Syndrom nr 3 - 2009.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

Vedtak fra NAV lokal og NAVforvaltning i fylket behandlesav lokal NAV KLAGE OG AN-KEENHET.ALLE vedtak kan ankes!ALLE vedtak skal sendes tilmedlemmet til orientering ogeventuelle kommentarer.ALLE kan la seg bistå av advokatom man føler egen vitenikke strekker til i saken.ALLE saksbehandlere skalorientere skriftlig om forventetbehandlingstid.ALLE kan selvsagt benytte segav ALFs Veiledningstjeneste isine saker.Jeg håper dette kan være et bidragi vårt Veiledningsarbeid overforvåre medlemmer for å få en bedreforståelse av hva som skjer i hverenkelt sak.Dagfinn Grøttå fra Selje har gittut to diktsamlinger. Livsgnistenble gitt ut i 2002 var den førsteog i 2007 kom Regndråper, hvordette diktet er hentet fra.Dagfi nn fi kk hjerneslag i 1995og året etter ble han rammetav et hjerteinfarkt. Diktet Timeglassetskrev han ned etterinfarktet.TimeglassetAv Dagfi nn GrøttåDu traff meg brått,som et svepeslag.Det var vondt, hardt og brutalt.Ka har eg gjort som fortjente det,eg kjente berre det smalt.No ligg eg her og spør meg sjølv,var det noko eg kunne ha gjort.Men eg fekk ikkje tidtil å tenke meg om,alt skjedde så fort.Men i timeglasset mitter det sand igjen,ikke alt har rent bort.No skal eg nytedei korn som er att.Eg har så mykjeeg skulle ha gjort.SIGVALD BERGESEN D.Y. OG HUSTRU NANKI’SALMENNYTTIGE STIFTELSEDronningen 1. 0287 Oslo • Telefon: 23 13 15 90 • Telefax: 23 13 15 987Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no

Friskluftmasken som 18år gamle Jan Gunnar Eenbrukte da det oppstod branni kompressorrommet.Verneutstyret ble dødsfelleKilde: Lederne – Mai 2009Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no818-åringen stolte på at luften han pustet var ren. Da detoppstod brann i luftesystemet på grunn av elendig vedlikehold,var han sekunder fra å dø. Nå må han leve med enhjerneskade, men takket være iherdig innsats fra Ledernestillitsvalgte og advokater har han fått en solid økonomiskerstatning.Tekst: Sverre Simen HovLederne fikk nyss om saken til denuorganiserte unggutten Jan GunnarEen (28) for to år siden, nestenti år etter at ulykken hadde skjedd.Een og hans onkel, Håvard Aga,hadde forgjeves prøvd å få hjelp fraAgas daværende organisasjon. Detvar først da Aga nevnte saken forTerje Herland, hovedverneombudpå Gullfaks og engasjert tillitsvalgti Lederne, at himmel og jord blesatt i bevegelse.Det brenner i luftesystemet9. september 1998 går brannalarmenpå Transoceans boreriggWildcat, som borer på StatoilsGullfaksfelt. Den da 18 år gamleEen, som jobber for Åkra Korrosjonog som er innleid avTransocean for høytrykksspylingpå Wildcat, er på sin første tur iNordsjøen. Det blir også den siste.Han har på seg ansiktsmaske medpusteluft fra plattformens systemfor arbeidsluft. Pusteluften kommerfra kompressorrommet på riggen.Nå brenner det inne i lufttørkapå grunn av stort oljeforbruk overlang tid i en av kompressorene. Detelektriske elementet i lufttørka harantent olja.Een faller om momentant når hanpuster inn det han trodde var renluft, men som på grunn av brannener varme og livsfarlige gasser. Ensnarrådig entringsvakt, som trosserevakueringsordren som er gittpå grunn av brannen, redder troliglivet til Een i det han river av hamansiktsmasken.18-åringen er i koma mens hanfraktes via sykestua med helikoptertil trykktanken på marinebasen

på situasjonen for Een. Dette varen ung landarbeider som skullegjøre en jobb offshore, og som bleskadet. Det kan skje hvem somhelst; han kunne ikke gardere segmot grov uaktsomhet på grunn avmanglende vedlikehold. Det var entragedie som rammet denne ungegutten, men det er tilfredsstillendeå se at Lederne kunne hjelpe tilmed å få en lykkeligere løsningfor Een, forteller Terje Herland.Jan Gunnar Eens onkel Håvard Aga (t.h.) takker Terje Herland for sin store innsatssom til slutt løste den vanskelige saken. Bildet er tatt på heliporten på Flesland.Jan Gunnar Een er i dag 28 år ogdriver gård på Voss. Korttidshukommelsener en klar begrensning;han glemmer veldig mye oghar hatt noen vanskelige år sidenhan ble skadet på Wildcat i 1998.Syndrom - September 2009 www.alfnorge.noutbedre eksisterende systemer, ogbegge selskapene fikk kritikk formanglende varsling av hendelsen.Statoils ansvar som operatør blesterkt understreket.Terje Herland samlet det som varav granskings- og politirapporter.Han presiserte overfor Statoil atselv om de ikke var hovedarbeidsgiverfor Een hadde de et moralskansvar som operatør.- Det var uaktuelt for meg og Lederneå forbigå saken i stillhet. Vipresset ganske hardt på, og opplevdeetter hvert velvilje også fraTransocean. Een kunne ikke viteat vedlikeholdet på utstyret hanbrukte var under enhver kritikk,sier Herland.Bytte av advokatEens advokat på Voss hadde deførste 7-8 årene ikke fremmetnoe krav overfor Transocean. Agagjorde noen fremstøt overfor singamle organisasjon, men skjønteat saken ikke ble prioritert der. NårLederne tok over saken ble detumiddelbart satt i gang en prosessmed bytte av advokat. Inn komadvokat Kjell Inge Ambjørndalen(se egen sak).Det ble fremmet et stort økonomiskkrav overfor Transocean,som på sin side var bekymret forom Een hadde en virkelig skade.De var usikre på årsakssammenhengen.Alle rapporter måtte oversettestil engelsk, og i fjor sommervalgte Transocean å inngå et forliksom betød oppreisning og økonomiskhandlingsfrihet for Een, somi dag driver en gård på Voss.Glemmer veldig mye- Det er umulig å gjøre alt godtigjen med penger, men det hjelperEtter ulykken hans er prosedyrenefor pusteluft blitt endret. Nå brukesikke lenger samme luft somtil mekanisk utstyr på plattformen.Det tragiske var at en ung mannmåtte oppleve at livet ble snuddopp ned før rutinen ble endret.Aga er i dag medlem av Lederne.Skapet for pusteluftslangen.10

- Fornuftig erstatningsbeløpAdvokat Kjell Inge Ambjørndalen fra advokatfirmaetNorman & Co er involvert i mange avLedernes saker. Sammen med Lederne harNorman & Co bygget opp en sterk kompetanse,og Ambjørndalen har de siste åreneblant annet bistått mange med å få erstatningfor de alvorlige skadene de fikk mens de arbeidetpå ConocoPhillips Ekofiskplattform.Ambjørndalen kom inn i saken i 2007 da saken alleredevar ni år gammel.- Bevis forsvinner og kropper eldes, så det er aldribra med gamle saker. Det blir ofte diskusjon om årsakssammenheng,men her hadde man en ungdomsom var helt frisk, som reiste på jobb, og som komhjem med 25 prosent hjerneskade. Heldigvis haddevi en god medisinsk utredning, og det lå gode granskingsrapporterpå bordet. Det var ingen tvil om atTransocean hadde ansvaret, og de fortjener honnørfor at de behandlet saken på en skikkelig måte når vitok kontakt. Samtidig kunne de vært mer på huggettidligere, mener Ambjørndalen.Ett og et halvt år etter at Lederne ble involvert varløsningen klar. Ambjørndalen synes resultatet avsaken var vellykket siden Transocean gikk med på åbetale en erstatning som lå på et fornuftig nivå tatt ibetraktning alvoret i rutinebruddet og konsekvensenedette fikk for Een. Erstatningsbeløpet var høyere ennyrkesskadeforsikringslovens bestemmelser.andre saker. De stod på for en som ikke engang varmedlem. Eens første advokat fanget ikke opp omfangetav saken. Dette er farlig område å bevege segi når man ikke er ekspert. Det er til og med farlig nårman er ekspert, understreker advokaten.- Ledernes tillitsvalgte Terje Herland og Per HelgeØdegård og forbundsleder Jan Olav Brekke utvisteet enormt engasjement i denne saken som de gjør iAdvokat Kjell Inge Ambjørndalen hos Ledernes næresamarbeidspartner Norman & Co mener erstatningsbeløpet tilEen lå på et fornuftig nivå.Ved adresseforandring vennligst gi beskjed tilmedlemsservice NHF på tlf 24 10 24 00.Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no11

NOU 2008: 11 YrkessykdommerSyndrom - September 2009 www.alfnorge.no121 Sammendrag1.1 Bakgrunn, mandat og sammensetningRegjeringen oppnevnte i statsråd 16. november2007 et faglig ekspertutvalg som fikk i oppdragå foreta en bred gjennomgang av hvilke sykdommersom bør kunne godkjennes som yrkessykdom.Bakgrunnen er at den norske yrkessykdomslistaikke har vært vesentlig revidert på 50 år, og atdet gjennom flere år er reist spørsmål om dagensyrkesskaderegelverk i tilstrekkelig grad fanger oppsykdommer som klart skyldes forhold på arbeidsplassen.Utvalget ble gitt følgende mandat:«Utvalget skal foreta en nærmere utredning ogvurdering av om dagens yrkesskaderegelverk itilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klartskyldes forhold på arbeidsplassen, og foreslåeventuelle endringer med hensyn til hvilke sykdommersom kan likestilles med yrkesskade.Utvalget skal:• Foreta en utredning av hvilke sykdommer somkan likestilles som yrkesskade i dag.• Vurdere om evt. sykdommer som skyldes forholdpå arbeidsplassen, men som i dag fallerutenfor yrkessykdomsforskriften, bør kunnegodkjennes som yrkessykdom.• Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser somover tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet,bør kunne godkjennes som yrkessykdom.• Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser somhar utviklet seg som følge av psykiske påkjenningereller belastninger over tid bør kunnegodkjennes som yrkessykdom.• Vurdere de økonomiske og administrativekonsekvensene av forslagene.Eventuelle forslag fra utvalget om å godkjennenye sykdommer må konkretiseres med definertediagnoser, herunder beskrive hvordan den medisinskeårsakssammenhengen mellom yrket ogsykdommen skal kunne påvises.»Ekspertutvalget har bestått av åtte medlemmer,hvorav seks spesialister i arbeidsmedisin, en spesialisti psykiatri og en spesialist i fysikalsk medisinog muskel- og skjelettsykdommer, samt en sekretær.Det har vært gjennomført sju møter, hvorav toto-dagers møter. Det har vært avholdt fire møtermed en referansegruppe bestående av partene iarbeidslivet, berørte myndigheter og forsikringsbransjen.Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fungertsom sekretariat for utvalget.Utvalget startet sitt arbeid 12. desember 2007 ogavga sin innstilling 24. juni 2008. Denne strammetidsrammen har ført til begrensninger i den fagligefordypning som normalt burde vært lagt til grunnfor et slikt arbeid.1.2 Innhold og disposisjonUtvalget har delt sin utredning i to hoveddeler. DelI inneholder et sammendrag med hovedpunktene iutredningen (kapittel 1), utvalgets mandat, sammensetningog arbeid (kapittel 2), historikk ogutvikling med hensyn til erstatning for yrkessykdommer(kapittel 3), dagens yrkessykdomsordning(kapittel 4), internasjonale yrkessykdomslister(kapittel 5), yrkessykdomsordninger i enkelte andreland (kapittel 6), forekomst av arbeidsrelatertsykdom og yrkessykdom (kapittel 7) og medisinskfaglig bakgrunn for utvalgets arbeid (kapittel 8).Del II inneholder utvalgets premisser for utvelgelseav sykdommer (kapittel 9), utvalgets forslag tilyrkessykdomsliste (kapittel 10), en gjennomgangav hvilke vurderinger som ligger bak de sykdommersom er med på lista for de enkelte sykdomsområder(kapitlene 11 – 21), omtale av enkelteandre sykdommer som er vurdert, men som ikketas med (kapittel 22), økonomiske og administrativekonsekvenser (kapittel 23) og oppsummeringog diskusjon av utvalgets anbefalinger (kapittel24).Det er 28 vedlegg med anvendt bakgrunnsdokumentasjon,blant annet nasjonale og internasjonaleyrkessykdomslister, relevante rapporter og innspill

fra referansegruppen. Disse følger som utrykt vedleggtil utredningen.1.3 Oppbygging av en ny yrkessykdomslisteDagens ordning knyttet til yrkesskadetrygd ogyrkesskadeforsikring er basert på en relativt spesifikkyrkessykdomsliste, med enkelte «åpne» kategorier,spesielt knyttet til lungesykdommer og sykdommerforårsaket av kjemikalier. I tillegg er det iyrkesskadeforsikringen lagt inn en såkalt «sikkerhetsventil»for vurdering av sykdommer utenforlista, men denne er i liten grad blitt benyttet.Den foreslåtte revisjon av lista er relativt omfattende,både i form og innhold. To hovedmodellerframsto som aktuelle: Et «åpent system», utennoen spesifikk yrkessykdomsliste (som i Sverige),og et «listesystem», bestående av en spesifikk listemed tilhørende eksponeringskrav (som i Danmark).Etter vurdering av tilsvarende ordninger iandre land, har vi valgt å foreslå en modell somhar mange likhetstrekk med den danske modellen.Dette innebærer et «blandet system», med en egenyrkessykdomsliste (listesystem), kombinert meden mulighet for godkjenning av andre sykdommer(åpent system) gjennom det vi har valgt å kalle et«sikkerhetsnett». Vi ønsker med det å signalisereat «sikkerhetsnettet» skal fange opp flere tilstanderenn den eksisterende «sikkerhetsventilen». Viantar videre at et system med en spesifisert liste ermer brukervennlig enn et åpent system, i den forstandat den trolig i større grad kan frita den enkeltefra selv å måtte etablere dokumentasjon forårsakssammenheng, i og med at sykdommenallerede står på en liste.Det har vært vurdert om lista skulle konstrueresmed utgangspunkt i sykdommene eller i eksponeringsforholdene.De fleste lands lister benytteren kombinasjon, fordi det for enkelte helseeffekterer mer oversiktlig å knytte dem til eksponeringsforhold.Utvalget har ment at en «yrkessykdomsliste»primært burde ta utgangspunkt i sykdommer,og ikke i eksponeringsforhold. På dette grunnlaghar vi så langt som mulig etablert en ny liste basertpå sykdomskategorier.Utvalget har videre valgt å benytte følgende kravtil årsakskriterier for sykdommer som skal inkluderespå den norske yrkessykdomslista:En sykdom som er basert på klare diagnostiskekriterier og• opptrer etter spesifikke eksponeringsforholdi arbeid• har en høyere forekomst blant eksponerte ennblant ueksponerte• der det ut fra anerkjente vitenskapelige kriterierer dokumentert en årsakssammenheng mellomeksponering og sykdom.Vi har vektlagt epidemiologisk dokumentasjon,samt toksikologisk basert dokumentasjon der deter relevant. Vi har benyttet allment akseptertekriterier for vurdering av «vitenskapelig dokumentert»årsakssammenheng.Den valgte løsning med en spesifisert liste forutsetteren del premisser (kapittel 9). Disse omfatteretablering av et fungerende «sikkerhetsnett», utarbeidelseav spesifiserte veiledninger med krav tileksponering og regelmessig revisjon av yrkessykdomslista.Utvalget har av tidsmessige grunner ikke hatt mulighetfor å gå gjennom den vitenskapelige dokumentasjonenfor hvert enkelt sykdoms-eksponeringsforholdpå den foreslåtte lista. Vårt forslaghar tatt utgangspunkt i gjeldende norske liste ogden danske yrkessykdomslista. Vi har også vurdertandre nasjonale og internasjonale lister. Videre harvi for kreft og fosterskader benyttet internasjonaltanerkjente klassifikasjoner av stoffer. For muskelogskjelettsykdommer har vi dels basert oss påvedlagte rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt(STAMI), dels på primær vitenskapelig litteratur.For øvrige vurderte sykdommer har vi basert osspå vitenskapelige oversiktsartikler (reviews) ogprimære vitenskapelige publikasjoner, i den gradtiden har tillatt det.Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no13

Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no141.4 Utvalgets anbefalingerI tillegg til en revisjon av sykdommer og eksponeringsforholdinnenfor de mer tradisjonelle områderknyttet til fysisk og kjemisk arbeidsmiljø samt infeksjonssykdommer,har utvalget foreslått tre nyesykdomsgrupper på den reviderte lista: muskel- ogskjelettsykdommer, psykiske sykdommer ogfosterskader.1.4.1 Muskel- og skjelettsykdommerUtvalget mener det er faglig grunnlag for å inkludereutvalgte muskel- og skjelettsykdommerpå den norske yrkessykdomslista. Dette gjelderprimært enkelte sykdommer i skulder, albue oghåndledd, samt kne. Dette vil kunne ha betydningfor en rekke yrker med skulder-, arm- og håndbelastendearbeid.Utvalget har også vurdert å inkludere nakke- ogryggsykdommer på den nye yrkessykdomslista.Dels på grunn av problemer med enhetlige kriterierfor definisjon av slike sykdommer, dels pågrunn av fortsatt manglende vitenskapelig dokumentasjonpå årsakssammenheng, har utvalgetikke funnet å kunne anbefale at nakke- og ryggsykdommerinkluderes. Det samme gjelder forhofteleddsartose. Vi anbefaler imidlertid at disseforholdene vurderes senere med basis i den økendevitenskapelige dokumentasjon som kommer pådisse områder.1.4.2 Psykiske sykdommerVi har foreslått at psykisk sykdom settes på yrkessykdomslista,men begrenset til diagnosenposttraumatisk stresslidelse (PTSD). Denne tilstandenhar til nå på visse vilkår kunnet godkjennessom yrkesskade. Utvalget mener det er viktigå synliggjøre denne sykdommen også som yrkessykdom.Den vitenskapelige sammenheng er godtdokumentert for dramatiske hendelser av relativtkort varighet. Dette vil kunne gjelde personer ikrigsliknende situasjoner i utenrikstjeneste, menogså spesielle tilsvarende situasjoner knyttet tilekstreme belastninger i norsk arbeidsmiljø.1.4.3 FosterskaderFosterskader foreslås som en ny sykdomsgruppepå den reviderte yrkessykdomslista. Med fosterskadermenes her skader på barn som skyldesskadelig påvirkning av mor under arbeid i svangerskapet.Forslaget er så langt begrenset til å omfatteskader hos levende fødte barn, på linje med detsom gjelder i Danmark. Forslaget forutsetter atdet politisk og juridisk åpnes for å gi ytelser vedfosterskader, herunder at personkretsen utvidestil også å omfatte levende fødte barn, ikke barearbeidstakere.1.4.4 Andre sykdommer som er vurdertUtvalget har også vurdert en rekke andre, til dels«nyere» sykdommer, uten at de er foreslått tattinn på lista. Dette gjelder blant annet miljørelatertoverfølsomhet av ukjent årsak/multippel kjemiskoverfølsomhet (MCS), inneklimaplager og hjerteogkarsykdom relatert til partikkeleksponering,lange arbeidsdager, skiftarbeid og stress. Hjerteogkarsykdommers multikausale og prevalentekarakter, sammenholdt med usikker eksponeringskarakteriseringog uklare dose–responsforhold, harmedført at vi ikke har inkludert disse sykdommer ivårt forslag.Vi har videre vurdert nattarbeid som risikofaktorfor brystkreft. Nattarbeid er nylig blitt klassifisertsom «sannsynlig kreftframkallende» av IARC(International Agency for Research on Cancer). Påtross av flere studier som indikerer økt risiko forbrystkreft etter langvarig nattarbeid, finner flertallet(alle, unntatt ett medlem) at dokumentasjonenfortsatt ikke er tilstrekkelig. I likhet med Arbejdsskadestyrelseni Danmark, anbefaler flertallet atdette forhold i stedet tas opp til ny vurdering nårytterligere dokumentasjon foreligger.Flere av de sykdommene som utvalget har valgt åforeslå å ta inn på lista, og flere av dem som ervurdert, men ikke tatt med, er alminnelige i befolkningen.I tillegg har de til dels komplekseårsaksforhold. Dette vil kunne komplisere den forvaltningsmessigehåndteringen av slike saker. Utvalgethar hatt som målsetting å basere sine forslagutelukkende på en faglig vurdering, uavhengig aveventuelle konsekvenser knyttet til forventinger,økonomi og multifaktorielle årsaksforhold. Utvalgeter imidlertid opptatt av at konkrete yrkessykdomssakeri en framtidig ordning skal kunneavgjøres raskest mulig, for å begrense en kronifiserendesykerolleutvikling, med negative helseogrehabiliteringseffekter knyttet til en langvarigsaksgang.

1.5 «Sikkerhetsnett»En spesifikk yrkessykdomsliste slik utvalget herforeslår, forutsetter et «sikkerhetsnett» for yrkessykdommersom ikke er dekket av lista, jf. «sikkerhetsventilen»i lov om yrkesskadeforsikring.Utvalget foreslår at et slikt «sikkerhetsnett» skalfange opp:1. Sykdommer som er så sjeldne at de ikke er tattmed eller er uteglemt.2. Sykdommer der ny kunnskap er i ferd med ågjøre det aktuelt å ta inn sykdommen og/eller nyeksponering på lista.3. Spesielle enkelttilfeller der det framstår somklart urimelig å ikke godkjenne yrkessykdom,selv om sykdom og/eller eksponering ikke stårpå lista.Utvalget mener at det er viktig å finne en balansemellom det at «sikkerhetsnettet» ikke skal fungeresom en åpen yrkessykdomsliste, men heller ikkevære til hinder for å godkjenne i enkeltsaker derdet er urimelig ikke å godkjenne. Vi legger tilgrunn at vanlige bevisbyrderegler anvendes vedbehandling av saker i «sikkerhetsnettet».1.6 Yrkessykdomslista– en kvinnediskriminerende liste?Industrisamfunnets sykdommer preger langt på veieuropeiske lands yrkessykdomslister. Dette relativtensidige industrifokuset har bidratt til en betydeligkjønnsskjevhet i godkjenning av yrkessykdommer.Enkelte har hevdet at dagens yrkessykdomsordningrepresenterer en systematisk diskrimineringav kvinners arbeidsforhold og sykdommer. Det at88 % av godkjente yrkessykdommer i Norge gjeldermenn, kan bidra til å underbygge en slik tolkning.Utvalgets forslag vil bidra til at flere kvinnerfår godkjent yrkessykdommer. Dette gjelder spesieltfor muskel- og skjelettsykdommer i skulder ogarm, samt fosterskader.Yrkessykdommene på den foreslåtte lista bærerimidlertid fortsatt preg av eksponeringsforholdknyttet til mannsdominerte yrker. Som ekspertutvalghar vi søkt å basere våre forslag på den foreliggendevitenskapelige dokumentasjon innenforhvert område. Dette kan slå noe forskjellig ut forkvinners og menns yrkessykdommer og har ettervår oppfatning ikke noe med kjønnsdiskrimineringå gjøre, men er et uttrykk for manglende dokumentasjonav årsakssammenheng i en del typiskekvinneyrker.1.7 Økonomiske konsekvenserDet er blitt foretatt en beregning av mulige økonomiskekonsekvenser av forslaget til revidertyrkessykdomsliste. Dagens kostnader knyttet tilnåværende yrkessykdomsliste er beregnet til 956mill. kr per år. Med utgangspunkt i danske tallog akseptrater (andel godkjente av antall meldtesykdommer) er det skissert forskjellige scenarierknyttet til om en i Norge vil praktisere tilsvarende«streng» godkjenningspraksis som i Danmark ellerhenholdsvis være to eller fire ganger mer liberale.Dersom vi opererer med de samme akseptratenesom i Danmark, vil de beregnete merkostnaderbeløpe seg til 314 mill. kr. Ved en firedobling avakseptraten, dvs. at det godkjennes fire ganger såmange av de meldte sykdommene i Norge som iDanmark, vil merkostnadene bli 963 mill. kr.Det ser ut til å være de nye yrkessykdommeneinnen muskel- og skjelettområdet, samt psykiskelidelser som vil stå for den største andelen av deøkte utgiftene. Videre vil praktiseringen av et nytt«sikkerhetsnett» bidra med en andel av kostnadene.Anvendelse av årsakskriteriene i det enkeltetilfelle synes å være den faktor som vil bidra istørst grad til de endelige merkostnader knyttet tilutvalgets forslag. Estimatene er beheftet med storusikkerhet.1.8 Administrative konsekvenserUtvalgets forslag innebærer etablering av egneteadministrative organer som har ansvar for revisjonav yrkessykdomslista, utarbeidelse av faglige veiledningerog vurdering av enkelttilfelle under«sikkerhetsnettet». Utvalget har for øvrig i litengrad gått inn på konkrete administrative konsekvenserav de foreliggende forslag. Dette spørsmålmå etter utvalgets mening ses i sammenheng medden øvrige, pågående reformprosess på området.For å bistå framtidige organer i behandlingen avyrkessykdomssaker, vil det være viktig å sikretilgang på medisinsk og spesielt arbeidsmedisinskkompetanse.Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no15

Syndrom - September 2009 www.alfnorge.noI Danmark medgår ca. 12 – 13 legeårsverk til dettearbeidet. I tillegg vil det være behov for styrkingav utredningskapasiteten ved de arbeidsmedisinskeavdelinger og andre relevanteutredningsinstanser.1.9 Avsluttende kommentarerDet er foretatt en betydelig revisjon av den foreliggendeyrkessykdomsliste, både i form og i innhold.Utvalgte muskel- og skjelettsykdommer, posttraumatiskstresslidelse (PTSD) og fosterskader inkluderespå en ny yrkessykdomsliste. Videre er detåpnet for godkjenning av alvorlige infeksjons- ogtropesykdommer som til nå ikke har stått på yrkessykdomslista.Den foreslåtte yrkessykdomslista bærer likevelfortsatt preg av tradisjonelle yrkessykdommerforårsaket av fysisk og kjemisk arbeidsmiljø. Denøkte kunnskapen om arbeidsrelatert helse som desenere år har kommet på en rekke nye områder, ertilsynelatende i begrenset grad reflektert i den foreslåtteliste. En årsak til dette er at det faglig settdreier seg om kompliserte problemstillinger knyttettil vanlig forekommende sykdommer og plagermed sammensatte årsaksforhold. Videre bedømmesden vitenskapelige dokumentasjon på årsakssammenhengmed spesifikke eksponeringsfaktoreri arbeid for mange av disse tilstander foreløpig åvære utilstrekkelig. I tillegg har tidsrammen forutvalgets arbeid vært begrenset. En venter at detetter hvert vil komme ytterligere dokumentasjonsom vil kunne føre til at flere nye sykdoms–eksponeringsforholdinkluderes på yrkessykdomslista.Etablering av en administrativ struktur som løpendekan ivareta en revisjon av lista, anses derforsom en fortsetning for våre forslag. Likeledes børdet utarbeides et egnet system for ivaretakelse avsykdommer som ikke står på lista, men som vilkunne få individuell vurdering, gjennom et «sikkerhetsnett».Som medisinsk ekspertutvalg har vi vært opptattav å utarbeide en yrkessykdomsliste som kanbidra til en forutsigbar, konsistent og rask saksbehandlingsom ivaretar personer med mulig yrkessykdom.Vårt hovedfokus er videre at disse sykdommerer fullt ut forebyggbare, og at de derfor iteorien helt kan fjernes. Inntil så skjer, er det viktigå etablere samfunnsmessige ordninger som bestmulig ivaretar den enkelte arbeidstaker med muligyrkessykdom.Heis(a)turenSkynde meg, rekke fi rebussen hjem,heisen var raskest, men heisen var slem.Full stopp imellom andre og tredjeer ikke nettopp min største glede.Jeg prøvde å ringe med klokka en gang,men der var det ingen bjelleklang.Det var mange som brød seg, - og noen som lo,og ho Mary var dørvakt i tredje ho.Jeg hilste litt på min klaustrofobimens heiseskrekken jaget forbi.Hvor ble det av Sanne heisemontør?Jeg mintes at de hadde vært her før.De hadde iallfall montert denne heisen,men jeg ønsket slett ikke denne reisen.Jeg red en stund på kjendisens bølge,se der kom direktøren med hele sitt følge.Jeg kjente jeg ble både het og suset,svevende slik i en glassheis i huset.Ellers var heisen både varm og svett;Jeg studerte; var dusjen i orden ”yet”?Jeg skulle rekke bussen, var trett og sliten,det er dumt å være i siste liten.Moralen må bli; å ha bedre tid,så man kan ta trappa, om det er et slit!Anne Grethe FureVed adresseforandring vennligst gi beskjed tilmedlemsservice NHF på tlf 24 10 24 00.16

" MANDA - MORRA - BLUES"Det er mandag morgen og aviseneer sterkt forsinket grunnet sykdomhos bud og avløsere, plussferieavvikling. Striregner gjørdet også. "Dagen blir ikke densamme uten vår avis, averteresdet av redaksjonene", og "santnok" sier vi som er A-menneskerog sitter og venter kl. 05.15. Daer det en tragedie, og jeg gir megrett til å bruke slike sterke ord,for det er slik det føles. En stroferinner meg i hu "Det er mandagmorgon, og mitt hovud kjennestuuungt, när jag sitter her". Deter så absolutt ikke kjenningsmelodienfor oss A-mennesker dender, men sov søtt videre dere B-”Morgenstemning”mennesker. Innen dere våkner så ernok avisene på plass og "hovudet"også om det kjennes tungt. Hmhm-hm- "Manda-morra-blues",har det ikke vært bluesfestivalpå Notodden da? Skal tru omsamtlige bud har vært på Notodden?Er en hekta på blues så kandet meste tenkes når det gjelderderpå-dagen. Men la oss først ogfremst se livets lyse sider, inkludertblues som fasinerer oss gamleogså. Avis-fraværet førte for mittvedkommende til at det nå liggeren haug nystekte vafler klar, og nåskal jeg ut å se etter avisen for 6.gang og kl. er 09.00, fint om dener der for "om litt er kaffen klar".Ha en fin solskinnsdag i regnværet- og en spesiell hilsen tillystbåt-folket fra en som kjennerdet fra innsida på godt og mindregodt gjennom 55 år. Jeg kjennertil uling i mastene, både fra egenog andres båter, anker som truermed å bevege seg, ”oppstandelse”om natta for å fortøye med ekstratauverk, spring i land og i flereretninger, og unger i båtarmadaeni slike uværsnetter som med fullrett bæljer alt stemme og lungertåler. Men "Noen ganger var detAll Right" - "in the morning!"MorgenfuglElse Bømark Andrèn, TelemarkSyndrom - September 2009 www.alfnorge.no17

Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no18En vunnet sak om yrkesskadeKilde: Maritim Logg nr 4/2009Undertegnede skrev en artikkel i «MaritimLogg» nr. 5 for 2008 om en maskinist somvant en sak om yrkesskade mot et forsikringsselskap.Etter at artikkelen ble skrevet anket selskapet tillagmannsretten, men maskinisten vant også her.Selskapet har nå anket til Høyesterett.Maskinisten venter i spenning på om Høyesterett tarsaken, og håper selvsagt på at han skal få slippe noken runde i rettsapparatet.Saken har interesse utover saken selv, og i det følgendeskal jeg kort gjengi innholdet.Ulykken om bordMaskinist Torleif Torgersen befant seg i en leider imaskinrommet da han skled og falt ca. 1,5 meter oglandet på baken på et oljerør. Han fikk store smerter,ble mønstret av og sendt hjem fra Brasil ogsykmeldt i flere måneder. Etter friskmelding reistehan ut igjen, men hadde fortsatt store plager. Etteren del måneder måtte han gi opp, gikk i land og bleuføretrygdet.Han rettet krav mot forsikringsselskapet hvor rederiethadde tegnet yrkesskadeforsikring til fordel forsine ansatte. Men selskapet nektet ansvar. Begrunnelsenvar at Torgersen før skaden hadde andre lidelser,særlig i ryggen, hvor han hadde vært operert.Følgelig hevdet selskapet at uførheten skyldtes degamle skadene, og ikke ulykken om bord. I parentesbemerket:At et forsikringsselskap nekter ansvar er intet nytt,et selskap vil som regel lete etter andre forklaringersom begrunnelse for å nekte. Og ofte vinner et selskapfrem; den yrkesskadde gir opp fordi han trorat selskapet har rett, eller han orker ikke å kjempemot et stort og mektig forsikringsselskap, eller hanhar ikke økonomi til å engasjere advokat eller å gåtil sak, for å nevne de vanligste grunner.Men i Torgersens tilfelle kom Maskinistforbundettil hjelp. Til tross for at forbundets faste advokatmente at her var det ikke mer å gjøre, og hvor hanstøttet seg til to spesialisterklæringer fra leger, saforbundet seg villig til å ta omkostningsrisikoen veden rettssak. Saken gikk til tingretten, og som nevnt,Torgersen vant og ble tilkjent saksomkostninger.Maskinistforbundet sa seg villig til å finansiere ogsåankesaken.BevisbyrdenDet vanligste tvistetema i yrkesskadesaker er omdet foreligger såkalt årsakssammenheng – det vil siom det er sammenheng mellom skadefølgen/lidelsentil den skadde og ulykken/forholdene om bord.I Torgersensaken var det en klar ulykkeshendelse.Men også andre årsaker kan forekomme, for eksempelgassforgiftning om bord på et tankskip. Kort ogupresist er regelen følgende:Den skadelidte har bevisbyrden for at det er årsakssammenhengmellom ulykken og skaden. Bevisfremlegges nesten alltid i form av legeerklæringer,i praksis spesialister på høyt kompetansenivå. Denskadelidte må altså skaffe slikt bevis.Men hvis forsikringsselskapet hevder at skadelidtepå grunn av sin helsetilstand (i Torgersensaken dengamle ryggskaden) ville ha blitt ufør UAVHENGIGav ulykken, da har selskapet bevisbyrden for dette.I lagmannsretten klarte ikke selskapet å bevise atTorgersen ville blitt ufør selv om ulykken ikke haddeinntruffet, og tapte saken, riktignok under dissens(2-1).Nå gjenstår altså å se hva Høyesterett sier. Ca 75av alle ankesaker som kommer til Høyesterett blirnektet behandling, retten tar stort sett bare sakersom den finner har interesse utover den konkrete sak(prinsipiell interesse).SaksgangenAdvokat Wenche Aa. Svoren i advokatfirmaet Judiciumi Bergen førte saken.Å gå i retten med en yrkesskadesak innebærer etstort ansvar, særlig fordi skadelidte som regel er enperson fra «gulvet» med begrensede økonomiske

essurser. Allerede omkostningsspørsmålet kan såledesvære avgjørende; har skadelidte økonomi tildette? At en fagforening, slik som her, tar på segprosessrisikoen, hører til sjeldenhetene. En tapt saksom har vært prøvet i flere instanser, kan innebæreintet mindre enn en økonomisk tragedie for en skadelidthvis han må bære den økonomiske risikoenfor tap selv.Før man tar avgjørelsen, bør spørsmålet vurderes aven advokat med de rette kvalifikasjoner.Advokaten bør være godt voksen (og ikke en prosessgladyngre advokat med ønske om å prøve segi retten). Advokaten bør ha omfattende erfaringi nettopp personalskadesaker, og dessuten være ibesittelse av gode personlige kvaliteter i tillegg tilat han/hun må kunne sin juss. Å ha erfaring fra etforsikringsselskap, slik som advokaten i Torgersensaken,kan bety svært meget.Å prosedere en vanskelig sak er en kunst. Man skalkunne saken til fingerspissene, man skal ha evnentil å fremstille den på en levende og engasjert måte;man skal TRO på sin sak, og denne tro skal gjenspeilesi fremstillingen. Til og med en dommer kan misteoppmerksomheten hvis han må lytte til en kjedelig,doserende og monoton advokat.Mange tror at er man advokat så kan man ta alle typersaker. Men slik er det ikke. Man går ikke til enallmennlege med en hjerteoperasjon.En yrkesskadet fortjener den beste bistand; en vunnetsak og den erstatning som følger med det kan giham en brukbar livskvalitet – tross skaden.Siste nytt i sakenKort tid før bladet går i trykken fikk maskinist TorleifTorgersen den gode nyhet om at Høyesterettsankeutvalg hadde nektet anken fremmet. Dermeder siste ord i saken sagt, og forsikringsselskapet(Accent Europe Insurance Company Ltd.) må betaleTorgersen det tilkjente erstatningsbeløp og også detilkjente saksomkostninger. En langvarig og slitsomsak er ved veis ende.Ikke mindre enn seks legespesialister har værtinvolvert i saken, og de fleste har uttalt seg i Torgersensdisfavør. Hovedpoenget i saken var – som nevnti artikkelen – om selskapet kunne bevise at Torgersenville blitt ufør selv om ulykken ikke hadde inntruffet.En ting er hva legene sier, men noe annet er hva juristenekommer frem til. Man må derfor ikke la segskremme av negative legeerklæringer, men vurderesaken ut fra legeerklæringene, men også hva jussensier. Det er altså ikke legene som avgjør en sak,men en helhetsvurdering.Men forsikringsselskapene har en tendens til å leggeensidig vekt på legeerklæringene, og på dettegrunnlag nekte erstatningsansvar.Dette er en av de vanligste årsakene at det kommertil rettssak.Leon Larsen, advokatADVOKATFIRMAWangensteen, Wigemyr & Co DAFirmaet er blant de største advokatfirmaer på Sørlandet.Våre 12 erfarne advokater yter bistand innenfor de flesterettsområder:Alminnelig forretningsjus * Fast eiendoms rettsforholdOdelsrett * Bygge- og reguleringssaker * BobehandlingErstatningsrett-personskade * Yrkesskader/-sykdommerForsikringsrett * Trygderett * Strafferett * ArbeidsrettSkatte- og avgiftsrett * Familie, arv og skifteVåre advokater:* Helge Wigemyr * Johan F. Gjesdahl* Reidar Wangensteen * Ivar Sveen* Solveig Løhaugen * Bjørgulv Rygnestad* Yngve Andersen * Erik Ottemo* Kai Knudsen * Inger Johansen* Sverre Ellenes * Ronny Chr. HåkonsenTelefon 38 17 87 10 – Faks 38 02 04 58Vestre Strandgt. 32, pb. 716, 4666 KristiansandADVOKATGRUPPENSAMARBEIDENDE ADVOKATERTØNSBERG--SKIEN-ARENDAL-KRISTIANSANDSyndrom - September 2009 www.alfnorge.no19

LESERINNLEGGHelsevesenet og NAVI går fikk jeg konstatert prostatakreft i en mild formog sjansene til å ha et godt liv i fremtiden er gode.Jeg har blitt mottatt og behandlet med omsorg ogrespekt i alle ledd både av sykehus og leger.I den forbindelse vil jeg få lov til å berømme helsevesenetfor en fantastisk oppfølging og raskt arbeid.Dette er den lyse siden av helsevesenet og den sidensom virker, men det er en mørk side her og jeg harerfart den og.Den dagen du kommer og vil ha utredning for yrkesskadeblir plutselig alt snudd på hodet og nåblir du en fiende av det samme systemet. Nå blir altgjort for at du skal gi opp. En blir latterliggjort ogtrakassert og mobbing er intet unntak. Du blir sendtfra kontor til kontor med nye saksbehandlere heletiden og nye trygdekontor. Hele tiden må du pressepå for å få fremgang i saken og en har følelsen av aten kommer to skritt frem og så går det ett tilbake.Jeg leste et innlegg i VG og kjente meg igjen meden gang. Jeg siterer: Møtet med et statlig/kommunaltbyråkrati kan bli en brutal erfaring, særlig utenA-4 klargjøring på forhånd. Regelverk, uansett hvorurimelig eller klønete utformet, går foran humanehensyn. Saksbehandlere uten sosial intelligens/forståelse begå feil som i ytterste konsekvens kandestruere livsskjebner. De blir sjelden innrømmeteller ansvarliggjort.En rådgivende lege, et pennestrøk er alt som skaltil for å ødelegge livet til en person legen aldri harkonsultert. Profesjonens etikk og menneskerett ignoreres.Nytteløse blir protestene når trygdeetat,fylkestrygdekontor etc., fremstår som en protektivenhet, perfeksjonert i treneringstaktikk og ansvarspulverisering.Klagemulighetene er legio, men ikke reelle, sidenukulturen er utgått av den samme stammen.Det er et troll med mange hoder.Et rått parti blir det når den som havner der burdevært både frisk og ressurssterk.Min sak er ferdig utredet hos STAMI og jeg har fåttvite at jeg har toksisk encephalopathi (g 9.2) organiskeløsemidler. Min sak ligger nå til vurdering hosNAV og jeg antar at det vil gå måneder før jeg fårhøre noe mere.torleifl anghelle@hotmail.comSyndrom - September 2009 www.alfnorge.no20ADVOKATFIRMAETNORMAN & CO ANSETABLERT 1878Helge Husebye HaugKjell Inge Ambjørndalen(leder av fagrådet i A.L.F)Jane M. Ytreøy GrøndalenJulie Høydal DavikM.N.AE-mail: advokatfi rmaet@norman-co.nowww.norman-co.noPERSONSKADEYRKESSKADEPASIENTSKADEFORSIKRINGPROSEDYREKontoradresse:Huitfeldtsgt 40253 OsloTelefon22 12 11 80Telefaks22 12 11 90

En venn til alle tiderDet er mange slags venner her iverden, og det er flere grunner tilat vi søker et bestemt vennskap.Noen trenger en skulder å gråtepå, og noen vil ha en å være gladsammen med. Noen reiser påtur sammen med sine venner tileksotiske mål og opplever andrekulturer, mens andre igjen vil hastille stunder å løse kryssord, gå entur, eller diskutere en bok de beggehar lest. Andre søker bestemteklubber for å være med i idrettsgrenereller andre spesifikke interessersom bare denne klubbenkan gi dem. Det er utrolig mangeinteresseområder å være engasjerti, og jeg fatter ikke at det går an åkjede seg i dagens Norge.Jeg har en vennegruppe som larmeg oppleve alt jeg vil uten åmelde meg inn noe som helststed! De har så stor interesseflate,til sammen, at jeg får mitt behovdekket gjennom i alle fall en avdem.Vil jeg reise en tur til det indreAmazonas er det en som tar turensammen med meg dit. Ønsker jegen opplevelsesrik klatretur til enav Norges fjellområder, har jegen annen som deler disse gledenemed meg. Fisketurer eller en annenform for båtturer er det en annensom står klar og tar meg med til.Skal det være en eksotisk tur tilBrasil vet jeg noen som har etfargerikt opplegg å by på. Viljeg derimot ligge i halvsvime ensommerdag med en god bok og etglass brus og bare snakke litt sånninnimellom, så stiller en annenopp som har det på samme måten.Om jeg midt på natten skulletrenge noen av en eller annengrunn, en av dem eller flere stilleralltid opp. Ja, de står nesten ikø. Jeg skal ikke behøve å liggeensom, eller ikke få sove forden del. Det er alltid noen dersom aktiviserer tankene mine.Jeg har venner som hjelper megmed kryssord, påskenøtter ellerjulenøtter for den del. Alltid stillerde opp, er det ikke prisverdigkanskje?Men så har jo noen av dem fåttsine priser og! Noen dager er jeglitt deppa og har lyst til å gråteen skvett, da står der en og sørgerfor at jeg får akkurat det. For deter sunt å gråte. Vi hadde ikke fåtttårekanalene om de ikke skullebrukes til noe. Selv om noen avoss har fått i meste laget!Som hun sa til meg en ung jentesom skulle låne bok av meg påskolebiblioteket. - Har du ikke enbok som er litt trist? - (knis, knis)– Du skjønner jeg har så lyst tilå gråte litt. Hun fikk det, og jegskjønner behovet for å gråte, særlighos tenåringsjenter.Jeg skjønte en annen ting og; athun kom til å bli et fornuftig menneskesom allerede nå godtok ogforsto behovet for å gråte en skvetten gang iblant.Det utrolige er at alle mine vennerer 100 % til å stole på! Ingen erdet, vil du si. Jo, mine er. Dennejenta og jeg hadde noe felles; hunhadde funnet venner hun kunnestole på. Trofaste, solide vennermed sterk rygg.Nåja, det hendte vel at ryggen bleødelagt, men selv da sto restenigjen som et symbol på at de lotseg bruke, så lenge det fantes entrevl igjen av den. Slike venner ersjeldne vil du si. Nei de er ikkedet. Det gjelder bare å finne dem.Og det kan vi alle. De kan gi degtrygghet en dag du trenger det. Deutvider din horisont uten å tvingeseg på deg. De kan få deg til å leen dag du trenger det og de stilleralltid opp, de svikter aldri!Og jeg tror ikke Internett kan erstattedem. Bøkene, mine beste ogmest trofaste venner.Anne Grethe Fureagf@adsl.noSyndrom - September 2009 www.alfnorge.no21

DokumentregisterDokumentregister vedrørende saker som er behandlet i media de siste årene.Det er samlet rundt 70 saker som også er lagret i papirformat. Tanken bak dette registeret er at dere somikke har tilgang til data også skal ha en mulighet til å lese aktuelle saker som har stått på trykk i aviser ogtidsskrifter. Det er mange dokumenter som beskriver skader etter hydraulikkoljer.Dersom du ikke har tilgang til internett så ta kontakt med ditt lokallag eller redaksjonen for aktuelleartikler.Det er Sigmund Ersfjord som har samlet dette, og han kan treffes på tlf. 63 91 00 17Hydraulikk - turbinoljeTittel: Kan bevise farlige forholdKilde: 12. Dato: 5.12.2005. Sider: 3Merknader: Måling på Gullfaks viser ekstremeksponering av oljedampURL: dagbladet.no/nyheter/2005/12/11/451902.htmlTittel: Bjarne Håkon vil granskeoljeskandaleneKilde: 46. Dato 15.01.2007 Sider: 2Merknader: Varsler tiltaksplan etter alle avsløringerURL: dagbladet.no/nyheter/2007/01/02/487598.htmlTittel: Oljedampen 400 ganger for sterkKilde: 13. Dato: 11.12.2005 Sider: 2Merknader: Fram til 1980 hadde myndigheter ogoljeselskapene null kontrollURL: dagbladet.no/nyheter/2006/01/15/454840.htmlKvikksølvTittel: Vil granske kvikksølv-forgiftningerKilde: 49. Dato: 1.11.2005 Sider: 2Merknader: Tannlegeassistenter fikk syke ogmisdannede barnURL: dagbladet.no/nyheter/2005/ll/01/448140.htmlSyndrom - September 2009 www.alfnorge.no22Tittel: Innrømmer null kontrollKilde: 14. Dato 31.12.2002 Sider: 2Merknader: Nekter å si hvilke kjemikalier Jan Erik og70 kollegaer ble utsatt forURL: dagbladet.no/nyheter/2006/02/16/458030.htmlTittel: Holder tilbake giftinformasjonKilde: 15. Dato 16.2.2006 Sider: 4Merknader: Hemmeligholder giftinformasjon.Fagforeningen reagererURL: dagbladet.no/nyheter/2006/02/22/458723.htmlLøsemiddelTittel: 800 dør hvert år av kjemikalier påjobbenKilde: 58. Dato: 20.10.2003 Sider: 2Merknader: tallene ryster Arbeidstilsynet, varslerkrafttakURL: dagbladet.no/nyheter/2003/10/20/381357.htmlTittel: Velkomst-brev med veiviser ogsaksregisterKilde: 1. Dato: 15.01.2004 Sider: 3Merknader: Våre rettigheter til innsyn og kopi av egnedokumenter i NAVURL: Tom Vernang Akershus lag

Mer HMS med YARAToksisk gass kan utgjøre en betydelig kjemisk helserisiko i mange arbeidssituasjoner,Yara tilbyr Nutriox®-konseptet som består av:RådgivningVi tilbyr individuell rådgivning, seminarer og foredrag for å øke kunnskapen om årsaker, konsekvenserog mulige behandlingsmåter av meget toksisk gass som hydrogensulfid (H 2S) med relatert risiko forlukt og korrosjon.www.yara.noKartleggingTilstrekkelig dokumentasjon av gasskonsentrasjonen er nødvendig for å være i tråd med arbeidsmiljølovenog for å bestemme riktig tiltak. Vi tilbyr kartleggingsprosjekter som innbefatter befaring, utleie avmåleutstyr og kartleggingsrapporter.BehandlingAvhengig av situasjonen vil vi anbefale behandling av de underliggende årsakene. Det er ofte nødvendigmed kontrollert dosering av tilsatsstoffet Nutriox® som biologisk hindrer gassdannelse i avløpsvann,slam og annet avfall. Nutriox® er en høyren, ikke merkepliktig nitratløsning som produseres i Norge.Hvis du er interessert i mer informasjon kontakt oss på telefon 24 15 70 00Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no23

Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no24Følg med påA.L.Fs nettsiderwww.alfnorge.no ASKER-ADVOKATENE

NYTT FRA LOKALLAGENEPå Danmarkstur med A.L.F TelemarkA.L.F Telemarks årlige sommertur,i regi av Teletur, gikki år med buss til Oslo, ferge tilKøbenhavn, videre til Odenseog derfra til Horsens for overnatting,og hjem igjen med fergefra Hirtshals til Larvik.Det er mye å ta hensyn til når enplanlegger en tur for en diagnoseforening.Hva kan vi klare av anstrengelser?Alle skal jo ha gledeav turen og bli et minne rikere.Teletur kjenner oss nå og vet åfå det til. Denne gangen fikk vidrahjelp fra værgudene som gaoss sol og stille sjø på hele turen.I tillegg var det veldig få reisendeombord på fergene da pinsetrafikkenvar unnagjort.Vi dro fra Oslo med ferge 1. juni.Nydelig mat som alltid ombord,og praktfullt å se ut over den speilblankesjøen. Tross få reisendefikk vi høre neste morgen at detlikevel hadde vært 50-60 personersamlet i den ene restaurantensom hadde åpent og hvor det vardans der noen av våre hadde deltatt.De hadde hatt det herlig medflott musikk, og noen hadde søvnigeøyne ved den flotte frokostenneste morgen.Vi gikk rett til bussen og kjørtegjennom København, som vi harbesøkt tidligere, og videre inn iDanmark med retning Odense.Nydelig å se utover det flate Danmarksom er på sitt grønneste nå,og plutselig var vi i Odense hvoreventyrforfatteren H.C. Andersenble født og hadde bodd mestepartenav livet. Det var mye å se oghøre om han, men for de som ikkeer så lette til beins får en også etinntrykk av det hele i "H.C. AndersensHus” som var hans hjemog er omgjort til et lite museum.Fra Odense bar det videre, oginnen vi nådde hotellet i Horsenshadde vi passert Store Belt ogLille Belt, og den digre broenmange av oss bare hadde hørt omfør imponerte virkelig.Teletur er alltid så flinke til å finnesærpregede hotell, og så ogsådenne gangen i Horsens. "BestWestern Hotel Jørgensen" låtersom et vanlig kjedehotell, men detvar et høyst uvanlig slikt. Rokokkostilfra 1744. Før den tid haddeHorsens Rådhus hatt tilholdder. Alt er bevart fra bygningenble reist i sin tid. En perle i danskbygningskunst, og eid av Gerhardde Lichtenberg som hadde sineportretter og karnapper over alti hotellet. I resepsjonen var deten inngjerdet flott kongestol somvar anskaffet i anledning Frederikden femtes besøk en gang i tiden.Å finne rommet sitt var litt av enkunst ved ankomsten. Vi så ikkenoen heis og tok trappene fatt, ogher var det dører og ganger overalt og romnummer i vill forvirringsynes vi. Men heisen befant segpå utsiden av hotellet.Det ble en koselig kveld medgod mat rundt et langbord i en avstuene - det var mange av dem.Kaffen ble servert i en bar nedei en kjeller med snirklete trapperog smijernsgelender. Prisene varså stive at vi fant ut at det var nokikke et pensjonat dette nei. Rusleturi byen og sein kveld før allegikk til ro.Neste morgen, busstur flere timerfør vi nådde Hirtshals. Alt gikkbra hjem igjen også, Få reisendeog fint vær. Og fort gikk det tilLarvik med "Color Line Speed2", og så var det slutt for dennegangen.Stor takk til alle og ikke minst tilden erfarne sjåføren Magne fraTeletur.ElseØstfold lag av A.L.F vil opp å gå igjen25. september, kl 14.00, vil det avholdes møte i Holteveien 5 i Ski.Alle som ønsker å være med på å få A.L.F opp å gå igjen i Østfolder hjertelig velkommen.Ta gjerne kontakt med undertegnede.Med vennlig hilsen Terje Riseberg95 14 49 51, prodanlegg@gmail.comSyndrom - September 2009 www.alfnorge.no25

NYTT FRA LOKALLAGENEVårens medlemstur i Akershuslag gikk i år til Holland.Vi startet bussturen lørdag 2. maigjennom Göteborg, ferje til Kielog videre til vårt faste utgangspunktpå turen. Hotel Tulip i Hilversumsom ligger i provinsenNord-Holland.A.L.F Akershus på tur til HollandFørste dag i Holland fikk vi seog oppleve Amsterdam gjennombysightseeing og kanaltur. Vedbesøk i et diamantsliperi, fikk vifølge diamantens lange vandringfør den blir plassert i et ferdigsmykke. Det er nesten like mangekvalitetssorteringer som det erdiamanter. Så det er stor mulighetfor å bli lurt når man handlerdiamanter.Frigjøringsdagen blir markertekstra stort i forhold til Norge.De som mistet livet under krigenble minnet med 2 min. stillhetover hele landet. I Amsterdam bleen del av byen avstengt for trafikki forbindelse med markeringen.De kongelige var også til stedeunder seremonien for å legge nedkranser ved minnebautaen.Neste dag besøkte vi porselenfabrikken,Koniklijke PorceleyneFles in Delf. Fabrikken har en storsamling av verdifull kunst oppgjennom tidene. Blåfargene pregetde fleste av kunstverkene. Orangefarge var forbeholdt arbeider forde kongelige.På turen videre til blomsterparken,stoppet vi ved domstolsbygningeni Hag og Madurodam, etpulserende Nederland i miniatyri skalaen 1 : 25.Vi nærmet oss tulipanområdetmed enorme vidder med nestenavblomstrede tulipaner. Var viallerede for sent ute?Så endelig den fantastiske blomsterparkenKeukenhof, som allehar gledet seg til å oppleve. Detble en stor opplevelse.Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no26Siste dag før hjemreise gikk turenmot vest mot sikringsvollene motNordsjøen. Vi besøkte den gamlefiskerlandsbyen Volendam hvorvi spiste dagens fiskelunsj. Turengikk videre til stedets lokale tresko-og ostefabrikk. En stor takktil sjåfør Leif og vertinne Anne-Lise for en behagelig, livlig ogminnerik busstur.Sigmund Erfjord

NYTT FRA LOKALLAGENEEn sommer er snart over . . .Nå er sommeren på hell, og vihar begynt aktivitetene i A.L.FBuskerud igjen. Stort oppmøtepå første møte og overraskendemange på kafémøtene hver onsdag,også i juli.Sommerferien vår er gjennomførtpå forskjellige steder. Noepå fjellet og noe hjemme, menhøydepunktet ble en biltur motnord. Vi kjørte over fantastiskeValdresflya til Otta, og videretil Trondheim. Bodde ett døgni Trondheim. Neste dag reistevi videre, men først måtte vi haen omvisning i Nidarosdomen.Neste stopp var Levanger for åbesøke gamle kjente. Været varlitt av hvert, noe sol men også endel regn. Etter to døgn i Levangergikk turen videre langs Rv.17 (Kystriksveien) mot Rørvik.Vi besøkte venner fra A.L.F Buskerudsom har hytte der. Der bledet mat, kaffe og kaker. Hytten låveldig fint til med flott natur heltinn til hytteveggen. Det var veldigkoselig å møtes på en annen arenaen medlemsmøter og kafémøter.Takk for det.Nå ser vi fram imot og gledeross til seminar på Oset høyfjellshotell.Tema er GLEDE. Det ermange måter å føle glede på, ogforedraget kommer helt sikkerttil å lære oss å sette pris på tingvi ikke var klar over. Det er over30 som har meldt seg på, så detteblir bra!Senere i høst har vi fått billettertil Mamma Mia. Da setter vi nesamot Oslo, helaften med musikalog forhåpentligvis god mat.Så her er det mye å glede seg til.Vi må heller ikke glemme kafémøtenehver onsdag og medlemsmøtenehver måned fram til jul.Med hilsenElse Berit Warhuusog Arne HultbergStøttemedlemmene Astrid og Else Beritpå verandaen i Rørvik.Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no27

Delegater til A.L.Fs landsmøte på besøkFoto: Jan Arne DammenSyndrom - September 2009 www.alfnorge.no28

i Kristiansand dyreparkSyndrom - September 2009 www.alfnorge.no29

Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no30VANNog vannets rolle i kroppenAv Rune Bergmann.runebergmann@yahoo.comJeg vil med dette innlede en seriemed artikler om det jeg vil kallegrunnpilarene til god helse.Aller først må det bemerkes at detjeg skriver om her og i de følgendeartikler ikke er ment som medisinskeråd. Det er opp til den enkelteå sette seg mer inn i materialet ogvidere diskutere disse tingene medsin egen lege eller behandler førman går i gang med noe av detsom beskrives her.Jeg er selv en gift og løsemiddelskadetpasient som etter flere årmed vanlige legers likegyldighetog uvitenhet om problemene gikkaktivt i gang med å finne mineegne svar på hvordan og hvorfor.I min søken etter svar har jegpløyd igjennom store mengdermed både medisinsk og all muligalternativ litteratur. Jeg har prøvden hel rekke behandlingsformeri et desperat håp om å finne noesom virker for meg selv.Etter hvert har jeg kommet fremtil noe jeg selv kaller “Grunnpilarenetil God Helse”. Det er så såreenkelt at vi alle burde ha fått detinn med morsmelken. Beklageligviser det faktisk ganske mange,selv leger, som er fullstendig uvitendeom disse tingene.Disse Grunnpilarene er Vann,Oksygen, Mineraler, Vitaminer,Riktig kosthold, Mosjon og tilslutt, Harmoni i tanker og følelser.Nå til dagens tema VANN.Menneskekroppen består avrundt regnet 25 % “fast stoff” og75 % vann. Hjernen for eksempelbestår av hele 85 % vann. Menneskekroppener som et fantastiskkraftverk og samtidig et kjempemessiglaboratorium som kan bådebryte ned og danne et utrolig stortspekter av kjemiske forbindelserog stoffer.Det beste er at dette ordner vanligviskroppen helt av seg selvuten at vi behøver å ofre det entanke, så lenge grunnpilarene tilgod helse er til stede.For at alle disse prosessene skalkunne finne sted så trenger kroppenen stadig tilførsel av rentvann. Behovet for vann vil varierenoe fra person til person alt etterhøyde, vekt og aktivitetsnivå,men omtrent 2 liter rent vann idøgnet er et godt gjennomsnittfor rent vedlikehold.Mange mennesker sier de ikkeliker vann så de drikker alt muligannet som kaffe, te, melk, saft,brus, øl og vin og tenker at deter godt nok. Faktum er at ingenav disse tingene kan erstatte rentvann og de legger heller en ekstrabelastning på kroppen for å renseopp etter all denne “leskedrikken”.Kaffe og alkohol for eksempel ersterkt vanndrivende og kroppenmå finne stadig nye måter å omgåsdette problemet på.Når kroppen begynner å tørkeut så skjer dette på forskjelligenivåer. 66 % av vanntapet kommerfra innsiden av cellene. 26 %av vanntapet kommer fra vannetRune Bergmannutenfor cellene og 8 % av vanntapetkommer fra blodet. Dettebetyr igjen at vannmangel ogvesketap påvirker alle kroppenskjemiske og elektriske prosesser.I de fleste tilfeller kan denne ubalansenrettes opp ved en gradvisøkning av inntak av rent vannmen i mange tilfeller er celleneså uttørket og ødelagt at sjansenetil en full gjenopprettelse av veskebalansener gått tapt.Man kan sammenlikne en riktighydrert celle med en frisk drue ogen uttørket celle med en rosin ogda vil det ikke være så vanskeligå forstå at dehydrering fort kan bliet alvorlig problem.En stor del av kroppens energibehover ment å skulle dekkes vedhydroelektrisk aktivitet på cellenivå.Det vil si at vann som passererinn og ut gjennom cellemembraneneproduserer små elektriskeimpulser som supplerer kroppensenergibehov. Denne sirkulasjonengjennom cellemembranene styreshovedsakelig av balansen mellompotassium (kalium) inne i celleneog sodium (salt) utenfor celleneog er en meget delikat balanse.

Ytre påvirkninger som for eksempeleksponering til mange typerløsemidler og mange kjemikalierselv i korte perioder kan fort forstyrredenne balansen. Det sammekan skje ved bruk av mangemedikamenter selv om disse erforeskrevet på resept av en lege.Beklageligvis vet veldig få legerom disse skadevirkningene av detde foreskriver.Kaffe og alkohol har jeg alt nevntmen for eksempel drikker ellerandre produkter som inneholderkunstige søtningsmidler er ogsåen alvorlig trussel til denne finebalansen.I denne sammenheng må ogsåmaten nevnes. For at kroppenskal kunne fordøye den matenvi spiser må den skaffe til veieen god del vann til denne prosessen.Dette ordner kroppen ved åprodusere en masse histamin somigjen tvinger cellene til å gi fra segenda mere vann som kan kanaliserestil magesekken og tarmenfor å håndtere den nye tilførselenav kjemiske forbindelser som måløses opp.Mange har hørt at man bare skaldrikke når man er tørst. Dette erdirekte feilinformasjon og kanvære veldig skadelig.Det første man bør gjøre når manvåkner om morgenen er å drikkeminst et glass rent vann. Dernestbør man passe på å drikke to glassvann en halv time før hvert måltidog ett glass vann omtrent en og enhalv time etter måltidet.Dette sikrer først at man supplererdet vannet som man har mistetgjennom pusten mens man sov.Dernest sikrer man at kroppenvet at det er tilstrekkelig vanntilgjengelig til fordøyelsen avmaten man skal spise. På dennemåten behøver ikke kroppen tytil krisereaksjoner som overproduksjonav histaminer og derigjennomytterligere stressing avcellene. Ved å drikke vann ogsåetter måltidet sikrer man også atman skyller systemet for rester fraforrige måltid.Her er det viktig å merke seg atman må gå varsomt frem når manøker vanninntaket. Spesielt erdette viktig om man har en nedsattnyrefunksjon og man gjør klokt iå holde rede på mengden av vannman tar inn i forhold til mengdenav urin man produserer.Rent vann setter i gang en naturligutrensing av kroppen på cellenivåog vann er også naturligvanndrivende. Dette kan virke noemotstridende men kroppen har sinegen logikk som trer i kraft nårforholdene legges til rette for det.Det er derfor det er viktig å begynnelangsomt og så kanskjeøke vannet med et glass per dag.Dette er spesielt viktig for folksom sjelden eller aldri drikkerrent vann, for ved kronisk vannmangelhar cellene ofte mutertmed flere reseptorer for vann ellerde har tettet reseptorene medkolesterol for å holde på det lillevannet de har.Å rehydrere kroppen kan i mangetilfeller ta mange måneder og ienkelte tilfeller er cellene og detDNA som står for celledelingenså ødelagt av dehydrering at detrett og slett ikke lenger er muligå gjenopprette en harmoniskbalanse.Hvordan kan man så vite om maner dehydrert?Mørk farge på urinen, hard avføring,uregelmessig avføring,halsbrann, fordøyelsesproblemer,oppkast eller sure oppstøt, sterkemagesmerter, hodepine, migrene,sult følelse, manglende matlyst,astma eller allergier, høyt blodtrykk,høyt kolesterol, depresjon,angst, ryggplager, reumatisme,overvekt, undervekt, diabetes ogkreft.Dette er noen av de symptomeneeller sykdommer som har kroniskvannmangel som sin underliggendeårsak i følge nyere forskning.Det finnes i dag en mengde nyinformasjon om denne forskningenmen det meste blir beklageligvisundertrykket da det ikke eri den farmasøytiske industriensinteresse at folk kan bli friskeav å drikke rent vann. Det er liksomikke så mye penger å tjenepå folks sykdommer da.Selv har jeg funnet at bøkene til Dr.F. Batmanghelidj eller Dr. Batmansom mange kaller ham, er de sombest presenterer et innfløkt temapå en måte og med et språk somalle kan forstå enten man er legeller lærd.Hans bok “Your Body's ManyCries For Water” er å anbefale somen god start for de som ønsker åfinne ut mer om dette, eller mankan gå til www.watercure.com former informasjon.En annet internett presentasjonom vannet og dets iboende kraftog egenskaper finner du på www.hadousa.com.Helt til slutt må jeg også nevneat man ved et øket inntak av rentvann også må øke inntaket av salt(uraffinert havsalt eller Himalayasalt), mineraler og vitaminer. Manmå også sørge for jevnlig mosjon.Disse siste tingene vil jegskrive mer om i de etterfølgendeartiklene.Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no31

Nytt fra hovedstyretAv Geir WernerHei alle sammen.Sommeren er på hell og høsten står for døren. Mangeav lokallagene er nok i full gang med forberedelsertil forskjellige sosiale tiltak i høst eller frem mot jul.Hovedstyrets arbeid er i full gang igjen etter sommerenog vi har allerede hatt et møte etter ferien.Hovedstyret har fått mange positive tilbakemeldingerpå turer og arrangementer som er gjennomført i år.Vi forsøker å offentliggjøre hovedstyresaker somkan ha interesse for lokallag og medlemmer så snartsom mulig etter at styret har hatt møter.PresseutspillMan fant det nødvendig å presisere enkeltmedlemmersoppgaver i hovedstyret. Det vil si at det somtidligere ble karakterisert som pressekontakt blenå presisert til koordinerende pressekontakt, ogdette er nestleders jobb. Dette vil si at riksdekkendepresseutspill først skal godkjennes av en i hovedstyretog det er koordinerende pressekontakt. Lokaleutspill mv godkjennes av lokallagene. Det må likevelpresiseres at hovedstyret også bør orienteres omlokale utspill. Ellers var det bare mindre justeringer.Råd og veiledningsarbeid høsten 2009Råd og veiledningsarbeidet skal i høst konsentreresom Telemark, Hordaland og Rogaland. Det vil nokkomme ytterligere informasjon om møtetider ogsteder i løpet av ganske kort tid.HjemmesidenStyret har sett at hjemmesiden for lokallagene mildtsagt har varierende oppdateringsgrader, enkeltelokallag er flinke til å finne lokale saker til lokallageneshjemmesider mens andre igjen ikke er såflinke. Bent Bentsen skal i den nærmeste fremtidutrede muligheter med tanke på mer sentralisert driftav hjemmesiden også på lokallags nivå. Dette fordiat lokallagenes hjemmesider skal bli bedre.Styret arbeider med en del store sakerStyret ble orientert om at det arbeides med en delstørre saker i forbindelse med trakassering på forskjelligearbeidsplasser. En av sakene ble offentliggjortpå førstesiden i Dagbladet 2. og 3. september,og Dagbladets nettsider i samme periode.Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no32Verv medlemmer til A.L.FVerv medlemmer til A.L.F det være seg husstandsmedlemmervenner og kjente.Jo flere du verver jo større er vinnersjansene.Om du har kjennskap til personer i din omgangskretssom ikke vet om A.L.F, fortell dem om hvemvi er og la disse lese de siste sidene i Syndrom. Derfinnes også innmeldingsblankett.Tekning av vinner den 10. desember.Vinner kontaktes og trekningsresultat offentliggjøresi Syndrom nr. 4.Det er kun godkjente betalende medlemmer som girverver rett til å delta. Så husk å påføre ververs navn.Premie: Philips 32” LCD-TV

LikemannsbåtenHei på dere!Så er sommeren på hell og det er tid for å begynnei skogen og høste. Bærplukking er høyt prioriterthos oss.Vi ble skikkelig gira da Håkon Lie sa at han haddeholdt seg i form med å ta en kopp blåbær hvermorgen. Skogen og fjellet ligger der, det er bare åforsyne seg. Vi er så heldige i Norge at utmarka ertil for alle.Med høsten begynner også livet i A.L.F å våkne tiligjen.Det er en kjensgjerning at mange av våre medlemmersliter tungt med å få sakene sine igjennom hosNAV og forsikring.Veiledningsdagene i Trondheim var en god støttepilartil mange av våre medlemmer.Vi setter også stor pris på tilbakemelding fra våreadvokater i Nidaros at dette er matnyttig stoff.Da får dere ha en fin høst alle sammen.Vær ikke redd for å ta kontakt.Marit Rokkones Følg med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.noSyndrom - September 2009 www.alfnorge.no33

ARBEIDSMILJØSKADDES LANDSFORENINGHvem er vi, hva gjør vi, hva vil vi ?Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er en partipolitiskog religiøst uavhengig interesseorganisasjon forpersoner med sykdommer eller skader som har eller kanmistenkes å ha sammenheng med arbeidsmiljøforhold.Initiativet til foreningen ble tatt og styres av arbeidsmiljøskaddeselv.A.L.F skal fremstå som et ressursorgan i arbeidet medå forebygge og informere om løsemiddel- og andre arbeidsmiljøskaderrelatert til omgang med helseskadeligestoffer, og å gi opplysninger til de som vil vite mer omdisse problemene.A.L.F har likemannstilbud i alle lokallag. Likemannsarbeidgår ut på at personer innen A.L.F, gjennom privatesamtaler, deler erfaringer med andre som har liten elleringen kjennskap til problematikken rundt skader ellersykdommer ervervet i forbindelse med utøvelse av sittyrke. Dette er en viktig del av arbeidet A.L.F gjør.A.L.F søker alltid å ha et tett samarbeid med de offentligemyndigheter, fagforeninger, bedriftshelsetjenester,arbeidsgivere og verneombud.A.L.F er tilsluttet Norges Handikapforbund og vi kan tilbyde samme medlemsfordeler som andre NHF-medlemmerfår.A.L.F er landsomfattende med lokallag/kontakter i allefylker.A.L.F utgir et eget medlemsblad, «Syndrom». Bladetutgis 4 ganger per år og presenterer aktuelt stoff, nytt fralokallagene og annen viktig informasjon.A.L.F har et eget fagråd sammensatt av eksperterinnenfor jus, psykologi, yrkeshygiene, arbeidsmedisin,trygdekompetanse og sosialt arbeid.A.L.F skal foruten det å ivareta interessene til de medervervete sykdommer og skader grunnet arbeidsmiljøet,også ivareta interessene til de pårørende.A.L.F skal ivareta interessene til de som kan være utsattfor å bli påført sykdommer eller varige skader under utøvelseav sine yrker.A.L.F skal arbeide for å bedre forholdene i forbindelsemed diagnostiseringen av sykdommer og skader grunnetarbeidsmiljøet.A.L.F skal drive informasjonsarbeid om skadevirkningerog konsekvenser, og hva en bør ta hensyn til for å unngåskader, for eksempel bruk av nødvendig og hensiktsmessigverneutstyr.A.L.F skal arbeide for å opprette rehabiliteringstilbud forarbeidsmiljøskadde i Norge.A.L.F skal markere foreningen i sammenhenger derrisikoen for skader er stor.Vårt arbeid bygger på at alle mennesker har sammegrunnleggende behov og at alle mennesker er likeverdige.På bakgrunn av dette aksepterer vi ikke atsykdom eller skader skal resultere i økonomiske ellersosiale ulikheter.Vi vil, bl.a. gjennom samtaler med pårørende, økekunnskapen og forståelsen for de arbeidsmiljøskaddesproblemer med å mestre hverdagen sosialt.Vi vil gjennom vårt informasjonsarbeid og ved hjelpav våre erfaringer og kunnskaper øke motivasjonenhos yrkesutøvere og bedriftsledere til å arbeide aktivtfor å bedre helse, miljø og sikkerhetsarbeidet ibedrifter hvor dette er nødvendig. Vi vil arrangere kursog seminarer hvor helsepersonell, bedriftsledere,vernepersonell og yrkesutøvere kan delta.Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no34300,-150,-

Hva er løsemidler?Løsemidler er væsker som løser opp faste stoffer.Løsemidlene vil under bruk gå over i damp eller gassformog trekkes ned i lungene via åndedrettet og føres videre uti kroppen via blodbanen. Mange løsemidler har evnen til åtrenge gjennom huden og føres videre rundt i kroppen. Pågrunn av halveringstiden blir organiske løsemidler lagret ikroppens fettvev og kan forvolde skade i hjerne og nervecellene.På grunn av sine kjemiske egenskaper kan deover tid skade sentralnervesystemet. De kan også skadeslimhinner og indre organer som lever og nyrer.Hva er Isocyanater?Isocyanater er ikke et løsemiddel, men et kjemisk stoffsom fi nnes i en hel rekke produkter som benyttes bl.a.i bil, møbel og bygningsbransjen. De som arbeider i bilbransjen,f. eks. med oppretting, billakkering og bilglass,kommer i kontakt med isocyanater gjennom kjemikalier,lim og lakkprodukter. Dessuten vet man at isocyanaterfrigjøres ved oppvarming. Dette er spesielt aktuelt vedsveising og annet mekanisk arbeid som utvikler varmeog som foretas på lakkerte og andre behandlete fl ater.Det har lenge vært kjent at kontakt med isocyanater kanmedføre akutte og kroniske helseskader, som for eksempellunge- og hudsykdommer. Nyere forskning har vist atdette problemet sannsynligvis er mye mer omfattendeenn man tidligere har trodd.Hva er MCS? (Multi kjemisk overfølsomhet)Mange yrkesaktive, som har fått ødelagt helsa på grunnav skadelig kjemisk påvirkning, har i tillegg utviklet MCS.Tilstanden kjennetegnes ved at de som rammes reagerermed sykdomssymptomer på kjemiske stoffer, selv imeget lave konsentrasjoner. Tilstanden opptrer relativtofte sammen med andre helseskader, som for eksempelløsemiddelskader, astma og skader på slimhinner.De som blir syke får symptomer fra fl ere organsystemer,oftest fra sentralnervesystemet og luftveiene. Endel personer får i tillegg psykiske problemer, som kanskyldes virkninger av det kjemiske stoffet i seg selv, ellerbelastninger som følge av sykdommen.PårørendeNår en person blir utsatt for en skade relatert til bruk avhelseskadelige stoffer, får dette store konsekvenser forfamilien. Det vil igjen gi seg utslag i den skaddes situasjonog kan i mange tilfeller medføre til psykiske belastningerfor alle, i tillegg til sykdommen. Det er derfor viktig at depårørende, sammen med den skadde, blir informert omhva en løsemiddelskade eller annen kjemisk helseskadeinnebærer, hvorfor den skadde har endret personlighetog hvordan en best skal takle en vanskelig familiærsituasjon.Mangel på slik kunnskap hos de pårørende skaper ofteunødige konfl ikter. Arbeidsmiljøskaddes Landsforeninghar som et av de viktigste formålene å tilrettelegge foren større forståelse og kunnskap omkring denne problematikken.Vansker med å mestre aggressivitet er et sosialt handikap.For å skjule sine problemer med det er det vanlig at denskadde isolerer seg, og ofte er det ektefellen som mårepresentere familien utad.Med andre ord får den skadde ofte stadig færre kontaktermed andre, og blir mer og mer avhengig av sin ektefelleog øvrige familie.Løsemiddel- og andre kjemiske helseskader kan i mange tilfellerikke helbredes, men man kan lære seg å leve med dem.MEDLEMSFORDELERSom hovedmedlem i Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er du i tillegg fullverdig medlem i Norges Handikapforbund.Du får en rekke gode, nyttige og varierte medlemstilbud både igjennom A.L.F og NHF. Medlemskontigentenmå være betalt for å kunne benytte seg av medlemsfordelene.Råd og veiledningstjeneste.Rettighetsinformasjon.Rabattordninger på: Bensin, hotellopphold,feriereiser og bilutleie.Bli medlem nå!Medlemskontigent per 1.1.2008Kr 300,- for hovedmedlemmer/interessemedlemmerKr 150,- for husstandsmedlemmerGunstige forsikringsordninger.Medlemskap i NAF til redusert pris.NHFs feriehytte m/anneks kanleies til svært gunstige priser.Syndrom - September 2009 www.alfnorge.no35

ISSN 0802-6092Returadresse:ArbeidsmiljøskaddesLandsforeningPostboks 9217 Grønland0134 OSLOBSyndrom - September 2009 www.alfnorge.no36A.L.Fs lokallag og kontaktpersonerAkershus lag av A.L.FLeder Tom VernangSteinsleppen 9, 1405 LanghusTelefon 64 87 37 46E-post: t-egil-v@online.noLagets adresse:Holteveien 5, 1400 SkiLagets telefon 90 21 43 51Aust-Agder lag av A.L.FLeder Jens Olav SolliGml. Sandvigsvei 214816 KolbjørnsvikTelefon: 37 01 11 25Mobil: 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noLagets adresse:Myratunet Bo & omsorgssenter4849 ArendalBuskerud lag av A.L.FLeder Jan Arne DammenRevefaret 47, 3033 DrammenTelefon: 32 88 55 07Mobil: 90 59 31 53E-post: arnedam@online.noFinnmark lag av A.L.FE-post: helseskader@nhf.noHedmarkNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noHordaland lag av A.L.FLeder Fred Gunnar EideHylkjebakken 12, 5109 HylkjeTelefon: 55 24 88 24Mobil: 99 35 88 86E-post: fgu-eid@online.noMøre og Romsdal lag av A.L.FLeder Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon: 71 26 50 82Mobil: 99 74 66 72E-post: frode@alfnorge.noNordland lag av A.L.FKontakt: Haldor SolhaugBurmaveien 21, 8640 HemnesbergetTelefon: 75 19 31 39Mobil: 91 68 40 59Kontakt: Karl GrønningsæterTjønnvegen 3, 8610 Mo i RanaTelefon: 75 13 10 94Mobil: 90 94 21 06Nord-Trøndelag lag av A.L.FLeder Svein BedinHeggli, 7600 LevangerTelefon 74 09 58 28Mobil 95 15 64 81E-post: sve-bedi@online.noOppland lag av A.L.FNHF InnlandetTelefon 61 10 83 10E-post: ingvild.hansen@nhf.noOslo lag av A.L.FLeder Geir WernerNorderhovgt. 34 B, 0654 OsloMobil: 92 82 06 75E-post: alfoslo@nhf.noA.L.F Offshore EkofiskRessursgruppeLeder Øystein HauglandVassteigen 118, 5141 FyllingsdalenTelefon: 55 10 70 35Mobil: 95 27 24 15E-post: hauglao@c2i.netNestleder Jan Erik TandbergNæpetrøv. 11, 4790 LillesandMobil: 91 53 63 59E-post: je-tan@online.noRogaland lag av A.L.FNHF SørvestKokstadveien 46 B, 5257 KokstadTelefon: 55 11 99 50E-post: nhf.soervest@nhf.noSogn og FjordaneKontakt: Kjell Horn6770 NordfjordeidTelefon: 57 86 00 24Mobil: 48 10 00 34E-post: helseskader@nhf.noSør-Trøndelag lag av A.L.FLeder Grethe LianIlsvikveien 21B, 7018 TrondheimMobil: 40 47 28 02E-post: grlian@online.noTelemark lag av A.L.FKontakt: Else AndrènPorsgrunnsvegen 19 A, 3730 SkienTelefon: 35 52 12 83E-post: e-andren@online.noTroms lag av A.L.FLeder Leif G. MorlandVenusveien 40, 9024 TomasjordTelefon: 77 63 95 96Mobil: 90 74 95 99E-post: leif.morland@online.noVest-Agder lag av A.L.FLeder Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon: 38 26 11 65Mobil: 91 30 88 73E-post: kr-hil@online.noVestfold lag av A.L.FLeder Trond Tore CeebergLiaveien 21, 3158 AndebuE-post: ceeberg@online.noØstfold lag av A.L.FKontakt: Terje RisebergLøkkekroken 20, 1815 AskimMobil: 95 14 49 51E-post: prodanlegg@gmail.comA.L.F Internasjonal, SpaniaRune BergmannApartado 122, 03581 Alfaz PlayaAlicante, SpaniaTelefon: 0034 - 96686 6005E-post: runebergmann@yahoo.com