På nyåret kommer nye regler for offentlige ... - Norsk Fjernvarme

fjernvarme.no

På nyåret kommer nye regler for offentlige ... - Norsk Fjernvarme

ENERGI FJERNVARMEBergenfra eierne og et mer rigid støttesystem hosEnova: kravene er strammet inn på flere fronter,det er begrensninger på hvor mye støtte detkan gis totalt, avkastningen på prosjektet ogstørrelsen på støtten per kilowattime.Juhler mener derfor at Enovas støtte systemermå bli mer markedstilpasset og smidige:– En annen kritisk faktor er fortsattholdninger til hva varmesektoren kan bidramed. NVE diskuterte forsyningssikkerhetenpå Energidagene 14. oktober. Kun én nevnteenergi fleksibilitet som løsning, og det vargasskraft, ellers var resten mer av det gamle. Detspørs om gasskraftverk i Bergen by er et klimascoopnår det finnes avfallsvarme og biovarmerett utenfor døra.– Norsk Fjernvarme har sagt at foreningen erfornøyd med regjeringens innsats for energiomleggingi statsbudsjettet. Hva er oppnådd, og hvakan videre oppnås?Må endres. – Vi er fornøyd med 1 850 millionerkroner til energiomlegging i budsjettet 2011,men vi mener at innretningen av støtte ordningenemå endres slik at man får utløst flereprosjekter, sier Juhler.Varmeenergi har hittil gitt mest tilbake perstøttekrone i forhold til volum av fornybarvarme, arbeidsplasser og egen kapital tilinvesteringer; vindutbygging har gitt minstutbytte per støttekrone. Samtidig harfjernvarme bedriftene akseptert lav lønnsomheti prosjektene.– Det må vi gjøre noe med.Vi er også fornøydmed at forbrenningsavgiften på avfall ble fjernet1. oktober som bebudet i revidert nasjonalbudsjett.Det er et bidrag til energiomleggingen,mener Juhler. Foreningen er også fornøyd medøkt CO 2 -avgift på fyringsolje:– Økte miljøavgifter for å redusere utslipphjemme og oppnå energiomlegging er det bestevirkemiddelet alle land kan bidra med, menregjeringen er ikke offensiv nok her.– Hva ble foreningen mest skuffet over istats budsjettet?– Det var ingen direkte skuffelse, men vimerker oss at energiomlegging fortsatt ikkekobles til forsyningssikkerhet, og at kapitteletom infrastruktur generelt i nasjonalbudsjettetikke inkluderer fjernvarme, sier Juhler.Norsk Fjernvarme er ganske fornøyd medhvordan energiforsyning er vektlagt i plan- ogbygningsloven og i bygnings teknisk forskrift.Den gir sterke føringer på bruk av fornybarvarme til oppvarming, og bort imot forbud motfossil og elektrisk oppvarming i alle bygg over500 kvadratmeter.Uforståelig. –Vi er derimot ikke fornøydmed hvordan dette er blitt løst i energimerkeordningen.Her har man to forskrifter sombegge skal regulerer energibruk i bygg, og så harman klart å legge to ulike beregnings systemertil grunn. Det er både uforståelig og ikke særligsmart. Feilen i energimerkeordningen er forsøktrettet opp gjennom justeringer av energimerkettil å inkludere en oppvarmingskarakter.Men så lenge det ikke er satt av midler til godinformasjon til brukerne, har ikke markedettatt signalet, sier Juhler.Fjernvarme og annen fornybar varme skårethøyt på oppvarmingskarakteren, men denne erunderkommunisert. Men så lenge energimerketvekter intern energi i bygget høyere enn tilførtenergi, så har kvaliteten av energien ingenbetydning:– Dette er signaler på tvers av EUs direktivfor energiytelsen for bygg, så vi avventerendringer etter hvert.– Evalueringen av Enovas tildeling underregjeringens krisepakke viser at tilskudd tilfjernvarme skaper flest arbeidsplasser. Er dettefortrinn som foreningen vil bygge videre på?– Ja, og denne fordelen ser ut til å øke. Vijobber med bedre datagrunnlag sammen medNorsk Bioenergiforening og Avfall Norge.– Generelt har foreningen signalisert at denarbeider for å synliggjøre fjernvarmen. Hvordanarbeider foreningen generelt for å promoterefjernvarme?Varmeenergipakka. – Først og fremst viljeg nevne prosjektet Varmeenergipakka.Det skal gi bedre forsyningssikkerhet medklimavennlig energi, som innebærer medeffekt fra fjernvarme basert på avfallsvarmeog biovarme i kombinasjon med lokalbioenergi. Den andre utfordringen for fjernvarmenligger i grensesnittet mot byggsektoren.Fremtidens bygg skal være nærmest nullutslippsbygg,sier Juhler.Hun mener det er helt avgjørende at vioptimaliserer energi til nye bygg i samspill medoptimalisering av energisystemene. Hvis vi ikkeplanlegger for energifleksible varmesystemer inye bygg (lavenergi- passiv- og aktivbygg), vilvi lett havne i den samme fella vi sitter i nå, meden bygningsmasse som domineres av eloppvarming,uten fleksibilitet til endring i perioderog i regioner med effektknapphet:– Varmebehovet i bygg vil bli lavere; da måogså fjernvarmen tilpasse seg med smartere,enklere og rimeligere teknologi, samtidig somalt fossilt brensel fases ut raskt.– Hva er status for avtaler om tilgang på avfall?– Markedet er vanskelig, flere avtaler er inngåttpå lang sikt, den samme situasjonen har oppståtti Danmark. Regjeringen planlegger en helhetliggjennomgang av avfallspolitikken, og det er klokt.Juhler sier at foreningen arbeider med bedredatagrunnlag for sine utspill gjennom deltakelsei et EU–prosjekt via Euroheat&Ppowersom kartlegger rammevilkår for fjernvarmei 14 europeiske land. Dette suppleres av IEAprosjektersom kartlegger land utenfor EU.Nullutslipp. – Vi følger med på teknologi ogmarkedsutviklingen i Sverige og Danmark.Mange prosjekter dreier seg om nullutslippshusog erfaringer ved bruk av disse. Forskningen iNorge, Sverige og Danmark viser at det er storavstand mellom beregnet energibehov i bygg ogreell energibruk, sier Juhler, som oppfordrerogså norske etater til å prioritere et bedre datagrunnlagfor standarder og veiledninger.Heidi Juhler registrer også stor interesse forå lære mer om teknologi i fjernvarmesystemerog energisystemer i bygg. Foreningen vil følgeopp dette med seminarer om FoU, prosjektinformasjonpå årsmøtet i Kristiansand og fastetablering av fjernvarmedagene i en av de storebyene med utstilling hvert år.www.energi-nett.no 10|2010 31

More magazines by this user
Similar magazines