Eller rett og slett les vår pdf-utgave som du finner ... - Haugesund Kirke

haugesund.kirken.no

Eller rett og slett les vår pdf-utgave som du finner ... - Haugesund Kirke

www.haugesund.kirken.noFolk og KirkeDENNORSKEKIRKENytt fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheterFEB 2011 9. årg. Nr.1Må øve forå bli godTa i bruk detgamle kapellet?Udland kapell ligger som etlandemerke langs veien til Bleikemyr.Kapellet er ikke i bruk til begravelsereller andre samlinger lenger. Kun etlager og varmestue for arbeidsfolk.Bør det settes i stand til begravelsernå som ny gravlund bygges?Se side 6Han arbeider hardt for at kommunens mange medarbeidere og enheter skal jobbemot samme mål og ha samme verdier. Selv hadde han legendariske Kjell SchouAndreassen som coach. - Vi ble enige om hva jeg skulle bli bedre på og å øve på det.For man blir jo ikke god i noe uten å øve, sier han, som for tiden øver seg på å styreHaugesund kommune på beste måte.Se side 3Sideoversikt:Kommentar . ............ 2Portrettet .............. 3Foreningssider .......... 4Bydelssider . ............ 6Temasider .............. 8Gudstjenester . ......... 10Livets gang . ............ 11Nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Annonser ............. 13Informasjon ........... 15Tårnagenterfant kirkeskatterSiste helg i januar var 46 nysgjerrigebarn samlet for å utforske kirkenskrinkler og kroker, utstyrt medlommelykt, buffon og egneagentidentifikasjonskort. I kirkenfinnes mange av livets mysterier,som kan vekke nysgjerrighet hosnoen og enhver.Se side 4Størst av alt“Størst av alt” er blittvaremerket til kirkenstrosopplæring. Og logoen,som ved første øyekast serut som en snøkrystall,er satt sammen avhjerte, kors og anker somsymboliserer tro, håp og kjærlighet.Les om menighetenes planer.Side 8-9


KommentarKristeligegreierI dette nummer av Folkog Kirke fokuserer vi påtrosopplæring, tro og hemmeligeskatter. Siden dettebladet er et skikkelig kristeligblad får vi også en sterkappell fra Grønn-Turid om åta vare på kloden vår.For sånne kristelige greierhandler nemlig om det godeliv. Ikke bare det åndeligeog indre liv, men kristentroi praksis. Det er kristeligegreier. Som du også kan sepå midtsidene snakker viom at trosopplæring handlerom hele mennesket.Selvfølgelig ønsker vi atmange skal be og syngeåndelige sanger. I så fallfor å inspirere til det godeliv. Sånne kristelige greierer en del av vår kultur, somhar bidratt til mange avde goder vi har i dagenssamfunn. Derfor håper vi atbyens menigheter kan værekraftsentrum for mange finekristelige greier fremover!TomlaGrønt godt nytt år fra Turid20 % av verdens befolkning forbruker80 % av verdens ressurserForbruk er å bruke varer og tjenester til vårtdaglige virke som enkeltindivider og samfunn.Her vil jeg skrive litt om velstandssamfunnetsforbruk av varer!Visste du at vi i den vestlige verden, som for øvrigutgjør 20 % av verdens befolkning, forbruker 80 %av verdens ressurser! Da får 80 % av menneskenekun 20 % av ressursene… Ganske urettferdig,spør du meg! Når t-skjorta koster rundt kr 300,-,vil en som plukker bomullen til denne t-skjorta fåca 13 øre, ja du leste rett, 13 øre, men syerskenfår ”hele” kr 1,20. Merkevareselskapet ogbutikken får ca kr 250,- på deling! Men det somer ganske skummelt med dette, er at hun somplukker bomullen må ”vasse” i kunstgjødselog sprøytemidler, bomull er nemlig et stoffsom krever ”mye” slike ting for å vokse fort, ogikke minst bli store og ”flotte” planter. Sånn fårhun masse gift inn i kroppen sin! Dessuten vildenne enorme mengden med sprøytemiddelog kunstgjødsel forgifte grunnvannet hosbomullsbøndene, med de konsekvensene dettekan medføre! De som syr dette, sitter i fabrikker,der energien som blir brukt er en ikke-fornybarenergi, men kullkraft uten rensing, som gårrett ut i nærmiljøet! Vi skal ikke her snakke omarbeidsforholdene, barnearbeid og lignende,men vi kan jo tenke vårt!Jeg har faktisk blitt spurt, ”men hva skal vibruke pengene til, da?”. Ja, hva skal vi brukede til? Hva med å ”unne” oss selv litt flererestaurantbesøk, ta med venner og familie på etgodt måltid mat, etterfulgt av et kinobesøk ellerkonsert! Hva med å reise mer, besøke gamle ognye venner, utvide horisonten litt. Kanskje viblir mer takknemlig over hvor godt vi har det iNorge? Dessuten kan vi ha fadderbarn i såkalteu-land, jeg har ei venninne, jeg, som har åttefadderbarn og det betales på en vanlig lønning!Dessuten er det nok av organisasjoner vi kanstøtte, alt fra miljørelaterte til andre idealistiskeorganisasjoner.NYTT FRA KirkevergenGikk det som vi hadde tenkt?Når en søker på internett og googler ”se segtilbake” kommer det opp tusenvis av treff somsier at vi ikke må se oss tilbake. Vi må kun sefremover og glemme alt som var. Men midt innialle disse treffene dukker det opp en overskriftsom sier ”Det er framsynt å se bakover. Fortidener den ryggraden vi trenger for å kunne gåvidere”.Jeg tror det er viktig at vi av og til tar oss tid til åse bakover. I neste møte i kirkelig fellesråd skalvi se oss litt tilbake. Vi skal se tilbake på hva vigjorde i 2010. Hva var det som fungerte godt?Hva bør vi ta tak i og endre på, slik at det kangjøres enda bedre? Har vi kontroll på inntekter ogkostnader? Oppnådde vi målsettingene vi sattefor fjoråret?Årsrapport er en fin ting. Når vi samler sammendet vi gjorde i fjor i ett dokument, blir det tydeligfor oss selv og andre at vi faktisk fikk gjort myebra i fjor også. Det gir motivasjon til å jobbevidere.Det kan være viktig at vi av og til også ser oss littStå på, ”alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjørelitt!”. Ha det gilli, gjør grønt!Turid Solgårdtilbake i eget liv. Det kan være godt å evaluere litt.Skal vi fortsette på samme måte som i fjor eller erdet behov for noen endringer? Gikk fjoråret slik vihadde tenkt, eller trenger vi å ta noen nye grep?Når kirkelig fellesråd i Haugesund ser tilbake påfjoråret vil det dukke opp saker som handler omrehabilitering av Vår Frelsers kirke, oppussingeri Vår Frelsers kapell, start av planlegging forutvidelse av Udland gravlund, start av utbedringtil jordvarmeanlegg i Skåre kirke, høring omendring av gravferdslov, god kontroll på økonomi,osv. Men det aller viktigste punktet vil handleom at vi har mange gode ansatte og frivilligemedarbeidere, som har gjort en flott jobb i åretsom gikk. Det vil stå mye om alle tilbudene kirkeni Haugesund har til byens befolkning uansettalder og livssituasjon. Oppdraget vi har fått, bleogså i 2010 gjort gjeldende i byens kirker hvereneste dag hele året. Dette gode arbeidet skalføres videre også i 2011.Velkommen til kirke!Kirkeverge Merethe Endresen2Info om utgiverFolk og Kirke-nytt fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter.Utgis 6 ganger pr.år.Redaktør:Tom Landås – tom.landas@haugesund.kirken.noBestilling av annonser:52 80 95 00 eller post@haugesund.kirken.noAdr: Kirkekontoret, pb.612, 5501 HaugesundSamarbeidspartner layout/trykk:Karmøy Trykkeri as


PortrettetØver seg på å bli bedreSykkelturen fra Visnes til John Skree iHaugesund viste seg å være en viktigdannelsesreise for Odd Henry Dahle.Sosionomen ser ikke bort fra at denform for utdanning han har fått gjennombehandling av lærkulen han kjøpte der,har vært viktigst i karrieren.Med tohundre A-lagskamper for Avaldsnesog som grunnlegger av Avaldsnesidrettslag sitt håndballlag, har mye dreidseg om idrett for Odd Henry Dahle. Hanivrer for idrettens betydning for barn ogungdom.Av Tom LandåsFra et gruvesamfunn vest ved havetDahle er oppvokst i gruvesamfunnet Visnespå Karmøy. Med mor som pinsevenn og farsom medlem av Den norske kirke ble detsøndagsskole både søndag og mandag. –Detvar helt i orden for meg det, sier Odd HenryDahle.Han snakker varmt om oppveksten igruvesamfunnet på Visnes.-Det var fantastisk for oss barn på Visnes.Vi fastboende bodde på haugen, tilreisendei brakkene og ingeniørene i Fransehagen.Gruvene var Karmøys største arbeidsplass oghadde betydning for hele landet, sier Dahle.Han lå ofte ved gruveutgangen og kikketetter at far skulle komme opp fra det sortehullet.-Dette var et samfunn som hadde jobb til alle,altså folk med forskjellige evner og anlegg.Her var fellesskapet og 1.mai feiringen likegjevt som 17.mai.Veien fra gruvesamfunnet gikk videre tilHaugesund gymnas og sosialhøyskole iStavanger. Han har jobbet som sosialkuratorog ledet sosialkuratorer. Han har værttrygdesjef i Karmøy og rådmann både i Saudaog Sveio.Alle på laget er viktigeHan er altså ikke en økonomen som søktejobb i byen og fikk styre med Haugsundkommune sitt budsjett. Han er sosionomenog lagspilleren som vil være med i ”TeamHaugesund”.-Jeg har lært mye ledelse gjennom idretten,sier mannen som i 1988 var sentral daAvaldsnes idrettslag startet med håndball iforbindelse med at Håvikhallen ble til. I løpetav tre år hadde de påmeldt 33 lag i serien.-Vi var en av landets største klubber, jeg erkry av det, sier han. Dette skjedde først etterat Håvik hadde takket nei til samarbeid,slik Odd Henrys opprinnelige plan var. -Dablir vi konkurrenter, sa Dahle til Håvik dasamarbeidet strandet.Men medsøndagsskolenønsket han ingenkonkurranse.For da søndagsskolelærerJennyringte og beklagetat håndballspillernegikk glipp avsøndagsskolen påsøndagens kamp,ordnet Odd Henrydet sånn at søndagsskolelærerenblemed og holdt andaktfor de som ville hørepå.I Avaldsnes våget deogså å melde på et lagmed kun 10 spillere,ikke 16 som mangeandre, selv om de davar litt mer sårbaremed tanke på å stille tilkamp.-På den måten ble alleviktige, sier Odd Henry.Slik tenker han i arbeidssammenhengogså.-Jeg er avhengigav folk som er bedre enn meg påmange områder. Han arbeider derfor hardtfor at at kommunens mange medarbeidereog enheter skal jobb mot samme mål og hasamme verdier. Selv hadde han legendariskeKjell Schou Andreassen som coach. (Kjentlandslagsspiller og trener for landslaget ifotball).-Han var coach for Oslo kommune,Olympiatoppen og meg, sier Dahle, med smilom munnen, og en viss stolthet.-Vi ble enige om hva jeg skulle bli bedre påog å øve på det. For man blir jo ikke god i noeuten å øve, sier han, som for tiden øver segpå å styre Haugesund kommune på bestemåte.På tur med kona-Jeg har vært så heldig å ha hatt samme konesiden 1974, sier en tydelig fornøyd Odd HenryDahle. At kona er fra Gudbrandsdalen har ogsåført til mange turer ned i dalen og opp i fjellet.Til Jotunheimen. Fotballkarrieren er erstattetmed det han kaller støttemedlemskap iHaugesund Aerobicsenter. –På tredemøllafølger jeg mange ulike program, altsåfjernsynsprogram, opplyser han. Vi får et klartinntrykk av at han går lenger ute i naturenmed kona, enn på denne tredemøllen.Ikke bare elitekulturRådmann Odd Henry Dahle har kommetfra stillinger litt mer ”på landet” til byenHaugesund. Han ser forskjellene.-I Haugesund må vi i stor grad tenke påat vi er sentrum for en hel region i tilleggtil bysakene, peker Dahle på som enav forskjellene mellom by og land. –Ogrestaurantnæringen. Det er ikke så mye avdet på de mindre plassene, sier han. Han erogså opptatt av Haugesunds rike kulturliv,men ønsker mer fokus på bredden av kulturi byen vår. –Det blir lett litt mye snakk omdet vi kan kalle ”elite”- kulturen i byen (KUF-Kultur- og festivalutvikling). Se for eksempelhva Djerv 1919 får til i handicapidrett og tiltaksom Røde Kors har, nevner han som noeneksempler.Når Odd Henry Dahle går hjem fra jobben,etter mange møter for å nå felles mål ikommunen, tror jeg han håper på en ellerannen sportsending på TV han kan engasjereseg i. Boka han tenkte å lese får vente litt til,og kanskje avrunder han kvelden med littsekstitallsmusikk. På kjøreturen til Håvik kanhan passere Avaldsnes med god samvittighetsom æresmedlem av idrettslaget.I morgen fortsetter han med å øve seg på åbli enda bedre med det han holder på med…3


ForeningslivTårnagentene ogkirkens mange skatterKlokkene ble funnet langt opp på loftet, langt oppei tårnet.4Tårnagentene har nettopp funnet bibelen vedprekestolen. Agent 025 forteller at man kan blibedre kjent med Jesus ved å lese Bibelen.Siste helg i januar var 46 nysgjerrigebarn samlet for å utforsket kirkenskrinkler og kroker, utstyrt medlommelykt, buffon, og egne agentidentifikasjonskort.I kirken finnesmange av livets mysterier som kanvekke nysgjerrighet hos alle ogenhver.Når klokkene fra Skåre kirke kimer hversøndag, kan man tenke på veni og audi,to kirkeklokker som på latin betyr komog hør. De ønsker oss velkommen tilet historisk rom med mange mysterier.Vi besøkte de nysgjerrige åtteåringenesom deltok på Tårnagenthelg iKulturkirken Skåre.SkumringstidSola begynner å senke seg og lyseropp den lavere atmosfæren av jordasoverflate. Kirken begynner å få detspesielle blå kveldslyset som (i skogenpå denne tiden) skaper en trolskstemning. Det er kaldt ute med en friskvinterluft. Inne i kirken er jakten pånoen av kirkens mysterier i full gang.Agent 037 og agent 062 har nettoppløst et kryssordmysterium hvor ordethellig ble oppdaget i et kryssord medulike kodebokstaver. Agentene på detteteamet, ja for det var fire ulike teamav agenter som arbeidet i felleskapom å løse noen mysterier denneettermiddagen, hadde nettopp funnetbibelen på prekestolen. Leder og agent025, Birger Torsvik, forteller at man kanlese bibelen for å bli bedre kjent medJesus. Bibelen er en av de fire skattersom ble funnet av agentene. De blirminnet på bibelens mange historier ogsymbolikk.Agent 030Oppe ved orgelet blir døpefatet funnet.Derav kommer ordet hellig som deto agentene 037 og 062 hadde løst ikryssordet tidligere. Fatet er flere hundreår gammelt og agentene prøver å tydeskriften på fatet samt å finne året fordens opprinnelse. Tårnagent 030, LokeNesse Svelland, tar en pause i jaktenpå de mange mysterier for å prate littmed en nysgjerrig journalist. Agentenkan fortelle at de gjennom kryssord ogskattekart finner ut av mysterier. Detteer å være agent, å finne ut av ting og åfinne symbolikk. ”Me har fonne sånnbeger, sølvbeger, sånn som Jesus drakkAv Therese Landåsav. Me fant ann der så presten døpebarnet.” Agent 030 forteller om jaktenog det de finner. ”Så fant me døpefatetoppe me det store orgelet.” ”Døpefatete der me døpe barnet og presten seie3 ord.” Disse tre ord kjenner vi godt til,at vi døpes i faderen, sønnen, og denhellige ånds navn. Etter samtalen taragenten turen opp til kirketårnet medsine agentvenner. Der får han lov til åklatre opp den bratte trappen, opp tildet mørke rommet hvor blant annetaudi og veni klinger inn til kirkeligfelleskap hver søndag.Kirken er bærer av mye historieog symbolikkAgentene begynte jakten med å finne ennøkkel utenfor kirken. Med denne åpnerde en safe inne hvor fire skattekart blefunnet. Bibelen, døpefatet, skålen,og lyset var de fire skattene som desporet seg frem til gjennom godeagentegenskaper, godt utstyr, ogkryssordmysterier. Slik fant de frem tilsymbolikk og ting som kunne lære demom kirkens mysterium og historier. Ikirken finner man nemlig mange ting,ting som en båt i taket, korset vedalteret, og prekestolen. Det er mangeting her i verden som kan ansees sombare å være nettopp dette, en ting. Menhvis man gjør som tårnagentene, kanman finne mange historier og meningerbak enhver ting som innkapsler enhistorie og et sosialt liv som denkommuniserer. Tårnagentene fantmange av disse tingene som kan læreoss uendelig mye om livets mysterium.Om man bare leter da. Så neste gangman hører veni og audi kime kan mantenke på ’’høre’’ og ’’kom’’ og føle seginvitert inn i utforskningen av livetsmysterier.Dåpsfatet ble funnet ved orgelet pågalleriet i kirken. Det er flere hundre årgammelt og man kan jo undre seg overhvor mange barn som har blitt døpt idette fatet…


Min tro–Den natta var med på å endrelivskursen min, det er ingen tvilom det, sier Per Ivar Aase, ogtar seg en bit av rundstykket.Den tidligere pastoren i NordreMisjonskirke tar lunsjpausenpå Totalen denne januardagen.Sammen med ham sitter Jan Egil Nuntun,speiderleder i Rossabø. Begge husker godtdet som hendte en sommernatt for snart 35år siden. De var på speiderleir på Haganeset.–Jeg hadde akkurat fylt 12 år, forteller Per Ivar.–Det var den andre speiderleiren jeg var på,og det var helt topp! Første gang jeg var påleir, lengta jeg hjem hele tiden. Denne gangengikk det mye bedre!Starten på leiren var spesiell. En familiefra Rossabø hadde kollidert på ferie densommeren. I stedet for å være på speiderleirlå kameraten deres hardt skadd på sykehuset.Jan Egil var 15 år og patruljefører. Det var ikkeså lenge siden han var blitt en kristen, og hanba mye for familien. –Jeg ble helt sikker påat kameraten vår skulle komme tilbake, ogdet fortalte jeg til Per Ivar, forteller han. PerIvar skjønte ikke hvordan Jan Egil kunne væreså sikker på det. Det ble starten på en langsamtale. Det var definitivt etter rosignal, ogmellom dem i teltet lå en kompis og snorket.–Jegtror Jan Egilfortalte meg alt han visste omJesus og kristendommen den natta, smiler PerIvar. –Det som kanskje gjorde mest inntrykk,var da Jan Egil fortalte en dramatisk historieom noe han opplevde da han var to, tre år,der han etterpå var helt sikker på at han blereddet av Gud. Jan Egil hadde en trygghet påat Gud er med gjennom alt det som skjer. Detgjorde noe med meg, husker Per Ivar.Det var en spesiell samtale, syntes Jan Egil. –Vi kjente begge to at det var noe mer i teltetenn oss og kameraten vår. Vi pratet til langtpå natt, og vi fikk kjeft av patruljeassistenten,men vi klarte ikke å la være!Selv om Jan Egil ikke hadde vært kristenlenge, og ikke hadde så mye kunnskap omkristendommen, var det nok til at Per IvarAase tok et standpunkt. –Du ledet meginn i alt du kunne, smiler Per Ivar. Men detstoppet ikke der. – Omvendelsen skjedde deri teltet, men et bevisst kristent liv kom førsti gang et par år senere,sier Per Ivar. – Da ble jegmed i ungdomsmiljøet iMisjonskirken, og jeg bådelærte og erfarte mer omJesus, troen og kristenlivet.Livet som speider varkameratskap, trygghet, miljøog gode naturopplevelser. Detjeg etterpå savnet, var at det blelagt mer til rette for møteplassersom den vi hadde i teltet. Et sted der det varanledning til å snakke om tro og tvil, og derdet var naturlig å be sammen. –Det er detmer av nå, sier Jan Egil ivrig, og forteller blantannet om frivillige nattverdgudstjenesteretter leirbålet på utallige leirer. Medtrosopplæringsreformen har også speiderenøkt fokus på trosopplæring og hjelp til å levesom kristen.35 år etter leiren på Haganeset er Jan Egilfortsatt speiderleder i Rossabø. Opplevelsen iteltet på Haganeset har han ikke snakket om,han synes det er viktig at speiderne vet at hanikke slarver om fortrolige samtaler. –Men tilgjengjeld er det godt å høre Per Ivars historie,smiler han. –Det er godt å få en bekreftelsepå at det speiderarbeidet jeg har gjort harbetydd noe for noen!Av Anne Birgitte B.RuusForeningslivTil venstre Jan Egil Nuntunog Per Ivar AaseTo nye medarbeidereTherese Landås (25) er vikar for Tove MarieSortland som trosopplæringskoordinator iSkåre menighet.-Jeg synes det blir veldig spennende å kommei ny jobb med mange nye utfordringer.Jeg vil bruke mine internasjonale ogfaglige erfaringer i en lokal og hverdagsligsammenheng, sier Therese. De siste årene harhun studert, forsket og bodd i henholdsvisBergen og Lima, Peru. Nå har hun foreløpiglandet i Haugesund.-Det som blirekstra spennendeer å se om vi kanfå til noe medflerkulturelt preg itrosopplæringen.Da tenker jeg påtema som respektog dialog mellommennesker i etTherese Landåser klar for jobb itrosopplæringen,bare hun får seg enkopp kaffe.flerkulturelt samfunn, sier Therese. Hun skalvære vikar, men har samtidig lyst til å forsøkenye tiltak innen trosopplæringen.-Det er viktig og spennende med barne- ogungdomsarbeid. En viktig samfunnssak. Deter flott å gi gode rammer som gir mulighet til åutvikle barn og ungdom.-Jeg begynte å drikke kaffe da jeg gikk påTirsdagsklubben i menigheten og var to år.Min mor har gitt meg et passende skilt jeg kanha på arbeidspulten min. Der står det ”Ingenkaffe, ingen jobb”.-Jeg har vært innom menigheten i forskjelligeoppdrag i ny og ne mens jeg har studertutenbys de siste årene, sier Therese Landås.-Det skal bli fint å bli bedre kjent med detarbeid som finnes i menigheten, sier Therese.Tor Jakob Bjørndal (46) er tilbake etterett års permisjon. Nå i ny stilling somtrosopplæringskoordinator og ungdomsdiakoni Rossabø menighet.-Det er kjempespennende. Jeg gleder meg, sierBjørndal om den nye jobben. Han vet at det nåblir mye planarbeid for å skape et godt trosopplæringsarbeidimenigheten.-Jeg ønsker attrosopplæringikke bare skal ståpå papiret, menbli satt ut i livet.Etter å ha værtborte ett år vethan at det harskjedd en delnytt. -He, he. Nei,Etter et års permisjon venderTor Jakob Bjørndal tilbake tilRossabø. Nå i en ny rolle.jeg har nok ikke helt oversikten. Menighetenhar hatt en prosess og jeg trenger litt tid til åsette meg inn i de nye planene.I mange år drev Tor Jakob Bjørndal ungdomsarbeidi menigheten.Ledertreningsarbeid har han hele tidenarbeidet med. Nettopp disse tingene erkjernesaker for den nye trosopplæringskoordinatoreni Rossabø.-Vi må holde fast på ungdommen og fortsetteledertreningen. Det må også jobbes medfrivilligheten både blant ungdom og voksne,sier Tor Jakob Bjørndal.5


BydelssidePlan for ny gravlundnærmer segAv Tom LandåsTomten øst for kapellet blir gravlundBystyret har bevilget 30.500.000,- til en storutvidelse av Udland gravlund.I følge gravferdsloven skal det alltid væreledige graver til 3% av befolkningen. Slikdet nå ser ut vil de nye doble gravene påVår Frelsers gravlund være brukt opp rundt2014 og på Udland rundt 2020.Arbeidene med å lage skisser for utvidelseav Udland er i gang. Arkitektene harI hjørnet på tomten planlegges driftsbyggningbesøkt området og har så vidt startettegneprosessen. Det er Forum Arkitekter iBergen som har fått oppdraget.Den nye delen skal ligge øst og nord forden eldste delen av nåværende Udlandgravlund.-Arkitektene likte de nye arealene veldiggodt. De ønsker å ta vare på noe avterrenget og vegetasjonen som allerede erder. Samtidig skal gravlunden ha universellutforming, slik at den er tilgjengelig for alleuansett funksjonsnivå, forteller kirkevergeMerethe Endresen.Gravlunden vil få 2000-2500 kistegraver ogca 600 urnegraver. Området skal fylles oppslik at det omtrent kommer på høyde medden gamle delen av gravlunden.Det vil komme et område som kalles ”navnetminnelund”. -Dette er et område hvor dengravlagtes navn settes på et minnesmerkeved siden av gravfeltet. Det kan værefelles beplantning ved minnesmerket somgravlundspersonellet tar seg av, men detgis ikke anledning til personlig planting. Detvil også settes av et område til muslimskegraver, sier Endresen. Det planleggesen større driftsbygning som gir plass tilmaskiner og utstyr, så vel som gode forholdfor gravlundens ansatte.-Å jobbe med en så stor utvidelse avgravlunden er en spennende jobb. Vi ønskerat gravlunden skal oppleves som en verdigramme rundt gravferden. Vi ønsker også atgravlunden skal være et sted hvor en kanpleie minner etter de døde. En gravlunder ikke en vanlig park hvor en joggereller driver trening med hunden, men vihåper at vi skal klare å lage et annerledesrekreasjonsområde. Et område der en ikkeskal forstyrres av det hverdagslige, men kanfinne ro og stillhet, forteller kirkevergen.-Vi gleder oss til å fortsette jobben med åutforme en flott gravlund og regner med atden skal være klar til bruk i 2013.Ta i bruk det gamle kapellet?Udland kapell ligger som et landemerke langs veien til Bleikemyr.Kapellet er ikke i bruk til begravelser eller andre samlinger lenger,kun et lager og varmestue for arbeidsfolk. Bør det settes i stand tilbegravelser nå som ny gravlund bygges?Med økt antall begravelser på Udland utfordres dagliglivet i Udlandkirke. Flere begravelser fra kirken gjør det vanskeligere å drive annetmenighetsarbeid. På slutten av nittitallet lå det an til at det kun skullebygges gravkapell på tomten der Udland kirke nå ligger. Politikernei byen gikk til slutt inn for at det var mer fornuftig å bygge en kirketil bruk for alle typer menighetsarbeid. Noe som etter alt å dømmeser ut til å være et svært vellykket valg med tanke på oppslutning ogbruken av kirken. Hvordan skal økt antall begravelser og et aktivtmenighetsarbeid i kirken organiseres? Opprusting av det gamlekapellet kan være løsningen.Sokneprest Arnold Skaatan har vært prest i Skåre så lenge at hanogså har hatt begravelser fra det gamle kapellet. Han ser gjerne atdet tas i bruk igjen. Men da må mye gjøres.-Det må gjøres betydelige ting i kapellet. Enten må det gjøres størreeller kun brukes til små forsamlinger, sier soknepresten. Samtidig erhan redd for å innføre et slags klasseskille. -Det må i så fall være etønske om å ha det der, sier Skaatan.-Det er ikke uvanlig på et sted å ha både et lite og stort kapell.Udland kapell vil også kunne møte flere behov. Blant annet nærhetentil der graven skal være, sier sokneprest Skaatan, som syneskapellet ytre sett er en perle. -Innvendig må det settes i god standog utsmykkes slik at det gir noen impulser, mener soknepresten.6


BydelssideVår Frelsers kirke stenges frem til påske…så åpnes den før den stenges igjenRehabiliteringen av Vår Frelsers kirke gårsin gang. Det er kompliserte og tidkrevendearbeider som utføres. Det avdekkes stadignye ting som må tas tak i. -Vi tenker at allearbeidene nå må gjøres ordentlig og at vi tarden tiden som er nødvendig. Vi har hatt engjennomgangav framdrift for arbeidene med representanterfra alle faggruppene som deltar i rehabiliteringsarbeidet,forteller kirkeverge MeretheEndresen.Kirken skal være stengt fram til påske. Kirkenmå være stengt pga at puss på veggeneslipes ned og det skal males opp igjen. Detteer et støvfullt arbeid som krever stillaser ogpresenninger. Orgelet er pakket godt inn slikat det ikke skal komme støv inn til dette.Denne innpakkingen må være på helt fram tildesember.-Vi holder åpent i påsken og fram til 22.august slik at vi kan avholde konfirmasjonerog sommerens vielser i kirken. Da må enbruke kororgelet som instrument.Kirken vil igjen stenges fra 1.september ogvi regner med å holde stengt helt til førstesøndag i advent. I denne tiden fortsetterpusse- og malearbeidene, sier kirkevergen.I de første månedene i 2012 vil det fortrinnsvisvære utearbeider som pågår.Tårnet må rehabiliteres i vår/sommerhalvåret,når været tillater slikt arbeid. Stillasarbeidenerundt hovedinngangen starter på nyåret. Viregner med å starte arbeidene med tårnet frapåsken 2012. Det vil være ferdig på høstparten.Kirken kan i denne tiden være åpen, men detvil være stillaser foran hovedinngangen.-Orgelet må sannsynligvis pakkes inn igjennår veggen bak orgelet skal males. Dette kanikke gjøres før tårnet er ferdig tettet.-Det er en spennende og lærerik jobb å væremed på en så stor rehabilitering. Vi håperog tror at resultatet skal bli bra og at VårFrelsers kirke skal framstå vakker for mangegenerasjoner av byens befolkning etter enslik stor og flott rehabilitering, sier kirkevergeMerethe Endresen.Et øy(e)blikk fra UtsiraLivet på RøværAv Marit FærevågNytt år og nye muligheterJanuar er over og enda en vintermåned er lagt bak oss. Vi fikk en kalddesember og hvit jul. Utsira kirke var nesten fullsatt på julaften. EinarAndreassen sto for julepreken og korpset deltok som alltid. Vi fikk oghøre nydelig sang av Susanne Haugland med Guro Eek på piano. Åretsførste gudstjeneste var søndag 23.januar.SirakompassetFredag 4. januar åpnet «Sirakompasset», vår nye skole, barnehage ogkulturhus. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa foretok den offisielleåpningen. Det var invitert til stor fest, både for spesielt inviterte, Utsirasbefolkning og “Siravenner” ellers. Skolen ble tatt i bruk ved oppstart etterjuleferien, men det har pågått en del småarbeider nå fram mot åpningen.Det er et praktbygg med flott beliggenhet og utforming. Barnehagebarn,skolebarn og ansatte ønskes lykke til på ny arbeidsplass!Av Torill NilsenIslendinger på ‘‘Island’’Høsten 2010 kom en ung, islandsk familie til Røvær. Det erFinnbogi Thor Hilmarsson og Heidvig Fjola Thordardottir.De har to små barn; Alexandra Yr Finnbogadottir på to årog Viktoria Dis Finnbogadottir, som ble født i Haugesund ioktober. Far i huset har arbeidet i byggebransjen på Island,men det var vanskelig å leve på Island pga finanskrisen,selv om han hadde vært i jobb hele tiden. Familien ønsketderfor å flytte fra øya og prøve noe annet. En slektningmente de burde reise til Norge. Han bodde selv på Feøy.Slik havnet de på en annen øy, Røvær, i september 2010,etter først å ha bodd på Feøy noen dager. Familen likerseg veldig godt på Røvær. Finnbogi Thor Hilmarsson harfått jobb på Røvær Fjordbruk, og Alexandra Yr er begynti barnehagen. Lille Viktoria Dis er foreløbig hjemme medmamma.7


TemasideAv Oddveig Bergsager/Tom LandåsStørst av alt“Størst av alt” er blitt varemerket til kirkenstrosopplæring. Og logoen, som ved førsteøyekast ser ut som en snøkrystall, er satt sammenav hjerte, kors og anker som symboliserer tro,håp og kjærlighet.I Haugesund er man godt i gang medtrosopplæring etter ny ordning. Alle de tremenighetene i Den norske kirke har store planer,mange folk i arbeid og mange deltakere.HistorikkReform av kirkens trosopplæring ble vedtattav Stortinget 27. mai 2003. Stortinget ønsketat trosopplæringen i Den norske kirke, påsamme måte som den opplæringen somfinner sted i andre tros- og livssynsamfunn,skal stimulere til bygging av egen identitetog forståelse av egen kultur og tradisjoneri et samfunn der innslaget av ulike tros- oglivssynssamfunn blir stadig rikere. Ved åfostre barn og ungdom som er trygge i sinreligiøse identitet, er det grobunn for respektog toleranse i møte med dem som har enannen tro eller et annet livssyn, heter det istortingsvedtaket.Dåp og opplæring hører sammen. Et barnsom er døpt, må få lov til å bli kjent medden kristne troen. Tidligere foregikk myeav trosopplæringen i skolen. Og skolenble opprinnelig opprettet for at folkskulle lære å lese i Bibelen. Men i dag ertrosopplæringsarbeidet i større grad overlatttil kirken. Ca 83 prosent av befolkningen ermedlemmer av Den norske kirke, og nærmere75 prosent av alle nyfødte blir døpt.Selv om barna fortsatt lærer om kristendompå skolen, så er det foreldre og faddere sommå sørge for at barnet blir opplært i dentroen det blir døpt til. Men de er ikke aleneom dette ansvaret. På dåpsdagen blir detderfor sagt til foreldre og faddere at denkristne oppdragelse er noe de har ”sammenmed denne menighet og hele vår kirke.”Hver enkelt menighet har fått i oppgave åutarbeide et trosopplæringsprogram for allebarn i alderen 0–18 år, uansett funksjonsnivå.Den norske kirke skal være en ressurs i detteviktige arbeidet.Det blir utarbeidet felles opplegg for allei samme aldersgruppe, uansett hvor debor. Alle døpte får tilbudet, men en måselv velge om en vil ta imot det. Nye tiltakblir prøvd ut hos noen få før tilbudetTROSOPPLÆRING fra 0 - 18…Menighetene er selvsagt opptatte av å ginæring til troslivet for mennesker i alle aldre.Men den nye satsingen henvender seg førstog fremst til unge fra 0-18 år. Og det kan tasin tid…Ønskedrømmen vil alltid være 100%oppslutning. Konfirmantundervisningeni Haugesund når omtrent 85 prosent avmedlemmene. Utdeling av fireårsbok 50 -70prosent. Andre tiltak kan variere fra noen fåprosent til 20-50 prosent av årskullene.Slik presenterer de tre menighetene sineprosjekter:Kilde:www.storstavalt.noVår Frelsers menighetVisjonEn menighet der barn og ungevokser i den kristne tro og tar aktivtdel i fellesskap preget av glede,vennskap og opplevelserDette skal skje ved å:At de døpte blir hos Kristus når devokser opp og lever livet i tro, håpog kjærlighet.blir gitt til alle. Noen tiltak har eksistertlenge før trosopplæringsreformen kom til,f.eks. utdeling av Kirkebok/Barnebibel til4-åringene. Men stadig dukker nye tiltak oppunderveis. Ønsket er at bredden på tiltakenevil gi spennende og positive opplevelser tildeltakerne på de forskjellige alderstrinn, slikat de finner seg til rette og får lyst til å kommetilbake. Og kanskje også fortelle videre tilandre slik at flere blir med.TROSOPPLÆRING er kirkens ansvar. Itrosopplæringsarbeidet vil det være en klaroppgave å nå bredden av familier, barn ogungdom. Det blir også lagt vekt på at menneskermed fysisk eller psykisk utviklingshemmingskal få et tilpasset og tilgjengelig tilbud. Hvermenighet har egne tiltak, gjerne i samarbeidmed andre menigheter eller organisasjoner.Tildeling av midler fra Staten gis som støttetil trosopplæringsarbeidet og tildeles etterantall medlemmer i aldersgruppen 0- 18 år.Kilde om trosopplæring i Norge: www.kirken.noMenigheten har en systematisk fagplan for trosopplæring for barn ogunge i alderen 0-18.- menigheten har trosopplæringstilbud som er tilrettelagt for allealdersgrupper, uavhengig av funksjonsevne.- menigheten har tilbud der trosopplæring og aktiviteter hengersammen.- menigheten har aktive barn og unge som gudstjenestemedarbeidereog deltakere.- menigheten gir de unge tilbud om lederopplæring og oppgaver.8Anna Akselsen, Anna Martens, Selma Skogøy. Foran: Andreas Haanes og Mathea Sirnes.


TemasideRossabø menighetVisjonMØTEPLASSEN – KJERKÅ SØR I BY´N vil gi mennesker et møte medGud og skape levende og trosstyrkende fellesskap på tvers avaldersgrenser.Dette skal skje ved:Aktivitet - Kreativitet - TilhørighetGjennom trosopplæringstiltak vil vi at alle døpte i søndre bydel skal fåerfare at de er enestående mennesker skapt av Gud og elsket av ham.Vi ønsker å skape relasjoner og fellesskap preget av kreativitet,omsorg, innlevelse og bekreftelse.Ved hjelp av dette ønsker vi at det skal skapes en opplevelse avtilhørighet som gjør at døpte uansett alder vil fortsette å gå i kirken.Rossabø menighet vil arbeide målrettet for å nå bydelens barn ogunge. Menigheten vil skape nye, positive fellesskap der en sammenkan stimulere til en levende tro, gi positive og bekjennende forbilder,Småspeidere på skogsturog skape sosiale miljø som kan gi støtte til gudstro ogaktiv medvirkning.Gjennom positive miljø og gode opplevelser i barne- ogungdomsarbeidet vil trosopplæringstenkningen skape relasjoner ogarbeidsmetoder som vil få betydning for den øvrige del av menigheten.Ved å utfordre til frivillig arbeid med opplæring, oppfølging ogveiledning, vil også eldre ungdom og voksne oppleve fellesskap pregetav kreativitet, omsorg, innlevelse og bekreftelse. Målet er levende ogtrosstyrkende fellesskap på tvers av aldersgrenser.Spennende nye arbeidsformerog godt samarbeid i byenDiplom for å delta på Skolestartleir iaugust 2010Skåre menighetVisjonAt flere får hjelp til å tro og leve et heltliv, slik Gud vil. At fellesskapet blir merinkluderende, forpliktende og fylt avomsorg. At flere blir utrustet til tjeneste,og menneskers behov blir ivaretatt.Dette skal skje vedÅ bygge “Kirkehuset 0-18” (Joh. 14,2)-Et sted for opplevelser, erfaringer ogkunnskap om den kristne tro!- styrke barn og unges tilhørighettil menigheten gjennom et allsidigaktivitetstilbud.Allsidige tilbud ved bruk av:- Kultur- Idrett- Lek- Sang og musikk- Tradisjonelle møteformer- UndervisningMenighetsrådene Skåre, Rossabø og i Vår Frelsersmenigheter har oppnevnt et trosopplæringsutvalg somutarbeider lokale planer for trosopplæring. Utvalgene,frivillige medarbeidere og ansatte har ansvar fororganisering og gjennomføring av arbeidet for barn ogunge.Trosopplæring for alleTrosopplæringsmedarbeider Jon Erik Kiørboe Strand erleder for utvalget i Vår Frelsers menighet.-I trosopplæringsutvalget skal vi legge til rette fortilbud til alle i aldersgruppen 0-18 år, uavhengigav funksjonsevne. Det er ønskelig at alle innenfordenne aldersgruppe årlig skal få et brev i postenmed invitasjon til et av våre tiltak, tidsbegrenset ellerkontinuerlig, eventuelt en hilsen fra menigheten,forteller Strand.Menigheten har tiltak både i Skåredalen, på Røværog i sentrum. Tilbudene er mange og varierte. Flereav tiltakene drives i samarbeid med Skåre og Rossabømenigheter, med mulighet for deltakelse fra hele byen.-Trosopplæringsutvalget ønsker å ha tilbud/tiltakfor alle aldersgruppene i målgruppen. Det tar tid åbygge opp nye tilbud. Her må vi også være realistiske iforhold til de ressurser vi har. Vi har tilbud for de yngsteog vil bygge videre derfra og fylle hullene slik at alle ialderen 0-18 år har et tilbud om trosopplæring. Vi harogså samarbeid med Skåre og Rossabø menigheterog kristne organisasjoner i byen, noe som er sværtpositivt.Nye tiltak kommerBirger Nordbø Torsvik har i flere år vært med å utvikletiltak for unge i Skåre menighet. Alt fra Hellig Uro, ensøndagsskole for gutter og jenter som ikke kan sittestille så lenge om gangen, til pilegrimsvandringer ogmiddagsklubb for ungdom.-Menigheten ønsker tilbud til alle i aldersgruppen 0-18år, uavhengig av funksjonsnivå. Det ønskes fokus påinnhold, formidling og trosopplæring. Formidlingen erPit Stop for ungdom fra 15 år er et eksempel påsamarbeid i trosopplæringen.viktig, slik at alle skal trives på tiltakene. Tilhørighetentil menigheten skal styrkes gjennom et allsidig ogspennende aktivitetstilbud, forteller Torsvik.Mange av tiltakene er lokalisert til Udland kirke. Mendet drives også tiltak i samarbeid med Vår Frelsers ogRossabø menigheter. Kulturkirken Skåre brukes ogsom arena for trosopplæringen i Skåre.-Det tar tid å bygge opp nye tilbud. Selv om ikkealle døpte blir nådd, er vi fornøyd med de mangesom kommer og blir med på aktiviteter og tilbud imenigheten. I løpet av våren ønsker vi å starte oppmed et nytt tiltak: Popcorn. Dette er for de fra 8. klasseog oppover og skal foregå på torsdager. Ellers har viPitstop fra 16-18 år, som er et samarbeid med Rossabøog Vår Frelsers menigheter og KFUK-KFUM, fortellerBirger N. Torsvik.- Spennende med trosopplæringReidun Flaten Qvale er kateket i Rossabø og er med iledelsen av trosopplæringen.-Det er veldig positivt at kirken har fått tildelt midlerfor å styrke trosopplæringsarbeidet. Det at skolenikke lenger har ansvar for trosopplæring, har barevært en naturlig utvikling for skolen. Øverste ansvarfor trosopplæringsarbeidet ligger hos menighetsrådetsom har en representant i et trosopplæringsutvalgsammen med ansatte og frivillige fra menigheten.Trosopplæring er spennende, sier Qvale.-Tiltakene innen trosopplæringsarbeidet foregårfor det meste i Rossabø kirke, og i lag med fleresamarbeidspartnere, for eksempel KFUK-KFUM og deandre menighetene i byen. Trosopplæring er ment foralle døpte, men vi når flere pga at invitasjon går ut tilalle der minst en av foreldrene er medlemi kirken.9


GudstjenestelivPrekestolen:Vil folket haprekestolen?Det ble bråk, ja faktisk en folkeaksjon et sted iNord-Norge for litt siden.Noen ville fjerne den fine prekestolen dehadde i kirken sin.Andre ville ikke det. Prekestolen skullebevares. De laget en aksjon, og den vant fram.Diskusjonen dukker opp her sørpå av ogtil også. Prekestolen tar for mye plass, erfor dominerende og har ikke lenger denfunksjonen som før. Hvorfor ta vare på noesom brukes mindre og mindre og som speileren annen tid? Flott er den ofte, påkostet sombare det. Den var et viktig del av interiøret.Den skulle understerke hvor viktig prekenenvar. Og etter prekenen ble kunngjøringenefra kongen og andre myndigheter lest fraprekestolen. Ikke rart at den var plassert høytover folket. Symbolverdien var stor.Men grunnen var også praktisk:Der oppe fra nådde lyden bedre fram til demsom satt på galleriet, den gangen det var folkder også.Det finns mange talerstoler, men bare entalerstol som kalles prekestol, så vidt jeg vet.Den er i kirken. En preken er nemlig mer ennen tale. En preken formidler mer enn ord.Visst har en preken det meste til felles meden tale. Begge skal bygges opp, konstrueres,snekres, begge skal være forståelig, beggeskal framføres.Hva er forskjellen? Forskjellen er at en prekenskal rekke den oppstandne Jesus Kristus tilmennesker som hører. Derfor er det viktigat ordene når fram. Det er irriterende nårlydforholdene er dårlige. Lydforholdene ikirken er derfor mer enn et praktisk spørsmål.Det er faktisk også et teologisk spørsmål.”Så kommer da troen av forkynnelsen ogforkynnelsen skjer ved Kristi ord ”. Det erviktig at ordene når fram.Nyere kirker har som regel en langt enklere ogmindre dominerende prekestol.Men det er viktig at ordene når fram. I Udlandkirke, hvor jeg arbeider, er vi glade for atlydforholdene er blitt gode. For ordene gir ossJesus. Uansett hvor predikanten står.Arnold Skaatan10Fra jubileumsforestillingen iSkåre kirke 2008Velkommen til fest og glede!…eller en stille stund helt for deg selvHver søndag - året rundt...Hver søndag i byens kirkerog gudstjenestesteder vildu finne tilbud om varierteformer for gudstjenester.Gudstjenesteliturgien viloppleves forholdsvis lik frakirke til kirke. Men lokaleforskjeller vil kunne merkes.Noen søndager vil forskjellenevære større fra sted til sted ennandre ganger. Gudstjenestenetilpasses kirkeårstiden ogspesielle anledninger. Dennorske kirke utvikler stadignye måter og former for åfå et bedre gudstjenesteliv.Forutsetningen er først ogfremst at folk møtes, synger,hører og deltar.VÅR FRELSERSMENIGHET:Gudstjeneste i Vår Frelserskirke hver søndag kl.11.00.Morgenbønn hver onsdag kl.08.15 i menighetshuset.Vår Frelsers menighet:Gudstjenestene er imenighetshuset hver søndagkl.11.00Skåredalen lokalmenighet:Søndag 27 februar kl. 11.00– Microklubben deltar. 4-7åringer spesielt velkommen.Søndag 10. april kl.11.00 –Utdeling av 4 årsbok.Røvær bedehuskapell:Søndag 13. mars kl. 14.00Søndag 10 april kl. 14.00FormiddagsbønnFredager kl.11.00 i Vår Frelsersmenighetshus.HverdagsmesseTorsdag 17/2 - 24/3 - 5/5 -9/6 kl.10.00 i Vår FrelsersmenighetshusSKÅRE MENIGHET:Udland kirke:Hver søndag kl. 12.0013. februar familiegudstjeneste– S-club og konfirmanterdeltar.27. mars familiegudstjenesteutdeling av Barnebibel til4-åringene, Kor og lek synger.Søndagsskole og Hellig urohver søndag unntatt når det erfamiliegudstjeneste.6. mars har søndagsskolenvinterferie.Åpen kirkeUdland kirkeer åpen alle hverdager mellomklokken åtte og to – i tilleggtil når det er arrangementi kirken. Kirkerommet kanbrukes til stillhet og bønn.Lysgloben kan brukes tiltenning av lys.Kulturkirken Skåre6. februar, 6. mars, 3. april kl.14.00 dåpsgudstjeneste3. april kl.18.00 Bjerkreim jazz.Se side 15ROSSABØ MENIGHET:Rossabø kirke:Hver søndag kl.11.00RossabødageneSøndag 20. februarer det Rossabødagerog gudstjeneste!Prosjektkonfirmantene er medpå å forme en gudstjeneste forstore og små i menigheten!KM-gudstjenestePå gudstjenesten 20. marsdeltar Haugesund KFUK-KFUMog Tween Musikk-café.Utdeling av bokSøndag 27. mars er detutdeling av Barnebibel tilmenighetens 4-åringer. Barnsom ble døpt våren for 4år siden vil få brev i postenmed invitasjon til samling oggudstjeneste.TemagudstjenesteSøndag 10. april er dettemagudstjeneste omdiakoni. Gudstjenesten tarutgangspunkt i diakoniplanen.SøndagsskoleHver søndag (utenomfamiliegudstjenester) iRossabø kirke kl.11.00 ogUdland kirke kl.12.00Søndagsskole samtidig somgudstjenesten. For barn fra 0år.“Hellig Uro” for barn fra fjerdeklasse i Udland kirke.KirkeskyssRing 52809500 for åfå mer informasjon omkirkeskyss. Følg ellers med ikirkeannonsen i HA lørdager.-Ikke vær redd for å ta kontakt.Vi henter deg gjerne!Kapellanen tilFørresfjordenKapellan Bård Egil Dyrhol i Skåremenighet begynner som sokneprestiFørresfjorden. Han ventes å tiltrei løpet av sommeren. Bakgrunnenfor denne endringen i tjenestesteder at Stavanger bispedømmerådi juni i fjor vedtokå redusereprestebemanningen i fire prostierav økonomiske grunner.KapellanDyrhol på“byggeoppdrag”med stabenSkåre iAlicante. Tilsommerenfortsettermenighetsbyggingeni Førresfjorden.


«En ting har jeg bedt Herren om,at jeg må bo i Herrens hus alle mine dager»Salmenes bok 27,4Livets gangStedt til hvileVÅR FRELSERS MENIGHET:Ingeborg Mikkelsen f. 1924Dagny Mathilde Monclair Larsen f. 1916Ruth Aakre Waage f. 1913Tordis Kristine Rognaldsen f. 1935Håvard Berto Brummenæs f. 1924Kjell Olav Dahl f. 1944Ingrid-Liv Frøyland f. 1943Gudrun Urheim f. 1920Eva Margrethe Eriksen f. 1936Godtfred Hamre f. 1928Greta Violet Ommundsen f. 1949Alvilde Therese Kolbeinsen f. 1916Thor Arne Osmundsen f. 1943Solveig Helene Klovning f. 1936Alf Johan Ask f. 1921Paul Emil Wasbrekke f. 1928Gurine Drange f. 1928Edel Myrtel Nordtveit f. 1923Reidar Kristian Sivertsen f. 1926DøpteVÅR FRELSERSMENIGHETVÅR FRELSERS KIRKE12.desember:Kornelius AarvikOlai Hauge19.desember:Jenny Marie Eide BersaasAva Støle StørksenMaia Næss StulandAsk Leonard HeggheimVågshaug26.desember:Rakel Elise Eikemo-TørringTorjus ElverumSverre InstanesLucas Pedersen LieOline ThoresenCeline Hegerland Vassnes2. januar:Sofie Gjertveit ParoliniPhilip Knutsen Peixoto9.januar:Anny Elida Sætre NordhusMelissa SvendsbøAdrian VågVÅR FRELSRESMENIGHETSHUS23.januar:Mia DavidsenLeah Lie HaalandVanessa Gaard MunozROSSABØ MENIGHETROSSABØ KIRKE12.desember:Marta Milje-LarsenTherese Veste SandvikArbeid for alleAv evangelisten Matteus, 20,1-616.januar:Eirik Halvorsen OlsenIsabella Vassbrekke RavanelliHerman Sveen-BjørkelundJonas Olsen Vierdal30.januar:Louise Almeida RingenSKÅRE MENIGHETUdland kirke19.desember:Elisabeth Eriksen2.januar:William Nieminen16.januar:Live BjørnnesTobias Hervik KnutsenIngeborg Miljeteig-Aarsand23.januar:Marius HaglandMartin Selvaag-NossSKÅRE KIRKE5.desember:Vebjørn AlsakerMalin JohanneBratthammerAurora StorbakkenEspelandGabriela Baldini LiknesJonas Hus SkoglandJonathan FredricTørresdal-MælandROSSABØ MENIGHETNiels Robert Johannesen f. 1924Sigurd Tveit f. 1962Jemima Camilla Reitan f. 1951Eli Helene Olsen f. 1921Tove Mikkelsen f. 1953Sverre Knudsen f. 1955Anne Jorun Salhus f. 1978Kari Melkevik f. 1938Anna Kristin Osa f. 1916Marit Grasdal f. 1943Torbjørg Gaard f. 1931Margot Steen Rønnevik f. 1923Ester Sandvold f. 1916Johanne Marie Håkonsen f. 1926Anne Marie Salvesen f. 1923Ole M. Isene f. 1955Elisabeth Henden f. 1924Sigrunn Helene Mehammer f. 1946Berit Sofie Jacobsen f. 1943Jorunn Margrethe Økland f. 1945Birger Ross Schmidt f. 1943Astrid Margrethe Kvale f. 1922Helga Singstad f. 1925Grethe Rigmor Lothe f. 1930SKÅRE MENIGHETMagnhild Røssland f. 1929Ragna Førland f. 1925Arne Kåre Nesheim f. 1952Bror Trygve Eriksen f. 1919Harald Glette f. 1915Arne Johannes Høyland f. 1929Randi Jorunn Ellertsen f. 1963Solveig Gulbrandsen f. 1942Helge Martin Østrem f. 1943Rolf Hansen f. 1945Nilla Oline Edvardsen f. 1921Kirsten Bale f. 1918For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig enmorgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Hanble enig med arbeiderne om en denar for dagen, ogsendte dem av sted til vingården. Ved den tredje timegikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige påtorget. Han sa til dem: ‘Gå også dere bort i vingården!Jeg vil gi dere det som rett er.’ Og de gikk. Ved den sjettetime og ved den niende time gikk han ut og gjorde detsamme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han endanoen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dereher hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss,’svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren:‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn medde siste og gå videre til de første.’ De som var leid vedden ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da deførste kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk endenar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa:‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stillerdem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikkeurett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå!Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Harjeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Ellerser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de sistebli de første, og de første de siste.»11


AnnonserVelkommen tilen handel med mening!Øvregt. 153, Haugesund – 52 72 56 90Strandgt. 192 – HaugesundVi ønsker å hjelpe til meden verdig begravelse.Telefon hele døgnet: 52 70 19 70E post. post@imibb.no • www.imibb.noHaugevn. 70 tlf 52 71 37 44Raglamyrsenteret tlf 52 71 78 95Kvalasenteret tlf 52 86 60 40Haraldsgt. 51 tlf 52 71 65 00TOOLS TOOLS butikken butikken på på RaglamyrTlf.52864900 Fax.52717071Tlf. 52 86 www.maskinforretningen.no49 00 • Fax. 52 71 70 71www.maskinforretningen.noSalhusveien 148, Tlf. 52 73 73 00Avd.Markedet, Tlf. 52 73 73 05GardsenteretDistriktets største sykkelbutikk og verksted.Karmsundgt. 178, Haugesund, tlf 52 70 57 70Firmareiser, Fritidsreiser,Utenlandsreiser, Skoleturer,IdrettsreiserI tillegg til transportenkan vi også ta oss av, hotell,båtreise, utflukter osv.www.busstur.comTlf: 52 83 98 00Raglamyrveien 11 – 5504 HaugesundTelefon 52 71 31 55Leverandør avLåssystem og dørbeslagKarmsundgt. 58 – P.b. 2129, 5504 HaugesundButikk: 52 80 60 70 – Mob. 408 06 070 – Vakttlf. 41 41 22 22O. J. Hanssen A/SHaraldsgt. 147 – 5527 HaugesundTlf. 52 70 10 80 – Fax 52 70 10 90Smedasundet 49 - 5528 HaugesundKnutsen OASShippingLokal trygghet siden 1945GRAVSTEINSe vår storeutstilling,ellerbe om katalogSkattkjær Skiferindustri asØrpetveitvn. 595534 Haugesund.www.skattkjaer.noTelefon 52 70 42 90Telefax 52 70 42 91E-mail: post@skattkjaer.noTelefon 52 72 15 55JaDa, din frisør i Kvalasenteretog i Solvangen nærsenter.Langåpent hver dag!Kvalasenter, tlf: 52 73 66 00,Solvangen, tlf: 52 73 86 00Haraldsgt. 120 - 5500 Haugesund - Tlf. 52 72 42 89Brandtzæg helsekostØvregt. 173 – 5525 HaugesundTlf. 52 72 95 00 / 48 48 84 48MUSIKK ASPostboks 434 – 5501 HaugesundHAGLANDwww.hagland.comKristelig bokhandelHaraldsgt. 119, pb. 182, 5501 Haugesundhaugesund@bokogmedia.noHvordan har du det…EGENTLIG?Krisetelefon 815 33 300SOS-Melding: www.kirkens-sos.noET MENNESKE Å SNAKKE MEDNÅR LIVET ER SOM VERSTRennesøygt.12,5537 HaugesundTlf. 52 73 85 40post@byggmesterkompaniet.nowww.byggmesterkompaniet.noHjelp til en personligog verdig avskjed!Åkra BilDiktervegen 8,5538 Haugesund52 70 60 00www.aakrabil.noÅkra BilimportRådhusgaten4270 Åkrehamn52 84 55 00www.aakrabilimport.noEN GOD KONTAKTPer VELde asVakttelefon: 52 71 60 5014Birger Aase Bilrekvisita as5500 HaugesundTelefon 52 73 70 25KvalaSkjoldavegen 121, 5519 HaugesundTlf. 52 71 77 11 – E-post: post@haugel.no


Vi informerer.Velkommen til klubb, kor, trim, speidergrupper, møter, arrangement ogfestival i byens menigheter! Sjekk www.haugesund.kirken.noTorsdagsTreffen -tilrettelagt klubb med høytrivselsfaktor.Vi er en liten gjeng som møtes ca en gang imåneden på Vår Frelsers menighetshus. Derhar vi en enkel samlingstund og i år vil vibli mer kjent med Kristuskransen.Av og til blir det tid til en aktivitet og tilsist men ikke minst, en koselig drøs rundtmatbordet.Vi trives godt sammen, men har alltid godplass til flere.Høres dette ut som noe dere vil være medpå? Ta kontakt med diakon Arve Dalby påtelefon: 982 42 084 for nærmere info.Menighetsfest16. februar er det menighetsfest i Rossabøkirke. Einar Steensnæs snakker om ”Itjeneste for fred og forsoning”. Det blirmusikalske bidrag ved Eva Hildur Haglandog Nils Martin Westerlund.BamsebasarDen tradisjonsrike Bamsebasarenarrangeres torsdag 17. februar kl. 17.30.Mini- og Maxigospel synger!KonfirmantfestDet er fest for konfirmanter og foreldretirsdag 29. mars kl. 18.00 i Rossabø kirkeBjerkrheimjazzKulturkirken Skåre søndag 3. april kl. 18.00Trygve Bjerkrheim (1904-2001) er eninternasjonalt kjent dikter med enformidabel produksjon på over 15000 dikt.Flere av disse diktene har blitt oversatt tilulike språk. Her i Norge er han mest kjentgjennom bedehustradisjonen, men ogsågjennom salmer i salmeboka og kantatersom han har skrevet. Dikt/sanger av TrygveBjerkrheim finnes i så og si alle kristnesang- og salmebøker i Norge.Olav Arne Steinkopf, (f 1968) kantor iVaksdal, komponist og jazzmusiker, harkomponert og arrangert musikk til utvalgtetekster av Trygve Bjerkrheim. Musikkener skrevet i ”jazz-stil” for kor, solister ogband. Musikken er variert og har et spennsom strekker seg fra latin, swingjazz ogfunk til rolige, vakre jazzballader. Noenav sangene er nykomponert, mens andreer nye spennende arrangement av kjentesalmemelodier.Sverre Sørensen,Reidun FlatenQvale og TorgeirVea ønsker at viSAMMEN i heleHaugesund kanbidra til å skapeen mer rettferdigverden.Fasteaksjonen 12. april“Det handler om rettferdighet”Dette er temaet for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 12. april. Over én milliard menneskerlever i ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar menneskeliv hver dag. I år setter KirkensNødhjelps fasteaksjon fokus på økonomisk rettferdighet. Sammen kan vi kjempe for enfremtid uten fattigdom.Her i Haugesund håper menighetene i Rossabø, Vår Frelsers og Skåre at vi skal klareå nå alle husstandene i byen med bøsser denne ettermiddagen tirsdag 12. april.Skal vi sammen gi enda mer i 2011 enn i 2010? Da var beløpet kr.226.500,-- noe somvar ny rekord. Alle konfirmantene er med som bøssebærere sammen med mangekonfirmantforeldre og andre voksne i menighetene. Vi behøver enda flere bøssebærere.Ta kontakt med menighetskontoret direkte eller felleskontoret på tlf 52 80 95 00 dersomdu vil være med.Pengene som samles inn går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Dersom duikke er hjemme på aksjonsdagen eller ikke får besøk av en bøssebærer kan du støtteaksjonen direkte ved å- Benytte kontonummer 1594.22.87493.- Ringe givertelefon 820 44 088 (200 kroner)- Sende en sms til 2090 (100 kroner)SamtalegrupperGruppesamarbeidet påHaugalandet er et samarbeidmellom menighetene i Den norskekirke og Psykiatritjenesten.Målsettingen er at menneskersom er i samme livssituasjon skalfå treffes, dele sine erfaringer ogvære til støtte for hverandre.*Grupper for personer som harmistet ektefelle/samboer:i Åkra kirke. Oppstart våren 2011.*Gruppe for barn (i skolealder)som har mistet nær pårørende.Avaldsnes. Oppstart våren 2011.Grupper som pågår:Gruppe for etterlatte etterselvmord.Gruppe for kvinner som haropplevd seksuelle overgrepÅpen gruppe for pårørende tilrusavhengige. (går kontinuerlig)Veiledningssenteret,tlf. 52 71 78 80Gruppe for etterlatte ettertrafikkdød.Andre grupper etableresetter behov.Påmelding/info:Den Norske kirke- i Haugesund:52 80 95 00- i Tysvær: 52 75 77 00- i Karmøy: 52 81 20 60Tur for eldrepåskeaftenVi reiser på en rundtur i distriktet,og avslutter med en bedre middagog program på StemnestadenLeirsted. Ring Den norske kirke iHaugesund, tlf. 52 80 95 00, forinformasjon og påmelding!KvinnenesinternasjonalebønnedagFredag 4. mars kl.11.00 i VårFrelsers menighetshus.Årets tema: Chile -“Hvor mange brød har dere?”DEN NORSKE KIRKE i Haugesundwww.haugesund.kirken.no post@haugesund.kirken.no Tlf 52 80 95 00 Faks 52 80 95 01 Pb 612, 5501 Haugesund.Felles kirkekontor: Skåregt.145. Menighetskontorene finnes i Vår Frelsers menighetshus, Rossabø kirke og Udland kirke.Kirkens SOS 815 33 350 – www.kirkens-sos.noVelkommen til menighetsliv for store og små!Menighetene i Haugesund inviterer folk i alle aldre til et bredt spekter av aktiviteter, møter og samlinger.Her nevner vi noen; for nærmere informasjon om faste møter og samlinger, se: www.haugesund.kirken.no eller ring tlf. 52 80 95 00Seksåringer forbok i gave fraRossabø menighet.Her på samling førgudstjenesten.15


Til sluttMenighetsrådets leder, Gro Steensnæs Håvåg, deltemed glede ut pris til Bernhard Engedal.- Nesten somSpellemannsprisen!Bernhard Engedal var både takknemlig ogbrydd over å få den gjeve medarbeiderpriseni Skåre menighet. Han ble kåret til ”åretsveteran”. -Nesten som Spellemannsprisen, sahan.Fredag 21.januar inviterte Skåre menighetsrådog de ansatte i menigheten medarbeidere tilfest. De ble tatt vel i mot. Hele dagen haddede ansatte laget sin tradisjonelle tapas.Rådet stod klar ved kirkedøren for å åpnedøren, hilste gjestene velkommen underveistil garderoben, hvor de fikk hjelp til å hengeav seg tøyet og fikk en kopp kaffe før festenstartet.Prisutdelingen var et av festens høydepunkt.Bernhard Engedal fikk veteranprisen og”Årets arbeidslag” ble tildelt de som arbeiderpå kjøkkenet på Etter Skoletid.I begrunnelsen for å gi Bernhard Engedalprisen ble det sagt blant annet dette:”Årets veteran er en moden og sprek mann.Han utmerker seg ved å jobbe både påledernivå og ”på gulvet”. Han våger å lede ogÅrets arbeidslag består av Ragnhild Haug (ikke tilstede), Svein Skrunes, MaritKjus Lervik, Anne Lise Haga, Liv Stene, Martha Hagland og Erling Kjellesvik.tar i et tak. Det er kort vei mellom tanke oghandling for denne medarbeideren”-Jeg er glad i Skåre menighet. Det er envital menighet jeg er glad for å være med i,-et privilegium, sa Bernhard Engedal i sintakketale.Årets arbeidslag fikk også rik omtale:”Når gode medarbeidere flokker seg sammenfor å gjøre en innsats, blir mye godt arbeidgjort og et frodig fellesskap skapt. Åretsarbeidslag er en fantastisk gjeng som er tilinspirasjon for oss alle.”-Vi koser oss, sa Erling Kjellesvik i takketalenhan holdt på vegne av kjøkkengjengen påEtter skoletid.Festens gjestetaler og sanger var MagneKristoffersen. –Guds barn jeg er, både sang ogsa han. –Jeg satser alt på det, sa Kristoffersen,som arbeidet i Skåre menighet som organisttidlig på åttitallet.De ansatte både sang og drøftet saker…De ansatte i menigheten (bildet over) røpetogså litt fra det ”indre liv”. Stabsmøtet tokopp viktige tema som ble drøftet medsamme metode som på NRK 3 sitt program”Trygdekontoret”. Det var ikke lett å kommetil enighet. Om el-orgel eller pipeorgel ellerom gudstjenestene skulle begynne elleveeller tolv. Både stab og menighet var delt.Barne- og ungdomsarbeider Birger N. Torsvikhadde løsningen: -Da foreslår jeg halv tolv,sa den usedvanlig ydmyke og hensynsfullebergenseren. Til slutt sang Stabskoretfirstemt. Kanskje mye lettere for dennegjengen enn å være enstemmig?Ja det var den gang...Da man ville hareformerFor 30 år siden skrev Kors og Kirke om kirkereformer. Knut Meland,journalist i HA og Kors og Kirke, regnet nok med at det ville talang tid å frigjøre Den norske kirke fra staten. –Nå får vi regnemed statskirke med reformer, i hvertfall til år 2000, skriver han.I artikkelen (se faksimile) skriver han at kirkestatsråd KjølvEgeland har lagt frem Stortingsmelding 40 om saken. Vi ser ogsået bilde. Men dette er altså ikke Kjølv Egeland, men jornalistenselv, Knut Meland.I disse dager blir menighetsrådene informert om atny kirkeordning vil komme om få år…Skal vi tippe 2016!?16Av Tom Landås

More magazines by this user
Similar magazines