Byggfagbladet 1 2008 - Tømrer og Byggfagforeningen

BYGGFAGBLADET 1/2007NR.01.2008 www.byggfag.orgBYGGFAGBLADETTømrere • Snekkere • Taktekkere • Blikkenslagere • Glassmestersvenner • Ventilasjon • MontørerVIDERE-UTDANNINGinnen tegning?VAXHOLM-DOMMENSTOR ELLERLITEN BEDRIFTHva er best forlærlingene?MAURITIUS“honeymoonisland“ eller en heltvanlig øy?Uttalelse fraÅRSMØTE 2008KEN GORDON SOLFJELDNY LEDER AV FORENINGEN1

BYGGFAGBLADET 1/2008BYGGFAGBLADETREDAKTØR: Egil MongstadADRESSE: Grønland 12, 0188 OsloTELEFON: 22 99 28 70TELEFAKS: 22 99 28 71E-POST: post@byggfag.orgWEB-ADR.: www.byggfag.orgÅPNINGSTIDERMandag - torsdag kl. 8.00 - 15.3015. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00Fredag kl. 8.00 - 13.30REDAKSJONSKOMITÉEgil Mongstad (ansv. red.)Ken Gordon SolfjeldPål Austad SolfjeldPer E. AurlandSvein-Dagfinn VestheimBjørn LarsenMikal OlechnowiczThomas RustestuenGRAFISK PRODUKSJONGjerholm Design ASFORSIDEFOTOKen Gordon SolfjeldFORSIDEFOTO TATT AV:Egil MongstadISSN 1890-3452LederKUNNSKAP + FAGSTOLTHET!= VARSLINGI mange år har vi fra lederplass påpekt mangelen på dyktige mellomledere i byggebransjen.Med dyktige mellomledere mener vi arbeidsledere som både kan sin teori, og den praktiskegjennomføringen av kompliserte byggeplasser.Storbyens bygg er gjennom årenes løp blitt til teknisk kompliserte maskiner som krever kunnskap,men også nøyaktig logistikk.Hvor mange millioner som går tapt i bransjen på grunn av at hele eller deler av tak ikke erlukket til riktig tid. Nedover i etasjene står kilometervis med gipsvegger (med isolasjon) ogrenner ut i grunnvannet.I den senere tid er vi og blitt stadig mer oppmerksom på slett behandling av isolasjon imange bygg. Store blokkvegger som står åpne i regnvær, for deretter å bli lukket.Fuktigheten kommer ikke ut, og fremtidig sopp og råte gjærer.Vi har sett eksempler på tak der isolasjonen legges ned i små innsjøer med vann, for så å lukkesigjen. Midt i denne isolasjonsgjørma ligger det ofte luftekanaler. Det skal ikke mye fantasi tilå tenke seg at disse kanalene suger til seg mikrober for deretter å spre dem i hele bygget.Slik produseres uhelse og allergi.Slik skandaliseres bransjer og fag.Oppegående fagarbeidere kan bli sittende som syndebukker. Ikke godta slikt! Ta kontakt,dokumenter “vanstyret”, - dette må det ryddes opp i!avlederÅ skite i eget reir er dumt.Å skite i andres er en forbrytelse.Ikke leder – men redaktørEtter 20 år har Tømrer og Byggfagforeningen valgt ny leder; Ken Gordon Solfjeld.Jeg takker for 20 slitsomme, men også spennende og lærerike år.Men selv om jeg er gått av som leder, så er jeg fortsatt redaktør i Byggfagbladet,og jeg regner med å kommunisere med leserne i ennå noen tid.STYRETLeder:Ken Gordon SolfjeldNestleder ogstudieleder: Roger KristensenSekretær: Jan Åke PerssonStyremedlem: Jarand AndresenStyremedlem: Pål-Richard LarsenStyremedlem: Svein Dagfinn VestheimStyremedlem: Bård SoggeStyremedlem: Bjørn LarsenStyremedlem: Pawel MotykaUngdomsleder.: Thomas Rustestuen1. vararepr.: Mikal Olechnowicz2. vararepr.: Leif Ivar Johansen3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld4. vararepr.: Egil Mongstad2Je’ gjømmer faenskapen, sakjerringa. Hu feide gubbenunder teppet.(Gammelt kjerring-ord)Egil Mongstad

BYGGFAGBLADET 1/2008VIDEREUTDANNINGINNEN TEGNING?Av Egil MongstadFagskolen i Oslo lanserer i disse dager et nytt tilbud innen datategning for bygg med søknadsfrist 15. april. BIM-tekniker(Bygnings Informasjons Modell). Byggfagbladet har tatt en prat med murmester og tegnelærer Ingolf Sundfør fraFagskolen i Oslo.Teknisk tegning på videregående er nettopplagt ned. Er det virkelig behov for teknisketegnere nå til dags?Ja! Ikke minst fordi dette tilbudet nå forsvinnerpå den offentlige skolen. Nesten alle arkitekterog ingeniører vi snakker med sier at de harbehov for kvalifiserte tegnere. Men… en tegnerMÅ kunne data! BIM-tekniker er en utdanningsom tar sikte på å skaffe bransjen høyt kvalifisertedatategnere som attpåtil har erfaring frabygg. Mye av svakheten med teknisk tegningi videregående var jo nettopp at tegnerne stortsett ikke hadde byggerfaring.Hvordan type arbeid kan en utdannet BIMteknikerfå etter et år på Fagskolen?Vi satser på å utdanne tegnere som kan jobbesom DAK-operatører og datategnere på arkitektogingeniørkontorer. Det går også an for dedriftige å starte et eget tegnefirma. At det erbehov for tegnere i bransjen er bombesikkert.Hvilke kvalifikasjoner må en søker til BIMteknikkha?Formelt må du ha fag- eller svennebrev fra byggfag.Hvis man har jobbet lenge på bygg, menikke har fagbrev, kalles du inn til en samtale forå bli såkalt realkompetansevurdert, dvs at visnakker med søkeren om den reelle kunnskapenom byggkonstruksjoner er god nok.Du må også like å jobbe på data. Du må værenøyaktig og like å tegne. Å ha spilt dataspill eringen ulempe. I de moderne 3D-programmenemanøvrerer du deg fram som i et dataspill.Du bør være selvstendig, klare å levere innentidsfrister og like å samarbeide. Alt dette eregen-skaper en trenger for å lykkes i tegnebransjen.Alt dette skal vi også øve på gjennomåret. I tillegg vil jeg si at du ikke bør ha en jobbved siden av dette året. Det er mye å kommeigjennom og man må regne med arbeid hjemme,særlig under prosjektene, som kommer ca. hvermåned.BIM-tekniker varer et år, er gratis og lånekassefinansiert.Vi kan bare avslutte med å si lykke til forFagskolen i Oslo med det nye ettårige kursetBIM-tekniker, moderne teknisk tegning.FaktaFagskolen i Oslo er en direkte yrkesforberedendeutdannelse på tertiærnivå.Inntaksgrunnlag er avsluttet videregåendeskole fra yrkesfaglig retninger, fagbrev ellertilsvarende realkompetanse.BIM: Bygnings Informasjons Modell. Entredimensjonal digital modell av et byggsom brukes til å ”høste” plantegninger,snitt, fasader, masseberegning osv.BIM-tekniker: Ettårig studium innenBIM. En moderne variant av teknisk tegning,kun for byggfagene. Tegning på data, både2 og 3-dimensjonalt. Inntakskrav: Fagbreveller svennebrev i et byggfag.DAK: Data Assistert Konstruksjon.Dette er en byggfaglig utdanning, så det erikke maskintegning med i BIM-tekniker.Tegnelærer Ingolf Sundfør3

Kapittel 14FAGFORENINGSKAMERATERHvordan/hvor kan polakker få hjelp i Norge?Dette er et spørsmål som polakkerofte stiller når de kommer til Norge.Første kontakt er vanskelig. Nyttland, ny kultur og nytt språk. Den førsteinformasjonen får de fra kollegersom har vært i Norge lengre, men detikke er nok.I Oslo er det steder hvor man kan finne alt omregler og lover her i landet. Det er f.eksServicesenter for utenlandske arbeidstakere hvorman finner info om arbeidsavtaler, arbeidstid,arbeidsmiljø og sikkerhet, lønn, innkvartering ogøvrige spørsmål om bestemmelser i arbeidsmiljøloven.Kontoret ligger i Hagegata 28 ellerså kan man gå inn på www.arbeidstilsynet.no.Den Polske Ambassade gir info om lover ogandre ting som man trenger a vite. I den sistetiden har polakker fått hjelp fra Tømrer ogByggfagforeningen og de stoler på disse organisasjonersom løser mange saker for dem. Påwww.byggfag.org skal man i fremtiden kunnestille/skrive spørsmål på polsk og i løpet av noendager får man svar på polsk.Jeg anbefaler nettsiden www.forum-norwegia.plhvor man kan bli kjent med andre polakker sombor i Norge og har erfaring med loven eller mankan spørre om råd fra de andre.Gdzie Polak moze otrzymac pomoc w Norwegii?Jest to czeste pytanie wsrod Polakowprzebywajacych w tym kraju. Pierwszykontakt jest trudny. Nowy kraj, nowakultura i nowy jezyk. Pierwszymiinformacjami dla Polakow dziela siekoledzy z ktorymi spotykaja sie tu, aktorzy sa dluzej, lecz to najczesciejnie wystarcza.4W Oslo istnieje Centrum Obslugi PracownikowZagranicznych, to tu mozemy sie dowiedziec opodstawowych sprawach dotyczacych; umowy oprace, przepisach BHP, czasie pracy,wynagrodzeniu,zakwaterowaniu oraz wielu innych rzeczach.Znajduje sie ono w centrum Oslo na ulicyHagegata 28, mozna wejsc takze na internetowastrone internetowa www.arbeidstilsynet.no.Oczywiscie pomocy rowniez udzieli AmbassadaPolski,takze i tu mozemy dowiedziec sie oprzepisach oraz innych rzeczach dotyczacychNorwegii. Ostatnio duza pomoca sluza zwiazkizawodowe.Polacy zaczynaja dazyc je corazwiekszym zaufaniem.Tutaj udaje sie z problemami z jakimi borykajasie najczesciej,dowiaduje sie o warunkachpracy,umowach i innych sprawach dotyczacychprawa pracy.Uruchomiona zostala rowniezstrona internetowa gdzie mozna zadawac pytaniaw jezyku polskim i w ciagu kilku dni otrzymacodpowiedz w jezyku polskim,jest to stronawww.byggfag.org.Polecam rowniez strone internetowawww.forum-norwegia.pl gdzie mozna nawiazackontakty z innymi Polakami, dyskutowac naforum, otrzymac rady od tych ktorzy przebywajatu dluzej i maja juz doswiadczenia w zalatwianiuspraw w urzedach lub po prostu codziennychproblemach.TEKST: Mikal Olechnowicz

BYGGFAGBLADET 1/2008VAXHOLMTEKST: Kjell Skjærvø- Svensk byggnads i hardt vær for EU-domstolen i LuxenburgGrytidlig Luciamorgenen 13. desember 2004 var en busslast med latviskebygningsarbeidere på vei fra Södertälje, der de bodde, til et skolebygg iVaxholm nord for Stockholm. Der arbeidet de for det latviske selskapet Lavalun Partneri. Da bussen svingte inn til byggeplassen, ble den møtt av en blokadevaktav et femtitalls svenske faglige tillitsvalgte. – Go home! gjallet ropenemot de latviske arbeiderne. Noe de kort tid etter gjorde.EU pålegger medlemsstatene å påse at utsendtearbeidere sikres ei minstelønn. Det samme er vigjennom EØS-avtalen. Hvordan denne minstelønnafastsettes og hvor stor den skal være, eropp til det enkelte land å avgjøre. Det er ingentingi Laval-dommen som endrer på dette. INorge har vi ikke noen lovfestet minstelønn.Men vi har ei ordning med allmenngjøring avtariffavtaler.Tre år etter har EU-domstolen avsagt dom for atByggnads ikke hadde noen rett til å iverksetteblokade mot Laval. For Byggnads er dommen dramatisk.For oss er dommen ikke så dramatisk.I slutten av mai 2004 fikk selskapet L&P BalticBygg AB i oppdrag av Vaxholm kommune å utførerehabilitering og påbygg av et skolebygg iVaxholm. Betong- og tømrerarbeider skulle utføresav arbeidere fra det latviske moderselskapetLaval un Partneri Ltd.Stockholmsavdelingen til Byggnads, Byggettan,gjorde det de vanligvis gjør i sånne situasjoner.De krevde tariffavtale, hängavtal, med Laval.Forhandlinger kom i stand. Laval opplyste at debetalte arbeiderne sine 13600 svenske kroner imåneden, og at de arbeidet 40 timers uke. Menetter hvert fikk Byggnads høre noe annet. Dearbeidet 56 timer i uka, og at de bare hadde 35kroner i timen.Byggettan krevde ei timelønn på 145 kroner forde latviske arbeiderne. Laval avslo dette. Derimottilbød Laval seg å betale 109 kroner per time.Noe Byggettan avslo. Laval tok nå kontakt meddet latviske bygningsarbeiderforbundet, LCA. Iseptember 2004 ble det inngått tariffavtalemellom LCA og Laval. LCA ante ingenting omhva som foregikk på andre sida av Østersjøen.De fikk en ny tariffavtale og 37 nye medlemmer.Forhandlingene mellom Laval og Byggnads brøtsammen. Byggettan gjorde det de vanligvis gjørunder sånne forhold. De innledet blokade motLaval. Det var i begynnelsen av november 2004.Elektrikerforbundet fulgte opp med sympatiaksjoneri desember. Lavals arbeidere reiste hjemtil jul, og de kom ikke tilbake.Om et byggefirma nekter å skrive under tariffavtalemed Byggnads, iverksetter Byggnads arbeidskampi form av blokade. Det er det de gjør, ogdet har forbundet en lovfestet rett til.Men retten til arbeidskamp gjelder ikke om detalt fins tariffavtale. Da er det fredsplikt. Men omtariffavtalen er inngått utafor Sverige, mellomutenlandske avtaleparter, da er det ikke fredsplikt.Da kan Byggnads iverksette arbeidskamp.Sverige har altså en særskilt lovgivning som girfagforeninger lov til å iverksette arbeidskampmot et utenlandsk selskap for å tvinge det til åtegne tariffavtale, enda om den ikke har medlemmeri selskapet, og enda om selskapet hartariffavtale i hjemlandet.Denne retten er nedfelt i Medbestämmandelagen.Dette er den lovgivningen som i Sverige kallesLex Britannia. Navnet har den etter containerbåtenM/S Britannia, som i juli 1988 anløp Göteborghavn med filippinsk mannskap og tariffavtale.Sjømannsforbundet krevde svensk tariffavtaleog iverksatte blokade med støtte av transportarbeiderforbundet.Blokaden ble hevet etter et paruker etter pålegg fra arbetsdomstolen, som avsadom for at det var ulovlig å iverksette blokadefor å tvinge gjennom tariffavtale på bekostningav en tariffavtale som allerede var inngått.Medbestämmandelagen ble etter det endret.Facket fikk nå rett til å iverksette arbeidskampmot et utenlandsk selskap for å tvinge gjennomtariffavtale, enda om selskapet alt har tariffavtalei hjemlandet.EU-domstolen har nå gjort kort prosess med LexBritannia. Om en har en lovgiving om at det erforbudt å iverksette arbeidskamp for å sette tilside en tariffavtale som er inngått mellom andreparter, så må forbudet gjelde likt, både for svenskeog utenlandske selskaper, ifølge domstolen. Densvenske lovgivningen er diskriminerende motutenlandske byggefirmaer som vil ta oppdrag iSverige, ifølge dommen. Dermed har svensk fagbevegelsefått et ikke helt lite problem. Sverigehar ingen lovbestemt minstelønn. Sverige harheller ikke noen lovgivning om allmenngjøringav tariffavtaler. Sverige har Lex Britannina. Detvil si, Sverige har hatt Lex Britannia. Nå stårbyggfacket uten noen måte å sikre utenlandskebygningsarbeidere som er utsendt til Sverige eiminstelønn.Hva får Laval-dommen og si for oss. Betyr dommenat vi heller ikke kan kreve minstelønn for utsendteutenlandske bygningsarbeidere som jobber iNorge? Nei, dommen betyr heldigvis ikke noe sånt.Forhandlingene mellomLaval og Byggnads brøtsammen. Byggettan gjordedet de vanligvis gjør undersånne forhold. De innledetblokade mot Laval.Etter at vi fikk allmenngjort tariffavtalen for byggeplasser,er det slutt på at det er lovlig å lønneutsendte polske og baltiske bygningsarbeidereunder minstelønnsbestemmelsene i tariffavtalen.Når det fortsatt er lov i skipsbyggings- og verftsindustrien,eller i landbruket, eller på fiskemottakog slakterier, så er det fordi vi ikke har allmenngjorttariffavtalen. Det har ingenting med EU,tjenestedirektivet eller Vaxholm å gjøre. Det harvært våre egne valg. Og det har med å gjøre atvi har en arbeidsgiverorganisasjon, NHO, somstår til høyre for EU-kommisjonen, er mot allmenngjøringog vil ha sosial dumping.Ikke dermed sagt at dommen ikke kan få konsekvenserfor oss. Dommen er ei høyre-utvikling iEU-retten. Dommen avklarer, for dem som harvært i tvil om det, at arbeidsretten ikke er hevetover fellesskapsretten. Det vil fortsatt være fulltmulig å gjøre våre lønns- og arbeidsvilkår gjeldendefor utsendte utenlandske arbeidere, bådeved lov og forskrift og ved allmenngjøring avtariffavtaler. Men dommen kan få følger foromfanget av lønns- og arbeidsvilkår som kangjøres gjeldende for utsendte arbeidstakere.Laval-dommen er et skudd for baugen for europeiskfagbevegelse. Særlig er den det i Sverigeog Danmark. For oss i Norge er den først ogfremst et varsko om at vi trenger ei enklere ordningfor å allmenngjøre tariffavtaler. Og vi trengerei mer offensiv holdning til å gi utsendte utenlandskearbeidere i Norge det vernet mot underbetalingsom allmenngjøring tross alt gir.5

REPORTASJEMauritius”honeymoon island” eller en helt vanlig øy?Midtveis i desember 2007 dro jegned til øya Mauritius i det indiske hav.Mauritius ligger ca. 80 mil øst forMadagaskar. Madagaskar igjen liggerøst for Sør Afrika og Mosambik.Dermed har vi plassert øya geografisk.TEKST/FOTO: Svein D. VestheimArbeiderklassen består mest av Kreoler. Hovednæringaer sukkerproduksjon,turismen kommersterkt etter. Noe småindustri er det også, samttekstilindustri. Etter at Kina kom på banen,hardenne industrien avtatt.Mauritius tilhører Afrika-kontinentet, og er detmest oppegående og infrastrukturelle landet pådet kontinentet. Nærmerere 100% av befolkningenkan lese og skrive. I følge de selv ser depå seg selv som ”ikke Afrikanere”. Geografiensier vel litt om dette, samt at de har liten innvandringfra nabolandene.Jeg var der i ”to omganger” ca. to uker før jul,dro over til Madagaskar rett før nyttår, avsluttaigjen med ca. to uker etter Madagaskaroppholdet.Bodde på vestsida av øya, Le Flic Flac, et lite stedmed mest lokale ”turister” som kom ned i helgene.Masseturismen er vesentlig nord på øya.Byggevirksomheten var på mange steder enorm,småhus og mindre hoteller. Tomteprisen var selvetter norske forhold ganske høy. Dette var detselvsagt beliggenheten som avgjorde, for ekempelhelt nede ved sjøen lå det på ca. 1,5 mill. kr foret lite hus på ca. 80m2 over et plan.Kostnadsnivået på øya er mye av årsaken rundtdette. Måtte leite lenge etter overnatting for150-200 kroner natta.En del utenlandske entreprenører er engasjert,mest fra Sør Afrika. Lokal arbeidskraft medintern ledelse. Snakka med lokal fyr som påstodat han var HMS leder for et Sør-Afrikansk selskap.Hjelm og vernesko var påbudt i firmaet hanjobba i. Dette gjaldt mest på større bygg, ellersvar det meste i kjent stil ved bygging av småhusog lignende.Ca. 1,5 mill. Innbyggere fordelt på et areal på 50ganger 70 km tilsier relativt tett befolket.Hinduer (indere) har ca. 68 % av befolkningen,resten er fordelt på Kreoler (Afrikanere) 28%resten kinesere og hvite. Øya ble befolket førstegang av arabiske handelsmenn i det 10 århundre.Siden kom hollenderne, og etter hvert franskmennene.Britisk koloni fra 1810, selvstendig fra1968. Øya er i dag 2-språklig offisielt. Engelskskriftlig, og fransk tale. Er vel det eneste stedeti verden der dette er innført som de offisiellespråkene.Hinduene dominerer økonomien, det vil si handel,turistnæringa, og også politisk innflytelse.6

BYGGFAGBLADET 1/2008Jeg dro alene til Mauritius, det var ikke måte påadvarseler vedrørende ”dit drar bare par” ogsåutspill som ”gørrkjedelig” lite uteliv osv. Detsiste kunne på sett og vis stemme. Utelivet varkonsentrert rundt helgene, med band som spiltepå uteplasser osv. Det holdt for meg.Byggevirksomheten var påmange steder enorm, småhusog mindre hoteller.Tomteprisen var selv etternorske forhold ganske høy.Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksenbodde på Mauritius en periode på 90-tallet.Hans skrev en avhandling om hvordan folkegruppenelevde i tilsynelatende fred og fordraglighet.”Intermarrige” det vil si blanda ekteskap var detikke mye av her heller. Intressant lesning var deti forkant av turen for meg. Hinduene gifta seginnbyrdes, Kreolene også. Ellers lå det i underbevissthetenfordommer mot hverandre, merkadet når jeg snakka med folk. Slik er det vel defleste steder?Nydelige strender, fjellområder, gode infrastrukturelleløsninger vedrørende transport og hyggeligefolk, tilsier at Mauritius er et sted å dra. Defleste velger 14 dagers turer med alt inklusivt.Det er der potensiale ligger vedrørende turismen.Er det noen som trenger litt info er det bare åkontakte meg. Kan anbefale Mauritius, kanskjeen kombinasjon med Madagaskar? Det er noehelt annet, eller annerledes.God tur!ANNONSEGODT FORBEREDT?WWW.SYNFIBER.NO7

REPORTASJEÅrsmøte 200813. mars avholdt foreningen sittÅrsmøte og valgte Ken GordonSolfjeld til ny leder.Uttalelse fra ÅrsmøtetStyret har gjennomgått skrivene fra GrenlandBygningsarbeiderforening datert 19. februar 2008.Styret deler bekymringen om nedbygging avbyggkompetanse i Fellesforbundets ledelse. Detteer en prosess som har pågått over mange år.Like bekymringsfullt er den ukritiske sammenslåingenav lokalfagforeninger, som og kan representereen svekkelse av den lokale kompetansen.Vi håper at utviklingen ikke blir slik at lokalefagforeninger ensidig reduseres til apparater foradministrasjon og utdeling av brosjyrer, og forvising av “Power Point” presentasjoner.Styret er av den oppfatning at Akkordtariffene,også i fremtiden, vil være avgjørende for lønnsdannelseni bransjen. Det er i dag ikke mulig åtenke seg lønnssystemer som skulle kunne gibygningsarbeidere tilsvarende innflytelse oversin lønnsutvikling.Foreningens studieleder; Roger Kristensen, er nå også nestleder.Styret vil hevde at nåværende §2.6.3 er etakseptabelt kompromiss med de bedriftsmiljøersom ikke behersker akkordsystemet. Men vi harnoen klare forutsetninger:• Bedriftsinterne akkordlønnssystemer må haen skriftlig avtalt prisliste som kan kontrolleres.• Alternativ til dette er bedriftsvise fastlønnsavalersom relaterer seg til akkordgjennomsnittet.• Blir ikke parten i bedriften enige, er detakkordtariffene som gjelder.Dersom Akkordtariffene ikke kan gi den fortjenestesom vår medlemmer tilbys ute i bedrift, så måtariffene bedres. Vi kan ikke gå til angrep på deavtaler som våre medlemmer gjør ute i bedriftene,uten at disse er i strid med avtaleverket,- og/eller svekker overenskomsten.Egil får blomster som takk for 20 år i foreningen.Arve Bakke forklarer FFs faglige politikk.8

BYGGFAGBLADET 1/2008Pawel Motyka rykker opp til fast styreplass. Ny og gammel leder planlegger. Forbundslederen spiser lapskaus.BAS forumSTOR ELLER LITEN BEDRIFTHva er best for lærlingene?Fra de videregående skolene hevdes det gjennomgående at deter i de små firmaene det er best å være for en tømrerlærling. Jegskal ikke påstå at det ikke finnes småbedrifter som gir en godopplæring, men vil hevde at skolenes holdninger gir et skjevtbilde av hvordan det er å være lærling i større entreprenørfirmaer.TEKST: Ken Gordon SolfjeldFor eksempel er det velkjent at de mindre firmaeneofte mangler tariffavtaler og tillitsvalgte. Dettekan føre til at lærlingenes rettigheter og muligheterfor å påvirke sin egen opplæring blir dårligeresamt gjør det vanskeligere å følge opp denenkelte lærling ute i bedrift. Det er ikke så lettfor en ung lærling å si hva han mener når detkanskje bare er sjefen og en eller to til i bedriften.Etter min mening har foreningen en oppgavemed å komme i dialog med skolene og få framhvor viktig det er for lærlingene å komme tilbedrifter med tariffavtale og tillitsmannsapparat.Og hva når lærlingen som har vært i en litenbedrift hele tida er ferdig tømrer og etterhvertvil videreutdanne seg og begynne som arbeidsleder?Det florerer i dag av byggeledere sombare har jobbet med oppsetting av villaer ogsom ikke har noen erfaring med store prosjekter.Jeg mener at dette er en av hovedårsakene til allden dårlige planlegging og tilrettelegging vi slitermed på byggeplassene i dag.Et annet utsagn jeg har hørt brukt som argumentfor at lærlinger bør søke seg til små bedrifter erat ”hos de store blir du bare satt på stål oggips”. Det er sjølsagt ikke riktig, men er det såfeil å lære noe om dette også da? Sjøl fikk jegopplæringa mi i et stort entreprenørfirma, ogden foregikk på et stort blokk-byggeprosjekthvor ”stål og gips” var en del av jobben. En erfaringsom har kommet til nytte mange ganger itømrer-jobben. Konklusjonen min blir derfor atvel kan du sikkert få god opplæring hos småbedriftene,men at hos en større entreprenør er detbedre muligheter for ei trygg og mer variertlæretid med skikkelig oppfølging.og til slutt et gammelt bas-ord:variert og god opplæringgir fornøyd tømrer!Foto: jnichols9

TEKST: Lene Ødegård OlsenFOTO: Lina WingeFellesoverenskomsten for Byggfag er allmenngjort.Fagbevegelsen klapper i hendene, men polskebygningsarbeidere nøler med å organisere seg.UTENLANDSKARBEIDSKRAFTnøler med å organisere segUnder en paraply: Magne Solfjeld (t.v.) og Julia Maliszewska (t.h. neste side) orienterer de polske arbeiderne om fordelene ved å være organisert.

BYGGFAGBLADET 1/2008Organisert: Bogdan Grzymazas.Julia Maliszewska.På en byggeplass i Oslo sentrum forteller byggelederi Alliero, Maciec, om sin skepsis til fagbevegelsen:- Jeg har opplevd lignende i Tyskland, sier han.- Fagforeninga presset opp lønnsnivået til denutenlandske arbeidskraften, og nå er ikke interessenfor å importere arbeidere like stor lenger.Han tror at hvis alle organiserer seg og fagforeningafortsetter å jobbe for bedre lønnsnivå,vil norske arbeidsgivere slutte å importere utenlandskarbeidskraft.- Vi vil ikke lenger være like attraktive, sier byggelederen.Ute på toktPå byggeplassen i Oslo Vest møter verneombudog tillitsvalgt i malerfirmaet Alliero, Magne Solfjeld,polske bygg- og anleggsarbeidere. Solfjeld sjekkersikkerhets- og miljøforholdene til arbeiderne.Har de brannslukningsapparat? Er stillasettilstrekkelig sikret? Hvor er førstehjelpsskrinet?Med seg på vernerunden har han tolk og ombudfor polske bygningsarbeidere, Julia Maliszewska.Hun snakker varmt om fagbevegelsen og fordelenemed å organisere seg.- Som følge av allmenngjøringen er det nålovstridig å underbetale arbeidstakere, fortellerMaliszewska. Hun henvender seg til arbeiderneog forklarer hvordan Tømrer og Byggfagforeningenvil hjelpe dem i arbeidssituasjoner hvordet er oppstått konflikt rundt typiske forholdsom lønn, overtid og feriepenger.Organiserte fordelerSelv om byggelederen er skeptisk, finnes det flereav arbeiderne som er organisert, deriblantBogdan Grzymaza. Han har jobbet i Norge i syvår og takker nå Solfjeld for all hjelp. Siden oktoberi fjor har verneombudet jobbet for å høyneGrzymazas timelønn. Fra en sats på 137,- timen,har den nå steget til 175,-.- I tillegg til dette har jeg nå også fått en bostønadpå kr. 2500,-, forteller Grzymaza. Han forstår segikke på polske medarbeidere som er skeptiske tilorganisering. Som medlem av fagbevegelsen harhan oppnådd bedre lønns- og arbeidsvilkår ogikke minst forsikring.Ombudene reiser videreStemningen på neste byggeplass ligner den forrige.Deler av de polske arbeidstakerne er positivtinnstilt til fagforeninga. Andre ser ikke nødvendighetenav å organisere seg, deriblantbyggelederen Stefan.Mange år i bransjen har lært han å stole på egneerfaringer.- Vi trenger ingen fagforening. Situasjonen iNorge både var og er god, uttaler han. Stefanhar hatt dårlige erfaringer med en korrupt fagbevegelsei Polen. Han rister på hodet og presisererat man må klare seg selv.Ombud Solfjeld spør Stefan hva han ville gjorthvis han skadet seg i en arbeidssitasjon. Solfjeldopplyser om gode ordninger innad i foreninga.Når flere står sammen, er det lettere å få igjennomkrav på arbeidsplassen.- Fagforeninga kan umulig hjelpe de som jobbersvart, svarer Stefan kort.Ikke bare julenisserFagbevegelsen jobber for å bedre hele bransjensarbeidsvilkår.- Derfor er det ikke slik at vi kun går rundt og erjulenisser for den utenlandske arbeidskraften,presiserer Maliszewska:- Vi ønsker å motvirke sosial dumping, men vi organisererikke ene og alene for polakkenes del.Dette gir vi de også tydelig beskjed om.Hun forklarer at det er blitt viktig å sikre norskearbeidsplasser. Hvis utenlandsk arbeidskraft forblirunderbetalt, kan enkelte arbeidsgivere foretrekkedette. Resultatet blir arbeidsledige norskebygg- og anleggsarbeidere.Lengre betenkningstidMaliszewska og Solfjeld drar hjemover etterendt befaring.- Det er bare rimelig at nye arbeidere ønsker åtenke over om de vil organisere seg eller ikke,sier Maliszewska:- Vi kan ikke mase på dem. Men snart dukker viopp på byggeplassen igjen, smiler hun.“Bogdan Grzymaza har jobbet i Norge i syv årog takker nå Solfjeld for all hjelp. Siden oktoberi fjor har verneombudet fått høynet Grzymazaslønn fra kr. 137,- til kr. 175,- timen.”11

OPPSLAGSTAVLARUNDE ÅR 2. KVARTAL 200885 ÅRKristian Østli 12.04.1923Leif Sundeng 13.04.1923Torleiv Kindem 13.05.1923Oddvar Sverre Rønning 14.05.1923Sverre Bergersveen 10.06.192380 ÅRMagne Moe 13.04.1928Arvid Bråthen 03.06.192875 ÅRKåre Ivar Arnesen 17.05.1933Per Gundersen 07.06.193370 ÅRHelge Solvang 16.05.1938Arne Brenden 20.05.193865 ÅRArne Ellingsen 13.04.1943Asbjørn Thorstensen 22.04.1943Arne Jan Myrvold 31.05.194360 ÅRAsbjørn Norum 04.05.1948Tron Roger Pedersen 09.05.1948Roar Hagen 20.05.1948Tor Ivar Pettersen 12.06.1948Jan Antonsen 15.06.1948MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORTfødt dødMagne Watterud 01.06.1933 04.09.2007Knut Gudem 12.07.1927 21.09.2007Magne Thorvaldsen 23.08.1924 06.02.2008NB! Vi får fremdeles veldig mange blader i returpå grunn av feil adresse.HUSK Å MELDE ADRESSEENDRING TIL OSSNÅR DU FLYTTER!Ring 22 99 28 70 eller send e-post til: post@byggfag.orgAdministrasjonenVi ønsker dereen stålende vår!50 ÅRTommy Andersson 05.04.1958Månfred Moldenhauer 24.04.1958Atle Ellingsdalen 19.05.1958KLAR FOR TØFFE TAKWWW.SYNFIBER.NO12

BYGGFAGBLADET 1/2008Visste du at...SIGURDFellesoverenskomsten for byggfag (fob) har bestemmelserom hvordan skifte og spiseforhold skal organiseres?Bilag 18 del b omhandler dette.SpiseromI innledningen slås det fast at arbeidsgiver plikter å skaffe romsligespiserom med tilfredsstillende oppvarming. I den kalde årstid skalrommet være oppvarmet fra og med en halv time før arbeidstidensbegynnelse. Bedriften plikter å holde spiserommet ordentlig rent.Redskap eller andre uvedkommende ting skal ikke stå i spiserommet,rommet skal heller ikke benyttes til overnatting. Spiserom skal væreatskilt fra skifterom, og om mulig ha dagslys og utsyn. Rommet skalinneholde kjøleskap, tekjøkken og oppvaskkum. Tekjøkken kanerstattes med kaffetrakter og etter behov mikrobølgeovn. Det skalvære minst 1,2 kvadratmeter spiseplass pr. person.SkifteromSkifterom skal ha tilstrekkelig plass til å skifte, nødvendig antall sitteplasser,låsbart skap til egne klær samt åpen plass til lomp, til sammen60 cm pr. person. På alle riggstørrelser for inntil 5 og inntil 10 personergodtas minimum 50 cm pr. person.Ved utendørs arbeid, eller når arbeidet ellers gjør det nødvendig, skaldet være eget tørkerom eller annen mulighet til å tørke vått tøy og fottøy.VaskeromVaskerom skal inneholde dusj, wc og et antall tappesteder til bruk tilansikts og håndvask. Det skal være tilstrekkelig fri gulvplass foranvaskestedene. Dusj skal være utstyrt med rennende varmt og kaldtvann. Dersom dusjrom eller håndvasker er atskilt fra garderobene skaldet være lett tilgang mellom dem.For å finne ut om din rigg er etter reglene må du slå opp oglese mer om dette i fob.Det er mange rare naboer, og degjør så mye rart. Noen ganger erdet de rare naboene som har rarenaboer også. Jeg hadde en gangen sånn rar nabo som hadde en rarnabo. Ja jeg kan jo fortelle det, fordet er mange år siden han flytta.Jeg er så heldig at jeg på tross avat jeg bor i "byen" bor på landet.Nesten inne i skogen. Det er så deiligpå denne tia, for gressklippereneligger fremdeles i vinterdvale. Ogdet gjør de fleste av innsekteneogså, heldigvis.Men så var det denne naboen da,og selvfølgelig gressklipperen hans.Han hadde en lei uvane, ikke barevar han morgenfugl, men det vargressklipperen hans også. Den bråkada så mye mer enn min også. Ogden var så irriterende grådig. Jegkunne ikke begripe hvorfor hanskulle ta seg til rette og klippelangt inn på "min" eindom. Hvereneste gang. Skulle jeg sette oppen liten hekk, eller ta en alvorspratme`n. Det blei ingen av delene,hadde ikke lyst til at det skulle bliugreit mellom oss heller.Men så skjedde det da, at det varhan som tok det opp isteden. Detvar på en sånn sommerfest iborettslaget hvor den eneste ledigeplassen var ved siden av ham. Hanfortalte meg om den "rare" naboensin som omtrent brukte millimetermålnår han klipte plenen. Det varmeg altså, og ganske riktig.Jeg var så nøye jeg bare kunne, ogprøvde å følge "midtlinje prinsippet",men det var helt nytteløst. Hanklipte langt innpå min tomt hvergang.Vet du hva? Han skulle bare værehyggelig og hjelpe meg. Og hansynes jeg var litt utakknemmelig!Den kvelden fant jeg ut at den rarenaboen egentlig var en kjekk karlikevel og den sitter vel på et parårs tid..!13

Pensjonistenes lille hjørnePENSJONISTFORENINGENPÅ TUR TIL BÆK – 13/9-07TEKST: Odd SandakerVed ankomst ble vi invitert påomvisning i nyrestaurert bygning.Her hadde det blitt fine lokaler tilforskjellig bruk. Videre fikk vi se detnybygde hybelhuset med hotellstandard.Etter omvisningen ble viservert kaffe og rundstykker ute ifinværet.Erling Henriksen fortalte historien om Bæk fraopprinnelsen som småbruk til Tømrer ogSnekkernes Fagforening kjøpte stedet og denvidere utvikling som feriehjem.Etter dette var vi og så oss om på anlegget.Erling ville gjerne se hytta “Tråkket”, som hanleide tidligere. Vi kjørte dit en tur.Vi avsluttet med middag på Kafe Noi i Hovedbølet,etter en kjempefin dag.Årets gjenstående møteri Pensjonistforeningen:Onsdagene 9. april, 14. mai, 11. juni, 13. august,10. september, 8. oktober, 12. november, og10. desember.Møtene holdes i Grønland 12, 0188 Oslo, 3. etg.kl. 11.00.OHUMORAlle gode ting tar en gang slutt. Og så har da også Byggfagbladetsfaste spaltist, Johan Østberg, meldt at han synes at nok er nok. I enalder av 82 år, er det vel ikke noe å si på det.Byggfagbladet vil takke Johan for interessante glimt fra seniorenesgenerasjon. Vi er overbevist om at Johans spalte har hatt faste lesereblant eldre og yngre. Det er derfor med respekt og vemod atByggfagbladet sier takk for innsatsen til en av sine mest trofastebidragsytere.Egil MongstadGAPSTakk for de gode ord,- Johan Østberg.KRATTENEn gårdbruker står og ser ut over sitt nyryddede jorde.Då kommer plutselig bygdas prest forbi.Han utbryter: ”Her har du fått det fint, Ola, - med Guds hjelp.”Ja, ja sier Ola, - ”men du skulle nå sett hvordan det så ut her daHan dreiv her aleine”!O14

BYGGFAGBLADET 1/2008I HISTORIENS LYSINFOSAMLING OGFRAMRYKKINGTEKST:Hallvard TjelmelandVi har sett at de økonomiske oppgangstider og den hektiske byggeaktivitetstimulerte til faglig offensiv.Tendensen i retning samling og offensiv var såledels klar i bygningsforeningene. Som vi har settfør, var ikke forskjellene mellom Tømrernes Laug og Tømmermændenes Fagforening av en sågrunnleggende art at det skulle rettferdiggjøre en splittelse. Riktig nok var det tydelig at Laugetlå lenger tilbake i utvikling – det var en fellesforningav mestre og svenner, de varorganisert i Venstre-filialen av ”NorskFagforbund” og mindre preget av tradisjoneltfagforeningesarbeid. Men hellerikke Tømmermændenes Fagforening haddeavklart sin politiske plassering, og disse toforeningene arbeidet jo mye med desamme sakene. Lenge avviste Laugetforslag fra Fagforeninga om samling,men høsten 1897 var tida moden forsamlingstanken også i det ærverdigelaug...Den felles generalforsamling haddederfor en lett jobb da den trådte sammen12. juni 1898. Det meste gikkenstemmig igjennom. Foreninga fikknavnet ”Tømmermændenes og IndredningssnedkernesFagforening”. De vedtatte lover er i dagikke tilgjengelige, men av møteprotokollen ser vi hvilkepunkter det var uenighet om. Det eneste betydningsfulle punktvar spørsmålet om forholdeet til politikken. Flertallet på 28stemte for følgende formulering: ”Foreningen staar helt faglig; dog kan politiske Spørgsmaalbehandles naar Foreningen finder deet fornødent”. Mindretallet på 10 stemte for denne formuleringa:”Foreningen staar ikke tilsluttet nogeet politisk Parti; dog er politikk ikke utelukket”. Deter i dag nærmest umulig å lete fram hva denne uenigheten skulle bestå i og hvilke grupperingersom denne sammenhengen var at foreninga ikke skulle være tilsluttet noe politisk parti, men atden heller ikke skulle være upolitisk og utelukkende arbeide med reint faglige spørsmål. Dethendte da også at den nystartede foreninga tok opp politiske spørsmål og hadde politiske foredragav arbeiderpolitikere.FAGFORENINGI OVERKlipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings100-årsberetning, utgitt i 1985. 120JURIDISK FØRSTEHJELPAlle medlemmer av Tømrerog Byggfagforeningen kanmotta gratis juridisk førstehjelpved Advokat Rune BergTa kontakt med foreningenpå telefon 22 99 28 70 ellere-post: post@byggfag.orgSAMARBEID MED FONUSBEGRAVELSESBYRÅTømrer og Byggfagforeningenhar inngått avtale med Fonusbegravelsesbyrå.Besøk Fonus´ webside:www.fonus.noTIL FJELLS I VÅR?HUSK FAGERFJELL-HYTTENE!Kontakt oss på post@byggfag.orgeller på telefon 22 99 28 70Hilsen Stiftelsen Byggfagwww.byggfag.org15

Returadresse:Stiftelsen ByggfagGrønland 120188 OsloBLADBANNONSE