hovedsaken som pdf her - Utdanningsnytt.no

Portrettet | 22 Formidler og forteller, men aldri fornøyd Mitt tips | 26 Får tid til altFotoreportasje | 28 Få se leketøyet ditt! Gylne øyeblikk | 33 Fekk «high five» fra provokatøren146. SEPTEMBER 2013www.utdanningsnytt.noHvem skal inn?Hovedsaken Xxxx | xxXXXXXXXXXXXXXX1 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011Ut_01.indd 1 28.08.13 09.13

Redaksjonen146. SEPTEMBER 2013utdanningsnytt.noInnholdKnut HovlandAnsvarlig redaktørkh@utdanningsnytt.noHarald F. WollebækSjef for nett, desk og layouthw@utdanningsnytt.noPaal M. SvendsenNettredaktørps@utdanningsnytt.noYlva TörngrenDeskjournalistyt@utdanningsnytt.noSonja HoltermanJournalistsh@utdanningsnytt.noJørgen JelstadJournalistjj@utdanningsnytt.noLena OpsethJournalistlo@utdanningsnytt.noKirsten RopeidJournalistkr@utdanningsnytt.noMarianne RuudJournalistmr@utdanningsnytt.no10Hovedsaken:GJETTELEKENInger StenvollGrafisk formgiveris@utdanningsnytt.noTore Magne GundersenGrafisk formgivertmg@utdanningsnytt.noStåle JohnsenBokansvarlig/korrekturlesersj@utdanningsnytt.noSynnøve MaaøMarkedssjefsm@utdanningsnytt.noUtdanning har spurt både politiskekommentatorer i media og lærereom hvem de tipper blir kunnskapsministeretter valget.Gylne augeblikkLektor Simon Malkenes greidde å roened ein oppviglar-elev og få han tilå samarbeide.26Helga Kristin JohnsenMarkedskonsulenthkj@utdanningsnytt.noRandi SkaugrudMarkedskonsulentrs@utdanningsnytt.noBerit KristiansenMarkedskonsulentbk@utdanningsnytt.noHilde AalborgMarkedskonsulentha@utdanningsnytt.noCarina DyrengMarkedskonsulentcd@utdanningsnytt.noInnholdAktuelt 4Aktuelt navn 8Hovedsaken 10Intervju 16Kort og godt 18Ut i verden 19Aktuelt 20Portrett 22Mitt tips 26Fotoreportasje 28Friminutt 32Frisonen 33På tavla 34Innspill 36Debatt 42Kronikk 48Stilling ledig/kunngjøringer 52Lov og rett 55Fra forbundet 57Mitt tipsBarnet som har starta leiken, eier leiken. De som vil være med, må spørreeieren og ha noe å bidra med. Det arbeider Gjøvik barnehage for at barnaderes skal forstå og makte.2 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_02.indd 2 28.08.13 09.17

Utdanning på nettetPå Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver avbladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.noLederKnut Hovland | Ansvarlig redaktør22 xxPortrettet– For å si noe interessant om et fenomen elleren tidsalder må vi inn i det spesifikke, gjerne detenkelte menneskets skjebne, mener forfatterenTore Skeie.Fotoreportasje28Barn i District 49 i hovedstaden Lilongwe iMalawi viser fram leketøyet sitt til Utdanning.Her er Moses Wayson med sin selvlagde ball.UTDANNINGUtgitt av UtdanningsforbundetOahppolihttuBesøksadresseUtdanningsforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00PostadressePostboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresseredaksjonen@utdanningsnytt.noGodkjent opplagstallPer 1. halvår 2012: 146.622issn: 1502-9778DesignItera GazetteDette produktet er trykket etter sværtstrenge miljøkrav og er svanemerket,CO 2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.Trykk:Aktietrykkeriet ASwww.aktietrykkeriet.noAbonnementsserviceMedlemmer av Utdanningsforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.noMedlem avDen Norske Fagpresses ForeningUtdanning redigeres etter Redaktørplakatenog Vær Varsom-plakatensregler for god presseskikk. Den somlikevel føler seg urettmessig rammet,oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,behandler klager mot pressen. PFUsadresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.ForsidebildetElle melle deg fortelle …Både kommentatorer oglærere har mange meningerom hvem som blir kunnskapsministeretter valget.Foto: Martin LundsvollLeder Ragnhild Lied1. nestleder Terje Skyvulstad2. nestleder Steffen HandalSekretariatssjef Lars Erik WærstadMå satse på kvaliteti barnehagenValgkampen nærmer seg slutten, nå er det bare noen fådager igjen til selve valget – et valg som kan komme til åbli historisk. For første gang siden Fremskrittspartiet blestiftet for drøyt 40 år siden kan partiet komme til å havnei regjering. Enten sammen med Høyre, Kristelig Folkepartiog Venstre eller bare sammen med det førstnevnte. Uansettvil Fremskrittspartiet som det nest største partiet påborgerlig side få avgjørende innflytelse på den politikkensom en eventuell ny regjering vil føre. Blant annet vil detbli foreslått kraftige skattekutt i neste stortingsperiode, ogdet er kutt som vil få konsekvenser for hele offentlig sektor.Erna Solberg og Siv Jensen vil helst ikke snakke om det,men det er åpenbart at skattekutt på minst 25 milliarderkroner vil merkes – både i helsesektoren, innenfor samferdsel,skole og barnehage. Bare for å ha nevnt noe. Barnehagehar nesten ikke vært tema i valgkampen i det heletatt, til tross for at nesten 300.000 barn i Norge nå benytterseg av dette tilbudet. Det blir sett på som svært viktig, ikkeminst med tanke på at barna skal få en god start i livet. Daer det også helt avgjørende at kvaliteten på tilbudet er bestmulig. At kvalitet koster, vet de aller fleste av oss.Noe av det viktigste framover – uansett hvem som sittermed regjeringsmakten – er å få opp rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen.Etter et hyggelig hopp oppover ifjor, gikk det rett nedover igjen med søkertallene til utdanningeni år. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er medrette bekymret, og det bør vi alle være. Her i landet har vifra før av en lav pedagogandel i barnehagene, og den kankomme til å bli enda lavere i årene som kommer. En nyundersøkelse som Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet,viser i tillegg at mange barnehagelærere erbekymret over at de bruker stadig mer tid på dokumentasjonog administrasjon og får dermed mindre tid til planleggingav aktiviteter med barna.Høyre går til valg med slagordet «nye ideer og bedre løsninger».Det høres forlokkende ut, men på barnehageområdettrengs det ikke så mange nye ideer og kanskje hellerikke så mye bedre løsninger. Vi vet allerede en god del omhva som virker. Det trengs først og fremst politisk vilje,politisk prioritering og økt satsing. Barnehagesektoren iNorge har langt på vei gjennomgått en revolusjon de siste10 årene, og det gjøres veldig mye bra i alle landets barnehager.De som arbeider der, fortjener bare å bli sett og hørti enda sterkere grad.3 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_03.indd 3 27.08.13 14.06

AktueltUtvalg skal gjennomgå fagskolesektorenMålet er blant annet at studenter på en hensiktsmessig måte skal kunne bevege seg mellom fagskolerog høyskoler og universiteter. – Målet vårt er å øke kvaliteten, synligheten og statusen tilfagskolen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Jan Grund skal lede utvalget. Han er professor ihelseledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus.UtdanningsforbundetLite debatt før omstridt vedtaBerre seks lokallag hadde svart på høyringa førsentralstyret i Utdanningsforbundet vedtok atskolegudstenester er diskriminerande.TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.noSentralstyret i forbundet har, ikkje minst i lesarinnleggi Utdanning, fått mye kritikk for svaret deihar gitt til den offentlege utgreiinga «Det livssynsåpnesamfunn» (NOU 2013:1). Etter det Utdanningforstår, har fem personar meld seg ut av Utdanningsforbundetpå grunn av denne saka.Kritikken har retta seg mot utsegna: «Ei vidareføringav ein praksis med skulegudstenester i regiav Den norske kyrkja vil såleis kunne oppfattastsom ei stadfesting av ei diskriminerande ordning.»Før sentralstyret gjorde sitt vedtak, var det sværtlite diskusjon i Utdanningsforbundet, trass i at allefylkeslag var bedne om å kome med høyringssvar.Invitasjonen frå sentralleddet til fylkeslaga gjekkut med ein svarfrist på åtte veker, meir enn detsom er vanleg i organisasjonen ved høyringar.Dessutan var det laga ei rettleiing som skulle lettelesinga av den omfattande utgreiinga.Buskerud, Troms og Sør-Trøndelag er fylkeslagasom har svart, og dei har fått svar frå til samanseks lokallag.– Brot på nøytralitet– Vi vedtok på styremøte 16. april ikkje å svare, seierSvein Ove Olsen, nestleiar i UtdanningsforbundetVest-Agder.– Utdanningsforbundet skal vere livssynsnøytralt.Det betyr at vi ikkje skal ta stilling til spørsmålsom denne utgreiinga tar opp. Er det noko somprovoserer medlemmene, er det at forbundet gårut over sitt mandat, og det gjer vi med dette svaret,seier han, og legg til:– Skolegudsteneste er ikkje kontroversielt her.Det er heller ikkje bruk av religiøse symbol påskolen, som kross i eit halskjede eller hijab, som erblant dei andre tinga utgreiinga tar opp. Å problematiseredette blir oppfatta som eit Oslo-fenomensom ikkje seier folk her noko.– Er sterke reaksjonar etter sentralstyret sitt vedtakeit argument for at de likevel burde gått grundigareSteffen Handal.FOTO TOM-EGIL JENSENinn i debatten i forkant?– Det blir eit klassisk «bite seg sjølv i halen»-resonnement. Hadde vi gjort ting annleis om vihadde visst noko vi ikkje veit, seier Svein Ove Olsen.– Vi burde ha svartFylkesleiar i Hordaland, John G. Torsvik, seier tilUtdanning at debatten i ettertid viser at fylkesstyretburde gjort ei vurdering av spørsmåla somer stilte.– Og eg er ganske viss på at det hadde blitt eidelt vurdering, seier han.Kvifor saka aldri kom opp, veit han eigentlegikkje.Kvifor Oppland ikkje svarte, veit fylkesleiarIngebjørg Forberg godt:– Vi fekk ikkje tid, seier ho.– Det er ei viktig sak som vi burde gitt svar på,men det glapp, seier ho.Frå fylkeslaget i Hedmark fortel kontaktpersonfor medlemsgruppe vidaregåande opplæring UnniHøiberg at ho og kontaktperson i fylkeslaget forgrunnskole diskuterte saka på bussen inn til Osloder dei skulle delta i på møte i dei sentrale kontaktfora.– Eg hadde snakka med nokre til om saka før,men ikkje mange, seier ho.Utgreiinga vart diskutert på møta.– Vanleg handsamingUtdanningsforbundet Nordland hadde diskutertsaka i kontaktforum grunnskole på fylkesplanetog brakt synspunkt med seg derifrå til forumetsentralt, ifølgje fylkesleiar Gerd-Inger Simonsen.2. nestleiar i Utdanningsforbundet, SteffenHandal, seier at sentralstyremedlemmene visstekor mange fylkeslag og lokallag som hadde svartpå den interne høyringa da dei røysta over saka.Han understrekar at høyringa vart gjennomført påvanleg vis.4 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_04-05.indd 4 27.08.13 15.11

9.000 flere 62–64-åringer jobber– 64 prosent av tidligpensjonistene kombinerer pensjon og arbeid, sier OleChristian Lien i Nav i en pressemelding. Etter at pensjonsreformen trådte ikraft, har sysselsettingen altså økt særlig mye for aldersgruppen 62-64 år.Økningen gjelder fra 2010 og fram til i dag.Om problemspilling til barnefaglig personellBarnefaglig personell vil ved skolestart 2013 motta Medietilsynets informasjonsbrosjyre«Når barn og unges dataspilling skaper bekymring». De 5000 brosjyrenesendes familievernkontor, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker,skolefaglig ansvarlige i kommunene og PPT-tjenesten for videregående skole.OpplæringsloventakBerre tre fylkeslagnytta seg av høvet til åkome med sitt syn påskulegudstenester.ARKIVFOTO: INGER STENVOLLStillingstitlene lektor, adjunkt og lærer skal fortsatt være lovfestet.ILL.FOTO: JOHN ROALD PETTERSENLærerne får beholdetitlene sineSkolegudstenesteog privatskolarSkolegudstenester og spørsmålet om offentlegfinansiering av private skolar er dei to mest kontroversiellespørsmåla på utdanningsområdet i denoffentlege utgreiinga «Det livssynsåpne samfunn».Om privatskolane seier Utdanningsforbundet atstaten framleis bør gi offentleg støtte til privategrunnskolar. Men utgreiinga tar opp svært mangespørsmål som lærarar kan møte i kvardagen, somkjønnsdelt undervisning, fri ved heilagdagar, fritakfrå opplæringslova på grunn av tru, og religiøserom på skolen.> Les meir på debattsidene> Delta i debatten påutdanningsnytt.no/debattDet blir ikke aktuelt å fjerne titlene lærer, adjunkt og lektor igrunnskolen og videregående skole, har kunnskapsministerenbestemt.TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.noKristin Halvorsen (SV) sier dermed blankt nei tilUtdanningsdirektoratet, som har foreslått at detikke lenger skal være lovfestet at stillingstitlene igrunnskole og videregående opplæring skal værelærer, adjunkt og lektor.23. august kunngjorde kunnskapsminister KristinHalvorsen på sin Facebook-side følgende:– Det er ikke aktuelt å endre stillingsbetegnelsenei Opplæringsloven, lektor og adjunkt vil beståsom stillingsbetegnelser. Vi har svært gode erfaringermed masterutdanningene som integrerer fag ogpedagogikk!Forslag fra direktoratetI et høringsbrev foreslo Utdanningsdirektoratet atparagraf 14–10 i opplæringsloven, som regulererstillingstitler, ble opphevet. Paragrafen fastsetterat stillingstitlene i grunnskolen og videregåendeopplæring skal være lærer, adjunkt eller lektor. Ibegrunnelsen framholder direktoratet at det i dagi praksis er opp til arbeidsgiver- og arbeidstakersidenå avgjøre hvilken stillingstittel undervisningspersonaleskal ha.Utdanningsforbundet reagerte og har pekt påfølgende: «Ei fjerning av forskriftsfestinga av stillingstitlanevil kunne svekke lærarprofesjonen ogogså utfordre kompetansesystemet. Det kan ogsåhevdes at framlegget bryt med samarbeidet medKunnskapsdepartementet om å styrke statusen tillærarane og skulen.»Gro E. Paulsen, leder i Norsk Lektorlag, sier tilMorgenbladet at forslaget fra direktoratet viser atdet er en lektorfiendtlighet i norsk skole.5 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_04-05.indd 5 27.08.13 15.11

AktueltStudenter lærte om fjernmåling i ArktisNylig arrangerte Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (Narom), Universitetet i Tromsø ogNorthern Research Institute et sommerkurs for 18 master- og doktorgradsstudenter fra åtte nasjoner.Fjernmåling i arktiske strøk var kurstemaet, melder Narom i et nyhetsbrev.Politikk– Har skuffetforskningssektorenI regjeringserklæringen for fire år siden lovet de rødgrønne bedre tider forforskerne. Verken i Forskerforbundet eller Universitets- og høgskolerådeter man fornøyde med resultatene.TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.noI regjeringserklæringen Soria Moria II for perioden2009-2013, listet regjeringen opp en rekkeløfter i forskningspolitikken. Utdanning har spurtForskerforbundet og Universitets- og høgskolerådet(UHR) om løftene er oppfylt.– Det er vel i første rekke de høye forventningenesom ble skapt gjennom Soria Moria I, somhar skuffet sektoren, ikke konkrete løftebrudd.Regjeringen har stort sett oppfylt helt eller delvisdet de skrev i Soria Moria II om forskning, skriverPetter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, i ene-post til Utdanning.«Regjeringen har ikke gjortnok for å gjøre forskning tilen attraktiv karrierevei.»Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet– For dårlig forskerrekruttering– Regjeringen har ikke gjort nok for å gjøre forskningtil en attraktiv karrierevei, mener Aaslestad.Han peker på høy bruk av ulovlige midlertidigeansettelsesforhold, manglende tid til forskning ogutviklingsarbeid (FoU) og lite konkurransedyktiglønn.Universitets- og høgskolerådet (UHR) menerløftene om å styrke grunnforskningen og bedreforskerrekrutteringen ikke er gjennomført. GeneralsekretærOla Stave og styreleder Ole PetterOttersen skriver i en e-post til Utdanning at dettrengs en betydelig økning av midler til grunnforskning,og at det siden 2010 ikke har kommeten eneste nyfinansiert forskerrekrutteringsstilling.– Dette er spesielt skuffende i og med at UHRsammen med Kunnskapsdepartementet i 2012sluttførte en rapport om behovet for stipendiatstillingertil akademia og behovet i nærings- ogarbeidsliv. Rapportens konklusjon var at det erbehov for 350 nye stipendiatstillinger per år framtil 2020, skriver de.Pengene går ut av landetI begge interesseorganisasjonene viser man til atbevilgningene til forskning har økt i rene penger,men stått på stedet hvil som prosentandel av statsbudsjettet.– Økningen kan for en stor del knyttes til kontingenteri EUs rammeprogram og andre internasjonaleforpliktelser og innebærer i mindre graden volumøkning i norsk forskningsaktivitet, skriverAaslestad.Han mener den sittende regjeringen, gjennomblant annet å avvikle Forskningsfondet, har senketambisjonene underveis i perioden.– Både som andel av bruttonasjonalprodukt ogmålt per innbygger, ligger norsk forskningsinnsatsfortsatt på bunn i Norden, skriver Aaslestad.Også UHR mener mye av pengene har gått tilutlandet.– At så store deler av veksten har gått til EUprogrammerog Norges forskningsråd, har gjort atde norske forskningsaktørene i enda større gradmå konkurrere om forskningsprosjektene, skriverOttersen og Stave.Blant annet lite konkurransedyktiglønn svekkerforskningens vilkår, ifølgeForskerforbundet. Herser vi Universitetet iStavanger.ILL.FOTO: MARIANNE RUUDDette lovet regjeringen● Fortsette å øke forskningsbevilgningene i åreneframover, i tråd med Forskningsmeldinga.● Gjennomføre opptrappingsplan forklimaforskning, jf. Klimaforliket.● Styrke grunnforskningen.● Bedre forskerrekrutteringen.● Sikre planer for investering av vitenskapeligutstyr gjennom et nasjonalt veikart forforskningsinfrastruktur.● Gjennomføre tiltak for å øke andelen kvinneri høyere vitenskapelige stillinger.● Lage en plan for å redusere antall midlertidigetilsettinger i akademia.> Les regjeringens eget Soria Moria-regnskap ogde utfyllende kommentarene fra Forskerforbundetog Universitets- og høgskolerådet påutdanningsnytt.no/regjeringsløftene6 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_06-07.indd 6 27.08.13 15.34

Forskere kan få eget ombudEt forskerombud kan bli en realitet ved Universitetet i Oslo (UiO). UniversitetsstyremedlemKristian Gundersen er i ferd med å utarbeide et formeltforslag. Det er nødvendig i en forskerhverdag preget av selvsensur ogytringsfrykt, uttaler han til nettavisen for UiO, Uniforum.Bank mottar pris for skoleinnsatsSparebanken Møre har besøkt ungdomsskoler over hele fylket og ga forrigeskoleår nær 2000 elever opplæring i personlig økonomi. På Finans Norgesskolekonferanse nylig ble banken tildelt prisen i Finansstafetten, der finansinstitusjonerbidrar med sin kompetanse i skolen.– Realvekstpå 32 prosentKunnskapsministerKristin Halvorsen svarerper e-post:Ønsker mer styring av kommuneneUtdanningsforbundet mener manglende mulighettil å styre kommunene har gjort det vanskeligfor regjeringen å oppfylle alle skole- ogbarnehageløftene i Soria Moria II.– Den aller største skuffelsen på skoleområdetkom da de forlot løftet i Soria Moria om en ressursnormfor lærertetthet. En slik ressursnormville ha stoppet kuttene i skolebudsjettene i kommunene,sier Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet.Han mener regjeringen satte seg mange og riktigemål for arbeidet på utdanningsområdet.– Men som flere tidligere regjeringer har ogsådenne fått problemer med å gjennomføre tiltakenefordi de ikke har hatt hjemmel til å pålegge kommuneneog fylkeskommunene å følge opp. Dermedvidereføres de store forskjellene i kvalitet, og regjeringensnakker lite om at alle barn og elever skal haet likeverdig tilbud, sier Handal.Han tror ikke dette er noe særskilt rødgrøntfenomen.– Uviljen til å forplikte og styre kommunene eren utfordring som det er stor grunn til å tro ogsåvil følge inn i en eventuell ny borgerlig regjering,sier Handal.På barnehageområdet er Utdanningsforbundetfornøyd med at alle barn nå har rett til en barnehageplassog at barnehagene inngår i utdanningspolitikken.– Om en eventuell borgerlig regjering skulle snuher, vil det være et tilbakeskritt for barnehagesektoren.Regjeringens ambisjoner for å øke pedagogtetthetenog få på plass en bemanningsnormi barnehagene er altfor svake. Det har vi gitt demklare tilbakemeldinger om, sier Handal.– Norsk forskning har hatt enrealvekst på 32 prosent under denrødgrønne regjeringen, og knaptnoe samfunnsområde har opplevdstørre vekst. To tredjedeler av de frieoffentlige forskningsmidlene gårdirekte til universitets- og høyskolesektoren.Vi har nå startet arbeidetmed en tiårig langtidsplan for åstyrke forskning og høyere utdanning,noe som er godt mottatt i sektoren.Forskningsfondet var et godtvirkemiddel mens rentene var høye,lavt rentenivå ville betydd en reduksjonpå 600 mill kr i 2013.– Bevilgningene til universiteterog høyskoler har økt fra 19 milliarderkroner i 2005 til 28,9 milliarderi 2013. Bak denne sterke vekstenligger flere satsninger: Det er finansierten økning på 23.400 nye studieplasser.Vi har også satset stort påbygg og infrastruktur for å møte densamme utdanningsbølgen. Bare nå i2013 starter vi opp byggeprosjektermed en samlet ramme på 8,3 milliarderkroner. I tillegg har vi innfriddstudentenes krav og gitt tilskudd til1000 nye studentboliger årlig somgjennomsnitt, det siste året 1500 nye.– Vi har startet arbeidet med åinnføre nasjonale bestemmelser omlærertetthet. Fra skolestart 2013 innføresrundt 600 øremerkede statligelærerstillinger i ungdomsskolen. Prøveprosjektetvarer i fire år og har entotal kostnadsramme på 1,5 milliarderkroner. Denne satsingen vil høyresidenavvikle, fordi de mener øktlærertetthet ikke har betydning forelevenes resultater. Vi vil lovfeste enbemanningsnorm for antall ansatte ibarnehagene, med 3 barn per voksenunder 3 år og 6 barn per voksen mellom3 og 6 år.7 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_06-07.indd 7 27.08.13 15.34

Aktuelt navnMedlemmetHar du en klubb og trenger et medlem? Ring Øystein Djupedal!TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.noFOTO Marianne RuudØysteinDjupedal (53)HvemFylkesmann i Aust-Agder, tidligerekunnskapsminister,SV-politiker.AktuellLeder et nyoppnevntutvalg som skal se påhvordan man kanredusere mobbing iskolen.«Jeg ervelsignet medet lyst sinn.»Nå skal utvalget som skal se på mobbeproblematikkenstarte sitt arbeid. Hvordan skaldere klare å få bukt med mobbingen i norskeskoler?Vi er et ekspertutvalg, og det finnes mye kompetansei utvalget, vi skal sammen forsøke å finne degode tiltakene mot mobbing.Hva er den største utfordringen i kampen motmobbing?Ja, det er blant annet det vi skal forsøke å finneut. Mange har jobbet med denne problematikken,og det er en betydelig utfordring å få bukt medmobbingen i skolen. Jeg håper vi gjennom utvalgetklarer å gi klare og gode råd til politikere og skolenfor å kunne bekjempe mobbing.Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?Jeg har hatt gleden av å møte fotballtrener NilsArne Eggen noen ganger, og han ville jeg gjernehatt som lærer. I norsk historie.Hvem ville du gitt straffelekse?Politikere som tar for lett på norsk utdanning. Jegsynes det er mange lettvinte skoleløsninger sompresenteres i valgkampen. Mange politikere serikke ut til å ha tatt inn over seg hvor lang tid dettar å få til endringer og resultater i skolen.Du får holde en undervisningstime for detnorske folk, hva handler den om?Den skal handle om frivillighet og demokrati, oghvor tett de to henger sammen. At folk engasjererseg i dugnader, organisasjoner og politikk,er utrolig viktig for demokratiet og for å skape etgodt samfunn.Hva liker du best med deg selv?Utålmodigheten og beslutningsdyktigheten. Det ermine beste, men samtidig verste egenskaper. Jeg ergod til å få jobben gjort, men noen ganger går detkanskje litt fort.Hvilke lag og foreninger er du medlem av?(Djupedal tar en pause og trekker pusten før hanbegynner.)Grane IL, Human-Etisk Forbund, Fellesforbundet,et politisk parti, Rosenborg BK, Arbeiderbevegelsenshistorielag i Sør-Trøndelag, AmnestyInternational, Turistforeningen, Velforeningen inabolaget, Hoves venner. Og ja, jeg er jo medlemav mange venneforeninger, skal vi se …Og der gikk jeg tom for blekk. Blir dyrt for degdette?Kontingenter betaler jeg med glede. Det er verdthver krone.Hva er din favorittbok?Det var et vanskelig spørsmål. Jeg leser masse. Erbibliofil, men favoritt … Jeg tror heller jeg vil nevnebøkene som har betydd mest for meg, og det måvære Jens Bjørneboes trilogi «Bestialitetens historie».Jeg leste romanene som ung gymnasiast, og desatte fingeren på urettferdighet på en helt ny måte.Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?Mange skjønnlitterære bøker. Jeg har ikke tid tilå lese like mye lenger. Men nå skal jeg lese RoyJacobsens og P.O. Engqvist siste. Det gleder jeg megtil. Ellers leser jeg helst biografier, bøker om historieog politikk. Krim leser jeg aldri. Det er jegfor sart til.For sart? Hva med krim på tv?For skummelt. Går det noe sånt på fjernsynet, sitterjeg med ryggen til og leser en bok.Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon?Generelt er jeg ikke veldig frustrert. Jeg er velsignetmed et lyst sinn. Irritert kan jeg jo bli, men det gårsom regel fort over.Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden?Mitt bidrag for å redde verden er altfor lite.8 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_08.indd 8 27.08.13 14.21

Reis med hjerte, hjerne og holdningMagiske Marokkomed UtdanningEn reise inn i Tusen og én natt – til Casablanca, Atlasfjellene og de gamle kongebyene– med Albatros-reiseleder, 8 dagerNYHET!Bli med på eventyr i Marokko! Gå på oppdagelse ilivlige souk´er, nyt en kopp svalende myntete, snusinn velduftende kryddere og beveg deg gjennomlabyrintlignende medinaer – de gamle arabiskebydelene, hvor tiden nærmest står stille. Sug inninntrykk fra det fargerike livet i gatene, den eneståendespansk-mauriske arkitekturen og den eksotiskenaturen.Omdreiningspunktet for reisen vår er Marokkos firegamle kongebyer: Fez, Marrakesh, Meknes og Rabat– landets nåværende hovedstad. Her har sultaner ogkonger gjennom århundrer hersket, bygget og sattsitt eget preg på byene. Vi går i deres fotspor og serpalassene, moskeene og de mange høydepunktene.Avreise 4. mars 2014KUN kr. 8.998,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.498,-DagsprogramDag 1 Oslo – Marrakesh – og avslapning i romantiskeCasablanca.Dag 2 Casablanca – Rabat – Fez. Byrundtur med denlivlige basar og tradisjonelle håndverkskvarterDag 3 Til fots gjennom Fez´ livlige medina, med historiske hus, souk´er, moskéer og verdens eldsteuniversitetDag 4 Fez – Meknes – Volubilis – Afourer, medMeknes berømte høydepunkterDag 5 Gjennom eventyrlige landskap fra Afourer tilsagnomsuste MarrakeshDag 6 På oppdagelse i Marrakech, med Bahia palasset,Koutobia-tårnet og Saadien-graveneDag 7 Egne eventyr i MarrakechDag 8 Marrakesh – OsloLes mer på www.albatros-travel.no/UTOpplys reisekode: LR-UTDPrisen inkluderer• Norsk/svensk reiseleder• Fly Oslo – Marrakesh t/r• All nødvendig lokal transport• Utflukter og entréer ifølgeprogram• 1 natt på mellomklassehotell iCasablanca i delt dobbeltrom(tillegg for enkeltrom)• 2 netter på mellomklassehotelli Fez i delt dobbeltrom (tilleggfor enkeltrom)• 1 natt på mellomklassehotelli Afourer i delt dobbeltrom(tillegg for enkeltrom)• 3 netter på mellomklassehoteli Marrakesh i delt dobbeltrom(tillegg for enkeltrom)• Halvpensjon på hele reisen(frokost og middag)• Skatter og avgifterwww.albatros-travel.no/utinfo@albatros-travel.no • tlf. 800 58 106 • Mandag–fredag 8:30–17:00Medl. DK RGFUt_09.indd 9 27.08.13 14.22

HovedsakenDen nye kunnskaDe politiske kommentatorene i media har spekulert i hvemsom blir kunnskapsminister i en eventuell borgerlig regjering.Lærere på Fjellhamar skole i Akershus henger opp resultatetfra ekspertenes spekulasjoner. F.v. Sofie Lindø Tingberg, EldarEngstrøm Dahl og Christine Østby.10 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011Ut_10-15.indd 10 28.08.13 09.37

apsministeren?Hvis det blir regjeringsskifte,er det én ting som er sikkert:det blir en knallhard kampom kunnskapsministeren.11 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011Ut_10-15.indd 11 28.08.13 09.37

TLeHovedsakenNY KUNNSKAPSMINISTERDe politiske ekspertkommentatorene i media har talt.Med borgerlig regjering etter valget, blir én av dissekunnskapsminister.TEKST Jørgen Jelstad og Kari Oliv Vedvik | jj@utdanningsnytt.no, kov@utdanningsnytt.noFOTO Martin LundsvollSjefen over alle skoler– Det var en tankevekker det her, sier Per Gjermund Storrø.Læreren på Fjellhamar skole i Akershus står og betrakterbildene hans kollegaer henger opp på veggen. Utdanning harspurt politiske kommentatorer i NRK, VG, Dagbladet, Adresseavisen,Nordlys og Bergens Tidende om hvem de tror blir nykunnskapsminister i en eventuell borgerlig regjering. Ansiktenepå den gule veggen på Fjellhamar skole viser hvem spekulasjonenegår i retning av.Kun én av dem er ikke fra Høyre, og det er Venstre-lederTrine Skei Grande. Ingen fra Fremskrittspartiet. De sju lærernepå Fjellhamar skole blir bedt om å stille seg under bildet avden av de seks de ville hatt som ny kunnskapsminister, hvis demåtte velge mellom disse.En smilende Trine Skei Grande med foldete hender titter utover skolegården fra bildet på veggen. Under henne står snartalle de sju lærerne fra Fjellhamar skole.– Vil slåss for kunnskapsministerenAlle skal satse på læreren, og skoleløftene ruller ut fra partikontorene.Høyres viktigste valgløfter handler om skole, og Venstresier de går til valg først og fremst på skolepolitikk. Hvis det bliren blå, eller borgerlig regjering, blir det utvilsomt kniving omkunnskapsministerposten.– Kunnskap og forskning er en av de aller viktigste sakenefor Høyre, det har vi sett gjennom hele valgkampen. Høyre vilslåss for å få den posten, sier Magnus Takvam, politisk kommentatori NRK.– Hvem får ministerposten, hvis det blir blått?– Jeg må tenke litt, ring meg opp igjen i morgen klokken 12,sier Takvam, som flere ganger har tronet på toppen av listenover kommentatorer som nyter høyest troverdighet blant politikerneselv.Over til Trondheim, nærmere bestemt Adresseavisens politiskekommentator.– For et morsomt spørsmål. Kan jeg få tenke litt på det, kvitrerIngrid Skjøtskift.Kommentatorene, som gjerne skyter litt fra hofta, vil tydeligvisforberede skytset denne gangen. Men i tabloidenes konge erde vel kjappe? Og ja da, VGs Frithjof Jacobsen resonnerer raskt.– Om det blir to eller fire partier som danner regjering vet vijo ikke ennå. Skole og skatt er det aller viktigste for Høyre, ogde vil ønske seg den posten sterkt. Med fire partier vil Trine SkeiGrande stå på for å få den, men det skal mye til for at Venstre fårkunnskapsministeren. Jeg tror det kommer til å bli noen mederfaring eller noen som har sittet i regjering før. En type somMonica Mæland kan være et hett tips, også Ine Marie EriksenSøreide kan være aktuell, sier Jacobsen, som følger Høyre tettunder valgkampen for VG.En gammel kjenningOg nå renner det inn. I Adresseavisen har Skjøtskift fått tenktseg om.– 20 ministerposter, der halvparten blir kvinner og med engeografisk spredning. Hmmm … ikke lett. Hvis Venstre kommermed, vil de prioritere den posten høyt, så jeg har tro på at TrineSkei Grande kan bli den neste kunnskapsministeren. Skulle detbli en regjering der Venstre ikke er med, har jeg tro på TorgerØdegaard. Oslo trekkes ofte fram av Høyre når de snakker omskolepolitikk. Ødegaard har vist at han har fått til ting og ernok et av navnene jeg tror vil være aktuelt. Ine Marie EriksenSøreide kan også vende tilbake til skolepolitikken og være enav kandidatene, tror Skjøtskift, som lurer på hva hennes kollegaerhar foreslått.– Det er alltid moro å spekulere. Ofte kommer det inn folk enikke har tenkt på eller aldri har hørt om. Det blir spennende åse om noen av oss tipper riktig, avslutter trønderen.Frank Rossavik fra Bergens Tidende har grunnet på spørsmåletog ringer tilbake.– Trine Skei Grande er mitt beste tips, hvis Venstre blirmed i regjering. Hvis ikke, tror jeg på Elisabeth Aspaker. Huner kvinne, har jobbet med skolepolitikk og kommer fra nord.Utdanning er viktig for mange av partiene, men Frp vil ikkeprioritere den posten, det vil være andre departement som erviktig for dem. Høyre vil få den i en topartiregjering. Jeg har enanelse om at Kristin Clemet ikke er aktuell.– Hvorfor?– Jeg tror ikke hun er aktuell, men det vet jeg jo ikke, sierRossavik.Men det handler først og fremst om Høyre, altså.– Hei, Høyre, alle de politiske ekspertkommentatorene tror dere fårPolitiske kommentatoreri NRK, VG, Dagbladet,Adresseavisen, Nordlysog Bergens Tidende harnominert disse som muligny kunnskapsminister, hvisdet blir regjeringsskifteetter valget.12 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_10-15.indd 12 28.08.13 09.37

Monica MælandByrådsleder i BergenIne MarieEriksen SøreideLeder i Stortingetsutenriks- ogforsvarskomité.Trine SkeiGrandeLeder for VenstreKristin ClemetDaglig leder i CivitaElisabethAspakerUtdannings politisktalsperson for HøyreTorgerØdegaardByråd for kulturog utdanning i Oslokunnskapsministeren i en eventuell borgerlig regjering.– Vi kommer nok ikke til å svare på slike spekulasjoner, mensend spørsmålene på e-post, sier informasjonsavdelingen tilHøyre, som straks videresender spørsmålene ut i partiapparatetmed kommentaren «Amen! Hvem skal svare på dette?». Dagenetter melder nestleder Jan Tore Sanner:– Skole og utdanning er en av Høyres hovedsaker i valgkampenog således viktig, men sammensetningen av en eventuellregjering, og fordeling av statsrådposter, er ikke noe tema, skriverSanner.Muligens kommer levra mer i tale på Fjellhamar skole.Hjernen og mørkemann– Eyyyy!Spontanreaksjonen er kraftig når Utdanning presenterer kandidatenefor lærerne på Fjellhamar skole, og det nå er bildet avKristin Clemet som seiler over bordet. Når de får summet seg,er det mer utdypende kommentarer.– Hun er en av de største politiske ideologene i Høyre, så manskal ikke kimse av henne, sier Hanne Sellæg.– Men jeg hadde så store forventninger til henne sist, og dable jeg såååå skuffa, sier Elisabeth Ramstad Larsen.– Det er jo hjernen bak Kunnskapsløftet da, sier ChristineØstby.Bildet av Monica Mæland blir lagt på bordet.– Hvem er det?Den nåværende byrådslederen i Bergen er ukjent for demalle. Noe som ikke er ukjent, er bildet av en smilende TorgerØdegaard.– Gud forby! smeller det fra ene kanten av bordet.– Mørkemann, sier en annen.– Men han er veldig engasjert i skole, det er det ingen tvilom. Han kommer til å være genuint opptatt av å gjøre noe. Jeger likevel ikke enig i det han mener og gjør i Oslo nå, sier EldarEngstrøm Dahl.Høyres Elisabeth Aspaker kommer frem fra bunken, oglærerne titter spørrende på hverandre.– Hun vet ikke jeg hvem er, sier en av dem.– Hun er Høyres utdanningspolitiske talsperson.– Hvis hun har vært det, og vi ikke vet hvem hun er, kan hun«KristinClemet er enav de størstepolitiskeideologene iHøyre, såman skalikke kimseav henne»>13 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_10-15.indd 13 28.08.13 09.37

Blir deten av disse?Monica Mæland (45).Utdannet cand.jur. fra Universiteteti Bergen, og hardrevet egen advokatpraksis.Byrådsleder i Bergen siden2003, ble gjenvalgt i 2007og 2011.Ine Marie Eriksen Søreide(37).På Stortinget fra Oslo siden2005 og har vært leder iStortingets utenriks- ogforsvarskomité siden 2009.Ledet Stortingets kirke-,utdannings- og forskningskomité2005–2009.Torger Ødegaard (46).Byråd for kultur og utdanningi Oslo kommune sidenoktober 2003. Etter etableringenav nytt byråd i oktober2011 er Ødegaard byrådfor utdanning, men ikkelenger for kultur. Utdanninginnen statsvitenskap, og hartidligere vært informasjonssjefi Stor-Oslo LokaltrafikkAS.På tide å høre med partikontoret for «folk flest».- Frp fokuserer på å fremme vår gode politikk fremfor å fordelestatsrådposter i forkant av et valg. Utdanning, kunnskapog forskningspolitikk er svært viktig for Frp, skriver informasjonsavdelingeni en e-post.Utdanning tar et par skritt til venstre, ettersom Trine SkeiGrande blir trukket fram av de fleste kommentatorene som etaktuelt navn. Faktisk den eneste spekulasjonen som ikke handlerom Høyre.– Blir du kunnskapsminister?– Det er velgerne som bestemmer, sier Skei Grande lurt etterskoledebatten i Arendal.– Men du sier ja hvis du blir spurt?– Hvis Erna ringer og spør, sier jeg ja.– Sak nummer én– Ja, det er Takvam.Det er torsdag klokken 12, og stemmen i andre enden av telefonlinjener kanskje klar nå. Hva sier politikernes favoritt blantde politiske kommentatorene?– Det er ingen opplagte kandidater, jeg tror ikke det liggeri potten hvem som får den posten. Aktuelle navn er ElisabethAspaker, Ine Marie Eriksen Søreide, Monica Mæland og TorgerØdegaard, sier Magnus Takvam, og fortsetter etter en litenpause:– Kristin Clemet ville vært en opplagt kandidat, hvis hun selvvil. Det vet jeg ingenting om, men hun har politisk tyngde ogerfaring, sier Takvam.I NRK-bygget sitter også den profilerte kommentatoren TrineEilertsen, og etter å ha grublet litt på spørsmålet er hun klar forsine nominerte.– Torger Ødegaard har fått til mye positivt i Oslo. Også IneMarie Eriksen Søreide kan være aktuell. Høyre ønsker segdette departementet sterkt og vil ikke gi det fra seg hvis ikkeargumentene er sterke. Hvis det blir en firepartiregjering, harTrine Skei Grande signalisert at dette er en post hun ønsker segsterkt. For alle partiene vil kunnskap, skole og samfunn væresak nummer én, sier Eilertsen.Det ser ut til at jobben som kunnskapsminister kan bli etstridstema etter valget.– Ikke lett å spå hvem som får den posten, men det er ingentvil om at det er en meget viktig statsrådspost, sier Eilertsen.GrasrotaPå den gule veggen på Fjellhamar skole teiper lærerne opp bildeneav de seks nominerte.– Jeg liker ikke helt det her, sier Lise Edvardsen mens hunskuer utover rekken.Et vindkast kommer og røsker tak i Trine Skei Grande så hunforsvinner opp i luften. En av lærerne river av en teipbit og gårbort til bildet av Torger Ødegaard. Teiper over munnen hans.Gliser.Den nye kunnskapsministeren ønskes herved lykke til.Kristin Clemet (56).Daglig leder i den liberaletankesmien Civita siden2006. 2001–2005 var hunutdannings- og forskningsminister.Stod for innføringenav Kvalitetsreformen ihøyere utdanning, som varigangsatt av tidligere regjeringer.Startet opp arbeidetmed skolereformen Kunnskapsløftet.Innførte ogsåFriskoleloven.Elisabeth Aspaker (50).Innvalgt på Stortinget fraTroms i 2005. Har allmennlærerutdanningfra Tromsølærerhøgskole og etterutdanningi mediefag ogmatematikk. Har jobbet somlærer og hatt en rekke politiskeverv. Fylkesvaraordføreri Troms 1995–1999.Trine Skei Grande (43).Leder for Venstre fra 2010.På Stortinget fra Oslo siden2005. Har blant annet værtfrilansjournalist, lærer,foreleser i sosialfag oggeneralsekretær i NorgesBygdeungdomslag.15 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_10-15.indd 15 28.08.13 09.37

HovedsakenNY KUNNSKAPSMINISTER«Det er nok Trine Skei Grandesom har mest goodwill blantlærerstanden.»ikke være den sterkeste søkeren i bunken, sier Hanne Sellægog høster latter.Ring, ring.– Hei Arne Strand. Hvem blir kunnskapsminister i en eventuell borgerligregjering?– Nei dette kan og vil jeg ikke gjette på, sier Dagsavisensredaktør og legger på.Den tidligere arbeiderpartibastionen liker muligens ikke åspekulere i blå kunnskapsministre, så vi retter signalene nordover,hvor frittalende kommentatorer burde være mulig å finne.– Hvem blir kunnskapsminister i en borgerlig regjering, OddvarNygård?– Hvis du hadde spurt om statsministeren, hadde jeg visstsvaret med en gang, men jeg ringer deg tilbake om litt, sier denpolitiske kommentatoren i avisen Nordlys, og han holder løftetsitt med en viss lokalpatriotisk snert.– Elisabeth Aspaker er det opplagte valget. Hun er fra Harstad,er Høyres skolepolitiske frontkvinne og kan sine saker. Dette eren minister Høyre vil slåss hardt for å få, og da har jeg stor tro påat det blir en kvinne fra Nord-Norge, sier Nygård.Kjør debatt!Utdanning tar en pause fra telefonrørets spåstemmer og setter ivei til Arendalsuka i, ja, Arendal. Og der sitter Elisabeth Aspakerpå fremste rad i en sal på Arendal videregående skole. Litt bortenforstår kunnskapsminister Kristin Halvorsen i røde sko ogknuger en bunke papirer. Trine Skei Grande kommer rolig ruslendeopp midtgangen. Det er klart for skoledebatt, og Aspakerhar gjort leksene der hun drar fingeren nedover touchskjermenpå den elektroniske duppedingsen hun har i fanget.– Det er viktig å signalisere at læreryrket ikke er et yrke forhvem som helst, sier Aspaker.– Vi vil innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning, sierAspaker.– Vi må snarest mulig komme i gang med en femårig masterutdanning,sier Aspaker.– Har Høyre i den nærmeste fireårsperioden en plan med konkretetiltak for å demme opp for den kommende lærermangelen?– Det spørsmålet synes jeg heller skal stilles dagens regjering.Hva har de gjort i åtte år, sier Aspaker med utropstegn og hamrermed pekefingeren i luften.Skoleløftene flyter snart i luften rundt debattpodiet someimen av svette gymsokker. Offensive angrep og parerendemottrekk.– Det er ingen grunn til å innføre svenske tilstander i skolenog kaste bort tida på privatisering, sier Kristin Halvorsen og sippertil kaffe fra et pappbeger det står «Cool» på.– Det er valgkamp, sier Trine Skei Grande og smiler:– Ikke hør så mye på hva vi politikere sier, se på hva vi gjør.«Kristin Clemet ville vært enopplagt kandidat, hvis hun selv vil.»Lite ullMen på Fjellhamar skole er det noen lærere som faktisk hørerpå hva politikerne sier. Uten at det nødvendigvis går rett hjem.– Det blir mye prat og lite konkret, sier Eldar Engstrøm Dahl.– Ofte er det så polarisert med snakk om frukt og koseskolepå den ene siden, og karakterer i barneskolen og testing på denandre siden. Virkeligheten ligger jo ikke i disse ytterpunktene,sier Christine Østby.Sofie Lindø Tingberg mener det trengs konkrete, banaleeksempler for å belyse hverdagsproblemene i skolen.– Politikerne snakker om å fylle vann i bassengene, men vihar fullt av vann i bassenget her på Fjellhamar. Vi har bare ikketimer og lærere til å være der. Jeg har elever på 4. trinn sombegynner svømmeundervisning nå. De burde ha begynt på 1.trinn, sier Tingberg.– Hva hadde dere helst sett at skolevalgkampen dreide seg om?– Flere voksne i klasserommet. Større lærertetthet, sier LiseEdvardsen.Det nevnes av samtlige på lærerværelset på Fjellhamar.– En debatt om statusen til læreryrket i samfunnet. For det erder roten til en positiv endring ligger, sier Per Gjermund Storrø.– Noe om at testing ikke nødvendigvis gir et helhetlig bilde aveleven, for skolen er også en sosial arena. Det er flere som ikkefår de ferdighetene de trenger for å mestre voksenlivet. PISA- ogTimss-testene kan ikke tallfeste det, selv om tallpartiene likerå gi inntrykk av det, sier Christine Østby.– Det er ingen som har nevnt lønn her, sier Storrø og heverøyebrynene.– Vi kan ikke lenger si at lønna er dårlig, sier Hanne Sellæg.– Nja, vi ligger vel fortsatt litt bak en gjennomsnittlig industriarbeider,sier Eldar Engstrøm Dahl.Utdanning presenterer noen flere av ekspertenes muligekunnskapsministre. Trine Skei Grande kommer på bordet.– Trine! utbryter noen.– Det spørs om Høyre gir fra seg den posten, sier Østby.– Det er nok hun som har mest goodwill blant lærerstanden,sier Storrø.Kollega Sellæg lener seg fram over bildene av de seks kandidatene.Tar tak i bildet av Ine Marie Eriksen Søreide.– Jeg har nok henne som en god nummer to.Men hvor er Frp?I Dagbladet sitter en som gjerne spekulerer litt for Utdanningslesere rundt borgerlige kunnskapsministre. Kommentator SteinAabø har lang fartstid i det skolepolitiske nyhetsbildet.– Torger Ødegaard er en het kandidat. Han har vist handlekraftog fått til mye. Men Trine Skei Grande har levert denultimate søknaden og vil være en god kandidat. Hun er entusiastisk,har lang fartstid, og en form som vil være populær. Jegtror ikke Frp går for kunnskapsministeren, det er andre postersom er viktigere for dem, men skulle så skje, kan Tord Lien væreet navn. Men nei, jeg tror ikke det kommer til å skje, sier Aabø.Næhei, Frp er altså helt ute av dansen? Ingen av kommentatorenetror Fremskrittspartiet vil gå for kunnskapsministeren.Når lærerne på Fjellhamarblir bedt om å velge blantkandidatene, samler de segenstemmig under Trine SkeiGrande. – Det er nok hunsom har mest goodwill blantlærerstanden, sier Per GjermundStorrø. F.v. ElisabethRamstad Larsen, ChristineØstby, Lise Edvardsen,Hanne Sellæg, Per GjermundStorrø, Sofie Lindø Tingbergog Eldar Engstrøm Dahl.14 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_10-15.indd 14 28.08.13 10.56

Intervju– Den friskolelovensom Høyre og FrP vilåpne for, fører til merprivatisering, sierkunnskapsministerKristin Halvorsen.16 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_16-17.indd 16 27.08.13 14.26

Frykter forfellesskolens framtidEt regjeringsskifte vil føre til en omfattende privatisering av skolen, karakterer på barne trinnet, fleretester og økt konkurranse, advarer Kristin Halvorsen. Men velgerne har hittil ikke latt seg skremme.Så langt er valgvinden blå.TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.noDen ettermiddagen Kristin Halvorsen tar imotUtdanning på kontoret, er det over to uker igjentil stortingsvalget og to dager siden SV holdt pressekonferanseom elendige målinger.SV-historiker Frank Rossavik har skrevet i BergensTidende at dette stortingsvalget kan bli SVssiste. Professor Frank Aarebrot omtaler dennevalgkampen som partiets dødskamp.– Løpet er ikke kjørt, parerer en offensiv KristinHalvorsen.Kvelden før intervjuet med Utdanning deltokhun i skoledebatten på NRK 1 sammen med Apstidligere utdanningsminister, nå næringsminister,Trond Giske. På motsatt side sto partileder ogstatsministerkandidat for Høyre, Erna Solberg, ogpartileder i Venstre, Trine Skei Grande.Neste morgen våkner ministeren til nyhetenom en rasende Twitter-melding sendt fra ErnaSolbergs ektemann Sindre Finnes etter debatten.Han hevder NRK har en bevisst strategi for å sverteHøyre. Finnes angrer seg dagen etter og sier hansendte meldingen i affekt.– Det er godt Charlo ikke følger like godt med,sier en lattermild Halvorsen. Ministerens ektemann,som er underholdningsredaktør i NRK,nøyde seg med å spørre «Hvordan gikk det?».Stoppet privatiseringMen så er statsråden tilbake til alvoret:– Et regjeringsskifte vil føre til en omfattendeprivatisering av skolen. Da den rødgrønne regjeringentok over, lå det søknader inne om godkjenningav 22.000 private elevplasser. Det satte denrødgrønne regjeringen en stopper for.– Se hva som er skjedd i Sverige, fortsetterHalvorsen.I mai i år ble det kjent at ett av de største friskolekonsernenei Sverige, John Bauer-kjeden, haddegått konkurs. JB Education måtte kvitte seg medalle sine skoler. Over 10.000 elever og nesten 1000lærere ble rammet. Gjelden i JB Education er pågodt over 1 milliard kroner, mens verdiene i selskapetbare dekker 140 millioner kroner.– Vi har ikke behov for et tilsvarende eksperimentmed norske elevplasser.Tidligere kunnskapsminister Kristin Clemetpåpeker imidlertid at bare 6800 av de 22.000 privateelevplassene det var søkt om, ble godkjent avhenne. Hadde disse plassene blitt opprettet, villebare 3,2 prosent av elevplassene i grunnskolenvært private, hevder hun på bloggen sin.– Trine Skei Grande sa under skoledebatten athun er mer interessert i å snakke om de 97 prosentenesom går i offentlig skole enn de 3 prosentenesom går i private.– Skolekonsernene var først og fremst ute etter åopprette private plasser i videregående skoler. NårTrine Skei Grande snakker om 3 prosent av elevene,så er det med vår privatskolelov, sier Halvorsenog fortsetter: – Den gjeldende privatskolelovengir rom for pedagogiske alternativer, som Montessori-eller Steinerskoler. Men den friskolelovenHøyre og Frp vil åpne for, og som Venstre støtter,fører til mer privatisering.Kristin Halvorsen er også sterkt imot Høyres ogFrps forslag om å innføre karakterer fra 5. klasse.Utbytte– Ifølge Erna Solberg vil Høyre ikke tillate uttak av utbyttefra skolene. Dermed mener hun det norske markedet eruinteressant for selskaper som kun er ute etter profitt. Hvaer din kommentar til det?– Med dagens lovgivning er det heller ikke lovå ta ut utbytte fra private skoler. Likevel har vi settflere eksempler på at private eiere forsøker å omgålovforbudet, sier Halvorsen og nevner AkademietNorge som ett eksempel.Selskapet fikk i juni i år et krav fra Utdanningsdirektoratetom å betale tilbake 18 millioner kroner,men Akademiet Norge avviser alle påstanderom misbruk av det offentlige tilskuddet.Halvorsen hevder Solberg forsøker å mumle seg«Vi har ikke behov foret tilsvarende eksperimentmed norske elevplasser.»fra resultatene av å endre privatskoleloven.– Ta for eksempel Troms fylke. Der lå det innesøknader om å opprette 1140 private plasser ivideregående skole. Det utgjør 20 prosent av elevplassenei fylket. Alle plassene skulle opprettes iTromsø by. Ingen av dem var på yrkesfag. Hvordanville det slått ut for skoler i andre deler av fylket?Hva ville det gjort med rekrutteringen til ulikeyrker? spør Halvorsen.Testresultater– Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?– En omfattende satsing på barnehagen, samfunnskontraktenfor flere læreplasser, et aktivtarbeid for å hindre frafall i videregående, valgfagog mer bruk av praktiske fag på ungdomstrinnet.Nå skal vi også i gang med et skikkelig løftfor yrkesfagene, som har vært et forsømt områdei Kunnskapsløftet.– Heller ikke den rødgrønne regjeringen har vel lyktesmed å bekjempe sosiale forskjeller?– Dette er noe alle land sliter med. Men vi harlyktes bedre enn mange andre land fordi vi satserpå fellesskolen og tilpasset opplæring.– Har ikke partiene nærmet seg hverandre skolepolitiskgjennom Kunnskapsløftet?– Det er tydelige forskjeller. Vi har satset på fellesskolen,et bredt kunnskapssyn, tidlig innsats,vurdering for læring og tydeligere læringsmål. Forførste gang viser dette seg nå i positive resultaterpå PISA, Timss og Pirls.– Dere har kritisert høyresiden for å være altfor opptattav testresultater. Men nå skryter også du av hvordanNorge ligger an på de internasjonale testene?– Men jeg forter meg å legge til at testene ikkeforteller alt om norsk skole. Det må ikke bli formange tester, og vi vil ikke ha offentliggjøring avresultatene av nasjonale prøver og konkurransemellom skoler. SV har foreslått å gjøre de nasjonaleprøvene til utvalgsprøver, sier hun.– Antall søkere til lærerutdanningen har flatet ut desiste årene. Hva tenker du om det?– Med Gnist klarte vi å snu en negativ trend.Men vi har behov for flere.17 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_16-17.indd 17 27.08.13 14.26

Kort og godt«Vi henger i en tynn tråd, og den tråden er spunnetav tilfeldighetenes skygge.»Lars Saabye Christensen (1953-), norsk forfatterLese- og skriveferdighetFN feirer lesing og skriving8. september er det FNs dag for lese- ogskriveferdighet. I over 40 år har Unescofeiret dagen som en påminner om atlese- og skriveferdighet er en menneskerettighetog grunnlaget for utdannelse.Ferdigheten er også avgjørende for åfjerne fattigdom, redusere barnedødelighet,stagge befolkningsvekst, oppnå likemuligheter for kjønnene og sikre utvikling,fred og demokrati, ifølge FN.Dagen kalles også alfabet-dagen. Alfabeterdeles inn i 1) ekte alfabet, der vokalerrepresenteres på samme måte somkonsonanter, som i de latinske og greskealfabetene; 2) abugida, der vokaler representeresved å modifisere konsonanter og3) abjad, hvor vokaler vises ikke i skrifteni det hele tatt. Alfabet brukes ogsåom tegnsett med andre skrifttegn ennbokstaver.I over 40 år har Unesco feiret «alfabetdagen» som enpåminner til klodens samfunn om at lese- og skriveferdighet eren menneskerettighet og grunnlaget for utdannelse. ILL.FOTO SXCBarnehageI Tromsø fikk alle plassTil tross for stadig større barnekull har Tromsøkommune innfridd retten til barnehageplass vedårets opptak, skriver Nordlys.Per 15. mai i år hadde alle barn født før 1. septemberi fjor som hadde søkt innen fristen forhovedopptak, fått barnehageplass.– Vi er veldig glad for å være helt i mål i forholdtil rettighetsbaner, sier byråd for utdanning, AnnaAmdal Fyhn til Nordlys.I tillegg har 186 barn som var født etter 1. septemberi fjor, og dermed ikke hadde rett på plass,fått tildelt barnehage fra høsten 2013.På ventelisten står fortsatt 67 barn som ikkehar rett på plass i denne runden. 38 av disse harallerede fått plass fra nyttår.– Supplerende opptak gjøres fortløpende nårdet blir ledige plasser i barnehagene, sier byråden,som mener Tromsø har god kontroll framover.– Vi følger nøye med for å ikke få noen overraskelser.Vi har god oversikt over barn og barnehageplasserog justerer etter behov, sier hun.Høyere utdanningSkal se på framtidig finansieringRegjeringen har oppnevnt et utvalg som skalvurdere hvordan universitets- og høyskolesektorenbør finansieres i framtiden.SkoleveiForeldrene er den største trafikkfaren«Hva er den største trafikkfaren ved skolendin?» «Foreldre som kjører barna til skolen.»Professor Fanny Duckert skal lede utvalget. Huner dekan ved det samfunnsvitenskapelige fakultetetved Universitetet i Oslo.Utvalget skal se på om finansieringen i størregrad bør gå til å belønne kvalitet, faglig robuste ogtydelig profilerte utdannings- og kompetansemiljøer,samt noen internasjonale toppmiljøer.«Regjeringen ønsker seg en universitets- oghøyskolesektor som ivaretar et bredt spekter avregionale, nasjonale og internasjonale kunnskapsogkompetansebehov», skriver Kunnskapsdepartementeti en pressemelding.– Finansiering er ett av de viktigste virkemidlenefor å nå disse målene og bidra til vår framtidsom kunnskapsnasjon, sier kunnskapsministerKristin Halvorsen (SV).«Finansieringssystemet har virket i 10 år og harbidratt til at mange av målene med Kvalitetsreformener nådd», står det i meldingen.Slik svarte 60 prosent av et utvalg svenske grunnskolelederei en ny undersøkelse før skolestart,skriver nettutgaven til den svenske avisen DagensNyheter. Det er flere enn i fjor.Forsikringsselskapet If har for syvende år pårad gjort en undersøkelse blant svenske grunnskoleledere.Mer enn tusen rektorer har svart iårets enquête.Mer enn hver femte rektor har opplevd et trafikkuhelleller en trafikkulykke ved skolen sin.En økende risiko for trafikkulykker ved skoleneer et alvorlig og voksende trafikkproblem, bekrefterpolitiet.– Det er et kjempeproblem med skolemiljøet ogden sviktende trafikksikkerheten. Vi forsøkte ågjøre noe med saken allerede for ti år siden, mendet er enda verre i dag. Flere bruker bilen til skolennå, sier Bengt Svensson ved Rikspolisstyrelsen.Svenske rektorer mener trafikken utenfor skolene blirstadig mer farlig. ILL.FOTO SXC18 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_18-19.indd 18 27.08.13 14.28

Ut i verdenGuatemalaSkole av søppelSveitsDialekt-drillKommunen San Juan Comalapa mangler renovasjon,men nå har avfall som blant annet bildekk ogplastflasker blitt byggemateriale, skriver www.aljazeera.com, nettstedet til avisen Al Jazeera.Organisasjonen Long Way Home har i et samarbeidmed lokale og frivillige fra Nord-Amerika byggeten skole. Dermed er byen kvitt søppel, og innbyggerehar fått verdifull arbeidstrening.Kenya«Hold beina samlet»-lovpå trappene for kvinnerSnart kan det bli forbudt for kvinner i Kenya åsitte over skrevs bakpå motorsykler og syklerfordi det anses som forargelsesvekkende og somå undergrave lokal kultur, skriver allAfrica.comog viser til flere afrikanske medier som kilder.Hvis loven vedtas, må kvinnene sitte med beina påsamme side, som i en damesal.MaltaMaltesiske barn nest tjukkest i verdenPensjonisten Alfred Egli, germanist og tidligere lærerutdanner, underviser her i «Züritütsch»for viderekomne. Kurset holdes i regi av Verein Schweizerdeutsch og er rettet motdem som snakker flytende tysk, men som ønsker å forstå og snakke den lokale sveitsertyskedialekten i Zürich-regionen bedre. FOTO GAETAN BALLY, KEYSTONE / SCANPIXTi- og elleveåringer på Malta er de nest mest overvektigepå jorda, ifølge ny forskning, skriver nettavisentimesofmalta.com. De blir bare slått av grekerne.– Tallene var høyere enn vi trodde. De understreketnødvendigheten av å snarest finne årsakene ogsette i gang tiltak mot barneovervekt på Malta, uttalerAndrew Decelis, forskeren som ledet studien.Kurskalenderen for høstener klar. Sjekk www.lingit.no/kursHjelp til å lese.Hjelp til å skrive.Lingdys Tysk19 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_18-19.indd 19 27.08.13 14.28

AktueltKrever unnskyldningetter refsEtter to års kamp fikk lærer BeritEggen trukket tilbake tilrettevisningenfra kommunen. Nå vil hunha en beklagelse.TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.noI sommer tilbakekalte Trondheim kommunetilrettevisningen til Berit Eggen etter en stridrundt fastsettingen av standpunktkarakterene tilavgangselevene.I 2011 havnet Berit Eggen, som er lærer ved Tonstadskole, i en konflikt med sin daværende rektorrundt fastsettingen av standpunktkarakterer til fireelever. Etter at læreren hadde gitt sin innstillingtil hvilke karakterer elevene skulle få, satte rektorned karakterene. Elevene klaget på karakteren, ogfikk medhold. Fylkesmannen poengterte at rektorikke kunne overprøve lærerens vurdering.Utdanning har vært i kontakt med den tidligererektoren, som ikke ønsker å uttale seg i saken ogsier at hun er bundet av taushetsplikten.TilrettevisningRektor mente at Eggen hadde opptrådt i strid medopplæringsloven fordi hun hadde formidlet standpunktkarakterenetil elevene før karakterene varendelig fastsatt.Etter et par måneder ga rektoren Eggen enskriftlig tilrettevisning fordi hun angivelig haddeopptrådt illojalt overfor skolens ledelse, i og medat hun hadde opplyst til elevene at det var rektorsom hadde endret karakterene.Leder av Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag,Lisbeth Strickert, har bistått Eggen i saken.– Det vanskeligste for Eggen har vært refsen,som ble betegnet som alvorlig. Saken er for såvidt løst i og med at tilrettevisningen nå omsiderer fjernet fra personalmappen. Kommunen hevderat saken er kompleks og har flere sider. Hermener jeg at kommunen skulle ha lagt seg helt flatog bedt Berit Eggen om unnskyldning, sier Strickerttil Utdanning.– Berit Eggen har kjempet en viktig kamp påvegne av profesjonen. Saken er veldig interessantpolitisk; skal en lærer være profesjonell og følgeetikken? Vi mener at læreren først og fremst skaltenke på elevene og de etiske retningslinjene vihar vedtatt å jobbe etter, sier Strickert.Innrømmer stygg sakKommunalråd John Stene (Ap) har hatt et møtemed Berit Eggen etter at tilrettevisningen ble fjernetfra personalmappen.– Jeg mener at læreren kan informere eleveneom hvilken karakter de ligger an til å få. Det er heltklart at elever skal ha best mulig oppfølging, sierStene til Utdanning.– Tilrettevisningen er trukket. Vi har ordnet opp ien stygg sak. Tilrettevisningen burde ikke vært gitt,men nå håper jeg at denne saken er løst, sier Stene.Vil ha unnskyldningBerit Eggen er ikke ennå helt fornøyd med hvordansaken har blitt løst.Berit Eggen vil ha en unnskyldningfra Trondheimkommune etter at hun fikken skriftlig refs, som nå ertrukket tilbake. FOTO PRIVATKommunaldirektør i Trondheim, Gunn Røstad,uttalte til Adresseavisen den 28. juni:«I denne saken har den ansatte opplevd tilrettevisningensom en straff, det har aldri vært meningen.Dette er en gammel sak, og involverte parterjobber ikke hos oss lenger. Når vi ser at tilrettevisningenoppleves som en straff, mener vi det er rettog rimelig at vi trekker den tilbake, sa Røstad.»- Tilrettevisningen er fjernet fra min mappe,men jeg vil at kommunen skal trekke tilbake helebegrunnelsen for at tilrettevisningen ble gitt. Bådekommunen og rådmannen har stått knallhardt påat denne tilrettevisningen har vært riktig. Det åtrekke den tilbake fordi jeg angivelig opplever densom en straff, holder ikke for meg, sier Berit Eggentil Utdanning.I august var det et nytt møte mellom Eggen ogRøstad.– Jeg fastholdt at jeg ville ha en skriftlig beklagelse,sier Eggen.Utdanning har ikke lyktes med å få en kommentarfra Røstad.20 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013UT_20.indd 24 28.08.13 09.41

stammingstammer.senere.sammen.løpsk tale.Returadresse: Spesialpedagogikk, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslobidragsytere: Inga Bostad er dr. philos og arbeider nå som prorektor ved universitetet i Oslo. Hun har vært tilknyttet Instituttfor filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. I ti legg til forskning har hun også erfaring som redaktør og forlagssjef og harpublisert innlegg og artikler både i aviser, fagskrifter og lærebøker. Ragnhild Rekve Heitmann er utdannet logoped NMLL/cand.san. og arbeider som seniorrådgiver i Statped vest. Hun har spesialisert seg innen feltet taleflytvansker som hun har arbeidet medsiden 1994. Marianne Akselsdotter har hovedfag (cand.polit.) i pedagogikk. Hun har også spesialpedagogikk i sin utdanning, fralærerhøgskole og UiO, og videreutdanning og spesialisering innen pedagogisk rådgiving i regi NOPED. Hun har tidligere arbeidet ivideregående skole, med hovedvekt på spesialundervisning. Shilpu Sharma går nå første året på master i spesialpedagogikk medfordypning i psykososiale vansker. Hun har tidligere vært støttekontakt og har også jobbet to måneder i Marokko med barn og ungemed spesie le behov. Ingunn Størksen, professor, Ingunn T. E lingsen, førsteamanuensis, Maren Stabel Tvedt, spesialpedagog ogrådgiver og E la Maria Cosmovici Idsøe, førsteamanuensis er a le medarbeidere i forskningsprosjektet SKOLEKLAR ved NasjonaltSenter for Læringsmiljø og Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. De beskriver i forskningsdelen i dette nummeret avSpesialpedagogikk hvordan de har utviklet Norsk vokabulartest (NVT) - en nettbrettbasert vokabulartest for barn i overgangenme lom barnehage og skole. Ingela Hofsten er svensk frilansjournalist fra Sundsva l i Sverige og har skrevet flere artikler i uliketidsskrifter for lærere, blant annet i det svenske tidsskriftet Specialpedagogik. Kerim Ednan er spesialpedagog og lektor medopprykk. Kirsten Flaten er utdannet a lmennlærer, har master i spesialpedagogikk og er cand.polit. i psykologi. Hun arbeider nåsom spesialpedagog og er forfatter av boken «Barnehagebarn og angst». Beate Heide er lektor ved Sortland videregående skole oghar tidligere arbeidet i barne- og ungdomspsykiatrien.I neste nummer kan du bl.a. lese om:Foreldresamtalen innenfor rammen av spesialundervisning: AnneDorthe Tveit har skrevet en artikkel der hun belyser utfordringer og dilemmaer knyttettil foreldresamtaler. Sårbare menneske – frå ungdomstid til vaksenliv: Enprosjektgruppe bestående av Jon Olav Myklebust, Irene Bele, Finn Ove Båtevik, Silje LouiseDahl, Rune Kvalsund, Vidar Myklebust, Gerd Skjong og Eli Fjeldseth Røys, bidrar med flereartikler fra et longitudinelt forskningsprosjekt der en i mer enn femten år har fulgt flerehundre ungdommer som midt på 1990-tallet startet videregående opplæring på spesiellevilkår. Utsettelsesatferd som strategisk tilnærming til læringsarbeid: PerEinar Garmannslunds forskningsartikkel omhandler hvordan utsettelsesatferd virker innpå elevers innsats og læringsarbeid i den videregående skolen.04 Spesialpedagogikk 2013 Spesialpedagogikk i praksis – et foreldreperspektiv Naturlig småbarnsstotring eller begynnende stamming04spesialpedagogikk2013årsabonnement kr 450,–04 Spesialpedagogikk i praksis 20 Matematikkvansker 32 Krise- og traumehåndtering iskolen 40 Norsk vokabulartest for barn i overgangen mellom barnehage og skoleNaturlig småbarnsstotring eller begynnende stammingHva kan foreldre og barnehage gjørenår stammingen er et faktum?Førskolebarn i 2–5-års alderen er i sin mest aktive utviklingsvekst,og de har ofte brudd i talen i mindre e ler større grad. Det som kankarakteriseres som normal ikke-flytende tale, ofte kalt småbarnsstotringe ler småbarnshakking går som oftest over av seg selv. Det kan imidlertidvære vanskelig å ski le normal småbarnsstotring fra begynnendestamming.Ragnhild Rekve Heitmann arbeider somsenio rådgiveri Statped vest. STAMMINGNoen barn er språklig usikre, de leter etter ord, kan havanskelig for å formulere seg, repeterer småord og setningsdeler,og har ofte korte opphold i talestrømmen. Hosandre barn kan ordfo råd og språk være godt utviklet, menher kan talemotorikken være den største utfordringen.Småbarnsstotring kan variere mye fra barn til barn, menden avtar som regel med alder og språklig modenhet. Detkan vær en utfordring å trekke noe skarpt ski le me lomnaturlige repetisjoner og en begynnende stammeutvikling.Faktorer som ski ler vanlig småbarnstotring fraDe karakteristiske trekkene ved småbarnsstotring er letterepetisjoner av ord og fraser med jevn rytme, pauser ogbruk av interjeksjoner og/e ler fy lord (Guitar, 2006).Omformulering av setninger er et typisk trekk, og barneter i liten grad oppmerksom på talebruddene sine. Fra forskerholdfinner man en klar forskje l mellom småbarnsstotringog stamming.Trekk ved stamming Stamming kan beskrives som avbrytelseri talen i form av repetisjoner av lyder eller stavelser,forlengelser av lyd, stavelse e ler artikulasjonsstiling eller total blokkering av lyd e ler luft. Forskere har• Stamming er en rytmeforstyrelse i talen som kjennetegnesved hyppige gjentakelser av enstavelsesord,stavelser, språklyder, forlengelse av lyd- og artikulasjonsstiling, blokkering av lyd og/e ler luft i talen.• Stamming har eksistert fra tidlige tider og finnes i a lekulturer, er uavhengig av kjønn, alder og inte ligens.Mange kjente historiske og nålevende personer• Ca. 5 prosent av førskolebarn, ca.1 prosent avskolebarn og ca. 0,7 prosent voksne har vansken.• Stamming forekommer oftere hos menn enn kvinneri forhold 4: 1. Mye tyder på at jenter oftere får tilbakenormal taleflyt.• Oppstår oftest hos barn me lom 2 – 5 år, men også• Årsakene er ikke klarlagt, trolig virker flere faktorerArv spi ler en ro le hos ca. 60 prosent av de som stammer.• Taleflytvansker er en fe lesbetegnelse for stamming ogStatped er et statlig spesialpedagogisk stø tesystem somyter tjenester til skoleeiere over hele landet, hvor det blantannet jobber logopeder (www.statped.no).Norsk Interesseforening for Stamme er en landsomfattendeorganisasjon for personer som stammer og personermed løpsk tale (www.nifs.no).Kilde: www.statped.noDess fortere barnet får hjelp, dess lettere er detå snu en negativ utvikling av stamming.12 Spesialpedagogi k 0413 0413 Spesialpedagogi k 13Spesialpedagogikk er det eneste norske tidsskriftet innenforsitt fagfelt. Bladet kommer ut med 8 nummer i året.La ikke sjansen gå fra deg til å holde deg orientertom hva som skjer på dette feltet!Tegn abonnement nå!Kr 150,- for medlem/studentmedlem av Utdanningsforbundet for årsabonnement.Kr 450,- for ordinært årsabonnement.Du kan bruke epost: redaksjonen@spesialpedagogikk.noSpesialpedagogikks nettsider:• du kan bestille enkeltblader• du kan abonnere på bladet• på nettsiden ligger kortfattet omtaleav alle artikler fra 1999• finn bestemte temaer og forfattereved å bruke søkerfunksjonen• du kan få opplysninger om hvordanvi ønsker at artiklene skal utformes• du kan finne stillingsannonserwww.spesialpedagogikk.noUt_21.indd 21 27.08.13 15.36

PortrettetFormidlerog forteller,men aldri fornøyd– Det er det fascinerende med historie: Det er et univers som er bortefor alltid. Alt vi har igjen, er fragmenter, og likevel er dette universet endel av det som er her og nå, sier Tore Skeie.TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.noFOTO Bo Mathisen– Er du den nye Snorre?– Hæ?– Du skriver fortellende historie. Jeg kommer barepå tre som gjør det: Du, den 56 år gamle svensken PeterEnglund og Snorre Sturlason.– Nei, jeg er ingen Snorre, og ikke minst på1800-tallet skrev mange historikere fortellende.Det er rett at man i dag ikke gjør akademisk karrièremed fortellende historie. Likevel kan ingenkomme bort fra at fortellingen er historiefagetsgrunnleggende struktur, sier Skeie.Vi sitter på utekafé i sommersola, rett utaformurene til Akershus festning. Kong HåkonMagnusson, en av de sentrale personene i beggebøkene til Tore Skeie, starta byggingen av festningenen gang etter 1290. En av grunnene til atHåkon satte i gang arbeidet, var trolig at da denopprørske adelsmannen Alv Erlingsson angrepOslo i 1287, avslørte det at Oslo ikke hadde etgodt nok forsvarsverk. Alv var hovedpersonen iden første boka til Tore Skeie.Fortellingene han har forfattet, er blitt kaltromaner. Det gjør ikke historikeren Tore Skeiebare glad. De kritikerroste bøkene «Alv Erlingsson»og «Jomfruen fra Norge», om Norden i noentiår før og etter år 1300, er ikke romaner. Skeiedikter ingen ting. Hver minste detalj i bøkene erkildebelagt.– Jeg bruker alle historiefagets metoder når jegskriver. Men i teksten diskuterer jeg i liten grad deforskjellige alternativene, og jeg viser ikke resonnementene,slik ei fagbok skal gjøre. På datamaskinami ligger hele det akademiske apparatet,med kildehenvisninger og fotnoter. Men jeg hardet ikke med i det jeg utgir. Leseren må stole påmeg, sier han.– Hvordan kan du likevel gi leseren maleriske skildringeri rikt monn, som den av den svenske hertug Eriksreise til Oslo og julefeiringa der i 1302?-Det kan jeg gjøre fordi det er sikre kilder for atdette var en uvanlig kald vinter. Mange historikerehar skrevet om det. Mange andre har skrevet omdenne julefeiringa i Oslo. Likevel har ingen før megkobla dette. Når jeg veit at Erik red fra Mälartraktentil Oslo i denne kalde vinteren, kan jeg skildrehvordan frostrøyken sto av hestemulen, for detveit vi at frostrøyken gjør i kaldt vær. Er det noejeg ikke har sansen for, så er det faktabøker medinnslag av fiksjon. Jeg skriver faktabøker, og haddejeg satt inn én liten, uvesentlig detalj som ikke erkildebelagt, er det ingen faktabok lenger, sier han,og fortsetter:– Jeg låner naturligvis det jeg kan av de litterære>Tore SkeieBakgrunnMastergrad i historie.AktuellHar fått pris, finekritikker og mangegodord for fortellendefaktabøker om nordiskhistorie.22 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_22-25.indd 22 27.08.13 15.51

23 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_22-25.indd 23 27.08.13 15.51

PortrettetTore Skeie i den eldsteporten inn til Akershusfestning. Både kong MagnusHåkonsson og aldersmannenAlv Erlingsson erviktige personer i Skeiesforfatterskap, og ogsåviktige for at festningenble bygget.fortellerteknikkene. Den europeiske fortellingen,den er dypest sett lik, fra de greske tragedienefram til dagens Hollywood-komedier, sier han,og forteller hvordan det hele begynte:– Arnved sa det da vi diskuterte arbeidet medmasteroppgaven min i historie, om Alv Erlingsson:Denne historien, det er jo Shakespeare, det er«Macbeth»! En tidløs og tragisk skjebne.Arnved Nedkvitne var veilederen hans, og haner blitt historisk som den eneste professor i nyeretid som er sagt opp som professor ved Universiteteti Oslo. I den konflikten spilte Tore Skeie ingenrolle, og han brukte Nedkvitne som fagkonsulenttil begge bøkene sine.Veilederens replikk fikk ham til å kjøpe ei digerlærebok i hvordan man skriver filmmanus. Medden som rettesnor bestemte han seg for å skrivebok.- Jeg er mer inspirert av film enn av litteratur.Skeie var alt i gang med skrivinga da Spartacusforlag utlyste konkurranse om historiebok, og handeltok med et prøvekapittel fra boka.– Jeg ble overraska og veldig glad da jeg vant.Med Dag Solstad i juryen, det var ekstra gjevt. Spesieltvar det også at mitt manus visstnok var deteneste om eldre historie, sier han.Alv Erlingsson var helt på toppen i det norskearistokratiet, men endte med å bli henrettet påsteile og hjul i 1290 etter å ha virket som regelrettsjørøver.– Ifølge boka di har han liten betydning for den historiskeutviklinga. Hva er det som fascinerer?– Det er vel nettopp det at jeg har jobbet og jobbetmed denne mannen, og jeg forstår ham barehelt overflatisk. Han forblir et svakt riss, en gåte avet menneske. Det er det som er det fascinerende,og samtidig frustrerende med historie: at vi aldrifår vite. Likevel fortsetter vi å kretse om de fragmentenesom er igjen fra dette svunne univers.– Nei, Alv var ikke veldig viktig for norgeshistorien,men kvaliteten i fortellingen om ham kanbrukes til å lyse opp det universet han levde i. Jegtror at for å kunne si noe interessant om et fenomeneller en tidsalder må vi inn i det spesifikke,gjerne det enkelte menneskets skjebne. Sære, småhistorier kan belyse noe større.– Tenkj om! sa en guttunge på Gjøvik til stadighet.– Tenkj om vi fekk en diger krokodille på kroken!– Sånt kunne han komme med, for eksempelpå fisketur med sin mormor, min mor, fortelleronkelen, journalist Alf Skjeseth.– Da måtte vi si: Tore, det finnes ikke krokodilleri Norge.– Jammen tenkj om, svarte han likevel. Hanfantaserte og funderte og var alltid engasjert i tankerog ideer og rare tegneseriefigurer og amerikanskeindianerstammer og alt mulig anna snodig,sier Skjeseth.– Tenk om sju år gamle Margrete fra Bergen ikkehadde dødd på Orknøyene i 1290! Hvordan hadde norgeshistoriengått da?– Hvis hun hadde født sønner, kunne nok detha vært medvirkende til at Norge og England i langtid hadde påvirket hverandre mye sterkere enn slikdet ble. Det kunne også ha vært årsak til et annaforhold mellom England og Skottland. Slik kanhun være et bilde på at enkeltpersoner og enkelthendelserkan påvirke den historiske utviklinga isterkere grad enn det moderne historieskriving tiltider vil erkjenne, sier Skeie.Veslejenta er tittelpersonen i den andre bokahans, «Jomfruen fra Norge». Da hun døde, varhun gjennom morsslekta blitt dronning av Skottland.Gjennom faren, den norske kong Erik, varhun tronarving til Norge, og hun var forlovet medden engelske arveprinsen. Kusinen hennes, kongHåkons datter Ingeborg, er også viktig i boka. Hunble forlovet med svenske Hertug Erik før hun varto år, gift da hun var 11 og mor da hun var 15.– Vi er i ei tid som styres av mektige menn irustning. Forholda i de nordiske landa kan kanskjebest sammenlignes med dagens Afghanistan,der krigsherrer slåss mot hverandre. Maktelitenopererte slik narkotikabaronene i den mexicanskemafiaen opererer i dag. Det viktige var å slåtil først, forråde først, vinne med krig og vold! Atuskyldige mennesker som var uheldige nok til åvære på feil sted, fikk gårdene sine brent og plyndret,affiserte ikke krigsherrene. Hva er det somfår slike krigere til å satse alt de eier og har på småjenter?I boka gir han langt på vei noe av svaret: Å skapefamilieallianser var så godt som den eneste måtenå drive politikk på uten krig og vold. Derfor varekteskap viktig. Likevel er det nok av eksemplerpå at brødre eller andre nære familiemedlemmerslakter hverandre ned, så effekten av ekteskapspolitikkenmå kunne kalles sterkt begrenset.– Tenk om den norske kongen Håkon Magnussonda han døde i 1319 hadde hatt sønner, ikkebare datteren Ingeborg, sier Tore Skeie.– At det ikke var noen til å overta etter hamer sett på som en viktig grunn til at den norske24 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_22-25.indd 24 27.08.13 15.51

Tore Skeie ble tidliginteressert i indianere,og interessen holdt seglenge.FOTO: PRIVATTegneserier var en annentidlig interesse, særligAsterix og Obelix,FOTO: PRIVAT«Historielærerneharså uendeligmye de skalformidle, også få timerå gjøre detpå.»makteliten ble svekket i forhold til den danskeog den svenske. Dermed var grunnlaget lagt forat Norge fikk en svakere posisjon i alliansene somble bygget. Utviklinga som etter hvert gjorde Norgetil et lydrike under Danmark, var starta. Dette blirofte framstilt som en tragedie for Norge. Men vardet det? Se på Sverige, som styrket sin posisjon idenne tida og bygde opp sitt statsapparat. Detteapparatet brukte eliten noen hundre år seinere tilå styrte landet ut i trettiårskrigen, den verste krigverden hadde sett. De norske bøndene levde underet mye lettere skattetrykk og i en mye større gradav fred og kontinuitet enn de svenske. Og det erdisse historisk tause og ukjente bøndene som ervåre forfedre. Det er dem vi stammer fra, ikke demaktgale kongene, sier han.– Er fortellende historie noe du vil anbefale historielærerei skolen?– Historielærerne har så uendelig mye de skalformidle, og så få timer å gjøre det på. Jeg forstårdet om de ikke synes de har tid til fortellinger somtilsynelatende ikke går til kjernen i den utviklingade vil elevene skal forstå.Sjøl var Tore Skeie skoletrøtt etter videregående.Han jobba blant anna som truckfører og reiste pålange turer til Asia før han begynte ved Universiteteti Oslo. I studietida var han guide på Akershusfestning og kunne derfor være kjentmann forUtdannings fotograf som skulle finne bakgrunnfor portrettet. Vi endte opp i portalen til det Skeieforteller er den eldste porten inn til festningen.Alf Skjeseth, som har vært leder i Norsk Journalistlag,ville ikke hatt den nysgjerrige og skriveførenevøen som kollega:– Nei, det hadde fratatt min far, som har værtleder av Ringsaker historielag i 20 år, gleden overå ha en riktig historiker i familien. Dessuten harikke Tore tempo til å være journalist. Han jobberfor seint.Redaktøren hans i Spartacus, Frode Molven,understreker det nøyaktige og samvittighetsfullearbeidet til Skeie.– Men du må nesten vri det ferdige manuskriptetut av ham. Han blir aldri fornøyd og bruker myetid, sier redaktøren.– Jeg har ei ny bok på tegnebrettet, sier ToreSkeie. Bortsett fra å bidra til Klassekampens fastehistoriespalte er han nå bokforfatter på heltid.– Dette blir noe helt anna. Jeg skal tilbake i tid,til sagatida. Da blir kildegrunnlaget helt annerledes.På 12- og 1300-tallet er hovedkildene politiskebrev, avtaler og notiser i klosterårbøker. Detbetyr at vi veit helt sikkert hvem som var til stededa politiske avtaler ble inngått og hva de ble enigeom. Men vi veit ikke hvordan de så ut, ofte ikkehvor gamle de var. Sagaene tegner mye tydeligerebilder av menneskene. Problemet er bare hvormye sagaforfatterne har dikta og hva de har ønskaå bruke fortellingen til, de som først har fortaltden. Dermed er vi tilbake til konflikten mellomfakta og fiksjon, sier han.Én ting er Tore Skeie sikker på: Altfor mye av dethan kaller moderne menneskers sutring over utilfredsstillendematerielle levekår og dårlig oppfølgingav rettigheter, bygger på fravær av historiskinnsikt:- I Norge i dag har vi mye bedre mulighet til åskaffe oss akkurat den maten vi til enhver tid vilha enn det Solkongen Ludvig 14. i Frankrike hadde.Spørsmåletjeg gjerneville blitt stiltHva er den bestemiddelalderfilmen?«Rosens navn».Regi av Jean-JacquesAnnaud etter romanenav Umberto Eco.25 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_22-25.indd 25 27.08.13 15.51

MitttipsHar du et tips som du vil dele med andre?Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips»..GjøvikbarnehageRessursbarnehagefor Fylkesmanneni Oppland for flerkultureltarbeidFår tid til alt– Når foreldresamarbeid, arbeidet med leik og med språk hengersammen, skapes en egen dynamikk som driver arbeidet framover,sier Lena Kristin Salamonsen.TEKST OG FOTO Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.noHvordan får de tid til alt i Gjøvik barnehage? Deter ett av spørsmåla jeg sitter igjen med etter å halest materialet de har laga om arbeidet med flerspråkligebarn. Fylkesmannen i Oppland kaller påsine nettsider barnehagen for en ressursbarnehagepå dette området, og har fått dem til å skrive hvordande arbeider.På det vesle styrerkontoret, med utsikt til uteplassenmidt i Gjøvik sentrum der gamle, storetrær siler sollyset over aktive unger, rister bådestyrer Gunn Ingvill Ryland og assisterende styrerLena Kristin Salamonsen på hodet til spørsmåletom tidsbruk.– Foreldresamarbeid, arbeidet med leik ogarbeidet med språk er de tre viktige elementenei arbeidet vårt. Hadde vi drevet dette som tre isolerteprosjekt, hadde det kanskje framstått somvoldsomt, men slik er det ikke, sier Ryland.Aldri tolk på hjemmebesøkBarnehagen har nettopp starta innkjøring av nyebarn, men her er ikke særlig travelt. Uka før varbarnets kontaktperson og én av de to lederne påhjemmebesøk til barna som skulle begynne. Snauthalvparten av barna har foreldre fra fjerntliggendeland, og norskkunnskapene kan være ganske små.Likevel er aldri tolk med på hjemmebesøkene.– Jeg har hatt hjemmebesøk der vi stort sett harsmilt til hverandre. Det har vært gode og fruktbarebesøk. En tolk hadde bare markert vårt overtak.Poenget med hjemmebesøket er å fra første stundetablere likeverdighet i forholdet. Derfor møtes vipå familiens arena. Foreldra skal bli trygge på atvi er oppriktig interessert i å gjøre det beste forbarnet deres, men at vi trenger deres hjelp for åklare det, sier Gunn Ingvill Ryland.– Hvis samarbeidet ikke er godt, er det vi somhar feilet, slår Salamonsen kategorisk fast.Mye muntlig påminningDet er barnehagens ansvar at foreldra får informasjonog at informasjonen er til å forstå. Det kreverenkle informasjonsskriv med mange informativebilder og lite tekst, og mye muntlig påminning.– Inviterer vi til julegrantenning klokka halvfem og sier det vil vare én time, uten å si at vi forventerforeldredeltakelse ved julegrantenninga,kan vi ikke bli fornærma om foreldrene ikkekommer og henter før nærmere seks, sier hun, ogfortsetter:– Foreldre som er trygge på at de duger i norskbarnehage, samarbeider også om store og småutfordringer med barna. De tar for eksempel entusiastiskimot bøker og hefter fra barnehagen for åfå det norske språket bedre på plass.– Tida vi bruker på hjemmebesøk, tjener vi innmange ganger. Det ser vi alt ved den rolige innkjøringen,sier Gunn Ingvill Ryland.I samme åndedrag slår de fast at barnas størstemotivasjon for å lære seg språk er leiken. Men åfå være med i leik krever mer enn bare snakketøyav barna.– Vi arbeider mye med eventyr og fortellingerfor å gi dem leikemateriale. Så ser vi at en afrikanskgutt som hadde fått den store rolla somprinsen i Askepott, forholdt seg overraskendepassiv. Da forsto vi at han ikke visste hva som varforventa av en europeisk eventyrprins. Samtidigfalt ei norsk jente, enebarn og fra liten familie,fullstendig igjennom da barn med erfaring fra afrikanskestorfamilier inviterte henne til å leike morog barn. Da vi må inn og formidle. Det er ikke rartLena Kristin Salomonsenhar språkgruppe med:Jørgen Eduardo Alund(halvt skjult,) Ikram Yusuf,Christian Bergum og EmilEsp Slåen.–Språkgruppe er et supplementtil språkarbeidet,ikke kjernen, understrekerSalomonsen.Les mer: http://www.fylkesmannen.no/Oppland/Barnehage-og-opplaring/Barnehage/Flerkulturell-barnehage/26 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_26-27.indd 26 28.08.13 09.44

Mia Lazetic (foran) eier leiken hun leiker med RahewaKidane. Vil Andrea Kovacevic (bak) være med, må hunspørre Mia.om barn velger seg passive roller i leik når de ikkeveit hva hovedrollene går ut på, sier Lena KristinSalamonsen.– Nå skammer jeg meg over alle de gangene jeghar stått med et barn i hånda og argumentert ut framoral for at barnet skal med i leiken, sier Ryland.– Ser vi nærmere etter, er det tydelig at det barnetsom har starta leiken, eier leiken. Den som vilvære med, må spørre eieren, og dessuten ha noe åbidra med i leiken. Det må vi arbeide for at barnetskal forstå og makte, sier Gunn Ingvill Ryland.På jakt i hverdagen– Og nå er vi kommet til siste del i treenigheten: Språket.Dere driver med språkgrupper. Er det godt nok? Utdanningsdirektoratetsier at språkgrupper ikke kan bli merenn et supplement til godt språkarbeid i alle barnehagenshverdagssituasjoner.De to konstaterer at direktoratets nye veilederom språkarbeid bekrefter at de er på rett vei. Ogjeg blir minnet om min ankomst til Gjøvik jernbanestasjon:Der sto styrer og to barn klare somvelkomstkomité, og med fin plakat med navnetmitt på.– Du hadde sikkert funnet fram på egen hånd,men nå hadde vi mulighet til en liten utflukt somga oss mye å snakke om. Slike muligheter må vivære på jakt etter, hele tida og over alt. Det er detviktige språkarbeidet, men språkgrupper kanvære et godt supplement, sier Gunn Ingvill Ryland.Lena Kristin Salamonsen inviterer meg medpå språkgruppe, der ei gruppe glade barn holderhumøret oppe over leiker med ord og begreper engod stund.– Tid for oppsummering: Er det slik, at med unntakav hjemmebesøkene, gjør dere ikke stort anna enn andrebarnehager, men dere organiserer arbeidet mer systematiskså det henger tett sammen?– Ja, men legg til at vi stjeler grovt av gode ideerfra andre barnehager, sier de to i kor.Emil Esp Slåen stikker innom styrerkontoret til GunnIngvill Ryland for å vise fram ei løs tann.Raske penger til klasseturD13 Annonse Utdanningsnytt_197x30.indd 1 24.01.13 13.1627 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_26-27.indd 27 28.08.13 09.44

vFotoreportasjen–Få se leketøyet ditt!Hvordan leiker barn i Malawi, et land der 90 prosent av befolkningen lever for underto dollar dagen? Det bor drøyt 15 millioner mennesker i landet i det sørøstre hjørnet avAfrika, og 46 prosent av dem er under 15 år. I District 49 i hovedstaden Lilongwe ba vibarn vise oss hva de hadde av leketøy.TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.noFOTO Gjermund GlesnesKortstokkSara Mponda, 12 år, har herredømme over kortstokken som de fire søsknenedeler. Det er den eneste kjøpte leken de har. Sara husker ikke når de fikk den.Men hun har tatt godt vare på den og har ikke mista ett eneste kort. Søsknenekan tre kortspill som de spiller.Sara liker spill og konkurranse bedre enn leker, og hun er særlig glad i ballspillog kappløping.TegningSara er også svært glad i å tegne. Det må hun gjøre på skolen,for det er bare der hun har tilgang på papir og tegnesaker. Hunbruker åpne plasser i skolebøkene sine til tegninger.28 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011Ut_28-31.indd 28 28.08.13 08.05

Dukkehus6 år gamle MoreenGolowa har i tre år eidet dukkehus. Det er deneneste kjøpte lekensom bare er hennes.Men de fem barna ifamilien eier også enoppblåsbar Spidermanfigur.Den fikk de i fjor.Det er foreldrene somhar gitt dem leikene.– Hun ønska seg dukkehusetså sterkt, siermoren.I familiens hjem er detbåde fjernsyn og DVDspiller.Men barna kanikke underholdes avdet, for ingen av delenehar virket på fem år.29 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011Ut_28-31.indd 29 28.08.13 08.05

FotoreportasjenBallMoses Wayson er 13 år og kan trikse til hundre. Ballen har han laga sjøl, og framgangsmåten har han lært av en nabogutt. Det kreves mye øvelse for å lage engod ball. Moses forklarer hvordan det gjøres: Man starter med å knøvle to plastposer sammen. Så smelter man dem over varme. Så legger man på et nytt lagmed plastposer og smelter det også. Slik holder man på til ballen har rett størrelse. Er det dyktig gjort, har ballen nå en god sprett. På skolen spiller Moses medordentlig ball, det liker han best. Han har ingen andre leiker.30 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011Ut_28-31.indd 30 28.08.13 08.05

SykkelDette er den stolteeier av en sykkel.Moren til InnocentMandra kjøpte denbrukt til ham. Problemetfor tolvåringen erbare at begge dekkaer punktert. Derfor ersykkelen gjemt bort etsted. Innocent vil ikkevise fram en ødelagtsykkel. Han har litentro på at sykkelen vilbli reparert noen gang,for moren sier at i såfall vil han sykle heledagen og aldri værehjemme.Innocent elsker åtegne, men det erbare på skolen hanhar tilgang på papir.Siden tegningene er påskolen og han ikke harandre leiker enn sykkelen,har han ingenting åvise fram.LøpestokkWilliam Mbewe harlaga seg en løpestokk.Hjula fant han påsøppelplassen, også fant han en stokksom passa inn. Hanforteller at når hanløper med stokken, såleker han at han er enbil. William har ingenandre leker enn demhan lager sjøl. Om hanliker å tegne, veit hanikke, for sjøl om han eråtte år og skolestart iMalawi egentlig er vedseks år, går han ikke påskole. Og uten skole,ingen tegnesaker.RebekkaEthel er fem år gammel og kaller seg bare med fornavn. Det er lett å seat Ethel har en snill mor. Det ser vi av leirdokka hun holder. Dokka heterRebekka, og Ethel har laga den sjøl. Hun lager dokker så ofte hun kan, og alleheter Rebekka. Ofte får hun låne et tøystykke av mor, slik at hun kan binde enRebekka fast på ryggen og bære henne som en ordentlig baby.Å lage leirfigurer er favorittleiken til alle barna vi har møtt. Likevel har ingenandre hatt figurer å vise fram. Mødrene kaster figurene like fort som barnalager dem. Det er bare i regntida barna kan lage figurene, for det er bare daat jorda ved elva er våt nok. Mødrene synes det er noe ekkelt klin når ungenesitter og graver i leira. Men den snille moren til Ethel lar henne beholde alleRebekkaene.31 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011Ut_28-31.indd 31 28.08.13 08.06

FriminuttTilbakeblikkPetitAdvarsel eller lærepenge?Stein Gjulempensjonist ogfrilansskribentFOTO UTDANNINGSFORBUNDET- Så får han seg i hvert fall en lærepenge, avsluttet9.-klassingen svaret sitt.Jeg kom på besvarelsen da jeg en tidlig fredagformiddag skulle sette en ny svart søppelsekki avfallsskapet. I gata der jeg bor, gjør nemlig detrofaste og reglementerte renovatørene jobben sinså tidlig at jeg kan spare batteriet i vekkeruret dissemorgenstundene.Men denne formiddagen ble det ikke nødvendigå skifte sekk. Den gamle sto fortsatt i. Nestenfull av nyttig gjenvinningsmateriale fra de sistefjorten dagers forbruk. Og på toppen av skapet låA4-arket med en vennlig overskrift, grønt på hvitt:«Kjære abonnent!Husk at…»Deretter fulgte atten påminninger. Punkt nummerelleve var huket av:«Restavfallet må legges i merkede restavfallssekker.Renovatøren henter kun sekker med AgderRenovasjon sin logo.»Så renovatøren var i sin fulle rett. Og hvorfor ensøppelsekk uten renovasjonsselskapets påskriftvar havnet i avfallsskapet, er for så vidt under-ordnet. Men uansett tenkte jeg at renovatørene iall vennskapelighet kunne ha tatt med seg sekken,samtidig som de ga meg en liten advarsel, der detf.eks. sto: «Neste gang Deres husstand bruker enureglementert restavfallssekk, blir sekken ikkehentet.» Men det skjedde ikke. I stedet ga de megen kontant lærepenge. Og den vil uomtvistelig føretil skjerpede rutiner i heimen. For å flytte en fullsøppelsekk uten påskrift, over i en ny en, med rettpåskrift, og samtidig skape plass til nye fjortendager med restavfall, det fordrer både intellektuellog fysisk innsats.«I stedet ga de megen kontant lærepenge.»Men som mann i huset, med ansvar for den slagsutenomhuslige aktiviteter, må man bare igjennomdet. Og det var altså mens denne prosessenpågikk, at jeg kom på eleven som hadde besvartsin kristendomsprøve en gang på 1980-tallet. Jegbladde meg fram til besvarelsen, blant de andreverneverdige elevarbeider fra den gang:Spørsmålet var: Din mening om dødsstraff?Svaret var: Hvis en mann har drept noen ellerhar vært en koneplager i mange år, da fortjenerhan dødsstraff. Så får han seg i hvert fall en lærepenge.For 50 år sidenKNUTPultsettet KNUT er enfulltreffer. Det pregesav stil, eleganse og kvalitet,kombinert med debeste bruks-egenskaper.Pultplaten er belagtmed ekte RES-PA-TEX fra Norsk Hydro.Bemerk særlig stolensutforming, som overtaransvaret for elevenssittestilling. Dette kanDe selv forvisse Demom ved å forlange prøvetilsendt. (Annonse)Norsk Skolebladnr. 30/1963For 25 år sidenSterk kritikkSkoleforum har herplukket ut eksempler påuniversitetsfolkeneskritiske bemerkningertil noen av lærebøkene iundersøkelsen. Som enkan se, legger de ikkefingrene imellom: «Omnokon verkeleg haddefunne dette hjå blomsterplantar,hadde detvorte SENSASJONinnan systematisk botanikkdette hundreåret»(…) «Det er heilt klårt atforfattaren ikkje kandet han skriv om» (…)«Naturfagdelen kunneha vore lansert underslagordet «Naturfagutan natur»Skoleforumnr. 14/1988PERSONALROMMETav Jorunn Hanto-Haugse32 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_32.indd 32 28.08.13 08.07

Gylne augeblikkI denne spalta fortel lærarar og førskulelærarar om nokodei har lukkast særleg godt med.Fekk «high five»frå provokatørenErza går i andre klasse på vidaregåande. Han ersjefen i klasserommet og i korridoren. Som ein olmelgokse stirar han på Simon Malkenes.TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.noSimonMalkenes(39)Kven:Lektor ved Ulsrud videregåendeskole i Osloog forfattar av boka«Ta grep».Godt å tenkje på:Når eg ser elevanemine forsvinne tilT-banen siste skuledagpå veg ut i verda medeit vitnemål i handa ogeit smil om munnen.Erza var ein av dei.Ein dag Simon Malkenes går inn i Ulsrud videregåendeskole for å undervise, legg han merke tilnokre elevar som har stimla saman i korridoren.Dei ropar og lagar leven. Midt inne i ringen har toelevar braka i hop. Malkenes tek tak i kamphananeog får dei frå kvarandre. Sine eigne elevar fårlektoren slusa inn i klasserommet.Då kjem ein kar bort til lektoren på 1,90 og stillerseg tett inntil han:– Han er ikkje min elev. Men eg veit kven haner av utsjånad og omdømme. Erza er ein provokatør.Han stirar meg rett i auga. Han blunkar ikkje.Han gyngar litt fram og tilbake med blikket festapå meg. Framleis har han nokre elevar som publikum.«Kva fag har du no? Kva heiter læraren din»?forsøker Malkenes.Erza svarar ikkje, men står i vegen og sperrar.Malkenes forsøker på nytt: «Kvar skal du verano?» Framleis ikkje svar.– Eg visste at eg ikkje kunne ta i han, at eg ikkjekunne bli sint eller vise teikn på at eg var provosert,men adrenalinet kokar. Han sperrar for meg.Vi blir ståande som to elgoksar i skogen. Til sluttfår faglæraren Erza med seg inn i klasserommet.– Som klasseleiar må du rå over ditt eige kjensleregister,seier Malkenes til Utdanning. Eleven måoppleve deg som empatisk og forståingsfull. Dethandlar om å byggje ein god relasjon og til dettrengst praktisk erfaring, ikkje eit skjema der dukryssar av for at du har gjort det riktige.– Kva skjedde?– Eg går til Erzas klasse og bankar på døra. Egspør faglæraren om Erza og eg kan ta ein prat irommet ved sida av.«Korleis går det?» spør eg, då vi er åleine i rommet.Han vil ikkje ordleggje seg. Då seier eg: «Egveit at du er sjefen i klasserommet. Av og til er detmange elevar og mykje bråk ute på gangen. Egtreng hjelp til å få elevane ut på skoleplassen. Kandu hjelpe meg med det?» Erza nikkar interessertog svarar: «Greitt».– Veka etter kjem eg gåande i korridoren. Ideteg passerer Erza, helsar han meg med ein «highfi v e » .– Fekk du problem med Erza etter dette?– Aldri. Etter at vi fekk etablert ein relasjon, varvi på lag. Året etter hadde eg Erza i historie.– Opna han seg for deg?– Ikkje med ein gong. Men eg blei kjend medhan litt etter kvart.Handheving av reglar, førebygging av konfliktarog uro er vanlege utfordringar for ein lærar. Detinspirerte Malkenes til å skrive boka: «Ta grep!»som nyleg kom ut, ei bok om klasseleiing i praksis.Forfattaren brukar konkrete situasjonar ogerfaringar frå eiga undervisning i grunnskole ogvidaregåande skole. Å vere kunnskapsrik, rettferdigog velvillig er vesentleg for ein god klasseleiar,seier Malkenes.33 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_33.indd 33 28.08.13 08.08

På tavlaBøkerAktuell bok ANMELDT AV Ole KallelidInnsiktsfullt om evnerik ogvirksom kvinneFredrikke Marie Qvam.Rabaldermenneske og strateg.Av Magnhild FolkvordSamlaget 2013320 siderKvinnen som sto bak etableringen av flere sentralenorske kvinneorganisasjoner og innsamlingen avunderskrifter fra nærmere 300.000 kvinner til støttefor unionsoppløsningen, har endelig fått sin biografi.Fredrikke Marie Qvam fotografert i 1896. FOTO HENRIKSEN, STEINKJERBeretningen om Fredrikke Marie Qvam (1843–1938) av Magnhild Folkvord, journalist i Klassekampen,er et imponerende arbeid. Hun har hatttil rådighet et uvanlig rikt kildemateriale, først ogfremst i form av svært mange private brev mellomhovedpersonen og kjæresten, som senere ble hennesektemann, juristen og Venstre-politikeren OleAnton Qvam. Folkvord tegner et utfyllende bildeav en motsetningsfylt kvinne. Fredrikke Mariekjempet på den ene siden målbevisst og langsiktigfor sakene hun trodde på, og hun framstod for sinemeningsmotstandere som myndig og konsekvent.På den private arena var hun derimot gjennomhele livet usikker på sine egne egenskaper somektefelle, mor og bestyrer av en stor husholdning.Magnhild Folkvord får på en leservennlig ogtroverdig måte fram denne dobbeltheten vedlivet til den biograferte. Forfatteren viser at FredrikkeMarie alt fra hun var ung opplevde at privatlivetkunne stå i veien for de store oppgavenehun ønsket å vie livet sitt til. Det er fascinerendeå lese om hvordan hun som stormende forelsket17-åring ønsket å oppgi kjærligheten for at hun ogOle Anton skulle kunne bruke livene sine i kampenfor målsaken. Folkvord stiller det betimeligespørsmålet om Fredrikkes kategoriske vilje til åofre sine egne framtidsdrømmer var et resultat avsunn idealisme eller et uttrykk for sterke følelsesmessigesvingninger hos den unge jenta.Fredrikke Marie var opptatt av langt flere sakerenn økte politiske rettigheter for kvinner, somhun i ettertid er mest kjent for. Hun engasjerte segfor norsk selvstendighet og stilte grunnleggendespørsmål ved samtidens normer, roller og mangelpå sosial mobilitet. Det sterke ønsket om øktemuligheter for kvinnen var dermed for henne ikkebare et feministisk prosjekt, men også en nasjonalog demokratisk kampsak. Leseren får presentertogså det historiske bakteppet for hendelsene ihovedpersonens liv. Viktige samfunnsspørsmål iNorge i andre halvdel av 1800-tallet er integrerti framstillingen, som unionsbestemmelsene medSverige og ulike syn på kjønnsroller, prostitusjon,fattigvesen, helsestell og skolesystem. Interessanter det også å lese om Fredrikkes møter med sentralepersoner i norsk ånds- og samfunnsliv, somCamilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson.Det mer enn førti år lange ekteskapet med OleAnton Qvam blir naturlig nok vektlagt. Forfatterenviser hvilken betydning samlivet deres hadde forFredrikke Maries politiske prosjekter. Hun påvirketuten tvil i konkrete og prinsipielle saker sin ektemann,som etter hvert ble både statsråd og statsministeri Stockholm. Samtidig nøt hun godt avhans utstrakte kontaktnett og tette forbindelser tilmakteliten. Det er derfor pussig at Folkvord ikke istørre grad tar opp hvilken betydning mannens dødallerede i 1904, altså før både unionsoppløsningenog stortingsvedtaket om stemmerett for alle kvinner,hadde for Fredrikke Marie. Tapet av fire av fembarn blir derimot innsiktsfullt og vart behandlet.Forfatteren har også interessante og velformulertebetraktninger om sin egen rolle som biograf.Innledningsvis reflekterer hun omkring biografiensom sjanger. På en måte som ikke virker påtatteller påtrengende, påpeker hun faren for å gå segvill og for å bli for ensidig når man fordyper segi livet til et enkeltmenneske. En biograf kan gåglipp av viktige aspekter ved personens liv «fordiein les gjennom si samtids briller og ber med segeigne fordommar og førestellingar», påpeker hun.Denne fallgruven har Magnhild Folkvord selv gåttutenom. Hun gir en helstøpt og velskrevet framstillingav livet til en strateg i den tidlige norskekvinnekampen.34 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_34-35.indd 34 28.08.13 08.18

Produktiv60-årsjubilant21. september runder forfatteren Lars SaabyeChristensen 60 år, noe årets bokhøst bærer tydeligpreg av. Denne måneden utgir han en ny novellesamling,«Stedsans», og i desember er det klart foren ny diktutgivelse, «Etter karnevalet». I løpet avhøsten blir det også utgitt en antologi med 101 dikt(redigert av Jan Jakob Tønseth), og på 60-årsdagenpresenteres et festskrift med hilsninger fra forfatterkolleger,journalister og forleggere.Under Cappelen Damms presentasjon av høstensutgivelser i Oslo 15. august var flere av forlagetsbestselgende forfattere til stede, blant andreRoy Jacobsen, som har høstet svært gode anmeldelserfor romanen «De usynlige», og Hans OlavLahlum, som snakket varmt om sin femte bok ometterforskerparet K2 og Patricia, «Kameleonmenneskene».Mest applaus høstet imidlertid 60-årsjubilanten,som fra sin kommende diktsamling leste«Innegym», et nostalgipreget dikt som beskriverinntrykk og stemninger ifra guttegarderoben oggymnastikksalen, skrevet fra perspektivet til enskolegutt som ikke kan utstå innegym. SaabyeChristensen avsluttet med en ørliten smakebitfra den nye novellen «Duett»: – Min kone og jegskulle aldri begynt med synkronsvømming ….Tekst og foto Ståle JohnsenLars Saabye Christensen leste blant annet dikt om engymnastikktime under Cappelen Damms høstlansering.Aktuell bok ANMELDT AV Geir MartinussenGode tips for tenning på tallBarns matematiske evner– og hvordan de kan utviklesAv Eva Pettersson og Inger WistedtCappelen Damm Akademisk 2013320 siderBokas originaltittel er «Barnsmatematiska förmågor – och hurde kan utvecklas», i god oversettelseav Ingvill Christina Goveia.Den er beregnet på lærere oglærerstudenter, men også foresattevil ha stor nytte av den.Boka bygger på to forskningsprosjekter derutgangspunktet særlig var å høste erfaringer medhvordan elever med spesielle evner og begavelsefor matematikk kan hjelpes, motiveres og inspireres.Men det gis også en rekke eksempler påhvordan barns matematiske utvikling genereltsett kan stimuleres.Både elever, lærere og foresatte som har deltatti prosjektene, omtales og beskrives. Vi får godeinnblikk i de enkelte elevers tenkemåter og tilnærminger.Det er sjelden bare én vei til måletnår et matematisk problem skal løses, og vi blirstadig minnet på hvor kreative mange elever er,med tilnærminger og løsningsmetoder som vilærere – eller foresatte – ikke hadde tenkt på.Også på barnetrinnet trengs enda flere læreresom kan inspirere og motivere elevene, og somkan utfordre dem og støtte dem. Ikke minst erdet viktig å legge til rette for utforskende arbeid,både teoretisk og praktisk. Denne boka vil væretil god hjelp. Ikke bare på barnetrinnet, men ogsåpå ungdomstrinnet og i videregående skole kandet hentes mye og god inspirasjon.Gjennom bokas syv kapitler diskuteres hvamatematiske evner er, hvordan de kommer tiluttrykk og hvordan de kan arbeides med. Diskusjonav organisatoriske tiltak, former for gruppering,er med. Det er også alternative arbeidsformerog tilpasning for elever med spesielle behov – ibegge ender av skalaen. Konkrete og gode tipstil bruk i klasserommet presenteres, med mangeeksempler på nyttige og spennende aktiviteter.Problemløsning står sentralt i all matematiskaktivitet. Vi blir med på diskusjoner mellomelever med ulik matematisk kompetanse, som ifellesskap løser problemer – og inspirerer hverandre.Vi blir også minnet på at elever som vitrodde hadde vanskeligheter med matematikkog med logisk tenkning, faktisk viser seg fra enhelt annen side når forholdene legges til rette.En rekke mer eller mindre kjente problemoppgaverer med, som håndtrykkproblemet,antall heller rundt blomsterbedet og mange flere.Det beskrives hvordan elever helt fra de førsteårstrinnene kan arbeide med oppgaver som vivet faller vanskelig for de fleste, både i ungdomsskolenog i videregående skole. Elever begynnertidlig å tenke algebraisk; det kan utnyttes bedre!Uendelighetsproblematikk er de fleste lærerekjent med. Det er fascinerende å lese hvordan eielevgruppe i en fjerdeklasse jobber med dette. Vianer konturer av grenseverdibegrepet – alleredei fjerde klasse!De fleste som underviser i matematikk, erkjent med cuisenaire-staver. I et av eksemplenesom omtales, befinner vi oss i en tredjeklasse.Lærerens opplegg med stavene fører til at eleveneløser relativt kompliserte brøk- og desimaltalloppgaver– slett ikke forventet på detteårstrinnet.35 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_34-35.indd 35 28.08.13 08.19

InnspillHelhet og sammenheng i barns oppvekstVigdis Fosshøgskolelektor ipedagogikkAvdeling for lærerutdanning,Høgskolen i BergenFor de fleste barn er skolestartspennende og positivt men vi vetat barn som strever fra før, også ermer sårbare for overganger.Det er høst og skolestart. Omtrent 60.000 barnmøter en ny verden – første klasse. Nærmere50.000 av disse har nettopp forlatt barnehagenskjente hverdag og omsorgspersoner. Noen fårbegynne på skolen sammen med venner, andre ermer eller mindre alene. For de fleste er skolestartspennende og positivt, men vi vet at barn somstrever fra før, også er mer sårbare for overganger.Samtidig har mange lærere i barnehage og skoleliten og foreldet kunnskap om hverandre, omden pedagogiske tilnærmingen og innholdet i detpedagogiske arbeidet i hverandres institusjoner(Broström, 2009; NOU 2010:8).Danske Stig Broström (2009) skriver om utfordringenesom kontinuitetsmangelen i overgangenbarnehage–skole representerer, her under mangelpå kontinuitet i kommunikasjon mellom barnehageog skole, mangel på fysisk og sosial kontinuitetog mangel på filosofisk kontinuitet. Lærerei barnehage og skole snakker i liten grad sammen.Barna opplever ikke sammenheng mellom detfysiske og organisatoriske miljøet i barnehageog skole, elever og lærere har et annet forhold tilhverandre enn barnehagebarn og førskolelærere,og barna klarer ikke nødvendigvis å overføre sinsosiale kompetanse til skolekonteksten. Mangelenpå filosofisk kontinuitet innebærer at lærere i barnehageog skole har ulik forståelse av, og holdningtil, kjernebegreper i barns utvikling og oppvekst,for eksempel lek og læring. Det er grunn til å troat Broströms funn og slutninger også er relevantefor norske forhold.Broström (2009) er opptatt av demokrati ogmedvirkning som nødvendig tema i barns oppvekst.Demokrati må læres, og skole og barnehagemå samarbeide om dette.Til sammenlikning skriver Hilde Dehnæs Hogsnesom danning, medvirkning og demokrati iovergangen barnehage-skolefritidsordning-skole(2013). Hun mener at de ulike institusjonenehar mye å vinne på felles refleksjon rundt nøkkelbegrepersom lek, læring, danning og medvirkning.Noe av det viktigste vi kan gjøre for åbedre samarbeidet om overgangen, er å etablerefelles møteplasser for lærere i barnehage og skole(NOU 2010:8). Jeg vil føye til at felles refleksjonog drøfting om sentrale begreper som vedrørerbarns oppvekst, bør begynne allerede i lærerutdanningsinstitusjonene.Mellom Avdeling for lærerutdanning ved Høgskoleni Bergen og Kompetansesenteret ved Bergensklinikkeneer det etablert et samarbeid som vihar kalt Helhet og sammenheng i barns oppvekst.Det handler blant annet om overgang barnehageskolefritidsordning-skole.Vi arrangerer flerfagligundervisning der vi blander lærere og studenterfra grunn- og førskolelærerutdanningen. I denforbindelse har førskolelærerstudenter 1 intervjuetpraksislærere i grunnskole og barnehage i tilsammen syv barnehager og seks skoler i Bergensområdet.Tema var samarbeidet om overgangen,og hva informantene mener er viktig skoleforberedendekompetanse. Dette er en liten undersøkelse,og funnene gjelder ikke nødvendigvis forandre enn informantene. Det er likevel sammenfalli utsagn som gjør at dette kan ha interesse forandre. Jeg presenterer hovedfunnene her.Ulike rutiner for samarbeidBarn i Bergen får ulike skoleforberedende tilbud,ofte av praktiske årsaker. Ett av de formelle samarbeidstiltakeneer overgangsmøter der lærerei barnehage og skole møtes for informasjonsutvekslingom enkeltbarn, i første rekke barn medsærskilte behov. Noen barn besøker skolen sinsammen med barnehagen. Enkelte steder kommerlærere på besøk til barnehagen sammen medeldre skolebarn som skal være faddere for de nye.Der barnehage og skole er naboer, finnes det fleremøtepunkter, og samarbeidet kan fungere godt.For barnehager som har mange barn som skalbegynne på ulike skoler, er samarbeid ressurskrevende.Da begrenses gjerne samarbeidet til etminimum, det vil si informasjonsutveksling ombarn med særskilte behov. En annen utfordring erat førskolelærerne har det meste av arbeidstidensin bundet til arbeid i barnegruppen. Tid til møtermed skolen må tas fra arbeidet med barna, oftestuten at man har ressurser til vikarbruk. Informantenevåre sier at samarbeidet om overgangen harvært et forsømt område, men det har bedret segnoe de senere år. Bergen kommune (u.å.) har nyliglaget en plan for samarbeidet mellom skole, skolefritidsordningen(SFO) og barnehage der ansvareter fordelt og konkrete møtepunkter mellom lærerei barnehage og skole i form av faglige samlinger ogmer konkrete møter om overgangen, er skissert.Kun én av våre informanter kjente til planen.SFONærmere 50 000 av landets 60 000 førsteklassingerhar SFO-plass. Siden oppstart har SFO værten neglisjert oppvekstarena, både av ideologiskeog økonomiske grunner (Foss, 2011). 12 av våre 13informanter sa at de ikke samarbeidet med SFO,de fleste hadde ikke tenkt på det som aktuelt. Deter viktig å minne om at SFO er barns fritidsarenaog ikke skole. Når halvparten av landets første- tilfjerdeklassinger tilbringer opp til like mange timeri SFO som i skolen, er det likevel grunn til å meneat SFO er en viktig del av barns skolehverdag ogoppvekst. SFO-ansatte får uvurderlig kunnskapom barna, og at de har tid og kompetanse til å følgeopp og samtale med enkeltbarn, er av undervurdertbetydning.Skoleforberedende kompetanseInformantene er enige om at sosial kompetanseer det viktigste barn kan ha med seg til skolestart.Deretter kommer kommunikasjonskompetanse,men lærerne understreker at barna ikke trengerå kunne tall og bokstaver før skolestart. Så nevnespraktiske ferdigheter. Det er viktig for barnstrygghet og mestringsfølelse at de selv klarer gjøremålsom toalettbesøk og påkledning. Dette inngårnaturlig i barnehagehverdagen. Vi finner ogsåen mindre kategori som handler om «å sitte stilleog rekke opp hånden» og «å klippe med saks».Det virker meningsløst å drille barn i antatt skoledisiplini barnehagen. Barnehagen er ikke førstog fremst et sted der man skal «lage skoleklarebarn». Samtidig er det viktig for barn å opplevetrygghet i møtet med det nye.InformasjonsutvekslingMed unntak for barn med særskilte behov, uttrykteinformantene generell skepsis til informasjonsutvekslingom enkeltbarn. Informantene våre gaeksplisitt uttrykk for at barn bør få starte «medblanke ark» på skolen. I dette ligger forventningerom at informasjonen som skal deles, er negativeller kan oppfattes på en måte som er uheldig for36 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_36-37.indd 36 28.08.13 08.19

arnet 2 . Funnet er interessant av flere grunner. Vihar ellers et ideal om livslang læring, og barn harmed seg en mengde erfaringer og opplevelser frabarnehagen som de bygger videre på i skolen. Itillegg vet vi at det brukes store ressurser på systematisk,og omdiskutert, kartlegging av enkeltbarni barnehagene. Det er verdt å spørre om kreftenekan brukes mer hensiktsmessig enn på å samleinformasjon man verken vil gi videre eller motta.Som alternativ foreslår noen av førskolelærerneat barnas perm med bilder, tegninger, temaarbeiderog historier fra barnehageårene følger med tilskolen. Med støtte i permen kan barn fortelle omseg selv og erfaringene fra barnehagen. Å byggevidere på prosjekter barn har kunnskaper om frafør, er et godt utgangspunkt for motivasjon, mestringsfølelseog lærelyst.Noter:1 2. klasse førskolelærerutdanning, kunstfaglinjen,2012-13.2 All informasjonsutveksling skal godkjennes avforeldreKilder:Bergen kommune (u.å.): Plan for samarbeid ogsammenheng mellom barnehage og skole i Bergenkommune. Bergen: Byrådsavdeling for barnehageog skole.Broström, S.: Tilpasning, frigjøring og demokrati.Første steg 9 (2), 24-28 (2009).Foss, V.: Usynlige læringskulturer i skolefritidsordningen– sammenhenger og brudd mellombarnehage, skolefritidsordning og skole. Barn (2),27-47. Norsk senter for barneforskning (2011).Hogsnes, H. D.: Fra barnehage til skole og SFO.Barnehagefolk 13 (2), 73-77 (2013).NOU 2010:8: Med forskertrang og lekelyst. Systematiskpedagogisk tilbud til alle førskolebarn.Oslo: Departementenes servicesenter. Informasjonsforvaltning(2010).Hva nå?Lærere i barnehage og skole må ikke tenke liktom alt, men de bør ha kjennskap til hverandresforståelse av det vi har valgt som nøkkelbegreperfor oppvekstinstitusjonene våre: lek, læring, danning,demokrati og medvirkning. Dette burde ogsåinkludere ansatte i SFO. Lærere i skole og barnehagertrenger kunnskap om hverandre, både forå kunne skape en god skolestart og for å lære avhverandre. Dette kan oppnås ved hospitering, fellesfaglige samlinger og erfaringsutveksling. Detkan også skje ved at grunnskole- og førskolelærerstudentermøtes i felles undervisning og drøfting.Informanter etterspør at studenter har gjensidigpraksis i løpet av utdanningen. Grunnskolelærerstudenterved Høgskolen i Bergen (HiB) har ikkebarnehagepraksis, det har de heller ikke ved de fåandre høgskolene jeg har rukket å spørre. Og i årer det siste året førskolelærerstudentene ved HiBhar grunnskolepraksis. Det er ingen forventingereller krav om grunnskolepraksis i de nasjonaleretningslinjene for ny barnehagelærerutdanning.Gjensidig praksis blir dermed opp til den enkeltehøgskole å prioritere. HiB kutter ut grunnskolepraksisfra og med ny barnehagelærerutdanning.Ifølge våre informanter er dette et uforståeligtilbakeskritt med hensyn til samarbeid mellombarnehage og skole. På den positive siden noterervi nyoppstartet felles undervisning av grunnskoleogførskolelærerstudenter, og den kommunale satsingeni form av en konkret plan for samarbeidetmellom barnehage, SFO og skole.Design av Heydays.noFolk og landKrig og konfliktKroppKunst og kulturLitteraturMedier og kom.NaturGratis forfatterbesøk!Norgeshistorie1. Velg ønsket tema2. Finn foredragsholder3. Bestill til din skolewww.forfatteretilskolen.notwitter.com/forfattereForfattere til skolen er et tilbud til videregående skoler.Fritt ord og NFF tilbyr engasjerende sakprosaforfatteresom foredragsholdere. De kan bestilles til din skole helt gratis.Politikk og samfunnSpråkVerdenshistorieTeknologiØkonomiPedagogikk37 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_36-37.indd 37 28.08.13 08.19

InnspillNorsk barnehage som danningsarena – hva vil dAlfred OftedalTelhaugdr. philos.ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSENDe siste tiårenes skoledebatt ogskoletenkning, både internasjonaltog nasjonalt, karakteriseres gjernemed betegnelsen «postnasjonalkonsensus».Når det gjelder skolepolitikk, skoletenkning, skoleforskningog skoledebatt hevdes det altså at desiste tiårene er blitt preget av enighet og samdrektighet.Og jeg vil tro at den som skulle komme tilå lese for eksempel Lilla Sølhusviks bok fra 2012om vår nåværende kunnskapsminister, SVs KristinHalvorsen (Lilla Sølhusvik: «Kristin Halvorsen.Gjennomslag» Cappelen Damm, Oslo 2012) ikke etøyeblikk vil finne på å opponere mot påstanden omat skoletenkningen og skoledebatten gjennom desiste ti-årene er blitt dominert av en nesten bredenighet når det gjelder de viktigste politiske spørsmål.For i den nesten 500 siders voluminøse fortellingenom vår kunnskapsminister fra 2009 avspisesskolepolitikken med 12–13 sider, og dette skjer i boksom preges både i innhold og form av en til delsukebladaktig framstilling. Halvorsen/ Sølhusvikberetter nok utførlig om Øystein Djupedals sørligeskjebne som rikspolitisk skoleekspert, men så er detheller ikke fritt for at de retter stor oppmerksomhetmot SV-lederen og hennes luksussko, henneshasteinnkjøpte makeup, hennes landsmøtekjole ogmot at hun er med på å dele en flaske champagnepå hotellværelset. Jeg leser derfor boka om KristinHalvorsen som et uttrykk for at konfliktene i skolepolitikkenikke har hatt slike dimensjoner at de erverdt å spandere mye oppmerksomhet på.Med fare for å bli karakterisert som en «åndssnobb»,kjenner jeg mot denne bakgrunnen på etbehov for å hevde at det fyller meg med velværenår det nå kommer en artikkel- eller essaysamlingsom det ganske enkelt er tungt å ta seg igjennom,altså en bok som stiller krav til din leselyst, dinårvåkenhet, din energi og ditt behov for å gå i dybdeni analysen av store og prinsipielt viktige spørsmål.Det er oppmuntrende og stimulerende at vinå presenteres for en bok på norsk som i hovedsaker skrevet av norske fagkolleger og som hele veientumler med de store og grunnleggende spørsmåleneinnenfor disiplinen pedagogikk. For det erdette som skjer når professor Kjetil Steinsholt ogførsteamanuensis, ph.d. Maria Øksnes i april i årkom på bokmarkedet med en nesten 300 sidersartikkel- eller essaysamling med tittelen «Danningi barnehagen. Perspektiver og muligheter»,gitt ut av Cappelen Damm Akademisk. Jeg kjennertrang til å skrive om boka og til å skrive akkuratdet som her følger.Først noen få faktiske opplysninger: Det er langtpå vei Trondheimsmiljøet i pedagogikk og spesielti pedagogisk filosofi som presenterer seg i denneboka. Kjetil Steinsholt har hatt Pedagogisk instituttved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU) i Trondheim som sin arbeidsplass siden1989, og han har i årene etter 1993 virket som professorved det samme institutt. Han har et megetomfangsrikt forfatterskap i pedagogisk filosofibak seg og har blant annet beskjeftiget seg medfagfilosofer som Martin Heidegger, Hans-GeorgGadamer, Ludwig Wittgenstein, Jürgen Habermasog ikke minst med Friedrich Nietzsche som han i2009 publiserte en 500 siders spennende studie av.Han har også arbeidet lenge og intenst med fransketeoretiske perspektiv, slik disse kommer til uttrykkhos Michel Foucault, Jacques Derrida, Jean-FrançoisLyotard, Roland Barthes og Ferdinand de Saussure.Steinsholt kan også vise til at han har undervist vedførskolelærerutdanningen i Trondheim.Maria Øksnes, som for tiden er førsteamanuensisved Program for lærerutdanning ved NTNU, erutdannet førskolelærer. Hun har arbeidet i barnehagen,ervervet seg en ph.d. i pedagogikk i 2008og har publisert en rekke artikler, bokkapitler ogegne bøker som for eksempel «Lekens flertydighet»fra 2010.Det er med andre ord særdeles vel skolerte forskere/læreresom har ansvaret for den aktuelleboka. Og det er også 11 velskolerte kolleger de harhyret inn som medforfattere av en bok med 15artikler/essays. Tre av forfatterne er danske og énsvensk. Dermed framstår boka «Danning i barnehagen»også som et skandinavisk prosjekt.Den historisk-pedagogiske bakgrunnen for«Danning i barnehagen» er å finne i den norskedebatten om formålstenkningen og formålsparagrafenfor de norske barnehager. I årene rundt2004–2006 gikk den offentlige debatten om barnehagensformål inn i en ny fase, fordi den reistespørsmålet om denne institusjonens forholdtil kristendom og kirke i det norske samfunnet.Skulle barnehagen gjennom formålsparagrafen,og som før, forpliktes på en kristen oppdragelse,og skulle oppdragelsesbegrepet erstattes av danningsbegrepet?Spørsmålet ble reist av en arbeidsgruppe ledetav Frode Søbstad ved Dronning Mauds MinneHøgskole i 2004, og det ble så videre behandletav Bostad-utvalget (Inga Bostad var prorektorved Universitetet i Oslo) nedsatt av Stoltenbergregjeringen2006. Dette utvalget, som leverte sininnstilling i 2007, foreslo at oppdragelsesbegrepetskulle tas ut av formålsparagrafen for barnehageneog erstattes av begrepet danning.Stortinget sluttet seg i 2008 til Bostad-utvalgetsforslag, og da den nye loven trådte i kraft i 2010 ogden nye rammeplanen ble tatt i bruk i 2011, ble oppdragelsesbegrepeterstattet av danningsbegrepet.Under arbeidet med denne lov- og planendringenoppsto det en debatt som reiste mange spørsmål:Ville den nye læreplantenkningen svekkebarnehagepedagogikkens tilknytning til en kristenoppdragelse? Ville en innføring av danningsbegrepetføre med seg at moralske eller etiske utfordringerble tillagt mindre betydning? Hovedspørsmåletble dette: Hva er danning? De mer konkrete spørsmålenelød gjerne slik: Hvilke fagområder omfatterdanningsbegrepet? Hvordan forholder dettebegrepet seg til filosofi, etikk og religion? Hvilketrom for elevenes selvstendighet eller medvirkninggir dette begrepet? Hva betyr danningsbegrepetfor læreren som kulturbærer? Hvilket rom gir detfor dialogen? Svekker eller styrker danningsbegrepetbarnehagen som en skoleforberedendeinstitusjon? Hva innebærer danningsbegrepet ien digitalisert tid? Hvordan kan vi forstå barnslek ut fra et danningsperspektiv? Enn vennskapetmellom barnehagens små individer? Kan detut fra danningsperspektivet skisseres en didaktikkfor naturfagene? Ja, mer konkret: Gir danningsperspektivetnoen forskrifter for hvordan vi skalmøte miljøkrisen? Betyr det at barnehagen skalstimulere barns kjærlighet til naturen?Bokas behandling av det gammelmodige begrepetdanning (dannelse), fører oss både inn i fortidenstenkning og inn i de siste eller nyeste dageneslivsviktige spørsmål. Den moderne og postmodernetids problemer og utfordringer behandlessom klassiske utfordringer.De mange artiklene i «Danning i barnehagen»reiser altså en lang rekke spørsmål om hvordan38 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_38-39.indd 38 28.08.13 08.31

vil det si?danningsbegrepet kan forstås og om hvordan detkan komme til å prege arbeidet i barnehagene iårene som kommer. Den samme åpenhet gjør segogså gjeldende i valget av artikkelforfattere. For hermøter vi langt framme i boka Ingeborg Tveter Thoresensom skriver om «Lanseringen av danningsbegrepet»og som ikke gjør noe forsøk på å skjule sittkonservative ståsted. Hun støtter seg til kristenfolketspedagogiske helt i etterkrigstida, professor ReidarMyhre, som mange vil forbinde med Institutt forkristen oppseding og med tysk åndsvitenskap. Hunargumenterer for barnehagens oppdragelsesoppgaveog barnehagens skoleforberedende oppgave(«læringsoppgaven»). Hun sier: «Barndommensegenverdi skal ivaretas. Samtidig utfordres barnehagepedagogikkenav en offensiv utdanningspolitikk,der læringsoppgaven skal styrkes og læringsutbyttedokumenteres.» Men i Steinsholts og Øksnes’ bokom barnehagens pedagogikk gis det også plass til endannelsestenkning som dyrker det evige barnet somaldri blir voksent. Der er rom også for den stemmensom sier at «Skal vi fremme barns dannelsesprosesser,gjelder det å holde den grunnleggende undringeni live også i oss selv i møtene med barna. Vi måstille oss i det åpne, i en sokratisk uvitenhet, og vågeå sette oss selv på spill.» (s. 185)Når jeg har lest boka med stor glede og medstort utbytte, så skyldes det nok også at den ikkehar plaget meg med nærsynt psykologisk innsikt.For dette er ikke en bok som først og fremst refererertil kvantitativt orientert psykologisk forskning.Autoritetene i denne boka er ikke AlfredBinet, Lee Cronbach, Jean Piaget, Johs. Sandven ogGunn Imsen. Heltene bærer navn som Aristoteles,Immanuel Kant, Georg Wilhelm Friedrich Hegel,Søren Kierkegaard, Wilhelm von Humboldt, Hans-Georg Gadamer, Knud Ejler Løgstrup, Hans Skjervheimog Kjetil Steinsholt. Heltene er med andreord reflekterte kolleger som reiser de store spørsmåleneog altså reiser spørsmål som gjelder ossalle. Heltene blir kallet inn for å gi oss hjelp i våreforsøk på å forstå både oss selv og de barn sombarnehagen skal innvie i det gode livet.«Danning i barnehagen» er en stor bok med tilsammen 15 forfattere, og den preges med hensyntil forfatternes temavalg av stor bredde. Alle skrivernok om danning, men de fleste har også sittsærpreg både med hensyn til måten de skriver påog med hensyn til de problemstillinger de reiser.Når det gjelder form og stil, eller hva en kan kalleskrivemåte, er det ingen tvil om at Kjetil Steinsholter friskere og mer folkelig i framstillingsformenenn de andre. Han er på et vis mer udannet elleruærbødig, der han tar spøk og sarkasmer og ikkeminst ironien i bruk. Han fleiper som når han skriverat «danning ofte ble knyttet til skikk og brukinnenfor pjolterglassenes edle krets» (s. 15) Ellersom når han velger en overskrift som lyder slik:«Inn i barnehagens underliv». (s. 95)Men forskjellene mellom forfatterne gjør segogså gjeldende i deres valg av tema eller innhold,og det til tross for at de alle skriver om danning ogdanningsarbeid. Skriver en om danningsarbeidet iglobal kunnskapsøkonomi, så kan en annen skriveom kultur og danning, en tredje om naturfagligdanning og så en fjerde om dataspill og danning.Mer enn en av de mange forfatterne betrakterutviklingen av åpenhet og ikke minst undring somAKTIVE KLASSETURER MEDCLUB ENGLANDTHE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR 45 YEARSCLUB ENGLANDEks. 1: Scarborough med YorkSpennende, trygg og solrik feriebymed Englands råeste fornøyelsespark.Vibesøker den verdenskjente kulturbyen Yorkmed The Viking Centre, og kanskje Londoneller Skottland.www.clubengland.netinfo@clubengland.net* Avhengig av gruppens størrelse.en sentral oppgave i barnehagens danningsarbeid.Høgskolelektor i pedagogikk Hilde MereteAmundsen skriver så å si på vegne av de flestemedforfatterne når hun uttrykker seg slik: «Detsom skjer med oss i undringen er at vårt åpne sinnåpenbarer en verden for oss som inntil da har værtlukket eller skjult.» (s. 181). Og et par sider lengerfram i artikkelen skriver den samme Amundsen:«Å fremme barns danning i barnehagen, – handleri første rekke om at voksne i barnehagen trerinn i sokratiske dialog- og undringsfellesskap medbarna, der barns undringsuttrykk, tanker og livsfortolkningervies oppmerksomhet, etterspørresog tenkes over.» (s. 183) Trenger jeg så å si at jeganbefaler boka på det varmeste?CLUB ENGLAND FYLLER 45 ÅR I 2014!Kr. 1000,- i rabattverdi pr. elev ved bestillinginnen fristen vi sender deg. Perfekt som starteller avslutning på 10. klasse.Gratisplasser* for foresatte og lærere. Værraskt ute hvis klassen vil reise i juni eller omhøsten 2014.Eks. 2: Brighton med LondonEnglands største og mest berømtebadeby - nesten en forstad til London,som vi besøker på flere dagsturer. Etfantastisk reisemål hvor dere vil treffeungdommer fra hele verden.22 11 13 3355 56 02 0290 02 23 1039 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_38-39.indd 39 28.08.13 08.31

Innspill«Nå klarer vi å lære!»Hege Tørå Hæierlærer og prosjektleder,Arendal voksenopplæringIngrid FløistadKanda-Kandakontaktlærer forprosjektklassen,Arendal voksenopplæringFOTO PRIVAT«Selv om de bruker morsmåletaktivt, hindrer det ikkenorsklæring, tvert imot.»Dette utbrøt en av deltakerneved Arendal voksenopplæringda han fikk norskopplæring påmorsmål. Alle som er analfabeterved skolen, får nå hjelp av morsmålsstøtteretil å lære norsk.En morsmålsstøtter er en medelev med høyerespråklig nivå i norsk og som har samme morsmålsom elevene som er analfabeter. Arendal voksenopplæringer med i et Vox-støttet prosjekt somhandler om å bruke deltakernes eget morsmål forå knekke lesekoden. Tidligere har denne deltakergruppenfått lese- og skriveopplæring i norsk pånorsk. Dette har vært en møysommelig prosessmed mange språklige hindringer. For å lette dettearbeidet både for deltakere og lærere, kommermorsmålsstøttere nå inn i alfaklassen for å tolke,støtte og forklare på morsmål.Deltakere som har fulgt norskopplæring vedskolen over lengre tid og som har nådd nivå A2i norsk, kan bli valgt ut til å være morsmålsstøttere.De blir kurset i begynnelsen av semesteretog får opplæring i fonologi, voksenpedagogikk ogleseteori. De får en språklig bevissthet som de kanbruke til å forklare leseprosessen til deltakere somer analfabeter.Deltakerne ved Arendal voksenopplæring erdelt inn i to avdelinger ved skolen, spor 1 og spor2/3. Deltakerne i spor 1 har lite eller ingen skolebakgrunn.Deltakerne i spor 2/3 har gjennomførtgrunnskole eller høyere utdanning i hjemlandet oghar dermed ofte raskere progresjon. I spor 1 er alledeltakere som ikke kan lese og skrive det latinskealfabetet, samlet i en alfaklasse. Dette er en ressurssterkgruppe med bakgrunn fra Sudan, Eritrea,Syria, Afghanistan og Thailand. Nå får de endeligtatt i bruk morsmålet som en ressurs i norskopplæringen.Morsmålsstøtterne bidrar til undervisningenslik at elevene får en-til-en-undervisning. Eleveneblir mer aktive og kan formidle sin kunnskapog sine spørsmål gjennom morsmålsstøtterne.Etter et halvt års tid som deltakere i prosjektet ertilbakemeldingene fra morsmålsstøtterne positive.En morsmålsstøtter uttalte: «Det var spennendeå lære bort, og jeg fikk lære også!». En annen sa:«Jeg har lært mer norsk, jeg har lært mye. Jeg såogså at spor 1-deltakerne fikk mer selvtillit til ålære. Etter to måneder begynte de å lese bokstaver.»Dette har vært noen av de mest positiveerfaringene så langt, at morsmålsstøtterne ogsålærer norsk. Selv om de bruker morsmålet aktivt,hindrer det ikke norsklæring, tvert imot.For å effektivisere alfabetiseringsundervisningenved skolen har vi også tatt i bruk lesebrett.Skolen har kjøpt inn flere lesebrett slik at alle ialfaklassen får låne hvert sitt i et halvt års tid omgangen. Endelig har de et redskap som kan hjelpedem utenom undervisningen. De bruker aktivtkamerafunksjonen, tar bilde av ting de vil læreom, tar det med til skolen, viser læreren og spør:«Hva er dette? Hva heter dette på norsk?»Lærerne har valgt ut bestemte applikasjonersom de bruker i undervisningen. En av dem heterLes og er en app som hjelper elever til å knekkelesekoden. I dette programmet kan man få lest oppalle bokstavlydene når man trekker fingeren overtouch-skjermen. Dermed hjelper programmeteleven til å lydere. Ved å bruke dette hjelpemiddelethjemme kan deltakerne repetere de norskebokstavlydene riktig, og vi unngår feilinnlæringav lyder og ord. Les er i utgangspunktet laget fornorske barn, men kommer snart i en ny versjon forelever med annet morsmål enn norsk.I tillegg bruker vi applikasjonen IntoWords.Dette er et enkelt skriveprogram med bokstavlydog talesyntese. Deltakerne skriver egne setningerog tekster inn i dette programmet og får det umiddelbartlest opp med riktig uttale.Book Creator er en annen applikasjon som brukesi alfaklassen. I dette programmet kan deltakernelage sin egen bok. De kan på en enkel måtesette inn egne bilder, tekster og lydfiler. Produktetblir svært bra, og dette er veldig motiverende. Averfaring vet vi at det tar lang tid å få en god håndskrift,men her er det bare å trykke i vei! Ved åskrive inn i disse programmene kan deltakerneraskere produsere mer tekst.Å lære å lese og skrive på et fremmedspråk ivoksen alder er en stor utfordring. Derfor trengerdenne deltakergruppen alle hjelpemidler til å nåmålene sine. Vår erfaring ved Arendal voksenopplæringer at alfabetiseringsundervisningen kaneffektiviseres ved å finne de rette hjelpemidleneog ved å bruke morsmålet og andre deltakere somen ressurs. Som en av deltakerne i alfaklassen sadet «Jeg trenger en morsmålsstøtter hver dag!»40 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_40-41.indd 40 28.08.13 09.01

Osloskolen – den beste i landet?Helge Reisegglektor i OsloskolenFOTO PRIVATDa jeg skrev artikkelen om Osloskolensom sto på trykk i Aftenpostenvåren 2009, fikk jegmange positive tilbakemeldingerfra lærere ved ulike skoler. Fradem artikkelen var stilet til, skolepolitikereog byråkrater, utebleimidlertid reaksjonene.Artikkelen tok opp negative virkninger av innføringenav New Public Management (NPM,amerikansk målstyringsfilosofi for næringslivet)i skolen, tidligere utdanningsminister GudmundHernes’ utsjalting av organer der lærerne varrepresentert, ulempene som Høyres skolepolitikk(«pengene følger eleven») har ført med seg, innføringenav det såkalte Kunnskapsløftet med sineupresise kompetansemål og opprettelsen av detallmektige Utdanningsdirektoratet.Artikkelens konklusjon var at lærerne har fåttlangt mindre tid til kjerneoppgavene, og at de harmistet mye av sin tidligere status.Fraværet av reaksjoner minner meg om en litenhistorie av Franz Kafka. En mann skal rekke toget,har dårlig tid og spør til slutt heseblesende en politimannom veien. Denne svarer: «Du vil vite veienav meg?» «Ja,» sier mannen, «for jeg kan ikkefinne den selv». – «Gi det opp, gi det opp» sa hanog snudde seg bort i en stor bue, slik folk gjør nårde vil være alene med latteren sin».Jeg spør ofte meg selv om det nytter å skrive artiklerog påpeke misforhold i skolen, når politikere ogderes håndlangere, skolebyråkratene, ikke hører pålærerne overhodet? Man føler seg ofte like maktesløssom mannen i Kafkas fortelling, og jeg må tenkepå Gudmund Hernes’ standardsvar som ble gjengitti mediene når lærerne kritiserte ham og reformenhans (Reform 94): «Hernes avviser kritikken».Kafkaske dimensjonerProblemet i Osloskolen er at en nesten samlet politikerstandhar gått i bresjen for å etablere et hierarkiskbyråkrati som har «all makt over skolen».Vi har fått et sentralt Utdanningsdirektorat avkafkaske dimensjoner med rundt 300 ansatte, ogi Oslo har vi en Utdanningsetat som på sjeldentautoritært vis styrer skolen. Som en militær lederhar utdanningsdirektør Astrid Søgnen installertseg i Oslo, med stor makt til å tukte sine underordnede.Rektorene i Osloskolen har ikke lengernoe rektorkollegium der de kan drøfte skolesakeruavhengig av skolebyråkratene, de må stadig forholdeseg til Utdanningsetatens folk. Og mellomrektorene og seg selv har Astrid Søgnen plassertde såkalte områdedirektørene, som er rektorenesoverordnede. Områdedirektørene har jevnligemøter med «sine» rektorer, som må underskriveen kontrakt der de forplikter seg til å følge påleggeneovenfra. Påleggene kan for eksempel være atskolen deres må bli flinkere til å minske fraværetblant elevene, forbedre resultatene i enkelte fageller gi elevene mer lærelyst. Hvis ikke spørreundersøkelsenelevene må svare på, viser forbedringpå disse punktene, får rektorene påpakning fordette. Rektorer som innfrir kravene til resultater,kan få økte midler til skolen og personlig lønnstilleggav Utdanningsetaten, mens de som ikke makterdette, får refs, lite midler til skolen og ingenlønnstillegg.Byråkratisk galskapI dette systemet er det nærmest uråd for lærerneå protestere eller få rettet opp misforhold i skolen.Hva hjelper det å sende klager oppover i et hierarkisom ikke innbyr til stort annet enn at man smiskeroppover og sparker nedover? Både rektorene oglærernes handlingsrom er under Astrid Søgnenog Oslos skolebyråd Torger Ødegaards ledelse blittkraftig redusert, og man føler seg ofte som manneni Kafkas historie.Et grotesk eksempel på byråkratisk galskap erda Utdanningsdirektoratet i 2009 kom med nyeforskrifter om fastsettelse av standpunktkarakterertil elever i videregående skole. De var såvanskelige å tolke at skolene ikke visste sin armeråd, og de bad Utdanningsdirektoratet om en presisering.Omsider kom den såkalte presiseringen,på hele 95 sider! Her har det altså sittet skolebyråkraterog skrevet dette kjempedokumentet imånedsvis, og med et resultat som er minst likeforvirrende.DårekisteProblemet er at den sunne fornuft ser ut til å haforlatt dem som er satt til å styre skolen, og folkenepå toppen av hierarkiet har for mye maktog er ikke oppgaven voksen. Som en illustrasjonpå dette vil jeg nevne at Utdanningsetaten (vel isamarbeid med Torger Ødegaard) opprinnelighadde tenkt å kalle den nye videregående skolenpå Søndre Nordstrand for «Peer Gynt videregåendeskole», etter Henrik Ibsens fiktive karakteri skuespillet med samme navn. Senere oppga denavnet, da de fikk vite at Peer Gynt på mangemåter var en slask og ikke noe godt forbilde forelevene! Navnet ble derfor endret til «Bjørnholtvideregående skole».Jeg er fristet til å sitere fra dårekistescenen i«Peer Gynt»:Peer Gynt: De nevnte klokken; min tid er knapp –Begriffenfeldt: Deres tid? Der gav De min tankeet rapp! (åpner en dør og roper:) Herut! Den vordendetid er forkynt! Fornuften er død. Leve PeerGynt! ………. (de avsindige kommer efter hånden uti gårdsrommet.)«I dette systemet er detnærmest uråd for lærerneå protestere eller få rettetopp misforhold i skolen.»41 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_40-41.indd 41 28.08.13 09.01

DebattTil «Vurderer å bøtelegge ulydige kommuner» på utdanningsnytt.noUndergraving av læreryrketGeneralforsamlingÅrsberetningJeg lurer på om politikerne har vurdert effektenav sin stadige hets mot lærere. Til stadighet åkritisere lærernes kompetanse uten å vurdereeffekten av det de gjør, er helt forkastelig. Ved åkritisere lærernes kompetanse til enhver tid erpolitikerne sannsynligvis en av hovedårsakene tilat læreryrket har mistet status og til at vi sliterNorskfagetmed å få nok kompetente studenter til yrket.Det skorter ikke på kunnskap og kompetansehos lærerne, men det skorter på tid og rom for åutføre læring på en god måte.Torill HauengNynorsken taper på lovbrotNorske skuleelevar har klåre språklege rettar. Ibarneskulen skal dei ha alle bøker og all opplæringpå sitt eige språk. I ungdomsskulen og i vidaregåandeskule har dei rett på læremidla og eksamensoppgåvenepå hovudmålet sitt. Denne rettener viktig for språklæringa, og aller viktigast fornynorskelevane. Dei har bruk for å sjå meir nynorskenn dei gjer i dag.I samband med røysterettsjubileet i februar iår vart det gjeve ut eit undervisningsopplegg medtittelen «Sånn er det bare». Boka, som er finansiertav det offentlege, inneheld nesten berre bokmålstekstar.Storting og regjering gjev på denne måteneit signal til nynorskelevane om at språket deira ermindre viktig enn bokmål, og det bryt med dei rettaneelevane har.Desse rettane følgjer også borna gjennom reglari mållova. Statsorgan pliktar å kommunisera medenkeltpersonar på språket til vedkomande, og deiskal veksla mellom nynorsk og bokmål i allmenninformasjon. For boka «Sånn er det bare» kunneein då ha valt å ha ei deling mellom nynorsk ogbokmål i boka, eller trykkja boka både på bokmål ognynorsk slik at alle elevane fekk henne på sitt eigehovudmål.Å gje ut undervisningsmateriell berre på bokmålbryt med opplæringslova og mållova.Det siste året har vore prega av arbeidet medrevisjon av læreplanane i norsk. Kunnskapsministerenhar uttrykt ei særleg uro for stoda fornynorskelevane. Noregs Mållag er viss på atnynorskelevane heller vil ha handfaste døme itrykksverte og papir enn velmeinande ord frå eintalarstol. Vi utfordrar regjeringa til både å ryddaopp i gamle synder og å streka opp retningslinjerfor framtida der omsuta for nynorskelevane i detI samband med røysterettsjubileet i februar i år vartdet gjeve ut eit undervisningsopplegg med nesten berrebokmålstekstar.minste strekkjer seg til å oppfylle lovverket. I detligg det ei utfordring i å laga politikk ut frå intensjonanei lovene, og ikkje ut frå smotthola, slikmykje ber preg av i dag.Noregs MållagTil «Unicef lanserer lærerkampanje» på utdanningsnytt.no 11.8Dette gjorde meg sint12. august lanserer kunnskapsminister KristinHalvorsen Unicefs nye kampanje som skal trekkefram lærernes betydning for barnas læring, skriverutdanningsnytt.no.Det som gjorde meg mest sint da jeg leste dette,var at læreren fremstilles som et slags overmenneskeinnen et pedagogisk miljø. Læreren er enfagperson på lik linje med andre som også jobbermed mennesker. Det viktigste for en god lærer erat hun/han kan anvende sin pedagogikk slik at alleelevene hver dag føler at de lærer noe og oppleverÅrlig generalforsamling for Den akademiske lærerstandsunderstøttelsesselskap ble avholdt ved Oslokatedralskole 4. april. Årsregnskapet, gjennomgåttog funnet i orden av revisor, ble godkjent. Dette visteat Understøttelsesselskapet i 2012 hadde gitt kr9.200 til etterlatte. Gravferdsutbetalinger beløp segtil kr 16.800,-. Størrelsen på sistnevnte er for tidenkr 5.300,-. Understøttelsesbeløpet pålydende kr9.200,- vil grunnet det lave rentenivået ikke endresnevneverdig for neste år.Så vel styrets formann, lektor Frøydis Dietrichsonsom nestformann, lektor Petter Bjørn-Hansen, blegjenvalgt. Styrets innenbys medlemmer var i år tilvalg. Lektor Jill Kvamme Schau, rektor Paul Jasper(vara), lektor Clemens Saers (vara) og adjunkt KariMidttømme (vara) ble alle gjenvalgt. Styret bestårellers av lektor Harald Berg (Mysen videregåendeskole) og inspektør Stein Eriksen (vara, Mysen videregåendeskole) samt Jørgen Øksenvåg (Atlantenvideregående skole). Revisor Tormod Audun Nygaardble likeledes gjenvalgt.Forretningsfører Kjell Gjævenes som har styrtselskapets finanser siden 1974, uttrykte ønske omavløsning i nær fremtid. Han mottok stor applausfor sin 38-årige innsats som forretningsfører. Selskapethar nå rundt 1000 medlemmer. Det har værti virksomhet siden 1899, og tar med glede imot nyemedlemmer. Kontingent for livslangt medlemskaper kr 600,-. Interesserte bes henvende seg til forretningsfører,direktør Kjell Gjævenes, Sognsv. 6 a,0451 Oslo, eventuelt til selskapets sekretær, lektorØystein Skjæveland, Bleikerfaret 97, 1387 Asker.Øystein Skjæveland | sekretærmestring. Dette vil utvikle et positivt selvbildei elevene. Denne godheten, omsorgen, de snilleøynene, varmen og alt dette føleriet vil dermedikke være det primære. Det er en selvfølge atpersoner som jobber med barn og unge er snille oggode. I tillegg skal de være faglig dyktige, slik at dekan vekke elevenes nysgjerrighet, men de skal ogsåvære gode til å «lese»/avdekke elevens eventuelleutfordringer både faglig og sosialt.Brit Hauglund42 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_42-47.indd 42 28.08.13 09.05

Har du mykje på hjartet?Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstanekjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held dudebattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen størrefor å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom12.000 og 17.000 teikn.Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.noVurderingSkriftlig eksamen i videregående bør forbedresKarakterstatistikken for årets skriftlige eksamen ivideregående skole er nylig offentliggjort. En sammenlikningmed fjoråret viser at det bør rettes etkritisk søkelys på rutiner for oppgavevalg og sensuri en del fag. Her er noen eksempler:Blant programfagene i realfag skilte matematikkS1 seg markert ut i fjor. Det var det eneste fagethvor sensorene bemerket at oppgavesettet haddefor høy vanskelighetsgrad og for stor arbeidsmengde.Ved forhåndssensuren var snittkarakteren2,5. Etter litt justering av karaktergrensene pånedre del av skalaen ble det endelige resultatetnasjonalt et snitt på 2,77, med 9,3 prosent 5-ereog 1,0 prosent 6-ere. I år var resultatet for S1 etsnitt på 3,3, med 19,6 prosent 5-ere og 3,6 prosent6-ere. Alle med kjennskap til statistikk og sannsynlighet,vet at når tallene omfatter så mange elever,er den reelle forskjellen i faglig nivå minimal fra etår til neste. (Gjennomsnittlig standpunktkarakternasjonalt i S1 har vært stabil på 3,7.)I år var det matematikk S2 som kom desidertdårligst ut av realfagene, med et karaktersnitt på2,8. Til sammenlikning hadde matematikk R2 etsnitt på 3,5, og med tre ganger så stor andel 5-ereeller 6-ere. For mange elever som plukker poeng tilhøyere studier og ble trukket ut til skriftlig eksameni S1 i fjor og S2 i år, vil det at de tilhører detteårskullet være årsaken til at de ikke kom inn. Detteoppleves med rette som urettferdig.Forskjellen mellom ulike fag er noen gangeruforklarlig stor. For eksempel var snittkaraktereni Kjemi 2 så høy som 3,5 i år, med 20,2 prosent5-ere og 5,3 prosent 6-ere. I Biologi 2 var tallenehenholdsvis 3,0, 9,0 prosent og 0,8 prosent. I fjorvar tallene nokså like i de to fagene. Det er i storgrad de samme elevene som tar kjemi og biologii 3. klasse, men sjansene for å få 5 eller 6 var i årnesten tre ganger større i kjemi (men nokså likt ifjor). Her dreier det seg om tusenvis av elever, så defaglige nivåene kan umulig ha vært vesentlig forskjelligede to årene.Utdanningsdirektoratet skriver i introduksjonentil årets karakterstatistikk: «Siden eksamensoppgaveneer ulike fra år til år er det normalt med noevariasjon i karaktergjennomsnittet og karakterfordelingen.Dette innebærer at eksamensresultateneikke er sammenliknbare fra år til år.» Dette kan velsies å være et «understatement». Det er nærliggendeå stille noen spørsmål:Mener Utdanningsdirektoratet at ulikheteneog variasjonen som er beskrevet ovenfor er på etakseptabelt nivå? Er det mulig å kvalitetssikre oppgavesettenebedre? (Enhver S1-lærer så med etblikk at fjorårets oppgaver var svært annerledes ogvanskeligere enn før.) Kan man i større grad brukeforhåndssensurrapportene til å justere karaktergrenseneslik at de samsvarer bedre med elevenesreelle faglige nivå?Eirik Skattum | lektor i realfagKommentar til Kai Bråthens innlegg i Utdanning nr. 11 LærerutdanningEnsidig historiebeskrivelseDet er viktig og riktig at Utdanning slipper til ulikemeningsytringer på debattsidene i bladet. Samtidigsynes jeg at i et blad for pedagoger i skoleverketAt den kristne arv utelukkende skulle bestå av å ta livetav folk er kunnskapsløst, skriver innsenderen. Her ser vifolk i Malawi samlet rundt en brønn bygget med støtte fraKirkens Nødhjelp.FOTO: MIKKEL ØSTERGAARD / SAMFOTObør standarden på innleggene som slippes gjennom,være høy. Innholdet i innleggene bør gir osslesere noe å reflektere over, og det som skrives,bør holde et godt faglig nivå. Sure oppstøt og enså mangelfull og ensidig historiebeskrivelse somden Kai Bråthen bedriver i sitt innlegg, bør ikkeslippe gjennom og ses på som verdifulle innspill foross lesere. Det er mulig Bråthen har begrensedekunnskaper om hva som ligger i begrepet «Denkristne arv», men mer sannsynlig er det at han haren personlig agenda mot alt som lukter av kristenmannsblod.At den kristne arv utelukkende skullebestå av å ta livet av folk, er kunnskapsløst og fordummendeog under et nivå jeg synes debattsidenei et blad for folk med mange års universitets- oghøyskoleutdannelse bør ligge på. Når Bråthen sierat den kristne kirka «aldri har kjempet fram noepositivt for menneskene» sier det det meste omrefleksjonsnivået hans. Nei, hev standarden pådebattinnleggene!Øyvind Bondevik Hagalektor ved Finnøy SentralskuleUtdanningsforbundetsvikterøvingslærerneØvingslæreravtalen er fra 2005, og kronebeløpenefor godtgjøring er de samme som i 2005!Hvorfor justeres ikke disse i takt med den generellelønnsutviklingen? Hvem har ansvaret for at dette skjer?Departementet sier at det er en sak mellom øvingsskoleneog den enkelte høgskole. Altså en sak forUtdanningsforbundet, som har de fleste av rektoreneog øvingslærerne som medlemmer.Jeg har tatt opp dette med UtdanningsforbundetHedmark, men ingenting skjer. Utdanningsforbundeter redd for å få KS som motpart ved reforhandling avavtalen. Men reforhandling eller ikke, lønnssatser skaluansett følge lønnsutviklingen!Hvor ellers i samfunnet blir lønnsavtaler stående iåtte år uten justering?Her må det snart skje noe! Øvingslærere fra 2005og fram til i dag har krav på etterbetaling.Trond Emilsen43 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_42-47.indd 43 28.08.13 09.05

DebattTil «– På tide å fjerne skolegudstjenesten» på utdanningsnytt.no 7.8Politisk korrekt så det holderSkolegudstjenesterJeg har nylig fått flere henvendelser fra medlemmeri vårt lokallag som er bekymret over den holdningenUtdanningsforbundet viser i spørsmål omå ha skolegudstjeneste som et tilbud i skoletiden.Så lenge det er et uttalt mål at skolen har en plikttil å tilby et alternativ til barn som ikke skal deltai gudstjenestene, er det for meg ubegripelig atUtdanningsforbundet skal gå inn i en så betent sakmed sin konklusjon. Jeg har ikke registrert noenbred debatt om dette i forbundet.Flere av medlemmene her har uttalt at de vilvurdere å melde seg ut av Utdanningsforbundet,om dette er den uttalte politikken vår. I hvilkengrad dette spiller noen rolle for toppene i Utdanningsforbundet,skal jeg ikke si noe om, men det erkanskje ikke en sak som virker samlende for medlemmenevåre.Selv vil jeg også ha problemer med å forsvareUtdanningsforbundets politikk her. Jeg har valgtå være medlem og aktiv i organisasjonen som enmotvekt til det jeg oppfatter som tydelig venstreradikalekrefter i organisasjonen. Utdanningsforbundetsformålsparagraf er å være partipolitisknøytral, men gang på gang opplever mange avoss som ikke er rødgrønne en klar politisk tone iTradisjonDet er flott at dette får fokus, men jeg uenig i konklusjonen.Utdanningsforbundet må passe seg for åta politiske valg på medlemmenes vegne. Skal detgjøres, må det iallfall være ei bred høring først.Skolegudstjenesten må fortsette - det er tradisjon,en koselig tradisjon. Jeg er ateist, men haralltid likt gudstjenesten. Ingen har vondt av å sittestille, la roen senke seg og lytte til en prest som haret positivt budskap. Det viktige er å gjøre gudstjenestenfrivillig, da vil vi oppdage at de aller flestevil møte opp.Arne Jørgen LøvlandSkolegudstjenestenNorge er et kristent land, og vi har en tradisjonog kristne verdier å ta vare på og føre videre. Detskulle være en selvfølge for både pedagoger ogorganisasjonen, både fra lederhold og ikke minstgjennom medlemsbladet Utdanning. Tidligere lederMimmi Bjerkestrand fikk hele fylkesleddsalen til åapplaudere i 2005 da det ble en rødgrønn regjering,hvorpå Kolbjørg Ødegaard måtte minne salen på atdet var utidig med en så tydelig politisk markering!Vi trenger åpenbart flere slike som Ødegaard, somvåger å sette skapet på plass!Mitt svar er derfor ikke utmeldelse i førsteomgang, men å jobbe aktivt for å holde de radikalepersonene i ørene og minne dem om vår egen paragrafog vår nøytrale grunn. Jeg aksepterer ikke aten fagforeningsorganisasjon så tydelig vil påvirkeskolen i en politisk retning jeg på ingen måte kanforsvare. Jeg tror at Utdanningsforbundets radikalereskyver muslimer og minoritetene foran seg, ogat den nåværende formålsparagrafen med referansertil kristendommen er en torn i siden på dem.La Utdanningsforbundet være en fagforeningsom først og fremst jobber for lønns- og arbeidsforholdi skole og barnehage, og overlat til politikerneå stake ut den politiske kursen.Håvard MoeKristendommener den norskeskoles religionDet er vondt å se hvordan dere vil forsøke å fjernealt som har med vår egen religion og kulturarv ågjøre. På den skolen jeg arbeider, bestemte de segfor ikke å ha julegudstjeneste i fjor, av hensyn tildem med annen religion. Hvor er hensynet til dekristne her? Jeg har betenkeligheter med å likestillealle religioner i undervisningen i et kristent land.Sonny Karlsenadministrasjon av skoleverket å ha dette i minne.Ole BjøraltJeg er plasstillitsvalgt i ungdomsskolen i Bergen.Jeg stiller meg helt og holdent bak Andreas Kirkerudsinnlegg. Fortsetter Utdanningsforbundet meddenne saken, får jeg en lønnsøkning på mer enn600 kr. per måned. Jeg melder meg da nemlig ut avUtdanningsforbundet.Randi SellevoldHald gudstenesteneutanom skuletidaSom lærar i skulen gjennom meir enn 30 år har egerfart at ein kan undervisa om kristendommen sinplass i vestleg kultur utan å arrangera gudstenesteri skuletida. I gamle dagar visste me knapt atdet var lov «ikkje å tru på gud», i dag har born ogunge ei meir bevisst holdning til trusspørsmålet,og dermed stiller dei oftare spørsmålet «Må egdelta i gudstenesta når eg ikkje er kristen?» Dettegjeld ikkje først og fremst born i andre trussamfunn/religionar,men vanlege norske born (om deter lov å seia noko slikt då.) Likevel blir det oftasttil at dei deltek i gudstenestene fordi dei ikkje tørskilja seg ut frå venene sine eller ope å måtta visasitt standpunkt i ei kjensleg og personleg sak. Egkan heller ikkje sjå at læreplanen pålegg skulaneå arrangera årlege gudstenester. Born og ungdomsom ønskjer å delta i gudstenester, har rikeleganledning til å gjera dette utanom skuletida.Gunnbjørg RaudsteinHvem skal tilpasseseg hvem?Det får da være måte på hvor mye av vår kultur viskal forandre på for å tilpasse oss et innvandrersamfunn!Er dette Utdanningsforbundets syn, blirjeg svært betenkt. Et ualminnelig dårlig forslag,spør du meg. Jeg har alltid ment at folk får «taskikken der de kommer», ikke motsatt!Steinar Løkken44 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_42-47.indd 44 28.08.13 09.05

Delta i debatten på utdanningsnytt.noSøkertallSkolegudstjenesterUtdanningsforbundet mener skolegudstjenesterkan føre til stigmatisering og motvirke god inkludering,ifølge Utdanningsnytt.no. Jeg har følgendesynspunkter på dette:1) I Vårt Land 7. august blir Steffen Handal spurtom det går an å skape gode alternativer til gudstjenesten.Han svarer at vi har et langstrakt land derikke alle skoler greier å tilby et reelt alternativt tilbud.Hvis dette er en grunn, hvorfor mener Utdanningsforbundetda at alle skolene som tilbyr det,ikke skal arrangere skolegudstjenester?2) Mener Utdanningsforbundet at kristendommenmed en så viktig og sentral rolle i formingen avvestlig kultur skal likestilles med andre religioner iskolen? Eventuelt på hvilke måter kan den behandlesannerledes?3) Har dere tenkt på at under gode alternativetilbud kan det skapes samhold og vennskap mellomelever på skolen som har andre religioner og livssynsom man kanskje går glipp av uten tilbudene?4) Har dere tenkt på at jo mer skolen formidlerat det er bra å være lik andre, jo vanskeligere blirdet å stå frem som annerledes? Man kunne, medhensikten å beskytte homofile elever, valgt åavlyse juleballet fordi «det blir flaut og stigmatiserendefor dem». Eller si det ikke var lov til å fåkjæreste på skolen, for å gjøre det rettferdig foralle uten at man trenger å virke annerledes. Istedenoppmuntrer man til å være den man er og ståfrem med egen legning. Heldigvis. Med religionensin skal man imidlertid holde tett og skape minstmulig forskjeller. Hvorfor kan ikke heller skolenanerkjenne at vi er forskjellige og gjøre det til noepositivt? Også når det gjelder religion? I sammeånd kunne man slutte å dusje etter gymnastikkenfor at muslimer skal slippe å bli stigmatisert vedå dusje, eller droppe svømming for alle elever.Men dusjing og svømming er vel mye viktigere ennskolegudstjenester.Utdanningsforbundet er i utgangspunktet foropplevelsesbasert læring. Er vi ikke? Så hvorforikke nå? Spørsmålet om skolegudstjenesterbør løses av den enkelte skole/klasse, ikke iUtdanningsforbundet.Andreas KirkerudKristnemedlemmerSlike utspill som Steffen Handal kommer med, ermed på å undergrave verving fra kristne skolersansatte.Geir A. HarbakAt Utdanningsforbundetmener skolegudstjenesterer gått ut på dato, harskapt debatt. Her servi tidligere biskop OlaSteinholt under skolegudstjenestei Karasjok kirke.FOTO: GORM KALLESTAD / SCANPIXGNIST girresultaterPerioden etter 2002 var preget av markert fallendesøkning til lærerutdanning. Det var enalvorlig situasjon som regjeringen ikke kunne sitterolig å se på, fordi dyktige og mange nok lærereer helt avgjørende for å sikre en god skole. Kunnskapsdepartementettok derfor i 2008, sammenmed andre berørte organisasjoner i Skole-Norge,initiativet til å starte opp GNIST-partnerskapet.Målene var å øke kvaliteten i skolen og lærerutdanningene,heve statusen og øke rekrutteringentil yrket. Det har blitt en suksess. I løpet av femår har antallet søkere med lærerutdanning somførstevalg økt med nær 60 prosent. I tillegg erlærernes status på vei opp, og omtalen av lærerutdanningeneog læreryrket i mediene har blittmer positiv.Desto mer forunderlig er det å se at lærerneseget blad Utdanning ser det som en viktigoppgave å sverte resultatene. Bladet kritisererat «bunnåret 2008» velges ut som nullpunkt forGNIST-arbeidet. Det er en merkelig vurdering.Alle kampanjer tar utgangspunkt i året før arbeidetstarter, så sammenlikner man med resultatenenår kampanjen er i gang. Dette er heller ikkenoe departementet har funnet på, men en konklusjonbåde Utdanningsforbundet og de andre deltakernei partnerskapet stilte seg bak i 2009.Utdanning forsøker å legitimere sine påstanderved å sammenlikne dagens søkertall med tall fratidlig 90-tall som var betydelig høyere. Også detblir helt galt. For det første skriver bladet selv at«perioden 1992–95 er et svart hull i arkivene».Deretter sammenlignes dagens tall med «detsvarte hullet». Det gir ingen mening. Før 1996 vardet ingen samordning av opptak til alle studier,og tallene er derfor ikke sammenliknbare meddagens førstevalgsøkere. Det er også innførtopptakskrav til lærerutdanningen som selvsagtpåvirker søkningen.Vi ikke er i mål med GNIST-arbeidet. Det erfortsatt ledige plasser ved lærerutdanningene,og en kampanje er ikke tilstrekkelig alene. Mensamarbeidet i GNIST-partnerskapet de siste femårene har bidratt til å snu en negativ trend til enpositiv. Den fremgangen vil Skole-Norge ha stornytte av i årene som kommer, og det synes jeg alleskal glede seg over.Kristin Halvorsen | kunnskapsminister45 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_42-47.indd 45 28.08.13 09.05

DebattEksamenSkriftleg eksamen i engelsk i grunnskulenEtter å ha rettleidd tiandeklasseelevar i arbeidetmed førebuingsheftet til eksamen fleire år på rad,vil eg komma med ei tilbakemelding til Utdanningsdirektoratetog dei som har utarbeidd heftet«Focus Magazine», og eksamensoppgåvene.Alle elevane må opp til eksamen i eitt skriftlegfag. Dette vert diverre for mange eit nederlag.Eksamen byr ikkje på tilpassa oppgåver, og detteer me kjende med: Skulen er for alle, og eksamen erlik for alle.Kva treng ein for å måla elevane sin kompetansei engelsk skriftleg? Eit førebuingshefte på 40 sidermed avansert engelsk? Med avansert engelsk meinereg avansert for dei som har karakterar frå einog opp til fire. Sjølv for dei som ligg øvst på karakterskalaen,vert omfanget av heftet i meste laget.Stoffet er interessant, men med ein og ein halvdag til å bu seg, vert stofftilfanget for omfattande.Dersom heftet skulle vore nytta i vanleg undervisning,ville eg sett av ca. to veker, seks engelsktimar.Elevane med dei lågaste karakterane gir uttrykkfor motløyse og tilkortkommingskjensle i møtemed alle tekstane og orda dei ikkje skjøner. Som eitlite apropos kan eg nemna at heftet knytt til norskeksamener lettare tilgjengeleg språkleg sett, ogmindre omfattande.Som faglærar er det vanskeleg å leggja ein strategifor førebuingsarbeidet som gjer at alle elevanekjenner dei får eit utbyte som styrkjer dei til eksamen.Mykje tid går med til å halda motet opp hjå deimed karakterane 2-4. Heftet er eigentleg ikkje fordei med dei to lågaste karakterane. Men dei skal ògha eksamen.Tilbake til kva som trengst for å vurdera elevanesin skriftlege kompetanse: Dei gongene eg har voresensor, har eg vurdert ein skriftleg tekst ut frå deivurderingskriteria som ligg føre. Den språklegekompetansen i elevsvara før ein gjekk over til detomfattande førebuingsarbeidet, var ikkje lågare, ogkarakterstatistikken har ikkje endra seg betydeleg.På eksamensdagen får elevane oppgåver som errelaterte til arbeidsheftet «Focus Magazine». Deito første oppgåvene er knytte til tekstane i heftet.Den første av desse går direkte på innhald i tekstfrå heftet, medan oppgåve to er ein språkanalyse.Allereie her vil ein del av elevane ha vanskar med åskjøna kva dei vert bedne om å gjera.Langsvarsoppgåvene er formulerte i tekst på7–10 linjer som inneheld ord og informasjon som vilvera vanskeleg å forstå for dei med dei tre lågastekarakterane.Sidan me har ein skule for alle, kunne ein medmeir lettfatteleg førebuingsmateriell og oppgåveformuleringlikevel fått målt elevane sin skriftlegekompetanse i engelsk?Marit Fosse Sæthrelærar ved Radøy ungdomsskuleVurderingSpesialpedagogikkHvem ønsker uklare karakterer?Undertegnede, som har over femti års erfaringmed undervisning ved høyskole, videregåendeskole, ungdomsskole og brevskole samt idrett ogmilitæret, har tidligere påpekt, senest i Budstikka24. april i år, at karaktergivningen er beheftet medvesentlige feil og ikke gir et entydig bilde av situasjonen.Når organisasjoner og politikere akseptererrotet, må man forvente at rotet er ønsket.Hovedpunktet er at ingen norsk lærerutdanninghar karaktergivning på dagsorden. Når skal lærerutdanningenfå evalueringslære på studieplanen? Nårskal vi få en karaktergivning som er adekvat for defaglige mål vi tror vi har? Jeg gjentar: Man må definerehvilke variabler man skal måle, man må fastsettehvilken vekt variablene skal ha, og man måfastsette hvordan det hele skal summeres. Man fårda en sluttsum som klarlegger en skåringsprosent.Det neste store hoppet over juvet blir da å konvertereprosentskåren til en eller annen karakterskala.Det er her synsingen når de helt store høyder!Tidligere normerte prøver og nuværende nasjonaleprøver dokumenterer hvor langt galskapen harkommet. Jeg har i mange år undret meg over hvilkenDet er store mangler ved måten karakterer praktiserespå, mener innsenderen.ILL.FOTO INGER STENVOLLagenda de «kloke hoder» i departementet har, nårresultatene blir som fremlagt i årenes løp. Konklusjonenblir dessverre at karaktergivningen i norskskole er beheftet med så alvorlige feil at det heleer høyst upålitelig. Det er farlig varsling å si ifraom dette, og hadde jeg fremdeles jobbet i skolen,hadde jeg nok blitt engstelig for rektors reaksjoner,men jeg er pensjonist og tør å si ifra. Tør politikerneå se nærmere på problemet? Jeg ser til min storefornøyelse at Høyre nu vil innføre tallkarakterer inorsk og matematikk for 5. klasse. Halleluja!Rolf KaarbøSnart er SV uteav regjeringen ogStortinget ...Og da forsvinner politikken deres også!Forestill deg, Kjellbjørg Lunde, at det er engutt i 9. klasse som ligger 5–8 år etter de andre imodenhet. At han tilbringer det meste av tiden iet lite klasserom. At han savner en praktisk jobbistedenfor utvannet matematikk og naturfag i snegletempo.At dette er en skole der elevene kommerfra middelklassefamilier i en større by. At han ergutten som drømmer om å bli gatefeier mens hanhører de andre prate om å komme inn på den besteog fineste videregående skolen.Er det da riktig at han må gå på vanlig skole?O. J. Malm46 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_42-47.indd 46 28.08.13 09.05

Rettpå sakØkonomiEr det mulig?Pensjonistoppgjøret er i havn. Unio er i den anledningmed i drøftingene med statsråden sammen medde andre pensjonistorganisasjonene.Som nestleder i pensjoniststyret var jeg med sombisitter ved disse drøftingene både i 2011 og 2012.Begge gangene tok jeg opp med vår forhandlingslederdet høyst urettferdige stortingsvedtaket om atvåre pensjoner skulle reduseres med 0,75 prosent.Det ble svart: Dette er en politisk beslutning og kanfølgelig ikke tas opp her. Det er helt korrekt, menjeg mente dog det måtte kunne gå an å påpeke deturimelige i nevnte stortingsvedtak.Norsk Pensjonistforbund (NP) – det desidertstørste forbundet i disse drøftingene – har fra dagén uttrykt stor skuffelse over nevnte vedtak. De harlovet å kjempe for å få slutt på urimeligheten. Detgreier de selvsagt ikke under pensjonistdrøftingene.Man må jobbe for å påvirke politikerne, ikke minstfør det kommende valg.Det gjorde NP denne våren. «De tilførte drøftingsprotokollenen protest sammen med SAKO på vegneav ca. 250.000 medlemmer», leser jeg. (SAKO = Samarbeidskomiteenfor offentlige sektor, red. anm.)NP sier at dette er en protest mot et vedtak somlandets pensjonister opplever som svært urettferdig.Man ber derfor politikerne foreta en vurderingav det famøse vedtaket allerede nå, og ikke vente til2017, som Stortinget bestemte. De andre organisasjonenedeltok ikke i denne protesten / protokolltilførselen,har jeg forstått. Det betyr at Unio ikke kansies å være blant de mest aktive i så måte.Jeg trenger ikke å ramse opp at pensjonistenehar de samme utgifter som alle andre (bortsett fraoffentlig transport), at vi har betalt mye til vårepensjonskasser etc. Nevnte stortingsvedtak er fortsatthelt ufattelig for meg, og jeg er derfor skuffetover egen organisasjon hvis det jeg her fremfører erriktig. Hvordan ville Unio ha reagert dersom man vedårets lønnsoppgjør hadde sagt: Vi må trekke 0,75prosent fra lærernes tilbud, pengene skal benyttestil å heve politiets lønninger?Det er det som har skjedd med oss – våre truknemidler er med på å gi minstepensjonistene høyerepensjon. Helt riktig at de «lavtlønnete» skal få mer!Skal andre pensjonister være med og betale for det?Er ikke det en statsoppgave? Jeg må stille spørsmålettil slutt: Er det virkelig sant at Unio lot dennesjansen gå fra seg?Odd A. Strømnesleder for Østfold-pensjonistene iUtdanningsforbundetJussRazzia i en rettsstatLiv Holm Heideleder i ElevorganisasjonenFOTO ADRIAN WOLFF NESSEVi skal ikke lære elevene atpolitiet bryter loven.Dette skoleåret vil tusenvis av skoleeleveroppleve å få rettsikkerheten sin brutt. Hvemstiller opp for elevene når politiet bryterloven?Det er skolestart, og igjen stormer uniformertpoliti, akkompagnert av narkotikahunder,uanmeldt inn i norske klasserom. Dettehar vært vanlig praksis i en årrekke, og i år ienda større skala enn tidligere. Er det rart vireagerer?Ved skolestart får elever helt ned i trettenårsalderenet samtykkeskjema fra fylkeskommunenog politiet i hånden. Der blir de bedtom å godta å bli utsatt for et såkalt forebyggendepolitisøk med narkotikahund minst éngang i året. Politiet og skolene sier det er frivilligå delta på demostrasjonen – men hvor letter det å si nei til uniformert politi?I et klasserom sitter 20 elever og har norskundervisning.Inn kommer uniformert politimed hund, og klassen blir stilt opp. Er detegentlig frivillig å gå? Hva med reaksjonenefra de andre elevene, og hva med reaksjonenefra lærerene og politiet? Den elevensom først går, vil alltid bli husket som denpersonen som ikke ville samtykke i å bliransaket. Den prinsipielle eleven som ikkeønsker å ta del i aksjonen, risikerer å blistemplet som en potensiell kriminell ognarkotikamisbruker av medelevene.Dessuten: Du trenger jo ikke å være redddersom du ikke har noe å skjule? Eller?Elever og unge er noen av de mest sårbarevi har i samfunnet. Ofte er de ikke klarover sin rettssikkerhet og hva de har krav på.Skolen skal lære elevene hvordan en rettsstatfungerer og gi dem den rettssikkerhetende har krav på som alle andre mennesker isamfunnet, ikke demonstrativt fremme enpraksis hvor politiet og myndighetene bryterloven.En narkotikarazzia ville aldri ha blitt gjennomførtpå en arbeidsplass slik de gjennomføresi skolen. Vi mener at elevene skal væreklar over sin rettssikkerhet, slik de voksneer. Foreldre som skriver under på samtykkeerklæringen,svikter sine barn ved å skriveunder. Det er tross alt de som skal sørge forat deres barn får den sikkerheten de harkrav på.Elevorganisasjonen ønsker ikke å ha narkotikai skolen – det er det ingen som gjør. Vi eroverbevist om at det finnes mange grep mankan gjøre for å nå frem til enkelte narkotikatilfelleruten å bryte loven, men disse vil førstha effekt når de ses i sammenheng. Om vi skalha et mål om å få bukt med narkotikautfordringenei skolen, må vi satse på skolens egnesystemer for å fange opp og hjelpe dem somfaller utenfor.Vi trenger flere helsesøstre som har tid ogkunnskap til å følge opp elever som sliter,vi trenger lærere som faktisk ser elevene, vitrenger en sterkere sosialpedagogisk rådgivningog enda mer holdningsskapendearbeid. Her kan politiet også ha en rolle for åplukke opp enkelttilfellene, og dette er tiltakvi vet fungerer. Sånn er det ikke i dag.Det skal ikke være sånn at prinsippet omat man er uskyldig til det motsatte er bevistforsvinner bare fordi man sitter i et klasserom.Barn skal ikke oppleve å få personvernet sittkrenket uten hjemmel i lov, og man skal ikkebli ransaket uten konkrete mistanker rettetmot seg.Ut_42-47.indd 47 28.08.13 09.05

KronikkPsykisk helse hos elevar på ungdomstrinnetJannice Myrmel-Isaksenbarnevernspedagog vedUteseksjonen i BergenAnita Lie Follevågførskulelærar iStongfjorden barnehageDina Follevågadjunkt ved Sande skule«Dette er ei emosjoneltvanskeleg tid for mange,kor ein opplever svingingari sjølvkjensla i korte ellerlengre periodar. … Likevelmå vi ta på alvor at ein delav desse ungdommane ikkjehar det så godt som deiburde ha det.»I undersøkinga vår seier alleungdomane at dei heilt ellerdelvis har eit godt liv. Likevelskårar jentene høgt på negativefaktorar, og heile 15 prosent avgutane har tankar om å ta sitteige liv.ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.noArtikkelen vår byggjer på eit prosjektarbeidgjennomført som del av studiet Tverrfagleg vidareutdanningi psykososialt arbeid med barn ogunge (PSBU), Høgskulen i Sogn og Fjordane.InnleiingI prosjektarbeidet ville vi kartleggje kor nøgdeungdomane er med livet sitt og kven dei har somsamtalepartnar når det oppstår vanskar eller tungetankar i kvardagen. 59 elevar på 9. og 10. trinn hardifor svart på eit spørjeskjema om eiga opplevingav sjølvkjensle.Psykiske vanskar er eit utbredt helseproblemblant ungdom i dag. Tall frå Folkehelseinstituttetviser at blant 15–16-åringar er førekomstenav psykiske vanskar ca. 17 prosent. Det er høgareførekomst av psykiske vanskar blant jentene ennhos gutane (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Forå utvikle god psykisk helse er det viktig at ungdomhar god sjølvkjensle. Det er blant anna gjennomkontakt med gode vaksne omsorgspersonar at barnutviklar ein god følelse av seg sjølv og utviklar godsjølvkjensle (Øiestad, 2011).UngdomstidaUngdomsperioden er knytt til utvikling av sjølvbilete,identitet og kvalifikasjonar (Heggen og Øia,2005) for å møte og meistre framtida som vaksen.Tenåra er ei slags «ny spedbarnstid»: hjernen vertombygd og spesialisert, og dette gjer at den ungeer open for nye erfaringar og ny læring. Tenåra byrpå moglegheiter for utvikling og endring. Hjerneforskingviser at tenåringshjernen er nesten likeplastisk som spedbarnshjernen, og utvikling ogkapasitet for ombygging av hjernen er enorm frå12–13-årsalderen og langt inn i 20-årsalderen.Dette inneber at man i tenåra er i ein fase der deter mogleg for påfyll og reparasjon av sjølvkjensla(Øiestad, 2011).Korleis ein gjer greie for og oppfattar seg sjølver sosialt fastsett ved dei tilbakemeldingane einhar fått, samanlikningar med andre og sjølvrefleksjonargjennom oppveksten. Nokon vil gjennomungdomstida ha ei generelt låg sjølvkjensle,der ein har tendens til å tvile på seg sjølv og tolkedei fleste tilbakemeldingar ein får som negative,medan andre stort sett er fornøgde med seg sjølvheile ungdomstida. Kva verdi ungdom set på segsjølv, er stort sett avhengig av kva sosiale tilbakemeldingardei får frå foreldre, venner, jamaldringarog lærarar. Sjølvverdien avspeglar seg i kva verdiandre set på dei. Ungdom som har eit positivt synpå seg sjølv, vil ikkje i like stor grad vere avhengigav kontinuerleg stadfesting eller reagere like lettmed låg sjølvkjensle, dersom dei får negative tilbakemeldingareller mislykkast med noko (Kvalemog Wichstrøm, 2007).Psykisk helsePsykisk helse handlar om evne til å meistre tankar,kjensler, åtferd og kvardagens krav i ulikelivsaspekt. Psykisk helse er noko alle har. Ein kanha positiv psykisk helse, psykiske vanskar ellerpsykiske lidingar. God psykisk helse handlar omlivskvalitet, at ein føler seg vel saman med andre,har positive følelsar om andre og evne til å møtelivets utfordringar (Straand, 2011). Psykiske vanskarpåverkar i ulik grad daglege funksjonar nårdet gjelder meistring, trivsel og relasjon til andremenneske, og er oftast normale reaksjonar på einvanskeleg livssituasjon (Sosial- og helsedirektoratet,2007). Psykiske lidingar refererer til vanskar avein slik grad at det kan stillast ein diagnostiserbarpsykisk sjukdom.Psykiske vanskarTall frå Folkehelseinstituttet viser at blant16–17-åringar i Noreg har ca. 17 prosent psykiskevanskar som påverkar deira funksjonsnivå.Undersøkingar viser at utfordringane er større idei store byane. Tall frå Oslo viser at i same aldersgruppeer førekomsten av psykiske vanskar ca.24 prosent. Dette vil ikkje seie at ein like stordel ungdom treng psykologisk/psykiatrisk hjelp>48 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_48-51.indd 48 28.08.13 09.08

Ut_48-51.indd 49 28.08.13 09.08

Kronikk(Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Ungdomstidaer ei særleg sårbar tid, der fleire jenter enn gutarrammast. Før puberteten er to av tre barn medmarkante psykiske plager og normalbrytandeframferd gutar. Etter puberteten er to av tre ungdomarmed markante plager jenter. Det er dåangstlidingar, depresjon og eteforstyrringar somdominerer (Folkehelseinstituttet, 2007).Sjølvkjensle og psykisk helsePsykisk velvære kjenneteiknast av ein kombinasjonav positive kjensler, nøgd med livet og godsosial dugleik. Erfaringar som gjer ein glad ognøgd, minskar førekomsten av negative kjenslerog plager (Folkehelseinstituttet, 2007). God sjølvkjensleer å kjenne seg verdig saman med andre,slik at ein tør å ta plass. Alle vil oppleve svingingari sjølvkjensla i korte eller lengre periodar og i særskildesituasjonar. Til dømes kan det å bli avvistav ein ven eller kjæraste føre til uvisse og negativefølelsar om seg sjølv. For dei fleste vil dette vereforbigåande (Kvalem og Wichstrøm, 2007).God sjølvkjensle gjer at det blir mogeleg å kjennepå og uttrykke eit breitt spekter av følelsar. (Øiestad,2011). Dette gjeldt både positive og negativekjensler. Å kunne gje uttrykk for kva menneskarundt seg har å seie for ein, vise at ein er trist, ellergje uttrykk for at ein meiner andre oppfører segurettferdig, gjer at ein følar seg heil som menneske(Øiestad, 2011). Eit positivt syn på seg sjølv kanfungere som ein buffer mot stressande opplevingarog hendingar i livet, mens låg sjølvkjensle harvist seg å spele ei rolle i utvikling av diverse typarproblem i ungdomstida, som til dømes depresjon,eteforstyrringar og åtferdsproblem (Dusekog McIntyre, 2003 i Kvalem og Wichstrøm, 2007).Positive faktorarAlle ungdommane i undersøkinga fortel at deiheilt eller delvis har eit godt liv, og at dei har einfamilie som ser dei og bryr seg om dei. Ein seri undersøkinga at opp mot 100 prosent av beggekjønn torer å seie meininga si til andre og meinerat dei er gode til noko. Med utgangspunkt i korleisØiestad (2007) definerer sjølvkjensle, og ungdomanesine vurderingar av eigne evner, indikererdet at ungdom i denne undersøkinga er trygg påseg sjølv på dette området. Ser ein dette i samanhengmed at alle ungdommane seier at dei harfamilie som ser dei og bryr seg om dei, kan eintenkje seg at det å ha nokon som ser dei, og gir deistadfesting, er med på å styrke trua på seg sjølv.SpørjeundersøkingFigur 1. Samanlikning jente – gut positive faktorar1009080706050403020100Figur 2. Samanlikning jente – gut negative faktorar1009080706050403020100Figur 3. Samtalepartnarar454035302520151050Samanlikning jente - gutpositive faktorarGutarJenterSamanlikning jente - gutnegative faktorarGutarJenterSamtalepartnararFigur 1.Samanlikning jente –gut. Positive faktorarEin ser at både gutar ogjenter har mange positivefaktorar i livet sitt,men at gutane genereltsett skårar noko høgareenn jentene.Figur 2.Samanlikning jente –gut. Negative faktorarNår det gjelde deinegative faktorane serein at jentene skårarhøgare enn gutane pådei fleste punkt, spesieltpå å uroe seg, verelei seg og ha fysiskeplager. Det einastegutane skårar høgareenn jentene på, er tankarom å ta sitt eigeliv. Dette kan vere einindikasjon på at jentertradisjonelt meir setord på kjensler, både pågodt og vondt.Figur 3.SamtalepartnararI denne undersøkingaser vi at foreldre ogvenner er viktige samtalepartnarar,samanmed lærarar og søsken.Og ein ser at det er fåsom ikkje har nokon åprate med dersom deitreng det.50 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_48-51.indd 50 28.08.13 09.08

KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovlandkh@utdanningsnytt.no.Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for enbredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blantannet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en sværtbeskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturlisteog henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn iwordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.Skule og vener kan også vere viktige stadfestingsfaktorari ungdomstida.Når det gjeld dei positive faktorane elevane harsvart på i denne undersøkinga, ser vi at det ikkjeer så store skilnader mellom det gutane og jentenesvarar. Men det vi ser som er forskjell mellomkjønna, er at gutane er meir fornøgde med eigenkropp, og generelt meir fornøgde med kven dei erog kva dei kan prestere. Til dømes svarar heile 100prosent av gutane at dei er fornøgde med eigenkropp, medan 78 prosent av jentene svarar detsame. Det positive synet gutane har av seg sjølv,kan verke som ein buffer mot ulike stressandeopplevingar i livet (Dusek og McIntyre, 2003, iKvalen og Wichstrøm, 2007). I denne undersøkingahar jentene eit mindre positivt syn på segsjølv enn gutane, og dei skårar også høgare på deiulike negative faktorane enn det gutane gjer.Negative faktorarPå dei negative faktorar er det uro som får høgastutslag, der heile 70 prosent av jentene svarar atdei heilt eller delvis uroar seg mykje. For gutaneer talet 24 prosent. Heile 55 prosent av jentenesvarar også at dei ofte er lei seg, mot 12 prosentav gutane. 29 prosent av jentene svarer at dei erredde eller engstelege, medan 12 prosent av gutanesvarar det same.Gutane skårar generelt sett høgare på dei fysiskeplagene enn kva dei gjer på dei psykiske plagene.Det gutane skårar høgast på, er hovudpine, vondti magen og lite energi, der det er nærare 30 prosentsom svarar stadfestande på dette. På same spørsmålsvarar over halvparten av jentene stadfestande.Sidan gutane skårar høgast på dei fysiske plageneog lågare på dei psykiske plagene, er det vanskelegå sjå ein samanheng mellom dette hos dei. Blantjentene kan ein lettare sjå ein samanheng mellomdei fysiske og dei psykiske plagene.I underkant av 20 prosent av begge kjønnvil heller vere aleine enn saman med andre, oglike mange seier at dei er einsame. Ser man deti samanheng med spørsmålet om det å ha minstein god ven, ser ein at 82 prosent av gutane og 93prosent jentene seier at dei heilt eller delvis harminst ein god ven. Det kan derfor sjå ut som ateinsemd henger saman med det å mangle ein godven. For jentene sin del ser ein at nokre av dei harein god ven, men føler seg likevel einsam.Det som er mest tankevekkjande i denne undersøkinga,er at 100 prosent av gutane svarar at deiheilt eller delvis har eit godt liv. Likevel svarar heile15 prosent av gutane at dei heilt eller delvis hartankar om å ta sitt eige liv, mot 4 prosent av jentene.Dette kan tyde på at sjølv om gutane genereltsett har det godt, er det noko i livet til nokon avdei som verkeleg er vanskeleg. Sjølv om jentenegenerelt sett scorar høgare på dei fleste negativefaktorane, er det til samanlikning færre jenter somhar tankar om å ta sitt eige liv. Dette kan tyde påat sjølv om jentene generelt sett har meir negativetankar om seg sjølv, er dei ikkje i så alvorleg gradsom det gutane har.Det er også tankevekkjande at 29 prosent av jenteneog 9 prosent av gutane kjenner at dei ikkjeer noko verdt. Om ein samanliknar dette med atdei fleste stadfestar at dei er gode til noko og harverdi for andre, kan dette tyde på at ein del avungdommane har god sjølvtillit, men samstundesmanglar god sjølvkjensle. Det som er positivt er at100 prosent av gutane og 96 prosent av jentene harheilt eller delvis nokon å snakka fortruleg med,og fleirtalet bruker familie og venner som samtalepartnarar.Avsluttande kommentarDet vi ser i denne undersøkinga, er at både jenterog gutar skårar relativt høgt på dei positive faktoraneog har relativt god sjølvtillit. Samstundes servi at spesielt jentene skårar så høgt på dei negativefaktorane at det kan påverke sjølvkjensla deira.Det kan tolkast som at jentene har lågare sjølvkjensleenn det gutane har. Sjølv om det i undersøkingahar kome fram at dei unge har mangerisikofaktorar for å utvikle psykiske vanskar, hardei også gode forsvarsfaktorar. Dette kan virkeførebyggjande mot psykiske vanskar.Det som likevel er veldig uroande er at gutaneskårar høgare enn jentene på tankar om å ta eigeliv. 100 prosent av gutane svarar at dei heilt ellerdelvis har eit godt liv, men likevel har 15 prosent avdei tankar om å ta sitt eige liv. Ein kan difor tenkjeseg at det kan vere vanskelegare for omgjevnadeneå sjå dei gutane som slit, enn kva det er åsjå jentene.Dei fleste av både gutane og jentene har nokon åsnakke med når dei har problem eller tunge tankar.Foreldre og venner er dei som ungdommane snakkarmest med. Dette kan sjåast i samanheng medat alle ungdommane svarar positivt på at dei harein familie som bryr seg og ser dei, og at dei flesteav ungdommane har minst ein god venn. Lærararkom også fram som viktige samtalepartnarar fornokre av elevane, noko som visar at skulen harei viktig rolle for å førebyggje, avdekkje og hjelpeungdommar som har det vanskeleg.I arbeidet med materialet har vi undra oss overat ungdommane svarar positivt på at dei har eitgodt liv, samstundes som dei uttrykkjer mangenegative kjensler. Ungdommane som har svarapå denne undersøkinga er mellom 14–16 år. Detteer ei emosjonelt vanskeleg tid for mange, kor einopplever svingingar i sjølvkjensla i korte eller lengreperiode. Til dømes kan kranglar eller avvisingav nokon nære føre til negative følelsar om segsjølv, noko som kan ha innverknad på ungdomanesine tankar. Dette kan kanskje forklare dei motsetninganevi ser i denne undersøkinga? Likevelmå vi ta på alvor at ein del av desse ungdommaneikkje har det så godt som dei burde ha det.Referanser:Befring, E., Frønes, I. og Sørlie, M. A.: SårbareUnge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo:Gyldendal Norske Forlag AS (2010).Borge, A. I. H. (red.): Resiliens i praksis. Teori ogempiri i et norsk perspektiv. Oslo: GyldendalAkademisk (2007).Dalland, O.: Metode og oppgaveskriving for studenter.Oslo, Gyldendal akademiske (3 utgåve,2000).Folkehelseinstituttet: 13-15-åringer fra vanligefamilier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse.Nydalen: Nasjonalt folkehelseinstitutt (2009).Heggen, K., Øia, T.: Ungdom i endring – meistring ogmarginalisering. Oslo: Abstrakt forlag (2005).Jacobsen, D. I.: Forståelse, beskrivelse og forklaring,Innføring i metode for helse- og sosialfagene.Kristiansand, Høyskoleforlaget (2 utgåve,2010).Kvalem & Wickstrøm (red.): Ung i Norge. Oslo:Cappelen akademiske forlag (2007).Sosial- og helsedirektoratet: Veileder i psykiskhelsearbeid for barn og unge i kommunene. Oslo:Sosial- og helsedirektoratet (2007).Straand, S.: Samhandling som omsorg. Tverrfagligpsykososialt arbeid med barn og unge. Oslo:Kommuneforlaget (2011).www.ung.no/psykiskhelse/2161_Selvtillit_og_selvf%C3%B8lelse.htmlØiestad, G.: Selvfølelsen hos barn og unge. Oslo;Gyldendal Norsk Forlag A/S (2011).51 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_48-51.indd 51 28.08.13 09.08

Annonser Øst-Norge/kunngjøringerAkershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunns oppgaver somvideregående opplæring, kollektiv transport, tannhelsetjeneste, kultur ogkulturminne vern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionaleutviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige ogprivate aktører.Akershus fylkeskommune søker en visjonær og tydeligREKTOR (ÅREMÅL)ved Jessheim videregående skoleJessheim videregående skole har ca. 1150 elever fordelt på åtteutdanningsprogram; Studie spesialiserende, studiespesialiserendemed form givningsfag, musikk-dans-drama,service og samferdsel, helse- og oppvekstfag, design og håndverk,teknikk og industriell produksjon, elektrofag og bygg oganleggsfag. Skolen har i tillegg avdeling for tilrettelagt opplæring,grunnskoleavdeling for barneverns ungdommer,opplæringsansvar ved Ullersmo fengsel samt voksenopplæring.Rektor er skolens øverste pedagogiske leder og har resultat-,personal- og økonomiansvar.Som rektor i Akershus fylkeskommune er det viktig å ta verdienerespekt, åpenhet og profesjonalitet i bruk i det daglige arbeid.Full utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finner du påwww.akershus.noSøknadsfrist 15.09.2013Oppvekst og kultur - Nannestad ungdomsskoleUndervisningsstilling – ref. nr. 13/2476Fast 100% undervisningsstilling. Tiltredelse snarest eller etternærmere avtale. Kontaktperson: Rektor Trond Jarle Dahl,tlf. 66 10 54 00 eller 456 30 636.Fullstendig utlysningstekst og skjema for elektronisk søknad finnespå vår hjemmeside www.nannestad.kommune.noSøknadsfrist: 20.09.2013Nore og Uvdal kommuneLEDIGE UNDERVISNINGSSTILLINGERDet blir ledig undervisningsstillinger ved Rødberg og Uvdal skoler –inntil 450 % vikariat skoleåret 2013/14 fra henholdsvis 1. oktober,1. desember og 1. januar.Ytterligere informasjon om stillingene finner du på kommunensnettsider: www.nore-og-uvdal.kommune.noSøknadsfrist: 15. september – stilling nr. 13/714frantz.noUTDANNINGUtgivelser2013Nr. Materiellfrist Utkommer15 05. sep 20. sep16 19. sep 04.okt17 03. okt 18. okt18 17. okt 01. nov19 31. okt 15. nov20 14. nov 29. nov21 28. nov 13. desFor annonser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsannonser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.noProduktannonser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.noNettannonser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.noEventyrcompanietLærerike kurs for barnehagepersonell i Oslo og omegn.Eventyrcompaniet ønsker å inspirere personell i barnehager og deførste årene i grunnskolen til å jobbe mer kreativt og fantasifulltomkring barns innlæring. Vi fokuserer på språk, lek og barns kreativetanker. Gjennom våre kurs, ønsker vi å bidra til å skape mangespennende og morsomme lærings øyeblikk mellom barn og derespersonale.For øyeblikket tilbyr vi følgende kurs:Eventyr og historierDette er et kurs som fører deg inn i eventyrenes magiske verden. Medutgangpunkt fra rammeplanen får du som pedagog tips og idéer påhvordan du kan benytte eventyrenes fortellinger som et redskap til åstimulere barns språklige, sosiale og matematiske evner.Lek og kreativitetKurset fokuserer på hvordan barnehagen og skolen kan skape miljøersom lokker frem lek og aktivitet hos barn, samt betydningen av atvoksne deltar aktivt i leken hos barna.Det skal være gøy å språke!Hvordan kan barnehagen og skolen skape et språkstimulerende miljøsom gjør det lystbetont og gøy for barna å lære seg å ”språke”?Hånddukken som et pedagogisk hjelpemiddel i barnehagenBarn lærer gjennom lek og lystbetonte aktiviteter. Vi kan benyttehånddukken som et pedagogisk hjelpemiddel til å lokke frem barnslek, fantasi og kreativitet.Besøk oss på vår hjemmeside og les mer om våre kurs tilbudwww.eventyrcompaniet.no - tlf: +47 478 14 94052 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Annonser_14_2013.indd 58 23.08.13 12.33

Annonser KunngjøringerVol. 17 m/CD20 år - 300 sanger – 20.000 deltakere – 300.000 eleverVelkommen til alle som ønsker å slå et slag for sangen i skoleog kulturskole! Vi lover en livlig, lekende og levende dag!Ingen forkunnskaper trengs - det viktigste er at DU ønsker å brukedin stemme sammen med andre! Her er det mye å lære uansett omdu er utdannet innen faget eller ikke.Guri Jermstad AS • Foto: UKM’s NettredaksjonUKE DATO STED30. okt Mosjøen44 31. okt Bodø01. nov Tromsø05. nov Skien4506. nov Oslo07. nov Oslo08. nov Oslo13. nov Hamar46 14. nov Førde15. nov Bergen19. nov Kristiansand20. nov Molde47 21. nov Trondheim22. nov Levanger22. nov StavangerLær på øret!Den naturligste måtenå lære en sang på!KOR ARTI’ DIG100 sanger på webinnen nov-13www.korarti.noKursholdere: Ragnhild Skille, Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar,Bård Hestnes, Morten Huuse, Bjørn Sigurd Skjelbred og Ingrid Almås.Pris pr deltaker: kr 1390,- inkl materiell (hefte/ komp-CD) og lunsj.Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig.Senest to uker før kursstart.www.kulturskoleradet.no post@kulturskoleradet.no7491 Trondheim T: +47 73 56 20 0053 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Annonser_14_2013.indd 59 23.08.13 12.33

Annonser KunngjøringerStilling ledig innen spesialpedagogisk virkefelt?spesialpedagogikkSøker du etter en fagligengasjert Spesialpedagog?Stillingsutlysninger ifagtidsskriftetSpesialpedagogikk nårut til 50.000 kvalifisertekandidaterer!Kontakt oss for mer informasjon om stillingsutlysning:redaksjonen@spesialpedagogikk.noTlf: 24 14 23 53KURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE11. – 13. november 2013Stortingets informasjons- og dokumentasjonsavdeling arrangerer11. – 13. november 2013 kurs for samfunnsfaglærere.Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjonog arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer inorsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vildet bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- ogopplevelsessentre, MiniTinget og 2050 − Valget er ditt.Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (flyfra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr 500,-til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrigeutgifter må deltakerne eller skolene dekke selv.Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. Desom søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alletre dagene.Søknadsfrist: 15. oktober 2013.Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du påwww.stortinget.no/kursNærmere opplysninger: Elin Relander Tømte tlf. 23 31 35 45,ebrt@stortinget.no eller Janne Berg Jønsson tlf. 23 31 32 19,jj@stortinget.noSkolelederkonferansenSkolen i digital utvikling14. – 15. november 2013 • Thon Hotel Arena LillestrømArrangert:2002 - 2013Program og påmelding: www.skoleledelse.no/sduUNDERVISNING•Jobbnorge.no54 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Annonser_14_2013.indd 60 23.08.13 12.33

JussBjørn Saugstad | advokat i UtdanningsforbundetFOTO ERIK M. SUNDTLovogrettKrav til og oppgaver forbedriftshelsetjenestenArbeidsmiljølovens paragraf 3-3 haren egen bestemmelse som klargjør at«arbeidsgiver plikter å knytte virksomhetentil en bedriftshelsetjeneste godkjentav Arbeidstilsynet når risikoforholdene ivirksomheten tilsier det.»En egen bransjeforskrift definerer hvilke virksomheter somplikter å ha bedriftshelsetjeneste. Lenge var ikke lærere i skoleog barnehage omfattet av en slik forskrift. Da var tilknytningentil bedriftshelsetjeneste for disse yrkesgruppene knyttet til om«risikoforholdene i virksomheten tilsa det» eller ikke. Ofte vardet da vanskelig å få tilgang til bedriftshelsetjeneste for disseyrkesgruppene. Bransjeforskriften ble revidert med virkning fra1. januar 2010. Fra dette tidspunktet ble blant annet undervisningssektoren,som omfatter både lærere i skole og barnehage,innlemmet i forskriften.Selv om en virksomhet ikke er omfattet av bransjeforskriften,kan det være naturlig å etablere en frivillig ordning.Det er ikke klarlagt i arbeidsmiljøloven hva som ligger ibedriftshelsetjenestebegrepet, men i egen forskrift er dette definertsom «personell som er organisert i en tjeneste som skalbistå arbeidsgiver som angitt i arbeidsmiljøloven paragraf 3-3,annet ledd og i denne forskriften».I paragraf 3-3, annet ledd, står det at «bedriftshelsetjenestenskal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg ogverneombud med å skape sunne arbeidsforhold».I en egen stortingsmelding om Arbeid, velferd og inkluderingfra 2006-2007 står det blant annet følgende om bedriftshelsetjenesten:«Et samlet Arbeidslivslovutvalg mente at bedriftshelsetjenestensbasisoppgaver bør være som i dag, med hovedvektpå forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Utvalget pekte på atbedriftshelsetjenesten i økende grad bør være en viktig ressursi virksomhetens arbeid med tilrettelegging for og oppfølgingav sykmeldte. Utvalget mente derfor at det bør vurderes et nærmeresamarbeid mellom virksomheten/bedriftshelsetjenestenog kommunehelsetjenesten/fastlegen.»Bedriftshelsetjenesten skal være representert på dialogmøterder innholdet i oppføringsplaner er tema. Dette følger avarbeidsmiljøloven paragraf 4-6.Det er viktig at bedriftshelsetjenesten har en «fri og uavhengigstilling». Med det menes at bedriftshelsetjenesten, når denskal utføre sitt arbeid, utelukkende skal ta faglige hensyn. Enarbeidsgiver kan derfor ikke pålegge en bedriftshelsetjenesteå foreta vurderinger eller fatte beslutninger som er i strid meddisse vurderingene og beslutningene. Dessverre opplever enikke så reint sjelden at arbeidsgivere ikke poenterer dette klartnok. Da er det viktig at bedriftshelsetjenesten holder fast på sinuavhengighet.Bedriftshelsetjenestens uavhengige stilling gjelder både nården bistår med forebyggende arbeidsmiljøarbeid, og når detgjelder oppfølging av den enkelte arbeidstaker. Bedriftshelsetjenestenkan heller ikke pålegges taushetsplikt når det gjelderå informere arbeidsgiver, arbeidstaker eller deres representanterom risikoforhold på arbeidsplassen.Det at bedriftshelsetjenesten skal være «fri og uavhengig»,er forutsatt i ILO-konvensjonen nr. 161.Arbeidstilsynet, i egenskap av å være et statlig tilsyn, haransvar for å sikre at bedriftshelsetjenesten har et personalesom er i stand til å gi faglig rådgivning innen arbeidshelsefeltet.Det er viktig at bedriftshelsetjenesten haren «fri og uavhengig stilling».55 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_55.indd 71 28.08.13 09.47

Fra forbundetUtdanningsforbundetTerje Skyvulstad | 1. nestleiarFOTO STIG BRUSEGARDValgetStortingsvalget 9. september errett rundt hjørnet. Valgkampenhar vært prega av få nyheter.Alle meningsmålinger tyder på at de rødgrønne mister flertallet.Men hva slags regjeringskonstellasjon de i så fall skal erstattesav, er like usikkert.Derfor er det fortsatt uklart hva en regjeringserklæring fra eneventuell ny regjering vil inneholde av kompromisser i forholdtil de programmene som de ulike partiene går til valg på.På utdanningsområdet sliter partiene fortsatt med å vise framklare alternativer. Og i den grad disse alternativene finnes, erdet ikke alltid at skillelinjene går mellom rødgrønt og resten.På borgerlig side er det i tillegg atskillige meningsforskjeller.Det gjelder for eksempel Høyres og Frps forslag om å innførekarakterer på barnetrinnet fra 5.klasse. Forslaget er et godteksempel på at politikk fortsatt i stor grad bygger på ideologiog ikke på forskningsbasert kunnskap. Det viser også at Høyreog Frp har problemer med å respektere lærerprofesjonens kompetanseog erfaringer. I en undersøkelse Utdanningsforbundethar gjennomført, sier et stort flertall av lærerne at innføring avkarakterer på barnetrinnet vil virke uheldig, spesielt for de elevenesom har størst problemer med å bli motivert for og lykkesi læringsarbeidet.Forslaget om karakterer på barnetrinnet gjør at høyresidenhar problemer med å framstå som troverdige når de ønsker åsatse på læreren. Og det til tross for at de, på samme måte somregjeringspartiene, konkurrerer hardt om å love mest penger tilkompetanseutvikling av lærere og skoleledere. Med bakgrunn ide erfaringer vi har gjort med statlig satsing på kompetanseutviklingav lærere siden 2006, må det være lov å stille spørsmål omhvordan partiene har tenkt å gjennomføre både dette og mangeandre gode tiltak innenfor utdanningssektoren.Selv i saker hvor de aller fleste partiene er enige om tiltak, somnår det gjelder satsing på kompetanseutvikling av lærere, er vårtviktigste spørsmål og krav til politikerne at de kommer opp medtroverdige svar på spørsmålet om gjennomføring. Så lenge de haroverlatt alt gjennomføringsansvar til en kommunal sektor somer generelt underfinansiert i forhold til oppgavemengden og somhar fått fullmakter til å prioritere innsatsen mellom sektorer, måvi dessverre konstatere at partiene i liten grad presenterer troverdigegjennomføringsstrategier. Det finnes mye god vilje oggjøres mye bra arbeid i kommunal sektor, men hovedproblemeter at kvalitetsforskjellene i opplæringstilbudet fortsetter å væreuakseptabelt store.Å satse på lærernes kompetanse gjennom en forsterket grunnutdanningpå masternivå, en god veiledningsordning for nyutdannedeog et system for rett og plikt til jevnlig kompetanseutviklingi yrkesløpet forutsetter en betydelig økning av kapasitet og kompetansei lærerutdanningen. Hvilke parti har sagt noe om dettei sine valgprogram? Knapt noen. Vi ser dessuten få tegn på viljetil å tvinge lokale myndigheter som arbeidsgivere til å følge oppsitt ansvar for kompetanseutviklingsarbeidet. Det er dessutenmeningsløst å satse på gode lærere uten å ta ansvar for at det ernok lærere.Lærerne har i oppdrag å utvikle elevene til gode samfunnsborgeremed tro på og aktiv deltakelse i demokratiet. Da er det etalvorlig faresignal når en veldig stor andel av våre medlemmeri en undersøkelse sier de har liten tillit til politikernes løfter påutdanningsområdet.Slik vi ser det, vil denne situasjonen vedvare dersom ikkeStortinget er villig til å gjøre elevenes rettigheter, individuelt ogkollektivt, mer konkrete og målbare og innføre virkningsfullesanksjoner overfor lokale myndigheter som ikke driver i henholdtil lovverkets krav. Vi oppfordrer derfor medlemmene til å sjekkepartiprogrammene og lete etter antydninger av slik styringsvilje.Godt valg!«Godt valg!»56 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_56.indd 64 28.08.13 09.48

NyheterDisse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.Redaksjonen: Rikke Bjurstrøm, Stian Skaar og Stig BrusegardWWW.UDF.NOUtdanningsforbundetTittelVår valgkampXxxxXxxxUtdanningsforbundet har jobbet intenst med å påvirkepolitikere og få fram de viktigste sakene for skole ogbarnehage.Les merXxxxTittelwww.udf.noUtdanningsforbundetVi er en partipolitisk nøytral organisasjon,men som profesjonsorganisa-Xxxxsjon er vi selvsagt opptatt av å støttewww.nettside.node gode løsningene for lærerne, ogXxxxikke minst for barna og elevene. DaXxxxer det viktig at vi jobber godt også ien valgkamp.I årets valgkamp har vi hatten egen nettside – www.udf.no/valg2013 – der vi har omfattendefakta og bakgrunn om sakene vimener er viktigst for skole og barnehage.Blant annet behovet for flerelærere i både barnehage og skole, atalle barn har rett til en kvalifisertlærer, et klart ja til en karakterfribarneskole, et like klart ja til læringpå barnehagevis, og at det ikke erplass til flere oppgaver på lærernesbord – la lærerne få gjøre jobben sin,rett og slett.Nettsiden inneholder også statistikksom viser situasjonen rundtom i landet, og vi har i tillegg lagt utde fleste av meningsmålingene ogundersøkelsene vi har utført de sisteårene. Disse forteller mye om hvavåre medlemmer mener om viktigesaker.Vår valgside har vi spredt på Facebookog Twitter, og vi har vært aktivei sosiale medier under valgdebatter –både for å spre lærernes syn og for ågi velgere og politikere viktig fakta ogbakgrunn om sakene som diskuteres.Det har skapt et stort engasjement,både blant medlemmer og andre.Vi har også laget flere løpesedler,som våre fylkes- og lokallag har fåttfor å dele ut i løpet av valgkampen.Vi har også publisert disse i sosialemedier.Kristin Halvorsen var blant politikerne som besøkte vår stand under Arendalsuka i sommer. FOTO UTDANNINGSFORBUNDET/ANNE KARIN SÆTHERVi har vært i direkte kontakt medpartiene og politikerne for å få detil å forstå hvordan lærerne – våremedlemmer – opplever situasjonen.Vi har gitt innspill i forkant avlandsmøtene og programarbeidet,og vi har vært ute med støtte ellerkritikk av det som har blitt vedtatt.Vi har også laget en oversikt overhva partiene mener på vår valgside.Vi har også arrangert valgdebatterom både skole og barnehage. Skoledebattenforegikk under Arendalsuka,der de fleste politikerne startetvalgkampen for fullt. Vi var der for åhjelpe dem i gang. Barnehagedebattenble holdt i et fullstappet Lærerneshus – og vi streamet i tillegg debattendirekte til de som ønsket å få denmed seg. Opptak av begge debatteneligger på vår valgside – www.udf.no/valg2013.Kort og godt: Vi har stått på for åsikre en skikkelig satsing på skole ogbarnehage i kommende stortingsperiode!57 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_57-59.indd 57 28.08.13 09.51

Fra forbundetNorske lærere om anonymiserte prøver:- Ikke en sak for politikerBeskjeden til landets lokalpolitikere er krystallklar:Hold dere unna vurderingsarbeidet i skolene! 83prosent av lærerne i ungdomsskolen og videregåendevil selv bestemme om de skal bruke anonymiserteprøver i undervisningen sin.I sommer gjennomførte Respons Analyse enmedlemsundersøkelse blant lærerne i ungdomsskolenog i videregående opplæring for Utdanningsforbundet.Den avdekker at et knapt flertall(52 %) ikke ønsker seg nasjonale forsøk med anonymiseringav en andel av prøvene på ungdomstrinnetog i videregående opplæring. Motstandener særlig stor på Vestlandet – noe som trolig hengersammen med at Rogaland fylkeskommune ivinter vedtok å innføre anonym retting av en delav prøvene ved alle videregående skoler i fylket.Vedtaket har skapt sterke reaksjoner blantlærerne, som oppfatter dette som detaljstyring ogmistillit til jobben de utfører.Alvorlig detaljstyringDet samme gjør Utdanningsforbundets lederRagnhild Lied: - Når politikerne krever anonymretting og vil detaljstyre lærerne, uttrykker deten form for mistillit. Det er alvorlig og kan sidestillesmed at politikerne skal gripe direkte inn imetodene legene bruker for å stille en diagnose,påpeker hun.Undersøkelsen avdekker også at elevene ikkeetterspør anonymisering av prøvene: Bare eneneste prosent av lærerne opplever stort påtrykkfra sine elever om å få prøvene vurdert anonymt.Lærerne kjenner seg heller ikke igjen i anklageneom «trynefaktor» ved karaktersetting; ni av tilærere er uenige i denne kritikken fra Elevorganisasjonen,og de rapporterer også at elevene hartiltro til karaktersettingen deres: Bare ti prosent avlærerne (noen flere i ungdomsskolen enn i videregående)opplever at elevene ikke alltid stoler påat de får riktig karakter på prøvene.Søker råd hos hverandreIkke uventet avdekker undersøkelsen at lærernesynes vurderingsarbeidet er vanskelig. De er sværtopptatt av å gi elevene sine riktige karakterer ogtilbakemeldinger:• Bortimot ni av ti lærere synes vurderingsarbeideter blant de største utfordringene de har somlærere.• Alle lærerne rapporterer at de legger mye arbeidi å sette rettferdige karakterer på prøvene de vurderer.• Lærene søker i stor grad råd hos hverandre itvilstilfeller: Åtte av ti lærere rapporterer at de harhatt elever som mener at de har fått en urettferdigdårlig karakter på en prøve. Når dette skjer, ber 40prosent av lærerne omtrent alltid eller ofte kollegerom å vurdere oppgaven på nytt for sikkerhetsskyld. Ytterligere 40 prosent ber om råd av og tileller en sjelden gang.• 63 prosent av lærerne forteller også at de bytterprøvebunker med andre lærere for å sikre at desetter mest mulig korrekte karakterer.• Så å si alle lærere søker råd hos kolleger hvis deer i tvil om en karakter. Over halvparten søker rådomtrent alltid eller ofte. Yrkesfaglærerne søkersjeldnere råd enn sine kolleger i ungdomsskolenog på studiespesialiserende.Mange anonymisererI dag bruker mange lærere i videregående og ungdomsskolenanonymiserte prøver for å sikre atkarakterene de setter er riktige. To prosent gjør detofte, 17 prosent av og til og 21 prosent en sjeldengang – altså førti prosent til sammen. Lærerne istudieforberedende bruker anonymisering av prøvermer enn lærere på yrkesfag i videregående. Dealler fleste oppgir også at elevene stort sett får desamme karakterene som ellers når prøvene blirrettet anonymt, men her er så mange som 30 prosentusikre.Ragnhild Lied understreker at Utdanningsforbundetpå ingen måte er prinsipielt imot at lærenebruker anonymiserte prøver innimellom. Men deter altså lærerne selv – fagfolkene på feltet - somskal avgjøre om dette er en hensiktsmessig vurderingsform,ikke politikerne. Samtidig påpekerbåde Lied og et klart flertall av lærerne som deltoki undersøkelsen, at anonymiserte prøver gjør detvanskeligere å gi elevene gode tilbakemeldinger.- I ytterste konsekvens kan en slik praksis vanskeliggjøremuligheten for individuell oppfølgingog tilpasset opplæring, påpeker Lied.Undersøkelsen viser også at:• Mer enn ni av ti lærere mener at skolen de jobberpå har en god vurderingspraksis som bidrar til åfremme elevenes læring – og at lærerkollegiet påskolen har jobbet med å utvikle god vurderingskompetansei de ulike fagene.58 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_57-59.indd 58 28.08.13 09.51

Etisk tenketankHVA MENER DU?erne!Reklame i barnehagenGunnvor er pedagogisk leder og har akkurat mottatt en stor bunke med tidsskrifterfra sin styrer. De skal legges ut i hyllene til alle barna i barnehagen.«Endelig kom de», sier styreren. «Jeg bestilte for flere uker siden, fordi såmange av foreldrene maste om det. Nå blir de glade!»Gunnvor kjenner magasinet godt. Hun har mottatt det som mor i barnehagender hennes egne barn går. Der ble det delt ut både i fjor og året før. Hun har lestmagasinet med interesse og hørt flere foreldre snakke om at det er fint å fået magasin som gir tips om oppdragelse, søvnrutiner og hvordan en kan skapehyggelige måltider i en stresset hverdag.Men mens Gunnvor står i garderoben og legger magasinene i barnas hyller,kjenner hun motvilligheten vokse. «Hvorfor deler vi egentlig ut disse bladene?»spør hun seg. Det oppleves ugreit, for innimellom fine artikler om barnesykdommer,skogsturer og viktigheten av å kjefte mindre, er det også mengder avannonser. Det reklameres for klær og barnemat, pedagogisk materiell og bilsikringsprodukter,leker og barnebøker. Det oppleves annerledes å dele ut bladetsom førskolelærer, enn det det gjør å motta det som mor til barnehagebarn.Gunnvor har lagt merke til at magasinet også finnes i bladhyllene i butikken.Der koster det nesten 100 kroner. Innholdsmessig syns hun bladet er godt.Det tar for seg mye viktig på en enkel og lettfattelig måte. Samtidig er dethelt klart at noen også har økonomiske interesser i dette. Halvveis i utdelingenstopper hun og spør seg: «Kan jeg egentlig gjøre dette?»Spørsmål til diskusjon:• Hva mener du? Kan Gunnvor gjøre dette?• Hva mener du hun bør gjøre?• Hvordan bør barnehagen forholde seg til gratis-materiell fra eksterneaktører?Ta del i diskusjonen om denne etiske utfordringen på udf.no/profesjonsetikk.Forsikringer - Husk å gjennomgå forsikringsavtalen dinSelv om det er en stund til nyttår og hovedforfall på forsikringene dine, kan duallerede nå registrere endringer for neste år. Du går enkelt og greit inn på MinSide, der kan du både stoppe, endre og bestille forsikringer. Se udf.no/minsideElektroniske dokumenter. Ønsker du å hjelpe oss med å spare miljøet, kan dugi ditt samtykke til å ikke motta forsikringsdokumenter i posten. Du finneralle dine forsikringsdokumenter på Min Side.eFaktura eller Avtalegiro. Ønsker du å opprette eFaktura eller Avtalegiroi forkant av neste fakturautsendelse bør du gjøre dette nå. Avtalegiro ogeFaktura kan du opprette på egen hånd i din nettbank. Din eFakturareferanseer ditt medlemsnummer, åtte siffer.Lærerne i ungdomsskolen og videregående er krystallklarei en medlemsundersøkelse Respons har gjort forUtdanningsforbundet: Politikerne må holde seg unnavurderingsarbeidet i skolen.FOTO UTDANNINGSFORBUNDET/OLE WALTER JACOBSEN.• Nesten like mange – åtte av ti lærere – rapportererat elevene deres deltar aktivt i vurderingenav eget arbeid, egen kompetanse og egen fagligutvikling.• 85 prosent av lærerne kan fortelle at de ofte diskuterervurderingskriterier med elevene sine.Kurs i UtdanningsforbundetNorskfaget i endring? Velkommen til konferansen «Norskfaget i endring?»som arrangerer 23.–24. september i Lærernes hus i Oslo. 2013 er på mangemåter et merkeår for norskfaget. Læreplanen for norsk-faget har vært gjennomen omfattende høring, og revidert læreplan ble lagt fram i juni. Det erogså Aasen-jubileum, språkår og stemmerettsjubileum.TVIL 2013: Stemme. 25.–27. september går de tverrfaglige tvilsdagene avstabelen for tolvte året på rad. Konferansen holdes i år i Lærernes hus i Osloog vil ta for seg en rekke aspekter ved begrepet «stemme». Vi ønsker velkommentil en spennende konferanse der profesjonsdebatter og dilemmaerinnenfor blant annet skole og barnehage drøftes.Se mer på www.utdanningsforbundet.no/kurs59 | UTDANNING nr. 14/6. september 2013Ut_57-59.indd 59 28.08.13 09.52

B-POSTABONNEMENTReturadresse:UtdanningPostboks 9191, Grønland0134 Oslo”Fint med fordypning isentrale emner i forholdt tillæreplan og lærerverk.”Stangnes videregående skoleRedd verden med Lorax del 2,kildesorteringsspill – Grønt PunktGrønt Punkt har sammen med Regnskogfondet laget del2 av dette populære kildesorteringsspillet. Spillet bestårav et verdenskart med 32 steder der det finnes regnskog.Spillet leveres med helt nye spillekort der tema er dyr ogtruede arter.Miljøstatus i Norge – Miljøutfordringerfør og nå – MiljødirektoratetHva er Miljøstatus i Norge i dag? Står det bedre ellerdårligere til enn før? Dette heftet gir et innblikk i miljøpro-blemene vi hadde før og hvilke miljøutfordringer vi ståroverfor i dag. Inni heftet finner du også en tidslinje medviktige miljøhendelser fra 1800 og fram til i dag.Grenseløs undervisning, DVD– Norsk EpilepsiforbundGrenseløs undervisning er en kortfattet opplæringsfilmom epilepsi. Filmen er basert på Norsk Epilepsiforbundsinformasjonsforedrag, og gir grunnleggende informasjonom diagnosen. En nyttig film for alle som ønsker å læremer om epilepsi.Norsk Sokkel nr 1/2013– OljedirektoratetFor fremme å realfagene trengs det både gode lærereog entertainere, sier fysikeren Andreas Wahl i intervjuetmed Norsk sokkel. En annen entusiast vi har møtter Jørn Hurum, forskeren som bragte apefossilet Ida tilGeologisk museum. I denne utgaven gjør vi opp status forMånelandingsprosjektet, CO 2-rensing på Mongstad, og viintervjuer Oljedirektoraets første med doktorgrad på CO 2-deponering.Jobbhåndboka – LOLOs jobbhåndbok er en brosjyre med omfattende informasjonom rettigheter og plikter i arbeidslivet for ungdom.Den gir god oversikt over vanlige problemstillinger ungdomhar i møte med arbeidslivet, med mange referanser tilaktuelle lover og forskrifter.Det magiske klasseromet Etiopia –lærerveiledning, spå og plakat– Redd BarnaDet magiske klasserommet er et unikt digitalt undervisningsmateriellfor 3.-7. trinn. Elevene lærer om barns rettigheterog andre global spørsmål knyttet til kompetansemål iRLE og samfunnsfag. Underveis utfordres elevene av refleksjonsoppgaver,quiz og andre oppgavespill. Det følger enplakat, spå og lærerveiledning til det digitale materiellet.Når krigen raser – menneskeverd,rettigheter og din plass i verden– Norges Røde KorsElevene får innsikt i menneskeverd, menneskerettigheterog internasjonale regler gjennom dilemmatreningog å ta stilling til situasjoner i egen hverdagog andre menneskers livssituasjoner. Materiellet erknyttet til kompetansemål 10. trinn i norsk, samf.fag, RLE og elevrådsarb. samt VG1/VG2i internasjonale forhold. 141 s.UNDERVISNINGSMATERIELL SKAL VÆRE BRA OG GRATIS!Velg blant over 70 ulike materiell til deg og dine elever.SubjectAid.noDu betaler ingenting for verken materiell eller frakt.Ut_60.indd 60 28.08.13 09.09