10.07.2015 Views

2012-2013 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

2012-2013 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

2012-2013 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Studieplan forBachelor i teologi og misjon(180 studiepoeng)Studieåret 2012-2013FJELLHAUG INTERNASJONALE HØGSKOLE1


TM2003 Johannesevangeliet og Romerbrevet (10 stp/ECTS) ......................................... 39TM2004 Nytestamentlig bibelteologi (10 stp/ECTS) ...................................................... 42TM2005 Nytestamentlig samtidshistorie og teologihistorie (10 stp/ECTS) .................... 44TM2006 Jesus Kristus i Bibelen, bekjennelse og kontekst (10 stp/ECTS) ...................... 46TM2007 Dogmatikk med tekstlesning (15 stp/ECTS) ..................................................... 49TM2008 Misjonsteologi (10 stp/ECTS) ........................................................................... 52TM2009 Misjon i kontekst (10 stp/ECTS) ....................................................................... 5410.3 Emnebeskrivelser for valgemner på 1500- og 2500-nivå ............................................ 57TM1501 Gammeltestamentlig hebraisk (20 stp/ECTS) ................................................... 57TM1502 Latin (20 stp/ECTS) .......................................................................................... 59TM1503 Homiletikk og kirkelige handlinger (5 stp/ECTS) ............................................ 62TM1504 Ekklesiologi og menighetspraksis (10 stp/ECTS) ............................................. 64TM1505 Trosopplæringspedagogikk og barneteologi (10 stp/ECTS) ............................. 66TM1506 Sjelesorg og diakoni (10 stp/ECTS) .................................................................. 68TM1507 Youth Ministry (10 stp/ECTS) .......................................................................... 71TM1508 Barn, unge og kristen tro (10 stp/ECTS) ........................................................... 74TM1509 Åndelig veiledning (10 stp/ECTS) .................................................................... 77TM1510 Misjonspraksis med feltstudium (10 stp/ECTS) ............................................... 79TM1511 Globale misjonstrender og misjonæridentitet (10 stp/ECTS) ........................... 81TM1512 Internasjonal misjon, diakoni og bistand (10 stp/ECTS) .................................. 84TM2501 Deuteronomium (10 stp/ECTS) ........................................................................ 86TM2502 Markusevangeliet og 1. Peters brev (10 stp/ECTS) .......................................... 89TM2503 Innledning til NT og Galaterbrevet (10 stp/ECTS) ........................................... 92TM2504 Dogmatikkens og etikkens grunnlagsproblemer (10 stp/ECTS) ................... 95TM2505 Teologisk antropologi (10 stp/ECTS) ............................................................... 98TM2506 Livssyn og nyreligiøsitet (10 stp/ECTS) ......................................................... 100TM2507 Reformasjon og lutherdom (10 stp/ECTS) ...................................................... 102TM2508 Ikke-vestlig kirkehistorie (10 stp/ECTS) ........................................................ 104TM2509 Bacheloroppgave (10 stp/ECTS) ..................................................................... 107TM2510 Bacheloroppgave (15 stp/ECTS) ..................................................................... 1093


1. Innledning1.1 InnledningStudieplanen for bachelorstudiet i teologi og misjon tar utgangspunkt i følgende dokumenter:“Lov om universiteter og høyskoler” (2005), “Forskrift om grader og yrkesutdanninger”(2005), “Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole”(2010).Studietilbudet er godkjent av NOKUT 11.10. 2002.1.2 Grunnlag for oppnåelse av bachelorgrad i teologi og misjonBachelorgraden i teologi og misjon oppnås på grunnlag av eksamener av 180 studiepoengsomfang og har en normert studietid på 3 år. Det er mulig å gjennomføre studiet på deltid over6 år.For å oppnå bachelor i teologi og misjon må graden inneholde følgende elementer:20 studiepoeng i examen philosophicum og examen facultatum20 studiepoeng i nytestamentlig gresket grunnstudium i teologi/kristendomskunnskap på 1000-nivå eller tilsvarende påminst 50 studiepoeng 1minst 10 studiepoeng innenfor hver av de teologiske disiplinene Det gamle testamenteog systematisk teologi som velges innenfor fordypningsnivået 2000 2minst 20 studiepoeng på 2000-nivå innenfor hver av disiplinene misjonsvitenskap ogDet nye testamente hvor minst 10 studiepoeng er på grunnlag av gresk tekst 3inntil 30 studiepoeng i valgemner på 1500- og/eller 2500-nivå1.3 GradsbetegnelseFullført studium gir graden Bachelor i teologi og misjon.2. Opptak2.1 OpptakOpptak til bachelorstudiet skjer hvert år. Søknadsfristen er 15. april og skjer gjennomSamordna Opptak.Ved ledig studiekapasitet kan det søkes fortløpende om opptak. Opptaket foretas lokalt.2.2 OpptakskravOpptakskravet er enten generell studiekompetanse (GENS) eller realkompetanse ettergjeldende regler.For nærmere bestemmelser om opptak og opptakskrav henvises det til “Forskrift om opptak,studier og eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole” (2010) som er tilgjengelig påhøgskolens hjemmesider.1 Eventuelle emner/studiepoeng på grunnivå utover de 50 kan innpasses som valgemner.2 Eventuelle emner/studiepoeng på fordypningsnivå kan innpasses som valgemner.3 Eventuelle emner/studiepoeng på fordypningsnivå kan innpasses som valgemner.4


3. Studiets hovedmålsetting3.1 HovedmålsettingStudiets hovedmålsetting er å utdanne og utruste til tjeneste og oppgaver innenfor kirke ogkristent organisasjonsarbeid, både i Norge og i andre land.3.2 Hva kvalifiserer studiet til?Bachelorstudiet i teologi og misjon er et utdanningstilbud som kvalifiserer til arbeid medformidling og undervisning i kirkesamfunn og kristne organisasjoner. Studietilbudetkvalifiserer til arbeid som misjonær eller pastortjeneste. Studiet er også aktuelt for lærere,bibelskolelærere, forkynnere, misjonærer og frivillige menighetsarbeidere som ønsker merkompetanse innenfor det teologiske fagområdet.Studiet kvalifiserer også til videre studier innenfor teologi og kristendomskunnskap påmasternivå.4. Kvalifikasjonsrammeverk for Bachelor i teologi og misjonEn kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totalelæringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:Kunnskap: Ferdigheter: Generell kompetanse:- ha kunnskap om Bibelensom helhet og kunnskapom utvalgte sentrale deler- kunne planlegge oggjennomføre formidligom kristen tro og lære i- kan skrive fagoppgaverpå høyere nivå innenforrammen av 1. syklus- ha kunnskap omkristendommens historie,utbredelse og den kristneulike kirkelige ogundervisningsmessigesammenhenger- ha evne til å bidra ogutvikle ulike former fordialog i religiøse ogkirkes tros- og- kunne anvende ulike etiske spørsmållivstolkninghermeneutiske metoder - kan bidra til utvikling av- ha kunnskap om de storeverdensreligionene medutgangspunkt i deresog verktøy ifortolkningen av teksterog særlig bibeltekstergod praksis innenforfagområdet ut i frafaglige forutsetninger oghistoriske utvikling, læreog praktiske funksjon- fortolke (eksegere)bibeltekster på grunnlaginnsikt i yrkesetiskeproblemstillinger- ha kunnskap om ulikelivssyn og særtrekk vedav både norsk og gresktekstnyreligiøsiteten- ha evne til å møte- ha kunnskap om ulikeetiske modeller ogmennesker med ulikereligiøse eller teologiske- ha kunnskap om Vestensfilosofi- ogoppfatninger medkunnskap og respektvitenskapshistorie ogutvalgtereligionsfilosofiskeproblemstillinger- drøfte utfordringer somdet flerkulturelle ogflerreligiøse samfunnetmedfører og kunne bidra- ha kunnskap om kirkensmisjonsoppdrag og drøftehvordan det kristnetil konstruktiv dialogmellom ulike religionerog kulturermisjonsoppdragets - kan beherske relevante5


grunnlag og målsettingkan gjennomføres i våregen tidfaglige verktøy, teknikkerog arbeidsformer5. Studiets faglige profil5.1 StudieåretStudieåret er på 40 uker5.2 UndervisningsspråkNorsk eller et annet nordisk språk5.3 Timetall og pensummengdeDet er i hvert emne angitt antall undervisningstimer. For studenter som velger prosessorientertvurderingsform, kreves det obligatorisk fremmøte. Fraværet skal da ikke overstige 30% i detenkelte emne. Emner av 10 studiepoengs omfang på 1000-nivå har 48 undervisningstimer,mens de fleste emner av 10 studiepoengs omfang på 1500-, 2000- og 2500-nivå har 40undervisningstimer.I emner av 10 studiepoengs omfang er lesepensumet mellom 770-800 sider. Studenter somvelger prosessorientert vurderingsform, må beregne å lese tilleggslitteratur som belyser denproblemstillingen som studenten skal besvare.5.4. Evaluerings- og vurderingsformerHvert enkelt emne har en selvstendig evalueringsform. Studenten kan i de fleste emner velgemellom prosessorientert oppgaveskriving eller klausureksamen som vurderingsform. De flesteemner har studiekrav som må fullføres for å få vurdering i emnet. Høgskolen benytter engradert karakterskala fra A til F, der A er beste og E er dårligste ståkarakter. I enkelte emnerbenyttes vurderingsformen Bestått/ikke bestått.For mer informasjon om vurderingsuttrykk og eksamen osv. henvises det til ”Forskrift omopptak, studier og eksamen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole” (2010).6. Pedagogisk profil6.1 Pedagogisk profilInnholdet i de forskjellige emnene formidles og bearbeides gjennom forelesninger,veiledning, lesing av litteratur, seminararbeid, gruppediskusjoner og endelig ved etavsluttende studentarbeid med påfølgende vurdering.Studiet er ment tilrettelagt så fleksibelt at det kan tas enten som deltidsstudium over lengretid, eller som et heltidsstudium. Det forutsettes at studentene har tilgang til Internett. Sidenstudiet er emnebasert, kan studentene ta ulike deler og i ulikt tempo. En vesentlig del avkommunikasjonen mellom høgskolen/lærerne og studentene kunne skje via høgskolenslæringsplattform (Fronter).6.2 Oppgaveskriving i høyere utdanningI de fleste emner kan studenten velge enten å skrive en oppgave eller gjennomføre enklausureksamen. Mange studenter opplever det som meningsfullt, men krevende å skrivefagoppgaver. En hensikt med oppgaveskriving er at studenten gjennom lesing av faglitteratur6


og gjennom egen tekst skal kunne presentere og drøfte et sakskompleks, analysere og kritiskreflektere over andres fremstilling av et tema og uttrykke og begrunne sine egne meninger.Gjennom skriving av fagoppgaver skal studenten også vise at vedkommende kan: strukturere fagteksten på en slik måte at den presenterer temaet på en logisk måte anvende korrekt terminologi føre referanser og litteraturlisteHøgskolen tilbyr hvert høstsemester et skrivekurs som gir en introduksjon til skriveprosessenog en innføring i formelle krav til utforming av fagoppgaver. I tillegg vil det bli gittfagspesifikk oppgaveveiledning i de emner studenten skal skrive oppgave i, med mulighet forrespons på oppgaveutkast fra faglærer.For skriveprosesser anbefaler høgskolen læreboken om fagskriving: Tove Pettersen (2009): Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal Akademisk,120 siderFor informasjon og tips om formelle krav til fagoppgaver anbefaler høgskolen: Rognsaa, Aage (2010): Prosjektoppgaven. Krav til utforming. Oslo:Universitetsforlaget, 150 sider.7. Studieprogrammets oppbygning7.1 Studieprogrammets oppbygningStudieprogrammet består av emner som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Studenten skalgjennomføre et grunnstudium på minst 50 studiepoeng på 1000-nivå. Studenten skal ogsågjennomføre 20 studiepoeng i examen philosophicum og examen facultatum, samt 20studiepoeng i nytestamentlig gresk.Emne Nivå StudiepoengRLE1001 Innføring i Bibelen 1000 10RLE1002 Kirkehistorie og konfesjonskunnskap 1000 10RLE1003 Kristen tro og livstolkning 1000 10RLE1004 Verdensreligionene 1000 10RLE1007 Bibelfag 1000 10EX1001 Examen philosophicum 1000 10EX1002 Examen facultatum 1000 10TM1001 Nytestamentlig gresk 1000 10Videre skal studenten gjennomføre emner på fordypningsnivå (2000-nivå) på til sammen 60studiepoeng. Studenten skal velge ett emne i hver av disiplinene Det gamle testamente (entenTM2001 eller TM2002) og systematisk teologi (enten TM2006 eller TM2007). Videre skalstudenten gjennomføre minst 20 studiepoeng i hver av disiplinene misjonsvitenskap (TM2008og TM2009) og i Det nye testamente (TM2003 og enten TM2004 eller TM2005).Emne Nivå StudiepoengTM2001 GT og misjon 2000 10TM2002 Utvalgte tekster fra GT 2000 10TM2003 Johannesevangeliet og Romerbrevet 2000 107


TM2004 Nytestamentlig bibelteologi 2000 10TM2005 Nytestamentlig samtidshistorie og teologihistorie 2000 10TM2006 Jesus Kristus i Bibelen, bekjennelse og kontekst 2000 10TM2007 Dogmatikk med tekstlesning 2000 15TM2008 Misjonsteologi 2000 10TM2009 Misjon i kontekst 2000 10Studenten skal videre gjennomføre valgfrie fordypningsemner på til sammen 30 studiepoeng.Fordypningsemnene er på 5, 10 eller 15 studiepoeng. Studentene velger fritt mellom emnerpå 1500- eller 2500-nivå, men det anbefales en viss faglig bredde i fordypningsemnene.Valgemnene er definert på 1500- og/eller 2500-nivå og tilbys uregelmessig.Høgskolen vil ved semesterstart kunngjøre hvilke valgemner det blir tilbudt undervisning i.Undervisningen i emnet forutsetter at mer enn 5 studenter er påmeldt i emnet. I de valgemnerdet gjennomføres undervisning i, kan studenten velge mellom prosessorientertevalueringsform eller femtimers klausureksamen. Prosessorientert vurderingsform kreverobligatorisk fremmøte til undervisningen. Dersom studenten velger et fordypningsemne detikke tilbys undervisning i, må studenten gjennomføre en femtimers klausureksamen.Studenten har da krav på inntil 5 timer leseveiledning. Studenten kan også velge å skrive enbacheloroppgave på enten 10 (TM2509) eller 15 studiepoeng (TM2510).Høgskolen tilbyr følgende valgfrie fordypningsemner:Emne Nivå StudiepoengTM1501 Gammeltestamentlig hebraisk 1500 20TM1502 Latin 1500 20TM1503 Homiletikk og kirkelige handlinger 1500 5TM1504 Ekklesiologi og menighetspraksis 1500 10TM1505 Trosopplæringspedagogikk og barneteologi 1500 10TM1506 Sjelesorg og diakoni 1500 10TM1507 Youth Ministry 1500 10TM1508 Barn, unge og kristen tro 1500 10TM1509 Åndelig veiledning 1500 10TM1510 Misjonspraksis med feltstudium 1500 10TM2501 Deuteronomium 2500 10TM2502 Markusevangeliet og 1. Peters brev 2500 10TM2503 Innledning til NT og Galaterbrevet 2500 10TM2504 Dogmatikkens og etikkens grunnlagsproblemer 2500 10TM2505 Teologisk antropologi 2500 10TM2506 Livssyn og nyreligiøsitet 2500 10TM2507 Reformasjon og lutherdom 2500 10TM2508 Ikke-vestlig kirkehistorie 2500 10TM2509 Bacheloroppgave 2500 10TM2510 Bacheloroppgave 2500 15Videre kan følgende emner fra bachelorstudiet i religion, livssyn og etikk (RLE) inngå somvalgemne:8


Emne Nivå StudiepoengRLE2001 Islam i kontekst 2000 10RLE2002 Kulturforståelse, religionsmangfold og toleranse 2000 10Høgskolen anbefaler følgende progresjon og oppbygning av studiet forstudenter i ordinært studieløp:3. studieår,våren3. studieår,høsten2. studieår,våren2. studieår,høsten1. studieår,vårenTM2008Misjonsteologi(10 stp)TM2004Nytestamentligbibelteologi(10 stp)TM2003Johannesevangelietog Romerbrevet(10 stp)TM2006Jesus Kristus iBibelen, bekjennelseog kontekst(10 stp)RLE1003Kristen tro oglivstolkning(10 stp)Valgemne på 1500- eller2500-nivå(10 stp)Valgemne på 1500- eller2500-nivå(10 stp)EX1002Examen facultatum(10 stp)RLE1004Verdensreligionene(10 stp)TM1001Nytestamentlig gresk(20 stp)TM2001GT og misjon(10 stp)eller TM2002Utvalgte tekster fra GT(10 stp)Valgemne på 1500- 2500-nivå(10 stp)TM2009Misjon i kontekst(10 stp)RLE1007Bibelfag(10 stp)1. studieår,høstenRLE1001Innføring i Bibelen(10 stp)EX1001Examen philosophicum(10 stp)RLE1002Kirkehistorie ogkonfesjonskunnskap(10 stp)8. Internasjonalisering og samarbeidspartnereFjellhaug Internasjonale Høgskole vil samarbeide med andre akademiske institusjoner når detgjelder faglig utvikling og forskning og med kirker og kristne organisasjoner når det gjelderundervisning og eventuell praksis.Fra 2010 har Fjellhaug Internasjonale Høgskole en formalisert forsknings- og utviklingsavtalemed Misjonshøgskolen i Stavanger. Avtalen innebærer at vitenskapelig ansatte vedinstitusjonene kan samarbeide om forsknings- og utviklingsprosjekter, særlig innenfor deteologiske disiplinene bibelfag og missiologi.Fjellhaug Internasjonale Høgskole har også undertegnet en samarbeidsavtale medCopenhagen Lutheran School of Theology (CLST). Avtalen innebærer lærer- og9


studentutveksling mellom institusjonene og muligheten for felles forsknings- ogutviklingsprosjekter.Høgskolen oppfordrer studentene til å ta et studiesemester ved en utenlandsk institusjon. Detforeligger for tiden ingen konkrete utvekslingsavtaler med utenlandskeutdanningsinstitusjoner, men høgskolen godkjenner og innpasser emner som er gjennomførtved godkjente læresteder. Dersom studenten ønsker å ta deler av bachelorstudiet i utlandet,må vedkommende avklare dette i god tid før utreise.Fjellhaug Internasjonale Høgskole samarbeider også med Norsk Luthersk Misjonssamband ogen rekke lokalmenigheter i Oslo-regionen. Samarbeidet er primært knyttet opp tilgjennomføring av praksis.9. Kvalitetssikring av studietStudiets kvalitet, innhold, gjennomføring og videreutvikling blir ivaretatt av høgskolenskvalitetssikringssystem. I 2009 ble høgskolens kvalitetssikringssystem godkjent av NOKUT.Jevnlig skal både ansatte og studenter gjennomføre evaluering av studiekvaliteten. Studenteneskal foreta evalueringer av enkeltemner, og videre skal de evaluere den generellestudiekvaliteten gjennom en årlig studiekvalitetsundersøkelse. Resultatene og hovedfunneneved både emneevalueringene og studiekvalitetsundersøkelsen blir behandlet i de aktuellerådene innenfor kvalitetssikringssystemet.Lavere grads råd (LG-råd) er bachelorprogrammets øverste faglige råd medvedtaksmyndighet. LG-råd behandler og fatter vedtak i saker som omhandler undervisning,eksamensordninger, mindre justeringer av pensumlitteratur og fastsetter kvalitetssikringstiltakfor studier på lavere grad. Det er to studentrepresentanter fra studieprogrammet med tale- ogstemmerett i LG-råd.En viktig del av bachelorstudiets kvalitetssikring er aktiv bruk av sensorrapporter fra eksternesensorer. De fleste emner vil i den avsluttende vurderingsformen, det vil si på oppgaven ellerklausureksamenene, normalt ha ekstern sensor. Ekstern sensor vil i etterkant av sensurenutforme en sensorrapport for emnet. Sensorrapporten vurderer emnets innhold, læringsmål ogpensumlitteratur og kommer med tilrådinger for eventuell faglig videreutvikling avemnet/fagområdet. Sensorrapporten blir forelagt og drøftet i LG-råd, som fatter eventuellekvalitetssikringsvedtak.For mer informasjon om høgskolens kvalitetssikringssystem henvises det til ”Kvalitetssystemfor Fjellhaug Internasjonale Høgskole ” som er tilgjengelig på Fronter.10


10. Emnebeskrivelser10.1 Emnebeskrivelser for grunnivå (1000-nivå)RLE1001 Innføring i Bibelen (10 stp/ECTS)Emnekode:RLE1001Emnenavn:Innføring i BibelenStudiepoeng: 10Nivå:1000 (Grunnivå)Undervisningssemester: HøstsemesteretEmneansvarlig:Høgskolelektor Håkon Sunde PedersenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012Læringsmål:KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for hovedtrekkene i og grunnleggende problemstillinger ved Det gamletestamentets tekstsjangre og skriftgrupper, og de ulike GT-bøkenes tilblivelse,oppbygning og innhold, med særlig vekt på 1, 2 og 5. Mosebok, 1. og 2.Kongebok, Jesaja, Salmenes bok og Jobs bok- gjøre rede for Israels historie fra tidlig kongetid til eksiltid og grunnleggendeproblemstillinger knyttet til denne perioden i Israels historie- gjøre rede for hovedtrekkene i og grunnleggende problemstillinger ved Det nyetestamentets tekstsjangre og skriftgrupper, og de ulike NT-bøkenes tilblivelse,oppbygning og innhold, med særlig vekt på Lukasevangeliet, Johannesevangeliet,Romerbrevet, 1. Korintierbrev, Efeserbrevet, 1. Timoteusbrev, 1. Petersbrev ogJohannes’ Åpenbaring- gjør rede for form og innhold i utvalgte tekster fra Matteusevangeliet. Følgendetekster skal gjennomgås med et sideblikk på misjonstankens gradvisegjennombrudd: Matteus 3,13-17; 5,1-20; 8,1-34; 9,35-11,1; 13,1-52; 15,21-28;16,13-28, 21,1-11; 24,1-22; 28,16-20- gjøre kort rede for Det nye testamentets tidshistorie- gjøre rede for hovedtrekkene og grunnleggende problemstillinger knyttet tilBibelens tekst- og kanonhistorie- gjøre rede for hovedtrekkene ved Bibelens virkningshistorie i Vestens samfunnsogkulturhistorie- gjøre rede for hovedtrekkene i Bibelens historie i Danmark/Norge med særlig vektpå oversettelseproblematikk og bibelsyn- drøfte spørsmål knyttet til Bibelen som én stor og helhetlig fortelling11


FerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- presentere grunnleggende kunnskap om Bibelens tekstsjangre og skriftgrupper,samt de ulike bøkenes tilblivelse, innhold og betydning- anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning på innledningsstofftil Bibelen og treffe begrunnede valg- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i relevante oppslagsverk,evangeliesynopse og kommentarlitteratur, og fremstille dette slik at det belyser entekst eller en bibelteologisk problemstilling- planlegge og gjennomføre undervisning i og om Bibelen ut fra gjeldende læreplanfor grunnskolen og videregående opplæringGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer- formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftligog muntligEmnets innhold:Emnet gir en grunnleggende innføring i Bibelens tekstsjangre og skriftgrupper, samt de ulikebibelbøkenes tilblivelse, oppbygning og innhold. I arbeidet med Det gamle testamentet vil detbli særlig lagt vekt på 1, 2 og 5 Mosebok, 1. og 2. Kongebok, Jesaja, Salmenes bok og Jobsbok. Videre gis det en grunnleggende innføring i Israels historie fra tidlig kongetid til eksiletog ulike problemstillinger knyttet til denne historieperioden drøftes. I arbeidet med Det nyetestamentets skriftsamling legges det særlig vekt på Lukasevangeliet, Johannesevangeliet,Romerbrevet, 1. Korinterbrev, Efeserbrevet, 1. Petersbrev og Johannes’ Åpenbaring. Det nyetestamentets tidshistorie belyses. Det gis også en innføring i form og innhold i utvalgte teksterfra Matteusevangeliet med et sideblikk på misjonstankens gradvise gjennombrudd. Det gisogså en innføring i GTs og NTs tekst- og kanonhistorie og senere virkningshistorie hvorsærlig oversettelsesproblematikk og bibelsyn vil drøftes.Organisering og arbeidsmåter:Undervisningen består av totalt 48 undervisningstimer og består hovedsakelig avforelesninger. For studenter som velger prosessorientert vurderingsform tilbyr høgskolenfagspesifikk oppgaveveiledning som gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik somoppgavens oppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skalunderveis i undervisningen levere inn utkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemeldingav faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.12


2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes som eget emnekompendium ved høgskolen.Det gamle testamente:Matthews, Victor H. (2002): A Brief History of Ancient Israel. Louisville, Kentucky:Westminister John Knox Press, ss. 35-124.og enten:House, Paul R. and Mitchell, Eric (2007): Old Testament Survey. 2 nd Edition. Nashville,Tennessee: B&H Academic, ss. 1-64, 81-90, 141-195, 267-291.Hvalvik, Reidar og Stordalen, Terje (1999): Den store fortellingen. Oslo: Det NorskeBibelselskap, ss. 65-175.eller:Bandstra, Barry l. (2009): Reading the Old Testament: Introduction to the Hebrew Bible. 4 thedition. Belmont, CA: Wadsworth Gencage Learning, ss. 1-33, 77-147, 186-201, 260-396.Det nye testamente:Hvalvik, Reidar og Stordalen, Terje (1999): Den store fortellingen. Oslo: Det NorskeBibelselskap, ss. 17-64 og 176-382.Kvalbein, Hans (1998): Fortolkning til Matteusevangeliet. Bind I og II. Oslo: Luther forlag,ss. 102-108, 124-149, 212-233, 264-285, 11-33, 53-56, 63-79, 135-140, 198-207, 287-293.13


RLE1002 Kirkehistorie og konfesjonskunnskap (10stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:RLE1002Emnenavn:Kirkehistorie og konfesjonskunnskapStudiepoeng: 10Nivå:1000 (Grunnivå)Undervisningssemester: HøstsemesteretEmneansvarlig:Høgskolelektor Kenneth EllefsenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for hovedtrekkene ved kristendommens fremvekst og utvikling underRomerriket, med særlig vekt på utviklingen fra frikirke til statskirke og denteologiske tenkning- gjøre rede for hovedtrekkene ved middelalderkirken med særlig vekt på denteologiske tenkingen, utviklingen av klosterbevegelsene og forholdet mellom statog kirke- gjøre rede for hovedtrekkene ved reformasjonen og utviklingen av deprotestantiske kirkesamfunn- gjøre rede for hovedtrekkene ved kirkens historie etter 1600 med særlig vekt påkonfesjonalisering og kristendommens utbredelse i Amerika, Asia og Afrika- gjøre rede for fremveksten av den økumeniske bevegelsen på 1900-tallet- gjøre rede for norsk eller sitt eget lands kirkehistorie med særlig vekt påkristningsperioden, reformasjonstiden og nyere tid- gjøre rede for historien, utbredelsen, organiseringen og det teologiske særpreget tilde ortodokse kirker, den romersk-katolske kirke, de lutherske kirker, de reformertekirker, den anglikanske kirke, baptismen, metodismen, adventistsamfunnet og denpinsekarismatiske bevegelsenFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om kristendommens historieog ulike kirkesamfunn og fremstille dette på en sakssvarende måte- planlegge og gjennomføre undervisning om kristendommens historie og ulikekristne kirkesamfunn i samsvar med gjeldende læreplan for grunnskolen ogvideregående opplæringGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske faglig relevante verktøy, teknikker og arbeidsformer14


- presentere ulike kirkesamfunns egenart og selvforståelse på en sakssvarende måteEmnets innhold:Emnet sikter på å gjøre rede for kristendommens utbredelse, den teologiske tenkningen ogfremveksten av ulike kirkesamfunn, fra oldkirkens tid og til i dag. Emnet skal gi en oversiktover den kristne kirkes historie og misjonsutbredelse i lys av den sosiale, og kulturelle ogpolitiske kontekst. Emnet er et innføringsstudium og vil således gi et oversiktsbilde over deulike epokene i kristendommens historie, med særlig vekt på oldkirken, middelalderen,reformasjonen og tiden etter 1800. Emnet gir også en innføring i norsk kirkehistorie frakristningsperioden og frem til i dag. Utenlandske studenter kan legge opp 250 sider i sitt egetlands kirkehistorie etter avtale med faglærer.Organisering og arbeidsmåter:Det tilbys 48 undervisningstimer i emnet fordelt på henholdsvis 24 timer i allmennkirkehistorie, 12 timer i konfesjonskunnskap og 12 timer i norsk kirkehistorie.Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger. For studenter som velgerprosessorientert vurderingsform tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som girinnføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter oglitteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere innutkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes som eget emnekompendium ved høgskolen.Rasmussen, Tarald og Thomassen, Einar (2002): Kristendommen. En historisk innføring.Oslo: Universitetsforlaget, ss. 45-369.Sødal, Helje Kringlebotn (red.) (2002): Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap.Kristiansand, Høyskoleforlaget, ss. 9-96, 155-229 og 255-297.15


og enten:Elstad, Hallgeir og Halse, Per (2002): Illustrert norsk kristendomshistorie. Bergen:Fagbokforlaget, ss. 13-228 og 261-277.eller:Larsen, Martin Schwarz (1998): Danmarks kirkehistorie. København: Gyldendal forlag,ss.12-36 og 100-330.eller:250 sider om sitt eget lands kirkehistorie som godkjennes av faglærer.16


RLE1003 Kristen tro og livstolkning (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:RLE1003Emnenavn:Kristen tro og livstolkningStudiepoeng: 10Nivå:1000 (Grunnivå)Undervisningssemester: VårsemesteretEmneansvarlig:Førsteamanuensis Arne Helge TeigenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for hovedpunktene i den kristne tro, med utgangspunkt i den evangelisklutherskekristendomsforståelsen- forklare sammenhengen mellom de forskjellige hovedpunktene i den kristne tro- gjøre rede for noen av de viktigste tolkningene av de sentrale punktene i denkristne tro, slik dette kommer til uttrykk i andre konfesjoner enn den lutherske- gjøre rede for hovedtrekkene i kristne etikken og kunne drøfte forholdet mellomallmenn etikk og kristen etikk- gjøre rede for det etiske materiale i Bibelen og drøfte hvordan dette kan anvendes ietisk argumentasjon- drøfte utvalgte emner fra områdeetikkenFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- argumentere for egne dogmatiske og etiske oppfatninger og begrunne disse- reflektere kritisk over egen forståelse av den kristne tro, fagets tematikk og utviklesin kunnskap om kristen tro og livstolkning- planlegge og gjennomføre undervisning om kristen tro og etikk ut i fra gjeldendelæreplan for grunnskolen og videregående opplæringGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at detbelyser en problemstilling- beherske faglig relevante verktøy, teknikker og arbeidsformerEmnets innhold:Emnet består av temaområdene kristen troslære (dogmatikk) og kristen etikk og gir en førsteinnføring i disse. Troslæren sikter på å gi en helhetsinnføring i den kristne tro, medutgangspunkt i den evangelisk-lutherske kristendomsforståelsen. Studentene skal tilegne segkunnskap om kristen åpenbaringsforståelse, læren om Gud og frelsen, kirken og nådemidlene.17


Undervisningen sikter på å gi en innsikt i forskjellige teologiske forklaringer på disse uliketemaene, slik at studentene settes i stand til å reflektere hvordan troslæren kan tenkes sammeni et større og helhetlig system.Videre gir emnet en innføring i kristen etikk. Studentene skal tilegne seg kunnskap omdet bibelske grunnlaget for etikken og kunne drøfte forholdet mellom kristen etikk og annenetikk. Det gis en innføring i det det etiske materialet i Bibelen, og studentene skal kunnedrøfte hvordan Bibelen kan danne grunnlaget for en kristen livstolkning. Det gis også eninnføring i enkelte emner fra områdeetikken, der en drøfter mulige konsekvenser avbibelmaterialet og det kristne menneskesyn for livet i familie og samfunn.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har til sammen 48 undervisningstimer, hvorav 28 undervisningstimer i troslære og 20timer i kristen etikk.Vurdering og eksamen:En femtimers skoleeksamen som gis gradert karakter.Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av den skriftlige klausureksamenen. Vedkarakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolenBrunvoll, Arve (1972 eller senere utgaver): Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo:Lunde forlag, 150 sider.Heiene, Gunnar og Thorbjørnsen, Svein Olaf (2011): Kristen etikk – en innføring. Oslo:Universitetsforlaget, ss. 13-232.Teigen, Arne Helge (2008): Innføring i kristen tro. Oslo: FMH-forlaget, 300 sider.Stott, John (2006): Issues Facing Christianity Today. 4 th ed. Grand Rapids: ZondervanPublishing House, ss. 23-70, 442-499.18


RLE1004 Verdensreligionene (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:RLE1004Emnenavn:VerdensreligioneneStudiepoeng: 10Nivå:1000 (Grunnivå)Undervisningssemester: VårsemesteretEmneansvarlig:Høgskolelektor Frank-Ole ThoresenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for hovedtrekkene ved utvalgte religionsteorier og religioners plass ogfunksjon i samfunnet- gjøre rede for hovedtrekkene ved hinduismen som verdensreligion, med særligvekt på hinduismens historie, gudsforestillinger, lære og ritualer- gjøre rede for hovedtrekkene ved buddhismen med særlig vekt på Buddhas liv oglære, høytider og buddhistiske hovedretninger- gjøre rede for kinesisk religiøsitet med vekt på konfutsianismen, daoismen ogkinesisk buddhisme- gjøre rede for hovedtrekkene ved jødedommens historie, tro, moderne retninger ogfestkalender- gjøre rede for antisemittismens historie med vekt på forholdet mellom kirke ogjødedom i middelalderen og antisemittismen i Europa i moderne tid- gjøre rede for islam med særlig vekt på Muhammeds liv og lære samt islamsvidere utbredelse og historie- gjøre rede for hovedtrekkene i muslimsk tro og praksis slik de kommer til uttrykk ihovedretningene sunni og shia- gjøre rede for hovedtrekkene i muslimsk tro og praksis slik de kommer til uttrykk iulike bevegelser i islam, med hovedvekt på islamisme, sufisme og folkeislam- gjøre rede for hvordan ulike muslimske bevegelser kommer til uttrykk i enspesifikk kulturell og geografisk kontekstFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om aktuelle religionsteorierog verdensreligionene slik at dette belyser en problemstilling- planlegge og gjennomføre undervisning i verdensreligionene ut i fra gjeldendelæreplan for grunnskolen og videregående opplæring19


Generell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer- kunne møte mennesker med annet religiøst ståsted med gode kunnskaper og medrespektEmnets innhold:Emnet gir en grunnleggende innføring i de fem store verdensreligionene. De ulikeverdensreligionene, jødedommen, islam, hinduismen, buddhismen og kinesisk religion skalstuderes ut fra et historisk perspektiv og deres respektive tros- og atferdsformer. Videre giremnet en grunnleggende innføring i religionsteorier og drøfter religionenes rolle og funksjon idet moderne samfunnet.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har til sammen 48 undervisningstimer og består hovedsakelig av forelesninger. Detundervises 4 timer i religionsteori, 20 timer i hinduisme, buddhisme og kinesisk religion, 10timer i jødedom og 14 timer i islam.I tilknytning til emnet arrangerer høgskolen et femukers studieopphold til enten Asia ellerØst-Afrika. Formålet med studieturen er å gi studentene innblikk i lokal religionspraksis ogkultur, og deler av undervisningen blir gitt under studieturen. Studieturen til Asia vil ha etsærlig fokus på buddhismen, mens studieturen til Øst-Afrika har et særlig fokus på islam.Høgskolen kunngjør i begynnelsen av høstsemesteret hvilket område/land studieturenplanlegges til og studentene må påberegne en ekstra utgift i tilknytning til studieturen.Vurdering og eksamen:En femtimers skoleeksamen som gis gradert karakter.Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av den skriftlige klausureksamenen. Vedkarakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Gilhus, Ingvild S. og Mikaelsson, Lisbeth (2001): Nytt blikk på religion. Oslo: Pax forlag, ss.9-120.Jacobsen, Knut A. og Thelle, Notto R. (2008): Hinduismen og buddhismen. Kristiansand:Høyskoleforlaget, ss. 37-67, 77-145, 172-266, 273-278 og 317-330.Opsal, Jan (2005): Lydighetens vei. Islams veier til vår tid. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 11-232, 251-263, 289-326.Rian, Dagfinn og Eidhamar, Levi G. (1999): Jødedommen og islam. Kristiansand:Høyskoleforlaget, ss. 16-108.og enten:Redse, Arne (2010): Kinesisk religion og religiøsitet. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag,ss. 13-100.eller:Ching, Julia (1993): Chinese Religions. London: MacMillian Press, ss. 33-67, 85-118, 121-152, 205-220.20


RLE1007 Bibelfag (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:RLE1007Emnenavn:BibelfagStudiepoeng: 10Nivå:1000 (Grunnivå)Undervisningssemester: VårsemesteretEmneansvarlig:Professor Sverre BøeObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: RLE1001Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for grunnleggende prinsipper i historisk-kritiske, litterære og kanonisketilnærminger til bibeltekster- gjør rede for utvalgte gammeltestamentlige temaer som skapelse, utvelgelse, pakt,dom og gjenopprettelse, Sion, teodicé ut fra 1. Mosebok, Hosea og Klagesangene.Følgende tekster skal kunne detaljeksegeres: 1. Mosebok 1,1-3,24; 9,1-22; 11,27-13,2; 17,1-27; 22,1-19; Hosea 1,1-3,5; 4,1-19; 6,1-11; 8,1-14; 11,1-11; 13,4-14,10;Klagesangene 1,1-5,22- gjøre rede for misjonstankens basis og gjennombrudd i Apostlenes Gjerninger- gjøre rede for utvalgte paulinske temaer som apostolat, evangelium, forholdetmellom jøder og hedninger, rettferdiggjørelse ved tro, loven og det kristne livet iGalaterbrevet, i lys av Paulus’ misjonsvirksomhetFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- anvende et grunnleggende metodeskjema for tolkning av bibeltekster- tolke et utvalg av tekster i oversettelse fra 1. Mosebok, Hosea og Klagesangene,samt Apostlenes Gjerninger og hele Galaterbrevet.- reflektere over utvalgte gammeltestamentlige temaer som skapelse, utvelgelse,pakt og Sion som basis for Det nye testamentets misjonstanke- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at detbelyser en tekst eller en problemstilling- planlegge og gjennomføre undervisning om og i Bibelen ut fra gjeldende læreplanfor grunnskolen og videregående opplæringGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- finne, vurdere og henvise til eksegetisk og bibelteologisk fagstoff og fremstilledette slik at det belyser en tekst eller en problemstilling21


Emnets innhold:Emnet gir en grunnleggende innføring i eksegetisk metode. Utvalgte tekster fra 1 Mosebok(1,1-3,24; 9,1-22; 11,27-13,2; 17,1-27; 22,1-19), Hosea (1,1-3,5; 4,1-19; 6,1-11; 8,1-14; 11,1-11; 13,4-14,10), Klagesangene (1,1-5,22), samt Apostlenes gjerninger og Galaterbrevet skal ihelhet tolkes ut fra sine historiske kontekster, med særlig vekt på å belyse tekstenes litteræreog teologiske særpreg. Med utgangspunkt i 1 Mosebok, Hosea og Klagesangene gis det ogsåen grunnleggende innføring i sentrale GT-teologiske temaer som skapelse og utvelgelse, pakt,dom og gjenopprettelse, Sion og teodice. I den forbindelse gis det også en innføring i hvordandisse temaer danner grunnlag for NTs misjonstanke. Studiet av Apostlenes Gjerningerfokuserer på misjonstankens basis og gjennombrudd i den første kirke. Med utgangspunkt iGalaterbrevet gis det en grunnleggende innføring i noen sentrale Paulinske temaer somapostolat, evangelium, forholdet mellom jøder og hedninger, rettferdiggjørelse ved tro, lovenog det kristne livet i lys av Paulus’ misjonsvirksomhet.Organisering og arbeidsmåter:Undervisningen består av til sammen 48 undervisningstimer. Det tilbys 24 undervisningstimeri Det gamle testamente og 24 timer i Det nye testamente. For studenter som velgerprosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som girinnføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter oglitteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere innutkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes som eget emnekompendium ved høgskolen.Det gamle testamente:Dearman, J. Andrew (2002): Jeremiah/Lamentations (The NIV Application Commentary).Grand Rapids: Zondervan, ss. 425-477.22


Kartveit, Magnar (red). (2003): Det gamle testamentet. Analyse av tekstar i utval. 3. utg. Oslo:Det Norske Samlaget, ss. 17-22; 73-81; 88-114.Köstenberger, Andreas J. and O’Brien, Peter T. (2001): Salvation to the Ends of the Earth. ABiblical Theology of Mission (New Studies in Biblical Theology 11). Downers Grove,Illinois: IVP, ss. 25-53.Garrett, Duane and House, Paul R. (2004): Song of Songs/Lamentations (Word BiblicalCommentary 23B). Nasville: Thomas Nelson, ss. 316-329.og enten:Smith, Gary V. (2001): Hosea, Amos, Micah (The NIV Application Commentary). GrandRapids: Zondervan, ss. 21-39, 43-98, 130-145, 159-168, 183-201.eller:Dearman, J. Andrew. (2010). The Book of Hosea (New International Commentary of the OldTestament). Grand Rapids: Eerdmans, ss 77-169, 188-200, 216-235, 274-294.og enten:Waltke, Bruce (2001): Genesis – A Commentary. Grand Rapids: Zondervan, ss. 17-21; 38-96;143-151; 199-217; 257-265; 301-309.eller:Arnold, Bill T. (2009). Genesis (The New Cambridge Bible Commentary). Cambridge:Cambridge University Press, ss. 1-19, 29-52, 54-75, 108-113, 126-138, 167-174, 200-210.Det nye testamente:Hvalvik, Reidar (1992 eller senere utg): Fra Jerusalem til jordens ender. Hovedtrekk iApostlenes Gjerninger. Oslo: Credo Forlag, ss. 31-132.Stott, John (1995): Galaterbrevet. Oslo: Lunde Credo, ss. 9-189.og enten:Fougner, Even (1990): Fortolkning til Apostlenes Gjerninger. Oslo: Nye Luther Forlag, ss.209-299.eller:Stott, John (1990): The Message of Acts: to the ends of the earth, Leicester: IVP, ss. 215-330.23


EX1001 Examen philosophicum (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:EX1001Emnenavn:Examen philosophicumStudiepoeng: 10Nivå:1000 (Grunnivå)Undervisningssemester: HøstsemesteretEmneansvarlig:Førstelektor Erling LundebyObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: 10 studiepoeng mot RLE1005Hjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for Vestens filosofi- og vitenskapshistorie og hvordan sentrale tenkerehar forstått synet på mennesket, virkeligheten, og menneskets plass i samfunnet- gjøre rede for hvordan forholdet mellom filosofi og kristen tro er forstått avenkelte sentrale filosofer- gjøre rede for hvordan forholdet mellom menneske og samfunnsfellesskap erforstått av sentraler tenkere i filosofihistorien- gjøre rede for hvordan sentrale tenkere i filosofihistorien har forstått grunnlaget foretisk erkjennelse- gjøre rede for sentrale normative etiske teorier og hvordan disse begrunnes- forklare hvordan etiske teorier og argumentasjon kan anvendes i forhold tilforsknings- og yrkesetiske problemstillingerFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- begrunne egne tolkninger og reflektere kritisk over problemstillinger fra filosofiogvitenskapshistorie- drøfte hvordan forskjellige metaetiske teorier blir avgjørende for forskjellige etiskeløsninger, valg og begrunnelseGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere selvstendig over grunnleggende filosofiske problemstillinger- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at detbelyser en problemstilling- anvende forskningsetiske problemstillinger i sitt videre studium- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og arbeidsformer24


Emnets innhold:Emnet gir en grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorien og allmenn etikk. Detvektlegges at studentene skal tilegne seg innsikt og forstå sammenhengen mellomerkjennelsesteori, virkelighetsteori og filosofisk helhetsanskuelse hos sentrale filosofer fraantikken frem til i dag. Det gis også en innføring i grunnleggende etiske teorier og hvordandisse er begrunnet hos sentrale filosofer. Gjennom studiet av ulike etiske teorier skalstudentene få øvelse i å se sammenhengene mellom etisk grunnlagsteori, problemløsning ogbegrunnelse. Som et forberedende studium vil emnet gi en innføring i forskningsetiskeproblemstillinger og vitenskapsetikk. Studenten kan i etikken velge mellom å lese etiskeprimærtekster eller oversiktslitteratur.Organisering og arbeidsmåter:Emnet består av 48 undervisningstimer. Det gis 24 undervisningstimer i filosofi- ogvitenskapshistorie og 24 undervisningstimer i etikk. For studenter som velger prosessorientertvurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som gir innføring i formellekrav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips tilskriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere inn utkast til oppgaven sinpå Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfiretimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes som eget emnekompendium ved høgskolen.Filosofihistorie:Enten:Tollefsen, Torstein og Syse, Henrik og Nicolaisen, Rune (2001): Tenkere og ideer.Filosofiens historie fra antikken og til vår egen tid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.eller:Svare, Helge (1997): I Sokrates’ fotspor. Filosofi- og vitenskapshistorie. Oslo: Pax Forlag25


Etikk:Enten:Johannesen, Kjell E. og Vetlesen, Arne J. (2000): Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlagetog:*Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora:Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.Oslo: Komiteen 2006, 40 sider. Finnes på hjemmesiden:http://www.etikkom.no/Documents/Publikasjoner-som-PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20(2006).pdfeller:*Aristoteles (1993): Den nichomachæiske Etik. I: Troels, Engberg Pedersen (1993):Aristoteles om mennesket. København: Pantheon forlag, ss. 48-88.*Luther, Martin (1964): Om lydighed mod den verdslige øvrighed. I: Luthers Skrifter iUdvalg IV. Aarhus: Aros forlag, ss. 158-210.*Hume, David (2010): En undersøgelse av moralens principper. Frederiksberg: Anis forlag,ss. 117-138.*Kant, Immanuel (1999): Gundlæggelse av sædernes metafysik. København: Reitzel forlag,ss. 39-100.Kierkegaard, Søren (2004): Kjerlighedens Gjerninger. København: GADS forlag, ss. 25-101og 312-326.*Stuart Mill, John (1991): Moral grundet på nytte og lykkepincippet. København:Munksgaard forlag, ss. 143-174.Rawls, John (2005): A Theory of Justice. Cambridge: Harvard University Press, ss. 60-116 og136-149.Habermas, Jürgen (2002): Religion and Rationality. Cambridge: Polity Press, ss. 67-94.*Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora:Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.Oslo: Komiteen 2006, 40 sider. Finnes på hjemmesiden:http://www.etikkom.no/Documents/Publikasjoner-som-PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20(2006).pdf26


EX1002 Examen facultatum (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:EX1002Emnenavn:Examen facultatumStudiepoeng: 10Nivå:1000 (Grunnivå)Undervisningssemester: VårsemesteretEmneansvarlig:Førstelektor Erling LundebyObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for hovedtrekkene ved den vitenskapsteoretiske debatten i moderne tid- gjøre rede for ulike sannhetsteorier, slik som korrespondanseteorien,koherensteorien, evidensteorien og pragmatisk sannhetsteori- gjøre rede for ulike vitenskapelige metoder og begreper, slik som induksjon,deduksjon, verifikasjon, falsifikasjon og paradigme- gjøre rede for hovedtrekkene ved den hermeneutiske forskningstradisjonen og densmetodespørsmål- gjøre rede for sentrale logiske emner, slik som tolkningslære, definisjonslære ogargumentasjonslære- gjøre rede for utviklingen av teologi som vitenskapelig fag og fagets særtrekk,metoder og problemstillinger- drøfte hvordan teologi kan forstås som vitenskap- gjøre rede for forholdet mellom tro, fornuft og erfaring, slik dette har vært tolket iteologihistorien- gjøre rede for sentrale temaer i den kristne idehistorie, som forholdet mellom troog fornuft, menneskesyn og frelsesforståelse, slik disse har vært tolket hos sentralekristne tenkere- gjøre rede for de klassiske gudsbevisene og kritikken av disse hos en rekke avVestens tenkereFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at detbelyser en problemstillingGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- drøfte relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger- utvikle evnen til selvstendig og kritisk tenkning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og arbeidsformer27


Emnets innhold:Emnet består av de tre temaene vitenskapsteori (3 stp), teologihistorie (4 stp) og teologiskreligionsfilosofi (3 stp). Vitenskapsteorien skal gi studenten en innføring ivitenskapsfilosofiske problemstillinger. Studenten skal tilegne seg kunnskap om ulikesannhetsforståelser og ulike metoder for vitenskapelig arbeid. Sentrale emner innenforlogikken, slik som tolknings- og definisjonslære, utsagnsanalyse og argumentasjonslære, vilpresenteres. Videre vil vitenskapsteorien gjøre rede for hermeneutikk med særlig vekt påmoderne tid.Emnets andre del gir en innføring i sentrale teologiske temaer i teologihistorien. Det ersærlig forholdet mellom tro og fornuft, menneskesyn og frelseslære hos sentrale kristnetenkere i ulike epoker som behandles.Emnets tredje del gir en innføring i religionsfilosofi. I særlig grad vil man gjennomgåhvordan teologien er blitt forstått som vitenskap opp gjennom historien og hvordan forholdetmellom fornuft, erfaring og tro blir tolket. Det vil også gis en innføring i ulike gudsbevis ogkritikken mot disse hos sentrale tenkere. Studenten vil i dette delemnet ha muligheten for åvelge mellom å lese innføringslitteratur eller primærtekster.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har til sammen 48 undervisningstimer. Vitenskapsteori og teologisk religionsfilosofihar hver 14 undervisningstimer, mens teologihistorien har 20 undervisningstimer.Undervisningen vil hovedsakelig bestå av forelesninger.Vurdering og eksamen:En femtimers skoleeksamen som gis gradert karakter.Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Generell vitenskapsteori (238 sider):Hauge, Lars S. og Holgernes, Bjørn (2005): Vitenskap og språk. En innføring ivitenskapsfilosofi og logikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget, ss. 11-190.Krogh, Thomas (red). (2003): Historie, forståelse og fortolkning. Innføring i de historiskfilosofiskefags fremvekst og arbeidsmåter. 4. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, ss.214-273.Teologihistorie (341 sider):McGrath, Alister E. (1998): Historical Theology. An Introduction to the History of ChristianThought. Oxford: Blackwell Publishing, ss. 1-341.Religionsfilosofi (251 sider):Enten:McGrath, Alister (2007): Christian Theology. An Introduction. 4 th ed. Oxford: Blackwell,ss.101-172.og:Wigen, Tore (1993): Religionsfilosofi. En bok om tro, fornuft og livets mening. Oslo: Lutherforlag, ss. 13-130, 222-253 og 289-321.28


eller:*Descartes, René (1991): Meditationer. København: Munksgaard forlag, ss. 133-159.*Hume, David (1948): Dialogues Concerning Natural Religion. New York: HafnerPublishing House, ss. 3-95.*Immanuel, Kant (2003): Kritik af den rene fornuft. Frederiksberg: Det lille forlag, ss. 409-440.Kierkegaard, Søren (1994): Filosofiske smuler. Oslo: N. W. Damm&Søn, ss. 75-181.*Løgstrup, Knud E. (1995): Skabelse og tilintetgørelse. København: Gyldendal forlag, ss.245-263.29


TM1001 Nytestamentlig gresk (20 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1001Emnenavn:Nytestamentlig greskStudiepoeng: 20Nivå:1000 (Grunnivå)Undervisningssemester: HøstsemesteretEmneansvarlig:Førsteamanuensis Ivar VeggeObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for alle greske ord som forekommer mer enn 10 ganger i NT- gjøre rede for grunnleggende gresk formlære og syntaks- gjøre rede for nytestamentlig teksthistorie og det tekstkritiske apparat i NovumTestamentum GraeceFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- lese og oversette utvalgte nytestamentlige tekster fra grunnspråket og analyseredisse syntaktisk- anvende grunnleggende tekstkritiske prinsipper på utvalgte tekster- finne, vurdere og henvise til greske ordbøker, syntaktiske analyser oggrammatikker i arbeidet med gresk nytestamentlig tekst, blant annet ved bruk avLogos Bible software – Original LanguagesGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og arbeidsformerEmnets innhold:Nytestamentlig gresk er et redskapsfag i rammen av et teologisk studium, og målet er atstudentene gjennom dette skal settes i stand til selv å lese og forstå Det nye testamentet pågrunnspråket. Emnet gir derfor studentene en grunnleggende forståelse for Det nyetestamentes greske språk og øvelse i analyse og oversettelse. Det undervises både i formlæreog syntaks, og det innøves et grunnleggende ordforråd.Det vil også gis innføring i nytestamentlig teksthistorie og det tekstkritiske apparatet,slik at en kan forstå dette og gjøre seg bruk av det i eksegesen. Videre vil det bli gitt eninnføring i bruken av Logos Bible software – Original Languages (eller andre Logos pakkersom inkluderer språkverktøyene i Original Languages) som verktøy for nytestamentligtekstarbeid. Tekstene er satt opp ut fra tekstpensum i de forskjellige studieenhetene. I30


opplegget er det tatt to hensyn: 1. Det er tatt med tekster fra ulike nytestamentlige bolker ogstiler og med ulike vanskelighetsgrader. 2. Greskpensumet vil kunne gjennomgås språklig førdet tas opp eksegetisk/bibelteologisk ellers i studiet.Tekster:Mark. 1,1-2,17 (6 s)4 (3,5 s)5,21-43 (2 s)6,30-52 (2,5 s)8,27-9,8 (2 s)14,12-25 (1 s)15,1-16,8 (5 s)= 22 siderJoh. 1,1-34 (2,5 s)2,13-5,30 (10 s)13-17 (13 s)20,1-21,25 (5,5 s)= 31 siderRom. 1,1-9,13 (16,5 s)10,1-13 (1,5 s)11,25-32 (0,5 s)12,1-8 (0,8 s)13,1-14 (1,2 s)15,1-6 (0,5 s)= 21 sider1. Pet 1-2 5 siderTil sammen: 79 sider fra Nestle-Aland Novum Testamentum GraeceOrganisering og arbeidsmåter:Studentene tilbys leksjoner/veiledning tilsvarende 80 undervisningstimer. I disse vektleggesinnøving av grammatikk og hjelp til tekstarbeidet.Første delen (innføringsdelen)I emnets første del er hovedmålet å få en innføring i grunnleggende grammatikk – formlæreog syntaks. Samtidig begynner en med tekstarbeid slik at man kan anvende den innlærtegrammatikken tidligst mulig. Emnet undervises intensivt, med en viss veksling iundervisningsformer. Det blir forelest over formlære, men det legges også vekt på at stoffetskal innøves. Selv om mye av denne innøvelsen vil skje individuelt eller i grupper avstudentkollokvier, settes det av tid til spørsmål og samtale. Det holdes jevnlig øvelser og småtester, dels til formlæren og dels til ordforrådet.Andre del (tekstdelen)I andre del av studiet ligger vekten på arbeid med tekster fra det greske NT. Et representativtutvalg av tekster fra pensum gjennomgås i forelesningsform, med særlig vekt på analyse ogsyntaks. Det settes dessuten av tid til spørsmål og samtale omkring andre tekster fra pensum31


som studentene, enkeltvis eller i grupper av studentkollokvier, gjennomgår. En fortsettervidere arbeidet med å bygge seg opp et godt ordforråd, blant annet gjennom mindre tester.Hovedtrekk av teksthistorien til det greske NT foreleses sammen med grunnleggendetekstkritiske prinsipper, som så anvendes på utvalgte tekster.Vurdering og eksamen:En to timers prøve gis etter første del av undervisningen som evalueres til bestått eller ikkebestått. Denne må være bestått for å kunne gå opp til den avsluttende eksamen.Det holdes en avsluttende firetimers skriftlig klausureksamen som karaktersettes.Studiekrav:Gjennomføre den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fraværFor å få karakter i emnet må alle studiekravene være bestått. Vurderingen i emnet skjer pågrunnlag den klausureksamenen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fraA til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Tekstutgaver:Nestle-Aland (1993): Novum Testamentum Graece. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 27.utgave.Grammatikk:Leivestad, R. (1996): Nytestamentlig gresk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget. Ny utgaveved B.H. Sandvei, 1996, eller senere.Sandvei, B. H. (1998): Øvingshefte for begynnere i koinégresk (6. utg). Oslo: MF’sLitteraturtjeneste.Logos Bible Software:Bibel- og språk programmet Logos Bible software – Original Languages (eller andre Logospakkersom inkluderer språkverktøyene i Logos Original Languages)Ordbøker:Danker, F. W. (2000): Greek-English Lexicon of the New Testament and Other EarlyChristian Literature, 3 rd . ed., Chicago: University of Chicago Press. (Kan kjøpes somtillegg til Logos Bible software - Original Languages)Louw, Johannes P., og Eugene A. Nida. (1988): Greek-English Lexicon of the NewTestament: Based on Semantic Domains. New York: United Bible Socities, 1988 ellersenere (evt. inkludert i Logos Bible software - Original Languages)Andre hjelpemidler:Sandvei, B.H. (2004): Gloseguide til det greske nytestemente (4. utg). Oslo: MF’sLitteraturtjeneste.Sandvei, B. H. (2006): Greske tekster: hjelpebok til studiet av NT-tekster. Olso:Litteraturtjenesten MF.Zerwick, M. / Grosvenor, M. (1981): A Grammatical Analysis of the Greek New Testament,Roma: Bible Institute Press, 1981 eller senere.32


10. 2 Emnebeskrivelser for fordypningsnivå (2000-nivå)TM2001 GT og misjon (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2001Emnenavn:GT og misjonStudiepoeng: 10Nivå:2000 (Fordypningsnivå)Undervisningssemester: VårsemesteretEmneansvarlig:Høgskolelektor Håkon SundePedersenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: RLE1001 og RLE1007Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for form og innhold i utvalgte gammeltestamentlige tekster og visehvordan diss kan bidra til tilretteleggingen av det kristne misjonsbudskapet- gjøre rede for GT-teologiske temaer som skapelse, menneskesyn, utvelgelse, paktutfrielse, velsignelse, Sion og folkeslagene, og forklare hvordan disse kan bidra tilforståelsen av det kristne misjonsoppdraget- gjøre rede for aktuelle eksegetiske og GT-teologiske problemstillinger knyttet tilbegrepene monoteisme i forbindelse med GTs tale om Gud, og begrepenepartikularisme, nasjonalisme og universalisme i forbindelse med GTs tale omIsraels identitet og rolle- gjøre rede for hermeneutiske prinsipper og eksegetiske metoder som er relevantefor en kritisk anvendelse av GT i arbeidet med å tilrettelegge det kristnemisjonsoppdragetFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- demonstrere detaljeksegetiske ferdigheter i arbeidet med følgende tekster ut fraoversettelse: 1. Mos 1-2; 9,1-17; 12,1-4; 2. Mos 15,1-21; 19,1-6; Sal 8; 47; 67; 72;87; 97; Jes 19,16-24; 42,1-9; 45,1-20; 66,18-24- demonstrere god forståelse for enhet og mangfold i og mellom utvalgte GTteologisketemaer som skapelse, menneskesyn, utvelgelse, pakt, utfrielse,velsignelse, Sion og forholdet mellom Israelsfolket og folkeslagene- identifisere og vurdere hermeneutiske prinsipper og eksegetiske metoder som eraktuelle i arbeidet med å anvende GT i tilretteleggingen av det kristnemisjonsoppdragetGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studentene kunne:- reflektere over faglig utøvelse og justere denne under veiledning33


- beherske relevante verktøy, teknikker og arbeidsformer- finne, vurdere og henvise til fagstoff og fremstille dette slik at det belyser enproblemstilling- relatere fortolkningen av gammeltestamentlige tekster og teologiske temaer tilaktuell samfunnsdebatt og moderne problemstillingerEmnets innhold:Emnet gir en innføring i GT-teologiske temaer som skapelse, menneskesyn, utvelgelse, pakt,utfrielse, Sion, velsignelse, lovprisning og forholdet mellom Israel og folkeslagene. Studentenvil arbeide eksegetisk med utvalgte tekster i oversettelse. Perspektivet som anlegges ogtilnærmingene som anføres er imidlertid styrt av at emnet har et misjonsteologisk siktemål.Det gis en kritisk innføring i hvordan GT kan bidra til tilretteleggingen av det kristnemisjonsbudskapet. Målet er å tydeliggjøre det potensial og de utfordringer som GT girmisjonsteologien. I denne sammenhengen vil problemstillinger som monoteisme,partikularisme, nasjonalisme og universalisme drøftes i lys av sentrale bibeltekster ogpensumlitteratur. Ulike tverrfaglige aspekt vil bli belyst gjennom at ulike hermeneutiske ogmetodiske tilnærminger presenteres og drøftes.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har til sammen 40 undervisningstimer og vil hovedsakelig bestå av forelesninger. Forstudenter som velger prosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikkoppgaveveiledning som gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavensoppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis iundervisningen levere inn utkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.34


Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.*Boda, Mark J. (2010): “’Declare His Glory among the Nations’: The Psalter as MissionalCollection” in Christian Mission – Old Testament Foundations and New TestamentDevelopments (McMaster New Testament Studies 9). Edited by Stanley E. Porter andCynthia Long Westfall. Eugene: Wipf and Stock Publishers. Side 13-41.Broyles, Craig C. (1999): Psalms (New International Biblical Commentary). Peabody,Massachusetts: Hendrickson Publisher. Side 71-73; 213-216; 277-280; 295-298; 350-351; 378-380.*Clifford, Hywel (2010): ”Deutero-Isaiah and Monotheism,” in Prophecy and Prophets inAncient Israel. Edited by John Day. New York/London: T&T Clark. Side 267-289.Enns, Peter (2000): Exodus (The NIV Application Commentary). Grand Rapids, Michigan:Zondervan. Side 293-317; 384-408.*Grisanti, Michael A. (1998): “Israel’s Mission to the Nations in Isaiah 40-55: An Update,” inMaster’s Seminary Journal 9/1. Side 39-61.Hartly, John E. (2000): Genesis. (New International Biblical Commentary). Peabody,Massachusetts: Hendrickson Publisher. Side 39-55, 58-74; 109-111;130-136.*Heiser, Michael S. (2008): “Monotheism, Polytheism, Monolatry, or Henotheism? Towardan Assessment of Divine Plurality in the Hebrew Bible,” in Bulletin for BiblicalResearch 18/1, ss. 1-30.*Levenson, Jon D. (2002): “The Universal Horizon of Biblical Particularism,” in Ethnicityand the Bible. Edited by Mark G. Brett. Boston/Leiden: Brill, ss. 143-169.Okoye, James Chukwuma (2006): Israel and the Nations. A Mission Theology of the OldTestament. Maryknoll: Orbis Books, ss. 1-17; 109-150.Oswalt, John N. (2003): Isaiah (The NIV Application Commentary). Grand Rapids,Michigan: Zondervan, ss. 238-250; 466-475; 508-526; 691-703.*Richard, Pablo, “Biblical Interpretation for the Perspective of Indigenous Cultures of LatinAmerica (Mayas, Kunas, and Quechuas),” in Ethnicity and the Bible. Edited by MarkG. Brett. Boston/Leiden: Brill, ss. 297-314.Wright, Christopher, J. H. (2006): The Mission of God. Unlocking the Bible’s GrandNarrative. Downers Grove: IVP, ss. 21-104; 136-288; 324-358; 324-500.35


TM2002 Utvalgte tekster fra GT (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2002Emnenavn:Utvalgte tekster fra GTStudiepoeng: 10Nivå:2000 (Fordypningsnivå)Undervisningssemester: VårsemesteretEmneansvarlig:Førsteamanuensis Jens BruunKofoedObligatoriske forkunnskaper: TM1501Anbefalte forkunnskaper: RLE1001 og RLE1007Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for eksegetiske metoder som er relevante for en kritisk beskrivelse avtekstens form og innhold- gjøre rede for tekstens litterære særpreg og historiske bakgrunn- gjøre rede for den vitenskapelige debatten omkring tekstenes historiske forankring- demonstrere god innsikt i betydningen den moderne forskningen har tillagttekstene i sin forståelse av andre gammeltestamentlige skrifters tilblivelse, teologiog sluttform- gjøre rede for sentrale momenter i tekstenes virkningshistorie innenfor jødisk ogkristen tradisjonFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- oversette og eksegere følgende tekster fra BHS: 2 Mos 3,1-15; 19,1-24,11; 1 Kg 1-3;Jes 6-7; 40,1-31; 42,1-9; 49:1-13; 52,13-53,12; Sal 1; 2; 8; 19; 22; 23; 30; 51; 73- identifisere og vurdere de tekstkritiske kommentarer i BHS (eller Quinta), som harbetydning for forståelsen av den hebraiske teksten- finne og bruke leksikalske og grammatiske hjelpemidler som hjelp til å forholdeseg kritisk til oversettelse og eksegese av teksten- finne og anvende relevante litterære og eksegetiske metoder til å fortolke teksten,beskrive dens litterære og historiske bakgrunn og bestemme dens teologiskehovedpunkter- demonstrere god forståelse for den historiske og litterære bakgrunn for 2 Mos,Jesaja og Salmenes bokGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer- finne, vurdere og henvise til fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en teksteller en problemstilling36


- relatere fortolkningen av tekstene til moderne problemstillinger og aktuellsamfunnsdebattEmnets innhold:Emnet er et detaljeksegetisk emne som sikter på å gi en innføring i sentrale tekster ogteologiske hovedpunkter i 2 Mosebok, Jesaja og Salmenes bok. De angitte pensumtekstene vilbli gjenstand for et detaljeksegetisk studium med vekt på deres historiske, litterære ogtematisk/teologiske sider. Detaljeksegesen vil basere seg på den hebraiske grunnteksten. Detvil også bli brukt tid på innledningsspørsmål, tekstenes virknings- og forskningshistorie, og påhermeneutiske refleksjoner knyttet til arbeidet med å relatere tekstene til moderneproblemstillinger og aktuell samfunnsdebatt.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har til sammen 40 undervisningstimer og vil hovedsakelig bestå av forelesninger ogarbeid med oversettelse av bibeltekster. For studenter som velger prosessorientertvurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som gir innføring i formellekrav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips tilskriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere inn utkast til oppgaven sinpå Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Følgende tekster skal studeres ut fra hebraisk tekst:2 Mos 3,1-15; 19,1-24,11; 1 Kg 1-3; Jes 6-7; 40,1-31; 42,1-9; 49:1-13; 52,13-53,12; Sal 1; 2;8; 19; 22; 23; 30; 51; 73.Childs, Brevard (2000): Isaiah: A Commentary (Old Testament Library). Philadelphia:Westminster John Knox. Side 1-10; 49-68; 289-310; 309-311; 379-386; 407-423.37


Dozeman, Thomas B. (2009): Exodus (Eerdmans Critical Commentary). Grand Rapids:Eerdmans. Side 1-54; 94-120; 411-560.Goldingay, John (2006): Psalms 1-41 (Baker Commentary on the Old Testament). GrandRapids: Eerdmanns. Side 21-106; 153-161; 282-299; 320-354; 423-433.Goldingay, John (2007): Psalms 42-89 (Baker Commentary on the Old Testament). GrandRapids: Eerdmanns. Side 122-40; 397-419.Lemche, Niels Peter (2008): Det Gamle Testamente mellem historie og teologi. København:Anis. Side 199-304.Walton, John H (2006): Ancient Near Eastern Thought and the Old Testament. Introducingthe Conceptual World of the Hebrew Bible. Grand Rapids: Baker Academic. Side 87-331.38


TM2003 Johannesevangeliet og Romerbrevet (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2003Emnenavn:Johannesevangeliet og RomerbrevetStudiepoeng: 10Nivå:2000 (Fordypningsnivå)Undervisningssemester: VårsemesteretEmneansvarlig:Førsteamanuensis Ivar VeggeObligatoriske forkunnskaper: TM1001Anbefalte forkunnskaper: RLE1001 og RLE1007Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre grundig rede for tilblivelse, sjanger, litterær oppbygning og innhold tilJohannesevangeliet og Romerbrevet- eksegere følgende tekster fra Johannesevangeliet ut fra gresk tekst: Joh 1,1-34;2,13-5,30; 13,1-17,26 og 20,1-21,25- eksegere følgende tekster fra Romerbrevet ut fra gresk tekst: Rom 1,1-27; 2,1-16;3,1-9; 3,19-31; 4,1-8; 5,1-21; 6,1-14; 7,1-8,11; 9,1-13; 11,25-32; 12,1-8; 13,1-10og 15,1-6- gjøre rede for det tekstkritiske apparatet til disse tekstene og for vitenskapeligemetoder og hermeneutiske spørsmål med relevans for studiet av disse tekstene- gjøre rede for tekstenes relasjon til den større kanoniske sammenheng og forteologiske hovedtemaer i Johannesevangeliet og RomerbrevetFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- finne, kritisk vurdere og korrekt henvise til faglig informasjon og argumentasjon ien selvstendig analyse av en tekst eller problemstilling til Johannesevangeliet ogRomerbrevet- detalj-eksegere utvalgte greske tekster i Johannesevangeliet og Romerbrevet på enmetodisk, selvstendig og faglig måte med bruk av ulike vitenskapelige metoder,særlig språklige, historiske og litterære/retoriske- argumentere kritisk for og imot alternative fortolkninger på metodisk oghermeneutisk reflektert visGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og arbeidsformer slik at en kanformidle fortolkninger klart og oversiktlig39


Emnets innhold:Emnet presenterer ulike vitenskapelige metoder med relevans for studiet avJohannesevangeliet og Romerbrevet. Den litterære og retoriske vektleggingen tilsier at enhelhetlig lesing av Johannesevangeliet og Romerbrevet står sentralt i emnet. Tekstenestuderes på grunnlag av gresk tekst og tolkes i lys av deres historiske kontekst. Det leggessærlig vekt på tekstenes strukturelle, litterære og teologiske særpreg.Følgende tekster fra Johannesevangeliet skal detaljeksegeres: Joh 1,1-34; 2,13-5,30;13,1-17,26 og 20,1-21,25. Det gis en innføring i sentrale teologiske temaer fraJohannesevangeliet som kristologi, tegnene, Talsmannen, presentisk og futurisk eskatologi ogbegrepsparene: liv – død, lys – mørke, sannhet – løgn.Følgende tekster fra Romerbrevet skal detaljeksegeres: Rom 1,1-27; 2,1-16; 3,1-9;3,19-31; 4,1-8; 5,1-21; 6,1-14; 7,1-8,11; 9,1-13; 11,25-32; 12,1-8; 13,1-10 og 15,1-6. Det gisen innføring i sentrale teologiske temaer fra Romerbrevet som synden, loven,rettferdiggjørelse, dåpen og det nye liv, ”jeg’et” i Rom 7, Ånden, Israels plass ifrelseshistorien og formaninger.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har til sammen 40 undervisningstimer og vil hovedsakelig bestå av forelesninger ogarbeid med oversettelse av bibeltekster. For studenter som velger prosessorientertvurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som gir innføring i formellekrav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips tilskriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere inn utkast til oppgaven sinpå Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.40


Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Følgende tekster skal studeres ut fra gresk tekst:Joh 1,1-34; 2,13-5,30; 13,1-17,26 og 20,1-21,25Rom 1,1-27; 2,1-16; 3,1-9; 3,19-31; 4,1-8; 5,1-21; 6,1-14; 7,1-8,11; 9,1-13; 11,25-32; 12,1-8;13,1-10 og 15,1-6Johannesevangeliet:Nestle-Aland (1993): Novum Testamentum Graece, Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 27.utgave (73 s. x 2 =146 s.)Carson, D. A. og Moo, Douglas J. og Morris, Leon (1992): An Introduction to the NewTestament, Grand Rapids: Zondervan, ss. 135-176 (42 s.)Köstenberger, Andreas J. (1999): Encountering John. The Gospel in Historical, Literary, andTheological Perspective. Grand Rapids: Baker, ss.63-217 (171 s.)Carson, D.A. (1991): The Gospel According To John. Leicester: Inter-Varsity, ss.111-139;250-259; 510-521; 532-542 og 560-567 (70 s.)Romerbrevet:Nestle-Aland (1993): Novum Testamentum Graece, Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 27.utgave (22 s. x 2 = 44 s.)Carson, D. A. og Moo, Douglas J. og Morris, Leon (1992): An Introduction to the NewTestament, Grand Rapids: Zondervan, s. 239-255 (16 s.)Moo, Douglas (1996): The Epistle to the Romans. Grand Rapids: Eerdmans, s. 63-79; 218-255; 314-350 og 467-493 (115 s.)og enten:Mounce, Robert H. (1995): Romans. Nashville: Broadman & Holman s.59-70, 75-111, 120-138, 147-172 og 180-283 (194 s.)eller:Stuhlmacher, Peter (1994): Paul’s Epistle to the Romans. Edinburgh: T & T Clark s.17-28,29-57, 68-83, 88-116 og 122-258 (218 s.)41


TM2004 Nytestamentlig bibelteologi (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2004Emnenavn:Nytestamentlig bibelteologiStudiepoeng: 10Nivå:2000 (Fordypningsnivå)Undervisningssemester: HøstsemesteretEmneansvarlig:Professor Sverre BøeObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: RL1001 og RLE1007Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: 5 studiepoeng mot emnet TM2005Hjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for sentrale emner i nytestamentlig bibelteologi og i detsforskningshistorie, begrenset til synoptisk bibelteologi, paulinsk bibelteologiinkludert Pastoralbrevene, Hebreerbrevet og Johannes’ Åpenbaring- gjøre rede for vitenskapelige metoder og hermeneutiske spørsmål med relevans forstudiet av den nytestamentlige bibelteologi- gjøre rede for viktige trekk i urkirkens utvikling fra en jødisk disippelkrets til enkirke bestående av både jødekristne og hedningkristneFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- drøfte en gitt problemstilling knyttet til nytestamentlig bibelteologi- anvende ulike innfallsvinkler og perspektiver på drøftingen av temaene på enmetodisk og hermeneutisk reflektert måteGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og arbeidsformer- fremstille og formidle fortolkninger av nytestamentlig bibelteologi klart ogforståeligEmnets innhold:Emnet består av to større helhetsfremstillinger av nytestamentlig bibelteologi, henholdsvis tilsynoptisk og paulinsk bibelteologi, og dernest av kortere fremstillinger av hovedtemaer iPastoralbrevene, Hebreerbrevet og Johannes’ Åpenbaring. Emnet tilstreber en balanse mellomanalyse og syntese, mellom sensitivitet for de enkelte bibeltekstene og en evne til å sesammenhenger, helhet og særpreg. Sentrale spørsmål som forståelsen av Jesus, av mennesket,av frelsen og etiske forhold går igjen i alle deler av emnet, samtidig som det gis rom fordrøfting av særpreg i de ulike deler av tekstene som drøftes.42


Emnet skal gi rom for en bred drøfting av ulike posisjoner i forskningen omkringnytestamentlig bibelteologi. Kontroversielle spørsmål i synoptisk bibelteologi som denhistoriske Jesus, forståelsen av Guds rike og Jesu selvbevissthet drøftes bredt. Tilsvarende vildet i paulinsk bibelteologi legges vekt på debatten omkring et nytt Paulus-perspektiv, på troog frelse, på de troendes identitet og livsutfoldelse og på menighet og eskjatologi. OgsåPastoralbrevene vil bli drøftet. Endelig tar emnet opp hovedtemaene i Hebreerbrevet ogJohannes’ Åpenbaring.Undervisningen vil også i noen grad fokusere på den tidlige fremveksten av urkirkensom bestående av både jødekristne og hedningkristne og for aposteltidens misjonstanke.Undervisningen baserer seg på bibeltekstene i oversettelse, men vil også trekke inn viktigeord og begreper fra den greske teksten.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har 40 undervisningstimer. Disse fordeles med 14 timer hver på henholdsvis synoptiskog paulinsk bibelteologi og fire timer hver på henholdsvis Pastoralbrevene, Hebreerbrevet ogJohannes’ Åpenbaring. Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger.Vurdering og eksamen:En femtimers skoleeksamen som gis gradert karakter.Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av klausureksamenen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Kvalbein, Hans (2008): Jesus. Hva ville han? Hvem var han? En innføring i de tre førsteevangelienes budskap. Oslo: Luther (370 s.)Sandnes, Karl Olav (1996): I tidens fylde – en innføring i Paulus’ teologi. Oslo: Luther (317s.)Thielman, Frank (2005): Theology of the New Testament, Grand Rapids: Eerdmans, 408-437og 585-650 (95 s.)43


TM2005 Nytestamentlig samtidshistorie og teologihistorie(10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2005Emnenavn:Nytestamentlig samtidshistorie ogteologihistorieStudiepoeng: 10Nivå:2000 (Fordypningsnivå)Undervisningssemester: HøstsemesteretEmneansvarlig:Førsteamanuensis Torben KjærObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: RLE1001 og RLE1007Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: 5 studiepoeng mot emnet TM2004Hjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for sentrale emner i nytestamentlig samtidshistorie inkludert religiøse ogsosiale hovedstrømninger i NTs samtid- gjøre rede for sentrale emner i nytestamentlig teologihistorie og forskningshistorie,så som Guds rike, kristologi, soteriologi, antropologi, synden og loven, Ånden oglivet, menigheten og Israel, eskjatologi og livet etter døden- gjøre rede for problemfelt og hovedteorier i studiet av den nytestamentligeteologihistorieFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- finne, vurdere og korrekt henvise til faglig informasjon og argumentasjon i enselvstendig analyse av spørsmål knyttet til nytestamentlig samtids- ogteologihistorie- anvende ulike innfallsvinkler og perspektiver i en selvstendig drøfting av en gittproblemstilling knyttet til nytestamentlig samtids- og teologihistorie og fremstilleog formidle fortolkninger av disse emner klart og forståelig- argumentere kritisk for og imot alternative fremstillinger av nytestamentligsamtids- og teologihistorie på metodisk og hermeneutisk reflektert visGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og arbeidsformer slik at en kanfremstille og formidle viten om politiske, religiøse, filosofiske, teologiske ogsosiale forhold på Det nye testamentets tid44


Emnets innhold:Emnet består av en innføring i NT-samtidshistorie og NT-teologihistorie. Med NTteologihistoriemenes en historisk beskrivelse av teologiske ideer i Det nye testamentet ogderes gjensidige forhold. Det gir en innføring i sentrale teologiske temaer i NT (så som Gudsrike, kristologi, soteriologi, antropologi, synden og loven, Ånden og livet, menigheten ogIsrael, eskjatologi og livet etter døden), herunder særlig problemfelt og hovedteorier i ennytestamentlig teologihistorie. Bl.a. det teologihistoriske aspekt gjør det naturlig å behandleemnet på bakgrunn av en innføring i de historiske, politiske, religiøse, filosofiske, og sosialeforhold på NTs tid, som da utgjør det andre delemnet.Det leses det meste av to større helhetsfremstillinger av henholdsvis nytestamentligteologihistorie og nytestamentlig samtidshistorie, supplert med hensiktsmessige utdrag fraandre verker.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har 40 undervisningstimer. Disse fordeles likt mellom nytestamentlig samtidshistorieog nytestamentlig teologihistorie. Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger.Vurdering og eksamen:En femtimers skoleeksamen som gis gradert karakter.Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av klausureksamenen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Nytestamentlig samtidshistorie:Hjort, Birgitte Graakjær (2003): Det Nye Testamentes omverden. Om politiske, religiøse ogfilosofiske forhold på Det Nye Testamentes tid. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag,ss.5-316 (312 s.)Meeks, Wayne A. (1983): The First Urban Christians: The Social World of the Apostle Paul.New Haven: Yale University Press, ss.74-110 og 221-230. (45 s.)Stark, Rodney (1997): The Rise of Christianity. San Francisco: Harper & Collins, ss.3-47 og217-218. (46 s.)Nytestamentlig teologihistorie:Räisänen, Heikki (2010): The Rise of Christians Beliefs. The Thought World of EarlyChristians. Minneapolis: Fortress Press, ss.79-405. (326 s.)Eller:Dunn, James D. G. (1990): Unity and Diversity in the New Testament. An Inquiry into theCharacter of Earliest Christianity. London: SCM Press, ss.1-425. (425 s.)45


TM2006 Jesus Kristus i Bibelen, bekjennelse og kontekst (10stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2006Emnenavn:Jesus Kristus i Bibelen, bekjennelseog kontekstStudiepoeng: 10Nivå:2000 (Fordypningsnivå)Undervisningssemester: HøstsemesteretEmneansvarlig:Førsteamanuensis Arne HelgeTeigenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: RLE1003Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for sentrale punkter i det bibelske grunnlaget for læren om Jesus Kristusog hans frelsesgjerning- gjøre rede for grunntrekkene i utviklingen av det kristologiske dogme i oldkirken,og under reformasjonen- presentere og forklare forskjellige tolkninger av kristologi og frelse, i eldre ogmoderne tid- gjøre rede for enkelte moderne kontekstuelle tolkninger av kristologi ogfrelsesforståelseFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- drøfte forskjellige sider ved kristologi og frelsesforståelse i lys av helhetligeperspektiver- fremstille og begrunne egen oppfatning av kristologi og frelsesforståelse- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om kristologi og frelseslæreog fremstille dette slik at det belyser en problemstilling- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og arbeidsformerGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at detbelyser en problemstilling- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer- formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftligog muntlig46


Emnets innhold:Emnet gir en innføring i det bibelske grunnlaget for læren om Jesus Kristus og hansfrelsesgjerning. Det gis en innføring for sentrale bibeltekster som har hatt størst betydning forutviklingen av kirkens lære om Kristi person og gjerning. Emnet gir videre en innføring ihvordan kristologien og frelseslæren er blitt forstått i den teologihistoriske utvikling ogkontekst med særlig vekt på oldkirken, reformasjonen og moderne tid. Emnet vil også giinnsikt i moderne kontekstuelle tilretteleggelser av læren om Kristi person og frelsesgjerning.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har 40 undervisningstimer og består hovedsakelig av forelesninger. For studenter somvelger prosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning somgir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter oglitteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere innutkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Jeffery, Steve; Ovey, Mike; Sach, Andrew (2007): Pierced for our Transgressions.Rediscovering the glory of penal substitution. Nottingham: Inter Varity Press; ss. 33-186, 203 -240.Kärkkäinen, Veli-Matti (2003): Christology. A Global Introduction, an Ecumenical,International, and Contextual Perspective. Michigan: Bacer Academic; ss. 189-286.Nordlander, Agne (2005): Korsets mysterium. 4. utg. Göteborg: Församlingsförlaget, ss. 11-259.Skarsaune, Oskar (1999): Inkarnasjonen. Myte eller faktum? Oslo: Lunde; ss. 9-127.*Masaki, Naomichi (2008): “Contemporary Views on Atonement in Light of the LutheranConfessions” i: Concordia theological quarterly, vol. 72/4 ss. 305-32647


*Gibbs, Jeffrey A (2008): “The Son of God and the Father's Wrath: Atonement and Salvationin Matthew's Gospel” i: Concordia theological quarterly vol. 72/3 ss. 211-225.*Scaer, Peter J. (2008): “The Atonement in Mark's Sacramental Theology” i: Concordiatheological quarterly vol. 72/3 ss. 227-242.*Gieschen Charles A. (2008): “The Death of Jesus in the Gospel of John: Atonement forSin?”, i: Concordia theological quarterly vol. 72/3 ss. 243-260.*Hagen, Kenneth (1997): “Luther on Atonement-Reconfigured” i: Concordia theologicalquarterly vol. 61/4 ss. 251-276.48


TM2007 Dogmatikk med tekstlesning (15 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2007Emnenavn:Dogmatikk med tekstlesningStudiepoeng: 15Nivå:2000 (Fordypningsnivå)Undervisningssemester: HøstsemesteretEmneansvarlig:Førsteamanuensis Peter OlsenObligatoriske forkunnskaper: TM1501TM1502Anbefalte forkunnskaper: RLE1003Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for ulike oppfatninger av dogmatikkens sentrale spørsmål, sombibelsyn, treenighetslære, kristologi, antropologi, rettferdiggjørelse,nådemiddellære, ekklesiologi og eskatologi- forstå og gjøre rede for sammenhengen mellom disse lærespørsmål som uttrykk foret helhetlig system- gjøre rede for både lutherske og ikke-lutherske oppfatninger av disse lærespørsmål- analysere nyere formuleringer av disse spørsmål og vurdere disse i etteologihistorisk og eksegetisk perspektivFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- analysere og vurdere sentrale lærespørsmål med utgangspunkt i Bibelen og Denevangelisk-lutherske bekjennelse- analysere og vurdere dogmatiske tekster og anvende disse til fagligeresonnementer- analysere eldre dogmatiske tekster og gjøre rede for den teologihistoriskesammenheng- bruke sentrale dogmatiske begreper korrekt både på norsk (dansk) og på gresk oglatin, samt forklare disse begreper med sine egne ordGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- aktualisere dogmatiske temaer på en selvstendig, kritisk og teologisk reflektertmåte- delta i faglige samtaler som drøfter teologiens vilkår og innhold til enhver tid- analysere og vurdere dogmatiske tekster fra forskjellige epoker- beherske fagområdets uttrykksformer og kommunisere problemstillinger, analyserog konklusjoner til teologer og til ikke-teologer49


Emnets innhold:Emnet gir en helhetsinnføring i den kristne tro med utgangspunkt i den evangelisk-lutherskekristendomsforståelsen. Sentrale temaer vil være læren om den treenige Gud, frelsen, kirkenog nådemidlene. Innføringen i de sentrale elementer av troslæren skal videre hjelpestudentene til å utvikle et dogmatisk helhetssyn og gi dem hjelp til å integrere de forskjelligedogmer i et helhetlig dogmatisk system.Organisering og arbeidsmåter:Emnet består av 60 undervisningstimer. 35 av timene vil være forelesninger som gjennomgårhovedtrekkene i troslæren, mens i de øvrige 25 undervisningstimer vil de lutherskebekjennelsesskrifter (Den apostoliske, nikenske og atanasianske trosbekjennelsen, Denaugsburgske bekjennelsen og Luthers lille katekisme) og dogmatiske tekster fra heleteologihistorien gjennomgås på originalspråket (det vil si gresk, latinsk og tysk).For studenter som velger prosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolenfagspesifikk oppgaveveiledning som gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik somoppgavens oppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skalunderveis i undervisningen levere inn utkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemeldingav faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 5000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.*Beilby, J. & Eddy, P.R. eds. (2006): The Nature of the Atonement. Four Views. DownersGrove, IL: IVP Academic, ss. 9-116.Die Bekenntnissschriften der evangelisch-lutherischen Kirche (1967). Göttingen:Vandenhoeck & Ruprecht, ss. 21; 26-30; 50-135; 507-521.*Fælleserklæring om Retfærdiggørelseslæren. Revideret udgave 1997. København: Detmellemkirkelige Råd, ss. 14-30.50


Grane, L. (1981): Confessio Augustana. København: G.E.C. Gads Forlag, ss. 20-183.Irenæus (1999): Mod Kætterne. 5. Bog. Frederiksberg: Forlaget Anis, ss. 87-163.*Jenson, R. W. (1997): Systematic Theology. Vol.1. The Triune God. Oxford: OxfordUniversity Press, ss. 179-206.McGrath, A.E. (1997): Christian Theology – An Introduction 5 nd Edition. Oxford, UK &Malden, MA, USA: Blackwell Publishers, ss. 141-561.*Pannenberg, W. (1994): Den apostolske Trosbekendelse. Frederiksberg: Anis, ss. 94-109.*Teologiske tekster. Udvalg af klassiske dogmatiske tekster 2. utg. (1994). Århus: AarhusUniversitetsforlag, ss.22-23; 27-29; 33-47; 61-65; 68-81; 108-135; 139-155; 158-168;203-224; 226-237; 274-288; 290-293; 310-322; 340-350; 352-367; 370-379 og 410-443.51


TM2008 Misjonsteologi (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2008Emnenavn:MisjonsteologiStudiepoeng: 10Nivå:2000 (Fordypningsnivå)Undervisningssemester: VårsemesteretEmneansvarlig:Professor Arne RedseObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: RLE1003Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012Kunnskap- gjøre rede for det bibelske grunnlaget for misjonsoppdraget, både detgammeltestamentlige og det nytestamentlige og sammenhengen mellom dem- gjøre rede for grunntrekk i misjonsteologiens historie- gjøre rede for de grunnleggende spørsmålene innen misjonsvitenskapen- gjøre rede for misjonsteologiske spørsmål generelt og med henblikk på samtiden- gjøre rede for spørsmål knyttet til økumenikk i dagens misjonsvirksomhetFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- anvende den kunnskap emnet har bidratt til innen bibelens misjonsteologi iarbeidet med å tilrettelegge det kristne misjonsoppdragets grunnlag og målsetting- anvende den kunnskap emnet har bidratt til innen den systematiskemisjonsteologien, i debatter, i egne arbeider og i eventuelt framtidig misjonsarbeid- anvende den kunnskap emnet har bidratt til innen økumenikken, i debatter, i egnearbeider og i eventuelt framtidig misjonsarbeidGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglighet og kunne justere denne under veiledning- selvstendig kunne finne og henvise til relevant materiale, som kan belyse enproblemstilling innen misjonsteologienEmnets innhold:Emnet vil gi en innføring i det bibelske og teologiske grunnlaget for kirkens misjonsoppdrag.Med utgangspunkt i Matteus 28,16-20 og 2. Korintierbrev 5,11-21 vil man fra et helbibelskperspektiv redegjøre for den bibelske kontekst og ramme som misjonsoppdraget springer utfra og hører hjemme innenfor. Videre vil man ut fra 1. Korintierbrev 8 og 10 se på deutfordringer som urkirkens misjonsvirksomhet stod overfor og videre drøfte forholdet mellomjøder og hedninger med tanke på kirkens misjonsoppdrag. Emnet gir også en innføring imisjonstankens begrunnelse i teologihistorien og en systematisk-teologisk begrunnelse formisjon med utgangspunkt i læren om den treenige Gud, kirkeforståelsen og forholdet mellomkristendom og de andre religioner. Den systematisk-teologiske begrunnelsen vil særlig drøfte52


hvordan det kristne misjonsoppdraget kan utfoldes i vår tid, i lys av den økumeniske ogsamfunnsmessige kontekst.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har til sammen 40 undervisningstimer, og består av både forelesninger og seminarer.Vurdering og eksamen:En femtimers skoleeksamen som gis gradert karakter.Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av klausureksamenen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Ahonen, R. A. (2000): Mission in the New Millenium. Theological Grounds for WorldMission. Translated by Michael Cox and John Mills. Helsinki: The Finnish EvangelicalLutheran Mission, ss. 12-49, 71-265.Berentsen, Engelsviken, Jørgensen (2004): Missiologi i dag. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget,ss. 77-170, 220-241, 262-294 og 381-396.Köstenberger, Andreas J. og Peter T. O’Brien (2001): Salvation to the Ends of the Earth. ABiblical Theology of Mission. NSBT 11. Illinois: Inter Varsity Press, ss. 19-270.Redse, Arne. (2009): «Epistemological Basis in Interfaith Dialogues – a Neglected Issue?» iNorsk tidsskrift for misjonsvitenskap 1/2008: ss. 101-123.Redse, Arne. (2007): «Freedom of Religion, Religious Tolerance, and the Future of ChristianMission in the Light of Samuel P. Huntington’s Thesis on Clash of Civilizations and theRemaking of the World Order,» i Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap i 4/2007: ss. 259-278.Redse, Arne (2011): «Religionsfridom, toleranse og misjon,» i Norsk tidsskrift formisjonsvitenskap 3-4/2011: ss. 248-265.53


TM2009 Misjon i kontekst (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2009Emnenavn:Misjon i kontekstStudiepoeng: 10Nivå:2000 (Fordypningsnivå)Undervisningssemester: VårsemesteretEmneansvarlig:Høgskolelektor Frank-Ole ThoresenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for sentrale begreper, teorier og modeller innenfor kulturanalyse ogkontekstualisering- gjøre rede for grunnleggende innhold, sammenhenger og problemstillingerinnenfor kultur, kulturanalyse og kulturmøteforhold- gjøre rede for forskjellige syn på forholdet mellom kultur og evangelium, og ulikemåter å tilnærme seg en annen kultur og virkelighetsforståelse- gjøre rede for vesentlige tendenser og utfordringer i global misjonFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- anvende kunnskap fra fagets enkelte deler og trekke inn relevant materiale frafaglitteratur- identifisere, analysere og kritisk vurdere problemstillinger innenfor kultur ogkulturmøteforhold, i diskusjoner, i egne fremstillinger og i eventuelt fremtidigarbeid innen misjon og kirke- identifisere, analysere og kritisk vurdere problemstillinger innenforkontekstualisering og tilnærming til andre virkelighetsforståelser, i diskusjoner, iegne fremstillinger og i eventuelt fremtidig arbeid innenfor misjon og kirke- identifisere, analysere og kritisk vurdere vesentlige tendenser og utfordringer iglobal misjon, i diskusjoner, i egne fremstillinger og i eventuelt fremtidig arbeidinnen misjon og kirkeGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglighet og kunne justere denne under veiledning- finne og anvende faglig relevant materiale og uttrykk som kan belyseproblemstillinger som knytter seg til misjon i kontekst- reflektere kritisk over egen rolle i interkulturelt samarbeid og eventuelt fremtidigarbeid innen misjon og kirke54


Emnets innhold:Emnet vil ta for seg de to temaene kulturanalyse og roller i misjon (5 stp) ogkonteksualisering og globale misjonstrender (5 stp). Temaet kulturanalyse og roller i misjongir en innføring i forskjellige teorier og modeller for kultur, verdensbilde, kulturanalyse,interkulturell sensitivitet og kulturskifteproblematikk. Det redegjøres for hvordan teorier ogmodeller kan anvendes for bedre å forstå menneskers kulturelle kontekser, deresvirkelighetsforståelse og for bedre å tilnærme seg disse med evangeliet. Temaet har ensosialantropologisk innfallsvinkel for å gi studentene kunnskap om kulturbegrep,samfunnsbygging, sosiale prosesser, rolleforhold, normer, verdier og kulturellhelhetsforståelse. Det legges også vekt på selvkritisk bearbeidelse av holdninger tilmennesker, verdier, praksis og samarbeid på tvers av kulturer.Det andre hovedtemaet er kontekstualisering og globale misjonstrender. Det gis eninnføring i teorier og syn på forholdet mellom evangeliets universelle karakter og kultur somuttrykk for lokal mangfoldighet, om evangeliets evne til å oversettes og inkarneres i enhverkultur, om forskjellige kontekstualiseringstyper, om syn på anvendelse av disse, og grenser ogutfordringer for kontekstualisering i misjon og menighetsbygging.Gjennom vinklingen på globale misjonstrender får studenten innblikk i vesentlige hovedtrekkog tendenser i misjon. Dette innebærer teologiske grunntrekk og grunnforståelse av misjon,kristenhetens globale og polysentriske karakter, syn på religionene og misjon overfor disse,og misjon som agent for religiøs forandring utfordret av pluralisme, postmodernitet ogspiritualitet.Organisering og arbeidsmåter:Emnet består av 40 undervisningstimer. Det undervisers henholdsvis 20 timer hver i teamenekulturanalyser og roller i misjon og konteksualisering og globale misjonstrender. Forstudenter som velger prosessorientert vurderingsform tilbyr høgskolen fagspesifikkoppgaveveiledning som gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavensoppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis iundervisningen levere inn utkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.55


Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Kulturanalyse og roller i misjon:Eriksen, Thomas Hylland (2010): Små steder – store spørsmål. 3. utg. Oslo:Universitetsforlaget, ss. 51-100, 113-129, 151-176, 287-311.*Hiebert, Paul (1995): Cultural Anthropology. Grand Rapids: Baker Books [2 nd ed.], ss. 157-175, 355-371.Hiebert, Paul (2009): The Gospel in Human Context, Anthropological Explorations forContemporary Missions. Grand Rapids: Baker Academic, ss. 85-159, 177-199.Lingenfelter, Sherwood (1998): Transforming Culture: A Challenge for Christian Mission.Grand Rapids: Baker Books [2 nd ed.], ss. 23-50, 107-129.Hammer, Mitch og Bennett, Milton (1998): “The Developmental Model of InterculturalSensitivity”. Gjengitt fra The Intercultural Development Inventory Manual,http://www.gee-geip.org/pdf/idi_theory.pdf 1998, ss. 12-16.Steffen, Tom og Douglas, Lois McKinney (2008): Encountering Missionary Life and Work:Preparing for Intercultural Ministry. Grand Rapids: Baker Academic, ss. 201-249,253-294.Kontekstualisering og globale misjonstrender:*Olsen, Jørn Henrik (2001): Kristus i tropisk Afrika. Uppsala: Svenska Institut förMissionsforskning, ss. 129-151.*Ott, Craig og Strauss J, Stephen (2010): Encountering Theology of Mission. Grand Rapids:Baker Academic, ss. 265-291.Pocock, Michael og Van Rheenen, Gailyn og McConnell, Douglas (2005): The ChangingFace of World Missions: Engaging Contemporary Issues and Trends. Grand Rapids:Baker Academic, ss. 21-44, 79-159, 321-348.Tennent, Timothy (2010): Invitation to World Missions: A Trinitarian Missiology for theTwenty-first Century. Grand Rapids: Kregel, ss. 159-226, 323-353, 485-506.Walls, Andrew, and Ross, Cathy (red) (2008): Mission in the 21 st Century: Exploring the FiveMarks of Global Mission. Maryknoll: Orbis Books, ss. xiii-xvi, 11-24, 25-36, 46-52,77-83, 84-93, 175-184, 193-204.Fra følgende litteratur velger studenten 30 sider case som skal godkjennes til oppgavearbeidHesselgrave, David J. og Rommen, Edward (1989): Contextualization. Meaning, Methods andModels. Grand Rapids: Baker Book House, ss. 212-257.Hiebert, Paul (1987): Case Studies in Mission. Grand Rapids: Baker Books.Neely, Alan (1995): Christian Mission: A Case Study Approach. New York: Orbis Books.56


10.3 Emnebeskrivelser for valgemner på 1500- og 2500-nivåTM1501 Gammeltestamentlig hebraisk (20 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1501Emnenavn:Gammeltestamentlig hebraiskStudiepoeng: 20Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: HøstsemesteretEmneansvarlig:Høgskolelektor Håkon SundePedersenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste CGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for grunnleggende trekk ved hebraisk morfologi og syntaks- gjengi et utvalg av de mest sentrale glosene i BHSFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- lese og forstå et utvalg av tekster fra forskjellige hebraiske teksttyper- oversette et utvalg av tekster fra forskjellige hebraiske teksttyper- benytte seg av leksika og eksegetisk programvare som Logos Bible Software ellerlignendeGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske faglig relevante verktøy, teknikker og arbeidsformer- relatere den spesifikke språkkompetansen til moderne problemstillinger og aktuellsamfunnsdebattEmnets innhold :HEB151 skal gi studentene en grunnleggende forståelse for Det gamle testamentets hebraiskespråk og øvelse i analyse og oversettelse. Bibelhebraisk er et redskapsfag i rammen av etteologisk studium, og målet er at studentene gjennom dette skal settes i stand til selv å lese ogforstå GT på grunnspråket, og siden kunne bruke dette i sitt eksegetiske arbeid. For å oppnådette undervises det både i formlære og syntaks. Studentene vil også få en innføring i brukenav eksegetisk programvare som Logos Bible Software – Original Languages (eller andreLogos-pakker som inkluderer språkverktøyene i Original Languages).57


Tekster:Gen 1-3; 12; 22; Ex 3-4; 6:1-9; 7:1-8:11; 19-20; Deut 6-7; Jer 1; 27-28; Sal 6; 24; 32; 118.Organisering og arbeidsmåter:Studentene tilbys leksjoner/veiledning tilsvarende 80 undervisningstimer. I disse vektleggesinnøving av grammatikk og hjelp til tekstarbeidet.Vurdering og eksamen:En to timers prøve gis etter første del av undervisningen som evalueres til bestått eller ikkebestått. Denne må være bestått for å kunne gå opp til den avsluttende eksamen.Det holdes en avsluttende fire-timers skriftlig klausureksamen som karaktersettes.Studiekrav:Gjennomføre den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fraværFor å få karakter i emnet må alle studiekravene være bestått. Vurderingen i emnet skjer pågrunnlag klausureksamenen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra Atil F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Tekstutgave:Kittel, R., et al. (red) (1977 eller senere): Biblia Hebraica Stuttgartensia. Stuttgart: DeutscheBibelgesellschaft.Grammatikk:Van der Merwe, Christo H. J., Jackie Naude & Jan h. Kroeze (1999): A Biblical HebrewReference Grammar. Sheffield: Sheffield Academic Press.Ordbøker:Brown, F., S. Driver og C. Briggs (2000 eller senere): The Brown – Driver – Briggs Hewbrew andEnglish Lexicon. Peaboy, MA: Hendrickson Publishers.eller:Holladay, . L., L. Köhler . Baumgartner (1991 eller senere). A Concise Hebrew andAramaic Lexicon of the Old Testament. Leiden: Brill.Andre nyttige hjelpemidlerMitchel, L. A.(1984): A Student’s Vocabulary for Biblical Hebrew and Aramaic. Grand Rapids,MI: Zondervan.(Logos Bible SoftWare – Original Languages inkluderer omfattende hjelpemidler til bådevokabular, formlære og syntaks).58


TM1502 Latin (20 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1502Emnenavn:LatinStudiepoeng: 20Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig, spørstudieadministrasjonenEmneansvarlig:FørsteamanuensisFinn Aasebø RønneObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for grunnleggende trekk ved latinsk morfologi og syntaks- gjøre rede for latinsk som grammatisk system og latinsk stilistikk- gjengi et utvalg av de mest sentrale gloseneFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- lese og forstå et utvalg av tekster fra forskjellige latinske teksttyper- oversette et utvalg av tekster fra forskjellige latinske teksttyper- benytte seg av leksika og ordbøker eller lignendeGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske faglig relevante verktøy, teknikker og arbeidsformer- relatere den spesifikke språkkompetansen til moderne problemstillinger og aktuellsamfunnsdebattEmnets innhold:Latin er et redskapsfag i rammen av et teologisk studium, og målet er at studentene gjennomdette skal settes i stand til selv å lese og forstå sentrale teologiske tekster på grunnspråket.Emnet gir derfor studentene en grunnleggende forståelse for det latinske språk og øvelse ianalyse og oversettelse. Det undervises både i formlære og syntaks, og det innøves etgrunnleggende ordforråd.Tekster:ApostolicumNicænumAthanasium59


Cyprian: De unitate Ecclesiae (utdrag)Augustin: De Spiritu et Littera (utdrag)Anselm: Cur Deus Homo (utdrag)Thomas Aquinas: Summa Theologica (utdrag)Martin Luther: Assertio omnium articulorum (utdrag)Martin Luther: Rationis Latomianae confutatio (utdrag)Confessio AugustanaTrientkonsilets: Decretum de libris sacris et de traditionibus recipiendis(utdrag)Organisering og arbeidsmåter:Studentene tilbys leksjoner/veiledning tilsvarende 80 undervisningstimer. I disse vektleggesinnøving av grammatikk og hjelp til tekstarbeidet.Første del (innføringsdelen)I emnets første del er hovedmålet å få en innføring i grunnleggende grammatikk – formlæreog syntaks. Samtidig begynner en med grunnleggende tekstarbeid slik at man kan anvendeden innlærte grammatikken. Emnet undervises intensivt, med en viss veksling iundervisningsformer. Det blir forelest over formlære, men det legges også vekt på at stoffetskal innøves. Selv om mye av denne innøvelsen vil skje individuelt eller i grupper avstudentkollokvier, settes det av tid til spørsmål og samtale. Det holdes jevnlig øvelser og småtester, dels til formlæren og dels til ordforrådet.Andre del (tekstdelen)I andre del av studiet ligger vekten på arbeid med tekster. Et representativt utvalg av teksterfra pensum gjennomgås i forelesningsform, med særlig vekt på analyse og syntaks. Det settesdessuten av tid til spørsmål og samtale omkring andre tekster fra pensum som studentene,enkeltvis eller i grupper av studentkollokvier, gjennomgår. En fortsetter videre arbeidet med åbygge seg opp et godt ordforråd, blant annet gjennom mindre tester.Vurdering og eksamen:En to timers prøve gis etter første del av undervisningen som evalueres til bestått eller ikkebestått. Denne må være bestått for å kunne gå opp til den avsluttende eksamen.Det holdes en avsluttende firetimers skriftlig klausureksamen som karaktersettes.Studiekrav:Gjennomføre den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fraværFor å få karakter i emnet må alle studiekravene være bestått. Vurderingen i emnet skjer pågrunnlag av klausureksamenen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fraA til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Tekstutgaver:(1967): Die Bekenntnissschriften der evangelisch-lutherischen Kirche. Göttingen:Vandenhoeck & Ruprecht: Apostolicum, Nicænum, Athanasianum og Augustana – ialt 27 sider latinsk tekst60


(1989): Teologiske tekster. Udvalg af klassiske dogmatiske tekster. Århus: AarhusUniversitetsforlag; ss. 61-65; 68-81; 108-135; 140-155; 160-168; 204-224; 290-293 – ialt 43 sider latinsk tekstBegynnerbok:Bolt-Jørgensen, Henrik (2002): In angulo cum libello. Svendborg: Mørch & Wagner. [Bokener utsolgt fra forlaget, men finnes i en elektronisk versjon.]Grammatikk:Enten:Eitren, S. (1996): Latinsk grammatikk. 3. utg. Oslo: Aschehoug, 170 sider.eller:Hermann, Jo (2006): Latinsk grammatik på dansk. København: Akademisk Forlag.Leksika og tilsvarende:Schumacher, Jan Henrik (2002): Kirkehistorisk latinleksikon. Begreper fra middelalderenskirke- og klosterliv. Oslo: Spartacus forlag (235 sider).Ordbøker:Enten:Johanssen, Jan og Nygaard, Marius og Schreiner, Emil (1998): Latinsk ordbok. Latin-norsk.4. utg. Oslo: Cappelen forlag.eller:Jensen & Goldschmidt (1920 el. sen.): Latinsk-dansk ordbog. København: Gyldendal.61


TM1503 Homiletikk og kirkelige handlinger (5 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1503Emnenavn:Homiletikk og kirkelige handlingerStudiepoeng: 5Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig, spørstudieadministrasjonenEmneansvarlig:Førstelektor Egil SjaastadObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for hva kristen forkynnelse og formidling er i spenningsfeltet mellomden aktuelle bibelske tekst og den aktuelle kontekst.- analysere og drøfte de særlige utfordringerne ved forkynnelse ved gudstjenester ogved kirkelige handlinger- arbeid med forskjellige teksttyper, varierende prekentyper og kommunikativeutfordringer ved forskjellige målgrupper- kritisk reflektere over praktiske teologiske problemstillinger ved formidling av denkristne tro i dagFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- drøfte og kritisk reflektere over kristen forkynnelse og formidling- være fortrolig med og kunne identifisere de særlige utfordringene vedforberedelsesfasen fra tekst til tilhører- kunne forberede og fremføre en preken til en bestemt definert målgruppeGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studentene kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske faglig relevante verktøy, teknikker og arbeidsformer- formidle fagstoff om homiletikk og forberede, gjennomføre og evaluere prekenerEmnets innhold:Emnet gir en grunnleggende innføring i hva kristen forkynnelse og formidling er i et lutherskog nåtidig perspektiv. I undervisningen drøftes den innholdsmessige profilen på forkynnelseog formidling i forhold de forskjelligartede bibelske tekster, den (post)moderne tilhører, dengudstjenestelige ramme og de øvrige kontekster der kristen forkynnelse og formidling finnersted. Det reflekteres over forkynnerens og formidlerens egen rolle og særlige styrke ogsvakheter. Det arbeides med forskjellige typer tekster, varierte forkynnelsesformer ogkommunikative utfordringer som skiftende målgrupper stiller forkynneren overfor. Emnet er62


også er praktisk vinklet slik at studentene selv tilrettelegger, fremfører og sammen evaluereren preken til en definert målgruppe.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har tilsammen 20 undervisningstimer. Det varieres mellom forelesning, samtaler ogdrøftelser, samt praktisk arbeid med tekst, forberedelse og fremføring av prekener.Vurdering og eksamen:For å gjennomføre emnet må studenten:1. Gjennomføre den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær2. Gjennomføre en preken på 20 minutter over en oppgitt bibeltekst fra kirkeåret og somvurderes til bestått/ikke bestått3. Gjennomføre en preken på 10 minutter knyttet til en kirkelig handling som dåp,bryllup eller begravelse og som vurderes til bestått/ikke beståttFor å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av oppfyllelsen av de to prekenene og emnet vurderes til Bestått/ikke bestått.Pensumlitteratur:Homiletikk:Andersen, Leif: Teksten og tiden. En midlertidig bog om forkynnelsen. Bind I. Fredericia.Lohse forlag, ss. 195-284.Sjaastad, E. (2001): Vi forkynner Kristus. En ressursbok for predikanter. Oslo: Lunde forlagss. 5-218.*Skjevesland, O. (1995): Det skapende ordet. En prekenlære. Oslo: Universitetsforlaget,ss. 206-235.*Wisløff, C. Fr. (1988): Ordet fra Guds munn. Oslo: Lunde forlag, ss. 165-178.og enten:*Nordhaug, H. (2000): Så mitt hus kan bli fullt. En bok om prekenen. Oslo: Luther forlag,ss. 105-139.eller:Andersen, Leif (2006): Teksten og Tiden. En midlertidig bog om forkynnelsen. BindII. Fredericia, Lohse Forlag, ss. 105-148.Kirkelige handlinger:Enten:Harbsmeier, E og Iversen, H. R. (1995): Praktisk Teologi. Frederiksberg. Anis Forlag, s. 72-94 og 292-347.eller:Okkenhaug, B. og Skjevesland, O. (red.) (1997): Våre tider i Guds hånd. Kirkens tjeneste veddåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Oslo: Verbum forlag, s. 75-84, 109-116 og209-223.63


TM1504 Ekklesiologi og menighetspraksis (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1504Emnenavn:Ekklesiologi med menighetspraksisStudiepoeng: 10Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig,spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Førstelektor Egil SjaastadObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen:Gjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for ekklesiologiske tema som kirkens vesen og sendelse, fellesskap,tjenester og nådegaver, gudstjeneste og andre samlinger og økumenikk- gjøre rede for sentrale elementer i en pastorale identitet og hva som særpregerledelse i et menighetsfellesskap- gjøre rede for sentrale aspekt ved menighetsutvikling i dagens norske kirkelivFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- anvende de oppnådde kunnskaper til å forholde seg til og diskutereproblemstillinger knyttet til kirkens vesen og oppdrag- foreta begrunnende valg av mål, innhold og strategier for menighetsutviklingGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studentene kunne:- fremstille og formidle fortolkninger og temaområder innen ekklesiologien- beherske faglig relevante verktøy, teknikker og arbeidsformer innen kristentforsamling- og menighetsliv- ivareta administrative og kirkelige oppgaver i en kristen forsamling/menighetEmnets innhold:Emnet gir en innføring i sentrale temaer knyttet til menighetsbygging og menighetsliv ogvidere en veiledet menighetspraksis over fire uker. Ekklesiologien vil først og fremst la lærenom kirken komme til praktisk anvendelse med sikte på menighetsbygging. Den gir ogsågrunnleggende kirkekunnskap. Kurset gir en praktisk-teologisk vinkling på folkekirkensegenart og struktur, forholdet mellom kirken og de frivillige organisasjonene, og drøfter despesielle utfordringer som kirke og bedehus står overfor i årene som kommer. En går også innpå hvordan kirken aktivt kan drive menighetsbygging innenfor en postmoderne kontekst.Pastoralteologien gir en grunnleggende innføring i ulike menighetstjenesters innhold ogegenart (selvforståelse, forståelsen av preste/pastortjenesten i forhold til andre tjenester,64


ordinasjon og innvielse, og forholdet til de øvrige medarbeidere i forsamling/menighet). Envil også ta opp en menighetstjeners indre liv, d.e. kall, utrustning, bønn- og andaktsliv.Liturgikken gir en grunnleggende innføring i kirkens kalender og den lutherske gudstjenestesordning. Andre ritualer og møteformer, slik vi møter det i kirke og bedehus i Norge ogutlandet, vil også bli behandlet. Komponenten vil gi hjelp til å utvikle kreativitet ogvurderingsevne rundt kristne ritualers form og funksjon i ulike kristne kontekster.Emnets andre del er forberedelse til og gjennomføring av en fire ukers praksisperiodehvor studenten skal reflektere over problemstillinger han/hun møter og under veiledning gjøreerfaringer med å delta i og ta ansvar for ulike virksomhetsgrener innen enforsamling/menighet, og sette seg inn i hvordan samarbeidet mellom ansatte innbyrdes ogmellom ansatte og frivillige er lagt opp og hvilke utfordringer en møter.Organisering og arbeidsmåter:Det gis 20 undervisningstimer knyttet til ekklesiologiske og pastorale temaer. Denneundervisningen vil hovedsaklig bestå av forelesninger og samtaler. Videre skal studentenegjennomføre en fireukers veiledet praksis i en menighet som høgskolen har samarbeidsavtalemed. Retningslinjer for gjennomføringen av menighetspraksis er nedfelt i en egenpraksismanual for Fjellhaug Internasjonale Høgskole.Vurdering og eksamen:Skrive en oppgave på 3000 ord ekslusiv forside, innholdsfortegnelse, fotnoter oglitteraturliste. Oppgaven skal være med utgangspunkt i pensumlitteraturen og relatere seg tilden gjennomførte praksisperioden. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått.Studiekrav:1. Gjennomføre den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Utarbeide en individuell læringskontrakt og undertegne kontrakt forgjennomføring av praksis.3. Gjennomføre en fireukers praksisperiode under veiledning og i samsvar med deforutsetninger som er anført i praksismanualen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering skjer på grunnlagav den skriftlige oppgaven og emnet vurderes til bestått/ikke bestått.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Hansen, O. C. (2007): Et godt tre bærer god frukt. Visjoner og strategier for utvikling ogvekst i lokale menigheter. Oslo: Luther forlag, ss. 11-60, 97-112, 128-133.Hegstad, Harald (2009): Den virkelige kirke. Bidrag til ekklesiologien. Trondheim: TapirAkademisk Forlag, 9-198.Holter, S. W. (2008): Kom, tilbe med fryd. 2. utg. Oslo: Solum forlag, ss. 17-55 og 109-137.Norsk Luthersk Misjonssamband (2004): Ordninger. Dåp og nattverd. Salving og forbønn forsyke, ss. 7-42.Pritchard, John (2007): The Life and Work of a Priest. London: SPCK, ss. 50-60.Stoltenberg, Sverre (2011): Når fellesskapet belastes. Om medarbeiderkonflikter i menighetog forsamling, Oslo: Luther Forlag s. 1-195.65


TM1505 Trosopplæringspedagogikk og barneteologi (10stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1505Emnenavn:Trosopplæringspedagogikkog barneteologiStudiepoeng: 10Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig, spørstudieadministrasjonenEmneansvarlig:Førstelektor Egil SjaastadObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: 7 studiepoeng mot emnet TM1509Hjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- redegjøre for oppdragelse av barn og trosopplæring i Bibelen og kirkehistorien- gjøre rede for sentrale teorier om barns moralske og religiøse utvikling og drøftemålsetting, prinsipper for stoffutvalg og metoder innen trosopplæring medutgangspunkt i disse- gjøre rede for hvordan trosopplæring kan ivaretas i norsk kirkeliv- gjøre rede for nyere bidrag innenfor barneteologiFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- anvende de oppnådde kunnskaper til å forholde seg til og diskutereproblemstillinger knyttet til kirkens trosopplæring- foreta begrunnende valg av mål, innhold, metode for egen kristendomsformidlingtil barn og ungeGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om kirkens trosopplæring ogfremstille dette slik at det belyser en problemstilling- beherske faglig relevante verktøy, teknikker og uttrykksformerEmnets innhold:Emnet skal gi en bredere innføring i og dypere forståelse av kirkens opplæringsansvar medvekt på pastoralteologiske refleksjoner, en systematisk-teologisk plassering av oppgaven ogen tilnærming til en praktisk utforming av en kristen opplæring i hjem og menigheten. Emnetgir kjennskap til og innsikt i hva hjemmet har å si for den kristne opplæringen, og hvordanden kristne opplæring i hjem og kirke forutsetter hverandre. Det legges vekt både på de66


teoretiske og de praktiske perspektivene med et særlig fokus på uttegningen av en kirkeligtjeneste blant barn og unge i dagens familie, kultur- og kirkesituasjon.Organisering og arbeidsmåter:Det gis 20 undervisningstimer i tilknytning til emnet. Undervisningen vil ta for segtrosopplæringens bibelske forankring og opp gjennom kirkens historie, arenaer fortrosopplæring og sentrale perspektiver for trosopplæring og oppdragelse i et psykologisk ogsosiologisk perspektiv samt nyere bidrag til barneteologien. Videre skal studentenegjennomføre veiledet praksis innenfor kristen barne- og ungdomsarbeid. Retningelinjer forgjennomføringen av praksisen er nedfelt i en egen praksismanual for Fjellhaug InternasjonaleHøgskole.Vurdering og eksamen:Skrive en oppgave på 3000 ord ekslusiv forside, innholdsfortegnelse, fotnoter oglitteraturliste. Oppgaven skal være med utgangspunkt i pensumlitteraturen og relatere seg tilden gjennomførte praksisperioden. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått.Studiekrav:1. Gjennomføre den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Utarbeide en individuell læringskontrakt og undertegne kontrakt forgjennomføring av praksis.3. Gjennomføre en praksisperiode under veiledning og i samsvar med deforutsetninger som er anført i praksismanualen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering skjer på grunnlagav den skriftlige oppgaven og emnet vurderes til bestått/ikke bestått.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Hjort Pedersen, C. (2009): Hvordan få det sagt? En praktisk grundbog for kristne formidlere.Fredericia: Lohses, ss. 17-246.*Hjorth Pedersen, C. (2011): “Ditt kompetente barn. En vurdering av barneteologien” i: FastGrunn 3/2011, ss. 144-153.Kjær, B. (2010): Undervisning i kristendom, Hedensted: Kristent Pædagogisk Forlag, ss. 18-88 og 131-167.Kjær, B. (2007): Giv børnene det bedste. En inspirationsbog til at leve med Gud i familien.Hillerød: LogosMedia, ss. 9-88.*Redse, A. (2006): Trusopplæringspedagogikk. Opplæring og oppseding til Kristen tru og livi heim, kyrkje og skule. Fjellhaug Skoler: Upublisert manus, ss. 1-132.Skrunes, N. (1997): Fortell dem og lær dem! Bergen: NLA-forlaget; ss. 7-146.Sæbø, O. K., (2010): Gudsbarnet. Om barnetroens hemmeligheter og en ny trosopplæring,Oslo: Verbum, ss. 11-88.Gud gir – vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke. 2010. Kirkerådet. 65 sider. Kanogså lastes ned fra hjemmesiden: http://kirken.no/?event=doLink&famID=38865.67


TM1506 Sjelesorg og diakoni (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1506Emnenavn:Sjelesorg og diakoniStudiepoeng: 10Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig,spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Førstelektor Erling LundebyObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- redegjøre for sjelesorgens og diakoniens begrunnelse og særlige egenart- drøfte sentrale aspekter ved sjelesorgsamtaler i møte med mennesker i ulikelivsfaser- gjøre rede for spesielle utfordringer knyttet til utformingen av identitet ogselvbilde- identifisere ulike diakonale utfordringer i dag og drøfte ulike konkrete tiltak avdiakonal artFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- identifisere sentrale sjelesørgeriske problemstillinger på et teoretisk grunnlag- reflektere over personlig identitetsdannelse og troshistorie- kunne planlegge og gjennomføre ulike typer diakonale tiltakGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske faglig relevante verktøy, teknikker og uttrykksformer- formidle sentralt fagstoff om sjelesorg og diakoni både skriftlig og muntligEmnets innhold:Emnet gir en innføring i sjelesorgens og diakoniens egenart som en sentral kirkelig funksjon.Den relasjonsbyggende komponent i sjelesorgsamtalen vil bli vektlagt sammen med kunnskapog metodiske elementer hentet fra psykologi, sosiologi og pedagogikk. Et sentralt tema vilvære hvordan man i sjelesorgen best kan møte mennesker som er i spesielle og utfordrendesituasjoner.Andre del av emnet gir en innføring i diakoniens bibelske begrunnelse og drøfter ulikediakonale utfordringer i dag. Det vil redegjøres for ulike perspektiver på og syn ved diakoniog diakoniens ulike former i relasjoner, fellesskap og strukturer.68


Organisering og arbeidsmåter:Emnet har til sammen 40 undervisningstimer, hvorav 20 undervisningstimer i sjelesorg og 20timer i diakoni. Undervisningen vil veksle mellom forelesninger og samtaler og ekskursjonertil ulike diakonale institusjoner i Oslo-området. I tillegg skal studentene delta itroshistoriegrupper som har til hensikt å gi studentene evne til å arbeide med egen troshistoriesom grunnlag for å etablere en sjelesørgerisk og diakonal identitet.Vurdering og eksamen:Studenten skal skrive en oppgave på 3000 ord som gis gradert karakter.Studiekrav1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Delta i troshistoriegrupper.3. Delta på ekskursjonene til ulike diakonale institusjoner i Oslo-området.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av den skriftlige oppgaven. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradertkarakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolenSjelesorg:Bergem, Anders (2008): “Som epler av gull…” En bok om kristen sjelesorg. Bind I.Sjelesorgens prinsipielle grunnlag og egenart. Oslo: Kolofon forlag, ss. 24-36, 67-115og 139-179.Bergem, Anders (2011): “Som epler av gull...” En bok om kristen sjelesorg. Bind II. Kunstenå utøve sjelesorg. Oslo: Kolofon forlag, ss. 11-180.Okkenhaug, Berit (2009): Når jeg skjuler mitt ansikt. Perspektiver på skam. Oslo: Verbumforlag, ss. 13-40, 109-143.*Engedal, Leif Gunnar (1996): “Den andres ansikt. Refleksjoner om sammenhengen mellomkristen tro og personlig identitet.” i: Prismet 3/1996, ss. 114-122.*Engedal, Leif Gunnar (1999): Ecce Homo: En studie av psykovitenskapelige identitetsteoriermed særlig henblikk på identitetserfaringens konstituerende elementer og demetateoretiske forutsetningenes funksjon i teoriutformingen. Oslo: Unipub forlag, ss.4-11.*Hagesæther, O. og Steinholt, Ola (1997): Sjelesorg og homofili. Betenkning. Betenkning tilBispemøtet høsten 1997. Oslo: Kirkens Informasjonstjeneste, ss. 5-39.Sjaastad, Egil (2005): “Synd og skam. Forkynnelse og sjelesorg i møte medpostmodernismen.” i: Tidsskrift for sjelesorg nr. 5/2005, ss.182-195.Diakoni:Bergem, Anders (2008): “Som epler av gull…” En bok om kristen sjelesorg. Bind I.Sjelesorgens prinsipielle grunnlag og egenart. Oslo: Kolofon forlag, ss. 117-138.*Diakoni – fordi han elsket oss først. Strategimelding for diakoni i Norge. Norsk LutherskMisjonssamband, 2004. 14 sider.Kjær Nielsen, Helge (1994): Han elskede os først. Om den bibelske begrundelse for diakoni.Århus: Aarhus Universitetsforlag, ss. 7-201.69


Nordstokke, Kjell (red.) (2010): Diakoni i kontekst: forvandling, forsoning, myndiggjøring.LVF, Geneve/Oslo, 90 sider.Oftestad, Alf B. (2009): How to build a diaconal church. Oslo: Diakonova, 60 sider.Plan for diakoni i Den norske kirke. Kirkerådet, 2007. 35 sider. Kan også lastes ned frahjemmesiden: http://kirken.no/?event=doLink&famID=18778.70


TM1507 Youth Ministry (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1507Emnenavn:Youth MinistryStudiepoeng: 10Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig,spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Timelærer Hans Kristian SkaarObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for ungdomsarbeidets bibelske basis- gjøre rede for sentrale kjennetegn på dagens ungdomskultur- gjøre rede for nyere tenkning rundt kristent ungdomsarbeid med vekt på oppgjøretmed et program- og aktivitetsorientert arbeid og fornyet fokus pårelasjonsbygging, trospraksiser, disippelgjøring og misjon lokalt og globalt- kjenne til ulike synspunkter på forholdet mellom hovedforsamlingen ogungdomsarbeidet- gjøre rede for aktuelle problemstillinger knyttet til formidling av det kristnebudskapet til ungdom- kjenne til utfordringer i lederrollen i kristent ungdomsarbeid- kjenne til aktuelle verktøy i ungdomsarbeidetFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- analysere og drøfte hvilken betydning samtidens ungdomskultur får for formidlingtil unge og utforming av ungdomsarbeidet- drøfte og kritisk reflektere over ulike modeller for kristent ungdomsarbeid- reflektere rundt lederrollen i kristent ungdomsarbeid- gjøre seg nytte av ulike verktøy i ungdomsarbeidetGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studentene kunne:- evaluere, etablere og lede kristent ungdomsarbeid- formidle det kristne budskapet til ungdom i dagEmnets innhold:Emnet gir en grunnleggende innføring i kristent ungdomsarbeid i dag. I undervisningen vil ense nærmere på hva som kjennetegner dagens ungdom ved hjelp av ungdomssosiologi ogungdomspsykologi. Med bakgrunn i denne konteksten og aktuell metodikk har emnet sommål å gi ferdigheter til å formidle det kristne budskapet til ungdom og bygge og lede kristent71


ungdomsarbeid i dag. Emnet vil drøfte hvilke homiletiske, sjelesørgeriske og diakonaleutfordringer den aktuelle ungdomskulturen gir, behovet for en helhetlig ekklesiologi iungdomsarbeidet og hvilke fokusområder og modeller som særlig er aktuelle i samtiden.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har tilsammen 26 undervisningstimer. Det varieres mellom forelesning, samtaleillustrasjoner, ekskursjoner, feltstudier og praktiske øvelser. Parallelt med undervisningen vilstudentene delta i en langsgående praksis gjennom observasjon og aktiv deltakelse. Praksisenomfattert tilsammen 40 timer punktpraksis. Retningslinjer for gjennomføringen av praksis ernedfelt i en egen praksismanual for Fjellhaug Internasjonale Høgskole.Vurdering og eksamen:Skrive en oppgave på 3000 ord over oppgitt tema som gis gradert karakter.For å gjennomføre emnet må studenten:1. Gjennomføre den obligatoriske undervisningen med maksimalt 30% fravær2. Gjennomføre praksis og levere en kort refleksjonsoppgave i tilknytning til praksis.Praksis og refleksjonsoppgave vurderes til bestått/ikke bestått.Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av en skriftlig hjemmeeksamen. Vedkarakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått.Pensumlitteratur:Ungdomskultur:Grube, Kirsten og Østergaard, Søren (2010): Aktiviteter tiltrækker Relationer fastholderMåske. Frederiksberg: Ungdomsanalyse.nu, ss. 57-62; 167-173.Holmqvist, Morten (red.)(2007): Jeg tror jeg er lykkelig – ung tro og hverdag. Oslo: Klosterforlag ss. 18-120.Ungdomsteologi:Austnaberg, Hans; Mæland, Bård (red.) (2009): Grensesprengende. Om forkynnelse forungdom 15-18 år. Trondheim: Tapir Akademisk forlag, ss. 227-243; 257-274.Barsnes, Hilde; Hegertun, Andreas; Holte, Margit Lovise; Tveitereid, Knut; Weider, Einar(2004) Vil du meg noe? Forkynnelse for ungdom. Oslo: IKO-forlaget ss. 90-94Bjørdal, Maria: «Misjonalt ungdomsarbeid: Tenåringers etterfølgelse og utsendelse»i: Holmqvist, Morten (red.) (2007): Jeg tror jeg er lykkelig – ung tro og hverdag. Oslo:Kloster forlag, ss. 134-145.Bjørdal, Maria (2007): «Misjonalt ungdomsarbeid i Norge – ansatser til en skisse» (5 s) i:Norsk tidsskrift for misjon (2005). Årgang 59, ss. 199-207.Clark, Chap (2004): Hurt – inside the world of today’s teenagers. Grand Rapid: BakerAcademic s. 188-190.Dean, Kenda Creasy; Clark, Chap; Rahn, Dave (2001): Starting right: Thinking theologicallyabout youth ministry. Grand Rapids: Zondervan Publishing House, ss. 91-101; 109-124; 141-153.Dean, Kenda Creasy; Foster, Ron (1998): The Godbearing Life: The Art of Soul-Tending foryouth ministry. Nashville: The Upper Room, ss. 9-39.Gautestad, Harald og Tveitereid, Knut: “Den bortkomne Faderen” (upublisert artikkel)72


Hasle, Espen Andreas (2003): «Historier fra grenseland.» i: Reflektorium – Nordisktidsskrift for ungdomsstudier og religionspædagogik nr. 2/2003. Fredriksberg: CUR,ss. 77-86.Lawrence, Rick (2006): Youth ministry in the 21 st century – the encyclopedia of practicalIdeas. Loveland: Group Publishing, ss. 175-183.Norheim, Bård Eirik Hallesby (2008): Kan tru praktiserast? Teologi for kristentungdomsarbeid. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, ss. 11-33; 56-60; 71-77; 80-87;91-94; 97-100.Tveitereid, Knut (2003): «De gode vanene – eller en artikkel om hvorfor jeg er sterk tilhengerav konspetet «ungdomsmenighet»». i: Reflektorium – Nordisk, tidsskrift forungdomsstudier og religionspædagogik nr. 2/2003. Fredriksberg: CUR ss. 49-58.Ward, Pete (1999): God at the mall: Youth ministry that meet kids where they are at.Peabody: Hendrickson Publishers ss. 7-32; 52-79.Østergaard, Søren «Ungdomsmenighed» i: Reflektorium – Nordisktidsskrift for ungdomsstudier og religionspædagogik nr. 2/2003. Fredriksberg. CUR,ss. 4-7Formidling til ungdom:Andersen, Leif: Teksten og tiden. En midlertidig bog om forkynnelsen. Bind I. Fredericia:Lohse forlag, ss. 238-247.Austnaberg, Hans og Mæland, Bård (red.)(2009): Grensesprengende. Om forkynnelse forungdom15-18 år. Trondheim: Tapir akademisk forlag, ss. 33-47, 73-95Barsnes, Hilde; Hegertun, Andreas; Holte, Margit Lovise; Tveitereid, Knut; Weider, Einar(2004) Vil du meg noe? Forkynnelse for ungdom. Oslo: IKO-forlaget ss. 39-42; 56-62;64-81; 98-103; 111-132.Ungdomsarbeideren som person og leder:Fields, Doug (2002): Your first two years in youth ministry – a personal and practical guideto starting right. Grand Rapids: Zondervan, ss. 13-60; 81-100.Hegerstrøm, Geir: «På hellig grunn – forkynnerens gudsbilde og menneskesyn» i Barsnes,Hilde; Hegertun, Andreas; Holte, Margit Lovise; Tveitereid, Knut; Weider, Einar(2004) Vil du meg noe? Forkynnelse for ungdom. Oslo: IKO-forlaget, ss. 14-18.Tveitereid, Knut: «Tro verdig – om respekt, autentisitet og troverdighet» i Barsnes, Hilde;Hegertun, Andreas; Holte, Margit Lovise; Tveitereid, Knut; Weider, Einar (2004) Vildu meg noe? Forkynnelse for ungdom. Oslo: IKO-forlaget, ss. 25-29.73


TM1508 Barn, unge og kristen tro (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1508Emnenavn:Barn, unge og kristen troStudiepoeng: 10Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig,spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Høgskolelektor Birgitte KjærObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: 7 studiepoeng mot emnet TM1505Hjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for teologiske og pedagogiske forutsetninger for kristen oppdragelse ogopplæring, samt kristendomsundervisning for barn og unge- gjøre rede for kristendomsformidlingens historie og aktuelle situasjon i hjem, kirkeog skole- gjøre rede for opplæringens og undervisningens mulige mål, innhold, metoder ogevaluering i forskjellige konteksterFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- foreta begrunnede valg av mål, innhold og metoder for kristendomsformidling tilbarn og unge i ulike kontekster- planlegge, gjennomføre og evaluere kristendomsformidling for barn og ungeGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og kunne justere denne under veiledning- beherske faglige relevant verktøy, teknikker og arbeidsformer- diskutere og formidle sentralt fagstoff om religionspedagogiske emner som teorier,problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntligEmnets innhold:Emnet henter sin teori fra teologi, pedagogiske grunnlagsspørsmål og didaktikk, inklusivemetoder. På denne bakgrunn vil det bli arbeidet med analyser og drøftelser av praktiskkristendomsformidling i grunnskole, kristen friskole, folkekirke, forskjellig barne- ogungdomsarbeid og i hjemmet.Følgende temaer vil bli behandlet i undervisningen: Bibelske perspektiver på barn,menneskeliv og kristenliv, pedagogisk mandat og ansvarsfordeling, etiske retningslinjer foroppdragelse av barn og unge; samt perspektiver fra religionspsykologi, religionssosiologi oglæringspsykologi på opplæring og undervisning.74


På bakgrunn av den kristne opplærings- og kristendomsundervisningens historie, gis deten innføring i forhold som angår kristen opplæring og kristendomsundervisning i kristnehjem, forskjellige skoleformer, forskjellige kirke-, menighets- og forsamlingsformer, barneogungdomsarbeid og i samarbeid mellom hjem, skole og kirke.Grunnleggende didaktiske spørsmål vil bli behandlet: Opplæringens og undervisningensbegrunnelse og formål, dens faglige innhold og metoder og spørsmålet om evaluering.Eksempler fra praksis vil bli analysert, og studentene skal selv utarbeide praksiseksempler.Organisering og arbeidsmåter:Det gis 36 undervisningstimer i emnet. Undervisningen vil bestå av forelesninger,studentpresentasjoner, samtale og oppgaveseminar. Studenten skal underveis i undervisningenlevere inn utkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Studenten skal skrive en oppgave over selvvalgt tema og som er godkjent av faglærer.Oppgave skal være på 3000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse, fotnoter oglitteraturliste.Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av den skriftlige oppgaven. Vedkarakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen*Asheim, I. (1976): “Dåpen og det kristelige gjennombrudd.” i: Kirken og nådemidlene.Festskrift til Leiv Aalen. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 140-162.Asheim, I. og Mogstad, S.D. (1987): Religionspedagogikk, Oslo: Universitetsforlaget ss. 24-38.Dåbsopplæring i folkekirken. Beretning fra den av biskopperne nedsatte arbejdsgruppe .2010, ss. 9-33 og 71- 88.*http://www.daab.ixtys.dk/fileadmin/user_upload/Referater/Daabsoplaeringsudvalgets_rapport_2010.pdfEvenshaug , O. og Hallen, D. (1992): Barnet og religionen, Oslo: Luther Forlag, ss. 24-29,76-79, 81-117.*(2008/2010): Forslag til læreplan for faget kristendomskunnskab på kristneskoler. Hedensted: Kristent Pedagogisk Forlag, ss. 6-9 og 11-15.http://octoplus.kristne-friskoler.dk/uploads/kristnefriskoler_dk/files/dokumenter/kristendomskunnskap/lreplan.pdf*(2009) : Fælles Mål 2009. Kristendomskunnskap. København:Undervisningsministeriet ss. 3-4; 17-24 (10 sider)http://uvm.dk/service/Publikationer/Publikationer/Folkeskolen/2009/Faelles%20Maal%202009%20- %20Kristendomskunnskap.aspxGrube, K. & Østergaard, S. (2006): Mere end blot en søgen efter enkle svar? - et studie idanske unges søgen mod kirkelige fællesskaber. Frederiksberg: Unitas Forlag ss. 11-27.Illeris, K. (2006): Organisering av læreprocesser, i: Almen didaktik – i læreruddannelse oglærerarbeid, Århus: Kvan ss. 129-149.Kjær, B. (2007): Giv børnene det bedste. Hillerød: LogosMedia ss. 90-139.75


*Kjær, B. (2009): Upubliceret manus, kapitel 4: “Kristen oplæring – principielt”, ss.28 – 42.Kjær, B., Krak, K. og Toft, P. (2008) Kristne fri- og efterskoler. En redegørelse tilLM’s landsstyrelse. Hillerød: LM ss. 7-36.Kjær, B. (2007): Sammen gør vi det bedre. Om en menigheds samarbejde med forældrene ombørnenes kristne oplæring. Løgumkloster: TPC, ss. 5-22.Kjær, B. (2009): “Det gælder børnene.” i: Troen, teksten og konteksten, Hillerød: DBI ogLogosMedia, ss. 41-72.Kjær, B. (2010): Undervisning i kristendom. Hedensted: Kristent Pedagogisk Forlag,ss. 32-45, 89-101, 131-167, 234-244.*Konfirmationsforberedelse. Formål – fagbeskrivelse – vejledning., (2006): København: ArosUnderviser og Løgumkloster: TPC, ss. 34-36.*Kousgaard, N. (2010): “Du bestemmer ikke over mig”, i: KPI-Nyhedsbrev nov. 2010 ss. 3-5.(http://www.kpi.dk/Nyhedsbrev4-10web.pdf)*LM’s høringssvar til rapporten Dåbsopplæring i folkekirken. Beretning fra den avbiskopperne nedsatte arbejdsgruppe (2010).http://www.dlm.dk/files/HøringssvarDåbsopplæringFolkekirken2011.pdfPedersen, C.H.. (2009): Hvordan få det sagt? En praktisk grundbog for kristne formidlere.Fredericia: Lohse, ss. 115-144.*Pedersen, C.H. (2011): “Dit kompetente barn. En vurdering av barneteologien” i: KPIsNyhedsbrev 1, 2011 ss. 3-7.Pedersen, C.H. (2002): Pædagogik i kristent perspektiv, København: Credo Forlag ss.32-65Pedersen, C.H. (2007): Påvirkning med respekt, København: Gyldendals Lærerbibliotek, ss.23-51.*Redse, A. (2009): “Den nye trusopplæringsplanen for DnK – vurderinger av sentraleelement”, i: Innsyn nr. 2009/2, ss. 18-29.Willer, T. & Østergaard, S. (2004): Jeg tror på det hele - Gud, skæbnen og de 7 bud,Frederiksberg: Unitas Forlag, ss. 47-62.*Øystese, O. (1990): Barna og troen. Forholdet mellom kunnskap og tro hos barn, Oslo:Lunde Forlag, ss. 46-51.I tillegg skal studenten velge 150-200 sider med litteratur som er relevant for oppgaven.Litteraturlisten skal godkjennes av faglærer og levere studieadministrasjonen minst tre ukerfør innleveringsfrist.76


TM1509 Åndelig veiledning (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1509Emnenavn:Åndelig veiledningStudiepoeng: 10Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig,spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Førstelektor Egil GrandhagenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: NeiStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for hovedinnholdet i kirkens gamle tradisjoner for åndelig veiledning fra300-tallet og frem til pietismen- gjøre rede for de grunnleggende prinsippene for ignatiansk veiledning- drøfte forholdet mellom gudsbilde/selvbilde, troshistorie/livshistorie i enveiledersituasjonFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- sammen med veileder kunne veilede andre som ønsker å vokse i den kristne tro- gjøre seg bruk av gruppeveiledning som ressurs i eget og andres trosliv- reflektere over gruppedynamikk og gruppeprosesserGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledningEmnets innhold:Gjennom undervisning og veiledning i gruppe skal studentene få en innføring i den åndeligeveiledningens historie. Studentene skal gjennom veiledning i gruppe få muligheten til åreflektere over sitt eget åndelig liv og troshistorie. Temaer som tas opp i veiledningen ertroshistorie, barndom/oppvekst og forholdet til foreldre, andaktsliv/bønneliv, livsverdier,livsrytme, visjoner for fremtiden, nådegaver og troserfaring.Organisering og arbeidsmåte:Det gis 10 timer undervisning som hovedsakelig består av forelesninger og samtale overpensumlitteraturen. Videre gis det 24 timer i veiledning i grupper. Veiledningen foregår ved atstudentene har en presentasjon (case) ut fra egen tros- og livshistorie i begynnelsen avveiledningstimen (cirka 15 minutter). Presentasjonen er hentet fra et av veiledningenstemaområder. Gruppen gir respons på presentasjonen.77


Vurdering og eksamen:Studenten skal skrive en oppgave over selvvalgt tema godkjent av faglærer. Oppgaven skalvære på 3000 ord, eksklusiv forside, innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste. Oppgavenvurderes til bestått/ikke bestått.Studiekrav:1. Gjennomføre den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Gjennomføre gruppeveiledningen på 24 timer.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av den skriftlige oppgaven. Emnet vurderes til bestått/ikke bestått.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolenBarry, William og Conolly, William (2008): Å gi åndelig veiledning. Bergen: Efrem forlag,ss. 7-224.Malm, Magnus (2003): De stumme bildene. Oslo: Luther forlag, ss. 5-239.Wikstrøm, Owe (2008): Det blendende mørket. Oslo: Luther forlag, ss. 5-238.Aalen Leenderts, Torborg (2005): Når glassflaten brister. Om brytninger mellom livet ogtroen. Oslo: Verbum forlag, ss. 14-185.78


TM1510 Misjonspraksis med feltstudium (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1510Emnenavn:Misjonspraksis med feltstudiumStudiepoeng: 10Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig,spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Undervisningsleder i samarbeid medaktuelle misjonsorganisasjonerObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for hovedtrekk i moderne historie, kultur, samfunnsforhold og religion iet valgt land- gjøre rede for hovedtrekk i misjons- og kirkehistorie i et valgt land- gjøre rede for hovedtrekk ved kontemporær misjonsvirksomhet i et valgt land, medsærlig vekt på skandinavisk tilstedeværelseFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om historie, kultur,samfunnsforhold og religion i et valgt land, og fremstille dette slik at det belyserkontekstuelle utfordringer- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om misjons- og kirkehistorie iet valgt land og fremstille dette slik at det belyser kontekstuelle utfordringer.- anvende den kunnskap emnet har bidratt til i eventuelt fremtidig arbeid i kirke ogmisjonGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformerEmnets innhold:Emnet legger til rette for et møte med en konkret kultur- og misjonskontekst og innebærer etfemukers feltstudium i et valgt misjonsland i enten Sør-Amerika, Afrika eller Asia. Iforberedelse til feltstudium skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap om historie,kultur, religion og samfunnsforhold i det aktuelle landet. Gjennom kulturmøtet (bådeobserverende og deltakende) vil studentene gjøre erfaringer med å anvende, utdype ogreflektere over, tilegnet kunnskap.79


Organisering og undervisning:Den viktigste delen av emnet gjennomføres som en femukers feltpraksis og skjer i etsamarbeid mellom Fjellhaug Internasjonale Høgskole og samarbeidendemisjonsorganisasjoner. Feltpraksisen vil være knyttet til et misjonsland i enten Sør-Amerika,Afrika eller Asia. Studenten søker til undervisningsleder om plassering av feltpraksis. Påbakgrunn av tildelt praksisfelt oppnevner undervisningsleder en faglærer som gir inntil 6timer veiledning i valg av pensumlitteratur og oppgaven. Pensumlitteraturen skal være på 600sider. Retningslinjer for gjennomføringen av feltpraksisen er nedfelt i en egen praksismanualfor Fjellhaug Internasjonale Høgskole.Vurdering og eksamen:Skrive en oppgave på 3000 ord ekslusiv forside, innholdsfortegnelse, fotnoter oglitteraturliste. Oppgaven skal være med utgangspunkt i pensumlitteraturen og relatere seg tilden gjennomførte praksisperioden. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått.Studiekrav:1. Utarbeide en pensumliste i tilkytning til praksisfelt og oppgavetema somdekker 500 sider. Pensumlisten skal godkjennes av faglærer og sendes tilstudieadministrasjonen minst 3 uker før innleveringsfrist for oppgaven.2. Gjennomføre et femukers feltstudium under veiledning og i samsvar medde forutsetninger som er anført i praksismanualen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering skjer på grunnlagav den skriftlige oppgaven og emnet vurderes til bestått/ikke bestått.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Studenten velger inntil 600 sider selvvalgt pensum som godkjennes av faglærer.80


TM1511 Globale misjonstrender og misjonæridentitet (10stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1511Emnenavn:Globale misjonstrender ogmisjonæridentitetStudiepoeng: 10Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig,spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Høgskolelektor Frank-Ole ThoresenObligatoriske forkunnskaper: Antatt som misjonskandidatAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for trender og utfordringer i global misjon- gjøre rede for ulike sider ved misjonærtjenesten som misjonæridentitet, åndelig ogpersonlig utvikling i tjenesten, erfaringer med og bearbeidelse av kultursjokkkonflikt- og konflikthåndtering, forholdet mellom misjonæren, misjonærkollegietog den nasjonale kirken, samt familierelasjonen og hjemkomstsituasjonen- gjøre rede for historien, det teologiske særpreget og misjonsarbeidet til delutherske misjonsorganisasjonene Normisjon/Santalmisjonen og Norsk LutherskMisjonssambandFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egne verdier i møte med en annen politisk og sosiokulturellkontekst- være fortrolig med og kunne identifisere ulike utfordringer som er knyttet til det åleve og arbeide i en annen kultur- finne, vurdere og henvise til fagstoff om misjonsvitenskapelige temaer ogfremstille disse slik at det belyser en problemstillingGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer- reflektere over egen yrkesrolle innen misjon, internasjonal diakoni og bistand81


Emnets innhold:Emnet gir en innføring i globale misjonstrender og drøfter ulike sider ved misjonærtjenesten.Studenten presenteres for nyere tendenser og utviklingstrekk innenfor kristen misjon, ogdrøfter hvilke konsekvenser dagens misjonssituasjon får for realiseringen av kirkensmisjonsoppdrag. Emnet vil også forberede studenten til å møte hverdagen i kirke og samfunn iden region og kulturell kontekst som den enkelte skal arbeide i, og drøfte de personlige ogåndelige utfordringer dette stiller. Studenten skal få hjelp til å forberede seg på neon av devanligste utfordringer og påkjenninger som misjonærtjenesten vil innebære. Sentrale temaervil være forberedelsesfasen, kultursjokk og bonding, stress, samarbeid og konflikt i relasjoner,personlig og åndelig spiritualitet, samt forholdet mellom misjonæren, misjonskollegiet ogkirken. Emnet vil også bygge opp en yrkesmessig identitet gjennom å gi innsikt i historien,det ideologiske særpreget og arbeidet til misjonsorganisasjonene Santalmisjonen/Normisjonog Norsk Luthersk Misjonssamband.Organisering og undervisning:Emnet består av 50 undervisningstimer. Det tilbys 10 undervisningstimer i globalemisjonstrender og 30 undervisningstimer i misjonærtjenesten og 10 timer imisjonsorganisasjonenes historie, særpreg og misjonsarbeid. Undervisningen gjennomføres iform av forelesninger, seminarer og temadager. Det legges vekt på studentinvolvering ogsamtale. Med tanke på oppgaveskrivingen, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledningsom gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoterog litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levereinn utkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering skjer på grunnlagav den skriftlige oppgaven. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert skala fra A til F, der Eer laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Eide, Øyvind (2002): Skatten og leirkaret. Sjelesørgeriske perspektiv på erfaringer i enmisjonærs liv. Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, 150 sider.Pocock, Michael og Van Rheenen, Gailyn og McConnell, Douglas (2005): The ChangingFace of Wold Missions; Engaging Contemporary Issues and Trends. Grand Rapids:Baker Academic, ss. 9-208.Steffen, Tom og Douglas, Lois McKinney (2008): Encountering Missionary Life and Work:Preparing for Intercultural Ministry. Grand Rapids: Bacer Academic, ss. 30-294.Tolo, Arne (red.) (2002): Såtid, vekst og modning. Historien om Norsk LutherskMisjonssambands arbeid i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Oslo: Lunde forlag. Studentenleser et utvalg på cirka 40 sider basert på selvvalgt område.82


Uglem, Olav (1979): Norsk misjonshistorie. Oslo: Lunde forlag, ss. 120-184.og enten:*Lover i Normisjon. Vedtatt av gen.fors i Vennesla 4. juli 2000, med endringer vedtatt pågen.fors. i Grimstad 10. juli 2006 og gen.fors. i Trondheim 26. juni 2009. (22 sider)* Normisjon mot 2025. (12 sider) Finnes ogs tilgjengelig på:http://letogfinn.no/index.php?id=558#eller:*NLMs Grunnregler (5 sider). Finnes også tilgjengelig på:http://nlm.no/nlm/ressurser/dokumenter/grunnregler-og-strategidokumenter*Der hvor Kristi navn ikke før var nevnt. NLMs Misjonsstrategi mot år 2020. Vedtatt påNLMs generalforsamling 2009. (13 sider) Finnes også tilgjengelig på:http://nlm.no/nlm/om-nlm/hovedkontoret/nlm-utland/nlms-misjonsstrategi-mot-aar-2020*Grunninstruks for misjonærer. Vedatt av NLMs Hovedstyre 21.-22. 06. 2002. (8 sider)83


TM1512 Internasjonal misjon, diakoni og bistand (10stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM1512Emnenavn:Internasjonal misjon, diakoni ogbistandStudiepoeng: 10Nivå:1500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig,spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Høgskolelektor Frank-Ole ThoresenObligatoriske forkunnskaper: Antatt som misjonskandidatAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for og drøfte forholdet mellom misjon, diakoni og bistand- gjøre rede for hovedtrendene i tenkingen om utviklingshjelp de siste 50 år- gjøre rede for ulike målsettinger og metoder i misjon, internasjonal diakoni ogbistand- drøfte hvordan antropologi, kommunikasjons- og bistandsteorier kan anvendes imøte med andre kulturer- gjøre rede for sentrale faser i et bistandsprosjektFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- planlegge og gjennomføre et bistandsprosjekt med vekt på deltakelse i prosjektetsforstadium, planlegging, ledelse, kompetanseutvikling, økonomistyring,implementering, evaluering og rapportering- finne, vurdere og henvise til fagstoff om misjonsvitenskapelige, diakonale ellerbistandsorienterte temaer og fremstille disse slik at det belyser en problemstillingGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer- reflektere over egen yrkesrolle innen misjon, internasjonal diakoni og bistandEmnets innhold:Emnet gir en innføring i og drøfter forholdet mellom misjon, diakoni og bistand. Det gis enoversikt over tekningen om utviklingshjelp de siste tiårene og drøftermisjonsorganisasjonenes plass innenfor norsk bistandshistorie. Videre skal emnet gi kunnskap84


om generelle mål og midler innen norsk bistandspolitikk. Det gis også innføring i sentraleaspekter ved prosjektstyring av bistandsprosjekter, slik som utarbeidelse avprosjektbeskrivelse, prosjektgjennomføring, økonomistyring, evaluering og utfasing.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har tilsammen 60 undervisningstimer. Undervisningen gjennomføres i form avforelesninger, seminarer og temadager. Det legges vekt på studentinvolvering og samtale.Med tanke på oppgaveskrivingen, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som girinnføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter oglitteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere innutkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering skjer på grunnlagav den skriftlige oppgaven. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert skala fra A til F, der Eer laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Hiebert, Paul G. (2003): Anthropological Insights for Missionaries. Grad Rapids: Baker BookHouse, ss. 13-137 og 227-283.Lemvik, Jørn (2006): Enabling Organisations. Stories and tools. Oslo: Bistandsnemda,ss. 10-171.Meyers, Bryant L. (1999): Walking with the poor. Principles and Practices ofTransformational Development. New York: Orbis Books, ss. 1-251.Tolo, Arne og Ytrehus, Line Alice (red.) (2011): Interkulurell forståelse i bistand.Trondheim: Tapir Akademisk forlag, ss. 9-151.*Relevante dokumenter, maler for utvikling og rapportering av bistandsprosjekter. Utarbeidetav Digni (50 sider). Dokumentene finnes tjlgjengelig på:http://www.digni.no/newsread/member.aspx?nodeid=524485


TM2501 Deuteronomium (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2501Emnenavn:DeuteronomiumStudiepoeng: 10Nivå:2500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig,spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Høgskolelektor Knut Kåre KirkholmObligatoriske forkunnskaper: TM1501Anbefalte forkunnskaper: RLE1001 og RLE1007Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for teologiske hovedpunkter i Deuteronomium, som gudsbegrep,menneskesyn, landet, pakten, utvelgelsen av Israel og gudstjenestelivet medofringer og høytidsfeiring- gjøre rede for Deuteronomiums litterære særpreg og historiske bakgrunn ogskriftets virkningshistorie for jødisk og kristen tradisjon- gjøre rede for den vitenskapelige debatten omkring Deuteronomiums historiskeforankringFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- oversette og eksegere følgende tekster fra BHS: Deut 1,1-46; 5,1-22; 6,1-25; 7,1-11; 12,1-32; 16,1-18,22: 20,1-20; 26,1-11; 27,1-28,14: 30,1-20- identifisere og vurdere de tekstkritiske kommentarer i BHS (eller Quinta), som harbetydning for forståelsen av den hebraiske teksten- finne og bruke leksikalske og grammatiske hjelpemidler som hjelp til å forholdeseg kritisk til oversettelse og eksegese av teksten- finne og anvende relevante litterære og eksegetiske metoder til å fortolke teksten,beskrive dens litterære og historiske bakgrunn og bestemme dens teologiskehovedpunkterGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer- finne, vurdere og henvise til fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en teksteller en problemstilling- relatere fortolkningen av tekstene til moderne problemstillinger og aktuellsamfunnsdebatt86


Emnets innhold:Emnet er et detaljeksegetisk emne som sikter på å gi en innføring i sentrale tekster ogteologiske hovedpunkter i Deuteronomium. De angitte pensumtekstene vil bli gjenstand fordetaljeksegetisk studium med vekt på deres historiske, litterære og tematisk/teologiske sider.Detaljeksegesen vil basere seg på den hebraiske grunnteksten. Med utgangspunkt i de angittetekstene skal også viktige GT-teologiske hovedpunkter som gudsbegrep, menneskesyn,landet, pakten, utvelgelsen av Israel, gudstjenesteliv og høytider studeres. Det vil også blibrukt tid på innledningsspørsmål, tekstenes virknings- og forskningshistorie, og påhermeneutiske refleksjoner knyttet til arbeidet med å relatere tekstene til moderneproblemstillinger og aktuell samfunnsdebatt.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har til sammen 40 undervisningstimer og består av både forelesninger og seminar. Forstudenter som velger prosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikkoppgaveveiledning som gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavensoppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis iundervisningen levere inn utkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Deut 1,1-46; 5,1-22; 6,1-25; 7,1-11; 12,1-32; 16,1-18,22: 20,1-20; 26,1-11; 27,1-28,14: 30,1-20.“The Vassal-Treaties of Esarhaddon.” Translated by Erica Reiner (2011) in The Ancient NearEast: An Anthology of Texts & Pictures. Edited by Pritchard, James B. Princeton, NJ:Princeton University Press. Side 213-225.87


Brueggemann, Walter (2002): The Land: Place as Gift, Promise and Challenge in BiblicalFaith. 2 nd Edition. Minneapolis, MN: Fortress Press. Side 43-100.MacDonald, Nathan (2003): Deuteronomy and the Meaning of “Monotheism” (ForschungenZum Alten Testament 2, 1). Tübingen, Mohr Siebeck. Side 97-123.McConville, J. Gordon (2002): Deuteronomy (Apollos Old Testament Commentary 5).Downers Grove, IL: IVP Academic/ Nottingham, UK: Apollos. Side 17-51; 53-77;117-131; 134-136; 137-159; 162-164; 209-232; 268-278; 278-306; 315-323; 375-380;385-410; 421-433.McConville, J. Gordon (1993): Grace in the End: A Study in Deuteronomic Theology. GrandRapids, MI: Zondervan Publishing House. Side 9-162.Millar, J. Gary (1998): Now Choose Life: Theology and Ethics in Deuteronomy (New Studiesin Biblical Theology 6). Downers Grove, IL: Inter-Varsity Press/ Leicester, UK:Apollos. Side 17-183.Römer, Thomas (2007): The So-Called Deuteronomistic History: A Sociological, Historicaland Literary Introduction. London, UK/New York, NY: T&T Clark. Side 13-65.88


TM2502 Markusevangeliet og 1. Peters brev (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2502Emnenavn:Markusevangeliet og 1. Peters brevStudiepoeng: 10Nivå:2500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig,spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Førsteamanuensis Ivar VeggeObligatoriske forkunnskaper: TM1001Anbefalte forkunnskaper: RLE1001 og RLE1007Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre grundig rede for tilblivelse, sjanger, litterær oppbygning og innhold tilMarkusevangeliet og 1. Petersbrev- gjøre rede for det tekstkritiske apparat til disse tekster og for vitenskapeligemetoder og hermeneutiske spørsmål med relevans for studiet av disse tekster- gjøre rede for tekstenes relasjon til den større kanoniske sammenheng og forteologiske hovedtemaer i Johannesevangeliet og RomerbrevetFerdigheterEtter gjennomført emne skal studentene kunne:- finne, kritisk vurdere og korrekt henvise til faglig informasjon og argumentasjon ien selvstendig analyse av en tekst eller problemstilling til Markusevangeliet og 1.Petersbrev- detalj-eksegere greske tekster i Markusevangeliet og 1. Peters brev der enanvender ulike vitenskapelige metoder, særlig språklige, historiske oglitterære/retoriske- argumentere kritisk for og imot alternative fortolkninger på metodisk oghermeneutisk reflektert visGenerell kompetanse- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og arbeidsformer slik at en kanformidle fortolkninger klart og oversiktligEmnets innhold:Emnet presenterer ulike vitenskapelige metoder med relevans for studiet av Markusvangelietog 1. Petersbrev. Den litterære og retoriske vektleggingen tilsier at en helhetlig lesing avMarkus og 1. Peters brev står sentralt i emnet. Tekstene studeres på grunnlag av gresk tekst ogtolkes i lys av deres historiske kontekst. Det legges særlig vekt på tekstenes strukturelle,litterære og teologiske særpreg. Det gis en innføring i sentrale teologiske temaer fraMarkusevangeliet som kristologi og messiashemmelighet, Guds rike, underne, disippelskap,89


Jesu lidelse, død og oppstandelse, samt eskatologi. Det gis en innføring i sentrale teologisketemaer fra 1. Peters brev som frelse og håp, kristologi, dåpen, lidelsen, bruken og betydningenav GT i 1. Peter, samt de kristnes forhold til omverdenen.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har 40 undervisningstimer som fordeles med 28 timer til Markusevangeliet og 12 timertil 1. Peters brev. Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger. For studenter somvelger prosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning somgir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter oglitteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere innutkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Nestle-Aland (1993): Novum Testamentum Graece. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 27.utgave (69 s. x 2 = 138 s.)Carson, D. A. og Moo, Douglas J. og Morris, Leon (1992): An Introduction to the NewTestament, Grand Rapids: Zondervan, ss. 89-109 og 421-431 (30 s.)Markusevangeliet:Enten:Donahue, J.R. og Harrington, D.J. (2002) The Gospel of Mark. Sacra Pagina, Collegeville:The Liturgical Press, ss. 59-464 (405 s.)ellerPilgaard, Aage (2008): Kommentar til Markusevangeliet. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag,s. 49-393 (344 s.)90


1. Petersbrev:Enten:Olsson, Birger (1982): Första Petrusbrev. Stockholm: EFS-Förlaget, s.13-196 (183 s.)ellerJobes, Karen H. (2005): 1. Peter. Grand Rapids: Baker, s.58-324 (266 s.)ellerDavids, Peter H. (1990): The First Epistle of Peter. Grand Rapids: Eerdmans, s.45-206 (161s.)ellerSchreiner, Thomas R. (2003): 1, 2 Peter, Jude. Nashville: Broadman & Holman, s.49-252(203 s.)91


TM2503 Innledning til NT og Galaterbrevet (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2503Emnenavn:Innledning til NT og GalaterbrevetStudiepoeng: 10Nivå:2500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig,spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Førsteamanuensis Nicolai TechowObligatoriske forkunnskaper: TM1001Anbefalte forkunnskaper: RLE1001 og RLE1007Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for innledningspørsmål til NT’s skrifter, herunder forfatter- ogdateringsspørsmål, det synoptiske problem og NT’s kanonprosess- gjøre grundig rede for tilblivelse, sjanger, litterær oppbygning og teologiskehovedtemaer i Galaterbrevet samt for det tekstkritiske apparat til denne teksten- gjøre rede for vitenskapelige metoder og hermeneutiske spørsmål med relevans forstudiet av GalaterbrevetFerdigheterEtter gjennomført emne skal studentene kunne:- drøfte en gitt problemstilling knyttet til nytestamentlig innledning der enargumenterer kritisk for og imot alternative fremstillinger på metodisk oghermeneutisk reflektert vis- detalj-eksegere en gresk tekst fra Galaterbrevet språklig og syntaktisk medanvendelse av vitenskapelige metoder, særlig språklige, historiske og retoriskeGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studentene kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og arbeidsformer slik at en kanfremstille og formidle fortolkninger av Galaterbrevet klart og oversiktlig- fremstille og formidle viten om nytestamentlige innledningsspørsmål klart ogforståeligEmnets innhold:Emnet gir en innføring i enkelte innledningsspørsmål til Det nye testamente og grundiginnføring i Galaterbrevets teologiske særpreg. Delemnet Innledning til NT består dels i eninnføring i det synoptiske problem, dels i en innføring i NT’s skrifter: deres forfatterskap,adressat, avfattelsestid og -sted, sjangre og formål, og teologisk innhold og dels i en innføringi NT’s kanonhistorie. En leser det meste av en helhetsfremstilling av en innledning til NT.92


Delemnet Galaterbrevet presenterer ulike vitenskapelige metoder med relevans forstudiet av Galaterbrevet. Tekstene studeres på grunnlag av gresk tekst og tolkes i lys av dereshistoriske kontekst. Det legges særlig vekt på tekstens strukturelle og teologiske særpreg. Detgis en innføring i sentrale teologiske temaer fra Galaterbrevet som Paulus’ kall og apostolat,jøde-kristne relasjoner i Antiokia og i de galatiske menigheter, forholdet til de tolv apostler,Paulus’ opponenter og deres identitet og budskap, Ånden, loven, rettferdiggjørelse og det nyeliv.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har 40 undervisningstimer som fordeles med 24 timer til Galaterbrevet og 16 timer tilInnledning til NT. Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger. For studenter somvelger prosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning somgir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter oglitteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere innutkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Galaterbrevet:Nestle-Aland (1993): Novum Testamentum Graece. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 27.utgave (10 s. x 2 = 20 s.)ogBruce, F. F. (1998): The Epistle to the Galatians. Exeter: Paternoster Press, ss. 1-58 (58 s.)ogSchreiner, Thomas R. (2010): Galatians. Grand Rapids: Zondervan, ss. 71-386 (312 s.)93


NT-innledning:Carson, D. A. og Moo, Douglas J. og Morris, Leon (1992): An Introduction to the NewTestament. Grand Rapids: Zondervan, ss.19-85, 111-133, 181-211, 215-235, 259-419,433-499 (364 s.)94


TM2504 Dogmatikkens og etikkens grunnlagsproblemer(10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2504Emnenavn:Dogmatikkens og etikkensgrunnlagsproblemerStudiepoeng: 10Nivå:2500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig, spørstudieadministrasjonenEmneansvarlig:Førsteamanuensis Carsten ElmelundPetersenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: RLE1003Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- drøfte den systematiske teologis normativitet og metodespørsmål- gjøre rede for dogmatikken som bekjennelse i kirkelig kontekst- gjøre rede for forskjellige tilganger til hvordan kristen etikk grunnlegges oghvordan etiske standpunkter kan begrunnes- gjøre rede for hvordan teologisk refleksjon i etikken skiller seg fra andre fagfeltersrefleksjon i etikkenFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om dogmatikkens og etikkensgrunnlagsproblemer og fremstille dette, slik at det beskriver en grunnleggendedogmatisk og etisk problemstilling- planlegge og gjennomføre temaundervisning om hvordan man analyserer,begrunner, argumenterer for og formidler dogmatiske og etiskegrunnlagsproblemer og –løsningerGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse, og justere denne under veiledning- formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftligog muntlig- utvikle evne til å analysere, reflektere, begrunne og fremstille dogmatiske og etiskeposisjoner og løsninger95


Emnets innhold:Emnet skal utvikle studentens forståelse for dogmatikkens og etikkens grunnlagsspørsmål oggi studenten kunnskap om hvordan man analyserer, begrunner og argumenterer for etdogmatisk og etisk grunnlagsproblem. Emnet vektlegger nyere fremstillinger og diskusjonerom dogmatikkens og etikkens grunnlagsdrøftelse.Organisering og arbeidsmåter:Emnet har til sammen 40 undervisningstimer. 20 undervisningstimer gis i dogmatikkensgrunnlagsproblemer og 20 timer i etikkens grunnlagsproblemer. For studenter som velgerprosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som girinnføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter oglitteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere innutkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Grunnlagsspørsmål i dogmatikk:Austad, Torleiv (2008): Tolkning av kristen tro – Metodespørsmål i systematisk teologi.Høyskoleforlaget: Kristiansand, ss. 11-190.Engelsviken, Tormod (2010): “Kontekstualisering av den lutherske bekjennelse.” i:Torleiv Austad, Tormod Engelsviken og Lars Østnor (red.): KirkensBekjennelse i historisk og aktuelt perspektiv – Festskrift til Kjell Olav Sannes.Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, ss. 173-185.*Gregersen, Niels Henrik (2008): “Dogmatik som samtidsteologi.” i: Dansk TeologiskTidsskrift 71 årg., ss. 290-310.*Prenter, Regin (1979): Skabelse og Genløsning – Dogmatik. København: G. E. Gads Forlag,ss. 5-53.96


*Sannes, Kjell Olav (2002): “Kristen bekjennelse i en annen tid.” i: Jan-Olav Henriksen,Gunnar Heiene og Svein Olaf Thorbjørnsen (red.): Teologi for kirken. Festskrifttil Torleiv Austad. Oslo: Verbum forlag, ss. 125-134.Sannes, Kjell Olav (2008): Troens kart – Guds landskap. Grunnlagsspørsmål idogmatikken. Oslo: Luther Forlag, ss. 7-237.Schjørring, Jens Holger (1993): “Dogmatikkens indledningsproblemer” i: Niels HenrikGregersen (red.): Fragmenter af et spejl – Bidrag til dogmatikken. Frederiksberg:Forlaget Anis, ss. 13-58.Grunnlagsspørsmål i etikk:*Henriksen, Jan-Olav (2002a): “Umiddelbarhet eller argumentasjon som basis fornormative standpunkter – Om hermeneutisk forankrede begrunnelseri etikken.” i: Tidsskrift for Teologi og Kirke vol 73, nr 1, ss. 41-65.*Henriksen, Jan-Olav (2002b): “Etisk argumentasjon – igjen.” i: Tidsskrift for Teologi ogKirke vol 73, , nr 4, ss. 281-291.Løgstrup, K. E. (1956): Den etiske fordring. København: Gyldendal, ss. 9-132.*Løgstrup, K. E. (1961): “Gælder de ti bud stadigvæk?” i: Højskolebladet 18/1961,ss. 267-271.*Søe, N. H. (1962): Kristelig etik, (5. udgave). København: C. E. Gads forlag, ss. 64-127.*Søe, N. H. (1958): “Den etiske fordring.” i: Dansk Teologisk Tidsskrift, ss. 1-15.*Østnor, Lars (2002a): “Kan vi argumentere med Skriften i et pluralistisk samfunn?”i: Jan-Olav Henriksen, Gunnar Heiene og Svein Olaf Thorbjørnsen (red.):Teologi for kirken – Festskrift til Torleiv Austad. Oslo: Verbum forlag, ss. 239-255.*Østnor, Lars (2002b): “Om begrunnelse og argumentasjon i kristen etikk – Et svartil professor Jan-Olav Henriksen.” i: Tidsskrift for Teologi og Kirke vol 73, nr 2,ss. 121-142.*Østnor, Lars (2003): “Kristen etikk: Begrunnelse, trosmomenter og bibelensnormativitet.” i: Tidsskrift for Teologi og Kirke vol 74, nr 1, ss. 37-50.Østnor, Lars (2007): Etisk tenkning. Hvordan drøfte og grunngi i teologisk etikk? Trondheim:Tapir Akademisk forlag, ss. 7-212.97


TM2505 Teologisk antropologi (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2505Emnenavn:Teologisk antropologiStudiepoeng: 10Nivå:2500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig, spør studieadministrasjonenEmneansvarlig:Førsteamanuensis Jakob OlsenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: RLE1003Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for sentrale aspekter, i teologisk antropologi og forståelsen av imago dei- gjøre rede for noen av de utfordringene som det kristne menneskesyn har ståttoverfor- gjøre rede for noen av de utfordringene et kristent menneskesyn møter i dag- gjøre rede for sammenhengen mellom antropologi, hamartologi og soteriologi- drøfte forholdet mellom viljens muligheter og menneskets skapthet- drøfte sammenhengen mellom antropologi, imago dei og verdierFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om Augustin og SørenKierkegaard, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling i teologiskantropologi- planlegge og gjennomføre temaundervisning om aspekter av filosofisk ogteologisk antropologiGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftligog muntlig- beherske faglige relevante termer og arbeidsformerEmnets innhold:Emnet skal utvikle studentens forståelse av den teologiske og filosofiske antropologisbetydning for vurderingen av mennesket. Videre belyser emnet hvilke konsekvenser dette kanfå for alle sentrale aspekter i teologien, både når det gjelder viljen, synden, skapelsen, nåden,etikken og kirken. Dette skjer særlig gjennom en fokusering på Augustin og SørenKierkegaard. Disse to personene fra teologihistorien anvendes for å gi studenten et språk som98


kan anvendes for å tale om mennesket. Samtidig skal det gi øvelse i å utvikle et språk som kangi mening til dagens teologiske antropologi.Organisering og arbeidsformer:Emnet har til sammen 40 undervisningstimer. For studenter som velger prosessorientertvurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som gir innføring i formellekrav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips tilskriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere inn utkast til oppgaven sinpå Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Augustin (1993): Augustine. On Free Choice of the Will. Indianapolis: Hackett, ss. 1-129.Brown, Peter (2000): Augustine of Hippo. Los Angeles: University of California Press, ss.139-175.Eriksen, Trond Berg (2000): Augustin. Det urolige hjerte. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 153-192.Henriksen, Jan-OIav (2003): Imago Dei. Den teologiske konstruksjonen av mennesketsidentitet. Oslo: Gyldendal, ss. 134-240.Jenson, Robert W. (1999): Systematic Theology, vol. 2, The Works of God. Oxford: OxfordUniversity Press, ss. 29-152.Kierkegaard, Søren (2006): Sygdommen til Døden. København: Gads Forlag, ss. 113-242.Nordentoft, Kresten (1995): Kierkegaards psykologi. København: Hans Reitzels Forlag, ss.159-267.Rorty, Richard (1989): Contingency, irony, and solidarity. Cambridge: Cambridge UniversityPress, ss. 3-43.idmann, Peter (2000): ”Det kristne menneskesyn – et menneskeligt menneskesyn.” i:Bestemmelser. Teologiske tilløb og bidrag. Aarhus: Anis, ss. 53-70.99


TM2506 Livssyn og nyreligiøsitet (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2506Emnenavn:Livssyn og nyreligiøsitetStudiepoeng: 10Nivå:2500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig, spørstudieadministrasjonenEmneansvarlig:Høgskolelektor Frank-Ole ThoresenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: 5 stp mot emnet RLE10065 stp mot emnet RLE2003Hjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- definere livssynbegrepet- gjøre rede for sekularingseringsbegrepet og sekulariseringsprosesser og drøfteforholdet mellom sekularisering og religiøsitet i det moderne samfunnet- gjøre rede for hovedtrekkene ved de sekulære livssynene humanisme, naturalisme,eksistensialisme og marxisme- gjøre rede for hovedtrekkene ved bevegelsene okkultisme, teosofi, nypaganisme,ufologi, scientologi og nyreligiøsitet, det siste med bakgrunn i hinduismen- gjøre rede for nyreligiøs utvikling i Norge, frå 1970-årene og fremover- gjøre rede for hvordan kirken har forholdt seg til det nyreligiøse mangfoldetFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- presentere grunnleggende kunnskap om ulike livssyn og nyreligiøse bevegelser- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om ulike livssyn og religiøsebevegelser, og fremstille dette slik at det belyser en problemstillingGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- presentere grunnleggende kunnskap om ulike livssyn- reflektere over egen faglig utøvelse og kunne justere denne under veiledning- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om ulike livssyn, ogfremstille dette slik at det belyser en problemstillingEmnets innhold:Emnet gir en innføring i livssynsbegrepet og hovedtrekkene i virkelighetsforståelsen,menneskesynet og etikken i de mest sentrale livssynene. Videre blir det gitt en innføring iulike særtrekk ved nyreligiøse livssyn og ulike nyreligiøse bevegelser. Det blir også gitt enintroduksjon til ulike aspekter ved religiøsiteten slik den fremstår i ungdomskulturen.100


Emnet gir videre en bred presentasjon av de nyreligiøse bevegelser, slik disse harutviklet seg i rammen av den sosiale og kulturelle kontekst fra 1970 tallet frem til vår tid. Detvil bli særlig foksuert på hvordan ulike nyreligiøse bevegelsene har fremtrådt i norsksammenheng og hvordan disse kan ses i lys av globale endringer. Man vil i særlig grad drøftehvordan kirken har forholdt seg til disse ulike nyreligiøse retningene.Organisering og arbeidsformer:Emnet har til sammen 40 undervisningstimer og består hovedsakelig av forelesninger. Forstudenter som velger prosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikkoppgaveveiledning som gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavensoppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis iundervisningen levere inn utkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes som emnekompendium ved høgskolen.Gilhus, Ingvild S. og Mikaelsson, Lisbeth (2005): Kulturens refortrylling. Nyreligiøsitet i detmoderne samfunn. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 11-197.Kvalvaag, Robert W. (2003): Det guddommelige jeg. Nyreligiøsitet og religiøse strømninger imoderne ungdomskultur. Bergen: Fagbokforlaget, ss. 71-85 og 125-135.*Romarheim, Arild (2011): “Nyåndelig folkereligiøsitet.” i: Engelsviken, Tormod, Og Olsen,Rolv og Thelle, Notto R. (2011): Nye guder for hvermann? Femti år med alternativspiritualitet. Trondheim: Tapir forlag, ss. 41-60.Sandström, Hennig E. (2005): Nyere livssyn og idéstrømninger. Humanisme, naturalismemarxisme, freudianisme, nyreligiøsitet. Bergen: Fagbokforlaget, ss. 9-90.Aadnanes, Per M. (2008): Gud for kvarmann. Kyrkja og den nye religiøsiteten. Oslo:Universitetsforlaget, ss. 24-188 og 220-308.101


TM2507 Reformasjon og lutherdom (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2507Emnenavn:Reformasjon og lutherdomStudiepoeng: 10Nivå:2500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig, spørstudieadministrasjonenEmneansvarlig:Høgskolelektor Kenneth EllefsenObligatoriske forkunnskaper: IngenAnbefalte forkunnskaper: RLE1002Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for reformasjonene på 1500-tallet, med særlig vekt på den lutherskereformasjonen- kunne gjøre rede for dannelsen av konfesjonskirker og kirkelige nyordninger iEuropa- gjøre rede for lutherdommens videre utbredelse, utvikling og særpreg fra 1550 ogfrem til i dagFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- presentere grunnleggende kunnskap om reformasjonen ut fra den kirkelige ogsamfunnsmessige konteksten- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om kirkehistoriske temaer, ogfremstille dette slik at det belyser en problemstilling- skrive et essay om et kirkehistorisk temaGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studentene kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske faglig relevante verktøy, teknikker og arbeidsformerEmnets innhold:Emnet gir en innføring i reformasjonsårhundret og de kirkelige nyordninger som oppstod iEuropa på 1500-tallet. Det redegjøres for den lutherske, kalvinske, anglikanske, katolske ogradikale reformasjon og hvordan reformasjonsbevegelsene førte til kirkelige ogsamfunnsmessige endringer i Europa. Reformasjonenes historiske utbredelse og teologiskesærpreg vektlegges, men reformasjonsbevegelsene vil også sees i lys av samtidens sosiale ogkulturelle forhold.Emnet gir også en innføring i lutherdommens videre utvikling og konfesjonalisering,fra å være en tysk reformasjonsbevegelse på 1500-tallet til å bli en global kirke i moderne tid.102


Hovedfokuset vil være å redegjøre for den videre teologiske utviklingen som fant sted innforlutherdommen i ulike perioder og vise hvordan luthersk konfesjonalitet har blitt formet ogdebattert ut i fra ulike kirkelige og samfunnsmessige åndsretninger opp gjennom historien.Studenten skal også lese enkelte kildetekster fra den lutherske bekjennelsesdannelsenpå 1500-tallet: Confessio Augustana (1530), Martin Luthers Lille Katekisme (1529), Deschmalkaldiske artikler (1537) og Konkordieformelen Epitomé (1577).Organisering og arbeidsmåter:Emnet består av til sammen 40 undervisningstimer og består hovedsakelig av forelesninger.For studenter som velger prosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikkoppgaveveiledning som gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavensoppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis iundervisningen levere inn utkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.Gritsch, Eric W. (2010): A history of Lutheranism. 2. nd Edition. Minneapolis: Fortress Press,ss. 83-258.Jensen, Oddvar Johan (2004): Katekismens teologi. En innføring i Luthers Katekismer. Oslo:Genesis forlag, 150 sider.Lindberg, Carter (2010): The Europeans reformations. 2nd ed. Oxford: Wiley-Blackwell, ss.1-380.*Mæland, Jens Olav (red.) (1985): Konkordieboken. Den evangelisk-lutherske kirkesbekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde forlag, ss. 26-59, 234-261, 277-295 og 387-421.103


TM2508 Ikke-vestlig kirkehistorie (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2508Emnenavn:Ikke-vestlig kirkehistorieStudiepoeng: 10Nivå:2500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig, spørstudieadministrasjonenEmneansvarlig:Førsteamanuensis Finn Aasebø RønneObligatoriske forkunnskaper:Anbefalte forkunnskaper: RLE1002 og TM1502Tilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: IngenHjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- gjøre rede for hovedtrekkene ved kirkens utvikling i den ikke-vestlige verden medsærlig vekt på utviklingen fra 1300 til i dag- gjøre rede for forholdene omkring og konsekvensene av at kristendommenssentrum er flyttet fra den vestlige og til den ikke-vestlige verden- gjøre rede for de viktigste problemstillinger som er forbundet medkontekstualiseringen av den kristne kirke og dens budskap i relasjon til kirkensutvikling i den ikke-vestlige verdenFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- presentere grunnleggende kunnskap om kirkens historie i den ikke-vestlige verdenut fra den sosiale, kulturelle og politiske konteksten- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om kirkehistoriske temaer, ogfremstille dette slik at det belyser en problemstilling- skrive et essay om et kirkehistorisk temaGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning- beherske faglig relevante verktøy, teknikker og arbeidsformer- anvende oppnådd kunnskap til å analysere problemstillinger omkringkontekstualiseringen av den kristne kirke og dens budskap og anvende dette i entverrkulturell sammenhengEmnets innhold:Emnet gir en innføring i kirkens, teologiens og misjonens historie i den ikke-vestlige verdenmed særlig vekt på utviklingen fra 1300 og til i dag.Fokuset vil ligge på kirkens historie og utbredelse i Latin-Amerika, Midtøsten, Afrika, Asiaog Oceania, og enkelte lands kristendomshistorie vil bli spesielt vektlagt. Emnet vil også gi104


innblikk i hvordan kristendommens sentrum har flyttet seg til den ikke-vestlige verden imoderne tid og hvilke konsekvenser dette omskifte får for kristen teologi og praksis.De lokale kristnes rolle og betydning i utviklingen blir fremhevet, og det vil særligfokuseres på forholdet og vekselvirkningen mellom kirkenes historiske utvikling ogden sosiale, kulturelle og politiske kontekst, som denne utviklingen har funnet stedinnenfor. Dette skal være med på å kaste lys over den prosess og de problemstillinger som erforbundet med konteksualiseringen av den kristne kirke og dens budskap.Organisering og arbeidsmåter:Emnet består av til sammen 40 undervisningstimer og består hovedsakelig av forelesninger ogseminarer, hvor kildetekstene blir gjennomgått og diskutert. For studenter som velgerprosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som girinnføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter oglitteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere innutkast til oppgaven sin på Fronter og få tilbakemelding av faglærer.Vurdering og eksamen:Alternative vurderingsformer:A. Prosessorientert vurderingsform:Skrive en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være på 3000 ord eksklusiv forside,innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste.Studiekrav:1. Delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær.2. Levere inn utkast til oppgave på Fronter for tilbakemelding fra faglærer.B. Klausureksamen som vurderingsform:Studenter som gjennomfører emnet som fjernstudium eller har mer enn 30% fravær fraundervisningen, og således ikke oppfyller studiekravene ovenfor, gjennomfører istedenfor enfemtimers skoleeksamen.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Endelig vurdering i emnet skjer pågrunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamen. Ved karakterfastsettelsebenyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.Pensumlitteratur:Pensum merket med * kan kjøpes i eget emnekompendium ved høgskolen.*Abebe Kifleyesus (2006): “Cosmologies in Collision: Pentecostal Conversion and ChristianCults in Asmara”, i: African Studies Review (Vol.49, No.1), ss. 75-92.Bugge, K.E., Iversen, Hans Raun and others (eds.) (2005): Det begyndte i København.Knudepunkter i 300 års indisk-danske relationer i mission. Odense: SyddanskUniversitetsforlag, ss. 41-103.Grandhagen, Egil (2011): Glimt fra Asias misjonshistorie. Fra begynnelsen og fram til ca.1600. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, ss. 9-231Hastings, Adrian (ed.) (1999): A World History of Christianity. London: Cassell, ss. 147-237;328-415; 508-536.105


Jenkins, Philip (2007): The Next Christendom: The Coming of Global Christianity. 2nd ed.Oxford: Oxford University Press, ss. 79-139.*Walls, Andrew (1996): The Missionary Movement in Christian History. Studies in theTransmission of Faith. Maryknoll, N.Y.: Orbis Books, ss. 111-118.*Walls, Andrew (2002): The Cross-Cultural Process in Christian History. Maryknoll, N.Y.:Orbis Books, ss. 136-164.Kildetekster*Delgado, M., Koschorke, K., Ludwig, F. (eds.) (2007): A History of Christianity in Asia,Africa and Latin America, 1450-1990: A Documentary Sourcebook. Grand Rapids:Wm. B. Eerdmans Publishing Company, ss. p.3-136; 142-153; 172-181; 184-190;194-197; 204-206; 217-219; 221-226; 255; 260-261; 267-269; 329-334; 339-340; 357-366; 397-400; 408-411.*Thomas, Norman E. (ed.) (1995): Classic Texts in Mission and World Christianity.Maryknoll, N.Y.: Orbis Books, ss.46-47; 67-71; 207-209.106


TM2509 Bacheloroppgave (10 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2509Emnenavn:BacheloroppgaveStudiepoeng: 10Nivå:2500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig, spørstudieadministrasjonenEmneansvarlig:UndervisningslederObligatoriske forkunnskaper: EX1001 eller tilsvarendeAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: 10 studiepoeng mot emnet TM2510Hjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- redegjøre for et selvvalgt tema innenfor en av teologiens teologiske disipliner- gjøre rede for metoder og metodegrunnlag i forhold til fagoppgavens tema ogfagområde- anvende kunnskap på nye temaer innenfor fagområdetFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- planlegge og gjennomføre et avgrenset prosjekt- anvende og drøfte ulike former for metode, metodegrunnlag og teori innfor temaetsom studenten har skrevet bacheloroppgave innenfor- utarbeide en problemstilling som angir og avgrenser temaet og utforme endisposisjon som angir strukturen for fagoppgaven- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om et emne og som belyseren valgt problemstilling- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og arbeidsformerGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og kunne justere denne under veiledning- videreutvikle sin evne til kritisk tenkning og saklig fremstilling av et temaEmnets innhold:Bacheloroppgaven skal gi studenten mulighet til fordypet kunnskap over et selvvalgt tema.Oppgavens tema skal være definert innenfor en av teologiens disipliner og være godkjent avfaglærer. I tillegg til økt kunnskap over et selvvalgt tema skal studenten videreutvikleferdigheter innenfor oppgaveskriving og evne til selvstendig og kritisk refleksjon.107


Organisering og arbeidsmåter:Studenter oppmeldt på emnet tar kontakt med studieadministrasjonen for oppnevning avveileder. Studentene har krav på inntil 5 timer veiledning i tilknytning til bacheloroppgaven.Vurdering og eksamen:Skrive en oppgave over et selvvalgt tema godkjent av oppnevnt veileder. Oppgaven skal værepå 6000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste.Studiekrav:Utarbeide en litteraturliste over selvvalgt tema godkjent av oppnevnt veileder.Sideantallet skal være på mellom 770-800 sider.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Vurderingen i emnet skjer pågrunnlag av den skriftlige oppgaven. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradertkarakterskala fra A til F, der E er lavest ståkarakter.Pensumlitteratur:Studenten legger selv opp et pensum på mellom 770-880 sider med litteratur som er relevantfor oppgaven. Pensumlisten skal være godkjent av oppnevnt veileder og minst tre uker førinnleveringsfrist innlevert til studieadministrasjonen.108


TM2510 Bacheloroppgave (15 stp/ECTS)Læringsmål:Emnekode:TM2510Emnenavn:BacheloroppgaveStudiepoeng: 15Nivå:2500 (Valgemne)Undervisningssemester: Uregelmessig, spørstudieadministrasjonenEmneansvarlig:UndervisningslederObligatoriske forkunnskaper: EX1001 eller tilsvarendeAnbefalte forkunnskaper: IngenTilbys som enkeltemne: JaStudiepoengsreduksjon: 10 studiepoeng mot emnet TM2509Hjelpemiddeliste ved eksamen: Liste AGjelder fra: 1. august 2012KunnskapEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- redegjøre for et selvvalgt tema innenfor en av teologiens teologiske disipliner- gjøre rede for metoder og metodegrunnlag i forhold til fagoppgavens tema ogfagområde- anvende kunnskap på nye temaer innenfor fagområdetFerdigheterEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- planlegge og gjennomføre et avgrenset prosjekt- anvende og drøfte ulike former for metode, metodegrunnlag og teori innfor temaetsom studenten har skrevet bacheloroppgave innenfor- utarbeide en problemstilling som angir og avgrenser temaet og utforme endisposisjon som angir strukturen for fagoppgaven- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om et emne og som belyseren valgt problemstilling- beherske relevante faglige verktøy, teknikker og arbeidsformerGenerell kompetanseEtter gjennomført emne skal studenten kunne:- reflektere over egen faglig utøvelse og kunne justere denne under veiledning- videreutvikle sin evne til kritisk tenkning og saklig fremstilling av et temaEmnets innhold:Bacheloroppgaven skal gi studenten mulighet til fordypet kunnskap over et selvvalgt tema.Oppgavens tema skal være definert innenfor en av teologiens disipliner og være godkjent avfaglærer. I tillegg til økt kunnskap over et selvvalgt tema skal studenten videreutvikleferdigheter innenfor oppgaveskriving og evne til selvstendig og kritisk refleksjon.109


Organisering og arbeidsmåter:Studenter oppmeldt på emnet tar kontakt med studieadministrasjonen for oppnevning avveileder. Studentene har krav på inntil 6 timer veiledning i tilknytning til bacheloroppgaven.Vurdering og eksamen:Skrive en oppgave over et selvvalgt tema godkjent av oppnevnt veileder. Oppgaven skal værepå 8000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste.Studiekrav:Utarbeide en litteraturliste over selvvalgt tema godkjent av oppnevnt veileder.Sideantallet skal være på mellom 1000 og 1200 sider.For å fullføre emnet må alle studiekravene være bestått. Vurderingen i emnet skjer pågrunnlag av den skriftlige oppgaven. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradertkarakterskala fra A til F, der E er lavest ståkarakter.Pensumlitteratur:Studenten legger selv opp et pensum på mellom 1000 og 1200 sider med litteratur som errelevant for oppgaven. Pensumlisten skal være godkjent av oppnevnt veileder og minst treuker før innleveringsfrist innlevert til studieadministrasjonen.110

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!