Relasjon • 1/2010 - Skanska

Magasinet forSkanska-ansatte1/2010Relasjon

De siste årene har vi i Skanska Norge fokusertpå å konsolidere selskapet og kontrollererisiko. Nå er tiden inne for at selskapetinntar en mer offensiv holdning. For å brukeet bilde fra idretten: Nå har vi spilt forsvar imange år; det på tide å gå i angrep.Med denne offensive grunnholdningen har vigått inn i strategiarbeidet for perioden 2011-15.Strategiarbeidet begynte i oktober og vi har brukttiden frem til nå på å kartlegge konkurranseomgivelseneog vurdere mulighetene til Skanska.Alle våre regioner og datterselskaper har gjennomført,eller er i gang med å gjennomføre, lokaleVi er påoffensivenstrategiprosesser. I tillegg er det gjort en rekkeanalyser og strategiske dypdykk innenfor enkeltområderpå selskapsnivå. Basert på funnene frade lokale strategiprosessene, samt analysematerialet,har Ledergruppen kommet frem til følgendestrategisk ambisjon for Skanska Norge: Innen 2015skal vi være den ledende prosjektutvikler og entreprenøri Norge. Det betyr at vi skal være størst imarkedet med en omsetning på 18 milliarder og etdriftsresultat på 1 milliard kroner; vi skal være denlangsiktige og forutsigbare samarbeidspartner forprioriterte kunder; vi skal være den mest attraktivearbeidsgiveren i bygg- og anleggsnæringen gjennomå være anerkjent for kompetanseutvikling,innovasjon og mangfold; vi skal være et forbildeinnen miljø, etikk og sikkerhet.Vi vet det er et hårete mål, men både våre analyserog de regionale strategiprosessene har vist at detteer oppnåelig. Det fordrer imidlertid at vi må gå iangrep. De neste årene skal vi gjøre nettopp det.Vi skal imidlertid ikke glemme forsvarsarbeidet.Veksten skal ikke gå på bekostning av marginenetil selskapet. Det er derfor vi sier at vi ikke bare skaløke omsetningen til 18 milliarder, vi skal også sitteigjen med 1 milliard på bunnlinjen. Vi skal medandre ord gjøre to ting på samme tid, men det erjeg overbevisst om at vi skal klare.Skal vi klare å nå vår ambisjon må vi imidlertidgjøre ting annerledes enn det vi har gjort til nå.Et av hovedgrepene vi gjør er å koordinere endringsinitiativenebedre enn vi har gjort tidligere.Vi ser at det har vært vanskelig for prosjektene åabsorbere alle budskapene som har kommet frasentralt hold og dette tar vi konsekvensen av. Vihar derfor bestemt oss for at alt endringsarbeidskal skje innenfor fire hovedområder:• Kunderelasjoner ogforretningsutviklingNår målet vårt er å doble omsetningen innen 2015er det åpenbart at vi må ta tak i måten vi jobbermot våre kunder. Vi må fokusere vårt markedsarbeidmot utvalgte geografier og segmenter,og vi må over tid jobbe systematisk med hvilkeprodukter og avtaleformer vi skal tilby markedet.Et av de større grepene som vi nå tar, og som harstort potensial i forhold til å øke omsetningen tilselskapet, er å ta en tydeligere posisjon som eiendomsutvikler,både innen næringsbygg og boligsegmentet.• Samspill og synergiVi har muligheter som få andre selskaper i norskbyggenæring har. Vi er en del av et globalt konsernog vi har virksomhet over hele landet. I tillegghar vi en rekke spesialistselskaper (Jeg synesspesialistselskaper er en bedre betegnelse enndatterselskap). Vår globale og nasjonale erfaringer noe av det som bør differensiere oss fra vårekonkurrenter. Det ble satt fokus på internt samspilli 100-dagerserklæringen, og vi slipper ikke dettefokuset. Skal vi nå vår vekstambisjon frem mot2015, må vi bli flinkere til å utnytte selskapetssamlede kompetanse og ressurser slik at vi bådekan tenke kostnader og differensiere oss. Vi vilderfor jobbe videre med å definere hvilke områderdet er mulig å ta ut synergier på, både i forhold tilet bedre samspill globalt og et bedre samspillmellom regioner og mellom regioner og vårespesialistselskaper.• Organisasjon og kompetanseDet stilles stadig større krav til spesialistkompetansei byggenæringen. Med vår vekststrategier det avgjørende for oss at vi klarer å utvikleselskapet fra å være en tradisjonell entreprenørtil å bli en kunnskapsbedrift. Vi må videreutviklekunnskapen vi besitter og vi må tiltrekke oss nytype kunnskap. Vi må utvide dammen vi rekruttererfra; vi må få flere kvinner inn i selskapet og vimå ansette personer med alternativ utdanningsbakgrunn.Vi vil definere en målrettet strategi forstyring av kompetanseutviklingen som inkludererbåde hvilke kompetanseområder vi skal bygge oppsamt hvordan vi skal bygge opp kompetansen. Endobling av omsetningen krever at vi øker vår kapasitet.Tiltakene vi iverksetter skal både sikre at vibeholder og utvikler nøkkelressurser, samt bidratil at vi forblir den mest attraktive arbeidsgivereni bygg- og anleggsnæringen. Slik at vi kan byggeopp den nødvendige kapasiteten i årene fremover.• Operasjonell effektivitetVi må ta konsekvensen av at vi er i et marked somer sterkt prisfokusert. Det fordrer at vi evner åjobbe systematisk med vår effektivitet. Vi må sikreat vi har rasjonelle og effektive prosesser på allenivåer i organisasjonen. Da må vi stramme opp ogforenkle vårt styringssystem og vi må etablere enforbedringskultur i selskapet. Gjennom flere år harvi jobbet med standardisering og industrialisering.Dette må vi ta til et nytt nivå i den kommendestrategiperioden. Et helhetlig løft på operasjonelleffektivitet de kommende årene skal både bidra tilå øke vår konkurransekraft og til å løfte våregenproduksjon slik at den er preget av sikkerog effektiv gjennomføring.Dette var en forenklet beskrivelse av hva vi leggeri de fire hovedområdene som skal utgjøre bærebjelkenei endringsarbeidet vi er i gang med. Jegkaller det helt bevisst endringsarbeid, for det erdet vi i realiteten snakker om. Skal vi doble bådeomsetning og margin fra dagens nivå, kreves detendring. Skal vi få til endring må alle som jobber iselskapet erkjenne at vi ikke kan fortsette å gjøreting slik vi har gjort det frem til i dag. Jeg har sagtdet før og jeg sier det igjen. Jeg er ikke i Skanska forå være nummer to. Jeg er klar for å gå i angrep, ogjeg håper du lar deg inspirere til det samme!Petter«Nå har vispilt forsvar imange år......det er på tideå gå i angrep.»2 RELASJON • 1 / 20103

Rigget for vekstFoto: Per Erik EideTeam Innrednings nye lokaler på Stange i HedmarkTekst: Annett AamodtNeste gang du planlegger et prosjekt, børdu ringe til Team Innredning på Stange.Skanskas ambisiøse datterdatter i Hedmarker en spesialist på innredningsløsninger,og kunne gjerne tenke seg å bidra til flereSkanskaprosjekter.Team Innredning ble kjøpt opp av Skanskagjennom Acusto i 1999. I flere år har ekspertenpå innredningsløsninger holdt til på Espa, men nåer snart hele flyttelasset på plass i energieffektivelokaler på Stange, rehabilitert av Region Øst ogsponset av Enova. Daglig leder, Per Erik Eide, ergodt fornøyd med å være på plass. – Vi har flyttetfor å kunne vokse, vi har klare ambisjoner. I tillegghar vi flyttet for å øke trivselen blant de ansatte,det er viktig for meg som leder, og uvurderlig påen arbeidsplass.Heller eie enn leieDa en lokal tømmerbedrift skulle legges ned i2008, gikk det ikke lang tid før Per Erik Eide tokopp saken om mulig flytting i styret. – TeamInnredning er en produksjonsbedrift, derfor villejeg at vi skulle eie lokalene selv. Man er nødt til ågjøre store tilpasninger med lokaler som brukestil denne typen produksjon, og det er bedre åinvestere i noe man eier, sier Eide. Den interneprosessen for å få til flyttingen begynte tidlig.De gamle lokalene på Espa var slitte og kalde,votter og luer ble brukt i produksjonssalen påvinteren, derfor bød det ikke på vanskeligheterå overbevise de 20 ansatte.Full innsiktNå er selskapet rigget for å vokse og Per Erik Eideog resten av Team Innredning er klar for oppgaven.– Hvorfor ikke utnytte den kunnskapen ogkapasiteten vi har innad i selskapet? Vi sitter påen enorm ekspertise når det gjelder innredningsløsninger,og hos oss kan alle i Skanskafamilienfå full innsikt, lover Eide. Det ville både TeamInnredning og Skanska tjene på. Selv begyntehan som leder i bedriften høsten 2006, etter åha jobbet med både industri og byggebransjen iflere år. - Jeg har et stort kontaktnett over heleØstlandsområdet, men mitt interne kontaktnetti Skanska kunne gjerne vært bedre. Vi iTeam Innredning er glade for å være en del avSkanskafamilien, og jeg skulle gjerne sett av minetre prosjektledere fikk flere telefoner av ivrigeSkanskaansatte på jakt etter pristilbud. Det kangodt hende de ringer til Acusto i stedet, det håperjeg inderlig.Tidlig involvering best uttellingOmsetningen går stort sett gjennom moderselskapetAcusto eller lignende selskaper, menTeam Innredning har også noen få direkte ordrefra prosjekter i Skanska. – En entreprenør vil alltidha mest igjen for å involvere oss på et tidligstadium. Ofte når vi lettere frem hos arkitektenenn entreprenøren, kanskje fordi arkitekten vetat vi kan etterkomme hans ønsker? Kontaktenskjer ofte på oppfordring fra entreprenøren. Visitter altså med ekspertisen på innredning, menoftest blir vi ikke involvert før et godt stykke ut iplanlegging eller produksjonsfase.Godt eksempelTeam Innredning sliter altså med noen av desamme problemstillingene som mange andre iSkanska, og tidlig involvering i planleggingsfasener stikkord. Produksjonen kan planlegges bedredersom partene involveres tidlig. Det er likevelingen grunn for å se svart på tilværelsen, bedriftenhar flere gode eksempler på at samarbeidetgår godt. Prosjektleder Mick Fenn fremhevernoen. – Vi har hatt et veldig godt samarbeid rundtSkanskas prosjekter i Region Nord og RegionMidt. Prosjektleder Anders M. Coucheron påNAV-bygget i Bodø er et godt eksempel. Han varogså god på å gi tilbakemeldinger – og det settervi stor pris på, sier Fenn.Større kakePetter Eiken har tidligere sagt at vi ikke må fokuserepå å ta en større del av kaken Skanska alleredehar. Vi må heller prøve å gjøre kaken større,med andre ord: ta markedsandeler. Men hvor myehjelper organisasjonen samlet sett hverandre, inkludertspesialistfunksjonene som datter og datterdatterrepresenterer, til å ta markedsandeler?Det er en betydelig jobb med å utarbeide og produsereinnredningsløsninger. Per Erik Eide synessånt er irriterende. – Jeg vet om våre vekststrategier.Det er klart vi må gjøre noe annerledes om viskal nå målene vi har satt oss, sier han. Begynneå samarbeide og skape synergier. Samlet settligger alt til rette for å ha et gedigent konkurranse-fortrinn,men vi må ta det i bruk.SynergierPetter Eiken kan forstå irritasjonen over å mistejobber på egne prosjekter, men maner om å sefremover. - Vi er i ferd med å utvikle en ambisiøsutviklingsstrategi. I dette er det viktig at alle deleneav Skanska blir brukt aktivt. Dette ansvaretligger på alle våre ledere, både de som kjøper innog de som skal levere. Det starter med en grunnleggendeforståelse for at «sammen er vi sterkere».Dette eksempelet viser at vi fremdeles harmye ugjort. Det er viktig at vi ikke primært setteross ned for å fordele skyld, men tenker gjennomhva man kan gjøre for å oppnå de synergier somburde finnes.Hjem og jobbDe siste årene har butikken gått bra, TeamInnredning er på rett vei. – Vi har hatt en brautvikling, vi er på rett vei, og ikke minst – vi harrett innstilling til oppgavene fremfor oss. Jeg haren livs- og lederfilosofi som tilsier at det idéelle erom vi klarer å være effektive 7-8 timer om dagen,og holder oss til det. Overtid skal være unntaket,ikke regelen. Man skal ta vare på de man harhjemme og rundt seg. Som leder vet jeg at manstadig blir tolket og vurdert, at man er synlig. Jeger nok ganske direkte og fritttalende. Om jeg hargjennomføringsevne? Absolutt - at vi sitter heri dag, i nye lokaler, beviser det.• Produkt for yrkesbyggTeam Innredning har utviklet og branntestet nyetyper glassfelt, som har fått meget gode resultateri EU-tester. Produktet er nytt, med ramme laget iheltre, hvor innlistingen til glasset ikke synes.Per Erik Eide og resten avTeam Innredning harambisjoner om vekst.• Støttet av EnovaTeam Innrednings nye lokaler er utstyrt med flisfyringsanlegg. All kapp og flis målessammen og brukes til oppvarming av vann, som igjen forsørger bygget med varme.Sponavsuget i produksjonshallen er frekvensstyrt, noe som er meget energibesparende. Idag bruker avsuget 2,2 kW i stedet for 11 kW, som er vanlig for eldre typer av dette systemet.8 RELASJON • 1 / 20109

Vil du vite mer om arbeidet med LeanConstruction og Last Planner på Havlimyraoppvekstsenter? Ta kontakt med HMS/KSrådgiver John Skaar, john.skaar@skanska.noProduksjon på japanskForutsigbarhet og eierskaphar vært viktige elementeri planleggingsarbeidet påHavlimyra oppvekstsenter.F.v. Bas Rune Håland, prosjektlederErik Sandnes ogformann Victor Backlund.Havlimyra oppvekstsenter i Kristiansandbruker produksjonsmetoden ”LeanConstruction”, utviklet fra japansk bilindustri.Gjennom et samarbeidsprosjektmellom Skanska og Universitetet i Agder(UiA), er baklengs planlegging og høygrad av involvering blitt suksesskriterier.Kontroll over produksjonenProduksjonsmåten ”Lean Production” er et begrepmed opprinnelse fra bilindustrien, nærmerebestemt Toyota. Ser man bort fra den siste tidensgasspedaler som henger seg opp, har den japanskebilprodusenten blitt kopiert verden over for sin effektiveproduksjonsfilosofi. Minimere sløsing, økeverdiskapning, skape flyt i produksjonen og ha rettplanlegging, er noen av elementene filosofien byggerpå. Bygg- og anleggsbransjen har utviklet sinegen gren av filosofien, og kalt den ”Last Planner”.Dette er en planleggingsmetodikk hvor fagarbeidereneller den utførende står i fokus. «Last Planner»eller ”siste palnlegger” må forstås som fagarbeideren,det utførende leddet som planen skal kommefra. Noen av forretningsenhetene i Skanska harkommet langt på vei i bruken av denne produksjonsmetoden,deriblant Skanska Finland. Metodensikter mot å få kontroll over produksjonen ogstår for forutsigbar, involverende og fleksibelproduksjon.Hva bør gjøres?Region Agder har lenge samarbeidet med UiA,og samarbeidet på Havlimyra kom til som delav Skanskas utprøving av Lean-praksis i Norge.Via Byggekostnadsprogrammet ble prosjektetdelfinansiert, sammen med Skanska og UiA. PåHavlimyra bygges barnehager, skole og kultursalfor Kristiansand kommune. HMS og KS rådgiverJohn Skaar er en av de som har vært involvert iLean-forsøket på Havlimyra fra regionens side. – Ibegynnelsen dro alle som skulle ha med planleggingå gjøre på prosjektet til Finland. Der har debetydelig erfaring med bruk av Last Planner ogLean på prosjektene. En generell oppfatning avLast Planner var at det dreide seg om mye av det viallerede gjør. I virkeligheten dreier det seg om hvavi virkelig bør gjøre, sier Skaar.BakoverplanleggingDet tok om lag et halvt år før alle på prosjektetble overbevist om at Lean og Last Planner varveien å gå. – Prosjektet fikk en forståelse forat man måtte ta hele systemet i bruk, for å fåordentlig effekt. Såkalt bakoverplanleggingfikk vi umiddelbar effekt av, og i dag brukerom lag 75 % av prosjektene i vår region dette,forteller Skaar engasjert. Bakoverplanlegginggår ut på å kalle inn alle samarbeidspartneretil planleggingsmøte, så snart man har kontrahertde. Det hele fungerer som et slags kickoffmøte. Man setter opp målene og ser hvilkesteg som skal til for å nå de. Hver UE får sinfarge på post-it lapper, og klistrer opp sine målpå en stor veggplan. Hva må være på plassfør maleren kan male den veggen? Delmål oghovedmål står klart for alle parter, og folk fåret eierskap til planen de har vært med på å utarbeide.- I løpet av denne prosessen kommerman alltid over noen momenter som må værepå plass, men som man ikke hadde tenkt over,mener Skaar.VeldokumentertBakoverplanlegging forutsetter åpenhet ogkrever tillit, men gir en stor grad av forutsigbarhet.I praksis mener John Skaar det er muligfor en prosjektleder å dra bort i fire uker, utenat prosjektet vil få problemer, forutsatt at manbruker produksjonsverktøyet Last Planner. –Planleggingen er veldokumentert, og det er ensuksessfaktor. En prosjektleder forholder seg tilen seksukers plan, hvor alt står beskrevet medtekst. I tillegg leder formennene arbeidet medtreukers planer, hvor siste uke er produksjonsuken.Det foregår et tett samarbeid med basenspesielt med hensyn til neste ukes produksjon..Bas Rune Håland forsikrer om at dette også påvirkerplanpåliteligheten. – Det er ganske kjedeligå måtte gå til sjefen og si at jeg ikke klarte åse en uke frem i tid.FaseplanleggingProsjektleder på Havlimyra, Erik Sandnes, vissteikke hva Lean Construction og Last Plannergikk ut på, før hans eget prosjekt ble case forstudiet. Nå har han hatt både studenter og professorerfra UiA på prosjektet sitt daglig. Det ernedlagt 2000 forskertimer på prosjektet, blantannet av prosjektleder fra UiA, Dr Ing Bo TerjeKalaas. I tillegg kommer 9000 arbeidstimer frastudenter. Resultatet er en betydelig mer effektivproduksjon på prosjektet. – Oppsummerthandler dette om faseplanlegging. Ved å brukebakoverplanlegging synliggjør man behovet forå gjøre bestemmelser tidlig, og det setter igjenkrav til byggherren. For driften er det mest åhente i å involvere de prosjekterende og byggherrentidlig. Få frem beslutningsgrunnlaget. IKristiansand kommune har man brukt 10 år på åplanlegge dette prosjektet, men fortsatt er ikkebeslutningsgrunnlaget på plass, sier Sandnes.TreningssakGjennom planleggingsverktøyene merker RuneHåland positiv forskjell på dette prosjektet,fremfor andre prosjekter han har vært på. – Herer alt mye mer gjennomtenkt, og det letterarbeidet. Vi jobber mye mer strukturert, sierbasen. Formann Victor Backlund synes planleggingsverktøyetfører til bedre involvering avfagarbeiderne. – Vi i produksjonslinja er bedreinvolvert på dette prosjektet. Men det er viktigat kontinuiteten holdes i planleggingsarbeidet.Ikke alle underentreprenører har klart å følgedet opp, forteller Backlund. Driftsleder LeonardArne Hovden ser hvor viktig involveringen avfagarbeidere er. - God planlegging er en treningssak.Altfor ofte lages fremdriftsplaner somikke er verdt papiret de er skrevet på, nettoppfordi man ikke har klart å involvere partene.Positivt for HMS- Poenget med bakoverplanlegging er at detgjør fremdriftsplanen god. Du unngår overraskelser,og det gjør prosessene bedre, sier ErikSandnes. Bakoverplanleggingen sørger ogsåfor at ad hoc oppgaver unngås og at sikkerhetenbedres. - Alle sikringstiltak er på plass når oppgaveneer tenkt utført. Det er uten tvil positivtfor sikkerheten på prosjektet, mener John Skaar.Tekst og foto: Annett Aamodt10 RELASJON • 1 / 201011

Konstruksjon i kuldaF.v. Olaf Sørberg, Ole Reistadbakken og Bjørn Reistadbakken kler på seg for å jobbe i kulda.Tekst og foto: Annett AamodtPå Otta videregående skole og kultursalutføres byggearbeider når gradestokken viserned mot – 37 º. Varme klær og god toneholder folk i gang, men på det verste måtteprosjektet permittere deler av arbeidsstokken.I hjertet av Gudbrandsdalen ligger Otta, en avNorges aller minste byer med 1600 innbyggere.Otta ble kritisert for å være en lite attraktiv bymed høy fraflytting blant ungdommen, men nåhar Sel kommune tatt grep. Ett ledd i dette er årehabilitere den videregående skolen og byggeen ny kultursal – med fasaden kledd i den kjenteOttaskiferen. Et samarbeidsprosjekt mellomRegion Øst og Region Spesialprosjekt Bygg.Krevende prosjekt- Det har vært mye lokal oppmerksomhet rundtdette prosjektet, spesielt rundt oppføringen ogbruken av den nye kultursalen, forteller prosjektlederThomas Willumstad. Kultursalen ligger veggi vegg med Otta videregående, og skal huse opptil375 personer på det meste. Ulike kultur- og fritidstilbudi regi av Sel kommune vil sørge for at salenblir brukt om kvelden. Arkitekturen og byggstilenpå kultursalen ga prosjektet noen utfordrende betongkonstruksjoner.Bygget skal preges av råmaterialerog skiver av betong skal henge i taket. Dehøye veggene i bygget har en helling på 3 grader,noe som utgjør 60 cm differanse mellom topp ogbunn. – Det har vært en komplisert jobb som harkrevd mer planlegging og arbeid enn vanlig, sierWillumstad.IskaldtForuten skifer er Otta kjent for å ha kalde vintre,det har de ute på prosjektet fått erfare. Sjeldenhar det vært så kaldt over så lang tid, som ivinter. Gradestokken viste ned mot -37 º, og daskaper kulda driftsproblematikk. – Ni personerble motvillig permittert i to uker etter jul, det varikke annet å gjøre. Vi får ikke betong når det erkaldere enn -15 º, pumpebilene setter grensa der.I tillegg måtte vi vente med noen vegger. Arbeidetgår treigere når det er veldig kaldt over lang tid.Kroppen merker det, og selv om Skanska stillergodt med klær og utstyr til å holde kulda ute,så jobber kroppen på høygir når det er ekstremtkaldt, forteller bas Stein Grønvold. Alt i alt trorhan prosjektet mistet tre til fire uker påkaldt vær.Hjelp fra UCOSå hva gjør man for å gjøre arbeidsforholdenelevelige når kulda herjer? På Otta fikk prosjektethjelp fra UCO til å pakke inn hele forskalingen ogstillaset med duk, i tillegg til å sette tak overstillaset. Propanovner ble brukt til å fyre medinne i teltet. – Det er klart at kulde betyrmerkostnader, sier Grønvold. Det sammesier driftsleder Vegard Nystuen. – Tidsmessigog pengemessig betyr det noe å permittereni menn, men vi gjør det vi kan for å fortsattoverholde tidsfristene. En ting er at vi ikkefår betongen levert, en annen ting er atden ikke herder når det er så kaldt, sier Nystuen.Her skal kultursalen på Otta stå ferdig høsten 2010. Til tross for bitende kulde over lang tid, har gjengen klart å holde humøret oppe.Jobb i hjembyNystuen er kritisk til kontraktsformen somOppland fylkeskommune har valgt for prosjektet,en delt entreprise. Elektro, ventilasjon og rør er sattut som egen entreprise, mens Skanska har bygg. –Det er til tider tungvint og ikke å anbefale, sier han.Nystuen kommer fra Sel kommunen, som Ottaligger i. For første gang på 27 år bor han hjemmeog ukependler ikke. Til vanlig jobber han for OsloByggfornyelse, men da han ble spurt om å ta oppdragetav regiondirektør Hans Thomas Gaarder,fant han ut at det var greit å se kona på en onsdagogså til en forandring. – Det er en overgang åkunne dra hjem hver dag, men det er veldig ålreitå kunne være hjemme hos kona også. Han vet haner savnet i Oslo av prosjektleder Fredrik Norén.Over 100 års erfaringInne på brakka sitter forskalingssnekkerne Bjørnog Ole Reistadbakken og kranfører Olaf Sørberg.Til sammen har de jobbet for selskapet i over 100år, og mener selv at mye av det daglige arbeidetgår på rutine. Det er menneskene og stedene somvarierer. Otta er på ingen måte deres første skoleprosjekt,senest har alle tre jobbet på Follebu skole.– Vi ville ikke fått gjort noe dersom vi hadde værther da det var så kaldt, derfor var det nødvendigmed permitteringer. Det går greit å jobbe i kulda,men jeg kjenner på kroppen at man har jobbet imange år. Hadde jeg ikke vært fornøyd, ville jegikke blitt i jobben så lenge – det er mye bedre formeg å jobbe fysisk, sier Bjørn Reistadbakken.Påvirke riggplanBas Stein Grønvold bekrefter at involveringenfungerer på prosjektet. – Jeg føler vi er blitt godtinvolvert, og jeg prøver å involvere mitt lag videre.Vi som jobber her på Otta kjenner hverandre, vijobbet også sammen på Follebu. Jeg har et spesieltgodt samarbeid med driftsleder Tore Martin Linn.Det er viktig at vi ute får påvirke riggplanen. Hvisavfallssorteringen blir organisert på en god måte,unngår vi å spille bort masse tid på å flytte tingrundt. Det er også viktig at jernriggen får ligge påfast plass og at den holdes ryddig. Vi ute bør få påvirkehvor krana skal stå for å sikre god dekning, ogdet er viktig at den er stor nok. Olaf her på prosjekteter en meget dyktig kranfører, men ofte er detkroner og øre som bestemmer hvor stor krana blir.Gøy på jobbBrødrene Reistadbakken og Sørberg får sammenmed de andre fagarbeiderne mye skryt for arbeidetde utfører på Otta. I tillegg skryter prosjektledelsenav rett innstilling til jobben. – Både lærlinger og deandre er veldig dyktige. Vi har prøvd å involverefagarbeiderne med basmøter for tømmer og betonghver uke, og føler vi har en god tone og goddialog. For meg er det viktig at å være en bevisst leder.Jeg er ute hver dag og snakker med de på byggeplassen.Jeg kjenner folk ved navn, men leggermeg ikke borti detaljer for hvordan jobben utføres.Det er viktig at jeg vet hva som skjer på prosjektetog det er viktig at folk føler arbeidsglede. Du er enbedre ressurs for Skanska dersom du har det gøypå jobb, sier Thomas Willumstad.14 år og 180 000 timeverk uten skadefraværAnleggsverksted Arendal, som er en del av region Fjell og Masse, kunne 30. januar2010 feire at det var 14 år og ca 180 000 timeverk siden sist de hadde skade sommedførte fravær. Dette ble markert 29. januar med regionsdirektør Ola By,HMS-sjef Ruth Gabrielsen og maskinsjef Jarle Gausen til stede. Ola By poengtertei sin tale at godt HMS-arbeid er viktig, ingen skal risikere å bli skadet under sittarbeid i Skanska. Han konstatere at de på dette verkstedet hadde lykkes!I tillegg til rosende ord for det gode resultatet fikk de ansatte også envelfortjent premiering for innsatsen.• Bilde:Nederst f.v.:Rune Byttingsmyrog verkstedlederOlav Slaaen meddiplomet. Andre rekkeFrode Gabrielsen ogArild H. Tveit, tredjerekke Rune Høyvågog øverst KjellHommelgård ogStig Svendsen.Skanska i Norge med god driftResultatet for Skanskas samlede virksomhet i Norge endte på 411 millioner kroner (4,2 %) i 2009, mot 529 millionerkroner (4,5 %) i 2008. Det samlede volumet gikk ned med 17 % fra rekordhøye 11,4 milliarder kroner i 2008 til 9,75milliarder kroner i 2009. Nedgangen er i all hovedsak knyttet til lav igangsetting av nye byggprosjekter, spesieltbolig. På tross av betydelig nedgang i volum økte Skanska sitt samlede driftsresultat fra 324 millioner kroner i2008 til 352 millioner kroner i 2009. Årsaken er god drift i løpende prosjekter og ingen vesentlige tapsprosjekter.- Vi er godt fornøyd med resultatet. Til tross for at vi har vært gjennom et tøft år, med omstilling og sterkkonkurranse, har vi greid å skape gode resultater i våre prosjekter. God drift i enkeltprosjekter og ingenvesentlige tapsprosjekter, samt reduserte kostnader, er hovedårsaken til det gode resultatet,forteller Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge AS.12 RELASJON • 1 / 201013

SkanskafondetElever og lærere i sameksistensTekst og foto: Annett AamodtEtter undervisning i brakker og bygdehus, var både barn og voksneved Follebu skole glade da den åpnet offisielt på nyåret. – Dette eren moderne skole, hvor våre behov er blitt ivaretatt, sa en megetfornøyd rektor Sølvi Bergset.Follebu skole har en artig forhistorie. Den gamle skolen fra 1876 skulleopprinnelig rehabiliteres, men da kalkulasjonsfasen viste at å bygge en nyskole var mer lønnsomt, ga prosjektet i DK Hedmark/Oppland to tilbud: Ettpå rehabilitering og ett på et helt nytt bygg, basert på en tilsvarende skolepå Gaupen. Etter politisk behandling på rekordraske to uker i Gausdal kommune,bestemte byggherren seg for å gå for det siste. Dermed kunne bådefylkeskommune, kommune, elever, foreldre og lærere feire det splitter nyeskolebygget, sammen med prosjektledelsen til Skanska, på åpningen i februar.HollywoodtrappProsessen før oppstart var omfattende og innholdsrik. – Først ble det vedtattsåkalte minimumsløsninger for skolene i Gausdal – hva måtte gjøres. Så tokvi alle diskusjonene rundt hvilke behov vi hadde her. På 14 dager gikk manbort fra den opprinnelige løsningen og bestemte seg for å bygge helt nytt.Resultatet er en moderne skole, og romløsningene preges av det. Vi varskeptiske til garderobeløsningene. 1. – 3. trinn deler en stor garderobe og 4.– 7. trinn deler en annen. Det blir veldig mange barn samlet i ett og sammerom, men det har gått fint. Vi har ingen adskilte soner i skolegården for trinnene.De 150 elevene og alle ansatte lever i sameksistens. I tillegg var vi opptattav å ha et samlingspunkt. Det fikk vi i en stor trapp, og jeg beskrev densom ”Hollywoodtrappa” for lokalmedia. Under åpningen ble den omdøptog fikk et lokalnavn - nå heter den Manstadbakken, sier Sølvi Bergset.Energibesparende byggBarna lyste av stolthet under åpningen, og brukte ord som gild, moderneog ”mye bedre enn den gamle”, for å beskrive den nye skolen. Under åpningenstod de i Manstadbakken, viste frem sine musikalske talenter og sangegenkomponerte sanger. – Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til førsteskoledag, men barna var helt andektige. De er selvfølgelig stolte de også, ogvi er alle glade for å holde til i et energibesparende bygg, forteller rektoren.Barna synes visstnok det er litt morsomt å fly inn og ut av rom med lyssensorer.Men takket være varmepumper, god isolasjon, automatisk solskjerming,høy tetthetsgrad og energibesparende vinduer, holder energibudsjettetgode mål.Fornøyd byggherre– At bygget ble energieffektivt, var helt avgjørende for oss, sier HåkonKleiven, prosjektleder for Oppland fylkeskommune. – En framtidsrettet løsningble valgt, og det er vi glade for. Gausdal kommune har hatt en profesjonellbyggekomité og jeg har hatt et svært godt samarbeid med Skanska.Prosjektteamet og prosjektleder Ståle Rorgemoen har vært profesjonelle oglevert kvalitet, hatt orden i økonomien og holdt fremdriftsplanen - alt etterpunkt og prikke. Viktigst av alt er at dette er en god læringsarena for mangeår fremover, mener Kleiven.Utsatte oppstartenProsjektet til Skanska på Follebu ble ledet av Ståle Rorgemoen, en prosjektledermed is i magen og sans for planlegging. I løpet av dette prosjektetkurerte han flere for støpesjuken. – Vi utsatte oppstarten og utvidet prosjekteringen.Betong- og tømmerarbeidene ble utsatt med en måned, ogvi gjorde mange avklaringer tidlig. Likevel lå vi hele tiden en måned foranfremdriftsplanen, og jobbet normale dager. I forhold til Gaupen skole gjordevi noen forbedringer, blant annet på bærekonstruksjon og dekkeløsninger.Planløsningene ble endret noe og kantina/skolekjøkkenet ble dobbelt såstort. I tillegg er belysningen og styringen bedre. Min filosofi er at orden ogryddighet skal herske på prosjektet. Det gjelder å være god på involvering,spesielt sin egen stab og egne baser, i tillegg til underentreprenører. Vi varnøye med å få med de rette underentreprenørene, du får det du betaler for.Her holdt vi budsjettet, og alle tjente penger - både våre egne og underentreprenører,forteller Rorgemoen.Stolte elever sammen med rektor Sølvi Bergset på skolens samlingspunkt - trappen med det lokale navnet Manstadbakken.Dream team- Skanskatariffen ble fulgt på tømmerarbeidene, noe som var ensuksessfaktor, mener formann Rune Gudbrandsen. Han synesprosjektet klarte å involvere fagarbeiderne på en god måte. BådeGudbrandsen og driftsleder Tore Martin Linn ble kurert for støpesjuken.– Jeg ser hvor viktig det er å ha nok tid til å prosjektere. Manmå tenke løsninger og tenke langsiktig. Bruk heller litt mer pengerpå utstyr, man får det igjen. Rett bemanning er utrolig viktig, ogher hadde vi et ”dream team”. Vi prioriterte også oppdatering avriggplan. Ved hjelp av Målekontoret fikk vi hjelp til å forhåndsmålehele bygget, og det stemte rimelig bra. Vi fikk gjort om på noen avbevilgningene innad i prosjektet, blant annet vaktmesterboligen ogen foldevegg vi ikke trodde de kom til å bruke så mye, sier Linn.Kronjuvel sponset av SkanskafondetDK-sjef Steinar Fretheim mener Follebu skole er kronjuvelen i skoleporteføljentil Skanska. – Vi er glade for at man endte opp med denne løsningen.En skole er et lærested, men også et viktig samlingssted og et holdepunkt ibygda, sa Fretheim under åpningsseremonien. Så kunne Ståle Rorgemoenkomme med en hyggelig overraskelse. – Vi fikk vite at dere ikke hadde midlertil sløydutstyr. Derfor tenkte vi at det var en god investering å sponseutviklingen av fremtidige håndverkere med en sjekk fra Skanskafondet. Nåhåper vi å se noen fra denne skolen om 10-15 år, sa Rorgemoen med et smil.Rektor Sølvi Bergset hadde sagt hun ville ha det siste ordet. – Denne dagener en målstrek for en prosess, og en startstrek for noe annet. Svært få rektorerfår gleden av å åpne en ny skole. Jeg har sagt det flere ganger, men jegføler meg som en lottomillionær, avsluttet hun.F.v. Emma Bunde, Mari Nordbunde, Tollak Lunde og Bjørn Skog i det nye biblioteket.Gausdals nye stolthet: Follebu skole14 RELASJON • 1 / 201015

Skanska BoligTor GlomvikKarin MichaelsenSalgssjef i Skanska Nya Hem, Kaj Stenman, holdtet engasjerende foredrag under The RDN Days.Skanska RDN AwardsNadja Skarbø og Juliana Lima fra Skanska Bolig– engasjert i gruppeaktivitetene.Noen svært fornøyde kunder tok turen til The RDNDays for å fortelle om sine erfaringer.For første gangsamles heleRD NordicLars Björklund, BUP i RD Nordic, inviterte til The RDN Days for første gang.Tekst: Meylin S. LooEn unik mulighet til å treffe nye kolleger,troen på veien videre og mye moro, var blantde sterkeste inntrykkene deltakerne fra Norge,Sverige, Finland og Tsjekkia var etterlatt med.Aldri tidligere har hele Residential DevelopmentNordic (RDN) vært samlet til ett og samme møte:The RDN Days 2010. Dermed var det litt av en opplevelseå endelig kunne treffe de ca 300 forventningsfulleRDN-ansatte på Hasseludden Yasuragikonferansesenter i Stockholm 13.-14. januar.Skanskas CEO, Johan Karlström, innledet hovedprogrammetmed et innlegg om Skanskas styrke oghistorie – et foredrag som ble møtt med storapplaus, og åpnet for en rekke spørsmål ogdiskusjoner.Veien videreEtter en lang tid preget av et tøft boligmarked, samtendringer og forandringsprosesser i selskapet, varhensikten med møtet å vekke forståelse ogengasjement til veien videre.RDNs topp prioritetsområder for 2010 ble tydeligkommunisert. Det fokuseres på å fremme godledelse og kompetanseutvikling internt i selskapet.Som et steg mot å bli fullstendig kundeorientertesatses det på å fremskaffe mest mulig kundeinnEn viktig del av The RDN Days var ogsålanseringen av Skanska RDN Awards, medhovedformål å fremme de beste prestasjoneri 2009. Prisene er i følgende kategorier: Projectof The Year, Customer Obsession, InternalCustomer Obsession, RDN Brand, Sherpa,Safety og Green.Fra organisasjonen i Norge var det KarinMichaelsen, Assortment Manager i avdelingenMarket & Consumer (MAC) som vant”Customer Obsession Award”. Prisen, som delesut til de som har gjort en utmerket god innsatsfor å oppnå kundetilfredshet, går til én RDNansatti hvert land. ”Karin setter alltid kundersønsker foran alt og brenner for kundetilfredsheti sitt daglige arbeid”, heter det i prisbegrunnelsen.Den andre fra Skanska Bolig som stakk avmed en Skanska RDN Award, var Tor Glomvik,Controller i finansfunksjonen. Han kunne gledeseg over prisen ”Internal Customer ObsessionAward”, som har til hensikt å fremme ekstraordinæreinnsatser for å bistå våre ”interne kunder”– dvs våre kolleger. ”Tor deler kunnskapsom en naturlig del av hans jobb. Gjennom devanskelige tidene i 2009, har han vært en viktigstøtte for flere ansatte”, i følge prisbegrunnelse.sikt og integrere dette i alle ledd i verdiskjeden. I tillegger utvidelse og tilpasning av tomtebank til dagensmarkedspotensial, høyt prioriterte felt. Derav ogsåfokus på å starte nye prosjekter. På produktutviklingssidener det Green og innovasjon som står høyt på listen.Til sammen skal dette være et steg mot RDNs visjon omå bli Nordens ledende boligutvikler – kundens førstevalg.- Det har vært inspirerende og gøy å møte kolleger fraandre land. Som nyansatt har jeg fått et tydelig bildeav RDNs satsing og retning fremover, og det er spesieltmotiverende å se at ledelsen brenner for veien videre,forteller en fornøyd Morten Brodin, salgsansvarlig iSkanska Bolig.Svein Ask, eiendomssjef i Skanska Bolig, viser frem en av tomtene på Kilenveien, som nylig er blitt kjøpt.Skanska Boliginvesterer i nye tomterTekst og foto: Meylin S. LooBare siden nyttår har RD Nordic (RDN) gjort store investeringer inye tomter. I januar gjorde Skanska Bolig sin første tomteinvesteringsiden våren 2008.Tomten som da ble kjøpt ligger i Kilenveien 10 på Fornebu, nabotomten tilArnebergs Have som er et av Skanska Boligs pågående boligprosjekter. Kjøpetåpnet for at ytterligere en nabotomt ble kjøpt; Kilenveien 7-13. Til sammenutgjør tomtene omtrent 150 byggretter.- Dette er veldig attraktive tomter, og vi har valgt å utvide konseptet tilArnebergs Have. Det er absolutt fordelaktig for oss å kunne dra stordriftsfordelerpå boligkonseptet, sier Svein Ask, eiendomssjef i Skanska Bolig.Det er ikke bare på Østlandet Skanska Bolig har valgt å utvide tomtebanken.Det er også investert i et større tomteområde på Tastarustå i Stavanger.Området er en del av et større utbyggingsområde, hvor Skanska har byggretterfor ca 200 leiligheter og 50 trehus.- Stavanger er i et markedsområde RDN ønsker å investere kraftig i. Alle våretomtekjøp siden nyttår markerer at vi nå går inn i en tid med vekst og øktlønnsomhet. Det bekrefter vår vilje til å investere, sier Magnus Hvam, CountryManager i PD&E (Product Development & Execution).16 RELASJON • 1 / 201017

PortrettGrønn eiendomsutviklingTekst og foto: Annett AamodtLise Bergflødt har gått fra å jobbe med det grønne initiativet iSkanska AB, til nyetableringen av kommersiell prosjektutvikling iNorge. Nå er hun klar for å forvalte Skanskas penger gjennom utviklingav grønne eiendomsprosjekter og dermed kunne tilby miljøriktigelokaler til det norske leietakermarkedet.Det å starte noe nytt skremmer ikke Lise Bergflødt, det kan heller virke somutfordringer driver henne. Skanska Commercial Development Nordic (CDN)er en kommersiell utviklingsenhet, og hennes tredje forretningsenhet iSkanskasystemet. Fra før av har hun jobbet med prosjekteringsledelse ogeiendomsutvikling i Norge og miljøriktig bygging i Skanska AB.Fra 1. januar ble Skanskas kommersielle utviklingsenhet etablert i Norge,som en av 14 forretningsenheter i Skanska globalt. Forretningsideen er åinvestere i og utvikle eiendomsprosjekter, som kontorbygg og logistikkbygg.Styrken til denne Skanskaenheten er først og fremst muligheten til å forvalteSkanskas egne midler i prosjektene. Metoden Skanska Eienomsutviklingarbeider etter, krever at tomt, leietaker og kjøper av det ferdige prosjektet,skal være på plass før prosjektstart. CDN kan kjøpe en tomt på spekulasjon.Lønnsom forvaltning av Skanskas kapitalLise Bergflødt er en av tre som skal jobbe i det norske CDN teamet som enstart, ledet av svenske Niklas Grimslätt. Arbeidet er godt i gang. – Akkuratnå jobber vi med å skaffe oss en oversikt over prosjektmulighetene rundtOslo og Stavanger. Det er disse to geografiene vi vil konsentrere oss om iførste omgang. Vi ser etter ubebygde tomter eller tomter med eldre eksisterendebebyggelse, med mulighet å bygge fra 8000 kvadratmeter og større.Sentralt beliggende kontorbygg eller lager og logistikkbygg langs hovedveinetteter hva vi skal utvikle. Målet for 2010 er å sikre oss to utbyggingsmulighetergjennom kjøp av tomter. Vi er satt til å forvalte Skanskas penger gjennomå utvikle prosjekter, og til syvende og sist tjene ennå mer for selskapet,forteller hun engasjert.Målrettet setterOg engasjement, det er noe som kjennetegner Lise Bergflødt. – Thor Johs.Hegna i Skanska Eiendomsutvikling sammenlignet meg en gang med ensetter som løper i sikksakk et stykke foran og snuser, men som alltid holderfokus og kursen mot målet. Det er nok ingen dårlig beskrivelse.Hun vokste blant annet opp i Brussel, og kunne snakke bedre fransk ennnorsk inntil hun var seks år. Sang, dans og design av egne klær gjorde dettidlig klart at hun var nevenyttig og uredd. Da studietiden kom, stod valgetmellom arkitektur, industridesign eller sivilingeniørstudiet. – Jeg husker atarkitektur fristet, men det var dårlige tider for arkitekter akkurat da, ogdermed falt valget på sivilingeniørstudiet i Nord Sverige. Som ingeniørhar man store valgmuligheter, og det appellerte til meg.KonkurransefortrinnEtter endt studietid var det ikke først og fremst entreprenørene Lise ønsketå jobbe for, men hun kom stadig innom de likevel. Som konsulent og forStatoil – i Sverige. Derfor ble det heller ingen unaturlig overgang å begynnei et svensk selskap. – Jeg føler meg trygg på de valgene jeg har gjort, og erglad for at jeg begynte i Skanska. Selskapet har gitt meg mange spennendemuligheter, det har vært opp til meg å gripe de. Med den nye jobben i CDNføler jeg at jeg får ennå en stor sjanse. Vi er på offensiven og er nødt til åjobbe utadrettet, men det er en stor trygghet å vite at man har et bunnsolidselskap bak seg. Tenk bare på all den kompetansen og erfaringen vi iSkanska sitter på. Å kunne spørre entreprenøren om pris er et stortkonkurransefortrinn, vi sitter jo på hele verdikjeden selv - også i de prosjektenehvor vi selv er leietakeren. Det minsker risikoen for alle parter.KundefokusSkanskas kommersielle eiendomsutvikling har akkurat nå ti pågåendeprosjekter i Norden, hvorav seks i Sverige, ett i Finland og tre i Danmark.Prosjektene står for 115 100 kvadratmeter bygg. I Sverige sitter man på entomtebank med eiendommer som ble kjøpt for mange år tilbake. Det erikke situasjonen i Norge. – Vi har kartlagt hvilke områder i Oslo som erattraktive for oss, men nøkkelen til alle eiendomsprosjekter er leietakeren -det er vår kunde. Det viktigste for oss er å vite hva disse kundene er ute etterog hvilke behov de har – helst lenge før det står i avisene. Derfor er vi nødt tilå ha stort kundefokus og være i jevnlig dialog med potensielle leietakere avstørre arealer. Oslo og Stavanger har noen forskjeller når det gjelder hvaleietakerne vil ha. I Oslo er for eksempel tilgang til offentlig transportviktigere enn i Stavanger. Men hovedstaden har mangel på tomter, og detvi synes er interessant, er vi ikke alene om. I Oslo har leietakere ofte en godplanleggingshorisont. I Stavanger er denne mye kortere, noe som gjør ateiendomsutviklere ofte må starte på spekulasjon, uten å ha leietakerenpå plass.Grønne prosjektDe siste to årene har Lise jobbet for Skanska ABs grønne initiativ. Hun harvært en forkjemper for miljøsertifiseringen LEED, og vil fortsette med å jobbefrem LEED prosjekter. – Alle CDN prosjekter skal LEED sertifiseres, til minimumgullnivå, men til platinum hvor det er mulig. Det er selvfølgelig en fordelat vi selv er byggherre og kan ta beslutninger for våre prosjekter. Vi LEEDsertifiserer fordi det vil gjøre våre bygg mer attraktive for leietakeren. Det17 000 kvadratmeter store kontorbygget Gårda i Gøteborg, har aktivt bruktargumentene LEED gir overfor leietakere. Skanska i Gøteborg flytter inn deri 2011. Vi ser også at internasjonale investorer i all hovedsak etterspør LEED.Bedrifter etterspør miljøriktige bygg, men kundene er ikke spesielt villige tilå betale høyere husleie per kvadratmeter for det ennå. Derfor må vi synliggjøretiltak som arealeffektivitet og lavere energikostnader, som gir en totaltlavere leiekostnad over tid. Gjennom det kan vi vise til den langsiktigeinvesteringen en miljøsertifisering er.Norge vs SverigeAndre beskriver Lise som en person opptatt av miljø og grønne løsninger,men selv mener hun at hun ikke er ”ekstremt grønn”. – Jeg er opptatt avtrender og utvikling i samfunnet, og et aspekt av dette – miljøriktig bygging– er både viktig og samfunnsnyttig. Grønne bygg har en større verdifor fremtiden og er lettere å selge. Entreprenørbransjen er ikke den mestendringsvillige bransjen, men det grønne har allerede satt sitt preg. Påmidten av 90-tallet da jeg jobbet for Statoil i Stockholm, oppdaget jeg atsvenskene var kommet lenger enn oss på miljø og grønne løsninger.Noen ganger er vi oss selv nok her i Norge, men vi kommer etter.Kommet hjemAkkurat nå er Lise glad for å ha Oslo som hovedbase og kutte ned på reisingen.De to siste årene har det vært mye av det siste, men hun kan anbefalealle å gripe muligheten til å jobbe for Skanska AB og andre Skanskaenheterdersom den skulle by seg. – Hvis jeg skulle gitt et råd til unge Skanskaansatte,så må det være å tørre å utfordre og tro på det du gjør. Vær tålmodigog bygg egen kompetanse, men grip sjansene. Selv ville jeg ikke værtforuten de to årene i AB, jeg har lært enormt og ikke minst skaffet meg etstort internt nettverk. Man lærer av å jobbe sammen med folk fra ulike forretningsenheter,med forskjellige språk og ulik kultur. Likevel har jeg alltidhatt interesse for tidligfasearbeidet, og det er naturlig for meg å jobbemed prosjektutvikling og eiendom. Kanskje har Lise kommet hjem?Kollegaene Lars Holm og Tor Johs Hegna fraSkanska Eiendomsutvikling beskriver LiseLars Holm: - Lise er dyktig, engasjert og vimsete. Hennesbeste egenskap må være hennes smittende, positive vesen. Engod historie om Lise? Det var i alle fall et uforglemmelig øyeblikkda hun midtvinters kom miljøfrelst syklende nedoverBogstad-veien i Oslo, med PC i forkurven. Behold bakkekontaktenvidere, Lise.Tor Johs Hegna: - Lise kan beskrives med våre kulturtrekk,hun er åpen, ydmyk og helhetstenkende. Hennes beste egenskapmå være det stadige ønsket om å utvikle seg. Lise var denførste som definerte og kommersialiserte begrepet miljøriktigbygging, og brakte det opp på strategisk nivå Skanska Norge.Et råd for fremtiden må bli å ikke glemme One Skanska -tanken om ett Skanska.Lise Bergflødt planlegger åbenytte miljøsertifiseringenLEED på alle prosjekter Skanskaskommersielle utviklingsenhet(CDN) utvikler.18 RELASJON • 1 / 201019

Årets rekruttering avTid for nye ID-kortnyutdannede er i gangDen første toårige perioden forID-kort har utgått, og tiden for åbestille nye kort har kommet. I denforbindelse er det viktig at våre leverandørerog samarbeidspartnereer klar over hvilken type ID-kortsom kreves på Skanskas prosjekter.Det er kun ett gyldig ID- kort for byggebransjeni Norge, men kortet somutstedes av Arbeidstilsynet kan bestillesmed bransjekoding. Bransjekoding betyrat all informasjon som er synlig påkortet også finnes elektronisk i kortet.Ifølge Skanskas retningslinjer er det etkrav at våre bygg- og anleggsprosjekterhar bransjekodete ID-kort. Dette er enforutsetning for å kunne jobbe på våreprosjekter. Bransjekodet ID-kort kanleses elektronisk. Dette betyr ikke atkortet må ha chip, men at kortleverandørenhar forhåndsprogrammert ensåkalt bransjekoding i kortet. Skanskasstandard kontraktsbestemmelser forunderentrepriser stiller allerede krav omat underentreprenører skal ha ID-kort,og at kort med standard bransjekodingskal benyttes.Informasjon til leverandøreneDet er utrolig viktig at våre leverandørerfår informasjon om hvilken type kort vikrever, slik at vi er sikre på at rett kort forneste toårs periode blir bestilt. Densentrale innkjøpsorganisasjonen tilSkanska sørger for at informasjon i dissedager går ut til våre faste leverandører.Det er viktig at også våre underentreprenørerpå det enkelte prosjekt får informasjonom at ID- kort med bransjekodingmå velges ved bestilling av ID- kortfra nå av. Alle ansatte i Skanska vil ogsåfå fornyet sine ID-kort, men for oss erbransjekodingen lagt inn automatisk.• Kim Alexander Larsen viser frem kortleseren som brukes til å lese den elektroniske informasjonen som sitter i bransjekodet ID-kortDisse unge håpefulle studentene fikk hver sin t-skjorte og beskjed om å ta kontakt igjen om noen år,så kunne det kanskje bli jobb.Skanskas nye stand var den fineste på næringslivsdagenepå NTNU. Fra venste: Anne-Mette Moen, Vibeke Fjeld,Marte Dille-Skistad og Linn Delbæk.Onsdag 10. februar gikk startskuddetfor årets rekruttering av studenterog nyutdannede. Skanska møttestudentene på næringslivsdagen påNTNU med en ny og velpolert stand,nye t-skjorter i Skanska-design og ettydelig budskap; vi skal ta inn 60nyutdannede til fast jobb; 50 studenterfår tilbud om sommerjobb; ogsist men ikke minst 50 % av de viansetter i år skal være kvinner.Pål P. Syse, konserndirektør med ansvarfor HR og kommunikasjon, var hjerteligtil stede for å sjarmere studentene. Hanvar svært fornøyd med den nye standen,og mente Skanska vant den uhøytydeligekonkurransen mellom standene underårets Næringslivsdager overlegent.- Med den vekststrategien vi nå er i ferdmed å legge har vi en stor utfordring iforhold til å rekruttere det antallet vi erute etter. Det er faktisk slik at Skanskaalene kunne tatt inn 25 % av byggfagstudentenei årets kull på NTNU. Det erderfor viktig å være tilstede både her, påNTNU og på de andre universitetene oghøyskolene rundt omkring i landet. Skalvi dømme etter responsen vi har fått her idag tror jeg imidlertid vi skal klare å få tak ide vi ønsker. Diverse undersøkelser har vistat vi er den mest attraktive arbeidsgivereni byggenæringen, og det er godt å erfareat dette stemmer i møte med studentene,avslutter Syse.Næringslivsdagen på NTNU er kanskje denviktigste arenaen i forhold til studentenepå NTNU. Standen var godt besøkt og detvar mange studenter som ønsket å få enfot innenfor i selskapet.Prøveprosjekt som kobler ID-kort og seriøsitetsarbeidPå prosjektet NVE (Middeltunsgate) i Oslogjennomfører Skanska for tiden et prøveprosjekthvor vi forsøker å utnytte mulighetenesom ligger i at ID-kortet kan haelektronisk informasjon (såkalt bransjekodetkort). Prosjektet virker lovende, men harmøtt på en utfordring da det viser seg atsvært få av våre UEer har bransjekodet kort.Jeanette Sandstad synes det er synd at så få avvåre underentreprenører har bransjekodet kort.Hun har imidlertid stor tro på systemet som testesut. – Vi har nå et godt verktøy til å fortløpendegjøre kontroll av lønns- og arbeidsvilkår i det enkelteprosjekt. Dersom myndighetene kommerog gjennomfører kontroll kan vi enkelt ta ut listerover hvem som er på prosjektet. I tillegg har vimulighet til å ta ut lister tilbake i tid dersom detmot formodning skulle dukke opp en sak i forbindelsemed ordningen med solidaransvar,forteller Jeanette.Det er et svært enkelt system, som baserer seg påen kortleser som er koblet til en PC med tilgangtil et nettbasert program. - Alle som jobber pådette prosjektet blir registrert første gang de kommertil prosjektet. De gjennomgår først personligsikkerhetsinstruks. Deretter leses informasjonensom ligger i kortet. Informasjonen kommer opppå en skjerm, og vi legger inn hvilket fag personenjobber med samt hvor lenge han eller hun skalvære sysselsatt på prosjektet. Slik sitter vi medkomplette lister over hvem som er på prosjektetog hvilke selskaper den enkelte jobber for, fortellerKim Alexander Larsen, som er prosjektingeniørog som følger opp prøveprosjektet på prosjektet.- Systemet er enkelt og effektivt, og hadde våreleverandører hatt riktig type kort, ville vi spart ossfor masse arbeid i forhold til føring av mannskapslister.Systemet har også et stort potensial i forholdtil å linke det opp mot PSI og HMS-advarsler,forteller Larsen.Selv om det prosjektet har møtt på en rekkeutfordringer, vil ikke Jeanette Sandstad kalle prøveprosjektetmislykket. - Vi har fått avdekket viktighetenav å informere skikkelig hvilke type kortvi krever at leverandørene våre bestiller. Dette tarvi tak i nå som svært mange må bestille nye kort,avslutter Sandstad.20 RELASJON • 1 / 201021

Feiring av 2009-jubilanteneI 2009 feiret Skanska til sammen 91 jubilanter. De har alle værtansatt i Skanska i 25 år, 30 år eller 40 år. De fleste var til stede vedfeiringen på SAS-hotellet i Oslo, 15. januar i år. Administrerendedirektør Petter Eiken sa at bak hver og en av jubilantene lå det myekunnskap, fellesskap og samarbeid, og han takket for den storeinnsatsen.• 25 års jubilanten Tor Ivar Bothner startet som lærling i selskapet og jobber i dagsom forskalingssnekker og hovedverneombud i Region Øst, DK Romerike. – HMSer det området som har endret seg mest på de 25 årene jeg har jobbet i selskapet.Etter at sikkerhetsuka ble innført, bedret også holdningene seg til sikker produksjon,mener Bothner.Det ble utdelt gullklokker til 25-års jubilantene. 30 års jubilantenemottok 30-årsmedaljen fra Norges Vel for lang og tro tjeneste samtmansjettknapper eller hals-smykke. 40 års jubilantene ble takketmed gavekort og blomster.Fakta:30-års medaljen fra Norges Vel er en varig anerkjennelse for verdifullinnsats. Medaljen for lang og tro tjeneste ble opprettet i 1888 for å anerkjenneansattes innsats i landbruket og private husholdninger. – Mangespør om ikke medaljen har gått ut på dato, men den er faktisk like aktuellsom tidligere og det tildeles mer enn 4000 i året, sier markedsansvarligEli Aaserud Heiberg i Norges Vel.• 40 års jubilanten Paul Roar Engeli startet som læregutt iarmering på Helsfyr verksted, og jobber i dag som jernbinder.Han har opplevd mye gjennom jobben, men føler hanikke fikk fulgt opp barna nok. – Jeg føler jeg har ofret mye,jeg har tross alt vært alene med tre barn. Jeg har tenkt påat han jobber i en risikoutsatt bransje, sier hans kone GerdHvidtsten Engeli. – I dag er vi forsiktigere og tenker myemer på HMS, det var ikke sånn før. Jeg har alltid hatt etgodt arbeidsmiljø rundt meg. Det er morsomt å få til noe,som vi gjør på våre prosjekter, sier Engeli.• Jubilanten Svein Ask fra Skanska Bolig kunnefortelle at holdningen fra selskapets side til familieog pårørende i alle fall har endret seg. - Jeg måttereise ut på mitt første prosjekt vel vitende om at mindaværende kone hadde termin nært forestående.De trengte meg som stikningsingeniør ved ListaAluminiumsverk. Dagen etter jeg kom frem fikk jegvite at min datter var født, sier Ask. Her sammenmed sin kone Hilde Scharning-Ask.• Ivan Hellesø kunne feire 30 år i selskapet, hvorav 25 årsom aktiv i tillitsmannsapparatet. Han startet som forskalingssnekkerog jobber i dag som HMS-inspektør på OrmenLange. – Skanska er et solid selskap å jobbe i, derfor har jegikke skiftet beite. Vi opererer i en risikoutsatt bransje somtrenger strenge sikkerhetsregler, og holdningene har endretseg. Før var vi cowboyer, nå jobber vi helt annerledes. Dahan hadde små barn, var han ukependler. – Når jeg ser påmine barnebarn i dag, ser jeg at jeg har ofret mye for jobbenved å være så langt hjemmefra, sier Hellesø, som hadde tattmed seg kona Unni på jubilantfeiringen.• I løpet av 40 år har Nils Per Benjaminsen aldri vært permittert. – Jeg har virkelig gledetmeg til denne jubilantfeiringen. Det har vært mye jobb opp gjennom årene, men deter mye greie folk i bransjen. Jeg har trivdes og hatt gode kollegaer, sier han. Kona Turidforteller at han stort sett har bodd hjemme, men at han til tider har jobbet veldig mye. –Noen dager kom han hjem, spiste middag og dro på jobb igjen, forteller hun.40-årsjubilanterNils Arne Arefjord, Nils Per Benjaminsen, Tor Aksel Bjørnsen, Paul R. Engeli,Alf Endre Moseid, Arne Hatterud, Atle Helgheim, Egill Kvamsø, AgnarSteindal, Sigvald Stene, Svein Ask.30-årsjubilanterKjell Alstad, Helge Antonsen, Peder Børresen, Tor Olav Breilid, Bjørn MortenBruvik, Martin Bruvik, Magnar Dåvøy, Tore Eggen, Tom Ove Ekre, Jo Furunes,Ulrik Furunes, Oddmund Hansen, Toril Hansen, Ottar Haugmoen, IvanHellesø, Leidulf Johannessen, Bjørn Oddvar Johnsrud, Ivar Jøranli, Karl TobiasKarlsen, Bjørn Kielland, Terje Mathisen, Jarle Audun Meek,Alf Endre Moseid, Wilhelm Myrland, Jan Nordstrand, Per Kåre Olsen, GeirØstlie, Bertil Parnas, Geir Pedersen, Allan Werner Rennan, Jan Erik Skogen,Knut Solvoll, Roar Sve, Victor Tasca, Bjørn Wilhelmsen, Geir Østli.25-årsjubilanterLars Aasen, Sigurd Andersen, Ragnar Berg, Tor Ivar Bothner, Per ArneChristiansen, Erik Dalen, Øyvind Damås, Ståle Edland, Are Eliassen, YngvarFossebrekke, Alf Ove Haddeland, Turid Haider, Morten Hasle, TommyHermansson, Svein Robert Hjoberg, Gro Hummelshøj, Rune Ingebrigtsen,Nina Jacobsen, Stig Andor Johansen, Ronny Jørstad, Geir Krutnes, TomWollert Larsen, Roger Løkke, Einar Mjåland, Mads Moen, Svein Myhra, BeritLarsen Myhre, Øivind Nilsen, Kaj Nyholm, Arvid Nymoen, Jon Petter Omholt,Mikael Patriksson, Rolf Inge Ræstadholm, Frode Sæther, Arvid Bjarne Schultz,Knut Skare, Bjørn Slåttedalen, Svein Sørensen, Glenn Stapnes, Geir IngeStokdal, Jostein A.O.Stormo, Peder Arne Svendli, Anders Tandberg, KjellVerge, Tom Erik Viberg, Bjørn Vika.• Østfoldbenken samlet seg for fotografering. F.v. adm.dir. Petter Eiken, Helge Antonsen, Terje Mathisen og Tor Olav Breilid.Bjørn Johnsrud hadde tatt med seg kona Eldrid på jubilantfeiringen. – Jeg har blitt30 år i selskapet fordi jeg har trivdes godt og hatt gode kollegaer. Det er en spennendebransje. Holdningene var annerledes før, og det var flere cowboyer enn det ernå, sier Johnsrud. Og kona Eldrid føyer til: - Man blir selvstendig av å være gift meden anleggsmann, men fordelen er at han er en handyman hjemme, sier hun og ler.• Turid Haider er kontorleder på prosjektet RoyalChristiania i Oslo. Hun har ikke hatt en eneste kjedeligdag på jobb fra hun begynte i Region Oslo på 80-tallet.– Vi i Oslo er en klikk, og jeg trives veldig godt. Jeghar vært på jubilantfeiringen tidligere og sett på andre,men i dag er det min tur, sier Turid Haider.• Alf Endre Moseid ble ved en feiltagelse glemt da han var 30års jubilant for ti år siden, og kunne dermed feire både 30 og40 års jubileum denne gangen. – Da jeg jobbet på anlegg påFinse, fikk jeg kona mi, Kari, til å komme opp og være kokk.Hun trivdes godt, og det har jeg også gjort opp gjennomårene, sier den blide sørlendingen.22 RELASJON • 1 / 201023

Fokus på menneskerSkanska Employee Ownership ProgramAksjespareprogrammet for Skanska-ansatteNytt om SEOP – aksjespareprogrammetfor Skanskas ansatte• Selvangivelse 2009Skanska Norge har prøvd å få til en løsning medVerdipapirsentralen og Skattedirektoratet, for å få laget enautomatisert løsning for utfylling av selvangivelsen for våreansatte. En automatisert løsning har dessverre ikke vært muligå få til. Aksjekontoret vil derfor utarbeide en veiledning for våreaksjeeiere, for hvordan å fylle ut selvangivelsen. Veiledningenvil være aksjeeiere i hende innen 15. april via e-post ellerper brev. Det er derfor viktig at alle aksjeeiere har oppdatertAksjekontoret med riktig e-post og adresse. Dersom du månedligmottar brev/kvittering fra Royal Bank of Canada (RBC) på dininvestering, er adressen riktig. Ta kontakt med Lars Kr. Torp påtlf 93 44 46 61, e-postlars-kristian.torp@skanska.no eller brevSkanska Norge ASAksjekontoretPostboks 1175 SentrumN-0107 OsloFor de som må fylle ut selvangivelsen før 15. april, vil veilederenogså være tilgjengelig på våre intranettsider og på HTU-sidenefra 19. mars www.skanska.no/htuBrukernavn: HTUPassord: §Fagarbeider1• Resultat for 2009I 2009 oppnådde Skanska Norge vårt outperform-krav på 4%.Beslutningen om eventuell utdeling av prestasjonsaksjer vilfattes av styret i Skanska AB etter at resultatene for 1. kvartalforeligger. Det ligger et forslag til behandling på generalforsamlingenom utdeling av utbytte på 6,25 SEK per aksje for 2010.• Mål for 2010Outperform-mål er betegnelsen for målet de ulike forretningsenhetenei Skanska skal forsøke å oppnå hvert enkelt år. Målenesettes av styret i Skanska AB. For 2010 er outperform-målet todelt.Driftsresultat blir målt i ”Earnings Before Interest & Taxes”(EBIT), med skille mellom resultat i prosent og faktisk resultat.Hvert av målene teller 50% og er for 2010 satt til:EBIT %: Startpunkt: 2,2%. Outperform: 3%.EBIT resultat: Startpunkt: 181 millioner NOK.Outperform : 240 millioner NOK.Tre nye regiondirektører:Region NordGrete Rolandsener ansatt som nyregiondirektør iRegion Nord. Hunkommer fra stillingensom adm.dir.for Perpetuum, etavfallshåndteringsselskapi Troms ogFinnmark. Gretehar lang erfaringfra byggebransjeni Nord-Norge, bl.a.med syv år somutviklingssjef i Bjørn Bygg og to år som prosjektlederi Veidekke. – Jeg er overbevist om at Gretehar det som skal til for å konsolidere og strukturerevirksomheten vår i nord, sier konserndirektøri ledergruppen, Trond Krogstadmo.Hun starter ca. 1. august.Region SkanskaEiendomsutviklingOdd Arve Fuglem (56)kommer fra stillingensom regiondirektørfor Midt-Norge.Han har gjort en solidjobb som leder avregionen og levererfra seg en av selskapetsmest veldrevneenheter.Odd Arve har spisskompetanseinnenprosjektutvikling ogtidligfasearbeid, noe som kommer godt medsom leder av Skanska Eiendomsutvikling.Region Midt-NorgeJomar Grøtan (50)tar over som nyregiondirektør etterOdd Arve Fuglem.Jomar er en erfarenleder som har hattflere lederstillinger iSkanska Midt-Norge.Han har vært bådeanleggsleder, prosjektleder,distriktssjef,og nå sist lederfor prosjektutviklingi regionen. Jomar ertrygg og solid men også nytenkende og harhøy integritet både internt og eksternt, uttalerkonserndirektør Trond Krogstadmo.Feiringer50 år03/4 Jomar Grøtan04/4 Øistein Bråthen06/4 Harald Solheim7/4 Per Grøtte15/4 Tor Midtun15/4 Rolf Østli17/4 Espen Robertsen17/4 Tore Stenbek17/4 Tor Kristiansen20/4 Marek Rozum22/4 Geir Olsen26/4 Arnt Inge Bråthen01/5 Per Gunnar Edvardsen05/5 Roger Olav Myklebust09/5 Bjørg Synnøve Nesgård09/5 Odd-Geir Damås11/5 Espen Norstrøm13/5 Peter Grønlund15/5 Leif Ivar Øyen19/5 Øystein Lie01/6 Halvor Solberg8/6 Vidar Berge15/6 Kjersti Elmholt18/6 Gøran Fredriksson28/6 Geir Helge Susort29/6 Karl Erik Eriksson30/6 Svein Anders Mossing60 år07/4 Harald Dykesteen07/4 Trond Damås09/4 Olav Leiv Vengstad21/4 Tormod Silli01/5 Jarle Sæthe03/5 Arvid Askeland05/5 Hans Olav Ormset07/5 Halgrim Treverket09/5 Magne Hagen (bygg)12/5 Odd Lilleseter17/5 Halvard Slåttedalen20/5 Per Arne Nilsen27/5 Keith Ridd29/5 Torbjørn Kjoberg30/5 Olav Werner Karlsen31/5 Jan-Arthur Bergli12/6 Svein Normann Jacobsen21/6 Sveinung Jonassen23/6 Erna Merete Aass28/6 Bernt Tore Sundberg29/6 Knut David VeaEn ny arbeidshverdagmednytt intranettSkanskas interne nettsider, også kalt intranett,har i lengre tid vært høyst modne for oppgradering.Nå er sidene på plass i ny drakt og medfiffige funksjoner, men de velkjente verktøyeneer tatt med også i det nye. For de i Skanska sombruker store deler av arbeidsdagen foran skjermen,er dette en ny arbeidshverdag. Som medalt annet nytt, det tar litt tid og bli vant til det.- De viktigste arbeidsverktøyene fra tidligere etogså med i de nye sidene. I tillegg til et mermoderne uttrykk er sidene blitt mer funksjonelle.At du så og si kan designe din egen forside, medlinker til favorittsider og verktøy, pluss at det erenklere å få innsikt i Skanskas internasjonalevirksomhet, og bedre tilrettelegging forsamarbeid, mener jeg er de viktigstenyvinningene, sier Arnt Olav Hønsvik, somhar prosjektansvaret for Skanska Norge.Alle Skanska-enheter i alle land er nå samlet påsamme område. Alt norsk innhold vil fortsette åvære på norsk, i tillegg til at en del globalt innholdvil bli oversatt til norsk. Tanken bak den fellesplattformen er at det skal bidra til bedre informasjonsflytog samarbeid på tvers av landegrensene.En ny funksjon på nettet er blant annet athvem som helst kan opprette gruppeområder, derman kan dele erfaringer, dokumenter, nyheter,linker osv. Det kan for eksempel brukes som etnettverk for personer som jobber med sammetype oppgaver, som betong, miljø eller andre ting.Denne ment som en kanal for erfaringsutvekslingog diskusjoner, og ikke som egne små intranett.- Det er viktig å understreke at det nye nettet somnå er lansert ikke er ferdigutviklet. Dette er steg1 av i alt 3. Og det kommer nok flere steg etterhvert. Det vil komme nye funksjoner og verktøy itiden fremover, og det vil bare bli bedre og bedre,sier Hønsvik, som også oppfordrer til å kommemed innspill til hvordan sidene oppleves.Internt samarbeid på agendaenHanna Rachel BrochI begynnelsen av januar var ledere i de aller fleste av Skanskas datterselskapersamlet til en dagskonferanse. Tema for samlingen var hvordan de kunne ta tak iutfordringen Petter Eiken har løftet ved flere tilfeller: Hvordan kan vi stimulere tilbedre internt samarbeid mellom regioner og datterselskaper?Samlingen var en blanding av innlegg og workshop. Regiondirektør for ByggOslo, Magnus Skallerud, var en av de som holdt innlegg med perspektivet til enregion. - Jeg satt pris på å bli invitert til å komme med ærlige innspill i forhold tildette temaet. Vi har dessverre opplevd noen uheldige konflikter. Disse konfliktenehar etter min oppfatning ikke blitt løst på en måte som danner grunnlag for konstruktivtsamarbeidet.Fremover må vi sammen finne en samarbeidsform som utvikler oss i felleskap. Enav forutsetningene er at vi kjenner hverandre og har kjennskap til hva som er viktigfor den enkelte parts suksess. Sammen må vi utforme rutiner for samarbeid itidligfase, og vi som kunde må være tydelig på når døtrene er i en priskonkurranseog ikke er eksklusiv tilbyder.Det var konserndirektør Hanna Rachel Broch som inviterte til samlingen. Hun ergodt fornøyd med utbytte. – Samlingen viser at datterselskapene, eller spesialistselskapenesom er en bedre betegnelse, møter mange av de samme utfordringenei møtet med morselskapet. Resultatet fra workshopen skal vi ta med oss idet videre arbeidet med å bedre det interne samarbeidet.FørstehjelpsopplæringSkanska Norge AS har inngått avtale med Norsk Luftambulanse (NLA)og Norges Røde Kors når det gjelder førstehjelpsopplæring av ansatte.Kursene bestilles via eFFECT. Det anbefales at kurset bestilles minst3 uker før kursdato. Kursene bestilles gjennom eFFECT med søk påSkanska HMS. Der finner man informasjon og kan velge hva somvil være aktuelt for prosjektet.De fire kursene vi har avtale på er Grunnkurs i førstehjelp (5 til 6 timer),Repetisjonskurs førstehjelp (3 til 4 timer), Påbyggingsmodul for verneombud(4 til 5 timer) og Beredskapsøvelse for arbeidslag i bygg og anlegg (3 timer).IPN øker kapasitetenSkanska Industrial Production Nordic (IPN) øker nå kapasiteten forlevering av trehus. I 2010 oppføres en ny produksjonsfabrikk i Gullringen,og dagens produksjon opptrappes for levering til alle Skanska RDN(Skanska Bolig) trehusprosjekter i Norge og Sverige (utenom dagensBoKlok produksjon). IPNs ambisjon er på sikt å omfatte all produksjon avtrehus/småhus. Dette betyr at alle trehus basert på Skanska Xchange singleplattform heretter må bestilles fra IPN. Xchange-plattformen for trehus/småhus vil bli justert i forhold til denne beslutningen, og samarbeidetmellom Xchange og IPN starter nå for fullt. Husfabrikken er en del av IPN.Taksameteret tikker - pass pålønns- og arbeidsvilkårVi minner om viktigheten av å følge opp og kontrollere lovlige lønns- og arbeidsvilkårfor arbeidstakere som utfører arbeid på våre prosjekter. Det er viktig at vi vet hvem som er arbeidsgiverog arbeidstaker nedover i vår kontraktskjede. Dette er informasjon som IDkortetgir oss svar på. Alle som utfører arbeid på et av våre prosjekter skal ha gyldig ID-kort.I tillegg til den forpliktelsen vi har for å kontrollere at det tilbys lovlige lønns- og arbeidsvilkår,ble det innført et solidaransvar for lønn fra 1.1.2010. Solidaransvar for lønn innebærer atSkanska hver dag kan få et større utestående til arbeidstakere som utfører arbeid i vårkontraktskjede, dersom det ikke betales ut lønn fra den reelle arbeidsgiveren.Skanska støtterofrene på HaitiSkanskas konsernsjef JohanKarlstrøm donerte, på vegneav Skanska, 50 000 dollar istøtte til ofrene av jordskjelvetpå Haiti. Skanskas donasjonvil gå via FN.24 RELASJON • 1 / 201025

Nye oppdrag• Hagaløkkveieni Asker - AibelSkanska bygger itotalentreprise enkontorpark i Askerfor industri og finanskonsernetFerd. Prosjekteter utviklet av SkanskaEiendomsutvikling.Beliggenheten er sydfor Asker sentrummellom Hagaløkkveienog Askerelva. Ferd harinngått kontrakt medAibel AS om leie avlokalene. Totalt arealca 23 000 m 2 hvoravgarasjeanlegg utgjør ca8000 m 2 og kontor ca 15000 m 2 . Kontraktssum ca290 mill. Byggeperiodefra mai 2010 til desember2011. Prosjektleder ArneAmundsen.• Nesodden kommunesenterFor Nesodden kommune skal Skanska bygge nyttkommunesenter som omfatter ny Tangenåsenungdomsskole, administrasjonsbygg, bibliotek,fritidsklubb og p-kjeller. Det er satt ambisiøsemiljømål til både byggeprosessen og det ferdigesenteret. Bl.a. skal energibehovet være 25 % lavereenn kravene i teknisk forskrift (TEK 07). Dette eren totalentreprise i samspillmodell med et totalarealpå 11 270 m 2 BTA. Kontraktssum ca 240mill inkl mva, og beregnes ferdigstilt våren 2010.Prosjektleder Ståle Håkull.• Rv 57 Leirvåg og Sløvåg ferjekaierDet skal anlegges to ferjeleier på hver sin sideav Fensfjorden for å kunne ta større ferjer.Ferjekaibruene skiftes ut. De nye bruene blir 15meter lange med en bredde på 9 meter med plasstil en adskilt gangveg ved siden av kjørebanen.På Sløvåg skal det også utføres en del andrearbeider; flytting og utvidelse av oppstillingsplass.På Leirvåg forlenges piren med 20 meter for ågi plass til den nye store ferjekaibrua. Byggherreer Statens vegvesen, region Vest. Kontraktssumca 26 mill eks mva. Byggeperiode feb – okt 2010.Anleggsleder Øystein Gjerde.Sløvåg• Alstom CO2 anlegg MongstadFor Alstom Norway AS, skal det bygges et CO2 Renseanlegg.Betongarbeider av fundamenter, søyler, kjølebygning og plattform,drenasjeanlegg samt absorber tårn på ca 30 meter. Kontraktssum ca28,5 mill eks mva. ferdigstilles i mai 2010 med noen småarbeiderfrem til nov 2011. Anleggsleder Jan Vidar Lie.• Norcem, BrevikFor Norcem skal Skanska utvide et mottaksanlegg for søppel. Søppelbrukes som brensel i sementproduksjon. Dette er store betongkonstruksjoner/bingermed en total høyde på 17 meter. Arbeideneomfatter stålarbeider ved montering av nye kranbarer for traverskran.Areal ca 500 m 2 . Kontraktssum ca 8,1 mill eks mva. Ferdigstillelsei juli 2010. Prosjektleder Lars Usterud Hunkilen.• Rv 108 Tilløpsfyllinger, KråkerøyFor Statens vegvesen, region Øst skal det bygges ca 175 meter vei påtilløpskonstruksjon ved Kråkerøy og 90 meter vei bysiden, samt utføreelektroinstallasjoner. Mengder: Betong 3680 m 3 , armering 422 tonn,EPS fylling 13 500 m 3 og asfalt ca 3500 tonn. Kontraktssum ca 44,6 milleks mva. Ferdigstillelse i sept 2010. Anleggsleder Grzegorz Gucwa.• Reitan kommandoplass, ny hall, BodøSom en følge av flyttingen av Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH)fra Jåttå til Bodø, er det behov for nye lokaliteter. Denne entreprisenomfatter bygging av nye lokaler i fjellet på Reitan utenfor Bodø.Arbeidene omfatter i hovedsak tømrer-, maler- og byggetapetserarbeider.Lokalene skal deles inn med henholdsvis plassbygde brannoglydvegger og lette modulvegger. Det inngår i tillegg datagulvog installasjonshimling i entreprisen. Areal ca 3000 m 2 . Byggherre erForsvarsbygg, Utvikling Nord og kontraktssum er ca 23,3 mill eks mva.Arbeidene avsluttes i nov 2010. Prosjektleder Frode Sørensen.Leirvåg• Knardalstrand, renseanlegg for sanitært avfallFor Porsgrunn kommune skal det i hovedentreprise bygges 150 m 2 tilbyggsamt ny råtnetank med diameter 14 meter og høyde 16 meter. Kontraktssumca 8,5 mill eks mva. Byggeperiode fra jan – juli 2010. ProsjektlederLars Usterud Hunkilen.• Krosby bru, KnapstadDet skal bygges ny overgangsbru over nye E18. Brua er i ett spenn ogfundamenteres med stålkjernepæler i ett fundament og med ett fundamentpå fjell. Brubredde 12-14 meter og lengden er 47 meter. Byggherre Statensvegvesen, region Øst. Kontraktssum ca 6,2 mill eks mva og beregnet ferdigstilti juni 2010. Prosjektleder Jon Johnsen.• Middelthunsgate 29, OsloProsjektet omfatter full innvendig bygningsmessig rehabilitering (kjeller,underetasje, seks kontoretasjer samt inntrukket 7. etasje), etablering av nyetekniske anlegg, påbygning/ombygging av 7. etasje, oppgradering av heisersamt utskifting av vindusglass og persienner. Totalt areal ca 21 000 m 2 BRA.Bygget er fredet av Riksantikvaren, og har store antikvariske og arkitektoniskeverdier. Byggherre er Entra Eiendom. Kontraktssum ca 152 mill eks mva ogberegnet ferdigstilt i mars 2011. Prosjektleder Fredrik Norén.• Lutelandet kaianleggLutelandet er en øy med landfast bro, sentralt plassert ytterst iSunnfjord i Fjaler kommune. På Lutelandet er det regulert et industriområdepå ca 3000 mål. Første byggetrinn omfatter bygging av vei fraeksisterende vei og frem til kaiområdet. Total lengde ny ca 1450 meter.Sprengning, fylling og planering ut mot ny kai. Ferdig planert områdeca 25 000 m 2 . Prosjektet omfatter også bygging av dypvannskai meddybde foran kai 20 meter og kailengde 60 meter. Byggherre LutelandetEiendom AS. Kontraktssum ca 35,5 mill inkl mva. Ferdigstilles i juli 2010.Prosjektleder Kjell-Harald Fjellstad.• Slemmestad SkoleTotalrehabilitering av skole fra 1965i totalentreprise for Røyken kommune.Arbeidet omfatter riving av eksisterendevegger, himlinger, innredninger,tekniske anlegg og nytt bygg. Det skaletableres heis i bygget samt byggesnytt inngangsparti og et tilbygg/forlengingav en skolefløy. Totalt areal ca4700 m 2 rehab + 1200 m 2 nybygg.I tillegg skal det etableres nye og flotteutomhusanlegg. Kontraktssum ca42,8 mill eks mva og ferdigstilles ides 2010. Prosjektleder Tor Kleiven.• Flødevigenforskningsstasjon -Akvariebygget, ArendalSkanska skal utføre full rehabiliteringav Akvariebygget. Loft og 3. etasjerives og erstattes av to nye etasjer.Areal ca 1300 m 2 . Byggherreer Statsbygg og kontraktssumca 19,6 mill eks mva. Byggetidjan 2010 – jan 2011. ProsjektlederChristen Wroldsen.• Ramstad, LåvetunetProsjektet befinner seg i landlige omgivelserca 10 km fra Bergen sentrum,og består av totalt fire blokker. Dettebyggetrinnet omfatter to blokker medtil sammen 23 leiligheter. Blokk A i treetasjer og blokk B i fire etasjer. Totaltareal ca 2900 m 2 . Garasje og boder iunderetasjen med heis fra kjeller. Byggherreer Skanska Bolig AS og kontraktssumca 35 mill eks mva. Ferdigstilles imars 2011. Prosjektleder Lisa Granli.• Prostneskaia 7 og 8For Tromsø Havn utfører Skanska riving av eksisterende kaier og kaiskurog bygging av 600 meter ny kai på Prostneset i Tromsø. Kaien eren cellespuntkonstrukslon bestående av 25 spuntceller og frontdragerav betong, mudring av ca 100 000 m3 forurensede sjøbunnssedimentersom deponeres i og bak cellespunt. Kontraktssum ca 143 mill og enbyggeperiode på 18 mnd. Anleggsleder Stig Røskar.• Stavanger Kulturskole,Stavanger Katedralskoleavd. BjergstadFor Stavanger kommune/RogalandFylkeskommune og Nytt konserthusIKS, skal Stavanger kulturskoleoppføres like nord for Nytt konserthus.Stavanger katedralskole avd. Bjergsted er en videregående skole formusikk, dans og drama, og oppføres mellom Sandvigå 24 og 27. Beggeskolene skal brukes til undervisning og øving i musikk, dans og drama.Betongentreprisen utføres med bruk av ca 5700 m 3 betong og ca 500tonn armering. Areal: Kulturskolen ca 4500 m 2 fordelt på fire etasjerog Katedral-skolen ca 3900 m 2 fordelt på seks etasjer. Delt entreprisebetong og kontraktssum er ca 26,3 mill eks mva. Ferdigstilles i jan 2011.Prosjektleder Hans Ivar Ravn-Larsen.• Skøyen, Bygg BFor Fram Eiendom skal det byggeset tredelt bygg med to hovedbyggpå henholdsvis tolv og åtte etasjer,samt et midtbygg på fire etasjer.Første etasje skal innredes til «basarfor høykvalitets matvarer», restenforberedes for kontordrift med enkapasitet på opptil 1100 arbeidsplasser.Byggets fasade vil i hovedsak bestå av glass ogaluminium med to større karnapper bestående av dobbel glassfasade,samt innslag av naturstein. Totalt areal ca 21 000 m 2 hvor kjellerutgjør ca 1000 m 2 , forretninger ca 2000 m 2 og kontor ca 18 000 m 2 .Kontraktssum ca 278,2 mill eks mva. Byggetid mai 2010 til juni 2012.Prosjektleder Kenneth Blåfjell.26 RELASJON • 1 / 201027

Tid forRELASJONReturadresse:Skanska Norge ASP.b. 1175 Sentrum0107 Oslonye ID-kortDen første toårige perioden for ID-kort har utgått, og tiden for å bestille nye kort er her. I denforbindelse er det viktig at våre leverandører og samarbeidspartnere er klar over hvilken typeID-kort som kreves på Skanskas prosjekter. Den sentrale innkjøpsorganisasjonen vil sørge forat informasjon blir sendt ut til våre leverandører. Prosjekter kan i tillegg finne informasjon påintranettet. Alle i Skanska vil få nye ID-kort med rett koding tilsendt automatisk.28