Atomvåpen - ICAN

icanw.org

Atomvåpen - ICAN

Bombeofferet etter Nagasaki Sumiteru Taniguchi ser på et bildeav seg selv tatt i 1945. Hans forferdelige brannsår har krevd 17operasjoner. Credit: Yuriko NakaoSUMITERU TANIGUCHI SIN HISTORIE:”Da jeg var en 16 år gammelgutt eksploderte atombomben1,8 kilometer unna en dag jegsyklet nedover gaten. Den brantryggen min og førte til at hudenpå min høyre arm hang ned fraskulderen til fingertuppene. Defleste av menneskene rundt meghadde ingen til å hjelpe de, ogdøde mens de tryglet om vann.Jeg tilbragte to netter oppe ifjellsiden før en hjelpetropp fantmeg på morgenen den tredjedagen og tok meg med til enførstehjelpstasjon rundt 28 kilometerunna. Jeg dro fra en helsestasjontil en annen fram til jegendelig ble skrevet ut fra OmuraNaval hospital i mars 1949.I denne perioden led jeg underså store smerter at jeg ofte ropteut ”Vær så snill og drep meg!”mens jeg ble behandlet. Blantde overlevende var det både desom begikk selvmord, og desom døde da de ikke orket ågjennomgå enda en operasjon.Da jeg er en som nå kjenner tilalt dette, så føler jeg at jeg haret ansvar for å leve mitt liv fulltut. Noen ganger er det en kamp.Men jeg fortsetter å kjempe fremtil alle atomvåpen er gjort ulovligpå denne jord. Til alle som leserdette, så trygler jeg om at dutenker på deg selv som foreldresom bygger en lysere fremtid fordine etterkommere. ”


5Hiroshima og Nagasaki bombingenDe to bombene som ble sluppet i Japan i 1945 drepte og skadet hundretusener avmennesker, og har fortsatt virkninger i dag.Uranbomben som ble detonerti luften over Hiroshima6. august 1945 hadde eneksplosiv kraft tilsvarende ca 15000 tonn TNT. Den raserte ogbrant ca 70% av alle bygningeneog drepte ca 140 000 menneskerinnen utgangen av 1945, i tilleggtil økt hyppighet av kreft og kronisksykdom hos de overlevende.En litt større plutoniumbombeeksploderte over Nagasaki tredager senere, slettet 6,7 km2 avbyen og drepte 74 000 menneskerinnen slutten av 1945.Temperaturen på null-punktet(rett under eksplosjonen) nådde7000°C og sort radioaktivt regnpøste ned.MEDISINSKE HJELPETILTAKI Hiroshima ble 90% av legeneog sykepleierne drept eller skadet,42 av 45 hospitaler ble gjortubrukelige, og 70% av ofrenehadde kombinerte skader, i defleste tilfellene med alvorligeforbrenninger. Verdens samleteantall senger for spesialbehandlingav brannskader ville ikkestrekke til for de overlevende fraen enkelt atombombe i en enkeltby. I Hiroshima og Nagasakidøde de fleste ofrene uten hjelptil å lindre lidelsene. Noen avdem som gikk inn i byene for åhjelpe, døde også av strålerelatertesykdommer.LANGTIDSEFFEKTERHyppigheten av leukemi blantde overlevende økte merkbartfem til seks år etter bombingene,og etter omtrent et tiår begyntekreft i skjoldbrukskjertelen, brysterog lunger og andre organerå opptre hyppigere enn vanlig.hyppigheten øker fortsatt, nesten7 tiår etter bombingene. Gravidekvinner som ble eksponert forbombingene opplevde høyereabortfrekvens og barnedødelighet.Barn som ble eksponerti mors liv ble i noen tilfellermentalt utviklingshemmet, medmindre hjerne og hemmet vekst,og hadde økt risiko for kreft.Antall døde i slutten av 1945Hiroshima ca 140 000Nagasaki ca 74 000


Varme og trykk: Hus nummer 1, 1 kilometer unna sentrum av eksplosjonen,blir fullstendig tilintetgjort under en prøvesprengning i Nevada i 1953.Tiden fra det første bildet til det siste er 2 sekunder. Credit: Militæret i deAmerikanske StaterEFFEKTER AV EN 100 KILOTONN ATOMBOMBE:3 km radius En radioaktiv ildball varmere ennsolen og med en sprengkraft lik100 000 tonn med TNT dreperalle.5 km radius La grande majorité des gensmeurent rapidement des effetsde l’explosion, de l’irradiation, oud’asphyxie.10 km radius Près de la moitié meurent detraumatismes et des brûlures.Beaucoup succombent peu aprèsd’irradiation et dans les incendies.80 km radius Les retombées radioactives sepropagent. Au fil du temps,des milliers de gens meurent decancers, et de maladies dues auxradiations.


7Varme, trykk og radioaktiv strålingDet tar omtrent 10 sekunder før ildkulen som dannes ved en atomvåpeneksplosjon når sin maksimale størrelse, men effektene varer i årtier.Atomvåpen er unike i formav deres enorme destruktivekraft, og den trusselen derepresenterer mot naturen ogmenneskelig overlevelse. Defrigjør enorme mengder energi iform av trykk, varme og radioaktivstråling.TRYKK OG VINDEt veldig overtrykk brer seg fraildkula omtrent like raskt somlydens hastighet. Trykkfrontenknuser brennende bygninger,og mennesker begraves levende.Det oppstår en voldsom tornadosom slynger mennesker ogbygningsrester omkring. Mangeskades av flygende gjenstanderog kutt fra glasskår er et særligproblem.VARMENår en atombombe sprenges,dannes en gigantisk radioaktivildkule med temperatur som påsola. Varmestrålingen, som sprerseg med lysets hastighet, forbrennerbar hud og kan antennebranner over store distanser.Brannene flyter sammen tilildstormer og et stort antall menneskerdør i et inferno av ild.Ved nullpunktet kan alt og allefordampe. Selve lysglimtet kanføre til blindhet.Gener: kromosomskader i et offer forkjernefysiske tester.RADIOAKTIV STRÅLINGI motsetning til konvensjonellevåpen frigir atomvåpen ioniserenderadioaktiv stråling:partikler og stråling fra radioaktivtmateriale. Ved høye doserdreper radioaktiv stråling celler,ødelegger organer og fører til enhurtig død. Ved lave doser kanceller bli skaded og utvikle kreft,genetisk skade og mutasjoner.I mennesker forårsaker det defleste typer leukemi, også kaltblodkreft, samt solide krefttypersom i skjoldkjertelen, lungene ogbryst. Økt frekvens av leukemiog skjoldkjertelkreft hos barnsom har vært utsatt for strålingviser seg etter fem år, mensfrekvensen av solide krefttyperøker etter rundt 10 år, og man vilvære mer utsatt resten av livet.Radioaktiv stråling kan også økerisikoen for arvelige effekter ifremtidige generasjoner.


”Klimaendringer har vært det det globale problemet som har fått mest oppmerksomhet det sistetiåret, men problemet knyttet til atomvåpen er minst like stort med tanke på alvorlighetsgraden,og de mulige konsekvensene vil bli synelig veldig mye fortere.”Den internasjonale kommisjonen for ikke spredning og nedrusting av atomvåpen, 2009Sult: Somalske menn bærer et underernært barn til sykehuset. Bruken av 100 atomvåpen vil føre til at enmilliard mennesker risikerer sult. Credit: UN Photo/Stuart PriceAvlingssvikt: En regional krig med atomvåpen vil føre til en kollaps i jordbruk overet stort areal. Credit: UN Photo/Martine Perret


”Vi var vitner til et syn ulikt altvi hadde sett tidligere. Sentrumav byen var en slags hvit flekk,flat og jevn som en håndflate.Ingenting var igjen. Alle levendevesener var livredde, og i akuttesmerter.”Dr. Marcel Junod, Den Internasjonale RødeKors Komiteen, Hiroshima, September 1945Total ødeleggelse: En mor og hennes sønn i Hiroshimafire måneder etter atombomben ble sluppet. Credit: AlfredEisenstaedt


11Destruksjon av byerDødstallene etter et atomangrep mot en storby i dag ville måtte måles i millioner heller enn ihundretusener.Forskere har gjort modellstudierav de humanitærekonsekvensene av atomangrepmot forskjellige urbane områder.I en by som Mumbai, India, medbefolkningstetthet opp mot 100000 mennesker per kvadratkilometer,ville en bombe på størrelsemed Hiroshima-bomben giopp til 870 000 døde i den førsteuken. En 1-megatonn bombe (ca100 ganger større enn Hiroshima-bomben)ville umiddelbartdrepe mange millioner.TERRORISTSCENARIOEtter en 12,5 kilotonn atomeksplosjon(som Hiroshima-bomben)i New York havn ville antalletofre være en størrelsesordenhøyere enn etter 11. septemberterroren. Trykk og varme villedrepe 52 000 mennesker umiddelbart.I tillegg ville 238 000bli eksponert for stråling direktefra eksplosjonen. Ytterligere 1,5millioner ville blitt eksponert avnedfallet. Totalt er det anslått atmer enn 200 000 vil dø.FULLSKALA ATOMKRIGEffekten av en krig med mangestore atombomber ville værepå en skala større enn noe somtidligere har hendt i menneskeneshistorie. Hvis 500atomstridshoder traff større byeri USA og Russland, ville 100 mil-Denne grafen viserberegnet antall umiddelbaredødsfallforårsaket av stråling,sjokkbølger og brannerfra 50 Nukes av15 kilotonnes i ulikeland. Det totale antalldødsfall på grunn avkreft og effekter påmiljøet ville bli vesentlighøyere.15M10M5MBRASILlioner mennesker dø i den førstehalvtimen og titalls millionerbli livstruende skadet. Sværeområder av begge land villeKINAEGYPTFRANKRIKEINDIAIRANISRAELJAPANCredit: Sciencedekkes av radioaktivt nedfall. Defleste amerikanere og russereville i de følgende måneder dø avstrålesyke og epidemier.PAKISTANRUSSLANDGBUSA


Nevada: Juliet Vollmer, poet og lærer, har herkommet til Sedan krateret på testområdet iNevada for å bedre forstå tapet av faren tilsykdom forårsaket av radioaktiv stråling. Credit:Lynn JohnsonUtah: Dave Timothy mener hans mangedoblede krefti skjoldkjertelen ble forårsaket av radioaktiv stråling fratesting av atomvåpen der avfallet regnet ned over hansbarndomshjem i Utah. Credit: Lynn Johnson


Semipalatinsk: Et kazakhstansk offer fortesting av atomvåpen mottar her behandling.Mellom 1949 og 1991 ble det gjennomført456 russiske tester i Semipalatinsk. Credit:Jonathan Silvers/Saybrook Productions Ltd


Flyktninger: Libyske flyktninger stiller seg i matkøi nærheten av grensen til Tunisia. Et angrep deratomvåpen blir brukt vil kunne resultere i at mangemillioner mennesker blir fordrevet. Credit: OCHA / DavidOhanaVERDENS HELSEORGANISASJON”Atomvåpen utgjør den største umiddelbaretrusselen mot helsen og velferden tilmenneskeheten… Det er åpenbar at intethelsevesen i verden vil være i stand til åtilstrekkelig håndtere de hundre tusener avmennesker som vil bli alvorlig skadet fravarme, trykk og strålingsskadene en enkelt1 megatonn bombe vil forårsake… Uansetthva slags helsetjenester som vil overleve enatomvåpen eksplosjon vil de aldri kunne lindreen slik katastrofe på tilstrekkelig vis… I tilleggtil den umiddelbare katastrofen må man ta innover seg de langvarige effektene på naturen.Sult og sykdommer vil være ustrakt, og sosialeog økonomiske systemer vil fullstendig stoppeopp… på bakgrunn av dette vil den enestetilnærmingen til å møte helsekonsekvensene fraen eksplosjon av atomvåpen først og fremst væreå hindre en slik eksplosjon.”


15Adekvat hjelp ikke muligEt atomangrep hvor som helst i verden ville overbelaste infrastrukturen ihelsevesenet, og umuliggjøre effektiv humanitær hjelp.Atombombing ville utradereden sosiale infrastrukturensom er nødvendig for å kommepå fote igjen etter en konflikt.Kommunikasjons- og transportsystemer,brannslukningsutstyr,hospitaler og apoteker ville væreødelagt i flere kilometer omkringsentrum av eksplosjonen. Desom prøvde å hjelpe de sykeog sårede ville eksponeres forhøye stråledoser og risikere egneliv. Effektiv humanitær hjelpville ikke være mulig noe sted iverden, hvilket understreker detabsolutt imperative i å avskaffeatomvåpen.RØDE KORSI pakt med den humanitærevisjonen til grunnleggeren HenryDunant, krevde den InternasjonaleRøde Kors Komité (ICRC)allerede i september 1945, bareuker etter bombingen av Hiroshimaog Nagasaki, et forbudmot atomvåpen. Siden da harICRC gjentatte ganger advartmot at atomvåpen vil ødeleggehospitaler, krigsfangeleirer ogsivile, og at ”deres uunngåeligekonsekvens er tilintetgjørelse”. I2010 vedtok komitéen å arbeidefor et forbud og total elimineringav atomvåpen som en av sinetopp prioriterte satsingsområder.FN-ORGANERI 1984, da den kalde krigen varpå sitt mest intense, publiserteVerdens Helseorganisasjon(WHO) en avgjørende studie avde globale helsevirkningene aven atomkrig. Rapporten, som bleoppdatert i 1987, konkluderermed at det akutte og langsiktigetap av mennesker og dyr ville blienormt og at ”situasjonen forde overlevende ville bli fysiskog psykologisk uutholdelig”.Atomnedrustning er direkterelevant for arbeidet til mangeFN-organer, inkludert de somer ansvarlige for flyktninger,menneskerettigheter, utvikling,matsikkerhet og miljø.


Australia: Som en 10 år gammel gutt ble Yami Lester dekket av en sky avradioaktivt avfall etter en britisk test av atomvåpen gjennomført på Emu Junctioni 1953 med tillatelse fra australske myndigheter. Credit: Jesse BoylanMarshalløyene: Iroji Kebenli, en Marshallesisk gutt, ble rammet av brannskader fra radioaktiv strålingetter at han hadde kommet i kontakt med såkalt ”Bikini Snow” – radioaktiv aske koralfragmenter somble spredd over øyene etter amerikanske prøvesprengninger. Credit: US GovernmentAlgerie. Et skilt advarer mot giftige arv avfranske atomprøvesprengninger i Algerie iløpet av 1960-tallet. Credit: Nic Maclellan


17Arven etter atomtesteneDet anslås at kanskje 2,4 millioner mennesker verden over vil dø av kreft somfølge av atomtestene utført mellom 1945 og 1980.Siden starten av atomaldereni juli 1945 har det værtutført mer enn 2000 atomtester– i atmosfæren, under jordaog under vann. Mye av jordasoverflate har på et eller annettidspunkt blitt kontaminert avradioaktive partikler i større ellermindre grad. I dag bærer vi allei oss radioaktive substanser etternedfallet fra testene og i prinsippetmed økt risiko for kreft. Selvom dosene er lave og risikoenliten for den enkelte, har belastningenpå menneskers helse ogmiljø vært betydelig.TESTSTEDERAtomtester har blitt utført påmer enn 60 steder rundt ompå kloden, ofte på områder tilurbefolkninger og minoriteter,langt borte fra planleggerne.Mens noen teststeder har værtnærmest ubebodd, har andrevært tett befolket. Testene hareksponert folk som har arbeidetmed programmene, folkegruppernedvinds og nedstrøms frateststedene, og i det lange løphele jordens befolkning. Internasjonaleleger mot atomkrig(IPPNW) som fikk Nobelsfredspris i 1985, har beregnet atca 2,4 millioner mennesker vildø som resultat av atomtesteneATOMTESTERLandTesterUSA 1 054Russland/SSSR 715Frankrike 210Storbritannia 45Kina 45India 6Pakistan 6Nord-Korea 2Total 2 083utført mellom 1945 og 1980 meden samlet sprengkraft svarendetil 29 000 Hiroshima-bomber.Tallene er store fordi de er summertopp over jordas befolkningog fordi noe av radioaktivitetenhar voldsomt lang levetid.FORBUD MOT ATOMTESTERBekymringer blant folki 1950-årene for helseogmiljøvirkningene avatomtestene, særlig etter atdet ble påvist radioaktivitet imorsmelk og barns tenner, førtetil forhandlinger i 1963 om enavtale som forbyr atomtestingi atmosfæren og under vann.Et fullt forbud, som ogsåomfatter tester under jorden,ble forhandlet frem i 1996.Skjønt den siste avtalen ennåikke har trådt i kraft, er fullskalaatomtesting stort sett opphørt.Men flere land fortsetter å testesine våpen subkritisk, det vil siuten kjedereaksjon.


18Produksjon av atomvåpenProduksjon av det eksplosive materialet som brukes i alle atomvåpen –høyanriket uran og separert plutonium – er skadelig for helse og miljø.Atomvåpen får sin eksplosivekraft fra uran og/ellerplutonium, hvorav sistnevnte eret biprodukt fra atomreaktorer.Produksjon av begge substansergir vidtrekkende forurensning avmiljøet og er skadelig for menneskershelse.URANUTVINNINGUran, dets radioaktive nedbrytningsprodukter,og andresubstanser som frisettes vedurangruvedrift og prosessering,kan forårsake sykdom hosgruvearbeiderne, arbeiderne iatomindustrien og folk som bori nærheten. Mer enn 70 % avverdens uran utvinnes fra områderbebodd av urbefolkninger.Store avfallshauger gir langvarigradioaktiv og kjemisk forurensning.Ingen urangruve noe stedi verden er blitt fullstendig rensetetter at driften har opphørt.Uranmalm forblir giftig og kanbrukes i våpenproduksjon. Ethvertanlegg som kan anrike urantil reaktorgrad kan også anrikedet til våpengrad.ATOMREAKTORERPlutonium er produsert fra urani atomreaktorer. Militære og sivileatomprogrammer er ofte nærtknyttet til hverandre. De flestetilfeller av spredning av atomvåpende senere år har skjedd fraYvonne Margarula, en eldre fra Mirarrstammen i Australia, har lenge kjempetfor å beskytte hennes land fra uranutvinningen. Credit: Dominic O’Brientilsynelatende fredelige programmer.Utslipp av radioaktivitetkan komme fra atomreaktorerog avfallsdammer – hvilket betyrat enhver reaktor av mange sespå som en kjempestor skittenbombe. Atomulykker, som Tsjernobyli 1986 og Fukushima i2011, vil i det lange løp forårsakeet stort antall kreftdødsfall.


”Når det kommer til atomvåpen, forebygging - inkludert utviklingen av en juridiskbindende avtale for å forby og avskaffe slike våpen - er den eneste veien fremover”Peter Mauer, Président de La Croix Rouge Internationale, Oslo, March 2013Tsjernobyl: Ubrukelige mot radioaktiv stråling ligger dissegassmaskene strødd utover et tomt klasserom i Pripyat,Ukraina. Credit: Ricky PitmanFukushima: En baby blir her testet for radioaktiv strålingi 2011, fire dager etter at et jordskjelv og en tsunami traffFukushima Daiichi atomkraftverk. Credit: Kyodo


Sult: En kvinne holder her hennes underernærte baby i en kø for å få mat i Somalia. Penger brukt på atomvåpen kunneheller ha gått til å møte menneskers grunnleggende behov verden over. Credit: UN photo/Stuart Price”Verden er over-opprustet, og fred er underfinansiert… Slutten på den kalde krigenhar ført til at verden forventer en massiv utbredelse av fred. Allikevel er det over 20000 atomvåpen rundt omkring i verden. Mange av de i høy alarmberedskap, og truerdaglig vår overlevelse.”Generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, Mexico City, 2009


21Feil bruk av offentlige ressurserMens millioner verden over sulter og er uten tilgang på rent vann, medisiner og hygiene, brukeratomvåpenmaktene daglig nær 1,8 milliarder kroner (US$300 mill) på sine atomstyrker.Produksjon, vedlikehold ogmodernisering av atomstyrkeneomfordeler sværemengder av offentlige ressurserbort fra helseomsorg,utdannelse, bevaring av klima,katastrofehjelp, bistand og andrevitale tjenester. Globalt er deårlige utgifter til atomvåpenberegnet til 630 milliarder kroner($105 billioner) – eller 72 millionerkroner ($12 millioner) pertime.UTVIKLINGSHJELPVerdensbanken kunngjorde i2002 at en årlig investering påbare 240 -360 milliarder kroner($40-60 billion) eller grovt regnethalvparten av midlene som i dagbrukes på atomvåpen, ville værenok til å oppfylle de internasjonaltvedtatte tusenårsmålene om åavskaffe fattigdom innen 2015.Utgiftene til atomvåpen var i2010 mer enn to ganger størreenn den offisielle utviklingshjelpentil Afrika, det fattigste kontinentetpå jorda, og lik bruttonasjonalproduktettil Bangladesh, etland med 160 millioner innbyggere.The Office for DisarmamentAffairs – FNs hovedorganfor å fremme en atomvåpenfriverden – har et årlig budsjett på60 millioner kroner ($10), hvilketer mindre enn det som brukes påatomvåpen hver time.ESTIMERING AV KOSTNADERAV ATOMVÅPENLand US $USA 61.3Russland 14,8Kina 7,6Frankrike 6,0Storbritannia 5,5India 4,9Israël 1,9Pakistan 2,2Nord-Korea 0,7Total 104,9Credit : Global Zero, 2011Fattigdom. Ajwal Akan, en landsbyboeri Sør-Sudan, viser hans mat, alger fra enelv, i løpet av en WFP matdistribusjon.


”Noen stater forteller oss at en atomvåpen konvensjon er prematurt og lite sannsynlig. Ikke tropå det. De sa det samme om en konvensjon som forbyr landminer.”Anti-landmine aktivist og Nobel Fredspris vinner Jody Williams.Klasevåpen: Abdullah Yaqoob ble skadet av etbritisk klasevåpen angrep i Irak i 2003. Credit:DanChurchAidLandminer: Kabibi Tabu mistet begge beinene i en landmineeksplosjon i 2006 i den demokratiske republikken Kongo. UNPhoto/Martine Perret


23Forby inhumane våpenDet finnes i dag avtaler som forbyr biologiske våpen, kjemiske våpen, landminer ogklaseammunisjon, men - ennå ingen avtale som spesifikt forbyr atomvåpen.Det internasjonale samfunnethar forhandlet fremkonvensjoner mot våpentypersom forårsaker uakseptabelskade på mennesker og miljø.Disse inkluderer biologiskeog kjemiske våpen, landminerog – som det hittil siste – klaseammunisjon.Til tross for atatomvåpen har en destruktivkapasitet mange ganger størreenn disse og andre våpen, er deennå ikke gjenstand for et spesifiktuniverselt forbud. Allikeveler bruken i prinsippet forbudti henhold til internasjonal humanitærrett, og alle nasjoner erpliktig til å forhandle i god troom atomnedrustning.FORBUDTE VÅPENVåpentyperForbudtBiologiske Våpen 1972Kjemiska Våpen 1993Antipersonellminer 1997Klaseammunisjon 2008HUMANITÆR RETTAtomvåpen er ikke-diskriminerende.Det vil si at de ikke kanskille mellom militære og sivilemål, eller mellom stridende ogikke-stridende. Når den eksplosiveenergien i en kjernefysiskkjedereaksjon først er sluppetfri, kan den ikke kontrolleres.Folk i nære og fjerne land somikke har noen del i konfliktenville bli berørt av radioaktivitet,selv om de var i trygg avstandfra eksplosjonsstedet og dermedtrygge for varme- og trykkeffektene.Atomvåpnenesuproporsjonale og ikke-diskriminerendeødeleggelsespotensialog deres grenseoverskridendemiljøødeleggende effekt er klartuforenlig med internasjonalhumanitær rett.MENNESKELIG SIKKERHETDe katastrofale helse- ogmiljøkonsekvensene av en atomkriger på den ekstreme endenav en sammenhengende kjede avvæpnet vold som underminererhelse og sikkerhet. Arbeidet forå forby og eliminere atomvåpener del av en bredere kamp foren genuint menneskesentrertsikkerhet basert på respekt forbasale rettigheter, inkludert retttil utdannelse, helseomsorg, etverdig arbeidsliv og rent miljø.


24Et forbud mot atomvåpenArbeidet med å forby og eliminere atomvåpen må intensiveres for å avverge enhumanitær katastrofe av uhørte dimensjoner.En forståelse av ”denødeleggelse som menneskehetenville bli utsatt for ved enatomkrig” var den motiverendekraft bak Ikke-spredningsavtalenfra 1968. Artikkel VI i avtalenforplikter alle nasjoner til åforhandle i god tro for totalatomnedrustning under strengog effektiv internasjonal kontroll.Mer enn fire tiår senere erimidlertid bestemmelsen fortsattuoppfylt. Ved gjennomgangenav avtalen i mai 2010 bledet advart mot at katastrofalehumanitære konsekvenser kanbli resultatet av fortsatt mangelpå handling.ET UNIVERSELT FORBUDDen mest effektive fremgangsmåtenfor å eliminereatomvåpen ville være å forhandlefrem en omfattende, irreversibel,bindende og verifiserbar avtale –en atomvåpenkonvensjon – somforener alle aspekter av atomnedrustningog ikke-spredning.Forhandlinger bør begynneumiddelbart og fortsette i godtro og uten avbrudd til en vellykketavtale er nådd. En sliktilnærming støttes av en overveldendemajoritet av folk ogregjeringer verden over.HVA VIL ET FORBUD KUNNEOMFATTE?En atomvåpenkonvensjonkan anta mange former. Mestsannsynlig vil en avtale forpliktenasjonene til å ruste ned ihenhold til en serie av progressivefaser, som begynner medå ta atomvåpnene ut av høyberedskap. Helst burde den ogsåforby produksjon av spaltbartmateriale for våpenbruk ogspesifisere at eksisterende lagreelimineres og plasseres undersikker internasjonal kontroll. Etinternasjonalt kontrollsystem oget egnet organ vil måtte etableresfor å verifisere overholdelse avalle bestemmelsene i avtalen.


Et felles ansvar1 Engasjereutviklingsaktører2Engasjere FNorganisasjoner3Skape den politiskeviljen for et forbud4Skap offentligoppmerksomhetEt atomvåpenangrep, uansetthvor i verden, vil ha enormekonsekvenser for organisasjonersom jobber med nødhjelp,assisterer flyktninger oghelsehjelp, i tillegg til de somjobber med menneskerettigheter,matsikkerhet,fattigdomsbekjempelse ogbærekraftig utvikling. Alleslike organisasjoner må spilleen aktiv rolle for å bli kvittatomvåpen, for å på den måtenforhindre fremtidige humanitærekatastrofer.Nedrusting av atomvåpen harlenge vært et mål for FN. Deter direkte relevant for mange avde største organisasjonene i FN,inkludert Verdens Helseorganisasjon,FNs Organisasjon forErnæring og Landbruk, Unicef,Unesco, og høykommissærenfor menneskerettigheter ogflyktninger. FN må samarbeidefor å håndtere den kontinuerligetrusselen fra en potensiell atomvåpenkrig.Til syvende og sist hvileransvaret for å ruste ned hosstatene. Alle barrierer mot enverden fri for atomvåpen erpolitiske, ikke teknologiske. Enøkende bevissthet hos verdensstater over de katastrofalehumanitære konsekvenseneav atomvåpen er en positivutvikling. Dette må nå føre tilkonkret handling som sikrer etforbyr og utsletter atomvåpen.Å skape en folkelig støtte foret forbud mot atomvåpen erhelt nødvendig for å sikre atalle stater deltar konstruktivti forhandlinger om en konvensjon.Informasjon om dekatastrofale konsekvensene avatomvåpen må bli spredd gjennommedia, nasjonale utdannelsessystemer,og gjennom globaleorganisasjonsnettverk.


Katastrofale Humanitære KonsekvenserCatastrophic humanitarian harmКатастрофические гуманитарные последствия壊 滅 的 な 人 道 的 被 害الأضرارלפטסטרוק יארטינמוהקזנקזנالإنسانية الكارثيةהומני אט טסריקטרופל ייה קזנ ומנ טק יטא רילפ רוטסי灾 难 性 的 人 道 主 义 伤 害Daño humanitario catastrófico치명적인 인도주의적 피해

More magazines by this user
Similar magazines