Forum for norske bygdesager - Norsk Bygdesagforening

BReturadresse:Norsk Bygdesagforening6763 Hornindal

SagbladetNorsk BygdesagforeningSagbladet er et medlemsbladfor Norsk Bygdesagforening ogutkommer med 6 nummer i året.Bladabonnement er kr 500 pr. år.Ved flere abonnement til sammeadressat betales kr 250 pr. år forførste tilleggs-abonnement, ogkr 125 pr. år for alle ytterligereabonnement, Opplag 550.Redaksjonen avsluttet:25. juni 2012.Ansvarlig redaktør:Inger-Marie Svingeset6763 HornindalTlf.: 57 87 66 60e-post: norbygd@online.noDesignmal, trykk og lay-out:Forglemmegei Reklamebyrå,Brugata 1, 2500 TynsetTlf.: 62 48 10 02e-post: cathrin@forglem-meg-ei.nowww.fmereklame.noRedaksjonen:Arild Kulseng-HansenHarald Mo BirkenesGeir Håvar IngdalArnold ØveråsAndreas LomsdalUtgivelse 2012NR.: Materiellfrist UtgivelseNr. 1. 08. feb. 21. feb.Nr. 2. 11. april 24. aprilNr. 3. 13. juni 26. juniNr. 4. 08. aug. 21. aug.Nr. 5. 10. okt. 23. okt.Nr. 6. 28. nov. 11. des.Annonsepriser:1/1 side: 3000,-1/2 side: 1800,-1/4 side: 1200,-1/8 side: 800,-Prisene er eks mva.Rabatter: Ved minimum 3 innrykk:10%. Ved minimum 6 innrykk:20%Forsidebilde: Å skjære tømmerselv gir den beste muligheten tilå plukke ut trelast for å sette istand gamle dører og vinduer,mener Ulf Larsen i Bardu.Foto: Per Øyvind BergNorsk Bygdesagforening blestiftet i 1987. Foreningenhar pr. 01.03.2011 345 medlemmer.Ordinært medlemsskap:kr 1950 pr. år. Men forførste året er det halv kontigent,dvs. kr 975.SEKRETARIATInger-Marie Svingeset,dagleg leiar6763 HornindalTlf. 57 87 66 60Fax. 57 87 66 62norbygd@online.nowww.sag.noPer Øyvind Berg,org.medarbeider3277 SteinsholtTlf. 951 91 441peroyvind@combitel.noSTYRETArild Kulseng-Hansen,leiarSæteråsen Gård9402 HarstadTlf. 947 89 350arild@saeteraasen.noGeir Håvar Ingdal,nestleiar7316 LensvikTlf. 957 46 101iliseing@online.noHarald Mo Birkenes,styremedlem4760 BirkelandTlf. 37 27 68 64harald@birkenessag.noArnold Øverås,styremedlemØveråsvn, 9360 BarduTlf. 481 52 336bardutre@gmail.comAndreas Lomsdal,styremedlemRingelia 2860 HovTlf. 957 87 408a-lomsdal@bbnett.noFYLKESKONTAKTERØstfoldJohan Skammelsrud,Degernes, tlf. 69 22 77 36AkershusRoar Sørgård,Hurdal, tlf. 909 96 273HedmarkIvar Grøndahl,Løten, tlf. 62 59 00 05OpplandOle Jonny Kalstad, tlf. 909 50 003og Per Arne Jostad, Snertingdal,tlf. 61 18 14 15BuskerudSvein Granheim,Gol, tlf. 48 02 32 50VestfoldRunar Bekkeseth,Holmestrand, til. 33 05 16 12TelemarkAsbjørn Roheim,Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79AgderHarald Mo Birkenes,Birkeland, tlf. 481 58 950RogalandSvein Kjetil Rønnevik,Jørpeland, tlf. 971 74 278HordalandJostein Ljones,Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66Sogn og FjordaneRune Aabrekk,Oldedalen, tlf. 57 87 34 96Møre og RomsdalHerman Hervåg,Sykkylven, tlf. 994 63 539Sør-TrøndelagGeir Håvar Ingdal,Lensvik, tlf. 73 49 18 32Nord-TrøndelagOttar Staberg,Utøy, tlf. 74 15 58 15NordlandTrygve Brenna,Gravdal, tlf. 951 66 036TromsArild Kulseng-Hansen,Harstad, tlf. 947 89 3502Forum for norske bygdesager

OrganisasjonsnyttKurs i august ogseptemberHøsten er for mange enaktuell periode å sette avtil kurs. Vi har ønske om å fåtil flere kurs utover høsten,men vil i denne utgaven avSagbladet minne om det somer tidfestet for første del avhøsten.• 24. og 25. august: Kurs i sorteringav konstruksjonsvirke,Finnmark• 31.august og 1. september:Kurs i Drift av sagbruk, Sogn ogFjordane• 7. og 8. september: Kurs ihøvling, Sør-TrøndelagTa gjerne kontakt på epost:norbygd@online.no ellerperoyvind@combitel.no forandre tema, eller sammekurs andre steder i landet.Følg også med på nettsida:www.sag.noStudietur i novemberNorsk Bygdesagforening arbeidermed en studietur til Tyskland /Østerrike, etter noe utsettelsetidligere. Foreløpige datoer ersatt til 8.-11.november, og vi4Det sosiale teller, og grillmaten kommer til sin rett i gode omgivelser(Foto: John Anders Westby).oppfordrer medlemmene til å setteav datoene. Vi håper på å ha merav programmet klart til det nesteSagbladet i slutten av august.Fagkveld og sommerfesti ØstfoldFredag 1 juni inviterte vi tilsommerfest i Norges Bygdesagforeningavd Østfold. Vi møtte hosen blid og trivelig kar fra Degernes,Harald Haug, som er en ivrig lafterog en kar med stor interesse ogentusiasme for gammelt håndtverkog tradisjoner. Det ble snakketom hvordan virke burde bli skåretog hvilke kvaliteter laftere er påutkikk etter. Senere tok vi turentil Sandbekk mølle. Her har detvært en dugnadsgjeng som harSandbekk mølle ble bygd 1904 og var i drift til 1932. Overfallshjulet medutvendig diameter på 430 cm, særpreger mølla. Hjulet består av 32 skovler, derhver skovle rommer 120 liter. Et overfallshjul har en utnyttelsesgrad på inntil80%. Det har vært både oppgangssag og sirkelsag samme sted. Kilde: www.smaalensveven.no (Foto: John Anders Westby)Forum for norske bygdesagergjennoppbygd denne mølla til etsted som en føler er satt tilbake100 år. Dette er et sted som erverdt å besøke om en er i dissetrakter. De har gjennoppbygdstort sett fra falleferdig tilstand.Her er det brukt mange gamleteknikker, og vi opplevde et tydeligengasjement for dette da Haraldfortalte. Etter omvisning ble detgrillmat og sagprat utover kvelden.Med vennlig hilsen styret i ØstfoldBygdesagforeningNettsida – når så du den sist?Norsk Bygdesagforening har jevnligforespørsel etter materialer på vårhjemmeside, www.sag.no .Under kjøp /sal-fanen, er detmulig for aktuelle kunder å sendeinn spørsmål om trelast til alleslags formål. Blant forespørsleneden siste måneden, kan vi nevneuhøvlede materialer i osp, terrassebordi eik eller kjerneved av furu,leiesaging i Telemark, plank i lerkog furuplank i 3 x 6 tommer tildekk på supplybåt. Det er medandre ord litt av hvert som erønsket av trelast. Vi arbeider medå gjøre hjemmesida mer kjentblant alle som ønsker å bruketrelast fra bygdesager. At desom sender forespørsel får detde er ute etter betyr mye foren positiv omtale videre av hvabygdesagmedlemmene kan tilby.Vi tror flere medlemmer ogsåkan bruke hjemmesida mer. Forsalgslistas del er den å finne etterinnlogging og videre klikk undermedlemsinfo.

Annonserwww.sag.noPrøv oss når det gjelder• Fuktmålere• Rundkuttere, profilkuttere• Rillestål, rundkutterstål• Laserlys• Strammeverktøy• Binol smøre/renseolje• Titac plaststifter, stiftemaskiner• Barkriverstål• Huggerkniver og barkriverstål• Tømmerkritt• Stempel, fargeruller m.m.• KjedekappsagerDessuten nye og brukte maskinerfor sagbruk og høvleri.Hegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf. 33 16 56 50Fax. 33 16 56 60e-post: info@fonhus.nowww.fonhus.noGodeog effektivesagmaskinerSirkelsager • Utrustning for sirkelsagerKantverk • Slipemaskiner • SaglinjerKapsagerKAMPANJE-TILBUDDIODELASERLinjelaserinklusive festebrakett,til svært gunstig pris.kr. 4.950,- + mva.Vanlig stikk-kontaktfor 230 VoltKampanjen varer til30.06.2012KARA har produsert smasagbruk siden 1918Kallion Konepaja Oywww.karasaw.comKJØSNES MASKINArn Olav Kjøsnes7580 SELBU, Tlf. 915 97357www.k-maskin.noSAGTEKNIKKIng. Carl H. Svensen3425 REISTAD, Tlf. 952 37460www.sagteknikk.nowww.sag.no 9

SagbladetSkog og TrePolitisk velvilje og forskning med vyerTo politikere kom med klarog god attest til skog- ogtrebransjen for betydningeni klimaarbeid. Å erstattebruken av fossilt brensel ogbyggematerialer med sammeopphav, krever et blikk forbruk av tre.Tekst og foto: Inger MarieSvingeset og Per Øyvind BergKonferansen Skog og Treengasjerte statsråd Ola BortenMoe såpass at han inviterte segsjølv. Som skogeigar, ved-entusiastog som statsråd med ansvar forenergi, ga han klart uttrykk for atskognæringa er ei framtidsnæringmed stort potensiale.-Med dei klimautfordringane vihar både lokalt og globalt vertskogen svært viktig i framtida,påpeika Ola Borten Moe. Hangjorde det klart at avskoging ogskogforringelse i dag utgjer 1/6av klimagassane. Ein reduksjonav dette er difor avgjerande forå lukkast i å nå klimamåla våreog å redusere utsleppa. Norgearbeider i dag internasjonalt forat eit nytt regelverk for skog skalinkludere alle utslepp og opptaki skog og andre landareal. Dettebetyr at all skogsatsing skal telje iklimaspørsmålet.Mongstad- samanlikningOla Borten Moe drog fram eiinteressant samanlikning: PåMongstad skal dei byggje eitreinseanlegg for å reinse 1 milliontonn CO2 i året. Dette vil kostemellom 20-25 milliardar kroner iinvesteringskostnadar, medan detnorske skogbruket pr. år bind oppca. 30 millionar tonn CO2 utanat det kostar noko. Regjeringavil framover satse på å auke detproduktive skogarealet, redusereavskoging og skogforringing bådenasjonalt og globalt, samt satsepå auka planteaktivitet. -Det finsledig areal i Norge for skog- ogskogkultur, og det er potensialefor meir effektiv bruk av arealasom det allereie veks skog på, ogdet er mykje gjengroingsareal sommå nyttast til anna enn krattskog,var statsrådens tydelege tale.Meir forsvar av skogsaka-Utnytting av desse areala vilauke CO_- opptaket i skogen, ogauke verdiskaping, sysselsetjingog sikre lengre verdikjederinnanfor skogbruket. Vi måauke den ståande kubikkmassenog nytte ressursen til å erstattefossile energiberarar og fossilebygningsmaterialar.-Dette er ei utfordring og envirkelighetsbeskrivelse som egikkje er helt overbevist om at alledeler av norsk miljøbevegelse hartatt inn over seg. Det høres i hvertfall ikke sånn ut i det offentligeordskiftet. Her har vi alle en jobbå gjøre med å presentere skogensom en del av løsningen og ikkesom en del av utfordringen, sastatsråden til forsamlingen påførste del av Skog og Tre.Skog på dagsorden forregjeringaStatssekretær Harald OskarButtedahl i Landbruks- ogmatdepartementet overbevisteheile skognæringa om at skogkom til å bli viktig prioritering forRegjeringa også i tida framover.Han understreka at eit ministerbyteikkje kunne endre dette.-Arbeidet med å finne ein skogpolitikkder ein gir rammer for åskape verdier av skogressursane påein berekraftig måte vil fortsetje,forsikra Harald Oskar Buttedahl.Regjeringa har ved revidertnasjonalbudsjett gitt skogbruketei tiltakspakke på 100 mill kroner,til treforedlingsindustrien.Vidare er det løyd 50 mill. til åeffektivisere tømmertransportengjennom bygging av tømmerkaier,taubanedrifter, vedlikehald påeksisterande skogsbilvegar, og tilforsking og utvikling.Krevjande miljøsakerHarald Oskar Buttedahl laikkje skjul på at det ved alledei store skogbrukssaker somSKOGSINTERESSERT: Olje- og energiministerOla Borten Moe har interesse forskog. På konferansen samanlikna hanMongstadutbyggjing med kva skogbruketstår for av CO2-fangst.Regjeringa arbeider med erkrevjande prosessar inn motdei ulike miljøinteressene. Hanoppmoda skognæringa om åheve kompetansen innanformiljøhensyn slik at konflikteneblir mindre. Statssekretæren vistetil Landbruks- og Matmeldingasom syner at tilstanden i norskskognatur slett ikkje er verst, og atdet på mange områder syner segat artsmangfaldet utviklar seg tildet betre.Politisk korrekt å like sitkaUtanlandske treslag er eit temasom opptek mange om dagen,etter at forskrift om utanlandsketreslag vart lagt fram. Den viserat vi aksepterer desse treslagasin plass i norsk skogbruk. Så laArtsdatabanken fram sitt forslagtil Svarteliste, der sitkagran varein av artane som dei meinteburde vere forbudt. Dette pågrunn av evnen til å spreie seginn i kystlynghei, som er ein truanaturtype.Harald Oskar Buttedal oppmodaskogbruket om å ta hensyn tildesse områda, men slo fast atsitka framleis både er lovleg ogein art som bør vere ein del avnorsk skogbruk. Sitka er ein artsom er hardfør, rasktveksande og10Forum for norske bygdesager

SagbladetPÅVIRKET: Grana har i mange tilfeller vandret inn seint, dessuten har den blittslått ut i perioder på grunn av brann. Sammen med menneskelig aktivitet, blir detvanskelig å finne referanser på hvordan skog har vært.som tåler kystklima og som diforkan vere eit effektivt klimatiltak,meinte han. Avslutningsvisoppmoda Harald Oskar Buttedal tilå tenkje meir på produktutviklingrekruttering, omdømebyggjing ogprofilering.-Eg saknar TV- reklame om verdasbeste og mest unike råstoff, oghåpar å få sjå det snart, avsluttastatssekretæren.Vanskelig å sette referanser forendring i skogDeler av norsk forvaltningsmiljøønsker å finne fram til referanserfor hva som er det riktigeskogbildet, utfra målet om åforvalte det biologiske mangfoldeti naturtypen. Seniorforsker IvarGjerde fra Skog og Landskapla fram sitt syn på dette underkonferansen, og med eksemplertok han til orde for å se merpå selve endringene innennaturtyper: - En ønsker enreferanse på hva som har vært,for å kunne sette opp dette sommål for dagens forvaltning. Deområdene vi trenger referanser forhar i mange tilfeller vært utsattfor så mye menneskelig påvirkningat noen referanse er vanskelig åfinne, sa han i sitt foredrag.Trillemarka – grandominert idag-Området Trillemarka er eteksempel der dagens skogtilstander preget av menneskelig aktivitet,som igjen har endret seg over tid,for eksempel med Svartedauden.Holder vi dette opp mot at granavandret inn ganske seint mangesteder, kan det godt tenkes at deter første gang etter siste istid atgrana dominerer skogbildet, fordiden også har blitt slått tilbake avbrann, mente han.Kystlyngheier og endring-Kystlynghei er et annet eksempel.Vi regner den i dag som entruet naturtype, mens den eret resultat av hardhendt hogstav en blandingsskog med eikog furu gjennom historien. Nåser vi gjengroingen, i områderder også mildt klima hjelpertil, som en trussel. Men hva erreferansetilstanden? spurte IvarGjerde. Han viste til å hellerse på endringene, fordi det ermulig å finne referanser forskogtilstandene vi har i dag. Medå følge endringene, og hvilkefaktorer som virker inn, er en ogsåi stand til å forvalte med å setteinn tiltak.Nye muligheter med fiberFibre fra tre gir mange muligheter,selv om trykkpapir til avis mistermarkedsposisjoner. Fiber i en ellerannen videreforedlet form kanbli viktig i elektronikk, medisin,kosmetikk/velvære-produkter,maling og drivstoff i framtida.-Selv om markedet vil fortsetteå etterspørre papirprodukter,vil trefiber i framtida bli mer ogmer brukt på nye og spesialiserteproduktfelt. Det er for så vidt godtkjent at alt som kan lages av olje,også kan lages av tre, sa PhilipReme, forskningsdirektør i Papirogfiberinstituttet (PFI), underSkog og Tre. Han regnet med atnye produkter vil gjøre bruk av desamme treslag og sortimenter somer i bruk i dagens papirindustri.Han gjorde ellers et poeng avat verdiskapingen fra olje i USAer klart større for den delen avoljeforbruket som går til plast ogandre petrokjemiske produkter,enn det som går til energi ogdrivstoff.Vil spare energi i førsteomgang-På kort sikt er det viktig åkutte kostnader i dagenspapirproduksjon, blantannet gjennom redusertenergiproduksjon, for papirvil stå for en stor del av norsktømmerutnyttelse i lang tid.Men i framtida vil egenskapene itre kunne utnyttes mye bedre enni dag, gjerne gjennom uttak avflere spennende fiberprodukterpå samme sted. Borregaard stårsom et godt eksempel i dag påå få dette til, og tjener ogsåpenger på det. PFI forsker på enrekke interessante løsninger forpraktiske produkter framstiltmed nanocellulose, som er sværtsmå partikler fra cellulosefiber.Eksempelvis kan en i framtidaregne med å erstatte filmenav aluminium på innsida avjuice-kartonger med sjikt avnanocellulose. Dette har storbetydning for å utvikle blantannet emballasje, sier Philip Reme.Andre bruksonråder forwww.sag.no 11

Sagbladetnanocellulose kan væretil justeringav viskositet i næringsmidlerog kosmetikk, eller for å stabiliseremalingsprodukter og diesel.Det er også mulig å brukenano-cellulose som underlag forelektroniske kretskort. Overflaterav antibakteriell cellulose erdessuten svært interessant forhelseprodukter og deler avemballasjemarkedet.Klær – en motesakI sitt foredrag kom PhilipReme inn på etterspørselen tildissolvingcellulose for bruk itekstiler. Bakgrunnen er et øktpress mot å dyrke bomull, fordidet krever store arealer og myevann. Men oppbyggingen avfabrikker for dissolvingcellulosehar skjedd såpass raskt, ogproduksjonen har økt så mye atprisene trolig vil gå noe ned motet normalisert nivå. Lønnsomhetenkan ha nådd en foreløpig topp.Men markedet for tekstiler vilvære interessant for trefiberbasertindustri i framtida. Det erlikevel verdt å merke seg atland i blant annet Sør-Amerikahar store konkurransefordelermed plantasjeskogbruk og lavelønnsnivå.Flere produkter fra sammefabrikkPå noe lengre sikt kanenergibærere som pyrolyseolje,biodiesel eller pellets med høyenergitetthet og mindre støvbli viktige. For å oppnå godlønnsomhet er det viktig atenergiproduktene blir framstiltnær, eller på samme sted som merhøyverdige produkter fra sammeråvare.-Skognæringa er i god posisjonfor å bestå som levedyktigog bærekraftig i framtidasbiobaserte samfunn. Men dettrengs omstilling i industrien tilhøyverdige produkter på grunnlagav høyteknologi og kunnskap,sa Philip Reme. Også risikovilligkapital og offentlig vilje til åstøtte opp om forskning er viktig.- Men er storskala industri enforutsetning for disse produktene?-Ja, stort sett snakker vi om størreindustrianlegg. Men vi ser ogsåeksempler fra blant annet Canadapå mindre, flyttbare anlegg forå produsere bioolje fra trevirkemed pyrolyseteknikk, sa han tilspørsmål fra Sagbladet.Hva er mikrofibrillert cellulose (MFC)?TreFiberSEM-bilder: PFIArtwork by Mark Harrington,Univ. Of Canterbury (1996)NanocelluloseMikrofibrillert cellulose består av tynne partikler, ofte med diameter mindre enn100 nm, produsert fra en bærekraftig, biokompatibel og bionedbrytbar råvare12Forum for norske bygdesager

Sagbladet Lokal bjørk i kommunalt golvKommunestyresalen i Barduhar et særpreget og fint golvav bjørk. Den er varmebehandleti Finland, og emneneer levert av blant annet UlfLarsen.Tekst og foto: Per Øyvind BergSelv om det er furu av best muligkvalitet som Ulf Larsen (Medlemsbedrift,se side 6) skjærer ogvidereforedler, har han også skjærtnoe bjørk for noen år siden. Etlokalt firma hadde kontakter tilFinland, og kunne levere varmebehandletbjørk til golv.-Jeg deltok med å levere plank somhalvfabrikata til prosessen, som varen del av et anbud for nytt golv ikommunestyresalen, forteller UlfLarsen.Viktig lokal ressursBjørka står for den største delen avalt skogsvirke som tas ut i Troms.Men det er langt mellom stokkeregnet for saging.-Vi skar staver, eller bord om envil, i lengder på 160, 180 eller 240cm, med 10 og 12,5 cm bredde. Påden måten får en jo kappet ut myesvartkvist og krok, og en større delav tømmeret lar seg bruke. I detferdige golvet skulle stavene leggesi felt med ulik lengde på stavene.Etter varmebehandlingen i Finland,og et tilskudd av en del finsk bjørkfor å få nok, ble det ulike farver påtreverket. I prosessen blir bjørkavarmet opp til ca 200 grader mednoe tilførsel av damp, sier UlfLarsen.Mye arbeid, men flott utseende-Opplegget var en prøve, og vi fantut at vi måtte opp i ganske høy prisfor alt arbeid med å skjære oghåndtere stavene. For eksempelså vi etter gode løsninger for ålegge opp stavene til tørking, ogkunne ta vekk strø uten å måttepakke alt på nytt for transport tilFinland, sier Ulf Larsen. Etter besøki Sagbladets tjeneste er det minFELT: Ulike farvetoner og variasjon mellom lyst og mørkere, gir golvet et fint spillog variasjon, med mye sidelys fra store vindusflater. Golvet er bygd opp av fleresjikt, men har not og fjær på vanlig måte.mening at golvet er blitt svært fint.Det har en brunlig, og gyllen tone,og vekslingene mellom lyse ogmørke partier gjør at golvet ikkebare er til å gå på. Inndeling avTeroteknisk Service ASTelefon 62 57 46 00Telefaks 62 58 25 59Sagtomta, 2337 Tangenkr. 259.000N Y H E T !felt gjør golvet spennende å se på.Her kommer utnyttelsen av kortelengder både skog-, sageier ogbesøkende til gode.Kjører egne sliperuterwww.teroteknisk.noRammesag WRP-58 Htlf. 45039404Ny standard for skjæring avkledning.Robust og effektiv sag.Fin kombinasjon sammenmed sirkel eller båndsagse VIDEO på www.miljosaga.nowww.sag.no13

SagbladetOverflata på de ferdige veggenefikk lovende kommentarer fraFrode Løwø og de andre som varmøtt opp til en visning da de sistedelene av hytta ble lagd.-Å høvle hele veggflata til sluttpå ferdige elementer, kan væreaktuelt. Det er blant de tingenevi må vurdere nærmere i en nestefase av massivtre. En annen saker om det er bedre å arbeide topersoner sammen enn en alene,slik Jacob har gjort nå. En ny jiggregner jeg med å bygge så vibruker hydraulisk press både tilå trykke plankene mot hverandre,og til å jevne ut veggflatene, sierTorgeir Hjalte.Også for egen utnyttelse avtømmer-Jeg er overbevist om at det åfinne enkle metoder for massivtrevil sette mange bønder og skogeierei stand til å utnytte egettømmer som råstoff og egetarbeid. Slikt trengs for å sparelandbruksnæringa for kostnader.Det er store summer det snakkesom når noen velger å utvidemelkeproduksjon ved å byggenye fjøs. Jeg er overbevist om atutvidelser i mange tilfeller blirlettere å gjennomføre økonomisknår en kan legge inn egeninnsats,sier Arild Kulseng-Hansen, som erdeleier i Sæteråsen Sag og HøvleriAS.Søknad om nytt prosjektFrode Løwø ved Treindustrisentereti Troms har vært sentralfor å få et prosjekt i gang medmassivtre. Fra Treindustrisentereter det alt sendt ny søknad om envidereføring med nytt prosjektpå trefjøs. -Den vil bli behandleti sommer. Det er i første rekkeå få til en produksjon av enklehalvisolerte bygg vi ser for oss merav. Sitkagran kan vise seg ekstrainteressant i en slik produksjon,mener han, både på grunn av godtilgang lokalt, og fordi litt lavereegenvekt kan spare fraktkostnaderpå ferdige elementer.Nasjonal interesseUtprøvingen ved SæteråsenSag og Høvleri AS er så langtSagbladet kjenner til en av tre-firefagmiljøer i Norge som arbeidermed massivtre. Andre steder eri gang med produksjon, eller erbare på planleggingsstadiet.For Nord-Norges del erproduksjonen av massivtre enspennende satsing, siden tømmerressurseneer i ferd med å vokseseg klare for hogst. Derfor fikkSæteråsen Sag og Høvleri besøkbåde fra Sagbladet og fra andrebygdesageiere i Vesterålen dade siste elementene til hytta bleprodusert i midten av juni.Skruene overlapper hverandre ito planker, og sikrer sammenhengmellom alle plank i hvert element.Tit: Hytte for allmenhetenSelve hytta som nå er ferdigprodusert i massivtre, er etrealistisk byggeoppdrag. Den eren erstatning for ei av Statskogsventehytter som brant ned iKåfjord kommune i Troms. Denskal brukes av skigåere og turfolk,og er ei halvisolert hytte. Hyttaligger inne på fjellet og har over3000 besøkende pr. år, dette ermye i et så tynt befolket område.Grunnflata på hytta er 6,30 x3,70 meter. Yttervegger er 12,5cm tykke og innerveggene 10cm. Takelementene lages i 15cm tykkelse, som isoleres påoversiden, siden Statskog ønskersynlig massivtre. Hytta skal klesutvendig.VI KAN VERKTØY OG SERVICE!«SAMMENER VISKARPEST»Besøk oss på messen Trä & Teknik, stand B04:40Vi har fokus på fremtiden og står sammen om å tilby vårekunder et komplett verktøyprogram fra ledende produsenter.Og på vår service-stasjon tilbyr vi fullservice av alt verktøy forsagbruk og høvlerier, samt for tre, aluminium og metallbearbeiding.● Båndsagblad ● Hugg- og reduserkniver● Sirkelsagblad ● Personlige tekniske besøk● Diamant-verktøy ● Optimalisering og opplæring● Høvel- og fresverktøy ● Service og sliping av alt verktøyKvarnstrands Verktøy Norge ASTlf 62 54 06 50 - Fax 62 54 06 51www.kvarnstrands.noStridsbergs Norge ASTlf: 62 58 53 33 - Fax: 62 57 30 17www.stridsberg.no25 år1987 –2012www.sag.no 15

Annonserwww.sag.no16Forum for norske bygdesager

SagbladetTeknikk fra KorgenTore Kyllingmo fra Korgeni Nordland har bygget sagog skaffet seg annet utstyrtil et ganske komplettforedlingsanlegg for trelast.Her tar vi med et par av hansegne tekniske løsninger.Tekst og foto: Arnold ForbergskogJeg har kjørt innom bruket toganger, og ved begge besøkenevar han i full drift på saganlegget,dette tyder på at det er derhan trives. Dette har han selvkonstruert og bygd, med fleresmarte finesser. Her er både klemhjulfor fensvalser og en hydrauliskhjelpeinnretning med vippearmerfor å få stokkene inn på benken.Denne var enkel, men virket utroligbra.KlemhjulKlemhjulet som Tore Kyllingmohar bygd er i prinsippet likt de envanligvis finner på sagbruk, menhar ikke drift.–Derfor kan ikke trykket værefor stort, det ville jo holdt igjenstokken. Det er et hydraulisk stagmed stillbar trykkventil. Trykkethar jeg stilt inn etter å prøvd megfram, og ikke justert det siden, sierhan. Han har drift av benk over eihydraulikkpumpe fra en lastebil,der også klemhjulet er med påkretsen.MASKINPARK: Slipeverkstedet til Tore Kyllingmo har maskiner for de flestebehov.Vippearm og sikringNår Tore Kyllingmo skjærer, er hanaleine ved benken, men har hjelptil å ta unna materialer og hun.For å legge inn stokken har hansveisa ei ramme med rullelager. Nårstokken er oppe på rullene, er detlett å se hvordan den legger segfor skur. Ramma er hengslet, menkan heves og senkes i skråstillingmed et toppstag til ramma. Dettekan han styre med en fotpedal.Med et grep i toppen av stokkengår det lett å justere plasseringen.Langs hele sagbenken er det hengtopp en vaier som kan rykkes i for åstoppe saga. Den går rett til hovedsikringen,og stopper da både sagog hydrauliske funksjoner.Det inneholder Vollmer slipeautomatog Jonsered slipeautomatfor freser og mindre blad. Hanhar profilslipemaskin slik at hankan levere spesialprofiler. Detteer etterspurt når det gjelderrestaurering av gamle hus der enønsker å kopiere opprinneligeprofiler.KLEMHJUL: Tore Kyllingmo har bygdsin egen løsning med klemhjul.Slipeverksted og høvleriHøvleriet er i en egen bygning somogså inneholdt et lite håndlagerfor høvellast og et ganske stortslipeverksted. Lokalet er isolert ogkan varmes opp om vinteren.Selve høvellinja bestod av ei Jajodkløyvsag og en Haller molding. Deter i hovedsak panel, litt listverksamt kledning som er produktene.Slipeverkstedet er helt komplettsom for et større sagbruk.VIPPEARM: Vippearmen har hydrauliskstyring fra sagplassen. Et toppstag erskult på fotoet, men sørger for hev ogsenk.www.sag.no 17

SagbladetRiktig trelast kommer frabygdesageneVindskibord i hele lengder,og med bredde til å fåkopiert gammelt treverk,er gode eksempler på hvabygdesagene kan skaffetil restaureringsoppdrag.- Nytten av å kontaktebygdesager er stor. Slikoppsummerte fagfolkbåde fra arkitekturmiljøerog byggmestere under ettemamøte i Moss.Tekst og foto: Per Øyvind BergFagkvelden i Moss rettet seg motde utfordringene flere byggmesteremøter i oppdragene påeldre hus. Denne bygningsmassenstår for en stor andel av oppdragene,men skiller seg ut ved athver bygning har sin egenart i stilog materialer, enten det er mur,maling, glass eller treverk som måerstattes. Å finne riktig materialeog metode betyr mye for å sikregode løsninger.Store behov i ØstfoldStiftelsen Bygg og Bevar stod somarrangør av fagkvelden, og dagligleder Sigrid Murud la fram noentall for Østfold:-Fylket har 330 freda bygninger,i tillegg har vi et stort antall eldrebygninger med kulturverdieretter SEFRAK-registreringene. Vikan slå fast et skrikende behovfor restaurering av disse, av fleregrunner. For det første har de enkulturhistorisk verdi gjennom alder,stil, hva de har vært brukt til ogannen historikk. Men de er ogsåen bygningsmasse som får merog mer interesse ved omsetning,særlig som boliger. I meglerspråketheter det sjarm og sjel, hun. Hunnevnte også at det nå arbeidesmed å reviderte energikravene ibygningsforskriftene som gjelderfor restauring. Slik energikravenehar blitt satt fram, har de vært tilstort bry for å restaurere bygningerriktig, særlig der kommunene harlagt seg på en streng håndhevingav reglene.STIL: Krav til riktige dimensjoner når treverk må byttes ut, lar seg skaffe frabygdesager. Møtet i Østfold ga honnør til det bygdeagene kan levere og pektepå at mange sageiere sitter med kunnskap om restaurering som byggefirmaenemangler.Erfaringer fra DrøbakInteressen for å restaurere er delav en trend. I Drøbak kom enlignende bølge da yngre boligeierepå 1970-tallet tok fatt påen rekke eldre hus i småbyen. Ennøkkelperson i dette var byggmesterPer Willy Færgestad, som nåer ansatt ved Follo museum. Han lafram noen erfaringer fra kontaktmed byggmestere i regionen:-Tømrerfirmaene har gjennomgåttet generasjonsskifte. Mangehåndverkere er for unge til å hafunnet løsninger sammen medeldre erfarne byggmestere. Et sliksamarbeid ville overlevert mye omhåndverksteknikker, materialerog typiske lokale trekk ibygningsmassen. Jeg vil anbefalebyggmestere å kontaktefylkeskonservatorer og vernemyndigheter,som sitter på myekunnskap. Dessuten tilbyr vi kursfra i høst, som er svært praktisklagt opp for dem som driver etfirma, sa han.Oppgangssagene sattestandarden-Riktige dimensjoner på trelaster mangelvare på modernebyggevareutsalg. For å erstattetreverk fra tida før ca 1850 trengsofte en dimensjon på 5/4 tommstykkelse, som går igjen i blantannet panel og kledning. Ettermin erfaring er dette den tynnestedimensjonen som var vanlig påbord fra oppgangssagenes tid. Fra18Forum for norske bygdesager

Sagbladettida etter, da sirkelsagene overtokfor fullt, er det 1 tomms tykkelsepå mye av trelasten. Jeg har lagtinn forespørsler på bygdesageneshjemmeside og fått tak i det jegtrenger, sa byggmester SindreSandberg. Flere trakk også framsom muligheten til å skaffe langelengder av bord til blant annetvindskier som en god grunn til åkontakte bygdesagene. Det varogså en klar oppfatning av hvaslags treslag som trengs: Gran erdet som gjelder på gamle hus iØstfold.Prisløft er nødvendigFra Norsk Bygdesagforeningble det vist til de mulighetenemange medlemmer tilbyr med åkunne kopiere panel og listverki ulike profiler, og til de aktuellenettsidene for bygdesager. Østfoldhar egen nettside. Tor Lund,Høvlerilåven, viste til at det trengstid for en rekke bestillinger avtrelast til eldre hus, fordi en eravhengig av skogbrukets logistikk.Thor Hesleskaug, godt hjulpet avHåkon Due fra Fange sag, la framtydelige eksempler på hvordanprisbildet på tømmer og trelast harstått stille i forhold til andre priseri samfunnet, og ga klare anslagpå hva trelast med ekstra krav tilkvalitet og spesialmål må prisestil. I møtet viste flere byggmesterevilje til å forklare fordelene med åbruke trelast med riktig kvalitet ogdimensjon overfor oppdragsgivere.Bygg og Bevar - nettsted forbygningskunnskapBygg og Bevar er et nettsted fordeg som bor i - eller jobber medgamle hus. Her finner du tips,håndverkere og produkter. Byggog Bevar er et samarbeid mellomMiljøverndepartementet ogByggenæringens Landsforening.Kontorsted er Majorstuen, Oslo.Registrer degFor mange bygdesager bør detvære interessant å registrere segsom bedrift med kunnskap omrestaurering. Det er lagt opptil en enkel registrering, medvekt på referanser til hva du harlevert av produkter eller ståttfor av håndverk. Her teller bådebeskrivelser og foto.Mer er å finne på http://www.byggogbevar.no/ Pris forregistrering i Bygg og Bevar er950,- kr pr. år.Er du usikker på om sagbruksforsikringen diner dyr eller dårlig tilpasset dine behov?Hos oss kan du forsikre:• Næringsbygg • Eiendeler • Driftstap • Ansvar• Arbeidsmaskin • Firmabil • YrkesskadeSagbrukspakken er utviklet i samarbeid med NorskBygdesagforening og medlemmer får 10% rabattpå forsikringen. Ta kontakt med Skogbrand påtelefon: 23 35 65 00 for mer informasjon.skogbrand_annonse_sag_a5_f.indd 1 18.06.12 14.26www.sag.no 19

Annonsewww.sag.noNYTT I NORGE!Tenker du Bandsag?Ny type bandsag i Norge,meget hyggelig pris og topp kvalitet.Kan sage stokker opp mot 1,5m i diameter!For mer informasjon ta kontakt medMebor Norge AStlf. 995 46567 eller 952 27691Saga kan sees på Løten Bygdesag ASTITAN HKEStrammeverktøy for stålbånd!Fordeler:• Enkel strapping• Robust• Lang levetid• Det letteste verktøyet i sin klasseKampanjeprisGjelder t.o.m. august 2012Kr 4 950.- eks. mva.Buland Merkesystemer ASMobil: +47 9019 6390E-post: post@buland.nowww.buland.no20Forum for norske bygdesager

BransjenyttVil bli breiere – medlekter– Vi begynner å se lys i tunnelenfor sagbrukene, sier HåkanSvensson, daglig leder av SödraTimber. Södra satser tolv millionerkroner i sagbruket i Långasjö ogti millioner i Mönsterås. Måleter økt produksjon og videreforedlingi egen regi. På det enesagbruket blir det oppgraderingav innmatingen til den grovebandsaglinjen. Ellers er det bestemtå forbedre anlegget for å lagepellets av kutterspon. Her vil detogså bli å kjøpe inn spon fra andreaktører. På det andre sagbruket vilen øke produksjonen av lekter.– Vi skal bli breiere, og gjøremer videreforedling. Det harvært litt for mye fokus påkonstruksjonsvirke hittil, sier HåkanSvensson. Kilde: www.atl.nu/skog30 etasjer for trehus-Det er tvingende nødvendig åbruke tre, og forkaste stål ogbetong tilfordel for tre,mener dencanadiskearkitektenMichael Green.Han er medi en gruppearkitekter somtar sterkt tilorde for mermiljøvennligematerialer. Nåplanleggerhan å byggeet 30 etasjershøyhus iVancouver medtre som detprimære byggemateriale.-I lang tid hardet ikke værtgrunn til åutfordre stålog betong somførstevalg tilhøye bygninger.Men klimaendringene krever atdet gjøres noe, sier Green i et sitatpå nettstedet www.trae.dk I sakenfremhever han massivtre, som stortsett har alle ønskelige egenskaper,med for eksempel holdbarhet,motstand mot vanninntrengingog brann.30 meter vogntogI et treårig svensk prosjekt har entømmerbil kjørt med fire tømmerlengderpå bil og tilhengere. I enlengde på Med en lengde 30meter og 90 tonns vekt, har enVolvo lastebil med 11 akslerkjørt 80 000 mil. – Minus 20prosent ”all included!”, uttalteprosjektlederen om redusertetransportkostnader i vinter. CO2-utslippene er redusert like mye.Et liknende prosjekt har samtidigpågått med 25 meters biler, sommed ni i stedet for sju aksler, som erdet vanlige, har kunnet ta mer last.To slike biler har vist at noe størrelass gir miljøgevinster og innspartekostnader på 10 prosent, skriver ATL.Høring til strategiStrategien for skog- og tresektoreni Hedmark og Oppland 2013-2016er ute til høring. Hedmark ogOppland står for 40 % av landetsavvirkning og verdiskaping innenskogbruk. Skog- og trenæringenebidrar til arbeidsplasser og lokalverdiskaping. Samtidig skalnæringene bidra til å løse viktigesamfunnsoppgaver innen miljøog klima. Strategien er sendtpå høring, med frist 15. august2012. Endelig forslag til strategiskal legges frem for behandling ifelles fylkesting for Hedmark ogOppland i oktober 2012. Mer påFylkesmennenes hjemmesider.Stortingsmelding ombyggeskikkStortingsmelding 28 er den førstesom omhandler bygningspolitikk,og med denne vil Regjerningensette fokus på en næring somomsatte for 600 milliarder kroneri 2011, ifølge statsråd Liv SigneNavarsete. Norske ArkitektersLandsforbund betegner stortingsmeldingensom historisk på sinnettside. Den skal bidra til øktkvalitet i det bygde miljøet,og har grunnpilarene: Miljø,forenkling og kompetanse. Iet intervju med statsråden iArkitektnytt, legger hun mest vektpå forenkling, som skal frigjøre30 prosent av kommunenessaksbehandlingskapasitet. Detteskal de gjøre ved å frita en delenklere tiltak fra søknadsplikt.Kurs i HedmarkSeptember og oktober månedbyr på aktuelle kurstilbud fortrebedrifter i Hedmark. De flesteer lagt til tida før elgjakta, etvelkjent tidsskille for mange i dettefylket. Her tilbys blant annet kursi Excel-programmet for bedrifter,resertifiseringskurs for varmearbeider, for truckkjøring og forpersonløfter. Mer om kursene er ålese på www.tretorget.nowww.sag.no 21

Bygdesagenes leverandørguideIsvik, 5574 SkjoldTelf. 992 64 050 • e-post: post@dagslandmiljo.nowww.dagslandmiljo.noKvarnstrands Verktøy Norge ASTlf 62 54 06 50 - Fax 62 54 06 51www.kvarnstrands.noSagtomta2337 TangenTlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59Mob.: 911 83 655www.teroteknisk.noTeroTeknisk Service asKontakt i Glommen: Rolf MaartmannTlf.: +47 917 26 975 • e-post: rm@glommen.skog.noTlf. 450 39 404 • www.miljosaga.noHegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf.: 33 16 56 50 e-post: info@fonhus.no www.fonhus.no Lieds Verktøy ASPostboks 8040 Spjelkavik, 6022 ÅlesundTlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01www.lieds.no e-post: post@lieds.no - En stokklengdeforanKjøsnes Maskin SAGTEKNIKKArn Olav Kjøsnes Ing. Carl H. Svendsen7580 Selbu Reistad-SenteretTlf.: 915 97 357 3425 REISTADFax: 73 81 60 49 Tlf.: 952 37 460Fax: 32 84 23 31Telf. 62 82 15 55 • Fax. 62 82 15 50e-post: info@se-saws.no • www.se-saws.noLedende leverandør avsagbruksmaskiner !Tlf: 62 58 53 33 - Fax: 62 57 30 17www.stridsberg.nowww.sag.no 23