Samarbeid mellom tannleger – hvilke problemer kan oppstå?

tannlegetidende.no

Samarbeid mellom tannleger – hvilke problemer kan oppstå?

Samarbeid mellom tannlegerhvilke problemerkan oppstå?Det er lang tradisjon for at arbeidsfellesskapet mellomprivatpraktiserende tannleger er organisertsom et samarbeid mellom selvstendig næringsdrivende,og i de fleste tilfellene vil dette samarbeidetvære til nytte og glede for begge parter. I densenere tid er det imidlertid registrert en økendetendens til at det kan oppstå tvister mellom kollegene,særlig i forbindelse med opphør av samarbeidet.For å belyse hva som ofte kanoppleves som problematiski samarbeidet mellom en praksiseierog en assistenttannlege, harTidende kontaktet representanter frabegge gruppene. Nedenfor følger enbeskrivelse av noen av disse problemenesett fra henholdsvis praksiseiersog leietannlegens side.Problemområder sett fra praksiseierssidePraksiseierforeningen har valgt å deleutfordringene i forhold til samarbeidetmellom praksiseier og assistenttannlegei tre kategorier:– Holdninger og erfaringer.– Avtaler og samarbeidsformer.– Forståelse for begrepet selvstendignæringsdrift.Holdninger og erfaringerSom ung nyutdannet assistenttannlegehar man oftest begrenset erfaring på såvel det faglige, som det administrativeplan. Man har fått liten eller ingen opplæringnår det gjelder oppbygging aven praksis med pasientportefølje basertpå service og bygging av personlige relasjoner.Dette synes å komme til uttrykkbåde i kommunikasjon, behandlingsplanleggingog bruk av tid og materialer.I denne fasen er pasientene ofte tilfeldigebekjentskaper av en assistenttannlegesom ikke går i full stilling,mens en praksiseier ofte vil ha et annetforhold til pasientene som han ansersom «et must» for å få en stor og lojalpasientportefølje og som gjør arbeidsplassenverdifull og attraktiv. Dette kanresultere i mindre vekt på service og«stå-på-vilje» enn det en praksiseiersom regel ønsker.AvtalerDet mest vanlige i dag er samarbeidsavtalerhvor assistenttannlegen er organisertsom selvstendig næringsdrivende.Som praksiseier opplever manimidlertid ofte at assistenttannlegen følerseg som, og opptrer som ansatt. Dettekan være gjenstand for mange unødvendigekonflikter, idet det gir uklaregrenseoppganger, med misforståelserog uriktige oppfatninger om hvilke reglersom gjelder.Utdannelsen er dessuten, som nevnt,svært mangelfull når det gjelder opplæringi å drive selvstendig næringsvirksomhetog hvilke plikter og rettighetersom følger med dette.Mange av avtalene er ikke juridiskknyttet opp mot det som gjelder foransettelser eller selvstendig næringsdrivende.I mange tilfeller er de enblanding av begge deler og de regulererdermed hvordan assistenttannlegenskal forstå sin rolle. Avtalen blir derfordårlig egnet som styringsverktøy nårdet oppstår uenighet og interessekonflikter.Når assistenttannlegen er organisertsom selvstendig næringsdrivende, blirdette ofte en situasjon hvor en får «enbedrift i bedriften», og der assistenttannlegens«bedrift» vanskelig lar seginnlemme i og engasjeres i team-buildingog identifisering med det fellesskapetog det miljøet som eieren forsøkerå skape. Her kan det nevnes problemområdersom konkurranseklausul,ansvarsforhold ved reklamasjoner/omgjøringer, ansvar ved langvarig sykdomog noe så enkelt som økonomiskansvar overfor praksiseier ved ferieavvikling.Forståelse for begrepet selvstendignæringsdriftSom nyutdannet vet man lite om hvade ulike begrepene innen selvstendignæringsvirksomhet innebærer, som foreksempel synlige driftsmidler, kostnadermed ansatte sekretærer og opplæringav disse. Omsetning og personliginntekt blandes sammen, og i praksisser assistenttannlegene heller ikke kostnadenesom medgår til vedlikehold oginnkjøp av forbruksmateriell, husleie,markedsføring og annet som er en naturligdel av næringsvirksomheten.Kostnadene er ofte flere og større ennmange tror og er lite anskueliggjorti samarbeidet mellom assistenttannlegenog praksiseier – omfanget blirofte først klart etter mange års drift.Praksiseiere som har holdt på noenår, forstår at de ovennevnte eksemplerpå kostnader kan variere fra praksis tilpraksis og kan være forskjellig frastorby til bygd. Dette burde medførekontrakter med ulike provisjonssatseravhengig av hva slags utstyr ellerhvilke kostnader som ligger til grunn,og ha sammenheng med potensialet ogpasientmengden i praksisen.Vi bør derfor arbeide for bedre opplæringav assistenttannlegene både nårdet gjelder de økonomiske anliggenderi eierens bedrift og forståelsen for regnskap,budsjett og det å se de reelle kostnaderi virksomheten. Det er viljen tilå delta i dette arbeidet sammen medfaglige kvalifikasjoner, «stå-på-vilje»fra assistenttannlegen og de ovenfornevnte forhold i praksisen som burdevære utslagsgivende for hvilken provisjonman skal og kan tilby i samarbeidet.Det har dessverre i alt for mange årvært benyttet kontrakter basert på tradisjonmed prosentsatsen som det sentrale,fremfor kontrakter basert på faktiskeforhold i bedriftens økonomi, med786 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2004; 114 NR 14


eelle tall og arbeidsforhold ved dengjeldende praksis som grunnlag foravtalenes innhold.Problemområder sett fra assistenttannlegenssideNår en praksiseier på frivillig basis ogetter nøye vurdering går til det skrittå knytte til seg en assistent, kan detselvfølgelig være mange grunner tildette, som for eksempel for stor arbeidsbelastning,ønske om faglig fellesskap,forberedelser til et fremtidig salgeller økonomiske motiver. Man går fraå være «den ensomme rytter» til å blien administrator i tillegg til den renetannlegevirksomheten, og plutselig måman forholde seg til mange nye problemstillingersom interessekonflikter,økonomiske uenigheter, samarbeidsproblemerosv.Et hovedpoeng er altså at praksiseieri utgangspunktet selv har sett seg tjentmed å knytte til seg en kollega. Ingenkommer inn i en praksis uten at eierønsker det eller tillater det. Derfor falleren del argumentasjon til marken i forholdtil påstander om at assistenttannlegenehar alt for gode vilkår og «kommerlett til det.» De aller fleste jobberunder vilkår «diktert» av praksiseiere.Hovedproblemområdene kan defineressom følger:KarensregleneDet er et stort problem at mange assistenttannlegerjobber under kontraktermed begrensninger om hvor de kanetablere seg etter et eventuelt samarbeidsbrudd.Særlig på mindre stederinnebærer det at assistenttannlegenemå flytte fra byen når samarbeid opphører.Dette kan oppleves som sværturimelig.«Eierforholdet» til pasientjournalerEierforholdet til journalene – i den gradman kan si at man kan eie en pasient –har hele tiden vært til fordel for praksiseier.Når et samarbeid opphører, børdet være slik at pasienten følger medden behandlende tannlegen og ikke detkontoret han har gått til. Assistenttannlegenbygger etter den gamle modellenikke opp sin egen goodwill, men kontorets.Dette har man altså betalt leie forunderveis, og dersom man eventuelt senereskal kjøpe seg inn i kontoret, måman betale ekstra for den goodwillensom man selv har bygd opp. Praksiseierkunne aldri selv omsatt like mye alenesom det man i fellesskap får til, og fårpå denne måten en kraftig verdiøkningav kontoret sitt som ville vært umuligå få til uten assistenttannlege.Selvstendig eller «ansatt»?I hverdagen på kontoret opplever mangeat det er vanskelig å forholde seg tilpraksiseiere på flere områder. Enkeltepraksiseiere kan i kraft av å være «sjef»på kontoret «diktere» og «sjefe» medassistenttannlegene, som oftest er endel yngre og mer usikre. Det er ikke alltidlett å komme inn i kontoret til eldreetablerte kolleger, som også i enkeltetilfeller kan være både lite oppdaterteog uinteresserte i å gjøre nyinvesteringeri pakt med tiden.Kampen om pasienteneNår en praksiseier opplever at det er altfor mye å gjøre på kontoret, og ventelisteneer lange som et vondt år, er detfort gjort at man ender i følgende situasjon:En assistenttannlege kontaktesog blir forespeilet at det er mer enn nokå gjøre for begge to, da det jo er så myeå gjøre i praksisen. Når det da kommeret helt årsverk ekstra i praksisen, tasi mange tilfeller den lange ventelistaunna i løpet av kort tid, og det blir plutseligen «kamp» om pasientene. Da vilmange praksiseiere sette fulle timebøkertil seg selv, og assistenttannlegenender opp med det som blir til overs.Assistenttannlegen ender da opp medå hjelpe praksiseier med å «holde hodetover vannet» og må selv bygge opp pasientgrunnlagetsitt.Er man egentlig så ulike?Disse problemområdene er selvsagt settfra assistenttannlegens side med enoppmerksomhet om at assistenttannlegerog praksiseiere i bunn og grunnkanskje ikke er så ulike. Begge parterønsker et godt økonomisk utbytte, fornøydepasienter og et godt arbeidsmiljø.Ståstedet er forskjellig, og det er viktigå tenke over at mange i sin karrieregår fra å være offentlig ansatt til en assistenttannlegestillingfor deretter påsikt å ende opp som praksiseier med assistenttannlegerselv. Det er altså ofteen progresjon i dette, og mange praksiseiereender til slutt i siste instans oppsom assistenttannleger selv. Gjelder dafortsatt utsagn om hvor lite assistenttannlegenevet om kostnader, drift,lønnsomhet, ansvarsforhold m.m.?Hvordan unngå problemer?For å forebygge de største fallgruvenei et samarbeidsforhold er det viktig atpartene diskuterer løsninger på de ulikeproblemstillingene før man inngårskriftlig avtale om samarbeid. NTFskontraktforslag (se side 789 og 790) giret god grunnlag for slike diskusjoner.I henhold til Etiske regler §19 skalskriftlig avtale opprettes dersom samarbeidetforutsettes å vare ut over tremåneder.Redigert av Gudrun SangnesDEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2004; 114 NR 14 787

More magazines by this user
Similar magazines