Utdanning nummer 04 2013 - Utdanningsnytt.no

tilskudd til 1065 studentboligerKunnskapsdepartementet har fordelt 250 millioner kroner til bygging ogrehabilitering av 1065 studentboliger. Siden 2005 har regjeringen totaltbevilget midler til om lag 7400 studentboliger. I årets fordeling blir om lag totredjedeler gitt til de store byene, melder departementet.Rektor gjorde elev gravidMannen var rektor på en skole i Nordland da han innledet et forhold til jenta dahun var 15 år gammel, skriver Avisa Nordland. Både i Salten tingrett og i Hålogalandlagmannsrett er mannen dømt til tre og et halvt års fengsel, og må i tilleggbetale den i dag 23 år gamle kvinnen nær 200.000 kroner i erstatning.Ekstra permisjonSelv om opplæringslovaåpner for at kommunenetter søknad kan gi enelev permisjon fra denpliktige opplæringa i inntilto uker, er permisjon ingenrettighet.ill.FOtO: ErIK M. SuNdtavviste klageen ungdomsskoleelev vedengebråten skole i Oslo fikkavslag på søknad om ei ekstrahøstferieuke sist høst. Foreldreneklaget til Fylkesmannen.tekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no– Fylkesmannen kan ikke overprøve kommunensfrie skjønn ved å avgjøre hvilke elever somskal innvilges permisjon, sier utdanningsdirektørGrethe Hovde Parr.Opplæringslovas vilkår er at permisjon i inntil touker bare kan gis når det er forsvarlig. Skolene skalimidlertid bruke skjønn når de vurderer enkeltsøknader.I avslaget fra Engebråten skole blir det vist til atskolen allerede har mange ferie­ og fridager i løpetskoleåret. Dessuten er innholdet i Kunnskapsløftetog målene for opplæringa i læreplanene så krevendeat alle skoleårets 190 dager må bli utnyttet.Videre begrunner skolen avslaget med at det villevære viktig for elevens læringsmiljø og den fagligeutviklinga hans at han var på skolen den aktuelleuka.Skolen framhever oppstart etter ferie som viktigpå grunn av introduksjon til nye temaer i nye fag.Dette var imidlertid noe elevens foresatte hevder atde ikke var gjort kjent med. Dessuten hevder de atdette var en feilaktig opplysning da det bare var i ettfag hvor det var nytt tema etter høstferien.Fylkesmannen mener skolen burde gjort rede forde konkrete årsakene til at det ikke var forsvarlig ågi eleven permisjon ei uke. Likevel mener Fylkesmannenat manglende grunngivning for avslagetikke har vært avgjørende for avslaget, og at Oslokommune har sitt på det tørre.stadig flere klagerdette var én av 80 klager på avslåtte permisjonssøknaderFylkesmannen i Oslo og akershusfikk i fjor.Til sammenligning var det bare fire klager i 2010,og 17 klager i 2011. Utdanningsdirektør GretheHovde Parr opplyser at rekordøkninga kan skyldesat skoleeiere har strammet inn praksisen medå gi elever fri utenom de allerede fastsatte ferie­ ogfridagene.– Fylkesmannens behandling av klager somgjelder avslag på permisjonssøknad er begrensettil kontroll av om alminnelige forvaltningsrettsligeregler er fulgt. På denne bakgrunn har alle hittil fåttavslag hos fylkesmannen, slår utdanningsdirektørHovde Parr fast.5 | Utdanning nr.4/22. februar 2013

Aktueltsamlet inn over 7,5 millioner telyskopperi løpet av de siste tre månedene har over 29.000 barneskoleelever over hele landet samlet inn7.535.533 telyskopper til gjenvinning. De kan dermed kalle seg stolte gjenvinnere av Telysjakten,arrangert av WWF og ikEA. Telyskoppene er laget av aluminium, og kan blant annet gjenbrukestil å lage sykler.BelgiaLaber stemning vedskandinavisk privatskolefrustrasjonen er stor blantlærerne ved privatskolen scandinavianschool of Brussels(ssB) etter at det ble klart atskolen mister sin norske godkjenning.Målet er at de norskeelevene ved skolen skal ha ettilbud også til høsten.tekst Caroline Marie Svendsenn– Det er ganske laber stemning her nå, sier RuneSommerstad, tillitsvalgt for lærerne på hele denskandinaviske skolen.Han presiserer samtidig at kun den norske delenav skolen har mistet statsstøtten. Vedtaket berørerikke resten av skolen. Likevel understreker han atdet kan få store konsekvenser for hele den skandinaviskeskolen i Brussel dersom Utdanningsdirektoratetsvedtak blir stående. Vedtaket er for øvriganket til Kunnskapsdepartementet.– Etter den første rapporten som kom i oktober,har lærerne og administrasjonen jobbet knallhardtfor å imøtekomme kravene som ble stilt, sier Sommerstad.Rektor beklager– SSB beklager alle feil og mangler som rettmessiger påpekt av tilsynet i oktober 2012. Skolensreaksjon har vært klar: SSB skal rette alle feil. Per1. januar 2013 var 54 av 56 påpekte feil og manglerrettet og implementert. De resterende to,skolepengesats og undervisningsspråk, er av enkarakter som krever noe mer tid til implementering.Skolens garanti om at også dette skulle værepå plass innen oppstarten av neste skoleår, ble avtilsynet ikke tillagt betydning, sier rektor KristyLundström i en uttalelse.Per i dag går 74 norske elever på den norske skolen.Dette utgjør den nest største elevgruppen vedden skandinaviske skolen.– Nå er det panikk blant foreldrene når det gjelderhva som kommer til å skje til høsten. Vi i gangmed en prosess for å forklare hva vi på vår side tenkerrundt situasjonen. Målet vårt er at skolen skalbestå også til høsten, opplyser Rune Sommerstad.Ifølge den tillitsvalgte for lærerne ved ScandinavianSchool of Brussels har lærerne og administrasjonenjobbet hardt for å imøtekomme kravene fraUtdanningsdirektoratet.foto: NORD­TRØNDELAG FYLkESkOMMUNEKan fortsetteHan presiserer i likhet med ledelsen på skolen atdet er fullt mulig å fortsette å drive den norskeskolen selv uten godkjenning, dersom anken tildepartementet ikke skulle føre frem.– Vi vil måtte øke elevsatsene. Bortsett fra deter det kun elevene som skal begynne på videregåendetil høsten, de som er avgangselever og skal havitnemål, som vil ha problemer som følge av at vimister godkjenningen. Disse kan enten ta en InternationalBaccalaureate som avsluttende eksameneller få et svensk vitnemål som vil kunne brukes iNorge, forklarer han.Elevene på de andre trinnene vil fortsatt følgenorske lærerplaner. Det skal ifølge administrasjonenved skolen ikke være noe problem for disseelevene å fortsette undervisningen ved en vanlignorsk skole.> Les mer på utdanningsnytt.no6 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

– svekker sidemåletEtter eit år med mykje uro og debatt om vurderingsordningane i norsk, har noUtdanningsdirektoratet sendt revisjonen av norskfaget på høyring.– Dei nye vurderingsordningane for norskfaget svekkjer sidemålsundervisningasin plass i skulen, meiner Noregs Mållag.Horten-elever vant gründercampGruppen All in one fra Horten videregående skole gikk helt til topps i åretsnasjonale Gründercamp i Trondheim. 124 elever fra hele landet jobbet i24 timer fram sine forslag til hvordan Rockwool i Levanger kan blimiljøbedrift.ReklameLærere misliker ranselpostLærerne ved kirkeskolen iRingerike vil ikke dele ut reklamemateriellfor kommersieltdrevne tiltak til elevene. Rektorer uenig. Hun mener at deter i orden med positive tiltak.Lærere i Ringerike menerforeldre og barn skalslippe å få reklame medseg hjem fra skolen.iLLUstRasjonsfoto: ERik M. SUNDTtekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.noLærer Kari Thingelstad vil ha debatt om skolensom markedsføringskanal. Hun og lærerkollegietreagerer spesielt på at lærerne skal legge reklamefor private aktører innen idrett og kultur i elevenessekker. Lærernes innspill er blitt drøftet på et rektormøtei kommunen. Rektor Grete Felberg vedKirkeskolen har sammen med to andre rektorerrapportert til kommunalsjefen hvordan de menerskolenes retningslinjer bør være.– Vi må ha felles prinsipper for hva vi kan tillateat lærerne legger i elevenes sekker, sier Felberg.– Vi mener at elever møter et kommersielt pressoveralt. Skolen skal ikke være med på å øke dettepresset, men vi må samtidig se at vi er en del avsamfunnet. Vi kan ikke stille oss utenfor. Skolenanbefaler ikke aktivitetene. Vi bidrar til å formidleaktiviteter, sier Felberg.Hun mener imidlertid at det må være opp til hverenkelt skole i samråd med foreldrene å bli enige omhva slags materiell som skal deles ut til elevene.Opp til rektorFungerende avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet,Hilde Austad, vil ikke kommentereenkeltsaker. Hun viser til direktoratets veilederfor hvordan skolene skal forholde seg til reklamei skolen.– På generelt grunnlag mener vi at skolene børakseptere reklame for lokalt kulturliv. Det er opp tilden enkelte rektor å si ja eller nei.– Hva med reklame for privateide aktiviteter for barnog unge? Er det ikke ei klar grense for kommersielle tiltak?– Det er vanskelig å trekke grenser for hva somer kommersielt. Dette må den enkelte skole drøfte iskolens rådsorganer og med foreldrene, sier Austad.Lovverket åpner for skjønnI opplæringslova heter det at «Skoleeigaren skalsørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklamesom er eigna til å skape kommersielt press, ellersom i stor grad kan påverke holdningar, åtferd ogverdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøkerog andre læremiddel som blir nytta i opplæringa.Departementet kan gi nærmare forskrifter.»Ifølge Utdanningsdirektoratets veileder heter detat for at skolene skal ha et avklart og bevisst forholdtil reklame, kan det være formålstjenlig å utformelokale retningslinjer som tar konkret stilling til ulikereklameformer, budskap og innpass i skolen.> Les mer på utdanningsnytt.no7 | Utdanning nr.4/22. februar 2013

AktueltKunnskapsministeren vil undersøke karakterforskjellerPrivatskoleelever får høyere snittkarakter til standpunkt i 18 av 20 fellesfag i videregående skoleenn offentlig skoles elever, skriver Aftenposten. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) vil beUtdanningsdirektoratet se nærmere på eventuelle forskjeller i karaktersettingen.Digital dømmekraften dagfor bedrenettvett40 prosent av barn og unge mellomni og 16 år sier at de ikkehar lært om trygg nettbruk påskolen, ifølge Medietilsynet.Safer internet day ble nyligarrangert i over 100 land.Tamanna Agnihotri (t.v.) og Elise Holmer Parker var to av de fire unge i paneldebatten om nettvett i skolen.– Særlig de yngste barna trenger å lære nettvett, sa Agninhotri.teKSt Og FOtO Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.noDigital dømmekraft står på læreplanen i Norge,men altfor mange får minimal opplæring i tryggnettbruk, ifølge Medietilsynet, som derfor invitertetil seminar om temaet på Litteraturhuset i Oslo.Erik Westrum fra Drammen kommune fortalteom deres åpne undervisningsportal, Digitaldommekraft.no,som er tilpasset årstrinn og læremål iinformasjonsteknologi.Thomas Wold fra Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet sa blant annet følgende:– Mye av den digitale dømmekraften dreier segom folkeskikk. Vise hensyn og ta hensyn. I tilleggskal en lære de unge å være kritiske til innhold ogtil hvem som ytrer hva. For eksempel er nettsiderog blogger der det sykelig tynne er idealet, ikkebra forbilder. Nettet er en jungel, til stor nytte, meniblant til skade, sa Wold.Racerfart– Mange av mine lærere har stor kompetanse, mende henger ikke alltid med, sa Marianne Haagensen,rektor ved Svensedammen skole i Drammenog deltaker i debattpanelet.Fire ungdommer fra 10. trinn til 2. trinn i videregåendeskole deltok også i panelet.– Lærerne kan altfor lite, i hvert fall på barneskolen.De yngste barna trenger å lære nettvett, saTamanna Agninhotri, 10. trinn.– Læreren må vite hvilke plattformer de ungedeltar på. Litt eldre ungdommer kan brukes til ålære opp de yngre. Sier jeg til lillebroren min at detikke er lurt å legge ut de og de bildene, hører hanmer på meg enn på moren vår, fortalte Sindre Deschington,2.-trinnselev i videregående skole.– Vi er superbrukernePaneldeltager og barneombud Anne Lindboe varopptatt av at barn og unge kunne komme i kontaktmed potensielle overgripere via nettet.– Barn skal ha IKT-opplæring. Da må lærerne fåden opplæringen de trenger. At de unge kan suppleremed sin kunnskap er vel og bra, men ansvaretmå skolen ta, sa Lindboe.Flere lærere og rektorer i salen sa seg enige iat lærerkompetansen kunne vært bedre, men atlærerne må ta ansvaret for at elevene lærer digitaleferdigheter.– Forslaget mitt betyr ikke at læreren skal kastesut. Jeg oppfordrer heller til at vi kan brukes. Det ervi som er superbrukerne, sa Sindre Deschington.Safer Internet Day ble arrangert for tiende gang,og i den forbindelse ble Trygg Bruk-prisen utdelttil Kaja Hegg fra Redd Barna. I juryens begrunnelsehet det at vinneren i flere år hadde lagt neden utrettelig innsats for å beskytte barn på nettet.Yrkesfageleverfår rett til påbyggElever som vil studere videre etter å ha tatt fagbrev,skal få rett til et påbyggingsår, røpet kunnskapsministerKristin Halvorsen under NHOskonferanse «Yrkesfag 2013» 7. februar.– Det gir dem som ønsker det mulighet til å studerevidere i høyere utdanning, sa Halvorsen. Rettenskal gjelde til fylte 23 år. Både Svein Oppegård,direktør for arbeidslivspolitikk i NHO og Tor ArneSolbakken, nestleder i LO, støtter forslaget.8 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Sa opp barnEn privat barnehage sendte ifølge Telemarksavisa ut oppsigelse av plassen tilet barn med spesielle behov, fordi de mente at kommunen ikke ga nok ressurser.Utdanningsdirektoratet mener dette ikke er en saklig grunn. – Denne saken eravsluttet, sier Knut Bråthen i Grenland barnehagedrift, som sendte oppsigelsen.SFO-gård truetSiden 1997 har skolefritidsordningen ved Klyve skole i Skien drevet en gårdmed dyr. Nå er denne SFO-gården truet, skriver NRK Østafjells. – Vi trengerressurser fra kommunen, jeg er redd vi må kvitte oss med dyrene hvis ikke vi fårdet, sier SFO-leder Anette Bustgaard Hansen.Resultatforskningangst og plikt kan gigode karaktererPsykolog Pia Rosander vedLunds universitet i Sverigepersonlighetstestet i sinforskning 200 elever før debegynte på videregåendeskole, for så å se på avgangsresultatene.Hun fant blant annet at samvittighetsfulle gutterhadde lavere IQ enn de mindre pliktoppfyllende,ifølge en pressemelding fra Lunds universitet. I testenså forskeren på hvilke personlighetstrekk somvar dominerende hos testpersonen. Etter avsluttetvideregående skole så forskeren på hva som kjennetegnetdem som hadde oppnådd høye karakterer.Resultatet viste at de mer nervøse og ryddigeelevene med en sterk følelse av plikt, også var deelevene som hadde de beste karakterene.PersonlighetstrekkSamvittigheten hadde en markant sammenhengmed høye karakterer. Også lidelser som angst oguro gav utslag i høye karakterer.Forskeren hadde sett for seg at åpenhet og intelektuellnysgjerrighet førte til gode karakterer.Introverte på toppDe utadvente elevene presterte dårligere enn deintroverte. Dess mer utadvent, dess større sannsynlighetfor at eleven ikke oppnådde toppkarakterer.Pia Rosander mener lærerne må få større kunnskapom at personligheten ikke er noe som lar segpåvirke av hverken eleven selv, læreren eller foreldrene.- Man må hjelpe dem til bedre studieteknikkereller å bistå med å legge til rette for strukturer sompasser den enkelte, sier den svenske forskeren.Oversatt av Kari Oliv Vedvik> Les mer på utdanningsnytt.noIntroverte elever hadde bedre karakterer enn utadvendte i forskningen til den svenske psykologen Pia Rosander.iLLUStRaSjOnSFOtO: BjØRN ERiK LARSENKrever begrenset oppholdstidVed Smørås skole i Bergen får ikke undervisningsøktenefor en klasse være lenger enn 60minutter. Hele klassen får heller ikke være samleti klasserommet mer enn 2,5 timer per dag.teKSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.noEn elevs foresatte klaget sist høst på det fysiskeskolemiljøet ved skolen, men klagen ble avvist avskolen. Eleven fikk fysiske plager da han begyntei 3. klasse. Samtidig ble elevtallet i klassen doblet.Noen tiltak i klasserommet førte til bedring i 4.klasse, men langt fra nok.Da klagen ble avvist av skolen, ble klagen sendtfra Bergen kommune til Fylkesmannen i Hordaland.Etter å ha vurdert saka ga Fylkesmannen klagermedhold. I svarbrevet blir det vist til at opplæringslovakrever at eleven skal ha et fysisk miljø som virkerhelsefremmende. Det er på bakgrunn av denneSmørås skole ble pålagt at klasserommene måtte luftesi friminuttene etter at en elevs foresatte klaget på detfysiske skolemiljøet.iLLUStRaSjOnSFOtO: FRED HARALD NiLSSENlovbestemmelsen at Fylkesmannen stiller krav tilundervisningsøktenes lengde. I tillegg blir skolenpålagt at det luftes i klasserommene i friminuttene.9 | Utdanning nr.4/22. februar 2013

Aktuelt navnElvis-fan medperspektivUnge må lære at velferdsstaten ikke er en selvfølge, menerSigbjørn Johnsen. Han har fått laget både perspektivmelding ogundervisningsopplegg om hvordan ta vare på velferden.TekST Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.nofoTo Rune KongsroSigbjørnJohnsen (62)HvemFinansministerAktuellHar lagt fram ei perspektivmeldingomhvilke utfordringer velferdsstatenstår overforfram mot 2060.«Hadde jeg fått enekstra time, villedet blitt et engasjertforedrag omden amerikanskeborgerkrigen.»Hva er ei perspektivmelding?Det er ei stortingsmelding som peker på noenlangsiktige utfordringer og valgmuligheter fornorsk økonomi. Den drøfter viktige utviklingstrekki det norske samfunnet og i norsk og internasjonaløkonomi fram mot 2060 med vekt påbærekraften i velferden.Hvorfor har du valgt 2060?Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv for å fåmed de fulle virkningene av aldringa av befolkningaog nedgangen i aktiviteten på norsk sokkel.Hvorfor har du fått laga et undervisningsoppleggmed dette perspektivet?Dagens ungdom er framtidas voksne. Det er viktigat de får kunnskap om velferdsstatens utfordringerog åssen vi kan løse disse. Dette er allerede en delav læreplanen, og vi vil dele vår ferskeste kunnskapom dette med lærere.Ser du at perspektivene kan gjøre ungdommenengstelig for framtida?Unge må lære at det ikke er sjølsagt at velferdsstatenbestår, men også hva vi kan gjøre for å bevareden, og det er nettopp det undervisningsoppleggetgjør. Det viser også åssen de kan bidra til dette.Dagens ungdom synes å være opptatt av pensjon.Var du det da du var ung?Jeg meldte meg inn i AUF i 1964. Da var vi mestopptatt av Vietnamkrigen og at kinoen på Stavsjøikke skulle bli nedlagt. Et par år etter vedtokStortinget den forrige store pensjonsreforma, Folketrygden.Jeg husker den politiske debatten godt.Ellers husker jeg godt min egen bestefar når hanfikk utbetalt sin alderstrygd, som det het.Hvordan kan vi best sikre velferdsstaten forden oppvoksende slekt?Når vi lever lenger, er det nærliggende at vi ogsåjobber lenger. Det er også viktig at vi lykkes medå begrense andelen som ikke jobber på grunn avuførhet og sjukdom.Hvor lenge har du tenkt å jobbe?Jeg har tenkt å jobbe til jeg blir 70 år.Hva synes du om måten opposisjonen har tattimot perspektivmeldinga 2013 på?De fleste av oss er enig i våre store utfordringerframover. Så har vi litt ulike løsninger på kort sikt.Vi får vente og se åssen debatten om meldinga bliri Stortinget.Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?Jeg er en stor Elvis-fan. Han hadde nok vært eninteressant musikk-lærer på vår tid.Du får holde en undervisningstime for dennorske befolkning om noe anna enn velferdsstatensutfordringer. Hva velger du?Det måtte nok bli et foredrag om alle de verdier isamfunnet og mellom mennesker som ikke lar segmåle i nasjonalbudsjettet. Hadde jeg fått en ekstratime, ville det blitt et engasjert foredrag om denamerikanske borgerkrigen.Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?I bokhylla hjemme er det flere hundre bøker somjeg ikke har lest, men som jeg har en ambisjon omå lese. Øverst på lista står «Brødrene Karamasov»av Fjodor Dostojevskij.Hvem er favorittpolitikeren din?Blant mange har jeg alltid satt Trygve Bratteli høyt.10 | UTDanning nr. 4/22. februar 2013

Reis med hjerte, hjerne og holdningSommer i Himalayamed UtdanningMunkeklostre, tibetansk kultur og majestetiske fjell i Nord-India. Inkl.storbyopphold i Delhi og spesialbesøk på lokale skoler– med Albatros-reiseleder, 10 dagerBli med til ”Lille Tibet” i Himalaya, der yakoksenefremdeles pløyer jordene i de grønne dalene, dersmør-te fortsatt er en nytelse og der buddhist-munkenefremdeles snurrer på bønnehjulene sine slik de hargjort i hundrevis av år.Seil på elvene Indus og Zanskar og opplev de eldste,mest spennende og avsidesliggende klostre og småpittoreske landsbyer. Og la deg blende av Himalayasenestående, vakre landskap! Du blir også invitertinnenfor i et tibetansk hjem, og kommer helt på innsidenav den sjeldne og spennende kulturen.Senere fortsetter du til den sydende millionbyen Delhi,der eldgammel kultur blandes med britisk kolonikultur,og til Agra, der du kan besøke Agra Fort og detverdensberømte kjærlighetsmonumentet Taj Mahal.Inkludert i reisen er to spesialbesøk på indiske skoler.DagsprogramDag 1 Avreise til DelhiDag 2 Ankomst og rundtur i DelhiDag 3 Med fly til Lille TibetDag 4 Sankar klostre og familiebesøkDag 5 Kloster-opplevelser i Tikse og HemisDag 6 Båttur på Indus-elven og besøk i AlchiDag 7 Skolebesøk og tid til egne aktiviteterDag 8 Fly til Delhi, skolebesøk og videre til Agra.Dag 9 Taj Mahal, Agra Fort og tilbake til DelhiDag 10 HjemreiseAvreise 19. juli 2013 kr. 13.990,-Tillegg for enkeltrom: kr. 1.890,-Les mer på www.albatros-travel.no/UTOpplys reisekode: LR-UTDInkl.Helpension!LehINDIATikseHemisDELHIAgraPrisen inkluderer• Norsk eller svensk reiseleder• Fly Oslo – New Delhi t/r medFinnair• Utflukter og entreer ifølgeprogram• Innkvartering i delt dobbeltrom• Helpensjon på hele reisen• Skatter og avgifterwww.albatros-travel.no/utinfo@albatros-travel.no • tlf. 800 58 106 • Man-fre 9:30-17:00Helgeåpent i februar kl. 10:00-15:00Medl. DK RGF

ElevenHovedsaken12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

e som forsvantI løpet av ett år «forsvant» 106 spesial avdelingerog 1000 elever i statistikken til Utdanningsdirektoratet.Direktoratet mente ingenting vargalt med de nye tallene. Der tok de grundig feil.Myndighetene mangler oversikt over norges mest sårbare elever, de som tas ut avnormalklassen og har fast tilhørighet i spesialgrupper og spesialskoler. Utdanning haravdekket at den offisielle statistikken på området ikke er til å stole på. arKiVfoto: .13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

– Vi har som en del av innsamlingsrutinenevært i kontakt med alle de skolene som oppga åha forsterket avdeling i fjorårets rapportering, ogsom ikke har rapport en slik forsterket avdeling iår. De har så beskrevet hvorfor de ikke har rapportertinn i år, sa Kjetil Digre, avdelingsdirektør istatistikkavdelingen i Utdanningsdirektoratet, tilUtdanning i desember 2012.Ifølge Digre fant de ikke en eneste feilrapportering.Utdanningsdirektoratet mente at alle de 106skolene enten hadde lagt ned sin avdeling ellermisforstått spørsmålet i 2011.– Vi har ikke grunnlag for å tro at det er enunderrapportering, sa Digre.Utdanning fant rundt 50 feilrapporteringer i sinkartlegging fra 2011. Etter å ha korrigert for bådedette og 26 nye innrapporterte forsterkede avdelingeri 2012, var det fortsatt over 70 forsterkede avdelingersom ifølge Utdanningsdirektoratet var blitt nedlagteller var basert på en misforståelse i 2011.På tide å ta et par telefoner.Feil – feil – feil– Status er den samme for vår skole i år som i 2011.Vi har fortsatt en byomfattende avdeling for spesialundervisning,sier rektor Stein Larsen ved Ortunskole i Bergen.Ortun er en av skolene som forsvant fra GSIlistaover forsterkede avdelinger fra 2011 til 2012.En annen skole i Bergen som forsvant fra lista,er Steinerskolen på Skjold.– Vi har fortsatt en helsepedagogisk avdelingmed 25 elever, som er en spesialavdeling medegne inntakskriterier. Den fungerer som en egenspesialskole, sier Ørjan Risan, daglig leder vedSteinerskolen på Skjold. Han sier de har forsøkt åavklare med myndighetene hvordan denne avddelingenskal føres i GSI.Over til Moss kommune hvor Jeløy skole ogsåforsvant fra GSI-lista.– Det er nok en feil fra vår side, for vi eksistererfortsatt som en spesialskole som er en del av tilbudeti Moss kommune. Dette skoleåret har vi 25elever fra Moss og fem elever fra nabokommuner,sier rektor Willy Høvik ved Jeløy skole.I løpet av tre telefonsamtaler finner Utdanningover 60 elever som helt riktig ble rapportert inn i2011, men ikke i 2012.Utdanning har vært i kontakt med 12 skoler somhar forsvunnet fra GSI-lista. Av disse viser tre segå ha vært feilrapportert, men 9 av disse 12 kanfortelle at de fortsatt har elever med fast tilhørigheti et opplegg med spesialundervisning utenforordinære klasser.Men hadde ikke Utdanningsdirektoratet kontaktetskolene som hadde forsvunnet fra lista, forå utelukke feilrapportering?– Nei, jeg har ikke snakket med noen fra Utdanningsdirektorateti forbindelse med GSI-rapporteringen,sier rektor Willy Høvik ved Jeløy skole.Heller ikke daglig leder ved Steinerskolen påSkjold eller rektor ved Ortun skole har hørt noefra direktoratet i forbindelse med 2012-rapporteringen.Hvorfor er dette så vanskelig? La oss ta en turtil Østfold.– Vi har kommet fram til …I Østfold sliter man i flere kommuner med å tolkehva som egentlig menes med faste avdelinger forspesialundervisning i GSI. Åtte slike avdelinger ifylket har forsvunnet fra GSI-lista.>GSIs definisjon av «elever i egnefaste avdelinger for spesialundervisning»Dette gjelder både egne skoler for spesialundervisningog skoler der elever har fast tilhørighet til«forsterket» avdeling for spesialundervisning.I denne typen avdelinger har elevene sin faste tilhørighetselv om de kan delta i ordinære grupper/klasser i enkelte fag eller tema. Tilfeldige elevgruppermed spesialundervisning som oppstår i enordinær skole og klasse, skal ikke telles her.De nye spesialskoleneDe statlige spesialskolene ble lagt ned i en omfattendereform i 1992 fordi politikerne ønsket enmer inkluderende skole. Men 20 år etter har detisteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltakmyndighetene ikke har oversikt over.Skoleåret 2011/2012 kartla Utdanning at over5000 elever har fast tilhørighet i spesialgrupperog spesialskoler. Dette var første gang noenhadde laget en omfattende oversikt over hvormange elever som var tatt ut i slike spesialtiltak,hva slags type elever det var, og hva slags tilbudde fikk. Flere sentrale skoleforskere kritisertemyndighetene for å ha sviktet i oppfølgingen avdisse elevene.15 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Hovedsakende nye spesialskoleneForsvant: Men Ekholt 1–10 skole har fremdeles elever som får over halvparten av sin undervisningi en spesialavdeling i denne gamle vaktmesterboligen.Forsvant: – Vi eksisterer fortsatt som en spesialskole, sier rektor Willy Høvik vedJeløy skole, som ligger i samme bygning som Bytårnet skole i Moss.Spesial avdelinger som forsvantForsterkede avdelingerrapportert til GSI 2011: 479– Forsterkede avdelingerrapportert til GSI 2012*: 373= Forsterkede avdelinger som forsvant: 106*26 av de 373 er nye skoler sammenlignet med 2011.Forsterkede avdelinger som forsvant etter åha korrigert for feilrapporteringer avdekket avUtdanning i 2011:Hordaland: 8 Buskerud: 3Østfold: 8 Nord-Trøndelag: 3Troms: 7 Vest-Agder: 3Nordland: 6 Møre og Romsdal: 2Oppland: 5 Finnmark: 2Vestfold: 5 Hedmark: 2Rogaland: 4 Sør-Trøndelag: 1Sogn og Fjordane: 4 Aust-Agder: 1Oslo: 3 Telemark: 1Akershus: 3totalt: 71Basert på sammenligning mellom GSI-tallene for skole året2012/2013 og Utdannings kartlegging fra skoleåret 2011/2012.Rygge kommune er i villrede om hvordan deskal rapportere, og to forsterkede avdelinger forsvantfra GSI-lista i 2012. En av dem er Ekholt1.-10.-skole, som i Utdannings kartlegging rapporterteat de hadde en gammel vaktmesterboligi skolegården hvor seks elever hadde fast tilhørighet.I 2012 var imidlertid Ekholt 1.-10.-skole forsvunnetfra GSI-lista over forsterkede avdelinger.Hadde de lagt ned avdelingen?– Vi har fremdeles dette huset hvor vi har gruppermed elever, sier rektor Line Lofstad Andersen.Hun påpeker at de er i gang med å omorganisereavdelingen, slik at det er færre elever der i år,men fortsatt har et par av elevene mer enn femtiprosent av sin undervisning her.– Vi har diskutert med kommuneledelsen ogkommet fram til at dette ikke er en forsterketavdeling, men skolens satsing på tilretteleggingog tilpasset undervisning. Derfor har vi i år ikkerapportert inn denne organiseringen som en forsterketavdeling, sier Lofstad Andersen.Ifølge henne tok kommuneledelsen den endeligebeslutningen om dette.Over til kommunalsjef for oppvekst og kultur iRygge kommune, Lars Gjemmestad.– Har tilhørighet på hjemskolenKommunalsjefen sier han ikke kjenner detaljene iGSI-rapporteringen, siden dette koordineres av enskolefaglig rådgiver. Han kjenner ikke til at Ekholt1.–10.-skole har en egen avdeling for spesialundervisning.– Men Rygge kommune har et eget tilbud tilelever som av ulike grunner kan ha problemermed å følge undervisningen på hjemskolen, blantannet grunnet sosio-emosjonelle vansker. Avdelingenkalles Stasjonsveien og administreres avHalmstad barne- og ungdomsskole, sier Gjemmestad.– Men også Stasjonsveien har forsvunnet fra GSI-listai 2012?– Det er ikke spesialpedagogiske elever som gårpå Stasjonsveien, så vi mener at det ikke er en fastavdeling for spesialundervisning. Elevene er derén til tre dager i uka i perioder av skoleåret. Restenav tiden er de på hjemskolen, sier Gjemmestad.Han forklarer at Stasjonsveien har ti elevplasser.Det er opptak til avdelingen to ganger i året, menelevene kan tas inn på avdelingen flere gangeretter hverandre.– Er det ikke da rimelig å si at noen av elevene har enfast tilhørighet til denne avdelingen?– Vi snakker hvert år med de GSI-ansvarlige hosFylkesmannen i Østfold om hvordan vi skal rapportere.Basert på denne kommunikasjonen harvi ikke definert det som at disse elevene har fasttilhørighet til den avdelingen. De har sin tilhørighettil hjemskolen, sier Gjemmestad.Noen dager etter intervjuet tikker det inn ene-post fra ham:«Rygge kommune etterstreber korrekt rapporteringi GSI. Hva som skal rapporteres som fasttilhørighet i avdeling for spesialundervisning, ergjenstand for tolkning, og det skal ikke ses borti fra at dette ikke er rapportert korrekt fra Ryggekommune. Kommunen vil være i dialog medGSI-koordinatoren i fylkeskommunen, TrondHaugerud, om dette før neste rapportering slik ateventuelle feil blir rettet opp.»På tide å ta en prat med GSI-koordinator TrondS. Haugerud ved Fylkesmannen i Østfold.16 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Forsvant: Spesialavdelingen Stasjonsveien i Rygge kommune har elever opp til tre dager i uka,men kommunen har besluttet at det ikke lenger skal regnes som en fast avdeling for spesialundervisning.alle tre foto: TOM-EGIl JENSEN– Ikke bedt om å kontrollere– Under en samling for GSI-ansvarlige i kommunenei Østfold i 2012 snakket vi blant annet omfaste avdelinger for spesialundervisning. Vi harvært opptatt av at skolene skal rapportere dettepå lik måte. Slik blir statistikken best mulig, sierseniorrådgiver Haugerud.– Har dere vært i direkte kontakt med Rygge kommunefor å avklare hvordan disse avdelingene skal rapporteres?– Nei, jeg kan ikke huske at vi har hatt direktekommunikasjon med Rygge kommune om dettefor årets rapportering. Men kommunen har i etterkanthenvendt seg til oss om hvordan disse talleneskal føres, sier Haugerud.Hvert år sender Utdanningsdirektoratet ut enliste over avvik i GSI-rapporteringen som kanvære et signal om mulige feilrapporteringer. Ogsåi 2012 fikk fylkesmennene en slik liste over tingsom burde kontrollsjekkes.– Faste avdelinger for spesialundervisning erikke noe vi har fått spesielt beskjed om å sjekkeetter årets rapportering, sier Haugerud.– Over hundre forsterkede avdelinger har forsvunnetfra 2011 til 2012. Er det ikke litt rart at dette ikke ses somet avvik som kommer på denne lista fra Utdanningsdirektoratet?– Det er ikke sikkert skolene mener de svartepå det samme spørsmålet i 2011 og 2012. Det stodveldig lite i veiledningen om dette spørsmålet i2011, og hva skolene rapporterte om da var noklitt forskjellig, sier Haugerud.Dagen etter kommer følgende i e-post fra Haugerud:«I forhold til uttalelsen under kan vi bekrefteat skolene det er snakk om (Halmstad og Ekholt)ikke har «forsterkede» avdelinger slik det er presiserti GSI-innsamlingen for 2012. Her har altsåskolene rettet opp en feilrapportering fra 2011.»Men fylkesmannen begrunner det kun med atdette er «ifølge Rygge kommune». For det finnesfaktisk ikke presiseringer i GSI-innsamlingen for2012 som innebærer at spesialavdelingene tilknyttetdisse to skolene nå ikke lenger skal regnes somfaste avdelinger for spesialundervisning. Flere avelevene tilbringer mer enn halvparten av sin skoletidpå disse spesialavdelingene.Og flere skoler i Østfold har falt ut av lista.– Hvis noe skal siteres, er det følgendeI Utdannings kartlegging rapporterte Råde ungdomsskolei Råde kommune at de hadde en egenavdeling som var en ungdomsgruppe med elevermed psykisk utviklingshemming.Da Utdanning ringer assisterende rektor Inger-Marie Torp Mellby, bekrefter hun at de fortsatthar flere elever med fast tilhørighet i egne spesialgrupperi avdelingen Brobyggeren. Men daUtdanning sender en sitatsjekk etter intervjuet,kommer følgende svar:«Hvis noe skal siteres fra vår kommune rundtdin henvendelse så er det følgende: «Når det gjelderspesialundervisningen, er det rapportert inn antallelever som har enkeltvedtak. Med utgangspunkt ide spørsmål som er stilt i GSI er også organiseringenav spesialundervisningen rapportert. I de allerfleste tilfeller vil elever ha utbytte av å delta i ordinærklasse i enkelte fag, noe vi også praktiserer.»Utdanning sender en ny e-post med spørsmålom en nærmere begrunnelse for at Brobyggerenikke skal rapporteres som en fast avdeling for spesialundervisning,men det kommer aldri noe svarpå den e-posten.Det foregår underrapportering av forsterkedeavdelinger, enten bevisst eller på grunn av misforståelser.Da melder også et siste spørsmål seg:Finnes det skoler med forsterket avdeling somverken rapporterte den til GSI i 2011 eller 2012?Egen spesialskole – null eleverNes ungdomsskole administrerer Ringsaker AlternativeUngdomsskole (RAUS). «Raus» er et frivilligalternativt opplæringstilbud for elever medsosio-emosjonelle vansker i ungdomsskolen iRingsaker.– Ved opptak til skolen tas eleven ut av nærskolenog får hele sitt opplæringstilbud på Raus, sierAre Solstad, rektor ved Nes ungdomsskole.Raus har inntil tolv elever og ligger administrativtunder Nes ungdomsskole. Hvorfor er ikkeda Raus rapportert til GSI som en fast avdeling forspesialundervisning?– Feilen ligger antakelig i at Raus er registrertsom en egen skole i GSI. Alle de fem ungdomsskolenei kommunen kan ha elever på Raus, og deter disse skolene som skal rapportere sine Rauseleverinn under «antall elever i faste avdelingerfor spesialundervisning». Derfor har jeg ført nullelever på dette punktet da jeg rapporterte GSItallenefor Raus, slik at disse elevene ikke tellesto ganger, sier Solstad, som forteller at Ringsakerkommune nå jobber med å lage et mer inkluderendetilbud til disse elevene.– Det er i år seks elever fra to andre skoler iRingsaker som går på Raus, sier Solstad.– Men heller ikke disse to andre skolene i Ringsakerstår oppført på lista fra GSI over de skolene som har eleveri en fast avdeling for spesialundervisning?– Det blir bare spekulasjon fra min side, men >17 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Hovedsakende nye spesialskolenedet kan kanskje hende at man ser på Raus somet heltids alternativt opplæringstilbud og ikke enfast avdeling for spesialundervisning, og derforikke registrerer elevene under dette punktet, sierSolstad.Hvor mange tilsvarende faste spesialavdelingersom ikke rapporteres inn via GSI, er umulig å si.Ønsker ikke detaljer«Norsk skole skal ha plass til alle!» skrev kunnskapsministerKristin Halvorsen i Adresseavisen 7.februar i år. I Stortinget i oktober 2012 spurte TordLien fra Frp om hva Halvorsen ville foreta seg forå kartlegge situasjonen for de flere tusen elevenesom likevel segregeres ut av normal undervisning.Kunnskapsministeren svarte blant annet:«Grunnskolens informasjonssystem (GSI) gir idag ingen data på årsaker som ligger til grunn forulike organiseringsformer. Den gir heller ingeninformasjon om hvilken opplæring den enkelteelev får. Det er ikke ønskelig å øke rapporteringsbyrdenfor skoleeiere. Derfor vil jeg ikke gjennomGSI pålegge skoleeiere detaljert rapportering fordenne elevgruppen.»1000 elever forsvant fra statistikken på ett år. Ogda så den jo så mye bedre ut.– Ser ut til å være underrUtdanningsdirektoratet vedgårnå at det ser ut til å være underrapporteringav forsterkede avdelinger.– Vi må nok gå en ekstrarunde på dette neste år, sier avdelingsdirektøri Udir Kjetil Digre.– Mener dere fortsatt GSI-rapporteringen i 2012 på 4018elever i forsterkede avdelinger er et «riktigere tall» enn deover 5000 elevene i Utdannings kartlegging?– Vi må forholde oss til det skolene rapportereri GSI. Dette er tall som også godkjennes av kommuneneog som kvalitetssikres av fylkesmennene,sier Kjetil Digre, avdelingsdirektør i statistikkavdelingeni Utdanningsdirektoratet.Han viser til at GSI-rapporteringen ble endretpå dette punktet i 2011.– Ved slike endringer er det alltid en innkjøringsfasehvor det tar litt tid før kvaliteten på talleneer god nok, sier Digre.– Så tallene er ikke gode nok nå?– Dette viser jo at det kan stilles spørsmål veddisse tallene, sier Digre.– 106 forsterkede avdelinger forsvant fra GSI i løpetav ett år. Det vil si over en femtedel av totalen. Det er etveldig stort avvik. Har dere bedt fylkesmennene å følgeopp dette spesifikt?– Nei, vi har ikke gitt noen spesielle føringer tilfylkesmennene om dette. Det er mulig vi kunnepresisert det, sier Digre, som sier det nå er mulig atde vil be fylkesmennene om spesifikt å følge oppdette i neste års GSI-rapportering.GråsonerMange rektorer sier i kontakt med Utdanning attolkningen av hva som skal rapporteres som enfast avdeling for spesialundervisning, er vanskelig.I GSI står det at elevene skal ha fast tilhørighet tilavdelingen, men har direktoratet en mer konkretdefinisjon av hva «fast tilhørighet» innebærer?– Nei, vi har ikke noen ytterligere konkretiseringav det begrepet, sier Digre.– Dere sa i desember at dere i kvalitetssikringen haddevært i kontakt med alle skolene som rapporterte forsterketavdeling i 2011, men ikke i 2012, for å oppklare om detvar feilrapporteringer. Men ingen av skolene Utdanninghar snakket med, har hørt noe fra dere?– Denne kontakten med skolene skjer gjennomGSI-systemet. Vi kontakter ikke skolene ietterkant. Men hvis skolen hadde rapportert innen forsterket avdeling i 2011, og ikke gjorde det i18 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Svært få tilsynDe siste årene er det knapt gjennomført tilsyn somspesifikt tar for seg spesialskoler og spesialavdelinger.Tilsynsmyndighetene er usikre på hvordan regelverketskal praktiseres.apportering2012, fikk de underveis i rapporteringen et kontrollspørsmålom det var riktig at de skulle føreannerledes på dette punktet i 2012. Da måtte skoleneogså begrunne hvorfor de i så fall ikke skullerapportere en slik avdeling i år, sier Digre.Misforståelser– Kan vi stole på GSI?– Ja, det mener jeg. Tallene kontrolleres av kommuneneog kvalitetssikres av fylkesmennene, sierDigre.– Men Utdanning har vist at det på dette området erunderrapportering. Hva sier det om kvalitetssikringen?– Vi kan ikke annet enn å forholde oss til detskolene rapporterer. Vi kan ikke sjekke hver enkeltskole.– Dere sa i desember at dere ikke hadde grunnlag forå tro at det var underrapportering på dette feltet. Vedgårdere nå underrapportering av forsterkede avdelinger?– Ikke bevisst underrapportering. Dette er noklike gjerne basert på misforståelser.– Ikke nødvendigvis bevisst, men flere av skoleneUtdanning har sjekket burde vært rapportert. Det må velkunne kalles en underrapportering?– Ja, det ser ut til å være underrapportering, sierDigre.– Vi kan ikke annet ennå forholde oss til det skolenerapporterer. Vi kanikke sjekke hver enkeltskole, sier avdelingsdirektøri statistikkavdelingeni Utdanningsdirektoratet,Kjetil Digre.foto: KARI OlIV VEDVIKUtdanning har fått svar fra 14 av landets 18 fylkesmenn, og utdanningsdirektøreneforteller at det knapt er gjennomført tilsyn som spesifikt tar forseg slike tilbud. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er eneste som svarer at defor to år siden kartla de alternative opplæringsarenaene i alle kommunene ifylket, noe som førte til tilsyn med tre kommuner hvor det ble avdekket flerelovbrudd på området.– Ønsker oppklaring fra myndighetene– Ifølge lovverket har alle elever rett til å tilhøre en klasse, og vi skal egentligikke ha denne type tilbud i Norge, sier Karen Junker, utdanningsdirektør vedFylkesmannen i Aust-Agder.Hun forteller at det har vært mye usikkerhet om praktisering av lovverketrundt slike spesialtiltak.– Derfor har vi ikke gjennomført planlagte tilsyn på dette området i påventeav nærmere presiseringer av regelverket fra sentrale myndigheter, sier Junker.Hun sier at de i møter med Utdanningsdirektoratet har tatt opp denneproblemstillingen flere ganger, uten å få svar.– Det har altså vært usikkerhet knyttet til hvordan man skal praktisere tilsyn medslike spesialtiltak?– Ja, det vil jeg si. Det kan virke som enkelte kommuner mener det er frittfram for å opprette slike tilbud som de ønsker, så det foregår en debatt omnår vi som tilsynsmyndighet skal gripe inn, sier Junker.– Krevende områdeHeller ikke Fylkesmannen i Østfold har de siste årene hatt tilsyn som spesifikthar tatt for seg forsterkede avdelinger og spesialskoler. De har heller ikkeplanlagt slike tilsyn i 2013.– Men vi har gjennomført, og planlegger også i 2013, flere tilsyn på kapittelfem som omhandler spesialundervisning, og her vil slike spesialtilbud ogalternative opplæringsarenaer kunne komme opp som en del av tilsynet, sierDag Løken, utdanningsdirektør ved Fylkesmannen i Østfold.- Østfold er et av fylkene som tar ut størst andel av sine elever i slike tiltak. Har deregod oversikt over disse spesialavdelingene?– Det er ikke et spørsmål jeg kan svare et klart ja på. Bekymringsmeldingerog klager er en viktig del av vår områdeovervåking i sektoren, og vi har hattsvært få klager på dette området. Vår erfaring så langt tilsier at bruk av slikealternative arenaer er knyttet til enkeltvedtak, slik det skal være. Men detbetyr ikke at jeg skal friskmelde alle kommunene eller skolene, sier Løken.LES MER PÅ: www.utdanningsnytt.no/eleveneutenfor• Intervjuer og reaksjoner fra fagpersoner og politikere.• Oversikt over tilsyn fra fylkesmennene.• Les alle sakene om «De nye spesialskolene» og delta i debatten.19 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Kort og godtHensikten med utdanning er å erstatteet tomt sinn med et åpent.Malcolm Forbes (1919–1990), amerikansk bladutgiverForskingSkilnaden på lesenivå aukar med skjermElevane som er flinkast til åavkode ord, ser ikkje ut til åverte påverka negativt av ålese på skjerm.Svake lesarar slit derimotendå meir. Dette er eit avfunna i ei undersøking utførtav Lesesenteret ved Universiteteti Stavanger. 72 tiendeklassingardeltok i forsøket,der halvparten leste tekstar påpapir, medan resten leste deisame tekstane som PDF-filerpå ein PC.Undersøkinga syner at detgår utover leseforståinga nårlesarar må rulle nedover eintekst eller bytte mellom ulikevindauge på dataskjermen.Resultata seier ikkje noko omlesing på lesebrett, nettbretteller smarttelefonar, går detBarnehageStifter foreldregruppefram av ein artikkel frå Universiteteti Stavanger publisertpå Forskning.no.«Bli med – bry deg om barnehagebarna!», melderinitiativtakerne til et stiftelsesmøte for Foreldregruppafor Oslobarnehagene på Facebook.De inviterer alle representanter fra foreldrerådenesarbeidsutvalg (FAU) fra barnehagene iOslo, private og kommunale, til stiftelsesmøte forgruppa 19. mars kl. 19:00 i Oslo, Møllergata 24.Målet med å etablere foreldregruppa er å styrkeforeldrenes mulighet til å påvirke barnehagehverdagentil barna, samt å trekke inn engasjerteforeldre.Initiativet kommer i kjølvannet av at flerebarn deler på færre voksne i barnehagene iOslo, og etter at Oslo kommune har sagt oppbemanningsnormen.Ifølge tall fra SSB har hver barnehageansatt igjennomsnitt over 10 prosent flere barnetimerå ta hånd om per uke i 2011, sammenlignet med2000.Av Ylva TörngrenLimerickUskyldig«Uskyldig, herr dommer!» sa fangen.Men dommeren, han er en vrang en.Han nikker og spør:«De stjal jo litt før?»«Nei, dette var første gangen.»Tore HildrumForskarar i Stavanger har samanliknalesing på papir og skjerm blantungdomsskuleelevar.ILL.FOTO: ERIK M. SUNDTForeldre til barnehagebarn i Oslo organiserer seg ikampen for økt bemanning.Økt timetallSier nei til engelskforsøkTeinå skole i Stavanger vil øke timetallet i engelskpå 4. årstrinn. Utdanningsdirektoratet sier nei tilet slikt forsøk.I søknaden Stavanger kommune har ført i pennen,går det fram at Teinå skole vil utvide timetalleti engelsk på 4. trinn fra 1,5 til 2,5 timer per uke.Timetallsøkninga som tilsvarer 28,5 årstimer, ertenkt dekket opp ved å redusere faget religion,livssyn og etikk med 14,25 årstimer og samfunnsfagmed et tilsvarende antall timer.Ledelse og lærere ved Teinå skole mener at denasjonale prøvene i engelsk er krevende, særliginnenfor kompetansemålene for kommunikasjonog kultur, samfunn og litteratur. Utdanningsdirektoratetavviser dette argumentet ved å peke påat det ikke er noen oppgaver i den nasjonale prøvasom tester de nevnte hovedområdene. Direktoratetslår dermed fast at nasjonale prøver ikke kanbrukes som et argument for forsøk om økt timeantalli engelsk.Det går fram av brevet at Kunnskapsdepartementethar bedt direktoratet sende på høringforslag om å endre fag- og timefordelinga for å girom til økt lokal fleksibilitet i grunnskolen. I forslagetåpnes det for at inntil fem prosent av detsamlede minstetimetallet i det enkelte fag skalkunne omdisponeres for å styrke andre fag, ellertil tverrfaglige aktiviteter. Ordninga skal gjelde fraskoleåret 2013–2014. Direktoratet vil derfor ikkeinnvilge forsøk på dette området før forslaget omøkt lokal fleksibilitet har vært på høring.Av Fred Harald NilssenNordisk språkforståingOrdliste for nabospråkEi ny ordbok pånettet skal støtteopp om undervisningaog forståingaav andrenordiske språk.«Nordisk miniordbok»er laga for barn og unge, og inneheld rundt3200 oppslagsord. Det er òg høve til å høyre korleisorda vert uttala. Ordboka er utvikla i samarbeidmellom Språkrådet og dei tilsvarande institusjonanei Sverige og Danmark. Ho har denne adressa:miniordbok.org20 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

Ut i verdenDubaiSkolebussene tryggestIrlandNekter å fø bankerI over ett år har flere hundre innbyggere i denirske småbyen Ballyhea ifølge Aftenpostenbrukt søndagene til å protestere mot myndighetene.De vil vise sin motstand mot at irskeskattebetalere skal bidra til å redde bankerog investorer som har tapt på den økonomiskekrisen i landet. I begynnelsen av 2011hadde den irske staten tilført banker og andrefinansinstitusjoner 46 milliarder euro, cirka363 milliarder kroner, i ny eierkapital, menbankene trenger mer.Eithne Keating, en av de protesterende innbyggerne,leder an.FOTO: PA PHOTOS/SCANPIXI Dubai er skolebussene den tryggesteformen for transport, ifølge KhaleejTimes. Vei- og transportmyndighetenei landet har ikke registrert et enesteuhell i trafikken forårsaket av skolebusserde to siste årene. Mer enn 131.000elever tar skolebuss i Dubai hvert år, ogelevtransporten utgjør 18 prosent av alltrafikk i landet.JapanLokalt dyrka skulematI Japan er skulemåltidet gjerne lokaltdyrka og nesten aldri frose, melder TheJapan Times. No og då ringer foreldra skulenog ber om oppskrifta på eit spesieltmåltid dei har høyrd borna prate om. Måltidaer ofte laga frå grunnen. Dei bestårmykje av ris, grønsaker, fisk og supper.Skulemåltida i landet har ikkje endra segmykje dei siste fire tiåra, og japanske borner nokre av verdas minst overvektige.Engelsk-nynorsk/nynorsk-engelskEngelsk-bokmål/bokmål-engelsk• 35 000 oppslagsord• Presise ordforklaringar• Gode brukseksempel og nyttigeidiomatiske ord og uttrykk• Oppdatert med nyord i engelsk og norsk• Liste med uregelrette verbInformasjonseksemplar er sendt til skulane!21 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

MitttipsHar du et tips som du vil dele med andre?Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e­posten «Mitt tips»..Hanne IrenØstbyHvemLærer på Eidsvollvideregående skolePåfyll i praksisAktuellDeltok i forsøksprosjektmedhospitering i bedrift.På byggeplassen pugget lærer og elever faguttrykk på engelsk.På Kiwi fikk lærer og elever vite hvordan varer eksponeres og hvordansvinn regnes ut. Fellesfaglærer Hanne Iren Østby stortrivdes.tEKSt Og FOtO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.noDa fellesfaglærer Hanne Iren Østby ved Eidsvollvideregående skole spurte om å få en dags opplæringi dagligvarebutikken Kiwi, svarte butikksjefCarl-Magnus Sørlundshagen:– Ikke noe problem. Det er bare å komme.– Og jeg som hadde grudd meg sånn til å ringe,sier Østby.Under opplæringen fikk hun vite litt om vareplassering,hvilke arbeidsoppgaver en butikkansatthar, om kundebehandling og hvordan svinnregnes. Østby skjønte raskt at en karrière i dagligvarebransjendreier seg om langt mer enn å sittei kassa. Ivrig etter å vise elevene hva hun haddelært, tok hun en ny telefon til Sørlundshagen ogspurte om å få ta med seg elevene.Og svaret var like positivt:– Bare kom, dere!Vareplassering og salgstriksDa elevene på programmet Service og samferdselkom, slengte de seg ned på grillkullsekkene vedinngangen og virket totalt uinteresserte.– Vet dere hvorfor grillkullet ligger akkurat der?spør Østby.Elevene blir svar skyldig.– Med den plasseringen er det mulig å selge etprodukt det ikke er sesong for akkurat nå, forklarerØstby, som har vært på opplæring:– Men skal produktet selges, så kan ikke deresitte der.Elevene spretter opp, og på en runde med Østbyfår de lære flere salgstriks. Deretter kommerbutikksjef Sørlundshagen med arbeidsoppgaverog et løfte om at beste elev vinner en pose sjokolade.Elevene henter varer og fyller opp hyllene.De oppdager hva som er feilplassert og rydder opp.Ved endt arbeidsdag er både Østby og Sørlundshagenså fornøyde at det blir sjokolade på alle.– Som pedagog har jeg nok en sterk rettferdighetssans,sier Østby.– I butikken fikk både elevene og jeg en heltannen innsikt i hvilke jobber som finnes i dagligvarebransjenog hvilke kunnskaper og egenskapersom trengs, sier Østby.– Har du tid til å lære opp elever og lærere også i framtiden?– Så lenge opplæringen er planlagt, går dettefint, svarer Sørlundshagen.Engelsk på byggeplassenPå byggeplassen klatrer Østby med friskt mot opppå taket av en bolig under bygging for å teste utelevenes ferdigheter i engelske faguttrykk.– Det er kjempebra at fellesfaglærerne kommerut til oss som er i praksis og underviser oss her,sier elev Martin Finstad til Utdanning, der han stårpå planet av en lastebil og sørger for at takplaterblir heist opp.– Vi som går på byggfag, er jo mest interesserti programfagene, så når fellesfaglærerne klarer åyrkesrette sine fag og i tillegg undervise oss her, erdet veldig motiverende, synes han.Østby merket med en gang at det var noe heltannet å kommunisere med elevene på engelsk påButikksjef Carl-MagnusSørlundshagen tok velvilligimot lærer HanneIren Østby da hun villehospitere i Kiwi­butikkenhans. Han synes et tetteresamarbeid mellomskole og bedrift har værtlærerikt.22 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

HospiteringMålet med hospiteringsprosjektetharvært å gi yrkesfaglærereog fellesfaglærereoppdatertkunnskap om eget fagog om arbeidslivet.Et annet mål er bedresamarbeid mellomskole og bedrift ogmer yrkesretting avfellesfagene.byggeplassen. Her var elevene på hjemmebane.Overtaket ga dem selvtillit. Plutselig koste de segmed fellesfag som de vanligvis sliter med i klasserommet.– Jeg husker første gang jeg var på vei ned stigenmed ansiktet vendt framover. Da ropte de til megog gjorde tegn med fingrene slik at jeg skulle snumeg, sier Østby og ler.– Dette er helse, miljø sikkerhet i praksis.Østby underviser i norsk, engelsk og samfunnsfag.Elevene hennes går på byggfag, Service ogsamferdsel, teknisk og industriell produksjon (TIP),elektrofag, idrettsfag og studiespesialiserende.Positiv evaluering«Jeg tror aldri jeg har lest en så positiv forskningsrapport»,sa kunnskapsminister Kristin Halvorsenpå NHOs konferanse «Yrkesfag 2013», 7. februar.Halvorsen siktet til Fafos evalueringsrapport«Hospitering i fagopplæringen». Fra 2010 til 2012ble det gjennomført et forsøksprosjekt i seks fylkerder yrkesfaglærere fikk mulighet til å hospitere ibedrift.– På den første samlingen var jeg eneste fellesfaglærer.Og jeg må innrømme at jeg ikke varsærlig motivert. Hva hadde jeg i en bedrift å gjøre?Lære rørlegging? Lære å fylle opp hyllene på Kiwi?Men så tenkte jeg: «La meg gjøre et forsøk», sierØstby.Utdanning møter henne noen få dager etter athun har holdt foredrag om hospitering for nesten200 konferansedeltakere på Gardermoen.– Jeg tror at vi som underviser yrkesfagelever,er litt sultefôret på kunnskap om arbeidslivet. Deter nok derfor tilbakemeldingene har vært så gode,sier hun.Samme konklusjon har Fafo-forskerne kommetfram til. I rapporten skriver de: «Hospiteringsforsøkenemå sies å være svært vellykkede når manser på den enkelte lærers utbytte av hospiteringen.Lærerne har fått verdifull kompetanse som de ikkeså lett kunne fått på andre måter. Dette gjelderbåde de som har hospitert i sitt eget fag (dybde)og de som har hospitert i fag og utdanningsprogrammerde kjente mindre til fra før (bredde).Hele 86 prosent av lærerne sier de har fått godt– Det er mer motiverende for oss når fellesfaglærernekommer på arbeidsplassen for å undervise, sier tømrerelevMartin Finstad.eller svært godt utbytte av hospiteringen. Lærernesvarer også at de er blitt bedre til å gi eksempler frafaget i undervisningen og at de er blitt bedre til ågi elevene råd om valg av fag og yrke. Lærerne sierogså at de er blitt bedre til å undervise i fagene dehar kjernekompetanse i.»Raske penger til klasseturD13 Annonse Utdanningsnytt_197x30.indd 1 24.01.13 13.1623 | Utdanning nr.4/22. februar 2013

Reportasje«Kulturell barnehagesekk»UvissframtidGjennom konserten «Sah» tek musikaren KouameSereba, opprinneleg frå Elfenbeinskysten, barnehagebarnmed på ei reise i rytmer, glede og rørsle. Her er det barn fråNordbyen barnehage i Molde som får bli med på reisa.24 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Nokre barn opplever statlegfinansiert kultur i barnehagen.Om alle skal få dette, er eit opespørsmål.tekst og foto John Roald PettersenDen kulturelleskulesekkenEi nasjonal satsing dermålet er å gje elevarkulturelle opplevingarinnan musikk, scenekunst,film, visuellkunst, litteratur ogkulturarv.– Jammo-jammo! – Jaaa!– Jammo-jammo! – Jaaa!Musikaren Kouame Sereba har ikkje vanskarmed å få respons frå ungane i Nordbyen barnehage.Under Kulturtorget i Molde i januar varSereba ein av fleire utøvarar som synte smakebitarav det kunst- og kulturtilbodet som nokrebarnehagar kan få i løpet av året. Til Molde haddeogså Rikskonsertane lagt si årlege fagsamling forbarnhagekonsertar, «Undring».Regjeringa lovde eit pilotprosjekt for å bygge ut«Den kulturelle skolesekken» til også å omfattebarnehagar. Det har ikkje skjedd, men kommunarog fylke som har sett i gang eigne prosjekt, hargode erfaringar med profesjonell kultur til barnehageborn.Men framleis får berre eit mindretal av landetsbarnehagar slike tilbod. Ingen har oversikt overkor mange. Til no har det vore opp til initiativ ikommunar og fylke om barnehagane skal få sindel av dei profesjonelle kulturuttrykka.LovnadaneI år er det 10 år sidan regjeringa Bondevik la framStortingsmelding 38 (2002-2003) om Den kulturelleskolesekken (DKS). 60 millionar kroner fråspelemidlane vart fordelt til formålet. I «Kulturløft2», 2009, sa den raudgrøne regjeringa at dei ville«setje i gang eit pilotprosjekt med eit profesjoneltkulturtilbod i barnehagane».– No er vi i 2013. Kvifor er ikkje prosjektet sett i gang,statssekretær i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng?– Før vi kan setje i gang ein kulturell barnehagesekkpå nasjonalt plan, må vi ha oversiktover kva dette vil innebere for sektoren. Kulturdepartementetsamarbeider med Kunnskapsdepartementetom dette. Barnehagane ligg underansvarsområdet til Kunnskapsdepartementet«… ei av utfordringaneer at barnehagane er såsmå einingar, slik at detblir ressurskrevjande å nåut til dei.»(KD), og KD vil vurdere korleis ei slik utvidingkan utviklast.– Har de noko framdriftsplan?– Vi ventar på KD si vurdering og håper å kometilbake til saka før sommaren. Vi vurderer i samarbeidmed KD konsekvensane av å utvide DKS tilå gjelde barnehage. Økonomiske konsekvensar erein av dei tinga vi ser på.PioneraneEi rekkje kommunar har etablert sine eigne ordningarfor barnehagane. Av fylka er det berre Møreog Romsdal som har politisk vedtak om å utvikleeit tilbod. I år kan dei gje tilbod til 15 av dei36 kommunane i fylket. Barnehagesatsinga vartei fanesak under prosessen med fylkesplan for2009-2012, fortel koordinator for DKS i Møre ogRomsdal, Johild Kosberg Bredin.– Vi nyttar 2,1 millionar i fylkeskommunalemidlar og gjer eit tilbod til rundt 3000 barnehageborn.I tillegg betalar kommunane 50 kronerper barn for å delta. Kvar barnehage får fire tilbodi året, to for dei under tre år og to for dei over treår, seier Bredin.Dei tre åra tilbodet har eksistert, har barnehaganenytt godt av både animasjon og drama, litteratur,musikk og visuell kunst. Musikktilbodetskal styrkast i eit samarbeid med Rikskonsertane.Erfaringane så langt er i all hovudsak positive,seier Bredin, men nokre utfordringar finst.– Barnehagane er svært motiverte og set storpris på tilboda dei får. Dei har også godt med tid,sidan dei ikkje er så bundne av timeplanar og pensum.Men ei av utfordringane er at barnehagane erså små einingar, slik at det blir ressurskrevjandeå nå ut til dei. Skal vi slå saman barnehagar oghalde ei større framsyning, kostar det mykje pengari transport og krev meir organisering.Ei anna utfordring har vore å skaffe nok produksjonarmed høg kvalitet for barnehagane, meinerBredin. Særleg gjeld dette produksjonar rettamot aldersgruppa 0-3 år.– Kan hende har det vore for liten marknadfram til no til at kunstnarane har prioritert tilbodtil barnehagar, og kan hende har det litt å gjeremed at utøvarane kjenner denne aldersgruppa forlite. Det kan verke utfordrande å møte eit så ungtpublikum, trur Bredin.Johild Kosberg Bredin, koordinator >25 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

ReportasjeDen kritikarroste framsyninga«Hvit» med JonasDelerud og John SigurdKristensen er produsert avBarneteatret Vårt i Møreog Romsdal, og er allereievist for mange barnehagebarni fylket.Bæremeisen i BergenBergen har hatt sin kulturelle bæremeis (DKB)sidan 2006. Bæremeisen har ein todelt profil, fortelprosjektleiar Greta Evjen: Barna skal møte kunstenpå dei profesjonelle kunstarenaene, og kunstnararskal jobbe i utvalde barnehagar med å skape kunstsaman med barna.– Vi har gjort mange og svært gode erfaringargjennom desse første åra, og no er DKB blitt eipermanent ordning, organisert gjennom Bergenkulturskole og Barnas kulturhus. I DKB ønskjervi å utvikle kompetanse både teoretisk og praktisk.Bæremeisen skal vere banebrytande og ha eitlangsiktig barnekulturpolitisk grep, kjenneteiknaved viljen til å satse og ta val der kvalitet går framforkvantitet. Difor satsar vi ikkje på tilbod til allebarnehagar, men på å skape kunst- og kulturbarnehagar,seier Evjen.Barnehagane som etter søknad får delta i Bæremeisen,må forplikte seg til mellom anna å deltaNytilsett fagleg leiar i sekretariatet for «Den kulturelleskolesekken», Vera Micaelsen t.v., har førebels ikkje fåttmidlar til å innlemme barnehagane i ordninga. Koordinatorfor DKS i Møre og Romsdal, Johild Kosberg Bredin, harderimot fått fylkespolitikarane i Møre og Romsdal til åetablere sin eigen barnehagesekk.i nettverk og kompetansebygging, til å ta i moteksterne profesjonelle tilbod og evaluere desse,og til å dele erfaringar og kompetanse med andrebarnehagar. Bergen kommune har eit budsjett på850.000 kroner pr. år til dette, og det varierer frå årtil år kor mange born og barnehagar som får delta.I 2012 var det 8284 born som fekk del i tilbodet.RikskonsertaneI tillegg til enkeltkommunar og fylke som haretablert eigne tilbod, har også Rikskonsertane ifleire år hatt eigne barnehagekonsertar. Konsertanefinn i all hovudsak stad i barnehagen, undervignetten «Musikk i barnehagen». Dei er primærtretta mot born i alderen tre til seks år. Musikaranesom reiser på barnehageturnear, er profesjonellemusikarar som spelar musikk i alle sjangrar. NårMøre og Romsdal og Troms fylke blir innlemma iordninga frå hausten 2013, vil 12 fylke få tilbod ombarnehagekonsertar.– Å lage kulturproduksjonar for barnehagebarn er krevjande,men svært givande, meiner musikar og komponistGyrid Nordal Kaldestad.Utfordrandekomponistane og musikarane gyrid nordalkaldestad og kristin Bolstad var to av utøvaranesom presenterte ein ny produksjon under kulturtorgeti Molde.Dei to utgjer duoen Shhht!, ein fri-impro-elektronikkduomed eit vidt spenn. I Molde prøvde dei uteit nytt lyd- og musikkprosjekt for dei aller minste.– Sjølv var eg heldig og fekk vere med på Klangfugl-og Glitterbird-prosjekta for nokre år sidan, ogfekk erfaring med å arbeide med små born. Mellomanna lærte eg mykje om kva ein kan gjere, og ikkjegjere, når ein arbeider med så små born. Korleis skalein til dømes unngå å skremme dei med sterke lydareller valdsame rørsler? Eg lærte også kor viktig det erat vi kjem ned på deira nivå, reint fysisk. Vi kan ikkjehalde til på ei scene langt over dei, seier Kaldestad.– Ein av dei store gevinstane ein får ved å jobbemed små born, er den tette og direkte kontaktenmed dei, seier Kaldestad:– Dei er spontane, engasjerte og dei er til stadespå ein ekstrem måte.– Difor er det nærliggjande å tenkje improvisasjonnår ein skal arbeide med små barn, og det er detvi har tenkt i den nye produksjonen, «Leikande lettmed Shhht!» Her ønskjer vi å leike med lyd samanmed ungane, og sjølv om vi har planlagd ein del avdet, må vi vere klare til å ta svært mykje på sparketder og då.– Eg forstår at utøvarar som ikkje har særleg erfaringmed små born kan synest det er utfordrande.Men det er ei herleg gruppe å arbeide med! seierGyrid Nordal Kaldestad.26 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Aktueltsier nei til smålotteri i skolenLotteritilsynet tillater verkenelever eller foreldre å ha lotteri tilinntekt for tiltak for å øke elevenestrivsel. Forbudet kan imidlertidomgås.– På denne tida av åretfår vi mange spørsmålfra skoler om hvordanreglene for lotteri er.Henvendelsene tyder påat mange ikke kjennertil lotterireglene somgjelder, sier Timberlid.iLL.foto: JOHN ROALD PETTERSENtekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.noUtdanning har sett på meldinger om smålotterisom Lotteri- og stiftelsestilsynet har fått fra skolersom vil finansiere ulike tiltak for elevene.Ved Bønes skole i Bergen lages det årlig loddbøkersom barna tar med hjem og selger lodd fra.Vinnerne i lotteriet offentliggjøres 17. mai hvertår. Derfor har foreldrenes arbeidsutvalg (FAU)ved skolen meldt om loddsalg fra 15. april til 16.mai i år. Fra Foldnes skole i Fjell er det kommeten tilsvarende melding.Elever ved fransk 2, Røros videregående skole,vil tjene penger til en klassetur til Frankrike ogmelder om smålotteri i Røros og Holtålen.Klare rammerIfølge regelverket kan et smålotteri ha en omsetningpå inntil 150.000 kroner. For at lotteriet skalkunne defineres som smålotteri, må det værebasert på tradisjonelle, papirbaserte loddsedlereller loddbøker. Gevinster skal trekkes på forhånd,eller ved etterhåndstrekning på en bestemt dato.Ut fra opplysningene Lotteritilsynet har fått,mener det at de nevnte elever og foreldre arbeidermed å ivareta offentlige oppgaver, og at de derforikke oppfyller vilkårene for smålotteri. Etter lotterilovaregnes ikke FAU som en ideell og frivilligorganisasjon.– Varierende kunnskapPressekontakt Rune Timberlid i Lotteri- og stiftelsestilsynetopplyser at kunnskapen om loddsalgsynes å være variabel.– På denne tida av året får vi mange spørsmålfra skoler om hvordan reglene for lotteri er. Dettyder på at mange ikke kjenner til lotterireglenesom gjelder, sier Timberlid.Han opplyser at en del tror at finansiering avaktiviteter i skolen er lotteriverdig.– Ingen offentlige oppgaver er det, slår Timberlidfast.For øvrig viser han til at Kulturdepartementetformelt sett har avgjort at drift av skoler, inkludertskoleturer, ikke kan hente inntekter fra tradisjonellelotterier. Det er det Lotteritilsynet legger tilgrunn i arbeidet sitt.Et smutthullVed avslag på slike smålotteri, finnes det imidlertidet smutthull. I brevene med avslag blir skolenegjort oppmerksom på at basar kan holdes uten tillatelsenår inntektene går til et bestemt formål.– Basaren må avvikles i løpet av én dag, mendet er ikke lov å selge lodd på forhånd. Hvertenkelt lodd kan ikke koste mer enn fem kroner.Verdien av den enkelte gevinsten kan ikke væreover 8000 kroner regnet etter vanlig utsalgspris.Samlet gevinstverdi for en basar må ikke overstige40.000 kroner. Gevinstene må trekkes samlet ognår loddkjøperne er til stede, opplyser Timberlid.For øvrig viser han til mer informasjon på lottstift.noFylkesmanneni Vest-AgderStilling ledig i Frankrikefor lektor /adjunkt med fagene norsk og franskStillingen som seksjonsleder ved den norske seksjonen i Rouen blir ledig fra 1. september 2013. Se utlysning påvåre nettsider. Nærmere opplysninger ved Kari Skogen tlf. 38 17 68 15 eller 900 98 150 og på vår side fivai.noSøknadsfrist for stillingen er 20. mars 2013.Søknaden sendes elektronisk på fast søknadsformular som finnes under ledige stillingerwww.fylkesmannen.no/Vest-Agder og merkes ID 94.Se også vår side for informasjon om Trollstipend for lærere og elevgrupper med søknadsfrist 1. april.27 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

PortrettetAnnes lykkeMed Lykke i magen stod Anne Lindboe og obduserte babyer som haddedødd i krybbedød.tEKSt Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.noFOtO Tom-Egil JensenDatteren Lykke trakk vinnerloddet og ble fødtinn i en velfungerende familie, med to storesøskenog to foreldre. Mammaen hennes er hele Norgesbarneombud, så Lykke kunne nok tenkt seg atmamma var litt mer til stede i familiehjemmet påUllevål hageby i Oslo. Til tross for en tendens tiltrassalder er Lykke et lykkelig barn, ifølge AnneLindboe.– Jeg er ingen verdensmester i barneoppdragelse,vi har det på det jevne. Familien er min høyesteprioritet ved siden av jobb. Jeg har glemt minematpakker og foreldremøter jeg også, innrømmertrebarnsmoren.I tillegg til Lykke har hun Maja (10) og Falk (8).Utdanning møter Anne Lindboe og hennesrådgiver på en brun pub i nærheten av jobb. Valgetav møtested er høyst tilfeldig. Hun har en tetttimeplan. Vi har fått audiens før mer respektableserveringsteder åpner.For en tid siden gikk Anne Lindboe med på åha et annet intervju hjemme hos seg, og advartepå forhånd om at dette var et hjem med barn sometterlot sine spor.«Du løy ikke, jeg trodde du koketterte» skaljournalisten ha uttalt da hun dukket opp hjemmehos Anne og veterinærmannen Morten.Anne Lindboes mor, Kristi Snildal, bor i nabolaget.Hun kommer med mange lovord om datteren,men hvis hun skal påpeke noe, var det å rydderomme ikke noe som stod høyt på unge Annesprioriteringsliste.– Mitt barnerom var ikke det ryddigste, det harjeg dratt med meg inn i voksenlivet. Jeg voksteopp med at innetid og lekser var viktig, men atdet plettfrie ikke var idealet, sier Lindboe.Skal vi tro mamma Kristi, var Anne en praktfulldatter, nært opp til mange idealer.– Musikk og sang var en høyt skattet hobby hundrev med i mange år, forteller Snildal. Hun minnesat datteren hadde en periode der hun var allergiskmot innetider.– Jeg hadde en helt vanlig oppvekst, uten destore opprør og utskeielser. Frøken prektig var jegnok ikke, men det var ganske så uskyldig, fortellerhun.Tiden har fart varsomt med henne. De fine linjenetiden har tegnet rundt de blå øynene venderalle oppover. Når munnvikene stiger, noe de gjernegjør, følges de av glitrende øyne. Hun slår gjerne aven røff spøk, og møter vittigheter med sprudlendeglede.Ulykke og voldNoen barn i Norge trekker ikke vinnerloddet.Anne Lindboe har valgt å stå på barrikadene forat umyndige skal ha en uavhengig stemme somtaler deres sak.– Det var en oppgave jeg ønsket meg, men som>AnneLindboe (41)BakgrunnBarnelege, forsker vedfolkehelseinstituttet.Master i økonomiskstyring og ledelse. Jobbetmed barn som harvært utsatt for vold ogovergrep. Gift, tre barn.AktuellBarneombud fra juni2012 i et seksårigåremål.28 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

29 | Utdanning nr. 15/21. september 2012

PortrettetHer er Anne to år, bildeter tatt utenfor besteforeldreneshus i Kvitseid iTelemark.Anne Lindboe og broren,Olav Snildal, har tatt på segsin fineste stas for å bliforeviget hos fotografen.jeg ikke trodde jeg skulle få. Nå som jeg har blittbarneombud, har jeg fått seks år til å utgjøre enforskjell for barn. Det må jo være drømmejobben.Som barnelege har hun møtt mange barn som harhatt det vondt. Hun har obdusert barn mishandlettil døde, undersøkt barn utsatt for overgrep frasine nærmeste, og hørt beretninger fra barn somhar opplevd ting ingen skulle behøve å oppleve.Lindboe har blant annet jobbet ved Barnehuset iOslo. Dit kommer barn som er ofre i saker underetterforskning.– Det gjorde noe med meg å se på nært hold atbarn lider på grunn av overgrep. Som lege kunnejeg hjelpe der og da, men jeg kunne ikke gjøre noemed systemet, med rammebetingelsene og med atbarn ofte blir salderingsposter når budsjettene skallegges. Det kan jeg nå, sier hun.Anne Lindboe har supplert stortingsmeldingenom vold i nære relasjoner med kunnskap og erfaringerfra eget kompetanseområde.Blant annet anbefaler barneombudet at informasjonom vold og seksuelle overgrep bør inn irammeplanen for barnehager og i læreplanen forde første årene på barneskolen.– Barn bør få kunnskap om hvordan de skalsette grenser, og læres opp til hvordan de kanhandle om de kommer ut for krenkende episoder.I noen saker har overgriperen vært læreren.– Læreren er ikke den største trusselen, menhvis barn er opplært til å si ifra, vil det gjøre detvanskeligere for alle overgripere, sier barneombudet.Tidligere har det kommet frem at barnehageneer de dårligste til å varsle barnevernet ved mistankeom overgrep.– Alle er for dårlige til å si ifra. Selvfølgelig harde som jobber med barn en plikt til å varsle. Mantrenger ikke ha en konkret episode å vise til. Fårman en dårlig magefølelse, er det ofte en grunn. Siifra, oppfordrer Anne Lindboe.De ellers så blide øynene skifter uttrykk når hunsnakker om barn som har det vondt.Selv har hun stått med sitt tredje barn i magenog obdusert små, døde babyer. I tre år var Anne iet forskerteam som undersøkte hjernen på dissesmå i søken etter svar på hvorfor noen babyer dørmens de sover.– Veldig spesielt. Selv om jeg vet at babyer veldigsjelden dør i krybbedød, våket jeg litt mer overLykke enn de andre to, innrømmer trebarnsmoren.Anne Lindboe satte forskningen på vent for åbegynne i drømmejobben.– Denne jobben dukker opp bare hvert sjette år,så det var et enkelt valg, forteller Lindboe.Hun måtte blant annet gjennom en intervjurundemed et barnepanel.– Moro, de stilte gode spørsmål og var veldigopptatt av om jeg hadde nok medieerfaring til åtakle jobben. Det var ingen barnehage å bli grilletav en gjeng med barn som var opptatt av at allebarn skal ha det godt, og bli sett og hørt, fortellerhun.Anne Lindboes perlende latter fyller lokalet.VellykkethetÅ lykkes på skole og i arbeid er en viktig faktor isamfunnet. Mange voksne bærer med seg historier«Privatskoler vilkunne føre tilsegregering ogikke inkludering»om overgrep og mobbing, historier som har førttil varige mén.– Barneombudet har en visjon om nulltoleransefor mobbing. Det kan kanskje virke utopisk, mendet er det jeg jobber for. Vi sendte en sjekklistetil alle landets rektorer, slik at de selv kunne sehva de kunne gjøre for å forebygge mobbing på sinskole. Vi har fått gode tilbakemeldinger. I tilleggskal de som utsettes for mobbing, også imøteses.Tall fra Utdanningsdirektoratets elevundersøkelsefra i fjor viser at over 40.000 utsettes formobbing i dag. Som barneombud har Anne Lindboeblant annet tatt opp både asylbarna og rombarnastilværelse.– Alle barn er mitt ansvar, med eller uten tilhørighettil landet. Jeg har blant annet gått inn forat asylbarn skal ha et pedagogisk tilbud. De er jobarn, det er her de har sin barndom, de skal ikkeha et dårligere tilbud enn andre barn i dette landet.Skole og et pedagogisk tilbud er viktig, kanskjespesielt for disse barna, sier kvinnen, som selv eroppvokst med to lærerforeldre.Sine første barnesteg trådte Anne i Eidsberg iØstfold, før familien flyttet til Re i Vestfold.– Vi var en familie på det jevne.Annes far var glad i å ta med henne og brorenpå terrengløp. Hele familien pleide å gå fra hyttetil hytte i fjellet. Anne spilte piano, og hun begynteå synge i kor da hun var ni år, forteller mammaentil barneombudet.Til tross for meget gode karakterer kom ikkeAnne inn på drømmestudiet medisin etter endtvideregående utdanning. Den gang var det ingenegen kvote for de som kom direkte fra videregåendeskole, snittet var over 6.– Faren min pugget med meg. Det var en av fordelenemed å ha lærerforeldre. Lege var det enestejeg hadde lyst til å bli, for jeg hadde en stor fasinasjonfor kroppen, forteller Anne.30 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Anne sammen med sinførstefødte Maya, som idag er ti år gammel.Hun tok ett år i Frankrike for å studere og høstepoeng før hun gikk løs på medisinstudiene.At alle barn skal ha de samme mulighetene, ernoe de fleste mener. Også barneombudet.– Vi må være varsomme med å etablere privatskolerhvor vi ikke har god nok oversikt overkunnskapsformidlingen. Alle barn trenger en fellesarena hvor de først og fremst er barn. Jeg erredd barn i lukkede trossamfunn vil miste en viktigfriarena hvis de bare skal gå på skole med barnfra samme bakgrunn.– For mange av disse er skolen den eneste kontaktenmed samfunnet rundt. Privatskoler vilkunne føre til segregering og ikke inkludering.Vi må være varsomme slik at voksnes rettigheterikke går på bekostning av barns rettigheter. Barnskal kunne skape sin egen identitet, poengtererkvinnen.Sin egen lykkes smedKristine Horn har kjent Anne Lindboe helt sidenungdomsskolen. De har blant annet bodd sammenunder studietiden og gått i kor sammen.– Hun har alltid vært skravlete og livat, engasjertog veldig sosial. Anne er en flott dame som jeg seraltfor sjelden. Vi er begge travle småbarnsforeldre.Men det er bare å ta opp telefonen. Hvis det er noe,stiller hun opp, sier Horn.Horn har lite sladder å komme med. En ogannen uskyldig haiketur for å spare togbilletter,er det eneste hun har i ermet.– Vi kunne være litt vimsete – jeg kan ikkekomme på noe verre enn at vi låste oss ute engang. Ikke særlig mye å skryte av, sier venninnen.– Det har av og til fristet å ringe og spørre Anneom råd når man har syke barn og er engstelig, menjeg ringer bare hvis det er alvorlig. Hun er venninnenmin og skal ikke plages i tide og utide, sierHorn.Hun er ikke overrasket over at den målbevisstevenninnen har blitt barneombud.Anne på sin side skulle gjerne hatt mer tid medvenninnen.– Med en jobb som denne har jeg lite tid tilvenner og fritidsinteresser, jeg skulle ønske at jeghadde mer tid til dem, og å trene, sier hun, menhvisker så at det med trening ikke er så viktig.Anne Lindboes mor har beskrevet en kvinnesom alltid vet hva hun vil, at hun er flink med ord,aldri klager og er tydelig på at man må legge neden innsats for å få resultater.– Hun ligner veldig på faren sin, sier Kristi.Annes mor er enke og pensjonert lærer. Annesfar var realfagslærer på videregående skole.– Jeg hadde faren min i ett fag på videregående,timeplanen gikk ikke opp uten det. Han rettet ikkeprøvene mine, men det var litt merkelig, fortellerAnne.Etter farens død har hun fått høre mange fortellingerom at han var en lærer som brydde seg omhvordan elevene hadde det.– Én gang slo en elev faren min. Han tok medseg denne eleven, og spurte hvorfor. Da ble hanfortalt en vond historie. Faren min ga blant annetgutten penger til å gå på kino, minnes Anne.– Mange lærere har muligheten til å se barnet.Den viktigste jobben lærere har, er å lære bort,men de kan også se når noe er galt, som når eleverforandrer adferd eller trekker seg inn i seg selv.Det er viktig at lærere har andre ansvarspersonerde kan henvende seg til når de opplever eleversom sliter på en eller annen måte, sier ombudetfor Norges barn.– Klarer jeg å utgjøre en forskjell for barn i dettelandet i løpet av min åremålsperiode, i tillegg tilå beholde et godt familieliv, vil jeg føle at jeg harlykkes.Barneombud AnneLindboe har i løpet av detførste halve året i stillingenvent seg til å poserefor fotografen.Spørsmåletjeg gjerneville blitt stiltDere har stilt alle despørsmålene jeg villebli stilt.31 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

FriminuttTilbakeblikkPetitSkravla gårHilde Eskildlærer, forfatter og fortellerARKIVFOTO: PRIVATStillest vann har dypest grunn. Tale er sølv, tausheter gull. Stor forstand gir kort tale. Det er muligvi har vært innom slike ordtak, vi lærere, menfytti katta som vi prater! Håndverkere og bilselgerehater oss. Vi er så omstendelige. Vi vet alt best ogvi vil ha forklaring på alt. De fleste av oss har enekstremt høy snakketøyskvotient og gir blaffen iat vi fra naturens side er utstyrt med én munn ogto ører. For den snakkesalige er det et slit å holdekjeft, men hva vet vel vi om det?Jeg var på et kurs med bare lærere. Vi jobbet igrupper og skulle oppsummere med tre stikkord.Merk dere det: Vi skulle si tre ord til fellesskapet.Første gruppe brukte rundt fem minutter. Referentenrefererte alt gruppen hadde snakket om.Neste gruppe var ikke så kortfattet. I tillegg til ågjengi gruppesamtalen, redegjorde referenten forsitt elevsyn. Alle gruppene holdt små foredrag. Iden siste gruppen var en ung lærer referent og satre ord. Oi!Da jeg kom tilbake etter et lite fravær, spurte jegelevene hva de hadde gjort i forrige time. «Ingenting,»var svaret. «Vikaren kom inn og begynteå prate.» «Hva snakket han om?» ville jeg vite.«Aner ikke,» svarte de. «Vi satt bare og slappetav og lot ham skravle.» Jeg og vikaren har leddmye av det i ettertid. Da jeg var elev, hadde vi fulloversikt over hvilke lærere vi lett kunne få ut påviddene og helt feil jorde.Har dere noen gang opplevd at rektor bare skalorientere om en liten sak? Plutselig er den lillesaken blitt et heldagsseminar. Det er ikke så enkelt… Tenk om … Dette passer ikke for … Vi må jo … Vikan jo ikke … Alvorlig talt … Hør nå her … Jammen… Kanskje noen burde gi oss hver vår limstift og siat det er leppepomade?«Jeg blir så stresset av folksom ikke sier noe.»Men så er det jo hyggelig også da. Jeg blir så stressetav folk som ikke sier noe. Til vanlig er jeg skravlekjerring.Når jeg er sammen med tause mennesker,blir jeg en manisk pratemaskin på flybensin. Jeghører meg selv kjase i vei mens en liten del av megrister oppgitt på hodet og skriker: Ro deg ned! Dethjelper ikke. Hun kommer ikke til orde. Det gjørikke den jeg snakker til heller, for jegharsåmyejeggjernevilhasagtogpausenersnartover!Siste ordet er mitt, om jeg så skal si det inni meg,sa kjerringa.For 50 år sidenHva manglervåre skoler i dagMan tar etter hvert alleslags nye audiovisuellehjelpemidler i bruk, lydband,flanellograf, film,TV, men er disse noengaranti for at elevenevirkelig lærer det deskal? Husker og forståren elev det han har hørteller sett én gang?Norsk Skolebladnr. 4/1963For 25 år sidenNUFO-medlemgikk seg vill i ForenedeForsikrings irrgangerHadde noen fortalten lektor i midten av50-årene at han i 1988ville tjene rundt200.000, ville han nokledd rått. La oss følgetankegangen videreog se hva lønnen vårkan bli om 30 år. Forsikringsselskapenebruker ulike tall forforventet prisstigning,men la oss bruke deresegne tall og kalkuleremed en årlig prisstigningpå 8 prosent. Laoss videre håpe atlønnsøkningen holderfølge med prisøkningen,slik at reallønnenforblir uendret. En årslønni dag på200.000 kroner vil dasvare til en årslønn pånokså nøyaktig 2 millionerkroner.Skoleforum nr. 4/1988PERSONALROMMETav Jorunn Hanto-Haugse32 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

Gylne øyeblikkI denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noede har lyktes særlig godt med.Termodressenstrygge havnEttåringen var syk i to uker nærmere jul. Da han komtilbake, var det som om han begynte i barnehagen pånytt.TEKST Una Oksavik Oltedal | uo@utdanningsnytt.noFOTO: PRIVATTurid Stette(44)Hvem:Førskolelærer iEllingsøy barnehage påSunnmøre, i en avdelingmed bare ettåringer.Godt å tenke på:At jeg hadde tid til åtolke guttens signaler.– Man så at han hadde vært borte en stund. Helt frahan ble levert om morgenen, viste han veldig tydeligat han ikke ville være i barnehagen den dagen,forteller Turid Stette.Gutten har ifølge henne en personlighet av dentandre typen. Han er en forsiktig fyr, ytterst følsomfor og sterkt berørt av endringer i omgivelsene. Dahan startet i barnehagen tidligere på høsten, gikkdet lang tid før han ble trygg.– Ungene er forskjellige. Vår policy er at de fastansatte skal ta seg av de mest ømfintlige barna,men de blir jo likevel påvirket av selv den minsteforandring i hverdagen, sier Turid.Denne spesielle dagen er en vikar på avdelingenen tilleggsårsak til at det blir vanskelig for gutten.Han sutrer og klenger, vil ikke leke og virker genereltusikker.Utpå dagen er det tid for å gå ut. Magene er fulleetter lunsjmåltidet, humøret på topp – bortsettfra hos en viss liten venn. Vikaren tar med seg deandre barna ut i barnehagens lekeområde. Denlille gutten blir igjen inne hos Turid for å kle påseg og gå ut sammen med bare henne.– Vi går ut i garderoben for å ta på oss yttertøy,dress og vintersko. I tillegg til barnas klær hengerdet en del voksenklær der. Jeg kler på meg da jeghører gutten rope «offa!» ved siden av meg. Stemmenhans er plutselig så glad, forteller førskolelæreren.Hun snur seg mot gutten. Der står han og strekkerhendene ivrig opp mot en rød termodress– utedressen til en av de ansatte. Det lille ansiktetlyser.– Offa! Offa! sier han igjen, med høy og entusiastiskstemme.Turid forteller at hele utetida var fin etterpå. Hvavar det egentlig som skjedde der, med gutten ogden røde termodressen?– Utpå ettermiddagen ble han hentet. Da spurtejeg foreldrene, og de bekreftet at morfaren hanshar en slik dress.Synet av en rød termodress lik morfarens var altsådet som skulle til for at gutten ble trygg igjen.– Etter at jeg koblet at det var morfarens dress,kunne vi spinne videre på den tråden da vi lekteute. Gutten liker traktorer og slikt, forteller Turid.Hun er veldig glad for at hun klarte å se og høresignalene hans.– Det er travelt og hektisk i barnehagen, og ettåringenessignaler er ofte vage. Lydene som kommerer vanskelige å tolke, medgir førskolelæreren,og legger til:– Det er lite språk, men mange gylne øyeblikk.Hadde jeg bare fjernet ham fra den dressen og tattham med ut, kan det hende at resten av dagen hanshadde blitt helt annerledes.33 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

På tavlaBøkerAktuell bok ANMELDT AV Ståle JohnsenTalentjaktenTalent i skolenIdentifisering, undervisningog utviklingAv Poul Nilsen, OleKyed, Kirsten Baltzerog Kjell SkogenPedagogisk PsykologiskForlag 2012208 sider«Talent i skolen» består av åttefrittstående kapitler der ulike siderved situasjonen til og forskningenomkring spesielt evnerike barn tasopp.Boka er oversatt fra dansk, og til den norske utgavenhar professor Kjell Skogen skrevet et kapittelsom omhandler denne elevgruppas situasjon hertil lands. Her understreker han at opplæringslovensparagraf 1-3 om tilpasset opplæring, samtparagraf 5 om spesialundervisning for elevermed særskilte opplæringsbehov, svært sjelden blirbrukt for evnerike elever. Grunnen til dette, hevderhan, er «en ideologisk begrunnet motvilje mottilrettelegging for evnerike barn i norsk skole.»Skogen skriver blant annet: «Det kan virke somom funksjonshemmede barn blir tvangsplassert iordinære klasser av frykt for stigmatisering, mensde evnerike blir plassert der av frykt for elitisme.»Han hilser velkommen enkelte skoleeieres eksperimenteringmed mer fleksible klasse- og gruppesammensetninger.Skogen nevner ikke eksplisittparagraf 10-2 i opplæringsloven, som sier at «tilvanleg skal organiseringa [i klassar eller basisgrupper]ikkje skje etter faglig nivå, kjønn elleretnisk tilhør» (min utheving), men Skogens argumentasjonkan leses som en kritisk merknad tildenne lovteksten.Det kan virke som om evnerike barn blir tvangsplassert i ordinære klasser av frykt for elitisme, heter det i boka«Talent i skolen».FOTO: SXCSkogen ser tegn til at situasjonen er i en overgangsfase,og nevner i den forbindelse at samleverket«Spesialpedagogikk» har tatt med et egetkapittel om evnerike barn (skrevet av Skogen) isiste utgave. Han viser også til et brev der Kunnskapsdepartementetbekrefter overfor foreldreforeningen«Lykkelige Barn» at skolene «har ansvarfor å utnytte de mulighetene som finnes for å giogså de mest begavede barna intellektuelt utfordrendeoppgaver».Skogen peker på to hovedutfordringer for skolemyndighetene,utdanning av lærere og spesialpedagogermed kompetanse i undervisning avevnerike barn, og han etterlyser lover og veiledningersom sikrer at kompetansen når fram til elevenesom trenger det.En svakhet ved Skogens kapittel er at han i litengrad identifiserer eller presenterer argumentene tildem han oppfatter som sine meningsmotstandere.Han omtaler dem i stedet i generelle vendinger,som «en del innflytelsesrike fagfolk og politikere»og som «tilfeldige besserwissere».Bokas øvrige artikkelforfattere berører mangeulike emner vedrørende skoletalentene. I førstekapittel avklares nærstående begreper som intelligens,begavelse, talent og dyktighet, og leseren giset historisk overblikk over intelligensforskningensutvikling. I et annet kapittel behandles talentutviklingi internasjonalt perspektiv, og ulike landstilnærming til talentutvikling blir sammenlignet.Et land hvor man tar dette alvorlig, er Singapore,der utvikling av talenter er beskrevet i skolelovgivningen,med et uttalt mål om disse skal kunnebidra til landets økonomiske utvikling.Boka er et velkomment tilskudd på et områdemange er opptatt av, men som det er forsket litepå, spesielt i Norge.34 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens ukeIntervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp18. november 2011utdanningsnytt.noAktuell bok ANMELDT AV Ståle JohnsenSkjønnhetsformelen«Hva er matematikk?» er en av denyeste titlene i UniversitetsforlagetsHva er-serie.OmsetjingsfestivalI månadsskiftet februar/mars vert festivalen«Oversatte dager» skipa til på Litteraturhuset iOslo.Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening har sett av treheile dagar til å diskutera, problematisera og feiraymse sider ved omsetjingskunsten.Alle arrangementa er opne for publikum og gratis.Detaljert program er lagt ut påwww.oversattedager.no.Spørsmålet i tittelen er kort, men vi aner at svaret kunneblitt like langt og kjedelig som et liggende åtte-tall. Besvarelsenav spørsmålet har Universitetsforlaget overlatt tilLisa Lorentzen, professor ved Institutt for matematiskefag ved Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet(NTNU). Resultatet er blitt en kortfattet, oversiktlig ogsvært underholdende bok.19Hovedsaken Lærere og IKTDigitale utfordringerUtdanningpå nettbrett!Last ned Utdanning som app iApp Store, Google Playeller m.utdanningsnytt.noBoka er skrevet for kunnskapstørste lesere generelt, ikkeprimært for matematikkstudenter og -lærere. Også leseresom for lengst har lagt passeren og formelsamlingen påhylla, vil ha stor glede av kapitler om Pytagoras, primtallog matematiske modeller. Helt fri for formler og faguttrykkkan ikke ei bok av dette slaget bli, men Lorentzenoppfordrer dem som har problemer med å forstå enkelteeksempler, til å gjøre som matematikerne: «Les videre,og gå tilbake til saken litt senere».Hva ermatematikk?Av Lisa LorentzenUniversitetsforlaget2012140 siderDet magiske klasserommetLorentzen har delt boka inn i seks kapitler, som gir enmatematikers beskrivelse av emner som tall, struktur,sannhet og uendelighet. Det er i stor grad praktiske problemersom har styrt den matematiske utviklingen, meni bokas avslutningskapittel, «Matematikk er skjønnhet»,tar hun med en annen dimensjon. Hun innleder med etsitat av den franske matematikeren Jules Henri Poincaré(1854-1912), som vinkler det slik: «En matematiker driverikke med ren matematikk fordi den er nyttig, nei, han gjørdet fordi han elsker det, og han elsker det fordi matematikkener vakker.» Selv skriver hun: «Pytagoras’ setninger noe av det nydeligste en matematiker vet» og fortsettermed å argumentere overbevisende for den estetiskenytelsen i Fermats siste sats og tallet pi.Ett av Lorentzens utgangspunkt har vært å vise lesernehvordan og hvorfor hun selv har blitt så opptatt og fascinertav matematikkens vesen. Dette gjør hun med smittendeentusiasme. Matematikklærere som ønsker å gjøresin egen undervisning mer engasjerende for teoritrøtteelever, vil helt sikkert finne idéer og inspirasjon i denneboka.35 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

InnspillSkolebruksplanen ograsering av yrkesfageneBernt MadsenHans Helge HansenPer StrandFaglærere på KEM,Årstad videregående skoleDet er med vantro og stor overraskelsevi leser at våre politiskestyresmakter med noenpennestrøk foreslår endringeri skoletilbudet som vil raserebyggfagene ved Årstad videregåendeskole.Konsekvensene av en gjennomføring, slik den erskissert i den nye skolebruksplanen, er at et tradisjonsriktyrke antakelig mister den siste skoleni Hordaland der elever får et godt og bredt tilbudpå veien mot sin yrkeskarriere innen ett av yrkesfagene.Vi tenker da på tilbudet klima, energi og miljøteknikkved Årstad videregående skole, derblikkenslager/ventilasjon og rørlegger starter sinutdanning. Spesielt rørlegger, da det i hovedsaker dét elevene vi får til KEM-faget, har valgt åutdanne seg til.Årstad videregående skole har siden den blebygget på begynnelsen av 1960-tallet hatt et slikttilbud. Et tilbud vi hele tiden har videreutvikletog tilpasset ulike læreplaner, Kunnskapsløftet også videre, til slik det framstår i dag, med de størsteog beste lokalene tilpasset undervisning i rørfag ihele fylket (og landet?). Med godt utstyr, materiellog verktøy, og kompetente faglærere.Skolebruksplanen vil fjerne dette tilbudet. Detkan fort bli en tragedie for rørleggerfaget. Et fagmed lange og sterke tradisjoner, solid lokal forankringinnen et fagområde det alltid vil være behovfor i overskuelig framtid, og som formelig skrikeretter lærlinger.Vi har et meget godt samarbeid med næringsliveti Bergen og omegn, Opplæringskontoret forKobber & Blikkenslagere og spesielt Opplæringskontoretfor Rørleggere. Samtlige av disse viktigesamarbeidspartnerne er sterkt imot en nedleggingav KEM ved Årstad videregående skole.Flyttes dette tilbudet vekk fra regionsentrum, tilfor eksempel Askøy eller Åsane, tror vi, og sværtmange med oss, at det kun tar kort tid før tilbudetblir lagt ned. Grunnen er at det er overveiendesannsynlig at det ikke finnes så veldig mange ungdommersom vil søke seg ut i distriktene for å tarørleggerutdanning. Dermed står de sentrumsnæreskolene igjen uten et tilbud til alle de somønsker å bli rørleggere.Det har kommet inn cirka 3000 sider medhøringsutkast i forbindelse med skolebruksplanen,og majoriteten av disse er imot en flytting avKEM vekk fra Årstad videregående skole.Faksimile av høringsutkast:«1.1.1 Tema i høyringsinnspelaDet har kome uttalar frå rektor ved Årstad vgs,Bygningsgruppen Bergen, FAU- FormgivingsfagHordaland, FAU Design og handverk Hordaland ogLektorlaget ved Olsvikåsen vgs som er relevant forÅrstad vgs. Sjå høyringsuttale nr. 30, 61, 65, 103,206 og 226.• Rektor ved Årstad videregående skole støttarskolebruksplanen sin tanke om å sørgje for sterke,robuste fagmiljø på skolane. Planen vidareførarÅrstad si rolle som tung aktør innan yrkesopplæringai Hordaland. Det vil vere eit tap for skolenå miste BA der skolen har eit sterkt fagmiljø.Det ideelle ville vore å gjere BA på Årstad større.Årstad vgs ligg sentralt til ved bybanen og i sentrumav Bergen. Det vert lang reiseveg for elevanefrå motsett side av sentrum. Skolen ser og helst atRM kunne vore styrka, men er glade for å behaldetilbodet. Kapasiteten på TIP og EL kan og gjerneaukast.• Bygningsgruppen Bergen meiner at det er eitunderleg val at BA-tilbodet på Årstad vgs vertfjerna når ein har eit uttalt mål om å styrke og leggjetil rette for kompetansesenter. Årstad har godtfagmiljø, kapasitet på verkstader og ligg sentralt til.Nedlegging av BA-tilboda på Årstad vgs og Åsanevgs vil konkret resultere i at ingen sentrumsnæreskolar vil ha tilbod om undervisning i røyrleggarfaget(vg2 Klima, energi og Miljø). Stor-Bergenhar årleg trong for 60-70 nye læringar i røyrleggarfaget.»Disse uttalelsene er ikke til å ta feil av. I mangeår framover ligger det an til stor byggevirksomheti hele fylket. Næringen trenger lærlinger.Vi har heller ikke behov for store utearealer tilvår undervisning, slik det står i begrunnelsen tilskolebruksplanen. Vi trenger kun de eksisterendelokaliteter.Ser man videre på historien til Hordaland fylkeskommunenår det gjelder skoler i distriktenesom har hatt et tilbud om utdanning i rørleggerfaget,er ikke disse tallene til å ta feil av.Tidligere kunne man, i tillegg til ved Årstadvideregående skole og Åsane videregående skole,ta denne utdanningen på Rubbestadneset, Stordog Askøy. Ingen av disse skolene i distriktene har36 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

dette tilbudet lenger. En medvirkende årsak til deter nok beliggenheten sett i forhold til antall eleveri nedslagsfeltet.I tillegg til dette har Åsane videregående skolekjørt med redusert elevtall - seks til åtte elever - ien årrekke, og en av årsakene er nok reisen påcirka én time fra Bergen sentrum, inkludert bussbytteog gangavstand.Yrkesfagene på landsbasis har i en årrekke merketnedgangen i antall søkere til de ulike programområdene.Det er dermed ikke unaturlig at detteogså skjer med KEM-fagene. Siden oppstarten avKunnskapsløftet har det stadig vært en reduksjoni tilbudet innen byggfagene i hele fylket grunnetantall søkere, så også på Årstad.Da Kunnskapsløftet startet, hadde vi på Årstadvideregående skole åtte klasser innen videregåendetrinn 1 (vg1) Bygg- og anleggsteknikk, ogåtte videregående trinn 2 (vg2)-klasser. Dissevg2-klassene var fordelt på fire klasser vg2 Byggteknikk,to klasser vg2 Maler- og overflateteknikkog to klasser vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk.Ved skolestart høsten 2012 var det kun tre klasservg1 Bygg- og anleggsteknikk og tre klasser påvg2 igjen. Disse var fordelt på èn klasse vg2 Byggteknikkog to klasser vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk.Da kan en gjerne stille seg spørsmålet om hvasom skjer med KEM på Årstad, i og med at yrkesfagenegenerelt har en kraftig nedgang og vi haropprettholdt det samme tilbudet med sammeantall søkere år etter år.Vi tror at det gode samarbeidet vi har mednæringsliv og opplæringskontorene, er en av årsakene.I samarbeid med dem deltar vi blant annetpå yrkesmesser for å promotere rørleggerfaget. Vitreffer mange ungdommer og potensielle søkereder.Men hovedårsaken er nok vår beliggenhet iumiddelbar nærhet til Bergen sentrum hvor skysstilbudetfra hele fylket møtes.Med disse erfaringene sier det seg selv at åflytte fagtilbudet til distriktene, vekk fra sentrumog Årstad videregående skole, vil være kroken pådøren for rørleggerfaget.Det vil være en fallitterklæring og en katastrofefor offentlig skole, og ikke minst for rørleggerfaget,hvis denne flyttingen finner sted. Norges neststørste by og et av de største fylkene vil stå uten ettilbud innen rørleggerfaget.Skal ungdommen kun ha ett tilbud om vg2Klima-, energi- og miljøteknikk i distriktene,tror som sagt mange med oss at dette vil forsvinneinnen kort tid. Da må de eventuelt begynne i lærerett etter vg1.Erfaringene fra næringslivet er at de fleste sombegynner i lære rett fra vg1, rett og slett ikke ermodne nok eller klar for et voksenliv alleredesom 16-17 åringer. Vi vet også at mange bedrifteri Bergen kun henter lærlinger etter endt vg2 løpav denne grunn.Det snakkes også, med god grunn, om det storefrafallet i den videregående skolen. Dette frafalleter selvsagt skremmende, og altfor stort. Da erdet et paradoks at et av de få tilbudene fylket harder det ikke er særlig frafall, skal flyttes - med dekonsekvensene dette vil kunne få.Til sist må det også nevnes at selv om byggfageneeventuelt skal flyttes til distriktene, der detallerede finnes et slikt tilbud, er det på ingen måteen selvfølge at KEM-faget må følge med på lasset.Vi kan utmerket godt bli værende på Årstadvideregående skole der vi er i dag, med tilknytningtil eksempelvis TIP, som har tilbud om Industrirørlegger,eller under Bygg/Elektro der vi har tilhørigheti dag.Med andre ord koster det ingenting å la KEMbli der de er.Det vil også være en fornuftig løsning sett i lysav det som står i dette skrivet, med tall og begrunnelsersom kan dokumenteres.Den endelige avgjørelsen tas av Fylkestinget imars 2013.37 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

InnspillElever med spesielle behovBruk av Ipad i undervisningMerete StormospesialpedagogSofiemyrtoppen skole,avdeling Sofiemyråsen,Oppegård i AkershusSofiemyråsen er en avdeling forelever med ulik grad av utviklingshemming.Mange av elevenehar sin styrke i å forstå visuellinformasjon. Vi har i to-tre årbrukt Ipad i undervisningen.Touchskjermen støtter visuell læring og er lettå bruke for elever som ellers har problemer medmus og tastatur. De fleste elever syns det er morsomtå jobbe på ipad. De er mer motivert, viserstørre glede, større utholdenhet, tar initiativ ogbruker språket mer. (Kilde: «Special Report. IdentifyingKey Uses & Benefits for IPads for AutismSpectrum Disorders» av Linda Hodgeon.)For læreren er Ipaden et enkelt hjelpemiddel åta med til klasserommet, arbeidsrommet og hjemmet.Et stort omfang av materiale er samlet på ettsted, og det er lett å lage tilpassete opplegg.Jeg vil kort fortelle om apper lærerne ved skolenhar brukt i norskfaget: apper med norsk skrift/taleeller som kan oversettes til norsk.Skoleskrift: Et enkelt skriveprogram med «talendetastatur». En kan velge å høre bokstavlyden, ordeteller hele setningen. Koster 21 kroner.IntoWords: Appen bygger på PC-programmet CDord.Eleven skriver ordene og får forslag til ordunderveis. Språklyden leses ikke opp, men detteer noe som vil komme etter hvert, ifølge leverandøren.Ord og/eller setninger kan leses opp underveis.Gratis.Ritprata: Elev og lærer kan sammen lage sosialehistorier ved hjelp av «fyrstikkmennesker» ogsnakkebobler. Gratis.Educreations: En interaktiv tavle hvor man kanlage instruerende filmsnutter med bilde, tekst ogtale. Innspillingen kan deles ved hjelp av Dropbox,Facebook og Twitter. Gratis.Explain Everything: EE er også en interaktiv tavlehvor man kan lage presentasjoner og undervisningsopplegg.Det er enkelt både å importere ogeksportere filer. På Youtube finner du demonstrasjonsvideo.Koster 21 kroner.Book Creator: Et enkelt verktøy for å lage bøker avbilder, tekst og lyd. Kan åpnes i Ibook (må installeresseparat) eller Dropbox. Koster 35 kroner.StoryBuddy: Et enkelt verktøy for å lage bøker avbilder, tekst og egne tegninger. Ikke mulighet forå spille inn lyd. Koster 35 kroner.I like books: En samling på 37 små billedbøker påengelsk. Man kan lett endre tekst og lyd. Koster14 kroner.Grasshopper Apps (www.grasshopperapps.com)Applikasjoner som kan tilpasses norske elever.Bilde, tekst og lyd kan endres.Little Reader 3 letter Words: Matche ord og bilde.Gratis.Little Reader (Learn to read) – Four LetterWords: Matche ord og bilde. Koster syv kroner.Little Speller – Three Letter Words Lite: Lage ordav bokstaver, forskjellig vanskelighetsgrad, visuellehint kan slås av eller på. Gratis.Kids Learning – Little Speller 3 Letter Words:Som over. Koster syv kroner.Sentence maker: Sette sammen ord til en setning,visuelle hint kan benyttes. Koster syv kroner.Toddler Brain Quiz: Bilder med spørsmål og svar.Kan lett endres til å passe eleven. Koster syv kroner.Alligator Apps (www.alligatorapps.com)My First 1,000 Words – Flashcards and Games:Bilde, skrift og lyd kan endres. Koster 14 kroner.På norsk:Fonemo: Det finnes en gratisutgave hvis man harlyst til å teste ut appen før man kjøper den. For 28kr får man taleøvelser med bokstaven s, siden kanman kjøpe v, g, k, r og v inne i appen. Bokstavlydenkan være i begynnelsen av ordet, i midten av ordeteller i slutten av ordet.Fonemo er fin for elever med tale- og språkvansker,og den fungerer som et spill hvor det å siordene høyt er en del av spillet. Man kan spilleinn uttalen, og eleven kan selv høre hvordan dethøres ut. Koster 28 kroner.Lytte: Lytte er laget av Møller kompetansesenter,hovedsakelig for hørselshemmete barn, men kanmed hell brukes av barn med språkvansker. Programmethar 39 moduler som alle har sitt lyduttrykk.Med støtte av bilder, animasjoner og sangkan eleven øve på lydkombinasjoner. Gratis.Se bokstavlyden: Appen er todelt. Den ene delenviser hva som skjer i munnen når vi uttaler deforskjellige lydene. Denne delen av «Se bokstavlyden»har ikke vi brukt på våre elever. Det ervanskelig å se hva som skjer med leppe og tungeselv med støtte av animasjon. Den andre delen harvi derimot brukt. Her skal man kjenne igjen førstelyd i forskjellige ord. Man får tre forskjellige lyderå velge mellom. Gratis.Happi leser: Velge riktig ord til bildet (ett ord ogtre bilder). Inneholder cirka 80 ord og har tre ulikevanskelighetsgrader. Koster 14 kroner.Happi staver HD - kryssord for barn: 48 ulikeminikryssord, 4 forskjellige vanskelighetsgrader.Koster 14 kroner.ABC-spillet: Spillet har tre vanskelighetsgrader:1. Alfabetet med tilhørende bilder. Utvikler avspillet har valgt å bruke bokstavnavnet i stedet forbokstavlyden. For våre elever er det forvirrende iprosessen med å skulle trekke sammen lyder tilord. 2. Finne første bokstav i ord. Samme svakhetsom i punkt 1. 3. Sette sammen bokstaver tilord. Fem vanskelighetsgrader. Appen kan brukes iundervisningen, men jeg skulle gjerne sett at utviklerav spillet hadde valgt å bruke bokstavlyden.Koster 21 kroner.Staver'n: Spillet kommer i fem vanskelighetsgrader,hvor det letteste er pekebok og det vanskeligsteer å skrive ordet uten noen form for hjelp.Man kan velge om man vil bruke små eller storebokstaver. Ordene er delt inn i 24 temaer. En heltgrei app som kan brukes i begynneropplæringen.Koster 7 kroner.Les HD: Her lærer elevene å sette sammen bokstavlydertil ord. Det er to nivåer med til sammen80 ord. Man kan velge om man vil ha små ellerstore bokstaver, om det skal være gutte- eller jentestemmeog om stemmen skal ha skarre-r ellerrulle-r. Koster 28 kroner.Ordstress Bokmål: Dette «spillet» egner segikke for barn som lett blir stresset, ettersomoppgaven går på tid. Ordet som vises, mangleret visst antall bokstaver, og eleven skal sette innde manglende bokstavene. Vanskelighetsgradenvelger man selv: Antall bokstaver som mangler,hvor langt ordet skal være, hvor lang tid manskal bruke, hvor mange ord man skal velge fra.Koster 14 kroner.Ordlek: Denne appen er laget for Iphone, menfungerer fint på Ipad. Oppgaven går ut på å staveord. Appen inneholder cirka 70 ord på 2–5 bokstaver.Man har valget mellom små eller store bokstaver.En barnestemme uttaler bokstavlydene. Koster14 kroner.38 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

Ordlek XL: Appen inneholder over 100 ord med2–7 bokstaver. En barnestemme sier bokstavlydene.Valg mellom små og store bokstaver. Koster21 kroner.Spelling Mix: Appen kan endres til norsk og heterda Bokstavspillet. Appen inneholder mer enn 2500ord, og det er to forskjellige aktiviteter; «Bokstavtoget»og «Gjemte bokstaver». Det er mulig å differensiere,altså velge små eller store bokstaver,lett, middels, vanskelig eller blandet vanskelighetsgrad,spille med eller uten tidspress. Koster21 kroner.Smart Speller Norwegian: Appen inneholder 80ord fordelt på syv kategorier; tall, farger, frukt,grønnsaker, dyr¸ former og kroppsdeler. Bokstaverskal settes sammen til ord, tre forskjellige vanskelighetsgrader:Matche bokstav mot bokstav, staveenkle ord, stave ord med flere bokstaver tilgjengeligenn det du har bruk for. Appen er etter minmening brukbar, men ikke bra. Gratis.MUMU-ABC norsk: Målet er å lære alfabetetgjennom å se og høre lyden av bokstavene. Hverbokstav i alfabetet har fått sin figur som begynnerpå bokstaven. Ordet leses opp ved å trykke påfiguren, bokstavlydene høres når man trykker påbokstavene. Man kan velge om man vil bruke småeller store bokstaver. Koster 14 kroner.Ordballonger: Spillet går ut på å fange ballongenemed de riktige ordene. Appen inneholder de 500mest vanlige norske ordene. Det er mulig å tilpassespillet til elevens ferdigheter: Man velger antall ordog antall ballonger som skal komme på skjermensamtidig. Spillet teller ned fra 2 minutter og enoppnår mer poeng jo flinkere en er, dette gjør atenkelte elever vil føle stress. Koster 21 kroner.Spesielle ord: Appen lærer barn å kjenne igjenskriftlige ord, ved hjelp av bilder og lyder. Deter ulike vanskelighetsgrader: Matche bilde motbilde, ord mot ord, ord mot bilde og bilde mot ord.Man kan bruke egne bilder og man kan endre påordene som allerede er der. Appen inneholder 96ord. I tillegg kan du legge til egne. Koster 98 kroner.Lytt og les: Appen inneholder mer enn 350 substantiver.Det er seks forskjellige aktiviteter;1. Bilder, 2. Alfabetet, 3. Bilder og ord, 4. Leseord, 5. Samme bokstaver og 6. Riktige ord. Følgendeinnstillinger er tilgjengelige: Små ellerstore bokstaver, lyd av eller på, antall bilder ogord, vanskelighetsgrad 1 til 5. En innholdsrik ognyttig app. Koster 21 kroner.Katta i sekken: I denne appen trener man klassifiseringog sortering av ord. Den inneholder 700ord i 35 kategorier. Vanskelighetsgraden bestem-mes ved hvor mange sekker du skal sortere, oghvor mange ord som skal i hver sekk. Eksempel påkategorier: Drikke, bilen, instrumenter, elver, byer,farger, fjell, rovdyr og så videre. Koster 21 kroner.Word Thief: Dette er et spill fra Happi Pappi. Detgår ut på å lure ordtyven. Eleven må finne ord somer gjemt blant mange bokstaver innen tyven kommerog tar ordene. Veldig spennende, synes våreelever. Man har mulighet til å velge vanskelighetsgrad,men spillet blir vanskeligere etter hvert someleven klarer stadig nye oppgaver. Koster 21 kroner.Story Wheel: Man kan laste ned en gratisversjonfør man kjøper appen. I Story Wheel lager man enhistorie ved å lese inn setninger til bilder. Det følgermed bilder («Create a story»), men hvis manvil ha et større utvalg av bilder og temaer kosterdette ekstra. Bildene velges ved å snurre på et hjul,AKTIVE KLASSETURER MEDCLUB ENGLANDVelkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåeligkombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktivfritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell.Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,-med fly. Gratis for foresatte og lærere*.Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som dufinner på nettsidene våre: www.clubengland.netScarborough med YorkSpennende, trygg og solrik feriebymed Englands råeste fornøyelsespark.Vibesøker den verdenskjente kulturbyen Yorkmed The Viking Centre, og kanskje Londoneller Skottland!www.clubengland.netinfo@clubengland.net* Avhengig av gruppens størrelse.og settes dermed tilfeldig sammen. Eleven må selvtenke ut hvordan bildene kan passe sammen i enhistorie. Historien lagres og kan leses igjen senere.Koster 21 kroner.Talk Tablet NO: En AAC-taleløsning for folk somikke å klarer å kommunisere tydelig. Talesyntesenbestår av stemmene Kari og Olav. Det følgermed 12.000 symboler. I tillegg kan en bruke egnesymboler og bilder. Menyen er på engelsk, menvil bli endret til norsk. Appen er enkel å redigerefor læreren. Den krever at man bruker litt tid på åsette seg inn i redigeringsmulighetene, men så forten har gjort dette, opplever jeg appen som enkelå bruke. Demonstrasjon av kommunikasjonsprogrammetfinner du på www.gusinc.com/2012/TalkTablet.html. Koster 630 kroner.THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARSBrighton med LondonEnglands største og mest berømtebadeby - nesten en forstad til London,som vi besøker på flere dagsturer. Etfantastisk reisemål hvor dere vil treffeungdommer fra hele verden!22 11 13 3355 56 02 0290 02 23 1039 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

InnspillEt tilbakeskritt for muntlig eksamenKarianne Skovholtførsteamanuensis vedHøgskolen i VestfoldJannike OhremBakkehøyskolelektor vedHøgskolen i Vestfoldfoto: privatNår Kunnskapsdepartementetønsker en tradisjonell muntlighøring til eksamen, er det ikkelenger et repertoar av muntligeferdigheter elevene vil bli testeti. Heretter skal vi måle elevenesevne til å memorere og reproduserefakta kunnskap under press.Anna er fylkesleder for Natur og ungdom. Hun erpå vei til en demonstrasjon på Youngstorget for åholde en appell mot oljeboring i Lofoten. Biologerhevder at boring i nord kan utrydde torskestammen.Havområdene er sårbare for forurensning.Anna er godt forberedt. Hun har satt seg grundiginn i både petroleumsteknologi og gytemønster tilverdens siste torskebestand. Hun har brukt langtid på å formulere argumenter og skrive en appell.Hun har øvd, fått tilbakemelding, og nå kan hunden nesten utenat. Anna vet at appellen ikke kanleses opp. Hun må vise engasjement og oppnåkontakt med publikum. Hun vet at språk er makt!Det lærte hun på skolen – av norsklæreren, menogså av naturfaglæreren! Hun fikk god karakter påmuntlig eksamen i begge fag.Ny eksamensform i muntligI Aftenposten lørdag 12. januar kunne vi lese atKunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratetom å endre lokalt gitt muntlig eksamenfor grunn- og videregående skole. Hensiktener ifølge direktoratet «(…) å tydeliggjøre hvilkeregler som gjelder for lokalt gitt muntlig eksamen,og legge til rette for en mer enhetlig nasjonalpraksis». For å sikre dette er to modeller sendt tilhøring. I begge modellene har elevene 48 timerforberedelsestid før de skal ha en faglig samtale. Iden ene modellen vet elevene i tillegg om ett emnede «(…) spesielt skal høres i».Får Kunnskapsdepartementet gjennomslag forén av disse modellene, betyr det at elevene ikkelenger skal starte muntlig eksamen med å holdeet faglig foredrag over et gitt emne. Foredraget harfor mange elever vært ledsaget av en PowerPointpresentasjon,men dette vil departementet nå tillivs. Begrunnelsen er at det har vært urettferdig:«Noen har fått god hjelp av mor og far. Andre harmåttet lage alt selv».Forslaget fra departementet er stikk i strid medintensjonene i Kunnskapsløftet (LK 06). Den nyeeksamensformen bør derfor ikke iverksettes. Viutdyper påstanden under.Tilbakeblikk på KunnskapsløftetEn av de viktigste endringene med innføringenav Kunnskapsløftet i 2006 var innføringen av defem grunnleggende ferdighetene i alle fag: å kunnelese, skrive, regne, muntlige og digitale ferdigheter.Det innebærer i praksis at alle lærere skal arbeidemed muntlighet og undervise i fagenes muntligesjangrer.Bakenfor Kunnskapsløftet ligger det en klar idéom at vi skal utdanne ungdom til å kunne delta isamfunnet. Tidligere kunnskapsminister ØysteinDjupedal uttalte i forbindelse med innføringen avKunnskapsløftet at de grunnleggende ferdigheteneer «(…) den basis hver og én av oss må ha for åkunne delta aktivt i et demokratisk samfunn ogfor å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid». Detbetyr blant annet at man må kunne snakke på enrelevant måte slik ulike situasjoner og aktiviteteri samfunns- og arbeidsliv krever.Alle fagplanene i grunnskolen beskriver ikompetansemålene et repertoar av muntlige ferdighetersom elevene skal kunne, og de kommertil uttrykk gjennom verb som «argumentere»,«drøfte», «samhandle», «reflektere», «diskutere»,«framføre», «presentere». Å arbeide medde muntlige sjangrene slik de kommer til uttrykkher, stiller nye krav til lærerens kompetanse,undervisningsmetoder og vurderingspraksiser. Foreksempel bør lærere gi virkelighetsnære muntligeoppgaver. Samtidig bør elevene i tråd med retorikkenslære få anledning til å forberede seg føren muntlig fremføring. Om det er en diskusjon,en tale eller et faglig foredrag, skal muntlighetplanlegges, slik vi så Anna gjorde før hun holdtsin appell på Youngstorget.En muntlig eksamen bør speile lærerens didaktikkog være i tråd med intensjonene i fagplaner.En eksamensform er dessuten styrende for praksis.For å kunne vurdere om kompetansemålenei fagplanen er nådd, bør elever derfor også vurderesi forberedte muntlige presentasjoner. Dennye foreslåtte eksamensformen vektlegger derimotikke forberedt muntlighet, og retoriske kravnedtones til tross for at retorikk, så langt det nyeplanarbeidet er kommet, foreslås sterkere vektlagt.Dette er et stort paradoks.Ikke holdbar argumentasjonI den eksisterende ordningen for muntlig eksamenhar elevene først gjennomført et faglig foredrag.Dette er en sjanger som er forberedt, og en kanvurdere både innhold og form (retoriske virkemiddel).Etterpå har elevene deltatt i en fagsamtaleder ulike sider av pensum blir belyst. I dennedelen av eksamen vektlegges en annen sjanger,den er mer utprøvende, delvis spontan, og kravenetil form er mindre strenge. Dette er etter vårmening en hensiktsmessig eksamensform, og eneksamensform vi selv praktiserer i lærerutdanningen,nettopp for å modellere god praksis.Om elevene kommer til muntlig eksamen medfancy lysark, kan denne innpakningen selvsagtimponere i første omgang. Men målet med detmuntlige framlegget er at innholdet på lysarkenebåde skal være internalisert og kunne formidlesgodt til lytteren, det vil si sensor. Det skal i samsvarmed LK 06 være innholdsmessige og retoriskekrav. Det er ikke et spesifikt krav om å brukePowerPoint som verktøy til muntlig eksamen,men ifølge LK 06 skal digitale ferdigheter integreresi kompetansemålene og brukes på fagetspremisser for blant annet å skape, presentere ogutveksle informasjon. Det er derfor rimelig atelevene støtter seg på IKT. Elevene har selvsagtulik digital kompetanse, på samme måte som dehar ulik fagkompetanse. At enkeltelever får hjelpav foreldre til å utforme lysark, er nok en mulighet,på samme måte som de kan få hjelp på andreområder, som å samtale om faget, reflektere høytrundt ulike problemstillinger og så videre. Argumentasjonentil Kunnskapsdepartementet er ettervår mening lite holdbar.40 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Eventyret om de gode hjelperneog kampen mot forholdstrollet«Hvem erdet somsnakker stygti forhold tilmeg? brøltetrollet.»Harald Odd Steenfoto privatDet var en gang noen enkle og greie ordsom kom sammen i Hundreordsskogen.Det var den stolte I, den besluttsomme For, den kameratsligeMed, den stødige På, den gavmilde Til, den opprinnelige Av, denopposisjonelle Mot, den noe høytidelige Overfor, den litt tilsidesatteVed, den grunnleggende Under og den undrende Om.Da og Siden hadde også grunn til å komme.– Vi må gjøre noe før vi blir helt tilsidesatt. Det store, styggetrollet er i ferd med å ete seg inn i folk. Det går ikke en time,nei ikke ett minutt, uten at det skjer, sa For, som følte seg somleder for gruppen.– Jeg synes politikere er verst rammet, bemerket På.– Lurer på om ikke trollet har angrepet de fleste? undret Om.Ryktet gikk om møtet mellom de gode hjelperne, og snart varflere venner og slektninger samlet: På grunn av, Med hensyn til,Med tanke på, I forbindelse med, I tilknytning til, I henhold til,I samsvar med, Sett i lys av, Vedrørende, Angående og utlendingenVis-à-vis. Til slutt kom Fra, Over og Etter og til og medden hjemmekjære Hos.Med ett hørte de noe romstere. Trollet. Det gikk og mumletmed seg sjøl. Og der kom det brasende.– Hvem er det som snakker stygt i forhold til meg? brølte det.– Ikke godt å si, hvisket Om.– Jeg synes trollet snakker styggest, men jeg kan jo godtsnakke stygt om det.– Hva sa du? Jeg er den sterkeste, så du må bare passe deg iforhold til meg! brølte trollet enda høyere.Da føk hjelperne på trollet, men det var så glatt at taket glapp.– Ha, du er et ynkelig uhyre, hvis vi skrelte deg, ville det ikkevære noe igjen av deg, akkurat som løken, sa Ifølge, med enhenvisning til Peer Gynt.– Gynt meg her og Gynt meg der, gryntet trollet.– Hva skal vi med så mange ord? Hør så lett det er å brukemeg:I forhold til isbreer har jeg ikke gått på noen.Han er et naturlig valg i forhold til islandskampen.Hun trenger hjelp i forhold til de fleste daglige gjøremål.Mange bruker akupunktur i forhold til disse lidelsene.Det har roet seg ned i forhold til nedbør.– Du kan jo bare si at det regner mindre, foreslo en.Men trollet fortsatte:I forhold til lunsj har vi alle betalt lunsj og skal være tilgjengelige.Vi ønsker en oppdatering i forhold til reglene og har ilengre tid søkt etter kurs i forhold til dette. Det er påmelding iforhold til foredraget. Elevene fikk full frihet i forhold til å væreså kreative som mulig i forhold til å skape sine egne uttrykk.– Hold opp, vi orker ikke mer! ropte hjelperne i kor.– Kom, så jager vi trollet ut av skogen, sa Når det gjelder.– Vi er mange, vi greier det.– Jeg kan hjelpe trollet i forhold til flukten, smilte Angående,men ingen syntes det var morsomt sagt.– Nei, hold deg unna, du, sa Med.– Trollet trenger meg.– Eller meg. Jeg hjelper trollet å flykte, sa en annen.– Jeg kan følge ham på veien, sa Sammenlignet med.– Vi er nære slektninger. Men egentlig kan jeg klare meg utenham.Så trampet trollet gjennom skogen. Det ble mindre og mindre– til det bare var et ift. igjen av det.– Dét må vi i alle fall kvitte oss med, sa Mot.– Overtar ift., er det slutten for oss, og ingen vil forstå noesom helst.Etter en stund var trollet ute av syne.– Vi vant! ropte Over.– Nå kan vi gå hver til vårt og tilby våre tjenester.Snipp, snapp snute, så var trollet ute. Eller var det det?For på TV samme kveld dukket det opp igjen, i politikere,reportere og direktører:Norske medier forholdt seg ulikt i forhold til denne saken. …Dette skal vi bruke penger i forhold til. … i forhold til forholdeti finansnæringa …– Hvordan kan vi vinne over et troll som har så mektige venner?sukket Vedrørende.Alle sitatene er autentiske, tatt direkte fra media eller via språkspaltentil Per Egil Hegge i Aftenposten.41 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

DebattSykefraværSom kvinner, så jenter?Så har vi på nytt fått presentert det vi alleredeveit: Kvinner er oftere sjukmeldt enn menn, rapportererNav. Dette gjelder alle yrkes- og aldersgrupper.Ulikheten forklares med graviditet,omsorgsarbeid, og at kvinner ofte har belastendejobber både fysisk og psykisk.Det som imidlertid er bemerkelsesverdig, er atvi gjenfinner samme fraværsmønster og kjønnsforskjellerogså i videregående skole. Forskjellenmellom gutters og jenters fravær er mindre påstudieforberedende utdanning, men mer tydelig påyrkesfag. Sammenlikner vi fraværet på de tre storeguttedominerte utdanningsprogrammene elektro,byggfag og teknikk/industriell produksjon (TIP)med de to yrkesutdanningene der jenter er i flertall,design/håndverk (DH) og helse-/oppvekstfag (HO),ser vi i Nordland fylke at guttene hadde et dagfraværpå 10,3 forrige skoleår, mens jentene lå på 14,2 fraværsdager,det vil si 38 prosent over. Vi ser også at16 prosent av guttene på elektro, bygg og TIP haddefravær på over 20 dager, mens hele 25 prosent avjentene på DH og HO kom i denne kategorien.Man må ha lov til å spørre seg om fraværsmønstrepå denne måten kan sette seg fast før ungdomkommer ut i arbeidslivet. Det er prisverdig atSjøl om regelverket blenoe stramma inn i 2010,har skolen få sanksjonerå sette inn mot gruppamed udokumentert ellerunormalt fravær, skriverinnsenderen.gutter på yrkesfag – ei gruppe som ofte kommerdårlig ut på ulike målinger – har et bedre oppmøteenn snittet, men det er også grunn til å bekymreseg over at unge jenter på yrkesfag har et alarmerendefravær fra skolen, før voksenlivet med familieforpliktelser,dobbeltarbeid og omsorgsansvar.Det er heller ingen grunn til å tro at jentenes skolehverdager vesentlig mer strevsom enn guttenes.Mange skolefolk opplever at de står maktesløseoverfor elever med stort fravær. Sjøl om regelverketble noe stramma inn i 2010, har skolen få sanksjonerå sette inn mot gruppa med udokumenterteller unormalt fravær. Samtidig veit vi at elevermed stort fravær står i faresonen for ikke å klareseg gjennom skoleløpet med bestått resultat, ogde kan møte problem i overgangen til yrkeslivet.Mange unge kvinner befinner seg i denne kategorien.Både skoler, skolemyndigheter og arbeidslivbør kanskje undersøke nærmere fraværsmønstretungdommen tar med seg inn i voksenlivet?Kari Mette AaseksamenslederOpplæringssenteret i Nordland fylkeskommuneTil «Gode karakterer med godebarnehager» på utdanningsnytt.no 25.1God kvalitet ibarnehagenBarnehager med stabil bemanning og høy pedagogtetthetgir barna høyere karakter på skolen,skriver Utdanningsnytt.no og omtaler en danskundersøkelse som viser en tydelig sammenhengmellom kvaliteten på barnehagen og barnas karakternivåti år senere.Jeg har jobbet med barn siden 1974, er utdannetførskolelærer og har tatt førsteavdeling ispesialpedagogikk. Jeg har mye erfaring fra arbeidmed barn og voksne.I Sverige har de hatt «barnbespisning» i skolenfra 1970-tallet. Da jeg jobbet på «dagis» i Sverigepå 1970-tallet, fikk barna frokost, middag, ettermiddagsmåltid(lang åpningstid) med egen kokki barnehagen hver dag! Der var vi to pedagogerpå hver avdeling, pluss assistent. Når skal Norgekomme etter?Når det gjelder bemanning i min kommune, ervi én avdelingsleder, to assistenter pluss integreringsstillingfor barn med spesielle behov, en andelsom bare øker. I min kommune betaler de ikke forvidereutdanning dersom du har tatt den før dubegynte i kommunen. Uhørt, spør du meg: utnyttelseav kunnskap – uten å betale for det altså.Stå på krava, alle dere som jobber i barnehage,dere som er foreldre og til politikerne. Det er påtide å verdsette vårt viktige arbeid på en ordentligmåte: å høyne statusen og bedre lønnen. Vi jobbermed selve grunnmuren i et menneskes liv, og skalvi få gjort jobben vår skikkelig og tilfredsstillende,må budsjettene justeres opp, ikke ned, slik detskjer i mange kommuner nå! Vikarbudsjettene erdårlige mange steder, driftsbudsjett holder ikkemål og rammebudsjettet, hva med det? Alt kanikke måles i penger! En bra og lykkelig barndomer viktigst av alt. Det er alfa og omega for viderevekst og utvikling!Hva har Utdanningsforbundet tenkt å gjøre idenne saken? Hilsen en som begynner å bli grundiglei og riktig forbannet. Ikke rart pedagogeri barne hager flykter fra sektoren og går over iandre yrker.Grethe Hansen, medlemILL. FOTO: BJØRN ERIK LARSEN42 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

Har du mykje på hjartet?Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengredebattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går detofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle.Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (talpå teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen setretten til å kutte i innlegga som vilkår.For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha eilengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.noSpråkåret 2013I Språkåret skal Mållaget spreiespråkglede over heile landetVi har nettopp byrja på Språkåret 2013. Det er200 år sidan Ivar Aasen vart fødd, og det er 100 årsidan den fyrste framsyninga på Det Norske Teatret.Året skal vere ei raus og inkluderande feiringav alle språk. Det vil vere eit tragisk paradoks omein nett dette året svekkjer sidemålet og norskfageti skulen. I staden bør vi bruke året til å styrkjealle språka og språkmangfaldet i landet.Dette hjartesukket er eit svar på alle åtaka ogutspela mot nynorsk i skulen siste året. Regjeringaskal i vår vedta ny plan for norskfaget, og noko førjul vart framlegget til revisjon sendt ut til høyring.I dette høyringsdokumentet er det fleire alternativsom vil svekkje og på sikt undergrave nynorskensi stilling i skulen og samfunnet elles.Språket norsk er både bokmål og nynorsk.Begge er ein del av det språkmangfaldet som skalfeirast i språkåret. Det er ei dårleg feiring å gjereopplæringa i nynorsk dårlegare. Noregs Mållagmeiner difor at språkåret må brukast til å styrkjenynorsken sin status og plass i heile samfunnet, ogsærleg i skuleverket.Striden no står mellom anna om eksamen ogkarakterar. Utan eigen karakter og eksamen i sidemålvil nynorsk verte grovt svekkja som nasjonaltskriftspråk. Det er difor heilt avgjerande at norskfagetogså i den komande læreplanen vert vurdertmed karakter og eksamen både på ungdomsstegetog i vidaregåande skule.I tillegg til dette må den systematiske opplæringai nynorsk som sidemål ta til mykje tidlegareenn i dag, og born må få møte opplesen nynorsk alti barnehagen, før språklege fordommar har fåttslå rot. Norsk må også få meir vekt i barnehagelærar-,lærar- og lektorutdanninga. Det er på tideat regjeringa tek denne delen av norsk kunnskapspolitikkalvorleg.Noregs Mållag gler seg stort over Språkåret2013, og vil bruke det til å auke kunnskapen om oginteressa og respekten for alle språk.Håvard B. ØvregårdLeiar i Noregs MållagDu somlærerbetyralt foreleveneSørg for å ha den kompetansen dutrenger for at elevene skal få et bestmulig utbytte av din undervisning.Fra 1. februar kan du søke om ådelta på videreutdannings tilbud somer praksis nære, og som er tilrettelagtfor at du skal kunne kombinerestudier med jobben din som lærer.søknadsfristen er 15. mars.udir.no/videreutdanningFoto: Jannecke Sanne NormannVidereutdanning annonse197x130.indd 1 28.01.13 10:2343 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

DebattTil «Mattesuksess med nivådeling» på utdanningsnytt.no 10.1.Nivådeling i språkfagI 16 år har Strinda videregående skole i Trondheim hatt differensiert undervisningi matematikk. Strykprosenten har sunket betraktelig, ifølge utdanningsnytt.no.Nivådeling i fransk har vi brukt i perioder på min skole, med stor suksess.Det er synd at dette blir så kraftig begrenset, med den begrunnelse at eleverikke skal skille seg ut, føle seg stigmatisert. Min erfaring er at elever somblir hengende etter i et fremmedspråk som fransk, der foreldre sjelden kanbidra så mye hjemme, blir veldig takknemlige dersom de får tilbud om repetisjonskursi perioder. Hvorfor har man så mye imot dette? Hvis foreldre fårvære med på å bestemme, sammen med faglærer, hvilket nivå eleven skal gåpå, burde da ikke dette være noe problem? Det er da mye verre om en elevikke klarer å følge med i klassens progresjon, og faller av lasset etter korttid? Svake og ikke minst sterke elever vil profitere på dette. De sterkesteog mest motiverte elevene slipper da å vente på at de svakere elevene skalkomme opp på deres nivå. Jeg kan ikke se noen ulemper ved en slik nivådeling,og mener det burde brukes i språkfag også. Dette er noe både elever, lærereog foreldre vil profitere på i lengden. Målet er da at alle skal bli best mulig i etfag? Såfremt delingen blir gjort med elevers og foreldres samtykke, er det englimrende anledning som kommer alle til gode.anne Marie FerreSåfremt nivådeling gjøres med elevers og foreldres samtykke, er det en glimrendeanledning som kommer alle til gode, skriver innsenderen. iLL.FOtO: ANNE L. FLAVIKNivådeling imatematikkI norsk skole har vi vært flinke til å gjøre nødvendigetiltak for å styrke og hjelpe de svakesteelevene. I mange tilfeller kan vi spørre med hvilkethell. Min erfaring er at når vi tar bort de sterkesteelevene og gir dem utfordringer på et høyerenivå, slipper de å bruke store deler av sin skoletidpå å vente på at de som trenger lengre tid, ogsåfår tenkt ferdig. De får utfordringer på sitt nivåsammen med andre som også behersker tenkingen.De som er passe og de svake kan ha stortutbytte av å være sammen, for de slipper til når deraske er i en egen gruppe. Jeg er helt enig i at spesieltde svakeste elevene trenger noen til å utfordredem oppover. Det viktigste må vel være atalle får utfordringer på sitt nivå. Som skole bør visnart slutte å tenke at det ikke er bra å være flink.Det er signalet vi sender til elevene når vi er såredde for å fortelle at noen kan dette godt – de fårekstra utfordringer i faget. Vi bør snart begynne åbelønne med ekstra utfordringer.Ideologi stenger for nivådelingUansett hvilke positive resultater man hadde fått av nivådeling eller hvor entydig erfaringene og empirienhadde vært når det gjelder dette, ville mange av våre venner et stykke ut på venstresiden vært imotlikevel. Å innrømme at elevene fordeler seg i grupper når det gjelder faglig nivå eller evner, er noe somsitter langt inne.Å la de flinke elevene bli enda flinkere, mener mange er unødvendig. «De klarer seg jo så bra uansett»eller, direkte suspekt: «elite-tenkning». Mange vil tro at flinke elever lærer mest av å lære bort ting tildem som av ulike grunner ikke kan så mye. De vil tro at svake elever «strekker seg» etter de flinke, og atsvake elever «løftes» av å være i samme rom som noen som driver med ting de selv ikke skjønner.Tanken er vel at hvis vi kjører elevene gjennom samme kvern, blir de like. Skaper vi en mest mulig jevn,grå masse av middelmådighet, unngår vi å skape et samfunn med vinnere og tapere.Det ironiske er at vi er pålagt ved lov å sørge for tilpasset opplæring, noe som i ytterste konsekvensbetyr 30 ulike læringsopplegg, men vi får ikke lov å sette elevene fysisk i to hovedgrupperinger og tilpasseundervisningen til hver av de gruppene. Det er og blir høl i huet.Jeg underviser ikke i matematikk, men jeg underviser i fransk. Når det gjelder sprik blant elevene, kanproblemstillingen ligne litt. Det er klart at elevene har kjempeutbytte av at noen lærer grunnleggendegrammatikk og ordforråd som de ikke kan, mens andre bruker den grammatikken og ordforrådet (som dekan) til å snakke, lese og skrive, og utvikler språkkompetansen et skritt videre.Det er utrolig tungt, for ikke å si umulig, å skulle gjøre dette skikkelig i samme klasserom.Haavard Pettersengrete Jorunn Helgerud44 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Muntlig eksamenTilbake til urtidenI alle faglæreplaner er de fem grunnleggendeferdighetene en del av kompetansemålene i faget.Det dreier seg om å kunne uttrykke seg muntlig ogskriftlig, å kunne lese og regne, samt bruke digitaleverktøy. Nå er det sendt ut på høring et forslag tilnytt regelverk for gjennomføring av muntlig eksamenbåde i grunnskolen og videregående skole.Forslaget innebærer en stor innskrenkning av elevenesevne til å kunne vise at de behersker alle defem ferdighetene. Det er fare for at eksamen nå vilbli redusert til en prøve i memorering, å huske deten har lest, slik det var før!Mange har reagert på at eksamen med forberedelsestidhar favorisert elever med ressurssterkeforeldre, som kan hjelpe til i forberedelsestiden.Det har vært forvirring om hvor stor vekt en skallegge på en forberedt presentasjon fra eleven.Mye av dette skyldes uklare retningslinjer ogusikkerhet om hvordan en kan lage gode eksamensoppgaver.En feil mange har gjort, er ikke åtilpasse oppgavene som ble gitt, til en helt anneneksamen enn den tradisjonelle.Eksamen bør også stå i forhold til den undervisningsom er gitt og måten evalueringen er gittpå i løpet av skoleåret. Hvis evalueringen stortsett har bygget på analytiske oppgaver, blir detmeningsløst å kreve at elevene ikke også skal fåvise disse egenskapene til eksamen.Min erfaring fra noen år med førtiåttetimersforberedelsestid med oppgitt, omfattende temader elevene selv får ansvar for å velge hva de villegge vekt på, er at en klarer å skille mellom godeog dårlige prestasjoner like godt eller bedre enn ien tradisjonell huskeprøve.Alle eksamensordninger har sine svakheter.Styrken med forberedt eksamen oppveier imidlertidklart ulempene, og den er bedre enn memoreringseksamenensom man nå vil tilbake til. Detsom trengs, er klare retningslinjer og god opplæringi hvordan man gjennomfører en god forberedteksamen.I forslaget ligger det også at elevene ikke skalha anledning til å ta med sine notater på eksamen.Hvem andre er det som pålegges å «gå på talerstolen»uten noe å støtte seg til?Derfor en sterk oppfordring: la elevene vise atde behersker alle de grunnleggende ferdigheteneved en muntlig eksamen, ikke bare den ene av dem!tor aurebekkKristiansandEr Du lærEr på viDErEgåEnDE?Bestill vurderingseksemplarav nye læremidler nå!25Nyheter2013!Cappelen Damm lanserer mangenye læreverk og utgaver i 2013Som faglærer i videregående skolekan du nå forhåndsbestille gratisvurderingseksemplar. Du vil fålæreboka automatisk tilsendtså fort den er ferdig og tilbud omå bestille gratis prøvelisens tilaktuelle digitale læringsressurser.Se hele listen med nyheter!www.cdu.novelg videregåendevgsinfo@cappelendamm.no45 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

DebattForutsigbar omfordelingVekst, velferd og politikk i NorgeI Spania og Hellas vokser uroen. Streiker, demonstrasjonerog selvmord er overskrifter i finanskrisenskjølvann. Norge skårer høyt på lista oververdens beste land å bo i, år etter år. Ville resultatetvært det samme, uansett politikk, slik opposisjonengjerne vil ha oss til å tro?Tre politiske valg ligger til grunn for at Norgehar unngått krisen. Først, trygg økonomisk styring.Norge har valgt å styre økonomien og tenkepå neste generasjon. Økonomisk politikk handlerogså om kommuneøkonomi. Arbeiderpartiet vilomfordele mellom kommunene og slik sikre likeverdigevelferdstjenester i alle kommuner.For det andre har de politiske valg sikret høysysselsetting. Jens Stoltenberg lovet på Arbeiderpartietslandsmøte i 2009 at Norge skulle kommeut av krisen med Europas laveste ledighet. Det eroppfylt gjennom blant annet trygg styring av markedog kapitalkrefter, barnehageplass til alle og enfamilie- og likestillingspolitikk som gjør det muligfor begge kjønn å delta på like vilkår i arbeidslivet.Høyresiden vil ha friere marked med lønn som enviktig konkurransefaktor. Det betyr å utvikle etlavtlønnsmarked, som vil undergrave forutsigbarhetog trygghet og utnytte ufaglærte og utsattepå arbeidsmarkedet. Høyresiden vil at utdanningog helse skal underlegges samme frie markedskonkurranse.De har abdisert i likestillingspolitikkem.Med en Frp-dominert Høyre-regjering vilkvinner og lavtlønnede tape.Den tredje forutsetningen er en næringspolitikksom fremmer vekst og nyetablering. Et næringslivsom favner alle næringer og virksomheter. Høyrevil ha et markedsstyrt landbruk, og fjerner regionalnæringslivsstøtte. Det vil ramme mange. Over300.000 nye stillinger er skapt, to tredjedeler iprivat sektor. I kommunene er ni av ti stillinger iskole-, helse- og omsorgssektoren. Arbeiderpartietvil sette kommunene i stand til å gi innbyggernegod skole, omsorg og helse der de bor.At det går godt i Norge, kommer alle til gode.Fellesskapet bidrar til velferd for alle. Vi vil ikketa skatteinntektene fra 4400 gjennomsnittslønnsmottakere og gi dem til 10 av de rikeste medadresse Oslo 3. Verken kommuner eller enkeltpersonerskal være alene om oppgavene.Kari Henriksenstortingsrepresentant for Arbeiderpartietarbeids- og sosialkomiteenMed en Frp-dominert Høyreregjering vil kvinner og lavtlønnedetape, skriver innsenderen. iLL.FOtO: INGER STENVOLLUtilsiktede effekterLokale forhandlinger og akkumulert kunnskapFlere og flere arbeidsgivere innenfor offentligsektor betrakter lønn som en del av virksomhetensbelønningssystem. Lokale forhandlingermuliggjør det, men er arbeidsgiverne fullt ut klarover de fordeler og ulemper som ligger i dette?Mange ansatte innenfor offentlig sektor harutdannelse fra universitet og høyskoler. Denteoretiske kunnskapen disse har tilegnet seg, erblandet med solid livserfaring og allsidig praktiskerfaring fra ulike bransjer og fagområder.Det er samlet en mengde praktisk erfaring fravirksomheter i medgang, motgang og omstilling.Sannsynligheten er derfor svært stor for at flereav de ansatte har møtt oppståtte problemstillingereller mulighetsutfordring tidligere. Det betyrat en kan overføre erfaringer som gir resultaterog framgang. Akkumulert kunnskap er derfor etviktig kunnskapsområde hvor arbeidsgiver kanhente gode problemløsninger og gode løsninger påmulighetsutfordringer.Spørsmålet er i hvilken grad en oppnår dettegjennom lokale forhandlinger.Vi opplever at den lønnspott som avsettes tillokale forhandlinger ofte er så knapp at forhandlingspartenestår overfor en vanskelig valgsituasjonforut for de lokale forhandlinger: Lite tilmange eller mye til noen få. «Lite til mange» vilneppe bli oppfattet som en ekstra premiering forå oppnå stor grad av utnyttelse av akkumulertkunnskap. «Mye til noen få» vil kanskje oppfattessom en belønning til ansatte hvor arbeidsgiveroppfatter at vedkommende i stor grad benyttersin akkumulerte kunnskap. De få vil nok stimulerestil ytterligere å bidra, men hva med de øvrige?Lønn som belønning, lokale forhandlinger ogutnyttelse av de ansattes akkumulerte kunnskaperer derfor i dag en utfordring det er svært vanskeligå finne gode løsninger på. Jeg opplever atdet er få arbeidsgivere innenfor offentlig sektorsom har tilstrekkelig god oversikt over de ansattesakkumulerte kunnskaper, gode nok objektivevurderingsrutiner og en bevist holdning til detteaspektet.Min erfaring er likevel at lokale forhandlingerofte får utilsiktet effekt med hensyn til grad avopplevelse av belønning hos de ansatte. Dette vil imange tilfeller bety at opparbeidet kunnskap ikkeblir utnyttet mer enn «det en normalt kan forventeseg». Sånn sett opplever jeg at lokale forhandlingerer «ille tullete» – for å si det på østfoldsk.atle MidtgårdSarpsborg46 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Rettpå sakRollespillFlotte eleverTenk deg at du går inn i et auditorium på envideregående skole en lørdag morgen klokka niog det sitter 160 elever der. Guttene i dress ogslips. Jentene i drakt. Hver elev representererett av medlemslandene i FN. De har bunker medforskningsrapporter på bordene foran seg. De erelever ved videregående skoler rundt i landet ogde kommer til å bruke 17 timer denne helgen til ådebattere FN-spørsmål.Er dette en illusjon? En utopi? Nei, det er rammealvor: Model United Nations, et slags FN-rollespillder elevene debatterer akkurat slik FNs diplomatergjør. Årets Sanmun-konferanse (Skagerrak andNesbru Model United Nations) ble arrangert påNesbru videregående skole i Akershus i november.Det var et sydende liv på skolen da disse 160elevene fra hele landet debatterte temaet korrupsjon.På en tilsvarende konferanse tre ukertidligere debatterte de FNs tusenårsmål. Elevenemå snakke engelsk, de må formulere seg og skriveresolusjoner slik det gjøres i FN, og de velger altsåå tilbringe en helg på skolen.Det har vært skrevet mye om frafall i videregåendeskole i det siste, om elever som skulker ogsom ikke er interesserte i å lære. Om hva som kangjøres for å holde elevene på skolen og skape etlæringsmiljø som gjør at elevene faktisk vil dit.Kjære politikere, det finnes faktisk eleversom frivillig tilbringer flere kvelder og helger påskolen: uten å få karakterer og uten å få anerkjennelse.Utelukkende for å få en fantastisk verdifullerfaring med å debattere som i FN. Erfaring medå lære seg hvordan de snakker i FN. Erfaring medå prøve å forhandle fram en resolusjon med ulikeland. Erfaring med hvor vanskelig det er få gjennomslagfor noe i FN. I tillegg får de venner frahele landet og økt selvtillit. Det finnes elever somvil og ønsker å lære.Stine Pernille Raustøllektor og Mun-director vedBerg videregående skoleMin svamp 2MelkespringMelk. Den gulhvite,næringsrike væsken somhunn-pattedyr produsererfor å ernære de nyfødteungene sine, ble i 1971 innførtsom skoledrikk.Wenche Malvina WisløffadjunktFOtO PRIVATKumelk fra tamfe vel å merke, uten abonnementstvang,for å sikre barns inntak avnæringsstoffer.Kalk, fett, sukker (laktose), mineraler,jern, selen og vitamin B. Et lite alt-somtrengs-for-at-barnet-skal-vokse-beger.Jeg hadde en drøm. Listen med navn varuendelig. Jeg kjente ingen av dem, alle varnye. Bestillingene var lange og krongletesom en kinesisk folkeopptelling:«Ku, sau, geit, hest, rein, vannbøffel,kamel og grisemelk. Hel, halv, lett, skummet,med banan og pasjonsfrukt, Biola Originalnaturell, kefir grisemelk med jordbær,skummet reinsdyrmelk med blåbærsmakog mose, lett vannbøffelmelk, økologiskcultura geitemelk morgenfrisk, laktoseredusertkumelk morgentrøtt, ekstra lett geitemelkmed pæresmak, cultura hestemelkmed banan og havre, hel grisemelk medpasjonsfrukt, vannbøffelmelk med tranebær,økologisk kamelmelk super shake,ulogisk blåbærmelk på bærtur.»Listen ble en mastodont, et jagende melkeflimmerfor mitt indre øye. Jeg våknetog skjønte at virkeligheten var rett rundthjørnet. Opp å gå, først kaffe uten melk.Virkeligheten: Det går et melketog gjennomgangene. Barna er lokførere og kjørerde hvite plasttogene med et ikke så ukjentmelkeprodusentmerke på siden, fulle avsmå passasjerer på vei til sine stasjoner.Det er da det starter; påminnelsen omlistedrømmen, heldigvis bortsett fra atantall pattedyr er kraftig redusert og kundreier seg om Mamma Møs væske i tovarianter, lett og ekstra lett. Det kan værevanskelig nok. Når Petter og Ola sier de harbetalt, men ikke står på lista og får nedovermunnnår melka går dem pult forbi.Ny liste kommer nok snart, sier jeg, kanskjei neste uke.Dagens melkemantra er i gang; Jeg skalikke ha ekstra, men lett, og jeg har bestiltekstra, men får alltid lett! De røde og blåmelkekartongene skifter raskt eiere, detristes og dundres i boksene, melken flyterog korker puttes i munnen.– Ikke putt dem i munnen, sa jeg, denkan sette seg i halsen, og prøv å holde kartongenei ro.Ok da, korkene tas ut og brukes som lekemot pulten i stedet, klikkitiklakk.Har alle fått nå? sier jeg og speider utovermatsalen. Vær så god og spis, nå skal jeglese høyt. Det tygges og slurpes og svelges,alt går ned når de vil ut.Da kommer det fra venstre hjørne: Jegfår melk men har ikke betalt. Han ser nedpå sin ekstra lette og driver rubiks kubelekmed kartongen. De andre måper overgratispassasjeren. Da kan du ikke få, du måmelde deg på melkeordningen og betale.– Hvordan da? spør han og spinner på korken.På nettet, alt står på skolens hjemmeside.Åh ja. Nølende legger han kartongentilbake i melkekassen og drikker vann fraspringen. Hva er det som lukter så vondther? sier han og snuser rundt i rommet.Det er sikkert svampen som er full avsurmelk.47 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

KronikkNy formålsparagraf:Hva er «den humanistiske arv»?Dag Hareidedaglig leder avRegnskogfondetaRKiVFOtO: HARALD F. WOLLEBÆK«Den humanistiske arv» har forførste gang blitt verdigrunnlagbåde i skolens formålsparagraf og iGrunnloven. Men hva betyr det?I skolens undervisning brukesordet på minst tre forskjelligemåter.iLLUStRaSJOn Lars Aurtande | lars@aurtande.noSkolen og barnehagen har fått hver sin nye formålsparagraf.Bare én setning er lik i de to formålsparagrafene.Den lyder slik: «Opplæringaskal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen oghumanistisk arv og tradisjon, slik som respekt formenneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik,tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiarsom òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssynog som er forankra i menneskerettane.»Denne setninga skapte desidert mest diskusjoni utvalget som lagde forslaget. Diskusjonen bådeder og i offentligheten kretset mest om adjektivet«kristen». Adjektivet «humanistisk» snek seg innuten særlig debatt – til tross for at det var et nyttord i formålet.Diskusjonen om «kristen» røpte mye skinnuenighet.Ordet ble tolket forskjellig. Noen varimot fordi de tolket det som forkynnelse eller særeetiske standpunkt, andre var for fordi de tolket detsom nestekjærlighet og folkelig tradisjon. Diskusjonenom humanistisk uteble kanskje på grunnav skinnenighet. For ingen er vel imot humanisme?Hvem ønsker å være inhuman?Rett etter vedtok Stortinget en ny paragraf 2 iGrunnloven – den såkalte verdiparagrafen: «Verdigrundlagetforblir vaar kristne og humanistiskeArv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstatog Menneskerettigheder.» Samtidig skrev EUinn at de er «inspirert av den humanistiske arv» iLisboatraktaten, som er det nærmeste vi kommeren grunnlov i deres lovverk. Uttrykket «humanistiskarv» har altså ikke bare blitt et verdigrunnlagfor en million mennesker som har norske skoler ogbarnehager som arbeidsplass, men også for landetNorge og de fleste land i Europa.Normativt og deskriptivtI skolen møter vi ordet humanisme på tre måter:1) som formål for skolens virksomhet, 2) som etord i forskjellige fag: samfunnsfag, kunst, filosofi– hvor det skal redegjøres for hva humanisme harbetydd i historien, og 3) som et ord i RLE (religion,livssyn og etikk), mest brukt med tillegget «livssynshumanisme»eller «sekulær humanisme».Dette kan føre til forvirring, forhåpentlig en fruktbarforvirring.Humanisme som formål må ha forrang. Denbetydningen må overordnes mer spesielle betydningeri undervisning i fag som historie og RLE.Som formål er ordet normativt og vil si hva viønsker at ordet skal bety i dag, ikke hva det faktiskbetydde før. Det skal dekke det positive viønsker for våre barn. Det må ikke hindre oss i åbehandle ordet deskriptivt i undervisningen ogogså vise hvordan ordet har blitt misbrukt. Dettehar ordet humanistisk felles med andre honnørordi formålsparagrafen som for eksempel demokratisk,vitenskapelig og kristen. Det er viktig atundervisningen behandler hvordan idealer brukestil undertrykking, som hvordan gjennombruddetfor parlamentarisk demokrati i Norge samtidigførte til tvangsbehandling av minoritetene samerog tatere, eller hvordan vitenskapen skapte atomvåpenog rasismeteorier, eller kristendommenførte til korstog og intoleranse mot andre religioner.Den europeiske humanismen har likeledesforsvart kolonialisme og mannssjåvinisme fordidet menneskelige ble forstått i bildet av den rike,hvite mann.Det er en spenning mellom humanisme som etnormativt formål, og humanisme som et begrepsom har blitt brukt på forskjellige måter oppgjennom historien. Her finner vi en nøkkel til enpedagogisk behandling av ordet som blir spen- >48 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

49 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Kronikknende. Blir det bare normativt, kan det ende i enkjedelig prektighet og verre: idealistisk ondskap.Blir det bare deskriptivt, kan det miste utfordringtil engasjement.Religiøsitet og humanismeOrdet humanisme og nært beslektede ord somhuman og humanitær har blitt populære honnørordetter annen verdenskrig. Dette har ført tilat mange konstruerer «den humanistiske arv» vedå kalle dem man liker i historien for humanister.En bedre metode er å ta utgangspunkt i de somfaktisk kalte seg selv humanister eller tankenesine for humanisme.«Humanistene» oppsto i Italia under renessansen,og ordet «humanisme» først i Tyskland i1808. Jeg kan ikke gå nærmere inn på historien her,men vil ta fram et poeng: Omtrent samtlige somhar brukt ordet humanist eller humanisme om segselv fram til annen verdenskrig, har vært religiøseog/eller kristne. Også etter annen verdenskrig harhumanismen vært grunnlag for eksempel for denkristendemokratiske bevegelsen i Europa. I Norge idag finnes det likevel folk som bruker ordet humanismesom et uttrykk for å være ikke-religiøs. Deter historisk galt, og i tillegg blir det galt angåendeslik vi må forstå det i formålsparagrafen og Grunnloven.Humanisme i formålsparagrafen vil samle rundtet felles verdigrunnlag på tvers av kulturer, religioner,livssyn, ideologier – og samtidig sette grensermot det antihumanistiske. Innholdet defineres iformålsparagrafen i ord som menneskeverd, likeverd,åndsfrihet, solidaritet, nestekjærlighet og tilgivelse.Begrepet oppsto i Europa, men innholdetkan gjenkjennes under andre himmelstrøk. Jeghar i min bok «Hva er humanisme» prøvd både åfortelle den europeiske historien og å gi innblikki kinesisk filosofi/religion, islam og en afrikansktradisjon «ubuntu». I forskjellige tider og stedervedkjente man seg humanismen ut fra ulike filosofier,livssyn og religioner. Den sekulære humanismen/livssynshumanismensom har vokst sterkt iNorge i senere år, må få sin naturlige plass, men detblir feil om humanisme i RLE bare forbindes meddet sekulære. Humanisme er et ord som prøver åsamle oss i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.MenneskeverdetJeg vil her konsentrere meg om hva det betyr å hahumanisme i formålet. Den norske skole har desiste årene blitt preget av PISA-målinger. Vi scorermiddels i konkurranse med land det er naturlig åsammenligne seg med. Men vi vil ha et forsprang.Å ha et forsprang er imidlertid ikke så lurt om vier på vei mot stupet.Over pulten min på Nansenskolen hang et brev.«Kjære lærer!Jeg er overlevende fra en konsentrasjonsleir. Jegså det som intet menneske burde være vitne til.Gasskamre bygget av dyktige ingeniører. Barn gasseti hjel av velutdannede leger.Spedbarn drept av erfarne sykepleiere. Kvinnerog deres babyer skutt og brent av mennesker medeksamener fra gymnas og universitet. Jeg er blittmistenksom til utdanning.Min bønn er: Hjelp elevene dine til å bli menneskelige.Ditt arbeid må aldri produsere lærde monstre,dyktige psykopater, velutdannede Eichmanner.Lesing, skriving og regning er viktig bare hvis dettjener til å gjøre våre barn mer menneskelige.»Jeg gir følgende hjemmelekse til lærere: Les formålsparagrafenog finn hvor mye av formålet somblir målt gjennom PISA. Jeg vil tippe cirka 5 prosentav formuleringene. Verdsetter vi det vi kan måle,i stedet for å måle det vi verdsetter? Eller kan detviktigste ikke så lett måles?Formålsparagrafen begynner med «respekt formenneskeverdet …» og ender i «forankring i menneskerettighetene».Om vi skal lete etter humanismenskjerne, mener jeg det er best å starte iinnledningen til Menneskerettighetserklæringenfra 1948. I forordet kommer et menneskesyn tilsyne: «Da anerkjennelsen av iboende verdighetog av like og uavhendelige rettigheter for allemedlemmer av menneskeslekten er grunnlagetfor frihet, rettferdighet og fred i verden.» Dette erkort sagt: menneskeverdet. Og den første artikkelenlyder slik: «Alle mennesker er født frie og likei verdighet og rettigheter …» Dette lyder selvsagtfor oss i dag. Nærmest litt kjedelig. Men det er ikkeselvsagt – verken før, nå eller i framtiden – verkeni praksis (det vet vi jo) eller i teori.Det var et middels mirakel at Menneskerettighetserklæringenble vedtatt. De fleste land i verdenvar autoritære regimer som diskriminerte ut fraklasse, religion, rase eller kaste. Heller ikke seierherreneønsket den: Stalin var imot. Churchill varlikegyldig. Roosevelt ivret for det, men han var død,og etterfølgeren Truman var skeptisk. Erklæringenble vedtatt fordi noen enkeltmennesker, organisasjonerog små land sto på. Hadde det tatt litt lengretid, ville den kalde krigen lukket muligheten. Detvar kanskje først på 1990-tallet at menneskerettighetenefikk en rolle som universell moralsk diskurs– som gjør at statsledere i dag i det minste må latesom de følger dem for å bli respektert.Europeiske skyggerNå liker vi å tenke at menneskerettighetene komfra den europeiske tradisjonen med demokrati ogrettsstat. Jeg mener at det representative demokratieter Vestens viktigste politiske gave til verden.Men da må vi også se nærmere på skyggesidene.Det var store begrensninger i menneskeverdet.Thomas Jefferson skrev de berømte ord i denamerikanske uavhengighetserklæringen: «Vi holderdisse sannhetene for å være selvinnlysende; atalle mennesker er skapt like; at de har blitt utrustetav Skaperen med visse uavhendelige rettigheter».Men likheten var ikke selvinnlysende. Han var slaveeier.De eneste som fikk stemmerett, var mennmed eiendom – og ikke deres eiendom, som varslaver og kvinner. Da den franske revolusjonenheiste fanen for frihet, likhet og brorskap, økte slavehandelen,og de ga slaveskipene nye navn som:«frihet», «likhet» og «brorskap». Kvinnene fikk50 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovlandkh@utdanningsnytt.no.Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for enbredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blantannet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en sværtbeskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturlisteog henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn iwordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.«Bare i forankringen imenneskeverdet finnes detnoe fundamentalt.»ikke stemmerett i Frankrike før i 1944. Menneskeverdetble definert ut fra eiendom og kjønn. Det tokårhundrer med kamp for delvis å rette opp dette.En annen begrensning var etnisitet. Da Norgegjennomførte parlamentarisk demokrati og var etav de første land i verden som innførte allmennstemmerett, økte undertrykkelsen av våre minoritetersamer og de reisende. I 1934 vedtok det norskestorting mot én stemme en tvangssteriliseringslovmed rasistiske begrunnelser og konsekvenser –noe som fortsatte i flere tiår etter krigen.En tredje begrensning var statsborgerskapet.Storbritannia var et land som med rette kunnevære stolt av sitt demokrati. Samtidig styrte dehalve verden som kolonier, uten at de så noeninkonsekvens i det. De tenkte at menneskerettighetenevar begrenset til dem som hadde britiskstatsborgerskap. Menneskeverdet stoppet ved landegrensene.Menneskerettighetserklæringen var en universellrevolusjon som brøt med disse vestlige tradisjonene.USA måtte ta oppgjør med sine raseloversom forbød giftermål mellom svarte og hvite. Europeiskeland måtte ta et oppgjør med sin kolonialisme.Norge måtte ta et oppgjør med behandling avminoriteter. Og lengst inne sitter fortsatt oppgjøretmed den selvsentrerte nasjonalismen.Menneskeverdet og dets følgesvennerMenneskeverdet kan ikke bevises. Noen begrunnerdet religiøst («skapt i Guds bilde»), andrebegrunner det filosofisk (mennesket skiller segfra dyrene med sin fornuft). Menneskeverdetblir aksiomet, fundamentet som man må velgeå ta utgangspunkt i. Da verdens nasjoner samletseg etter annen verdenskrig, etter atombombenog holocaust og skapte De forente nasjoner (FN),uttalte de at vi må «gjenskape troen på fundamentalemenneskelige rettigheter». Menneskeverdetvar ikke selvsagt.Men om vi tar dette utgangspunktet, som i formålsparagrafen,følger det andre verdiord: solidaritet,nestekjærlighet, likeverd, åndsfrihet, tilgivelse,dannelse, kritisk og vitenskapelig tenkemåte,medansvar med flere. Jeg har prøvd i min bok åsamle dette i noen begreper som dekker forskjelligeområder hvor vi kan gjenkjenne humanismen:Den gylne regel (etikken), at vi skal behandleandre slik vi ønsker de skal behandle oss. En regelvi finner i de fleste verdensreligioner, i klassiskfilosofi og human etikk, og i første artikkel i menneskerettighetserklæringen:… «(Mennesker) erutstyrt med fornuft og samvittighet og bør handlemot hverandre i brorskapets ånd.»Dannelse (pedagogikken), som handler om at vimå lære å bli medmenneskelige. Humanistene irenessansen og opplysningstiden skapte pedagogiskedannelsesbevegelser. Humanismen tror ikkenødvendigvis at mennesker er «gode på bunnen»,men at vi kan lære å gjøre det gode. Dannelsenspedagogikk har front mot både instrumentell målstyringog fagidioti. Målet kan ikke bare være dirigertav «PISA-panikken» eller snakk om «humankapital». Barn må lære å bli medmennesker.Demokrati (politikken) med rettsstaten. Demokratier et rammeverk bygd på menneskeverd somskal gi mulighet for at rettferdighet, likeverd, frihetog fred får gjennomslag i samfunnet.Den frie, kritiske tanke (erkjennelsesteorien), sombruker den feilbare fornuften med medfølendesamvittighet som en erkjennelsesvei. Humanismendyrker åndsfrihet opp mot autoritær politikk ogfundamentalistisk religion. Men også fornuften kanundertrykke, så den frie tanken blir det viktigste.Dialogen (kommunikasjon). Den frie kritisketanke trenger en felles herredømmefri samtale,demokratiet trenger dialogen: «Demokratietsvesen er nemlig ikke bestemt ved avstemningen,men ved samtalen, forhandlingen, ved den gjensidigerespekt og forståelse, og ved den derav framvoksendesans for helhetens interesse», sier dendanske kirkehistorikeren Hal Koch.Dette er et forsøk på en definisjon av humanismesom en norm for skolen – den kan sikkert gjøresbedre. Kanskje bør vi føye til: «Best før år 2020».Vi er alle bindestreks-humanisterHumanismen i formålsparagrafen ligger på «verdienesmellomnivå». Over ligger spørsmål av religiøsog filosofisk art som humanismen ikke svarerpå. Det er spørsmål som: hva er virkeligheten, hvaer meningen med livet, hvorfor er det lidelse ogdød, og hvorfor kan jeg tro på menneskeverdet?I det hele mange hva er- og hvorfor-spørsmål. Herfinnes mange forsøk på svar, og mennesker kallerseg agnostiker, kristen, muslim, panteist, rasjonalist,postmodernist med mer.Under har vi mer praktiske spørsmål, som:hvordan oppnår vi frihet og likeverd? Hvordanforholder vi oss til makt og penger? Her finnesmange hvordan-spørsmål. Svar her uttrykkes i politiskeideologier som at jeg er sosialist, liberal medmer, og i forskjellige retninger innen pedagogikk ogandre tankesystemer om menneskers handlinger.Derfor blir vi alle bindestreks-humanister. Etord som skal fungere som verdigrunnlag for detnorske folk i grunnlov og formålsparagraf, må hadenne fleksibiliteten. Det er ikke bra om en politiskgruppe, religion eller livssynsgruppe tar monopolpå begrepet. Min påstand er: En religiøs som ikkekan godta at en ateist kan være humanist, er ikkeen humanist, og en ateist som ikke kan godta at enreligiøs kan være humanist, er ikke en humanist.Humanismen blir noen grunnleggende holdningersom mangler svar på flere hvorfor- og hvordanspørsmål.Jeg mener at dette «uferdige» er et grunndragved humanismen – i motsetning til ferdige ideologier,livssyn og filosofier. Det er et mer åpent, ogikke et lukket system. Humanismen bygger på engylden regel, men har ikke en egen moralfilosofi.Humanismen har en idé om dannelse, men ingenklar pedagogisk teori. En støtte til demokratiet,men ingen egen politisk ideologi. En idé om denfrie tanke, men ingen systematisk erkjennelsesteori.En holdning for dialog, men ingen utvikletkommunikasjonsteori, og det er en holdning tildialog som åpner for nye innsikter. Bare i forankringeni menneskeverdet finnes det noe fundamentalt.Humanismen er noe begrenset og enkelt: etminste felles multiplum. Men det omfavner ikkealle. Det mangler ikke kraft til kritikk. Det finneskristne og ateister som ikke er humanister. Det finnessosialister og liberalere som ikke er humanister.Og en fascist og rasist kan ikke være humanist.Humanismen både samler og skiller. For humanismenkan også være et største felles mål for menneskerfra disse religionene, livssynene, filosofieneog politiske ideologiene.Dag Hareide har skrevet boka «Hva er humanisme»(Universitetsforlaget, 2011). Han har vært rektor påNansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, og satt sommedlem i utvalget som i 2007 la fram forslag til formålsparagrafi skolen.51 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Annonser Øst-NorgeRømskog kommuneLærerstilling ved Rømskog skoleFølgende lærerstilling er ledig ved Rømskog skole fra 01.08.13: 100 % årsvikariatUtlysingen gjelder også for eventuelt andre lærerstillinger som vil kunne bli ledigefrem til skolestart i august 2013.For fullstendig annonsetekst vises det til kommunens hjemmesidewww.romskog.kommune.noMoss kommuneAurskog-Høland kommuneden romslige kommunenAurskog-Høland kommune er en kommune i vekst som kan by på et riktkulturliv, godt service- og tjenestetilbud og gode oppvekst- og levevilkår.Frodige skogsområder, innsjøer, vassdrag og småvann innbyr til rikt friluftsliv,jakt og fi ske i «edelkrepsens rike». Innen 45 min. fra kommunesentrum når dulandets hovedfl yplass og Oslos urbane storbyliv. Hos oss fi nnes muligheter forå leve «det gode liv» sammen med 15.000 andre.Ledige lærerstillinger i Aurskog-Høland høsten 2013Vi har skoler med god kvalitet – vil du bidra til at vi blir enda bedre?Vi skal ansette i 8 nye stillinger fra høsten 2013.3 av disse er gjennom den statlige forsøksordningenfor økt lærertetthet. Dette kommer i tillegg til det behovetden enkelte skole har for ansettelser høsten 2013.Viktige satsningsområder for skolene i kommunen er blant annet:• Tett oppfølging av barn og unge• Deltakelse i nasjonale satsninger som Ny GIV,Vurdering for læring og GNIST• Fokus på klasseledelse, læringsmiljø og relasjonskompetanseMoss kommune lyser ut 2 ledige rektorstillinger.Vil du være med på å skape Norges beste skole?Se www.moss.kommune.noRef.nr. 13/412 Søknadsfrist 10. mars 2013Vi kan blant annet tilby:• Nettverk for nyutdannede• Gode forsikrings- og pensjonsordninger• Ekstra lønnstillegg for nyutdannede lærere og for læreremed kort ansiennitetSøknadsfrist: 8. mars 2013.Mer informasjon om stillingene ligger på kommunenshjemmeside: www.ahk.noAurskog-Høland kommuneRådhusveien 31940 BjørkelangenTlf: 63 85 25 00E-post: postmottak@ahk.nowww.ahk.noFrogn kommuneLedig stilling sominspektør ved Seiersten ungdomsskoleSeiersten ungdomsskole har 377 elever fordelt på 13 klasser på 8.–10. trinnet.Ungdomsskolen i Drøbak har ca. 50 ansatte. Faglig dyktighet hos ansatteog gode elevresultater vektlegges. Skolen satser tungt på læring gjennomunderveisvurdering og realfag. En god klasseledelse hos alle ansatte er etområde kommunen arbeider med de kommende skoleårene.Seiersten har svært gode resultater for elevenes læring.Skolen slår seg ikke til ro med dette og har en ambisjon om fortsatt å hevdeseg som en av landets 10 beste ungdomsskoler.Det er ledig en 100 % fast stilling som inspektør ved Seiersten ungdomsskolei Frogn kommune fra 1.8.2013.Søkere må helst ha undervisningskompetanse for ungdomstrinnet.Det er ønskelig, men ingen betingelse med formell lederutdanning.Søkere må ha interesse for tall (logistikk) og like å arbeide med ungdom.Søkere må ha kommunikative evner, stå-på-vilje og interesse og/eller erfaringfra utviklingsarbeid.Inspektøren er medlem av lederteamet, har pedagogisk og personalmessigansvar for ett trinn, vikarinnkaller, ansvar for Voksenopplæringen, organiserertester, prøver og eksamen og andre oppgaver delegert av rektor.Faglig kapasitet og personlig egnethet vil bli vektlagt.Lønn etter avtale.Det skal søkes digitalt på kommunens hjemmeside www.frogn.kommune.noSøknadsfrist: 21. mars 2013.Ref.nr.13/23Spennende oppgaver som læreri FrognskolenSkolene i Frogn trenger profesjonelle lærere med gode faglige kunnskaper ogevne til å lede klasser og grupper til gode læringsresultater. Frogn kommuneer en attraktiv skolekommune hvor elevene gjør gode resultater på tester,nasjonale prøver og eksamen. Kommunen satser tungt på vurdering for læring,klasseledelse, lesing og matematikk.Fra 1. august 2013 er det ledig et antall stillinger ved barne- og ungdomsskolenei Frogn kommune, faste stillinger og vikariater.Seiersten ungdomsskoleSeiersten er en ren ungdomsskole med 13 klasser, 377 elever og ca. 50 ansatte.Seiersten har behov for inntil 3,5 stilling.Følgende fag er aktuelle: Norsk, spes.ped, fransk, spansk, engelsk ogkunst & håndverk.Kontaktperson: Rektor Kjell G. Moen, mobil 415 31 440.Heer skoleHeer skole er en 1.–7. skole med 300 elever og 45 ansatte.Skolen har behov for inntil 3 stillinger, allmennlærer/kontaktlærer ogspesialpedagog.Kontaktperson: Rektor Mette Skaarnæs, mobil 958 53 760.Sogsti skoleSogsti skole er en 1.–7. skole med 350 elever og ca. 40 ansatte.Sogsti skole har behov for inntil 2 stillinger, årsvikariat/fast, allmennlærere.Kontaktpersoner: Rektor Vivi Methi, mobil 415 31 428.Inspektør Katrine Kongshaug, mobil 402 31 231.Eventuelt andre lærerstillinger som blir ledige i kommunen før 1.8.2013omfattes også av denne annonsen.Du må oppgi hvilke skoler din søknad omfatter.Det skal søkes digitalt på kommunens hjemmeside www.frogn.kommune.noSøknadsfrist: 8. mars 2013.Ref. nr. 12/285152 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Rådgiver som tjenesteutvikler i grunnskolenRådgiver som tjenesteutvikler i grunnskolenVil du være med å gi Nesoddens barn gode opplevelser?Nesodden kommune har ledig fast 100 % stilling som rådgiver. Stillingen skalprimært rettes mot tjenesteutvikling i grunnskolen.Søknadsfrist: 8. mars 2013Se fullstendig utlysningstekst på vår nettside www.nesodden.kommune.noØnsker du spennende og fagligeutfordringer?Annonser Øst-NorgeEidsvoll kommuneLedige pedagogiske stillinger i skole og barnehage- hovedutlysningFullstendig utlysningstekst og lenker til den enkelte skole og barnehage finnes påEidsvoll kommunes hjemmesider www.eidsvoll.kommune.noElektronisk søknad sendes innen 25. februar 2013LÆRERSTILLINGERI Vestby kommune er det behov for å tilsette et antall lærere fra 1. august 2013.PEDAGOGISKE LEDERE/FØRSKOLELÆREREI kommunens barnehager blir det behov for å tilsette pedagogiske ledere ogførskolelærere fra 16. august 2013.Vestby kommune åpner ny barnehage ”Solerunden” til nytt barnehageår, og vi søkeretter pedagogiske ledere og førskolelærere i 100% stillinger.I Vestby kommune jobbes det aktivt med å rekruttere menn til barnehagene.Se våre nettsider for fullstendig utlysing og mer informasjon om den enkelte skoleog barnehage.Søknad sendes elektronisk, se kommunens nettsider.Søknadsfrist 8. mars 201353 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Annonser Øst-NorgeVelkommen til Oppegårdskolen!Ønsker du deg en skolehverdag i godt miljø sammen med faglig sterkeelever, kan Oppegårdskolen være noe for deg!Fra 1. august 2013 er detledige lærerstillinger.Vi har fokus på skole og satsersterkt på videreutdanning.Her er det mulighet forå være med i ulike typernettverk og prosjekter,nasjonalt og internasjonalt.Fullstendig utlysningstekstfi nner du på våre nettsider.Søknadsfrist: 1. mars 2013Stilling ledig?spesial pedagogikkStillingsutlysninger i Spesialpedagogikk treffer50.000 faglig engasjerte og kvalifiserte kandidater!Kontakt oss i dag for stillingsutlysningredaksjonen@spesialpedagogikk.noTlf: 24 14 23 53www.oppegard.kommune.noSom en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner – både på egne ogsamfunnets vegne. Våre 12 000 medarbeidere vet at resultater og utvikling ikke kommer av seg selv. Derfor forventer også de mye;faglig utvikling, godt lederskap og attraktive karrieremuligheter. Dette bidrar til å gjøre oss til en av landets beste arbeidsplasser.Bærum kommune – kanskje ditt viktigste valgwww.baerum.kommune.noBærumsskolen trenger lærere medentusiasme og solide faglige ambisjonerBli med på laget som skal gjøre bærums skolen enda bedre!Kommunen har et omfattende program for å heve kvaliteteni skolen, og et utviklings orientert kollegium.Bærumsskolens satsingsområder er:Relasjons- og ledelseskompetanse,vurdering for læring og digital didaktikkForskning har gitt oss tydeligere svar på hva som fremmerlæring. Bærumsskolen tar elever, lærere og forskning påalvor. Vi vil gjøre mer av det som virker.Bli med oss i dette spennende utviklingsarbeidet.Tiltredelse: 01.08.13For fullstendig utlysning sewww.baerum.kommune.no/jobbSøknadsfrist: 08.03.1354 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Oslo kommuneUtdanningsetaten– Vi glemmer ikkeden gode læreren!Annonser Øst-NorgeFoto: Annette LarsenEr du:• faglig sterk• engasjert• kontaktskapendeOsloskolen trenger deg!Jobb i Osloskolen: www.osloskolen.noLillehammer kommuneTjenesteområde Grunnskole har ledig stilling somRektor Søre Ål skoleFor nærmere opplysninger ta kontakt med kommunalsjef Terje Næss,mob. 958 80 454, e-post: terje.nass@lillehammer.kommune.noFor fullstendig utlysningstekst se«Ledige stillinger» på www.lillehammer.kommune.no.Ifølge Offentlighetsloven § 25 kan søkers navn bli offentliggjort selv omdet er bedt om konfidensiell behandling.Søkeren vil i så fall bli forespurt om dette.Søknadsfrist: 28. februar 2013.Ål kommuneKultur- og fjellkommunen midt mellom Oslo og Bergen!Ål kommune har fokus på læringsutbytte i eit oppvekstmiljøsom balanserer krav og meistring, der alle blir sett ogverdsett. Oppvekstsektoren i Ål ynskjer at dei som veks opp ikommunen skal bli flygedyktige og rotfaste.Vil du bli med på laget?Ledige stillingar i oppvekstsektoren i Ål kommune, frå 1. august 2013:• Assisterande rektor• Lærarar til grunnskulane• Styrar til nyoppretta kommunal temabarnehage• Pedagogiske leiarar til barnehaganeFor fullstendig utlysingstekst, sjå kommunen si heimesidewww.aal.kommune.noSøknadsfrist: 5. mars 2013.Hol kommune- Vi sees på GeiloHol kommune ligger øverst i Hallingdal og har ca. 4500innbyggere. Største tettsted er Geilo. Mulighetene for friluftsliv erunike gjennom hele året.Hol kommune har følgende stillinger ledigefom 01.08.13:Rektor 100 % fast ved Hovet skoleRektor 100 % vikariat ved Holet skuleRektor 50 % fast ved Hol kulturskole på GeiloUndervisningsstillinger for skoleåret 13/14,både faste og vikariater, fulltid og noe deltid.For full utlysningstekst og mer info om Hol kommune,se www.hol.kommune.no/Ledige-stillinger/Søknadsfrist: 5. mars 2013.55 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Annonser Øst-Norge/Sør-Norge/Vest-NorgeModum kommuneUndervisningsetatenKOMMUNAL GRUNNSKOLELærerstillingerSkoleåret 2013/14 blir det ledig et antall lærerstillinger i grunnskolen;både faste og vikariater, hel- og deltid.Fullstendig utlysingstekst på www.modum.kommune.noSøknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes:Modum kommune, undervisningsetaten, Postboks 38, 3371 VIKERSUND.Søknadsfrist: 9. mars 2013.LierskoLen kan, viL og tør- på jakt etter stadige forbedringer!Lier kommune ligger landlig, men sentralt tili Buskerud fylke. Vi kjører til Oslo på 35 min og tilDrammen på 10 min. Kommunen har ca. 25 000innbyggere, med 8 barneskoler, 2 ungdomsskoler og2 kombinerte skoler.Farsund kommuneFarsund kommune satser på skoleutvikling og har oppnåddgode resultater for elevene. Lærerkvalitet og god ledelsehar størst betydning for læringsresultatet. Vi ser derfor etterutviklingsrettede lærere som kan dekke et mangfoldig behov.Hovedutlysning lærerstillingergrunnskole – 2013/2014Fra 1.8.2013 vil det bli ledig et antall lærerstillinger innenforgrunnskolen i Farsund kommune.Søknadsfrist: 1. mars 2013.Fullstendig utlysningstekst finnes på www.farsund.kommune.noSøkere oppfordres til å søke elektronisk.OPPVEKSTLærerstillingerI de vanlige grunnskolene er det fra 1. augusti år ledig flere ordinære stillinger og et antall vikatriater,avhengig av antall permisjoner i Kristiansand kommune. Seannonse i Fædrelandsvennen 22. februar og annonse med linktil søknadsskjema på kristiansand.kommune.no/jobb frasamme dato. Søknad kan bare mottas elektronisk.Søknadsfrist er 19. mars. Kopier av vitnemål og attestersendes/leveres ved et eventuelt intervju.Lier kommune søker engasjerte lærere med god fagligkompetanse og et godt hjerte for våre elever.Kontaktpersoner:Kommunalsjef Bente Gravdal, tlf. 906 12 908HR-konsulent Kjersti Mathiesen, tlf. 32 22 01 30Eide kommunehar ca 3500 innbyggere. Kommunen ligger sentralt til mellomMolde og Kristiansund.Søknadsfrist: 20.03.2013I våre skoler, oppvekstsenter og barnehager har vi ledig følgendestillinger og vikariat/engasjement fra 01.08.2013:Informasjon om stillingene og elektronisksøknadsskjema finner du på www.lier.kommune.no.SVELVIK KOMMUNELEDIGE LÆRERSTILLINGER I GRUNNSKOLENFra 1. august 2013 vil vi få ledig et antall lærerstillinger, hele- og delstillinger, faste,årsvikariater og vikariater av kortere varighet.Vi søker etter dyktige klasseledere med godkjent pedagogisk utdanning.Svelvik kommune tilbyr framskrevet lønnsansiennitet til 10 år for alle pedagoger.For nærmere informasjon og elektronisk søknad, se kommunens hjemmesider:www.svelvik.kommune.noSøknadsfrist: 5. mars 2013Lærerstillinger: ID 201Pedagogiske ledere: ID 200Vernepleiere: ID 202(eller annen relevant høgskoleutd.)Nærmere opplysninger/uforpliktende samtale:Ta kontakt med fagsjef oppvekst Kim Atle Kvalvågtlf.: 71 29 91 30, mob.: 958 16 408,eller enhetsleder ved den enkelte enhet.Mer informasjon om de enkelte resultatenheter– se kommunens hjemmeside.Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema forstillingene finnes på kommunens hjemmeside:www.eide.kommune.noSøknadsfrist: 4. mars 2013.56 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Eide kommunehar ca 3500 innbyggere. Kommunen ligger sentralt til mellomMolde og Kristiansund.Vi har en organisasjonsmodell med to-ledernivå.Tjenesteproduksjonen er inndelt i 15 enheter der lederne harselvstendig personal-, økonomi- og fagansvar.Fra 1.8.2013 har vi ledig 100 % lederstilling som:RESULTATENHETSLEDER/REKTORVED EIDE UNGDOMSSKOLE - ID 199Eide ungdomsskole har 135 elever.Kvalifikasjoner for stillingen:• Relevant pedagogisk utdanning og erfaring.• Det blir lagt vekt på personlige egenskaper som samarbeidsevne ogfleksibilitet.• Lyst, evne og vilje til å være med å videreutvikle resultatenhetene ogEide kommune som organisasjon.Eide kommune er i kontinuerlig utvikling, og den som blir tilsatt måvære forberedt på at arbeidsoppgaver og ansvar kan bli endret.For stillingen gjelder:• Lønn etter avtale og gode pensjonsordninger.• Utfordrende lederstilling i en organisasjon med et åpent, aktivt oginkluderende arbeidsmiljø.• Det blir inngått lederavtale.Nærmere opplysninger/uforpliktende samtale:Ta kontakt medrådmann Ole Bjørn Moen tlf.: 71 19 91 11, mob.: 913 20 288, ellerfagsjef oppvekst Kim Atle Kvalvåg tlf.: 71 29 91 30, mob.: 958 16 408Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema for stillingenfinnes på kommunens hjemmeside: www.eide.kommune.noSøknadsfrist: 4. mars 2013.Ledige stillingerGrunnskolen i BodøBodø kommune er en aktiv og målrettet skoleeier.Vi har høye mål for:- Læringsutbytte, gjennom økt bruk av elevaktive arbeidsmåtersom fremmer faglig og sosial læring- Læringskompetanse, gjennom økt bruk av problemorintertelæringsmetoder og digitale verktøy- Ansvar for fellesskapet, gjennom økt samhandling på ulikelæringsarenaerVi ønsker oss pedagoger med samarbeidsevne og endringsviljesom ser nye læringsmåter og organiseringsformer somspennende utfordringer.Gjelder alle stillingskategorier i kommunens 24 barne-ogungdomsskoler samt Bodø voksenopplæring som vi fårbehov for fra 01.08.13.Søknadsfrist: 15.03.13Fullstendig utlysningstekst, samt elektronisk søknadsskjemafinner du på www.bodo.kommune.no under ledige stillinger.Telefon 75 55 50 00 - Telefaks 75 55 50 18 - www.bodo.kommune.noAnnonser Vest-Norge/Nord-NorgeBleik MontessoriskoleLedige stillinger ved Bleik MontessoriskoleBleik Montessoriskole har behov for inntil to lærere fra høsten 2013.Skolen holder til i nyoppussede lokaler som er tilrettelagt for montessori-pedagogikk.Skolen startet opp høsten 2011, og er fra høsten 2013 godkjent for 60 elever fra1.-7.klassetrinn. Skolen har tre godkjente montessoripedagoger.Bleik ligger i Andøy kommune, og er en liten landsby med ca. 500 innbyggere.Avstanden til kommunesenteret Andenes er 10 km. Skolen har nærhet til både fjell ogfjære, og har gode muligheter til å bruke naturen som læringsarena. Skolen deltaraktivt i lokalsamfunnet, og samarbeider nært med lag og foreninger.Lønns- og arbeidsforhold etter tariffavtaleverket i kommunal sektor.Søknadsfrist: 1. mars 2013.For mer informasjon:Kontakt rektor Ingrid Lødding Solvoll tlf 902 48 798/480 36 520 ellerpersonalet 416 29 878Søknad sendes: rektor@bleikmontessoriskole.noRektorved Kvænangen b&u-skoleFullversjon av utlysningsteksten finne påkommunens hjemmeside, www.kvanangen.no.Nærmere opplysninger om stillingen gis ved avdelingsleder oppvekstog kultur Hans Jørgen Emaus på telefon 77 77 88 31 eller rektorKjetil Tunset på telefon 77 77 89 01.Søknadsfrist: 8. mars 2013UtdanningFagmagasin for UtdanningsforbundetParallellannonseringpå utdanningsnytt.nouten ekstra kostnader57 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Annonser Nord-Norge/UtlandetVADSØ KOMMUNEVadsø kommune ønsker deg velkommen til å leve og arbeide i et pulserende ogspennende samfunn. Fylkeshovedstaden Vadsø, med sine 6200 innbyggere, er handelssenteri Finnmark og har god barnehagedekning, gode skoler, attraktive boligfelt, flyplassmed hyppige avganger og et fritidstilbud for enhver smak. Vadsø er en moderne oglevende by som gir deg kultur- og naturopplevelser for livet.LærereDet er ledig lærerstillinger i grunnskoleni Vadsø fra 1. august 2013.Vadsøskolene søker å fremme et godtlæringsmiljø ved å ha fokus på klasseledelse,tilpasset opplæring og vurdering.Vi er med i de nasjonale satsingsområdenevurdering for læring og veilederkorpset.Vi søker etter lærere med godkjentkompetanse for tilsetting i undervisningsstillingi grunnskolen, gjerne med fordypninginnenfor norsk, matematikk, engelsk,musikk, samisk, finsk og spesialpedagogikk.Fullstendig utlysning og søknadsskjemapå www.vadso.kommune.no.Søknadsfrist: 3. mars 2013.Stilling 6/13.Hammerfest kommune har omlag 10 000 innbyggere og er en kommunei vekst og utvikling. Vi er fylkets petroleumssentrum og er vertskommunefor Snøhvit LNG.Ønsker du å jobbe og boi landets mest spennende kommune?Vi har behov for flere dyktige medarbeidere og søker etter:• Lærere• SFO-leder• Pedagogisk konsulentVed tilsetting i fast stilling er det mulighetfor dekning av flytteutgifter eller husleietilskuddetter kommunale regler motbindingstid.Kontaktperson:• Skolefaglig ansvarligArve Paulsen, tlf. 78 40 23 22/976 25 558Søknadsfrist: 14. mars 2013Jobbnorge.noDNS Málaga er en skole for norske statsborgere bosatt på Solkysten iSør-Spania. Vi har til høsten 120 elever i grunnskolen og ca. 15 elever på VG1.Skolen holder til i Benalmádena, 10 minutter fra flyplassen, et steinkast fraMiddelhavet, i hjertet av Andalucia, mellom Malaga og Marbella.Andalucia er en kulturell og historisk smeltedigel, med kort vei til de størstespanske severdighetene. På 2 1 / 2 time kan du reise med tog til Madrid, utforskeTanger i Marokko eller stå på ski i Sierra Nevada.Det vil bli ledig et uspesifisert antalllærerstillinger skoleåret 2013/2014DNS-Málaga kan tilby:• en moderne skole med godt omdømme• godt og inkluderende arbeidsmiljø både for ansatteog elever• en skole som ønsker å være i tet når det gjelder brukav IKT i undervisningen• en skole der det er kort vei fra gode initiativ tilgjennomføring• fantastisk klima i et spennende internasjonalt miljøVi søkere lærere som:• har godkjent undervisningskompetanse og erfaringsom kontaktlærer på 1. – 7. trinn• har godkjent undervisningskompetanse iflere av fagene, matematikk, naturfag, norsk,engelsk, geografi, samfunnsfag og RLE for førstevideregående• en lærer med spes.ped-kompetanse• har godkjent undervisningskompetanse ikroppsøving fra 1. trinn til 1. videregående• har et bevisst og strukturert forhold til klasseledelse• har gode IKT-ferdigheter og er åpne for nyeutfordringer• er fleksible, har stor arbeidskapasitet og har godesamarbeidsevner• er resultat- og utviklingsorienterteSøkere vil bli vurdert i forhold til kompetanse, skolensbehov og personlig egnethet.Søknadsskjema og informasjon om skolen finnes påvår hjemmeside: http://www.norskeskolen.netog sendes til dnscdspost@gmail.comAttester og referanser sendes evt senere.Vi ber om forståelse for at søknadspapirer ikke vil blireturnert.Ved spørsmål om stillingene:Pedagogisk leder, Stefan Østgård +34 618 805 235/dnsstefan@gmail.comDaglig leder; Trond Are Gjone +34 630 345 412/dnsgjone@gmail.comSøknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no,der fullstendig utlysningstekst også finnes.Jobbnorge.noSøknadsfrist 15. mars 2013.58 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Den norske skole Costa Blanca er en privateid grunn- og videregåendeskole beliggende i den idylliske kommunen Alfaz del Pii Alicanteregionen på Costa Blanca-kysten i Spania. Skoleåret2013/2014 omfatter den videregående skolen programområdenestudiespesialisering og helse- og oppvekstfag, med VG2 helsearbeiderfag.Et viktig satsningsområde for skolen er musikk oginternasjonalisering. Skolen er godkjent av norske og spanskemyndigheter og følger norske læreplaner. Skolen har godkjenning for204 elever i grunnskolen og 105 i den videregående skolen.Ledige stillinger skoleåret 2013/2014Skolen har ledige stillinger i både grunnskolen og denvideregående skolen.Se utlysningsteksten og søk elektronisk fra skolens nettside:www.costablancaskole.comSøknadsfrist: 22. mars 2013.Den Norske Skole Gran Canaria er en godkjent norskprivatskole med rett til tilskudd etter privatskoleloven, ogsom gir opplæring etter norsk læreplan, Kunnskapsløftet.Den Spanske stiftelsen, La Fundación de la EscuelaNoruega de Gran Canaria, eier og driver skolen.Vi tilbyr alle trinn i grunnskolen og videregående skole,utdanningsprogram for studiespesialisering.Fra skoleåret 2013/2014 har vi følgende ledige stillinger:AVDELINGSLEDER GRUNNSKOLEAvdelingsleder på grunnskole har tre hovedfunksjoner:– Administrativt ansvar– Pedagogisk virksomhet på sin avdeling– Personalansvar på sin avdelingDette ønskes av avdelingsleder:– at du har ledererfaring og pedagogisk utdanning– at du forplikter deg til å lede etter de mål og retningslinjer skolensstyre vedtar– at du har god kjennskap til grunnskole og privatskoler– at du arbeider for å videreutvikle skolen både faglig og organisatorisk– at du er synlig, tydelig, støttende og veiledende– at du kommuniserer godt på alle nivåer og har gode samarbeidsevner– at du har evne til å skape god kontakt og godt samarbeid innad i detsamfunnet skolen er en del av– at du har kompetanse i bruk av IKT og digitale hjelpemidler/medierSkolens organisering vurderes fortløpende avhengig av skolensstørrelse og behov, slik at stillingsinnholdet kan bli endret.Personlig egnethet vil bli vektlagt.I henhold til Privatskolelovens § 4-3 må tilfredsstillende politiattestfremlegges ved tilsetting.Søknad stiles til rektor og sendes med vitnemål og attester pr. mail tilrektor@colegio.no senest 21. mars 2013.DEN NORSKE SKOLEN SHAPE I BELGIADen Norske Skolen SHAPE ligger ved NATOs militære hovedkvarter,Supreme Headquarter Allied Powers Europe (SHAPE) i Belgia. Skolener en godkjent norsk privatskole og er en del av SHAPE InternationalSchool (SIS). Et helt nytt skoleanlegg er under planlegging, og skolenskal fl ytte inn i midlertidige lokaler i 2014 mens det nye byggetferdigstilles. Skolen ligger utenfor byen Mons i den fransktalendedelen av Belgia. Den eies av en foreldreforening, administreres av etskolestyre og sorterer under Utdanningsdirektoratet. Skolen er fådelt.Skoleåret 2012–13 har skolen 28 elever på alle trinn fra 1. klasse til Vg 3, og den har i tilleggtil rektor 7 lærere.LÆRER I BARNESKOLENMed forbehold om forventet elevtall skoleåret 2013–14 ønsker DenNorske Skolen SHAPE (DNS SHAPE) å tilsette 1 lærer på barnetrinnetpå årstrinn 1–4. Den som ansettes må ha evne til å samarbeide tett i etflerkulturelt skolemiljø med fokus på elever over flere trinn.Den som tilsettes i barneskolen må:• ha godkjent 4-årig allmennlærerutdanning• ha minst 3 års undervisningskompetanse fra grunnskolen• kunne ha ansvar for begynneropplæring i norsk• kunne være kontaktlærer for årstrinn 1–4• kunne undervise i kjernefagene i tillegg til musikk, samfunnsfag ognaturfag på hele barnetrinnetVi tilbyr interessante og utfordrende lærerjobber i et internasjonaltmiljø. Lønn, bostøtte og andre betingelser er konkurransedyktigeog etter avtale. Ved ansettelse må politiattest framlegges.Flytting dekkes etter statens takster.Tiltredelse 1. august 2013.For ytterligere informasjon, vennligst ta kontakt med:Rektor Terje Fossum, tlf. +32 49297 4410, eller se www.dnsshape.netSøknad sendes elektronisk til: terje.fossum@dnsshape.org ellernorwegian.school@dnsshape.orgEller pr. post med vedlegg til:Shape International School, Norwegian Section, Avenue de Sofi a,B-7010 Shape, Belgium.Vi gjør oppmerksom på at søknadspapirer ikke blir returnert.Søknadsfrist: 15. mars 2013.SØKNADS-FRIST:15. APR.SPESIALPEDAGOGIKKAnnonser Utlandet/KunngjøringerGUTTER OG LESINGKonferanse i Larvik 6.–7. maiHva er årsakene til at gutter leser mindre og dårligereenn jenter? Hvordan kan vi motivere gutter til lesing?Astrid Roe kommer, Kåre Kverndokken kommer,Jørn Lier Horst kommer.Kommer du?Les mer og meld deg på innen 4. mars:www.hive.noDet er stort behov for spesialpedagogisk kompetanse i barnehagen,skuleverket og PP-tenesta. Studiet gir brei kunnskap om detspesialpedagogiske feltet.Mastergrad i undervisning og læring - Spesialisering ispesialpedagogikk (120 stp, heiltid/deltid)(Tidlegare Masterstudium i spesialpedagogikk)Vidareutdanning i spesialpedagogikk (60 stp, heiltid/deltid)Fagleg kontakt:Grete D. Berg | 70 07 53 55 | greted.berg@hivolda.noSørvistorget:70 07 50 18 | studentsorvis@hivolda.noSjå meir på www.hivolda.no59 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

NASJONAL KONFERANSE OM LESINGGOD PRAKSISPÅ UNGDOMSTRINNET OG I VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGAnnonser KunngjøringerTo populære studietilbud for lærere,skoleledere og lærerstudenter.Master IKT i læringCARBON14.NOBruk, integrering, utnyttelse og utvikling av IKT ipedagogisk praksis og teori står sentralt i studiet.Du får oppdatert kunnskap om og innsikt i sentralepedagogiske spørsmål, som gir perspektiv på brukav digitale verktøy.Master praktisk-estetiskefag og læreprosesserNASJONAL KONFERANSE OM LESINGGod praksis - på ungdomstrinnetog i videregående opplæringI plenumsforedragene vil Terje Manger (UiB) snakke om Dengode skolen, Kåre Kverndokken (HiVe) om klasserommetslesedidaktikk, Øistein Anmarkrud (UiO) om dyktige læreresleseundervisning og Egil Weider Hartberg (HiL) om feedback ogvurdering som fremmer kompetanseutvikling hos elevene.Tid: 18. og 19. mars 2013Sted:Stavanger ForumInformasjon/påmelding: Se www.lesesenteret.noKURS FRA LESESENTERETLesing og læring i ungdomsskoleog videregående skoleKurset gir innføring i lesestrategier, lesing og skriving, og brukav digitale verktøy i opplæringen, og holdes av forelesere mederfaringer fra bl.a. NyGIV.Tid og sted: Bergen 8. - 9. april 2013Sandefjord 15. - 16. april 2013Trondheim 23. - 24. september 2013For mer informasjon og påmeldingse www.lesesenteret.noI dette nye masterstudiet fordyper du deg i nytenking,innovasjon og ledelse knyttet til læring og undervisninginnenfor det praktisk-estetiske fagfeltet. Du arbeiderskapende, utøvende og reflektert med aktuelle ogrelevante problemstillinger fra skole og kulturskole,eller annen relevant virksomhet.Skaff deg en attraktivlektorkompetanse!For mer informasjon:www.hsh.noFleksiblestudier!Lese- og skriveopplæring på1. trinnKurset har som mål å gi teoretiske refleksjoner og praktiskklasseromsmetodikk omkring grunnleggende lese- ogskriveopplæring på 1. trinn. Kurset tar opp tema som språk ogskriftspråk, bokstavlæring, lesing, skriving, muntlig stimuleringog observasjon.Tid og sted: Trondheim 22. - 23. april 2013Bodø 24. - 25. april 2013Gardermoen 14. - 15. mai 2013For mer informasjon og påmeldingse www.lesesenteret.noTlf. 53 49 13 00 - e-post: postmottak@hsh.noLesesenteret60 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Kursholder:Sted:Tid:Sted:Tid:Sted:Tid:KursKlasseledelse(hovedvekt på 1.- 4. trinn)Odd HaugstadOslo6. mars (0830-1500)Trondheim7. mars (0830-1500)Bergen8. mars (0830-1500)MASTERSTUDIUMI UNDERVISNING OG LÆRINGSØKNADS-FRIST:15. APR.Annonser KunngjøringerProgram:Klasseledelse– Elev-lærer relasjon– Regelsetting– Forebyggende klasseledelse– Demping/korrigering– Konfrontering– Oppfølgingssamtalen– Samarbeid med hjemmet(Lunsj)Spesialiseringar innan spesialpedagogikk, norsk og matematikk.Omfang: 120 studiepoeng (heiltid eller deltid).Masterstudiet gjev solid kompetanse for arbeid på dei respektive områdai barnehage, grunnskule, VGS og PP-tenesta. Avsluttande sjølvstendigforskingsarbeid (masteroppgåve). Studiet er samlingsbasert.Det blir også tilbydd vidareutdanningar innanfor dei ulike spesialiseringane.Kontaktar:Norsk: Stig Helset | T: 70 07 51 59 | stig.helset@hivolda.noSpes.ped.: Grete D. Berg | T: 70 07 53 55 | greted.berg@hivolda.noMatematikk: Frode Opsvik | T: 70 07 53 62 | frodeo@hivolda.noSørvistorget | T: 70 07 50 18 | sok@hivolda.noPåmelding:Tlf. 92 66 29 45, fax 38 04 55 52e-post: post@pedforlag.no Kursavgift: Kr 1250,-Les meir på www.hivolda.noKURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE18.–20. mars 2013Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 18. – 20. mars kurs forsamfunnsfaglærere.Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon ogarbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer i norsk politikk,medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vil det bli omvisning i Stortingetog presentasjon av våre lærings- og opplevelsessentre (MiniTinget og2050 −Valget er ditt) og Stortingets nettsider.Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (fly fra Bodøog nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,- til de som må hahotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige utgifter må deltakerne ellerskolene dekke selv.Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. De som søker,må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alle tre dagene.Søknadsfrist: 1. mars 2013Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på www.stortinget.no/kursNærmere opplysninger: Elianne Kemble-Clarkson tlf. 23 31 25 48,eke@stortinget.no eller Jens Christian Koller tlf. 23 31 35 48, jck@stortinget.noDelta i Zero!Etabler et systematisk arbeid mot mobbing i skolen nå!Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskningUtlysning for skoleåret 2013/2014Ønsker din skole økt kunnskap og bedre handlingskompetanse for å løsemobbeproblemer? Mange tusen elever blir mobbet i norske skoler i dag. Det kanvære svært belastende for trivsel og mental helse. Å være offer for mobbing kandessuten redusere elevens læringskapasitet. Dette har vi en plikt til å gjøre noe med.Zero er et skoleomfattende program som er effektivt i arbeidet mot mobbing.Nulltoleranse overfor mobbing, aktiv involvering i hele skolemiljøet og forpliktelsestår sentralt. Ansatte, elever, foreldre og PP-tjenesten skal involveres. Zero gir ensvært praktisk og handlingsrettet innføring i arbeidet mot mobbing. Skolene fårkunnskap om effektive måter å forebygge, avdekke og stoppe mobbing på. Detlegges også stor vekt på rutiner og strukturer som sikrer kontinuerlig arbeid på dinskole. Siden 2003 har nærmere 400 skoler tatt i bruk programmet. Utdanningsdirektoratetstøtter arbeidet.Les mer om Zero på: http://laringsmiljosenteret.uis.no/Du kan også kontakte oss på tlf. 51 83 29 00 eller på e-post:laringsmiljosenteret@uis.noSøknadsfrist 27. mars 201361 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

MinneordAstrid Danielsen FornesFoto: PrivatAstrid Danielsen Fornes gikk plutselig bort 16. januar 2013 ien alder av 67 år.Etter endt utdanning som cand. philol. fra Universitetet i Oslobegynte Astrid Danielsen Fornes sine arbeidsår i Kirkenes. Hunavsluttet en lang skolegjerning som rektor ved Lørenskog videregåendeskole fra 1988 til 2007. Ved siden av skolen hadde hunoppdrag for RVO, Rådet for videregående opplæring, og virketbåde som lokallagsleder og sentralstyremedlem i NUFO, NorskUndervisningsforbund.Som pensjonist kom Astrid raskt inn i styret i Pensjonistlageti Oslo og ble nestleder. Det var her jeg lærte henne å kjenne.Her tok hun på seg mange oppgaver, og jeg tenkte ofte at Astridmåtte ha vært en glimrende leder for en skole; åpen, raus ogmed en sterk rettferdighetssans. Hun var lett å be, alltid aktivog positiv, med en kjapp replikk og en fengende latter. Astrid vararbeidsom og samvittighetsfull, utstrålte vitalitet og livsglede,og var en god venn for mange. Det var med stor sorg vi fikkmelding om hennes plutselige og uventede død.Finn HoldenLeder for Pensjonistlaget i Utdanningsforbundet i Oslo,videregående skoleSolveig Marie FischerFoto: PrivatSolveig Fischer døde 28. desember, knapt to måneder før hunville rundet 80 år. Solveig og hennes mann var et særdeles aktivtpar, stadig på farten og mye på reiser. Hun var til det siste endrivende kraft i de miljøer hun var knyttet til. Hennes bortgangkom derfor veldig uventet.Gjennom et langt yrkesliv arbeidet Solveig Fischer ved Veitvetskole. Hun var en dyktig og ansvarsbevisst pedagog – støttende,vennlig og med tydelige krav til elevene.I mange år var hun knyttet til Oslo lærerhøyskole som øvingslærer.Tidligere kolleger der omtaler henne som en forbilledligøvingslærer. Hun stilte store faglige krav til seg selv og ble et forbildefor andre. Solveigs arbeidsglede, store kapasitet og interessefor pedagogisk utviklingsarbeid knyttet henne til Lesingpå Talens Grunn (LTG). Hun bidro til å gjøre metoden kjent ogholdt kurs over store deler av landet. Solveig Fischer var en tradisjonsbærerbåde pedagogisk og på det mellommenneskeligeplan. Kjernen i hennes virke var å stille opp når hun følte hunkunne bidra med noe.I kollegiet ved Veitvet skole var Solveig Fischer også en pådriver.Kollegene ble stadig utfordret til å oppdatere seg faglig ogpedagogisk. Hun inspirerte og tok ansvar, ordnet plass til sinekolleger på kurs selv om det så ut til å være fulltegnet. Tidligerekolleger ser tilbake på denne utviklingsperioden med stor gledeog takknemlighet.For sin mangeårige og store innsats for Osloskolen ble SolveigFischer tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1996.Solveig husket på alle, holdt kontakt med tidligere kolleger,visste hvordan de hadde det og fant tid til å besøke og støtte allesom trengte en hjelpende hånd. Venner og kolleger får ikke rostSolveig og hennes mann, Per-Otto, nok for den måten de stilteopp for andre. De hadde et åpent og gjestfritt hjem i Drøbak,stor kontaktflate, noe den overfylte Drøbak-kirken 11. januarbar bud om.Julekortene fra Solveig Fischer fikk en spesiell betydning iår. De siste årene broderte hun nydelige julekort til venner ogbekjente. Mange hadde nettopp fått vite at Solveig lå i koma dade kom hjem og fant det siste julekortet fra henne. De brodertejulekortene var som små kunstverk, en siste hilsen og et bildepå de kvaliteter Solveig Marie Fischer sto for.tidligere kolleger ved Veitvet videregående skole62 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

JussEndre Lien | Juridisk rådgiver i UtdanningsforbundetFOTO OLAV HEGGØ/FOTOVISJON ASLovogrettBarnehagerPrivatisering og pensjonI denne artikkel fokuseres påkonsekvensene for de ansattespensjonsforhold ved salg og konkurranseutsettingav kommunalebarnehager.Flere kommuner har den senere tid fattet politiskevedtak om privatisering av kommunalebarnehager. Mulighet for kommunene til å sparepensjonskostnader er en viktig driver bak dissevedtakene. I disse vedtakene og i praksis gjør toalternative privatiseringsformer seg gjeldende:salg eller konkurranseutsetting. Ved begge tilfellervil en kunne ha å gjøre med en virksomhetsoverdragelseetter arbeidsmiljøloven.VirksomhetsoverdragelseArbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelseer regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 16.Formålet med disse reglene er å sikre at arbeidsforholdetfortsetter hos ny arbeidsgiver, uten at detmedfører dårligere vilkår for arbeidstakeren.Hovedregelen ved virksomhetsoverdragelseer at lønns- og arbeidsvilkår som følger av denenkeltes arbeidsavtale og tariffavtale overføresuendret til den nye arbeidsgiveren. Dette følgerav arbeidsmiljøloven § 16-2 og gjelder bådeskriftlig og muntlig avtalte rettigheter og plikter.Når det gjelder muntlige avtaler, kan en likevel fåproblemer med å dokumentere hvilke rettigheterarbeidstakeren faktisk har.De overførte arbeidstakerne har rett til åbeholde de individuelle arbeidsvilkårene som følgerav tariffavtale som den tidligere arbeidsgiverenvar bundet av. Dette vil forplikte den nye arbeidsgivereninntil denne tariffavtalen utløper eller tildet inngås ny tariffavtale som er bindende for dennye arbeidsgiveren og de overførte arbeidstakere,jf. arbeidsmiljøloven paragraf 16-2, annet ledd.I arbeidsmiljøloven paragraf 16-2 tredje ledd erdet derimot særregler når det gjelder pensjonsforhold.Det framgår her at arbeidstakerens rett tilvidere opptjening av alders-, etterlatte- og uførepensjoni henhold til kollektiv tjenestepensjonved en virksomhetsoverdragelse overføres til nyarbeidsgiver, på samme måte som andre rettigheter.Men den nye arbeidsgiveren kan velge å gjøreallerede eksisterende pensjonsordninger gjeldendefor de overførte arbeidstakerne. Dersom den nyearbeidsgiveren velger å gjøre det, videreføres ikketidligere pensjonsordning for de overførte arbeidstakerne.Den nye arbeidsgiveren må da gi de overførtearbeidstakerne «rett til videre opptjening etter enannen pensjonsordning». En slik annen pensjonsordningkan ofte være langt dårligere enn den deoverførte arbeidstakerne hadde tidligere.Salg av kommunale barnehagerDersom kommunale barnehager blir overdratt tilprivate eiere, vil vi få en virksomhetsoverdragelse.De ansattes rettigheter er regulert i arbeidsmiljølovenkapittel 16.Pensjon– Overføring til ny offentlig pensjonsordning: fåeller ingen negative konsekvenser for arbeidstakerne– Overføring til arbeidsgiver som er medlem iPrivate Barnehagers Landsforbund (PBL-A) ellersom har tilsvarende ordninger: Dette kan slå uliktut for den enkelte. For de fleste vil det være enrisiko for lavere pensjon, sett i sammenheng med«Mulighet for kommunenetil å spare pensjonskostnaderer en viktig driver bak dissevedtakene.»omregningsreglene for oppsatt pensjon i offentligtjenestepensjonsordning og fordi ytelsesordningenegenerelt sett som regel ikke vil gi like godpensjon som de offentlige bruttoordningene.– Overføring til arbeidsgiver med tjenestepensjonsordningpå lovens minimumsnivå: Dette vil gien kraftig reduksjon i framtidig alderspensjon. Deansatte vil også være henvist til minimumsytelseretter folketrygdloven ved uførhet og ved dødsfall.De vil heller ikke ha en avtalefestet førtidspensjon.KonkurranseutsettingVed konkurranseutsetting vil kommunen fremdelesvære eier av barnehagen, men vil overlatedriften av barnehagen til private, etter anbudsrunder.Barnehagens personale vil være ansatt ivirksomheten som etter anbudsrunden får avtalemed kommunen om å drifte barnehagen.For de ansatte i barnehagen vil dette være envirksomhetsoverdragelse, der rettigheter og plikterer regulert på samme måte som for øvrig virksomhetsoverdragelse.Pensjon ikke er med i kravene når det gjeldersikring av lønns- og arbeidsvilkår. Når det gjelderpensjon, vil derfor konsekvensene for arbeidstakerevære de samme som ved en ordinær virksomhetsoverdragelse.63 | UTDANNING nr. 15/23. september 201163 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

Fra forbundetUtdanningsforbundetRagnhild Lied | lederFOTO TOM-EGIL JENSENProfesjonsetikken lansertSist veke arrangerte Utdanningsforbundet eitlanseringsseminar for den profesjonsetiskeplattforma.Mange av dei som har gitt oss respons undervegs, tok del påseminaret. «Dette verdigrunnlaget gjer at læraren ikkje eråleine, men har ein profesjon i ryggen», sa statssekretær ElisabetDahle. Ho peika på at etisk refleksjon krev eit felles rom– alle gode krefter må setjast inn på å skaffe dette rommet.Lærarar, leiarar, skule- og barnehageeigar og departement hareit felles ansvar.Eg er samd med Dahle i at refleksjon og dialog er lærarar ogleiarar sitt ansvar. Men barnehageeigar, skuleeigar og departementhar eit ansvar for å bidra til å skaffe tid og rydde plass tilden etiske refleksjonen i barnehage og skule. Vi må trykke påfor gode arbeidstidsordningar og mindre byråkrati, for å få betretid til dei viktige samtalene. Sjølv om vi, uansett kva resultatdette trykket gir, ikkje kan fri oss frå det etiske ansvaret.Trygve Bernhardt frå Elevorganisasjonen rosa den profesjonsetiskeplattforma – dei har hengt ho opp på veggen – ogdei synest at plattforma viser fram «den gode læraren», denlæraren dei saknar i mange lærarlause timer. Og dei hadde eikonkret utfordring; «Vi vil løfte fram det punktet i plattformasom seier at lærarar skal møte kritikk med openheit – gjelddette og når elevane seier at dei ikkje syns at undervisninga girmeining? Kva gjer lærarar når elevane kjem med nye framleggtil korleis det kan undervisast? Høyrer dei kva elevane seier?»Det er korleis profesjonsetikken påverkar praksis som er detsentrale. Vi må finne tid til å snakke om arbeidet vårt – også omdet som elevane her peiker på. No har vi lagt mykje arbeid inn iå utvikle teksten i plattforma. Og den er viktig. Denne tekstenseier noko om vår eiga sjølvforståing som profesjonsutøvarar.Den skal angi retning, den skal skape grunnlag for felles forståingog den skal inspirere og skape engasjement. Difor må vi tai bruk lærarmøter, teammøter, avdelingsmøter, personalmøtereller kva vi no kallar dei fora vi har i barnehage og skule. Vi måknytte vår profesjonelle samhandling til verdiar i den profesjonsetiskeplattforma. Og i desse samtalane er perspektiva tilborn, elevar og foreldre viktige.Alle skal kunne ta del i det profesjonsetiske arbeidet. Det betyrat det ikkje finst «riktige» og «gale» måtar å jobbe med profesjonsetikkenpå. Tvert imot. Det finst mange forskjellige måtarå jobbe mot dei same målsettingane på. Ikkje alle passar for alle.Lærarar opptrer alle med eit stort og breitt samfunnsmandati ryggen. Gjennom daglege møte med barn, elevar og studentargrip vi inn i liva deira. Når vi er på vårt beste, gjer vi ein storforskjell og set spor som vil prege framtida til born og unge. Menvi kan og sette spor når vi ikkje er på vårt beste. Nestleiaren hosBarneombodet, Knut Haanes, minna oss om at det finst nokrefå elevar som ikkje er trygge i skulen. Dei er vårt ansvar.Vi må vere i ein open dialog med alle dei som gir oss mandatet– med born, elevar, foreldre og styresmakter. Vi skal vise deikorleis vi tenkjer om arbeidet vårt og korleis vi freistar å løysevårt store oppdrag. Vi skal lytte til korleis dei tenkjer om detsame og til dei forventningane dei ber på, for seg og sine og forsamfunnet i stort.Den gode utdanning – for den einskilde og for samfunnet – erdet sjølvsagte og sentrale målet for alt saman. Det er vårt storeoppdrag og ansvar. Eg er viss på at profesjonsetikken vil bli osstil stor hjelp i åra som kjem. Lukke til med det vidare arbeidetalle saman!«Denneteksten seiernoko om våreiga sjølvforståingsomprofesjonsutøvarar.»64 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.Redaksjonen: Ole-Andreas Pedersen, Stian Skaar og Stig Kåre Brusegard.Utdanningsforbundetssentralstyre for perioden2013–2015 består av:Brit-Helen Russdal-Hamre (bak fra venstre),Kolbjørg Ødegaard, ØyvindSørreime, Frank Bergli,Steffen Handal, TerjeSkyvulstad, Gro Hartveit,Reidun Blankholm, Evy AnnEriksen. Foran fra venstrestår Anita Rose Bakke,Ragnhild Lied, Tore Fjørtoft,Solveig Eldegard ogNina Beate Jensen. HegeValås var ikke tilstede dabildet ble tatt.Foto: UTdANNiNGSFoRBUNdET/Tom-EGiL JENSENnytt styre på plassArbeidet med profesjonsetikkenløftes fram som svært viktig fordet nye sentralstyret i Utdanningsforbundet.Etter valget under Utdanningsforbundets landsmøtepå Lillestrøm i begynnelsen av november,tok det nye sentralstyret fatt på sine verv 1. januar2013. Flere av de som danner det nye sentralstyretfortsetter fra forrige periode, og sikrer på denmåten kontinuiteten. Dette gjelder blant annet toav de tre nye lederne – Ragnhild Lied og SteffenHandal. Andre igjen – som 1. nestleder Terje Skyvulstad– har ikke sittet i sentralstyret tidligereog representerer dermed de nye kostene i Utdanningsforbundetsøverste utøvende myndighet.På de neste to sidene i dette bladet kan du lesemer om bakgrunnen til hver enkelt av sentralstyremedlemmeneog den samlede kompetansen debesitter.I tillegg til vervene har de 13 styremedlemmeneog de to møtende varaene fått et mandat somlevner liten tvil om at arbeidet med lærerprofesjonensetikk skal prioriteres høyt de kommendeårene.Viktig jobb med etikken– I 2012 vedtok vi lærerprofesjonens etiske plattform.Dette var et stort steg for oss i arbeidet medå styrke lærerprofesjonen. Nå har vi startet jobbenmed å spre plattformens innhold slik at den bliren viktig del av hverdagen til barnehagelærere,lærere og ledere. Våre grunnleggende verdier ogetiske ansvar skal ligge til grunn for alt vi gjør i vårtlærervirke, sier leder Ragnhild Lied.En annen viktig jobb for sentralstyret framoverblir arbeidet med å få på plass forpliktende fagligutvikling gjennom yrkesløpet for lærerprofesjonen.På landsmøtet ble det gitt støtte til å arbeidevidere med ei ordning som både skal forpliktelærerprofesjonen og gi mulighet for faglig utviklinggjennom hele yrkesløpet.Viktige momenter i ordningen er lærerutdanningpå masternivå, forpliktende veiledningsordningfor nyutdannede, forpliktende etter- ogvidereutdanning for alle lærere, utvikling av fagligekarriereveier i barnehage og skole og ei arbeidstidsordningsom gir lærere det nødvendige rommetfor individuell og kollektiv faglig utvikling.– For barn, elever og foreldre vil det gi trygghet åvite at de har faglig dyktige lærere i barnehagen ogskolen. Kvalifisering gjennom hele yrkesløpet vildessuten bidra til å gjøre det attraktivt for lærereå bli i yrket, og legge grunnlag for at lærere kanfå større handlingsrom i yrkesutøvelsen sin, sierRagnhild Lied.Ny stortingsmeldingEn annen sak som Utdanningsforbundet har høytpå agendaen i starten av en ny landsmøteperiode,er fremtidens barnehage. I løpet av mars kommeren stortingsmelding om dette temaet. Et viktiginnspill fra oss i denne sammenhengen har værtå sikre en lovfesting av bemanningsnorm og øktpedagognorm, i tråd med Barnehagelovutvalgetsforslag.65 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Fra forbundetdet nye sentralstyretFra 1. januar 2013 sitter et nytt sentralstyre ved roret i Utdanningsforbundet.Bli bedre kjent med dem her.Ragnhild Lied –ny lederFødt: 26.04.1959Fra: Volda. Bor påStranda i Møre ogRomsdal.Utdanning: Hovedfagidrett og mellomfagfriluftsliv fra NorgesIdrettshøgskole og grunnfag matematikk fra UiO.Yrkesbakgrunn: Undervist i realfag og idrettsfagved Stranda videregående skole. Har skrevetlærebok i kroppsøving og vært tillitsvalgt iUtdanningsforbundet på heltid siden 2002.2. nestleder fra 2010.Hva Ragnhild brenner for: Å styrke profesjonen.Det har bestandig ligget i profesjonen å ha et engasjementfor faget, eleven og læringen, samtidigsom vi har jobbet med systemet og vilkårene forlærerne. I vårt videre arbeid må dette ses i sammenheng.Terje Skyvulstad –ny 1. nestlederFødt: 04.09.1957Fra: Født i Fredrikstad,bosatt i Sarpsborg iØstfold.Utdanning: Utdannetadjunkt med tillegg ogspesialpedagogikk vedHalden lærerhøgskole (nå Høgskolen i Østfold).Yrkesbakgrunn: Lærer ved Strupe ungdomsskolei Halden, Sunnaas sykehus skole på Nesodden,Sandbakken ungdomsskole i Sarpsborg ogSt. Olav videregående skole i Sarpsborg.Hva Terje brenner for: Saker som angår hverdagentil medlemmene våre. Målet er en hverdaghvor medlemmene blir møtt med tillit,har trygge og gode arbeidsplasser, tid til å gjørearbeidet og en anstendig lønn.Steffen Handal –ny 2. nestlederFødt: 24.07.1969Fra: Bærum.Utdanning: Utdannetadjunkt med tilleggsutdanningi statsvitenskapfra Universiteteti Oslo.Yrkesbakgrunn: Lærer ved Svolvær barne- ogungdomsskole i Nordland og Skøyen skole i Oslo.Har også arbeidet med voksne asylsøkere.Hva Steffen brenner for: Utdanningspolitikk,profesjonsetikk i praksis og sammenhengenmellom lønns- og arbeidsvilkår og vår mulighettil å utøve yrket profesjonelt.Kolbjørg ØdegaardFødt: 08.06.1955Fra: Vokst opp påNordmøre (Veiholmenutenfor Smøla) og påKyrksæterøra i Sør-Trøndelag.Bor i Ålesund.Utdanning: Cand.mag.fra NTNU. Mellomfag i tysk og historie, grunnfagi norsk, RLE og pedagogikk.Yrkesbakgrunn: Har arbeidet på ungdomstrinneti Ålesund siden 1980, nå ansatt ved Spjelkavikungdomsskole.Hva Kolbjørg brenner for: Jeg leder Utvalg forlønns- og arbeidsvilkår, og brenner for medlemmeneslønns- og arbeidsvilkår og arbeidsmiljø.Jeg er også opptatt av sammenhengen mellomarbeidsvilkår og kvalitet i yrkesutøvinga ogmener at arbeidstidsavtalene er spesielt viktige.Gro HartveitFødt: 07.03.1957Fra: Bergen.Utdanning: Logopedfra Høgskolen i Bergen,mastergrad i pedagogikkfra NLA, Bergen.Yrkesbakgrunn:Lærer/spesialpedagogved sykehusundervisningen v/Haukelandsykehus, Logoped i Askøy kommune (Utøvendespesialpedagogiske tjenester), Logoped/seniorrådgiver,Statped Vest, Bergen.Hva Gro brenner for: Et lønnssystem som giransatte innen medlemsgruppen FAS et lønnsnivåtilsvarende andre yrkesgrupper med sammenlignbarutdanning, kompetanse og ansvar. Jegbrenner også for å synliggjøre medlemsgruppenFAS bedre både innad i organisasjonen og utad,i samarbeid med fylkeslag og lokallag.Tore Gjert FjørtoftFødt: 07.04.1952Fra: Vokst opp i Åskommune, bosatt påHamar.Utdanning: Musikklinjapå Hamar lærerhøgskole,tilleggsårmed biologi og kroppsøving.Tilleggsutdanning i veiledning og ledelse.Yrkesbakgrunn: Leirskolelærer ved Budor leirskole,lærer på Løten ungdomsskole, lærer påMidtbyen skole i Hamar. Rektor ved Ingebergskole. Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Hedmarksiden 2009.Hva Tore brenner for: Å få frem at ledere oglærere har en felles agenda, å sikre best muligopplæringsvilkår i barnehage og skole. Jeg erogså opptatt av at utdanningssektoren skal hatilstrekkelige rammevilkår.66 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

Øyvind SørreimeFødt: 30.03.1954Fra: Stavanger. Skal bo iOslo de neste tre årene.Utdanning: Femåriglærerutdanning fraStavanger. Mastergradi utdanningsledelseved UiO.Yrkesbakgrunn: Lærer ved Grødem skole i Randaberg,undervisningsinspektør på Gausel skole,rektor på Jåtten skole og nå sist på Skeie skole,alle barneskoler i StavangerHva Øyvind brenner for: At vi framstår som ettydelig profesjonsforbund, bygd på tilegnet kompetanseom læring gjennom forskning og erfaring.Da vil vi kunne påvirke nasjonal utdanningspolitikk.Nina Beate JensenFødt: 26.12.1960Fra: Er fra Laksevåg iBergen, bor i Fyllingsdaleni Bergen.Utdanning: Førskolelærerfra Høgskolen iBergen, videreutdanningi veiledning, er igang med master i utdanningsledelse på HISF.Yrkesbakgrunn: Ped.leder i Senterhagen Barnehageog styrer i Laksevåg kirkes barnehage iBergen. Mange år som tillitsvalgt med ansvar forbarnehage i Bergen og Hordaland.Hva Nina brenner for: Arbeidsvilkårene i barnehagen,ikke minst det å få en god lovfestetbemanningsnorm, samt en arbeidstidsordningsom gjør at vi rekrutterer og beholder flere førskolelærerei barnehagen.Hege Elisabeth ValåsFødt: 16.01.1967Fra: Byåsen iTrondheim.Utdanning: FørskolelærerutdanningfraDronning MaudsMinne Høgskolen,videreutdanning i6–10 årspedagogikk og spesialpedagogikk fraHøgskolen i Sør-Trøndelag.Yrkesbakgrunn: Pedagogisk leder i Romolsliabarnehage i Trondheim.Hva Hege brenner for: At lærere får tid og tillit tilå være ledere for godt læringsarbeid i barnehageog skole. At barnehagen virkelig blir sett på sombarns grunnleggende utdanning. Dette må gjenspeilesi ressurser til – og styring av barnehageneog lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte.Evy Ann EriksenFødt: 05.04.61Fra: Porsgrunn,Telemark.Utdanning: Adjunktm/tillegg.Yrkesbakgrunn: Læreri videregående skole.Hva Evy Ann brennerfor: At lærerne skal gis mulighet til å utnytte helesitt potensiale til beste for elevene.Brit-Helen Russdal-HamreFødt: 17.12.1960Fra: Stavanger.Utdanning: Master ilesevitenskap, tyskmellomfag og kristendomgrunnfag, PPU,veiledningspedagogikkfra Høgskolen i Stavanger.Yrkesbakgrunn: Bergeland videregående skole,St. Svithun videregående skole, Smiodden skole,Lundehaugen videregående skole, Harestadskole, Universitetet i Stavanger.Hva Brit-Helen brenner for: Sentral avtale omrammefaktorene for vitenskaplig ansatte i UHsektoren.Klargjøring av kvalitetsbegrepet i heleutdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning- felles forståelse for alle parter.Reidun BlankholmFødt: 13.04.1979Fra: Oppvokst på Vallei Skodje kommune,nabokommune tilÅlesund. Bor i Oslo.Utdanning: AllmennlærerutdanningiTromsø.Yrkesbakgrunn: Fagereng skole i Tromsø, kontaktlærerog tegnspråklærer. Vettre skole i Asker,kontaktlærer.Hva Reidun brenner for: Fagforeningsbevissthetog utdanningspolitikk. Det å kunne være profesjonelli yrket og ha gode vilkår for utøvelsen avyrket.Solveig EldegardFødt: 31.12.1965Fra: Årdal i Sogn ogFjordane. Bor iTrondheim.Utdanning:SLHK (pedagogiske ogøkonomiske/administrativefag),Universitetet i Trondheim (spansk).Yrkesbakgrunn: Thora Storm videregåendeskole, avd Adolf Øiens skole, hovedtillitsvalgtUtdanningsforbundet for VGO i Sør-TrøndelagFylkeskommune.Hva Solveig brenner for: Yrkesfagselevene og likestilling.Frank Bergli – 1. varaFødt: 17.08.1956Fra: Vokst opp påSellebakk i Fredrikstad.Bor nå i Ørsta påSunnmøre.Utdanning: Førskolelærerved Lærerhøyskoleni Halden.Videreutdanning i skole- og barnehageledelse ogpedagogisk veiledning.Yrkesbakgrunn: Ped.leder på Gudevold barnehageog styrer i Kjølstad barnehage – Fredrikstad.Styrer i Åsemyra barnehage – Ålesund. Nåstyrer i Hjellbakkane barnehage i Volda.Hva Frank brenner for: Er opptatt av fagforeningsarbeid,organisasjonspolitikk og utdanningspolitikk.Brenner for gode skoler ogbarnehager, herunder god ledelse.Anita Rose Bakke– 2. varaFødt: 14.05.1954Fra: Bergen,Hordaland.Utdanning: Cand.Scient., hovedfag iFysikalsk kjemi,Universitetet i Bergen.Yrkesbakgrunn: Lektor ved Bergen Handelsgymnasiumfra 1984, Hovedtillitsvalgt i HordalandFylkeskommune 2001-2009.Hva Anita brenner for: Lønns- og arbeidsvilkårgenerelt; arbeidstidsavtaler og medbestemmelsespesielt. Klima- og miljøsaker.67 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013

B-POSTABONNEMENTReturadresse:UtdanningPostboks 9191, Grønland0134 OsloRealfagbygget NTNU, Trondheim, 6.–8. mai 2013NKUL13Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læringIKT konferansen for lærere1070 deltok på konferansen i 2012.Norges viktigste møteplass for oss somer interessert i hva IKT kan gjøre for læring.3 dager med faglig påfyll sammen med kolleger.Pris for lærere og førskolelærere ved påmeldinginnen 11. april: kr. 1.900,-www.nkul.nofacebook.com/nkul.no