Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

OrganisasjonsnyttKursplanen er noko justert sidansist ”Sagblad”• 23. og 24. april: Høvelkurs påSortland, Nordland• 11. og 12. mai: Høvelkurs påBillingstad, AkershusVi måtte dessverre avlyse tørkekursetpå Løten på grunn av dårleg påmelding.Vi arrangerer nytt tørkekurstil hausten, følg med i Sagbladet.Sorteringskurset i Rennebuer og utsett til hausten.KystskogprosjektetSom ein del av Kystskogprosjektetarrangerte Skognæringsforum iSogn og Fjordane skogdag forFylkestinget i Sogn og Fjordane.Arrangementet gjekk av stabelenpå Skei i Jølster. Tema for dagen varverdiskaping i skog/trebransjen ogklima. Politikarane fekk ei godviktig å få fram når kommunaneno lagar sine miljø og klimaplanar.Dei fleste aktive skogreisningskommunanei Sogn og Fjordane hardermed eit positivt CO2 rekneskap,med binding og lagring av CO2 nårskogen vert teken med.Rekruttering og kompetansebehover ei stor utfordring for heile skogog trenæringa og dette vart gjortkjent for fylkets høgaste politiskeorgan.Kurs i Østfold:Medlemmar i Østfold har no fullførteit 15 timars kurs i data. Dette erfyrste gong Norsk Bygdesagforeningarrangerer datakurs. I samarbeidmed Østfold Kompetansesenter hardette vore ein suksess. Vi har fåttgode tilbakemeldingar frå deltakarane,så dette blir nok eit kurshar kome eit steg vidare i arbeidet.Vi har konkludert med eit forslagtil bransjenormer for dei 3 ulikeprodukta ukanta kledningsbord,ujusterte kledningsbord og kjernevedprodukter.Desse skal alle våremedlemmar ha fått tilsendt pr. posti slutten av mars. Vi håpar at vimange har studert desse normeneog gitt oss tilbakemelding på evt.justeringar.Normene skal reviderast med jamnemellomrom, men det er viktig atutgangspunktet er godt. Normeneer laga for medlemmane i bygdesagforeninga, men det er fritt framfor andre aktørar å benytte seg avdei.Årsmøte avd. Sogn og FjordaneSogn og Fjordane hadde sitt årsmøte9. Mars på Meland Sag ogSkognæringsforumet i Sogn og Fjordane inviterte fylkestinget til skogs. Foto: Inger-Marie Svingesetpraktisk innføring i behov for fleireskogsentreprenørar, behov for nyeskogsvegar, korleis skogsveganebør utformast i framtida med tankepå nye driftsmetodar, korleis verdiskapingai skogbruket er i dag ogkva potensiale for verdiskaping somligg i skog og trenæringa.Dei fekk og ei grundig innføringi klima og CO2 binding. Kva betyrskogen i den samanheng. Dette ersom blir arrangert i fleire fylkeretterkvart.Registreringsskjema:Dei som ikkje har sendt inn dette,må gjere det snarleg!! Med tankepå ei oppdatert nettside er det heiltnaudsynt at vi har oppdaterte opplysningarpå våre medlemmar.BransjenormerArbeidsgruppa for bransjenormerHøvleri A/S. Årsmøtet vart gjennomførti kombinasjon med møte ombioenergisituasjonen i Sogn ogFjordane. Prosjekt innanfor bioenergii Sogn og Fjordane er omtalalenger bak i bladet.Alf Steinhovde frå Eikefjord takkafor seg som leiar i laget og ny fylkeskontakter Rune Aabrekk frå Oldedalen.Vi ønskjer Rune velkomentilbake som fylkeskontakt.4Forum for norske bygdesager

SagbladetNordisk sagmøte i KnivstaSmåsagarnas Riksforbundinviterte sine søsterorganisasjonari Finland, Danmark ogNorge til eit ”utvekslingsmøte”i Knivsta (litt nord om Stockholm)den 21. og 22. mars.Tekst: Inger-Marie SvingesetSmåsagarnas Riksforbund haddehatt sitt årsmøte når vi ankomhotellet og vi starta laurdag kveldmed middag. Deretter gjekk vi imøterommet og presenterte våreforeiningar for kvarandre. Sjølv omspråket var ei utfordring fekk vi eingod dialog mellom alle deltakarane.strenge at dei mindre bedrifteneikkje kan handtere oppgåva. Detvil føre til ein alt for stor kostnad ogein stor arbeidsinnsats for å følgjedet opp. Den danske representantenmeinte at dersom desse reglane vartendelege ville det bety kroken pådøra for svært mange av dei danskebygdesagene. Situasjonen no er slikat dei nye EU reglane skal tre i kraftfrå september 2009. I Danmarkkostar systemet rundt 20.000 Dkr.pr. bedrift.Mykje av diskusjonane på møtetgjekk på nettopp dokumentasjonog sertifisering. Konklusjonen vartat vi i fellesskap utformar eit brevsom vert underskrive av alle firelanda, der vi bed EU om å gjereunntak i reglane for mindre bedrifter.Dette gjeld berre dei delanesom er urimelige og som gir uforholdsmessighøge kostnadar i forholdtil vår produksjon. Dette betyrikkje at vi ikkje skal halde dei kvalitetskravapå produkta som vertstilte, men at vi skal sleppe ein delav byråkratiet.Vi skal heretter prøve å få til eitårleg møte mellom dei ulike foreningane,gjerne i kombinasjon medandre arrangement. Vi vart inviterttil å delta på Skogs Elmia 3. til 6.juni, der vi kunne ha informasjonsstandi lag med dei andre nordiskelanda.Denne gjengen deltok på det historiske første møtet mellom de nordiske bygdesagforeiningane. Norge var representertved Geir Håvar Ingdal og Inger-Marie SvingesetVi fekk høyre om dei ulike utfordringardei andre foreiningane harog korleis dei er organisert. Vi erpå mange måtar like organisasjonar,og Norsk Bygdesagforeninger komne langt i sitt arbeid. Dendanske foreininga er heilt nystartaog har ”tvinga seg fram” på grunnav nye EU-reglar. Krava om sertifiseringog dokumentasjon er såTeroteknisk Service ASTelefon 62 57 46 00Telefaks 62 58 25 59Sagtomta, 2337 TangenKjører egne sliperuterwww.teroteknisk.nowww.sag.no5

SagbladetSkog for vern”Skog for vern” var tema dåStiftelsen Geitbåtmuseet, avd.Husanotra etter oppdrag fråRiksantikvaren innbaud til konferansei månadsskiftet mars/april.Og temaet vekte interesse. Såstor interesse at ikkje alle kunnefå plass på bussturen på konferansensin fyrste dag, ei synfaringtil utvalde bestand i Sør-Trøndelagog på Nordmøre.Tekst/foto: Gunnhild SindreSiktemålet for konferansen var ådrøfte korleis ein skal sikre godtnok tilpassa material til restaureringav freda og verneverdige bygningar.Særlig sett i høve til Stortingsmeldingnr. 16 frå 2004/2005,”Leve med kulturminner”, dermålsetjinga er at alle freda bygningarskal vere ”sett på eit normaltvedlikehaldsnivå innan 2020”.Material kritisk faktorDette skulle tilseie at det bør verenok å gjere for dei som skal skaffehøveleg material i åra framover mot2020. Det er om lag 10 000 fredabygningar (inkl. museum) her tillands, i tillegg til dei mange privateigdesom er verneverdige av ulikeårsakar.Tida på bussen vart nytta effektivt.Her er det Jon Bojer Godal med SteinarMoldal i bakgrunnen som studerernever frå RindalTilhøyrarane var engasjerte og ivrige, diskuterte og stilte spørsmål under heilesynfaringa. Her frå skogskaffi på Støren, der kong vinter stakk innom med eisiste helsing- Behovet for tilpassa material vilfaktisk kunne bli ein kritisk faktorfor godt arbeid med resatureringaav alle desse, sa Jon Bojer Godalinnleiingsvis då han ynskte velkomenom bord på synfaringsbussen. Hanvar fagleg ansvarlig for konferansen,og er til dagleg leiar for Husasnotra,ei avdeling ved Geitbåtmuseet medfokus på ivaretaking av handverkog opplæring.Bussen sette kursen mot Støren, medskogskaffi i friskt ver (ei siste helsingfra kong vinter) og hogstfelt medattsette, eldre tre av furu. Her vardet også høve til synfaring i gammalskog.Seinare var det hyppigestopp, mellom anna i Rindal for åsjå på bjørk til never, og i Todaleni Surnadal, der det var imponerandefurutre av stavkyrkjekvalitet. Ei kortorientering om arboretet i Svinvikavart det også tid til.Lagring på rotArrangørane hadde nytta tida godt.Jon Bojer Godal var flittig medmikrofonen, sende rundt prøver påulike kvalitetar, presenterte temafor debatt.Han viste til at særleg den eldstedelen av byggverka våre har nyttaseg av tømmer som har vesentleghøgare alder enn den som skogbruketi dag opererer med somoptimal. - Dette gjeld gran så velsom furu, og i høg grad vyrke tilspon og kledning. Furu i eldre byggvar gjerne 150-300 år då vyrket varthogge. Gran var gjerne 120-200 år.Dette er tre med avslutta eller avsluttandevekst. Det lettaste utvaletav slike tre gjer vi sjølvsagt medandet står på rot, fastslo Godal.Lagring av material til særlege føremålpå rot var difor eitt sentralttema på synfaringa. - På dennemåten kan det takast ut vyrke fråståande bestand til særlege føremål,til dømes restaurering. Dermedkan dimensjon, lengder, oppdelingog sortering gjerast i høve til behovet.Vi kan nytte det å skjøtteskog med sikte på kulturvern for”Skog for vern”, sa Jon Bojer Godalinnleiingsvis på synfaringa. Sjølveomgrepet ”Skog for vern” vart nokoomdiskutert, fordi fleire meinte detkunne mistydast og oppfattast somom det var skogen som skullevernast.AldersvedSkogsprodukt er mangfaldig. Ei avutfordringane i dag er å skaffe noknever her til lands. - I Møre ogRomsdal er det fleire hus som ventarpå taknever, fortalde Godal undersynfaringa i bjørkeskogen i Rindal.Kulturbeite gjev særleg god neverkvalitet.6Forum for norske bygdesager

SagbladetBestand som bør få stå i 50 år til. Diskusjonengjekk sjølvsagt om kor vidtein som skogeigar i praksis kan planleggehogsten i 50-100 årsperspektivOg når ein snakkar om kvalitet:- Omgrepet “aldersved” må inni vokabularet når ein snakkar ommaterial og kvalitet, sa Godal, ogdelte ut materialprøver på bussen.- Vi har kjerneved/al og vi har geitved.På gamle tre har vi også detnesten kvite feltet ytst på stokken.Dette er aldersveden.Bernt-Håvard Øyen tok føre seg temaetøkologi og økonomi i gammalskogen,og viste mellom anna døme frå Bryggeni BergenNår kjerneveden/alveden kjem uttil aldersveden, er treet i biologiskforstand hogstmoge. Desse trea ergjerne 200-300 år gamle, og gjevsvært varig material. Slik materialvil det vere trong for til restaureringav freda bygningar. Diskusjonengjekk sjølvsagt om kor lønsamtdette kan vere for skogeigaren.Signal til departementetEitt tema var difor om det kan veremogeleg å få gjere einskildhogsttil restaureringsføremål i vernaskog, og eventuelt om enkelte skogområdekan verte ”øyremerkte” fordenne typen hogst. Dette då medatterhald om at skogeigaren har einøkonomisk gevinst av det. EspenStokke frå Landbruks- og matdepartementetkunne ikkje love atopning for uttak av restaureringsvirkefrå verna skog er nær føreståande,men forsikra at han villeta signala om dette med seg tilbaketil Akersgata.Eit anna tema var planlegging pålang sikt. Om det er mogeleg å latrea stå i t.d. 50 år til, fordi dettevil vere ideelt med tanke på føremålet,eller om det er vanskeleg åfå skogeigarar til å godta denneforma for planlegging. (Alle vilneppe vere like optimistiske somskogeigaren som i sin drifts- ogarbeidsplan rekna med at hanskulle gjere ”det same om att”om 100 år!)SærstillingBernt-Håvard Øyen, seksjonsleiar/forskar ved Norsk institutt for skogog landskap, var inne på dette i sittforedrag om økologi og økonomi igammelskogen seinare i seminaret.Han viste til at kjerneved av furustår i ei særstilling når det gjeldhandel og økonomi i historisksamanheng. Dette var handelsproduktnr. 1 i tida 1550-1850, medSkottland, England og Nederlandsom dei viktigaste marknadane.- Om ein skulle samanlikne kjernevedav furu si betydning som handelsproduktmed oljen si betydning idag, så vil eg tru at ein ville komeomtrent likt ut, meinte Øyen. Å fåøkonomi i ”gammalskogdrift” eravhengig av mange faktorar, og derfinst ei rekkje usikkerheitsmoment.Til dømes skadeutvikling (tyritopp /gås), drift i vanskeleg terreng, kostnadsaukei høve til bruk av konsulentar,administrasjon, fleire sortimentog marknadsføring. - I eitprivatøkonomisk perspektiv måtømmerprisen på spesialsortimentminst opp til 1500-2000 kr/kbm forå kompensere rentetap og risikoved forlenga omløpstid og aukaadministrasjonskostnadar, konkluderteØyen.ImponerandeI Halsa kommune var Geitbåtmuseetog Husanotrabygget det naturlegesiste stoppet på bussturen. Dagligleiar Bjørn Fjærli orienterte omstiftinga, som har til føremål å drivemuseum og anna verksemd knytttil lokal kultur på sjø og land.Frå Husanotra. Både bygningen i segsjølv og dei ulike byggeaktivitetanevar imponerandeStiftinga har særleg ansvar for å tavare på og videreføre kunnskapknytta til geitbåten og andre typarklinkbygde båtar i regionen. I samsvarmed dette føremålet er detetablert ei avdeling for ivaretakingav handverk og opplæring. Detteer Husasnotra, der Geitbåtverkstedet(oppretta i 2004) går inn som eindel av verksemda. Eit imponerandetrebygg med like imponerande aktivitetinnanfor veggane. Det trengstmeir enn eit kort besøk for å få medseg alle interessante detaljar her!Effektiv nytting av tidaEtter ein lang og særs innhaldsrikdag, utan daudpunkt, enda synfaringsdeltakaraneopp på Valsøytunet.www.sag.no7

SagbladetSkog for verngå inn og hente når vi har trongfor det. Då må vi også ville betaleprisen. Men det burde ikkje verenoko problem. Materiala er trossalt berre ein liten del av kva dettearbeidet kostar, konkluderte Gjelsvik.Solide dimensjonar i Todalen. Her har det vore henta furu til stavkyrkjerestaureringDer venta det middag i det imponerandeSaltrøfjøset frå 1760. Ogtrass i at deltakarane var metta avbåde inntrykk og mat, vart det studertbygningsdetaljar, materialbrukog byggtekniske løysingar også her.I tillegg var ulike tema frå dagensbusstur emne for diskusjon.Men med ei nådelaus tidsplan vartdet tidleg kveld på dei fleste. Herskulle ein opp til mjølketid for årekke andre dag av konferansen!Også denne dagen vart nytta godt:Vel på plass i bussen var det nokfleire som hadde tenkt å snike segtil ein liten attpåblund. Men dåklokka passerte åtte, var det tid fornye foredrag. Ein effektiv og særsgjennomtenkt måte å nytte ”transportetappene”på!Alltid trong for materiale- Det er alltid trong for godtmateriale, fastslo Erlend Gjelsviki sitt foredrag under ”Skog forvern”-konferansen. Gjelsvik fråJølster har vore prosjektleiar forarbeidet med restaurering avfleire stavkyrkjer.Tekst/foto: Gunnhild SindreRestaureringsarbeidet har vore eindel av Riksantikvaren sitt Stavkyrkjeprogram.Dette programmet komi gang i 2001, både fordi stavkyrkjenevar i dårleg forfatning, menogså med intensjon om at programmetskal skape positive ringverknaderi form av større lokal aktivitetnår det gjeld tradisjonelle måtar åutnytte material og ressursar på.- Tydelegvis har det vore problemmed å skaffe spesielt materiale vedtidlegare restaureringar/ ombyggingar,sa Gjelsvik, som hadde trupå at det no finst betre kunnskap,både hos dei som utfører arbeidetog hos dei som leverer materiala.Godt materiale er ein ting. Å haldebygget reint slik at ein får opptørking,er ein annan. Opphopingav lauv og skit fører til manglandetopptørking og medførande opprotningav trebygningar, understrekaGjelsvik, som fortalde at han haddefjerna ei stor bøk som stod vedHopperstad stavkyrkje. Denne haddevore sterkt medverkande til fuktog råte. - Det hjelper ikkje kor godmaterial ein brukar dersom det fyllerseg opp med lauv og skit og vekstvegetasjon opp etter veggene, slohan fast.Når det gjeld tilgangen på eignavirke til ulikt bruk, er det klart trongfor samarbeid, sa Gjelsvik. - Det vilta tid før eit slikt samarbeid er oppeog går. Fram til det må bygningsvernetkanskje vere litt egoistiskefor å sikre at vi har material ogsåpå kortare sikt. Til dømes gå inn ogkjøpe ein del skog på rot og fredehan for bruk. Slik at vi veit at vi kanHan nemnde som døme prosjektethan no held på med, der det ertrong for ein god del takspon. - Vikan ikkje gå på akkord med kvaliteten,det har vi sett dårlege resultatav i det vi har teke igjen fråtidlegare reparasjonar/ vedlikehaldsarbeid.Dermed må vi rett ogslett rundt og leite. Dette tek tid,og det kostar pengar. Hadde vi hattfleire og ulike bestandar ståandesom var klarerte, så hadde vi spartein del tid.Geir Håvar Ingdal stilte spørsmål omproduktbeskrivelsar i samband medslike restaureringsarbeid. - For atdu skal vite om du har dei ressursanesom det er trong for, så mådet finnast produktblad. Kvalitetanemå beskrivast slik at folk veit kvadei skal leite etter. Dette er gjernekunnskapar som fanst på bygdenefør, men som er borte no, sa han.Erlend Gjelsvik stadfesta at det pr.i dag ikkje finst slike produktbeskrivelsartil nytte ved skaffing av materialtil restaureringsføremål. Detmå difor vere eit mål for bygningsverneti framtida å utarbeide slikeretningsliner og produktbeskrivelsar.- Vi må vere villige til å betale det detkostar. Det burde ikkje vere nokoproblem. Materiala er berre ein litendel av kostnadane for restaureringsarbeidet,sa Erlend Gjelsvik8Forum for norske bygdesager

SagbladetSkog for vernMaterialbrukshistorieGodal tok kort føre seg karakteristisketrekk frå materialbrukshistoria:- I mellomalderen vart husa i vesentleggrad bygde av utvaksen furumed lite geitved, i jamne dimensjonarog med lite avsmalning. Bordi golv, himling og tak er på mellomalderbygghogne av svært grovetre. På tak er det bord, spon, ventelegbræde eller tro med never ogtorv.- 1600 - åra var prega av jamn dimensjon,lite avsmalning, ujamn alderog ujamn veksefart. Oppgangssagabord, i sær i tak og golv. Furudominerte. Ny tekking var ståandebord, noko som ser ut til å ha harvorte dominerande til dømes iTrøndelag og Agder.- 1700 - åra var prega av ujamndimensjon, stor avsmalning og mykjekvist. Svært mange hus frå 1700-talet er bygde av andrestokk. Laftetømmeretser ut til å vera det somlåg att når dei privilegerte sagenehadde tatt rotstokken. Kledning avhus er i frammarsj. Handsaga kjem,og gran blir vanleg. Tegl på bordblir vanleg mange stader.- 1800 - åra var prega av at små trevart meir tilgjengelege. Store variasjonari dimensjon og kvalitet.Svært mange hus frå 1800-talet erkledde og tekte av handsaga bord.Gran dominerer i område der granfinst. I område med lite barskogvart lauvtre eit vanleg bygningsvyrke.Skifer på tro vart vanleg mangestader. Frå midten av hundreåretRestaurering skal gjerast med tidstypisk vyrke, og då trengst det mangfald. Vitreng kjempetre til spån så vel som granne spirer til lekt og skigardstaur,understreka Jon Bojer Godal t.vfekk ein stukken spon og etter kvartsaga spon og flis. Sagbruksprivilegiavart oppheva, sirkelsag ogbilleg spikar revolusjonerar byggeria.Rask utvikling og fornyingav stavverk/reisverk.Trengst mangfald– Restaurering skal gjerast medtidstypisk vyrke. Og då trengst detmangfald. Vi treng stavkyrkjekvalitetså vel som or til sovehus. Vitreng kjempetre til spon så vel somgranne spirer til lekt og skigardstaur,understreka Godal.Pr. i dag er det ofte vanskeleg fordei som skal restaurere bygninganeå få tak i rette vyrket. Særleg kritiski høve til behovet synest det å veremed:- Stor furu med mykje al til spon,bord og syllstokkar- Sturegran til spon og kledningsbord- Sperreved- Diverse lauvtre som er skjøtta forå kunne bli til bygningsvyrke- Never av god kvalitetManko på sterkt vyrke– Etter kvart som naturleg skog blirerstatta av planta skog vil vi ogsåfå manko på sterkt nok vyrke tilliggjande tømmer i reisverk, saGodal. Han la til at det er med treasom med menneska, dei vert sterkaremed åra. – Dette betyr at ogsågamle, små tre er attraktive. Deter kvaliteten, ikkje storleiken detkjem at på, understreka Godal.Konferansen samla mange engasjerte deltakarar, frå sag- og tømmerbransjen tilhandverkarar og offentlege myndigheiterOgså han la til at driftsforma ikkjeer uvesentleg. Skader på vyrket ereit problem når kvalitet blir viktig.- Det finst ikkje god eller dårlegmaterial, men det finst ulik material.Ulik material som høyrer til i ulikesamanhengar. Skogane bør kunnetilby alle slag. I sær er det viktig atdei verneverdige bygga får sameslags material som dei er bygde av,konkluderte Godal.10Forum for norske bygdesager

Annonserwww.sag.noLei av dårlig tørking?MaskinerVerktøyRekvisitaServiceFra trelast - - -Vi kan trelasttørking!• IM Kondensasjonstørker• Kondensasjonstørker• Vacumtørker• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr• Fuktighetsmålere - flere modellerINMARK ASBoks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004e-post: e-post@inmark.noSe vår hjemmeside: www.inmark.noVi har detdu trenger!via bearbeiding - - -til ferdige produkterwww.sag.no11

SagbladetTrefylket i innspurtenI midten av mars arrangertebransjeprogrammet Trefylketeit 2-dagers seminar for over100 fornøgde deltakarar, deifleste frå treindustrien. Bransjeprogrammetgår no inn i sinavsluttande fase etter femaktive år.Tekst/foto: Inger-Marie SvingesetProgrammet desse to dagane varomfattande, fra djuptpløyende fagligeforedrag til paneldebatt ogfilmvisning. Dei arrangementsansvarligeOla Rostad, Hans Catsog Rolf Lars Haugen frå Trefylket/Tretorget, hadde ein stor jobb medlogistikken, men gjennomførteseminaret svært tilfredsstillande.Her var svært mange interessanteforedrag. Det som er mest interessantfor oss småsagbrukarar erreferert til i denne artikkelen,men gå gjerne inn på nettsidenewww.trefylket.no og finn alleforedraga der. Seminaret var lagtopp som ein generell fagdag denførste dagen og den andre dagenvar via til arbeidet som er gjortgjennom det 5 -årige prosjektet,Trefylket.Korleis byggje og bevare eitgodt omdømme?Richard Riekeles frå Apeland informasjonstarta sitt foredrag med åspørje forsamlinga om kva omdømmeer? Svaret er: Summen avoppfatningar.Kva er det som formar kundensoppfatning av vår bedrift?• Verksemdas kommunikasjon• Kva media og andre seier• Personlege opplevingarVidare poengterte han at det ermange fordelar ved eit godt omdømme.• Legitimitet• Gjennomslagskraft• Tillit og arbeidsro• Attraktivitet• Bedre rammevilkår.Korleis kan vi arbeide målretta medomdømmet? Det er viktig at vi kanmåle dei tiltaka vi gjer. Er verkelegheitaog oppfatninga i balanse ellermå vi kommunisere for å endreoppfatning, eller må vi rett og slettforandre for å endre verkelegheita.Tenk då på kva bedrifta gjer, korleisdet blir gjort og korleis det blirgjort kjent. Felles for dei som lukkastmed omdømmebygging er atdei er synlege, dei er annleis, deier åpne, dei er ekte, dei er mottakelegeog konsistente.Råd å ta med seg:• Du kan ikkje styre det du ikkjemåler.• Sørg for balanse mellom oppfatningog verkelegheit.• Skap og spre de gode historiene.Treindustriens omdømme :Rolf A. Røtnes, Econ holdt foredragom treindustriens omdømme, nokovi fekk stadfesta i fleire samanhengarat det ikkje var det beste…Røtnes peika på 3 områder der godtomdømme gir auka konkurransekraft:1.Kampen om råstoffet.2.Kampen om arbeidskraft.3.Kampen om markeda.Tre på hytta og i forstadane,men ikkje i byen. I byen byggervi framleis i mur og betong (serdet ut til).Vi må innan trebransjen sjå på kvakundane eigentleg vil ha og ikkjefokusere på gamle standard dimensjonar,var Røtnes si klare oppmodingtil treindustrien. Kva ermoderne? Kva er kult? Kva er urbant?Røtnes gjorde oss oppmerksom påat det er kvinner som tar 80% avinteriørbeslutningane, og at framtidaskundar vil vere opptatt avmiljøverknadane av det som blirkjøpt.Treindustrien er i dag heimemarknadsorientertnæring med aukandehandelsunderskudd.Trendanalytiker Lisbeth Larsen gaforsamlinga mange friske innspel. Eitav fleire visdomsord var: “Hvis du gjørsom du alltid har gjort, får du det dualltid har fått!”Fire påstander om treindustriensomdømme1.Høg kvalitet (t.d. limtre, trappeproduksjon).2.Dyre produkt (skuldast hovudsakleghøge lønningar)3.Lite kjend næring (norske trebedrifterog produkter er litekjente i utlandet og i Norge)4.Traust image (mange diskusjonarom akseltrykk, sagbruk, 2”x 4”,ei stolt næring med tradisjoneri maskulin prestisje)Konklusjonen til Røtens er at trebransjentreng å finne ny stoltheti urbane, kule produkter.Røtnes meinar nøkkelen ligg i 2satsingsområder for å gi trebransjeneit betre omdømme.• Rekruttering - Vi må ut i skulaneå vise fram trenæringa som innovativog moderne!12Forum for norske bygdesager

Sagbladet• Innovative produkter - Vi må vitekva som er trendy både på innanlands-og utanlandsmarknaden.Økonomiske trebygg for friskeog produktive storfeTore Andre Sines orienterteEitt av prosjekta som er gjennomførtgjennom Trefylket er å få fleiretil å bygge landbruksbygg (fjøs) itre. Det er reist 9 ulike pilotbygg iulike delar av Norge. Prosjektet erfinansiert gjennom Trebasert Innovasjonsprogram.Landbruksnæringahar i dag eit stort behov fornye bygg (stipulert til ein sum på34 milliardar kroner innan 2020).Erfaringane er at kunden etterspørnorske løysingar, men dei er ikkjeorganisert. Løysningar fins spredtrundt i landet, men er ofte ikkjesamansett i konsept. I tillegg er fjøsafor dyre i forhold til inntening.Danskane har i dag store deler avmarknaden på norske landbruksbygg(stål).For å sikre kontinuitet og løysningarer det viktig å:• Utvikle ulike leverandørkjederNB! Her har bygdesagene ei gyldenmulighet!• Utvikle merkevare og frontpartner• Få innpass hjå innreiings- ogutstyrsleverandørane• Levere fleire pilotbygg for kontinuerligutvikling.Ungdomsbedrifta MalmfuruaUBEin gjeng ungdomar frå NordØsterdal videregående skole,avdeling SIVA, Bygg og Anleggsteknikkvar med og presentertesi bedrift på seminarer. Bedriftabestår av ei gruppe på 12 elevar.Tekst/foto: Iger-Marie SvingesetNamnet på bedriften vart bestemtetter at dei hadde bestemt seg forå lage produkt i malma furu. Deiivrige elevane har engasjert segsterkt i å bruke naturleg impregnerttrevirke og i lokal ressursutnytting.Dei er frå fjellregionen og opptekneav å ta vare på miljøet og naturen.Ved å bruke naturens eigen impregneringtreng ein ikkje forureinemed kunstig impregnering, og vedå bruke lokalt virke vert det minimaltmed transport poengterer deiflinke elevane.Bedrifta som er etablert har ulikeprodukt, men eit av dei produktasom har blitt mest marknadsført erhagebord og hagebenkar. Ungdomanehar laga både heimesideog reklamefilm om dette produktet.Under seminaret vart det eit sterktfokus på manglande rekrutteringtil bransjen vår, men desse karanevar eit flott unntak. Det er viktigat bransjen tek vare på desse karane,noko som Trefylket har gjort gjennomå gi bedrifta støtta denne ungdomsberiftasi deltaking på Nasjonalmesse for Ungdomsbedrifter2009.Bildet er tatt under Innlandsmessafor Ungt Entreprenørskap i Hedmarkog Oppland på Gjøvik i mars.Hagemøbelet i malmfuru er etmeget interessant produkt sommarkedet ser positivt på. Det varogså stor interesse for informasjonstavlaom malmfuru som er laget.Bedriften fikk mesterbrevnemndaspris som beste handverksbedrift ogandreplass for reklamefilmen.Begge disse prisene er felles forHedmark og Oppland. Filmen kansees på YouTube (Malmfuru).Fleire løysningar er med i pilotprosjekta:Stolperammer, massivtretak,slepplaft og massivtre.Trefjøsprosjektet vil fortsetje etterat prosjektperioden til Trefylket erover. Innovasjon Norge vil satse pådette gjennom Trebasert Innovasjonsprogram.Prosjektet vil fortsetjesitt samarbeid med helsetenesta,Nortura, Tine osv. Det vil blir tilsettein ”fjøsdrivar” på Tretorget, somvil drive prosjektet vidare.Norsk Bygdesagforening vil følgjemed på prosjektet vidare og sjå påleveringsalternativ for våre medlemmar.Fra v.: Asgeir Trondsgård, Karl Martin Aasen, Rolf Ole Sommerstad, MortenKjøllmoen, Espen Knutsen og Erlend Lyster Ryenwww.sag.no13

SagbladetBiostigenForsøk med tørking av bakhunfor produksjon av brenselflisskal dokumentere korleis detteverkar inn på lønsemda. Forsøketer ein del av prosjektetBiostigen.Teks/foto: Gunnhild SindreBiostigen er eit pilotprosjekt i Møreog Romsdal/ Sogn og Fjordane, derføremålet er å ”utvikle effektivlogistikk og lønsame verdikjederknytta til uttak av råstoff til biobrensel”.Prosjektet omfattar uttak frå bådeskog, kulturlandskap og vegkantar.Hovudmålsetjinga er å bidra til aukaproduksjon og forbruk av biobrenseli regionen. – For å nå målsetjingaer ein avhengig av at lønnsemdavert auka i alle ledd i verdikjeda,frå stubbe til varme, seier Ann-HegeHanstad, prosjektleiar hos Fylkesmanneni Sogn og Fjordane.Lønsame verdikjederProsjektet er meint å bidra på fleirefelt, fortel Hanstad:1. Etablering av effektiv logistikkog lønsame verdikjeder knytt tiluttak av biobrensel frå skog,kulturlandskap og vegkantar foraktørane i bioenergibransjen.2. Auka uttak av råstoff til brenselproduksjonog auka forbruk avbioenergi i Møre og Romsdal ogSogn og Fjordane fylke.3. Skaffe erfaringsgrunnlag forvurdering av virkemiddelbrukog utforming knytt til ulikemoment ved hausting av råstofffrå skog, jordbrukets kulturlandskapog frå vegkantar for å bidramed lønnsame verdikjeder forbioenergi på nasjonalt nivå.4. Kunnskap om sysselsetningseffektar,potensiale for næringsutviklingog klimabidrag av tiltakatil næringsaktørar og avgjerdstakarar.Tørking og lønsemdApril var oppstartsmånad for eitforsøk når det gjeld tørking og lønsemd.Sagbruka i Sogn og Fjordane,spesielt Nordfjord, vart oppmodaom å delta. – Målet er å dokumentereeffekten av naturlig tørkingav bakhun for produksjon av brenselflis,fortalde Ann-Hege Hanstad,då ho presenterte forsøket og restenav prosjektet for deltakrane påSogn og Fjordane.Bygdesagforening sitt årsmøte påMeland Sag i Stryn. Her deltok ogsåRagnhild Lunde frå Fjordane Bioenergi,som skal delta i forsøket,og Arnt Laukeland, prosjektleiarbioenergi i Sogn og Fjordane Skogeigarlag.Sistnemnde viste m.a. einoversikt som synte at korleis effekteni kWh/kg aukar dersom vassinnhaldetgår ned. (Sjå illustrasjon).For å nå målsetjinga er ein avhengigav at lønnsemda vert auka i alle ledd iverdikjeda, frå stubbe til varme, seierAnn-Hege Hanstad, prosjektleiar hosFylkesmannen i Sogn og FjordaneKostnad og tidsforbrukForsøket omfattar 1,5 m 3 , 0,5 m 3og 0,25 m 3 bunt, og tørkinga skalføregå under GROT-papp og i terminal.Buntar skal vegast før, undervegs og etter, fukt skal målast, bakhunskal flisast opp og vegast, ogtil slutt skal ein kunne samanlikneresultat og kostnad.Samanlikningane skal gå på:- Kostnad og tidsforbruk på buntingav: 1,5 m 3 bunt, 0,5 m 3 bunt og0,25 m 3 bunt.- Kostnad for tomteleige forplassen som veltane okkuperer- Kostnad og tidsforbruk på:• Opplegging i velter• Tildekking med GROT-papp• Opplessing av bunter• Transport til flisterminal• Avlessing• Flising/hugging• Transport av flis til varmekundeDei frammøtte sagbrukseigaranei Sogn og Fjordane var i utgangspunktetinteresserte i prosjektet,men ikkje utan skepsis når det gjaldtå delta i forsøket. Argument somplasskrevjande, arbeidskrevjandeog lite innteningspotensiale på sikt,dukka opp i diskusjonen. Det komlikevel nokre positive tilbakemeldingarom deltaking i forsøket, somvert avslutta i september.Illustrasjon frå Arnt Laukeland si orientering: Graf som syner auka effekti KWh/kg ettersom vassinhaldet går ned14Forum for norske bygdesager

Annonserwww.sag.noPrøv oss når det gjelder•Fuktmålere• Rundkuttere, profilkuttere•Rillestål, rundkutterstål•Laserlys•Strammeverktøy•Binol smøre/renseolje•Titac plaststifter, stiftemaskiner•Barkriverstål•Huggerkniver og barkriverstål•Tømmerkritt•Stempel, fargeruller m.m•KjedekappsagerDessuten nye og brukte maskiner forsagbruk og høvleri.Hegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf. 33 16 56 50Fax 33 16 56 60e-post info@fonhus.nowww.fonhus.noGodeog effektivesagmaskinerSirkelsager • Utrustning for sirkelsagerKantverk • Slipemaskiner • SaglinjerKapsagerKARA har produsert smasagbruk siden 1918Kallion Konepaja Oywww.karasaw.comKJØSNES MASKINArn Olav Kjøsnes7580 SELBU, Tlf. 915 97357www.k-maskin.noSAGTEKNIKKIng. Carl H. Svensen3425 REISTAD, Tlf. 952 37460www.sagteknikk.noVi leverer tømmersagblader og verktøyav beste kvalitet• Rillestål• Not og fjær• Høvleverktøy• Kutterstål• Borer• Vendeskjær• Båndsagblad• service, sliping og reparasjonLIEDS Verktøy ASPostboks 80406022 ÅlesundTelefon: 70 17 28 00Fax: 70 17 28 01E-post: post@lieds.nowww.sag.no15

Annonsewww.sag.noNorsk Bygdesagforening tilbyr alle sine medlemmarei svært gunstig rådgjevingstenesteVI TILBYR dykk å få besøk av ein rådgjevar eindag for å gå gjennom drift, investesteringar,logistikk, tomtespørsmål, søknader m.m.BAKGRUNNEN for ordninga er at vi stadig fårfaglege spørsmål til foreininga som er vanskelegå svare på gjennom ei telefonsamtale. Mangeav våre medlemmar er små bedrifter med litetid og ressursar til å finne tak i all faginformasjonpå eiga hand.plass ein rådgjevar til å å diskutere vidareutvikling av bedrifta med.TA KONTAKT med Norsk Bygdesagforening,Ytrehorn Industriområde, 6763 Hornindal.Tlf.: 57 87 66 60 el. 918 86 113 for meirinformasjon.DET ER DIFOR med glede vi kan tilby dennerådgjevingstenesta, der de får høve til å få på16Forum for norske bygdesager

SagbladetTilskot til bioenergi-virkeFor å auke tilgangen på råstofftil bioenergi, vert det etablertei ordning for å gje tilskot tiluttak av bioenergivirke fråskogen.Tekst: Gunnhild Sindre.Landbruks- og matmininster LarsPeder Brekk vonar den nye tilskotsordningavil gjere det meir lønsamtå produsere råstoff til bioenergi,samstundes som ho stimulerersyssesetjinga i næringa og bidregtil auka utbygging av klimavenlegebioenergianlegg.Dårleg lønsemdI Klimameldinga frå 2007 vart detsett eit mål om å sikre ”målrettaog koordinert verkemiddelbrukfor auka utbygging av bioenergimed inntil 14 TWh innen 2020”.- Dette er eit ambisiøst mål og inneberat bruken av bioenergi omtrentvil verte dobla i høve til dagens nivå.Vi har imidlertid et potensiale forå hente ut råstoff frå norske skogaStatsråd Lars Peder Brekk vonar dennye tilskotsordninga vil gjere det meirlønsamt å produsere råstoff tilbioenergi. (Foto: Ståle Norang)som ligg langt over dette, seier landbruks-og matministeren.Han stadfestar at problemet så langthar vore svak lønsemd i å hausteråstoffet og produsere flis av det.- For å setje fart i produksjonen avskogsflis, vil det no bli gjeve tilskottil skogeigarar og bønder for å fåut energivirke i samband med tynningi etablert skog, ungskogpleieog rydding av veg- og åkerkantar,seier Brekk.I framlegget ligg det også inne atdet skal verte gjeve tilskot til å fåogså greiner og toppar frå hogstenut av skogen, som første trinn påvegen mot eit varmeanlegg.Også andre enn skogeigarDriftstilskotet skal gjevast til uttakav heiltre, kratt og hogstavfall fråskog og gjengrodd kulturlandskap,når dette virket vert foredla til skogsflisfor å nyttast i bioenergianlegg.Desse tilskota går til eigarar avlandbrukseigedom.Men investeringstilskot og støttetil utviklings- og kompetansetiltakkan søkjast også av andre enn bønderog skogeigarar. Desse tilskotaskal administrerast av InnovasjonNorge.www.sag.no 17

SagbladetSatsing på tre ilandbruksbygg– I åra framover vil tre bli detviktigaste byggematerialet, m.a.på grunn av sine miljøeigenskapar.Og Landbruksnæringabør vere den første næringasom byggjer i innovativt tre!Dette var den avsluttande konklusjonentil statssekretær Ola T.Heggem då han vitja konferansen”Økonomiske trebyggfor friske og produktive storfe”.Tekst: Gunnhild Sindre– Fram til 2020 vil det vere behovfor å investere mellom 25 og 30milliardar kroner for å fornye driftsbygningari landbruket, sa statssekretærenfrå Landbruks- og matdepartementet,og viste til tal fråNorsk Institutt for Landbruksøkonomisk(Nilf) forskning.Framtidige landbruksbygg skalivareta krav til miljø, dyrevelferd,arkitektonisk uttrykk og økonomi.Dette vil også innebere at ei vil fåein aukande grad av eldre, tommedriftsbygningar, noko som gjev utfordringarknytt til bruk og vedlikehald,peika Heggem på.Samfunnet må auke brukenKlimameldingen og klimaforliketstadfestar skogen og skogproduktasi betydning for at Noreg skalnå dei oppsette miljømåla innan2020. Dersom dette skal lukkast, måsamfunnet auke bruken av dei fornybare,CO2-nøytrale produkta fråm.a. skogen, sa Heggem.Han viste til at Klimameldinga slårfast målsetjinga om å oppretthaldeog utvikle skogressursane forå auke opptaket av karbon i skog.Det skal leggast til rette for aukaskogplanting og aktiv skogkulturfor å få auka skogprodukjson. Trebrukenog bioenergibruken skalogså aukast.– Auka skogproduksjon vil gje høvefor større CO2-binding og størreenergi- og miljøgevinstar. Skog ersåleis eit viktig element i det nasjonaleog internasjonale klimaarbeidet,Statssekretær Ola T. Heggem trur trevil bli det viktigaste byggjematerialeti åra framover på grunn av sine miljøeigenskapar.(Foto: Torbjørn Tandberg)sa statssekretæren, som la til atLandbruks- og matdepartementetvil gå sterkare inn i klima- og energipolitikken,og difor legg fram eistortingsmelding om dette temaetdenne våren.Satsing på nye landbruksbyggRegjeringa har dei siste åra hatteit nasjonalt program for landbrkusbyggog kulturlandskap. Utviklingsprogrammetskal framskaffe nykunnskap, finne flaskehalsar ogmanglar i regelverk samt sjå på ogformidle røynsler frå utviklingsprosjekterog gode byggetiltak.Programmet skal dekke tre tema,seier Heggem:• Nye landbruksbygg og kulturlandskap• Ny bruk av ledige landbruksbygg• Kartlegging av kulturhistoriskviktige landbruksbygg– Ny teknologi, nye løysingar ognye produkt har igjen gjeve aukandeinteresse for bruk av tre i storebygg og konstruksjonar. Med aukandemiljøfokus og ønskje om eiberekraftig utvkling har tre blitteit endå meir sentralt materiale ihøve til å forme og byggje omgjevnadanevåre, sa statssekretæren.Kvifor bruke meir tre?– Kvifor skal vi bruke meir tre?spurde Heggem, og gav sjølv svar:– Tre har opphav i levande vekster,og er eit levande materiale. Skogener i utgangspunktet ein naturressurssom kan brukast i det uendelege,så lenge ein forvaltar han på einberekraftig måte.Treprodukt vert framstilt ressurseffektivt,med lågt forbruk av fossilenergi og høg andel klimanøytralbioenergi i produksjonen. Dettegjer treindustrien til ein rein ogmiljøeffektiv industri med lågeklimagassutslepp.Kontakt oss når det gjelderDeler til JAJOD, Jonsereds, Lindquist og Standars Hjo maskiner.Brukte JAJOD maskiner.Verkstedtjenester og rekvisita.2607 VingromTlf. 61 26 74 85/61 26 22 00Fax 61 26 23 58arne-even@owren.noStridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 StangeTrenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelserpå lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer!Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.net18Forum for norske bygdesager

SagbladetStatssekretæren trekte også spesieltfram sagbruksverksemda:– Råstoffet til produksjon av trelastog treprodukt er sagtømmer. Produksjoneninneber tilverking av råstoffetgjennom saging, høvling ogytterlegare vidareforedling. Alt somer av bark, sagflis, kutterspon ogandre biprodukt blir anten brukt iintern energiproduksjon eller selttil energiformål, papir- eller plateproduksjon.Dette inneber attømmerstokken blir nytta fullt ut.Bruk av treprodukt gjev genereltlåg miljøbelastnin. Dette gjeld påområde som utslepp til jord, vatnog luft samt i høve til bruk av giftigekjemikaliar og tilsetjingsstoff,sa Heggem, som såleis konkludertemed at treprodukt er eit godt vali høve til produkt med høgaresamla miljøbelastning. Han visteogså til at felles for dei fleste trebaserteprodukt er at dei kan gjenbrukasteller gjenvinnast på ulikemåtar etter endt livsløp, gjennommaterialgjenvinning eller energigjenvinning.Waco universal 225Waco universal 225 kr. 350.000,-1975 mod.Waco 6 spindler høvel, kompl.m/innmater, kapp og endefreser anlegg.Flisavsug og syklon.Storservice på høvel høst 2008.Kan selges delt. Waco + innmater, flisavsugog syklon kr 250,000.-Kapp og endefreser kr 100.000.-Selges grunnet nyinvesteringFange Sag og Høvleriv/ Håkon Duetlf. 916 88 064adr. 1798 Aremarke-post hakon@fangesag.noKonkurransedyktig– Det har vore nytta mykje stål ogbetong i bygging i landbruksnæringasiste tiåra. Eg ønskjer at treskal nyttst i langt større grad, gjernei kombinasjon med andre materiale,sa Heggem, som utfordra leverandørsidatil å bidra til ei industrialiseringog profesjonalisering avlandbruksbygg.– Større landbruksbygg i tre harsiste åra tapt store markedsandelertil stål/betongindustrien. Samstundesveit vi at tre er eit ettertrakta produktblant bønder. Døve viser attre i berekonstruksjon er konkurransedyktigpå pris. Pr. i dag er ca25 prosent av mjølkeproduksjoneni Noreg lausdrift. Fleire og fleirefjøs blir også bygd som kaldfjøs, ogdå har tre endå større konkurransefortrinn,meinte Heggem.Statssekretæren rosa prosjektet”Norsk klimafjøs i tre”, som TrefylketHedmark og NHO Innlandetstår bak, saman med Nortura, Tine,Gjensidige, DNB Nor og Helsetenestafor storfe.– Eg håpar delukkast i målsetjingaom å lagekonkurransedyktige,industrielleløysingar for eittilpassa, norskprodusertlandbruksbyggi tre,sa Heggem.Han viste vidare tiløknomiske verkemiddelfor aukasatsing på bruk avtre, mellom dessedei fylkesvise BUmidlane.TrebasertInnovasjonsprogramTrebasert Innovasjonsprogramhøyrer heimeunder InnovasjonNorge, og har somvisjon at Noregskal vere eit førebilete i verdiskapandeforedling og ny bruk av trevirke.Trebasert Innovasjonprogram er istor grad retta mot marknadsdrivenutvikling i bedriftene, og har fokuspå samarbeid mellom aktørar iverdikjeda.Hovudmålet for programmet erauka bruk av tre og auka lønsemdi heile verdikjeda.Tiltaksområda i 2009 er- industriell byggjeverksemd- treprodukt og tradisjonstre- innovasjonssystemTrebasert Innovasjonsprogram varti krisepakken frå regjeringa styrkamed 20 millionar kroner, og er i2009 på ca. 50 millionar kroner.BioenergiprogrammetDette programmet skal stimuleretil auka produksjon, bruk og leveringav bioenergi i form av brenseleller ferdig varme. I tillegg til å gjeauka verdiskaping, skal det leggastvek på ringverknader og kompetanseeffektsom programmet kanbidra til.Målgruppa for programmet erbønder og skogeigarar. For enkeltedeler av programmet kan andreaktørar få tilskot, der som det vertsett på som nyttig for prosjektet.Bioenergiprogrammet vart styrkamed 50 millionar kroner i regjeringasi krisepakke, og er i 2009på ca. 80 millionar kroner.www.sag.no 19

Sag-skratten”Sagskratten” denne gongenkjem frå Elling Torfinn Tveit.Med ei helsing og som takk foreit triveleg samkome på sagai haust, sender han stafettpinnenvidare til vår tidlegare formannJohan Skammelsrud.Naboen hadde vore ungkar i nær40 år, men endeleg såg det ut til atdet skulle ordne seg. Etter som tidagjekk syntes naboen at det var påtide at ungkaren gifta seg.- ”Nå har du hatt same jenta lenge.Er det ikkje snart på tide at dugiftar deg?”-” Å jau,” svarar ungkaren, ”meneg hadde tenkt eg skulle få megopp eit uthus først.”Etter ei kort tenkepause kom detfrå naboen: ”Du kunne vel prøve åha ho inne til å begynne med”.Det vart giftemål, og kjærleikenblomstra. Men det såg ut til at dettok tid før det kom arvingar pågarden. Tida gjekk og så ein dagtraff naboen paret, og han antydaat det kanskje var på tide at deisnart fekk ein arving til garden.- ”Å jau”, begynte mannen, menblei avbroten av kona som utbryt.- ” Det er bare slik, at det som ikkjekan gjerast med traktor her pågarden, det blir ikkje gjort”.Tveit legg like godt til ei sjølvopplevdhistorie på tampen.Dette hende for ei tid tilbake,fortel han: Det var slik at underteiknaog ein god ven av megskulle på landskamp på UllevålStadion.Vi bestemte oss for å være litteksklusive og kjøpte billett på VIPtribunen.Då vi kom for å hentebilettane oppstod følgende samtale.- ”450 kroner per stykk, takk”, sabilettøren.- ”Kva, 450 kroner. For desse penganekan eg då få meg kvinnfolk”,utbraut kameraten min.- ”Ja, det kan nok hende”, sabilettøren, ”men du får ikkje toomganger og hornmusikk i pausen”.Gårdskart fritt tilgjengeligTjenesten “Gårdskart på Internett”har hatt stor økning iantall brukere. Skog og landskapåpner nå opp og fjernerpassordbeskyttelsen for generellbruk.Gårdskart på Internett viser kartover arealressurser med arealtallfor en valgt landbrukseiendom.Tjenesten ble lansert første gangi januar 2005 og er tilrettelagt forlandbruksforvaltningen og eiereog brukere av landbrukseiendommer.Fjerningen av passord forgenerell bruk vil si at enda flerekommer til å benytte seg av tjenesten.Det er fremdeles noe funksjonaliteti tjenesten som er forbeholdtlandbruksforvaltningen. Denne fårde tilgang til ved å logge seg påmed samme passord som før.å velge mellom ulike tidsserier avflyfoto og visning av verneområderfra Direktoratet for naturforvaltning(DN).Det er planlagt ytterligere utvidelserav Gårdskart på Internett iløpet av året. I anledning Kulturminneåretskal kulturminner fraAskeladden tas inn i gårdskartet.Tjenesten finner du hos Norskinstitutt for skog og landskap.www.skogoglandskap.no/gardskartEndringer i tjenestenI tillegg til at det fjernes passord erdet også utvidet med flere funksjoner.Den nye versjonen gir bl.a. enmer detaljert visning av eiendomsforhold(bl.a. sameier), mulighet forSlik ser skjermbildet ut på den nå helt åpne gårdskart-tjenesten. Du kan også fåflyfoto ved et enkelt klikk på dette symbolet. Foto: Skog og landskap20Forum for norske bygdesager

BransjenyttNy side medskogstatistikkStatens landbruksforvaltning (SLF),som har hovedansvaret for å administreretilskotsordningane i skogbruket,har laga ei ny nettside forskogstatistikk. På denne sida finndu både ny statistikk, oppdatertmånadleg, og historisk staistikk forfleire år tilbake. I fyrste omgong erdet statistikk for tømmeravverkingog –pris som ligg ute. Etter kvartvil du også finne statistikkar forskogkultur, skogsvegbygging ogskogfond her.Statistikken finn du ved å gå tilwww.slf.dep.no og klikke på Skogbrukerog deretter Statistikk ogtrender.Fredete hus gir arbeid76 millioner kroner fra regjeringenstiltakspakke er nå fordeltav Riksantikvaren til istandsettingav fredete bygningerover hele landet.223 millioner kroner ble satt av tilkulturminnevern i regjeringenstiltakspakke. Av disse er 76 millionerkroner øremerket til å sette i standog vedlikeholde privateide, fredetebygninger. Ordinære tilskudd ogeventuelle tilsagnsfullmakter kommeri tillegg til tiltakspakkemidlene.Dette innebærer en økning på overdet dobbelte av fjorårets tilskuddtil fylkeskommunene, og et solidoppsving i istandsettingsarbeiderover hele landet.Riksantikvaren har nå fordelt midlenemellom alle landets 19 fylkeskommuner,som så skal administreretilskuddene videre.Søknader fra fylkeskommuneneselv samt tilstandsregistreringen avfredete bygninger har vært førendefor fordelingen. Tilskuddene er prosjekttilskuddsom kan brukes til kjøpav håndverkstjenester og til innkjøpav nødvendige materialer. Det eren forutsetning at igangsetting avtiltakene skjer hurtig for å oppnårask sysselsettingseffekt. Regjeringenstiltakspakke innebæreren sterk økning av istandsettingsaktiviteten.Det vil bli nødvendig ågi oppdrag til mange bedrifter somhar mindre erfaring og kunnskapom istandsetting av fredede ogverneverdige bygninger.Ordningen ”bedriftsintern opplæring”kan være velegnet til opplæringav håndverkere i svært mangetilfeller. Fylkeskommunene og Riksantikvarenkan også bistå med fagligveiledning der det er praktiskmulig.Fylkesvis oversikt over midlerfra regjeringens tiltakspakke :Akershus Kr 3.665.000Aust-Agder Kr 2.800.000Buskerud Kr 2.255.000Finnmark Kr 4.000.000Hedmark Kr 1.800.000Hordaland Kr 10.000.000Møre og Romsdal Kr 800.000Nordland Kr 4.055.000Nord-Trøndelag Kr 2.800.000Oppland Kr 4.250.000Oslo Kr 7.200.000Rogaland Kr 1.150.000Sogn og Fjordane Kr 3.500.000Sør-Trøndelag Kr 1.900.000Telemark Kr 2.500.000Troms Kr 3.800.000Vest-Agder Kr 3.500.000Vestfold Kr 3.000.000Østfold Kr 3.025.000I tillegg er 6 millioner kroner øremerketmiddelalderbygninger i ulikedeler av landet.www.riksantikvaren.nowww.sag.noTrebasert Innovasjonsprogram- krisepakkeTrebasert Innovasjonsprogrami regi av Innovasjon Norge tilbyrstøtte til bedriftsutviklingog opplæring-aktiviteter somgjør bedriften i stand til ålykkes med nyutvikling oginnovasjon.Norske bedrifter opplever nå tøffetider og mange konsentrerer segmest om å holde hodet over vannet.Likevel er mange bedrifter nyskapende,noe som er avgjørende for ålykkes nasjonalt og internasjonalt.Gjennom Innovasjon Norge ogTrebasert Innovasjonsprogram tilbysdin bedrift støtte til bedriftsutviklingog opplæringaktivitetersom gjør deg og bedriften i standtil å lykkes med ny utvikling oginnovasjon.Målet er å skape merverdi og sikrebedrifter innenfor Trebasert Innovasjonsprogramsin målgruppe ved åfokusere på utvikling av produkter,prosesser og bedriften generelt.Tiltaket er en del av Regjeringenskrisepakke hvor Trebasert innovasjonsprogramble styrket med 20mill kroner.Ønsket er å gjøre bedriften i standtil – sammen med dine egne ansatteå:• Få fram og utvikle flere ideer• Gjøre beslutningene bedre – ogsatsingene sikrere• Skape en enda mer engasjerendejobb – ha det moro• Utvikle en langsiktig og utviklendearbeidsplassProsessen kan innebefatte:• En gjennomgang av bedriften ogansattes mål og strategier, kompetanseog motivasjon – for å utvikleideer og nye løsninger• En analyse av hvordan meningerog ideer ivaretas, diskuteres,besluttes og videreutvikles ibedriften21

Bransjenytt/Kutterspon• Opplæringstiltak for ansatte somgår utover lovpålagtekrav i bedriftenOpplæringstiltakene samordnesmed andre ordninger f.eks underNAV.– hver dag – for en morsommereog et mer engasjert arbeidslagProsjektene kan støttes innenforEØS?reglene for bagatellmessingstøtte med inntil 75% men med ennormal støttesats på inntil 50%.Kostnadsgrunnlaget kan omfattebåde kjøp av tjenester og egeninnsatsfra bedriftens ansatte.For mer informasjon ogsøknadsskjema:www.innovasjonnorge.no/trebasertBioenergi av hogstavfall- økologiskekonsekvenserHogstavfall er en viktig ressurshvis dagens bruk av bioenergiskal kunne dobles innen 2020.Men et intensivt uttak av hogstavfallkan påvirke resten avøkosystemet.Beregninger viser at det er mulig åta ut ca. 2,7 mill kubikkmeter hogstavfalli form av greiner og topperfra norske skoger. Dette tilsvareromtrent 5,4 TWh. Hittil har denneressursen vært lite utnyttet. Nårman høster biomasse gjennomhogst, fjernes næringsstoffer fraøkosystemet. I selve trestammenfinnes det mye biomasse i form avved, men nokså små mengder avnæringsstoffer. Greiner og nålerutgjør en relativt liten andel avtreets biomasse, men inneholderdesto mer av næringsstoffene.Behov for mer kunnskap -nytt prosjektVed Skog og landskap starter vi nåå undersøke mulige økologiskekonsekvenser av økt biomasseuttaki norske skoger. Prosjektet vil munneut i retningslinjer for bærekraftiguttak av hogstavfall under norskeforhold.I Regjeringens tiltakspakke for øktsysselsetting, ble det gitt rom foren betydelig økning i satsingen påfornybar energi. ENOVA fordelteforrige uke 120 millioner kronerav tiltaksmidlene, blant annet tilFollo fjernvarme.Andre fjernvarmeprosjekter somfikk støtte var: Kristiansand, Tromsø,Sandefjord, Tønsberg, Larvik, HafslundGardermoen, Hamar, Trysil,Otta og Mosanden.www.nobio.noFokus på furu somressursTilgang og bruk av furuvirke skalanalyseres i et nytt internasjonaltprosjekt.Furu kalles på engelsk “Scots pine”,og prosjektet er initiert av skottene.Som en skjebnens ironi ble nestenall furu i Skottland utryddet pågrunn av overdrevet beite av husdyrog vilt. Nå etablerer man ny furuskog,og trenger både å finne tilbaketil gamle, og å utvikle nye ogmoderne bruksmåter. Arbeidet omfatterhele kjeden fra etableringog stell av skogen, via omsetningog prising av tømmer til oppdelingog videreforedling av treprodukter.Skog og landskap er norsk deltaker.Vi skal analysere markedene forfurutømmer i de fire deltakerlandene:Skottland, Sverige, Finlandog Norge. Tømmeromsetningenhar hatt ulikt utgangspunkt og harutviklet seg temmelig forskjellig ihvert land. Dette skal dokumenteresi en felles rapport, som skal dannegrunnlag for det videre arbeidet.Et ønske med prosjektet er også atdeltakerlandene utveksler erfaringerog lære av hverandre.www.skogoglandskap.noStorsatsing påskoleskogplantingSkoleskogplantinger er ingen glemthistorie! I samarbeid med Skogselskapetog det lokale skogbruketvil over 45 000 planter bli satt i 2009.Plantingene blir gjort spredt rundthele landet og kombineres medmiljøundervisning knyttet til skogog klima og generell skogkultur.Planleggingen av arbeidet er någodt i gang rundt om i de lokaleSkogselskapene og det meldes omoverveldene interesse fra skolene!Meldingen fra skolene er unison:“Dette er viktige elementer i læreplanenog midt i den aktuelleklimadebatten!”www.treveven.nowww.skogoglandskap.noStøtte til merfjernvarmeFollo Fjernvarme har fått 4 millionerkroner i statsstøtte gjennomENOVA til utvidelse av Ski-øst.Medlemstilbod• Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,-• Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,-• Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,-• Dimensjonstabellar kr. 100,-• Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,-• HMS perm. for medlemmar kr. 2.000,-• HMS-perm for ikkje-medlemmar kr. 2.500,-Prisane er eks. mva.Ring til Norsk Bygdesagforening, 57 87 66 60eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling.Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg.22Forum for norske bygdesager

Bygdesagenes leverandørguideStridsberg Norge AS, Stensrudveien 3,2335 StangeTlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17Sagtomta2337 TangenTlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59Mob.: 911 83 655www.teroteknisk.noTeroTeknisk Service asHegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf.: 33 16 56 50 e-post: info@fonhus.no www.fonhus.noLieds Verktøy AS2607 VingromTlf.: 61 26 74 85/ 61 26 22 00 Fax: 61 26 23 58e-post: arne-even@owren.nonettadresse: www.owren.noPostboks 8040 Spjelkavik,6022 ÅlesundTlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01www.lieds.noe-post: post@lieds.noGunnestadveien 6, 3140 BorgheimTlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004www.inmark.no- En stokklengdeforanKjøsnes Maskin SAGTEKNIKKArn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen7580 Selbu Reistad-SentretTlf.: 915 97 357 3425 REISTADFax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60Fax: 32 84 23 31Tlf. 450 39 404 • www.miljosaga.nowww.sag.no 23

BReturadresse:Norsk Bygdesag Forening6763 HornindalSUPERSAGBLADfor tøff sagingStellitt eller hardmetallSuper frost med patentert tann.Overlegen i frossent tømmer, men suveren året rundt.Like enkelt å slipe som et standardblad.NB! Vi leverer også lavenergi sagblad!For bekymringsfri saging og høvling:Ring 4548 3333Postboks 44, 2261 KirkenærE-post: sliping@online.no • www.fhverktoy.noSLIPEVERKSTEDForum for norske bygdesager