Temahefte 4 - Sjøfartsdirektoratet

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 3S T YRINGSREGLENESjøveisreglene har blant annet regler som regulerer hvordan fartøyer skalstyre i forhold til hverandre når det er fare for sammenstøt. Du skal tydeligog i god tid vise hva du har til hensikt å gjøre. I tråd med god sjømannstradisjonskal du passere i trygg avstand aktenfor den båten du har vikepliktfor. Har du forkjørsrett i en situasjon der du er på kollisjonskurs, skal dubeholde kurs og fart, men følge godt med hele tiden. Skulle den situasjonenoppstå at den som har vikeplikt ikke overholder plikten, skal du selv vikefor å unngå sammenstøt.DE VIKTIGSTE PRINSIPPENE FORSTYRING OG SEILAS ER vikeplikt for båter som kommer frastyrbord vikeplikt for båter du innhenter motorbåter har vikeplikt for seilbåter fritidsbåter har vikeplikt for nyttefartøyerVIK FOR BÅTER FRA STYRBORDVIS TYDELIG HVA DU VIL GJØREEnhver manøver for å unngå sammenstøtskal være markert, utføres i god tid ogvære i samsvar med godt sjømannskap.HOLD STØ KURS OGFART HVIS DU IKKE SKAL VIKENår det ene av to båter skal vike, skal denandre båten holde stø kurs og fart.Dersom det viser seg at den ene båtenikke overholder vikeplikten, skal båtenmed forkjørsrett allikevel gjøre sitt for åunngå sammenstøt.Når to motorbåter styrer kurser som skjærerhverandre og det er fare for sammenstøt,skal den båten vike som har denandre på sin styrbord side.MOTORBÅT VIKER FOR SEILBÅTHOLD TRYGG AVSTANDEn manøver for å unngå sammenstøt skalutføres slik at den andre båten passerespå trygg avstand. Eventuelt må man slakkefarten eller stoppe for å unngå farligesituasjoner.VIKEREGLERFOR MOTORBÅTERHOLD TIL STYRBORD FOR MØTENDE BÅTNår to motorbåter styrer mot hverandre,skal begge vike litt til styrbord i god tid.Båtene vil da passere hverandre påbabord side.Når en seilbåt som bruker seil som fremkomstmiddelog en motorbåt styrer slik atdet er fare for sammenstøt, skal motorbåtenvike. Dette gjelder ikke når seilbåteninnhenter.

4T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A SVIKEREGLERMELLOM SEILBÅTERSEILBÅT MED VINDEN INN FRABABORD VIKER FOR SEILBÅT MEDVINDEN INN FRA STYRBORDANDRE VIKEREGLERINNHENTENDE BÅT VIKERFOR BÅT SOM BLIR INNHENTETNår to seilbåter får vinden inn på forskjelligside, skal den som får vinden inn frababord side vike for den andre.LO BÅT VIKER FOR LE BÅTEn båt som tar igjen en annen båt, skalvike for den som blir tatt igjen. Dette gjelderogså for en seilbåt som tar igjen enmotorbåt. Hvis du må forbi, skal du passerepå den siden som er lengst bort fraannen trafikk eller land. Er du i tvil om duer innhentende eller ikke, skal du gå utfra at du er det.HOLD GOD AVSTAND TIL NYTTETRAFIKKFritidsbåter skal holde av veien og vikefor større fartøyer og nyttetrafikk.HOLD TIL STYRBORD I TRANG LEDEn båt som seiler i en trang lei, skal holdetil styrbord, så nær leias yttergrense sommulig, når det lar seg gjøre uten fare.Når to seilbåter har vinden inn fra sammeside, skal båten som er til lovart ("nærmest"vinden) vike for den andre. Ta ikkevinden fra andre seilere. Disse reglenegjelder også for brettseilere.Seilbåter og andre båter under 20 meter,skal ikke sjenere gjennomfarten for enstor båt som må holde stø kurs for åkunne gå sikkert i en trang lei eller ettrangt løp. Et fartøy som holder på medfiske, skal ikke sjenere gjennomfarten foren hvilken som helst annen båt som går ien trang lei eller et trangt løp.HOLD GOD AVSTAND TIL BÅTERSOM IKKE KAN MANØVRERE NORMALTBåde motorbåter og seilbåter skal vike forbåter som fisker, som ikke er under kommandoeller som har begrenset evne til åmanøvrere.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 7S PESIALLYS OG DAGSIGNALERSpesiallys og dagsignaler brukes av fartøyer det er noe spesielt med. På denmåten viser båtene deg hvem de er og hva de gjør. Disse lysene og signaleneer et tegn til andre fartøyer om at de skal holde god avstand.En tommelfingerregel sier at jo flere lys etfartøy viser, desto viktigere er det at småbåteneholder seg på avstand. Møter du etfartøy som har mange lanterner, skal dusom fritidsbåtfører vike og holde godavstand.FARTØY TIL ANKERSAnkerlys og ankersignal viser at fartøyeter fast i sjøbunnen og derfor ute av standtil å flytte seg.Fartøy som ligger til ankers, skal ha enhvit, rundtlysende ankerlanterne. Fartøyover 50 meter skal ha to ankerlanterner,en forut og en akterut.Dagsignalet er en svart kule (ankerkule).Mindre fartøyer som fisker med garn, kanogså bruke ankerkula.Et fartøy som av en eller annen uforutsettgrunn ikke lenger kan manøvreres skikkelig,for eksempel grunnet feil ved roreller maskineri, sies å være i en ikkeunder-kommando-situasjon.Slike fartøyskal ha to røde, rundtlysende lanternerplassert over hverandre. Fartøy under 12meter trenger ikke nødvendigvis å brukeikke-under-kommando-lys. Dagsignalet erto svarte kuler over hverandre.DYPTGÅENDE FARTØYFartøy som på grunn av sitt dyptgåendevanskelig kan avvike fra kursen, skal føretre røde, rundtlysende topplanterner.Dagsignalet er en sylinder.FROSKEMANN ELLER DYKKERFartøy under 7 meter som ligger utenfortrafikkert farvann, trenger ikke ankerlys.Det kan være fornuftig å sette på refleksstriperslik at andre kan oppdage degmed lyskaster.IKKE-UNDER-KOMMANDOEt fartøy som er base for froskemenn ellerdykkere, bruker dagsignalflagget A, somer blått og hvitt. Større fartøy bruker i tilleggtre signalfigurer loddrett over hverandre:En kule øverst, en kjegle i midtenog en kule nederst. Nattsignalet er trerundtlysende lanterner, der den øverste errød, den midterste hvit og den nederste rød.

8T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A SFARTØYER MEDBEGRENSET EVNE TIL Å MANØVREREFartøyer som har redusert manøvreringsmulighetkan vise dette ved å bruke dagsignalet(kule, kjegle, kule) og nattsignalet(tre rundtlysende lanterner; rød, hvit,rød). Når du møter fartøy med dette signalet,må du holde god avstand.MOTORSEILERSeilfartøy som går med motoren i gang ogseilene oppe, betraktes som motorfartøy,og skal ha lanterner som motorfartøy.Dagsignalet er en kjegleformet signalfigurmed spissen ned.SLEPINGSlepebåter skal ha ekstra gul akterlanterne(i tillegg til den ordinære) og ekstratopplanterne(r). Antallet er avhengig avbåtens størrelse og lengden på slepet.Slepet skal føre side- og akterlanterner.Dagsignalet for en slepebåt er en terningformetsignalfigur hvis slepet er lengreenn 200 meter.FISKEBÅTEt fartøy som fisker med trål skal vise torundtlysende lanterner; grønn over hvit.Når det gjør fart gjennom vannet skal detogså vise side- og akterlanterner. Fartøyover 50 meter skal i tillegg vise topplanterne.Et fartøy som fisker, men som ikke brukertrål, skal vise to rundtlysende lanterner;rød over hvit. Når det gjør fart gjennomvannet skal det også vise side- og akterlanterner.Dersom det er redskap ute somstrekker seg over 150 meter i vannrettretning fra fartøyet, skal det også være enrundtlysende lanterne med hvitt lys elleren kjegle med spissen opp i retning redskapet.Dagsignalet for begge kategorier er tokjegler over hverandre med spisssenesammen.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S9S JØMERKESYSTEMETNorge bruker et internasjonalt sjømerkesystem. Hold utkikk etter alle slagsmerker, staker, faste sjømerker ol. som markerer hindringer for eller reguleringerav skipsfarten. Du må aldri passere et sjømerke før du har kontrollerti sjøkartet hvorfor det står der.SIDEAVMERKING (LATERALMERKER)SENTERLEDSMERKERBabordStyrbordPå nyere sjøkart er leias hovedretningmerket med en pil med en grønn og enrød runding på henholdsvis høyre ogvenstre side. I Norge vil man i praksisvanligvis oppleve at hovedretningen gårnordover og inn mot havner, men kontrolleralltid med kartet. Når man seilermed leias hovedretning, skal man hagrønne merker på styrbord side og rødemerker på babord side. De grønne merkeneer spisse på toppen, mens de rødeer butte. Uavhengig av om man seilermed eller mot hovedretningen, skal manholde seg mest mulig til styrbord i leia.Senterledsmerkene viser at det er seilbartfarvann rundt hele merket, men markererikke farer. De markerer oftest midten aven kanal eller de brukes som landkjenningsmerke.SPESIALMERKERHvitt lys medkaraktereneIsoOc ellerLFI 10sMIDTGRUNNEMERKERF.eks rekreasjonsområderHvitt lys medkarakterenFI (2)Midtgrunnemerkene markerer frittliggendegrunner og farer der det er seilbartpå alle sider, men du må ikke gå for nær.Slike merker har ikke først og fremstbetydning for navigasjonen. De brukes til åmarkere for eksempel rekreasjonsområder.

10T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A SJERNSTENGERJernstenger markerer (skvalpe)skjær ellergrunner, og dersom disse har en fløy ellertoppmerke, viser dette merket retningenmot dypt farvann.VARDER OG BÅKERDisse merkene er plassert på land og kanbenyttes som landkjenningsmerker. Noenbåker står på skvalpeskjær og har toppmerkesom peker mot sikkert farvann.KOMPASSAVMERKING(KARDINALMERKER)Nord-, øst-, sør- og vest-merkene stårplassert på en av sidene av en fare ogviser at den største dybden i området erpå den anviste siden av merket.Bruk klokka som huskeregel: Østmerket har tre blink, sørmerket har seks blinkpluss et langblink og vestmerket har ni blink. Nordmerket har kontinuerligraske blink.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 11F YR OG LYKTERYtterst mot havet har Kystverket en rekke store fyrstasjoner, som har tiloppgave å vise vei inn til de viktigste havnene langs kysten. I skipsleia erdet mindre anlegg - leifyr eller lykter - som ved hjelp av hvite, grønne ogrøde sektorer viser vei mellom holmer og skjær. De store kystfyrene harsom oftest et høyt plassert hvitt lys mot havet fordi dette lyset rekkerlengst. Kystfyrene er høye bygninger, slik at lyset skal rekke langt.FYRKARAKTERERAlle fyrstasjoner og fyrlykter har en spesiellmåte å lyse på - en fyrkarakter.Fyrkarakteren er alltid vist på sjøkartet. Itrange farvann kan det ofte være vanskeligå finne den på kartet, men du finnerden hvis du leter litt.Dersom fyret har flere mørkeperioder, vilantallet mørkeperioder stå i parentes: "Oc(2)" - fast lys med to mørkeperioder.Fyrkarakterene kan deles inn i tre hovedgrupper:Okkulterende fyrFyr med lange perioder med lys og korteremørkeperioder kalles okkulterendefyr. På sjøkartet står det "Oc" eller "Occ".FargeHVITRØDGRØNNGULORANSJEKodeWRGYOROVERSIKT OVER ULIKE FYRKARAKTERInternasjonal LyskarakterenLyskarakter forkortelse skjematisk framstiltFASTFOKKULTERENDEOcGRUPPE OKKULTERENDE Oc (2)ISOFASEIsoBLINKFlLANGBLINKLFl 10sGRUPPEBLINK Fl (3)HURTIGBLINKQGRUPPE HURTIGBLINK Q (3) 10sAVBRUTT HURTIGBLINK IQRASK HURTIGBLINKVQGRUPPE RASK HURTIGBLINK VQ (3)AVBRUTT RASK HURTIGBLINK IVQULTRA HURTIGBLINKUQAVBRUTT ULTRA HURTIGBLINK IUQMORSEKODEMo (K)FAST MED BLINKFFl 10sVEKSLENDE Al WRR WR WRW

12T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A SBlinkfyrFyr med lange mørkeperioder og korterelysperioder kalles blinkfyr. På sjøkartetstår det "Fl" (Flash) eller "Bl" (Blink).Dersom fyret har flere blink, vil antalletstå i parentes: "Fl (2)" - to blink.Isofase fyrFyr med like lange mørkeperioder og lysperioderkalles isofase fyr. På sjøkartetstår det "Iso" ("Iso" betyr "lik - like lang /like lenge").LysbøyerLysbøyer er flytebøyer utstyrt med lys.Røde bøyer lyser alltid rødt, og grønnebøyer lyser grønt. Kompassmerkene (kardinalmerkene)lyser alle hvitt, og de haren logisk karakter. Bruk klokka som huskeregel:Østmerket har tre blink, sørmerkethar seks blink pluss et langblink ogvestmerket har ni blink. Nordmerket harkontinuerlig raske blink.SKJERMING (FARGEDE SEKTORER)Kystverket bruker fargene hvitt, grønt ogrødt for å lette navigasjonen. Hovedregelener at de hvite sektorene viser hvorleia er dypest og tryggest. Allikevel må dualdri basere deg alene på de hvite sektorene.Du må alltid vite nøyaktig hvor duer og sjekke i sjøkartet om farvannet errent. Mange fyr har også en eller flererøde og/eller grønne sektorer. Ved åsammenholde lyset du ser og sjøkartet vildu finne ut hvilken vei du må styre for åkomme inn i hvit sektor.Noen ganger kan det være vanskelig åavgjøre om et fyr langt borte viser grønteller hvitt lys. En gammel regel sier at"hvis du er i tvil om fargen, så er lysetgrønt". Det hvite lyset er vanligvis så myesterkere enn det fargede at når du førstkommer inn i den hvite sektoren, er ikketvilen der lenger.Gjengitt med tillatelse 386/01 fra Statens Kartverk sjø.HVORDAN SER FYRENE UT PÅ SJØKARTET?1 Fyrlykta som markerer innseilingen til Ny-Hellesund fra vest, har to mørkeperioderhvert åttende sekund. I sjøkartet vil det derfor stå "Oc (2) 8s".2 På østsiden av Ny-Hellesund finner vi et blinkfyr på Hellersøya som gir ettgrønt blink hvert tredje sekund. På sjøkartet finner du betegnelsen "Fl G 3s".3 Like nord for denne øya finner du en fyrlykt på Herøya som er mørk i tresekunder, og som lyser like lenge. På sjøkartet finner du betegnelsen "Iso 6s".3312

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 13OVERETTLYKTERNoen ganger er farvannet så trangt at detikke er plass til sektorer for å vise leia. Islike tilfeller kan Kystverket sette opp tofyrlykter som når de er på samme linje -overett - viser sikker lei. I sjøkartene haroverettlyktene betegnelsen Lgd – LeadingLights.KAN DU STOLE PÅ AT LYKTENE VIRKER?Selv om de fleste fyrlyktene er ubemannet,er det sjelden de er ute av drift. Eventuelldriftsstans meldes over kystradiostasjonene.Skulle du selv oppdage feil eller uregelmessigheterved fyr, lykter eller sjømerker,kan du varsle om det til Kystverket ellernærmeste kystradiostasjon.VÆR NØYE MEDBESTIKKHOLDET OMNATTENNattseilas stiller ekstra strenge kravtil deg som båtfører. Du må heletiden vite hvor du befinner deg, oghva du skal se etter. Det kan derforvære greit å lage et skjema der duplotter inn hvilke fyr som skal dukkeopp, og hvilke kurser du skal styre.Gjør du det før du starter seilasen,vil gjennomføringen bli mye enklere.Du kan også sette ut kursen i selvekartet (bruke blyant og linjal for åtegne inn i kartet hvor du vil seile).Kart er forbruksmateriell som måskiftes ut fra tid til annen.

14T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A SS IGNALERINGTÅKE OG TÅKESIGNALERSeilas i tåke er en stor utfordring. Hvis dublir overrasket av tåke mens du er ute, erdet viktig at du raskest mulig blir klarover posisjonen din og tar ut kompasskursentil nærmeste sikre havn. Følg deretterså nøyaktig du kan på denne kursen,og vær ekstra forsiktig og våken for lyderfra andre båter eller fra bølgeslag. Enkeltegodt utstyrte fritidsbåter er utstyrt medradar, som kan være et godt hjelpemiddeli navigasjonen. Husk at radarseilas krevertrening, og at det kreves mye øvelse i godsikt for å kunne stole på radarbildet itåke.Alle fartøyer som er underveis i tåke skalgi et kraftig lydsignal hvert annet minuttfor å fortelle andre hvor de er. En "russeblåse"egner seg godt for å gi ditt tåkesignalhvis du ikke har et kraftig elektroniskhorn montert om bord.EKSEMPLERPÅ NØDSIGNALER Langsom og gjentatt bevegelseopp og ned med utstrakte armer Åpen flamme om bord, lag foreksempel et bål i en bøtte medtwist eller filler dyppet i olje SOS-signal (tre korte, tre lange,tre korte), bruk for eksempel enlommelykt Vedvarende signal med fløyte ellertåkesignalapparat Firkantet flagg med en kule ellernoe som ligner en kule, over ellerunder flagget Røde signalraketter, nødbluss ogrøykbokser "Mayday" i radiotelefonen Nødpeilesender Fargestoff på vannetNØDSIGNALERDet finnes en rekke fastsatte nødsignalertil sjøs. I en nødsituasjon kan du brukealle tilgjengelige midler for å påkalle oppmerksomhet.Oppfatter du et nødsignal,plikter du å hjelpe. Misbruk av nødsignalerer ulovlig.S PESIELLE FORHOLDSREGLERDu må alltid kjøre forsiktig i havneområder.Hver havn har som regel sitt egethavnereglement, og det må nøye overholdes.Det kan gjelde fartsbegrensninger,forskjellige kjøreretninger o.l. Ved overtredelseav dem kan du sette deg selv ogandre i fare. Opplysninger om havnereglementetfås ved henvendelse til detstedlige havnekontoret.Reduser farten ved passering av friarealer,badestrender og i trange farvann. Ved storfart kan båtens bølgedannelse gjøre skadepå båter som ligger fortøyd langs stranden,og ellers være til skade for badende.Du må være særlig oppmerksom påsvømmere ved slike steder, slik at de ikkeblir påkjørt og skadet eller risikerer ådrukne. Erstatningsansvar for person- ogtingskader vil kunne gjøres gjeldende.Vær også oppmerksom i områder hvor detdrives med vannskisport eller lignende.En motorbåt som passerer innenfor enavstand av 50 meter fra områder hvorbading pågår, skal ikke gå med større fartenn 5 knop. Offentlige badeplasser skalvære merket med gule merkebøyer. Ferdselinnenfor merkebøyene er ikke tillatt.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 15N AVIGASJONSHJELPEMIDLERNavigasjon er kunsten å føre en båt fra ett sted til annet. Som båtbruker erdet viktig for deg å vite hva som trengs for å bringe deg og din båt sikkertfra båthavna til bestemmelsesstedet uten å grunnstøte, og uten å komme ikonflikt med andre som ferdes til sjøs.Det viktigste for en navigatør er å kunnebruke kart, kompass, klokke og logg.Dette er enkle hjelpemidler som sjeldensvikter og som du stort sett kan stole på.I tillegg trenger navigatøren blyant og linjal(eller passer) for å kunne navigere sikkert.SJØKARTETÅ kunne lese sjøkart og sjømerker er ensentral del av det å ferdes på sjøen. Hvisdu ikke er lommekjent i et farvann, må dukunne lese et sjøkart og være i stand til åtyde sjømerkene. Begi deg ikke inn iukjent farvann uten å ha med sjøkart.En nautisk mil (1852 m) er det sammesom et breddeminutt, og breddeminuttenekan du lese av på sidene av sjøkartet.Husk at lengdeskalaen på toppenog i bunnen av kartet ikke er en nautiskmil på våre breddegrader.Sjøkartet er laget av solid papir, men børlikevel oppbevares tørt og beskyttet motdirekte sollys. Ligger kartet i sola, vil detfalme. Ha kartet på en fast plass nær styreposisjonen,brettet i et plasomslag.KARTENE STEMMERIKKE ALLTID MED TERRENGETEldre norske sjøkart er oppmålt i en tid dametoder og teknologi ikke kunne gi densamme nøyaktighet som vi kan få til i dag.Landkonturene kan enkelte steder væreDet finnes i handelen to sjøkartserier somer aktuelle for fritidsbåter. En serie bestårav oversiktskart med målestokk varierendefra 1:100 000 til 1:360 000. Den girdeg oversikt over et stort område, menhar lite detaljer. Serien brukes kun tilplanlegging for å finne distanser og kurser.Når du skal navigere i skjærgården, trengerdu kart fra hovedkartserien. Den harstort sett en målestokk på 1:50 000 og harvesentlig flere detaljer og større nøyaktighet.Serien blir også utgitt i såkalte båtsportkart,som er mer egnet til bruk i fritidsbåt.De dekker foreløpig det meste avkysten fra svenskegrensen til Smøla. Detfinnes også spesielle havnekart over allestørre havner langs kysten.

16T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A Sbasert på over hundre år gamle målinger.Hvis slike kart brukes sammen medmoderne og nøyaktige satelittmottakere(GPS), kan du i ekstreme tilfeller oppleveat for eksempel et skjærs virkelige posisjoner flere hundre meter unna den posisjonsom kartet oppgir. Man skal derforalltid forsikre seg om at båtens posisjon ikartet stemmer med terrenget rundt båten,og all navigasjon innenskjærs må foregåmed største forsiktighet og årvåkenhet.Nye norske sjøkart er basert på WGS-84,som er et koordinatsystem (datum) somer ment å bli en verdensomspennendestandard. Fortsatt finnes det kart som erbasert på andre koordinatsystemer. Dumå derfor passe på å stille inn GPS-enmed samme datum som kartet. Hvisdatum for kart og GPS ikke stemmer overens,vil du få oppgitt feil posisjon i forholdtil kartet.ELEKTRONISKE SJØKARTElektroniske sjøkart kan være et effektivthjelpemiddel for navigering av fritidsbåter.Navigasjonssystemet kan ofte koplesopp mot GPS, og dermed vil en heletiden kunne se båtens posisjon i kartet.Det er som regel også mulig å legge oppen planlagt rute i kartet slik at man rasktser om man er på riktig kurs eller ikke.MISVISNINGVinkelen mellom magnetisknord og geografisk nord)er alltid trykket på kartetElektroniske sjøkart kan være et sårbarthjelpemiddel (strømstans, brukerfeilm.v.), og må derfor kun benyttes somsupplement til papirkart.Det finnes etter hvert et betydelig utvalgav elektroniske kart. Dersom man vurdererå kjøpe slike kart, er det viktig å sjekkede ulike systemenes grad av nøyaktighet,brukervennlighet og mulighet foroppdatering.Elektroniske kart baseres under produksjonenenten på digitale kartceller franyere sjø- og landoppmålinger eller scannedepapirkart. Dersom det scannedepapirkartet er basert på en gammel ogforholdsvis unøyaktig sjø- og landoppmåling,blir naturlig nok nøyaktigheten i detelektroniske kartet tilsvarende som ipapirkartet. Slike kart krever derfor merårvåkenhet fra bruker, særlig dersom debrukes sammen med GPS (se forrigeavsnitt).Papirkartene blir etter hvert gitt ut mednye oppmålinger, og dermed vil forskjellenei nøyaktighet mellom de scannedepapirkartene og de digitale kartcelleneforsvinne.KOMPASSETKompassnåla peker alltid mot magnetisknord (nesten mot Nordpolen, men ikkehelt nøyaktig). Misvisningen (vinkelenmellom magnetisk nord og geografisknord) er alltid trykket på kartet. Flere stederpå kartet er det to kompassroser innihverandre. De ytterste viser rettvisendenord (retningen til geografisk nordpol),den innerste viser retningen til magnetisknord. Misvisningen varierer sterkt etterhvor du befinner deg langs kysten. Dermisvisningen er stor, må du ta hensyn tildenne også når du seiler med fritidsbåt.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 17Deviasjon er en skummel sak. Magnetiskefelter i din egen båt kan påvirke kompassetditt slik at det viser helt gal retning. Plasseralltid kompasset med omhu - lengst muligvekk fra metall, magnetiske eller elektriskefelter. Husk alltid å legge magnetiske gjenstanderpå sin vante plass når du benytterkompasset. En skiftenøkkel eller et skrujernsom tilfeldigvis slenger nær kompasset kanlett bli skjebnesvangert! Pass også på hvadu har i lommene.Du kan enkelt beregne deviasjonen ved åta ut kursen i kartet mellom to kjente oggodt synlige landemerker, og sammenlignemed kompasskursen. Du bør gjøredette for flere kursretninger ettersomdeviasjonen kan variere mellom ulikekurser.LOGGENLoggen hjelper deg til å måle utseilt distanseog fart på båten din. De fleste loggerfor fritidsbåter har et skovlhjul somsitter under båten, og som gir deg informasjonom hvor mange knop båten gjør.Etter installasjon av en slik logg bør dusjekke om den gir riktig resultat ved åkjøre en kjent distanse (for eksempel enfartsmil) og sjekke avviket. De flesteinstrumenter kan kalibreres (justeres). Sebruksanvisningen for ditt instrument.KLOKKAKlokka hjelper deg til å beregne hvorlangt du har seilt på en viss tid. "6-minuttersregelen"hjelper deg til å finne ut dettepå en enkel måte. For på seks minutterhar du nemlig seilt en distanse (målt inautiske mil) som tilsvarer 1/10 av denfarten du holder (målt i knop). Med seksknops fart seiler du altså 0,6 nautiske milpå seks minutter, og med 20 knop seilerdu 2,0 nautiske mil på seks minutter. Dukan selv sette opp regnestykker for utseiltdistanse på tre eller tolv minutter. Mangenautiske almanakker har fartstabeller forhastigheter mellom 0,5 og 60 knop, ogdisse er gode hjelpemidler. Det er fornuftigå sjekke hvor fort båten din går medforskjellig turtall på motoren. Lag dinegen tabell for båtens fart for de mestaktuelle turtallene du bruker.BESTIKKHOLDÅ føre bestikk er å holde kontroll på hvorbåten din befinner seg til enhver tid. Merkav posisjonen din i kartet med jevnemellomrom. Husk å notere tidspunkt forhver posisjon. Gjør du dette konsekvent,er det alltid lettere å ta ut en kurs om dufor eksempel skulle bli overrasket av tåke,eller om du må tilkalle hjelp fraKystradiostasjon eller andre båter.En brukbar metode for å anslå farten forsaktegående båter (ikke planende) er åkaste ut en gjenstand foran båten og tatiden på hvor lang tid det tar fra gjenstandenpasserer baugen til den passererakterenden. Kjenner du båtens lengde imeter, får du farten i knop ved å divideredet dobbelte av båtens lengde med tidendet tar for gjenstanden å passere, målt isekunder. Sjekk dette ved forskjellig turtallpå motoren, og du har en rimeligoversikt over farten din

18T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A SELEKTRONISKEHJELPEMIDLERMange moderne båter er utstyrt med elektroniskeinstrumenter som kan være tilstor hjelp. De fleste elektroniske hjelpemidlerer enkle å betjene og gir en storgrad av sikre observasjoner. Lær deg brukenav instrumentet, og pass på at det fårskikkelig stell slik at det fungerer når dutrenger det. Vær oppmerksom på at detfuktige klimaet om bord i en båt kan føretil tæringer eller lekkasjer på de flesteinstrumenter!RADARRadaren brukes for å kunne "se" i mørke,tåke eller nedsatt sikt. Den hjelper degogså til å bestemme andre fartøyers bevegelser.En radar kan være et nyttig hjelpemiddel,men det kreves øvelse for å kunnebruke den sikkert i mørke og dårlig sikt.EKKOLODDEt ekkolodd måler dybden ved å senderadiobølger, som reflekteres av havbunnen.Det er et godt hjelpemiddel, menhusk at det måler dybden under båten,ikke foran. Derfor må du selvsagt ogsåfølge med på kartets dybdeanvisninger.GPSGPS (globalt posisjoneringssystem – satellittnavigasjon)hjelper deg til å finne posisjonendin. Den gir deg opplysning omdin egen kurs og fart. Du kan også finneavstand, retning og tid til et punkt på seilasendu selv har valgt (waypoint).GPS kan være et godt hjelpemiddel inavigasjonen, men det er viktig å væreklar over dens begrensninger. Som nevntunder avsnittet om elektroniske sjøkart, erdet en forutsetning at kartene er nøyaktigeog at GPS-en er innstilt med sammedatum som gradnettet i kartet. Dersom dubruker GPS, må du være forberedt på atden svikter - det vil skje fra tid til annen.Derfor må du aldri basere navigasjonenene og alene på GPS, men parallelt holderede på din posisjon i kartet. Hvis GPS-ensvikter, må du kunne navigere deg sikkertvidere på "gamlemåten".

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 19TIPS OM PLANLEGGINGOG GJENNOMFØRING AV EN SEILASStuder sjøkartet over det farvannet du skalseile i før du kaster loss. Merk deg hvordanleia går og hvilke sjømerker og holdepunkterdu kan ha under seilasen. Tegnen blyantstrek i kartet med kursen duønsker å seile, slik at du alltid vet hvordandu skal navigere i forhold til holmer, skjærog leimerker som dukker opp. Hvis du vilha ekstra utbytte av seilasen, kan du ogsålese i publikasjonen "Den norske Los",som utgis av Sjøkartverket. DnL inneholderfarvannsbeskrivelser for hele norskekysten,med opplysninger om bl.a. strømforhold,spesielle faremomenter, ankringsplasserog muligheter for å fylle drivstoff.SJEKKLISTE FOR KYSTSEILASFØR DU LEGGER UT MÅ DU SJEKKE: hvilke havnemuligheter som finnes påden planlagte kurs, og hvor du søkenødhavn hva slags vær som er meldt om du har nok drivstoff hvilke arbeidskanaler nærmeste kystradiostasjonhar at du har sjøkart som dekker hele turen hvilken del av seilasen vil foregå i mørke,beregne hvor du vil måtte bruke fyrlyktene,og hvilke sektorer du kanseile i.Gjør båten din sjøklar. Surr fast eller sikrealle løse gjenstander som kan falle ut underslingring, og lukk alle ventiler og luker dervannet kan fosse inn. Legg tauverk og fenderepå plass. Kontroller at redningsutstyreter i orden og at alle kan betjene det.UNDERVEIS MÅ DU: avpasse farten etter forholdene, holdetil styrbord i leia, og gi plass til bådenyttetrafikk og andre fritidsbåter. følge med på sjøkartet holde god utkikk der småbåter er fortøyd,og sakke ned i tide. holde deg godt unna båter som liggerstille slik at de ikke overraskes av plutseligebåtbølger være oppmerksom på dykkere og badende(mange liker å svømme langt ut,og de kan være vanskelige å oppdage) holde lanternene tent i mørket og vednedsatt sikt (regn, tåke etc.) være oppmerksom på at været kanendre seg raskt, og søke nødhavn dersomdu er usikkerSJEKKLISTE FOR HAVSEILASPlanlegger du havseilas der du ikke harland i sikte på en stund, er forberedelsenefør du seiler ekstra viktige. Først må duforsikre deg om at båt og mannskap er istand til å takle åpent farvann og uventetuvær. Alle de forberedelsene du gjordefor seilas langs kysten gjelder fortsatt, ogi tillegg bør du: Forsikre deg om at alle om bord vethvordan man skal gå frem dersomnoen faller over bord. Lytte til værmeldingen og finne ut hvordanvindretning og vindstyrke er forventetde kommende timene/døgnene. Studere tidevannstabellene og farvannsbeskrivelsene,og finne ut hvordan strømog tidevann kan påvirke seilasen din. Beregne hvilke kurser du skal styre,avstand og når du kan forventeankomst. Skal du seile inn mot enfremmed kyst, bør du beregne å væreframme i grålysningen. Da kan dubruke et kystfyr med kjent karakter åpeile deg inn mot.En bør alltid kunne utføre posisjonsbestemmelseunder en havseilas, medGPS, sekstant eller radiopeiler.

SjøfartsdirektoratetPostboks 22225509 Haugesund52 74 00 00www.sjofartsdir.nowww.sjovett.noS J Ø V E T T R E G L E N E1. TENK SIKKERHETKunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.2. TA MED NØDVENDIG UTSTYRUtstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.3. RESPEKTER VÆR OG FARVANNBåten må bare benyttes under egnede forhold.4. FØLG SJØVEISREGLENEBestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.5. BRUK REDNINGSVEST ELLER FLYTEPLAGGDet er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.6. VÆR UTHVILT OG EDRUPromillegrensen er 0,8 når du fører båt.7. VIS HENSYNSikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.FORBERED DEG PÅ AT DET KAN SKJE EN ULYKKE, OGTENK IGJENNOM HVORDAN DU BØR FORHOLDE DEG:BEHOLD ROEN, BLI VED BÅTEN OG TILKALL HJELP.SJØFARTSDIREKTORATETS TEMAHEFTER FOR FRITIDSBÅTBRUKERE:1 Mennesket og vannet. 2 Sikkerhet om bord. 3 Lov og rett på sjøen. 4 Praktisk seilasKS-0604 BIDÉ OG UTFORMING COCKPIT CREATIONS AS NOVEMBER 2005