10.07.2015 Views

Lofotboka -09 - værøya.no

Lofotboka -09 - værøya.no

Lofotboka -09 - værøya.no

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Lofotboka</strong> -<strong>09</strong>Årbok for Lofoten 31. årg.8063 VærøyTelefon: 760 95 448Telefax: 760 95 484Postgiro: 0540.03.88<strong>09</strong>3www.lofotboka.<strong>no</strong>dag@lofotboka.<strong>no</strong>Redaktør: Dag Sørli, 8063 VærøyForside: Havlandskap — fra Sandnes i FlakstadFoto: Stein LilandTrykk/innbinding: Gummerus Printing, Jyväskylä, FinlandISBN 978-82-7952-015-3<strong>Lofotboka</strong> -<strong>09</strong>


I ÅRETS LOFOTBOK KAN DU LESE FØLGENDE:Sigbjørn LauritzenUnder vingene til tsarens ørn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Thor IversenMolobygging i Kabelvåg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Geir RishaugNaturfotografen på Røst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29Geir SvendsenDa Digermulen var Lofoten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41Ole JohansenSnøraset i Skjelfjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Per Kyrre ReymertNorges <strong>no</strong>rdligste runestein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61Herbjørn AlstadBarneår i okkupasjonstida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66Magnus EilertsenEt pionerprosjekt på Værøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75Halvor GustavsenDen første kalven vår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84Nils Aagaard NilsenE beit ho i fengern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91Elisabeth JohansenKunstkvarteret Lofoten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Dag SørliFuglefangernes plage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1045


Det finnesukjente sider avhistorien…Under vingenetil tsarens ørnSigbjørn LauritzenDen russiske tsarens ørn med to kronedehoder, en forlist skotsk skonnert og eihvalross med elfenbenhvite støttenner.Hva har alt dette å gjøre med den gamlerødmalte kirka på Flakstad gård?Året er 1994. Det er en fin dag seint påhøsten. Fra sin lave posisjon i sør greiersola ennå å kaste stråler mellom fjelltoppeneog forgylle en løkformet kuppelunder spiret høyt der oppe. Det minnermeg om et gammelt latinsk uttrykk: Exoriente lux - fra øst kommer lyset. Men såseint på året som nå, kommer det himmelskelyset fra sør, bare fra sør.Foran meg på steintrappa smiler kirketjenerViggo Jusnes hemmelighetsfullt menshan vrir en gedigen jernnøkkel rundt idørlåset til den mer enn to hundre år gamlekirka ved storhavet.Inne i kirkerommet siver lyset også inngjen<strong>no</strong>m de smårutede vinduene menskirketjeneren og jeg nesten andaktsfulltplasserer oss i en av de trekvite benkene,omtrent midtveis mellom alteret og prekestolen.Over hodene våre streifer ei rødliglysglime ei gedigen lysekrone. Sollysetgir liv til ei stilisert ørn med to kronedehoder, som vokter 15 armer med halvtnedbrente stearinlys. Denne tohodedeørna – egentlig er den årsak til at det nåsitter to mennesker her blant ellers tommebenkerader, på en allminnelig hverdag –ute<strong>no</strong>m all kirketid. Det var denne ørnasom vakte min interesse.For hva i all verden kan grunnen være tilat den russiske tsarens buemerke er satt tilå våke over en liten kirke ytterst på7


Norskekysten, hundrevis av mil fra St.Petersburg, enda lenger fra Kreml?Hvorfor sprer tsarens ørn sine vinger overmenigheten i ei lita bygd i Lofoten?Svaret, føler jeg, må nesten sikkert rommeet eventyr.Et skip i nødKirketjeneren har hengt sixpencen fra segpå benkeryggen foran seg. Nå rister hanskuffende på hodet. Ingen, ikke enganghan, kjenner lenger til hvordan lysekronamed den to-hodede ørna kom hit. Ingennålevende person har klart å fravriste tsarensørn dens hemmelighet. Uberørt løfterden sine hoder til stumme skrik.Jeg blir litt skuffet.- Det fortelles, prøver jeg, om besetningenpå et russisk skip som en gang forliste herute. Som fikk hjelp av lokalbefolkningen,og som i takknemlighet skjenket...- Det der er en sammenblanding med etannet sagn, en helt annen historie, avbryterkirketjeneren.- Sånn var det: Mannskapet var skotsk.Skipperen het Raffenberg. Skipet forlistepå Yttersida, og folkene berget seg i landved Fredvang. Det skal ha skjedd i middelalderenen gang.Han ivrer til, tuller en ferdigrulla røykengasjert mellom fingrene. Skulle gjerneha fyrt på, men sånt er bannlyst i dennekostbarheten av ei kirke.- Det var vinter, og de skibbrudne måtteVilt og vakkert fra Flakstad.Foto: Sigbjørn Lauritzen8


overvintre på Fredvang. Der må de hablitt tatt godt vare på av stedets folk, forda sjøfolkene våren etter kunne ta fatt påden lange hjemreisen, lovte de å uttrykkesin takknemlighet i form av tømmer til etgudshus, som stedet burde ha, mente de.Tømmeret kom som lovet. Steinmuren blesatt opp på en plass som siden har hettKorshamn. Fire lag med tømmer var lagtda en fryktelig storm med springflo soptealt på sjøen. Da uværet la seg og vindendreiet, rak tømmeret iland ved gårdenFlakstad. Ja, like nedenfor her vi sitter nå.I fulle pontifikalierPå Flakstad gård ble tømmeret berget iland. Man tok det som et tegn, og det blebestemt at kirka skulle reises her på gården.På Flakstad hadde det vært kirkegårdi uminnelige tider, så her var altså vigsletgrunn.Så fortelles det også at en statue i trekvart mannsstørrelse senere ble satt opp ikirka. Den forestilte en sjøkaptein i fullepontifikalier. Senere, i en puritansk periode,sørget soknepresten for å få figurenknust. Ingen ting skulle ta oppmerksomhetenvekk fra Guds ord - og presten.Ingen skriftlige kilder har siden kunnetbekrefte historien om det skotske båtmannskapetog deres gave.- Men, smiler kirketjeneren litt lurt. – Jeghar selv funnet foten av en skulptur avkleberstein. Fagfolk har tidfestet den tilomtrent 1550. På bruddstykket kan manlese ”CA..... RAF.......”Hva annet kan ha stått der, tenker jeg, ennnettopp: Captain Raffenberg?Så kommer jeg på <strong>no</strong>e som sokneprest K.O. Mathiesen skrev om i et hefte til kirkas200-årsjubileum i 1982. At et kle<strong>no</strong>dium– en kunstferdig uthugget gravstein,en mannsfigur, ble knust ved uhell underei restaurering av kirka i 1872. Før uhellethadde ingen greid å tyde inskripsjonen påsteinen. Og ifølge Mathiesen visste ingenhvor bitene var blitt av.- Og forresten, sier kirketjeneren – her etår drev en bonde og pløyde jorda borte påKorshamn. Hva annet kom han over ennen steinmur som ingen hadde visst om..?Skjult for generasjonerTiden går mens vi sitter her og funderer.Solas stråler er blitt vekk bak fjellene. Deter ikke vanskelig å overtale kirketjenerentil å tenne lysene i tsarens krone, høyt deroppe. Snart glitrer og glør det i mer enn30 kilo gyldent metall. Et strålende vakkertsyn. Det blir nesten som ei høytidsstund,en allminnelig hverdag, flere ukerfør jul.Blikkene våre tar til å vandre videre rundti det stille kirkerommet. Til den andre storelysekrona, den med 10 armer og medplass for like mange lys.. ”H H B – I S D1666” er en gang blitt inngravert i den.Under prekestolens fire apostler står følgendeinskripsjon: ”hr Tomas FridrichPheif Pastor for Flagstad og hans kieristeMad. Kirstine M. Friis Ao. 1766”Foto: Sigbjørn Lauritzen10


Der er også prekestolen med apostleneMateus, Markus, Lukas og Johannes. Densamme som sto i den forrige kirken, densom ble revet i 1780. Også prekestolen eret kle<strong>no</strong>dium, utsmykket og dekorert avtyske Godtfried Ezechiel i titulærbiskopNicolai Christian Friis sin tid. Men i 1872– i tråd med tidens pietistiske standard -ble prekestolen vakre farger overmalt ogdekket til, slik det også skjedde med myeav det øvrige inventaret i kirka. Da denble restaurert i 1937-38, fjernet manmalingslaget fra prekestolen – og avdekketfølgende inskripsjon: ”hr TomasFridrich Pheif Pastor for Flagstad og hanskieriste Mad. Kirstine M. Friis Ao. 1766.”I flere generasjoner hadde ingen visst atdet var sokneprest Tomas Frederik Pfeiff(som han vitterlig skrev seg) som haddegitt prekestolen i gave til kirka.Nå peker kirketjeneren mot selve altertavla.- Den, bemerker han, bevarte også enhemmelighet gjen<strong>no</strong>m generasjoner.I pietismens ånd ble også predellaen –navneplata under altertavla – skjult underet tykt lag maling. Ved restaureringen bledet ytre malingslaget nennsomt fjernet.Fram kom følgende inskripsjon:”Til Flagsta Kierke. Eer Bekostet afWelædle Hans Gregersen Vareide OgHuustrue Margrethe Sandberg. An<strong>no</strong>1765.”Det glitrer som i gull når kirketjenerViggo Jusnes tenner stearinlysene undertsarens to-hodede ørn i Flakstad kirke.Året er 1994.Foto: Sigbjørn Lauritzen12


En botsøvelse i elfenbenMen hvorfor fant ”Welædle” HansGregersen og hans ”Huustrue” på å donerekirka en så flott gave?- Vel, svarer kirketjeneren.- Det fortelles at bonden på Vareide skulleta seg en tur langs fjæra en søndags morgenfør høymessa. Da kom han over eihvalross som hadde krøpet i land. Den slohan ihjel. Han og kona tok vare på såvelkjøtt som spekk og skinn. For ikke åsnakke om de to flotte støttennene avelfenbein. Å prekevere alt dette var ikkegjort i ei handvending. Dessuten var de,naturlig <strong>no</strong>k, veldig opprømt over detsvært sjeldne funnet. Da folkene omsiderkom til å huske på gudstjenesten, var detfor seint. På denne tida var <strong>no</strong>e slikt enalvorlig forseelse, og i anger og ruelse –og sikkert med håp om syndsforlatelse -solgte de støttennene for ett bestemt formål.For pengene fikk de laget dennealtertavla.Ute har det nå tatt til å skjømmes overFlakstad-gårdens flate jordbruksland mellomskarpe lofotfjell. Et landskap som harlivnært mennesker her ute i flere tusen år,fra lenge før kristendommen.Sikre historiske kilder nevner ”Flakstadhækirkiusokn” første gang i 1430. Men endøpefont av kalkstein som sto i den gamlekirka, og som nå befinner seg ved Tromsømuseum, antas å være fra 12-1300-tallet.Siden har det ene kirkebygget avløst detandre opp gjen<strong>no</strong>m tiden. Kirka, som eren slags krysning mellom langskip medtverrskip og en vanlig korskirke, ble opprinneliginnviet i 1780.Den forrige var en liten trekirke, mindreenn dagens. Den ble ødelagt av storm, ogmåtte rives. Men det skjedde først etter atveggene til den nye kirka var reist rundtden gamle.Etter den omfattende restaureringen i1937-38 ble den til da hvitmalte kirka –til manges forskrekkelse – malt rød. I dagville <strong>no</strong>k forskrekkelsen ha vært like storom <strong>no</strong>en fant på å male den hvit igjen.Den skal forresten være bygd av russetømmer.Kanskje er det en link der etsted, mellom kjøpet av russetømmer oglysekrona med tsarens ørn..? Den sombare visste...Prestene under golvetNå gjør kirketjeneren meg oppmerksompå at vi to egentlig ikke er aldeles aleneher i kirka nå, tross alt. Under golvet stårtre velbevarte kister med de jordiske levningeneetter sokneprestene JohanFrederik Pfeiff (død ca 1770) og SamuelBugge Budde (død 1800) samt (etter allsannsynlighet) presten Johan J. S.Westervald (død 1823). Kistene ble oppdagetunder restaureringen på trettitallet.Jeg tenker at de ville <strong>no</strong>k ha vært bådestolt og glad, om de hadde visst at kirkaderes var blitt tatt så godt vare på – sålenge etter.Mine fantasier om russernes tsar underFlakstad kirke, bygd i 1780, er Lofotensnest eldste, etter Værøy gamle kirke.Foto: Sigbjørn Lauritzen14


løkkuppelen i Flakstad kirke, de var <strong>no</strong>knettopp det. Men, det vi vet om den gamlekirka er likevel spennende historie, ogdet vi ikke vet – vel, det egger kanskjefantasien enda mer.Viggo Jusnes lar det skinne gjen<strong>no</strong>m athan <strong>no</strong>k ennå har på lager <strong>no</strong>en anekdoterom kirka si. Meeen, det får være til enannen anledning.Ute på trappa vrir han <strong>no</strong>k en gang dentunge nøkkelen i ytterdøra, og vi spaserervekk fra den hemmelighetsfulle tømmerkirkaunder løkkuppelen, bygd av russetømmer,og med tsarens ørn høyt hevetover kirkelydens benkerader.Det handlerom store planer oghardt arbeid…Molobyggingi KabelvågThor IversenStatens havnevesens historie vil for alltidvære en del av Kabelvågs historie.Riktig<strong>no</strong>k er begrepet Statens havnevesenhistorie i seg selv ettersom denne etatpluss fyr- og merkevesenet og losvesenet1. juli 1981 gikk sammen til en etat:Kystverket. Det tar sin tid å innarbeide etnytt navn, og selv blant lokalkjente heterdet fortsatt «havnevesenet» om distriktskontorog vedlikeholdsstasjon i Kabelvåg.Her skal det handle om moloen iKabelvåg, de første mislykte forsøk i årene1874-1880, om tilblivelsen av moloen1925-1928, og endelig om skader i 1945og 1983 med påfølgende reparasjoner.Når historien skal skrives kan vi hva gjelderhavnearbeider i forrige århundre gledeoss over svært detaljerte beskrivelser, og«Havne-væsenets historie» kan selvfølgeligfortelle om det som skjedde iKabelvåg, her fra begynnelsen:«Den 5te mars 1874 indløp der tilStortinget et av 39 oppsittere undertegnetandragende om mudring av havnen ogbygning av molo fra Stornakken. Det varca. 400 indvaanere på stedet mot 50 for20 aar siden, og belægget av fremmedefiskere nærmet sig sterkt 2000 mand.Foruten at baater og fremmede fartøierEt <strong>no</strong>e uvanlig bilde av Kabelvåg. Dethersker ingen tvil om at den framtidsrettedemolobygginga har vært med på åforme framtida i Kabelvåg.Foto: Andre J. Eilertsen, Stockshots.<strong>no</strong>1617


med værdi kr. 400.000,00 - var utsatt forfare, hadde kystdampskibene hittil ikkekunnet anløpe Kabelvaag, hvorfor post ogfraktgods maatte hentes fra det 3/4 miløstenfor liggende Svolvær.Efterat havnedirektøren 18de mars 1874hadde utarbeidet plan for bygning av en200 m. lang molo fra Stornakken overDaumandsholmen til Leieskjærholmen,med overslag kr. 360.000, bevilgetStortinget for terminen 1874-75 kr.20.000 med 2/3 av havnefondet, til paabegyndelseav havnearbeider i Kabelvaag.De forberedende arbeider ble paabegyndti juli 1874.Paa grund av havnevæsenets utvidedevirksomhet foreslog havnedirektøren14de december 1874 bevilget 20.800 tilen centralstation i Kabelvaag for opbevarelseav havnevæsenets redskap og materiel.Bevilgningen blev git på budgettetfor 1876-1877. Sidste termin til moloenble git for terminen 1879-80.»Som man vil se, og til lykke forKabelvåg, ble det i tillegg til førstebevilgning for moloarbeidet, også skaffetmidler til en «centralstation» som altsåvar forløperen for den senere vedlikeholdsstasjon.Havnevæsenets historie forteller at moloarbeideti årene 1874-1880 ble en ulikkamp mot naturkreftene. Havnevesenetbygget og storm og sjø rev ned. Årsakentilskrives det faktum at man i den tidaikke hadde utstyr til å få ut stor <strong>no</strong>k stein.Det var derfor ikke å vente at moloenskulle stå mot de voldsomme stormene i1879 og 1880 som fullstendig rasertemoloen. Her er beretningen om det somskjedde og som for lang tid kullkastet planeneom en molo i Kabelvåg:«Vinteren 1879-1880 indtraf der flereualmindelig voldsomme stormer medsvær sjø, saaledes den 17de, 24de og29de december 1879 og specielt den27de og den 29de januar 1880, hvorundersaa at sige alt hittil utført arbeide paamoloene blev fulstændig tilintetgjort.Den fuldførte overbygning paa beggemoloer, dvs. hele Daumandsundmoloe<strong>no</strong>g ca. 25 m. av Storsundmoloen, blevunder de to sistnevnte stormer brukketop, mens stykkerne enten sank ned vedjeteens (moloens) bortvasking eller blevkastet indover havnen. Jeteen forDaumandsundmoloen blev skyllet indover,og jeteen for Storsundmoloen blevutvasket og vækrevet. Havnevæsenetsredskap og materiel påDaumandsholmen, kontorbygningen,barakke med kuloplag på Leieskæret, ogendog krudthuset paa Leieskjærholmen,som laa 15 m. over havet, blev bortskyllet.En familie, som bodde i barakkensanden etage, blev reddet i siste øieblik.Bildet øverst er fra 1927 og viser dee<strong>no</strong>rme dimensjonene i bryteblokkene.Under ser vi mudderapparatet”Ekskavator 6”. Deler av Kabelvåg havnble mudret i 1933.Begge bilder: Lofotmuseets billedsamling2021


Under stormene 27de og 29de januar1880 blev der observert bølger av 7,5 m.høide og optil 180 m. længde, og der blevfortalt, at en lastet galeas av sjøen blev satop paa Leieskjæret, saa man tørskod kunnegaa rundt den.»Slik lyder altså den nøkterne beretninge<strong>no</strong>m katastrofen som rammet Kabelvåg ijanuar-dagene i 1880. Det fins også enannen beretning om det som skjedde ogom de voldsomme krefter naturen haddesluppet løs.«Det var et vakkert syn før ulykken at seKabelvaags havn. Baadene, som næstenalle var nye og vakre garnbaade, fyldtehele den øvre del af havnen saa tæt, atman kunde gaa fra den ene til den andenmellem Finneset og Tollarneset. De laa iregelmæssige rekker, den ene stoltere endden anden med sine høie stævne, sineslanke toppe, vaiende fløie (flagg) ogsmagfulde maling, medens fiskerne arbeidedei gadene og gav det hele liv. Udenforbaadrækken vuggede 32 fartøier fredelig,og ingen tænkte paa en hurtig forandring.Da moloen var ødelagt, havde Vågan kirketaget en del av redskaberne i forvaring.Baade stod i ly af den, og fortøining varfæstet direkte i et av bislagene. Veien varspærret af drægfester. Det var baadene fraKirkevaagen og Nøsthalsen, som havdefunnet ly, og da disse her laa ruurt fortøide,havde de ikke lidt synderlig skade. Iskaret (Oscarskaret) saaes tidligere gjen<strong>no</strong>msundet ved Finnæset et tæt masteskog.Efter stormen saaes kun 6 masterigjen. Finnæsbroen var afkastet (det var22den gang bru over sundet mellomFinneset og Kabelvåg) og hele leren iMattisviken var oversaaet med baade. Detmeste af hvad der fløt i havnen var vrak,her laa hvelvet af en garnbaad, der et ror,en mast, en løs og fuld smaabaad, en tøvde,et garndubbel, en melsæk. Strandenrundt om var opfyldt af alle slags bjergedegjenstande, og imellem Hjeldskjæret ogSkeia laa 7 fartøier kastede op. Kun tofartøier paa havnen var uskadte, en slupgaleasog en stor jagt, ellers var mastenekappede, siderne inslaaede og baugsprydeneknækkede.Lidt over middag sled en jagt sig løs, bleforladt af mandskabet og gikk ud gjennemleden. Den naaede ud mellemLeieskjæret og Galgeneset hvorefter denstærke dragsug greb den og fartøiet forsvanthelt lige inde paa havnen. Ud paaaftenen sprang vinden om til en storm fra<strong>no</strong>rdvest. En stor galeas drev netop da udgjen<strong>no</strong>m leden. Vinden og sjøen greb dennu her, satte den lige paa land paaLeieskjæret mellem havnevæsenets pakhusog dets krudthus (omtrent hvor lyktastår) og her blev det store fartøiet kastettværs over skjæret høit <strong>no</strong>k til, at mankunde gaa tørskod rundt det.»I dag kan vi vel bare tenke oss skuffelsensom hersket i Kabelvåg over at havnevesenetsarbeid gjen<strong>no</strong>m flere år ble tilintetgjorti løpet av <strong>no</strong>en timer. Ikke vet jeg hvordandet var med forsikringer i den tida, men deter rimelig å anta at båteiere og andre blepåført store tap ved det som skjedde.Siden det er referert til Kirkevåg ogNausthalsen vil jeg vise til Kabelvågkalenderen1987. Her fins et bilde nettoppfra Nausthalsen, som gir en utmerketillustrasjon hva angår de åpne båtene manbrukte på den tida.Som man vil ha sett foran, hadde Statenshavnevesen flere bygninger på Leiskjæret,eller Løktholmen som det heter lokalt.Sjøen tok alle husene, og havnevesenetsfolk som bodde på holmen, ble bergetunder dramatiske omstendigheter. I ettertidkan man <strong>no</strong>k spørre seg om det var velEt kjent bilde fra Kabelvågpollen fra dentiden seil og årer var drivkraften.Foto: Lofotmuseets billedsamlinggjen<strong>no</strong>mtenkt å plassere husene akkuratder, men dette blir vel helst et spørsmåluten svar!1 1959 fortalte den gang 88 årige JakobaHansen meg om det som skjedde understorstormen i 1880. Hun var riktig<strong>no</strong>kbare åtte år den gangen, men fikk et minnefor livet ettersom hun bodde på hol-23


men. Faren var smed i havnevesenet ogfamilien ble berget i siste liten.Etter ødeleggelsene i 1880 ble det videremoloarbeid i Kabelvåg oppgitt. Istedetkonsentrerte man seg om utdypning avhavna og oppmuring av kaier. Dette arbeidetga indre havn et nytt utseende, bl.a.det store torget, ettersom massene framudringen ble lagt på land bak innfatningsmurer.Igjen viser jeg til Kabelvågkalenderen1987 der to av bildene viserforholdene før havnevesenet i 1880 årenepraktisk talt bygget en ny havn på stedet.Det er forresten en alminnelig mening atde mange murer, opptrekk og trapper er etstorveis arbeid. Som kjent er dessverremurene her og der forsvunnet som et leddi fremskrittets tidsalder, kfr. Mathisvikaog torget.Det skulle gå mange år, hele 45, før moloarbeidetble tatt opp igjen. Byggeperiodenvar 1925-29, og nå hadde havnevesenetfått tyngre og bedre utstyr til å ta ut stor<strong>no</strong>k stein. Slik fikk Kabelvågs havn endeliget varig vern mot naturkreftene, samtidigsom moloen ble et yndet utfartsstedsommers tid. Som rimelig er har ogsåmoloen fått sitt vers i Kabelvågsangen:6. juli 1946 besøkte H. M. Kong HaakonKabelvåg. Her i samtale med fungerendeoveringeniør Fjelldal på moloen iKabelvåg.Foto: Lofotmuseets billedsamlingHer har vi molokor vi søng solonår vi spasere' en søndagskvejll bortimot løktaimens vi frøktaat sola stekk bakom neste fjejllOm det var en tilfeldighet vet jeg ikke,men i alle fall var det innafor brystvernetplassert ei flat steinblokk, god til å sittepå. Hva var vel mer naturlig at den blehetende «kjærlighetsbenken»!Så var ikke alt herlighet og glede likevel,for allerede mens molobyggingen pågikk,eller mer presist mot slutten av byggeperioden,ble det reist krav om en forlengelseav moloen til Sauholmen. Bak kravetstod Vågan herredsstyre og Kabelvågbygningskommune der det ble pekt på aten forlengelse til Sauholmen ville økehavna i Kabelvåg med verdifulle, dypearealer og gode strandlinjer. At heller ikkefiskerne var fornøyd, viser følgende innleggi Lofotposten:«Moloen er jo så og si ferdig nu, og hamnaskulle vel dermed være trygg. Detteviser sig desverre ikke å være tilfelle. Vedsiste storkuling fikk en syn for saken.Det innvunne havneområde (Smedvika)måtte rømmes av de båter som lå der, ogfartøier som lå innenfor dampskibskaienved «Tyskhella» undgikk med nød ogneppe havari. Hadde en slik kuling inntruffetnår det var fullt av farkoster og båter,som i tillit til moloen hadde fortøiet påSmedvika, ville havarier og skade imassevis vært uundgåelig. Moloanlegget25


Kabelvåg ytre havn før moloen blebygget.Foto: Lofotmuseets billedsamlingvil som det nu er - bent frem bli en fellefor folk som ikke kjenner forholdet, forom vinteren når det virkelig røiner på, haren ikke Mathisvika å ty til som nu.Alt ialt viser det sig at kravet om moloensforlengelse til Sauholmen er fullt berettiget,og det kravet vil <strong>no</strong>k komme igjenlike sikkert som sydvestkulingene. Statener jo den største grunneier på stedet ogskulle vel som sådan ha all interesse av athamna ble trygg. Det burde kanskje davære mer berettiget at den er svært kostbarpå de få sjøtomter som er.Det kan synes overdrevet - men er dogfakta - at dersom ikke moloen blir forlengettil Sauholmen, kan en si om detarbeid som er nedlagt, at det er for detmeste bortkastet.»Det var harde ord om et nyss fullførtmoloanlegg. Statens havnevesen beregneti alle fall at det ville koste kr. 770.000 åforlenge moloen til Sauholmen, men konklusjonenble (som ventet) «at man fortiden neppe kan vente å få bevilget et såkostbart anlegg på dette sted i tillegg tildet nettopp fullførte.»Nuvel, Kabelvåg hadde fatt sin molo, medde begrensninger inseratet i Lofotpostengir uttrykk for. Så trodde <strong>no</strong>k alle atmoloen ville stå til evig tid, men detstemte ikke. Natta mellom 8. og 9.desember 1945 (mens Kabelvåg Idrettslaghadde stor jubileumsfest iArbeiderforeningen) skjedde det. Underet overhendig vær med voldsom sjø ogsvær oppgang fikk moloen en større skade.Det var full storm til havs og sjøengikk meget tung opp i den indre delen avVestfjorden. Ødeleggelsene begynte på flosjø om natta, men ettersom det jo var heltmørkt er det ingen som vet hvordan denførste skaden oppsto. Da det lysnet omMoloen i Kabelvåg den stormfulle julehelga1972.Foto: Lofotmuseets billedsamlingmorgenen var gjen<strong>no</strong>mbruddet betydeligog da sjøen flødde opp fortsatte utvaskingen.En kunne da se hvorledes detmeste av moloen lå under vann.Eistholmene og Sauholmen var tildelshelt skjult av sjø og drefs og det sammevar tilfelle med Leiskjærholmen(Løktholmen).I forbindelse med reparasjonen 1946-48ble moloen forsterket og det ble støptbetongdekke i toppen. Som rimelig er2627


dukket spørsmålet om forlengelse tilSauholmen opp igjen, og denne gang vardet havnevesenets administrasjon iKabelvåg som stod bak. Også dennegangen sa Havnedirektøren nei, med følgendebegrunnelse: «en forlengelse avmoloen til Sauholmen blir såvidt kostbarat et slikt arbeid for tiden ikke ansees somaktuelt.»Årene gikk og moloen «stod seg» i nye 35år fram til den oktoberdagen i 1983 damektige krefter <strong>no</strong>k en gang vant overmennesket og teknikken. Dagen var 23.oktober, en søndag, og mange var det somla formiddagsturen ut til moloen for å senaturens voldsomhet. Skaden komomtrent midt på moloen, dvs. i svingeninnafor Daumannsholmen. Reparasjonenble påbegynt januar 1984 og pågikk tilutgangen av august samme år. Det svakepunktet midt på moloen ble betydelig forsterketog menigmann har <strong>no</strong>k også registrertat det er kommet rekkverk på innersida.Den oppmerksomme leser har kanhendeallerede registrert at den siste reparasjonenble utført på bare 8 måneder. Dethar sammenheng med nye teknikker ogstor innsats av moderne, maskinelt utstyr.28«Det er vanskelig å spå, især om framtida»,og det er neppe <strong>no</strong>en gitt å garantereat vi har opplevd den siste skaden påmoloen i Kabelvåg. Likevel, for en legmannser det hele så solid ut at nye skadersynes utenkelig.Moloarbeider i KabelvågÅrKostnad1874-1880 297.2131925-1929 395.8811946-1948 reparasjon 550.6551984 reparasjon 3.465.0001930 beregnet formoloforlengelseLeiskjæret-Sauholmen 770.000Tallene ovenfor gir forresten et slåendebilde av eksplosjonen i pris- og kostnadsnivåetde siste tiår. Som man vil se kostetreparasjonen i 1984 3,5 millioner kroner,mens man i tjueårene bygde hele moloenfor en tredjedel.Kilder:Statens havnevesens arkivKystverkets arkivNaturfotografen Jan Erik Wessel er fraHorten, man har tapt sitt hjerte til Røst -øygruppen som nå nærmest har blitt hansandre hjem.- Hva var det som gjorde at du tapte ditthjerte til og fikk slik interesse for Røst?- Det hele startet rent tilfeldig i 1995. Jegvar på vei hjem fra sykkeltur i Lofotenmed telt, sovepose og kamera i sykkelveska.Jeg var kommet til Moskenes og skulletilbake med fergen til Bodø, fergen somjeg trodde gikk direkte, men den gikk viaVærøy og Røst. Jeg hoppet av fergen påVærøy og ble et døgn der. Neste dag komferga igjen som skulle ta meg videre tilBodø.Men, da ferga nærmet seg Røst syntes jegnaturen virket så spennende at jeg hoppetav der også. Dagen etter var jeg med påguidet tur til fuglefjellet Vedøya, <strong>no</strong>e somEt godt bildeforteller mer ennmange ord…Naturfotografenpå RøstGeir Rishaugble mitt første møte og nærkontakt medlundefuglen. Da var det gjort, et kjærlighetsforholdtil Røst var oppstått.Neste sommer ble det ny tur direkte tilRøst og da bodde jeg i to uker på Kårøya.Røstværingene er lette å snakke med ogpå kort tid fikk jeg mange venner. I 1998innredet jeg to rom i et nedlagt fiskemottak,jeg var blitt etablert.- Som naturfotograf finnes det vel ingenkjedelige dager på Røst?- Det er alltid <strong>no</strong>e å ta bilder av, alle lysskiftningene,det skiftende været, soloppganger,solnedganger og det fantastiskefuglelivet som varer fra april og til langtutpå høsten. Alle årstidene her er flotte åfotografere, også mørketiden med det fantastiske<strong>no</strong>rdlyset som festes til minnekortet,for jeg har jo også etter hvert gått inn iden digitale verden.29


- Hvor ofte tar du turen <strong>no</strong>rdover til ditt“andre hjemsted”?- Ja, du kan godt si at det er mitt andrehjemsted. Jeg kaller det også for mittjordbærsted. Etter at jeg ble pensjonist fortre år siden har jeg besøkt Røst syv til niganger i året.- Hvilken årstid syntes du er den fineste åbesøke Røst?- Under vinterfisket er det fantastisk åvære her. Fisket foregår fra slutten avjanuar til påsketider, og da er det et yrendeliv med masse små båter på Røst. I2005 kunne vi telle opptil 550 små sjarkersom drev både med line, garn og juksefiske.Det er også en veldig fin tid når restenTil venstre: Eventyrlandet RøstOver: Naturfotografen Jan Erik Wessel erfra Horten, man har tapt sitt hjerte tilRøst - øygruppen som nå nærmest harblitt hans andre hjem.Neste side: Trolsk stemning ved Nykeneutenfor Røst.Alle foto: Jan Erik Wesselav sjøfuglbestanden kommer tilbake frahavet og begynner å finne sine reir. Det er<strong>no</strong>e som bare må oppleves.- Du har et imponerende galleri mednaturbilder fra Røst på kaia utenfor Røstbryggehotell. Hvordan kom dette i stand?- Ved siden av hotellet skulle det settes3031


opp en gammel egnebu av laftet tømmer,og denne skulle re<strong>no</strong>veres og brukes til<strong>no</strong>e kulturelt. Siden jeg hadde hatt <strong>no</strong>enutstillinger på de årlige Lundefestivalene,ble jeg spurt om jeg kunne være med, ogdet ble starten på galleriet mitt på Røst.Galleriet har forøvrig vært godt besøktsiden det ble åpnet for tre år siden.Jeg betjener galleriet selv fra midten avjuni til midten av august, resten av åretåpner hotellet galleriet ved behov.- Er det andre ting du er engasjert i påRøst?- Når jeg ikke er på Røst forteller jeg allemennesker jeg møter hvor fint og spesieltdet er ute i havet, der hvor knappe sekshundre mennesker klorer seg fast i vær ogvind. Jeg er også opptatt av markedsføringav Røst Bryggehotell og gallerietmitt. Når jeg er på Røst så guider jeg littrundt fugleøyene med båten ”IngerHelen” der vi også tilbyr landstigning påSkomvær fyr.Jeg er også engasjert i et lundefuglprosjektpå Hernyken, naboøya til Skomværfyr. I løpet av åtte dager i mai registrerervi etablerte reir, og følger disse opp videreutover sommeren.Jeg er også litt med på fiske under vintersesongen,da tar jeg også en del bilder.Videre er jeg med å representerer Røstsom turiststed og jeg har bidratt medRøstbilder både på Tørrfiskfestivaler iItalia og i Bergen for å nevne <strong>no</strong>e.Vinterstemning vest i havet.Foto: Jan Erik Wessel34


- Røstværingene er viden kjent for sinraushet og gjestfrihet, hvordan vil dubeskrive folket som lever på Røst?- På dette lille øysamfunnet så langt tilhavs har folk i generasjoner vært vant til åklare seg selv. De har skapt sine egnearbeidsplasser og livnært seg på de ressursersom er i havet rundt denne øygruppen.Her på Røst står alle dører åpne, og du ervelkommen over alt, og er du litt åpen oggir litt av deg selv får du mye igjen avfolket på Røst. Det er liv laga på Røst.- For besøkende som besøker Røst forførste gang, hva vil du anbefale av opplevelser?Vintersesongen på Røst er viktig, menmåsen er opptatt med andre gjøremål.På den neste siden har kameraet fangetinn sommernatten på Røst.Alle foto: Jan Erik Wessel- Hvis man kommer til øya i mars måned,når lofotfisket er i full gang, anbefaler jegå stå opp tidlig om morgenen. Dra ut ogse hele fiskeflåten som stevner ut fra havnafor å fange skreien. Det er et fantastiskskue.Senere på dagen, når fangsten skal leverespå de forskjellige fiskemottakene, med detyrende livet som blir på kaiene, må ma<strong>no</strong>gså få med seg. Videre skal fisken opp37


anta at dette aller første tyske cruise ogsågikk til Digermulen.Deretter gikk det hele av seg selv. Cruiseble en storindustri, og de såkalteNordlandsreiser ble obligatoriske for allestore passasjerrederier i Nord-Europa. EnNordlandsreise bestod vanligvis av en turpå mellom to og tre uker til fjordene påVestlandet, Digermulen, Lyngenfjorden,Nordkapp og eventuelt Svalbard.1 1914 smalt skuddet i Sarajevo, og i deneste ti år var det ingen som kunne dra påcruise mer. De tyske rederiene var utenskip, og de allierte hadde mistet sværtmange. I tillegg var den øko<strong>no</strong>miske situasjoneni Europa slik at de færreste kunnetenke på ferieturer til sjøs. Royal MailLine i Belfast var et av de første rederienesom prøvde seg på turistmarkedet etterkrigen. Vi vet med sikkerhet at«Arcadian» var i Digermulen i 1925. Devar dog ikke de første til å gje<strong>no</strong>ppta tradisjonene.En nykommer på havene,Hugo Stinnes Line i Hamburg, satte ijuni/juli 1923 sitt nyinnkjøpte skip«General San Martin» inn i to cruise tilVestlandet/Nordkapp. Turene ble en øko<strong>no</strong>misksuksess, iallefall ble det flere tureri 1924 og 1925, deriblant til Digermulen.En annen nykommer, Victor Schuppe iBerlin, sendte «Peer Gynt» på sin første<strong>no</strong>rdlandsfart 15. august 1924.Det er ikke underlig at turistene ble tiltrukketav eventyrlandet.Bildet har vi lånt av Geir Svendsen43


Man sparte ikke på effektene for å lokketuristene <strong>no</strong>rdover. Fargebildet er fra enbrosjyre fra 1912.Bildet har vi lånt av Geir Svendsenavgang Hamburg 18. juli - i Digermulen28. juli, samt «Milwaukee», avgang fraHamburg med ankomst Digermulen 6.august via Leith, Reykjavik, Svalbard,Nordkapp og videre til Vestlandet. I brosjyrenheter det videre at i Digermulenkan man spasere på land, man kan bestigeDigermulkollen. Oppstigningen erbesværlig - men man trenger ingen fører.Forøvrig kan man komme med småbåteller barkasse til Trollfjorden.Frem mot krigsutbruddet tok trafikken segopp igjen, ikke bare den tyske, men ogsåden britiske og den franske. Skip som«Fouchauld» og «Lafayette» huskes ennåav mange. Det kunne være 3 eller sågar 4skip i Digermulen på samme dag.Etter 1933 sendte tyskerne Hitlerjugendpå cruise til Norge, men disse fikk aldrilov til å gå i land.Så kom krigen, og det gikk 11 år etter krigenfør et cruiseskip kom til Digermulenigjen. I 1955 kom Hapags «Ariadne»direkte fra Reykjavik til Digermulen pådet første tyske cruise etter krigen. Detviser <strong>no</strong>e av den betydning Digermulenhadde. 1 1957 kom det jugoslaviske skipet«Jadran», så var det igjen et oppholdtil først på sekstitallet da besøkene av«Berlin», «Bremen» og «Europa» varsommerens store begivenheter.Så skjedde det <strong>no</strong>e som stoppet denne tradisjonen,kanskje for godt. Forsvarsdepartementetinnførte en sperresone forutenlandske skip. Raftsundet lå innenforsonen, Buksnesfjorden utenfor. Dermedgikk all trafikken dit.Bildet er fra tredvetallet. Ute påRaftsundet ligger det franske cruiseskipet”Fouchauld”. Huset i forgrunnen tilhørteBeret Kaspersen.Bildet har vi lånt av Geir SvendsenI dag kommer cruiseskipene in<strong>no</strong>mRaftsundet for å besøke Trollfjorden, etog annet går gjen<strong>no</strong>m Trangstraumen,men besøkene uteblir. Etter atRaftsundbrua ble åpnet i 1998, og spesieltetter at Lofast ble åpnet i desember 2007strømmer turistene til Raftsundet i storemengder.4849


Av og tilkan livet bli veldramatisk…Snøraseti SkjelfjordOle JohansenVåningshuset med butikk, tilhørendeAksel W. Pedersen ble tatt av snøras nattentil ellevte desember 1955. I husetbefant seg fem mennesker, Aksel, konaHaldis og tre barn, Jorun 10 år, Torhill 8år og Ann-Brita ett og et halvt år. Ann-Brita og Aksel omkom i snøraset. Detvar vel flaks at de andre overlevde.Det ble gjort skade på fiskebruket, og althjellbruket ble blåst på sjøen.Jeg vil her forsøke å fortelle hvordan jegopplevde natten mellom tiende og ellevtedesember 1955.Allerede i første halvdel av oktober denhøsten fikk vi første snøen og den ble liggende.Det kom utrolig store snømengderhver dag. Svenn, bror min kjørtebrøytebilen for Statens Vegvesen. En heltny Mercedes lastebil med trekk på allefire hjul. En bil som var godt egnet til detbruket. Det ble mye jobbing. Brøytebilenmåtte kjøre både natt og dag. Jeg avløsteSvenn på brøytebilen, når det trengtes,men roden ble kortere og kortere. Veienfra kirkestedet Flakstad, til Vareid varføket igjen. Det var bare strekningenFlakstad - Skjelfjord, som ble holdt åpen- en strekning på omtrent ti kilometer.Standarden på veiene var ikke <strong>no</strong>e å skryteav. Simpel grusvei, sporet og hullet. Tilmerking av veien ble det brukt kvister avbjerk. Disse var ikke så godt egnet somdagens brøytestikker og ble ofte lagt overDe har en krevende jobb med å holdeveiene i Lofoten åpne.Bildet har vi lånt av Ole Johansen50


ende av snømengden. I dag, er det rødeplastrør med refleksbånd på som er veldiggodt synlig.Jeg begynte dagen med å skuffe snø.Skulle klargjøre en lastebil for å transportereen del materiell for Vegvesenet. Detvar et arbeidslag som avsluttet et oppdragi Møllvågen, og materiellet skulle lagres iVegvesenets garasje i Skjelfjord. Det varavslutningen av arbeidet på Lofotveienfor dette året.Transportoppdraget som ville vært gjortpå et par timer, ble vi ikke ferdig med førsent ettermiddag, på grunn av snøplager.Det snødde, og det snødde!Det var Herlof Jørgensen, som med sinfiskerskøyte transporterte materiellet fraMølnarodden til dampskipskaia iSkjelfjorden. Svenn som hadde sittet vedrattet i brøytebilen i nesten et døgn, spurteom eg kunne ta nattvakta med brøytebilenda han var sliten etter så lang tid bak rattet.Det passet bra, for jeg skulle ekspedereen lokalbåt som kom fra Stamsundog skulle videre vestover langs Lofoten.Den beregnet å være i Skjelfjord ved totidaom natta. Det var ikke uvanlig at lokalbåtenvar både tre og fire timer forsinket,Fortsatt ser man sårene i fjellsiden derraset den gang kom ned og tok huset medbutikken ovenfor fiskebruket. Rasvollensom ses midt på bildet skal beskytte dehusene som fremdeles står i området.Denne ble anlagt flere år etter at det sisteraset gikk.Foto: Kjell Inge Nilsen52


Klokken var ca. ett om natta da vi gikk tilbilen for å dra til Skjelfjord. Vinden haddeløyet en del så sikten var bedre - jegmente å ha god tid til å rekke ekspederingenav lokalbåten, selv om den var iskarp rute.Huset til Aksel Pedersen, med butikk isokkeletasjen var knust av skredet og låspredt ut over et stort område, og kvistetasjenmed taket “fløt” på skredet, og låpå andre siden av veien, nede ved fiskebruket.Slik så fiskebruket ut.Bildet har vi lånt av Ole Johansenså jeg regnet med en “våkenatt”. Det varheller ikke uvanlig at jeg og mine brødrehadde “våkenetter”. Vi jobbet i en bransjesom tilsa det. Men,- vi var jo unge ogfriske den gangen.I titida om kvelden foregikk “vaktskiftet”.Jeg bunkret bilen og så etter olje og kjølevannetpå motoren og at alt var i orden.Det snødde like intenst da jeg kjørte ut isnøkravet. Det ble etter hvert høyere oghøyere brøytekanter, så det var på enkeltestrekninger vanskelig å orientere seg. Jegkjørte flere turer mellom Ramberg ogSkjelfjord. Det var viktig å holde denstrekningen åpen, da det var eneste forbindelseRamberg hadde til lokalbåterom en skulle reise <strong>no</strong>en steder. Klokka ettom natta var eg in<strong>no</strong>m heime og tok enkopp kaffe.Jeg hadde avtale med Ole Berg Jusnes,om at han skulle være med meg tilSkjelfjord, for å ta imot sin kone somskulle komme med lokalbåten.Det var ikke fremkommelig med annenbil enn brøytebilen, så derfor skulle devære med meg.Akkurat i det vi gikk inn i bilen for å kjøretil Skjelfjord, registrerte jeg blinkingi utelysene på Ramberg, uten at jeg tenkte<strong>no</strong>e over det da. Men da jeg passerteSkjelfjordeidet og så at hele bebyggelsenvar mørklagt, skjønte vi at <strong>no</strong>e var galt.Nå var det enda vanskeligere å orientereseg om hvor langt jeg var kommet. Det eromtrent 3 kilometer fra første bebyggelsei bunnen av fjorden og til lengst ut ifjorden hvor dampskipsekspedisjonen ogde siste husene befinner seg.Det er forholdsvis langt mellom hver gårdi Skjelfjord. Siden strømmen var borte ogikke lys i husene, var det nesten umulig åvite hvor jeg var. Men jeg kjørte videremellom høye brøytekanter. Det var ingenfare for at en skulle kjøre ut av veien.Plutselig var det så mye hardpakket snømellom brøytekantene, at bilen stanset.Jeg rygget litt tilbake og forsøkte å stangeplogen gjen<strong>no</strong>m snømassene, Men detgikk ikke! Dette var i svingen tett forbihuset på gården Yttregård. Jeg tok da medmeg ei lommelykt, klatret over plogen oggikk et stykke fremover. Da så jeg at detvar et svært snøras som dekte veien. Jeggikk da videre for å se hvor bredt rasetvar. Da fikk jeg et syn jeg aldri glemmer.I kvistetasjen var det soverom hvor beggejentene på 8 og 10 år befant seg.Disse ble hjulpet ut gjen<strong>no</strong>m et vindu.Det var tre ungdommer fra “Solbakken”som hadde vært på besøk i et nabohus ogvar på tur hjem da strømmen gikk. Degikk over raset, og hørte jentene inne påkvistrommet. De fikk hjulpet dem ut ogbar dem til et av nabohusene. Jentene varkalde og fortumlet, men uten fysiske skader.Etter hvert kom flere av naboene som varblitt vekket av bråket fra raset.Nå var spørsmålet: Hvor finner vi Akselog kona Haldis, og lillebarnet Ann-Britapå et og et halvt år?Det kom stadig flere folk til stedet. Blantdem var lensmannsbetjent TorleifTorbjørnsen, som bodde i nabolaget. Hanforsøkte da å koordinere og organisereletingen på beste måte. Det var stupendemørkt, og bare to, tre lommelykter. Og<strong>no</strong>en få spader og ingen søkestenger til åhjelpe seg med.Det var forresten, nesten umulig å grave,snøen var blandet med store og småbetongbiter og ellers alt av innbo og løsøre.Vi satte i gang graving, men det varvanskelig å vite hvor vi skulle grave for5455


Våningshuset med butikken i første etasje.Bildet har vi lånt av Ole Johansendet var et stort område, og snøen var ganskehardpakket. En mann, Ingvald Olsen,gikk inn vinduet på kvistetasjen, hoppetog laget bråk for om mulig å få en tilbakemelding.Utrolig! - Vi stod alle stille og lyttet oghørte et lite “grynt”. Det var <strong>no</strong>k til å bliorientert om hvor vi skulle grave. Vi fantHaldis nedkjølt og bevisstløs. Hun måttegraves fram med den største forsiktighetda snøen var blitt hard og tettpakket. Hunble i all hast båret inn i et av nabohusene.Kona i huset, Oldine Olsen, gikk ut av sinvarme seng og Haldis ble lagt i den. Vedhjelp av massasje og varme klær kom huntilbake til bevisstheten.Det var ikke enkelt å tilkalle hjelp.Telefonlinjen, og strømlinjen var tatt avraset. Vi var ganske hjelpeløse.Jeg fikk da snudd brøytebilen og kjørtetil bygdeheimen som ligger i bunnen avfjorden for å hente bestyrerinnen IngridHolst. Hun var utdannet sykepleierske,og disponerte det som var av medisinerpå bygdeheimen. Der virket telefonen, såvi fikk ringt distriktslegen som bodde iSund. Herlof Leonhardsen som var førerav båten som ble brukt til å skysse legenmed fikk også problemer på grunn avsnøen. Båten var full av snø. Legen had-de problemer med å finne fram da strømmenvar borte også der. Vi tenkte det varbest om både legen og sykepleierskenvar tilstede, hvis og når de to siste blefunnet.Aksel W. Pedersen med kona Haldis og detre barna Jorunn 10 år, Torhill 8 år ogveslejenta Ann-Brita 1 år. Aksel og Ann-Brita omkom i snøraset.Bildet har vi lånt av Ole JohansenDet var så mye snø i veien opp til bygdeheimen,at det var med stor anstrengelseat jeg klarte å kravle meg opp dit for åvekke bestyrerinnen og få henne med tilrasstedet. Hun klarte på et vis å ”svømme”ned til hovedveien, og jeg tok hennemed i brøytebilen, til rasstedet.Det gikk ca. to timer fra raset gikk tilAksel og Ann-Brita ble funnet. Det varnesten umulig å grave i snøen.Hovedetasjen i huset var av betong, ogden var knust i masse biter, og derfor vanskeligå grave i. Vi fant begge og fikkbegge brakt i hus og drev med opplivningsforsøkhelt til legen kom. Det var enslitsom jobb uten hjelpemidler. Den enestemetode vi visste om, var ”HolgerNilsen metoden”. Den var slitsom! Vihadde ikke hørt om ”munn til munnmetoden”den gangen.Det hadde dannet seg et tykt lag med snøsørpepå sjøen langs land, så det var nestenumulig å komme gjen<strong>no</strong>m med robåt,5657


og legeskyssen kom seg derfor ikke nære<strong>no</strong>k da han ikke visste hvor nært land hanvar. Han så jo ingen ting. Alt var et“infer<strong>no</strong> i hvitt“.Klokken 05.30 kunne legen konstatere atder var ikke mer å gjøre.To liv var tapt!Utslitt og nedbrutt over tragedien somhadde hendt, gikk jeg utover til dampskipsekspedisjonen.Jeg hadde jo en jobbå gjøre der. På ekspedisjonsbrygga var detsamlet mange folk fra husene som låovenfor ekspedisjonen. Lokalbåten haddefor lengst vært ved kai og blitt ekspedertav de folkene. De hadde fyrt i ovnen oghadde det rimelig bra, inne på ekspedisjonen.De følte seg tryggere der. Kanskjedet var bedre å være samlet når de fikkdet triste budskapet.Jeg gikk da tilbake til brøytebilen, jeghadde jo enda en jobb å gjøre. Holdeveien åpen. På turen tilbake fra rasstedet,møtte jeg to av brødrene til Aksel,Osvald og Harald. De bodde et par kilometerlenger inn i fjorden, og visste ikkehva som foregikk ute i fjorden.. De haddejo våknet av bråk og at strømmen varbrutt, og selvfølgelig lurt på hvorforblinklyset på brøytebilen hadde blinkethele natta. Den stod med motoren i gangog alle lys på.De stanset meg, og spurte om hva somhadde hendt. De hadde sikkert bangeanelser. Jeg klarte ikke å si et eneste ord!Jeg var antakelig i sjokk. Jeg tror deskjønte hva som hadde hendt.Jeg kjørte en runde over roden, før jeggikk heim. Far var som vanlig tidlig oppeog spurte om hvorfor jeg kom så sentheim, klokka var jo blitt ni. Jeg fikk på etvis fortalt hva jeg hadde opplevd den nattaog gikk til sengs, nærmest i koma. Hervar ikke <strong>no</strong>e kriseteam den gangen.Jeg gikk ganske lang tid med traumatiskesmerter, men man har jo heldigvis evnen tilå legge ting bak seg. Men uten å glemme!Man kan ikke glemme en slik tragedie.Haldis og hennes to døtre, som overlevdeulykken, reiste fra Skjelfjorden. De reistei første omgang til familie i Harstad.Begge døtrene ble senere gift og flyttet tilØstlandet, hvor de stiftet sine egne familier.Fredag den 13. mars 1998 kom et nytt raspå samme sted og under lignendeforhold der også to mennesker omkom.Den 12. mars, kvelden før, var jeg kjørendetil Leknes lufthavn. Det var forsinkel-Vinterbildet er fra Skjelfjord 1956.Brøytekantene ble så høye at det blebrukt såkalt kantskjær for å gi plass til åkaste opp mer snø fra brøytebilen.Derfor brøytekanter i to høyder. Bildet ertatt nedenfor den da nyåpnedeBygdeheimen, men inngangspartiet erskjult av brøytekantene.Bildet har vi lånt av Kjell Inge Nilsen58


ser på flyene på grunn av tett snødrev. Detble sent før jeg kom heim. Det var dårligsikt, så kjøringen gikk tregt. Klokka var23.30 da jeg satte bilen fra meg. På ture<strong>no</strong>pp til huset, fikk jeg en vemmelig følelseav at dette minte meg om 10. desember1955. Jeg var alene heime, og sov veldigurolig den natta. Hadde ekle drømmer ogvar ofte våken. Klokka 04.30 våknet jegav at telefonen ringte. Jeg var ikke i tvilom at <strong>no</strong>e hadde skjedd. Det var min brorErling som ringte og fortalte at et stortsnøras hadde rasert fiskebruket iSkjelfjord, og at våningshuset til EinarMyklebust var knust og blåst på sjøen -og at verken Einar eller kona Lilly varfunnet. Jeg fikk en voldsom reaksjon. Jeglevde ulykken fra 55 på nytt. Jeg klarteikke å være med å lete etter de savnede.Litt senere fikk jeg vite at både Lilly ogEinar var funnet omkommet.Det ble opprettet kriseteam på bygdeheimeni Skjelfjord. Det var til god hjelp formange, også for meg. Jeg fortalte i detaljerhvordan jeg opplevde raset i 1955.Det har flere ganger gått ras på sammestedet, og gjort til dels store skader. Menheldigvis uten skade på mennesker Etter1998 ble det av myndighetene gitt forbudmot <strong>no</strong>en form for virksomhet i området.Det er senere bygd rasvoller - men vi harikke fått prøvd disse da det har vært litesnø de siste vintreneEt konkretminne om tidligetider…Norges <strong>no</strong>rdligsterunesteinPer Kyrre ReymertTidlig på høsten 1972 kom et fraktbrev tilarkeologisk avdeling ved TromsøMuseum. Det fortalte at: «1 stk. runesten,vekt ca. 700 kg, avs. Bergen Museum»var ankommet med båt. Gimsøy-steinenvar kommet tilbake til Nord-Norge etter104 år i Bergen.Første gang vi finner Gimsøysteine<strong>no</strong>mtalt er i et brev fra sognepresten iVågan, E. A. Colban i 1810.«Ved Annexet Gimsøen findes paa denalmindelige Vej fra Stien til Kirken, hvorden forhen stoed, 2 aflange Granitsteeneomtrent 3 al. lange, og tilhugne i Fiirkant- den ene staaer oprejst, og den anden liggerpaa den anden Side af Vejen, begroetmed Moss. Paa den oprejste Steen seesintet Tegn til Bogstaver, men paa den liggendestaaer på den ene Side folgendeChiffere, som jeg har afskrevet, saa godtsom jeg har kunnet se Trækkene.» (Herfølger en tegning i brevet.)Neste gang Gimsøysteinen dukker opp eri årsberetningen fra Foreningen til <strong>no</strong>rskefortidsminnesmerkers bevaring for 1864.Her står det at foreningen har «ervervet»den. Og i 1868 blir den av samme foreningoverført til Bergen for utstilling.Gimsøysteinen er av hornblendegneis ogveier ca. 700 kg. Den er en firkantet blokk1,70 m lang, smalere mot toppen, 40 cmbred og 57 cm tykk ved runenes begynnelseog 22 cm bred og 27 cm tykk vedrunenes slutt.Gimsøysteinen sto på bruket Kleivan til6061


gården Sande (gnr. 51, brnr. 2) påGimsøy, Vågan kommune i Nordland.Den har stått sammen med en annen steinsom lokalt kalles Reka. Denne har ingenruneinnskrift og står på sin plass påGimsøy. Fra det nærmeste området rundtfunnstedet for disse to steinene kjenner viogså andre fortidsminner.Professor Yngvar Nielsen skriver under etbesøk på stedet i 1863. «Lige ved (de tosteinene) har der været en Haughvori for 9 Aar siden et par Skattegraverefandt en Urne. Almindelig Graasteen. PåSletten flere Gravhøie, hvoraf flereudgravne og jævnede. Fundet (men forsvundet)et Sværd og flere Jærnstykker.Ben. Høiene er af Sand, Sten og Skjælhvor Bunden bestaar af Muld.» Dettebekreftes av 0. Nicolaissen som i 1884skriver at det på Kleivan er 9 hauger, merog mindre beskadiget, og at det på et stedhvor det da var åker, har stått en rekkemed 13 sten med et skritts mellomrommellom hver.Før vi oversetter runene påGimsøysteinen, kan vi se litt på hva runerer. Ingen vet sikkert hvor runene oppsto,men det har <strong>no</strong>k vært i Sør-Europa, dergermanske stammer kom i kontakt medgresk, latin og etruskisk. Dette har skjeddrundt Kristi fødsel og runene spredde segtil Nord-Europa i løpet av de første 200 åretter Kr.f. Syd-Skandinavia blir her etsentrum. Rune er et keltisk ord og betyrhemmelighet, mysterie. Heri ligger forklaringenpå bruken til å gi beskjeder ellerta vare på opplysninger. De ble brukt tilmagi i graver, på våpen, smykker, amuletterog gravsteiner. Runeinnskriftene erofte korte, og <strong>no</strong>en ganger finner man kunalfabetet skrevet rett fram. Dette viser atbare det å kjenne runene hadde magiskverdi.Det eldre runealfabet er på 24 runer ogholdt seg opptil 700-800 e.Kr., da kommeret yngre alfabet på 16 runer. Med<strong>no</strong>en forandringer brukes dette til 1200-1300 e.Kr. Runene har nesten bare rettelinjer, <strong>no</strong>e som forklares av at de skulleskjæres i tre og bein eller risses i stein ogmetall, hvor buer var vanskelig å få til.Runene på Gimsøysteinen er fra det yngstealfabet. Den har i alt 29 runer i to rekker,og leses fra venstre, den nedersteførst. Den alment godtatte oversettelse ogtolkning er gjort av Gerd Høst i 1958 oglyder: «Noki, Åses bror, reiste dennegravrøys efter Næfes slektning, da Åseflydde herfra, og likeså disse kjenneligesteiner.»Hva forteller denne innskrift? Jo, om tobrødre Noki og Åse, og at den første reistegravrøys og steiner over en slektning avNæfir. Videre forteller den at skikk ogbruk egentlig påla Åse å hauglegge dendøde, men Åse var flyktet sin vei, avgrunner samtiden kjente.Når har dette skjedd? Runene kan ikke gi<strong>no</strong>en nøyaktig datering, men vi tør si atGimsøysteinen har vært reist rundt 900e.Kr., i det vi kaller vikingtid.På forrige sde ser vi fjellet Hoven påGimsøya.Foto: Jan Ottar Olufsen, Stockshots.<strong>no</strong>Bautastein fra Vinje på Gimsøya. Steinenbærer den eldste kjente skrevne kilde fraområdet vårt, antakelig fra 900-tallet. Idag står steinen utstilt i Tromsø Museum.Foto: Tromsø Muesum6465


En del avvår tids historie…Barneåri okkupasjonstidaHerbjørn AlstadNoen små glimt fra vår nære historie – davi opplevde en annen hverdag – med tyskernesom ”herrefolket” i Norge.For oss - femåringer i 1940 - ble de femkrigsåra vår daglige virkelighet. Blendingsgardinerog skumfri b-såpe vart en<strong>no</strong>rmaltilstand, men når vi hørte de voksnesnakke om hvordan det hadde vært førkrigen, og hvordan det skulle bli - «nårkrigen blir slutt» - så fantaserte vi om atogså vi kom til å få oppleve en annen verden- der hvetemelsgrøten ikke bare skullespises av små babyer og folk medmagesår.Vi lærte å lese og skrive i ei hysj- hysj tid,ei krisetid med rasjoneringskort, svartsirup, - og brødskiver med ”rårand”, baktav beiskt grovmel - der åmer og andresmådyr lå igjen i «solla» etter siktinga.I småskolealderen er fem år lenger ennevigheten, men vi gledde oss stadig til detskulle - «komme en båt med bananer» - eivise de voksne sang <strong>no</strong>kså ofte, og da varde alltid i godt humør - og øynene dereslyste som glitrende stjerner. Da måtte jobananer være <strong>no</strong>e virkelig fantastisk, forjeg kunne ikke huske å ha smakt bananerfør krigen.Jeg syntes det var helt uforståelig da vimåtte levere radioen fra oss i 1941. Tenkat «tyskertan» skulle bestemme at vi ikkeskulle få høre barnetimen en gang - detvar vanskelig å forstå for en blåøyd 6-åring.Det var ei tung stund da far satte den brunelille folkemottakeren i den grå eska vifikk den i to år før, pakket godt med tre-spon rundt - «for at den skulle ha det godtog varmt» - surra eska fast på bæreren ogsykla til «lageret» på Vestresand med den.Da gråt jeg, - en stor liten bagatell av entragedie i en krig der barn aldri får svar påspørsmål om - Hvorfor ?Hemmelig 17. mai-feiring17. mai var en spesiell dag i krigsåra foross unger. Da ble flagga henta ned fra kottetpå loftet, for 17. mai skulle feires mendet måtte skje i hemmelighet.Strykejernet ble varma på den svarte torvkomfyren,og flagga fikk en høytideligomgang med dampefilla før det bar tilskogs - til ei stor slette langt inni utmarka.Skolestua”Gammelskola” til høgre ble bygd i1902, - mens tilbygget til venstre stod ferdigvåren 1949. Bygget – som nå eies avLofoten Turistsenter – er restaurert oginnredet til leiligheter for utleie.Foto: Herbjørn AlstadDer blei flagga ærbødig rulla ut av gråpapiret,og i ly av tett bjørkeskog og ei brusendeelv ropte vi ”Hurra” - og gikk i togog leika at heile Skogbakksletta var etfritt lite Norge - der vi alle hadde lov til åsynge og si det vi meinte.Og så sang vi - «Ja vi elsker» -, og - «Gud6667


sign' vår konge god, han e i England <strong>no</strong> -men kjem snart heim» -Kanskje var det her vi først lærte hva friheter, for da festen var over var det å rulleflagga pent sammen - inn i gråpapiretmed dem og knytte papirsnøret godtrundt. Så var det å gi seg på heimvege<strong>no</strong>g gjømme flagga på loftet. Der skulle deligge til neste 17. mai.BonbonI Nord-Borge hadde vi likevel det rolig ikrigstida. - «Ingen tysker tok ifra ossvåres bolig, og forsamlingshusene fikkogså stå i fred» - skrev mor mi i en prologfrigjøringssommeren 1945.Bare sjelden kom tyske patruljer på besøktil bygda vår, og da etablerte de standplassenved Knutstadbrua. Flere biler stilteopp der, og ut fra dette hovedkvarteretgikk soldater til gårdene Steira, Garnes,Knutstad og Alstad på husundersøkelse.Vi barna hørte at det var radio og børse deleita etter. Soldatene gikk fra hus til hus -to og to - og dette var nye opplevelser foross unger. De hadde side grønne frakker,hjelm på hodet, våpen og - «storsko mettpå sommar'n». Dette var forunderlig syntesvi, som var vant til å «spreng' på bærføt'n»fra mai til september.Og - «ka sku' de me' børsa ?» - undres vi,for vi syntes at den svære børsa(Mauseren) så farlig ut.Vi fulgte som regel etter på ærbødigavstand, og da en av de største guttene engang ropte «Bong bong !» stoppa de to,og den ene ”tyskerten” stakk handa i lommapå frakken. Og vi fikk «bong- bong» -hvert vårt drops, et rundt lite himmelrikeinnpakka i blankt cellofanpapir. Det haddebrun farge og en herlig søt smak. Vismatta og sugde, og heile verden varakkurat der og da en vidunderlig lysebrun«bong-bong» fra frakkelomma til entysk soldat.«E de' herran banan ?» spurte jeg - ennaiv unge som hadde hørt at bananer vardet beste i verden.«Tullprat, de' e ju gotter - din tosk!» fikkjeg til svar av de eldre guttene, og dermedkunne jeg fortsatt glede meg til bananene- en gang i framtida.Knutstad skoleKnutstad skole var tredelt med 40-45 eleveri krigstida, fordelt på småskolen, mellomskolen,og storskolen. Skolehusethadde bare ett klasserom de første seksåra i mi skoletid, og der gikk mellom- ogstorskolen vekselsvis ei eller to veker omgangen. Småskolen holdt til i forskjelligeår i lesesalen på ungdomshuset eller i”litj”-salen på bedehuset. (Knutstadkapell) Det hendte også de var i et privathuspå Steira.Det var ikke innlagt vatn i skolehuset, ogpedellen måtte bære vatn fra elva 50meter bortafor. En høg rund etasjeovn iklasserommet slukte torv i sekkevis, ognår vaskevatnet til golvet skulle varmesTil tross for krig og okkupasjon kunneman feire nasjonaldagen – i skogen.Illustrasjon: Erik A. Eriksen68


KlassebildetDette er et unikt klassebilde som viser elever i 4-7. klasse ved Knutstad skole vinteren1946. Omreisende fotograf den gang var Ludvig Sommer. Her er også navnene:Fra venstre, bakerst – fra hjørnet av skapet:Bjørn Bråten, John Wolden, Kåre Wolden, Reidun Andreassen, Irene Adolfsen, GerdPihl, Karoline Alstad, Solveig Jakobsen, lærer Bjarne Sandøy og Mona Sørdahl.Andre rekke fra v.:Arnt Arntsen, Tore Hasselberg, Bjørg Wagle, Hallfrid Wolden, Gerd Wagle, AnnyBerntsen, Ester Steira, Snefrid Elstad, Ingrid Stranden, Jenny Stranden, GunvorJohansen, Birgit Berntsen.Tredje rekke fra v. – knestående:Johan Adolfsen, Tordis Wolden, Mary-Ann Angelsen, Sigfred Berg, Herbjørn Alstad,Åge Eriksen, Johan Stranden, Alf Martinsen, Oscar Elstad, og stående ytterst, AnnaMeyer.Sittende foran fra v:Rolf Stranden, Idar Nikolaisen, Ferdinand Alstad, Harald Jakobsen, Johan Elstad,Kristian Meyer, Herbjørn Hasselberg og Hilmar Alvestad.70ble ei stor malmgryte plassert på en krakkbakved ovnen. Gryta blei fylt med kaldvat<strong>no</strong>m morgenen, og vatnet ble varmt iløpet av dagen - ved sida av ovnen.Vinterstid, med høge snøskavler og is påelva var det å tine snø til vaskevatn, og damåtte gryta «etterfylles» med snø mangeganger i løpet av dagen.Etter evakueringa av Finnmark på seinhausteni 1944 kom det en familie derfraogså til vår bygd. De hadde mange barn,og tre av disse gikk på skolen sammenmed oss. På føttene hadde de kommagerav reinskinn, og jeg husker godt da einegutten - som var på min alder satt frammeved kateteret og skulle demonstrerefor oss hvordan han utnyttet kommagenesfotreffelighet.Han bretta filtkluter om føttene i stedetfor strømper, og så pakka han høy i kommagene.«Sennagress» - som han skulleha brukt fantes jo ikke hos oss. Til sistsurra han ”skoen” godt fast med fargerikes<strong>no</strong>rer. Han fraus aldri på føttene, huskerjeg.Vi «innfødte» gikk i lugger om vinteren -heimstrikka strømpelegger med tjukkvadmelsforsterkning i fot og såle. Dettevar jo i den tida vintrene var kalde medskikkelig frost og kaldvær i vekevis, og”luggan” var kjempegode varme ”fotbunad”.«De evakuerte» fortalte skrekkhistorierom hvordan tyskerne hadde brent husa ogslakta kyrne deres, og vi gikk i stadigangst for om også vi kunne bli ramma avdette fæle som hadde skjedd dem. «Kjemkrigen hit?» ville vi unger vite, men viblei forklart at «så galt blir det nu ikkje.»Men likevel var vi redde – for vi visste joat Krigen – den var farlig, den.Elektrisk strøm ble ikke lagt inn i bygdafør i 1957, så i vår skoletid var det to 300-lys petromaxlykter som lyste opp i klasserommet.I «skyggen», rett under lyktenevar det alltid dårlig lys, men enda verrevar det når de gamle hengelampene medparafinveik måtte brukes, for de gav elendiglys fra seg. Så å sitte «i skyggen» underpetromaxsen var bra, det - i forhold tildet som var verre, parafinlampa.«Svensk 'suppa»Kosten var det nå så som så med i krigstida,skjønt vi på landsbygda hadde det jobra i forhold til byfolk. Hausten 1944,samt vår og haust i 1945 fikk vi «svenskepakker»,og en gang kom det også ei sendingmed sko og klær til utdeling blantskolebarna.Det var Svenska Norgeshjelpen som organisertedette. Daglig fikk vi også enb-vitamintablett og ei skei tran i spisetida.Trana tok ikke alle med like stor glede,men det var snakk om å beholde helsa -og da nytta det ikke med <strong>no</strong>e unnaluring.Men «svensksuppa» var god, den – koktav havregryn, byggryn og sukret tørrmelk- som kom i sekkevis til <strong>no</strong>rske skolebarn.I vår krets ble suppa kokt i et av privathusalike ved skolen hver dag - og fraktet istore meierispann til skolen. Så stod vi «ikø» med hvert vårt krus og fikk ei ausesuppe hver. Ei andektig rekke av ungehåpefulle 8-10 åringer som ikke riktig71


OmrådetFra venstre: Gården Steira, ved Steira-pollen, med Alstad ved Alstad-pollen i midtenbakerst, og Knutstad til høgre.Knutstad kapell til høgre ved pollen, med Lofoten Turistsenter og Knutstadbrua videremot venstre. E 10 gjen<strong>no</strong>m Lofoten går over den smale brua - tvers gjen<strong>no</strong>m området.Valbergstinden – rett mot sør, og fjellet Veten helt til høgre mot sørvest, - der vi ennåtydelig kan se rester etter vakthytta og varde-brenning fra vikingtid.I tidsepoken artikkelen handler om var Alstad senter i bygda, med to butikker, postkontor,Yrkesskole m/internat for snekkerutdanning, - stasjon for utkjøring og ankomst avbussrutene mellom Stamsund og Nord-Borge.Foto: Herbjørn Alstad72skjønte at det var lov til å ha så god drikkei Sverige når det var forbudt hos oss.Inne i de små personlige ”svensk’-pakkan”lå navn og adresse til senderne, også var det å gå i gang med takkebrevet forinnholdet. Marmelade, prim og drops blebehørlig og hjertelig mottatt og fortært,og de svenske giverne vart omskapt tilgode julenisser i vår barnefantasi.«Kle-kua»I okkupasjonstida var det ofte krisetid ifjøset også, men der ble det kalt bunød.Utpå vårparten måtte vi unger derfor oftei vei til lynghaugene, tangfjæra, eller vimåtte være med de voksne i risskogen forå sanke «vomfyll» til dyra. Dette ble detlikevel ikke <strong>no</strong>e siladråpe av, men grakseog kokte skreihoder fra fiskeværene påKleivan og Vestresand var kraftkost somgav melk i bøtta.«Krigskosten» framfor <strong>no</strong>e anna var likevelcellulose. Disse kvite «papplatene»sammenbuntet i kvadratmeterstore buntersom kyrne var heilt ville etter. Cellulosenførte også til at kyrne ble heilt ville etterklær - særlig lyse plagg, og «klekua» tilen av naboene våre var både frykta ogberømt for sine energiske angrep på kless<strong>no</strong>renetil folk i bygda.På den tida var skikken slik at all budskapenfikk komme heim fra utmarka ogfritt beite på «håa» - etter at poteten varkommet opp av jorda i september. Det varmange «cellulosekyr» som gikk på laust,men verst var klekua, ei stor svart og kvitku med blanke messingk<strong>no</strong>pper på de73


lange horna. Hennes adferd var velkjent,og viss ho var i nærheta gikk ”alarmen”umiddelbart !- «Å, herrefred - der kjem klekua! Få hounna – onga – tel eg ha' fått inn klean ! »Slike utbrudd fikk vi ofte høre, og da vardet bare å «få fart på skankan», - og påkua. Som oftest gikk det bra, men da hotygde i seg den gulkvite konfirmasjonskjolentil søstera mi, - sydd av fallskjermsilke– da var det hyling og skriking idagesvis etterpå.Pent brukt en gang, og der for den ikuvomma ! Det var et syn for guder daho i et eineste kast med hodet sleit denlaus fra s<strong>no</strong>ra og bykste av sted. Ho haddeallerede fått i seg over halve kjolen da hoble oppdaga, og nå la ho til flekkings medde kvite armene slengende ut av kukjeften.Du verden for ei huskestue det blei.Og så braut freden laus!Den 8. mai 1945 var det solskinn og <strong>no</strong>rdavindover <strong>no</strong>rdbygda. Tidlig på morgenenvokna jeg og så at flagget var kommettil topps på alle flaggstengene.At de tør - tenkte jeg, og ropte på mor ogfar. Men de var <strong>no</strong>k i «morrafjøsen,» foringen svara. Så tørna jeg søstera mi ogropte at «folk e tullat ! De flagda ! »«Herremainn, då e krigen slutt!» hylte ho,og spratt opp av senga. Ho var mange åreldre og hadde bedre oversikt over situasjonen.74Så var mor og far plutselig der, og morjubla og vifta med 17. mai-flagga som hohadde henta ned fra loftet. De sa også atjeg måtte komme meg i fjøset, for ho Siri- den svarte kaninhoa mi hadde fått seksunger om natta. Da ble jeg jo dobbeltglad, og for ned til fjøset og kaninburet.Tenk at ho Siri fikk unger på samme dagsom krigen var slutt ! Du verden !Utpå formiddagen ble stuevinduet på etav nabohusa åpna – og den etterlengtaradioen kom fram i vinduskarmen. «Alle»folk på Alstadgården var samla utaforhuset der radioen var, og jeg spurte morom - «koffør har ikke de også radioen påVestersand ?» - men jeg husker ikke at jegfikk <strong>no</strong>e svar på det. Ikke da.Fra høyttaleren i radioen fortalte «stemmenfra London» med høg røst at krigenvar slutt. Norge var blitt et fritt land igjen.Og så spilte de «Ja vi elsker» - Alle varelleville og glade, og vi unger fikk varmkakao fra et «kriselager» som det ikke varså nøye å gjømme på lenger, blei det sagt.Nå skulle ei ny tid begynne, sa de allesammen, og vi unger var overlykkelige.«Nu kjem ikkje krigen hit meir» sa vi tilhverandre. Nu får vi vel bananer også -tenkte jeg for meg sjøl - og gledde meg.Og bananene kom.Lenge etterpå.Vi skriver juli 2007. Sørlandsvågen påVærøy er mer eller mindre blitt tømt forsjø. Ei pumpe av voldsomt kaliber harjobbet på spreng natt og dag, og flyttet på1,3 milliarder liter sjøvann. En massivdemning tvers over vågen sørger for åholde vannmassene i Vestfjorden på sikkeravstand. Fram mot jul skal nemliglandbasert utstyr operere nærmest tørrskoddpå bunnen av havna.Tørrleggingen av Sørlandsvågen var etviktig ledd i tidenes byggeprosjekt i kommunen.Kystverket, som hadde hovedansvaretfor havneutbygginga på Værøy,betegnet det hele som et pionerarbeid.Mudringsmetoden har riktig<strong>no</strong>k blittprøvd ut tidligere på <strong>no</strong>rsk «jord», menikke i den dimensjonen man har sett påVærøy. Lokalpresse og fiskeripresse nølteDe bygdehavna på tørtland…Et pionerprosjektpå VærøyMagnus Eilertsenikke med å spandere spalteplass på begivenheten.Tidsskriftet «Fiskaren» trakkinn bibelske assosiasjoner i sine beskrivelser.Med overskriften «I Moses’ fotspor»slo avisen fast at «hele indre havnpå Værøy er like tørr som da Moses operertesom anleggsleder for Israels folk».VerdiskapningTil og med TV2 hadde tatt turen fra fastlandetog ut til Værøy. I det sparsommeinnslaget på TV2 nyhetene, stilte reporterenspørsmål om det var samfunnsnyttig åbruke godt over 100 millioner av «skattebetalernespenger» på dette prosjektet.Det er vel heller tvilsomt at journalistenhadde <strong>no</strong>en kunnskaper om verdiskapningensom skjer på Værøy. Bak hver innbyggeri kommunen ligger det faktisk en75


årlig eksportverdi på godt over en halvmillion kroner. Tilsvarende tall for hovedstadenskal visst<strong>no</strong>k ligge på 10.000 kroner.I samme åndedrag er det jo nestenfristende å spørre hvor samfunnsnyttig deter å bygge en opera i Oslo til fire milliarderkroner. Men det får bli en helt annenhistorie.Et tilbakeblikkDe femten siste årene har det pågått eneksplosiv næringsutvikling på Værøy.Historisk sett har fiskerikommunen hattsterkest forankring i produksjon av tørrfiskog hvitfisk. Men i 1994 så man spirenpå det som i dag er et av Nord-Norgesstørste mottaksanlegg for sild – lokaliserti Røstnesvågen på Værøy. Siden den ganghar pelagisk sektor stadig fått størrebetydning for næringslivet på Værøy.I 1997 ble Værøy Isanlegg ført opp, og toår senere kom Værøy Fryselager undertak. De første stegene mot en fullservicehavnpå Værøy var tatt. Men allerede dengang så man tydelig at de beskjedne dybdeforholdenekom til å by på store problemer.Stadig større frakteskip anløp Værøyfor å hente sildeprodukter. Mellom annetvar innseilingen til kommunens industrikailangt fra dyp <strong>no</strong>k. Til tider var situasjonenså prekær at enkelte skip nektet ågå inn til kai. Fiskeleveranser fra en voksendefiskeflåte krevde også mer dybde.Da vannet var pumpet ut, kunne man gåtørrskodd over Værøy havn.Foto: Vidar Berg76


Fangdammen bygges. Det var aldri <strong>no</strong>entvil om at prosjektet ville lykkes.Foto: Magnus EilertsenDen eksisterende fiskerihavna var rett ogslett ikke dimensjonert for den offensivenæringssatsingen i kommunen. En omfattendeutbedring av Værøy havn ble derforhelt nødvendig.Berettiget havnekravHøsten 2002 var representanter fraKystverket på befaring på Værøy.Havneforholdene ble tatt under lupen.Diskutert og vurdert. Det var imidlertidhevet over enhver tvil at her måtte <strong>no</strong>egjøres. Utbyggingen av havna fikk høyprioritet hos fylket. Ifølge framdriftsplanen, skulle arbeidet ta til allerede i 2003og fullføres i løpet av 2005. Likevel havnetprosjektet på Værøy i bakleksa – havneutbyggingable av forskjellige årsakerutsatt. Først ble det snakk om oppstart i2006. Så ble startskuddet forskjøvet endaen gang – til 2008. I mellomtiden var situasjonenproblematisk for store deler avnæringslivet på Værøy.HavnejubelMen i 2005 kom daværende fiskeriministerSvein Ludvigsen på banen, og skargjen<strong>no</strong>m en gang for alle. Utbedringen avVærøy havn hastet. Og fikk nødvendigprioritet fra Fiskeridepartementet.Dermed kunne man omsider se fram til e<strong>no</strong>ppstart i 2006. I grevens tid.Første etappe av havneutbygginga kom igang på sensommeren i 2006. Dette arbeidetomfattet blant annet forberedelser tilselve hovedoppgavene – nemlig mudringav Røstnesvågen og Sørlandsvågen.Røstnesvågen ble tatt først. Her mudretman på tradisjonelt vis. Røstnesvågen bleferdigstilt i juli 2007 – med en dybde på 7meter ved laveste lavvann.Ringvirkningene lot ikke vente på seg.Det var en stor besparelse og mer effektivtå foreta graving og sprenging i entørrlagt havn. Her fra Sørlandsvågen.Foto: Magnus EilertsenAllerede i september samme år, leverteNorges største fiskefartøy – «Libas» –rundt tusen tonn sild til mottaksanlegget iRøstnesvågen. Takket være mudringa,kunne store ring<strong>no</strong>tfartøy nå legge til kai iRøstnesvågen, og levere sine sildelaster.Sildesesongen kunne dermed utvides flerfoldigeuker. Mange ring<strong>no</strong>tsnurpere komopp med betydelige fangster gjen<strong>no</strong>mhele sesongen. Både <strong>no</strong>rske og utenlandskefartøy valfartet inn og ut av7879


I den andre havna, Røstnesvågen,foregikk utdypingen på tradisjonelt vis.Foto: Magnus EilertsenRøstnesvågen. Endelig var hjørnesteinsbedriftenpå Værøy langt mer konkurransedyktigenn den var før utdypinga avhavna.Tørrlegging av SørlandsvågenDen mest spektakulære delen av havneutbyggingavar utvilsomt tørrleggingen avSørlandsvågen. Et areal tilsvarende 50fotballbaner ble tørrlagt – og fiskefartøymåtte vike for gravemaskiner, dumpere ogsprengingsrigger. Bare midlertidig, selvsagt.Utdypningen på tørr grunn pågikk iperioden juli til desember 2007.Innseilingen til industrikaia iSørlandsvågen ble gravd og sprengt ut tilen dybde på 8 meter. I indre havn vedKeila utdypet man til 4,5 meter. Og vedinnløpet til Hjellholmen ble det i regi avkommunen tilrettelagt for småbåthavn, oggravd ut en dybde på et par meter.Før selve tørrleggingen, var det knyttet endel forventninger til hva som kunne skjuleseg på bunnen av havna. Men bortsett fraen krittpipe, ble det funnet lite av interesseda arkeologer undersøkte bunnen førgravinga tok til. Krittpipen er trolig eng-elsk, og stammer fra 1700-tallet. I tilleggble det funnet <strong>no</strong>en få keramikk-skår fra1800-tallet.Totalt ble det kjørt ut ca 300.000 kubikkmetermasse fra Sørlandsvågen. Dette tilsvarerbortimot 33.000 lastebillass. Ibegynnelsen av januar 2008 varSørlandsvågen klar for gjenåpning.Slusene i demningen kunne åpnes 6. januar,og vannmassene inntok havnebassenget.En splitter ny havn var født!Fram mot den offisielle åpningen av fiskerihavnai juni, gjenstod det fortsatt endel arbeider. Blant annet måtte det ryddesResultatene av utdypningen iRøstnesvågen lot ikke vente på seg. Nåkunne bedriften Lofoten Viking AS kjøpesild fra den store, havgående flåten.Sesongen ble forlenget med flere uker.Foto: Magnus Eilertsenvei for en ny innseiling til Sørlandsvågen.Dessuten ble det utført mudringsarbeider iytre deler av Sørlandsvågen, og entreprenørenforetok samtidig en aldri så lite<strong>no</strong>pprydingsaksjon samt reasfaltering avødelagte veier.Værøys havneparty11. juni 2008. Rundt 300 mennesker var8081


11. juni 2008 kunne fiskeriminister HelgaPedersen foreta den offisielle åpningen avVærøy havn – et pionerprosjekt innenforhavneutbygging. Værøysamfunnet varsvært godt fornøyd med havneprosjektet,men festen fikk en alvorlig undertone pågrunn av oljeindustriens iver etter å åpnefeltene utenfor Lofoten og Vesterålen foroljeboring. Det visste fiskerne å markere.Begge foto: Magnus Eilertsenmøtt opp for å følge den høytideligeåpningen av den nye havna på Værøy.Fiskeriminister Helga Pedersen hadde fåttutdelt en sløyekniv av setteordfører SusanBerg Kristiansen. I strålende solskinn skarstatsråden over s<strong>no</strong>ra som var strukketover havna. Et 30-talls fiskebåter deltokogså i markeringen – men mest for å si etpar alvorsord overfor myndighetene.I kjølvannet av havneprosjektet, var detmange som så de unike mulighetene eitørrlagt havn bød på. En rekke privateaktører benyttet anledningen til å reparereeller bygge nye kaier. Ved Hjellholmenble det bygget ny slipp. Et større bunkersanlegger også under planlegging. VærøyFryselager skal utvide kapasiteten ytterliggere.Kommunen har bygd ny industrivei,som skal knytte havnas funksjonertettere sammen. Mye av massen fra utdypingener brukt til å fylle opp store landområder– som kan komme godt mednår næringa får behov for mer areal å boltreseg på.Grunnlag for framtidenOmsider har Værøy fått ei framtidsrettethavn, som sikrer gode arbeidsvilkår forfiskerinæringa her ute. Næringslivet harfått et glimrende utgangspunkt for å møteutfordringene fra en ekspanderende fiskeflåte,store fraktebåter og bunkerskip.Den største bedriften på Værøy har alleredeutvidet i stor stil – <strong>no</strong>e som på langtnær hadde vært mulig uten havneutbedringene.Andre bedrifter følger i fotsporene.Veien fram mot en fullservicehavn ernå vesentlig kortere.Havneutbygginga skriver seg uten tvil inni lokalhistorien som <strong>no</strong>e av det størstesom har hendt i øykommunen. Og hvisSørlandsvågen og Rødehavet skulle blinevnt i samme åndedrag igjen, må det velnettopp skje i lys av havneutbygginga.For Værøy har nemlig fått et historisk susover seg, som har mye til felles med e<strong>no</strong>ver tre tusen år gammel begivenhet –nemlig et tørrlagt stykke hav, mellomEgypt og Israel. Men denne gangen vardet imidlertid ikke Moses som ledet an –men Kystverket og Secora.83


Høsten 1952 kjøpte vi et lite gårdsbruk påFarstad, som ligger omlag fem kilometer<strong>no</strong>rd om Leknes. Den 27. januar 1953 flyttetvi i storm og snøføyke fra Stamsund,og oppover bygda til vårt nye hjem. Vifølte oss i begynnelsen litt fremmede i dissenye omgivelsene og begynte så smått åtenke på hvordan dette kom til å gå.Det store fjøset på gården stod tomt.Kubåsene og sauestakkene stod også tommeog forlatte. Kun litt knaking fra treverketpå låven, og raslingen fra en museller to som sprang over fjøsgulvet brøtstillheten.Bare for <strong>no</strong>en år siden hadde det vært livog leven fra både sau og lam, og blankekuøyne hadde stirret mot fjøsdøra - komikke matmor snart og melket?84Hverdagen har mange gleder– og <strong>no</strong>en sorger…Den førstekalven vårHalvor GustavsenOmstendighetene hadde gjort det slik atden forrige eieren av gården solgte unnahele buskapen, så vi overtok gården uten<strong>no</strong>en dyr, og nå var det som sagt baremusene igjen som sikkert stortrivdes dade hadde hele fjøset for seg selv.Kanskje var det best for oss at fjøset vartomt, slik at vi kunne starte opp helt frabegynnelsen, min kone og jeg hadde liteneller ingen erfaring med å drive en gård såher måtte vi gå litt forsiktig fram og læreoss litt etter litt hva det vil si å bli gårdbrukere.Denne gårdsdriften var nå barement å være en binæring da jeg ellershadde fast arbeide å gå til.Den første sommerenI løpet av sommeren hadde vi fått skrapetsammen litt høy på låven. Det var ikkestore avlingen vi fikk da jordene var blittlite gjødslet i de årene før vi som amatørerovertok dette koselige småbruket. Vistrevde oss gjen<strong>no</strong>m slåttonna og vi lamerke til at naboene holdt et lite øye medoss «nykomlingan». Kanskje alt vi gjordeikke ble gjort på den riktige måten etterderes mening. De fleste gårdbrukernehadde sine knep og erfaringer som viennå ikke hadde lært oss. Vi brydde osslite om hva andre mente om oss, og gledetoss heller for hvert lite høylass vi dro innpå låven på den lille handvogna vi haddeanskaffet oss. Tenk for en deilig følelsedet var å berge tørrhøyet innenfor låvedørafør regnet kom. Det var en god følelseå kjenne at vi eide denne lille gården ilag, <strong>no</strong>e å arbeide videre med, <strong>no</strong>e sombant oss sammen på en forunderlig måte.Vi kjøper oss kuI slutten av august kom dagen da vi skullehente hjem kua vi hadde vært og sett påog bestemt oss til å kjøpe. Men før vihentet hjem kua måtte kona mi være enukes tid hos sin svigermor for å lære seg åmelke. Og da uken var omme var hun såkry over å ha lært seg kunsten å melke atvi bestemte oss til å hente hjem kua. Detvar en herlig følelse å kunne legge på bordetde pengene kua kostet. Pengene haddevi spinket og spart sammen og nå var kuavår. Vi var for første gang blitt eier av etdyr. Dette var <strong>no</strong>e helt nytt for oss. Derstod vi da med et tau rundt halsen på kuaog klappet og godsnakket med den. Deforrige eierne av dette prektige dyretønsket oss til lykke med ho «Rødsi».Navnet ville vi ikke forandre på, så”Rødsi” skulle den fortsatt hete. Nedoverbygda og hjem til gården vår diltet denvillig etter oss. Og vi som leide den varlykkelige. Vi gikk der og småpratet og laplaner om hvor godt vi skulle stelle for ho”Rødsi” så den skulle bli og trives i lagmed oss.Denne seine augustkvelden ble som enjulaften for de to ungene våre. De møtteopp i fjøset, og ble ikke lei av å stryke ogklappe på kua, <strong>no</strong>e den bare så ut til ålike. Den la ørene så pent langs hodet ogørtet og koset seg. Den fant seg tilrette fraførste stund, enda den var helt alene i detstore fjøset. Noen uker senere kjøpte vi tosauer som vi plasserte i nærheten av kuaså det ikke skulle bli så langsomt for henne.De som vi hadde kjøpt kua av fortalteat den skulle kalve ut i desember måned,altså var ”Rødsi” en såkalt høstbærku.Etter som tiden for kalvingen nærmet segut i midten av desember, måtte vi følgemed når kalven kom. Vi aktet på alle småtegn som kunne tyde på at tiden var ute.Vi var jo kommet inn i adventa. Dette bleogså en forventningens tid både for ossvoksne, og ikke minst for ungene våre.Det var jo første gang vi skulle få en kalvi fjøset vårt. Spenningen ble bare størreog større ettersom dagene gikk. ”Rødsi”var etter hvert blitt ganske diger. I ventetidagjorde vi små forberedelser og lagetogså til en liten bås ved siden av kua. Denskulle være til kalven.Vi ventet og ventetDa det led over den 20. desember måtte vibortom fjøset flere ganger om kveldeneog natta for å se etter. Men ”Rødsi” stod85


De fleste forbinder Lofoten med steilefjell og stormfullt hav. Men Lofoten erogså et jordbruksland. Bildet er fraFarstad.Foto: Remi Eilertsen, Stockshots.<strong>no</strong>der bare og tygde drøv og var så blid ogtrivelig. Det var ingen engstelse, ellerutålmodighet å se i hennes blikk.Så kom julaften!Dette var første julaften vi skulle feire ivårt nye hjem og vi hadde tent lysene påjuletreet, pakker var blitt åpnet, og risengrynsgrøtenvar kommet på bordet og visang julen inn. En lykkelig liten familieoppunder skogkanten.Før vi la oss om kvelden tok vi en titt borttil kua i fjøset. Vi ville ikke forstyrre, menkikket inn til henne gjen<strong>no</strong>m dørsprekken.Nå ble vi oppmerksom på <strong>no</strong>e som ikkevar som før. Hun stod der bare og trødde,og var blitt så urolig. Dette kunne være ettegn på at kalven kom om ikke så lenge.Vi ventet en stund, men uerfarne som vivar turde vi ikke å være alene i en sliksituasjon. Det var for stor sjanse å ta.Jeg gikk bortover jordene i denne stjerneklarejulekvelden til en av våre triveligenaboer og ba om hjelp. Kona i huset forstodvår situasjon og gikk med meg bortovertil fjøset vårt. Nå følte vi oss trygge.Kona mi som var gravid, ble etter hverttrett og måtte gå å legge seg, men nabokonable i fjøset helt til kalven kom vedfiretiden om morgenen. Juledagsmorgen.Det ble en oksekalv, en rødsidet og flottkalv, så lik sin mor.JuliusDette som hadde skjedd var nesten etmirakel, et Guds under. Å være tilstede ogse hvordan naturen er viselig innrettet, sehvordan kalvingen skjedde fra sekund tilsekund, se hvordan den minste detalj varklokelig beregnet for at alt skulle skje tilriktig tid og på rett måte. Ja, alt dette varsom et eventyr for meg. Det var førstegangen jeg hadde sett ei ku kalve, skjønnerdu. Der på fjøsgulvet bak kua lå kalven.Den gispet etter luft <strong>no</strong>en ganger, også begynte den å reise seg opp. Vi tok ogla den fremfor mora som straks begynte åpleie den.8687


Illustrasjon: Halvor GustavsenTidlig juledagsmorgen måtte både konaog ungene bort i fjøset for å se kalven.Den ble beundret og klådd både her ogder. Og ungene hadde stor moro av å sepå da den skulle prøve å få i seg den førstemelken. Vi brukte lang tid i fjøset dennemorgenen, og mens vi var der ble detlagt navn på kalven. Den skulle hete”JULIUS” ! Siden den ble født natt tilførste juledag fant vi ut at bedre navnkunne den ikke få.Hjerteknuseren JuliusFra nå av ble Julius likesom en god kameratfor oss alle. Ungene møtte opp i fjøsetbåde seint og tidlig og satt attmed Juliusog klappet på den og når han skulle drikkevar han som kalver flest, riktig ustyrligog laget til mye bråk for å få i seg de sistemelkedråpene. Da våren kom var Juliusblitt en kraftig plugg, Han var så rein ipelsen, han var ikke bare sin mors stolthet,men også vi som stelte om ham synteshan var en hjerteknuser. Vi la vår elskpå ham, og passet nøye på at han fikk <strong>no</strong>kav mat til enhver tid. Og ”Julius” likte åbli kjælet med. Han nesten ba om å bliklappet på, en ordentlig kjæledegge varhan.I den tiden ”Julius” levde var det vanlig atalle gårdbrukerne hadde kuene sine iutmarken om sommeren. Også vi leidekua vår opp til utmarken om morgenen,og ”Julius” fikk være med. Der hadde handet fint og gikk og diltet etter mora si heledagen. ”Rødsi” snudde seg av og til for åse etter avkommet sitt. Det var nestenrørende å se samholdet mellom dem.Hver kveld møtte de opp ved porten iutmarkgjerdet. Der stod de og slappet avmens de ventet på at vi kom og hentetdem hjem. ”Julius” var så veloppdrage<strong>no</strong>g gikk som en hund etter oss inn i fjøsetog inn på båsen sin. Der visste han at detalltid var en god melkeskvett i bøtta oppei båsen.Slik var ”Julius”. Han vokste seg stor ogfin utover sommeren mens han gikk frittomkring i skog og mark sammen medmor si. Ut i september beitet de hjemme inærheten av husene og da hadde vi myemoro med ham. Jeg øvde ham opp til å taryggtak med meg. Jeg la forbeina hansover skuldrene mine og så la jeg armenemine rundt ryggen hans. Så stabbet vi<strong>no</strong>kså ustøtt bortover marken til vi gikkoverende. Dette syntes ungene mine varveldig morsomt og det ble etter hvertmange slike kamper utover høsten. Detsom var mest moro med det hele var at”Julius” likte denne form for lek. Det vardet ingen tvil om. Men han lærte seg etterhvert å passe seg for mine finurlige knepog ble tilslutt nesten umulig å legge i bakken.En sørgelig sluttTiden gikk, og ”Julius” ble til en fin okse.Han var nå blitt et prakteksemplar og hanvar så snill, så snill. Da våren kom, og detbegynte å bli lite høy på låven, måtte vi,enten vi ville eller ikke, ta en sørgeligavgjørelse. Terminen i banken var forfalt88 89


og penger måtte vi skaffe tilveie på eneller annen måte. Vi måtte mot vår viljesende ”Julius” til slakteriet.Så kom dagen. Dagen vi alle hadde gruetoss for. Lastebilen kom for å hente”Julius” og kona og ungene stengte seginne. Der satt de og gråt sine modigetårer. Selv var jeg som lamslått. Dette varhelt meningsløst !Jeg la et tau rundt halsen på ”Julius” ogden gikk etter meg ut av fjøset som entrofast hund. Den følte ingen angst fordiden visste at der jeg gikk foran, var detalltid trygt å følge etter.Da vi kom til slakteriet som den gang varnede ved Leknessjøen gikk han rolig oglydig inn dit sammen med meg. Hele90tiden hadde jeg en stor klump i halsensom jeg gikk og svelget på. Tenk å oppleve<strong>no</strong>e så fælt som dette? Vi to som haddehatt det så koselig sammen, og nå skullejeg svikte ham.Jeg bant ham fast inne i slakteriet og tokomkring halsen på ham og ga ham <strong>no</strong>enklapp og skyndte meg bortover til lastebilensom stod der og ventet. Men nå overmannetfølelsene meg igjen. Jeg snuddeog gikk inn til min gode venn, ”Julius”.Der la jeg atter armene mine rundt halsenpå ham og lot tårene få fritt løp.”Julius” har jeg ikke glemt etter alle årenesom har gått. Har heller ikke glemt detblikket han sendte meg da vi skiltes forsiste gang.- erindringer om tannlegebesøk iVest-Lofoten først på 1950-talletVi er på slutten av 1940-tallet der vest iLofoten. Livet var bekymringslaust, oghva fremtiden ville bringe, ante vi heldigvislite om. Godt var nu det, egentlig. Forlenge før vi begynt å bli ”tørr bakomøran” kom det små ymt om at vi onganmåtte belag oss på skolegang. Året var1949, og tapet av barndommens bekymringsløsefrihet var et faktum. At vi strevamed tall og multiplikasjonstabell, gåtefullebokstava, ja, det var ju berre bagatella iforhold til det som venta oss ongan i 3.klasse.Det har seg slik at på begynnelsen av1950-tallet så kom det oss for øret et nyttord - skoletannlege. Etter hvert skulle detBarneårene varmye lek – men ogsålitt alvor…E beit ho i fengern…Nils Aagaard Nilsenbli det mest fryktinngydende, skremmendeog forhatte ord vi visste om. Et ordsom har skremt vettet av skoleonga, brentseg inn i hjernen tel tusenvis av sjeler somintet visste om de grusomme sider ved tilværelsen.I etterpåklokskapens lys så servi at ordet har 13 – siger og skriver tretten– bokstava. Det bar ju ikke akkurat budom <strong>no</strong>kka godt. Det skal gudane vite.Det var altså snart tid for en aldri så litenkonsultasjon og titt på ka slags tanngardvi hadde. Da som nu var <strong>no</strong>k standardenulikt fordelt, tel tross for at vi gikk rundtog g<strong>no</strong>g på råpotet heile dagen. Det varforresten lenge før vi fikk vette ka entannbørste var for <strong>no</strong>kka. Men råpotet varingen dårlig tannrensar, og god var ha<strong>no</strong>gså. Ja, en kamerat av meg førrtell atheime hos de var det vanlig å få ei lita91


skål med oppskårne potetterninga når debenka seg rundt radioen på lørdagskveldan.Det var knask, det. Godt førr tennern.Men telbake tel verkeligheta – tannlegen.En dag an<strong>no</strong>nsert lærer Lie at han NilsOlai skulle tel tannlegen. Tannlegen, enfeminin utgave av sorten, var førr anledningakommet tel Sørvågen, snill som hovar, så veien ned tel kontoret var ikkjelang. De som hadde fått opplevd instrumentanhos ho, og som nu hadde fåttgrundig erfaring i ka håndverket innebar,fryda seg og fortalte om ’helvedes pinsler’.De førrtelt at ho var dansk, og attannborran hennes var usedvanlig tjukk.He, he. Djevelske flir. Mine medelevalærte meg og andre at vi slettes ikkje erkommet tel denne verden så naivtuskyldsrein som vi ønska å tru. Men laoss nu ikkje filosofer for mykje over det.E var ikkje høg i hatten der e vandra nedoverbakken fra Gammelskola påSørvågen. Panikken begynt å ta tak i meg,og en samvittighetskamp mellom ”tro ogtvil” tok overhand. Vi hadde nettopp lesti Bibelhistoria om han Paulus på vei telDamaskus, og plutselig forsto e heile historia.Den gode sida, den med ring overGode minner, spennende minner og littmer spesielle minner. Sørvågen og <strong>no</strong>rdlysetFoto: Robert Walker, Stockshots.<strong>no</strong>92


hauet, holdt med tannlegen og plikta,mens den andre, uskikkelige sida, ho somhadde horn i panna, flirte og sa ”skynddeg heim tel Å.” Hjerne og føtter i kamp.Han med hornan og e vant denne sjelekamp.Lunt og godt satt e heime i stua. Ei truverdigløgnhistorie hadde e servert formor, men da telefonen ringte sine korteog lange signaler, så kraup e litt sammen istolen. Som e frykta, så var det fra skola.De lurte på om foreldran hadde sett hanNils Olai? Jo, han sett her i stolen, komdet fra en intetanende mor. Sannheta komfor en dag. Han skulle tel tannlegen, menhadde ikkje møtt opp. De hadde sett <strong>no</strong>ensnyspor som førte ut i ei råk på Sørvågvatnet,og frykta det verste. Men morkunne berolige. Hertingen satt i godstole<strong>no</strong>g såg ned i golvet. E måtte altså likeveltil pers. Ingen nåde. Intet amnesti.Nu e det slik at de første møtan med dennehåndverksstanden nesten e utviska framinnet. Psykologan kalla det visst<strong>no</strong>kførrtregning, men dævelskapen medboring uten vannavkjøling, (det luktasvidd), rotfylling uten bedøvelse, tanntrekkingmed påfølgende blodbad, ligg<strong>no</strong>k og ulma der nede i underbevisstheta.Vil aldri gje slepp. I dag, nesten 55 år seinar,førrtell <strong>no</strong>en av skolekameratan mineat alt blir gjenskapt i marerittlignendedrømma. Stakkars oss førr en skjebne! Ja,han xxxx fortell at tannlegeskrekken fikkhan allerede i ung alder tel ”å røsk ut heilemannskiten.” Han hadde fått <strong>no</strong>k avden fryktinngydende borren som føltessom ”en steinknusar i kjeften.” Sitat slutt.Men jo eldre vi vart, jo meir huska vi fratannlegestolen. Det hendte ju at en ellerannen stakkar kollapsa i stolen, ja, somfalt i stavan berre de såg det uhyggeligeinstrument. Dette lille pusterom, denneflukt fra virkeligheten var kun et øyeblikksfravær av grøss og smerte. Opp istolen med deg! Gab opp!Kjære læsar, dokker som e på min alder,litt eldre, litt yngre, huska dokker lidelsan?Rop og stønn? Gråt og tenders gnissel?Halsgurgel. Sekkel som rant nedoverhaka. At man brekte seg når blodvatn ogtannstøv i en salig blanding for ned i halsen.Ubegripelige lyda som kom ut avgapet. Heile alfabetet surra sammen i ettord. Uoversettelig. Vi holdt på å kvelesder man satt. Intet forsvar. Heile vårskjebne låg i tannlegens hender. Det somskjer, det skjer. Jammer og gru.En gang fikk klassen beskjed om at viskulle tel Reine på tur. Den gamle fjordbåten”Gro” skulle frakt oss. Jubel, for turtel Reine var ju et avbrekk i kverdagen,og de som ikkje hadde gjort leksan vartselvsagt ekstra glad. Ka ska vi gjer der?En nysgjerring pode dresta seg tel å spørr.Såg e et ørlite tegn tel smil i munnvikantel han Lie? I 1950 fikk vi ”Lov om skoletannlege”,sa han, så nu ska dokker påIkke alt var like lystelig for en litenpjokk…Illustrasjon: Erik A. Eriksen94


tannlegebesøk. Besøk tannlegen? Det hørtesså koselig ut. Sku tru vi var bedt i selskap.Men vi ante uråd, og magen begyntallerede å reager. Han jobba som om detvar mat han gomla på. Noen fikk enumiddelbar reaksjon, <strong>no</strong>en jo nærmar vikom Reine. Ka som var verst e litt vanskeligå sei.E følte meg som en martyr da e etter å hahørt diverse lyda gjen<strong>no</strong>m veggan vartført inn tel tan<strong>no</strong>verhalinga. Uten motstand.Uten klage. Rommet var ikkjestort. Det første e la merke tel, var tannlegestolensom såg ut som den elektriskedokker veit. Her og der hengte det <strong>no</strong>enledninger som såg <strong>no</strong>kså ufarlig ut. Me<strong>no</strong>ppfor stolen hengte det <strong>no</strong>kka som fikkpulsen tel å dunk litt rappar. En bor, ensvært tjukk bor som mest ligna på en feisel.Sku det borres i fjell? E var nu blittså stor, såpass utvekla i sinn og skinn atdet grusomme alvoret gikk opp for meg.E veit ikkje om e sendte <strong>no</strong>en tanka opptel Gud, ei heller om e trudde det verka,for skjebnen min var nu fullt og heilt itannlegen sine hender. Ei dame satt på enkrakk og strekka, og det syntes jeg verkaså koselig. Det roa meg en smule. Ho varhjelpar, eller assistent. Hennes oppgavevar å hjelpe tel så godt ho kunne nårboren hadde sneia bort <strong>no</strong>kka tannkjøtt.Eller holde gjenstridige og urolige podafast i stolen.Uten motstand satte e meg godt tel rette istolen, blåøyd som e var. La hodet bakoverog lot det heile stå tel. ”Gab opp”, satannlegen på dansk. Ett sekunds nøling,men åpna så gapet. E stirra inn i øyanhennes. Store, mørke øya, vakre øya, huskae. Leita etter et ørlite tegn på godhet ogempati. Det hjalp ikkje, for nu kom homed boren. Torturen var i gang. E krampholdti stolen slik at k<strong>no</strong>kan vart kvit.Åååååå…..E gjor meg tel kar, og undertrykte<strong>no</strong>k et skrik. Da behandlinga haddepågått ei lita stund, så følte e at borengikk saktar og saktar, for i neste sekund åfå ei faderlig fart. Han gikk i dur og ikvin. Kor i Guss namn sku det her ende,tenkte e. Kjære lesar. E overdriv ikkje nåre sei at tannkovet kom som en tjukk røykutav gapet. E holdt på å kveles. Kjeftenropte på vatn, men det var ju ukjent på etlegekontor på den tida. Medfølelse og<strong>no</strong>en trøstens ord fra de to damene? Intettydet på det.Endelig var e ferdig. E vakla på ustøebein ut tel venterommet, glad førr at torturenvar over. Men nu var turen kommettel en kamerat, navn unevnt, som var nærmestfra seg av skrekk. Veggen inn telkontoret var ikkje lydtett, akkurat, og somdokker førrstår, så hadde lydan fra rommetfri adgang tel oss. Vår venn vart roptinn, og de to damene måtte nærmest dreghan med seg. E vil heim. Gråt og tendersgnissel. Ba nærmest om nåde, men alt forgjeves.Intet håp. Gråten stilna ikkje. Ettog anna hikst hørtes. Gurgellyda og stønn.Uhhh, puh, achhhhh .. .. Plutselig hørteset klask, og seinar førrtelt hertingen athan hadde bitt tannlegen i fengern. Gjortmed velje, sa han. Overlagt. Der fekk ho!He, he. En heltedåd som burde ha medførten medalje av edleste sorten. En byste påstedet. Han vart dagens helt. Men guttenvar dessverre ikkje heilt ferdig i stolen. Vila øran inn tel veggen førr å hør bedre. Etvræl sprengte nesten veggen, et au vart telet langtrukkent aooooooou. Nu var danska,etter det stygge bitt, blitt litt ilsken.På sin perfekte dansk hørte vi ”spyd ud”,hvorpå gutten på en mellomteng mellomsinne og gråt svarte: ”E vil ikkje spy”.Klask.Da han endelig kom ut etter denne hardepåkjenning, kjent vi nesten ikkje gutenigjen. Utskrekken, snørrat og bleik somhan var. E har seinar hørt at det var sistegang han var hos en tannlege. Berre inødsfall, når en tannstubb eller to skullerives ut, var han der. Men tannlegeborr?Aldri meir. Et heroisk standpunkt som detstår all respekt av.Denne Reine-turen, det vi først trudde skuvær en idyllisk landtur, har jeg aldriglemt. Lydan og lukta av blod og sviddtannstøv har fulgt meg heile livet. E hutraberre ved tanken. E vil ju tru, kjære lesar,at du også e hjemsøkt av disse minnan.”Tiden leger alle sår” heite det så smukt.Mon det? Mon det?E det <strong>no</strong>en som lura på korfor min generasjonstrisvetta, kaldsvetta og skjelv nårvi sett oss i en tannlegestol? E det <strong>no</strong>ensom e så korka at de ikkje førrstår korførren godt voksen person berre har et partannstubba igjen i framkjeften? Kjærevene. Ikkje bebreide de, ikkje døm de. Althar, som dokker nu skjønna, si heilt naturligeførrklaring.Glemselens slør har altså ikkje klart åutviske disse marerittlignende opplevelsan,ei heller at den danske tannlegenhadde utrulig vakre øya. Vi nistirrafebrilsk inn i de etter medfølelse. Intettegn. Det einaste e såg var meg sjøll somredd og skrekkslagen, med vidåpne øya,venta på det uunngåelige.9697


Nye og spennendeideer får utfolde seg…KunstkvarteretLofotenElisabeth JohansenFem minutter fra Leknes ligger et særpregetbygg. Utenpå er det utsmykket avStamsund-kunstneren Scott Thoe, innirommer det kunst. Tidligere har byggetvært drevet som gamlehjem. Da eldreomsorgenble lagt om, engasjerte Vestvågøyboligstiftelse billedkunstner VebjørgHagene Thoe til å utrede etablering av enkunsthage i bygget.- Vi har etablert oss som et regionalt sentermed plass for lokale kunstnere somtrenger et arbeidssted. Vi tilbyr ogsåromslig arbeidsrom og leiligheter forgjester – både nasjonale og internasjonalekunstnere, forteller Hagene Thoe som erstyreleder i Kunstkvarteret Lofoten.Daglig ledelseBilledkunstner Ragnhild Lie er prosjektleder,og i mars 2008 fylte hun huset medkunst og kunstnere og inviterte publikumtil offisiell åpning. Lokale kunstnere medfast atelierplass i huset deltok. I tilleggvar alle kunstnere i Lofoten invitert til ådelta.- Vi kalte utstillingen Vinterhagen. Ideenvar å vise frem de store endringene somhar skjedd i huset. Vi inviterte lokalekunstnere inn slik at de kunne kjenne påmulighetene for å etablere seg i byggetfor egen del. Vi ville også mobilisere ogvise frem kunstnerne som holder til i bygget.Å ha kunstnere i sitt lokalmiljø harmange positive ringvirkninger. Mangekunstnere har litt forskjellige verdier ogfokus i livene sine enn andre, og kan væremed å påvirke utviklingen fra sine ståsteder,fremhever Lie, som også har atelierplassi huset for eventuelle ledige stunder.Videre planerKunstkvarteret Lofoten arbeider med planerfor ombygging, både innvendig ogutvendig.- Vi ønsker å ha ett stort prosjekt- og visningsrom,som også kan brukes til størrearrangementer. Det medfører ombyggingav deler av huset. En arkitekt har kommetlangt i tegnearbeidet, og det jobbes parallelltmed finansiering. Vi har foreløpigfått penger fra Norsk kulturråd ogIn<strong>no</strong>vasjon Norge. For styret her er detviktig å signalisere at det er ny drift ognytt innhold, derfor vil vi også endre ogrevitalisere fasaden, i samarbeid medStyreleder Vebjørg Hagene Thoe er billedkunstnerog den som har utredet etableringenav kunstnersenteret i Vestvågøy.Foto: Elisabeth Johansenarkitekt og Scott Thoe, forteller Lie. For ågjøre kunstnersenteret attraktivt for kunstnereog fotografer som ønsker å jobbedigitalt med foto, er en fotolab under etablering.Norsk kulturråd har finansiert enNeste side: Leknes er senteret påVestvågøy.Foto: Geir Rishaug, Stockshots.<strong>no</strong>9899


utsmykking! Nå er vi konkret med påarbeidet med å utforme gangveier fraLeknes havn til Leknes sentrum og tilGravdal, forteller Lie. På idestadiet erogså utvidelse av gangveien fra Leknes.-- Tenk deg å forlenge gangveien slik atfolk kan gå tur hit via Justadtinden, stoppeher hos oss for middag i kafeen, somvi håper å få etablert med tiden, og ikkeminst få med seg en kunstopplevelse iutstillingsrommet og så hjem på sofaen!Det hadde vært <strong>no</strong>e, slår Ragnhild Liebegeistret fast.Litt nærmere i tid er neste publikumstilbudsom er en stor østafrikansk billedkunstutstilling,African/Now i samarbeidmed Nordland fylkeskommune ogNordland kunst- og filmfagskole.Utstillingen består av om lag 80 arbeiderog skal kombineres med seminarer ogwork shops. – Dette er den første storeafrikanske billedkunstutstillinga i Norge iMangfoldsåret, og det er vi stolte av, fortellerLie og ønsker alle interesserte velkommentil Kunstkvarteret Lofoten.Ragnhild Lie er daglig leder i huset iHagskaret, her viser hun frem atelieret tilKjersti Isdal, med et av Isdals malerier ibakgrunnen.Foto: Elisabeth Johansendigital printer som i følge Lie er den enestei Nord-Norge som tilbys til kunstnerbruk.Redesign av klær er et annetarbeidsområde. Målsetningen er å etablereet permanent verksted med én fastarbeidsplass. I tilknytning til dette verkstedetskal det også være en klesbank derfolk kan levere inn og bytte brukte klær.En kompetansesentralEn av målsetningene når Lie og styretarbeider med aktiviter i huset, er også åvise at begrepet kunst rommer mer ennkun kunstverk og utstillinger.- Vi ønsker også å være en kompetansesentralder kunstneres kunnskap eksempelviskan være med i utforming avoffentlige uterom. Da tenker jeg på medvirkningi planarbeidet, ikke kun utsmykning,slik at vår kompetanse kan trekkesinn i utforming av fasader, fargesetting,materialvalg, mønstringer i dekket for ånevne <strong>no</strong>e. Vi kan nemlig mer enn bareLofoten Kunsthage er et andelslagmed kroner 100 000 i andelskapitalfordelt på om lag 20andelseiere. Største andelshaverer Vestvågøy boligstiftelse med70 prosent, de øvrige er fordeltpå arkitekter, lokal husflidsforeningog aktive kunstnere.Kunsthagen er åpen for bådelangtids- og korttidsleieavtaler.Det er ikke nødvendig å væreandelseier for å leie.Kunstnerpris per 2008 er kroner750 per måned for et enmannsrometter gamlehjemsstandardsom er 12m2. Leien inkludererstrøm, oppvarming, internettilgangog kjøkkenfasiliteter.Lokaler til kurs/utstillinger/prosjekterfinnes i bygget og kan leiesi tillegg ved behov.Kunsthagen vil også gjerne haleietakere fra et ikke-kunstnerisknæringsliv og nevner datafolk,grafiske designere, arkitekter.Leiepris for næringslivet liggerhøyere.Det første driftsåret består styretav Eilert Sundt, AnneMariendal, Kjersti Isdahl,Sigurd Kjelstrup og styrelederVebjørg Hagene Thoe med varamedlemmerJørund Ek og NinaBeyer.102103


Alle medaljerhar visst også enbakside…FuglefangernesplageDag SørliHelt vest i Lofoten, på øyene Værøy ogRøst, var det i gamle dager helt nødvendigfor folket å høste fuglefjellene. I grendaMåstad på Værøy utgjorde fuglekjøtteten vesentlig del av kostholdet. – Ingenfamilie våget å gå vinteren i møte uten eneller to tønner saltet fuglekjøtt, fortellesdet. Til sammen ble det høstet godt og vel8 tonn kjøtt fra fuglefjellene bare i denneene vesle grenda.Alke og lomvie – her ute ble de kalt ”storfugl”– utgjorde en del av kjøttreserven,men det var først og fremst lundefuglensom utgjorde mengden. På Værøy ble sågodt som all lundefugl fanget ved hjelp avsmå, spissnutede hunder. Hunderasen er idag kjent som ”lundehund” og ble kunbrukt til denne fuglefangsten. Det hørermed til historien at hunderasen overlevdei Måstadgrenda på grunn av at folket herute ikke kunne klare seg uten den – oguten den kjøttreserven som folket kunnehøste i fuglefjellene.På Røst ble lunde fanget ved bruk av garni fjellet. Også på Røst var fuglekjøttet etvesentlig tilskudd til kosten. Mens kjøttetble brukt lokalt, var fjær og dun handelsvare.Fuglen ble ikke flådd, men ”krosset”.Det vil si at fjær og dun ble plukketDen karakteristiske lundefuglen – avmange kalt ”sjøpapegøye” utgjorde denvesentlige delen av kjøttreserven for folketpå Røst og Værøy. Men lundefuglenhadde ”lundelus” som slett ikke var <strong>no</strong>enlus.Foto: Jan Erik Wessel104


av – i dag sier vi gjerne ”ribbet”. Det varhardt arbeid – og ble betegnet som skikkeligkvinnfolkarbeid.I dag er sjøfuglen fredet i hekkesesongen.Fuglefangsten er derfor bare en tradisjonman minnes og snakker om. Fuglekjøttetfra fjellet er byttet ut med fabrikkprodusertkylling.Lenger vest i havet, på Island ogFærøyene, er fuglefangsten fortsatt enlevende tradisjon. Også her er samfunnet iendring – tradisjonen kjemper mot dennye tid og vil <strong>no</strong>k komme til kort ogsåher.LundelusaFuglefangerne snakket mye om lundelusaog den plage og ubehag den kunne påførefangerne. Vest i havet, på Færøyene, erdet gjort solide vitenskapelige undersøkelserav blant annet lundelusa.- Det finnes flere slag lus på lundefuglen,sier den færøyske eksperten på fugler oginsekter – Jens-Kjeld Jensen. - Men detfolk her på Færøyene kaller ”lundelus” erslett ikke <strong>no</strong>en lus. Det er en midd som iNorge er kjent under mange slags navn.Mest kjent er trolig ”flått” eller ”skaubjønn”.Tidligere ble flåtten ansett somharmløs. Nå er man imidlertid blitt klarI den vesle bygda Måstad på Værøy varjordbruket kummerlig og strevsomt. Menfolket hadde fuglen i fjellet.Foto: Bru<strong>no</strong> Sundin106


Det var ungene og kvinnfolkene som medhjelp av de små, spissnutede lundehundenefanget fugl i fjellet. Ingen familie iMåstad våget å gå en vinter i møte utenet par tønner saltet fuglekjøtt.Bildet er fra ”Øyfolket”.over at den kan overføre bakterienBorrelia burgdorferi som igjen kan overføremange sykdommer – i de alvorligstetilfellene hjernehinnebetennelse, halvsidigansiktslammelse, betennelser i hjerteposen,hjertemuskelen eller ledd.- Jeg visste at det aldri var funnet borreliapå Færøyene, og at skogflått av typenIxodes uriae er vanlig. Enkelte år er denen plage, og finnes i sær på lunde, me<strong>no</strong>gså på lomvie og krykkje, sier Jensen.Jensen tok kontakt med Bjørn Olsen vedUniversitetet i Umeå, Sverige. Olsen erlege og ekspert i sykdommer som overførestil mennesker fra fugler og insekter,blant annet fra flått. Olsen fikk i 1993 tilsendtflere hundre lundelus fra Færøyene.Det viste seg at ikke mindre enn 21 % avflåtten var infisert med spirochetten borrelia.Året etter kom Olsen til Færøyene for å tablodprøver av lundefugler, og neste årkom han tilbake til Nolsoy på Færøyenefor å ta blodprøver av fuglefangerne for åse om han kunne finne borrelia eller antistofferi blodet hos disse. Det viste seg atdet ble funnet borrelia i <strong>no</strong>en av lundefuglene– og antistoffer i <strong>no</strong>en av fuglefangerne.Lundelus i LofotenDet er ikke gjort tilsvarende vitenskapeligeundersøkelser av lundelusa her iLofoten. Men lundelus er ikke <strong>no</strong>e ukjentfe<strong>no</strong>men i fuglekoloniene på de yttersteLofotøyene. Noen år var verre enn andre– det var lundelus på steiner, i gresset ogpå fuglene. Men sykdommen borreliaSynderen selv – lundelusa – som slett ikkeer <strong>no</strong>en lus, men en midd. Hver femtelundelus fører med seg sykdommenborrelia, skal vi tro statistikken.Foto: Jens-Kjeld Jensenmed de mange symptomene var ikkekjent. Likevel – gikt som borrelia i enkeltetilfeller kunne forårsake, var <strong>no</strong>k ikkeuvanlig. Men gikt kan som kjent hamange årsaker, og ingen så <strong>no</strong>en klar forbindelsemellom lundelus og gikt.- Vi kunne sitte dag etter dag å krossefugler, sier Anne Martha Røstgård påVærøy. Anne Martha Røstgård er født og1081<strong>09</strong>


oppvokst i grenda Måstad. - Det var ikkesjeldent vi fikk lundelus på oss, men nårvi avsluttet dagen var vi nøye med å plukkebort de uønskede insektene. Jeg harikke hørt at <strong>no</strong>en ble alvorlig syke. Mendet hendte at <strong>no</strong>en ble bitt av lundelusa,og da oppsto det gjerne en rød hevelserundt bittstedet.Fra Færøyene vet vi altså at hele 21 % avlundlusa var infisert og bærer av sykdommer.Selv om vi ikke har vitenskapeligebevis, er det sannsynlig at lundelusa iLofoten også er bærer av sykdommer. Nårflåtten eller lundelusa finner et offer, biterden seg fast. Deretter tømmer denmageinnholdet som har antikoagulerendeevne, inn i bittstedet. Hvis en av lundelusastidligere offer har borrelia i blodet, vilborrelia bli overført til det nye offeretomtrent på samme måte som malaria blirspredd med mygg.Slik kommer altså bakteriene inn i offeretsblod. Derfor sier man at flåtten helstskal fjernes innen 12 timer. Det er den tiddet tar for flåtten å bite seg skikkelig fast.Heller ikke fuglefangerne og hundeneunngikk bitt av lundelus. – Vi brukte alltidå undersøke både oss selv og hundenefor lundelus etter at vi hadde vært på jakti fuglefjellene, forteller Oddleif Berntsen– også han oppvokst i Måstad. – Av og tilfant vi lundelus som hadde bitt seg skikkeligfast på hundene og sugd blod ogblitt store som erter. De var vanskelig åfjerne. Men jeg kan ikke huske at <strong>no</strong>en,verken hunder eller fangere – ble sykeetter bitt av lundelus.En naturlig konklusjon?Vi vet altså at flåttbitt kan medføre enrekke alvorlige sykdommer, men verkenpå Færøyene eller vest i Lofoten er detkjent at bitt av lundelus har ført til lammelseeller hjernehinnebetennelse. Fra defærøyske undersøkelsene vet vi også athver femte lundelus er bærer av bakteriersom kan medføre sykdommer.Vi vet at folket var meget nøye med åfjerne lundelusa så snart de oppdaget krypet.Derfor fikk ikke lusa bite seg skikkeligfast og tømt mageinnholdet sitt medbakterier inn i blodet på offeret. FraFærøyene vet vi også at det ble funnetantistoffer i blodet hos en rekke fuglefangere.Det kan hende at generasjonermed fuglefangere har utviklet antistoffermot de sykdommene lundelusa kunneføre med seg. Det kan være verd å undersøkesaken nærmere – for hva med kommendegenerasjoner som neppe kjenner tilde gamle tradisjonene?110111

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!