Download report - Menon

Tabell 1 – Nøkkel- og verdiskapingstall for The Seatankers Group i Norge i 2010.Seadrill /NADLArcher /SeawellMarineHarvestAktivKapitalTotaltShippingØkonomiske nøkkeltall 2010 (MNOK)Omsetning i Norge 22 626 10 096 3 838 7 990 107 595Driftsoverskudd (EBITDA) generert i Norge 8 395 5 263 339 2 611 56 126Antall sysselsatte i NorgeAntall direkte ansatte i bedriftene 5 803 1 237 3 191 1 266 50 59Gir arbeid til ansatte hos leverandørerer 12 000Total antall 17 803Lønn (MNOK)Ansatte i bedriftene 7 443 1 823 4 703 767 35 115Ansatte hos leverandører 15 391Total lønn 22 834Kjøp av varer og tjenester fra Norge (MNOK)Investeringskostnader 5 911 3 911 250 900 - 850Driftskostnader 10 807 3 295 2 248 5 100 44 120Totalt kjøp av varer og tjenester 16 719 7 206 2 498 6 000 44 970Verdiskapingstall (MNOK)Beregnet direkte verdiskapning 15 823 7 086 5 042 3 378 77 240Beregnet verdiskaping høyere orden 3 026Bidrag til økt verdiskaping i samfunnet 18 849* Shipping-delen består av Frontline, Frontline 2012, Deep Sea Supply, Golar LNG, Golar LNG Partners, Golden Ocean og Ship Finance.Kilder: Menon (2012) og The Seatankers Group (2012)Menon Business Economics 1 Rapport

Figur 2 a) og 2 b) – Verdiskapning (venstre figur) og verdiskapning per sysselsatt (høyre figur), tall 2010. Kilde: Menon(2012)Grafene viser at The Seatankers Group skaper større verdier i Norge enn Aker-systemet. Videre skapereiergruppen fire ganger så store verdier som Thon Gruppen. De til sammen omlag 90 aktive eierfondene medsete i Norge forvalter drøye 60 milliarder i investeringskapital gjennom såkalte private equity-fond som HitecVision og Hercules Capital. Disse skapte i 2010 bare 13 prosent større verdier enn The Seatankers Group. I denhøyre figuren ser vi nærmere på hvor store verdier det skapes per arbeidsplass. Sammenstillingen viser medtydelighet at selskapene i The Seatankers Group har høy verdiskaping per sysselsatt. Dels reflekterer detteselskapenes høye produktivitet og dels er det et uttrykk for at foretakene i Seatankers Group erkapitalintensive. I denne rapporten viser vi at den høye verdiskapingen per sysselsatt bidrar til høyavlønningsevne, i form av høyere lønnsnivå blant de ansatte, høye skatteinntekter og høy avkastning til eierne.Kjøper varer og tjenester i Norgefor 17 milliarder kronerTallene over beskriver kun sysselsetting og verdiskaping som finner sted i selskapene. I tillegg er det viktig åbelyse hvordan aktiviteten sprer seg ut i økonomien og hvordan selskapene bidrar til verdiskaping i resten avnæringslivet. Gjennom kjøp av varer og tjenester i Norge skaper selskapene i The Seatankers Group høyereetterspørsel hos sine underleverandører. I 2010 kjøpte selskapene varer og tjenester for over 16 milliarderkroner i Norge. Ifølge Menons ringvirkningsmodell (Totaleffektmodellen) bidrar dette til å sysselsette 12.000personer, og disse er primært ansatt i leverandørbedrifter som er lokalisert utenfor byene. I Tabell 3 undersummerer vi opp de indirekte effektene på norsk økonomi gjennom ringvirkninger av The Seatankers Groupsaktiviteter.Gir arbeid til 12.000 ansatte hosunderleverandørerDisse skaper verdier for nærmere 11 mrd. kronerMenon Business Economics 5 Rapport

Tabell 3 – The Seatankers Group og relaterte selskapers ringvirkninger (verdiskaping i mill. kroner). Kilde: Menon (2012)Ringvirkningseffekter Sysselsettingseffekt Verdiskaping Økt verdiskapingFørsteorden 5900 6461 3230Andreorden 4700 3431 0Høyereorden 1400 818 -204SUM 12000 10709 3026Når vi studerer ringvirkninger, studerer vi ringer i ulike lag i økonomien. Førsteordenseffektene dekkervirkningene hos underleverandørene og disse består først og fremst av aktører innen offshore og maritimleverandørindustri. Andreordenseffektene knytter seg til de som leverer til leverandørene. Også her er det endel spesialiserte utstyrsleverandører, mens det i høyere ledd er mer vanlige tjenester som leveres. Modellenviser at jo lengre ut man kommer i rekken av underleverandører, desto lavere er verdiskapingen per sysselsatt.Ringvirkninger er ikke det sammen som indirekte bidrag til økt verdiskaping her i landet. Norge er et rikt landmed tilnærmet full sysselsetting. Dersom selskapene i Seatankers Group ikke hadde kjøpt varer og tjenester iNorge ville de ansatte hos leverandørene med stor sannsynlighet fått jobb et annet sted. Økt verdiskapingfinner bare sted dersom underleverandørene kan skape høyere verdier gjennom sine jobber, enn det somskapes i andre jobber. Ringvirkingsmodellen beregner den økte verdiskapingen med vel 3 milliarder kroner.Dette betyr at de det indirekte bidraget til verdiskaping i norsk økonomi gjennom ringvirkning øker densamlede verdiskapingen til disse selskapene i Norge med med vel 19 prosent.Øker verdiskapingen indirektemed mer enn 3 mrd. kronerMed utgangspunkt i markedsverdiene på Oslo Børs utgjør selskapene i denne porteføljen 8,5 prosent. Visnakker med andre ord om en betydelig andel av verdiene på børsen.Selskapene står for 2,5 % avmarkedsverdien på hele Norges næringslivog 8,5 % av verdiene på Oslo BørsMenon Business Economics 6 Rapport

Et perspektiv som ikke kommer frem i oversikten over leverandører av varer og tjenester er detverdiskapingsbidrag selskapene genererer som stor låntaker i norske banker. Så mye som 60 milliarder er tattopp som lån i norske bank og kredittinstitusjoner. Følgelig står The Seatankers Groups selskaper for over femprosent av all slik opplåning i norsk bankvesen. Dette gir et betydelig grunnlag for inntjening i finansnæringengjennom rentemarginer. Samlet legger nå selskapsgruppen igjen om lag 1,8 milliarder kroner forrentemarginer, honorarer og andre gebyrer i denne delen av finansmarkedet. Seatankers Group står også foren stor andel av de norske meglerforetakenes gebyrer og honorarer i tilknytning til tilretteleggingstjenestersom emisjoner, børsintroduksjoner, oppkjøp og sammenslåinger og regulær verdipapirmegling. Man kommerikke utenom at selskapene i denne porteføljen står sentralt i klyngen som skaper et av verdens sterkestefinansielle miljøer knyttet til offshore leverandørindustri, shipping og sjømat/oppdrett.Tabell 4 – Nøkkeltall for The Seatankers Group relatert til finans i millioner kroner. Kilde: The Seatankers Group (2012)Tall fra 2010 (i MNOK)TotalTotal bank gjeld 93 360Norske banker og kredittinstitusjoner 58 533Årlig margin, gebyrer og honorarer til norske banker 1 582Årlig innhenting av egenkapital, obligasjoner, convertible, etc. 10 026Gebyrer og honrarer til norske meglerhus 201Totalt rentemargin, gebyrer og honorarer til meglerhus 1 783Menon Business Economics 7 Rapport

1. The Seatankers Group: Globalt næringsliv med røtter i NorgeThe Seatankers Group er et globalt orientert industrielt investeringsselskap med sterke røtter i norsknæringsliv. Gruppen og relaterte stiftelser har store, langsiktige og strategiske eierandeler i en rekke selskaperknyttet til sektorene maritim/offshore, sjømat og finansielle tjenester. Samlet utgjør The Seatankers Group envesentlig drivkraft i den maritime klyngen og sjømatklyngen i Norge. Investeringsselskapet og relatertestiftelser eies og kontrolleres av Jon Fredriksen og hans familie.De to største selskapene med mest omfattende virksomhet i Norge er Marine Harvest og Seadrill. MarineHarvest er det ledende selskapet i verden innen lakseoppdrett og har virksomheter langs hele kysten fraSørlandet til Nordland. Seadrill er et av verdens største offshore boreselskap. Selskapet er koblet tett opp til derelaterte selskapene Archer og NADL som også inngår i porteføljen til The Seatankers Group. Porteføljen bestårogså av en rekke shipping-relaterte virksomheter; Deep Sea Supply, Frontline, Frontline 2012, Golden Ocean ogShip Finance, Golar LNG og Golar LNG Partners. The Seatankers Groups relaterte stiftelser har også storeeierposter i finansselskapene Aktiv Kapital og Arcadia. Dessuten er The Seatankers Group en betydelig investori riggselskapet Northern Offshore. Utenom strategiske investeringer er The Seatankers Group inne som storeier i turoperatøren TUI AG.Figur 3– Oversikt over The Seatankers Group. Kilde: The Seatankers Group (2012)THE SEATANKERS GROUP24%Seadrill47%Golar LNG41%Golden Ocean58%Frontline 201241%Ship Finance25%Marine HarvestMcap 18,068Empl 6,650Sales 4,192EBITDA 2,337Est 2005Mcap 3,198Empl 536Sales 244EBITDA 130Est 2000Mcap 435Empl 220Sales 385EBITDA 144Est 2004Mcap 454Empl 1Sales 127EBITDA 45Est 2012Mcap 1,235Empl 7Sales 787EBITDA 670Est 2003Mcap 1,983Empl 7,025Sales 2,881EBITDA 604Est 200578%NADL48%Archer67%Golar LNG Partn.40%Deep Sea Supply35%Frontline79%Aktiv Kapital49%ArcadiaNon strategicinvestmentsMcap 2,005Empl 1,194Sales 948EBITDA 462Est 2011Mcap 1,045Empl 8,498Sales 1,854EBITDA 258Est 2008Mcap 1,510Empl 175Sales 121EBITDA 91Est 2011Mcap 263Empl 585Sales 115EBITDA 60Est 2005Mcap 644Empl 1,897Sales 692EBITDA -128Est 1996Mcap 254Empl 485Sales 163EBITDA 77Est 1997Mcap NAEmpl 100Sales NAEBITDA NAEst 2006• TUI AG (15%)• NorthernOffshore (31%)• Div papersI midten av 2011 var fem av selskapene i The Seatankers Group notert på Oslo-børs og del av OBX-indeks; 1Archer, Frontline, Golden Ocean Group, Marine Harvest og Seadrill. Ved utgangen av 2011 gikk Archer, ogGolden Ocean Group ut av indeksen, mens Golar LNG gikk inn i indeksen. The Seatankers Groups sentrale rollepå Oslo Børs tydeliggjør selskapsporteføljens omfattende bidrag til verdiskapingen i norsk og internasjonaltnæringsliv. Totalt utgjør selskapene 8,5 prosent av Oslo Børs og 2,5 prosent av norsk næringsliv. I dennerapporten går vi grundigere inn på selskapenes verdiskapingsbidrag til norsk økonomi.I kapittel 1 har vi nå gitt en kort introduksjon til The Seatankers Group. I kapittel 2 redegjør vi nærmere forverdiskapningsmålet og andre relevante nøkkelmål. Videre er de konkrete selskapene gjennomgått i kapittel 3.Vi avslutter med å se på de totale bidragene til verdiskapning og sysselsetting i kapittel 4.1 OBX-indeksen er aksjeindeksen over de tjuefem mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Indeksen oppdateres toganger i året.Menon Business Economics 8 Rapport

2. Verdiskaping i næringslivet: Hva er det og hvordan måles det?Verdiskaping er et mål på hva som skapes av verdier i økonomien, målt i kroner og øre. På nasjonalt nivåomtales gjerne dette målet som BNP (brutto nasjonalprodukt), og målet benyttes som den viktigste indikatorenpå et lands inntekt. BNP-målet er enkelt fortalt et uttrykk for all omsetning i et samfunn fratrukket varer ogtjenester som inngår i form av faktorinnsats. Sagt på en annen måte: Verdiskapingen er det som er igjen ogkan fordeles til de ansatte gjennom lønn og godtgjørelser, til eierne gjennom utbytte og tilbakeholdtoverskudd, staten gjennom skatter og avgifter, samt eventuelt kreditorer.BNP-målet for næringslivet utgjør rett og slett bare summen av verdiskapingen i hver bedrift. I hver enkeltbedrift er dette som hovedregel gitt ved driftsresultat (EBIDTA) pluss lønnskostnader. 2 Når vi går ned påbedriftsnivå kaller vi gjerne verdiskapingen for bruttoprodukt. For mange i næringslivet er dette en litt uvantstørrelse, fordi målet tar hensyn til avlønningen til alle interessenter i selskapet; ikke bare eierne, men også deansatte, staten gjennom skatter og eventuelt kreditorer. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, erbruttoverdiskapningsmålet derimot et helt sentralt mål, for da er man opptatt av verdier som skapes for alle isamfunnet.Verdiskapingen i en bedrift, målt i form av bruttoprodukt, er bare et direkte mål på bedriftens bidrag tilverdiskaping i samfunnet. I tillegg bidrar mange bedrifter med ytterligere verdiskaping i et land gjennom å økeverdiskapingen i andre deler av samfunnet. Dette skjer ved at en bedrift øker verdiskapingen i en annen bedriftsom den samhandler med. Slike effekter kan oppstå, dersom eksempelvis et kunde-leverandørforhold fører tilat ressursene utnyttes mer effektivt i den andre bedriften, blant annet gjennom innovasjon. I land medarbeidsledighet vil også en bedrift kunne skape verdier hos andre bedrifter i den grad disse tar i brukarbeidskraft som ellers ville gått ledig. Disse effektene kalles gjerne for bedriftenes indirekte verdiskaping ellerringvirkningseffekter. Disse effektene kan være betydelige, men er ofte vanskelige å måle.For å kunne måle slike indirekte verdiskapingseffekter benytter vi oss av Menons kryssvirkningsmodell.Modellen benyttes for å analysere selskapers eller næringers ringvirkninger. Her undersøker vi hvor mangeårsverk en gitt virksomhet genererer for ulike segmenter av det næringslivet for øvrig. Tilsvarende studerer vihvor mange kroner én krone i verdiskaping i en virksomhet genererer av verdiskaping i det øvrige næringslivet.I media, blant politikere, byråkrater, organisasjonslivet og blant mange i næringslivet er man kanskje i størregrad opptatt av antall sysselsatte. Det er med andre ord ikke bare inntekten som tillegges betydning, men ogsåhvor mange som er i jobb. Ikke minst er dette et sentralt tema når man tar et regionalt perspektiv påverdiskapingen. På mange måter kan man si at sysselsetting er mål på verdiskaping sett fra arbeidstakernesside, og vi har derfor valgt å også rapportere dette målet. For å ytterligere nyansere verdiskapingsbildet har viogså valgt å rapportere omsetning og driftsresultat (EBITDA) som mål på aktivitet og generering av verdier fraselskapets ståsted.2 Vi har justert bort store ekstraordinære poster. Nettofinansinntekter er typisk posten som generer varigeinntekter eller kostnader for finansselskapene som ikke er begrunnet direkte i finansieringen av selskapet. Deter derfor inkludert i disse bedriftenes verdiskapningstall. Vi har valgt å benytte bruttoverdiskapning fremfornettoverdiskapning, der avskrivinger og nedskrivinger er inkludert, fordi tallene da blir direkte sammenliknbaremed BNP. Dessuten er avskrivinger og nedskrivninger rapportert i årsregnskaper tilpasset offentlige krav ogderfor ofte mindre formålstjenlige i anslag for verdiforringelsen av eiendeler med prisfall over tid.Menon Business Economics 9 Rapport

3. Selskapene: Aktivitet og verdiskapingI dette kapittelet går vi gjennom selskapene tilhørende The Seatanker Groups og relaterte stiftelser, der vifokuserer på aktivitet og verdiskapning i Norge. Vi gir et kort historisk overblikk over selskapene, der vi setterJohn Frederiksen eierskapsrolle inn i kontekst. Vi starter med verdens største oppdrettsselskap av laks, MarineHarvest ASA, og tilhørende datterselskaper i delkapittel 3.1. Deretter tar vi for oss Seadrill med relatertevirksomheter i delkapittel 3.2. Videre drøfter vi Fredriksens shipping-virksomhet i kapittel 3.3. Vi avslutterkapittelet ved å rette søkelys mot Aktiv Kapital i delkapittel 3.4.3.1. Marine HarvestMarine Harvest ASA er verdens største selskap innen lakseoppdrett med kontroll over en fjerdedel avverdensmarkedet. Selskapet har sin hovedtyngde på atlantisk laks, men har også omfattende produksjon avkveite, ørret og hvitfisk. Marine Harvest er et av verdens ledende sjømatselskaper både med tanke påaktivitetsnivå og teknologi. Selskapet har hovedkontor i Bergen og er notert på Oslo Børs.Foruten Norge har selskapet omfattende oppdretts- og prosesseringsvirksomhet i Canada, Chile, Irland,Færøyene og Skottland, mens verdisupplerende prosessaktiviteter finner sted i Chile, Belgia, Frankrike,Nederland og Polen. Dessuten innehar Marine Harvest ASA salgs- og distribusjonskontorer spredt over heleverden. 33.1.1. Kort historikk og Fredriksens rolleMarine Harvest ASA ble til etter en fusjon mellom Pan Fish ASA, Fjord Seafood ASA og Marine Harvest N.V. i2006, som et ledd i profesjonalisering av både den norske og den internasjonale sjømatnæringen. Selskapet eret resultat av mange års konsolidering innen havbruksnæringen både nasjonalt og internasjonalt.Den første av selskapets tre forgjengere, Pan Fish, ble grunnlagt i 1992 som en videreføring av Christiania Bankog Kredittkassen sine engasjement innen fiskeoppdrett. I 2001 medførte lave laksepriser at Pan Fish to størstekreditorer, DnBNOR og Nordea, ble majoritetseiere. Fredriksen-familien ble majoritetseier i 2005 gjennomGeveran Trading Co Ltd ved å kjøpe Nordeas aksjepost. 4 Senere samme år kjøpte Pan Fish norske Aqua Farms,som blant annet hadde flere oppdrettskonsesjoner og den franske sjømatbedriften Kritsen i sin portefølje. Denandre av de tre forgjengerne; lakseoppdrettselskapet som også het Marine Harvest før fusjonen; ble etablert i1965 i Skottland. Gamle Marine Harvest ble i 1999 overtatt av den nederlandske dyre- og fiskefôrprodusentenNutreco, og slått sammen med Nutrecos egen oppdrettsvirksomhet. I 2000 overtok dette selskapet HydroSeafood fra Norske Hydro. Fem år senere ble virksomheten til Nutreco og Stolt Sea Farm integrert i Marine3 Marine Harvest ASA består av de nasjonale og regionale datterselskapene Marine Harvest Norway, MarineHarvest Scotland, Marine Harvest Chile, Marine Harvest Canada, Marine Harvest VAP Europe, Marine HarvestFaroes, Marine Harvest Ireland og Marine Harvest Asia. I tillegg kommer de norske-baserte datterselskapeneSterling White Halibut, Marine Harvest Ingredients og Marine Harvest Labrus; det chilensk-basertedatterselskapet Marine Harvest Delifish; og de amerikansk-baserte datterselskapene Marine Harvest US Salesog Ducktrap River of Maine.4 Geveran Trading Co Ltd er et investeringsselskap eid og indirekte kontrollert av stiftelser, som igjen er etablertav John Fredriksen og kontrollert av Fredriksen-familien.Menon Business Economics 10 Rapport

Tabell 5 – Nøkkeltall for Marine Harvest Norway AS og Marine Harvest ASA i 2010. Pan Fish står for tallene i 2005. Kilder:Marine Harvest og Menon (2012)Marine HarvestTall i millioner kroner (2010)Omsetning Norge 7 990Totalt 15 281EBITDA Norge 2 611Totalt 3 844Lønnskostnader Norge 767Totalt 2 203Verdiskaping Norge 3 378Totalt 6 047Sysselsatte Norge 1 266Totalt 6 1483.1.3. Aktivitet og verdiskaping i NorgeMarine Harvest Norway er Norges største lakseprodusent med en fjerdedel av den norske lakseproduksjonenog 1 349 ansatte. Årlig eksporterer selskapet 200.000 tonn laks fra anlegg i Agder, Vestlandsfylkene, Trøndelagog Nordland. Selskapets primære eksportmarkeder er Europa, USA og Asia. Marine Harvest Norway er involverti hele verdikjeden – fra fiske og prosessering – til distribusjon og salg. Selskapets virksomhet innbefatterstamfisk, rogn, smolt og matfisk.Marine Harvest Norways driftsinntekter lå 8,08 milliarder kroner i 2010, mens verdiskapningen lå på 3,36milliarder kroner i 2010. Lave laksepriser dro dempet resultatveksten i 2011, men høyere volumer medførte atdriftsinntektene likevel økte til 8,11 milliarder kroner dette året.Figur 4 Figur 4 – Utvikling i nøkkeltall for Marine Harvest Norway i perioden 2005-2010. Pan Fish står for tallene i 2005 og2006. Kilder: Marine Harvest og Menon (2012)9 000 0008 000 0007 000 0006 000 0005 000 0004 000 0003 000 0002 000 0001 000 000-2005 2006 2007 2008 2009 201016001400120010008006004002000Omsetting (målt i MNOK,venstre akse)Verdiskapning (målt i MNOK,venstre akse)Sysselsetting (målt i antallpersoner, høyre akse)Menon Business Economics 12 Rapport

Marine Harvest Norways virksomhet langs Norgeskysten er delt inn i fire havregioner. De fire regionene errelativt like i størrelse med 45.000 til 60.000 tonn slakteproduksjon og 200 til 300 ansatte hver. 5Figur 5 – Fordeling av Marine Harvest Norway sin virksomhet. Kilde: Marine Harvest (2012)I tillegg til de fire havregionene kommer en femte region som omfatter selskapets ferskvannsproduksjon. Medom lag 200 ansatte står ferskvannsregionen for et produksjonsvolum på 65 til 70 millioner smolt per år. Viderehar Marine Harvest Norway AS tre datterselskaper; Marine Harvest Ingredients, Marine Harvest Sterling WhiteHalibut og Marine Harvest Harvest Labrus. De to førstnevnte holder til på Hjelmeland i Rogaland. MarineHarvest Ingredients benytter laks i produksjonen av ulike maritime produkter, mens Marine Harvest Sterling5 På Rysfisk i Hjelmeland ligger hovedkvarteret for Region Sør, som omfatter Hordaland, Rogaland og Agder.Her er også regionens fabrikk og foredlingsanlegg lokalisert, samt logistikk- og planleggingsavdelingen for heleMarine Harvest Norway. Videre utgjør Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sør for Averøy Region Vest og harhovedkontor i Ålesund. I regionen ligger selskapets største fabrikk for lakseprosessering på Eggesbønes påHerøy i Møre og Romsdal, samt en annen stor fabrikk på Måløy i Vågsøy. Videre omfatter Region Midt Møre ogRomsdal nord for Averøy, mesteparten av Trøndelagsfylkene, foruten området nord for Fosnes. Regionen sitterpå det eldste konsesjonsnummeret tildelt i Trøndelag og har hovedsete i sin fabrikk på Ulvan på Hitra. Den sistehavregionen er Region Nord som strekker seg fra Nærøya i Nord-Trøndelag i sør til Sørfold i Nordland.Regionens fabrikkanlegg ligger på Hesøya på Herøy i Nordland, mens hovedkvarteret er lokalisert iSandnessjøen.Menon Business Economics 13 Rapport

White Halibut produserer kveite under merket Sterling White Halibut. Marine Harvest Labrus holder til påFosnavåg på Herøy i Møre og Romsdal og forsker på muligheten for stordriftsbasert oppdrett av leppefisk.3.1.4. Norske leveranser av varer og tjenester til Marine HarvestI tillegg til direkte verdiskapning bidrar Marine Harvest mer generelt til indirekte verdiskapning i norsknæringsliv både i lokalmiljøene hvor virksomheten finner sted og gjennom store norske underleverandører. Omlag halvparten av selskapets kostnader er relatert til laksefôr. Marine Harvest sine viktigste leverandører av fôrer Biomar, Ewos, og Skretting, mens Pharmaq utgjør en sentral leverandør av medikamenter. Andre viktigeleverandørsegmenter for Marine Harvest inkluderer operativt utstyr, farmasøytiske produkter, slaktetjenester,samt logistikk i form av både land- og sjøtransport. I tillegg til at Marine Harvest bygger opp underharvnæringens leverandørindustri, benytter utenlandske Marine Harvest-selskap og partnere seg av norskeleverandørindustri. Det dreier seg i første rekke om operative innkjøp, juridiske tjenester, rådgivningstjenesterknyttet til drift og ledelsesfunksjoner.Beregninger basert på regnskapstall viser at Marine Harvest kjøpte varer og tjenester i Norge for omlag seksmilliarder kroner. Mye av Marine Harvests virksomhet foregår i grisgrendt strøk. Dette øker eventuelleomstillingskostnader ved en eventuell nedleggelse eller nedtrapping av drift, idet de alternative anvendelseneav arbeidstokken gjerne er betydelig mindre produktive. Dessuten er faren for at folk blir gående ledige etterstore omstillinger og nedleggelser større når arbeidsmarkedet er mindre. Lokalt næringsliv i mindre strøk spillerogså en sentral rolle for økonomien i lokalsamfunnet med ringvirkninger til andre maritime foretak,handelsstanden, kommuneøkonomien, underleverandører med mer. Sysselsettingseffektene av MarineHarvest virksomhet går dermed betydelig utover de direkte ved selskapets egne ansatte.3.1.5. Innovasjon og markedsreform drevet frem av Marine HarvestFra bunnåret 1990 til 2010 har den norske eksporten av laks målt i kroner blitt sju-doblet. 6 Både tilbudsfaktorerog etterspørselsfaktorer har spilt en sentral rolle for økt lønnsomhet i næringen. På etterspørselssiden harveksten i verdensøkonomien vært en spire til økt etterspørsel. Den globale helsetrenden med økt fokus på fiskog omega 3-fettsyrer har også bidratt til at etterspørselen etter laks har steget utover veksten iverdensøkonomien. Sammenliknet med utnyttelse av andre fiskeslag egner laks seg for storproduksjon og erlangt på vei uavhengig av sesonger. Konsolidering av næringen internasjonalt, har vært vesentlig for å økeproduktiviteten og lønnsomheten i næringen. Det midlertidige bortfallet av Chile fra tilbudssiden medførte øktlønnsomheten i andre deler av verden gjennom økt pris. Marine Harvest AS sin andel i det norskelaksemarkedet er begrenset til 25 prosent gjennom reguleringer med frykt for uheldig utnyttelse avmarkedsmakt som begrunnelse. Det er likevel samfunnsøkonomiske hensyn som taler for at store aktører erønskelig i denne næringen. Dette er delvis drevet av at bransjen lenge var preget av ukoordinert og destruktivpriskonkurranse mellom små aktører. Større aktører har et høyere potensial for å styre volumene i markedetog dermed bidra til økt prisstabilitet. Store aktører vil også i større grad ta hensyn til næringens bærekraft,mens det er en fare for at mindre aktører lar disse hensynene vike på grunn av kortsiktige konkurransehensyn.En desentralisert og fragmentert oppdrettsnæring medfører at hver enkelte aktør får for små insentiver til ådrive frem innovasjoner, fordi store deler av eventuelle innovative gevinster ikke tilfaller dem selv. Dessuten vilstørre selskaper stå bedre rustet til å forebygge at oppdrettslaks rømmer og til å gjennomføre koordinerteavlusing og vaksineutvikling. Mindre oppdrettsselskap vil på den ene siden ha sterke insentiver til å holde6 Dersom man justerer for produsentveid inflasjon tuftet på historiske data (VPPI), vil økningen likevel væremer enn doblet.Menon Business Economics 14 Rapport

lakselus unna de få produksjonsanleggene de har. På den andre siden vil de ha mindre insentiver til å forebyggespredning av lakselus, fordi store deler av skaden ikke rammer dem selv. Følgelig er større og mer profesjonelleaktører gjerne mer egnet for å utvikle forebyggende tiltak mot lakselus, nye mærer og andreproduksjonsmetoder. Innovative spillover-effekter er derfor et argument for en mindre fragmentert næring.Marine Harvest Labrus driver med oppdrett av leppefisk. Leppefisk er motstandsdyktige mot lakselus og utgjørderfor et viktig virkemiddel for å få bukt med sykdomsutbrudd i elver og stamfiskanlegg især. Selskapet har deltflere teknologiske fremskritt på dette feltet med resten av næringen. Marine Harvest forsker på mulighetenefor stordriftsbasert oppdrett av kveite, steinbit og torsk basert på nye og innovative løsninger og teknologier.Ventelig vil det være betydelige privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster å hente i årene fremoverfra en mer effektiv og bærekraftig produksjon av torsk.I og med at om lag halvparten av oppdrettsnæringens kostnader er relatert til laksefôr, ligger et betydeligpotensiale i produktivitetsforbedringer for næringen i dette segmentet. Som en stor aktør har Marine HarvestASA relativt gode forutsetninger for å effektivisere denne kostnadskanalen oppstrøms. For eksempelannonserte selskapet mars i år at konsernet har inngått en intensjonsavtale med forskningsinstitusjonenNofima og kraftfôrprodusenten Felleskjøpet Rogaland Agder om å etablere et nytt laksefôrselskap med enkapasitet på 500.000 tonn laksefôr årlig.Konsernets internasjonale tverrsnitt kan gi positive spillover-effekter for den norske næringen fra utlandet.Selskapet kan dra nytte av erfaringer internasjonalt, for eksempel ved håndteringen av lakselus i Chile, oguttesting av utstyr og alternative produksjonsmetoder i andre land. Selv om den norske næringen jevnt over erteknologiledende, vil det også være innovasjoner utenlands, hvilket Marine Harvest ASA vil kunne dra nytte av.3.2. Petroleumsrettet aktivitet: Seadrill, North Atlantic Drilling og ArcherSeadrill og de relaterte selskapene North Atlantic Drilling og Archer representerer på mange måter kjernen ileting etter offshore olje- og gassressurser rundt om i verden.Seadrill er i dag et verdensomspennende boreentreprenørselskap med over 7.000 ansatte. Selskapet er notertpå Oslo Børs og New York Stock Exchange. Om lag en tredjedel av de ansatte jobber i Norge, og detoperasjonelle hovedkontoret ligger i Stavanger. Seadrill styrer over seksti boreenheter, der selskapetgjennomfører ulike typer boreoperasjoner, særlig i tilknytning til leting etter nye petroleumsressurser. Seadrillhar operasjoner i Nordsjøen, Mexico-gulfen, Brasil. Vest-Afrika, Øst-Afrika, Sørøst-Asia og Kina. Detnyopprettede selskapet North Atlantic Drilling har i stor grad tatt over operasjonene til Seadrill på norsk sokkel.Seadrill er i dag det fjerde største selskapet på Oslo Børs med en børsverdi 103 milliarder kroner per 19. april2012. Det er kun Statoil, Telenor og DNB som er registret med høyere markedsverdi på børsen.Markedsverdiene til DNB og Seadrill er relativt like. Seadrill eier videre store andeler i selskapet North AtlanticMenon Business Economics 15 Rapport

Drilling (78 prosent), som står for aktivitetene på norsk sokkel, og Archer (48 prosent), som tilbyrbrønntjenester. Med tanke på at Seadrill ble etablert i 2005 er dette ikke annet enn imponerende. Da selskapetble notert på Oslo Børs i november 2005, hadde det en markedsverdi på 10 milliarder kroner. Verdiene er medandre ord tidoblet på seks og et halvt år, i en periode der finanskrisen stort sett har trukket selskapsverdienened.Archer er et selskap som tilbyr bore- og brønntjenester og er bygget på sammenslåingen av de to selskapeneSeawell og Allis-Chalmers Energy i 2011. Seawell er tidligere spunnet ut av Seadrill, så koblingene til Seadrill ertydelige. Archer tilbyr tjenester både på faste plattformer og på land, og selskapet leverer svært avanserteboretjenester. Etter enorme oppkjøp har Archer og Seawell i 2011 hadde selskapene 8.498 ansatte og etdriftsresultat (EBIDTA) på 1,444 milliarder kroner mot 3.600 ansatte og et driftsresultat (EBIDTA) på 421millioner kroner pret før. Archers børsverdi lå 19. april på 5,97 milliarder kroner.3.2.1. Kort historikk og Fredriksens rolleSeadrill har vokst frem dels gjennom organisk vekst og dels gjennom å kjøpe opp riggselskaper og bygge eneffektiv organisasjon rundt aktiviteten. En av de mest sentrale bærebjelkene i Seadrill er tidligere Smedvig ASAsom ble kjøpt opp i 2006. Kjøpet kom ikke uten kamp. Hadde ikke John Fredriksen vist handlekraft ogfleksibilitet, ville Smedvig nå vært en del av amerikanske Noble Drilling som høsten 2005 kjøpte seg opp til 39,5prosent av aksjene i Smedvig. Sent i januar 2006 tok meglerforetakene Carnegie, Pareto, SEB Enskilda og Firstansvar for å gjennomføre en emisjon på 5 milliarder kroner for Seadrill. I løpet av en hektisk helg klartetilretteleggerne å snu seg mot investorer i inn- og utland for å hente det man hadde behov for. Våren 2006kjøpte Seadrill resten av aksjene i Smedvig og fusjonerte selskapet inn i juni 2006. Samme år ble også MosvoldDrilling overtatt av Seadrill. Ytterligere vekst gjennom oppkjøp kom i 2010, da Seadrill kjøpte selskapet ScorpionOffshore. I 2011 valgte Seadrill å skille ut store deler av operasjonen på norsk sokkel i et eget selskap undernavnet North Atlantic Drilling.I 2007 valgte Seadrill å skille ut virksomheten knyttet til brønn og boretjenester i et eget selskap under navnetSeawell. Året etter overtok selskapet tjenesteleverandørene TecWel og Peak Well som henholdsvis driver innendetektering, sementering og plugging. I 2010 fortsatte Seawell å ekspandere gjennom oppkjøp ved å overtaGray Wireline, Rig Inspection Services og Viking Intervention. Dessuten ble Seawell listet på Oslo Børs detteåret. I 2011 kjøpte man Universal Wireling og valgte å slå seg sammen med Allis Chalmers Energy. Det nyeselskapet fikk navnet Archer og er i dag notert på Oslo Børs.Gjennom de siste årene har Seadrill skapt høy vekst gjennom å investere tungt i rigger og boreskip. I perioden2006 til 2011 valgte selskapet å få bygget eller kjøpe hele 31 rigger og boreskip, og i dag står 18 nye rigger ogskip under bygging. Det er denne investeringsaktiviteten som danner ryggraden i Seadrills globale ekspansjon.Fredriksen har gjennom The Seatankers Group i hele perioden drevet aktivt strategisk eierskap ved åstrukturere selskapene slik at de er riktig fokusert, har tilstrekkelig internasjonal tyngde og blir tilførttilstrekkelig med kapital for nyinvesteringer rigger, skip og utstyr.3.2.2. Nøkkeltall for hele selskapetTabell 6 nedenfor presenterer samfunnsøkonomiske nøkkeltall for Seadrill, Seawell og Archer. I 2011sysselsatte disse selskapene over 15.000 personer, hvorav vel 4.300 jobbet i Norge eller på norsk sokkel.Selskapene omsatte for nærmere 30 milliarder kroner der rundt regnet halvparten er knyttet til aktivitet iNorge. Særlig Seadrill kan vise til høy lønnsomhet og samlet sett skaper dette grunnlag for en omfattendeverdiskaping i Norge så vel som på globalt plan.Menon Business Economics 16 Rapport

Tabell 6 – Nøkkeltall for Seadrill, Archer og relaterte virksomheter i 2010. Kilder: Archer, Seadrill og Menon (2012)Tall i millioner kroner (2010)Seadrill/NADL Archer/Seawell TotaltOmsetning Norge 10 096 3 838 13 934Totalt 24 400 4 329 28 729EBITDA Norge 5 263 339 5 602Totalt 12 719 421 13 140Lønnskostnader Norge 1 823 4 703 6 526Totalt na na naVerdiskaping Norge 7 086 5 042 12 128Totalt na na naSysselsatte Norge 1 237 3 191 4 428Totalt 6 650 3 600 10 2503.2.3. Norske leveranser av varer og tjenester til SeadrillSeadrill og Archer er store og viktige kunder for en lang rekke leverandører i Norge, så vel som i utlandet.Basert på våre beregninger sto disse selskapene for kjøp av varer og tjenester for nærmere 10 milliarder kroneri 2010 (jf. Tabell 7). Disse beregningene preges sterkt av leveranser til bygging av nye rigger og skip hos Seadrill.Investeringsprogrammet viser betydelige variasjoner fra år til år, vi her derfor valgt å la 2010 tallene knytet tilinvesteringsleveranser baseres på et gjennomsnitt for perioden 2008 til 2011. Hadde vi valgt å operere med2011-tall og et gjennomsnitt for perioden 2011 til 2014, ville Seadrill hatt en økning i sine investeringer påomkring én milliard sammenliknet med tallene i tabellen nedenfor.Tabell 7 – Verdien av norske leveranser til Seadrill og Archer i 2010. Kilder: Archer, Seadrill, Menon (2012)Selskap Beskrivelse av leveranse 2010 (i MNOK)Seadrill Bore- og subseautstyr Investeringer 1 369Seadrill Maskiner og annet utstyr Investeringer 978Seadrill Stål og strukturer Investeringer 587Seadrill Ingeniør/prosjket Investeringer 391Seadrill El/kabler Investeringer 196Seadrill Rør og pluggeer Investeringer 196Seadrill Bolig, sikkerhet og brannvern Investeringer 196Seadrill Operative utgifter driftsutg 3 295Archer Reservedeler og utstyr Investeringer 200Archer Operative utgifter driftsutg 2 248Archer Rør , moduler og verktøy Investeringer 50Totalt 9 704Som nevnt over har Seadrills vekst gjennom de siste årene i hovedsak vært drevet av tunge investeringer irigger og boreskip. I perioden 2006 til 2011 valgte selskapet å få bygget eller kjøpe hele 31 rigger og boreskip,Menon Business Economics 17 Rapport

og i dag står 17 nye rigger og skip under bygging. Det er denne investeringsaktiviteten som danner ryggraden iSeadrills globale ekspansjon. Figur 6 under presenterer estimater for investeringskostnadene, samt en fordelingpå verdiene mellom norsk og utenlandsk innhold.Figur 6 – Investeringer i rigger, skip og utstyr hos Seadrill for perioden 2006-2014 i MNOK. Kilder: Menon og Seadrill(2012)Milliarder NOK25Utenlands innholdNorsk innhold204.66.7157.3103.13.24.75-0.00.01.22006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014Ifølge Seadrills ledelse fordeler kostnadene knyttet til utvikling av avanserte rigger på dypt hav, prosentvis påkomponentene. Tabell 8 illustrerer denne utviklingen nedenfor. Det er denne fordelingen som ligger til grunnfor våre beregnede leverandøranslag i Figur 6 over. Tabell 8 nedenfor har vi fordelt riggene etter riggtype ogregnet ut gjennomsnittlig verdi av riggene så vel som gjennomsnittlig verdi av de norske leveransene fordeltetter riggtype.Tabell 8 – Antall og verdi fordelt etter riggtype (tall i millioner US dollar). 7 Kilder: Seadrill og Menon (2012)Gjennomsnittlig verdi avAntall levert Antall fremtidige Gjennomsnittlig norske leveranser fordeltRiggtype (2006-2007 leveranser (2012-2014) verdi av riggtypen etter riggtypeDrillship 3 6 626 234Semi-Sub 10 2 642 202Jack-Up 15 5 220 104Heavy Duty Jack-Up 1 1 477 95Tender Barge 2 3 112 NASemi-Tender 3 1 185 NA7 Gjennomsnittlig verdi av riggtypene er beregnet utfra forventet bokverdi ved ferdigstilling.Menon Business Economics 18 Rapport

teknologiutvikling for boringen i kjølige farvann særlig interessant. Seadrills virksomhet er intensiv påhøyteknologisk kapital. Det internasjonale tilsnittet er derfor en stor fordel og tilfører det norske maritimemiljøet global kompetanse. Dessuten har Seadrill vokst til å bli en viktig del av den maritime klyngen i Norge.3.3. The Seantankers Group og virksomhet innen shippingThe Seatankers Group har en rekke selskaper innenfor ulike segmenter av shipping-næringen. Disse selskapeneer illustrert med deres respektive logoer over. Nedenfor beskriver vi virksomheten i de ulike selskapene ogderes betydning for den norske økonomien, og da spesielt den norske maritime næringen. Først tar vi for ossde fire selskapene Frontline, Frontline 2012, Ship Finance og Golden Ocean, før fokuset flyttes til Deep SeaSupply og Golar LNG. Bakgrunnen for denne inndelingen er todelt, for det første er de fire førstnevnteselskapene knyttet tett sammen og opererer i like markedssegmenter. Dessuten er det et poeng, atsammenliknet med Deep Sea Supply og Golar LNG, er den direkte effekten på norsk næringsliv vanskeligere ådokumentere for de fire første selskapene.Tabell 9 – Nøkkeltall for The Seatankers Groups aktivitet innenfor shipping. Kilder: Menon (2012)Gloar LNG / Deap Sea Supply / Golden Ocean / Frontline / Ship FinanceTall i millioner kroner (2010)Omsetning Norge 595Totalt 14 400EBITDA Norge 126Totalt 6 671Lønnskostnader Norge 115TotaltnaVerdiskaping Norge 240TotaltnaSysselsatte Norge 59Totalt 3 421Frontline, Frontline 2012 og Ship Finance: Fire selskaper som er tett integrerteFrontline er verdens største tankrederi med et sterkt fokus innenfor olje- og tørrbulksegmentet. Selskapet haraktivitet gjennom datterselskaper og samarbeidsselskaper i blant annet India, Liberia, Norge, Bermuda,Storbritannia og Singapore. Frontlines historie går tilbake til 1985, da Frontline AB ble opprettet i Sverige. JohnFredriksen ble største eier i 1996 og året etter flyttet han selskapet offisielt til Bermuda og registrerte selskapetMenon Business Economics 20 Rapport

ved Oslo Børs. Frontline driftet i begynnelsen av 2012 en flåte bestående av 64 skip. Eierskapet til skipene erstort sett samlet i eierselskapet Ship Finance som ble utskilt fra Frontline i 2004. Frontline omsettes i dag bådepå Oslo Børs og NASDAQ. John Fredriksen har en eierandel på 58 prosent i Frontline 2012, mens tilsvarende tallfor Ship Finance og Frontline er henholdsvis 41 og 35 prosent.Figur 8 under illustrer at tankbransjen er en syklisk næring. Etter noen eventyrlige år ble 2011 et svakt år fornæringen og i fjerde kvartal 2011 tapte Frontline alene over 2 milliarder kroner. Å drifte et selskap i en slikbransje er dermed avhengig av kapitalsterke investorer som er villig til å bidra til selskapets utvikling også iperioden med en lav eller negativ avkastning. John Fredriksen har gjennom flere oppturer og nedturer medFrontline vist at han er en slik langsiktig investor.Figur 8 – Frontlines aksjekurs siste fem år. Kilde: Menon (2012)Etter de store tapene i 2011 ble det klart at det var behov for en restrukturering av Frontline. Dette for åredusere gjeldsbyrden i selskapet. Som en konsekvens av restruktureringen ble Frontline 2012 etablert i sluttenav 2011. Det ble hentet inn 1,7 milliarder kroner i egenkapital for å etablere Frontline 2012 som eget selskap ogdet nye selskapet tok over den mest moderne delen av Frontline-flåten, nybyggingskontrakter, så vel som storedeler av bankgjelden i gamle Frontline. Frontline 2012 betalte til sammen 1,12 milliarder dollar for kontraktenpå fem planlagte VLCC-nybygg, seks moderne VLCCs og fire Suezmax fra Frontline. Selskapet ble registrer påOTC-listen 8 i Oslo i desember 2011.Golden OceanGolden Ocean Group Limited er et annet rederi som ble utfisjonert av Frontline i 2004. Selskapet har sitt fokuspå tørrlastmarkedet og er notert på Oslo Børs og i Singapore. 9 Selskapet eier i dag 17 skip, men leaser i tilleggseks skip, samt 11 skip som driftes av selskapet under kommersiell ledelse (commercial management). GoldenOcean har i dag en forholdsvis stor ordrebok på hele 11 skip, samt opsjoner på ytterligere 2 skip.Markedsverdien til selskapet var per 19. april 2012 omkring 2,5 milliarder kroner.8 OTC-listen er en norsk handelsplass for unoterte aksjer.9 Etter å ha vokst kraftig de første årene fikk selskapet alvorlige likviditetsproblemer i 2009 etter kraftige fall iraten fra og med høsten 2008. Selskapet gjennomgikk en finansiell restrukturering i begynnelsen av 2009 hvorFredriksen-kontrollerte Heming Holding kjøpte 2/3 av de utestående obligasjonslånene. I april samme år bledet foretatt en større emisjon som sikret videre drift i selskapet.Menon Business Economics 21 Rapport

Deep Sea SupplyDeep Sea Supply er et rederi og operatør av ankerhåndtering- og forsyningsskip med totalt 23 fartøy. I tillegg tildisse fartøyene har Seatankers inngått 16 nybyggingskontrakter. Selskapet ble etablert i 2005 da det kjøpteseks norskbygde ankerhåndteringsfartøy fra Tidewater Marine Inc. I april 2006 inngikk selskapet en avtale medSea Tankers Mangement om å kjøpe nybygg til en verdi av 400 millioner dollar. Flåten besto ved årsskiftet2011/2012 av 15 ankerhåndteringsskip, samt 8 forsyningsskip, hvor av 6 ble bygget ved norske verft. Dagensflåte opererer i Nordsjøen, Vest-Afrika og Vest-India. Deep Sea Supplys aksjer blir omsatt ved Oslo Børs, ogselskapet hadde en markedsverdi på 1,5 milliarder kroner 19. april 2012. Fredriksen har kontroll over 40prosent av aksjene i selskapet.Golar LNG og Golar LNG PartnersGolar LNG ble etablert som selskap i mai 2001, med utgangspunkt i forgjengeren Osprey Maritime. Selskapeteier, foretar oppkjøp, drifter og leier LNG-skip som frakter flytende gass, og FSRUs (Floating Storage andRegasification units) gjennom sine datterselskaper. Selskapet drifter i dag 13 skip og er med det en av verdensstørste operertører av LNG-skip. Golar fokuserer på den midtre delen av LNG-verdikjeden, dvs. shipping ogoverføring av gass til mottataksanlegg (regasification). Golar LNG eier igjen 65 prosent av Golar LNG Partnerssom har ansvaret for skip med langtidskontrakter og dermed har en mer stabil kontantstrøm. Golar LNG harderimot et sterkere fokus på prosjektutvikling, nybygg og kortsiktige kontrakter (type spot-markedet).Golar LNG ble børsnotert på Oslo Børs i 2001 og på NASDAQ i desember 2002. Selskapet blir kontrollert avFredriksen-gruppen som eier 46 prosent av selskapet. Selskapet har sitt hovedkontor i Bermuda, i tillegg tillokale kontorer i Oslo, Singapore og Tulsa. I februar 2012 hadde Golar planlagt totalt 13 ny skip under bygning.Videre satt selskapet på opsjoner for ytterliggere fire skip. Ifølge John Fredriksen gir dette Golar en unikposisjon til å møte kundenes etterspørsel i den raskt voksende LNG industrien. Det er store LNG-prosjekterunder planlegging, og det spekuleres også i at USA kan begynne å eksportere gass på denne måten. På dennemåten kan de store regionale forskjellene i gass-markedet reduseres. Golar LNG og Golar LNG Partners er per idag de to selskapene med høyest markedsverdi innen The Seatanker Groups shippingportefølje. Sidenbunnoteringen tidlig i 2009 har Golar LNG tidoblet sin børsverdi.Tabell 10 – Markedsverdi for The Seatankers-selskapene innenfor shipping. Kilder: Menon og The Seatankers Group(2012)SelskapMarkedsvediGolar LNG 18 357Golar LNG Partners 8 667Ship Finance 7 088Frontline 3 697Frontline 2012 2 606Golden Ocean 2 497Deep Sea Supply 1 510Menon Business Economics 22 Rapport

3.3.1. Nøkkeltall for The Seatankers forvaltningsselskaper for norskregistrert shippingManagement-selskapene i The Seatankers Groups innenfor shipping 10 omsatte i 2010 for omkring 600 millionerkroner og hadde omkring 60 ansatte. Bakgrunnen for det lave sysselsettingstallet er at selskapene i hovedsakleier inn ansatte til å bemanne skipene fra andre selskaper. Deep Sea Supply hadde alene omkring 100 norskeansatte på sine båter. Den samlede verdiskapingen i selskapene var i underkant av 250 millioner kroner i 2010.Tabell 11 – Aggregerte nøkkeltall for The Seatankers Groups management selskap innen shipping i Norge. Kilde: Menon(2012)Totalt 2010 2009 2008 2007 2006 2005Omsetning 595 228 575 786 608 366 771 265 661 640 212 000Verdiskaping 240 557 269 542 462 432 566 630 436 537 118 213Ansatte 59 63 63 41 31 283.3.2. Aktivitet og verdiskaping i NorgeNår det gjelder selskapenes aktivitet i Norge er det kun forvaltningsselskapene som er regnskapspliktige iNorge. Frontline, Golar, Deep Sea Supply, Golden Ocean og Ship Finance er i dag også representert ved egnekontorer i Norge med totalt omkring 60 ansatte. Totalt hadde disse en omsetning på 570 millioner og enverdiskaping på omkring 240 millioner i 2010. På tross av disse relativt små tallene spiller selskapene en megetviktig rolle som nav i den norske maritime klyngen. Gjennom aktivitet i de norske kontorene knyttes selskapenetett sammen med den maritime klyngen i Norge. Det er uten tvil en fordel for den maritime klyngen at så storeaktører som Frontline har en betydelig representasjon i landet. I en nyere Menon-rapport 11 blir Oslo fremhevetsom den nest mest betydningsfulle maritime byen i verden etter Singapore. Uten store aktører som Frontlineog Golar er det usikkert om Oslo ville kunne beholdt denne posisjonen.Selskapenes betydning for norsk næringsliv er knyttet opp mot kjøp av varer og tjenester fra norskeleverandører innen den maritime klyngen. Eksempler her kan være kjøp av alarm og overvåkningssystemer fraKongsberg Gruppen og Noreco, brannslukningsutstyr fra Unitor eller kjøp av livbåter fra Norsafe. I tillegg erselskapene viktig for norske tjenesteleverandører som arbeider opp mot maritim næring. Dette gjelderselskaper som Det Norske Veritas, selskaper innenfor finansnæringen som maritime forsikringsselskaper,skipsmeglere, investeringsbanker og juridiske rådgivere. Fearnleys og Lorentzen og Stemco er eksempelvissentrale samarbeidspartnere på skipsmegling, mens Bergvall Marine, Gard, Marsh Marine & Energy og Skuld ereksempler på leverandører av skipsforsikring. Frontline bruker blant annet Nordea og DNB som leverandør avlånekapital og andre finansielle tjenester. Videre er selskapet en av de største kundene tilskipsforsikringsselskapene Skuld og Gard. Det å ha ett Fredriksen-kontrollert selskap som kunde girringvirkninger for disse selskapene i den norske maritime næringen. I neste instans påvirker tjenesteleveransenderes internasjonale arbeid, fordi utenlandske aktører vurdert dette som et kvalitetsstempel. Golden Ocean erogså et selskap som er viktig for norske underleverandører.10 Basert på regnskapstall for selskapene Frontline Management, Ship Finance International Limited, GoldenOcean Management, Golar Management Oslo, Deep Sea Supply Shipowning AS og Deep Sea SupplyManagement AS.11 Jakobsen, E.W. og Thorseth, O.E. (2012): The Leading Maritime Capitals of the World, Menon.Menon Business Economics 23 Rapport

3.3.3. Norske leveranser av varer og tjenester til selskapene innenfor shippingDeep Sea Supply og Golar er de to selskapene med de største kjøpene fra norsk leverandørindustri. Selskapetkjøper årlig reservedeler, tjenester, samt oppgraderer båter fra norske leverandører til en verdi av omkring 200millioner kroner. I løpet av de fem siste årene har selskapet bygd opp en betydelig flåte og en stor del avutstyrspakken blir levert fra norske underleverandører. Anslagsvis har verdien på flåten kjøpt de siste femårene ledet til leveranser fra norske utstyrsleverandører og verft til en verdi av 700 millioner kroner. I tillegghar selskapet et stort nybyggingsprogram med forventede kontrakter til norske utstyrsleverandører på omkring1,3 milliarder kroner. Dette på tross av at det fleste skipene ikke vil bli bygget i landet, men på verft i Asia.Viktige utstyrsleverandørene inkluderer Rolls-Royce Marine (Brattvaag), Ulstein, Kongsberg Maritime og STX(tidligere Aker Yards).Golar har også utstyrt sine skip med mye norsk utstyr de siste årene. Fra 2009 til i dag har selskapet utstyrt sineskip med norsk utstyr til en verdi på i underkant av én milliard kroner. Særlig har leveransene til ombygging avLNG-skip vært store. 12 Golar har bygget om fire slike skip og ved ombygging av to av dem var leveransene franorske underleverandører store. Selskapet har også et stort nybyggprogram, og det er forventet at norskeunderleverandører vil mota ordre til en verdi på minst 600 millioner kroner de neste årene.Når det gjelder den resterende shipping-virksomheten, spiller de andre Fredriksen-selskapene en litt annenrolle. Frontline, Golden Ocean og Ship Finance virksomhet i landet er meget viktig for tjenesteleveranser fraden norske maritime klyngen. Uten representasjon av disse selskapene i Norge ville mange av de sentralespesialiserte maritime tjenesteleverandørene miste store deler av sin omsetning. Dette ville uten tvil ha svekkeden norske maritime klyngen som i dag fremstår som den nest sterkeste klyngen i verden etter Singapore.3.3.4. The Seatanker Groups bidrag til innovasjon og markedsreform innenfor shippingI studien «En kunnskapsbasert maritim næring» 13 fremkommer det at det er kunder som er den viktigste kildentil innovasjon i maritime bedrifter i Norge. Særlig er kunder viktige for innovasjon i undergruppen finansiell ogjuridisk rådgivning. Studien viser også at det å beholde rederienes hovedkontor i Norge var spesielt viktig fortre grupper; finansielle og juridiske tjenester, utstyrsprodusenter og teknologiske tjenester.På bakgrunn av dette er det sentralt å fremheve at selskapene i The Seatankers Group spiller en viktig rolle forinnovasjon og markedsreform gjennom å være krevende kunder i det norske leverandørmarkedet. Uten disseselskapenes representasjon i Norge er det usikkert om viktige markedsimpulser ville nå Norge og dermed er detfare for at norske underleverandører ikke vil ha mulighet til å forbli internasjonalt ledende innenfor sinerespektive felt. I tillegg har særlig Deep Sea Supply og Golar vært viktige kunder for norsk leverandørutstyr.Dette er kjøp som gir store ringvirkninger i Norge og som er viktig for innovasjon og videreutvikling av norskleverandørindustri. Dette blir videre diskutert i kapittelet om ringvirkninger. Dessuten er LNG-skipenes andel avverdensflåten i eksplosiv vekst. Kunnskap generert fra selskaper som Golar LNG bidrar til at den norskenæringen makter å følge med på utviklingen.12 Vi referer til GIEKs hjemmesider:http://www.giek.no/nyheter/norsk_utstyr_for_88_millioner_dollar_til_golar_freeze/no13 Jakobsen, E.W. og Espelien, A. (2012): En kunnskapsbasert maritim næring, Menon.Menon Business Economics 24 Rapport

3.4. Aktiv KapitalAktiv Kapital er et norsk inkasso- og investeringsselskap. Selskapet er notert på Oslo Børs. Selskapet er aktiv iåtte land utenom Norge, nærmere bestemt Canada, Finland, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland ogØsterrike. Aktiv Kapital besitter i tillegg porteføljer i ytterligere seks land.3.4.1. Kort historikk og Fredriksens rolleAktiv Inkasso AS ble etablert i 1991 som et norsk inkassoselskap. I 1996 fusjonerte selskapet Retro Invest, og i1997 skiftet det navn til Aktiv Kapital. Aktiv kapital utvidet sin virksomhet til å omfatte aktivaforvaltning,porteføljeinvesteringer, samt finansiell og organisatorisk tjenesteyting. 14 I tiden frem mot 2001 foretarselskapet flere oppkjøp i Skandinavia og Finland. I årene som følger etablerte selskapet seg i Canada, Frankrike,Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland og Østerrike gjennom både oppkjøp og organisk vekst. Fredriksensinvesteringsselskap Geveran Trading kjøpte seg inn i Aktiv Kapital i 1999 og fortsatte deretter å kjøpe seggradvis oppover. I første halvdel av 2000-tallet lå Fredriksens investeringsselskap aksjeandel på rundt 40prosent. I siste halvdel av 2000-tallet lå Geveran Tradings aksjeandeler flere ganger opp mot pliktandelen fortilbud om oppkjøp av den resterende aksjemassen, på 75 prosent.I årene frem mot finanskrisen begynte bankene å selge unna sin misligholdte gjeld, mens stadig flereinkassoselskaper etablerte seg i markedet. Finansnæringen ble preget av stadig flere tilbydere, tiltakendeporteføljepriser og mer sofistikerte metoder for verdsetting og inkassovirksomhet. Da finanskrisen slo inn overfinansnæringen tørket bankenes etterspørsel inn, og Aktiv Kapital effektiviserte virksomheten ved å selge utden finansielle og organisatoriske tjenesteytingen i 2009 og det nordiske aktivumsegmentet i 2010. I tillegg blemetodene for verdsetting og inkassovirksomhet videreutviklet. De to siste årene har etterspørselen tatt segopp, og Aktiv Kapital har levert solide resultater. 3. mars 2012 kjøpte Geveran Trading seg ytterligere opp iselskapet og fikk med det en eierandel på 78,7 prosent. Norsk lov krever da et pliktbud på den resterendeaksjekapitalen. Geveran Trading ønsker å satse på Aktiv Kapital og har til hensikt å ta selskapet av børs.3.4.2. Nøkkeltall for hele selskapetNormalt vil finansselskaper som Aktiv Kapital generere varige finansinntekter og ha negativ EBIDTA. Viinnregner derfor finansinntekter i verdiskapingstallene i tillegg til EBIDTA og lønnskostnadene. I kraft av å væreet finansselskap vil verdiskapingstallene være relativt volatile. Tabell 12 bør tolkes i lys av 2010 var et dårlig årfor Aktiv Kapital og selskapet har gjort det betraktelig bedre siden.14 Engelsk: Administrative and financial services. Forkortes vanligvis AFS.Menon Business Economics 25 Rapport

Tabell 12 – Nøkkel tall knyttet til Aktiv Kapitals aktivitet i Norge og totalt i 2010, målt i MNOK. Kilder: Aktiv Kapital,Menon og Proff.no (2012)Aktiv kapitalTall i millioner kroner (2010)Omsetning Norge 107Totalt 946EBITDA Norge 56Totalt 395Lønnskostnader Norge 35TotaltVerdiskaping Norge 77Totalt 478Sysselsatte Norge 50Totalt 494I 2010 hadde Aktiv Kapital en porteføljebeholding verdsatt til 1,5 milliarder kroner. Per 19. april 2012 lå varselskapets markedsverdi på Oslo Børs på 1,4 milliarder kroner.3.4.3. Aktivitet og verdiskaping i NorgeAktiv Kapital ASA har i dag hovedkontor i Oslo og sysselsetter rundt femti personer i hovedstaden, hvorav ca 50prosent jobber i konsernstaben. De resterende er sysselsatt i datterselskapet Aktiv Kapital Portfolio CollectionAS som inngår i den nordiske divisjonen.I likhet med Aktiv Kapitals utenlandske virksomhet og finansnæringen for øvrig har Aktiv Kapital PortfolioCollection AS gått gjennom en hestekur de senere år. De verste årene var 2008 til 2010. Outsourcingen avfinansielle og organisatoriske tjenesteytingen i 2009 og det nordiske aktivumsegmentet i 2010 var viktig ieffektiviseringen av selskapet. Aktiv Kapital har vesentlig bedre tall i 2011 og 2012, hvilket er bakgrunn forFredriksens ytterligere oppkjøp. I 2011 lå inntektene i konsernet på samme nivå som i 2010, men detoperasjonelle overskuddet økte med 33 prosent. Virksomheten har med andre ord bitt betydelig mer lønnsomog verdiskapende.3.4.4. Norske leveranser av varer og tjenester til Aktiv KapitalAktiv Kapital er en relativt liten aktør i Norge. I likhet med andre norske selskap vil kjøp av leverandørtjenestersom kontorutstyr, programvarer, finansielle tjenester og likende indirekte gagne økonomien gjennom vare ogtjenesteinnsats. Ut i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil disse indirekte virkningene være av relevansdersom de samlet sett er større enn de ville vært hvis innsatsfaktorene hadde blitt benyttet i sin alternativeanvendelse. Selskapets høye lønnsomhet kan ses på som en indikasjon på at dette kan være tilfellet.Menon Business Economics 26 Rapport

3.4.5. Innovasjon og markedsreform drevet frem av Aktiv KapitalEtter den tilbakelagte lavkonjunkturen har Aktiv Kapital valgt å gå sine egne veier. Mens konkurrentene erinvolvert i kredittjenester, finansiell og organisatorisk tjenesteyting og tredjeparts inkassovirksomhet holderAktiv Kapital utelukkende på med rene inkassotjenester og porteføljeinvesteringer. Relativt god lønnsomhetetter at grepene ble tatt kan tyde på at strategien har vært vellykket. Næringens konjunkturavhengighet gjørutregningsmetoder for verdiutvikling og risiko særlig viktig. Aktiv Kapital har bearbeidet sineestimeringsmetoder betraktelig de senere år og er med på innovasjonen på dette feltet. Dessuten er selskapeten av de viktigste utfordrerne til de største aktørene på markedet.Menon Business Economics 27 Rapport

4. Totalt bidrag til verdiskaping og sysselsetting i NorgeI dette kapittelet redegjør vi kort for våre anslag for selskapenes bidrag til verdiskaping og sysselsetting i Norge.Selskapene kan kort fortalt skape verdier på tre måter: For det første skaper de verdier ved å generelønnskostnader og driftsresultat i selskapene i Norge (jf. kapittel 2). For det andre skaper de verdier inæringslivet ved å etterspørre varer og tjenester som produseres i Norge. Ettersom Norge er et rikt land medfull sysselsetting, vil det kun skapes økte verdier i Norge dersom disse vare og tjenesteleverandørene haddeskapt lavere verdier i alternativ anvendelse. For det tredje skaper selskapene verdier for norsk nærings- ogsamfunnsliv gjennom å bidra til innovasjon og produktivitetsvekst, i den grad de fokuserer på forskning ogutdanning, nye produkter og tjenester og fungerer som krevende kunder overfor sine underleverandører.Nedenfor forsøker vi å redegjøre for disse to førstnevnte kanalene. Den tredje kilden til verdiskaping er kortomtalt for hvert av selskapene i forrige kapittel, og fordi det er vanskelig å anslå dette verdiskapingsbidragetdrøfter vi det ikke nærmere her. Noen totaltall er i Norge for 2010 er gjengitt i Tabell 13 under.Tabell 13 – Nøkkel- og verdiskapingstall for The Seatankers Group i Norge i 2010. Shipping-delen består av Frontline,Frontline 2012, Deep Sea Supply, Golar LNG, Golar LNG Partners, Golden Ocean og Ship Finance. Kilder: Menon og TheSeatankers Group (2012)Seadrill /NADLArcher /SeawellMarineHarvestAktivKapitalTotaltShippingØkonomiske nøkkeltall 2010 (MNOK)Omsetning i Norge 22 626 10 096 3 838 7 990 107 595Driftsoverskudd (EBITDA) generert i Norge 8 395 5 263 339 2 611 56 126Antall sysselsatte i NorgeAntall direkte ansatte i bedriftene 5 803 1 237 3 191 1 266 50 59Gir arbeid til ansatte hos leverandørerer 12 000Total antall 17 803Lønn (MNOK)Ansatte i bedriftene 7 443 1 823 4 703 767 35 115Ansatte hos leverandører 15 391Total lønn 22 834Kjøp av varer og tjenester fra Norge (MNOK)Investeringskostnader 5 911 3 911 250 900 - 850Driftskostnader 10 807 3 295 2 248 5 100 44 120Totalt kjøp av varer og tjenester 16 719 7 206 2 498 6 000 44 970Verdiskapingstall (MNOK)Beregnet direkte verdiskapning 15 823 7 086 5 042 3 378 77 240Beregnet verdiskaping høyere orden 3 026Bidrag til økt verdiskaping i samfunnet 18 8494.1. Direkte verdiskaping og sysselsetting i NorgeEtter at man har beregnet hvert enkelt selskaps direkte bidrag til verdiskap i Norge, er det relativt enkelt åestimere det samlede bidraget til nasjonal verdiskaping fra selskapenes i The Seatankers Groups portefølje. Deter bare å summere tallene for hvert selskap. Når dette er sagt møter man på omfattende måleproblemer påveien. Fordi mange av selskapene er globale i sin natur, er det gjennomgående vanskelig å anslå hvor stor andelav aktiviteten som er lokalisert til Norge. Å identifisere antall ansatte og deres lønnskostnader som inngår inorsk aktivitet er relativt enkelt, men det er vanskeligere å fordele andel av driftsresultat og omsetning. Forenkelte av bedriftene løses dette ved at aktivitetene i Norge er definert i egne selskaper, men for store aktørerMenon Business Economics 28 Rapport

som Seadrill, må vi ty til beregninger og anslag. Tabell 14 under oppsummerer vi tallene for omsetning,verdiskaping og antall sysselsatte i selskapene som inngår i The Seatankers Groups portefølje. Under tabellenredegjør vi kort for hvordan tallene er beregnet for hvert enkelt selskap eller grupper av relaterte selskaper.Tabell 14 – Samfunnsøkonomiske nøkkeltall for The Seatankers Group. Kilder: The Seatankers-selskapene og Menon(2012)Tall i millioner kroner (2010)Seadrill/NADLArcher/SeawellMarineHarvestGloar LNG /Deap Sea Supply/ Golden Ocean/ Frontline /Ship FinanceAktivKapitalShipFinanceTotaltOmsetning Norge 10 096 3 838 8 080 595 107 22 716Totalt 24 400 4 329 15 281 14 400 946 59 356EBITDA Norge 5 263 339 2 600 126 56 8 384Totalt 12 719 421 3 433 6 671 395 23 639Lønnskostnader Norge 1 823 4 703 767 115 35 7 443Totalt na na 2 203 na 234 nanaVerdiskaping Norge 7 086 5 042 3 367 240 77 15 812Totalt na na 5 636 na 478 naSysselsatte Norge 1 237 3 191 1 266 59 50 5 803Totalt 6 650 3 600 6 200 3 421 494 20 365I 2010 sysselsatte selskapene opp mot 20.400 personer globalt og om lag 5.800 personer i Norge. Selskapeneomsatte for vel 59 milliarder på verdensbasis og for opp mot 23 milliarder basert på aktivitet i Norge. I 2010skapte de verdier i Norge (tilsvarende BNP-målet) for nesten 16 milliarder kroner gjennom sin direkte aktivitet iNorge. Dette utgjør drøye 1 prosent av verdiskapingen i næringslivet i Norge og knappe 0,5 prosent avsysselsettingen.Tabell 15 – The Seatankers Groups andel av aktivitet i norsk næringsliv totalt i 2010. Kilde: Menon (2012)Omsetning 0,7 %Verdiskapning 1,1 %Sysselsetting 0,4 %Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette en betydelig størrelse for en enkelt eiergruppe. Ikke minstblir aktiviteten stor når vi også tar i betraktning at ⅔ av sysselsettingen og sannsynligvis verdiskapingen til TheSeatankers Group finner sted utenfor Norges grenser. Ved å sammenlikne med andre store eiergrupper i Norgeer det mulig å skape et enda tydeligere bilde av disse selskapenes rolle. Figur 9 a) og b) under sammenlikner viThe Seatankers Group med Thon Gruppen, Aker systemet og porteføljeselskapene i samtlige private equityfond i Norge.Menon Business Economics 29 Rapport

Figur 9 a) og b) – Verdiskapning (venstre figur) og verdiskapning per sysselsatt (høyre figur), tall 2010. Kilde: Menon(2012)Søylene viser at The Seatankers Group skaper større verdier i Norge enn selskapssystemene Thon Gruppen ogAker Gruppen. Eiergruppen skaper ikke mindre enn fire ganger så store verdier som Thon Gruppen. Vi har ogsåforetatt en sammenligning med de til sammen ca. 90 aktive eierfondene med sete i Norge. Disse forvalterdrøye 60 milliarder i investeringskapital gjennom såkalte private equity-fond som Hitec Vision og HerculesCapital. I 2010 skapte disse kun 13 prosent større verdier enn Seatankers Group. I den høyre figuren ser vinærmere på hvor store verdier det skapes per arbeidsplass. Dels reflekterer dette selskapenes produktivitet ogdels er det et uttrykk for hvor kapitalintensive foretakene er. Sammenstillingen viser med tydelighet atselskapene i The Seatankers Group har høy verdiskaping per sysselsatt. Dette bidrar til høy avlønningsevne, iform av høyere lønnsnivå blant de ansatte, høye skatteinntekter og høy avkastning til eierne.Metode bak beregninger av talleneTallene er regnet om til norske kroner ved bruk valutakurser basert på Norges Banks årsgjennomsnitt av daglige data.Beregning av tall for Seadrill og Archer:Omsetning for Norge er basert på Revenue-tall fra det norske markedet hentet fra årsrapportene for 2010. Vi har lagt til 20 prosent forverdien av ledelse, sentrale tjenester mm som betjener markeder utenfor Norge. Omsetning totalt er hentet direkte ut fra årsrapportenEBITDA for Norge:Seadrill: Andel er basert på omsetningsandelsom beregnet overArcher: Andel basert på andel av selskapsskatten om er betalt til NorgeEBITDA totalt: Tall er hentet direkte ut fra årsrapportenLønnskostnader i Norge:Seadrill: Tall er hentet fra selskapets lønnsregistre for 2011:Archer: Her benytter vi samme lønn per sysselsatt som i SeadrillSysselsatte i Norge:Seadrill: Tall fra lønnsregistre i 2011,Archer: Andel basert på omsetningsandel som beregnet overSysselsatte totalt: Tall fra årsrapportenBeregning av tall for shipping-virksomheten:Nøkkeltallene for shipping i Norge er beregnet ved bruk av regnskapsdata fra Menons regnskapsdatabase hvor følgene selskaper bleinkludert: Frontline Management AS, Ship Finance International Limited, Golden Ocean Management, Golar Management Oslo, Deep SeaSupply Management AS og Deep Sea Supply Shipowning AS. Nøkkeltallene for shipping-virksomheten ellers er samlet fra to ulike kilder:Enten direkte fra selskapenes årsrapporter eller fra Bloomberg. Ettersom regnskapsrapporteringen ikke alltid går i detalj på omavskrivninger eller nedskrivninger er inkludert i driftskostnader er EBITDA-tallene muligens noe undervurdert. Sysselsettingstallet kommerdirekte fra selskapene og gjelder hovedsakelig for 2011.Menon Business Economics 30 Rapport

Beregning av tall for Marine Harvest:For Marine Harvest har vi definert brutto verdiskapningen som summen av operativ nettoinntjeningen før renter, depresieringer, skatterog avskrivninger (EBIDTA) og lønnskostnader. I selskapets regnskap oppgis ikke EBIDTA, men EBIT. Vi har justert bort postene «avskrivingerog nedskrivinger» og «markedsverdikorreksjon for biologiske eiendeler» for å få EBIDTA. Ut over dette er alle tall og splitt mellom Norge ogtotal hentet inn fra årsrapporter og intervjuer med kjernepersonell i selskapet.Beregning av tall for Aktiv KapitalFor Aktiv Kapital har vi definert brutto verdiskapningen som summen av operativ nettoinntjeningen før renter, depresieringer, skatter ogavskrivninger (EBIDTA), lønnskostnader og nettofinansinntekter. Nettofinansinntekter er inkludert, fordi Aktiv Kapital er finansselskap.Noen finansselskaper, deriblant Aktiv Kapital, har ført finanskostnadene og finansinntektene som de oppfatter å ha forbindelse med drift,som driftsposter i regnskapet. Med vår modifiserte verdiskapingsdefinisjon for finansselskaper vil dette ikke ha betydning forverdiskapingsmålet. Aktiv Kapitals virksomhet i Norge omfatter både datterselskapet Aktiv Kapital Portfolio Collection AS med sine 23ansatte og konsernets 27 ansatte i ledelsesfunksjoner. Ansatte i ledelsesfunksjoner er som regel godt betalt og de høyeste lederne er typiskveldig godt betalt. I en liten gruppe på 27 ansatte utgjør toppledelsen en relativ høy andel. Vi har derfor satt gjennomsnittslønnen for deadministrativt ansatte i 2010 til en million. Samlede lønnskostnader i Norge estimeres fra summen av lønnskostnadene i Aktiv KapitalPortfolio Collection AS og estimerte lønnskostnader fra ledelsesfunksjoner. Vi har derfor satt nettofinansinntekter for Norge likenettofinansinntekter for Aktiv Kapital Portfolio Collection AS, idet administrasjonen ikke kan ventes å stå for noen varige finansstrømningersom ikke er direkte knyttet til finansiering. Administrasjonens andel av EBIDTA for hele konsernet antas å være lik administrasjonens andelav de lønnsutgiftene, og administrasjonens EBIDTA beregnes deretter. EBIDTA i Norge beregnes som summen av EBIDTA i Aktiv KapitalPortfolio Collection AS og estimert EBIDTA for administrasjonen.Et alternativt mål på verdiskaping er markedsverdien på selskapene. Dette verdimålet knytter seg primært tileiernes verdsetting av aktivitetene i selskapet over en lengre horisont. Til forskjell fra det regulæreverdiskapingsmålet er dette dermed et mer langsiktig mål, men det tar ikke hensyn til verdier som skapes forandre interessenter, som eksempelvis de ansatte. Med utgangspunkt i markedsverdiene på Oslo Børs utgjørselskapene i denne porteføljen 8,5 prosent. Vi snakker med andre ord om en betydelig andel av verdiene påbørsen. Figur 10 nedenfor sammenlikner vi markedsverdien på The Seatankers Groups selskaper med verdienpå andre kjente selskaper og eiergrupper på Oslo Børs. Her kommer det tydelig frem at The Seatankers Grouper en helt sentral aktør på Oslo Børs med betydelig forventete verdiskaping for sine eiere.Figur 10 – Markedsverdien til selskapene i The Seatankers Group sammenliknet med andre selskaper ogselskapssystemer på Oslo Børs. Kilde: Menon og Oslo Børs (2012)200 000180 000160 000140 000120 000100 00080 00060 00040 00020 000-Seatankers Telenor DnB Hydro Aker syst.Menon Business Economics 31 Rapport

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at næringslivet i Norge er mye mer enn det som er registrert påbørsen. I boken «Hvem eier Norge» 15 anslås de børsnoterte selskapene å stå for ca. 25 prosent avverdiskapingen i næringslivet i 2003. Dersom vi antar at børsen gradvis har fått en viktiger rolle i økonomien ogtilskriver den en verdiskapingsandel på 30 prosent, vil selskapene i The Seatankers Group stå for 2,6 prosent avverdiskapingen i norsk næringsliv.Tabell 16 – Selskapene i The Seatankers Group andel av markedsverdien på næringslivet 2012. Kilde: Menon og Oslo Børs(2012)Andel av markedsverdiene på Oslo Børs 8,5 %Andel av næringslivets markedsverdi 2,6 %4.2. Selskapenes indirekte bidrag til verdiskaping og sysselsetting i norsknæringslivTallene over beskriver kun sysselsetting og verdiskaping som finner sted i selskapene. I tillegg er det viktig åbelyse hvordan aktiviteten sprer seg ut i økonomien og hvordan selskapene bidrar til verdiskaping i resten avnæringslivet. I denne delen ser vi derfor nærmere på selskapenes rolle gjennom kjøp av varer og tjenester iNorge. I 2010 kjøpte selskapene varer og tjenester for over 16 milliarder kroner i Norge. Delvis knytter dissekjøpene seg til driftskostnader knyttet til regulære operasjoner, og delvis knytter de seg til bruk av norskeleverandører til nye investeringer i skip, rigger og annet kapitalutstyr som selskapene har fått bygget eller kjøptde siste årene. I tabellen under har vi kort gjort rede for de mest sentrale komponentene knyttet tilunderleveranser.15 Jakobsen, E. og Grünfeldt, L. (2006): Hvem eier Norge? Eierskap og verdiskaping i et grenseløst næringsliv,Universitetsforlaget.Menon Business Economics 32 Rapport

Tabell 17 – Kjøp av varer og tjenester hos norske underleverandører, knyttet til drift og investeringer. Kilde: Menon(2012)Selskap Beskrivelse av leveranse 2010 (i MNOK)Frontline, Ship Finance, Golden Ocean Finansielle tjenester driftsutg 30Frontline, Ship Finance, Golden Ocean Utstyrskjøp, DNV-tjenster driftsutg 30Golar LNG Utstyrskjøp, DNV-tjenster driftsutg 60Golar LNG Utstyr/ombygging Investeringer 450Deep Sea Supply reservedeler, tjenester oppgraderer båter Investeringer 200Deep Sea Supply Utstyr til nybygg Investeringer 200Seadrill Bore- og subseautstyr Investeringer 1 369Seadrill Maskiner og annet utstyr Investeringer 978Seadrill Stål og strukturer Investeringer 587Seadrill Ingeniør/prosjeket Investeringer 391Seadrill El/kabler Investeringer 196Seadrill Rør og pluggeer Investeringer 196Seadrill Bolig, sikkerhet og brannvern Investeringer 196Seadrill Op ex driftsutg 3 295Archer Reservedeler og utstyr Investeringer 200Archer Op ex driftsutg 2 248Archer Rør , moduler og verktøy Investeringer 50Marine Harvest Fôr til oppdrett driftsutg 3 000Marine Harvest Operativt utstyr Investeringer 900Marine Harvest Sjøtransport, landtransport og logisitikk driftsutg 900Marine Harvest Farmasøytiske produkter driftsutg 600Marine Harvest Andre tjenester driftsutg 600Aktiv kapital Finansielle tjenester driftsutg 11Aktiv kapital Andre tjenester driftsutg 33Totalt 16 719Tabell 17 viser at det særlig er Marine Harvest og Seadrill som står for de store kjøpene i norsk næringsliv.Marine Harvest kjøpte varer og tjenester i Norge for ca. 6 milliarder kroner. Om lag halvparten av selskapetskostnader er relatert til laksefôr. Marine Harvest sine viktigste leverandører av fôr er Biomar, Pharmaq ogSkretting. Andre viktige leverandørsegmenter inkluderer operativt utstyr, farmasøytiske produkter,slaktetjenester samt logistikk i form av både land- og sjøtransport forbundet med ferdigfisk.Seadrill og Archer er store og viktige kunder for en lang rekke leverandører i Norge, så vel som i utlandet.Basert på våre beregninger sto disse selskapene for kjøp av varer og tjenester for nærmere 10 milliarder kroneri 2010 Disse beregningene preges sterkt av leveranser til bygging av nye rigger og skip hos Seadrill.Investeringsprogrammet viser betydelige variasjoner fra år til år, vi her derfor valgt å la 2010 tallene knytet tilinvesteringsleveranser baseres på et gjennomsnitt for perioden 2008 til 2011.Et perspektiv som ikke kommer frem i oversikten over leverandører av varer og tjenester er detverdiskapingsbidrag selskapene genererer som stor låntaker i norske banker. Til sammen håndterer selskapenei The Seatankers Group en total bankgjeld på knappe 100 milliarder kroner. Så mye som 60 milliarder er tattopp som lån i norske bank og kredittinstitusjoner. I 2011 var ifølge finansielle sektorbalanser den samledeutlånsmassen fra norske banker til private ikke-finansielle foretak på til sammen 1053 milliarder kroner.Følgelig står The Seatanker Groups selskaper for over 5 prosent av all slik opplåning i norsk bankvesen. Dettegir et betydelig grunnlag for inntjening gjennom rentemarginer. For bankene og meglerhusene stopper det dogikke med slike inntekter. The Seatankers Group bruker norske verdipapirforetak aktivt, både for gjennomføringav emisjoner, obligasjonsutstedelser, oppkjøp og sammenslåinger så vel som aksje- og valutahandel. Samletlegger nå gruppen igjen om lag 1,8 milliarder kroner for rentemarginer, honnorarer og ulike fees i denne delenav finansmarkedet.Menon Business Economics 33 Rapport

Tabell 18 – Nøkkeltall for The Seatankers Group relatert til finans i MNOK. Kilde: The Seatankers Group (2012)Tall fra 2010 (i MNOK)TotalTotal bank gjeld 93 360Norske banker og kredittinstitusjoner 58 533Årlig margin, gebyrer og honorarer til norske banker 1 582Årlig innhenting av egenkapital, obligasjoner, convertible, etc. 10 026Gebyrer og honrarer til norske meglerhus 201Totalt rentemargin, gebyrer og honorarer til meglerhus 1 783Fra underleveranser til ringvirkningerHvordan skal vi så måle bidraget til verdiskaping gjennom ringvirkninger og underleverandører? For å fremstillevarer og tjenester kjøper en bedrift varer og tjenester fra andre bedrifter. Økt aktivitet i en bedrift påvirkerderfor aktivitetsnivået i andre bedrifter. Menon beregner effekten av disse kjøpene gjennom den såkalteTotaleffektmodellen. Modellen beregner første-, andre- og høyere ordens virkninger. Førsteordensvirkningerfor eksempelvis være at Marine Harvest kjøper fôr fra en fôrprodusent. Andreordensvirkninger er effekterknyttet til at fôrprodusenten kjøper varer og tjenester fra sine leverandører, for eksempelfiskemelprodusenter. Høyereordenseffekter er knyttet til at også underleverdørene, altså i dette tilfelletfiskemelprodusenten, samt kjøper varer og tjenester fra sine leverandører; for eksempel fiskere.Modellen tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås kryssløpsmodell, som er en leveransetabell mellomnæringer er utarbeidet i tilknytning til nasjonalregnskapet. Statistikken viser omfanget av kjøp mellom ulikenæringer, samt i hvilken grad de ulike næringene importerer varer og tjenester til sin drift. Statistikken kanbrukes til å vise hvordan selskapenes kjøp i forbindelse med drift og investeringer fordeler seg på ulikenæringer.Menon sitter i dag med en database over alle regnskapspliktige foretaks regnskaper. Disse foretakene kankategoriseres på samme måte som i SSBs kryssløp. Fra Menons regnskapsdatabase kan vi hente ut aggregertenæringstall for omsetning, sysselsetting, skattekostnader og Innkjøpskostnader. Ved å kombinere Menonsregnskapsdatabase med SSBs kryssløp beregner Totaleffektmodellen hvordan økt omsetning i én næring ellerbedrift bidrar til økt sysselsetting, skattekostnad og gjenkjøp fra andre næringer. Dette benytter vi somutgangspunkt for å beregne hvordan kjøp fra selskapene i porteføljen til The Seatankers Group bidrar tilomsetning, sysselsetting og innbetaling av skatt i andre næringer.I modellberegningen har vi ikke tatt med sysselsettings- og skatteeffekten av lønnsmottakerneskonsum. Videre har vi heller ikke tatt med effekten av at underleverandører også vil foreta enkelteinvesteringer for å møte etterspørselen. De effekter som vi presenterer er dermed å anse som moderate. IfølgeMenons totaleffektmodell bidrar selskapene til å sysselsette 12 000 personer hos norske underleverandører, ogdisse er primært ansatt i leverandørbedrifter som er lokalisert utenfor byene. I tabellen under summerer viopp de indirekte effektene på norsk økonomi gjennom ringvirkninger av The Seatanker Groups aktiviteter.Menon Business Economics 34 Rapport

Tabell 19 – Ringvirkninger på sysselsetting og innbetalt skatt i Norge 2010 i MNOK. Kilde: Menon (2012)Ringvirkningseffekter Sysselsettingseffekt Verdiskaping Økt verdiskapingFørsteorden 5900 6461 3230Andreorden 4700 3431 0Høyereorden 1400 818 -204SUM 12000 10709 3026Når vi studerer ringvirkninger, studerer vi ringer i ulike lag. Førsteordenseffektene dekker virkningene hosunderleverandørene og disse består først og fremst av aktører innen offshore og maritim leverandørindustri.Andreordenseffektene knytter seg til de som leverer til leverandørene. Også her er det en del spesialiserteutstyrsleverandører, mens det i høyere ledd er mer vanlige tjenester som leveres. Modellen viser at jo lengre utman kommer i rekken av underleverandører, desto lavere er verdiskapingen per sysselsatt.Ringvirkninger er ikke det sammen som indirekte bidrag til økt verdiskaping her i landet. Norge er et rikt landmed tilnærmet full sysselsetting. Dersom selskapene i The Seatankers Group ikke hadde kjøpt varer ogtjenester i Norge ville de ansatte hos leverandørene med stor sannsynlighet fått jobb et annet sted. Øktverdiskaping finner bare sted dersom underleverandørene kan skape høyere verdier gjennom sine jobber, enndet som skapes i andre jobber. Ringvirkingsmodellen beregner den økte verdiskapingen med vel 3 milliarderkroner. Dette bidrar til å øke verdiskapingsbidraget med vel 19 prosent utover den direkte verdiskapingen.Menon Business Economics 35 Rapport