10.07.2015 Views

Ved Kiellands grav - Byhistorisk forening

Ved Kiellands grav - Byhistorisk forening

Ved Kiellands grav - Byhistorisk forening

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

MEDLEMSBLAD FOR BYHISTORISK FORENING STAVANGERREDAKSJON: JAN GJERDE, KIRSTI LÆRDAL. K&E MOSSIGEOG BJØRN K AARRE. MEDLEMSKAP TEGNES VEDINNBETALING AV KR 150,- TIL KONTO 3201 25 37 300Side 3 Leif Johan Sevland <strong>Ved</strong> <strong>Kiellands</strong> <strong>grav</strong>Side 4 Ove Hagir Domkirkens restaureringSide 8 Gunnar A Skadberg Fra Trankebar til BreiavatnetSide l4 Haivor Pedersen Worsehuset finnes fortsattSide l8 Oddvar Høiland Tobakksproduksjonen iSide 22 E.A. ErichsenSide 28 Jan GjerdeSide30 Årsmøtet


Velkommen til byvandring sondag 9. mai kl 1300:tar oss med på vandring i Alexander L. <strong>Kiellands</strong>abarndommens gater)) - med fokus på dikterenshaugianske røtter.Her fmner vi personligheter og motiver som er gjendikteti hans bøker.


<strong>Ved</strong> <strong>Kiellands</strong> <strong>grav</strong>For 150 år siden ble AlexanderL. Kielland født i foreldrehusetved Bredevannet. Hans biografTor O brestad valgte Sannhetenspris som tittelen på boken omKielland. Alexander L. Kiellandfikk erhre gjennom sitt 57-årigeliv at sannhetene har sin pris.Det var sønnen av byensfremste handelshus som haddemot til å bruke sin intelligens,sin musikalitet og sanselighet tilå formulere sannheten om sinegen tid og om seg selv. Det fengetleserne da, og det fenger leserneennå. Fordi han fortellersannheter om oss selv - i dagens .samfunn - over ett hundre år etter.Han skrev Stavanger inn ieuropeisk litteratur. Selv omAlexander L. Kielland i sine romaner,noveller og skuespill aldrinevner Stavanger med navn,er det ingen tvil om at det erStavanger-samfunnet han brukeri sitt arbeid. Menneskene vegretseg fra å hare dette nye, og angrepham som brukte sin poesi tilnytte for samfunnet. Spesielthans hjemby ergret seg og detfikk konsekvenser for Kielland.Selv når statuen over en av landetsfremste diktere skulle reises i1928 var det mange som menteat Torget var en for sentral plassering.Byen har mye å rette opp.Men først og fremst skal Kiellandåret1999 være en verdig. markering av en stor forfatter, oget sammensatt og rikt menneske.<strong>Kiellands</strong> båre kom hjemmed kystruteskipet Stavanger 1 1.april 1906, i sol og nordavind.Klokken 13 samme dag ble hanstedt til hvile her på Lagård.I takk og ærbødighet leggerjeg, på vegne av Stavanger Kommune,ned en krans på hans <strong>grav</strong>.


Domkirkensrestaureringsar beiderAv Ove HagrStavanger Domkirke har vmt hukt som gudrbus i sammenhengen&875 dr Fd bygningerja Norges mi&hlder er mere autentiske ennDomkirken. Kirken gjennomgikk store restaureringarbeider i drene1867 - 1871 under arkitekt von der Lippe og i drene1938 - 56 under arkitekt Gerhard FXschmI 1996foreD det en tihtahapport for kirkebygget som viste at mangeav de sk& vi ser nd skyIdes teknikk som ble benyttetved restauren'ngen i 1867 - 71. Det er satt inn ekspertise ja Trondheimunder de pdgded restaureringrarbeiderHØYE STILIASER har omkranset StavangerDomkirkes kor siden våren 1997. Kirkener under restaurering. Mange menneskerhar reagert på at det er brukt så sterkeord som at Domkirken er i fodall. Det erkanskje ikke si lea å se skadene ved etflyktig blikk, ofte er avstanden fia densom står nede på bakken til detaijer sombefinner seg høyt oppe på veggen så storat skadene ikke kan observeres.Restaureringen er etarbeid som kreverspesialister. Det utføres av folk fra NidarosDomkirkes Restaureringsarbeider,den eneste virksomhet i landet som harhåndverkere med spesiakompetanse pårestaurering av middelalderbygg.NDR ble opprettet av staten i 1869hr å gjenreise Nidarosdomen, som etterflere branner gjennom hundrebene nær-mest bare var en ruin. En mindre del avkirken ble brukt som sognekirke. Etterfrigjøringsverket på Eidsvoll i 18 14 bleNidarosdomen utpekt som kroningskirke,og gjenreisingen startet i 1869.IN~JONEN NDR best& av enrekke verksteder med tilsammen 25- 30ansatte håndverkere. Vel halvparten avdem er steinhoggere. De mnge ersmeder,snekkere, gipsmakere, glasmakere ogmurere. Leder for virksomheten er direktørØivind Lunde, tidligere riksantikvar iNorge. De ansatte gjennomgår en spesiellutdannelse gjennom et intern t programsom strekker seg over seks år.Nb en ser dem i arbeid er det tydeligat det er mennesker med en helt spesiellinteresse for sitt fag, og det fortelles atdenne interesse gjeme går igjen fra far til


Settja bakken er det ikke alltid så enkelt d opphgerforvi&ngs-skadene,men ser en godt etter er det lett å@ v e p13 dctaljene som er blitt rparert ellerskzftet ut.sønn i generasjoner - nå ogsa fia fat. tildatter. Det var festlig åse et par ungejenter svinge redskapene som dyktigesteinhoggere. Verkstedene finansieres avstaten med en egen post i statsbudsjettet.En viss inntjening har man dessuten vedarbeid hr andre. Erkebispegkden iTrondheim er gjenreist ved hjelp avekspertisen fia NDRI 130 ARHAR MAN altsa arbeidet medgjenreisingen av Nidarosdomen. Dettearbeidet er snart ferdig. og verkstedenevil da vesentlig være beskjefiget medløpende vedlikehold, som med 400.000besøkende i året er en ikke uvesentligoppgave.DET FØRSTE SOM MATTE GJØRES p8


Stavanger Dmkike, var åforeta en nøyaktigkartleeg av bygningens tilstandog skadenes m hg. Man ble nærmestforskrekket da det ble oppdaget at ennøyaktig oppmåling av fasadene, steinfor stein. ikke fantes. Dette er en nødvendigforutsetning for det videre arbeid.Altså blelrpppmåiing og uttegning avfasadene førspe skritt.TILSTANDSIWUORTERK)R KIRKEN har værtavgitt før, densistei 1982. Det meldtesda om store fisvittingsskader og oppsprukne fugeri østveggen. Det førte til atklebersteinsbuen som omrammer detstore glassmaleriet i østveggen ble skiftetu t med ny stein, forarbeidet i Trondheim.I rapporten ble det ogsågjort ,oppmerksom på at en rekke andre detaljeromkring østvinduet bar preg avforvitring og matte holdes under oppsikt.Riksantikvaren har tidligere anbefilt attilstandsrapporten rna ajourføres hvertfemte år. Ille var det derfor at de ansvarligeikke hadde fulgt denne anbefalingen,slik at det denne gangen hadde gåttDomkirkens indre$r restaureringen i 1867-71. Legg merke ti/ korbum ogpheringm av prekestolen.


tre ganger den anbefalte tid siden sisteiaDDOtLDEN NYE ~~~NDSRAPPORTEN forelå 1.november 1996. Det er et omhttendedokument; vi nevner noen hovedpunkter:Som bygningskonstruksjonvurderes Domkirken %være i meget godstand. Det er ikke phist seminger somhar ført til sprekkdannelser noe sted.Men det er pavist omfattende og ti1 delskritiske forviningsskader på koretsutvendige dekorasjoner. Skadene skyldesi sør grad rustende jerndybler satt innved restaureringen i årene 1867 - 7 1.En hel del detaijer som på den tid varløsnet, ble reparert ved at det ble satt injerndybler og brukt mørtel som tiiiotimtrengning av fuktighet så jernetrustet og forårsaket nye sprengninger.Paradoksalt kan det sies at den tidligererestaurering har laget problemer forrestaureringen i dag.Avwnsm GRUNNER kan arbeidet påfasadene bare fo@ i sommerhalv&et.Da foretas oppmålingene. Skadededetaljer blir reparert på stedet så langtdet er teknisk mulig. Det blir foretattavstøpninger av deler som ma fornyes.Disse blir forarbeidet påverkstedene iTrondheim i Iøpet av vinteren for så åbli montert på plass neste v&Arbeidet startet våren 1997 med koretsnordvegg. Første halvai 1998 blenordveggen gjort ferdig og stillasenefjernet. Etter planen skal øst- og sydveggenbli ferdige i Iøpet av 1999. Framai ti1 november dette år vil kirken værestengt på grunn avinnvendige arbeider.Ove HagirTidligere restaureringer avDomkirkenDomkirkens tilstand har fulgt skifiendetider for kirkensom institusjon og forbyen. Hærverk, forfall, større og mindrerestaureringer har fulgt på hverandre. I1577 ble kirkemurene reparert med steinfia kloster-ruiene i Kleiva Store reparasjons-og utsmykningsarbeider ble ogStutført i Jørgen Erichsons tid som biskop.En omhttende innvendig og utvendigrestaurering fant sted under arkitekt vonder Lippe i årene 1867-7 1. Før dette varkirken hvitkalket og hadde rødt teglsteinstakNå fikk den en gr5 sementpussutvendig og skikrstein på taket. De innvendigearbeider førte til at det meste avdet ettereformatoriske kirkeinteriøret gkktapt. Det er tankevekkende at von derLippe også ønsket å fjerne AndrewSmiths prekestol - og formannskapetsluttet seg til dette ved å bevilge pengerd en ny.I mellomkrigsårene gdck det en hefiig debattom «@enreising av kirkens vesttam».Undmkelser fra 1938 ved arkitektGerhard Fischer førte til at disse planeneble skrinlagt. Etter annen verdenskrigstartet man fjerningen av murpussen, etarbeide som ble fullført mot slutten av1950-årene.Exnanuel Vigelands lysekroner kom i1924. Glassmaleriet i os~nduet kom p3plass i 1957. Det er u&rt avviaorSparre. Østfrontens helgenskulpturer avStinius Fredriksen kom på plass i 1962.Jan Gjerdz.


Fra Trankebar tilBreiavatnetTørres Bonnevie - Kongsgårds eier1799 - 1801Av Gunnar A. SkadbergT0m2 Bonnevie er at navn fia Stavangers historie som lengebar pirret min nysjerrtghet og hvis biograf; det kan værepassde å avdekke det året Kongsgård skole fiirer I75 årsjubileum.Denne sørlandske eventyrskikkelsendukket plutselig opp i Stavanger i 1799og overbød "Kongen i Staden" - GabrielSchanche Kielland - som dette året villesikre seg eiendomsretten til Kongsgårdfor å nytte bygningene til beste for byen,f. eks som arrestlokale eller somarbeidsanstalt. Bonnevie hadde tjent segopp en formue i den dansk-norske kolonienTrankebar på østkysten av India,forteller Johannes Elgvin i sin byhistorie.Men hvor kom han fra og hvem varhan, denne Bonnevie?Doktor Honoratm Bonnevie8Tørres Bonnevie stammet fia enfiansk familie i Provene på sin bide.Hans forfedre hadde utvandret tilDanmark fia byen Antibes vest for NiceI på den franske kviera-hsten. Det var


Tørris' farfar som slo seg ned i Odensesom vinhandler og gifcet seg der medden norske jenta Boel Comeliusdaner fia" BrevikTørris'h, Honoratus Bonnevie,ble født i Odense i 1726. Etter h a -søytutdannelse i hjembyen fulgte medisinstudierved Akademiet i København. I,175 1 ble han ansatt som medhjelper fordr. med. og kanselliråd Frederik van Zeei Kristiansand.I 1754 ble Honoratus gifi medprestedatteren Anne Cathrine LyderNiisdatter (1721-1757) fiahli. Etterto k i hliflytter ek'qaret til Østre gatei Grimstad med sine to barn, men etterkort tid i sørlandstettstedet døde fiuBonnevie, og Honoratus satt tilbake medto mindreatige, morløse barn.I 1758 fikkHonoratus i oppdrag 5 reisetil Stavanger for a kartiegge omstendigheteromkring den raskt spredenderadesyken. I en rapport fta denne reisenskrev Bonnevie:7g bmyttch ahne Liltghed til at d-pep "grtgad Fok, omhnge bavde vdnt bekjmdt oggrassmt i deEp; h+ derafNoglr m&lm migdm Umhretning, at Idem Ungdom varRadesygen ganske ubekjedc indtil Aaret1709elh 1710ketmUk Orkkibom Vintmn har meri en Skibshavn iNdedm afSuzvangm Paa akvSkibba& drt vmet m Deel ~ e bMadaskab, som segte Gnvmtim meddetnmkr Qvinhkjm der i hamogomgrensd Gaarde. D m Madkabbh i Jul& i&t udi No&Fmmlingrr, og de N& Fnrmtimmrrkom &reim umiertAn om bord at besogeRwrnnc.Kb-t Ticfrcrat Skibet var ajei fr; begyn6te&kil& afde Qvindfok, som hav& vdretmd udi k mhke Sehkab at bhve syg,mm de skplte sin S'dom, ogse til delsat kombort f a Epm til Steder hvor desom Ukjen.de kunne segr Rdd Bedrne,& bmaph &ne usmivanlige ogfmd $gdmn. gav ah Navn afR&sygm, & um, uto.ligrSygdom."I ettemd hevdes det at Bonnevievar den første, norske legen som forsto&saken til radesyken og som skjønte atdet var kjønnssykdommen +lis hanhadde med 3 gjøre.I 1759 ble Bonnevie ansatt somkonstituert stiftsfysikus i Mandal len -med bopel i Mandal. Der utviklet hanmed hell lindtende behandlui%sformerfor smertene som fulgte radesygen.3. januar 1760 giftet han seg forannen gang. Cathrine Tørrisdatter varfødt i Mandal i 1740 som datter avkjøpmann, sagbrukseier og trelasthandlerTørris Andersen og hustru Marthe JensdatterpaMdmøen i Mandai. Ekteparetfikk fem sønner og fire døtre.I 1776 anla Honoratus Bonnevieet privatsykehus for radesykepasienter iMandal etter at b1.a Stavanger haddefått et slikt sykehus gjennom statlig instruks.Fra 1792 hadde Bonnevie ogsa tilsynmed sykehuset i Flekkefjord. Først i1800 fikk han avskjed med pensjon somembedslege - 74 k gammel.Sommeren 18 10 brant Bonnevies bygningerved Mandal gamle bro ned tilgrunnen. I en tid uten forskruger, bledette hans økonomiske ruin. Pakjenriingenddebrannenrepresenterte ble forstor for kona som døde en uke etter at


Radcsykebwet i Stavanger ( til venstre for Wogd Cbrisfcnsens hus).Qgningen bie kjqt av Jacob Kielhnd i 1844 og ble ombygget av JensZetlitz Kielhnd. Ah& L. Kielkandr fidested og senere bolig.hun hadde opplevd å se sin kjære familieeiendomlagt i aske. 8Cårige Bonneviemåtte holdes igjen med makt dahan prøvde å komme inn i den brennendehovedbygningen for å berge verdihuepapirer og inventar.Sitt siste lev& tilbragte han hossin nesteldste sønn i annet ekteskap - v&hovedperson, Tørres Bonnevie, på godsetFalkesteen ved Horten. Der dødeHonoratus Bonnevie 8. november 18 1 1,85 k gammel.handleren som han var oppkait etter,men Tørris følte seg mer tiltrukket av et .liv pil sjøen.Allerede 12 k gammel fikk hanfølge en ostindiaher fra København.Etter tur nummer to til østasiatiskhvann,gikk han i land i den dansk-norskekolonien Trankebar på østkysten av India,der han trolig tokinn hos farbroren,Emmanuel Bonnevie.Tørres Bonnevie ble født i Mandal 8.Mai 1762. Han varetlet til å blihandelsmann som mohen, trelast-Det var i 1617 at den dansk-norskekongen Christian IV fikk besøk av ennederlender som phto at han varutsendt av keiseren av Ceylon for å be


om dansk-norsk bistand i kampen motportugisiske anslag mot Ceylon. Utenstore kunnskaper om den fjerne øya iDen indiske hav, skrev kongen under paen traktat som garanterte keimen militær,nordisk støtte mot at kongen fikkenerett p8 handelen med Ceylon i tolvb.Deretter lot kongen utstyre enflate hr 35 000 daler - stort sett bemannetmed nederlandske leiesoldater underkommando av den nyurnevnte 23 kgamle admiralen Ove Gedde (1594 -1660)Da Gedde ankom Ceyion, oppdaget han at det ikke fantes noen keiserav Ceylon og at nederlenderen i Københavnikke hadde hatt myndighet til 5gjøre avtaler pavegne av noen som helst!Gedde oppsøkte da fjmten avTanjore som han overtalte til A overdraTrankebar pa Koromandelkysten med2000 innbyggere til Christian IV - og 3tilsta Det danske Ostindiakompaniethandelsprivilegier pa den indiske byen,privilegier som kongen matte overta dahandelskompaniet gtkk konkurs i 1729.Gedde lot oppføre den krafage"Dansborg" med ringrnut rundt byen -en borg som aldri ble inntatt av fiender,men som ble smadret aven stormflod i17 1 5.Borgruinene eksisterer foresatt.( I en parantes tar vi med at Ove Geddeog& tilhører vk lokaihistorie, da han i1660 kjøpte krongodset pa Finnøymedunntak av Hesby. Dette godsetomfattet det meste av øya, men da hadøde samme &t, gikk det over til hanssvigersønn, oberst Giersdorff.)Handelsstasjonen Trankebar bleen økonomisk fiasko og representerte etpengesluk for den dansk-norske staten.Kongen sakte derfor, uten hell, &selgeden vesle kolonien.Fra 1705 ble det sendt misjonærertil Trankebar. Ivrige hermhuterevangelisterkunne forkynne sia budskapi Øst-India - bare de holdt tett iDanmark og Norge. Frittenkende ogfrittalende innbyggere av det dansknorskeriket ble ogsa deportert til denfjerntliggende kolonien!Fremdeles bes& kirkene Sion ogNy Jerusalem fra denne tid - og de benyttesi dag av tamilsk-krisme menig- .heter.I slutttasen av den perioden daTørres Bonnevie oppholdt seg i Trankebar,het generalguvernøren Peter Anker(født i Fredrikshaid i l744 - og bror avCarsten Tank Anker som reiste Eidmollbygningen).Fremdeles stk hans guvernørboligi Trankebar - en bygning Tørrisrna ha besøkt.Bonnevie tjente sine penger iTrankebarpa oppkjøp av bomullstoyer, silke ogedelsteiner fra det fjerne Østen som blevideresolgt til EuropaEtter 1800 mistetTrankebar sin handelsmessigebetydning, men først i 1845 blekolonien overdratt til England sammenmed kolonien Serampore. Salgssummenvar 1.1 million riksdaler.Tørris hadde i første omgang opphold iTrankebar fra 1775 til 1793,. Hanlivnærte seg som sjømann de første irenei kolonien, men ener hvert investerte hanoppsparte midler i handelsvirksomhet.


Han tapte imidlertid hele sin formue dadet skipet han fulgte til Europa i 1793ble tatt av en fransk kaper.Men unge Bonnevie nektet å giopp. Han returnerte raskest mulig til dendansk-norske kolonien og gjenopptoksine forretninger. Slikskaffet han seg pånyttet økonomisk fundament for enbekvem framtid i Norge.Allerede i 1799 satte han p3 nyttkurs for hjemlige strender - og viaLondon og København nadde han tilslutt Mandal med sin formue i behold.Fra Mandal reiste Bonnevie samme vintertil Stavanger der han skulle besøke envenn, som dessverre ingen kilder navngir.I Stavanger var am anann FredrikOtto Scheel kommet i vansker p3 dennetiden. På tross av at han selv hadde gjortoppmerksom på en skrivefeil han v&kommet i skade for å gjøre i regnskapetfor to bruer som var anlaasom en del avwden nye veien sørover fia Stavanger,måtte han fratre sin stilling. med deøkonomiske konsekvenser dette innebar.At 4407 rdl. i regnskapet var ført som2407 rdl, fikk tilfølge at han matte selgesin prektige, privateide amtmannsbolig,Kongsgård.Da eiendommen ble budt frampåauksjon den 16. desember 1799,regnet de fleste med at Gabriel SchancheKielland ville by høyest, for han haddeplaner om å tilby Kongsgård til allmennyttigehrml for byen.Kongsgård omkring 1830-drene. Bygningen fikk sin &værende form underamtmann Eflisch i 1759.


Kort tid seinere fikk derfor sorenskriverThrapi Egersund melding om åby Stavangereiendommen ut for salgigjen, for nå ville Bonnevie heller etablereseg på Østlandet med sin danske koneSofie Amalie Shlegel- og etter hvert nibarn.Stadskaptein Gabriel Schanche Kiellandmåtte punge ut med 2224 rdl. for å sikreseg Kongsg&d da den på nytt kom forsalg 8. august 1801.Tørres BonnevieMen da "Kangen i byen" ikkevar villig til 5 by mer enn 1500 rdl. foren eiendom auksjonarius forlangte 2000rdL for, fikk den besøkende sørlendingenBonnevie tilslaget da han giMc fem dalerover takst. Tilbudet ble framsatt av hanssvoger, Lauritz Benuon Thrap - sorenskriveri Jæren og Dalane fra 1795 til18 12 - og med bopel i Egersund fra1796.Bonnevie drøm te om å skape seget permanent oppholdssted i Stavanger,men på en reise han foretok etter besøketi Stavanger julen 1799, traffhan assessor. Kræfcing Fra godset Falkensteen vedHorten, for øvrig i et selskap som bleholdt hos en søster av Bonnevie. Kræftingvar en nær slektning av Bonneviesgode venn fia Trankebartiden - generalguvernøren.Dermed ble Bonnevieinvitert til godset ved Horten - et godshan likte så godt at han sa seg interessert iå kjøpe det.Tørres Bonnevie døde på Fakensteen 6.april 1820. Han ble <strong>grav</strong>lagt påBorrekirkegård. I 18 1 1 var han en av de størstebidragsytere til landets førsteuniversitet.wGknnarA. SRadbergBonnevie, Frederie Stamtavle over denFakesteenske gren av familien Bomeie iNorge 17 1 5 - 19 15, Christiania 19 15.Elgvin, Johannes: En by i kamp.Stavanger kommune 1955Finne, Ferdinand; Blå elefant, 1998Gundersen. Erik: Kongsgård, artikkel iStavanger Aftenblad 141 12 1960Lexow, Jan Hendrich: Kong@,Stavanger ~useums Årbok 1960Thrap, Daniel; Familien Bonneie iNorge og Danmark 17 14 - 1930, Oslo1931Danmark-Norge 1380-18 14, bind 11,111og IV, Universitetsforlaget 1998.


Denne gangen tar M turen til Storhaugbydel, Verksgaten 29-3 1. Her står "Worsehuset", som i 1852 ble flyttet fiaTorvet for "å skafTe bedre forbindelsemellom byen og havnen".Dette huset lå mot Torvet forandagens "Hauge påTorvetn og ble ogsåbenevnt "Preussa-husetn. Hauges husble kalt for "Bagbygningen".Tidligere var "Worsehuset" eid ogbebodd av Gabriel Schanche Kielland,innen han flyttet over på andre siden avTorget, til det som seinere ble kaltHåbeths hus.b.-'-X, ..På et meget tidlig tidspunkt sattehan i gang med tilvirkning av blikkemballasjetil hermetikk-indusmen. Førstmed 1 112 liters spann til å erstattetredunkene i ansjosnedleggeIsen. Senereble han engasjert av en rekke hermetikkfabrikkeri produksjon av mindre eskerfor skinn- og benfri ansjos og sardiner.Mange av eskene var meget forseggjorte,b1.a fikk han i oppdrag å kopiere defianske sardineskene som var forsyntmed ovale messingskilt på topplokket.Disse skiltene fikk Helvig laget i Arbeidsanstaltensav de innsatte,I årene 1859 - .-..,. ..,1864 ble huset i Verks- ,..,gaten benyttet av Misjons- . .-.' ' ' , .. . -skolen, innen skolen fikk.~.-.-_sitt eget hus på andre sidenav byen. Senere blehuset kjøpt av rørlegger ogblikkenslager Jacob BHelvig (l 844 - 1934).Det er han vi ser ståendemed sitt lange skjegg vedsiden av sin karakteristiskesalgsvogn. Her presentertehan sinevarer med eldigtekstreklame- rim.. ..,;-.. .'--. , ,.Helvig var en id6rik personlighet både nårdet gjaldt produksjon ogreklame. I 1866, bare 22år tok han borgerbrev som blikkenslager ogkobber-smed. Han haddeen spekulativ trang til å giseg i kast med produksjonog oppgaver som ofte lålangt foran sin tid.den bevavt, mon tro?


"staltarne" som med slegge mot en askestubbeslo ut <strong>grav</strong>yren i messingen. Selvom arbeidskraften var billig, ble eskenefot kostbare - så denne luksusen ble ikkegammel. Lokkene ble for øvrig ogsåloddet for hånd.I sesongen hadde Helvig opp til45 svenner i arbeid. De arbeidet på skiftog produserte både verktøyet ogboksene.Jacob Helvig hadde hele livet ensterk kunnskapstrang. Han foretok enrekke reiser i Europa og USA og var representertpå utstillinger og messer, i1872 i København; i 1880 og 1886 iNew York; i 1886 i Liverpool %Antwerpenog senere i Stockholm.Sammen med Thorsrein Bryne,en annen fremragende forretningsmann ibyen, kjøpte Helvigen fabrikki Smm-steinen for nedlegging av kjøtt og delikatesser.Fabrikken var en av de førstesom la ned fiskeboller i kraft og røkt sild iolje. Senerestartet han opp hermetikkfabrikkenNorwegian Smoked Sardine &Co i Østervåg 47.Jacob Helvig sa om seg selv athans gjerning var åeksperimentere, noesom nok tilfredsstilte hans skapemang,men som ikke ga de store økonomiske utteiiinger.Til høyre pa bildet ser vi lysthuseti hagen som han anla på nabotomtenmot nedre Blknborggate.Begge disse eiendommene ble i 1900kjøpt av Preserving Co NOR - senereStandard Ltd. Helvig bodde selv i 2.etasje. I tredje etasje bodde kapteinColban, hans sønn ble ambassadør iLondon.Halvor P e hJucob Helvigvar en dyktigmrkeds@rer, som her medsin karakteristiske sa&vogn hvorsa&bdkapet varformetph rim.


i 3tavanger og omegnmellom 1940 - 1945Av Oddvar HerilandDa jeg ble spurt av deg om jeg kunne giopplysninger om de fire tobakkeskenedu har fra 1944, tenkte jeg at dette varen helt ordinær oppgave, men det bledet ikke.Jeg var ikke fylt 1 1 k da krigenbrøt ut i 1940 og damin far hadde enliten Morris varebil hvor hele familien påsyv fikk plass, evakuerte vi til slekt på18Helland i Gjesdal. Lite visste vi at det varnettopp her krigen raste, vi kunne stå påtunet og se på tyske Stuka-fly som bombetnorske stillinger i Dirdal. En aemenningav min mor ble drept der.Under krigen var det i likhetmed andre varer også mangel på tobakkMange kjøpte derfor små tobakksplanter,ca 10 - 15 cm høye, som ble plantetsammen med poteter og grønnsaker iegen hage, midt i sentrum av byen eller i


kolonihager. Noen fikk også avtale medmed bønder om leie av noen kvadratmeterog hvor leien var en del av avlingen-Det var ikke mange barn somfikk en så god omsorg som hnstobakksplanterfikk. De fikk riktig vann ognæringsmengder og ble skjermet medjutesekker når det blåste, og hjulpet oppi høyden med hesjestaur og ståltråd.Varsomt ble de høstet og knyttet sammeni bunter på 4 - 5 blader, avhengigav størrelsen og deretter hengt til tørk påloftet hvor det var lunt og varmt.Sent p% høsten, eller vinteren, blebladene tatt forsiktig ned og pakket mellomkartong med steiner som tyngde forå få den rette form.Det ble avtalt med tobakk,+tabrikker i Stavanger om betingelsene.De kunne variere noe både med pris ogmengden tobakk som ble trukket fra, ogsom kunne være en del av betalingen.Tobakksbladene sule tilsettes konserveringsmiddelmed smaksom bestod i ålegge disse i mørksirup som var utvannetog gjerne tilsatt noe sukker og krydder.Man kalte denne operasjonen for å Grmenteretobakken.En av disse fabrikkene var l? Pedersen& Søn påNytorget 8. også kjentfor sin gode skråtobakk, snus og ikkeminst håndlagedesigarer som nærmestvar blitt et varemerke. Min søster fikkjobb her i 1937, men det var ikke hermin far fikk de beste betingelsene. Hanhadde forhørt seg rundt, og det var ikkeom å gjøre å f-3den beste kvalitet, menmest mulig tobakki vekt. Dette var detbeste byttemiddel til andre varer som detnærmest var umulig å få tak i.Alt ble brukt på tobakksplanten,bladene gikk til tobakk, men den tykkestedelen ble oppskåret til "knott". 1- 2millimeter store firkanter som ble brukt iFotoene p& denne siden er tatt av fo fatteren, Odvar Høiland Han er en avde &rende kreftne i Madla Historiehg


Slik kunne det se ut i bagene på Våland under krigen. Dettebildrt w fiut Kaptein Ldnges gate. *) Vdlandr-bilder 1pipene og som var ekstra sterke og vondei smaken.Noen tygget også på stilken for ålindre suget dersom kvoten var oppbrukt,for i likhet med matvarer gikkogså tobakkps rasjoneringskorter somogsåikke-røkere fikk, men som de benyttettil å bytte til seg viktigere varer. Pådenne måten levde de også et sunnereliv. Det kunne dreie seg om aådsneiier,silkesaømper, lær, sukker, hermetikk forikke å snakke om egg, smør, kjøa, mel ogmelk. De sismevnte varer fikk man byttetti1 seg på "landet". På grunn av dettebyttesystemet var det ikke bare røkeresom plantet tobakksplanter.Det var 15 - 20 kvinner ansatt hos l?Pedersen. Arbeidet besto i pakking og defikk anledning til å ta "oppsopetn pågulvet hver kveld. Dette gikk p5rundgang - og jentene brukte det sombyttemiddel. For røykesugne mannfolkpå Jæren var det godt nok på den tiden.Ofie fikk jeg være med på dettespennende oppdrag, det å samle mat tilhjemmet Flere ganger ble jeg skremt damin søster avslo tilbud om litt egg ibytte. Hun sa til meg senere at hun vissteom steder som satte større pris på hennes"oppsop" - og hun fikk til stadighet rett.Rogaland Tobakkfabrikk lå i OlavKyrresgate 40 og Lloyd TobakkfabrikkiEiganesveien 9. (Nå Finns konditori)Vmnlig hilsenOdavar


Styret i <strong>Byhistorisk</strong> ForeningfikJan GjerdeEngelsminnegt. 364008 StavangerPriv 51 53 32 19Arb 5 1 84 49 O6Mobil 930 87 49 06E-post: jangjerd@online.nojan.gierd&energos.noNdclrrogIcclrravawangiiskm'dmKjell Petter bhreBlomsterveien 14022 StavangerPriv 5 1 56 06 96E-post:kjellpetrer.Iohre@halliburton.com&mrJohn OlsenTorbj. Hornkiovesgt. 1040 1 O StavangerPosboh 35 14001 StavangerPriv 51 52 72 26Konto32012537300Sekre og m& avawangiiskmitlmJane Ness WæhlerMoikeholen 27404 1 StavangerPriv 51 55 37 56E-post: torwae@robin.noS - h ogProsjekIc& Statunger ByhghvaageOlav Nilssonsgt 1Priv51 5255 75dl, awang&zskomidmEinar SanstølKari Lofthus gt 344030 HinnaPriv 5 1 88 16 36S w hE. JSåre Johannessenorh hes vei 2340 19 StavangerPriv 5 1 87 O0 16Syemt&ogmhavre+onm i StavangmnKåre MossigeUllandshaugvn. 794021 StavangerPriv51 870931VQlnnledlmzog&av awangemenabomitimBrith TanBruvikbakken G40 17 StavangerPriv51 58 O6 55Va~mrdlmzogmdlcmav r ~ ~ o nic nStavangerenKirsti LærdalNils Abelsgt 44012 StavangerPriv51 5329 84Ledrrav va&mitinz ogm& av rekksjonm iSmwangermBjørn K AarreBretlandsgt. 544009 Stavanger51 530408Pm.siek?tbderkuhw~fm>k skiltingErling K SømmeKiellandHavdurveien 44070 RandabergPriv51 41 75 15


Stavanger ireformasjonsårhundretBearbeidet fer Sravan em av Jan Gjerdeetter en tekst au re P tor E. A. EriksenDen siste katolske biskopBiskop Hoskuld var den siste katolskebiskop i Stavanger. Han foresto denneoppgaven i 24 år, til han ble avsatt i15 37. Hoskuld, som hadde restaurertDomkirken og forøket dens samling avrelikvier, ble vitne til at den katolske kirkemåtte vike for det han kalte "denne fordømtevantro og lutheri, som mangedessverre er fbrblindet av". Han var densiste av landets katolske biskoper som bleavsatt. Han ble tatt til fange av dendanske befalingsmann Tord Rod, ogbåde Domkirken, dens eiendommer ogBispegården (Kongsgård) ble lagt underkronen. Alt hva Domkirken eide avmaterielle verdier ble røvet - i 15 5 8 bletil og med kirkens fem Mokker tatt nedfor å bli skipet til Danmark. Skipetforliste imidlertid ved Håstein.Tord Rod, som altså sørget foravsettelsen av den siste katolske biskop iNorge, forlenet både Bergenhus ogStavanger len. Lensherren hadde sin fastebolig i Bergen og han kunne bare væretil stede i Stavanger ved særligeanledninger. Biskopsgården var i denneperioden lensherrebolig, men det varfogden og hans skrivere som hadde sitttilhold her.IDen første lutherske biskopOgså Utstein Kloster ble lagt inn underkronen og den ble en verdslig forlening.For mig merket man ikke såmye til detegentlige reformasjonsverk Katolskeprester ble stående i sine kall - og detgikk hele fire år før s&t fikk sin førstelutherske biskop.Jon Guttormsøn ble innsatt i1541 og han ble den eneste norskfødtebiskop på Stavanger bispestol etterreformasjonen og før 1925. Han sørgetfor å istandsette Domkirken etter mangeår med forfaii, men under et besøkiKøbenhavn i 1557 for å søke hjelp til årette opp skavanker i bispedømmet, fikkhan plutselig avskjed. Han ble etterfulgtav Jens Gregerson Riber, tidligere biskoppå Færøyene. Han var imidlertid langtopp i årene ogman måt-teetter kort tidskaffe ham en hjelper i embedet,Piokt mot KongsgådDette var en vill og voldsom tid. Sjøenvar full av pirater, og Stavanger lå i særliggrad åpen og ubeskyttet. I 1539 komKristoferTrondsønn Rostung, som tidligerehadde vært i erkebiskopens tjeneste,og den tyske piraten Lange Herman


seilende inn til Stavanger med 60 mannunder våpen. De hadde allerede ranetUtstein Kloster og hadde Kongsgårdsom nytt mål, Her møtte de imidlertidmotstand, og forsøkte derfor å setteKongsgård i brann. Forsvaret av Kongsgårdble dagitt opp, men man unngikkstørre brannskader. Ransmennene fikkdet de var ute etter - i første rekke verdisakerog mat.24 av piratene som deltok i røverietmot Stavanger ble tatt ved Lista ogført til Bergen, hvor de ble hengt. Menbåde Kristofer Trondssøn og Lange Hermankom seg unnaNedgangstider for StavangerÅrene etter reformasjonen ble en nedgangs-og forfalstid for Stavanger. Detfiemgår av dokumenter at skatte-evnen .var blitt kraftig redusert. Antallet borgerevar få og den driftigste av disse var ØstenJonssøn. Han fikk festet fra lensherren etstykke land utenfor byen "hvilket hanfast afraa Rod har ladet bekoste at opbyggeog forbedren. Den gård som hansåledes ryddet, fikk han brev på i 1579at han kunne beholde mot en avgifi tilkongen. Denne gårdens navn varEgenæs.1 lensregnskapene finner manikke oppført toll påvarer som er utførtfra byen, derimot finner man toli påtrelast fra Rfilke og hester fia Jæren.Handelen med utlandet foregikk aitddirekte med landdistriktene og ikkeviabyens borgere. Denne måte å drivehandel på ble en stor hemsko for Stavangersutvikling i denne perioden.Slik mener Andm Bdeim at dm nye Bispegårdm fia 1574 la (aifobold ti/Mariakirken og Domkirken


Bispegården ble kalt Kongsgårdja Christian NS tid Reformasjonenfirte til at bongemakten overtok kirkens eiendommer, deriblantbqegdrhn. Det har aldri boa2 konger pd Kongsgård men bygningenble gjennom drhundrer tilholdrsted for konge- og statsmaktensrppresenz2nh-r i Stavanger.Byens anliggaide ledes av Borgermestereog Rådmenn. I 1562 nevnes det firerådmenn. Man hadde imidlertid ikkenoe rådhus, og søkte derfor Kongen amå få den gamle Mariakirken overtatt fordette bruk..Den hadde stått ubenyttetsiden katolisimens dager og var forfalt.Den må hastått åpen, for det foregikkbåde drukkenskap og annen ''uskikkelighet"i bygningen. Kongen ga sittsamtykke, og den gamle kirke gjorde iårhundrer senere tjeneste som rådhus ogsom lokale for lagtinget.På samme tid ble den gamle bispeboligtatt i bruk som lensherrens bolig,om enn bare for en kortere tid. I 1 568forlenes Stavanger len til Hennk Brockenhus,samtidig som lenet blir skilt ut fiaBergenhus. Både han og hans kone varfødt i Norge. De kom til Stavanger somnygifte, men Elisabet døde på Kongsgård


ti årsenere etter å ha blitt syk under etopphold på Finnøy. De hadde gitt Domkirken en ny kostbar prekestol og nyealterklær. Til sin kones minne lot hanogsåsette opp et epitafium, som fortsattfinnes.Jørgen Erikss0n befesterprotestantismenDet var et hell for Stavanger at man samtidigmed en godsinnet lensherre ogsåfikk en nidkjær og sterk biskop i JørgenErikssøn. Han ledet stiftet i hele 33 år.Jørgen Erikssøn var født i Haderslev1535 og kom til Norge som rektor iBergen. Han ble senere slottsprest påBergenhus. I denne perioden fikkhananledning til åstudere teologi i Københanvnog ved flere universiteter i Tysklandi til sammen fire år. Som biskopviste han snart at han var full av lyst ogvilje til ågjøre en innsats for sitt stift. Detvar først under denne biskop at protestantismenfor alvor ble noe mer enn etytre trekk i stiftet.I alle sine foretagender hadde biskopJørgen Eiikssøn en god støtte i lensherreHenrik Brockenhus. Hans etterfølger fra1578 ble Kristofer Valken. Hans navnhadde hatt en god klang i Stavanger,etter at han i Bergen hadde opptrådt fastoverfor tyskerne. Men nå var han blittrentemester og riksråd og fia 1596 riketshovmester. En mann med slike høytståendeverv kunne selvsagt ikke ta seg avsitt len annet enn på avstand. Hanbeholdt Stavanger len like til sin død i160 1 - så i 23 år måtte byen tåle at densfiemste embetsmann var fraværende fiabyen.Kamp hr byens prniilegierI den siste menneskealder av det 16.århundret ser det ut for at byen harframgang, om enn i det små. I 1579I 1574 fikk den nye biskopoverta Domkapitlets gamle eiendom"Kommunsgårdenn som eiendom for segog sine arvinger. På den tiden var detkun tilbake grunnmuren av den gamlebygning på gården. På denne oppførtehan en ny bygning, for øvrig medtømmer som var tatt ut fra Bispegodsetsskoger.På samme tid ble St. Olavsklostereti Kleiva tatt ned. Det hadde lengevært en ruin, og folk forsynte seg medstein etter behov. Det ble nå bestemt atrestene av klosteret skulie benyttes tilistandsettelse av Domkirken, og hvis detble noe til overs skulle det anvendes tilLatinskolens beste.Biskop Jørgen Eriksen ledet StavangerSt.$ i 33 år. Med ham jkkprotestantismen fotfeste i landrdalen.


oppnådde man nye privilegier, de førstesiden Erik av Pommerens dager. Detheter i disse, Fredrik den 2.s privilegier,at " paa det Stavangers Borgere saamegetdesbedre ban blive ved Magt og have sinNæring og Bjerging, forbyde herefterde Bissekremmere, Bønder og Bondedrenge,at drive Kjøb og Salg enten iStavanger By eller paa Landet der omkring,hvis de ikke først afiægger Ed somBorgere og deltager i Byens Utredelset"Da det var klaget over at det iStavanger ble krevd alfor stor "sise" avutenlandske drikkevarer som ble innførttil byen, ble det bestemt at "sisen" avslike varer skulle være de samme som iBergen. Privilegiet avsluttes med atKongentarBorgermest@ IVihenn ogmenige borgere i Stavanger, deres husuueGbarn, folk og gods isin hegn* vernog beskyttelse.Skipsbygging var heller ikkeukjent i byen. 1 1590 hadde en av byensborgere bygget et skip som han solgte tilskotten Konstatin Ramsay Lensherrenpå Bergenhus ville forby skotten å føreskipet bort, med henvisning til en forordningfra Fredrik den 2.s tid om atdet ikke var tillatt å selge skip bygget iNorge til utlandet før etter ti k Ramsayfikk imidlemd hjelp av kong Jakob denbte, slik at skipet ble utlevert.dersom en på tre etterfølgende søndagerProblemeneforb~en~arikke10~ ikke går i kirken. Det var byfogdens pliktmed dette. Man fikk stort bry med bøndersomtokbo~ka~,mensom b e likke flyttet til byen. De drev fortsatthandel på landsbygai henhold til sittborgerbrev. Spesielt var endel bønder P%Lista til bry og imtasjon.Nb de krevdesfor sine avgifter til byen og ellers bleminnet om sbe hdiktelsersomere, unnskylte de seg med at de varbønder og betalte sine avgifter ti1 fogden.1587 gikk det ut kongebm omat lista-bøndene fikk bosette seg i byen,hvis de ville drive borgerlig næring. Detforbudt for dem bygge menkoWbrwhaddeikkening P' den tiden. Ti ser man atpa "P P'lingfrastavangersNihn ridm- "1" Br~nningogfogdKristen Trane.S-rfår byvedtektergodt innblikk iborgernes ddige livog forhold fat. vi gjennom de byvedtektersom ble vedtatt på et borgemøte i1594. De starter med pliktene overforkirke og prester. De borgere som ikke påde tre store hørider besøker kirken ogder ofier til presten, skal betale en halvdaler i bot. Den samme bot skal betaieså legge merke til slike og sørge for at deble straffet, I en paragraf om "Natteravner"heter det at det beklages atunogle unge Isse Kompaner omNattetide omløber på Gader og Suædermed Vaaben og Verge, raaber og skrigrligesom andre Bestet og Gaster". Byfbgdenmå sørge for at vakten har et flittigøye med slike personer og setter dem ifingsel. Det innskjerpes saengtsteiner og ovner skal være i god stand, ogde sM hlig inspiseres av en dertil oppmann.Om fremmede kjøpmenn,, kommer til byen med gnebestemmes det ar de sd i apnebbodu mot gaten i 14 dager, hvor deselge i sto* og smatt til borgerne. Fordette de betale en avgift byen. Vilde lenger, kan de ikke selge i smått,bare i støm pier. Ingen må huse frem-


Aksisseboden vedSkolebekken,hvor &t bkkrevd inn avgiftfor varer som ble@rt til byen forsdlg.mede eller udendinger uten å havarsletøvrigheten, slik at deres pass og papirerkan bli undersøkt. Borgermester ogrådmenn skal innfinne seg i retten påRådhuset kl 8 om morgenen. Densomkommer for sentmå bøteen skilling tilde fattige, men blir han borte hele dagenskal han bate 4 skilling, som tiifaller hanskolleger i rådet innen han tar sin plassden neste rådstuedag.Blant de Fremste borgere i densiste del av århundret må vi først ogfremst nevne Kristen Kristensen Trane.Han kom fra Jylland sammen med tobrødre, den ene ble prest på Rennesøy,den andre fogd i Sunnhordland. Traneble fød ti 1533 og døde i 1600. Hanskone var norsk Fra Kristen Trane nedstammerfamilier som gjennom et parhundre år kommer ul å utgare Stavangerspatrisiat. Med ham begynner altsåen innflytung av jyder som ble byensdriftigste borgere, og hvor det finnesetterslekt spredt over hele landet.


Samfunnsby gerensom forbyg $ e segDet er med blandede blelser man starterpå Torbjørn Kindingstads bok om ArneRettedai. Er det mulig hr en lokal journalistå gi en troverdig framstiiling av enså kontroversiell person som AmeRettedai?Når boken er lest, må det fastslkDette er det ærligste og modigste som tilnåer skrevet om Rettedal. For ti årsidenviile en bok som dette havært en umulighet.Dessuten er det klart: Det er ikkepersonlighetstrekkene til Rettedal som erdet viktigste, selv om også denne sidenav tiamstiilingen er interessant.Bokens viktigste del er bidrag tilvår nære byhistorie; kommunesammenslåingeni 1965, arbeidet for åposisjonereStavanger som oljehovedstad, beskrivelsenav det dynamiske samspill mellomet knippe menn i næringslivet, kommunenog kommunepolitikken. De utgjordeet 'bvinning teamn som vakte oppmerksomhetog beundring. Deretterfølger beskrivelser og anaiyser av politiskinnsats på fylkes- og riksplan hvor Stavangersinteresser ble sterkt ivaretatt. Deter i denne perioden samfunns-byggerenAme Rettedal trer fiam og setter sitt avgjørendestempel på utvik-lingen. Påenglimrende måte har Kindingstad maktetåvelge ut episoder som gir framstillingen1iv;samtidig som de belyser vesentligetrekkved situasjonen, personene og denpolitiske kampen.Personlig var jeg mest spent påKindingstads tiamstilling av Rettedals toperioder som leder av Rogalandsbankensstyre. Det er positivt overraskende åregistrere at Kindingstad meget fortjenstfullthar maktet å gi en framstilling somunderbygger at det meste som gikk galt iRogalandsbanken i 1980-årene varstrategier, engasjementer og saker somenten var initiert av styret eller behandletav styret. Rettedais stadige utfall og anfallrettet mot "administrasjonen" (detsammegjelder for hans tid i Fylkeskommunen,SIR og NSB) har fatt en noeoverbærende beskrivelse - men for desom satt "ringsiden når Rettedai ledetmøtene, var det ikke bare hyggelig å væretil stede.Rettedai er ikke den eneste somhar interesse av å gi liv til myten om atRogalandsbanken var en veldrevet bankfram til 198 1 og at det han kom tilbaketil i 1986 etter årene i regjeringen var et"galehusn.I Rettedals periode som styreformannfram til 1981 hadde Rogalandsbankeni en årrekke en lavere egenkapital,et mindre enblocfond, lavererentemargin, høyere drdkkostnader,


lavere "andre inntektern enn de øvrigedistriksbanker. Utbytte til aksjonærenevar år for år lavere enn nivkt på tiisvarendeaksjer. Bankens soliditet ble svekketogså i normale driftsår.Forklaringen p3 denne situasjonenvar tre faktorer: Bankens kontorogfilialnett var blitt utvidet M g ogsammen med nye bankbygg førte dettetil økte kapitai- og driftskostnader. Bankenslåneekspansjon var basert på "kjøpteinnskudd" i pengemarkedet, hvilketførte til høye fundingkostnader sammenlignetmed konkurrerende banker,samtidig som banken ble sårbar forrentesvmgninger i det kortsiktige pengemarkedet.Rogalandsbanken hadde sittvirke i en del av landet som var mål foretableringer og ekspansjon fra de storeforretningsbankene i Oslo og Bergen oghvor også internasjonale banker drevaktiv markedsbearbeidelse. Dette stiltekrav til kompetanseopp-byg@ng, Samtidigsom marginene ble presset.Rettedal ledet banken slik at denkunne møte framtiden med et toppmoderne kontomett, evne til å følge detlokale næringslivs kapitaibehov og enoppbygging av bankens organisasjonsom skulle gjøre den istand til å møte øktkonkurranse. Medaljens bakside var atekspansjonen på disse tre fronter samtidigførte ul en gradvis svekkelse avbankens soliditet. Bankens lønnsomhetfulgte ikke veksten og var i hele periodenfor svakGrunnlaget hr Rogalandsbankensfall lå i at styret ikke lyktes i å møtede strategiske utfordringer banken stooverfor utover i 1980-årene. På tross avbankens svake fundament allerede fraslutten av 1970-årene, fortsatte bankenekspansjonslinjen med nye kontoretableringerog investeringer i bankbyggog i eiendomsprosjekter. Kronen påverket i denne strategi ble St. Olavskomplekset.Grunnlaget hr byggeplaneneble lagt av Rettedai ved tomteoppkjøpallerede i siste halvdel av 1970-årene.Man kan selvsagt si at ingen kunneforutse at eiendomsverdiene skullestupe slik de gjorde etter kollapsen ioljeprisene i desember 1985. Eller kunneman det? Akkurat dette blir et viktigspørsmål når historiens dom skal felles.KB. Knutsen ville selge i tide og haddekjøper klar. Men styret sanei og detskulle koste bankens aksjonærer, Fokusbank og banksikringsbndene over enhalv milliard kroner. Men, sammenlignetmed overskridelsene i oljesektoren, er selvdette blitt for småpenger åregne.St. Olavprosjektet var Rettedalsektefødte "baby". I dette prosjektet samlestrådene spunnet av høyrepolitikeren,ordføreren, byggelederen og banklederen.På revy ble han fremstilt som«solkongen» og det illustrerer Rettedalsretoriske overmot at da han under etarrangement i forbindelse med innvielsenav St. Olavkomplekset blespurtom han ikkesyntes St. Olav lålittusentralt til i forhold d Sentrum, såsvarte han: "Da flytter vi Sentrum!"Den endelige og fullstendigehistorien om Arne Rettedal er ennå ikkeskrevet. Heller ikke historien om Rogalandsbanken.Men for første gang foreliggerdet en bok som setter ord påparadoksethe Rettedal: Han varsamfunnsbyggeren som forbygde seg.Jan Gjerd


BYHISTORISKFORENING STAVANGERÅrsberetning for1. Ovmsmskt1998 har vært et godt arbeidsår for<strong>Byhistorisk</strong>Forening Stavanger. Aktivitetenhar vært høy på de områder, ogmedlemstilgangen har vært god. Det harvært svært god oppslutning om alle <strong>forening</strong>ensarrangementer. Foreningensøkonomi og likviditet er god. Styret retteren takk til samarbeidende <strong>forening</strong>er,Stavanger kommune og muheforgodt samarbeid. Likesa takk til bredragsholdereog bidragsytere til Stavangerenfor innsatseni 1998.2. T&*Styret har i 1998 besdtt av Jan Gjerde,leder; Kjeil Petter bhre, nestleder ; JaneNes Wæhler, sekretær; John Olsen, kasserer;Lars Vaage, Kåre Mossige og EinarSanml, styremedlemmer. Aud-UnniFinnebråten, E. Kåre Johannessen ogMagne Nødland, varamedlemmer. Deter avholdt syv styremøter.Foreningen hadde pr 3 1. desember1998 260 betaiende medlemmer. Tiigangenpå nye medlemmer i 1998 var53, mens 30 ikke fornyet medlemskapet.Det gir en nettotilgang på 23 medlemrner.1januar 1999 h& <strong>forening</strong>en fåttytterhgere 10 nye medlemmer.4. ØkonomiForeningen har gjennom hele året hattgod likviditet. Kassebeholdningen vedårsskiftet var kr 79 809,9 1 inkludert kr60.240,- som er bundet til kulturhistoriskskilting.Det er mottatt driftsstøttefra Stavanger Kommune på kr 13.798,-og kr 5000,- til kostnader i hrbindelsemed Stavanger Bydg Til prosjektet kulturhistoriskskiltinger det i 1998 motatten ny bevilgning pa kr 40.000,- fia OlgaBerentsens legat. Stavanger Havnevesenog Fred. Hansen har bidratt til finansieringenav kulturhistoriske skilter med tilsammen kr 9.760. Medlemskontingentenutgjør kr 36.600. Kontingenten harvært uendret i en årrekke. På tross avøkte utgifter til bla. trykking, porto ogleie av lokaler m.v. anser ikke styret detsom nødvendig a øke kontingenten, idetkostnadsveksten til naer dekket ved øktmedlemstilgang.X ArrangmmtcrForeningen har i 1998 hatt 8 arrangementer.10.02.98Årsmøte. Foredrag m FinnBringsjord: Noen synspunkter pi3 Stavangersaller eldste historie.14.04.98 Omvisning og orientering omKongsgårds historie v1 lektor Ove Eide12.05.98 Byvandring- "I Peder SeverinKrqers Stavangerske fotspor"<strong>Ved</strong>Gunnar Skadberg07.06.98 Byvandring- "Fra Kjelvene tilRarnsvig" ved Halvor Sivertsen. Fellesarrangementmed Fomdsminne<strong>forening</strong>eni Rogaland.02.07.98 Stavanger Bydag- Stavangerseldste historie, med bidrag av KnutHelle, Arnvid Lillehammer og TorgrimTitlestad.


14.09.98 Markvandring på HundvågFellesarrangement Historielagenes Fellesråd.13.10.98 Stavanger i billedkunsten.Foredrag ved Halvor PedersenFellesarrangement med StavangerKunst<strong>forening</strong>.17.1 1.98Bak kulissene på AmS v1 PerHernæs.Arrangmzm~kmitken har bakfttav 4eIIPntrrLdhrc, h&, ogJane Nm Wahh.d. StavangerenMedlemsbladet er utgitt med tre utgaveri 1998. Redaksjonen har bestått av JanGjerde, redaktør, Kåre Mossige og BjørnK Aarre.Z K&bistorrjksWg.Kulturhistoriskskilting er et samarbeidsprosjektmed Stavanger Kommune,kommunalavdeling kirke. idrett og kultur.29. mai 1998 ble det første i en seriepåsyv skilt avduket. Foreningens prosjektgruppehar bestått av Erling SømmeKielland, leder; Lars Vaage og JanGjerde. Styringsgruppen har bestått avMtursjef Rolf Norås, byantikvar ElsaGrimnes, byarkivar Bodil Wold Johnsen,Erling Sømme Kielland og Lars Vaage.8. Histotielagenes FehsrddPå årsmøte i rådet ble Johan Østbø,Hundvåg og Øyane Historielag, valgt tilleder. Det har vært avholdt ett fellesarrangementi 1998 med vellykketbydelsvandring på Hundvag med ArneAlmås som veiviser.9. Divetse stakaEtter årsmøtet ble det nedsatt en prosjektgruppefor å forberede og planleggehieningens markexinger av Kiellandjubileet.Gruppen har bestått av JaneNess Wæhier, leder; Thorleif K Aarre,Einar Sanstøl og E. Kåre Johannessen.Rune Helgø har deltatt som representantfor Stavanger Museumsvenne<strong>forening</strong>.Høsten 1998 ble det avgitt en uttalelseog en utredning vedrørende Stavangerkommunes idedugnad for rehabiliteringav Byparken10. UaiRkncjsr drt vidnv ~rbcidt.Kiellandjubileet vil sette sitt preg på <strong>forening</strong>ensarrangementer i 1999. I forbindelsemed rehabilitering av Byparken slår<strong>Byhistorisk</strong> Forening et slag for synliggjøringav byens middelalderhistorie vedblant annet å gjenreise middelaldermurenforan Domkirken og åpning avdeler av Skolebekken.Restaurering av Domkirken, rehabiliteringav Kongsgbd , ny utforming avTorget og nytt historieverk for Stavangervil være viktige markeringer av Stavangersbyhistorie i årene fiamover.Forholdene ligger godt til rette for at<strong>Byhistorisk</strong> Forening Stavanger skalspille en viktig rolle i formidling av Stavangersbyhistorie. I denne forbindelsevil styret fortsatt legge stor vekt pi å økemedlemstilslumingen, slik at <strong>forening</strong>ensslagkrafi kan utvikles videre.Stavanger, den 2611 1999Jan qcra5, I@ff PmL*hrc,Jane Nm W~bh, hrs Vaage,John Ohk%rc Mosn'ge, EEinar Sansw1E Kare Jobannmm

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!