3 s. - Språkrådet

AktueltleiarNye tider; nye siderSiste fredagen i juni stod kulturministerTrond Giske i Litteraturhuset iOslo med St.meld. nr. 35 (2007–2008)i handa, Mål og meining. Ein heilskaplegnorsk språkpolitikk. To dagarseinare heldt Øyvind Nordsletten,vår ambassadør i Moskva, stemnetalei Aasentunet på Sunnmøre ogproklamerte at stortingsmeldingarepresenterte eit «paradigmeskifte».Eg vågar òg påstanden at me går nyespråkpolitiske tider i møte.Eit viktig første steg var Språkrådetsutgreiing Norsk i hundre hausten2005. I 2006 bestemte regjeringaStoltenberg seg for å leggja fram eistortingsmelding om ein ny språkpolitikk.Det enda i 2008 – med tomeldingar. Først St.meld. nr. 23(2007–2008) Språk bygger broer,frå Kunnskapsdepartementet den23. mai. Så den andre, hovudmeldingapå nær tre hundre sider, fråKulturdepartementet den 27. juni.Der blir det sagt at språkpolitikkenno skal femna vidare i samfunnet– før dominerte dei klassiske områdastat og skule. Stortinget skalminst ein gong i kvar periode drøftatilstanden for det norske språket,og Språkrådet skal utvida arbeidsområdettil å gjelda språksituasjoneni Noreg – ikkje berre norskens stillingi Noreg. Det er faktisk stor skilnad!I Språkrådet viser dei nye tidene segved at publikasjonane og nettsidenehar fått ny utsjånad i 2008. Frå og meddette nummeret endrar Språknyttbåde form, format og innhaldsorganisering.Utsjånaden følgjer dennye grafiske profilen til Språkrådet,og den redaksjonelle omleggingavonar me skal verka meir interessevekkjandepå nye lesargrupper, samstundessom me vonar at dei trufastelesarane finn oss like leseverdigesom før og blir med oss vidare. Me vilforsøkja å få til større emnebreidd.I kvart nummer blir det eit intervjumed ein språkengasjert person, og ispalta Språkbrukaren gir me rom tilein gjesteskribent. Førstemann uter journalist Kjetil S. Østli, som fekkNTBs språkpris for 2007.Me gler oss – over nye sider og nyetider!Innhald 3/2008AKTUELT6 Intervjuet10 Spiren til språk14 Äntligen en språklag i Sverige?15 Det du ikkje visste om l og m17 SpråkbrukarenINNSIKT18 Når dine ord blir andres ord23 You look great! Holdninger tilbruk av engelsk i reklame27 Væpnet med gloser32 Ein nynorsk pioner2SPRÅKNYTT 3/2008

MED ANDRE ORDAktueltI denne spalten tar vi opp stort og smått om forholdet mellom norskeord og importord, først og fremst engelske.IMPORT OG EGENPRODUKSJONAt fremmedord er en berikelse forspråket, er de fleste enige om. Noenmener samtidig at vi bør begrenseoss til å ta inn de ordene vi virkeligtrenger. Men ingen tror at vi kan klareoss uten fremmedord. Likevel skapesdet ofte inntrykk av at Språkrådet vil«lage» norske ord for enhver pris.Sannheten er snarere at Språkrådetønsker å vurdere prisen og prøve utvarene i hvert tilfelle, slik man gjørpå andre områder i livet. Det er altsåikke snakk om noe enten–eller, menom utprøving. Når et språk er sådominerende som engelsk er i dag,er det lett å bli overveldet, men hvertnytt ord fortjener grundig overveielse.Enveiskjøring i ordutviklingen, entenden ene eller andre veien, kan svekkenorsk som et skikkelig alternativ tilengelsk.Alle språk er fulle av tilfang somkan brukes til å utvikle ord for nye begreper.Det engelske ordforrådet blirstadig tøyd og strukket, og «gamle»ord får utvidet betydning. Også norskkan utvides med utgangspunkt i eksisterenderessurser, gjerne inspirertav engelsk. Den slags ressursutnyttelsehar flere fordeler. De fleste avoss forstår norske ord bedre, oghjemlig ordstoff skaper mindre ugreiei rettskrivningen. (Det er ikke noenhemmelighet at forholdet mellomskrift og tale i engelsk er mer problematiskenn i norsk.) Ikke minst kannyskapninger på kjent grunnlag støtteopp om eksisterende ord og hindreforvitring i norsk fagterminologi.Norske ord som erstatter importord(lånord og fremmedord), kallesgjerne avløsere. Arbeid med avløserordvar en viktig oppgave for Norskspråkråd (forløperen til Språkrådet),som i 2000 lanserte e-postforumet«Ordsmia». Noen frukter av dettearbeidet finnes i ordlista «På godtnorsk» på Språkrådets hjemmesider.Skriv gjerne til oss hvis du er på jaktetter gode avløserord eller har egneforslag. Du kan sende inn spørsmål,forslag og merknader til avlos@sprakradet.no. På nettsidene våre kandu gå inn på Råd om språk > Norsk forengelsk. Der finner du både avløserlistaog artikler om arbeid medavløserord. Hvorfor ikke prøve littselv?I neste spalte ser vi nærmere pånoen framgangsmåter i arbeidet medimportord. Senere vil vi også drøfteaktuelle enkeltord.SPRÅKNYTT 3/20085

AktueltNy rolleDette tenkte Berntsen på da spørsmåletom styreledervervet kom, og det varogså noe annet som dro. Etter åtte årsom forlagssjef kjenner Ida Berntsengodt til det private næringslivet. Somstyreleder for Språkrådet går hun inn iet styre i en underliggende etat meddepartementet som oppdragsgiver.– Det var fristende å takke ja til dettevervet med departementet som oppdragsgiver,også fordi det innebærerandre arbeidsprosesser enn i et forlag,sier Berntsen.I Cappelen Damm har hun ansvarfor å gi ut dokumentarlitteratur, deriblantpolitiske bøker. Som styreleder iSpråkrådet skal hun bidra til at despråkpolitiske intensjonene til regjeringog Storting blirgjennomført.– Det er naturligvisen annen måte åjobbe med politikkpå. I forlaget arbeiderjeg med utgivelser ompolitikk som historie, ideologi ellersamfunnsdebatt, mens i Språkrådet erdet politikk i praksis. Det er jeg gladfor å kunne ta del i, sier Berntsen.Hun er tindrende klar på at forgjengerenHenrik Groths forleggerideal omå være «uten lukt eller smak» ikke gjelderi vervet som styreleder.– Som forlegger går jeg inn i arbeidetmed et følsomt tomrom heller ennsjel. Det mener jeg er vesentlig når manjobber med andres åndsverk. Men somstyreleder kan jeg ikke gå inn i vervetmed intensjonen om å være nøytral.Styret har ansvar for den overordnededriften, og våre prioriteringer vil naturligvisogså sette preg, fastslår Berntsen.Ida BerntsenSpråkmeldingBerntsen hadde ikke hatt ledervervetlenge før regjeringen la fram stortingsmeldingen«Mål og meining – einheilskapeleg norsk språkpolitikk». Imeldingen tar regjeringen til orde for enny, sektorovergripende språkpolitikk.Det overordnede målet som foreslås, erå sikre norsk som et fullverdig, samfunnsbærendespråk i Norge. Å etablereen norsk språkbank er det mest kostbaretiltaket i meldingen. Debatten omspråkmeldingen, som er til behandlingi Stortinget, er i full gang. Oppfølgingav forslagene i meldingen vil pregeaktiviteten i Språkrådet, understrekerstyrelederen.– Vi må gjøre tingene konkrete, vi måha bevegelse på alle fronter. Språkmeldingener fagligsterk, den harklare visjoner,den er sværtambisiøs. Dener et eneståendestykke arbeid.Jeg mener Språkmeldingen utvider ogstyrker rammene for ivaretakelsen avdet norske språket, sier Berntsen.Hun viser til at Språkmeldingenblant annet går inn for at Språkrådetfår et femte fagråd som skal arbeidemed minoritetsspråk i Norge. Huntenker på at tegnspråk ønskes anerkjentsom eget språk. Regjeringen går innfor at den offisielle, nynorske rettskrivningenskal revideres.– Styret i Språkrådet har gått inn forat langsiktighet må til i nynorskrettskrivningenfor at det skal bli enklere åskrive nynorsk, og det var med glede vikunne konstatere at også språkmeldingenhadde dette perspektivet, sierBerntsen.Ida Berntsen er ny styreleder iSpråkrådet. Til daglig er hunforlagssjef for dokumentarlitteraturi Cappelen Damm.SPRÅKNYTT 3/20087

AktueltTiller og Per Petterson er eksempler påforfatterskap jeg setter høyt. Dessutener skjønnlitteraturen i front rent språklig,sier Berntsen, og nevner CorneliusJakhelln og Øyvind Rimbereids eksperimenteringog lek med språket someksempler på særlig inspirerende lesning.– Poeter økonomiserer ofte medspråket, de skreller vekk, tenker rytme,de har det moro med å bruke språketpå nye måter. Kombinasjonen av detkjente og det ukjente. Da leter jeg ikkeetter kommafeil eller upresise setninger.Jeg tenker ofte på tekst på sammemåte som med ulike musikalske oppbygninger.Klassisk sangOg nå har det for lengst ant oss at styreledereni Språkrådet må ha musikkinteresseog musikk-kunnskap litt overgjennomsnittet. Det viser seg å stemme.Fram til Ida Berntsen var 21 år, var detklassisk sanger hun skulle bli – i likhetmed moren, sopranen Anne-LiseBerntsen. Men slik ble det altså ikke.Andre interesser ble sterkere, og planeneom en sangkarriere ble lagt fullstendigpå hylla. Ikke så mye som etamatørkor får glede av stemmen tilBerntsen.– Det er nok betegnende for megsom person å ta et slikt enten-ellervalg.Når jeg en gang i tiden ønsket åvære profesjonell, gir det ikke sammegleden å være amatør. I forlagsbransjener det dessuten mange sene kveldermed rødvin på kafé, og det passer dårligoverens med en sangers karriere, lerBerntsen, som ikke ser ut til å angreoverhodet.Engelsk og norskFysisk aktivitet er viktig for forlagsledereni kontrast til en ganske stillesittendeforleggertilværelse. Hun går tureri fjellet, ikke bare i den norske fjellheimen,men på flere kontinenter, og hunfekter med kårde. Våpendragere iSpråk-Norges sammensatte miljø, vitat denne styrelederen ikke er til å spøkemed.Så, om ikke for akkurat å heve kården,men i hvert fall, utfordre styrelederenlitt – hvorfor er det egentlig såviktig at vi ikke begynner å snakkeengelsk her i landet?– Vi har et språk det er verdt å tavare på. Et ord forteller mer enn bareden konkrete betydningen. Vi vil ikkeha historikken og konteksten dersomspråk er løsrevet fra geografi og kulturarv.Samtidig er det stadig viktigere åbeherske engelsk godt.Berntsen balanserer argumentenemot hverandre. Man kan være åpen forimpulser og samtidig ta vare på sitteget. Man kan se til islendingene ogderes bevisste språkholdning istedenforå passivt importere ord. Domenetapettil engelsk er latskap, sier Berntsennokså bestemt, men er også raskt utemed at lånord kan være uttrykk forkulturelt mangfold, at unge har krav påå bli anerkjent som grensebrytere, atnye ord er uttrykk for språklig kreativitetsom kan gi god litteratur.– Vi forvalter ikke bare et kommunikasjonsmiddel,men en kulturarv.Den skal dyrkes og videreføres. Jeg serikke lyst på en fremtid der hele verdenbare skal snakke engelsk, sier IdaBerntsen.Mer informasjon om stortingsmeldingen«Mål og meining – ein heilskapelegnorsk språkpolitikk» finner du påSpråkrådet nettsted.SPRÅKNYTT 3/20089

AktueltFoto: Mikkel Ostergaard / SamfotoSpiren til språkDet skjærer meg i hjertet å lese om seksåringer som starter i første klasseuten å beherske norsk.Shabana RehmanVi har ikke tid til å vente på en utredning,krangling om penger og lærerressursereller å utarbeide en ny rapportslik at det om fem år kan vedtas hvasom bør gjøres med den alvorlige mangelenpå pedagogisk kvalitet i norskeskoler. Norske skoleleever skårer undermiddels på internasjonale tester, samtidiger Norge det landet i Europa sombruker mest penger per elev. Det eraltså ikke mangel på ressurser, men påkreativitet og vilje hos den pedagogiskeledelsen norske skolebarn lider under.Mens vi venter på pedagogisk oppvåkning,kommer jeg med et forslag tilspråkopplæring.Tospråklige faddereSkaff disse barna tospråklige fadderesnarest. De barna som har opplevd detsamme, kan på sin måte forklare denye små hva de lærer på skolen, påbegge språk. La det bli en del av samfunnsfagetog norskundervisningenfor eldre elever, enten det nå inngår i etskoleprosjekt, en særoppgave, enarbeidsuke eller hva det nå er skoleneorganiserer for å lære barna overgangentil samfunnet. Dette burde det ikkevære vanskelig å stable på beina raskt.De tospråklige har alt det en norsklærer mangler. De forstår hvordanbarna har det, uten nødvendigvis åmåtte sette ord på det. De ser dem fordide ser seg selv. De har vært der, ogderfor kan de mer presist forklare, visevei og gi dem den lille tryggheten detrenger i sin tospråklige hverdag.10 SPRÅKNYTT 3/2008

AktueltMine erfaringerJeg innrømmer at jeg ikke er en racer iurdu. Men jeg startet selv i 1.-klasseuten å kunne norsk. Jeg hadde en tålmodignorsklærer som gikk hardt innfor at vi skulle forstå det som ble lesthøyt. Derfor glemmer jeg aldri ansiktenetil norskpakistanske 2.-klassingerda jeg selv jobbet som lærervikar 14 årsenere og ble vitne til at de stirret tomtut i klasserommet da læreren leste høytfra Roald Dahls «Heksene». I samarbeidmed læreren bestemte jeg meg forå lese hele boken ferdig for barna påmin gebrokne dramatiske filmspråkurdu,slik at de kjente fortellingen påsitt morsmål. Siden oversatte jeg avsnittfor avsnitt til norsk. Jeg lagde grimaserhver gang jeg sa ordet heks, klødde megi hodet som heksa og viste de langeklørne når jeg beskrev dem. Det erkanskje ikke de ordene de får mestbruk for når de skal gå i gang med årealisere seg selv og være en del av detnorske samfunnet, men poenget var atde skulle bli godt kjent med historien,med personene. De skulle gjenkjenneordene når de hørte læreren lese detsamme kapitlet høyt i klassens time.Gjenkjennelsen ble mitt lille pedagogiskeeksperiment for å hjelpe de små tilå føle seg som en del av klassen. Påbegge språk, men som en overgang tildet norske språket, det språket somskal være deres viktigste verktøy for åbli selvstendige individer i det norskesamfunnet.GevinstenMin gevinst ble å se at de tomme blikkeneforsvant. Barna så på læreren,kunne følge med i fortellingen ogsnakke med de norskspråklige barna,dessuten visste de hvordan historienendte. Men det var vår lille hemmelighet.Når barna kan leke med språket,bruke fantasien og de ordene de alleredekan fra sitt eget oppvekstmiljø iNorge, kan de vokse inn i det nye språketpå et tryggere grunnlag. Slik kanvennskap dannes med norskspråkligebarn og språket brukes, ikke bare læresog glemmes. Og de eldre tospråkligebarna blir selv språkbevisste når de gårinn i rollen som språkfaddere. Dermedblir det dobbel fortjeneste.Så hva venter dere på, kjære lærere?Sett i gang! Få de 1500 barna til å lærenorsk på en effektiv og morsom måte.Nå!Artikkelen har tidligerevært trykt i Aftenposten...................................Shabana Rehman er spaltist og komikerog skal være konferansier påSpråkdagen 2008.Språkdagen 2008: Norsk for alle?Hvordan er det for elever med en annen språkbakgrunn enn norsk å ta del inorskundervisningen i norsk skole? Dette er en av problemstillingene somreises på konferansen Språkdagen 2008, som går av stabelen 13. novemberpå Den norske opera & ballett i Oslo. Den andre delen av dagen vil omhandleklart språk i staten. Språkdagen er en årlig konferanse i regi av Språkrådet.Temaet for årets konferanse er «Norsk for alle?». Det er gratis å delta. Du kanmelde deg på konferansen innen 30. oktober. Det er begrenset plass. Sendpåmelding til post@sprakradet.no eller ring 22 54 19 50.SPRÅKNYTT 3/200811

AktueltSmåttNorsk agurkeksportDet norske begrepet agurknytt (eller agurknyheter)har funnet veien til internasjonalpresse og fått en engelsk oversettelse. I enartikkel med tittelen «Oh, those lazy days ofsummer» i avisen The Economist heter detat «The result is what Norwegians call’cucumber stories’».Ordet agurknytt skriver seg trolig fra journalistmiljøet, og «Agurknytt»har vært et fast innslag i NRK-programmet Reiseradioen i flere tiår. Det varimidlertid tyskerne som først kom på å omtale sommerukene som agurktiden.Ordet kommer fra tysk Sauregurkenzeit. Kjøpmenn i Berlin brukte betegnelsenspøkefullt om den tiden på sommeren da det var rolig i forretningene, og detvar agurksesong. Fra ca. 1850 er ordet brukt i den betydningen vi kjenner i dag:ferietid i avisene, da småsaker og kuriositeter får større spalteplass enn ellers.Vil ha språkbank fra årsskiftetOm noen år kan du kanskje snakketil GPS-mottakeren din – på norsk.Eller du kan diktere e-post til datamaskineni stedet for å bruke tastaturog mus. Dette er eksempler pådet som kan bli resultatet av dennorske språkbanken som regjeringenvil opprette fra 1. januar 2009.Banken skal bygges opp av digitaletekstsamlinger, taleopptak, ord- ogtermbaser. Materialet skal brukes tilforskning og utvikling av teknologiskeprodukter bygd på norsk språk. Disseressursene kan brukes til å sikre atstemmestyrte produkter og tjenesterkan betjenes på norsk, og ikke barepå engelsk.Språkbanken vil bli en samlingnasjonale språkressurser bygd oppetter internasjonale standarder.Kulturdepartementet har gittSpråkrådet i oppgave å forberede denformelle etableringen av språkbanken.Å opprette en norsk språkbanker det dyreste forslaget i stortingsmeldingen«Mål og meining», somble lagt fram i juni.Regjeringen omtaler banken somet tiltak for å styrke norsk språk i englobal språkutvikling der norsk ogandre små språksamfunn utsettes forøkende press. «Både forskingspolitiske,næringspolitiske, ikt-politiskeog språkpolitiske omsyn tilseier diforno at vi kjem i gang med å byggja oppden teknologiske infrastrukturen somein norsk språkbank vil representera»,skriver Kulturdepartementet i stortingsmeldingen.12 SPRÅKNYTT 3/2008

småttAktueltGeorgia og det georgiske språketKonflikten i Georgia har preget nyhetenei høst. Ordene i overskriftener georgiske og er skrevet i et alfabetsom bare georgisk og noen ganske fåbeslektede språk bruker. LandsnavnetGeorgia, som vi bruker, har uklartopphav. Georgierne bruker et heltannet navn, Sakartvelo, som er detførste ordet i overskriften. Det andreordet er da, som betyr ’og’.Sakartvelo er dannet av samme rotsom kartveli, som er det georgiskeordet for ’georgier’, og kartuli, sombetyr ’georgisk’ (adjektivet). BådeSakartvelo, kartveli og kartuli erdannet til i, navnet på et gammeltlandskap i Georgia.Georgisk, eller kartuli ena (de tosiste ordene i overskriften), somdet heter på georgisk, tilhører denspråkfamilien som kalles enten denkartvelske eller den sydkaukasiske.Karakteristisk for georgisk er et riktkonsonantsystem og komplisertekonsonantgrupper i begynnelsen avord. Prstkvna, der sju av åtte lyder erkonsonanter, betyr ’han skrelte den’(frukten).Språkrådet kan få utvidet ansvarSpråkrådet har i dag i oppdrag åstyrke norsk språk – både bokmålog nynorsk. Regjeringen tar til ordefor å gjøre Språkrådet til et statligorgan for den samlede språksituasjoneni Norge, inkludert norsk,minoritetsspråk og tegnspråk. Dettegår fram av stortingsmeldingen «Målog meining» fra Kulturdepartementet.Departementet vil nedsette eiekspertgruppe som skal foreslå hvordanSpråkrådets ansvar for andrespråk enn norsk kan konkretiseresog avgrenses.I stortingsmeldingen anerkjennesnorsk tegnspråk som et fullverdigspråk. Regjeringen foreslår å utarbeideen norsk språklov som blantannet skal slå fast det offentligeansvaret for å ivareta tegnspråk.TermlosenSpråkrådet har gjeve ut heftet Termlosen, som gjev ei grunnleggjandeinnføring i omgrepsanalyse og terminologiarbeid. Målgruppa er allesom er interesserte i terminologi og fagspråk. Ikkje minst vil fagfolk og(fag)omsetjarar kunne ha utbytte av innhaldet. Heftet eignar seg godtsom ei innføring i emnet for studentar, i både tekniske og humanistiskefag.Termlosen er ei norsk omsetjing av Heidi Suonuutis Guide to Terminology,publikasjon nummer 8 i skriftserien til Nordterm. Heftet er omsettav Bjørg Nybø og redigert av Jan Hoel. Heftet kan bestillast frå Språkrådet.SPRÅKNYTT 3/200813

AktueltÄntligen en språklag i Sverige?Går det som den norska regeringen vill, kommer Norge att få en språklag.Men Sverige ligger en hästlängd före.Birgitta LindgrenSannolikt kommer en svensk språklagatt träda i kraft under 2009. Ett förslagtill lagtext finns nu. I korthet går denföreslagna lagen ut på: Huvudspråketoch samhällets gemensamma språk ärsvenska. Finska, meänkieli (tornedalsfinska),samiska, romani och jiddischär nationella minoritetsspråk. Det allmänna(i huvudsak staten och kommunerna)har skyldighet att skyddaoch främja dessa språk. Det gäller äventeckenspråket. Och det finns en paragrafmed krav på «vårdat, enkelt ochbegripligt språk» i offentlig verksamhet.Dessutom sägs att myndigheterhar ett särskilt ansvar för svensk terminologioch att svenska skall användas iEU-sammanhang när tolkning finns.Det är fråga om en ramlag och utansanktioner. Den är utformad som skyldighetslagsom anger det allmännasansvar och skyldighet gentemot språkenoch medborgarna, inte som enrättighetslag för den enskilda medborgaren.Om förslaget går igenom, blir Sverigedet andra landet i Norden med enspråklag. Finland har haft en sådansedan 1922. I Norge finns en lag omanvändningen av bokmål och nynorskai förvaltningen men ingen lag som liknarden finska och den föreslagnasvenska språklagen. I Danmark harman kommit fram till att det intebehövs någon språklag.Det föreslås att myndigheten Institutetför språk och folkminnen fåruppgiften att följa upp tillämpningenav lagen. Sannolikt blir det språkvårdsavdelningeninom institutet, alltså Språkrådet,som får utföra detta.På Språkrådet hälsar vi lagförslagetmed glädje. Det är bra att språklagenomfattar hela språksituationen i Sverige.Positivt är också kravet att manskall använda svenska i EU när tolkningerbjuds. Detta skulle vara ett stortsteg framåt jämfört med nu.I debatten har framförts att dettabara blir en symbollag. Men symbolvärdeär inte att förakta. Det kanbetyda mycket för att hävda svenskansställning och för självkänslan hosminoritetsspråkstalare liksom hos invandrare.De rättigheter som talare avdessa språk redan har ifrågasätts intesällan. En lag kan därför fylla syftet attunderstödja de goda tendenser somfinns i dag och förhindra att dåligatendenser växer sig starkare.Förslaget kan läsas påwww.regeringen.se/sb/d/108/a/100959..................................Birgitta Lindgren er språkvårdare iSpråkrådet i Sverige.14 SPRÅKNYTT 3/2008

SPRÅKBRUKARENKjetil S. Østli,journalist i AftenpostenA-magasinetAktueltLever språket?Godt språk er rare greier. Under etbryllup nylig holdt brudgommen, endannet vestkantgutt med akademikerforeldre,en smart og morsom taletil bruden. Det ble klappet mye oglenge. Senere reiste bruden seg, ennordnorsk jente av folkelig slekt, hunhadde «aldri gjort dette før», og hunsnakket skjelvende i ett minutt og saså: «Jeg elsker deg». Og publikumgråt. Og snakket om hennes tale. Hunhadde ikke godt språk. Men ordenelevde.Jobben som featurejournalist minnermeg litt om dette. Du kan skrivesvinaktig bra og være bedre ennBjørnsson på da/når, men føler ikkeleseren noe, forblir saken bare ensamling velskrevne setninger. Mittutgangspunkt er at nesten alt stoff erdødt før vi jobber med det. Språketmå føles. Må skape latter. Tristhet.Innsikt. Irritasjon. Undring. Spenning.Og helst noe du kan se for deg.Jobben består i å gi artiklene liv, og«livet» skapes ikke kun i utskrivingen,men med (unnskyld klisjeen) ideensfødsel. Allerede da må vi spørre:Lever ideen? Lurer vi på noe? Formange saker lurer ikke på noe. Hvorforskal leseren lese den da?Når jeg intervjuer, prøver jeg åhuske å spørre om det jeg personliglurer på, og ikke bare være «flink»journalist. Målet er å spørre til jegføler noe. Eller ser noe for meg.Eksempel: I en sak om en kreftsykjente spurte jeg om hun konkrettenkte på kreftcellene. Det gjordehun, hun ville «skyte hver eneste enfast i veggen med pil og bue, og deskulle sprelle der og pines før dedøde». Da både følte jeg noe og så detfor meg. Uten at jeg trengte å skrivesom Hamsun for å formidle det.Jeg vil helst være på en reportasjehelt til jeg føler noe eller får et svar pådet jeg lurte på. Det jeg la merke til,bør leseren få del i. Det jeg lo av, blerørt av, trist av, sint på, må leseren fåoppleve. Da blir det liv – og mermenneskelig. Når vi skriver, bør vi avog til stoppe og spørre: Lever dette?Er det fremdrift? Føles det?? Jeg trengergode kolleger til å luke bort storeord man ikke føler noe av, og ikkeordà la «fokus», og setninger som«Jeg trodde jeg skulle dø». (Hva hangjorde i fryktens øyeblikk, er merinteressant.)Godt språk er deilig demokratisk,synes jeg. Du må bare få oss til å følenoe. I et slikt perspektiv kan selv enstotrende brud ha ordet i sin makt(den ene gangen, i hvert fall). Ogklarer hun å fortelle noe med handlingneste gang hun reiser seg, vil allelytte uansett. Handling er innholdet iden gryta Obelix falt i.SPRÅKNYTT 3/200817

InnsiktFoto: Plattform/ScanpixNår dine ordblir andres ordMange norske aviser har eigne rettskrivingsreglar som dei følgjer internt iredaksjonen. Men korleis stiller dei seg til det språket lesarane brukar når deiskriv innlegg eller kronikkar?Ingunn Indrebø Ims18SPRÅKNYTT 3/2008

InnsiktEg skal sjå nærare på kva for haldningarnorske aviser har til retting, eller vikan kalle det sensurering, av språket ilesarinnlegg, og på i kor stor grad deihar rettskrivingsreglar som skil seg frådei offisielle rettskrivingsnormalane.For å seia noko om det brukar eg funnfrå hovudfagsavhandlinga mi frå 2007,der eg har undersøkt kva for haldningar,prinsipp og praksis som ligg tilgrunn for dei språkvala avisene tek.Undersøkinga mi viser at overraskandemange aviser har eigne internerettskrivingsreglar for det redaksjonellestoffet. Dei fleste avisene seier likevel atdei ikkje endrar språket i lesarinnleggetter dei interne reglane, med dengrunngjevinga at slike innlegg er eipersonleg meiningsytring, og at språkvalettil innsendaren skal respekterastpå same måten som synspunktet haneller ho ønskjer å formidle.Desse funna viser altså at det går anå ha interne rettskrivingsreglar i redaksjonenutan at dette automatisk førertil at avisa rettar lesarinnlegga etter deisame reglane.Interne språkreglarÅ lage eigne interne rettskrivingsreglar,slik mange redaksjonar gjer, er ei formfor språknormering. Dei offisielle rettskrivingsreglanei norsk, både i bokmålog nynorsk, opnar for til dels stor variasjon,og for å sikre at dei tilsette journalistaneskriv nokolunde likt, velmange redaksjonar å snevre inn deioffisielle reglane. Det finst altså mangeaviser som ikkje tillet både sjuk og syksom redaksjonell norm i bokmål, sjølvom begge formene er tillatne i denoffisielle bokmålsrettskrivinga. Nokrebokmålsaviser har sjuk som eineform,andre har syk, medan nokre tillèt beggeformene. Den same problematikkenfinn vi i nynorskrettskrivinga – gi ellergje – nokre aviser tillèt begge formene,mens andre berre vil bruke den eine.Intern språknormering i avisredaksjonaneer altså ikkje eit uvanleg fenomen,sjølv om det i denne samanhengen erverdt å nemne at over 50 % av bådenynorsk- og bokmålsavisene seier atdei i prinsippet tillèt dei tilsette journalistaneå bruke den valfridomen deioffisielle rettskrivingsnormalane opnarfor. Å gi rom for valfridomen kan likefullt vera ei form for normering – detdreier seg om å ta eit val når det gjeldrettskriving, uansett om normene einvel, er vide eller snevre.Reglane variererAv dei 126 avisene som er med i undersøkinga,svarar 41 (av 98) bokmålsaviserog 17 (av 58) nynorskaviser at deihar eigne interne rettskrivingsreglarsom skal følgjast i det redaksjonellestoffet. (Fleire av avisene nyttar bådebokmål og nynorsk, og same avisa kanderfor vera representert i begge gruppene.)I desse redaksjonane har deianten laga ei eiga norm, ofte utarbeiddmed eit visst grunnlag i talemålet påstaden, eller dei har med fåe unntakteki i bruk NTB-normalen eller riksmålsnormalen.Felles for dei er at deiikkje tillèt alle formene som den offisiellerettskrivinga gjev rom for, men hargjort eit utval. Ofte må òg eksterneskribentar, som spaltistar og dei somskriv meldingar av ymse slag, følgjedenne norma. Dette gjeld aviser fråheile landet og av alle typar når detgjeld utgjevarfrekvens, geografisk utbreiingog abonnenttal.For journalistar eller lesarar?Når avisene lagar eigne språkreglar, erdet først og fremst med tanke på atSPRÅKNYTT 3/200819

Innsiktreglane skal gjelde for journalistanenår dei skriv for avisa. Dei aller flesteavisene opplyser om at lesarar somskriv innlegg, skal få sitt skriftspråk påtrykk, anten det dreier seg om eitnynorskinnlegg i ei bokmålsavis, ellereit innlegg på radikalt bokmål i ei avissom redaksjonelt har valt ei meir konservativlinje. Det er til dømes heiltavleggs å omsetja eit lesarinnlegg ellerein kronikk frå ei målform til ei anna– altså frå nynorsk til bokmål ellermotsett. Av redaksjonane svarar 98 %at dei tillèt både nynorsk og bokmål iinnsendt stoff frå lesarane. Berre tresvarar nei, og desse tre er bokmålsaviser.Sjølv om avisa til dømes berre tillètjournalistane å skrive nynorsk, vil altsånår det gjeld retting eller språksensur iinnsende innlegg. Det er kanskje overraskande,fordi vi elles er vane med atnynorsk stiller svakast når det gjeldskriftspråk her i landet. Fleire av informantanei dei bokmålsavisene eg intervjua,kunne like fullt fortelja at innleggpå nynorsk blir trykte slik dei er, mensinnlegg på bokmål blir normerte etterden norma avisa elles har i det redaksjonellestoffet. Grunngjevinga for dennepraksisen er i fleire tilfelle at avisa harein desk som kan rette bokmålstekstar,men ikkje har ein slik kompetanse fornynorsk, og difor blir tekstar pånynorsk heller ikkje retta i like storgrad. For meg er det eit paradoks atkompetanse i bokmål fører til ei streng«Å lage eigne interne rettskrivingsreglar, slikmange redaksjonar gjer, er ei form for språknormering.»eit lesarinnlegg på bokmål likevelkoma på trykk.På spørsmålet om avisene gjer ominnlegg til intern norm, altså normeringinnanfor eit skriftspråk og ikkje påtvers av skriftspråka, er svarfordelingalitt annleis. 16 % av avisene svarar atdei rettar innlegg etter interne rettskrivingsreglar,mens 84 % seier at dei ikkjegjer det. Det er altså litt vanlegare ånormere innlegg enn å omsetja frå eimålform til ei anna, men tendensen erlikevel tydeleg – dei fleste avisene normererikkje innsendt stoff, dei let innsendarensjølv få velja korleis han ellerho vil uttrykkje seg, så lenge det ikkjedreier seg om openberre skrivefeil.Kva for språk blir sensurert?Mykje tyder på at det er dei radikaleformene i bokmål som stiller svakastnormering av innsende innlegg. Kompetanseog kunnskap om normene ogdei som brukar dei, kunne i større gradha vori brukt til å få fram språklegmangfald, ikkje det motsette.Det er òg verdt å merke seg at bokmålstekstarer utsette for ei stilistisknormering som ikkje ser ut til å gjeldefor nynorsk i same grad. Av bokmålsaviseneseier 43 % at dei brukar ulikedelar av rettskrivinga i bokmål til uliketypar saker og sjangrar. Sjølv i avisersom redaksjonelt praktiserer ei stramog konservativ norm, er det lov å nytteradikale former dersom det verkar«naturleg» i samanhengen. Det ser ikkjeut til at nynorsken på same måte blirutsett for ei slik stilistisk vurdering.Når nynorsken i avisa varierer, er detsom oftast knytt til journalisten somskriv, ikkje til saksområdet eller til om20 SPRÅKNYTT 3/2008

Innsikt«Det er avleggs å omsetja eitlesarinnlegg frå ei målformtil ei anna.»SPRÅKNYTT 3/200821

Innsiktspråket i seg sjølv eignar seg til å skildreeit emne eller ikkje. Når den radikaledelen av bokmålsrettskrivinga på dennemåten er knytt til stil, saker og sjangrari nokre aviser, kan det kanskje forklarekvifor nokre aviser òg rettar lesarinnleggpå bokmål etter same prinsipp.Det finst aviser som prinsipielt rettaralle lesarinnlegg på bokmål til ei moderatnorm, men dei tillèt fleire radikaleformer dersom innlegget handlar omspråk eller språknormering. Grunngjevingaer at val av språkform i dessetilfella er med på å underbyggje synspunktainnsendaren måtte ha om språklegeemne.At avisene normerer det redaksjonellestoffet, kjem ein ikkje forbi, men deifleste norske avisredaksjonar har einintensjon om å trykkje innlegg slikinnsendaren vil ha det, sjølv om normaeller målforma innsendaren nyttar,bryt med redaksjonell praksis. Redaksjonenønskjer på den måten å ta varepå meiningane til lesarane på alle nivå,slik at alle aspekt ved eit skriftleg innleggblir synlege i den meiningsskapandefellesskapen som ei avis òg er. Deter sjølvsagt forståeleg at mange aviserhar fåe ressursar, og at det kan veravanskeleg å rette ein innsend tekstdersom innsendaren ikkje er særlegbevisst på eige språk og kva for former«Mykje tyder på at det er dei radikale formene ibokmål som blir retta mest i innsende innlegg.»Aktuell debattDet siste halve året har det vori lesarinnleggi både Aftenposten og Morgenbladetsom tek opp spørsmål kringspråknormering og språksensur. Lesararsom har skrivi innlegg i desse toavisene, har reagert på at dei ikkjekjenner igjen språkforma i innlegganår dei kjem på trykk. Dette gjelddebattantar som bevisst har valt åskrive som dei gjer, og som brukarformer som er innanfor offisiell rettskriving,men som likevel skil seg frådei interne reglane til Aftenposten ogMorgenbladet. Svaret dei har fått fråavisredaksjonane, er at språket er endraetter dei interne rettskrivingsreglaneavisa følgjer: «Endringene er gjort isamsvar med avisens språknormering.»Eg spør meg sjølv om det dreier segom språksensur snarare enn språknormeringnår ei avis rettar lesarinnlegg.han eller ho nyttar. Men når bevissteskribentar med eit gjennomført skriftspråkber om å få innlegg trykte slikdei opphavleg blei skrivne, bør det verarimeleg at ein avisredaksjon innfrirønsket trass i at avisa sjølv følgjer eianna linje i det redaksjonelle stoffet.For skriftspråk er som kjent ikkje berrekommunikasjon – skriftspråk er ògtankar, haldningar og verdiar. Dersomvi ønskjer ytringsfridom og demokrati,også når det gjeld språk, er språksensursvært uheldig...................................Ingunn Indrebø Ims er cand.philol.med hovudfag i nordiske språk. Ho erredaksjonsassistent i Norsk Ordbok2014.22 SPRÅKNYTT 3/2008

InnsiktYou look great!Holdninger til bruk av engelsk i reklameEngelske slagord blir daglig rettet mot norske forbrukere,og kanskje spesielt mot unge mennesker. Hva synes deegentlig om det? En ny masteroppgave avdekker holdningerblant unge i Trondheim.ANETTE OTERHOLT BERGSLANDEngelsk har fått stadig større plass i detnorske samfunnet, og reklame er et avmange områder der nordmenn eksponeresfor engelsk. Reklameinnslag påtv, i radioen, reklame i postkassa ogplakater i byen – det er ikke vanskelig åfinne eksempler på hvordan engelskbrukes i reklame rettet mot norskeforbrukere. Det er kanskje særlig i forbindelsemed noen produkter og noenmålgrupper engelske reklameuttrykkofte blir benyttet, og unge menneskerser her ut til å være en sentral målgruppe.I masteroppgaven min har jegblant annet undersøkt hvilke holdningerungdom og unge voksne har tilbruk av engelsk i reklame. På denmåten har jeg forsøkt å avdekke noeom hvilke symbolske verdier somgjerne knyttes til engelsk – til forskjellfra norsk.HoldningerDe jeg har intervjuet, elever i videregåendeskole i Trondheim og studenterpå masternivå ved universitetet iTrondheim, gir uttrykk for at de synesdet er mye bruk av engelsk i reklame.Samtidig er de nokså ubevisste; de leggerikke så godt merke til reklamen,heller ikke når det brukes engelsk. Detkan ha sammenheng med mengden avreklame som florerer, men er nok ogsået uttrykk for den sentrale og «naturlige»posisjonen som engelsk har fått idet norske samfunnet. Vi er omgitt avså mye engelsk at det har blitt en«vanesak» å forholde seg til det.Selv om ungdommene ikke alltidlegger merke til reklame og språket ireklamen, er det likevel én holdningsom er særlig framtredende blant mineunge informanter: De opplever engelski reklame som noe positivt. Følgendesitater fra informantene kan illustreredette:«Mer positiv [til engelskspråklig reklame]fordi den med en gang utgir seg for åvære up-to-date.»SPRÅKNYTT 3/200823

Innsikt«Jeg merker på meg selv at jeg får etmer positivt inntrykk av produktet i eninternasjonal sammenheng ved at detblir reklamert på engelsk.»Å bruke engelsk i reklame regner ungdommenesom noe positivt. Produkteteller budskapet tjener på at det presenteresi engelskspråklig drakt, både isymbolsk og faktisk forstand. Enreklame som skal skape en produktidentitet,vil kunne trekke veksler pådet internasjonale aspektet ved engelsk,både i form av et internasjonalt markedog engelsk som et internasjonalt språk.produktets norske identitet, mens detengelske vil være et brudd med den. Idisse tilfellene vurderer ungdommenebruken av engelsk som negativ fordidet kan virke som om en prøver å fåproduktet til å bli noe det ikke er. En avelevene svarer dette på om det alltid eren fordel å bruke engelsk i reklamen:«Ikke nødvendigvis, nei nei nei! Det erdette med om man burde fornorskeproduktet eller ikke. Vi kan ikke habrunostreklame med folk i bunad somsier ’Yummi, this tastes nice!’».«Det engelske språket blir en del av etidentitetsuttrykk blant de unge.»Det ser ut til at det å bruke engelsk ireklame vil gi produktet en fordel, fordiungdommene forbinder engelsk mednoe gunstig og verdifullt. De norskspråkligereklamene blir i motsetningtil de engelskspråklige i stor grad vurdertsom kjedelige og gammeldagse –og i noen tilfeller harry, slik denneinformanten uttrykker det:«Norsk blir enkelt og kjedelig og vanskeligå finne på en fengende norskreklamesetning for et produkt uten atdet blir harry.»Norsk reklame for norske produkterSelv om ungdommene først og fremstgir uttrykk for at de oppfatter engelskspråkligreklame mer positivt ennnorsk, er det likevel på ett område detkommer fram holdninger om at norskbør brukes: Norske produkter bør hanorskspråklig reklame. I disse tilfellenebygger det norske språket opp omI undersøkelsen er det ikke mange somoppfatter det som negativt å brukeengelsk i reklame. I de sammenhengenehvor det blir ansett som en ulempeå bruke engelsk, er det hovedsakeligknyttet opp mot forståelse. Et engelskspråkliguttrykk hindrer dem som ikkehar så stor kompetanse i engelsk, i åforstå reklamen. Men noen få av informantenetrekker også fram at brukenav engelsk kan ha negative konsekvenserfor det norske språket. Det kan giinntrykk av at norsk ikke er et tilstrekkeligspråk, og at flere engelske ordkommer inn i det norske språket. Etnorsk språk kan også være en verdifullmotvekt mot en stadig mer globalisertog ensrettet verden. Disse perspektiveneer det imidlertid bare et mindretallsom trekker fram.Internasjonale assosiasjonerSå hvorfor er de unge så positive tilbruk av engelsk i reklame? I reklame er24 SPRÅKNYTT 3/2008

Innsiktvåre, alle idealene er retta mot denengelske verden.»Engelsk blir en del av et identitetsuttrykkblant de unge, en kobling til densfæren der de henter sine idealer. Fordiungdom får så mye av sine impulser fraen engelskspråklig kultur, vil engelsk ireklame spille på den symbolske verdienfra denne kulturen. Reklamenprøver å bygge en identitet rundt produktetsom tiltaler og appellerer til denunge forbrukeren, og ved å bruke«Vi kan ikke ha brunostreklame med folk ibunad som sier ’Yummi, this tastes nice!’.»engelsk spilles det på de assosiasjonenesom de unge har til de miljøene der demøter det engelske språket.Unge i dag er omgitt av engelskspråkligeinntrykk gjennom ulikekanaler i samfunnet, og det er med påå bygge opp under den symbolskesiden ved engelsk. Samtidig har deproduktene vi omgir oss med i dagensforbrukersamfunn, i mye større gradblitt til tegn som forteller noe om forbrukeren.De blir del av større fortellingersom forbrukeren gjerne vil væreen del av. I lys av dette er en av reklamensvesentlige oppgaver å skape enforbindelse mellom produktet og forbrukeren.Produktet skal være en delav den identiteten som forbrukerenønsker å ha. De kulturelle kodene blirstadig viktigere, og tingenes symbolverdifår stadig større betydning. Fordiden immaterielle siden ved produktet,de konnotasjonene som er knyttet tilproduktet, er vesentlige i dagens forbrukssamfunn,vil også språkets konnotativeside være med på å bygge opp,bekrefte og forsterke denne siden vedproduktet. Det språklige uttrykket bliren viktig bestanddel. Reklamen måbruke språket på en måte som betyrnoe for mottakeren, og på den måtenvil reklame være et område der en serden symbolske verdien til et språk «ispill». Den symbolske verdien tilengelsk vil bidra til å styrke forbindelsenmellom produktene og fortellingenom det internasjonale, moderneog kule. Holdningene blant dem jeghar intervjuet, antyder at den symbolskeverdien til norsk i mange tilfellervil høre til fortellinger om det «norske»og tradisjonelle. Det å ta avstand fradet «gamle» blir i mange sammenhengerbetraktet som en del av det å væreung. For de unge er det viktig å ha etidentitetsuttrykk som meddeler at deer med i tiden, og på det punktet tydermin undersøkelse på at engelsk har ensterk signalkraft...................................Anette Oterholt Bergsland har mastergradeni nordisk språkvitenskapfra NTNU i Trondheim.26 SPRÅKNYTT 3/2008

InnsiktVæpnet med gloserRussisk under den kalde krigen. Bosnisk-kroatisk-serbisk på 90-tallet.Arabisk og afghanske språk etter tusenårsskiftet. Når gamle krigeravløses av nye, må norske soldater drilles i nye språk.Johan olav SelandFør den annen verdenskrig hadde detnorske forsvaret lite bruk for kunnskaperi andre fremmedspråk enn de vanligegymnasspråkene engelsk, tysk ogfransk, som offiserer trengte for åkunne studere ved utenlandske stabsskolerog eventuelt gjøre attachétjeneste.Det var ikke aktuelt medoperasjoner utenlands. Våre svenskenaboer kunne vi kommunisere med pånorsk, og behovet for finsktalendekunne formodentlig dekkes av personellmed finsk eller kvensk bakgrunn.I etterkrigstiden ble Forsvaret stiltoverfor en helt ny situasjon: Sovjetunionenvar blitt en nabostat, Norgeble NATO-medlem, og invasjonstrusselenhang over Europa i vel 40 år. Detnorske forsvaret fikk et akutt behov forpersonell med russiskkunnskaper påhøyt nivå.«Det militære språkkurs i russisk»ble satt i gang i juni 1954. Bakgrunnenvar Genèvekonvensjonen av 1949 omkrigsfangers rettigheter, NATO-avtalerom behandling av krigsfanger og retningslinjerfor bruk av fanger sometterretningskilde. Kurset var i begynnelsenen avdeling av Hans MajestetKongens Garde og varte i 16 måneder,som var vanlig tjenestid for soldater iHæren på den tiden. (Senere ble den18 måneder.) Russiskkurset hadde ogsåenkelte offiserer og tjenestemenn fraandre statsetater som hospitanter.De første to lærerne var Arne AleksejBredström Ansberg, som hadde russiskfar og norsk mor, og Aleksej D. Perminow,en tidligere sovjetisk krigsfange.Perminow er fortsatt i full vigør, oghans virke har hatt stor betydning forrussiskstudiene i Norge.«Russisktroppen» var unektelig ennoe fremmed fugl i Garden. De flesteelevene der var nok flinkere til å puggegloser enn til å eksersere. En historieforteller at under et verdensmesterskappå Bislett ble russiskelevene fra kull 3beordret til å heise deltakerlandenesflagg. De to som skulle heise det sovjetiskeflagget, heiste det først opp ned.Deretter måtte de ta flagget ned, menda det var kommet halvveis opp igjen,røk flaggsnoren, og flagget ble hengendepå halv stang. Da svor visstnokgardesjefen på at de folkene skulle ut avGarden.Gardesjefen fikk sitt ønske oppfyltda russiskkurset ble en del av den nystartedeHærens skole i etterretningsogsikkerhetstjeneste (HSES) i 1959. I1970 ble den en felleskole for hele Forsvaret(FSES), og i 1979 fikk russiskkursetstatus som befalsskole. Omtrentsamtidig fikk kurset eksamensrett, ogdet ble godkjent som likeverdig medSPRÅKNYTT 3/200827

Innsiktgrunnfag (senere også med mellomfag)i russisk.PedagogikkenIntensive språkkurs over 10–18måneder skiller seg på mange vis fraspråkundervisningen i vanlige skoler,hvor man har noen timer i hvert språkpr. uke gjennom flere år. Det militærespråkkurs i russisk bygde i stor grad påamerikanernes erfaringer fra den annenverdenskrig. I USA hadde det oppståttet skrikende behov for å utdanne militærtpersonell på kortest mulig tid tilavanserte ferdigheter i en lang rekkespråk, og amerikanerne utarbeidetetter hvert en modell for det. I motsetningtil oss kunne ikke amerikanerneregne med at alle elevene hadde etsammenlikningsgrunnlag fra to–trefremmedspråk allerede, og de valgte enpavlovsk tilnærming – ikke «education»,men «training». Dette sto i sterkkontrast til både de klassiske metodenesom enda dominerte i Europa, og«naturmetoden», som senere ble såpopulær. I et grunnkurs (som varte ca.25 uker) skulle språkmønstrene drillesinn til de nærmest ble reflekser. Etter atde hadde fått en innføring i neste leksjonsgrammatikkmomenter og språkmønstre,brukte elevene mange timerpå forberedelser. Neste morgen ble denye momentene internalisert gjennomtimelange øvelser i et brutalt høyttempo. Til hver dag måtte man læreutenat en dialog på 25–30 replikker.Dialogpuggingen bidro til god uttale,intonasjon og russisk ordstilling ogbanket inn idiomatiske uttrykk, «språkligetikette» og mønstre som kunne brukestil å generere nye utsagn. Hver dagsleksjon inneholdt lesestykker som skullerefereres, emner for styrt samtale, setningersom skulle oversettes, og tolkeøvelser.Strukturen i dagsleksjonen varomtrent den samme gjennom helegrunnkurset.Elevene hadde 20–25 timers undervisningpr. uke. De ble undervist i småklasser, med meget tett oppfølging.Arbeidsdagene ble ofte lange – opp til16 timer, og hver uke ble avsluttet meden prøve. Systemet førte til rask progresjonog meget gode resultater. Detfungerte fordi skolen tiltrakk eleversom hadde stor læreevne og sterkmotivasjon.Et spesielt trekk ved den pedagogiskefilosofien var at elevene ikkebegynte med fri samtale før helt påslutten av grunnkursperioden. Tankegangenvar at elevene ville ha grunnlagfor å uttrykke seg på et tilnærmet korrektspråk først når alle vesentligegrammatikalske emner var drillet inn.Et «frislepp» på et tidligere tidspunktville kunne gjøre elevene mindre selvkritiskeog fornøyd med et «pidginrussisk».Den videregående perioden på ca.20 uker hadde et sterkere preg av «education».Nå kom fri (men forberedt)samtale inn med full tyngde, og elevenekunne meget raskt håndtere ganskeavanserte diskusjoner. Man arbeidetogså med tolkeøvelser og oversettelserfra norsk til russisk og fra russisk tilnorsk, og da kurset var slutt, haddeelevene et ordforråd på 10–12 000 ord.I tillegg fikk elevene innføring i russiskhistorie, politikk, geografi og kultur.De fleste elevene tok etterpå russiskmellomfag eller storfag på et av universitetene,men relativt få ble slavister.Elevenes profesjonsstudier viser storspredning.Forsvaret fikk aldri bruk for russiskelevenesferdigheter i en krigssituasjon.Det viktigste ved russiskkurset har nok28 SPRÅKNYTT 3/2008

Innsiktvært at det har skaffet det norske samfunnetkompetanse. Russiskkurset harrekruttert en meget stor del av denbetydelige Russlands-ekspertisen somNorge har hatt de siste femti årene,innen diplomati, statsvitenskap, journalistikk,filologi, økonomi, jus ogandre fag.Nye utfordringerPå nittitallet forsvant i stor grad «trusselenfra øst». Mobiliseringsforsvaretble nedbygd, og det var ikke lengernoen grunn til å utdanne personer somkunne avhøre eventuelle russiskelynkurs som varte fra noen uker tilnoen få måneder. Deretter ble det nødvendigå starte kurs i albansk. Ettersomdet nå er færre norske militære påBalkan, er disse kursene innstilt. Men i2004 startet det første kurset i arabisk,og i 2007 kurs i dari (den afghanskevarianten av persisk) og pashto, de toviktigste språkene i Afghanistan. Påsamme måte som russiskkurset er arabiskkursetnå en befalsskole med to årsmilitær og språklig utdanning og to årsplikttjeneste. De neste kullene i dari ogpashto kommer til å følge sammemodell.«I 2004 startet det første kurset i arabisk, ogi 2007 kurs i dari og pashto, de to viktigstespråkene i Afghanistan.»krigsfanger. Samtidig økte forbindelsenemed Russland på alle områder,også på det militære, med gjensidigeinspeksjoner, felles militære øvelser ogredningsøvelser og utveksling av besøkpå alle nivåer. Kullene er i dag mindre,men den kombinerte militære ogspråklige utdanningen er blitt forlengettil to år med to års plikttjenesteetterpå.Samtidig ble det norske forsvaretmer og mer rettet mot å delta i internasjonaleoperasjoner, og skolen måtte påkort varsel innstille seg på å starteundervisning i nye språk. Det førstenye språket ved skolen ble serbokroatisk,eller bosnisk-kroatisk-serbisk,som det nå skal kalles (med navnenepå språkene i alfabetisk rekkefølge). Deslaviske språkene er nær beslektet medhverandre, og i Norge som i mangeandre land valgte man snarveien: å«omskolere» russiskkyndig personelltil bosnisk-kroatisk-serbisk gjennomFSES har aldri hatt ressurser til åutvikle egne læremidler i språk. Manmå kjøpe, låne eller improvisere. Serbokroatiskog arabisk er undervisningsspråkpå norske universiteter, ogdet er mulig å finne brukbare læreverkpå skandinaviske språk eller engelsk.For albansk og dari finnes det færrelæremidler, og for pashto nesten ingenting. For alle disse språkkursene måttedet gjøres et stort forberedelsesarbeid,både i forkant og under kurset. Selvnår man har brukbare læreverk, måoppleggene tilpasses rask progresjonog voksne elever. Lærerne har gjort etstort pionerarbeid. De har måttet løseproblemene på noe forskjellig måte, ogderfor er det vanskelig å si noe genereltom pedagogiske modeller.Et annet stort problem har vært åfinne kvalifiserte lærere i enkelte avdisse språkene. Selv mye større landenn Norge har problemer med dette,men hittil har FSES klart å gjøre det påSPRÅKNYTT 3/200829

Innsikten tilfredsstillende måte, blant annetgjennom et godt samarbeid med universitetsmiljøene.Ett lyspunkt er at Internett gir nærmestubegrenset tilgang på autentisketekster på alle de aktuelle språkene.Skolen har også hatt utbytte av samarbeidmed militære språkskoler i nabolandog andre NATO-land.«Språkpoolen»Man kan dekke noe av behovet forspråkkompetanse i et innsatsområdeved å rekruttere innvandrere som haraktuelle eller mulig aktuelle språk sommorsmål og samtidig meget godenorskkunnskaper. Forsvaret har begyntå bygge opp en begrenset pool av slikepersoner, som inngår en beredskapskontraktmed Forsvaret. Men dette erikke problemfritt. I noen av de «nye»innvandrergruppene har få av demsom kunne tenke seg å delta i en pool,tilfredsstillende norskferdigheter ogtilstrekkelig høyt generelt utdanningsnivåfor en slik tjeneste. Nytten avflyktninger kan også være begrensetfordi flyktninger gjerne tilhører en parti en pågående konflikt i sitt hjemlandog kan få problemer med å forholdeseg nøytrale eller med å bli oppfattetsom nøytrale eller «norske» av lokalbefolkningen.PerspektiverVåre regjeringer har, uansett politiskfarge, i de senere årene hatt økendeambisjoner om å bidra militært til fredog stabilitet i deler av verden som vitidligere har interessert oss lite for.Hele vår stående militære organisasjoner nå innrettet mot internasjonal tjeneste,og norske bidrag er etterspurt istadig nye sammenhenger. Dette stillerstore krav til språkmiljøet ved FSES.Når ordren om å iverksette undervisningi et nytt språk kommer, er behovetakutt. Skolen kan ikke holde en faststab av lærere i språk som det kanskjekan bli behov for. Man må løpendevurdere hvilke innsatsområder somkan bli aktuelle, og prøve å planleggedet som i så fall må gjøres (anskaffekursopplegg og ansette lærerkrefter)for å komme i gang fortest mulig.Jeg håper at de nye militære språkkursene,på samme måte som russiskkurset,i tillegg til å løse akutte militærebehov, vil få betydning for det norskesamfunnet som helhet. FSES utdannerpersonell som ikke bare skal ha ferdigheteri språk som har vært lite kjent iNorge, men også grunnleggende kunnskapom kultur, religion og historie inoen av de eldste høykulturene i verden.Vi har fått dem inn på livet, dekommer til oss, og vi blander oss inn ikonflikter på deres områder. Vi målære å forstå dem – språkene, kulturene,konfliktene, og menneskene – forikke å trå katastrofalt feil.Norge hadde militære styrker iMidt-Østen (Gaza og Libanon) fra1956 til 1998, uten å utdanne eget personelli arabisk. Jeg tenker ofte på hvilkenekspertise på den arabiske verdenNorge i dag kunne hatt dersom Forsvarethadde holdt kurs i arabisk siden1956...................................Johan Olav Seland er førsteamanuensisi russisk ved ForsvaretsSkolesenter / Forsvarets skole ietterretnings- og sikkerhetstjeneste.30 SPRÅKNYTT 3/2008

småttInnsiktDanskar er ikkje såliberale likevelProsjektet «Moderne importord iNorden» er ei undersøking av korleisnordbuane reagerer på engelskeimportord i språket. Når danskaneblir spurde direkte om haldninganesine, er dei ikkje så negative tilengelsk. Men når dei høyrer einyhendeopplesing, viser det seg atdei likevel reagerer svært negativtpå at opplesaren brukar engelskeord i staden for danske. I tidlegarenordiske granskingar har danskanevore dei mest postive til påverknadfrå engelsk, så resultata i importordprosjektetvar overraskande. I granskingaer nordmenn meir positive tilengelskpåverknad enn danskane.Nynorskbøker manglartil skulestartVed mange skular er det berrebokmålselevane som har fått skulebøkenesine i tide. Nynorskelevarhar måtta vente, i år som mange årtidlegare.– Dette krenkjer dei språklegerettane til elevar som brukar nynorsk,seier fagkoordinator Sigfrid Tvitekkja iSpråkrådet. Det er fylkeskommunanesom etter opplæringslova har ansvaret.Fylkeskommunane (skuleeigarane)skal syte for at læremiddel liggføre i begge målformer til same tid ogpris. Språkrådet meiner at rutinanefor kartlegging av lærebokstoda ogoppfølging av ansvaret ikkje er godenok.http://moderne-importord.info/Duden på toppRettskrivingsordboka Duden har lege på bestseljarlista for fagbøkeri Tyskland i 100 veker, melde nyhendebyrået Meltwater News i juli.Sidan det 24. opplaget av standardverket Duden –Die deutsche Rechtschreibung kom ut i juli 2006,er det selt ikring 2 millionar eksemplar av dennerettskrivingsboka på over 1000 sider.Konrad Dudens Vollständiges orthographischesWörterbuch der deutschen Sprache, den såkallaUr-Duden, kom ut første gongen 7. juli 1880 påforlaget Bibliographisches Institut i Leipzig.Ordboka har no ca. 130 000 oppslagsord medopplysningar om bøying, uttale, etymologi og stilnivå.Boka inneheld også informasjon om språkskilnadenei det tyskspråklege området og den fullstendige tekstatil den tyske rettskrivingsreforma.SPRÅKNYTT 3/200831

InnsiktEin nynorsk pionerAasta Hansteen (1824–1908) var kvinnesakskvinna som skreiv lesebøkerpå landsmål før nokon andre, og som ville få Ivar Aasen til å slutte å lageordbøker.Eli BjørhusdalPå byrjinga av 1860-talet var det ennomagert på målfronten. Ivar Aasenhadde fått ut nokre skrifter, og AasmundO. Vinje hadde tort seg frampåmed landsmålsavisa Dølen. Eit par verkog pamflettar på halvnorrønt og bygdemålvar òg lanserte.Diskusjonane etter desse utgjevinganekring 1860 utgjer den fyrstestørre, offentlege målstriden i Noreg.No kom det open motstand mot detnye skriftmålet, både fordi det vartklart at det ikkje lenger var eit språklegeksperiment, men eit alternativ, ogfordi målflokken hadde byrja å organisereseg i dei største byane.I denne absolutte pionertida fornynorsken kom ei merkverdig bok –Skrift og Umskrift i Landsmaalet (1862),utgjeven anonymt. Snart visste likevelheile det intellektuelle Kristiania kvensom stod bak: Aasta Hansteen, eikvinne, jamvel frå hovudstaden! Skriftog Umskrift var altså ei av dei aller fyrstebøkene på landsmål, og AastaHansteen må truleg reknast somNoregs fjerde målforfattar. Den tredjevar Eirik Sommer.Frå Asta til AastaAasta Hansteen var mellom dei fyrstekvinnene i norsk soge som tok bladetfrå munnen og våga seg ut i offentlegdebatt. Det gjorde ho ikkje ustraffa.Hundre år etter at ho døydde, er hoframleis mest kjend som frittalandekvinnesakskvinne og som modell forGunnar Heibergs skodespel om dennærast halvgalne Kristiania-peparmøyaTante Ulrikke (1884). Mangesamtidige kommenterte mustasjen ogølvomma hennar, og det er ei kjend sakat ho promenerte i bygatene medan hoskravla med seg sjølv og slo etter fattiggutanemed paraplyen. Og var ho ikkjeeigenleg lesbisk? Og kjærasten til IvarAasen?Ho var fødd inn i Noregs intellektuelleelite. Far hennar, ChristopherHansteen (1784–1873), var professor iastronomi og matematikk og ein av deifyrste store vitskapsmennene i landet,og slekta hennar stod heilhjarta påWelhaven og «Intelligenspartiet» siside i 1830-åra. Christopher Hansteenfinansierte ei relativt lang kunstutdanningfor dotter si, og frå midten av1840-talet arbeidde ho særleg medportrettmåling. Men frå 1860 vart detjamt stogg. Ho skifte namn frå det danskeAsta til det norske Aasta, slutta åmåle og tok til å skrive på og arbeidefor landsmål. Fleire har meint at engasjementethennar slik tok ein heilt nyveg, og har såleis spurt seg om kvifordette hende. Eit døme er Anna CaspariAgerholt, som i si epokegjerande kvinnehistoriefrå 1937 hevdar at Aasta32 SPRÅKNYTT 3/2008

InnsiktHansteen «hadde ikke vedholdenhet inoe». Og når kunsthistorikaren AnneWichstrøm i 1984 drøfter kvifor AastaHansteen slutta å måle og tok til medlandsmål kring 1860, viser ho til detHansteen sjølv karakteriserer som eitnervøst samanbrot i 1856. Hansteenfortalde at det einaste ho greidde åarbeide med, var målsaka «som omden krevde mindre enn maleriet», tilføyerWichstrøm.LandsmålsproduksjonNo kan det ikkje ha kravt så reint litefor ei vaskeekte norsk-dansk embetsmannsdotterfrå Kristiania å lære segdet nye skriftmålet til Ivar Aasen, ogdet er ikkje usannsynleg at ho gjekknettopp til han for å få hjelp. Det fyrsteAasta Hansteen gjorde på landsmål,var å få på trykk ei omsetjing av BjørnsonsFaderen i bladet Folkevennen i1860, som Søren Jaabæk (1814–1894)gav ut. Arbeidet med Skrift og Umskriftvar truleg i gang på dette tidspunktet. IIvar Aasens dagbøker finn me AastaHansteen nemnd frå november 1861,då ho var hjå han og fekk merknader tilmanuskriptet. På nyåret i 1862 fekkAasen «Nyt Besøg af jf. [jomfru] Hansteen»,og seinare same året skreiv hanat han har skaffa seg boka. Ivar Aasenfylgde altså dette skriveprosjektet oghar truleg hatt sitt å seie for Aasta Hansteenslandsmålskunnskapar.Skrift og Umskrift vart likevel ingenbestseljar. Ein del av stykka er uoriginale– her finst utdrag frå BjørnsonsArne og folkeeventyr frå samlingane tilAsbjørnsen og Moe, dessutan omsetjingarav dikt av Welhaven, Wergeland,Jørgen Moe og Andreas Munch. Det åsetje om kjende norsk-danske stykketil landsmål var ikkje ein uvanleg strategii den tidlege målrørsla: Ein truddeat folk ville verte meir positive til måletom dei møtte det i tekstar dei kjendefrå før. Sjølv har Aasta Hansteen skriveein målpolitisk argumenterande tekstog tre propagandadikt for landsmålet.Mottakinga skriftet fekk, var ikkjeeintydig. Paul Botten-Hansen (1824–1829) i Illustreret Nyhedsblad ville ikkjeheilt forkaste boka til Hansteen, menkunne ikkje skjøne kvifor krefteneskulle «splittes paa et uendeligt Oversætterværki Kredsen af det alleredeForhaandenværende». Presten og folkeviseutgjevarenMagnus BrostrupLandstad (1802–1880) var langt meirpositiv i meldinga si i Morgenbladet:Tekstutvalet var «meget heldigt»,omsetjingane sameleis, og målformavar «[…] behandlet med megen Kyndighedog Formerne nyttede medMaadehold». Landstad meinte det var«[…] saare ønskeligt og tidsmæssigt, atder nu i Skolerne – ei blot i Almueskolerne– kunde være Anledning til atlade Børnene læse noget i Landsmaalet».Truleg var dette alt som vart skriveom Skrift og Umskrift etter utgjevinga,men det kunne vore verre. Vinjes Ferdaminnifrå 1861 vart berre nemndmed eit par notisar i avisene, og sameleisfekk korkje Aasens Symra ellerVinjes Diktsamling mykje merksemd.Då dei kom ut i 1863, var det berreIllustreret Nyhedsblad som vyrde dei.Fleire større landsmålsverk vart detikkje på Aasta Hansteen. To uprentamanus med dikt vart liggjande, menho fekk sendt mange av landsmålsdiktasine til Syn og Segn, der dei vart prentai 1908. Det største ho arbeidde med,var likevel Lesebok i Landsmaalet, somho freista å få gjeve ut i 1867. I eit brevtil bergensmålmannen Henrik Krohn(1826–1879) fortel ho at ho har skaffatekstar frå dei fremste samtidsforfatta-SPRÅKNYTT 3/200833

Innsiktrane. Ho skriv òg at boka skal innehaldeein grammatikk og ei ordliste, nokosom gjev særleg grunn til å tru at IvarAasen har vore kopla til prosjektet. Dethjelpte likevel lite – boka kom aldri ut.Aasta Hansteen var truleg den allerfyrste som tok opp arbeidet med eilesebok på landsmål. Det å få gjeve utdidaktiske tekstar på landsmål er eintunn, men likevel raud tråd i målstrevethennar, ettersom òg Skrift og Umskrifter ein lesestykkeantologi. I 1865 haddeHansteen ein diskusjon med Ivar Aasenom landsmålslesebøker – ho freista å fåhan til å leggje bort vitskapen og ordbokarbeidettil fordel for skjønnlitterærSom me har sett, hadde Aasta Hansteenòg kontakt med Henrik Krohn,som var den leiande målmannen iBergen. I målmiljøet i Kristiania serdet ut som om ho heldt seg med denradikale Olaus Fjørtoft-tilhengjarenJens Rolvsson og presten Landstad.Kvifor landsmål?Mykje ved Aasta Hansteen var originaltog eksentrisk. Det tyder likevel ikkje atdet politiske engasjementet hennar varfeilslått, korkje når det gjeld målsakeller kvinnesak. Når ho kring 1860 vartmålkvinne, var det nok av same grunnsom andre norske intellektuelle vart«Aasta Hansteen hadde eit prosjekt medmålarbeidet sitt – lesebøkene.»skriving: «Eg talade so varmt som egkunde om kvor viktugt det var at havanokra mynstralega skrifter i landsensmål», skriv ho til Henrik Krohn. Aasenhøyrde likevel ikkje på det øyra.Ivar Aasen var rettleiar for landsmålsskriftenetil Aasta Hansteen både i1862 og 1867. Etter at det gjekk dårlegmed leseboka, er Hansteen ikkjenemnd i dagboka til Aasen før i 1873– då er ho framleis ute etter manusmerknader.Både Hansteens og Aasensdagbøker syner at ho er hjå han for å fåhjelp til utgjevingar fleire gonger seinarepå 1870-talet, jamvel om me ikkjesnakkar om landsmålsbøker. AastaHansteen oppsøkte altså Ivar Aasen forå få manushjelp og råd i språkpolitiskeog faglege spørsmål, slik som så mangeandre (menn) gjorde. Dette kan ha hattsitt å seie for mytane om at ho gjekk påfriarføter hjå han, mytar som gjer bådeHansteen og landsmålsengasjementethennar kuriøst og sært.målfolk: Ho tok stilling i ein kvassoffentleg kulturkamp, og ho hadde dåòg eit prosjekt med målarbeidet sitt –lesebøkene. Skrift og Umskrift komelles i ein liten flaum av landsmålsskrifteretter 1860, då bylgjene ettermålstriden hadde lagt seg. Alt i alt måein kunne seie at Hansteens politiskevirke ikkje var merkt av påfallandenevrotisk ambivalens, slump eller vantande«vedholdenhet»...................................Eli Bjørhusdal er stipendiat i norskved Høgskulen i Sogn og Fjordane34 SPRÅKNYTT 3/2008

Om SpråkrådetSpråkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagtKultur- og kyrkjedepartementet. Målet for arbeideti Språkrådet er at norsk skal vere i bruk i alle delar avsamfunnslivet også i framtida – og ikkje bli sett til sides avengelsk.Vi vil gi det offentlege, næringslivet og folk flest trupå at norsk språk duger, og derfor arbeider vi for å aukekunnskapen om norsk språk. Dette gjer Språkrådet for åstyrkje stillinga til det norske språket:Vi informerer på nettsidene og i publikasjonanevåre om god og rett norskVi svarer på om lag 10 000 språkspørsmål påe-post og telefon i åretVi arrangerer konferansen Språkdagen kvart år forå skape debatt om aktuelle utfordringar for norsk språkVi har ei eiga språkteneste som gir råd til statstilsetteom korleis dei kan skrive klart og godtVi arbeider for at ikt-produkt skal byggje på norsk tekstog tale, og for å utvikle norskspråkleg fagspråk ogterminologiVi gir diplom til næringsdrivande som har gittverksemda eit godt, kreativt norsk namnVi godkjenner ordbøker og ordlister til bruk i skulenVi fører tilsyn med at alle statsorgan følgjer kravatil fordeling av bokmål og nynorskVi gir råd om korleis stadnamn skal skrivast på kartog vegskiltVi samarbeider med offentlege og private institusjonarom tiltak som styrkjer bruken av norskVi forvaltar rettskrivinga i nynorsk og bokmål og følgjermed på korleis språket utviklar segDirektøren i Språkrådet er leiar for 30 tilsette. Styret iSpråkrådet er utnemnt av kulturministeren. Språkrådet harfire fagråd som er referansegrupper med språkkunnige ogspråkengasjerte personar frå heile samfunnet. Fagråda girinnspel og råd om saker på sine fagfelt.www.sprakradet.noSPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLOTelefon: 22 54 19 50Telefaks: 22 54 19 51Ansvarleg redaktør:Sylfest LomheimInformasjonssjef:Svein Arne OrvikRedaktørar:Svein Nestorsvein.nestor@sprakradet.noÅsta Norheimasta.norheim@sprakradet.noABONNEMENT ogadresseendring:post@sprakradet.noSignerte artiklar fråeksterne skribentar stårfor forfattaren sitt syn.Opplag: 25 000Tekstene i dette nummeretfinst òg på Internett:www.sprakradet.noRedaksjonen avslutta17.9.2008Form: Grafisk FormTrykk: 07 AurskogISSN 0333-3825Omslagsbilete:Foto © Bjarne Nygård /SamfotoFire nummer i åretSPRÅKNYTT 3/200835

BHistoria bakHØST OG HØSTHøst betyr både ’årstid mellom sommer og vinter’ og ’avling’, og en kanlure på om årstida har fått navn etter avlinga eller avlinga etter årstida.Til substantivet høst hører to verb, ett til hver betydning av substantivet:å høste, som betyr ’samle inn avling’, og å høstes, som betyr ’bli høst’. Engelskhar autumn (som er lånt fra fransk automne) om årstida, og harvest om avlinga.Det tyske ordet Herbst ligner mye på harvest, men betegner årstida. Ordet for’høst’ i betydningen ’avling’ er Ernte.Harvest, Herbst og høst har h og st felles og er i slekt med hverandre.Men i høst har det elementet som tilsvarte henholdsvis rv og rb i de meropprinnelige formene harvest og Herbst, falt bort.......................................................................................................Returadresse:SpråkrådetPostboks 8107 Dep0032 OsloISSN 0333-3825 36SPRÅKNYTT 3/2008