Plan for språk- og leseutvikling i Lier kommune

Plan for språk- og leseutviklingiLier kommunedel 2Elektronisk utgaveBearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

Nærmere om framgangsmåter og verktøy for språk- og leseutviklingi Lier kommuneDenne delen av plandokumentet går nærmere inn på framgangsmåter og verktøy som Lierkommune bruker for å sikre språk- og leseutviklingen. Denne delen av planen vil væredynamisk ved at innholdet blir oppdatert og videreutviklet ved behov og gjøres digitalttilgjengelig på hjemmesiden til Lier kommune.Dette arbeidet drives videre blant annet gjennom nettverkene for språkspesialistene ibarnehagen og lesespesialistene på barne- og ungdomstrinnet.For barnehagene deles innholdet på egen link på kommunens hjemmeside. Styrerne haransvar for å holde siden oppdatert.For skolene gjøres innholdet tilgjengelig via læringsplattformen MLG på skolenes sider.Rektor har ansvaret for å oppdatere sidene. Kommunale fellesføringer som gjelder språk- ogleseutvikling i skolen legges på skolelederportalen.Del 2 er tenkt som et oppslagsdokument og ikke som en sammenhengende tekst.Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

BarnehageneTRAS-verktøyetTRAS står for Tidlig Registrering Av Språkutvikling. Verktøyet er utviklet i et samarbeidmellom Bredtvedt kompetansesenter, Eikelund kompetansesenter, Institutt forspesialpedagogikk (UiO), samt Senter for atferdsforskning og Senter for leseforskning (beggeved Universitetet i Stavanger). Det registrerer ”de tradisjonelle områdene som er av relevansnår det gjelder språk, som språkforståelse, uttale, ordproduksjon, setningsproduksjon ogspråklig bevissthet. Det er også satt fokus på hvordan barnet bruker språket sitt, dvs. påkommunikative aspekt ved språket som samspill og kommunikasjon. I TRAS-observasjonenblir også oppmerksomhet vurdert.” (TRAS håndbok, s. 14).På grunnlag av observasjonene som knyttes til spørsmål i verktøyet, plasseres barnasferdigheter inn i et 8-delt diagram representert gjennom en sirkel med 8 sektorer. Ut fra enslik observasjon kan de ansatte se barnas sterke og svakere sider i språkutviklingen, og søkeå stimulere de områdene som trenger trening.Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

Ved å bruke TRAS-verktøyet systematisk, oppnår de ansatte i barnehagen en bevissthet ombetydningen av språkutviklingen hos barna. Verktøyet virker både som et hjelpemiddel tilregistrering av barnas språkutvikling, og som et utviklingsverktøy for språkkompetanseog -bevissthet hos dem som anvender verktøyet. Ferdighetene under språklig bevissthet iTRAS-verktøyet kommer igjen på det første trinnet i SOL-pyramiden. Det er en godsammenheng og overlapping fra TRAS-kartlegging til SOL.BasisferdigheterBarnehagene arbeider systematisk med ferdigheter (se skjema neste side) som delsobserveres gjennom TRAS-verktøyet, men som også inkluderer andre utviklingsområder ennspråk. Når barnet mestrer beskrevet ferdighet, skrives datoen i rubrikken til høyre. Dette ertenkt som et internt dokument i barnehagen og skal ikke følge barnet over til skolen. Det kanlikevel være grunnlag for en eventuell overføringssamtale mellom barnehage og skoledersom foreldrene ønsker det.Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

Basiskompetanse i barnehagenSkjema for basisferdigheter som trenes i barnehageneBarnehage/avdeling………………………………År…………………….Navn…………………………………………….Dette skjemaet er et internt dokument og skal ikke følge barnet over til skolen.Språklig kompetanse – kommunikasjon - språk og tekst – begreper og ordforråd – antall,rom og formFargeneSortere i kategorier: klær, møbler, dyr, leker osvLytte til/etter lyderLytte til små fortellinger uten bildeRimeFortelle om ting som har skjedd tidligereGjenfortelle, lage fortellingerBruke språket til å sette ord på følelser, løse konflikter og formidle ønsker og behovBruke språket funksjonelt i forhold til lek og samspillSkrive/lekeskriveKjenne noen bokstaverKjenne igjen/skrive eget navnFølge leseretningenTelle til 10Kjenne igjen noen tallBegreper for mengder, størrelser, form og plasseringBearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

Sosial kompetanse – selvstendighet – empati – oppmerksomhet – samhandlingTa kontakt med andre barn på en positiv måteStå fram i gruppe/hevde seg på en positiv måteForstå lekesignaler og følge lekens skjulte regler om enighet, gjensidighet ogturtakingVente på turVise empatiInkludere andre i lekLytte til det andre sierSamarbeideDelta i regellekerSpille spill med andrePraktiske ferdigheterKle på seg selvGå på do selvRiktig blyantgrepKlippeHolde orden på egen plassUtføre en oppgave individueltFølge en instruksjon med minst to leddMotta kollektive beskjederHolde på en aktivitet over tidForstå betydningen av å rekke opp håndaUndre segBearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

Henvisning for videre utredning hos PPTDersom barnehagen ser at tiltak ikke fører til den progresjonen det er naturlig å forvente,skal barnet henvises til PPT. Planen nedenfor skal brukes ved eventuell henvisning til PPT.BarnehagenSaksgang/trinnplanAktivitet Tiltak Deltakere AnsvarKartlegging av barnPlan for tilpassetopplæringEvaluere utviklingentil barnetEvaluere resultatetav tiltakeneEvaluere tiltakeneKartlegging av barn, se momentliste forpedagogisk kartlegging fra PPT.Se vedlegg: Forslag til kartleggingSpråklig utviklingSosiale ferdigheterMotoriske ferdigheterSelvfølelse/ selvtillit / selvstendighetFør kartlegging finner sted, må foresatte gisin godkjenning.Legge til rette for at alle barn skal opplevemestring. Hvordan legge til rette for demsom strever?Barn som strever drøftes i lederteam.- Lederteam gir råd og veiledning i forholdtil hvordan opplegget kan tilretteleggesmed de ressursene barnehagen har.- Tiltak settes i verk og gjennomføres.Hvis barnet fortsatt strever, innhenterbarnehagen tillatelse fra foreldrene til ådrøfte barnets utfordringer med- PP-rådgiver- Barnehagenes spesialpedagogiske team- Spesialpedagog eller PP-rådgiver gir råd ogveiledning i forhold til ytterligeretilrettelegging innenfor barnehagensrammer.- Prøve ut tiltak.Har tilretteleggingen hatt tilstrekkeligvirkning?- Behov for ytterligere tilrettelegging?- Felles vurdering av barnets behov ogbehov for tilpasset opplæring.Pedagog ogbarnPedagog ogbarnPedagogLederteamPedagogForeldrePP-rådgiver/spes.ped.bhg.ForeldrePedagogLederteamPedagogene iteametPedagogene iteametStyrerStyrer medPP-rådgiver/arb. giver forspes.ped. bhg.Pedagog/styrerVurdere behovetfor tilrettelegging utover barnehagensSøke tilskudd for barn med nedsattfunksjonsevne.- Ved bekymring for barnets utvikling,ForeldrePedagogPedagog/styrerBearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

essurserutarbeider pedagogisk leder i samarbeidmed styrer søknad om tilrettelegging.- Søknaden utarbeides i samarbeid medforeldrene.LederteamHenviser til PPT påeget skjema- Henvisningen skal inneholde enbeskrivelse av hva barnet strever med.- Henvisningen skal være skrevet under avstyrer og foreldre.- Ved henvisningen skal det ligge vedpedagogisk rapport på egen mal.Husk dato og navn på rapportskriver ogkopi til foresatte.- Foresatte kan henvise direkte til PPT.Pedagog/foreldreStyrerPPT utreder barnetI utredningen benyttes samtale medforesatte, aktuelle utredningsverktøy somtester, screeningmateriell og observasjon,samt pedagogisk rapport og eventuelleutredningsresultat fra spesialisthelsesystemeteller andre eksterne instanser.PPT/barn/foreldre/pedagogPPTPPTs sakkyndigevurdering avbarnets behov forspesialundervisninginklusiveanbefalinger omopplæringsmål,innhold og omfangSkisse til individuellopplæringsplan(IOP) i tråd medanbefalingene i densakkyndigevurderingenPPTs sakkyndige vurdering er et faglig råd tilden som har fått ansvaret for å fatteenkeltvedtak om retten tilspesialundervisning.PPT er kommunens eneste sakkyndigeinstans i forhold til vurdering av behovet forspesialundervisning.Planen beskriver opplæringsmål,handlingsmål, tiltak og organisering.Egen malPPTPedagog/foreldrePPTPedagogEnkeltvedtakSkriv enkeltvedtakEgen malStyrer/fagkonsulentKommunalstyrer/fagkonsulentEndelig IOPSkriv IOP på egen malKopi til foresattePedagog/spes.ped.Styrer/pedagogVeiledning tilbarnehagen vedBearbeidet 30.04.2010, Astrid HennumBarnehagen melder behovet for veiledning Pedagog/ Styrer

Rutinebeskrivelse for overgangen fra barnehage til skoleEn gruppe bestående av representanter fra barnehage og skole har utredet rutiner vedovergangen mellom barnehage og skole.Rutinebeskrivelse for overgangen mellom barnehage og skoleTid Tiltak AnsvarligHøst, året før Foreldremøte i barnehagen om skoleforberedende Styrerskolestart aktiviteter, tips til foreldrene om lesing og anneninformasjon om overgangen mellom barnehage ogskole.Barnehagen kan invitere en 1.trinnslærer til å delta påmøtet.Desember Innmelding til 1.trinn. Her krysser foreldrene av om Foreldreneskolen kan innhente opplysninger fra barnehageog/eller helsestasjon.Innen 10.01. Barnehagene melder fra til skolen om barn som har Styrerbehov for tilrettelegging i forhold til språk og kultur.Innen 01.02. Innhente samtykkeskjema hvor foreldrene godkjenner StyrerInnen 15.02.(førvinterferien)Gjennomgåendeibarnehagetidenat barnehagen kan gi opplysninger til skolen.Skolen tar kontakt med alle barnehagene som har nesteårs 1.trinnsbarn med tanke på overføringsmøte ogeventuelle fellesaktiviteter.Alle barnehagebarn skal kartlegges med verktøyet TRASog ”bør-ferdighetene”. Disse skjemaene tas med tiloverføringsmøtet i mars.RektorStyrerMars Overføringsmøte. RektorVår, førAlle foreldre til 5-åringene skal ha en avsluttende Styrerskolestart samtale i barnehagen.Vår, førUformelle besøk på skole/SFO.StyrerskolestartFørste uka i juni Besøksdag på skolen. Barn og foreldre møter på skolen.Fadderordning. Foreldremøte.Barnehagene får kopi av brev som sendes fra skolen tilhjemmene.RektorForeldre til barn som har sakkyndig vurdering, henvises til Lier kommunes ”Handlingsplanfor sikring av informasjonsflyt og tilrettelegging av overganger” og”Handlingsplan/stikkordsliste for søknader om tilleggsressurser etter § 5-7 for barn somskal over i skolen, og for barn i barnehage § 5-7 ressurser og ressurser til tiltak for barnmed nedsatt funksjonsevne”.Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

SkoleneSOL-verktøyetLier kommune har besluttet å kvalitetssikre lese- og skriveopplæringen gjennom bruk avkompetansehevingsprogrammet og observasjonsverktøyet SOL (Systematisk Observasjon avLesing). Verktøyet er utarbeidet i Gjesdal kommune av spesialpedagog og leksolog ElisabethLomeland i samarbeid med en gruppe erfarne lærere. Professor Torleiv Høien vedUniversitetet i Stavanger har vært faglig veileder.SOL er bygget opp som en pyramide som symboliserer trinn i en leseutviklingsprosess. Alledisse trinnene er nødvendige for å bli en god leser. Pyramiden, som dekker heleleseutviklingen, er gjengitt under:Vår modell forleseutviklingSystematisk observasjon av lesingObservasjon gjennom kjennetegn beskrevet i SOL, plasserer elevene på et nivå i pyramiden.Tiltak for å få bevegelse videre oppover trinnene, er en del av SOL-systemet. Målet er atSOL-verktøyet skal være lærernes kompetansebakgrunn i lese- og skriveopplæringen, slik atopplæringen til enhver tid tilpasses barnets utviklingstrinn.Alle elever i lierskolen skal SOLES. Resultatene av solingen føres i SOL-skjema to ganger pr.skoleår. Observasjonene bør gjennomgås internt på skolen for å sikre at ingen faller utenforforventet progresjon uten at tiltak iverksettes.SOL er således et grunnverktøy for leseopplæringen i Lier kommune. Verktøyet inkluderertiltak som blant annet omfatter:Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

Arbeid med språklig bevissthetSystematisk bokstavinnlæringRepetert lesingStrategier for læring og leseforståelseDet er et mål i SOL-arbeidet at elevene skal være på nivå 7 i SOL-pyramiden når de er ferdigemed 7. skoletrinn. Arbeid med soling på 8. trinn kan likevel starte lavere enn trinn 7 ipyramiden.Arbeid med språklig bevissthetI den tidlige språkutviklingen er språket et middel for å tilfredsstille behov og for åopprettholde kontakter. Når elevene skal begynne på skolen, er det viktig at de oppdager atspråket har en ytre side, en formside. De oppdager at tale deles i ord, og at det finnes korteog lange ord, for eksempel at ordet lokomotiv er mye lengre enn tog selv om toget er lengreenn lokomotivet.Det er også viktig at barna oppdager ordklanger, for eksempel at ordet hatt og katt hørersammen. De skjønner at de kan dele ord i stavelser og kan for eksempel klappe navnet sitt. Ibarnehagene arbeides det mye med denne språklige bevisstheten, eller språkligoppmerksomhet/lingvistisk bevissthet som det også kalles. Men det er likevel ikke alle barnsom kommer til dette stadiet før de begynner på skolen. Derfor er det viktig at også skolenarbeider med den språklige bevisstheten. Jørgen Frosts bok ”Språkleker” har konkrete tips.Systematisk bokstavinnlæringMange mener at leseutviklingen har fem dimensjoner: fonologisk bevissthet, ordavkoding,leseflyt, leseforståelse og leseinteresse. Flere av disse dimensjonene er avhengig av at elevenraskt identifiserer bokstaven og den tilhørende språklyden. Flere forskere påpekerviktigheten av et systematisk bokstavinnlæringsprogram. Dette kan foregå på flere måter, ogdet er viktig at alle skolene har et systematisk program der alle språklydene gjennomgås.Husk også språklydene ”ng” og ”rt” osv.Nedenfor følger et eksempel på hvordan en på 1. trinn systematisk kan gjennomgå lydene.Det er viktig med fast struktur på timen og faste timer i uka der en arbeider medbokstavinnlæringen. Eksempelet under er ikke en fasit, men er ment som et eksempel påfast struktur.Ukas bokstav, 1. time• Lese et eventyr, en historie fra en lærerveiledning eller fra Astrid Skaathun, laget forbokstaven F• Lytte ut lyden F• Hvor i munnen ligger lyden FBearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

• Flere ord som begynner med F• Andre ord som kan ha F i seg• Hvordan bokstaven ser ut – symbolet til lyden FUkas bokstav, 2. time• Repetere hvilken lyd som er ukas bokstav og hvor i munnen den ligger• Arbeide med F-boksen (en boks eller lignende med ting som begynner på F)• Lage tre kolonner: F først i ordet/i midten av ordet/sist i ordet• Hvordan ser bokstaven F ut – spore med store bevegelser i lufta• Eventuelt spore på pulten, på tavla, på A3 ark.Ukas bokstav, 3. time• Repetere ukas bokstav – lyd og symbol• Lage F-bok = Froskebok (kan også formes som en frosk)• Fargelegge ferdig trykt forside• Spore inni F med 5 -6 forskjellige farger• Tegne ting som starter på F• Eventuelt skrive navn på det du tegner• Fargelegge alt som har F i seg på ferdig trykt tegning bak på bokaUkas bokstav, 4. time• Lage F av leire, sandpapir etc.• Spore F først i lufta, så på pulten, så på A4 ark• Spore F på linjerte A4-ark• Eventuelt skrive F selv på linjerte A4-ark• Smake noe på F – fiskepuddingBearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

Repetert lesingRepetert lesing er en metode som egner seg svært godt på det fonologiske og ortografiskestadiet i leseutviklingen. Klinkenbergs bok ”Å bedre barns leseflyt - 27 varianter av repetertlesing” har mer om denne metoden.Systematisk og bevisst bruk av leseforståelsesstrategierLesing og forståelse er to sider av samme sak. Lesing med forståelse er en forutsetning fortilegnelse av kunnskap. Elever som leser med forståelse, knytter sine nyervervedekunnskaper sammen med gammel kunnskap. Læring skjer altså ved at nye kunnskaperkobles sammen med tidligere kunnskaper og ferdigheter.Det er vanskelig å sette opp allmenngyldige kriterier for god leseforståelse, men det finnesen del kjennetegn som pedagoger har lagt merke til hos gode lesere. Den gode leseren ser uttil å ha utviklet ikke bare god forståelse, men også en metakognitiv bevissthet knyttet tilforståelsen. Det å være metakognitiv innebærer ikke bare at vi forstår tekstens innhold i densammenhengen det framstilles, men at vi er i stand til å reformulere og organisere innholdetpå nye måter og i nye kategorier.Dessverre er det slik at vi ofte sjekker ut elevenes leseforståelse, men mye sjeldnere driverdirekte opplæring og undervisning i leseforståelsesstrategier. National Reading Panel (USA,2000) sier noe om hvilken undervisning som er effektiv for å øke elevenes leseforståelse. Derdeles undervisning i leseforståelse opp i sju hovedkategorier som hver for seg kan inneholdeflere metoder. For mange lærere er dette kjent stoff, men det vil sikkert være noen som ikkehar arbeidet systematisk med innlæring av forståelsesstrategier. Vi gjengir derfor de sjukategoriene som kan føre til økt leseforståelse hos elevene:• Comprehension monitoring – undervisning i metaforståelse• Cooperative learning – lære strategier sammen• Use of graphic and semantic organizer – lære å bruke visuelle representasjoner somfor eksempel semantiske kart eller tankekart for å forstå teksten• Question answering – svarer på spørsmål og får direkte respons fra lærer• Question genetation – lære å lage egne spørsmål til teksten (og vite svaret)• Story structure – forventninger til tekst, sjangerlære• Summarization – finne hovedidéer underveis i tekstenBearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

Effektiv og god lesing forutsetter at læreren og elevene kjenner til ulike leseforståelsesstrategier,og at det jobbes eksplisitt med disse. Mye litteratur deler opp strategiene i før-,under- og etterlesingsstrategier. Det blir viktig å demonstrere bruken av disse, for eksempelunder felleslesing, og å oppmuntre elevene til å bruke dem selvstendig. Det finnes mangestrategier. Følgende liste er ikke utfyllende, men en punktvis oversikt over hvilke strategiersom kan være aktuelle:Før lesing:• En tekst blir lettere tilgjengelig for elevene dersom vi prøver å forutsi hva tekstenhandler om. Studér overskrifter, bilder og tekstbokser og finn ut hva dette handlerom.• Få fram bakgrunnskunnskap. Hva vet elevene fra tidligere ut fra tittel, stoffområde,illustrasjoner, sjanger osv.?• Kategorisér bakgrunnsinformasjon (gjerne skriftlig i form av tankekart etc.).• Forklar vanskelige ord.• Skap motivasjon og forventning.• Skriv ned spørsmål. Hva lurer du på?• Lær elevene å klargjøre målet med lesingen.- leser jeg for å finne eksakt informasjon?- leser jeg for å sette meg inn i et nytt tema?- leser jeg fordi jeg har lyst til å lese?Under lesing:• Det er viktig at meningen alltid etterspørres underveis i lesingen. Mens man leser,kan man stoppe for å kontrollere forståelsen. Sjekk i fellesskap om det man troddepå forhånd var riktig.• Lær elevene å være i dialog med teksten- les et avsnitt sammen før dere stopper- still spørsmål til innholdet i det dere leste- er det noen ord dere ikke skjønner?- er det nødvendig å gå tilbake i teksten?Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

• Dersom teksten ikke gir mening/forståelse, kan elevene- lese ord, linje eller setning om igjen- prøve å gjette seg til betydningen ut fra konteksten og de kunnskapene deallerede har om emnet- slå opp i ordbøker/søke på nettet- be om hjelp• Hva er det viktigste i det du leste?• Gjenfortell med egne ord• Lær elevene å lage seg mentale bilder- hva ”ser” du mens du leser denne teksten?- er noe du ”lukter”?- kan du ”høre” noen lyder?• Finn overordnet tema for teksten• Lær barna å formulere setninger- ”Dette handler om ...............”• Samlese og reflektere• Lese m/blyanten i hånda (notere nøkkelord, lage tankekart, streke under etc.)Etter lesing:Når elevene er ferdige med å lese teksten, er det naturlig å vende tilbake tilantakelsene som elevene formulerte før lesingen. Hvilke av dem slo til/hvilke gjordeikke?Har vi fått svar på spørsmålene vi stilte før lesingen?Stille metakognitive oppfølgingsspørsmål som ”hva var det som hjalp deg til å forståteksten?” (bildene, bestemte leseforståelsesstrategier, etc.).• I etterkant er det viktig å prøve ut forståelsen ved å summere opp, forsøke å sehelheter, merke seg hva som var hovedidéer, og hva som var detaljer, lagesammendrag og konklusjoner. Gjenfortelle hovedpunktene i det som er lest.Tenke gjennom teksten og reflektere over hva en har lært, om en har et annet syn påfor eksempel problemstillinger, en ny forståelse, eller om en er uenig i noe av detsom teksten har tatt opp.Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

For å lykkes i arbeidet med leseforståelse, er det nødvendig å arbeide systematisk, målrettetog langsiktig. Lærere må være oppmerksomme på at elevene trenger ulik form og grad avstøtte for å kunne overta ansvaret for sin egen leseforståelse og læring. Vi må gradvis gi demutfordringer som de kan mestre, men som samtidig gjør at de vokser og utvikler seg. Det blirviktig at teksten ligger på et nivå som en kan forvente at eleven vil makte å lese rent teknisk,og dernest må innholdet være interessevekkende og begripelig for eleven.VIKTIG: Vi må være like systematiske i innlæringen av strategier som av bokstavlyder! Deter ikke nok å teste elevene eller øve på leseforståelse; vi må også sørge for å undervise i deforskjellige strategiene. Innlæring av strategiene skal foregå i alle fag!LæringsstrategierLæreplanen Kunnskapsløftet pålegger skolene å gi elevene opplæring i læringsstrategier.Læringsstrategier er et bredt begrep og omfatter framgangsmåter for å planlegge,gjennomføre og vurdere egen læring.Når elevene begynner på skolen, er det for de fleste en utfordring å lære for å kunne lese.Det er dette som ofte kalles den første leseopplæringen og som består i å tilegne seg detekniske leseferdighetene, slik at bokstaver og tegn blir til ord og setninger. De rentlesetekniske ferdighetene ivaretar imidlertid ikke forståelsesaspektet ved lesing.Forståelsesaspektet er essensielt når eleven skal lese for å lære. Det synliggjøres ikke tydeligi SOL-verktøyet før på nivå 8 ”strategisk lesing”. Lier kommune er opptatt av atforståelsesaspektet i lesingen ivaretas gjennom hele grunnskolen.Project CRISS (CReating Independence through Student-owned Strategies) er et omfattendeamerikansk system som presenterer ulike lese- og læringsstrategier. Dette er strategier somgjennom utprøving og forskning har vist seg å virke positivt på elevenes læring.Anbefalte strategier erVØL-skjema (Hva jeg vet, hva jeg ønsker å lære, hva jeg har lært)BISON• B – bilder, bildetekst• I – innledning• S – siste avsnittO – overskrifter• N – nb –ordTankekart – mange forskjellige formerMinilotusBearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

LotusKolonne – tokolonne eller flerkolonneOrdkartNøkkelordStyrkenotat – lage egetFOSSPåstand/bevisVenndiagramI det videre arbeidet med systemer for leseopplæringen i Lier kommune vil vi etablere enprogresjonsplan for bruk av lese- og læringsstrategier. Vi vil også arbeide med å legge vedmaler for strategiene og vise eksempler på bruk av strategiene.Veiledet lesingVeiledet lesing er en organiseringsmåte som baserer seg på at elevene arbeider imestringsgrupper med tekster som er tilpasset deres leseutviklingsnivå. Tekstene er småhefter på forskjellige nivå. I timene med veiledet lesing sitter én og én gruppe sammen meden lærer og arbeider med ukas hefte. De andre gruppene arbeider med leseaktiviteter påselvdrevne stasjoner eller med arbeidsplaner. Skolene må tilstrebe en organisering som gjørat veiledning er tilgjengelig for elevene ved arbeidsplanarbeid.Metodikken gir trening i strategier for forståelse gjennom at elevene arbeider medtekstprediksjon, billedanalyse, oppsummeringer, begrepsinnlæring og analyse av begreper.Veiledet lesing sikrer fokus på progresjon, og sammen med bruk av SOL-verktøyet kanlærerne også følge med på at de lesetekniske ferdighetene utvikler seg optimalt.Veiledet lesing er en undervisningsmetode som gir elevene en tilpasset og strukturertopplæring i skriftspråket. Læreren støtter og veileder enkeltelevene i leseutviklingen ogformidler ulike strategier for å tilegne seg en tekst. Gjennom arbeidet med veiledet lesingtilegner elevene seg strategier for leseforståelse som de kan anvende i andrelesesituasjoner. Elevene får positive holdninger til lesing, og de får leseferdigheter somhjelper dem til å forstå budskapet i ulike tekster. Videre oppøves elevenes kompetanse i åutforske språket, tenke kritisk, motta informasjon og bruke den effektivt.Metoden bygger på at nøkler til forståelse er en kombinasjon av meningsbærendeledetråder (semantikk), begreper, bilder og diagrammer, strukturelle ledetråder (syntaks),ortografiske ledetråder og fonologisk informasjon. Elevene lærer å tolke grafisk informasjon(de trykte bokstavene), mellomrom og skriveretning. De identifiserer setninger, ordgrupper,hele ord, individuelle bokstaver og oppøver fonologisk bevissthet.Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

Tidlig innsatsLesefres, intensiv trening for de fåElever som ikke har forventet progresjon gjennom tiltak beskrevet i SOL og gjennomtreningen de får ved veiledet lesing, kan tas ut til et intensivopplegg som på norsk ofte kalles”Lesefres”. Lesefres bygger på programmet Reading Recovery, som ble utviklet på NewZealand av Marie Clay på begynnelsen av 1970-tallet.Lesefres er et strukturert pedagogisk program som bygger på intensiv, individuell opplæring30 - 40 minutter pr. dag i 10 - 20 uker. Programmet blir gitt til elever som ikke lærer seg ålese og skrive i samme tempo som resten av klassen. Dette gir dem en ny mulighet. Målet erat alle elevene som har gjennomgått et lesefreskurs, skal ha så gode lese- ogskriveferdigheter at de kan følge ordinær opplæring resten av skoletiden. Programmet hargode resultater når det gjennomføres riktig. Utgangspunktet for Lesefres er å lære seg nyestrategier, primært for lesing, men også innenfor skriving. Viktige momenter i Lesefres er ateleven målære å overvåke sin egen forståelsesprosess gjennom å stille seg selv spørsmål som"forsto jeg det jeg leste akkurat nå?"lese fra venstre mot høyrelære seg å benytte ulike ledetråder i leseprosessen; både bilder, språkets grammatikkog visuelle ledetråder ved ordene (ordbilder) kan lette leseprosessenlære seg å lese teksten om igjen dersom innholdet er uklartlære seg å evaluere egen leseprosess snarere enn å være avhengig av lærerensdirekte instruksjoner og korreksjoner.lære seg å stave gjennom en nøyaktig analyse av ordenes lydstruktur.Lesefres gis til elever på grunnlag av kartlegging av lese- og skriveutviklingen og har tilpassetprogresjonshastighet; tempoet tilpasses den enkelte. Opplæringen har også tilpassetvanskegrad ut fra ståsted i lese- og skriveutviklingen. Lesefres skal gis som daglig intensivtrening både på skolen og hjemme. Foresatte skriver under en kontrakt før lesefreskursetsettes i gang. Underveis er det kontinuerlig evaluering av lese- og skriveutviklingen.Lesefresøktene har en fast struktur:Boken ligger klar. Eleven skal lese kjent tekst (teksten er godt kjent, og eleven kanden), og kan være med å velge. 90 % av boken skal være kjente ord.Gjenlese gårsdagens småbok som eleven hadde i lekse hjemme.Ulike øvelser etter nivå: Bokstavgjenkjenning f. eks på magnettavle. Orddanning –lage ord. Leke med morfemer, f. eks hest – hester. Aski Raski. Magnimaster.Ordanalyser på tavle eller i bok.Skrive en historie med lydanalyse.Puslehistorie. Skrive en setning, klippe opp, sette sammen på ulike måter.Avslutte timen med å gjennomgå ny bok.Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

Obligatorisk kartleggings- og prøveprogram for å finne elevenes lesenivåFor å måle elevenes lesenivå og progresjon, har lierskolen definert en kartleggingspakke somalle elever omfattes av, og som er obligatorisk. En del av dette programmet er pålagt frastatlig nivå og er under omlegging. Lierskolen kommer til å følge endringene i det statligeprogrammet.I tillegg kartlegges de elevene som ikke har forventet progresjon etter tiltak, for eksempelgjennom LOGOS og STAS individuell prøve.Obligatorisk kartlegging er gjengitt i del 1.Kartleggingen skal gi opplysninger om lesenivået i kommunen og på skolene. Resultateneskal også brukes for å tilpasse opplæringen til det enkelte barn og dermed fremme læring.Ved gjennomføring av målinger, vil generelle retningslinjer være atVi følger manualen for kartleggingsverktøyet – både i selve gjennomføringen ogtolkningen av resultatene.Prøveresultatene vurderes i et samarbeid mellom SPSP-teamet og lærerne.Vi følger anbefalte tiltak i verktøyet (idéhefter, veiledninger og lignende), foreksempel nasjonale prøver fra Utdanningsdirektoratet (http://www.udir.no/),forslag til tiltak i SOL-permen med mer.Under gis en kort oversikt over hva de ulike verktøyene gir svar på og noen kommentarerknyttet til resultattolkning, oppfølgingstiltak, gjennomføring av målingen etc.Nasjonale prøver lesingNasjonale prøver kartlegger leseforståelsen. For å oppnå leseforståelse er det viktig medrask og sikker ordavkoding, leseflyt, vokabular og metakognitiv forståelse. Gjennom denasjonale prøvene får vi målt alle elevenes ferdigheter ved at prøven er forsøkt laget slik atbare noen få skal klare å få alt rett. Resultatene tolkes sammen med SPSP-teamet og ihenhold til manualen (se http://www.utdanningsdirektoratet.no/Tema/Nasjonale-prover/ ).Oppfølgingen blir å arbeide med ordavkodingen og leseforståelsesstrategier i forhold til deresultatene eleven har.Utdanningsdirektoratet: Obligatorisk kartleggingsprøve leseferdighet for 1., 2. og 3. trinnPrøvene er utarbeidet både for 1., 2. og 3. trinn. Disse er pålagt gjennomført fraUtdanningsdirektoratet. Kvalitetsplanen har resultatkrav knyttet til 2.trinnsprøven.Verktøyet kartlegger bokstavkunnskap/syntese/analyse. Prøvene har takeffekt. Det ermange elever som vil nå taket og ha alt rett. Prøven virker som en sil for å finne dem somtrenger ekstra oppfølging.Resultatene tolkes sammen med SPSP-teamet og i henhold til manualen.Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

For oppfølgingstiltak – se idéheftene. SPSP-teamet sammen med læreren vurderer om det erbehov for tiltak for klasse/gruppe/individ.Utdanningsdirektoratet: Kartlegging av leseferdighet: GAMLE PRØVERKartleggingen finnes for 5., 7. og 9. trinn. Verktøyet kartlegger ortografisk lesing med ord- ogsetningslesing, leseforståelse på lengre tekst, leseforståelse på dokument med illustrasjonerog tabeller. Prøvene har takeffekt. Det er mange elever som vil nå taket og ha alt rett.Prøven virker som en sil for å finne dem som trenger ekstra oppfølging.Resultatene tolkes sammen med SPSP-teamet og i henhold til manualen.Oppfølgingstiltakene er mange, og de er knyttet til resultatene for enkelteleven.STAS orddiktatVerktøyet tester ortografisk skriving, og resultatene tolkes ut fra tabell.Oppfølgingstiltak innen rettskriving iverksettes overfor klasse/gruppe/individ alt etter hvaresultatet blir.STAS leseprøve, gruppescreeningKartlegger fonologisk og ortografisk lesing. En finner ut om elevene mestrer en fonologiskog/eller en ortografisk lesestrategi.Resultatene tolkes ut fra manual.Oppfølgingstiltak for å utvikle fonologisk eller ortografisk lesing i henhold til forslag i SOLpermen.SOL angir også hva som er tilfredsstillende nivå på de ulike trinnene ilesepyramiden.Ved gjennomføring av målingen må tidsskjemaet overholdes nøye for at resultatene skal blipålitelige.Her kan du lese mer om STAS: http://www.ppt-materiell.no/STAS%20info%20ark.pdfSkolelokale kartleggingstiltak for elever som ikke har forventet progresjonLier kommune bruker LOGOS-testen for elever som ikke har forventet leseprogresjon.Verktøyet brukes først etter at eleven ikke har respondert på tiltak i det ordinære løpet, ogdet skal drøftes i SPSP med PPT tilstede før en bruker LOGOS.”LOGOS er en PC-basert, diagnostisk test som har basis i nyere tids leseforskning. LOGOS erutviklet av professor Torleiv Høien, for Logometrica i samarbeid med Kvam data as. LOGOSinneholder to oppgavesett: trinn 3-5 og trinn 6-10 og voksne.Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

LOGOS inneholder en rekke deltester som kartlegger elevens leseflyt, leseforståelse,lytteforståelse, begrepsforståelse, avkodingsferdighet og delprosesser avavkodingsstrategiene. På bakgrunn av testingen er det mulig å stille en mer presis diagnoseav lesevanskene. LOGOS kan benyttes til repeterte testinger. Samtlige testresultater blirbevart i databasen og kan presenteres enkeltvis eller sammenholdes i én graf.LOGOS har også et valg kalt "Forslag til videre testing". Ved å krysse av for dette valget, fårtestlederen veiledning i diagnostiseringsarbeidet og hjelp til tolking av resultatene. LOGOS erstandardisert på bokmål og nynorsk, både for trinn 3-5 og 6-10 og voksne. Forskning viser atdet er svært viktig at lesevansker blir diagnostisert så tidlig som mulig, slik at nødvendigehjelpetiltak kan iverksettes.”(Kilde: http://www.logometrica.no/index.cfm?id=132567 )Henvisning for videre utredning hos PPTSkolenes forpliktelse til enhver tid, og uten opphold, er å sette i verk relevante tiltak i forholdtil leseutviklingen på basis av resultater fra observasjoner, kartlegginger og prøver. Forslag tiltiltak finnes i SOL-permen, i idéhefter til kartlegginger, i tilknytning til nasjonale prøver,Stavanger-materiellet med mer. Dette skal gjøres på skolene, uavhengig av om vi har å gjøremed spesifikke eller generelle vansker. Det er en viktig oppgave for lesespesialisten å veiledei bruk av dette materiellet, som er omfattende og må brukes relevant og riktig.Dersom skolen fremdeles registrerer manglende progresjon hos eleven, skal eleven henvisestil PPT. Skolen skal fortsette å arbeide med lesestimulerende tiltak mens det ventes påutredning og utredningsresultat.Planen nedenfor gjelder nå for henvisning til PPT:Rutineskriv PPT og skoleSaksgang/trinnplanAktivitet Tiltak Deltakere AnsvarKartlegging av allebarnaPlan for tilpassetopplæringEvaluere utviklingentil eleveneKartlegging av barna, se momentlistefor pedagogisk kartlegging fra PPT.Se vedlegg: Forslag til kartleggingSpråklig utviklingLese- og skriveferdigheterMatematikkferdigheterEngelskferdigheterLegge til rette for at alle skaloppleve mestring. Hvordan legge tilrette for dem som strever?Barn som strever drøftes anonymtmed SPSP-teamet.SPSP-teamet gir råd og veiledning iPedagog ogbarnPedagog ogbarnPedagog/SkolensPedagogene påteametPedagogene påteametKontaktlærerBearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum

Evaluere resultatetav tiltakeneforhold til hvordan undervisningenkan tilrettelegges med deressursene skolen har.Tiltak gjennomføres.Hvis barnet fortsatt strever, tarskolen kontakt med foreldrene ogfår aksept for å drøfte barnetsutfordringer med SPSP-teamet ogPP-rådgiveren.SPSP-teamet og PP-rådgiver gir rådog veiledning i forhold til ytterligeretilrettelegging innenfor skolensrammer.Prøve ut tiltak.SPSP-teamForeldreSPSP-teammed PPrådgiverKontaktlærerSPSP-teammed PPrådgiver/kontaktlærerEvaluere tiltakeneVed grunn til bekymring for barnetsutvikling, tar kontaktlærerenkontakt med SPSP-teamet og berom hjelp til kartlegging.Før kartlegging finner sted, måforesatte gi sin godkjenningForeldreSPSP-teammed PPrådgiverKontaktlærerSPSP-teammed PPrådgiver/kontaktlærer/pedagogisklederKartlegging avbarnetSPSP-teamet kartlegger barnets ferdigheterog behovSPSP-teamSPSP-teamKartlegging av leseferdigheter: (Stavangermateriellet):1., 2., 3., 5., 7. og 9. trinnCarlsten: 4., 6. og 8. trinn, eventuelt alletrinn.Kartleggingsprøver i matematikk (M 2-9)BarnetNy drøfting etterkartleggingHenviser til PPT påeget skjemaBearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum- Felles vurdering av barnetstilpassete opplæring.- Ev. rådgiving fra PPT og utprøving avandre tilpasningstiltak.- Ny felles vurdering etter at tiltakeneer utprøvd.- Felles vurdering av barnets behovfor spesialundervisning og behovetfor henvisning til PPT drøftes medPP-rådgiver.- Henvisningen skal inneholde enbeskrivelse av hva barnet strevermed.- Henvisningen skal være skrevetunder av rektor og foreldre.SPSP-teammed PPrådgiverKontaktlærerSPSP-teammed PPrådgiverSkole/barnehage/foreldre

- Ved henvisningen skal det liggepedagogisk rapport på egen mal.Husk dato og navn pårapportskriver og kopi til foresatte!- Foresatte kan henvise direkte tilPPT.PPT utreder barnetI utredningen benyttes samtale medforesatte, aktuelle utredningsverktøy somtester, screeningmateriell og observasjonsamt pedagogisk rapport og eventuelleutredningsresultat fra spesialisthelsesystemeteller andre eksterne instanser.PPT/barn/foresatte/pedagogPPTPPTs sakkyndigevurdering avbarnets behov forspesialundervisninginklusiveanbefalinger omopplæringsmål,innhold og omfang- PPTs sakkyndige vurdering er etfaglig råd til den som er delegertansvaret for å fatte enkeltvedtak omretten til spesialundervisning- PPT er kommunens enestesakkyndige instans i forhold tilvurdering av behovet forspesialundervisning.PPTPPTSkisse til individuellopplæringsplan(IOP) i tråd medanbefalingene i densakkyndigevurderingenPlanen beskriver opplæringsmål,handlingsmål, tiltak og organisering.Egen malPedagog isamarbeidmed foreldreog barnPedagogEnkeltvedtakSkrive enkeltvedtakRektor/Rektor/styrerEgen malstyrer/SPSPteamEndelig IOPSkrive IOP på egen mal.Kopi til foresatte.Kontaktlærer/spesial-lærer/Kontaktlærer/styrerspesialpedagogVeiledning til skoleni SPSP-møter vedbehovBearbeidet 30.04.2010, Astrid HennumSkolen melder behovet for veiledning tilPPT i forkant av møtetPPT/ SPSPteamKontaktlærerPPT/SPSP-team

Hefte og video om veiledet lesing som for eksempelhttp://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=5208&isbn=9788202275853&AspxAutoDetectCookieSupport=1Odda kommunes leseplanhttp://www.odda.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=367&AId=762&back=1Plan for lese- og læringsstrategier fra Lebesby kommunehttp://img.custompublish.com/getfile.php/571165.848.ysecebfpcx/Årsplan+i+læringsstrategier+07-08.pdf?return=www.lebesby.kommune.noBredtvedt kompetansesenterhttp://www.nettkatalogen.no/firmainfo/bredtvedt_kompetansesenter/1942571964.htmDysleksiforbundethttp://www.ffo.no/no/Medlemsorganisasjoner/Dysleksiforbundet-i-Norge/Bearbeidet 30.04.2010, Astrid Hennum