TBS. Grunnlag ytre lynvern - OBO Bettermann

obo.betterman.com
  • No tags were found...

TBS. Grunnlag ytre lynvern - OBO Bettermann

Utfordringen:Enorme skader som følge av ca. 2,5 mill lyn*i Tyskland pr. år.Tordenvær har alltid vært ett fasinerende naturfenomen.Sam tidig utgjør det en fare for menneskene og deresomgivelser som ikke må under vurderes. For skjeller i denelektriske lad ningen mellom sky er eller deler av skyer ogjorden sørger særlig i som mer måned ene juli og augustfor dan nelsen av uværs fronter. De lynene vi ser, bestårfor det meste av en negativ strøm som går fra skyene tiljorden. Hvis en bygning rammes av et lyn, så varmerlyn strømmen opp både nedslagspunktet og byggmaterialer.Dermed oppstår det en betydelig brannfare. ITysk land forårsaker lyn nedslag hvert år skader som be -løper seg til flere hundre millioner euro. Fag- og forskrifts -messige installerte lyn vernanlegg gir effektiv be skyttelsemot direkte lyn nedslag.* Kilde: www.blids.de1maks. I imp 200 000 A111253243152 TBS


Løsningen:DIN/VDE-samsvarende lynvern fra OBO.Oppgaven til et lynvern system er å fange opp alle lyn -ned slag i et byg ningsanlegg. Lyn strømmen må fangesinn ved ned slags punktet, avledes til jord og fordeles ibakken. I den sammen hengen gjelder det å mot arbeidetermiske, mekaniske og elek triske effekter som kan forårsakeskader på bygnings anlegget eller på men neskersom følge av farlige be rørings- eller skritt spenningerinne i bygningen.Et lyn vern system kan deles inn i:Ytre lynvern:123FanganordningAvledningJordingsanleggIndre lynvern:45LynvernpotensialutjevningSkilleavstandTBS 153


Grunnleggende kunnskap for ytre lynvern:Standarder, lynvernklasser, kontrollklasser og materialerBasisen for arbeidet ditt:De siste standardeneFra og med oktober 2006 gjelderstan dardserien DIN VDE 0185-305del 1 til del 4 som grunn lag for lynverngene relt sett. Standardserien0185-305 er inndelt som vist i ta bell1. Ved plan legging og realisering avlyn vern systemer er framfor alt del 3 -vern av bygnings anlegg og personer- meget viktig, fordi den beskrivergrunn laget for det ytre lyn vernet ihenhold til de anerkjente regleneinnenfor tekno logien på en bruker -vennlig måte.Den er inndelt i følgende avsnitt: Beskyttelsestiltak Lynvern for spesiellebygningsanlegg Testing og vedlikehold av lynvernsystemerog opprettelse Reparasjon og kontroll avlynvernsystemerLynvernklasserog inndelingFør man begynner å planlegge etlyn vernsystem, må objektet somskal beskyttes, plasseres i en av defire lyn vernklassene. Lynvern klasse Ier med sine 90 pro sent effektivitetdefinert som den mest virksomme,mens lyn vern klasse IV med 78 prosenthar lavest effektivitet (se tabellenrisiko parametere). Utgiftene vedå bygge et ly vern system (f. eks.maske avstand, beskyttelsesvinkel,avstander mellom avledere) er høyerefor anlegg i lynvernklasse I ennfor lynvernklasse IV.Den aktuelle lynvernklassen kommerman fram til ved å vurdere ska de -risikoen iht. VDE 0185-305-2 (IEC62305-2), med mindre den er fast -lagt i for skrifter. En annen mulighetfor å be stemme lyn vernklassen erbeskrevet i retnings linje VdS 2010(Risiko orientert lyn- og over -spenningsvern), som er utgitt avGesamt verband der Deutschen Versicherungswirtschaft e. V. (GDV).Du kan få mer informasjon påwww.vds.de, via OBOs service -telefon 64802220 eller påwww.obo-bettermann.deDel 1Del 2Del 3Del 4Generelle prinsipperRisikostyring, vurdering av skaderisiko for bygningsanleggBeskyttelse av bygningsanlegg og personerBeskyttelse av elektriske og elektroniske systemer i bygningsanleggKlassifisering iht. standardserien DIN VDE 0185-305 (IEC 62305)LynvernklasseLynstrømspissverdimin.Lynstrømspissverdimaks.Sannsynlighetfor oppfangingI 3 kA 200 kA 98 %II 5 kA 150 kA 95 %III 10 kA 100 kA 88 %IV 16 kA 100 kA 78 %Risikoparameter avhengig av lynvernklasseBruksområdeEx-områder i indistri og kjemisk virksomhet 2Datasentraler, militære områder, kjernekraftverk 1Solenergianlegg > 10 kW 3Museer, skoler, hoteller med mer enn 60 senger 3Lynvernklasseanbefalingbasert på retningslinjenVdS 2010Sykehus, kirker, lagere, forsamlings hus for merenn hhv. 100 og 200 personerOffentlige bygg, kjøpesentre, kontorogbankbygg med over 2000 kvm grunnflateBoligblokker med over 20 leiligheter, høyhus påover 22 m333Lynvernklasseinndeling etter bygningstype154 TBS


Materialkombinasjoner: ++ anbefales, O mulig, - anbefales ikkeMaterialeStål varmforsinket(FT)Aluminium(Alu)Kobber(Cu)Spesialstål(VA)Stål varmforsinket (FT) ++ O – OAluminium (Alu)O ++ – OKobber (Cu) – – ++ OSpesialstål (VA)O O O ++MaterialerI ytre lynvern brukes fortrinnsvis følgendematerialer: varmforsinket stål,rustfritt stål (VA), kobber, aluminium.Materialer: Eksempel rundleder 8 mmog Vario hurtigforbinder type 249i stål (FT), stål (VA), kobber og aluminiumKorrosjonDet oppstår korrosjonsfare særligved forbindelser av forskjelligematerial er. Derfor skal det ikke montereskobberdeler over forsinkedeoverflater eller over alu mini um deler,fordi kobberpartikler som fraktesned med regn eller andre ytrepåvirkninger kan havne på de forsinkedeoverflatene. I tillegg oppstår detet galvanisk element, som fører tilhurtigere korrodering av kontaktflaten.Som du ser nedenfor, er det korrosjonpå forbindelsen av kobber påvannrøret av stål. Forbindelsen kandermed løsne. Hvis man ikke kommerunna en for bind else mellom toulike materialer som ikke anbefales,kan man bruke tometall-for bindere. Ieksemplet nedenfor ser du to metallforbindere brukt på en tak renne avkobber som en rundleder av alu -minium er koblet til. Punkter med øktkorro sjons fare, som innførings -punkter i betongen eller i bakken,må være i korrosjons beskyttet utførelse.På for bind elses punkter i jordenbrukes et egnet belegg som korro -sjons beskyttelse. Alu minium måikke legges rett på (uten mellomrom),i eller under murpuss, mørtel ellerbetong, og heller ikke legges underjorden – de mulige konsekvenseneser du i eksempelet nedenfor tilhøyre.I tabellen »Materialkom bi na sjo ner«vises en evaluering av mulige metall -kombi na sjoner med hensyn til kon -takt korrosjon i luft.Feil installasjonKorrodert forbindelse grunnetforskjellige materialerKorrekt installasjonmed tometall-forbinder (alu/kobber)Feil installasjonKorrodert aluminiumleder grunnetåpen strekking på veggTBS 155


Grunnleggende kunnskap for ytre lynvern:Kontroll av lynvernanlegg, komponenter som skal testesTesting av lynvernanleggLynvernanlegg bør, også etter overleveringstesting,kontrolleres jevnligmed henblikk på funksjons dyktighetfor å oppdage eventuelle manglerog eventuelt iverksette utbedrings -tiltak. Testingen omfatter kontroll avde tekniske grunn la gene samt visuellkontroll og mål ing av lynvernsystemet.Tabellen viser inter vallenemellom de periodiske kontrol lene.LynvernklasseIntervall mellomde fullstendige testeneIntervall mellomvisuelle kontroller avbygningsanleggI og II 2 år 1 årIII og IV 4 år 2 årIntervall mellom periodiske kontrollerMerk:Kritiske anlegg (f.eks. EX-anlegg) skal testes årlig.Måling av jordingsmotstandenMåling av overspenningsavledere156 TBS


Kontroll av alle underlag og dokumentasjoner, herunder samsvar med standarder.Den generelle tilstanden til fang- og avlederanordninger, samt alle forbindelseskomponenter(ingen løse forbindelser), kontroller gjennomgangsmotstandene.Testing av jordingsanlegget og jordingsmotstanden inkl. overganger og forbindelser.Testing av indre lynvern inkl. overspenningsavledere og sikringer.Generell vurdering av korrosjonstilstanden.At kablene i LPS og alle komponentene sitter godt.Dokumentasjon av alle endringer og utvidelser i LPS, samt endringer i bygningsanlegget.Testing, kontroll og vedlikehold skalgjennomføres på grunnlag av standardenog de tekniske prinsippene iDIN VDE 0185-305. Følgendepunkter må iakttas: Test ingenomfatter også kon troll av det indrelynvernet. Til dette hører også kontrollav lynvernpotensialutligningenog de tilkoblede lyn- og over -spenningsavlederne.En test rapport eller loggbok skalføres som doku mentasjon på utførtetester og vedlike hold av lyn vern -systemer, og rapporten eller loggbokenskal føres for hver testing oghvert ved likehold.testklasseTestet med3x I imp 100 kA(10/350)3x I imp 50 kA(10/350)BruksområdeFangspissFlere avlederesom lynstrømmen kan fordeleseg over(min. 2 avledere)Forbindelser(lynvernkomponenter som testes)Komponenter til lyn vern anlegg vartidligere definert iht. standard serienDIN 48801 til DIN 48852. Det var dakompo nentenes mål som stod i for -grunnen. Fra og med august 1999gjelder EN 50164-1 (DIN/VDE 0185del 201), som danner grunnlaget fortesting av forbind elses komponenter.Etter en kondisjonerings fase påtotalt 10 dager blir komponentenebelastet med tre støt strømmer (setabellen til venstre).Testklasser for forbindelseskomponenterTBS 157


Grunnleggende kunnskap for ytre lynvern:SkilleavstandAlle metalldeler i en byg ning, samtelektrisk drevne enheter og tilførselsledningenederes må innbefattesi lynvernsystemet. Dette er nødvendigfor å unngå farlig gnist -dannelse mellom fang an ordningenog avlederne på den ene siden ogbygningens metall deler og elektriskeapparater på den andre.SkilleavstandHvis det er tilstrekkelig avstandmellom lederen som lynstrømmenledes gjennom, og bygnings deleneav metall, så er det så å si ingen farefor gnistdannelser. Denne av standenkalles skilleavstand (s). På side 121er det beskrevet hvordan manberegn er denne skille avstanden.Komponenter med direkte forbindelsetil lynvernanleggetInne i bygninger med sammenhengendearmerte veg ger og tak ellermed sammenhengende metall -fasader og metall tak er det ikkenødvendig å overholde en skille -avstand. Metall deler som ikke harledende for bindelser til bygningensom skal beskyttes, og som er plassertmindre enn en meter fra lederentil det ytre lyn vernet, må koblesdirekte til lynvernanlegget. Eksemplerer metallgitre, dører, rør (medikke-brennbart/-eksplosivt innhold),fasade elementer osv.SituasjonLøsningMetallkonstruksjoner som gitre, vinduer, dører, rør(med ikke-brennbart/eksplosivt innhold) eller fasadeelementer,uten ledende fort settelse inn i bygningen.Lynvernanlegget forbindes medmetallkomponentene.Klimaanlegg, solenergianlegg,elektriske sensorer/aktorer eller metallventilasjonsrørmed ledende fortsettelseinn i bygningen.Isolering vha. skilleavstand(se også eksempler på denne dobbeltsiden)sFeil installasjonSkilleavstand s er ikke overholdt – tilkobling via skillegnistgaper ikke tillatt, belysningen må plasseres innenfor fangområdettil en fangstang.Korrekt skilleavstand s mellom avlederanordning og overvåkningskamera158 TBS


Beregning av skilleavstanden iht. VDE 0185-305-3Formelen for beregning er som følger:s = k ik ck mL(m)Trinn 1:Finn ut verdien av koeeffisienten k ik i er avhengig av beskyttelsesklassen som er valgt forlyn vern systemet.Trinn 3:Finn ut verdien av koeeffisienten k mk m er avhengig av materialet i den elektriske isolasjonen.Trinn 4:Beskyttelsesklassek iMaterialek mI 0,08II 0,06III, IV 0,04Trinn 2:Finn ut verdien av koeeffisienten k c(forenklet system) k c er avhengig av lynstrømmen somgår i avlederne.Luft 1Betong, tegl 0,5Finn ut verdien av LL er lengden på linjen som går parallelt fra der skilleavstandens skal beregnes for, til nærmeste punkt i poten -sial utligningen.Antallavledere nType AJordingType BJording1 1 1Et eksempel: Bygninger med mer enn 4 avledere Lynvernklasse III L = 10 m lengde k i = 0,06 m k m = betong, tegl = 0,52 0,66 0,5 ...13 og mer 0,44 0,25 ... 0,5Skille av stand = 0,6 mIsolerstenger fra s.191ssKorrekt skilleavstand s mellom fanganordning og SAT-anleggKorrekt skilleavstand smellom fanganordning og pipe i spesialstålTBS159

More magazines by this user
Similar magazines