Mortepumpen nr. 4 2005 - Stavanger kommune

stavanger2008.no
  • No tags were found...

Mortepumpen nr. 4 2005 - Stavanger kommune

NR. 4200528. ÅRGANGINFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER


Informasjonsblad for eldrei StavangerUtgitt av:Stavanger kommuneOppvekst og levekårRedaktør:Stein Hugo KjelbyRedaksjonskomité:Inger Liedinger.lied@stavanger.kommune.noHelga Laakehlaake@frisurf.noHalvor Ingebrethsenh.ingebrethsen@sensewave.comRandi Folkestadifol@online.noGerd Borgenvikgebo80@msn.comStein Hugo Kjelbyskjelby@stavanger.kommune.noRedaksjonens adresse:«Mortepumpen»Eiganes og Tastahelse- og sosialdistriktSt. Svithunsgt. 54005 StavangerTlf. 51 50 82 96Bladet kommer ut 4 ganger pr.år og sendes fritt til alle over67 år i Stavanger kommuneNeste nummer kommer ut3. mars 2006Stoff må være i redaksjonen21. januar 2006Forsidebilde:Vinterstemning iMosvannsparkenFoto:Njål VadlaOpplag:12.000 eksemplarerTrykk og layout:Allservice AS4017 StavangerPå redaktørkrakken:Visste du det?Blant mye godt og nyttig stoff har Mortepumpendenne gang en artikkel som heter «Øya somgudene elsker». Øya er Austre Åmøy og kjærlighetendet er snakk om går tilbake til tidenes morgen. Her påøya finnes det spor etter menneskelig liv så langt tilbakesom om kring Kristi fødsel. Øya har et uniktutvalg av fornminner som vurderes som de største iEuropa. Visste du det? Noen kanskje.Det er litt rart, men likevel godt, at vi på dennemåten kan få kjennskap til kuriositeter like utenforvår egen stuedør. Vi er fremdeles i friluftslivets år,så her har vi en ny turmulighet.Du får også vite mer i dette nummeret. Foruten engod presentasjon av Byprofilen på side 3, får dupå side 11 vite litt mer om Mortepumpens mangeårigeskribent Reidun Norlemann Endresen. Noen visste detkanskje, men for de fleste vil dette være et nytt oghyggelig møte.Leser du mer, finner du sikkert flere ting du ikkevisste! Husk også å få med deg de to gratiskonsertenefør jul. Lykke til!Redaksjonen vil ønskeleserne en riktig god jul,takke for samarbeidet iåret som er gått og ønskeet riktig godt nytt år!2


BYPROFILENHilmar S. EgeliTekst og foto: Halvor IngebrethsenEndelig, vil sikkert mange si – endelighar redaksjonen valgt Hilmar S. Egelisom byprofil. Og det stemmer. Det varpå tide, men det har sine grunner at vihar ventet til nå. Ikke minst at hangjennom bladet vårt har figurert i såmange aktuelle sammenhenger med sittengasjement, at vi har villet la disse«stå for seg selv». Han har selv bidrattmed innlegg av ulik art gjennom sinemange gjøremål.Uttalelser på vegne av Eldrerådet,reportasjer i forbindelse med Eldreshus, arrangementer for Friluftslivetsår, om hjemmebaserte tjenester i eldreomsorgen,om arrangementer for eldresom det inviteres til, osv. osv. Men nåvar hans «kandidatur» som byprofilførste post på dette nummerets redaksjonsmøte.Og det var liten tvil om atsiste nummer av året 2005 var nummerethvor profilen nettopp var ham. Ikkeminst for at han i inneværende år harmottatt to hedersmedaljer, som vi kommertilbake til i det som nå følger, ensamtale om et langt liv i samfunnets tjenesteog et engasjement for å skapegode kår og trygghet for både unge ogeldre i vår by.Egeli er født 29. januar 1929 i Åna-Sira.Han vokste opp i et harmonisk, godt hjem.Sitt eget hjem etablerte han sammen medkona Willma og etter hvert kom døtreneElisabeth og Jeanette til verden. Detteførte senere til at familien ble velsignetmed 3 barnebarn, Victoria, Veronica ogBettina. Festlige navn som også fortellerat Hilmar selv ble eneste «hane i kurven»på den siden av familien.Samfunnsaktiv har Egeli alltid vært,engasjert som han ble i ulike arbeidssammenhenger,i politikk og organisasjonsarbeide.Her berømmer han kona Willmasinnsats og ansvarsbevisste måte å ta håndom familien på. – Uten hennes forståelsefor alt jeg har drevet med, ville det ikkevært mulig å være så aktiv som jeg har fåttlov å være. Jeg liker at ting skjer. Jeg likerå finne løsninger på utfordringer og ikkeminst også å se resultater av det jeg ermed i.Solid utdannelse for ulikearbeidsoppgaverEgeli hadde et bredt utdanningsgrunnlag ågå inn i de ulike oppgavene med, regnetopp i kronologisk rekkefølge. Realskolesom privatist – eksamen artium på engelsk-3


linjen, også som privatist – Jernbaneskolenstelegrafistlinje – Jernbaneskolenslederutdanning – Den nordiske folkehøyskolei Geneve og Handelshøyskolenskurser i bedriftsøkonomi.– Deretter sto arbeidslivet for tur og i1947 startet jeg ved jernbanen. Jeg haddealltid sett på dette arbeidet som interessantog at man hadde en trygg arbeidsplassder. På samme tid hadde jeg ogsåkommet inn på Hærens befalskole, mendroppet denne til fordel for jernbanen,forteller han og legger til at han vel ikketenkte på noen profesjon innenfor faget,men at han likevel kanskje hadde en drømom en gang å ende opp som stasjonsmester.I alle fall, ettersom han forteller, synesdet som det yrkesmessige livet hans deretterhar gått «på skinner». Han var ansattved jernbanen vesentlig innenfor NSBstrafikktjeneste og administrasjon, fram til1980 da han ble ansatt som Kommunalrådi Stavanger kommune.– Men så ble du det de fleste forbindermed nettopp deg, boligsjef i byen!– Ja, den stillingen hadde jeg fra 1983til 1996. Den gang hadde boligetatenansvaret for alle typer kommunale boliger,samt en del av kontorbyggene til kommunen.Han fortsetter med å fortelle at den allerstørste utfordringen nok likevel var å skaffenok boliger til alle dem som søkte, ellerikke var i stand til å skaffe seg bolig påegen hånd ut fra ulike behov og forutsetninger.– Men oljealderen forandret ogsåStavanger fra industriby til forretningsogadministrasjonsby. Dette har, sammenmed den generelle velstandsutviklingen,økt etterspørselen etter boliger også medhøy standard.– Hva synes du om denne utviklingen,angående forholdet mellom boliger,industri- og forretningsbygg? spør vi.– Jeg synes at Stavanger har maktet åfinne en god balanse mellom utviklingenBevisene på særdelesaktiv samfunnsmessigtjeneste:Kongens fortjenestemedaljet.v. og Kommunenessentralforbundsmedalje t.h.4


av disse typer bygg. Unntaket måtte velvære at jeg synes det nå er kommet formange dagligvarebutikker i byen. Og jeghar jo registrert at flere også vil komme ifremtiden. Det kunne kanskje være tid foren regulering av nettopp disse byggene.Stavanger heldig somfikk byantikvar tidligVi er interessert i hva han mener omStavangers evne til å ivareta den unike,gamle trebebyggelsen?– Stavanger var heldigvis tidlig ute medå ansette en byantikvar. Dette har ettermin mening sterkt bidratt til at Stavangerpå en god måte har maktet å ivareta densgamle bebyggelse. Dette lå forøvrig ogsåinnbakt i en formulert målsetting ved oljealderensinntreden, at byens identitetskulle bevares.Egeli har vært medlem i et hav av komiteerog utvalg. Noen har han fortsatt. Vi spørham om det er noen av disse mange somhan tenker tilbake på med særlig glede?– Av de mange jeg har fått være med itror jeg nok at jeg må fremheve formannskapetog de komiteer som hadde medkommunalutvikling å gjøre. Nestleder forBrokke-Suleskarvegen og arbeidet medden etterlengtede vegen Stavanger/Sirdalog Setesdalen, var også spennende. Jegvar også styreleder i Trygg Trafikk i Norgeog til det oppdraget minnes jeg en spesiellopplevelse da det skulle avvikles en storinternasjonal trafikksikkerhets-konferansei Oslo. Regjeringen ga middag for konferansenpå Akershus slott. Kona mi ogjeg, sammen med daværende statsrådRonald Bye, var vertskap. Slike oppdragser jeg nok som milepeler i ettertid.UtmerkelserEgelis arbeid har ikke gått upåaktet hen. Ioktober i fjor fikk han KommunenesSentralforbunds medalje. Den tildelespersoner med fortjenestefullt, samfunnsgagnligvirksomhet. Og i sommer ble hantildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje igull av fylkesmann Tora Aasland. Detteskjedde på Ledaal 1. september. – Jegføler meg ydmyk og glad for slike hedersbevisningersom er nedlagt som frivilligtillitsvalgt og i jobbsammenheng gjennommange år.Eldrerådet – en hjertesakIngen kan vel ha unngått å merke seg atEgeli har vært og fortsatt er leder avEldrerådet i Stavanger. Han er en aktiv ogfremadrettet leder som sammen med sittråd har fått mye til. Sist nå i det internasjonalefriluftsåret var Eldrerådet sammenmed Stavanger Turistforening, Nasjonalforeningen,Frivillighetssentralen ogGrønn hverdag om et større arrangementunder «Friluftslivets dag» 1. oktober hvorhensikten var å bygge bro over generasjonene.På tross av dårlig vær, deltok over300 personer i arrangementet. Rådet harogså vært engasjert i feiringen avUnionsoppløsningen, ved konsert iStavanger domkirke, for å nevne noe.– Ellers er Eldrerådet en slags «vaktbikkje»i eldreomsorgen, politisk nøytraltog avgir uttalelser i ulike saker i kommunen.Dette gjelder også budsjettene,poengterer han.Eldrerådet er et lovbestemt organ ikommunene og fylkeskommunene. Lovenom eldreråd ble gjort gjeldende fra 1.januar 1992.5


Hagearbeidet er Egelis beste fritidssyssel. Georginene er nettopp tatt opp og «lagret» tilneste år.FritidssyslerMan skulle kanskje tro at fritid var etukjent begrep for Egeli. Men det benekterhan. Turer rundt Stokkavatnet og ellersutnyttelse av skog og mark, er kjære fritidssysler.Aller mest gleder han seg overarbeid med blomster og bed i sin egenhage.– Dagen i dag er den første i resten avmitt liv, sies det. Hva med ditt?– Når det gjelder «resten av mitt liv»,så er det først og fremst ønsket om å fåbeholde en noenlunde god helse og familienjeg er opptatt av. Og så må jo ogsåjeg trappe ned aktivitetene etter hvert somjeg blir eldre.– Helt til slutt: Du har en S i navnetditt. Hva står den for som de fleste av ossikke vet?– S’-en i navnet mitt «dekker» et mellomnavnog bokstaven står for Sten, sierdette nummerets byprofil, Hilmar Egeli tilslutt.6


Et hus med sjelTekst og foto: Gerd BorgenvikPå solskinnsdager ligger det der og blunkermot deg med blanke ruter. I vinduskarmenestår potteskjulere i porselen pårekke og rad, like tilårskomne som husetselv. På regnværsdager lukker det seg omsine hemmeligheter og vokter inngangentil Gamle Stavanger.Tidegeilen 9. Her bor Magnhild Finnesandalene etter at mannen døde i 1991, ogbarna flyttet ut.Husets historieMagnhild forteller litt om husets historie.Det ble bygget av tolloppsynsmann JohanFredrik Køste i 1869, som bodde der i 30år til Jacob Hovland tok over i 1904. Handrev med hestetransport og hadde stallmed foringsloft i uthuset. Det står der fortsatt.Huset ble deretter kjøpt av Magnhildsfar, Sven Svendsen, i 1917. Her komMagnhild til verden i 1921, og her vokstehun opp sammen med to eldre søstre.Disse flyttet etter hvert ut, mens Magnhildble igjen sammen med sine foreldre.Før krigen brøt ut, traff hun sin tilkommende,Christian Wilhelm. Han dro over tilEngland og tjenestegjorde ved den norskeSkottlandsbrigaden. I Norge var det husnød,og Bolignemnda bestemte at de skullegi plass for en hel familie i andre etasje.Da krigen tok slutt og Christian komtilbake, var han husløs og søkte om å fåoverta leiligheten i andre. De haddemange omganger med Bolignemnda i denforbindelse. Christian fikk leiligheten tilslutt, og han og Magnhild kunne gifte seg.Huset delte de med Magnhilds foreldre,som bodde der til sin død.«Det var godt, ellers ville det blittensomt,» sier Magnhild stille. «Christiantok maskinisteksamen og dro til sjøs. Til åbegynne med var han ute to år om gangenog var hjemme et halvt år. Siden ble detet-års-seilaser, og det var litt bedre.»Familieliv og yrkeMagnhild og Christian fikk tre barn, tojenter og en gutt, og under oppveksten såde lite til faren sin.En gang var Magnhilds søster på besøk.Lille Marit på tre år ropte på far, at hanskulle komme og spise.«Har du en far du, da?» spurte tanten påspøk.«Ja, jeg har hatt han en stund nå,» svartetre-åringen. Da hadde faren vært hjemmei to måneder!Det sier seg selv at Magnhild var densom måtte ta seg av hjemmet. Hun var imange år omsorgsperson for gamle foreldreog for små barn. Først da barna vokste7


med andre som var mer moderne daMagnhild og Christian stiftet bo.Magnhild forklarer at det var før destrenge reguleringsbestemmelsene komfor Gamle Stavanger. Nå skal husene fortrinnsvisvære hvite, og ved vedlikeholdog reparasjon skal husenes eksteriørtilbakeføres til det gamle, så vidt det larseg gjøre. Det er viktig at husenes antikvariskeverdi ikke forringes. Her er foreningenGamle Stavanger en viktig medspillersammen med byantikvaren, og desom bor her, er også levende opptatt av åbevare bydelens historiske verdi.«Det er godt å bo i Gamle Stavanger,»,sier Magnhild. «Folk bryr seg.»Velkommen!til, kunne hun ta seg arbeid utenfor hjemmet,først hos bokhandler Flor i Kirkegata,deretter hos Nomi i Klubbgata. Desiste årene arbeidet hun med innsamlingsaksjonenpå Misjonshøgskolen, til hungikk av med pensjon i 1991. Det ble ogsåen del vikariater i årene som fulgte. Detvar så greit å ringe til Magnhild når detrengte hjelp. Hun var alltid villig.Gamle StavangerJeg spør hvorfor huset er grønt og ikkehvitt som de andre husene i GamleStavanger. Vinduene er også skiftet utSlekt skal følge slekters gangPå spørsmål om hun noen gang har værtinne på tanken å flytte, bare rister hun påhodet.«Men du er 84 år. Blir det ikke tungt åbo her alene?»Magnhild er et stort smil når hun fortellerat en datter og mann med to døtre hartenkt å flytte fra Bergen og overta huset.«Jeg sa at jeg ville finne meg et annetsted å bo,» sier hun, men da protestertebarnebarnet på ti år: «Hvis du flytter,bestemor, vil jeg ikke komme til Stavanger.»Dermed ble de enige om å dele huset,og Magnhild fortsetter å bo der hun alltidhar holdt til.Gamle hus med sjel«Det sies at gamle hus har sjel,» sier jeg.«Er du enig i det?»«Det har jeg ikke tenkt over,» sierMagnhild. «De er kanskje bygd på enannen måte, har et annet preg.»Jeg ser meg om, og det er som om for-8


Ugler 80 +.tiden rykker nærmere. Veggene er dekketav gamle malerier og fotografier, det eldsteav Stavanger by, datert 1882, og påbord og hyller finner du gjenstander, samletgjennom generasjoner.Jeg faller fullstendig for en gedigen porselensurnemed ornamenter og utsmykninger,og en lysestake med dinglende krystaller.«Kitch», vil kanskje noen si i dag,men det er gjenstander som bærer bud omen forgangen tid med en annen stil.«De må være gamle,» sier jeg.«Ja, jeg tror de kommer fra bestemor ogbestefar.»Ugler, men ikke i mosenDa er det at jeg oppdager ugleskapet.«Men hva i all verden er dette?» spørjeg.Magnhild betror meg at hun like frabarndommen av har vært begeistret forugler.«Hvorfor det?»Først vet hun det ikke, men når jeginsisterer på at det må ligge noe til grunnfor denne besettelsen, kommer hun på atbestefaren en gang skjøt en ugle i Paradis,som han preparerte og hadde på utstilling.«Jeg husker at jeg var helt fascinert av9


Magnhild, en aktiv dame på 84.denne ugla,» sa Magnhild. «Jeg klarteikke å rive meg løs når jeg var på besøkhos besteforeldrene mine i ØvreStrandgate 39. Den var kjempestor derden stod med utspente vinger og stirret påmeg med digre øyne.»Da hun fylte 80 år, kom barnebarnamed en stor kurv som inneholdt 80 småpakker. «Jeg pakket opp, og det viste segå være 80 ugler, men jeg har mangeflere,» sier Magnhild. Og det stemmer.Her fins ugler i alle slags varianter. Påveggen henger en heklet ugle fra Ungarn,og i en stor blomsterpotte står det ei uglefra Nordkapp!Bortsett fra ugleinteressen, har hun brodertog montert utallige bunader til vennerog familie, og det driver hun med fortsatt.Om ikke lenge flytter en yngre generasjoninn. En nye historie skal skrives. Men omuglene må vike plassen for mer tidsmessigeting, er jeg sikker på at noe av detgamle vil sitte igjen i veggene. For slik erdet nemlig med gamle hus. De har sjel.10


Reidun NorlemannEndresenI årevis har hun vært å finne i Mortepumpensspalter. Mange – veldig mange – simpelthenelsker de små virkelighetsnære beretningenehennes. Men hvem er denne damen?Det er det mange som lurer på.Av Helga LaakeJeg er selv blant dem som har lurt påhvem denne Reidun Norlemann Endresener. At hun må ha hatt noe med sykepleie ågjøre, tok jeg for gitt. Man kan ikke skriveså virkelighetsnært om dette temaetuten god kunnskap om det! Men utoverdet, hvem er hun? Og hva driver hun påmed – utover det å skrive artikler tilMortepumpen? Og sist men ikke minst,hvor virkelighetsnære, eller rettere sagt,hvor nær virkeligheten er disse historieneegentlig?Det var med andre ord mange spørsmålsom surret i hodet mitt, da jeg en tirsdagformiddag i slutten av september sto utenfordøren til Stokkabrautene 95 og ventetpå at noen skulle lukke opp for meg. Jeghadde på forhånd snakket med henne itelefonen og avtalt dette møte, og da slodet meg at stemmen hennes var både ungog blid, og at hun dessuten hørtes kvikkog effektiv ut. Jeg tillot meg for øvrig derog da å spørre henne litt ut om hennesbakgrunn og hvor i landet hun kom fra.Hun var åpenbart ikke fra Stavanger. Dafikk jeg bekreftet at hun var utdannetsykepleier og at hennes fødeby varHalden, men at hun etter 51 år i Stavangerfølte seg svært så hjemme her i byen.Jeg ble ikke skuffet. Det var i høyestegrad både en blid og meget energisk utseendedame som åpnet døren og ba meginn. Familiebildene som hang i entreen ogstuen sørget for at jeg fikk en rask orienteringom familien: Ektefellen Kjell, somdøde for 13 år siden. Som sin far ErnstEndresen, innehaver av Stavanger Kurbad,var også han i sin tid en etterspurtfysioterapeut. Reidun savner han forferdelig,men de tre barna, 2 sønner + en datterog ikke minst hennes 7 barnebarn, somalle bor i Stavanger, sørger for at hun aldriføler seg ensom.Reidun er heller ikke den som graverseg ned i selvmedlidenhet. Mer enn noenvet hun hvor viktig det er å holde seg iaktivitet, fysisk som psykisk. Derfor deltarhun fortsatt i en rekke frivillige tiltak,der samvær med andre er en viktig ingrediens.Men hun har også evne til å værealene. Da hender det hun setter seg nedved skrivemaskinen, enten for å skrive en11


ny historie til Mortepumpen, et nytt dikt,eller en kjærlighetshistorie fra virkelighetentil et eller annet ukeblad! Det siste harhun faktisk drevet på med – sånn inn imellom – i årevis. Om det blir det eneeller det annet, avhenger helt av hva hunhar opplevd den dagen, det vil si hva somhar inspirert henne, eller gitt henne en idéå spinne videre på. Ikke mindre enn 40artikler og fortellinger samt 27 dikt, harhun forsynt Mortepumpen med sidenbegynnelsen av 90-tallet!Men tro ikke at det bare er Mortepumpensom har hatt gleden av å gi spalteplasstil denne damen. Allerede tidlig på 60-talletsendte hun til Rogalands Avis sine førstesmå innlegg til Leserspalten. Hunhadde nemlig oppdaget at alle innlegg tildenne spalten ble honorert med 5 kroner,og at ukens beste innlegg dertil ble premiertmed 25 kroner. Som hjemmeværendesmåbarnsmor, hadde hun lite å rutte medtil eget bruk. Og en 5-kroning i de dagervar ikke å forakte. Så her var det bare å ståpå. I løpet av 1 måned (februar 1963) klartehun å få inn ikke mindre enn 9 innlegg.Et av disse ble til og med premiert somukas beste!Og nå ser det ut for at hun riktig har fåttblod på tann. I boken med avisutklipp fra60-årene finner jeg nemlig den ene artikkelenetter den andre, som hun fra nå avsendte inn og fikk trykket i StavangerAftenblad i spalten Vi og våre. Den førsteartikkelen ser ut til å være skrevet i mars1963 og den siste i august 1968.I disse artiklene er det først og fremstalt som har med barns behov å gjøre detfokuseres mest på. Og her er hun virkeligpå hjemmebane. For nå skriver hun i sannhetom ting hun har greie på. Utgangspunkteter hennes egen hverdag og erfaringmed etter hvert tre barn. Men innholdeter også i høyeste grad preget av at hunbesitter mye kunnskap og innsikt på detteområdet. Den damen kan mer enn sittFader Vår, tenkte jeg mens jeg leste megigjennom avisutklippene. At dette ogsåvar en innbringende periode økonomisk,er sikkert. Hele 50,- kroner og i blant merenn det, fikk hun betalt for disse artiklenesine.Men så ser det ut for at hun tar en langskrivepause. I 1967 flytter familien til nytthus på Stokka. Barna vokser til – den eldsteer blitt stor tenåring, nestemann en fornuftigtiåring og den yngste, som nå er enaktiv femåring, blir tatt hånd om av enhyggelig nabodame, når mor har behovfor barnepass. Reidun er m.a.o. rede til åbevege seg ut i arbeidslivet. Året er 1968.Helt arbeidsløs var hun imidlertid ikkei denne perioden. Hun var ansvarlig bådefor svømmekurs for barn som Kurbadetsatte i gang på 60 tallet og Svangerskapskursfor gravide, som hun selv tok initiativettil. Det sistnevnte er hun særlig stoltav. Svangerskapskurs var nemlig noe heltnytt på den tiden, og hun var faktisk denførste sykepleieren i Rogaland som arrangertedette. Men så i 1968 fikk hun jobbsom Helsesøsterkonsulent for Collet A/S,hvis spesialitet var barnemat og vitaminer.Arbeidet besto i hovedsak å informerehelsesøstre og andre som hadde med barnå gjøre, om Collet-produktene. Dennejobben hadde hun i flere år – svært lærerikeår, sier hun og tilføyer: «jeg tror faktiskat det var mye på grunn av den jobbenjeg ble tilsatt som lærer på Hinna husstellskole».En gammel drøm gikk dermed ioppfyllelse.12


Hun ble værende på Hinna i 12 år, oghun stortrivdes. Men så kom nye krav:Fast ansettelse som lærer kunne bare gisdersom vedkommende hadde pedagogiskutdannelse. Hun tok permisjon fra jobben,søkte seg inn på pedagogisk seminar påLærerskolen, men dessverre, da hun komtilbake var stillingen allerede overtatt avandre.Nå fulgte et par år med nattevakter ogetter hvert også dagvakter på Stokka sykehjem.På kveldstid tok hun utdanning iadministrasjon og ledelse. Det gjorde hunklokt i. For da det nye sykehjemmet påSlåtthaug (1986) skulle ansette en kvalifisertperson som avdelingsleder, søkte hunstillingen, og fikk den.En skulle tro at hun i denne periodenhadde mer enn nok å henge fingrene i.Men nei, ikke denne damen. Alleredevåren 1985 er hun igjen å finne iStavanger Aftenblads spalter, både undervignetten Vi og våre og Midt på side 2.Men nå er det eldreomsorgen, i særdeleshetsituasjonen på sykehjemmene somopptar henne mest. Igjen kan en si at hunbefinner seg på hjemmebane. Men nå medutgangspunkt fra hennes daglige virke påsykehjemmet. Nok en gang blir jeg imponertover den store mengde kunnskap somgjennomsyrer artiklene hennes, og hvorvillig hun var til å dele denne med andre.-Hva er drivkraften bak all denne skrivingen,spør jeg henne. «Nei, jeg vet ikkehva det er som driver meg til å skrive.Skrivekløe kanskje? Jeg har alltid likt åskrive - helt fra jeg var barn, men som duser, så er det alltid det livet jeg lever jegskriver om. Det være seg hjemme eller påjobben. Eller det kan være noe jeg nettopphar lest, eller opplevd, og som har gjortinntrykk. Men aller mest er det nok demenneskeskjebner som jeg møter på minveg som er min viktigste inspirasjonskilde.Jeg har alltid interessert meg for mennesker;unge som gamle, kvinner sommenn. Og så naturen da – men mine naturopplevelseruttrykker jeg kanskje best idiktene mine. Noen bedre forklaring kanjeg ikke gi deg», sier hun og smiler – littvemodig.NovemberAv REIDUN NORLEMANN ENDRESENDu er den triste, grå kjolen,den som spriker i sømmenog leper i fallen,kjolen Mor Natur tar pånår hun vet ingen kommerpå besøk.Men hvis hun pynter denmed litt solglitter i halsen,noen snøstjerner på skjørtet,og selv tar isroser i kinnene,kan det bli fest likevel.13


Jens Tvedt – hvem er nå det? Siden jegbosatte meg i Stavanger, er det helst møblerjeg har forbundet med det navnet og ikkebøker, men noe måtte det jo være med mannensiden han ble utpekt som årets forfatterav Stavangerbokens venner. Påbiblioteket fant jeg en utstillingmed hans bøker, gamle ogslitte, samt en folder skrevetav Anders M. Andersen,amanuensis ved SUS.Dermed var min nysgjerrighetvakt.Jens Tvedt ble født 14.juni 1857 i Omvikedalen,Kvinnherad, den 14. juni1857. Det er fra vestlandsfjordenehan henter stoff tilbøkene sine og ikke fra Stavanger,til tross for at han bodde her i 53år.«Han var landskjend forfatter. MenStavangerforfattar? Det finst ikkje minsteminning om Stavanger i ei einaste avbøkene hans,» skriver Andersen. Det tyderpå at han må ha hatt en sterk binding tilheimbygda si. Foreldrene var flinke fortellere,og det merkes at Jens Tvedt bygger sittforfatterskap på muntlige tradisjoner, i likhetmed Selma Lagerløf og vår egen OlavDuun.Han fullførte lærerskolen på Stord, og i1882 kom han til Stavanger. Ved siden avlæreryrket ble han assistent ved biblioteket,og i 1901 ble han ansatt som bibliotekar ogJens Tvedt– en glemt forfatterTekst: Gerd Borgenvikvar sjef ved biblioteket til han døde i 1935.I 1912 fikk han statens kunstnerlønn, og detsier ikke så lite om hans omdømme.Jens Tvedt var et arbeidsjern. Ved sidenav bibliotekarbeid og lærergjerning skrevhan dikt, oversettelser, avisartikler,skuespill og bøker på rekke ograd, 25 i alt, bøker som«piplar av lunhet oghumor». Andersen understrekerspråket, og de godereplikkene, de presiseuttrykkene. Samtidig varhan en mester i å beskrivelagnaden til menneskenesom levde sitt liv i de vakrefjordbygdene. Ikke minst varhan opptatt av å vise hvorutsatt kvinnene kunne være. Hervar sann realisme uten snev av victorianskprippenhet. Det var rett på sak, selvom han passet seg vel for intime skildringerav forholdet mellom de to kjønn, noesom var tabu på den tiden.Til 75-årsdagen laget Ståle Kyllingstaden byste av Jens Tvedt. Den står plassertved inngangen til biblioteket, og fra sitt ståstedbetrakter han alle som har sin gang innog ut. Han vil sikkert ha gledet seg over å seat leselysten fortsatt er like sterk og levendehos mennesker som vokser opp i en mediastyrtverden.En takk til Stavangerbokens venner somhar gitt vestlandsforfatteren Jens Tvedt etettermæle som han i stor grad fortjener.14


Det var en gang et ukebladJeg fant, jeg fant på auksjon en stor bunke av Alle Kvinners blad.Til humørfylt vederkvegelse både for meg selv og andre.Av Randi FolkestadJa, det var den gang det fantes virkeligedameblader. Slike som var trykt på rimeligpapir og ikke opptrådte i glanset versjon.Siste redaktør var Toppen Bech, ogjeg husker godt hvor imponert jeg ble dengang en venninne av meg fra Sandnes,kunsthåndverker, hadde vært hjemme hosredaktøren for et intervju. I dennesammenheng lå de begge på maven på fruBechs himmelseng og drakk hvitvin. Hvormange tror dere det var den gang sombefant seg i en lignende situasjon når envar fra Sandnes? Sånn omkring 1970?Alle Kvinner forsvant for godt en gangpå syttitallet om jeg ikke tar altfor myefeil. Om det skyldtes for mye skjenking avhvitvin til intervjuobjektene, vet jeg ikke.Jeg verken beklager eller savner bladet.Men plutselig ble jeg igjen konfrontertmed min ungdoms dameblad, og gjensynetskapte mye undring og forbauselseover hva vi var opptatte av sånn før fratrettitallet og utover til bladet forsvant.Jeg havnet på en auksjon på Sørlandetfor et par somre siden. Mye merkelig vartil salgs. Mens jeg gikk rundt og kikket ogventet på at auksjonarius skulle begynne,falt mine øyne på en bunke, ja nettoppmed Alle Kvinners blad. Og da bunkenble ropt opp var jeg den eneste som gabud. For femti kroner var bladene mine.Den bladhaugen kan dere tro jeg har hattmye glede av. Ingen årgang er komplett,men der er blader med i samlingen somskriver seg helt fra 1936 opp til de siste årbladet eksisterte.Det er når jeg blar i de eldste numreneat jeg skjønner jeg nærmer meg støvets år.For hør bare hva en kunne skrive om i året1939! Mot badesesong og sommer finnerjeg en annonse som lover skjønnhet til allekvinner. Et korsett er løsenet, mine damer.Under korsettets pansrende overflate fordeleren de smule for mange kilo en har påtorsoen. Men et besøk på Spirellasalongenmå til for at korsettet skal passe og panserutgavensitter som den skal. Jeg lurer veldigpå hvordan mennene følte seg fram påden tiden. Jeg mener når de prøvde åfavne et sånt menneske som var pansretfra lårene opp mot halsen. Snakk om åstenge dyden inne!Samme året skulle det deles ut en AlleKvinners ærespris. Når jeg leser premissenefor utdelingen, lurer jeg på hvemsom til slutt mottok denne anerkjennelse.Akkurat det nummeret av bladet har jegikke i samlingen. For den utvalgte gjaldtdet selvsagt å være i besittelse av omtankeog selvoppofrelse som denne fruHareide jeg leser om.Hun mottok prisen et tidligere år fordi15


hun tok seg av niforeldreløsebarn. Ære værehenne for det,men dere skjønnerkanskje hvorjeg vil hen? Jegmå virkeligspørre som enkvinne av minegen tid: Hvorvar mannen hennesoppi dette?Ble han ikkespurt i sakenssammenheng?Når kvinnerskulle belønnespå denne tid,gjaldt dette tydeligviskun for desom viste husmoderlige evner eller ofretseg for andre.Alle Kvinner hadde og en brevklubb. Visom har levd en stund, vet hva slike gikkut på. I en tid hvor kommunikasjon beståri å utveksle mailer og SMS’er, er brevklubberfor lengst gravlagt. Men dengang, i 1939, ønsker Asta, enkefrue fraNordland på 52 år, å brevveksle medensom, dannet herre over 60 år. Hva i allverden skulle hun med den gamle mannen?Hvorfor kunne hun ikke se etter enpå sin egen alder eller en yngre? Allekvinner som leter etter brevvenn i bladet,ønsker kontakt med menn som er langteldre enn de selv. Og hvordan kunne detha seg at de alle leter etter menn i et bladsom er laget for kvinner? Her må det liggenoe bak som jeg ikke forstår. Hadde kanskjeAlle Kvinners blad flere mannligeabonnenter enn kvinnelige? Det får jegnok aldri vite.I forrige nummerav Mortepumpenskrev jegom Thor G.Norås og hansallsidige karriere.Han var blantmye annet skribenti AlleKvinner. Sanneligfinner jeg ikkeen annen Siddissom har brukt sinpenn i bladet.Lars Chr. Sande,tidligere journalisti blant annetRogalands Avisskriver om bestemorensom drogtil sjøss. Det var på den tiden da vi ennåvar en sjøfartsnasjon. Denne bestemorenpå seksti mønstret på en Willhelmsenbåt.Året er 1962 og Sande er ikke dus medintervjuobjektet. Å nei, den gang sa manDe til ukjente.Noe av det som forbauser meg mest idisse gamle bladene er hvor stor plass somer viet overnaturlige opplevelser. Menaller, aller mest er jeg overrasket overhvordan norske kvinners figur har endretseg de siste femti år. Ettersom jeg vet avegen erfaring at ingen snørte seg på femtitallet,ser jeg overalt at modellene erutstyrt med vepsetalje og runde lår. Dettevar altså idealfiguren for femti år siden.Men nå, det erfarer enhver som skal kjøpeklær og er noenlunde slank: Midjemål erlangt mer likt hoftemål enn det var dengang.En langt mer gutteaktig kroppsidealhar tatt over. Så lenge det varer, da…Alle Kvinners Blad hadde et stort opplag gjennommange år. Mens det eksisterte fikk kvinner i alle aldreråd for det meste. Kanskje var Klara Klok spalten dende fleste søkte etter når de åpnet et nytt nummer16


«Øya som gudene elsker …Knapt noen helleristningsfelt i Skandinavia kanmåle seg med dem vi finner på Austre Åmøy.Utsnitt av felt IV. Til venstre en del av de få menneskefigurene som ergjengitt. Også den hogde fotsålen i midten er sjelden.Tekst og foto: Halvor IngebrethsenIllustrasjon: Arkeologisk museumAustre Åmøy hører til Stavanger kommuneog har vel en underlig forhistorie hvorforden gjør det. Det har vært gjort mangekommunale forsøk på å flytte denne delenav øya til Rennesøy. Det har ennå ikkelykkes, på tross av at den vestre delenhører til denne kommunen. Når man derforkjører over Åmøybrua, fra Sokn kommerman først til et skilt hvor det stårVestre Åmøy. Før det har man passert skiltetsom forteller oss at vi nå befinner oss iRennesøy kommune.Vi kjører videre. Da får vi et nytt skilthvor det står Stavanger kommune og deretterenda et som forteller oss at nå er vikommet til Austre Åmøy. Austre Åmøyhar tidligere hørt inn under flere soknemenigheter,såsom Hetland, senere Stavanger,dernest Hundvåg. Da denne delen avøya hørte til Hundvåg menighet, måttepresten, når han brukte bil, kjøre gjennom7 andre prestegjeld før han var tilbake isitt eget for å feire gudstjeneste i AustreÅmøy kapell. Man kan vel forstå frustrasjonenved en slik plassering i grensebildet.Nå hører menigheten til underVardenes. Hver gang det har vært på tale åoverføre øya til Rennesøy, har god argumentering,sterke meninger, entusiastiskeog dyktige bygdefolk, ført til den overbevisningat denne delen av øya har hørt til,og fortsatt bør høre til Stavanger. Kommunikasjonsmessigog leveranser tilnæringslivet, har vært bånd som knyttetøya sterkt til byen lang tilbake i tid, ja helttilbake til 1200 tallet, viser kart – arkivene.I vår ble det tatt initiativ fra øyas velforeningerom på ny å fremme en sak omsammenslutning i en og samme kommune,en sak som Stavanger ordfører, LeifJohan Sevland kommenterte og hadde forståelsefor, men som han sa – «vi ønsker17


Det markerte feltet nede til venstre mot sjøen, viser hvor felt 1, det største helleristningsfeltet påÅmøy ligger.ikke å gjøre Stavanger mindre». Seneremøter i velforeningene resulterte til slutt ien avstemning som ga det resultatet atsaken ennå en gang er droppet og øya fortsattblir delt mellom Stavanger ogRennesøy. Følgelig vil nok tradisjonenefra 1200 tallet når det gjelder kommunegrensefor Austre og Vestre Åmøy fortsattbli den samme i lang tid framover.En bydel som altfor få har kjennskap tilAustre Åmøy er altså en bydel i Stavanger.En bydel som altfor få har kjennskap til.Øya spiller en unik rolle, historisk ogarkeologisk i Rogaland. De funn som eravdekket, spesielt innenfor arkeologi,viser hvilken betydning den har i norrønsammenheng.Største helleristningsfelt i SkandinaviaDet er da naturlig å ta for seg det som øyaspesielt er kjent for: De store feltene medhelleristninger, spesielt på den sørligesiden av øya, som har ført til atArkeologisk museum har konkludert meddet som er antydet i ingressen til denneartikkelen, nemlig at «knapt noe helleristningsfelti Skandinavia kan måle seg meddem som vi finner her –. Utenom helleristningerfinner man i tillegg også andre historiskespor av at øya har vært et spesieltsted, f.eks. finner man både gravhauger ogsteinstøtter. På øyas høyeste punkt finnesto spisse hellesteiner.– Disse er kalt for «Pighedlene» ogsagnet forteller at de utformete steinpiggene(derav navnet «pighedlene») er plassertover gravhauger til to småkonger,kan Torger Lunde, kjentmann når det gjelderbåde øyas historie og naturforekomster,fortelle.– Den ene av disse falt for en del år tilbakened og knuste den andre, men er nårettet opp igjen ved at den knuste er reparertmed langsgående jernbånd, orientererhan.18


Arkeologisk museum med brosjyre somguideDet historisk interessante ved øya harogså gjenspeilt seg i museets engasjementsom har utgitt et hefte som inngående tarfor seg dets norrøne historie, et hefte somhar fått navn etter det inntrykk arkeologeneog historikerne har fått av stedet,nemlig at Austre Åmøy er «Øya somgudene elsker – Austre Åmøy er derforverdt et besøk. Så la oss derfor friste littmed de funn som er gjort og som kangjøre et besøk på øya interessant og lærerikt.Fra museets trykksak vil vi peke påsider i naturen som burde vekke nysgjerrighetenhos dem som ennå ikke har værther. Åmøy kan nås på ca. 30 minutter i bileller buss fra Stavanger. Hele 6 felt eravdekket og registrert og merket. Andrefelt med norrøne funn er også registrert.Greit å finne fram i felteneKommer man med bil møter man alleredeved innfallsporten til feltene, første vei tilhøyre etter å ha passert kapellet, en informasjonstavlemed oversikt over hvor deulike nummererte felt finnes.Kommer man fra sjøsiden, følger manen sti langs sjøkanten på nedsiden av kirkegården.Ca. 200 meter derfra finner mandet største feltet, felt 1 som inneholderomkring 400 figurer, vesentlig båtfigurer,fotsåler og offergroper, bilder av dyr ogmennesker, økser og andre motiv som detknapt finnes på andre ristningsfelt i Vest –Norge. Bilde av en stor kveite er unikt ogforskerne mener dette er et resultat av dennære kontakt det har vært mellom Åmøyog Trøndelag, hvor det finnes liknendemotiver.Så fortsetter man ca. 25 meter framoverDenne informasjonstavlen finner du ved førstevei til høyre etter å ha passert Åmøy kapell.Torger Lunde vet det meste om øyas historie ogdens betydning i norrøn sammenheng.19


På toppen av øya, medRennesøyhornet i bakgrunnenfinnes dissesteinstøttene, kalt«Pighedlene» hvor etgammelt sagn fortellerat dette er gravhaugetter to småkonger.mot veien som fører ut mot moloen vedMelingsjøen, som forøvrig er badeområdefor fastboende og feriefolk, med en flottsandbanke, men også mulighet for dyperevann. Dette feltet er lite, men der finnerarkeologene interessante sammensetningerav ulike motiv som var særlig utbredt ibronsealderen. Figurene her er mest innatura, og ikke malt opp, slik de er påfelt 1.Ovenfor dette feltet, opp mot et platå påandre siden av veien, finnes felt 3. Ogvidere langs stranden finner man de toneste feltene. På felt 6 ligger en av de størstefigurene i landet, en fire meter lang,konturtegnet båt. I dette området finnesogså tufter etter tidligere bygg, f.eks.rester av grunnmurer til noen førhistoriskenaust fra folkevandringstiden (3–600 år e.Kr.) Og oppe på et svaberg, en gravrøysfra samme tid. Arkeologene mener at avdette kan man lese at havnivået har endretseg gjennom tidene. En lang grop i terrengeter også synlig og skal være et stedhvor man drog opp og ned båtene sinemellom øktene ute på sjøen.Sentralt beliggendeAustre Åmøy ligger sentralt, med øyekontaktmot det meste av fylket. Forskernemener at denne plasseringen kan ha ført tilat Åmøy har vært et felles sentrum forreligiøse seremonier for Nord- og Sør-Rogaland. Dette kan også ha ført til store,regionale fester, mener de videre. Og vedat folk fra hele fylket ble budne i selskaptil hverandre. «– ikke minst gjennom giftermålover stammegrensene», fortellerbrosjyren oss.Dette minner undertegnede på enreplikk som falt i forbindelse med et brylluppå Åmøy hvor brudgommen giftet segmed jenta fra nabogården. Og replikkenfra bruden falt slik: – Ja, når me gipte ossher, så høppe me berre øve garden.Så får vi håpe at bompengene gjennomRennfast er borte til neste år og atKolumbus slutter å «utarme» kollektivtrafikkenfra Sokn til Åmøy slik at flere kanfå del i de unike historiske spor som finnespå Øya som gudene elsker ….20


INGEBORGS TIDLokal politiker har fåttsin biografiAv Randi FolkestadIngeborg Bækholt ble etter hvert en kjent person iStavanger. Jan Gjerde har skrevet bok om henne.Lanseringen av boken om IngeborgBækholt fant sted i høst like før den tidligererektoren og politikeren kunne ha feiretsin 80 årsdag. Et femtitalls invitertefikk ved denne anledning ta del i hvorforog hvordan biografien ble til. Forfatterenav boka, Jan Gjerde, sammen med flerepluss Arnt Bækholt, Ingeborgs ektefelle,ga alle tre sin stemme til bakgrunnen forfortellingen om Ingeborg. IngeborgBækholt gikk bort i 1995. Hun vil bli husketfor sin kamp for det hun trodde på ogarbeidet for, både i sin gjerning som lærerog rektor som i sitt politiske arbeid.Det var ikke så merkelig at IngeborgBækholt kom til å gi så mye av sin tid tilden sosialistiske siden av lokalpolitikken.Hun vokste opp under vanskelige forholdpå trettitallet. Flere ganger måtte foreldreneflytte uten at dette ga noen framgangi levekårene. Faren til Ingeborg måha vært en rastløs personlighet. Han prøvdeseg både som kunstner og sjømann.Moren giftet seg dermed til armod etter åha vokst opp på en storgård på NedreEiker. Gjennom trange tider holdt hunlikevel familien samlet og bidrog til atbarna fikk skolegang og utdanning. Ikrigsårene spedde hun på inntektene vedblant annet å arbeide ved matstasjonen tilRøde Kors.Da krigen kom tilspisset livet seg ytterligerefor familien som da bodde påStorhaug etter å ha prøvd seg på bureisingflere steder.I kamp mot urettferdighetIngeborg tok artium som preseterist i1945 og ble uteksaminert som lærer i1950. Men allerede i ungdomstiden varhun aktivt med i den kommunistiske ungdomsbevegelsen.Hun ble tidlig valgt inn iforeningens styre lokalt og senere i sentralstyret.På denne tiden sto kommunisteneuvanlig sterkt i Stavanger. I praksisbetød dette imidlertid nært samarbeid medArbeiderpartiet lokalt. Stort sett kommedlemmene i NKP fra en radikal krets,utgått av arbeiderbevegelsen.I 1950 giftet Ingeborg seg med ArntBækholt. Arnt hadde mye av den samme21


sosiale bakgrunnen som Ingeborg. Hanvar riktignok selvlært, men meget belestog med en velutviklet sosial samvittighet.Den kalde krigen kom. Det hendte ekteparetble politiovervåket på grunn avarbeid innenfor fredsbevegelsen og motNATO og atomvåpen. I tillegg syntes detviktig å opprettholde kontakten medSovjetunionen. Privat var Ingeborg lærerog Arnt brannmann. Tre barn ble født.Likevel ble det alltid tid til politisk arbeid.På denne tiden kunne ikke Ingeborg fåfast jobb som lærer fordi hun ikke vardøpt. I følge datidens regler måtteIngeborg melde seg inn i statskirken og laseg døpe for å få fast ansettelse. Det hjelpikke at hun hadde Meget i kristendomskunnskapfra lærerskolen.Arnt engasjerte seg mer og mer i fagforeningsarbeidet.Etter hvert gikk hanover til permanent jobb i Kommuneforbundet.Et nytt parti skapesPå denne tiden skjedde det mye i Europa.Oppstanden i Ungarn ble et vendepunktfor mange med kommunistiske sympatieri Vesten. Men hvor hørte egentlig venstresideni Arbeiderpartiet hjemme? SosialistiskFolkeparti kom i 1961 og ble et forsøkpå å finne et ståsted. Men var partietklart til å stille til valg?Så tidlig som i 1963 fikk likevel SF iStavanger to representanter inn i kommunestyret.I 1964, et ekstravalg på grunn avkommunesammenslåing, hadde representasjonenøkt til tre. Arnt Bækholt var en avdem.SF ble til SV. Ingeborg Bækholt var ensentral person i dannelsen av SV i 1971.Det vil gå for langt i denne omtalen avboken å gå nærmere inn på prosessen somførte fram til partiets vekst i Stavangersom i Norge forøvrig. Ingeborg spilte enviktig rolle hele veien. En kan undre seghvor damen hentet energien fra.Boken om Ingeborg Bækholt er et interessantog viktig bidrag til historien ombyens politiske liv i etterkrigstiden.Forfatteren Jan Gjerde gir en klar og grundiginnføring i venstrebevegelsens vekstog bakgrunnen for denne veksten.Samtidig gir han oss et spennende portrettav en særegen politisk begavelse.«Mortepumpen» – Utgivelsesdatoerog innleveringsfrister 2006Stavanger kommune Oppvekst og levekår vil også i 2006 utgi 4 nummer av«Mortepumpen», informasjonsblad for eldre. Utgivelsesplan 2006:«Mortepumpen» nr. 1 nr. 2 nr. 3 nr. 4Innleveringsfrist 21.01. 22.04. 18.08. 03.11.Utgivelsesdato 03.03. 09.06. 22.09. 05.12.Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i Stavanger kommune. Neste nummer avbladet kommer ut 3. mars 2006. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av«Mortepumpen», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2.22


FørjulsstemningAv AjaxSjøl verdens beste fargefjernsyn vil aldrikomma opp mod det å sidda framføre einvedkomfyr.Før va’ der någe så hette julareingjøring.Det e’ heiltslutt med den, ogdet e’ synd, for va’der någe så skaptejulastemning så va’det tagvask oggolvvask og vindueruden gardiner.Utriveligt? Ålangt ifra. Ein festva’ det. Kanskjefekk du lovt tepussa messinglysastagane,og va’du heldige fekk dugjedna lov te klyppaborder på detkvida papere så skodekka hydlene ispisskammerse.Der va ingenradio den gongen, ingen barnatime ellernitime så ødela gleden øve at julen va ianmarsj. Det va’ nokk at ’u mor nynde einjulasang og at du sjøl stemde i, sjøl omorå mange gonger va ubegribelige. «Jegsynger julekval» va ein ufattelige setning,for ka va nå egentlig ein julakval?Hvis du va’ i veien, badla ’u mor deginn i ein bråde med kler. Du fekk pinnhualangt nerøve øyrene og skjerf rondt halsen.Du fekk ragger og tregongsstyvlar ogei kjokke skjeva i neven.Du hadd’ikje bitten lyst te å gå ud, forgjønå det gardinlausa vindue hadde dusitt ’an Tønnes så sad på ei trapp og øfteseg i å spotta langt.Han Tønnes va’et år eldre enn deg,så enten kom’an tegje deg juling ellerlokka deg ner påfiskapiren ogskremma deg medat ’an ville hivadeg på sjøen.Men ud måttedu, for nå sko ’umor pussa sylltye,og det krevde konsentrasjon,sjøl omdet bare dredde segom seks sjeier ogseks gaflar og denstora auså så skostå i risengrødfade,når den ti kom.Han Tønnesfrøys i beinå og va blå på nevane. Kanskjeva’ det derfor at ’an ikje ga deg juling.Han nødde seg med å ta sjevå fra deg. Detva’ gale nokk, for den gongen va’ du alltidsvolten.Lenger bårte i gadå traff du hu Jenny.Det va’ hu du sko gifta deg med når dublei store. Hu Jenny sa at ’u hadde ein ullkludpå bryste og at ’u hadde fått ein sokkerbedemed to dråbar nafta på for ikje åfå longebetennelse før jul. Du konne godtfå se ullkluden, hvis du hadde lyst.23


Sokkerbeden hadde ’u gjort ende på, såden konne du desverre ikje få smaga.Det va’ i det heila tatt lide stas med åvera ude på gadå. Han litle Kjell va’ påsygehuse. Det va’ ’an stytt, og dennegongen va’ det heilt sikkert at ’an villekomma te himmelen. Det hadd’u morsagt. Rektigt nokk gjekk ’an på den mådenglipp av julatrefesten i Bethania, men påden andra siå vill’an jo få gleden av ådala ner i sjul samen med de andre englene,de så du synge om i «Glade jul, helligejul …».Hu mor e’ kje serligt begeistra for at dukomme så fort inn igjen. Hu holde på åheng’opp de kvide, nystrøgne gardinene,og då e’’u lide intereserte i å ha ein ongjesvinsanes omkring seg. For å få fre gjer ’udeg det kjokka familiealbume, det medmessingspenna på. Du får beskjed om åbehandla det forsiktigt, for det e’ et klenodium,sei’u.Du veid selvfølgeligt ikje ka et klenodiume’, men det e’ spennanes å bla i destive albumblanå og betrakta menner medsnorrebarter og damer i innsnørte liv ogpoffarmar. Adle ser alvorlige ud og adlestår og støtte seg te et bord. Hvis der e’ topå billede, sidde den eine på ein stol,mens den andre stytte seg te ryggstolen.Av dette drar du den slutningen at entenmå en ha någe å sidda på elle någe å styttaseg te for å komma levanes gjønå foddegraferingå.Hu mor e’ ferige med å heng opp gardinene,og nå må ’u skjynna seg å laga middagte’an far. Siden du har vært snille guttog ikje har satt fettflekkar på klenodie, fårdu lov te sidda på golva framføre denstore vedkomfyren og stirra inn på flammarog glør bag det halvåbna spjelle.Sjøl verdens beste fargefjernsyn vil aldrigkomma opp mod det å sidda framføreein vedkomfyr og oppleva flammer så blerte hestar og elefanter og glør så holde påog slokne men plutseligt blaffe opp igjenog bler te slott, langt, langt vekke.Så hørre du ’an far komma . Du har lystte springa ud i gangen for å ta imod ’an,men du gjørr det ikje, for du ane at ’an farhar med seg den jyngehesten elle denbilen så du ønske deg mær enn alt aent pådenne jord. Du hørre at ’an går ner i kjellaren,og då e’du heilt sikker på at ’an skagjømma det du håpe på.Ittepå spis’an middag på kjykkenbenken,for inn i stuå får ingen komma før julareingjørringåe heilt, heilt ferige.Han far e’ trøtte og sliden, liga så sledenså den trøya han har hengt øve kjykkenstolen,men om kvelden, liga før du skate å sovna i sofabenken, kan du hørra koss’an sage og hamre nere i kjellaren og duvett at de bordendane har han vært innepå Verke’ og kjypt, av kjærlige hender vilble omskapt te någe langt, langt finareenn det så kan kjøbast for pengar.Lykkelige sommerdager i Romania 2006?Reiseleder Marit Prøis ønsker alle sine medreisende fra 2005 en gledelig jul og godtnytt år. Samtidig vil hun anbefale neste års reiser til Romania. Romania er et triveligland kun 3 timers reise fra Stavanger.24


TRO OG TANKELyset som komtil verdenJeg leste engang om en kunstner som har funnet fram til en ny teknikk. Han preparerertreplater med en skjærebrenner så de blir sotsvarte, for deretter å pussefram lyset i treet så det blir bilder.«Jo mørkere omgivelsene er, desto sterkere kan lyset framstå» sier han. Hanpusser vekk asken, det mørke og svarte, slik at lyset i treet trer fram og danner devakreste bilder.Mørke og lys er viktig i all kunst. Slik er det også med julens tekster. Jesaja sierdet slik: «Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys. Over dem som bor iskyggelandet, stråler lyset fram.»Dette lyset som Jesaja profeterer om, er barnet i Betlehem. Det er «Himmelensom ligger og sover på julens gule strå», som det heter i Eyvind Skeies vakre julesalme.«Over dem som bor i skyggelandet». Det hender nok at vi til tider befinneross der noen hver. Ting går ikke helt som vi har planlagt, vi opplever skuffelser avmange slag, vi feiler og svikter våre nærmeste. Eller vi opplever sykdom, sorg oglidelser. Alt blir grått.Da er det godt å vite at lyset kom til oss som befinner oss i skyggelandet. Lysetjager mørket bort og gir håp om en bedre framtid. Barnet i krybben kom med lysog håp til en verden i nød. Det gjaldt den gang, og det gjelder i dag. EvangelistenJohannes sier: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket,men menneskene tok ikke i mot det.»Vi har valget. Vi kan vende ryggen til mørket og vende oss mot ham som varmed i Guds tanke fra skapelsen av. Be ham gjenopprette det som har gått i stykker.I våre liv. I forholdet til Gud og i forholdet til dem som står oss nær.Se, himlen ligger og hviler, på jordens gule strå.Vi står rundt krybben og smiler, for vi er fremme nå.Englene synger høyt i kor: synger om fred på vår jord.Verden var aldri helt forlatt, En stjerne skinner i natt.Håkon prest25


JulekortetAv Reidun Norlemann EndresenEndelig! Annemor tok av seg brilleneog gned seg i øynene.Endelig var hun ferdig og kunnekrysse av ved det siste navnet på denlange listen. Over 25 stykker var det i år.Å skrive julekort var alltid litt av en jobbnår man hadde bestemt seg til å skrive noemer enn det obligatoriske «God Jul! Godtnytt år!» Når hun selv fikk slike kort, vardet som en liten skuffelse. Hun skulle sågjerne visst noe mer om den som skrev.Men kanskje var hun for kravstor. Hunburde visst være takknemlig over i dethele tatt å bli husket.Og nå var hun altså ferdig med jobbenfor i år. Og egentlig syntes hun det var enkoselig jobb. Men så dyrt som det var blittbåde med kort og frimerker! En hel litenformue! Hun så nedover den lange listen,hennes og mannens venner fra inn- ogutland, – og det kunne godt vært endaflere, – mens minnene strømmet på.Ansikter gled forbi, et ekko av stemmersom forsvant, og tårer som ville komme.Men hvorfor stod Ninnis navn alltidnederst på listen? Kanskje fordi hun villegjemme det beste til sist? For det var alltidnoe spesielt med å skrive julekortet tilNinni. Julebrev ble det. Først om alt somhadde hendt i det siste, og det var ikke alltidså mye. Men så kanskje det beste;refleksjoner over alt det som hendte for sålenge siden, i en fjern fortid som de nåtenkte på nesten som et eventyr.26


Og eventyret begynte i den lille gaten iden lille byen under festningsfjellet, der tonabokoner gikk med store mager og ventetpå en liten. Den ene på sin førstefødte,den andre på sin syvende, – og forhåpentligvissin siste. Terminen var samtidig.Men den førstefødte hadde det travelt medå komme til verden og så dagens lys førden nye babyen kom i nabohuset.Annemor hadde ofte ertet Ninni med athun hadde et forsprang på henne, menNinni hadde snart tatt henne igjen.«De henger sammen som erteris,» safolk i gaten og smilte når de så de to småjentene,Ninni mørk og gråøyd, Anne lysog blåøyd, – alltid sammen. Men forskjellenstoppet ikke der. Ninni hadde ikkevært ute mer enn halvtimen, før klærnevar både krøllete og flekkete, mensAnnemor kunne holde seg ren og nystrøkennesten helt til kvelds. Ninni vågal,modig, alltid i full fart, – Anne, avventende,beundrende, nysgjerrig, men alltidloyal. En ny verden åpnet seg da debegynte på skolen, – pikeskolen. Sammender også, på første pult på vindusrekken.Skoleveien ble et rituale. Anne var alltidferdig i god tid og måtte vente i kjøkkenethos Ninni mens hun slukte siste delav frokosten. Så måtte de løpe til kirkenfor å se klokka i tårnet. Var den ti på halvni, kunne de gå resten av veien. Var denfem på halv, måtte de løpe for å kommetidsnok.Mens Ninni likte å fiske i elvenmed hyssing-og-knappenålsnøre,elsket Anne blomster.Hun dro Ninni med seg på den smale,slyngete stien i festningsfjellet. Der fantde sitt konvallsted, fiolsted, natt-og-dagstedog til og med en stor busk med villesyriner. De fylte stuene med de deiligstebuketter og gav av og til noen til gamlefrøken Berg, som var så dårlig til bens.Ninni og Annemor bodde hus i hus,vegg i vegg, små hus med to leiligheter.Den ene leide de ut til folk uten barn. AlleNinnis søsken var jo eldre enn henne.Storesøstrene gikk på dans med leberødtog rumbabukser, og to av brødrene var tilsjøs. Hos Anne var det omsider kommeten lillebror. Annes pappa kom hjem tilmiddag hver dag, og hennes mamma varalltid hjemme, unntatt når hun måtte ibegravelse. Ninnis pappa var død i enarbeidsulykke, og mammaen jobbet påherregården i utkanten av byen.Mens Anne kom hjem til varmt hus oggod mat, kom Ninni hjem til et tomt hus,hvor det første hun måtte gjøre, var åtenne i ovnene, og sette på poteter til middag.Anne misunte henne ikke, unntattkatten da, og radioen og barnetimen pålørdag, som hun fikk høre av og til. OgsåIllustrert Ukeblad og Romantikk, som detyvlånte av søstrene og smugleste på do.Krigen merket de med atgatene var blitt mørke og atnoen av vennene forsvantover grensen med familien. Og alle tyskerbrakkenesom ble bygget i nærheten.Men de var ikke redde for de tyske soldatenesom bodde bak det høye nettinggjerdet.Av og til fikk de sjokolade, og soldateneviste dem bilder av barna som ventetpå dem hjemme. Når rasjoneringsmerkeneikke strakk til, syklet pappa på hamstreturtil bøndene i nærheten, og Ninnismamma fikk med seg godbiter fra herregården.De gikk med nedarvede ogomsydde klær, og etter skoletid satt de på27


kjøkkenet og fablet om alt de skulle gjøreda krigen tok slutt. For der fremme et sted,lå det en fremtid.I den høyere almenskolen satt de fremdelessammen på første pult på vindusrekken.Og skoleveiritualet endret seg ikke.Annemor ventet mens Ninni smurte matpakken.Så halset de av gårde og håpet åfå et glimt av de kjekke guttene i full fartpå sykkel over bybrua. Det hendte dehadde guttefølge hjem fra kino om kveldenog stod utenfor hver sin port. Ogbegge håpet på at den andre ville gå innførst.De var de første i den lille gaten somkom hjem med duskelue. Og alle var stolteav dem. Men penger hadde de lite av.Sverige var drømmelandet, svenskekronervar gull verd. Selvfølgelig måtte de tilSverige!Gjennom en bekjent fikk de sommerjobbsom biträde på et badehotell påKoster utenfor Strømstad. De hadde hørtom Koster-valsen, men det var og alt devisste om Koster.Skjærgårdsidyllen fornektet seg ikke,selv om det var slitsomt og uvant arbeid.Men «de norska flickorna skjøter sittarbete mycket väl». Og romantikken utebleheller ikke. To svenske studenter på«sommarsemester» tog hand om flickornaetter arbeidstid. Det gjorde susen, i allefall for Ninni, mens Anne tenkte på vennensom ventet i hjembyen. Arkitektstudentenble Ninnis skjebne. De endte ihver sin ende av Skandinavia og satt ikkelenger sammen på første pult på vindusrekken.Annemor glipper med øyneneover bunken med julekort.Hadde hun sovet litt, haddehun drømt, eller bare fantasert? Alt detforgagne var plutselig så nær. Nei, nåmåtte hun skrive Ninni sin adresse på konvolutten:Lidingø, Stockholm, Sverige.Erteriset hadde for lengst gått i to.Annemor tenker på den andre studentensom ble en vel ansett kunstmaler. Hun gårbort i bokhyllen og tar frem en bok hansendte henne; Strindbergs Dikter. Hunstryker varsomt over tittelbladet.Annemor drar på smilebåndet.Det er noe spesielt med å skrivejulekort, i alle fall når man skriverlitt mer enn God jul og Godt nytt år.For den som ikke har så mye å se frem til,bringer det i hvert fall fortiden tilbake.BATTERIER FORHØREAPPARATERKr 5,58 pr batteripluss kr 11,- pr sendingSendes i plater med 6 batterier.Automatisk bestillingstelefon51 56 21 91Be oss gjerne ringe tilbake.ALCORPb 132 Sentrum, 4001 StavangerE-post: bestilling@alcorbat.com28


På reise kanså mangt skje…Jo eldre jeg blir, jo mer synes jeg det gjenstår å få sett ogopplevd før jeg legger ut på den aller siste transporten,den som ender jeg vet ikke hvor.Av Randi FolkestadSist jeg skrev om reiser og opplevelser,berettet jeg om reiser til Istanbul og tilområdet ved Dardanellene.Etter det har jeg fått flere telefoner frafolk som ønsker å reise til Istanbul oglurer på hvordan de skal komme seg ditnår de ellers er lite reisevante og bare harerfaring med charterturer til begrepet«Syden».Det har vært riktig artig å kunne trestøttende til når det gjelder å gi råd omhvordan man kan komme seg til dennefantastiske byen uten for store utlegg ogoppleve stedet der også vår historiske fortider representert. Men disse telefonenehar fått meg til å hente fram opplevelserfra andre himmelstrøk som ikke alltid varlike sympatiske reiseopplevelser som dejeg har hatt i Istanbul og andre steder iTyrkia.Jeg tenker blant annet på en av minereiser i det tidligere Sovjet da jeg en gangsto i begynnelsen på en reise tilSamarkand og Buccara i Mellom-Asia.Reisene tok alltid til i Moskva der en blemøtt av sin reiseleder. På den tiden, syttitallet,var det ingen som fikk reise uten«oppasser» når han skulle besøke de forskjelligerepublikkene innenfor Sovjetunionen.På min tredje reise til de sørlige republikkersto jeg i passkontrollen i Moskva,på vei inn i landet. Den gang var båsen dusto i utstyrt med speil på alle kanter. Forandeg, i trygghet bak en glassvegg, satt enuniformert person. Han fikk passet ogmottok det med et uttrykksløst ansikt.Den gang må det har vært forbudt å smiletil fremmede når en var sovjetisk borger.Den uniformerte personen fikk altså passet.Under tidligere reiser hadde det værten kurant affære å få stemplet på plass. Duvar inne og takk for det. Men denne gangenvar det tydligvis noe som ikke stemte.Jeg ble gransket fra alle tilgjengeligesider. Det ble bladd i dokumenter. Denunge mannen i uniform reiste seg for åkonsultere sine kolleger. Opptil flere komtil og stirret på meg med ubevegeligeansikter. Jeg prøvde å smile tilbake meninnerst inne så jeg bilder av et eller annetGulag i ytterkanten av Sibir. Særlig dagranskingen trakk ut og telefoner ble ringtut fra bak glassveggen.Flere ganger prøvde jeg å spørre hvasom var galt. Men tror dere jeg fikk svar?29


Et hode fra Cuba og noen dukker fra Russland. Kjente suvenirer for de som har besøkt stedene.Hodet er skåret ut av en kokosnøtt.Aldri. Utrolig nok ble jeg stående dermellom speilene i tre timer. Men jeg slappda inn i landet. I ettertid tenkte jeg at demå ha hatt ei mappe på meg. Kanskje etterartiklene jeg skrev i norske aviser ommine opplevelser i Sovjet. Disse artiklenevar aldri politiske, men rene reiseskildringer.Etter det har jeg hatt en viss fryktfor å begi meg til Russland eller for dendel andre tidligere sovjetiske stater.Kanskje er det best med charter likevel.En annen skremmende opplevelse haddejeg sammen med mannen min i Havana.Jeg hadde lenge hatt et stort ønske om åbesøke Castros Cuba før McDonald tarover. Og når vi nå endelig bestemte ossfor å reise, ville vi følge et råd vi leste osstil: Ikke reise med ett eller annet charterselskap,men ta i stedet av gårde på egenhånd. Det gjorde vi altså. Vi bestilte flyreiseover Madrid og deretter en ukes oppholdpå hotell Lincoln i Havana. Ikke noevanlig turisthotell på oss, nei. Og hotelletvar fantastisk med alle sine skilt oppover ietasjene til minne om de revolusjonsheltenesom var blitt skutt under revolusjonenpå akkurat det rommet. Riktig oppløftendeopplysninger for en nykommer, ikkesant?På vårt rom var det imidlertid ingengjenferd. I restauranten vanket bare cubanere.Vi traff mange hyggelige innbyggeresom var på ferie i hovedstaden. Men myevar enkelt. Sentralbordet i resepsjonen varet slikt der du forflytter ledninger medpinner i. Slike telefonoperatørene herhjemme opererte med opp mot sekstitallet.Det var ganske artig å være norskblant havanesere og andre innfødte.Tenkte vi. Inntil det skjedde noe skummeltden kvelden at vi fant ut at maten påhotellet ble for ensformig i det lange løp.Ettersom vi hadde hørt at Fidel hadde tillattenkelte små etablissemanger med30


matservering, gikk vi ut på kvelden for åinnta et muligens bedre måltid.Nå er det slik at den samme Fidel erveldig sparsom med gatebelysning i byensin. Bare inne i sentrum, i turistområdene,er slik luksus utbredt. Utenfor hotellet,måtte vi så å si famle oss fram mot noe vitrodde var et slags neonskilt lengre oppe igata. Men da vi kom fram, viste det seg atvi hadde tatt feil. Vi snudde og ruslet tilbakemot hotell Lincoln. Da var det detinntraff. En sykkel kom lydløst opp bakmeg og kuttet over veskeremmen. Og såble vesken borte i mørket. Jeg satte selvfølgeligi et hyl. Mannen min hadde ikkeen gang merket at jeg ble ranet. Hyletfremkalte en god del mennesker fra mørket.Alle veldig deltakende med tilbud omå følge oss tilbake til hotellet.Tapet av noen dollar var ikke det verste.Heller ikke at jeg mistet brillene. Jeghadde reserve. Men møtet med politiet vardet helt store. Først fortalte jeg om ranettil den lille tassen i politiuniform somdaglig sto utenfor hotellet for om mulig åsørge for min sikkerhet. Det trodde jeg ihvert fall. Han snakket bare spansk og detkan jeg ikke så mye av. Og slettes ikke nårdialekten er cubansk. Men inne på hotelletfant jeg en person som snakket fransk.Hun i sentralbordet. Hun ringte det egentligepolitiet. De hentet meg og kjørte ossbegge – jeg insisterte på at mannen minskulle være med – til en politistasjon etsted i byen. Der ble vi plassert på en smalmurbenk inn mot en vegg og der ble vi sittende.Høyt oppe over oss to og en delandre personer satt en vakt og så ned påoss for at vi skulle føle oss små og ubetydelige.Jeg kan så pass mye spansk at jegforsto vi måtte vente til en fra turistpolitietinnfant seg. Og vi ventet. Og ventet.Ingen kom. Etter et par timer sa jeg tilmannen min: Jeg later som om jeg er blittsyk. Jeg lot som om jeg besvimte.Plutselig ble det en viss fart på vaktenlangt der oppe under taket og med ett varen fra turistpolitiet på plass. Men kunnehan annet enn spansk? Neida. Men encanadier, en som også var blitt ranet, blehentet inn som tolk og så avga jeg forklaringpå engelsk. Som ble omgjort tilspansk og skrevet med en uspisset blyantned på et kladdeark. Jeg så ingen skrivemaskiner.Langt mindre en PC.Etter dette ville jeg tilbake til hotelletsnarest mulig. Jo da, politiet skulle kjøreoss. Men først måtte jeg på sykehus, insistertede. Det hjalp ikke hva jeg prøvde åformidle. På sykehus skulle jeg, menetterpå skulle jeg bli kjørt til hotellet.På sykehuset var det ingen som snakketandre språk enn spansk. Stedet var fyltopp med mennesker som alle må ha værtutsatt for voldelige angrep. Det var blodog trengsel overalt. Men jeg ble da haltinn til en lege, forbi alle køer og presset tilå skrive under på et dokument. Hvilket jeggjorde uten å lese teksten. Brillene var joborte. Jeg går ut fra at det inneholdt mittvitnemål på at politiet hadde behandletmeg humant. Det hadde de for så vidt og.På hotellet var all matlyst borte. Romog Coca-Cola ble sjenket. Nede i mittandre glass seg roen innover meg. Menakkurat da kom et bud opp til baren påtaket. Politiet måtte snakke med meg. Jegnekter, sa jeg til mannen min. Vi må se åbli ferdige med dette, sa han. Denne gangvar det hun på sentralbordet som oversattefra fransk til spansk ettersom forhøretskred fram.Kom ikke å si at de ikke tar forbrytelsermot turister alvorlig på Cuba!31


ErkjennelseDa du var her,så jeg deg ikke.Nå ser jeg degi smilethos en elsket sønn,i rosenedu plantet ved mitt vindu,i skyggene som dansermot skumringens lavendelblå kappe.Da du var her,hørte jeg deg ikke.Nå hører jeg degi latterenover en god historie,i tonenefra musikken du elsket,i tause skrittover hellegangen.Nå kommer tankene dinetil meg som venneri dagenes ensomhet.Og jeg, som ikke vissteat du hadde skrevet demi mitt hjerte.Reidun NorlemannEndresenJulSne som daler – barneøyne skinnendebak ruter – mørkt og kaldtderute.Grønne grantre, stas og glitter.Nisser, stjerner, julegate – ingensom har tid til å hate.Travle føtter, travle hender, bakkels,fattigmann og goro – julesang ogjulemorro.Barn i krybben i en stall på sinmoders fang – himmelsk budskap –englesang.Kirkeklokker kimer, ringer overland og by, – i en verden født på ny.Kun en kveld i hele året legges stridog våpen ned. Det er julefred.Lys blir slukket etter festen; men påhimlen i det fjerne blinker håpetsjulestjerne.VennskapVennskap er noe som tar tid åbygge. Men så skal det også vareen stund. Det er ikke så lett å si hvavennskap er. Men du kjenner nårdu har det.Innsendt av Anna Ness32


Privat hjemmetjenesteNytt tilbud i StavangerTrenger du hjelp til gulvvask/rengjøring,gode samtaler, kjøring til og fra, stell avhår, hagestell eller julehandel, da kanhjemmetjenesten HaaTo hjelpe deg.HaaTo ble etablert i september 2005 ogbestår av to sporty jenter med bred erfaringbåde som frisør, kroppsterapeut,butikkmedarbeider og helsekostkonsulent.De har også jobbet innen frivillighetssentralenog sosialetaten.Mette Thomassen og Sissel Haarr ønsker åvære en forlenget arm i forhold til dagenstilbud. Mange har behov for mer hjelp enndet de i dag kan få fra det offentlige. Detteønsker Mette og Sissel å være et supplementtil. De kan også utføre flere oppgaverenn det hjemmehjelpen har anledningtil. De kan også være en avlastning forpårørende.Du kan velge mellom timepris eller pakkeløsning.Hva med et gavekort? Nå til julfår du tilbud om hjelp i to timer for kr. 600,- (Ordinær pris 760,-).Er dette noe for deg? Ring Sissel tlf. 97 56 45 23 – Mette tlf. 95 96 61 17Eldrerådet i Stavangerønsker alle en riktig god Julog et Godt Nytt År33


Motstandsfamilien Hansen 1945, fra venstre Sigrid, Helge, Vesla,Johan, Ingeborg, Peder JarlIngeborgs tidINGEBORG MARIE BÆKHOLT ( 1925 –1998)I denne boken av Jan Gjerde følger vi både renningstrådene og innslagene iIngeborg Bækholts livsvev. Fortellingen kaster nytt lys over livsvilkår ogsamfunnsforhold som formet et uvanlig og engasjert menneske. Hun sattevarige spor etter seg i politikken på venstresiden og som reformpedagog.”På mange måter framstår Ingeborgs tid som en alternativ og spennendeformidling av vår moderne politiske historie”Gunnar Roalkvam”Eg vil gjerne anbefale boka til alle som er interessert i korleis samfunnet vårthar utvikla seg fram til der vi er i dag – politisk, sosialt og økonomisk”Kolbjørn Hauge”I tillegg til at Ingeborg Bækholt portretteres gir boka en meget god innsikt iStavangerpolitikkens historie.”Odd Kristian RemeKR 100,- PLUSS PORTO TIL MORTEPUMPENS LESERE. BESTILL FRAjangjerd@online.no eller telefon 51 88 30 5234


KOMPANI LINGEEldrerådet hadde en meget vellykket oglærerik studietur til Aberdeen i tiden14.–19. september d.å. I denne anledningbenyttet vi søndagen til en tur til områdetutenfor Aviemore hvor kompani Lingehadde sitt treningssenter under krigen.Magne Sagvaag gav en kort orienteringom kompani Linge og dens betydningunder krigen og Eldrerådets leder HilmarEgeli la ned en blomsterbukett på minnesteinenfor kompaniet og de som mistetlivet i frigjøringskampen.Magne SagvaagKiwaniskonsertenFor 14. år på rad har vi igjen gleden av å invitere til gratis Julekonsert medStavanger Symfoniorkester i Stavanger Konserthus, Bjergsted, 22. desemberkl. 13.00.Vi er Stavanger Symfoniorkester meget takknemlig for at de vil fortsette denne tradisjonen,som vi vet mange gleder seg til. Som vanlig vil det bli lett og hyggeligmusikk med julesalmer, som publikum vil få anledning til å synge med på.Konserthuset har 1070 sitteplasser. Av sikkerhetsmessige hensyn kan konserthusetkun motta et begrenset antall rullestolbrukere, disse plassene er forbeholdtrullestolbrukere fra institusjonene.Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til: Leif Hess, tlf. 51 58 58 53 ogRolf Hult, tlf. 51 57 02 67.Hilsen Kiwanis Club Stavanger35


Dagstur på Jæren i regiav EldrerådetTirsdag 16. august var Eldrerådet iStavanger på dagstur med Bjergåstjernetog Haugåstunet sykehjem. 38 personerdeltok på turen. Leder i Eldrerådet HilmarEgeli ønsket velkommen og orienterte omEldrerådets virksomhet og at det hvert årarrangeres en tur for eldre som har vanskermed å ta seg ut på egen hånd.Første stopp var Aboret hvor BjørnStangeby «Aboreets far» tok imot oss ogengasjert fortalte om parkens tilblivelse.Det ble servert kaffe og julebrød.Deretter gikk turen over høgjæren tilHolmavatn der Odny Ueland ønsket velkommenog orienterte om stedet. Detsmakte fortreffelig med kjøttkaker ogkaramellpudding. En nydelig dag på etvakkert sted hvor også geitene var tilstede.Eldrerådet takker for et godt samarbeidmed sykehjemmene, sjåfør Per og guideAud fra Sør-Vest reiser og alle som varmed på å lage denne turen til en fin opplevelse.Eli Pedersen36


Skjemt og Fleip«Eg innrømme at de’ va meg så kjørte på ner,» sa han Per, «men de‘ e hennes feil alligavel.»– «Hvordan det?» spurte poltima’en. «Jo, for hu e blitt påkjørde før!»«Kånå mi e så intelligente,» sa han Odd, «at hu kan snakka om de’ sama emne’ i timesvis.» –«Og kånå mi,» sa han Olav «e så kloge at hu ikkje ein gong trenge’ et emne for å snakka i timesvis!»Einar va i byen hos urmagaren for å klaga: «For to uger siden reparerte du klokkå mi, og dålovte du at hu sko gå så lenge eg levde, men nå har hu stanst igjen!» – «Ja, men for to uger sidensåg du ganske skrale ud!»Maria va ikkje akkorat någe skolelys, og hu e’kje blitt de’ bitten be’re itte hu blei så godt jifte.Hu e faktisk bare blitt ennå merr bedreden. Ka seie du om den gong hu va ude og spaserte me’di to små guttane sine, og ei kjende spurte kor gamle guttane va. «Legen er tre år,» svarte hu,«og sakføreren er to!»«Du komme’ sikkert til å bli 65 år» sa bedriftslegen på Rosenberg itte å ha onnersøkt han Alf.«Ja, men eg e 65 år» sa Alf. «Der ser du! Va’ det ikke det jeg sa!»Nils og Tormod va ude og gjekk i et skummelt strøg i Hamburg, då di såg to svære karar kommamod seg. «La oss komma oss vekk herfra i ein fart,» seie han Tormod. «Di e jo to, og me e heiltaleina!»Feiaren ringte på dørå, og den litla jenta såg heilt forskremde ud. «Jaså, du har kanskje ikkjesitt meg før» sa han. – «Nei, men eg har hørrt om deg på syndagsskolen!»Han Magnus kom ein dag te dokter Pettersen og beklagte segøve at han hadde fått sånn ein dårlige mage. Dokteren undersøktehan og skreiv ud ein resept. «Se her, gå nå ner på aboteke’og kjøb den medisinen så står her. Du kan ta deg ein dram2–3 gonger om dagen, og så må du passa på å oppbevara flaskåpå ein kjølige plass.» – Ein måne’ seinare kom Magnus tedokter Pettersen igjen. Han hadde medisinflaskå me’ seg, ogklagde øve at han ikkje hadde kjent någå bedring. «Men kjæradeg. Du har jo ikkje tatt ein einaste dråbe av medisinen,» sa dokteren. Han Magnus klødde segi håve. «Eg gjor’e sånn så du sa. Eg satte medisinflaskå på ein kjølige plass, og så tok eg megein drusen dram tri gonger om dagen!»To gamle kåner innefra Hjelmeland møttes hos landhandlaren ein dag og så seie den eina: «Eglas nettopp i menighetsbla’e at ein av dåkke’ va dø’. Va de’ du eller syster di? «Nei, det må havært meg, for syster mi snakte eg nettopp me’ for ei lida stund sia!»Av Sølvberg-gjengen37


VisdomsordSelv om solen ikke skinner, selv om verden virker grå, – kanskje nettopp dadu finner den lille gleden du har ventet på.De beste og skjønneste ting i denne verden kan ikke sees eller berøres. Demå føles med hjertet.Noen mennesker er som et lys i mørket. De er en del av hjertet, og er merverdifulle enn alle verdens diamanter. De kalles venner, og du er en av dem.Når de vanlige lysene slukkes, fins det ett igjen og det er det som hjertet sermed.Lev i nuet – vent ikke til imorgen. Plukk livets roser i dag.Lykke er øyeblikk som kommer og går. Aldri den vedvarer evigt. Ta derforvare på de stunder du får. De er livets gaver.Livet er en blomst – hvor kjærligheten er honningen.Innsendt av Anna NessByens JulehusEldres hus – Kongsgt. 43 blir julehusunder Kultur og julemarked i parken fra8.–11. og 15.–18. desember. Åpningstider,se annonse i aviser.Vi oppfordrer alle eldre til å invitere medseg barn, barnebarn eller nabobarn tiljulefeiring i Julehuset. Eldre vil fortelleom sin barndomsjul. Vi synger julesanger,lager gammeldagse julekurver og lenkerog det blir salg av kaffe, brus, julekaker og annet godt.Hilsen Stavanger Eldreråd38


AZORENEOpplev Europas paradisøyer i vestAzorene er øygruppen somomfatter 9 magisk vakrevulkanøyer – som frem tilportugisernes overtagelse i1427 var ubebodde. SomEuropas utpost midt iAtlanterhavet mellomLisboa og USA, er Azoreneen fargerik øygruppe medspennende landskap ogfolk preget av tradisjonerog det å leve i harmoni mednaturen. Med sin botaniskefrodighet, ligger øyene somvakre hageflekker omkransetav golfstrømtempererthav – vann som må delesmed gigantiske hvaler ogdelfiner i grasiøs «dans».Azorene er de herlige ferieminnenesøygruppe. Noenhar sagt: «Å besøke Azorene føles som å gjenoppdagedeler av det opprinnelige paradiset, der menneskeneog naturen sammen skapte den evigeskjønnheten». Azorene er fremdeles et uoppdagetreisemål som har bevart sin genuine atmosfære.Hotell og infrastruktur har meget god standard,men er bare tilgjengelig for et lite antall besøkendepå samme tid. Det totale antall hotellsenger på denstørste øya, Säo Miguel, tilsvarer bare ett enestestort turisthotell på f.eks. Gran Canaria. Ferie påAzorene er en annerledes opplevelse, en nytelsesfyllterfaring og en verdsettelse av livskunst.Bli med oss på gruppetur og en opplevelsesreisetil Azorene. Vi bor på et helt nytt og trivelighotell med førsteklasses utsikt over PontaDelgada. I løpet av uken reiser vi rundt til noen avde ulike naturperlene som finnes på hovedøyenSäo Miguel. Vi besøker blantannet den botaniske hagenTerra Nostra, bader i ungdommenskilde, ser nærmerepå de eventyrlige kratersjøeneSete Cidades og oppleveren ekte Azorisk aften medshow.Turen arrangeres for seniorenefra Stavangerområdet itidsrommet; 8.5.–15.5. 2006.Pris pr. person i dobbeltromkr. 8.570,-.Tillegg for enkeltrom 7 netterkr. 1.200,-.Tillegg for balkong 7 netterpr. person kr. 195,-.Turprisen dekker følgende:– Charterfly Stavanger –Azorene – Stavanger.– Busstransfer t/r Hotel Royal Garden.– Innkvartering 1 uke på Hotel Royal Garden medstor frokostbuffet.– Middag 5 dager på hotellet.– Opplevelsespakke med 5 utflukter inkl. 3 lunsjerog 1 middag.– 1 middag på restaurant.– 1 glass drikke pr. lunsjer og middager.– Reiseleder med fra SØR VEST REISER på heleturen.Påmelding direkte til:SØR VEST REISER A/S, Torgveien 15c,4016 Stavanger. Telefon 51 82 02 10.Ytterligere opplysninger om turen vedhenvendelse til SØR VEST REISER A/S.Påmeldingsfrist 31. Januar 2006.39


Wskipper worseStyret i Skipper Worse pensjonistforening 2005Første rekke fra venstre; sekretær Anne Romsøe, styremedl. Karin Seljø Haugland, lederReidun Hjelm, kass. Ellen Erstad.Bak fra venstre; 1. varam. Per A. Aslaksen, 2. varam. Hilmar Egeli, nestleder MargarethPedersen, styremedl. Paul Hjelm, styremedl. Knut Pedersen. Styremedl. Tordis Helgeland varikke tilstede da bildet ble tatt.Skipper Worse’s pensjonistforening feiret sitt 30 års jubileum fredag 7. oktober. Tilen pent pyntet sal inntok 100 flotte pensjonister sine stoler. Anne Romsøe leste prologom foreningen. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe hilste til oss fra kommunen.Leder i eldrerådet Hilmar Egeli fortalte oss om foreningen gjennom 30 år. Veldiginteressant å høre historien. Senterleder Torild Newerman hilste fra Ledaal. Vi haddeallsang og underholdning ved 2 raderkvartetten Bradur som gjorde sine saker veldigbra. Middagen var en historie for seg selv, nydelig lammestek og frisk frukt til dessertog kaffe.Enda et vellykket arrangement i regi av Skipper Worse’s Pensjonistforening varvel i havn!Referent: Reidun Hjelm40


Årets Pensjonist 2004Arthur Langerud får overrakt prisen ÅretsPensjonist 2004 av varaordfører Bjørg TysdalMoe. Hilmar Egeli til høyre.Som«Eventyr-skrinet»Av Ragnvald HonganvikEg hadde eingong ein ven, eg,som ikkje var andre lik.Han var så lite å sjå til,så ussel, så sky og så veik.Men innvendig var han så ekte,så fin, og så god som av gull.Arthur Langerud, Fregattvn. 21 Hundvåg, ertildelt Stavanger Eldreråds pris som ÅretsPensjonist 2004. Tildelingen ble foretatt avvaraordfører Bjørg Tysdal Moe på et stortpensjonisttreff i Atlantic Hall på Eldredagen1. oktober i år.Arthur Langerud er en kjent person bådepå Buøy og Hundvåg. Hans største interesseer de eldres ve og vel. Der har han lagt nedmye arbeid. I mange år har han vært deeldres sjåfør både til møter og turer.Arthur har også vært formann i Øyanepensjonistforening i flere år. Og med sitt vinnendevesen var han en respektert formann.Han hadde mange interesser. Han var flinktil å fortelle og reiste rundt i pensjonistforeningermed sine historier.Som ung var det idrett, senere ble det politikkog han satt en periode i Bystyret.Nå tar Arthur det rolig som pensjonist ogtar sine turer til Øyane sykehjem hvor hankoser seg med de eldre og minnes gamledager.Med vennlig hilsenEli Pedersennestleder i Stavanger EldrerådHan minna om «Eventyr-skrinet»,det troll-strokne skrinet du veit,som verka så lite og inkje,men inni så storsleg og rikt.Og fullsett med dyre skattar,av edlaste, finaste slag.Eg tenkjer på desse personar,dei store, som tykkjest så små.For slik går det visseleg mange,som ingen veit storleiken på.Først når dei seg trygge kan opna,først då kan ein skattane sjå…41


Spreke pensjonister på BergelandDet er en sprek gjeng med pensjonister som treffes hver onsdag for å spille Boccia påBergeland Bydelssenter. De begynte å spille for 2 1 /2 år siden. Det er 16–18 spilleresom er delt inn i 2 lag, rødt og blått lag.Om sommeren når været er fint spiller de ute.Konkurransen er knivskarp mellom lagene. Gunn Mari Surdal, deres herlige oghumørfylte leder teller og skriver poeng. Poengene blir summert og lest opp når spilleter slutt. Bocciaspillerne liker å få seksere.Boccia er en populær aktivitet på Bergeland. Miljøet er enormt, stemningen er høyog latteren sitter løst. Her må de skjerpe alle sanser. Dette er trim for hele kroppen ogstemmebåndene med. Bocciaspillerne gleder seg til hver onsdag. Like viktig somspillet er det sosiale med god kaffe, smørbrød og lefser.2 ganger i året reiser vi ut og bowler for å få større utfordringer og koser oss medmiddag på kafé.Boccia er sosialt og forebyggende og nye deltakere er hjertelig velkommen.Ellers har vi mange kjekke aktiviteter på Bergeland så det er bare til å kommeinnom eller slå på tråden. Se ellers annonsen vår i Mortepumpen.42


Julekonsert for pensjonisterDomkirken og Eldrerådet arrangererONSDAG 21. DESEMBER kl. 13.45julekonsert i Stavanger Domkirke.Medvirkende:– SANGBRØDRENE v/dir. Rannveig Westvik Skiri– Solist Ragnhild Hadland– Organist Terje Hadland– Varaordfører Bjørg Tysdal Moe– Domprost Berit M. Andersen– Eldrerådets leder Hilmar EgeliFRI ADGANGPensjonister og andre hjertelig velkommenBergeland BydelssenterÅpent mandag t.o.m. torsdagkl. 09.00 – 14.00.MandagSnekkerverksted, Trim, Svømmegruppe.TirsdagerTreskjæringsgruppe, Bingo/Bridge,Spanskkurs.OnsdagerBoccia, Oljemalingsgruppe,Treskjæringskurs.TorsdagerSnekkerverksted, Handarbeidsgruppe,Porselensmalingsgruppe, Bridge.Kafeteria kl. 10.00 – 13.00Vi kan ellers tilby: turer, hyggekveld,teater og konserter15. desember: JulebasarVelkommen innom!Bergeland BydelssenterJelsagt. 2, 4012 StavangerTlf. 51 53 52 67Faks: 51 53 98 80Senterleder Astrid Gjuvslande-post: astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no43


En fotball «krønike»Det spilles fotball på TV-skjermen og påbaner i nabolaget. Vi spilte også fotball,for 60 år siden (1946/47). Det er utrolighvor forandret alt er blitt. Vi skulle starteetter fem års krig med idrett i det skjulte.– Nå kom freden og alt var blitt lovligigjen.Vår årsklasse var innkalt tilmilitærtjeneste og vi haddeikke noe idrettstilbud etterrekruttskolen i Marinen. Påeget initiativ tok vi kontaktmed Velferden og de lokaleklubbene i Kristiansand,Donn – Vigør – Vindbjartog Start.Velferden hadde ikkemidler hverken til fotballeller annet utstyr. De lokaleklubbene kunne heller ikke tilbynoe. De hadde nok med å bygge oppegne lag.Til tross for alle vanskene stablet vi påbeina 10–15 personer, hvor halvpartenhadde egne fotballstøvler, hvite shortspluss en fotball. Det ble først litt treningpå gårdsplassen mellom brakkene. Etteren tid fikk vi tilbud om en mark ikke sålangt fra kasernen. Der ble det spilt endelkamper mot lokale motstandere.Vi vant noen og tapte noen. Mye moro.Mest moro hvis vi vant for da ga vibeskjed til pressen – som tok det med i«sporten».Utpå høsten 1946 fikk vi beskjed om atvi skulle få TRENER. Forsvaret hadde entropp på 5–6 spillere som var villige til åta seg av treningen. Vi ville få noen timeren ettermiddag og noen timer neste formiddag.For treneren skulle videre tilandre forlegninger. Treneren viste seg åvære Harry Boye Karlsen (cupmester1946 – Seriemester 1953 – 1955 og 1956)og landslagspiller. De få timene han varsammen med oss kunne ikke gi såmye, men vi tok til oss det vihørte.Der er særlig to ting jeghusker. Det ene var anbefalingenom at alle etter vanligtrening, skulle ta femstraffespark med «gofoten»og fem straffesparkmed den andre foten.Selv idag kan vi se oghøre kommentatoren fortelleat en scoringssjanseble spolert fordi spilleren fikkballen på «feil» fot. Det andrevar «riktig» bruk av vristen vedskudd mot mål. Vristen er som køen for enbiljardspiller – som kan få kulen til å gjørede merkeligste ting når brukt riktig.Riktig bruk kan bety forskjellenmellom en markkryper og en «lyre» høytover stengene. Også på dette feltet ser viat en spiller kan sette ballen høyt overmål, kanskje fordi vristen var feil innstilt.Vi hadde mange morsomme episoder. Tilen avtalt kamp «manglet» vi to spillere.De satt i kakebu for å ha kommet for sentombord en kveld. Problemet ble løst vedat vi fikk to frivillige – som ikke spilte fotballtil å «vikariere» i kakebua mens kampenble spilt. Arrestforvalteren var bareinteressert i antallet i bua – så for ham vardet greit. Vi måtte bare sørge for at vakthavendeoffiser ikke blandet seg borti det.44


De to frivillige gikk med på det bare dersomde ikke fikk noe på rullebladet sitt.Det gikk bra – byttet ut de «innsatte» ogkom tilbake med dem etter kampen.Mange år senere traff jeg vakthavendeoffiser og fortalte om episoden. Han kunnefortelle at han hadde visst det hele tiden,men syntes fremgangsmåten var så originalat han lukket øynene.Utpå vår og sommer 1947 ble det littromsligere. Velferden skaffet 15 sett drakter– 15 par støvler og tre–fire baller. Noenkamper fikk vi med oss, men så ble vi dimmitertog mistet kontakten.Tre–fire av spillerne var fra Rogaland ogi alle fall to gjorde det bra for sine hjemmelag.Den ene kom til finalen i cupen hvorde tapte.Jeg tror vi hadde mer gøy enn dagensspillere, og minnene kan ingen ta fra oss –selv om vi ikke har en eneste medalje åvise fram.Jan IvarsonRådgivningskontoretfor pensjonisterTrenger du hjelp til følgende problemer:– fylle ut skjemaer, søknader, selvangivelsen m.m.– råd i arvespørsmål eller skrive testamente– overføre eiendom (hus eller hytte) til barna– finne frem til rett person eller kontor som kan løse problemet for deg– hvor du skal henvende deg vedrørende pensjonen din– behov for en samtale om noe som plager deg– andre problemer?Da er det mulig at Rådgivningskontoret for pensjonister kan hjelpe deg.Kontoret har åpent alle dager fra mandag til fredag mellom 10.00 og 12.00, unntattde dagene/ukene som grunnskolen har ferie eller har andre fridager.Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonistforeninger i Stavanger.Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister.Vår adresse er Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Ring gjerne og bestill time påtelefon 51 50 78 90.45


ELDREDAGEN 1. OktoberFriluftslivets år 2005 – FN’s Internasjonale «eldredag»Stort eldretreff i Atlantic Hall329 festglade pensjonister møtte frem til festen somEldrerådet i Stavanger arrangerte.Leder i Eldrerådet Hilmar Egeli ønsket velkommen og gratulerte med dagen. Førstpå programmet ble det vist video-opptak fra dagens arrangement rundt Mosvannet«Friluftsaktiviteter».Varaordfører Bjørg Tysdal Moe overrakte pensjonistprisen Årets Pensjonist 2004til Arthur Langerud. Kveldens hovedtaler professor Per Fugelli holdt et interessantforedrag over temaet «Helse og Natur». Han var meget engasjert og interessant foredragsholdersom «trollbandt» forsamlingen.Fugelli som er en meget opptatt mann hadde sammen med sin mor avsatt helekvelden til arrangementet og det takker vi dem begge for. Det ble servert lekre smørbrød,kaffe og kaker. Hotellets betjening fortjener all ros for vel utført jobb. TerjeRønnevik, Dagfinn Fuglestad og Jan Knutsen spilte til allsang og Terje Rønnevik varsolist.Svein Inge Årrestad underholdt med historier og publikum lo hjertelig. Tilslutt takketEgeli alle som hadde bidratt til nok et hyggelig pensjonisttreff. Kanskje det bestenoen sinne. Forsamlingen reiste seg og sang «Vi ses igjen». Siste post på programmetvar blomsterutlodning som alltid er et populært innslag.Eli Pedersen46


Sånn var det i det19. århundreAv Olav VikNår vi som er pensjonister og vel sådet ser tilbake og ser hvordan forholdenevar i vår og våre foreldres tid idet 19. århundre er det nesten ikke tilå tro hvordan utviklingen har vært, ogde unge idag forstår nok ikkehvordan vi kunne overlevei de dager. Ta foreksempel det medstrømmen, som vi idager helt avhengig av, utenstrøm stopper alt!Mange bygder i landetfikk ikke strøm førmange år etter krigen. Jegvokste opp i Ølen, ognærmest ved en tilfeldighetfikk vi strøm i 1935. Det haddeseg slik at Haugesund bygde enkraftstasjon i Etne og det skulle gå enkraftlinje derfra til Haugesund. Devar interessert i å selge strøm underveis,og det ble diskutert i kommunestyreti Ølen om de skulle kjøpestrøm.Noen eldre var sterkt imot, de sablant annet at slikt svineri ville deikkje ha i bygda. De hadde hørt at detkunne være farlig. Vel, kjøp av strømble vedtatt. Det ble sendt informasjontil alle om hvordan det virket, og at dekunne melde seg på og abonnere påså mye strøm de ville ha, innen enviss grense. Til å begynne med gikkdet på «vippe» i stedet for måler, daabonnerte en på så mangewatt en ville ha, brukteen mer begynte strømmenå vippe av og på ogen måtte slå av noe.Flere abonnerte påbare 500 watt til å begynnemed, de regnet somregel med bare en lyspærepå 25–40 watt i hvert rom.Skulle en for eksempelbruke datidens elektriske strykejernmåtte en slå av noen lys,dagens strykejern kunne en ikkebrukt. Da måtte en ha abonnert påomtrent tre ganger så mye!Min far var med i el.-nemda somskulle tilrettelegge dette og få detigang, anlegget skulle planlegges ogbygges. Han fortalte senere, når altvar kommet litt på avstand og vi varmer vant med strømmen, at det da varmye å høre, folk visste lite om hva detvar, og det var mange fordommer, ogmisforståelser ute og gikk.47


En på en av de øverste gardene ibygda hadde ikke meldt seg på i dethele tatt. Det var viktig å få alle medfør de skulle begynne å strekke linjer,så det ble tatt kontakt med vedkommende:– Nei han sko ikkje ha nokostraum, når dei der nere ved veienhadde fått sitt var det ikkje møkjeigjen til han, det var så bratt opp tilhan! Det måtte litt forklaring til om atdet ikke betydde noe, så da ble han ogmed.Mine foreldre bygget seg hus i dedager og flyttet inn i 1935 omtrentsamtidig som strømmen ble kobletpå. Det betydde at de fikk inn elektriskkomfyr på kjøkken fra begynnelsen,i stedet for de svarte vedkomfyrenesom ble brukt opp til da. Detvar et kvitt vindunder med tre platerog steikeovn. Navnet var Rex, og dener det nok mange eldre som huskerfra den tiden. «Hele» bygda skulleinnom og se vidunderet.En av nabokånene – en dame i sinbeste alder som var innom åpnet steikeovnsdørenog spurte: – E det her dufyrer i? Mor forklarte at en fyrte ikkei det hele tatt, det var elektrisk varme.Mor hadde en gryte på som sto ogkokte, hun drog gryten litt til sides ogviste at hun kokte på de tre platene.Da sa den andre: «Det kan det velumulig bli noen varme av», og deisethånden rett ned på platen og brandtseg stygt.Det virker helt dumt idag: Mentenk over dette: Når strømmen komvar det første gangen siden steinalderenat en kunne varme seg og kokemat uten flamme, enten ute som båleller som bål inne, kontrollert i enovn. Så det er ikke rart de ikke forstoalt med en gang. Akkurat på detområdet kan vi si vi gikk fra steinalderentil moderne tid i et jafs, i vårgenerasjon.Et eldre ektepar hadde kjøpt seg enflott komfyr – etter datidens målestokk.De skulle ha det lettvint påsine gamle dager. Det var tre plater ogsteikeovn og den største platen var på1500 watt når den sto på fullt, menproblemet var at de hadde bare abonnertpå 1000 watt. Så en ser det erikke så lett å gå fra steinalderen i ettjafs. Så det har skjedd ufattelig mye ivår levetid, det er ikke rart at vi ikkealltid henger med i svingene når detgjelder data og mobil.Jeg hørte om en gammel bestefarsom døde sånn midt på trettitallet.Han hadde alltid vært levende interesserti alt det nye som kom. På sluttensa han: «Nå kan eg godt døy, nåhar eg sett alt!» Og så regnet han opp:Han hadde kjørt med bil, han haddesnakket i telefonen, han hadde hørtradio og han hadde sett fly: Så nå kandet ikkje komma stort meir! Hanskulle ha sett det som kom!48


DET STUNDE MOD JUL …U Jossi og u Selma va påvei innøvePedersgadå itte ein vellykka juleinnkjøbsrundenere i sentrum. Då di kom te krysseLanggadå, blei der røe mann og u Jossi ogu Selma stoppte takknemligt opp og sattepakkenellikane fra seg på gadå.Begge trakk pusten letta og u Selmaudbrøyd: Hadde det ikje vært for den fortæranesslankingå, så sko eg tatt byssenhjem. E det meining i atte to eldre damerska traska hjemøve, bare for at det står islankekuren atte me ska gå hjem. Me skavera glae for atte ore jogga ikje e nevnt.Snakka om å vera usolidariske med bussselskabe.Tenk på adle de pengane di tabepå osser, sjøl om me går på honnørbillett.Bare så du vett det: Neste gang tar eg bussenhjem. Har me ikje trapsa lenge nokrondt i byen. Kossen gjekk det forrestenpå julabore dokkers. Hadde du den nyerøe julakjolen på deg? Den me de skjeivekantane?E det ikje løye med di modane? Et årska det vera beine skjørtekantar og nesteår så ser det ud så sydamå har klyppt i villelse.Ikje for å snakka om splitten i skjørtet!Før var der ein liden splitt nederst iskjørtekanten. Men se ka så e på modennå. Splitten går heilt opp te live og restene det bare te å tenka seg te. Det e dette såkalles for sexy. Eg e forresten glae at egsleppe den splitten, eg med di tynne beinåog di åreknudane! Ikje møje sexy det, nei.Eg e forresten glae at eg ikje ska på någejulabor. Der e udjifter nok med julå. Hardu begjynt på julabaksten? Eg syntes forrestenat eg kjente smultringloktå heilthjem te meg her ein kveld. Der e nok di såallerede har begjynt på bagingå. Nåbegjynne nok snart smultringbrannane.Nei nå blei det grønne mann for oss igjen.Kom an me får sprinta øve og se å kommaosser velberga hjem.Itte u Selma va komt velberga hjem ogfått den fysste kaffikoppen, begjynte hu åtenka på julaforberedelsane då hu vaonge. Det e nå ikje så svert lenge siden,men mange ganger sko du tro at det va isteinalderen, tengte hu med seg sjøl, såmøje det har forandra seg. I den tiå va derikje någe hål i ozonlage, sånn så nå. Ikjefor det atte eg tror atte julaudstillingar egroen te atte der blir hål, ijaffall ikje iozonlaget, men det kan godt vera atte detfor mange føles så der e blitt et stort hål ilommabogå. I mi ongdomsti va der alltisnø på julaftå og julatree det blei pynta pålittla julaftå ikje sånn så nå: Nå begjynnedi i oktober med julaudstillingane.Ka mon eg ska kjøba te an Ansgar?Mon eg ska kjøba ett medlemsskab te ethelsestudio. Så kan an bare ha det så godt.Eg synes at han har lagt någe ud i detsista. Der har nok vært litt for mangesportssendingar i fjernsyne i høst og adlemå han bare se og det e ikje nok med athan ska se, men han ska og ha någe godtte å bida i onna sendingå.Lura meg på kor an la julatrefoden dåhan pakkte an ner ifjor? Eg får spør an nårhan komme hjem. Det nytte ikje te åbegjynna å leida itte an den siste dagen.Ikje har me rå te å kjøba nye iår igjen. Detholle med at det måtte me gjørra ifjor ogrett ittepå fant me den gamle. Sånn går detnår me ska legga an på ein sluge plasssånn at det e lett å finna an igjen.Jan Abrahamsen49


Handlingsplan/økonomiplan 2006 – 2009Årsbudsjett 2006Eldrerådets uttalelseInnledningEldrerådet har fått dokumentene til uttalelseog oversender med dette uttalelsentil bystyregruppenes budsjettbehandling.Uttalelsen fra Eldrerådet gjelder dedeler av Rådmannens forslag somomhandler eldresektoren, i første rekkesykehjem og hjemmebaserte tjenester.Uttalelsen ble vedtatt i ekstraordinærtmøte 27. oktober.GenereltEn samlet gjennomgang av rådmannensforslag gir overveiende positive inntrykk.Budsjettforslaget er et av de mest oppløftendepå mange år. Økonomien i kommunensynes god og budsjettforslaget inneharikke de store kutt som tidligere år bl.a.i eldreomsorgen. Eldrerådet stiller segderfor undrende til at det i et budsjett medså god økonomi likevel er nødvendig åforeta nedskjæringer på ca. 10 mill. kr.som rammer bl.a. skole og sykehjem. Nårdet gjelder sykehjem og hjemmebasertetjenester er det ikke avsatt midler til øktbemanning. Dette mener Eldrerådet er ensvakhet ved budsjettet. I budsjettforslagetforeslås 46,1 mill. kr. overført fra drift tilinvesteringer. En del av disse midler burdekunne nyttes til økt bemanning pr. bruker.Eldrerådet minner også om at kommunenhar fått ca. 80 mill. kr. i tilskudd av statligemidler, hvor det fra Regjeringen er enuttrykt målsetting at bemanningen i eldreomsorgenskal økes.SykehjemmeneI budsjettet er avsatt 20,2 mill. kr. til sykehjemmene.Disse midlene går til nyesykehjemsplasser med bemanning og enøkt satsing på mer ressurskrevende brukere.Dette er positivt.Når det gjelder de øvrige sykehjem erdet i budsjettforslaget ikke lagt inn midlertil økt bemanning pr. bruker. Dette kanEldrerådet ikke godta. Eldrerådet sittermed den informasjon og erfaring atbemanningssituasjonen ved de flestesykehjem er meget stresset, noe som igjengår ut over både brukere og ansatte. I budsjettdokumenteneer anført; «Sykehjemmeneskal gi heldøgns pleie, omsorg ogmedisinsk behandling på et forsvarligetisk og faglig nivå, tilrettelagt etter brukernesindividuelle behov.» Eldrerådettrekker i tvil om denne målformuleringenetterleves med nåværende bemanning pr.bruker.Eldrerådet har tidligere anbefalt at legedekningenved sykehjemmene må forbedresbetydelig.Ut fra dette foreslår Eldrerådet atbemanningen ved sykehjemmene økesetter en behovsundersøkelse ved detenkelte sykehjem.50


Eldrerådet er meget glad for at flere av deeldre sykehjem planlegges oppusset ogrehabilitert.Hjemmebaserte tjenesterEldrerådet er glad for at det ikke foreslåsflere nedskjæringer i hjemmebaserte tjenester,likeledes at 7,5 mill. kr. av de 30mill. kr. som skulle spares frafalles.Timeprisen for hjemmebaserte tjenesterble i september 2005 økt, men Eldrerådetkan ikke se at prisøkningen har ført til øktbemanning pr. bruker av tjenester.Eldrerådet har fått flere negativetilbakemeldinger fra ansatte som følerhverdagen stresset, og fra brukere somføler at de ikke får dekket nødvendigebehov for hjemmetjenester. Klagene frabrukere og pårørende går på at det er langtid mellom tjenestene, tjenestenes innhold,og at tjenestene utføres av for mangeforskjellige personer.Eldrerådet er enig i at ABI metoden tilnå har vært for mye knyttet til registrertbrukerrettet tid. Det viktigste må være å sepå om tjenestebestillingene er gjennomførtpå en god måte og at antall brukere ogantall besøk/oppdrag også blir innpasset iABI.Eldrerådet mener videre at det er nødvendigå gjennomgå hele bestiller/brukerog ABI systemet på nytt ut fra de erfaringeren nå sitter inne med.Alt taler for at bemanningen pr. brukeri hjemmebaserte tjenester er for lav. Dettegjelder etter Eldrerådets informasjon førstog fremst hjemmehjelpstjenester.For å styrke bemanningen foreslårEldrerådet at brukersystemet plussesmed kr. 10 mill. i budsjettet.EiendomsavgiftI budsjettforslaget er eiendomsavgiftenøket med 25% fra 100 mill. kr. til 125mill. kr. Eldrerådet er skeptiske til en såstor økning av eiendomsskatten.Eldrerådet oppfatter saken slik at den størsteøkning av eiendomsskatten – etteromtakseringen – vil skje på eldreboliger/leiligheter i de sentrumsnæreboligområdene.Mange eldre med minstepensjon og lavinntekt bor i disse områdene og ønsker åbo hjemme så lenge som mulig i vantetrygge omgivelser. Disse eldre menneskerkan nå grunnet sterk økning av avgiftenbli tvunget til å fraflytte sine boliger/leiligheter.Eldrerådet foreslår derfor ingen økningi eiendomsskatten.Bevilgningen til EldrerådetTil slutt noen ord vedrørende bevilgningentil Eldrerådet. 75 – 80 % av budsjettpostengår hvert år SOM TILSKUDD TILSPESIELT ARBEID BLANT ELDRE.Tilskuddet blir delt ut etter søknad, i følgestrenge kriterier som sikrer en rettferdigfordeling.Tilskuddet er for mange av de 75 foreninger,lagene og organisasjonene somsøker, et VESENTLIG TILSKUDD tilvirksomheter som drives til beste og erhelseforebyggende arbeid for eldre menneskeri Stavanger.Hilmar Egelileder★★★51


Det lakker og lir …Jeg sitter nede i brilleforretningen påMadla-torget. Var nødt til å få nye solbriller.Vi fikk jo disse fine soldagene. Jeg vartilbudt kaffe imens de slipte glassene, såjeg hadde det riktig koselig. Men det errart å sitte sånn litt utenfor å studere menneskersom går forbi.Parkere i underetasjen, og så opp for åhandle. Mange par, gamle og unge, ogmange alene med varme unger på «slep».Så forskjellige, men allikevel så like. Allemed samme blikket, opp i forretningen, fåtak i handlevogn og starte rundturen, frahylle til hylle.Men det var noe jeg la merke til. Nårdet var par, gikk damene noen skritt foran,mennene bedagelig bak. De så fornøyd utmed det. Det samme på veien tilbake.Damene kledd etter siste mote, uansettalder, og nå enda flere skritt foran mennene.De kjørte fullstappede vogner, ellerbar på tunge plastposer. Damene haddesom regel nok med sine skuldervesker, ogtrøtte og varme unger fikk som regel detde ville, is – snop etc.Det var nesten synd da brillene var ferdige.Det var en god stund, passe svalt, oggodt å studere litt av livet utenfra. Jeg sitterved kjøkkenbordet og skriver, ser ut ihagen. Det er ubønnhørlig høst. Fuglebadeter tatt inn, det samme med hagemøblene.Men plenen er like grønn, så grønn. Vier heldige her i Rogaland som har vår nestenut året. Julen står for døren, med sinegleder og strev. Men det hører med sålenge en kan. Ha en god jul alle. Om ikkelenge snur solen. Det er godt å ha noe ogglede seg til.Hilsen Magnhild HøivikWskipper worseKURS- OG AKTIVITETS-OVERSIKT VÅREN 2006Den nye kurs- og aktivitetskatalogenfor våren 2006 foreligger ferdig trykketførste uken i januar 2006.Vi arrangerer språkkurs, datakurs,mobilkurs, trafikk-kurs «Bilfører65+», hobbykurs m.m. Vi har også etvariert og bredt tilbud av aktivitetsgrupperpå våre 4 sentre: Ledaal, Tasta,Madla og Ågesentunet.Hvis du ønsker kurskatalog tilsendt,mer informasjon eller påmelding tilkursene, ring telefon 51 56 43 30 ellerfax 51 56 43 31.E-post: skipper@skipper-worse.noInternett: www.skipper.worse.noKursmateriell kommer i tillegg tilkursavgift. Vi prøver å legge til rettemed hyggelige omgivelser og sosialtsamvær. I vår kafé er det anledning tilå kjøpe middag og hjemmebakt.Wskipper worseNYTT TILBUDSkipper Worse Madla starter opp medGladtrim for pensjonister hver tirsdagfra 24. januar 2006 kl. 11.00–12.00 istorsalen på Madla Bydelshus.Kyndig ledelse ved Lodvard Solholm.Etterpå en god drøs i kafeteriaen.Velkommen til mosjon og sosialtsamvær fri fra godstolen.52


Wskipper worseDATAKURS VÅREN 2006(Alle kursene arrangeres på Skipper Worse Ledaal)Windows – nybegynnere (kr. 1230,- – 21 t.)Kursnr. 101 Start: tirsdag 7. februar kl. 09.00 – 12.00Kursnr. 102 Start: tirsdag 21. februar kl. 12.15 – 15.15Windows/tekstbehandling – nybegynnere (kr. 1230,- – 20 t.)Kursnr. 103 Start: fredag 20. januar kl. 10.00 – 14.00Kursnr. 104 Start: mandag 30. januar kl. 10.00 – 14.00Kursnr. 105 Start: tirsdag 4. april kl. 10.00 – 14.00Windows/tekstbehandling _ videregående (kr. 1100,- – 16 t.)Kursnr. 106 Start: mandag 6. mars kl. 10.00 – 14.00Internett – nybegynnere (kr. 1230,- – 20 t.)Kursnr. 107 Start: onsdag 1. februar kl. 10.00 – 14.00Kursnr. 108 Start: fredag 24. februar kl. 10.00 – 14.00Kursnr. 109 Start: onsdag 5. april kl. 10.00 – 14.00Internett – nybegynnere kveld (kr. 1265,- – 15 t.)Kursnr. 110 Start: Tirsdag 24. januar kl. 17.00 – 20.00Internett – videregående (kr. 1100,- – 16 t.)Kursnr. 111 Start: onsdag 8. mars kl. 10.00 – 14.00Digitalkamera/bildebehandling – nybegynnere kveld (kr. 1265,- – 15 t.)Kursnr. 112 Start: tirsdag 28. februar kl. 17.00 – 20.00LÆR DEG DATA PÅ EN UKE!Intensive datakurs sommeren 2006 (kr. 1230,- – 20 t.)Undervisningen går over 5 dager/4 t. pr. dag mandag t.o.m. fredag mellomkl. 10.00 – 14.00.Kursnr. 113 Uke 24 (12/6 t.o.m. 16/6) – Windows/tekstbehandling nyb.Kursnr. 114 Uke 25 (19/6 t.o.m. 23/6) – Internett nyb.53


Wskipper worseSPANSK-KURSVÅREN 2006Spansk – nybegynnere (kr. 950/24t):Ledaal Start: torsdag 2. februar kl. 12.15 – 14.15Spansk – videregående (kr. 950/24t):Ledaal Start: onsdag 1. februar kl. 10.00 – 12.00Spansk – lettere konversasjon(kr. 950/24 t.):Ledaal Start: torsdag 2. februar kl. 10.00 – 12.00Spansk lettere konversasjon – kveldskurs (kr. 1250/24 t.):Ågesentunet Start: mandag 6. februar kl. 17.00 – 20.00INTENSIVE SPRÅKKURS SOMMEREN 2006Spansk – nybegynnere (kr. 950/24 t.):Kurset arrangeres på Skipper Worse Madla over 2 uker (uke 25 og 26).Undervisningen foregår mandag, onsdag og fredag mellom kl. 10.00 – 14.00.Spansk – lettere konversasjon (kr. 850/20 t.)Kurset arrangeres på Skipper Worse Ledaal i uke 27. Undervisningen foregår hverdag (mandag t.o.m. fredag) mellom kl. 10.00 – 14.00.Vi har også;– Engelsk (videregående og konversasjon)– Fransk (nybegynnere, videregående og konversasjon)54


Wskipper worseBILFØRER 65 +I samarbeid med Statens vegvesen i Rogaland har Skipper Worse arrangert oppfriskningskursfor bilførere. I 2005 har 95 pensjonister meldt seg på kurs. Det synesvi er flott!Bilen gir mulighet til et aktivt pensjonistliv og frihet til selv å bestemme når oghvor man vil kjøre.Har du kjørt bil i alle år uten en eneste ulykke?Det er dessverre ingen garanti for hva som kan skje i årene som kommer.Statistikken viser at risikoen er lavest ved 40/50 års alderen og øker for hvert år.Trafikkbildet endrer seg. Alle som har hatt førerkort noen år har opplevd at det harkommet nye trafikkregler og kjøremønstre.Kurset er todelt; en teoridel og en praktisk del. Teoridelen går ut på å friske oppgamle kunnskaper samt en gjennomgang av nye trafikkregler. Kjøredelen går ut påå prøve kunnskapene i praksis. Du får kjøre med en erfaren kjørelærer, i din egeneller kjøreskolens bil, i ditt nærmiljø der du er kjent.Ingen mister kjørekortet uansett kjøreatferd.Vi inviterer også til vårens nye kurs som vil bli arrangert på Skipper Worse Ledaal.Kurset går over fire onsdager + kjøretime.Datoer: Onsdag 22. februar kl. 10.00 – 13.00Onsdag 22. mars kl. 10.00 – 13.00Onsdag 26. april kl. 10.00 – 13.00Kurset koster f.t. kr. 750,– og det serveres en enkel lunsj.55


Wskipper worseHår- og fotpleie for damer og herrerpå Skipper Worse sentreneÅ være velstelt og ha gode ben å gå på, betyr mye for trivselen. Benytt våre tilbud.Ring og bestill på:Skipper Worse Ledaal tlf.: 51 56 43 30Skipper Worse Madla tlf.: 51 59 18 13Skipper Worse Tasta tlf.: 51 54 13 47Skipper Worse Ågesentunet tlf.: 51 58 14 57Wskipper worseHJEMSERVICEDette er en tjeneste for dem som harbehov/ønske for en samtalepartner, ensom stikker innom – en å gå tur med,hjelp til personlig hygiene, dusj etterbehov, tilrettelegging ved måltider,hjelp til matlaging, følge til tannlege,lege, apotek, offentlige kontorer, hjelptil rengjøring i hjemmet, klesvaskm.m. Hjelp til å gjøre hverdagen triveligereog enklere rett og slett.Skipper Worse har en fantastisk medarbeidersom har ansvar for denne tjenesten,slik at det blir stabilitet i det tilbudetdu får av oss.Vi tilbyr våre tjenester også påkveldstid og i helger.Vennligst ta kontakt med oss påSkipper Worse på tlf. 51 56 43 30 dersomdu vil vite mer om denne ordningeneller vil benytte deg av tilbudet.Wskipper worseSENIORREISERSkipper Worse Senior Reiserinviterer til REISEMØTETirsdag 10. januar 2006kl. 16.00 til 18.00 påSkipper Worse Ledaal.Presentasjon av turene i 2006.Enkel servering.Alle hjerteligvelkommen!56


Wskipper worseSMÅJOBBSENTRALFormålet med Småjobbsentralen er åformidle rimelig arbeidskraft til enkleoppdrag til eldre og funksjonshemmedesom trenger slik hjelp. Hensikten er ogsåå fremme sosial kontakt og oppleve gledenved å hjelpe andre.Småjobbsentralen tar sikte på å formidlehjelp innen områdene: Sosial kontakt, gåærender, småreparasjoner osv. Arbeidsområdenevil bli utvidet i samsvar medetterspørsel og tilgang på hjelpere. Størreoppdrag som krever betydelige ressurserog fagmessig utførelse ligger utenforsmåjobbsentralens arbeidsområde.Kr. 50,– pr. time:Hjembesøk, følgetjenester, ærender nårhjelper ikke bruker egen bil.Kr. 90,– pr. time:Følgetjenester og ærender med bruk avegen bil, samt andre tjenester.Fremmøte hos kunde også for å vurdereoppdrag regnes som 1 time. Våre medhjelpereer utstyrt med legitimasjon oghar taushetsplikt.Vi er å treffe hver mandag og torsdag frakl. 10.00 til 14.00, så ring oss på telefon51 56 43 30.Til deg som har arbeidslyst og følertrang til å glede andre. Meld deg somhjelper ved Småjobbsentralen. Hos osskan du blant likemenn fortsatt få utfoldedine evner på en meningsfylt måte – tilnytte og glede for andre og deg selv.Ta kontakt med Per Løvstuhagentlf. 51 56 43 30.Wskipper worseHYGGELIGE LOKALER PÅSKIPPER WORSE LEDAAL OGSKIPPER WORSEÅGESENTUNET!Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager ogminnestund. Vi bistår med råd.Tlf. 51 56 43 30 eller 51 58 14 57www.skipper-worse.noWskipper worseÅPNINGSTIDERSkipper Worse sentrene juleognyttårshelgen 2005/2006Skipper Worse LedaalStengt juleaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaftenog 1. nyttårsdag.Skipper Worse ÅgesentunetStengt juleaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaftenog 1. nyttårsdag.Skipper Worse TastaÅpent kun tirsdag 27. desemberStengt juleaften, 1. og 2. juledag, onsdag28., torsdag 29., fredag 30. desember,nyttårsaften og 1. nyttårsdag.Skipper Worse MadlaStengt f.o.m. juleaften t.o.m. 1. januar2006.57


Wskipper worseÅRETS JULEGAVEIDEFRA SKIPPER WORSEVi selger gavekort som eksempelviskan benyttes til:– kurs– frisør– hjemservice– fotpleie– kafebesøk på våre sentre– middag hjem på dørenVed bestilling av gavekort, ring telefon:51 56 43 30 eller fax: 51 56 43 31E-post: skipper@skipper-worse.noInternett: www.skipper.worse.noWskipper worseSKIPPER WORSEMIDDAGSDISTRIBUERINGENSkipper Worse AS bringer middaghjem på døren til de som ønsker ellertrenger det. Det er næringsrik ogvariert kost ut fra valgfri meny.Ring Nina Fjermestad for spørsmåleller bestilling: tlf. 51 56 43 43 ellernina.fjermestad@skipper-worse.noMenyen er å finne påwww.skipper-worse.noWskipper worseTURGRUPPENESKIPPER WORSE SENTRENESkipper Worse Tasta hvertirsdag kl. 11.00 Sprek turgruppeSkipper Worse Madla hveronsdag kl. 10.30 Sprek turgruppeSkipper Worse Ledaal hveronsdag kl. 11.00Skipper Worse Ågesentunet hvertorsdag kl. 11.00Mosjon, frisk luft og sosialt samvær.Kom å bli med!Etterpå samles vi til kaffe og «drøs».Har du spørsmål eller vil melde deg på,ring oss på tlf. 51 56 43 30Wskipper worseSykkelgrupper for spreke pensjonisterSkipper Worse sentreneSkipper Worse Ledaal hvermandag kl. 10.00Skipper Worse Madla hvertirsdag kl. 11.00Skipper Worse Tasta hveronsdag kl. 10.00Skipper Worse Ågesentunet hveronsdag kl. 10.30Vi sykler ulike ruter hver uke.Mosjon, frisk luft og sosialt samvær.Kom å bli med.Har du spørsmål eller vil melde deg på,ring oss på tlf. 51 56 43 3058


Wskipper worseFØRJULSAKTIVITETERPÅ SKIPPER WORSE SENTRENE:Skipper Worse Ledaal – tlf. 51 56 43 30Torsdag 8. desember kl. 11.00Smykkekurs, 3 timers varighet, påmelding.Tirsdag 13. desember kl. 13.15Julekos med trekning av julelotteriet, åpning av «Sangbrødrene»,gløgg og pepperkaker.Torsdag 15. desember kl. 12.00Julekonsert med Skipper Worse EnsembletSøndag 18. desember kl. 16.00Adventstund til søndagskaffenHver tirsdag fra kl. 11.00«Syng med oss» Adventstid med LedaalgruppenSkipper Worse Ågesentunet tlf. 51 58 14 57Torsdag 15. desember kl. 12.00Julemiddag med underholdning og utlodningPris kr. 150,- pr. personSkipper Worse Tasta tlf. 51 54 13 47Mandag 12. desember kl. 12.00Luciaopptreden/juleavslutning med kaffe og julekaker.Entre kr. 30,- pr. personMandag 19. desember kl. 15.00Julemiddag med andakt, underholdning og allsang.Pris kr. 160,- pr. personSkipper Worse Madla tlf. 51 59 18 13Onsdag 14. desember kl. 18.00Julemiddag, Åpning av «Sangbrødrene»Solister fra Stavanger OperakorPris kr. 200,- pr. person.59


B BLADReturadresse:«Mortepumpen»Eiganes og Tasta helseogsosialdistriktSt. Svithunsgt. 54005 STAVANGERVi satser på godkvalitet og serviceStavanger Helsebutikk A/S• Sykeartikler• Hjelpemidler forfunksjonshemmede• Førstehjelpsutstyr• Stomiutstyr• InkontinensutstyrLars Hertervigsgt. 3 – 4001 StavangerRett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31Allservice

More magazines by this user
Similar magazines