Fylkesplan for Hordaland - Hordaland fylkeskommune

Fylkesplanfor Hordaland2005 - 2008

ISBN 82-91679-58-4

Hordaland– eit kreativt verdiskapingsfylkei ein sterk VestlandsregionHordaland er eit godt og sterkt fylke. Mange fortener ros for sin innsats som harbidratt til dette. Eg ønskjer at vi fortsatt skal jobbe saman for å utvikle fylketvårt, slik at vi er eit attraktivt og konkurransedyktig fylke både for næringsliv,kunnskapsmiljø og folk flest.Den nye fylkesplanen skal vise veg for felles innsats dei neste fire åra.Visjonen er: Hordaland – eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk Vestlandsregion.Fylkeskommunen skal ha eit leiaransvar i arbeidet med regional utvikling, menvi er avhengige av partnerskap og samspel. Derfor er fylkesplanen utarbeidd i tettsamarbeid med våre viktigaste partnarar. Mange har kome med gode innspel ihøyringsrunden. I sluttfasen var det eit sterkt politisk engasjement i fylkeskommuneni arbeidet med å avstemme og prioritere mål, strategiarog innsatsområde i planen.Vi høyrer til i ein sterk Vestlandsregion med mange felles interesser og utfordringar.Også her må vi jobbe saman. Dei næraste åra vil vise om samarbeidet kan utvikleseg i retning av ein samla region.No startar den viktige fasen med å sette den nye fylkesplanen ut i livet.Eg vonar på eit breitt og sterkt engasjement. Dersom alle bidreg innanforsine område - med skaparevne, kunnskap og kompetanse, er vi medog sikrar ei god framtid for Hordaland.Bergen, 15.11.2005Torill Selsvold NyborgFylkesordførar

InnhaldInnleiing............................................... 6Visjon.................................................. 8Fanesaker........................................... 10Generelle utfordringar.......................... 13Næringsutvikling.................................. 20Kompetanse........................................ 23Kultur.................................................. 26Transport, areal og miljø...................... 30Vedlegg............................................... 49Foto: Elin Morken

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 81 InnleiingFylkesplan for Hordaland 2005-2008 girvisjon, mål og strategiar for utviklinga i fylket.Hovudtema er verdiskaping, og satsingsområdaer næringsutvikling, kompetanse, kulturog transport/areal/miljø. Fire fanesakervert lanserte, ei for kvart satsingsområde.Fanesakene er dagsaktuelle saker i Hordalandog framhevar visjonen i planen.Handlingsprogram til fylkesplanen skal utarbeidastseinare, med framlegg til tiltakinnanfor satsingsområda. Handlingsprogrammetskal rullerast kvart år i planperioden.Bruk av regionalpolitiske verkemidlar vil ståsentralt i realisering av måla, men også andreverkemiddel, forvalting og tenesteyting måsetjast inn.Fylkeskommunen har ei sentral rolle somregional utviklar. Rolla er tett knytt til dendemokratiske og folkevalde styringa av denregionale utviklinga, med fylkespolitikaranei førarsetet.Det er mange ulike aktørar som påverkarutviklinga, og fylkeskommunen har ei særlegoppgåve i å kopla saman aktørane, etablerapartnarskap, skapa møteplassar og leggja tilrette og stimulera til samarbeid på tvers.Fylkesplanen er eit verktøy for utforming avden regionale politikken. Fylkesplanen skalstimulera den fysiske, miljømessige, økonomiske,sosiale og kulturelle utviklinga ifylket, og den skal leggjast til grunn forfylkeskommunal verksemd og for kommunalog statleg planlegging og verksemd i fylket.For at fylkesplanen skal bli slagkraftig må denkopla ulike sektorar, forvaltingsnivå, verkemiddelog aktørar. Gjennomføring av planener avhengig av eit breitt samarbeid mellommange partar. Fylkesmannen og statlegeetatar på regionalt nivå, kommunane, næringslivet,interesseorganisasjonar, forskings- ogutdanningsinstitusjonar, kulturlivet og andremå vera med for å realisera måla i planen.Røyksundkanalen, Bømlo.Foto: Hordaland Reiselivslag/A. Dalton

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8n Næringsutvikling - auka bruk av naturgassn Kompetanse - Bergen som kunnskaps- og utdanningsbyn Kultur - kulturbasert næringn Transport, areal og miljø - betre kommuniksajoner3 FanesakerNæringsutvikling - auka bruk avnaturgass i HordalandNoreg er den fjerde største gasseksportøren iverda. Mykje av produksjonen skjer i havetutanfor Hordaland. Naturgassen er enno eiråvare som i svært stor grad vert eksporterttil andre land i rein form. Arbeidet medvidareforedling av råvara gass er i startfasen.Gass har eit stort potensial for bruk innanlands,som råvare for industri, og som energiforsyningtil eksisterande og ny næringsverksemdog utbyggingsområde. Bruk avnaturgass må skje ved bruk av miljøvenlegteknologi, og klimagassen CO 2må handterastpå ein miljømessig god måte.På Mongstad er det planar om om eit energiverkder den elektriske krafta skal nyttast tildrift av kompressorar på Kollsnes og på TrollA-plattforma. Varmen frå energiverket skalnyttast i raffineriet. Drifta av energiverketbaserer seg dels på naturgass og dels på lettefraksjonar frå raffineriet. Moderniseringa avenergiforsyninga på Mongstad kan føra medseg ny næringsaktivitet og sysselsetting og giauka verdiskaping som resultat.Mål:Auka bruk av naturgass innanlandsSatsing: Energiverket på Mongstad skalrealiserast i løpet av planperioden.Kompetanse - Bergen somkunnskaps- og utdanningsbyHordaland har meir enn 30.000 studentarinnanfor høgare utdanning, delt på universitetog ei rekkje høgskular. Bergen er attraktiv bådefor norske og utanlandske studentar. Sværtmange av dei som er ferdig utdanna flyttar tilosloregionen, der arbeidsmarknaden er større.Utdanningsinstitusjonane samarbeider gjennomUtdanning i Bergen for å byggja oppom Bergen som eit regionalt utdanningssentermed ein klar nasjonal og internasjonal profil.Eit tilbod om utdanning i entreprenørskapog støtte til nyetablering for akademikararkan medverka til at fleire nyutdanna blir påVestlandet og medverkar til nyskaping oginnovasjon i næringslivet og det offentlege.Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskoleog Høgskolen i Bergen jobber med eitslikt opplegg. Politisk støtte og samarbeidmed næringsliv og offentlege styresmakterer viktig for å få dette til.Mål:Bergen skal utviklast vidare somkunnskaps- og utdanningsby, somgrunnlag for innovasjon ogverdiskaping.Satsing: Stø oppretting av eit senter forentreprenørskap der studentar kanutvikla etablerarkompetanse i samspelmed næringslivet på Vestlandet.Foto: Helene Nygård Helgøy10

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8Fra forestillingen”Singel og Sand”på Hordaland teater.Foto: Tor Erik H. MathiesenKultur – kulturbasert næringKulturbasert næring er ein av dei sektoranesom er i sterkast vekst globalt. 2004 var førsteår det blei brukt meir pengar på kjøp avkulturbaserte produkt og tenester i Noregenn på mat. Det er viktig å utnytte dei regionaleføremonene vi har for å utvikle vidarepotensialet for kulturbasert næring, m.a. gjennomå vidareutvikle festivalane til heilskaplegekulturprodukt og å etablere ei fullstendigverdikjede innan musikkbransjen i regionen.Mål:Hordaland skal bli Noregs festivalfylkeog eit senter for musikkindustri.Satsing: Vidareutvikle eksisterande festivalarog miljøa rundt desse, og utvikle eikomplett verdikjede innan musikk.Transport, areal og miljø - betrekommunikasjonarHordaland er ein av Noregs sterkaste verdiskapingsregionar,trass i transportmessigeutfordringar. Vi må løysa desse transportutfordringanefor å handtera veksten ogfjerne flaskehalsar i dei ytre delane av fylket,og skapa ny vekst i dei indre delane.Mål:Infrastrukturen skal utviklast for åredusera transportkostnader ogfremja velferd.Satsing: Det skal satsast særskilt på KyststamvegenE39, Hardangerbrua ogBergensprogrammet.12

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8n Verdiskapingn Mennesket i sentrumn Utviklinga i Hordalandn Den regionale politikken4 Generelleutfordringar4.1 VerdiskapingVerdiskaping generelt skjer i ulike former ogi mange delar av samfunnet: - i privat næringsliv,i offentleg sektor, frivillige organisasjonarosb.Ein kan skilja mellom økonomisk verdiskapingog indirekte verdiskaping som fremjarvelferd og omsorg. Indirekte verdiskapinghandlar til dømes om kulturelle opplevingarfor einskildmenneske, miljømessige betringarog andre felt der verdiskapinga ikkje så lett larseg måla i kroner og øre.Hordaland 2005 – 2008 har fokus på den økonomiskeverdiskapinga som skjer i næringsverksemdi private og offentlege bedrifter.Føresetnadene for økonomisk verdiskapingvert påverka både av ytre rammevilkår, somi all hovudsak er gitt, og faktorar som verksemdai større grad kan påverka sjølv.Tilgangen og prisen på råvarer, situasjonenpå verdsmarknaden, trendar, lover, reglar,handelshindringar m.m. er døme på ytrerammevilkår som det er vanskeleg å påverkapå kort sikt. Dei påverkar potensialet forverdiskaping, men verksemda må i stor gradta dei for gitt.Innanfor desse rammevilkåra kan verksemdaanten sjølv eller i samspel med andre påverkaandre slags faktorar som gir høve til verdiskaping.Det kan vera fysisk lokalisering avverksemder, den nære infrastrukturen somveg fram til hovudveg, dataliner, produksjonsliner,tilgang på energi , kulturtilbod iregionen i samband med rekruttering, m.m.Verdiskapinga er óg avhengig av lokale styresmakterog den enkelte verksemda sitt handlingsromog vilje til å bruka verkemidlar ogendra eller fjerna hindringar.Menneskelege ressurser står også sentralt. Detsom avgjer om ei verksemd er ein suksess ellerikkje, er den kompetansen og kulturen somverksemda og verksemda sitt nettverk innehar.Sentrale verdiar er omstillingsevne, kreativitet,kremmarånd og etablererkultur.Samla vil desse faktorane vera med på å leggjagrunnlaget for økonomisk verdiskaping.13

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8Inkludering og tilrettelegging er sentralestrategiar for å sikre deltaking og likestilling,og brukarperspektiv og brukarmedverknadmå leggjast til grunn i arbeidet.Biblioteka, musea, dei frivillige organisasjonaneog skulane har eit særleg ansvar for åleggja til rette for tiltak som medverkar tilkulturelt fellesskap, og å invitera til samværog dialog mellom menneske av ulik alder ogmed ulik kulturell bakgrunn.4.2 Mennesket i sentrumDeltaking og likestillingHordaland er eit fleirkulturelt samfunn.Menneske kjem hit frå heile verda, på vitjing,for å arbeida her og for å bu her. Dette er einstor ressurs for Hordaland. Store ungdomsgrupperutdannar seg her og set sitt preg påbyar som Stord og Bergen. Folk lever lenger,og dei eldre vert ei stadig viktigare gruppe isamfunnet.Folk har ulik bakgrunn og evne til å møtadei mange krava som samfunnet stiller.Mange menneske har nedsett funksjonsevnei periodar av livet. Mistydingar og isolasjonkan oppstå når folk ikkje kommuniserer medkvarandre, på grunn av språklege eller andrebarrierer. Det er store ressursar og kompetansei dei ulike befolkningsgruppene. Deter eit mål at alle menneska skal kunna nyttaressursane og kompetansen sin, til glede ognytte for seg sjølv og samfunnet.Å møte utfordingane i eit mangfaldig samfunnkrev høg og til dels ny kompetanse avtilsette i det offentlege tenesteapparatet – deisom til dagleg arbeider med integrering oginkludering av etniske minoritetar. Hordalandsmodellen– Kompetanseheving i tverrkulturellforståing, utvikla av Hordaland fylkeskommune,er eit vellukka resultat av langsiktigsatsing. Det er trong for at arbeidet held fram,for å møta nye kunnskapskrav i integreringsarbeidet.Reell likestilling mellom kjønna er ein føresetnadfor at alle hordalendingar skal kunnerealisere sine evner, og bruke sine ressursartil det beste for fellesskapet.Universell utforming vil seia å utforma produktog omgjevnader slik at dei kan brukastav alle menneske, i så stor utstrekning sommogleg, utan behov for tilpassing eller spesiellutforming. Det er ei nasjonal satsing å betratilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne,og i Hordaland vert det utarbeidd eineigen fylkesdelplan for dette.KommunikasjonsteknologiStadig meir kommunikasjon skjer elektronisk.Teknologiske nyvinningar skjer stadighurtigare og gir grobotn for auka kommunikasjonog samhandling. Utvikling og brukav IKT skal medverka til å effektivisera offent-Fjellstrand AS i Oma, Kvam.Bygging av katamaran i aluminium.Foto: © Bård Løken/Samfoto14

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8Lofthus.Foto: Hordaland Reislivslag/A. Daltonlanda Sverige og Danmark. På same måtefinst det skilnader mellom ulike delar avNoreg.Offentleg forskings- og utviklingsaktivitet ergjerne konsentrert til sentrale strok, medannæringslivet si innovasjonsverksemd er meirspreidd utover landet. Innbyggjarane si utdanning,næringsstrukturen og innslaget av storeeiningar i næringslivet har mykje å seia forbegge typar aktivitetar, men det er ikkjenødvendigvis slik at regionar med mykje innovasjonogså har mykje FoU (eller motsett).Regionane i Hordaland i endringHordaland vert i statistiske samanhengarofte kalt eit 10 %-fylke og eit gjennomsnittsfylke.Vi har 10 % av folketalet, og befolkningasi samansetjing er stort sett på landsgjennomsnitt.Dette gjeld for fleire tilhøveenn demografi, men det løyner eit særtrekkved Hordaland, nemleg stor variasjon. Ihøve til natur og naturressursar, busetnad,næringsliv og sysselsetting er Hordalandmeir mangfaldig og variert enn dei flesteandre fylka i Noreg.Hordaland har vore kjenneteikna av spreiddbusetnad med mange og små tettstader, ogmed Bergen som den dominerande byen.Dette er i endring. Sentralisering og urbaniseringpregar utviklinga over heile verda ogi Hordaland, med store konsekvensar forsysselsetting, busetnad og landskap.Veksten i dei tenesteytande næringane skjer ibyar og tettstader. I 2003 budde 78% av innbyggjaranei Hordaland i tettstader. Folketaleti indre delar av fylket stagnerer eller går ned.Ytre delar, og særleg Bergensregionen, veksraskare enn før. Området som kan definerastsom ein felles arbeids-, bustad og serviceregion,med Bergen som hovudsenter, vertutvida geografisk.Delar av fylket har svak næringsutvikling ognedgang i folketalet. Hardanger har storeEin administrativ regioneit fylke, ein landsdel ellerein nasjonEin funksjonell regioneit geografisk område somhar felles arbeids-, bustadogservicemarknad. Ogsåkalt ein ABS-region17

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8naturattraksjonar, men også store avstandarog få større sentra. Regionen er avhengig avlandbruk og industri, som begge er bransjari sterk omstilling.Med Trekantsambandet er Sunnhordland ogNord-Rogaland knytt tettare saman og framstårsom ein dynamisk næringsregion medstor maritim og marin aktivitet.Bergensscenarier 2020 viser ulike utviklingsbaner for regionen.Eit godt samspel mellom byen og regionen er ein viktig føresetnad forscenario 5+, som skildrar ein blomstrande gründerby i ein dynamisk regionNorske storbyarlandsdelsentra Oslo,Bergen, Trondheim,Stavanager, Kristiansandog Tromsø.St.meld. nr. 31 (2002.2003) StorbymeldingaRimeleg reisetid til arbeidsplassar og tenesterhar mykje å seia for kvar folk slår seg ned.Betre kommunikasjonar gjer at stadig størreområde får felles arbeids-, bustad- og servicemarknad.Store regionar er meir livskraftigeog mindre sårbare i høve til svingingar inæringsutviklinga.Kommunegrensene får stadig mindre å seia.Ved ei samordna areal- og transportplanleggingkan dei funksjonelle ABS-regionaneutvikla seg på ein berekraftig og miljøvenlegmåte, med effektiv arealutnytting og lågastmogleg transportbehov.Dei ulike regionane og delane av fylket harframleis kvar sine særtrekk, og må utfyllakvarandre med omsyn til ressursar, kultureltmangfald og grunnlag for næringsutviklingog verdiskaping.Storbyen Bergen i høve til resten avfylketBergen som fylkeshovudstad fyller mangefunksjonar for omlandet, fylket, Vestlandet ognasjonen. Det gjeld offentleg verksemd, utdanningog forsking, helsesektoren, kulturlivet,handel, service og kommunikasjonar. Om lag2/3 av alle arbeidsplassane i fylket er i Bergen.I eit verdiskapingsperspektiv har Bergen sittfinans- og kompetansemiljø mykje å seia.Bergen er den marine hovudstaden i Noreg,og feltet er eit vellukka døme på nært ogfruktbart samkvem mellom næringsutvikling,forsking og forvalting, og mellom by og land.Bergen er det sterkaste miljøet for kulturbasertenæringar utanfor Oslo.Det er ei utfordring å betra kontakten mellomby og land, og spela på lag. Formelle oguformelle nettverk mellom Bergen og restenav fylket må stimulerast. Utvikling av samkvemmetmed kompetansebyen Bergen vilkunne styrkja innovasjonsevna, og satsingapå reiseliv er ei felles interesse.Ei god regional utvikling for Hordalandkrev to ulike perspektiv: å nytta ressursane iBergen slik at dei kjem både byen og heilefylket til gode, og leggja til rette for eipositiv utvikling i fylket elles.Det er eit overordna mål å realisera og utnyttapotensialet for betre samband og samarbeidmellom Bergen som storby og drivkraft, ogdei andre delane av fylket.4.4 Den regionale politikkenDen regionale politikken skal utvikla regionensine ressursar og føremoner. Folkevaldstyring av den regionale politikken vert sikraav det regionale styringsnivået – i dag fylkeskommunen.Eit sterkt regionalt styringsnivåvil vera ei motkraft til ein sterk og dominerandestat og den auka sentraliseringa sompregar både busettingsmønsteret og mangesamfunnsområde i Noreg.18

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8Politikarar som kjenner regionen har deibeste føresetnadene for å styra den regionaleutviklinga. Regionen er også ein tenlegarena for samverke mellom alle dei ulikeaktørane som har interesser og mynde innanforoffentleg sektor, forsking og utdanning,næringsliv og organisasjonar.Mykje av utviklinga i regionen blir fastsettav standardisert statleg sektorpolitikk – litesamordna i høve til regionale særtrekk ogutfordringar. Ved å samla fleire verkemiddelpå regionalt nivå kan ein utforma einheilskapleg og regionalt tilpassa utviklingspolitikkog oppnå større effekt av verkemidla.Regionalt styrte verkemiddel gjer det ogsålettare å mobilisera ulike aktørar på detregionale nivået til felles innsats i utviklingsarbeidet.Særleg viktig er samarbeidet medkommunane og med storbyen Bergen.Hordaland fylkeskommune har gått samanmed Rogaland, Sogn og Fjordane og Møreog Romsdal i Vestlandsrådet. Deltaking iVestlandsrådet legg til rette for felles innsatsog samarbeid på tvers av fylkesgrensene. Eitslikt regionalt nivå med meir enn eitt fylkemå m.a. få overført mynde og verkemiddelfrå staten.Målet er å utvikla Vestlandet sine ressursarog hevda regionen sine interesser og behov.Vestlandet er ein berebjelke i den økonomiskeutviklinga i Noreg. God tilretteleggingfor vidare næringsutvikling og innovasjonstår sentralt. Dette handlar særleg om tiltakinnan samferdsel, energi, kompetanse ogkultur og å medverka til å finna gode finansieringsløysingar.Vestlandsrådet ønskjerstørre råderett over verkemiddel som kanfremja ei god utvikling i denne landsdelen. Iløpet av planperioden må det avklarast omdet er grunnlag for å utvikla samarbeidetvidare i retning av eit samla Vestlandsfylke.Hordaland har meir enn 30.000 studentar, dei fleste i Bergen. Studentane medverkar til eitmangfaldig uteliv og gjer byen til en livleg møteplass. Foto: www.visitbergen.no19

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8n Næringsmåln Næringsstrategiar5 NæringsutviklingUtviklinga i næringslivet er prega av internasjonalisering,auka bruk av IKT, orienteringmot nye marknader og hard konkurranse.Norsk næringsliver i kontinuerleg endring ogomstrukturering. Det er størst vekst i bedrifterinnanfor tenesteyting og varehandel. Tradisjonellindustri og primærnæringar er i tilbakegang,medan opplevingsnæringar og kulturbasertenæringar veks.Næringslivet skapar arbeidsplassar og sysselset70 % av dei yrkesaktive hordalendingane(2003). Næringslivet må kunna tilpassa segraske skifte og levera det marknaden til eikvar tid etterspør. Det krev at vi stimulerertil framvekst av innovativ og nyskapandeverksemd, med vekt på forsking, utviklingsarbeidog høg kompetanse. Det er stortbehov for risikovillig oppstartkapital, såkornkapital,for å hjelpa ny verksemd i gang.Varer og tenester skal ha eit høgt kvalitetsnivå,og prisen skal vera konkurransedyktigpå den internasjonale marknaden. Dette erei utfordring, og det krev at vi utviklarnæringsverksemd som har særlege konkurransemessigeføremoner samanlikna med deivi konkurrerer med. Framtidig bruk avoffentlege verkemidlar må konsentrera segom slike næringar, som i Hordaland særleger energisektoren, marin sektor, maritimverksemd, kulturbasert næring, reiseliv ogleverandørverksemder til desse. Desse næringanemå stå sentralt i arbeidet med å fåHordaland mellom dei mest nyskapande oginnovative regionane i Europa.Dei siste 15 åra har landbruket i Hordalandhatt ein nedgang i talet på gardsbruk på 40%.Landbruket har på mange måtar lukkast medei omstilling, med ein stor lokal marknad, matsom nisjeprodukt og relativt gode vekstvilkårfor småskala næringsutvikling. Ikkje minst forå sikra levande bygder er det eit mål å auka lønsemdi primærlandbruket og tilknytta næringar.Auka samarbeid med reiselivsnæringa vilstå sentralt, det same gjeld koplinga til kulturog andre opplevingsnæringar.Kultur er den raskast veksande næringa ilandet og har stort utviklingspotensial i segsjølv og som leverandør til næringslivet.Samarbeid mellom næringslivet og kulturfeltetkan utviklast vidare til nytte og gledefor begge partar.Næringsutviklinga bør utformast i tråd medprinsippet om berekraftig ressursforvalting.Visjon for næringspolitikkenHordaland skal vera mellom dei mestinnovative regionane i Europa i næringarder fylket har særlege føremoner,med vekt på lønsemd, internasjonalkonkurransekraft og evne til omstilling.Maurangerfjorden.Foto: Inge Døskeland20

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8Næringsklyngegeografisk avgrensa områdeder nær lokalisering mellombedrifter og andre næringsrelaterteaktørar girkonkurranseføremonInnovasjonfornying, endring,idéutvikling, produktutviklingForbetring av produkt ellerprosessar”- gjøre noe nytt som ogsåhar økonomisk betydning,men begrepet er i praksismer knyttet til å gjøre nye tingi bestående virksomheter.Innovasjon skal ha et klartforretningsmessig siktemål.”Spilling 2002:Nyskapings-Norge. Bergen,FagbokforlagetNæringsmåln Hordaland skal ha best moglege rammevilkårfor framvekst av næringsliv, somkompetanse, kapital og infrastrukturn Hordaland og Bergen skal framstå somattraktiv for lokalisering av hovudkontorfunksjonarn Potensialet for verdiskaping skal utløysast inæringar der vi har særlege føremonern Innovasjonen skal aukast i eit samspel mellomnæringslivet, FoU-miljøa og offentlegestyresmaktern Talet på nyetableringar i regionen skalaukastn Lokalsamfunna skal ha livskraftig næringsliv,basert på eigne føremoner og særtrekk,og som grunnlag for gode arbeidsplassarNæringsstrategiarRammevilkårn Påverka statlege styresmaktern Samordna verkemiddelbrukenn Leggja til rette for investeringar frå offentlegog privat kapital i verksemder medvekstpotensialn Utarbeida strategi for lokalisering avhovudkontorfunksjonarNæringar med særlege føremonern Særleg satsing på energi, marine-, maritime,reiselivs- og andre vekstkraftige næringarInnovasjonn Aktiv bruk av ny kunnskapn Stimulera til innovasjonskulturn Leggja til rette for næringsklynger ognæringsnettverkn Utvikla etablerarkulturLivskraftige lokalsamfunnn Utvikla samspelet mellom landbruk, kulturog reiselivn Næringsvenleg offentleg sektorFrå Wärtsila på Rubbestadneset.Foto: Wärtsila22

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8n Kompetansemåln Kompetansestrategiar6 KompetanseKompetanse vil seia kunnskap som er omsetttil dugleik, gjennom handling og erfaring.Kompetanse er ein føresetnad for verdiskapingog produksjon. For å skapa innovasjontrengs ny kunnskap. Forsking er grunnleggjandefor å produsera ny kunnskap, oggode utdanningsinstitusjonar på alle nivå ernødvendig for å formidla kunnskapen.Innanfor alle fagfelt er det trong for å utviklakunnskap og kompetanse. IKT må nyttastfor å utvikla og formidla kunnskapen. Allenivå i utdanninga må tilby opplæring i entreprenørskap,som eit grunnlag for innovasjon.Kjelder til ny kunnskap kan vera det variertekultur-, nærings- og organisasjonslivet ogden skiftande naturen i Hordaland.Kunnskap har verdi for alle menneske. Opplæringog undervisning må vera relevant ihøve til den einskilde innbyggjar sin livssituasjonog føresetnader. Det er behov for åstyrkja arbeidet med livslang læring ogmobilisera til større deltaking i opplæringetter avslutta skulegang. Det må bli lettare forfolk å ta utdanning der dei bur og arbeider.Betre tilgang på kompetanse for innbyggjaranegenerelt, og for næringslivet spesieltvil vera med på å sikra eit livskraftig Hordalandog Vestland.Hordaland har eit breitt spekter av tilbod omopplæring og utdanning, med universitet,fleire store høgskular og 46 vidaregåandeskular i tillegg til grunnskule og ei rekkjeprivate utdanningstilbod. Frivillige organisasjonargjer eit viktig arbeid i høve til desentralisertvaksenopplæring.Dei høgare utdanningsinstitusjonane inngåri Vestnorsk Nettverk, og vidaregåande skularinngår i samarbeid på Sør- og Vestlandet.Universitetet i Bergen og NHH har storinternasjonal kontakt.Fylket har ei rekkje forskingsinstitusjonar,og er leiande i verda m.a. på marin forsking.Samarbeidet mellom dei som tilbyr utdanning,på alle nivå frå grunnskule til universitet/høgskular,må bli betre. Det er ogsåeit stort behov for betre kontakt og samhandlingmellom næringslivet og kunnskapsinstitusjonane.Næringslivet må i mykje størregrad ta i bruk kompetanse, og kunnskapsinstitusjonanemå bli flinkare til å formidlany kunnskap.Visjon for kompetansepolitikkenHordaland skal vera ein lærande regionder kompetanse vert systematisk utviklaog nytta i eit samspel mellom dei somtilbyr utdanning og opplæring, arbeidslivet,organisasjonane, og den enkelte innbyggjaren.KompetanseKunnskap omsett tildugleik, gjennom haldningarog erfaringarEntreprenørskapEvne til å sjå ressursar oggå nye vegar for å skapanoko nytt i heim, samfunnog arbeidsliv.Kvalifikasjonar til å brukaressursane på ein produktivog meiningsfull måte. Forståkonsekvensane av eigne valog handlingar.Vilje til å ta ansvar for fellesarbeidoppgåver og halda utwww.entreprenorskap.no/index.html23

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8Kompetansemåln Fremja systematisk læring gjennom heilelivet for alle innbyggjaranen Auka samhandlinga mellom opplæringsinstitusjonaneog med arbeidslivetn Leggja til rette for entreprenørskap på allenivå i utdanninga, og utvikla ein kulturfor entreprenørskapn Hordaland skal ha ein god, desentralisertvidaregåande skule, og skulane skal veraviktige medspelarar i lokalsamfunnetKompetansestrategiarn Utvikla vidaregåande skular som ressurssentrafor lokalsamfunnan Stimulera til spesialisering mellom deiulike vidaregåande skulanen Leggja til rette for ei god rådgjevingsteneste– i samarbeid med kommunanen Tiltak for å hindra fråfall (drop out) i denvidaregåande skulenn Styrkja fagopplæringa, slik at flest mogelegoppnår fagbrevn Samarbeid mellom høgskular og universitetog med andre aktuelle aktørar for å verautviklingssentra for Vestlandetn Leggja til rette for møteplassar og tettaresamarbeid mellom kunnskapsinstitusjonaneog næringslivetn Alle dei vidaregåande skulane skal gitilbod om opplæring i entreprenørskapn Stimulera til læreplassar i samsvar medarbeidslivet sine behov og elevane sinefagvaln Styrkja arbeidet med livslang læring medIKT som viktig verktøy for desentralisertkunnskapsoverføringFoto: Bjarte Brask Eriksen.Foto: Helene Nygård Helgøy24

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8n Kulturmåln Kulturstrategiar7 KulturHordaland er eit sterkt kulturfylke med stortmangfald. Kultur, som også femner om idrett,handlar om kreativitet, skaparkraft og kunnskap.Kulturlivet representerer eit potensialfor nyskaping og innovasjon, til glede fornæringslivet, kompetansesektoren og enkeltmennesket.Offentleg kulturpolitikk må medverka til åsikra mangfaldet ut frå ideen om kulturelleigenverdi. Det er eit mål å gjera utviklingaav kunst- og kulturfeltet til ein integrert delav samfunnsutviklinga gjennom satsing påkultur, næring og verdiskaping. Fylkeskommunenmå leggja til rette for vekst for detprofesjonelle kulturlivet og institusjonane.Eigenarten og kompetansen deira må styrkjast,og ein må fremja samarbeid og fellesløysingar.Alle innbyggjarane i fylket må få høve til ånytta kulturtilbodet.Det er viktig å vera medviten den avgjerandetydinga frivillig verksemd har for kultursektoren.Frivillig innsats utgjer basisen ikulturlivet, og her får dei fleste sine førsterøynsler og møte med kulturaktivitetar, bådesom skaparar, tilretteleggjarar og mottakarar.Dei fysiske møtestadene for kultur er fleirestader dårleg utvikla, noko som stengjer utekulturuttrykk og gjev manglande tilbod. Einmå arbeida vidare med å etablera og ruste oppkonsertsalar med tilfredsstillande akustikk ogstorleik, teaterscener og visningsstader forkunst. Idretten må få utvikla seg i høve tilbehovet for nye bygg og anlegg. Organisertidrett og fysisk aktivitet generelt er ein viktigdel av det førebyggjande helsearbeidet.Det er uheldig at feltet er prega av sterkestatlege føringar og oppsplitta tilskotsordningar.Kulturpolitiske verkemiddel må samordnastpå regionalt nivå.Bibliotek, arkiv og museum har ei viktig rollesom kjelde til kompetanse og utvikling.Kulturminne og historiske verdiar som er synlegei landskapet skapar grunnlag for interesseog omsyn for miljø og omgjevnader. Kulturognæringsaktørane må ha kompetanse for åutvikle kulturprodukta og kultur som attraksjon.Det er difor viktig å skape eit godt samarbeidmellom kompetanseaktørar, forskingsogutdanningsinstitusjonar og kulturbasertnæringsliv.Biblioteka i kommunane er eit ope, gratis tilbodsom i tillegg til å ha oppgåver i sambandmed formidling av bøker, film og musikk,også fungerer som ein kulturarena og møteplassfor innbyggjarane. Samordning avbibliotek, museum og arkivtjenste er diforein viktig strategi.Kystkulturen er eit nasjonalt satsingsområde,og Hordaland skal ha auka merksemd påkulturhistoriske kvalitetar i kystsona. Kulturminnelangs kysten gjev grunnlag for verdi-José Gonzalez, Nattjazzen.Foto: Micke Grönberg/SR26

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8Spelemidlar til Hordaland2004:61 mill. kr til anlegg for idrettog friluftsliv 3,5 mill. kr tilkulturbygg, av det 1 mill tilkystkulturMuseumHordaland er Noregstyngste museumsfylke med100 offentlege og privatemuseum og samlingar.Fylkeskommunen harøkonomisk ansvar for25 museum.Etter museumsreforma vertdet arbeidd med etableringav 10 konsoliderte museum.skaping, og Den indre farleia er eit døme påinterkommunalt samarbeid som fylkeskommunenvil støtta.Kulturlivet i Hordaland er basert på eitsamspel mellom store og små institusjonarog frivillige krefter. Den frivillige innsatsener sentral for drift av kulturinstitusjonar ogkulturell nyskaping.Det er ei utfordring å stimulera til grasrotaktivitetog desentralisert kulturverksemdog å leggja til rette for kulturelt mangfald ogkulturelle aktivitetar for alle grupper. Verdifulleregionale kulturuttrykk må sikrast ogfå rom for vidareutvikling.Visjon for kulturpolitikkenHordaland skal ha eit rikt og mangfaldigkulturliv som er forankra i regionalesærtrekk og ope for nye impulsar. Alleskal kunne ta del i og oppleva tradisjonelleog nyskapande kulturaktivitetarKulturmåln Kunstnarleg og kulturell aktivitet skal veraeit fundament for busetnad, næringsutviklingog livskvalitet i Hordalandn Hordaland skal væra eit leiande fylke forkultur- og idrettsbasert næringn Offentlege og frivillige organisasjonar oginstitusjonar skal vera sterke og offensiven Veldrivne kultur- og idrettsbygg, -anleggog -møtestader skal fremja aktivitet påtvers av generasjonar og kulturskiljen Gje innbyggjarane i fylket tilgang til deibeste arkiv-, bibliotek- og museumstenestenen Kulturarven skal takast vare på, og kunnskapom den skal formidlast, ved å styrkjaarbeidet med arkiv, bibliotek, museum,kulturminne og kulturmiljøn Det skal vera attraktivt for kunstnarar ogkreativ verksemd å etablera seg i Hordalandn Kunst- og kulturformidlinga skal veraaktiv og variert med prioritering av bornog ungen Musikkindustrien i regionen skal bli såsterk at alle ledd kan ivaretakast hern Kompetanseheving, synleggjering og styrkingav kulturnæringaKulturstrategiarn Stimulera til kulturell nyskapingn Sikra statlege overføringar til kulturbyggog anleggn Satsa målretta på internasjonal samhandlingmed basis i eit aktivt regionalt samarbeidn Styrkja kulturarbeidet gjennom Vestlandssamarbeidetn Etablera og styrkja nettverk og infrastrukturmed kommunane og kulturaktøranen Kulturlivet skal vera partnar i utvikling avtiltak i andre samfunnssektorarn Leggja til rette for kultur- og idrettsbasertnæringsutviklingn Skapa lågterskeltilbod for idrett, fysiskaktivitet og friluftslivn Kunstnarstipendn Auka vekt på forvalting, forsking og kunnskapsutviklingi arbeidet med kulturarvenn Aktivisere alle krefter/aktørar innan kulturarbeidog kompetanseutvikling i eitsamspel mellom likeverdige partarn Utvikla tiltak som medverkar til fleirkultureltfellesskap og dialog mellom generasjonar.Tyssedal kraftstasjon i Odda.Foto: Norsk Vasskraft og industrimuseum.28

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8n Transportn Areal og miljø8 Transport, arealog miljøUniversell utformingutforming av produkt ogomgjevnader på ein slikmåte at dei kan brukast avalle menneske, i så storutstrekning som mogleg,utan behov for tilpassing ogei spesiell utformingSterke regionar må tilretteleggjast med eiteffektivt transportsystem, høvelege areal tilulike føremål, og god infrastruktur. Eit berekraftigog miljøvenleg utbyggingsmønstervil seia at transport, areal- og energibruk ersamordna.Visjon for miljø, areal- ogtransportpolitikkenHordaland skal utvikla levedyktigeregionar og attraktive lokalsamfunn,med eit nett av vekstkraftige sentra ogBergen som landsdelsenter. Areal- ognaturressursane skal nyttast på ein berekraftigog langsiktig måte. Eit heilskaplegog samanhengande transportsystemskal byggjast ut med tilfredsstillandestandard. Universell utforming skal leggjasttil grunn.8.1 TransportTransportpolitikken har tre hovudutfordringar:n Transporttilbodet skal medverka til eipositiv verdiskaping og sikra robuste bustad-og arbeidsmarknadsregionar.n Transporttilbodet skal medverka til å oppnåviktige miljøpolitiske målsettingar.n Risikoen for ulukker innanfor alle transportformerskal reduserast.Mange reiser skjer med fleire transportformer,og god kopling mellom dei er nødvendig.Eit intermodalt knutepunkt vil seia eittransportknutepunkt som har overgang mellomfleire ulike transportformer. Stasjonar ogterminalar inngår som element i det samlatransportnettet.VegnettetHordaland har svært høge transportkostnader.Det overordna vegnettet i fylket er ikkje tilfredsstillandebygt ut. Eit betre overordna vegnett eravgjerande for å kunne betra rammevilkåra forei positiv regional utvikling. KyststamvegenE39 er ein hovudtransportakse for heile Vestlandetog felles satsingsprosjekt for landsdelen.Utfordringa gjeld å skaffa ei samla finansieringav dei mange utbyggingsprosjekta på KyststamvegenE39.Hordalandsringen omfattar hovudvegnettetmellom dei regionale knutepunkta Bergen,Voss, Odda og Stord inklusive samband ut avGuddal, Kvinnherad.Foto: Gudrun Mathisen.30

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8HordalandsringenKyststamvegen E 39,Haukelivegen E 134,stamveg E 16 og riksveg 13fylket. Mellom dei regionale knutepunktaskal det utviklast eit fullgodt transportsystem.Det må arbeidast vidare med andre utbetrings-og innkortingstiltak på det overordnavegnettet, og diagonalen Odda-Bergen,der m.a. Jondalstunnelen vert eit viktigprosjekt. Viktige vegsamband bør ha jamgodstandard. Turistaksen -nasjonal turistveggjennomHardanger er eit slikt samband.Næringsverksemd er i stor grad lokalisert tilmindre riksvegar og fylkesvegar med lågstandard. Flaskehalsane på dette sekundærevegnettet er ei hindring for næringsutviklingaog må utbetrast.Hardangerfjorden har vore eit skilje gjennomfylket som gradvis vert fjerna. Trekantsambandetog Hardangerbrua er uttrykk forei satsing på samferdsel som knyter samanfylket til sterkare regionale einingar.Bergensregionen har hatt sterk trafikkvekst,som følgje av befolkningsauke og fleirearbeidsplassar.Når bompengane fell bort for Askøybruaog Nordhordlandsbrua vil truleg bustadbyggingai omlandskommunane bli endåsterkare. Vegkapasiteten i Bergen og motomlandskommunane er avgrensa og litetrafikksikker. Tilhøva for kollektivtrafikkener ikkje tilfredsstillande, og det hastar med åbetra framkomsten.Utbyggingsmønsteret i regionen må sjåastunder eitt, og Bergen må utviklast som eiteffektivt regionalt transportknutepunkt. Dettegjev grunnlag for eit felles transportanalyse forBergensregionen.Foto: Stanley Hauge.32

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8VegvedlikehaldI tillegg til nyinvesteringar i vegnettet måein retta fokus mot betre vedlikehald påeksisterande vegnett. Etterslepet på vegvedlikehalder stort i Hordaland, både på stam-,riks- og fylkesvegar. Manglande vedlikehaldgjev auka transportkostnader og auka farefor trafikkulukker.RassikringHordaland har mange vegstrekningar medstor rasfare. Dei aktuelle rassikringsprosjektamå prioriterast gjennom handlingsprogramog årlege riksvegløyvingar.KollektivI 2000 stod kollektivtransporten for 12 % avall persontransport i Bergensområdet. 47% avrushtrafikken er kollektivtransport. Når bompenganefor Askøybrua og Nordhordlandsbruavert fjerna i 2006 vil presset auka påvegsambanda vest- og nordover. For å unngåstore kapasitets- og miljøproblem er det behovfor tiltak for å få opp talet på kollektivreisande.Bergensprogrammet har som mål å dempabiltrafikken og betra framkomsten. Årlegetilskot må auka med 90-100 mill. kr. dersomkollektivtrafikken i Bergensområdet skalkoma på same nivå som Oslo. Fylkestingethar vedtatt at kollektivtransporten skal tastørre del av trafikkveksten, og i Bergensprogrammeter det lagt opp til eit trendbrotmed satsing på kollektiv og miljø.Frå 2004 har Bergen kommune gjennom forsøkfått overført ansvaret for kollektivtrafikkeninnanfor eigne grenser. For å fåstatlege insentivmidlar vert Bergen kommuneutfordra til å ta i bruk verkemidlar som t.d.parkeringspolitikk for å auka kollektivandelen.For Hordaland elles er det eit mål å oppretthaldaog forbetra eksisterande kollektivtransporttilbod.Kollektivterminalplan for Hordaland (2002)har som mål at kollektivterminalane i fylketskal vera attraktive og funksjonelle og fungerasom effektive knutepunkt i kollektivtrafikksystemet,tilrettelagt for å dekkjakundane sine behov for komfort, informasjon,tryggleik og tilgjenge.TrafikktryggleikTrass i bygging av gang- og sykkelvegar ogandre trafikksikringstiltak har ikkje talet påtrafikkskadde gått særleg ned, og det måsetjast inn ekstra verkemidlar retta motåtferda til trafikantane.BergensbanaPå strekninga Bergen-Arna-Voss er jernbaneneit viktig kollektivtilbod for lokal- og regionaltrafikk.Ei framtidsretta satsing på jernbanemedverkar til å styrkja Bergensbana si rolle idet internasjonale transportsystemet, ogBergensbana vil kunne framstå som eit attraktivtog miljøvenleg alternativ for person- oggodstransport mellom Bergen og Oslo. Utvidingav tunnelprofilar har gitt betre tilhøve forauka godstrafikk til/frå Austlandet. Opprustingav stasjonar er viktig for vidare utvikling avtransportknutepunkta. Det vil auke passasjertalafor jernbanen, og medverka til betre samband iregionen. Lokale tiltak må sjåast i samanhengmed andre kollektivtilbod, f. eks. buss.SjøtransportSnøggbåtar og ferjetrafikk spelar ei stor rollefor persontrafikken både på kortare og lengrestrekningar. Særleg i Sunnhordlandsbassengeter eit samordna rutetilbod ein føresetnad forat folk skal ha sikre og rimelege reisetilhøvetil daglege reisemål som skule og arbeid.33

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8Det er eit mål å overføra gods frå veg til sjøm.a. av omsyn til miljøet. Hamnene månyttast og utviklast for intermodal transport,knutepunkt for kombinerte løysingar båt/togog båt/vegtransport. Det er behov for betremerking av leiene, særleg for snøggbåtar.Askøybrua har for låg seglingshøgde for høgeboreriggar og framtidige store cruiseskip.Staten har ansvar for å finansiera alternativseglingslei.Målet for Hamneplan for Hordaland 2004-2013 er å etablera ein heilskapleg hamnestrukturfor prioritering av midlar til hamneføremål.Planen gir premissar for planleggingog investering i veg- og jernbaneutbygging iknutepunktshamner.LuftfartBergen lufthavn har mykje å seia for næringslivog turisme i Fjord-Noreg og Hordaland.Det må satsast på vidare utvikling avinfrastruktur, auka terminalkapasitet ogareal for ein framtidig ny rullebane.Stord lufthamn Sørstokken er eigd av Stordkommune og fylkeskommunen. Det vertsatsa på statleg medverknad for å få på plassdiverse tryggleikutstyr.Transportmåln Risikoen for ulukker innanfor alle transportformerskal reduserastn Det skal satsast særskilt på attståandeutbetrings- og innkortingstiltak på detoverordna vegnettet – Hordalandsringenmed kyststamvegen E39, HaukelivegenE134, stamveg E16 og riksveg E13n Flaskehalsar på det sekundære vegnettetskal utbetrastn Transportkapasiteten i Bergensområdetskal utviklast for å sikra framkomst forkollektiv-, nærings- og personbiltransporten.Kollektivtransporten skal ta veksten ipersontrafikkenn Bergen skal utviklast som internasjonaltog nasjonalt transportknutepunkt mellomveg, jernbane, sjø- og lufttransportn Større del av godstransporten skal skjemed båt og jernbanen Regionsentra skal utviklast som knutepunktfor person- og godstransportn Alle anlegg skal ha universell utformingTransportstrategiarTryggleikn Følgja opp strategiane i Trafikksikringsplanfor Hordaland 2004-2007. Betra tryggleikenpå sjøen gjennom merking, overvakingog kart/kartleggingVegnettetn Arbeida for auka statlege rammer til Hordalandsringen.Kartleggja bompengepotensialetn Kartleggja, dokumentera og prioritera deiverste flaskehalsane på det sekundære vegnettetn Arbeida for styrking av vegvedlikehaldBergensområdetn Følgja opp Strategi- og handlingsplan forkollektivtransport i Bergensområdet ogBergensprogrammet, inkludert satsinga påbybanen Utarbeida plan for nytt vegsamband Bergen- Sotraregionen og Nyborgtunnel i Åsanen Styrkja kollektivtilbodet når innkrevjingaav bompengar frå Nordhordlandsbrua ogAskøybrua opphøyrern Utarbeida transportanalyse for Bergensregionen34

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8Kollektivttilbodet i fylket ellesn Vidareutvikla kollektivtilbodet i og innmot region- og kommunesentran Kollektivterminalplanen skal gjennomførastJernbanan Arbeida for innkorting av Bergensbanamed Ringeriksbana, dobbeltspor gjennomUlriken og opprusting av traseen Arna-Vossn Vurdera ny intermodal jernbaneterminal iBergen. Vidareutvikla infrastrukturen ogrutetilbodet for lokal- og fjerntransportenLuftfartn Styrkja den regionale medverknaden iutviklinga av Bergen lufthavn. Sikra utbyggingmed auka terminalkapasitet, betretryggleiksutstyr og framtidig ny rullebane.Arbeida for fleire internasjonale flyruter fråBergen, m.a. gjennom reduserte avgiftern Statleg medfinansiering av tryggleikstiltakpå Stord lufthamnSjøtransportn Forbetra ny rutestruktur for snøggbåtdriftan Følgja opp strategiane i Hamneplan forHordaland 2004-2013. Utbetra seglingsleigjennom Skjellangersundet og Det Naue isamsvar med planar og prosjekt som liggføreFoto: © Thorfinn Bekkelund/Samfoto35

8.2 Areal og miljøLokalsamfunnsutviklingEin livskraftig region er kjenneteikna av eitgodt regionsenter og gode lokale sentra somkan stø opp under lokalsamfunna og tilbyrelevante tenester til innbyggjarane. Attraktivelokalsamfunn og omgivnader har mykjeå seia for enkeltmennesket sin trivsel oglivskvalitet. Gode bustadområde må leggjasttil rette for alle menneske uavhengig av alderog rørsleevne, med møteplassar for sosial ogfysisk aktivitet og god tilgang til friareal.Variasjon i bustadtilbodet gir rom for at folkhar ulike behov i ulike livsfasar.Utvikling av gode lokalsamfunn må skje ieit samarbeid mellom innbyggjarar, brukarar,kommunen og andre offentlege styresmakterog næringslivet.Hordaland vert vurdert som eit trygt fylke,men særleg i høve til skipstrafikk, petroleumsindustrienog rasutsette vegar er behovetfor beredskap stort.Areal- og naturressursarHordaland sine rike naturressursar på landog i sjø er ei kjelde til verdiskaping. Ei berekraftigutnytting vil seia å nytta ressursane ieit langsiktig perspektiv.Hordaland er eit stort energifylke. Vasskraftagir rein energi, men utbygging kan føra tilstore naturinngrep. EUs rammedirektiv forvatn krev utarbeiding av handlingsplanar forvassdrag og sjøområde som ikkje har godøkologisk status. Vindkraft er ei fornybarenergikjelde med stort potensial i Hordaland,det same gjeld bioenergi. Olje- og gassbasertverksemd gir store inntekter, men gjer atHordaland er på topp i utslepp av CO 2.Fylket har elles ikkje mykje forureining,men gamle utslepp frå prosessindustrien gjerat enkelte fjordområde har restriksjonar påbruk av sjømat Opprydding i forureina sedimentheld fram. Hordaland er Noregs størstehavbruksfylke, men har også den mest negativeutviklinga for villaksbestanden.Hordaland har eit variert og vakkert landskapav stor verdi. Landskapet gir naturoppleving,36

Foto: Hordaland Reiselivslag/Rolf M. Sørensenidentitet og livskvalitet, og er ein ressurs forreiselivet. Attgroing av landskapet er ei storutfordring. Landskapet er utsett for storeendringar, og det er ei utfordring å leggja tilrette for bruk som ikkje øydelegg dei storekvalitetane. Den europeiske landskapskonvensjonenhar som mål å fremja vern, forvaltingog planlegging av landskapet.Arealressursane er store, men areal som eignarseg for utbygging er avgrensa. Arealforbruketaukar. Utbyggingspresset er størst i kystnæreområde, som også har det mest produktivelandbruket, dei fleste kulturminna og detrikaste biologiske mangfaldet. I Bergen ermeir enn 70% av strandsona bygd ut, ogsåOs, Meland og Askøy har mykje bygningspåverkastrandsone. I dei mest folkerikedelane av fylket er også behovet størst for letttilgjengelege, sjønære friluftsområde.Ein konsekvens av utbygginga er at samanhengandenaturområde og kulturlandskapvert reduserte og splitta opp. Samfunnet stårframfor store utfordringar når det gjeld åredusera attgroinga av innmark.Utlegging av nye område for fritidsbustaderbandlegg store areal. Utfordringane er særlegstore i strandsona og i bjørkeskogbeltet tilfjellområda.Fylkestinget har vedtatt at det skal utarbeidastein arealplan for friluftsliv i Hordaland, medoppdatert og kartfesta dokumentasjon avregionale friluftsinteresser.Hordaland er rikt på kulturminne, men deimange arealinngrepa er eit trugsmål mot deiunike kulturhistoriske verdiane i fylket.Vern av kulturminne treng ikkje stå i motsetnadtil tilrettelegging for verdiskaping.Det er ei utfordring å få ei betre finansieringtil kartlegging, utgraving og sikring avkulturminne.Gode planar og betre forvaltingKommunane har det primære ansvaret forarealplanlegging og arealforvalting. Regionalestyresmakter har eit ansvar der det erklare samordningsbehov på tvers av kommunegrensene,og når regionale og nasjonaleinteresser skal sikrast.37

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8Bruksmessige og topografiske særtrekk, utbyggingspressog mangelfull oppfølging avvedtekne planar er med på å plassera Hordalandpå Noregstoppen i talet på dispensasjonaretter plan- og bygningslova. Størst er problemeti 100-metersbeltet til sjø. Konsekvensaneer uoversiktlege og behovet stort forbetre planar som ivaretek mangfaldet avulike behov, særleg i pressområda.Samarbeid og dialog mellom offentlegestyresmakter, og offentlege interessar som t.d. Forsvaret og private utbyggjarar må til forå sikra gode planprosessar og gode kommuneplanar,betre oppfølging av planane og eienklare forvalting.Dei store variasjonene må gi grunnlag for eiforvalting som er tilpassa dei regionale særtrekkaog føremonene.Areal- og miljømåln Regionane og lokalsamfunna i Hordalandskal utfylla kvarandre og utviklast medutgangspunkt i eigne føremoner og særtrekkn Lokalisering av bustader, næringsverksemdog tenesteyting skal skje med omsyn tileffektiv arealutnytting og energibruk oglågast mogleg transportbehov, særleg iBergensregionenn Lokalsamfunna skal ha gode miljøkvalitetar,universell utforming, samanhengandegrøntstruktur og tilgang til friluftsareal ogmøteplassar for fysisk aktivitet og sosialtfellesskapn Hordaland sitt landskap skal forvaltast i eitlangsiktig tidsperspektiv og som ei kjeldetil identitet og livskvalitetn Hordaland skal verna om biologisk mangfaldog verdifulle areal- og naturressursar38

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8på land og i sjø, som strandsona, friluftsområdemed regional verdi, større inngrepsfrieområde og kulturmiljø. Særmerkteartar skal sikrast mot utryddingn Høvelege areal- og naturressursar skal kunnenyttast til berekraftig næringsutviklingn Hordaland skal ha eit livskraftig landbruki levande bygder. Attgroing av verdifullekulturlandskap og oppsplitting av viktigejordbruksområde skal avgrensastn Kulturminne og kulturmiljø skal forvaltastsom dokumentasjon av fortida og ressursfor framtida. Nytteverdi/eigenverdi mådokumenterast før vern.n Sikre god økologisk status i sjø og vassdragn Redusera årleg avgang av dyrka og dyrkbarmarkn Auka bruk av nye fornybare energikjelder.Areal- og miljøstrategiarRegional og lokal utviklingn Samordna areal- og transportplanleggingpå tvers av kommunegrensenen Kartleggja og synleggjera sterke sider ogsærtrekk i regionane og lokalsamfunnan Løysingar på ulike utfordringar skal veratilpassa dei ulike kommunane med basis igode kommuneplanarn Ha ein beredskap som er tilpassa utfordringanei fylketn Stø arbeid for berekraftig utvikling i lokalsamfunnaAreal- og naturressursarn Oppdatera arealdata og formidla arealkunnskap,med vekt på kystsona, biologiskmangfald, friluftsområde, kulturminne,kulturlandskap og landbruksområdeBoligbygging i Sædalen. Foto: Helge Skodvin.39

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8FunksjonellstrandsoneDen sona som står i innbyrdesdirekte samspelmed sjøen både økologisk,topografisk og/ellerbruksmessig. Kan verasmalare eller breiare enn100-metersbeltetn Prioritera regionale friluftsområde i eineigen plann Fastsetja funksjonell strandsone somgrunnlag for lokal tilpassa bruk og forvaltingn Fremja tiltak for å sikra villaksstammene iHordalandn Iverksetja opprydding i dei mest forureinasjøområdan Hindra oppsplitting og nedbygging avverdfulle landbruksareal og naturarealn Kartegging av kjerneområde for landbrukBerekraftig næringsutviklingn Prioritera eigna område og areal på landog sjø for næringsutviklingn Satsa på framtidsretta energiproduksjon ogenergibruk, som gass, vindkraft, bioenergi,mikro-, mini- og småkraftverkKulturminne og kulturmiljøn Auka kompetansen i kommunane omkulturminne, kulturmiljø og kulturlandskapn Synleggjera verdifulle kulturminne- oglandskapsverdiarGode planar og betre forvaltingn Gode arealplanar i kommunane skal reduserabehovet for dispensasjonar etter Planogbygningslovan Utvikla godt samarbeid mellom offentlegeog private aktørar og organisasjonarn Forbetra planprosessaneBrunnen på Fykse, Kvam.Foto: Fylkesmannen.40

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 88.3 ArealpolitiskeretningslinerFylkesplan for Hordaland har ikkje eigen arealdel.Planen inneheld ei oppdatering ogsamling av gjeldande arealpolitiske retningsliner,vedtatt i forrige fylkesplan (2001 – 2004)og i aktuelle fylkesdelplanar. Retningslinersom er nye er formulerte ut i frå arealrelevantestrategiar i arealkapitlet.Føremålet med å samla retningslinene i eittdokument er å tilby kommunane, utbyggjararog andre ei enklare og samordna forvaltingog handsaming av planar og enkeltsaker.Fylkesdelplanar som ligg til grunn erfølgjande:n Fylkesdelplan for senterstruktur og lokaliseringav service og handel, vedtatt 2002n Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland,2001 – 2004, vedtatt 2001n Fylkesdelplan for energi, 2001 – 2012,vedtatt 2002n Fylkesdelplan for vindkraft, 2000 – 2012,vedtatt 2000n Fylkesdelplan for fiskerihamner, vedtatt1997n Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet ogfriluftsliv, 2002 – 2005, vedtatt 2002n Fylkesdelplan for kulturminne, 1999 –2010, vedtatt 1999n Fylkesdelplan for hamner, vedtatt 20041 REGIONALTUTBYGGINGSMØNSTER1.1 Ny arealbruk og transport skal planleggjasti høve til kvarandre1.2 Ny infrastruktur og byggjetiltak skal bandleggjaminst mogleg areal og innordna segdei fysiske omgjevnadene i form av naturlandskapog kulturlandskap1.3 Ved etablering av nye verksemder ognye bustadområde skal lokalisering vurderasti høve til pårekna transportbehovog eksisterande kapasitet på vegnettet1.4 Risiko- og sarbarheitsanalysar skal leggjasttil grunn i arealplanlegginga somdel av planutgreiingar1.6 amahengande grøntstruktur skal sikratilgang til regionale friluftsområde2 STADUTVIKLING OGSENTERSTRUKTUR2.1. Senterstrukturen i Hordaland skal styrkjastmed utgangspunkt i følgjande nivå,funksjonar og prinsipp for utbygging:Fylkessenter: Bergen. Sentrumsområdetskal fastsetjast i kommuneplanen. Lokaliseringsstadfor nasjonale og landsdelsfunksjonarog offentlege og private tenesterretta mot heile fylket. Nasjonalt transportknutepunktmed høg, effektiv ogmiljøvenleg kollektivdekning. Utbygging istorbyregionen skal vera energi- og arealøkonomisklangs dei sentrale transportkorridoraneog knutepunkta. Handelsomlander heile fylket og delar av Vestlandet.Regionsentra: Vossevangen, Odda sentrum,Leirvik, Straume, Knarvik, Norheimsund,Osøyro og Haugesund forEtne og Sveio. Sentrumsområda skalfastsetjast i kommuneplanane. Lokaliseringsstadfor regionale offentlege ogprivate tenester, spesialiserte funksjonarretta mot innbyggjarane i heile regionen.Regionalt transportknutepunkt og høgkollektivdekning. Utbygging med høgutnytting nær senter/ kollektivnett, høgmiljømessig og estetisk kvalitet, samordnaareal- og transportbruk skal veraoverordna planprinsipp. Handelsomlander definert på kartvedlegg.41

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8Kommunesenter: Eitt kommunesenterder sentrumsarealet si utstrekning skal fastsetjasti kommuneplanen. Lokaliseringsstadfor arbeidsplassar, kommunal administrasjon,kommunedekkjande offentlegeog private tenester, lokalt transportknutepunkt,kollektivdekning. Handelsomlander heile kommunen.Bydels- eller lokalsentra: Dersom det errelevant. Utstrekning for sentrumsområdaskal fastsetjast i kommuneplanen.Lokaliseringsstad for arbeidsplassar,lokal handel, desentraliserte kommunaletenester. Handelsomland skal fastsetjasti kommuneplanen2.2 Handelsomland skal nyttast for utrekningav kundegrunnlaget ved etableringav nye større handelstilbod2.3 Handelsverksemd, offentleg regionalservice og andre publikumsretta ogtrafikkskapande tiltak skal som hovudregellokaliserast i senter som tilsvararnivåa i strukturen, dersom ikkje særlegeforhold tilseier noko anna.2.4 I kommuneplanar og reguleringsplanarfor sentra skal ein leggja til rette for eindetaljhandel som er tilpassa kundegrunnlagetinnanfor handelsområdet. Daglegvarehandelskal primært dimensjonerastfor lokalområdet.2.5 Dersom nytt areal for handel overstig1500 kvm eller samla areal etter utvidingoverstig 3000 kvm blir det kravd regionalfråsegn. Kommunen og regionale styresmakterkan krevja handelsanalyse somviser om tiltaket /planforslaget er tilpassastaden sin storleik og handelsomland.2.6 Kommuneplanen skal avgrensa detsentrale handelsområdet i kommunesenteretog bydelssenteret og andresenter etter behov.2.7 Publikums- og arbeidsplassintensiv serviceog handel bør som hovudregellokaliserast innanfor det sentrale handelsområdeti senter, med mindre særskiltetilhøve som omtalt i fylkesdelplan forkjøpesenter tilseier noko anna.2.8 Stadanalysar skal nyttast i utvikling avbyar og tettstader. Støy og helsekonsekvensarskal vurderast ved all arealdisponering.Barn og unge sine interesserskal og vurderast.2.9 Nye tiltak skal tilføra staden estetiskekvalitetar og styrkja staden sin karakter.Det skal leggjast til rette for mest mogelegfunksjonsblanding.2.10 Grøntstrukturar knytt til sentrumsområde,bustadområde, skular og barnehagarmå sikrast i planlegginga.2.11 Ved lokalisering og utforming av idrettsanleggskal det takast omsyn til transporttilhøve,energiforsyning, miljø og estetikk.3 BERGENSREGIONEN3.1 Nye bustadområde skal ikkje planleggjastfør potensialet for fortetting innanforeksisterande byggjesone og i gang-/sykkelavstand frå kommunesenter/ bydelssentereller lokalsenter er vurdert.3.2 Nye bustadområde skal lokaliserast medgod tilknyting til hovudtraseane forkollektivnettet og/ eller i nærleiken avsenter og knutepunkt. Bustadområda ieller nær senter/ kollektivnett skal hahøgast utnyttingsgrad. Bustadområdeskal lokaliserast nær skule, barnehageog servicefunksjonar og ha gode leikeogopphaldsareal.3.3 Lite publikumsretta verksemder medstort transportbehov skal lokaliserastmed god tilkomst til det overordnatransportnettet. Vegavhengige og liteVerdenskulturminnet Bryggen.Foto: Ann Steindal.42

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8publikumsretta verksemder skal ikkjedisponera areal eigna for verksemdersom treng eit godt kollektivtilbod.3.4 I vekstkommunar i Bergensregionen skalein unngå spreidd bustadbygging utantilknytning til overordna kollektivnett.4 SAMFERDSEL1.1 Tilstrekkeleg areal til næringshamner,viktige fiskerihamner, nasjonale ogregionale hamner, viktige ankringsplassarog opplagsplassar skal sikrast.Knutepunkt for overgangar land- sjøskal sikrast for integrering av sjøtransporti det totale transportmønsteret.1.2 Farleier og eigna trasear for røyr ogkablar i sjø skal sikrast i arealplanar.1.3 Skulevegar og vegar inn mot senter skalsikrast med gang og sykkelvegar1.4 Kommunen skal utarbeida retningslinerfor parkering og lokalisering av kollektivterminalar.1.5 Tilstrekkeleg areal til framtidig utvidingav lufthamner skal sikrast.5 AREAL- OG NATURRESSURSAR5.1 Verdifulle landbruksareal, naturlandskapog kulturlandskap skal sikrastgjennom kommuneplanlegginga.5.2 Det skal leggjast til rette for høvelegenæringsareal i kommuneplanlegginga.5.3 Det skal leggjast til rette for å ta i bruksjøområde og marine ressursar for åauka verdiskapinga i fiskeri og havbrukbasert på langsiktig og kunnskapsbasertplanlegging i kystsona.5.4 Energi som tema skal inngå i kommuneplanlegginga.Større infrastrukturRallarvegen.Foto:Hordaland Reiselivslag/Rolf M. Sørensen.44

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8for energiforsyning bør inngå i arealdelentil kommuneplan saman medplanlagde nye korridorar for høgspentnett,gassrøyr og fjernvarme.5.5 Område eigna for vindkraft bør iarealdisponeringa bevarast for moglegvindkraft-utbygging i framtida, og leggjasttil område der dei er best mogelegtilpassa terreng og landskap.5.6 Det skal leggjast til rette for utbyggingav små-, mini- og mikrokraftverk iområde der dette høver.6 KYSTSONAFylkesdelplan for kystsona, mål for areal:1. Kystsona i Hordaland skal nyttast i balansemellom bruk og vern av areal- og naturressursarog medverka til ei berekraftigsamfunns- og næringsutvikling til bestefor innbyggjarane og miljøet.2. Sjø og landareal skal planleggjast i samanhengmed og integrerast i kommuneplanensin arealdel.3. Produktiviteten i kystområda skal haldastved lag og forvaltast i eit langsiktig perspektivsom grunnlag for ei lønsam og konkurransedyktigfiskerinæring.4. Det skal leggjast til rette for utvikling avhavbruksnæringa med vekt på å få til eipositiv utvikling i distrikta, konkurransedyktignæring og variert produksjon.5. Strandsona skal haldast open og tilgjengeligfor ålmenta slik at ikkje verdifulle områdevert nedbygde. Allmenne friluftinteresserskal prioriterast før utviklinga av privatefritidseigedomar i strandsona.Sjøområda6.1 Viktige og eigna areal for næringsaktivitetskal kunne takast i bruk forauka verdiskaping i kystsona. (Arealmål5, arealstrategi 12) Slike areal skal ikkjenyttast til andre føremål. Viktige fiskeogressursområde for fiskarar frå fylketog andre distrikt skal sikrast.6.2 Viktige oppdrettsområde, fiskefelt oglåssetjingsplassar skal sikrast i kommunaleplanar.6.3 Dei best eigna områda til produksjon avulike oppdrettsartar skal identifiserastog sikrast i planar for sjøareal i kommunen.6.4 Område for skjelsandopptak skal vurderastog gjerast synleg i arealplanar.6.5 Viktige farleier med restriksjonar skalvisast i kommunale arealplanar.Ankrings- og opplagsplasser skal visast ikommunale arealplaner.6.6 Marint biologisk mangfald skal kartleggjastog viktige og sårbare naturtyparivaretakast i kommunale arealplanar.Strandsona6.7 Kommunane skal kartleggja og defineraden ”funksjonelle” strandsona.6.8 Viktige areal for friluftsliv skal sikrastog nedbygging av strandsona hindrast.6.9 Privati-sering av 100-metersbeltet langssjøen skal reduserast for å sikra ålmentatilgang til strandsona og sjøområda.Utvikling av allment friluftsliv skalprioriterast før utvikling av privatefritidseigedomar.6.10 Regionale båtutfartsområde skal ivaretakast.6.11 Det skal vera eit klart skilje mellombyggjeområde og areal som ikkje skalbyggjast ut i strandsona.a I kommuneplanen skal strandsonasom hovudregel avmerkast som LNF- eller bandlagde område.45

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8b I LNF- områda i strandsona skalbygging ikkje tillatast utanom i sambandmed tradisjonelt landbruk ogfiske og havbruk knytt til gardsdrifta.LNF- område avsett til spreidd utbyggingskal som hovudregel ikkjelokaliserast i 100- metersbeltet eller iareal definert som funksjonell strandsone.c Kommunane skal som hovudregelmerkja av område med eksisterandeog planlagd utbygging i strandsonasom byggjeområde i kommuneplanen.Det skal stillast plankrav til nyebyggjeområde.d I byggjeområda skal den funksjonellestrandsona ivaretakast slik at ferdsellangs stranda vert mogleg og strandområdeeigna til rekreasjon ikkje vertbygd ut. Det bør setjast ei byggjegrensemot sjø.e Naust er bygningar i strandsona somvert nytta til oppbevaring av reiskapar,utstyr, båtar og anna. Naust som skalnyttast til overnatting og er innreiddesom bustad/ fritidsbustad, kjem ikkjeHavråtunet på Osterøy.Foto: Ann Steindal.46

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8inn under dette omgrepet. Kommunanebør i kommuneplanen registrerasamlingar av private naust ogareal der det er føremålstenleg å byggjanye naust, og setja dei av til byggjeområdefor naustføremål. Nye naustbør som hovudregel samlast i eignenaustmiljø der ein planlegg med tankepå felles båthamner, opplagsplassar oganna. I desse områda bør det vera kravom reguleringsplan.f I byggjeområde bør bryggjeanlegg,kaiar, båthamner og naust innanforbustad- eller hytteområde planleggjastsom fellesområde, slik at minst moglegav strandarealet vert bandlagt, ogslik at strandarealet ikkje vert privatisert.g Tilhøyrande sjøareal utanfor friluftsområdepå land skal avsetjast tilfriluftsføremål.h Korridorar mellom strandområde ogfriluftsområde skal oppretthaldast.i Kommunane skal handheva einstreng plan- og dispensasjonspraksis istrandsona.7 KULTURMINNEFylkesdelplan for kulturminne, mål forareal:Kulturminne og kulturmiljø av kulturell,geografisk og tidsmessig breidde med nasjonalog regional verneverdi skal sikrast. Verneverdivert fastsett ut i frå:a verdi som historisk dokument,b verdi som kjelde til kunnskap,c verdi for bruk og næringsutvikling,d verdi som grunnlag for oppleving avhistorisk kontinuitet, kulturhistoriskog arkitektonisk mangfald og for særpregog identitet.7.1 Kulturminne og kulturmiljø skal veraein integrert del av all areal-, miljø- ogressursplanlegging og forvalting ikommunane og i fylket.7.2 Dokumentasjon og vurdering av kulturminneog kulturmiljø skal gjerast på eittidleg stadium i all arealplanlegging.SEFRAK- registeret er ei sentral kjelde.Hovudpunkt i dokumentasjonen og vurderingaskal vera:a Tidlegare bruk og utnytting avarealet/ landskape.b Fysiske spor etter busetnad, næringsverksemdog kommunikasjonarc Bygg og anlegg, arkeologiske kulturminne,tekniske kulturminne, krigsminneo.a.7.3 Planar (kommuneplanar, reguleringsplanar,utbyggingsplanar og søknader omigangsetting av tiltak) som ikkje hartilfredsstillande dokumentasjon og vurderingom kulturminne og kulturmiljøkan returnerast for utfyllande dokumentasjonog vurdering.7.4 Vurdering av verneverdi skal gjerastmed utgangspunkt i og i medhald avdefinerte vernekriteria. Det skal gjerastgreie for kva for kriteria som vert lagdetil grunn ved vurdering av verneverdi.7.5 I område som har kulturminne ogkulturmiljø med høg verneverdi, ut fråei fagleg vurdering med utgangspunkt idei definerte vernekriteria;a vil det vera restriksjonar på endraarealbrukb vil store tekniske anlegg (som høgspentliner,vindmøller, telemaster og vegar)ikkje kunne tilrådastc vil endra bruk av bygningar og anleggkunna tilrådast, dersom det fremjarvern av kulturminnet eller kulturmiljøet47

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 87.6 Ved bruksendring eller søknad om rivingav bygg med høg verneverdi skal bygningendokumenterast med enkel oppmåling,skriftleg vurdering, skisser og foto. Detkan krevjast at dokumentasjonen vertgjennomført av kvalifiserte bygningskunnige.Ved søknad om riving eller når reguleringsplanvil medføra riving av byggeller anlegg som har høg verneverdi ellersom inngår i kulturmiljø med høg verneverdikan det krevjast ata dei samla negative miljøeffektane avmaterialane og bruken av bygget/anlegget, sett i eit levetidsperspektivskal leggjast fram som ein del avvurderingsgrunnlagetb nybygg skal ha særskilt høg kvalitet iarkitektonisk utforming, tilpassing tilsituasjonen og materialbruk.7.7 Føresegner og retningsliner til planaretter plan og bygningslova samt retningslinerfor estetisk utforming av tiltak etterplan og bygningslova §74, skal utformastslik at dei sikrar ei berekraftig forvaltingav kulturminne og kulturmiljø48

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8n Nasjonale mål og meldingarn Planprosessen9 VedleggNasjonale mål og meldingarSt.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivåNOU 2004:19 Livkraftige distrikter og regionerSt.meld. nr. 31 (2002-2003) StorbymeldingaSt.meld. nr. 25 (2004-2005) Om regionalpolitikkenSt.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelseSt.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere NorgeRegjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne (2004)St.meld nr. 47 (2003-2004) Om innovajonsverksemda for miljøvennlige gasskraftteknologier mv.Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikkSt.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskningSt.meld. nr. 30 (2004) Kultur for læringStrategiplan for likeverdig utdanning i praksis (2004-2009)St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving.St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skolesekkenSt.meld. nr. 43 (2003-2004) KulturSt.meld. nr 22 (2004-2005) Kultur og næringSt.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminnerT-1321 Areal- og transportplanlegging (2000)St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015St.meld. nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikkSt.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettstederDen europeiske landskapskonvensjonen (2004)St.prp. nr.75 (2003-2004) Supplering av verneplan for vassdrag49

f y l k e s p l a n f o r h o r d a l a n d 2 0 0 5 - 2 0 0 8PlanprosessenMilepælar09.12.2003 Fylkestinget vedtar oppstart av planarbeidet22.01.2004 Styringsgruppa12.02.2004 Fylkesplankonferanse for kommunar, statsetatar, organisasjonar og næringsliv26.02.2004 Styringsgruppa17.03.2004 Fylkestinget og Hordalands ordførarar drøftar utfordringar og politiske målapril 2004 7 tematiske møte med fagfolk og representantar for statsetatar og andre fagmiljø11.05.2004 Hordalandskonferansen med ordførarar, rådmenn, fylkesutvalet21.06.2004 Regionalt Næringsforum20.09.2004 Styringsgruppa06.10.2004 Samferdselsutvalet21.10.2004 Opplærings- og helseutvalet26.10.2004 Kultur- og ressursutvalet28.10.2004 Fylkesutvalet vedtar å sende planutkast på høyring01.11.2004 – 31.01.2005 Høyring31.03.2004 Styringsgruppa12.04.2004 Fylkesrådmannen si innstilling til ny fylkesplan08.06.2005 Fylkestinget oppnemner ein politisk redaksjonskomité25.08.2005 Redaksjonskomitéen legg fram sitt forslag06.09.2005 Opplærings- og helseutvalet07.09.2005 Samferdselsutvalet20.09.2005 Kultur- og ressursutvalet21.09.2005 Fylkesutvalet11.10.2005 Fylkestinget vedtar Fylkesplan for Hordaland 2005-2008StyringsgruppaFylkesutvalet:Torill Selsvold Nyborg (KrF), Pål Kårbø (KrF), Tom-Christer Nilsen fylkesvaraordførar (H),Kjellaug Holm (H), Jannicke Haugan Vikse (H), Terje Søviknes (FrP), Jan Koløy (avdød) (FrP),Monica Nilsen (FrP), Magnar Lussand (SP), Harald Hove (V), Gisle Handeland (Ap),Joril Christensen (Ap), Hans Otto Robberstad (Ap), Mette Holmefjord Olsen (SV), Bjørn Lothe (SV)Leiar KS Hordaland Magne Rommetveit, regiondirektør NHO Hordaland Tom Knudsen,distriktsleiar LO Hordaland Vigdis Ravnøy, direktør Innovasjon Norge Hordaland Nina Broch Mathisen,fylkesmann i Hordaland Svein Alsaker, byråd for byutvikling Bergen kommune Lisbeth Iversen,leiar i Ungdomens fylkesting Eivind Nævdal BolstadHordaland fylkeskommunefylkesrådmann Paul M. Nilsen, strategi- og næringsdirektør Jan Per Styve,plan- og miljøsjef Gudrun Mathisen (prosjektleiar)50

• 22741 • Trykk: Havel