24 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme

FjernvarmeTroms Kraftgjør OL-søknadengrønnereFoto: Yngve Olsen Sæbbe/Tromsø 2018 ASFor å vinne kampen om OL i 2018må Tromsø bli en av verdens bestemiljøbyer. Et av Troms Kraft sinefremste bidrag er å varme helebyen med søppel.av hans andreas starheimBlant OL-entusiastene i ishavsbyen råder detstor optimisme. Når IOC tar sin endelige avgjørelseom knapt fire år, håper hele byen at vinterlekeneskal komme til Tromsø. Men når sterkeOL-land som Sør Korea og Tyskland også er medi kampen, vil konkurransen bli tøff. Da gjelderdet å imponere de mektige OL-byråkratene– også når det gjelder miljø.– IOC legger stor vekt på hvor bærekraftigeog miljøvennlige de ulike alternativene er. Kampenom å få OL i 2018 blir nesten i seg selv et OLi miljø, sier informasjonssjef i Tromsø 2018,Roger Ingebrigtsen. Han omtaler søknadensmiljømål som ekstremt ambisiøse.– OL i Tromsø skal være klimanøytralt. Detvil si at alle utslipp skal reduseres så mye sommulig, vi skal bruke bare ren og fornybar energi,og de resterende utslippene skal dekkes inn gjennomkjøp av klimakvoter, sier Ingebrigtsen.Stor fjernvarmesatsing. At Troms KraftVarme (TKV), et datterselskap av Troms Kraft, isommer søkte om å få utvidet sitt konsesjonsområdetfor fjernvarme på Tromsøya, må derforkomme som en god nyhet for OL-miljøet. OmNVE godkjenner søknaden – noe de høyst sannsynliggjør – vil TKV kunne sette i gang utbyggingenav et fjernvarmenett som vil dekke storedeler Tromsø by.I dagens konsesjonsområde distribueres43 GWh varme, hovedsakelig til store offentligebygg som Universitet i Tromsø, Universitetssykehusetog kommunens idrettsanlegg. Mennår utbyggingen står ferdig, vil nettet nå enlangt større del av byens befolkning.– Det totale potensialet for anlegget er på125 GWh når anlegget etter planen står fulltutbygd i 2020. Dersom anlegget bygges fullt ut,vil investeringene komme opp mot 200 millionerkroner, sier informasjonsrådgiver LenaGlosemeyer Fangel i TK.Varmen skal først og fremst leveres til størrebygg som næringsbygg, kontorbygg, offentligebygg, skoler, barnehager, idrettshaller og boligblokker.Men med økende miljøfokus og økendeenergipriser kan det også bli aktuelt å leverefjernvarme til nye eneboliger og rekkehus.Troms Kraft kan heller ikke love at det nyefjernvarmenettet er helt ferdig til en eventuellolympisk feiring i 2018. Men sannsynligvis vildet være ren energi fra kraftselskapet som varmerutøvere og tilskuere dersom idrettsfestenskulle komme til Tromsø.Ren varme. Prosjektet er et samarbeid medTromsø kommune gjennom det kommunaleforetaket Tromsø Miljøpark. Nord på Tromsøyabygges et nytt energigjenvinningsanlegg somskal kunne ta imot 60 000 tonn avfall hvert år.Det er denne energien som skal varme Tromsø.– Vi regner med at 80–100 GWh av varmen ivårt anlegget vil komme fra energigjenvinningfra søppel. Resten av varmen kommer fraFoto: TROMSØ KOMMUNEgrønn glede: Troms Kraft Varmes søknadom utvidet konsesjonsområde for fjernvarmegleder både OL-miljøet ved Roger Ingebrigtsen(bildet til høyre) og leder for miljø, transport ogenergi i Tromsø, John S. Eilertsen.bioenergi, med en liten andel elektrisitet, oljeog gass, sier Fangel.Allerede i dag leveres grunnlasten i TKV sittfjernvarmeanlegg fra en biokjele, fyrt på flisog pellets. Dette utgjør omtrent halvparten avdagens totale varmeproduksjonen.Gleder det politiske miljøet. John SteinEilertsen, leder for komiteen for miljø, transportog energi i Tromsø, er entusiastisk i sin omtaleav fjernvarmeprosjektet.– Flertallskonstellasjonen i Tromsø harambisiøse mål for Tromsø som miljøby. Tromsøhar nå et av Norges beste og mest moderne systemerfor sortering av avfall, og energigjenvinningenav det resterende avfallet gjør at Tromsønå blir en by som ikke lenger produserer søppel.Alt blir gjenvunnet.TKV ønsker å søke om tilkoblingsplikt fornybygg i Tromsø etter hvert som fjernvarmenetteter klart til å levere varme til nye områder.Dette er noe Eilertsen gjerne støtter.Foto: Yngve Olsen Sæbbe/Tromsø 2018 AS26 energi – 6. DESEMBER – 12|2007

MULTICONSULT kan fjernvarme!MULTICONSULT leverer tjenester til fjernvarmebransjen og har lang erfaring med forprosjekter, varmeplaner,analyser, prosjektering og byggeledelse av nærvarme, fjernvarme, fjernkjøling og mindre produksjonsanlegg.For MULTICONSULT er det viktig med miljøriktig produksjon, transport, lagring og forbruk av energi, og vi vilfortsette å utvikle vårt fjernvarmemiljø for å bidra til dette.Kontakt: Anders Fylling tlf 22 51 54 89 / anders.fylling@multiconsult.noMULTICONSULTs forretningsområder:www.multiconsult.noBYGG OG EIENDOM · INDUSTRI · OLJE OG GASS · SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR · ENERGI · MILJØ OG NATURRESSURSER

FjernvarmeRen varme tilI drift: Dagligleder LloydLilleng i FolloFjernvarmehar i samarbeidmedAF Energi ogMiljøteknikkinstallertNorges størstevarmepumpe isitt slag.Foto: HANS ANDREAS STARHEIMGir varme:Varmepumpenpå Ryggesivile lufthavnvarmer en helterminalbygning,og flerehundre tusenventende passasjerer.For en drøy måned siden lettet detførste flyet fra Rygge Sivile Lufthavn,og satte kursen mot sol ogvarme på Gran Canaria. Men fornoen er temperaturen på hjemligebreddegrader mer enn høy nok tilå varme en hel terminalbygning,og flere hundre tusen ventendepassasjerer.av hans andreas starheimOm de mest optimistiske anslagene slår til,vil så mange som 800 000 reiseglade ta tureninnom den nye flyplassen allerede i løpet av detførste driftsåret. Det sier seg selv at dette kreveren stor terminalbygning, i første omgang 16000 kvadratmeter, med planer om utvidelse tilnesten det doble – og med konvensjonell oppvarmingog kjøling ville dette kreve et årlig forbrukpå 5,8 GWh gass eller strøm. Det er verkenøkonomisk eller særlig miljøvennlig. Derfor harFollo Fjernvarme sammen med AF Energi ogMiljøteknikk installert Norges største varmepumpei sitt slag.Lloyd Lilleng er daglig leder i Follo Fjernvarme.Han forklarer at varmepumpene som nå eri drift ved Rygge fungerer i to trinn.– Fjernvarmenettet er et vanlig 80°/60°anlegg.Det vil si at vannet som leveres ut i nettetholder 80 grader, og returvannet 60 grader.Den første varmepumpen utnytter varmeenergidirekte fra uteluft, og hever temperaturentil 40–45 grader. For å oppnå den nødvendigevarmeeffekten har vi installert en høytemperaturpumpesom trinn to. Slike høytemperaturpumperer relativt ny teknologi, og pumpen vedRygge er Norges klart største av denne typen,sier Lilleng.Varmepumper fungerer ved å utnytte det faktumat selv luft som er kald nok til å fryse nesetippentil de fleste av oss, inneholder en god delvarmeenergi. Å lokke denne varmen ut av luftenkrever energi, men mye mindre energi enn detsom må til for å varme opp luft på vanlig måte.– I gjennomsnitt gir hver kilowattime vi brukertil å drive varmesentralen en varmeeffekt tilsvarende2,5 til 3 kW. I et normalår reduserer vienergiforbruket med 3,8 GWh, forklarer Lilleng.Kan også kjøle. Det som gjør varmepumperspesielt nyttig for å regulere innetemperatur, erat de samme pumpene som varmer om vinteren,kan kjøle om sommeren. Når varmestrømmenreverseres, senkes temperaturen i nettet til8 grader, og gir effektiv kjøling på svette soldager.– Vi kommer til å levere 1,5 GWh kjøling nårterminalen er ferdig utbygd. Normalt vil overskuddsvarmenfra kjøling bli levert direktetilbake til luft, men vi har mulighet til å brukedenne varmen til andre formål, for å utnytteenergien enda bedre, sier Lilleng.Follo Fjernvarme utnytter nettopp dennemuligheten i et annet prosjekt, også det i samarbeidmed AF Energi og Miljøteknikk.– I forbindelse med påbygget til Ski Storsenterinstalleres det en varmepumpe som utnytteroverskuddsvarmen fra kjøleanlegget. I helesommerperioden regner vi med at denne overskuddsvarmenvil kunne levere varmtvann til28 energi – 6. DESEMBER – 12|2007

FjernvarmeRyggeTankekraft er verdensreneste energikildealle våre fjernvarmekunder i Ski, uten bruk at tilleggsenergi, sierLilleng.Helst ikke gass. I tillegg til varmepumpene er det installert enelkjel på 500kW og to gasskjeler på til sammen 1750 kW. Elkjelener nødvendig for spissing når utetemperaturen er for lav til at varmepumpenekan levere nok varme alene. Gasskjelene håper imidlertidprosjektleder Pertti Andersson, AF Energi og Miljøteknikk,å bruke minst mulig.– Gasskjelene er først og fremst backup, for å sikre kontinuerligog sikker drift under alle forhold. Luftvarmepumper fungererdårlig når temperaturen synker under fem kuldegrader. Da vilgasskjelene kobles inn. Gass er også et alternativ dersom det skulleoppstå strømbrudd eller andre tekniske problemer som setter varmepumpeneut av drift. Men gassfyring er verken lønnsomt ellermiljøvennlig. Det er noe vi ønsker å unngå så langt som mulig, sierAndersson.På lengre sikt kan det også komme et mer miljøvennlig alternativtil gasskjelene.– I forbindelse med senere utvidelser vurderer vi biovarme, meden kjele fyrt på pellets eller flis, avslutter Andersson. Og med det vilRygge Lufthavn komme enda et skritt nærmere klimanøytral oppvarming– en investering som fort kan komme til å lønne seg veldiggodt, dersom de politiske signalene som i det siste har kommet fraså vel Løvebakken som Brussel, holder stikk.Foto: HANS ANDREAS STARHEIMHar du de lyseste ideene? Verden krever mindreenergibruk – vi søker deg som har tankekraft nok tilå gjøre store kutt i energiforbruket til norsk industriog næringsliv.Du er sivilingeniør eller ingeniør med relevant fagsammensetning– men først og fremst brenner dufor å bidra til å skape nye markeder, og for å gjøre enviktig og samfunnsnyttig oppgave.Vi har stillinger ledig både som prosjektledere ogenergirådgivere, og trenger både erfarne og nyutdannedekandidater. Vår serviceavdeling søker dessutenny leder.Vil du vokse med oss?Vi tilbyr store karrieremuligheter, gode lønns- ogbonusordninger, mulighet for medeierskap i AFGruppen, gode pensjons- og forsikringsordninger,samt spennende og varierte oppgaver i et ungt ogekspansivt miljø.Send søknad med CV via:www.afgruppen.no/jobb_i_AFSnarest. Vi har liten tid, og mye å gjøre.AF Gruppen ASA er et av Norges største entreprenørselskaper,med 2000 ansatte og en omsetning på over 5 mrd.AF Energi & Miljøteknikk er en del av AF Gruppen, og har iløpet av kort tid bygget Norges fremste miljø på energieffektiviseringi bygg. Nå skal vi bli best i Europa.Vi bruker energi på å spare energi.For mer informasjon om stillingene se:www.afgruppen.no12|2007 – 6. DESEMBER – energi 29

Fjernvarme– Vi må gjøreDet viktigste for Norsk Fjernvarmenå er å få i gang interessen forriktige energivalg i forbrukerleddet.Det nytter ikke å trykke godeklimaløsninger nedover hodet påuinteresserte energibrukere.av ola n. nedrelidStyreleder Atle Nørstebø i Norsk Fjernvarmeer helt klar på at å få i gang interessen for riktigeenergivalg i forbrukerleddet er det viktigsteregjeringen og statsråd Aslaug Haga kan gjørefor raskest og mest effektivt øke produksjonenav fornybar energi nå:– Det må bli interessant både for vanlige huseiere,borettslag og de som eier næringseiendomå gjøre riktige klimagrep i sine bygninger. Forbruksavgiftenpå el er mindre enn halvparten avhva den er i Sverige, og ca én tidel av hva den eri Danmark. Kompenser en dobling av elavgiftenmed tilsvarende kronemessig reduksjon i foreksempel matmomsen for en gjennomsnitteligsmåbarnsfamilie, og lag støtteinnretninger somhjelper de som likevel kommer skjevt ut med åskaffe seg energibesparende tiltak. Industri sombruker el som innsatsfaktor, har lav sats elavgift.Den er så lav at en dobling ikke burde føre tilnoen dramatikk. Blir det lønnsomt og trendy åinvestere i energiløsninger på bekostning av nykjøkkeninnredning og boblebad, tror jeg Hagafår fart på energiomleggingen med full klimagevinst.For tregt. – Hvordan synes du regjeringen hartruffet med de virkemidler den så langt har satsetpå?– Tja, omleggingen har skutt fart, men i forholdtil målene regjeringen har satt seg, gårdet for tregt. Selv om staten gjennom Enovabidrar med 20–25 prosent av energibedriftenesinvesteringer i fornybar energi, må det bli merlønnsomt for bedriftene å legge på bordet deresterende 75–80 prosent. På alle energiområdersynes det som vi blir for puslete. Holdningensom innebærer at man skal satse så lite sommulig, må bort, mener Nørstebø.– Hvordan henger regjeringens målsammen med Olje- og energidepartementets(OED) evaluering av energiloven?– Spørsmålet kommer for tidlig. Departementethar satt i gang et arbeid, og har langt frakonkludert. Om nødvendig regner fjernvarmebransjenmed at det er den politiske ledelse sombestemmer, og vi er sikre på at Aslaug Haga ergodt forankret i miljøvennlig energipolitikk.Det er blitt litt støy i forbindelse med de studienesom OED har satt ut – men det blir litt ”somdu roper i skogen får du svar”. Det blir feil nåranalysemiljøene sammenlikner lokal energiproduksjon,som først og fremst nettopp er enlokal løsning, med landsomfattende infrastruktursom strømnettet. De får ikke fram at myeav verdiskapingen med fjernvarme i stor gradligger i å bruke energiressurser som ikke harnoen alternativ anvendelse som for eksempelspillvarme fra industri og avfallsforbrenningeller energi fra sjøvann med bruk av store varmepumper.– Hvordan ser markedet for fjernvarme uti Norge? Hvilke energikilder kan i større gradtas i bruk for å øke andelen fjernvarme slik atbruk av olje og elektrisitet kan erstattes?– Det er åpenbart at bioenergi burde ligge tilrette i innlandet liksom varmepumpe basertpå sjøvann burde regjere på kysten. Det er nokrelativt lite industri i Norge sammenliknet medandre fjernvarmeland, og den industrien somfinnes ligger heller nær fossefall enn byer og haren liten kundemasse å levere til. Kanskje kunne30 energi – 6. DESEMBER – 12|2007

Fjernvarmeriktige klimagrepenergiutnyttelsen fra avfall økes, særlig hvorfjernvarmenett kan samlokaliseres med industriellevarmebehov eller bygging av kraftvarmeverk,som for eksempel i Fredrikstad.Nørstebø mener likevel at bioenergi kan blifor dyrt. Vinklingen med bioenergi som en nynæring og vekstfaktor for skogeiere og bønderskaper en forventning om en lønnsomhet i produksjonav bioenergi som krever en pris somfjernvarmeselskapene ikke kan betale. Bioenergiressursenkan fort gå til eksport til blant annetSverige hvor energiprisene er høyere enn hososs og betalingskraften til fjernvarmeselskapenederfor er sterkere. Det er kanskje ikke så galt,bioenergien blir nyttiggjort, men klimagevinstenhavner i det svenske CO2-regnskapet.energiutnyttelse: – Kanskje kunneenergiutnyttelsen fra avfall økes, særlig hvorfjernvarmenett kan samlokaliseres med industriellevarmebehov eller bygging av kraftvarmeverk,sier styreleder Atle Nørstebø i NorskFjernvarme.– Hvilke støtteordninger og regelverk krevesdet for å få til en effektiv utbygging?– Støtteordningene er til liten nytte dersomikke regelverk, avgifter og andre rammevilkårer på plass. De rødgrønne lot et viktig virkemiddelfor å oppfylle Soria Moria-avtalen glippe vedikke å utnytte muligheten som lå i revisjon avbyggeforskriftene. I en ny teknisk byggeforskriftkunne de ha stilt klare og strenge betingelserom klimavennlig og energieffektiv energitilførsel.Nå er det det samme om du bruker fornybareller sterkt forurensende energi for å varme opphuset ditt, bare du planlegger å bruke litt mindreenn du gjorde før den nye forskriften kom.– Vil vi i Norge ha noe å lære av den svenskemodellen – uten pristak og tilknytningsplikt?– Nei, fordi situasjonen er helt forskjellig heri forhold til i Sverige. Mens det i hele vekstperiodenfor fjernvarme i Sverige har vært myebilligere med fjernvarme enn el til oppvarming,er det ingen forskjell her. Et pristak lik eloppvarmingskostnadenville være uproblematisk i Sverigeog til latter i Danmark.– Hvilke konsekvenser vil deponiforbudetfra juni 2009 få?– Med den handlingslammelsen som er iavfallsbransjen, i kommunene og hos myndigheteneblir svaret først og fremst dispensasjoner,og deretter eksport til Sverige. Det er ikkegjort på et par år å finne gode løsninger for åerstatte deponiene. Den dagen deponiforbudeter her blir det julekveld hver dag i svenske forbrenningsanlegg– de kommer til å kunne ta hvade vil for å ta hånd om avfallet.– Hvordan kan nettreguleringen i størregrad fremme økt produksjon av fornybarenergi?– To tredjedeler deler av effektkapasiteten ielnettet brukes til oppvarming. En tredjedel tilteknisk elspesifikt forbruk. Plukket man eloppvarmingut av elnettet, ville behovet for nyeoverføringsledninger og nettforsterkninger forsvinne.Nettleie for eloppvarming burde væremye høyere enn i dag – overføringskostnadenfor den siste kilowattimen den kaldeste dagen iåret er skyhøy.På spørsmål fra Energi om lavenergiboligervil være en trussel mot økt fjernvarmeutbygging,advarer Nørstebø mot å stille lavenergihusog fjernvarme opp mot hverandre. Han leggervekt på at den mest miljøvennlige kilowattimener den som det aldri er behov for. Både lavenergihusog fjernvarme baserer seg på at effektivenergibruk blir mer og mer viktig av klima- ogkostnadshensyn. For fjernvarmeselskapet er detmer lønnsomt å levere halv energimengde tildobbelt så høy pris.– NVE kritiseres for forslag om en ny energimerkeordningsom ikke ta tar hensyn tilvalg av energikilde – fornybart eller fossilt.Gir det signal om at NVE er dårlig forberedtpå å kunne forvalte en energiomlegging nårfokus så entydig er på det bestående systemet?– Det betyr vel først og fremst at det i Norgeer en umulig tanke at elektrisitet som energiformi et europeisk perspektiv er den energiformensom har høyest CO2-utslipp. Produksjonav vannkraft er CO2-fri og klimavennlig, mensel brukt til oppvarming ville blitt stemplet meddårlig energimerke og CO2-slemt.Vage løsninger. – Politikerne kappes om hvilketår Norge skal bli klimanøytralt, mens løsningenesynes vage. Ved en energiomlegging tilsamme miks mellom el og varme som i Sverige,og eksport av norsk vannkraft eller elintensiveindustrivarer til fortrengsel for elbruk i Europa,vil vi kunnet regne inn hele den norske klimaforpliktelsen.Å nå de politisk fastsatte målene er framholderNørstebø som den viktigste utfordringenNorsk Fjernvarme står overfor. Den lettestedelen av oppgaven – å sette målene og ambisjonenefor Norsk Fjernvarme – tar politikerne segav.– Vi må bidra til at rammebetingelsene blirtilstrekkelig gode, og samtidig må vi forvaltesamvittighetsfullt, er budskapet fra styrelederAtle Nørstebø i Norsk Fjernvarme.12|2007 – 6. DESEMBER – energi 31

Fjernvarme– Fjernvarme nøkkelenFjernvarmen er EUs energipolitiskestebarn, og møtes medpolitisk uforståelse og tapt konkurransekraft.– Spillvarme ogbioenergi tas ikke på stort nokalvor, sier Sveriges tidligere miljøministerLena Sommestad. I dager hun fjernvarmens ambassadørpå heltid.av morten valestrandMellom 2002 og 2006 var Lena Sommestadmiljøminister i Göran Perssons sosialdemokratiskeregjering. Tidligere var hun sjef for Instituttfor fremtidsstudier ved Uppsala universitet,der hun fremdeles er professor i økonomiskhistorie.Nå har Lena Sommestad samlet miljøet, økonomienog fremtiden i stillingen som administrerendedirektør for bransjeforeningen SvenskFjärrvärme, med 150 fjernvarmeselskaper sommedlemmer.Under utnevnelsen i oktober var styrelederThore Sahlin nesten euforisk over sin nye medarbeider.– Lenas erfaringer fra både politikk og akademigjør henne veldig passende for dette oppdraget,sa han.Underforstått: Fjernvarmen har sterkt behovfor en ambassadør med modige meninger,diplomert status og et tungt kontaktnett. Hunom noen skulle kunne løfte fjernvarmen opp avsin energipolitiske grøft.Respekt. Det er i så fall ikke første gangen LenaSommestad driver med politisk styrkeløft. Alleredesom miljøminister forsøkte hun å lekseopp de av EUs energipolitikere som aldri helthar forstått poenget med energi som rørpost.Hun har hatt full rett til å skryte, da den svenskefjernvarmen har oppnådd landets klimamålmed bred margin. På 25 år har næringensekspansjon og overgang til fornybart brenselredusert de årlige CO2-utslippene med 11,5 millionertonn.– Det er fire ganger mer enn Sveriges klimamålfrem til 2012, sier Lena Sommestad.I samme periode har de svenske fjernvarmeverkenesoljeforbrukgått nedfra 77 til 5 prosent.Slikt oserdet bioduftenderespekt av.– Fjernvarmener nøkkelentil Sverigesk l i m a a r b e i d .Det er den somforklarer hvorforSverige harklart noe som defleste andre landikke har klart,sier hun.Spillvarme.Nå vil Lena Sommestadføref j e r nva r m e n sfilosofi videreut i Europa, enikke helt lettoppgave. Lengrened på kontinentetblandesskepsisen mottunge investeringer i ny infrastruktur, sammenmed dårlige erfaringer fra tidligere satsinger,ikke minst i Øst-Europa. Den gamle og ineffektivefjernvarmen fra tiden bak jernteppet har idag blitt ett hinder for utviklingen av modernefjernvarmeteknologi i vest. Få oppegåendelokalpolitikere våger å foreslå en energiløsningde fleste forbinder med DDR.– Her finnes en kulturkonflikt, konstatererLena Sommestad.Samtidig er det paradoksalt nok i Øst-Europaog Russland som Europas moderne fjernvarmemarkedvokser, gjennom oppgradering ognybygging. Og der finnes selvsagt svenske firmaer,med teknologieksport og konsulentarbeid. ISentral-Europa har utviklingen imidlertid mistetfart, selv om potensialet er ”meget stort, pågrunn av EUs gass- og kullkraftproduksjon”,ifølge Lena Sommestad.– Europas energiforsyning er som gjort forfjernvarme. Bare spillvarmen fra industrien ogelproduksjonen skulle kunne varme opp heleEuropa, tror hun.Foto: Svensk FjärrvärmeKompetanseløst. For EU-kommisjonenhandler europeisk energiforsyning derimot omkull og gass, og nesten ikke om varmeproduksjon.Dette henger sammen med at EU-politikereikke er vant til å tenke sammenheng, menerLena Sommestad.– Man tenker i sektorer, og behandler industriog energiproduksjon hver for seg, sier hun.Sveriges lykke er at kommunene allerede påsekstitallet begynte å bygge ut fjernvarmen,som en del av den da offensive byplanleggingen.Ideen om samfunnskollektivets felles varmekilderpasset som hånd i handske med forestillingenom det velorganiserte ”folkhemmet”.Systemet ble vedlikeholdt, teknologien er idag oppdatert og markedsledende, og Gøteborger EUs største fjernvarmeby i forhold til antallinnbyggere. Det hele har gått så døsende greit idette lune hjørne av energibransjen, at fjernvarmenikke en gang ble vekket av dereguleringen.Kommunikasjonen med samfunnet rundt harvært der etter.– Kunnskapen om fjernvarme er genereltdårlig. Det er få som vet hva den har betydd for32 energi – 6. DESEMBER – 12|2007

Fjernvarmetil klimaarbeidetPOLITISK KOMMUNIKASJON:. Lena Sommestader ny sjef for Svensk Fjärrvärme. Hovedoppgavenblir å være budbærer. – Vi har senketutslippene og erstattet oljen, men det har viikke helt klart å formidle videre i EU.gjennom en pakke med nye byggeregler. Reglenevurderer kun den energi som kjøpes inn tildet enkelte hus, uten å ta hensyn til helheten ibygda. For fjernvarmen blir et slikt syn problematisk,mener Lena Sommestad.– Her har man gitt blaffen i systemtenkingen.Et samfunns fornuftige energibruk handler ikkekun om enkelte hus. Hvis ikke primærenergi leggestil grunn, vil forbruk og effektbehov øke påbekostning av fjernvarme og bioenergi.miljøet, sier Lena Sommestad. Fjernvarmen kallesderfor ”den stille klimabevegelsen”.– Fjernvarmen har senket utslippene ogerstattet oljen, men dette har vi ikke klart å formidle,verken til EU, industrien eller våre egnekunder.Klimakonkurranse. På hjemmebane erhun for øyeblikket mest irritert over at densvenske regjeringen ikke har gitt eksisterendefjernvarmeanlegg en eneste utslippsrett forperioden 2008–2012. Samtidig har industriensenergiproduksjon fått beholde sine.– Industribedrifter med fossil energiproduksjonfår redusert CO2-skatt og gratis utslippsretter.Slike ”frikort for oljekjelene” slår direkte motfjernvarmen, sier Lena Sommestad.– Dermed mister vi konkurransekraft på trossav at fjernvarme er mer miljøvennlig.Ifølge Sommestad våger ikke regjeringen åpresse den konkurranseutsatte industrien forhardt, og i forlengelsen innebærer det at fjernvarmebransjenmå bekoste industribedriftenesutslippsreduksjoner.– Det er høyst merkelig. I dagens energisituasjonfinnes det ikke rom for at noen energiprodusenterskal være befridd fra klimakrav, samtidigsom andre skal avkreves utslippsreduksjon.Lena Sommestad mener at dette handler omfjernvarmens troverdighet, men ikke minst omEUs troverdighet i klimapolitikken. Det er derforviktig at den svenske regjeringen følger EUkommisjonensretningslinjer, noe man i dagikke gjør.Primærenergi. – Det er rart at spillvarmen fraden europeiske kraftproduksjonen er så politiskuinteressant. Istedenfor er Europa fullt av kondenskraftverksom fyrer med olje eller kull, ogbare slipper varmen rett ut i luften, sier LenaSommestad.Slikt gjør vondt i et fjernvarmehjerte. Menogså i den lille og lokale sammenheng møterfjernvarmen uforstand. Sommestad påpeker detviktige i å arbeide ut fra primærenergibegrepet,et samlende og helhetlig energibegrep, ”menhelheten blir ofte motarbeidet”.I Sverige ble problemet nylig konkretisertNaturgass. Fjernvarmens styrke burde værefleksibiliteten ved å kunne utnytte tilgjengeligeenergiressurser på en effektiv måte, mener Sommestad.Hvis bare budskapet klarer å nå ut.– Den svenske fjernvarmens utvikling viser atdet er mulig å få ned utslippene uten store kostnader,sier Lena Sommestad.– Derfor burde vi ha et demonstrasjonsanleggi Brussel. Vi har faktisk snakket om det helt påalvor. Det er viktig å kunne vise hva modernefjernvarme kan være, og hvilket potensial denhar. I et slikt arbeid er miljøprofilen sentral.Da kan norsk naturgass passe inn?– For øyeblikket spiller naturgassen en viktigrolle i omstillingen av det europeiske energisystemet.Også i Sverige bygges det kombinasjonskraftverkfor gass som erstatter elproduksjon frakullkondenskraftverk på kontinentet.Men?– Vi får ikke glemme at naturgass er et fossiltbrensel. På sikt må målet være en helt CO 2 -frifjernvarmeproduksjon. Naturgassen bør derforerstattes av biogass så snart som mulig, sier LenaSommestad.12|2007 – 6. DESEMBER – energi 33

FjernvarmeStø kurs mot fossilfritt brenselDen beste energien sett fra etmiljøperspektiv er den som aldribenyttes, den nest beste er densom gjenvinnes. Med dette prinsippethar Göteborg Energi lykkesi å redusere CO 2-utslippene medto millioner tonn i året – sammenlignetmed utslippene for 20 årsiden. Målet er at energiproduksjoneni 2050 skal være fossilfri.av sissel graverMens fjernvarmeproduksjonen i Göteborgfra starten på 1950-tallet var basert på olje, harselskapet i stadig større grad tatt i bruk miljøvennligbrensel som ellers ville gått tapt. Velnitti prosent av byens leiligheter, rekkehus ogkontorer samt nær 10 000 eneboliger blir varmetopp av energi, primært basert på spillvarmefra industrien, biobrensel og naturgass. Fjernvarmenetteti Göteborg-området er på 100 milog det lengste i Sverige. I fjor produserte GöteborgEnergi vel 4 TWh fjernvarme, femti prosentmer enn samtlige fjernvarmebedrifter i Norge.Modige eiere. Göteborg kommune som ereneeier av selskapet, var tidlig ute med å investerei fjernvarme og har vist mot til å fattenødvendige langsiktige beslutninger – ogsåi nedgangstider. Det er utrolig viktig med enlangsiktig energipolitikk med tanke på at energibransjener meget investeringstung, og at det vibygger i dag, skal vare i 30 til 50 år, sier affärchefPeter Trygg i Göteborg Energi.På 1980-tallet var luftkvaliteten i Göteborgområdetså dårlig at barn og lungesyke ble nektetå gå ut på visse dager. Kommunen besluttetdermed at vi skulle forsere fremdriften med åerstatte kull og olje med å etablere et gassnettbasert på gass fra Danmark, og i større gradbenytte spillvarmen som fantes i området. Vedbruk av varmepumper tok vi også i større gradvare på varmen fra byens avløpsvann.I desember 2006 tok vi i bruk vårt nye kraftvarmeverkRya som produserer både el ogvarme. Kraftvarmeverket, som i dag er basert pånaturgass, er meget effektivt med en virkningsgradpå hele 94 prosent, mens dagens kullkraftverkhar en virkningsgrad på 35–40 prosent.Rya vil redusereCO2-utslipp globaltmed 500–600 tusentonn per år da vår elerstatter el fra kullkraftverk.Et førstesteg i den retning tarvi i 2012 når forgasningsanleggetsomskal benytte restprodukterfra skogen,skal tas i bruk.Anlegget er alleredeutstyrt for å brennebiogass. Et førstesteg i den retning tarvi i 2012 når forgasningsanlegget,somskal benytte restprodukterfra skogen, tasi bruk. Når anleggetkjøres med biogass,vil vi redusere utslippeneytterligere.Foto: Svensk FjärrvärmeSTØ KURS: Kraftvarmeverket Rya vil redusere CO 2-utslipp globalt med500-600 tusen tonn per år. Første steg tas i 2012 når forgassingsanleggersom skal benytte restprodukter fra skogen tas i bruk. Affärchef Peter tryggog hans energiverk har stø kurs mot fosilfritt brensel.Göteborg Energi mater i dag inn ca 60 GWhbiogass per år i gassnettet. Denne gassen produseresi et nytt anlegg hvor biogass fra forråtningav avløpsslam renses og oppgraderes til naturgasskvalitet.Nevnte mengde dekker drivstoffbehovetfor 6 000 personbiler per år.For å nå målet om at vår energiproduksjonskal være fossilfri i 2050, kreves det også at vi tarvare på muligheten til å forråtne større mengderorganisk avfall fra husholdninger, restaurantermed mer. I 2020 er vår visjon at halvparten avall vår gass skal være fornybar.Restavfallet er av miljø- og energisynspunktbedre å forbrenne enn å deponere. Denne utviklingener i tråd med EUs bestemmelser.– Hva mener du er de største utfordringene?– En av de største utfordringene for fremtidener å møte stadig mer miljø- og klimainteressertekunders ulike behov. Fjernvarmens konkurranseutsettingpå varmemarkedet, primærtfra varmepumpeløsninger, gjør at vi skjerpeross i vårt arbeid, kommunikasjonen med vårekunder blir stadig viktigere.Fokus på energieffektivitet. Fjernvarmens”relative” konkurransekraft styrkes hvisfokuset ligger på gjenvinning og lave primærressurstall.– Om lag 25 til 30 prosent av energigjenvinningeni et hus er varmt tappevann. Spillvarmeer like bra som solvarme, og selv om systemetbygger på solvarme, er det ikke noe som tilsierat solfangere må installeres på de ulike byggene;solvarme som distribueres i fjernvarmenettetkan i mange tilfeller være den beste løsningen.En effektiv utnyttelse av ressursene kreverat man tar hensyn til alle ledd fra primærenergi,utvinning, foredling, transport, energiomvandlingtil forbruk. Det er viktig at det er såfå tap som mulig på veien.El fra kondensverk har store tap i forvandlingsprosessen,noe som man i fjernvarmenskraftvarmeanlegg unngår da varmen blir benyttettil å varme boliger. Primærenergiforbruketav el blir derfor høyt – selv i Norge, da landenesenergisystem jo er forbundet med hverandre,sier Peter Trygg.Fjernvarmemiks ved Göteborg Energi i 2006:n 27 prosent avfallsforbrenningn 25 prosent fra raffineriern 23 prosent spillvarme fra elproduksjon mednaturgassn 16 prosent biobrensel i hetvannspannern 5 prosent fra naturgassn 3 prosent varmepumpern 1 prosent olje34 energi – 6. DESEMBER – 12|2007

tekstFjernvarme 12|2007 – 6. DESEMBER – energi 35

FjernvarmeFoto: John ØklandBERGEN: Trevirke skal gi fjernvarme til deler av Bergen. Gjennom sitt datterselskap, BKK Varme, skal BKK utvikle det de håper blir en prototyp forfremtidige anlegg i byen.Satser 100 millioner på biobrenselBKK åpner lommeboken for å fåbygget en biobrenselovn som skalgi deler av Bergen fjernvarme fratrevirke. Anlegget skal etter hvertgi 30–35 GWh og vil koste om lag100 millioner kroner.av john øklandDet er gjennom sitt datterselskap, BKK Varme,at BKK vil foreta denne satsingen. Eierandelene iBKK varme er delt mellom BKK og renovasjonsselskapetBergensområdets InterkommunaleRenovasjonsselskap (BIR).Nok til 15 000. Biobrenselanlegget i Åsane,nord for Bergen, skal etter planen ta i mot 12 000tonn treavfall årlig og vil fungere som en vanligvedovn. Bortsett fra at varmen tas hånd om ogsendes ut som fjernvarme til abonnentene pånettet.– Vi har sett på forutsetningene lokalt i Åsaneog kommet til at det vil være økonomisk lønnsomtakkurat her. Det må være et en viss størrelsepå anlegget og et visst behov for oppvarming.Å bygge ut slik som det er tenkt her, erkostnadskrevende, sier Øystein Haaland somer daglig leder i BKK Varme. I første omgang erdet treavfall fra gjenvinningsstasjoner, industri,kjøpesentre og skoler som skal bli til varme.Ifølge tall fra BIR sendes halvparten av dagenstrevirke utenlands for behandling, så behovetfor bli kvitt denne type avfall på er stort i heleNorge. Årlig produseres det om lag 50 000 tonnrivningstrevirke bare i Hordaland. Omgjort tilenergi vil dette utgjøre om lag 150 GWh, nok til åvarme opp rundt 15 000 boliger, ifølge BKK.– Bare positivt. Prislappen på anlegget er satttil 100 millioner kroner, og dersom alt går somplanlagt, vil dette stå ferdig i 2011. Først må BKKsøke NVE om konsesjon, BIR må søke SFT omutslippstillatelse, og kommunen må godkjennereguleringsplanen for området hvor det planleggeså bygge. Planene er etter hvert blitt kjentfor politikerne i Bergen, som har tatt godt imotprosjektet så langt.– Det er bare positivt å drive med denne typeprosjekter. Jeg føler vi blir heiet frem, forklarerHaaland. Han forteller videre at anlegget er tenktegenfinansiert av eierne, men at det trengs støttefra Enova, og at denne delen bør utgjøre rundt15 prosent. Og når byens første biobrenselovner tatt i bruk, er det gode muligheter for at mangjør denne til prototyp for fremtidige anlegg.– Ja, det tenker vi. Men det er da viktig at deter en viss tetthet med næringsbygg eller blokkeri nærheten, slik at det blir god utnyttelse avvarmen.– Dette vi ønsker. Like ved det planlagteanlegget skal Bergen Tomteselskap bygge450 boenheter, en skole og en barnehage. Detteskal bygges innenfor samme tidsperspektiv, oget fjernvarmeanlegg av denne typen tas derforimot med åpne armer.– Det er lett å finne hindre for ikke å satse påmiljøvennlig oppvarming, men det er jo bare åstarte. Det sier Per Moen i Bergen Tomteselskapsom har fått utredet behovet for oppvarming isine byggeprosjekter i det aktuelle området. Deser gjerne for seg at både dette byggeprosjektetog kommende varmes opp med fjernvarme pådenne måten.– Vi stilte oss egentlig spørsmålet om panelovnerer løsningen for hvordan vi ønsker at våreprosjekter skal varmes opp. Blir dette anlegget iÅsane noe av, er det dette vi ønsker. Vi ser ogsåpå muligheten for bruk av fjernvarme på vårefremtidige prosjekter. I våre kommende anbudvil vi også legge inn krav om en viss andel skalvarmes på miljøvennlige måter.36 energi – 6. DESEMBER – 12|2007

www.ildfast.no• Vedlikehold av ildfast murverk• Salg av feieutstyr for røykrør• Feiing av røykrør• KjelesjauingBesøksadresse: Verpetveien 33, 1540 VestbyPostadresse: Postboks 190, 1541 Vestbytlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10Norges største totalleverandør av biovarmewww.biovarme.no

FjernvarmeEnergisparendeIstedenfor å være energislukerekan drivhus begynne å produsereenergi.av willfred wesselinkI Nederland brukes nesten kun naturgass forå varme opp hjem, kontorer og fabrikker samtlåver og drivhus. Nederland har sin egen naturgasskilde,som er en av de største i verden.Nederlandske drivhus bruker cirka ti prosentav landets naturgassresurser. Energiforbruketper kvadratmeter gass minus assimilasjonslyser i gjennomsnitt fra 40 til 50 kubikkmetermed naturgass pluss 12 kWh med elektrisitet.Energi utgjør fra en femtedel til en firedel avkostprisen..Oljerasjoneringen og den påfølgende energikriseni 1973 økte bevisstheten blant brukerne avdrivhus når det gjaldt å spare på energien. Varmeinstallasjonersom var mer effektive ble innført,mens varme og ventilasjon ble bedre samstemtved for eksempel at varmen ble redusertnår vinduene var åpne. Isoleringsskjermer bletatt i bruk under takene til drivhusene og langssideveggene. Tanker som kunne lagre varme, bleogså tatt i bruk for første gang. I løpet av dagenble ekstra varmt vann lagret i disse tankene slikat de kunne bidra med varmt vann om natten.Mellom 1980 og 2005 ble energibruk i forholdtil antall produkter halvert som et resultatav disse tiltakene. Og det slutter ikke her. Sånnsom det er nå, er det slett ikke usannsynlig at detsnart vil oppstå en situasjon der veksthusene vilbidra med energi til leverandørene istedenformotsatt.Kraftvarmeverk. Mange vekstselskaper iglassbygg benytter kraftvarme. De lager elektrisitetved å bruke naturgass og en generator ogselger ut det som eventuelt blir til overs. Varmensom kommer fra generatoren, blir brukt til åvarme opp drivhuset. Imidlertid er det som regelfortsatt behov for noe energi. Dette kan bli til etoverskudd dersom veksthuset bruker solenergioptimalt.Den mengden gratis solenergi som et drivhusreflekterer, tilsvarer to til tre ganger den mengdennaturlig energi som et drivhus bruker. Etdrivhus får 3.500 MJ (megajoules) gratis solenergiper kvadratmeter. Energibruken tilsvarer igjennomsnitt 1.500 MJ per kvadratmeter. Kun2.000 MJ av solenergireflekteresav drivhuset. For atdet ikke skal bli forvarmt inne i selvedrivhuset, sørgervekstselskapenefor å holde denekstra solenergienute og kvitte segmed den ekstravarmen.Om sommerenmales takenepå drivhusene, ogsolskjermer undertaket på drivhusetog langs sideveggenetas i bruk. Varmenblir borte vedhjelp av ekstraventilering.Noen gangerer til og medenergien brukt tilmekanisk kjøling.Men om vinterentrengs igjen en stormengde med energifor å varme oppdrivhuset.Drivhuset produsererenergi.I mer en ett år harStef Huisman iBrunel hatt et nyttdrivhus som genererermer energi per år enn det som det trenger.Huisman har dyrket vekster i drivhus i 35 år oghar i løpet av hele denne tiden vært opptatt av åspare på energien. Nå dyrker han grønne planterpå gulv fylt med vann og i bokser.– Disse unge plantene kommer fra tropeland.Etter en 12 dagers reise kommer de til Bemmel oghar da veldig få blader. Vi gror nye blader. Disseplantene blir mest brukt som pynt i luksusbyggi Europa og Midtøsten, ifølge Huisman.produserer energi: Stef Huisman investerte i et drivhus som produsererTre søyler. Drivhuset har et totalt areal på2,5 hektar. Den delen som produserer energi, erpå 2 740 kvadratmeter. Prinsippet for et energiproduserendedrivhus består ifølge Huisman avtre elementer : et lukket drivhus, det vil si utenventilasjon og med tak isolering av høy kvalitet,effektive varmevekslere, lagring og mer bruk avvarme og kulde i vannrensningssystemer. Taketpå drivhuset er laget av polykarbonat i stedet forglass.Det blir filtrert gjennom lyset med 89 prosent,som er to prosent mindre enn for vanlig gass,men likevel har sine fordeler, hevder Huisman.For å nevne noe isolerer polykarbonatet bedreog avgir mindre fuktighet. Et vannrensningssystemer en vannbærende pakke på gulvet somer lukket på topp og bunnsidene med et forseiletlag. Varmen som blir tilført om sommeren, økertemperaturen.– Takket være størrelsen på denne pakken ogat vannet er praktisk talt stillestående, går bare38 energi – 6. DESEMBER – 12|2007

Fjernvarmedrivhusenerg istedenfor å være energisluker.Foto: Vlekkehektar av drivhusets energi nøytralt, ifølge Huisman.– Drivhus som produserer energi, burde derforkunne avgi energi til en tredje part. Men detmåtte gjøres ekstra investeringer i forbindelsemed drivhuset, forklarer han videre.– For hver kvadratmeter glass var investeringenfor det lavenergibaserte drivhuset 140 euro,ifølge Huisman.For øyeblikket er fortjenesten på energiområdetstørre enn den økonomiske fortjenesten.– I et vanlig drivhus bruker du ti euro perkvadratmeter, i vårt lavenergi drivhus blir dettetil fem til seks euro. Det drivhuset som produsererenergi skulle kunne produsere et par europer kvadratmeter. Til nå har ikke dette vært tilfelle.For mye energi trengs nemlig for å vinnetilbake energien. Per energienhet er elektrisitetrelativt mer dyrt enn naturgass, men den nyesteteknologien på området forbruker allerede myemindre elektrisitet.en liten del av den varmen som er lagt til vannrensningssystemettapt, sier Huisman. Om vinterenblir den ekstra varmen brukt igjen ved åpumpe opp vannet og bruke den til å varme oppdrivhuset. – Selv om vi må varme opp grunnvannetom vinteren, sparer vi fremdeles mye påenergien, sier drivhuseieren.Varmeveksler. For å kunne ta i bruk denekstra varmen er 150 Fiwihex-varmevekslereblitt montert i drivhuset. Varmevekslingenforegår via små matter på 15 x 20 cm. De ser utsom stråmatter. Tynne kobberstrenger blir vevdmellom rørene som vannet passerer. De veldigeffektive varmevekslerne er plassert 75 cm overgulvet til drivhuset, mellom plantene og underboksene. Luften i drivhuset blir filtrert via motstrømsvifter.– Takket være disse viftene, passerer luftenbedre gjennom drivhuset og gir mer effektivkjøling, varming, dehydrering, og klimaet inne iselve drivhuset blir mer jevnt, sier Huisman.Større investering. – Hvis systemet kjører påfull kapasitet, vil grunnvannet som er blitt pumpetopp være oppvarmet til 23 grader i begynnelsenav vintersesongen, forklarer Huisman.– En brønn må bli utviklet, og dette systemetoppnår full kapasitet kun etter tre år. Det varmevannet fra brønnen blir brukt til å varme opphele drivhuset på 2,5 hektar. En hektar av energiproduserendedrivhus kan varme opp totalt treBedre kvalitet. Drivhuset som produsererenergi, fordrer at vekstene blir spesialtilpasset.– I et lukket drivhus med en relativt høyerefuktighet og et høyere CO2-innhold kan plantenetåle mye mer lys enn vi trodde. Som etresultat av dette er plantenes vekstrate 20 eller30 prosent høyere og har en bedre kvalitet. Nåkan vi få til et optimalt klima i drivhuset, akkuratsom for planter som er fra tropiske og subtropiskeområder.12|2007 – 6. DESEMBER – energi 39

Fjernvarmenye storsatsinger: Kloakk, pellets, søppel og vann er Hafslunds nye storsatsinger. Her fra høyre: Jan Presttun, administrerende direktør i VikenFjernvarme og Per Kristian Olsen, konserndirektør i Hafslund med ansvar for varme og infrastruktur – langt under Frognerparken hvor varmepumpeanleggettil Hafslund ligger.Vil bidra sterkt til å nå biomålRegjeringen vil i februar leggefram en strategi for å øke produksjonog bruk av bioenergi med14 TWh innen 2020. – Hafslund vilgjennom satsing på fjernvarme ogvarmeproduksjon bidra i stor gradtil dette, sier konserndirektør PerKristian Olsen.av sissel graverBåde Viken Fjernvarme og andre datterselskapersatser sterkt på å øke den fornybare andeleni sin strøm- og varmeproduksjon.– Produksjon og levering av fornybar energier et viktig satsingsområde. Vi har alleredeposisjonert oss sterkt gjennom bygging av forbrenningsanleggi Fredrikstad, Sarpsborg ogpå Gardermoen. I tillegg skal Viken Fjernvarmeøke leveransen av fjernvarme i Oslo fra 1 TWh tilover 2 TWh i løpet av en sjuårsperiode. Vårt måler videre at den fornybare andelen skal økes fra50 til 80 prosent i samme periode.Videre planlegger vi gjennom Bio WoodNorway, som vi har etablert sammen med Møreog Romsdal Biobrensel, å bygge en pelletsfabrikkpå Averøya. Fabrikken planlegges med enproduksjonskapasitet på 450 000 tonn pelletsper år, som tilsvarer mer enn 2 TWh energi. Økttilgang på foredlet biobrensel vil kunne utløseøkt konvertering av eksisterende el- og oljebruk,og bidra til nyetablering av storskala bioenergianlegg.Lavere støtte. – Støttebeløpet fra Enova ermindre enn forventet. Når vil dere beslutte omdere realiserer prosjektet?– Enova har gitt 97 millioner kroner til utbyggingav pelletsfabrikken. Det er lavere ennBioWood hadde forventet, men selv om beløpeter mindre enn det vi søkte om, viser dette atEnova ønsker å bidra til nyutbygging i Norge. Påbakgrunn av det mottatte støttetilsagnet går vinå igjennom hele lønnsomhetsberegningen pånytt og vil ta en endelig beslutning før jul.– Ved bygging av pelletsfabrikken vil det ogsåligge godt til rette for bygging av et biovarmekraftanlegg på 100 MW som vil kunne erstatte etav de planlagte mobile gasskraftverkene Kostnadenetil et slikt anlegg vil bli lavere enn hva detvil koste å bygge og drive et av de planlagte forurensendegasskraftverkene. Vi håper å komme idialog med statsråd Åslaug Haga innen kort tid.Trevirke fra Sør- og Nord-Amerika. – Dereskal benytte trevirke fra Sør- og Nord-Amerika tilproduksjon av pellets.Er ikke dette ”å gå over bekken etter vann”når 40 prosent av den årlige tilveksten i norskeskoger råtner på rot?– Vårt primære ønske er å benytte norsk trevirkeog spesielt tømmer fra Vestlandet og Midt-Norge. Til nå har ikke skogeiersamvirkene værtinteressert samarbeid om dette hvilket overraskeross.Pellets. – Dere planlegger å bruke pellets fraAverøya til anlegget i Oslo på sikt. Hvorfor vildere bruke pellets fremfor flis fra Østlandsskogene?– En av fordelene med pellets kontra andrebiobaserte energibærere er den relativt høyebrennverdien på 4,8 kWh per kilo. Standard diameterfor pellets er seks, åtte og 12 millimeter.På grunn av de små dimensjonene får pelletsmange av de samme håndteringsegenskapenesom fyringsolje.Selv om foredlingen gjør brenselet dyrere,oppnås det en rekke fordeler; et høyt energiinnholdper volumenhet gir lavere transportkostnaderog redusert lagervolum i forhold til uforedledebioenergiprodukter. Et homogent brenselgir også en enklere regulering av forbrenningensamt stabile lagringsegenskaper og minimaleenergitap ved langtidslagring. Investeringskostnadenepå forbrenningssiden er i tillegg lavereenn ved bruk av uforedlede biobrensler, sier PerKristian Olsen.40 energi – 6. DESEMBER – 12|2007

Vi kan fjernvarme!Norsk Energi har over 30 års erfaring med rådgiving,byggeledelse og idriftsettelse av fjernvarmeanlegg oganlegg for fornybar energi. Kontakt oss for gode råd om:• Energi- og varmeplaner• Forprosjekter• Prosjektering, kontraktsforhandlinger og byggeledelse• Termisk kraftproduksjon – CHP-anlegg• Driftsoptimalisering• Kurs og opplæring• Risikovurderinger og beredskapsplaner• Klima- og miljørådgivningNorsk Energi er et ledendekompetansesenter innen termiskenergi, etablert i 1916. Virksom -heten omfatter rådgivning, prosjektering,teknologiutvikling ogopplæring innen energi, miljø ogsikkerhet. Selskapet har ca 80høyt kvalifiserte medarbeidere. Vier i god vekst, både i omsetningog resultat. Hovedkontoret liggerpå Skøyen i Oslo, med avdelings -kontorer i Bergen og Gjøvik.Kontakt hallstein.brandal@energi.no ellerjon.tveiten@energi.noEffektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energiwww.energi.noNorsk Energi Hoffsveien 13, 0212 Oslo tlf. 22 06 18 00ÅRETS JULEGAVEBOK”Bioenergi – miljø, teknikk og marked” –fagboken for alle med interesse for energi og energibruk.20 forfattere fra landets fremste fagmiljøerRedaktør: Erik Eid HohleBestilles på www.energigarden.noeller tlf 61 33 60 90Pris kr 460,-Energigården as tilbyr:- rådgivning og prosjektering- kurs og opplæring- omvisning og demonstrasjoner- utleie av kurs- og møtelokalerEnergigården as - senter for bioenergi. Eidsalm gård, Røykenviklinna 611, 2760 Brandbu.

FjernvarmeDet gode liv i nærvarmeSolhuset Heliotrop ser som etromskip. Og slik var det mangesom oppfattet det etter byggingeni 1994. Men i klimaendringens tidfanger ideen om et hus som følgervår viktigste energikilde, interesseover hele verden.av dag yngland13 år etter at arkitekten Rolf Disch landet prosjekteti en vingårdshøyde utenfor den tyskebyen Freiburg har solhuset blitt et valfartsstedfor arkitekter, ingeniører og journalister fra heleverden.– Tenk på det som ikke koster noe – lyset!, varideen Rolf Disch hadde for snart 20 år siden.For Plusenergi-huset lager mer varme ogenergi enn det forbruker. Det er gull verdt i entid da energiprisene stiger, og klimadebattenhardner til.I Heliotrop følger beboerne energikilden.Huset står på og en sokkel og snur seg ettersolas gang. En liten elektromotor driver huseti rett posisjon. Om natta roterer huset tilbaketil utgangsposisjonen og det er klart for en nymorgen.– Man merker lys og luft i alle rommene. Deter et svært behagelig hus å bo i – om det bareikke var så mange besøkende, sukker arkitektenskone, Hanna Lehmann.Men til gjengjeld endrer utsikten seg i løpetav dagen. Fra en grønn gammel vingård i morgensolog til de fjerne åsene langs grensen tilFrankrike i kveldssol. Alt fra samme kjøkkenstol.Gir energi. Arkitekt Disch er selv ute og reiser.Han er blitt en ettertraktet foredragsholder medenergikrisen. Arkitekten har stått bak flere solarhusprosjekteri Freiburg – eller pluss-energihus– som han helst vil å kalle dem.For det revolusjonære ved byggekunsten eregentlig at huset er sin egen kraftstasjon. Huseneer 10–15 prosent dyrere å bygge enn et standardhus,men med inntekter fra energiproduksjonenkan det fort spares inn.– Energikostnadene er 30 prosent lavere enni vanlige hus, og overskuddskraften kan vi selgeinn i strømnettet eller bruke den i nabolaget,sier Lehmann.Prisen på et standardhus av den14 meter snurrende originaltypener rundt en million euro (åtte millionerkroner). Det har vært lagetsom utstillingslokale og hotell.Overraskelse. I originalhusethar man 150 kvadratmeter boligflateog 75 kvadratmeter arbeidsflate.Pluss en solfylt takterasse.Hagen under huset brukes til årense regnvannet for bruk i huset.Både kloakk og matrester lagres i ettørrkompostanlegg.– Det er alltid små overaskelseri alle nye hus. Som når man åpnerkompostluka på kjøkkenet og noener på toalettet, men slikt lærer manjo. For huset er en integrert del avde naturlige omgivelsene, sierLehman.Men i satt i serie med flere boligereller en blokk kan konseptet blilangt billigere per hode. I Freiburger det allerede over 50 slike prosjektersom er satt ut i livet. Dischhar motatt flere priser og blitt rostopp i skyene av selveste stjernearkitektenSir Norman Foster:– Solar arkitektur er mer ennmote. Det handler om å overleve,mener Foster.En drøm blir til. Ideen om energihusethele startet en gang på 70-tallet ved aten gjeng unge radikale drømmere i Freiburgdemonstrerte mot atomkraft og mellomdistanseraketter.De fablet om et liv i økologisk balansemed naturen.– Men vi kan ikke bare være mot. Vi må ogsåvære for noe, tenkte arkitekten Rolf Disch da hangrunnla sitt økoinstitutt i 1986.Drømmerne fra den gangen er nå blitt grønnepolitikere, selvbevisste bedriftsledere og nyskapendearkitekter. De reiser verden rundt for åselge solaranlegg og fortelle om det gode liv iøkologisk nærvarme.Arkitekten Rolf Disch blir ikke lenger sett påsom en raring fra det ytre rom. Han er en helt inærmiljøet blant de drøye 200 000 innbyggernei universitetsbyen Freiburg.I dag er byen sentrum i Tysklands miljøindustri,som ifølge den tyske regjeringen snarter større enn bilindustrien.lys og luft: Man merker lys og luft i alle rommene. Det eret svært behagelig hus å bo i.Universitetsbyen i hjørnet mellom Sveitsog Frankrike kaller seg med rette Tysklandsmiljøhovedstad. For i noen mils omkrets av denstore universitetsbyen startet mye av Tysklandsboomende miljøindustri.Det hjalp godt at den tyske delstaten Baden-Württemberg er Tysklands svar på Sunnmøre.Her går lavkirkelige kristendom hånd i håndmed arbeidsomhet og innovasjon, og når situasjonenkaller – politisk protest.De som en gang ble latterligjort som øko-fantaster,reiser i dag verden rundt som eksperter påøkologiske bygg og livsstil. For regionens mangegründere har en sjelden evne til å kombinere detnye med det matnyttige.For med oppfinnelser som sykkelen, bilen ogluftskipet og firmanavn som Porsche, Daimlerog SAP-regionen allerede litt av hvert på gründersamvittigheten.42 energi – 6. DESEMBER – 12|2007

L e d e n d e p å f j e r n v a r m e l ø s n i n g e rStålrør PEX-rørKobber-flex Stålflex- Vi har den optimale løsning !Uansett hvilke lokale forholdsom gjelder har vi enhelhetsløsning som lever opp tildine forventninger og ditt kravom leveringssikkerhet og lavedriftskostnader.I LOGSTORs produktprograminngår tre komplettemuffesystemer; sveisesystemet,krympesystemet og detmekaniske stålfittingssystemet.LOGSTOR rørsystem kanetableres nesten uten brukav preisolerte fittings. Bendkan utføres som krympe- ogmekanisk løsning opp til Ø315mm. Avgreninger kan utføressom sveise- og krympeløsningopp til Ø315 mm (hovedrør) ellersom mekanisk løsning helt opp tilØ780 mm.Dette gir større fleksibilitet i heleprosjektet.Men et fjernvarmerørsystem erikke sterkere enn det svakesteledd. Derfor gjelder LOGSTORshøye kvalitetskrav hver enestekomponent i systemet. I vårtbrede program av muffeløsningerfinner du alltid en sikker løsningtil ditt prosjekt - uansett omdu benytter sveisemuffer,krympemuffer eller stålmuffer.Renovering og vedlikehold avmuffer kan raskt ødeleggedriftsøkonomien i etfjernvarmenett. Direkte kostnaderalene for utskifting av en muffekoster raskt 20.000 kroner. Det erderfor viktig at du velger riktig.LOGSTOR - ditt sikre valgSGP - din trygge partner[ Vi dokumenterer forskjellen ]Tlf. 67 52 21 21 www.sgp.no mail@sgp.no

FjernvarmeFoto: Stjørdal kommuneSTJØRDAL: Fra neste år vil Bio Varme AS overta kontrollen i dette fjernvarmeanlegget og blir hovedaksjonær i Stjørdal Fjernvarme AS. Dette skjer etterat Stjørdal kommune lenge har jaktet kompetanse og kapital for å utvikle fjernvarmesatsingen i kommunen videre.Biovarme vokserBio Varme AS fortsetter å utvidesin aktivitet innen fjernvarme. Nåovertar de et kommunalt fjernvarmeanleggi Stjørdal sentrum.av john øklandI lengre tid har Stjørdal kommune vært på jaktetter noen med ressurser og kompetanse til åsatse videre på et eksisterende fjernvarmeanleggi Stjørdal. Nå har de funnet dette, i Bio Varme AS,som er eid av Nord-Trøndelag E-verk FKF, AkershusEnergi AS, Eidsiva Energi AS, Statskog SF ogAgder Energi AS. Fra 1.januar neste år vil varmesentraleni kommunen drives av Stjørdal FjernvarmeAS, hvor Bio Varme AS eier 85 prosent ogkommunen resten av aksjene.Har kompetansen. – Etableringen av StjørdalFjernvarme bidrar til å styrke Stjørdal sommiljøkommune, sier etatsjef Ottar Bjerkås iStjørdal kommune. Han er meget fornøyd medat selskapet nå kan investere i en utbyggingfor å øke produksjonen. Ifølge prosjektutviklerTerje Negård i Bio Varme AS produseres det i dag9 GWh, men det er fortsatt et betydelig udekketbehov hos abonnentene.– Nye investeringer i fjernvarmeanlegget iStjørdal vil sikre abonnentene konkurransedyktigeog trygge leveranser av fjernvarme. Vi harteknisk kompetanse og økonomisk evne til åvidereutvikle og drive fjernvarmevirksomheteni et lengre perspektiv, sier han.Skal vokse mer. Fjernvarmeanlegget forsynerallerede flere store anlegg i Stjørdal sentrum,men visjonen til både kommunen og Bio VarmeAS er å vokse ytterligere.– Utbygging av en ny biobasert varmesentralbetyr langt mindre bruk av fossile brensler tiloppvarming og dertil reduksjon av fossile CO 2-utslipp. I tillegg vil en biobasert sentral legge tilrette for etablering av lokal produksjon av biobrensel.Med denne avtalen er Bio Varme medpå å produsere om lag 100 GWh gjennom fjernvarme,ifølge Terje Negård.44 energi – 6. DESEMBER – 12|2007

Norsk Fjernvarme er en interesseorganisasjon som jobber aktivt for å bedre rammevilkårenefor norsk fjernvarmebransje. Foreningen har som hovedmål å fremme utviklingav fjernvarme og vannbåren varme, primært basert på fornybar energi. Vi representereri dag 40 selskaper innen produksjon og distribusjon av fjernvarme, samt nær 58assosierte medlemmer med interesser i bransjen (leverandører, konsulenter, universitetog høyskoler, myndigheter og andre organisasjoner).Norsk Fjernvarme ble stiftet 8. september 1981.Foreningens visjon og målsettingerForeningens visjon er: Fjernvarme til oppvarming skal være førstevalget.Foreningens mål er:■ å fremme utvikling av fjernvarme og vannbåren varme,primært basert på fornybar energi.■ å skape et sterkt, godt og aktivt fjernvarmemiljø■ å skape en enhetlig målrettet og faglig samarbeidende bransje■ å gjøre begrepet fjernvarme allment kjent■ å skape rammevilkår som gjør at det er markedetsom er drivende kraft for en ekspansiv fjernvarmeutbyggingStyret i Norsk FjernvarmeAtle Nørstebø Bærum fjernvarme StyrelederRune Volla Viken Fjernvarme NestlederMay Toril Moen TEV Fjernvarme AS MedlemJan Omli Larsen Agder Energi Varme MedlemJon Tveiten Norsk Energi MedlemAnders Meinert Multiconsult AS MedlemVed å være medlem i Norsk Fjernvarme er du med påå bidra til utviklingen av fjernvarme og fjernkjøling i Norge!Norsk Fjernvarme – P.b. 7184 Maj. Sørkedalsveien 6, 0369 OsloTel. 23 08 89 09 – Fax 23 08 89 01Daglig leder Heidi JuhlerEpost: heidi.juhler@ebl.noFor mer informasjon: www.fjernvarme.no

FjernvarmeFoto: GÖTEBORG ENERGIBioenergisamarbeid i TrøndelagProsjektet ”Bioenergi i Nord-Trøndelag 2007–2010” er i gang. Prosjektet skal gjennom bidra tilmer bruk av biomasse som energikilde i fylket,og gjennomføres i samarbeid mellom Fylkesmannen,fylkeskommunen, Innovasjon Norge,KS Nord-Trøndelag, NTE, Enova, Allskog BA,Nord-Trøndelag Bondelag og Nord-TrøndelagNaturvernforbund, melder Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.Göteborg Energi først uteGöteborg Energi er nylig – som det første energiselskapeti Sverige – akkreditert for energideklarasjonav Swedac, som er et uavhengig kontrollorgan.– Dette bekrefter at vi er ledende innen energiogmiljøområdet. Dette gir en tillit til selskapetsom igjen gir oss en mulighet til å gi kundenehjelp til, foruten å gi energideklarasjoner – også åkunne tilby våre kunder hjelp med å gjennomførenødvendige enøktiltak, sier Peter Trygg.Behovet og etterspørselen etter energieksperterer veldig stort. I prinsippet skalsamtlige leiligheter og lokaler energisertifiseresfør utgangen av 2008, skriverGöteborg Energi i en pressemelding..Fjernvarmeanlegg i Sandefjord?Energiselskapet Bio Varme AS har søkt om konsesjonfor å bygge fjernvarmeanlegg som gjør detmulig å forsyne store deler av Sandefjord sentrummed fjernvarme, basert på varmepumperog biobrensel.– Utbyggingen i Sandefjord vil i hovedsak beståi en ny varmepumpe på 2000 kW og en oljefyrkjelpå 10000 kW ved Kilen Brygge.– Sistnevnte er ment å være reserve og enenhet som benyttes ved de største “kuldetoppene”.– Varmesentral Heimdalveien skal bestå av enny bioenergikjel på 5000 kW men en oljefyrkjel på14000 kW som reservekjel, forklarer prosjektutviklerIren Røset Aanonsen til Sandefjords Blad.Fjernvarmestøtte til LillehammerOppland fylkeskommune er positiv til Eidsivasplaner om etablering av fjernvarmeanlegg i Lillehammer.Fylkeskommunen begrunner beslutningenmed at tiltaket støtter opp om kommunens ogfylkets satsing på bioenergi, og vil kunne bidra tilreduserte utslipp av klimagasser.Biovarme til hele Rena leirInnen neste fyringssesong skal Solør BioenergiHolding AS ha investert om lag 25 millioner kroneri en moderne bioenergisentral ved Rena leir.Innen 12 måneder skal leiren være over på CO2-nøytral fornybar bioenergi framfor fossilt brensel.Anlegget skal dekke hele varmebehovet i leiren.Innen 12 måneder skal leiren være over påCO2-nøytral fornybar bioenergi framfor fossiltbrensel, melder forsvarsbygg.noTre fjernvarmeanlegg i HaldenØstfold Energi ønsker å bygge sine tre førsteanlegg for fjernvarme i Østfold, og har har søktom konsesjon for bygging og drift av tre fjernvarmeanleggi Halden. Byggingen kan starte i 2008,skriver NRK Østfold.Agder og Returkraft med avtaleAgder Energi Varme og Returkraft har inngåttavtale om levering av miljøvennlig energi tilsvarendevarmeforbruket til omlag 10.000 husstander.Dette skriver Agder Energi Varme i en pressemelding.Anlegget er planlagt ferdig i 2010 og totaleinvesteringer blir på rundt 1,2 milliarder kroner.Energien skal produseres ved forbrenning avavfall fra hele Agder. Forbrenningsanlegget skalprodusere både elektrisitet og varme.Anlegget skal levere rundt 200 GWh varme oglitt under 100 GWh strøm. Dette tilsvarer elektrisitetsforbrukettil omlag 4.000 husstander, opplysesdet i pressemeldingen.Anlegget har en kapasitet på 120.000 tonnavfall per år, tilsvarende avfallsmengden i AgderregionenEnova har gitt tilsagn om 35 millionerkroner i støtte til anlegget.Flisterminal åpnet på vestlandetI november åpnet Vestlandets største flisproduksjonsanleggpå Vikaneset-Sør i Hjelmeland. Eierav anlegget er Ryfylke Bioenergi AS som består avMagnus Hovda og Gunnar Breivik.I regionen er det flere biovarmeanlegg underplanlegging, og nå som råstoffsiden er på plass,er målet at 30 000 rogalendinger og hordalendingerskal få kjenne biovarme på kroppen, melderskog.noBioenergiforskning på ÅsEt nytt forskningssenter som skal forske og giutdanning på bioenergifeltet, vil bli opprettet påÅs. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)og de to forskningsinstituttene Bioforsk og Norskinstitutt for skog og landskap skal gå sammen omdet nye senteret, melder Nationen.Stort potensial for bioenergiRegjeringen skal legge fram en strategi for øktproduksjon og bruk av bioenergi i februar 2008.Olje- og energidepartementet har fått overleverten utredning som Østlandsforskning, Instituttfor skog og landskap og INSA har gjennomført, påoppdrag fra Olje- og energidepartementet.– Utredningen viser at regjeringens mål ominntil 14 TWh økt utbygging av bioenergi innen2020 er ambisiøst, men realistisk. Utredningenvil være et viktig innspill til regjeringens arbeidmed den nye bioenergistrategien, sier olje- ogenergiminister Åslaug Haga.Norsk FjernvarmePostboks 7184 MajorstuenSørkedalsveien 6NO-0307 OsloTel. +47 23 88 89 09Fax +47 23 88 89 01Daglig leder: Heidi Juhlerheidi.juhler@ebl.nowww.fjernvarme.no46 energi – 6. DESEMBER – 12|2007

Norske vannkraftdammer i Hordaland, Sogn og Fjordane,Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag,Nordland, Troms og Finnmark▶Inge Møller«NorskesjefiNorskedammerbind 2iav1980-«NorskeforoppbyggingavInformasjonssenternord forLillehammer.Redaktør: Inge MøllerBokverket kan sammenlignes med bokverket «Norske vannkraftverk»som Energi Forlag utga for få år siden.Bøkene viser vakre dammer som gir evig, fornybar og forurensingsfrivannkraft. Bokverket er meget velegnet som gaver til ansatteog styre, kunder og samarbeidspartnere så vel nasjonalt som internasjonalt.Bøkene blir tilgjengelig i både norsk og engelsk utgave.Bokverket koster kr 1 200 ekskl mva og porto per boksett.Energi Forlag AS utgir nå førstebind i et to-binds praktbokverksom presenterer og dokumentererde aller fleste norske dammer medkonstruksjonshøyde over 15 meter.Om lag 300 dammer presenteresi de to bindene.For mer informasjon om bøkene eller for å bestille, kontakt oss på:Telefon: 22 00 10 50Epost: norske-dammer@energi-nett.no

Komplette leveranserfor fjernvarmeVarmeteknikk AS er en betydlig leverandør av produkter og tjenester innenfjernvarme. Posisjonen som markedsleder er skapt gjennom høy fagligkompetanse og kvalitet. Som totalleverandør tilbyr vi:Fjernvarmerør • Kundesentraler • Anboringsventiler • TotalentrepriserDanfoss LPMkundesentralEt stort antall fjernvarmeprosjekter er levert av Varmeteknikk. Her etrørprosjekt i Oslo.Varmeteknikk ASPostboks 6, Alnabru, 0614 OsloTelefon: 23 37 55 00Telefaks: 23 37 55 10E-mail: post@varmeteknikk.nowww.varmeteknikk.no