Spenningsnytt februar 11.pdf

Spenningsnytt 

Medlemsblad for NFF´s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi 

Nr 1, februar 2011, årgang 29

2 Spenningsnytt nr.1, februar 2011 

REISE SEG 

Den som aldri har lege oppskrubba i utforbakkar, 

aldri har halta med gips rundt ankelen, 

aldri falle for smil frå lepper 

som løynde hoggtenner og blitt oppgnaga nær inntil døden 

aldri har vandra i glede mot utstrekte hender 

som greip hardt og slo - funne seg liggande i blod 

einsam på jorda, 

aldri har gått seg vill i skremmande skogar 

på leiting etter ein blome med ukjent namn 

aldri har stupt i trapper av rusgifter 

og svimla i svermar av ukjende stjerner, 

har aldri kjent den umåtelege glede 

ved å kunne reise seg att, falle og reise seg att, 

finne att den første veldige siger langt, langt 

tilbake i ein barndom som tida har raka oske over. 

Som eingong langt tilbake i urtida, kravlar 

eg meg opp på jorda att, først på hender og kne 

så står eg på eigne føter og kan gå! 

( Marie Takvam, Frå samlinga «Falle og reise seg att», 1980) 

Takk til Else Mølbach for foto og dikt!

Kjære leser 

Dette nummeret av Spenningsnytt har 5 sider vi har 

valgt å sette headingen «debatt» over. Det er vi veldig 

fornøyd med, håper det blir enda flere sider i neste 

nummer. Det har forundret oss hvor få reaksjoner vi 

får på innlegg i bladet. Vi får mange fine tilbakemeldinger, 

og det er godt. Men det må da være noen 

som er uenig, blir irritert eller provosert eller får masse 

egne assosiasjoner og tankerekker ut fra noe av det vi 

for-midler. Hvor blir de tankene av? Havner de i 

krinker og kroker, i stedet for frem i lyset hvor de kan 

bidra til at våre og lesernes tankekaruseller settes i 

sving? 

Vi er derfor som sagt fornøyd med at vi i dette bladet 

kan trykke en kritisk reaksjon fra en leser, og spesielt 

glad er vi for at det kom i form av et innlegg til 

bladet, så andre lesere får del i det. Så her er en 

utfordring til dere alle: skriv noen ord når du kjenner 

at noe av stoffet berører deg; om det får busta til å reise 

seg, eller hjertet til å bevre. Det kan være to linjer, en 

lengre argumentasjon eller i dikts form. Vi er 

altetende når det gjelder sjanger, og sensurer ikke. 

Og en ting til: årsmøtet er like rundt hjørnet, og vi i 

redaksjonskomiteen kjenner at det er på høy tid å bli 

3 medlemmer igjen. Nå har vi lenge vært bare oss to, 

det har gått fint det, men på tide med nytt blod inn i 

komiteen. Nye ideer, flere hoder og hender å dele 

arbeidet på, større nettverk for å få tak i det som skjer i 

fagfeltet rundt omkring i landet. Så har du litt lyst 

til å skrive, få mulighet til å reise ut på ulike arrangement 

og konferanser (så langt budsejttet rekker)eller 

møte engasjerte folk i fagområdet vårt, ta kontakt 

med en av oss i redaksjonskomiteen for å høre mer om 

hva vervet går ut på. 

hilsen Borghild 

Redaksjonskomiteen i Spenninsgnytt består av 

Borghild Viem og Ellinor Alstad 

Borghild Viem 

Hellmyrbruddet 7 

8011 Bodø 

97 96 39 13 

bj-viem@online.no 

Foto forsiden: Borghild Viem 

Ellinor Alstad 

Ringvålv.348 

7089 Heimdal 

41 32 09 99 

alstadellinor@gmail.com 

Innhold 

Kjære leser 3 

Noen ord fra leder 4 

Informasjon fra styret 5 

Kriterier for tildeling av støtte til fagutvikling 

for faggruppens medlemmer 7 

Program årsmøteseminar 2011 8 

Kartleggingsundersøkelsen psykiatrisk og 

psykosomatisk fysioterapi, posttraumatisk 

stress 10 

Fra nøkler til Nepper 15 

Fysioterapeuter må støtte hverandre 18 

Å stå på noens skuldre 19 

Psykomotorisk fysioterapi i «Omsorg» 20 

Boktips 21 

ARR åpen arena 2011 22 

Forskning nytter 23 

Internasjonalt arbeid 25 

Annonser 26 

Spenningsnytt for 26 år siden 30 

Spenningsnytt er medlemsblad for faggruppen 

psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, og 

sendes ut til alle medlemmer. Kun abbonement 

koster halvparten av serviceavgiften, dvs for tiden 

kr 750,-. Opplag: 450. 3 utgivelser pr år. 

Frist for innsendelse av stoff til 

juniutgaven av Spenningsnytt: 

20. mai 

Illustrasjon: www.istock.com 

Spenningsnytt nr. 1, februar 2011 3

Noen ord fra leder`n 

Kjære kolleger 

Det har vært en hektisk høst etter at Mona gikk ut i fødselspermisjon. Som 

novise er det mye å sette seg inn i og få oversikt over så langt det er mulig. En 

honnør til Mona som har fått til dette før. Jeg opplever at det er mye engasjement 

og mye usynlig arbeid blant faggruppens medlemmer. Uten deres innsats 

hadde faggruppen vært fattigere. En stor takk til alle dere som bidrar til å 

holde hjulene i gang ved siden av arbeid og familie! Siden sist Spenningsnytt er 

det gjort et stort stykke arbeid fra årsmøteseminarkomiteen i Trøndelag. 

Temaet ”Forankring og mangfold – veier videre” gir meg tanker om vår faglige 

identitet, historien vår og hvilket mangfold vi etter hvert representerer. Akkurat 

som samfunnet er i stadig utvikling er også faget vårt i endring. Hvor går veiene 

videre? Hvordan blir vi påvirket og stimulert av forskning innen psykisk helsearbeid 

og hva innebærer en akademisering av faget vårt? Jeg håper på å få 

spennende smakebiter både gjennom forelesningene, open space der vi 

diskuterer videre og ikke minst ved å møtes til hyggelig lag. I slutten av januar 

var det over 130 påmeldte til seminaret. 

Som tidligere nevnt har det vært en hektisk høst, med forberedelser til NAPHAmøte 

der vi møtte leder og kommunikasjonsrådgiver som kunne informere om 

den nye internettbaserte kunnskapsbasen deres. Der kan alle fagfolk og brukere 

innen psykisk helsearbeid i kommunene få publisert sine artikler, erfaringer eller 

prosjekter. Klikk deg inn på www.napha.no så kan du få mye interessant å lese 

på. Jeg vil oppfordre alle interesserte til å publisere via kunnskapsbasen for det 

er en utmerket mulighet for synliggjøring av vårt fag. Terskelen for å få noe 

publisert er ikke så høy som for vitenskapelige artikler. Det er også mulig å 

abonnere på ukentlige nyhetsbrev. 

Ellers har vi fortsatt store utfordringer med det ”dualistiske helsevesen”. I 

november ble jeg invitert med forbundsleder Eilin Ekeland til et stort møte i 

Helsedirektoratet med WHO om livstilsykdommer som er et stort problem ikke 

bare i den vestlige verden, men også i den 3. verden. Alle invitererte fra helsevesen, 

pasientorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner var enige om at 

alkohol, tobakk, inaktivitet og feilernæring var viktige faktorer for å utvikle 

livstilsykdommer som overvekt, hjerte- og karsykdommer, kreft og KOLS. Jeg 

ventet på at psykiske og psykososiale faktorer også skulle fremheves som risikofaktorer 

for å utvikle livstilsykdommer. WHO predikerer jo selv i andre rapporter 

at depresjon og psykiske lidelser vil stå for den største helseutgiften i 

2020. Da jeg etterspurte psykiske og psykososiale faktorer under møtet fikk jeg 

til svar at det tok andre programmer seg av innen WHO. Det var ikke tema 

her… Jeg tenke ofte på hva prof. Anne Louise Kirkengen sa en gang under en 

forelesning: ”Dere psykomotorikere står i spagaten mellom det somatiske og det 

psykiske…” Og der befinner mange av våre pasienter seg også, i splitten mellom 

kropp og følelser, lenger har vi vel ikke kommet. Derfor tenker jeg det er så 

viktig å vise frem vårt fag i ulike fora, enten det er i tverrfaglige møter, overfor 

politikere, helseadministrasjon, i form av forskning eller i ulike råd og utvalg. 


Under Landsmøtet prøvde jeg å 

få inn en tilføyelse om psykisk 

helse under NFFs visjoner og 

hovedmål uten at det ga 

resultater. Et lite flertall stemte 

ned mitt forslag. Mitt ønske og 

håp er at alle fysioterapeuter 

kan ta innover seg at de 

arbeider med folks psykiske 

helse. 

Vi ses i Trondheim! 

På vegne av styret, nestleder 

Jorunn Lien 

Styret i faggruppen: 

Leder (i permisjon): 

Mona Lønning Kjos 

Johan Fastingsgt.23, 

2318 Hamar 

mona@fysioteam.no 

tlf.priv: 62 52 41 16 

mob: 99 73 21 81 

tlf.arb: 62 53 82 82 

Nestleder og 

medieansvarlig: 

Jorunn Lien 

Einar Skjæraasensvei 6 

0782 Oslo 

lienjor@online.no 

mob: 91139746 

Økonomiansvarlig: 

Riborg Schanke Aas 

Utsynet 52, 1512 Moss 

ribosch@online.no 

mob: 97123426 

Sekretær: 

Gro Marit Hellesø 

Torvgt. 44, 8004 Bodø 

gromh@online.no 

mob: 90100113 

Ansvarlig for psykisk 

helsevern: 

Tine Møller 

Herland, 3275 Svarstad 

Tine@herland.no 

mob. 95805630 

Ansvarlig for barn og 

unge: 

Sarah Martin 

Røedsåsen 9 

3480 Filtvet 

sareli@online.no 

mob. 99556821 

Ansvarlig for utdanning: 

Inger Anita Herheim 

Vetleflaten 8, 5700 Voss 

inanfjos@online.no 

tlf.priv: 56 51 32 53 

tlf.arb: 56 51 77 99 

Faggruppens nettside: 

www.fysio.no/psyk 

Planlagte styremøter: 

* 24.mars, Trondheim

Nytt fra styret 

Siden forrige Spenningsnytt har styret hatt to telefonmøter 

og ett møte i Oslo. Det er alltid mange saker å gå 

gjennom, så det er ikke mulig å få til grundige 

diskusjoner og veloverveide vedtak i alle sakene. 

På vegne av faggruppa jobber vi med synlighet og har 

blant annet deltatt på flere konferanser. Den mest 

utadrettede var vel Inger Anita sin tur til Wien med 

deltagelse og promotering av vårt fagfelt på AEBP 

kongressen 29.oktober til 02.november 2010. Hun var 

der i forbindelse med Berit Bunkan sitt foredrag på 

kongressen. 

Jorunn og Gro Marit refererer fra to konferanser i dette 

nummeret av Spenningsnytt. Og Jorunn skriver i 

Lederen (side 4) om et møte hun ble invitert med på i 

Helsedirektoratetet med WHO om livstilsykdommer. 

Landsmøtesaker 

Hva er viktig at vi som faggruppe står for og synliggjør 

under Landsmøtet, spesielt når det gjelder Hovedmål 

2011-2013 osv? 

Mona har påpekt at psykisk helse ikke er spesifikt med 

lengre. Hovedmål for neste periode er generelle, men 

Jorunn har forslag om å få det inn under helsepolitikk og 

synliggjøring. På Landsmøtet var nesten 50 % enige, det 

er da noe og i alle fall synliggjøring. 

Vi påpekte også Fondets målsettinger som kunne vært 

mer rettet direkte mot psykisk helse. Dette leder mot 

neste tema styret arbeider med 

Seminar om forskning på vårt fagområde 

Styret arbeider med dette. NFFs sekretariat er positive til 

å arrangere dette, men det ser ut til at faggruppa er ansvarlig. 

Invitasjon kan vi sende til mange, må ha noen 

dette er fengende for. Saken tar tid, for god tematisering 

og godt forarbeid er nødvendig. Sitte sammen og spisse 

dette, er viktig for å få noe ut av det. Alle som er 

interesserte, eller ønsker å være med i denne prosessen er 

velkomne til å kontakte styret. 

Økonomi 

Økonomisk støtte fra NFF- Søknad om kr. 10 000 er 

innvilget. Pengene skal brukes til å få laget Powerpoint 

presentasjon. Jorunn prøver å finne noen til å gjøre dette 

arbeidet. 

Hvem reiser på WCPT (World Confederation for 

Physical Therapy) kongress i Amsterdam i juni? 

Foreløpig står dette åpent. Vi vet ikke noe om NFFs 

planer for hvem som reiser. Vi planlegger hvor mange 

som reiser fra faggruppa på neste møte. Vi håper i alle 

STYRET INFORMERER 

fall at vi blir representert. For øvrig oppfordrer vi alle 

medlemmer til å reise. Det er spennende om det blir 

oprettet en Subgroup for Physical Therapy in Mental 

Health i WCPT. Kravene for å opprette en slik gruppe, 

er blant annet at det skal være søkere fra 3 kontinent, og 

det er det enda vanskelig å få til. Det jobbes med saken. 

For øvrig ser det ut til at faggruppas økonomi er på bedre 

spor enn i høst. Tiltakene har hjulpet! 

På møtet 27. januar gjorde styret følgende vedtak: 

Regnskap for 2010 godkjent. Utvalg og komiteer får 

dekket utgifter i forbindelse med årsmøte og seminar 

etter bestemte retningslinjer. 

Årsmøte 

Årsmøtepapirer kommer seinest 3. mars på 

mail, og legges ut på faggruppens nettside. 

Her er noen av sakene kort presentert, 

kanskje så kort at det setter tankene i kok! 

Velkommen til et engasjert årsmøte i 

Trondheim! 

Styrets saker til årsmøtet. Kort presentasjon: 

* Kompetansemål 

* Primærkontakt 

* Navnesak 

* Kontingent 

* Arbeidsmål neste styreperiode 

Møt opp og ta din stemme i bruk på årsmøtet! 

Illustrasjon: istockphoto.com 


Kompetansemål. Forarbeid er gjort i NFFs 

fagseksjon. Videre utarbeides målene i samarbeid med 

oss. Saksdokumentet beskriver kompetansemål for 

spesialiteten i flere pkt. Det er et forslag som faggruppa 

skal jobbe videre med. Dokument beskriver mål for vår 

spesialitet til bruk innad i gruppa og hva vi står for utad. 

Primærkontakt. Styret har engasjert Snorre Vikdal 

som har sett på hva dette inneholder. Saken er også 

diskutert på tidligere årsmøter, men vi trenger videre 

diskusjoner for å vite mer om hvordan vi går videre. 

Navneendring. Saken er sendt styret fra en gruppe 

medlemmer og legges fram på årsmøtet. Etter diverse 

muligheter kommer de fram til at psykomotorisk 

fysioterapi er det beste valget. Psykosomatisk er rett og 

slett mer dødt, både i bilder som skapes og lyden det er 

mulig å si det med. Psykomotorisk har mer sprett over 

seg, mer bevegelse. Motorikk er på mange måter et 

teknisk ord, men det er bevegelse. Somatikk er død 

kropp, kroppen som objekt. Videre er Psykomotorisk 

fysioterapi innarbeidet som begrep, både hos leger, 

mange pasienter, NAV og i litteraturen. De fleste 

samarbeidspartnere assosierer det likevel ikke til metoden 


STYRET INFORMERER 

Norsk Psykomotorisk fysioterapi, da de oftest ikke vet 

hva den er. Men de vet at en psykomotorisk fysioterapeut 

er god til å arbeide med mennesker hvor problemene er 

sammensatte, hvor en må ta med hele mennesket og livet 

det står i. Og det er en fin assosiasjon, som er verdt å 

bygge videre på. 

Valgkomiteen; kandidater til valg på årsmøtet 

2011 

Mønstervedtektene tilsier 5-7 styremedlemmer og styret 

foreslår 6 styremedlemmer og 2 varamedlemmer. 

Valgkomiteen er orientert om at økonomiansvarlig ikke 

tar gjenvalg, videre er det to styremedlemmer som ikke 

tar gjenvalg og vi har ingen vara. Spenningsnytt trenger 

en medarbeider til og valgkomiteen ett medlem. Ta 

kontakt med valgkomiteen om du har en som vil stille til 

valg. 

For styret 

Gro Marit Hellesø 

Illustrasjon: istockphoto.com

Kriterier for tildeling av støtte til 

fagutvikling for faggruppens medlemmer 

Retningslinjene er revidert for 2009 

Formålet med å tildele støtte til faggruppens 

medlemmer er 

1. 

å stimulere til medlemmers 

• Kompetanseutvikling 

• Kursutvikling 

• Prosjektarbeid 

innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. 

2. 

å stimulere medlemmer til synliggjøring av faget 

gjennom undervisning, foredrag og publisering av 

artikler i aviser og tidsskrifter.. 

Søknaden kan gjelde: 

• Forsknings- og fagutviklingsprosjekter 

• Kurs- og læremiddelprosjekter 

• Deltakelse på kongresser, kurs og seminarer i 

inn- og utland 

• Forberedelser til foredrag og skriving av 

artikler i aviser og tidskrifter 

Forpliktelse: 

Ved tildeling av midler plikter søker å gi en kort 

rapport om den virksomhet som midlene ble anvendt 

til og spesielt om det faglige utbyttet. Rapporten 

vurderes publisert i ”Spenningsnytt”. 

Det gis ikke stønad til: 

• Ordinære utgifter ved kompetansegivende 

studier (studieavgift, reise, opphold) 

• Utdanninger, kurs og seminarer arrangert av 

høyskoler og universitet. 

Rammer: 

Individuell deltakelse på aktuelle arrangementer 

støttes med maksimum kr. 1000. 

Søkere må være medlem av faggruppen for psykiatrisk 

og psykosomatisk fysioterapi. 

Prosedyrer: 

Søknad sendes gjerne på forhånd og senest 1 måned 

etter avsluttet kurs eller avslutning av prosjektet. Med 

søknaden legges budsjett med finansieringsplan. 

Søknad sendes styret ved økonomiansvarlig som legger 

søknadene fram for styret.. 

Styret fordeler midlene 2 ganger i året, med 

søknadsfrist 1. mai og 1. november. Styremedlemmer 

som har søkt går ut under saksbehandlingen. 

Tildelte midler utbetales etter at omsøkt tiltak er 

gjennomført og økonomiansvarlig har mottatt 

følgende: 

• regnskap og kvitteringer 

• rapport fra tiltaket. 

Faggruppen har begrensede midler. Det anmodes 

derfor om å søke andre steder, for eksempel Fond til 

etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. 

Illustrasjon: www.istock.com 


Torsdag 24.mars 


ÅRSMØTESEMINAR I TRONDHEIM 

ÅRSMØTESEMINAR 

FAGGRUPPEN FOR PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI 

10.30 - 11.45 Ankomst og registrering 

12.00 Åpning av seminaret 

BRITANNIA HOTELL 

24. – 26. MARS 2011 

FORANKRING OG MANGFOLD – VEIER VIDERE 

12.15 - 13.15 Phd fysioterapeut Aud Marie Øien - Hvordan kan kunnskap fra studien “Change and 

Communication” anvendes i fysioterapi? – Veien videre. 

13.15 - 13.45 Baguett 

13.45 - 15.00 Filosof Steen Nepper Larsen – Kampen om den plastiske hjerne 

15.00 - 15.30 Kaffepause og dagens bakst 

15.30 - 17.00 Fysioterapeut og sertifisert kroppsanalytiker og psykoterapeut Karen Margrete Sæbø: Fokus på 

terapeuten - kunsten å være tilstede i de krevende møtene. 

17.00 - 19.00 Open Space - kollegasamtale - refleksjoner over dagen og annet i områdene rundt konferansesalen 

eller i spa-avdelingen 

19.00 og utover Frileik! Uorganisert middag 

Foto: Vebjørn Karlsen

Fredag 25.mars 

9.00 Morgenstund – allsang ledet av kollega Ellen Houmb på piano 

ÅRSMØTESEMINAR 

9.15 - 10.15 Førstelektor Kirsten Ekerholt "Det forstrukkede barnet" og "det traumatiserte barnet" i den voksne 

pasienten. 

10.30 - 11.30 Underveis 1 - forskning i klinikken 

11.30 - 12.30 Lunsj 

Alle fysioterapeutene i Underveis 1 og 2 er spesialister i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi 

Fysioterapeut Lise Brauten - Psykomotorisk fysioterapi ved langvarige nakkesmerter 

Fysioterapeut Marit Danielsen - Hvordan påvirker endring i kroppsbilde forløpet av 

spiseforstyrrelsessymptomer hos innlagte pasienter 

Fysioterapeut Bente Brigtsen - Gruppebehandling etter psykomotoriske prinsipper for pasienter med 

langvarige smertetilstander 

12.30 - 13.00 Underveis 2 – forskning i klinikken 

13.00 - 13.15 Pause 

Fysioterapeut Ellinor Alstad - Ryggsmerter, psykomotorisk fysioterapi og målte kroppslige forandringer 

Fysioterapeut og Ph.D Ann-Katrin Stensdotter - Quantitative measures of postural control in 

psychiatric patients 

13.15 - 14.45 Fysioterapeut og kroppspsykoterapeut Christina Bader-Johansson : Salutogenes, kroppspsykoterapi och 

depression. En kvalitativ studie om att stärka livsfrämjande krafter hos den depressive klienten 

14.45 - 15.15 Kaffe og dagens bakst 

15.15 - 16.15 Felles bevegelse i plenumssal v/ flere fysioterapeuter 

16.15 - 17.00 Refleksjoner rundt i områdene 

19.30 Festmiddag 

Lørdag 26.mars 

9.00 -13.00 Årsmøte 

Påmelding og mer informasjon - se faggruppens hjemmeside via www.fysio.no eller www.dinkonferanse.no 

Velkommen! 

Hilsen oss i komiteen 

Eirin Høyem Siri Borten Nina Pedersen Marthe Sandsør Jørgensen Odd-Geir Alstad 

Anne Christensen Backe Sidsel Arnesen Ingunn Brønstad Berit Ianssen 


Kjære kollegaer 

Tusen takk for svar og hyggelige hilsener i forbindelse 

med Kartleggingsundersøkelsen "Psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi, posttraumatisk stress". 

Jeg hadde fra november -08 til februar -09 et prekvalifiseringsstipend 

ved Høgskolen i Oslo, avdeling for 

helsefag, da undersøkelsen ble gjennomført. I tillegg 

forberedte jeg en søknad med tanke på et eventuelt 

senere doktorgradsarbeid/forskningsarbeid. Mental 

Helse ville svært gjerne ha prosjektet, men organisasjonen 

Helse og Rehabilitering som bevilger pengene 

prioriterte ikke dette. Legger ved et sammendrag av 

resultatene fra undersøkelsen. 

Vennlig hilsen 

Anne Sofie L. Friberg 

Innledning 

I november 2008 ble det ved Høgskolen 

i Oslo, avdeling for helsefag, 

foretatt en kartleggingsundersøkelse 

rettet mot fysioterapeuter innen fagområdet 

psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi vedrørende kompetanse 

og erfaringer med pasienter 

som har plager som kan ha sammenheng 

med posttraumatisk stress. 

Posttraumatisk stress kan forstås som 

traumatisk stress som vedvarer etter 

en traumatisk hendelse. Begrepet 

”traume” betegner plutselige, alvorlige 

psykiske eller fysiske belastninger 

som truer en persons liv eller 


helse i overført eller direkte betydning, 

eller i sammenhenger hvor 

en ser at det vil skje hendelser som 

er sterkt belastende. Det er ikke noe 

klart skille mellom belastninger og 

traumer (Malt, Retterstøl og Dahl, 

2007)1. Stress som følge av sjokk og 

traumatisering, traumatisk stress, er 

karakterisert ved at belastningen 

har overskredet organismens normale 

mulighet for tilpasning og 

mestring (Sørensen, 2005)2. I forbindelse 

med traumatisk stress kan 

en intens følelse av frykt og hjelpeløshet 

oppstå. I tillegg kommer 

blant annet reaksjoner i det autonome 

og motoriske nervesystemet, 

samt psykiske reaksjoner. 

FAG 

Kartleggingsundersøkelsen ”Psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi, posttraumatisk stress” 

av Anne Sofie L. Friberg, Kirsten Ekerholt og Astrid Bergland 

kontakt: annesofie.l.friberg@gmail.com 

Anne Sofie L. Friberg Foto: T Friberg 

Følelsesmessig regulering, evaluering 

av sensorisk stimuli og evne til 

adekvat mobilisering av arousal blir 

forstyrret (van der Kolk, 1994)3. 

Traumatisk stress kan vise seg i form 

av en posttraumatisk stresslidelse (Statens 

Helsetilsyn, 2000)4 Hensikten 

med kartleggingsundersøkelsen var 

primært å finne ut om problemstillingen 

knyttet til et mulig senere 

forskningsarbeide: ”Livskvalitet og 

traumatisk stress, samhandlingsprosesser i 

psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi” 

en kvalitativ studie, var relevant, og 

om det var mange nok fysioterapeuter 

som kunne tenke seg å være 

informanter. Det ble spurt om 

demografiske data, stillingsprosent, 

1 Malt. U.F., Retterstøl, N.og Dahl, A.A., (2007). Lærebok i psykiatri. 

2 Sørensen, L.J. (2005). Smærtegrænsen. Traumer, tilknytning og psykisk sykdom. 

3 Van der Kolk, B. (1994). The Body keeps the Score: Memory and the Evolving psychobiology of Posttraumatic Stress. 

4 Statens Helsetilsyn (2000). ICD 10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede 

helseproblemer.

hvilket nivå i helsetjenesten fysioterapeutene 

arbeidet, når de ble 

utdannet fysioterapeut, årstall, sted 

og navn på videreutdanningen i 

psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi, spesialistkompetanse/ 

årstall, etterutdanning i forhold til 

traumebehandling, samarbeidsforhold, 

samt hvor mange henviste 

pasienter de fikk med diagnosen 

PTSD i løpet av året, og hvor 

mange pasienter som gjennom 

behandlingsprosessen viste tegn på 

traumatisk stress, men som ikke 

hadde PTSD diagnose. Det ble 

spurt om de fem mest vanlige funnene 

hos pasientene, og de fem 

mest vanlige henvisningsdiagnosene. 

I tillegg var hensikten å få 

et inntrykk av interessen for å delta 

på et seminar i mai 2009 for å 

diskutere betydningen av kunnskap 

om traumer og anvendt relevans av 

denne kunnskapen i forbindelse 

med undervisning i grunnutdanningen 

av fysioterapeuter. 

Materiale og metode 

Undersøkelsen ga 191 svar. Det ble 

sendt ut 397 brev med informasjonsskriv 

og spørreskjema til 

registrerte medlemmer i faggruppen 

for psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi. Purring ble foretatt i 

slutten av januar 2009. 48 % av 

fysioterapeutene svarte på undersøkelsen. 

Dataene er analysert med 

SPSS versjon 16.0. Analysene kan 

knyttes til deskriptiv statistikk som 

frekvensfordelinger, beregning av 

gjennomsnitt og Pearson Chisquare. 

I tillegg ble det gjort en 

oppsummerende beskrivelse av 

tekstmaterialet. 

Resultater 

Demografiske data 

Av de som svarte var 180 kvinner 

og 10 menn. Alder på fysioterapeutene 

er mellom 30 og 81 år. 

Gjennomsnittsalder er 52 år. Alle 

landsdeler var representert med 

flest svar fra Oslo 30, Akershus 26, 

Hordaland 16, Sør-Trøndelag 12, 

og Nordland 11, Oppland 11 og 

Nord-Trøndelag 10. Totalt var 

følgende fylker med: Oslo, Akershus, 

Buskerud, Oppland, Hordaland, 

Nordland, Rogaland, Møre og 

Romsdal, Nord-Trøndelag, Telemark, 

Vestfold, Østfold, Troms, 

Finnmark, Aust-Agder, Vest-Agder, 

Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane 

og Hedmark. Av de 191 fysioterapeutene 

arbeider 134 i privat 

praksis, 31,4 % (60) av disse hadde 

100 % stilling. 24 fysioterapeuter 

arbeider i distriktspsykiatriske 

sentre, hvorav 50 % (12) har 100 % 

stilling. 10 fysioterapeuter arbeider i 

psykiatriske avdelinger, hvorav 30 

% (3) har full stilling og 26 fysioterapeuter 

ble kategorisert under 

annet; studenthelsetjeneste, kommunal 

psykiatritjeneste, medisinsk 

klinikk, regionalt kompetansesenter 

for spiseforstyrrelser, rehabiliteringssenter/poliklinikk, 

rus- og allmennpsykiatrisk 

poliklinikk, privat rehabiliteringsklinikk 

på spesialistnivå, 

opptreningssenter somatisk sykehus, 

smerteavdeling og rehabiliteringsavdeling. 

Av disse var 61 % (16) i 

100% stilling. Pensjonister, stipendiater, 

ikke yrkesaktive, sykmeldte 

eller uføretrygdede, samt retur av 2 

brev med ukjent adressat ble også 

kategorisert under annet (10). Utdanningsår 

for fysioterapeutene var 

mellom 1947 og 2003. 105 av 

fysioterapeutene har spesialistkompetanse. 

Spesialistkompetanse 

ble innvilget i perioden mellom 

1985 og 2009. 

Posttraumatisk stress som 

diagnose og som fenomen 

i behandlingsprosessen 

Posttraumatisk stress som diagnose 

representerer i analysen de pasientene 

som er henvist til psykomotorisk 

fysioterapi/psykiatrisk og 

psykosomatisk fysioterapi, og som 

før behandling påbegynte hadde fått 

en PTSD diagnose. Posttraumatisk 

stress som fenomen betegner i analysen 

de pasientene som hadde 

symptomer eller hadde fått reaksjoner 

under behandling som kunne 

være knyttet til posttraumatisk 

stress /traumatiske hendelser, som 

for eksempel en følelse av hjelpeløshet 

og frykt, ulike reaksjoner i det 

autonome nervesystemet, for 

eksempel sterk kulde-, varmefølelse, 

eller reaksjoner i det motoriske 

nervesystemet som for eksempel 

slapphet/nummenhet i muskulaturen. 

147 fysioterapeuter svarte på 

spørsmål om de hadde pasienter 

FAG 

med PTSD diagnose. Av disse anga 

20,4 % (30) at de ikke hadde pasienter 

med diagnosen. 35 % (41) av 

fysioterapeutene formidlet at de 

hadde hatt mellom 1 og 2 pasienter 

det siste året. 65,8 % (77) av fysioterapeutene 

hadde hatt mellom 1-9 

pasienter, og 34,2 % (40) hadde 

mellom 10-40 pasienter. Av 21 som 

ga beskrivelse av dette forholdet i 

stedet for å oppgi dette med tall, ble 

oftest nevnt (15); ”Få med diagnosen”, 

”ingen eller svært få”, ”nesten ingen, de 

henvises med andre diagnoser”, ”ingen 

henvist med diagnosen, men mange kunne 

komme inn under kategorien”. 

130 fysioterapeuter svarte på spørsmål 

om de hadde mottatt pasienter 

som hadde symptomer eller reaksjoner 

i behandlingsprosessen som 

kunne ha sammenheng med posttraumatisk 

stress. Av disse oppga 

3,1 % (4) av fysioterapeutene at de 

ikke hadde pasienter hvor dette 

forekom. 14,3 % (18) av fysioterapeutene 

hadde 1-2 pasienter, 38,9 

% (49) hadde færre enn 8 pasienter 

og de resterende 61,1 % (77) hadde 

mellom 8-73 pasienter. 47,6 % av 

fysioterapeutene (60) hadde mellom 

8 og 20 pasienter. 11,9 % av fysioterapeutene 

(15) hadde 20 pasienter 

i året hvor det framkom symptomer 

eller reaksjoner i behandlingsprosessen 

som kunne ha sammenheng 

med traumatisk stress. En del fysioterapeuter 

gir beskrivelser av dette 

forholdet, for eksempel: ”50-75 % 

av pasientene kan ha PTS, men er ikke 

diagnostisert. Funn og adferd viser det. 

Vanskelig å tallfeste, ca. 70 i behandling”, 

” De aller fleste er ikke diagnostisert”, 

”De fleste har ikke diagnoser, i samarbeid 

med lege eller psykolog framkommer 

PTSD problemer, men det står aldri på 

rekvisisjonen”, ”Halvparten av alle 

pasientene”, ” Har mange, vanskelig å gi 

noe tall, mange med diagnose ME”, 

”Mange hvor det i behandlingsprosessen 

framgår reaksjoner eller symptomer som 

kan knyttes til traumatisk stress”. ”Svært 

mange har tilstander der belastningene har 

overskredet organismens tilpasnings- og 

mestringsmulighet. Det er som regel knyttet 

til livserfaringer over tid som f.eks. incest. 

Relativt få kommer fram som følge av en 

hendelse”, ”Få”, ”Halvparten av pasientene” 

”Få, om noen”, ”Ganske mange”, 

”Noen få, pasientene er svært godt 

utredet”. 


Samarbeid 

98,2 % av fysioterapeutene hadde 

samarbeid i ulik grad med forskjellige 

faggrupper og offentlige instanser. 

Avhengig av arbeidssted 

besto samarbeidet av telefonkontakt, 

møter og/eller rapporter til 

lege, psykolog, NAV, psykiatritjeneste 

i kommunen, barne- og 

ungdomspsykiatriske avdelinger og 

annet, eller ukentlig/daglige møter i 

forbindelse med rapporter/teammøter 

ved ulike avdelinger med 

tverrfaglig helsepersonell. Følgende 

eksempler gir et inntrykk: 

”Møter ved behov med legen, med 

psykolog fast hver måned, i tillegg møter 

på skoler med pedagogisk-psykologisk 

tjeneste, lege, foreldre og lærere. I tillegg 

møte på sykehus/poliklinikk med lege/ 

psykiater og psykiatrisk sykepleier ”(fra 

privat praksis). 

”Møte med psykiatritjenesten ukentlig, 

ansvarsgruppemøter for pasienter med 

sammensatte behov ca. 2 ganger i året. 

Kartleggingsrapport/epikriser, telefoner 

med leger og andre behandlere ved behov”, 

(fra privat praksis og kommunal 

psykiatritjeneste). 

”En sjelden gang samarbeid, kontakt pr. 

telefon eller møte 1-2 ganger i løpet av et 

år” (fra privat praksis). 

”Samarbeid med lege, psykolog, psykiatrisk 

sykepleier, pedagoger, voksenpsykiatrisk 

poliklinikk, barne- og ungdomspsykiatrisk 

avdeling, NAV, psykologisk-pedagogisk 

tjeneste, koordineringsmøter 

i forbindelse med individuell plan, 

møter ca. annen hver uke” (fra privat 

praksis). 

”Samarbeider med både lege og psykolog 

som har praksis samme sted. Mange 

”uformelle” møter pr. uke” (fra privat 

praksis). 

”Daglige møter, samarbeidsmøter, teammøter, 

arbeidslunsj” (fra psykiatrisk 

avdeling). 

”Ingen faste møter, kun telefonkontakt med 

psykiater, lege” (fra privat praksis). 

”Samarbeid lege, psykolog, sykepleier, 

manuell terapeut” (fra privat praksis og 

spesialisthelsetjeneste). 

”5 møter i uken, psykiater, leger, psykologer, 

sykepleier, hjelpepleier, miljøterapeut 


og idrettskonsulent” (fra psykiatrisk 

avdeling). 

”3 behandlingsmøter pr. uke med lege, 

psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier, 

sosionom” (fra psykiatrisk poliklinikk). 

Informanter 

44,6 % (75 av 168) av de som svarte 

på kartleggingsundersøkelsen var 

villige til å være informanter. 37,5 

% av fysioterapeutene (27) som fikk 

henvist fra 8 og flere pasienter 

(8-40) med PTSD diagnose i året, 

hadde også signifikant gruppe med 

henviste pasienter hvor det i behandlingsprosessen 

framgikk symptomer 

eller reaksjoner som kunne 

ha sammenheng med traumatisk 

stress (Pearson Chi-square = 8,4 og 

p = .004). Av disse var 17 villige til 

å være informanter. Gjennomsnittsalder 

blant disse fysioterapeutene 

var 48 år. Følgende fylker var representert: 

Oslo (2), Akershus (1), 

Buskerud (1), Hordaland (3), Nordland 

(1), Møre og Romsdal (1), 

Nord-Trøndelag (2), Vestfold (2) og 

Sør-Trøndelag (4). 15 av fysioterapeutene 

hadde spesialistkompetanse. 

Spesialistkompetanse ble gitt 

mellom 1990 og 2009. 7 av fysioterapeutene 

hadde psykomotorisk 

utdanning i NFF´s regi med gammel 

ordning, de resterende hadde 

videreutdanning fra Høgskolen i 

Oslo eller Tromsø. Et par med 

høgskoleutdanning anga ikke sted 

for utdanning. Avsluttet år for 

videreutdanning var mellom 

1970-2000. 12 av fysioterapeutene 

arbeidet i privat praksis, 4 var ved 

ulike distriktspsykiatriske sentre og 1 

ved psykiatrisk avdeling. Alle fysioterapeutene 

hadde samarbeid formelt 

eller uformelt med andre faggrupper 

eller NAV, pedagogisk 

psykologisk tjeneste eller annet. 

Samarbeidet foregikk i form av 

telefonsamtaler eller i ansvarsgruppemøter, 

behandlingsmøter eller 

koordineringsmøter. 

Alle hadde etterutdanning/kurs i 

forbindelse med traumer. De mest 

nevnte var kursrekken ”Sporene i 

kroppen etter sjokktraumer”, 

”Karakterstrukturer og traumer” 

ved Karen Margrethe Sæbø. Disse 

kursene er lagt opp med tanke på 

en opplevelsesorientert pedagogikk 

FAG 

som veksler mellom teori og praksis. 

Noen av temaene her er knyttet til 

personlighetsdannelse, forskjell 

mellom samspillerfaringer og 

enkeltstående traumatiske begivenheter 

og sjokk, ressursene hos den 

traumatiserte, hvordan håndtere 

sjokk i praksis, samt ulike elementer 

i bearbeidingsprosessen. Enkeltvis 

ble traumeutdanninger som Bodynamic 

sjokk- og traumeterapi og 

Somatic Experiencing nevnt. 

De fem mest vanlige 

funnene 

Blant fysioterapeutene som svarte 

på undersøkelsen var de fem mest 

vanlige funnene som ble rapportert 

hos pasientene knyttet til 

muskulatur (141), smerter 

(116), respirasjonen (103) angst 

(76) og kroppskontakt/bilde 

(58). Eksempelvis nevnes funn fra 

muskulatur som ”forhøyet spenning 

i muskulatur”, ”høy eller lav muskulær 

stivhetsgrad”, ”stramt muskelpanser 

eller slapp hypoton muskulatur”, 

”stram muskulatur”, ”økt 

muskulær beredskap”. Som funn i 

forbindelse med smerter nevnes: 

”smerter”, ”smerteproblematikk/ 

fravær av smerte”, ”muskelsmerter”, 

”kroppssmerter”, ”smerter 

i nakke, skulder, korsrygg”, ”mye 

ømhet og smerter”, ”muskelskjelettplager” 

og ”hodepine/migrene”. 

Som eksempel på respirasjonsfunn 

nevnes: ”bremset respirasjon”, 

”kontrollert pust”, ”puster lite”, 

”nedsatt basal respirasjon”, ”innskrenket 

og kontrollert respirasjon”, 

”høykostal respirasjon”, ”tung 

pust”, ”utydelig pust”. Som funn i 

forbindelse med angst nevnes: 

”angst”,” panikklidelse/sosial 

angst”, ”angst/uro”, ”angst/depresjon”, 

”mye angst”, affektfobi”. I 

forbindelse med kroppskontakt/ 

bilde nevnes: ”Kroppsbildeforstyrrelser 

av alle mulige typer”, 

”redusert evne til å kjenne etter i 

egen kropp”, ”manglende kroppskontakt/fornemmelse 

/fraspalting”, 

”nedsatt kroppskontakt og nedsatt 

kontakt med egne følelser”, ”nedsatt 

kontakt med kroppen, tankene 

styrer”. I tillegg ble også beskrevet 

en gruppe med autonome reaksjoner 

(53) for eksempel: ”hyperaktiv 

autonom aktivitet”, ”diverse 

symptomer knyttet til det autonome

nervesystemet; kvalme, svimmelhet, 

temperaturregulering, fordøyelsesproblemer, 

mensproblemer”, 

”sterke autonome reaksjoner som 

kvalme, kaldsvette, hjertebank”, 

bevegelse (52); ”nedsatt bevegelighet 

og stramhet i foten”, ”innskrenket 

lateralfleksjon i nakke”,” 

nedsatt fleksibilitet og rytme”, 

”nedsatt bevegelighet generelt”, 

”nedsatt bevegelighet i ledd, stiv 

thorax og rygg”, holdning (41); 

”ekstensjonspreget holdning”, 

”fleksjonspreget holdning”, ”ute av 

balanse både i forhold til underlag 

og midtlinje”, ”framrotert bekken, 

avflatet interskapulært, protraherte 

skuldre”, ”fleksjonsmønster”, 

”holdningsavvik”. Eksempler fra 

kategorien depresjon (29) var; 

”depresjon”, ”nedstemthet” og 

”nedfor”. En samlegruppe var 

knyttet til trøtthet, lite energi og 

dårlig søvn (43) for eksempel: 

”trøtthet”, ”lite energi”, ”utmattelse”, 

”drømmer/mareritt” og 

”dårlig søvn”. 

De fem mest vanlige diagnosene 

De fem mest vanlige henvisningsdiagnosene 

hos pasientene var 

knyttet til smerter (296); for 

eksempel ”muskelsmerter”, ”fibromyalgi”, 

”muskelsmerter kroniske”,” 

ryggsmerter”, ”smerter i nakke, skulder, 

rygg”, ”muskelsmertesyndrom”, ”hodepine”, 

angst (inkludert 

blandingsdiagnose angst/ 

depresjon) (133); for eksempel 

”angst”, ”angstfølelse”, ”angst/ 

depresjon”, ”angst/panikkfølelse”, 

”generalisert angstlidelse”, muskelplager 

/symptomer (91), 

”muskelsymptomer/plager”, 

”muskelskjelettsyndrom” ”generelt 

forøket spenningsnivå”, ”muskelskjelettrelaterte 

diagnoser”, 

depresjon (inkludert bipolare 

FAG 

lidelser) (76); ”depresjon”, ”bipolar 

lidelse”, ”depresjonsfølelse”, ”nedsatt 

stemningsleie”, PTSD (27), og ulike 

betegnelser i forbindelse med 

utbrenthet (25); ”utbrenthet”, ”utmattelse”, 

”ME”,” asteni”, ”utmattelsesreaksjon”,” 

tretthetssyndrom”. 

Konklusjon 

Problemstillingen: ”Livskvalitet og 

traumatisk stress, samhandlingsprosesser i 

psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi” 

synes å være aktuell. Problemstillingen 

kan forsvares forskningsmessig 

ut i fra at informanter; fysioterapeuter 

er tilgjengelige, og de har 

erfaring med pasienter som er 

preget av traumatisk stress. 

Doktorgrad- hovedfag - og masteroppgaver 

Kurs-og fagutviklingskomiteen har samlet en oversikt over hovedfagsoppgaver / masteroppgaver / doktorgrader 

relevant for fagfeltet vårt fra 1993 og frem til i dag. Denne oversikten trykkes i sin helhet i hvert oktobernummer av 

Spenningsnytt. 

Gi Spenningsnytt beskjed om nye oppgaver som skrives, så vi får holdt lista oppdatert! Vi ønsker å presentere nye 

oppgaver med et sammendrag av innholdet, eller enda bedre: omskrevet til artikkelform eller en annen sjanger du 

ønsker å presentere det du har kommet frem til gjennom arbeidet med oppgaven. Ta kontakt! 

Foto: Borghild Viem 


« Mikael » Skulptur i gran av Øystein Viem 


en pause fra bokstavene.....

Fra nøkler til Nepper 

Ingar: 

Jeg har lest intervjuet ditt, i Spenningsnytt nr.2, 2010, 

med Fadnes og Leira, og anmeldelsen av deres nye bok, 

Læringsnøkkelen. Det er noe jeg blir opptatt av når jeg 

leser det, og det er vanskelig å være helt klar, og jeg 

merker det taper seg litt idet jeg skal sette meg ned og 

prøve å formulere hva det er. Jeg får bare begynne et 

sted. Jeg tenker på i hvor stor grad det er riktig at "at det 

de har kommet fram til er noe helt nytt"? Jeg synes du får 

fram i spørsmålsstillingen din i intervjuet, og også i anmeldelsen 

av boka, at mye av dette virker kjent i faget 

vårt. Hva er det i vårt fag som gjør at det fort blir til "noe 

helt nytt"? Det er mange eksempler på det innen vårt 

fagfelt. Jfr. Lillemor Johnsen, Gerda Boyesen, og GFM 

og ROK. Alle med viktige bidrag, men de blir små ved å 

stå alene. Vi må vi slutte med å tenke at "vi" har funnet 

opp kruttet på nytt! Vi har ikke det! Vi må tåle at vi jobber 

og tenker ulikt om det samme. Kan det være noe i 

faget vårt som er så sjeldent at vi gjør det mer betydningsfullt 

enn det det er, idet vi tror vi har oppdaget noe 

nytt? Hva er det som skal til for at vi blir flinkere til å la 

"ny kunnskap" få virke inn på det vi kan, og det vi driver 

med? Jeg tenker på formen på forrige årsmøteseminar, 

på Hamar. Jeg mener det er en fin form å møtes på, og 

bruke litt tid på å utvikle det "vi er opptatt av for tiden". 

Skape et rom for å dele erfaringer hvor nyanser kan 

vokse frem. At det blir gitt mere tid, slik at kunnskapen 

og erfaringene kan bli diskutert og nyansert. Og dermed 

brakt INN I faget vårt! 

Når det gjelder denne boka, er det ingen tvil om at det er 

kunnskap som Brodal (medforfatter) kan underbygge 

våre praksiserfaringer med. En sårt tiltrengt vitenskapeliggjøring 

av faget vårt. Jeg mener vi som Faggruppe 

burde bli enda flinkere til å dra inn all den kunnskapen 

og erfaringen som blir til. I praksis, i studier, i bokskriving 

og i kursaktiviter. Både det som har vært, og det 

som er. 

Det er noe grunnleggende felles som ligger i bunnen, 

mener jeg. Noe som i alle år har vært sentralt i Fysioterapifaget, 

og som har blitt videreutviklet i PMF. (IN- 

SPEKSJON-FUNKSJON-PALPASJON, fra grunnutdanninga. 

Aadel Bülow Hansen og Trygve Braatøys 

DEBATT 

En filosofisk mailveksling mellom Ingvar Kvebæk og Ellinor Alstad som beveger seg fra Fadnes/ 

Leira/Brodals "Balansenøkler" til Steen Nepper Larsen som vi snart får møte i Trondheim på 

årsmøteseminar! 

Ingar Kvebæk: Medforfatter av "Bevegelse, liv og forandring", deltaker i prosjektgruppa bak "Gudrun Øvreberg. Et liv i 

bevegelse", medarrangør av Årsmøteseminaret 2010 og pådriver for "Open space" (faglig diskusjonsforum) i vår faggruppe. 

Ellinor Alstad: Forfatter av intervjuet med Britt Fadnes og Kirsti Leira og bokanmeldelse av deres og Per Brodals "Balansenøkler" 

i Spenningsnytt nr 2, juni 2010. 

unike oppdagelser, REAKSJON. REFLEK-SJON fra 

videreutdanninga, og så den viktige UTFORSK- 

NINGEN i oss alle). 

Det er noe i språket jeg blir spesielt opptatt av i noen av 

utsagnene som kommer fram i intervjuet. Det er ord som 

"nøkler", "mestring", "konkret", "sjefe over", "hemmelige 

kort du kan spille ut". Selvfølgelig, og dessverre, er det 

lett å bli fasinert av slike ord, men jeg mener de "forfører 

vår forstand og forhekser vår fornuft" (Wittgenstein). Og 

spesielt når man arbeider med det kroppslige, hvor det 

meste ikke er konkret. Og hvor terapien består i å følge 

med i en utvikling mot noe annet, som forhåpentligvis er 

bedre. Hvem skal med sikkerhet kunne si hva det skulle 

være? 

Hvilken betydning "det biomekaniske" har hatt for dem 

overrasker meg også. Og ikke minst hvordan Gudrun 

Øvrberg blir definert som det, selvom jeg har hørt det 

før. Det er ikke sant! Gudrun er ikke "biomekanisk"!!!! 

Og jeg står kanskje også i fare for å bli sett på som det, 

automatisk, fordi jeg har "gått i læra" hos henne. 

Det burde ikke være overraskende for "oss" at synssansen 

er så viktig for balansen, men det er fint at Brodal 

kan si mer om det. Det er viktig at "vi" kan hjelpe Brodal 

til virkelig å erkjenne bevegelsessansen (fordi den satt så 

langt inne - hm, ja nettopp). 

Tja, må stoppe her. Det er mye mer, det får være en begynnelse, 

det ble ikke som jeg hadde tenkt, det blir det 

aldri. 

Vet du forresten hvor det gule blir av på Løvetannen (se 

forsiden av Spenningsnytt juni 2010), og hvor den hvite 

frøballen rundt kommer fra, som blåser bort med vinden 

som en fallskjerm, og hvor lang tid denne 

"forvandlingen" tar? 

Ellinor: 

Det jeg likte med boka deres var jo nettopp det som ga 

gjenklang: når særlig Brodal, men også de to fysioene, 

setter noe teori på noe jeg har tenkt og erfart tidligere! 


(Og, som du sier: Har lært av Gudrun - og andre.) Jeg får 

også hjelp av Brodals teori for å bli tatt alvorlig av andre 

yrkesgrupper, for eksempel psykologer. Når Brodal sier 

det, hører andre mer på det - både heldigvis og dessverre. 

Du ser kanskje av det jeg skriver at dette er dilemmaet vi 

lever i: forholdet mellom hvordan vi helst vil uttrykke oss 

selv og hvordan vi må uttrykke oss for at andre skal høre. 

Om løvetannen: nei. Men det er jo livets skjønnhet- den 

evige forandringen som vi burde gi oss over til, men stort 

sett stritter imot. 

Noe annet jeg tenker rundt det Leira og Fadnes sier er at 

de har et ambisiøst prosjekt. Og på en måte ser jeg at det 

er rett: de snakker ikke bare om angst- eller smertereduksjon, 

men om kontroll over eget liv, selvfølelse osv. 

Samtidig er det noe med språket de bruker, som du også 

nevner, som virker reduserende: noe med at ting blir 

teknikk, metode og oppskrift. 

Ingar: 

Ja, nettopp! Det er kjempeviktig det de gjør! Det jeg 

mener er at vi (alle som jobber i fagfeltet, videreutdanningene, 

NFF, faggruppa, master- og dr.gradsoppgaveskrivere, 

bokskrivere, kursledere og klinikere) må bli 

flinkere til å integrere "det nye" inn i noe, jeg tror er, 

felles. 

Et annet utsagn jeg stusset på var, "....Brodal sier at 

Diafragma er en fislete muskel.." Ja, i forhold til å få den 

underlagt Viljens kontroll, men ikke som følsomhetstilstand 

i kroppen. Diafragma er kroppens nest mest "følsomme" 

muskel sett i lys av antall Motor Units, muskelen 

som regulerer pupillen er den mest "følsomme". Det er 

noe med å utforske "kroppens kroppslige kroppslighet" 

(Gunn Engelsrud, dr.polit. Prof. Helsefagvitenskap 

NIH.), og det gigantiske (unnskyld det store ordet) 

potensialet enhver kropp er, som blir redusert i å beskrive 

diafragma på den måten, tenker jeg. Og hvor det også, 

kanskje, er en fare for at noe stivner i kroppen vår i å 

bruke de ordene vi bruker. Og da spesielt ord som 

appellerer til disiplin, struktur og kontroll. 

Jeg har de siste årene blitt opptatt av litteratur, skjønn- og 

faglitteratur, som er kritisk til rådene forestillinger. Noe 

av det siste jeg har lest er "Brightsided" av Barbara 

Ehrenreich, som Borghild Viem skrev litt om i Spen- 


DEBATT 

ningsnytt, 2-2010. Hun beskriver den amerikanske 

tenkemåten, som hun mener er gjennomsyret av en 

"positiv fanatisme" (Think positive!). Les Stig Sæterbakkens 

essaysamling "Dirty Things", veldig bra, nedbrytende 

oppbyggelig. "Du skal ikke se bort ifra at det er 

en del mennesker som går rundt og har det bedre enn de 

strengt tatt behøver" (Sæterbakken, avisintervju). 

Ellinor: 

En ting vi ikke må glemme oppi alt dette er pasientenes 

erfaring med det de driver med. Det er jo veldig viktig 

om de faktisk opplever at de får det bedre!. Det er noe 

jeg generelt synes er spennende: Alle disse metodene som 

visstnok viser seg effektive, evidence based, men hva gjør 

de med folk over tid? Jeg tenker da særlig på selvfølelsen: 

stoler folk mer eller mindre på seg selv/kroppen? 

Viktig det du sa i Bergen om tillit til kroppen. Jeg har 

tenkt om ordet "spiseforstyrrelse" at det - særlig i 

oppdragelsen - jo er, som du påpekte, andre som 

forstyrrer spisinga.... 

Ellers fant jeg noe flott! Sjekk ut: 

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article? 

AID=%2F20100709%2FOKULTUR%2F707099956 

Det er et intervju i Morgenbladet: Fuglene leker også 

Kunst for kunstens skyld finnes ikke bare i menneskenes 

verden. Der står det blant annet: ”Hvorfor 

skapes noe i det hele tatt? Carl Eduard Linsenmair, som 

du viste til i fuglesangreportasjen, sier det så fint: «I 

fuglesangen er det som om livet leker med seg selv.» 

Selvfølgelig bruker fugler sang funksjonelt, for eksempel 

territorielt. Men fugler har også en rekke andre sangformer 

hvis betydning vi skjønner langt mindre av. Lekens 

vesen sprenger grensene for snevre nyttehensyn. 

Lekens kjerne er jo nettopp det formålsløse. Og det er 

dét som tilfører fuglesangen dens poesi.” 

Ingar: 

Så bra! "Hvorfor skapes noe i det hele tatt?" 

Og det er noe i dette som er min reaksjon på språket, 

generelt, for tiden. Det er fort gjort å bli fasinert av et 

språk hvor det hele tiden appelleres til det kognitive, den 

delen som vi er så stolt av, og som vi mener hever oss 

over alle andre. (Ehrenreich bruker betegnelsen "logisk 

fanatisme"). Og så kommer denne biologen og sier at 

fuglene har en hukommelse som er helt vanvittig, og 

dermed må ha en betydelig bevissthetskapasitet. Han sier 

jo også at biologien har vært for snever, ja representerer 

en reduksjonistisk forståelsesmåte. Det er da utrolig å 

lese det en biolog kan si om fuglesangen, og la det synke 

inn noen tanker om hva det er vi driver med. Nå må vi 

slutte å tenke i slike snevre rom, som nok av mange kan 

oppleves som fyldige og viktige, men det er bare fordi 

orda er så fine og "vitenskapelige". Forandringens kjerne 

ligger i det formålsløse. Kan vi være åpne for de rommene 

i pasientene, og hjelpe dem til å tåle å miste balan-

sen, fotfestet, pusten. Hjelpe dem til å tåle å være i det, 

uten å gi noen hyperforventningsfulle øvelser som "vi" 

mener er så bra for døm. Hjelpe dem til å få tillit til at 

det går over, at det kan ligge et oppbrudd der, som i sin 

kraft finner noe annet å stå på eller å puste i....... 

Takk skal du ha! 

Ingar: 

Apropos "formålsløsheten" så har jeg begynt å lese Sara 

Stridsbergs siste bok Darling River. Jeg ble inspirert, etter 

å ha lest et intervju med henne hvor hun sa at hun var 

opptatt av å forsøke å beskrive "...den forbudte viljesløsheten. 

Vi i Vesten har en veldig stor ide om utvikling, en 

forestilling om at vi er frie. Det er en forbudt posisjon å 

skrive om viljesløsheten....". Ja, det er noe å tenke på..... 

og jeg tenker at mye av dagens kroppslige uttrykk befinner 

seg i dette feltet her, og at vi\helsevesenet ofte 

bommer fordi forventningen er så stor i å finne svaret i 

en logisk årsak-virkning utviklingslinje. At vi appellerer til 

viljen. Jeg tror mange av de kroppslige plager vi møter 

fortjener å bli utforsket i en mer kompleks sammenheng. 

Ingar 

-Tanker etter at det ble bestemt at maildialogen mellom 

oss to skulle inn i Spenningsnytt. 

Siden sist har jeg hatt stor glede av å lese en artikkel i 

tidsskriftet Vagant, 3-2010. "Kampen om den plastiske 

hjerne" av Steen Nepper Larsen. Han skal ha et av foredragene 

på Årsmøteseminaret i Trondheim. "Neurovidenskaben 

har kronede dage, og samtiden synes at 

have fået smag for biologiske forklaringer på 'det menneskelige'. 

Men den menneskelige hjerne er uhyre kompleks 

og foranderlig. Den gådefulde og hvide materie er 

ikke en given natur: Vi er selv med til at forme vor 

plastiske hjerne". (Nepper Larsen) 

DEBATT 

Enkelt fortalt så sier Nepper Larsen at det har vært en 

utvikling innen neurovitenskapen mot en forståelse av 

hjernen som et plastisk organ, hvor det da er rom for 

større endringspotensialer enn tidligere antatt. Og hvor 

dette også får betydning i forhold til tanker om personlighet 

og ideer om jeg'et/selv'et som stabile strukturer. 

Han er også veldig opplest på den tyske filosfen Peter 

Sloterdijk som er en av de mest produktive intellektuelle 

idag. (Kritikk av den kyniske fornuft, Du musst dein 

Leben ändern). Nepper Larsen skriver at Sloterdijk; "ser 

på mennesket som en sfærebyggende eksistens med polyplurale 

muligheder". Dette er jo interessant i lys av Eia/ 

Kiiles arv vs. miljø debatt ifjor (Født sånn, eller blitt 

sånn?). 

Han viser til at det er en "voldsom kamp derude", og at 

det er viktig å komme med på plastisitetstoget. Han 

nevner ved flere anledninger at dette må få konsekvenser 

for bl.a fysioterapi. 

Nepper Larsen presenterer i sin artikkel også interessante 

synspunkter fra den fransk Psykoanalytikeren Catherine 

Malabou sin bok "Que faire de notre cerveau"(2004) 

(What should we do with our brain?). Herfra siterer han 

bl.a; 

"Mennesket er nemlig født med et åbent potentiale for ar 

blive frit". 

"Personligheden formes og kan genformes. Der er 

polymorfe muligheder". 

Jeg blir, av en eller annen grunn, sittende å tenke på 

grunnleggerne av PMF når jeg leser denne artikkelen? 

Hva var det som var så unikt med Aadel Bülow Hansen 

og Trygve Braatøy. De ble jo sett på som "spesielle". 

Kanskje de bare rett og slett var "frie" nok til å la neuronene 

danne nye synapser? (Hvert neuron har 10000 

muligheter til å danne synapser. Nepper Larsen). Og da 

tenker jeg videre at det er viktig, i lys av nyere neuroplastisk 

kunnskap, å ikke se på Aadel som en med kun 

"spesielle evner", men at det er en mulighet i oss alle, 

hvis vi tør da, å ta denne frihetstanken inn over oss. Inn 

over oss selv, som terapeuter, og i hvordan vi tenker om 

det som er i pasientene. Ja, rett og slett en vakker tilblivelsesprosess, 

eller "den annen fødsel"(Sloterdijk) som 

pågår hele livet, hvor den første fødsel er blitt til uten at 

vi (menneskene) har blitt spurt. 

Alle foto / illustrasjoner i innlegget: Borghild Viem 


Fysioterapeuter må støtte 

hverandre! 

Taushet er også et språk 

Tilbakeblikk på konferansen i Tromsø om ME/CFS, 

kommentar til Ellinor Alstad og Borghild Viem 

Av Merete Pihl 

Jeg har lest deres innlegg om ME-konferansen i Tromsø med stor 

interesse. Min hensikt med denne kommentaren er ikke å gå inn i 

selve ME-problematikken, men ta frem et anliggende som slo meg, da 

jeg hadde lest begge innleggene. Hvorfor ble ikke vår kollega Merete 

Sparre nevnt? Live Landmark, Vibeke Hammer, Anthony Robbins, 

Hans Petter Fundingsrud, Bjarte Stubhaug og Vegard Wyller ble 

nevnt, men ikke Sparre. 


DEBATT 

Det er to forhold jeg vil påpeke i denne sammenhengen. For det 

første: Sparre har 10 års erfaring i arbeidet med ME pasienter. Hun 

var med å gjennomføre de to første forskningsprosjektene vedrørende Merete Pihl. Foto: Alexander Pihl Gaarder 

ME i Norge og hun startet det første behandlingstilbudet til ME-syke. 

Dette er et tilbud som har blitt etterspurt og annerkjent uavhengig av hvilken "leir" man måtte tilhøre når det gjelder 

synet på ME. I sitt foredrag i Tromsø (som ligger tilgjengelig på internett), fremmer hun synspunkter som forener 

motsetninger i stedet for å øke polariseringen som har oppstått i det medisinske miljøet. Bare det kan være en god grunn 

til å nevne henne og det hun står for. For det andre, og det er et poeng i seg selv: Merete Sparre er psykomotorisk 

fysioterapeut, kollega, og hun var den eneste fysioterapeuten blandt foreleserne. Jeg synes det er viktig at vi støtter 

kollegaer når de uttaler seg offentlig, når de beveger seg utenfor behandlingsrommet, enten man er enig med dem eller 

ikke. Jeg mener bladet Spenningsnytt har en spesiell oppgave nettopp i å oppmuntre og støtte kollegaer som uttaler seg! 

Vi fysioterapeuter skjeler ofte til andre yrkesgrupper, gjerne de som har større status enn oss selv, når vi skal hevde 

synspunkter og belegge det vi står for. Jeg synes vi skal slå et slag for vår egen erfaring og tenkning og heie på hverandre i 

utsatte posisjoner. Derfor er jeg både skufftet og forundret over at Sparre ikke ble nevnt i deres tilbakeblikk på 

konferansen. 

Entydig språk? 

av Ellinor Alstad, svar til Merete Pihls innlegg over 

Jeg er enig med deg, Merete Pihl: Merete Sparre burde 

absolutt vært nevnt! Hun hadde et engasjert innlegg som 

viste dyp forståelse og innlevelse i de ME-sykes problematikk. 

Hun hadde en viktig stemme på konferanse, og jeg 

er også glad for at vår faggruppe ble presentert. Selv har 

jeg også hatt glede og nytte av å lese hennes nyeste bok. 

Og den ligger på venteværelset mitt (når ikke noen 

pasienter låner den med seg hjem - som de gjerne gjør!) 

”Taushet er også et språk” skriver du. Men det at Sparre 

ble utelatt fra Spenningsnytts skriverier fra konferansen, 

var ikke en bevisst strategi fra vår side.(Og i ettertid ser 

jeg at vi burde hatt en bevisst strategi, og at denne burde 

inneholdt å støtte en psykomotorisk fysioterapeut!) Vi var 

på denne konferansen ikke utsendt fra Spenningsnytt, 

men vanlige deltagere fra våre arbeidsplasser. Vi hadde 

ikke planlagt å skrive fra konferansen i utgangspunktet. 

At vi skrev noe derfra, var et resultat av saker vi ble 

engasjert i der og da. Jeg ønsket å gi Spenningsnytts 

lesere mitt inntrykk av Lightening Prosess siden mange 

lurer på hva det er. Vi kunne velge å delta på kun en 

workshop, og ingen av oss deltok på Sparres så derfor 

ingenting fra denne. Men vi burde nevnt at den var der! 

Nå skal jeg ikke selv gå i fella og påstå nøyaktig hva du 

mente med ”Taushet er også et språk”. Poenget mitt er 

at ingen språk er entydige. Så – i dette tilfellet - kan vi 

godt beskyldes for å være glemsomme, ugjennomtenkte 

eller rett og slett slaskete, men at vi med hensikt ønsker å 

dysse ned en kollega, nei: det stemmer ikke på noen 

måte! 

Takk for påminnelsen!

Å stå på noens skuldre 

av Borghild Viem 

Vi står alltid på noens skuldre. Noen før oss har lagt ned år 

av sitt liv og sitt engasjement i å utvikle et fag, en tankerekke, 

en behandlingsmetode. Vi som kommer etter starter 

der de slapp. Vi slipper å gå samme kronglete vei, vi kan 

dra nytte av deres erfaringer og bruke vår kreativitet og 

skapertrang til å bygge videre og gjerne i nye retninger. Vi 

kan øse av kunnskap de før oss har fremskaffet, og samtidig 

integrere dette med ny kunnskap fremskaffet i den samtiden 

vi lever i her og nå. Respektfullt bør vi sikre oss at vi trår så 

varsomt som mulig der vi står på deres skuldre. Der oppe 

fra får jeg et annet perspektiv, jeg ser det de ser og i tillegg 

mye mer. Takknemlig skulle vi ta imot det grunnlaget de 

har lagt, som vi kan bygge videre på. 

Det er så lett å være kritisk til det generasjonen før har 

gjort, og glemme at de sto et helt annet sted da de gjorde 

det de gjorde. Å ta all ære selv for det vidsyn jeg får av å stå 

på min forgjengers skuldre, lar ikke det et mørke få gro 

frem inni meg? Et mørke som skaper en vond liten angst 

som vokser som en innvoldsorm; en dag klatrer noen opp 

på mine skuldre og tråkker meg ned. Det gror fram sterke 

forsvarsverk med dype vollgraver og skyteskår om det er slik 

vi forholder oss til hverandre. 

Hvor kommer dette behovet for å skyte på de som har gått 

opp stiene for oss fra? «En pioner gjenkjennes på antall 

piler i ryggen» siterte en venn av meg her en dag, han 

hadde hørt at det var et gammelt indianerordtak. Det kan 

kanskje være en trøst om en opplever seg beskutt i perioder; 

å gå foran er å blotte ryggen og når pilene treffer, er det en 

bekreftelse på at du fortsatt går foran. 

Å gjøre stoffet til sitt eget er kanskje en forutsetning for å 

bringe noe et steg videre. Men vi må klare å ha flere perspektiv 

i hodet samtidig. Faget vårt begynner å få noen år på 

baken nå, det er skrevet og tenkt og praktisert mye og godt, 

og det har vi som kommer etter et ansvar for å synliggjøre. 

Husker vi å redegjøre for hvilken tradisjon vi kommer fra, 

og synliggjøre arbeidet som er gjort i fagfeltet vårt av 

kolleger når vi skriver alt fra oppgaver til fagbøker? Bruker 

vi bevisst referanser som synliggjør dette? Det er også en 

måte å vise respekt for dem som har pløyd og bearbeidet 

jorden så våre egne tanker kan gro og vokse seg store og 

frodige. Ja, tankerekkene og ideene de er våre egne, men de 

gror fordi de henter sin næring fra andres møysommelige 

arbeid med å formulere og formidle faget vårt. 

Dette som strøtanker rettet mot alle, meg selv inkludert! 

Det er så lett å bli så engasjert at en bare ser sin egen navle. 

DEBATT 

«Victory» av Michelangelo 


Psykomotorisk fysioterapi i «Omsorg» 


Det nordiske tidsskriftet Omsorg har tatt for seg «Pusten» 

som tema i nr 4 / 2010. Omsorg er et tidsskrift for palliativ 

medisin, utgitt av Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke 

AS. Overlege SteinHusebø er ansvarlig redaktør. Han 

sier i sin leder «Vi håper at dette nummeret av Omsorg 

kan være med å kaste lys over noen av utfordringene i 

møte med pasienter med pusteproblemer». Og gledelig 

for oss alle: den første artikkelens tittel er «Pust og 

funksjon - et innblikk i psykomotorisk fysioterapi». 

Skrevet av Eline Thornquist. Fire sider har hun fått 

tildelt for å redegjøre for hva psykomtorisk fysioterapi er, 

tydeliggjøre sammenheng mellom tenkning og kliniske 

tilnærmingsmåter og si noe om utfordringer i møte med 

alvorlig syke mennesker i livets siste fase ut fra et 

psykomotorisk ståsted. Ingen lett oppgave tenkte jeg, da 

jeg leste i sammendraget at dette var artikkelens innhold. 

Men hun har klart det svært godt, Eline klarer som alltid 

når hun skriver å gjøre stoffet praksisnært og presist. 

De andre artiklene i samme nummer har titler som 

følger: «Behandling av dyspné i terminal fase hos 

kreftpasienter», «Ett enda andedrag - en kulturanalys av 

andetaget som metafor och som upplevelse», 

Respiratorbehandling til pasienter med motor neuron 

disease - hvad har betydning for pasientens til -eller 


AKTUELT 

fravalg», «Omsorg og pleje til pasienter med åndenød», 

«Avslutning av respiratorbehandling - kan vi forbedre 

praksis», «Pust og ånd» og «Hjemmerespirator og 

pustesvikt». Mange viktige tema, men det var altså Eline 

Thornquists artikkel som ble presentert fremst! Ofte har 

jeg inntrykk av at fysioterapi stadig plasseres som et 

vedheng aller bakerst. For oss i faggruppen er det jo 

innlysende at psykomotorisk fysioterapi hører hjemme i 

et temanummer om pusten, men vi vet jo at det ikke er 

like selvfølgelig for andre yrkesgrupper. Jeg var nysgjerrig 

på hva som var bakgrunn for at Thornquist ble spurt om 

å skrive denne artikkelen, og forhørte meg med henne. 

Men hun visste ikke, det hadde ikke vært noen kontakt 

eller samarbeid i forkant. Så kanskje begynner vi å bli 

mer synlig enn vi tror? I alle fall har Eline Thornquists 

arbeid gjennom mange år med å sette ord på faget vårt, 

nådd frem til redaktøren i «Omsorg». Og artikkelen 

skiller seg klart ut fra de andre når det gjelder forståelse 

for at pusten aldri kan ses adskilt fra personen som 

puster, med de følelser og fysiske forutsetninger som er til 

stede der og da. Fornøyelig lesning, og fint å se faget vårt 

presentert i en slik sammenheng. 

Foto: Vebjørn Karlsen

BOKTIPS 

Anette Holmgren: Terapifortellinger - narrativ terapi i praksis 

Tapir Akademisk forlag, Trondheim 2010 

ISBN 978-82-519-2458-0 

253 sider 

kr 340,- 

En dag jeg vandra rundt på biblioteket på leting etter en god roman for helga, 

kom jeg over denne boka. Da jeg var midt oppe i en fase intenst opptatt av 

fortellinger, gikk tittelen rett inn. Undertittelen pirra leselysten ytterligere: 

narrativ terapi i praksis. Narrativ terapi har interessert meg helt siden jeg ble 

introdusert for det gjennnom den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk 

helsearbeid. En nærmere titt på boka opplyste meg om at forfatteren i tillegg 

arbeidet med ungdom, og boka ble lånt og lest med stor interesse. Jeg anbefaler 

den virkelig til spesielt deg som arbeider med ungdom. Det veksles 

mellom teori og praktiske eksempler på samtaler med ungdom. Forfatteren 

deler sine refleksjoner og grunnlaget for de valg hun gjør underveis i samtalene, 

og deler også mange praktiske erfaringer hun har gjort i møte med 

ungdommer. Boka er lett å lese, og ga meg mange ting å tygge videre på, som 

jeg har tatt med meg inn i møte med mine ungdommer. 

For mer informasjon om forfatteren, se http://www.anetteholmgren.dk 

Her er noen sitat, for å gi deg lyst til å lese: «Forfattere er ofte tilbakeholdne med å forklare handlingene til karakteren 

sine, på samme måte som kunstnere er tilbakeholdne med å forklare kunstens "årsak". De vet at veien dit er kronglete og 

mangslunken. Tilvarende bør terapeuter være tilbakeholden med å avkreve sine klienter forklaringer på det kunstverket 

som kalles livet.» 

«Narrativ terapi handler ikke om å erstatte negative fortellinger med positive fortellinger, men om å utvide antall 

fortellinger».( Dette er noe av det samme som psykomotorisk fysioterapi er for meg: ikke å erstatte et bevegelesmønster 

eller en holdning med en annen, men å utvide bevegelsesreportoaret). 

«I denne refleksive bevegelsen vekk fra den umiddelbare opplevelsen kan man miste "kroppen" underveis. Det innebærer 

at man ikke lenger kjenner det man snakker om, man bare tenker det. Det er viktig at man ikke reflekterer seg lenger 

vekk enn at man fortsatt "kjenner" hva man snakker om. I det øyeblikket en samtale blir ren spekulasjon eller forestilling, 

er det terapeutens oppgave å stille spørsmål som trekker det levde liv eller kroppen tilbake i samtalen. det gjøres enklest 

ved å be om eksempler på det man snakker om.» 

«Spørsmål som skaper mye refleksjon og mulig mening, men som ikke har noen effekt på klienten annet enn som tanker, 

risikerer å bli utslettet av andre tanker etter kort tid. Tilsvarende vil spørsmål som bare skaper opplevelse og ikke 

refleksjon, være vanskelig å fastholde i hukommelsen når følelsen forsvinner.» 

«Poenget er at gjennom å gjøre en fortelling om en persons evner og kunnskap knyttet til for eksemple en fritidsinteresse 

fyldigere, kan det skapes en plattform som gjør det mulig å snakke om vanskeligere deler av personens liv. Beskrivelser av 

evner og ferdigheter er altså minst like verdifulle terapeutisk arbeid som beskrivelsen av problemer». 

«I forsøket på å leve opp til normene, holder vi øye med oss selv og hverandre. det er altså ikke lenger noen maktperson 

som holder øye med oss. I den moderne maktformen er hvert enkelt menneske sitt eget politi; hver enkelt holder øye 

med seg selv og måler seg opp mot standardene man setter for seg selv og andre. Samtidig blir vi holdt øye med av 

andre, på samme måte som de blir holdt øye med av oss. Ved å delta i normative bedømmelser av oss selv og andre, 

holder vi oppsyn med eget og andres liv, og vi er derfor dypt involvert i mekanismene for sosial kontroll som er 

karakteristiske for den moderne makten.» 

«Ettersom det å mislykkes i å etterleve en viss norm samtidig kan ses på som normens mislykkede forsøk på å få 

vedkommende til å prøve enda hardere, er det mulig å se på de handlingene en person synes uttrykker fiasko, som 

motstandshandlinger mot normene». 

Borghild Viem 


ARR åpen arena, tema 2011: 

Samhandling med brukeren – arbeid som mål 

av Jorunn Lien 

Den 12.-13. januar 2011 deltok jeg på ARR (arbeidsrettet 

rehabilitering) Åpen Arena som AiR - Nasjonalt 

kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering, 

arrangerte i Drammen. Arrangementet er Kompetansesenterets 

største læringsarena, og er delfinansiert av NAV 

og Helsedirektoratet. Konferansen er ment å utvikle fagfeltet 

ARR på ulike nivå og områder. Hensikten er at det 

skal skapes broer mellom arbeid og helse gjennom at 

aktørene bistår hverandre med metoder og kompetanse, 

og at det sammen skapes ny kunnskap innenfor fagfeltet 

ARR. Ca 170 forskere, fagfolk innen ARR og brukere 

deltok på konferansen. Deltakerne kom fra AiR nasjonalt 

kompetansesenter, ulike rehabiliteringssentre, NAV i 

ulike kommuner, Helseforetak og Helsedirektoratet. Selv 

har jeg liten erfaring og kjennskap til fagfeltet. Det var 

første gang jeg deltok på en slik konferanse. 

Statssekretær i Arbeidsdepartementet Gina Lund og 

statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Tone 

Toften ga oss innledningsvis innblikk i noen av rammene 

i skjæringsfeltet mellom arbeid og helse. Regjeringens 

hovedmål er selvsagt å beholde flere i arbeid og få flere 

ut i arbeid. De understreket behovet for gode strategier 

og effektive virkemidler som tidlig innsats og forebygging. 

De ønsker også å redusere overgangen til uførestønad og 

regjeringen vil legge frem en uføremelding etter hvert. 

Videre fokuserte de på den kommende Samhandlingsreformen 

der 2 nye lover og en ny plan skal være med å 

effektuere reformen som bidrar til større vekst i den kommunale 

helsesektoren. Videre ble det pekt på NAVreformen 

og IA-avtalen som skal bidra til samhandling 

med brukeren, og som er de to viktigste virkemidlene for 

et inkluderende arbeidsliv. 

Deres innlegg ga meg en del tanker om at dette er kjente 

begreper for meg i min privatpraksis. En del av målsetningene 

i arbeid med pasienter er å forebygge sykemeldinger 

eller være i kontakt med NAV, arbeidsgiver 

eller fastlege for å tilrettelegge forholdene slik at pasienten 

kommer raskere tilbake i arbeid. For mange kan 

det oppleves belastende å være sykemeldt, og mange kan 

kjenne seg stigmatisert og isolert fra sitt vanlige liv. 

Videre tanker etter innledningsforedraget er at vi står 

overfor spennende og utfordrende tider mht fremtidig 

organisering av helsevesenet. Da tenker jeg på hva 

Samhandlingsreformen legger opp til, nemlig at 

kommunene får et enda større ansvar for folks helse. 

Neste innslag var av Merete Labriola, seniorforsker fra 

Herning i Danmark. Hun ga noen korte glimt av forskning 

innen arbeidsrettet rehabilitering bl.a. de store 

sosiale ulikhetene i sykefravær. Jo mer utdannelse jo 

mindre langtissykemelding. Videre kunne en se at allerede 

etter 3-4 ukers sykemelding var det økt risiko for 

uføretrygd. Videre stilte hun en del spørsmål som kan 


KONFERANSER 

anspore til videre refleksjon som: Er det arbeid for dem 

som er delvis syke, opplever vi en brutalisering av 

arbeidslivet, hva med brukere med lese- og skrivevansker, 

hva med diagnoser som kreft med fatigue osv, skal vi 

fokusere på raskere tilbake eller suksessfull tilbake, gir 

legen pillen ”kalt sykefravær”, hva betyr samspillet 

mellom oppvekst og miljø osv. Før konferansen hadde 

det vært en prekonferanse (som jeg ikke var med på) med 

fokus på forskning, der en nettopp hadde stilt en del av 

disse spørsmålene. 

Dagen etter var det lagt til rette for å diskutere de spørsmålene 

som deltagerne var opptatt av. Dette ble gjennomført 

ved hjelp av åpen arena (open space) metoden. 

Jeg var med på 2 ulike diskusjonsgrupper som dreide seg 

om hvordan tidlige grenseoverskridelser (ulike former for 

overgrep) kan gi seg utslag i folks arbeidsevne som voksen. 

Det andre temaet var hvilken kompetanse som er 

nødvendig innen fagfeltet ARR. Når det gjaldt det første 

temaet der ca 25-30 fagpersoner deltok, opplevde jeg at 

jeg kunne bidra med både mye klinisk erfaring og teori 

som privatpraktiserende psykomotorisk fysioterapeut. Jeg 

fikk et inntrykk av at det var svært vekslende erfaring de 

andre deltagerne hadde om temaet. 

Majoriteten av konferansedeltagerne kom fra ulike opptreningsinstitusjoner 

der de har tilrettelagt for arbeidsrettet 

rehabilitering i inntil 4 uker. Inntrykket mitt var at 

det var til dels lite kunnskap om temaet tidlige krenkelser 

og at de ulike rehabiliteringsinstitusjonene sliter med å få 

oppfølgende kommunal behandling hos psykiatrisk og 

psykosomatisk fysioterapeut eller hos psykolog etter at 

pasienten er ferdig rehabilitert hos dem. Det var mange 

som var frustrerte over lange ventelister og lite ressurser i 

kommune-Norge. Det ble en del diskusjon om hva en 

kan gjøre for denne pasientgruppen. Overgrep og krenkelser 

over år krever mer enn 4 uker ved rehabiliteringsinstitusjon 

etter min mening. Samhandlingsreformen og 

nytt lovverk for helsetjeneste i kommunene legger opp til 

at helsearbeid skal foregå i kommunene der pasienter 

bor. Dette står i kontrast til hvordan jeg opplever at ARR 

er organisert nå. Er det ikke et poeng at den arbeidsrettete 

rehabiliteringen må foregå der pasienten bor og 

arbeider? Arbeidsrettet rehabilitering er integrert i min 

kliniske praksis, men det tar ofte mer enn 4 uker å få det 

til… Jeg tenker at vi kan bidra med mye innen dette 

feltet. 

Mitt inntrykk etter konferansen er at fagfeltet ARR 

isolerer seg fra de andre helsetjenestene og aktørene som 

arbeider med sykemeldte og uføre pasienter. Er det bare 

rehabiliteringsinstitusjoner som skal drive med arbeidsrettet 

rehabilitering? Inntrykket ble forsterket av at jeg til 

tider følte meg som en fremmed fugl fordi jeg representerte 

faggruppen vår og ikke var betalt av NAV for å

drive eksplisitt arbeidsrettet rehabilitering. En del deltakere 

var overrasket over at jeg var der. Dette inntrykket 

ble forsterket av andre sesjon der det ble diskutert hva 

slags kompetanse en trenger for å drive arbeidsrettet 

rehabilitering. Etter som jeg skjønte tilbys det videreutdanningskurs 

ved nasjonalt kompetansesenter for 

arbeidsretta rehabilitering. 

Inntrykket jeg sitter igjen med er at de samme pasientene 

får ulike tilbud avhengig av hvem som finansierer tilbudet. 

Det blir for vanntette skott mellom de som driver 

arbeidsrettet rehabilitering og andre helsearbeidere som 

Forskning nytter 

Referat og tanker fra Dagskonferanse 27.januar 2011 

Arrangert av Norges forskningsråd og Rådet for psykisk helse 

av Gro Marit Hellesø 

Odd E. Havik, professor UiB og Leder av Program for 

psykisk helse i Norges forskningsråd, innledet med at 

forskning får konsekvenser, men først når den blir tatt i 

bruk. Hvis den skal ha nytte, må den spres. Begrunnelsen 

for å fortsette, er at psykiske lidelser utgjør en stor del av 

helseproblemene i Norge. De har store omkostninger for 

individ og samfunn. 

Bent Høie, leder av Stortingets helse og omsorgskomité, 

åpnet med å takke for at så mange (ca300) fagfolk er engasjert 

og tar seg tid til å møtes. Vi trenger forskning og 

kunnskap på dette området, for det er spørsmål om liv og 

død som ved andre sykdommer. Det er en utfordring 

fordi det er mer komplekst enn andre sykdommer. En sjel 

kan ikke granskes på samme måte som et kne. 

Opptrappingsplanen for psykisk helse har gitt økt volum, 

men svært varierende kvalitet og struktur. Mye av 

arbeidet vil foregå i primærhelsetjenesten. Vi trenger 

derfor mer kunnskap om hva som fungerer der. 

Fra forskning til klinikk – finner vi veien? Odd E. 

Havik viste til områder som viser at det tar lang tid før 

forskningsbasert kunnskap blir tatt i bruk. Om en del 

forskningsbaserte retningslinjer kan bruken kategoriseres 

som; få kjenner til, færre bruker og mange mener ikke 

hjelper. Da har de liten hensikt. For å implementere 

forskningsbasert kunnskap i klinisk praksis, må den tilpasses 

lokale forhold, men dette betyr ikke at man fortsetter 

som før. Forskerne måler og samler kunnskap ut 

fra kliniske målsetninger. Forskningen reflekterer over 

hva som er funnet og klinikerne kan sette det ut i livet. 

Slik trengs det en kontinuerlig veksling mellom forskning 

og klinikk. 

Helse Vest har et interessant prosjekt der ca 30 psykologer 

er frikjøpt 20 % for å gjøre rutinemessige registreringer 

av effekt. De får veiledning og opplæring i meto- 

KONFERANSER 

arbeider med de samme pasientene. Jeg stiller meg kritisk 

til om nåværende organisering av arbeidsrettet rehabilitering 

er hensiktsmessig i fremtiden når vi ser på Samhandlingsreformens 

intensjoner om rett behandling – på 

rett sted – til rett tid. Her tenker jeg at vi med vårt faglige 

perspektiv kan bidra mye både med samhandling, forebygging 

og behandling for å hjelpe pasienten tilbake til et 

meningsfylt arbeidsliv. For de som er interessert i ARR 

kan dere klikke dere inn på www.air.no. 

der. Dette høres som en god måte å implementere 

forskning i klinisk praksis. 

Fra forskning til hverdag – og tilbake igjen. 

Arnhild Lauveng, forsker ved A-hus, har skrevet to 

selvbiografiske bøker som nok er kjent for mange. ”I 

morgen var jeg alltid en løve”. Hun fokuserte på begrepet 

psykisk helse, vi må nyansere mer og si hva slags sykdommer 

vi mener. Vi snakker ikke om somatisk helse, for 

det er ikke nyansert nok. 

Hva er terapi for den det gjelder? Vi må ta hensyn til 

kulturelle faktorer, alder, sykdom, erfaring og hva en har 

”stygga” til. Hvorfor virker eller virker ikke terapien for 

deg? Av ulike muligheter, nevnte hun Psykomotorisk 

Fysioterapi!! 

Forskeren må være nysgjerrig. Hva er det klinikken har 

bruk for å vite? ”Gullstandard -metoden” med dobbel 

blind, passer ikke alltid. Vi trenger å vite hvorfor pasienten 

ikke tar medisiner. Hva handler det om? Hva er 

resultatet av behandlingen? Spørsmål som; «Har du blitt 

bedre til å reflektere over livet?» finner vi ikke på noen DPS- 

skjema. Hun oppfordrer oss; Hvis vi vet noe som virker, 

må vi dokumentere det. Riktig verktøy – flere blir friske! 

Bolkene videre var; Barn og unge, Voksne, og 

Framtiden. Etter hver bolk var det to oppnevnte 

kommentatorer i stedet for spørsmål fra salen. 

Barn og unge 

Programmet Angstbehandling med Mestringskatten: 

Anvendt forskning i klinisk praksis Ved 

Simon-Peter Neumer, forsker, R-BUP Øst-Sør. Mykletun 

(2009) fant at 20% av barn og unge vil utvikle angstlidelse 

i begynnelsen av oppveksten. Neumer redegjorde 


for ulike studier, spesielt interessant var at ”mestringskatten”, 

et opplegg med 12 timer kognitiv terapi, 6 timer 

opplæring og 6 timer eksponering, hadde et resultat der 

60 % av barna blei bedre. 

Forekomst av selvmordsatferd blant samisk 

ungdom. Trenger vi kultursensitive selvmordsforebyggende 

tiltak i samiske områder? Anne Silviken, 

forsker, Senter for samisk helseforskning, UiT/PUT- 

Karasjok, Samisk nasjonalt kompetansesenter. Etter en 

innledning om Sapmi, samisk folks utbredelse, fornorskningshistorie 

og flerkulturelt samkvem, gikk hun 

inn på det spesifikke tema. Selvmordsraten er høyere i 

Alaska og på Grønland enn i samisk befolkning. «Ung i 

Nord” viste ikke signifikant forskjell mellom samer i 

Norge og resten av befolkningen. Det er flest jenter som 

forsøker, men flest menn/gutter dør. Hos urfolk forekommer 

selvmord sjelden i eldre alder. Spesielt er det at det i 

noen bygder er mange selvmord, og få i andre. Dette er 

forskjellig fra norsk befolkning. 

Psykisk helse hos førskolebarn. Lars Wichstrøm, 

professor, NTNU. På 90-tallet økte henvisningene om 

depresjon til BUP. Da arbeidet starta, var det motstand 

mot diagnose på små barn. Barn utvikler seg raskt og det 

er vanskelig å finne gyldige diagnoser. Diagnosene har 

ikke utviklingsperspektiv. Men det viser seg at reliabilitet 

og validitet er like stor som hos voksne. (eks. ADHD, 

angst og depresjon). Vanlige fenomener som trass og 

sjenanse blir ikke sykeliggjort. Det er snakk om grader av 

disse. Han avsluttet med at diagnoser bør stilles for å 

hjelpe og forebygge på lengre sikt. 

Voksne 

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes, psykolog, Nasjonalt 

folkehelseinstitutt. 33-36 % av lykke skyldes gener, 

men det er ikke genetiske forskjeller som arves fra foreldre. 

Korttidslykke er lite genpåvirket i motsetning til 

langtidslykke. Det vi fokuserer på betyr alltid mye. (Dette 

er lett å relatere til debattsidene tidligere i bladet). Som 

avslutning fortalte hun om en inuitt-bestemor som forklarte 

sitt barnebarn om dette: ”Tenk deg at du har to 

ulver inni deg, som slåss. Den ene er positiv og den andre 

negativ.” ”Hvem vant?” spurte barnet. ”Den du forer”, 

svarte bestemor. 

Kognitiv adferdsterapi mot søvnløshet. Børge 

Sivertsen, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt. (Se også 

SØVNO, Bergen). Forskning viser at sovemedisin gir 

dårligere søvn etter ett år, enn om du er uten medikament. 

Derimot viser kognitiv adferdsterapi med søvnhygiene, 

søvnrestriksjoner, stimuluskontroll og avslapping, 

godt resultat. Spesielt gjelder dette søvnrestriksjoner. 

En undersøkelse viser at psykologer kan mer om 

søvnvansker enn allmennleger. Legeforeningen er i gang 

med å kurse sine medlemmer. For meg er det en direkte 

videreføring av denne kunnskapen at vi gjør det samme. 

Ser fram til at det arrangeres kurs for vår faggruppe med 

dette som tema! 

”I would like to do something with music”: Effects 

of resource-oriented music therapy on negative symptoms 

in psychiatric patients with a low therapy motiv- 


KONFERANSER 

ation. Karin Mössler, forsker, Griegakademiets senter for 

musikkterapiforsking, UiB. Musikkterapi har vist god 

effekt for en del pasienter med lav terapimotivasjon. 

Interessant funn er at terapi 1 md. ga bedring. Litt tilbakegang 

fra 1-3 md. uten terapi, for deretter å gi merkbar 

bedring 9 md etterpå. (også uten videre terapi). 

Interessant å høre en kasuistikk der en pasient brukte et 

spesielt musikkstykke til å styrke mange aspekt hos seg 

selv. Vanlige endringer ved musikkterapi, er emosjonsnivå, 

motivasjon og sosialt nivå. 

Framtiden 

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, 

tidlig intervensjon og behandling av depresjon 

Ove K. Lintvedt, forsker, UiT. Tilgjengeligheten for 

databasert hjelp er sterkt økende. Fordelen er at flere kan 

søke hjelp. Slippe det stigma det kan være å søke annen 

hjelp. Ulempen er at det myldrer av tilbud og det er 

vanskelig å gi kvalitetskontroll. US viser at terapeutstøttet 

hjelp på nett, har langt bedre effekt. Men det er ingen 

”stairway to heaven” . Blue Mood er et prosjekt der de 

forsker på effekt, kostnad og om det er akseptabelt. Det 

er oversatt fra Australia og begynte i 2005. En tanke, sa 

forskeren, er at det kan være en støtte til annen behandling. 

Å vokse opp i to kulturer – ressurs eller risiko? 

Brit Oppedal, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 

Forskning knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere. 

Generelle risiko- og beskyttelsesfaktorer og spesifikke 

faktorer. Det var ingen overraskelse å høre at 56 % av de 

som kom til Norge 15 år gamle, hadde mareritt og vonde 

minner da de var 19. For god tilknytning var andre enn 

de profesjonelle best. Dette er viktig kunnskap. Vi og 

andre yrkesutøvere, føles mer usikre/utrygge enn andre 

de knytter kontakt med. 

Hva vil neste generasjon mødre ønske? Kontantstøtte 

eller full barnehagedekning? Anne Inger 

Helmen Borge, professor, UiO. Barnehagebarn i Norge 

har det bra! Barnehagen kan gjøre en forskjell for barn 

som har det vanskelig hjemme. Det at de fleste er hjemme 

første året, gir den nødvendige tilknytning. Bekymringsfullt 

er det at 50 % av barn med innvandrerbakgrunn 

aldri er i barnehage. I USA og Canada er det vist 

at tiltak i barnehage kan gjøre en forskjell i framtida. På 

barnetrinnet er det krimforebyggende. 

Rådet for psykisk helse delte ut «Forskning 

nytter - prisen» 2011. Tildelt forsker ved NTNU 

Thomas Jozefias. 

Ettertanke 

Konferansen hadde et bredt spekter og viser vel det 

Arnhild Lauveng påpekte; at psykisk helse er et vidt 

tema. Hvis du er interessert i mer om enkelte tema, er 

det lagt ut presentasjoner på: psykiskhelse.no under: 

«Fortsatt langt fra forskning til klinikk».

Vurdert en tur til Amsterdam i juni? 


Denne sommeren har vi mulighet til å kombinere storbyferie, 

tulipaner og vandring langs Amsterdams mange 

kanaler med faglig inspirasjon. 20.-23.juni arrangeres 

World Physical Therapy 2011, som er den 16. 

internasjonale WCPT kongressen (World Confederation 

for Physical Therapy). Fysioterapi i vårt fagfelt har til nå 

vært lite synlig i WCPT. Som dere kunne lese i 

oktobernummeret av Spenningsnytt, jobbes det med å få 

opprettet en «subgroup for Physical Therapy in Mental 

Health» i WCPT. Like før dette nummeret går i trykken, 

pågår arbeidet fortsatt intenst for å få opprettet en slik 

«subgroup» på generalmøtet i WCPT i juni. Generalmøtet 

avholdes under kongressen. Elin Engeseth, som 

sammen med styret i ICPPMH (International Council 

for Physiotherapy in Psychiatry and Mental Health) 

utgjør arbeidsgruppa for å fremme en slik subgruppe, 

opplyser at arbeidet med søknaden nå er i en innspurtsfase. 

Det er mange hensyn å ta knyttet til krav til 

opprettelse av «subgroup», og i det Spenningsnytt går i 

trykken er de ikke sikre på at de kommer i mål med 

søknaden tidsnok til å få opprettet en «subgroup» på 

Amsterdammøtet. Men arbeidet pågår for fullt. 

Elin Engeseth er forespurt om å lede en nettverksesjon 

onsdag 22.juni under kongressen i Amsterdam. Tittelen 

er «Mental Health». Det vil foregå mange små «Networking 

sessions» på konferansen, med tema valgt på 

bakgrunn av forespørsel fra fysioterapeuter rundt om i 

verden, og ellers «hotte» tema for yrkesgruppen. 

Sesjonene er ment å skulle tilby en informativ mulighet 

til å møte og snakke med kolleger som deler en felles 

interesse. Og ledes da av personer med kompetanse på 

området. Elin Engeseth er svært glad for at «the scientific 

Committee» har valgt å opprette en sesjon under tema 

Mental helse, da hun anser dette som viktig støtte til 

arbeidet med å opprette en «subgroup Mental Health». 

Hun har satt opp følgende punkt som tema på sesjonen 

hun skal lede: 

INTERNASJONALT ARBEID 

* Role of PT in mental health. 

* Scope of practice for PT in mental health. 

* Evidence based physical therapy practice in mental 

health . 

* Competence/ educational requirements for PTs in 

mental health. 

* How to facilitate PT to work within the field of mental 

health. 

World Physical Therapy 2011 

* ICPPMH conferences -networking. 

16th International WCPT Congress 20.-23. juni 2011, Amsterdam 

www.wcpt.org/congress 

Vi håper på bred deltagelse, ikke minst fra Norge. 

Et tips for deg som vurderer dra: NFF sentralt bestiller i 

disse dager hotell for sine deltagere til generalmøtet og 

kongressen. Kongresshotellet er «middels dyrt», grei pris 

i forhold til hva hoteller i Amsterdam med rimelig nærhet 

til arrangementet koster. NFF vil komme ut med mer 

informasjon knyttet til oppholdet på sine nettsider. 



ANNONSER 

Vi ønsker en fysioterapeut med psykomotorisk bakgrunn i vårt team. Helst ferdigutdannet, men vi kan også 

ta imot en som er under utdannelse. Hel;d eller del;d. Vi holder ;l sentralt ved Lillestrøm stasjon i 

“Romerike helsebygg” med samarbeidspartnere som psykologer og leger i samme bygg. 

Se www.romerike-‐fysioterapi.no for mer info om oss eller ring Linda Linge 63897082 / 90042177 

Illustrasjon: www.istockphoto.com 

FILM MED TOM ANDERSEN 

Ingeborg Hanssen, Ingar Kvebæk, Alette Ottesen, Eli Rongved, Gudrun Øvreberg og undertegnede fikk i 2006 midler 

av Faggruppen for å lage prøveopptak med Tom Andersen. Dette skulle være et ledd i arbeidet med å søke midler til et 

større filmprosjekt. Tom døde i 2007. Derfor ble det med prøveopptaket. Sammen med fotografen har vi likevel arbeidet 

videre med dette råmaterialet. Det er i ferd med å bli til en dvd vi tror kan være av interesse for vår faggruppe og for det 

familieterapeutiske fagmiljøet som Tom arbeidet mye sammen med. Denne filmen vil bli til salgs på årsmøtet. 

I tillegg håper vi å få ferdig et arbeid med nyutgivelse av boka Bevegelse, liv og forandring og en oversettelse til engelsk. 

Kollega Maren Mørch Lind er godt i gang med oversetterarbeidet og vi håper å ha boka klar til den internasjonale 

konferansen for fysioterapeuter - ICPPMH - i Edinburgh, februar 2012. 

Filmen Gudrun Øvreberg - Et liv i bevegelse - Dokumentasjon av psykomotorisk fysioterapipraksis - kan også kjøpes på 

årsmøtet. 

På vegne av gruppa 

Berit Ianssen 

Retningslinjer for annonsering i 

Spenningsnytt 

Faggruppens medlemmer kan sette inn ”stilling 

ledig” – annonse i Spenningsnytt gratis. 

Annonsering av møter og kurs hvor faggruppen 

eller faggruppemedlemmer står som arrangør, 

eventuelt andre av NFFs interessegrupper, er 

gratis. 

Annonsene skal ha faglig relevans/interesse. 

Pris på øvrige annonser, i farger: 

-1/3 side pris kr 800,- 

-1/2 side, pris kr 1500,- 

- hel side, pris kr 2500,- 

- minstepris 600 kr (liten sort/hvitt)

ANNONSER 

Hvem har lyst på en tur til Stockholm i mai 2011? 

Har du deltatt på kurs for nybegynnere i læringsorientert fysioterapi, er du velkommen til å melde deg på 

oppfølgingsseminar i Læringsorientert fysioterapi i Stockholm 5. og 6. mai 2011 

Faglig ansvarlige er professor Per Brodal (Oslo) og fysioterapeutene Britt Fadnes (Molde) og Kirsti Leira (Levanger) 

Dag 1 (Kl 0900 - 1700) 

Professor i nevroanatomi Per Brodal, foreleser om ny forskning angående standardnettverk og nettverk for tretthet. 

Generelt om nettverkssamarbeid i hjernen og hva som påvirker det. Om lærende nettverk og hva som ”driver” læring. 

Presentasjon og refleksjoner rundt deltakernes praksiserfaringer. Hva kan være inngangsbilletten for å komme i taktfaste 

bevegelser og dermed i takt med seg selv? Bevisstgjøring av tydelige vektoverføringer ser ut til å være en forutsetning og 

må derfor vektlegges i alle verktøyene. Presentasjon av finpussing/justering av praksis i tråd med ny fagforståelse. 

Dag 2 (Kl. 0830 – 1500) 

Repeteringer og refleksjoner bygget på torsdagens erfaringer. Praktisk øving videre der presise vektoverføringer og 

taktfasthet blir vektlagt. Gjennomgang av de mest hverdagslige verktøyene med "nye briller". 

Oppsummering og vegen videre. Skal vi møtes igjen? 

Fortsatt interessert? Ta kontakt med monica.sundkvist@lg.se for mer informasjon. 

Kurslokalet ligger på Søder, i sentrum av Stockholm. Kursavgift 2500,- svenske kroner. 

Det vil være muligheter for rimelig eller dyrere overnatting. 

Ønsker du å bli veileder på Videreutdanning i psykomotorisk 

fysioterapi ved Høgskolen i Oslo? 

Vi vil gjerne komme i kontakt med psykomotoriske fysioterapeuter som har lyst ;l å være veileder for 

studenter på Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi ved HiO. Det er nødvendig med 

veilederkompetanse for å kunne være klinisk PMF-‐veileder, og vi oppfordrer alle som har lyst ;l å veilede 

våre studenter, ;l å ta en videreutdanning i veiledning. Ved HiO ;lbys Pedagogisk veiledning av 

helsefagstudenter i praksis, (5 + 10 studiepoeng). Se Hio’s hjemmeside/Enheter/Helsefag/E[er og 

videreutdanninger. 

Send følgende opplysninger ;l Kirsten Ekerholt eller Elisabeth Møyner. 

Navn/adresse/telefon/e-‐post -‐ arbeidssted -‐ psykomotorisk kompetanse, når? -‐ mastergrad/hovedfag, når? 

dr.grad, når? -‐ veilederkompetanse, når? -‐ offentlig eller privat praksis? 

Vennligst send informasjonen ;l Kirsten Ekerholt eller Elisabeth Møyner 

Fysioterapeututdanningen, Høgskolen i Oslo, 

Postboks 4, St. Olavs plass, 0130 Oslo. 

Kirsten.Ekerholt@hf.hio.no eller Elisabeth.Moyner@hf.hio.no 



ANNONSER 

“Movement and communication” 

4th International Gathering in 

Sherborne Developmental Movement 

Bergen, 26 - 28 May 2011 

Join the gathering and be inspired through movement activities and lectures. The 

gathering will give an introduction to the approach for everyone working with 

children, adolescents and adults with or without special needs of some kind. 

Movement experiences are fundamental to all human beings, but particularly important to people with special needs, to 

realize their full potential. Sherborne Developmental Movement is a multi-professional approach to human development 

that place great importance on the equal development of both physical abilities and positive relationship through shared 

experiences. The two main objectives are to stimulate the awareness of self and awareness of others. 

Program for the 4th International Gathering in Sherborne Developmental Movement. 

Wednesday 25th of May 

12.00- 18.00 International Course Leader Meeting. 

Possible Guided walk in the Arboretum and Botanic 

garden. 

Thursday 26th of May 

09.00 -09.30 Registration 

09.30-10.00 Opening Ceremony 

10.00-11.00 Welcoming Movement Session (Unni 

Vågstøl, Norway) 

11.15-12.30 What is movement? Movement philosophy 

(Eline Thornquist, Norway) 

13.30-14.45 Sherborne Studies- Theory and Practice 

(lead by ISCO members) 

16.30-17.10 Music therapy (Åsta Knutsen, Norway) 

Friday 27th of May 

09.00-10.00 Movement session (Liz Marsden, Scotland) 

10.00-11.00 Sherborne and early intervention (Gerrit 

Loots, Belgium) 

11.15-12.30 Abstract presentations 


15.00-16.00 Movement improvisation based on Laban 

Philosophy (Liv Basberg, Norway) 

16.00 Social evening, guided tour down town Bergen 

and dinner 

For more information and registration see: 

http://www.hib.no/aktuelt/konferanse/sherborne.asp 

Arr.: Bergen University College 

Place: Fana Folkehøgskule, Store Milde, Bergen, Norway 

Saturday 28th of May 

09.00-10.00 Movement session (Cia Kinta, Sweden) 

10.00-11.00 Sherborne Movement and attachment 

difficulties (Janice Filer, England) 

11.15-12.30 Dance and Movement for Children (Ane 

Nøtsund, Norway) 


15.00-16.00 Laban/Sherborne Connection in 

Movement (Sidsel Byhring, Norway) 

16.30-17.30 Sherborne Movement, Closing Activity 

(ISCO members) 

19.00 Special Dinner 

Sunday 29th of May 

Departure. Possible Guided walk in the Arboretum and 

Botanic Garden

BISLETT PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI 

inviterer til halvdagsseminar med =ilosof og professor ARNE JOHAN VETLESEN 

Smerte II: Smerte og "Det Nye Mennesket" 

Perspektiver på terapeutrollen 

DISKUSJON 

Sted: Johannes Brunsgt 14 B 

Tid: tirsdag 15. mars 2011 kl. 14.00 – 17.30 

ANNONSER 

Påmelding ved betaling kr. 600 til Merete Pihl. Kontonr: 6028 05 13159 innen 28 februar 

Maks 15 deltakere 

Kursbevis utstedes. Kan gi uttelling som kollegabasert samling ved fornyet spesialist-‐godkjenning 

Enkel servering 

Hvis du er interessert, eller lurer på om du er det, kontakt meg på e-‐post og få tilsendt litteratur: 

1: Transkripsjon av foredrag av Vetlesen og diskusjon om smerte, 

april 2010 ved Bislett Psykomotorisk Fysioterapi 

2: Artikkel av Vetlesen i KK, 11 jan.2011: Psykohegemoniet 

Henvendelse 

Merete Pihl: merete.pihl@viken=iber.no eller tlf: 95-‐72-‐30-‐30 

Vil gjerne se deg på seminaret. Velkommen! 

Merete Pihl 

Bislett Psykomotorisk Fysioterapi 

Psyke Soma Samfunn 

Arne Johan Vetlesen i samtale med Merete Pihl i 2010. Foto: Alexander Pihl Gaarder 


”Spenningsnytt” for 26 år siden 

av Else Mølbach 

Vi har 3 nummer av ”Spenningsnytt” fra 1985, nr.6 fra 

februar, nr.7 fra mai og nr.8 fra november. De inneholder 

leder, fagartikkel, innkalling og sakspapirer til årsmøtet 

(nr.6), refarat (nr.7), debattinnlegg og meldinger fra 

styret. 

Lederen i februar handler om økonomiske forhold. Vår 

tradisjon ble beskrevet slik: “Det har ikkje vore så nøye, 

berre pasienten blir bra.” Med den nye helseloven og 

driftsavtale-ordningen fra året før, fikk de med psykomotorisk 

takstkompetanse og driftsavtale en betydelig 

økning av inntekten. Men mange i faggruppen arbeidet 

under andre forhold. 

Et medlem hadde fått beskjed fra trygdekontoret om at 

fysioterapeuter ikke skal undersøke, i forskriftene den 

gang sto det at det er legens ansvar å undersøke og 

nøyaktig rekvirere behandlingstype, tid og antall ganger. 

I den detaljerte listen over behandlingstyper fant hun 

ikke psykomotorisk behandling! 

Lederen avslutter med: “Framtida må få oss til å sjå 

nærare på samanhangen mellom den økonomiske og den 

faglege anerkjenninga. Det er ikkje nok med ros og pene 

ord frå pasientear og legar som kjenner oss som seriøse 

kolleger. Dersom vi skal nå fram som profesjon, treng vi 

anerkjenning utover dette – frå dei styrande makter, dvs. 

gjennom økonomien og regelverket. La det nye året vera 

eit år, der vi lærer oss til denne uvante tankegangen!” 


HISTORISK TILBAKEBLIKK 

Årsmøtet ble holdt på Ustaoset. Sakene handlet mye om 

videreutdanning, mønstervedtekter og komiteer, men jeg 

vil trekke fram Anne Dahls forslag om endring av benevnelsen 

”psykomotorisk behandling” til ”psykomotorisk 

fysioterapi”. ”Dette vil hindre forveksling 

mellom denne terapiform og terapier med beslektede 

betegnelser som utføres av andre yrkesgrupper.” Forslaget 

ble vedtatt. Først 7 år etter kom det nye navnet på 

takstplakaten (1. juli 1992). Fremdeles kan jeg få 

rekvisisjoner fra leger som har skrevet ”psykomotorisk 

behandling”. 

Fagartikkelen i nr.6 er Marit Sundsvold, P. Vaglum og S 

Friis “Paper presented at the 15th European Conference 

on Psychosomatic Research, London 1984.” På psykiatrisk 

avdeling B, Ullevål sykehus, undersøkte de endring i 

psykiske symptomer sammenholdt med endring i funn 

fra kroppsundersøkelsen GFM 72. Fagartiklene i de to 

andre numrene er oppgaver i videreutdanningen, 

”Mennesket i balanse” av Berit Aabakken og ”Kroppsbilde 

og psykomotorisk behandling” (1980) av Agnes 

Heen. 

I februar 1985 hadde faggruppen 282 medlemmer. I 

november var det 150 kandidater i videreutdanningen i 

psykomotorisk fysioterapi. 

Kanskje vi skulle dra til Ustaoset igjen, eller et annet fjell? Foto: Vebjørn Karlsen

«Tell me a story, Pew. 

What kind of story, child? 

A story with a happy ending. 

There's no such thing in all the world. 

As a happy ending? 

As an ending.» 

fra «Lighthousekeeping» av JeanetteWinterson 2004 

Foto: Borghild Viem 


Ses i bergen i mars? 

B 

Returadresse: 

Riborg Schanke Aas 

Utsynet 52 

1512 Moss 

God vinter - sommer´n er like rundt hjørnet! Foto: Borghild Viem

Spenningsnytt februar 11.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?