Last ned - Røde Kors
Last ned - Røde Kors
Last ned - Røde Kors
- No tags were found...
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
BildetTilbake til utøya: 90 ledsagere fra Røde <strong>Kors</strong>fulgte i høst flere hundre pårørende og overlevendetilbake til Utøya etter terrorangrepet mot AUFssommerleir 22. juli i år. Det første av disse besøkeneskjedde fire uker etter hendelsene.– Familiene fikk hver sin ledsager fra Røde <strong>Kors</strong>som fulgte dem med omsorg og som hjalp dem medpraktiske gjøremål, samtidig som en representant frapolitiet viste stedet hvor deres kjære ble funnet, fortellerSven Mollekleiv, president i Røde <strong>Kors</strong> i Norge.Foto: Ståle Wig
Aktuelt: TILGANG TIL MAT OG VANNDen desperatekampen forvann og matMat: Han er heldig, den lille gutteni flyktningleiren Dadaab, nordøst iKenya som har fått spesielt ernæringsrikkjeks fra Norge. Flere hundretusen mennesker bor i leirene i detteområdet. Hver dag kommer det nyemennesker hit. Familier som harmistet alt.Katastrofen på Afrikas Horn pågår fortsatt. Ogden var varslet. For ett år siden, lenge før hungersnødentok tak i mange millioner mennesker,advarte Røde <strong>Kors</strong> om at Kenya, Somalia, Etiopiaog Djibouti manglet mat. Siden den gang hartusenvis av frivillige forsøkt å redde liv. Nå varslerRøde <strong>Kors</strong> nye matkriser i flere land.8 RØDE KORS-MAGASINET 04.11RØDE KORS-MAGASINET 04.11 9
Aktuelt: TILGANG TIL MAT OG VANNGir ikke oppunderernærteØYNER HÅP: Riktigernæring over tid eri ferd med å reddelivet til åtte må<strong>ned</strong>ergamle Nashad.I to må<strong>ned</strong>er kjempet leger og frivillig helsepersonellfor åtte må<strong>ned</strong>er gamle Nashads liv. Sammen medmoren øyner de nå håp for den lille jenta.Tekst: Jon Martin LarsenFoto: Olav A. SaltbonesSOMALIA: – Jeg har vært så redd for henne, fortellermoren Halimo Abdirisak (30). Hun er en av desom kom med barnet sitt til Røde Halvmånes helseklinikkfor mødre og barn nord i Somalia. Da veideNashad bare 4 kilo og var alvorlig underernært.Men etter to må<strong>ned</strong>ers kamp og jevnlig mating meden svært næringsrik peanøttblanding, medisiner ogoppfølging, veier hun nå 5,5 kilo, men burde veid7 kilo.– Jeg håper hun kan ta til seg enda mer mat, siermoren håpefullt der hun holder godt rundt datterenpå helseklinikken i byen Badwein nær Galkayo derhun bor. – Jeg ble syk og spiste for lite da Nashad vartre må<strong>ned</strong>er, og kunne derfor ikke gi henne brystmelk.Da ville ikke Nashad spise noe som helst, ogvi hadde heller ikke noe mat, forteller hun.Det gikk imidlertid flere må<strong>ned</strong>er før hun tokdatteren til legen. – Jeg dro til det lokale sykehusetder legene fortalte meg om denne klinikken tilSomalia Røde Halvmåne, og her får jeg hjelp, siermoren. Hun forteller at de sju andre barna hennesogså er svake og ofte syke. De frivillige ved RødeHalvmåne-klinikken har bedt henne komme tilhelsekontroll med dem også.Klinikken er ellers fylt av både lokale innbyggereog mennesker på flukt som trenger næringsrik matog medisiner. Det er flest fordrevne, men de lokalebekymrer legene veldig. – Dette er barn vi har forløstog fulgt hele livet, og nå ser vi at de lider, sier enhelsekoordinator ved klinikken.Flere får hjelp– Det er fortsatt en desperat kamp mot underernæringhos barn og voksne i Somalia. I tillegg må detakle den økte flyktningstrømmen i landet, særligfordrevne fra det konfliktfylte sørlige Somalia, fortellerpresident Sven Mollekleiv som besøkte landeti august i år.Men også han øyner håp: – Jeg fikk bekreftet atmatutdelingen og hjelpearbeidet er godt i gang, athjelpen kommer frem og at mange får hjelp. De sistetre må<strong>ned</strong>ene har vi blant annet nådd ut med mattil over en million mennesker i de hardest rammedeområdene i sør, hvor Røde <strong>Kors</strong>- og Røde Halvmåne-bevegelsenhar en helt unik tilgang, sier han.Blant maten som er delt ut, er den største matforsendelsenfra Røde <strong>Kors</strong> i Norge noensinne – hele160 tonn med spesielt ernæringsrik mat i form avnorske BP5-kjeks. – Våre trofaste nødhjelpsgiveregjorde oss i stand til å love denne maten før vi haddestartet en større innsamling i Norge. Når denneHjelp: Somalia Røde halvmåne driver mange mobile helseklinikker rundt om i landet.kjeksen blir vannet ut med rent vann ved våre helsestasjoner,er det dét som redder livet til alvorligunderernærte barn, sier Mollekleiv.Samtidig er det medisinske tilbudet styrket ilandet, med en rekke mobile helseklinikker somSomalia Røde Halvmåne driver i Somaliland ogPuntland. – De mobile klinikkene er et viktig supplementtil de lokale helseklinikkene, som harsprengt kapasiteten og er en viktig kanal for distribusjonav livsnødvendig mat, vann og vitaminer.Mange tusen mennesker får nå behandling via demobile helseklinikkene, sier Mollekleiv.Ved de mobile helseklinikkene behandles personerfor sult, vanlige infeksjonssykdommer og diaré,samtidig som man har et særskilt fokus på behandlingav barnesykdommer. – Klinikkene er også viktigei Røde Halvmånes arbeid med å passe på barnsvekst- og ernæringssituasjon, og kan på den måtensørge for at behandlingen av underernærte og dehydrertebarn skjer så raskt som mulig, sier Røde<strong>Kors</strong>-presidenten.Ikke bare nødhjelpHittil er over 30 millioner kroner blitt samlet inntil tørke- og sultkatastrofen på Afrikas Horn. Dettefinansierer både umiddelbar nødhjelp og langsiktigstøtte til de rammede områdene. – En stor del avpengene blir brukt til en kombinasjon av umiddelbarnødhjelp til mat, vann og helsehjelp, men ogsåtil langsiktige tiltak for å forebygge tilsvarende situasjoneri fremtiden, forklarer Mollekleiv.I tillegg til utdeling av spesielt ernæringsrik matog helsearbeid, handler det også om matutdelingpå skoler i Kenya og Somalia, rehabilitering og byggingav enkle vann- og sanitæranlegg, utdeling avjordbruksutstyr og såkorn, fiskeutstyr og støtte tilhusdyrhold samt styrking og støtte til nasjonale oglokale Røde <strong>Kors</strong>-foreninger.Flere steder i Kenya har fått hjelp til å klare seggjennom tørkeperioder, og nå utvides prosjektene.– I Rhamu i Kenya er det med støtte fra Røde <strong>Kors</strong>i Norge satt i gang flom- og tørkeforebyggende aktiviteterog opplæring i jordbruk. Resultatet av dettearbeidet er at bøndene i Rhamu nå kan høste inngrønnsaker og frukt, midt i de hardest rammedetørkeområdene. Dette kommer vi til å se mer av,sier Sven Mollekleiv. •De mobile klinikkene eret viktig supplement tilde lokale helseklinikkene, somhar sprengt kapasitet.Store bidrag– Sven MollekleivKatastrofen har engasjert både privatpersonerog firmaer som ønsker å støtte Røde <strong>Kors</strong>sitt arbeid for de rammede på Afrikas Horn.Blant disse er BAMA, som har samlet inn overén million kroner internt i forbindelse medderes 125-årsjubileum. På under en må<strong>ned</strong>klarte også firebarnsfaren Erlend Schei åsamle inn over én million kroner til Røde<strong>Kors</strong> sitt arbeid på Afrikas Horn gjennom sindigitale bøsseaksjon NerdAid.10 RØDE KORS-MAGASINET 04.11RØDE KORS-MAGASINET 04.11 11
Aktuelt: TILGANG TIL MAT OG VANNFlere land risikerer matkriseSamtidig som sultkatastrofen på Afrikas Horn stadig forverres, varsler en ny rapportfra Røde <strong>Kors</strong> om kritisk matmangel i flere land.Tekst: Mari Aftret MørtvedtMATMANGEL: – Vi må følge føre var-prinsippet oghandle nå, sier generalsekretær i Røde <strong>Kors</strong> i Norge,Åsne Havnelid.Verdens matvarepriser er tilbake på det rekordhøyenivået fra kriseåret 2008. Dette får dramatiskekonsekvenser for verdens fattige. Det kommer fremi World Disaster Report 2011, som i år fokuserer påsult og feilernæring.– Den dramatiske situasjonen på Afrikas Hornvar lenge varslet. Mer skulle vært gjort for å unngådet som har utviklet seg til å bli den verste hungersnødenverden har sett på flere tiår. Nå ser vi atdet bygger seg opp nye matkriser i flere sårbare landog områder, og vi må handle raskt for å forhindrenye humanitære katastrofer, sier Havnelid.Flere land i faresonenWorld Disaster Report trekker frem en rekke tall ogeksempler som understreker alvoret i den globalematkrisen. Ni millioner barn dør årlig før fylte femår. En tredjedel av disse barna dør direkte eller indirektepå grunn av underernæring. Den kroniskesulten øker sannsynligheten for at situasjonen forverresytterligere og utvikler seg til omfattende humanitærekatastrofer.På Afrikas Horn er mellom 13 og 14 millionermennesker rammet, og Røde <strong>Kors</strong> advarer nå motat vi kan få svært alvorlige situasjoner også i flereandre land. – Politisk uro, naturkatastrofer og sviktendeavlinger gjør matusikkerheten kritisk mangesteder. Land som Nord-Korea, Afghanistan og Pakistankan bli hardt rammet når matvareprisene nåstiger, advarer Havnelid. – I Pakistan risikerer nårundt halvparten av befolkningen alvorlig matmangel.Dette utgjør nesten 90 millioner mennesker.Hvis vi klarer å gjøre noe nå, kan vi unngå en størrehumanitær krise.Deler ut såkornPakistan ble hardt rammet av fjorårets hundreårsflom.Igjen er de samme områdene rammet. RødeMATUTDELING: Flommen har ødelagt storedeler av avlingene i Sindh-provinsen i Pakistan.Mange er helt avhengig av mat som deles ut(Foto: Olaf Røsset)<strong>Kors</strong> i Norge jobber sammen med Pakistan RødeHalvmåne og det internasjonale Røde <strong>Kors</strong> for åsikre varig tilgang til mat.– Familier i de verst rammede områdene har fåttjordbruksutstyr og tilgang til veterinærtjenester. Videler ut såkorn og kunstgjødsel for å sikre avlingerog ernæringsriktig mat til familiene. I tillegg harenker i Buner-distriktet fått kveg som vil genereresårt tiltrengte inntekter, forteller Havnelid.Underkommunisert matkriseI Afghanistan er befolkningen hardt rammet avtørke, væpnet konflikt og politisk uro, samtidig sommatutdeling stedvis har bidratt til at lokalbefolkningenikke i samme grad anvender de tradisjonellemetodene for å håndtere tørke. Røde <strong>Kors</strong> i Norgemener matkrisen i Afghanistan er underkommunisert,og jobber nå med lokale Røde <strong>Kors</strong>-foreningerog Den internasjonale Røde <strong>Kors</strong>-komiteen (ICRC)for å støtte lokalbefolkningen.– Gjennom Afghansk Røde Halvmåne jobber vitett på befolkningen i Afghanistan. Som nøytral aktørkan vi gjennomføre prosjekter i områder hvor fåandre har tilgang. Blant annet støtter vi prosjekterfor reparasjon og vedlikehold av vanningsanlegg,sier Havnelid.Ti milliarder menneskerVerden produserer i dag nok mat til å mette ti milliardermennesker ifølge World Disaster Report2011, men mislykkes i å få den ut til de som trengerden mest. Dette er et av hovedproblemene i Nord-Korea, der også begrenset tilgang til internasjonalemarkeder forverrer situasjonen når lokalbefolkningenrammes av sviktende avlinger.– Ekstremt store <strong>ned</strong>børsmengder og en gjennomsnittstemperatursom har vært fem grader kaldereenn normalt, har svekket kvaliteten på avlingenei Nord-Korea, sier hun.I store deler av Nord-Korea er Røde <strong>Kors</strong> en avfå humanitære organisasjoner som har tilgang. Ien undersøkelse fra mars i år, blir matmangelen iNord-Korea beskrevet som kritisk. Seks millionermennesker lever ifølge FN (WFP og FAO) dagligmed usikker tilgang til mat.– I Nord-Korea bidrar vi med flomforebyggendearbeid, treplanting som beskytter avlingene, økt tilgangtil rent drikkevann og distribusjon av medisiner,forteller Havnelid.Politisk ansvarGjennom langsiktige prosjekter arbeider Røde <strong>Kors</strong>for varig bedring av matsikkerheten i sårbare lokalsamfunn.Utfordringen er at de samme områdenerammes igjen og igjen før samfunnet har opparbeidetnok motstandskraft til å forebygge nye kriser.Situasjonen har heller blitt verre enn bedre mangesteder, og årets utgave av World Disaster Report poengtererat statene må ta ansvar for å sikre grunnleggendeendring.– Røde <strong>Kors</strong> har et humanitært ansvar for å hjelpemennesker i nød, men nødhjelpsinnsatsen måikke erstatte politisk ansvar. Det er viktig at ogsåden norske regjeringen bruker sine kanaler gjennomFN og andre aktører for å øve innflytelse på destatene hvor den humanitære situasjonen knyttet tilmatmangel er verst. Politisk vilje er en forutsetningfor at humanitære organisasjoner skal lykkes i sittforebyggende arbeid, avslutter Åsne Havnelid. •Les også delegatbrevet fra Pakistan side 39Vi deler ut såkorn ogkunstgjødsel for å sikreavlinger og ernæringsriktigmat til familiene.– Åsne Havnelid12RØDE KORS-MAGASINET 04.11
Aktuelt: TILGANG TIL MAT OG VANNHJEMLØSE: I byen Kumahk, i sørlige Wanghae-provinsen førte tyfoner og 60 dagers sammenhengende regn til at hus og åkre druknet i vann. Husene somer bygd av leire kollapset og 10.000 familier ble hjemløse.Tekst og foto: Karin Tengsby/Røde <strong>Kors</strong> i Sverigeregn: Røde <strong>Kors</strong> i Sverige besøkte nylig områdetsom ble rammet av regnet og fikk innblikk i hvoralvorlig matsituasjonen er. Hwanghae-provinsen eret landbruksområde som ikke bare normalt produserermat til egen befolkning, men også leverer mattil store deler av Nord- Korea. Ødelagte avlinger derkan få store konsekvenser for hele landet.– Jeg ligger søvnløs om natten. Dette kommer tilå bli en vanskelig vinter med lite mat. Akkurat nåunder innhøstingen får vi daglig 700 gram mel åleve av, men når den perioden er over får vi kun 200gram. Det gjør meg urolig, sier Pak Su Dong, somer leder for et jordbrukskollektiv i byen Soksa.Han forteller at han siden slutten av juni ikke såsolen på over seksti dager på grunn av regnet somhar ødelagt hus og jordbruk. Han tror at så myesom 75 prosent av maisen i området har blitt ødelagtav regnet. I tillegg er risen så dårlig at den ikkeengang kan brukes til dyrefôr.Hus knakk sammen10 000 familier i området har gjennom juni og juliblitt husløse etter det kraftige regnværet. De dårligstehusene i området knakk sammen av det kraftigeregnet. Frykten for at husene skulle kollapse fikkNord-Korea i matkriseI sommer ble den sørlige delen av Hwangae-provinsen i Nord-Korea rammet avsammenhengende regn som gjorde 10 000 familier hjemløse. Hele Nord-Korea stårnå overfor en eskalerende matkrise på grunn av ødelagte avlinger i området.også folk til å bygge opp midlertidige hus av presenningerved siden av husene sine. Røde <strong>Kors</strong> rykketumiddelbart ut for å hjelpe de som ble rammet, ogdelte ut nødhjelp i området. Nå, tre må<strong>ned</strong>er senere,er de fleste tilbake i husene sine, men i dårligere utgaverenn det de hadde. Mangel på murstein og byggematerialergjør at dette er hus som vil bli ødelagtav neste regnskur. Om kort tid kommer vinteren, oguten varme hus vil det bli vanskelig for mange familier.– I tillegg til mangel på mat, har de for lite brenseltil å klare seg gjennom vinteren. Det viktigste for osser barna, som er underernærte og sultne. Vi må hjelpedem før vi kan ta fatt på de andre problemene, siergeneralsekretæren i Røde <strong>Kors</strong> i Nord-Korea. – Deer trøtte og har behov for mat umiddelbart, fortsetterhan.UNICEF har tidligere rapportert om en alarmerendeutvikling av barn som er underernærte i Nord-Korea. De konkluderte med at hele 45 prosent avbarn under fem år er underernærte.– De sterkeste inntrykkene fra reisen i Nord-Koreavar barna, sier Karin Tengsby fra Røde <strong>Kors</strong> i Sverige.– De var apatiske og tomme i blikket. Det var lite håpå spore i øynene deres, men samtidig var det viktigå få se dette på nært hold for å skjønne hvor viktigarbeidet vi gjør i Nord-Korea er, sier hun.Langvarig kriseKronisk underernæring og matmangel er ikke etnytt problem i Nord-Korea. Krisen har vokst segstørre og større siden begynnelsen av 1990-tallet, ogfolket har ingen forutsetning for å klare seg over krisersom langvarig regn. De lever helt på grensen avdet forsvarlige, og en ødelagt avling kan bety liv ellerdød for mange.Røde <strong>Kors</strong> spiller en viktig rolle i manges liv. Over600 000 mennesker har fått rent vann og nye avløpssystemerav Røde <strong>Kors</strong>. I tillegg bistår Røde <strong>Kors</strong>over 8 millioner mennesker gjennom 2000 ulikehelsestasjoner over hele Nord-Korea. Her deles detut det som er tilgjengelig av medisiner i landet.Røde <strong>Kors</strong> jobber først og fremst med å forbedrehygienen og de sanitære forholdene i landsbyenefor å forhindre spredning av sykdommer. Gjennomforebygging klarer de å minske risikoen for sykdommerrundt særlig fødsler. På den måten redderde mange mødre og barn. I tillegg forhindrer de atsykdommer sprer seg og krisesituasjonene som følgerav dette. Rent vann er en forutsetning for at barnikke skal rammes av diarélignende sykdommer somkan føre til at de dør. •Tror du på hybrider?Av en eller annen grunn verserer det et utall myter rundt våre hybrider.Myte #2: “Hybrider skal løse all utslippsproblematikk”Nei, men det er et stort steg mot vår visjon om nullutslipp. I motsetningtil hva mange tror, er det NOx- og ikke CO2-utslipp som forringerluftkvaliteten i byene. Våre hybrider har minimale utslipp av både CO2og NOx. Finn ut mer om Toyotas miljøtiltak på outslipp.no.Så la det være klart: Toyotas Hybrider handler overhodet ikke omkompromiss. Det handler om fullverdige biler som tåler konkurranseav hvem som helst. Våre hybrider er velutstyrte, innovative ogkomfortable biler med automatgir, lave utslipp, lavt forbruk og godsamvittighet som standard. Tror du fortsatt ikke på Hybrider? Kom ogprøvekjør en hos Toyota. Du kommer til å ville ha den med hjem.16RØDE KORS-MAGASINET 04.11Veil. pris lev. Oslo inkl. frakt/lev. og reg. omk. kr. 9 500,- Prius Executive fra 321 400,-Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,39 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,005 g/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.
tema: OPPSPORING i norgeFamilie: Joseph harfulltids jobb som matteogfransk lærer på Leknesskole, og Maddy vilgjerne ta sykepleierutdanning.Eldstesønnen,Ken Philipe, spiller horn iskolemusikken, piano ogfotball, mens Sam Josephelsker barnehagen.Flaks førte tilgjenforeningEt ungt ektepar på flukt ble gjenforent i Norgeved hjelp av Røde <strong>Kors</strong> sin oppsporingstjeneste.Tilgang til norske myndigheters registre overutlendinger i Norge hadde kunnet gjenforeneflere familier.Tekst og foto: Vivian PaulsenLEKNES: – Det er helt forferdelig at det bare varflaks som gjorde at jeg møtte igjen mannen min,sier 33 år gamle Maddy Sondey fra Den demokratiskerepublikken Kongo. Hun synes et land somNorge bør fungere bedre.Maddy og mannen Joseph M. Tete (44 år) har fåttoppholdstillatelse og bor i Leknes i Lofoten. De harlært seg norsk, er i gang med utdanning og har jobb.Men da de flyktet fra hjemlandet, var det ikke sikkertat deres historie skulle få en lykkelig utgang.Hjalp kvinnerDe er opprinnelig fra Kinshasa, men flyttet til denurolige østlige delen av landet for å hjelpe andre.– Jeg ønsket å hjelpe kvinner og barn på krisesenteretsom hadde opplevd voldtekter og andre overgrepmed å sette ord på opplevelsene sine. Det vardessverre noen elementer i lokalsamfunnet somikke likte at vi hjalp kvinnene, forteller Maddy.Joseph forklarer mer: – Ytringsfrihet er et problemi Afrika. Du utfordrer på en måte makten hvisdu gjør noe som kan tolkes feil. Vi vet enda ikke helthvorfor det ble så vanskelig for oss at vi måtte flykte.FlykterFørst mottok hun trusler, deretter ble hun fengslet.Hun orker ikke snakke om tiden i fengsel, men sliterenda med psykiske arr etter den tiden. Hun fikkhjelp av en venn til å flykte sammen med femårigeKen Philipe, uten at de fikk advart mannen.Joseph kom hjem til et ødelagt hus. – Da jegspurte etter Maddy, fikk jeg råd om at det ikke varlurt å bli på stedet, at det ikke var trygt for meg. Jegvisste jo ikke hva som hadde skjedd med dem. Jegble holdt innestengt en stund, men fikk også hjelpav en venn til å flykte.Psykiske arrKen Philipe og gravide Maddy havnet til slutt iNorge i februar 2008. På Borkenes asylmottak slethun med minnene, frykten og usikkerheten, uten åvite hvor mannen hennes var. Hun fikk psykiatriskhjelp på mottaket, men følte seg gradvis mer og merdesperat og ute av kontroll.– Det var en vanskelig tid. Ken Philipe spurtestadig etter Joseph, så det var veldig tungt for ham.Fødselen var også hard. Barnet fikk pustevanskerog vi ble sendt til sykehuset i Tromsø med helikopteri all hast, forteller hun.Var faren død?– Hva skulle jeg si til Ken Philipe, at faren hansvar død? Vi hadde jo ikke hørt noe fra han og vivisste jo ikke hva som hadde skjedd med ham. Jegvar veldig langt <strong>ned</strong>e og så ikke noe vei ut. To–tremå<strong>ned</strong>er før jeg fikk vite at han var i Norge, haddejeg begynt på prosessen med å godta at han ikke varmer. Men jeg visste ikke hva jeg skulle si til sønnenvår, sier hun. Fortvilelsen er fortsatt i stemmen hennes,selv tre år senere.Uventet telefonJoseph betyr alt for Maddy. – Han er alt jeg har, helefamilien min, ikke bare min mann. Siden jeg voksteopp uten foreldre, var det veldig viktig at KenPhilipe og Sam Joseph hadde begge. At det plutseligskulle være annerledes … det var vanskelig. Alt jeghadde igjen var håpet, sier hun.– Så ringte de fra Røde <strong>Kors</strong> og spurte meg omjeg hadde en mann som het Joseph og om jeg18 RØDE KORS-MAGASINET 04.11RØDE KORS-MAGASINET 04.11 19
tema: OPPSPORING i norgelette etter ham. Han er i Oslo! Jeg utbrøt: Du lyver!Det er ikke sant! Jeg måtte bare sette meg <strong>ned</strong>. Jeger veldig takknemlig for det Røde <strong>Kors</strong> har gjort foross.Joseph hadde kommet til Norge bare et par må<strong>ned</strong>erfør dette. Han kontaktet Røde <strong>Kors</strong> sin oppsporingstjenesteda han var på Torshov asylmottaki Oslo. Han fikk den gledelige telefonen da han stegav bussen i Sogndal, på vei til et nytt mottak. Overtelefon fikk han beskjed: «Vi vet hvor kona og sønnendin er!»FlaksTilfeldigheter førte til at lederen for oppsporingstjenesten,Brita Liholm Johannessen, kjente igjen navnenei de to henvendelsene. Derved kunne familiengjenforenes.Røde <strong>Kors</strong> har bedt om en lovendring for å fåtilgang til Utlendingsdirektoratets registre overutlendinger i Norge, noe myndighetene ennå ikkehar villet gjøre. Den største økningen av henvendelsertil oppsporingstjenesten i 2011 er nettopp ommennesker som antas å være i Norge. Ved ikke å gidenne tilgangen, fratar myndighetene menneskerretten til å bli funnet.– Hvis enten Maddy eller Joseph ikke hadde søktom hjelp til å finne den andre, hadde vi ikke hattmulighet til å gjenforene dette ekteparet. Med tilgangtil UDIs registre, hvor det er full oversikt overalle asylsøkere, kan vi gjenforene flere, forklarer Johannessen.HåpMaddy synes det er utenkelig at et land som Norgeikke har et slikt system. – Det er jo helt forferdeligat det bare var flaks at Røde <strong>Kors</strong> fant oss og vikunne møtes igjen. Han var her en hel må<strong>ned</strong> utenat jeg visste det! Bare det å vite at det finnes håp, atnoe kan gjøres for å finne familien, kan jo redde liv,sier hun.Joseph håper myndighetene innser at de ikke kangjøre alt. – Å spore folk er ikke UDIs jobb; det degjør er veldig krevende. De må kunne konsentrereseg om det de gjør, og la organisasjoner som Røde<strong>Kors</strong> hjelpe til med det de gjør. Det er én ting å vitehvor familien din er; en annen om du får oppholdstillatelse.Røde <strong>Kors</strong> kan gi håp mens man venterpå svar.Oppsporingstjenesten har nå også funnet Josephsbror, etter fire år uten kontakt. •Oppsporing■■Det er innkommet 509 nye oppsporingssaker.Det er å anta at totaltallet for 2011kan bli noe høyere enn i 2010 (575).■■Selv om det totale antall asylsøkere er blittredusert 2011 – har ikke dette hatt noeninnvirkning på antall saker vi mottar.■■57% av sakene er knyttet til personer somantas å være i Norge.■■Stort sett er disse sakene mottatt via andrenasjonalforeninger der mennesker harhenvendt seg for å be om hjelp, men vimottar også anmodning om oppsporingfra personer som tror at deres slektningerogså befinner seg i Norge.■■12% er knyttet til sav<strong>ned</strong>e personer i Afghanistan.2% til Eritrea. 3% til Somalia.■■6% er knyttet til sav<strong>ned</strong>e i forbindelsemed Andre verdenskrig. (Mennesker somleter etter dokumentasjon på straffearbeid,krigsgraver, biologiske foreldre/besteforeldre/søskenetc.)■■I 8% av sakene er det enslige mindreårigesom leter etter sin familie.UNIKTFERIETILBUDTIL MEDLEMMENE IRØDE KORSPR. PERS. IDBL.ROM KUN 1949513 NETTER • FLY/HOTELLDin karibiske drøm?2 uker på ★★★★ Resort Fort Royal på Guadalope inkl. fly, pensjon og fine utflukterSav<strong>ned</strong>e må ikke glemmes– Tusen takk, så hyggelig – skal jeg få både kaffe og muffins! Reisende med Flytoget hastet forbi standen til Røde <strong>Kors</strong> og Flytoget i morgenrusheti dag. Noen hadde det for travelt, men mange stoppet opp og slo av en prat.Tekst: Marianne Wellén, Foto: Nevruz Ebru AksuINKLUDERT I PRISEN• Fly Oslo (Gardermoen) t/r via Stockholm• Alle flyskatter og avgifter• 13 overnattinger på ★★★★ Resort Fort Royal• 13 frokoster• 13 middager med aperitif, tre-retters buffé inkl. drikke• Skandinavisk reiseleder• Utflukter: Fottur i regnskogen, Bytur i Pointe-a Pitre, Buss- ogbåttur til øygruppa Les Saintes, Omvisning på kaffe-, sukker- ogromplantasjeBåde generalsekretær i Røde <strong>Kors</strong> i Norge Åsne Havnelid ogadministrerende direktør i Flytoget Linda Bernander Silsethstilte opp i morgentimene i dag for å spre budskapet «Forglemmeg ei» på Flytogets perrong på Oslo S. De reisende ble tilbudtkaffe, muffins, avis og en pose med forglemmegei-frø i anledningden internasjonale dagen for sav<strong>ned</strong>e mennesker.– Formålet er å gi oppmerksomhet og informere våre passasjerer,samarbeidspartnere og medarbeidere om det viktigearbeidet som Røde <strong>Kors</strong> gjør for å finne sav<strong>ned</strong>e personer bådei Norge og i utlandet, sier Linda Bernander Silseth– Røde <strong>Kors</strong> er helt avhengige av støtte fra blant annet vårnæringslivspartner, Flytoget, for å drive Oppsporingstjenesten.Deres støtte er avgjørende for at vi kan følge opp de mangesakene vi har nå, men det kan gå må<strong>ned</strong>er og år før de somsavner får svar, sier Åsne Havnelid.– For Flytoget er det viktig å ta samfunnsansvar på alvor.Gjennom vårt tre års partnerskap med Røde <strong>Kors</strong>, har vi valgtå bidra både med frivillige og med økonomisk bistand til Oppsporingstjenesten.Å bidra til å skaffe hjelp til mennesker somer kommet bort fra hverandre i krig, konflikt eller ved naturkatastroferer både givende og viktig, understreker Silseth.20RØDE KORS-MAGASINET 04.11sav<strong>ned</strong>e: Både Havnelid og Silseth synes det er viktig å markere denne dagen forsav<strong>ned</strong>e over hele verden og sette fokus på Røde <strong>Kors</strong> sitt oppsporingsarbeid og denviktige støtten fra Flytoget.Les hele programmet på www.dtf-travel.no2006 Hemera TechnologiesFor mer info og bestilling 800 308 50 www.dtf-travel.noOpplys annonsekoden ved bestilling: RKAvreise: 22. mars 2012Enkeltromstillegg kr 1800,-. Avbestillingsforsikring: per voksen kr 1150,-. Ekspedisjonsgebyr ved forsendelse på e-post kr 89,-. Ekspedisjonsgebyr ved forsendelse med brev kr 119,-. Med forbehold omutsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061. Teknisk arrangør: Best Travel i Danmark. Best Travel er et danskeid reisebyrå, og er en del av DTF konsernet.De fleste av oss har vel en eller flere ganger drømt om å finne vårt karibiskeparadis. Noen av oss nøyer oss med å drømme, mens noen av oss gjør virkelighetav det.Nå har du sjansen til nettopp det. En enestående drøm av en sommerfugløyventer på deg.Guadeloupe ser i fugleperspektiv ser ut som en sommerfugl - derfor Le Papillon.Øygruppen har vært under fransk styre siden 1674, med korte avbrudd.Her finner dere et klima og en øy som ikke står tilbake for noen, heller ikkei Karibia. Fantastiske strender, perfekt klima og et gjestfritt og avslappetfolkeferd. Øya er enkel å utforske på egenhånd, men det blir også arrangertfine turer. Dette er en luksus opplevelse i Karibia som koster lite sammenlignetmed nabo øyer som f.eks. Martinique.
PANTOTomflasker gir økt livskvalitetNytt spill tilhumanitære formålDen 26. september lanserte Norsk Tipping isamarbeid med Røde <strong>Kors</strong> og ni andre storehumanitære organisasjoner et nytt skrapeloddsom heter VinnVinn.Tekst: Per Christopher PrebensenI Sande Røde <strong>Kors</strong> brukes overskuddet fra Pantelotteriet Panto til å gjøre hverdagenlitt bedre for brukerne av deres lokale omsorgstilbud.Tekst og foto: Mari Afret MørtvedtUt PÅ TUR: – Det erubeskrivelig deilig å væreute i sola, sier Reidun Waage(89). Hver uke får hun besøkav Gunnvor Jakobsen (84).sande: I 2010 fikk Sande Røde <strong>Kors</strong> Pantopriseni Vestfold fordi deres innbyggereer flinkest i klassen til å bruke PantelotterietPanto. Dette har gitt flere tusenlapper ekstratil lokalforeningen.– Pantopengene betyr enormt mye foross, fordi de kommer inn automatisk og gjørat vi slipper å tenke økonomi hele tiden. Vibruker dem til å arrangere turer og lage tilbudrundt høytidene, noe som blant annetstyrker besøkstjenesten, forteller lokalforeningslederInger Myrseth.Gode vennerEn av de som nyter godt av dette, er 89 årgamle Reidun Waage. Hun er beboer vedSandetun sykehjem, og hver uke får hun besøkav Gunnvor Jakobsen (84). – Det er blittså stille her i det siste, synes jeg. Det er ikkeså mange som snakker sammen, og da er detveldig hyggelig når Gunnvor kommer. Vi tosnakker om alt mulig, og hun er helt fantastisk,forteller Reidun.Gunnvor har vært fast besøksvenn forReidun de siste fem årene, og hun synes selvdet er svært hyggelig å besøke henne. – Reiduner mye syk og har vondt i hele kroppen,men likevel er hun alltid positiv. Jeg har lærtmye av henne og det gjør meg godt å kommehit, sier hun.Hun synes det er givende å være besøksvenni Røde <strong>Kors</strong>. – På sykehjemmene serjeg at mange sitter i hver sin stol og ofte erfor syke til å snakke med hverandre. De fårdet de trenger av stell og mat, men mangehar også lyst til å være sosiale. Jeg er veldigglad for at jeg kan bruke min fritid til å væretil nytte for andre.Panto i Kiwi-butikkerSiden 2008 har Røde <strong>Kors</strong> tjent over 23,4millioner kroner på Panto. Overskuddetfra Pantelotteriet deles mellom lokale Røde<strong>Kors</strong>-foreninger og Norges Røde <strong>Kors</strong>. Dettegir en god mulighet for direkte støtte tillokale aktiviteter.– Disse pengene kan vi bruke til hva vivil, og slik får flere mulighet til å ta del i våreaktiviteter. Vi kan for eksempel hente folksom sitter i rullestol til ulike arrangementerog sponse disse turene for de av våre brukeresom har dårlig råd, forklarer Inger Myrseth.Pantelotteriet Panto ble lansert i april2008, og har siden oppstarten vært plasserti utvalgte Rema 1000-, ICA- og Rimibutikker.I høst har også Kiwi meldt seg på,og Pantoautomater i alle deres butikker vilkunne øke støtten til Røde <strong>Kors</strong> med 10 millionerkroner årlig.– Rema 1000 sin Pantoautomat er på denene siden av Sande sentrum, mens Kiwi liggerpå den andre. Det er veldig fint at ogsåKiwi blir med på dette, for det er jo ulike folksom handler i de to butikkene, sier Myrseth. •Jeg er veldigglad for at jegkan bruke min fritidtil å være til nytte forandre.– Gunnvor JakobsenPANTOPRIS: Inger Myrseth,lokalforeningsleder Sande Røde <strong>Kors</strong>.Norsk Tipping Vinn Vinn #281 comp cs4.ai Friday, July 8, 2011 11:15:36 AM REVinnVinn er et skrapeloddi Flax-familien, der overskuddetskal gå direkte tilhumanitært arbeid i regiav Røde <strong>Kors</strong> og de andreinvolverte organisasjonene.– Akkurat somPantelotteriet Panto erdette en morsom, enkelog spennende måte åstøtte vårt arbeid påi hverdagen, fortellergeneralsekretær ÅsneHavnelid i Norges Røde<strong>Kors</strong>.Våren 2011 inngikk ti av de store humanitæreorganisasjonene (10H) en avtale med Norsk Tippingom samarbeid på spillemarkedet. Partnerskapet medNorsk Tipping skal gi organisasjonene forutsigbareinntekter fra nye pengespill.– Vi synes det er flott at samarbeidet med Norsk Tippinghar gått så raskt frem at vi allerede nå kan lansere etflunkende nytt skrapelodd på markedet, fortsetter hun.Skrap frem symboletog vinn tilhørende beløp.Skrap frem og du DOBLER premien!Pollard Banknote Limited 11-1120-1 Size: 4" x 4" SUBJECT TO TECHNICAL REVIEWBase Colours Overprint Colours4-colour Process4-colour ProcessPantone 483 CPantone 483 C WhiteNOTICE: When viewing this document as either a paper print or PDF, please note that the colours are not a true representation of the finished printed product.Our final contract proof is a Kodak Approval including ink colour swatches, that will more closely match the printed ticket.Første skrittFørste steg i det ferske samarbeidet er altså VinnVinn,men det er likevel bare en appetittvekker foran hovedrettensom kommer neste år – et stort, nytt nasjonaltlotteri. Norsk Tipping planlegger å ha alt klart til lanseringi løpet av første halvår 2012.– Vi er meget spente på hva samarbeidet vil bringe ifremtiden, fortsetter Havnelid.Norsk Tipping har ansvaret for produktutvikling,drift og markedsføring av spillene. – Vi er veldig gladefor å kunne spille på samme lag som Røde <strong>Kors</strong>. Frivilligsektor spiller en svært betydningsfull rolle og representererdet beste av våre samfunnsverdier. At vi nåkan bidra med vår kunnskap om pengespill for å løftedenne sektoren ytterligere, er noe vi går til med storglede og entusiasme, sier Torbjørn Almlid, administrerendedirektør i Norsk Tipping AS.AF22 RØDE KORS-MAGASINET 04.11RØDE KORS-MAGASINET 04.11 23
portrettetMed sans for frivillige– Dette er en dame som er interessert i meg og hvordan jeg har det, tenkte AnneMeklenborg da hun møtte Åsne Havnelid for første gang på Sundvollen etter22. juli. Det ble et varmt møte.Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. SaltbonesGODT HUMØR: Åsne Havnelidkarakteriserer seg selv som endame som er glad i mennesker,inkluderende, har høyt tempo,aldri sur og har masse omsorg.Åsne Havnelid■■Alder: 50 år■■Gift med Terje Rønning■■Datteren Vaar (23) fra et tidligere ekteskap■■Bor i Vollen, AskerCV1985 Diplomøkonom1989–1995 Rektor NorgesToppidrettsgymnas1996–1998 Daglig leder Toppidrettssenteret,Olympiatoppen1998–2004 Ass. toppidrettssjefOlympiatoppen2004–2007 HR-direktør i SAS Braathens, ogleder for 1800 SAS-kabinansatte2007–2011 Adm. direktør Ski-VM 20112011– Generalsekretær Røde <strong>Kors</strong>NorgeTett på:Beundrer: Alle frivillige, fordi de gjør en forskjellForbilde: Foreldrene mineSpiser: Gjerne fiskDrikker: Mye Cola Light, litt rødvin, ikke kaffeRedd for: At noe skal skje med mine nærmesteIkke så glad i: Small talksSlapper av: Hjemme med familienLeser: Alt muligBrenner for: Inkludering og frivillighetOm 10 år: Forhåpentligvis fortsatt i Røde <strong>Kors</strong>Sundvollen: Anne Meklenborg fra VestfoldRøde <strong>Kors</strong> var leder for Røde <strong>Kors</strong>’ kriseomsorgved Sundvollen da terroranslaget rammet 22. juli.Hun møtte den nye generalsekretæren i en vond ogvanskelig situasjon.– Det var veldig spesielt, men positivt, fortellerhun.– Åsne fremsto rolig og behagelig og jeg fikk tillittil henne med en gang. Ofte har jeg opplevd at nårledere og «høye herrer» kommer på slike besøk, harde fokus på helt andre ting, men Åsne hadde fokuspå oss frivillige med en gang, og viste omsorg foross, forteller Anne. Hun var en av de mange hundrefrivillige fra Røde <strong>Kors</strong> som slapp alt de haddei hendene for å gi støtte og omsorg til pårørende ogoverlevende fra Utøya.Tøff startÅsne Havnelid (50) skulle tiltre som generalsekretæri Røde <strong>Kors</strong> i Norge 15. august. Gjøre ferdigetterarbeidet etter jobben som direktør for detvellykkede ski-VM i Oslo og ta noen etterlengtedeferiedager før hun tok fatt på oppgaven som generalsekretæri Røde <strong>Kors</strong> etter Børge Brende.– 22. juli var jeg hjemme i Vollen i Asker og såfaktisk da det smalt i regjeringskvartalet inne i Oslo.Da det også ble klart hva som skjedde på Utøya ogat frivillige fra Røde <strong>Kors</strong> rykket ut, var det naturligfor meg å dra til Sundvollen og Storøya sammenmed presidenten for å støtte alle de frivillige somgjorde en kjempeinnsats både innen omsorgsfeltetog i redningsarbeidet, sier Åsne Havnelid.– Det ble en sommer som ingen kunne ha forestiltseg, og en ufattelig tragedie som har rammet såmange i hele landet vårt. Alle ble vi berørt i en ellerannen form.. Frivillighet fikk en ny mening, og såmange stilte opp gjennom ulike organisasjoner og isitt lokalmiljø. Det å se vår organisasjon mobilisereså raskt når noe skjer, samtidig som Røde <strong>Kors</strong> er tilstede i alle lokalsamfunn over hele landet og kunnegi støtte og omsorg da pårørende og overlevendekom hjem til hjemstedene sine – det viser styrken iorganisasjonen, sier hun.– Det var en bratt læringskurve, men jeg blestolt og føler meg enda mer privilegert som får ledeRøde <strong>Kors</strong>, sier Åsne.Høyt tempoÅsne Havnelid bor i Vollen i Asker, omtrent påsamme sted hun vokste opp med mor, far og en storebror.Foreldrene har lærer- og forlagsbakgrunn,så bøker og lesing ble en viktig del av oppveksten,ved siden av alpint og fotball. – Jeg var en ganskehabil alpinist på nasjonalt nivå, men brakk benet etpar ganger som 15–16 åring. Så ble det trener- oglederroller, og etter diplomøkonom-utdannelsenvar jeg lærer, trener og rektor på Toppidrettsgymnaseti Bærum.Familien bodde mange år i generasjonsbolig,nå bor Åsne sammen ektemannen Terje i et eldrehus med eplehage i nærheten av foreldrene. DatterenVaar (23), fra et tidligere ekteskap, studererjus og har flyttet hjemmefra. – Jeg er veldig stolt avhenne, og andre vil sikkert kalle meg en hønemor,sier Åsne som har beholdt pikenavnet. –Mannenmin har to voksne barn, og jeg er så heldig å værebonusbestemor til tre, smiler Åsne. Terje har ogsåbakgrunn fra idretten og var i flere år president iMotorsportforbundet. Hun innrømmer at hun erglad i fart, men er ikke så hard på gassen lenger.Jordnær og pliktoppfyllende– Jeg liker å grave i jorda, å se at det spirer og gror,fortsetter Åsne, og forteller at hun liker å samle vennerpå middag med fersk selvfisket fisk på menyen.Vel og merke tatt med garn i sjøen ved Asker.RØDE KORS-MAGASINET 04.11 25
– Åsne er positiv, målrettet, inkluderende og har godt humør. At hun tok valget ogble generalsekretær i Røde <strong>Kors</strong>, og ikke en toppjobb i næringslivet, mener jeg erhelt riktig for henne og for Røde <strong>Kors</strong>.– Svein Aaser, som var styreleder i ski-VMI FELT: I oktober besøkte Åsne Havnelid Røde <strong>Kors</strong>-prosjekteri Haiti, Panama og Colombia. (Foto: Mari Mørtvedt)VARMT MØTE: Noe av det første Åsne ønsket som ny generalsekretærvar å bli kjent med aktivitetene til Røde <strong>Kors</strong>.– Hele gjengen her på SAFIR (Senter For Frivillig Innsats iRusfeltet) syntes besøket var stas.– Å stå med stang har jeg ikke tålmodighet til, avslørerhun.Som tidligere alpinist og idrettsutøver liker Åsneå holde seg i form ved å jogge, sykle, padle og selvfølgeliger hun glad i ski. – Hun er en rå alpinist,forteller tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl, oghusker hun imponerte hele Olympiatoppen medsine ferdigheter i alpinløypene i Mellom-Europa.Langrenn er hovedaktiviteten når hun er på hyttapå Hallingskarvet. – Der unngår vi kø, sier hun. Detgjør hun også når hun hver morgen klokken sekssetter seg i bilen i Asker for å unngå morgenrushetinn til Oslo.Morgenfugl? – Nei, egentlig ikke, sier hun.Fra idretten til Røde <strong>Kors</strong>– Jeg har ingen bakgrunn fra Røde <strong>Kors</strong>, men visstejo at det er en stor nødhjelpsaktør og aktivt hjelpekorps.Det jeg nå hver eneste dag har fått mer innsikti, er det unike omsorgsarbeidet som gjøres avfrivillige for sårbare grupper. Det er ikke mange organisasjonersom har hele dette spekteret, sier Åsneog er tydelig på at dette blir et av hennes prioriterteområder å løfte fram som generalsekretær sammenmed mangfold og inkludering.Hvorfor ble det Røde <strong>Kors</strong>? – Idretten og Røde<strong>Kors</strong> er ganske like, det handler om å se enkeltmennesket,utfylle hverandre, dra i samme retning, tavare på erfaringer og kompetanse. Kort sagt: Organiseringog frivillighet, sier Åsne og gleder seg til åta en runde rundt i alle distriktene og samtidig ogsåmøte så mange som mulig fra lokalforeningene.Et godt valg– Vi valgte Åsne fordi hennes personlige egenskaperog faglige kompetanse passer Røde <strong>Kors</strong> og devi er til for nå, sier Sven Mollekleiv, president i Røde<strong>Kors</strong> i Norge. – VM på ski var en organisatorisk ogsportslig suksess. Det gikk økonomisk i pluss ogover elleve prosent av de 2600 frivillige var innvandrere,fremhever han.– Hun har i praksis vist at hun er god på ledelse.Åsne henter det beste ut av hver enkelt i et godtsamspill mot felles mål. Hun er fast i klypa og krevendemed et smil. Det skaper trygghet og motivasjon,sier Mollekleiv.Svein Aaser, som var styreleder i ski-VM og ansattehenne som administrerende direktør i 2007, erenig i at det er et klokt valg.– Åsne er positiv, målrettet, inkluderende og hargodt humør. At hun tok valget og ble generalsekretæri Røde <strong>Kors</strong>, og ikke en toppjobb i næringslivet,mener jeg er helt riktig for henne og for Røde <strong>Kors</strong>,sier han.Toppidrettssjef Bjørge Stensbøl, som var sjefenhennes i nesten 10 år, er også raus med superlativene.– Hun er strukturert, veldig lojal, tar grep oger ikke redd for å ta en konflikt. Hun går heller innog rydder opp med en gang, forteller han. – Åsneer veldig omsorgsfull, så det eneste jeg er bittelitegrann bekymret for er hvordan omsorgen hennesslår ut når hun møter sultende barn og menneskersom er rammet av nød og katastrofer, sier Stensbøl.Idretten og Røde <strong>Kors</strong> erganske like, det handlerom å se enkeltmennesket– Åsne HavnelidInkluderer alleRøde <strong>Kors</strong>’ første kvinnelige generalsekretær svarerfort og villig på spørsmål om jobb og karriere, privater hun litt mer reservert. – Jeg snakker mer enngjerne om jobb og Røde <strong>Kors</strong> i media, også hvis detskulle være noe negativt, det er jeg trent og rustettil, sier hun. – Men jeg trår gjerne til side for å laandre komme fram også, legger hun til.Tilbake på Sundvollen snakket de frivillige seg imellom etter besøket. – Hun ga alle et godt førsteinntrykk,forteller Anne Meklenborg. – Så nå håpervi at vi har fått en generalsekretær som blir enstund, var omkvedet fra oss. •TAKKET FRIVILLIGE: Sammen med helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen og president i Røde <strong>Kors</strong> Sven Mollekleiv takket generalsekretær Åsne Havnelidalle de frivillige på Sundvollen etter terroranslaget 22. juli, blant annet Tommy Ødegård (i midten) og Anne Meklenborg (t.h). (Foto: Ståle Wig)26 RØDE KORS-MAGASINET 04.11RØDE KORS-MAGASINET 04.11 27
BesøkstjenesteInternerte får besøkav Røde <strong>Kors</strong>Frivillige fra Røde <strong>Kors</strong> har sterke møter med internertemennesker på Trandum utlendingsinternat.Engasjerte: De frivilligebesøksvennene Toril Pareliusog Ingvild Marie Haugehar vært med siden startenfor halvannet år siden.Tekst og foto: Vivian PaulsenTRANDUM: – Jeg tror jeg blir sendt på et fly i morgen. Jeger redd. Jeg har ingenting i Iran, forteller 44 år gamle ManouchehrSeyed Salehi til frivillige Røde <strong>Kors</strong>-besøksvenneren ettermiddag.Humanitære behovSalehi er én av rundt 60 som til enhver tid er internert påTrandum utlendingsinternat. Det er en lukket institusjonfor de som er pågrepet eller fengslet etter utlendingsloven,fått endelig avslag på asylsøknaden sin eller nekter å oppgisin identitet til utlendingsmyndighetene.Røde <strong>Kors</strong> tar ikke stilling til hvem som får oppholdstillatelsei Norge, men er opptatt av at myndighetene ivaretarde internertes humanitære behov så lenge de faktisk er internert,forklarer leder av folkerettseksjonen i Røde <strong>Kors</strong>,Mads Harlem.Frivillige besøkSiden våren 2010 har frivillige besøksvenner regelmessigbesøkt de internerte på Trandum. De tilbyr medmenneskeligog sosial kontakt utover det de får fra politiet, offentligemyndigheter og ansatte på Trandum.– Det er jo mennesker som trenger noen som bryr seglitt om dem. De blir sett, de skjønner at noen bryr seg omdem og at de ikke er helt forlatt, sier Toril Parelius, frivilligRøde <strong>Kors</strong>-besøksvenn. – Når de skjønner hvorfor vier der, så kommer de til oss, slapper av, snakker og spøker.En annen frivillig som også har vært med fra starten,Ingvild Marie Hauge, legger til at det er vanskelig å møtemennesker som har en usikker fremtid, men det er absoluttgivende. – Det gir mer enn det tar. Selv om det er veldiglite man egentlig gjør; noen ganger er veldig lite faktisknoe stort. Det er vanskelig å møte så mange skjebner somman ikke får gjort noe med. Men vi frivillige støtter hverandreunder og etter besøkene, og det hjelper å vise at visetter pris på hverandre.Bra samarbeidBesøkene er tilrettelagt og ønsket velkommen av Politietsutlendingsenhet, som driver stedet. – Jeg synes det erkjempebra det de gjør. Jeg tror ikke det gjør noe å få et innslagfra Røde <strong>Kors</strong>, sier avdelingsleder Ragnar Mauseth.– Jeg tror de setter pris på det; på en måte får de vite at deikke er glemt. Det har en signaleffekt på dem. De er vedveis ende, det er siste stopp før de skal ut. Jeg skjønner atde har det vanskelig.VerdighetPolitiet henter de som skal tvangsreturneres uanmeldt forå unngå at folk går under jorden. 44 år gamle Salehi blehentet av politiet midt på natten.– Vi fikk ikke ta på oss sko, bare bukser og en lett genser.Skal jeg etter fem år vende tilbake til Iran i dette? Deter ikke verdig, sier Salehi og peker på det han har på seg:noen lånte crocs og det han fikk ta på seg i farten. – Jeghar noen penger, mobilen min, klær og andre eiendelerjeg gjerne vil ha hentet i leiligheten før de sender meg uti morgen tidlig.Røde <strong>Kors</strong> påpeker at politiet har et ansvar. – Det bør ogskal legges til rette for at de internerte får sine personligeeiendeler, forklarer Harlem.Foruten å være medmennesker og sosial kontakt, tar defrivillige også opp med ledelsen bekymringer som opptarde internerte. Ved dette besøket tok Ingvild opp de manglendeeiendelene til iranske Salehi og vennene hans. Nøklerble til slutt sendt til Oslo med en politienhet for å henteeiendelene deres til reisen de alle var forespeilet å skullegjøre dagen etter.Den internasjonale Røde <strong>Kors</strong>- og Røde Halvmåne-bevegelsenhar lang erfaring i å besøke personer som holdesinternert både i og utenfor væpnet konflikt. I væpnet konfliktutføres disse besøkene av Den internasjonale Røde<strong>Kors</strong>-komiteen (ICRC). Utenfor væpnet konflikt har ogsåstadig flere nasjonale Røde <strong>Kors</strong>-foreninger tatt på seg enrolle i å gjennomføre besøk av migranter som holdes internertsom en del av asylprosessen. •28 RØDE KORS-MAGASINET 04.11RØDE KORS-MAGASINET 04.11 29
– Det finnes mange der utesom ønsker å bidra, sier dennyvalgte lederen i Landsråd Røde<strong>Kors</strong> Omsorg, Morten Støldalentusiastisk.Sven Mollekleiv held fram somRøde <strong>Kors</strong>-presidentUnder Røde <strong>Kors</strong> sitt landsmøte på Gardermoen, ble Sven Mollekleiv attvaldsom president i Røde <strong>Kors</strong>.Han hadde ingenmotkandidatog vart vald vedakklamasjon. Detvar ingen tvil pålandsmøtet om atMollekleiv skulleleie organisasjonenvidare. Det erein svært omtyktog respektertpresident som kunne ta imot applausen.– Det er eit privilegium å kunne få lovtil å arbeide i ein organisasjon samanmed tusenvis av frivillige kvar dag, saSven Mollekleiv etter valet. – Det sameer å få tillit til å kunne representere iverdas største humanitære nettverk, detgjer meg audmjuk og glad.Med seg i det nye landsstyret har hanvisepresidentane Hanne-Marie Heggdalfrå Sogn og Fjordane og Svein ErikAasen frå Nordland. Aasen vart attvaldsom visepresident, medan Hanne-MarieHeggdal går frå å vere landsstyremedlemtil visepresident.Landsstyret i Røde <strong>Kors</strong> 2011–2014:Svein Mollekleiv, presidentHanne-Marie Heggdal, visepresidentSvein Erik Aasen, visepresidentBerit Olsen, medlemAudun Tron, medlemRonald Rindestu, medlemKarin Landhjem Christiansen, medlemEva Brennvik, medlemGøran Simonsen, medlemFrå det Sentrale Råd:Snorre Gundersen, leiarBitten Linge, nestleiarSvein JacobsenTone Sissel KiseFrå Landsråda:Røde <strong>Kors</strong> Hjelpekorps, Ole GladsøRøde <strong>Kors</strong> Omsorg, Morten StøldalRøde <strong>Kors</strong> Ungdom, Knut SverreFrå dei tilsette:Erling KvernevikVara til styret:Gerd Louise MolvigIvar ElshaugOmsorgsorganisasjonenTekst Thomas A. Syvertsen, Foto: Olav Saltbonesoslo: Den 36 år gamle pedagogen fra Horten i Vestfolder stolt av organisasjonen han nå skal være medpå å lede. Mest av alt er han opptatt av å legge til rettefor alle mulighetene Røde <strong>Kors</strong> gir folk som ønsker åbidra med noe.– Folk kjenner oss som «organisasjonen som tryggerpåskefjellet» og «organisasjonen som redder barnog voksne ut av ruiner». Dette skal vi være stolte av!Men i fremtiden skal folk også kjenne oss som «omsorgsorganisasjonen»– organisasjonen som gjørhverdagen litt lettere å bære når det røyner på, selvom det kanskje ikke synes på utsiden. Vi skal ogsåvære den organisasjonen som trår til og viser omsorgi akutte situasjoner der behovet for trygghet, en varmhånd og en lytter er ekstra stort. 22. juli kommer foralltid til å bli stående som et eksempel på hva omsorgbetyr i praksis, sier Støldal.Mange vil bidraI september i år gjennomførte Synovate en undersøkelseav frivillig, humanitært arbeid i Norge somviser at det er et stort og ubrukt potensial for frivilligheti Norge. – Det som gleder meg mest med denneundersøkelsen, er at den viser veldig tydelig at vi ikketrenger å være redde for å spørre om folk vil bli frivillige.Det finnes mange der ute som ønsker å bidra,sier Støldal.Folk ønsker å gjøre noe for andre og har behov forarenaer hvor de kan bidra med sitt engasjement. – Vikan trekke frem erfaringer fra våre egne frivillige.Dette er folk som har lyst til å gjøre dette av seg selvfor å være med å opprettholde et godt lokalmiljø, forå hjelpe andre og for å verne om noen som har et ekstrabehov. Frivillighet viser at folk er opptatt av noemer enn seg og sitt, sier han.Frivillighet er en verdi i seg selvHan ble valgt til leder under landsmøtet i september,men har allerede sittet i Landsrådet i tre år og tarover etter Ellen Mørch Haaland. – Ellen har fått gjennomslagfor mye i løpet av de tre årene jeg har sittet iLandsrådet. Vi har blant annet fått 3000 nye frivilligepå omsorgsfeltet, slik at vi nå har 12 000. Det å se atarbeidet nytter, gjør at min motivasjon stiger ytterligere,sier han.Vervet er frivillig, og er en del av Røde <strong>Kors</strong> sitt apparatsom engasjerer rundt 40 000 frivillige på landsbasis.– Frivillighet handler nettopp om omsorg ogopprettholder en del viktige verdier mellom mennesker.De som deltar i frivillige aktiviteter eller mottarhjelp fra et frivillig medmenneske, setter ikke barepris på det som gjøres, men også på frivilligheten iseg selv. Det gir en ekstra verdi, avslutter Stølstad. •Viktigheten av frivillighet: Morten Støldal ønsker åsatse enda mer på å vise all den viktige frivilligheten somgjøres på omsorgsfeltet i Røde <strong>Kors</strong>.Vi skal også væreden organisasjonensom trår til og viser omsorgi akutte situasjonerder behovet for trygghet,en varm hånd og en lytterer ekstra stort.– Morten StøldalStatsministeren på landsmøtetFred er så mykje meir enn fråvær av krig. Slik sett får Røde <strong>Kors</strong> ein fredspriskvar dag, sa statsministar Jens Stoltenberg til Røde <strong>Kors</strong> sitt landsmøtepå Gardermoen.Rett frå statsråd – og på dagen da Nobelsfredspris er blitt delt ut – minna statsministarenoss om at Røde <strong>Kors</strong> var den første mottakarenav fredsprisen.I statsministaren sitt arbeid har han møttRøde <strong>Kors</strong> både nasjonalt og internasjonalt. –Få nasjonalforeiningar er sterkare enn NorgesRøde <strong>Kors</strong>. Den styrken kjem frå grasrota, saStoltenberg og peika på den lokale forankringaog innsatsen som unik i verdsmålestokk.Dette har gitt Røde <strong>Kors</strong> evne til å handlelokalt, der behova er og der ulykka har skjedd.– Det er grunnen til at Norges Røde <strong>Kors</strong> blirlagt merkje til ute i verda, sa Stoltenberg.30 RØDE KORS-MAGASINET 04.11RØDE KORS-MAGASINET 04.11 31
RØDE KORS OG ATOMVÅPENMasao Tomonga (69)Røde <strong>Kors</strong> i Norge jobber sammen medstadig flere nasjonalforeninger om å få etforbud mot atomvåpen. Dr. Masao Tomongadeltok i mai på Røde <strong>Kors</strong> sin atomkonferanse.Han fortalte om sine opplevelser –både som overlevende og som lege, professorog aktivist. Tomonga er direktør på Røde<strong>Kors</strong> sitt atomsykehus i Nagasaki. Det er tosykehus i Nagasaki som begge behandlerofre samt etterfølgende generasjoner etterbombingen i 1945. I tillegg til å være legeog forsker på blodsykdommer, er MasaoTomonga leder av en organisasjon somjobber for en verden uten atomvåpen.Foto: Ó Photothèque CICR (DR)/YAMAHATA, YosukeDoktoren av NagasakiFLYKTER: Vi matte flytte fra Nagasaki. Det var umulig å så noe som helst, vi hadde ingenting å leve av. Hjembyen vår ble revet bort fra oss, sier dr. Tomonga.LIVSOPPGAVE: Dr. Masao Tomonga har hele sitt liv arbeidet for de overlevende etter Nagasaki – som lege, forsker og aktivist.Han er også direktør på Røde <strong>Kors</strong> sitt atomsykehus i Nagasaki.Han overlevde atombombeni Nagasaki i 1945. Siden hardr. Masao Tomonga viet sitt livtil ofrene etter katastrofen.Tekst og foto:Rebecca Shirin JafariATOMKRIG: – Doktor. Atombomben har levd innimeg i over 60 år. Nå dør jeg.Kvinnen hvisker ordene. Hun snakker så lavt atdoktoren må sitte helt inntil sykesengen for å høre.Dette var det siste doktoren hørte henne si. Vi er iJapan i 2005, og kvinnen ble 76 år gammel.– Det er klart jobben min har satt sine spor. Jeghar møtt så mange skjebner. Fulgt så mange pasienter.De fleste av dem er døde nå, sier dr. MasaoTomonga.Kvinnen fra 2005 var i tenårene da bomben falt,men befant seg i en betongbygning som reddet hennefra den verste strålingen. – Hun var en av de taprestepasientene mine. Alltid blid, aldri bitter. Hunbrukte livet sitt til å kjempe for en atomfri verden ogvar en kjent aktivist, forteller Tomonga.Overlevde atombombenSelv har dr. Masao Tomonga også viet livet sitt tilkampen mot atomvåpen. Røde <strong>Kors</strong> Magasinet møterdoktoren i Oslo en vårdag i mai. Han er i Norgefor å delta på en konferanse om atomvåpen i regi avNorges Røde <strong>Kors</strong>. Doktoren sitter rett i ryggen ogsnakker sakte på engelsk med japansk aksent. Somom han blar i et fotoalbum med bilder fra en annentid, tar han for seg hver del av historien – fra begynnelsetil slutt. Han var bare tre år da bomben falt.– Jeg var hjemme med moren min da det skjedde.Vi bodde bare noen kilometer fra der bomben blesluppet, begynner han.Stødighet i blikket. Mannen er fortsatt rak i ryggen.– Mamma var gravid på den tiden. Faren minvar i Luftforsvaret og var sikker på at hele familienhadde omkommet. Da han fant oss igjen, haddemamma født søsteren min. Han visste verken athan fortsatt hadde en familie eller at han var blittfar igjen.66 år senere har den lille gutten blitt en voksenmann. Han heter Masao Tomonga og har nettoppholdt et innlegg for fullsatt sal i Norges Røde <strong>Kors</strong>sine lokaler. President i Norges Røde <strong>Kors</strong>, SvenMollekleiv, omtaler dr. Tomonga som æresgjest ogen drivkraft i arbeidet mot en atomfri verden. Ikkeuten grunn. Dr. Tomonga har rukket å bli direktørved Japan Røde <strong>Kors</strong> sitt atomsykehus i Nagasaki oglege og professor i leukemi og blodsykdommer. Ogleder av en japansk organisasjon som jobber for enverden fri for atomvåpen.– Bomben forandret livene våre samtidig somden bestemte retningen i livet mitt. Jeg var livreddfor å få kreft. Jeg så folk rundt meg dø. Jeg bestemtemeg for å lære det jeg kunne om konsekvensene ogprøvde å hjelpe de overlevende.Psykiske plager«Survivors» kaller han dem. De overlevende. Det erdenne gruppen Røde <strong>Kors</strong>-sykehuset i Nagasaki har– Bomben forandretlivene våre samtidig somden bestemte retningeni livet mitt.– Dr. Tomongabehandlet i over 60 år. De fleste er nå gamle menneskerog lider ofte av flere kreftdiagnoser samtidig.Men det er likevel ikke kreften som plager demmest, til tross for at de fleste har levd et liv i behandling.– Psyken deres er tynnslitt. En stor del av dennegruppen lider av posttraumatisk stress-syndrom.Dette i tillegg til at de føler seg deprimerte. Deglemmer ikke, minnene er der fremdeles: Tap avforeldre og søsken, folk som ble syke og døde32 RØDE KORS-MAGASINET 04.11RØDE KORS-MAGASINET 04.11 33
RØDE KORS OG ATOMVÅPENFoto: Ó Photothèque CICR (DR)/YAMAHATA, Yosuke– Vi snakker om hundre år med konsekvenser! Andregenerasjonen må også leve med det psykiske stressetom at de muligens vil få kreft – om de ikke allerede har det. Og de var ikke engang født da bomben falt!RØDE KORSOG ATOMVÅPEN:■■Røde <strong>Kors</strong> driver sykehus i Hiroshima ogNagasaki hvor de behandler overlevendeog deres etterfølgere etter bombingen i1945.■■Atomkonferansen som ble arrangert i mai,der dr. Tomonga deltok, var en forberedelsetil møtet i november. Nasjonalforeninge<strong>ned</strong>iskuterte hvordan Røde<strong>Kors</strong>-bevegelsen kan samles om en fellesplattform i arbeidet mot atomvåpen (sesidesak).rundt dem, flukten fra hjembyen. Hele barndommenderes ble rasert.Doktoren tar en lang pause. Som om han trengertid til å bla bakover i fotoalbumet for å ende opp påde første sidene – i tiden rett etter at bomben blesluppet.– Alt var forandret. Alt! Nagasaki var et månelandskap.Alt vi kjente forsvant. I årene frem til1950 sultet folk i området. Hele familier måtte flyttefordi landområdene rundt Nagasaki var totalt ødelagt.De fleste hadde mistet all familie, barn var foreldreløse…Til tross for at det er over 60 år siden, setter enopplevelse som Nagasaki-bomben preg på psykenresten av livet, skal man tro doktoren. – Men det erikke bare de overlevende som må bære arven etterbomben. Også andregenerasjons overlevende harmerket konsekvensene. De ble født inn i en slagssorg, forklarer Tomonga. – De ble født inn i familierhvor mange var døde eller syke av kreft.– De overlevende har levd et helt liv i redsel for ådø, og de har gjemt på minnene etter en av verdensverste katastrofer. Jeg vil beskrive dem som sterkeog modige. Dessverre har de ofte gitt arven videretil sine barn, sier han.Snakker med pasientenePå Røde <strong>Kors</strong>-sykehuset gir leger og psykologer terapiog behandling. Mye av jobben til dr. Tomonga– som direktør for atomsykehuset, lege og forsker –har gått ut på å diagnostisere pasientene. Ta prøver.Forlenge liv ved hjelp av transplantasjoner og dennyeste kreftmedisinen. Forske og finne ut av konsekvensene.Men mest av alt bruker doktoren tidpå å snakke med pasientene sine. Om opplevelsene,sykdomsforløpet, historien som var og om fremtiden.Han viser meg et bilde av en blind kvinne. Hunheter mrs. Sakue Shimohira.Foto: Japanese Red Cross Nagasaki Atomic Bomb Hospital.– Kvinnen på bildet var ni år da bomben traff,sier han og peker. Han møtte henne rett før hankom til Oslo. – Det var sterkt å snakke med henne.Hun har hatt flere ondartede kreftsvulster hele livet,og nå har hun fått en øyesykdom som gjør hen<strong>ned</strong>elvis blind. Søsteren hennes begikk selvmord rettetter bomben. Hun ble utsatt for sterk radioaktivstråling, mistet håret og led noe forferdelig. Hunhoppet foran toget, forteller han.– Er det ikke tøft å jobbe så tett på sykdom ogdød – hver dag?– Ja. Men det var verre før. De jeg snakker med nåhar jo levd lenge. Det var verre for 20–30 år siden. Iden perioden diagnostiserte jeg pasienter og måttefortelle mange mennesker at de kom til å dø innenet år. Og det var hundre prosent sikkert. Den gangvar ikke behandlingen like bra som i dag, så sjansenfor å overleve var liten.100 år med konsekvenserDoktoren blir avbrutt av en gruppe mennesker somkommer inn i kantinen fra hovedsalen hvor atomkonferansenholdes. Flere går bort til Tomonga, hilser,nikker, slår av en prat. Når pausen er over, fortsetterhan å snakke. Like rakrygget som før. Men ensmule mer engasjert. Han lener seg nesten umerkelignoen centimeter nærmere.– Tiden vi nå går inn i er spennende. Andregenerasjonsoverlevende er for unge til at forskerekan slå fast at krefttilfellene er en konsekvens avatombomben og strålingen deres foreldre ble utsattfor. De neste ti årene blir viktige for forskningen,og derfor også for den politiske kampen motatomvåpen, sier han.Pasientene til Tomonga tilhører også i stor graddenne gruppen: barn av de overlevende. For førstegang viser den japanske doktoren sterke følelser.Sinne.– Vi snakker om hundre år med konsekvenser!Andregenerasjonen må også leve med det psykiskestresset om at de muligens vil få kreft – om deikke allerede har det. Og de var ikke engang fødtda bomben falt!– Vi er et bevis på hvorfor et slikt våpen børvære ulovlig. Vi må eliminere denne mulighetentil å ødelegge et samfunn igjen, sier han.Røde <strong>Kors</strong> spiller en avgjørende rolleOg det er nettopp dette dr. Tomonga har kommethele veien til Norge for. For å dele sine erfaringermed Røde <strong>Kors</strong>- og Røde Halvmåne-foreningerverden over. De var samlet på atomkonferansen imai, der de diskuterte hvordan Røde <strong>Kors</strong>-bevegelsenkan styrke sitt arbeid i atomkampen.På sine eldre dager har dr. Tomonga reist myerundt i verden for å informere om skadene etteren atombombe. Han engasjerer seg sterkt i debattenom atomvåpen – som lege, forsker og aktivist.– Verden kan ikke fortsette å være gisler. I dagfinnes det 22 000 atomvåpen, noe som i seg selv eren trussel mot menneskeheten. Jeg har sett hvorkatastrofale følger en atombombe kan få. Deter umulig for meg ikke å jobbe målrettet for enatomfri verden, sier han.Dr. Tomonga mener at Røde <strong>Kors</strong> spiller enavgjørende rolle i arbeidet for en atomfri verden.Som aktør for å presse på myndighetene, menogså som en viktig helseinstans. – Røde <strong>Kors</strong>sykehuseter og har vært viktig for enormt mangemennesker. Det faktum at vi fremdeles må driveto sykehus 66 år senere for å gi hjelp til de overlevendeog etterfølgende generasjoner, tilsier atverden må sikre at det aldri skjer igjen. Røde <strong>Kors</strong>har behandlet atomofre i over 60 år, og det vil sykehusetfortsette å gjøre helt til siste pasient.Siste pasient. Det kan, ifølge dr. Tomonga, væreom ti år, i verste fall om femti år. Eller mer. Selv erhan ikke redd for kreft. – Som lege kan jeg svareat jeg ikke er redd. Nei, jeg er ikke redd for at strålingenhar bodd i meg i alle disse årene. Men sommenneske er det klart jeg er redd. Livredd for åskulle bli syk. Hvem er ikke det? •– Dr. TomongaFoto: Ó Photothèque CICR (DR)/YAMAHATA, YosukeEn verden frifor atomvåpenSøndag 9. oktober vedtokLandsmøtet i Norges Røde<strong>Kors</strong> en tydelig resolusjonom hvilken holdning Røde<strong>Kors</strong> i Norge skal ha tilatomvåpen.Tekst: Marianne WellénMOT ATOMVÅPEN: Resolusjonen legger grunnlagetfor en bred nasjonal Røde <strong>Kors</strong>-innsats for åsikre en nasjonal og internasjonal politisk vilje til åoppnå en atomfri verden.– Atomvåpen utgjør en trussel mot menneskeheten.Bruk av atomvåpen vil umiddelbart føre tiluakseptable humanitære konsekvenser. I tillegg vilde langsiktige virkningene være svært negative fornaturmiljøet, spesielt med hensyn til menneskersmulighet til å opprettholde matvareproduksjonen.Disse konsekvensene er dermed i klar strid medinternasjonal humanitær rett, sier president i Røde<strong>Kors</strong> i Norge, Sven Mollekleiv.Til tross for dette har verdenssamfunnet i 2011ennå ikke klart å komme til enighet om å forbydette våpenet. Det internasjonale samfunnet har desenere årene arbeidet frem forbud mot antipersonellminerog klasevåpen, med utgangspunkt i internasjonalhumanitær rett og de overflødige lidelse<strong>ned</strong>isse våpnene medfører. – Ut fra tilsvarendeargumentasjon ønsker nå Røde <strong>Kors</strong>-bevegelsen åarbeide for lignende forbud mot atomvåpen, sierMollekleiv.Resolusjonen som Landsmøtet vedtok 9. oktoberstøtter opp om Røde <strong>Kors</strong>-bevegelsens arbeid, og«henstiller derfor lokalforeninger og distriktsforeningeri Røde <strong>Kors</strong> å engasjere seg i Bevegelsens arbeidmot atomvåpen gjennom å spre kunnskap omde katastrofale humanitære konsekvensene» brukav atomvåpen medfører.– I tråd med Landsmøtets vedtak, utvikles nåstrategier for å skape et omfattende engasjementsom vil berøre alle nivåer i Røde <strong>Kors</strong> for å oppnåden nødvendige politiske viljen til en atomfri verden,sier Sven Mollekleiv.SENSKADER: Kvinne som ammer barnet sittrett etter at atombomben er sluppet.Ble Blind: Mrs. Sakue Shimohira i samtale med dr. Tomonga på Japan Røde <strong>Kors</strong> sitt atomsykehus i Nagasaki.Shimohira har hele sitt liv slitt med kreftsvulster som en konsekvens av strålingen hun ble utsatt for som barn.ØDELAGT: 24 timer etter at bomben ble sluppet. – Alt var borte. Nagasaki var som et månelandskap,sier dr. Tomonga.34 RØDE KORS-MAGASINET 04.11RØDE KORS-MAGASINET 04.11 35
Familie: ÅgotBergh Røkke (67) fraTrondheim og TaghiGorbani (24) fra Afghanistanhar i dag etmor/sønn forhold.Navn: Ågot Bergh Røkke (67)sted: TrondheimAktuell med: Ågot startet somflyktningeguide for Taghi Gorbani (24)i 2004. I dag er Taghi som en sønn forÅgot og en naturlig del av familien.ildsjelenSupermammaenHun startet som flyktningguide, og endte opp som mor.I dag har Ågot Bergh Røkke (67) fra Trondheim og TaghiGorbani (24) fra Afghanistan et mor/sønn-forhold.Tekst og foto:Rebecca Shirin JafariDere møttes for første gang for syv år siden. Hvordanvar det første møtet?Ågot: Jeg husker godt dagen jeg møtte Taghi. Han var ensjenert gutt som ikke snakket så mye norsk. Men det tokikke lang tid før vi ble trygge på hverandre.Taghi: Jeg syntes Ågot var hyggelig, men alt var vanskeligfordi Norge var så annerledes. Og så savnet jeg familienmin i Afghanistan.Ågot: Tenk at det er sju år siden vi møttes, Taghi! Du harblitt så stor. Tida går så fort. Få se på håret ditt, har du kliptdeg igjen nå?Det virker som dere har et nært forhold. Fortell omden første tiden. Hva gjorde dere sammen?Taghi: Vi snakket, gikk turer, spiste middag hos ÅgotÅgot: Men du husker vel at du også inviterte meg på middag,Taghi? Åh, guri, det var god mat! Du lager jo verdensbeste ris. Men det var nytt for meg å skulle sitte på gulvet.Jeg var nylig hofteoperert, så jeg måtte sitte på en stol.Dere kommer fra to ulike kulturer. Hva har dere lærtav hverandre?Taghi: Jeg har lært mye om norsk kultur. Ågot hjalp megmye med språk i starten, forklarte meg ting, viste megrundt i byen.Ågot: Men man lærer også mye om seg selv og om hvorstore forskjeller det er mellom to kulturer. Jeg var jo klarover det, men plutselig hadde jeg den «forskjellen» ved mitteget kjøkkenbord. Det er så viktig å forstå at det tar tid ålære en annen kultur å kjenne og at man må respekterehverandre og være tålmodig.Dere karakteriserer forholdet deres som et mor/sønnforhold.Hvordan har forholdet utviklet seg?Ågot: Det var helt naturlig å fortsette å møtes etter at åretsom Røde <strong>Kors</strong> flyktningguide var over. Du vet, man kanjo liksom ikke bare slippe en ungdom man blir kjent med.Hva slags forhold har dere i dag?Ågot: Taghi er som en sønn for meg. Han har god kontaktmed de to andre barna mine og er en naturlig del avfamilien. Men denne vinteren har vi sett hverandre mindre.Jeg bare reiser og reiser om dagen, jeg.Taghi: He he … Jo da, men jeg har jo vært mye opptattmed skole også i det siste. Det viktigste er at jeg alltid følermeg velkommen.Hva er deres beste minne?Ågot: Det må være påsken for noen år tilbake da hele familiendro på påsketur på fjellet. Taghi fikk låne skisko avsønnen min og ski fra Røde <strong>Kors</strong>, og staver ga jeg ham tilbursdagen. Det var første gang han sto på ski.Taghi: Jeg husker at jeg syntes det var så veldig spennende.Det var den beste påsken jeg kunne få! Jeg har ogsågode minner fra da vi feiret bursdagen min. Vi gikk på restaurantog spiste tapas. Husker du det?Ågot: Eller båtracet her <strong>ned</strong>e i Trondheim den sommeren.Det var også et fint minne.Ågot, du har vært flyktningguide for tre familier tidligere,samtidig som du er frivillig i en rekke andreorganisasjoner. Hva er det som driver deg?Ågot: Jeg har vært uføretrygdet i åtte år, og fant ut at jegmåtte fylle livet mitt med noe positivt og viktig. Å være frivilliggir meg masse energi. Jeg blir et mer tolerant, snillere– ja, rett og slett et bedre menneske. •36 RØDE KORS-MAGASINET 04.11RØDE KORS-MAGASINET 04.11 37
FRIVILLIG: LotteLindbjør Nilsenfra Røde <strong>Kors</strong> harvært fast leksehjelperén gang iuken for «Hani».Olaf RøssetDelegat i PakistandelegatbrevEtter et liv i fangenskap har«Hani» (21) endelig valgtsin egen vei. Med seg harhun gode hjelpere fraRøde <strong>Kors</strong>.Fra null til hundreTekst og foto: Ida HåvikTvangsgiftet: Hani trekker pusten dypt og fiklerfraværende med skjerfet sitt. Ved siden av henne sitterRøde <strong>Kors</strong>-frivillig Lotte Lindbjør Nilsen, en godstøtte å ha akkurat i dag. Hani snakker nemlig ikke såofte om fortiden sin. Det er sterkt å gjenoppleve hendelsenesom har gjort hennes liv til en øvelse i ensomhetog frykt.Et grusomt valgRøde <strong>Kors</strong> registrerer en stadig økning i antall henvendelserfra barn og unge som er redde for å bli,eller har blitt tvangsgiftet. Hanis historie er tragisk,men dessverre ikke unik. Da hun og familien kom tilNorge, fikk den da 14 år gamle jenta langt fra den nyestarten hun drømte om.– Jeg fikk aldri være fri. I frykt for at jeg skulle væreulydig, kontrollerte familien min alt. Da jeg forelsketmeg i en gutt fra skolen, ble de helt gale. De slo megog løy til legen for at han skulle nekte meg å gå på skolen.Jeg fikk et valg; enten måtte jeg slutte på skolen,og miste kontakten med vennene mine der, eller reisetilbake til hjemlandet mitt for å gifte meg med minfetter, forteller hun.TvangsgiftetI sin fortvilelse så ikke Hani en annen utvei enn å adlydefaren og gå med på ekteskapet. Men etter et halvtår i hjemlandet forstod hun at heller ikke dette var entilværelse hun kunne holde ut. Drømmen om å få gåskolen og være en normal tenåring så ut til å være taptfor alltid.– De slo meg og kalte meg stygge ting, og jeg fikkaldri lov til å gå ut av leiligheten. Alt ble bestemt avmin mann og hans familie. Til slutt forstod jeg at mineeneste alternativer var skilsmisse eller å ta livet av meg.Jeg valgte det første, og med hjelp fra Røde <strong>Kors</strong> klartejeg å komme meg hjem til Norge, forteller hun.– De slo meg og kalte megstygge ting, og jeg fikkaldri lov til å gå ut av leiligheten.Alt ble bestemt avmin mann og hans familie.– «Hani»En ny begynnelseSom så mange ganger før har Hani måttet begynnepå nytt, denne gangen i frihet og helt på egen hånd.Hjemme i Norge er hun tilbake på skolebenken, ogLotte Lindbjør Nilsen fra Røde <strong>Kors</strong> har vært fast leksehjelperén gang i uken siden februar. Hun kan fortelleat resultatene ikke har latt vente på seg.– Da jeg først møtte Hani hadde hun veldig dårligselvtillit. Det hadde dessuten gått lang tid sidenhun hadde gått på skole, og hun var i ferd med ådroppe ut igjen fordi hun fikk laveste score på alleprøvene. Men etter bare én kveld med leksehjelp,gikk hun fra null til 98 poeng av hundre på prøven,og slik ser hun ut til å fortsette, stråler Lotte.Hani kikker forlegent <strong>ned</strong> på hendene sine, og smilerbredt. Hun er tydelig stolt av fremgangen, men harogså fått mer igjen enn bare gode resultater.– Jeg er veldig glad for å ha blitt kjent med Lotte.Hun er en god person, hun kommer og henter megfør leksehjelpen, og vi har blitt gode venner. Nå kjennerjeg meg heldig, smiler Hani. •Mangler alt – nå kommer vinterenPAKISTAN: I Pakistan heter det at her lever vi mellomto katastrofer: Den som har vært og den somkommer.For andre år på rad har flommen herjet i deler avPakistan. Jeg har etter flommen i fjor jobbet i Sindhprovinsen,hvor flommen på nytt rammet i år.Når du kjører på de veiene som er åpne, de somligger høyt i landskapet. Det er nettopp på disse veienefolk søker tilflukt. Under tepper og presenningerlangs veiene. Sammen med husdyrene som haroverlevd.Når vi kjører der. Må jeg nesten stålsette meg.Overalt er det mennesker som ber om hjelp. De girtegn på at de er sultne, at de ikke har penger ellerat de mangler ting. Det å vite at vi har et tilbud tildem, som kommer. Men de ønsker at jeg skal gjørenoe for dem der og da. Det å kjøre gjennom disseområdene, og ikke kunne gjøre noe, er en fortvilasituasjon.Uansett hvor vi kjører i flomområdene, opplevervi dette.Nå blir situasjonen verre for mange. Nattetemperaturensynker nå på vinteren <strong>ned</strong> til under 10 gradermange steder. Det er kaldt når du ikke har noenting, eller ett eneste sted å gå for å varme kroppen.Vinteren er her, og flere hundre tusen trengerhelsehjelp, tepper og telt. 6 millioner mennesker er iakutt nød i Sindh-provinsen.Som et eksempel, i Sanghar-distriktet bor det 1,8millioner mennesker. 1, 2 millioner av disse har blitttvunget til å flytte fra sine hjem.Den siste store naturkatastrofen var flommen foret år siden. Monsunregnet var kraftigere enn normaltog det traff Pakistan på et tidspunkt da elveneallerede var breddfulle etter snøsmeltingen i Himalaya.Det hadde snødd mer enn på mange år, ogsommertemperaturene kom tidligere enn normalt.Til sammen førte dette til at elvene og kanalsystemeneikke klarte å ta unna de enorme vannmasseneog den verste flommen i historien var et faktum.Rundt 2 millioner bolighus ble ødelagte. I tilleggtusenvis av skolebygg, helseinstitusjoner, offentligebygg og ikke minst veier og annen infrastruktur. 20millioner mennesker måtte flykte fra sine hjem, ognesten halvparten av disse hadde ingen hus å flyttetilbake til når vannmassene hadde trukket seg tilbake.Utrolig nok var ikke dødstallene mer enn iunderkant av 2000.Pakistan Røde Halvmåne driver nå 25 mobilehelseklinikker og 11 mer permanente. Sju av demobile klinikkene drives med støtte fra Norge, menbemannes av frivillige fra Pakistan Røde Halvmåne.Hver av disse behandler 180 – 200 menneskerhver eneste dag.I tillegg til helsetjenester deles det utmat for to uker til over 130.000 mennesker.I en katastrofe av slike dimensjoner må det et kolossalthjelpeapparat til for å sikre befolkningen ettrygt sted å være, rent vann, nok mat og ikke minstmedisinsk hjelp. Epidemier og sykdommer kommerofte som en katastrofe nummer to hvis ingentinggjøres. Norges Røde <strong>Kors</strong> har gjort en stor innsatsfor nettopp å hindre en slik andre-katastrofe.Olaf RøssetDelegat i Pakistan38 RØDE KORS-MAGASINET 04.11RØDE KORS-MAGASINET 04.11 39
Hva gjør tusenvis av pingviner nårverdens første og største konsertblir oppført i Antarktis? Svaret fårdu i desember, 100 år etter at RoaldAmundsen plantet det norskeflagget på Sydpolen.PÅ VEI MOT SYDPOLEN: – Vi ønsker å rettesøkelyset på klimaendringene i forbindelsemed 100-årsjubileet, skape oppmerksomhetom global oppvarming og få folk engasjert,sier Jørgen Amundsen, slektning etter polfarerenRoald Amundsen.Spesialtilbudtil medlemmerav Røde <strong>Kors</strong>Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. SaltbonesEngasjer deg for klimaet– syng for pingvinene100 år etter: – Vi ønsker å rette søkelyset påklimaforandringer og global oppvarming, konsekvenseneav endringene og hvordan vi i størst muliggrad kan forebygge disse, sier Jørgen Amundsen(34), som er slektning etter polfareren RoaldAmundsen. Roald Amundsen var fetter av Jørgenstippoldefar. – På denne måten vil vi fremme Røde<strong>Kors</strong>’ innsats for de over 200 millioner menneskenesom blir hjemløse hvert år på grunn av klimarelatertekatastrofer, sier han.– Vi vet at pingviner er både musikalske og sosialevesener, noe også Roald Amundsen erfarte.Derfor har vi valgt pingviner som symbol når vi iforbindelse med 100-årsjubileet for AmundsensSydpolen-ekspedisjon setter fokus på de globale klimautfordringene,sier Jørgen.Kampanjen vil bli eksponert på Internett, medblogger, videoklipp, bannere og linker til aktuellenettsteder. Det blir livesendinger fra ekspedisjonenpå TV 2 og et direktesendt show fra Frammuseet14. desember. – Målet med kampanjen er å nå ut tilto millioner mennesker, så får vi se hvor mange somdeltar. Kommer vi over to tusen, setter vi rekord forinteraktivt kor, sier han optimistisk.Forsanger er Inger Lise Rypdal og Marius Rypdalhar komponert låten. Alle kan bli med – uansett40RØDE KORS-MAGASINET 04.11stemme. På Facebook, smarttelefon eller nettstedetwww.spiritofamundsen.com kan man laste <strong>ned</strong> entone som skal gjentas i fem sekunder. Da får manen billett til konserten, blir med i trekningen av enspektakulær premie og er med i verdens største kormed urfremføring i Antarktis. – Det er en enkelspredning som når mange.Utviklingen måbremses de nestehundre årene– Jørgen AmundsenStøtter Røde <strong>Kors</strong>Kampanjen støtter Røde <strong>Kors</strong> i arbeidet med å reduserekonsekvensene av klimarelaterte naturkatastrofer.Det skal produseres en bok om ekspedisjonen,kopier av sangen og musikkvideoer som skallegges ut for salg. Overskuddet går blant annet tilRøde <strong>Kors</strong>’ internasjonale nødhjelpsfond og arbeidetRøde <strong>Kors</strong> gjør for klimaflyktningene.– Vårt mål er at kampanjen, ved siden av oppmerksomheten,også vil gi inntekter til Røde <strong>Kors</strong>,sier Jørgen.Fokus på global oppvarmingSammen med fem andre nordmenn pluss guide ogmannskap, skal Jørgen Amundsen ved hjelp av seilbåt,kajakk og ski ta seg frem til Antarktis i Amundsensfotspor i desember. Høydepunktet, sammenmed konserten, blir å «erobre» et ubesteget fjell på ca.2100 moh. – Dette fjellet skal vi også gi et navn, mendet er foreløpig hemmelig, forteller Jørgen. Tidligerehar han gått to ganger på ski til Nordpolen.– Jeg er opptatt av klimaendringene, men er ingenekspert. Det er et faktum at krillbestanden, somer pingvinenes hovednæring, er redusert med 70prosent langs Antarktishalvøya og at antall pingvineri dette området er kraftig redusert – én art erredusert med 85 prosent. Det er en av mange godegrunner til å sette fokus på hva som skjer med klodenvår, sier Jørgen.Han tror det er mange sammensatte årsaker til attemperaturen i Antarktis har steget med 5–6 graderde siste 50 årene. – Det er skremmende at det harskjedd så store klimaendringer på bare hundre år.Denne utviklingen må bremses, så det ikke går likefort de neste hundre årene, mener han.– Hvordan vil pingvinene reagere?– Vi håper de blir glade og vil like sangen. Det ervårt ønske, sier Jørgen. •Markerer 100-års jubileet■■14. desember 2011 er det 100 år siden Roald Amundsennådde Sydpolen.■■En ekspedisjon, med etterkommer Jørgen Amundsen i spissen,vil rette søkelyset på global oppvarming og klimaendringerved å få så mange som mulig til å gi en stemme tilpingvinene.■■Sangen vil bli fremført på Antarktishalvøya – et område derpingvinbestanden er blitt kraftig redusert.■■Røde <strong>Kors</strong> sitt arbeid blir fremhevet i kampanjen.■ ■ Et av formålene er at flest mulig skal lære om miljø, klima ogdisse organisasjonenes arbeid.■ ■ Forsikringsselskapet WaterCircles, som er initiativtakertil ekspedisjonen, er en samarbeidspartner til Røde <strong>Kors</strong>.WaterCircles er årlig bidragsyter til Røde <strong>Kors</strong> og gir en andelav sin omsetning til Nødhjelpsfondet. Gjennom avtalenmed Røde <strong>Kors</strong> vil en andel av premien til de medlemmenesom har forsikringer hos WaterCircles, gå direkte tilbake tilNødhjelpsfondet.■■Gå inn på www.spiritofamundsen.com, last <strong>ned</strong> tonen ogengasjer deg i kampen mot global oppvarming.■ ■ Andre aktører til ekspedisjonen er Amundsen Sports ogMediafront.Magasinet Levende Historie samarbeider med Røde <strong>Kors</strong>. Vi girdeg historien bak det som skjer. Og serverer den sprell levende.For historien er like sammensatt og spennende som en roman:overraskende, forførende, vakker – og dessverre – grusom.Du bør kjenne den for å forstå mer av verden rundt oss.Tegn 1-års spesialabonnement idag for Røde <strong>Kors</strong>-medlemmer:kun kr 295, normalpris kr 545.Kommer ut 6 ganger per år.Send bestilling på e-post til:inlunde@online.noBestilling per post: legg kupongenunder i konvolutt og send til:Historieforlaget AS, boks 401 Skøyen, 0213 Oslo✓✁Klipp ut kupong og send til Levende HistorieJeg tegner 1-års abonnement til spesialpris kr 295.Navn: .......................................................................................................................Adresse: ..................................................................................................................Postnr.: .................. Poststed: ................................................................................Tlf.: ........................ E-post: ....................................................................................www.levendehistorie.noSparkr 250!
Har nerdet innover en millionkronerPå under en må<strong>ned</strong> har firebarnsfaren ErlendSchei klart å samle inn over en millionkroner til Røde <strong>Kors</strong> sitt arbeid på AfrikasHorn.Tekst: Mari Aftret MørtvedtVed hjelp av sosiale medier som Facebook ogTwitter har han engasjert et nettverk av nerdersom har gitt penger og spredt ordet.– Det føles litt som da Bjørge Lillelien kommenterteat Norge slo ut England i VM-kvalifiseringeni 1981. Helt fantastisk! sier Erlend Schei, som stårbak innsamlingsaksjonen «Nerd Aid». – Det erikke akkurat champagnelykke, men det gir endobbel tilfredsstillelse å ha klart dette. For detførste har jeg fått det til, og for det andre vet jegat disse pengene går til å hjelpe mennesker somvirkelig trenger det, fortsetter han.Ble gratulert av generalsekretæren i Røde <strong>Kors</strong>Millionbeløpet ble passert 1. september, og dagenetter mottok han blomster og gratulasjonerfra generalsekretær i Røde <strong>Kors</strong>, Åsne Havnelid.– Du gjør oss i Røde <strong>Kors</strong> så utrolig glade, ogvi har mye å lære av deg. Det du har gjort viseromsorg og kreativitet, og ikke minst vil penge<strong>ned</strong>u har samlet inn via ditt nettverk hjelpe mangemennesker på Afrikas Horn, sier Havnelid.Schei har brukt flere timer daglig på å kommentereog takke donorene underveis, ogmange har lagt inn personlige hilsener sammenmed pengebeløpene.– Jeg har fulgt deg og kommentarene dine, ogjeg håper flere kan inspireres av deg og den innsatsendu har lagt <strong>ned</strong>, fortsetter Havnelid, somlegger til at det er helt utrolig at han har klart åmobilisere så mange.Til sammen har private og bedrifter samlet innover 30 millioner til Afrikas Horn.RESPONS 22/742RØDE KORS-MAGASINET 04.11Høy kompetanse i alpin fjellredningRøde <strong>Kors</strong> i Norge kan nå smykke seg med to titler: æresmedlem og visepresident i Deninternasjonale fjellredningskommisjonen (IKAR). Det vitner om høy kompetanse innenalpin fjellredning.Dan Halvorsen, leder for den norske delegasjonen,ble på årsmøtet i oktober i Åre i Sverige valgt tilvisepresident for styret i IKAR, i sterk konkurransemed representanten fra Østerrike.– Det var veldig hyggelig og jeg er veldig ydmykoverfor oppgaven, sier Dan Halvorsen, og fortellerat det er første gang i verdenshistorien at etland utenfor Alpene sitter i styret til IKAR. Detteviser at IKAR er blitt en global organisasjon for allredningstjeneste i hele verden og at Norge blirtatt på alvor i det internasjonale fagmiljøet innenfjellredning.Inderøy – verdensmestre i beredskapsvakt?Inderøy Røde <strong>Kors</strong> brukte september til å verveBeredskapsvakter. Resultatet ble 255 stykker.Tekst: Yngve SkaaraDaglig leder i Nord- Trøndelag Røde <strong>Kors</strong> utbryterspontant: Inderøy kommune blir nå verdensmestrei beredskap.Kriser oppstår og katastrofer inntreffer.Fly detter <strong>ned</strong>, båter synker eller brenner, busserkjører utfor, drikkevann forurenses, fabrikkerslipper ut gift, stormer, flommer, pandemier kankomme. Listen over scenarier samfunnet kanfrykte og må forberede er lang. Røde <strong>Kors</strong> eren av samfunnets viktigste innsatsfaktorer nården store alarmen går. Vi har den kunnskapen,kompetansen og mye av utstyret som skal til forå hindre og lindre nød.Røde <strong>Kors</strong> Beredskapsvakt bygger på spørsmålet;«Dersom det skulle skje noe virkelig alvorlig i områdetder du bor, kan Røde <strong>Kors</strong> kontakte deg da, forå spørre om du kan hjelpe?».Pr. 28.09 hadde 255 personer meldt seg.Inderøy Røde <strong>Kors</strong> gleder seg nå til å tilby alledisse personene et 3 timers førstehjelpskurs. Dafår de også utdelt vester og får informasjonen somgjør dem klare til innsats hvis og når samfunnettrenger dem. Dette vil gjøre Inderøy til et enda tryggerested å bo.Inderøy Røde <strong>Kors</strong> vil takke alle som bidro underaksjonen og spesielt Vibeke og Mira fra FrivilligInderøy. Frivillig Inderøy skal ha sin del av æren fordet flotte resultatet.26 forfattarar svarar på terroren i Noreg med dikt, prosa og essaysEit dugnadsarbeid der alt overskot går via Røde <strong>Kors</strong> til dei svoltramma på Afrikas Horn– som ei fortsetting av ungdommane si engasjerte innsamling på Utøya 21/7.terje dragseth | monica aasprong | gunnar wærness | kjersti bronken senderudmette karlsvik | kristine næss | thomas j.r. marthinsen | jon michelet | jan roar leikvollheidi marie kriznik | dag skogheim | paal-helge haugen | karl ove knausgård | jon fosseeldrid lunden | wael philip gallab | elyas poorgholam | nils henrik smith | lars r. engebretsenpedro carmona-alvarez | einar økland | ann jäderlund | aasne linnestå | beate grimsrudgunstein bakke (red.) | eirik ingebrigtsen (red.)i sal frå 12. oktober | kr. 199,- | forlaget oktober15% 15% rabatt til til alle alle15% rabatt til allemedlemmer av av Røde Røde <strong>Kors</strong> <strong>Kors</strong>medlemmer av Røde <strong>Kors</strong>Ta med Ta med kupongen til butikken til butikken bak bak slottet slotteteller Ta eller med benytt benytt kupongen kampanjekodentil butikken bak slotteteller benytt kampanjekodenrk_medlemrk_medlempå nomaden.nopå på nomaden.noReisebutikken Nomaden Nomaden - Alt - du Alt trenger du trenger av bøker, av bøker, kart kartReisebutikken Nomaden - Alt du trenger av bøker, kartog godt og godt reiseutstyr finner finner du hos du hos oss. oss.og godt reiseutstyr finner du hos oss.Og du Og får du alltid får alltid hjelp hjelp av bereiste av bereiste mennesker som somOg du får alltid hjelp av bereiste mennesker somgledelig gledelig deler deler sine sine erfaringer.gledelig deler sine erfaringer.God God God tur! tur!Butikken Butikken ligger ligger i i Nettbutikk NettbutikkButikken ligger iUranienborgveien 4, 4, www.nomaden.noNettbutikkUranienborgveien 4,www.nomaden.norett rett bak bak slottet slottet i Oslo. i Oslo.rett bak slottet i Oslo.Tlf: Tlf: 23 13 2314 131514 15Psst! Psst! Du finner Du finner oss også oss på også påTlf: 23 13 14 15Psst! Du finner oss også påMan Man - lør: - lør: 10-18 10-18 (16) (16)facebook.com/NomadenMan - lør: 10-18 (16)facebook.com/Nomaden
Reportasjen: GatemeglingKrevende trening: De innsatte på Bastøy øver på scenarioer hvor megling blir et alternativ til vold. Denne gangen er det et rollespill, men Nico (tilvenstre), Deb og Bo Eriksen (38) har erfaringer som gjør at de kjenner alvoret i saken.– Ja! Kanskje finnes det en felles identitet? Og såer det viktig å stille enkle spørsmål om følelsene tilde involverte. Får du tak i følelsene til folk, vil du hastørst mulighet for å lykkes, sier Soligard engasjert.Det er Hans-Jørgen Soligard som har tatt initiativtil kurset sammen med Glenn Bjerke, som selv erinnsatt og soner en dom på 12 år for smugling avnarkotika.Ble redningenBjerke og Soligard tror at kurset også vil gjøre deinnsatte bevisst på egne reaksjonsmønstre.– Hvilken risiko er det for at dere mislykkes?– Det er klart man tar en sjanse. Det er ikke sjeldenat innsatte sier at «nå skal jeg aldri gjøre noegalt mer», og selvfølgelig har vi ingen garanti for atdeltakerne ikke skal gjøre noe ulovlig når de kommerpå utsiden. Men samtidig: hvis vi aldri skal gifolk en ny sjanse, vil vi ikke komme noen vei. Jeg serpå meg selv og den sjansen jeg har fått til å gjøre noegodt for andre gjennom Røde <strong>Kors</strong>, og tenker at detvar redningen min, sier Glenn Bjerke.– Dette er en utsatt gruppe. Alle blir ikke englebarnetter dette, men de får en innsikt i noe de ikkevisste fra før. Alle vil kanskje ikke egne seg sominstruktører, men alle vil kunne nyttiggjøre seg avverktøyene, tilføyer Hans-Jørgen Soligard.Soningen begynner på utsidenTanken om å gi mennesker en ny sjanse, går ogsåigjen i treningen på megling.– Det er lov å feile, det er lov å gjøre noe galt.Dette er sentralt for å forstå og løse en konflikt. Omvi skal unngå konflikter mellom to parter som står46RØDE KORS-MAGASINET 04.11steilt opp mot hverandre, er det helt avgjørende å fåpartene til å plassere seg i skoene til motparten. Ogpå samme måte er det med kriminalomsorgen, sierGlenn Bjerke.I tillegg til å være engasjert i Røde <strong>Kors</strong>’ gatemeglingsprosjekt,er Bjerke i gang med fulltidsstudieri økonomi.– Jeg har kastet bort 15 år av livet mitt i Oslosunderverden. Nå ønsker jeg å bruke resten på noenyttig.– I fengsel har jeg ikke gjort opp for andre ennmeg selv. På en måte er det først når jeg kommer utat den virkelige soningen begynner. Hvis jeg gjennomgatemegling klarer å redde noen ungdommerfra å havne i det helvetet jeg var i, da føler jeg at jeghar fått gjort opp noe av den skaden jeg har påførtsamfunnet, sier den tidligere narkotikasmugleren.Ingen illusjonerI Bastøy fengsel i Oslofjorden går det mot sluttenav en lang kursdag. Glenn, Seelan og de andre spaserertilbake til hovedhuset hvor de skal telles avfengselsvaktene for kvelden. Seelan legger ikke skjulpå at soningen er tung, selv i et lavsikkerhetsfengselsom Bastøy.– Dette er ikke noe godt liv, selv om noen ungdommerder ute tror det er tøft, påpeker han.28-åringen peker mot fastlandet på andre sidenav fjorden der Horten ligger badet i kveldssol, somen provokasjon mot de ufrie på øya.– Jeg teller <strong>ned</strong> til den dagen jeg slipper fri. Daskal jeg få meg en kjæreste og gifte meg. •Dette er gatemegling■■Med gatemegling vil Røde <strong>Kors</strong>gi ungdom konkrete verktøy til åhåndtere egne og andres konflikter påen mer konstruktiv måte.■■I juni ble det gjennomført et prøveprosjektmed instruktørkurs for innsattepå Bastøy fengsel. Ti voksne og en ungdomble utdannet som instruktører.Av disse vil fem avholde konfliktverkstedfor yngre innsatte mot slutten av2011.■■Gatemegling startet i 2004 i Oslo ogble utvidet til Tromsø i 2009. I høst harSandnes startet instruktøropplæring.■ ■ 25.–26. november avholdes et nasjonaltforum for gatemegling hvordeltakere fra hele Norge møtes.■■I Oslo er totalt 338 voksne og ungdommerutdannet til gatemeglingsinstruktørersiden oppstarten i 2004. I tillegghar et stort antall ungdom fullførtkonflikt- og meglingsverksted.■■I Tromsø er over 65 personer utdannettil instruktører og gatemeglere, ognesten like mange har gjennomførtkonfliktverksteder.■ ■ I Oslo eksisterer det også et eget operativtteam med erfarne instruktørersom kan gå inn og megle eller gjennomføreulike forsoningsprosesser ipågående konflikter.I TOTAL har vi en tradisjon for å dele. Vi deler kompetanse ogerfaringer på tvers av avdelinger og landegrenser i de 130 landenevi har virksomhet. Vi deler energibransjens forpliktelse til å finne,utvikle og levere energien verden trenger, og ansvaret for å løsede miljømessige utfordringene som følger med.Vi har spennende oppgaver som venter i fremtiden – og vi deler dem gjernemed deg. I de nærmeste årene sikter vi mot å utvikle funnene Hild og Atlai Nordsjøen. Vi er dessuten aktive innen leting på sokkelen. Nå ønsker vi ossflere erfarne medarbeidere med på laget. Les mer på www.total.noTOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for 13 prosent av TOTAL-gruppenssamlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er et av verdens største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.