Nr. 3: Medisiner mot nervegasser - Forsvarets forskningsinstitutt

Autoinjektorene inneholder to viktige medikamenter– atropin og oksimet toksogonin (sefaktaboks side 7).VernetabletterI 1989 tok Forsvaret i bruk vernetablettermot nervegasser. Disse tablettene ble innførtfor at soldater skulle ha en mulighet for åoverleve et eventuelt angrep. Tablettene forutsettestatt før soldatene utsettes for nervegasser.Medikamentet er testet på mennesker,gir svært få bivirkninger og påvirkerikke ytelsesevnen til brukeren.Under Golf-krigen i 1991 ble vernetabletterbrukt av de fleste land som deltok i frigjøringenav Kuwait. Dette var første gang medikamentetble brukt av flere hundre tusen soldater,og svært få bivirkninger ble rapportert.Legemiddelet brukes også sivilt, og i langthøyere doser, blant annet av pasienter somhar spesielle muskelsykdommer. Bruken avdette motmiddelet, kombinert med terapisom gis etter eksponering for nervegass,øker muligheten for at mer medisinskbehandling kan bli gitt. Dermed øker sjansenfor å overleve.Biomedisinsk forskningEn av FFIs oppgaver er å gi råd om hva somtil enhver tid er de mest optimale medisinenemot kjemiske stridsmidler. FFI begynte å forskei de biologiske virkningene av nervegasserallerede på 1960-tallet. Dette arbeidetforegikk den første tiden ved Universitetet iOslo. FFI etablerte egne laboratorier og utvidetdette arbeidet i løpet av 1960-årene.Det var først på 1970-tallet at de kjemiskeformlene for de mest vanlige nervegasseneble kjent. Dette gjorde det mulig å effektivisereutviklingen av medisinske motmidler.I 2000 besluttet FFI å konsentrere forskningensin om å prøve ut nye medisinske motmidlermot nervegasser.Det er viktig å utvikle medikamenter som kanhindre utvikling av skader. Slike skader kanoppstå i forskjellige organer i kroppen, menhjernen er spesielt følsom for nervegass.FFIs forskning har som mål å bedre denmedisinske beskyttelsen av militært personellså vel som av sivile.NervegasserNervegasser er en gruppe stoffer som først bleutviklet i Tyskland før og under den andre verdenskrig.Senere har flere andre land produsertslike stridsmidler for bruk i krig. Irak har bruktnervegasser i konflikter og krig med andre nasjoner– til og med mot landets egen befolkning.Nervegasser har dessuten vært brukt i terrorangrepmot sivile (Aas, 2003a).Syntetiske kjemikalierNervegasser er blant de mest giftige syntetiskekjemikalier som er kjent. De har fått sitt navnpå grunn av giftvirkningen på nervesystemet.De tilhører gruppen av stoffer med betegnelsenorganofosfater. Betegnelsen nervegasser ermisvisende siden disse ikke er i gassform, meni væskeform ved romtemperatur. De er kjemiskstabile og er relativt enkle å spre ut somkjemiske stridsmidler. Nervegassene påvirkermennesker ved at de absorberes via lungene oghuden, eller ved at personer får dette i seg viamat og drikke. De mest kjente nervegassene ersarin, tabun, soman og Vx. De har noe forskjelligegenskaper og giftighet.VirkningsmekanismeNervegasser virker ved å binde seg til enzymetacetylkolinesterase i nervesystemet slik atdette ikke lenger virker. Dette enzymet bryterned det viktige signalmolekylet acetylkolin.Nervegassforgiftning resulterer dermed i etoverskudd av acetylkolin i alle kontaktpunkteri nervesystemet som benytter dette signalmolekylet.Dette signalmolekylet er viktig fornormal funksjon i både hjernen og i det periferenervesytemet, blant annet for å kontrolleremuskelbevegelse. Hemming av dette enzymetfører til epilepsilignende anfall, hemming avpustemuskulaturen og koma. Alt dette kan medførehjerneskader.Forsvarets forskningsinstitutt – – – Medisiner Elektronikk mot mot kjemiske som nervegass våpen våpenfakta