Lys & Liv 01-2006 web - Det teologiske Menighetsfakultetet

lyslivInformasjonblad for Menighetsfakultetetnr&liv1 februar200672. årgang: KAPELLET SOM PROFILERINGSSTED FOR KIRKEKUNST s 8-9: STIPENDIAT IRENE TVEDT: KIRKEN MÅ TA AIDSUTFORDRINGEN s 10-11AstridSandsmarktil MF s 14-15Semesterstarts 2-3www.mf.no

Side 2aktueltVel 150 nye MF-studenter i januar:Semester nr. 196 har stNye studenter på plass på MF. Fra venstre: Katrine Nesvold, Mikkel Linquist, Ingvild T. Kro og Lena Konestaøl Kristensen.Tekst: TERJE Hegertun Foto: Marianne TorpMenighetsfakultet hadderekordstor søkning tilvårsemesteret. Av de 236som søkte, er det omlag150 helt nye studentersom har begynt sine studier.Tilsammen har MFnå vel 800 studenter fordeltpå flere emner ennnoen gang tidligere.Selv om interessen for studietilbudeneved MF er høy, var det likevel en litennedgang i de ordinære studieprogrammene,og en tilsvarende økning i enkeltstudier.– Det kan tyde på at de flestesom starter med sine studier for fullt,gjør det fra høsten av og at det er en delsom fyller opp med enkeltstudier dettevårsemesteret, sier studiekonsulentClaudia Talgo til Lys&Liv. – Dessuten erdet god søkning til de pentekostale studietilbudene(ca 30 studenter) og til deestetiske emnene (omlag 60 nye studenter).SemesterstartDet 196. semesteret startet tradisjoneltmed gudstjeneste der temaet var: «Herre,lær oss å be». Studentprest Elisa Stokkavar liturg, og stipendiat Tone StangelandKaufman talte. Hun var opptatt av hvordanbønn favner hele livet. Den er enlivsholdning og en livsretning. - Når livetkjennes som en ødemark, kan Gud ledeoss til kilder som på nytt minner oss omat det finnes noe som ikke rakner og enrelasjon som er sterkere enn mitt eget«bønneliv», sa Kaufman.I sin velkomsthilsen til både nasjonaleog internasjonale studenter la rektorVidar L. Haanes vekt på at MF skal væreet troens verksted; ikke et tvilens sted.Kunnskap er ikke troens motsetning,men tvert imot dens hjelper.Tone Stangeland Kaufman var predikantunder åpningsgudstjenesten og Karl OlavSandnes holdt en kort åpningsforelesningunder semesterstarten.Professor Karl Olav Sandnes sitt tankevekkendeog gode åpningsforedrag«Jesus stiller stormen» kan leses i sin helhetpå MFs hjemmeside:http://www.mf.no/dokumenter/aktuelt/aapningsforelesning_v06.pdf

startetMF skal være et troens verksted,ikke et tvilens sted. Vi serikke på kunnskap som troensmotsetning, men tvert imot:som troens hjelper.Rektor Vidar L. Haanesunder sin åpningshilsenInternasjonaltpå MFSide 3■ MF har i januar fått tre nye internasjonaleprogramstudenter tilknyttetutdanningsinstitusjoner som MF harutvekslingsavtaler med. Det er JingMinhua (engelsk navn: Julia) og MaYanhua (engelsk navn: Dana). De erselvfinansierende masterstudenter fraShandong University, School ofPhilosophy and Social Development,Jinan, i Kina. Studentene, som tilhørertoppsjiktet ved sitt hjemmeuniversitetgår på «Master in ReligiousEducation»-programmet.Gerhard Stromberger er også ny studentog kommer fra universitetet iTübingen i Tyskland. Han er på såkaltErasmus-opphold ved MF.Tilsammen er det nå 17 internasjonalestudenter ved MF, og i tillegg to somgår på Praktisk teologisk seminar.Dessuten er det et økende antall studentermed fremmedkulturell bakgrunnsom går på de ordinære norskestudieløpene.Stafettskifte som studentrådsleder: Ole Martin Glomvik (t.v.) går og inn kommer AndersBergh fra Mosjøen.Fra venstre Kristina Eckerhovd, Eirin Sørhus, Mia Ottersen og Jenny Marie Ågedal.Bjørn Ødegaard,kjent fra TV2-serien«TV-pastoren», er igang med sinestudier ved MF, ogser ut til å trives godtmed det! Her imunter samtale medrektor Vidar L.Haanes.MF medlem avUniversitets- oghøyskolerådet■ Universitets- og høgskolerådet(UHR) er det viktigste samarbeidsorganetfor norske universiteter og høgskoler.Fra i år er MF og Diakonhjemmetblitt medlem, som de første medlemmenefra privat utdanningssektor i UHR.– Vi anser UHR som det viktigstesamarbeidsorganet for norske universiteterog høyskoler, og vi setter stor prispå at man har valgt å ta opp privateinstitusjoner i fullt medlemskap, sierrektor Vidar L. Haanes ved MF. – Vi serfrem til å kunne delta aktivt innenfordenne sammenslutningen, sier Haanes,som også er valgt inn som fast medlemav UHR's utdanningsutvalg.Den nye loven om universiteter oghøgskoler gir i stor grad felles rammevilkårfor alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner.Målsettingen er å samlehøyere utdanning i en felles sektor, derkravet til faglige standarder skal dannegrunnlaget for akkreditering.«I denne situasjonen har UHR funnetdet naturlig å åpne organisasjonen forprivate institusjoner», sier leder iUniversitets- og høgskolerådet, rektorGunnar Stave i en pressemelding. «Sominteresse- og samarbeidsorganisasjonmener vi det nå er viktig å skape en fellesarena for alle akkrediterte institusjoner».

Side 4lys liv &lederUtgiver:Det teologiske MenighetsfakultetRedaksjon:Vidar L. Haanes (ansv. red.), TerjeHegertun (red.), Marianne Torp(red.sekr.), Kristin Norseth.Mailadresse:lysogliv@mf.noLys og Liv er informasjonsbladet tilDet teologiske Menighetsfakultet.Med sine 25.000 abonnenter er detet av de største innen kristen pressei Norge. Alle nåværende og tidligerestudenter, ledere og medlemmer iforeninger, ledere i samtlige menighetsrådog alle navngitte bidragsyterefår bladet gratis tilsendt. Kristneorganisasjoner og venner og familieav studenter og ansatte er blant abonnentene.Ved kildeangivelse kanartikler fra Lys og Liv fritt gjengis.Gaver til MF gir skattefritak:Gaver kommer under regelen for tilskuddtil vitenskapelig forskning.Dette er i tillegg til eventuelle gavertil frivillige organisasjoner. Inntil kr.10.000 eller maks 10% av inntektenkan trekkes fra. (jfr. Skattelovens §6-42). MF må ha giverens fødselsnummerhvis beløpet skal innrapporterestil skattemyndighetene.MF tilbyr følgende grader:– Bachelor i teologi– Bachelor i Ungdom, kultur og tro– Bachelor i KRL (innenfor fagområdeneKultur- og samfunnsfag)– Disiplinbasert Mastergrad i kristendomskunnskap– Erfaringsbasert master i kristendomskunnskap,studieretningKRL fagdidatkikk (deltid)– Master i teologi– Master of Philosophy in Theology– Mastergrad i kirkelig undervisning(kateket)– Master i diakoni– Cand. theol. (prestestudiet)– Ph.d. innenfor fagområdenekristendomskunnskap og teologiDeltidsstudier i KRL på bachelor ogmastergradsnivå samt ex.phil/ex.facstudiertilbys ulike steder i Norge,bl.a. som videreutdanningstilbud forlærere.Besøksadresse:Gydas vei 4, OsloPostadr.: Postboks 5144Majorstuen, 0302 OsloE-post: post@mf.noTlf.: 22 59 05 00. Fax.: 22 59 05 05Bankgiro: 3000 17 41841MFs hjemmeside: www.mf.noFax til info. kontor: 22 59 05 01Grafisk produksjon:Koinos, SkårerTrykk:Østfold Trykkeri, AskimOpplag dette nr: 24.000Vi trenger fortsatt støtteJeg vil denne gang skrive om økonomi.Det forrige året ble et godt årmed tanke på akkreditering og studenttilgang,men et vanskelig år rentøkonomisk. I tillegg til at vi ble kuttet enhalv million av stortingskomiteen i sisterunde, gikk de samlede gaveinntektenened med en halv million. Det sistebekymrer oss mest.Jeg får ofte spørsmålet: Hvordan gårdet med økonomien på MF? Og jeg måsvare at vi er sårbare. MF har ikkefondsmidler, velstående eiere eller rikestiftelser i bakhånd.Vi er på mange måter likestilt med destatlige utdanningsinstitusjonene – nårdet gjelder akademiske rettigheter ogstatus. Men den nye universitetslovengir ikke løfter om mer statsstøtte.De statlige, vitenskapeligehøyskolene fårlangt høyere statsstøtteenn MF, selv om de harfærre studenter.Likestillingen har absolutt ikke nåddfrem til det økonomiske.De statlige, vitenskapelige høyskolenefår langt høyere statsstøtte enn MF, selvom de har færre studenter. Studentene ipraktisk-estetiske fag, som musikk,kunst, trenger riktignok mye individuellundervisning og oppfølging. Men ogsåvi hadde ønsket å gi tettere individuelloppfølging av våre studenter.Vi har kunnet melde om mye positivtdet siste året. Det store flertall av desom skal bli prester, pastorer, kateketerog menighetsarbeidere studerer på MF.Vi som jobber her har lange arbeidsdager.Vi har ikke råd til å tilsette fleremedarbeidere, men vi håper at vi klarerå gi studentene det de har krav på. Mendet er så mye mer vi kunne gjort!Studentene våre fortjener det beste.Men individuell veiledning og tettereoppfølging av studentene er kostbart.De siste år har vi tatt i mot studenterfra en rekke kirkesamfunn, og vi er overbevistom at dette er en styrke for kirkensog kristendommens fremtid iNorge. I tillegg har vi en rekke studenterfra våre søsterkirker i Afrika, Asia ogØst-Europa. Disse trenger en spesielloppfølging, menneskelig og økonomisk.Menighetsfakultetet har en arv å ivareta.Vår kontakt med menighetene er ikkeøkonomisk, men prinsipielt begrunnet.Vi ønsker å ha denne avhengigheten avmenigheter og enkeltpersoner, for åunderstreke at vi er sammen om å taansvar for utdanning av kirkelige medarbeidere.Vår oppgave er å ta i mot ungemennesker fra dere, gi dem en god teoretiskog profesjonsorientert utdannelse,for så å sende dem tilbake til dere. Lesintervjuet med nytilsatte AstridSandsmark i dette nummer av Lys ogLiv, så får dere et inntrykk av hvordankirkelig utdannelse og menighetspraksishører sammen. Når jeg så frimodig minnerdere om våre behov og ber om ethåndslag, peker på kirkeoffer, enkeltgaverog helst fast givertjeneste, så handlerdette ikke først og fremst om MF,men om kirkens fremtid. Vi er, ogønsker å være avhengig av din gave!Vidar L.HaanesrektorNeste nr.:april 2006

lys og liv-andakten Side 5Nytt år - ny nådeJeg vil gjerne starte denne andakten med enliten oppmuntring. Dette er en nådens dagfor deg. Det er herlig å vite at nåden er nyhver dag. Uansett hvordan vår personligeform er og om vi dagen før hadde en lykkeligdag eller kjente oss mislykket, så møter Gudoss hver morgen med ny nåde og nye muligheter.En salme begynner slik: «I dag ernådens tid, i dag er Gud og finne».Med jevne mellomrom møter jeg menneskersom tenker at de må ha vært så og såfrom og snill og god for at de skal tørre ånærme seg Gud. Det er helt fint å ha som målå være from og snill og god, men å stille detsom en betingelse for å nærme seg Gud, blir ågjøre et møte med Gud avhengig av minekvaliteter. Da blir det umulig for noen ogenhver av oss å nærme seg Gud, for sommennesker kan vi være i Guds nærhet og levei fellesskap med Gud utelukkende på grunnav det Jesus gjorde gjennom sin død og oppstandelse.Vi lever i fellesskap med Gudutelukkende på grunn av detJesus gjorde gjennom sin dødog oppstandelse.Nåde er at alt som Gud gir oss uten at vihar fortjent det, det blir gitt som en gave.Da vi ble rettferdiggjort for Gud, var detufortjent, av bare nåde. Paulus skriver: «Forav nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke dereseget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger,for at ingen skal skryte av seg selv, Ef.2,8-9. Dette er en av de grunnleggende sannheterjeg stadig trenger å minne meg selv om.Når vi kjenner Guds kraft til tjeneste, er detogså ufortjent av bare nåde. Det mest klassiskeord fra Bibelen i den sammenheng ermisjonsbefalingen slik vi har den fra Lukassin hånd: «Dere skal få kraft når Den hellige åndkommer over dere, og dere skal være mine vitner…» Ap.gj. 1,8. Vi er gitt evner og krefter ogmuligheter av Gud, men at vi får bruke dettei Guds rikes tjeneste og til menneskers beste,er ingen selvfølgelighet, det er nåde fra Gud.Når troen modnes og vi vokser som kristne,er det Guds Ånd som virker, av barenåde. Her snakker jeg ikke om å være mereller mindre kristen, men om det som Paulusber om for filipperne: «... at deres kjærlighet måbli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slikat dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, ogstå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferdsfrukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov ogære for Gud, Fil.1,9-11. Legg merke til at rettferdsfrukt vokser frem ved Jesus Kristus. Deter derfor Paulus kan si, når han viser til sineåndelige erfaringer og sin tjeneste: … vedGuds nåde er jeg det jeg er, 1.Kor.15.10.Å henvise til nåden, er å vise til kristenlivetshvilepuls. Det er Gud som er den sterke,den som holder det hele sammen. Vårt enesteansvar i alt dette er å søke Gud og holde ossnær til ham. Og til og med der skal du vite atGud søker deg lenge før du tenker på å søkeham.Det er ikke så lenge siden vi gikk inn i etnytt år, og slik nåden er ny hver dag, er denogså ny hvert år. Når vi leser at Jesus er sendtav Gud for å rope ut et nådens år fra Herren(Lk.4,19), så gjelder det også for 2006.Har du tenkt på hva det kan innebære fordeg at dette er et nådens år? Et nådens år erikke nødvendigvis et år da alt vil lykkes fordeg og du vil kjenne en uavbrutt glede. Etnådens år er et år der Gud på en særlig måteer nærværende i ditt liv og ved sin Ånd veilederdeg, former deg og foredler deg.I forkant av det nye året var jeg sammenmed min kone og mine foreldre på kino og så«En dag uten krig». Den handlet om julen1914 da noen soldater fra de krigende parterfeiret jul sammen. Det er ikke ofte en filmbeveger meg til tårer. Hva var det som gjordeinntrykk? Krigens djevelskap fylte meg medsorg. At det var noen som våget å tenkeannerledes og at en kirkens mann stod midtoppe i forsoningens tjeneste, fylte meg medglede. At denne forbrødring ble motarbeidetbåde av kirkelig, militær og politisk hierarki,fylte meg med ettertanke.I et glimt så jeg et nådens tegn, et eksempelpå hva Jesus, Fredsfyrsten og Forsonerenkunne gjøre med den menneskelige tilværelse.For det var Jesu komme, Jesu fødsel somfikk våpnene til å tie og barske og redde soldatertil å synge «Stille natt, hellige natt».Bønn: Herre gjør meg til et nådens tegn forandre, hjelp meg å møte en annen med ny nåde!Roar G. Fotland erførsteamanuensisved Menighetsfakultetetogansvarlig forutviklingen avstudier i metodistiskteologi.

Side 6Tekst og foto:Marianne Torpmf på kryss og tversStemningsfullstart påeksamenPå Luciadagen var det eksamen,men praktikumslærerneserverte gløgg, tente lysog laget en hyggelig startpå dagen.Fra venstre Janos MirceaKona, Hildigunn BjartusdottirHauger, universitetslektorKristin Solli Schøien og BårdHaugstvedt.Fin semesteravslutningBildet over: Cand. theol. ElinMorch Holte fra Kristiansundavlegger løfte og mottar sitt vitnemål.Til venstre: Ivar Flaten feirer fullførtcand. theol. eksamen, her sammensin kone Ingvild TågvoldFlaten.Til høyre: Turid Boganes var en avde som var ferdig med Bachelorstudieti kultur og samfunnsfag,UKT.

120 på januarkursetfor lærereKurset «Alternative tolkningerav Jesus-skikkelsen og kristendommen»samlet fullt hus med120 lærere fra videregåendeskoler og ungdomsskoler iNorge. MF har i over 25 årarrangert kurs for religonslærereog andre interesserte vedstarten av et nytt år.Første dag var i hovedsak vietDa Vincikoden, med Bjørn AreDavidsen, Oskar Skarsaune ogArild Romarheim som forelesere.Kursets andre dag tok forseg emner som Thomas-evangeliet,de apokokryfe evangeliene,Jesusbildet i Koranen ogspørsmålet om Jesus døde påkorset, med Karl OlavSandnes, Hanne Birgitte SødalTveito og Jan Opsal somforelesere.Studieturen tilKina og HongKong22 MF-studenter var på 4ukers studietur til Kina ogHong Kong i oktober/ november.John Le Mond viser gruppakjempekorset som står på fjellknausenved Tao Fong ShanChristian Centre og er synligfor titusener av mennesker.Her er de fleste i gruppa samleti forbindelse med omvisningi kapellet på ChineseUniversity i Hong Kong:Bak fra venstre: Sindre Hunsbedt,Professor Tormod Engelsviken(reiseleder), Vemund Ovesen,Sissel Hylland, Karl KristianLunde, Kristin Briseid, SigurdDehli og Marthe Strand.Andre rekke fra venstre: HanneSalvesen, Lina Flaa, HildeBrabrand, Ida Henriette Olsen,Mina Duserud, Gunvor Mosvoldog Gunhild Fjermestad.Foran fra venstre: Marianne Torp(reiseleder), Christine Nybraaten,Eli Skimmeland, HildebunnBuene, Ingvild Stangeland ogKristine Morton.Marit Antonsen, Liv-MariHansen og Pål Andre Nordgaardvar ikke tilstede da bildet ble tatt.Bildet til høyre:Ingvild Stangeland, KristinBriseid og Kristine Morton påtempelbesøk i Hong Kong.

Side 8reportasjeUtsmykningen av MF-kapellet vil være klart til MenigEt viktig arbeid foHøsten 2008 feirer MF 100år, og vi håper at arbeidetmed å utsmykke kapelletvil være sluttført da. Vi er igang, sier leder av kapellkomiteen,universitetslektorKristin Norseth.Tekst: Nikolai Wold Hegertun Foto: Marianne TorpMF-bygget sto ferdig i 1972, men har desiste årene blitt gjenstand for rehabilitering.Dette medførte at kapellet i førsteetasje ble flyttet, utvidet og fornyet.Fremdeles ligger det vegg i vegg medkantinen. Kapellet har ennå ingen fastutsmykning, men institusjonen er alleredei gang med planene. Kristin Norseth somer leder av kapellkomiteen, er spent påresultatet:- Kapellet er MFs hellige rom og representererderfor dens puls og hjerteslag.Det er møtestedet mellom den treenigeGud og hans menighet, både som kollektivog individer. Derfor er arbeidet med åfinne den rette utsmykningen viktig.«Temporære utsmykninger»I mellomtiden har kapellet hatt en del«temporære utmykninger». Det vil si at ikortere perioder – gjerne fra to til treganger i året – har MF lånt inn ulikekunstverk fra utøvende kunstnere.Kunsten har vært gjenstand for refleksjonog meditasjon under enkelte gudstjenester,og noen ganger har kunstnerne selvdeltatt for å presentere sine verk.– Jeg tror at MF står i en særstilling nårdet gjelder å skape bevissthet hos kommendegenerasjoner av kirkelig ansatte ogtillitsvalgte når det gjelder kunstensmuligheter i kirkens rom. Vi er tross altlandets største teologiske utdanningsinstitusjonmed ca 800 studenter som etterhvert vil gå inn i ulike stillinger i Dennorske kirke og i andre stillinger i skoleog samfunn. De nye katolske og pentekostalestudietilbudene har også tiltrukketseg mange studenter. Og ved hjelp avdisse «temporære utsmykningene» harstudenter fra forskjellige kirkesamfunnmøtt ulike kunstneriske uttrykk og blittpresentert for forskjellige kunstnere sompå en fruktbar måte kan være med åprege deres tanker om kirkens rom.Universitetslektor Kristin Norseth leder komiteen som har ansvaret for den endeligekirkeutsmykningen av MF-kapellet.– Hvilke kunstnere har deltatt med kunst?– Det er mange gode navn, som BorgnyFarstad Svalastog, Veslemøy NystedtStoltenberg, ekteparet Skottene, LivBenedicte Nilsen, Tore Wigen, BarbroRaen Thomassen, Else-Marie Jakobsen,Torill Berntsen, Ragnhild Bratz Qveseth,Per Odd Aarrestad og Johan-FredrikArntzen. Dette er kunstnere vi er glad forå ha samarbeidet med. Mange av dem harjo også vært med på å utsmykke kirker.For øyeblikket har vi kontakt med HåkonGullvåg med tanke på faste- og påsketiden.

nighetsfakultetets 100-årsjubileum:or framtiden– Hvordan blir kapellet brukt ifakultetets hverdag?– Kapellet blir i hovedsakbrukt på fire måter: Til daglige,felles andakter og korteregudstjenester, større studentgudstjenesternoen ganger iåret, som et rom for meditasjonog bønn, og endelig somøvingslokale for studenter vedpraktikum. Kapellet er ennåikke vigslet, men vi regnermed det vil skje i nær fremtid.Side 9Professor Harald Hegstadforretter gudstjenesteforan triptykon malt avtidligere professor ved MF,Tore Wigen, Asker:Lignum vitae (Livets tre).Ferdigstilles i 2008Sluttresultatet vil vi forhåpentligvisse høsten 2008, menKristin har allerede en ganskeklar plan for den endeligeinstallasjon av kirkekunsten:– Ved å ha disse «temporæreutsmykningene» har viervervet oss verdifull erfaringmed tanke på hvordan viønsker oss den permanenteutsmykningen. Det har på enfin måte vist oss hvordan ulikeuttrykk kan prege rommet oghar hjulpet oss i vurderingenevåre. Viktige avgjørelser skaltas i løpet av denne våren.Arbeidet omfatter ikke bare enny utsmykning, men også nyealtermøbler som passer tilrommet og harmonerer medutsmykningen. Vi trengerdessuten flere stoler og prøverfor tiden ut alternative måter ågruppere sitteplassene på. Dethar jo konsekvenser forutsmykning og henger sammenogså med økonomiskeressurser.Takk for støtte!– Er dere i mål økonomisk?– En innsamling til utsmykningog altermøbler skaffet ossrundt 250.000 kroner for enstund siden, og det er slettikke dårlig, syns vi. Men vitrenger mer, så vi håper at detblant MFs støttespillere finnesnoen som kunne tenke seg åsponse utsmykningsprosjektetmed noen større bidrag. ■Billedkunstner Per Odd Aarrestad, Sandnes: «Hanbøygde seg ned» – et Kristusbilde i vår tid. i Glass, treog stål. Slik buen får krefter når den spennes, slikhenter vi krefter til å løfte opp ved å bøye oss ned. SomKristus gjorde. Frittstående skulptur. (Høsten 2005)Studentprest Elisa Stokka foran nåværende temporæreutsmykning av billedkunstner Johan -Fredrik Artzen, BærumsVerk. Til venstre: «Refleks» (tre, glass). Til høyre: «Da forhengetrevnet» (tre og metall).Billedkunster BorgnyFarstad Svalastog,Lillehammer, fortellerom den nye bispekåpentil Agderbispedømme. Tidligerestudentprest SverreBang står modell. Ibakgrunnen hennesbroderi, «Vei».

Side 10fra forskerens hverdagStipendiat Irene Tvedt har vært «utleid» til MellomkirkeligVekselvirknin– Kirken står overfor en viktig oppgave og storeutfordringer i møte med hiv/aidsepidemien,mener stipendiat Irene Tvedt. Hun etterlyser enmer konstruktiv debatt på rundt emnet.Tekst og foto: Henrik HaanesCand. philol. Irene Tvedt jobber med etdoktorgradsprosjekt som blant annet tarfor seg kirkens utfordringer i møte medhiv/aidsepidemien.- Spørsmålet jeg stiller er hvordan kirkenblir utfordret til å tenke nytt om kirkeog teologi i lys av epidemien.I 2005 har Irene hatt permisjon fra sinstilling ved MF for å jobbe i Mellomkirkeligråd. Her har hun hatt ulike oppgaverknyttet til arbeid med religionsdialogi Norge, særlig gjennom Samarbeidsrådetfor tros- og livssynssamfunn. Arbeidsoppgavenehar også omfattet kontakt medøkumeniske organisasjoner, å være vertskapfor en internasjonal konsultasjon iregi av Tiåret mot vold, arrangering av etseminar med erkebiskopen avCanterbury, arbeid knyttet til misjon,menneskerettigheter og internasjonalepolitiske spørsmål; og ikke minst, arbeidknyttet til hiv/aidsproblematikken.Fastlåst debattTvedt påpeker at problematikken rundthiv/aids er komplekst sammensatt.Faktorer som fattigdom, kjønnsroller,utdanning og seksualetikk spiller viktigeroller.– Da nytter det ikke å redusere problemetog peke på én av årsakene som deneneste. Den internasjonale debattenomkring hivforebyggende arbeid blir stadigmer polarisert. Situasjonen kanbeskrives som en konflikt mellom de somfokuserer ensidig på kondombruk, og desom like ensidig fokuserer på avholdenhetog trofasthet; sistnevnte gjerne representertved president Bush. Dermed blirden internasjonale debatten, som kunnejobbet kontinuerlig og målrettet for åstoppe spredningen av hiv, fastlåst og litekonstruktiv, konstaterer Tvedt, sommener at også kirken må ta selvkritikk fortilnærmingen til hiv/aids-problematikken.– Teologisk etikk brukes til å stillemoralske diagnoser på de som er rammet.I tillegg til den belastende medisinskediagnosen blir de «diagnostert» som syndere.Jeg tror vi må tenke annerledes omforholdet mellom ideal og virkelighet. Deter en spenning mellom disse som aldri vilforløses. Fra et teologisk synspunkt vilden ikke forløses, fordi den henger sammenmed spenningen mellom en nåtidigufullendt eksistens og en framtidig fullendteksistens i Guds rike. Vi står heroverfor et problem som tvinger oss til åinnse at etikken i større grad må velgemellom større og mindre onder, og i mindregrad hjelpe oss å skille mellom absoluttrett og absolutt galt.Kirkenes oppgaveForskeren er allikevel positiv til kirkensframtidige rolle i bekjempingen av epidemien.– Kirken har etiske ressurser som ersvært viktige i møte med et samfunn derseksualitet ofte blir uttrykk for egenkjærlighetsnarere enn kjærlighet til en annenpart. Kirken har en enorm og viktig oppgavei å uttrykke seg slik at kristen etikkkan nå fram og framstå relevant og positivfor mennesker i dag.Hun forteller også at mange kirker,særlig de som er rammet hardt av epidemien,etter hvert har fått en grunnleggendeforståelse av de sosiale og kulturelleforholdene som fører til spredning avviruset.– Vi ser at mange kirker etter hvert tartak i disse forholdene, og at de erkjennerat kirken og teologien kan ha bidratt til åskape disse uheldige samfunnsmønstrene.Kvinner mest utsattEt av samfunnsforholdene Irene Tvedtengasjerer seg mest for, er kjønnsroller.Størstedelen av verdens hivsmittedebefinner seg i Afrika sør for Sahara. Totredeler av de smittede er kvinner.– Ikke bare er kvinner mer biologisksårbare; de er også sosialt sett mer utsatte.I mange land har ikke kvinner rett til å«Kirken har en enorm ogviktig oppgave i å uttrykkeseg slik at kristen etikk kannå fram og framstå relevantog positiv for mennesker idag» Irene Tvedt, forsker ved MFbestemme over egen kropp eller seksualitet.Anne Marie Helland i KirkensNødhjelp siterer ofte en ung afrikanskjente: «Alle respekterer at jeg vil ventemed sex til jeg er gift. Det farligste jeg kangjøre er å gifte meg.» Hvis menn er utro,kvier kvinner seg ofte for å forlate demfordi de ikke kan forsørge seg selv. Dekan heller ikke kreve at menn bruker kondom,fordi det blir ansett som anklage omutroskap, noe som fører til at menneneforlater dem.VekselvirkningErfaringer og kunnskap fra MF har forIrene Tvedt fungert i vekselvirkning mederfaringer fra jobben i Mellomkirkeligråd.– Erfaringene bygger på og utfyllerhverandre. Kunnskap fra MF kan byggesvidere på erfaringer fra Mellomkirkeligråd, slik at kunnskapsdatabasen for detjeg gjør på MF utvides. Når man forsker

Side 11elig råd:ngIrene Tvedt har hatt ett års permisjon fra sin stipendiatstilling ved MF, for blant annet å jobbe med hiv/aidsrelaterte problemstillinger iMellomkirkelig råd. Erfaringer fra jobben og fra forskningen på MF har utfylt hverandre.får man viktig kompetanse i å lete oppinformasjon og vurdere kilder. SidenMellomkirkelig råd utreder offisielleposisjoner på vegne av Den norske kirke,er det viktig at det utføres godt fagligarbeid, basert på god forskning.Samtidig er jeg opptatt av at forskningenkommer til praktisk anvendelse, og ikkebare er noe som foregår innerst i korridorenepå fakultetet. Forskningen har jomasse å bidra med i forskjelllige debatter,også i kirken.Tvedts mål med forskningsprosjekteter da også å bidra og påvirke hiv/aidssituasjonen.En situasjon som ser ut til åvære låst i en annen, farlig vekselvirkning.– Fattigdom fører til aids, og aids førertil fattigdom. Flere afrikanske land gåren vanskelig framtid i møte fordi storedeler av en arbeidsfør generasjon erdøde av epidemien. Dermed faller sosialestrukturer sammen. Barn får foreksempel ansvaret for yngre søsken, ogdet blir ikke mange igjen til å bygge opplandenes økonomi.Irene Tvedt understreker viktighetenav at kirkene går inn for å forstå hivepidemienskompliserte realiteter.– Epidemien handler om fattigdom,om kvinner som er ofre for menns utroskapog som blir forsørget i bytte motsex. Den handler om hvordan et virus fårgrep om et helt kontinent, fordi samfunnetsordninger og strukturer gir det spillerom.Vi toer våre hender og skylder påslett seksualmoral alene, mens andre forholdblir borte fra synsfeltet. Fordi viselv er del av den samfunnsstrukturensom lar viruset herje. ■AsbjørnFinholtAdvokatPostboks 7,2001 LillestrømTlf 63 81 60 80

Side 12ny bokProfessor Kjell Olav Sannes (t. v.) og redaktør av Refleks, Geir Lie, i samtale om hovedpunktene i boken «Det guddommeliggjorte menneske og denmenneskeliggjorte Gud - en analyse av Kenneth E. Hagins lære», skrevet av Sannes.MF-professor har skrevet bok om hovedtendenser i Kenneth E. Hagins lære:Etterlyser kritisk analyseTekst: Terje Hegertun Foto: Marianne Torp– Jeg kommer fra en bakgrunnder det var naturligå tro på helbredelse vedbønn, sier Kjell OlavSannes. Han har skreveten bok som gir en kritiskanalyse av KennethHagins lære. Her møterhan Geir Lie, som kjennertrosbevegelsen fra innsidenog som har jobbet fagligmed disse spørsmålene.– Selv møtte jeg de nye tankene på -80-talletog lot meg utfordre av dem, fortellerSannes. – Det dreide seg om «retten tilhelse», om at «ingen kristen trenger å væresyk» og det handlet om «økonomisk suksess».Både blant lærere og studenter bledette spørsmål debattert, og jeg møttespenningene i kjølvannet av dette også imenighetene flere steder. I noen tilfellerhadde det ført til uro og splittelse. Menselv har jeg en bakgrunn hvor det er naturligå tro på helbredelse ved bønn, så mittutgangspunkt var positivt: Gud både kanog vil helbrede!– Hva er hovedinnvendingen din motHagins skrifter, Sannes?– Jeg mener å ha funnet et grunnsyn ogen hovedtendens som er implisitt i detmeste av det Hagin skriver, og som ogsåskiller seg fra hovedtankene i både pentekostalog karismatisk teologi: tanken omden troendes åndelige autoritet. Det utleggespå en måte som gjør at mennesket opphøyesog Gud nivelleres. Den som tror - ogsom utsier troen - får oppfylt sine ønskerdersom «reglene» følges. Både Gud, Satanog mennesket er alle underlagt et systemder den troendes autoritet er det ledendeprinsipp. Gud settes dermed utenfor sitteget skaperverk, mens mennesket og Satankjemper om autoriteten. Med denne autoritetenfølger så visse «rettigheter»: bl.a.fysiske og materielle goder.Lie: – Selv om trosbevegelsen er en lærebevegelse,var Hagin en lekmann somgjorde et forsøk på å formidle det lys hanhadde mente å ha fått av troens vesen, ogher fant både han og hans trosfeller noenteologiske skatter som ble verdifullefor dem, og som de ikke i sammegrad hadde funnet i andre kristne tradisjoner.Jeg tror at den karismatiskebevegelse var sendt av Gud. Mangegjorde viktige erfaringer som endretKirken somlærende fellesskapHva vil det si at enorganisasjon er et lærendefellesskap?● Temadag på MF for prester,kateketer og menighetspedagoger,10. februar.● Sted: Det teologiskeMenighetsfakultet● Forelesinger ved:Sverre Dag Mogstad, HeidLeganger-Krogstad, HansArne Akerø og Øystein Wang.Pris kr. 100,- inkl. lunchPåmelding: Pirjo.krabye@mf.nosnarest.

studentrådetSide 13Har du lyst til å studere på MF til våren?deres liv. Men spesielt i trosbevegelsenhar det vært en del telogiskeslagsider, og noen av dem tar Sannesopp i boken sin.– Hva er styrken ved boken, Lie?– Jeg har ikke lest kritiske bøkersom behandler meningsmotstanderemed en slik respekt som Sannes hergjør. Han gir et sakssvarende inntrykkav Hagins teologi og kommerogså med legitim kritikk. Som fagteologavdekker Sannes perspektiversom andre ikke så lett ser, og bokener et eksempel på at vi trenger hverandresteologiske gaveutrustning.Men jeg savner en alternativ tolkningav de tekster og temaer somberøres i boken.Sannes: – Det er nok nødvendig,men jeg vet ikke om det er jeg somskal gjøre det. Mitt anliggende harvært å forsøke å ta Hagin på alvor,og om noen mener at jeg tolker hamfeil, må de vise til en bedre tolkning.Jeg mener å ha funnet en indre sammenhengder alt hører sammen. Detgjør det hele så alvorlig siden detberører både menneskesynet ogsynet på Gud og på gjenfødelsen.Lie: – Det er i tilfelle noe trosbevegelsensledere her hjemme ikke harsett når de av naturlige grunner harlatt seg fascinere av deler av detHagin lærer. Men ingen i Skandinaviaer vel rene Hagin-disipler iden forstand at de til fulle forstodham?– Hva er så din appell til trosbevegelsensledere, Lie?– At de har et moralsk ansvar forå ta på alvor ny innsikt og legitimkritikk. Ikke minst av hensyn til desom kjenner seg rammet og såret avensidig forkynnelse på disse felt.Men det vanlige har vært å snu segvekk, dels på grunn av lærelikegyldighetog dels på grunn av en vissarroganse og skepsis til de teologiskemiljøene. Mange menigheter hardessuten lært at man ikke skal kritisereGuds salvede menn...Jeg håper imidlertid at bøker somdette kan bidra til en sterkere teologiskog ideologisk bevissthet. Forteologi er kompass for livet. Og trosbevegelsenbør i enda sterkere gradanerkjenne den arv som andre kristnerepresenterer. Gud har ett folk iverden og vi er grunnleggende islekt. Vi trenger hverandre, også itider av selverkjennelse. ■Kjell Olav Sannes:«Det guddommeliggjorte menneske ogden menneskeliggjorte Gud»ISBN 82-996599-4-9Paperback 172 siderRefleks-Publishing, Oslo 2005På MF kan du studere grunnstudier i KRL, årsstudium itverrkulturell kommunikasjon, bachelor i ungdom, kultur og tro,enkeltemner i pentekostal, katolsk eller metodistisk teologi,profesjonsstudiet i teologi, master i kristendomskunnskap,master i kirkelig undervisning og master i diakoniEn kantineidéPå MF har vi en flott og deilig kantine som stadiger forum for nye ideer og tanker. Noen gode,andre ikke. Jeg skal fortelle litt om en jeg synesvar ganske god.Som ikke er helt uvanlig blant studentene påMenighetsfakultetet liker jeg meg godt i kantina.Ofte bruker vi timesvis på formiddagsmat, kaffe,middag og boysenbærsyltetøy mens vi delerfestlige historier, sorger, gleder, frustrasjoner,lettelser og diskuterer alt fra kaffesmak ogDonald Duck til sørgesamtaler og Auléns forsoningslærer.For ikke så alt for lenge siden dukketdet opp et ras av artikler i et par av landetsstørste aviser om en såkalt glammodell som tilsin fortvilelse måtte fjerne sine høyt skattedebrystimplantasjoner. I tillegg til et par treffendekommentarer og den vanlige opprørtheten overredaksjonenes lutryggede moralske holdning,frynsete journalistikk og generelt elendigenyhetsdekning, dukket det opp en tanke rundtbordet som var litt interessant og for mange avoss ganske så radikalt: Hvorfor ikke starte eninnsamlingsaksjon og samle inn penger til denforestående operasjonen? Den skulle visstnokvære dyr og hun kunne vel trenge litt ekstra drahjelp?Og vi kunne sende med en liten hilsen:«Ikke vær lei deg. Du er skapt i Guds bilde. Gudkjenner deg og han elsker deg.» Man trengerikke å lese veldig mye i evangeliene før manskjønner at Jesus var en mann som brydde segom mennesker og som hadde rom for alle somtrengte han uansett bakgrunn, tilhørighet ellerpersonlighet. Og han elsket dem høyt – allesammen.Det var og er en helt radikal og herligfrigjørende inkluderende kjærlighet! Denne kjærlighetener en del av vår rike arv og vi kan medstolthet hevde den ovenfor hverandre og våremedmennesker.Nå ble det kanskje heldigvis ikke noe av vårlille innsamlingsaksjon, og vi slipper å eventueltmåtte møte til for eksempel Holmgang i TV2 ogbli beskyldt for å være moraliserende bedrevitereeller noe sånt, og det hører med til historienat glammodellen fikk orden på sakene uten vårhjelp. Dog minner situasjonen og forslaget i kantinaoss om Guds nådefulle kjærlighet som serlangt forbi våre fordommer. La oss derfor møtehverandre og våre nester med åpne og inkluderendearmer og gå sammen inn i det nye året.HA ET VELSIGNET GODT NYTT ÅR!!Søknadsfrist 15. april (gjennom Samordna Opptak)Vil du vite mer? Gå inn på www.mf.no eller ta kontakt medMF v/studieveileder på tlf. 22 59 05 00 eller e-post: post@mf.noHenrik Guii-Larsener nestleder iMiljø-utvalget

Side 14astrid sandsmark til mf«Kirken kan være en viktig samtalepartner for unge»Universitetslektorog ungdomsarbeiderTekst: Henrik Haanes Foto: Marianne TorpAstrid Sandsmark (35) ernyansatt universitetslektorpå MF med hovedansvarfor bachelorprogrammetungdom,kultur og tro (UKT). Hunhar med seg solid erfaringfra lokalt ungdomsarbeid.- Jeg var egentlig ikke så kirkelig,jeg skulle ikke bli diakon.,forteller Astrid. – Jeg tokkristendom grunnfag på MF,og så fortsatte jeg på sosialhøgskolenpå Diakonhjemmetfor å bli sosionom.Siden Astrid Sandsmarkhadde kommet inn påDiakonhjemmet for 4 år, fullførtehun allikevel det sisteåret og ble diakon. Etter 9 årsom ungdomsdiakon iOppegård kommune, betrakteshun nå av mange ungenærmest som et symbol påkirka. Fra første januar i år erhun ansatt som universitetslektorpå MF, med hovedansvarfor det relativt nye bachelorprogrammetUKT – ungdom,kultur og tro. 35-åringener takknemlig for arbeidet hunhar fått gjøre.– Det er et privilegium å fåjobbe med ungdom, selv omdet selvfølgelig er noen dagerjeg trives bedre enn andre.Forandring er min motivasjon,og siden ungdom så til de graderer i en forandringsprosess,er det så spennende å jobbemed dem.Nå gleder hun seg til å fortsettearbeidet sammen medMF.– Jeg har stor tro på denneutdanningen, og at kirkatrenger den. Jeg har erfart atdet er en fordel om ungdomsarbeidereblir i stillinger overlengre tid, og det tror jeg UKTkan bidra til. Utdanningen vilvære en ballast for studentene,som de kan bruke til å styrkeungdomsarbeidet rundtomkring. Den lille erfaringenvi har tilsier også at mangesom begynner på UKT tarvidere utdanning for å jobbeinnenfor kirka. Dermed får viflere kirkemedarbeidere medspesialkompetanse om ungdom,noe jeg synes har værten mangelvare.Lokalt arbeidAstrid Sandsmark er opptattav at ungdomsarbeidetskal foregå på lokalt plan, ogpåpeker fordelen ved at kirkai Norge operer lokalt.– Kirka kan være en tiltrengtsamtalepartner for deunge. Ungdom oppsøker noenå snakke med, og så lenge vier der hvor ungdom ferdes,oppfatter de det som konstruktivtog positivt å pratemed oss. Utfordringen er dermedå finne nye arenaer, åbevege oss utenfor kirkebygget.Kafeer er for eksempel enarena med stort potensial.Astrid Sandsmark har selvvært daglig leder påOppegård-kirkas ungdomskafédu&jeg, der målgruppenhovedsaklig er uorganisertungdom.

Side 15- Her treffer ungdomhverandre, og de vet at vier noen her som er litteldre. Vi driver ikkeaggressiv forkynning, menungdommen som kommervet at vi er fra kirka. Hvisnoen vil prate med oss,svarer vi. Jeg er opptatt avat ungdom ønsker å girespons, at de ikke nødvendigvistrives så godtmed enveisforkynning. Pådu&jeg kan de stille spørsmålog få svar, eller de kanbare prate med oss. Hvisde vil.Sandsmark forteller atde også er tilstede vedlokale rockearrangementerog andre ungdomsaktiviteterarrangert av kommunen,for eksempel seek’nfind, en organisert lek i enskog om natta, hvorpoenget er å finne andresbaser uten selv å bli oppdaget.– Det er viktig for oss åvære synlig. Ungdommenser oss på konfirmantleireller KRIK-leir, og så serde oss igjen i skauen ennatt på seek’n find, og iden lokale idrettshallenunder nattlige fotballturneringer.Det er om å gjøreat kirka oppfattes som såallmenn som mulig, ikkesom sekterisk eller hemmelighetsfull.Bærebjelke ogforbildeSarah Olsson (21) harvokst opp på Kolbotn iOppegård, og har nyttgodt av Sandsmarks engasjementfor ungdom. Hunhar vært aktiv i ungdomskoretOPUS, svettet påKRIK-sammenkomster ogdeltatt i en lang rekkearrangementer av varierendeomfang – samtligeder diakonen har hatt stortansvar. Etter videregåendeskole valgte hun å jobbe etår som frivillig i Sofiemyrmenighet, under AstridSandsmark, og i dag gårhun på UKT. Det kunnevirke som de to følgerhverandre. Studenten harda også bare godt å si omsin følgesvenn.– Astrid er en bærebjelkei ungdomsarbeidet iOppegård. Jeg har sant åsi bekymret meg litt for athun skal slutte. Men kjennerjeg henne rett, vil hunikke slippe alt hun har ihendene og løpe. Hun vilnok veilede dem somkommer etter henne, ogsørge for at det godearbeidet fortsetter.Bekymringen til tross,21-åringen er overbevistom at Sandsmark vil gjøreen god jobb som universitetslektor,og gleder segover at hun har begynt påMF.– Når jeg har stått overforutfordringer i arbeidethar jeg automatisk tenktpå Astrid. Jeg har søkthjelp hos henne, eller fulgthennes eksempel. Hun eret forbilde for alle ungdomsarbeidere,og harutrolig mye å lære bort.SamarbeidForbildet er selv ikke såengstelig for det videreungdomsarbeidet iOppegård.– Det er veldig mangegode medarbeidere her, ogjeg skal egentlig bare skifterolle. Jeg skal fortsette åjobbe i kirka, som frivillig.MF og Oppegård har dessutenet samarbeid, ved atUKT-studenter har praksisi Oppegård. Jeg håperdenne relasjonen kan forsterkesved at jeg begynnerved MF. Ting skjer såraskt i ungdomsarbeid,ungdom forandrer seg, såvi er helt avhengig av kontaktmed praksisfeltet ogungdommene i kirken.Det er naturlig for meg åha denne kontakten iOppegård, sier AstridSandsmark før hun, etteren liten pause,oppsummerersin motivasjon for å treinn i den nye stillingen.– Ungdomsarbeid betyrmye, både for kirka og forsamfunnet generelt. Jeg vilgjerne bidra, sammen medMF, til å styrke dette arbeideti Norge. ■Tekst : Terje HegertunRevidering av læreplanen for Religionog etikk i den videregående skole:MF med kritiskhøringsuttalelseMenighetsfakultetetmener at utkastettil revidert læreplanfor religionogetikkfaget i denvideregående skolehar fått en endretfagprofil i retningav et livssyns- ogfilosofifag.– Faget framstår dermed i forliten grad som et «religionsogetikkfag», noe som vilsvekke den naturlige progesjonensom ligger til grunn fordet 13-årige skoleløpet der eleveneskal møte en helhetligtenkning, sier universitetslektorAnn Midttun som har deltatti utformingen av høringsuttalelsen.MF mener at en dreining avfaget i retning av et livssynsogfilosofifag også vil kommetil å svekke fagets mulighet tilå inngå i et tverrfaglig samarbeid.Det er nemlig særlig religionselementeneog etikken ifaget som innbyr til dette. I englobalisert verden etterspørreskunnskap om verdensreligioneneog om religionenes kulturellebetydning.DelemneneMF påpeker at hovedområdetKristendommen har blittredusert når det gjelderomfang, uten at det har værtnoe premiss for læreplanarbeidet.I den videregående skolen,i motsetning til KRL-fageti grunnskolen, har det nemligikke vært noen uro om vektingenav kristendomsstoffet.MF mener derfor at det ikke ernoen grunn til å redusere kristendomsstoffeti planen.I høringsuttalelsen heter detUnivsersitetslektor og leder foretter- og videreutdanningen vedMF, Ann Midttun, mener at selvom læreplanen skal forenkles, skalikke Religion- og livssynfaget iden videregående skole forandres.– Faget er blitt for teoretiserendeog ivaretar ikke det eksistensielle,holdningsmessige og verdimessigeperspektivet, sier hun.at videregående opplæringbør legge vekt på fordypning.«Derfor bør elevene fordypeseg i kristendommen, islam ogen tredje religion. I Norge og idagens Europa er det naturligat en av fordypningsreligionenemå være islam», heter det ihøringsuttalelsen.Når det gjelder delområdetLivssynshumanisme sier MF atdette er et sentralt delområde,men det virker underlig at detskal bli et hovedområde, ogforeslår at dette delemnet istedet bare heter Livssyn.Videre mener MF at etikkdeleni utkast til plan er blittredusert så sterkt at det endrerhele fagets profil. Institusjonener uenig i at målformuleringenom at elevene skal kunne trekke«sammenligninger mellomvirkelighetsoppfatning, menneskesynog etikk» er fjernet.Denne målsetting bør absoluttinn i planen igjen, slik den nåer blitt et eget punkt i KRLplanen.

Side 16faglig reiseGlimt fra MFs førstestudiereise til SyriaTo av deltakerne,Bjørn Watsend ogKjell Nergård, vedrestene av søylentil Simeon d.e.søylehelgen ibasilikaen for hammellom Aleppo ogAntiokia.Det trengtes bare én annonse for å få fulltegnetMFs første studietur til Syria. Med forskningslederNils Aksel Røsæg og universitetslektorKristin Norseth som reiseledere (bildetover) tilbrakte en gruppe på 23 personer enhøstferieuke i uvante og nye omgivelser.Turen var et etterutdanningstilbud, der måletvar å gi deltakerne anledning til å arbeidemed aktuelle prekentekster for deretter åpresentere dem for sine reisefeller. Hensiktener å utvikle ny kompetanse og å gi prester ogandre kirkelige medarbeidere økt kunnskapog innsikt i, denne gang, Syrias betydning.Spennende landSyria er et spennende land. Når PontiusPilatus, Herodes Antipas eller Agrippa denførste og andre skulle besøke sin nærmesteromerske overordnede, reiste de nordover tilSyria. Der holdt guvernøren til. Og det var iSyria hedningekristendommen ble født. Detvar i Syria Paulus ble omvendt, og landetspiller en viktig rolle i urkristendommenshistorie.Det var unektelig spesielt å besøke densyriske-ortodokse kirken som er reist på stedetder Paulus skal ha hatt sin Kristus-visjon,2 mil sør for Damaskus.Forskerne er opptatt av om det på et tidligtidspunkt fantes kristne i syriske byer somApamea, Homs og Hama - og ikke bare iDamaskus og Antiokia. Ved konsilene på 3-400-tallet nevnes det biskoper fra alle dissebyene. Finnes det en skjult misjonshistorie?Hvordan ble Ananias i Damaskus en kristen?Mange mener at Matteus-evangeliet ble til iSyria. Syria var kristent lenge før islam ble tilog fortsatte å være det til ut på 700-tallet.Derfor kan og bør mange nytestamentlige ogkirkehistoriske temaer diskuteres sett fraSyria. I dag er de kristne i Syria en minoritetsgruppe,men det fins en rekke byer oglandsbyer der den kristne tro og tradisjonstår sterkt. ■Tekla-klosteret i Maaloula,noen mil nord for Damaskus.Tekst: Nils Aksel RøsægFoto: Bjørn WatsendDen syriskortodoksekirkesnydeligekapellområde veddet som holdes forkallelses- ogomvendelsesstedettil Paulus, et parmil syd forDamaskus.Ragnhild Korenvar også en avdeltakerne.

mf alumni Side 1725-årsjubilanterGeir AfdalNye doktorander■ 2. september forsvarteGeir Afdal sin doktoravhandling«Tolerance andCurruculum: Conceptions oftolerance in the multuculturalunitary NorwegianCompulsoryschool».I sin avhandling er Afdalopptatt av toleranse slikden utvikles og framtrer inorsk grunnskole. Afdal harsett på hva toleranse betyrpå tre områder i læreplanen:hos læreren selv, i dennasjonale læreplanen og iden filosofisk-pedagogiskeakademiske debatten.Sistnevnte område pregesav en liberal toleranseforståelseslik den fant sinform på 1700- og 1800-tallet.Mens toleranse hos en lærer■ MetodistkirkensStudiesenter og Det teologiskeMenighetsfakultet harsiden 2001 hatt et nært samarbeidnår det gjelderutdanning av pastorer forMetodistkirken. Studentersom skal bli metodistpresterfølger stort sett vanligundervisning, men harminimum 40 studiepoengmed såkalt særemner knyttettil metodistisk historieog teologi. Fordi den teologiskemastergrad også er enyrkesutdanning, må studenteneogså følge denpraktisk-teologiske utdanningenved MF, men damed visse tilpasninger. Noeav det metodiststudentenetaper ved å ha 5-årig mastergradi stedet for en 6-årigErik Waalerer en av de mest sentraleidealene i et samfunn pregetav mangfold.21. oktober forsvarte ErikWaaler fra Bergen avhandlingen«One God and OneLord» - Paul´s ChristologicalRe-reading of Shema in 1 Cor8,1-6».Avhandlingen dreier segom jødisk monoteisme ogpaulinsk kristologi. Forutenat avhandlingen drøfterspråkvitenskapelige teorier,slår Waaler fast at den paulinsketale om en GudFaderen og en Herre JesusKristus er uten paralleller iikke-kristen jødisk litteratur.Paulus tegner en høy kristologived en kontekstutellgjenbruk av Shema.Master i teologi: studieretningmetodistisk teologicand. teol. utdanning, er ethalvt år med hebraisk og ethalvt år med annen teologiskfordypning.Den teologiske mastergradenble foreløpig tegnetopp da samarbeidet medMetodistkirkens studiesenterstartet, men ble formeltgodkjent i desember 2005.For metodistene er det enmilepæl å ha en full kompetansegivendemastergradå tilby sine kommende pastorer,og for MF er det enmilepæl formelt å utdanneprester også for et annetkirkesamfunn en Den norskekirke. Det er førsteamanuensisRoar G. Fotlandsom ivaretar behovet forspisskompetanse innenmetodisme på MF.Fredag 18. november var det gjensynstreff for de som gikk ut påpraktisk teologisk seminar på Menighetsfakultetet (MF) høsten1980, det vil si for 25 år siden. Dagen startet med lunsj, omvisningog forelesning ved universitetslektor Sjur Isaksen og andakt påMF. Om kvelden var det festsamvær med middag på RainbowHotell i Grensen 19. Av kullet på 36 personer var følgende tilstede:Første rekke fra venstre: Trond Hauge, Anne-Lene Eriksen, GunnarFinstad og Johan Vilhelm Eltvik. Andre rekke fra venstre: Bjørn TorePettersen, Hans Ole Sveia, Anders Mogstad, Sven Holmsen, Finn EdvinBrøndal, Reidar Finsådal, Jan Erik Heffermehl, Arne Inge Vålandsmyr,Arne Lein og Boe Johannes Hermansen. Tredje rekke fra venstre: MagneSandberg, Harald Bryne, Helge Bøe og Per Inge Haugen.10-årsjubilanter25. november feiret praktikumskullet fra 1995 at det var 10 årsiden de var ferdig utdannet på MF. På MF var det lunsj og lunsjbønn.Praktikumsrektor Halvor Nordhaug stod for omvisning ogforedrag. Disse var med på feiringen: Øverst fra venstre: Jan IvarVorren, Nils Terje Lunde, Allan Longfjeld Rødland Hjort og TrondMorlandstø. Nederst fra venstre: Frode Askekjær, Einar Bondevik, EdleDorothea Hallingby, Sunniva Gylver og Tore Henrik Meberg-Hansen.Nytt om MF Alumni■ Like før jul fikk mange tidligere studenter fra MF brosjyre om MFAlumni tilsendt i posten. Responsen har vært svært positiv. Mangehar registrert seg i databasen vår, noe som er svært gledelig. MFAlumnis database er åpen for alle som er uteksaminert fra MF meden cand.theol. grad, cand.philol. grad, mastergrad, bachelorgradeller som kateket. Har du lyst til å lese mer om MF Alumni kan dugå inn på våre hjemmesider www.mf.no, eller gå direkte til alumnisidenepå https://alumni.mf.no. Der kan du også registrere deg dersomdu ikke har gjort det ennå. Vil du vite mer eller få brosjyren tilsendti posten kan du ta kontakt med Maylen Nupen på tlf. 22 59 0552 eller sende en e-post til maylen.nupen@mf.no

Side 18avgangskull / personalUteksaminertehøsten 2005Følgende fikk sine vitnemål i forbindelsemed semesteravslutningen i desember2005:Dr. theol.:Geir Sigmund Afdal, HaldenErik Waaler, BergenPh.D.:Maud Marion Laird Eriksen, OsloMaster i Kristendomskunnskap:Trond Strømme, KristiansandCarl Fredrik Aas, LanghusErfaringsbesert Master iKristendomskunnskap:Lisbet Galaaen, HamarKristin Hatlebrekke, SkålaMarianne Hallaråker Larsen, TolvsrødMaster i teologi:Anne Maria Langmoen, BrumunddalCand. theol.:Karl Yngve Bergkåsa, KristiansandUteksaminerte som fikksine vitnemål undersemesteravslutningeni desember.Ivar Flaten, SpikkestadHildigunn Bjartusdottir Hauger, OsloBård Aslak Haugstvedt, BekkestuaElin Morch Holte, KristiansundNobukazu Imazu, OsloGunnleiv Lerbrekk, VarhaugMartin Ljønes, GjerdrumElisabeth Hermstad Løvlien, TjøttaCarina Møller, OsloEinar Tesdal, Indre ArnaPraktisk teologisk seminar:Janos Mircea Kona, RomaniaLine Heiberg Ringen, OsloBachelor i kultur og samfunnsfag ogi Ungdom, Kultur og tro:Turid Boganes, OsloAnne-Lin Valle Bringaker, VearAndreas Dahl, OsloKristina Ekerhovd, HøvågGjermund Myrvang, SandefjordAnita Nymoen, SandefjordPersonalnyttUniversitetslektor Per KristianAschim avsluttet sin tjeneste ved MFi desember 2005. Han var NFR-stipendiatfra 1996-2000 og har sidenvært universitetslektor knyttet til MFog Kifo.Administrasjonssjef Gunnar ReinOlsen har begynt i ny stilling somadministrasjonsleder vedLovisenberg diakonale høgskole. Hanhar vært ansatt ved MF i 24 år.Diakon, cand. san. AstridSandsmark er tilsatt somuniversitetslektor i praktiskteologi (ungdomsdiakoni/ungdomsteologi),med programansvar forbachelorprogrammetUKT. fra 1. januar 2006.Universitetslektor, cand.theol. Jørn Varhaug ertilsatt som stipendiat iDet gamle testamente fra1. januar 2006.

Vil du være medpå Fast givertjenestetil MF?Ønsker du å gi gaver til MF medavtalegiro regelmessig, vil vigjerne høre fra deg. Vi senderdeg fullmaktskjema for utfyllingog forhåndsfrankert konvolutt.Du kan også lese mer om dettepå hjemmesiden vår og laste nedfullmaktskjemaet der!www.mf.noannnonser Side 19Testamentariske gaver– hvordan opprette et gyldig testamente?Det hender at vi får melding om testamentariskegaver som er gitt til MF. Åmotta gaver som uttrykker en trofast MFvenns«siste vilje» er alltid veldig spesielt.Det forteller oss om mennesker som hartro på det arbeidet som MF utfører. Enslik gave forteller ikke bare at vi har mottattpenger som gjør det mulig for MF åutføre vår oppgave i fremtiden, men denforteller også at en trofast støttespiller ogforbeder er gått bort. Testamentariskegaver fyller oss derfor med både takknemlighetog med vemodig ettertanke.På MF har vi vært litt tilbakeholdnemed å informere om testamentariskegaver fordi vi har fryktet at slik informasjonkan oppfattes som utilbørlig press.Men på den annen side er det lite hyggelignår en gave ikke tilfaller det formålavdøde hadde tiltenkt i testamentet, fordide formelle krav til et gyldig testamenteikke var etterfulgt. Vi regner derfor medat våre givere tar det opp i beste meningnår vi nå minner om muligheten for å testamentereen gave til Menighetsfakultetet.Det er ikke mange formaliteter som måfølges, men de som finnes er desto viktigereå rette seg etter. Vi gjengir derfor deviktigste formalitetene her:Et gyldig testamente:● Må alltid dateres ● Må være underskrevetav to vitner som er godkjent avden som oppretter testamentet, og beggemå være over 18 år ● Begge vitnene måvære tilstede samtidig ● Den som opprettertestamentet må underskrive mensbegge vitnene er tilstede ● Begge vitnenemå underskrive mens testator (den somoppretter testamentet) er tilstede.Begrensninger for testamentariske gaver:● Dersom testator ikke har barn ellerlivsarvinger, kan testator gjennom testamentetfritt bestemme hvordan formuenskal forvaltes etter sin død.● Dersom testator har livsarvinger, kanvedkommende kun bestemme over 1/3av den formuen han eller hun etterlaterseg.BIBLIOTEKETS BOKMESSETirsdag 28. februar kl 1215-1415Torsdag 2. mars kl 1300-1500Salg av teologisk litteratur m.m.Velkommen!Torborg Aalen LeendertsNår glassflaten bristerom brytningen mellom livet og troenHva skjer med troen i møtet med livetsutfordringer? Boka gir en bred gjennomgangav forholdet mellom trosforestillinger oglevd liv. Forfatteren henter innsiktfra teologi, psykologi og egenerfaring.Pris kr 319,-www.bibelbok.noVinner avEmmaus-prisenJohannesgårdenRetreat: 8. - 12. februar16. - 19. mars7. - 9. april12. - 17. april24. - 28. mai22. - 25. juni5. - 9. juliIgnatiansk retreat:24. februar - 5. mars28. juli - 6. augustVelkommen avsides også utenom retreatene.Info og program: tlf. 62 36 01 152372 Brøttum v/ Lillehammerwww.johannesgarden.no

Ettersendes ikke ved varigadresseforandring, men returneresMenighetsfakultetet medpåført ny adresse.B-BLADRetur: MF KartotekPostboks 5144 Majorstuen0302 Oslosist,men ikke minst...Lisbeth Galaaen - første deltidsstudent med master i fagdidaktikk:«Her er det høyt under taket»Lisbeth Galaaenbegynte å jobbe igrunnskolen i 1969.34 år senere valgtehun å ta master iKRL – fagdidaktikkpå MF. - Nå som jeger ferdig syns jegdet er litt trist. Dethar jo bare vært englede!Tekst: Nikolai Wold Hegertun Foto: Marianne TorpLisbeth hadde bare tatt 10studiepoeng i KRL på Hamar,og et tilsvarende emne på MFfra før. Men da det kom etbrev fra MF om at man kunneta KRL-studier på deltid,blusset interessen opp igjen.– Det hadde jo ikke værtmulig for meg og ta dette studietpå hverdager, så at detvar lørdagsundervisning, varavgjørende. Men jeg må joinnrømme at jeg var litt skeptisktil MF i starten. Jeg haddejo hørt at de var litt «mørke»der inne. Jeg skjønte fort at enslik skepsis var ubegrunnet.Folka her er jo så åpne og herligeat…!Vi møter henne på semesteravslutningen.Den skal jovære en gledens dag. - Menda jeg satt på toget inn hit idag morges, følte jeg at dethele var litt trist, det har jobare vært en glede å studereher.Lisbeth er ikke i tvil om athun kommer til å få bruk forkompetansen hun har tilegnetseg, og hun gleder seg til åLisbeth Galaaen under semesteravslutningeni desember. Her sammen med prorektorSverre Dag Mogstad.bruke den i skolen hjemme i«Alf Prøysen-land».– Jeg har lært veldig myedidaktikk, og det har jeg nytteav i hvert eneste fag jegunderviser. I master – oppgaventok jeg for meg temaet«identitet og fortelling», ogdette legger jeg veldig vekt påi hele skolehverdagen. Jeg erveldig glad i Prøysen, og jegønsker at ungene gjennombl.a hans historier skal kjenneen identitet i sin hverdag ogsitt hjemsted. Å utvikle ensunn identitetsfølelse hosbarn tror jeg er viktig.Når vi ber Lisbeth beskrivehvordan studiet har vært, sittersuperlativene og rosenløst.– Det har bare vært spennende.Jeg har aldri vært såfornøyd med noe studiestednoen gang, det er jo rett ogslett proft. Jeg er virkeligimponert og har egentlig barepositive ting å si. Studieturentil Roma var naturlig nok ethøydepunkt. Maken til reiseledereog turopplegg skalman lete lenge etter. Denturen kan jeg leve på i 10 år!– Det eneste som jeg muligenstrodde ville bli litt problematiskvar at jeg ikke kommerfra noen veldig kristeligbakgrunn, mer en slags«hælv-lunken» tradisjon, for åsi det sånn. Men det var ingenproblemer noen gang. Jegfølte meg aldri beklemt, det errett og slett høyt under takether. Det skyldes vel ikkeminst veilederen min, SverreDag Mogstad.Så legger hun muntert til:– Jeg hadde et mål før jegrundet 60: å fullføre dennemasteren. Det klarte jeg! Ogjeg kan ikke annet enn åanbefale dette på det varmeste.På MF får man så mye merenn bare KRL. Se ikke bortifra at jeg muligens kommertil å snike meg med et par lørdager.Hvis jeg får lov da… ■