nr. 1-2006 - Safe

Tidsbegrensede eller permanente tiltak mot sosial dumpingAv: Randi G. Bjørgen, YS-lederDa EU ble utvidet med 10 nye land1. mai 2004, ble det innført toårigeovergangsordninger i Norge for åmotvirke sosial dumping. YS støttet oppog hadde selv konkrete forslag til tiltakden gangen. Vi har en stund etterlystdebatt om eventuell videreføring ellerikke etter 1. mai i år. På et møte mellomregjeringen og partene nylig var detomsider avspark for denne debatten,som også er på dagsordenen i europeiskfagbevegelse.Det YS hele tiden har vært opptatt av,er å sikre at man unngår både sosialdumping og uro i det norske arbeidsmarkedet.Samtidig ønsker vi ikke atdet fattes usolidariske beslutninger.Utfordringen er å ivareta fagligerettigheter som er fremforhandleti Norge, samtidig som vi tillaterarbeidstakere fra andre land å ta deli velstandsøkningen. Da kan vi ikkestenge arbeidstakere fra de nye EUlandeneute fra Norge, men vi må se8på hvordan vi kan sikre at de jobberunder skikkelig vilkår. Prinsipielthar YS sagt at det er riktig å tillatearbeidstakere fra andre land å jobbei Norge. Forutsetningen er imidlertidkrysstallklar - dette må ikke foregå påen måte som undergraver opparbeidedefaglige rettigheter. Det må heller ikkeføre til ”alvorlige forstyrrelser” i detnorske arbeidsmarkedet.Noe av den erfaringen som nå kommerfrem både i Norge og EU, er at overgangsordningeneenkelte steder virkermot sin hensikt – og faktisk bidrar tilå skape A- og B-lag av arbeidstakere.Det er en utvikling jeg tar kraftigavstand fra. Erfaringstall for Norgesom ble lagt frem av regjeringen nylig,avdekket det YS hele tiden har påpekt:Utfordringen er først og fremst knyttettil tjenesteinnvandring. I lys av disserealitetene tror jeg det er klokt av osså se på hvordan vi kan bekjempe sosialdumping der utfordringene oppstår:Tjenestevandring særlig knyttet tilkontraktørvirksomhet i bygg & anlegg,samferdsels- og offshorenæringen.Det vi nå ser er at det har vært riktig åstyrke Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynetog det kontrollarbeidet de gjør.Igjen i lys av de erfaringene vi har gjortoss de to siste årene, ser jeg behov forå fortsatt satse på og kanskje styrkedette arbeidet. Faktisk tror jeg det vilvære nødvendig at denne innsatsenikke stopper opp etter noen år. Derimotbør vi kanskje være forberedt på at detvil være nødvendig med en permanentsatsing, nettopp for å avdekke og åunngå fremtidige brudd på lønns- ogarbeidsvilkår. Dersom vi mener at detteer viktig tror jeg vi er nødt til å snuproblemstillingen. Jeg er ikke lengersikker på at vi oppnår det vi vilgjennom tidsbegrensede og generelleovergangsordninger. Tvert i mot, det vitrenger er kanskje noe helt annet – rettog slett et permanent system knyttet tilPetroleumstilsynet og Arbeidstilsynet.Den utfordringen må håndteres på langsikt. Å videreføre dagens overgangsordningerukritisk, frykter jeg fort blir etblindspor som isteden bidrar til å skapeførste- og annenrangs arbeidstakere.Dét vil ikke jeg være med på.