Utkast til nye normaler for landbruksveger Jan Bjerketvedt, UMB

skogkurs.no

Utkast til nye normaler for landbruksveger Jan Bjerketvedt, UMB

DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONENUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no1


UTKAST TILNYE NORMALER FOR LANDBRUKSVEI/GERFagsamling Veg 2012Honne, 16.-18. oktober 2012Jan Bjerketvedt1. amanuensisINA/UMB


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERNYE VEINORMALER:www.umb.no3


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERNYE VEINORMALER:ARBEIDSGRUPPE: Truls-Erik Johnsrud,Skogbrukets kursinstitutt Nils Olaf Kyllo, Skog oglandskap / Kystskogbruket Dag Skjølaas, NorgesSkogeierforbund Jørn Lileng, Statenslandbruksforvaltning Jan Bjerketvedt, UMB(Fylkesmannen i Østfold)www.umb.no4


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERNYE VEINORMALER: Utgitt 1997 Gode erfaringer- med innholdet, menetterlevelsen? Teknisk utvikling Oppdatering Klimaforandringerwww.umb.no5


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERRVEINORMALER OG KLIMATemperatur og nedbørVarmere og mer regnKortere teleperiode oglengre perioder med mye nedbørwww.umb.no6


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPKonsekvenserSlitelagBæreevne OKBærelagKravene i dagens veinormaler er basert på massenestekniske egenskaper og belastningen fra tømmerbilene.De er like for hele landet og gjelder dermed ”alle”klimatiske variasjoner.www.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPKonsekvenserSlitelag:Hyppigere vedlikeholdOftere suppleringsgrusingMEN:1/3 av vei-slitasjen skyldes klima og 2/3 skyldestransportarbeidet. Økt klimaslitasje gir økt totalslitasje ogkan derfor medføre nye krav til slitelag.www.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPKonsekvenserSlitelagBæreevne OKBærelagUnderbygningwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPKonsekvenserSlitelagXBæreevne OKBærelagUnderbygningwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPs-A Knust fjells-B Knust løsmasses-C Sortert løsmasseb-A Knust fjellb-B Knust løsmasseb-C Sortert løsmasseb-D Uforedlet10 cm økning avbærelag b-A20 cm økning avbærelag b-Cwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPKonsekvenser Tykkere bærelag Økt bruk av duk og nett Enda større behov for ombygging (opprusting); en svakvei vil bli enda raskere ødelagtwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPDreneringGrøfter, stikkrenner og rør:Veinormalen har minimumskrav,”skal dimensjoneres etternedbørs- ogavrenningsforholdene i detaktuelle området”Større dimensjon: dyrere veiwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPErosjon i (kjørebane) langs (grøfter) og utenfor (terrenget)veien.www.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPErosjon og bæreevne Overflaterenner Grove slitelag Traktorveier Sprengtfjell-teknikkwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPKonklusjon- gitt at det blir varmere, våtere og villere i nærframtid kan det være nødvendig å: Øke bruk av knust masse i slitelag Øke bruk av grove slitelag og sprengtfjell-teknikk Øke tykkelsen av bærelag (nett og duk) Øke dimensjonering av grøfter og kulverter Øke krav til traktorveienes dreneringstiltakwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALER«NORMAL ARBEIDSGRUPPE»: Truls-Erik Johnsrud, SKI Nils O. Kyllo, Skog og landskap / Kystskogbruket Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund Jørn Lileng, SLF Jan Bjerketvedt, UMB (Fylkesmannen i Østfold)www.umb.no17


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERINNSPILL -08:Veinormal-revisjon• Definisjon av vedlikehold, opprusting, ombygging• Oppdatering av bro, snuplasser og stikkrenner• Enklere veiklasse uten krav til slitelag• Veiklasse 4 max stigning 14% og veiklasse 5 max 16%• Stigningskrav på velteplass og pålessingssted langs vei• Større og mer intensive drifter gir mer intensiv uttransport ogtøffere veibehandling• Reelle helårsveier: sprengtfjell-veier• Ombygging av veier, forsterking av bæreevne• Grove slitelagwww.umb.no18


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPHva har skjedd siden -08? Nye typetegninger for broer Snuplass-undersøkelsewww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPTypetegningerNye typetegninger er utarbeidet for:Landbruksvegbru type 1 Stålbjelkebru med tredekkeLandbruksvegbru type 2 Stålbjelkebru med betongdekkeLandbruksvegbru type 3 BetongplatebruLandbruksvegbru type 4 Trebru – Tverrspent skurlastdekkeLandbruksvegbru type 5 Trebru – Tverrspent limtredekkeLandkar h = 3,0 m på god byggegrunnhttp://www.skogkurs.no/landbruksvegbruer/index.htmlwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPSnuplasser22 m tømmervogntogwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERDIMENSJONERENDE KJØRETØY:24 m / 60 tNORGES SKOGEIERFORBUNDwww.umb.no22


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP3.4. Anbefalte minstekrav til de nye snuplasseneRundkjøring (10m): uten lass og uten sentraløyFor rundkjøringen i veinormalene beregnet for tømmervogntog uten lass, med ytreradius på 10 m, anbefaler Skog og landskap ingen forandringer i forhold til dagensminstekrav (Figur 7).www.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no


Passert sikt (P) i %UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP10090807060MiddelsSiltGrovGrove slitelagSLITELAG - KNUST LØSMASSESandGrusFin Middels GrovFin Middels Grov504030201000.01 0.10 1.00 10.00 100.00Korndiameter (D) i mmJan BjerketvedtSKOGFORSK 2002Øvre grensekurve Nedre grensekurve Øvre grensekurve, grovt Nedre grensekurve, grovtwww.umb.no


Passert sikt (P) i %UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP1009080706050Kornfordelingskurver fra grusprøver fra veier medgrovt slitelag av knust moreneMiddelsSiltGrovSLITELAG - KNUST LØSMASSESandFin Middels GrovGrusFin Middels Grov4030201000.01 0.10 1.00 10.00 100.00Øvre grensekurveØvre grovtLangfall1, M-0-60,flatt hjulsporKnattveien, M-0-60, flatt hjulspor kantTyssenvegen, M-0-55Korndiameter (D) i mmNedre grensekurveNedre grovtLangfall2, M-0-60, vatt parti hjulsporDywedalen vest, M-0-55Jan BjerketvedtSKOGFORSK 2002www.umb.no 26


Passert sikt (P) i %UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPKornfordelingskurver fra grusprøver fra veier medgrovt slitelag av knust fjell1009080706050MiddelsSiltGrovSLITELAG - KNUST FJELLSandFin Middels GrovGrusFin Middels Grov4030201000.01 0.10 1.00 10.00 Jan Bjerketvedt 100.00Korndiameter (D) i mmSKOGFORSK 2002Øvre grensekurve Nedre grensekurve Øvre grovtNedre grovt Skolt 0-63 Laukeland, F-0-32Randaskogvegen2, F-0-32 Randaskogvegen1, F-0-32 Mittskillervegen, F-0-32Ospesetvegen, F-0-28 Lyshornvegen, F-0-55 Svarttjonnvegen1, F-0-60, flattSvarttjonnvegen2, F-0-60, flatt Svarttjonnvegen3, F-0-60, flatt Kloftdalsvegen1, F-0-60, flattKloftdalsvegen2, F-0-60, 10%stKloftdalsvegen3, F-0-60, flattwww.umb.no 27


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPDet er gode norske erfaringer med bruk av grove slitelag (se tabell). Dettegjelder både knust morene og knust fjell.Grusanalyser fra norske veier med grovt slitelag viser et langt mindrefinstoff-innhold enn hva de svenske anbefalingene, og dermed også denvedlagte kornfordelingskurven, angir. Dette gjelder både morene og fjell.Kombinasjonen av gode erfaringer og avviket fra de utarbeidetegrensekurvene vanskeliggjør en bastant konklusjon på grensekurvenesgyldighet og anvendbarhet til f.x. en ny veiklasse.0-22 0-24 0-30 0-32 0-40 0-45 0-50 0-60 KommentarØstfold X X XHedmark X X X "God grus"Oppland X XAust-Agder X XRogaland X XHordaland X X I bakkerGod erfaringer påbratte strekningerNordland X X Gode erfaringerwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPSprengtfjell-teknikkSprengtfjell-veierMange har etter hvert fått god erfaring med bygging av skogsveiermed sprengt fjell. Blokker av sprengt fjell legges som fundament påbyggegrunnen, grovknust masse/mindre blokk danner bærelag,pukk/grovknust masse/finsprengt fjell brukes som tyntavretningslag og knust fjell som topplag. Dersom slike veier byggesav erfarne entreprenører med egnet utstyr blir dette tilnærmet”vedlikeholdsfrie” veier med helårs bæreevne, også gjennomteleperioden og nedbørsrike perioder.Det er en klar tendens til at skogsveier bygd på masser medinnhold av naturgrus, stedegne masser mister mye avegenskapene som bl.a. bæreevnen etter ca 20 år, årsaken kanbl.a. synes å være at tele og transportbelastning sørger for atmassetypene blander seg med hverandre og kvaliteten på veieneetter hvert synker vesentlig.(Per Kristoffersen, FM Telemark)www.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPSteinstørrelse i bærelag:Max 2/3 av bærelagets tykkelsewww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPTverrprofil – ombygging vei m/sprengt fjellSlitelag 2 – 5 cmAvretningslag steinstørrelse 5 – 15 cmBærelag steinstørrelse 10 – 40 cmAlternativ til fiberduk:- Fjerning (uttrauing) av gammelt bærelag/underbygning- Utsprengt blokk 20 – 100 cmwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERALTERNATIVE EKSEMPLER:Grove slitelagSprengtfjell-teknikkIkke egne veiklasser !www.umb.no32


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERFRA NORMALENAV -97TIL NORMALENAV -12 ?www.umb.noLandbruks- og matdepartementet 201233


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERMINDRE ENDRINGER Språk-vedlikehold Lay-out (detaljer) T-snuplass Vendehammer Kobling/henvisning til Standarder og normer, f.x.– ”Fiberduk (geosynteter) skal holde kravene til den nordiskenormen, NorGeoSpec.”www.umb.no34


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALER1VEIKLASSENAVNNyGammel2 Helårs landbruksbilvei Hovedvei/grendevei3 Landbruksbilvei Helårs landbruksvei4 Sommerbilvei for tømmerbilmed henger5 Sommerbilvei for tømmerbiluten henger6 Vinterbilvei VinterbilveiSommerbilvei (for tømmerbilmed henger)Sommerbilvei (for tømmerbiluten henger)7 Traktorvei Tung traktorvei8 Enkel traktorvei Lett traktorveiwww.umb.no35


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERTRAKTORVEIERNyGammel7 Traktorvei Tung traktorvei8 Enkel traktorvei Lett traktorvei«Dette for å gi et klart skille mellom søknadspliktigetraktorveier og ikke søknadspliktige driftsveier. Herer det forskjellig tolkning og praktisering ute iforvaltningen om hva som er søknadspliktigtraktorvei og ikke søknadspliktig driftsvei.SLF må klargjøre dette i revisjon avsøknadsprosedyrene»www.umb.no36


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERGJENNOMGANG AV VEIKLASSE 33.3 Veiklasse 3 Helårs landbruksveiVeiklasse 3 er standarden for skogsbilveier medmoderat til lavt trafikkgrunnlag, og for enkle gardsogseterveier. Veien skal kunne trafikkeres med lasshele året, unntatt i teleløsningsperioden og iperioder med spesielt mye nedbør.3.3 Veiklasse 3 LandbruksbilveiVegklasse 3 er standarden for skogsbilveier, gardsogseterveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag.Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året medbegrensninger i teleløsningsperioden og i periodermed spesielt mye nedbør.www.umb.no37


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no38


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no39


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERAng. dimensjonering:Dette gir en økning på 30-40 % av vannmengden !www.umb.no40


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no41


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no42


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPLitenNormalwww.umb.no


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERBEGRUNNELSE ”2. Bestem deretter om vegen skal bygges for lav, middelseller høy trafikkbelastning i svake perioder (nedbørsrikeperioder). Områder med store, helmekaniserte drifter ermest utsatt for høy trafikkbelastning jevnt fordelt over året,også i kritiske perioder.”www.umb.no44


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERBEGRUNNELSE ”2. Bestem deretter om vegen skal bygges for lav, middelseller høy trafikkbelastning i svake perioder (nedbørsrikeperioder). Områder med store, helmekaniserte drifter ermest utsatt for høy trafikkbelastning jevnt fordelt over året,også i kritiske perioder.” LAV: tåle små belastninger i nedbørrike perioder og ingen iteleløsningen MIDDELS: tåle moderate belastninger i nedbørrike perioder ogsmå i teleløsningen HØY: tåle store belastninger i nedbørrike perioder og moderate iteleløsningen ”Mer presist er det vanskelig å uttrykke dette”www.umb.no45


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no46


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no47


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no48


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no49


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no50


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no51


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no52


«Ikke reduser lagtykkelsen»«Aggressiv markedsføring»«Tvilsomme beregningsprogrammer»


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPwww.umb.no54


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALERByggebeskrivelseOrdforklaringVedlegg: Krav til kulverter, stikkrenner og rørpå landbruksveier Bruk av geosynteter Snuplasser Sikringsarbeider Veiledning for bruk av tabeller ogdiagramwww.umb.no55


UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAPNYE VEINORMALEROPPSUMMERING Veinormalen av 1997 har vært et godt verktøy Revisjonen har forsøkt å fange opp både tekniske og klimatiskeforandringer i løpet av en 15 års periode (og videre..) Det er et potensial i en internettversjon som vil være merdynamisk enn den trykte. Ikke i det overordnede innhold, men imuligheten til å vedlikeholde og supplere, for eksempel medgode alternative løsninger og lignende De foreslåtte ”innstrammingene” bør være et minimumskravfor skogsveier hvor det gis statlige tilskudd. En begrensettilskuddspott bør fordeles mellom anlegg som er bygd forfremtidig bruk. - høringsrunde… Og til slutt:www.umb.no56


NYE VEINORMALERUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP«Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer»(Samset 1974)www.umb.no57

More magazines by this user
Similar magazines