Utdanning nummer 01 2011 - Utdanningsnytt.no

114. januar 2011www.utdanningsnytt.noVil settemakt bakmedlemstalletside 12–17> en kulturreise i mattradisjoner > en engasjert pøbel > gylne øyeblikk >

innhold.Utdanning > nr 1/14. januar 2011«Utdanningsforbundet er en allianse av ulikeyrkesgrupper med delvis motstridende interesser.»Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikkTema:InnflytelseSIDE 1712 ..... Makt og avmakt i Utdanningsforbundet14 ..... Makt til å styre16 ..... – Godt utgangspunkt for innflytelse17 ..... – Tar ikke ut potensialetAktuelt:5 ......... Roste Operasjon Dagsverk6 ......... Lærer å kommunisere med sårbare elever7 ......... – Etterlyser handling8 ......... Tilbakebetaler ikke tilskudd9 ......... Åtte av ti foretrekker tradisjonelle klasseromSIDE 12–17SIDE 20SIDE 42SIDE 22Rett fram:10 ....... Aktuell profil: Terje Angelshaug34 ....... Innspill: Mobbing i skolen kan avdekkes og stoppes35 ....... Innspill: Robust kunnskap og kvalitet36 ....... Debatt41 ....... Rett på sak: Stine C. Holtet42 ....... Kronikk: Når klasserommet er Babels tårn55 ....... LangskuddFaste spalter:18 ....... Litt av hvert20 ....... Mitt tips: En kulturreise i mattradisjoner22 ....... Portrettet: En engasjert pøbel26 ....... Fotoreportasje: Lek i snøen – barn verden rundt30 ....... Bøker32 ....... Lett33 ....... Gylne øyeblikkStilling ledig/kunngjøringer: 46–54 Forbundssider: 56–59

Utdanning > nr 1/14. januar 2011aktuelt.> NyttåRstaleFeilinformererom livssynsfaget> Spydeberg kommune informerer på sitt nettstedom religion, livssyn og etikk og om reglerfor opplæring og fritak. Kommunens informasjonbygger på regelverket fra 2005 da faget hetkristendoms-, religions- og livssynskunnskap(krl).Men tre år seinere ble det bestemt at fagetskulle hete religion, livssyn og etikk (rle) forgrunnskolen og at foreldrene skal slippe å søkeom fritak. De skal bare melde fra, og meldingaskal ikke begrunnes.– Det er bare å beklage. Det skal vi få rettetopp, sier skolefaglig ansvarlig May Kirsti Heggelundtil Utdanning.Kong Harald snakket om OD-dagen i sin nyttårstale fra slottet. Foto: Cornelius Poppe/ScanpixRoste OperasjonDagsverkKong Harald snakket varmt om Operasjon Dagsverki sin nyttårstale. Han innledet med å snakkeom det å vokse som menneske, om å tørre å tautfordringer og stå for det vi tror på.> – Ved å stå ved våre valg og meninger blir vihelere og tryggere. Min erfaring er at vi sjeldenangrer på det vi må presse oss litt for å tørre.Det er ofte det vi ikke gjorde, vi angrer på, sakongen.Videre fortalte kongen at han føler seg heldigsom får treffe mange mennesker som gjør dyptinntrykk på ham i ulike sammenhenger.– Også dette året har jeg møtt mennesker sombruker sin tid på å gjøre en innsats for andre.Vi kaller dem ofte ildsjeler. Jeg treffer dem påmedaljemottakelser her på Slottet, på fylkesturer,på besøk rundt i landet og på audienser. De fylleren uerstattelig plass i lokalmiljøet – en plasssom er avhengig av bankende hjerter. Den brededeltakelsen i frivillig aktivitet er noe av det finestemed det norske samfunnet. Ett eksempel er skoleelevenesegen humanitæraksjon – OperasjonDagsverk. Gjennom 45 år har ungdom engasjertseg for andre unge i fattige land, sa kongen.Kongen snakket også om verdighet og omDignity Day, som kronprinsen har vært med påå arrangere ved videregående skoler i alle landetsfylker.– En jente i Lier sa det slik: «Noe godt finnes ialle. Verdighet finnes i alle.» Hun hadde forståttnoe enkelt, men helt sentralt. En gutt innrømmetat han hadde brukt ordet «homse» som skjellsord– men angret og ba alle homofile på skolenom unnskyldning da en av klassekameratenereagerte og sa han selv var homofil. En selgerav gatemagasinet =Oslo fortalte meg hvordandet hadde styrket hans verdighet å selge blader istedet for å tigge. Å kunne si «vær så god» – ikkebare «takk» med bøyd nakke. Dette er historierom å bli større, sa kongen.Videre snakket kongen om at det er voksnesaller største ansvar å ta vare på barna. Han sa athan var opprørt over å høre og lese historier ombarn som har det vondt fordi voksne ikke klarerå ta vare på dem.– En lærer, en nabo, en fotballtrener, en helsesøster.Vi kan alle være den ene. Vi må tørre åbry oss – og heller tåle å bli beskyldt for å blandeoss. Mange av dem som i dag sliter med rusproblemer,har opplevd å bli oversett eller misbruktsom barn. Skolen kan være en livsviktiginstans på veien. Derfor er det alvorlig når ungeikke fullfører skolegangen. Da mister de bådesikkerhetsnett og fremtidsmuligheter – og blirdermed ekstra sårbare. Vi må gi barn og ungetrygghet så de kan vokse opp med tro på seg selv,sa kongen.Statsminister Jens Stoltenberg gjentok atregjeringen har fått til full barnehagedekning,men nevnte ellers ingenting om barnehage, skoleeller andre deler av utdanningsløpet i nyttårstalen– til tross for regjeringens satsing på å gjøre noemed frafallet i videregående skole.Vil ha møte om lovfestingav leirskole> I januar har Leirskoleforeningen planlagt åmøte kunnskapsminister Kristin Halvorsen.Tema for møtet er foreningens ønske om å lovfesteretten til leirskole. Finansieringen av leirskolefor elever har i årevis ført til lokale kamperom finansiering i kommunene. Foreningenmener de har en løsning på problemet som ikkemedfører store økonomiske konsekvenser, mensom vil skape trygghet for leirskolene, skriverden på sin hjemmeside.Arbeiderpartiet har tidligere foreslått en lovfestingav retten til ett opphold per elev i løpetav skolegangen.skal undersøke støyi barnehagar> Arbeidstilsynet kjem truleg til å inkluderebarnehagar når det i 2012 set i gong eit stortprosjekt knytt til støy på arbeidsplassen. I 2010har tilsynet hatt eit pilotprosjekt som omfatta trebransjar, inkludert barnehagar. Til saman har40 verksemder i alle bransjane hatt tilsyn. Detstore prosjektet blir planlagt ut frå inntrykka fråpilotprosjektet.Ifølgje seniorinspektør Conny Tove Bruun iArbeidstilsynet tyder alt på at når planane forprosjektet blir lagt fram i april, vil ein av konklusjonanevere at barnehagane skal med. I 2009var støyskadar den arbeidsrelaterte skaden somvart rapportert oftast.Flere nyheter:Utdanningsnytt.no5

Utdanning > nr 1/14. januar 2011aktuelt.> eTTeruTdanningLærer å kommuniseremed sårbare eleverRektor og 22 lærere fra Nesbru videregåendeskole i Akershus gjennomførte før jul et kursder de lærte å føre en empatisk samtale.TeksT og foTo: Liv Skjelbred> Utdanning møtte rektor Knut Jore, to avdelingsledereog 13 lærere fra Nesbru som deltokpå kurs på Blakstad sykehus før jul med høgskolelærerog gestaltterapeut Anne Gro Tvedt somkursleder.– Ved Nesbru er vi tydelige på at vi snakkermed hverandre og ikke til. Det må vi også få tilmed elevene på premissene vi lærer under kurset,sier rektor Jore.– Lærere skal ikke bare mestre det faglige ogpedagogiske, de må også være i de unges liv. Dethandler om å ta elevene alvorlig. Når elevenekommer på skolen, har de en sekk på ryggen. Iden er det mange bøker, men hva har de ellersder? spør han.– Det er da vi må lære å se eleven, være tydeligeog kommunisere medham. De fleste unge ønskertydelige voksenroller. Fagliglæring er det viktigste, men– Vi må lære å se heleeleven, være tydelige ogkommunisere med ham,sier rektor ved nesbruvideregående, knut Jore.Pedagogstudentene (PS) mener det er en godidé å forlenge rekrutteringskampanjen av læreremed tre nye år.TeksT: Paal M. Svendsen> Kampanjen forlenges fra 2012 til og med 2014.Kampanjearbeidet legges ut på anbud i løpet avvåren.– Det trengs mange nye lærere i årene somkommer. Derfor er det viktig å opprettholde engod søking til lærerutdanningene. Kampanjen girogså et sterkere søkelys på læreryrket. Det tror viFakta.«Har du det i deg?»anne gro Tvedt, t.v., og Mia iversen holder kurs for rektor og lærere fra nesbru videregående skole.grunnlaget er at eleven er trygg, mener Jore.I samarbeid med dr.philos. og psykologspesialistLisbeth Holter Brudal har Tvedt utvikletmetoden i empatisk og profesjonell kommunikasjon.Gjennom skoleprogrammet Veiledningog Informasjon om Psykisk helse hos ungdom(VIP) lærer skoleledere, kontaktlærere, rådgivereog helsepersonell om hvordan de kan få godesamtaler med elevene, særlig med dem som slitermed å gjennomføre skoleløpet.– Lærere må bli bevisste på hvilken rolle dehar. Lærerrollen er også en maktrolle. Den må vi– god idé med mer «Har du det i deg?»er positivt, for rekruttering og for å få frem hvorviktig yrket er, sier PS-leder Stine ChristensenHoltet til Utdanning.Hun mener det vil være lettere å se effektenover tid, og i sammenheng med den nye grunnskolelærerutdanningen,siden det første kulletgår ut i 2014.– En kampanje løser ikke rekrutteringsutfordringenealene. Andre rekrutterende tiltak ervesentlige, som god kvalitet i utdanningene. Opprettesmange nye studieplasser, må de følges oppmed nok ressurser. Institusjonene må ha kapasitettil å ta imot alle studentene, sier hun.> «Har du det i deg?» finansieres av kunnskapsdepartementet, og er en del av«gnist», som er et partnerskap hvor blant andre utdanningsforbundet er med.forvalte riktig, sier Tvedt.Hun framholder at kommunikasjonsteknikkener spesielt virkningsfull når samtalen er fastlåst.Hun peker på at metoden er en viktig faktor iå forebygge frafallet. Hun viser til at mange ogsåhar hatt nytte av kurset ved samtaler med foresatteog i den pålagte elevsamtalen. Hittil er detholdt kurs i 16 fylker, og 206 skoler gjennomførerprogrammet år etter år. Høgskolen i Vestfoldhar tilrettelagt for en etterutdanning av 40 timersvarighet som gir 15 studiepoeng.ls@utdanningsnytt.noSamtidig er PS også bekymret for rekrutteringentil førskolelærerutdanningen.– Vi håper også at den, og førskolelæreryrket,får et tilsvarende fokus i framtiden, sier Holtet.Forsknings- og utdanningsminister Tora Aaslandsier at gode lærere er det viktigste for elevenslæring.– I fremtiden vil skolen trenge enda flere godelærere, og derfor vil vi ha kampanje i tre nye årfor å sikre fortsatt god lærerrekruttering, sier Aaslandifølge departementets nettsider.Ifølge nettsiden begynte nesten 40 prosentflere studenter på grunnskolelærerutdanningeni 2010 enn i 2008. For alle lærerutdanningeneunder ett har økningen vært på mer enn 30 prosent.Det betyr at 1600 flere studenter begynte påen lærerutdanning i 2010 enn i 2008.6

nHos årskonferanse– etterlyserhandling– Mer snakk om frafall i videregåendeskole uten at tiltak iverksettesvil være et politisk nederlag og etnederlag for partene i arbeidslivet,sier Unio-leder Anders Folkestadetter at også NHOs årskonferansetok opp temaet.TeksT: Lena Opseth> – Det er bra at NHO på konferansenviste eksempler på vellykkedetiltak mot frafall og rettet søkelysmot problematikken, sier Folkestad.Han tilføyer at flere tilbud til demsom faller utenfor nå må utviklesog tas i bruk.– Frafallet i videregående skolehar vært tema 10–15 år, men liteer blitt gjort. Samfunnet må betalekostnadene ved å skaffe ungdommensom faller ut av videregåendeskole arbeidstrening slik at de kvalifisererseg for arbeidslivet. En delungdom er ikke motivert for ellerhar grunnlag for å følge teorieni videregående skole. Å gi dissearbeidstrening vil ta lengre tid ogkoste mer, men kostnadene blirmye større dersom ungdommenikke kommer i arbeid, sier Folkestad.Han mener økonomiske vilkårfor bedrifter som tar inn lærlingermå bedres, det offentlige må bli enstabil tilbyder av lærlingplasser, ungdommå kunne bruke mer tid på åta fagbrev og et bedre samarbeid måtil mellom Nav og bedriftene for ågi ungdom arbeidstrening. Skolenemå få ressurser til å tilrettelegge forstørre bredde i tilbudene til de ulikeelevgruppene.anders folkestad. Foto: UnioFeil tall IPå konferansen som fant sted i Oslo5. januar med næringslivsfolk, politikereog andre samfunnstopper tilstede ble frafallet i videregåendeskole viet mye oppmerksomhet.Tema for konferansen var «marsjenut av arbeidslivet og trygdefella» –et tema som ble sterkt tilbakevistmed belegg i tall fra SSB som viserat 300.000 flere nordmenn harMinnes Benjamin Hermansen> I år er det ti år siden det rasistiskmotiverte drapet på femtenåringenBenjamin Hermansen. Det blirmarkert på flere måter i januar2011. 4.–31. januar åpner Holmliabibliotek sør i Oslo dørene for bøker,filmer og lydbøker samt sitater fraboka «Hør’a», som holmliaungdomskrev etter drapet. 26. januartennes lys til minne om BenjaminHermansen, som ble drept 26.januar 2001 på Holmlia. Sammedag arrangeres fakkeltog i regi avBenjamins minnefond.Benjaminprisen deles ut årligi forbindelse med den internasjonaleholocaustdagen 27. januar. Dabefridde de sovjetiske styrkene konsentrasjonsleirenei Auschwitz ogBirkenau. Prisen deles ut til en skolesom arbeider aktivt mot rasisme ogdiskriminering. Arbeidet skal værepreget av skolens langsiktige arbeidmot rasisme og diskriminering.Alle skolens aktører skal involveresog arbeidet synliggjøres. Fristen forå melde inn kandidater gikk ut 10.desember i 2010. Prisen består av100.000 kroner og en miniatyr avbysten av Benjamin Hermansen påHolmlia.en fullsatt opera ble orientert om frafallsproblematikken i videregåendeog fikk demonstrert hvordan bedrifter arbeider for å motvirke frafall.Foto: Kaia Means- Newswire/NHOmarsjert inn i arbeidslivet de sisteti årene, og at det i neste omgangnødvendigvis må føre til økte trygdeutgifter.Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm(Ap) uttrykte likevel bekymringover trygdebruken i Norge, ogsærlig den blant unge arbeidsløse.Hun hevdet at arbeidslivet mååpne for arbeidskraft med redusertarbeidsevne. Professor SteinarStrøm, Universitetet i Oslo, foreslokortere skolegang i videregående ogflere praksisplasser for å motvirkefrafallet.Positive tiltakPå konferansen ble tiltak bedrifterskaper for å legge til rette for ungdomsom faller ut av videregåendeskole, presentert. Bobygg i Sandefjorddemonstrerte hvordan desammen med Nav gjorde skoletrøttungdom klare for arbeidslivet. AttføringsbedrifteniFokus demonstrertehvordan ungdom får nye sjansertil å komme seg inn i arbeidslivet.Tidligere tobakkskonge JohanH. Andresen viste hvordan sosialtentreprenørskap bidrar til at ungdomkommer seg ut i arbeidslivet.Feil tall IITallene konferansen oppga om ungearbeidsløse og unge uføre trekkesi tvil. Aftenposten tilbakeviste 6.februar at antallet uføre øker medtall fra Nav som sier at veksten iantall uføre under 30 år har økt med94 personer fra 2001 – altså ingendobling slik det ble anslått på konferansen.Antall unge uføre var rundt11.500 i 2010. SSB-tall viser ingenvekst i antall langtidsledige (over ethalvt år) blant ungdom 16–24 år.Fra 1997 til 2010 har tallet vært pårundt 30.000.lo@utdanningsnytt.no7

Utdanning > nr 1/14. januar 2011aktuelt.> økonomiTilbakebetalerikke tilskuddEieren av Tommeliten barnehage i Øvre Eikerhar lagt ned barnehagen, men nekter å betaletilbake investeringstilskuddet.TeksT: Kirsten RopeidGran CanariarektorfratrådteFra øvre eikerkommune fårUtdanning opplystat det i de korteperiodene detvar førskolelæreransatt i Tommelitenbarnehage stadigvar konflikter,blant anna medå få utbetalt lønn.Arkiv/ill.foto:Inger Stenvoll> Fylkesmannen i Buskerud krever at barnehageeierOve Helgheim betaler tilbake 300.000 kronerav investeringstilskuddet på 500.000 kronersom barnehagen fikk i 2007. Investeringstilskuddet,et stimuleringstilskudd til oppstart av barnehager,hadde en bindingstid på ti år. Men alt etterto år og sju måneder la eieren ned barnehagen.Derfor krever fylkesmannen at deler at tilskuddetbetales tilbake.Eieren Ove Helgheim sier til Utdanning at hanverken kan eller vil betale tilskuddet tilbake.– Pengene er brukt opp. De er investert i barnehagedrifta,slik forutsetningene var, sier han.Helgheim sier dessuten at nedleggelsen skyldesat kommunen stengte barnehagen, og at detsatte ham i en svært vanskelig økonomisk situasjon.De økonomiske problemene forplanta segtil finansieringa av privatboligen som på dennetida var under oppføring.I dag sliter Ove Helgheim med flere inkassokrav.Han har klaga vedtaket om tilbakebetalinginn for Kunnskapsdepartementet, men departementetgir Fylkesmannen rett til å kreve pengenetilbake. Det er Øvre Eiker kommune som skaldrive inn kravet, og det gjør den gjennom firmaetKredinor.Fra Øvre Eiker kommune får Utdanning opplystat kommunen stengte barnehagen fordi denikke dreiv etter forskriftene. Leder i UtdanningsforbundetØvre Eiker, Cicilie Mette-Lund, sier atbarnehagen stort sett dreiv uten førskolelærer,men at det i de korte periodene det var førskolelæreransatt stadig var konflikter, blant anna medå få utbetalt lønn.Espira Nordmo barnehage i Elverum i Hedmarkhar fått krav fra Fylkesmannen om å betaletilbake 946.000 kroner av investeringstilskuddetbarnehagen fikk i 2004. Barnehagesjef i Elverum,Inger Godtland Øvergaard, sier til Utdanning atinspeksjon i barnehagen viste at barnehagen ikkehadde så mange plasser som det var gitt tilskuddtil. Dette er en stor barnehage, som på det mestehar hatt 125 barn. Barnehagen har ikke protestertmot kravet.kr@utdanningsnytt.noGull, sølv og bronsei Yrkes-emUtdanningsnytt.noForeldres utdanningsnivåpåvirker resultatÅrets nasjonale prøver viser at elevenesprøveresultater på åttende trinn har klarsammenheng med mestringsnivået dehadde på femte trinn. Elever med høytutdannede foreldre forbedrer resultatet frafemte til åttende trinn i større grad ennøvrige elever, skriver Statistisk sentralbyråpå sine nettsider. [06.01.]– Unio valgte trygg og solidariskpensjonAkademikerne og store deler av LO harnylig avvist statsminister Jens Stoltenbergsinvitt til reforhandling av de offentlige tjenestepensjonsordningene,skriver Unio påsine nettsider. [06.01.]Søk til videregående skolerpå nettetNettsiden vigo.no er nå åpen for innsøkningtil videregående skoler for skoleåret2011/2012. Siden drives av fylkeskommunene,KS og Utdanningsdirektoratet.[06.01.]Lærere med gode karakterer skalfå høyere lønnDet svenske Centerpartiets leder MaudOlofsson mener det er på tide at eleverskal få sette karakterer på sine lærere,skriver Svenska Dagbladet. [05.01.]Vil ikke ha flere universiteterEn rekke medlemmer i Stortingets kirke-,utdannings- og forskningskomité (Kuf) ernegative til flere universiteter i Norge. Kraveneskal dessuten bli strengere, skriverForskerforum. [05.01.]> Rektor ved Den norske skolen på Gran Canaria,Sven Erik Rise, fratrådte sin stilling før jul,ifølge skolens nettside. Årsaken til fratredelsener uklar. Skolen har vært i søkelyset siden i mai,da det ble kjent at flere lærere ble oppsagt pådagen. Benedikte Grongstad, som kom fra stillingensom ansvarlig for spes.ped. ved skolen,er midlertidig rektor. Utdanningsdirektoratethar hatt stedlig tilsyn ved skolen i høst. Rapportenfra direktoratet er ventet i disse dager. Følgutviklingen på Utdanningsnytt.no.> Blomsterdekoratørene Carina Enger og MaritIren Mythe vant gull i Yrkes-EM i Lisboa.Norge stilte med 16 deltakere og endte oppmed fem medaljer. Sølv gikt til kokk- og servitørteamet:Øyvind Bøe Dalelv og Camilla L.Trondsen. Sølv gikk også til servitør, individuelt:Camilla L. Trondsen. Bronse gikk til helsefagarbeiderteamet:Edel Susanne Hetland og SolbjørgByberg fra Eigersund. Bronse gikk ogsåtil møbelsnekker, individuelt: Christer Sandefra Oslo.Forskningsmidler klarefor søkere16. februar er søknadsfrist for forprosjektertil Praksisrettet utdanningsforskning(Prakut). Programmet har 115 millionerkroner til forskning om læring i barnehager,grunnopplæring og videregåendeopplæring 2010–2014 ifølge Norges Forskningsrådsnettsider. [05.01.]8

PeDAGoGikkÅtte av tiforetrekkertradisjonelleklasseromI en undersøkelse svarer 81 prosentav lærerne at nye skoler bør byggesmed tradisjonelle klasserom.TeksT: Paal M. Svendsen> Undersøkelsen, der 1687 lærerehar deltatt, er gjort i forbindelsemed en doktorgradsavhandling.– Lærere fra tradisjonelle klasseromsskolermener, i signifikantstørre grad enn kollegene fra baseskolene,at skoleanlegget de jobberved gir gode forutsetninger for å fåbenyttet de mest sentrale lærerkompetansene.Disse kompetansenehandler om klasseledelse, evne tilå skape relasjoner med og mellomelevene samt lærerens fagdidaktiskeegenskaper, sier doktorgradsstipendiatErlend Vinje ved Høgskolen iOslo til VG.I avhandlingen kommer detfram at lærerne mener at klasserommenefungerer best både for åholde ro og orden, for å skape relasjonerog for å holde oversikt overelevenes arbeid og utvikling.ordskifte på nettetPå Utdanningsnytt.no sier mangesin mening om baseskoler kontratradisjonell skolearkitektur:ingeborg Anna strømme svendby:Eg har arbeidd i eitt år på ein skuleutan veggar. Eg kan ikkje trekkjafram eit einaste positivt aspekt veddenne fysiske utforminga samanliknamed tradisjonelle rom.sidsel Anita ekblad itland: Enhetsskolenog tilpassa undervisninggår ikke hånd i hånd med storegrupper dersom alle skal ivaretas.Økonomi gjør at eiere bejubler denfl eksible løsningen.Vinje mener at utbyggingenav skoler med baseløsninger harskjedd uten lærernes anbefalinger:– Resultatene indikerer at disse skolenelegger forholdene dårligere tilrette for lærernes pedagogiske praksisenn hva den tradisjonelle klasseromsskolengjør. Det er all grunntil å spørre seg om lærernes meningerhar kommet tydelig nok fram ogblitt tillagt nok vekt i planleggingenav nye skoleanlegg, sier Vinje.Baseskolelærerne er klart merskeptiske til mulighetene for å opprettholdero og orden, å være synlige,å tilrettelegge for elever medkonsentrasjonsproblemer, å kommehurtig i gang med undervisningen,å få elevene til å ta ansvar for fellesregler, å unngå at elever gjemmerseg bort fra undervisningssituasjonerog å skaffe seg oversikt overarbeidet til elevene.Funnene Vinje har gjort får støttefra to rektorer som begge menerklasseromløsningen er best bådefor lærere og elever; rektor ElisabethFremmergård på Trasop skoleBjørn Jørstad: Brukerne av skolenmå ha større innfl ytelse påutformingen av skolebygg ennpolitikere og andre eksperter.else Hå: Vi i baseskole har letterefor raskt å endre gruppestørrelse/trå til med økt læretetthet for ådekke forskjellige behov.marianne Lillevangstu: En forutsetningfor at fl eksible byggs muligheterskal kunne tas i bruk optimalt,er at lærerne innehar den nødvendigefagdidaktiske kompetanse forå gjøre dette.«nei til baseskoler» er svaret fra 81 prosent av de spurte lærerne i enundersøkelse om skolearkitektur. Arkiv/ill.foto: Anne Lise Flaviki Oslo og rektor Grethe Kolle vedKonnerud skole i Drammen.Forskning.no skrev i sommer atVinje har gjort en studie av mediedekningenav baseskoledebattensiden 2005.Materiell til skolerog barnehager i 50 år.Se alle våre tilbud. Bla i katalogene på nettet. www.sloyd-detaljer.no– Analysen viser at ingen lærereeller foreldre i utvalget er positive tilbaseskoler. Omtrent alle skoleeiereog skoleledere er derimot positive,sier han.ps@utdanningsnytt.noHolsfjordvegen 16 3410 Sylling Tlf. 32 85 63 93Faks. 32 85 64 94 sloyd-detaljer@online.no9

Utdanning > nr 1/14. januar 2011aktuell profil!!Kven: Terje Angelshaug (62)> Tidlegare lærar, så journalist og nå lærar igjenAktuell med:Sluttar som lesarombod i Bergens Tidende.slutt for lesarombodetDen beiskaste kritikaren av pressedekkingaav utdanningspolitikken går frå borde nårBergens Tidende nå legg ned ordninga medlesarombod.TeksT: Kirsten RopeidfoTo: Jan M Lillebø / Bergens Tidende> Eit lesarombod skal vere bindeleddet mellomlesar og redaksjon, og framføre lesarane sineinteresser. Angelshaug har tatt imot spørsmålog kommentarar frå lesarane, og så undersøktbakgrunn og årsak til at ting på trykk er blittsom dei er blitt. Kvar veke har lesarombodetskrive ein kommentar i avisa, meir eller mindredirekte knytt til spørsmål eller klager somer komne inn. Den relativt nye ordninga medlesarombod vart aldri omseggripande. Det vari 2004 at Angelshaug slutta som nyhenderedaktøri Bergens Tidende og starta som førstelesarombod i vårt land. Han sluttar utan å ha fåttnasjonale kollegaer eller etterfølgjarar. DagensNyheter i Sverige hadde eit lesarombod, mendet er òg lagt ned. I Danmark finst det somme.I USA er det ombod i storaviser som The Guardian,Washington Post og New York Times.I avskilskommentaren sin trekk han fram detlesarane har klaga mest over: På førsteplasskjem kampanjejournalistikk. I Bergen har detsærleg vore knytt til planane med bybane, ogfleire lesarar har klaga over at avisa ikkje hardekka saka objektivt, men hatt sin eigen agenda.På andreplass kjem klage over at einskildmenneskeer blitt framstilt urettferdig eller overdrivenegativt. «Journalister kan til tider være sværtopptatt av hvor mye grupper av befolkningen«koster». Det bør være mulig å omtale og diskuterevelferdsordningene uten å henge prislapppå mennesker», skriv han under punkt tre. Ogsjølv om lesarombodet har vore tru mot kravetom å arbeide for lesarane sine hjartesaker, ikkjesine eigne, er det ikkje til å kome frå at klagerpå svada-journalistikk ser ut til å treffe han retti hjartet. Journalistar lar politikarane sleppeunna med altfor mye svada, klagar lesaranetitt og ofte, og i siste ordnære kommentarenfør avskilskommentaren skriv lesarombodet:«God journalistikk skjærer gjennom politisksvada som varm kniv i smør. Dessverre skjerdet altfor sjelden. Når pressen nøyer seg med ågjengi politikeres uttalelser, uten å ta seg tid tilå kikke etter hvordan saken egentlig forholderseg, gjør den ikke jobben sin.» Så hentar han eiteksempel frå ein fersk skolekonflikt i Bergen,og avsluttar med: «Skolepolitikk er kanskje særligutsatt for tomme talemåter.» Lesarombodetser ingen grunn til å skjule at ti år som lærar iungdomsskolen før han vart journalist og redaktørgjer han særleg interessert i utdanningspolitikk.Heller ikkje at ei lærarkone syter for athan held interessa varm. Han hevdar gjerne atutdanningspolitikk er blitt markeringspolitikk.Politikarane kjem med ideologisk baserte utspelder tilhøvet til røynda ikkje er så viktig. Karteter meir sentralt enn terrenget. Og journalistanelar politikarane krangle om ideologiane utankritiske spørsmål. Orda i utdanningspolitikkenblir stadig større og ressursane stadig mindre,men journalistane klarer ikkje å følgje med påanna enn orda.Slik refs vil Terje Angelshaug kunne halde frammed sjølv om han sluttar som lesarombod. Åremåletsom lesarombod tok slutt samstundesmed at han nådde alderen for tidlegpensjon.Den tok han, men skal langt frå berre drivedank. Han har fått deltidsstilling som universitetslektori journalistikk ved Universitetet iBergen, og har òg andre planar og oppdrag. Dermeder han tilbake der han starta: bak kateteret.Så får redaktørane i BT og andre aviser finne utnye måtar å sikre lesarkontakt. Det dei har komepå til nå, som nettmøte og spørjespalter, sikrarifølgje Angelshaug noe av det viktigaste medlesarombodet: Kontinuiteten og det langsiktigeperspektiv. Så snipp snapp snute.kr@utdanningsnytt.no«Orda i utdanningspolitikken blir stadig størreog ressursane stadig mindre, men journalistaneklarer ikkje å følgje med på anna enn orda.»10

BENNETT ASEkstra penger når du trenger det og god rente når du har ekstraVi opplever alle at økonomien svinger. Behovene vil også endre segi ulike faser av livet. Noen ganger kommer alle utgifter samtidig ogvi trenger ekstra penger på kort varsel. Andre ganger har vi uventetmye til overs. Da er det fint å dra fordel av ekstra god rente.Utdanningsforbundets medlemmer kan både låne og spare med detsamme kortet. I tillegg fungerer kortet som medlemskort. Når du harpenger innestående, får du innskuddsrente. Når du bruker av kredittreserven,beregnes kredittrente.Betingelsene er blant markedets besteuansett bruk:• 2,25 %* sparerente fra første krone• Kredittreserve til p.t. 9,15 %* nominell rente• Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet• Gebyrfri nettbank• SMS-varsling• Fri årsavgift første år, deretter kr 100,-* Betingelser pr desember 2010. Effektiv rente ved bruk av kreditt:• Kr 50 000 – 10,20 % • Kr 25 000 – 10,86 % • Kr 10 000 – 12,85 %.Alle mulighetene samlet i ett kortFor gjeldende rentebetingelser og søknadsskjema, se www.udf.no/medlemskort.Her finner du også all annen informasjon om medlemskortet med bankfordeler.Medlemskort med bankfordeler – et produkt fra DnB NOR Bank ASAKundeservice: tlf 815 00 073

Maktog avmakti UtdanningsforbundetFoto: Inger StenvollUtdanningsforbundet i året som gikk:Foto: Paal M. SvendsenJanuar 2010: Den nye ledelseni Utdanningsforbundet presenterersine utdanningspolitiskeprioriteringer: Bekjempe frafalleti videregående skole, lovfesteantall elever per lærer,styrke kvaliteten i barnehageog skole, bedre rekruttering oggi lærerne et statusløft.Foto: Paal M. SvendsenApril 2010: Lønnsoppgjøretstarter.Unios krav: likelønnsløftog tiltak for åsnu den negativelønnsutviklingenhos lærere og andrehøgskolegrupper.30. april 2010:Unio bryterforhandlingenemed KS.Foto: Paal M.26. mai 201

Utdanning > nr 1/14. januar 2011tema.innflytelseTeksT: Liv Skjelbred, ls@utdanningsnytt.noFOTO: Tom-Egil JensenMakt tilå styre– Å påvirke og ta makt er vårt formål. Det er derfor Utdanningsforbundethar medlemmer og det er det de forventer, sier forbundetsleder, Mimi Bjerkestrand.> Lederen i Utdanningsforbundet peker på atforbundet representerer et stort og viktig samfunnsfeltfordi utdanning omfatter alle menneskeri ulike faser av livet.– Mer enn en fjerdedel av befolkningen ertil enhver tid mottakere av utdanning. Vi er denhelt dominerende fagforeningen i dette feltet.Over 90 prosent av de yrkesaktive er våre medlemmer.Det gir både styrke og forpliktelse.Utdanningsforbundet er en av landets størstefagforeninger med 150.000 medlemmer. Bjerkestrandsier Utdanningsforbundet vil brukestyrken på ulike måter: Alltid for å kjempe formedlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Og itillegg for å styrke utdanningens vilkår og innhold.– Mange og store utfordringer ligger foranoss. I denne landsmøteperioden skal vi forhandlearbeidstid for medlemmene, både ibarnehage og skole. Vi skal gjennom viktigetariffoppgjør. Og vi skal delta i en rekke prosesserfor å påvirke kvaliteten i barnehage ogskole. Vi må være tydelige og troverdige, for vier stemmen som uttrykker det som er kvalitet ibarnehage og skole.I året som kommer vil hun løfte fram ogstyrke yrkesstoltheten hos medlemmene, blantannet gjennom arbeidet med å utvikle en yrkesetiskplattform for lærerprofesjonen.– I dette arbeidet blir det viktig å synliggjørebredden i organisasjonen og få fram medlemmenesog de tillitsvalgtes perspektiver.– Så skal vi også klare å framstå som en krevendeorganisasjon. Med rammefinansiering avbarnehagene som innføres fra 2011, må vi ståfram både sentralt og lokalt og kjempe for dengode barnehage. Vi vet at det blir krevende, fordidet alltid er en risiko for at kommunene nedprioritererdette. I det hele tatt skjer det veldig myemed skole og barnehage nå: ny lærerutdanning,kvalitetskrav i barnehage og stortingsbehandlingav tidsbruk i skolen. Kommunevalgkampen erunder oppseiling og da blir utdanning ganskesikkert blir et sentralt tema.– Det betyr at våre medlemmer daglig fårmye medieoppmerksomhet. Det er krevende.Men jeg velger å se det sånn at det hadde værtverre uten omtalen og oppmerksomheten, presisererBjerkestrand og legger til:– Skole og barnehage er helt sentralt i våre liv,og mange har både erfaringer med og begrunnedemeninger om det som skjer.Hun forventer også at lønna skal avspeiledette.– Vi vet at vi har bred støtte for dette i befolkningen.Det vil trenges mange nye i våre yrkeri årene som kommer. Om vi skal rekruttere debeste, må også lønnsnivået være konkurransedyktig.Våre medlemmer, både de som jobber ibarnehage og skole og de som jobber med lærerutdanningog innenfor det spesialpedagogiskestøttesystemet, har berettigede forventningerom at det skal gjøres noe med dette. Vi vil tamed oss det trykket og de forventningene inn itariffarbeidet og legge alt det presset vi kan påarbeidsgiversiden, sier Bjerkestrand.Premissleverandør– I sentralstyrets strategiske plan 2010 – 2012 skriverdere at det omfattende test- og måleregimet somPISA, PIRLS og TALIS står for nå, er den viktigstepremissleverandøren for den utdanningspolitiskedebatten. Hva vil dere gjøre for at ikke testingen skallegge føringer for alt som skjer i skolen?– Vi må fortsette å gjøre det vi har gjort: Gå utmed grundig informasjon til våre medlemmerom hva undersøkelsene faktisk sier noe om, sierførste nestleder i forbundet, Haldis Holst.Hun understreker at presisjonsnivået måvære tydelig, for PISA måler ikke kvaliteten på– Vi vet at skole og barnehage er helt sentralt ifolks liv. Da forventer vi at dette også avspeiles ilønnsnivået, sier Mimi Bjerkestrand.norsk skole, men handler om 15-åringers ferdigheteri lesing, matematikk og naturfag.– PISA gir viktig informasjon om viktigeferdigheter, men den angir verken årsaker ellertiltak. PISA analyserer altså ikke hva vi hargjort i Norge og gir oss heller ikke svar på veienvidere. Jeg vil oppfordre politikerne til å beholdesin makt som politikere og ta i bruk norske forskerefor å finne kvalitetene i norsk skole. PISALedertrioen i Utdanningsforbundet vil være entydelig stemme i samfunnsdebatten. Fra venstre1. nestleder Haldis Holst, leder Mimi Bjerkestrandog 2. nestleder Ragnhild Lied.14

er bare en av mange kilder for slik forskning.Utdanningsoppdraget til norske lærere er myebredere enn det PISA måler, mener Holst.Før PISA-resultatene for 2009 ble offentliggjorti desember, inviterte Utdanningsforbundettil et presseseminar der en hadde dialog medforskere som forklarte hva undersøkelsene er ogikke er. Holst mener slike tiltak er viktige.– Det er viktig at vi fortsatt er tydelige overforbeslutningstakere, meningsdannere og mediaom hva testene måler og ikke måler, mener hunog viser til at PISA-rangeringen er det medieskaptebildet av testresultatene.– PISA 2009 består av fem bind og inneholdermye mer enn ligatabellen. Vi må anerkjennehva vi kan lære av denne og andre internasjonaletester. Men da må først sette resultateneinn i en norsk sammenheng. Ved å bryte neddataene og analysere norske elevers styrker ogsvakheter kan norske lærere få nyttig informasjon,sier Haldis Holst.Skolen taper i kommunene– Regjeringen legger føringer, Stortinget bevilgerpenger til skole og barnehage, men kommuneneprioriterer. Resultatet er at kommunene gjør som devil. Ofte ser vi at det går ut over skole og barnehage.Hva kan Utdanningsforbundet gjøre for å sikre atpengene går til skole og barnehage?– Vi ser på mange områder at det er stortsprik mellom nasjonale ambisjoner og kommunalgjennomføring. Utdanningsforbundets budsjettundersøkelsefor de tre siste årene har vistat skolen ofte blir taper når kommunene skalgjøre prioriteringer. Tre år på rad har en tredjedelav kommunene svart at de må gjøre skolekutt.Vi har et lite håp om at det blir annerledesdette året. Derfor har Utdanningsforbundetvært en pådriver for å få på plass en lovendringsom sikrer en maksgrense for antall elever perlærer på en skole, sier andre nestleder i Utdanningsforbundet,Ragnhild Lied.Hun mener det også er viktig at kommuneadministrasjonenehar skolefaglig kompetansesom kjenner skolen og kan tale skolens sak.– Dette er en maktfaktor som dessverre ertatt vekk i mange kommuner. Våre tillitsvalgtei fylkeslag og lokallag må gå inn og se hvordanderes fylke og kommune har prioritert, framholderhun. Her blir den kommende kommunevalgkampenen viktig arena å delta på. Hunminner om at Utdanningsforbundet fra sentralthold vil bidra til at de lokale tillitsvalgte er godtrustet med fakta og argumenter når de skal væremed å sette skole og barnehage på agendaen iden lokale valgkampen.– Et annet område som blir en stor utfordringfor oss, er når barnehagemidlene nå gårinn i rammebudsjettene til kommunene. Vi harvært tydelige på at vi ønsker fortsatt øremerkingav pengene til sektoren er ferdig utbygd. Mendet er ikke den veien vinden blåser, og vi skal itida framover bruke vår makt og innflytelse forå ivareta kvaliteten i barnehagene, sier Lied.Hun viser også til at regjeringen har satt nedet utvalg ledet av Sylvia Brustad, som skal sepå lovverket som sikrer kvaliteten og styringenav barnehagesektoren. Utvalget legger fram sininnstilling i oktober.– Utdanningsforbundet skal være en tydeligstemme også i det videre arbeidet for å sikregod kvalitet i framtidas barnehager. Vi skal i til- >15

Utdanning > nr 1/14. januar 2011tema.innflytelse> Makt til å styrelegg påse at veilederen for pedagognormen, somregjeringen har varslet etter sterkt påtrykk fraoss, blir fulgt opp av eiere og kommunene sombarnehagemyndighet. Nok førskolelærere er denbeste garantien for et godt tilbud til alle de barnasom har sin hverdag i barnehager.– De som virkelig har en krevende oppgave idette feltet, er våre plasstillitsvalgte. De skal bådevære årvåkne og sikre at det reageres på feil ogmangler i barnehager og skoler. Samtidig skalde ha en rolle som talspersoner for en profesjonmed både yrkesstolthet og ambisjoner.– En av de aller viktigste oppgavene de balermed, er det å hevde og fastholde alle lærergruppersprofesjonelle handlingsrom, deres rettog plikt til å bruke sin egen dømmekraft sombeslutningsgrunnlag i de mange store og småvalg arbeidsdagen presenterer dem for, avslutterLied.– Godt utgangspunkt for innflytelseUtdanningsforbundet blir lyttet til, men noenganger bør budskapet spisses mer, mener JohnG. Torsvik, leder for UtdanningsforbundetHordaland.> – Det at vi er en profesjonsorganisasjon, somorganiserer både ledere og ansatte, gir oss etgodt utgangspunkt for makt og innflytelseunderstreker Torsvik.Men han mener organisasjonen i altfor litengrad har tatt ut dette potensialet.– Vår lojalitet må være overfor våre virkeligeoppdragsgivere, befolkningen. Vi må si klartfra i det offentlige rom når ting ikke fungerer iskole og barnehage.– Som den dominerende fagforeningeni en så viktig sektor som skole og barnehage,har vi et godt utgangspunkt for makt og innflytelse.Sektorens betydning gjør også at denfår oppmerksomhet og er et område for politiskmarkering på godt og vondt. Derfor har vi ogsåblitt utsatt for en rekke nye planer og mer eller«Dessverre opplever mange av våre tillitsvalgteat medbestemmelsen som verktøy for bedreledelse og tjenester ikke tas tilstrekkelig i bruk.»John G. Torsvik, leder i Utdanningsforbundet HordalandJohn G. Torsvik mener Utdanningsforbundetmå være en enda tydeligere stemme isamfunnsdebatten.Foto: Utdanningsforbundet Hordalandmindre gjennomtenkte utspill sentralt og lokalt,mener Torsvik.– Uansett politisk regime må Utdanningsforbundetsynliggjøre at det å lytte til oss bådegir de beste vedtakene for økt kvalitet og størresannsynlighet for å få det gjennomført, poengtererhan.– Vi blir tatt med i veldig mange utredninger.Det er bra i den grad vi blir lyttet til, men vi måsamtidig være tydelige når det ikke skjer. Kanskjebør vi spisse budskapet mer. Det å ha tydeligekrav med begrunnelse gjelder ikke minsti tarifforhandlingene. Da er det lettere både åengasjere medlemmene og få forståelse i opinionennår vi må gå til brudd.Torsvik viser til at de sentrale partene hargjennom hovedavtalen understreket verdienav de ansattes involvering og medinnflytelse ibeslutningsprosesser på de ulike nivåene. Det erfor å sikre god kvalitet på tjenestene, men dettefølges ikke alltid opp.– Dessverre opplever mange av våre tillitsvalgteat medbestemmelsen som verktøy forbedre ledelse og tjenester ikke tas tilstrekkelig ibruk. Mange opplever at man kun har uttalerettfør styringsretten tas i bruk.Han mener Skole-Norge preges av altforstore lokale forskjeller.– I en sektor hvor konsekvensene først viserseg fram i tid eller på andre budsjetter, er det lettfor at man bruker ostehøvelprinsippet i budsjettsalderingen.Samtidig som konsekvensene måsynliggjøres lokalt, må Utdanningsforbundetvære tydelig sentralt både overfor regjeringenog KS.– Ett eksempel er veiledning av nyutdannedesom er et satsingsområde for regjeringen.16

– Tar ikke ut potensialetUtdanningsforbundet har ikke den innflytelsensom medlemstallet skulle tilsi, mener professor isammenlignende politikk, Frank Aarebrot.– Gjennom Unio har Utdanningsforbundet ogsåoppnådd seire. spesielt har det vært viktigå ha en stor og samlet organisasjon etter atks fikk forhandlingsansvaret, mener John G.Torsvik. Bilde fra streikeledelsen i Fredrikstad imai i fjor.Foto: Tom-Egil JensenEn nyutdannet lærer som slutter i skolen pågrunn av manglende ivaretakelse i den kommunenhan får sin første jobb, er tapt for skolen,ikke bare i den kommunen som ikke er segsitt ansvar bevisst. Utdanningsforbundet måkreve at KS i langt større grad må være villig tilå forplikte kommunene, mener han.Torsvik har vært nestleder og leder i fylkeslagetsiden Utdanningsforbundet ble etablert ogmener organisasjon har oppnådd viktige ting.– Spesielt er det viktig å ha en samlet ogsterk organisasjon til å stå imot KS etter at defikk forhandlingsansvaret i 2003. Det at mankun unngår forverrede vilkår, kan synes som etdårlig resultat. Ser vi på det KS presenterte avkrav i 2004 og 2006, med å fjerne det meste avdet vi hadde av sentrale avtaler, må vi betegnedet vi oppnådde som en stor seier. Resultatet avpensjonskampen gjennom Unio i 2009 har viogså grunn til å være stolte over.– Ser vi på lønnskampen, er det dessverreikke like mye å glede seg over. Mer enn 2 milliarderi mindrelønnsutvikling for lærernesammenlignet med snittet i kommunal sektorer resultatet for lærerne etter at KS overtok i2004, mer enn et helt lønnsoppgjør. Det vil fåkonsekvenser for rekrutteringen og dermedkvaliteten i skolen om det ikke snus ganskesnart, sier Torsvik.> – Utdanningsforbundet har et betydelig størrepotensial sett på bakgrunn av at det organisereren så viktig yrkesgruppe som lærere. Med såulike yrkesgrupper som førskolelærere, lærereog høyskolelærere spriker kravene for mye. Manmister muligheten for å profilere den enkelteyrkesgruppen. Ett eksempel er pensjonsreformen,hvor interessene er forskjellige. Unio harsørget for at offentlig ansatte beholder 66 prosentav sluttlønnen, mens privat ansatte kan tjene såmye de vil i tillegg uten avkorting i pensjonen.Innenfor universitets- og høgskolesektoren vilmange ikke forstå hvorfor en professor ved BIvil kunne få en enorm inntekt, mens en universitetslektori offentlig sektor må nøye seg med 66prosent. Når de oppdager dette, vil det føre til envanvittig misnøye.– Men Utdanningsforbundet er også en allianseav ulike yrkesgrupper og skulle derfor være sterkt?– Utdanningsforbundet er en allianse av ulikeyrkesgrupper med delvis motstridende interesser.Det kan føre til at om man oppfyller den eneskrav, svikter man den andre. En kan bli så stor aten mister profil. En bruker mye krefter internt påå forene ulike interesser. Det er ulempen ved åvære stor. Men på en annen side teller også kjøttvekta.De enkle kravene er greie å bli enige om,men pensjon er mer komplisert. Her vil det bliet sabla spetakkel, mener Aarebrot.Medlemstall og allianserHan understreker også at hvor mange i yrkesgruppenman organiserer, kan ha mye å si for etfagforbunds innflytelse.– For eksempel har Skolenes Landsforbund(SL) mindre innflytelse enn Utdanningsforbundetfordi Utdanningsforbundet organiserer enstørre andel av lærerne enn SL gjør, sier han.Men evnen til å inngå allianser er også av storbetydning, poengterer han.– Det kan være sosiale allianser med andregrupper. Han viser til et eksempel fra Frankrikenår matvareindustrien allierer seg med bønderog blir en mektig kraft.Fagligpolitisk samarbeid– Vi har også politiske allianser der fagforeningerallierer seg med et politisk parti. For eksempelstår LO ganske nær Arbeiderpartiet og SV, slik atde kan dra gjensidig nytte av hverandre. At SkolenesLandsforbund også har innflytelse, kan hasammenheng med alliansen med LO. Men denhar også sine kostnader.– Fra fagforeninger som er partipolitisk uavhengige,vil ingen partier kunne få helhjertetFrank Aarebrot, professor i sammenlignende politikkved Universitetet i Bergen, mener ulempenved å være stor er at en mister en klar profil.Foto: Kjell Herskedal/Scanpixros. Derfor vil fagforeninger som ikke inngårpolitiske allianser, lett kunne framstå som littsure i forhold til de som har allianser. De langtidsutdannedesom Den norske legeforening,Forskerforbundet og Utdanningsforbundet harvalgt ikke å ha politiske allianser. Det har kanskjebidratt til lønnsetterslepet for langtidsutdannede,mener Aarebrot.En annen måte å få makt på er det Frankrikeer kjent for og som kalles «action directe», somstår for hvor mye bråk en kan lage i stand.– For eksempel kan Funksjonshemmedes Fellesforbundutgjøre en betydelig bråkemakt. Ingenregjering vil like å få et tog av rullestolbrukere igatene et par dager før et valg. Det ville være forbelastende. I Frankrike må en fagforening ha enbrennende bil i gatene hvis medlemmene skalvære fornøyde.Aarebrot minnes tilbake til tiden før EUavstemningeni 1994, da Akershus Bondelaginviterte en fransk bondeleder for å få råd.– Etter møtet kom de norske bøndene ut framøtelokalet nokså bleke. De hadde fått råd om åtømme råtten kål nedover Løvebakken, noe somville være normalt i Frankrike, som har en tradisjonfor gateopptøyer. Det har vi ikke i Norge.Vi har bare fakkeltog. I Norge er nok allianserviktigst, fastslår han.– Hva med heismontører og flygeledere, begge småyrkesgrupper med stor innflytelse?– Faren er at hvis man blir for egoistisk, misterman støtten fra resten av samfunnet. Det harskjedd både med heismontørene og flygelederne.Utdanningsforbundet og Legeforeningen måsøke støtte i enkeltsaker. Ved Aker sykehus søkteLegeforeningen støtte hos Pasientforeningen.Det finnes også eksempler på at sykepleier ogleger står sammen i felles aksjoner. Problemet erat aksjoner påfører alltid befolkningen problemerog at folk kan bli sinte på en, avslutter Aarebrot.17

Utdanning > nr 1/14. januar 2011litt av hvert.Foto: SXCKaldvinterDet knaserunder skosålene.Vegdekket krymper,slår sprekker.Duene sittertett sammen,urørlige –Siste elveråkalukker seg,frostrøyken lågtover fossen.Sikringer går,skitrekket står –Steinar BråtenOm overgangar forfunksjonshemma> Norsk forbund for utviklingshemma(NFU) har medfinansieringsstøtte frå Utdanningsdirektoratetprodusert heftet«Elever med nedsatt funksjonsevne:Fokus på overgangarmellom ulike skoleslag». Heftetomtalar 12 overgangar i skulesystemet,frå barnehage tilarbeidsliv. Felles for alle eksemplaer at elevane, foreldra og deiinvolverte aktørane meiner overgangenhar vore vellukka. Alleelevane er inkludert i ordinærklasse, og dei fleste har utviklingshemningav varierandegrad. Nokre av elevane har storefysiske funksjonsnedsettingar itillegg. Eit kapittel handlar omrettslig regulering av overgangari skulen.Får dere dobbelt opp?> Familier med flere medlemmer av Utdanningsforbundet mottar ofte flereav hver utgivelse av bladet Utdanning i postkassen. Kontakt medlem@utdanningsnytt.no eller ring 24142000 og spør etter medlemsregisteret hvisdere ikke vil ha mer enn ett enkelt blad av hvert nummer.Dataspilliskolen.noNy leder ved HiO> Før jul lanserte Medietilsynetog Spillforeningen nettstedetwww.dataspilliskolen.no. MedKunnskapsløftet ble det fastsattat alle elever skal kunne brukedigitale verktøy, i alle fag og påalle 13 klassetrinn. Dataspill harfor mange lærere vært vanskeligå bruke i undervisningen. Nettstedetkan hjelpe til med dette.– Nettstedet har pedagogiskinnhold tilrettelagt for lærere. Viønsker at det skal utvikle seg, medtilbakemeldinger og oppfordringerfra dem, sier rådgiver iMedietilsynet, Rita A. Brudalen-Adriansen, pedagog og webredaktør.> Ann Elisabeth Wedø er tilsattsom ny høgskoledirektør vedHøgskolen i Oslo (HiO). Wedøhar siden mars år vært prosjektlederfor sammenslåingsprosessenmellom HiO og Høgskolen iAkershus (HiAk). Wedø er tilsatti en åremålsstilling for seks år.Hun blir også administrerendedirektør for den nye høgskolennå som HiO og HiAk medstor sannsynlighet slås sammen.Wedø tar over etter ÅsulvFrøysnes, som blir pensjonist.Frøysnes har vært HiOs høgskoledirektørsiden oppstarten i1994.Ann Elisabeth Wedø.Foto: HiO«Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva manspiser mellom nyttår og jul.»Rolv Helge Wesenlund (1936-) norsk komiker, plateprodusent, sanger og skuespiller18

Ønsker segflere frimerker> Den ideelle virksomhetenTubfrim, som samler inn og selgerbrukte frimerker, prospektkortog telekort til inntekt for funksjonshemmedebarn og unge ogtil bekjempelse av tuberkulose, harfornyet seg i år. Ny daglig leder KåreMyro (50) tiltrådte jobben tidlig ivår. Tubfrim har også inngått etsamarbeid med de fleste av landetskommuner. Nesten to tredjedelerav kommunene har takket ja tilgratis innsamlingskasse. De flestekommuner har plassert innsamlingskassenpå Servicetorget ellerresepsjonen i kommunen. Tubfrimer nå også på Facebook og haropprettet netthandel. Tubfrimsoverskudd i fjor ble kr 650.000,–.Tubfrim har fortsatt en utfordringi å skaffe nok frimerker i forholdtil etterspørselen. Har du noenliggende, send dem til Tubfrim,PB 1, 3541 Nesbyen.Les meir på Utdanningsnytt.no> Mange artiklar i Utdanningkan du finne vesentleg lengreversjonar av på Utdanningsnettstad, Utdanningsnytt.noSærleg gjeld dette nyhende ogdebatt. Nyheitsbilete i skuleog barnehage vert oppdatertedagleg, og med langt fleire artiklarenn det vi får plass til i bladet.På nettet kan du også følgje medog delta i aktuell debatt.Legg inn Utdanning somstartside, så vil du automatiskfå nettstaden opp når du opnarnettlesaren. Korleis du gjer det,avheng av nettlesaren du har.Her er oppskrifta for InternetExplorer og Firefox.Explorer: Gå til nettstaden.Klikk på «Verktøy», klikk på«Alternativer for Internett»,klikk på «Bruk gjeldende» underfanen «Generelt».Firefox: Gå til nettstaden.Klikk på «Verktøy», klikk på«Innstillinger», klikk på «Brukåpen nettside» under fanen«Hovedside».Du kan også lagre Utdanningsnyttsom favoritt. Dette gjer duved å klikke samtidig på «Ctrl»+ «D» mens du er på nettstaden.Dette fungerer i dei aller flestenettlesarar.Problem? Ta kontakt mednettredaktør Paal M. Svendsen(tlf. 24 14 22 09, e-postps@utdanningsnytt.no).Hele Norges aktivitetskonkurranse!Den storeNyttårsmarsjenStart det nye året med en aktivitetskonkurransepå arbeidsplassen!Mange skoler og barnehager i hele landet har vært med iDytt sine aktivitetskonkurranser. Felles for alle er økt aktivitetog engasjement på arbeidsplassen! Få med dine medarbeideredu også og sett fart på det nye året. Sammenskal man ta seg rundt Jotunheimen på 60 dager ved å utføreaktiviteter som tilsvarer 10 000 skritt per dag. Få opp stemningenpå arbeidsplassen og konkurrer mot andre skoler i Norge.Se vårt bilagi Utdanning!Klarer du å gå Jotunheimen Rundt på 60 dager?Konkurransen pågår mellom 11. februar – 11.april.Påmelding innen 7.februar. Pris kun 299 per deltakerinklusiv skritteller. Prisen er oppgitt eks mva.Følg din egen og dine venners vandring på kartet.Friskere og Gladere medarbeidereDytt AS • Tlf: 22 33 59 00 • E-post: info@dytt.no19

Utdanning > nr 1/14. januar 2011mitt tips.> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan væretips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om åbruke mattradisjoner til å bli kjent med ulike kulturer.en kulturreise i mattrDe stortrives på skolekjøkkenet, elevene på Eiksmarka skole iBærum i Akershus. I ett år har de laget matretter fra 16 kulturer iNorge. Resultatet er ei kokebok med oppskrifter til bruk i faget matog helse.Martha strømsnes og Aksel kock-Hagen koser seg på skolekjøkkenet. De skulle gjerne vært dermer. ekstra gøy er det å lage mat de ikke helt vet hvordan smaker. Bildet er fra kokeboka «Jeg vilbygge mitt land. en matreise for unge kokker».Foto: Edda Mediateam, SkienTeksT: Lena Opseth> – Pakistansk tomatsuppe, ja, ikke sånn lagetfra pose, men helt på ordentlig, det er min favoritt,sier Martha Strømsnes ivrig. Hun fortellerlattermildt at moren også har prøvd å lage den,men at den ble ikke like god som hennes!– Pannekakene fra Polen er min favoritt, sierAksel Kock-Hagen.De to er avbildet på ei helside i kokeboka «Jegvil bygge mitt land», som mat og helselærer påEiksmarka skole, Helen Holdhus, står bak.Boka har illustrasjoner, fotografier av elever isving på skolekjøkkenet og fristende bilder avde ulike matrettene som presenteres, over 80til sammen fra de 16 mest utbredte matkultureri Norge.– Med boka håper jeg å gi opplevelser av detgode mangfoldet i Norge ved å gi matoppskrifterfra mennesker med ulik kulturell bakgrunn.Gjennom mange års erfaring fra skolekjøkkenethar jeg lært at alle barn er gode kokker, sierHoldhus.Hun har brukt av fritida si for å framskaffeoppskriftene, forteller hun. Og de er samlet innpå mange slags vis, blant annet ved nærmest åhuke tak i folk på gata og spørre dem om deresbeste hverdagsoppskrifter. Slik har hun blittkjent med nye mennesker og lært mangt ommange ulike matkulturer i Norge.Selvsagt er ei slik bok, som er laget i lærernesog skolens regi, et lavbudsjettprosjekt.– Men 700 av opplaget på 1000 er alleredesolgt. Jeg jobber nå med et nytt opplag, fortellerHoldhus, som tilføyer at kokeboka er ei etterlengtetbok i skolen med tanke på at den bidrartil å gjøre elevene kjent med de ulike matkulturersom fins i Norge. Dessuten – på barnetrinnetfins det så å si ikke kokebøker for elever.Helen Holdhus har samlet seks av elevenesom er brukt som fotomodeller i boka, forutenMartha Strømsnes og Aksel Kock-Hagen fra 5.trinn, Henriette Halvorsen og Hans BarstadWestbye fra 6. trinn og Kristine Lenth Solbø ogMagnus Christensen fra 7. trinn. Vi er på skolekjøkkenet,det er like før jul, og en varm, søt eimav nybakte pepperkaker fyller rommet. Holdhusbyr fram en boks nybakte kaker.– De er kjempegode, sier elevene og knaskerpå pepperkakene.– De er svenske og veldig lette å bake, skyterHoldhus inn.– Hva liker dere best med kokeboka?– Det er morsomt å prøve noe nytt, og spennendeå lage mat som man ikke er helt sikker påhvordan smaker, sier Kristine Lenth Solbø.– Lager dere noe av maten hjemme?– Jeg må bake knekkebrødet som står i bokahele tiden. Mamma liker det så godt, forteller20

adisjonerMagnus Christensen.– Den russiske potetmosen har jeg lagd flereganger, sier Hans Barstad Westbye.– Er det noe dere ikke likte?– Den kinesiske mangopuddingen smaktedet ingenting av, mener Henriette Halvorsen.– Men det samiske gahkkobrødet er kjempegodt.Det har vi laget hjemme flere ganger,skyter Martha Strømsnes inn.– Og tyrkiske kjøttboller! Den tyrkiske Grand-Prix-delegasjonen var på besøk på skolen og fikksmake. De sa det var de beste kjøttbollene dehadde smakt! sier Kristine Lenth Solbø.Holdhus skyter inn at alle oppskriftene har etglutenfritt alternativ og dessuten tilpasset matvarersom selges i Norge.Jeg vil bygge mitt landDet er kollega og musikklærer Eldar Skjørtenved Eiksmarka skole som hadde ideen til prosjektet«Jeg vil bygge mitt land» – som bådeer tittel på kokeboka og på en CD som kom isommer, der elevene ved skolen synger sangerpå originalspråket fra 16 kulturer som har fåttfotfeste i Norge. CD-en er produsert i samarbeidmed Rikskonsertene.– Mange barn og unge lever i en etniskosteklokke til tross for at vi har et flerkultureltNorge. Vi har ønsket at barna gjennom å hørepå og utøve språk og musikk fra ulike kulturer,gjennom å smake på og lage mat fra ulikeFLERkuLtuRELtMaNgFOLD:> Prosjektet «Jeg vil bygge mitt land»ved Eiksmarka skole har som mål åbygge gjensidig toleranse og respekt vedat elevene får møte mangfoldet av matkulturerog musikkulturer som fins i Norge.Skolekjøkkenlærer Helen Holdhus harprodusert kokeboka «Jeg vil bygge mittland. En matreise for unge kokker.» Bokaformidles via: helen.holdhus@baerum.kommune.noMusikklærer Eldar Skjørten har i samarbeidmed Rikskonsertene utgitt CD-en «Jegvil bygge mitt land», der elevene ved Eiksmarkasynger sanger på originalspråketfra 16 kulturer med fotfeste i Norge. Det erogså laget egne lydfiler til nedlasting. Merom CD-en på www.musikkpedagogikk.nokulturer, skulle møte dette mangfoldet. Vi trordet kan bidra til å bygge gjensidig toleranse ogrespekt, sier Skjørten.lo@utdanningsnyttt.noDrømmer du om å blifransklærer?Årskurs i fransk for lærere og lærerstudenterved Universitetet i Caen byr påen unik kombinasjon av språk, litteraturog kulturkunnskap i landet der språketblir snakket.Studiet passer ypperlig for lærere somsøker nye utfordringer – kanskje kanfamilien bli med?For studenter er det en perfekt måte ålære seg språket, og få undervisningskompetanse på kjøpet. Søkerne må haC-språk eller tilsvarende, og generellstudiekompe tanse.Studiet tilbys av Universitetet i Oslo, gir60 studie poeng og inkluderer fagdidaktikksom gir undervisningskompe tanse.Årskurset er godkjent av Låne kassen.Mer informasjon finner du påwww.studeriutlandet.no/frankrikeSøknadsfrist 8. april 2011De er stolte av kokeboka med spennende matfra 16 kulturer i Norge. Fra venstre: Marthastrømsnes, Magnus Christensen, lærer HelenHoldhus, Aksel kock-Hagen, kristine Lenthsolbø og Henriette Halvorsen.Foto: Lena OpsethHar du et tips ...... som du vil dele med andre?send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no.Merk e-posten «Mitt tips».21

Utdanning > nr 1/14. januar 2011portrettet.Hvem: Eddi Eidsvåg,født Edvard Eidsvåg (50)Yrke: Pøbelideolog i Pøbelprosjektet,baker, standupkomiker og gründer.Bakgrunn: Startet bakeriteater på AkerBrygge i 1985, Eddis bakeri, Pøbelprosjektet.Har gitt ut boken «Eddis lille ferske»,CD-en «Brød & cirkus» med innlestebakeoppskrifter til jazztoner, kokeboka«Ikke bare bare bakebok».Aktuell: Har gitt ut Pøbelboka omprosjektet med visjonen: «Vi skaper etbedre samfunn med pøbler på vei tiljobb.»En engasjertpøbelEddi Eidsvåg lar engasjementet sitt gå ut overungdommer som har slutta på videregående.Selv skjønner han ikke helt hvor engasjert hanfaktisk er.TeksT: Sonja HoltermanFoTo: Alf Ove Hansen> – Eddi er ikke inne akkurat nå, sier en hyggeligdame vi møter i gangen.Jeg ser på klokka. To over tolv. Har pøbelideologentenkt å leve opp til sitt navn? Fotografen ogjeg blir stående i den linoleumsbelagte gangen.På veggene henger plakater med sitater. «Takk»er et ord som går igjen.En mann dukker opp og slår fast det i alle fallvi vet.– Hei, det er dere som skulle møte Eddi. Hankommer snart. Bare sett dere ned så lenge, siermannen blidt.Han kommer! Jeg slipper å dra tilbake til Oslouten en samtale med den allsidige bakeren påblokka. Vi blir plassert på kjøkkenet.Vi skal møte Eddi Eidsvåg. Mannen som gjernevil svare på det spørsmålet politikere, skoleledere,lærere og næringslivsledere grubler på.Og har grublet på i noen år: Hva gjør vi medungdommer som dropper ut av videregåendeskole? Folkene som bruker det lille ventekjøkkenetsammen med oss, mener de har svaret.Eller svarene. De har samlet dem og satt demut i det virkelige livet gjennom det raskt voksendePøbelprosjektet. Det finner sted i et hvittmurhus nesten nede ved havkanten utenforStavanger sentrum.På den lille røykebalkongen utenfor pøbelkjøkkenetsnør det vannrett. Også i oljebyen er detvinter i år.– Hei, hei! En opplagt Eddi Eidsvåg kommermot oss med gul T-skjorte. Han dumper ned påen ledig kjøkkenstol og ser på fotografen.– Deg har jeg sett før. Du tok noen fine bilderi bakeriet.Fotografen er imponert. Bildene ble tatt foreddi eidsvåg liker at det stormer rundt han.– Jeg elsker å provosere. Den følelsen av at nåblir det krig, den er god.om lag ti år siden. I nabobyen Sandnes. Den gangenEddi Eidsvåg, eller Edvard Eidsvåg som hanegentlig heter, startet Eddis bakeri. Både før ogsiden har mange fotografer vært innom Eddislokaler. Enten det har vært på bakeriet og standup-scenenpå Aker Brygge, bakeriet i Sandneseller som nå, Pøbelprosjektet i Stavanger. Han eren gründer, en som skaper og starter ting. Gårdet ikke, eller blir han lei, starter han på nytt. Og22

han er flink til å skape blest om det han gjør. Etterkomplimentene til fotografen ser han på meg.– Er vi ferdige nå? spør han og smiler.En spøk, og en god én, skal det vise seg. ForEddi skulle slett ikke ønske intervjuet var ferdig.Den timen han har satt av til oss, sklir over i denneste, og han fyller dem med snakk, sang og gestikulasjoner.Han forteller engasjert om Pøbelprosjektet.Ideen til prosjektet fikk han i Eddis bakeri. Hansatte inn en stillingsannonse hvor han søkteetter lærling/pøbelgutt/en småkriminell jævel.– Hvor kom engasjementet for disse ungdommenefra?spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:– Er det noe mer du vil si?–Vi kjemper for disse ungdommenessak. De skal vite at de er gode nok,og verden skal vite at den trengerdem.– Det var ikke noe sosialt engasjement forungdommene. Ikke i det hele tatt. Jeg ville ha debeste folka, sier Eddi.Jaha. Jeg tar en kikk på blokka. De neste, ogikke langt fra resten, av spørsmålene handler omdette sosiale engasjementet. Eddi som tar partifor de svake. De som er utenfor. Pøblene somingen andre bryr seg om.I Eddis bakeri ansatte han seks pøbler.Sammen med makker Arne Husjord utviklethan et kurs for enslige forsørgere, som senereble pøbelkurs. Det er litt over to år siden han >

Utdanning > nr 1/14. januar 2011portrettet.og tre kolleger startet opp Pøbelprosjektet. Avde 140 pøblene som de siste to årene har værtpå seks ukers kurs i prosjektet, er 136 av dempå vei til jobb. Men dette har altså ikke vokst utav et grunnlag av sosialt engasjement. Jeg blari blokka.– Hvorfor kalle dem pøbler?– Det er ikke stigmatiserende å kalle dempøbler, sier han overbevisende.– Pøbel kommer av puplus, som betyr detbrede lag av folket. Der hører disse ungdommenehjemme, sier han.Og der hører han hjemme. Edvard vokste oppi arbeiderkommunen Sauda. Sammen med enmor, far, storesøster og storebror.– Far var baker. Han var gründer. Hver ukelagde han et nytt brød.Eddis dialekt er preget av at han har bodd iSauda, Oslo og Stavanger. Den kan ikke kallesbrei, men den er en dialekt.– Ingen gründere med over 100 ansatte harlang utdanning.Påstandene hans presenteres så overbevisendeat jeg tar meg i å notere dem som fakta.Eddi er også gründer, og altså i godt selskap.Han har skrevet to lærebøker i bakerfaget, menhar ikke selv fagbrev.– Jeg har knapt nok grunnskolen. Jeg startetrestaurant i Sauda som 14-åring, sier han forklarende.«Skru» var ungdomsklubb og restaurant,eddi er baker, akkurat som faren. Han hardrevet bakeri og standupscene på Aker Bryggei oslo. Her sammen med broren Bjørn eidsvåg idesember 1987. Bjørn skal ha konsert på eddisbakeri på Aker Brygge.Foto: Rolf Øhman, Aftenposten/Scanpix«Unge hører hele tiden at de ikke strekker til.Har de ni feil og én rett burde læreren løfte detene riktige svaret.»og Eddis første prosjekt. Det tar tid å drive utested,og det tok den unge gutten konsekvensenav.– Jeg var innom skolen hver dag, men i storefrigikk jeg stort sett, sier han.Både foreldre og lærere gjorde det de kunnefor å holde ham på skolebenken.– Til å begynne med skrev læreren meldingannenhver dag, men etter hvert nøyde hun segmed å skrive en gang i uka. Da sto det: «Denneuka har Edvard oppført seg noenlunde bra, bortsettfra ...» Vi har dem hjemme. Det er ganskemorsomt å lese, sier Eddi fornøyd.– Mor var nok oppriktig fortvila, og far sa dethan måtte si, sånn at nå må du skjerpe deg ogde tingene der. Men jeg tror ikke egentlig de varbekymra en plass. De visste at vi kom til å landemed beina godt planta på bordet, som vi pleierå si.«Vi» er Eddi, Bjørn og Vigdis. Alle de tre søsknenevar selvstendige, og visste hva de ville. BjørnEidsvåg startet band og dro rundt for å synge.Innimellom var søsteren Vigdis med Bjørn påscenen.– Vi var en familie der alle gjorde sitt. Alle varPR-kåte. Vi tok vår plass.Eddi synger refrenget i en av sangene til broren.Og ler. Den store kroppen rister.Mannen foran oss har vært med på mye, møttmange kjendiser og er etter hvert blitt en kjentmann selv. Men å skryte, det driver han ikkemed.– Det var en ting foreldrene våre ikke tålte. Detvar hvis vi blæra. Da ble vi tatt skikkelig. Alle erlike gode, men en ting er jeg best i. Det er å væremeg selv. Eddi smiler igjen. Han tror ikke at hanhadde droppet ut av videregående om han haddevært ung i dag.– Jeg hadde ikke vært en av dem som slutterpå skolen. For jeg hadde aldri startet, sier hanalvorlig. De dårlige skoleerfaringene til Eddi harikke klart å ta knekken på selvfølelsen hans.– Jeg gjorde det jeg ville. Og jeg visste hva jegville. Den tryggheten kom nok hjemmefra. Vifikk frie spillerom og foreldrene våre var med pådet vi starta. Bjørn starta band og fikk kjøpe utstyrog jeg fikk drive med mitt. Det var mye omsorgi den støtten, sier Eddi.Hjemme lærte han også det ene viktige somhele prosjektet er sentrert rundt.– Jeg visste at jeg var god nok.Eddi er gjerne personlig, men mine personligespørsmål ender som regel med et svar sombringer oss tilbake til pøbelprosjektet. For eksempeldette med å være god nok. Den setningen erblitt et mantra i prosjektet.– Unge hører hele tiden at de ikke strekkertil. Har de ni feil og én rett burde læreren løftedet ene riktige svaret. Ungdommen har levert etprodukt som der og da var det det han kunnelevere.Etter at ungdommene har stått opp hver morgen,og fått høre at de er gode nok, i seks uker, fårde et «Pøbelmål.»– 20 ungdommer står med tårer i øynene ogfår ros og diplom. De fleste sier at det er førstegang de har mestra noe. Men sannheten er at dehar mestra 19 år.En av de andre pøbelansatte kommer gåendemed et ark i hånda. Hun smiler og gir det tilEddi. Han leser. Og blir stille. For første gangunder intervjuet. Fort gnir han seg i øynene.– Dette er så bra. Vi er avhengige av dette.Han peker på arket. Og vi ser spørrende påham.– Vi har fått et tilskudd fra en lokal bedrift. Deansatte vil gi oss 60.000 kroner.Igjen må Eddi tørke seg i øynene.– Det er så viktig at vi har næringslivet pålaget. Når ungdommene kommer ut i bedrifteneer det så viktig at kollegene er positive.Eddi er varm nå. Han har absolutt ikke lyst tilå bli ferdig, og uansett hva vi snakker om, koblerhan det til pøblene.– Det er jævlig urettferdig det samfunnssystemetvi har i dag. Ungdommer som ikke vil gå påskole har ikke noen alternativ. De havner i kjellereneller på hasjhjørnet. Vi jobber med å få oppden alternative slusen. Så kan de som vil gå påskole, gjøre det, og de andre kan jobbe.Eddi er et snakkende eksempel på prosjektetsmotto.– Livskompetanse er like viktig som kunnskap.Og han vet at han er populær. Og han er enmann som byr på seg selv. Annenhver uke er han100 prosent far til de to døtrene sine. Den andreuka er han 100 prosent Eddi. Dette er farsuka.– I dag var jeg innom skolen til dattera mi.Hele klassen hoppet på meg og ville ha autografer.Så da skriver jeg.Av alle prosjekter han har startet, er dette etthan ikke vil avslutte. Pøbelprosjektet er bare såvidt i gang, og planene videre er store. Eddi erikke i tvil at han sammen med kollegene sinekommer til å gjennomføre dem. En plan er ågjøre pøbelprosjektet landsdekkende.– Jeg kjenner mine styrker. Jeg blir hørt og erærlig når det gjelder mitt engasjement.sh@utdanningsnytt.no24

Jordan - et arabisk eventyr13.490,-(Enkeltromstillegg 2.190.-)Bli med på en fascinerende rundreise i Midt-Østen. Blant .ere b yer og storslåtte attraksjoneropplever du også Petra, “den tapte hovedstad”. De siste to dagene slapper vi av påstranden ved Rødehavet. Skandinavisk reiseleder, 8 dager fra 19. mai 2011Jordan er en av verdens eldste sivilisasjoner. Jordans ”tapte hovedstad” Petra ble gjenoppdaget i 1812.Her får du oppleve en uvirkelig by i et fjellandskap der bygninger, monumenter og gravkamre er hugget rett inn i fjellsiden.Turen fortsetter til Wadi Rum-ørkenen, kjent for sitt månelandskap i rosa pastell. Vi besøker beduinbefolkningen, som fortsattlever på tradisjonelt vis. I hovedstaden Amman lever gamle og nye skikker side om side, med tradisjonelle klesdrakter, vestligmote, beduintelt, skyskrapere, kirker og moskeer. Så reiser vi nordover til den romerske byen Jerash og festningen Ajloun, etstorslått fort fra 1100-tallet. Videre drar vi mot sør til det bibelske landskapet der Moses så ut over det forjettede land, og tilMadaba, de vakre mosaikkenes by. I Kerak opplever du korsfarernes fort. Borgen er et enestående eksempel på korsfarernesgeniale arkitektur. Reisen avsluttes med et par dager på stranden i badebyen Aqaba, som er Jordans største badeby.Dagsprogram:Dag 1 Oslo - AmmanDag 2 Amman - Jerash - Ajloun - AmmanDag 3 Amman - Nebo-fjellet - Madaba -Kerak - PetraDag 4 PetraDag 5 Petra - ”Lille Petra” - Wadi Rum -AqabaDag 6 AqabaDag 7 AqabaDag 8 Aqaba - Amman - OsloPrisen inkluderer:- Fly t/r Oslo-Amman, Austrian Airlines via Wien- Flyskatter, avgifter og transport iht program- Servering på flyet- 7 netter på gode hoteller i Amman, Petraog Aqaba- Halvpensjon- Alle utflukter/entreer i følge program- Turistvisum norske statsborgere til Jordan- Lokale guider og skandinavisk reiselederVennligst oppgi annonsekode UTD 16 ved påmelding.Booking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106UTDANNINGAlbatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00. Du kan også gå inn på www.albatros-travel.no/ut.

Utdanning > nr 1/14. januar 2011fotoreportasje.TeksT: William GunnesdalBarn i et vinterlig st. Petersburg> Dette er sannsynligvis ikke en vanlig lekeplass for barn i tsarens gamleby. Her boltrer de seg i snøen utenfor Vinterpalasset en desemberdag i2010. Det kan bli kaldt i St. Petersburg vinterstid, med en gjennomsnittstemperaturi desember på ca. minus 10 grader Celsius. Sprengkaldt vardet ikke da dette bildet ble tatt – bare minus fire grader. Vinterpalasseter en del av museumskomplekset Eremitasjen, ett av de mest berømtemuseer i verden med store, store samlinger av kunst.Ikke alle barn i Russland kan juble slik barna på bildet gjør. Tall fra etpar år tilbake anslår at det kanskje er så mange som en million gatebarn iRussland. Politiet fengsler hvert år mer enn en million mindreårige barn.Myndighetene har kontakt med en kvart million voksne som har negativinnflytelse på sine barn. Ofte er årsaken til dette et høgt alkoholforbruk –hvert år dør 40.000 russere av alkoholisme, ifølge Samfunnsøkonomenesstøtteaksjon.Et stort antall hjelpesendinger går hvert år fra Norge til de mangebarnehjem i Russland.Foto: Dmitrij Lovetskij, AP/Scanpix26

snøen inspirerer spanske barn til lek> Barn boltrer seg i snøen i nærheten av arkitekten Antoni Gaudísberømte basilika Temple Expiatori de La Sagrada Familia (Den helligefamiliens soningskirke), som denne dagen er i en uvant «påkledning».Bildet er tatt 8. mars 2010. Turistbøker forteller at det sjelden er snø iBarcelona, og temperaturen er sjelden under frysepunktet. Barcelona liggeri det nordøstre hjørnet av Spania, og klimaet regnes som behagelig,kanskje med unntak av perioder med varm og fuktig luft.Barna er godt påkledt for lek i snøen. Jenta til høyre står litt ubesluttsomi møtet med dette for henne uvante hvite kalde, mens venninnen er i fullgang med å lage snøballer. Og så er det godt å ha en paraply til å ta tilfluktunder hvis det skulle bli for mye av dette uvante hvite fra oven.Byggingen av Gaudís katedral startet i 1882, og først i oktober i fjor blekirken åpnet for gudstjeneste. Resten av byggverket antas å være klart i2026.Foto: David Ramos, AP/Scanpix27

Utdanning > nr 1/14. januar 2011fotoreportasje.Der gravlunden er lekeplass> Kanskje er en gravplass det sikreste stedet å leke i Afghanistans hovedstadKabul. Bildet av «toget» på sklia er tatt i februar 2010. Ut fra meldingerfra det krigsherjede landet er det ingenlunde blitt et tryggere sted åvære. Så kanskje er det et optimistisk fredsflagg barna har heist i startenav «toget».Barna er kanskje de som har lidd mest i Afghanistan. Bare i 2009 bleanslagsvis ett tusen barn drept som følge av væpnet vold. Det er 600.000gatebarn i Afghanistan. Bistandsmidler når sjelden fram til disse. Derforblir resultatet at det oppstår kriminelle gjenger, det skjer seksuelle overgrepog narkotikaen flommer, ifølge NRK. 1,5 millioner afghanske barner flyktninger i Iran og Pakistan. Afghanistan er det landet i verden somhar høyest dødelighet blant nyfødte. En tredel av de barna som ikke levertil de er fem år, dør på grunn av underernæring. Er barn underernært deto første leveårene, har de allerede fått alvorlige livsvarige skader, ifølgeUnicef.Foto: Altaf Qadri, AP/Scanpix28

Nesten et soria Moria> Det lille barnet som stabber oppover bakken mot Slottet i Oslo, gir ossvisse assosiasjoner. Hadde sola tittet fram over Slottets tak, ville vi nestenumiddelbart ha tenkt på Theodor Kittelsens kjente maleri «Soria Moria»fra år 1900. De fleste norske barn har en positiv opplevelse i kontakt medsnø. De slipper å tenke på at noen har ødelagt skolen deres. De har klærsom holder kulden utenfor. Og når de kommer fra skolen en vinterdag,vet de aller, aller fleste at de får mat og møter omsorg i et oppvarmethusvære.De unge, både mens de er i skole og hjem, føler kanskje at de på veimot sitt personlige Soria Moria «tramper gjennom dyp snø» i sine dagligemøter med «teite» lærere og foreldre. Da blir det de voksnes oppgaveå formidle enda sterkere til de unge at det er flott at de har et mål, at deskuer sine personlige «slott». Men det å gi dem kunnskap om mangebarns tornefulle liv i andre deler av verden, må også være en viktig del avden oppdragelsen norske barn bør få.Foto: Knut Erik Knudsen, VG/Scanpix29

Utdanning > nr 1/14. januar 2011aktuelle bok.Fra bokholderitil åndslivI denne boken tar Åsmund Hennigleseren inn i lesingens og litteraturformidlingensvidtfavnendeperspektiver. Hennigs brennendeengasjement for faget og litteratursmitter behagelig over på leseren.> I «Litterær forståelse. Innføringi litteraturdidaktikk» tar ÅsmundHennig leseren inn i lesingens oglitteraturformidlingens vidtfavnendeperspektiver. Med utgangspunkti historisk, men først ogfremst aktuell teori utkrystalliseresbokens litteraturdidaktiske ståsted,den resepsjonskritiske hermeneutiske(fortolkende) estetikk. Hennigsbrennende engasjement forfaget og litteratur smitter behageligover på leseren.Hennig er førsteamanuensisved Institutt for allmennlærerutdanningog spesialpedagogikk vedUniversitetet i Stavanger. «Litterærforståelse. Innføring i litteraturdidaktikk»er hans tredje bok. Hanstidligere forskning har vært rettetmot narratologi, sjangerteori og litteraturdidaktikk.«Litterær forståelse» er envelkomponert bok med smidigeoverganger. Bokens tredelteorganisering illustrerer ulike tilnærmingertil, presentasjon og problematiseringav litteraturdidaktikkgenerelt og en leserorientert didaktikkspesielt. Hvert kapittel avsluttesmed en punktvis, oversiktlig> aktueLL bokog oppklarende oppsummering.Bakerst i boken finnes en omfattendelitteraturliste som kan væreet springbrett for leserne til viderefordypning. Hennigs presentasjonav og refleksjon rundt de mangeeksemplene om gjennomføring aven leserorientert undervisning i delIII, er takknemlig lesing for bokensmålgruppe, lærerstudentene, og tilinspirasjon for norsklærere om stadigå være nytenkende i sitt praktiskearbeid.Med utgangspunkt i Kunnskapsløftetsføringer, diskuteres blantannet norskfagets kanontradisjon.Hennig tar til orde for at lærernemå frigjøre seg fra den historiskeog kulturelle forpliktelsen som harligget til grunn for norskundervisningen.Et sentralt moment veden leserorientert litteraturundervisninger viktigheten av den deltakendeog lyttende snarer enn dendominerende og meningsbærendelæreren. Lærere som Elias Rukla,som trer sine lesererfaringer ogfortolkninger ned over elevene,representerer en kontraproduktivposisjon innenfor den identitetsbyggendelitteraturundervisningen.Hennig argumenterer for betydningenav at læreren viser tillit tilog skaper rom for at den enkelteelevs litterære erfaring får oppstå,utvikle seg og klinge sammen medandre litterære lesninger. Her plassererhan seg teoretisk tett opp tilLitterær forståeLse.innføring i Litteraturdidaktikk.Av: Åsmund Hennig284 siderGyldendal AkademiskHennig argumenterer for betydningen av at læreren viser tillit til og skaperrom for at den enkelte elevs litterære erfaring får oppstå, utvikle segog klinge sammen med andre litterære lesninger. Ill.foto: Inger Stenvollforskere som Pennac og særligNodelmans begrep lystprinsippet.Når Hennig skriver at «Litteraturundervisningenskal være åndsliv,og ikke bokholderi», tar han tilorde for at norskfaget må blomstresom et moderne, identitetsfag somvil ivareta Kunnskapsløftets intensjonerog utnytte læreplanens diffuseføringer. Begrepsendringeninnebærer ikke en utsjalting avdannelsesinnholdet eller en avvisningav litteraturens og lesningensmer instrumentelle sider.Men snarere å flytte fokus fra enklassisk, ytre dannelse, mot denenkelte elevs estetiske erfaring imøte med og bearbeidelse av denskjønnlitterære teksten. Det erdette som er læringens resonanskasseog drivrem. Det blir derforuvesentlig om det er kanonisertetekster, sammensatte tekster, høyeller lav fiksjonslitteratur som initiererelevenes leselyst. Målet forlitteraturundervisningen må væreat det settes i gang en prosess sommunner ut i ny innsikt og erkjennelsehos leseren, om seg selv ogom den ytre verden. Slik vil elevensleseglede utvikles i takt med enøkende litterær faglighet.Omtalt av Aaslaug M. Mellgren> Vi minner om at bokanmeldelsertotalt ikke må overstige 3500 anslag,det vil si tegn med mellomrom.Redaksjonen30

Utdanning > nr 1/14. januar 2011KORT OM BØKER.Gode råd til utvekslingseleverPå historisk tur i Nordmarka> Norge er det landet i verdensom i forhold til folketallet senderut flest utvekslingselever. Å drautenlands et skoleår reiser mangespørsmål. Mange av dem finnerdu svar på i Olav Schewes bok«Utvekslingselev». Han lister oppde gode grunnene det kan værefor å ta et utenlandsopphold: Dulærer et nytt språk, lærer en nykultur fra innsiden, lærer deg selvbedre å kjenne, du er med på åskape fred og forståelse, og det ermorsomt.Før en slik reise kan starte, erdet mange forberedelser, og vi finnerei lang liste som det kan værelurt å krysse av på. Det er viktig åfå avklart om skoleåret blir godkjenti Norge. Hvilken vertsfamilieskal en velge? Noe så prosaisksom hjemlengsel er også et temai boka. Mange velger å reise til> AKTUELL BOKUSA, og hva du møter der, er vietspesielt god plass i boka.Forfatteren har selv værtutvekslingselev og hjulpet andremed forberedelser til slike opphold.UTVEKSLINGS-ELEVAv: OlavSchewe212 siderFagbokforlagetAv William Gunnesdal> I løpet av skoleåret er det oftelagt inn en tur ute i naturen og/eller en tur med mer historisktilsnitt. En revidert og oppdatertutgave av Halfdan OlausChristophersens bok «På gamleveier og nye stier» kan gi mangeideer til en tur i hovedstadensnærområder. Noen av forfatterens43 turforslag fra 1956 eri mellomtida spolert av veier ogdrabantbyer. Men det er igjenbeskrivelser av 30 flotte turmål.Vi kan f.eks. følge i sporenetil den turen Peter ChristenAsbjørnsens skriver om i «Ensommernatt på Krokskogen».Vi lærer om Kjerraten i Åsa, etanlegg som var i drift fra 1809til 1851. Her dro en ved hjelpav 12 vannhjul, kjettinger ogtysk teknologi tømmerstokkenenesten fire kilometer av sted> AKTUELL BOKPÅ GAMLEOG NYESTIER IOSLOMARKAAv: H.O.Christoffersen332 siderAndresen &Butenschønog fire hundre meter opp fraRingerike-siden og over tilBærum-siden, der de så ble fraktetned til Lysaker for eksport.I dag fins det et eget museumom kjerraten. Ordet kommer fratysk «kerrad» og betyr vendehjuleller tannhjul.Av William GunnesdalLa stå!Oppdag mulighetene– bli inspirert!På trafikkogskole.nofinner du oppgaver,spill, filmer, quiz ogrelevante undervisningsoppleggforbåde barne- ogungdomstrinn.Liker du å bruke digitale læringsressurser?Trenger du flere måter å formidle trafikkopplæring på?Vil du jobbe tverrfaglig og trenger nye idéer?Da er trafikkogskole.no noe for deg!I disse dager lanseres en rollespillmodul påtrafikkogskole.no som utfordrer elevene til å tavalg i trafikken – og oppleve konsekvensene.31

Utdanning > nr 1/14. januar 2011lett-side.Privat fotoL’esprit d’escalierAv: Hilde EskildPetit:> lærer, forteller og forfatter> Musikktimen gikk skeis – igjen.Men denne gangen mer ennden pleier. Etter hvert klarte jegå lokalisere hovedutfordringen:to jenter. De ville ikke spille gitar.Det gjorde vondt i fingrene. Deville ikke synge. Det gjorde vondti halsen. De ville ikke spille piano.Det gjorde vondt i skuldrene. Enav dem måtte legge seg ned pågolvet, for: Herre Guuuud! Hunhadde jo mensen! De byttet på åhimle med øynene, sukke tungtog rope: – Skal vi gjøre noe GØYsnart? Vi gjør ALDRI noe GØY imusikktimene! Vi synger ALDRInoen fine sanger!– Hva synes dere er fine sanger?ville en irritert medelev vite.– Det skal liksom Hilde finneut, glefset hun som hadde mensen.– Det er liksom hun som erlærer!En kollega kom forsiktig innmed en CD og ble oppdaget av deto som plutselig skrek: «HEEEI! Å,«Vi har veldig høye forventninger til musikktimene.De innfrir IKKE du!»vi savner deg sånn! Det var så gøyda vi hadde deg i musikk!»Det holdt! Jeg sendte gruppenut i frihet, men ikke de to jentene.– Hva er det med dere? villejeg vite. De sukket tungt. Den enestirret på hendene sine mens denandre bøyde seg fram, himlet medøynene og sa langsomt og tydelig:– Altså: Vi er de to mestmusikalske elevene på hele denneskolen. Vi har veldig høye forventningertil musikktimene. Deinnfrir IKKE du!Franskmennene har noe somheter l’esprit d’escalier. For osssom ikke er bevandret i språket,høres det kanskje ut som eneksklusiv dessert. Oversatt til tonorske ord blir det densablagodekommentarendukommerpånårdeterforsent.I den situasjonen skulle jeggitt mye for en lun og klok kommentarà la pedagogikkprofessorThomas Nordahl, eller englitrende metodisk idé à la HåvardTjora, superlæreren i realityserien«Blanke ark».Men det eneste jeg fikk til, varå le av full hals. Sikkert ikke klokt.Sikkert ikke riktig. Men helt nødvendigfor akkurat meg akkuratda. Det rare var at jentene plutseligslappet av. Så begynte de å snakkeom at de ikke var så veldig flinke iengelsk. Kunne jeg kanskje tenkemeg å hjelpe dem med det? Dade gikk til neste time, snuddeden ene seg og sa blidt: Takk forpraten! Det var koselig!Jeg har fremdeles til gode åforstå meg fullt ut på elever, og jeggår fremdeles og venter på minl’esprit d’escalier. Trøsten får væreat det noen ganger er nok med engod latter.Tilbakeblikk:For 25 år siden:Mange lærere undersosiale minstesatserHvis vår unge lærer er blantde mange som må bosette segi et pressområde og barna erså små at ektefellen må værehjemme hos dem, så vil familiensdisponible lønn bli så lav athusholdningspengene ikke rekkertil. Lærerfamilien kommer …under de satsene som sosialkontoreneoppgir som minstelønnfor livsopphold.Norsk Skoleblad nr. 40/1985For 50 år siden:StudiereiserIrma Wittrup Skagen:ØsterrikeDa jeg fikk Statens reisestipend,undersøkte jeg om det varmulig å skaffe vikar i skoleåret.Men resultatet var negativt, ogjeg valgte derfor å delta i «DieInternational Ferienkurse fürDeutsche Sprache und Germanistik»i Salzburg, juli-august. …Flere av professorene i Salzburgspurte «den eneste norskedeltaker» om grunnen til at så fånorske kommer til feriekursene.Tidsskrift for handelsutdannelsenr. 6/1960Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse32

Utdanning > nr 1/14. januar 2011GYLNE ØYEBLIKK.> I denne spalta fortel lærarar og førskolelærarar om noko dei har lukkastsærleg godt med.Omtanken ogvitnemåletOmtanke og eit pedagogisk vitnemål redda framtidatil ein ung mann med ein vond barndom. Historiaprofessor emeritus Edvard Befring fortel,kallar han humanisme i praksis.TEKST OG FOTO: Marianne Ruud> Etter at han tok examen artium ved Firda landsgymnas i1956, tok Edvard Befring ei pause frå studentlivet. Han fekkjobb som lærarvikar på ein skule på ei øy på Vestlandet. Hitsende styresmaktene barn med åtferdsproblem frå heileNoreg. Dei rundt 40 gutane var frå 13 til 15 år. Dei var delteinn i tre klassar. Befring fekk dei yngste.– Eg hadde dei i teoretiske fag om formiddagen og idrettpå kveldstid. Eg kom godt overeins med gutane, som oftekom frå fattige heimar. Mange hadde opplevd omsorgssviktpå skulen, fortel han.Det stod ikkje så mykje i papira deira. Ein hadde rømt heimanfråfordi han fekk juling av far sin. Om ein annan stod detat han var tyskarunge, seier Befring og fortel vidare:– To brør frå Nord-Noreg blei oppgitt som «søner av ei båthore».Eg visste ikkje på den tida kva det var, men fekk forklart at mora gjekkom bord i båtane for å tene pengar til mat til barna.– Sjølv om gutane kom frå vanskelege kår, var det tungt å bli sendheimanfrå. Og som vaksne måtte vi verne dei yngste mot overgrep frå deieldste. Nokre år etter at eg hadde reist frå skulen og begynt å studere, fekkeg vite at ein kollega var blitt avslørt som seksuell misbrukar av eit par avgutane. Eg kunne nok ha mistanke om noko i den retning, men vi haddeikkje omgrep om seksuelle overgrep mot barn i den tida, seier Befring.Då skuleåret gjekk mot slutten, blei alle teorilærarane innkalla til styrarensitt kontor.– Eg hugsar framleis korleis han sat bak det store skrivebordet sitt ogsnakka til oss. Han sa: «Alle elevar her ved skulen skal ha Godt eller Megetgodt i alle fag. I orden og oppførsel skal alle ha Meget godt. Våre gutar harmeir enn nok å stri med, om dei ikkje også skal ha eit papir herfrå somseier at dei er utilreknelege.» Eg hugsar dette fordi eg skreiv det i dagbokami, fortel Befring.Seinare er Edvard Befring kjend som ein pioner i arbeidet med åutvikle norsk spesialpedagogisk utdanning og forsking, ikkje berre i Noreg,Kven: Edvard Befring (74)> professor emeritus i spesialpedagogikkGodt å tenkje på:At omtanken styraren hadde den gongen og papiret fråopphaldet på øya gjorde at guten seinare har klart seg i livet.men også internasjonalt. Hans innsats for vanskelegstilte barn og unge harhausta stor anerkjenning. Han har også halde hundrevis av foredrag omemnet, og dagen før eit slikt foredrag fekk Befring ein telefon:– Det må ha vore tidleg på 1990-talet. Eg skulle halde foredrag i Bergen.Dagen før fekk eg ein telefon frå eit ukjend nummer. Ein mann fortaldeat han hadde vore min elev på øya på slutten av 1950-talet. No køyrde handrosje og sa han kunne hente meg på Flesland. Han hadde sett bilete avmeg på ein plakat og visste derfor at eg skulle til Bergen.– På flyet over tenkte eg på korleis eg skulle kjenne han att. Eg hadde joikkje sett han sidan han var 14 år, og no var han vaksen.Men det ordna seg. Eleven kjende att sin tidlegare lærar:– Då eg sette meg i drosja, kom vi raskt i prat. Sjåføren fortalde korleislivet hadde arta seg etter skulen. Han hadde fått ein jobb han likte, haddegifta seg og fått to barn. Med seg hadde han bilete av kona og dei to barnasom han viste meg, fortel Befring og held fram:– Etter ei stund tok sjåføren fram eit papir. «Det var dette som reddameg», sa han. Det gulna papiret var vitnemålet frå skulen, seier Befring,som aldri vil gløyme dette møtet.mr@utdanningsnytt.no33

Utdanning > nr 1/14. januar 2011innspill.Mobbing i skolen kan avdekkesog stoppes> Mobbetallene holder seg stabile fra år til år. Hvorfor det, når skolen medkunnskap og innsats både kan avdekke og stoppe mobbing hvis den vil?Av: Paul Viktor WikerSkjult mobbingDet foregår mye mer mobbing i skolen enn lærere og foreldre flest vetom. I den årlige elevundersøkelsen svarer én av fire elever at de opplevermobbing. De fleste bare en gang i blant, mens hver tjuende elev blir mobbetukentlig eller oftere.En forutsetning for å få gjort noe med de høye mobbetallene er atskolen fortløpende vet hva den skal gjøre noe med. Det kan synes som enstor utfordring. Mye av mobbingen er skjult, og finner sted i visshet omat den med stor sannsynlighet kan forbli skjult.En hovedgrunn til at mobbetallene forblir høye, er en generell manglendekunnskap om hvordan skolen i det daglige arbeidet kan avdekkemobbing, stoppe den, og forebygge slik at den ikke oppstår. En annenhovedgrunn er manglende eller i beste fall utydelige prioriteringer for åfå til nødvendig endring. Å prioritere betyr å velge noe fremfor noe annet.Her kan både statlige myndigheter, kommuner og fylker som skoleeiere,og skoleledere bli mer markante.Mangelfull mobbelovEn tredje årsak til høye mobbetall ligger i et mangelfullt lovverk. Ifølgemobbeloven (Opplæringslovens § 9a) plikter læreren å handle dersom hun«får kunnskap eller mistanke» om mobbing og undertrykkende atferd.Skolen har med andre ord ingen selvstendig plikt til å kartlegge aktivt ogregelmessig hvordan enkelteleven har det og hva som skjer av mobbingog undertrykking. Slikt sett kan skolen med god samvittighet si at «vivisste ikke». Det er ikke godt nok. Skolen bør, med skoleleder i førersetet,ha et selvstendig ansvar for aktiv og regelmessig kartlegging av mobbingog annen destruktiv atferd. Skoleleder bør være initiativtager, pådriver,innsamlingssentral for informasjon og tilrettelegger for lærere.Skoleledere og lærere som forventer at holdningsarbeid skal få bukt medmobbeproblemet eller at den som blir mobbet skal si ifra om mobbing,forregner seg. Den som blir mobbet, er ofte den siste til å si ifra. Holdningsarbeider på sin side viktig for å normdanne, men er ikke et tilstrekkelig redskapfor verken å forebygge eller å få slutt på mobbing. Arbeid mot mobbingi skolen er ene og alene et voksenansvar som krever aktiv voksenintervensjon.Dersom skolen ønsker det, er det ikke bare mulig, men også relativtenkelt å ha vedvarende god innsikt i en elevgruppe. Og en god nyhet i trangeøkonomiske tider er at det ikke trenger å koste skolen spesielt mye.Den hyppige elevsamtalenDet kan fremstå som en selvfølgelighet, men er det ikke; serier av planlagte,hyppige og korte samtaler med enkelteleven gir informasjon som erhelt avgjørende for å avdekke, stoppe og forebygge mobbing. Under fireøyne sier elever mye til voksne de har tillit til. Starter skolen med dennetypen elevsamtaler tidlig i skoleløpet, blir det mindre rom for at mobbing,undertrykking og negative roller får utvikle seg. Når læreren har tilstrekkeliginnsikt i elevgruppa, kan de fleste samtalene begrenses til mellom3 og 10 minutter. Med en time definert tid i uka kan kontaktlæreren harukket å snakke med alle sine elever i løpet av få uker.De fleste lærere snakker med elever, både planlagt og ad hoc. En utfordringer imidlertid at lærerens tid til fortrolige samtaler er begrenset, ogat det ofte er noen få elever som får mye mer av denne tiden enn andre.Alle trenger å bli sett regelmessig. Derfor er det behov for en definertPrivat foto> lektor og kursholderukentlig tid, som ikke kan spises opp av alle andre gjøremål læreren hari en hektisk hverdag.Den korte jevnlige elevsamtalen er også et eminent verktøy for å byggeen-til-en-relasjonen til enkelteleven, til å normdanne i hva som er riktigeller galt, korrigere uten å være anklager, og den kan gi et glimrendeutgangspunkt for tilpasset opplæring. Med den hyppige korte samtalenkommer læreren også bedre i posisjon til å bygge egen autoritet og ledelse.Spesielt inn mot de mest utfordrende, negative eller glemsomme elevene,som allerede kan være vant til å bli pratet med ofte, kanskje med et negativtfortegn. Elever man har bygd en god relasjon til, har en mye høyere terskelfor å utfordre lærerens autoritet.Reduser handlingsrommetEt rådende mantra i skolen må alltid være at ingen elev, uansett grunn,har rett til å ødelegge for andre eller gjøre andre vondt eller utrygge. Ethovedspor i mobbearbeidet bør derfor være å snevre inn elevers handlingsromtil å kunne gjøre noe negativt mot andre. Det gjøres blant annetgjennom god organisering, voksnes tilstedeværelse, bygging av en enhetligvoksengruppe, fungerende backup-ordninger for å fange inn enkeltelever,samt vilje og evne til å få innsikt.Dersom læreren tar serier av de korte samtalene over tid, vil følgendemekanisme kunne gjøre seg gjeldende: Elevene kan oppfatte læreren somen «allviter» som vet hva som foregår også der det ikke er voksne til stede: igymgarderoben, på fotballbanen, på skolebussen, i friminutt, på internett,via mobiltelefon med mer. Når elevene vet at læreren ikke bare vil få vite,men også vil gripe fatt i negative forhold som blir avdekket, faller myemobbing og annen uønsket atferd bort. Sett lys på trollet og det sprekker.Forutsetningen er at de voksne i skolen har gjort forarbeidet godt nok. Atde har konkretisert i fellesskap hva som er uakseptabelt, har synliggjortdette for både elever og foreldre, og sammen arbeider for å etablere fellesledelse over elevene. Lærere som står uforberedt eller alene kan gi eleversom ønsker å mobbe et for stort spillerom.Elever som fortsetter å mobbe, må bli ansvarliggjort. Elever har en frihetunder ansvar, og misbruker en elev tilliten som blir gitt, må det ogsågi en konsekvens. Markant og naturlig ansvarliggjøring vil i første omgangalltid være informasjon til, og dialog med hjemmet. Dersom mobbing ikkeopphører, bør eleven få redusert sin egen frihet til å kunne mobbe, slik atandre elever får en tryggere hverdag.Mangler skolen gode nok systemer for å avdekke, stoppe og komme iforkant av mobbing, er det skoleleders ansvar å innføre dette. Ingen skolekan over tid unnskylde at den mangler nødvendige strategier og systemer.Alle skoler kan tilegne seg innsikt og erfaringer på viktige områder sometablering av felles ledelse over elevgruppa eller bruk av elevsamtalen tilbåde relasjonsbygging og kartlegging, Bare med aktiv og felles voksenintervensjonkan skolen bli et godt sted for alle.34

Utdanning > nr 1/14. januar 2011innspill.Robust kunnskap og kvalitet> I det siste har vi sett noe vi egentlig vet godt fra før; nemlig hvor viktigdet er å grave. Det gjelder konkret gravende journalister, eller gravendejournalistikk. Jeg tenker på både Nygaard- og Treholt-saken. I Vestfold harvi sett at virtuell graving med ultralyd viser omriss av skatter fra vikingtidlike under jordoverflaten. Det handler, slik jeg ser det, om å graveetter «sannhet» så langt det går; om å skape robust kunnskap og kvalitet.Slik sett bør vi kanskje grave alle sammen, både konkret og virtuelt. Dahandler det i tillegg til ildsjelers overbevisninger og kraftanstrengelser,infrastruktur og/eller teknologiske muligheter for å gjøre det, også omtankens – og tenkningens makt og språk. Et språk da som ikke kun konstatererforhold, men også graver opp, graver videre eller får oss til å grave.Språket kan vi nemlig åpne eller lukke med hvis vi vil. Det «stuper kråkei gresset», slik en av våre fremste poeter, Gro Dahle (P2 Akademiet, juli2007) uttrykker det.Fram mot våre neste praksiser og for å sikre kvalitet i dem, blir dajobben, slik jeg ser det, å utvikle språk for å beskrive endring. Dette forå unngå bekreftelsesfeller eller utvikling av tunnelsyn. Det kan nemligføre til tragedie og justisfeil. I våre målstyrte virksomheter og søken ettersystematiske kunnskaps-, utviklings- og endringsprosesser er dette lett åglemme. Eller for å si det slik; det er lett å gå på for direkte og for sterkt slikat viktige dimensjoner, nyanser, avgjørende og/eller reelle ulikheter bliroversett. Vi har vel alle opplevd en gang å være i «flyt» og hvor «merkelig»det er når ikke «andre» er i samme «flyten»?I diskusjoner om robusthet og kvalitet i organisasjoner, utdanninger,fag og forskning, kan språk derfor bli den kvaliteten vi leter etter og båderedskap og betingelse for graving. Det som for noen oppfattes som å væreet metodeproblem, for andre et kulturproblem kan gjennom å bli oppfattetnettopp som et språkproblem slik finne sammen. Kanskje bør vi damed fordel senke skuldrene litt og til og med fortelle en vits i ny og ne.Praktisk-filosofisk kan de prosessene vi da ønsker å få til betegnes somkritisk og munter realisme slik jeg tolker Peter Wessel Zapffes avhandling«Om det Tragiske» (1983, original i 1941) samtidig med hans humoristiske«Vett og Uvett»(1940).Vi lever med ord, begreper, konsepter, definisjoner og for eksempelmetaforer. Vi bruker dem til å skape mening i våre liv og virker. I organisasjonergenerelt og skolen spesielt har vi lenge for eksempel levd medgartnere og dyrking, skreddere og skreddersøm, stillas og stillasbyggingsom bilder på både mål, virksomhet, tilpasning og organisering. Pedagogikkda som såing av frø og dyrking av talent, som faglig fundament forskreddersydde strukturer, metoder og opplegg. Det er deilig når det spirerog gror. Den som har hatt en skreddersydd kjole eller dress, kjenner denfølelsen det gir: endelig noe som passer helt perfekt. Ikke ser man så verstFoto: PrivatAv: Anne B. Reinertsen> førsteamanuensis i pedagogikkHøgskolen i Nord-Trøndelagut heller. Ja, man kan riktig føle seg fornøyd. Men akk hvor lenge varer det?Det skal ikke mange gram til eller fra før plagget ikke sitter like godt somfør. Da får man håpe at det er lagt inn litt ekstra tøy i sømmene slik at deter litt å gå på, eller at innsvinget i livet kommer på rett sted hvis man måsy inn. Det er mye arbeid å sy om hvis det skal bli like fint som før i allefall. Av og til må man nesten ta opp alle sømmene for å få det til. Man måta nye mål. Man må kanskje ta en kur? Kanskje må man på kurs?Poenget er at i vår søken etter kunnskap og kvalitet holder metaforenesjeldent, likevel styrer de tanken. Ofte mer enn vi tror. Gartnere luker nemligogså ugress, og det kan ikke pedagogen gjøre. Hvis det skjer kan detnemlig bli, ja nettopp: tragisk. Skreddersøm er realistisk sett tidsbegrenseti bruk, ofte dyrt og meget arbeidskrevende. Stillasene er dessverre ofte forstive. Har jeg så et bedre forslag? Tja, kanskje.Hva med borrelås? Borrelås er lettere, enklere, billigere og krever mindrearbeid. Den kan ofte strykes rett på. Borrelåsen setter fast, men ersamtidig lett å få opp. Lett, ikke tung. Lett, ikke vanskelig. Lett som iløst. Lett som i lettvint. Lett, ikke komplisert, lett som i enkelt, lett som iglatt. Lett som i uproblematisk, lett som i greit; OK. Lett slik at det ikkeer så farlig hvis det ikke riktig går slik jeg trodde. Lett å gjøre. Lett å gjøreom. Lett som i lekende; lekende lett. Lett slik at jeg tør å forsøke merog nettopp; grave mer, videre, dypere ... Lette ord, lekende ord, ord somleker. Gardinoppheng og buksesmekker. Joggesko og turtøy. Selesmekkerog bleiefeste … Det er enkelt og det virker. Kanskje kan man også unngåbåde kur og kurs?Det gjør organisasjoner, institusjoner og dermed også skolen til enspråklig lavterskelinstitusjon, og pedagogikk til borrelåspedagogikk medmål om borrelåsorganisering. En pedagogikk og organisering som er lett ågjøre om; en gravende pedagogikk uten gravalvor. 20. mars 2009 så jeg påsvensk TV et intervju med forfatteren og medlem av Nobel Komiteen forlitteratur; Torgny Lindgren. Han fortalte om sin interesse for mat og at hanhatet metaforer: «Metaforer er ubrukelige. De setter likhetstegn mellomting og det er ikke mulig». Da gjelder det nok også å «holde vekta».«I organisasjoner generelt og skolen spesielt har vi lenge for eksempellevd med gartnere og dyrking, skreddere og skreddersøm, stillas og stillasbyggingsom bilder på både mål, virksomhet, tilpasning og organisering.»35

Utdanning > nr 1/14. januar 2011debatt.Meiningarpå nettetRedaksjonen i Utdanning tek imotlangt fleire meiningsytringar enndet er plass til i bladet. Men nokrepubliserast i nettutgåva vår, Utdanningsnytt.no.Her følgjer presentasjonav nokre meiningsytringar:UtdanningsdirektoratetsmyterFor mange blir det opplagt at denmotbør den politiske ledelsen iKunnskapsdepartementet og Udirhar fått de siste årene, har de istort monn skapt selv, skriver KnutMichelsen, norsklektor i videregåendeskole. [09.12.]Frafall eller frastøting ivideregående skoler?Da Gudmund Hernes la fram rapportenGull av gråstein i vår, sa hanmetaforisk: «Man kan ikke løfte etteppe fra bare ett hjørne». Rapportener en syntese av forskningog tiltak for å få ned det store ogbekymringsfulle frafallet i videregåendeskole. Tiltakene i regjeringens«Nye GIV» mot frafall, byggerpå forskning om hva som kjennetegnerelever som ikke gjennomførervideregående opplæring. Det erimidlertid lite forskning om hvilkefaktorer i skolesystemet som bidrartil at elever slutter i videregåendeskole, skriver Janne Støen, TorunnTinnesand og Kirsti TveitereidJanne Støen, Torunn Tinnesandog Kirsti Tveitereid, seniorrådgivereved Lillegården kompetansesenter.[07.10.]Stengte dører og liten tidSkolen er en kompleks arena åutforske. De siste tjue årene hardet til stadighet kommet nye føringerfor lærerens praksis. Tre ellerfireårig allmennlærerutdanningeller bachelorutdanning fra universitetansees ikke lenger somikke tilstrekkelig, og løsningen harvært å åpne for flere mastergradsprogrammeri lærerutdanningen,skriver Catrine Flakk Haugen,Mats Thyli Leonhardsen og IdaSandholtbråten, masterstudenteri samfunnsfagdidaktikk. [06.12.]> Hjem-skole-samarbeidHva kan du som forelder gjøre forbarnet ditt?> En nylig publisert rapportfra Nifu Step viser at elevenesfamiliebakgrunn har svært mye åsi for hvordan det går på skolen.Som forelder er det derfor viktig åvite hva du kan gjøre for at barnetmestrer skolehverdagen bestmulig. Som lærer har jeg ti råd åkomme med:1. Snakk aldri negativt om etfag og ikke si at du slet med et fagselv. Dette forsterker bare barnetseventuelle egne problemer medfaget.2. Snakk aldri negativt omskolen med barnet, men ta oppproblemer med skolen direktemed lærer eller ledelsen på skolenførst. Slik settes ikke eleven i envanskelig lojalitetskonflikt.3. Snakk matematikk medbarnet ditt hele tiden – begynnfør barnet starter i 1. klasse. Omdu er i butikken, så snakk høytnår du betaler og får igjen penger.Når du kjører bil og ser et trafikkskilt,snakk matematikk! Dettegjør matematikk mer praktisk ogrelevant for barnet.4. Vis interesse for bøker,aviser og nyheter – begynn førbarnet starter i 1. klasse. Lånbøker på det lokale biblioteketog les for barnet ditt før det skal> basebarneHagersove. På denne måten gjør du detå lese morsomt og relevant forbarnet ditt.5. Involver barnet i familiensdaglige drift. Fortell barnethvorfor dere gjør som dere gjør.På denne måten utvikles barnetsevne til kritisk refleksjon.6. Vær til stede når lekser skalgjøres. Ikke ta som en selvfølgeat skolearbeidet går av seg selv.Oppmerksomhet rundt lekser girbarnet en positiv tilbakemeldingpå arbeidet det har nedlagt.7. Ha forventninger til ditteget barn. Ikke sammenlign meddeg selv, men gi barnet tro påegne evner. Forventningsteorienbekrefter tydelig at tro på egneevner øker barnets prestasjoner.8. Still opp på foreldremøterog still krav til skolen. På dennemåten kan du være med og endreskolen i en retning som kankomme eget barn til gode.9. Bli kjent med de andreforeldrene i klassen. Snakk omfelles regler, ta opp eventuelleproblemer og inviter til samarbeid.Et trygt klassemiljø er letterenår også foreldrene er trygge påhverandre.10. Alle barn er forskjellige.Noen er flinke i teoretiske fag,andre i praktiske fag. Felles foralle barn er allikevel at alle kannoe. Gi derfor barnet ditt tro påegne styrker. Et barn som vet atdet mestrer noe, gir ikke så lettopp når det møter motgang. Fortsattgodt skoleår!Lars Mæhlen> lærer i Skedsmo-skolenRadarbarn og broilerbarnehager> Utviklingslæra må legges tilgrunn i vurdering av hva somer barns behov. Betingelse forsmå barns trygghet er 1) gjenkjennelighet2) forutsigbarhet 3)oversikt.Barn som får lov til å væreavhengige av voksne når de ersmå, vil lettere kunne bli uavhengigeog selvstendige når de blirstore. Virkninger av å lede småbarn inn i for store miljøer giruheldig stresspåkjenninger. Vimøter de også i skolen: Stressedeog urolige barn.Jeg kaller de «radarbarn», fordide synes å være konstant på søketter et holdepunkt.Mange av dem har vanskermed å gå i positiv relasjon medandre barn og voksne. På denandre siden kan stress, overstimuleringog mas også gi innadvendtebarn, som søker bort frafor mange inntrykk, uoversiktlighetog påkjenninger.Trafikkskilt er et godt hjelpemiddeltil å styrke barns følelse av atmatematikk er relevant, menerinnsenderen. Ill.foto: Erik M. SundtJeg tror at små barn utviklerseg best under små og oversiktligeforhold. Det er avgjørendeviktig at voksenpersonene er stabilttilgjengelige innenfor barnetsblikkradius.Jeg kaller disse store nye barnehagenefor «broilerbarnehager.»Vi må stå opp for barndommenog jobbe for å ivaretaomsorgsperspektivet for barn.Solfrid Orvik36

PensjonForskjellsbehandling> Jeg har nå i mange år hamret løspå den forskjellsbehandling somvåre tidligere folkevalgte for flereår siden godkjente når det gjelderpensjonistektepar, og som de flesteav våre nåværende folkevalgtefremdeles ikke er interessert i ågjøre noe med. Det går kort utpå at pensjonen reduseres ved atpensjonistektepar trekkes 15 prosentav grunnpensjonen. Da snakker viom ca. kr 21.000,– pr. ektepar pr. år.Det er mye penger for mange! Detbegrunnes med at man på det visetminsker forskjellen til enslige pensjonister!Flytter to slektninger ellervenner sammen, omfattes de ikkeav denne bestemmelse. Det er kunektepar og registrerte samboere somtrekkes! Denne ordning, som kallesfor samordning på grunn av sivilstatus,rammer minstepensjonistenehardest. Når man så registrerer atvåre folkevalgte har fritatt seg selvfor denne samordning når de blirpensjonister, kan man tenke sitt.Pensjonistektepar får også halvertminstefradraget på skatteavregningen.Det blir nær kr 14.000 kronermindre i fradrag pr. ektepar.Det synes som om våre folkevalgteglemmer at pensjonistersom bor sammen på mange måterstøtter og hjelper hverandre når detrøyner på. Det sparer det offentligefor milliarder. Hva er takken?Ekstra trekk fra pensjonen og halvtminstefradrag for gifte/registrertesamboere!Ifølge budsjettforslaget for 2011skal man sette i gang en gradvisavvikling av samordningen ved atnye pensjonistektepar skal slippe.De som i dag blir trukket, vil fortsattPensjonen reduseres ved at pensjonistektepar trekkes 15 prosent avgrunnpensjonen. dette rammer minstepensjonistene hardest, skriverinnsenderen. Arkivfoto: Inger Stenvollbli trukket til de går ut av systemetved naturlig avgang. Forskjellsbehandlingenskal altså fortsette, menpå en enda mer uspiselig måte.Det er nå på tide at våre stortingsrepresentanterog partienesmedlemmer flagger hvor de ståri denne saken slik at ca. 300.000samordnede pensjonister kan vitehvem som er politisk uspiselig.Asbjørn H. Johansen> ÅlesundUndervisningi økonomiskforståelseI online-universet Cashkontroll.nolærer elevene om økonomipå en morsom ogTil matematikklærereGratis onlineundervisningsmateriellengasjerende måte.Oppgavene erforankret i målene ilæreplanen. Du fi nnernå fasit til alle oppgavene i lærerdelen.GRUPPE5.-7. KLASSEGRUPPE8-10. KLASSEwww.cashkontroll.no197x130_controlyourmoney.indd 1 30/11/10 14.3337

Utdanning > nr 1/14. januar 2011debatt.>Til «veT ikke om barneHager er bra For barna»Tenk kvalitet, ikke økonomi> Jeg har nå lest alle innlegg fradere, både foreldre og fagpersoner.Det er så godt å høre at fleretenker som meg.debatten om organiseringen avbarnehagehverdagen engasjerermange av utdannings ledere.Ill.foto: Kjersti MosbakkJeg har i flere år jobbet forde små barnehagene og dereskvalitet. Har hatt barn i enfemavdelings barnehage – og ien to-avdelings barnehage. Dettevar to forskjellige verdener. Sønnenmin, som er ett år gammel,kunne ikke ha med seg yoghurt ibarnehagen fordi personalet ikkehadde tid til å gi ham den!Jeg stilte meg undrende tildette og fryktet: «Hva mer er detde ikke har tid til når det gjeldermitt barn?» Personalet var megetvarierende, og jeg var aldri heltklar over om jeg møtte foreldreeller ansatte når jeg kom for åhente, og barnet mitt lekte ute.Rommene var store, og de ansatteslet med kaos og høyt aktivitetsnivå.Dette var noen av de erfaringenevi gjorde oss i den storebarnehagen – som for mangekanskje ikke er så stor.Det jeg brenner for, er den«lille» barnehagen og denskvaliteter. Alle voksne kjenneralle barna, alle voksne kjenneralle foreldre. Foreldrene møtervoksne de kjenner og som devet kjenner barnet deres. Detteskaper trygghet. Vi overlater detviktigste i livet vårt til andre menneskerog selvfølgelig er det viktigat vi vet hvem vi overlater dem til.Barnegruppen i denne lille barnehagener 18 barn per tre voksne,og flere burde det ikke være. Jegsynes heller ikke at det å få størrebarnegrupper og flere ansatte girden samme kvalitet. Det er viktigå skjerme barna fra kaos, gi demrom for å kunne slappe av ogsitte med et spill eller kose segpå fanget til en voksen. Jo flerebarn i barnegruppen, jo mindreer muligheten for at hvert enkeltbarn blir sett.Det som ofte har forundretmeg, er at når barna begynnerpå skolen, er foreldrene megetopptatt av: «Hvor stor klasse blirdet? Hvor mange elever er det iklassen?» Dette spørsmålet trorjeg sjelden kommer opp nårforeldrene søker barnehageplass.Dette er jo vanvidd, spør du meg:Det må være foreldre som ennåikke har forstått hva en barnehageskal være og hva som er best forderes barn. Det kan virke somom kvaliteten i barnehageneblir overlatt til samfunnet, mendet er kanskje på tide at foreldreog ansatte nå begynner å skrikehøyere.Basebarnehager – store barnehager– små barnehager: Tenkkvalitet for hvert enkelt barn, ikkeøkonomi! Da blir valget enkelt formeg.Mette Moeskau> Til «veT ikke om barneHager er bra For barna» På uTdanningsnyTT.no 26.10.Ikke faste avdelinger> I barnehagen hvor jeg jobber,har vi ikke faste avdelinger.Huset er delt inn i baser, men i«kjernetiden» fra 10.00 til 14.30er barna i faste aldershomogenegrupper med faste voksne. Detblir nesten som en avdeling,bortsett fra at vi veksler på hvor ihuset vi er i kjernetiden.De minste er de eneste i husetsom har en egen base, så de ersom en vanlig avdeling. Synesdette fungerer bra. Vi hadde avdelingsbarnehagefør, og det er fordelerog utfordringer ved beggemodeller. Imidlertid ville jegvære veldig skeptisk til å fjernekjernetiden med faste grupper ogvoksne. Jeg tror mye av nærhetenog tryggheten ville forsvinne da.Det er viktig at debattenkommer opp. Politikerne måikke tro at man kan stappe innhvor mange barn som helst medsamme bemanning og tro at manskal beholde samme kvalitet påbarnehagene. I vår jobb er viavhengig av tid til hvert enkeltbarn for å levere kvalitet.Jon Petter Hansen> Til arTikkelen «For vanskelig å delTa På eTTeruTdanning»Underlig fagforening vi er medlem i> «Fordelingsnøkkelen må ståfast på at lærerne skal bidra med20 prosent, sier Ragnhild Lied tilUtdanning».Det er en underlig fagforeningvi er medlem i! Når de enganguttaler seg, er startposisjonen atvi ikke skal ha det verre enn vihar i dag. Og hvor ender vi da?Utgangspunktet må være at detteer en videreutdanning/kompetansehevingsom stat/kommune måbetale. Noe annet er helt utenkelig.Det er klart mange kvier segfor å gå ned i lønn og samtidigvære mindre med familien når ener under videreutdanning. En harlike store avdrag og får kanskjeekstra omkostninger med transportog overnattinger.Hensikten med denne utdanningener primært at eleveneskal få bedre opplæring, ikke at viskal få høyere kompetanse. Holdfokus på mål og resultat. Og somet lite innspill: Lærere og folk påhøyskole og universitet får velsamme lønn når de har videreutdanningeller sabbatsår!Lykke til med samfunnsdebattenog ser gjerne at folk fraUtdanningsforbundet engasjererseg på linje med politiet.Lasse Walseth38

Til «bærum vinner – sarPsborg TaPer» På uTdanningsnyTT.no 2.11.Helt sprøtt!> Jeg forstår ikke at det kan stemme at ulikekommuner skal få ulik støtte avhengig avforeldrenes utdanning. Hvis dette stemmer,er det jo helt sprøtt! Betyr det at bare de medhøyere utdanning trenger barnehager medkvalifisert og stabilt personale som også kanvidereutvikle sin faglige kompetanse gjennomkurs og videreutdanning?Eller at bare kommuner med høyt utdannetbefolkning trenger tariffavtaler for de ansattei private barnehager? Eller at bare de medhøy utdanning skal kunne velge barnehagersom har råd til vedlikehold og oppgraderingav bygg og uteområde? Eller at bare barn avhøyt utdannede foreldre skal ha et variabeltog utfordrende fysisk læringsmiljø? Alle sliketing (og mer til) koster penger for hver enkeltbarnehage.Jeg forstår ikke at det kan stemme at ulikekommuner skal få ulik støtte avhengig avforeldrenes utdanning. Hvert barn (enten foreldreneer arbeidsledige, uføre, studenter ellerhar godt betalte jobber) må telle som like myeverdt å satse på. Er det sikkert at ikke noenbare har misforstått dette?Mona Nicolaysen> Til «lærer ble diskriminerT» På uTdanningsnyTT.no 4.11. og i uTdanning nr. 19Sjå båe sider av saka> Det kan umogleg vere berreeitt kriterium viss ein skal tilsetjeein inspektør.Eg er heilt einig i at ein søkjarikkje skal bli forbigått på grunnav funksjonsnedsetting, men idenne saka kjem det ikkje framkva Balsfjord kommune valdeå tilsetje mannen for. For egtenkjer at det kan umogleg vereberre eitt kriterium viss ein skaltilsetje ein inspektør.Her gjeld det å sjå båe sider avsaka, så dette bør ikkje eskalerefor fullt før Balsfjord kommunegjer uttrykk for kva som var deirakriterium for tilsetjing.Knut Mindrebø> Til «lærer ble diskriminerT»Ikkekvinnediskriminering> Det er litt betenkelig at maninsinuerer at det er kvinnediskrimineringdenne saken dreierseg om. Slik jeg oppfatter det, erdet snakk om diskriminering pågrunn av funksjonshemning –ikke kvinnediskriminering. Likevelgjentar herværende reporterstadig vekk kvinnelig, hun, mannenosv. Det er trist å registrereat man her blander kortene og tilde grader viser en mannsfiendtligholdning. Hva skulle man skrevetom en kvinne fikk jobben ogen mann ble diskriminert? Omdenne reporteren representererholdningene ledelsen i Utdanningsforbundethar til menn,er det trist. Mange påpekte denskjeve kjønnsfordelingen i Utdanningsforbundetsledertroika, ogher ser vi vel et tydelig eksempelpå hvor fokus hos Utdanningsforbundetligger.Johan WeltzienNorad ønsker velkommen til Utviklingshuset- vårt nye besøks- og opplevelsessenter om utviklingssamarbeid.GRATIS PEDAGOGISKE OPPLEGGFor 10. trinn, videregående skoler og folkehøgskolerUtviklingsLabEn formidler leder elevene gjennom et interaktivt rollespill om internasjonaltutviklingssamarbeid og politikk, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging.Mål og innhold er forankret i Kunnskapsløftet. Varighet: 2 timer.UtviklingsLøypaElevene bruker Utviklingshusets faste utstilling for å lære mer om utviklingssamarbeid.Her vil elever og lærere få utdelt pedagogisk materiell til opplegget,og lærer følger selv elevene. Tilbys på norsk og engelsk. Varighet: 60 minutter.Har du mykje på hjartet?Det er du ikkje åleine om. Utdanning mottek store mengde kortare og lengredebattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plass. Diforgår det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tidat dei vert uaktuelle. Vårt tips er: skriv kort! Held du debattinnlegget dittpå under 2500 anslag (= tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansenstørre for å få plass – på debattsidene: debatt@utdanningsnytt.noRådhusplassen ved siden av Nobels FredssenterTel 954 52 000 | post@utvikling.no | www.utvikling.no39

Utdanning > nr 1/14. januar 2011debatt.> rekruTTeringLærertettheten øker i videregående skolei Sør-Trøndelag> Nylig stemte Ap, SV og Spigjennom sitt eget forslag somgir 60 millioner kroner ekstratil opplæring i den kommendesør-Trøndelag fylkeskommune tarskritt i riktig retning når det gjelderlærertetthet, mener innsenderen.Ill. foto: Erik M. Sundtfireårsperioden. Etter flere årmed nedgang i lærertettheteni de videregående skolene kandette bety et skritt i riktig retning.Faktisk sier vedtaket at midlerskal øremerkes flere lærere iskolen; de videregående skolenetilpasser de økte ressursene slikdet gagner den enkelte enhet,men det oppfordres til særskiltå se på yrkesfag og praksisnæropplæring. Er dette begynnelsenpå slutten av sammenslåing avgrupper innenfor yrkesfag i fellesfagene?Utdanningsforbundeter optimist. Fordi politikerne harforstått betydningen av yrkesrettingi teoretiske fag.Utdanningsforbundet harlenge kjempet for en minstenormfor lærertetthet. Regjeringenarbeider med å imøtekommedette. Slik kan vi styrke skolene ikampen om kronene lokalt, sierKristin Halvorsen når hun møterlærere og skolebyråkrater. Dettefører til at lærerne får mindreelevgrupper å forholde seg til ogslik kan følge opp elevene bedre.Siden ministeren vegrer seg for åhandle, har UtdanningsforbundetSør-Trøndelag spilt ballen overtil fylkespolitikerne med sammepartifarge. Undervisningsgrupperpå yrkesfag bør ikke overskride12 elever, og grupper påstudiespesialisering bør ikkeoverskride 28 elever. Dette er enminstenorm som ikke begrenserden pedagogiske friheten,men den begrenser friheten tilsparing på elevenes bekostning.De rødgrønne har tatt ned ballenuten å legge den død. Politikerneber Fylkesrådmannen utredekostnadsberegninger knyttet tiløkt lærertetthet og fastsettelse avulike normtall. I samsvar medUtdanningsforbundets anbefalingerskal Fylkesrådmannen itillegg vurdere kostnader knyttettil begrensninger for antall eleveri kontaktlærergruppen og økt tidsressurstil kontaktlæreren. Tettoppfølging av elevene og utvidetkontakt med hjemmet er viktigfor å bedre resultatene og minskefrafall. Svært mange kontaktlærereønsker å bruke mer tid pådette arbeidet. Mer tid rettet motden enkelte elev.Dyktige lærere som kan sittfag, trekkes ofte fram som viktigstefaktor for å lykkes i skolen.Skal læreren utvikle seg, er detnødvendig å prioritere videreutdanning.Utdanningsforbundetsynes derfor det er gledelig å seat fylkespolitikerne vil øremerkedeler av de økte ressursene tildette formålet.60 millioner ekstra til opplæringskaper ingen revolusjon.Det er en god start. Klare føringerviser at lærerne er blitt hørt. Nesteår er det valg.Hans Lieng> hovedtillitsvalgt,Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag> TesTerHva forteller nasjonale prøver?> Nasjonale prøver ble innførtav Bondevik II-regjeringen underutdanningsminister KristinClemet. Det kom som et resultatav diskusjoner rundt etablering avet nasjonalt system for kvalitetsvurdering.Men prøvene dekker kunlesing, matematikk og engelsk.Kvaliteten i norsk skole består avflere faktorer enn dette. Når detkun er et snevert område somdet fokuseres på gjennom lengretid, forandres den norske skolen.Elevene blir trenet i å mestreprøvene best mulig, og fokusetforsvinner fra andre fag ogarbeidet med elevmiljøet. I tilleggskaper en stadig fokusering påtester en konkurransesituasjon.Konkurranser skaper vinnere,men flest tapere.Nå viser det seg at dettei tillegg ikke fungerer etterintensjonene. Det nytter ikkeå sammenlikne klasse/skole/kommune-resultater og tro at detbare handler om kvaliteter. Det ermange faktorer som spiller inn,og en av de viktigste er elevgrunnlaget.En klasse kan ha flereelever som er praktisk orientertenn en annen klasse, og derved fået dårligere resultat på nasjonaleprøver, selv om læreren er dyktig,læringsmiljøet er bra og elevenelærer mye på sitt nivå.Når det også er slik at kriterienefor fritak gir rom for subjektivvurdering, noe det alltid vil værenår vi snakker om mennesker oglæring, så blir sammenlikning avresultater enda mer meningsløst.I tillegg er det en faktor til somikke er belyst: Antall elever somer i kategorien «ikke møtt». Pålandsbasis er dette ca. 5 prosent.Dette varierer mellom kommuneneog mellom skolene.«Ikke møtt» betyr at eleven ikkeer fritatt, men av forskjelligegrunner ikke er til stede nårprøvene blir gjennomført. Det erda muligheter for å ta prøven enannen dag. Men det kan skapeorganisatoriske problemer. Disseproblemene gjør man alt for åovervinne. Men er man ivrigeredersom det gjelder en teoretiskflink elev enn dersom det gjelderen praktisk flink elev? Kanskje deter litt «vanskelig» å gjennomføredersom det setter en klasse/skole/kommune i et dårlig lys? I hvertfall er det noen som er i kategorien«ikke møtt». Hvem er det?Det er et spørsmål som vi aldrikan få svar på.Nasjonale prøver er så liteverdifulle og har så stor styringspåvirkningpå norsk skole at debør fjernes, før vi får dårligereresultater på det vi er flinke til inorsk skole og som er viktigst:tilpasset opplæring, at elevenetrives, liker lærerne, har tro påseg selv, på egne muligheter oghar evne til å samarbeide.Trygve Wasa40

Utdanning > nr 1/14. januar 2011rett på sak.Obligatorisk hvilepute?> Å stille krav og forventninger til studentene i lærerutdanningen har vihørt både i forbindelse med evalueringen av allmennlærerutdanningenog førskolelærerutdanningen. Høgskolene og universitetene ser ut til å haplukket opp signalene, og mange steder erfarer vi at man ønsker å settedette i fokus. Pedagogstudentene har også lenge vært opptatt at vi, somlærerstudenter, ønsker å bli møtt med krav og forventninger. Problemet erat vår oppfatning av krav og forventninger ser ut til å være på kollisjonskursmed mange høgskolers og universiteters oppfatning.I løpet av de siste årene har vi nemlig erfart en økende bruk av obligatoriskundervisning, der det i flere tilfeller legges opp til at så å si alt istudiet er obligatorisk. Er dette rett måte å stille krav til studentene på?Og hvilken faglig begrunnelse ligger egentlig bak? Mange vil nok hevdedet er for å sikre at studentene møter til undervisningen, for å ha et godtog stort nok læringsmiljø, for å sørge for at studentene får kompetansei de områdene som forventes og for at studentaktive læringsformer erviktig i undervisningen. Vi er helt enige i disse begrunnelsene – vi trorbare ikke at økt bruk av obligatorisk undervisning er det rette svaret.Debatten om obligatorisk undervisning blir derfor fort en debatt omkvaliteten på undervisningen. Hvis man erfarer at få studenter møteropp til forelesningene, må man spørre seg om hva som er årsaken.Dersom den allmenne oppfatningen hos studentene er at utbyttet avundervisningen er lavt, hvis materien som gjennomgås kun er repetisjonav læreboka eller hvis erfaringen er at man ikke går glipp av noedersom man ikke er til stede, vil undervisningen demotivere istedenforå motivere studentene. Kvaliteten i undervisningen må derfor stå i fokusog studentene må føle at man må være til stede for ikke å gå glipp avnoe, fordi det er engasjerende og fordi det er tydelige forventninger omat det er viktig å få med seg for å holde det faglige nivået. På den måtenskaper det også et godt og stort læringsmiljø. Det skal være unødvendigat man må sette krav til obligatorisk oppmøte for å sikre at studentenefår en god undervisning. Pedagogstudentene mener selvsagt atnoe må settes som obligatorisk undervisning. Flere arbeidsoppgaverkrever tilstedeværelse, og ikke minst er det viktig for å kunne gjøre engod gjennomgående vurdering av studentene. Praksis er da et selvsagtområde, men også deltakelse i prosjekter, metodelære, framlegg og lignende.Men i dag finnes det ingen klare retningslinjer på hvordan manskal bruke obligatorisk undervisning, og det er her problemet ligger. Vierfarer som sagt en økt bruk av dette, men det er store forskjeller mellomstudiestedene. Pedagogstudentene er helt klare på at obligatoriskundervisning kun skal brukes når man ikke kan tilegne seg pensum påegen hånd. Det betyr ikke at vi ikke ønsker at studentene skal møte opppå det de kan lese seg til. Men det betyr at man ikke skal legge opp tilet regime som har fokus på oppmøte. Med det fokuset kan obligatoriskundervisning bli en hvilepute på bekostning av kvaliteten. Det må hellervære kontinuerlig vurdering av forventningen som stilles til studentene,stoffet som formidles, og ikke minst hvordan det formidles.En studenthverdag er ikke alltid enkel. Noen er avhengig av en jobb vedsiden av studiene, noen har familie og barn, og noen er studentpolitiskengasjert. Med en obligatorisk studiehverdag fra 9 til 16 kan disse forpliktelsenenoen ganger komme i konflikt. De gangene når dette er tilfellet, ogstudentene blir straffet for ikke å være til stede, kan det føles urettferdigdersom man har klart å tilegne seg undervisningsstoffet på andre måter.Vi skal ut i en hverdag som innebærer mye ansvar. Vi skal være selvstendigeyrkesutøvere, og vi skal hjelpe barn og unge med å sette fokus påegen læring. Det minste vi, som studenter, bør forlange da, er at vi ogsåhar dette fokuset i lærerutdanningen. Studiet må fremme ansvar for egenlæring, ikke ansvar for eget oppmøte!«Pedagogstudentene er helt klare på at obligatorisk undervisning kun skalbrukes når man ikke kan tilegne seg pensum på egen hånd.»Foto: Pernille AdolfsenAv: Stine Christensen Holtet> leder for Pedagogstudentenei Utdanningsforbundet41

Utdanning > nr 1/14. januar 2011kronikk.Om flerspråklighet som ressurs:Når klasserommet er Babels tårnHva skjer når vi lar de flerspråklige elevene vise fram sin ekspertise, nemlig kunnskapen om egetmorsmål? Hva kreves av læreren i et klasserom der flerspråklighet skal brukes som ressurs i undervisningen?En studie fra en skole i Groruddalen, foretatt våren 2010, formidler noen erfaringer om dette.> Kan grammatikk og dataspill være inngang til et metaspråk somgjør eleven i stand til å beskrive språk? Kan arbeid med dette stimulereinteresse for språk og for skriving?Dette var spørsmål som kollega Vibeke Bjarnø 1 og jeg ønsket åfå belyst da vi satte i gang et prosjekt i en sjetteklasse våren 2010. Iklassen var det 24 elever og ni forskjellige språk inkludert norsk. Viønsket å fokusere på flerspråklighet og legge til rette for arbeid som tokutgangspunkt i elevenes iboende kunnskaper om eget morsmål kombinertmed de ferdigheter de ville lære gjennom prosjektet vårt.Eleven kan sitt eget morsmål. Hvis hun får noen grammatisketermer for å beskrive for eksempel leddstilling, bøying og semantiskeforhold, vil hun da i noen grad ha mulighet for å beskrive morsmåletsitt og andre språk hun kjenner til? Dette ville vi undersøke ved å drivemed undervisning i grammatikk, dataspill og skriving. Prosjektet skullemunne ut en fagtekst som hver elev skulle skrive om språket sitt. Teksteneskulle framføres i klassen når elevene hadde bearbeidet dem etterat vi hadde gitt kommentarer til første utkast.Metodene i denne studien er deltakende observasjon, spørreskjemaer,intervju med et utvalg informanter samt tekstanalyse. Materialetsom vi analyserer, er de tjuefire fagtekstene om elevens språk samt leksebesvarelserog logger. I tillegg kommer spørreskjemaene der elevenehar evaluert de ulike dataspillene.Vi underviste klassen fem dager våren 2010. Da kombinerte viundervisning i grammatikk med dataspill. Grammatikkspillene hentetvi fra Visual Interactive Syntax Learning (VISL). Dette er utviklet vedSyddansk Universitet i Odense og er gratis tilgjengelig på internett.Tilbudet finnes på 26 språk, og den norske delen har sin inngangsportalgjennom GREI-sidene, Tekstlaboratoriet, Universitetet i Oslo. Dissesidene inneholder for det meste grammatikkspill der brukerne fårøving i å kjenne igjen ordklasser og syntaktiske konstruksjoner i språkde kjenner mer eller mindre godt. Men VISL-sidene kan også brukestil undervisning der generell språkvitenskap står i fokus. Hva er språk?Hvordan er språk bygd opp? Hva er likt og hva er forskjellig? Slike temaer midt i blinken for læreren som skal drive kontrastiv språkopplæring,altså undervise i norsk ved å sammenlikne det med elevens morsmål.I forkant av prosjektet laget vi en blogg der vi etter hvert la ut oppleggenevåre, oppgaver, og annet fagstoff. Elevene og klassens lærer kunnepå den måten arbeide videre med stoffet vårt mellom besøkene våre. Sehttp://rubin.latina.pedit.hio.noSelv om prosjektet vårt var å kartlegge metaspråk i elevtekster somfølge av arbeid med grammatikk og dataspill, ønsket vi å stimulereinteressen for språk i et større perspektiv. Grammatikk er mer ennordklasser og setningslære. Vi tok derfor opp forholdet mellom språk ogFoto: Merete Berg Toreg, HiOAv: Mette Elisabeth Nergård> førstelektor i norsk, avdeling forlærerutdanning og internasjonale studier,Høgskolen i Oslotenkning, språk og identitet og flerspråklighet som fenomen.Vi ønsket å alminneliggjøre grammatikken slik at elevene kunnevåge å ta den i bruk som et redskap når de skulle snakke og skrive omsitt eget språk. Undervisning, samtaler, oppgaver og dataspill skulle gidem en viss trygghet i å gjøre dette. Vi ønsket å få elevene til å forstå atde alle er språkeksperter. De kan sitt morsmål, og de behersker systematikkeni det. Dersom de skal bli bevisst denne systematikken, trengsspesielle ord og termer, altså et metaspråk. I vårt prosjekt var dettegrammatikken, men også andre fagtermer som elevene fant i kildeneda de arbeidet med fagteksten. Induktiv læring var altså tilnærmingen.Elevene fikk ta utgangspunkt i egen språklig praksis, og ut ifra denskulle de peke på strukturer og fenomener i språkene sine. Vi ønsketå synliggjøre hver enkelt elevs morsmål ved å la eleven vise det frami klassen. Språkene i klassen var tamilsk, dari, pashto, kurdisk, thai,vietnamesisk, ghanesisk (twi), urdu og norsk. Elevene med norsk somandrespråk hadde et aktivt forhold til morsmålet sitt. De snakket dethjemme hos familien, med venner, osv. Litt over halvparten av elevenehadde norsk som førstespråk.Det må understrekes at prosjektet vårt ikke fokuserer minoritetsspråkligeelever spesielt. Arbeidet med flerspråklighet skal angå alleelevene i klassen, ikke bare de som har et annet morsmål enn norsk.På den måten kan det bygges opp et klassefellesskap med erkjennelsenav at det er verdifullt å gå i en klasse der det finnes kompetanse i flerespråk.Store tanker, frustrerende detaljerI grammatikken ligger en nøkkel til å finne ut av hvordan den menneskeligebevissthet oppfatter, kategoriserer og analyserer verden omkringoss. «… faktum er at språket kanskje er det fenomenet som kan si ossmest om hva det egentlig vil si å være menneske. Og grammatikken erspråkets grunnmur, og dermed så mye mer enn bare regler for hvordan>42

Illustrasjon: Tone Lileng tonelileng.blogspot.com43

Utdanning > nr 1/14. januar 2011kronikk.> Om flerspråklighet som ressurs: Når klasserommet er Babels tårnord skal bøyes og settes sammen til setninger.» Dette hevdet lingvistenÅshild Næs i en kronikk i Aftenposten i 2007.I undervisningen presenterte vi altså språk som et universeltfenomen, som redskap for tenkning, forståelse og læring. Vi forklartehvordan det kan ha seg at språk har uendelig uttrykkskraft ut ifraprinsippene om rekursivitet, orddanning og språkets frasestruktur.Mange spørsmål kom fram i samtalene om språk. Er sammenhengenmellom ord og ting (tegn og referent) tilfeldig? Er det noe ved hestensom tvinger fram ordet «hest» på norsk når det heter noe helt annet itamilsk? Hvem har laget språket? Finnes det noen språk som er rikereenn andre, med mer. Disse og mange andre spørsmål stilte elevene.Vi ville gjerne beholde de store sammenhengene, stimulere undringen,framelske de spennende spørsmålene som alltid stilles når manarbeider med språk. Men for noen elever ble overgangen fra språkfilosofitil grammatiske detaljer for brå. Hvor var sammenhengen mellomspråk som redskap for tenkning og subjunksjoner og determinativer? (Ietterkant så vi flere muligheter for konkretisering. For eksempel kunneen gjennomgang av hvordan genus varierer i språk som var representerti klassen vært en innfallsvinkel for å kople språkfilosofiske refleksjonerog grammatiske kategorier.)Hvordan skulle vi stimulere og videreutvikle interessen for språksom opplagt fantes i denne klassen, og samtidig gi dem appetitt pågrammatikk? Grammatikk og glamour er tross alt beslektede ord, mendet var opp til oss å få grammatikken til å glitre.Jeg skal ikke reflektere rundt den didaktiske utfordringen det er åundervise i språklige emner her, men fortelle en liten historie om Abid.På slutten av en dag ropte Abid på meg.– Jeg har fått topp score, sa han og viste meg hva han hadde gjort påde ulike spillene.Jeg sjekket om han hadde kunnskapen, og det hadde han. Poengsummenevar ikke tilfeldige.– Har du fått med deg subjunksjoner selv om vi ikke har gjennomgåttden ordklassen ennå? utbrøt jeg. Han nikket. – Det er jo lett, sahan, for den ordklassen har så få ord. Han viste hvordan spillet markerteden korrekte ordklassen hvis man skjøt på feil ord.– Jeg gleder meg til å lære mer om språk, sa han.– Hvorfor det? spurte jeg.– Jeg tror det handler om hjernen. Om hvordan vi tenker, fortsattehan.– Og hva med grammatikken? Hvor er linken til tenkninga? spurtejeg.– Er det ikke det vi skal finne ut av? svarte han.Abid var helt klart en uforferdet språkforsker. Tenk om vi hadde hattslike ambisjoner.«… det kan være viktig for lærerenå våge seg inn på områder der hunikke har full oversikt for å vise framelever som er eksperter på noe somverken hun selv eller medelevenebehersker.»Strategiske skribenterEt kriterium for fagteksten var at den skulle inneholde minst ett avsnittmed beskrivelse av språket. Vi ga fyldige eksempler på bloggen om hvaslike metaspråklige beskrivelser kunne være.De fleste elevene kom fort i gang med skrivingen. Fra internettetkopierte de tekstutdrag, diagrammer og utgreiinger om de ulikespråkene. For norsk ble følgende et ganske vanlig konsept. Bilder avkong Harald og dronning Sonja og det norske flagget, presentasjon avalfabetet og små glimt fra språkhistorien. Hvor faglig er en slik tekst?kan man spørre seg, men i første omgang gjorde vi ikke det. Da vi kommenterteførsteutkastet, moraliserte vi ikke over den utstrakte kopieringenfra nettet. Vi slo ned på avsnittene som var hentet fra nettet, og baelevene formidle disse med egne ord. Enkelte tekstinnslag var vi sikrepå at elevene ikke hadde forstått noe av, for eksempel en utgreiing omhalvåpne vokaler i vietnamesisk. Vi roste likevel elevene for å ha funnetrelevant stoff som de nå måtte gjøre til sitt eget hvis de skulle kunnebruke det. Elevene valgte ulike løsninger som reaksjon på kommentarenevåre. Enten forsøkte de å forstå det de hadde kopiert og skrive detmed egne ord, eller de strøk de aktuelle avsnittene fordi de faktisk ikkeklarte å forstå innholdet. En tredje løsning var å overse kommentarenevåre, og bare la plagiatinnslagene stå. Vi lot det siste passere uten å ginoen sanksjoner, og dermed fikk enkelte tekster en slags hybridkarakter.Som utkast i en prosess synes vi at slike tekster tydeliggjør de didaktiskeutfordringene med bruk av kilder, en utfordring klassens lærerkan arbeide videre med. Når vi ikke startet med å advare mot kopiering,følte elevene seg frie til å laste ned tekstbiter som gjorde at de alle fikkbegynt å skrive, ikke bare de som hadde en plan med skrivingen. Viser tilgangen til internett og andre kilder som en fordel ved skaping avfagtekster.Rike teksterHver av de 24 tekstene er seriøse bidrag. Det er så tydelig at de er skrevetut ifra engasjement og iver.May Britt har produsert en fargeglad tekst med nasjonale symboler,grammatiske beskrivelser, et avsnitt om språk og identitet og om Norge– verdens beste land.«Presens er nåtid. Nå danser vi. Vi kan også bruke presens for åuttrykke framtid. Eksempel: Turen går sikkert bra», skriver hun.Her har May Britt fått med seg at framtid på norsk ikke bare uttrykkesved futurumsformene av verbet, men like ofte ved presens kombinertmed et tidsadverbial. (I eksemplet hadde May Britt et adverbial somuttrykker modalitet, men det framgår at hun forstår konstruksjonen.)Dani 2 skriver om tamilsk. Om grammatikk skriver hun blant annet:«Verbet er også akkurat det samme som norsk men tidene i verbet er enegen ordklasse i språket mitt, og ordklassen heter tider men vi har baretre tider i språket mitt og dem kaller vi i går, i dag og i morgen. Vi harikke infinitiv i språket mitt.»Dani forsøker å forklare hvordan man uttrykker tid på tamilsk ut fraen kontrastiv vinkling, idet hun sammenligner med norsk. «Vi har baretre tider» kan henspille på filosofisk tid: fortid, nåtid og framtid. Ogsåpå norsk er forholdet mellom filosofisk tid og tempus mangefasettert.Maryans tekst handler om det ghanesiske språket Twi. Hun skriverblant annet: «I Ghana-språket så har vi mange dialekter, men det flestespråket som mange snakker er Twi. Jeg snakker Twi jeg synes det er lettfor jeg kan det men ikke alt er lett. Når jeg er hjemme så er det veldiglett for meg at jeg blander norsk med ghanesisk da høres det veldigrart ut men det skjer bare. Når jeg er hjemme så snakker jeg nestenbare Twi og når jeg er med venner og på skolen og sånt så snakker jegbare norsk. Det bare skjer automatisk at jeg bytter til det den personen44

skjønner». Her skriver Maryan om fenomenet kodeveksling som viville ha forklart i klassen hvis vi skulle brukt materialet fra tekstene iundervisning.Teksten hennes er sprudlende og personlig. «Akwaba betyr hei ellervelkommen. Hvis man kommer til Ghana så sier man ofte Akwaba.Navneskikker er av stor viktighet. For mange er det vanskelig å fastsettepresise datoer for fødselen. Derfor blir barnet ofte oppkalt etter hvilkendag i uken de er født i tillegg til at de får et vanlig navn.»Bernt var veldig flink med dataspillene. Det betyr at han hadde fåttgrep om ordklasser og setningsanalyse. I fagteksten forsøkte han å fåmed mange fakta. «Her får du høre om forskjellige ordklasser» skrevhan og nevnte navnet på alle ordklassene og presenterte en tabell medbøyning av verbets tider.I intervjuet framstilte han seg selv som en svak elev. «Jeg er ikke såflink», var en gjennomgående ytring.Kan møtet med grammatikk og dataspill ha representert noe annetenn den tradisjonelle tilnærmingen til norskfaget slik at Bernt tok enpause fra sin negative holdning til seg selv?En flik av det uendeligeI boka «Et hav av språk» (2007) skriver Åshild Næs om forskjeller oglikheter mellom språk, og hun forteller om arbeidet med å kodifiserespråket äiwoo som er et av de mange språkene på Reef-øyene i Stillehavet.Også elevene i klassen vår kunne «bade» i mange språk denmarsdagen da fagtekstene ble framført.Vi delte klassen inn i grupper etter morsmål. Det var sju elever itamilgruppa, og de som hadde norsk som morsmål, ble delt inn i tregrupper. Flere elever måtte presentere morsmålet sitt alene siden detbare var én elev som snakket flere av språkene.Framføringen begynte, og publikum satt knyst stille. Etterpå hagletspørsmålene over dem som hadde framført. Vi kunne ane ekko avtemaer vi hadde gjennomgått. «Hvilken rekkefølge har setningsleddenepå dette språket? Bøyes verbene?» Men det kom også andre spørsmål.«Hvor mange ord er det i thai? Hvem har funnet opp alfabetet i urdu?Hvorfor har ikke alle språk samme alfabet? (De var veldig opptatt avalfabeter).Flere spørsmål kunne ingen svare på. Det ga oss lærere anledning tilå poengtere noe viktig. Alltid når man jobber med språk, kommer mantil noe man må arbeide mer med, undersøke videre. «Men dere harklart å stille spørsmålene», slo vi fast. «Det er nøkkelen til arbeid medspråk».Det ble vennlig fleiping, latter og oppmuntring. Stoltheten og engasjementetvar merkbart. Den mest sjenerte måtte presentere språket sittalene. – Kommer han til å våge? spurte læreren seg selv og oss, menselevene forberedte seg til framføringen. Nguyen var synlig nervøs, menmedelevene satt stille og anstrengte seg for å forstå ham. Når de ikkeforsto, spurte de med respekt. Han forsøkte å forklare, men fikk detikke så godt til. Så han smilte som for å spørre om lov til å sette segigjen, og vi nikket. Han hadde jo klart det, og applausen brøt løs. Hansom sjelden hadde turt å si noe høyt, hadde nå våget å stå foran klassenalene og fortelle om språket sitt. For språket måtte jo presenteres.– Urdu eller urdu språk er et indoeuropeisk språk av indoarisk typesom hovedsakelig blir talt i Pakistan og India. Det er svært likt hindi,men blir skrevet i nastaliq, en tilpasset utgave av det arabiske alfabetet.Urdu er offisielt språk i Pakistan og et av de 23 nasjonale språkene iIndia. Urdu og indisk var det samme fordi Pakistan og India var i unionmed hverandre. Slik foreleste eleven med pakistansk bakgrunn, ogmedelevene tok imot opplysningene med interesse.Elevene ble ikke trøtte av å høre på hverandre, de slukte forståeligeog uforståelige utsagn, og de stilte spørsmål non stop. Hva kom det av?Vi tror det kan ha flere grunner. For det første at stoffet var nytt, fordet andre at den som snakket framsto som ekspert, for det tredje atframleggene bar preg å være en flik av noe uendelig stort og dynamisk,nemlig språket deres. Og sist men ikke minst tror vi at framleggenefenget fordi de på en måte handlet om elevene selv.En rapport om skolekulturer for språklæring avdekker av lærerne igrunnskolen i liten grad tar i bruk flerkulturalitet og flerspråklighet ifaglig arbeid 3 .Her nevnes prinsippet etnosensitivitet som viktig for læring. Dettegår ut på at lærere må forstå elevenes hjemmekultur og språk og byggeundervisningen på det. Hovedinntrykket til forskergruppa bak rapportenvar at lærerne i svært liten grad viste interesse for elevenes hjemmekulturog språk. Forskningslitteraturen gir dekning for å anbefale atminoritetselevenes lingvistiske og kulturelle forutsetninger blir tydeligerevektlagt i skolens videre utviklingsarbeid. Klasseromsforskningbekrefter manglende etnosensitivitet hos lærerne. Frykt for å tematiserenoe man selv ikke har full innsikt i, hindrer muligens lærerne i å brukeressursene som flerspråklige elever har? (jf. Randi Myklebusts studiei Peder Haugs klasseromsforskning). For å kunne snakke om språk,må læreren ha minimumskunnskap om grammatikk. Kanskje er ikkebasiskunnskapen i grammatikk sterk nok hos lærerne til at de våger åtematisere språk de selv ikke mestrer i undervisningen?Funn i studien vår, som altså er under utarbeidelse, antyder at detkan være viktig for læreren å våge seg inn på områder der hun ikkehar full oversikt for å vise fram elever som er eksperter på noe somverken hun selv eller medelevene behersker. Hvis lærere tør å vise atarbeid med språk handler om å få tak i en flik av det uendelige, og atingen kan ha full oversikt over alle språkene i en klasse, da har vi tatt etsteg mot å utnytte det store læringspotensialet som flerspråkligheten idagens norske skole frambyr.1 Vibeke Bjarnø, førstelektor i IKT og læring, og undertegnede samarbeiderom studien «Grammatikk og dataspill som inngang til skrivingav fagtekst. En studie med fokus på flerspråklighet». FOU-prosjekt vedHøgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier2009–2011.2 Utdrag fra elevtekstene er ikke korrigert når det gjelder rettskrivningog tegnsetting.3 Lars-Anders Kulbrandstad, Elin Bakke, Anne Marit Vesteraas Danbolt,Thor Ola Engen (2008): «Skolekulturer for språklæring, delrapport 5.Høgskolen i Hedmarks oppdrag for Oslo kommune. forskningsbasertevaluering av Oslo kommunes prosjekt «Forsterket tilpasset norskopplæring».45

annonser: Øst-NorgeUtdanning > nr 1/14. januar 2011Skjærgård, kultur og utelivDet er ikke bare en hyggelig arbeidsplass med gode kolleger og elever i utviklingsom skal til for at du trives et sted. Fritiden er viktig, også for ledere. Fredrikstadassosieres med skjærgårdsliv, kulturliv og uteliv. Byen ved Glommas utløp er iferd med å bli kjent som en av landets mest spennende aktivitets- og kulturbyer:• Gamlebyen, Nord-Europas best bevarte festningsby• Bryggepromenade med mat- og underholdningstilbud for enhver smak• Romslig skjærgård med utallige badeplasser• Et variert forenings-, idretts- og fritidstilbud for barn og voksne2 VIRKSOMHETSLEDER-/REKTORSTILLINGERVED 2 SKOLER I FREDRIKSTAD KOMMUNEI Fredrikstad kommune er det f.o.m. snarest ledig 2 virksomhetsleder-/rektorstillinger ved følgende skoler:Råkollen skole, som har elever med særskilte behovBorge ungdomsskoleUNDERVISNINGSINSPEKTØRSTILLING LEDIG VEDKRÅKERØY UNGDOMSSKOLE f.o.m. snarestFullstendig utlysning se: www.fredrikstad.kommune.noSøknad med bekreftede kopier av vitnemål og attester samt oppgittereferanser sendes Fredrikstad kommune, Seksjon for utdanning ogoppvekst, Postboks 1405, 1602 FredrikstadSøknadsfrist: 28. januar 2011SKOLERektorer i OppegårdskolenTo av våre rektorer går av med pensjon og vi søker deresetterfølgere ved disse skolene:Vassbonn skoleRektorstillingen er ledig fra 15. mars 2011. Vassbonn er en 1-7skole med 413 elever. For spørsmål og nærmere opplysninger,ta gjerne kontakt med rektor Karin Solerød Sørensen,tlf. 66 81 30 00/975 92 571.Flåtestad skoleRektorstillingen er ledig fra 1. august 2011. Flåtestad er en 8-10skole med 321 elever. For spørsmål og nærmere opplysninger,ta gjerne kontakt med rektor Frode D. Germeten,tlf. 66 82 37 00/415 02 774.Se fullstendig utlysning på kommunens nettsider.Søknadsfrist: 1. februar 2011www.oppegard.kommune.noOppegård kommune ernabokommune til Oslo ogligger på østsiden avOslofjorden. Kommunenhar ca. 25 000 innbyggere,trivelige bomiljøer,varierte kultur- ogfritidstilbud og godebuss- og togforbindelser.Vi tilbyr interessante ogutfordrende arbeidsoppgaver,i en veldrevetorganisasjon, preget avgodt arbeidsmiljø.Det er 21 kommunalebarnehager i kommunen.Pedagogiske ledereØnsker du spennende og faglige utfordringer?Fra ca. 1. august 2011 blir det ledig faste stillinger og vikariater som pedagogiske ledere.Enkelte stillinger kan bli ledig før 1. august.Vi tilbyr:• Godt arbeidsmiljø basert på verdieneåpenhet, samspill, nytenking ogansvarlighet• Grundig opplæring og veiledning• Eget veiledningsprogram for nyutdannede• Tilhørighet til en sterk organisasjon medsolid støtteapparat• Fokus på IKT, miljø og uteliv• Regelmessige personal- ogforeldremøter• Mulighet for rekrutteringsplass• Flyttegodtgjørelse• Aktivt bedriftsidrettslag og bedriftshytte• Gunstige forsikrings- og låneordningerAlle kommunale barnehager i Oppegård har en fast vikarstilling utover grunnbemanningen.Pedagogisk leder har årslønn kr 354 000 – kr 412 000Se våre nettsider for fullstendig utlysing og mer informasjon om den enkelte barnehage.Spørsmål kan rettes til Randi Pretorius, tlf. 66 81 90 90. Søker du stilling i en spesiell barnehage, skrivdet i søknaden. Menn oppfordres til å søke. De som ansettes må fremlegge tilfredsstillende politiattest.Oppegård kommune er opptatt av mangfold, og oppfordrer alle kvalifi serte kandidater til å søkeuansett alder, kjønn, funksjonshemming eller kulturell bakgrunn.Søknad sendes elektronisk, se kommunens nettsider.Søknadsfrist: 1. februar 2011www.oppegard.kommune.no46

Nes kommuneRektorstilling – Nes kommuneVormsund ungdomsskoleHvis du søker en spennende lederutfordring, og ønsker å være medå utforme morgendagens skole – da er du kanskje den rette til dennestillingen?Nes kommune kan tilby en utfordrende og spennende lederstilling,og du vil bli inkludert som en av 11 rektorer i en aktiv og positivledergruppe.Stillingen som rektor ved Vormsund ungdomsskole er ledig fortiltredelse fra 01.03.11.Vormsund ungdomsskole er en 8–10 skole med ca. 300 elever,og ca. 30 tilsatte.Vi søker etter en leder som:• Har godt humør og stort pågangsmot• Er tydelig og har klare visjoner for læring i framtidas skole medstor vekt på økt læringstrykk• Motiverer ansatte, elever og foreldre til å skape en felles kulturfor læring• Vektlegger systematikk, dokumentasjon og er målrettet ogløsningsorientert• Har god pedagogisk og administrativ kompetanse• Arbeider aktivt med tilpasset opplæring• Er inspirerende i utviklingsprosesser• Har erfaring fra ledelse og skoleutviklingAktuelle søkere må ha pedagogisk kompetanse og nødvendigelederegenskaper.Relevant praksis og personlig egnethet vil bli tillagt vekt. Aktuellesøkere vil bli invitert til intervju.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til etatssjeffor skole og barnehager Reidun Høsøien Midtlien, tlf. 63 91 11 00.For øvrig vises til skolens hjemmeside:http://nes-ak.kommune.no/vormsundungdomsskole.For stillingen gjelder:Lønn etter avtale. Politiattest må fremlegges i forbindelse medtilsetting, jf. Oppl.loven § 10.9.Papirsøknad med CV sendes Nes kommune, etat for skole ogbarnehager, postboks 114, 2151 Årnes, innen 28. januar 2011.Husk å merke søknaden med ref.nr 2010/3386 og ID-nr. 541.Kopier av attester og vitnemål tas med ved event. intervju.Søkere oppfordres til å søke på elektronisk søknadsskjema som liggerpå Nes kommunes hjemmeside.Nødvendige opplysninger om utdanning og praksis må fylles ut.Opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren haroppfordret om ikke å bli ført opp på søkerlisten. Dersom oppfordringenikke blir tatt til følge, blir søkeren varslet om dette, jf. Offentleglova §25.Naturfagsenteretsøker ny lederNaturfagsenteret leder og koordinerer arbeid for å styrke og forbedreundervisningen i alle naturfagene i norsk grunnutdanning: naturfag, biologi,fysikk, kjemi, geofag og teknologi og forskningslære. Mandatet og oppdragsbrever gjengitt på nettstedet www.naturfagsenteret.no. Mandatet erfastsatt av Kunnskapsdepartementet.Senteret er administrativt lagt under Det matematisk-naturviten skapeligefakultetet ved Universitetet i Oslo og har Utdannings direktoratet som fagligoppdragsgiver. Utdanningsdirektoratet gir årlige oppdragsbrev med fagligeprioriteringer som senteret rapporterer i forhold til. I tillegg får senteretspesialoppdrag via Utdannings direktoratet som oppfølging av Strategiplanenfor realfag, Den naturlige skolesekken og Lektor 2-ordningen.Naturfagsenteret driver fl ere nettsteder og tidsskrifter, se nettstedetwww.naturfagsenteret.no for mer informasjon. Senteret har også fl erepraksisnære forskningsprosjekter med tilknyttede stipendiater i samarbeidmed ulike fakulteter. Senteret har i dag ca 30 heltids- og deltidsansattepå ulike prosjekter, og blant disse en forskningsleder, utviklingsleder ogkontorleder.Naturfagsenteret – Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen – lysermed dette ut lederstillingen for tiltredelse i løpet av våren 2011. Stillingener en åremålsstilling for 4 år med muligheter til forlengelse i 4 år.ArbeidsområderLederen har både faglig og administrativt ansvar for driften av senteret.Det innebærer faglig, økonomisk og personalmessig ansvar, oppfølging av ulikeprosjekter og vedlikehold og utvikling av nettverk med aktører fra skole,UH-sektoren og organsisasjoner og institusjoner som arbeider i forhold til skole.KvalifikasjonerVi søker en leder som kan være en frontfi gur for Naturfagsenteret og somhar troverdighet i kontakt med politiske myndigheter, folk fra skole, UH-sektorenog organsisasjoner og institusjoner som arbeider i forhold til skole.• Lederen må ha høyere utdanning og utdanningsadministrativ erfaringmed inngående kjennskap til norsk utdanningssystem og læreplaner• Lederen bør ha en faglig bakgrunn fra minst ett av naturfagenelistet opp i første avsnitt• Det er en fordel med doktorgrad i ett av naturfagene eller i naturfagdidaktikk• Det er også en fordel med erfaring fra skole og forskning,forsøks- og utviklingsarbeid• Det er en fordel med ledererfaring fra relevant område• Stillingen krever gode samarbeidsevner og evne til formidlingVi tilbyr• Et hyggelig og stimulerende arbeidsmiljø• God pensjonsordning i Statens Pensjonskasse• Gode velferdsordninger• Mulighet for trening i arbeidstiden• Lønn etter lønnstrinn 65-80, SKO 1475 Instituttleder(NOK. 519 500 – 723 800) (avhengig av kompetanse/ansiennitet).Høyere avlønning kan bli vurdert for spesielt kvalifi serte kandidater.Følgende skal legges ved søknaden• Søknadsbrev• CV• Vitnemål• AttesterAktuelle søkere vil bli innkalt til intervju.UiO har en overtakelsesavtale for alle tilsatte, med formål å sikrerettighetene til forskningsresultater m.m.I henhold til offentlighetsloven § 25, 2. ledd kan opplysninger om søkerenbli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om ikke å bli oppført påsøkerlisten.Søknadsfrist: 01.03.2011Referansenummer: 2010/15555Hjemmeside: http://www.matnat.uio.noKontaktpersoner: Anders Isnes tlf: 22 85 50 37 mob: 92 45 92 91Marianne Ødegaard tlf: 22 85 81 15annonser: Øst-NorgeUtdanning > nr 1/14. januar 201147

annonser: Øst-NorgeUtdanning > nr 1/14. januar 2011Kongsvinger kommuneTlf. 62 80 80 00 Faks: 62 80 80 10postmottak@kongsvinger.kommune.noLedige stillinger• RÅDGIVER FOR OPPVEKSTSEKTORENSøknadsfrist: 22. januar 2011For stillingenKongsvinger kommune ønsker å motta alle søknader elektronisk.For mer informasjon og fullstendig utlysningstekst:www.kongsvinger.kommune.no eller kontakt Servicetorget tlf. 62808000Våler kommuneVåler kommune har i underkant av 4000 innbyggere og liggerlangs Glomma 3 mil sør for Elverum. Vi har godt utbygdeservicefunksjoner og er en kommune i positiv utvikling.Kommunen byr på rike muligheter for friluftsopplevelser. Dettar ca 2 timer med bil til Oslo (bussforbindelse hver time).Besøk gjerne vår hjemmeside for mer informasjon omkommunen!Ledig stillingLogopedI Våler kommune har vi ledig stilling for logoped – saksnr: 2010001621.Tiltredelse etter avtale. Fullstendig utlysningstekst står på Vålerkommunes hjemmeside: www.vaaler-he.kommune.no.Søknadsfrist: 1. februar 2011.Velkommen som søker!Rådhuset3300 HokksundTlf. 32 25 10 00Fax 32 25 10 90SAMMENSKAPER VI ETLIVSKRAFTIGØVRE EIKERSkole- og barnehageseksjonenRektor VoksenopplæringenDet skal tilsettes rektor i nyopprettet stilling vedVoksenopplæringa. Voksenopplæringa i Øvre Eiker erlokalisert i Hokksund sentrum og gir opplæring innenfølgende områder:• Grunnskole for voksne• Spesialundervisning for voksne• Norsk og samfunnskunnskapsopplæring som del avintroduksjonsprogrammet• Norsk og samfunnskunnskapsopplæring for andrevoksne innvandrereVi søker en rektor som kjenner seg igjen i følgende:• har lyst til å være leder• legger vekt på involvering av medarbeiderei utviklingen av pedagogisk praksis• innehar et helhetssyn hvor Voksenopplæringa er en delav kommunens samlede virksomhet• har faglige ambisjoner på elevenes vegne• ser viktigheten av relasjonens betydning• har pedagogisk kompetanse og kjennskap til aktuelt lovverk• evner å sette i gang og gjennomføre utviklingsprosjekterStillingen er ledig fra 01.04.2011Kontaktinformasjon til rektorstillingen gis av skole- ogbarnehagesjef Stig Rune Kroken på tlf. 915 51 750 ellerass. skole- og barnehageleder Knut Otto Bermingrud påtlf. 416 23 935.Ref: ID 397Søknadsfrist: 01. februar 2011Vi ønsker deg velkommen som søker til en viktig stillingi den samfunnsaktive kommunen Øvre Eiker.Fullstendig utlysning finnes på kommunens hjemmeside.Vi ber om at det søkes via vårt elektroniske søknadsskjemasom ligger på hjemmesidenwww.ovre-eiker.kommune.noFMC Technologies is the world’s largest supplier of systems and equipment for subsea oil and gas production. We areseeking the sharpest minds to take our game-changing technology even further. We put you first and keep you ahead.TCE & SAP Super User to supportour engineering staffTemplate &Manifold (TM) Department is responsible for the design and engineering of Fundaments andprotection equipment, manifolds and modules.www.octagon.no foto: www.rakke.noMAIN TASKS • Challenge the FMC work processes thatare driven by SAP/TCE and come up with new systematicapproaches/processes • Be involved in the entire life cycleof the engineering process within the department• Transmit unsolved issues to responsible TCE support(in Houston or Kongsberg)PREFERRED QUALIFICATIONS• Graduate Engineer with B.Sc or M.Sc withinElectrical/Mechanical engineering • Knowledge ofcomputer-based engineering and enterprise system.• Ability to work with multiple tasks simultaneouslyWE CAN OFFER• Interesting work tasks in an inspiring, internationaltechnical environment which is one of the world leaders inits field • An informal and stimulating work environmentwith a high professional standard • Competitive terms andconditions with excellent pension andinsurance schemesFor further information, please contact Helen Bushby, tel. 3228 6017, or Olaug Hole HR Dept., tel. 3228 4080,or visit our web site at www.fmctechnologies.com/Careers. Written application to be submitted by 31.01.2011.The place of work will be in Kongsberg, Norway.Creating subsea breakthroughs48

Tønsberg kommunePPT Eid Ikt og Drifts- Vågsøy og utviklingstenestawww.sfj.noLærerstillinger i Tønsberg kommune ogTønsberg Voksenopplæring skoleåret 2011-2012Se fulltekst på: www.tonsberg.kommune.noSøkerne må benytte det elektroniske søknadsskjemaet i utlysningen.Kontaktperson: Berit Wanvik, tlf. 33 34 82 21Søknadsfrist 1. mars 2011Lillesand kommuneStilling ledig som sektorsjef for barnehage og skole.Har du lyst til å jobbe i en kommune som har som mål åvære en fremtidsrettet serviceorganisasjon for innbyggere ogbesøkende? Vi er opptatt av arbeidsmiljø og bedriftskultur ogjobber etter følgende verdier: åpenhet – respekt – humor.Vi har ledig fast stilling forSektorsjef for barnehage og skoleSektorsjef er delegert rådmannens ansvar for fag, økonomi, personal. Itillegg til en liten stab, rapporterer enhetsledere for 4 barnehager, 5skoler samt ledere av PPT og voksenopplæringen direkte til sektorsjef.Utfyllende utlysingstekst og link til søknadsskjema finner du på vårnettside: www.lillesand.kommune.noSøknadsfristen utvides til : 24. januar 2011Voss kommuneLedig stilling som rektorved Bulken skule 100% fast stillingArkivsaknr. 10/1709Det er ledig stilling som rektor ved Bulken skule frå januar 2011 evt.1. august 2011.Ledig stilling som styrarved Bulken barnehage 100% fast stillingArkivsak 10/1710Det er ledig stilling som styrar ved Bulken barnehage frå januar 2011evt. 1. august 2011.Søknadsfristen for begge stillingane 1. februar 2011.Nærmare opplysningar om stillingane får ein ved å venda seg tilkommunalsjef Else Berit Kyte, else.berit.kyte@voss.kommune.notelefon 992 07 109.Fullstendige utlysingar finn du på Voss kommune si internettsidewww.voss.kommune.noPPT Eid og Vågsøy er ei rådgjevande teneste for førskulen,grunnskulen, vidaregåande opplæring og spesialundervisningfor vaksne.Kontoret har 6,3 fagstilling med kontorstad Eid og Vågsøy.PedagogiskpsykologiskrådgjevarPPT Eid og Vågsøy har ledig 100% fast stilling som pedagogiskpsykologiskrådgjevar f.o.m. 1. mars 2011.Vi ønskjer ein medarbeidar med utdanning på hovudfags-/masternivå i spesialpedagogikk. Arbeidsoppgåvene vil vere påindivid- og systemnivå.SpesialpedagogPPT Eid og Vågsøy har ledig vikariat for spesialpedagog i100% stilling frå 1. februar 2011 t.o.m. 31.12. 2011,med moglegheit for fast tilsetjing.Vi ønskjer ein medarbeidar med minimum 2. avd. spesialpedagogikkog med praksis frå skuleverket/barnehage.For stillinga gjeld:• Løn etter avtale• Høve til fleksibel arbeidstid• Vanlege fylkeskommunale tilsetjingsvilkår• Gode pensjons- og forsikringsordningar• Medlemskap i KLP• Dekking av flytteutgifter etter nærare reglar• Prøvetid på 6 månader• Søkjar må kunne disponere bil• Krav om god skriftleg og munnleg framstillingsevnePPT Eid og Vågsøy har kontorstad i Eid og Vågsøy.Kontorstad etter nærare avtale.Interesserte kan få nærare opplysningar om stillinga ved åkontakte PP-kontoret v/kontorleiar Torbjørn Dyrhol,tlf. 57 88 52 93.Sjå fullstendig utlysing på Heimesida vår : http://www.sfj.noFor meir informasjon om Sogn og Fjordane fylkeskommune,sjå heimesida vår: http://www.sfj.no/Under ledige stillingar finn du elektronisk søknadsskjema viawww.jobbnorge.noSkriftleg søknad med fullstendig CV og referansar sender du vedå nytte linken «Søk denne stilling»Søknadsfrist 20.01.2011.Merk søknaden med A-sak nr. 10/6528Jobbnorge.noannonser: Øst-Norge/sØr-Norge/vest-NorgeUtdanning > nr 1/14. januar 201149

annonser: midt-Norge/UtLANdetUtdanning > nr 1/14. januar 2011Klæbu kommuneKommunen har ca. 5800 innbyggere med sentral beliggenhet2 mil sør for Trondheim sentrum. Vi ønsker å knyttet til osskreative og positive medarbeidere med endringsvilje. Besøkoss på www.klabu.kommune.noEnhetsleder/rektor ved KlæbuungdomsskoleVi søker etter enhetsleder/rektor til Klæbu ungdomsskole.Tiltredelse snarest eller etter avtale, men senest 1. august 2011.Klæbu har en av landets yngste befolkning; 33 % av innbyggerne erunder 19 år. Dette er således en av våre viktigste stillinger, og vi søkeretter enhetsleder/rektor som har evner til å utvikle en framtidsrettet,spennende og faglig god skole.Klæbu ungdomsskole er en 3-parallellers skole med ca. 310 elever og 30årsverk. Enhetsleder/rektor har hovedansvar for at skolen drives i trådmed gjeldende lover og planer, økonomistyring og personalledelse, ogkontakt med foreldre i formelle og uformelle fora. Enhetsleder/rektorinngår gjensidig forpliktende lederavtale med rådmannen.Det kreves pedagogisk utdanning og utdanning innen administrasjon/ledelse og/eller relevant ledererfaring.Det søkes etter en tydelig og synlig person som er reflektert ogframtidstenkende, og som arbeider systematisk, er kreativ ogløsningsorientert.Vi kan tilby en utfordrende lederoppgave, gode pensjons- ogforsikringsordninger og godt arbeidsmiljø. Kommunale tilsettingsvilkår.Politiattest vil bli krevd ved tilsetting.Nærmere opplysninger om stillingen gis av kommunalsjef Ole Folland,tlf. 72 83 35 00.Søknad sendes elektronisk via vår hjemmesidewww.klabu.kommune.no/ledigestillinger innen 24. januar 2011.Vi ønsker ikke kontakt med telefonselgere.Oppdag Amerika i sommer!Fra Obamas Chicago til norske emigranter på prærien,universitetsforelesninger, besøk til kulturelle oghistoriske institusjoner, friluftsliv og mye mer.Tidligere deltagere:”En unik mulighet til å bli bedre kjent med USA.””Dette kurset burde vært obligatorisk for alle somunderviser i engelsk.””En av de beste somrene i mitt liv.”Alle deltagere får stipend.Søknadsfrist for opptak og stipend: 12. mars 2011Flere opplysninger og søknadsskjema:www.noram.noNorge-Amerika ForeningenThe Norway-America AssociationTlf.: 23 35 71 60, e-post: tknudsen@noram.noDEN NORSKE SKOLEN SHAPE I BELGIADen norske skolen ligger ved NATOs militære hovedkvarter,Supreme Headquarter Allied Powers Europe (SHAPE) iBelgia. Skolen er en godkjent norsk privatskole som er en del avSHAPE International School (SIS). Et helt nytt skoleanlegg erunder planlegging. Skolen ligger utenfor byen Mons i den fransktalende delen avBelgia. Den eies av en foreldreforening, administreres av et skolestyre og sortererunder Utdanningsdirektoratet. Skolen er fådelt. Skoleåret 2010/2011 har skolen39 elever på alle trinn fra 1. klasse til Vg 3, og den har i tillegg til rektor 8 lærere.LÆRERE I BARNESKOLEN, UNGDOMSSKOLENOG I VIDEREGÅENDE SKOLEDen norske skolen Shape (DNS) ønsker å tilsette inntil 3 lærere ibarneskolen, ungdomsskolen og videregående skole med utdanning ogyrkespraksis for det aktuelle skoletrinnet. Skolen er fådelt og har litenlærerstab. De som ansettes må evne å samarbeide tett i et flerkultureltskolemiljø med fokus på elever over flere trinn. DNS ønsker læreresom:• har oppriktig engasjement og motivasjon• har vilje og mot til å by på seg selv i et miljø som krever fellesinnsats i skolens fellesaktiviteter• har mot og styrke til å tåle konflikter på flere nivå• er samarbeidsorienterte, fleksible og villige til å bidra i etinternasjonalt fellesskap• har gode IKT-kunnskaper og erfaring med FRONTER eller tilsvarendelæringsplattformer• har gode engelskkunnskaper og kjennskap til franskLÆRER I BARNESKOLEN• har godkjent 4-årig allmennlærerutdanning• har minst 3 års undervisningskompetanse fra grunnskolen• kan undervise i kjernefagene i tillegg til musikk, samfunnsfagog naturfag på mellomtrinnet 5 – 7• kan være kontaktlærer for mellomtrinnetLÆRER I UNGDOMSSKOLEN• har undervisningskompetanse i matematikk som kan kombineresmed faget på videregående nivå• har undervisningskompetanse i samfunnsfag, musikk, kunstog håndverk og RLE på ungdomstrinnet• har minst 5 års undervisningskompetanse fra skoletrinnetLÆRER PÅ VIDEREGÅENDE TRINN• har undervisningskompetanse i norsk på videregående nivå• kan kombinere med fag på ungdomstrinnet som RLE,spesialundervisning i grupper og samfunnsfag• kan arbeide som rådgiver og være et bindeledd mellomSHAPE US High School og DNS• kan være kontaktlærer for det aktuelle skoletrinnet og eventuelt foren klasse på ungdomstrinnet• har minst 5 års undervisningskompetanse fra skoletrinnetFor elever i ungdomsskolen og den videregående skolen har DNSet skoletilbud i samarbeid med SHAPE US High School og HamarKatedralskole i Norge.Vi tilbyr interessante og utfordrende lærerjobber i et internasjonaltmiljø. Lønn, bostøtte og andre betingelser er konkurransedyktige ogetter avtale. De vi ansetter tilbys kontrakter for 2 år med mulighet forforlengelse. Ved ansettelse må politiattest framlegges. Flytting dekkesetter statens takster.Tiltredelse 1. august 2011.Ønskes ytterligere informasjon, vennligst ta kontakt med:Rektor Terje Fossum, tlf. +32 49297 4410,Mer informasjon fins på: www.dnsshape.netSøknad sendes elektronisk til: terje.fossum@dnsshape.net ellernorwegian.school@dnsshape.netEller pr. post med vedlegg til:Shape International School, Norwegian Section, Avenue de Sofia,B-7010 Shape, Belgium.Vi gjør oppmerksom på at søknadspapirer ikke blir returnert.Søknadsfrist 4. februar 201150

Denne konferansen vil ha fokus på hva somkan gjøres for å øke sjansene for at elevenegjennomfører sitt skoleløp.Konferansen åpnes av kunnskapsministerKristin Halvorsen med innlegg bl.a. avGudmund Hernes.Målgruppen for konferansen er særliglærere, rådgivere, skoleledere, skoleeiere ogPPT, men også politikere, forskere oglærerrutdannere.Påmelding innen 15. februar 2011http://konferanser.hil.no/frafallivgsSted: Scandic Hamar, 4.-5. april 2011Arrangører:NASJONAL KONFERANSE PÅ HAMAR 4.-5. APRIL 2011Frafall i videregående opplæringHva kan gjøres for å forhindre det?NELVUNettverk for elev- og lærlingvurderingKurs og oppdragsenheten på Høgskolen i Hedmark og Senter for livslanglæring, Høgskolen i Lillehammer er teknisk arrangør.annonser: kUNNgjØriNgerUtdanning > nr 1/14. januar 201122.-23. MARSLæring i den digitale skolen!George Siemens, Jostein Soland, Rune J. Krumsvik,Arne Olav Nygard og Marit Aksnes fokusere på:- integrering av den nye teknologien i undervisningen- hva trenger vi å lære i det nye digitale kompetansesamfunnet- klasseledelse og IKT- sosiale medier og web 2.0- nye arbeidsmåter i den digitale skoleneller på https://wiki.rogfk.no/groups/rogalandskonferansen2011/51

annonser: kUNNgjØriNgerKurs og konferanser, februar-april 20118. og 9. febModernismen medJan Erik VoldSted: Trondheim (8. feb.), Tromsø (9. feb.)Pris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Norsklærere i vg. skoleForedragsholdere: Jan Erik Vold, Ole Karlsen,Anita Ramberg og Kristine MøllevikJan Erik Vold leser egne tekster. Foredrag ommodernismen og dens særtrekk og en fagpedagogiskøkt om hvordan undervise imodernismen.11. feb og 7. marsSpansk: Skriftligeksamen og vurderingSted: Kristiansand (11. feb), Oslo (7. mars)Pris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Spansklærere i ungdoms- ogvideregående skoleForedragsholder: Sonja SkjærPraktisk kursdag med vurdering av skriftligspansk generelt og elevsvar fra skriftligeksamen.14. februarFormgivingsfag 2011Sted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Lærere, ledere og andre interessertei Formgivingsfag og Design og håndverkForedragsholdere: Erling Dokk Holm, Hanne B.Ueland, Julie Skarland, Andreas Vaa Bermann m.fl.Velkommen til en konferanse til inspirasjon foralle som arbeider med formgivingsfag ogdesign og håndverk.Utdanning > nr 1/14. januar 201116. feb og 17. febSpråklek på PC ibarnehagenSted: Stavanger (16. feb.), Oslo (17. feb.)Pris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Foredragsholder: Arne Trageton7. marsTall og tanke –matematikk på 1.-4 trinnSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Foredragsholdere: Ida H. Solem, Bjørnar Alseth8. marsGod pedagogisk skoleledelse:Hva og hvordan?Sted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Rektorer, avdelingsledere oginspektører i ungdoms- og videregående skoleHva sier rammeplanen for barnehagen omspråklek og IKT? Hvordan forberede for skolensHvordan inspirere, motivere, utfordre og støtteelever i matematikk? Kurset er praktiskForedragsholdere: Jon Arve Eide, Kristina Samsingog samarbeidsskoler fra Ullensaker kommunebasiskompetanser? Tema på kurset: Leklæring,basert, samtidig som forskning og teorier omHva legger vi i pedagogisk skoleledelse ogspråkstimulering, PCskriving, innredning for lek,matematikk,om barns læring av matematikkhvilke grep må til ? Møt skoleledere sombokstavlek på PC, og om overgang til skole.og om undervisning i matematikk står sentralt.samarbeider på tvers av forvaltningsnivåene.9. mars og 6. aprilStoryline for barne- ogungdomsarbeiderfaget11. marsHvor er hjelpen nården trengs?14.–15. marsSkulk og frafalli skolenSted: Trondheim (9. mars), Stavanger (6. april)Sted: Lærernes hus, OsloSted: Radisson Blu Hotel, TromsøPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Arrangør: Utdanningsforbundet og FUGPris: 2800(medlem), 3500 (ikke-medlem)Målgruppe: Helse- og sosialfaglærerePris: 750 Foredragsholder: Emilie KingeForedragsholder: Terje OverlandForedragsholder: Anne Marit NesjeMålgruppe: Ansatte i skole og i barnehage,Målgruppe:Rådgivere, spesialpedagioger,foreldre og tillitsvalgtesosiallærere, lærere og skoleledere m.fl.Praktisk kursdag hvor man lærer metodenStoryline gjennom eksempler fra fagene.Kurset handler om barn og unge som av ulikegrunner strever med samhandling med andre.Og det handler om foreldre og deres erfaringerfra møtet med hjelpeapparat, barnehage og skole.Målet med kurset er å gi deltakerne kunnskaperom hvordan skole og hjem kan samarbeideom å redusere skoleskulk, og hvordan PPtjenestenkan støtte dette arbeidet.For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kursKurspåmelding og spørsmål: post@utdanningsakademiet.no – eller tlf.: 24 14 20 0052

Kurs og konferanser, februar-april 201115. marsNorsk: Bilde ogfilmanalyseSted: Victoria Hotel, StavangerPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Norsklærere i vg. skole ogandre interesserteForedragsholdere: Tommy Sørbø, AnitaRamberg og Kristine MøllevikPraktisk innføring i bilde og filmanalyseog presentasjon av undervisningsopplegg.16. marsNorsk: Skriftligeksamen og vurderingSted: Lærernes hus, OsloPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Norsklærere i vg. skoleForedragsholder: Dag FjæstadHvordan forberede elevene best muligpå det de vil møte til eksamen vg3 vår 2011?Oppgavesett og eksamensbesvarelser fravår 2010.18. mars...og noen går det trillrundt for! Om hjernen,tenåringer og pedagogisk praksisSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Foredragsholder: Lisbeth Iglum RønhovdeKurset tar utgangspunkt i aktuell forskningpå tenåringshjernen. Hvordan hente framdet beste i den enkelte tenåring? Hvordan fåungdom som trøbler til å ta ut mer av sittpositive potensial?annonser: kUNNgjØriNger21. marsSpråkstimulering ogkartleggingSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Førskolelærere, styrere, ansatte i25. marsKurs forkroppsøvingslærereSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Kroppsøvingslærere i vg. skole28. marsÅ utforske dagligbarnehagepraksisSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Foredragsholdere: Astrid L. Kranmo ogUtdanning > nr 1/14. januar 2011kommunen, på høyskole og universitetForedragsholdere: Wilhelm Egeland ogRuth JensenForedragsholder: Margareth SandvikØystein SørpollMed dette kurset ønsker UtdanningsforbundetHordan kan vi skape et godt språkmiljø ibarnehagen for alle barn? På kurset får vipresentert en metode for språkstimulering oget kartleggingsverktøy til bruk i barnehagen.Få tips om hvordan ulike digitale verktøykan benyttes i kroppsøving vist medeksempler fra friluftsliv og kosthold og trening.å inspirere til å utforske praksis i lys av teori.På kurset vil det bli presentert videoepisoderfra barnehagepraksis som analyseres ut frateori om lek, samspill og læring.Sted: Lærernes hus, Oslo4. aprilEtnisk mangfold, inkluderingog tilrettelegging for læring8. aprilBarnehagens rammeplan– mange veier tildokumentasjon og kunnskap14.aprilNynorsk på nyttSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Sted: Victoria Hotel, StavangerPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Foredragsholdere: Knut Olav Åmås, LoveleenPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Norsklærere på ungdomsskolenR. Brenna, Anders Heger, Sissel Østberg, AstridForedragsholdere: Bente Funnebø og UnniForedragsholder: Norunn AskelandSøgnen, Sigrid Aamodt, Espen Egeberg, ArneJernbergVinje, Bjørn Indrelid, Joke Dewilde, Åse RanfeldtKurset handlar om korleis det kan bli meirHva er norsk kultur i 2011 og hvordan forholderutdanningssystemet seg til de utfordringer ogmuligheter etnisk mangfold og inkluderingrepresenterer?Barn tenker ikke fagområder. Tverrfaglighet,mangfold og variasjon er nøkkelbegreper ibarnehagen. Kurset vil utdype dette gjennompraksisfortellinger og praktiske øvelse.moro og mindre mas i nynorskundervisninga.Aktivitetane på kurset er retta mot arbeidmed nynorsk som sidemål, men kan brukast iall språklæring.For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kursKurspåmelding og spørsmål: post@utdanningsakademiet.no – eller tlf.: 24 14 20 0053

SIU er et kompetanse- og informasjonssenter for internasjonaltsamarbeid i utdanning og forskning. SIU er etstatlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.Tlf: 553038 00 www.siu.noannonser: kUNNgjØriNgerNyttig verktøy for skolesektorenHåndbok for internasjonalt samarbeid ogkontakt i skolen er nå klar.SIU har utviklet en kortfattet håndbok for internasjonalt samarbeidi grunnopplæringa. Det er lagt vekt på nytte og læringsutbytte ogutvikling av interkulturell kompetanse gjennom internasjonal kontakt.Håndboka inneholder råd til skoler som ønsker å samarbeide medpartnere i andre land, og er aktuell for alle som arbeider i skolen.Et sentralt tema er hvordan internasjonale prosjekter kan integreresi skolehverdagen. Det er henvisninger til flere programmer.En oversikt over offentlige støttemuligheter og ordninger forinternasjonal kontakt for norske skoler er lagt ved.Håndboka kan lastes ned på: www.siu.noEtterutdanning ved Det norskeinstitutt i Roma for lærere i denvideregående skole21. – 25. mars 2011Retorikkens begynnelse og betydningLær om retorikk før og nå, dens prinsipper ogpraksis gjennom arbeid med sentrale teksterog med retorisk tolkning av kunst, arkitekturog andre monumentale uttrykk i Roma.Kursansvarlig: professor Turid Karlsen SeimUtdanning > nr 13/27. august 2010KunngjøringFor mer informasjonom vårens søknadsfrister:www.siu.noSøknadsfrist: 10. februar 2011www.uio.no/studier/evu/Skoleprogram mot mobbingSenter for atferdsforskningUtlysning for skoleåret 2011/2012Mange tusen barn utsettes for mobbing hver dag. Fordem blir skolen en utrygg plass. Dette har vi en plikttil å gjøre noe med. Zero er et skoleomfattendeprogram som er effektivt i arbeidet mot mobbing.Nulltoleranse overfor mobbing, aktiv involvering ihele skolemiljøet og forpliktelse står sentralt i Zeroprogrammet.Ansatte, elever og foreldre skalinvolveres slik at de får et eierforhold til arbeidet iZero og opplever at det er viktig. Siden 2003 harover 370 skoler deltatt i programmet. Utdanningsdirektoratetstøtter programmet og oppfordrerskolene å ta det i bruk.Les mer om Zero og påmelding her:http://saf.uis.no/Du kan også kontakte senteret på tlf.:51 83 29 00 eller på safpost@uis.noSøknadsfrist 1. mars 2011.30. og 31. mars 2011 arrangeres den nasjonale konferansenom ungdom og medielivFacebook, blogger og andre sosiale medier er i økende grad med på åsette dagsorden i samfunnet.Målet med konferansen Ung 3.0 – Om ungdom og medieliv er ågi kunnskap og inspirasjon i bruk av digitale medier i arbeid medungdom.Hvordan kan sosiale medier inkluderes i undervisningen i skolen?Hvordan kan de ulike mediene brukes til å formidle litteratur og kultur?Hvordan få ungdom til å bruke biblioteket?Ung 3.0 presenterer forskning om ungdomskultur og mediebruk.Konferansen gir konkrete eksempler på god bruk av digitale medier forå nå ungdom.Se bloggen http://ung3null.wordpress.com for detaljert program ogandre opplysninger.Målgruppen for konferansen er alle som arbeider med formidling tilungdom: pedagoger, skoleledere, bibliotekarer og kulturarbeidere.Sted for konferansen er Rica Park Hotell i Sandefjord.Påmeldingsfrist er 28. januar 2011.Arrangør:54

Utdanning > nr 1/14. januar 2011«langskudd»> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vii forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vårambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp ognikker det pent inn.Barnas fem på topp: årsoppgjøret for 2010> Magne: Heia Jon-Håkon, denne gangen tar vilangskuddet på direkten. Jeg har diktafonen på.Når vi skal skrive om «Barnas fem på topp», viljeg ha ditt første valg blant lyspunktene i åretsom gikk. Er du klar?Jon-Håkon: Jeg er helt klar. Jeg kårer «Supernytt»som nummer 1 – barnas egne nyhetssendinger,som ble lansert for første gang i Norge4. januar 2010. Jeg synes NRK lever opp til navnet,dette er et supert tilbud for barn. En redaksjonmed dyktige journalister tilpasser nyhetenefor barn. Dette er ikke «tullenyheter». Det er demest skremmende nyhetene som får de størsteoppslagene i aviser og fjernsyn som presenterespå en forståelig måte, slik at de ikke lenger fremstårsom skremmende. Supernytt har presentertjordskjelvet på Haiti, krig i Afghanistan, terror,seksuelle overgrep og klimakrisen. De har selvsagtgode nyheter også, og de er også utmerketpresentert. Men nå er det din tur.Magne: Jeg velger meg endringene i Barneloven.Anniken Huitfeldt var tøff da hun kjempetfrem i den nye Barneloven at «skremmandeframferd er forbode.» Hun visste at ny forskningdokumenterte at barnets hjerne kunnebli skadet av å leve med frykt. Motstandernefikk litt å tenke på da forsiden på Los AngelesTimes 24. september kunne fortelle at barnsom fikk fysisk straff, tapte hele 10 IQ-poengsammenlignet med en gruppe barn av foreldresom ikke praktiserte fysisk straff. Mannen bakforskningsrapporten var en av våre aller fremsteforskere på vold i familien gjennom tidene,Murray Straus. Din tur.Jon-Håkon: Da kan jeg supplere med at denberømte «klapsedebatten» er lagt død. For isamme paragraf som du nå siterer, heter det:«Barnet må ikkje bli utsett for vald eller påanna vis bli handsama slik at den fysiske ellerpsykiske helsa blir utsett for skade eller fare.Dette gjeld òg når valden brukast som ledd ioppsedinga av barnet.» Da kan vi avskrive gamlekarasom sto fram i debatten og sa at de ikkehadde tatt skade av den julinga de hadde fått ibarndommen.Magne: De er jo litt unnskyldt da, fordi de merkerjo ikke selv at de har tapt IQ-poeng. Det gjørvi. Men hvis vi skal komme oss til tredje størstebegivenhet for barna, holder vi oss fortsatt tillovverket. Jeg tenker på den nye paragraf 10A ihelsepersonelloven, som sier at barn som pårørendeskal ivaretas med forklaring på foreldressykdom. Det gjelder både diagnose, forløp ogomsorg for barnets samvær med syke foreldre.Selv om dette først og fremst handler om barnav psykisk syke foreldre, blir neste trinn andresykdommer som også må forklares, og det børogså gjelde barnas bekymring for besteforeldre.Hvilken sak vil du ha på 4. plass?Jon-Håkon: Jeg velger meg Brennautvalget. Dusatt jo selv i utvalget som skulle se framover ogvurdere barnehagen, som nå snart har omsorgfor alle nasjonens barn. Der må jeg skryte avdere, særlig når det gjelder forslaget om 20timer gratis kjernetid for alle barn. Det er førstesteg på veien mot gratis barnehage for alle. Nånår vi ser barnehagen som en del av det samledeutdanningsløpet, er det jo et paradoks at førstefase, barnehagen, er svindyr, mens resten av forløpet,inkludert universitetet, er gratis. Men trordu forslaget går igjennom?Magne: Vi har sett hva kunnskapsminister KristinHalvorsen har maktet å gjøre på barnehagefrontentidligere, og finansminister SigbjørnJohnsen vet jo at ingen investering er mer lønnsomenn tidlig innsats for barn, så her er detduket for gassen i bånn. Men burde du ikke tamed noe av hva du forsker på for tiden?Foto: SXCJon-Håkon: Du tenker naturligvis på kjønnslemlestelseav jentebarn. Ja, der har det faktiskskjedd noe, både internasjonalt og nasjonalt.Unicef kom i år med en rapport som viser enmarkant nedgang i flere afrikanske land der jenterblir omskåret. I Norge er det ny forskning påtrappene som viser hvordan vi bedre kan forståvendepunktet fra å være for til å være mot.Samtidig er det en tydelig mobilisering blantminoritetsgrupper som sier klart fra at de er imot kjønnslemlestelse.Da er det bare å sørge for at det nye året blirminst like godt.Godt nytt år!«Unicef kom i år med en rapport som viser enmarkant nedgang i flere afrikanske land derjenter blir omskåret.»«langskudd»Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon SchultzMagne Raundalen er psykolog og tilknyttetSenter for krisepsykologi i Bergen.Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenterom Vold og Traumatisk Stress.Signatur55

Utdanning > nr 1/14. januar 2011fra forbundet.Ny givMimi Bjerkestrand> leiar i UtdanningsforbundetFoto: Erik M. Sundt> Altfor mange elevar i vidaregåande opplæringsluttar før dei er ferdige med opplæringa. Det ereit problem vi har visst om lenge, men gjort litemed. Derfor det er prisverdig at Kunnskapsdepartementetno har teke initiativ til tiltaket Nygiv, eit treårig opplegg med høge ambisjonar:Saman med kommunar og fylkeskommunarønskjer departementet å etablere eit varig samarbeidfor å betre føresetnadene for at elevar skalfullføre vidaregåande opplæring.Det såkalla overgangsprosjektet er sentralt i tiltaket.Denne delen av opplegget går ut på å gisærskilt oppfølging til elevar som har lite utbytteav skulegangen, det siste halvåret av ungdomsstegetog på vidaregåande trinn 1 (vg1) og vg2i vidaregåande opplæring. Somme vil sikkertspørje om det ikkje er i seinaste laget å setjeinn tiltak når elevane er komne så langt i skulen.Vi har ikkje noko svar på det før arbeidet harstarta. Derimot meiner vi at no bør alle som erinvolvert i tiltaket, utnytte dei vilkåra som byrseg så godt det er råd, og sjå kor langt ein kannå. Samtidig har Utdanningsforbundet peikt påat opplegget må følgjast av ei fagleg evaluering,heilt frå starten av, slik at det blir mogeleg åtrekkje konklusjonar og få fram erfaringar somein kan byggje vidare på.«Oppgåva for skulestyresmaktene bådesentralt og lokalt må vere å leggje forholdagodt til rette for dei som skal ha ansvar foropplegga i skulane.»Vi må ha lov til å vente at eit slikt tiltak somovergangsprosjektet får gode verknader, bådefor dei elevane som blir omfatta av tiltaket ogsom grunnlag for skulens arbeid med å styrkjeundervisninga for fleire av elevane. Det inneberat det faglege arbeidet som skal gå føre seg i denenkelte skulen må vere det sentrale i opplegget.Oppgåva for skulestyresmaktene både sentraltog lokalt må først og fremst vere å leggje forholdagodt til rette for dei som skal ha ansvarfor opplegga, mellom anna når det gjeld tid ogpraktiske vilkår. Tiltaket kan ikkje lykkast utanat lærarane har dei arbeidsvilkåra som trengst.Det hører med til gode vilkår at lærarane får denfaglege og praktiske hjelpa dei har bruk for. Detmå sjølvsagt òg skje ei samordning mellom denordinære opplæringa elevane får og den ekstraoppfølginga, slik at opplæringa samla sett blirbetre for kvar enkelt elev. Det vil vere lite nyttei å gi elevane eit ekstra tilbod utan samanhengmed den undervisninga dei elles tek del i.Kunnskapsdepartement har sendt ut eit brev tildeltakarkommunane om rammer for forsøket ogom vilkår for avvik frå regelverket. Det er bra atslike formelle rammer er avklara før arbeidet tektil. Det står lite i brevet frå departementet om detfaglege arbeidet som krevst. Vi finn grunn til åunderstreke at dersom dette prosjektet skal lykkast,vil arbeidet med den faglege planleggingaog dei faglege grunngivingane vere avgjerande.Det spørsmålet skulane bør stille seg, er dette:Kva for vilkår trengst for at elevane skal lære?Svaret på dette spørsmålet bør vere rettesnor fordei tiltaka som blir sette i verk.Elevane det gjeld og foreldra deira må ta aktivtdel i arbeidet; heilt frå starten av må tiltaka gjennomførasti samarbeid mellom skulen, elevaneog dei føresette. Skulen vil ha alt å vinne på åleggje innsikt og synspunkt frå elevar og føresettetil grunn for arbeidet. Samtidig vil eit sliktnært samarbeid gjere det lettare å utvikle det fellesansvaret som trengst for at gjennomføringaskal lykkast og resultata bli gode.Skulen har til no lite erfaring med opplegg avdenne typen. Derfor er det om å gjere at overgangsprosjektetblir følgd ganske nøye av eifagleg evaluering, gjennomført av folk medrelevant utdanningsvitskapleg bakgrunn.56

Utdanning > nr 1/14. januar 2011lov og rett.Fortrinnsretttil ledig stillingFoto: SXC> Har du nettopp blitt sagt opp, ermidlertidig ansatt, eller deltidsansatti en virksomhet, kan du ha fortrinnsrettnår arbeidsgiver får ledigstilling. Det er arbeidsmiljølovenparagraf 14–2 og paragraf 14–3 somregulerer fortrinnsretten.Fortrinnsrett innebærer at duikke kan forbigås av andre søkeresom ikke har fortrinnsrett, ellersom har en dårligere fortrinnsrettenn deg, selv om disse søkerneskulle være bedre kvalifisert. Detavgjørende er altså ikke om du erbest kvalifisert, men kvalifisert tiljobben.Ledige stillinger som oppstår pågrunn av intern omplassering utløserikke fortrinnsrett med mindrearbeidsgiver utlyser stillingen påvanlig måte slik at eksterne søkereogså kan søke.Dersom du har vært ansatt hosdin arbeidsgiver i minst 12 månederi løpet av de siste to årene, men harblitt oppsagt på grunn av nedbemanningeller overtallighet, har dufortrinnsrett til stilling i den sammevirksomheten hvis det oppstår enledig stilling som du er kvalifiserttil. Forutsetningen er at arbeidsgiverfaktisk velger å tilsette noeni stillingen. Fortrinnsretten varer iett år etter at du ble oppsagt.Dersom du er deltidsansatt fordidu har akseptert en redusert stillingfremfor en oppsigelse, har dufortrinnsrett på lik linje med demsom er blitt oppsagt fra sin stilling,dersom det skjer nyansettelse. Deter en forutsetning at det er arbeidsgiversom har tatt initiativ til å reduserestillingen din, men det er ikkeen forutsetning at du formelt settble sagt opp fra en del av stillingen.Av: Vidar Raugland> advokatTilbud fra arbeidsgiver om å reduserestillingen holder til å utløsefortrinnsretten.Dersom du er midlertidig ansatt,men ikke får fortsette i arbeidsforholdetpå grunn av virksomhetensforhold, kan du også ha fortrinnsrett.Din fortrinnsrett må imidlertidvike for den fortrinnsretten som fastansatte som har blitt oppsagt ellersom har fått redusert sin stillinghar. Fortrinnsretten for midlertidigansatte gjelder ikke hvis du har værtansatt i et reelt vikariat. Husk likevelat man som midlertidig ansatti visse tilfeller kan ha rett til fastansettelse.Deltidsansatte har også fortrinnsretttil å få utvidet sin stillingfremfor at arbeidsgiver foretar nyansettelse.En deltidsansatt må aksepterehele den ledige stillingen, ogkan dermed ikke selv velge hvor myeegen stilling skal utvides. Retten tilutvidet stilling gjelder ikke hvis detvil medføre vesentlige ulemper forvirksomheten. Hva som kan ansesom vesentlig ulempe for virksomheten,må vurderes i hvert enkelttilfelle, men det er i forarbeidene tilloven gitt eksempler om at en litenvirksomhet kan ha behov for å haflere ansatte i deltidsstillinger, fremforfå heltidsansatte, for eksempelfor å ha flere å fordele arbeid påubekvemme tidspunkter på. Kanskjekan det tenkes at flere ansattei mindre stillinger er nødvendig forå kunne dekke eventuelt sykefravær.Fortrinnsretten for deltidsansattegår foran fortrinnsretten til de midlertidigansatte, men deltidsansattemå vike for arbeidstakere som harblitt sagt opp fra bedriften det sisteåret.«Fortrinnsretten varer i ett åretter at du ble oppsagt.»Dersom du har blitt forbigått istrid med reglene om fortrinnsrett,slik at du skulle vært tilbudt en stilling,kan retten bestemme at du skalansettes i stillingen. Du kan også hakrav på erstatning.Differensiertundervisning=Differensiert læring?Besøk SkoleForum 16.-17. februar 2011Kjente foredragsholdere gir deg inspirerende ogkunnskapsrike idér til din skolehverdag!Se nyheter fra leverandører, lytte til presentasjoner, delta påkurs og demonstrasjoner og ikke minst få inspirasjon og lærdom.Du er faktisk garantert gode ideer!Fagprogram og all informasjon samt påmelding fi nnerdu på www.messe.no/skoleforumSkoleForum er Norges raskest voksende møteplass for undervisningssektoren!16.-17. FEBRUARNORGES VAREMESSE, LILLESTRØMFoto: Erik M. SundtArrangører:Norsk Skoleutvikling, SkoleMagasinet, Norges Varemesse57

Utdanning > nr 1/14. januar 2011fra forbundet.En trygg og soli> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingeni Utdanningsforbundet.Håper kvinnenevil prege 2011Finanskrise og PISA preget «utdanningsuniverset»i 2010. I 2011 er det jentene og kvinnenesom vil prege verden, håper nestlederHaldis Holst.> For Haldis Holst, nestleder i Utdanningsforbundet,har det internasjonale året værtpreget av finanskrisen. Som visepresident iden største lærerorganisasjonen i verden,Education International (EI), har hun blikketrettet mot alle land i verden. En annen storhendelse i året som gikk var presentasjonenav PISA-resultatene fra 2009.– Vi er blitt mer og mer klar over at slikeinternasjonale undersøkelser er vedvarendeog at vi blir nødt til å leve med dem. Derforhar vi jobbet aktivt for å få større innflytelse,forteller Holst.Et jentete årEn av EIs og Holsts hjertesaker i 2011 er utdanningfor jenter på lik linje med gutter. I januararrangerer EI verdens første globale kvinnekonferanse.Den finner sted i Bangkok ogskal styrke samarbeidet mellom EIs regionalekvinnenettverk, synliggjøre status for kvinnersstilling i verden og øke jenters og kvinnersinnflytelse gjennom utdanning.– Vi har ikke nådd målene våre om åutjevne forskjellen mellom jenters og guttersmulighet for å ta utdanning, forteller Holst,som håper at konferansen vil gi temaet størreoppmerksomhet.I tillegg mener Holst sosial dumping avlærere, miljøspørsmål og barnehagene vilbli viktige for EI i 2011. Selv om det internasjonalearbeidet ofte foregår via de storeorganisasjonene, mener hun lærere ogførskolelærere kan bidra ved å bringe innet internasjonalt perspektiv i barnehage- ogskolehverdagen.– Det flotte med vårt yrke er at du kanreise rundt i verden og møte mennesker medsamme profesjon og utfordringer som degselv. Vi må huske på at vi utdanner globaleborgere og gi barnavåre muligheten til å tadel i den store verden,avslutter Holst.Les hele intervjuetmed Haldis Holst på vårenettsider www.udf.noHaldis Holst.Foto: Eli Kristine Korsmo– Vi valgte trygg og solidarisk pensjon i 2009. Det tjener flertallet avpensjonistene på. For oss var dette et verdivalg som vi holder fast ved,sier Unio-leder Anders Folkestad.> Unio (der Utdanningsforbundet er et av medlemsforbundene),Akademikerne og store delerav LO har de siste dagene avvist statsministerJens Stoltenbergs invitt til reforhandling av deoffentlige tjenestepensjonsordningene.Unio og Utdanningsforbundet vil forsvarepensjonsordningen som ble fastlagt for mindreenn to år siden, der vi oppnådde goderesultater:l Vi sikret 66 prosent av sluttlønnen i pensjon.l Vi sikret en trygg og solid AFP fra 62 år.For Unio og Utdanningsforbundet var dette viktigereenn at de raske og friske kan tjene så myede vil samtidig som de får pensjon.I 2009 presset vi tilbake regjeringens forsøkpå å gjøre den offentlige tjenestepensjonendårligere. Regjeringen foreslo dårligere pensjoni bytte mot muligheten til å tjene så mye du vilved siden av pensjonen. Unio valgte heller entrygg og solid pensjon.– Det er ingen i våre rekker som har bedt omendringer av det vi oppnådde i 2009, sier UniolederAnders Folkestad.Pensjonsordningen Unio fikk gjennomslagfor gir store muligheter til å kombinere pensjonog deltidsarbeid, og det vil lønne seg å jobbelengre for å få høyere pensjon:GarantipensjonUnio fikk gjennomslag for slagordet «66-65–30».Du skal være garantert 66 prosent av din sluttlønnnår du er 65 år og har 30 års opptjeningav pensjon. Dette var særlig viktig for kvinner,som ofte har et kortere yrkesløp enn menn.En stor andel av skoleeierne har gjennomførttiltak for å bedre leseundervisningen, ifølge norskegrunnskolerektorer.> 300 grunnskolerektorer har deltatt i en undersøkelseRespons Analyse AS har gjort for Utdanningsforbundet.Formålet med undersøkelsen varå kartlegge i hvilken grad det er iverksatt tiltak igrunnskolene for å bedre leseferdighetene blantelevene, og hvordan rektorene vurderer tiltakene.Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand,synes det er flott at det er gjennomførtmange tiltak slik undersøkelsen viser. Samtidigmener hun det ikke er noen grunn til å hvilepå laurbærene, selv om PISA-resultatene viserat leseferdighetene har blitt bedre hos norskeelever. Hun mener dette gir grunnlag for enfortsatt offensiv innsats.Regjeringen ville i utgangspunktet ikke gi enslik garanti. Regjeringens forslag ville gitt laverepensjon til flertallet av pensjonistene.Trygg AFP når du er 62 årUnio sikret at du får en varig høyere pensjonhvis du går av når du er 62 år enn regjeringentilbød i 2009. Regjeringen foreslo langtlavere pensjon, men at du kunne tjene så myedu ønsker ved siden av. Unio mener høyerepensjon er viktigere enn muligheten til å tjenepenger ved siden av for å bøte på en laverepensjon.Fleksibel pensjonDu kan kombinere jobb og pensjon fra du er 62år. Ønsker du f.eks. å trappe ned til 60 prosentarbeid, vil du motta 40 prosent pensjon. Det kangi deg mellom 80 og 90 prosent av din tidligerelønn utbetalt, selv om du trapper ned arbeidet.Lønner seg å jobbeUnio har bidratt til at du vil få høyere pensjondesto lengre du jobber. Dersom du for eksempeljobber til du er 70 år uten å motta folketrygdved siden av arbeid, vil du fra du er 70 ogresten av livet få mer i pensjon enn om du slutterå jobbe når du er 65 år eller 67 år.Anders Folkestad er beredt til å forsvare pensjonsordningenUnio og Utdanningsforbundetfikk forhandlet fram i 2009, og er ikke interesserti en ny runde. Foto: Eli Kristine KorsmoMange tiltak for bedre lesing– Vi skal ikke tro at alt er på skinner, selvom resultatene viser at rektorer, elever oglærere har tatt et krafttak. Av vår undersøkelsekommer det fram at en tredjedel av rektorenemener at skolene deres har fått tilført mindreressurser til tiltak for å bedre leseferdighetene desiste årene. Det er urovekkende. Skal vi styrkeinnsatsen for de som trenger ekstra oppfølging,må skoleeierne sørge for nok ressurser, sierBjerkestrand.Dette mener rektorene:l 70 prosent opplyser at skoleeier har gjort tiltakfor å bedre leseundervisningen.l Fire av ti rektorer ved skoler der det er iverksatttiltak, mener at tiltakene i stor grad harvært tilstrekkelige. Over 50 prosent mener dehar vært tilstrekkelige i noen grad.58

darisk pensjonwww.UDF.NOSe alle høringsuttalelser> Vi har lagt ut alle høringsuttalelseneUtdanningsforbundet har levert siden 2002.Du finner dem på www.udf.no/horingSe alle publikasjoner> På www.udf.no/publikasjoner finner dualle faktaark, temanotat, brosjyrer, rapporterog eksterne undersøkelser som Utdanningsforbundetstår bak.Se presseklipp> Vi får inn presseklipp om skole, barnehage,utdanning og Utdanningsforbundetfra overvåkingstjenesten Retriever. Du kanlese presseklipp hver dag på www.udf.no/presseklippl Over 80 prosent peker på at tiltakene i storgrad eller i noen grad har vært rettet inn mot åstyrke lærernes kompetanse.l Om lag halvparten av rektorene er uenigei at de har nok ressurser til å gjennomførelesetiltak.l 30 prosent mener ressurstilgangen er blittdårligere de siste tre årene. Like mange menerressurstilgangen er blitt bedre.l Når rektorene skal forklare hvorfor norskeelever i tidligere internasjonale undersøkelserhar skåret relativt dårlig, peker tre årsaker segut som omtrent like viktige: 1) elevene brukerfor lite tid på lesing og bøker, 2) foreldreneengasjerer seg for lite i elevenes faglige utvikling,3) skolen mangler ressurser og kompetansetil å gi ekstra hjelp. 33 prosent svarer at skolensinnsats for leseopplæringen ikke er god nok.Materiell klart tilBarnehagedagen> Nå kan barnehagene bestille materiell tilBarnehagedagen 15. mars på www.udf.no.Pakken inneholder plakater i ulike formatmed illustrasjon og slagordet Vi kan! – i tilleggplass til egen tekst. Det er også en tilsvarendeplakat i svart-hvitt som barna selv kan fargelegge.I tillegg er det klistremerker og ballongeri pakken.Slagordet framhever barnas kompetanse,samtidig som vi ønsker å vise og fortelle om deansattes kompetanse og kunnskap! Mer informasjon,maler av materiell og annet finnes pånettsiden vår.Sjekk lønn og avtaler> På www.udf.no/lonn finner du alle avtalerpå våre største tariffområder, blant annet KS,staten, Oslo kommune og PBL-A.Se kurs og konferanservåren 2011> Vi arrangerer flere kurs i løpet av våren,i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Tromsø,Stavanger og Oslo. Finn et kurs for deg påwww.udf.no/kursSe dine forsikringspapirer> Du finner de elektroniske forsikringspapirenepå Min side ved å logge inn på www.udf.no/logg­inn. For å slippe å få forsikringspapirenei posten neste gang, må du loggedeg inn på Min side, klikke på banneret«Tenk miljø – velg elektronisk du også» ogsvare ja.Delta i diskusjoner> På www.udf.no/diskusjoner kan du sommedlem i Utdanningsforbundet starte ogdelta i diskusjoner, gjerne med utgangspunkti saker på nettsidene.«Pedagogisk personal har for lite tid til ågjera dei oppgåvene som blir forventa avdei. Min bønn til Utdanningsforbundet blir:Krev meir tid, eller fjern oppgåver vi haridag!» – om brudd i særavtale SFS 2201.«Når KS snakker om «TILSTREKKELIG» tidblir det alfor dårlig og utydelig signal. Det erlike dårlig som å snakke om «TILSTREKKELIGBEMANNING». Forholdene kommer da til åbli forverret for pedagogene ute i kommunene.»– om brudd i særavtale SFS 2201.59

B-PostabonnementReturadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland, 0134 Oslo”Det er så fint å få tilgang på materialesom er skrevet på en grei og fin måte.Det er tilgjengelig for elever som harforskjellige forutsetninger.”Aglo videregående skole, Skatval”Om Leger Uten Grenser –Leger Uten GrenserLeger Uten Grenser er en av verdens største uavhengigehumanitære organisasjoner. Denne brosjyrenbeskriver hvordan tusener av internasjonale feltarbeiderearbeider side om side med titusener avlokale kolleger for å gi medisinsk hjelp til menneskeri krig, krise og konflikt. Brosjyren er på totalt 20 sider,og passer for alle fra ungdomsskolen og oppover.Aktiv med Astma – Norges AstmaogAllergiforbundMange lærere og elever føler usikkerhet i forbindelsemed kroppsøving og andre fysiske aktiviteter i skoleregi.Resultatet kan bli unødig inaktivitet. Treningsveilederener utviklet for den som selv vil trene, kroppsøvingslærereog andre med ansvar for elever og fysisk aktivitet. En liten,men innholdsrik brosjyre. som forteller om astma, viktigog riktig oppvarming og medisinering ved fysisk aktiviteto.a.EUs grønne makt – EuropabevegelsenEU er en kraft i miljøpolitikken og en forkjemper i denglobale kampen mot klimaendringene. EU har enpolitikk som vekker respekt og anerkjennelse langtutenfor Europas grenser og langt inn i miljøbevegelsene.Dette heftet gir fakta, veiledning til de miljø riktigevalgene og forteller hvordan EU også former norskklima- og miljøpolitikk.Jobbhåndboka – LOLOs jobbhåndbok er en brosjyre med omfattendeinformasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet forungdom. Den gir god oversikt over vanlige problemstillingerungdom har i møte med arbeidslivet, medmange referanser til aktuelle lover og forskrifter.Brosjyren passer godt til samfunnsfag i både ungdomsskoleog videregående skole.Skoleplan.no – Hvem beskytterjentene? (for videregående skole) –Plan NorgeDette nummeret av Skoleplan.no har et spesielt fokuspå barns beskyttelse, utdanning og vold mot jenter.Stoffet er tilpasset kompetansemål i flere fag i videregåendeskole. Kan brukes som selvstendig arbeidshefteeller sammen med ressurser på nettsiden. 40 sider.Når enden er god... – Norsk VannNorsk Vann har laget tegneserie-brosjyre om goddo-kultur. Målet er å bevisstgjøre barn og unge om hvasom skal i do. Samtidig gir vi voksne lesere gjennomundertekster i brosjyren, faktainformasjon om vann- ogavløpsbehandling. Materiellet er godt egnet til utdelingi skoleklasser, ved besøk på avløpsrenseanlegg etc.Finnes også som tegnefilm.Klimaet i fareKlima- og forurensningstilsynet”Klimaet i fare” gir en innføring i de siste rapportenefra FNs klimapanel. Heftet presenterer konklusjonenetil klimapanelet i et enklere språk, og egner seg særligfor naturfag og geografi i videregående skole. Hefteter et samarbeid mellom GRID-Arendal og SMI books,støttet av Klima- og forurensningsdirektoratet ogNaturvårdsverket i Sverige.Liten bønne i stor gryte – Utviklingog stagnasjon i El Salvador – Latin-Amerikagruppene Norge LAGHeftet tar opp tema som ulikhet og fattigdom,ut danning, politikk, kvinners situasjon, kriminalitet oghandelsavtaler – som ikke er unikt for El Salvador, mensom gjelder mange land i Latin-Amerika. Heftet passerfor ungdom fra 15–20 år, og er på 23 sider. Heftet erlaget av LAGs solidaritetsbrigade – El Salvador 2010,og har mange gode bilder.UNDERVISNINGSMATERIELL SKAL VÆRE BRA OG GRATIS!Bestill kostnadsfritt over 70 ulike materiell påwww.subjectaid.noDere betaler ingenting for verken materiell eller frakt.Vi reserverer oss for at materiell kan være slutt.