NIM_4_06_lav

ut på tur !!!I SKOG OG MARKdine trykksaker ordner vi• Bred erfaring• Kort leveringstid• Stort produktspekterKontakt oss for pristilbud på dine trykksaker!Telefon: 64 91 71 01 • Telefax: 64 86 74 29E-post: post@follotrykk.no • www.follotrykk.no

INNHOLDLeder NIMF/FFI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2ISSN 0806 - 9328Organ for Norsk IdrettsmedisinskForening/DNLF og Faggruppen forIdrettsfysioterapiNr. 4 – 2006 – Årgang 21AdresseNorsk Idrettsmedisinco. Erik IversenProf. Lochmannsgt. 2a0559 OsloTlf. 24 07 57 10E-post: erik.iversen@bredband.noUtgiverLeder i NIMF: Jon Olav DrogsetLeder i FFI: Bjørn FossanRedaksjonRedaktør: Erik IversenRedaksjonskomite: Håvard Moksnes,Eva K Birkelund og Chris Drummond.AnnonseHenrik DøvreFormålNorsk Idrettsmedisin er medlemsbladfor Norsk Idrettsmedisinsk Forening ogFaggruppen for Idrettsfysioterapi.Tidsskriftet skal belyse tverrfagligeidrettsmedisinske forhold rettet motfysisk aktivitet, mosjonsidrett og toppidrett.Tidsskriftet skal kunne stimuleretil debatt og diskusjon av faglige ogorganisatoriske forhold. Ut fra dette kantidsskriftet være med å påvirkeutviklingen av idrettsmedisin i Norge.AbonnementTidsskriftet sendes ut 4 ganger i året tilmedlemmer av Norsk IdrettsmedisinskForening og Faggruppen forIdrettsfysioterapi. Andre kan tegneårsabonnement for kr. 300,-.Produksjon, layout og trykkFollotrykk as1405 LanghusTlf. 64 91 71 01paul@follotrykk.noOpplag: 2200Neste nummer: Mars 2007Kneskader og artrose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Trends in cartilage repair . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7EBP – Diagnostiske tester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Referat fra hamstringskurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Eksentrisk trening vs kirurgi for jumpers knee . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20The 8th Scandinavian Congress of Medicine and Science in Sports . . . . . . . . . 24Endringer i WADAs dopingliste for 2007 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34Da var årets idrettsmedisinske høstkongress trygt i havn, og vi nærmer oss slutten pået svært begivenhetsrikt år. Forskningsmiljøene er aktive som aldri før, og detidrettsmedisinske miljøet har sannsynligvis aldri hatt høyere kompetanse. Det erlikevel lite tilgang på stoff til bladet vårt. Norsk Idrettsmedisin er ingen referanse journal ogselvfølgelig ingen arena for førstepublikasjoner av vitenskapelig arbeid, men det er viktig atdet idrettsmedisinske miljøet bidrar med stoff slik at vi kan holde bladet levende og på etgodt, faglig interessant nivå.Ta en titt på manuskriptveiledningen bak i bladet og bli med åbidra til neste år.I dette nummeret har vi vært så heldig å få tillatelse til å presentere to bra artikler somomhandler artrose. Anette von Porat har skrevet en stor avhandling om temaet kneskaderog artrose.Vi presenterer her en forkortet versjon av dette arbeidet. For de som ønsker ålese hele originalarbeidet kan dette lastes ned fra nettsidene til det Svenske reumatikerforbundet:http://www.reumatikerforbundet.org/fileserver/Knaskador_och_artros.pdfVi har også fått tillatelse til å gjengi en helt fersk studie om trender innen brusk kirurgi. Idenne studien har forfatterne innhentet informasjon om bl.a. operasjonsmetoder, pasientutvelgelseog EBM via en stor web basert spørreundersøkelse. Artikkelen er på engelsk,men jeg regner med at dette ikke byr på noen problemer for de fleste.Videre kan du lese en sammendragsartikkel om eksentrisk trening i forhold til kirurgi forjumpers knee. Dette sammendraget er basert på artikkelen som vant årets NIMI-pris underden Idrettsmedisinske Høstkongressen på Hamar i år.Vi har også fått plass til årets siste EBP artikkel, oppdateringer på dopinglista for 2007, ogen presentasjon av styrene i FFI og NIMF.God jul og et riktig godt nytt år.Redaktørens kommentarErik IversenForsidefoto: Cecilie Skog på siste delmot toppen av Mt. Everest.www.cecilieskog.com

NIMFs styreJon Olav Drogset, lederOrt.avd., St. Olavs Hospital, 7006 TrondheimTlf.: 06800 (a)E-post: Jon.O.Drogset@medisin.ntnu.no.Ove Talsnes, sekretærOrt.avd., Sykehuset Innlandet, 2418 ElverumTlf.: 62 43 83 97 (a)E-post: ove.talsnes@sykehuset-innlandet.noKnut Fjeldsgaard, kassererOrt.avd., Haukeland Universitetssykehus, 5021 BergenTlf.: 55 97 50 00 (a)E-post: kfje@helse-bergen.noTerje Halvorsen, styremedlemNIMI, P.b. 3843, US, 0805 OsloTlf.: 23 26 56 56 (a)E-post:Terje.halvorsen@nimi.noAgnar Tegnander, styremedlemOrt.avd., St. Olavs Hospital HF, 7006 TrondheimTlf.: 06800 (a)E-post: agnar.tegnander@stolav.noKetil Egge, styremedlemTorps Legesenter, 2316 HamarTlf.: 62 51 00 15 (a)E-post: ketile@online.noEva Kristin Birkelund, styremedlemOrt.avd., Sykehuset Innlandet, 2418 ElverumTlf.: 62 43 80 00 (a)E-post: evabirk@broadpark.noMona Nysted, varamedlemOrt.avd St Olavs Hospital HF, 7006 TrondheimTlf.: 06800 (a)E-post: mona.elvebakk@stolav.noThor Einar Andersen, varamedlemNIMI Ullevaal, P.b. 3843, US, 0805 OsloTlf.: 23 26 56 56 (a)E-post:Thor.Einar.Andersen@nih.noFFIs styreBjørn Fossan, leder/kontaktpersonOlympiatoppen / Toppidrettsenteret, Sognsvn 228, 0822 OsloTlf.: 22 02 57 00 (a)E-post: bjorn.fossan@olympiatoppen.noKari Bø, nestlederNorges Idrettshøgskole, P.b. 4014 US, 0806 OsloTlf.: 23 26 20 09 (a)E-post: kari.bo@nih.noIrma Blaker, sekretærHillvåg Fysioterapi og trening, Kvalebergvn. 21, 4016 StavangerTlf.: 51 58 96 86 (a)E-post: irma_blaker@hotmail.comHans Petter Lien, styremedlem/kassererKjørholt Salthammer Fysioterapi/Kongsberg Medisinske TreningssenterTelefon: 932 54 796Mail: Hanshp-lien@online.noMerete Fosdahl, styremedlemFysioterapiavdelingen, Rikshospitalet, 0027 OsloTlf: 23 07 00 00 (a)E-post: fosdahl@c2i.netKrister Næss, styremedlem/kurskomitèSpenst Fysioterapi/Hovland Fysioterapi, LarvikTelefon: 917 56 434Mail: k-naes2@online.noThomas T. Ødegaard, styremedlemNorsk Idrettsmedisinsk Institutt, Sognsvn. 75d, 0805 OsloTlf.: 23 26 56 20 (a)E-post: ttoeddis@frisurf.noNORSK IDRETTS-MEDISINSK FORENINGJon Olav Drogsetleder NIMFFørst av alt; sjekk vår nye hjemmeside:Idrettsmedisin.org. Siden har, fordi dener god, på kort tid blitt svært populær;. Allhonnør til Agnar Tegnander som har lagt grunnlagetfor denne lett tilgjengelige siden.Idrettsmedisinsk Høstkongress på Hamar bleen stor suksess. Arrangementskomiteen haddelagt ned et omfattende arbeid for at kongressenskulle få et så godt faglig og sosialt program sommulig. Det faglige programmet var variert oggodt og det sosiale varierte fra korsang iDomkirkeruinene til bankett på vanlig idrettsmedisinskvis.Noen har vært bekymret for at vi har valgt å avvikle Høstkongressen med industrien tilstede ogderfor ikke får tellende kurstimer i Legeforeningen.Vi har samtidig innført at leger skal være med påminst tre Høstkongresser før de kan søke om godkjenning som Idrettslege NIMF. I år deltok over100 leger på Høstkongressen hvilket er en økning fra tidligere år. Dette er et tegn på at denne vanskeligeprioriteringen har vært riktig.NIMF er 40 år i år. Mye vann har rent i Mjøsa siden det første styret med Svein Oseid, SigurdEggen og Pål Benum i spissen grunnla foreningen 5. februar 1966. Onsdag før kongressen hedret vialle disponible gamle styremedlemmer med en sammenkomst på Hamar for å mimre om gamledager. Mange var frampå med historier fra sin tid i styret. Lars Kolsrud og Bjørn Fossan hadde påtorsdagen snekret sammen et jubileumsshow som falt i god smak. Samtidig med oss feiret FFI sineførste 25 år. Dette er en forening vi samarbeider svært godt med. Framtredene personer på vårGeneralforsamling ønsket at vi skulle vurdere å formalisere en tilbakespleising av disse to foreningene.Dette er noe de to styrene skal vurdere i tiden framover.Lars Engebretsen ble behørig hyllet i hjembyen Hamar. En enstemmig Generalforsamling utnevnteLars til Æresmedlem i NIMF. Utnevningen foregikk på banketten med stående applaus fra en festkleddforsamling.Helgen etter Hamar dro fem nordmenn til Vierumaki og Scandinavian Congress of Medicine andScience in Sports. Finnene hadde lagt kongressen til en Idrettshøyskole dypt inne i de finske skoger.Kontrasten til vårt arrangement på Hamar var stor. Det er ingen grunn til å gjøre store endringer ivårt norske konsept. Oddvar Skramstad, som er i arrangements komiteen for den neste skandinaviskekongressen om to år i Stavanger, var tilstede i Finland. Han høstet verdifull lærdom om hvordanet slikt arrangement skal og ikke skal gjennomføres.Norge tok over ledervervet i Scandinavian Foundation of Medicine and Science in Sports og undertegnedeble valgt til ny President. Avgående President Olli Heininen fra Finland ble takket for sin innsats.NFFsFAGGRUPPE FORIDRETTSFYSIOTERAPIBjørn Fossanleder FFITakk for sist til alle dere som deltok påHøstkongressen på Hamar og ikke minst tilkongresskomiteen som sto for et nærprikkfritt arrangement med høydepunkter bådesosialt og faglig. Og så vil jeg påstå at alle deresom denne gangen ikke hadde anledning til åvære til stede gikk glipp av noe stort!For meg er det en udelt glede å være lederfor en gruppe fysioterapeuter som er så aktiveog faginteresserte som medlemmene i FFI. Detvar mange unge kolleger til stede på kongresseni år, og det lover godt for fremtidig fagutviklinginnen idrettsfysioterapi. Hyggelig var det også atså mange ”gamle” hadde funnet veien til Hamar. Jeg håper vi ser dere alle igjen med jevne mellomromfremover, selv om det ikke er jubileum hvert år! Fagutviklingen og ikke minst miljøet blir nemligenda bedre ved at vi ”gamle” deltar aktivt.Vi skal ikke sitte i hornet på veggen og fortelle hvor myebedre alt var før, men være støttende sparringspartnere for de unge. Med vår kliniske erfaring ogkunnskap vil vi nemlig i mange år enda kunne bidra og berike faget til glede både for oss selv og forvåre mange unge kolleger.Også i år opplevde vi fantastisk høy kvalitet på de frie foredragene som ble presentert. Ekstra hyggeliger det derfor at Norsk Tipping har innstiftet en ny forskningspris, som fra 2007 vil deles ut i hvertav fagområdene idrettsfysioterapi og idrettsmedisin. Det er med på å drive kvaliteten på vårt arbeidstadig høyere. Utfordringen fremover blir å formidle denne kunnskapen til medlemmene og bidra til åimplementere den i daglig klinisk virksomhet. Likeledes er det viktig fremover, til tross for stadig mervitenskap, å holde tak i all den gode kliniske kunnskapen som finnes.Jeg vil også igjen få lov til å gratulere Nimf med sine første 40 år. Nok en gang påpekes det fra”utenforstående” som var til stede på kongressen, hvilket samhold og samarbeid vi har på tvers avfaggrenser og stillinger i vårt miljø.Takk til dere alle som er med på å holde dette miljøet levende.Selv kjenner jeg stadig hvordan nettopp dette både gleder og stimulerer meg. Håper mange av derekjenner det på samme måte.Det kommende året har vi to veldig spennende seminarer ”på gang”. Først vårt felles vinterseminarmed Faggruppen for Manuellterapi og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Gruppe, og deretteri juni, et praktisk seminar om fysisk aktivitet, sammen med Fagseksjonen i NFF. Jeg håper riktigmange av dere vil se nytten av disse seminarene og delta!Til slutt vil jeg få takke dere alle for samarbeidet i 2006, ønske dere en Riktig Fredfylt Julehelg og etminst like godt og aktivt Nytt ÅR!2IDRETTSMEDISIN 4•2006

Knäskador och artros:En sammanställning av riskfaktorer och skadeförebyggandeprogram inom fotboll, handboll och innebandyArtros och preventionAV ANETTE VON PORATETT ARBETE I SAMARBETE MED:ALLMÄNNA ARVSFONDEN,REUMATIKERFÖRBUNDET,RIKSIDROTTSFÖRBUNDET, SISU(IDROTTSUTBILDARNA) OCH IDROTTSHÖGSKOLAN STOCKHOLM.ArtrosVad är artros?Ledytorna täcks av ett några millimetertjockt lager av ledbrosk. Ledbrosket upptaroch fördelar belastningen över ledytanoch minskar friktionen vid rörelser.Balansen i brosket kan störas både av förhög och för låg belastning. När balansenstörs kraftigt tar nedbrytningen av broskcelleröverhand och en skada på brosket,artros, uppstår 1 .Ett problem är att metoder saknas föratt diagnosticera artros under de förstaåren då processen pågår. I artrossjukdomenssenare stadier kan förändringar iledbroskets struktur iakttas i form avojämnheter och så småningom sprickor. Islutstadiet förstörs brosket helt och benledar mot ben vid belastning 1 .RiskfaktorerMan kan dela in riskfaktorerna i en inreoch en yttre grupp.Till den inre gruppenhör ålder, ärftlighet och kön.Till den yttregruppen hör större ledbelastning i sambandmed arbete och idrott, ledskadaoch dessutom övervikt. Det är dockmycket viktigt att veta att leder inte slitsav att belastas inom fysiologiska gränser.Tvärtom ökar måttlig belastning hållfasthetenhos biologiska material och en försämringav hållfastheten ses först vid myckethög eller frekvent förekommandebelastning som vid t.ex. elitfotboll 2 . Detfinns även studier som visar på att nedsattmuskelfunktion är en riskfaktor för artros 3 .FörloppArtros har ofta ett fluktuerande förlopp,ibland med perioder med förbättringarav både symtom och ledstrukturer.Kliniskt karaktäriseras artros av smärta,stelhet och rörelseinskränkning av leden.Det är samtidigt viktigt att påpeka att avdem som drabbas av artros är det baracirka hälften som har och som kommer iframtiden att ha måttliga besvär. Endastcirka tio procent kommer att bli aktuellaför eventuella protesoperationer.HandikappUndersökningar visar att knäledsartros ären sjukdom som inte bara ger den drabbadesmärtor utan också betydandelidande och funktionsinskränkningar iarbete och på fritiden. Enligt WHO: sindelning av handikapp upplever denartrosdrabbade individen sig handikappadbåde socialt, samhällsekonomiskt ochfunktionellt 4 .Artros efter skadaEftersom knäskador är vanliga i lägreåldrar kan man beräkna att totalt sett harmer än 3,5% av befolkningen mellan 35och 54 år röntgenologiska tecken påartros efter knäskada 5-8 .Studier har visat olika resultat på antalpersoner som drabbas av artros eftersina knäskador:I en studie undersöktes 111 knän, av demhade 64 knän ådragit sig artros 36 årsenare, vilket är mer än 50% 9 .I en studie av 81 personer, 162 knän,varav 42 knän hade genomgått meniskoperationerfann man att alla de 42 opereradeknäna hade ådragit sig artros. Av120 ej opererade knän var det mindre änhälften som ådragit sig artros. Alla varföre detta fotbollsspelare i åldern 40-74år och hade spelat fotboll i genomsnittsex år på elitnivå 10 .Av 77 fotbollsspelare hade tre fjärdedelarav dem (med en kombinerad främrekorsbandsskada och meniskskada) artros20 år efter skadan. Däremot hade endasten fjärdedel av dem med enbart meniskskadafått artros 20 år efter skadan 11 .Av 123 patienter som genomgått enmeniskoperation på Lunds lasarett följdeman upp 107 stycken 21 år senare. I hälftenav fallen fann man artros. Det fannsdäremot artros i endast 7% av en kontrollgruppi samma ålder 12 .Av 122 före detta fotbollsspelare somhaft en främre korsbandsskada 14 år tidigare,fann man att knappt hälften hadefått artros och tre fjärdedelar hade förändringarpå röntgen 13 . Flera studier visarliknande resultat 14-18 .Behandling av artrosDet finns idag ingen medicin ellerbehandling som stoppar artros. Smärtaär den största anledningen till att personermed artros söker hjälp. Därför är denbehandling som idag erbjuds dessa individeri huvudsak inriktad på smärtlindring.Forskning pågår i många riktningar för attkunna erbjuda dessa patienter bättreIDRETTSMEDISIN 4•2006 3

KNÄSKADOR OCH ARTROSFigur 1. Sambandet mellan symtom och röntgenfynd.behandling. Studier har visat att träning,viktminskning och patientinformation gerbra resultat och bör utgöra grunden idagens behandling av artros.Det är generellt sett en dålig korrelationmellan smärta och ledförändringarsom upptäcks vid en röntgenologiskundersökning (Figur 1) 19,20 . Sambandetmellan muskelsvaghet och smärta/nedsattknäfunktion är betydligt starkare änsambandet mellan smärta och röntgenförändringar21,22 . Lårmuskelsvaghet är ettav de tidigaste symtomen som den drabbadeindividen rapporterar. Detta antyderatt muskelsvaghet antagligen uppstårinnan ledbroskförändringar blir synliga.Studier har visat att träning av svag muskulaturminskar symtomen hos artrospatienter23 . I en studie av Deyle fann manatt träning förbättrade knäfunktionen ochäven att träning verkade fördröja eller upphävabehovet av knäprotesoperation 24 .Ingen behandling har däremot hittillskunnat visa att den påverkar artrosförloppetoch många artrospatienter kommertidigt att bli behandlade med kirurgiskaingrepp och protesoperationer.Muskel- och skelettsinneDet är många olika typer av sinnescellersom samarbetar för att ge hjärnan adekvatinformation. Proprioceptiv informationintegreras i centrala nervsystemetför att orientera kroppen och underhållabalans och kontroll. Centrala nervsystemetfår information om kroppsställningoch kroppsrörelser 25 . Informationenkommer från sensorer, så kallade mekanoreceptorersom finns i kroppens vävnader,muskler, senor, skelett och ledband.Denna information är nödvändig för attkunna utföra välkoordinerade rörelser.Idag finns det starka bevis för främrekorsbandets sensoriska roll i ledstabiliteten.Det finns bevis för störd input efteren främre korsbandsskada samt försämradpostural kontroll och sänkt proprioception.Trots att en mekanisk ledstabilitetframgångsrikt kan rekonstruerasefter en främre korsbandsskada, är tankenatt rekonstruktionen skall återställasensoriskt input kontroversiell 26,27 .Det finns även studier som tyder på attförändrad proprioception och styrkenedsättning,som ses efter traumatiskknäskada, kan bidra till ett ogynnsamtbelastningsmönster och därmed ökad riskför artrosutveckling 28 . Belastningsmönstretutgör resultatet av individens förutsättningarvid gång. Förutsättningarna inkluderarsmärta, rörlighet, styrka och ocksåneuromuskulära parametrar som, balans,koordination och proprioception.PreventionAtt förebygga skadorPreventiv behandling som används föratt minska skaderisken och för att mildraeventuella konsekvenser, t.ex. artros, efterskada sker i grunden på samma sättinom alla idrotter, med vissa skiftningarför att göra den preventiva delen mergrenspecifik.Ser man på resultaten av studier påskador och framförallt konsekvensen avdessa inser man snabbt hur viktigt det äratt försöka minska skadorna. Ett avWHO: s mål var att påtagligt minskaantalet skador inom idrott och deras allvarlighetsgradinnan utgången av år 2000.För att detta mål skulle ha uppfyllts skulledet behövts många fler preventivaåtgärder där skademekanismer och preventionsprogramskulle ha följts upp ochspridits vidare 29 .Hur påverka riskfaktorer?De yttre riskfaktorerna som individensskicklighet, skor tejp/skydd och underlagär kanske relativt lätta att påverka.Förändring av regelverk t.ex. regler motojust spel, är något som kräver insatserpå central nivå.De inre riskfaktorerna är: ålder, kön,tidigare skador och otillräcklig rehabilitering,kondition, kroppsstorlek, dominantben, rörlighet, muskelstyrka, muskelimbalansoch reaktionstid, stabilitet/balans ikroppen, anatomiska felställningar, fotensuppbyggnad och psykosociala riskfaktorer.Om vi ser på dem så finns det flerafaktorer vi kan påverka med prevention.T.ex. rätt och tillräcklig rehabilitering ochbra uppbyggnadsträning inför säsongen.Om prevention ska kunna genomförasmåste programmen vara enkla och lättanpassadetill den normala träningen.Kostnaderna för preventionen får inteheller vara för höga.Prevention kan göras gruppanpassad,som t.ex. förbättrad uppvärmning, regelbundennedvarvning och främjandet av”fair play”, eller så kan den göras individanpassad.Viden individanpassad preventiongäller det att förbättra individens svagapunkter, till exempel dålig balans, muskelstramhet,imbalans av muskulatur etc.Minskning av skadorHoppträningEn av de första studierna där man följdeett program med neuromuskulär träningav kvinnor under en säsong gjordes 1999 30 .Insatsen bestod av ett hoppträningsprogram,indelat i tre faser; 1) teknikfas, 2)grundläggande fas och 3) utförande fas.I studien ingick två grupper, 15 lag somtränade programmet i sex veckor och 15lag som tränade som tidigare. Dessutomdeltog 13 manliga lag som fortsatte sinvanliga träning utan hoppträning. Skillnadeni skadefrekvens mellan den tränadegruppen och den otränade gruppenefter en säsong var att den otränadegruppen hade fyra gånger högre skadefrekvensän den tränade. De manligalagen hade en skadefrekvens som varlägst av de tre grupperna 30 .FörsäsongsprogramR. Heidt visade i sin studie av kvinnligafotbollsspelare, 14-18 år gamla, att detblev en minskning av skador mellan desom fick genomgå ett preventivt försäsongsprogrammot dem som genomfördesedvanlig försäsongsträning 31 . Programmetbestod av en kombination avgrenspecifik konditionsträning, hoppträning,hopprepsträning, töjövningar ochrörlighetsträning för att öka hastighet ochsmidighet. Programmet varade i sju veckoroch innehöll 20 träningstillfällen.Dessutom försvårades övningarna fortlöpande31 .I en tvåårig studie av manliga fotbollsspelarevisar man en signifikant skillnad avskadefrekvens mellan träningsgruppenoch kontrollgruppen 32 . Grupperna komfrån två helt olika geografiska platser föratt förhindra spridningen av programmetmellan grupperna. Man valde lag somvarken hade sjukgymnast eller läkare4IDRETTSMEDISIN 4•2006

KNÄSKADOR OCH ARTROSknutna till sig. Båda grupperna bestod avhögre och lägre divisionsnivåer. De medverkandeindividerna var 14-19 år. Preventionsprogrammetbestod av förbättringarav uppvärmningen, regelbundennedvarvning, tejpning av instabila fotleder,kontroll så att all rehabilitering var adekvatoch fullföljdes, och motivation för attspela utan ojustheter. Dessutom genomfördesett träningsprogram enl. ”F-MARCBricks”. F-MARC Bricks är ett träningsprogrami tio punkter för att öka stabiliteteni fot- och knäleden, öka rörlighetoch styrka i bål, höft och benmuskulaturenoch dessutom öka koordinationen, reaktionstidenoch uthålligheten. Alla spelarnafick träningsråd och upplysning om sinasvaga punkter av en sjukgymnast 32 . Närman jämförde resultaten mellan olikadivisionsnivåer fann man att de lägrenivåerna hade bättre resultat av preventionsprogrammetän de högre divisionerna.Detta visar att prevention bör sättasin tidigt för att få bästa resultat.Balans och styrkaInom handboll är mer än hälften av skadornatraumatiska och drabbar benen.Av dessa är mer än hälften av skadornaorsakade utan yttre påverkan som knuffaretc. 29 . Under en säsong i Danmarkdeltog 22 lag (237 kvinnliga handbollsspelarei en ålder av 16-18 år) i en studiemed prevention 33 . Elva lag lottades attgenomgå prevention. Man såg till attblanda grupperna på olika divisionsnivåer,golvtyp, ålder, träningstimmar och tidigareskador. Programmet var uppbyggt somett träningsprogram designat för rehabiliteringav idrottsmän med fotledsinstabiliteteller främre korsbandsskador ochinnehöll minst två funktionella övningarför varje stor muskelgrupp. Moment somingick för benen var enbens- och tvåbenshoppi trappor och i rutor på golvet.Alla momenten var anpassade för attvara en naturlig del av idrottsmomenten,handboll i detta fall. Efter säsongens slutvisade det sig att träningsgruppen hadefärre skador än kontrollgruppen, 14 mot66 antal skador totalt, en skadefrekvens på4.6 mot 23.4 per 1000 matchtimmar 33 .Säsongen efter gjordes samma studie omfast man delade in träningsgruppen i tvågrupper. Den ena gruppen användebalansplatta tillsammans med det preventivaprogrammet, medan den andragruppen endast gjorde det preventivaprogrammet. Gruppen som användebalansplatta hade en skadefrekvens på 2.4skador per 1000 matchtimmar, medangruppen utan balansplatta en frekvens på6.9 skador per 1000 matchtimmar 34 .SlutsatserDe här resultaten tillsammans med andrastudier tyder på att specifik träning inriktadpå balans och proprioception har enbetydande roll vid prevention av framföralltunga kvinnliga idrottare inom sportermed pivoterande och hoppande moment.Denne artikklen er kortet ned for å passe iformatet til NIM. Dersom du ønsker å lesehele originalartikkelen kan du laste den ned,eller bestille den i tidskriftformat her:http://www.reumatikerforbundet.org/fileserver/Knaskador_och_artros.pdfReferenslista1. Lohmander S. [Many paths converge inarthritis. Awareness of risk factors and illnessmechanisms increase steadily].Lakartidningen 2002;99(45):4480-3.2. Roos E. [Physical activity can influence thecourse of early arthritis. Both strength trainingand aerobic exercise provide pain reliefand functional improvement]. Lakartidningen2002;99(45):4484-9.3. Thorstensson CA, Petersson IF,Jacobsson LT, Boegard TL, Roos EM.Reduced functional performance in thelower extremity predicted radiographicknee osteoarthritis five years later. AnnRheum Dis 2004;63(4):402-407.4. Carr AJ. Beyond disability: measuring thesocial and personal consequences of osteoarthritis.Osteoarthritis and Cartilage1999;7:230-238.5. Hernborg JS, Nilsson BE. Age and sexincidence of osteophytes in the knee joint.Acta Orthopaedica Belg 1973;44:66-68.6. HANES. Basic data on osteoarthritis ofthe knee, hip and sacroiliac joints in adultsaged 25-74 years. USA 1971-75. NationalCenter for Health Statistics 1979;Series11(213).7. Tzonchev VT, Pilossoff T, Kanev.Prevalence of osteoarthritis in Bulgaria inpopulation studies of the rheumatic diseases.Excerpta Medica Foundation, Amsterdam1968.8.Williams M, Frankel S, Nanchahal K, CoastJ, Donovan J. DHA project: Epidemiologicallybased needs assessment: Totalknee replacement, 1994. 1994.9. Gelber AC, Hochberg MC, Mead LA,Wang N-Y,Wigley FM, Klag MJ. Joint injuryin young adults and risk for subsequentknee and hip osteoarthritis. Annals ofInternal Medicine 2000;133:321-328.10. Chantraine A. Knee joint in soccerplayers: osteoarthritis and axis deviation.Medicine and Science in Sports and Exercise1985;17:424-439.11. Neyret P, Donell ST, DeJour D, DeJourH. Partial meniscectomy and anterior cruciateligament rupture in soccer playersA study with a minimum 20-year followup.The American Journal of SportsMedicine 1993;21, No 3:455-460.12. Roos H, Laurén M, Adalberth T,Roos EM, Jonsson K, Lohmander SL. Kneeosteoarthritis after meniscectomy.Prevalence of radiographic changes aftertwenty-one years, compared with matchedcontrols. Arthritis & Rheumatism1998;41(4): 687-693.13. von Porat A, Roos EM, Roos H. Highprevalence of osteoarthritis 14 years afteran anterior cruciate ligament tear in malesoccer players: a study of radiographic andpatient relevant outcomes. Ann Rheum Dis2004;63(3):269-73.14. Lohmander SL, Roos H. Knee ligamentinjury, surgery and osteoarthrosis Truth orconsequences? Acta Orthopaedica Scandinavica1994;65 (6):605-609.15. Segawa H, Omori G, Koga Y. Longtermresults of non-operative treatmentof anterior cruciate ligament injury. TheKnee 2000;8:5-11.16. Sherman MF, Warren RF, Marshall JL,Savatsky GJ. A clinical and radiographicalanalysis of 127 anterior cruciate insufficientknees. Clinical orthopaedics and relatedresearch 1988;227:229-237.17. Graham GP, Fairclough JA. Early osteoarthritisin young sportsmen with severeanterolateral instability of the knee. Injury1988;19:247-248.18. Ferretti A, Conteduca F, De Carli A,Fontana M, Mariani PP. Osteorthritis of theknee after ACL reconstruction. InternationalOrthopaedics 1991;15:367-371.19. Hannan MT, Felson DT, Pincus T.Analysis of the discordance betweenradiographic changes and knee pain inosteoarthritis of the knee. Journal ofRheumatology 2000;27:1513-.20. Davis MA, Ettinger WH, Neuhaus JM,Barclay JD, Segal MR. Correlates of knee painamong US adults with and without radiographicknee osteoarthritis. The Journal ofRheumatology 1992;19:1943-1949.fortsetter neste sideIDRETTSMEDISIN 4•2006 5

KNÄSKADOR OCH ARTROS21. Hurley MV. The role of muscle weaknessin the pathogenesis of osteoarthritis.Rheumatic Disease Clinics of North America1999;25(2):283-297.22. O'Reilly SC, Jones A, Muir KR, DohertyM. Quadriceps weakness in knee osteoarthritis:the effect on pain and disability.Annals of the Rheumatic Disease 1998;57:588-594.23. Minor MA. Exercise in the treatmentof osteoarthritis. Osteoarthritis andCartilage 1999;25, No2:397-415.24. Deyle G, Henderson N, Matekel R,Ryder M, Garber M, Allison S. Effictivenessof manual physical therapy and exercise inosteoarthritis of the knee. A randomized,controlled trial. Annals of Internal Medicine2000;132:173-181.25. Ageberg E. Consequences of a ligamentinjury on neuromuscular functionand relevance to rehabilitation- using theanterior cruciate ligament-injured knee asmodel. Journal of Electromyography andKinesology 2002;12:205-212.26. Liu-Ambrose T, Taunton JE, MacIntyreD, McConkey P, Khan KM. The effects ofproprioceptive or strength training on theneuromuscular function of the ACLreconstructed knee: a randomized clinicaltrial. Scand J Med Sci Sports 2003;13(2):115-23.27. Henriksson M, Ledin T, Good L.Postural control after anterior cruciateligament reconstruction and functionalrehabilitation. Am J Sports Med 2001;29(3):359-66.28. Barrett DS, Cobb AG, Bentley G. Jointproprioception in normal, osteoarthriticand replaced knees. The Journal of Boneand Joint Surgery 1991;73-B(1):53-56.29. Wedderkopp N, Kaltoft M, LundgaardB, Rosendahl M, Froberg K. Injuries inyoung female players in European teamhandball. Scandinavian Journal of Medicine& Science in Sports 1997;7:342-347.30. Hewett TE, Lindenfeld TN, RiccobeneJV, Noyes FR.The effect of neuromusculartraining on the incidence of knee injury infemale athletes. A prospective study. Am JSports Med 1999;27(6):699-706.31. Heidt RS, Jr., Sweeterman LM, CarlonasRL,Traub JA,Tekulve FX.Avoidance of soccerinjuries with preseason conditioning.Am J Sports Med 2000; 28(5):659-62.32. Junge A, Rosch D, Peterson L, Graf-Baumann T, Dvorak J. Prevention of soccerinjuries: a prospective intervention studyin youth amateur players. Am J Sports Med2002;30(5):652-9.33. Wedderkopp N, Kaltoft M, LundgaardB, Rosendahl M, Froberg K. Prevention ofinjuries in young female players inEuropean team handball. A prospectiveintervention study. Scand J Med Sci Sports1999;9(1):41-7.34. Wedderkopp N, Kaltoft M, Holm R,Froberg K. Comparison of two interventionprogrammes in young female players inEuropean handball--with and withoutankle disc. Scand J Med Sci Sports 2003;13(6):371-5.NY FAGBOKFRA GYLDENDAL UNDERVISNINGWWW.GYLDENDAL.NO/SPORTENHilde Fredriksen, Morten Bråten, Mathias Lilleheim og Håvard EngellBuk- og ryggtreningTrening av buk og rygg er en viktig del av styrketreningen og basis treningen ide aller fleste idrettsgrener. Å trene denne stabiliserende muskulaturen har storbetydning for bedre prestasjoner i idrett og ikke minst for skadeforebygging.Øvelsene i denne boka er plukket ut fra dokumentert forskning og langerfaring hos instruktører og fysioterapeuter ved Olympiatoppen.Øvingsbankene er delt inn i øvelser for bevisstgjøring, stabiliserende øvelser iTerapimaster, øvelser på gulvet og øvelser med medisinball. Boka inneholderflere ferdige treningsforslag innenfor de ulike øvelsesgruppene.Buk- og ryggtrening • Veil. pris 220,- • ISBN 82-05-35548-7Gyldendal Undervisning • Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2C, Ibsenkvartalet, 0164 Oslo.Tlf: (+47) 22 03 41 80 • Faks: (+47) 22 03 41 82 • E- post: undervisning@gyldendal.no • Internett: www.gyldendal.no/vgs0155 Ann Buktrening #2.indd 1 20.09.06 10:16:156IDRETTSMEDISIN 4•2006

Trends in cartilage repairCurrent opinion of orthopaedic surgeons on cartilage repair: the results of a global web-based surveyVERDONK R 1 ,STEINWACHS M 2 ,VANLAUWE J 3 ,ENGEBRETSEN L 41DEPARTMENT OF ORTHOPAEDIC SURGERY,GHENT UNIVERSITY HOSPITAL,GHENT,BELGIUM2UNIVERSITY CLINIC FREIBURG,DEPARTMENT OF ORTHOPAEDIC AND TRAUMA SURGERY,FREIBURG,GERMANY3UNIVERSITY HOSPITALS,KATHOLIEKE UNIVERSITEIT LEUVEN,DEPARTMENT OF ORTHOPAEDIC SURGERY,LEUVEN,BELGIUM4ULLEVAAL UNIVERSITY HOSPITAL,ORTHOPAEDIC CENTRE,OSLO,NORWAYSurgical treatment for cartilage defects in the knee joint is of major interest to the orthopaedic community in the preventionof osteoarthritis. A range of cartilage repair techniques have been adopted in an attempt to relieve pain, restore function andslow down or stop the progression of the disease.The fast evolving domain of cartilage repair has also come to the regulatoryauthorities’ field of vision, putting evidence based medicine (EBM) scrutiny high on the orthopaedic surgeons’ agenda.A global web-based survey was conducted to get an overview of the attitudes perceptions of a large sample of orthopaedicsurgeons.The 285 respondents originated from 46 countries worldwide and 2/3 of them were experienced clinicians performingat least 10 cartilage repair interventions per year.The 19-question survey covered different aspects of cartilage repair,from patient selection to treatment follow-up, from physician’s pursued treatment goals to EBM and regulatory agencies impactingon future clinical practice.Despite the availability of several treatment options, the survey clearly revealed a high unmet medical need in the field ofknee cartilage injuries, especially when long-term outcome goals are considered.IntroductionFull thickness cartilage defects in theknee joint have limited capacity for selfrepairand may predispose the joint tothe subsequent development of secondaryosteoarthritis (OA). Cartilage repairtechniques gradually evolved over thepast decades and several promising surgicaltreatments are now available. Inparallel the principles of EBM are rapidlygaining acceptance among orthopaedicsurgeons.The EBM approach offers a systematicway of interpreting study resultsbased on relative study validity and hierarchyof evidence and should assist physiciansin making decisions about patientcare in daily practice. However, the numberof high quality randomized controlledtrials in cartilage repair, although steadilyincreasing, is still limited and overallresults remain either inconclusive or conflicting(1- 4).Against this background of moving evidenceand growing requirements in cartilagerepair, we conducted a global websurvey to gain insight into the awareness,attitudes and perception of the orthopaediccommunity.The current report summarises themethods and results of this worldwideweb survey, which were also presentedduring the workshop supported byTiGenix n.v. during the 12th congress ofthe European society of sports traumatology,knee surgery and arthroscopy(ESSKA 2000) in Innsbruck (Austria) onMay 26, 2006.MethodsThe web surveyIn the second half of May 2006, we askedfor the opinion of orthopaedic surgeonsworldwide by means of a 19-questiononline web survey. The survey coveredthe entire cartilage repair algorithm frompatient selection, timing of the interventionand techniques applied to physicianexpectations of treatment, as well asgoals and methods of patient follow-up.The role of EBM and the impact thatregulatory agencies might have on futuredevelopments in the field of cartilagerepair were specifically addressed. Thequestionnaire also explored the profileand clinical experience of the surveyrespondents in order to gain insight intothe relevancy of the survey results todaily clinical practice.The survey questions were structuredusing Likert response scaling. Subjectswere asked to express agreement or disagreementover statements on a 5-pointrating scale with neutral points in themiddle and opposite attitudes or beliefsat the opposite ends (1 = strongly disagree,3 = no opinion, 5 = strongly agree).Alternatively respondents were asked tospecify their meaning or preferences ona measurement scale from 1 (not important),5 (do not know) to 9 (very important).All responses to the web surveywere captured in a central database andanalysed using descriptive statistics. Asubgroup analysis was performed onthose respondents who performed atleast 10 cartilage repair interventions peryear (excluding arthroplasty).The recruitment of respondentsA total of 2,246 e-mail addresses wereselected through oriented searches inthe public websites of scientific orthopaedicorganisations, editorial and scientificboards of journals in the field of cartilageIDRETTSMEDISIN 4•2006 7

TRENDS IN CARTILAGE REPAIRrepair, and author lists available fromPubMed.An invitation to participate in theweb survey was mailed to the selectedtarget.This e-mail invitation provided loginand password to get access to the survey,which was available from May 15 to 22,2006 at http://questionnaire.ismar.com/ESSKA2006.asp.In addition, delegates of the 12th ESSKA2000 congress were given access to theonline survey via the exhibition booth ofTiGenix n.v. on May 24 and 25, 2006.From the 2,246 e-mails that were distributed,176 (8%) were returned to senderas undeliverable. Of the 2,070 remainingaddresses, 167 respondents (8%)accepted the invitation and started thesurvey. During the ESSKA 2006 congress,another 118 delegates accessed the websurvey. The drop out during completionof the survey was very low; 85%(N=241) of respondents who startedthe survey completed the entire series of19 questions, which took them about 10minutes.RESULTSProfile of the respondentsA large group of respondents (285) from46 different countries worldwide participatedin this web-based survey. Therespondents were practicing mainly inWestern Europe (61%) or the UnitedStates (15%). No major differences werefound in the survey results of bothgroups. A detail of countries contributingto at least 2% of the total survey is givenin Figure 1.Almost 78% of respondents had over5 years of clinical practice, as shown inFigure 2.Table 1 gives the number of surgicalprocedures for treating cartilage defects(excluding arthroplasty) that respondentsannually performed. This datashows that the large majority of respondentswere (highly) experienced in cartilagerepair, which points to the relevanceof our survey results. Further discussionfocuses on the opinion of the group ofsurgeons who performed at least 10 cartilagerepair interventions per year(N=194).Cartilage injury and predisposition toosteoarthritisIn this group of surgeons performing atleast 10 cartilage repair interventions peryear, 96% of respondents “more or less”to “fully” agreed with the statement thatyoung adults with knee cartilage injuriesare at considerable risk for OA later inlife and should be targeted for primaryprevention (Figure 3). Clinical experienceand epidemiologic studies indicatethat joint injury increases the risk of progressivejoint degeneration that causesposttraumatic OA (5). Buckwalter et al.demonstrated a direct correlation betweenknee injuries and later developmentof OA (6). It has also been shownthat patients who experienced a jointinjury in their youth, developed OA on8IDRETTSMEDISIN 4•2006

TRENDS IN CARTILAGE REPAIR70% of surgeons performingcartilage repair fully agree thatyoung adults with knee cartilageinjuries are at considerable riskfor osteoarthritis later in life andshould be targeted for primaryprevention.average 10 years earlier than patients withoutsuch joint injury (5). In the latterstudy, figures were adjusted for age, sex,body mass index and level of physical activity.Todate the causes of the increased riskremain poorly understood and the relationshipbetween severity of acute articularsurface injury and risk of joint degenerationneed to be further clarified (7).Diagnosis and pursued treatment outcomeThe statement that a shorter preoperativeduration of symptoms is associatedwith better clinical outcome was supportedby 8 out of 10 surgeons (82%;N=191).In order to select the appropriate cartilagerepair option for their patients 89%of 189 responding surgeons used a formal,standardized protocol; 28% of surgeonsdid so in all patients with symptomaticcartilage defects; 51% of surgeons inmost cases.Long-term improvement ofpatient symptoms and function,and rebuilding hyaline cartilageare considered important outcomegoals in cartilage repair.The surgeons who used a standardizedprotocol in their clinical practice wereasked to rate on a 9-point scale theimportance of several criteria that aregenerally part of such a standardizedprotocol. Table 2 summarises the meanand median scores of this rating. Overall,all rated criteria, including patient age,patient comorbidity, size of lesions, locationof lesions and patient demand/expectationwere considered equally important,with a slight favour for size and locationof the lesions and a slightly lowerscore for patient co-morbidity.The surgeons also rated on a 9-pointscale the importance of a series ofsuggested treatment goals (Table 3).Improvement of pain, symptoms andIDRETTSMEDISIN 4•2006 9

Rev. III/sept. 2006SKULDERKLINIKKENBislett legesenter 23 19 60 80 – www.persunde.noDe senere år har avdekket et bredt spektrum av skulderpatologier ogdet kan være vanskelig å skille mellom diverse vanlig forekommendenaturlige varianter og viktige eller uviktige avvik.Dette gir oss mange dilemmaer og utfordringer. Noen ganger kandet være vanskelig å se sammenheng mellom klinikk og tolkningenav billedfunn.I mange land er ultralyd etablert som en rask og kostnadseffektivførste videreundersøkelse etter klinikken. I de fleste tilfeller, forutsatttilstrekkelig erfaring, gir dette nok informasjon for videre rådgivninger.På noen områder er ultralyd den beste billedmetoden.DR. PER SUNDE har lengst erfaring i Norge innen diagnostisk skulderultralyd og kan tilby1) ONE-STEP dynamisk bilat. klinisk-sonografisk skulderundersøkelse med videre rådgivning.2) ULTRALYDGUIDEDE PROSEDYRER i form av forskjellige slags injeksjoner og aspirasjoner.• Hyppigst gjelder dette for Bursaer. Det er essensielt at steroidinjeksjoner ikke settes i f.eks.del-rupturerte sener.• Aspirasjon av kalk. MR egner seg dårlig til å avdekke cuff-kalk. Rtg. er som oftest meget bra.Den beste metoden er ultralyd, og da spesielt til å detaljangi hvor - subscapularis, supraspinatus,infraspinatus- kalken er og til å gi informasjon om den er fast eller mer bløt. Ved særlig sistnevntetype, som kan være svært smertefull, kan man forsøke sonoguidet aspirasjon, og iallfallneedling med tørr nål, - det hele kombinert med sonoguidede intrabursale injeksjoner. Ved denfaste kalken forsøkes evt. sjokkbølgebehandling.• Noen av disse prosedyrene kan med fordel forsøkes før man beslutter å foreta acromionreseksjonog/eller kalkfjerning.NOEN PROBLEMOMRÅDER1) DD Impingement/Frozen shoulder. Den mest nyttige undersøkelsen i tidlige impingementstadierer en kombinert klinisk og dynamisk sonografisk u.s.2) AD CUFFRUPTUR: Ultralyd og MR er omtrent likeverdige til avdekking, hver med sine fordeler ogulemper. Hvis det er spm. om senesutur, eller bare acromionreseksjon, feks. ved uttalt impingementgenerelt, behøver man MR.3) Intraartikulær patologi av betydning?? Små hyperlaxiteter? Instabiliteter? SLAP mvid.?4) Det er for tiden mye oppmerksomhet rundt høye anteriøre skulderproblemer, såkalte slyngepulleyskader,hvor mange komplekse strukturer kan væreinvolvert, og hvor bl.a. den lange bicepssenen kan være ustabil.Hvis indikasjon vil pasienten henvises for MR, evt. MRartrografisærlig hos yngre dersom man mistenker vesentlige intraartikulæreavvik.Noen ggr. henvises pasienten til ortoped direkte. Det er viktig åpresisere at de fleste pasienter når tilstrekkelig gode resultaterved konservativ rehabilitering.

TRENDS IN CARTILAGE REPAIRfunction in the long run were consideredby far the most important outcomes oftreatment, followed by the prevention ofearly OA development. The preventionof the need for any type of arthroplastyat early age and the rebuilding of hyalinecartilage instead of the generation offibrous tissue were also highly valued.It is clear from these ratings that shorttermimprovement of patient symptomsand function, although important tosome extent, is not the surgeon’s ultimategoal of cartilage repair.Proper patient selection (mean score7.9), a skilled surgeon (mean score 7.6),the type of procedure used (mean score7.4), the quality of the repair tissue (meanscore 7.6) and an appropriate rehabilitationprotocol (mean score 7.4) all substantiallycontributed to the desired treatmentoutcome in the opinion of the surgeons.Monitoring the success of cartilage repairThe majority of surgeons performing atleast 10 cartilage repair procedures peryear (180 respondents) monitor the successof the intervention by means of clinicaloutcome scores (92%); magneticresonance imaging (MRI) is also used forpostoperative follow-up by most surgeons(87%). Recently, cartilagesensitivepulse sequences have been developed toprovide a reproducible, non-invasive wayfor the detection of traumatic cartilageinjury and the monitoring of disease progression(8). MRI has a crucial role in thediagnosis and treatment planning ofchondral lesions and continues to remainvaluable in longitudinal follow-up of cartilagereconstructions (9-10). In a recentstudy good correlations were found betweenthe clinical outcome scores andMRI variables (11).Surgeons gave a higher score toACI compared to microfracturefor achieving long-term results.Although strong scientific evidenceis lacking to date, recentstudies seem to confirm the surgeons’opinion.IDRETTSMEDISIN 4•2006 11

TRENDS IN CARTILAGE REPAIR94% of responding surgeonsrealise that the role of EMEAand FDA in assessing and admittingcell-based cartilage repairproducts to the market is becomingvery important.Cartilage repair techniquesA range of cartilage repair proceduresare available to surgeons. These includemarrow stimulating techniques (microfracture),transfer of osteochondral plugs(mosaicplasty or osteochondral autografttransfer system), and cell therapy (ACI,autologous chondrocyte implantation).The web survey revealed that amongrespondents who performed at least 10cartilage repair interventions per year,1/3 only used one technique, predominantlymicrofracture, whereas 1/3 wasskilled in all techniques (Figure 4).Apparently, the use of microfracturehas gained wide acceptance in theorthopaedic community. However, whenexperienced surgeons were asked tocompare how good these techniqueswere in achieving the desired treatmentgoals, it appeared that ACI is favouredover microfracture for all rated outcomegoals (Figure 5). Only short-term improvementof patient symptoms and functionwas considered equally effective withboth techniques.Unfortunately, the domain is still insufficientlyresearched to add strong scientificproof to the surgeon’s opinion. Thenumber of head-to-head comparisons ofdifferent surgical techniques remains limitedand studies are often of poor methodologicalquality or lack long-termresults. Moreover, well-performed caseseries have generated conflicting results.Knutsen et al. reported similar clinicaloutcome for ACI and microfracture in 80patients after 2 years (1). Brown et al.found that ACI was superior to microfracturein 112 patients with a mean follow-upof 13 and 15 months (12).Mithoefer’s prospective trial concludedthat microfracture provides good shortterm results in the treatment of smallsize cartilage defects (13). Functionalimprovement waned after two years,which could be missed if follow-up islimited to two years.This was confirmedvery recently by Kreuz et al. who showedthat the deterioration of the results ofmicrofracture starts 18 months after surgery,with young patients having the bestprognosis (14). These studies tend toindicate that treatment of cartilagedefects by stimulating the underlyingbone marrow (i.e. microfracture) resultsin unstable cartilage (fibrocartilage), newbone formation in the repair tissue andan incomplete defect filling that deterioratesover time (14- 17).Therefore it wassuggested to limit microfracture to smallcartilage defects (< 2.5cm 2 ) at the condyle(15). The Norwegian study did notdemonstrate deterioration in the clinicalresults between 2 and 5 years after surgery(18). More well-designed studies areneeded to clarify the conflicting results.In addition to the need for evidencebased, comparative long-term results,there is a need for methods to predictlong-term results at an earlier stage asnot all patients receiving ACI end up withhyaline cartilage, as Clar et al. pointed outin the recent National Institute forHealth and Clinical Excellence (NICE)guideline on ACI for cartilage defects inthe knee (16).There is an issue concerning the dedifferentiationof chondrocytes in cultureand techniques to be developed to reducededifferentiation of cell products forcartilage repair. Only the systematic use ofpotency assays, supported by basic researchof genetic and molecular mechanismsplaying a role in the development ofstable hyaline cartilage, could guaranteethe quality of the ACI-cell product.Evidence based medicine and the role ofthe regulatory agenciesThe application of the EBM principles isrelatively new to orthopaedic surgeryand especially to the domain of cartilagerepair. In fact, the positive impact of EBMin orthopaedic surgery just starts to getvalidated. However, almost all orthopaedicsurgeons that participated in the survey(92%) were convinced that EBM hasto be the starting point for assessing efficacyand safety of new (and existing) cartilagerepair techniques (180 respondents).This point of view is gainingacceptance in orthopaedics and standardsby which decisions are made raisegradually (19). A recent study evaluatedIf ACI is chosen for cartilagerepair, the availability of evidencebased medicine data (provenclinical results in prospective,randomised trials) and the qualityof the injected chondrocytesare considered crucial.12IDRETTSMEDISIN 4•2006

TRENDS IN CARTILAGE REPAIRthe quality of available studies on cartilagerepair using the Coleman MethodologyScore (CMS) (20). It was concludedthat overall cartilage repair studieshad poor methodological quality, but theCMS increased overall over time. Table 4represents the guidelines that were formulatedto increase the quality of futurestudies in the field of cartilage repair.In this era of regulatory agencies, likethe European Medicines Agency (EMEA)and the US Food and Drug Administration(FDA), defining safety, efficacyand quality control criteria for promotingeffective medical techniques and products,regulatory guidelines are becomingstricter. Only recently, a new Europeanlegislation was introduced as a firstattempt to regulate cellular and biotechnologicalprocedures (21). Most surveyedsurgeons are aware of this changingenvironment. Indeed, 94% of 180 respondentsfelt that regulatory agenciesdo fulfil an important role with respectto assessing and admitting cellbased cartilagerepair products to the market.Important aspects of autologouschondrocyte implantationWhen we asked orthopaedic surgeons toindicate the most important elements forsuccessful cartilage repair using the ACItechnique, the availability of proven clinicalresults in prospective randomised studieswas considered most important, followedby the quality of the injected chondrocytes,which are chondrocytes with a highpotential to form hyaline cartilage. Thesurvey results are shown in Figure 6.As described in the latest newsletter ofthe International Cartilage Repair Society(ICRS), orthopaedic surgeons feel comfortablein using several cartilage repairtechniques, even if these have been implementedin a suboptimal way (22).After 15years of experience with ACI and interestingcase series, we still cannot confirmthat ACI is more effective than microfracture,since the available evidence is toolow on the EBM ladder and does notstand the rigorous evaluation and trial setup that is propagated. Therefore, we arestill waiting for strong evidence to fullyconvince the regulatory authorities inorder to make the ACI-technique part ofthe standard healthcare package.ConclusionThe large number of respondents to thisglobal survey indicates that there ismajor interest and a considerable level ofconcern in the field of cartilage repair.Opinions of orthopaedic surgeons inEurope and U.S. did not differ. The ultimategoal is to prevent the developmentof OA and the need for implant arthroplastyat a young age. Early treatment ofknee cartilage injuries and rebuilding ofstable hyaline cartilage are the cornerstonesof durable functional repair.Despite the availability of several treatmentoptions, there is still a high unmetmedical need in the field of knee cartilageinjuries, especially when long-termoutcome goals are considered.AcknowledgmentsThe authors particularly acknowledge allresponding orthopaedics for their feedbackto the survey.They also thank IsmarHealthcare n.v. for conducting the websurvey and for providing technical andwriting assistance. This survey was supportedby an unconditional educationalgrant from TiGenix n.v.Reference list(1) Knutsen G, Engebretsen L, Ludvigsen TC, et al.Autologous implantation compared with microfracturein the knee.A randomized trial. J Bone JointSurg Am 2004;86-A:455 64.(2) Basad E, Stürz H, Steinmeyer J. Die behandlungchondraler defekte mit MACI oder microfracture –erste Ergebnisse einer vergleichenden klinischenStudie. Orthopädische Praxis 2004;40:6-10.(3) Horas U, Pelinkovic D, Herr G, et al.Autologouschondrocyte implantation and osteochondral cylindertransplantation in cartilage repair of the kneejoint. A prospective, comparative trial. J Bone JointSurg Am 2003; 85-A:185-92.(4) Bentley G, Biant LC, Carrington RW, et al. Aprospective, randomised comparison of autologouschondrocyte implantation versus mosaicplasty forosteochondral defects in the knee. J Bone Joint SurgBr 2003;85:223-30.(5) Gelber AC, Hochberg MC, Mead LA, et al. Jointinjury in young adults and risk for subsequent kneeand hip osteoarthritis. Ann Intern Med2000;133:321-8.(6) Buckwalter JA. Articular cartilage injuries. ClinOrthop Relat Res 2002;402:21-37.(7) Buckwalter JA, Saltzman C, Brown T.The impactof osteoarthritis: implications for research. ClinOrthop Relat Res 2004;427:S6-15.(8) Potter HG, Foo LF. Magnetic resonance imagingof articular cartilage: trauma, degeneration, andrepair. Am J Sports Med 2006;34:661-77.(9) Azer NM, Winalski CS, Minas T. MR imaging forsurgical planning and postoperative assessment inearly osteoarthritis. Radiol Clin North Am2004;42:43-60.(10) Recht M, White LM, Winalski CS, et al. MRimaging of cartilage repair procedures. SkeletalRadiol 2003;32:185-200.(11) Marlovits S, Singer P, Zeller P, et al. Magneticresonance observation of cartilage repair tissue(MOCART) for the evaluation of autologous chondrocytetransplantation: determination of interobservervariability and correlation to clinical outcomeafter 2 years. Eur J Radiol 2006;57:16-23.(12) Brown WE, Potter HG, Marx RG, et al.Magnetic resonance imaging appearance of cartilagerepair in the knee. Clin Orthop Relat Res2004;214-23.(13) Mithoefer K,Williams III RJ,Warren RF, et al.Themicrofracture technique for the treatment of articularcartilage lesions in the knee.A prospective cohortstudy. J Bone Joint Surg Am 2005;87:1911-20.(14) Kreuz PC, Steinwachs MR, Erggelet C, et al.Results after microfracture of full-thickness chondraldefects in different compartments in the knee.Osteoarthritis Cartilage 2006 (in press).(15) Behrens P, Bosch U, Bruns J, et al. IndikationsundDurchführungsempfehlungen der Arbeitsgemeinschaft“Geweberegeneration und Gewebeersatz”zur Autologen Chondrozyten-Transplantation(ACT). Z Orthop Ihre Grenzgeb2004;142:529-39.(16) Clar C, Cummins E, McIntyre L, et al. Clinicaland cost-effectiveness of autologous chondrocyteimplantation for cartilage defects in knee joints: systematicreview and economic evaluation. HealthTechnol Assess 2005;9:1-82.(17) Peterson L, Minas T, Brittberg M, et al.Two- to9-year outcome after autologous chondrocytetransplantation of the knee. Clin Orthop Relat Res2000;374: 212-34.(18) Knutsen G, Drogset JO, Engebretsen L, et al.Autologous chondrocyte implantation comparedwith microfracture in the knee (Five year followup). Presented during the International CartilageRepair Symposium 2006 (abstract).(19) Spindler KP, Kuhn JE, Dunn W, et al. Readingand reviewing the orthopaedic literature: a systematic,evidencebased medicine approach. J AmAcad Orthop Surg 2005;13:220-9.(20) Jakobsen RB, Engebretsen L, Slauterbeck JR.An analysis of the quality of cartilage repair studies.J Bone Joint Surg Am 2005;87:2232-9.(21) European regulation on advanced therapymedicinal products.http://ec.europa.eu/enterprise/pharmaceuticals/advtherapies/index.htm.(22) Saris D. ICRS Newsletter 2006; Issue 2.IDRETTSMEDISIN 4•2006 13

Evidens Basert Praksis– Diagnostiske testerAV ERIK IVERSENOLYMPIATOPPENDet finnes en rekke tester som vi bruker i vår kliniske undersøkelse. Det er ofte vanskelig å vitehvor bra de enkelte testene som vi benytter oss av er, og om vi faktisk tester det vi tror vi tester.I denne artikkelen ser vi på hvordan man enkelt kan vurdere studier som omhandler kliniske tester,og videre hvordan man praktisk kan bruke testene i en evidens basert praksis (EBP) setting.Når vi skal vurdere hvor bra en artikkelsom evaluerer sensitiviteten av diagnostisketester, kan vi på samme måte somfor studier av effekt av terapi se på en delkriterier som bør være på plass for atstudien skal være troverdig.• Ble resultatet av testen sammenlignetmed funnene fra en nøyaktig og godreferanseundersøkelse?For å være sikker på at vi faktisk testerdet vi tror vi tester, bør resultatet av testensammenlignes med resultatet av engod referanseundersøkelse, eller en ”gullstandard”.Noen ”gull-standarder” ergode, mens andre er mindre gode.Arthroskopi er for eksempel en veldiggod referanseundersøkelse for en testsom har som mål å teste fremre korsbånd.For enkelte andre diagnoser har virett og slett ingen gullstandard, som foreksempel for diskuslesjoner. Kvaliteten påreferansetesten må tas med i betraktningennår man skal vurdere hvor godstudien er.• Ble den diagnostiske testen utført avundersøkere som ikke hadde kjennskaptil resultatet av andre (referanse)undersøkelser?Blinding av undersøkeren gir evalueringenav testen større styrke. Dersom personensom skal utføre testen har kjennskaptil resultatet av andre undersøkelservil dette kunne påvirke resultatet slik attesten ser bedre ut enn den egentlig er.• Ble testen utført på en variert pasientpopulasjon(lik den det er sannsynlig atdu ser i din egen praksis)?Det er viktig av utvalget av testpersonerogså inneholder pasienter som ikke hardiagnosen, eller som det i alle fall er rimeligtvil om at de har den aktuelle tilstandensom det testes for. Dersom studienble utført på en helt klar risikogruppe,f.eks pasienter som skal opereres, vildette føre til at testen ser bedre ut ennden i virkeligheten er. Studien bør altsåutføres på pasienter hvor det før testingvar tvil om diagnosen.I tillegg til disse kriteriene kommerselvfølgelig spørsmålet om inter- ogintratester reliabilitet. Litt forenkletkan en si at intertester reliabilitet er etmål på om flere terapeuter får detsamme svaret når de bruker sammeundersøkelse på en pasient. Intratesterreliabilitet er er et mål på omsamme terapeut finner det sammesvaret ved re-testing av den sammepasienten. Det sier seg selv at en diagnostisktest har liten verdi dersomulike terapeuter ikke er enig i om testener positiv eller negativ for sammepasient.Testen er heller ikke særlig braom terapeuten ikke er enig med segselv etter at pasientene har gått ut pågangen, stokket om rekkefølgen ogblitt testet på nytt.Tolkning av resultat fra studierom diagnostiske testerNår man oppgir resultatet fra en diagnostisktest bruker man gjerne sensitivitetog spesifisitet som mål på nøyaktigheten.• Sensitivitet; er sannsynligheten for attesten er positiv hos pasienter som hartilstanden det testes for.• Spesifisitet; er sannsynligheten for attesten er negativ hos pasienter somikke har tilstanden det testes for.Verken sensitivitet eller spesifisitet fortelleross hvordan vi skal tolke et testresultatfor en gitt pasient. De er derfor avbegrenset verdi for oss. Sannsynlighetsratio, eller likelihood ratio (LR) på engelsk,er av større klinisk verdi.14IDRETTSMEDISIN 4•2006

EBPEn positiv likelihood ratio (LR+) sieross noe om hvor mye en diagnostisk testvil heve sannsynligheten for en gittskade/lidelse etter at vi har utført testen.I motsatt fall; en negativ likelihood ratio(LR-) sier oss noe om hvor mye en diagnostisktest vil senke sannsynligheten foren gitt skade/lidelse etter at vi har utførttesten.Dette virker kanskje ikke så ulikt sensitivitetog spesifisitet, men heng med litt tilså vil dere se forskjellen.Dersom vi vet sensitiviteten og spesifisitetentil en test kan vi enkelt regne utLR+ og LR-:Positiv likelihood ratio =sensitivitet/(100 – spesifisitet)Negativ likelihood ratio =(100 – sensitivitet)/ spesifisitetSom en tommelfinger regel vil en helstha en LR+ på >> 3, og en LR- på

Referat fra hamstringskurs iStockholm 27.okt 2006HILDE FREDRIKSENOLYMPIATOPPENKursarrangør var Carl Askling, som erfysioterapeut, og som har jobbet medsvenske friidrettsutøvere siden undertegnendeselv var aktiv friidrettsutøver. Somfysioterapeuter for hvert vårt friidrettslandslag,begynte vi begge å interessereoss for hamstringsstrekk på slutten av 80-tallet. Dette har Carl jobbet med siden,og holder nå på med doktoravhandlingom temaet.Kurset tok for seg epidemiologi, anatomi,funksjon, styrke, bevegelighet og risikofaktorer.Det var demonstrasjon avundersøkelsesmetodikk, samt flere kasusgjennomganger.Deretter tok Carl Askling for seg flerestudier han selv har gjort som en del avsitt doktorgradsarbeide. De har vist atdet er to hovedtyper av hamstringsstrekk;den ene er den typiske sprintstrekken,som oppstår under hurtig løp,mens den andre er en overtøyningsstrekk,som oppstår under bevegelighetstrening.og han har i en studie sammenliknethamstringsstrekk hos sprintere ogdansere (overtøyning).Det ser ut til at måten man skader segpå er avgjørende for hva slags skade manfår og prognosen for hvor lang tid det tarå bli fullstendig restituert.”Sprint-strekk”: Skaden er hovedsakliglokalisert i den proksimale muskelsene-overgangen(husk at denne strekkerseg langt nedover). Disse har initialt storttap av funksjon; redusert bevegelse ogstyrke, men har ofte en markert forbedringetter 4-6 dager.Jo lengre proksimalt skaden sitter, jolengre rehabiliteringstid må man regne.Tidlig lokalisering av skaden ved palpasjonviste god korrelasjon med MR-funnene.”Overtøynings-strekk”: Skaden sitterhovedsakelig ved festet på tuber.Initialt er funksjonstapet vanligvis ikke såomfattende, men den har meget langrehabiliteringstid.Allerede 10 dager etter skaden varstyrke og bevegelighet på skadet side tilbaketil 70-92% av frisk side i begge gruppene(figur 1 og 2). Etter 6 uker haddebegge gruppene i gjennomsnitt mer enn90 % funksjon av frisk side både mht.styrke og bevegelighet.Til tross for dettetok det 16 og 50 uker for hhv. sprintereog dansere å komme tilbake til funksjonpå samme nivå som før skaden (figur 3).Vi gikk også gjennom en god del aktuelleøvelser, både teoretisk og praktisk.Når det gjelder øvelser anbefaler hanikke statisk tøyning før veldig langt ut irehabiliteringsperioden, men mer ennaktiv dynamisk ”mobilisering”, hvor utøverenligger på rygg, holder ca 90 graderfleksjon i hofta ved hjelp av hendene, oggjør så en aktiv kneekstensjon, 5x mednøytralstilling i hofta, 5x med innadrotasjonog 5x med utadrotasjon i hofta.Dette gjentas flere ganger om dagen.Av et uttall av styrkeøvelser fant jegfølgende to spesielt interessante.Figur 1. Mean (+SD) av hofefleksjon på skadetben uttrykt i prosent av uskadet ben *Signifikantmindre fleksjon i skadet enn uskadet ben (FraAskling et al, BJSM 2006; 40:40-44)Figur 2. Mean (+SD) knefleksjons-styrke på skadetben uttrykt i prosent av uskadet ben*Signifikant mindre styrke i skadet enn uskadet ben(Fra Askling et al, BJSM 2006; 40:40-44)Figur 3. Relativt antall personer i hver gruppeplottet mot tiden det tok for å komme tilbake tilidretten sin på samme nivå som før skaden (FraAskling et al, BJSM 2006; 40:40-44)16IDRETTSMEDISIN 4•2006

NYE STUDIERØv.1: Eksentrisk skliøvelse, bilde 1 og 2:Utøveren står med tyngden på fremreben, som holdes nesten strakt, og holderseg i en ribbe el.likn. Deretter sklir hanbakover, så langt som mulig med bakreben mens overkroppen lenes forover, slikat tyngden fortsatt er på fremre ben.Man trekker seg opp igjen ved hjelp avhånden.Figur 4. Lengdeforandring av biceps femoris ved et sprintsteg (Fra Thelen et al. Med. Sci. Sports Exerc2005; 37(1): 108–114). Runding = fotisett. Firkant = toe-off. Rød linje = Nordic Hamstrings/Finnen.Blå linje = Eksentrisk skliøvelse.Øv.2: Kombinert øvelse, bilde 3 og 4Utøveren holder en medisinball på strakearmer foran kroppen, går fram på enebenet, som holdes lett bøyd, flekterer ihofta, slik at ballen føres ned mot gulvetmens bakre ben løftes bøyd opp bak.Reiser seg så opp til stående. Denneøvelsen belaster hamstrings i en utstrukkettilstand med kontroll.Carl hadde med seg en nordmann,Kjartan Halvorsen, som jobber på biomekanisklab på den svenske idrettshøgskolen.Han tok for seg hvordan ham-1 2Øvelse 1:Bilde 1: "Eksentrisk skliøvelse, utgangsstilling".Bilde 2: "Eksentrisk skliøvelse, sluttstilling".34Øvelse 2:Bilde 3: "Kombinert øvelse, utgangstilling".Bilde 4: "Kombinert øvelse, sluttstilling".IDRETTSMEDISIN 4•2006 17

NYE STUDIERstrings skaper moment og bevegelse,samt lengdeendring og aktivering avhamstrings ved sprint. Figuren (figur 4)viser en stegsyklus (mot-sols) hvor rundingenmarkerer fotisett og firkant markerertoe-off. Søylen til høyre viser muskelforlengningi meter. Vi ser at forlengelsenpå muskelen er størst i siste del avsvingfasen. Dette er også området hvordet er størst aktivering av hamstrings.Man kan tenke seg at det vil være fornuftigå finne øvelser som belaster muskelenunder tilsvarende forlengelse når manskal forebygge og rehabilitere hamstringsstrekk.Hvis man plotter inn muskellengdenved Nordic Hamstringsøvelsen(i Sverige kaller de den”Finnen”), ser man tydelig hvordan muskelenjobber i forkortet tilstand heleveien. Plotter man inn den eksentriskeskliøvelsen til Askling, ser vi at her jobbermuskelen i mye større del av bevegelsesbanen.Vedet sprintsteg er det en koordinertbevegelse i kne og hofteledd.Vedbegge de nevnte øvelsene kontrollererimidlertid hamstrings bevegelse bare i ettav leddene. Spørsmålet er om dette ertilstrekkelig i forebygging og rehabiliteringav hamstringsstrekk, eller om man børsøke å finne mer funksjonelle øvelser?Alt i alt var dette et nyttig kurs, med engod blanding av teori og praksis, et kurssom kan anbefales for alle som arbeidermed denne problematikken.Prospektiv oppfølgingsstudie av barn med fremre korsbåndsskadeNAR, Ortopedisk Senter Ullevål Universitetssykehus, starter denne høsten en prospektiv oppfølgingsstudie av barn under 13år med fremre korsbåndsskade. Prosjektleder er fysioterapeut Håvard Moksnes, mens professor Lars Engebretsen og forskningslederi NAR May Arna Risberg er veiledere.Korsbåndsskader i denne aldersgruppen er et økende problem som er veldig lite undersøkt på verdensbasis. Ettersom barnaer i vekst så må spesielle hensyn tas i forhold til valg av behandling. Kirurgisk rekonstruksjon av korsbåndet gjøres hovedsakeligikke før barnet er så godt som ferdig utvokst.Tidligere undersøkelser viser at barn med fremre korsbåndsskader fungerer betydeligbedre enn voksne med tilsvarende skade – i alle fall fram til de er 15-16 år. Den største utfordringen er å plukke ut debarna som er non-copers slik at de kan tilbys rekonstruksjon før de eventuelt pådrar seg meniskskade.Målet med undersøkelsen er å følge utviklingen av funksjonell stabilitet, muskelstyrke og aktivitetsnivå etter skaden. Barna vil blitestet tre til seks måneder etter skade – og deretter oppfølgingstester hvert år. Barn som må opereres på bakgrunn av reparerbarmeniskskade vil samtidig få utført korsbåndsrekonstruksjon – og deretter følges med årlige undersøkelser.Aktuelle pasienter til prosjektet kan henvises til Lars Engebretsen ved Ortopedisk Senter, Ullevål Universitetssykehus, ellerHåvard Moksnes ved NIMI Ullevål, havard.moksnes@nimi.noOppstart av kartleggingsstudie om fear-avoidance-beliefsAnne Riiser Svensen og May.L.T.Ringvold, begge fysioterapeuter og høgskolelektorer ved fysioterapeututdanningen vedHøgskolen i Oslo, er i ferd med å starte opp en kartleggingsstudie av fear-avoidance-beliefs hos pasienter med ryggplager.Fear-avoidance-beliefs har fått en sentral rolle i nyere forskningsarbeid, og beskriver sammenhengen mellom unngåelse av bevegelserog aktiviteter av frykt for smerte. Prosjekt er en kartleggingsstudie hvor forfatterne vil se på forekomsten av fear-avoidance-beliefshos pasienter med akutte eller subakutte ryggplager. I prosjektet vil følgende spørreskjemaer bli benyttet: Fear-Avoidance Beliefs Questionnaire (FABQ) og The Oswestry Low Back Pain Disability Questionnaire.Akutte eller subakutte ryggplager defineres vanligvis som ryggsmerter med varighet opptil 3 måneder (Nasjonalt ryggnettverk2002). Dette prosjektet er ment å omfatte alle kategorier av slike ryggpasienter med eller uten kjent etiologi.Gjennomførelsen av prosjektet er helt avhengig av kollegers velvilje til å bistå med å få gode data. Forfatterne har sendt utforespørsel og skjemaer for utfylling til alle idrettsfysioterapeuter og manuellterapeuter. Alle fysioterapeuter som var medlemmeri faggruppen for idrettsfysioterapi i mars i år vil bli kontaktet.Registreringsperioden starter når første pasienten fyller ut skjemaet og fortsetter i fire (4) uker. Hver pasient fyller ut skjemaetbare ved første gangs konsultasjon. Det utfylte skjemaet returneres deretter samlet i svarkonvolutten som følger medutsendelsen. Data kan ikke spores tilbake til pasienten eller til den enkelte fysioterapeut.Dersom du ønsker mer informasjon om studien, eller ønsker å bidra med data kan du ta kontakt med forfatterne på mail-adresseneunder.Anne Riiser Svensenanne.riiser.svensen@hf.hio.noMay.L.T.Ringvoldmaya.ringvold@hf.hio.no18IDRETTSMEDISIN 4•2006

NIMI-prisen 2006Professor Roald Bahr fra Senter for Idrettsskadeforskning ble i år tildelt NIMI-prisen 2006 underden Idrettsmedisinske Høstkongressen på Hamar. NIMI-prisen deles ut for beste publikasjon i etinternasjonalt tidsskrift i perioden 1. september 2005 til 1. September 2006.Roald Bahr og medarbeiderne BjørnFossan, Sverre Løken og Lars Engebretsenble tildelt NIMI-prisen på 20 000kroner for studien "Surgical treatmentcompared with eccentric training forpatellar tendinopathy (Jumper´s knee) - arandomized, controlled trial".Bjørn Fossan mottok prisen på vegneav Roald, og presenterte også studien i etpåfølgende foredrag. Studien viser at detikke er forskjell på resultat av eksentrisktrening i forhold til kirurgi ved jumpersknee av grad IIIB.På de neste sidene følger et sammendragav NIMI-pris studien 2006.Norsk Idrettsmedisinsk Forening NIMF harfått egen internett sidewww.idrettsmedisin.orgDenne finner du på www.idrettsmedisin.orgRedaktør for siden er Agnar Tegnander, ogden oppdateres jevnlig med aktuell informasjonog nyheter. På sidene kan du melde deginn i foreningen, samt finne linker til tidsskriftet,kurskalender og mye mer.Legg den til i dine favoritter og hold deg oppdatert.IDRETTSMEDISIN 4•2006 19

Kirurgisk behandling versus eksentrisk trening hospasienter med patellar tendinopati (hopperkne)– en randomisert kontrollert studieBJØRN FOSSANOLYMPIATOPPENSTUDIEN ER UTFØRT AV ROALD BAHR,BJØRN FOSSAN,SVERRE LØKEN OG LARS ENGEBRETSEN, ORIGINALARTIKKELEN ER PUBLIERT I JOURNALOF BONE AND JOINT SURGERY 2006: VOL. 88-A (8): 1689-98.Bakgrunn for studienBrett Coleman og medarbeidere publisertei 2000 en oversiktsartikkel i Scand.J. of Sports Med. over kirurgisk behandlingav pasienter med jumper’s knee. Detde gjorde var et systematisk søk av alleartikler som omhandlet kirurgisk behandlingav pasienter med patellar tendinopati.De identifiserte 23 publisertestudier og klassifiserte hver av disse etteren metodescore basert på studiedesign,antall kirurger, antall drop-outs, beskrivelseav kirurgisk metode, postoperativ protokoll,og flere andre kvalitetsmål.Deres funn var interessante på fleremåter. Først av alt gjennom det vi nå gjerneomtaler som Coleman-effekten, nemligen omvendt proposjonal sammenhengmellom metodisk kvalitet og studiensresultat, slik at metodisk gode styudierga dårlig resultat, mens dårlige studierga bedre resultat. I Coleman’s materialefikk ingen studier mer enn 75 metodepoengav maksimalt 100 oppnåelige.På dette grunnlaget konkluderteColeman og medarbeidere at disse studienegjennomgående var svake og ikkeburde påvirke medisinsk praksis i vesentliggrad.Eksentrisk trening har vært et behandlingsalternativfor senelidelser siden 80-tallet da Curwin og Stanish beskrev sinprotokoll for eksentrisk trening. Inntilslutten av 90-tallet var imidlertid interessenfor eksentrisk trening som behandlinglikevel begrenset.På slutten av 90-tallet lanserte imidlertidHåkan Alfredson et alternativt oppleggfor eksentrisk trening som behandlingfor Achilles tendinopatier.Alfredssonstrening var basert på en langsom og reneksentrisk belastning av affisert sene.Treningen besto av 3 serier med 15 repetisjoneri hver serie, 2 økter daglig, 7 dageri uken. Alfredssons treningsmodell skilteseg fra Curvin & Stanish’s ved at treningenskulle være smertefull. Når øvelsen ikkegjorde vondt lengre, skulle pasienten økebelastningen med ytre vekter, ikke ved økthastighet på øvelsen. Øvelsen skulle ogsåutføres uten oppvarming, tøyninger elleretterfølgende nedkjøling.Alfredssons studier viser meget goderesultater på achillessene-tendinopatierved dette opplegger. Mer enn 80% avpasientene sies å være fornøyd og tilbakei full trening, men det ser ut til at deter pasienter med tendinopati i midtsenensom profiterer, og i mindre grad pasientermed innfestningstendinopatier.Inspirert av disse studiene spurte vi ossselv om en kunne oppnå tilsvarendegode resultater på pasienter med patellartendinopati, som jo er en innfestningstendinopati,ikke en skade i midtsenen.Samtidig hentet vi inspirasjon fra JillEksentrisk trening på skråbrett.Cooks forskningsgruppe i Melbourne,som hadde utviklet en treningsmetodefor patellarsenen, stående på skråbrettfor å maksimere belastningen på quadriceps.De lovende resultatene fra treningenav achillestendinopati ga oss mulighetentil å gjøre en kontrollert studie, hvoreffekten av eksentrisk trening kunne20IDRETTSMEDISIN 4•2006

STUDIE AV HOPPERKNEsammenliknes med operativ behandlinghos pasienter med patellar tendinopati.Metode og materialePasienter henvist til Toppidrettsenteret framars 2001 til september 2004 for patellartendinopati ble vurdert for inklusjon.Inklusjonskriteriene var:- En typisk sykehistorie med belastningsavhengigesmerter under patellarpolen,- Fokal palpasjonsømhet og symptomreproduksjonved palpasjon under apexpatella- Strukturforandringer påvist på MR, somsamsvarte med de kliniske symptomene- Symptomer tilsvarende grad IIIB, dvs. atpas. ikke lenger kunne trene eller konkurreresom ønsketEkslusjonskriteriene var:- Tidligere historie med kirurgi i kneeeller patellarsene- Inflammatorisk eller degenerativ tilstandi kneetPasientene ble etter inklusjonen blokkrandomiserttil kirurgi eller eksentrisktrening.Treningsgruppenfulgte et program etter modell avAlfredson. Bortsett fra enkelte kontrolløkterhos fysioterapeut trente pasientenepå egen hånd med tre serier a 15repetisjoner to ganger daglig, syv dager iuken. Øvelsen ble utført som en reneksentrisk og langsomt utført knebøyned til 90 grader fleksjon, på 25 graderskråbrett og med overkroppen mestmulig vertikalt.Pasientene ble instruert om at øvelsenskulle gjøre vondt, mellom 3 og 5 på enVAS til 10. Når smerten forsvant, ble deinstruert om å øke belastningen vedbruk av vekter i en ryggsekk i 5 kilosintervaller, inntil øvelsen igjen fremkalteønskede smerter.Det ble ikke utført noen oppvarmingeller uttøyning, men pasientene kunnebruke is som smertedempning etter treningendersom de ønsket det.Operasjonsgruppenble operert med åpen tenotomi, med enkileformet eksisjon av senen i full tykkelse.Rehabiliteringsprogrammet postoperativtvar strukturert, med en gradvis overgangtil eksentrisk trening etter 6 uker.Det er viktig å merke seg at pasientene ioperasjonsgruppen på denne måtengjennomgikk det samme treningsprogrammetsom treningsgruppen, bare noeforsinket i forhold til dem.Det primære effektmålet for studienvar et selvrapportert VISA score, etsymptom-basert spørreskjema utvikletspesielt for pasienter med patellar tendinopati.Sekundære effektmål var- En global funksjonsscore hvor pasienteneble bedt om å gi en samlet vurderingav kneets funksjon i forhold tilfør behandlingsstart fra maksimalt +5,hvor kneet var helt bra, til -5 ved tilsvarendeforverring.- funksjon og smerte ved gjennomføringav en serie hopp- og styrketesterTestene startet med en standardisertoppvarming på tredemølle eller ergometersykkel.Deretter gjorde de to hopptester påen kraftplattform, hvor vi målte maksimalhopphøyde. Først tre forsøk påstående hopp (fra en statisk, flektertutgangsstilling), deretter tre forsøk påsvikthopp, dvs. med en eksentrisk forbevegelsei satsen, og til slutt ble 1RM målt i en leggpressmaskin. Alletester ble gjort med tre forsøk, førstbegge bein, så høyre og til slutt venstrebein. I tillegg til prestasjonsmåleneregistrerte pasientene smerterpå en VAS fra 0 til 10.- registrering av pasientens funksjonsnivåi forhold til idrettKontroller ble gjennomført etter 3, 6 og12 månederVi inkluderte 35 pasienter med 40 affiserteknær som tilfredsstilte inklusjonskriteriene.Pasienter med bilateralt plagerble inkludert med ett kne i operasjonsgruppenog det andre i treningsgruppen.På denne måten ble 20 knær inkludert ihver gruppe.Av de 20 pasientene i treningsgruppenvar det 5 som ikke hadde noen effekt aveksentrisk trening, og som ønsket operativbehandling etter å ha trent i henholdsvis3 og 6 måneder. Denne pasientgruppen,som altså fikk sekundær kirurgietter fullført eksentrisk trening, ble ogsåfulgt i 12 måneder etter samme protokollsom de to andre gruppene.ResultaterBegge grupper hadde en klar forbedringi det primære effektmålet, VISA score,men det var ingen forskjell mellom gruppene.Den globale funksjonsscoren viser ogsåat begge hovedgruppene ble bedre, treningsgruppennoe raskere enn gruppensom fikk operativ behandling, men etter12 måneder var det heller ikke her noengruppeforskjell.Behandlingsresultat etter 3,6 og 12 mnd.Resultatene av de funksjonelletesteneLegpressBegge grupper ble signifikant sterkere iaffisert bein enn før behandlingsstartetter både 6 og 12 måneder, men det varimidlertid ingen gruppeforskjell.IDRETTSMEDISIN 4•2006 21

STUDIE AV HOPPERKNESmerten pasientene opplevde undertestene avtok også signifikant, men igjenuten at det var forskjell mellom gruppene.HopptesterBåde for stående hopp og svikthopp fantvi ingen signifikante endringer i hopphøyde,men smertereaksjonen på testeneavtok og var signifikant lavere etter 12måneder for begge grupper.Med hensyn til idrettslig funksjonsnivåetter 12 måneder, var det bare vel halvpartenav pasientene i gruppen somgjennomførte eksentrisk trening som vartilbake i full trening og konkurranse. Avdisse var det igjen halvparten som varfullstendig symptomfrie.I operasjonsgruppen fant man tilsvarenderesultater.Ved å benytte Colemans kriterierfor vellykket behandling, det vil si atpasienten er tilbake i full trening, så vardenne på 55% i treningsgruppen og45% i operasjonsgruppen, men det varikke signifikant forskjellig mellom gruppene.Gruppen som ikke hadde effekt aveksentrisk trening og fikk sekundær kirurgier for liten til at det kan gjøres formellestatistiske analyser, men resultateneviser stor spredning og er ikke spesieltimponerende.KonklusjonResultatene tyder ikke på at kirurgiskbehandling gir bedre effekt enn eksentrisktrening alene ved patellar tendinopatistadium IIIB. I vår studie gjennomførteoperasjonspasientene i tillegg til operasjonenogså det samme strukturerteprogram for eksentrisk trening som treningsgruppen.Man kan derfor spørre omåpen operasjon med tenotomi slik det blegjort i denne studien overhodet gir noentilleggseffekt ut over det trening gir alene.Det som i hvert fall synes klart er ateksentrisk trening bør forsøkes før operativbehandling. Om lag halvparten avpasientene vil kunne forvente å bli så braat de kan trene og konkurrere for fullt.22IDRETTSMEDISIN 4•2006

Nycomedprisene 2006Faggruppen for Idrettsfysioterapi (FFI) og Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF) delte somvanlig ut Nycomed-prisene for beste frie foredrag under Idrettsmedisinsk Høstkongress.Bildetekst: Ingunn Holden Bergh og Elin Kolle mottar Nycomedprisene.Ingunn Holden Bergh, mastergradstudent ved Norges Idrettshøgskoleble, sammen med medforfatterne Anne Karen Jenum,Ingar Holme og Roald Bahr tildelt den store Nycomedprisen2006 under årets Idrettsmedisinske Høstkongress på Hamar.De fikk prisen på 15 000 kroner for foredraget "Effekt av livsstilsintervensjonmed vekt på fysisk aktivitet på risikofaktorer fordiabetes og hjerte og karsykdom hos høyrisikoindivider".Formålet med studien var å finne ut om livsstilsintervensjonmed hovedvekt på fysisk aktivitet ville redusere risikofaktorerfor diabetes og hjerte- karsykdom blant et utvalg høyrisikopersoner.Sekundært ønsket gruppen å vurdere om intervensjonenhadde effekt i følgende undergrupper av utvalget; menn ogkvinner, de over og under 50 år, personer med vestlig og ikkevestligebakgrunn. De viser i sin studie at det er mulig å oppnågunstige endringer i kroppsmasse, fysisk aktivitet og andre biologiskerisikofaktorer for diabetes og HKS via tiltak med utspringi primærhelsetjenesten. Bergh skal presentere studien på årsmøtettil American College of Sports Medicine (ACSM) i NewOrleans neste år. Prisvinnerforedraget vil da bli presentert som"The Nycomed Pharma Norwegian Sport Medicine Award".Den andre Nycomedprisen ble vunnet av stipendiat vedNorges Idrettshøgskole Elin Kolle og medarbeiderne JosteinSteene- Johannessen, Lena Klasson-Heggebø, Lars Bo Andersenog Sigmund Anderssen.De vant prisen på 5 000 kroner for foredraget “Sekulæretrender i objektivt målt fysisk aktivitet blant barn i Oslo: endringerfra 2000–2005”. Denne studien indikerer at det har skjedden økning i aktivitetsnivå for et utvalg 4. klassinger i Oslo fra2000 til 2005. Dette er en gledelig utvikling og kanskje harde siste års fokus på fysisk aktivitet hatt denne gunstige påvirkningen.Vi gratulerer!Du kan lese foredragene I sin helhet i oktobernummeret avNIM, eller på nettet http://www.idrettsmedisin.org ellerhttp://www.idrettsfysioterapi.no

Et reisebrev fra de dype finske skogerThe 8th Scandinavian Congress ofMedicine and Science in SportsAV ODDVAR SKRAMSTADODDVAR.SKRAMSTAD@LYSE.NETI 2008 skal Idrettsmedisinsk Høstkongress arrangeres i Stavanger. Dette året skaldet være den skandinaviske utgaven. Sist gang vi hadde skandinavisk kongress iNorge, var på Lillehammer i 2000.Med denne bakgrunn ble jeg under høstkongressenpå Hamar ”beordret” tilFinland av lederne i FFI/NIMF for å overværeThe 8th Scandinavian Congress ofMedicine and Science in Sports helgaetter Hamar. Dermed var det bare åreise hjem til Sandnes, skifte innhold i koffertenog dra til Finland og kongressen iVierumäki.Vierumäki er et sted dypt innei de finske skoger, ca 30 km fra Lahti. Herligger det finske sportsinstituttet sominneholder fasiliteter for en rekke idretter.Det er haller for ballidretter, friidrett,ishockey, curling og svømming. Utendørser det anlegg for fotball, golf, tennis ogselvfølgelig skiløyper i forskjellige lengder.Sportsinstituttet driver med utdanning avtrenere, ledere, utøvere og sportsjournalister.Toppidrettsutøvere kommer hit fortreningsleirer og oppfølging. Senteret blegrunnlagt allerede i 1927.Kongressen samlet totalt 240 deltakere.De aller fleste kom fra Finland, mendet var også en ganske stor kontingentfra Estland. Fra Norge var vi 5 deltakere,inkludert 2 forelesere som var MonicaKlungland Torstveit og Jostein Hallén.Det offisielle kongressprogrammetbegynte torsdag 9. november med en fellesforelesningav Bengt Saltin omkringtemaet diett og trening. Konklusjonen påforedraget var at en liten mengde protein(10-15 gram) rett etter trening kanforsterke treningseffekten, særlig etterstyrketrening.Etter fellesforelesningene ble det deltinn i 3 parallelle sesjoner der den enesesjonen la vekt på behandling/forebyggingav skader. De 2 andre sesjonene varSportshallen i Vierumäki.mer bygd opp omkring tema innen fysiologi,doping, biomekanikk og trening.Tendinopatier var et av hovedtemaeneinnenfor skadesesjonen med HåkanAlfredson fra Sverige som hovedforeleser.For de av dere som var på høstkongresseni Stavanger i 2003, vil huske han24IDRETTSMEDISIN 4•2006

REISEBREVEn seierssikker Jon Olav på curlingbanen.som en hovedforeleser innen sammetema den gang. Oppsummeringen påeksentrisk gikk på at det er best effekt påmidtre del av achillessenen, dårligereeffekt på proksimal patella tendinose ogingen effekt på achillesfesteproblamtikk.Den forebyggende skadesejonen tok forseg hockeyskader og skader i f.eks. ankelog kne. Temaene er relativt kjente franorske kongresser.Lørdagens skadesesjon var bygd oppomkring dilemmaet å operere eller ikkeinnen idrettstaumatologien. 2 forelesereopponerte mot hverandre ut fra en gittkasus, f. eks. en skulderluksasjon. Dennesesjonen var kanskje den mest interessantemed tanke på bruk ved en seinereanledning.Våre 2 norske forelesere må også nevnes.Monica Klungland Torstveit holdt etforedrag som omhandlet den kvinneligeutøvertriaden og forholdet mellom spiseforstyrrelser,opphør av menstruasjonog osteoporose. Jostein Hallén hadde etinnlegg på en spesialsesjon som omhandletskelettmuskulatur. I tillegg var det ogsåsatt av tid til frie foredrag og en postersesjon.På kveldstid var det selvfølgelig satt avtid til sosiale aktiviteter. Fredag kveld bledet arrangert Scandinavian CurlingChampionship in Medicine and Sciencein Sports. Det norske laget tok selvfølgeligoppgaven svært alvorlig. Vi møttes igod tid på hotellrommet til NIMF-lederJon Olav Drogset og la opp taktikkenover en flaske med noe godt i. Dessverrehjalp det svært lite. Curlingsteinene gikknærmest vegg i mellom, og vi måtte bareinnse at dette beherska vi ikke. Deretterfortsatte vi til saunarestauranten for etbedre måltid med noko attåt.Lørdag kveld var det bankett med godmat og godt drikke. Dessverre var detganske mange som reiste tidlig fra kongressensom gjorde at banketten haddefå deltakere.Da blir det å rette øynene motStavanger i 2008 og 9th ScandinavianCongress of Medicine and Science inSports. Kongressen vil bli arrangert i perioden6.-9. november. Forskjellen fra denordinære høstkongressen blir at alle foredragog innlegg skal gå på engelsk. Så damå dere tørke støvet av engelskordbokaog forberede frie foredrag eller innleggpå engelsk. Men, først skal vi til Osloneste høst og møtes på IdrettsmedisinskHøstkongress 2007!God Jul!IDRETTSMEDISIN 4•2006 25

FFIs styre 2007BJØRN FOSSANLeder / kontakt toppidretten.Utdannet i Oslo 1977. IdrettsfysioterapeutFFI og Spesialist i manuellterapi. Jobber til daglig som sjefsfysioterapeutved helseavdelingenpå Toppidrettssenteret / Olympiatoppen.Lang erfaring som fysioterapeutfor lag og utøvere innenmange forskjellige idretter på eliteog landslagsnivå. Engasjert som fysioterapeut og ansvarlig forkoordinering av fysioterapitjenestene under flere OL. Ettertraktetforedragsholder både blant leger og fysioterapeuter.KARI BØNestleder. Fysioterapeut, Msci i1984 og PhD i 1990, professorNIH. Visepresident InternationalOrganization of Physical Therapistsin Womens Health (WCPT) ogNasjoanlt fagråd for fysisk aktivitet.Har en omfattende produksjonav vitenskapelige artikler ombl.a. bekkenbunn dysfunksjon,inkontinens og korsryggsmerter og produsert populærvitenskapligevideoer og artikler om bekkenbunnen, fysiskaktivitet og graviditet og kvinnehelse. Sitter i editorial boardsog er reviewer i en rekke internasjonale vitenskaplige tidsskrifter.Aktiv i "Cochrane review group" innen konservativbehandling av inkontinens, og er medlem av WCPTsekspertgruppe på evidence based practice. Har vært researchfellow ved Stanford University, Medical school og gjesteprofessorved Universitetet i Dunedin, New Zealand,University of Melbourne, Australia og The Ministry of Health,Singapore. Ettertraktet foredragsholder i inn- og utland.KRISTER NÆSSNettansvarlig/kurskomité.Utdannet i Oslo 1999, Jobber iprivat praksis i Larvik. Engasjertsom fysioterapeut for LarvikHåndballklubb (Elite), og i støtteapparatfor flere fotballklubberopp til 2.divisjon, og mot yngreutøvere gjennom UNIK-prosjekteti Vestfold.IRMA BRANDEGGENBLAKERSekretær / kurskomité. Utdannet iBergen 1984. Can.mag. med fagenefysioterapi, psykologi og pedagogikk.Har undervist ved Høgskolen iStavanger. Jobber ved Hillevåg fysioterapiog trening i Stavanger bådemed individuell og gruppebehandling.Tidligere avdelingsleder i NFFavd. Sør-Rogaland. Flere år som lagfysioterapeut i håndball.Tidligere aktiv håndballspiller, nå trener aldersbestemte lag.MERETE AARSLANDFOSDAHLKurskomité. Utdannet i Oslo 1994.Ansatt ved KMI/Sofies Minde, nåRikshospitalet, siden 1995. Værtmed på gjennomføring av flereforskningsprosjekt her. Er for tidenmastergradsstudent på Helsefagvitenskapved Universitetet i Osloog deltidsansatt på forskningsprosjektom hjertebarn og motoriske ferdigheter ved fysioterapiavdelingensFOU enhet, Rikshospitalet. Erfaring fra arbeidmed eliteserie håndball på kvinnesiden. Har de siste tre årenesittet i Fag og spesialistrådet i NFF og vært FFI sin kontakt der.THOMAS T. ØDEGAARDSponsorer / NIM. Utdannet i Oslo1995. Idrettsfysioterapeut FFI.Jobbet på NIMI siden 1992 i ulikeroller, som fysioterapeut siden1996. Erfaring fra arbeid med eliteserielagi fotball og håndball forbåde kvinner og menn, og er i dagengasjert i Norges Fotballforbundsamt av Statens Ballethøyskole.Erfaring med noe fysioterapeutisk forskning, og holder kursfor ulike foreninger, klubber og kollegaer.HANS PETTER LIENØkonomiansvarlig. Utdannet i Berlin,Tyskland, 2000. Jobber i privatpraksis i Notodden og Kongsberg.Har erfaring fra arbeid medKongsberg Penguins basket. Harogså egenerfaring fra eliteseriespillfotball.26IDRETTSMEDISIN 4•2006

NIMFs styre 2007JON OLAV DROGSETOverlege Ortopedisk avd, St. OlavsHospital, Universitetssykehuset i Trondheimsiden 1997. Spesialist i generell og ortopediskkirurgi, idrettslege NIMF. Ansatt vedRosenborg Sportsklinikk. 31 nasjonale oginternasjonale publikasjoner, hovedsakeliginnen kirurgiske emner.OVE TALSNESSekretær. Spesialist og overlege i ortopediskkirurgi ved Sentralsykehuset i Hedmark, Elverum.Bistilling universitetslektor medisinske fakultetUiO. Leder Mjøsegnen IdrettsmedisinskeForening 1996-2002. Styremedlem i NIMF siden2000, fra 2002 regnskapsansvarlig for tidsskriftet.Friidrett som interesse og vært landslagsutøverpå mellomdistanse 1986-93. Lege for landslageti friidrett 1994-2000, medisinsk ansvarlig Norges Friidrettsforbund2000-2002. Lege for friidrett OL Sydney 2000, Lege i helseteamet OLAthen 2004. Idrettslege NIMF.KNUT FJELDSGAARDKasserer i NIMF. Overlege ortopedisk avdelingHaukeland sykehus. Spesialist i ortopediskkirurgi. Lege for A-landslaget i ishockeyfra 1988 - 2005. Styremedlem i Norsk ortopediskforening. Kontaktperson i Nasjonaltkorsbåndregister.AGNAR TEGNANDERStyremedlem. Spesialist i ortopedisk kirurgi.Idrettslege NIMF. Overlege ved ortopedisk avdeling,St. Olavs Hospital i Trondheim. Doktorgradinnen emnet hofteleddsdysplasi i 1999. Arbeiderved Rosenborgklinikken AS. Tilknyttet Senter foridrettskadeforskning, NIH; Forsker på skader ikvinnefotball, tendinoser og treningsterapi.Tidligere lege for Trondheim Ishockeyklubb ogTrondheims-Ørn damefotball. Lege for kvinnelandslaget i fotball 1995-2000, og U21 menn f.o.m. 2002 t.o.m. 2003.Vikarlege fotball herrer Afra 2005.Tidligere elitespiller i håndball.KETIL EGGEStyremedlem. Jobbet som fastlege på Hamar i 10år. Spesialist i allmennmedisin. Jobbet som lege iHam-Kam, Norges Hundekjørerforbund, NorgesFotballforbund. Styremedlem NIMF fra -03.Styremedlem SFMSS.EVA K. BIRKELUNDStyremedlem. Utdannet i Oslo, avsluttendeeksamen 1999. Assistentlege ortopedisk avd.Sykehuset Innlandet, Elverum fra 2001-2004.Jobber på SI-HS Hamar som ledd i spesialitetenortopedisk kirurgi. Laglege for StorhamarDragons, elitedivisjon ishockey, fra 2000.MONA NYSTEDVaramedlem. Utdannet i Trondheim i 2000.Assistentlege ved ortopedisk avdeling StOlavs Hospital i Trondheim. Har arbeidet ettår ved Skade/akuttavdelingen ved sammesykehus.Trinn 1 og 2 idrettsmedisinske kurs.Aktiv mosjonsløper og spinner.TERJE M. HALVORSENStyremedlem. Medisinsk leder/Overlegeved NIMI, ansatt siden 1994. Spesialist i fysikalskmedisin og rehabilitering, IdrettslegeNIMF. Bedriftsøkonom BI. Leder for Idrettsmedisinskforum for Oslo og Akershus1993-96, styremedlem/kasserer NIMF siden2000. Lege LYN fotball 1995-97, NorgesHåndballforbund (herrelandslaget) 1998-2001, Asker damefotball 2000-. Norges Håndballforbund(damelandslaget) og medisinsk ansvarlig siden 2001.Hovedtrener Bærums Verks fotball jenter `88 siden 1995.THOR EINAR ANDERSENVaramedlem. Dr. med. Overlege ved NIMI,ansatt siden 1993. Spesialist i fysikalsk medisinog rehabilitering. Idrettslege NIMF. Autorisertfysioterapeut. Master i helseledelse- og administrasjon.Doktorgrad innen emnet fotballskadeforskning.Forsker ved Senter for idrettskadeforskning,Seksjon for idrettsmedisinske fag,Norges idrettshøgskole. Leder av medisinskkomité i Norges fotballforbund siden 1998. Landslagslege NFF U-21herrer fra 1994 til 2002. Landslagslege NFF A- herrer fra 2003. Lederdopingkontrollgruppen Lillehammer OL 1994. Sportslig leder i fotballstyrei Nordstrand IF.Trener G-14 Nordstrand IF. Aktiv fotballkarrierefor IK Start, to seriemesterskap og aldersbestemte landskamper.IDRETTSMEDISIN 4•2006 27

NIMs redaksjon 2007ERIK IVERSENRedaktør av Norsk Idrettsmedisin.Utdannet fysioterapeut i Oslo1994. Master of Health ScienceManipulative Physiotherapy ogMaster of Health Science SportsPhysiotherapy fra University ofSydney,Australia.Ansatt som fysioterapeut/manuellterapeut vedOlympiatoppen.EVA K. BIRKELUNDRedaksjons medlem. Utdannetlege i Oslo 1999. Jobber på SI-HSHamar som ledd i spesialitetenOrtopedisk kirurgi.CHRIS. J. DRUMMONDRedaksjons medlem. Utdannetfysioterapeut i Oslo 1996.Landslagsfysioterapeut for håndballdamer. Jobber til daglig vedMensendieck Klinikken Fysioterapiog Volvat Medisinske Senter, ortopediskavdeling.HÅVAR MOKSNESRedaksjons medlem. Fysioterapeutved NIMI Ullevål. Forskningsmedarbeideri NAR deltagende i forskningsprosjektermed funksjonelletester og oppfølging av pasientermed fremre korsbåndsskade. Masterstudentved NIH.LokalforeningeneDet utføres viktig idrettsmedisinsk arbeid rundt om i lokalforeningene.Noen er aktive og arrangerer kurs / kveldsmøter og styremøter.Andre ligger nede, mens noen er på gang til å starte opp.Ta kontakt med det lokale styret hvis du ønsker.Oslo og AkershusCeline TryggestadØsterås Fysioterapi- og Treningssenter,Otto Rugesvei 80, 1361 ØsteråsMob: 48208086E-post: celinetr@start.noHordalandFrode ArnøyBirkebeiner FysioterapiNye Sandviksvei 15, 5003 BergenTlf.: 55 31 67 56E-post: farnoy@broadpark.noMjøsegnenHalvor Bævre, lederKraby, 2850 LenaTlf.: 61 15 73 09 (a). 61 16 35 25 (p)Mob: 91 54 62 99E-post: habae@online.noNord-NorgeLeif Røssås, lederPb. 2034, 9497 HarstadTlf.: 77 00 09 00. Mob: 9168 98 46E-post: leif.rossas@sorsia.nhn.noTrøndelagRune Skjesol, lederFabelfaret 6, 1718 GreåkerTlf.: 69 14 48 40 (a).Mob: 91 17 57 50E-post: tommy@tindlund.noØstfoldTommy Vidar Aasli, lederHjalmar Johansens vei 9, 7020 TrondheimTlf.: 73 52 48 70. Mob: 90 75 84 70E-post: rskjesol@online.no28IDRETTSMEDISIN 4•2006

Innholdsfortegnelse for tidsskriftet i 2006No. Side 1ste forfatter Artikkel1 3-5 Andersen TI Ryggplager hos langrennsløpere1 6-12 Bævre H Idrett og diabetes1 14-17 Klungland Torstveit M Betydningen av benhelse hos barn og faktorer som kan påvirke denne1 21-23 Iversen E Evidensbasert praksis (EBP)2 3-5 Torgalsen T Sklerosering av achillestendinoser2 7-8 Engebretsen L 19 medaljer – likevel skuffet?2 9-15 Wiik Johansen P Gendoping – det perfekte bedrag?2 17-19 Iversen E EBP - Tolkning av evidens for effekt av terapi2 20-22 Snerthammer O Helsearbeid i særforbund3 3-9 Langberg H Overbelastningsskader i senevæv: hva sier den nyeste forskning og hvordanbehandler vi skader i senevævet3 10-15 Garthe I Vektreduksjon og toppidrett3 17-29 Diverse Frie foredrag til høstkongressen 20064 3-6 von Porat A Kneskader og artrose4 7-13 Verdonk R Trends in cartilage repair4 14-15 Iversen E EBP – Diagnostiske tester4 16-18 Fredriksen H Referat fra hamstringskurs4 20-22 Fossan B Kirurgisk behandling versus eksentrisk trening hos pasienter medpatellar tendinopati (NIMI-pris studien)Norsk Idrettsmedisin på internettNorsk Idrettsmedisin finner du på Faggruppen for idrettsfysioterapi sin hjemmeside:www.idrettsfysioterapi.noVed å gå inn på FFIs hjemmeside og klikke på"Tidsskriftet", vil du få tilgang til Norsk Idrettsmedisini fulltekst med aktuelle artikler og referanserpublisert i tidsskriftet fra nummer 2 2002.Tidsskriftets side inneholder informasjon om tidsskriftet,abonnement, adresse til foreningene forinnmelding og adresseforandring, annonsering ogmanuskriptveiledning.FFIs side inneholder for øvrig oppdatert informasjonom kurs/seminar og faglige artikler knyttet til foreståendeseminar og aktuelle temaer. I tillegg vil detvære mulig for brukerne å foreta gode faglige søkdirekte via forskjellige databaser og finne linker tilaktuelle tidsskrifter og institusjoner/organisasjoner.Klikk deg inn på siden og se mulighetene!IDRETTSMEDISIN 4•2006 29

Styrets årsberetning 2004 - 2006Faggruppe for sykepleiere iaktivitets- og idrettsmedisinStyret har bestått av:Ingrid Aase Bahr, lederVibeke Ortun, nestlederÅsa Joelsson, sekretærMette Bentdal-Larsen, kassererIngvild Areklett, styremedlemMarit Fagerhaug, styremedlemStyremøter:I perioden er det avholdt 8 styremøter. Det er også avholdt 4 separate møter i forbindelse med arrangement av kurs. Møteutgifteneer holdt lave, da alle utenom et medlem har vært hjemmehørende i OsloMøte med Direktoratet:Det er avholdt to møter med rådgiver Hilde Nielsen Grindvik i Sosial og helsedirektoratet. Fokus her har i første rekke vært å fåstartet noen pilotprosjekt i forhold til aktivitets og idrettsmedisin kurs inn i grunn- og videreutdanningen i sykepleien.Økonomi:Økonomien er ok siden vi har hatt lite løpende utgifter. Utgiftene har i første rekke vært styremøter, NIM og annonser/foredragsholdereved kursarrangement.Foreningens regnskap ble lagt frem på generalforsamlingen.Faglig aktivitet:Vi har sett at for å få opp interessen for aktivitets og idrettsmedisin blant sykepleiere, må vi fortsatt ”lokke” medlemmene med åfokusere på akutte idrettsskader.Vi har sett oss nødt til å avlyse et kurs pga for lav interesse. Dette var det første ”store kurset”som skulle gå over 2 dager – også med sosialt program. Det ser stadig ut at fokuset må være dagskurs og at kursavgiften må værelav. Mange av sykepleieren får ikke dekke slike kurs av arbeidsgiver19. november 2004 kurs om fysisk aktivitet, helse og førstehjelp 40 deltagere22. april 2005 kurs om fysisk aktivitet, helse og ernæring for eldre 35 deltagere27. - 28. januar 2006 2 dager kurs fysisk aktivitet og helse - og aktivitetsmedisin 16 deltagere – avlyst22. september 2006 Kurs i idrettsskader 40 deltagereI tillegg har ca 10 medlemmer hvert år deltatt på HøstkongressenDet er blitt sendt ut informasjonsskriv til medlemmene hvert år.Egen nettside: www.idrettssykepleie.comI 2005 fikk vi startet opp med egen nettside ved hjelp av Fredrik Larsen og Christian Mørdre. Christian Mørdre er stadig primusmotor, og vi er stolt av web-siden vår.Takk spesielt til Christian.Norsk Idrettsmedisin (NIM)Vi har fortsatt avtale med NIM om utsendelse av bladet til medlemmene. Responsen fra medlemmene på dette er svært positiv.Åsa Joelsson har vært FSAI sin kontakt mot redeaktøren.Medlemmer:Antall medlemmer i FSAI pr 1.9.06 er 74.For FSAI-styret 2004-2006Ingrid Aase Bahr, leder30IDRETTSMEDISIN 4•2006

Engebretsen ny æresmedlem i NIMFProfessor Lars Engebretsen ble utnevnt til æresmedlem i NIMF under årets generalforsamling.Dette ble kunngjort under årets bankett ved Idrettsmedisinsk høstkongress av leder Jon OlavDrogset. Avgjørelsen ble mottatt med stående applaus!Lars Engebretsen er professor og klinikkdirektør ved Ortopedisk senter, UllevålUniversitetssykehus.Videre er han tilknyttet Senter for Idrettsskadeforskning som hanstartet sammen med Professor Roald Bahr. Han er også leder for helseavdelingen vedToppidrettsenteret. Jon Olav Drogset sa i sin tale at Lars under sin lederperiode inorsk idrettsmedisinsk forening (1985-89) var med på å starte opp NIM (tidsskriftetNorsk Idrettsmedisin), universitetskursene for idrettsmedisin, forskningsfondet, forskningspriseneog det skandinaviske tidsskriftet. Han var også en viktig drivkraft bak etableringenav de idrettsmedisinske høstkongressene slik de er blitt i dag. Han har ogsåvært lege for Norges fotballforbunds A-lag både for kvinner og herrer.Lars Engebretsen takket mange personer som han har møtt på sin vei og som har blittnære venner av ham. Kona Brit fikk også hederlig omtale for å holde fortet hjemme.Han lovte til slutt at han ikke kom til å bli et passivt æresmedlem, men at han haddemasse spennende på gang de nærmeste årene.VI GRATULERER SÅ MASSE OG GLEDER OSS TIL FORTSETTELSEN!!Kilde: www.idrettsmedisin.org

Klinikeren´s hjørneKlinikerens hjørne er denne gang skrevet av Ketil Egge. Ketil har jobbet 10 år som allmenpraktikerpå Hamar. Han er spesialist i allmenmedisin og har jobbet med utøvereinnen langrenn og skøyter. Han er også tidligere lege i Hundekjørerforbundet ogNorges Fotballforbund, og sitter i styre NIMF og i styret SFMSS (The ScandinavianFoundation of Medicine and Sience in Sports).En allmennpraktiker er en som børkunne litt om alt. Eller som en kullkollegasa tre år etter studie, en allmennpraktikerer en som er dårlig på alt. Man trengerikke mange av det slaget i norsk helsevesen,mente han. Dessverre er jeg redd engod del fysioterapeuter kan si seg enigmed min kollega, etter mange års lesningav elendige henvisninger. Og min kulling,dere gjettet riktig, han ble kirurg, urolog,og god på vannlatingstrøbbel hos mennover 50.Men hva er det så en allmennpraktikerkan litt mer om? Jo, forkjølelser, tette halser,hoste, tette neser, det er det mye av.Og sykmeldinger er vi i følge helseministerenblitt veldig gode på, langtidssykmeldinger.Folk er slitne, lenge, de er utbrente,gått på en burnout som unge mennsier, da høres det litt bedre ut blant kompiser.Dette skal handle litt om burnout,litt om overtrening og litt om luftveisinfeksjoner.Den overtrente utøver har også ofte”gått på en burnout”. Den har værtsvært ivrig i treningen, jobbet hardt ogopplevd framgang. Den er ofte å finne isiste halvdel av tenårene, den innehar ensterk tro på framgang gjennom økt treningsmengdeog intensitet, og har enukuelig vilje. Den har ofte en rekke støttespilleresom har tro på prosjektet. I årskal utøveren jobbe enda hardere, leggeom treningen og oppnå bedre resultater.Ny trener har utøveren fått, han har selvoppnådd gode prestasjoner i unge år.Det er noe spesielt, nærmest mytisk meddette begrepet ny trener, man kanundres over hvordan denne tiltroen oppstår.Det er noe amerikansk over det, enslags promosjon, i år blir alt annerledes.Og dette tror man på, hver gang. Densamvittighetsfulle utøver skal selvfølgeligsammen med klubben være med på dennye given. Og det er utrolig hvilken innsatsnoen av disse utøverne kan legge fordagen for å innfri forventningene.Ungdom i denne aldersgruppe har sværtmye energi, og har et ukeprogram hvorde fleste ville ha problemer med å hengepå særlig lenge.Disse utøverne møter ofte opp medspørsmål om å få tatt en blodprøve. Deføler seg litt slitne. Det er gjerne twar,kyssesyke, jernlager eller CK de spøretter, den nye treneren har tipset om atdisse prøvene er viktig. Satsningen harpågått noen måneder, men resultatenehar uteblitt. Det er ingen framgang fra ifjor, heller tvert om. Utøveren føler atden mangler litt gnist, og forteller at denfår høyere puls enn normalt på høyintensitetstreningeller kan fortelle at den ikkehelt får opp pulsen ved slik trening.Det er i denne situasjonen man sommedisinsk støtteapparat har mulighetentil å stoppe en utøver som er på vei inn ien betydelig overtrening. Dette er utøveresom i liten grad søker råd og veiledningav oss. Når blodprøvene ikke visertwar eller lavt jernlager, søker de andreforklaringer. De starter gjerne med etkosttilskudd av noe slag, finner en alternativbehandler, øker treningsmengdenem.v. Ett år etter kommer de gjerne igjentil deg, men da med et helt annet syn påkarrieren. De er da overtrente, har”prøvd alt”, men til ingen nytte. Fortsatter de med på treningene, men vurdererå legge opp.Jeg har tatt utgangspunkt i tenåringer,da jeg tror det er i denne aldersgruppen,siste halvdel av tenårene, man finner defleste overtrente. Det er også disse somhar dårligst forutsetninger for selv å finneut at de nettopp er overtrent. Man finnerovertrente i alle aldersgrupper, meneldre utøvere har en bedre bakgrunn forå kunne forstå dette og kunne ta de nødvendigegrep. Den voksne utøver vil oppsøkedeg på nytt og kreve flere prøver.Den unge utøveren ser du ofte bare denene gangen.Når du tror du står overfor den overtrenteutøver, vil oppfølging over tid værevesentlig. Ved første gangs konsultasjon,bør det taes blodprøver og settes av godtid til en samtale om utøverens symptomer.Ta utøveren tilbake til kontroll nårsvar på blodprøver foreligger, og gjør såen skikkelig klinisk undersøkelse, som hosden overtrente utøver vil være helt normal.Når man har bestemt seg for at diagnosener overtrening, er det viktig å gåenda grundigere inn på utøverens trening,dens hverdag og belastninger. Ogdet er her burnout kommer inn. Det erbehandlingsmessig viktig å finne ut om duhar med en utøver som er hovedsakeligutbrent eller hovedsakelig overtrent.Selvfølgelig er det mange som har noe avbegge deler. Som allmennpraktiker vil jeggjerne understreke viktigheten av å taden utbrente utøver på alvor, den er forbausendelik øvrige utbrente pasienter.Tilværelsen er et jevnt slit preget av etstadig bakgrunnsstress. Man når ikke sinemål på viktige områder, ofte er det for litesøvn og for lite glede. Den utbrente utøverhar anamnestisk svært dårlig restitusjon,og må først og fremst justere dette.Utøverens hverdag og tidsbruk må kartlegges,og belastende faktorer må identifiseres.Det må sørges for tilstrekkelig tid tilhvile og lystbetonte gjøremål. Den utbrenteutøver trenger oppfølging av medisinskstøtteapparat over flere måneder.Den rent overtrente utøver må overbevisesom at det er nettopp er for myetrening som er galt. Dette kan by påutfordringer, da den ofte er noe merpå hugget enn den utbrente utøver.32IDRETTSMEDISIN 4•2006

KLINIKEREN´S HJØRNEUtøveren ser svært tvilende på deg nårdu forteller at den nå må ligge under 130i puls ved trening, og redusere mengdendrastisk. Det er vesentlig at du kommunisererdette også med utøverens trener,og at både utøver og trener forstår viktighetenav dette. Du må forsøke å overbevisedem om at dette kan ta tid, og gidem et realistisk syn på forventet prestasjonden nærmeste framtid og kanskjefor resten av sesongen.Og så litt om luftveisinfeksjoner, den stadigesyke utøver. Disse er også i en del tilfellerovertrente. De blir ofte syke på sluttenav en periode med høy intensitet/volum på trening. Når de blir bedre avinfeksjonen, skal de så kompensere for dettapte under sykdom, og dermed trene hardereenn planlagt. Så trener de med fortsattlitt sykdom i kroppen, og er da i en konstitusjonsom dårlig restituerte. En konkurranseoppå dette, gjør at de tappes helt foroverskudd og gjerne smittes igjen av en nyinfeksjon. De synes selv ikke at de har trentså mye, mindre enn planlagt, og menerovertrening er en lite aktuell problemstilling.De tar imidlertid ikke med i betraktning atsykdom er dårlig restitusjon. Det er enpedagogisk utfordring å begrense dissemed tanke på trening.Noen av de stadige syke utøvere, haret tonsillittproblem som kan ha sværtgod effekt av operativ behandling. Desom stadig får bakterielle tonsillitter somkrever behandling med antibiotika, vilvære aktuelle kandidater. I tillegg er deten gruppe som når de er friske har noeforstørrede tonsiller med krypter, eventueltogså pusspropper. Når du spørdem, kan de fortelle at forkjølelser alltidstarter som svelgsmerter og tykkhetsfølelsei hals. De kan ha lett, kronisk glandelsvulstpå hals, med noe ømhet vedpalpasjon. Denne gruppen kan også hafrapperende effekt av tonsillectomi.Tonsillectomi er imidlertid ikke helt komplikasjonsfritt,enkelte får blødning oginfeksjon som kan være vanskelig å håndtere,og indikasjonen for inngrepet skalderfor være god. Man er generelt restriktivmed tonsillectomier her til lands, og vier blant de mest restriktive av vestligeland. I Norge er incidensen av tonsillectomier10 %, mens for eksempel iNederland opereres 35 %. Synet på indikasjoner ut i fra dette svært forskjellig.Min erfaring er at det ved avslag om operasjonet sted, kan være riktig å innhenteen second opinion et annet sted vedvedvarende plager.1. Den utbrente utøver.Hjelp utøveren til å rydde itilværelsen!Sørg for innsikt i restitusjon.Juster treningsmengde.Lang oppfølging.2. Den overtrente utøver.Sørg for forståelse av ren overtreninghos utøver og trener.Lav intensitet og mengde itilstrekkelig tid.3. Den stadige syke utøver.Sørg for forståelse av at sykdomikke er god restitusjon.Tren ikke ved slapphet.Lav intensitet ved øvrigesymptomer.Trapp opp forsiktig.Unngå ny smitte.Vurder indikasjon for tonsillectomi.Fysiopartnerprisen 2007En forskningspris for medlemmer av Faggruppenfor idrettsfysioterapeuterPrisen deles ut på vinterseminaret som FFI i år har i samarbeid med PFG og FFMT påStorefjell høyfjellshotell, Golsfjellet 1.-4. februar 2007.For nærmere informasjon og statutter se www.idrettsfysioterapi.noSøknad sendes til FFI’s forskningsråd v/ Inger Holm, fysioterapiavdelingen Rikshospitalet,Sognsvannsveien 20, 2700 Oslo.Søknadsfrist 1. januar 2007IDRETTSMEDISIN 4•2006 33

Endringer i WADAs dopingliste for 2007PER WIIK JOHANSENMEDISINSK ANSVARLIG I ANTIDOPING NORGEWADA's dopingliste for 2007 (gjelder fra 01.01.2007)endres svært lite i forhold årets utgave (2006). Det syneså være enighet om listens sentrale oppbygging og innhold.Marginale endringer i listen viser at dopinglisten har begynt åfinne sin endelige form. Endringer og revisjoner kommer årlig,men foreløpig synes de store revisjonene som ble foretatt i2004 og 2005 å ha skapt enighet om listens sentrale oppbyggingog innhold. Endringer på listen for 2007 er marginale, menkan i hovedsak angis som følger:1. Klasse S6 - Stimulerende midler- Det er lagt til to nye stoffer innen gruppen stimulerende midler(S6): benzylpiperazin og tuaminoheptan (sistnevnte er enalfa-agonist som brukes i enkelte land som virkestoff i nesedråper/-spraymot tett nese/slimhinneavsvellende effekt).- Det kjemiske navnet for det stimulerende midlet carphedon(4-phenylpiracetam) er nå anført i listen.Det er generelt klargjort at lokal bruk av imidiazolderivaterer tillatt (brukes i nesedråper/-spray til behandlingav tett nese/slimhinneavsvellende effekt, f.eks. Rhinox,Iliadin, Otrivin etc).- Det er angitt under S6 at et stimulerende middel som ikkeer distinkt nevnt i denne listen av eksempler skal ansessom tilhørende gruppen "Forbudte stoffer med særskiltebestemmelser" kun hvis utøveren kan godtgjøre at stoffeter spesielt utsatt for utilsiktet bruk ift antidoping reglementetpga dets generelle tilgjengelighet i medisinske produkter,eller det er lite trolig at det har effekt som dopingmiddel.Ansvaret her hviler altså på utøveren hvis han/hunhar brukt et slikt stoff.2. S9 - Glukokortikoider- Når det gjelder glukokortikoider (S9) er det ingenendringer i hvilke stoffer som forbys, men det er i listen for2007 anført diverse administrasjonsmåter (dvs ulike måterå tilføre kroppen disse stoffene på) for glukokortikoidersom skal gjøre det lettere å orientere seg ved søknad omfritak fra dopinglisten (forenklet og ordinært fritak).lov) dersom utøver kan bevise at bruken av et slikt stoff ikke vartatt i prestasjonsfremmende hensikt i forhold til idretten.)- Tuaminoheptane (nytt stoff under S6) er også ført opp her.Ved siden av disse endringene er det noen språkmessige modifikasjonerunder noen av kapitlene for å klargjøre innholdet ogmeningen med de enkelte punktene. Blant annet er ordet”akutt” fjernet under punkt M2 når det gjelder behandling medintravenøse infusjoner (endret fra ”akuttmedisinsk behandling”til ”medisinsk behandling”) siden legitim bruk av denne metodeni medisinsk sammenheng overlates til den ansvarlige lege.Dette kan leses i WADA's dopingliste for 2007.WADAs dopingliste 2007 (pdf) i engelsk versjon finnes på:www.wada-ama.orgNorsk oversettelse vil bli publisert på antidoping.no senere.HøydehusWADA vurderte å sette høydehus på dopinglisten, som forbudtmetode, men valgte ikke å gjøre det. Dette til tross for atWADA anser metoden for å være både prestasjonsfremmendeog uetisk. Idrettstinget vedtok i 2003 at metoden ikke var tillattfor norske utøvere.Hyberbar oksygenbehandlingWADA har slått fast at tilførsel av oksygen under økt trykk(hyperbar oksygenbehandling; HBO) er forbudt i henhold tildagens dopingliste (punkt M1). Hyperbar oksygenbehandling eren metode der høy konsentrasjon av oksygen (ofte 100%) oghøyt omgivelsestrykk gjør at mer oksygen kan løses fysikalsk iblodbanen og transporteres til kroppens ulike vev. HBO er enlegitim medisinsk behandling av ulike typer sykdom og skade(blant annet idrettsskader). Det er derfor viktig at det blir søktAntidoping Norge (ADN) i forkant dersom slik behandlingskulle være aktuelt for idrettsutøvere, slik at ADN ved sin medisinskefagkomite kan vurdere søknadene på medisinsk fagliggrunnlag før endelig vurdering (godkjenning/avslag) gis.3. P1/P2 - Stoffer forbudt innenfor enkelte idretter:P1 (alkohol): biljard (WCBS) er fjernet fra denne seksjonen,etter anmoding fra det internasjonale biljardforbundet, WCBS.Det er også klargjort under dette punktet at grenseverdiene iforhold til brudd på dopingbestemmelsene korresponderer tilblodverdier (alkoholkonsentrasjon målt i blod).P2 (betablokkere): sjakk (FIDE) er fjernet fra denne seksjonen.4. "Forbudte stoffer med særskilte bestemmelser"(Der hvor det er konstatert brudd på dopingbestemmelsenefor slike stoffer, kan dette re¬sultere i redusert straff (ref. NIFs34IDRETTSMEDISIN 4•2006

OPPDALSUKA 2007Idrettsmedisin for leger ogfysioterapeuter – TRINN 14.-9. mars 2007Læringsmål: Kursets formål er å gi legen og fysioterapeuten forståelse for idrettsmedisinske problemstillinger, sette demi stand til å diagnostisere, utrede og iverksette primærbehandling av de hyppigste idrettsskader med vekt på akutte skader.I tillegg sette dem i stand til å veilede vedrørende doping og farmakologiske problemer i forbindelse med idrett.Faglig innhold: Basal idrettsfysiologi;Treningslære; Kosthold hos idrettsutøvere;Doping; Idrett og helse; Patofysiologi ved akutte idrettsskader: Idrettstraumatologi med vekt på diagnostikk og primærbehandlingav akutte skader, undersøkelsesteknikk, behandling og rehabilitering.Taping/ortoser, rygg/nakkeskader, skaderi skulder, kneskader, legg/ankel/fotskader. Barn og idrett, eldre og trening, kvinner og idrett - spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelserog osteoporose.Kurstimer: 36t, inkludert kursprøve. Timene er søkt godkjent av Den norske Lægeforening som emnekurs for primærlegerog er godkjent som tellende timer til autorisasjonen Idrettslege NIMF.Kurset er godkjent som tellende timer til autorisasjonen Idrettsfysioterapeut FFISosialt: Kursene på Oppdal er kjent for å være veldig sosiale. Hver dag er fire timer midt på dagen avsatt til skiaktivitetermm. Nytt for året er at vi besøker Opplev Oppdal hvor de som ønsker det kan få utfordret bl.a. sin angst for høyder.Kvelden avsluttes med middag rundt langbordet.MELD DEG PÅ! DETTE BLIR LÆRERIKT OG GØY!Kurskoordinator: Agnar TegnanderKurssted: Quality Hotell OppdalKursavgift: Vil bli annonsert på hjemmesidenPåmeldingsfrist: 9/1- 2007Påmelding: http://www.oppdalsuka.orgKURS I IDRETTSMEDISIN FOR LEGER OGFYSIOTERAPEUTER – TRINN 1MÅLGRUPPELeger og fysioterapeuter med interesse for idrettsmedisin som ønsker å arbeide med medisinsk behandling av idrettsutøvere,eller som ønsker en oppdatering av idrettsmedisinske behandlingsmetoder.Krav til deltakere: Avlagt medisinsk embetseksamen eller autorisasjon som fysioterapeut. I spesielle tilfeller kan ikkemedisinereopptas på kurset.IDRETTSMEDISIN 4•2006 35

OPPDALSUKA 2007FORMÅLKursets formål er å:- gi deltakeren forståelse for idrettsmedisinske problemstillinger- sette deltakeren i stand til å diagnostisere, utrede og iverksette primærbehandling av de hyppigste akutteidrettsskader og belastningsskader- sette deltakeren i stand til å veilede om skadeprofylakse og allmen sykdomsprofylakse i forbindelse med idrett- sette deltakeren i stand til å veilede vedrørende doping og farmakologiske problemer i forbindelse med idrett- gi deltakeren en viss forståelse av idrettsfysiologiske prinsipperKURSINNHOLDFYSIOLOGIBasal idrettsfysiologi (2t): Energikilder og deres egenskaper og begrensninger. Kreatinfosfatsystemet.Laktatproduksjon. Glykogen –og fettoksidering under langvarig fysisk aktivitet. Begrensende faktorer for prestasjonsevnenved maksimalt arbeid ved ulik varighet. Oksygentransport og tilpasninger til submaksimalt og maksimaltr arbeid.Sentral og perifer adaptasjon som følge av systematisk treningTreningslære (3,5t): Allmen treningslære (prinsipper for treningsplanlegging). Beskrivelse av faktorer av betydning forprestasjonsevnen. Prinsipper for trening av utholdenhet, styrke, spenst og hurtighet.Ernæringsfysiologi (2t): Kostfaktorer av betydning for prestasjon. Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere, Praktiskekostråd for det daglige kosthold. Prestasjonsrettede tiltak: Kostråd før, under og etter konkurranse og trening.Støtteapparatets ansvar for tilrettelegging av utøvernes kosthold.DOPINGDoping (1,5t): Dopingreglementet (WADA). Dopingpreparater og metoder. Bloddoping – effekten av reinnfusjon,transfusjon og erythropoetin. Prosedyrer for dopingtesting. NIFs behandling av positive dopingprøver.TRAUMATOLOGIIdrettstraumatologi med vekt på diagnostikk og primærbehandling av akutte skader:Patofysiologi, behandling og rehabilitering ved akutte idrettsskader (2t): Skademekanismer/biomekanikkved akutte skader på ligamenter, sener og muskler. Patofysiologi – faser i inflammasjonsprosessen. Akuttbehandling(RICE-prinsippet). Farmakologiske behandlingsalternativer – antiflogistika, smertebehandling. Allmene prinsipper for ogeffekter av ulike metoder for fysikalsk behandling.Treningsopplegg etter skader. Når kan utøveren gjenoppta trening ogkonkurranse?Diagnostikk og behandling av bruskskader (1,5t): Hvor og hvordan kan bruskskader oppstå. Hvilke diagnostiskemuligheter foreligger og hvilke behandlingsalternativer har vi. Rehabilitering av bruskskadde.Legg/ankel/fotskader (2t): Skademekanismer, diagnostikk, akuttbehandling og rehabilitering av achillessenerupturer,muskelrupturer, ligamentskader i ankelen og frakturer.Hode/nakkeskader (1,5t): Skademekanismer, diagnostikk og behandling av hode –og nakkeskader:Vurdering av alvorlighetsgrad. Hvem kan fortsette konkurransen?Kneskader (2,5t inkludert 1t undersøkelsesteknikk underekstremiteter): Skademekanismer, diagnostikkog rehabilitering av kneskader36IDRETTSMEDISIN 4•2006

OPPDALSUKA 2007Skulderskader (2t): Skademekanismer, diagnostikk, akuttbehandling og rehabilitering av skader i skulderregionenNevromuskulær trening (1t): Hva er nevromuskulær trening og hvordan kan vi bruke dette i forebygging ogbehandling av skaderRyggskader (1t): Skademekanismer, diagnostikk, akuttbehandling og rehabilitering av skader i rygg.Undersøkelsesteknikk skulder/rygg/nakke (1,5t): Gjennomgang og praktiske øvelser av de vanligste undersøkelserfor de aktuelle organer.Tape-seminar (1,5t): Gjennomgang og praktiske øvelser av de vanligste lokalisasjoner for taping. Spes. ankel, kne og fingre.BARN OG IDRETTBarn og idrett (2t): Fysiologiske forskjeller mellom barn og voksne. Effekt av systematisk trening på ulike faktorer(styrke, utholdenhet, bevegelighet og hurtighet) før, under og etter puberteten hos gutter og jenter. Risiko for skaderhos individer i vekst. NIFs holdning til barneidrett.KVINNER OG IDRETTSpiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser og osteoporose (2t): Anoreksi og bulimi. Lettere spiseforstyrrelser.Menstruasjonsforstyrrelser ved trening. Osteoporose og konsekvens i form av skader. Forekomst av osteoporoseblant idrettsutøvere. Forklaringsmodeller. Forebyggende tiltak.Graviditet og trening (1t): Virkninger av graviditet for prestasjonsevnen. Betydning av ulike treningsformer forpåvirkning av fosteret. Konsekvenser av trening for svangerskap, fødsel og barn.Trening etter fødsel. Amming og trening.Stressinkontinens (0,5t): Forekomst og konsekvenser av stressinkontinens blant idrettsutøvere. Metoder for ogeffekt av bekkenbunnstreningELDRE OG TRENINGEldre og trening (1,5t): Trening som forebygging og behandling av skader og sykdom hos eldre. Hvilket potensialehar eldre for fysisk trening. Hvordan endres de fysiologiske parametrene seg ved alderdom.Oppdatert dopinglisteDopinglista er oppdatert med et nytt legemiddel: Apidra.Apidra brukes ved sykkersyke (diabetes mellitus) hos voksne. Apidra inneholder det forbudte stoffet insulin glulisin, og hørertil klasse S2. Hormoner og relaterte substanser.Dopinglista - forbudte legemidler, inneholder en liste over legemidler som selges i Norge og som ikke er tillatt benyttet forutøvere. Denne lista er alltid oppdatert og finnes på våre nettsider: antidoping.no.Vennlig hilsenAntidoping NorgeIDRETTSMEDISIN 4•2006 37

STILLING LEDIGHelsepersonell til Paralympics i Beijing 2008Den norske troppen til Paralympics i Beijing vil ha med seg et helseteam bestående av leger og fysioterapeuter.For å forbedre helsetjenestene til de norske Paralympics-utøvere før og under mesterskapet vil vi alleredenå ta ut dette helseteamet. Dermed vil de uttatte helsepersonene få god tid og anledning til å jobbe medutøverne på samlinger og mesterskap før Paralympics.Det maksimale antall helsepersoner som kan tas ut vil være avhengig av antall aktive, etter en norm fastsattav IOC.Utvelgelse av helseteamet vil skje i samarbeid mellom Olympiatoppen og de aktuelle særforbundene.Det søkes med dette etter leger og fysioterapeuter som kantenke seg å delta i helseteamet til Paralympics i Beijing.Helsepersonellet forutsettes å være autorisert som idrettsfysioterapeut FFI eller idrettslege NIMF. I tillegger det ønskelig om fysioterapeutene er spesialister i manuell terapi. Det vil bli lagt stor vekt på evne til åjobbe i team.Erfaring fra store internasjonale konkurranser er en fordel.For ytterligere informasjon:Leger kan kontakte hovedlege Lars Engebretsene-post: lars.engebretsen@ioks.uio.noFysioterapeuter kan kontakte Bjørn Fossan,tlf.: 419 00 361eller e-post: bjorn.fossan@olympiatoppen.noSend søknad med referanser innen 15. juli 2007 til:Lars Engebretsen, Helseavdelingen ved Olympiatoppen, Postboks 4004, Ullevål Stadion, 0806 OsloNye regler for abonnering på Norsk IdrettsmedisinPå årets høstkongress besluttet styrene i NIMF og FFI at leger og fysioterapeuter ikke lenger kan tegne abonnement på NorskIdrettsmedisin. Dette betyr at du må melde deg inn i din respektive forening for å motta bladet. I tillegg til bladet får du daredusert kongressavgift på Idrettsmedisinsk Høstkongress samt at du mottar tilbud om kurs og møter i regi av NIMF/FFI.Prisen for abonnement på bladet vil øke fra kr. 160,- til 300,- pr. år fra nyttår, slik at forskjellen mellom medlemskap og abonnementvil reduseres.Vi håper å se at du melder deg inn i en av foreningene.Norsk Idrettsmedisin legges ut på nettet i PDF format, og kan leses på www.idrettsfysioterapi.no og www.idrettsmedisin.orgca. en måned etter utgivelse.38IDRETTSMEDISIN 4•2006

ManuskriptveiledningManuskript sendes per e-post til erik.iversen@bredband.noeller på en diskett/CD-ROM sammen med en utskrift avden aktuelle teksten til: Erik Iversen, Prof Lochmannsgt. 2,0559 OSLO.DisposisjonArtikler kan oppbygges etter følgende disposisjon:1. Artikkelens tittel, eventuelt med en undertittel.2. Forfatteren(e)s, stilling/utdannelsesprofesjon ogarbeidssted.3. Navn, adresse, telefon, faks og e-postadresse påforfatteren som er ansvarlig for artikkelen og korrespondansenvedrørende denne.4. Kortfattet sammendrag av artikkelens eller undersøkelsensinnhold. I forbindelse med undersøkelserbeskrives formål, metode og hovedresultater.Maksimum 150 ord.5. Selve artikkelen, med Introduksjon, Materiale ogmetode, Resultater, Diskusjon, Perspektiver,Takksigelser(evt.), Referanser,Tabeller og Figurer.6. Evt. samarbeidspartnere anerkjennes gjennompåskjønnelse til slutt i artikkelen.7. Referanser skrives opp i en liste og nummereres.I teksten henviser man med referansenummeret i parentes.Som hovedregel bør det ikke være med mer enn 20referanser. Ønsker man å ha med mange referanser, sålegges disse ut på tidsskriftets nettside. I referanselistenskrives forfattere med etternavn og initialer for fornavn,hele tittelen, tidsskriftets navn som forkortet i IndexMedicus, år, volum, nummer i utgivelses år og sidetall.8. Redaksjonen ønsker gjerne et bilde av forfatterensammen med artikkelen, og det bees derfor om at detlegges ved et portrettfoto.Tekst• Arkiveres helst i Word. Det skrives ut en utskrift påhvitt papir:• med markering av avsnitt, overskrifter, kursiv og fet skrift• skrifttype Times New Roman (best), skriftstørrelse 12 pkt.Utskriftene påføres fil-navnet fra disketten.Illustrasjoner (fotos, figurer og tabeller)• Sendes inn på eget ark eller i egen fil,foto helst i jgp-format.• Alt merkes på baksiden med artikkelens tittelog forfatter samt figurnummer.• Fotografier lages i papirkopi eller som dias.• Illustrasjoner lages i overstørrelse,imidlertid maksimum A4.I artikkelteksten angis figurnummeret der plasseringen vilvære mest relevant.LengdeArtikkelen bør være på 1000-3000 ord - tilsvarer 1-5 sider itidsskriftet. I Word tilsvarer dette 2-8 sider (skrifttype TimesNew Roman, skriftstørrelse 12 pkt, enkel linjeavstand). Evt.illustrasjoner kommer i tillegg til tekst (1/4-1 side).Den redaksjonelle linjeRedaksjonen forbeholder seg retten til å endre på overskifter,lage mellomskrifter samt skrive ingresser der vimener det er behov for det. Dersom stoffet påvirkes isærlig grad av endringer vil disse diskuteres med forfatterenog/eller merkes med "red.s.anmerkning".Vi må ogsåforbeholde oss retten til å forkorte innlegg som er forlange. Dersom ikke annet er anmerket står artikkelforfatterneansvarlig for artiklenes innhold.Artikler og stoffNorsk Idrettsmedisin ønsker velkommen artikler og stoff i form av fagartikler, reportasjer, bokanmeldelser, leserinnlegg,sammendrag doktorgradsavhandlinger, referater fra kongresser, seminar og kurs etc. relatert til idrettsmedisin og idrettsfysioterapi.Oversetting av internasjonale publiserte artikler, der man forkorter artikkelen er også aktuelt. Skriv på norsk,og unngå begreper som bare er kjent for spesielt interesserte.Tidsskriftet forbeholder seg retten til å lagre og utgi altstoff i tidsskriftet i elektronisk form. Artikler i tidsskriftet representerer ikke nødvendigvis redaksjonens holdninger.IDRETTSMEDISIN 4•2006 39

Nå ut til mer enn 2000 idrettsleger og fysioterapeuterAnnonsér i Norsk IdrettsmedisinNorsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi sitt tidsskrift, Norsk Idrettsmedisin,er nå inne i sitt 21. utgivelsesår. Hele tidsskriftet er i 4-farger, noe som tilfaller både skribenterog annonsører. Vi kommer ut med fire nummer i året, og har omlag 40 sider i hvert nummer.Opplaget er på 2200 eksemplarer, og tidsskriftet sendes, i tillegg til leger og fysioterapeuter, også tilsykehus og høgskoler, samt sykepleiere innen aktivitets- og idrettsmedisin.Vår redaksjonskomite har knyttet til seg en bred sammensatt faggruppe med ressurspersoner innenforviktige felt innen idrettsmedisin, noe som sørger for et innhold med høy kvalitet og aktualitet.Høres det interessant? Kontakt tidsskriftets annonseansvarlig:DØVRE EVENT & MARKETING AS, PB 474 Sentrum, 4002 Stavanger.Kontaktperson Henrik Døvre, tlf. 51550940, fax. 51550947, mobil 90593275,e-post: kongress@online.noDen redaksjonelle linjeRedaksjonen forbeholder seg retten til å endre på overskifter,lage mellomskrifter samt skrive ingresser der vi menerdet er behov for det. Dersom stoffet påvirkes i særlig gradav endringer vil disse diskuteres med forfatteren og/ellermerkes med «red.s.anmerkning». Vi må også forbeholdeoss retten til å forkorte innlegg som er for lange. Dersomikke annet er anmerket står artikkelforfatterne ansvarlig forartiklenes innhold.ANNONSEPRISER 2007Side Sort/hvitt 4-farger1/1 5.500,- 7.000,-2/3 4.200,- 5.500,-1/2 3.000,- 4.000,-1/3 2.200,- 3.000,-1/4 1.800,- 2.500,-1/8 1.500,- 2.000,-STILLINGSANN.: UTGIVELSESPLAN 20071/4-1/2 side: 1.000,- Utgave Matr.frist Utgivelse1/8-1/4 side: 500,- Nr. 1 01.02.07 15.03.07Prisene er eks. MVA Nr. 2 01.05.07 15.06.07Nr. 3 01.09.07 15.10.07Nr. 4 01.11.07 15.12.07Innmeldingi FFI / NIMFNavn:...............................................................................................Adresse:.........................................................................................Postnr. og postadresse: .........................................................Student:..........................................................................................Ferdig (år):....................................................................................Melding om innmelding eller ny adresse sendes til:FYSIOTERAPEUTER:NFF v/Kristin StormoPb. 2704 St.Hanshaugen, 0131 Oslokristin.stormo@fysio.no__________________________________LEGER:NIMF v/Marianne OlsenPb. 112, 1401 Skimols@nycomed.comNorsk Idrettsmedisin ønsker alle sine lesereet riktig godt, fysisk aktivt og skadefritt idrettsår!40IDRETTSMEDISIN 4•2006

KONGRESS KALENDERFEBRUAR1 – 4: Geilo.Vinterseminar i regi av PFG, FFi og FFMTInfo og påmelding: www.vinterseminar.no2 – 4: Hafjell.Artroskopiforeningens vintermøte 2007Informasjon og program: http://www.artroskopi.no/MARS3 – 4: Stockholm. Årskongress Svensk OMT-forening.Informasjon: http://www.omtsweden.se/4 – 9: Oppdal. Idrettsmedisin Trinn 1. Informasjon ogpåmelding: http://www.oppdalsuka.org/16 – 18: Trondheim. Årsseminar MT,Nakkesleng ogcervicobrachialgia – utredning og behandling.23 – 25: Queenstown, New Zealand. «The evidencemounts». 10th International Conference inMechanical Diagnosis and Therapy.APRIL19 – 21: Uppsala, vårmøte – Svensk Idrettsmedisinskkongress.Tema: Barn og idrett.Informasjon: imf2007.seMAI7 – 9: Aalborg, Danmark. IASP research symposium:Fundamentals of musculoskeletal pain.For informasjon: http://www.smi.hst.aau.dk13 – 19: Aviemore,Scotland. Forskningssymposiumskiskader. Informasjon:http://www.isss2007.com/27 – 31: Firenze,Italia. ISAKOS 2007.Informasjon og påmelding: http://www.isakos.com/30 – 2: New Orelans, USA.ACSM 54th annual meeting.Informasjon og påmelding:http://www.acsm.org/JUNI2 – 5: Vancouver, Canada.Word Confederation forPhysical Therapy,WCPT.Informasjon: http://www.wcpt.org/congress/25 – 27: Stockholm, Sverige. 2nd international conferenceon cervicogenic headache and whiplash.Tips oss. Denne listen er ikke fullstendig. Hjelp oss å gjøre den bedre. Tips oss om kongresser og seminar som kan væreav interesse for våre lesere, så kan vi bidra til at de kan planlegge sin deltakelse i god tid.

BReturadresse:NIMFPostboks 1121401 SkiVi ønsker alle en skadefri vinter!