Aschehoug_Litteratur_høst_2013 - WordPress.com

HØST 2013Aschehoug LitteraturI krigen er dødenalltid til stede,selv når livetbegynner.Kristin Solberg fra jordmorskoleni Maidan ShahrLivet, tanken,blikket.Hva betyr det å være menneske,spør Siri Hustvedt.Møt gangsterbestemoraDavid Walliamsskriver bøkersom barnaelsker!Bridget Joneser tilbake!Helga Flatland– Det fineste med åskrive er å bli kjentmed karakterene.

AnsvarligEven H. KaalstadSalgs- og markedssjefRedaktørerMona EkKommunikasjonsansvarligAschehoug LitteraturChristine MelbyeWebredaktør og tekstforfatterBilderedaktørBjørg RingstadSalgs- og markedskoordinatorMagasinredaksjonNora CampbellForlagsredaktør SkjønnlitteraturMette Solberg FjeldheimMarkedsansvarlig Skjønnlitteraturog DokumentarCathrine NilssenMarkedsansvarlig Barn og ungdomJohanne Askeland RøthingForlagsredaktør Barn og ungdomFormEller med aH. Aschehoug & Co (W. Nygaard) A/SSehesteds gate 30164 OsloPostboks 363 Sentrum0102 OsloT: 22 400 400www.aschehoug.noTrykkeriKroonpress AS

INNHOLD3s. 7 Møt Magnhild.Fordi du fortjener detEn roman om sex, fyll og offentlig forvaltning.Magnhild er chick lit for deg som hater chick lit.s. 14 En begivenhetPå mesterlig vis undersøker Merethe Lindstrømdet som står på spill i møtet mellom mennesker. Nordisk Rådslitteraturprisvinneren er klar med en ny novellesamling.s. 24 Casanovas droner«Jeg er en katastrofetenker. Jeg tenker alltid på hva som kan gå galt.»På fire år har Øystein Wiik rukket å skrive fire spenningsbøkerom Tom Hartmann – Norges svar på James Bond.s. 46 Å leve med fiendenFiendskap og sorg, lidenskap og svik er ingrediensenei en fengslende og annerledes krigsroman somRhidian Brook har basert på sin egen familiehistorie.s. 54 Ulrike Meinhof. Tobarnsmor,journalist – og terroristDet er veldig vanskelig å tenke seg de to siste tiårenesromankunst uten Theres, skriver Sara Stridsberg i forordettil Steve Sem Sandbergs roman.

4INNHOLDIkke i moderne tid er detblitt så tydelig hvordangrunnleggende verdier,og når de kommuniserestydelig, endrer folksoppfatninger.s. 74 Det Lippestad står for– Rettssaken ble en prøvesteinpå hvordan samfunnet skulle håndtereen viktig verdi: rettssikkerhet.s. 76 En folkefiendeSelv tretti år etter at Pål Steigan trakk seg fra alle ledende verv,vekker han konflikt og engasjement. Nå gir han oss innblikki m-l-bevegelsens indre liv.s. 92 Når gammelt blir som nyttJenny Skavlan har gått inn for shoppestopp og tattet dypdykk i klesskapet. Hun gir gamle klær nytt liv– og viser oss hvordan.s. 120 På café med Kong HaraldSELVESTE Nina Elisabeth Grøntvedtintervjuer SELVESTE Harald Rosenløw Eeg.s. 124 Den som ler sist, ler bestVera Micaelsen tar hevn over jentene på ungdomsskoleni sin bok Hyperpubertet. Det er hysterisk morsomtog gripende alvorlig.

5Å lese og la segforandre«Romanen er en kameleon.Det er det som gjørden så praktfull somsjanger. Den kan væreet enormt, vraltendemonster eller et raskt,lite vevert vesen. Den kanta med alt, eller utelatedet meste. Den er Tolstojog Beckett. Det finnes ikke regler for hvordan en romanskal skrives.» Sitatet er hentet fra Siri Hustvedts nye essaysamlingLivet, tanken, blikket. Her åpner Hustvedt døreninn til sitt lesende, tenkende og skrivende univers.Det samme gjør Jan Kjærstad i Menneskets vidde. Haner kanskje den norske samtidsforfatteren som best harutfordret, utformet og utviklet romangenrens kameleonskekarakter i sitt forfatterskap. Kjærstad leser litteratur oppmot tekstene til Freud og Darwin og registrerer at vi tradisjonelthar søkt i sporene etter Freud, på jakt etter menneskeligdybde. Det er på tide å lese med Darwin. Hvorfor er vi ikkemer nysgjerrig på mennesket som et foranderlig vesen,spør Kjærstad i årets bok.Merethe Lindstrøms litteratur er et sjeldent barometerfor det som utspiller seg mellom folk, det som aldri blir sagt,men som likevel skaper liv. Og hun skriver fram historienevi blir klokere av, de som gjør at vi alltid befolkes av demvi egentlig aldri har møtt. Det finnes ingen helhet er tittelenpå Helga Flatland siste bok om Bjørn, Tarjei, Kristian ogTrygve. Flatland skriver nyansert om hva vi gjør med og mothverandre. Hennes univers vokser inn i mitt eget, akkuratsom Lindstrøms. Fremdeles kjenner jeg søkket i magennår jeg tenker på distriktslege Ragnhild, hun som har gittmye til mange. Hva sitter hun igjen med?Én ting er å være lege i utkant-Norge. Kristin Solbergskriver om Doktor Zeba, som har bygget opp og drevet enjordmorskole på landsbygda i Afghanistan. Historiene,livene og kvinnevirkeligheten som Kristin Solberg gir ossinnblikk i, får politisk tyngde og et påtrengende nærværi kraft av sin autentisitet. Doktor Zebas innsats for å byggeen fremtid avtvinger stor respekt. Det gjør også Solbergsinnsats for å bringe historien fram.Det er godt Aschehoug Litteratur har mange sider.På min lapp med stikkord står det mer enn jeg får plasstil. Det står «damer». I tillegg til forfatterne av nyskrevneStemmer-essays i jubileumsåret , tenker jeg særlig påCamilla Collett, Fernanda Nissen, Ragna Nielsen,Tove Jansson, Toni Morrison. Det står «Nordisk Råd»(Jan Kjærstad, Sara Stridsberg, Merethe Lindstrøm).Det står «debutanter» – fra frekke forfører-Magnhild ogRoskva Koritzinskys vare beretninger om selvtukt i frihetenstid, til Irene Marienborgs lille Nora og Aslak Dørumsrøverroman for ungdom. Det står «krevende kamp»(Rhidian Brook, Ketil Bjørnstad og Pål Steigan).Da jeg skulle skrive denne lederen, ville jeg heller lese.Og så ville jeg lese litt mer. Jeg begynte på Øystein WiiksCasanovasyndromet, og da kunne jeg ikke annet enn å lesevidere. Det var da jeg fikk ideen til avslutningen, som faktisksendte meg rett til tastaturet, om enn et par dager for sent:Ingenting er så befordrende på en ekte prokrastinør (se side88) som å begynne på en bok hun ikke kan legge fra seg!Kari J. SpjeldnæsForlagsdirektør Aschehoug Litteratur

7Magnhild har skrevet i flere år, både i trykte og elektroniske medier. Nå har hun også skreveten roman. Den heter det samme som henne selv. ILLUSTRASJON Mari Kanstad JohnsenMøt Magnhild– fordi du fortjener det.«Så er det kanskje på tide at vi stikker hjem?» Detteer første setning i romanen Magnhild. Boka handler ommeg, Magnhild (30), steder jeg har vært, og menn jeg harpult. Skulle jeg prøve å si noe om temaet, lener jeg megpå undertittelen: sex, fyll og offentlig forvaltning. Motiveter heller uklart (om vi ser bort fra mitt eget motiv omselveksponering og ekstra inntektsmuligheter).Jeg er hovedpersonen, men ikke aleine. De fleste avdøgnets timer tilbringer jeg som mellomleder i Direktoratetfor IKT og offentlig forvaltning (og det er mer ennjeg kan si om kollegaene mine). Da er det bra at mennenei livet mitt ikke forventer at jeg stiller med middagenklar, men at jeg lar dem tro at det er de som sjekkermeg opp når jeg har fått i meg det jeg trenger av bourbonog det nærmer seg stengetid ved byens skjenkesteder.I det samme, passe upoetiske universet møter du ogsåmine barndomsvenner fra bygda. Rønnaug fører stadiglange, oppbyggelige samtaler om gardiner, morkaker oghverdagslykke. Min tidligere venninne fra 4H, Laura, erblitt min vordende svigerinne med nyvunnen interessefor hud, hus, hjem og håndkrem. Med lavendel. Konfliktmateriale.Disse karakterene er overhodet ikke med påå gi verket helhet, men de er dessverre umulig å bli kvitt.Akkurat som Phil Collins og Francis Fukuyama.Det kan hevdes at jeg, Magnhild, ei enkel sjel fra landet,tar ei klassereise med 60-bussen til de øvre kulturelle lagpå Kaffefuglen, hvor jeg drikker obskure drinker medKaren, venninna mi med briller uten styrke, som kallerstriesekk for mote så lenge designet er fra Tokyo. Hunhar skrevet masteroppgave om den rumenske postkommunistiskeessayisten Horia-Roman Patapievici og synesalt er interessant. Så lenge de riktige folka mener akkuratdet samme. Karen introduserer meg dessuten for TordØveraas, universitetslektor og filmanmelder i Aftenposten,men ikke like god i senga som byens beste barista.Teksten spenner fra det enkle og virkelighetsnære til detmer komplekse, og synsvinkelen er allvitende. Jeg meneri hvert fall at jeg veit det meste. Spenningskurven kunnenok godt vært jobba litt med. Den har en tendens til å bliforutsigbar når jeg blir full og kåt eller når det dukkeropp noen som prøver å tvangsgifte meg. Romanen harlikevel sterke elementer av samfunnskritikk, som kanoppsummeres i setninger som «Hvorfor i helvete skaljeg bidra til befolkningsveksten på bygda?» og «Faen,det er sol ute».Romanen postulerer også svar på en rekke sentralespørsmål av sentral, allmenngyldig karakter, som:Kommer noen av mine ansatte til å dø av sitrusallergi?Kommer jeg til å gifte meg inn i kulturelitens middagerfulle av kortreiste matvarer fra Andorra? Kommermin manglende evne til å svelge sæd til å bli et HMSproblem?Og vil jeg ende opp som samlivsterapeuti karaoketaxi med Carole King på repeat?Svarene varierer, men alt i alt vil jeg si at dette er ei brabok som jeg vil anbefale til Edvard Hoem, Marta Nordheim,Vidar Kvalshaug, Cathrine Krøger, Ane Farsethås,Kaja Schjerven Mollerin, James Wood og alle andremellom 9 og 90.Det inkluderer deg.Guri Idsø Viken,Inger Johanne SæterbakkMagnhildEn roman om sex, fyllog offentlig forvaltning349,–9788203354526Tilgjengelig som e-bokDe to forfatterne bakboken er aktive skribenterog samfunnsdebattanter.Guri Idsø Viken og IngerJohanne Sæterbakk harskrevet under Magnhildsnavn i flere år.

8Er det ideene og forestillingene våre som avgjør hvem vi er? Hva skjer i så fall når kroppenoppleves som en trussel mot vår egen selvforståelse, i stedet for å inngå i den? Og hvor langter vi villige til å gå for å beholde kontrollen? TEKST Øyvind PharoKontrollen over kroppenROSKVA Koritzinsky debuterer med en novellesamlingsom tar for seg nettopp disse spørsmålene.I novellene møter vi mennesker som alle bærer på etkroppslig ubehag. Den fysiske uroen trenger gjennombevisstheten, men personene vet ikke alltid hva de skalgjøre med den. Jage den vekk? Forsøke å tolke signalene?– I novellen Råte møter vi Sivert som skal besøke enkjæreste han engang forlot. I løpet av togturen plageshan av en uutholdelig stank, som han etter hvert bliroverbevist om kommer fra hans egen kropp. Slag handlerom musikeren Mikael. Mikael er i ferd med å komponeresitt hittil sterkeste stykke, men en fysisk kollaps truermed å snu virkeligheten hans på hodet. I Demning fortellesdet om en ung jente som får vite at kjæresten henneser dødssyk. Kan man bortforklare noe så konkret somdøden? spør hun seg. Hvis ja: Hva hjelper det for?Behovet for selvkontroll og ønsket om nærhet lever sideom side i Koritzinskys univers. Felles for personene i novellene,er at de finner en trøst i det språklige, i det somkan få en merkelapp og settes i system. Men det fysiske,ukontrollerbare er en stadig trussel. Karakterene i bokatyr til ulike løsninger for å døyve sin uro. Noen graverseg dypt inn i egen fantasi og intellekt, mens andre igjenovergir seg til det som finnes utenfor formuleringene.– Tematikken var ikke bestemt på forhånd. Den bletydelig for meg etter fire–fem noveller. Skriveprosessener for meg intuitiv i begynnerfasen, først når det er gåtten stund, tillater jeg meg å se på det jeg har skrevet medet analytisk blikk. Dette skiller i mine øyne det skjønnlitterærefra en akademisk tilnærming.Roskva Koritzinsky har etter avsluttet bachelor i sosialantropologibrukt det siste året til å skrive boka somer blitt til novellesamlingen Her inne et sted.– I akademia er man i større grad avhengig av klaresvar, av å se virkeligheten skjematisk. Skjønnlitteraturenstvetydighet inviterer til en annen type innsikt ogtillegger det følelsesmessige større betydning. Jeg trorat for å begripe den tiden vi lever i, er det nødvendigå gi begge disse aspektene plass.Koritzinsky begynte å tidlig å skrive, og hun har bruktet sitat fra Kate Næss som motto i debutsamlingen.– Jeg skrev ca to hundre dikt i året fra jeg var elleveog et par år framover. Jeg oppdaget Kate Næss’ Samlededikt da jeg var tretten. Jeg fikk en opplevelse av at hunbeskrev noe jeg gjenkjente, men som jeg selv ikke klarteå beskrive med mine egne ord.Koritzinsky fører et ledig, vakkert, overraskende ogpresist språk. Hun evner å beskrive både unge og eldre,menn og kvinner, med psykologisk innsikt.– Jeg fascineres av det paradoksale ved å leve i et frittsamfunn. Hvordan mangel på ytre begrensninger kanføre til et behov for ekstrem selvtukt.Øyvind Pharo er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug.

ISBN 978-82-03-19870-0Utdrag9DemningDen dagen du fortalte meg om sykdommen,var vi inne i en vanskeligperiode, og jeg var redd du skulle gåfra meg. Du satt i den brede vinduskarmenog sa:Det er noe jeg vil du skal vite.Jeg fikk lyst til å hyle at jeg visste,at jeg hadde visst det lenge. Det harskjedd meg før, ville jeg si. Ikke trodet er noe ekstraordinært ved å forlate.Jeg er visst ganske syk, sa du, og daville jeg ikke hyle mer.Det var som om noe i meg fordampet,noe som gjennom årene haddesteget og steget, demmet seg opp:Frykten for å trenge, risikoen ved åvære en del av noe.Jeg kommer kanskje til å dø, sa du,og da var jeg ikke redd lenger.Du satt der i vinduskarmen og så påmeg, mens jeg hengte opp nyvasket tøypå tørkestativet, jeg holdt en av boksershortsenedine mellom hendene ogspurte meg selv om det var sånn detskulle være. Er det slike ting somfjerner spenningen? tenkte jeg. Skullejeg kanskje slutte å vaske klærne hans,ville vi ha ligget sammen oftere da?Jeg strøk fingertuppene over undertøyetditt og tenkte at jeg burde gå fradeg før du rakk å gjøre det samme. Jeger fremdeles ung, tenkte jeg, jeg kandrikke meg full og knulle og danse,det finnes steder å besøke, punkterpå kartet som ikke har forvitret ennå.Så tenkte jeg: Han er viktigere ennmeg, og han er klar over det.Jeg så ned på hvitvasken og kjentehvordan alt dette kastet seg motstengslene, hvordan det truet med åslå dem i stykker. Men så var du syk, ogda fordampet alt det der. Det forsvant,og for første gang på lenge var jeg rolig.Noen uker senere fortalte du meg omobjektkonstans. Vi lå inntil hverandre isengen, jeg holdt rundt deg, forsøkte åholde deg fast. Jeg var ikke rolig lenger.Det er noe jeg har lest om på universitetet,sa du. Noe jeg vil fortelle degom. Det kalles objektkonstans. Sombarn utvikler vi det ved ettårsalderen.Før vi har nådd denne alderen, er detviktig at vi ikke skilles fra foreldrenevåre, selv ikke for en kort stund. Vetdu hvorfor?Jeg hadde ikke noe godt svar.Du klemte hånden min.Fordi små barn tror at om foreldreneforsvinner, betyr det at de er borte forgodt, sa du. Minnet deres er ikke skikkeligutviklet ennå. Det tar tid å danneindre bilder av det som ikke til enhvertid er synlig. Å forstå at personen påden andre siden av dørterskelen fremdeleser der, selv om døren lukkes.Du gjemte hodet under dynen.Hvor er jeg nå? spurte du, stemmendin ble tjukk og rar gjennombomullen.Slutt.Hvor er jeg? gjentok du.Der, sa jeg og dunket fingeren mothodet ditt. Da stakk du ansiktet framigjen, du smilte.Nettopp, sa du. Du har lært det forlengst.At det som ikke synes, fremdelesfinnes. Det trenger ikke engangå være lengre unna.Ja, men hva om det aldri blir synligigjen? Da hjelper det jo ikke. Foreldrenekan lukke døren fordi barnethar lært at de kommer tilbake. Det erderfor de er trygge.Da snudde du ryggen til meg.Kanskje hadde du forsøkt å trøste ossbegge, men den eneste jeg syntessynd på, var meg.Et par dager før den siste innleggelsenvar jeg sikker på at du kom til åoverleve. Du sa at du følte deg friskereenn på lenge. Selvsagt har man hørt atopptur er nedtur i forkledning, at sykdommener lunefull. Men likevel: Detvirket så reelt. Fargen på øynene dine,på leppene, kraften i stemmen din, altsom vendte tilbake med dobbel styrke.Jeg husker jeg satt på fanget ditt,vi var på besøk hos foreldrene dine,moren din sto på kjøkkenet og lagdemiddag mens vi satt i lenestoleni stuen. Jeg strøk fingeren langsunderleppen din.Jeg er glad dette skjedde, sa jeg. Jeger glad for at jeg får se deg så tydelig.Det finnes ingen demninger lenger.Jeg grep tak i hånden din og klemteden, jeg er ikke sikker på om du klemtetilbake, om du i det hele tatt hørteetter; forestillingen min om hvemvi nå kunne bli, var så overveldendeat ingenting fikk trenge gjennom.Selv ikke du.Den morgenen du dør, står jeg vedsengen og ser på deg. Kroppen diner innhyllet i hvitt, rommet er badeti kjemiske lukter. Lyden av maskineri kontinuerlig arbeid. Jeg ser ned pådeg, tenker: Sånn ser du ut når du eri ferd med å dø.Jeg kunne ønske du sto ved siden avmeg nå, at du kunne se det sammenmed meg. Da ville du ledd av denblanke skallen din, av de innhuledekinnene, sagt: Jeg ser jo helt jævlig ut.Og jeg skulle ha svart at det ikkestemmer, at det ikke finnes noe jævligved deg, at du snarere likner en nyfødt,du virker uferdig.Men du sier ingenting, og mennesketsom ligger foran meg i sengen,er en fremmed; i sekundene før duforsvinner, er det som å møte noen forførste gang. Velkommen til verden fårjeg lyst til å si. Lille unge, velkommenhit, vi skal lære deg at det som ikke synes,likevel finnes. Det er ikke så viktigom det er sant, så lenge du tror oss.Jeg lener meg mot den bleke ukjente,presser nesen min mot den blankeissen hans og smiler.Dette er ikke over, hvisker jeg.Du har jo nettopp kommet, du erhelt ny. Hører du? Du er helt ny.Roskva KoritzinskyHer inne et sted329,–9788203354656r o s k v a k o r i t z i n s k yher inne et stednovellerTilgjengelig som e-bokRoskva Koritzinskyer vokst opp i Fredrikstad.Hun har en bachelorgradi sosialantropologi.Her inne et sted erhennes debutbok.

10Forsoningen

11Få forfattere har i så ung alder gjort seg så bemerket som Helga Flatland.Med Bli hvis du kan. Reis hvis du må og Alle vil hjem. Ingen vil tilbake begeistret hunkritikere og lesere. Det finnes ingen helhet fullfører Helga Flatlands trilogi om bygda sommistet tre gutter på oppdrag i Afghanistan. TEKST Nora Campbell FOTO Niklas LelloHelga FlatlandDet finnes ingen helhet349,–9788203354977Tilgjengelig som e-bokHelga Flatland debutertemed den kritikerroste ogprisbelønte romanen Blihvis du kan. Reis hvis du måi 2010. Hun befestet sinposisjon med Alle vil hjem.Ingen vil tilbake (2011).Helga Flatland regnesblant de fremste av ungenorske fremadstormendeforfattere. Hun har fått etstort publikum for måtenhun beskriver hvordanmennesker kommer viderei livet etter en stor sorg.Romanen åpner i desember 2012. Fem år er gåttsiden Tarjei, Kristian og Trygve ble drept av en veibombe.På legekontoret til Ragnhild ligger det en avis på venteværelset.En kronikk diskuterer tilbaketrekningen fraAfghanistan, og på bildet står de tre unge guttene medarmene rundt hverandre og brede smil. Overskriftenspør: Var det verdt det?De drepte guttene nevnes ofte, men det er livet til desom tenker på dem, det handler om. Bjørn, den enesteav guttene som kom levende hjem fra Afghanistan,forholder seg nå til dem som Tarjeikristiantrygve.Vennene er blitt til symboler, noe abstrakt. For dennetredje boken handler om forsoning, å leve videre.Nora Campbell og Helga Flatland møttes til samtaleom boka.NC: Du har gitt ut tre bøker fra samme univers.Hvordan føles det å være ferdig?HF: Det føles rart og fint på samme tid. Da jeg skrevden første, visste jeg ikke at det skulle bli tre bøker.Den første fortellingen føltes fullført der og da,men jeg var ikke ferdig. Jeg var ferdig med boka,men ikke med historien. Jeg var fortsatt nysgjerrigpå karakterene.NC: Karakterene dine oppleves som veldig levende,det er som om man tror at de finnes utenfor bøkene.Når du snakker om dem, er det nesten som om duoppdager dem, mer enn at du dikter.HF: Noe av det fineste med å skrive er å bli kjent medkarakterene. De er jo drivkraften i alle tre bøkene, fordet er ikke en veldig handlingsdrevet fortelling. Denbeskriver mennesker som står i forhold til hverandreog som reagerer på hverandre. Å skrive som jeg gjør,hvor jeg fletter sammen flere stemmer, gjør det muligå gi et mer utfyllende bilde.NC: Du fletter stemmer, sier du, ikke historier. Men hvaer forskjellen på karakterenes stemmer og historien?HF: Karakterene kommer ikke bare til uttrykk gjennomhvordan de selv fremstiller seg, men også hvordan andreser dem. Man er jo hele tiden i relasjon til andre, og detpåvirker hvem man er. I Bli hvis du kan. Reis hvis du måfår vi Tarjeis og moren Karins, historier. Tarjei vet ikkenoe om morens fødselsdepresjon, men han oppleveren distanse fra henne, og det påvirker forholdet deres.De vil det samme, men de hemmes samtidig av hverandre.Noe av det samme skjer i denne siste boken, menmed Karin og ektemannen Hallvard. De står i densamme sorgen over Tarjei, og som legen Ragnhild sier:«Nå må dere bruke hverandre». Men det er de ikke i standtil, de stanger bare i hverandres sorg og i mangelenpå kommunikasjon.NC: Tenker du på trilogien som én eller tre bøker?HF: Absolutt tre bøker. Sagt enkelt: Den første handlerom katastrofen, den andre om konsekvensene. Dennetredje boken handler om forsoningen.NC: Føles det annerledes nå?HF: Ja. Nå er jeg ferdig. Og det er ikke slik at jeg erlei, men jeg har fått fortalt det jeg ville. Historiener avrundet.NC: Men hvor begynte det?HF: Jeg har alltid skrevet mye. Men tidligere følte jegat jeg ikke hadde noe fortelle, og derfor ble det barebegynnelser. For å kunne avslutte noe, må du ha noeå fortelle. Bli hvis du kan er faktisk den første tekstenjeg har klart å avslutte.Jeg er veldig opptatt av familie og familiedynamikk,relasjoner og reaksjoner. Det er en uuttømmelig kilde.Jeg har også vært opptatt av motsetningene, og ikkeminst likhetene, mellom by og land. Mye av det somskjer med Julie, og med gården, for eksempel, handlerogså om et forvaltningsansvar. Hun vil overta, og detkunne på mange måter like gjerne vært en advokatbedrifti Bærum det handlet om. Julie er en moderne karakter,med urbane trekk, selv om dette foregår på landet.Jeg er oppvokst i Telemark, men har også bodd mangeandre steder. Jeg står med ben i to leire og kan se påbygda og byen med både et innenfra- og et utenfrablikk.Samtidig er det dette med Afghanistan. Det har jeg josnakket om i utallige intervjuer, og selv om det ikke erdet sentrale, danner det en ramme og et utgangspunkt.NC: Jeg opplever heller ikke dette som en Afghanistanroman,selv om det er utgangspunktet for fortellingen.HF: Grunnen til at jeg tok utgangspunkt i Afghanistan,var at det da og nå er en aktualitet som angår vår generasjon.Da jeg gikk på videregående, oppstod det som enfaktisk mulighet, man kunne verve seg til krigen i Afghanistan.Gjennom alle diskusjonene jeg hørte blant minejevngamle, var gjennomgangstemaet aldri politisk, ikkeideologisk, det handlet bare om å komme seg ut, kommeseg bort. Det handlet mye mer om å dra fra noe ennom hva du vervet deg til. Om utferdstrang, eventyrlyst.

12NC: Tror du dette forteller noe om vår generasjon, ellersier det noe om den politiske virkeligheten?HF: Jeg tror absolutt det handler om vår generasjon.Man kjeder seg. Å verve seg til krig omtales nærmestpå samme måte som å dra på backpacking i Thailand.Tarjei, for eksempel, en av guttene som dør, er utroligbegavet og har veldig mange muligheter, men likevelopplever han alt som innholdsløst. Han vil helst fåbeskjed om hva han skal gjøre, slippe å ta valg. Det trorjeg også er en generasjonsgreie, at man står overforalle disse valgene hele tiden og kan gjøre hva man vil.Militæret blir en redning for Tarjei, for der er instrukseneklare, alt er oversiktlig.NC: Det deler han med Bjørn, den fjerde av guttene,som er en av de som kommer til orde i denne boken.HF: Bjørn har absolutt vært slik, og kanskje enda merekstremt enn Tarjei. Han har alltid bare vært en delav gjengen, gjort som kameratene har bestemt utenå tenke så mye over det.Den tredje boken er fortsatt så nær for meg, så jegtenderer mot å snakke mer om de to første bøkene. Jeghar et mye mer avklart forhold til dem. De overordnedetankene kommer etterpå. Men utgangspunktet fordenne tredje boken var nysgjerrigheten på hva som skjernår den verste sorgen legger seg. For Karin, Bjørn ogHallvard har sorgen tatt alle krefter veldig lenge, menden går også ubønnhørlig over til slutt. Og hva skjer da?Mye av bok tre handler om Karins forsøk på å gå videre,men også om lengselen etter sorgen. Hun føler seg tomnår den begynner å slippe taket, og hun og Hallvard erblitt så fjerne for hverandre at han ikke kan fylle dettetomrommet for henne. Det er ganske forutsigbart athun må finne seg et nytt prosjekt når sorgen begynnerå slippe taket.NC: Karin er ikke den eneste som synes det er vanskeligå skulle gå ut av sorgprosessen. En annen person somopplever at hun plutselig ikke er like viktig lenger nårsorgen slipper taket, er bygdas lege, Ragnhild. Mye avdenne boken handler også om henne.HF: Ragnhild har hatt en spesiell posisjon for hele bygda,og særlig for Karin. Hun har vært opptatt av å være der,av å lindre, men hun er alltid litt utenfor. Og det er noe avdet samme for Bjørn. Han er den fjerde gutten i gjengen,den fjerde som vervet seg, men han blir alltid glemt. Jeghar tidvis glemt ham selv: Når jeg har holdt foredrag ombøkene, sier jeg at de var tre gutter som vervet seg, mendet stemmer jo ikke. De var fire. Slik har Bjørn opplevddet siden guttene døde, det er ingen som husker påham, og det har han et ambivalent forhold til. På den enesiden synes han det er deilig å slippe å svare på spørsmål,samtidig opplever han at de tre vennene fikk en enkelutvei. Bjørn kommer jo hjem til et sted som er fullstendigforandret. I begravelsen blir han rasende over entale det er forventet at han skal holde, men han føler athan ikke har noe å si, ikke når Tarjei, Kristian og Trygveikke er der lenger.NC: Det fant jeg veldig gripende. Han tvinges tilå være talerør for bygdas sorg, som er en helt annenenn hans egen.HF: Nettopp, og han må også snakke på vegne av Tarjei,Kristian og Trygve, stå til ansvar for hva de valgte, oghvor modige de var. Gutta er blitt helter. Men Bjørn vetjo at det ikke var det det handlet om, det var ikkederfor de dro.NC: Det som skjer i bygda, skjer på en måte med alle.Og det er et fellesskap der, selv om det er noen somstår utenfor. Mange av karakterene dine føler at de stårutenfor. For eksempel beskrevet gjennom avstandensom Karin og Ragnhild har til bygda fordi de er innflyttere.Men man finner noe av det samme i Bjørn.De er outsidere innenfor fellesskapet.

13HF: Jeg vet ikke om Bjørn har vært en outsider før. Mennå har han blitt det. Og han blir en innflytter, han også,når han kommer hjem fra Afghanistan. Han kommerhjem til et sted som er fremmed, og likevel det samme.NC: Jeg opplever Bjørn som veldig sentral for heletrilogien. Hans passasjer er ikke så veldig lange i denneboken, men hans karakter føles veldig nær hva disse bøkeneegentlig handler om. Det eksistensielle, om å væreigjen, om å skulle leve med tap. Bøkene dine handler omen kollektiv erfaring, og likevel er alle så alene om den.HF: Det er også noe av det som fascinerer meg med åskrive om sorg. Det er jo en klisjé, men ensomheten ogden individuelle opplevelsen er så smertefull. Som medHallvard og Karin, de er like lei seg, de sørger like mye,like hardt, og langt på vei sørger de på samme måte.Likevel oppleves det som det mest ensomme i verden,som noe ingen andre kan forstå på noen som helst måte.Det er noe av dette Ragnhild beskriver i møtet med bygdaetter dødsfallene. Bygda er utsultet på at hun skal gi demsvar, at hun skal forstå. Men det er aldri noen svar,det er aldri slik at noen utenfor kan forstå sorgen helt.Man er alene med den uansett.NC: Ja, og tittelen din understreker jo akkurat dette:«Det finnes ingen helhet.»HF: Ja, kanskje. Men jeg tenker at trilogien som helhet– paradoksalt nok – ikke gir noen svar på noe. Den erikke avsluttet på en konkluderende måte, selv om deter tre bøker med hvert sitt overordnede tema. Det eringen helhet i disse bildene som de setter sammen,det er bare individuelle blikk på de samme hendelsene.NC: Men likevel sier du at du ikke var ferdig etter førstebok, men at du nå er ferdig etter tre. Du sa det i sted:For å fortelle en historie, må du kunne avslutte den.HF: Historien er ikke avsluttet, men den er det for meg,og i bokform.Denne tredje boken har en overordnet stemme, somer Ragnhild sin. Ragnhild bærer denne boken. Jeg synesdet er veldig interessant med hennes rolle som hjelper,og hvordan hun fyller livet sitt med det. Hun er jo ikkeegentlig så fryktelig oppofrende som menneske. Menhun trenger å fylle noe i seg selv, hun vegeterer på dennekatastrofen, på de andres sorg. Og de som vil, kan leteetter forklaringer i familiehistorien hennes, hvor dethar vært mye avstand. Men jeg er usikker på om deter der det ligger.NC: Slik jeg opplever karakterene dine, har de enveldig sterk egen vilje, personlighetene deres er veldigindividuelle. Du ser det på Tarjei og Julie, og på Karin.Karin reflekterer jo eksplisitt over det, hvor hun lurer påhvordan disse to barna, som er en blanding av de sammeforeldrene, kan være så forskjellige. Du svarer kanskjeegentlig litt på noe av dette i boken.HF: Ragnhild blir jo flau over seg selv når hun tar segi å lete i barndommen etter en forklaring på hvem huner. Det interessante med Ragnhild er jo hva som skjermed henne når alle i bygda begynner å gå videre, oghun føler behov for å tviholde på den posisjonen hunhar fått for dem.NC: Ja, for det er vel en ambivalens her. Gir hun ellertar hun?HF: Hun tar ganske mye. Fryktelig mye. Men det opplevesveldig forskjellig av de som er rundt henne. Karinbegynner å se henne tydeligere i denne boken, menfor Hallvard er Ragnhild en som bare gir og gir.NC: Du har en hovedperson man kan ha et godt ellerdårlig forhold til.HF: Absolutt.NC: Hvordan er ditt forhold til henne?HF: Jeg har et veldig godt forhold til Ragnhild. Jeg likerhenne, tror jeg. Men det er vanskelig å se utenfra,jeg har vært så i henne. Jeg er veldig glad i karakterenemine, samtidig som jeg ser deres dårlige sider.Karin, for eksempel, er ekstremt selvopptatt. Helt pågrensen. I forhold til Hallvard, i forhold til barna sine,i forhold til alt. Og Ragnhild tråkker over alle grenser.Likevel er det noe i alle karakterene jeg kan kjennemeg igjen i og forstå.NC: Er Ragnhild en god lege?HF: Både og. I kraft av sin erfaring og sitt engasjementfor mennesker er hun det. Samtidig bruker hun posisjonensin på en slik måte at hun til tider mister oversikten.Når hun går sånn inn i Karins sorg, er det samtidig noeannet hun ikke ser. Hun har nok en ambivalens selv, tilsitt eget arbeid. Hun vil pasientene sine vel, samtidig ønskerhun at det skal være behov for henne. Og spørsmåleter jo hvilke behov som er viktigst for henne, hennes egneeller de andres. Men til slutt gjør hun en fatal feil fordihun er så opptatt av det psykiske, av sorgen, og hvordande rundt henne har trengt henne. Men det er feilenhun gjør som tvinger henne til en innsikt, hvor hun måvurdere hva hun skal være, hva som er hennes plass.Og hun må også forsone seg med seg selv.NC: Titlene i de første bøkene uttrykker noe av dette,det er på en måte en drakamp, mens den siste er merforsonende, konkluderende. Samtidig sier den at detikke finnes noen konklusjon. Sånn sett har du bevartden ambivalensen som ligger i de første to titlene.HF: Det har jeg ikke tenkt på, men det er klart jeghar gjort det.NC: Vet du hva du skal skrive etter dette?HF: Nei. Men jeg gleder meg. Det er noe trygt med å havært i det samme universet så lenge, så det blir samtidiglitt skummelt. Men jeg har mange ideer.Nora Campbell er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug

14Ny novellesamling fra vinneren av Nordisk Råds litteraturprisEn begivenhetDet er foruroligende og uforutsigeligå gå inn i Merethe Lindstrømsnovelleunivers. Novellene virkeri spennet mellom den distinkte, lavmælteuttrykksformen og den veldigekraften og uroen i underteksten.Det handler om forholdet mellommor og barn, mellom ektepar ogvenner, det handler om møtermellom mennesker. Men du slutterikke å lese uten også å ha møttdeg selv.Novellene i Arkitekt sirkler inn det innerste,det såreste, ja, smertepunktene i enkeltmennesketstilværelse. Personene vi møter, er iutgangspunktet utsatte, ensomme individer,men i møtet med andre, blir ensomhetenakutt. De må bære seg selv alene, de strevermed å finne feste, de har ikke noen å leneseg mot, det de har, er det konkrete rommetde beveger seg i og huset de går inn ogut av. I disse novellene skaper bygningerog rom rammer om tilværelsen, de kanavgrense, åpne opp eller sperre inne. Påsamme måte får tittelen Arkitekt både eneksistensiell og metafysisk betydning – ideenom en plan og en planlegger, på flere nivåer.det foruroligende i novellene kan ligge idet uvisse, det som trykker på innunder. Somi novellen «Sult» der mor, far og to barn måta inn på en øde campingplass, samtidigsom en gruppe mennesker dukker opp icampinghytta ved siden av – menneskerhovedpersonen opplever som urovekkendeog farlige. Men er det ikke hovedpersonenstanker om disse andre som utgjørden egentlige trusselen? Og det er her detuforutsigelige i Lindstrøms noveller ligger,vi vet ingenting sikkert, i det gåtefulle liggermulighetene, svarene må vi utlede selv, ogsom leser aner vi noe gjenkjennbart ellernoe som potensielt kan få betydning forvårt eget liv.Merethe Lindstrøm har 30-årsjubileumsom forfatter i år. Hun debuterte i 1983 oghar skrevet seks novellesamlinger og syvromaner. Bøkene hennes har lenge blittmøtt med anerkjennelse, men de sisteårene har interessen for forfatterskapet tattfart. Merethe Lindstrøm har etablert segsom en av de viktigste samtidsforfatternei Norge i dag. Hun er blitt kalt en tvilens forfatter,en som urovekkende presist skildrermenneskets innerste smertepunkter.For novellesamlingen Gjestene (2007)ble Lindstrøm nominert til flere viktigelitteratur priser, og hun fikk Doblougprisenfor sitt forfatterskap. Dager i stillhetenshistorie (2011) førte til et endelig gjennombrudd,også internasjonalt. Hun mottokbåde Kritikerprisen og Nordisk Rådslitteratur pris for romanen. Dager i stillhetenshistorie er per i dag solgt til 11 land.Merethe LindstrømArkitekt349,–9788203355066Tilgjengelig som e-bok

15Lide av et stort alvorav Merethe LindstrømAlle forfattere har et utgangspunkt.Jeg begynte å skrive mine første teksteri en periode da jeg var mer ellermindre opptatt av å viske meg selvut, i hvert fall en del av meg selv, somdu visker ut et ord for et bedre, ensetning som ikke fungerer i restenav sammenhengen.Gjennom denne utviskingen troddejeg som via et paradoks at det skullevære mulig å se alt klarere, tydeligere.Det er kanskje selvskadingens paradoks,at det er et forsøk på å bli helere,en bedre versjon. At det lar seg gjøre åfjerne en tanke som du amputerer endel av anatomien. Men metoden minvar mindre av en amputasjon og meren atrofi, en innskrenking, en måte«Å skrive begynnerkanskje med stillhet.»å ta stadig mindre plass på. Det ervanskelig å skape seg selv i en forbedretversjon. Det har jeg ikke klart inoe av det jeg har skrevet heller. Egentliger vel det en styrke. Og spørsmåleter om det ville tatt bort noe av uroen.Når det gjelder det å skrive, velge det:En ting er denne i seg selv nærmestsykelige interesse for ordene, for innsamlingenog sorteringen, insisteringen.Men å stole på dem. Å tro at deter mulig å beholde seg selv i setninger,finne en redning i teksten.Å skrive begynner kanskje med stillhet.I et rom, i en relasjon, i tilværelsengenerelt. Stillhet i betydningenstillstand, taushet, innestengthet, enkonkret erfaring, det usette. Det somikke virker som om det har noen ord,det som glipper, det som tilsynelatendebare finnes på et – for forfatteren– uoppdaget språk. Forsøkenepå å uttrykke opplevelsen av å værenærmest internert i et ukjent område.For meg startet det med stillhet. Mensiden jeg ikke visste hvordan jeg skullegjengi den, den erfaringen eller noenannen erfaring, bestemte jeg megfor å overdøve den. Støyen i de førstetekstene mine, var klisjeer – og sombakgrunnsstøy kan roe en vedvarendetinnitus, ga det ulogisk nok en slagsro. Det har tatt tid å komme nærmerestillheten, et annet språk.I en av novellene mine, Det må havært ensomt der, møtes Embla ogSimon på et fly. De befinner seg dertiden virker fraværende, mellom tosteder. De to fremmede begynner åsnakke sammen og kommer nær noehos hverandre. Emblas historie finnergjenklang i Simons bakgrunn og detmørket som har preget ham i perioder,og i teksten står det: «Eller kanskje deter dette ingen andre ser. De selsomme,glemte minuttene, detaljer somikke blir snakket om.»Men Embla ser. Simon tenker omseg selv at han lider av et stort alvor,depresjonen hans er et sted, en holdeplass.Og på dette stedet blir det synlig,tydelig, hverdagene og innholdeti dem, tilværelsens minste bestanddeler,alt kretser rundt detaljene– kranen som drypper, et pledd, ensofa, gulfargen i en trappeoppgang.Simon har vært lenge innestengt i segselv, han er blitt en betrakter, nøytralisertav tankene sine. I mellomrommetsom flyreisen er, må han velge omhan skal sette et komma og åpne for ensjanse. Teksten forteller ikke om noenform for redning, men om mulighetenfor nettopp å bli sett av noen, aner-kjennelsen i det. Og det at samtalenvirker som den foregår utenfor på etvis, utenfor tiden, minsker kanskjeubehaget. Ubehaget ved å bli sett,et ubehag fordi det også implisererrisikoen for å bli definert, satt utropstegnetter eller avskrevet i en parentes.Simons valg handler om det er mulig åta del i det han ser, om han skal tørre.Simons erfaring ligner min erfaringmed å skrive, betrakterrollen, å kjennedet man ser, merke hvor tydelig detsetter et avtrykk i meg, og undersøkei hvilken grad det er mulig å sortereinntrykkene gjennom språket.Skrivingen er å se, men umulig utenen tilbaketrekning, å være forfatter erogså å velge avstand. For meg er det åskrive tusen måter å være alene på, åundersøke uten det sikkerhetsnettetandre er, det stedet man kan forstådet man bare forstår alene, det er ikkenoen dårlig ensomhet, den er nødvendig.Paradoksalt nok innebærer denogså et viktig du, en form for mottaker.Og utenfor skriverommet er manikke alene. Teksten setter et avtrykk,telefonen begynner å ringe. Likevel– det er en lang reise å krysse grensentil det andre, de andre.I mars i fjor satt jeg plutselig (jeg trorat jeg i denne sammenhengen vilbruke et ord som plutselig) selv på etfly, til Island. Jeg husker at jeg akkurathadde lest noe om solstormer somvisstnok kunne påvirke både satellitterog flytrafikk. Det gjorde meg litt urolig,jeg hadde allerede en følelse av mildtovermot, men jeg landet ganske udramatiskpå Keflavik flyplass og ble rasktført inn i en ventende bil. Raskt, fordide oppmøtte fra Nordisk Råd var reddjeg skulle bli gjenkjent, som om noenskulle ha gjenkjent meg på Island.Hotell 101 i Reykjavik er et av disse

16moderne hotellene med mørke korridorer,så mørklagte at det opplevessom å famle seg fram mot en muligepifani. Jeg kunne selvfølgelig reflektertrundt valget av dette mørklagtehotellet som en kommentar til mitteget litterære uttrykk hvis ikkeprogrammet hadde vært så stramt.Du føler deg delt. En som har reist,og en som har blitt igjen hjemme.Du går inn i aulaen på Reykjaviksuniversitet der ingen kjenner deg,du setter deg på første rad, etter enstund ropes navnet ditt opp, og så erdu vinneren av Nordisk Råds litteraturpris,og fotografene begynner å tabilder, og det er streaming og intervjupå direkten og islandsk fjernsyn ogsvensk eller dansk radio, og etterpåer det intervju på et av bakrommenemed norsk presse på telefonen. Detfortsetter og fortsetter, og til slutt haralle de andre forlatt rommet, og matenskal være god og mottagelsen hyggeligsier de som kommer innom iblant,mens du fortsatt snakker i telefonen.Og senere er det noen som sier at dettemå vi jo feire. Sammen med en gruppegår du ut i Reykjavik, men alt er stengtbortsett fra en kafé. Dagen etter lignerikke bildene i avisene på deg ellernoen du kjenner, du drar til flyplassenog drikker med den unge journalistenfra Informationen som virker litt bortkommen,begge er dere bortkomne.Selvfølgelig, det jeg redigerer vekkfra denne beskrivelsen er følelsenav glede, for den var jo også der, haralltid vært det. Tilfredstillelsen overanerkjennelsen, en pris, men når jegser tilbake virker ikke beskrivelse avglede som det avgjørende. Av sammegrunn som jeg fjerner lykke fratekstene mine, er jeg fristet til å settedette avsnittet i en fotnote. Det er ikkedet vesentlige. Jeg husker Tor Ulvensformulering: Jeg vil insistere på det ubehageligeved eksistensen i det jeg skriver.Det er allerede nok morfin i omløp.Teksten er en undersøkelse for meg,å skrive er en prosess, en granskningder jeg leter etter noe som jeg aner,men ikke alltid vet hva er. Og detjeg finner, tar jeg med meg til nestetekst fordi det alltid innebærer et nyttspørsmål, og en tvil; uten forbeholdetstopper prosessen opp, uten det forbeholdetblir selve undersøkelsen meningsløs.Å skrive er denne prosessenmed stadige spørsmål og manglendesvar. Prøve å finne et tyngdepunkt deralt balanserer i språket, et punkt derspråket blir et landskap, en tilværelse,åpne rom, et liv. Det vesentlige. Og åvise de stedene som er språkløse, å sedet som er mer som spor i kroppen,i tankene, alle tegnene, en eksistens.Utfordringen blir å finne et språk somogså slipper til det tause og usagte.Det krever noe, det er et ansvar, tenkerjeg, å skildre andre menneskers maktesløshet,sier jeg-fortelleren i novellenmin «Vederlag». Kanskje krever deten egen omhyggelighet også. Detkjennes så motsetningsfylt å snakkeom det til et publikum, forklaringenevirker som det motsatte av omhyggelighet,balansen forrykkes, det viktigesnakkes i stykker. Jeg blir påståelig,jeg mister noe av tvilen. Det er en utfordringved anerkjennelse. Men selveanerkjennelsen. Betyr det ikke ogsåat litteraturen setter et avtrykk?I novellen Kysset lengter hovedpersonenetter noe som kjennes vesentlig,hun tenker tilbake på et tidligereforhold: «Jeg kunne ikke engang huskehvordan det var. Om det hadde kjentessom noe, jeg tenkte jeg savnet at tingsatte et avtrykk.» ‘Avtrykk’ – fordypning,merke, preg, spor, stempel, trykk, stårdet i synonymordboka. Jeg liker ‘spor’best, spor etter en annen, sporenemellom oss, eller som en leser sa det:«Jeg forstår ikke hvordan man somleser kan forstå, men det gjør man.»Detaljene, det ingen andre ser. Du harikke ansvaret for dem alene. Litteraturensetter et avtrykk. Det du skriver,møter noen. Men det er også en vanskeliganerkjennelse, å bli omfavnet,møtt med entusiasme. Sluppet inn.De andre er alltid til en viss gradet mørklagt, uoversiktlig felt.I novellen Uthuset flytter en litenfamilie inn på et eldre gårdsbruk forvinteren, det blir tidlig klart at foreldrenebærer på en fortid som gjørat de ikke venter å bli mottatt medentusiasme i bygda. Mens temperaturenfaller, sliter de med det trekkfullehuset og med å komme overens medhverandre. De klarer seg over vinteren,bare for å oppdage at det vanskeligstelikevel ikke er kulda, det er varmenfra omverdenen, varmen de blirmottatt med av sambygdingene, somer vanskeligst å godta. Det å slippeinn likevel, viser seg å utgjøre denstørste utfordringen.Jeg begynte arbeidet med dennovellen for flere år siden, men da jegnylig gjorde den ferdig, så jeg at denvinklingen var blitt tydeligere enn jegopprinnelig hadde ment. Problemetmed å bli sett, møtt. Og å ta et valg,kanskje det alltid er et slags kompromiss.Å utgi en bok er uansett å stolepå tekstens evne til å uttrykke detsom er sett, stole på at andre også ser.At forståelsen, samhørigheten bærer,er der, finnes. Og at det finnes eneller annen form for næring i den.Det er et avtrykk.Det å skrive en tekst er å lete etterinnganger i språket som gjør det muligå være. Det handler om å gi mening,ordne og strukturere tilværelsen,sette alt inn i rammen av språk. Detjeg finner når jeg skriver, er ikkenødvendigvis godt eller oppløftende,men bare erkjennelsen i seg selv eren mulighet. Det kjennes som å balansere,forstå hva som står på spill, atinngangene i språket muliggjør noe.Gjennom undersøkelsen det er åskrive, forstår jeg det jeg ikke forstår,selv om det bare er et kort glimt. Detopphever jo ingen fysiske lover, mengir følelsen av noe overskridende. Baredet, i seg selv, møtet med den tanken.Uansett hva jeg kommer fram til, hvaundersøkelsen ved hjelp av språketviser, er det en letthet i det. En lettelse,en balanse, illusorisk vektløshet.«Jeg får plutselig følelsen av at jeger et lykkelig menneske,» sier jegfortellereni novellen Vederlag, «deter en intellektualisering og derforkanskje et paradoks, men likevel,jeg er et lykkelig menneske».Det er alltid en tvil, et forbehold, noenganger en uro. Jeg kommer ikke forbidet, ikke når jeg skriver heller. Menoftere nå ser jeg det som en mulighetmer enn et kompromiss. Tørre å setteet komma, å fortsette.Utdrag av foredrag holdt på Litteraturhuseti mars 2013.Novellene Det må ha vært ensomt der, Vederlagog Kysset er fra samlingen Gjestene (2007).Uthuset er fra novellesamlingen Arkitekt,som kommer i høst.

17Cathrine EvelidDinglen og Ramona369,–9788203354663Cathrine Evelid er forfatteren som får hverdagsmennesker til å skinne.Det var oppsummeringen etter fjorårets oppsiktsvekkende debut medMamma er en countrysang. Nå er hun tilbake med romanen Dinglen & Ramona,en original familiekrønike fra sørvestlandet.Den amerikanskeTilgjengelig som e-bokdrømmenCathrine Evelid er fødti Bergen og oppvokst iKvinesdal. Hun er utdannetbilledkunstner ved Statenshåndverks- og kunstindustriskolei Oslo, Kunsthøgskoleni Bergen og ChelseaCollege of Art and Designi London. Evelid er bosatt iOslo. For debuten Mammaer en countrysang (2012)fikk hun strålende kritikker.Dinglen & Ramona erhennes andre roman.I Evelids nye roman, Dinglen &Ramona, er handlingen lagt til noeav det samme geografiske landskapet,men lenger ned på sørvestlandet,til de såkalte dalstrøkene innenfor.Tidsspennet og paletten er større, ogmenneskene er annerledes, men destrever med mye av det samme. Påulike måter når de ikke fram til hverandre,både på tross av og på grunn avat de er i familie, og fordi de bor på etlite sted der alle kjenner alle. Og allekjenner hverandres lumre hemmeligheter.Slik er den tarvelige og lurvetehverdagen i denne romanen som kankalles en familiekrønike, filtrert gjennomdameromanens konvensjonerog premisser.Romanen tar på alvor det behovetkarakterene har for å ønske seg en littvakrere verden enn den de er omgittav. Den amerikanske drømmen liggerbak. Evelid skriver om kvinner somfornekter virkeligheten, som skaperen skjønnhetsverden hvor de kanoverleve. De nekter å våkne fra denamerikanske drømmen som familienhar tatt med seg hjem.Evelid har gitt en treffende beskrivelseav dette området av Norge der utvandringentil USA har vært en realitetnesten helt opp til våre dager. Kanskjenettopp derfor foregår nåtidshandlingeni boka på slutten av 1990-tallet,men dette er ikke en sosiologiserenderealistisk roman om sør-vestlandet,men en roman om kollisjonen mellomdrømmene og den brutale virkeligheten.Her virker Amerika-drømmengjennom tre generasjoner. Gjennomfortelleren Ramona, som ble tenåringpå 70-tallet og sammen med venninnenJanet drømte seg bort i FarahFawcett-idealet, gjennom Brooklynhistorientil faren Rolf og onkelenDooley, og gjennom historien ommannen til farmor Kiss, han somforlot henne i USA.Ramona er helt i sine følelsers vold.Hun forlater bygda som 19-åring for ågifte seg med en skipskaptein. Hun fårjobb i skjønnhetssalongen på fergenmellom Stavanger og Newcastle, enferge hun konsekvent omtaler som etcruiseship. Noen år senere vender huntilbake til hjembygda. Faren er død,og det bygger opp til en røff konflikti et arveoppgjør som tvinger virkelighetenfrem. Ramona har to brødre.Den eldste, Roar, har hatt ansvaret forden tilbakestående broren, Dinglen.Og først nå dukker Ramona opp.På røde sko med høye hæler gårRamona inn i det skitne oppgjøret.Drømmene brister i møtet medDinglens situasjon. Både brorensekteskap og hennes eget ekteskapkommer i grell belysning.Om Mamma er en countrysang:«... dette er en helt uvanligdebutroman. Forfatterhåndverketer ypperlig, historien er medrivendepå sin stille, blå måte.»Vidar Kvalshaug, Aftenposten«Hver klisjé er blankpolert oggripende, som om countrysjangerenog skillingsvisen ble født på nyttav denne oppsiktsvekkende,solide forfatterdebutanten.»May Grethe Lerum, VG«Perspektivet er glitrende godtgjennomført. Fortelleren skaperoriginale språklige bilder. (...)Cathrine Evelid har skapt en rikroman, original i gjennomføringen,og absolutt verd å lese entenen liker country eller ei.»Emil Otto Syvertsen,Fædrelandsvennen

18STEMMER #1Toril MoiSpråk og oppmerksomhet9788203354144stemmer #2Gyrid GunnesÅ forkynne Guds ordklart og urent9788203354137stemmer #3Hedvig SkonhoftJohannesenNasjonal klassereise9788203354120stemmer #4Marthe Ramm Fortun100 situasjoner9788203354151stemmer #5Asta Busingye LydersenAfropolitt9788203354175stemmer #6Inger SkjelsbækStatsfeministen,stats feminismenog verden utenfor9788203354212Pamflettene koster99,– pr. stk og alle ertilgjengelige som e-bøker

19ASCHEHOUG STEMMER– en av de viktigste debattarenaene i 2013!I år er det 100 år siden kvinner fikkstemmerett i Norge. Aschehougfeirer jubileet med serien Stemmer,et bokprosjekt med 12 utgivelser – énfor hver måned – skrevet av 12 kvinnersom vil bidra til den offentlige debatten.Stemmer er en arena for dagenssamfunnsspørsmål. Tekstene kanleses frittstående, men sammen girde også et bilde av hva som rører seg iNorge i 2013. Men deltakerne snakkerikke som kvinner, men som mennesker.Slagordet vårt har vært: Prosjektethandler ikke om hva det vil si å værekvinne, men hva kvinner vil si.Serien er blitt mottatt med strålendekritikker. Seks bøker kom ut i vår,seks nye kommer i løpet av høsten.De første utgivelsene har alle fått myeoppmerksomhet og satt dagsorden.Prosjektet er en av de viktigste debattarenaenei 2013. Toril Moi sparketserien i gang med essayet Språk ogoppmerksomhet, som nærmest synteså markere et tidsskille i den akademiskesamtalen om de humanistiskevitenskapene. Teksten har berørtmange. Hedvig Skonhoft Johannesenspamflett om Mette-Marit førte til nasjonaldebatt med alt fra kommentarerfra avisenes redaktører og tv-debatt tilinnslag i underholdningsprogram somNytt på nytt og Underholdningsavdelingen.Hva høstens pamfletter handlerom, og hvilke debatter de fører til,er fortsatt ganske åpent. Tekstene erfortsatt under arbeid. Det eneste vi kansi nå, er at de alle vil kunne engasjereog føre til diskusjon.«Toril Moi har skrevet en potensieltfrigjørende og forpliktende bok.»Susanne Hedemann Hiorth,Dagens Næringsliv (om Stemmer #1)«Samlet sett er Stemmer et unikum.»Kjetil Røed, Aftenposten«Ny sterk ’Stemmer’-pamflett:Gunnes har en stemme verdå lytte til, langt utenfor kirken.»Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen(om Stemmer #2)«Teksten føles nødvendig her og nå.»Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen(om Stemmer #3)«Det var på tide med en slik tekstfra dagens Norge.»Oda Bhar, Dagsavisen(om Stemmer #4)Høstens pamfletterAugustAugustSeptemberOktoberNovemberDesember?Økonomog forfatterKarine NyborgFilmskaperMariken HalleMoteredaktørog DJCharlotte ThorstvedtForfatterog komikerAgnes RavatnKomponistMaja S.K.RatkjeVinner-stemmenfra Aschehougsog VGs tekstkonkurranse

20Illustrasjon: Tora Øidvin GreveTil dem som mente at kvinner ikke egnetseg i politikken fordi de ville la hjertet råde overforstanden, svarte Fernanda Nissen at det var noe«forbannet sludder».

21Det er bare to ting i verden.Kjærlighet og arbeid.En formuleringskunstnerav rangMari JonassenFernanda NissenKjærlighet og arbeid399,–9788203294020Tilgjengelig som e-bokMari Jonassen hartidligere skrevet Hvitebusser – med norskungdom til Hitlersdødsleire (2000) ogDe overlevende (2006).I 2010 kom Alt hva mødrenehar kjempet – kvinneri motstand 1940–45, ogåret etter fulgte Jonassensførste biografi, Livet eret pust, om pedagogen,kvinnesaks pioneren ogspiritisten Ragna Nielsen(1845–1924).Var de to tingene i orden, kunnelivet leves helt greit. Men var etmenneske både arbeidsløs og ikkehadde kjærlighet, da var livet ondtsom svarte vinternatten på ødeheien!Fernanda Nissen kastet seg ut i kjærlighetog arbeid på måter som mildtsagt utfordret det gode borgerskap.Fernanda Nissen (1862–1920) tilhørtedet høyere borgerskap, men ble sosialist.Det vakte skandale da hun skilteseg fra Dagblad-redaktøren Lars Holstfor å gifte seg med den radikale legenog avismannen Oscar Egede Nissen.Fernanda Nissen betalte en høy prisfor kjærligheten – men hun angretaldri.Både Fernanda og Oscar Nissen varblant pionérene i den fremvoksendearbeiderbevegelsen. Fernanda stodfrem som arbeidernes omsorgsfulleforkjemper. Hun jobbet aktivt forsosiale reformer. Hun krevde åttetimersdagog bedre arbeidervern.I kvinnesaken var hun spesielt opptattav at arbeiderkvinnene kom seg ut ogstemte hvis de ønsket mer likestiltskolegang for sine barn, hvis de ønsketsykehjem, sykepleie, sunnere boliger,flere parker og bedre bibliotek.Fernanda Nissen drømte hele sittvoksne liv om en bedre fremtid, en tidda arbeidernes liv ikke bare var kamp,men en tid da arbeidere og borgeresmeltet sammen til «mennesker paamarsj fremover – mot større personligfrihet, større ansvar og større trygmenneske lykke».Fernanda Nissen – Kjærlighet ogarbeid er en bok om livet, om kjærligheten,om arbeidet, om døden ogalt det andre som innebærer det åleve som et menneske, som del aven familie, i et samfunn, i et land – iverden. Det er en bok om feministen,kultur skribenten, litteraturkritikerenog kommunepolitikeren. En bok omreder datteren, ektefellen og tobarnsmoren.En bok om drømmeren og sosialisten.En bok om Fernanda Nissen.Sven Kærup BjørneboeEpilog fra taketProsa349,–9788203354465Tilgjengelig som e-bokSven Kærup Bjørneboeer kjent for sine mangeessaybøker. Han har ogsåen rekke prosalyriskeutgivelser bak seg, blantannet Skjærgårdsmesseog Gjensyn og klage. Hanhar utgitt selvbiografienUng mann i lang frakk,fikk Brage prisen i 1996 forJerusalem. En sentimentalreise og har mottatt Detnorske akademis pris. Bjørneboevakte stor oppmerksomhetfor reiseessayetMed meg selv i kofferten.Grand tour. Istanbul ogDamaskus (2009).Sven Kærup Bjørneboe skriver lærdom de store spørsmål helt befriddfor akademisk sjargong, og haner en forfatter som besitter både viddog visdom.I Epilog fra taket tar Sven Kærup Bjørneboeopp sentrale eksistensspørsmål:det ondes problem og ulike former forlivspessimisme og svartsyn.«Fra Andrzei Waidas film Korczak harnoen ord brent seg inn i mitt minne.Til advarsel. Korczak var lege for deforeldreløse barna i Warszawa-ghettoenog vitne til redselsscener, men somhan sa: ‘Jeg skal ikke dvele ved dette.Folk som gjerne beskriver andreslidelse, de stjeler den. Det er somom lidelsen ikke er stor nok for dem.’Korczak ble tilbudt fripass til Sveits.Han avslo. Han fulgte frivillig medbarna til Treblinka.»Men Epilog fra taket er ingen debattbok,heller ingen samling mer ellermindre filosofiske essays. Boken erkonkret i innhold, fragmentarisk, fullav sidesprang, til tider prosalyrisk ibilledbruken. Og – et dystert tema tiltross – med en god porsjon burleskhumor.Forfatteren er selv til stede i teksten.Vi får vite hvor han befinner seg oghvordan boken blir til, vi får høre omfolk han møter og samtaler med. Slikblir Epilog fra taket – om vi skal troham – også en epilog til hele hans forfatterskap,en biografisk-eksistensiellrapport fra øya der han bor, Skåtøy.

22Kurt Austs historiske kriminalromaner henter handling fra 1700-tallets Danmark-Norge,og forfatteren vever elegant den spennende krimintrigen inn i det historisk-politiske bakteppet.I hovedrollene finner vi den sylskarpe danske professoren Thomas av Bouebergeog hans norske assistent Petter Hortten. TEKST Mia Bull-Gundersen FOTO Niklas LelloOverlegen historiskspenningsmesterProfessor Thomas av Boueberge har for vane å gripetil knappen i vesten når han tenker, han fikler og snurrernådeløst på den, og blikket blir innadvendt og fjernt.Den unge Petter Hortten vet hva det betyr: Thomas’briljante hjerne er i ferd med å løse enda et drapsmysterium.Hans årvåkenhet, skarphet, ja, kort sagt – Thomasav Boueberges fortreffelige evne til å se det andre ikkeser, slutter aldri å forundre Petter. Og han kjenner segstolt over å ha den betrodde stillingen som Thomas’assistent. Ja, fortrolige assistent. For i løpet av de årenehan har bodd i etasjen over Thomas og fru Ingeborg iStore Kannike Stræde i København, har de to utviklet

23Kurt AustStumme skrik399,–9788203354861Tilgjengelig som e-boknoe mer enn et rent arbeidsforhold. Petter vet at Thomasstoler på ham, ellers hadde han ikke gitt ham i oppgave ålage et arkivsystem over mappene med alle sakene de harløst gjennom årene. Mappene rommer brutale drapsgåterbegått i Norge og i Danmark – saker løst av nettoppprofessoren, men ikke uten viktig hjelp av norske Petterfra Hortten gård. Dette gjør Petter stolt og glad. Men førhan glemmer det, må han minne fru Ingeborg på å syfast vesteknappen igjen, han ser at den har løsnet underThomas’ frenetiske fikling.Stumme skrik er Kurt Austs sjette historiske krimromanom professor Thomas av Boueberge og Petter Horttensom løser krimgåter i Danmark-Norge på begynnelsenav 1700-tallet – i Opplysningstidens morgengry. Thomastror på den nye tidens vitenskapelige oppdagelser ogløser mordmysteriene ved hjelp av rasjonell tenkning,logikk og fornuft. Petter Hortten, som er fra enkle kåri Norge, bærer fremdeles i seg overtroens skygger. Menetter hvert tør også han å slippe tak i religionens hardehåndgrep, og i løpet av samarbeidet med Thomasutvikler Petter seg til en frittenkende ung mann. Vitenskapsatt opp mot gammel tenkning i en brytningstid dermenneskene får tilgang på ny kunnskap – ja, Kurt Aust eri sitt ess! Dette er en epoke han kjenner seg hjemme i!I Stumme skrik skjer flere usedvanlig brutale drap. Denstakkars Andreas Bødker blir 12. september 1705 funnethengt i et kastanjetre. Tauet var bundet i det lange hårethans. Men i stedet for at håret løsnet fra skallen, haddeAndreas Bødkers tunge kropp fått huden til å løsne fraansiktet og kraniet, ja fra hele øverste delen av kroppen.Da han ble funnet, var huden trukket opp over øyneneog gjennom de tomme øyenhulene kunne man se innpå den blodige skallen. Petter må snu seg vekk fra detgroteske synet. Husmannssønn Hans Kiær blir arrestertog fengslet for drapet – for kroverten på Tre Hiorter kanfortelle at Bødker og Kiær hadde ranglet og drukket tetthele kvelden og kranglende forlatt vertshuset sammen.Han gir en beskrivelse av den unge Hans Kiær som blirfunnet bak en av møllene utenfor Vesterport, hvor hansover ut rusen. Nå blir han straks arrestert.Noen dager senere blir student Nicolai Worre skutt istudentkollegiets hage. Og som ikke det burde være nok,blir borgermester Sigwald Dvedal funnet død og spiddetpå en statue på Kongens Nytorv. Ved siden av statuenstår en soldat i svensk uniform, svingende på en blodigsabel og med tungen skåret ut av kjeften. Er det svenskespioner som står bak drapene? Byens folk er skremt nå,og svenskene er lette å hate. Snart ropes det høyt på hevni hele København. Det jaktes på svensker, og til og medPetter Hortten, som slett ikke er svensk, men norsk– føler seg utrygg. Norsk eller svensk, det låter likti vettskremte danske ører.Alle bøkene om Thomas og Petter har en såkalt rammefortellingom Petter som ser tilbake på sine dramatiskeår med Thomas av Boueberge, og han skriver nedhistoriene som eldre mann. Stumme skrik åpner i 1749.Aldeles ikke uten spenning da heller. Men mer røpesikke her.Da Kurt Aust debuterte i 1999 med Vredens dag – denførste boken om Thomas av Boueberge og Petter Hortten– skrev anmelderne om Umberto Eco-tendenser. Ikkebare fordi han hadde skrevet en historisk roman medkrimsnitt, men fordi Kurt Aust viste at han på eminentvis kunne framkalle fortidens lukter og lyder, mat ogdrikke, skitt og møkk, ansikter og klesdrakter, fakterog uttrykk, høy og lav, gater og hus, følelser og tanker.Når jeg leser bøkene til Kurt er jeg der – i 1705 i husettil professoren og hans hustru Ingeborg, i etasjen overhos Petter og hans Sara og deres lille sønn, i karossensom skrangler over skjev brostein på vei til Rådhuset derThomas og Petter skal i møte med kommisjon Crimine.Thomas kaster alltid en mynt til tiggeren i soldatuniform,han har fast plass nedenfor trappen utenforRådhuset. En kanonkule har tatt begge bena hans tilmidt på låret, og han sitter på en treplate med små hjul.Tiggeren gjør honnør til Thomas og Petter før han trillerbort for å plukke opp mynten. Jeg følger de to opp trappenog inn i rådstuen der alvorlige og mektige menn ersamlet for å diskutere de voldsomme drapene. Luftener tett, og pudder fra parykkene ligger som fint støv påde ærverdige herrers skuldre. Utenfor høres lydeneav byens dagligliv.For debutromanen Vredens dag fikk Kurt Aust Aschehougsdebutantstipend. Og for den fjerde boken i serien,Hjemsøkt, som kom i 2003, fikk Aust både Rivertonprisenfor beste krimroman det året og Glassnøkkelen, dengjeveste skandinaviske krimprisen. Anmelderne haralltid brukt fine ord om Kurt Austs bøker:Vredens dag (1999):Intet mindre enn imponerende.DagbladetDen tredje sannhet (2001):Løp og kjøp denne boken!AftenpostenHjemsøkt (2003):Usedvanlig sjangerbevisst.Rivertonsprisens juryKongefrykt (2004):Overlegen historisk spenningsroman.DagbladetNår døde hvisker (2011):Et høydepunkt blant norske krimutgivelser i år.AdresseavisenSå nå spytter jeg tre ganger over venstre skulder (eller erdet høyre?) og sender Thomas og Petter ut i Københavnsfarlige gater. Må det gå dem godt!Mia Bull Gundersen er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug.

24Lenge har jeg lurt på hva det er Øystein Wiik går på. På fire år har han rukket å utgi likemange bøker om Tom Hartmann – Norges svar på James Bond. I Casanovasyndromet skal vitil Venezia. Vi avtaler å møtes på Tjuvholmen, kanskje det nærmeste vi kommer Venezia i Oslo.Kelneren på Fru K påpeker at det kun er én kanal der. Det holder det. TEKST Mona Ek FOTO Niklas LelloCasanovas dronerJeg har begynt å like Tom Hartmannveldig godt. Tom Hartmann har enegen evne til å rote seg borti høyspentekriminelle miljøer, men han er likevelen mann det er lett å bli glad i somleser. Kanskje fordi han på ingen måteer perfekt? Kanskje fordi har en egenevne til å sette pris på det gode i livet?Eller kanskje fordi han alltid ser uttil å havne på riktig side av loven nårsituasjonen tilspisser seg, selv om hanbeveger seg farlig nær grensen.Kan det hende at han bikker over?Øystein ler. Ja, det kan godt hende.Men akkurat nå har han penger. Hantjente ganske mye på boken han skrevi Hvit panter (den tredje boken omTom Hartmann). Vi får se hvordan detgår i forlagsbransjen, men foreløpigtjener han gode penger blant annetpå utenlandssalg.I starten av årets roman kan vi leseat Tom Hartmann forbereder seg tilbryllup. Det er hans ekskone CathrinePrice som skal gifte seg med den noeyngre Peter Werring. Werring stikkerimidlertid av fra bryllupet og forsvinnersporløst. Cathrine ber Tom omhjelp, og Tom reiser til Venezia derWerring sist ble observert.Hva slags forhold har Tom og Cathrine?Tom har nok innerst inne et ørlitehåp om at de skal finne sammen igjen,forteller Øystein. Å finne Peter Werringvil gi ham en stjerne i boka. Tom ogCathrine irriterer hverandre, men harsamtidig mye til felles. De er på mangemåter hverandres oppdragsgivereogså og involveres i hverandres liv påden måten. Samtidig passer det fintfor Tom å reise til Venezia. Han harlenge hatt lyst til å besøke Teatro LaFenice de Venezia – Venezias berømteoperahus – og høre på kastratsangerenBellino.Alle Øysteins romaner åpner ganskeså spektakulært. I Dødelig applaus blirtenoren James Medina drept på operasceneni Oslo under premieren påTosca. I Slakteren preserveres offeret iformaldehyd og presenteres som et avverdens mest berømte kunstverk. Forikke å snakke om torturredskapet SomaliskJomfru i Hvit panter. Åpningssceneni Casanovasyndromet står ikketilbake for dette. En roer får kappet avhodet under en regatta. En wire ryker.Men det er på ingen måte et uhell.Hvor får du disse ideene fra? Jeg fåret bilde i hodet, sier Øystein. Entenblir det værende, eller så forsvinnerdet. Blir det værende er det riktig,og da begynner jeg å jobbe. Ideen tildenne scenen fikk jeg da jeg besøktesønnen min som studerer ved Harvard.

25Øystein WiikCasanovasyndromet299,–9788203354847Tilgjengelig som e-bokog lydbokKrimromanen Dødeligapplaus (2010) var ØysteinWiiks første bok. Alleredefør den kom på det norskemarkedet, var den solgttil Nederland og Tyskland.Boken er også solgt tilDanmark, og den ble nominerttil Rivertonprisen.Kriminalromanen Slakterenkom i 2011, og Wiiks tredjespenningsbok, Hvit panter,ble utgitt i 2012.Der arrangerer de et årlig romesterskapfor studenter. I Head of the CharlesRegatta deltar rundt 6000 roere frahele verden. Det er svære greier. Ogmens jeg står og ser på, tenker jeg påhva som kan gå galt. Hva om det skjernoe idet båten glir inn under en bro. Atnoe skjer under broen. Ifølge sønnenmin kan det ikke skje noe som helst.Men jeg er en katastrofetenker. Jegtenker alltid på hva som kan gå galt.Helt siden jeg var liten, har jeg bekymretmeg for alt mulig. Hvis moren minspurte meg om jeg kunne gå i butikkenog kjøpe melk, prøvde jeg alltid å fåen av brødrene mine til å gjøre det istedet. Så gikk jeg og bekymret meg forat det skulle skje dem noe på veien. Daville jo det hele være min skyld. Og jeghar alltid vært veldig redd for wire, innrømmerØystein. Jeg husker vi holdt påmed jekketaljer i militære. Det finnesikke grenser for hvor farlig det er medwire. Denne type angst kan selvfølgeligvære ekstremt ødeleggende, men formeg fungerer det som en kreativ kraft.Evnen til å bekymre seg – å se for segkatastrofene – mener jeg er vesentligfor evnen til å skrive. Alt det andrehandler om logikk og teknikk. Detkan læres.Peter Werring har altså flyktet til Venezia.Han er kastet ut i en eksistensiellkrise og vet ikke lenger hvem han er.Tilfeldighetene gjør at han treffer påden aldrende skjørtejegeren BrunoCessarini, og dette bekjentskapet trekkerham inn i en mørk verden der erotikkog kunsten å forføre dominerer.Men Cessarini har en annen agenda– en langt farligere en.Hvem er Bruno Cessarini? Han er enperson inspirert av en artikkel jeg lestei Dagens Næringsliv om et selskap somble slaktet av russiske myndigheter –ikke ulikt Yukos-saken. Det er utroligmye inspirasjon i den avisen, leggerØystein til. Cessarini ble utsatt for detsom kalles CCR, criminal corporaterading, og mistet alt han hadde. Haner en ydmyket og hevngjerrig mann.Han er farlig. Samtidig er han enaldrende casanova som setter forførelseskunsten høyt. Som Casanovaønsker han å gjenoppleve nytelsen,og Peter Werring blir både en god elevog ikke minst et enkelt bytte for Cessarinismørke plan. Cessarini er som enslags Hannibal Lecter. Han beherskerde skjønne ting, men har en hevnlystsom går utenpå alt annet.Du setter grådighetskulturen underlupen? Penger og makt er en motori nesten all kriminalitet. Jeg er også inspirertav russiske oligarker. Disse somhar bygget seg opp enorme formuerpå bekostning av den russiske befolkningenog som nå befinner seg overaltpå luksuriøse steder i Europa. Også iVenezia. De er opptatt av trofeer. Eiendom.Bil. Kone. Og konene – konstruertetter en slags mal med bleket hår,botox og store pupper – kjøper alt avvestlige produkter. Det er som en nyrikorgie. Han jeg kaller Misha, har jeg settmange av. En lodden, tilsynelatenderolig fyr, med et uhyggelig temperament.Når noen tar for seg av trofeenehans, blir det livsfarlig.Du har sagt at du skal ta for deg én ogén kunstform i romanene dine? Ja. Ogdenne gangen er det elskovskunsten.Det er ikke tilfeldig at handlingen erlagt til Venezia. Jeg bruker blant anneten del av mytene om Casanova. Denobservante leseren vil oppdage flere referanserenn de opplagte. Jeg har ogsålatt meg inspirere av østlig mystikk.Ifølge tantrisk tradisjon er kundalinikraftenen urkraft som strømmer fraden nederste delen av ryggsøylen. Deter en hvilende kraft i alle mennesker,og det krever mye arbeid å vekke dentil live. Men når det først skjer, vil personenenten bli gal eller så fungererdet som naturlig viagra. Det finnesogså en kombinasjon. Det sies atkundalini er et kodeord for sex.Øser du av egen kunnskap? Øysteinler. Nei. Det er ikke nødvendigvis slikat vi forfattere kan alt vi skriver om,innrømmer han. Men jeg synes jo deter morsomt at folk kanskje kan lærenoen teknikker – at elskov faktisker en kunst. Det er forresten utroligvanskelig å skrive sexscener uten at detblir klamt. Jeg håper jeg har fått det til.Men det handler også om nytelse påflere plan. Mat, vin og musikk er spilleren stor rolle. Casanova spiste alltidet stort måltid før forførelsen. Hanmente det var vel så viktig som selveakten. I Casanovasyndromet dukkerden amerikansk-italienske etterforskerenMarco Paradossi opp. Mens jegskrev, tenkte jeg at jeg ville ha en liten,tett fyr som var glad i nettopp mat, vinog musikk. Og damer selvfølgelig. Menikke som Casanova. Samtidig kunnehan være en sparringpartner for Tom– både innen opera og i mysterietsom skal løses.Tilfeldigheter og absurde hendelserser ut til å gå igjen i romanene dine?Jeg har alltid vært fascinert av tilfeldigheter.Tilfeldigheter som i sisteinstans leder til katastrofer. Werringredder Cessarini fra å drikke en latterligdyr kaffe med duebæsj – det bliret skjebnesvangert møte. Jeg har selvopplevd det på Markusplassen, lerØystein. Det er jo ikke så usannsynlig.Så mange duer og så mange latterligdyre kaffekopper. At Tom havner iabsurde situasjoner, er min skyld. Jegliker å sette ham fast, røper Øystein.Som med komodovaranen i Slakteren.I denne romanen murer jeg ham fasti gulvet og venter på tidevannet. Da jegskrev denne passasjen, visste jeg ikkehvordan han kom seg løs – eller omhan skulle komme seg løs. Så måttejeg lese meg opp på sement.Hva med fremtiden, Øystein? Jeg måopprettholde trykket, sier han kontant.Jeg har allerede begynt på bok nummerfem. For å forplikte meg. For ikkeå bli lat. Jeg har troen på ikke å ta pauser.Jostein Gaarder sier at fantasiener en muskel som må trenes. Jeg likerkampen med ideene. For å se om detkan bli noe av. Og jeg liker roen det girnår jeg går i dybden av ting. At jeg kansette av en hel dag til å lese om nyrikerussere. Da jeg skrev librettoer, var detså lang vei frem til målet. Det tok femår før Jorden rundt på 80 dager ble sattopp. Da gikk den syv ganger. Og jegkunne tenke store tanker, men det sattalltid en økonomisjef og regnet på det.Det er en enorm frihet i å skrive. Jegkan tenke så store tanker jeg vil. Alt eropp til meg. Jeg har ingen å skylde påhvis det ikke blir bra nok. Jeg prøver åskrive så visuelt som mulig. Jeg ønskerå formidle et bilde. Og denne sceniskefremstillingen henger nok sammenmed min teatralske bakgrunn.Er du en utålmodig person? Jeg likerikke å stå i kø, svarer Wiik raskt. Menskriving er et tålmodighetsarbeid. Jeghar lyst til å gjøre mye. Jeg er glad i åprøve nye ting. Og det er fantastisk åfå lov til å gjøre det jeg har lyst til. Jeger ikke utålmodig på de store tingene,men de små. Som Carl Berners-plass,for eksempel. Som om den rundkjøringengjorde saken bedre.Er åpningscenen i din neste romanklar? Ja! Det er det eneste som er klart.Handlingen er lagt til rock & roll-miljøet.Du vil ikke tro hva som foregår i demiljøene der. Alle mytene er sanne. Også forteller han meg en rekke usannsynligehistorier som sannsynligvis ersanne. Jeg ser for meg Øystein forandatamaskinen, smilende mens hangnir seg i hendene. Ivrig etter å setteTom Hartmann i nok en umulig situasjon.Det passer å sitere Terje Stemlandi Aftenposten: «Jøss som ØysteinWiik kan skrive.»Mona Ek er kommunikasjonsansvarligi Aschehoug Litteratur

26Sidsel Dalen er klar med sin andre krim-roman. 21 dager er en triller om menneskehandel,grådighet og korrupsjon i oljebransjen. TEKST Anne Cecilie RemenÅ skrive eren form for galskapVi møtes en solfylt ettermiddag påLorry i Oslo. Manus er levert, Sidseler lykkelig, men sliten. – Å skrive enroman er jo litt psyko. Du er alene overlang tid, i en verden du skaper selv, sierhun og drar luggen bort fra ansiktet.Korrupsjon21 dager er en intens, velskrevet og råoljethriller. I romanen møter vi igjenfrilansjournalisten Mia Mikkelsen fraDødelige dråper. Denne gang oppdagerMia at mannen hun var på vei til åintervjue, er brutalt drept. En prostituertjente, Anna, er øyenvitne til drapetog flykter fra åstedet. Mia begynner ågrave i mannens fortid og kommerpå sporet av korrupsjon, kjøp av sexog utpressing koblet til oljeindustrien.Samtidig følger vi Annas fluktfra drapsmennene og hennes fortvilteleting etter lillesøsteren. Om 21 dagerblir søsteren 13 år, og da vil de somholder henne fanget, tvinge henneut i prostitusjon.Da Sidsel debuterte som forfatteri 2011, skrev Dagbladet blant annet.«Hun får James Bond til å fortoneseg stillferdig.»– Det med James Bond tar jeg somet kompliment, sier hun. – Jeg ønskerå skrive med driv. Bøkene mine skalikke være kjedelige.Begge thrillerne hennes er fra oljebransjen.Hvorfor er olje så spennendeå skrive om?– Olje er den suverent viktigste næringeni Norge og berører livet til veldigmange mennesker. Det er en bransjemed store penger, mye makt, sterkefølelser og teknologi helt i front, avansertpå linje med romfart. Alt dettefascinerer meg. Dessuten vet de flestelite om bransjen.Mørk og dysterHistorien i Dødelige dråper foregåri oljelandet Brasil. Boken er fargerik,fremmedartet og har mye humor.Handlingen i 21 dager er lagt tilvinterkalde Oslo, fortellingen er merdyster og mørk.– Jeg ønsket å lage en oppfølger somvar helt annerledes.Likevel møter vi flere av de sammepersonene fra den første boken. MiaMikkelsen er hennes heltinne. Huner ikke er redd for å oppsøke mildtsagt farlige situasjoner. Hun går sineegne veier, har et komplisert forholdtil sjefen og til faren sin og et turbulentkjærlighetsliv. Det tilsynelatendevellykkete paret Didrik og Iselin, somhadde biroller i Dødelige dråper, harDalen gjort til hovedpersoner dennegangen.– Felles for begge bøkene mine erat jeg ønsker å pirke i den norske selvgodheten.Vi tror at vi er så fordømtærlige i landet vårt, sier hun engasjert.– At vi er mer hederlige enn andre folkeslag.Det legitimerer at vi kan holdemer hemmelig i Norge.Ideen til plottet i 21 dager fikk hunmens hun bodde i Rio de Janeiro.– Det begynte med et tips, sier Sidsel.– I Brasil råder fullstendig åpenhetmellom selskapene som konkurrererom lisenser til å finne olje. I Norge erdet motsatt: Ingen utenforstående fårvite hvorfor et oljeselskap vinner fremi kampen om et felt. Det vekket minnysgjerrighet.– Mener du at boken beskriveren realistisk virkelighet, tror du slikråskap, korrupsjon og utpressingvirkelig foregår i norsk oljebransje?– Transparency International harplassert oljebransjen på topp når detgjelder global korrupsjon, sier hun.– Det er naivt å tro at det ikke skjeri Norge, hvor så mye bestemmesbak lukkede dører.Dalen burde vite hva hun snakkerom. Bak seg har hun mange års erfaringfra bransjen, både som journalistog som PR-rådgiver for et stort oljeselskap.– Sidsels yrkesbakgrunn er en storstyrke for henne som forfatter, sierredaktør Øyvind Pharo i Aschehougforlag.Lovløst samfunnMenneskehandel er et annet sentralttema i 21 dager. Sidsel har lengeønsket å skrive om trafficking. Heltsiden hun som ung ble vitne til at enprostituert ble rundjult av to mennute på gata. Det endte med at Sidselble med på Legevakten.– Der kom spørsmålet om politianmeldelse,men hun ville ikke.De hadde nemlig barnet hennes.Det opprørte Sidsel at det ikkefantes noe hjelpeapparat i dennesituasjonen.– De fleste ofre for menneskehandeler ikke norske statsborgere, de levererikke inn stemmeseddel ved valg oger ikke stemmekveg for politikerne.Derfor blir de sjelden prioritert.I 21 dager utnyttes unge kvinnerfra Øst-Europa rått av brutale hallikerog av hensynsløse direktører isamfunnets øverste sjikt.– Olje- og finansbransjen blir kaltden siste mannsbastion. I bokenbrukes prostituerte for å lure menntil å gjøre dumme og deilige ting,som gjør dem svake for press i etterkant,forteller hun.Som her i dette lille utdraget:

27– Jeg trodde …– Trodde hva?Iselin grep den sammenrullede seddelen,bøyde seg over speilet og dro inn enny dose. Hun hadde mistet interessenfor ham. Etter en linje var det bare énting som sto i hodet på henne: Den neste.Georg falt tilbake i senga og stirretoppgitt på røykvarsleren i taket. Hanvisste ikke at den skjulte et kamera somtok opp alt som foregikk i rommet.Den vanskelige bok to– Hvordan har det vært å skrive boknummer to, lettere eller vanskeligere?– Begge deler. Jeg har lært mye avDødelige dråper. Samtidig har jegønsket å eksperimentere og har prøvdmeg frem. Det har vært mange rundermed manus.Og redaktøren er tilfreds. – Sidselhar høyt tempo og skjønner betydningenav fremdrift. Hun har et blikk formenneskelige svakheter som gjør athun har innlevelse i karakterene, ogsom også gjør at hun gir forsonendetrekk til karakterer som ellers villefremstå som stereotyper. Hun harglimt i øyet og sans for humoristiskeog satiriske detaljer som bidrar tilat man kan puste ut innimellomall spenningen, sier Pharo.Galskap og terapi– Du skriver som en mann, sierMagasinets utsendte.– Gjør jeg? Hva mener du?– Det er rått og direkte. Det erikke mye pus, unger, bleieskift ogsvigermor i bøkene dine.Sidsel ler. – Det stemmer sikkert.Jeg er rett på, både som personog forfatter.– Hva tenker du om kritikken somenkelte anfører mot utviklingen innenkrimlitteraturen, at det er blitt formye vold og stadig mer utspekulertedrapsscener?– Jeg synes ikke noe om å styreutviklingen i en bestemt retning.Forfattere bør få bruke sin fantasi påalle tenkelige måter. Som leser elskerjeg å bli overrasket!Sidsel er god til å finne de rette ordene.Språket flyter, persongalleriet erfargerikt og variert, og som leser er detlett å la seg rive med av handlingen.– Ønsker du å underholde eller hardu en større motivasjon for å skrive?– Jeg oppfatter mine bøker somunderholdning, men ønsker selvsagtå si noe om samfunnet, om ting somopprører meg. Sånn sett blir skrivingenen ventil. Å skrive er ikke baregalskap, det er også terapi.Anne Cecilie Remen er journalist og vaktsjefi NRK. Hun debuterte i 2011 med kriminalromanenPå direkten.Sidsel Dalen21 dager349,–9788203354922Tilgjengelig som e-bokSidsel Dalen debutertepå Aschehoug i 2011 medoljethrilleren Dødeligedråper. Hun har arbeidetsom senior kommunikasjonsrådgiveri et globaltoljeselskap, i dag er hunfrilansjournalist innenpolitikk og næringsliv.Rune SalvesenEkko av ensomme netter379,–9788203354915Tilgjengelig som e-bokRune Salvesen bor iStavanger. Han debutertemed romanen Pur Morgen(2005), som ble kåret tilen av årets ti beste bøkerav Dagbladets lesere.I 2009 kom Zookose,en samling apokalyptiskefortellinger. I 2011 utgahan Vinden ved verdensende, som introdusererhovedpersonen Jonas Aa.Nettet snørerseg langsomtsammenVekslingen mellom Jack theRippers London, 90-tallets Londonog dagens London gir et veldigtempo til denne historien sombalanserer perfekt mellom underholdendeseriemorderkrim og lærdfilosofisk-psykologisk roman omdyssosial personlighetsforstyrring.Ekko av ensomme netter er en psykologiskthriller med en drapsmann i rollen som bådehovedperson og jeg-forteller. Boka er enfrittstående fortsettelse av Vinden ved verdensende (2011) som introduserte Jonas Aa,tidligere PR-rådgiver i Statoil. Han har flyktetfra ugjerninger i Stavanger og Palermo, menhan vet ikke lenger om han fortsatt jages ellerom etterforskningen er lagt død. Han hartatt livet av den ene av de to etterforskernesom har vært på sporet av ham, tilbake stårbare psykologen Jan Walter.jonas drar til London og går i dekninghos studiekameraten Derek Egret, journalisti Evening Standard. Under påskudd av åhjelpe den stadig fraværende journalistvennenmed research, begynner Jonas å gåi den myteomspunne seriemorderen Jackthe Rippers fotspor. Han er fascinert av TheRipper, og særlig av hans mest beryktedededrap på den prostituerte Mary Jane Kelly.etter hvert forstår vi at Jonas kan ha dreptflere, og etterforskernes nett snører segsammen om ham, men psykologen JanWalter dukker opp med et uventet tilbudsom kan gjøre at Jonas kan vende tilbake tilStavanger som fri mann. Men hans fortidinnhenter ham likevel.På et dypere filosofisk plan handlerromanen om nødvendighet og fri vilje, omspørsmålet om parallelle virkeligheter ogom hva personlighetsspalting er. Jonasprøver å finne ro i tilværelsen ved hjelp avklassisk musikk og japanske teseremonier,men inni ham vokser noe annet, noe mørktog ukontrollerbart fram.

28Jeg, JakoJeg-personen i Erling Kittelsens nye romanhavner innerst i en fjordarm på sørvestlandet.Bak seg har han et slags havari somnarkovrak, da han som gutt endte på etloftsrom hvor det bor en gammel mann.Han klamrer seg til vegg, gulv og egnerefleksjoner, blandet med frykten for dentause gamle og for at forfølgere skal finneham. Midt i abstinensen vokser det fram enindre verden knyttet blant annet til figurenJako, som han lar reise til sine dyrevenner.Denne konkurrerer med rus-dimensjonen.Etter hvert tar han og den gamle turer uti byen sammen. Hele tiden må han lure segunna forfølgere. De kommer borti en seansemed helt unge misbrukere som blir ledet tilå tro at de trenes opp for å bli observatørerav hendelser i det ytre rom. Slik blir de lokkettil narkomisbruk. Til slutt skjer en uforklarlighendelse. Det er den som gir jeg-personenstøtet til å fortelle det hele. For å få denplassert inn i sitt liv som voksen.Erling KittelsenJeg, Jako299,–9788203352935Tilgjengelig som e-bokErling Kittelsen er kjentsom poet og fabeldikter,han har også skrevetskuespill og tekster somsprenger sjangerbegrepet.Han har vært en pionérnår det gjelder samarbeidmed eksilpoeter og gjendiktetderes lyrikk til norsk.I tillegg har han gjendiktetsammen med språkeksperterlatvisk folkediktning ogklassiske tekster fra persisk,sumerisk og koreansk.Sentralt i forfatterskapetstår hans litterære dialogermed egne gjendiktningerav norrøn poesi.Runo IsaksenNoen har endeligfunnet meg349,–9788203354854Tilgjengelig som e-bokRuno Isaksen er fødti Lyngen, Nord-Troms,oppvokst i Stavanger ognå bosatt ved Bergen. Handebuterte som romanforfattermed Åpen bok i1997 og har senere skrevetRen, Gloria og Stylitten.En perfekt dag utkom uti 2009. Isaksen har ogsåskrevet boken Litteratur ikrig: møter med israelskeog palestinske forfattere(2005).Om tapt – og kanskje vunnet –kjærlighetNoen harendeligfunnet megAsk er fotograf, bosatt i Bergen,er nyskilt og har en sønn på 17.40-årsdagen hans nærmer seg.Han har nettopp holdt en utstilling til minneom søsteren Lisa, som døde under tragiskeomstendigheter, og samtidig prøver han åorientere seg i sitt eget kaotiske sinn. Bakhans rygg har kjæresten Sally tatt kontaktmed sentrale personer i Asks liv og bedt demom å skrive brev til ham, der de forteller omseg selv og om møter med ham som harvært viktige for dem. Gjennom disse brevenebretter det seg ut ulike skjebnehistorier:som tante Signes sterke og vonde beretningom lengsel og tapt kjærlighet, sønnenDavids kjærlighetsaffære med sin dobbelt sågamle lærerinne, og ekskona Bentes ganskespesielle prosjekt for å danne seg et bilde aveksmannens nye kjæreste.Noen har endelig funnet meg er en frittståendefortsettelse av Runo Isaksens forrigeroman En perfekt dag og handler om taptkjærlighet – og kanskje vunnet kjærlighet.

Utdrag29[Prolog]Lørdag 20. juni 2009, tidlig morgen.Du kan tenke deg at du blir syk oginnlagt på sykehus: Hvem kommertil å komme da? Har du nok menneskerder ute som er nære nok?Du kan ligge på et sykehus ogingen kommer; det er mulig.Hvorfor er det ingen som kommer?renner det gjennom Ask, han rykkertil og sperrer opp øynene.Bare soverommet, heldigvis. Hennesseng, hennes soverom. Det må værenatt, vel?Han dreier over på siden og zoomerinn vekkerklokka på nattbordet: 04.54.Han legger seg på rygg igjen, skyvervenstrearmen bortover lakenet forå treffe kroppen hennes, men trefferingenting.Igjen dreier han over på siden ogsjekker klokka: 04.55 nå. Klokka virkeri hvert fall, tenker han.Under dørsprekken skimter han lys.Hun har stått opp?Han ligger helt stille og lytter. I langtid er det ingenting, ikke en eneste lyd.Men så hører han det: En liten latter.Sally sitter på kjøkkenet midt pånatta og ler?Han blir liggende og lytte. Langstillhet igjen, men så, hva er dette?Gråter hun?Han holder pusten. Det høresvirkelig ut som om hun gråter.Samtidig er det en annen lyd også:Lyden av papirer som blafrer. Løse ark,mener han å kunne høre, ikke en bok.Brev, tenker han. Hun leser brev.Eller skriver brev?Han blir helt kald med det samme.Ikke si meg at hun sitter der ute ogskriver brev til han der jævla politikeren?Er det ikke nok, det hun alleredehar gjort?Jeg må skjerpe meg, tenker hanmed det samme. Dette kan ha ennaturlig forklaring.Men sant nok: Denne følelsen hanhar hatt av at hun er altfor impulsiv, athun når som helst kan snuble over ensjarmerende gjøk ute på byen, smile ogprate med ham og ikke skjønne at hunvikler seg inn i et kyss, i et knull, ikkeskjønne at hun kaster alt dette bort,alt dette som vi to har sammen.Jeg må skjerpe meg, tenker hanigjen.Den tilbakevendende følelsen av athan ikke helt klarer å trenge gjennomog se hvem hun egentlig er. Ettersåpass lang tid, et halvt år, burde jegikke kunne se henne klarere?Kanskje hun har bestemt seg, tenkerhan. Kanskje det ikke er kjærlighetsbrevtil han der politikeren hunskriver, men avskjedsbrev til meg.Jeez, tenker han, jeg må virkeligskjerpe meg.Han hører henne le igjen, en lang,trillende latter som hun samtidigprøver å holde dempet, merker han.For hun vil ikke vekke meg, skjønnerhan. En sånn latter kan bare betyén ting, tenker han.Rolig, tenker han med det samme:En hvilken som helst latter kan betyhva som helst.Han føler for å reise seg og gå rettut på kjøkkenet og spørre hva pokkersom foregår her, egentlig. Men hanblir liggende og lytte. Det kan kommemer, tenker han. Det kan kommelyder som forklarer alt sammen enkeltog greit.Selv om han ikke helt klarer åforestille seg hva slags lyder det i såfall skulle være.Der igjen: Latteren hennes.Han blir liggende på rygg medblikket rett opp i taket. Over et halvt årsiden jeg gikk fra Bente, tenker han.Han føler et plutselig behov for åknytte det som er nå opp mot det somvar da, for et halvt år siden: Dennevoldsomme trangen han hadde hatttil å leve lett, ekte, lekende og medenorm kjærlighet, framfor alt.Og nå? Denne følelsen av alt kan snuseg, det finnes likevel ingen påliteligespilleregler, ting som virket sementsolidi går kan være løs luft i dag,og tiden smuldrer alt sammen oppmellom tennene sine. Alt blir til grøt,tenker han og må flire av seg selv.Men vær stille! Sally må ikke vite atjeg er våken.Det høres absolutt ut som omhun gråter helt stille der ute.Han setter føttene i gulvet og reiserseg. En tilfeldig tur på do, liksom,og dermed finne ut hva som skjeri samme slengen.Han drar opp soveromsdøra ogser hodet hennes dreie rundt, detblikket, før hun kaster seg overstablene av papirer som flyter utoverspisebordet, og gir seg til å samledem sammen.Han gnir seg liksom søvnig i øynene:«Hva er du holder på med?»Hun har samlet alle papirene tilén bunke. Nå legger hun en grå mappeoppå alt sammen. Så retter hun påhåret og smiler vagt: «Bare noe arbeidjeg holder på med.»«Arbeid? Er du klar over hvaklokka er?»Hun nikker: «Jeg våknet og fikkikke sove igjen. Så sto jeg opp ogbegynte på dette.» Hun nikker motpapirhaugen. «Klientjournaler,»kremter hun. «Taushetsbelagtstoff, du vet.»«Å,» sier han. «Sånn.» Så går haninn på badet. Det kan vel stemme,tenker han.Men det er denne følelsen av at eteller annet ikke stemmer likevel.Når han kommer ut fra badet,står hun borte ved kjøkkenbenken.Hun tar et glass ut av skapet. Nå åpnerhun springen, lar vannet renne segkaldt før hun setter glasset underog fyller det. Så snur hun seg:«Bare legg deg igjen, du. Jeg kommersnart, jeg også.»«Ja,» sier han.Så er han tilbake i senga. Det erfaktisk noen slag mønstre i taket,oppdager han; det har jeg aldri lagtmerke til før.Det er jo lørdag i dag, lørdag 20. juni,innser han plutselig: Det er jo 30-årsdagendin i dag. Og jeg sa ingenting.Han slipper ut en latter, bare for strakså tenke: Som om det var noe å le av.

Illustrasjon: Hesthest Reklamebyrå30

31Karine Nyborgs Jeg er ikke redd for mørket er en roman om en ung jente som blir bortført– og som kanskje ønsker det. Det er også en fortelling om grenseløshet, om hva som kanskje med et barn når det ikke finnes klare grenser. TEKST Benedicte TreiderKarine NyborgJeg er ikke redd for mørket349,–9788203354984Det er vanskelig å være næruten å være nærTilgjengelig som e-bokDet er alltid mange måter å snakkeom bøker på, hvordan vil du kortog godt beskrive romanen din?Den handler om et par som fortsetterå dele hus i flere år etter at de er skilt– og om hvordan det påvirker dem,og datteren deres, å leve midt i enstrandet kjærlighetshistorie.Hva preger familielivet i huset meddet skilte paret, Cecilie og Erlend?Her er det tilsynelatende fred ogfordragelighet. Cecilie og Erlend bori hver sin del av huset, med datterenSigne plassert i midten. De feirerjul og bursdager sammen, holderCecilies nye kjæreste på en armlengdesavstand, og holder i det hele tatt påen positiv og vennlig tone. Problemetmed all denne harmonien er at detblir vanskelig å huske – for de voksne,men kanskje særlig for datteren– at ekteskapet faktisk er over.Du skriver om en ganske vanligfamilie, likevel tar de noen ukonvensjonellevalg, hva er det de gjør somviser seg å ødelegge for dem?Samtidig som de sliter med å brytegamle bånd seg imellom, lever de såtett at nye bånd stadig knyttes. Løsrivelseog sorg blir en seigpining. Det ervanskelig å være nær uten å være nær.En av arbeidstitlene du hadde påblokken, var «Velsignelse», hvordanstår denne tittelen i forhold tilinnholdet?Datteren Signe har fått navnet sittsom et ønske om velsignelse, om at altskal gå godt. Hun er navet i foreldrenesliv, de gjør alt for at hun skal ha detbra – og dermed blir hun også enutmerket unnskyldning for å la væreå sette endelig sluttstrek.Mørket er et gjennomgangsmotiv,hvordan lar du Signe tolke mørket– er det bare skremmende? Hva slagsdilemma er det hun strir med?Store deler av romanen foregår imørke i et skogholt, der Signe trefferen voksen mann hun burde ha holdtseg unna. Denne mannen skremmer,frastøter og tiltrekker henne. Hun erfjorten år og full av lengsler; samtidiger hun sliten og desillusjonert ogutrent i å sette grenser. Signe eren musikalsk person, og for henneer mørket og musikken to sider avsamme sak: Musikken oppstår framørket og kan lindre mørket. Manneni skogen ser og anerkjenner bådemusikken og mørket i henne, og dettrekker henne mot ham.Hva har vært viktig for deg å få fram?De voksne i fortellingen er velmenendeog tenksomme, likevel tramper debrutalt over egne og andres grenser.De tror de kan styre følelsene sine,men ender med å bli styrt av dem.Avtalen deres om å dele hus er eksempelpå en nesten skremmende fornuftstro.Fornuften er fantastisk, men denmå respektere harde realiteter somkjærlighet og savn.Få forfattere har din bakgrunn,hva får en professor i økonomi tilå skrive skjønnlitterært?Eller: Hva får en som vil skrive skjønnlitteraturtil å bli professor i økonomi?Jeg har alltid ønsket å skrive og haralltid gjort det, i smug – med unntak avårene som småbarnsmor. Det er hellerslik at jeg ikke hadde mot til å satsefør i godt voksen alder. For omtrent tiår siden, lenge før jeg ble professor,fikk jeg redusert stillingsprosent for åkunne skrive mer, og det har jeg hattsiden. Folk tror stadig det dreier segom omsorgspermisjon. Jeg er trossalt dame. Jeg blir litt smigret av det.I min alder, liksom.Påvirker utdannelsen og yrketditt måten du skriver på og hvadu skriver om?Hva jeg skriver om likner foruroligendepå det jeg skrev om som syttenåring(og det var ikke primært samfunnsøkonomi).Visse temaer som opptar meg,for eksempel ansvar og ansvarsfraskrivelse,er interessante å studere bådeved hjelp av forskning og via skjønnlitteratur– noe jeg for øvrig diskutereri en pamflett i Aschehougs Stemmerseriesom kommer i høst. Men jeg trornok yrket påvirker måten jeg skriverpå. I økonomiske fagartikler må manskrape bort alt småprat og unødigedigresjoner inntil bare kjernen, detviktigste, står tilbake.Man snakker gjerne om den vanskeligeandreboka – hvilke erfaringerhar du gjort deg?Å ferdigstille denne boka har værtgrusomt. Forferdelig. Hadde innspurtenvart lenger, hadde jeg enten blittlagt inn et sted eller kastet manusetpå sjøen!Ja ha, jeg er glad du holdt manusetpå det tørre og fullførte!Benedicte Treider er redaktør for norskskjønnlitteratur i Aschehoug.Det er 23. mars, Signe er14 år og på vei hjem fraspilletimen. Bak søppelkassenei skolegården stårdet en mann i mørket. Hanhar stått der før, av og tilhar han fulgt etter henne.Selv om hun vet at han erder, velger hun å ta snarveiengjennom skogen.Cecilie og Erlend har værtskilt lenge, men deler fortsatthus. Begge er vokstopp i splittede familier ogvil unngå at datteren Signeskal oppleve det samme.23. mars kommer hun ikkehjem fra spilletimen. Mensforeldrene venter, driverfortellingen bakover i tid.Gradvis får vi innblikk ihvordan Cecilie og Erlendverken har klart å bergekjærligheten eller avslutteden, og hvordan foreldreneskamp har bidratt tilå trekke Signe mot dethun frykter mest.Karine Nyborg er professori samfunnsøkonomived Universitetet i Oslo.Hun gikk på Aschehougsforfatterskole i 2007og fikk samme år prisi Vinduets novellekonkurransemed novellen«Det må være en grunn».Hun debuterte medIkke rart det kommer kråkeri 2010. Hun er også énav tolv forfattere i AschehougsStemmer-serie.

32Utroskap påhøygir TEKST Mia Bull-GundersenSusanne Hvasser og Oscar Enger er musikerei Oslo-filharmonien. De har lenge levd roligeog regelmessige liv, men sensommeren2012 blir de begge satt på prøve. Susannemå ta viktige valg når hennes skjulte kjærlighetsforholdtil en kjent sosialantropologblir avslørt av mannens kone. Oscar blirkonfrontert med sin fortid som troløsektemann og de valgene hans sønnAndreas er i ferd med å ta.hva styrer vårt begjær og våre lidenskaper?Hva får oss til å skjønne at vi leveret annet liv enn det vi egentlig ønsker?På et tidspunkt i denne historien møterSusanne og Oscar hverandre. Vil fortidenserfaringer hjelpe dem til å finne detde begge lengter etter?Ketil BjørnstadEnsomheten379,–9788203353307Tilgjengelig som e-bokKetil Bjørnstad erpianist, komponist ogforfatter innen mangesjangre, bl.a. av en rekkekritikerroste romaner.Ketil Bjørnstads nye roman Ensomhetener en fortelling om kjærlighetensirrganger, om å våge å se seg selv.Hovedpersonene, Susanne Hvasserog Oscar Enger, er på hver sin måtedeltagere i det vi for anledningenkan kalle ektefelleutroskap. Susannesom elskerinnen til Holger, og Oscarsom nærmest maskinelt utro motkona Mildred.Hva er det ved denne formen for utroskapsom trigger deg til å skrive enroman om det? spør jeg forfatteren.Når man leser at halvparten av norskeekteskap ryker, tror jeg man må se iøynene at dette ofte er relatert til utroskap.At mennesker ikke alltid føler atde har funnet den rette å dele livet sittmed. Det er jo et evig drama, dette. Ja,det er ikke uten grunn at verdens kanskjebeste roman, Leo Tolstojs AnnaKarenina, handler om nettopp utroskap.Jeg har vært innom dette emneti flere av mine tidligere romaner, særligi Victor Alveberg-trilogien. Men jegopplever at ettersom man blir eldre,endrer perspektivet seg noe, og det blirmulig å se dette med utroskap fra enannen vinkel enn man gjorde tidligere.Derfor ville jeg skrive om det igjen.Jeg tror jeg skjønner hva du mener,men si litt mer om akkurat det.Det handler om det paradokset atman faktisk grovt sviker det mennesketsom kanskje er ens beste venn.Nettopp derfor er det så underlig atutroskap er så alminnelig, og det skjeri alle miljøer. Jeg mener, selv om det ernoe av det verste du kan gjøre mot etmenneske, samtidig som det ligger etkolossalt moralsk fall i det, er det dukaller ektefelleutroskap en vanligforeteelse i dagens samfunn. Derforsynes jeg det er interessant å skriveen ny roman om det.Ja, utvilsomt. Men Ketil – du skriverofte om personer som sårer hverandre,er det bare slik menneskene er? Er detså lett for oss å såre dem vi er glad i?Det kan se slik ut. Og samtidig er detpussig å se hvordan vi lærer å forstilleoss, hvordan vi nødvendigvis lyverfor å skjule utroskapen, hvordan viblir skuespillere og løgnere. Kanskjenesten daglig. Utroskapen opplevesautentisk for den personen som begården, jeg mener, man føler at man leverfullt og helt når man lar seg styre av begjæret,det oppleves sterkt og levende,men konsekvensene blir at den som erutro, befinner seg utenfor den virkeligeverden, ikke sant? Man holder jonoe viktig tilbake for omverdenen, ja,man kan jo ikke være ekte fortroligmed venner, for eksempel. Man kanikke være seg selv fullt og helt i samværetmed andre. Man kan fortsetteå leve i denne splittelsen lenge. Utroskapkan bli et mønster som fanger en.Og hva med disse to i Ensomheten?Susanne og Oscar?Ja, de er eksempler på akkurat det jegsa: De lever i en slik splittelse i årevis.Redselen for å bli oppdaget ligger idem hele tiden, men samtidig oppleverde det som et sjokk når utroskapenendelig blir avslørt. Og plutselig ser debegge sannheten i det de har forårsaket,nemlig at det ligger noe utilgiveligi det for den som er sveket. Noeugjenkallelig.Hvorfor kaller du romanen forEnsomheten?Nettopp fordi disse menneskeneblir venneløse. Løgnen gjør demensomme. Det er noe rovdyraktig veddet å måtte lyve. Løgnen er fortærende.I tillegg tar et slikt forhold på si myeoppmerksomhet, tid og tanker.Både Susanne og Oscar spiller iOslo-filharmonien. Er utroskap typiskfor musikkmiljøet, tror du?Ja, det kan hende. Og jeg må skrive omet miljø jeg kjenner. Et orkester er somet lite speilbilde av samfunnet vårt,med mange ulike mennesketyper somlever sine liv utenfor orkesteret. For enmusiker er utfordringen at man er myeborte, ofte på turne, og man oppleverstadig nye konstellasjoner av mennesker.Samtidig driver man med noe somfrembringer sterke følelser. Musikkstykkenesom er lagt inn i handlingen,sier noe om dette.Hm. Ja. Men hvem er Oscar Enger?For meg er han en høyst nærværendemannsperson som jeg synes jeg kjenner.Han ønsker i utgangspunktet åleve et anstendig liv, men samtidig befinnerhan seg i en slags sjokktilstand.Han har løyet for alle i mange år, forbarna og kona, men også for seg selv– og han har ikke fattet konsekvenseneav det han gjør.Kanskje har det noe med vår samtidå gjøre? Kanskje er ikke det å leve medén utvalgt et helt liv, optimalt for ossmennesker anno 2013? Jeg mener,vi er jo så grådig utsatt for inntrykkhele tiden?Det er også en side av saken. Vi er blittvant til å fortære hele tiden. Forbrukersamfunnet,ikke sant? Lykken er alltidet annet sted. For noen er pubertetenlangvarig. Noen blir aldri ferdig medden. He. He. Oscar er nok en slikmann, er jeg redd. Samtidig skjer detnoe med ham underveis, og han fåren ny innsikt.Mia Bull-Gundersen er redaktør for norskskjønnlitteratur i Aschehoug.

331 Skogsarbeiderdikt, 2 fabrikkdikt, 3 øydikt– og 4 passord til poesien.Adgang til poesienDu har trådt skogen siden førtisju, latt øksa gå, starta saga før jeg fødtes. Du har bygd eiryggtavle der hogstflatene breier seg ut. Du har filt, og lært meg det samme: file, sage, kviste.Årene fyltes med bensin, kvae, saft. Motorblodet banket i takt.Huden på hendene dine, som bark og fortsatt brune. Olje, rifter, sol, og sterke. Så sikre i sittarbeid. Saga er skarp. Du reiser deg. Du filer flere ganger om dagen, og reiser deg. Etter et livi skogen rydder du fortsatt plass til høyspentlinjene og filer, sager og reiser deg. Klar, spør duog trekker på deg hanskene. Jeg starter saga. Jeg nærmer meg, har årevis igjen.Lars Haga RaavandSkoggangssang279,–9788203354878Tilgjengelig som e-bokLars Haga Raavanddebuterte i 2012 medsamlingen Hvalfall somfikk svært gode kritikker.Skoggangssang er LarsHaga Raavands andrediktsamling. Her skriverhan om skogsarbeid –om menn med nysliptemotorsager og stivfrosnebrødskiver, om kontroll avkjededrivhjulet og motorblodsom banker i årene.Om to menn i skogen,tause og kalde. Om lukterav nyskåret kvist, om trærsom reiser seg – og faller.1

34Fabrikkenpustar megi nakken. Pustarmeg alltid tilbake tilseg. Fabrikken vil ikkje sleppa. Seier: Duer skapt i mitt bilde. Og aldri skalvi skiljast. Eg er Orfeus, pustarFabrikken. Seier eg er hans Eurydike. At hanvil henta meg i helvete om så var. Egskal følgja deg til båe sider av dødensbreidd. Eg slepper degaldri. Du er min Bendik, egdi Årolilja. Du må attende iHelheims hallar og henta megfram frå dødens gløymsle hostarFabrikken.Lars Ove SeljestadStorspring299,–9788203355202Tilgjengelig som e-bokLars Ove Seljestad erei tydeleg røyst i norsksamtidslitteratur. Han harskrive romanane Blind,Frægd, Fjorden og Isberg.2fabrikKdiktLars Ove Seljestad hareit betydeleg prosaforfattarskapsom startamed romanen Blind i2005. Storspring er hansdebut som lyrikar. Diktahandlar om fabrikken ogindustrien som metafor,men også konkret omskiftarbeidet og sjølveproduksjonsprosessenpå eit smelteverk,og endeleg handlardiktet om nedlegging ogutflagging av industriellproduksjon fra Norge.dette er kraftfulle dikt.Frå første side har Fabrikkenstemme, han er personifisertsom i eventyrog fablar. Her er eit vellav lyriske virkemiddelog talemåtar frå bibelog epos til skillingsviserog folkelege rim.(Bornholm)Reklame, Å kirke, septemberCOGITA TE MORTALEMTenk deg dødeligog et deg derfor rikprekestolen er en Clear Channel for sjørøvereRestaurant Gåsen er stengtmed GEMÜTLICH HOFGARTENTurismen er en død kannik over havet i Lundmen fra Steff's Place alias Aakirkegrillenmed sin tradisjonsrike sennep og ketsjupsynes den vårgrønne steinenrunder seg både en og flere gangerbukter seg oppunder takskjegget«grøn armagersandsten»går over i en «rustbrun skifer»på vei mot tårnets pakkhus i vestmed dobbelte Lübeck-takker«sikre og kølige magasiner forkirkens lagre af fødemidler»pynta langs bakkenmed skrå eller rund bordet gammalt veikryss inne på øyamange gangmil fra havetelv, kirke, by: Åkirkebynedblåst lønne- og lindelauvThe best of Hello Kittyønsker velkommen til Spar3

35Jo EggenØydikt279,–9788203354908Arvestykke CCCLXXVIPassord: KairosI kroppsmassen drifter gitter- og grenseceller fritt, de fyrer avsted etter sted, vil lekke ut til evigheten, bort fra livsverket, menjeg oppretter et nytt passord, kort og ubrytelig, beskyttetfra begynnelse til slutt av uendelighetstegnene:∞ Kairos ∞Tilgjengelig som e-bokJo Eggen er anerkjentbåde som lyriker og gjendikter.Han fikk Språkligsamlings litteraturpris i2003. Hans forrige diktsamlingvar den kritikerrosteStavkirkedikt (2010).Det er nærliggende ålese Øydikt som en fortsettelseav og utvidelse avJo Eggens forrige diktbokStavkirkedikt. Men så blirde noe mer, bokstaveligtalt: de får større radius,også geografisk og i tid,og de får større omfang,de buler av stoff, de blirmer urene, de lar segbesudle av historien.Øydiktene starter ogsåmed kirker, denne gangpå Bornholm, menperspek tivet er fra førstedikt utvidet til å omfattesamtid – reklamespråk,samtids kritikk, det metafysiskeog det historiskeblander seg.Fra antikken og inn i vår elektronisketidsalder har passordet vært et adgangstegnfor innvidde. Kairos, i betydningen ‘det retteøyeblikk’, står som tidsbegrep i både etmotsetnings- og komplementærforhold tilChronos, den lineære tiden. Kairos er nå,men samtidig inngår det i en uendelig rekkeøyeblikk. I sin niende diktsamling, og mednye «Arvestykker», tilbyr Torild Wardenæross en inngang til poesien via ‘det rette øyeblikk’,inn mot den største av gåtene: tiden.Gjennom arven, som både er materiell ogmetafysisk, skapes en evighet i det levende.Sporene etter jordas levende historie gårgjennom oss som er her nå, og de somkommer etter oss. Wardenær gir planter,insekter, spøkelser, himmellegemer, sitt egetskjelett, trær og berg, fugler og menneskeren stemme som er utsatt, men også beskyttet,og i titteldiktet er passordet skrevetinn mellom evighetstegnene:4Torild WardenærPassord : kairos279,–9788203355226Tilgjengelig som e-bokTorild Wardenær debutertei 1994 med diktsamlingenI pionértidensom er blitt etterfulgt avseks bemerkelsesverdigesamlinger, bl.a. Paradiseffekten(2004) og psi(2007). Hennes litteræreproduksjon spenner vidtog omfatter dramatikk,essays og skjønnlitteraturfor voksne og barn oggjendiktninger. Wardenærhar mottatt flerepriser for sine dikt.

36Dramatikk er en noe underkjent sjanger innenfor norsk litteratur, men Arne Lygreer likevel i ferd med å finne seg en plass i vårt kollektive dramatikkminne ved sidenav Henrik Ibsen og Jon Fosse. TEKST Anette Therese PettersenArne Lygre – en mannmed hensikterI 2005 omtalte Morten Borgersen(daværende teatersjef ved Den NationaleScene) i et intervju en tendensinnenfor norsk samtidsdramatikk somomhandlende «hun, han og en tredjeperson i sofaen». Uttalelsen så ut tilå sette ord på en utbredt oppfatningsom nok blant annet refererer til dramatikeresom Jon Fosse og Arne Lygre.Borgersen siktet antagelig i sitt utsagntil noen likhetspunkter som blantannet omhandler et poetisk språk, entematikk som dreier seg omkring parforholdet/familiensamt en anonymiseringav karakterer gjennom å gi demnavn etter rollene de har til hverandrei det aktuelle skuespillet. Lygre har selvforklart i et intervju med Aftenbladetat han «forsøker bare å finne arketypiskenavn, navn jeg ikke selv assosierernoe med. Navn uten heftelser». 1Et av Lygres karakteristiske trekker et episk aspekt som kommer tiluttrykk gjennom en veksling mellomdialog og indre monolog hos karakterene,og balansekunsten mellom detskrevne og det iscenesatte har blittLygres kanskje fremste kjennetegn.Etter hvert blir det episke tydeligerei Lygres skuespill gjennom en merkommenterende og analyserendetone. Karakterene kommenterer segselv og situasjonen de står i, samtidigsom de liksom «snakker handlingenvidere». Lygre selv kaller dette hyperreplikker,og rent praktisk fungererdet som to fortellerperspektiv hvoren uthevet skrift representererkarakte rene i en kommenterendefunksjon. Slik legges all handling tiltalen, og dermed legger karakterenepremissene for handlingen, samtidigsom det blir uklart om det faktiskskjer eller om de fantaserer.Utvidet perspektivLygres tidlige skuespill preges avsåkalte nære relasjoner; familie ogparforhold. Men etter hvert er det somom blikket til Lygre heves, og ser manpå Lygres forfatterskap, ser man at horisontenstadig utvides. Selv om vi somregel oppholder oss innenfor et sværtbegrenset geografisk område, med fåkarakterer, er det som om verden heletiden rykker litt nærmere. I hans treførste skuespill – Mamma, meg og menn(1998), Brått evig (1999) og Skygge av engutt (2003) – er det familierelasjonensom står i sentrum med karakterersom Mamma, Pappa og Søs. Men nårvi kommer til Lygres fjerde skuespill,Mann uten hensikt (2005), har det kommeten større distanse over karakternavnene:Peter, Bror, Kone etc. Fraden familiære måten å omtale noenpå (Søs), har det endret seg til en merdistansert tredjepersonshenvendelse(Søster). Etter hvert som vi beveger ossigjennom Lygres skuespill, forflyttervi oss også til et mer arketypisk,eksistensielt og allstedsnærværendelandskap. Fra å ha parforholdet/familieni sentrum, mot en verden somrykker nærmere slik at det etter hverter så vi nesten aner en apokalypserundt svingen. I Jeg forsvinner (2011)ser det også ut til at verden har gåttunder, og Lygre trekker leseren tettereinn ved å kalle hovedrolleinnehaverenfor Jeg. Dette videreføres i hans nyesteskuespill, Ingenting av meg (2013), medkarakteren Meg.Ordet fangerI flere av Lygres tekster er det somom karakterene finner på dramaetunderveis, som om det skulle være enimproforestilling hvor ordet til hverenkelt fanger. Det hele minner om enslags barnelek hvor premisset er at detsom sies er sant – en talens makt. Somleser/tilskuer ønsker man muligens atnoe annet skal skje i de ulike scenene,eller man kan kjenne seg igjen i ensituasjon. Men samtidig er man alltidutenforstående og trekkes aldri emosjoneltnært – man holdes på avstand.Slik blir også dramatikken, og dermedimplisitt teatret, et sted hvor man kanpresse grensene lengre enn i virkeligheten.Som leser/tilskuer testes ogsåegne grenser gjennom dette.Ensomhet og ubehagI de tre første skuespillene til Lygrestår ensomhet og svik sentralt, og manfår inntrykk av at verden utenfor bevegerseg i et tempo som ikke er tilpassetkarakterene i Lygres univers. I Mannuten hensikt (2005) har karakterenPeter løst dette gjennom å grunnleggesin egen by, samt konstruere enfamilie. Kritikken av det overfladiskeog kyniske som vi finner i blant annetBrått evig (1999) er fortsatt tilstedeværende,men mer implisitt. Peterveksler mellom å være usympatisk ogsvak, og Lygre åpner her opp for flerefiksjonslag. I hans nyere skuespill– Dager under (2006), Så stillhet (2009),Jeg forsvinner (2011) og Ingenting avmeg (2013) – er det derimot som omhan i større grad utforsker situasjoner.Også disse preges av ensomhet, mensærlig i Så stillhet opplever jeg somleser et større ubehag enn i de tidligeretekstene. Jeg føler meg mer medskapende,samt at mine egne grenserpresses. Framfor å bryte med fiksjonentydeliggjøres fiksjonen fra begynnelsenav – noe som paradoksalt nokfører til at det føles virkeligere.På sett og vis kan man si at Lygremed Jeg forsvinner kom tilbake til etunivers befolket av «de tre i sofaen».Men sofaen er her et stort, eksistensieltrom hvor en apokalypse ser ut tilå være i ferd med å utfolde seg. MedIngenting av meg fortsettes på mangemåter dette prosjektet, men dennegangen er det de destruktive krefteneinne menneskene snarere enn demutenfor som er tema.Forkortet og bearbeidet versjon av artikkelopprinnelig publisert i Bokvennen 3/2010Anette Therese Pettersen har mastergrad iteatervitenskap fra universitetet i Oslo. Hunarbeider som kritiker, skribent og produsent.1 Intervju med Arne Lygre i Aftenbladet20.10.2008, http://www.aftenbladet.no/kultur/932550/Dramatikeren_vender_tilbake_til_aastedet.html

37En av Norges viktigste samtidsdramatikerekommer med et nytt skuespill. Ingentingav meg handler om to menneskers bråttsymbiotiske samliv. En kvinne og en yngremann har nylig møtt hverandre. De befinnerseg i en tom leilighet der de bygger seg etnytt liv og binder hverandre gjennom ordsom avsondrer dem fra verden utenfor ogalt som var før de møttes. Hun har forlattmann og barn, han har en historie hanikke lenger vil forholde seg til.ingenting av meg er et skuespill omkjærlighet som illusjon og virkelighet– og om språkets makt og avmakt, omhvordan mennesker påvirker hverandre,og om hvordan man trekker seg unnafor å skjerme andre fra sin egen måteå være til på.Arne LygreIngenting av meg279,–9788203354991Tilgjengelig som e-bokArne Lygre ble tildeltBrageprisen i 2004 for sinprosadebut, novellesamlingenTid inne. RomaneneEt siste ansikt (2006) ogMin døde mann (2009)ble også kritikersuksesser.Lygre debuterte som dramatikeri 1998 og har gittut åtte skuespill i bokform.Hans dramatikk er oppførtpå en rekke scener overhele Europa og er oversatttil tolv språk.«45-årige Arne Lygres storhetsom dramatiker blir allt mersjälvklar för var pjäs.»Lars Ring, Svenska Dagbladet,12.05.2013Illustrasjon: Hesthest Reklamebyrå

38Odd W. SurénDen som skriver349,–9788203355059Den som skriver er en filosofisk og tankevekkende romanom et samfunn som har sine helt spesielle samfunnsklasserog oppgaver. Det er en bok om språk, skrift og virkelighet– både en framtidsfabel og en samtidsdiagnose.Tilgjengelig som e-bokJanOdd W. Surén erromanforfatter, novellist,bokanmelder og humorist.Han er mest kjent for sinebøker om Tommy Kristoffersenog ble i 2002 tildeltMads Wiel Nygaards legatfor sitt samlede forfatterskap.Surén har fått flottekritikker for sine bøker,ikke minst for romanenDødsmåter (2006) og novellesamlingenAdgangstegn(2007). Han er ogsåen svært anerkjent kritiker.Han fikk Norsk kritikerlagspris Årets kritiker 2012.Den som skriver TEKST Odd W. SurénI min andre bok, novellesamlingenTyranner og tjenere, som kom ut påAschehoug i 1989, var det en novellesom het Stol-leken. Den handlet ommennesker som levde i en gruve ogsom åpenbart ikke hadde mye kunnskapom den øvrige verden. Det varnoe med den teksten som fikk meg tilå begynne på en novelle med et beslektettema. Tittelen var Riverne, men jegfikk aldri noen dreis på den teksten,selv om jeg forsøkte utallige ganger.Jeg glemte den likevel aldri, og plutselig,en gang på senhøsten i 2011, slodet meg at den opprinnelige handlingengikk i feil retning, og at det lå enhelt annen historie og ventet på meg idet miljøet jeg hadde sett for meg. Slikble Den som skriver til. Ytterst få elementerfra den opprinnelige novellener til stede i romanen, og handlingener en helt annen.I romanen møter vi Corr. Han bor iBlokk, et sted med lys, ved grensen tilMørket. Menneskene i Blokk kallerseg Byggerne. De får alt de trenger franoen de kaller Bringerne. Byggernevet ikke om noe annet enn Blokk, mende har rudimenter av erfaringer fra enannen tilværelse, på et fryktelig stedsom kaltes Ute. En gang i tiden dødealle de voksne, alle som visste noe omUte, trolig ved kollektivt selvmord, ogbarna ble tilbake. En av dem, Gabar,begynte å skrive ned alt som skjeddei Blokk, og alt de overlevende kunnehuske at de voksne sa. Han fikk tittelen«den som skriver» og lærte en annen,Lor, skrivekunsten, slik at han kunneoverta som «den som skriver».Gabars Bok ble den første Boken, ogden ble avsluttet slik av Lor: «Gabar varden som skrev. Lor er den som skriver».Fra da av var det alltid én i Blokksom kjente skrivekunsten og haddeden tittelen, og som skrev Boken. OgBoken ble til Bøkene, og de hadde i segall kunnskap om livet i Blokk. Menén dag, i Corrs tid, skjer noe selv ikkeBøkene har forutsett: En mann kommertil Blokk fra Mørket. Da begynnerCorr på Den lille Boken, om sliktsom skjer og som ikke kommer medi Boken. Og Den lille Boken er identiskmed romanen Den som skriver.Corr er den tjuefemte i rekken medtittelen «den som skriver», men hanføler seg ikke verdig til den. Han haren skikkelse som gjør ord tvilsomme,han er ikke velkommen blant Byggerne,og han begynner å forstå at han,som kjenner Bøkene, og som burdevære den som kjenner Blokk allerbest, ikke forstår Blokk, og minstav alle Byggerne. Men det skal viseseg at han har forstått enda mindreenn han selv trodde.

39LitteraturensfjerdedimensjonKjærstadJAN KJÆRSTAD // MENNESKETS VIDDEMennesketsviddeJan KjærstadMenneskets vidde379,–9788203355219Tilgjengelig som e-bokJAN KJÆRSTADMENNESKETS VIDDEJan Kjærstad har i tilleggtil sitt store og prisbelønteromanforfatterskap skrevetessaysamlingene Mennesketsmatrise (1989),Menneskets felt (1997) ogMenneskets nett (2004),alle tre samlet i Kjærstadsmatrise i 2007.Det kunne være fristende å betrakte Jan Kjærstadsfjerde artikkel- og essaysamling som en fjerde veggi det rommet han har fylt med tanker om litteraturgjennom drøye tretti år. Men siden et sluttet rom rimerdårlig med Kjærstads litterære ideer, burde samlingenheller kalles en fjerde dør. En fjerde stemme i enkvartett. I beste fall gir disse fire bøkene leseren etglimt av litteraturens ubegripelige fjerde dimensjon.I tittelessayet spør Kjærstad om det er mulig å sefor seg en darwinistisk litteratur, det vil si en skjønnlitteratursom, ikke minst formmessig, er preget merav Charles Darwin enn av Sigmund Freud. Det ernaturlig at forfattere har villet utforske mennesketsdybde, skriver Kjærstad, men utfordringen nå liggeri å utforske menneskets vidde; det horisontale aspektved mennesket har for lenge stått i skyggen av detvertikale. Burde vi ikke være mer nysgjerrige på mennesketsom et foranderlig vesen? Vi rommer alle flereidentiteter – noe særlig de nye medier gir oss mulighetentil å vise – og vi rommer alle spor av en utvikling somhar vart i millioner av år. Samtidslitteraturen har tilfulle vist hvilken rolle barndommen spiller for vårutvikling, men speiler den hvilken rolle tilfeldighetenespiller? Er det mulig å skrive en plotløs roman?For å hente ideer til denne lengste teksten i bokenreiste Kjærstad til England:Jeg befinner meg et par mil sørøst for London. Jeg har tatttoget fra Victoria Station til Bromley South, buss videretil Downe Village. Derfra er det bare en kort spasertur tilDown House, stedet Charles Darwin kjøpte i 1842 og somhan bodde på livet ut, i 40 år. Her har jeg nå funnet frem tilden sirkelformede «sandstien» Darwin anla i utkanten aveiendommen – senere har man kalt den Darwins «tenkesti».Jeg kan ikke forestille meg en mer perfekt location forå baske med den problemstillingen jeg har i hodet.Freud og Darwin. Hvorfor vet jeg så mye om Freud og sålite om Darwin? Hvorfor tok det meg så lang tid å kommetil Down, til Darwins hus? Jeg var knapt fylt tretti før jeghadde sett begge Freuds «kontorer», både det i Wien og deti London. Jeg har lest flere av Freuds hovedverker, plusset knippe av hans kasus-historier, men ingenting – førnå – av Darwin. Hvorfor denne somlingen med Darwin?Representerer Darwin en historie med mindre appell?Er den for komplisert? Er jeg redd for Darwin?Som vanlig beveger Kjærstad seg høyt og lavt i tekstene.Han skriver om hva et leksikon aldri kan få med ved å tafor seg oppslaget om popgruppa The Hollies, han spåren videreføring av sci-fi- og idéromanen, han skriverom umuligheten av å kåre en norsk litterær kanon, oghan forsøker å vise sammenhengen mellom Hjortefotog glassperlespillmesteren Josef Knecht.Også denne samlingen bringer et knippe entusiastiskelesninger. Kjærstad seiler gjennom Herman Melvilleshvalstinne Moby Dick. Han nyter langsomheten i HenryJames’ Portrett av en dame. Magikeren av John Fowles erfor Kjærstad en av etterkrigslitteraturens mest originalekjærlighetshistorier, og Usynlige byer av Italo Calvinoforegriper nettet og den virtuelle byen. Hva er genistrekeni Midnattsbarn av Salman Rushdie? Og er HarukiMurakami på sporet av en ny kausalitet i 1Q84?Jan Kjærstad skriver om kunst (Håkon Gullvåg), omkritikk (av Karl Ove Knausgård og Peter Høeg). I en mersamfunnsorientert avdeling diskuterer han de intellektuellesrolle i dagens Norge, og fire artikler gir synspunkterpå den skjellsettende 22. juli-hendelsen.Kjærstad har alltid vært opptatt av «litteraturensøkologiske system», og i bokens siste del skriver han omoversetternes uvurderlige betydning, om det nødvendigesamspillet mellom forfatter, leser og anmelder, om våravhengighet av svensk litteratur (tross unionsoppløsningen),om forfatterens sjenanse når Nasjonalbiblioteketgår til innkjøp av manus, og til slutt om et mysteriumsom har opptatt norsklærere til alle tider: Hvordanfå elever til å lese?Kanskje ble jeg en leser fordi jeg så en norsklærer gråte.I en time, under arbeidet med en tekst, ble min norsklærerså grepet at han måtte snu seg bort og tørke bort tårene.Kanskje var det å stå der og grine en mer virkningsfullundervisning enn alt annet han sa og fant på. Iallfallforsto jeg brått hva litteratur kunne gjøre med et menneske,hvor dypt den kunne nå. Litteratur var ikke bare tolkning,litteratur var eksistens.

40Mye tyder på at Geir Gulliksen ikke har tvilt så mye som hans åpne og spørrende sakprosaskulle tilsi. Men om hans tvil er retorisk, får vi svar på her, eller kanskje ikke? TEKST Benedicte TreiderDen utvilsommeJeg vet ikke hvorfor, men det er fristende å stille akkuratdeg de største spørsmålene, Geir Gulliksen, etterå ha lest mange av bøkene og artiklene dine er det somom jeg tror du kjenner Svaret med stor S. Jeg tror ikkebare du kan svare meg på hva Meningen er, men på hvameningen med mitt liv er. Likevel, jeg skal spare degfor Spørsmålet og nøye meg med: Hvorfor skriver du?«Det som står igjen, er at behovetfor å skrive – og behovet for å leseogså – springer ut av et ubehagover meg selv.»Jeg trodde lenge at jeg skrev for å bli en annen. Jeghar hatt en så sterk tro på at litteraturen skal gjøre enselvforvandling mulig. Det gjelder både som skrivendeog lesende, har jeg tenkt, at vi bruker litteraturen til åoppdage noe annet i oss selv, utvide vårt eget register.Men mer enn det også – så lenge jeg kan huske har jegønsket å kunne bli en HELT ANNEN, en som ikke finnesennå, en jeg ikke er i stand til å tenke meg. Jeg ser det gårigjen i mange av artiklene mine, en voldsom tro på at detmå være mulig å bli en annen. Men nå lurer jeg på omjeg tok litt feil, eller veldig feil, at det kanskje handlerom noe annet, at det handler om det jeg ikke ville, detjeg alltid var imot. Det handler kanskje bare om å bliseg selv, likevel. Så har jeg kanskje skrevet for å prøveå bli den jeg alltid har vært, uten at jeg visste om detselv. Men forhåpentligvis skriver jeg også for å forløsedet i meg selv som er mest levende. Det som står igjen,er at behovet for å skrive – og behovet for å lese også– springer ut av et ubehag over meg selv. Eller verden,da. Men det går faktisk ut på det samme.Den nye boka med tilnærmet samlet sakprosa erpå mer enn 600 sider, og den inneholder 117 artiklerog essays skrevet de siste 24 årene. Hvordan vil duat leseren skal nærme seg boka?Jeg synes ikke det er så mange artikler, egentlig troddejeg at jeg hadde skrevet enda flere. Men jeg har nokglemt en del tekster, og noen har jeg rett og slett ikkefunnet igjen. De siste årene har jeg skrevet mer og mer,ser jeg. Av en eller annen grunn har desperasjonen ellerhva det er, behovet for å diskutere litteraturen og livetog alt sammen, bare økt. Boka er ordnet omvendtkronologisk, slik at de nyeste artiklene kommer først.Dermed er det mulig å lese forfra.

41Geir GulliksenKan vi gjøre det igjenSamlet sakprosa399,–978820335489Tilgjengelig som e-bokGeir Gulliksen debutertesom forfatter da han var22 år gammel, i 1986,og nesten like lenge harhan skrevet artikler omlitteratur. I tillegg til åvirke som romanforfatter,poet, barnebokforfatter ogdramatiker, har han gjortseg bemerket som forlagsredaktørog en kontrærentusiast på litteraturensvegne.Han har skrevet artiklerom romanforfattere ogpoeter, om hvordan diktkan brukes og om skjønnlitteraturensbetydning forhvordan vi forstår oss selv,om virkelighetsfascinasjonog litteraturhat, omteater og politikk, og omtommelfingerregler og forleggeri.I Kan vi gjøre detigjen foreligger en nestenkomplett samling avhans sakprosa.Det jeg har skrevet de tre siste årene, utgjør en egenbok, en slags bok i boka. Men alt er skrevet av en somer uenig med seg selv. I begynnelsen visste jeg det ikke,men nå er det lett å se. Boka kan selvsagt også leses stykkevisog tilfeldig, én og én artikkel. Det går an å se nøyerepå noe og kaste det andre fra seg, omtrent som nårman roter i andres skuffer. Eller sine egne.Det kommer ganske klart fram i boka at måten dutenker om litteratur på, har gjennomgått ulike vendinger,hvordan vil du karakterisere disse vendingene?Jeg var tidlig opptatt av virkelighet og virkelighetsfascinasjoneni litteraturen. Jeg mente at det i alle godetekster lar seg gjøre å påvise konkrete passasjer somer mer ladet enn andre, og at dette har med konkreteerfaringer å gjøre. Derfra ble det interessant å diskuteresakprosa versus skjønnlitteratur. Her til lands var dendiskusjonen politisert og forenklet. Det får være opp tilandre å avgjøre om jeg var i stand til å nyansere denslik jeg ønsket.Og senere? Igjen og igjen har jeg kommet tilbake tilordet «innlevelse». Hva betyr det? Vi tenker ofte at detå lese gjør det mulig å leve seg inn i en annen, i andreserfaringer. I hvilken grad vi gjør det, og i hvilken gradvi drar med våre egne erfaringer og ser på dem gjennomandres språk, andres erfaringer – har jeg prøvd å forstå,forhåpentligvis på en mer konkret måte enn jeg eri stand til å forklare her.«Jeg trodde lenge at jeg skrev forå bli en annen. Jeg har hatt en såsterk tro på at litteraturen skalgjøre en selvforvandling mulig.»Det siste, eller første, handler om kjønn. Da jegdebuterte som forfatter, var det et akutt spørsmål formeg: Hvem er jeg, hvis jeg må være mann? Og det varen avgjørende vending for meg å skrive om dette igjeni 2010, i essayet «Se min kjole». Jeg har vært ubekvemmed å være mann, men jeg ville nok vært like ubekvemmed å være kvinne, så det handler mest om begrensningene,om det å føle seg innestengt i seg selv, i verden.Nå skriver jeg mer og mer om kjærlighet, tror jeg,om hvordan vi forstår oss selv gjennom den andre.Artiklene dine framstår gjerne som åpne, utforskendeog spørrende, det er som om tvilen er en ledetrådgjennom boka. Hvordan ser du på tvilen, hvordanbruker du tvilen, hva er viktig med tvilen?Tvilen er en grunntilstand, tror jeg. Men jeg har josterke meninger. Og kanskje nettopp fordi jeg harsterke meninger, er det viktig å gå imot meg selv,åpne meg opp. Jeg identifiserer meg ikke så veldig medmeg selv, for å si det sånn, jeg identifiserer meg lettmed andre.Og når jeg skriver om andre, om andres bøker, er detvel også et forsøk på høflighet ikke å være altfor bastant.Men jeg er ganske bastant, altså, om og om igjen,så når jeg prøver å ødelegge litt for meg selv, følesskrivingen mer levende.«Jeg har vært ubekvem med å væremann, men jeg ville nok vært likeubekvem med å være kvinne, så dethandler mest om begrensningene,om det å føle seg innestengt i segselv, i verden.»Du har lenge skrevet mye om både den dokumentariskeog selvbiografiske vendingen i skjønnlitteraturen,er det en ny vending du ser komme der framme?Det mente jeg i 1996. Eller mente jeg det? Jeg prøvdeå utforske det standpunktet, i hvert fall. Nå er jeg sterktimot å se på den såkalte selvbiografiske vendingensom noe nytt. Jeg minner om Dante, om Augustin, omMarguerite Duras eller om Camilla Collett, for den saksskyld. Jeg tenker vel heller at det er en grunn til at viskriver og leser, og den grunnen er alltid selvbiografisk,for å si det sånn. Men tenk på det: Samtidig som en litengruppe kunst-intellektuelle diskuterer nye former fordokumentarisme og selvbiografiske vendinger, hengirenorme mengder lesere seg til fantasy. Dante var jo storder også, forresten. En slags dokumentarisk fantasy.Jeg burde heller skrevet mer om fantasy, om behovetfor å lese om andre verdener. Men det har jeg ikkefått til. Ikke ennå, i hvert fall.Jeg tør ikke å spørre deg hva meningen med mitt liver, men jeg kunne spurt deg, hva med ditt? Siden jegikke tror du ville svare, fordi slike svar er umulige, spørjeg deg ikke. Likevel, når jeg tenker meg om, kunne dukanskje svart: kjærlighet, det å elske, men det går detikke an å skrive ned her, det ville blitt stående så nakentog alene i en slik sammenheng som denne, men uansettpasser det bra å slutte med det, ettersom din nye bokstarter der, med kjærlighet, med det å elske.Å være i stand til å elske noen er vel det viktigste for alle?I hvert fall er det slik for meg, og det er viktigere nå ennnoen sinne. For en stund siden var det en som sa ombøkene mine at jeg skriver «nært livet», og det ble jegglad for, ikke bare fordi det ligner på noe Alfred Kazinskrev om D.H. Lawrence, at hans bøker var «åpne motlivet», men fordi dette er enda viktigere for meg ennfør, at det jeg skriver skal være åpent mot livet, motdet levende, mot det som er aller mest levende i megselv. Det kan høres naivt ut å si det. Men det er ikkenaivt, det er faktisk helt nødvendig.Benedicte Treider er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug

42Blir Bridget Jones noen sinne voksen? Er hun gift? Har hun barn?Har hun kontroll på vekta? Har hun klart å slutte å røyke? Det snakker vi om,vi to Aschehoug-redaktører der vi er på vei til mottakelse for å møte selvesteBridget – nei, Helen Fielding, selvsagt. For Fielding har skrevet ny bokom Bridget Jones og verden venter i spenning. TEKST Synnøve Tresselt og Gunn Reinertsen NæssBridget isback!Hvem husker ikke Bridget Jones’dagbok, og Bridget Jones: På randen?Helen Fielding innledet hele chicklit-bølgen i siste del av nittitallet medfortellingene om den vimsete ogherlige Bridget. Bøkene solgte somvarmt hvetebrød, og filmene har gåttsin seiersgang verden over. Nå er detbokmesse i London og forleggere,agenter og forlagsfolk stimler spenteog forventningsfulle mot mottakelsenhjemme hos Fieldings agent. Alle lurerpå det samme: Når kommer boka,og hva handler den om?Vi går noen runder rundt kvartaletfor ikke å komme for tidlig, fordet passer seg vel ikke? Vi er i et avLondons aller mest eksklusive strøk,The Royal Borough of Kensingtonand Chelsea. Vi spaserer forbi høye,blanke, sortmalte smijernsgjerder ogimponerende porter, der huseiernehar parkert sin Rolls Royce, Bentley,Porsche eller Jaguar i gata. På denandre siden ser vi en pent antrukketdame vandre langsomt rundtmens hun helt sikkert slår i hjel tida,akkurat som oss. En vakker gammelmursteinskirke ligger tilbaketrukket iet parkanlegg hvor alle porter har hengelåsog skilt med de høyst begrensedeåpningstidene og streng beskjed om athunder har iallfall ikke adgang! Vi harpeilet inn det fornemme huset vi skaltil, The Boltons nummer 8, en vakker,klassisk Londoneiendom, et smalt,flere etasjer høyt blendahvitt hus medsvarte karmer, og med en forhage somgartneren må ha lagt hele sin sjel i. Nåskjønner vi hvor de fete forskuddeneblir av, filosoferer vi på vei ned trappatil underetasjen, til den sagnomsusteog aldrende agenten Gillon Aitkenskombinerte arbeidsrom og bibliotek.Der er det varmt. Bøker fra gulv til tak.Langbente ungjenter serverer vinog samtalene surrer høylytt blantgruppene med mennesker.«Hello, how do you do? I'm HelenFielding», hilser den vevre, blondekvinnen, enkelt og elegant kledd ikort, hvit kjole, gullkjede og skyhøyehæler. «I remember Oslo so well, Ijust adore Theatercafeen!» Ja, for påslutten av nittitallet var hun i Norge toganger, hun elsket Hotel Continentalog Theatercafeen spesielt – som denstorrøykeren hun var, syntes hun detvar så sjarmerende med den tungtnikotingule takhvelvingen i denærverdige Wienerkafeen. Vi kasteross ut i det: «Gratulerer med ny bok,Helen! Når kommer den? Hva handlerden om?» Fielding får et litt plagetuttrykk i ansiktet, sier noe om «notquite finished,» så smiler hun høflig,«oh, I see someone I should meet,» ogbeveger seg ubesværet videre til nestegruppe. Hm. Vi slår av en prat meden dansk kollega, en svensk redaktørkommer til, vi hilser på en ungarskagent, smiler, vinker og nikker til denengelske forleggeren Dan Franklin,nipper til den søte hvitvinen, spisernoen chipsflak (vi er sultne etter å hatråkket rundt på bokmessa i Londonhele dagen, med nye møter hver halvtime),prøver å holde i gang en samtalemed en japansk forlagsarbeider somikke er veldig stiv i engelsk – og vi erikke så stive i japansk – før vi flykter uti frisk luft en liten stund, i en fantastiskidyllisk bakhage fylt av fuglekvitterog blomsterarrangementer signertden helt sikkert svindyre gartneren.Vi ser på hverandre, det ble sagtder inne i mengden at Helen ikke vilfortelle hva boka handler om ennå, athun gjerne vil skrive i fred og ro utenpåvirkning fra noen. Vi legger omtaktikken, går tilbake til mylderet ogkaster oss ut i det igjen: «When willyou come to Oslo, Helen, to Theatercafeen?You loved the reindeer steakyou had there, right?» Der kom detekte smilet, der kom begeistringen:«Oh, yes, I did, and I’d love to come!Please invite me! I’ll just finish mynew book, it won’t take long I thinkand I’ll be there before you know it!Say hello to lovely Oslo!»Snart er hun her, Helen Fielding.Og se opp for Bridget. Eller er det MrsDarcy? Uansett – det skulle ikke forundreoss om Bridget er like svimete,sjarmerende og smålubben som alltid.En fødsel eller to gjør jo ikke akkuratunderverker for vekta. Vi gleder osstil å møte deg igjen, Bridget!Synnøve Tresselt er redaktør for oversattlitteratur i Aschehoug. Gunn Reinertsen Næsser sjefredaktør for oversatt litteratur.Helen FieldingMad about the boy369,–9788203219382Oversatt av TorleifSjøgren-ErichsenTilgjengelig som e-bokHelen Fielding, britiskjournalist og forfatter,oppnådde stor internasjonalsuksess da hennespopulære avisspalte i TheIndependent om den lettnevrotiske Bridget Jonesble bok. Bridget Jones’dagbok ble et fenomenverden over. Også fortsettelsen,Bridget Jones: Påranden ble en bestselger,og begge bøkene er filmet.Fielding debuterte med romanenCause Celeb og harogså skrevet Olivia Jouleshyperaktive fantasi.

43a walk downMemory laneNyttårsløfterJeg skal ikke:– Drikke mer enn 14alkoholenheter i uken– Røyke– Sløse bort pengerpå pastamaskiner,iskremmaskiner ellerandre kulinariskeinnretninger som aldrivil bli brukt uansett,uleselige bøker avhøytravende forfatteresom bare står i hyllafor å imponere, eksotiskundertøy – bortkastetpga. ingen kjæreste– La ting ligge og flytei leiligheten, i stedetinnbille meg at andrekan se meg hele tiden– Bruke mer enn jegtjener– La innkurvenflomme over– Falle for noen avfølgende: alkoholikere,arbeidsnarkomane,forpliktelsesvegrere,menn som er gift ellerhar kjærester, kvinnehatere,psykopater,mannssjåvinister,følelsesmessigeevnukker, snyltere,seksuelle avvikere– Hisse meg oppover mamma– Miste fatninga pga.menn, i stedet opptrekjølig og likevektigsom suveren isdronning– Forelske meg vilti menn, i stedet etableremodne forhold basertpå grundig vurderingav personlige egenskaper– Baksnakke folk, i stedetvære positiv til alle– Være besatt av DanielCleaver (patetisk åsverme for sjefen som enannen Miss Monnypenny)– Sture over ikke åha kjæreste, i stedettilstrebe likevektog sikkerhet og styrkebildet av meg selvsom helstøpt kvinne,som klarer seg utmerketuten kjæreste(sikreste måte å fåseg kjæreste på)Januar–desember.Et sammendrag.– 3836 alkoholenheter (Lg)– 5277 sigaretter– 11 090 265 kalorier(motbydelig)– 2457 fettenheter (omtr.)(avskyelig idé påalle måter)– Samlet vektøkning:32,2 kg-Samlet vekttap:32,5 kg (Sg)– Antall riktigelotteritall: 42 (Sg)- Antall uriktigelotteritall: 387– Antall skrapeloddkjøpt totalt: 98– Skrapeloddgevinsttotalt: 110 pund– Skrapeloddoverskuddtotalt: 12 pund(Yahoooooooo! Hardanket ut systemetog har samtidigstøttet gode sakeri ekte velgjørerstil)– 1471 oppringninger(et anselig antall)– 1 Valentin-kort (Mg)– 33 julekort (Mg)– 114 bakrusfriedager (Mg)– 2 kjærester (men den enebare seks dager så langt)– Hyggelige kjærester: 1– Antall nyttårsforsetterholdt: 1Alt i alt et år medupåklagelig fremgang!Foto: Heritage / NTB Scanpix

44– Det er nesten umulig for en utenlandsk krimforfatter å slå igjennom i Norge,sa Jussi Adler-Olsen da han var på norgesbesøk. Her forteller han om suksessen i et land med alleredesterke krimnavn som Jo Nesbø og Gunnar Staalesen. Så langt har Adler-Olsens bøker solgt i rundt400 000 eksemplarer her til lands. TEKST Mette Solberg Fjeldheim FOTO Phillip JørgensenDen danske kometenJussi Adler-Olsens bøker om Avdeling Qer Danmarks mest leste krimserie, de er solgti mer enn 1,5 millioner eksemplarer. Internasjonalthar salget rundet åtte millioner.Serien utkommer i 42 land. Kvinnen i buret,den første boken om Avdeling Q, utkom pånorsk høsten 2009. Så fulgte Fasandreperneog Flaskepost fra P, som ga forfatteren prisenfor Årets beste danske spenningsroman,Læsernes Bogpris og Glassnøkkelen 2010.For Journal 64 fikk Adler-Olsen den prestisjefylteprisen De Gyldne Laurbær. Marcoeffektener den femte boken i serien omCarl Mørck, Assad og Rose.alle bøkene skal bli film. Kvinnen i buretmed Nikolaj Lie Kaas i hovedrollen som CarlMørck og med Fares Fares som assistentenAssad har premiere 25. desember.

45Jussi Adler-Olsen er akkurat ankommet Norge, ogvi har satt oss på hans norske redaktørs kontor. På bordeter to glass med vann med bobler, mellom oss liggermin iphone og tar opp samtalen, trygt og godt plassertpå toppen av hans siste thriller, Marco-effekten.Her sitter vi og prater om bøker, inspirasjon, lesere,bransjen og karakterene hans. Tiden flyr. Opptakerenfår med seg alt. Den tidligere danske sjefredaktøren ogforlagssjefen snakker engasjert og svarer på alle minespørsmål og mer enn det. Han er godt fornøyd med sittnorske boksalg, nettopp fordi det er så vanskelig å slåigjennom her, mener han. Gjennom hele 2012 har hansbøker ligget på bestselgerlistene, og salgssuksessenhar fortsatt langt inn i 2013.Hva tror du er grunnen til din suksess i Norge?– Jeg streber etter «the missing voice». «The missingvoice» er leserens fantasi, og det er det viktigste. Dét erhemmeligheten. Det er så mye som skal til for å få taki en leser. Jeg tror det universelle ved det jeg skriverom, også kan ramme nordmenn.Hvordan tror du selv du har fått så sterkt grep om leserne?– Leserne har lite tid til rådighet. De leser i sengen, oghar kanskje bare et kvarter hver kveld til rådighet. Mittkriterium er derfor å frarøve dem nattesøvnen. Får dutil det med kona, smitter det over på mannen. Så dahar du dem begge.Hva har inspirert deg?– Erlend Loe er min yndlingsforfatter, sier Jussi. Hanlegger til at Erlend Loe er god til å appellere til leserensfantasi. Jeg aner en viss inspirasjonskilde derfra. Detkarakteristiske med Jussi-Adler Olsens thrillere er athan bruker mye humor.– Som ung leste jeg tegneserier og illustrerte historier.Dette trigget meg tidlig. Verden var så stor. Da jeg vartenåring, hadde jeg lest mine første bøker av Steinbeckog Dickens. De to kunne noe, de kunne plots, det sosialeog hadde humor. I tillegg har han lært mye av å se film.Suspens, point of view og det å klare å kutte scener i tide,er noe han mener å ha fått med seg fra filmverdenen.Hvor får du idéene fra?– Jeg leser aviser, men jeg skriver aldri om aktuelle saker.Det er uinteressant, synes jeg. Journalisten kan kunskrive facts. Forfatteren, imidlertid, kan fortette: Hvaer det som kan komme til å skje? Hva er den tredjemulighet? Dét, og gode locations, er viktig.Jeg skriver om tiden vi er i, før den er kommet. Foreksempel skrev jeg Kvinnen i buret før Natasja Kampusch-saken.Nå, med Marco-effekten, har jeg skrevet ombankverdenen før det skjer – og én måned etter at bokenble utgitt i Danmark, hendte en større bankskandale.Historien til karakterene dine er jo en historie i segselv. Fortell litt om det.Serien om Avdeling Q er den lengste kriminalhistoriesom noen sinne er skrevet. Alle bøkene er kapitleri denne fortellingen. Først skrev jeg Carl, Assad og Roseshistorie. Jeg måtte planlegge: Når kan jeg avsløre dem?Når er vi inne i hodet på dem? Fra starten av har disse trekarakterene vært helt levende for meg. Jeg avslører dem,litt etter litt. Det handler om å hindre forbrytelser i sisteliten, ikke om å oppklare dem.Måten de spiller sammen på, interagerer, kan lynrasktbli en klisjé. Det må ikke skje. Derfor må du gi dem flerehemmeligheter, som gjør at de ikke er én person, menmange. Jeg måtte også introdusere kaos, anarki: detteer Rose. Alle tre karakterer kan skifte roller, hele tiden.De skal alle ha ansvar for sine egne personligheter. Alleti bøker skal være skrevet forskjellig.Er leserne dine viktigere for deg mens du skriver,enn det karakterene dine er?– Ja, det tror jeg. Leserne er mine beste venner mens jegskriver. Ikke alltid etter. Adler-Olsen ler litt. – Jeg trorleseren er mer viktig for meg enn karakterene, genereltsett. Men det avhenger av hvor jeg er i prosessen.Min kone er min første og beste leser. Det verste hunkan si til meg, er at hun ikke følte noe for karakterenmin. Det betyr at jeg må skrive om det hele.Er det sider ved deg som speiles i karakterene dine?– Det er en viss interaksjon mellom meg og Carl. Hanhar sider ved seg jeg skulle ønske jeg hadde. Han røykerog sitter med beina på bordet. Jeg har sluttet å røykefor mange år siden, men jeg skulle gjerne sitte mer medbeina på bordet. Så det lar jeg Carl gjøre – men såkommer Assad og Rose og forstyrrer.Har du noen gang havnet i debatt om det du skriver om?– Da Journal 64 ble utgitt, var det noen som måtte svarefor hvordan slike overgrep som jeg beskriver i boken,kunne skje. Det ble en skikkelig debatt. Journalisterintervjuet noen av de kvinnene som fortsatt lever.På den måten trer jeg virkelig inn i debatten.Og når man har lest Marco-effekten, går man ikkebare forbi en tigger uten å tenke en ekstra gang. Mangeganger skal du ikke gi, for det kan være mange kriminelleelementer i det. Med det å føle noe, kjenne empati,når du går forbi – dét vil jeg veldig gjerne at skjer.Hva tenker du om bransjens fremtid?– Dere er veldig heldige i Norge. Dere har deres fastprissystem– det skal dere holde dere til. Hvis man ønskerå ha et bokhandlersystem, skal man bevare de fasteprisene. I Danmark har vi ikke fastpris – og hver ukeforsvinner en eller flere bokhandlere. Når det gjeldere-bøker, er min største bekymring piratkopiering. Jeger ikke imot fremskritt, men fremtiden skal ikke styreoss – vi skal styre den.Mette Solberg Fjeldheim er markedsansvarlig for skjønnlitteraturog dokumentar i Aschehoug.

47Rhidian Brooks roman Etter ildstormen er lagt til et nærmest glemt kapittel av vår historie:den britiske sonen i Tyskland i 1946. Utgangspunktet – en engelsk familie som deler husmed en tysk familie bare ett år etter den annen verdenskrig – er basert på forfatterens egenfamiliehistorie, og ikke minst på en unik og svært uvanlig beslutning som ble fattet av hansegen bestefar. Her forteller forfatteren om bakgrunnen for sin roman. TEKST Rhidian BrookÅ leve med fiendenI 1945 ble et slagent Tyskland inndelt i fire soner – enbritisk, en amerikansk, en fransk og en russisk. Det blesagt at franskmennene fikk vinen, amerikanerne fikkutsikten og britene fikk ruinene. En stund var ingen sikrepå hvordan Tysklands fremtid ville se ut. Enkelte tviltepå at det noensinne ville bli et land igjen. De britiske,franske og amerikanske sonene ble slått sammen til detsom ble Vest-Tyskland i 1948, mens russerne beholdtkontrollen over sin sone og kalte den Øst-Tyskland.Den kalde krigen var allerede i ferd med å bli et faktum.Denne perioden skulle snart bli skildret i Carol Reidsfilmer og Le Carres romaner.Men like før alt ble iskaldt noir og befolket av spioner,var det en tid som kan beskrives som helt eksepsjonell(en periode som merkelig nok er underrepresentert bådei litteraturen og i historien). I denne perioden skulle okkupasjonsmakteneta fatt på den massive oppgaven medå gjenreise et smadret land og rehabilitere et ødelagtfolk, samtidig som man skulle prøve å ta et oppgjør medderes forbrytelser. Hvordan skal man veie behovet fortilgivelse og rettferdighet opp mot ønsket om hevnog straff?Britene sto overfor en spesielt tung oppgave, ettersomderes sone omfattet de raserte industriområdene i Ruhrog havnene i Hamburg og Bremen. Det var ikke bare ruinerå ta hånd om, men også flyktninger: Hundretusenerav fordrevne mennesker som prøvde å ta seg hjem ellersom var på flukt fra russerne, flommet inn i et områdeder det allerede var mangel på mat og boliger. Som omikke det var nok, skulle vinteren 1946–47 bli århundretskaldeste og hardeste. Tusenvis av britiske familier skullekomme til Tyskland for å bli gjenforent med ektemennog fedre som arbeidet med gjenreisningen, og den britiskeregjeringen tok dermed en hard beslutning: «Tyskehus vil bli rekvirert til bruk av britiske familier, og deeksisterende beboerne må kastes ut.»Det er dette direktivet – at beboerne skulle «kastesut» – som danner utgangspunktet for min roman, mendet som først og fremst inspirerte meg, var den usedvanligeog (så vidt jeg vet) enestående beslutningen fattet avmin bestefar, oberst Walter Brook, sensommeren 1946.Han var på dette tidspunktet guvernør i en av Hamburgsforsteder. Det hadde falt flere bomber over Hamburgi løpet av en eneste helg enn det gjorde over London

48i løpet av hele krigen. Han hadde ansvaret for å finneboliger til flyktningene og gjenoppbygge den ødelagteinfrastrukturen. Han trengte en bolig til seg og sinfamilie, men etter at han hadde vært på befaring til et avde store herskapshusene ved Elbens bredder – eierne varen velstående forretningsfamilie – foreslo han en annenordning. I stedet for å kaste den tyske familien på dør– et ektepar med to barn – besluttet han at huset varstort nok til å romme både dem og hans egen familie.Min bestemor og deres tre barn (deriblant min far)var på dette tidspunktet underveis til Tyskland om bordi et ombygd tysk troppeskip. Skipet var fullt av spente ogskeptiske koner og barn som lurte på hvordan det villebli å stå ansikt til ansikt med de forhatte og fryktedetyskerne. For å forberede dem på livet i et nytt land,hadde britiske myndigheter distribuert en liten bokmed råd, Å flytte til Tyskland, og denne var full av håpløstutilstrekkelige generaliseringer og fordommer: «Ikkesnakk med tyskere for å være hyggelig. Opptre korrekt ogverdig avmålt til enhver tid. Tyskere ser kanskje ut somoss, men de er ikke så like oss som de ser ut til.»Alle bange anelser de måtte ha hatt, ble straks knustved ankomsten til Hamburg. Deres første møte med detidligere verdenserobrende tyskerne var i form av menneskersom hang fra jernbanebroene med lange kjepperi et forsøk på å pirke løs noen kullbiter fra passerendevogner, omstreifende barn som karet til seg det dekunne finne, og britiske soldater som kastet rasjoner fratogvinduene til kvinner på desperat jakt etter mat. Dettevar et fullstendig slagent land, og befolkningen, som deen gang hadde vært så redde for, var blitt tvunget i kne.Min bestefar tok imot sin familie på Damtor jernbanestasjon,der glasstaket var knust. Han kom i sinMercedes 540K (samme type som de tyske toppenehadde kjørt). Det ble en følelsesladet gjenforening, formine besteforeldre hadde ikke vært ordentlig sammenpå flere år, men gleden ble dempet av den første kjøreturengjennom Hamburg og synet som møtte dem der.Så langt øyet kunne se, var det knapt en eneste bygningsom fremdeles sto. De få som ikke hadde rast sammen,sto med avrevne fasader og så ut som dukkehus, ogbeboerne fremsto som dukker som ble åpenbart for allverden. Svarte kors som markerte uavhentede lik, stakkopp fra ruinmassene. Hele landskapet var innhyllet i detlyrikeren Stephen Spender beskriver som «etterdønningerav en overveldende larm».Selve huset lå et stykke unna ødeleggelsene, i envelstående forstad langs Elben i utkanten av Hamburg,og det var langt flottere enn noe min fars familie var vanttil. Da de kjørte gjennom alleen opp til den hvite villaenmed søyler, forklarte bestefar til familien at de skullebo i de to nederste etasjene, mens den tyske familienskulle bo i øverste etasje. Dagen etter ble de to familienepresentert for hverandre. Ingen snakket den andrepartens språk på dette tidspunktet, så sjåføren måtteinnta rollen som tolk. Stemningen var høflig, men kjølig.Dette var bare noen måneder etter at følgende fraterniseringsforbudvar blitt hevet: «Hold avstand til tyskerne.Ikke gå sammen med dem, ikke håndhils på dem ellerdra hjem til dem.»De første ukene holdt begge parter seg til hver sineområder i huset. Men mens min bestemor holdt påden kjølige, korrekte og verdige avstanden som var blittanbefalt av Attlee-regjeringen, var det barna som brøtisen (de følte seg kanskje friere nå da krigen hadde sluppettaket). De spilte piano eller lekte sammen i hagen, ogde lærte hverandres språk, og etter hvert som månedenegikk, ble skillelinjene brutt og de begynte å bli venner.De to familiene bodde i huset i seks år. Da min farsfamilie dro derfra i 1952, var de to familiene blitt vennerpå like fot. På sett og vis ble bestefars beslutning omå dele huset et symbol på akkurat det som trengtes pådette tidspunktet. Skulle tyskerne komme seg på foteigjen, måtte okkupasjonsmaktene leve side om side meddem og ikke ta beslutninger over hodet på dem. Da dereiste derfra, var de tre vestlige sonene slått sammen,og Vest-Tyskland hadde fått selvstyre. Det var først ogfremst takket være Marshall-planen og det tyske folketsstore innsats at gjenreisningen skjedde så mirakuløstraskt, men prosessen ble godt hjulpet av den beskjednemilitærstyrken som bidro til å skape orden ut av kaos.Som sønnesønn er jeg stolt av min bestefars eksempel.Som forfatter er jeg takknemlig for historien han gainspirasjon til. Hele situasjonen – en særdeles uvanligsituasjon, full av skepsis og fordommer, så rik påtematiske muligheter – er den reneste gavepakken foren forfatter. Den inneholder et vidtfavnende potensialfor drama i stor og liten skala: Min bestemors reaksjonda hun ble fortalt at hun skulle dele hus med tyskere,to familier som måtte finne ut hvordan de skulleleve sammen, hva skjer når tidligere fiender må levesammen, og hvordan skal man gjenreise ikke bare etland, men også et ekteskap og et familieliv? Alle dissetemaene bød på store muligheter, og jeg har utforsketog utbrodert dem i Etter ildstormen. Jeg er imidlertidoverbevist om at hadde det ikke vært for min bestefarsvennlige gest, ville det ikke blitt en historie å fortelle.Rhidian BrookEtter ildstormen399,–9788203217036Oversatt av Ragnhild EikliTilgjengelig som e-bokHamburg, 1946. Byen ertotalt ødelagt av krigshandlingene,og tusenerer uten hus og hjem. Denbritiske obersten LewisMorgan har fått ansvar forden engelske delen av dealliertes gjenoppbygging,og han blir installert medsin familie i et herskapshuspå bredden av Elben.Oberst Lewis jager imidlertidikke ut de som eierhuset – en tysk enkemannog hans traumatiserte datter– men insisterer på atde to familiene kan bo dersammen. I den trykkede,klaustrofobiske atmosfærensom oppstår mellomde britiske seierherrene ogde tapende tyskerne, tvingesbåde voksne og barntil å møte sine fordommerog til å stille spørsmålved sine holdninger.Rhidian Brook har skrevetsin farfars historie. Dethandler om å dyrke håpet,ikke hatet. Fiendskap ogsorg, lidenskap og svik eringrediensene i en krigshistoriesom ikke lignerpå noe du har lest før.Rhidian Brook er enprisbelønnet forfatterog manusarbeider. Etterildstormen gis ut i 25 landog skal filmatiseres.

49– Det tar tid å komme inn i hodet på menneskene,sier Christian Jungersen. Det har tatt den danske forfatterenfem år å skrive Du forsvinner. TEKST Mette Solberg FjeldheimChristian JungersenDu forsvinner389,–9788203218415Oversatt avMorten GaustadMenneskeforskerenTilgjengelig som e-bok– Noe av det viktigste å skrive omsom forfatter er hvordan det er å væremenneske, sier Christian Jungersen.Også hans siste bokprosjekt handlerom å være nettopp det. Men også likemye om menneskehjernen.– Jeg ønsker å endreleserens måte å severden på, sier dendanske forfatterenChristian Jungersen.Vi har tatt den korte spaserturen fraSehestedsplass til Bibliotekbaren påHotel Bristol. Christan Jungersen hariført seg det varmeste plagget han kunnefinne hjemme i skapet på Malta: entykk, grå genser i ull. Han bestiller segen kopp varm sjokolade. Flybåren fravarmere strøk samme morgen, syneshan nok det er riktig koldt her i Oslo.Som vanlig på denne tiden av dagener det helt fullt i Biblioteksbaren.Dumpe slag fra lokket på buffetenbak oss vitner om høy omsetningav smørbrød. Lyden av bestikk somklirrer blander seg med summingenav mennesker i samtale over kaker ogkaffekopper. Noen rører med en skjei te-koppen ved siden av oss.Bakgrunnsstøyen overhører jeg snart,for Christian er i gang med å avsløresine hemmeligheter – om hvordanhan jobber som forfatter.– Da jeg begynte på boken, kjente jegingen med hjerneskade. Nå kjennerjeg mange.Slik er det når du er en forfatter somgår så til de grader inn i sine prosjektersom Jungersen. Fem år har han bruktpå romanen om hjerneskadde Fredrik,hans kone Mia og deres tenåringssønnNiklas.Realismen skaper han ved å møteekte mennesker og velge reelle stederhvor handlingen foregår. – Jeg sykletrundt og filmet i gatene. Jeg fant ogsåen butikk jeg filmet i – der troddede jeg drev med industrispionasje,ler han. – Videre har jeg møtt mangehjerne skadde, og leger.Fortellerperspektivet i Du forsvinnerer lagt til Mia, konen til Fredrik. Derformåtte han vite mest mulig om henne.Så han ringte en skole. Spurte om dehadde en matematikklærer i 40-årenesom kunne tenke seg å la seg intervjue.Han fikk et navn og et nummer. Drohjem til denne læreren. Han snakketmed henne, filmet hjemmet hennes,klærne hennes, kunsten hennes.Læreren ble til Mia, sammen meden god dose fantasi.Men Fredrik var en annen sak. Hanskulle jo etter hvert som historienrulles opp, vise seg å være en bedrager.Hva politiet eller advokater kunnefortelle om svindlere og spillegale, varikke tilstrekkelig. Jungersen trengteå snakke med en bedrager. Så hanringte en forening for spillegalskap.Han fikk et navn, på en som satt ifengsel: bare slik kunne han klare åskape en troverdig Fredrik, menerforfatteren. Bare slik kunne hankomme på innsiden av en svindlersom har spilt bort pengene sine.– Mitt mål er å gi leseren en opplevelse.Jeg vil skrive en spennende bok,men ikke bare det: hvert kapittel måvære spennende. Og så ønsker jeg åendre leserens måte å se verden på.Men hvordan kom han på å skriveen bok om hjernesvulst?– Da jeg var ferdig med Unntaket,gikk jeg til pc’en, hvor jeg har 100 ideernedtegnet. Jeg skrev ut tre av dem,og gikk for denne ene.Kort og greit. Han får det til å høresså enkelt ut. Men som Jungersenselv sier: Å skrive en bok krever ogsåplanlegging. Det tar den tiden dettar. Å skrive Du forsvinner tok fem årmed planlegging, research og til sist– å skrive den.Mette Solberg Fjeldheim er markedsansvarligfor skjønnlitteratur og dokumentari Aschehoug.

50På ville veier får meg til å ville bite tenna sammen. Den får meg tilå tenke at dette vil jeg også gjøre. Denne boken får blødende gnagsår påhoftebeina til å høres attraktivt ut. TEKST Mona EkOm åfinnehjemJeg sier det like godt med én gang: Jeg blir alltidskeptisk når folk bruker for mye tid på å finne seg selvved å gjøre halsbrekkende øvelser som å ro til Shetlandeller svømme over den engelske kanal. Tenk om dekunne bruke alt dette engasjementet på noe annet?Noe som gagner flere enn dem selv? Så da redaksjonenpresenterte Cheryl Strayeds På ville veier, kjente jeg allefordommene komme snikende. At boken var hovedboki Oprahs bokklubb gjorde meg ikke ubetinget vennligereinnstilt. Heldigvis tok jeg til fornuften. For På ville veierer en herlig leseropplevelse.Cheryl Strayed mister moren sin bare 22 år gammel.Moren som var vegetarianer, som plantet ringblomsterrundt omkring i hagen for å holde innsektene unna,i stedet for å bruke innsektsmiddel. Som hadde tvungetCheryl og søsknene til å svelge hele, rå hvitløksfedd dade var forkjøla. Og som plutselig får en aggressiv formfor lungekreft og dør etter svært kort tid 45 år gammel.Hele verdensbildet til Cheryl går i tusen knas. For allesom har mistet noen som står dem veldig nær, er det lettå leve seg inn i smerten og ikke minst sinnet Cherylgår gjennom.Faentademfaentademfaentadem. Aggresjonen, nummenhetenog angsten blir til slutt svært ødeleggendefor henne. Hun som alltid var den flinke, den ambisiøseog den ansvarsfulle, mister fullstendig grepet omtilværelsen. Hun ligger med altfor mange menn, hunskiller seg fra sin store kjærlighet (i den rekkefølgen),hun begynner å lefle med heroin. På et tidspunkt i dennedestruktive spiralen kommer hun tilfeldigvis over bokenThe Pacific Crest Trail, Volume 1: California. En tankesniker seg inn, og seks måneder senere starter hun påsitt livs reise. Ikke en dannelsesreise, men en overlevelsestur.Turen hun må ta for å overleve. For å finnetilbake. For å leve.Strayed legger altså ut på denne turen fullstendig utrentog uerfaren som fotturist. 177 mil. Fra Mojaveørkenentil staten Washington. Smak litt på det. Legg til ensekk som veier altfor mye og et par støvler i størrelse etnummer for små. Etter førti minutters vandring brølerhjernen hennes HVA ER DET JEG HAR BEGITT MEGUT PÅ? Men hun har bare én mulighet.«Jeg rettet blikket nordover, i den retningen broen lå– bare tanken på den var en ledestjerne for meg. Jegrettet blikket sørover, mot det jeg hadde lagt bak meg,mot det ville landskapet som hadde lært meg så mye ogpåført meg så mange sår, og veide alternativene mine.Det fantes bare ett, visste jeg. Det fantes alltid bare ett.Å fortsette å gå.»Og hun fortsetter. I mer enn hundre dager går hungjennom ørkener, over fjellkjeder og gjennom regnskog.Det blir et fandenivoldsk møte med naturen. Det ersvinekaldt og glohett, hun treffer på svartbjørner ogklapperslanger. Hun er blakk, sulten og tørst. Hunhar gnagsår på alle tenkelige – og utenkelige – deler avkroppen, og på slutten av turen sitter hun igjen med firetånegler. Men det vi som lesere sitter igjen med – og jegtrodde aldri jeg skulle skrive dette – er selve møtet mednaturen, menneskene og Cheryl selv, og den kampenhun kjemper for å overleve. Det er tidvis fysisk vondtå lese På ville veier, men det er en historie som sitter.Vakker. Vond. Morsom.Mona Ek er kommunikasjonsansvarlig i Aschehoug Litteratur

51Cheryl StrayedPå ville veier379,–9788203218590Oversatt avBente Rannveig HansenTilgjengelig som e-bokCheryl Strayed bor i dagi Portland i Oregon, medmann og to barn. Det varetter å ha lest På ville veierat Oprah Winfrey bestemteseg for å starte sin nyebokklubb, Oprah’s BookClub 2, i juni 2012. Boken,som topper amerikanskebestselgerlister og utgis imange land, skal også blifilm, med Nick Hornby sommanusforfatter og ReeseWitherspoon i hovedrollen.UtdragDa alt omsider var på plass, ble jeg sittendehelt stille. Jeg var klar til å begynne. Jeg tok påmeg armbåndsuret, hengte solbrillene i den selvlysenderosa snoren rundt halsen, satte på meglua og kikket bort på sekken. Den var enorm ogsamtidig kompakt; yndig og samtidig skremmendekomplett. Det var nærmest noe livaktig vedden; sammen med den følte jeg meg ikke heltalene. Når jeg sto oppreist, rakk den meg til livet.Jeg bøyde meg for å løfte den.Den rikket seg ikke.Jeg huket meg ned og festet grepet hardereom rammen og prøvde å løfte den igjen. Igjen rørteden seg ikke. Ikke så mye som en centimeter. Jegprøvde å løfte den med begge hender, spente allemusklene i beina, omfavnet sekken i en skikkeligbamseklem og gav alt jeg hadde av krefter ogviljestyrke. Og fremdeles rørte den seg ikke. Detvar som å forsøke å løfte en folkevogn. Den virketså liten og søt, så klar for å bli løftet – og likevelvar det helt umulig.Jeg satte meg ved siden av den på gulvetog tenkte hardt. Hvordan skulle jeg klare å bære enryggsekk mer enn 160 mil i ulendt fjellterreng oggjennom knusktørre ørkener når jeg ikke kunnerikke den en centimeter inne i et hotellrom medfriskluftanlegg? Tanken var latterlig, og likevelmåtte jeg løfte den sekken. Det hadde ikke faltmeg inn at jeg ikke skulle klare det. Jeg haddetenkt at hvis jeg pakket alt jeg trengte for turen,*ville det automatisk tilsvare en vekt jeg kunnebære. De ansatte i friluftsforretningen hadderiktignok nevnt vekt ganske ofte i enetalene sine,men jeg hadde ikke tatt noen særlig notis av det.Det hadde liksom vært viktigere ting å ta hensyntil. Som hvorvidt et ansiktsnett gjorde at jeg kunnesnurpe sammen hetten på soveposen uten atdet hindret meg i å puste fritt.

52The Pacific Crest TrailThe Pacific Crest Trail er en tursti somstrekker seg langs vestkysten av USA – fraMexico til Canada, gjennom 7 nasjonalparker.Den er ca. 4300 km lang, og høyeste punkter 4000 meter. Stien går på langs gjennomCalifornia, Oregon og Washington og berørerså vel statlige som stammeeide områder;den går gjennom nasjonalparker og villmark,gjennom ørkener, fjellkjeder (Laguna, SanJacinto, San Bernardino, San Gabriel, Liebre,Tehachapi, Sierra Nevada, Klamath og Cascades)og regnskoger; over elver og motorveier. Heleturen tar 4–6 måneder. Stien ble opprinneligbrukt av nybyggere på 1800-tallet. I 1930-årenefikk en gjeng fotturister og villmarksentusiasteren idé om å lage den om til en tursti. Løypable offisielt innviet 2. oktober 1968, og PCTble ferdigstilt i 1993. De fleste som går denneturen, bruker mellom 6–8 måneder på å planlegge.Hvert år forsøker rundt 500 å gjennomføreturen, bare 50 % fullfører. PCT kallesvandrernes Mount Everest.Riktig pakking er en vesentlig del av forberedelsene. Det er vanlig å sendeforsyninger til seg selv langs ruta. Vandrerne deles gjerne inn i tre ulikekategorier: Tradisjonell, lettvekter og ultralett.Sekken til Cheryl StrayedEt par fleecebukserEn langermetthermogenserEn hettejakkei fleeceTo par ullsokkerTo sett undertøyEt par tynnevanterEn solhattEn fleecelueRegnbukserSoveposeFeltstolHodelyktVannfilterPrimusGassbeholderSwiss army knifeKikkertTaukveilKompassStaying foundDopapirSpadeToalettmappeLommelyktLysholderSagTeltTo énlitersvannflaskerThe Pacific Crest,Volume 1William FaulknersAs I lay DyingKokekarSportssandalerHåndkleTermometerPresenningTermokoppAdrienne RichsThe Dream of theCommon LanguageDagbokKameraVannballong somrommer 11 literFørstehjelpsmappe

53Evnen til ikke å stå stilleTEKST Steve Sem-SandbergSara StridsbergMedealand249,–9788203219092Oversatt avMonica AasprongDet finnes mange grunner til at jegsynes Sara Stridsberg er noe av detbeste som har skjedd svensk litteraturpå lenge. I en tid som preges av engsteligforsiktighet og tilbakeholdenhetnekter hun å legge bånd på seg, nekterå sette grenser. Dermed flytter hunogså tydelig fram stillingen, ikke barefor seg selv som forteller, men ogsåfor fortellingen – for det å fortelle.Uviljen mot og den manglende evnentil å stå stille gjelder ikke bare Stridsbergslitterære skikkelser. Det gjelderogså selve tekstene. Både Drømmefakultetetog Darling River endrer segog skifter form for hver ny lesning.Jeg tror at det delvis handler omStridsbergs uvilje mot å gi tekstenesine en entydig kontur eller innramming.Det er sjelden helt klart hvor itiden eller geografien de utspiller seg,og de beskriver like ofte sinnstilstandersom konkrete steder eller rom.Stridsberg har flere ganger snakketom sine egne teksters preg av drømmebilder,luftspeilinger, og at de blirværende åpne i formen og utførelsenlangt inn i selve skriveprosessen. Deter også derfor leseren kjenner en slikfrihet når hun er i dem. Det finnes enromlighet rundt Stridsbergs tekstersom er vanskelig å beskrive, mensom kanskje avtegner seg som selvemotsetningen til de repetitive skjebneellerundergangsmerkede forløpenekarakterene i dem må bære.Stridsberg betrakter selv sine teaterstykkersom annerledes enn romanene.De er blitt til på en annen måte,under andre forutsetninger og i etannet tempo. Mens romanene kreverflere år, blir teaterstykkene skrevet påbare noen uker. Hun ser også uttrykketi teatertekstene som et annet enndet i romanene. Replikkene faller flattmot det nakne scenegulvet hvis ingener der for å plukke dem opp. Slik mådet være. Et teaterstykke er ikke noenlitterær tekst, ikke slik en roman er etrom hvor man kan oppholde seg i langtid og som endrer seg mens man erder. En teatertekst er først og fremsten samling anvisninger til regissør ogskuespillere om hvordan scener ogreplikker skal tolkes. Det er en slagsbruksanvisning, kort sagt. Likeveltror jeg at mange av de kvaliteter somer i Stridsbergs prosa også er å finnei dramatikken hennes. Mer enn noei skikkelsenes manglende evne til ådanne en helhetlig og samlet kropp, åta form som tydelig avgrensede ferdigeskikkelser. De forflytter seg stadig, ogdet gjør at også tolkningen av demstadig forandres.Ta Stridsbergs Medea. Hun framstillesikke bare som en forvist ogforkastet kvinne, en elskende somer blitt forvandle til en hatet, en ondmor. Som tittelen Medealand sier, kanhun også forstås kollektivt. Som enslags tilstand. Eller som et kollektivtforvisningssted. Medea som hun blirgestaltet her, er også et samfunnsmessigproblem. En ikke-art, et folkehelseproblem.Stykket kan derfor likegjerne utspille seg på et flyktningmottakpå Lampedusa eller i Trollhättansom i det fjerne Korint. StridsbergsMedealand sier ikke hva eller hvor omnoe som skulle kunne binde tekstentil en gitt plass eller tid. Teksten sierbare: er.Det er det som er Stridsbergs storefortjeneste i mine øyne. Tekstene girikke noen retningslinjer om hvordanman skal se ting. De foreviser ikke noe.De skjuler heller ikke noe. I uutholdeligskarpt lys fokuserer de på mennes-ket når det er utstøtt og fortvilet, menogså i den lengselen etter kjærlighetog tilhørighet som en slik fortvilelseføder. Kjærlighet er å komme hjem. Åkomme hjem er å komme fram til ellerkomme inn i et rom eller en tilstandsom får en til å glemme at man er.Teksten pendler stadig mellom dissepolene, hatets utsatthet og kjærlighetenssymbiose. Medea drømmer atbare hun tilintetgjør alt som har vært,kommer det til å bli mulig å få tilbakealt. Hun skal bli ett med sin Jasonigjen. Bak mordergestalten hennesavtegner den elskendes ansikt seg såtydelig at det gjør vondt. Og akkuratslik vi synes å se det på scenen, glimterdette ansiktet også fram i teksten: somen motstrøm, en glitrende sølvaktigflom av lyst vann som løper i den andreretningen, mot fortellerstrømmensretning – på vei tilbake og inn. Jo flereganger jeg leser Medealand, destotydeligere synes jeg at jeg ser dennelyse flommen løpe gjennom teksten,på vei mot det forlatte, bortglemte, deti egentlig mening utleverte og utelatte.Jeg har også flere ganger tenkt at deter denne motstrømmen som virkeligebedriver motstand i Stridsbergstekster. Eller sagt på en annen måte:Kjærligheten er den pol som alt hosStridsberg strever mot, selv om vi ikkeser det. Kjærligheten er like uomgjengeligsom nåden er for den kristne,like umulig å komme til med baremakt og vilje, og akkurat like uunnværlighvis vi vil forstå oss selv somlevende mennesker.Utdrag fra Steve Sem-Sandbergs etterordtil Medealand.Sem-Sandberg er kritiker, oversetter og forfatterav bl.a. De fattige i Łódź. Han er aktuell medboken Theres.Tilgjengelig som e-bokSara Stridsbergs skuespillMedealand tar utgangspunkti Euripedes’ dramaom Medea (oppført i 431).Medea, prinsessen fra etfjernt barbarland hjelperJason med å erobre detgylne skinnet og redderham fra en sikker død.Hun følger ham tilbake tilHellas og blir hans hustru.De får to sønner, menJason ønsker å gifte segmed Kreusa, datter tilkongen i byen. Medeaer fra seg av sjalusi,fortvilelse, hevntørst oghat. Medealand er en sterkhistorie om kjærlighet,svik og morskap og eksil.Sara Stridsberg fikki 2007 Nordisk Råds litteraturprisfor romanenDrømme fakultetet. Stridsbergsførste roman, HappySally, kom i 2004. Forfatterenbor i Stockholm,der hun også arbeider somoversetter, frilansskribentog dramatiker.

54Når jeg skriver dette, står Stockholms forsommernetter i brann, enorme flammerslår opp over byen ved siden av luftballongene som alltid dukker opp på himmelenpå denne tiden. Det skal være barna i utkanten av byen som setter fyr på biler og anneneiendom, og jeg tenker at ingenting kommer til å kunne slukke deres raseri denne gangen,ingenting kommer til å kunne gjenopprette deres tillit. Jeg tenker på Ulrike Meinhof.Det ene øyeblikket i leiligheten i Berlin med barna og skrivemaskinen og tilgang tiltidsskriftene og tv-kanalene. I neste øyeblikk ørkenen i Jordan der hun får skytetreningSteve Sem-SandbergTheres349,–9788203218668Oversatt avBjørn Alex Herrmanmed maskinpistol sammen med de ettersøkte terroristene. TEKST Sara StridsbergROMANForord av Sara StridsbergTilgjengelig som e-bokEverybody talks aboutthe weather, we don’tSteve Sem-Sandberg erforfatter av en rekke bøkerinnen ulike sjangre, haner kritiker og oversetterog har arbeidet for SvenskaDagbladet og DagensNyheter. For De fattigei Łódź (på norsk 2010) blehan tildelt Augustpriset2009. Boken var ogsånominert til Nordisk RådsLitteraturpris 2010.Den franske filosofen Julia Kristevaskriver at den fremmede historisk erforbundet med ødeleggelse, med vårfrykt for ødeleggelse, og hun svarer påspørsmålet om hvem som har rett tilå oppholde seg i det europeiske lysetmed et motspørsmål: Men hvordan kandet finnes noe slikt som en fremmed?I grålysningen kretser helikoptreneover Stockholm som store, mørkerovfugler, avisenes krigsrapporterkommer, trykksverten ligner blod i detførste skarpe morgenlyset, før byensbrus overtar, mennesker som iler,varer, gjenstander, fabrikker, biler,Europa, en uopphørlig bevegelse.Bevegelse, alt annet er smerte.Det er veldig vanskelig å tenke segde to siste tiårenes romankunstuten Theres, i det hele tatt uten SteveSem-Sandbergs særegne romaner:en stemme, et perspektiv, et språkog fremfor alt en fordring som ikkeligner noe annet i svensk litteratur.Det ødslige landskapet som tegnes ihans forfatterskap, er nesten umuligå overskue. Et europeisk industrilandskap,en tankens og ordenes historie,en filosofileksjon som fortsetter somet verkende piggtrådspor gjennombøkene og gjennom Europas mørkehistorie. Gjennom Ravensbrück ogŁódź, gjennom revolusjoner og drømmer,utopier og nederlag, Tyskland iskyggen av krigen, Praha, St. Petersburg,Berlin, Stockholms forsteder.Steve Sem-Sandberg litteræretemperament er en selsom blandingav intellektualitet og blod. Stramhetog kjølighet på den ene siden og feberog lidenskap på den andre. Gjennomromanene slår en sorgens puls, ogkanskje er det nettopp denne usynligepulsen som organiserer det ofteenorme dokumentariske materialet,som ghettokrøniken De fattige i Łódźeller de gigantiske RAF-arkivene i Theres.Kanskje er det denne sorgens pulssom så umerkelig gir materialet detssæregne form og retning. Hos Sem-Sandberg skimter jeg Birgitta Trotzigsmørke, W.G. Sebalds erindringsarbeidog tålmodighet, Edit Södergransblodige himmel. Noen ganger får hanmeg til å tenke på Nelly Sachs, jegkommer til å tenke på Elfriede Jelineksmåte å få verden til å kantre på.Forfatteren regner De ansiktslösafra 1987 som sin egentlige debut, ogi mange av romanene, som i Theres,står nettopp en historisk skjebne isentrum, en ensom levende kropp somspeiler et større hendelsesforløp. MilenaJesenská, den tsjekkiske journalistensom dør i Ravensbrück i 1944, LouSalomé, psykoanalytiker og forfatter,Chaim Rumkowski, lederen for denjødiske ghettoen i Łódź, Ulrike Meinhof,tysk journalist og terrorist. Ogliksom Svetlana Aleksievitj skriver ikkeSem-Sandberg om krigen, men ommennesket i krigen. På den ene sidenutforsker han et levende menneske,som lever i en konkret tid og har tattdel i virkelige historiske hendelser, påden andre siden tegner han det evigemennesket i det. «Evighetens sitring,»som Svetlana Aleksievitj skriver, dennelille sitringene som også kan gjenfinnesi ethvert menneske.I Sem-Sandbergs bøker er det alltiden følelse av at vi alle tilhører det sammestykket rå menneskehet, at historiener en orkan, at vi går gjennom densom vitner, ofre og gjerningsmenn,at historien strømmer gjennom oss

55Theres er en bok om UlrikeMeinhof, en av nøkkelfigurenebak Baader-Meinhofgruppen,en terroristorganisasjonsom virketi Tyskland fra begynnelsenav 1970-tallet. UlrikeMeinhoft var middelklassejenta,den engasjertejournalisten som mistettroen på mulighetentil å påvirke systemet,tobarnsmammaen somdøde i fengselet.Theres, som var UlrikeMeinhofs dekknavn, erblitt en intens og personligskildring av en tid oget menneske. Man varfortsatt preget av krigensgrusomheter og nazismensmaktmisbruk. Ulrike Meinhofvokste opp med dissehistoriske erfaringene,og koblet til 60-talletsfrihetslengsel og enkeltedramatiske hendelser,legges grunnlaget forhennes kanskje paradoksaleskjebne.Steve Sem-Sandbergs brukav historiske dokumenter,dialoger og rettsprotokollerskaper en følelse avtilstedeværelse som fåren til å sluke en handlingmange allerede kjenner.som et brus eller som en frykteligengel. Jeg kunne si at Sem-Sandbergsromaner går gjennom leseren på en tilsvarendemåte, de trenger inn i hjerteog lunger og kjønn som en storm elleren underlig skimrende væske, merenn som et alfabet.Everybody talks about the weather,we don’t.Når jeg nå leser Theres igjen, slår detmeg på ny: Steve Sem-Sandbergs uvanligemåte å åpne seg for verden og detukjente på, hvordan han lar en tid oget forløp strømme gjennom seg, utenå nøle, uten å vike tilbake. I Theresden oppskrudde febrilske tiden somhersket i Tyskland på begynnelsen av1970-tallet. Jeg tenker at det krever enhelt spesiell dristighet og hengivenhetog kanskje, om ikke et ønske om, sålikevel en beredvillighet til, å miste segselv, slik Ulrike Meinhof mister segselv. Noen ganger tenker jeg at å skriveer som å falle, men uten å skade seg,å skrive er som å falle uten at man fårmerker og sår på kroppen etterpå.Steve Sem-Sandberg tegner UlrikeMeinhof uten å ødelegge henne,uten så mye som et øyeblikk å prøveå temme henne, uten noen som helsttrang til å beseire henne. Theresbeskriver i det hele tatt aldri UlrikeMeinhof, romanen fremkaller snarereen tilstand, en febrilsk voldsomhet ogen mislyd i leseren, den lyssetter ogiscenesetter en tid og et historisk forløp:parolene, utopiene, de brennendevarehusene, det betente kommando-nåsom hersket da, og denne lengselenetter helhet, etter løsning og enhetsom fantes både hos terroristene ogdem som jaget dem. Den gamle drømmenom å trenge helt inn i ethvertmenneskes hjerne, å kontrollere alletanker og vrenge seg helt inn til denblinkende sølvklemmen som var blittetterlatt i Ulrike Meinhofs hode etterhjerneoperasjonene.Ondskapens evige dilemma: «Sidenvi ikke kan fjerne deler av mennesker,må vi fjerne hele mennesker,» somLars Norén skriver 9. mai 1976 daUlrike Meinhofs døde kropp er blittfunnet i fengselscellen.Og om litteraturen alltid er en leksjoni empati – en verden før etikken,som Birgitta Trotzig beskrev det, elleret sted der godt og ondt blandes – såvirker det ofte som om vi misforstårbetydningen av ordet empati nårdet kommer til det vi ikke elsker. Forvanskelighetsgraden når det kommertil evnen til å leve seg inn i et annetmenneskes situasjon, øker i takt meddette andre menneskets avstand til ossselv. Å leve seg inn i sine egne følelserer ingen kunst, men den fremmedes,derimot, i dette tilfellet terroristens:Den ensomme voldelige kvinnen somen dag sa opp kontakten med barnasine fordi de hindret henne i å tenke.Det store med Theres er nettopp atboken unndrar seg enhver illusjon omhelhet, enhver infantil drøm om godtog ondt, ethvert håp om skarpe skillelinjermellom offer og gjerningsmann,alle totalitære krav. I dette ligner romanenet knust speil i gresset. Når solengår opp, kan du prøve å fange himmeleni speilskårene (slik lille Bubigjør i romanen, Ulrikes barndomsvenni Jena, hennes umulige drøm omsøsken, om ikke å være alene mer,som senere projiseres over på AndreasBaader og Gudrun Ensslin i RAF), meni speilskårene er det alltid bare en flikav himmelen som kommer til syne,kanten av en sky eller en fugl som forsvinnerfort ut av bildet. Virkelighetenlar seg ikke fange, Ulrike lar seg ikkefange, men ved å betrakte verden gjennomUlrikes øye eller øyet på Ulriketrer likevel verden rundt henne frem,en verden i total oppløsning: terrorpolitietsfeberhete rovdyrdrømmer. Denblodige manipulasjonsjournalistikken.Ekteskapets bur. Dødsutopiene.Auschwitzgenerasjonen. Hitler i oss.En natt mens jeg skriver dette, drømmerjeg at jeg åpner Theres og at denplutselig er full av Louise Bourgeois’dokker i stedet for bokstaver. Dokkeneligger strødd over sidene som over enslagmark, som om en krig nettopp hardratt forbi. Når jeg våkner, tenker jegat i alle Steve Sem-Sandbergs verkerfinnes det en lignende tråd av lys somhos Bourgeois, den store nålen somreparerer, som spinner et eventyrsom mildner verden, noe uslukkeligsom brenner dypt inne i mennesket,en livsfølelse og motstandskraft somløper rett i brutaliteten og følelsen avdystopi. Himmelen lukker seg langsomtover menneskene, verden forbliret eneste Auschwitz, men likevel er detsom om språket og blikket redusereravstanden mellom omsorg og grusomhet,mellom makt og mord, mellomspissborger og revolusjonær, morog morder. Det er som en skjelvendemenneskelig membran, som menneskehud,som revnet rispapir.Det finnes bøker som brenner, deutsletter alt rundt seg, og etterpå eringenting som før, de er voldsomme,hensynsløse og bedøvende vakre.Andre bøker er bagateller og forsvinnerlike fort som lyset fra en fyrstikk.Et øyeblikk bader alt i lys for så strakså slukne og forsvinne i glemsel. Therestilhører den voldsomme, eksplosive,uforglemmelige sorten. Den er ikkebare en makeløs roman, og et stykkerå samtidshistorie, den er også en boksom for alltid forandret forestillingenom hva en roman kan være, den rørerved selve fortellingens hjerte og væren.Romanens form eksploderer, sprengesinnenfra, utvides.Theres’ form er et sammensurium avartikler, rettsprotokoller, fiktive samtaler,vitner, minner, forbrytergallerier,tv-bilder, PM, spørsmål, rapporter,tilfeldige sendinger, fortegnelser,kartotek, minnesmerker, gjentagelser,teser, antiteser, overskrifter, dialoger,fakta (f.eks. om hunnhvaler), undervisning(i filosofi), naturlære, fortellinger,spørsmål, overskrifter, quiz, manifester,leksika, pamfletter, eventyr, slagord,programmer, leksika, brev, nachspiel,interiører, vitnekonfrontasjoner,utskrifter, lister, gruppeportretter,oppbrudd, prosesser, bakgrunnsbilder,fotografier (kasserte), avbrytelser,fortegnelser, og hvis jeg skulle sammenligneTheres med noe, måtte detvære koret i det antikke teatret, korenesom egger og maner og narrer det lillemennesket som har trosset gudene ogtrodd at det kunne røre ved himmelen.Koret ligner selvfølgelig også denneromanens form, dets sang, dets egensindigerytme, de mange stemmene,sorlet, bruset, paranoiaen, men koreter også en metafor for tiden, den høyelarmen som høres fra gatene, slagordene,parolene, og også en metaforfor journalistikkens blodtørstighet oghunger etter tragedier, det fortellingenom Ulrike Meinhof en gang ble til.Det er et bilde som blafrer fort forbimot slutten av Theres, det er sommerfuglersom slår mot utstillingsvinduenei de mørklagte varehusene i Berlin.Jeg tenker at de sommerfuglene gangpå gang støter mot språkets tynne,nesten usynlige, elastiske, voldeligehinne. Og sommerfuglene som ersperret inne bak utstillingsvinduene ersom Ulrikes bønn i det alltid påskruddecellelyset i Stammheim før hunsparker vekk stolen og seg selv ut avverden: Vik fra meg med blikket, la megfor et øyeblikk få hvile usett. Hennesbønn er rettet til oss alle – gribbene,kikkerne, journalistene, romantikerne,bødlene.Min store kjærlighet til denne bokendreier seg om at Steve Sem-Sandbergfaktisk viker med blikket fra hennesdøde, sårede, overeksponerte kroppog lar landskapet og arkitekturenrundt henne komme til syne.Sara Stridsbergs forord til Theres.Sara Stridsberg er forfatter av bl.a. romanenDrømmefakultetet som hun fikk Nordisk Rådslitteraturpris for i 2007. Hun er nå aktuellmed skuespillet Medealand.

56Thereal dealLa oss bare si at jeg hadde et talent, en overbevisning,en hunger. Og jeg ble lagt merke til. TEKST Mona EkErotisk litteratur har gått sin seiersgang over heleverden. Enhver middag jeg har deltatt i det siste året, haralltid resultert i en diskusjon om hvorvidt Fifty Shades ofGrey er god eller dårlig litteratur. Men det er sjelden denlitterære diskusjonen som dominerer. For mange er detbare ett spørsmål som gjelder? Er det opphissende?Blir du kåt når du leser det? Hvis svaret er ja, så må detjo sies å være god erotisk litteratur – om ikke annet såpå sine egne premisser. Ferdig snakket, eller?Fifty Shades of Grey har snart solgt over 80 millionereksemplarer på verdensbasis. I Norge har bøkene fått tildels drepende kritikk i landets aviser uten at det ser uttil å ha noen innvirkning på salget. Diskusjonen handlerogså om erotisk litteratur som fenomen. Er det eninteressant diskusjon? Tja. Er det ikke bare dette vi alltidhar visst – at sex selger? Pakkes det riktig godt inn, selgerdet mer enn noen gang. Denne trilogien kan du kjøpetil moren din, for moren din og sammen med moren din,og det er helt vanlig å lese bøkene på bussen. Genialt.Synes åpenbart millioner av lesere.Men hva med The Juliette Society av Sasha Grey?Me sensual? Go figure!Hvem er Sasha Grey? Som 17-åring startet Sasha Greysin karriere i det segmentet som i USA heter «the adultentertainment industry» – eller porno som vi kaller det.Fram til hun ble 23, hadde hun spilt inn 224 filmer ogvært regissør for to. The New York Times beskriver henneskarriere som «distinguished both by the extremity

57Sasha GreyThe Juliette Society249,–9788203219542Oversatt av BenteRannveig HansenTilgjengelig som e-bok«My New Bookis Sexier ThanFifty Shades.»Sasha Grey tilLOOK magazineof what she is willing to do and an unusual degree ofintellectual seriousness about doing it». Etter at hunla opp, har hun blant annet spilt i Steven SoderberghsThe Girlfriend Experience og i en sesong av HBOs Entourage.Så når hun nå debuterer som romanforfatter innendet erotiske feltet, må vi jo tenke at hun vet hva hunsnakker om.Dette er en dame med relativt høye ambisjoner. Dutar ikke et kunstnernavn inspirert av Oscar Wilde utenat du har litterære aspirasjoner. Etter navnet Grey spillerbåde på Oscar Wildes roman Bildet av Dorian Grey ogden berømte Kinsey-skalaen. Alfred Kinsey var en tyskbiolog og sexolog som forsøkte å rangere menneskenesseksualitet. Han laget en skala fra 0–6 som beskriver vårseksuelle orientering. På skalaen representerer 0 at duer komplett heteroseksuell og 6 at du er ren homoseksuell.De fleste av oss befinner oss et sted mellom disseto ytterpunktene ifølge Kinsey. I stedet for å si at vi erhetero eller homo, tvinger skalaen oss til å vurdere enrekke grånyanser innenfor disse punktene i vår seksuelleorientering. Shades of Grey, rett og slett!Om sin debutroman sier Sasha Grey følgende: «Forthe very first time I can create my own world, my owncharacters, my own story, and express my own visionwith publishers who are just as passionate about thesubject matter as I am. I’m not interested in tryingto reinvent the erotic novel, but I look forward to takingit back to its source as a salacious treatment of sex,particularly female sexuality, as something mysteriousand sensual. Me sensual? Go figure!»La oss bare si at jeg hadde et talent, en overbevisning,en hunger. Og jeg ble lagt merke til.«Hvis jeg fortalte deg at det finnes en hemmelig klubbder alle medlemmene er samfunnstopper – banksjefer,de rikeste blant oss, mediemoguler, direktører, advokater,politifolk, våpenhandlere, høytstående militærtpersonell, politikere, regjeringsmedlemmer, til og medrespekterte geistlige innenfor den katolske kirken– ville du tro meg?»Det er Cathrine, hovedpersonen i The Juliette Society,som innleder med dette spørsmålet. Og dette vil vi jo vitenoe om. For vi har lest om det. Hørt om det. Kanskje tilog med fantasert om det. Disse klubbene som har møteruregelmessig på hemmelige steder. Men aldri på sammested to ganger.For selvfølgelig er det sex det dreier seg om. Og makt.For hva gjør disse menneskene når de ikke er opptattmed å knulle? Når de ønsker å slappe av? De knuller.De er profesjonelle knullere. Det er dette de gjør. I ordetsrette forstand og i overført betydning.«De føkker deg for å få overtaket på deg. De føkker degfor at de selv skal nå toppen. De føkker deg til du misterpengene dine, friheten din og tiden din. De fortsetterå føkke deg helt til du ligger seks fot under bakken.Og så føkker de deg enda litt til.»Disse menneskene er som kjendiser, sier Cathrine.De henger sammen hele tiden. De forteller deg at de gjørdet fordi ingen andre forstår dem. Sannheten er ganskeenkelt at de ikke vil blande seg med folk fra de laveresamfunnslagene, med gud og hvermann, de udannedeog urene som fryder seg når de rike og mektige fellesav den ene tingen som bestandig, uten unntak, setteren stopper for dem. Sex. I The Juliette Society kan deleve ut den villeste, mørkeste fantasien realisert utenskandalene. De gjør det bak lukkede dører. Sammen.I hemmelighet.Cathrine er en ung, smart og ambisiøs filmstudentsom lever et nokså vanlig liv i et stabilt parforhold. Det vilsi, hun fantaserer ganske heftig om foreleseren Marcus.Hun fantaserer også om å ha sex med kjæresten påsjefen sitt kontor. Sjefen er senator Robert Deville. Ikkenoen uvanlige fantasier, kanskje. Men kjæresten jobberdøgnet rundt, og det er lite overskudd til annet enn åsove. Cathrine begynner å henge sammen med den noemer utagerende venninnen Anna. Og det får konsekvenser.Eller som Cathrine selv sier: «Poenget er at jeg ikkehadde noe som helst med å være der, i Juliette-foreningen,blant disse menneskene. Og det var ikke akkuratsånn at jeg svarte på en annonse på nettet eller møtteopp til jobbintervju for å få innpass der. La oss baresi at jeg hadde et talent, en overbevisning, en hunger.Og jeg ble lagt merke til.»Henry Kissinger sa en gang at makt er det ultimateafrodisiakum. Og The Juliette Society er beviset på det,forteller Cathrine. Romanens tittel er ingen tilfeldighet.Marquis de Sade er navnet, og Juliette er Justines mindrekjente søster. Juliette er fullstendig ubarmhjertig i sittbegjær etter sex og drap og alle de kjødelige nytelsenesom hun ennå ikke har smakt på. Hun knuller ogdreper og dreper og knuller, og iblant gjør hun beggedeler på én gang. Hun kommer alltid unna med detog slipper konsekvent å betale for sine indiskresjonerog forbrytelser.Ifølge de Sade er vellysten sterkere jo mer kriminellden er, og jo grovere forbrytelsen er, desto sterkere ernytelsen. Så da skjønner du sikkert at The Juliette Societyikke bare er et sted uten uskyld, men også et farlig sted.Møtet med The Juliette Society blir Cathrines seksuelleoppvåkning («Jeg hadde et talent»). Hun fascineres av ogtar samtidig avstand fra aggresjonen, volden, dominansenog underkastelsen. Hun glemmer fortiden og setterfremtiden i fare for øyeblikkene med ekstase. For dissemenneskene er ikke til å spøke med, og erfaringeneblir dyre. Du må kunne reglene.Romanen er som Fight Club i en svært seksualisert verden.The Juliette Society er ikke en bok du kjøper sammenmed moren din. Eller til moren din for den saks skyld.For dette er ikke Fifty Shades of Grey. På ingen måte.Språket er råere. Sexen er råere. Makten er råere. Høresdet farlig ut? Ligg unna. Høres det forlokkende ut? Les!Mona Ek er kommunikasjonsansvarlig i Aschehoug Litteratur

58Ingen blir seg selv aleneJeg har reist til Roma med Toni Morrisons siste roman i sekken. Den heter Hjem. Dette ene, lille ordet erfor meg det viktigste i hele hennes forfatterskap. TEKST Kaja Schjerven Mollerin ILLUSTRASJONER Mari Kanstad Johnsen

59– Hei dere, kaffen er her.Toni Morrison roper enda en gang ut til reisefølget påbalkongen. Vi sitter i en dyp sofa i en gammel villa iTrastevere. Villaen tilhører det amerikanske akademiet.Vi har utsikt over hele byen. Det er varmt, rundt tredvegrader. Hagen er frodig grønn, velstelt, overalt blomstrerdet i sterke farger. Men det er høst. I gatene ligger visneblader. Morrison skal ha ti dager i Roma. Det er et slagshvileopphold. Hun har deltatt på en litteraturfestival iNord-Italia og skal videre til Paris i slutten av september.Hun er blitt 81 år. Da vi hilste, sukket hun mildt oppgittover rullestolen hun hadde fått låne («de sa den var gammel,men de kunne vel også opplyst om at den var forbarn, den er i hvert fall ikke laget for folk med hofter»).Hun reiser med en nær venninne. Den eldste sønnen erogså med på deler av turen. De to står ute på balkongenog røyker. Skravla går. Jeg melder meg til tjeneste:– Jeg kan gå ut med kaffe, jeg?– Ja, gidder du?– Så klart. Skal jeg ta med til begge?– Nei, nei. Sønnen min kan hente selv. Han er mann.Tonen er påtatt myndig, oppdragersk, nesten. Hunhumrer.– Flyet hans landet i morges, sier hun når jeg kommerinn igjen, men han er allerede i full gang med alt mulig,ordner og fikser, passer på. Det er fint å ha ham her.Fint å ha dem begge her. De hjelper meg også å huskepå ting. Tenk det, jeg husker de første 50 årene av livetmitt krystallklart. Resten er bare rot. Bare rot.På leitSelv har jeg reist til Roma med Toni Morrisons sisteroman i sekken. Boka bærer tittelen Home. Hjem. Detteene, lille ordet er for meg det viktigste ordet i Morrisonsforfatterskap. Hun har ti romaner på samvittigheten. Ibok etter bok forteller hun om den afroamerikanske historien,den afroamerikanske erfaringen, og hun gjør detpå en måte som favner om alle sidene ved et menneskeliv,fra det intime og private til det historiske og politiske.Hun skriver om mennesker som er frarøvet røttene sine,og som ofte ikke kjenner sin egen historie, de lever i enverden hvor de blir utstøtt og ydmyket, hvor de ikke selvfår bestemme hvem de er, og hva de kan være. De leggerut på reiser. Reisene går på kryss og tvers av USA. De er påleting, på leting etter nye steder å leve livet på, på letingetter hvor de kommer fra, på leting etter et sted i seg selvsom er trygt nok, fritt nok, til at de kan si: Dette er meg.Sånn er jeg. Jeg vet hva som bor og ikke bor i meg.– Jeg er ordentlig fornøyd med hvordan Hjem ble tilslutt. Det var en lang prosess. Den yngste sønnen mindøde da jeg var omtrent halvveis i arbeidet med boka.Jeg sluttet å skrive, skrev ingenting på flere måneder.Men han ... han hadde ikke villet at jeg skulle sitte tristog utrøstelig dag ut og dag inn.En hjemlig slagmarkHandlingen i boka hun snakker om, er lagt til 1950-tallet.Frank Money er tilbake fra Koreakrigen. Han har værthjemme en stund, men inni ham raser fortsatt krigen,han er full av sorg og sinne og selvforakt, av og til misterhan seg selv i angsten. Første gang vi møter ham, er haninnlagt på en slags institusjon, han har bare vage minnerom foranledningen, men går ut fra at han må ha fåttet anfall. Morrison lar ham rømme og legge ut på reisegjennom et rasedelt USA. Før han ble innlagt, fikk Franket brev fra en fremmed kvinne om at lillesøsteren Cee varblitt alvorlig syk. Han finner henne etter hvert i Atlantahos en lege som har utført eksperimenter på henne, hunblør fra underlivet og virker mer død enn levende da hanløfter henne opp fra den smale sengen hun ligger i ogtar henne med hjem, hjem til Lotus, Georgia, der ingenav dem har vært på flere år.– Fortell om reisen Frank legger ut på?– Frank er ganske nylig kommet hjem fra en forferdeligslagmark. Han har sett mye fælt og er temmeligustabil, drikker en del, og så videre. Jeg ville at reisensørover til ... Alabama?Morrison ser spørrende på meg.– Eh, hm, var det ikke Georgia?– Ha ha, ja, der ser du, denne hukommelsen. Takk,kjære. Men altså, Georgia. Den ruta han reiser, er jo ogsåsom en krigssone for Frank. Han må hele tiden forholdeseg til hva han kan gjøre og ikke, hvem som vil hjelpeham og ikke, hvem han kan få råd fra, hvor han har lovtil å spise, hvem som ser på ham på hvilken måte, hvemsom kan komme til å angripe ham. Når han kommerdit søsteren holder til, er han i stand til å gjøre hva somhelst, tror jeg. Du husker åpningsbildet i boka?– Du tenker på hestene?– Nettopp. Første setning i boka går sånn: «De reisteseg opp som menn». Det er Franks ord. For Frank erhestene så vakre, så sterke, så brutale. Og for ham er detdette som er maskulinitet. Alt dette endrer seg i løpetav boka.Hun tenker seg om et øyeblikk, og fortsetter:– Prosessen Frank gjennomgår, ble for meg også enmåte å snakke om hjem på. Frank hatet jo hjemstedetLotus. Men det skjer noe når han kommer tilbake dit.Her, på dette stedet, er han trygg. Det er et sånt stedhvor folk ikke engang trenger å like deg, men de vil aldriskade deg. Og de vil være der hvis du en dag trengerhjelp. Jeg prøver vel å kretse inn en følelse av naboskap,fellesskap, samfunnsånd. Den følelsen pleide å værenoe virkelig i verden.– Hva mener du?– Jeg tenker nok ganske romantisk og nostalgisk omden tida jeg selv vokste opp. Jeg vokste opp i et nabolagmed alle slags folk, svarte og hvite, tsjekkere, polakker,ungarere, du vet, og felles for oss alle var at vi var fattige.Vi barna hadde selvfølgelig ikke et ord for det den gang,eller, vi visste at vi ikke hadde mye. Og vi visste at vimåtte dele. Før i tida så du ikke folk bo på gata. Jeg delteseng med søsteren min, og det hendte rett som det varat jeg våknet og fant et fremmed barn i senga. Kanskjehadde foreldrene havnet i trøbbel, kanskje hadde detvært en brann eller et slagsmål, det spilte ingen rolle hvasom var hendt, folk åpnet dørene for hverandre. Folkbrydde seg. Noen også litt for mye, da. Som folk kunne

60sladre! Poenget mitt er ikke at alt ved et hjemsted er myktog problemfritt, men at ... det stedet som gir deg denfølelsen, den hjemmefølelsen, det er et sted du kan være,et sted du kan kjenne deg trygg.Uhyggelig lesning– Kan du ikke si noe om hva du tenker om den politiskesituasjonen i USA nå?– Jeg leste en interessant i sak i The New York Timesher forleden, av Paul Krugman tror jeg det var. Han sattefingeren på noe jeg tror flere av oss har tenkt, eller hatten følelse av, men ikke formulert helt klart. Strategien,for republikanerne, har åpenbart vært å si nei til altpresidenten foreslår. Nei, nei, nei. Og når ingentingfungerer, og alt faller fra hverandre, sier de: Se på presidentensfiasko, han har ikke fått til noe som helst. DenneKrugman gikk igjennom sak for sak. Og selv om man påen eller annen måte har visst at det er sånn det har vært,går man jo ikke rundt og husker hvem som har stemtfor og mot hvilke saker på hvilke tidspunkt. Det varrett og slett ganske uhyggelig lesning.– Hvordan vil du ellers beskrive opposisjonen, da?– Det har naturligvis skjedd før, dette, men jeg blirlikevel overrasket over at et politisk parti kan værevillig til å la sitt eget land kollapse fullstendig bare forå få makt. De er villig til å skade sårbare mennesker– for makt. Det er så mye ... hvor skal jeg starte. Tenkbare på at de vil hindre kvinner i å bruke prevensjon.Jeg mener, hallo, hva med å forby Viagra i stedet?Hun bryter ut i latter. Så blir hun stille litt, før hun sier:– De er rasistiske. Det har de vist igjen og igjen. Såkan man si at de er noen idioter, at det ikke er grenserfor mye dumt de kan lire av seg, at det er så mange somtenker annerledes, og så videre. Men ... det er sårende,det der. Det er så sårende.En skjult historieFor meg er Morrison en forfatter som vil gjøre noe medmåten vi tenker om historien på. Hva er modernitet?Hva er den moderne verden? Spørsmålene har naturligvisikke bare ett svar. Men vår kultur har gjort det lettfor oss å tenke at historien om den moderne verden eren historie om fornuft, framskritt, opplysning. Vi går velalle, på en eller annen måte, rundt med en forestillingom at verden går framover, at vi har det bedre i dag ennfolk hadde det for 200 år siden, at levestandarden jevntog trutt er blitt høyere, at flere og flere har fått tilgangtil utdanning, at vi har mer kontroll over brutaliteteni samfunnet. Det er jo ikke et helt uriktig bilde, det, menmoderniteten er samtidig mer motstridende enn vårkultur legger opp til at vi skal ta innover oss. Historienom den moderne verden er også en historie om slaveri,kolonialisme, utnyttelse av den tredje verden. Modernitetenser ganske annerledes ut fra et ikke-vestlig ståstedenn den gjør fra et vestlig. Når jeg spør Morrison omhistorieforståelsen hennes, svarer hun:– Jeg begynte å interessere meg for den amerikanskehistorien fordi det er en historie skrevet av erobrere.Jeg visste at det fantes en annen og mer skjult historie,en rasehistorie, med folk som ikke har hatt stemme,folk som ikke har fått si hva som skjedde med dem,hvordan de opplevde ulike hendelser, alt det vi snakkerom som historiens gang. I bøkene mine har jeg villet gåinn i ulike epoker, 1600-tallet, 1800-tallet, 1920-tallet,1950-tallet, for å se hva det faktisk var som skjedde.Og det blikket jeg ser verden gjennom, er afroamerikansk.Det er den historien jeg har villet fortelle. Menikke på en didaktisk måte, ikke som en forelesning.– Men som ...?– Hm, jeg forsøker vel å forføre leseren. Jeg jobbernedenfra. Jeg vil fortelle helt grunnleggende historier.Historier som handler om menneskelig styrke ogsvakhet, folks feil og mangler, samhold, hva folk gjørfor å overleve, hvordan dagene i et menneskeliv kanse ut. Det har vært min reise. Omtrent alt jeg skriver,er variasjoner over det temaet.– Så det sånn ut da du begynte å skrive også? Haddedu en klar forestilling om hva slags helhet bøkene dineskulle inngå i?– Nei, nei. Jeg tenkte ikke: Nå skal jeg skrive omafroamerikansk historie. Da jeg begynte å skrive, skrevjeg om tider jeg selv kjente, fra jeg var liten, jeg skrev om1930-tallet og om hva rasehat kunne gjøre med en ung,sårbar jente. Jeg tenker på den lille jenta i den førsteboka mi, The Bluest Eye. Jenta jeg skrev om, var en gammelvenn av meg. Jeg husker vi en dag gikk og snakketom Gud, om han fantes eller ikke, vi var vel ni–ti år.En veldig dypsindig samtale, som du skjønner.Morrison himler med øynene, drikker litt kaffe,og fortsetter:– Og så sa jeg: Jo, Gud finnes. Nei, sa hun, det gjør hanikke, jeg har bevis, jeg har bedt hver kveld i to år om å fåblå øyne, og det har jeg ikke fått. Dét var beviset hennes.Jeg så på henne, husker jeg, og det første jeg tenkte, varhvor grusom hun ville sett ut med blå øyne. Hun varvirkelig vakker, høye kinnbein, nydelige mandeløyne,veldig mørk, hun var helt strålende. Jeg forsto da, i detøyeblikket, hva skjønnhet var. Det vil si, etter at jeg haddetenkt: Æsj, blå øyne på deg, det ville sett helt sprøtt ut.– Et såkalt estetisk øyeblikk?– Ha ha, ja, vi var jo bare barn den gang. Men som voksenbegynte jeg å tenke: Hvordan kom hun dit? Hvordankom hun til et punkt i sitt niårige liv hvor dét sto somsaligheten for henne? Det selvhatet, hvor kom det fra?Frihet og undertrykkelseNettopp selvhat er noe som går igjen i Morrisons bøker.– I Beloved, for eksempel, skriver du om en mor somtar livet av datteren sin for å redde henne fra slaveriet.Hvor kommer ideen til en slik bok fra?– Jeg begynte å skrive Beloved på 1970-tallet, i en tidhvor kvinnebevegelsen sto sterkt. Og noe av kvinnefrigjøringenbesto den gang i at vi kunne velge ikke å fåbarn. Vi kunne bruke prevensjon, det ble lov å ta abort.Jeg tenkte at ja, det er sant, men det var en periode i svarthistorie hvor dette var helt omvendt, hvor frihet var det åfå barn – og å få være ansvarlig for det. Slavene hadde joikke kontroll over barna de fikk. Barna var som valper,Toni MorrisonHjem349,–9788203218330Oversatt av Bodil EngenEUGENRUGETilgjengelig som e-bokHjem er en vakker ogintens roman – om søskenkjærlighetog om samholdog selvrespekt i den svartebefolkningen som våpenmot nedvurdering ogundertrykkelse.Toni Morrison er en avusas mest betydningsfulleforfattere og har skrevetflere internasjonalt anerkjenteromaner. Mangeav dem er kommet pånorsk. I 1993 fikk hunNobel prisen i litteratur.

61hvorfor det er sånn at det ikke finnes noe sted i helelandet hvor vi kan gå og minnes de som klarte seg, ogde som ikke klarte seg, absolutt ingen steder, ingenplakett, ikke noe tre, ikke noe monument, ingen grav.Det snakkes visst om et museum i Washington nå. Og desiste tiårene er det flere og flere som har skrevet om dissetingene. Men vi er ikke akkurat så gode på dette mederindring. I det store og hele er det som om minnet omdet som skjedde, bare er blitt utslettet. For oss amerikanereskal alt være nytt. Tenk hvordan det ville vært omUSA faktisk husket alt?– Ja, det ville blitt en tung bagasje.– Gjett om. De innfødte? Niks, vil ikke høre om det.på et eller annet tidspunkt ble de bare solgt videre.– Sier du at boka også er en samtidskommentar?– Nja, jeg ville vel få fram at dette med frihet ikke er såenkelt. Hva som er frihet, avhenger av omstendighetene.Jeg tenker for eksempel på dette med barneekteskap.Vi reagerer jo med stor harme når vi hører om slike ekteskapi andre deler av verden. Og det er gode grunner tilå reagere slik, det er ingen sunn ordning, for å si det påden måten, men vi må også huske at slike ekteskap oftebeskytter disse jentene. De er 13–14 år. Tenk så sårbarede er. Og for kvinner er disse samfunnene så undertrykkende,så fornedrende. Når vi prøver å overtaledem til å avskaffe slike ekteskap, må vi ikke glemme atvi etterlater disse jentene uten noen som helst beskyttelseidet hele tatt. Ting er komplisert. Vi kan ikke bare si:Det er en uting, ikke gjør det.– Jeg lurer på hva du tenker om USAs forhold til sin egenhistorie i dag. Jeg leste et sted at det ikke finnes et enestemuseum eller offisielt minnesmerke i USA over slaveriet.Stemmer virkelig det?– Det er sant, ja. Jeg skrev en gang et lite essay somheter A Bench By The Road. I det essayet spør jeg meg«Resignert forakt»Reisen Morrison skriver om i Hjem, er like mye en indrereise som en reise i geografien. Å komme hjem er forbåde Frank og Cee å bli kjent med nye sider av seg selv.Samtidig kan vi lese boka som en utforskning av ulikesider ved det hjemlige. Hjem er Lotus, barndommenslandskap, men hjem er også det kvinnelige, det moderlige.Det skal etter hvert vise seg at eksperimentene Ceeer blitt utsatt for, har ødelagt livmoren hennes. I Lotusblir hun tatt vare på av et lokalt kvinnefellesskap. Somde fleste av Morrisons sterke kvinner kaster de ikke borttida på sympati, men møter tårer og fortvilelse med«resignert forakt» og et erfarent «misery dont call ahead».– De er beinharde, disse kvinnene?– De er beinharde.– Men de er der?– De er der.– Hva er det ved kvinner som gjør at du så ofte tilleggerdem en helende kraft?– Ja, jeg gjør det, gjør jeg ikke? Morrison smiler.– Cee var et ganske stakkarslig lite vesen. Hun varfullstendig avhengig av broren sin. Og en storebror erfint å ha, men en bror kan også ta vare på deg på enmåte som forsterker de sårbare sidene dine. Kvinnenei Lotus minner meg om kvinnene jeg selv vokste oppmed. De kunne være så uforsonlige når det kom til hvordanvi oppførte oss, men de var samtidig så tilgivendeog forståelsesfulle i måten de lærte oss opp på, gjordeoss sterke på. De lot aldri, absolutt aldri, noen skadeoss. Den rollen kvinner har og har hatt som oppdragereog omsorgspersoner i vår sivilisasjon er virkeligingen liten eller underordnet rolle. Det er en viktigog skapende rolle.– Ingen blir seg selv alene?– Sånn er det.Hun strekker på seg, ser ut mot balkongen, stemmener mild:– Ingen blir seg selv alene.Dette intervjuet sto første gang på trykk i Klassekampen høsten 2012.Kaja Schjerven Mollerin er litteraturviter og kritiker. Hun har skrevetSeks fot under, et essay om Hans Herbjørnsruds forfatterskap ogessaysamlingen Sammen, hver dag. Om fellesskap i litteraturen.I 2012 ble hun kåret til Årets kritiker.

62Hvordan ser, husker og føler vi?Hvordan forholder vi oss tilandre mennesker?Hva innebærer det å sove,drømme, snakke?Hva er selvet?I Livet, tanken, blikket samler Siri Hustvedt32 essays skrevet mellom 2006 og 2011.I disse fascinerende, levende og engasjerendetekstene viser Hustvedt hva som liggerbak romanene hennes: En veldig nysgjerrighetpå hvem vi er og hvordan vi ble slik.Her deler hun sin kunnskap om filosofi,nevrovitenskap, psykologi, psykoanalyse oglitteratur. Første del, Livet, henter sitt stofffra forfatterens eget liv. I Tanken utforskerhun temaer som minner, følelser og fantasi.Blikket handler om billedkunst.hustvedts unike syntese av kunnskaper framange ulike felt, der hun altså trekker påbåde erfaringer fra eget liv og fra innsikt hunhar fått fra kunst og vitenskap, gjør at hunmed stor troverdighet kan stille det helt storespørsmålet, det som opptar henne mer ennnoe annet: Hva betyr det å være menneske?LIVET,TANKEN,BLIKKETSiri HustvedtLivet, tanken, blikket399,–9788203218323Oversatt avEinar Blomgren,Ika KaminkaTilgjengelig som e-bok

63De har begge skrevet fra barnsben av, de lever sammen og leser hverandres tekster. Paul Austerog Siri Hustvedt forteller her om livet som forfatter, hvorfor de ble forfattere, og hva de tenkerom litteraturens fremtid i en stadig mer digital verden. TEKST Mette Solberg Fjeldheim FOTO Ruvan WijesooriyaDET LITTERÆRE SUPERPARET– Bøker blir en del av deg, de er deg.Siri Hustvedts stemme er klokkeklar,nesten ungpikeaktig. Den kler henneselegante, vevre, likevel nordiske, åsyn.Ivrig og med sterkt engasjement snakkerhun om de mange bøkene og tekstenehun har lest opp gjennom årene,noen av dem om igjen og om igjen. – Visluker bøker, fortsetter hennes mann,forfatterkollega og bestevenn. Austersstemme er naturlig nok betrakteligdypere, men også sterkt karismatisk,ru, og med et tydelig preg av NewJersey-aksent. – Jeg har lest så mangebøker: lyrikk, romaner, filosofi, historie… Men Paul Auster leser ikke lengerbøker med samme hastighet som før,innrømmer han.Det litterære superparet fra Brooklyner en svipptur innom Oslo. Likevel harde satt av tid til et eksklusivt lite intervju.Dagene her er få, og det er mye påagendaen. Så selv om klokka ikke ermer enn litt over ni, er de godt i gangmed dagen allerede – dog noe motsin egen vilje. For når man først harså celebert besøk i byen, er det mangesom vil hilse på. Første punkt pådagens agenda var en bokprat foralle ansatte i Aschehoug forlag.På plassen foran forlagshuset erfontenen stille, vannet er stengt av forsesongen. Damen av sten i midten harfått en hvit kappe over seg, hun tronerover snøbadet under den kalde gråhimmelen. Inne i forlaget er det varmt,og det blir servert kaffe og croissantertil en fullsatt kantine. Stemningen erspent og forventningsfull. Tett i tettsitter vi, med tente lys på bordeneog venter.Auster og Hustvedt kommer, de erpunktlige – og de leverer. Knapt våkne,med hendene godt knyttet rundt hversin kopp varm drikke, setter de segi sine tildelte stoler på scenen. Sirislanger sine slanke lange ben om hverandreog lener seg godt tilbake. Paul,på motsatt side av scenen, halvt sitter,halvt ligger, tilsynelatende avslappetmed beina strakt fremfor seg. Anklenehenger lett utenfor scenekanten.Velvillig til sinns, men ikke uten et litespor av motvilje. Dette er et ugudeligtidspunkt å stå opp på, skal en tro PaulAusters lille kommentar: Kunne viikke heller ha invitert dem på ettermiddagen?Man kunne tro dette varto kunstnere som jobbet hele nattaog sov halve dagen. Slik er det ikke.– Jeg står opp tidlig og starter arbeidsdageni sju–åttetiden. Jo tidligerejeg starter, jo bedre er det. For dafår hun også gjort mer og lest mer påettermiddagen, sier Siri.– Hvis jeg er i begynnelsen av bokajeg skriver, våkner jeg i sju–åttetiden,litt senere enn min kone. Paul trengerlitt mer tid på seg om morgenen. Daleser han avisen, drikker te, og nårhan så begynner å våkne, spaserer hantil en leilighet i nabolaget, hvor hanskriver. Men om han er på slutten avboka, våkner han gjerne enda tidligere.Paret er ikke Norge kun for å besøkeOslo. De er nærmest på en liten turnéi Skandinavia. Etter en svært vellykketåpning av Litteraturhuset i Bergen,hvor de begge var hovedattraksjonen,har de tatt turen innom Oslo, før veiengår videre til Stockholm og Skavlan.Men først rekker vi en prat om forfatterrollen,inspirasjon og litteratur.Vi har skjermet oss en halvtimes tidinne i Aschehougs fineste møterom,det med utsyn mot piazzaen midti Oslo sentrum.– Its funny, I walk around feeling that… Auster nøler litt, før han fortsetter.– Vi er alle en del av samme familie.Kleist, Kafka, Montaigne … de er såintegrert i den jeg er nå. Det betyr ikkenoe hvor lenge de har vært døde, innimeg er de fullt ut levende. Det er somom jeg forestiller meg at vi skal møtesi himmelen og ha samtaler der.Siri bryter inn. – Jeg tror dettegjelder alle forfattere. Men jeg trorat kvinners posisjon i litteraturen erannerledes, det har vært annerledes.Det er ikke så lett for kvinner å føleseg som en del av familien, som menngjør. Det er en stor sorg for meg måjeg si … Auster kremter, Siri fortsettertankerekken, – … at når folk hukerav alle store forfattere, er det sværtfå kvinnelige forfattere blant dem.Du må tro at du har noeå si som er verdifullt.Siri Hustvedt om forfatterrollenAuster: – Men Siri, jeg snakker igjenog igjen om outsiderne. Så var de igang igjen. Ekteparet som er hverandresbeste venner, kollegaer, foreldretil musikeren Sophie, som leserhverandres tekster og som sitter oppeom kveldene og drøfter litteratur ogfilosofi, har kommet til et tema hvorde tydeligvis ikke enes til fulle.Vi skal tilbake til kvelden før, da Siriog Paul ble intervjuet av psykiaterenFinn Skårderud på Victoria Jazz Scenepå Karl Johan. Med fullsatt sal, og detkunne vært tre ganger så mange gjesterom det hadde vært plass, drøftetde hvordan kvinner ikke alltid har hattdet like lett som forfattere. Eksempeletde trakk fram da, som nå, er Emily Dickinson.Dette er kvinnen Siri ser til forå illustrere forfatterrollen. – Uansetthva folk sier når de kritiserer deg, sierde ikke vil ha deg, må noe i deg værenoe stort, hardt og insisterende på at

64du har noe viktig du vil dele. – Du måvirkelig være tøff, sier Siri om forfatterrollen.– Man må være like tøff somEmily Dickinson.Finn Skårderud spør Paul Austerom hva det er som driver ham somforfatter.– I tend to look at writing and the compulsionto write an illness. Han forklarerdet med at friske mennesker trengerikke skrive. – Svært få mennesker somer integrert i samfunnet, lykkeligemennesker, ønsker å sitte alene i etI’ve been wanting towrite since I was 15, whichmeans I’ve been writingfor 50 years now.Paul Auster om det å være forfatter.rom og skrive. De fleste menneskerer fornøyd med livet sitt, og kanskjeleser de en roman en gang iblant, sierhan. Men kunstnere, som Auster kaller«walking wounded», mener han måutforske ting på en måte folk flest ikkehar lyst til. Han hevder videre at detmå et begjær til for å skrive, og at deter forfatterens bidrag til verden, ved åutgi bøker. Når unge skrivende kommeropp til Paul Auster og sier de vil bliforfattere, svarer han – Ikke gjør det!Du kommer ikke til å tjene noen penger.Du får ingen glorie. Du kommertil å lide. Men – du vil kanskje oppleveå ferdigstille noe.Med dette friskt i minne, konfrontererjeg dem begge med dette: Mener de virkeligå advare strebende unge forfattereså sterkt mot å bli forfattere?– Det er Paul som sier det, ikke jeg,parerer Hustvedt. Men hun tror ikkeat man kan bli forfatter uten å elskebøker og andre forfattere, og man måha lyst til å bli som disse forfatterne.– Det blir så viktig, som en utenfra- oginn-prosess, sier hun. Men så, når duopplever at du blir forfatter, som hunog Auster har blitt, blir det en innenfra-og ut-prosess: – Du bestemmer degfor at du har noe å si, noe som er enarrogant holdning, men du må ha det:Du må tro at du har noe å si somer verdifullt.Auster vil fortsatt ikke anbefalehvem som helst å bli forfatter. Likevel.De setter begge pris på å være inspirasjonskildertil andre som har lystå skrive.– Det er en flott ting å vite at vi inspirererandre til å skrive, sier Hustvedtom den saken. Det er en av de bestekomplimenter hun kan få.Så hvilke forfattere har Auster og Hustvedtselv lest og latt seg inspirere av?Nå for tiden, leser de helst sinevenner. Coetzee, Rushdie, DeLillo.Men det var klassikerne som sattedem i gang:Det var den sommeren Siri var13 det hele startet. Den sommerenleste hun roman etter roman. Noehadde skjedd; hun hadde kryssetterskelen til å lese bøker med litenskrift. Hun mener det sannsynligvisvar noe i hjernen som gjorde at hunda klarte å lese mer komplisert tekst.Hun hadde lagt sin elsk på klassikeresom Brontë, Austen og Dickensi særdeleshet. Så kom hun til DavidCopperfield.– I thought to myself that … if thisis what books are like, this is whatI want to do.For Auster startet det litt tidligere.– Da jeg var åtte–ni var jeg allerede enpasjonert leser. Jeg leste sportsromaner.Hustvedt nikker gjenkjennende.Slik var det for henne også, menhun leste jenteromaner. R.L. Stevensonvar den første forfatteren Austervar knyttet til. – Jeg begynte forrestenå skrive da jeg var ni, men bare formoro skyld, det var dikt – virkeligdårlige dikt.Her bryter Hustvedt inn – Hvisdet er slik du skal datere det … Jegvar ni, og jeg skrev en roman da jegvar 11. Den hadde kapitler, og et avdem var kalt «Danger», ler hun.– Jeg var 12 da jeg skrev en kriminalroman.Senere enn deg, I was a littleslower skyter Auster inn. Da han var14, begynte han å bevege seg inn i devoksne, mer alvorlige ting. Nå lestehan Voltaires Candide, noe han syntesvar «absolutely funny». Som 15-åringleste han Dostojevskijs Forbrytelse ogstraff. Og tenkte det samme som Siri:– If this is what books can be, I wannawrite books. Siden har han skrevet.Hans forfatterskap har nå vart i 50 år.Og han har ennå flere bøker på lager.For tiden skriver Paul Auster påen ny selvbiografisk bok, en oppfølgertil Vinteropptegnelser. Tittelen erReport from the Interior. Boka er i firedeler og handler om hans tidligereår, hans indre, åndelige liv ogutviklingen av ideer.Siri Hustvedt utga sin første diktsamlingi 1982 og fortsatte seneremed romaner og essays. Hun haringen planer om å gi seg som forfattermed det første. Hun har så mye hunvil utrette de neste ti årene. Hennesessaysamling Living, Looking, Thinkingutgis på norsk nå i høst, og hun skriversamtidig på en roman som er ventetutgitt på norsk i 2014.Men hva tror de om litteraturens fremtidi en stadig mer digital verden?Auster lener seg tilbake i stolen,vipper på de to bakerste beina.– It doesn’t matter! Han tror ikkepapirbøker vil dø ut, men at litteraturenvil finnes i mer varierte utgivelser.Han ramser opp: Selv om tv kompå markedet, døde ikke radioen ut.Fly eliminerte heller ikke tog. Slowfooder kommet som en motvekttil fastfood.Men den utviklingen han fryktermest, er at enhver forfatter blir sinegen forlegger. At det er forfatternemed det beste forretningstalentetsom vinner. Men, som Auster sier:– Litterature will never die!Mette Solberg Fjeldheim er markedsansvarligfor skjønnlitteratur og dokumentari Aschehoug.

65Agora Bibliotek utgir noen av vår tids mest betydningsfulleutenlandske forfattere i norsk oversettelse. De fleste av dem er alleredeveletablerte på den internasjonale scenen.Agora Publishing er et selvstendig forlag som samarbeider medAschehoug forlag og som drives av Anette og Gabi Gleichmann. Ambisjonener å være det lille forlaget med de store forfatterne. I vår utkom romaneneIngen kunst av Péter Esterházy, Den siste greker av Aris Fioretosog Våre forfedre av Italo Calvino.Agora BibliotekSigrid Combüchen er en av Sverigesfremtredende forfattere. Hun debuterteallerede i 1960, 18 år gammel. Hennesforfatterskap omfatter et titall bøker.I 2010 ble hun tildelt August-priset forSpill – en dameroman. Den mektige romanenByron utkom i 1988 og markererhennes internasjonale gjennombrudd.Poeten Byron var en rebell, men ikkeav den enkle verdensforbedrersorten.Han ble kalt – med et bevinget ord –«mad, bad and dangerous to know».Karikaturene avbildet hans klumpfotsom bukkefot, han drakk av en sølvinnfattetdødningeskalle, og det gikk rykterom incest og sodomi. For ham fantesdet ingen bekvemme sannheter. Da handøde bare 36 år gammel i Hellas, etterlothan en følelse av noe ufullbyrdet.Det skyldtes ikke at han hadde levd kort,for han hadde også levd fort. Sidenden gang har mange hatt en nysgjerrigtrang til å forklare Byron. Denne bokenhandler mer om nysgjerrighet ennforklaringer.Émile Ajar er pseudonym for denfranske forfatteren Romain Gary, som isin alders høst lengtet etter kunstneriskfornyelse og derfor skrev et par romanerunder et annet navn. For romanenMed livet foran seg ble forfatteren i 1975belønnet med Goncourt-prisen, ogboken ble en verdenssensasjon.Med livet foran seg fortelles av Momo,en nysgjerrig og uskyldig arabisk guttmed et stort hjerte. Han vet ikke myeom seg selv, ikke engang hvor han kommerfra og hvor gammel han er. Deter madame Rosa, en pensjonert jødiskprostituert, som lærer ham alt om liveti Paris-forstaden Belleville og hva somligger foran ham. Med vidunderligepersoner, hjerteskjærende handlingog selvoppfunnet språk har forfatterenskapt et mesterverk som har værthelt stildannende.Cynthia Ozick har i mer enn firetiår hatt en fremtredende plass i densamtidige USA-prosaen. Med sitt elegantespråk og skarpe samtidsanalyserfullfører hun en sterk jødisk-amerikansklitterær tradisjon med røtter hos IsaacBashevis Singer og Saul Bellow. Realistog mystiker på samme tid har Ozickogså sans for det groteske og makabre.Ingen forfatter er blitt belønnet såmange ganger med O. Henry-prisen,verdens fremste utmerkelse for novellekunst,som Ozick.Fremmedlegemer fører tanken tilHenry James’ romaner, både stilistiskog tematisk. Det er et bevisst grep fraCynthia Ozick, som lenge har vært interesserti sin store forgjengers forfatterskap.Handlingen utspiller seg i Paris ogkretser omkring en håndfull amerikaneresom forsøker å finne seg selv i denevige stad. Med stor psykologisk finesseog stilistisk briljans fanger forfatterensine personers møte med en fremmedverden.Sigrid CombüchenByron369,–9788293139041Oversatt avEirik LodénTilgjengelig som e-bokÉmile AjarMed livet foran seg369,–9788293139157Oversatt avAnne ElligersTilgjengelig som e-bokCynthia OzickFremmedlegemer369,–9788293139102Oversatt avKari & Kjell RisvikTilgjengelig som e-bok

66Saul Bellow ga USA en ny stemmeTEKST Gabi Gleichmann Oversatt av Eirik Myhr1.Hva er en klassiker?I oktober 1944 holdt T.S. Eliot enforelesning i det engelske Vergilselskapetmed tittelen «What Is AClassic?». Ifølge den engelske dikterener tegnet på en klassiker åndensog språkets modenhet: I en klassikermøter man vidd, allmenngyldighetog univers alitet.Hundre år tidligere forsøkte denfranske kritikeren Charles AugustinSainte-Beuve å besvare det sammespørsmålet. Den sanne klassikeren,mente han, er en forfatter som virkelighar beriket menneskesinnet, somhar oppdaget noe nytt, eller som harfått et nytt grep om noen av de evigelidenskapene. Det er en forfatter somhar klart å gi sin tanke en ny form, ogsom snakker til alle i en stil som helt erhans egen, men som like fullt tilhøreralle, en stil som er ny uten å gripe tilspråklige nydannelser, på én gangbåde ung og gammel, uten å væreknyttet til samtiden.Amerikaneren Saul Bellow, merenn noen annen i sin generasjon,oppfyller både Eliots og Sainte-Beuvesdefinisjon og fortjener derfor å bli kalten moderne klassiker. Han hører i etterkrigstidentil de forfatterne som harutvidet vårt synsfelt, flyttet grenseneog funnet nye veier i sin kartlegging avmenneskets indre og ytre landskap.Han har fanget substansen i en problematiskmenneskelig situasjon og harfunnet fram til en form som gjør dettetilgjengelig for andre.At Bellow dessuten hele tiden klarerå more og uroe med sine humoristiskeog intelligente amerikanske skjebnerog eventyr bidrar naturligvis til athan er en forteller man gjerne vendertilbake til – om og om igen.2.Om Bellows stilling som etterkrigstidensfremste romanforfatter i USAråder det stor enighet. Allerede førhan ble tildelt nobelprisen i litteraturi 1976 – «för den mänskliga förståelseoch subtila kulturanalys, som förenasi hans verk» – var hans framskutteposisjon allment anerkjent.Som arvtaker til den store russiskeromantradisjonen (Lev Tolstjoj ogFjodor Dostojevskij) og den moderneamerikanske fortellerkunsten (TheodoreDreiser, William Faulkner ogErnest Hemingway) var Bellow realismensfremste talsmann i hjemlandet.Han har mer enn noen annen vist atlitteratur ikke behøver å eksperimenteremed verken form eller teknikk forå kunne uttrykke det moderne mennesketserfaringer og livssituasjon.Leser man Bellows bøker i ett sveip,framstår han som en forbløffendemålbevisst og konsekvent forfatter– hans ouevre viser en bemerkelsesverdigkontinuitet, uten at den av dengrunn mangler spennvidde.Han har riktignok skapt et rikholdiggalleri av særegne skikkelser, men deforskjellige ytre karakteristika til trosslyser slektskapet tydelig igjennom:Protagonistene er uinnfridde muligheterav forfatterens egen manifesteperson. Bellows romanserie kan derfor– litt satt på spissen – bli betraktetsom en fortløpende dannelses- ogutviklingsroman, omkring én ogsamme hovedperson, gjenspeileti forskjellige epoker.En annen måte å betrakte hansdikterverk på er å se det som en fortløpendekommentar til livet i USA – endiagnose av menneskets vilkår og detsmuligheter til å leve et verdig liv. I løpetav mer enn førti år har Bellow skildretsitt kontinent, de forskjellige tiårene,den skiftende tidsånden og atmosfæren,og han har tatt pulsen på enkeltståendesjeler mot en bakgrunn av denkollektive sjelstilstanden i landet.3.Alle eksperter er enige: I snevermening har Bellow ikke vært stilskapende,selv om han ofte er blitt utpektsom den ledende eksponenten for enikke-eksisterende New York-jødisklitterær retning. Til tross for denforteller tekniske dyktigheten er dethans knivskarpe intellekt, som skånselløstgjennomborer hver avkrok avdet myldrende amerikanske storbylivet,som blir ansett for å være Bellowsfremste egenskap. Hans storhet liggerimidlertid ikke bare i den fargesterkefikseringen av menneskenes livsvilkåri det moderne samfunnet, men ogsåi hans evne til å opptre på riktig tidspunktmed riktig sak og gi en stemmetil de stemningene og problemenesom ligger i luften, men som ennå ikkeer blitt artikulert på litterært vis.Her er det imidlertid nødvendig meden reservasjon. Det rommer nemlig enviss fare dersom man i første omgangbetrakter Saul Bellow som en intellektuellforegangsmann og plasserer hansverk i en gruppe som omfatter riktorkestrerte storbyskildringer med detfølsomme individets utsatte stillingi fokus, for samtidig som man hyllerBellow for hans dypsindighet og tildelerham rollen som den amerikanskesjelsinteriørets Christofer Columbus,overser man lett det virkelig originalehos ham, og på den måten kommerman kanskje til å se helt bort ifrahans klart viktigste bidrag til fortellerkunsten.4.Da USAs jøder, med den østeuropeiskeinnvandrerbakgrunnen de ofte hadde,for alvor trådte inn i den amerikanskelitteraturen i 1930-årene, møtte de enfremmed verden som hadde sprungetut av historiske realiteter og livsproblemersom var radikalt forskjellige fraderes egne.I amerikansk prosa har fysisk handlingog temaene omkring individetsproblemer i forhold til sitt eget jegalltid forekommet frodig og rent framoverstrømmende, men det samme harikke vært tilfelle med den reflektertetenkningen og de intime menneskeligeforholdene, med tilhørende lojalitets-og ansvarsproblemer, som harpreget østeuropeisk-jødisk tradisjon.I tillegg var selve det engelske språket,med sin kristne arv, noe fremmed

67– det var et lånt tungemål, helt utende betydningene, assosiasjonene ogrefleksjonene som var kjent fra denfelles jødiske erfaringen, et uttrykksmiddelsom ikke kunne tilby verkennoen følelse av tilhørighet eller avnoen fortrolige intimiteter. Dessutenblåste det kraftige antisemittiskevinder innen kulturlivet: Å ta til segden europeiske intellektuelle jødenserfaringer var ikke comme il faut.Jøden ble på denne måten ståendeigjen ute i kulden, henvist til sin trygge,men provinsielle ghetto, utenforlitteraturens hovedferdselsåre.Et tiår senere befant USAs fortellerkunstseg i en generasjons- og klimaendring.Den hardkokte stilen, medsitt atletiske ideal og sin korthogne,avskallede prosa, hadde rukket åstivne i en postitur, og tiden var modenfor en litterær omvurdering. Deførste som frigjorde seg fra det tidligeredominerende stilidealet og åpnetveien for en ny uttrykksform og etmer humant tankegods, var to jødiskeforfattere fra Chicago – Saul Bellowog Isaac Rosenfeld.5.Bellow reagerte ofte imot å bli betegnetsom en jødisk forfatter. Han fantdet intellektuelt vulgært, verdiløstog provinsialiserende.Det er lett å forstå hans gjenstridigemotstand mot å la seg binde på henderog føtter rent intellektuelt sett, selv omall sann dikterkunst har en rekkeviddelangt utenfor den kultursfæren somden har sprunget ut ifra, og dermedtilhører verdenslitteraturen.Derimot har forfatteren aldri fornektetat hans fortellerstil, hans humor,hans livssyn, hans motiv, hans form oghans utvikling i høy grad er avhengigav hans jødiske bakgrunn.6.Saul Bellow ble født i 1915 i en russiskjødiskfamilie i Québec, Canada, oghan lærte seg tidlig fire språk: jiddisk,hebraisk, engelsk og fransk. Underoppvekst- og studieårene i Chicagokom han dessuten i kontakt både medstorbyens harde gateslang og meddet akademiske miljøets egenartedesjargong.Denne mangfoldige språkbakgrunnendannet en slags resonansbunnsom nærmest insisterte på å kommetil uttrykk. Men det tok et tiår førBellow fant sin melodi, en diksjon somforener flere forskjelligartede stemmer.Således er språket i hans tidligebøker behersket og klassisk måteholdent.Først i The Adventures of AugieMarch (1953), der pikareskromanenstilsynelatende løse komposisjon gaham mulighet til å gi frie tøyler til sinfantasifulle fabulering og sin strømmendeordrikdom, fant han sin egenstil og sin språklige egenart.Få amerikanske forfattere har en såsærpreget stemme som Bellow. Hosham blir høyt og lavt satt sammen,metafysisk lyrikk blir flettet sammenmed jordnær prosa, høyspentevisjoner blir dobbelteksponert medlavmælte refleksjoner, et kultivertidiom som er mettet av allusjoner ogsymboler, inngår i en legering medgatens nonsjalante og drastiske slang.Den stadig pågående kollisjonen mellommotstridende uttrykk gir framstillingenet distinkt tonefall – en uroligvibrerende puls, et mangstemmigekko. Men nobelpristakeren tar segikke bare store friheter med syntaksen– for å tilstrebe å skru opp tempoetlåner han også ofte jiddiskspråketskjappe intonasjon og rytme. Ikke destomindre gir Bellows framstilling inntrykkav klarhet, for tvers igjennom derastløse kastene framtrer en personligstemme fylt av vemod, humor,med-følelse og humanisme.Bellow strevde altså etter å utvidedet tradisjonelle språket med minner,stemninger, assosiasjoner og betoningersom ikke har sin opprinnelse i USA– han slet med å finne fram til en uttrykksformsom gjenspeiler storbyliveti dets sprikende forvirring og utømmeligemangfold.Man kan uten å overdrive påstå atBellow, innen amerikansk fortellerkunst,siden Faulkner og Hemingwayer den første som har skapt et nyttlitterært språk som fanger inn både etbredt spekter av amerikanske dialekterog kakafonien i etterkrigstidensånd. Slik førte Bellow sitt lands prosa– som lenge var altfor snevert anlagt tilå kunne ha plass til innvandrerminoritetenesstemmer og kultur med røtteri Øst-Europa – forbi denne prosaensspråklige begrensning. Han utvidet ogsprengte rammene for den amerikanskeuttrykksformen, og han bidroi høy grad til å forsterke den verbalefølsomheten på sitt nordamerikanskekontinent.7.Debutromanen Dangling Man (1944),mannen som svever i luften, mennesketuten fotfeste i tilværelsen, har værten stadig tilbakevendende nøkkelfiguri Bellows diktning. Hans bøker kretserom skuffede, men likevel håpefullemenn, rastløse og utålmodige, intensiveog fornuftige skapninger på jaktetter en dypere mening i tilværelsen,tragikomiske og en smule patetiskeskikkelser som ikke vil underkaste segde så ensidig prestasjonsinnrettedeamerikanske samfunnsidealene.Ensom og utstøtt, tynt mellom detkapitalistiske forbrukersamfunnet ogden sentralstyrte massekulturen, slittmellom sin fornuft og sin ansvarsfølelsepå den ene side og mellom flyktigeimpulser og individuelle nevroser påden annen side, fanget i sin egen utilstrekkelighetog sin arv, i usikker balansegangmellom frihet og trygghet:Det er Bellows protagonist – schlemiel,ulykkesfuglen, den sorgmuntre klovnenfra osteuropeisk-jødisk folklore,mannen som vil godt, men som oppførerseg klumset og tåpelig og roterseg inn i den ene umulige situasjonenetter den andre.Men til tross for at flertallet av Bellowsskikkelser er jøder, representererde – med sin eksistensielle uro og tiltrotil livet og til menneskene, på sinestreiftog som fører dem på villspori en komplisert og vaklende verden– en generell erfaring som de delermed mange i Vesten. For så vidt harBellow lykkes med å blottlegge detenkelte mennesket og opphøye dettil det allmenngyldige – hans marginaliserteromanhelt, eller rettere sagtantihelt, er et levende symbol på detlidende moderne mennesket.Saul Bellow har nå vært død i sju år.Men hans romaner lever. For i kraft avpersontegningens dyp, tankekraftensvitalitet og uttrykkets fullbyrdelsedanner hans verk det uovertrufneportrettet av det moderne USA ogdet blottstilte nåtidsmennesket.Gabi Gleichmann er skribent, litteraturkritikerog forlegger. Han debuterte i 2012 medromanen Udødelighetens elixir, en bok somer solgt til 14 land, og som ble nominert tilden norske Bokhandlerprisen i 2012.

68Et vindu motverdenVelkommen til de multietniske Karpatene.Velkommen til loosers paradise.En slaves kamp for friheteni Sør­afrika, en russisk-østtyskfamilies historie gjennom tregenerasjoner, to reisendehandelsmenns ferd i de fattigsteavkroker i de multietniskeKarpatene – litteraturens verdener enestående og mangfoldig.Sørafrikanske André Brink,tyske Eugen Ruge og polskeAndrzej Stasiuk gir oss leseopplevelservi ikke glemmer.Andrzej StasiukTaksim349,–9788203218316Oversatt avAnne WalsengTilgjengelig som e-bokAndrzej Stasiuk er født iWarszawa i 1960. Han harskrevet poesi, teater, prosaog non-fiction. Stasiukdebuterte i 1992 og bleumiddelbart oppfattetsom en viktig stemmei det polske litterærelandskapet. Snart var hanå regne som leder for dennye polske litteraturen ogbidro til en rekke litteræretidsskrifter og magasiner.Han har fått priser i Polen,men også i Frankrike ogTyskland, der den spesielletonen i hans bøker og ikkeminst hans store kjærlighettil det man har kaltEuropas bakgård, harvakt stor entusiasme.Forfatteren Andrzej Stasiuker en hvileløs reisende, ikke minsti baklandet av Europa der han harforflyttet seg rundt med bil, buss ogferjer i små byer og landsbyer som defleste aldri har hørt om. Ut av detteer det bl.a. kommet en reiseskildring(On the road to Babadag), men deter vanskelig å tro at det ikke også harvært inspirasjonskilden til den vakreromanen Taksim, som nå foreliggerpå norsk.I en totalt nedslitt varevogn, ragger Wladekog kameraten hans rundt i utpostene av detmest østlige Europa. Det er et område meduendelig mange grenseoverganger, noe somikke alltid gjør det enklere å bedrive salgav bruktklær fra Vest-Europa.Med bitende ironi forteller Stasiuk omderes ferd til de mest utenkelige og fattigeavkroker, og ikke minst om hvordan desnor seg for å bli kvitt kleslageret sitt. Ogting blir langt mer komplisert den dagenWladek forelsker seg i billettselgerskeni et ambulerende tivoli …i disse små byene og landsbyene kjemperrestene fra det vestlige overflodssamfunnetmed billige kinesiske produkter om kundenesgunst. Livet har forandret seg for raskt.Og det er knapt nok blitt bedre. Her finnesmenneskesmugling og alle former for lysskyvirksomheter, og verden fortoner seg somet stort loppemarked der du i beste fallkan gjøre en god handel.takket være Stasiuks roman får vi envirkelig følelse med disse menneskenesønske om å komme seg vekk, deres rasismeog deres angst. Taksim er en tvers igjennommed menneskelig bok.

69«Kommunismen som politisk utopi serut til å miste litt av sin stråleglans for hvergenerasjon som går.»«Det er sånn det er å være slave – alt erbestemt for deg av noen der ute. Du må barehøre etter og gjøre som de sier. Du kan ikkesi nei. Du stiller ingen spørsmål. Du baregjør som du blir bedt om. Men bakerst ihodet tenker du: Snart må det komme endag da jeg kan si at det og det skal jeg gjøre,det og det vil jeg ikke gjøre.»Eugen RugeNår lyset svinner399,–9788203217579Oversatt avSverre DahlNår lyset svinner handler om tre generasjoner.Besteforeldrene, Charlotte og Wilhelm,er fremdeles glødende kommunisterog vender i begynnelsen av 1950-årene hjemfra sitt eksil i Mexico til den unge staten DDRfor å yte sitt bidrag til oppbyggingen av etsosialistisk samfunn. Deres sønn Kurt venderhjem fra en annen retning, Uralfjellene.Som ung emigrerte han til Moskva og bleforvist til Sibir som straff for å ha kritisert detsovjetiske regimet. Sammen med sin russiskekone kommer han tilbake til det småborgerligeØst­tyskland som han håper vil kunneforandre seg til det bedre. Barnebarnet,Alexander, klarer imidlertid ikke å finne segtil rette i dette hjemlandet han ikke selvhar valgt, og han drar til Vesten sammedag som familiens patriark fyller 90.André BrinkPhilida389,–9788203218378Oversatt avEgil HalmøyVi er i Sør­afrika, året er 1832, og det svirrerav rykter om frigjøring av slavene. Philidaer mor til fire barn som hun har fått medFrancois Brink, sønnen til hennes herre. Hanhar lovet å gjøre henne fri, men da farenbeordrer ham til å gifte seg med en hvitkvinne fra en velstående Cape Town-familie,går Francois tilbake på sitt løfte. Philida vilbli skilt fra de to gjenlevende barna og solgttil nye slaveeiere i det ugjestmilde områdetnord i landet.Philida nekter imidlertid å godta sinskjebne og bestemmer seg for å ta sakeni egne hender selv om det kan koste hennelivet. Hun begir seg av gårde på den langeferden over villmarken ved breddene avGariep River til det fjerne Stellenbosch, derhun akter å levere en klage mot Francoistil stedets slavebeskytter.Tilgjengelig som e-bokTilgjengelig som e-bokNår lyset svinner er en frodigfamiliesaga, en romanom en politisk ideologi oget levende innblikk i hverdagenunder Øst­tysklandskommunistregime.Eugen Ruge er født iUralfjellene i det vestligeRussland og har studertmatematikk i Berlin. Hanreiste fra DDR til Vesteni 1988. Ruge har skrevetog oversatt for teater ogfjernsyn og underviserpå Berlin University ofthe Arts. Han ble tildeltDeutcher Buchpreis 2011for Når lyset svinner somer solgt til 15 land.Philida er en sterk historieom en slavekvinne oghennes kamp for å bli fri.Romanen er basert påvirkelige hendelser i AndréBrinks familie. CornelisBrink var broren til en avAndré Brinks forfedre, oghistorien om slaven Philidaer basert på historiskefakta.André Brink er en av Sør-Afrikas mest fremtredendeforfattere. Han har skreveten rekke romaner bådeunder og etter apartheid,og han var aktiv i motstandenmot regimet, særliggjennom sin litterærevirksomhet.

70Afghanistan er et kulturland med en århundrelang tradisjon som har produserthøytstående litteratur, kunst og kunsthåndverk. Det er ikke dette bildet vi fårav landet i nyhetene. Qais Akbar Omar, forfatteren av Og festningen hadde ni tårn,ønsker å vise verden et annet bilde av Afghanistan enn krig, ødeleggelser,fattigdom og Taliban-styre. TEKST Qais Akbar Omar Oversatt av Eirik MyhrMitt navn erQais Akbar OmarJeg er afghaner, muslim, etterkommerav profeten Mohammed, fred væremed ham, teppevever, journalist, assisterenderegissør ved oppsetningenav Shakespeare i Kabul, en boksersom har hatt fornøyelsen av å brekkemange neser og «Qais, den grusommedragekutteren». Jeg er tjueni år gammelog forfatter av boken Og festningenhadde ni tårn.I mange århundrer, fram til minbestefars tid, var familien min gjetere.Vi eide tusener av sauer og kameler ogkjøpte og solgte tepper i basarer overhele Afghanistan. Men ingen i minfamilie hadde noen gang vevd et teppefør jeg gjorde det. Det var i tiden underTaliban, da vi ikke hadde noen annenmåte å overleve på.Da jeg begynte å skrive Og festningenhadde ni tårn, la jeg merke til at ord påmange måter er som knuter i et teppe.Man forbinder ett med det neste tilflere blir til en tanke, slik knuter blirtil et mønster. Mens jeg skrev omhvordan jeg hadde bodd sammen medfamilien min i det store bygningskompleksettil bestefaren min, sammenmed nesten femti av mine nærmesteslektninger, gikk det opp for meg atdet mønsteret jeg vevde med ord, varfamilien min. Mønsteret endret segmens krig sprengte frontlinjene sinetvers over nabolaget vårt og rev det ifiller. Familien min ble tvunget til åflykte til Qala-e-Norborja, festningenmed de ni tårnene, på den motsattesiden av Kabul.Det endret seg igjen da faren min besluttetat vi ikke hadde noe annet valgenn å komme oss unna til et naboland.Han førte oss på en reise gjennom detnordlige Afghanistan for å forsøke åfinne en vei ut. En tid bodde vi i et teltmidt i ingensteds, og deretter fantvi skjul i hulene bak en av buddhaenei Bamyan, de som ikke eksistererlenger, og i en periode reiste vi somnomader sammen med kuchi-gjeteresom var våre fjerne slektninger. Alledisse omkalfatringene i livet vårt blevevd inn i skrivingen min.Når folk flest utenfor Afghanistanhører navnet på landet vårt, tenker destraks på krigshandlinger, blodsutgytelse,store ødeleggelser, krenkingav menneskerettighetene, valmuedyrkere,Mujahedin, krigsherrer, Talibanog Al-Qaeda. Alt dette har eksisterther, men trist nok er dette de enestetingene folk flest vet om landet.De har aldri hatt muligheten til åstå i min bestefars store gårdsrom fyltmed epletrærne hans og rosebuskerog vellukt med duften av gress, bålog kebab. De satt aldri der sammenmed mine mange fettere og kusinerog meg om våren eller om sommereni gjemmestedet vårt mens han lestedikt av Rumi, Hafiz og Omar Khayyamog fortalte oss beretninger fra vårhistorie. De var aldri til stede en ettermiddagom høsten eller om vinterennår vi samlet oss omkring en vedovnsammen med bestefar mens hansnakket med vennene sine om lyrikk,litteratur, miljøet og den politiskesituasjonen i Afghanistan, med hansbind med lyrikk og afghansk historiepå en hylle rett ved siden av de kompletteverkene til Sigmund Freud.Få utenforstående vet egentlig noesom helst om våre dypt verdsatte personligeverdier som har sin rot i familienevåre, skikkene våre, stoltheten vår,ærligheten vår og forpliktelsene våreoverfor anstendighet og sømmelighet,noe som blir innprentet i hjertettil afghanere fra tidlig barndom. Iløpet av de siste fire tiårene er det blittskrevet mange bøker om Afghanistan– hovedsakelig av utlendinger – meningen har forklart hvordan Afghanis-

71Qais Akbar OmarOg festningen haddeni tårn379,–9788203218361Oversatt avHenning KolstadEn afghansk oppvEkstTilgjengelig som e-bokQais Akbar Omar erteppehandler i Kabulog skriver bøker. Han erjournalist og en begavetlingvist og har værttranslatør for bl.a. FN.Og festningen haddeni tårn blir oversatt tilmange språk.tan har holdt seg samlet, fra denrussiske okkupasjonen, gjennomår med brutal borgerkrig, til Talibansvekst og fall og ankomsten til deamerikanske troppene.Jeg skrev Og festningen hadde ni tårn avmange årsaker. Delvis forsøkte jeg åjage vekk demonene som plager megi drømmene mine. Delvis var det enutvei til å holde fast ved menneskerjeg har mistet. Og delvis ønsket jegå fortelle mennesker i andre land endel de ikke vet om Afghanistan.Jeg ønsket at de skulle forstå hvordannoen som meg selv vokste opp,fikk den formelle utdanningen jegkunne få mens skolene ble holdt åpne,og lærte meg selv det jeg trengte avkunnskap for å overleve. Jeg ønsketinderlig at de skulle få vite at jeg frabestefaren min arvet en glede vedå lese, at jeg fra nomadeslektningenevåre lærte å sette pris på skjønnheteni naturen, og hvordan jeg underveiledning fra en dypt åndelig døvstumturkmensk kvinne oppdaget teppevevingenskunst, noe som senereer blitt min livsoppgave.Med slutten for Taliban fullførte jegmin universitetsutdanning og lærtemeg selv engelsk, slik at jeg kunnearbeide sammen med den flommenav utlendinger som strømmet inni Afghanistan. Jeg ble til slutt hyretinn som ull- og teppespesialist av enrekke internasjonale organisasjoner.I 2007 takket jeg ja til en invitasjontil å besøke University of Colorado iUSA for å finne fram til metoder forå rengjøre tepper i Afghanistan utenå bruke kjemikalier som ville være ødeleggendefor miljøet. For en kort tidfikk jeg kontakt med en verden utenforAfghanistan og oppdaget hvor litede virkelig visste om oss.I det samme året begynte jeg å skriveen beretning om mine tidlige år, noesom ble til Og festningen hadde ni tårn.Jeg er ikke den første personen imin familie som har skrevet en bok.Min forfar i direkte linje fra tjueéngenerasjoner tilbake, Khaja SultanMowdodi Chesti, skrev en bok somble kalt Sayer-al-Qutab, som fremdelesblir høyaktet blant islamske lærde. Ogalle i min familie er historiefortellere.I virkeligheten er alle afghanere historiefortellere,men moren min er en avde beste. Mens jeg skrev Og festningenhadde ni tårn, forsøkte jeg å ha klart formeg i hodet alt hun hadde fortalt meg.Nå da boken er skrevet, føler jeg atdette teppet av ord egentlig ikke tilhørermeg, men min familie. Den tilhørerfaren min, som er lærer i fysikk på envideregående skole, og moren min,som tidligere arbeidet i en bank, mensom nå hjelper folk som er blitt rammetav naturkatastrofer. Den tilhørerde fem søstrene mine og broren minmens de finner sin vei i vår verden, oghver for seg må bearbeide og leve medsine egne minner om hva vi gjennomlevdesom en familie, og hvordanvi overlevde.Nå tilbyr jeg den til dere, det mestkomplekse og vanskelige teppet jegnoen gang har vevd: Og festningenhadde ni tårn.

72På en skole på landsbygda i Afghanistan, i et område som syder av Taliban, lærer en legelandsbyjenter å redde liv. I det skjulte underviser hun dem i fred og kvinnerettigheter,mens jenteskoler blir bombet og brent rundt dem. TEKST Kristin Solberg FOTO George KurianJordmorskolen i Maidan ShahrFaren hennes døde da hun var 12 år, bærende pålivsfarlige hemmeligheter, i en annen krig. Siden fanthun hans dagbok, en etterlevning av ham. Der stod detlite om hva han selv drev med, men det var tydelighva han ville for henne.Datteren måtte bli lege, stod det. Hun måtte jobbefor Afghanistans fattige, helst på landsbygda.Mer enn to tiår senere, var det akkurat det doktorZeba gjorde, klar over at det kunne koste henne livet.Jeg møtte henne for første gang sommeren 2011, på enjordmorskole gjemt bak høye murer og piggtråd i MaidanShahr, en småby i en dal mellom fjellene i Wardak.I provinsen ble opprørerne stadig sterkere, de kontrollertenå det meste av området. I Maidan Shahr var despesielt sterke etter solnedgang. Skyggemyndighetene,ble de kalt. De leverte et nattbrev med en trussel her,krevde penger der, drepte dem de anså som forrædereet tredje sted. På landsbygda rundt byen ble jenteskolerstadig bombet, brent ned eller truet til å stenge.Bak murene blomstret roser og solsikker, og 50 ungelandsbykvinner mellom 17 og 24 år lærte ferdighetersom skulle redde liv.For i krigen er døden alltid til stede, selv når livetbegynner. I Afghanistan, der krigen har rast i mer enntre tiår, er mødre- og barnedødeligheten en av de høyestei verden. Nesten 300 afghanske barn under fem år dørhver eneste dag, mens en afghansk kvinne dør i barselhver annen time. Barna dør av diare, infeksjoner oglungebetennelse. Mødrene dør fordi klinikker ikkefinnes eller fordi veien dit er stengt, fordi de ikke hartilgang til prevensjon, fordi de alltid blir nedprioritert.De dør fordi krigen tar liv også med andre midlerenn kuler og bomber.For å redusere problemet er det de siste årene blittutdannet nesten 3000 jordmødre, fra skoler somden i Wardak, som er drevet i et samarbeid mellomden norske og den svenske Afghanistankomiteen.Jord mødrene har reddet liv i et land som jevnlig kallesverdens verste for kvinner – der halvpartene av jentenealdri får se innsiden av et klasserom, der mangeblir psykisk, fysisk eller seksuelt mishandlet.Doktor Zeba, sjefen for jordmorskolen, hadde en visjon:«Jeg vil ikke bare utdanne jordmødre,» sa hun. «Jegvil utdanne gode mødre, fredsambassadører, kvinnerettighetsaktivisterog rollemodeller for landsbykvinner.»Derfor underviste hun elevene i hemmelighet om fredog kvinners rettigheter. Det var helt nye emner for dem.Mange hadde fått sin grunnskolegang avbrutt av krig,fattigdom eller ekteskap, noen hadde med egne øynesett skolen sin stå i brann. Få var noensinne blitt fortaltat de hadde rettigheter.Fred og kvinnerettigheter var kontroversielt i en byomringet av opprørere, og doktor Zeba var klar over atdet hun gjorde, kunne koste dyrt. «Moren min sier at hvisjeg drar til Wardak, kommer jeg til å dø,» sa hun. «Men viskal alle dø en dag. Om det skjer i Wardak eller i Kabul,spiller ingen rolle for meg.» Hun hadde forsonet seg medsin egen dødelighet, den skremte henne ikke, men hunønsket det hun kalte en «god død.» Hun ville for all delikke bli tatt til fange av opprørere og krigsherrer.Den høsten begynte hun å skrive ned sine egne historier,slik at hvis hun en dag ikke kom hjem, skulle hennesbarn vite hvem hun var, hva hun gjorde og hva hun ville.Det neste halvannet året dro jeg regelmessig med doktorZeba til jordmorskolen. Vi kjørte fra Kabul på ringveienmot Kandahar, forbi brune, bare fjell, forbi hus avgjørme og strå som gled umerkelig inn i sine omgivelser.Sjåføren vår fjernet alltid CDene med persisk popmusikkog folkesanger fra bilen, i tilfelle vi skulle bli stansetav opprørere langs veien. Jeg var kledd i en lyseblå burka,som skjulte at jeg var utlending på et sted der utlendingerikke lenger er velkomne, der de risikerer å bli drepteller bortført. Burkaen ble min usynlighetskappe: Detøyeblikket jeg dro den nedover hodet, ble jeg forvandletfra en alle så, til en ingen la merke til. På vei til jordmorskolengjorde det forhatte nylonplagget meg tryggere.Dagen før jeg dro, skjedde alltid det samme. Utoverettermiddagen fikk jeg feber. Hodet verket, som om jeghadde en gryende influensa. Det var som om kroppenmin ville gi meg en unnskyldning til å bli hjemme.Jeg sov alltid dårlig om natten, noen ganger nestenikke i det hele tatt.Kristin SolbergLivets skoleHistorien om de modigeafghanske kvinnene somrisikerer alt for å redde liv349,–9788203293412Kristin solbergLIVETS SKOLEHistorien om de afghanske kvinnenesom risikerer alt for å redde livTilgjengelig som e-bokKristin Solberg erkorrespondent forAftenposten og densvenske avisen DagensNyheter i Afghanistan,Pakistan og India.Hun har tidligere skrevetden prisbelønte Gjennomde renes land: Rapportfra Pakistan (2010).

73fikk hun studere. Forbudet mot kvinners utdannelsekrasjet med forbudet for kvinner om å oppsøke mannliglege, og myndighetene innså at de måtte gjøre et unntakfor kvinnelige medisinstudenter. Hver dag i fem år gikkZeba til sykehuset i hemmelighet, skjult under en burka.Da Taliban falt i 2001, tok hun den av, og hun haddenektet å bruke den siden.Ti år senere sa hun at hvis hun fikk valget mellomburka og fred eller ingen av delene, ville hun helt klartvelge burka.I bilen, med burkaen over hodet, tittet jeg ut gjennomgitteret som kastet et lyseblått skjær over verden. Jeg varkvalm, kjente lukten av min egen redsel i neseborene,så etter ulovlige kontrollposter, aldri sikker på hva somventet rundt neste sving.«Ikke dra,» sa sikkerhetseksperter, soldater, venner.«Wardak er for farlig.»Så tenkte jeg på jordmødrene, på deres mot, på detde arbeidet for. De risikerte sine liv bare ved å værepå skolen. De var villige til å ofre alt for å redde andre,og de gjorde det uten å blunke.Så jeg fortsatte å dra.Doktor Zeba brukte ikke burka. Hun hadde fått nokav plagget på Talibantiden på 1990-tallet, som riktignokhadde vært lettere for henne enn for de fleste andrekvinner. På en tid der jenter og kvinner ikke fikk lov til gåut av huset uten en burka og et mannlig familiemedlem,der de ikke fikk gå på skole eller jobbe utenfor hjemmet,På skolen ble jeg kjent med jentene og deres historier.Jeg møtte Nilab, den første jenta i sin familie som kunnelese og skrive. Som mange av de andre jentene gikkhun på skolen i hemmelighet, skjult for landsbyen ogslektninger. Men hemmeligheter varte sjelden lenge pålandsbygda, og etter hvert fant Taliban ut om hennesskolegang. De pågrep broren hennes og truet med ådrepe ham hvis han ikke hentet henne hjem. Han gjordesom de sa, men var villig til å ofre alt for å få hennetilbake til skolen.Jeg møtte Malalai, en av de smarteste jentene iklassen, hun var gift med en mann som jobbet på byggeplassenei Iran for å tilbakebetale lånet han hadde tattfor å få råd til brudeprisen da de giftet seg. De andreelevene sa at han hadde tatt en ny kone i Iran, menMalalai gikk med hevet hode gjennom skolegårdenog lot som ingenting.Jeg møtte Shagofa med det skjeve smilet, som i tilleggtil å lære å redde liv, allerede hadde tatt et. Der ute etsted, utenfor skolemurene, fantes noen som ville hevneseg ved å ta hennes. Og jeg møtte Asma, bestyreren forstudenthjemmet, som var giftet bort som 12-åring ogsom ønsket seg skilsmisse mer enn noen annet. Detvar hun som var sammen med elevene om natten,etter at mørket senket seg over Maidan Shahr og skyggemyndighetenekom frem. «Nesten hver dag hører vi lydenav raketter. Men det er ingenting for elevene. De ervant med krig. Det er ingenting for meg heller,» sa hun.Gjennom skoleåret så jeg hvordan de vokste, ikkebare som jordmødre, men også som kvinner. Hvordandoktor Zeba forvandlet dem fra usikre landsbyjenter tilrollemodeller som skulle spre seg som gode tentaklerfra jordmorskolen til landsbyene, der de virkelig skullegjøre en forskjell.Det var en skole av liv, omringet av så mye død.En fredag i november 2012 fikk doktor Zeba en telefonmed dårlige nyheter.En bombe var eksplodert i Maidan Shahr.Hun visste ikke hvor ille det var. En bombe kunne væreså mangt: Alt fra en selvmordsbomber som detonertevesten sin på feil sted og bare etterlot seg et lite hulli en vegg, til en lastebilbo mbe som ødela alt rundt seg.«Jeg vil bare gråte,» sa doktor Zeba. «Men jeg kan ikkegjøre det. Menn tror at kvinner er svake. Hvis vi gråter,bruker de det som bevis.»Så hun tørket tårene, og vi dro til Wardak for å seskolen for siste gang.

74Geir Lippestads bok Det vi kan stå for ble lansert i april. Da magasinet gikk i trykken,hadde boken allerede solgt i 20 000 eksemplarer. I dette intervjuet forteller Breiviks forsvarermer om hvilke verdier som opptar ham, hva han mener med «norskere verdier», og hvorforhan tror på verdikommunikasjon. TEKST OG FOTO Mette Solberg FjeldheimDet Lippestadstår forGeir LippestadDet vi kan stå for299,–9788203293948Tilgjengelig som e-bokHva vil du si boken Det vi kanstå for handler om?– I boken reflekterer jeg over hvadet er som skjer når et samfunn blirveldig fokusert på verdigrunnlagsom rettssikkerhet og demokrati.Etter 22. juli var det til å begynne medveldig mye hat, også mot meg, menmest mot Breivik. Folk ville bare haham bort. Men så snart vi begynteå drøfte hva demokrati og rettssikkerhetbetyr for oss her i Norge, snuddeogså opinionen ganske fort. Folkfikk større toleranse. Ikke for Breivikshandlinger, men for hvordan vireagerte, og for at han skulle gjennomrettsapparatet, gjennom et demokratisksystem. Som nasjon ble vi stolteover hvordan vi håndterte rettssikkerhetog demokrati i retts-saken. Sånnsett er samfunnet kommet til ro.Boken handler ikke primært omrettssaken, likevel skriver du en delom den. Hvorfor?– Rettsaken er en rød tråd i boken,og den fungerer også som en katalysatorfor å reflektere over en del viktigeandre samfunnsspørsmål. For dennerettssaken ble jo mye mer enn enrettssak. Den ble en prøvestein påhvordan samfunnet skulle håndtereen viktig verdi: rettssikkerhet.

75Rettssaken ble en prøvesteinpå hvordan samfunnet skullehåndtere en viktig verdi:rettssikkerhet. Geir Lippestad«Kanonbra ... Det vi kan stå for er en klokbok om verdier, et forsvarsskrift for detflerkulturelle Norge ...»Stian Bromark, Dagsavisen«… verdivalgene i disse personlige historienefremstår ikke som postulater, men integreresi hovedfortellingen om advokatens møtemed ondskapen etter at han har påtattseg å forsvare terroristen.»Per Anders Madsen, Aftenposten«Det er skrevet mange bøker om hendelseneden 22. juli. At en av de sentrale aktørenei saken forteller sin historie, har åpenbar verdi.Det vi kan stå for vil helt sikkert bli sett påsom en viktig primærkilde når historikerne skalfortelle om hvordan det norske samfunnethåndterte terrorhandlingene den 22. juli.»Knut Hoem, NRKVar du aldri i tvil?– Ikke etter at jeg sa ja, og i hvertfall ikke etter det første rettsmøtet.Jeg tenkte på at det jeg har vært stoltav etter 25 år i dette yrket, er nettopprettssikkerhet.Du skriver en del om mangfold.Vil du si noe om det?– Ja, mangfold er veldig viktig formeg, og jeg skriver om mangfold somutviklingskatalysator. All utviklingkommer fordi man opp gjennomhistorien har tenkt på mangfold– av kulturer og andre ting. Det harført både til utvikling og til katastrofer.Man må være enig om noe somligger i bunn. Er man enig i det, ermangfold det samme som utvikling.Vi lever i et Europa i krise og i utvikling.Teknologisk utvikling er én ting;neste generasjon vil ikke tenke somoss. Da kan vi heller ikke sitte ogtenke at neste generasjon er som oss.Heller ikke kan vi lukke grensenevåre og melde oss ut av verden.Hva er verdikommunikasjon?– Vi hadde tidligere debatten om«Hva er norsk kultur?». Jeg vil hellerstille spørsmålet «Hva er norskereverdier?». Med det mener jeg altså detsom ligger under den norske kulturen:rettssikkerhet, ytringsfrihet, likestilling,demokrati, menneskerettigheter.Om vi kan bli enige om et verdigrunnlagher i landet, vil det samle merenn det vil splitte. Jeg tenker det erviktig at vi er forskjellige; at noen gåri moskeen, og andre går i kirken.At vi er forskjellige som mennesker,er utviklende for et samfunn. Menå være forskjellig vil ikke være utviklendeom man ikke har en fellesplattform.Hvilke grunnverdier vil du løftefrem som de viktigste, slik du serdet akkurat nå?– Med et Europa i endring, med økonomiskkrise og påfølgende gnisningerfolkegrupper imellom, kan detbli grobunn for ekstremisme. Derformener jeg menneskerettigheter ogmenneskeverd er det viktigste vi kanha som styrestjerne. Dette handler omet grunnleggende syn på at vi alle harlike stor verdi, uansett hvilken form,farge, fysiske forutsetninger ellerkulturer vi kommer fra. Skal vi holdetilliten til styrende institusjoner i etEuropa i stor endring, kan vi ikke brytedisse verdiene.Vi viste menneskeverd i 22. julisaken. Vi behandlet Breivik med menneskeverd,og vi vant som nasjon pådet. Om vi hadde behandlet ham slikhan kunne blitt behandlet i enkelteland og slått ham i hjel på gata …Hva ville det gjort med oss? Hvilkekostnader ville det gitt oss som folk?Det vi kan stå for handler ogsåom motivasjon. Hvordan klarte duog ditt forsvarerteam å motivere deregjennom hele den tiden rettssakenpågikk?– Riktignok representerte ikke videt gode. Men vi representerte likevelet viktig prinsipp og en viktig verdi.Når vi var tydelige på det, ble vi ikketappet for krefter, selv om vi representerteen som alle hatet. I stedet gadet oss krefter. Vi motiverte oss heletiden med å ha dette grunnleggendespørsmålet avklart i bunn. Da var detlettere å representere en som haddegjort noe som var grusomt. Nettoppfordi det var viktig at noen i samfunnetgjorde det.I boken trekker du stadig parallellermellom jobb og privatliv. Entendet er team-building eller motivasjondu snakker om, eller temaer sommangfold og menneskeverd. Kandu si noe om det?– Jeg er vant til å leve i en krevendesituasjon på hjemmebane. Det harjeg gjort nå i 17, snart 18 år. Med enalvorlig syk og multihandikappetdatter blir vi hele tiden tvunget til åtenke på grunnleggende spørsmålfor at familien skal fungere. Hva ermenneskeverd? Hva er et godt liv?Hva er livskvalitet? Iblant må manakseptere at situasjonen ikke er somman ønsker, men at det også kanvære bra, og man må lære av det.For hvem er det som skal definerelivskvalitet?Mette Solberg Fjeldheim er markedsansvarligfor skjønnlitteratur og dokumentari Aschehoug.Artikkelen ble lagt ut på www.aschehoug.noda boken ble lansert.

76– Er du like ille som før, spurte hun.– Jeg er verre, svarte jeg, – men på en mye bedre måte.En folkefiendePål SteiganEn folkefiende399,–9788203292606Tilgjengelig som e-bokPål Steigan har skrevetflere bøker, bl.a. På denhimmelske freds plass –om ML-bevegelsen i Norge(1985) og Veiskille (1990).Han har også arbeidetsom forlagsredaktør ogsom selvstendig konsulent.Han har vært lederav Forum for Kultur ogMultimedia siden 2000.Foto: Morten FalckFå politiske skikkelser her til landshar klart å gjøre seg mer kontroversielle– for ikke å si: forhatte – enn PålSteigan. Sammen med Tron Øgrim stohan bak dannelsen av både SUF (m-l)og AKP, og bidro dermed til å gjøre livetsurt for sine politiske motstandereav alle avskygninger, både i og utenforpartiet, gjennom minst et par tiår.Det er heller ikke mange andre nordmennsom kan påberope seg å ha møttMao, Enver Hoxha og Pol Pot personlig– og dessuten å ha skrytt dem alle oppi skyene. Slikt gjør en ikke populæri vide kretser, selv om man etter hvertskulle komme på bedre tanker oggi klart uttrykk også for det.Selv tretti år etter at Steigan trakk segfra alle ledende politiske verv, vekkerhan konflikt og engasjement. M-lbevegelsenvar kjent for sin disiplinog indre enhet. For første gang fortellerSteigan om hvordan kameratskapsprakk og ble til bittert fiendskap damotsetningene ble for store. Men hankommer aldri til å angre på at hanhar gjort sitt ytterste for å kjempe motkapitalismen, et system han menertruer menneskehetens fremtid merenn noen gang. En folkefiende erblitt en viktig, interessant og høystlesverdig fortelling.

77Foto: KlassekampenØVERST Demonstrasjoni Bergen 1977.UNDER AKP-delegasjoni Kina 1978.UtdragHøsten 2006 inviterte jeg Tron Øgrimtil en kaffe. Vi møttes ikke så oftede seinere åra, Tron og jeg, men detvar alltid artig å prate med ham. Hankom naturligvis en halvtime for seinttil avtalen, så noe var ved det gamle.Etter noen innledende fraser fortaltejeg Tron at jeg hadde fått konstatertprostatakreft. Han bare lo og sa:– Pål, du og jeg skal ikke klage. Vi harlevd livet så intenst at det er nok for tomenneskealdre på hver av oss.Noen trøst hadde jeg ikke akkuratventa. Og han hadde rett. Jeg klagdeda heller ikke. Mitt forslag var at hanog jeg skulle skrive om gamle dagersammen.– Vi er de eneste som kan fortelleden historia fra innsida, Tron.– Ikke tale om. Fortida interesserermeg ikke det bøss. Det er bare framtidasom betyr noe. Den skal jeg skriveom, svarte Tron.Noen måneder etter denne samtalenvar jeg i Maputo og møtte HenningMankell. Vi satt ute i tropenatta medSydkorset hengende over oss og meden diger Sirius som ei lykt over byen.Det var i hagen til det gamle KGBhovedkvarteret,som nå er konverterttil hotell, og vi delte et par flasker godvin. Henning ville vite hvordan det stotil med Tron, og jeg sa som sant var, athelsa hans var dårlig, siden han aldritok hensyn til kroppen sin. Jeg sa atjeg planla å lage en stor feiring avTron på sekstiårsdagen hans noenmåneder seinere.– Gjør det, sa Henning. – Tron harvært viktig, ikke bare i Norge, menogså for bevegelsen i Sverige. Jegkommer. Lager du dette arrangementet,så kommer jeg mer enn gjerne.Da jeg fortalte Tron om planeneom å feire ham, reagerte han veldigrart. Han var tydelig motstander avhele ideen.– Hvorfor liker du ikke dennetanken, Tron?– Nei, jeg liker ikke å bli feira.– Hold opp, Tron, dette handlerjo ikke først og fremst om deg. Dethandler om politikk, om saka, detmå du vel skjønne.– Også er det en ting til, sa Tron.– Jeg liker ikke å bli seksti.– Gi deg da, det er jo langt bedreå bli seksti enn ikke å bli det.Kort tid seinere kunne jeg bitt megi tunga for denne replikken. Noenmåneder etter denne praten var Trondød. Og det ble ingen bursdaghyllest,men i stedet en minnekonferanse ethalvt år etterpå. Så da var det uansettbare meg igjen som kunne skriveakkurat den historia.Ærlig talt hadde det ikke funkaå skrive om gamle dager med Tron,heller. Å dele et skriveprosjekt medham ville vært som å dele reir meden gjøkunge. Men han tok feil. Deter et tap for framtida at Tron ikkeskrev om fortida.Jeg er født i første halvdel av forrigeårhundre, nærmere bestemt i mai1949. I nesten 12 år var jeg leder for detDag Solstad kalte «den store politiskevekkelsen som har hjemsøkt vårtland», altså ml-bevegelsen. Jeg varformann for SUF(m-l) fra 1969 til 1971og for AKP(m-l) fra 1975 til 1984.Fra 1976 til et stykke ut i 1979 var jegeneste offisielle talsmann for AKP(m-l). I seksten år satt jeg i den dagligeledelsen av ml-bevegelsen; det erlenger enn noen annen. Jeg har altsåansvaret for det meste, og skal gideg min versjon.Boka er ikke et forsøk på å skriveml-bevegelsens egentlige historie.Det er ikke engang et forsøk på å skriveen politisk analyse av søttitallet ogAKP(m-l)s rolle i norsk historie. Detfår historikerne ta seg av. Mitt prosjekter langt mer beskjedent. Jeg har tenktå fortelle om Pål Steigan, en fyr jegburde kjenne nokså godt. Tror jegda, i alle fall.Jeg har sett noen gamle tv-bilder.En sjenert fyr med altfor store brillerog med sånne sære klær som manbrukte på søttitallet. På noen bilder enekkel liten bart. Reservert, ikke myeglimt i øyet. Ikke mye åpning for enløs og ledig drøfting av noe som helst.Knallhard? Arrogant? Det sies så. Jegkjente den fyren, og kan si så mye somat det ikke kjentes akkurat sånn. Mendet kan jeg jo komme tilbake til.

78Det som er viktig, er å vite at du tar en risiko hvis det er det du gjør. Og jo bedre forberedtdu er i den prosessen du skal inn i, jo bedre vil du klare deg hvis du skulle støte på virkeligeproblemer. Det riktigste svaret er likevel at man i prinsippet aldri skal ta en risiko.Norwegian versus SAS– en thriller fra virkelighetenSitatet er hentet fra et intervju medBjørn Kjos i Aftenposten og er bareén av mange nyhetssaker om Kjosog Norwegian den siste tiden. IfølgeHegnar Online kan Kjos bade i penger.Norwegian – både flyselskapet ogbanken – går så det griner.Bjørn Kjos var med da Norwegianble etablert i 1993 og har vært dagligleder siden 2002. Med visjonen «Alleskal ha råd til å fly» er Norwegian i dagSkandinavias største lavprisselskapinnen flytrafikk. Men det har ikkevært helt risikofritt.I Høyt og lavt kan du lese historienom Davids kamp mot Goliat – nærmerebestemt det vesle NorwegianAir Shuttle, som fra en bortgjemtbrakketilværelse tok opp konkurransenmed det etablerte og mektige SAS.SAS skydde få midler når det gjaldt åholde jyplingen fra livet, samtidig somNorwegian midt i en voldsom ekspansjonsfaseogså måtte hanskes medutro tjenere i egne rekker.Historien har alle thrillerens ingredienserog fortelles med intens nærhettil begivenhetene.«Året 2005 ble et gjennombrudd forNorwegian. Da vi gikk på børs i desember2003, ble aksjene fastsatt til 34kroner. I 2004 begynte kjøret fra SASmot oss, og spionasjen som vi ennåikke hadde oppdaget. Og kursen var pådet laveste helt nede i syv kroner. Meni 2005 snudde det. Kursen steg med485 %, og vi var det selskapet i Europasom ga høyest avkastning i børsverdi.Og grunnen var selvsagt at vi gikkut med et positivt årsresultat. Plutseligforsto de fleste at Norwegian ikkelenger var noen døgnflue. Vi var etselskap som var kommet for å bli.»Bjørn Kjos er drømmesjefen til sværtmange ledere og ansatte i næringslivetifølge en undersøkelse foretatt avRespons Analyse i 2009. Han kom somnummer to på listen, bare overgåttav daværende utenriksminister JonasGahr Støre. Å spille på lag med deansatte er en av de viktigste egenskapenesom skal til for å være en god sjef,mener Kjos. Samtidig er han sværtbevisst på å ansette folk som er bedreenn seg og gi dem ansvar. Det er romfor å feile. De eneste som ikke får gjørefeil i Norwegian, er pilotene.I Høyt og lavt kan du lese om flereav disse bommertene og om hvordanselskapet har håndtert kriser ogutfordringer.Samtidig er Høyt og lavt denfargerike Bjørn Kjos’ selvbiografi,fra barndommen i en norsk utkantbygd– med undertoner av Emil iLønneberget – via karrieren somjagerpilot og et ualminnelig kjaptjuss-studium til de indre sirkleri norsk finans- og næringsliv. Enpersonlig og høyst underholdendegründerberetning helt utenomdet vanlige!Bjørn KjosHøyt og lavt349,–9788203294006Tilgjengelig som e-bokBjørn Kos– Utdannet jagerflygerog jurist.– Har jobbet som dommerfullmektig,forretningsadvokatog næringslivsleder.– Har vært administrerendedirektør i flyselskapetNorwegian siden 2002og er selskapets hovedaksjonær.– Debuterte som forfatteri 2006 med spionthrillerenMurmanskaffæren.Foto: Norwegian

Djevelen er enfallen engelMorten TraavikDjevelen er en fallen engel349,–9788203293986Internasjonal bistand, dens effekter og bakenforliggendemotiver blir stadig mer omdiskutertbåde i giver- og mottakerland. Media rapporterermed jevne mellomrom om korrupsjon, misbrukav midler og feilslåtte bistandsprosjekter. Likevelfortsetter Norge som nasjon å gi så det monner.Hvorfor?Tilgjengelig som e-bokMorten Traavik tar i boken Djevelener en fallen engel – Eventyret om MissLandmine et nådeløst ærlig oppgjørmed bistandskulturens og den systematisertegodhetens innerste vesen.Utstyrt med slagordet «Alle har retttil å være vakre» drar den velmenendeTraavik til Angola og Kambodsjafor å sette opp verdens første missekonkurranserfor landmine-skaddekvinner.«Miss Landmine» er et av 2000-talletsmest omtalte, bejublede og utskjeltekunstprosjekter. Traaviks politiskekunstprosjekt skaper overskrifterog oppmerksomhet verden overi en målestokk som de fleste holdningskampanjer,for ikke å snakkeom kunstprosjekter, bare kan drømmeom. Samtidig bringer reisene gjennomborgerkrigsherjede land i Afrikaog Asia ham stadig nærmere bådebistandsmiljøets mørkere siderog hans voksende tvil på sine egnemotiver. I sin kamp for å vekke vårselvgodhet og vårt sløvsinn møterTraavik bistandens skyggesiderbefolket av krigsforbrytere og kunstkritikere,prostituerte, ministreog ikke minst Kurtz fra JosephConrads klassiker Mørkets hjerte.Den norske debatten om bistander aktuell med en helt ny vilje til ådiskutere dens styrke og svakheter.Traavik diskuterer menneskeverdog blikket vårt på de andre medet engasjerende driv og gjennomuforglemmelige møter med kvinnersom sjelden blir sett.Djevelen er en fallen engel er endypt personlig vinklet, amoralskog nærgående psykoanalyse avbistandens sjel.Morten Traavik er norskregissør og kunstner, baserti Oslo og Stockholm.Han ble for alvor kjentmed skjønnhetskonkurransen«Miss Landmine» (Angola,2008 og Kambodsja,2009). Dette ble det førstei en rekke grenseoverskridendeog omdebattertekunstprosjekter. Djevelener en fallen engel erTraaviks første bok.Foto: Gorm K. Gaare

80Krig og kjærligheti Oslos gaterJan KallevikXTREM349,–9788203293467Tilgjengelig som e-bokJan Kallevik – Kalle – varfra midten av 1980-åreneen sentral skikkelse i detnorske punkrockmiljøet iNorge. Han var redaktørfor «Absolute Musique»og også redaksjonslederfor Osloredaksjonen tildet anerkjente magasinet«Folk & Røvere». I dager han miljøterapeut forOslo kommune. Han erfremdeles tilknyttet detantirasistiske miljøeti byen.Vi skal tilbake til midten av1990-årene. Det er krig i Oslo.Avisene skriver om voldsommesammenstøt mellom nynazisterog antirasistiske skinheads,media fremstiller den antirasistiskeskinhead-grupperingen «Sharp»(Skinheads mot rasisme) somBlitz-husets «stormtropper».Organisasjonen som angriper nynazistene,har sitt utspring fra Blitz og Gamlebyen bydelpå Oslos Østkant. Og de bruker vold. En avdrivkreftene bak heter Kalle, og han er villigtil å ta i bruk alle midler for å stoppe defremadstormende nynazistene. Nynazistenegår til angrep på innvandrere og antirasistermed våpen – det kulminerer i drapet på15 år gamle Benjamin Hermansen i 2001.XTREM er en kompromissløs ung mannsselvbiografi, og den første boken som beskriverinnsiden av livet i det militante Oslomiljøet.Den trekker paralleller til tilsvarendemiljøer i Europa. Vi får førstehåndskjennskaptil hvorfor disse radikale virkemidlene bletatt i bruk i Norge og bakgrunnen for hvorformange den gangen handlet som de gjorde.Debatten rundt bruken av virkemidlerog strategier i kampen mot rasisme ognynazisme er brennende aktuell.

81Jahn Otto JohansenFolket som ingen vil ha399,–9788203292712Folket somingen vil haFra defrimodiges leirTilgjengelig som e-bokVed utgivelsen i 1995 skrevanmelderne blant annet:«Jahn Otto Johansen retterfortjenestfullt søkelyset motdem som befinner seg nederst.Dette er en meget viktig bok …»Bjarne Botnen, Vårt Land«… en av høstens viktige bøker …en bred og nyttig oversikt overet problem som vi i Norge vanligvishar lett for å betrakte med kjøligdistanse.»Aasmund Willersrud,Aftenposten«Med sine brede og gode kunnskapergir Johansen oss alle en leksjoni innsikt og opplysninger som burdefå noen og enhver til å få dårligsamvittighet.»Jon Henriksen,Sarpsborg ArbeiderbladDebatten om romfolket raseri norske medier og vekker voldsommefølelser. Det som derimot oftemangler, er kunnskap om romfolket– eller sigøynerne, som mange avdem faktisk foretrekker å bli kalt. Somet bidrag til en mer informert diskusjonkommer Aschehoug med ennyutgivelse av Jahn Otto JohansensFolket som ingen vil ha – forfølgelsenav sigøynerne i Øst-Europa. Boken erforsynt med et nyskrevet forord somgriper rett inn i dagens ordskifte.Folket som ingen vil ha er et dokumentom den omfattende undertrykkelsen avsigøynerne, gjennom historien og fram tilvåre dager. Jahn Otto Johansen hevder atsigøynerne i Øst-Europa til alle tider harvært plassert aller nederst på samfunnsstigen.På bakgrunn av en presentasjon avsigøynernes historie og kultur tar han forseg deres skjebne i de ulike østeuropeiskelandene og regionene, med avstikkere tilsituasjonen i Vest-Europa. Forfølgelsen avtokikke under de demokratiske regimene somerstattet kommuniststyrene i øst. Johansenpåviser hvordan den fortsatt foregår etteret til dels systematisk og grusomt mønster,fra knebling av kulturelle uttrykk til renepogromaktige, voldelige overgrep.jahn Otto Johansen er særlig kjent somen av NRKs mest profilerte utenriksmedarbeideregjennom tidene og er en av Norgesfremste eksperter på sentral- og østeuropeiskeland. Han er også en av landets mestproduktive sakprosaforfattere. I 1999 mottokJahn Otto Johansen den anerkjente spanskesigøynerprisen Premio Hidalgo for sitt sterkeengasjement for sigøynernes sak, blantannet gjennom bøkene SigøynernesHolocaust og nettopp Folket somingen vil ha.Astrid LorenzFra de frimodiges leirRagna Nielsen fødtUllmann – skolearkitektog kvinnereformator449,–9788203222719Tilgjengelig som e-bokAstrid Ragnhild Lorenzhar blant annet arbeidetsom lektor i Oslo-skolen,som oversetter og somuniversitetslektor iKiel. Hun har skreveten rekke artikler omlitteraturvitenskapeligeemner i forskjellige bøkerog tidsskrifter. I 1996 komboken Forstandens lys oghjertets varme. Kvinnesilhuetteri slektsramme,om Conradine Dunker(Ragna Nielsens mormor)og Vilhelmine Ullmann(Ragna Nielsens mor).Ragna Nielsen (1845–1924) var yrkesaktivsom lærerinne på Hartvig Nissens pikeskolefra hun var 15 år. Hun etablerte senere sinegen skole i Kristiania, der hun tok inn eleverav begge kjønn. Fellesskole eller samskolevar en pedagogisk nyskapning som vaktemotstand og debatt. Nielsen var også pioneri sitt syn på pikenes utdanning. Hennesengasjement for sitt kjønn førte hennenaturlig til kvinnebevegelsen, der hun bleen hovedfigur både i organisasjonsarbeidog i den ideologiske debatten om kvinnersrettigheter og rolle i samfunnet. Hun varpå barrikadene for tidens store saker, framoraldebatt til stemmerett, og hun ble enav de seks første kvinnene som ble valgtinn i Kristiania kommunestyre i 1901.ragna Nielsen hadde en usedvanligarbeidsevne. Hun skrev utallige artikler,holdt foredrag, hadde lederverv – alt dettegjorde henne svært synlig i samtiden. Hunutstrålte autoritet og var elsket og respektertsom pedagog. Hun var også stridbar ogble viklet inn i mange konflikter, ikke minsti kvinnebevegelsen. Dypt religiøs søkte hunpå slutten av livet mot spiritismen, en avtidens åndelige bevegelser.astrid Lorenz’ biografi belyser viktige kunnskapsfeltsom skolehistorie og kvinnehistorie.Men den gjør så mye mer. Forfatteren settersin hovedperson inn i to sammenhenger:familien og det nære miljø av venner ogomgang i landets hovedstad, og det storesamfunnet omkring – arbeidsliv, organisasjonsliv,materiell samfunnsutvikling ogtidens glødende idédebatter. Dermed blirhovedpersonen plassert i en samfunnsmessigkontekst, og fremstillingen blir et bidragtil vår generelle historie.ragna Nielsens nærmeste krets hørte tilhovedstadens intellektuelle elite. Ved hjelpav et stort kildemateriale har forfatterengitt et uvanlig rikt bilde av det private livi perioden: omgangsformer, sosiale koder,gjensidige forpliktelser i familien, forholdetmellom kjønnene, ekteskap og skilsmisse,økonomi, ja like til boliginnredning ogklesdrakt. Boken er blitt et kulturhistorisknærlys på borgerskapet og bidrar til vårforståelse av tiden.

82Fra våren 1944 til januar 1945 ble 11 nordmenn drept i det somav Gestapo ble kalt Operasjon Blumenpflücken – blomsterplukking.En nøye planlagt terroraksjon som hadde som mål å spre frykt,usikkerhet og splid i den norske befolkningen. I tillegg skullemotstandsbevegelsen svekkes.Ole-Einar AndersenArve Tellefsen«Æ må jo spæll!»379,–9788203293498En skremmende effektivoperasjonTilgjengelig som e-bokOfrene var kjente og respekterte mennesker,ledende skikkelser i lokalsamfunnet– advokater, leger og direktører. De flesteav disse var aktive i Hjemmefronten. Sidenrelativt få personer skulle dø, var selveutvelgelsen svært viktig – deres død måtte fåsterkest mulige følger. Ofrene skulle drepespå en slik måte at det så ut som om devar blitt likvidert av motstandsbevegelsen.Drapsmennene var derfor kledd i sivile klær,og det ble benyttet samme type våpen somHjemmefronten brukte. Flere av drapsmennenevar norske nazister.de døde ble som regel bortført og skuttpå folketomme steder. De ble etterlatt iveigrøfter eller i skogsområder og senerefunnet av tilfeldige forbipasserende. Ved ådrepe ressurspersoner på denne måten, ogved å mistenkeliggjøre dem i nazipressenetterpå, ga Gestapo inntrykk av at de var blittlikvidert av andre nordmenn som hevn for åha samarbeidet med nazistene. Denne typensystematisk løgn virket ofte etter hensikten,og de døde fikk et ufortjent rykte, i hvertfall midlertidig.svært få personer kjente til operasjonensvirkelige mål og omfang. Blumenpflückenvar strengt hemmelig, selv innen Gestaposrekker. Operasjonen krevde grundigeforberedelser. Gestapo trengte en intelligent,analytisk person til å lede arbeidet.Han måtte være effektiv, autoritær og haevnen til å bruke målrettet vold. Han måtteogså ha erfaring med langsiktig, avansertetterretningsvirksomhet. Den 30 år gamleGestapo-offiseren og etterretningsekspertenAlbert Weiner virket perfekt for jobben. Hanble beordret fra Tyskland til Norge som sjeffor Gestapos agentavdeling, den fryktedeReferat IV på Victoria Terasse. Weiner vartotalt ukjent i Norge frem til våren 1944.Også etter dette holdt han seg i skyggeneog var ikke blant de mest profilerte nazistenei offentligheten. Men motstandsbevegelsenlærte ham å kjenne som en beregnendeog uhyre farlig mann.denne boken følger operasjon Blumenpflückenskritt for skritt, fra etterretningsvirksomhetvia planlegging til gjennomføring,og fra offer til offer. Bakmennene ogdrapsmennene blir presentert. I tillegg kommerleseren nær innpå de drepte og deresfamilier, og forfatteren skildrer hvordan deetterlatte – særlig koner og barn – opplevdesorgen, usikkerheten og frykten etter drapene.Deretter presenteres rettsprosesseneetter krigen. Og helt til slutt, et mysterium:Hva skjedde egentlig med Albert Weiner?Christopher Hals GylsethGestapos hemmeligeterrorplanOperasjon Blumenpflücken1944–45329,–9788203293801Tilgjengelig som e-bokChristopher HalsGylseth er cand.philol.med hovedfag i idéhistorie.Han er forfatter ogfrilansskribent. Gylseth harskrevet et titalls kritikerrostesakprosabøker om enrekke forskjellige emner.Arve Tellefsen er et nasjonaltikon og har vært det imange tiår. Generasjonerav nordmenn er på fornavnmed Arve og fiolinen hansverdt 30–40 millioner,«hainn Guarnerius».I denne portrettbokenåpnes dører til rom somTellefsen sjelden tar publikummed seg inn i. Åpentog ærlig trer «hele Arve»fram – både musikerenog mennesket. Boken forklarerhvorfor og hvordanTellefsen har nådd sin heltunike posisjon i norsk musikk-og samfunnsliv. Snart77 år gammel spiller hannå sistesatsen i over femtiårs karriere som fiolinist påhøyt internasjonalt nivå.Ole-Einar Andersen ercand.theol. fra Universiteteti Oslo, men hargjennom nesten helesitt yrkesliv arbeidet somjournalist i Adresseavisen.Andersen var feltpresti Luftforsvaret i 1976–77og tok ForsvaretsHovedkurs i 1983–84.

83Stjernesolisten, underholdningsartisten, den nasjonale trøsteren, svigermorsdrømmen,sosialdemokraten og kranglefanten. TEKST OG FOTO Ole-Einar AndersenOppspillleste jeg i avisen Vårt Land i september2007. Gjennom arbeidet med bokenom Arve Tellefsen har jeg ofte tenkt påden gamle mannen med skrifttegnene.Tellefsen har selv sammenlignet detå spille musikk, med skrift i sand.Straks han har spilt en tone, er denborte. Til tider har det fått ham til åtvile på om det han har drevet på med,har noen verdi.Etter å ha lest historien fra Xiningnektet jeg, i en liten spalte i Adresseavisen,å tro at tegnene var borte. Jegtror fortsatt fullt og fast at på en ellerannen måte akkumuleres, og forenes,de fordampede skrifttegnene medtoner som er spilt og sanger som ersunget i ulike kulturer gjennom århundrer.Sammen danner de et reservoarav skjønnhet som har hindret at menneskehetener gått totalt ad undasi råskap, urett og tarvelighet.Jeg leste en gang en historie.Så enkel og vakker.En gammel mann står framoverbøyd,midt ute på en vid, steinlagt plass. Hanholder en stor pensel i høyre hånd.Ved siden av står ei bøtte rent vann.Mannen «maler» kinesiske skrifttegnpå steinhellene. Vannet får skrifttegnenetil å gnistre mot den gråmatteskiferen i den tidlige morgensola.Den gamle mannen enser ikke demange andre aktivitetene rundtseg i byparken. Skyggeboksing. Dans.Musikk. Folk på vei til jobb. Han erdypt konsentrert om det han driver påmed. Skrifttegnene skal visstnok ikkeha noen spesiell betydning, utoverat de gjennom generasjoners perfeksjoneringanses for å være spesieltvakre. Han er en av flere gamle mennsom hver dag dukker opp på Xiningplassenfor å holde den gamle kunstenved like. Omkring klokka åtte tar dengamle mannen med seg penselen,vannbøtta og går. Sola begynner åvarme. Skrifttegnene forsvinner raskt.Etter kort tid er alt fordampet og borte.I morgen tidlig kommer han tilbakeog begynner det møysommeligearbeidet forfra igjen.Denne stillfarende og tankevekkendemorgenstemningsrapporten, fra denfor meg totalt ukjente kinesiske byenXining med 2,1 millioner innbyggere,Arve Tellefsen har rukket å bli en eldremann. Gjennom en uvanlig lang ogimponerende karriere har han kontinuerligbidratt til å øke fyllingsgradeni dette helt eksistensnødvendigereservoaret. Toner, som ikke har noenspesiell betydning utover at de gjennomekstrem perfeksjonering er blittspesielt vakre og uttrykksfulle.Med denne boken har jeg ønsket åbeskrive, og fortelle historien om denseriøse musikeren og mennesket ArveTellefsen. Ikke i form av en kronologiskbiografi, men gjennom utvalgte,tematiske kapitler. Grunnlaget for bokener en rekke meget åpne og ærligesamtaler oss to imellom, arbeid medmuntlige og skriftlige kilder og gjennomgangav hans meget mangfoldigeliv og musikalske virksomhet.«Arve» er et nasjonalt ikon. For åkomme dit har han spilt på vesentligflere strenger enn fiolinens fire. Tellefsener den uttrykksfulle internasjonalesolisten, den nasjonale «trøsteren»man har søkt til når katastrofer harinntruffet, den suverene konsertmesteren,den allsidige platestjernen, dentrendsettende festivalgründeren, densamfunns- og klassebevisste artisten,den sjarmerende tv-programlederen,den musikalske showmannen, den«gamle» småbarnspappaen, ækt’trønderen, RBK-patrioten og periodevisekranglefanten. Jovial, folkeligog ujålete.Ikke noe av dette er påtatte, overflatiskeroller, men reelle sider ved ensammensatt og kompleks kunstner.Glad og melankolsk. Høyt oppe oglangt nede. Rød klovnenese og tåre påkinnet. Musikeren og mennesket erén pakke, og må beskrives, bedømmesog verdsettes som det.Denne boken er et forsøk.

84Få idrettsklubber vekker mer følelser, engasjement og begeistring enn «Enga».Men VIF er mye mer enn en fotballklubb, og nå er 100-års begivenhetsrik historiesamlet mellom to permer.Klubben i mitt hjerte29. juli 1913 ble Vålerengens Idrettsforeningstiftet i kassesnekkeriet i Vålerenggata 29.Klubben utmerket seg alt i 1921 da laget rykketopp i A-klassen i fotball og fikk en egenomreisende tilhengerskare, i 1932 vant et avmedlemmene det første Birkebeiner rennet,og klubben er ishockeyens pionerklubb iNorge og har dominert denne lagidrettensiden 1960-tallet. I tillegg fikk klubben denførste organiserte tilhengergruppa i Klanen,var den første som ble et allianseidrettslagi Norge og var initiativtaker til integreringstiltaki idretten med «Vålerenga mot rasisme».Vålerengens Idrettsforening er gangpå gang blitt kåret til «Klubben i mitt hjerte»av dagbladet.no sine lesere. Det sier myeom VIFs sosiale betydning i lokalmiljøetog for Oslo som by.jubileumsboken handler nettopp omidrettsforeningens utvikling i samspill medindre krefter og omgivelser som sosialeforhold og andre historiske begivenheter.Vålerengas historie handler også ommarkante skikkelser både på og utenforbanen, om sportslige opp- og nedturerog om veien fra fattig østkantklubb tilen av Norges heteste merkevarer.KallenavnEt resultat av at mange faktisk hadde likefornavn og flere også like etternavn, førtetil at man brukte kallenavn. I Vålerenga vardette dessuten et uttrykk for kameratskapet,og spillerne kjente nesten ikke igjen deegentlige navnene sine når de sto påtrykk i lagoppstillingen i avisene. Eksemplerpå kallenavn er Tippen, Tuben, Lørja,Bonden, Hengern, Murern, Kiloen,Shampo og Donald.

85Finn OlstadHeia Vål’enga!VålerengenIdretts forening 100 år449,–9788203390210IllustrertFinn Olstad er forfatterog historiker med norskarbeiderhistorie og idrettshistoriesom spesialfelt.Han er professor ved Seksjonfor kultur og samfunnved Norges Idrettshøgskole.Olstad har skrevet bl.a.første bind i Norsk idrettshistorie, Arbeiderklassensvekst og fall: Hovedlinjeri 100 års norsk historie ogFrihetens århundre: Norskhistorie gjennom de sistehundre år, første bind ilos organisasjonshistorie,og første bind av NorskSjømannsforbunds historie.I 1999 utga han en biografiom Einar Gerhardsen.HØYRE Med sitt voldsomme tilslagpå ballen ble «Ivers» Vålerengastoppskårer og redningsmann.VENSTRE, NEDERST Heftige demonstrasjonerog sperring av trafikkeni Strømsveien høsten 1976.

86Illustrasjoner: Morten Mørland

87Dagfinn NordbøHva ler vi av?I humoristenes hode299,–9788203293337Tilgjengelig som e-bokDagfinn Nordbø stiller enhelt annen type spørsmålenn lørdagsavisenes portrettintervjuere.Hver enkelthumorist forteller ogsåom spesielle opplevelserhun eller han har hatt isin karriere – mens NRKfår noen solide spark.De som er intervjuet, erKnut Lystad, Lene KongsvikJohansen, Thomas Giertsen,Herodes Falsk, KnutNærum, Marit Voldsæter,Are Kalvø, Lars Mjøen,Else Michelet og Tore Ryen– til sammen ti humorister.Boken er illustrert medkarikaturer.Dagfinn Nordbø er kjentsom tekstforfatter av altfra sketsjer på radio og TVtil helaftens sceneshow.Han skriver spalter,kronikker og kommentareri Jazznytt og Klassekampen,i Aftenpostenog VG.Kan man kødde med dethellige? Når er humoren forslem? Hvor mye hensyn skalman ta til religiøse følelser?Er det for lite politisk humor?Ifølge Are Kalvø er humordebatternoe journalister setteri gang for å få en morsomdag på jobben. Dagfinn Nordbøhar intervjuet et knippeav Norges mest suksessrikehumorister. Dette er boken foralle som er opptatt av humor– og alvor.Are KalvøAv alle kjedelige ting ein kan skrive omi ei avis, må humordebattar vere nokoav det morsommaste. Debatten startarkanskje med at ein journalist sit ogser på noko morsomt, og så ringerhan folk og høyrer om dei synest deter morsomt eller om dei blir sinte. Detfinst verre dagar på jobben enn det.Dette er typiske lågterskeldiskusjonar.Alle kan ha ei meining om det, og detfinst ingen fasit. Og så blir jo folk såsinte av humor dei ikkje liker.Enhver komiker er enmislykket bølle. Enmislykket bølles dagbok.Knut NærumLars Mjøen«Bedre sent enn alvor» ble jo et slagskultprogram. Plutselig begynte folk åkomme med sitater fra programmenevåre. Mange kunne sketsjene bedreenn oss. Jeg husker en som ringte megog sa: «Jeg har tenkt å lage en spesialfanklubb.»«OK,» sa jeg, «men vi har jofanklubb.» «Ja, men jeg vil lage en littmer eksklusiv – den er bare for demsom kan alle tekstene deres utenat!»Lene Kongsvik JohansenJeg synes man kan være kjempeslemhvis det gjøres riktig. Men hvordan– det er nettopp gåten. Harald Eiasparodi på Knut Arild Hareide, den erså slem. Men du kan ikke nekte forat det er morsomt.Jeg vil noe med humoren min, menikke på en «redde verden»-måte. Hvisjeg ville reddet verden, ville jeg fåttmeg jobb i Leger Uten Grenser.Knut NærumJeg har lyst til å tegne mer den dagen«Nytt på nytt» blir lagt ned på grunnav demens, eller fordi folk ikke vil sedisse uappetittlige gamle fjesene påskjermen sin. Når HD blir for bra, skaljeg satse på tegneserier. For en dag vilvi høre Jon Almaas si: «Og da skrur viav HD-funksjonen, dere, for nå er detikke nok Botox til å få oss pene».

88Det høres kanskje bakvendt ut, men det fungerer – du får gjort en hel masse ved ikke å gjøredet du egentlig skal. John Perry kaller dette strukturert prokrastinering. Å prokrastinere betyrat man ikke gjør det man bør, men finner på alt mulig annet.«Utsett aldri noe til i morgen som dukan gjøre i overmorgen.» Mark TwainJohn Perry er filosof og professor vedStanford University og en prokrastinatørav rang. Men han har likevel alltid arbeidetsvært mye. Denne erkjennelsen er nøkkelentil Perrys beskrivelser av hvordan man kanleve godt med sin svakhet. Utfordringener å lure seg selv, men klarer man det, fårman gjort utrolig mye mens man unngårdet som er den «viktige» oppgaven.Perry understreker også at man ikke skalføle seg mislykket på grunn av det ugjorte,det bare forsterker problemet, men hellerglede seg over alt man faktisk får utført.UtdragAlle prokrastinører legger ting de mågjøre, på is. Strukturert prokrastineringer kunsten å snu denne negativetrenden til noe positivt. Hovedtankener at utsettelser ikke betyr at man ikkegjør noen verdens ting. Det er sjeldenat prokrastinører overhodet ikke gjørdet skapte grann. De pusler som regelmed noe nyttig, som å stelle i hagen,spisse blyanter eller lage et diagramover hvordan de vil omorganiserefilene på PC-en når de bare får tid.Hvorfor gjør prokrastinører slike ting?Fordi da slipper de å gjøre noe viktigere.Dersom alt prokrastinøren haddeigjen å gjøre her i verden, var å spisseblyanter, var det ingen makt somkunne få ham til å gjøre det. Prokrastinørenkan imidlertid motiveres tilå utføre vanskelige, nyttige og viktigeoppgaver – vel å merke så lenge dissegjøremålene medfører at man slipperå gjøre noe som er enda viktigere.Strukturert prokrastinering betyr åforme oppgavene man skal gjøre på enmåte som utnytter denne kjensgjerningen.Oppe i hodet (eller kanskjedu til og med har skrevet det ned) hardu sikkert en liste med ting du skal hagjort – det viktigste først. Kanskje duattpåtil har kalt det en prioriteringsliste.Presserende og viktige oppgaverstår øverst på listen. Men det er ogsånyttige oppgaver lenger nede på listen.Det å fullføre disse oppgavene gjør atman unngår de tingene som befinnerseg lenger oppe på listen. Med en slikgunstig oppgaverangering blir prokrastinørenen nyttig samfunnsborger.Han kan faktisk, som i mitt tilfelle,få et rykte som en person som virkeligfår tingene unna.Nå spør du kanskje: «Men hva medde viktigste oppgavene øverst på listensom aldri blir gjort?» Jo, vi har et muligproblem her.Poenget er å sette de riktige prosjekteneøverst på listen. De ideelle sakenehar to kjennetegn. For det første laterdet til at de har tydelige tidsfrister(men har det egentlig ikke). For detandre ser det ut til at de er frykteligviktige (men er det egentlig ikke). Heldigviser livet fullt av slike oppgaver. Påuniversitetet havner de fleste oppgaveri denne kategorien, og jeg er ganskesikker på at det samme gjelder for alleandre større institusjoner også. Ta foreksempel det som står øverst på listenmin akkurat nå. Det er å skrive ferdigen artikkel i en bok om språkfilosofi.Egentlig skulle dette ha vært gjort fornesten et år siden. Jeg har imidlertidgjort en masse andre viktige saker forå slippe å jobbe med denne artikkelen.For et par måneder siden fikk jeg etanfall av dårlig samvittighet og skrevtil redaktøren for å beklage forsinkelsenog for å fortelle at jeg snart villesette i gang for fullt. Dette brevet skrevjeg selvsagt bare for å slippe å arbeidepå artikkelen. Det viste seg dessutenat jeg ikke lå lenger etter skjemaet ennnoen av de andre. Og hvor viktig var nåegentlig denne artikkelen? I hvert fallikke så viktig at ikke noe enda viktigeredukket opp underveis. I så fall villejeg ha arbeidet med den.Den oppmerksomme leser vilkanskje tenke at strukturert prokrastineringkrever en viss porsjon selvbedrag,ettersom man faktisk hele tidenkonstruerer falske prioriteringer i sitteget hode. Nettopp. Man må kunnegjenkjenne og hengi seg til oppgaverav kunstig overdreven betydning ogmed fiktive tidsfrister, mens man latersom om disse oppgavene er viktigesaker som haster. Dette er ikke noeproblem ettersom alle prokrastinørerhar et strålende talent for selvbedrag.Og hva er vel mer edelt enn å brukeen karakterbrist for å nøytralisere denegative virkningene av en annen?»John PerryKunsten å prokrastinereEn guide til effektivsomling og utsettelse199,–9788203294013Oversatt avTrond LundbergTilgjengelig som e-bokEn sjarmerende, munter,morsom og underholdendeselvhjelpsbok– og en stor trøst foralle prokrastinører.John Perrys essay,The Theory of StructuredProcrastination, vant IgNobel Prize i 2011. Ved åfølge sitt essays prinsipperog utsette andre oppgaverhar han klart å skriveen hel bok om Kunstenå prokrastinere.

89Etikk som utfordringTEKST Einar ØverengetEinar ØverengetHelstøptEn liten bok om etikk299,–9788203293917Tilgjengelig som e-bokEtikk er en forutsetningfor et godt liv. Etikkhandler om de valgene vitar og hva vi gjør eller ikkegjør, hver dag, hele tiden.Helstøpt er en konkretog anvendelig etikkbok.Her får vi presentert noenav etikkens begreper,fallgruver og perspektiversom kan være klargjørendenår vi skal ta beslutninger.Vi får også konkrete og anvendbareetikkverktøy somkan brukes i møte medproblemer og dilemmaer– det være seg på jobbeneller ellers.Einar Øverenget erfilosof, forfatter og enanerkjent foredragsholder.Han har i en årrekke værtNitimens husfilosof og harskrevet en rekke bøker,bl.a. Å være venn medseg selv, Lykkens filosofiog Livets øyeblikk samt tobarnebøker. Han jobberpå Humanetisk Akademi.«Skal du lære dem å bli snille, nå?»Jeg fikk replikken slengt over bordetfra en journalist som hadde fått greiepå at jeg skulle ha ansvar for et etikkkursi en stor virksomhet for noen årtilbake. Snille? Jeg måtte tenke megom. «Nei,» svarte jeg. Journalistenså fortørnet på meg. «Ikke,» sa han?«Nei,» sa jeg. «Det er ikke først ogfremst snillhet dette skal dreie segom, det er refleksjon. Etikk er ikke enøvelse i være snill – det dreier seg omå øve opp evnen til å begrunne valgog handlinger på en saklig måte.»Det er en viktig forutsetning for et velfungerendesamfunn at enhver personstår ansvarlig for sine handlinger. Detgjelder ikke bare voksne. Vi har slikeforventninger til barn og ungdomogså. Vi appellerer – innen rimelighetensgrenser – til deres ansvar for egnehandlinger. Spørsmålet «Hvordanville det være om noen gjorde dettemot deg» er en slik appell, og denkan utmerket rettes til en femåring.Femåringen greier å forholde segtil spørsmålet, og det gjør hun ved åtrekke resonnementet videre og forståat om hun ikke vil at andre skal gjøredet mot henne, så bør heller ikkehun gjøre det.Men hvor ofte utsetter vi våre egnevalg og handlinger for refleksjon?Hvor ofte stiller vi oss selv spørsmålet:Burde jeg gjøre dette? Er det i det heletatt nødvendig for å få gjort alle detingene vi gjør til daglig?«Er det noen her som har krysset entrafikkert gate til fots på rød mann?»Jeg pleier å stille spørsmålet når jegholder foredrag om det å reflektereover sine handlinger. Det er alltid noensom svarer ja. «Hva er det som egentligskjer når du gjør det?» spør jeg. «Erdet slik at du tenker, kalkulerer ogberegner for å treffe den lille åpningenmellom bilene som kommer fra beggekanter?» «Nei, jeg bare går,» er detvanlige svaret, «jeg tenker ikke idet hele tatt.»I slike dagligdagse situasjoner kan vinok være flinke til å anvende tingenerundt oss, men vi fokuserer ikke alltidpå den helheten våre aktiviteter inngåri. Vi har et skarpt blikk for midlene til ånå bestemte mål, men ikke på hva sombør være målene for våre aktiviteter.Dagliglivet forfører oss. Det fangeross i det livsnære. Vi suges opp isituasjoner rundt oss på en slik måteat vi blir usynlige for oss selv. Det betyrikke at vi beveger oss rundt i blinde. Vihar bare en mer direkte og umiddelbarmåte å oppfatte verden på – vi tar ikkeveien om egen refleksjon. Selv omdet er en bærebjelke i samfunnet atenhver tar ansvar for sine egne handlinger,styres veldig mye av det vi gjørav rutiner og konformitet – vi gjør detvi vanligvis gjør, eller vi gjør det andregjør. Dette er krefter som undergravervår egen opplevelse av ansvar, og somofte kan få oss til å handle i strid medde tanker vi har om riktig og galt.«Erkjenn deg selv.» Den sokratiskeoppfordringen til menneskene er merkrevende enn den umiddelbart serut til å være. Den dreier seg om å taansvar for hva slags menneske manønsker å være gjennom å ta kloke ogreflekterte beslutninger. Det er i densammenhengen etikken har sin plass.Etikken utfordrer oss ved å kreve atvi avstår fra begrunnelser som er sværtutbredte i dagliglivet: Slik har vi alltidgjort det, og dessuten er det slik alleandre gjør det. Etikken utfordrer ogsåvåre forsøk på det vi kan kalle moralsknøytralisering. Vi kan nok ofte værefristet til å gjøre ting vi vet ikke er akseptabeltfordi det kan gi oss suksess,økt inntjening, personlige fordeler– og om vi gjør det, kan det være at vihandler i strid med de holdningene vihar. For å leve med motsetningen mellomliv og lære kan det være fristendeå utligne den ved å fortelle seg selvat dette er noe alle gjør.Etikk er ikke en konkurranse i snillhet,det er selvsagt heller ikke om ågjøre å være slem. Etikk dreier seg omå utfordre vaner, rutiner og konformitetsom begrunnelse for handlingog i stedet stille seg selv spørsmålene:Er dette rettferdig, behandler jeg liketilfeller likt? Hva om noen gjorde detmot meg? Hva om det blir kjent, erjeg bekvem med det?

90åndenes maktPå en Statoil-stasjon i Ålen begynner det plutselig å skje heltuforklarlige ting. Datamaskiner blir demontert innenfra, sikringer gårkontinuerlig uten synlig grunn, og gjenstander flyttes rundt i lokaletuten at noen er til stede. Det er klart for Åndenes makt. I bokform.

91UtdragDet begynte fra den ene dagen til denandre. Nærmere bestemt 22. desember2011. Før det hadde det vært likeutenkelig for Stig Kirkhus at han skullebli rikskjendis gjennom Åndenes maktsom at han skulle blitt det ved å væreførste nordmann på månen. Mentanken på å ringe Åndenes makt haddeslått ham rundt nyttårstider. Da hadde39-åringen loggført en lang rekke heltuforståelige problemer og hendelsersom hadde eskalert i omfang og styrkedag for dag gjennom jula. Og verkeningeniører, dataeksperter eller andrefaggrupper sentralt i Statoil Norgeeller elektrikerne i det lokale energiselskapethadde vært i stand til å løseproblemene, eller i det hele tatt ha enformening om hva de skyldtes. Dethadde ikke Stig heller, som har ikkeså rent lite teknisk innsikt selv. Han ertredje generasjon som driver bensinstasjon,ved siden av eget bilverksted.Akkurat som både faren og bestefarenhans. I tillegg kjører han bergingsbili distriktet. Statoil Service Ålen har niansatte, hvor av fire jobber deltid. Meningen av dem, ikke Stig heller som harvært daglig leder på stasjonen i åtte år,har noen gang opplevd noe i nærhetenav det de skulle gjøre de fire påfølgendeukene.Bitte lille julaften gikk reklamemasteni svart. Det store skiltet med Statoilslogo som står og lyser i veikantenlangs riksvei 30, og som forteller at herer det åpent til klokka 21.00, og hva dumå betale for en liter drivstoff. Egentligikke noe spesielt ved det annet ennat det gjør den normalt ikke, med mindrenoen skrur den av på betjeningspaneletinne på pauserommet. Eller atlysrørene i den sier takk for seg, menda ville de ha begynt å blinke først. Enannen mulig årsak er at sikringen hargått. «Nei, jeg har ikke gjort det,» ersvaret fra både Sindre og Stine som erde to på jobb, når Stig spør om noenav dem har slått av lyset i masten. Neivel, Stig trykker den firesifrede kodenpå dørlåsene, først inn på varelageretog videre inn på pauserommet. Der erdet så vidt plass til fire stoler, et bord,en kjøkkenbenk, en kommode, kaffetrakterog et lite kjøleskap. På denene veggen er det en stumtjener deryttertøyet kan henges. Som på dennetiden av året ofte betyr store dunjakker.På veggen ved siden av den sitterbetjeningspanelet for belysningen uteog inne. Ti vribare mekaniske bryteresom dreies 45 grader mellom «av» og«på», og som står fordelt på to rader.Alle bryterne står «på». Da må det væreen sikring som har gått, og Stig må nedtil sikringsskapet i kjelleren. Han låseropp det store jerngitteret foran kjellertrappa,den eneste adkomstveien tilkjellerlokalene. Det skriker i metalletnår han folder gitterporten til sideog går ned trappa. Han åpner døra tilsikringsskapet med nøkkelen som ståri. Det er mest hensiktsmessig å la denstå i døra, så slipper den eller de somer på jobb å begynne å lete, hvis noeskulle være galt og man må skynde segtil sikringsskapet. Som nå, i og for seg.Det er jo ikke bra at det ser ut som omstasjonen er stengt når man kommerkjørende. Og ganske riktig, en sikringer slått ut. Det er 56 av dem i detmoderne skapet. Såkalte automatsikringer,alle med vippebrytere. Han slården inn igjen, lukker døra, går opp, uti butikken, og ser at reklamemastenlyser som den skal igjen. Verre var detikke. Til å begynne med.«Vi ser dette gå veldig utover enkeltemedarbeideres trivsel, og at det tærerpå Stigs krefter,» sier pressetalsmannKnut Hilmar Hanssen i Statoil Fuel &Retail Norge AS. «Vårt ønske er jo å fåløst problemene, selv om vi også serat det ikke er så lett, fordi årsakene erukjente. I samråd med Stig har vi gjortdet som står i vår makt for å kommede merkelige hendelsene på Ålen tillivs, men verken intern eller eksternekspertise har funnet noen forklaringer.Når Stig ser det som eneste utveiå kontakte Åndenes makt, velger viå stole på ham og støtte ham medden hjelpen han ønsker.»– Vi har opplevd atting har flyttet påseg inne på lageretbare timer etter vi harryddet og låst. Vi harhverken sett eller hørtnoen, sier Kirkhus.Åndenes makt handler om uforklarligefenomener og vises på TVNorge. Det er etav Norges mest populære programmer oghar i gjennomsnitt 453 000 seere. Seriensprogramleder er Tom Strømnæss, men ogsåde tre såkalte klarsynte – Gro-Helen Tørum,Lilli Bendriss og Lena Ranehag – opptrerjevnlig. Sammen leter de etter årsaker tilhendelser ingen andre har klart å finnenoen forklaring på. Strømnæss har besøktså mange som 81 hjem og arbeidsplasserder folk føler de har mistet kontrollen overomgivelsene sine, at de er i åndenes makt.Du tror det kanskje ikke når du ser det påTV, men denne boken, som går dypere inni fenomenene og lar deg bli med produksjonsteametpå jobb, gjør det ikke like lettå avfeie «spøkelser» som folketro, innbilningeller fantasi. Tvert imot tyder den på atde er en del av vår virkelighet – våruforståelige virkelighet.Tom StrømnæssÅndenes makt– vår uforståeligevirkelighet.349,–9788203293771Tilgjengelig som e-bokTom Strømnæss er programlederi Åndenes maktog executive produsent.Med ansvaret for blantannet Heia Tufte, Nissenepå låven og 71° nord,som han også har værtprogramleder for.

92– Jeg så shoppelivet mitt i revy.Og det var egentlig mer en skrekkfilm enn en revy.Når gammelt kan bli som nytt

93Jenny Skavlan har i mange år gjort segbemerket for sin klesstil. Flere ganger er hunblitt kåret til landets best kledde. Det harkostet både tid og penger.og da Jenny flyttet sammen medkjæresten, var flyttelasset overveldende.Det resulterte i full shoppestopp, for Jennylovet at hun skulle ikke gå til innkjøp avnye klær, sko, smykker eller annet tilbehørpå et halvt år.slik ble hun tvunget til å tenke redesign.Jenny har gått på skattejakt i klesskapetog gitt gamle klær nytt liv ved å sette demsammen på måter hun ikke har prøvd før,og ikke minst ved å sy om. Hun deler gjernesine shoppestopp-tips, gir gode råd omhvordan vi kan fikse på de klærne vi alleredehar, og hvordan vi kan lage nye antrekk.I april åpnet Fretex en ny butikk på OlafRyes Plass med Jenny Skavlan, Pia Tjeltaog Vanessa Rudjord som samarbeidspartnere.Da sto hundrevis av damer i kø forå kjøpe designklær som jentene haddeplukket ut fra Fretex’ lager eller gitt fraegne garderober.Redesign og gjenbruk er trendy – og brafor miljøet. Se på garderoben med nyeøyne. Kanskje kan plagene settes sammenpå nye måter, et skjørt kan legges opp,en bluse sys om og pyntes litt. Små justeringerog forandringer kan gjøre plaggenemer tidsriktige og nesten nye. Muligheteneer flere enn man skulle tro, det er bareå bruke fantasien.Jenny SkavlanShoppestopp249,–9788203294129IllustrertJenny Skavlan er modell,skuespiller, programlederog klesdesigner. Hun haretablert seg som redesigndronningeni Norge.Hennes bok Sy om lå påbestselgerlistene uke etteruke i 2012 og ble solgti ca 12 000 eksemplarer.

94Ull er en del av den norske folkesjelen. Ull er det varme gullet som spinnes,strikkes og veves og blir forvandlet til fantastiske produkter som undertøy,gensere, bunader, møbelstoffer, pledd …Ull er gullIngun Grimstad Klepp ogTone Skårdal TobiassonRen ULL349,–9788203390562Illustrert«Alle» vet at Sydpolen ble erobret på grunn avAmundsens ull under, og «alle» vet at ull under erensbetydende med en lykkelig barndom. Takketvære vinteridoler som Vegard Ulvang og Kari Traa(som innførte en dose sex-appeal) har ull under fått enrenessanse. Og moderne ull verken klør eller krymper.I boken Ren ULL følger vi veien fra sau til produkter.Her er historier om kvalitet, norsk industri, nostalgiog tradisjoner og moderne design. Det er viktigå ta vare på norske råvarer, denne boken er derforen hyllest til norsk ull.Ingun Grimstad Klepper forskningsleder påSIFO (Statens senter forforbruksforskning). Klær ogklesvaner – og forståelsenav hvordan klær fungereri samspillet mellom mennesker– har vært temafor hennes forskning.Tone Skårdal Tobiassoner journalist, prosjektlederfor NICE (Norwegian Initiativefor Clean and EthicalFashion) og redaktør avwww.nicefashion.org ogOslo Fashion Week magazine.Hun har skrevet flerebøker om mote og design

95«Jeg har veldig kalde bein, og dynenei Sør-Europa er veldig korte. Det å få sovefør viktige skirenn betydde mye, så jeg faltfor ideen om å ha en egen sokk.»Vegard UlvangI mellomkrigstiden ble strikking mote.Strikkingen holdt hjulene i gang for en tekstilindustrii vanskeligheter, og de varme plaggeneble tatt i bruk som del av den voksendeinteressen for friluftsliv – sol, luft og bevegelsesto sentralt i motsetning til det innestengtelivet i byer og fabrikker.Ordet genser har vi lånt fra øyaGuernsey i den engelske kanalder en blå mønsterstrikketulltrøye en gang ble produsert.

96Velkommen til– Jeg pleier å rulle meg rundt i søla.Prøv dere og, da vel.Og alle sammen rullet seg i søla så godt de kunne.BARN og ungdom!– Interessant, sa kaninen.– Absolutt! svarte skjæra.Les omOgOgPetter Kanin– Men kanskje– Absolutt! svarte skjæra.litt Og sølete, sa hesten.– Syns – Syns det er deregøy, jeg, det sa er høna. moro?spurte grisen.– Interessant, sa kaninen.OgVenner original 23 12-07-05 14:21:44for ikke å glemmeOgVenner original 21 12-07-05 14:21:43– Syns det ergøy, jeg, sa høna.– Men kanskjelitt sølete, sa hesten.OgVenner original 22 12-07-05 14:21:44Venner original 23 12-07-05 14:21:44Bli kjent medOgVenner original 22 12-07-05 14:21:44OgMØT14-åringeneJørgenCharlotteVeraOddog Frodeogogog ikke minstMorgen dagens lesere

97Les for livetTEKST Sverre HenmoTest deg selv: Skriv navnet på ti norske, nålevendebarne- og ungdomsbokforfattere. Fjern alle som er kjentfordi de skriver voksenbøker, og se hvor mange du sitterigjen med. Først når du uten problemer kan ramse oppti norske, nålevende barne- og ungdomsbokforfatteresom er mest kjent for barnebøkene sine, er du klar tilå veilede noen inn i barnelitteraturen.Det er vi voksne som er formidlerne av barne- ogungdomslitteraturen. Det er vi som må gjøre dentilgjengelig, og vi som må motivere barn og ungdom tilå lese den. Og det gjør vi ikke bare ved å finne fram degamle favorittene fra da vi selv var barn. Vi må kjennetil den nye litteraturen som skrives for barn i dag, mensom vi som voksne sjelden leser eller hører noe om. Deteksisterer en lang rekke leselystaksjoner og formidlingsorganisasjonersom jobber med å få barn til å lese. Ogdet finnes fantastiske bibliotekarer, lærere, bokhandlereog andre formidlere. Men å gjøre barn og ungdomtil lesere er fremdeles vanskelig uten at foreldrene ermed på laget.Å lese er en ferdighet som kan trenes. Har du aldri stuptfør, er det dumt å forsøke seg fra tieren. Og har du aldrilest en hel bok, er det dumt å starte med en veldig tykkog avansert. Vi må oppmuntre barna til å velge bøkerfritt, selv om de da kanskje velger bøker der handlingener spinkel og overtydelig, og der språket er motstandsløstog fullt av klisjeer. Jeg leste en rekke dårlige bøker da jegvar barn. I ettertid kan jeg se at disse bøkene var egnetfor å øke lesehastigheten og internalisere lesing, mender og da leste jeg dem fordi de var underholdende.Å lese handler ikke bare om å kunne skjønne hva somstår på siden. Det handler også om å forsvinne inn i enannen verden.Hvis barn og ungdom bare leser dårlige bøker, får deimidlertid neppe sansen for den gode litteraturen. Påsamme måte som de som spiser på McDonald’s hverdag, neppe utvikler sans for gourmetmat. Vi må hjelpebarna videre i litteraturen. Gi dem litteratur som gradvisutfordrer, utvikler og berører på en måte bare litteraturkan. Og for å få til det, må vi selv kjenne til dennelitteraturen.Norsk barne- og ungdomslitteratur er i internasjonalttoppsjikt. Likevel opplever vi at det er klassikerne somer mest kjent blant de voksne som kjøper barnebøker.Det er mye fint å si om klassikerne, men dagens ungdomtrenger også å lese samtidslitteratur. Forskning viser atvoksne ønsker å lese bøker som omhandler stedet deselv kommer fra, er skrevet av en som kommer derfraeller av en som i hvert fall er vokst opp der. Vi liker bøkersom gjenkjennes som sanne på en eller annen måte,eller som gir oss følelsen av å lære noe nytt. Sånn er dettrolig for barn og ungdom også. Hvis de får muligheten,vil de lese bøker som omhandler deres egen virkelighet.Selv hadde jeg i oppveksten stort utbytte av å lese denrealistiske 70-tallslitteraturen, men trolig vil mangebarn nå heller lese bøker der drabantbyer og blokkeranses som en selvfølge, skilsmisser er relativt vanlig, ogder internett og mobiltelefoner m.m. er en naturlig delav kommunikasjonsmønsteret. De skal selvfølgelig ogsålese klassikerne, men veien inn i litteraturen er enklerehvis de får lese noe som opptar dem og fremstår somgjenkjennelig og relevant.Vi voksne må ta med oss barna på bibliotekene. Vi må gåi bokhandelen og kjøpe nye, norske bøker. Vi må benytteoss av den kompetansen bibliotekarer og bokhandlerehar. Hvis vi spør etter den nye litteraturen, vil den få stadigbedre plass i bokhandel og bibliotek. Vi må oppsøkeden aktivt, men den er der.Det viktigste i oppdragelsen av barn og ungdom er ikkehva vi sier, men hva vi gjør. Ingenting av dette hjelperhvis ikke også vi voksne leser. Og i likhet med barnaburde vi lese den norske barne- og ungdomslitteraturen.Ved å sette av tid og prioritere lesing, vil vi kunne hjelpebarna våre til bedre karakterer på skolen, bedre framtidsmuligheter,større empati og store opplevelser. I tilleggvil vi trolig forstå både dem og deres virkelighet bedre.Det er nesten for godt til å være sant.Så sett i gang: Hvor mange norske, nålevende barneogungdomsbokforfattere kan du navnet på? Leser du deneste sidene i dette magasinet, klarer du i hvert fall ti.Sverre Henmo er forlagssjef i Aschehoug Barn og ungdom.

Saa Rart.indd 66 22.10.2008 11:29:2998Vibeke Kjærstad Engen(red.)Den første boka mi199,–9788203256363Barnets aller første bokDen første boka mi er en antologi skapt med tankepå de aller minste barna og – ikke minst – foreldrenederes. Stikkord er koselig, trygt og velkjent.Noen av forfatternesom er representertThorbjørn EgnerAlf PrøysenEvert TaubeIngvild RishøyAndré BjerkeGro DahleInger HagerupOdd NorstogaTrond Viggo TorgersenLillebjørn NilsenAsbjørnsen & MoeBoka består av sanger, dikt, regler, fortellingerog eventyr, og utvalget spenner vidt – fra detvel kjente og kjære til vår tids moderne klassikere.Boka er gjennomillustrert med både nye ogtidligere brukte illustrasjoner, og den røde trådeni valget av både tekster og illustrasjoner er atman skal kunne begynne å lese i boka alleredefra barnet er rundt ett år. Det betyr enkle teksterog fargerike og tilgjengelige illustrasjoner.d 122 04.07.2008 13:43:19Den store Dikt- og regleboka Scannet.indd 54 04.07.2008 13:40:27

99Besøk Barnebokhylla!Med den nye barnebok-appen Barnebokhyllakan barna boltre seg med etrikt utvalg kjente og kjære klassikereog nyere kvalitetsbøker. Denne appenskal inneholde noe for enhver smakog for flere alderstrinn. I første omganghar vi sluppet Moro-vers av André Bjerkemed illustrasjoner av Svein Nyhus,Dyra på gården av Kaja, Bendik ogTrond Brænne med illustrasjoner avPer Dybvig, og den fantastiske serienom Frida av Mari Sager med illustrasjonerav Åshild Irgens, der det følgermed en gratis bok ved nedlastning.Alle bøkene inneholder høytlesning,og i Frida-bøkene er det til og medmusikk og sang. Denne appen erforeløpig til gjengelig for iPad.Klassiske Thomas og Emma av GunillaWolde er lansert som en egen bokhylle.Det følger med en gratis bok, og appener nå tilgjengelig for iPhone og iPad.Begge bokhyllene er gratis å laste ned.Sherlock Holmesfor barnBøkene om mesterdetektiv Tim & Coer et spennende samarbeid mellom farog datter Hagerup. I Pil og bue-mysterietfår de nye utfordringer å bryne seg på.Familien til Tim og Jenny er på høstferiepå hytta. Denne gangen skal det være pilog bue-mesterskap ved hotellet, og Jennyskal være med. Det skal den bortskjemtenevøen til Fru Cornelia og Kurt også. Vinnerenskal få en flott pokal, og oppstandelsenblir stor da deltagerne oppdagerat pokalen er stjålet! Hvem er skurken?Hvor kan pokalen være? Og hvorforsovnet Lunde Per mens han holdt vakt?En ny sak for mesterdetektiv Tim & Coer i gang.Hilde og Klaus HagerupElla K. OkstadPil og bue-mysteriet199,–9788203256356Pil og bue-mysterieter den tredje bokaHilde Hagerup ogKlaus Hagerup girut sammen. Ella K.oKstad har illustrertalle bøkene.

100Ireneog Nora

101Dette er kontoret til Irene. Her sitter Irene og tegner og skriver, skriver ogtegner, ler, tegner, fargelegger, ler litt til, skriver litt til, og fargelegger enda mer.Irene skriver og tegner Nora-bøkene. Nora er en ganske alminnelig 3-åring medveldig god fantasi. Når Nora leker at pappas paraply er en båt, må Irene tegneen paraply som blir en båt. Og når Nora låner prikkene til marihøna for å pyntepå rommet sitt, må Irene tegne et rom fullt av marihøne prikker. Heldigvis erå tegne, skrive og fargelegge det beste Irene vet. FOTO Niklas LelloBli kjentmed Nora!Irene Marienborghar medbøkene omNora skapt en varmog sjarmerende serie for de minstebarna. Illustrasjonene er lekne ogfargerike, og sammen med denenkle og direkte teksten er de medpå å skape gjenkjennelige hverdagssituasjonerfor de aller minste. Detteer bøker barna vil elske, og somvil bli lest igjen og igjen!Irene Marienborg er illustratørog grafisk designer.Irene MarienborgDet regner, sier Nora149,–9788203256394FINE PRIKKER!SierNORAIrene MarienborgFine prikker, sier Nora149,–9788203256516

Bøker man blir glad iNært, varmt og trygt – lesestunden på sengekantener magisk for både barn og voksne. Aschehoug God Natter bildebøker skapt for å fremme disse øyeblikkene.Etter en dag som kan hende var litt bratt,en middag som bestod av mer mas enn økologiskegrønnsaker og en tannpuss som gikk unna på to hjuli svingene, er det endelig tid for dagens høydepunkt:Lesestunden på sengekanten. Det er bare å puste ut,ta den håpefulle i armkroken og sette i gang.Aschehoug !I l l u s t rasj o n A k i nDüzakin

103Poetisk og stemningsfulltom å være mørkeredd– en helt used vanlig katt!Lyset skinner i mørket er en fortelling om lysog mørke, om å være mørkeredd og om å finne trøst.iver er 5 år, mørkeredd – og han gruer seg til å soveover hos bestemor. Bestemor bor nemlig i skogen,og der er det langt mellom husene. Og der det erlite hus, er det også lite lys. Heldigvis vet bestemorhvordan redde smågutter skal trøstes!Håvard Syvertsen viser sin litterære kraft og intensiteti poetiske, konkrete og fargesterke forestillingsbilderhos den lille gutten. Lyset skinner i mørket er enmagisk fortelling – både i språk og illustrasjon.Håvard Syvertsen har gitt ut flere romaner ognovelle samlinger. Han har mottatt gode kritikkerfor sine bøker, bl.a. for Det skal nok gå alt sammen,men hvor hen? (2007), Det håndgripelige (2010)og Det gode som jeg vil (2012).Akin Düzakin blir ansett som en av de fremsteillustratørene i Norge i dag. Han har blitt tildeltBrageprisen to ganger for sine bokillustrasjoner.Buster er en ganske tøff, litt lat og kanskje en smuleoverlegen fyr. Han lar seg ikke plukke på nesen,og han gjør stort sett som han vil. I hvert fall omnatten. Buster er en katt. Eller?når Bess og resten av familien legger seg omkvelden, våkner Buster til liv. Da har han huset for segselv, og regjerer alene. Buster ser alt som rører seg,han hører alt som gir lyd fra seg, og han sniker segut i natte mørket. Alene. Når Buster er på nattlig tokt,kan hva som helst skje …Buster er et portrett av en helt usedvanlig katt,som både små og store lesere vil bli glad i.Lars Saabye Christensen er en av Norgesmest populære forfattere med en rekke prisbeløntevoksenbøker. Flere av bøkene er filmatisert.Bo Gaustad har laget muntre tegninger til bladerog aviser og illustrert flere bøker, særlig for barn.Håvard SyvertsenAkin DüzakinLyset skinner i mørket259,–9788203255977Lars Saabye ChristensenBo GaustadBuster259,–9788203255984Iben og forvandlingenV I M I N N E R O MMora som glemteat det var kveld

104Vi hadde så myemoro med pappa– Jeg pleier å rulle meg rundt i søla.Prøv dere og, da vel.Og alle sammen rullet seg i søla så godt de kunne.– Syns deredet er moro?spurte grisen.Venner original 21 12-07-05 14:21:43Vi lo av oss selv og hverandre, av hverdagsligesituasjoner, en rar type på t-banen, filmer vi hadde sett,telefonsamtaler vi hadde hatt, en hund med personlighet,vi kunne le av det lette og av det vanskelige. Sammenkunne vi finne humor i det meste.Pappa var entusiastisk og ettertenksom. Særlig dyrfant han mye moro i. Vi la på stemmer og replikker,fabulerte oss inn i hodet på en geit, en krabbe ellernabokatten. Slik dukket dyra på gården opp en dagfor noen år siden.En sånn dag da vi drev og lekte oss, bestemte vi oss forå skrive ned det vi fant på. Hesten, grisen, skjæra, hønaog kaninen kom for å bli. De fem vennene på gårdenhar opplevd mye sammen i løpet av disse åra.Men så skjedde det som nå har skjedd. Og siden dahar dyra ofte stått tett i tett under tuntreet. Heldigvis erde ikke alene. De holder rundt hverandre, og selv om detendelig er vår, fryser de sånn, og det er tomt og mørktder i solskinnet.«Det føles som mageknip alt sammen,» sier hesten,for det som skjedde det skjedde.– Syns det ergøy, jeg, sa høna.– Absolutt! svarte skjæra.Kaia og Bendik BrænneVenner original 22 12-07-05 14:21:44

105Koseligskummelt om dyra på gårdenDet er vinter. Det blåser ute, og lydene er mange. Og skumle. Kaninen prøver medgulrot, det pleier å hjelpe. Men hun vil ikke være alene! Hun går til hesten. Hestenvil ikke være der, det er så mange rare skygger. Sammen går kaninen og hestentil høna. Men høna er også redd. De går til skjæra. Som synes det blåser uvanligmye. Nå går de alle sammen til grisen, helt enige om at det ikke er noe gøy åvære alene i vinden. Men grisen ligger og sover sin dypeste søvn og skjønner ikkehva de andre vil. Vi trodde du var redd, sier de. Men det har tydeligvis ikke grisentenkt på. Han vil bare sove.V I MI N N E R O MKaia, Bendik ogTrond BrænnePer DybvigRedd259,–9788203256271Trond Brænne (1953–2013) var forfatterog skuespiller. Han debuterte med barnebokenAdrian og broen i 1986 og skrev enrekke bøker for barn og ungdom i tilleggtil hørespill, teaterstykker og sangtekster.Han har gitt stemme til flere tegnefilmerog arbeidet med teater, film og fjernsyn.Per Dybvig er en av Norges mestanerkjente illustratører.– Interessant, sa kaninen.– Interessant, sa kaninen.– Men kanskjelitt sølete, sa hesten.– Men kanskjelitt sølete, sa hesten.Venner original 23 12-07-05 14:21:44Utdrag fra den første boka om dyra på gården, Venner (2005).Venner original 23 12-07-05 14:21:44

106I 2014 ville Tove Jansson fylt 100 år.

Vi lader opp til jubileet.107

108I 1977 vender Tove Jansson tilbake til Mummidalen. TEKST Johanne Askeland RøthingMummidalen revisitedEtter flere år med bøker for voksne, tegner ogskriver Tove Jansson seg tilbake til Mummidalen ibildeboka Den farlige reisen. Og det er en farlig reise hunbegir seg ut på med denne boka. For vil hun klare å finneveien tilbake til Mummidalen? Bor mummitrollene derfremdeles? Og vil hun kjenne dem igjen? Jansson velgerseg en jente som hovedperson i denne fortellingen.Vi følger både barnets og kunstnerens reise tilbake tilbarnelitteraturens mest kjente trollfamilie.I Den farlige reisen møter vi Pernille, som sitter igresset og kjeder seg. Plutselig mister hun brillene sine,men finner et annet par. Når hun tar disse på, forandreromgivelsene seg: Skogen blir vill som en jungel, kattenhennes blir en tiger, og når hun speiler seg i vannet, serPernille at hun er blitt en liten heks.Pernille begir seg ut på en reise i det nye landskapet.På veien møter hun Hemulen, Sniff, Tufsla og Vifsla.Kjente karakterer fra Mummidalen, som har forvillet seginn i Pernilles univers. For det er Pernilles fantasi somstyrer fortellingen. Hun drømmer seg gjennom vulkanutbrudd,solformørkelser og snøstormer – velkjente,mummikatastrofale scenarier.Tove Jansson følger et klassisk barnelitterært motivnår hun lar Pernille forville seg inn i fantasiens verden.Som en litterær søster til Alice, opplever også Pernilleat verden har forandret seg og blitt et eventyrland; alt erbakvendt, opp-ned av slik det pleier å være. Men hva somer drøm og hva som er virkelighet, er ikke så nøye – herer det fantasiens muligheter som utforskes, og somoppleves som sanne. Pernille lokker farlighetene frem.Reisen ender i Mummidalen. Først på siste side i bokafinner vi igjen mummitrollene. De befinner seg der dealltid har vært, i det runde, blå Mummihuset i Mummidalen.Og ser vi nøye på bildet av dalen, skjønner vi at detskal en god del fantasi og en skikkelig solid luftballongtil for i det hele tatt å finne veien dit. Dalen er omringetav høye fjell og truende skyer. Men på gressplenen utenforhuset er det idyll og solskinn og mat på bordet. Ingenhufser eller trollmenn kan ødelegge harmonien her.Jansson-biograf Boel Westin kaller arbeidet med Denfarlige reisen for «den farligste reisen». Den er en reisegjennom eget forfatterskap så vel som egen barndom.Bildene leder an. I motsetning til de andre bøkene ommummitrollene, begynte Jansson med bildene i arbeidetmed Den farlige reisen, ikke teksten. I tablåaktige akvarellergestaltes tidligere bøker, serier og motiver. I bildenevokser det frem en ny fortelling fra Mummidalen, somWestin hevder er uttrykk for Janssons sammensatteforhold til sine egne mummitroll – som alltid befinnerseg i hennes nærhet, enten hun vil eller ikke. Én gangfor alle maler hun dem inn i den harmoniske Mummidalen.Hun forsikrer oss om at de holder seg der. Og at vialltid kan vende tilbake dit. I Den farlige reisen bekreftesMummi dalen som et sted leseren kan besøke og nødvendigvisogså må forlate, ved bokas slutt. Pernilles fantasihar gjort mummitrollene synlige igjen – og Janssonbekrefter sitt univers som fiksjon.På samme måte viser Jansson oss at vi med fantasienkan vende tilbake til vår egen barndom – når hverdagenblir for grå og kjedelig. I en artikkel fra Samtiden i 1984uttrykker hun en sorg over det som er forbeholdt barnet:forestillingsevnen, fantasien som en selvfølgelig delav hverdagen. Kanskje er det bare barnet som evnerå balansere mellom hverdagens trusler og fantasienstrygghet. Og kanskje er det derfor noen skriver barnelitteratur– de reiser tilbake til et sted der dette er mulig.Den farlige reisen er nettopp en slik eventyrlig reise, derbarnets forestillingsevne møter kunstnerens. Og bliren vakker, voldsom og eventyrlig leseropplevelse.Johanne Askeland Røthing er redaktør for barne- og ungdomsbøkeri Aschehoug.Tove JanssonDen farlige reisen259,–9788203255397Oversatt av André Bjerke

109Tove JanssonDen store mummiboka399,–9788203256370Den store mummi bokaNeste år ville Tove Jansson fylt 100 år. Vi lader opptil jubileet ved å gi ut en revidert utgave av klassikerenDen store mummiboka.Den store mummiboka er et skattkammer av en bok.Her finner du bildebøker, fortellinger, tegneserier ogsanger – til og med noen av mummimammas oppskrifterer med! Tove Janssons bøker om den utrolige Mummidalenhar vært elsket av store og små gjennom generasjoner.Hvem har ikke latt seg fengsle av historiene ommummitrollet, mummimamma og mummipappa,Snorkfrøken, Snusmumrikken, Filifjonka og lille My,Hemulen og alle de andre? I Den store mummibokamøter du dem, alle sammen!Tove Jansson (1914–2001)– finlandssvensk forfatter, tegneserietegnerog maler. Hun er mest kjent forbøkene om Mummidalen, hun skrevtil sammen ni bøker om de kjente ogkjære figurene. Jansson skrev ogsåvoksenbøker, alle utgitt på norsk.Tove Janssons bøker er oversatt tilmer enn 34 språk. I tillegg til sineegne utgivelser illustrerte Janssonogså bøker av forfattere som J.R.R.Tolkien og Lewis Carroll.Andre store, hvite bøkerfra Aschehoug

EventyrgullTEKST Benedicte TreiderDet var en gang … En gang forflere år siden kom det en mann tilforlaget, han hadde et manus underarmen, og manuset inneholdt Asbjørnsenog Moes samlede folkeeventyr.«Det er snart jubileum,» sa mannen,«både Asbjørnsen og Moe fyller 200 år.Vær så god, her er alle folkeeventyrenespråklig modernisert og lett lesbart forfolk flest i dag.» Vi bukket og takket foreventyrene og lovet at vi skulle gi demut til jubileet.Så gikk det en stund, vi i forlagetsnakket om hvordan vi skulle lage enny eventyrsamling finere enn alt somvar gjort tidligere, en eventyrsamlingsom skulle være en skatt i kraft av segselv. Vi banket først på døren hos denene designeren, og så hos den andre,men det var først da vi banket på dentredje døren at vi fikk komme inn.Og når vi først var kommet inn, blevi der lenge og vel, og da vi kom ut,hadde vi fått en fiks ferdig idé tileventyr samlingen.Aud Gloppen, du har designetAschehougs nye eventyrsamling,og i vår vant samlingen førstepremiei Grafills designkonkurranse Åretsvakreste bøker. Hvilke hoved ideerhadde du da du startet designprosessen?Jeg ønsket å skape en utgave med godog varig kvalitet. Vi valgte et lite, klassiskformat. Vi ville at bøkene skulleframstå som små «skatter». Eventyreneble fordelt på tre bind. Tallet 3 er somkjent sentralt i eventyrtradisjonen,likeså fargene rødt, blått og grønt.De tre bindene ble samlet i en kassett,og både bøker og boks fikk dekori gullfolie.Eventyrene har vært en del av dennorske bokkulturen helt siden1840- årene, eventyrsamlingene harvært elsket av generasjoner av barn,hvordan ønsker en designer i dagå forme eventyrbøker?Utfordringen designmessig var åskape bøker som klart skiller seg fratidligere utgaver, men som samtidigtar vare på tradisjonen. Eventyreneskal lett kunne kjennes igjen! Så jegprøvde å balansere det klassiske ogdet moderne. Vi har brukt bokutstyr avhøy kvalitet, som eksklusivt innbindingsmateriale,godt papir, lesebånd,gull folie. Illustrasjonene er de tradisjonelletil Kittelsen, Werenskiold ogSinding, mens teksten er satt i enung og moderne font.Det er 200-årsjubileum for eventyrsamlernePeter Christen Asbjørnsensog Jørgen Moes fødsel i 2012og 2013.—Aschehougs nye jubileumsutgaveav Asbjørnsen og Moe Norskefolkeventyr I–III vant gull i kategorienskjønnlitteratur i Årets vakrestebøker 2013. Aud Gloppen i Blæstdesign har designet bøkene.—Alle eventyrene i Norske folkeventyrI–III er språklig modernisert på enmåte som både ivaretar tradisjonenog gjør dem lett tilgjengelig forvår tids lesere.—Asbjørnsen og Moe utgavdet første hefte med «NorskeFolke eventyr» i 1841.

Fra juryens kommentari Årets vakreste bøkerGammelt og tradisjonsrikt materiale somer trukket fram og tilgjengeliggjort for allealdre, men er i hovedsak tiltenkt som høytlesningfor barn. Formatet er intimt og fint.Boken er godt trykket med en presisjon oget detaljvalg som bærer preg av at designerhar jobbet grundig med alle lag av elementeri form av tekst og bilde. Gir en dyperekontekst og inn levelse. Godt materialvalgog god produksjon. Moderne. Smakfullbruk av to farger i typografien. Det er en finbalanse mellom det klassiske og samtidige.Boken er også språklig modernisert medord forklaringer bak i boken – dette tilføyernoe ekstra innhold til nettopp denneutgivelsen og er en meget fin detalj.Hvem tenkte du på somlesere av bøkene?Eventyrleserne er en stor og uensartetgruppe, hver ny generasjon fortjenerå bli presentert for sin egen eventyrtradisjon.Foreldre, besteforeldre,tanter og onkler, alle som har kontaktmed barn og unge, er både lesereog kjøpere av bøkene. Det er snakkom et verk som bør finnes i bokhyllasammen med andre sentrale verkfra verdenslitteraturen. Og det egnerseg veldig godt for høytlesning.Har du tenkt på denne eventyrsamlingensom en gaveutgave?Vi har valgt materialer og utførelsemed tanke på at bøkene skal kunnefølge leseren gjennom mange år ogogså bli overlevert til neste generasjon.Bøkene passer veldig godt som gave,ikke minst til de store dagene somdåp, konfirmasjon og bryllup. Da blirdet ofte gitt gaver som er ment å vare.De fleste eventyrsamlinger på markedeti dag kommer i et relativt stortformat, hva ligger bak valget omå gi ut eventyrene i et lite format?Det lille formatet var vanlig på sluttenav 1800-tallet, altså i perioden daAsbjørnsen og Moes folkeeventyr førstkom ut. Også en gammel Aschehougutgaveav eventyrene fra begynnelsenav 1900-tallet har dette formatet. Jegville gjerne lage en samling en lett kanputte i en veske eller ta fram for forå lese på sengen for et barn.Hva betyr Asbjørnsen og Moesfolkeeventyr for deg?Asbjørnsen og Moes folkeeventyr erfor meg knyttet til barndom, steder,situasjoner, til de som leste. Krafteni fortellingene opplevde jeg sterkt,det fantasieggende, og ikke minstsjokket over hvor brutale de ofteer. «Smørbukk» gjorde et voldsomtinntrykk. «Manndattera og kjerringdattera»likte jeg godt, og «BukkeneBruse» i faren min sin dramatiskeversjon er et verdifullt lydminnejeg kan ta fram når som helst.Har du ett folkeeventyr som erdin favoritt?Jeg har akkurat fått meg et nyttfavoritt eventyr, «Askeladden som stjalsølvendene til trollet». Oppbyggingen,rytmen, musikken i eventyret er såtydelig. Et trekk ved eventyrsjangerensom fascinerer er oppmerksomhetenom det ubetydelige, her representertved kna-trauet, spikeren, bjørkepinnenog lysstubben. Det som forandre er verdiløst, blir for Askeladdennøkler til å finne ut av tilsynelatendeumulige situasjoner. DetteAskeladden eventyret er også herliggroteskt, trolldattera blir til sluttpartert, stekt, kokt – og spist avsin egen uvitende far.Aud Gloppen er grafisk designer og professori typografisk design. Hun har mottatt enrekke priser for sin stilsikre, tidløse og ofteenkle design.Benedicte Treider er redaktør for norskskjønnlitteratur i Aschehoug.Asbjørnsen og MoeNorske folkeeventyr I–III499,–9788203352676

112Noen bøker erså gode at de fortjenerå bli lest igjen og igjen.Aschehoug Retrogjenskaper barnebokminnerfor en nygenerasjon lesere.

113Hva kjennetegner en god trommeslager? Evnen til å klappe på to og fire?Styrken til å bære en skarptromme gjennom et helt søttendemaitog? Et ønskeom å holde takten, lysten til å denge løs? TEKST Johanne Askeland RøthingArild Nyquist og Hans Normann Dahls bildebokklassikerfra 1987 om Onkel Monokkel tar trommeslageritil et nytt nivå. For skal du bli verdens bestetrommeslager, slik Onkel Monokkel drømmer om,er det mye som skal til. Onkel Monokkel og trommeslagerietgir oss nye perspektiver påmusikk, håp og drømmer.En varm sommerdag trefferdet ham som et lynnedslag:Jeg vil bli verdens bestetrommeslager, tenkerOnkel Monokkel. Konahans, Tante Servante,rister på hodet ogminner ham om alle deandre påfunnene hanhar hatt opp gjennomårene, som ikke harblitt noe av. Men OnkelMonokkel hører ikkeetter. Han har bestemtseg – her skal det øves.For verdens beste trommeslager,det skal han bli.Men han ringer ikke denlokale musikkskolen. Eller korpset.Han går heller ikke inn i stua og setterpå en skikkelig kul plate med en skikkelig kultrommis og slår seg på knærne. Han går ikke innommusikk butikken der de selger instrumenter. Kjøperverken trommer eller stikker. Onkel Monokkel gårgrundigere til verks. Han går til kjernen, til kilden.Til fortellingens premiss: Verdens beste trommeslagermå først og fremst være bedre enn seg selv.Ikke bare trener Onkel Monokkel for å bli sterkerei armene og få bedre kondisjon. Han må også bli kvittangsten for tigre, så han drar på tigerjakt. For å tålehavbunn og hummerfarer bedre, prøver han seg somdypvannsdykker. Høydeskrekken får han has på når hanhopper i fallskjerm. Og med strutsefjærkostyme og engyngestol på hodet, øver Onkel Monokkel seg påå tåle at folk ler av ham. Han skal kunnestå imot når folk tisker og hvisker.På samme måte som OnkelMonokkel utfordrer sin egenog sin kones idé om hvahan kan få til, utfordrerDahls bilder rammenefor hva bildeboka kanfavne. Perspektivetskifter med prøvelseneog plasserer samtidigOnkel Monokkel bådei og utenfor tiden.Detaljene hever bokaover enhver annenvrimlebok. Dahls bilderbekrefter tekstens absurdenivå; ikke ved å visualisereNyquists innfall – men vedå vise tusen andre.Uten å røpe for mye står veienmot VM-gull frem som langt viktigereenn målet for Onkel Monokkel. Han lærerseg tross alt å følge sin egen takt.En sunn innstilling til livet skinner altså gjennomdenne fargerike, underlige, absurde og kloke bildeboka:Hvis du tør å utfordre deg selv, kan det faktisk hendeat du vinner.Johanne Askeland Røthing er redaktør for barne- og ungdomsbøkeri Aschehoug.

114Med Mens vi venter på nissen har Anna Fiske laget en koselig adventsbokfor småbarnsfamilien, full av tips til morsomme ting man kan lage selv.Materialene er enkle å skaffe. En del finnes allerede i skuffer og skap,mye finner du utendørs – og resten kan kjøpes for en billig penge. Målet ermest mulig kos underveis og, ikke minst, null stress. Resultatet av innsatsener sjarmerende advents- og julepynt som også er flott å gi bort i gave.Alle tingene i boken har en enkel og pedagogisk trinn for trinn-forklaringi tekst og tegning, tilrettelagt for små barn som ikke kan lese.Anna FiskeMens vi venter på nissen249,–9788203255991Anna Fiske er illustratør,barnebokforfatter og tegneserieskapermed en imponerende storutgivelsesliste. Hun er mest kjentfor Hallo-bøkene og tegneserieheftetRabbel.

115• Til og fra-lapperNoe av detman kan lage • Adventskalender• Adventsstjerne• Julekort• Adventskrans• Julepynt• Pepperkaker

116Bokormerog lesehesterNår barn knekker lesekoden, åpenbares en helt nyverden for dem. Det er magisk, men det skjer ikke av seg selv.Aschehougs lesehester er skrevet med tanke på at barna skal lese demselv. De hvite lesehestene er for barn som nettopp har lært seg å lese,mens de oransje er for de litt mer viderekomne. Felles er at bøkene erpedagogisk tilrettelagt, og historiene er skrevet spesielt med tankepå å fenge ferske lesere.Morsomt omLena elsker fargen lilla og bestemmer segfor at alt burde ha denne fargen – ogsåhåret hennes …Som vanlig må Anne Marthe hjelpe til forat Lena skal få det akkurat som hun vil.Men er det nå så sikkert at det er lurt åfarge håret med en blanding av plastelina,maling, tusj og glitter …?Lena farger håret er andre bok i serienom kule og handlekraftige Lena.Ida Jackson er blogger og forfatter.Hun debuterte som barnebokforfatteri 2012 med lesehesten Lena lager parfyme,illustrert av Hilde Hodnefjeld.Ida JacksonHilde HodnefjeldLena farger håret179,–9788203256011

117For allesom erRonaldo er 10 år og elsker to ting: å spille fotball,og Real Madrid. Han heter Ronaldo fordi moren ikke villeat han skulle hete Kevin eller Kenny etter to Liverpoolspillere,slik faren ønsket. Da ble det Ronaldo, somden brasilianske fotballstjernen.Det er sommerferie. Ronaldo finner ingen å spille fotballmed. Heldigvis får naboen besøk av barnebarnet sitt.Han heter Kalle, er like gammel som Ronaldo og like galetter å spille fotball. Det er helt perfekt, selv om Kallehar Barcelona-drakt og digger Messi. Man kan væregode venner, likevel, selv med hver sin helt og hvertsitt favorittfotballag.Lars Bøgeholt Pedersen er dansk forfatter og oversetter.Han har gitt ut flere barnebøker. Ronaldo og Kalleer første bok i serien FK fotballvenner.Lars Bøgeholt PedersenFK fotballvennerRonaldo og Kalle179,–9788203255922Oversatt av KathrineHake-SteffensenAlle elskerPetter Kanin!Beatrix Potters bøker om denvimsete og søte Petter Kanin og delike skjønne vennene hans har gledetgenerasjoner av lesere, og de erstadig like populære.Nå er barnas favorittkanin tilbake,denne gangen i en skikkelig kosebokberegnet på de aller minste. Bokainneholder de klassiske illustrasjonenefra Beatrix Potters univers, ogteksten er vakkert gjendiktet av ennestor innen norsk barnelitteratur,Klaus Hagerup.Kos med Petter Kanin er bok, lekeog kosedyr i ett. Alt ligger medandre ord til rette for en skikkeligkosestund!Beatrix Potter (1866–1943) er kjentfor sine humoristiske fortellinger omkaniner, mus, piggsvin, frosker ogandre dyr. Bøkene er illustrert medhennes egne akvareller. Særlig erhistoriene om Petter Kanin blittklassikere for flere generasjonerover hele verden.Sam har fått en papegøye som heter Papaya, og han gleder seg til åvise den fram til bestevennen Noa. Men alt går ikke helt etter planen.Noa er kanskje litt misunnelig, men så setter papegøyen seg hos hami stedet for hos Sam. Noa er stolt. Men når papegøyen begynner åbygge rede i håret hans, er det ikke så gøy lenger. Sam løser problemetmed å klippe av håret der papegøyen har rotet seg fast.Karin Kinge Lindboe har skrevet en rekke bøker for barn og ungdometter at hun debuterte i 1992 med Mormors hjerte. Hun ble tildeltKritikerprisen for Etterpå varer så lenge (2011). Alle bøkene omSam og Noa er illustrert av Elisabeth Moseng.VI MINNER OMBeatrix PotterKos med Petter Kanin199,–9788203256004Gjendiktet avKlaus HagerupSam og Noa vil fangeen hoggormLena lager parfymeKarin Kinge LindboeElisabeth MosengSam og Noaog papegøyen Papaya179,–9788203256332

VI MINNER OM118Ben hater å være hos bestemor. Det er dørgende kjedelig.Bestemor vil bare spille Scrabble, all maten hun lager smaker kål,og hun promper for hvert skritt hun tar. Men en kveld oppdager Benat bestemor lever et dobbeltliv: Hun er en av verdens mest fryktedesmykketyver! Og hun drømmer om å stjele kronjuvelene. Fra da avblir det alt annet enn kjedelig å være sammen med bestemor …David WalliamsGangsterbestemor249,–9788203255205Oversatt avSverre KnudsenTilgjengelig som e-bokDavid Walliams barnebøker topperbestselgerlisten i Stor britannia, oghan er flere ganger nominert til RoaldDahl Funny Prize. I Norge er han mestkjent fra komiserien Little Britain.Bøkene hans er oversatt til mer 34språk og har solgt over 2 millionereksemplarer bare i Stor britannia.Gangster-bestemor gikk rett til toppspå bestselgerlisten i England daden kom ut.Den rikeste gutteni verden

120SELVESTE Nina Elisabeth Grøntvedtintervjuer SELVESTE Harald Rosenløw Eeg.tekst OG ILLUSTRASJONERTelefonen ringer.– Hei, det er Nina? … Jaha? …Eeeem, ja, det kan jeg kanskje, men …Nei, jeg har ikke … Jo, okei. Hvor? …Ja men, da snakkes vi. … Hadet!Oi. Der sa jeg akkurat ja til å gjøre mitt livs førsteintervju. Altså der jeg intervjuer noen. Ikke bare noen,men SELVESTE Harald Rosenløw Eeg. Forfatteren. Somkommer med ny bok nå i høst. Å, det blir så stas! HaraldRosenløw Eeg og jeg skal på kafé. Harald og jeg. (Jegsynes i grunnen vi kan være på fornavn allerede nå.)Oppgaven tar jeg svært alvorlig. Min journalist-debut.Jeg googler. Leser HELE Haralds hjemmeside. Leser bokanmeldelser.Ser intervjuer og filmtrailere på YouTube.Låner ALLE bøkene og lydbøkene de har på biblioteket,og leser én. I tillegg har jeg jo lest et par fra før og settflere av filmene han har skrevet manus til. Og ikke minstså jeg HVER ENESTE EPISODE av Julekongen. Og jeg søkerpå etternavnet hans i Statistisk sentralbyrå, så klart.215 personer har Eeg som etternavn i Norge. INGEN harbare Rosenløw, 7 har kombinasjonen Rosenløw Eeg.Hvor kommer det flotte Rosenløw-navnet fra? Og hvemandre heter det? Det er på en måte så kongelig! Dette viljeg spørre om. Jeg har gravd. Gjort skikkelig research.Jeg er klar.Så, rett før jeg skal gå for å møte Harald, kommernervene. Jeg blir rammet av en akutt, helt ekstrem nervøsitet.Går rundt i leiligheten min og vet ikke hvor jeg skalgjøre av meg. Aller helst vil jeg bare legge meg rett ned pågulvet og bli liggende. Med ett husker jeg INGENTING!Føler meg fullstendig uforberedt! Hva skal jeg si? Hvaskal jeg spørre om? Nå går hele intervjuet til helvete,tenker jeg, mens jeg går av sted, helt tom i hodet.Harald kommer smilende inn, litt etter meg, og såer vi i gang. Og jeg slapper av med det samme. Han erjo ikke skummel! Han er rett og slett en TRIVELIG fyr,Harald. Vi sitter der i tre timer. Prater om alt mulig. Deter så fint! Harald er så inspirerende! Tida går så fort, ogjeg får svar på så MYE! (Å være journalist, det er da ingensak!) Blant annet finner jeg ut at Harald som regel skriverhjemme, nå for tida på kjøkkenet. Rosenløw-navnet eropprinnelig svensk og fra morssiden, det var nær ved åforsvinne ut av familien da Harald og søsknene tok det.10 ting jeg LIKER med Harald Rosenløw Eeg:1. Han er innmari grei og hyggelig! (Noen menneskertar energi fra omgivelsene, andre gir. Harald er ensånn som GIR.)2. Han er veldig lett å prate med.3. Han smiler mye og ler så hjertelig av ting.(Det er herlig.)4. Uansett om du stiller et litt dumt spørsmål,eller sier noe som kanskje ikke var så gjennomtenkt,føler du deg ikke teit overfor Harald. (Det er KJEMPE-HERLIG.)5. Han har skrevet mange innmari gode ungdomsromaner,som like gjerne kan (og bør) leses av voksneogså, etter min mening. (Spesielt Alle duene.LES DEN!)6. Harald virker så tøff og uredd, for han kaster seg bareut i ting uten nødvendigvis å kunne alt om det påforhånd. Som å skrive filmmanus. (Han har foreksempel skrevet manusene til Hawaii, Oslo ogDe Usynlige, og de ble jo råbra!)7. Han har skrevet manuset til JULEKONGEN!!!(Sammen med Lars Gudmestad.) Trenger jeg si mer?

1218. Han er så utrolig dyktig og får til alt han prøver segpå, ser det ut til. (Om det er å skrive bøker, filmmanus,tv-serier eller lage musikk, som i Subgud.)9. Alt det Harald får til, får han i tillegg til å se så LETTut. (Wow.)10. Selv om Harald får til alt mulig (og det ser lett ut),er han ikke en sjølgod kvalmsekk.Og jeg finner ut, mens vi sitter her og prater, at Haraldog jeg har innmari mye til felles, faktisk.Her er (noe av) det Harald Rosenløw Eegog jeg har til felles:1. Lego. (Vi liker begge å leke og skapenoe fra ingenting! Eller med Lego.)2. Knekkebrød. (Han liker det som nattmat,jeg til alle døgnets tider.)3. Mørkredd. (Han litt mindre enn meg, han har boddalene på Obrestad fyr og skrevet, jeg tør ikke skrivesøknad om å få reise dit engang, jeg tenker så fælt pånettene der ute, alene, uten mobildekning, i mørket,med vinden som hyler rundt husveggene.)4. Hull i ørene. (Han i ett, jeg i begge.)5. Samfundet i Trondheim, 2001. (Vi var der begge to.Han spilte konsert i Storsalen, med Subgud,jeg sto og tappet øl i en av barene.)6. Melodi Grand Prix. (Han har ei datter som vantMGP Junior i 2011, jeg har ei kusine som kan alleMGP-vinnerne fra 1984 og fram til i dag. Både denasjonale og de internasjonale.)Så må Harald straks gå. (Hæ? Har tida gått så fort?)Jeg blir litt småstressa, føler jeg ikke har fått stilt allespørsmålene mine. Det er da noe mer, noe viktig jegskulle spurt om?– Julekongen! utbryter jeg. – Blir det en oppfølger?Det vil ikke Harald svare på. Han er litt mystisk ogtilbakeholden rundt hele temaet.– Men kommer Kevin og Eiril til å møtes igjen?spør jeg, lettere desperat.Og Harald kan, TIL MIN STORE GLEDE,meddele at på en eller annen måte, i en ellerannen form, vil Kevin og Eiril gjenforenes.(Hurra!)– Lover du? spør jeg.– Jeg lover, svarer Harald, med glimt i øyet.– og drømmen om å fangeden største hvalenEven vokser opp i Tønsberg sammenmed moren og søstrene sine. Farener hvalfanger, den aller beste.når båtene vender hjem etterendt hvalfangertokt og Even ikkefår øye på faren sin på dekk, skjønnerhan at noe er galt. Og når hansenere finner farens skatt – et ektehvaløre – begynner mystiske ting åskje. Even skjønner at hvaløret harnoe med farens død å gjøre, menhva?Harald Rosenløw EegDen hvite døden299,–9788203256417Tilgjengelig som e-bokSå sier vi ha det, og Harald går. Kong Harald, tenker jeg.Julekongens far. Det hele føles bare så bra, så fantastisk,jeg vil bare LØPE hjem og lese ALLE bøkene hans, se allefilmene hans og se Julekongen, om og om igjen. Jeg blirstående og se etter Harald. Og jeg gleder meg til å høreom den … NEI! tenker jeg idet han forsvinner ut døra.Den nye boka! Den som kommer! Jeg glemte å spørreom den nye boka hans!!! Faen.Nina Elisabeth Grøntvedt er barnebokforfatter og illustratør. Hun er kjentfor suksessene Hei, det er meg og Absolutt ukyssa (2010 og 2012).Harald Rosenløw Eeg harskrevet en rekke prisbelønteungdoms romaner, og bøkenehans er oversatt til dansk, svensk,tysk, nederlandsk og fransk.Han er også kjent som filmmanusforfatter.

122La Fiera, sier jeg bestemt til taxisjåføren. Den italienske glosen sitter i ryggmargen. Jeg er i Bologna.Jeg er forlagsredaktør. Jeg jakter bøker. Jeg er klar for bokmesse. TEKST Evy Tillman Hegdal FOTO Cathrine NilssenEt bokmessedyrs bekjennelserMørke skyer henger tungt over byen. Kaldt regnbøtter ned. Knapt en varmegrad å spore. Hvor er deblomstrende kirsebærtrærne? Sola? Varmen? Det ertidlig morgen i slutten av mars, og jeg står utenfor hotelleti den smale gaten i den gamle universitetsbyen. Jegklamrer meg til paraplyen, en gammel sak jeg fant i en avlommene på kofferten. Solbrillene ligger igjen på rommetsammen med sommerskoene. Det er uvanlig surt ogkaldt til Italia å være. Taxien dukker opp. Jeg forsøkerå riste regnet av den ødelagte paraplyen, men gir opp.Kaster den i søppelkassen, klatrer inn i taxien, bestemmermeg for ikke å vie været mer oppmerksomhet. Enkort kjøretur senere står jeg utenfor messehallene.Klokka nærmer seg 09.00. Jeg er klar. Klar for møtemaraton.30 x 34. 30 minutter gange 34 møter fordeltpå tre dager. Jeg er på Mission Barnelitteratur.Illustratører fra hele verden kjemper omforleggernes oppmerksomhet.En helt vanlig dag på bokmesseJeg sjekker møtekalenderen nok en gang idet jeg gårinn på messeområdet. Jeg har oppdatert kalender påiPhonen og en papirutskrift limt inn i notisboka mi.Løpet er tett, alt skal gjennomføres, ingenting må glippe.Første møte starter presis 09.00, siste møte er ferdig17.30. Jeg repeterer raskt hvem jeg skal møte hvor ognår. Jeg vet at det ikke er satt av tid for spisepause. Deter ingen overraskelse, jeg har tross alt booket alle møteneselv. Men jeg sjekker likevel. Jeg er av den typensom fungerer dårlig på tom mage og full blære. Jeg prøverå legge en plan for disse nødvendighetene. Skannerlokalene på vei gjennom de første messehallene. Merkermeg toalettskilt, kaffebarer og spisesteder. Vet hvilkejeg bør holde meg unna. Hvor de lange køene er.Dagen starter fint. Jeg finner flyten. Møtene går etterplanen. Jeg beveger meg lett mellom messehallene,går fra stand til stand. Hyggelig å treffe gamle kjente,hyggelig å møte nye jeg bare har mailet med. Prate bøkerog bransje, utveksle hvilke bøker som går bra, hva somikke fungerer så godt, bøker vi liker. Få høre hva som ernytt, hva som vil komme, hva jeg bør merke meg. Nyeforfatterstemmer, gode fortellinger, potensielle bestselgere.Rammen for møtene er lik: møtene starter hverhele og halve time. Møtet mitt og jeg sitter tett bøyd overkataloger, bøker, manus, illustrasjoner. Det er pitchingpå høyt nivå. Jeg sier ja, interessant, nei, dette er ikkefor meg, hva er det nye store, denne vil jeg lese, kan dusende meg denne, hvilke land har kjøpt. Jeg noterertitler, forfatternavn, salgstall. Viktig informasjon jegikke rekker å fordøye der og da, men må ta med megtilbake til Norge.Jeg kjenner utover dagen at all snakkingen gjør megtørr i munnen. Jeg har heldigvis vannforsyning i veska.Det er svært få av mine møteavtaler som byr på noe. Vi taross ikke tid til ekstra service. Vi vet hva dette handler om– det er maks 30 minutter «Let's do business». Fokus. Jegdytter en Extra med eukalyptus-smak i kjeften. Kjennerat jeg egentlig trenger en kaffe. Men neste møte starterom få minutter, og det er et lite stykke å gå til nestestand. På veien merker jeg meg en kaffebar med enkelservering, plotter inn i hodet at jeg må rekke å kjøpe enmatbit og coffee-to-go når jeg går forbi igjen om en time.Jeg svinger inn til den nordiske fellesstanden. Sertravle norske forlagsfolk ved bordene presentere bøkerfor utenlandske forleggere. Eva Kuløy i AschehougAgency huker tak i meg idet jeg går forbi standen tilAschehoug. Hun presenterer meg for en dansk forleggersom er interessert i en av bøkene jeg har vært redaktørfor. Vi diskuterer, stemningen er god, og jeg får et partips på bøker han har kjøpt før jeg må haste til møtetmitt. På veien bruker jeg noen sekunder på å studeresøylen «Hvem er hvem». Jeg finner veggen til Norge.Ser meg selv henge der med navn og tittel. Fint.Jeg er her. Gammelt bilde, men man ser det er meg.Får kjapt oversikten over svenskene på «Hvem er hvemi Sverige?»-veggen. Jeg skal møte en av dem nå. Jeg finnerhenne i kroken like ved. Puss og kram og hej va trävligt.Det er en av de hyggelige svenske forleggerne med en bratittelliste, men jeg ser fort at mye er vanskelig å få fremi Norge. Jeg tar frem repertoaret mitt: ja, nei, den vil jeglese, etc. Vi avtaler hvilke manus og bøker hun skal sendemeg idet iPhonen piper og varsler om neste møte.

123Titler hypes. Det går i spøkelser, zombier, vampyrer,dystopier, spenning, mysterier, romantikk, humor.Tittelutvalget er enormt. Jeg prøver å sile underveis,bestiller manus og bøker, ber om opsjon på det som sermest interessant ut. Jeg vet hva jeg leter etter, prøver åvære tydelig overfor agenter og forleggere på hvilke bøkerjeg er mest interessert i. Har du noe sånn eller sånn, ellernoe for den og den type leser? Jeg jakter på det som skalbli det neste store for unge lesere. Den gode litteraturen,populære bøker. Møtene med utenlandske forleggere ogagenter er viktige, men like viktige oppleves de tilfeldigemøtene i gangene, i dokøen, eller i en taxi man tilfeldigvisdeler med et forlagsmenneske fra et eller annet stedi verden. Jeg synes du skal se nærmere på denne tittelensom jeg nettopp har kjøpt, sier en brasiliansk redaktørkollega.Vi deler, hjelper hverandre med å skille klintenfra hveten. Alt handler om å møte folk, diskutere, tipse,sammenlikne tittellister.Det er ikke helt sant at ingen byr på noe ekstra undermøtene. Jeg skal treffe en litterær agent, og siden hunikke har noe eget bord, har vi avtalt å møtes utenforkafeen ved agentsenteret. Jeg er lovet kaffe. Og ekstrahyggelig er det at forfatter Jenny Jägerfeld er med. Detteer en type møte hvor man tar seg tid til å bli kjent medhverandre, fortelle hvordan det går med ungdomsromanenhennes, Det er ikke så farlig med meg, i Norge.Og Jenny Jägerfeld forteller hva hun jobber med nå.Hvilke planer hun har fremover. Bokmessen er enfin anledning til å ha slike viktige samtaler mellomforfatter og forlegger.IPhonen piper igjen. Varsler at det er tid for dagenssiste avtale. Drinks med forfatter Joseph Delaney påstanden til Random House. Delaney er forfatteren baksuksess-serien Den siste lærling, og nå er første bok iserien blitt film. Med kremlaget Jeff Bridges, JulianneMoore og Ben Barnes i de største rollene er det knyttetstore forventninger til filmen The Seventh Son. Som enav mange internasjonale forleggere får også jeg noenminutters småprat med forfatteren. Jeg blir glad når detviser seg at Delaney er opptatt av Norge, og han leggerikke skjul på at han gjerne kan komme på besøk ogmøte norske lesere om det er interesse for det.Jeg får en liten time på hotellrommet før middag. Taren kjapp dusj, legger meg langflat på senga med beinahøyt på en pute og en bok i fanget. Leser litt, rekker enpower nap, og så er kveldens etappe i gang. Klokka 20.00står jeg på høye hæler med et glass i hånden sammenmed kollegaer, forfattere og illustratører i en av Bolognasgode og hyggelige restauranter. Jeg kommer megi seng sånn passe tidlig, vet at jeg skal gjennomsamme møtemaraton de neste to dagene.Mummiparty og Ulf StarkBologna bokmesse betyr også Mummiparty – en avsnakkis-festene jeg ikke vil gå glipp av. Min kollegaCathrine og jeg finner lett frem til festlokalet, får etMummitroll-stempel på hånden før vi går ned i kjelleren.Vi kommer som en av de første. Slår oss ned vedet bord med Mummi-forleggere fra Finland og Sverige.Térence Mosca demonstrerer den nye digitale utgavenav Den lille prinsen for Evy Tillman Hegdal.Bologna 2014. Vi kommer igjen.Aschehoug er Norges Mummi-forlag, og planleggingenav neste års jubileum, Tove Jansson 100 år, er i full gang.Vi har mye å prate om.Men Mummi-festen er mer enn business-talk. Det ermest fest. Det er fingermat, fri bar og en lang gjesteliste.Kveldens DJ viser seg å ha sansen for 80-talls hits, ogdansegulvet fylles. Jeg spotter flere kjente fra bokmessa.Forlagsfolk fra mange land. Så får jeg øye på en kjenthårmanke. Jo, så sannelig. Det er selveste Ulf Stark somsvinger seg. Den svenske forfatteren Ulf Stark som harskrevet så mange fine barnebøker. Plutselig befinner jegmeg på dansegulvet. Hvor nær må man danse for å si atman har danset med vedkommende? Jeg kan i alle fall siat jeg har danset samtidig med Stark. Litt senere ser jeghan og kona forlate festen. Jeg svinger meg noen timertil, synes festen er alt for bra til å ta en tidlig kveld.Når jeg neste morgen kommer inn i frokostsalen påhotellet, ser jeg Ulf Stark og kona sitte ved et bord ogspise frokost. Vi bor altså på samme hotell. Når hankommer bort til matbuffeeten der jeg står og forsynermeg, synes jeg anledningen byr seg. Jeg presentere meg,sier hvem jeg er, at jeg jobber i Aschehoug, og at vi ga utbildeboka hans Diktatoren i fjor. Vi blir raskt avbrutt aviPhonen som piper. Jeg må være på bok messen om15 minutter.Evy Tillman Hegdal er redaktør for barne og ungdomsbøker i Aschehoug.

124Den som ler sist ler best TEKST Vera Micaelsen– Hør nå, Ylva, sier jeg og tvinger min 13 år gamle datterog hennes venninner ned i sofaen på kontoret. De harakkurat kommet hjem fra skolen, men jeg har nettoppblitt ferdig med en kjempemorsom scene i boka mi,og de må bare høre den.– Vent litt, så skal jeg finne det. Sitt stille, sier jeg ogskroller opp til starten på det kapittelet jeg akkurat harskrevet. – Hør nå, sier jeg og ser begeistret på de trejentene jeg har tatt til fange, – det tar ikke så lang tid,jeg lover at det er morsomt! Er dere klare?Jentene nikker og sitter på kanten av sofaen, fortsattmed ytterjakke og sekk på. De er sikkert dødssultne,men det kan jeg ikke ta hensyn til, for de må høre medén gang. Så tvangsleser jeg høyt for dem, mens jeg lerhysterisk av min egen tekst.– Var det ikke gøy?! ler jeg og klasker meg på låret.– Mamma, stønner Ylva, – kan vi gå nå?– Men si om det var gøy da! Si det! sier jeg og nekter åslippe gislene ut fra kontoret før jeg har fått en bekreftelsepå at det er det morsomste de noensinne har hørt.Ylva ser oppgitt på meg mens de to venninnene lovpriserbåde meg og teksten.– Det kommer til å bli helt genialt, ikke sant! skryterjeg.– Helt sikkert, sier venninnene til Ylva, og endeligslipper de ut.Oppmuntret av de tre unge damene knastrer jegvidere på tastaturet og humrer fornøyd for meg selv.For en flott historie!Men det er jo også helt forferdelig. Stakkars Camilla,hun er tretten år, ikke har hun fått mensen og ikke pupperog ikke en eneste god venn. Men en dag havner huni en grusom hyperpubertet, som gjør at puppene eser utsom airbagger hver gang huden kommer i kontakt medvarmt vann. Hun får selvlysende kviser, på ordentlig, ogmensen i senga mens venninnene sitter der. Og som omikke det var ille nok i seg selv, så filmer de onde jentenealt som skjer med Camilla og legger det rett ut på nett.Filmene de lager, blir så populære at faren til Regine(hun ene av de tre onde venninnene) sier opp jobbenfor å hjelpe dem med å lage en proff blogg. Og så blirCamilla verdensberømt mot sin vilje. Men selv om hunmå igjennom all verdens av grusomme pinligheter først,går det selvfølgelig bra med Camilla til slutt. For densom ler sist, ler både høyest, mest og best.Dette er nemlig min hevn. Moouuahahaha! Selv om alti boka er oppspinn og fantasi, så har det rot i virkeligheten.For jeg var også en gang en rar, liten tenåringsjente,uten mensen og pupper, og så langt unna denkuleste jenta i klassen du kan komme.– Du kalte meg for hore! sa Tessa til meg en vårdag i1988 mens hun la armene i kors og stirret på meg. Vedsiden av henne stod Lubna og Maria, og de stirret likeintenst. Jeg husker det krystallklart. Jeg forstod ingenting.Det ville ikke ramle meg inn å bruke hore som etskjellsord om noen. Sannsynligvis gapte jeg bare utenå kunne si noe, for Tessa gjentok:– Du kalte meg for hore!Det var ingen venner i nærheten, så jeg gjorde deteneste fornuftige. Snudde og løp. Opp trappene påBjølsen ungdomsskole med de tre frådende jentene ihælene. Jeg forsøkte å redde meg inn i klasserommetvårt som lå i andre etasje og håpet at det var en lærer der.Det var det ikke. Døra var stengt. Jeg husker knaggenepå veggen stakk i nakken da jeg rygget baklengs motveggen. Men jeg var ikke redd på ordentlig. Allerede daforstod jeg hvem som kom til å vinne dette kappløpet.Jeg måtte le av de alvorlige jentene som ville ta megfor noe jeg ikke hadde sagt. De var så blodalvorlige, littsånn gangsteraktig. De skulle liksom skremme meg, ogjeg syntes bare det var komisk. Stakkars dumme jenter,tenkte jeg. De tror de kan ta meg, bare fordi jeg ikkelikner på dem. De skjønner ikke at det er jeg som ertrygg, og de som er redde.Fortsatt fryder jeg meg når jeg tenker på den hendelsen.For det var jeg som vant. Fra den gangen var jeg helttrygg. Jeg kjente at det var jeg som eide meg selv, folkkunne si eller gjøre hva som helst, men det ville ikkeendre noe. Jeg var meg, og det kunne ingen ta fra meg.Og nå får de svi! For nå driter de seg skikkelig ut,i min bok. MOOUUHAHAHAHAHAHA!

125Den tredje boken i Spøkelsene på Frostøy-serien startertilsynelatende fredelig. Men mørke skyer truer i horisonten.Vera MicaelsenHyperpubertet279,–9788203256240Tilgjengelig som e-bokAbsurd humor medalvorlig undertoneHyperpubertet er en hysterisk morsomog gripende alvorlig bok. Den handlermye om kropp, men enda mer omvennskap, medmenneskelighet ogdet å tørre å ta egne valg.Vera Micaelsen er programleder, forfatterog filmmedarbeider. Vera Micaelsen harogså skrevet flere bøker for og om barn.Det er sol og sommer, og Jens, Gudmund og Finn har ferie.Men over den tilsyne latende idylliske feriestemningenligger det en uhygge. Plutselig dukker Den kalde vindenopp. Vinden har trosset sommer varme og sol og funnetguttene der de har ferie. Jens har aldri hørt om Den kaldevinden, og han tror at spøkelsene kommer for å henteham, for å hevne seg på alt han har ødelagt for dempå Blekbo. Men det er lille Gudmund som blir bortført.Og Jens må prøve å redde ham.Hilde HagerupDen kalde vindenSpøkelsene på Frostøy III279,–9788203253485Tilgjengelig som e-bokHilde Hagerup harskrevet flere kritikerrostebarne- ogungdomsbøker, og hunhar mottatt en rekkepriser for sine bøker.VI MINNER OMBak dødsfjelletUlvene kommer

126Ny, ung helt frabestselgerforfatterenHarlan CobenHarlan Coben er en av de helt store amerikansk thrillerforfatterne,ikke minst kjent for sin serie om Myron Bolitar.Bøkene hans har fått flere priser, ligger på toppen avbest selgerlister, er oversatt til over 40 språk og er solgti 50 millioner eksemplarer på verdensbasis. Og så bestemteCoben seg for å skrive sin første spenningsbok for ungdom.Shelter – Beskytteren – er ikke så annerledesenn mine bøker for voksne,sier Coben. Den største forskjellen erat hovedpersonene er 15–16 år gamle.Bortsett fra det har jeg ikke forandretnoe særlig. Et av mine mål var å lageen virkelig nervepirrende thrillerhistoriefor unge og ikke forenkle den. OgBeskytteren er absolutt skrevet i kjentCoben-stil – den er skikkelig actionfylt,med fengslende intriger og en totaltuventet løsning.Beskytteren er den første boken i serienom Mickey Bolitar, som er nevøentil Cobens voksenhelt, Myron Bolitar.Det interessante er at Mickey faktiskikke liker sin onkel særlig godt. Hanhar vært nødt til å flytte til ham etter atfaren hans døde i en trafikkulykke ogmoren ble plassert på rehab. Han harogså måttet begynne på ny skole, medalt det innebærer. Livet kan egentligikke bli stort verre.Det viser seg at det kan det. Mickeyfår både nye venner og uvenner påskolen, men ikke minst får han enkjæreste, Ashley. Og så forsvinnerhun, sporløst. Sammen med sine littunderlige venner Spoon og Ema begirMickey seg ut på en desperat jakt etterhenne. Sporene leder til The Bat Ladysom bor i et spøkelsesaktig hus, menogså til en skitten underverden. Ashleyer ikke den hun utga seg for å være, ogdet var tydeligvis heller ikke faren tilMickey. Det Mickey oppdager, er størreenn han noen gang kunne forestilleseg.Mickey Bolitar er villig til å gå sværtlangt for å beskytte dem han er glad i.Men hva skal han gjøre når han ikkevet hvem eller hva han skal beskyttedem fra?Harlan CobenBeskytteren299,–9788203255946Oversatt av Sissel BuskTilgjengelig som e-bokBeskytteren er den første bokeni en trilogi for ungdom med MickeyBolitar som hovedperson. Bokener allerede solgt i en million eksemplarer,er utkommet i mange landog har ligget på bestselgerlisteni USA, Storbritannia og Frankrike.Beskytteren ble nominert til EdgarAward i kategorien Best YoungAdult novel 2012.«Spenningen holder seg. Slutten får degtil å miste pusten. Jeg kan knapt vente tilneste bok om Mickey Bolitar kommer.»Rick Riordan, forfatteren av bøkeneom Percy Jackson«Coben bygger mysterium på mysterium helttil spenningen blir uutholdelig. Full av tvisterog overraskelser, jeg ville skrike høyt. Men jegmåtte bare fortsette å lese i stedet.»R. L. Stine, barnelitteraturens Stephen King.Bli kjent medhoved personenei BeskytterenMickey Bolitar. Som sin onkel Myron er Mickeyslagferdig og smart, og med sine 193 cm dominererhan på basketballbanen. Men dette årethar han liten tid til sport. Foreldrene er borte,han har allerede klart å få uvenner på den nyeskolen, og når kjæresten Ashley forsvinner, er hankanskje den eneste som kan redde henne. Menhan trenger hjelp fra noen uventede allierte.Spoon. Med hodet fullt av tilfeldige fakta og(noen ganger) nyttig informasjon, kan den sympatiskenerden Spoon (et navn Mickey har gittham) faktisk være akkurat den partneren Mickeytrenger. Ikke bare er han ivrig etter å hjelpe,men han har en egen evne til å komme seg innpå låste steder og løse koder i akkurat de riktigeøyeblikkene.Ema. Ema er en selvutnevnt gother, med skokremsvarthår og tatoveringer. Hun liker å holdeseg for seg selv og er ikke interessert i Mickeysførste forsøk på vennskap. Men hun blir snarten trofast venn og en uunnværlig medhjelperi Mickeys søken etter Ashley.

127Skitnehemmeligheterog brutaleløgnerAmbar er lykkelig gift med sin Omar.Sammen bor de hos hans familie iLahore i Pakistan. En dag drar de påbesøk til Dubai. Mens Ambar er uteav rommet et øyeblikk, blir Omarbrutalt overfalt og drept. Ambarbefinner seg i en svært vanskeligsituasjon, men får ringt hjem til sinfamilie i Norge. Hun er først mistenktfor drapet, men politiet skjønneretter hvert at det er noe annet somhar skjedd. Er det et simpelt ran,eller er det større ting som liggerbak. Hva har Omar egentligdrevet med?Mahmona KhanFra Oslo til Lahore279,–9788203256233Tilgjengelig som e-bokMahmona Khan er journalistog forfatter. I tillegg tilungdomsbøkene har hunskrevet Tilbakeblikk– Da pakistanerne kom tilNorge og vært redaktørfor Utilslørt. Muslimskeråtekster sammen medNazneen Khan-Østrem.Foto: Niklas LelloMahmona Khan har skrevet enny, spennende ungdomroman,en frittstående oppfølger til Skittensnø, som fikk mye oppmerksomhetda den kom i 2010. Vi har bedtforfatteren fortelle litt om bakgrunnenfor Fra Oslo til Lahore.Hvordan fikk du ideen til boken?Etter å ha debutert med Skitten snøsjonglerte jeg litt med ulike ideer. Detforble på fomlingstadiet uten at noetok helt form. Det frustrerte meg, forjeg ville komme i gang med ny bokraskt. Hjelpen kom i form av en telefonfra ei ung jente som hadde lest Skittensnø. Hun var veldig nysgjerrig på hvasom ville skje videre med hovedkaraktereneCharlotte, Anila, Sumeraog Ambar. Denne samtalen, i tilleggtil lignende spørsmål fra elever underen skoleturné, hjalp meg til slutt medå finne retningen. Jeg gikk inn i detsamme universet på nytt, og ideen omen oppfølger dukket opp.Hva inspirerer deg?Inspirasjonen kommer svært ofte frating og hendelser som rører seg rundtmeg. Det kan være reiser, mennesker,bruddstykker av samtaler, historier.Møter med barn og unge. Jeg lar megveldig ofte også inspirere av musikk.Under arbeidet med Fra Oslo tilLahore har jeg blant annet hentetinspirasjon fra The Piano Guysog Code Name Vivaldi.Hvordan har skriveprosessen vært?Min største utfordring var egentlig tid.Med skoleturné for debutboka i trefylker fant jeg fort ut at det ville bli tøftå finne energi og tid til skriving. Jegbestemte meg likevel for å gå for ideenog benyttet all ledig tid til tenking ogskriving. Jeg måtte stoppe flere gangerunderveis for å utvikle historien, menetter hvert falt heldigvis alt på plass.Hva ønsker du med boken din?Jeg håper romanen trekker leseren inni ukjente rom og får deg til å bli der etøyeblikk, før historiestrømmen bringerdeg videre. Fra Oslo til Lahore skalgi mer enn spenning, forhåpentligvisvil man også sitte igjen medinnsikt og kunnskap.VI MINNER OM

128Jeg har bestemt meg for å skrive en verdensomspennende reise i vitenskapenog monstermytologiens tegn. Det krever omfattende research. TEKST Heine T. BakkeidDr. Schnabels krønike– en historisk horrorserieDet begynte egentlig med en kommentar fra enkollega på et nettsted for forfattere og litteraturinteresserte.Jeg hadde skrevet flaggermuser i et kommentarfeltog min kjære kollega var så vennlig å påpeke at korrektbøyning av substantivet flaggermus, var [-musen (el-musa) -mus – musene], dessuten fikk jeg en grundiginnføring i livet til disse akk, så skjønne flyvevesenene.Blant annet kunne han fortelle at de var de eneste pattedyrenesom faktisk kunne fly, og at de ikke kunne lettefra flat mark. Dette moret meg, jeg begynte å lese litt omdem, og etter hvert vokste det frem noe som ble til en idé,som igjen ble til en bok, og deretter til en hel serie. Enkrønike. Dette er kortversjonen av hvordan Dr. Schnabelskrønike ble til. Her kan jeg legge til at da jeg sendte minkollega en e-post om saken i ettertid, kunne han fortelleat han hadde snakket med fagfolk på emnet flaggermus,og de hadde påpekt at jo, flaggermus tar også av fra flatmark. Ubetalelig.Dr. Schnabel von Rom var ikke en enkelt person, mendet folk kalte pestlegene i gamle dager. De fleste av disselegene hadde ingen utdanning eller erfaring. Jobben degjorde, var livsfarlig, og de færreste levde særlig lenge.Bare en av atten pestleger var igjen etter det førstepestutbruddet i Venezia, resten var enten døde ellerhadde flyktet. Første gang jeg leste om Dr. Schnabel vonRom var i forbindelse med svartedauden. Jeg fant noengamle illustrasjoner av en skikkelse kledd i beskyttelsesdraktmed den karakteristiske fuglenebbeformedeansiktsmasken. Masken var ment å skulle beskytte motdamp, kalt miasma (av gresk språk: forurensing), som detrodde steg opp fra jorden og spredde sykdommer sompest og kolera.1700-tallet er tiden når anatomien, legekunsten ogvitenskapen stiger frem og troen på en kjærlig ogfordømmende Gud falmer til fordel for mennesketsnærmest grenseløse tro på egne muligheter og forsøkpå å klassifisere og forstå verden rundt seg. Dette gjørdenne spesielle tiden til kimen til den klassiske horrorromanen,hvis fulle blomstring finner sted snaue 150 årsenere. Horrorens hyposentrum, med andre ord.Det å skrive en historisk horrorserie krever research.Jeg forsøker å kjøpe inn kildelitteratur fortløpende. Ibegynnelsen av mai har jeg vanligvis samlet inn nokkildemateriale til den neste boken samtidig som jeg er isluttfasen med å redigere den forrige. Da kan jeg brukesommeren til å pløye igjennom materialet. For meg erdet helt avgjørende at karakterene formes ut ifra kildene.Å skulle skape karakterene først, for så å forsøke å pressedem inn i datidens form og kulør, tror jeg ikke virker. Etnaturlig biprodukt av dette kildearbeidet er at jeg etterhvert også har opparbeidet meg en viss mengde unyttigkunnskap om unyttige temaer som inkluderer 1700-tallsmoter,gamle kakeoppskrifter, merkelige matvarer ogmatvaner, og ikke minst har jeg fått et unikt innsyn i dekurative terapier og legemidlenes brokete fortid. Hvemvisste vel at en andeanus er å anbefale hvis du trengerå suge gift ut av et slangebitt?Det mest spennende er likevel datidens monstermytologi.Et godt eksempel på dette er vampyrismen ogdens historiske bakgrunn. Den vesteuropeiske vampyrmytologienhar på mange måter sitt opphav i en rapportutgitt i 1732 av Dr. Johann Fluckinger, kalt visum etrepertum. Rapporten omhandlet en sak i Medvegia, enliten landsby nord i Serbia, der sytten mennesker hadde

les også129Døde blir levendeigjen, og de har ikkegodt i sinne …I Knokkeløya forflytter vi oss til merarktiske strøk, nærmere bestemttil et nedlagt hvalfangstkokeri kaltSmeerenburg, helt nord på Svalbard,der de døde ser ut til å reise segog gå igjen.omkommet på kort tid, og medisinsk personell medDr Fluckinger i spissen ble sendt ut for å undersøkesaken. Området var del av den demilitariserte sonen motottomanene, og etter pesten i 1679 sendte Habsburgerneut medisinsk personell til sonen ved alle mistenkeligedødsfall grunnet frykt for at nye epidemier skullekomme fra øst. Hendelsene beskrevet i denne rapportentok troen på vampyrer og begrepet vampyrisme tilVest-Europa da de ble publisert i commercium litterarumlike etter, og er grunnen til at Polidori kunne skrive TheVampyre åtti år senere, at vi har Bram Stokers Draculaog ikke minst kjekke og kjærlighetsshungrige Twilightvampyrerden dag i dag.Vlad er på flukt fra Europa, der bådevampyrer og myndigheter er på jaktetter ham. Han kommer seg på etskip som skal til Amerika. Her er handen ene av to passasjerer. På veienskal skipet hente en forsker som harbrukt sommeren på Svalbard. Mensde ligger til kai, forsvinner den eneetter den andre av mannskapet sporløst.Under jakten oppdager Vladdøde som begynner å bevege seg.Men den virkelige fienden skjulerseg i mørket ...Jeg har bestemt meg for å skrive en verdensomspennendereise i vitenskapen og monstermytologiens tegn, meddatidsmenneskenes drømmer og forsøk på å klassifisereog forstå verden rundt seg som primærkilde. Jeg skriverkronologisk og med en organisk karakterutvikling, slikat krøniken kan leses både som en serie enkelthistorier,men også fra begynnelsen til slutt som et helhetlig ogverdensomspennende eventyr når alle ni bøkene er ferdig.For å skrive en bok om Vlad må jeg gjerne gjennomførti–femti bøker, tidsskrifter og annet bakgrunnsmateriale,og jeg er ennå ikke halvveis i serien. Jeg føler likevelat denne delen av jobben er den viktigste, morsomste oghelt avgjørende, skal karakterene, og ikke minst forfatteren,kunne orientere seg i dette landskapet, dennetidsepoken og dette verdensbildet som jeg aldri slutter åtrekkes mot. Og ikke minst – hvor ellers ville jeg vel lærtom ting som andeanuser og bruken av pulverisert menneskekraniumi datidens kurative kunstformer?Illustrasjon: Jens KristensenHeine T. BakkeidKnokkeløyaDr. Schnabels krønike IV279,–9788203256288Tilgjengelig som e-bokHeine Bakkeid har skrevet voksenromanerog ungdomsromaner.Knokkeløya er den fjerde romaneni serien Dr Schnabels krønike.

130Gode serierfor ungdomDet skrives mange gode serierfor ungdom om dagen.Her er et lite knippe.Gro FykseActionfyltspenningsromanKlubbhuset til Vålerenga Trolls brenner,og treneren Truls blir arrestert, mistenktfor å stå bak brannen.DronningensarvingI Øyne av ild kan vi lese om menneskersom lokker skip i havsnød på grunn, forderetter å rane og drepe alle om bord.Tinius er sikker på at Truls er uskyldig,og bestemmer seg for å undersøke sakennærmere på egenhånd. Før han vet ordetav det, vikles han inn i et nett av forbrytelser.Sander vegrer seg for å hjelpetil, og Tinius blir kjent med Ines, somvirker mye mer gira på å finne pyromanenog løse mysteriet.Stein Morten Lier debuterte somkrim f orfatter med Catch i 2004.Rookie (2012) var Stein Morten Liersførste thriller for ungdom.En kveld overlever en av passasjerene.17 år gamle Molly redder ham, med farefor selv å måtte bøte med livet. Mollyog kjæresten får den fremmede bort,men på veien får de vite at Molly er avdronningslekt og har helt spesielle evner.Blant annet kan hun ta dyrs skikkelse,og dette benytter hun seg av under dendramatiske reisen til dronningen.Hva skal Molly gjøre? Kan hun få landsbyensin til å oppgi vrakplyndringen?Kan de overleve på annet vis?Gro Fykse debuterte med Nelias gåte i2010. Nelias natt var andre bok i serien om14-årige Nelia som tilhører to verdener.Siste bok i serien er Nelias sorg.Gro FykseØyne av ild279,–9788203256349Tilgjengelig som e-bokStein Morten LierPyro279,–9788203256431Tilgjengelig som e-bokVI MINNER OMRookie

VI MINNER OM131Romantikk, dramaog oppgjør medonde krefterMaja og Andreas har kommet seg bort fraden brennende båten. Gabriella er hardtskadet. Sammen har de kommet seg utpå gården til Mortens besteforeldre.Der ute danner de et lite samfunn ogklarer seg gjennom vinteren. Langsomtkommer livet tilbake til folk i byen også.Det ryktes at strømmen snart er tilbake.Men Maya tenker at hun også likte seggodt mens de måtte klare seg utenstrøm. Livet ble mer ekte og virkelig da.Hun er usikker på om hun ønsker seg dengamle tiden helt tilbake. Gjennom krisenhun har gjennomlevd, har Maja modnetveldig. Såpass mye at hun kanskje harvokst forbi Andreas. Hun har en anneninnstilling til livet og seg selv. Hun er enannen enn den hun var før solstormen.May Grethe Lerum er en av Norges mestselgendeforfattere. Blant annet har hunskrevet bokserien Livets døtre. Den førsteboken i Solstorm-trilogien, Himmelslør,ble nominert til Uprisen, årets ungdomsbok2011. Nymånenatt kom i 2012.HimmelslørNymånenattJakten på dødsenglenefortsetterIda, Mikkel, Noor og Peder følgeretter dødsenglene til USA. Her blir dekid nappet av organisasjonen Lasarus,som vet alt om jakten deres.Våre helter havner etter hverti Normandie, på det som skal vise segå bli D-dagen for de allierte styrkeneunder 2. verdenskrig i 1944. De havnermidt oppe i krigshandlingene og skillesfra hverandre. Samtidig skjønner Mikkelat dødsenglene er i nærheten …Steffen R.M. Sørum har skrevet enrekke bøker for voksne og barn, blantannet serien Korsfarerne og første boki Døds engler, som kom ut 2011. Hanjobber som forlagsredaktør i Oslo.Dødsengler 1May Grethe LerumMorgengrySolstorm III279,–9788203255779Tilgjengelig som e-bokTredje og sistebok i SolstormtrilogienLES OGSÅSteffen R. M. SørumInvasjonDødsengler 2299,–9788203255311Tilgjengelig som e-bok

132Tove bor sammen med faren sin. Det har alltid vært bare de to. De har aldrihatt noen på besøk, aldri laget middag til andre enn seg selv. Så begynner deten ny gutt i klassen. Julian. Han er sønn av den berømte poeten Mira Pam.Og Tove lurer på om det kanskje er på tide å invitere noen inn likevel.Synne Sun LøesStille, stille, stille279,-9788203256264Tilgjengelig som e-bokSynne Sun Løesdebuterte i 1999.I 2002 fikk hun Brageprisenfor ungdomsbokaÅ spise blomstertil frokost.

133UtdragSkolen ligger bak oss. Blir mindre og mindre.Jeg balanserer på en fortauskant, setter en og en fotrett foran hverandre, som om jeg går på line og er reddfor å falle ned. Vil ikke gå for nær Julian. Den ene skoenmin er fortsatt våt, lager små smattelyder. Det er flaut.Prøver å tråkke ned bare på tåa, halter av gårde.Julian går ved siden av meg. Ser på folk som strenerforbi. De ser på ham også. På de hvite klærne hans. Påden røde lua. Kanskje de synes han ser rar ut? Kanskjede flirer av ham etter at de har gått forbi? Jeg tror de gjørdet. Det er noe med blikkene deres, noe med hvordan desmalner når de ser på ham, noe jeg ikke liker. Men detvirker ikke som om Julian legger merke til det der hantrasker med nesa i været, midt på fortauet.– Her er det, sier han og peker til høyre.Store sprinkelkurver og stativer fulle av bøker stårutenfor bokhandelen.– Jeg venter utenfor, sier jeg og tar opp en svart bokuten en eneste bokstav utenpå, fra en kurv, for liksomå gjøre noe som ser litt smart ut. Julian forsvinner inn.Gjennom vinduet kan jeg se at han stiller seg i køenforan kassa, venter på tur. Jeg snur boka, later som omjeg leser baksideteksten, tenker ikke over at den mangler.Smugtitter inn på Julian som står med beina littfra hverandre og hendene i siden, som en slags cowboyi en gammel westernfilm.Julian. Min aller beste og eneste venn. Han kunnevært det. Julian. Han er det. Uten at han vet det selv.Han trenger ikke vite det.– Skal du kjøpe den?Julian står ved siden av meg, ser ned på den svarteboka. Jeg rister på hodet. Legger den tilbake i kurven.– Jeg skal hjem nå, vil du være med? Mamma skriver,så du trenger ikke hilse på henne, sier han og ser påklokka.– Jeg har faktisk lyst til å hilse på henne, skyter jeg inn.– Jeg har lest diktene hennes. Alle sammen.– Er det sant?– Ja. Jeg liker dem. Veldig godt.– Gjør du? Jeg synes de er ganske svevende. Jeg troruansett ikke at hun har en eneste bevisst tanke i hodetnår hun skriver dem.– Tanker er oppskrytt, sier jeg tørt. – Livet er oppskrytt.Julian svarer ikke, trekker bare på skuldrene.Begynner å gå.Julian og jeg går ved siden av hverandre på fortauet. Medbare en smal sti av luft mellom oss. Det er plutselig ikkeså farlig lenger. Jeg har fått andre tanker å fordype meg i.MIRA. Jeg skal hjem til Mira. Jeg lurer på hvordan detblir. Å gå inn døra. Ta av meg skoene. Sniffe inn luktaav fremmed hus. Av hår og hud. Ord og steiner.Kanskje Julian vil at jeg skal være med inn på rommethans? Kanskje han spør om jeg vil ha kaffe eller te. Enbrødskive? Kanskje Mira kommer tassende inn, lenerseg inntil veggen, ser på meg, smiler gåtefullt og hilser og… kanskje vi kan bli venner. Mira og jeg? Selv om hun ereldre enn meg. Selv om hun kunne ha vært mora mi.Kanskje hun kunne ha fortalt meg om diktene sine.Om hvor alle ordene hennes kommer fra?– Livet er ikke så ille, Tove, sier Julian plutselig. Høyt oglitt skarpt. Stopper foran en søppelkasse. Tar opp en krøllete,rosa papirlapp fra lomma og hiver den nedi. Ser påmeg. Jeg stopper også. Stirrer ned på de slitte skotuppenemine.– Er det i neste uke faren din skal opereres? spør Julianmed mildere stemme.– Jepp.Vi går videre. Forbi butikker og parkerte biler. Trafikkskiltog busstopp. Barnevogner og hundesnuter. Trærog lyktestolper. Forbi alt det man går forbi når man gåri en by. Lyder og farger. Ansikter. Kropper. Jeg går fortereog fortere. Julian følger etter som en hale.– Ja, da var vi fremme, sier Julian og nikker mot engrå bygård med hvite karmer.– Vi bor i tredje etasje, i leiligheten med de turkisegardinene.Jeg følger blikket hans opp mot et vindu. En skyggebeveger seg bak glasset. Vinduet åpnes. Et hode kommertil syne. Det er Mira. Hun har et hvitt håndkle surret rundthåret.– JULIAN, DU MÅ KOMME! DET ER EN GRÅBRUNKLUMP I MICROBØLGEOVNEN. DET LIGNER PÅ EN …DØD MUS, DEN ER HELT STIV …Julian stønner, drar av seg den røde lua.– Sorry, Tove, men jeg tror det er best du ikke blirmed opp i dag, likevel.Over meg hører jeg en plystrelyd.– TOVE! ER DET DEG? DEN NYE VENNINNEN TILJULIAN? KAN DU IKKE KOMME TIL LUNSJ EN DAG?Mira henger ut av vinduet med nesten hele overkroppen.Holder begge hendene rundt hodet så håndkleetikke skal løsne og falle av. Det ser farlig ut. Julian synesvisst også det, for han veiver med armene og roper.– GÅ INN, MAMMA! JEG KOMMER!Men Mira gir seg ikke.– NESTE HELG, TOVE?– JA VEL! roper jeg opp til henne med sprø,skingrende stemme.Blodet bobler i brystet.Mira vet hvem jeg er. Julian har fortalt om meg. Hanhar kalt meg for en venninne selv om vi nettopp har truffethverandre. Nesten ikke snakket sammen i det hele tatt.Men det betyr ingenting. Vi er venner uansett. Offisieltsett. Og Mira vil at jeg skal komme på besøk. På lunsj.Audiens. Neste helg.

134Rockelegende medrøver roman!To unge gutter er på reise med etskoleskip. Under et kraftig uvær blirde kastet over bord.Guttene driver i land på en stillehavsøy,og de ender opp i et eventyr der de førstmå rømme fra morderiske smuglere,deretter blir de reddet av indianere. Indianerneer etterkommere av inkaindianerneog tror guttene er gudesønner. De begirseg inn i den farlige jungelen, og snartviser det seg at de forfølges av andreskattejegere.En flåte av gull er et skikkelig jungeleventyr,og avslutningen er i besteIndiana Jones-stil.Aslak DørumEn flåte av gull249,–9788203256325Tilgjengelig som e-bokAslak Dørum erbassist i DumDum Boys.En flåte av gull er hansførste bok.Det er duket for eventyr, ramsaltspenning og klaustrofobiske grøssi denne moderne røverromanenfra en av våre mest lovendeforfattere.Leif og Paul har sikret seg den perfekte sommerjobben.De skal male onkelens folkehøyskolelangt ute i det nordnorske havgapet. En helsommer skal de være alene, slappe av og dykke.Men så snart tåka legger seg over Mistfjord,forvandles drømmesommeren til et mareritt.Under en dykketur oppdager guttene et skipsvrakmed bokstavene HMS Curl. Et kort søk pånettet setter dem på sporet av et skip som blesenket ved Narvik i 1940. Hvorfor skulle detbefinne seg på bunnen av skjærgården utenforMistfjord? Vraket leder dem til en fraflyttet bygd.Men hva er sammenhengen mellom vraketog bygda?Og hvorfor ble bygda fraflyttet, hvis det virkeligvar det den ble? Leif og Paul bestemmer segfor å løse Mistfjords mysterier. En beslutningsom skal sette deres egne liv i fare.For tåka skjuler alt, og slipper ingen ut.Johan B. MjønesDød manns kiste279,–9788203256387Tilgjengelig som e-bokJohan B. Mjønes debuterte med romanenTerminal hastighet i 2009. I 2010 komOrkanger. Begge har fått glimrendekritikker. Årets roman for voksne,Fortellingen om sju bål, har også blittsvært godt mottatt. Død manns kisteer Mjønes’ første ungdomsbok.

135UtdragPrologNorskekysten27. mai 1940.Han husket ikke, forstod ikke. Smertene i hodetvar store, og alt han ønsket var å lukke øynene, sove,forsvinne. Noen ropte til ham, tvang ham til å holdeseg våken.Minnet kom tilbake i glimt, som bruddstykker menshan klamret seg til vrakrestene. Han kjente hvordanbølgene tok tak, løftet kroppene, løftet alle dem somklamret seg til vrakrestene. Og først da forstod han atkroppen hans var ute i vannet, at det bare var overkroppensom klamret seg til noe. Kulden. Isvannet. Mørket.Og små glimt av lys gjennom trange åpninger i skydekket.Bare bruddstykker.Han forstod ikke.Det var ikke sterk vind, skipet var skadd, menmanøvrer bart. De hadde gått stille, tett ved kysten.Usynlige. De hadde unnsluppet bombingen. Holdt segflytende og var på vei mot redningen. Han husket detplutselige ropet fra styrmannen, fyrlykten som dukketopp fra ingensteds. Forsøket på å manøvrere unna barefor å innse at det var for sent. Noe var galt. Det var noesom ikke stemte.Han husket hodet som smalt mot noe hardt. Husketat han våknet i det kalde vannet. Våknet av kulda. Vannetsom slo over ham. Kniver mot huden. Og så. Nå.Han kjenner bevisstheten bli sterkere. Han er på veitilbake. Og han kjenner armene som henger slapt overkanten på noe, kjenner en sterk arm rundt seg, somholder ham oppe. Og så, så greier han å gripe selv, så fårarmene tilbake styrke, så får han kontakt med seg selv ogsnur seg. Det er styrmannen som holder ham oppe, somholder ham flytende. Han nikker, nikker og signalisererat styrmannen kan løsne grepet, han kan holde segselv nå.De kjemper seg fram. Gjennom bølger som løfter ogtrekker i dem. Gjennom vind. Mot land. Mot lyden avvannmasser som bryter og en mørk skygge som vokserog vokser og de nærmer seg land.Bølger som bryter. Larmen fra vannmassene. Mennsom roper, klamrer seg fast, forsøker å styre vrakrestenemot landet som vokser foran dem.Så ser de lys. Diffuse først, så tydelige, sterke. Flerefakler brenner inne på land. Og i lysskjæret kan dese skygger. Skygger av folk. Redning. Endelig. Og så.Så er det fast grunn under føttene.Hver gang han forsøker å reise seg, velter han overende i de frådende vannmassene. Han kryper mer ennhan går mot land. Rundt seg ser han en håndfull menn.Kun en håndfull menn som har unnsluppet bombingen,som har overlevd forliset. Mennene sjangler mot land,nesten like ustø som han selv. Han løfter blikket, seropp, ser skyggene av flere menn i lysskjæret fra kraftigefakler. Hvorfor kommer de ikke ut, tenker han, hvorforkommer de ikke ut og hjelper dem? Spørsmålet er akkuratformet da en av mennene tar noen skritt fram, uti vannet, ut mot en av matrosene som sjangler gjennombrenningene. Og det ser ut som om han skal til å ta imotham, som om han skal støtte matrosen mot land, men idet samme ser han at mannen holder noe i hånden, enøks, og før noen skjønner hva som foregår, smeller øksainn i hodet på mannen og kløyver skallen. Lyden, som eteple knuser under en skosåle, overdøver brenningene etlite øyeblikk. Og før noen forstår, før noen av menneneforstår hva som er i ferd med å skje, rykker mennenepå land ut mot hans kamerater, hans mannskap, oghan forstår ikke, men instinktivt snur han og begynnerå kjempe seg utover. Ut i vannet, ut på dypet. Vekk.Månen bryter gjennom skydekket og han kan se, førhan faller forover inn i bølgene, at styrmannen blir stukketi brystet med en høygaffel og faller om i vannet, hankan se, som om alt er frosset, som om tiden står stille, atvannet farges rødt rundt kroppen som rykker voldsomtnoen ganger, og han kjemper seg utover. Ut i vannet.Vekk. Han har ikke krefter, men de han har, bruker hanpå å komme seg ut i vannet igjen, lenger ut. Vekk.Noen griper fatt i ham. Han greier ikke kjempe imot.Styrken virker overnaturlig mot hans egen, og som ensekk, trekkes han på land. Slenges ned på stranden.Han hører sin egen pust, hører sine egne hjerteslag.Han hører føtter i sanden. Igjen titter månen fram fraskydekket og alt bades i et mykt lysskjær. Han ser fleremenn stå rundt seg. Væpnet med stokker og økser oghøygafler og spader. Han ser opp, ser et hardt ansikt,mannen som trakk ham på land. Og så ser han en unggutt. Han forstår fortsatt ikke hva som er i ferd med åskje, selv om han har sett sitt mannskap dø, selv om hjertethamrer, er det som om hodet ikke forstår, det bareregistrerer, og han lurer på om gutten er et barn, eller omhan bare ser så ung ut mot den store mannen som trakkham på land. Mannen skyver gutten fram, og nå ser hanat gutten ser redd ut, at gutten skjelver, men mannenskyver ham fram, dytter noe inn i hendene på ham, klapperham på hodet og trekker seg noen skritt tilbake. Hanser opp på gutten, ser opp i blå øyne, lyst hår under enmørk sydvest, og så ser han at gutten løfter en tung spadeover hodet, ser at vekten får ham til å miste balansenlitt før han henter seg inn, og så ser han at gutten lukkerøynene, og så hører han lyden av spaden gjennom luften,og så hører han lyden av sin egen hodeskalle som knuser.

WWW.DOKTORPROKTOR.NO136sunivers blir størreog større.«For noe tøys,» sa doktor Proktor. «Promp luktervondt.»«Jo, men disse prompene er jo luktfrie,» sa Bulle.«Bare kjenn.»Professoren sniffet høylytt. «Mm,» sa han. «Interessant.»«Skjønner du hva denne oppfinnelsen kan brukestil?» spurte Bulle.«Nei,» sa doktor Proktor, som sant var. «Gjørdu?»De fire bøkene er allerede en suksess i Norgeog 35 andre land.30 l dr. proktors prompepulverTusenvis av barn har settUtstillingen D.D.S.Ø.I.F (Dyr DuSkulle Ønske Ikke Fantes).

137Snart ruller Riksteatrets Doktor Proktor-forestilling ut på norske veier16. september Oslo / Nydalen17. september Oslo / Nydalen18. september Oslo / Nydalen19. september Oslo / Nydalen Utsolgt!26. september Molde27. september Molde28. september Åndalsnes29. september Sunndalsøra30. september Otta03. oktober Verdal04. oktober Steinkjer05. oktober Namsos06. oktober Kolvereid09. oktober Mosjøen10. oktober Mo i Rana12. oktober Bodø15. oktober Svolvær16. oktober Stokmarknes17. oktober Harstad18. oktober Narvik19. oktober Finnsnes20. oktober Tromsø23. oktober Alta24. oktober Hammerfest26. oktober Vadsø27. oktober Kirkenes04. november Fagernes05. november Ål06. november Vikersund07. november Askim09. november Halden10. november Fredrikstad11. november Horten12. november Nøtterøy13. november Bø i Telemark14. november Seljord16. november Notodden18. november Arendal19. november Grimstad20. november Mandal22. november Lyngdal23. november Kvinesdal24. november Egersund25. november Sandnes26. november Bømlo30. november Melhus01. desember Bjugn02. desember Stjørdal04. desember Tynset05. desember Rena06. desember Elverum07. desember Gjøvik - Raufoss11. desember Oslo / Nydalen12. desember Oslo / Nydalen13. desember Oslo / Nydalen14. desember Oslo / Nydalen14. desember Oslo / Nydalen15. desember Oslo / Nydalen15. desember Oslo / Nydalen17. desember Oslo / Nydalen18. desember Oslo / Nydalen19. desember Oslo / Nydalen15. januar Jessheim16. januar Sandefjord17. januar Larvik18. januar Skien19. januar Risør22. januar Aksdal23. januar Stord24. januar Os26. januar Sogndal27. januar Førde29. januar Florø30. januar Nordfjordeid31. januar Ørsta01. februar Ålesund03. februar Orkanger05. februar Røros06. februar Oppdal08. februar Lillehammer09. februar Kongsvinger10. februar Drammenog i 2014 kommerhistorien om prompepulveretpå norske kinoer.172 l doktor proktor og verdens undergang. kanskje.Her er Doktor Proktor og Lise.Kristoffer Joner som Doktor Proktor,Emily Glaister som Lise.dem komme ut, pleier jeg å vente her til de hargått. Hvis ikke, løper jeg fort forbi. Kom ...»Lise tok Bulle i hånden og skulle til å løpe, menBulle holdt igjen.«Jeg vil ikke løpe,» sa han. «Og jeg vil ikke venteheller.»«Men …» begynte Lise.64 l dr. proktors prompepulverFoto: Thomas Mack, Maipo Film as

138As we get older and stopmaking sense ...I en brun gammel koffert på loftet liggerhele min tilværelse som 14-åring. Dagboka,bildene, avisutklippene om alt fra kattepesti nabolaget til sportsresultater fra TorstadBasket Klubb, platene og brevene. Detvar det samme året som Arne Treholt blearrestert. På Landøya ungdomsskole vardet ualminnelig stort fokus på AIDS blantelevene, og Ghostbusters var virkelig engod film. Akkurat som Beverly Hills Cop. Jegleste selvfølgelig Beatles jeg også. Og Denbrennende sengen. Den kom på kino sammeåret, men jeg fikk ikke lov til å se den. Jeghadde fått tak i boken i all hemmelighet ogleste den høyt sammen med min bestevenninne. Jeg leste også Huset med denblinde glassverandaen og Det stumme rommetav Herborg Wassmo. Leseropplevelsenevar ekstra sjelsettende siden mammaenmin er fra Lødingen – akkurat som Tora. Jeghørte på Talking Heads og prøvde så godtjeg kunne å kle meg som David Byrne. StopMaking Sense. Det var godt Instagram ogFacebook ikke eksisterte på den tiden. Mendet er nok av bilder i hodet hvis man førstbegynner å lete. Igjen har vi bedt et knippeforfattere gå igjennom sine bilder fra da devar 14 år. Kanskje du inspireres til å finnefrem noen av dine egne?Mona EkJørgen BrekkeSom fjortenåring satt jeg ikke så altfor ofte mednesen i en bok, er jeg redd. Jeg var mer opptatt av å spillefotball for fotballklubben Falk i Horten og lage tegneseriersammen med min beste venn Tom. Han tegnet, og jegskrev manus. Et av mesterverkene het Pjutleiv og den galebombemannen. En tittel som i det minste gir et lite hintom en fremtidig karriere som krimforfatter. Det hørerellers med til historien at Tom i voksen alder har blittserietegner, illustratør og redaktør for norske tegneserier.Ellers brukte jeg mye tid på datamaskinen jeg fikk tilkonfirmasjonen min, en Sinclair Spectrum. Jeg kunnesitte i timevis og programmere de mest sinnrike programmersom aldri funket som de skulle. Jeg lærte dermedtidlig betydningen av uttrykket syntax error. Ellers var jegopptatt av superhelter og politikk.Men noe leste jeg da også. Aller best husker jeg seriensom het Historien om. Det var en serie biografiske bøkerfor barn som handlet om kjente historiske personer.Særlig inntrykk gjorde Historien om Marco Polo. Først dajeg ble ett år eldre, begynte jeg å lese Dickens, og da blejeg for alvor sugd inn i litteraturens verden. Jeg har blittder siden.

Som fjortenåring leste jeg absolutt hele tiden.Jeg gikk, spiste, sov og leste. Jeg var stort sett altetende,men det ble mye politisk en stund. Jeg fikk derfor innen god dose klassikere som Kjør meg til slottsparken ogEgalias døtre, samt masse traumatiserende litteratur omjødeforølgelse av Elie Wiesel. I tillegg var jeg en hund etterscience fiction og fantasy, så jeg forleste meg fullstendigpå denslags også. Jeg levde meg veldig inn i bøkene,og virkeligheten der inne var like sterk og virkelig somden utenfor.jeg hadde som mål å lese alt i hele verden. Men etterå ha gjort en deprimerende utregning fant jeg ut at hvisjeg leste 1 bok i døgnet, i gjennomsnitt, ville jeg barerekke over ca 25 000 bøker i løpet av livet. Og jeg innsåat det ikke engang var alle bøkene som var skrevet, langtmindre de som skulle komme. Fra da av sluttet jeg å leseferdig bøker jeg ikke likte, og fortsatt har jeg en regel omat forfattere får 60–100 sider på å fenge meg, gjør deikke det, legger jeg boka fra meg.jeg var oppslukt av bøker og opptatt av venner,få meg en kjæreste, i det minste et kyss og kanskjenoe mer, apartheid, jentekamp og urettferdighet.139VeraMicaelsenellers husker jeg at jeg leste Brave New World av AldousHuxley. Jeg tok et valgfag som het «Sci-Fi Club» som vari regi av en fantastisk sci-fi-entuasiast av en lærer,Mr. Tremblay. Han foret oss med både bøker og filmerfra den dystopisk futuristiske sjangeren.en annen bok som skiller seg ut fra den tiden, varLord of the Flies. Jeg husker at jeg nesten var redd for ålese den fordi den hadde en så creepy stemning. Denminnet meg litt om hvordan det var å gå på skole – medgruppe allianser og maktstrukturer innad i klassen. Pluss,jeg hadde en lærer fra Texas med den breieste dialektendu kan forestille deg. Mrs. Trout het hun. «Hey class, todayy’all are gonna keep on discussin Piggay and theconch ...» Ah, minnene flommer tilbake.CharlotteThorstvedtDette leste jegJeg gikk på den Internasjonale skolen i Stavanger fra jegvar 10 til 17 (helt ut videregående), så min literære ungdomstider preget av mange engelsk/amerikanske bøker.Den boka som kanskje satte dypest spor fra den tiden, erJ. D. Salingers Catcher in the Rye. For en bok å lese i denalderen! For det første kan man identifisere seg sterktmed Holden Caulfields trøblete forhold til puberteten ogovergangen mellom barn og voksen. For det andre vardet første gang jeg hadde lest en bok som var skrevetpå en så muntlig måte – jeg digga det. Det var lettere åforholde seg til, og man kunne lettere se ting fra Holdensperspektiv. Jeg elsker fortsatt den boka! Jeg har faktiskrammet inn en stor plakat av bokcoveret som hengerpå veggen hjemme hos meg.Det fine er at selv om jeg syntes det var tungt og stresså lese de bøkene i den alderen, så er jeg uendelig glad forat jeg ble tvunget til å gjøre det! Noen av de bøkene harjeg lest på nytt både en og to og tre ganger, og jeg settermye større pris på dem nå.Dette var jeg opptatt av– Fruit loops (jeg var alltid misunnelig på de amerikanskekidsa som hadde med snop fra USA på skolen)– Tupac (spesielt «Changes» som jeg kunne rappe utenat)– Hip Hop generelt– Gutter som gikk 2 klassetrinn over meg– Turn– Beanie babies (kosedyr man kunne samle på somvar særdeles populære da)– Airwalker sko– Begynte å bli nysgjerrig på eyeliner– Slengbukser

140LeselisteHemmelig dagbok for Adrian Mole 13 3/4. Og så haddejeg en skjønn bestemor som siterte Olav Duun for meg.Utover dette pugget jeg resultater, lagoppstillinger ogforskjellig kuriosa i forbindelse med fotball-VMs historie.Drømmen var å stille opp i Kvitt eller dobbelt, etter at jegklarte 7 av 10 spørsmål når en annen kandidat var oppetil 48 000-kroners spørsmålet.Fotball var det store og jeg hadde lovet moren min huspå den franske rivieraen når jeg ble proff, men en skadesatte beklageligvis en stopper for det eventyret. Forutenfotball, skatet jeg, og dette var jo en tid da skateboardvar forbudt. Jeg hadde Vision Gonzales brett, med grønneGoldwing trucker og Slimeballs hjul. Det var fett. Og selvom jeg startet verdens nest-nordligste skateboardklubb,«Street Hawks», var det ofte vi måtte løpe som gale medpolitiet i hælene når de skulle beslaglegge brettene våre.ellers var jeg opptatt av Michael Jackson og ønsketmeg den sorte skinnjakka hans fra Bad. Den fikk jegdessverre aldri.FrodeSaugestadPå bildet er jeg riktignok ikke mer enn 12, men innvendigvar jeg fjorten, minst!i den tiden leste jeg alt jeg kom over, fra Hamsuntil Stompa-bøkene. Alt av Jack London, alt av AlistairMacLean og Jules Verne, pluss Victor Hugo, og selvsagttegneserier, Tempo, Donald, Asterix, Supermann etc. Dentjukke romanen Den evige gåte, originaltittel Kings Row,av amerikaneren Henry Bellamann, påvirket meg kolossalt.Påvirkningen har tapt seg noe med tiden. Den bleselvfølgelig ikke oversatt til norsk av Lalla Carlsen, menav Lalli Knutsen.jeg var lidenskapelig opptatt av sport. Først og fremstfotball, særlig engelsk, i slik grad at jeg førte mine egnetabeller for det som den gang het 3. og 4. divisjon. Resultatenesto alltid i avisen, men tabellene bare en sjeldengang. Friidrett, langrenn og bordtennis var andre viktigesportsinteresser.andre sterke interesser var fisking, meteorologi (jegmåtte få med meg alle værmeldinger), komikk i alleformer, og jenter, betraktet med intens nysgjerrighetog vedvarende forbauselse.Odd Surén

141Hvor mange 11–12 åringer har lest Sibirsk oppdragelse av Nicolai Lilin?Jeg vil tippe 26 stykker. Og de snakker om litteratur hver dag – heleåret. Møt syvende klasse på Oslo Montessori. TEKST Mona Ek FOTO Niklas LelloMorgen dagens lesere

1427. klasse spontan anmelder bøker de har lest:Elevene startet året med å lese Philip Pullmans Det gylnekompasset. – Den er litt opp og ned, men det er en finbeskrivelse av en magisk verden, sier Jakob.– Og en fin blanding av fantasi og vitenskap, tilføyerHerman. Alle liker Salingers Catcher in the Rye. Hovedpersonenfrykter det å bli voksen. Mange voksne angrerpå at de ble det, sier en av gutta. Jakob har lest Heidi LindesSug. – Jeg liker den, men det er mange bøker som er bedre.Drageløperen var tung for mange. – Den likte jeg ikke,sier Jakob. – Eller – den var godt skrevet, men den var sågrusom. De andre nikker. – Jeg har også sett filmen,fortsetter han. – Boken er verre enn filmen.– Lord of the Flies er favorittboken min, sier Ella.Elevene begynner å diskutere hvorfor det gikk sågalt på øya. De glemte å fokusere på å overleve,er konklusjonen.Elevene sitter i ring i lokalene der 7. klassepå Oslo Montessori holder til. Thelma (12) skallede dagens litteratur seminar. Hundreåringen somkrabbet ut av vinduet og forsvant av Jonas Jonassoner dagens tema.– Hva tenker dere om Allan, spør Thelma. Flere henderrekkes i været. – At han virker gal, sier en. – Jeg trorikke en normal hundreåring ville gjort det han gjør, sieren annen. – Han virker gal, men hyggelig, sier Celina. –Jeg synes ikke han virker gal, sier en av gutta. – Men haner kanskje ikke så praktisk orientert. Han tenker bareikke over konsekvensene. – Jeg tror han er dum, sier Live.– Han røper jo hvordan atombomben blir lagd. Thelmaforsøker å styre debatten. – Han er smart! Parth serrundt seg. – Han er smart, men ikke på en normal måte,fortsetter han. Det er en snakkesalig gjeng. Alle vil bidra,og alle har meninger. Ingen er redd for å si noe.Læreren Patrick Magnussen startet opp litteraturprosjektetfor et par år siden. Frem til elevene er 12 år,er det utviklingen av individet som står sentralt i Montessori-filosofien.Etter de er blitt 12 år, er det felleskapetsom skal bygges. Barna skal fungere i grupper elleri små samfunn. – Vi ønsker å bygge dette samfunnetmed litteraturen som et av elementene. Elevene kansnakke sammen med litteraturen som felles referanse,forteller Patrick.Dagens litteraturseminar er delt i to. Mens den enegruppen diskuterer Allan Karlsons liv og meninger, sitterdet en mindre gruppe i rommet ved siden av. De er iferd med å avslutte Udødelighetens elixir av Gabi Gleichmann– en 600 siders slektskrønike med europeisk ogjødisk kultur som bakteppe. Nivået er imponerendehøyt. Samtalen dreier seg om barn utenfor ekteskap,homofili, voldelige fedre og skyld. Jeg drister meg til åspørre om de synes det er vanskelig å lese Udødelighetenselixir. Ja, sier alle sammen. Eller ganske vanskelig, skyterDidrik inn. – Vi må konsentrere oss veldig, sier Ella.Jakob, Herman og Didrik nikker. – Fortellingen hoppermye i tid, og det er mange personer å forholde seg til, sierHerman. – Dessuten er ikke fortelleren særlig pålitelig.Han er jo løgneren i familien, påpeker Didrik.På bordet ligger det en bunke med bøker elevene alleredehar lest gjennom året. I tillegg til Hundreåringen somkrabbet ut av vinduet og forsvant, Sibirsk oppdragelse ogUdødelighetens elixir har de også lest bøker som Drageløperen,Det gylne kompasset, Lord of the Flies, Animal Farm,Dogge, Sug og The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Hver dag setter klassen av en halvtime til å snakkeom bøkene de leser. De kaller det litteraturseminar og eret sted der de kan lufte sine tanker og refleksjoner medlitteraturen som støtte. Da klassen startet med seminarene,varte de i fem minutter og ble ledet av lærerne. Nåvarer de opptil en halv time, og elevene er seminarlederepå rundgang. Hva tenker elevene selv om dette?– I begynnelsen syntes jeg det var vanskelig. Jeg varikke så motivert til å starte på et nytt kapittel. Men någleder jeg meg, sier Jacob. – Før leste jeg bøker uten å fånoe særlig med meg, innrømmer Ella. – Men nå sitter viog tolker bøker. Det er veldig moro. Det er krevende, mendet har blitt lettere å lese. – Jeg grudde meg litt til å startemed litteraturseminarene, sier Didrik. – Men så var detikke så ille, likevel! Vi har lært å lese bøker på forskjelligenivåer, og vi lærer å tenke på en annen måte. For eksempelda vi leste Dogge. Det er så mange ulike måterå tolke den boken på. Nå synes jeg at en halvtime eraltfor lite. De andre nikker. – Jeg gleder meg til å gå påskolen og snakke om bøkene. Det får oss til å forstå detvi leser. Vi lærer av hverandre, sier Herman.Det er også friske diskusjoner, og elevene er tidvissterkt uenige. Som da de leste The Curious Incident ofthe Dog in the Night-Time. Igjen gikk diskusjonen på omhvorvidt hovedpersonen var gal eller intelligent. I startenvar seminarene mest om hva boken handlet om, for åsjekke at alle hadde forstått innholdet. Nå snakker de

143mer om det de kaller tenkespørsmål – om bokens tema,moralske spørsmål og fortellergrep.Sibirsk oppdragelse er favorittboken til mange i 7.klasse på Oslo Montessori. – Boken gir oss et annetperspektiv, sier Ella. – Den handler liksom om hederligekriminelle, føyer Didrik og Herman til. Men de innrømmerat de ikke orket å lese alt og legger samtidig ut omde verste scenene. Det er tydelig at boken har gjort etenormt inntrykk. En av elevene var til og med utplasserten dag på tatoveringsstudioet TRO, HÅP & KJÆRLIGHETmed et sterkt ønske om å bli tattoo-artist. Men er detnoen bøker de ikke liker? Animal farm, roper alle i kor.Den er skrevet på en døll måte. Greit at den handler omden russiske revolusjonen, men må det være så kjedelig?Herman forsøker å moderere gruppa. – Den var ikkedårlig, men mindre spennende, sier han diplomatisk.Som for ikke å såre noen.– Barn er ambivalente. De ønsker å være en del avfelleskapet og samtidig være selvstendige individer.Litteraturen gir rom for begge deler, sier Patrick Magnussen.– Ved å lese det samme får elevene en felles litterærreferanse, samtidig som tankene er individuelle. Bonusener at elevene også gjør det bedre i andre fag. Lesinger forutsetningen for alle andre fag – også matematikk.Det er en generell mangel på litteraturlesing i skolen.Når vi starter året, er de fleste elevene nokså dårlige tilå lese romaner. Og enda dårligere til å snakke om dem.Men det løsner etter kort tid. Vi ønsker at veien inn tillitteraturen skal være enklest mulig, så vi leser og snakkerom bøkene i stedet for å lese og skrive om dem.Det jobbes med å etablere gode lesevaner hos barn ogunge. Kulturminister Hadia Tajik varslet tidligere i år athun ønsket et krafttak for å øke barn og unges leselyst.Montessori-undervisningen er lagt opp slik at vi harmulighet til å få kontinuitet i lesingen, sier Patrick. – Deter dette som er nøkkelen til suksess. Erfaringen er at vimå lese og snakke om litteratur hver dag, ikke én gangi uken. I den nasjonale lærerplanen står det ikke noested at elevene skal lese romaner, bare at de skal lese etutvalg tekster. Dette gir ikke samme nærhet til stoffet,og lesegleden uteblir. Lesing blir morsommere jo merdu leser. Romanlesing innbyr til individuell forming avpersonligheten. Elevene stilles overfor etiske og moralskevalg. Hva ville de gjort i de ulike situasjonene? Oftebytter de holdning til karakterene i løpet av lesingen.Elevene leser ikke på skolen. Det må de gjøre hjemme.– Det krever ganske mye av elevene, forteller Patrick.– De fleste leser mellom en halv og én time hver dag.Foreldrene må jo synes dette er helt fantastisk også?– Ja, de synes dette er veldig fint! Det er vi som velger utbøkene klassen skal lese, legger Patrick til. – Vi forsøkerå finne bøker der hovedpersonen er rundt 13 år. Det erviktig at elevene kan identifisere seg med det de leser påen eller annen måte. Vi ønsker at elevene skal knytte segtil romanuniverset. Det er der refleksjonene og diskusjoneneoppstår. Dette er en utrolig spennende måteå bruke litteratur på, fortsetter Patrick ivrig.– Litteraturen gir oss muligheten til å diskutere temaerpå en måte vi ikke får til ellers. Det er et helt annetunivers å spille på, og det er gøy å høre på elevene. Vi blirintrodusert for ting de tenker på, og litteraturen tillaterat elevene kan snakke om de vanskelige tingene fordide snakker gjennom en stedfortreder. Det er befriendeå snakke om tabubelagte temaer når du kan gjøre detgjennom en tredjeperson. Det åpner diskusjonen. Mensmediene er opptatt av at det er færre og færre som leser,leser vi mer enn noen gang. Nesten litt motstrøms. Deten fantastisk måte å snakke med elevene på, og det erinspirerende å se at litteratur virkelig betyr noe for dem.Det er ikke så mye som skal til, legger han til.Tilbake i gruppen med Hundreåringen har Thelmadreid samtalen over til oppbyggingen av historien. Deter to parallelle historier, der nåtidshistorien er fra 2005.Allan skal feire hundreårsdagen sin, men rømmer fragamlehjemmet han er plassert på. Samtidig er det enreise gjennom forrige århundre. – I begynnelsen syntesjeg det var litt kjedelig, sier Parth. Jeg skjønte først ikkehva de to historiene hadde med hverandre å gjøre. Menså begynte jeg å se sammenhengen. Celina henger segpå. – Jeg synes den var veldig annerledes. Jeg skjønnerbare ikke hvordan forfatteren har kommet på denhistorien. Hvordan han har fått den til å henge sammen,rett og slett?Fotografen og jeg takker for besøket og rusler ut isolskinnet. Tankefulle. – Jeg har et sterkt behov for ågjøre noe lurt, sier Niklas idet han går ut av bilen. Jeg haringen problemer med å forstå hva han mener. Restenav dagen tenker jeg på det Patrick sa under besøket:«Det er ikke så mye som skal til».Mona Ek er kommunikasjonsansvarlig i Aschehoug Litteratur.

144Jeg leser om det på det mest nitriste stedet du kanbefinne deg en helt vanlig tirsdagsmorgen, forstadstoget,hordene av grå, hutrende menneskeskygger somtrykker og trykker på et bitte lite rektangel og aldri serhverandre i øynene : «Nordmenn er blitt verdens mestreiseivrige folkeslag.» De fortsetter trykkinga i rulletrappene,i matpausen, etter treningstimene, mellomTV-innslagene. Noen tror det skal være slik. Noen tilog med liker det. Andre, og vi er mange, må fram medzapperen. Reisezapperen. Virkelighetszapperen.VirkelighetszapperTEKST Christine BagloÅ strekke armene over en lofotvegg etter timers kravling,sola i panna, en nådegave her så langt nord, polarsirkelensom en tynn strek der nede ved horisonten et sted.Så uendelig mye plass, frihet i alle retninger, storhav ogstrender av melhvit lykke. Lette vindslag fra ørnevinger,plutselig mot nakken. Stillheten som runger. Spaserened, kaffestopp i lyngen. 20 grader i bergsiden mot sør,rundt neste sving: snøfokk og luenappervind. Hvileut med en nordlandspils i rorbuveggen, svett underallværsjakka og den tovede ulluen, smuglytte på finesvolvær fruers saftige nordlandssladder, se fastlandetog det virkelige liv duve der borte på den andre sidenav Vestfjorden. Her ute får dere meg aldri.Zapp.Dusj, føn, fin. De høyeste hælene, den kuleste kåpen.Først we take Manhatten, nå tar vi Berlin. Først gatesmarte,med urban sjablongkunst og trabantsafari.Parkere kredittkortet i vintage-sjappene, shopping erenda bedre enn økologisk sjokolade. En gallerirundefør liksomsjampanje på stilig strandbar i ettermiddagslummerheten,før vi lusker nattelangs i de ruvendebetonglabyrintene. I bymørket, der alle ting kan skje,og noen ganger gjør det også. Alt Er Lov, hvisker det.Slippe taket, bli en del av stemmene, summingen.I byen er vi alle.Zapp.Hvite vidder, skispor, kvikklunsj, snøstorm, godbok,sofakrok.

145Zapp.Den varme fønvinden kommer alltid som et første kyssmot huden. Bringer med seg øyeblikkelig velvære langtinn i hipocampus og amygdala. Bare flyte i grønt vann,flyte, snu seg og se snodige sirkusfisker beite på korallbunnen.Solstek som får vannet til å fordampe fra hudenog etterlate små, salte spor, pirrende, nippende, piñacolada og chilisterk ceviche. Kjenne hjernen skrumpeinn til en liten, bløt østers, knapt i stand til å fullføreen mer komplisert setning enn «una cerveza, por favor».Palmesus, bølgebrus, hengekøye. Palmesus, bølgebrus,hengekøye. Palmesus …Gatelangs-appDen populære reiseguidenGatelangs ernå også tilgjengeligsom iPhoneapplikasjon.Storbyene London,Paris, Roma, NewYork og Barcelonaer først ut.God tur!Zapp.Zapp.Ølbokshusene, skabbebikkjene, snørrungene.Kloakkrennene som danner små bekkefar, som grenetenervetråder, nedover skråningen bak. «Bare tre mynterfor denne flotte brevkniven, kjære frue, håndlaget!»Men hva skal man vel med brevkniv i dag, jeg trengerbare antivirus. En mor og tre barn, tykke sjal som beskyttermot høyfjellskulden. De trenger også antivirus, antidiarévirus, -meslinger, -stivkrampe … De trenger ogsåmat, ly og penger. Likevel inviterer de inn, slakter enav husets fire høner, og serverer beina stående opp nedi den rykende varme suppa. Reality check moment.Egyptisk bomull. Egen putemeny. Og en kjekk bartenderoppe i 25. etasje, som husker at du liker margaritaenuten salt. Prinsesseseng og badekar med plass til to.Mat på fat, hvite hansker, smaker som tar hverandre såmykt og fantastisk i halen at de lager en magisk, rosa skyi munnen, som vokser inn i hodet. Oppdage palestinernespresident på nabobordet, hilse, ta bilde og vekslenoen ord. Sovne, våkne og oppdage at drømmen er ekte.Det er lenge siden verden var noe som bare kunneoppleves gjennom filtre: bøker, internett, blader,beretninger. Med flybilletter som koster mindre enn ensixpack, har verden blitt vår bakgård. Vår lekeplass.Vår plass i de andre verdenene. Virkelighetene.Bortskjemte er vi, og ofte skjemmer vi oss bort. Mendet er rart hvor fremmed jeg kan føle meg her hjemme.Og så hjemme jeg føler meg så langt borte.Christine Baglo er en ekte globetrotter. Hun er en av Norges mestprofilerte reisejournalister og har jobbet med reisejournalistikki mer enn ti år. Hennes bok Lofoten og Vesterålen utkom i 2012.

146ForfatterregisterLorenz, Astrid 81Omar, Qais Akbar 70TittelregisterMagnhild 7Marco-effekten 44NORSK SKJØNNLITTERATURAust, Kurt 23Bjørneboe, Sven Kærup 21Bjørnstad, Ketil 32Dalen, Sidsel 26Eggen, Jo 35Evelid, Cathrine 17Flatland, Helga 10Gulliksen, Geir 40Halle, Mariken 18Isaksen, Runo 28Kittelsen, Erling 28Kjærstad, Jan 39Koritzinsky, Roskva 8Lindstrøm, Merethe 14Lygre, Arne 36Nyborg, Karine 18, 31Raavand, Lars Haga 33Ratkje, Maja S.K. 18Ravatn, Agnes 18Salvesen, Rune 27Seljestad, Lars Ove 34Surén, Odd W. 38Sæterbakk, Inger Johanne 7Thorstvedt, Charlotte 18Viken, Guri Idsø 7Wardenær, Torild 35Wiik, Øystein 24OVERSATT SKJØNNLITTERATURAdler-Olsen, Jussi 44Ajar, Émile 65Auster, Paul 65Bellow, Saul 66Brink, André 69Brook, Rhidian 46Combüchen, Sigrid 65Fielding, Helen 42Grey, Sasha 56Hustvedt, Siri 62Jungersen, Christian 49Morrison, Toni 58Ozick, Cynthia 65Ruge, Eugen 69Sem-Sandberg, Steve 54Stasiuk, Andrzej 68Strayed, Cheryl 50Stridsberg, Sara 53BIOGRAFIER, ERINDRINGERAndersen, Ole-Einar 83Jonassen, Mari 21Steigan, Pål 76saMFUNN, HISTORIEGylseth, Christopher Hals 82Johansen, Jahn Otto 81Kallevik, Jan 80Lippestad, Geir 74Solberg, Kristin 72Strømnæss, Tom 90Traavik, Morten 79kulTURNordbø, Dagfinn 87Olstad, Finn 84LIVssTILPerry, John 88Øverenget, Einar 89hobbyKlepp, Ingun Grimstad 94Skavlan, Jenny 92Tobiasson, Tone Skårdal 94barn OG UNGDOMAsbjørnsen og Moe 110Bakkeid, Heine T. 128Brænne, Trond 104Christensen, Lars Saabye 103Coben, Harlan 126Dørum, Aslak 134Eeg, Harald Rosenløw 120Engen, Vibeke Kjærstad (red.) 98Fiske, Anne 114Fykse, Gro 130Hagerup, Hilde 99, 125Hagerup, Klaus 99Jackson, Ida 116Jansson, Tove 108Khan, Mahmona 127Lerum, May Grethe 131Lier, Stein Morten 130Lindboe, Karin Kinge 117Marienborg, Irene 100Micaelsen, Vera 124Mjønes, Johan 134Pedersen, Lars Bøgeholt 117Potter, Beatrix 117Sun Løes, Synne 132Syvertsen, Håvard 103Sørum, Steffen R.M. 131Walliams, David 11821 dager 26Arkitekt 14Arve Tellefsen 83Beskytteren 126Buster 103Byron 65Casanovasyndromet 24Den farlige reisen 108Den første boka mi 98Den hvite døden 120Den som skriver 38Den store mummiboka 109Det finnes ingen helhet 10Det regner, sier Nora 100Det vi kan stå for 74Dinglen & Ramona 17Djevelen er en fallen engel 79Dr. Schnabels krønike. Knokkeløya 128Du forsvinner 49Død manns kiste 134Dødsengler. Invasjon 131Ekko av ensomme netter 27En flåte av gull 134En folkefiende 76Ensomheten 32Epilog fra taket 21Etter ildstormen 46Fernanda Nissen 21Fine prikker, sier Nora 100Folket som ingen vil ha 81Fra de frimodiges leir 81Fra Oslo til Lahore 127Fremmedlegemer 65Gangsterbestemor 118Gestapos hemmelige terrorplan 82Heia Vål'enga 84Helstøpt 89Her inne et sted 8Hjem 58Hva ler vi av? 87Hyperpubertet 124Høyt og lavt 78Ingenting av meg 36Jeg er ikke redd for mørket 31Jeg, Jako 28Kan vi gjøre det igjen 40Kos med Petter Kanin 117Kunsten å prokrastinere 88Lena farger håret 116Livet, Tanken, Blikket 62Livets skole 72Lyset skinner i mørket 103Med livet foran seg 65Medealand 53Menneskets vidde 39Mens vi venter på nissen 114Mesterdetektiv Tim & Co.Pil og bue-mysteriet 99Noen har endelig funnet meg 28Norske folkeeventyr I-III 110Når lyset svinnet 69Og festningen hadde ni tårn 70passord : kairos 35Philida 69Pyro 130På ville veier 50Redd 104Ren ULL 94Ronaldo og Kalle 117Sam og Noa og papegøyen Papaya 117Shoppestopp 92Skoggangssang 33Solstorm. Morgengry 131Spøkelsene på Frostøy.Den kalde vinden 125Stemmer 7–11 18Stille, stille, stille 132Storspring 34Stumme skrik 23Taksim 68The Juliette Society 56Theres 54XTREM 80Øydikt 35Øyne av ild 130Åndenes makt 90Kjos, Bjørn 78Mad about the boy 42

KommunikasjonsansvarligAschehoug LitteraturMona EkT: 977 32 170mona.ek@aschehoug.noSalg- og markedsavdelingenAschehoug LitteraturSalgs- og markedssjefEven H. KaalstadT: 909 38 840even.h.kaalstad@aschehoug.noStorkundeansvarligAnne Margrethe Hummelsgård AandahlT: 957 56 612annemargrethehummelsgard.aandahl@aschehoug.noSalgskonsulentSiv Helen AndersenT: 984 74 838siv.helen.andersen@aschehoug.noSalgskonsulentVegard ByeT: 416 88 025vegard.bye@aschehoug.noSalgskonsulentAsbjørg Engebø RystadT: 474 00 289asbjorg.engebo.rystad@aschehoug.noDigitalkonsulentHenrik NjaaT: 924 54 992henrik.njaa@aschehoug.noMarkedsansvarligAschehoug Skjønnlitteraturog DokumentarMette Solberg FjeldheimT: 959 41 729mette.fjeldheim@aschehoug.noMarkedsansvarligAschehoug Barn og ungdomCathrine NilssenT: 992 67 713cathrine.nilssen@aschehoug.noFOTO, FORFATTERPORTRETTERForside (Siri Hustvedt)s. 7 (Guri Idsø Viken ogInger Johanne Sæterbakk)Ruvan WijesooriyaNiklas Lellos. 8 (Roskva Koritzinsky) Håkon Borgs. 14 (Merethe Lindstrøm) Ellen Lande Gossners. 19 Alle forfatterportretter Niklas Lellos. 27 (Sidsel Dalen) Mickaël Moines. 32 (Ketil Bjørnstad) Inger Synnøve B. Barths. 49 (Christian Jungersen) Mette Solberg Fjeldheims. 57 (Sasha Grey) Sasha Greys. 118 (David Walliams) Paul Riders. 121 (Harald Rosenløw Eeg) Niklas Lellos. 125 (Vera Micaelsen) Marte Garmann Johnsens. 126 (Harlan Coben) Claudio Marinescos. 127 (Mahmona Khan) Niklas Lellos. 134 (Aslak Dørum) Thomas Andersen

Fra Jan Kjærstads nye essaysamling Menneskets vidde.Les mer inne i magasinetMIN LESEKARRIEREBarndommens innlevelseDa jeg begynte å lese, og jeg har ingen god forklaring påhvorfor jeg begynte å lese som gutt, var det å åpne en bokren trolldom. Jeg sank gjennom siden og ned i en annenverden. Det var takk og farvel og jeg var borte vekk.(Det var først som voksen jeg skjønte at jeg ikke var i enannen, men i en utvidet verden.) På engelsk kalles dettefenomenet «immersion», og det er målet for ethvertmedium, ikke minst nye skjermmedier som strever medsjenerende synlige brukergrensesnitt: Hvordan skape«immersion», suge folk rett inn? Jeg husker særlig de treførste bøkene til Edward S. Ellis, ære være ham, i den såkalteIndianer-serien, Hjortefot i skogen, Hjortefot på prærien,Hjortefot i fjellene. Jeg var ikke til stede på gutterommet, jegvar i skogen, på prærien og i fjellene sammen med Hjortefot.Jeg tror det må ha vært denne opplevelsen som gjorde megtil leser, og jeg skjønner hvorfor dette kriteriet, som jeg selvmener må være bare ett av mange, står så sterkt i dag,ikke minst hos kritikere: innlevelse.7 071436 380595