DET HELLIGE LAND – UTEN KRISTNE? - DUO - Universitetet i Oslo

duo.uio.no

DET HELLIGE LAND – UTEN KRISTNE? - DUO - Universitetet i Oslo

patriarken i Jerusalem flyttet til Konstantinopel mens korsfarerne styrte Jerusalem. De kristnei Jerusalem ble like hardt rammet av korsfarernes inntog i det hellige land som muslimene ble:Selv ikke deres trosfeller ble skånet: en av frankernes først foranstaltninger var å utvise alleprester med orientalsk ritus – grekere, georgere, armenere, koptere og syrere – fra Den helligegravkirken. I tråd med en gammel tradisjon som alle erobrere inntil da hadde respektert, feiretde nemlig messen sammen i denne kirken. Lederne av de orientalske kirkesamfunnene varlamslått over en slik fanatisme, og de besluttet å gjøre motstand. De nektet å røpe forokkupantene hvor de hadde gjemt det sanne kors, det som Kristus var død på. For dissemennene ble den religiøse ærefrykten for relikviet forsterket av patriotisk stolthet…De tokprestene som voktet det sanne kors til fange og torturerte dem helt til de fikk pressethemmeligheten ut av dem. Dermed fratok de med vold de kristne i den hellige stad det mestkostbare av deres relikvier (Maalouf 1998: 61).Etter slaget ved Hattin i 1187, der korsfarerne ble bekjempet av Yussuf ibn-Ayyub Salah ad-Din 25 , mistet korsfarerne kontroll over Jerusalem og Gravkirken 26 . Salah ad-Din bestemte segimidlertid for å la de ortodokse kristne, som hadde mistet kirken til korsfarerne 88 år tidligere,eie og styre den. Kong Rikard I 27 av England inngikk deretter en våpenhvile med Salah ad-Din i 1192, som også tillot kristne pilegrimer å komme til Jerusalem. I tillegg til de firesyriske prestene han lot tjenestegjøre i kirken, førte våpenhvilen til at også to latinske presterog to diakoner fikk gjøre tjeneste i kirken.Mellom 1250 og 1675 hadde det ortodokse patriarkatet igjen tilhold i byen, men dettrakk seg atter tilbake til Konstantinopel fram til midten av 1800-tallet. Etter korsfarernes fallhadde det latinske patriarkatet sete i Roma fram til 1847 (O’Mahony 2003:4). Til tross forstadige maktskifter forble Jerusalem en viktig by for de kristne.I årene mellom Salah ad-Dins erobring og det osmanske rikets utbredelse bleJerusalem styrt av Ayyubide-dynastiet og mamelukkene. Den latinske kirken beholdt sinprominente posisjon i nær ett århundre etter at korsfarerne mistet kontroll over Jerusalem, ogkonflikten mellom den latinske og den ortodokse kirken kom klarere fram etter hvert somtiden gikk. Den gjaldt spesielt eierskap og rettigheter til de hellige stedene, i særdeleshet forden armenske, den ortodokse og den latinske kirken. De andre kristne retningene var ikkemektige nok til å ta del i denne maktkampen, men etter det 14. århundre kom det flerekirkesamfunn til; den latinske, greske, armenske, georgiske, syriske, nubiske, koptiske,etiopiske og maronittiske kirken hadde alle tilhold i Jerusalem. Perioden bar preg av de mangemaktskiftene:25 Kjent som Saladin i den ikke-arabiske verden.26 Der Jesus ifølge tradisjonen ble begravd.27 Også kalt Kong Rikard Løvehjerte.26

More magazines by this user
Similar magazines