Stedsanalyse for Granavollen - St. Petri - Gran kommune

grankommune.ikomm.no

Stedsanalyse for Granavollen - St. Petri - Gran kommune

2. Geologi og landskapsformGeologiGranavollen-Tingelstadområdet er en del av Oslofeltet som er geologisk enestående i Norge.Bergartene har opprinnelse i tidligere hav og er kalkrike. Landskapet framstår i dag som foldetog brutt på meget karakteristiske måter. Bergartene i området møter det gamle, norske grunnfjelletnord og vest for Brandbukampen.Vi forestiller oss at utviklingen gikk i denne rekkefølgen:- Grunnfjellet ble dannet av fjellkjeder i den prekambriske tid for 2,5 millarder år siden.- Kambrium (570-500 mill. år før nåtid): Norge er tilnærmet flatt og havet trenger inn overlandet. Det dannes bl.a. alunskifer. Mye fossiler (forsteininger av dyr og planter) fra dennetiden, bl.a. krepsdyret trilobitt.- Ordovicium (500-440 mill. år før nåtid): Nesten hele Norge er dekket er hav og det dannesordovicisk skifer (skjælfjell), kalkstein og kalkboller i veksling. Muslinger, blekkspruter ogsjøliljer er viktige fossiler.- Silur (440-395 mill. år før nåtid): Havbunnen og landet stiger og havet trekker seg tilbake.Mye kalkstein med armfotinger (skjell), sjøliljer og koraller, samt sandstein. Det meste avsilur-bergartene ligger sør i Lunner og Jevnaker.- Devon (395-345 mill. år før nåtid): Grønland og Norge forenes til ett kontinent ved athavbunnen presses sammen. De flere tusen meter tykke lagene skyves opp i fjellkjeder(den kaledonske fjellkjedefoldning). Presset fra denne forplanter seg sørover og folder ogsåde kambro-silur bergarter over Hadeland, i øst-vestgående “trau og sadler”. Tingelstadog resten av Hadeland blir et foldeland, senere brutt ned og slettet i periodene devon ogkarbon (345-280 mill. år før nåtid).- Perm (280-225 mill. år før nåtid): Norge er flatt igjen og det er kraftige jordrystelser ogvulkanisme. Brandbukampen, Sølvsberget og Buhammaren dannes som vulkaner.Lavabergartene er stort sett borte i dag, mens Brandbukampen og Sølvsberget står igjensom hver sin rest av et tilførselrør til vulkan. Hadeland er en del av Oslofeltet som strekkerseg fra Mjøsa og sørover til ytre Oslofjord og Langesundfjorden. Dette området sank nedi permtiden med nesten 1000 m i forhold til grunnfjellet. På Hadeland ser en tydelig skilletmellom Oslofeltet og grunnfjellet på vestsiden av Randsfjorden.- Kvartær (1,5 mill. år før nåtid) er preget av gjentatte vekslinger mellom kaldt og mildereklima. Norges landskap formes av is og vann. Det siste av innenlandsisen smeltet vekk for8500 år siden. Det tynne jordsmonnet vårt med morene og forvitringsjord dannes.Geologisk skisse1. Grunnfjell2. Sort skifer og mørk leirskifer3. Knollet kalk4. Kalksandstein og sandstein5. Ortocerkalk6. Pentamerulskalk7. Permiske eruptiver8. Permiske eruptivganger9. Kvartære avleiringerSt.PetriKongeveienSøsterkirkeneSølvsberget


LandskapsformKarakteristiske trekk:• Sølvsberget, Brandbukampen og Hvalebykampen er landemerker i det store landskapet• Området Granavollen-Tingelstadhøgda har et bølgende landskap som folder seg mot nord• Kalkrabber i landskapet er synlige som nordøst- og sydvestgående strukturer som i dag erdekket av vegetasjon og skog.• Søsterkirkene og St. Petri er lokalisert på de høyeste punktene i landskapet langs Denbergenske hovedveg med en visuell akse mellom kirkestedene.• Den bergenske hovedveg har en kraftig vertikalkurvatur med opptil 40 m høydeforskjellsom er med på å beskrive landskapsformen i området.BRANDBUKAMPENSiluettlinjeeksponerte vegger i landskapetI det store landskapet fremstår Sølvsberget og Brandbukampen som markerte høyder som harsin opprinnelse som harde eruptive bergarter. I øst er Hvalebykampen en markant landskapsform.Granavollen-Tingelstadhøgda ligger, som navnet tilsier, på en høyde mellom Jarenvannet iøst og Randsfjorden i vest. I sør avgrenses området av Granåsen og Gammehaugen. Landskapetfolder seg som et hav mot nord. Partier i landskapet fremstår som forholdsvis flate sletter.De nordøst/sørvestgående kalkrabbene er synlige i det bølgede åkerlandskapet. De er stortsett bevokst med skog eller annen vegetasjon.Landskapet flater ut ved kalksjøene i vest nord for Sølvsberget som alle ligger omtrent påkote 250. Sølvsberget rager 493 meter over havet, mens Gammehaugen er 480 meter høy.Den bergenske hovedveg følger høgda fra Søsterkirkene til St.Petri. Vegen beskriver landskapetsvertikalkurver på en god måte med store interne høydeforskjeller.Søsterkirkene i sør ligger på kote 345 som er det høyeste punktet på strekningen. St.Petriligger i nord på kote 339. Mellom disse kirkene bølger vegen seg kraftig mellom høyder oglavpunkter i terrenget med opptil 40 m i høydeforskjell, med Fv 34 (Korshagakrysset) og Pildalenpå ca kote 300 som lavpunkter i landskapet.Andre høydepunkter langs Den bergenske hovedveg er Tuv og området Majors-Alm medKakkelhaugene som høyeste punkt, begge på ca kote 330.Det er viktig å merke seg den visuelle aksen mellom Søsterkirkene i sør og St.Petri i nord.Kirkestedene er lagt på de høyeste punktene i landskapet.VIGGARANDSFJORDENSØLVSBERGETTINGELSTADHØGDAkonveks formkalkrabberTingelstad kirkeSt.PetrikalksjøeneKongeveienhøyderlavbrekk SteinhusetSøsterkirkeneeksponert veggJARENVATNETHVALEBYKAMPENSiluetten og veggen i vest er åssidenvest for Randsfjorden og Norefjelleksponert vegg i landskapetBUHAMMAREN /GRANÅSENEt skjematisk snitt av landskapet langs Den bergenske hovedveg hvor høydemålestokken er 10 gangerstørre enn breddemålestokken. Denne overdrivelsen er gjort for å gi et inntrykk av den følelsen av kurvaturen får når en beveger seg langs Den bergenske hovedveg.


På Moldstad og på Jorstad er det funnet sigderav flint. Sigdene som var et vanlig redskapi yngre steinalder og bronsealder, er tolketsom et redskap for å sanke dyrefôr, dvs somløvkniv. Sigder har også vært brukt til skjæringav korn. Sigdene kan følgelig tyde på dyreholdog/eller korndyrking allerede i yngre steinalder/bronsealder.På Dvergsten er det en tuft etter St. Karinskapell. Kapellet er nevnt av biskop Jens Nilssøni 1594 og har trolig vært en privatkirke. Kapelletstod fortsatt i 1743.Halvdan Svarte druknet etter å ha gått gjennomisen i Røykenvika i år 860. I følge litteræretolkninger skal en del av legemet hans væregravlagt i Halvdanshaugen ved Hadelandfolkemuseum.St Petri, eller Gamle Tingelstad kirke som denogså kalles, ble bygget i første halvdel av 1200-tallet. Kirken har originalt renessanse interiør.Bygdeborgen på Sølvsberget som sannsynligviser fra 300-500-e. Kr, kan ha fungert som ettilfluktssted for folk som bodde i området. Detkan også ha vært en fast hird eller vernepliktigekrigere som voktet grensene i et høvdingdømmeher. Før en norsk stat vokste fram i vikingtid ogtidlig middelalder, var det en rekke mindre enhetersom var styrt av høvdinger. Borgen forteller ossom en urolig tid.Ved boplasser fra jernalderen er det vanlig å finnekokegroper, som kan ha vært brukt til stekingav kjøtt. Det har vært registrert kokegroper vedHotell Hadeland.Gran prestegård har vært en meget stor gårdmed mye dyrket mark og skog, jf. matrikkelkartfra 1600-tallet. Et sjeldent stort våningshus blerevet i 1902 og et viktig landemerke ble borte.Gran prestegårdshage er antatt anlagt på sistehalvdel av 1700-tallet. Hagen som tidligere bareble benyttet av presten og hans familie er nå iGran kommunes eie og vakkert restaurert ogtilrettelagt for allmennheten.Steinhuset, som står på Gran prestegård, erden eneste ikke-kirkelige steinbygningen framiddelalderen som er bevart på landsbygda iNorge. Den ble oppført i siste halvdel av 1200-tallet. Da det ble gjort bygningsarkeologiskeundersøkelser av huset i 1972, ble det registrertommurte partier i nordvestre og sørøstre hjørne(Rosborn 1991). Disse er tolket til å være tohjørner i en ringmur. Det er ikke funnet spor ettermuren forøvrig, men en teori er at prestegårdenvar befestet og kunne forsvares. Muren som varca 3 m høy og en knapp meter bred, skal værerevet på 1500-tallet (Øystein Ekroll 2000 og2006).


Den bergenske hovedvegGranavollen med Søsterkirkene bindes sammenmed den tredje middelalderkirken St. Petri gjennomvegfaret. Vegen følger terrenget i kurver og bakker ogmang en fot og hestehov har fulgt dette faret gjennomårhundrene. Den Bergenske Kongeveg gikk gjennomområdet alt på 1600-tallet. Vegen som etter vegloveni 1824 skiftet navn til Den bergenske hovedveg,fortsatte som den viktigste vegen til Bergen utoverhele 1800-tallet.Det gamle vegfaret er vanskelig å aldersbestemmenøyaktig, men skriftlig kildemateriale som går tilbaketil middelalderen gjør at vi kan slå fast at vegen overGranavollen og Tingelstad har vært en mye bruktgjennomfartsveg. I 1594 reiste Oslobispen JensNilssøn på visitasreise her. Han beskriver hvordanvegen lå i forhold til kirker og garder. Ut i fra dissebeskrivelsene kan vi slå fast at vegen har gått ieller nær dagens vegtrasé. Pilegrimene som skullenordover til Nidaros har etter all sannsynlighet vandretpå dette vegfaret i middelalderen.St. PetriFram på 1700-tallet var vegene brukt som ridevegerog kan ha forandret trasé noe. Hulvegspor langsdagens veg, rett sør for krysset Korshagan, vest forvegen, forteller om tidligere tiders rideveg. I andrehalvdel av 1700-tallet ble det opparbeidet kjørevegerog vegen ble liggende i en fast trasé i terrenget. Framtil 1818 var det vegen gjennom Hakadal og Lunnerover til Granavollen som var hoved- og postveg. I1818 ble postvegen flyttet til vegen om Ringerike ogJevnaker og ble dermed hovedveg ut fra Oslo.SøsterkirkeneKart fra 1827 med Den bergenske hovedveg markert med gultKart fra 1827 19D.3. Löytn. Lund. Kart fra 1827 19D.7 Löytn. Heyerdal.Den bergenske hovedveg fulgte samme vegtrasé på 1800-tallet som i dag.


5. Områdets kulturhistorie - 1900-tallet til idag1900-talletEndringene i jordbruket fortsatte utover 1900-tallet gjennom omfattende nydyrking. Alttilgjengelig areal ble slått og høstet og landskapet var derfor mer åpent enn i dag. Etter annenverdenskrig kom den store mekaniseringsbølgen. Driften ble forenklet med traktor og andremaskiner. Områder ble planert og det ble en økning i det produktive arealet. Resultatet er størrejorder med færre åkerkanter og følgelig en endring i landskapsbildet. Mange sluttet også medku og melkeproduksjon. Antall gårdsbruk har generelt vært synkende i etterkrigstiden, samtidigsom størrelsen på gjenværende bruk har økt.Opprettelsen av jernbanestrekningen Oslo - Røykenvik i 1900 betydde store endringerfor Granavollens betydning i kommunikasjonssammenheng og som sentrumsområde. Gradvisble sentrumsfunksjonene flyttet til stasjonsstedene nede i Vigga-dalen og med dette fulgteutviklingen av nye tettsteder og nytt hovedvegsystem gjennom dalen. Disse endringene førte tilat området som før hadde vært sentrumsnært nå ble liggende i utkanten av bygda. Det bidroogså til at Den bergenske hovedveg over Tingelstadhøgda fikk beholde sin bredde og kurvatursiden den nå var nedgradert til lokalveg.Utover på 1900-tallet er det flere i området som begynte å ta imot gjester i ferier oghøytider. Noen utviklet dette videre til omfattende pensjonat- og hotelldrift. Sanner Hotell ogHotell Hadeland er i dag moderne kurs- og konferansehoteller. Disse sammen med GranavollenGjæstgiveri, som har en enda lengre historie bak seg, trekker mange gjester til området årlig.Hadeland Folkemuseum ble stiftet i 1913 og har i dag et 30-talls bygninger i friluftsmuseet. Museethar et dokumentasjonssenter for Hadeland med samlinger av arkiv, foto og gjenstander.Sanner Pensjonat ble startet sommeren 1930 og bestod den gang av en liten villa en låve og et våningshusmed tre sengeplasser. Hyggelig atmosfære, personlig service og hjemmelaget mat medvirket til atstadig flere turister fra Oslo-området kom til Sanner. Etter en rekke oppgraderinger, spesialiserte SannerTuristhotell seg på kurs- og konferanser i 1970. Sanner Hotell fremstår i dag som et moderne og særegentkonferansehotell, som har tatt vare på sine røtter fra den tid de hadde 3 gjester ad gangen.I dag og tendenser framoverDet er særlig tre forhold som preger området i dag: Et frodig jordbrukslandskap og velholdtegårder med dyrehold og produksjon korn og poteter. Den bergenske hovedveg samt middelalderenstre kirker og Steinhuset. Kirken har en aktiv rolle også utover de ordinære kirkelige funksjoner.Den er en sentral formidler av stedet og står for en rekke arrangementer og aktiviteter.I tillegg fyller Sanne skole, museet, hotellene og gjestgiveriet hver på sin måte fortsatt viktigefunksjoner i lokalsamfunnet. Kulturlandskapet, middelalderkirkene og Steinhuset er samtidigtrekkplastre regionalt og nasjonalt. Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim følger i dag Denbergenske hovedveg i området.Forskjellige utviklingstendenser med ulike konsekvenser preger i dag jordbruket og utviklingenav kulturlandskapet. Tendensen går i retning av stadig mer intensiv drift av de godejordbruksarealene mens beiter og andre marginale produksjonsarealer går ut av drift. Effektiviseringeni landbruket skjer også gjennom forpaktning av jord og ervervelse av tilleggsarealerfor å få større enheter. De senere årene har det blitt stadig vanskeligere å opprettholde ettilfredsstillende økonomisk inntekstnivå på gårdsbruk generelt, så også i dette området. Mangehus mister sin opprinnelige funksjon, de forfaller eller får ny funksjon. Samtidig kommer nyedriftsbygninger til som skal romme større enheter av dyr enn det som tidligere har vært vanlig.Dyrehold med gris, sau og høner i liten skala er redusert betraktelig. Området Granavollen– Tingelstadhøgda er likevel i en særstilling fordi det på relativt mange gårder fortsatt er dyrehold,sammenlignet med andre områder på Hadeland og Østlandet forøvrig.Granavolden Gjæstgiveri har mer enn 300 års tradisjoner som gjestgiveri.På Granavollen ligger kirkestallene fra 1930-årene som forteller om en tid hesten var viktig somtransportmiddel. I dag rommer stallene bl.a. et “Stallkapell” og lager for utleiesykler. Kommunehuset, dengrå bygningen bakenfor, ble bygget i 1845-47. Huset skulle romme skole, kommunestyret og andre møter.I dag fungerer huset som et møtested for lag, foreninger, og kirken. Granavolden gjæstgiveri som skimtes ibakgrunnen, har en vel 300-års tradisjon med å huse og bespise reisende og besøkende.Hadeland Folkemuseum10


Flyfoto 1966. Den bergenske hovedvegavmerket med gult11


6. LandskapsromStrekningen Granavollen -Tingelstadhøgda er et kjerneområde i et større kulturlandskapsområdeav nasjonal verdi. Den bergenske hovedveg ligger midt inne i dette området. Ved å følgevegen oppstår det ulike landskapsrom som perler på en snor. De har ulike opplevelseskvaliteterog store individuelle variasjoner når det gjelder skala, utsyn, utsikt til landemerker og opplevelsenav åpenhet og lukkede rom og andre spesielle elementer.Landskapet er summen av mange lag med bl.a historie, natur og kultur. Det er viktig åvære bevisst de unike landskapskvalitetene og de karakteristiske landskapsbildene i områdetfor å ivareta, pleie og forbedre dem.Hensikten med å registrere landskapsrom som forholder seg til Den bergenske hovedveger derfor å utforme et grunnlag som planmyndigheter, grunneiere og andre kan bruke somunderlag for ulike vurderinger. Innenfor de definerte landskapsrommene og i overgangssonenesom berører rommet, er det viktig å vurdere konsekvenser av alle nye tiltak sett i forhold dekvaliteter landskapsrommet har samlet sett, slik at en uønsket utvikling kan unngås.DefinisjonLandskapsrom defineres i denne sammenhengen som rom som henvender seg til vegen ogsom åpenbarer seg når man beveger seg langs Den bergenske hovedveg. 14 landskapsrom erdefinert langs strekningen. Avgrensninger av landskapsrommene er gjort skjønnsmessig ut i frafremtredende linjer, skiller og overganger i landskapet.Det store landskapsrommetHøyden som strekker seg fra Granavollen til Dvergsten er en konveks landskapsform somligger i et stort overordnet landskapsrom. Det store landskapsrommet defineres av siluettene ilandskapet. Åssidene opptrer som viktige vegger i landskapsrommet og fremtrer som mer ellermindre eksponert avhengig av avstand og ståsted. Det store landskapsrommet oppleves i særliggrad fra de høyeste punktene i landskapet langs Den bergenske hovedveg som er Granavollen,Steinhuset, Tuv, Kakkelhaugene og St.Petri ( se illustrasjon s 5).Siluetter og vegger:Vest: Åssiden vest for Randsfjorden og ÅdalsfjelleneNord: BrandbukampenØst: Hvalebykampen og åssidenSør: Granåsen, Buhammaren og GammehaugenMindre landskapsromDe mindre landskapsrommene på strekningen er definert ut fra hvilke rom som åpenbarer segnår en vandrer langs vegens akse. Bølgeformen gir landskapet linjer i øst-vestlig retning. Kalkrabberopptrer som tydelige linjer og gir små brudd i landskapet i nordøst-/sørvestlig retning.Flere av disse opptrer som romavgrensende elementer med sin terrengform og vegetasjon oger med på å gi rommene ulik skala. Rom kan ha klare avgrensninger i form av vertikale skillersom skog, skrent, bebyggelse og lignende. Disse er markert med gule heltrukne linjer påkartene.Innenfor de 14 landskapsrommene på strekningen, det igjen små korridorer og rom somoppstår i forbindelse med gårdstun og alleer, skogholt og andre randsoner eller der vegenskjærer seg igjennom lokale terrengformasjoner. Disse linjene er markert med blå strek.MellomrommeneMellomrommene oppstår når rom åpner seg visuelt mot det store landskapsrommet, og detoppstår en overgangssone der landskapssiluettene avløser hverandre i ulike lag. Disse soneneer vist som gule stiplede linjer.UtsiktDet er blant annet vekslingen i landskapsrommenes skala, vegens vertikalkurvatur og utsikttil ulike landemerkene som sammen skaper de unike opplevelseskvalitetene som er knyttet tillandskapet på strekningen. Søsterkirkene, Steinhuset, Tuv, Kakkelhaugene og St.Petri liggerpå de høyeste punktene i landskapet. Her er det viktig å merke seg siktlinjene til og mellomlandemerker i landskapet. Fra St.Petri og Kakkelhaugene er det også utsikt til Randsfjorden.LandemerkerLandemerker er objekter eller formasjoner som er eksponert i landskapetNaturlige landemerker:• Sølvsberget• Brandbukampen• HvalebykampenBygde landemerker• Søsterkirkene• Steinhuset• St. Petri• Tingelstad kirkeSiktlinjer• Søsterkirkene - Steinhuset• Søsterkirkene - St. Petri.• St. Petri - Steinhuset• St. Petri - Tingelstad kirkeSpesielle landskapselementerDet er flere elementer i landskapet som er med på å gi stedet karakter og særpreg:1. Den bergenske hovedveg som grusveg med rik kantvegetasjon og karakteristisk berg- ogdalbaneforløp2. Alleene ved Majors- Alm3. Kakkelhaugene og andre synlige gravhauger4. Steingjerdene, gjerder og innhegninger.5. Gutuene; Pilgutua og Den bergenske hovedveg nord for Molstad.6. Karakteristiske naturtyper som hagemark og naturbeitemark med beitende dyr. Disse erhovedsakelig lokalisert til kalkrabbene i landskapet.7. Jorstadtjern8. Halvdanshaugen, inne på Hadeland Folkemuseum.De 14 landskapsrommene beskrives ut fra følgende kriterier:• topografi og landskapsform – delvis beskrevet av vegens vertikalkurvatur• romstruktur• retninger og linjer• vertikale skiller• skala• enhetlige steder• overgangssoner• landemerker• knutepunkt• åpenhet / tetthet• spesielle elementer• karakteristiske trekkStrekningen karaktertrekk:Beskrivelsen har tatt utgangspunkt i Den bergenske hovedveg fra Granavollen i sør, forbiSt.Petri til Stufstad/Dvergsten. Strekningen er ca 5 km lang. Den bergenske hovedvegs kupertevertikalkurvatur er karakteristisk for strekningen. Vegen beskriver derfor landskapsformen frastart til endepunkt.Det som karakteriserer romopplevelsene langs strekningen, er vekslingen mellom:• åpne rom med vidt utsyn på høydepunktene i landskapet• små lukkede rom som skjærer seg gjennom den varmekjære vegetasjonen langskalkryggene som også er viktige vertikale romdelere langs vegen• mellomstore rom som delvis har en klar romavgrensning på deler av rommet og somdelvis har vidt og åpent utyn til det store landskapsrommet i en eller flere retninger.Mange av rommene åpner seg ut mot et mosaikklandskap som fremstår med landskapskulisseri ulike lag i landskapsbildet.Et annet karakteristisk trekk i det bølgede landskapet er at jordekanten flere steder møterhorisonten og forsterker opplevelsen av vid horisont og høy himmel.Vinkelen i det bølgede landskapet gjør at landskapsbilder oppleves ut i fra et skråperspektiv.Et fremtredende eksempel på dette er landskapsbildet av Pildalen sett mot nord.12


Visuelle akserStedsanalyse Granavollen - St-PetriTegnforklaringDen bergenske hovedvegSiktakserLandemerker, bygdeSpesielle landskapselementerUtsiktspunkterEksponerte vegger i rommetNCivitas - Landskapsfabrikken - GeoOktober 200613


7. Landskapsrom delområde GranavollenLandskapsrom 1. GranavollenLandskapsrommet inkluderer Søsterkirkene, Steinhuset og Sjo og strekningen fram til HotellHadeland og har en stor skala. Søsterkirkene ligger på det høyeste punktet i landskapsrommet.Kjørkjevangen er et veldefinert veg- og plassrom avgrenset av Søsterkirkene, Kommunehusetog Granavollen Gjæstgiveri. Bebyggelsen fremstår som en samlet enhet. En bakke kalt Skosålebakkenleder ned til Pilgutua som forbinder Søsterkirkene og Steinhuset / Prestegården.Pilgutua er innrammet av en lønneallé og gatebelysning og fremstår som et spesielt element ilandskapsrommet. Prestegårdshagen er opprinnelig en barokkhage som er skilt ut fra prestegården.Den eies av Gran kommune og er tilgjengelig for allmennheten. Hagen er et klartdefinert hagerom med utsyn utover det åpne kulturlandskapet.Sentrale og iøyenfallende elementer i landskapsrommet er landemerkene Søsterkirkeneog Steinhuset fra middelalderen. Jordene innenfor området er forholdsvis flate og er med på åskape en rolig forgrunn for den visuelle opplevelsen av middelalderbygningene i fjernvirkning.Flere av jordene er beitemark. Vegger i rommet er Sølvsberget som fremstår som en markantkolle mot vest. Granåsen i sør er en særdeles visuelt eksponert vegg i landskapsrommet settfra Kjørkjevangen. Den er i dag delvis preget av snauhogst og noe spredt bebyggelse. Tiltaki denne skråningen vil få store konsekvenser for den visuelle opplevelsen av Kjørkjevangen.Fra inngangspartiet til Nicolai-kirken er det en siktakse mot St. Petri i nord. Siktaksen er ikketilgjengelig pga et stort bjørketre på kirkegården. Treet bør stammes opp eller felles.Rommet åpner seg mot landskapkulisser i flere lagLandskapsrom nr 2. KorshaganLandskapsrommet har en middels skala. Det er avgrenset av vegetasjonskledde kalkrabber inord og sør som fremstår som vertikale skiller og høyder i terrenget. Den bergenske hovedvegfaller bratt mot nord, flater noe ut før den går over i en mindre bratt bakke, før den igjenfaller bratt ned til Jorstadlinna (Fv34). Fylkesvegen ligger i rommets lavpunkt. Krysningspunktetmellom Den bergenske hovedveg og Jordstadlinna er uoversiktlig og farlig i forhold til trafikksikkerhetenpå stedet. Inne i skogsbrynet på vestsiden av vegen ligger det en historisk hulveg.Visuelt åpner utsynet seg mot øst. På nordsiden av Jordstalinna danner jordet en rolig forgrunnog rammer inn og fokuserer utsikten mot øst. Jordet i nordøst møter horisonten og trekkeropplevelsen av himmel ned i rommet. I bakken opp mot Tuv nedre er det en viktig siktakse motSteinhuset som er et landemerke i landskapet. Landskapsrommet åpner seg mot vest og gårover i lagvise landskapskulisser.Landskapsrom 3. TuvDen bergenske hovedveg stiger hele vegen fram til høydepunktet i landskapet rett før denkarakteristiske låven ved Tuv før den faller igjen. Gården ligger på høydepunktet i landskapetog landskapsrommet er åpent og har en stor skala. Det visuelle rommet strekker seg fram tildet overordnede landskapsrommet. Fra Tuv er det siktakser til landemerkene Steinhuset ogSøsterkirkene. Nedre Tuv ligger sør i landskapsrommet. Gården har beitedyr, og mange gjerderer satt opp til innhegninger, ledegjerder med mer. Gjerdene utgjør karakteristiske linjer i landskapet.Langs vegen opp mot Tuv, er det et overgrodd steingjerde på østsiden av vegen.Rommene er avgrenset av kalkrabber som vertikale skiller i sør og nord, samt midt i rommetmot øst som har preg av hagemark og rik edelløvskog. Fra Tuv fremstår disse jordene somet bølgende kulturlandskap i flere lag. I vest kan Jorstadtjernet skimtes gjennom et skogsbrynsom omslutter vannet. I landskapsbildet er mosaikklandskapet fremtredende, med innslag avkarakteristiske partier med naturbeitemark. Langs vegen er det en riktblomstrende kantvegetasjonom sommeren.Skogbevokst kalkrabbLandskapsromStedsanalyse Granavollen - St. PetriTegnforklaringDen bergenske hovedvegLandskapsrom 4. Nord for TuvVegen faller kraftig fra låven på Tuv og gjør en sving gjennom et trangt landskapsrom. Vegenfølger videre en slak kurve i terrenget ut i et landskapsrom av mindre skala som åpner seg motvest. Vegen utgjør en viktig linje i rommet. Kalkrabber utgjør vertikale skiller i nord og sør. Motøst møter jordet horisonten og trekker himmelen ned i rommet. I vest renner rommet ut i flerelag med landskapskulisser og mosaikklandskapet rammes inn av Sølvsberget som fremstårsom en romlig avgrensning og et naturlig landemerke i vest.2Landskapsrom, med nrSmå landskapsromMellomrom, flytende overgangerMarkerte bakker langs vegenLandemerkerHorisontSpesielle landskapselementerSteingjerderNCivitas - Landskapsfabrikken - GeoOktober 200614


8. Landskapsrom delområde PildalenLandskapsrom 5. Sør for PildalenVegen går videre inn i en kalkrabb preget av beitemark som et lokalt høydepunkt, før den fallerigjen inn i et rom i mindre skala. Rommet er avgrenset av en skogskledd kolle i sørvest og etbratt jorde mot øst. Jordene på begge sider av vegen beites. I øst møter det bratte jordet horisonten,og mellom kollen og kalkrabben i vest åpner det seg et også et utsyn der åker møterhorisonten og trekker himmelen med i rommet. I overgangssonen i nord mellom dette rommetog neste rom som er Pildalen, oppleves som et utsiktspunkt der det særpreget landskapsbildetav Pildalen kan beundres.Landskapsrom 6. PildalenDen bergenske hovedveg går over i en kraftig bakke ned til bunnen av Pildalen. Vegen flates utet kort parti og stiger igjen bratt opp mot gården Majors-Alm. Vegen utgjør en viktig linje i landskapsrommet,og er forsterket av gjerder og alleer. Den sørligste ”alleen” er av hegg og alleenved gården er en blandingsalle. Gårdsbebyggelsen ligger på en høyde i landskapet, omgitt avstore åpne jorder. Nedenfor gården inntil alleen er det innhegning med hester. Landskapsrommethar stor skala men rommer også opplevelsen av å krype inn i alleens lukkede rom samtidigsom det er utsyn til vest og øst. Opplevelsen av å se dette skjeldent vakre landskapsbildet iskråperspektiv gjør den visuelle opplevelsen unik. Bølgende jorder med beitebyr møter horisontenog forsterker kontakten med himmelen i vest. Her åpner det seg også flere lag medlandskapskulisser og visuell kontakt med Sølvsberget i vest. I sørøst går landskapsrommetogså over i flere mellomrom og lag med landskapskulisser.Heggealléen i PildalenLandskapsrom 7. KakkelhaugeneNord for vegens høydepunkt ved Majors Alm er det en liten bratt bakke ned til krysset medRøysumlinna (Fv 38) som ligger i et lavpunkt i terrenget. Møtet mellom de to vegene utgjør etknutepunkt i landskapsrommet. Den bergenske hovedveg stiger svakt igjen opp mot nestehøydepunkt der kakkelhaugene ligger på et høydepunkt i terrenget med sine gravhauger fraforhistorisk tid. Kalkrabber som delvis er dekket med skog danner vertikale skiller i nord og sør.Landskapsrommet har en mellomstor skala men visuelt åpner rommet seg både mot øst ogvest. I øst møter jordet horisonten og forsterker kontakten med himmelrommet. Mot vest er detutsikt til Sølvsberget. I rommets høydepunkt ligger et område med gravhauger ; de karakteristiskeKakkelhaugene. Herfra er det et vidt utsyn til det store landskapsrommet , blant annet motRandsfjorden og åslinjen på vestsiden av fjorden.Landskapsrom 8. Tingelstad gårdVegen faller fra Kakkelhaugene og gjennom en skogskledd kalkrabb. Landskapsrommet haren liten skala og er avgrenset av to skogkledde kalkrabber som vertikale skiller i nord og sør.Låven og en tverrgående allé mot øst er også med på å danne avgrensningen av rommet inord. Gården som ligger høyere enn vegen, er fremtredende i rommet i øst med beitedyr (kuer)på et jorde mellom bebyggelsen og vegen. Mot vest åpner utsikten seg mot Sølvsberget ogmosaikklandskapet i Tingelstad.Landskapsrom 9. Sør for St. PetriVegen faller svakt og flater ut mot gårdsbebyggelsen sør for St. Petri. Landskapsrommet haren liten skala og er avgrenset av skogbevokst kalkrabb i sør og av gårdsbygningene sør for St.Petri i nord. En terrenglinje langs et forholdsvis bratt jorde avgrenser landskapsrommet i øst.Rommet åpner seg mot mosaikklandskapet og Sølvsberget i vest. Rommet har visuell kontaktmed landemerket St. Petri.KakkelhaugeneLandskapsromStedsanalyse Granavollen - St. PetriTegnforklaring2Den bergenske hovedvegLandskapsrom, med nrSmå landskapsromMellomrom, flytende overgangerMarkerte bakker langs vegenLandemerkerHorisontSpesielle landskapselementerSteingjerderNCivitas - Landskapsfabrikken - GeoOktober 200616


St.Petrikalkrabb9kalkrabb8kalkrabbKakkelhaugene7horisontRøysumlinnakalkrabbMajors-AlmPildalenhorisont6kalkrabbkalkrabb5horisontkalkrabbDen bergenske hovedvegTuv17


9. Landskapsrom delområde St. PetriLandskapsrom 10. St. PetriLandskapsrommet er avgrenset av gårdsbebyggelsen rundt St. Petri og terrenglinjer i kulturlandskapeti øst. Det er flere gårder som er lokalisert rundt St. Petri. Stedet oppfattes som enklynge av forskjellinge gårdstun med St. Petri som sentrum. Den bergenske hovedveg og engårdsveg møtes i et kryss som utgjør et knutepunkt i den sørlige delen av landskapsrommetsom har en liten skala. Bygningene mot vest står på en overgangssone i landskapet med himmelrommetsom bakgrunn i vest og med mosaikklandskapet og Sølvsberget i sørvest.Middelalderkirken St. Petri ligger på et høydepunkt i landskapet. Fra St. Petri åpner detseg et storskalalandskap og et vidstrakt utsyn i 270 grader mot Brandbukampen i nord,Tingelstad med bl.a Tingelstad kirke og mindre kalksjøer, Randsfjorden og Ådalsfjellene i vest,Sølvsberget i sørvest og Gammehaugen / Buhammaren i sør med siktlinjer mot landemerkeneSteinhuset og Søsterkirkene.Landskapsrom 11. Hadeland FolkemuseumVegen går inn i et smalt og tett landskapsrom i liten skala. En kalkrabb i sør og nord og en kollei vest fremstår som de vertikale skillene i rommet. Vegen flater ut ved inngangen til HadelandFolkemuseum og følger en skrent i landskapet mot vest der noen av museets bygninger er synligegjennom vegetasjonen. I øst er rommet avgrenset av jordenes terrenglinjer og vegetasjon iflytende overganger.Fra adkomstområdet inne på museet er det visuell kontakt med St. Petri. Inne på områdetligger Halvdanshaugen som har et høydepunkt som er 5 meter høyere enn terrenget rundtSt. Petri. Det er ikke visuell kontakt mot Halvdanshaugen fra vegen på grunn av en brem medvegetasjon.St. PetriLandskapsrom 12. Nord for Hadeland folkemuseumEn skogbevokst kalkrygg i sør utgjør et vertikalt skille i rommet. Vegen går inn i et større ogåpent landskapsrom og faller forholdsvis bratt ned mot et lavpunkt der Dvergstenlinna svingerned mot øst og Den bergenske hovedveg fortsetter rett nordover. I den sørlige delen av rommeter det visuell kontakt med Tingelstad kirke. I nordvest er rommet avgrenset av en haug med enmarkant terrengform, med naturbeitemark og gravhauger som fremstår som et karakteristisknaturelement i rommet. Mot øst og sørøst åpner rommet seg mot Dvergsten med landskapskulisseri ulike lag. Nordøst for Dvergstenlinna møter jordet horisonten på et parti og kontaktenmed himmelen er til stede.Landskapsrom 13. MolstadDen bergenske hovedveg går over fra å være en grusveg til en smal gutu i et landskapsrommed middels skala. Gutua faller forholdsvis bratt ned før den igjen stiger og går over i et flatereparti. Øst for gutua ligger det en markant gravhaug som er et spesielt landskapselement i rommet.Langs gutua er det fine steingjerder og i sommersesongen rikt blomstrende kantvegetasjon.På høyden sørvest i landskapsrommet ligger husene på gården Molstad. Det er to vertikaleskiller i rommet. Den ene er skrenten nedenfor gården, som sannsynligvis er en kalkrabb-formasjonryddet for vegetasjon. Den andre er mot nord. I vest åpner det seg et mosaikklandskapmed lag på lag av jorder og vegetasjonsbryn. Det er visuell kontakt med landemerkene Tingelstadkirke og St. Petri. Mot øst bølger jordene seg ned mot Dvergsten gård der terrengformasjonenemøter hverandre i ulike lag.Den bergenske hovedveg gjennom DvergstenhavnaLandskapsromStedsanalyse Granavollen - St. PetriTegnforklaringLandskapsrom 14. Dvergsten - StufstadGutua passerer den skogkledte kalkrabben og går over i et smalt og langstrakt landskapsromi øst-vestlig retning. Vertikale skiller i rommet er også her skogkledde kalkrabber i sør og nord.Gutua heller svakt mot nord. Rommet åpner seg i vest mot jorder som avgrenses av gårdenStufstad. Øst for gutua er det et jorde som strekker seg fram til en av bygningene på gårdenDvergsten, som danner den visuelle avgrensningen av rommet mot øst. Steingjerder rammerinn gutua. Gutua går videre inn i en skogkledt kalkrabb og følger hellingen ned til vegen som erendepunktet for prosjektområdet. Herfra er det utsikt til et åpent beitelandskap med utsyn motBrandbu sentrum og Brandbukampen i nord.2Den bergenske hovedvegLandskapsrom, med nrSmå landskapsromMellomrom, flytende overgangerMarkerte bakker langs vegenLandemerkerHorisontSpesielle landskapselementerSteingjerderNCivitas - Landskapsfabrikken - GeoOktober 200618


endepunktkalkrabb14Dvergstenkalkrabbgravhauggutu13Molstadgravhaughorisont12kalkrabbHadeland folkemuseumHalvdanshaugen11kalkrabbSt.Petri1019


10. LandskapsbildeDefinisjonLandskapsbilde brukes i denne sammenhengen som en betegnelse på de visuelle og estetiskekvalitetene i landskapet.Landskapsbildet dannes av de ulike mønstrene i landskapet, med terrengformen somramme. Innholdet i bildet dannes av de ulike landskapselementene som vegetasjon, bebyggelse,infrastruktur og vann. Til sammen danner disse elementene visuelle kvaliteter som synliggjøresi form av vertikale skiller, landemerker, knutepunkter, områder, skala, åpenhet, tetthetog retninger. Disse egenskapene ved hvert rom er beskrevet under kapittelet som omhandlerlandskapsrom. Men det er kombinasjoner og samspill mellom mønster og enkeltelementer somavgjør den landskapsestetiske kvaliteten i området og som gir de totale inntrykkene i landskapsbildene.Karakteristiske landskapsbilderDet som er karakteristisk for landskapsopplevelsen langs Den bergenske hovedveg, er at deter mange landskapsbilder av svært høy visuell og estetisk kvalitet. Det er vanskelig å verdivurderedisse ut i fra en skala, men noen bilder fra spesielle ståsteder peker seg ut som verdifulle,karakteristiske og sjeldne.Landskapsbildet viser et bølgende jorde som møter horisonten og himmelren.SårbarhetLandskapsbildene er svært sårbare for inngrep og endringer. For eksempel kan en bygningsom blir uheldig plassert, ha store konsekvenser for oppfattelsen av det totale landskapsbildet.For å ivareta de verdifulle landskapsbildene over tid er det viktig å ha en bevisst holdning tilhvordan landskapet skal ivaretas gjennom forvaltning og skjøtsel. Alle nye tiltak som har konsekvenserfor endringer i landskapsbildet må vurderes, herunder og også mangel på tiltak, foreksempel gjengroing.Granavollen sett fra Steinhuset.Steinhuset og Pilgutua sett fra Skosålebakken. Prosteboligen kan skimtes bak trærne.Mosaikklandskapet med Søsterkirkene og Steinhuset sett fra Tuv.20


Steinhuset sett fra Den bergenske hovedveg mellom Granavollen og Sjo.Pildalen og Majors-AlmSteinhuset sett fra Den bergenske hovedveg mellom Granavollen og Sjo.Pildalen og Majors-AlmSt.Petri og klyngebebyggelsen rundt, sett fra sør. Foto: Bjørn Jacobsen.Det store landskapspanoramaet sett fra inngangen til St.Petri mot Tingelstad, Randsfjorden, og åsene vestfor Randsfjorden.21


11. Natur og kulturlandskapKarakterOmrådet mellom Granavollen og Tingelstadhøgda har et karateristisk bølgende mosaikklandskapsom veksler mellom dyrket mark, beite- og skogsområder, våtmarksmiljøer. randsoner,veger og spredt bebyggelse.Det karakteristiske ved området er:• Uvanlig høyt innslag av artsrike kantsoner• Stor forekomst av kalkrike bergknauser med varmekjær vegetasjon• Stort innslag av alleer og spredtstående løvtrær• Betydelig innslag av naturbeitemarker og hagemark• Forekomster av dammer og små tjern knyttet til gårdstun og beiter• Allsidig bruk av arealene med markert innslag av husdyrhold• Lang kontinuitet i bruken av arealeneNaturgrunnlagetBerggrunnen er kalkrik og domineres av kalkstein og kalkrik skifer. I de kalkrike rabbene somgår i nordøstlig/ sørvestlig retning er det tynt og usammenhengende jordsmonn med berggrunnenhelt i dagen, men stort sett forekommer det morenedekke av varierende tykkelse.Naturgeografisk tilhører området Østlandets sentrale barskogs- og jordbruksområde.Området ligger i overgangen mellom boreonemoral og sørboreal region. Dette innebærer atedelløvskog og andre varmekjære naturtyper forekommer ganske hyppig. Tingelstadhøgda harogså høyere gjennomsnittstemperatur enn områdene rundt; og har dermed også større innslagav varmekjære arter. Årsnedbøren er på ca 700-1000 mm.KulturlandskapetStrekningen Granavollen -Tingelstadhøgda er et kjerneområde i et større kulturlandskapsområdeav nasjonal verdi. Det har ikke vært så store endringer i nyere tid som mange andrejordbruksbygder i lavereliggende deler av Østlandet. En av grunnene til dette er den oppbruttetopografien, alle småvannene og de grunnlendte bergknausene som har ført til at arronderingog bruksstørrelse bare i begrenset grad har kunnet bedres.Den aktive landbruksdrifta i området gjør at landskapet har en åpen karakter. Men endringenei driftsformene på gårdene, spesielt nedgangen i beitedyr, gjør at kantsoner, skogholt ogmindre produktive arealer bærer preg av gjengroing. De gamle slåtteengene ser ut til å ha gåtthelt ut, og har enten forsvunnet eller er i ferd med å gro igjen.Økonomien i landbruket tilsier at driftsenhetene må bli stadig større for å overleve. Dettemedfører at mye areal drives ved bortleie. Strukturendringene vil medføre at jord og beitemarkrundt de aktive driftsenhetene vil bli holdt intensivt i hevd, mens de bortleide arealene ofte vil fåen enklere drift. Dette resulterer i at kulturlandskapet blir mindre vedlikeholdt. Beiter og Gutuervil gro igjen og bygninger som ikke har noen funksjon i driften vil forfalle.Den reduserte lønnsomheten i landbruket medfører større behov for ny næringsvirksomhet.Dette har også gitt et økende press på å omdisponere jordbruksarealer som bolig, næringog fritidsbebyggelse. Dette er store utfordringer når kvalitetene i det Nasjonalt verdifulle kulturlandskapetskal ivaretas.NaturverdierI rapporten ”Naturverdier i nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Tingelstadhøgda i Gran kommune,Oppland fylke. Miljøfaglig utredning, rapport 2006:7” er kjente og viktige naturtyper innenforområdet registrert. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert og naturområdeneer verdsatt som svært viktige, viktige og lokalt viktige. En detaljert informasjon om deulike lokalitetene kan finnes der.De verdifulle naturtypene som er registrert på strekningen mellom Granavollen og Tingelstadhøgdaer naturbeitemark, hagemark og dammer. Vest for Den bergenske hovedveg erdet registrert store naturverdier knyttet til tjernene (kalksjøer / rike kulturlandskapssjøer). VedSølvsberget og i barskogene ned mot Randsfjorden er det registrert kalkskoger som biologisksett har nasjonal og internasjonal verdi.Biologisk mangfoldAllsidig bruk av jordbruksarealene og relativt stor husdyrtetthet gjør at det fortsatt er et stortbiologisk mangfold i området. Beiter holdes ennå i hevd selv om det er tydelige tegn til gjengroinginnenfor området. Mange jordstykker er fortsatt små og det er rikelig med kantsoner, bådemot skog, små landbruksveger, bergknauser og våtmarker. I så måte skiller Tingelstadhøgdaseg positivt ut fra de fleste andre jordbruksbygder på lavereliggende Østlandet og området ståri kontrast til det ensartede og biologisk sett vesentlig fattigere kulturlandskapet f.eks på ØstreToten.Grovt sett kan en dele inn det biologiske mangfoldet etter arter og naturtyper knyttet tilskog og trær, åpne jordbruksmarker og våtmarker:Skogsområdene er dominert av gran men det forekommer også furu. Disse inneholderofte kalkrike lavurtskoger som kan inneholde mange spesialiserte og ofte truede sopparter.De mest kulturpåvirkede skogene, beitemarkene, gårdshagene og alleene har vanligvis ethøyt innslag av løvtrær. Dette er hovedsakelig bjørk, hegg, osp, rogn, gråor og selje. Løvtrærneer viktige for fuglelivet og for spesialiserte sopp, lav og moser.Små bergknauser, vegskjæringer, åkerrenner og lignende er svært artsrike biotoper forbl.a fulger og insekter. På Tingelstadhøgda er særlig artsmangfoldet knyttet de karakteristiskekalkrike, varme bergknausene (også omtalt som kalkrabbene.)Grunne dammer på beitemarker finnes fortsatt på Majors Alm og på Granavollen. Herfinnes frodig vannvegetasjon og et stort mangfold av insekter og fugler.Potetåker med bakenforliggende naturbeitemark ved TuvDam ved Gran prestegård22


12. Veger og gutuerDet går i dag ingen kraftige kommunikasjonsårer gjennom området, siden Rv4 og jernbanengår gjennom Viggadalen, knyttet til dagens tettstedsstruktur. Flere fylkesveger krysser området.Disse har relativt liten trafikk og dekker primært en funksjon som lokalveg. Dette gjelderRingdalslinna, rett syd for Søsterkirkene, som er hovedferdselsåre for lokaltrafikk mellom Granog Grymyr. Jorstadlinna og Røysumslinna har tilsvarende funksjon for lokaltrafikk mellom hhv.Gran og Tingelstad og Jaren og Tingelstad.Fra sør kommer Den bergenske hovedveg, over Gamkinn mot Søsterkirkene for så åslynge seg gjennom kjerneområdet langs høydedraget mellom Granavollen og Tingelstadhøgda.Den bergenske hovedveg er et nasjonalt verneverdig kulturminne. Den bergenske hovedvegfungerer som lokalveg i retning nord-sør på Tingelstadhøgda. På grunn av vegens relativtdårlige vegstandard har den lite gjennomgangstrafikk. Den bergenske hovedveg er primært enlokal tilførselsveg til gårdene langs vegen, Søsterkirkene, Steinhuset, hotellene og Sanne skolepå Granavollen samt Hadeland Folkemuseum og St. Petri. Den bergenske hovedveg benyttesav gående og syklende. Dette gjelder både skolebarn ved Sanne skole, turister og øvrige sombesøker kulturlandskapet i området samt de som bor langs vegen.Vegstandarden medfører at Den bergenske hovedveg har visse begrensninger både somlokal tilførselsveg og som gang- og sykkelveg. På strekningen mellom Søsterkirkene og St.Petrier vegen stedvis ikke fremkommelig for større kjøretøy, f.eks turistbusser. Dette skyldes vegensbredde og kurvatur. Turistbusser som skal besøke både Søsterkirkene og St.Petri ledes i dag utpå fylkesvegnettet. Samtidig blir landbruksmaskiner stadig tyngre og bredere og varetransport ilandbruket har også økt. Dette skaper utfordringer i forhold til vegens standard.Spesielt trafikkfarlige punkter/strekninger er Korshagakrysset (krysset mellom FV 34 ogDen bergenske hovedveg), Almkrysset (krysset melom FV38 og Den bergenske hovedveg) ogRøysumslinna fra Fagerlund skole og opp til Alm. Dette skyldes bl.a at Røysumtunet er en storarbeidsplass og at vegen fungerer som hovedveg til Hadeland folkemuseum. Store arrangementerPå Granavollen og på folkemuseet gir utfordringer mht parkering. Dette kan til tidervære til hinder for lokaltrafikk og utrykningskjøretøy.I tillegg til hovedferdselsårene og Den bergenske hovedveg er det et mer finmasket vegnettetsom har ulike funksjoner. Dette omfatter adkomstveger, driftsveger og gutuer som kunbenyttes av landbruksmaskiner og til rekreasjon.Det er anlagt en natur- og kultursti på Tingelstadhøgda. Deler av denne stien går langsDen bergenske hovedveg fra Majors-Alm via St. Petri og videre i retning Brandbu. Stien dekkeren viktig funksjon i frilufts- og kultursammenheng.Den bergenske hovedveg ved Majors-AlmDen bergenske hovedveg ved Tingelstadmot Dokkamot GjøvikBrandbuTingelstadJarenGranavollenGranmot Grymyrmot OsloFiguren viser hovedferdselsårene i området. Riksveger er avmerket med tykk strek og fylkesvegene medsmalere strek. Den bergenske hovedveg og vegen forbi Steinhuset er vist med gul linje.24


13. BebyggelseKaraktertrekk for bebyggelsen på GranavollenBebyggelsen på Granavollen har stor variasjon i bygningstyper og alder, noe som er forståeligut fra at området tidligere var kommunesentrum. På Granavollen er det bebyggelse fra 1600-,1700-, 1800- og 1900-tallet i tillegg til middelalderbygningene. Bebyggelsen ligger relativt tettog fremstår som en klynge, selv om den har varierende arkitektonisk karakter og kvalitet. Tettstedsbebyggelsenfra 1800- og 1900-tallet ligger tett opp mot Søsterkirkene. Bebyggelsen fra1800-tallet og tidlig 1900-tallet fremstår nå som “historisk”, men egentlig er denne bebyggelsenrelativt ny og vitner om en kontinuerlig utvikling av bygningsmiljøet i området. Flere av bygningenehar skiftet bruk i forhold til opprinnelig funksjon.Karaktertrekk for bebyggelsen langs Den bergenske hovedvegBebyggelsen langs Den bergenske hovedveg består i hovedsak av gårdsanlegg, med innslagav enkelte fritliggende boliger. Gårdene danner tydelige tun og ligger i hovedsak på flater ellerlokale høyder i landskapet. Dette medfører at gårdsanleggene danner tydelige ”figurer” ilandskapet. Forholdet mellom gårdsanleggene og det ubebygde landskapet er derfor et viktigkaraktertrekk for området.Flere av gårdene ligger nær Den bergenske hovedveg. Nærheten mellom vegen, gårdeneog kulturlandskapet gir et fortettet, “kultivert” inntrykk, slik en ofte finner lenger syd i Europa.Gårdene som ligger lenger unna vegen har ikke samme tette relasjon til vegen. Her erdet gårdsanleggene som bygningsgruppe i landskapet som gir hovedkarakteren sett fra Denbergenske hovedveg.Gårdsbebyggelsen har varierende alder og karakter, og er generelt godt vedlikeholdt. Deter flere fredete og bevaringsverdige bygninger i området. Samtidig er mye av gårdsbebyggelsenav nyere dato. Dette er gårdsbebyggelse fra sin tid, bygget ut fra driftsmessige forutsetningerog uten spesielle særtrekk ut over dette. Denne gårdsbebyggelsen vitner om et levende landbrukhvor bebyggelsen får sin form ut fra rasjonelle forutsetninger.Det er et relativt beskjedent antall frittliggende eneboliger i planområdet. Noen av disseligger inntil en naturlig vegetasjonsvegg og påviker i liten grad opplevelsen av landskapetog forholdet mellom landskap og gårdsanlegg. Der boligene ligger på hauger uten visuelltilknytning til gårdstun, nært inntil vegen i et åpent landskap eller bryter horisonten, forstyrrer delandskapsopplevelsen og forhololdet mellom gårdsanleggene og landskapet.Gårdsanlegg som ligger nær vegen, her ved Majors-AlmKaraktertrekk for bebyggelsen ved St. PetriBebyggelsen ved St. Petri har i stor grad de samme hovedtrekk som øvrig bebyggelse langsDen bergenske hovedveg. Her ligger imidlertid gårdsanleggene noe nærmere hverandre og påsamme høyde rundt til Tingelstadhøgda. Gårdene ligger tett opp mot høyden og bidrar til å understrekeTingelstadhøgdas markante runde form. Hadeland Folkemuseum ligger rett nord forSt. Petri, hvor det er samlet tidligere tiders gårdsbebyggelse, enkelthus og annen bebyggelse(for eksempel verksteder).Gårdsanlegg som ligger lenger unna vegen, her ved StastadBebyggelsen rundt Søsterkirkene er variert og fremtrer som et lite tettsted.Gårdsanleggene ved St. Petri ligger ganske tett og på omtrent samme høyde og samme måte i forhold tilTingelstadhøgda.26


Andfossensagle KongevegGrindåker NordreSandbakkenPrestkvernVingerKakuhaugenGrindåker NordreVesletjernStufstadDvergstenFagerlund MattisrudFolkvangskoleBekkenGranlundl.e-dr nordreMoldstad NordreLanggutuaEnebuViggaErikshaugenStortjernetMoldstadNordhaganUlsvadSandvoTingelstadstykketRøysheimViggaKongellFagertunVesletjernetGudmundshaganHadeland FolkemuseumRøysumTingelstadkirkekirkeNordengaRekkenRekkenFagerliSkulterudGamle Tingelstad kirkeGamle KongevegTingelstadØvreTingelstadRøysum,søndreRøysumRøysumtunetHvamstadJarenvatnetJarenvatnetGran VerkRøysumtjernetDrøvdalLanderStadstadGamle KongevegStadstadStadstadGjefsen nordreHildenMajors-AlmGjefsenøvreGjefsenøvreGjefsenHelmeidPildalenStadstadtjernetreAlm nedreLangtjernetGjefsenngtjernetGamle KongevegHelgåker nordreLundeAllemannsbakkenAlm nedreTuvhaganTuvHelgåker søndreHelgåker nedreHvattumVegamotFredede og verneverdige bygningerStedsanalyse Granavollen - St. PetriAlmheimTegnforklaring - Sefrak vernekategoriTuv, vestreJorstadtjernetTuvHvattum nordreHvattumBergetStiFortun øvreFortun MølleTraktorveg, midtFredet bygningJorstadJorstad søreGamle KongevegKorshaganHadeland TuristhotellHvattum søndreEngestadPrestegardsgutuaBygning Fortun med fredningspotensial (1)GranshaganHvattum søndreBygning m spes. bevaringspotensial (2)GranhagenGran PrestegårdSjoFortenbekkenBygning med bevaringspotensial (3)SteinhusetGamle kongevegGenerelle bestemmelser i PBL (4)Melbustad, nordreKartet er fra “Byggeskikk og verneverdi i Land og Myrvoll på Hadeland”,et prosjekt i regi av kommunene, Oppland fylkeskommune ogMelbustad, midtreRandsfjordmuseene.NEkernGranvollenHelgumSøsterkirkeneSanne skoleSannerSannersvingenRingvoldRingdalenCivitas - Landskapsfabrikken - GeoOktober 2006NordhagenNordlundHadeland travbaneØlhaugenGranåsenGransbråtenboligfeltundeRoli27Skiaker VestgardenMellerudHelmenbakken


14. BygningstyperMetode for karakterisering av bebyggelsenBygningene kategoriseres ofte i bebyggelsesstruktur og bygningstyper. I planområdet ligger defleste bygningene/bygningsanleggene fritt i landskapet. Bebyggelsen danner ikke tilsammenstrukturer og begrepet “bebyggelsesstruktur” er ikke egnet til å beskrive bebyggelsen.Bygningstyper er derfor valgt for å beskrive bebyggelsen. Bebyggelsen kategoriseres iforskjellige grunntyper – bygningstyper – ut fra hvordan de er organisert i plan og rom. Kategoriseringenher er forenklet, hvor noen bygningstyper er slått sammen. Dette er hensiktsmessig ianalysen for å få frem hovedkarakterer i bebyggelsen. De forskjellige bygningstypene uttrykkerprinsippene for hvordan de er bygget og det opprinnelige formålet bygningen ble bygget for, ogforteller om kulturelle og sosiale forhold på stedet.KirkerKirker og middelalderbygningerKirkene i området er steinkirker fra 11- og 1200-tallet. Steinhuset på Gran prestegård er oppførti siste halvdel av 1200-tallet.Gårdsbebyggelse i tunGårdsbebyggelsen er anlegg bestående av våningshus og driftsbygninger (låve, fjøs, stabbur,uthus, mm) organisert rundt felles tun. Fordi både våningshus og driftsbygninger inngår i endriftsmessig enhet som gårdsanlegg, har vi valgt å betrakte dette som en enhet og ikke kategoriserebygningene i forskjellige bygningstyper.Både våningshus og driftsbygninger har skiftet karakter og oppbygning (organisering iplan og rom) gjennom tiden. Utviklingen av våningshus er ofte sammenfallende med sin tidsvillaarkitektur.“Midtkammersbygning” er det karakteristiske våningshuset for hele Hadeland. Den erfra ca 1750 og har en enkel rektangulær hovedform og saltak. Den har to etasjer, inngang påmidten og var opprinnelig bygget med stue og kjøkken på hver sin side av inngangen. De erlaftet og som regel kledd med vertikal panel. Grunnmuren er av naturstein og på taket er detteglstein. Det er flere midtkammersbygninger i området.“Enhetslåven” ble bygget ut fra driftsformen på slutten av 1800-tallet og erstattet systemetmed et uthus for hver funksjon. Disse bygningene er lite egnet for dagens landbruk og flereer revet eller ombygd for å tilfredsstille dagens driftsopplegg.GårdsbebyggelseVillaerEneboligBygningstypen enebolig er frittliggende boligenheter med tilhørende anlegg (garasje,uthus). Kårboliger plassert utenfor tunbebyggelsen er plassert i denne kategorien, da den rentbygningsmessig ikke skiller seg fra annen eneboligbebyggelse.Det arkitektoniske uttrykket og oppbygging av villaene har skiftet med tiden. Det meste ertrehus. Eneboligene i området er fra flere tidsepoker og typiske for sin tid.I perioden ca 1840-1920 ble det bygget sveitserhus i Norge og mange av våningshuseneog villaene i området ble bygget i denne stilen. Karakteristiske trekke ved sveitserstilen er høygrunnmur, stort saltak med synlige taksperrer og bærebjelker, løvsagsutskjæringer og åpentverandatilbygg eller glassveranda.I tidsrommet 1905-1930 ble det bygget villaer i nasjonalromantisk byggestil. Disse karakteriseresofte ved ”kubbeformet” bygningskropp, høyreist saltak med svært bratt takvinkel,samt rik og kraftig detaljering.I 1930-årene kom den internasjonale funksjonalistiske stilen. Byggemåten er panelte reisverkshusmed valmede eller flate tak og store vindusflater uten sprosser.Etter krigen dominerte husbankfinansierte boliger i en og en halv etasje med fast kubiskhuskropp og knappe detaljer.Fra 60-årene og utover dominerte ferdighusene med hele boflaten på ett plan.InstitusjonerForretninger (nå nedlagte)InstitusjonDette er offentlige bygninger eller bygninger med offentlig tilgjengelighet. Sanne skole og hotelleneer eksempler innenfor planområdet. Bygningene er ofte satt sammen av enkeltbygg tilstørre bygningskompleks og lagt som frittliggende bygninger i et grønt landskap.Bygningstypen har sentralt plassert inngang og rommene organisert langs en korridor i eneller flere etasjer, eller ordnet om vestibylen som et sentralt midtpunkt.ForretningDenne kategorien er bygninger bygget som forretninger. Forretningene er nedlagt idag ogbrukes storst sett som boliger. Forretningene ble bygget med butikklokale i første etasje ogsom regel bolig i andre etasje. Bygningen ligger med langsiden mot vegen.StallVerksted, stall, uthus, garasjeVerksted, stall, uthus eller garasje som ikke ligger som del av et bygningsanlegg.28


15. Oppsummering og anbefalingOppsummering av stedsanalysenOmrådet mellom Granavollen og Tingelstadhøgda ligger på et høydedrag i landskapet medkontakt med et større landskapsrom som er definert av siluettene rundt. Området har vidhorisont og en høy himmel. Berggrunnen med foldinger gir en struktur som er grunnlaget forvariasjoner i landskapet, noe som kan oppleves spesielt langs Den bergenske hovedveg. Detkalkrike jordsmonnet gir et verdifullt naturgrunnlag med rikt kulturlandskap, skjeldne biotoper ogstore naturverdier.Når en beveger seg langs Den bergenske hovedveg får man en sammenhengende ”filmatisk”opplevelse der ulike landskapsbilder avløser hverandre langs vegen. Vegens kurvatur ersom en berg-og dalbane som følger den bølgede landskapsformen i nord-sørlig retning. Kalkrabber,som oftest er bevokst med skog, fremstår som vertikale romdelere langs strekningen.De ulike 14 landskapsrommene som er definert langs strekningen, har ulike opplevelseskvaliteterog store individuelle variasjoner når det gjelder utsyn, utsikt til landemerker og opplevelsenav åpne og lukkede rom. Det bølgende, mosaikkpregede kulturlandskapet veksler mellombeiter og åkrer med forskjellig karakter. Beitende husdyr preger strekningen deler av året.Områdets tetthet av kulturminner, spesielt de fire middelalderbygningene og jernalderensgraver, gir høy kulturhistorisk verdi og stor opplevelseskvalitet. Den bergenske hovedveg knyttersammen middelalderstedene. Flere av jernalderens graver som ligger langs vegen og fremstårsom tydelige gravhauger, er tydelige i landskapet. Kulturminnene og funn som er gjort i områdetforteller om et landskap med stor tidsdybde.Granavollen fremstår som et lite tettsted, som en liten landsby i et åpent landskap. Her erdet større variasjon i bebyggelsen, med boliger, skole, tidligere tettstedsfunksjoner (butikker,posthus, kirkekontor) og de tre hotellene.Det er en sterk relasjon mellom Den bergenske hovedveg, gårdene og det åpne landskapet.De fleste gårdene ligger på lokale høydedrag i landskapet, og mange av dem ligger nærtvegen. Ved St. Petri ligger gårdene noe tettere hverandre. Landskapet mellom gårdene er i hovedsaket ubebygget, bølgende jordbrukslandskap. Totalopplevelsen av landskapet er knyttet tilde ulike sekvensene av landskapsrom som oppstår når man beveger seg langs Den bergenskehovedveg. Områdets særpregede karakter og høye verdi er summen av en rekke elementersom hver for seg også er som svært verdifulle: Landskapsform, kulturlandskap, biologiskeverdier, kulturminner og bebyggelse.Langs Den bergenske hovedvegKvalitetene i landskapet må ivaretas. Hovedkarakteren av åpne jorder og skogbevokste linjer ilandskapet bør derfor opprettholdes.Den bergenske hovedveg bør beholdes med dagens standard, vegsnitt, dekke ogkantvegetasjon. Der det av hensyn til trafikksikkerhet må gjøres tiltak, bør disse gjennomføresså skånsomt som mulig i forhold til dagens kvaliteter.Forholdet mellom gårdene og det ubebygde landskapet bør opprettholdes. Ny bebyggelsebør derfor legges til eksisterende gårder. Ny bebyggelse og anlegg bør ikke tillates mellomgårdene. Hvis det allikevel blir nødvendig å legge ny bebyggelse, veger og lignende i landskapet,må konsekvensene i forhold til de totale verdiene vurderes og synliggjøres før vedtak fattes.Ny bebyggelse ved gårdene bør utformes slik at bygningsvolumene ikke skjemmer detvisuelle inntrykket fra Den bergenske hovedveg. Gårdene nær vegen tåler derfor mindre enngårdene lenger unna vegen. Bebyggelsen her bør ha spesielt høy kvalitet mht arkitektur, tilpasningtil terreng og avstandsvirkning. Ny bebyggelse til gårder med bevaringsverdig bebyggelseog/eller som ligger nær vegen bør utformes som tilpasningsarkitektur/med hensyn til bebyggelsenog den samlede opplevelsen av gården fra Den bergenske hovedveg. Ny bebyggelsetil gårder lenger unna vegen og/eller som ikke har bevaringsverdig bebyggelse behøver ikke tasamme hensyn til bygningsmessig tilpasning.Tiltak for å synliggjøre landskapskvalitet og kulturminner bør vurderes. Eksempler på dette er:• Skjøtsel av steingjerder• Ivaretakelse av siktakser ved å holde vegetasjon nede på enkelte steder.f.eks sør forSt,Petri og trær nord for Søsterkirkene• Skilting og tilrettelegging av kulturminner• Informasjon om og formidling av natur- og kulturkvaliteterVed St. PetriFor området ved St. Petri bør den markante kollen fremstå som en tydelig landskapsform.Ny bebyggelse bør ikke legges nær kirken og hindre sikt fra vegen til kirken. For øvrig gjelderde samme vurderinger som beskrevet for områdene langs Den bergenske hovedveg. I tilleggforeslås de samme kvalitetskrav til ny bebyggelse som beskrevet for Granavollen.AnbefalingUtgangspunkt - verdivurderingVurdering av sårbarhet er en faglig vurdering som i stor grad bygger på faglig skjønn. Derfor erdet viktig å klargjøre vårt utgangspunkt for vurderingene og anbefalingene.Området har samlet sett stor verdi på mange felt innenfor et relativt lite areal. Det har storekulturlandskapsverdier og naturverdier av regional og nasjonal betydning. Stor kulturminneverdi,med to middelalderkirker ved siden av hverandre og til sammen fire middelalderbygninger erspesielt for området. Området har store estetiske og opplevelsesmessige kvaliteter, noe som erviktig å for alle som bor i eller besøker området. Disse kvalitetene kan utnyttes som grunnlag forvidereutvikling av turistnæringen.I vurderingene av sårbarhet tas det utgangspunkt i å ivareta og synliggjøre disse verdiene.Et levende landbruk i området er en forutsetning for å opprettholde verdiene knyttet til blant annetkulturlandskapet og de opplevelsesmessige kvalitetene. Landbruket må derfor kunne være iutvikling, men må tilpasses landskapet og de totale verdiene i området.GranavollenForholdet mellom tettstedet og det i hovedsak ubebygde landskapet rundt må opprettholdes,slik at bebyggelsen i tettstedet fremtrer som en husklynge. Dette er viktig både foropplevelsen av Granavollen sett utenfra og landskapsopplevelsen sett fra Granavollen. Landskapetrundt bør derfor ikke bebygges ytterligere ut over ny bebyggelse til gårdene. Granåsenbør opprettholdes som en markant grønn ås, da den er en svært viktig vegg i landskapsrommetsett fra Søsterkirkene og Kjørkjevangen.Ved tilbygg, ombygginger og eventuell ny bebyggelse på Granavollen kan bebyggelsen hasamtidsarkitektur, men bygningsvolumer og arkitektur må tilpasses og underordnes de fredeteog bevaringsverdige bygningene. Bebyggelsen bør ha spesielt høy kvalitet mht arkitektur,tilpasning til terreng og avstandsvirkning.Videre arbeid i områdetIvaretakelse og styrking av områdets kvaliteter gir store utfordringer både for kommunen,grunneiere og andre aktører i området. Utfordringene er særlig knyttet til kommunens arealforvaltning(f.eks lokalisering av nye bygninger), endringer i forutsetningene for et aktivtlandbruk, samt formidling og synliggjøring av kulturminnene i området. For å ivareta og styrkeområdekvalitetene og samtidig et levende lokalsamfunn, som er noe av grunnlaget for kulturlandskapet,krever det et godt samarbeid mellom ulike parter. En bør derfor i fellesskap kommefrem til utviklingsstrategier som både gir de tilhørende i området utviklingsmuligheter og samtidigivaretar områdets kvaliteter.Som grunnlag for å diskutere og komme frem til strategier for området, er det viktig medhøy bevisst om områdets kvaliteter. Denne stedsanalysen gir et grunnlag for å øke bevissthetenom hvilke kvaliteter området faktisk har. Vi anbefaler kommunen å bruke den aktivit i formidlingog bevisstgjøring av områdekvalitetene, og diskusjon med aktørene i området om hvordandisse kvalitetene kan ivaretas og styrkes.Analysen peker på sentrale kvaliteter i området, men gir få direkte svar på hvilke tiltak somkan anbefales. Den må derfor brukes som et faglig grunnlag for skjønnsmessige vurderinger avhva som tjener området og hva som bør unngås.30


KilderGeologi og landskapKulturminner i nasjonalt verdifulle kulturlandskapTingelstadhøgdaGran kommune i OpplandKulturhistorisk rapport nr 1 – 2003Oppland FylkeskommuneFagenhet for kulturvernGranavollen-vid horisont og høy himmelGran Menighetsråd 2000ISBN 82-995291-0-7Områdets kulturhistorieAlm, Jens M.- 1978 Jordbruk og meieridrift i Gran gjennom tidene. Fra Sanner og Horget til Tråkket. GranMeieri Kjøpesenter A/L.- 1982 Bondereisning i Gran og Brandbu 1862 – 1982. Hadeland Trykk og reklame A/S,Brandbu.Antikvariske notiser 1866 – 1898Oppland fylkeskommunes arkiv.Christensen, Arne Lie1995 Den norske byggeskikken. Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid.Sct. PetriEn steinkirke på HadelandDikt for en pilgrimTerje Johanessen. Morten BrunHadeland folkemuseum1995Statens VegvesenHåndbok 140: KonsekvensanalyserIkke prissatte konsekvenserEkroll, Øystein- 2000 Søsterkirkene på Gran i Kirker i Norge. Middelalder i stein. ARFO- 2006 Muntlig meddelelserGranum, Svein Knut og Hans M. Næss1996 Norske gardsbruk Oppland fylke II.Gran menighetsråd2000 Granavollen – vid horisont og høy himmel.Nordisk Ministerråd, Miljø.Nordens landskapTema nord 2003:550Forprosjekt for oppfølging avden europeiske landskapskonvensjonenLandbruksplan for HadelandEn plan for landbruksforvaltningen på Hadeland (2004-2008)Landbrukskontoret for Hadeland3. oktober 2004Tingelstadhøgda på GranBiologiske undersøkelser i verdifulle kulturlandskap i OpplandMiljøfaglig utredning 1997Grieg, Sigurd1926 Hadelands eldste bosetningshistorie. Oslo.Hage, Hallstein2003 Kulturminner i nasjonalt verdifulle kulturlandskap, Tingelstadhøgda. Gran kommune i Oppland.Kulturhistorisk rapport nr.1-2003. Oppland fylkeskommune, Fagenhet kulturvern.Helmen, Aksel- Udatert. Litt om Søsterkirkene, Granavoldens historie og andre historiske steder på Hadeland.- 1953 Den første bosetning og husbygging på Hadeland. I Hadeland bygdenes historie IV.Red. Aksel Helmen. Hadelands bygdebokkomité.Hennum, Gerd2002 Hadeland. En vandring gjennom 3000 år.Naturverdier i nasjonalt verdifulle kulturlandskapTingelstadhøgda i Gran Kommune, Oppland fylkeMiljøfaglig Utredning ASRapport 2006:7ISBN 82-8138-103-5RiksantikvarenBrev datert 14.august 1991.Gran kommune. Granavollen. ReguleringsplanPilgrimsledenHovedtrase gjennom Gran kommuneKulturkontoret- Teknisk etat. April 1995Gran KommuneDen Bergenske hovedveg. ProsjektrapportMoen og Feste as Landskapsarkitekter mnlaGjøvik, oktober -92Hvattum, Harald- 1994 Reisebeskrivelser fra 1500-tallet til 1800-tallet. I Hadeland. Artikkel 15.04.94.- 1995 Pilegrimsleden gjennom Jevnaker, Gran og Brandbu. Rapport for Gran og Jevnakerkommuner.Hveberg, Harald1953 Hadelands historie til 1500-tallet. I Hadeland bygdenes historie IV. Red. Aksel Helmen.Hadelands bygdebokkomité.Knutsen1932 Bergverk og industri. I Hadeland bygdenes historie II. Red. Hadelands bygdebokkomité.Kraft 18401840 Det Søndenfjeldske Norge.Lange, Vilhelm2000 Granavolden Gjæstgiveri. Historien bak. I Granavollen – vid horisont og høy himmel. Granmenighetsråd.Mandt, Gro og Trond Lødøen2005 Bergkunst. Helleristningar i Noreg. OsloMøyner, Kari1998 Gran prestegårdshage, Granavollen, Gran kommune. Årbok for Hadeland 1998.Nielsen, Yngvar1885 Biskop Jens Nilssøn visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597. Chr.a.32


Næss, Hans M.2000 Prestegarden. I Granavollen – vid horisont og høy himmel. Gran menighetsråd.Oppland fylkeskommune- 2002 Fylkesdelplan for kulturminnevern 2002-2005.- 2003 Kulturminner i nasjonalt verdifulle kulturlandskap, Tingelstadhøgda. Gran kommune i Oppland.Kulturhistorisk rapport 2003-1.Natur og kulturlandskapBiologiske undersøkelser i verdifulle kulturlandskap i OpplandMiljøfaglig utredning 1997Naturverdier i nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Tingelstadhøgda i Gran kommune, Opplandfylke. Miljøfaglig utredning, rapport 2006:7Pedersen, Ellen Anne1989 Jernalder-bosetningen på Hadeland. Varia 17. Universitetets Oldsaksamling.Rosborn, Sven1991 Bygningsarkeologiske undersøkelser. Steinhuset på Granavollen. Steinhusets Venner ogStiftelsen SteinhusetSkari, Anne Marte1991 Bustadnavn fra Tingelstad sokn. Upublisert hovedoppgave i nordisk språk, UIO.Westberg, Dagfinn1953 Hadelands historie fra 1500-1875. I Hadeland bygdenes historie IV. Red. Aksel Helmen.Hadelands bygdebokkomité.Østmo, Einar og Lotte Hedeager (red.)2005 Norsk arkeologisk leksikon. OsloNettstederAskeladden http://askeladden.ra.noOldsaksamlingens hovedkatalog, arkeologisk tilvekstkatalog http://www.dokpro.uio.no/33

More magazines by this user
Similar magazines