Last ned temaarket - Bioteknologinemnda

bion.no

Last ned temaarket - Bioteknologinemnda

Temaark // Bioteknologinemnda // 03–2012NOEN VANLIGE ETISKE ARGUMENTERSkråplansargumentetSkråplansargumentet sier at hvis vitillater en handling A, vil det kunne føreoss ut på en glidende utvikling – etskråplan – slik at vi vil ende opp medogså å tillate handling B, som vi ikkeønsker å tillate, men som likner så myepå A at vi ikke kan si ja til A og nei til B.For eksempel: Hvis man godtar at manvelger ut befruktede egg for å unngåarvelig sykdom hos barnet, kan det føretil at vi også godtar å velge ut egg forandre genetisk baserte egenskaper, såsom øyefarge. Selv om vi kanskje synesdet er akseptabelt å selektere egg forsykdom, vil vi da likevel forby det fordi visynes at det er galt å selektere forøyefarge, og vi frykter at det blir konsekvensenhvis vi først tillater noen formfor seleksjon og dermed utviklerteknologien som gjør dette mulig.Skal skråplansargumentet væregyldig, må vi vise to ting: For det førsteat det er et reelt skråplan fra A til B.Kanskje er det mulig å stoppe utviklingenfra A til B på en eller annen måte,og da er ikke skråplanet noen fare. Fordet andre at det vi unngår ved å sørgefor at B ikke skjer, er så ille at det veieropp for det vi taper ved å ikke tillate A,som det ellers finnes gode grunner for.La oss si at det fi nnes gode argumenterfor å tillate seleksjon av egg for åunngå alvorlig sykdom. Er det at man ifremtiden også vil kunne selektere forøyefarge så ille at det veier tyngre ennargumentene som teller for å tillate valgav friske egg?Argumentere fra et kjent eksempelNår vi møter et nytt og ukjent problem,der vi ikke vet hva som er riktig å gjøre,kan det være nyttig å basere seg på etkjent tilfelle, der vi vet hva som er rett,for så å argumentere for at det nyetilfellet ligner såpass på det kjentetilfelle at vi kan anvende den sammekonklusjonen. For eksempel: Forsikringsselskaperønsker å få tilgang pågenetiske opplysninger, for å justereforsikringspremien i lys av denneinformasjonen. Man kan argumenteremed at forsikringsselskaper allerede harlov til å få informasjon om vår helserisiko,og at genetiske opplysninger omsykdomsdisposisjoner ikke er vesentligforskjellig fra annen helseinformasjon,og at selskapene derfor bør få tilgang påresultater av gentester. Et motargumenter da at de to tilfellene er vesentligforskjellige, fordi genetisk informasjon erspesiell, blant annet ved at den også girinformasjon om våre familiemedlemmer.Føre-var-prinsippetFøre-var-prinsippet tilsier at når enhandling kan få svært alvorligenegative konsekvenser, og vi ikke vetnok om disse konsekvensene eller omsannsynligheten for at de vil fi nne sted,bør vi for sikkerhets skyld forby handlingeninntil vi vet mer om disse konsekvensene.Dette argumentet blir oftebrukt for å forby eller regulere strengt –!CAUTIONSLIPPERYSLOPEfor eksempel utsetting av genmodifiserteplanter, ettersom det er en mulighet forat slik utsetting får alvorlige miljømessigekonsekvenser.Imidlertid kan nesten alle handlinger iteorien få svært alvorlige konsekvenser;ikke minst kan det å forby noe også fåalvorlige konsekvenser – for eksempel erdet teoretisk mulig at et forbud motGMO kan bidra til hungersnød. Hvis manskal anvende føre-var-prinsippet må manderfor argumentere for mer enn enteoretisk mulighet for alvorlige konsekvenser;man må gjøre det rimelig å troat slike konsekvenser kan finne sted.Det vanskelige i etisk argumentasjon erofte å vise at premissene i argumentet erkorrekte. For eksempel er mange uenige iat et befruktet egg er å regne som etmenneske allerede fra befruktningen av.Så hvis man vil bruke det som premiss i etargument, må man først gi et annetargument som viser hvorfor dettepremisset er sant. I teorien kan et sliktkrav til begrunnelse fortsette i detuendelige. I praksis er det imidlertidmange premisser som fremstår somselvinnlysende og som alle er enige om.Da trenger vi ikke argumentere for dem.Dette er for eksempel tilfellet forpåstanden om at det er galt å drepe etmenneske for å forske på det.Avveininger av grunner for og motI de fleste komplekse etiske spørsmål erdet ikke slik at ett argument alene er nokfor å avgjøre spørsmålet. Det er fordi detfinnes gode grunner både for og mot enhandling, slik at man er ikke kommet tilbunns i et spørsmål når man bare har settpå én av disse grunnene. Ett eksempel ersåkalt oppsøkende genetisk virksomhet.Hvis en lege oppdager at en pasient haren alvorlig arvelig sykdom, vet legen atpasientens søsken også kanskje har genetfor sykdommen. Vanligvis vil pasientenfortelle sine søsken om dette, slik at deselv, hvis de ønsker det, kan undersøkeom de har sykdomsgenet. Men hvispasienten nekter å gjøre dette, bør dalegen, mot pasientens vilje, likevelinformere pasientens søsken? Her er detgrunner både for og mot.For:• Søsknene har en rett til å vite omeventuelle genetiske sykdommer de erdisponert for.• Hvis søsknene får vite om sykdommen,kan de kanskje forebygge eller behandleden.Mot:• Legen bryter sin taushetsplikt ovenforpasienten.• Søsknene har også en rett til å få slippeå vite om mulige genetiske sykdommer:Kanskje ønsker de å leve i totaluvitenhet om denne muligheten.


Temaark // Bioteknologinemnda // 03–2012Et første skritt i etisk debatt er ofte åkomme frem til en beskrivelse av problemetsom alle parter kan enes om, selv om de eruenige om hva som er det etisk riktige.For hvert av disse argumentene, kan manspørre om det finnes gode begrunnelserfor dem. Men hvis det kan gis godebegrunnelser for dem, blir spørsmålethvordan vi skal veie dem opp mothverandre. Ofte er en slik avveining etspørsmål om god moralsk dømmekraft;det finnes ingen regler for hvordan toulike grunner skal vektes.Konsekvensetikk og pliktetikkTo generelle rammeverk for etiskargumentasjon er konsekvensetikk ogpliktetikk. Konsekvensetikk vurderer omen handling er rett eller ikke utelukkendebasert på konsekvensene handlingen får.Hvis konsekvensene er gode, er handlingengod. En slik vurdering kan imidlertidvære svært komplisert, og vi har ikkealltid oversikt over alle konsekvensene.Ta utsetting av genmodifiserte planter:Slik utsetting kan ha gode konsekvenserved at plantene for eksempel blir lettereå dyrke eller har bedre næringsinnhold.Slik kan flere bli mettet, og fattigebønders inntektsnivå kan øke. Samtidiger det mange mulige uønskede konsekvenser:Kanskje kan de genmodifiserteplantene spre seg i naturen og bli en formfor ugress, kanskje er det ukjentehelsemessige konsekvenser av å spiseplantene og kanskje vil bruken av de nyeplantene gjøre at fattige bønder blir meravhengig av såkornprodusenter. Hvordankan vi gjøre en konsekvensetisk analyseav en handling når vi ikke vet hvakonsekvensene vil bli? En mulighet erå gjøre en risikoanalyse der vi tar ibetraktning sannsynligheten av ulikekonsekvenser. Men av og til kan vi ikkeen gang tallfeste denne sannsynligheten.I noen slike tilfeller kan føre-var-prinsippetvære en aktuell løsning (se boks påforrige side).Pliktetikk sier ikke at konsekvenseneikke er viktige, men at den riktigehandlingen ikke alltid er den som får bestkonsekvenser: Noen handlinger er nemligriktige eller gale i seg selv, uavhengig avkonsekvensene. Å drepe ett uskyldigmenneske for å redde ti andre menneskerer for eksempel galt, uansett om konsekvensenei antall liv reddet er gode. Påsamme måte blir pliktetiske argumenterofte brukt for å argumentere motforskning på befruktede egg (jf. premiss1 i argument A.)De færreste av oss er enten pliktetikereeller konsekvensialister. I vår etiskeargumentasjon inngår som regel elementerfra begge retninger.BioteknologinemndaStortingsgata 100161 OsloTlf.: 24 15 60 20Faks: 24 15 60 29E-post: bion@bion.noInternett: www.bion.noTemaarket er tilgjengelig fornedlasting fra www.bion.no,og oppdateres etter behov.Sist oppdatert: 30.03.12Redaktør: Andreas TjernshaugenAnsvarlig redaktør: Sissel RogneTemaarket er laget i samarbeidmed Jakob Elster.Produsert av: BioteknologinemndaStøttet av: Norges forskningsrådLes mer påwww.bion.no• Generelt om bioteknologi• Assistert befruktning• Fosterdiagnostikk• Genmodifisert mat• Gentester• Norsk lovgivning• LæringsressurserTIPS FOR GOD ETISK ARGUMENTASJON• Ta ballen, ikke mannen. Hvis noenlegger frem et argument, er detaldri et gyldig motargument åkritisere personen som legger detfrem. Det er argumentet i seg selvsom skal kritiseres.• Kartlegg hva uenigheten består i.Et første skritt i etisk debatt erofte å komme frem til en beskrivelseav problemet som alle parterkan enes om, selv om de er uenigeom hva som er det etisk riktige.Særlig er det viktig å få klarhet inår uenigheten skyldes uenighetom deskriptive påstander omverden (for eksempel om hvakonsekvensene av en gitt handlingvil bli) og når uenigheten skyldesuenighet om hvilke moralskeprinsipper som er gyldige.• Man kan aldri trekke en etiskkonklusjon utelukkende basert pådeskriptive påstander om hvordanverden er; ett av premissene for enetisk konklusjon må alltid selvvære et etisk premiss. Å gå direktefra en påstand om hvordan ting ertil en konklusjon om hvordan debør være kalles «den naturalistiskefeilslutning». Et vanlig eksempel pådet er å si at noe er galt fordi deter unaturlig – for eksempel at deter galt at lesbiske par skal få barnved hjelp av assistert befruktningfordi det er unaturlig. Det er mangeting som er naturlige, men som vimener er uønskelige – jordskjelv,kreft, osv.; det viser at det aldri ernok for å si at noe er galt å si atdet er unaturlig.

More magazines by this user
Similar magazines