10.07.2015 Views

NIKU Rapport 14

NIKU Rapport 14

NIKU Rapport 14

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Rapport</strong> <strong>14</strong> - 2007Erfaringer fra forprosjektet 2002Formålet med forprosjektet var å utarbeide og utprøve en metodikk for registreringsarbeidetsamt å få erfaring med tidsbruk og kostnader. Forprosjektet konsentrerte seg omkommunene i Nord-Troms. Det ble registrert i følgende seks kommuner: Gáivuona/Kåfjord,Kvænangen, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Det ble til sammen registrert 17kirkegårder i Nord-Troms i løpet av forprosjektet.Verdien av å få tilsendt kartmateriale fra de ulike kommunene viste seg å være noebegrensa. Dette skyldes i hovedsak at kirkearkivene har hatt begrensete opplysninger. Enstor del av arkivmaterialet fra Nord-Troms og Finnmark gikk dessuten tapt under brenningapå slutten av 2. verdenskrig. I de få tilfellene der det fantes detaljkart over kirkegårdene, vardisse lite egna til å få sikre opplysninger om kirkegårdens eldste del. I den videregjennomføringen av prosjektet valgte en likevel å fortsatt innhente arkivmateriale forkirkegårdene som skulle befares. Tilstrekkelig kartmateriale for å kunne lokaliserekirkegårdene lot seg langt på veg skaffe ved hjelp av Økonomisk Kartverk. Videre varerfaringen at lokale informanter i varierende grad bidro med avgjørende opplysninger, og dasærlig ved påvisning av nedlagte kirkegårder som ikke er avmerka i Økonomisk Kartverk.Påvising av kirkegårdenes eldste deler kunne i stor grad fremskaffes ved egneobservasjoner.Registrering med GPS var mest hensiktsmessig for måling av kirkegårder med en tilnærmasymmetrisk form og fire definerte hjørner. I tilfeller der kirkegården var uregelmessig i formenvar bruk av GPS mest hensiktsmessig for å sikre den ytre avgrensinga og ikke detaljer ikirkegårdens form. I flere tilfeller særlig for nedlagte kirkegårder, var det ikke mulig å fastslåden ytre avgrensinga. Dels skyldtes dette høg vegetasjon og dels manglende fysiskemarkeringer. I slike tilfeller ble avgrensingene satt med god margin for å være på den sikresiden, og en brukte blant annet naturlige avgrensinger som berg, bratte skråninger, myreretc. Det ble også foretatt en del GPS-målinger innenfor enkelte kirkegårder for å markereden/de eldste delen/e. Vurdert i etterkant hadde dette lite for seg, da gravenes tetthet ofte erunder en halv meters mellomrom. Opplysninger om kirkegårdenes eldste deler frambringesbest gjennom å observere og beskrive fysiske markeringer og liknende.Figur 2. De registrerte kirkegårdene og kristne gravplassene fordeler seg på 34 kommuner(mørk grå avmerking) i Nordland, Troms og Finnmark.©Norsk institutt for kulturminneforskning, <strong>NIKU</strong> 11 Samiske kirkegårder

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!