Juristkontakt 3 - 2009

juristkontakt.no

Juristkontakt 3 - 2009

Magasinet for hele jus-Norgewww.juristkontakt.noNR 3 – 2009 43. ÅRGANGJURISTkontaktStudenter i jobbfår hjelpSpillet omPolhavetJuristkritikerfikk prisMimi BerdalFotballgal30 år medlikestillingstyregrossist


Ny plattform forGyldendal RettsdatasrettskildeverktøyGyldendal Rettsdata har nå lansert et helt nytt ogforbedret søkesystem.Forbedringene innebærer:- Alle produkter i samme plattform- Ny design- Praktisk Juss med forbedretbrukergrensesnitt- Mer brukervennlig- Enklere navigering i søk- Raskere oppslag- Funksjoner som viser hvor du er i produkteneVi gir fri prøvetilgang til alle våre produkter.Prøv på www.rettsdata.noGyldendal Rettsdatarettsdata@rettsdata.notelefon: 22990420


Aktuelle bøker!Aase Gundersen og Are Stenvik (red.)Aktuell immaterialrettAktuell immaterialrett spenner over storedeler av immaterialretten og beveger segdessuten inn på tilgrensende fagområder,blant annet konkurranserett, kontraktsrett,alminnelig formuerett, markedsrettog prosessrett. Fellesnevnerne forspørsmålene som tas opp er at de harblitt aktualisert av den rettslige ogkommersielle utviklingen, og at de harbetydning i det praktiske rettsliv.Pris: 569,-Alf Petter Høgberg og Ulf Stridbeck (red.)HvitvaskingDe siste 15 årene har det skjedd ennærmest eksplosiv utvikling avhvitvaskingsreglene både nasjonalt,regionalt og internasjonalt.Fra å være en nærmest ikke-eksisterendeforbrytelseskategori, snakkes det nåom hvitvaskingsforbrytelsen som"den globale kriminalitetens mor" og"den mekanisme som gir økonomiskeforbrytelser mening". I denne boken presenteresen rekke av forskningsresultatene fra det såkaltehvitvaskingsprosjektet ved Universitetet i Oslo.Pris: 399,-Jon Petter RuiForbudet mot gjentattstraffeforfølgning«Ne bis in idem» betyr «ikke to gangerfor det samme». Dette er betegnelsen pået grunnleggende rettsstatsprinsipp:Den som har vært utsatt for enstraffeforfølgning som har endtmed en endelig avgjørelse kan ikkestraffeforfølges på ny for sammestraffbare forhold.Boken gir en grundig analyse av de mestsentrale regler som forbyr gjentatt straffeforfølgningog som kan påberopes for norske domstoler.Pris 689,-Johs. Andenæs. Ved Tor-Geir MyhrerNorsk straffeprosess, 4. utgaveJohs. Andenæs' bøker «Straffeprosess I og II»har lenge vært et standardverk innen norskstraffeprosess. Bøkene er nå slått sammentil en bok, og har blitt revidert ogoppdatert av Tor-Geir Myhrer.Fjerde utgave av «Straffeprosess» eroppdatert med de betydelige endringenesom har skjedd på straffeprosessensområde de siste årene.Pris 749,-Kåre Lilleholt (red.)Knophs oversikt over Norges rett, 13. utgaveSiden Ragnar Knophs første utgave i 1934 har boken hatt en særstilling innen norsk juridisk litteratur.Blant de mange temaene boken tar opp, kan det nevnes blant annet reglene om kjøp og salg, familie og arv,erstatning, arbeidsforhold, skatt og eiendom, straff, i tillegg til en rekke andre temaer. Boken gir ogsåbakgrunnskunnskaper om forholdet mellom Storting og regjering, organiseringen av domstolene ogjuridisk metode. Hvert rettsområde blir behandlet av en av Norges fremste jurister innen feltet.Kåre Lilleholt har vært redaktør for denne utgaven.Pris 749,-Kjøp bøkene i bokhandelen eller• På tlf 24 14 76 55 • På fax 24 14 76 56• E-post: bestilling@universitetsforlaget.no• Internett: www.universitetsforlaget.no


Overraskende rettssikkerhetsprisJuristkontaktRedaktør:Ole-Martin Gangnesomg@jus.noJournalist:Henrik Pryser Libellhpl@jus.noDesign/layout:Inge Martinsen,07 Gruppen ASinge.martinsen@07.noAnnonsesjef:Dagfrid Hammersvikdhamme@online.noMediaFokus ASTelefon: 64 95 29 11Telefaks: 64 95 34 50Abonnement:Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)Redaksjonen forbeholder segretten til å redigere ellerforkorte innlegg.Innsendt stoff til neste nummermå være redaksjonen i hendeinnen 27. april 2009.Teknisk produksjon:07 Gruppen AS, AurskogMange ble overrasket da Ada SofieAustegard og Stine Sofies Stiftelse vantårets rettssikkerhetspris. Ofrenes og pårørendesrettigheter har vært kontroversielt i detjuridiske miljøet. Juristene har ikke vært vanttil at «noen utenfra» har hatt en så tydeligstemme i den kriminalpolitiske debatten. Menmest overrasket ble Ada Sofie Austegard selv.– Tenk at jeg, som aldri så mye som har tenkttanken om å ta juridisk embetseksamen skalvinne en juristpris, sier Austegard i intervjuetvi har med henne i denne utgaven av Juristkontakt.Rettssikkerhetsprisens jury peker på atAustegard og stiftelsen har hatt stor betydningog fått gjennomslagskraft for arbeidetsitt. – Har med utgangspunkt i en sterk personligtragedie klart å bruke seg selv og sineerfaringer for å forbedre situasjonen for barnog pårørende, sier juryen. For to år sidenkritiserte Austegard prisen i et intervju medJuristkontakt. Hun mente blant annet at detvar typisk at det satt nesten bare jurister ijuryen. Juristene liker ikke at det blander seg«noen utenfra» inn i den rettspolitiske debatten,mente hun - og sa at hun savnet ogsåandre stemmer.Men i år er Austegard selv, sammen medstiftelsen hun startet i 2000 - Stine SofiesStiftelse - vinner av prisen. Og juryen bak prisenlegger vekt på at Austegards stemme hargjort seg gjeldende i den kriminalpolitiske debatten.– Stiftelsen har kommet med en rekkeinnspill i det kriminal- og justispolitiske arbeidet.Austegard har vært en tydelig talspersonfor at fornærmede og etterlatte må møtesmed både verdighet og respekt i straffesystemet.Gjennom dette rettspolitiske arbeidet harhun fremmet barn og fornærmedes stilling,sett fra offerets synspunkt, uttaler juryen i sinbegrunnelse.De peker på konkrete resultater, som atAustegard var en viktig bidragsyter nårregjeringen i 2007 foreslo å styrke offeretsprosessuelle rettigheter i straffesaker.Til Juristkontakt sier hun at hun føler detsom å bli tatt litt inn i varmen. Nettoppfordi prisen kommer fra det juridiske fagmiljøet.Austegard sier hun har møtt mye skepsisfra advokater og dommere for sine forslag ogmeninger. – Det ser ut til å være en holdningblant jurister, at hvis en har opplevd noe tragiskeller krenkende så mister en sin sunnefornuft. Da tror de vi søker hevn. Men dethandler ikke om hevn, men om å belyse sakenbest mulig. Det handler om rettsikkerhet, sierhun i intervjuet. Men stiftelsen har følt og følerseg på mange områder veldig alene. – Det eringen jurister som har organisert seg for åstyrke rettsikkerheten for fornærmede og etterlatte,men opptil flere jurister og advokaterengasjerer seg i de tiltalte, siktede og dendømte sine rettigheter. Bistandsadvokateneorganiserte seg først når stykkprisordningenble innført, sier hun.Det er en imponerende jobb Austegard ogstiftelsen har gjort fra sitt kontor i Grimstad.Særlig når en tenker på utgangspunktet.Austegard og medstarter Bente Bergsethstartet med tomme hender. – Vi visste ikkehvordan vi skulle gjøre det. Jeg «lånte» pennerog papirer og jeg hadde aldri skrudd på enpc tidligere. Vi visste bare at vi ville jobbe forbarns trygghet og økt rettsikkerhet, fortellerhun. Etter hvert ble arbeidet kjent – ikke minstpå grunn av Austegards antiautoritære og direktestil. – Vi snakker rett fra levra om det vimener. Jeg har ikke respekt for myndighetereller titler. Jeg har kun respekt for mennesker,sier hun. Og varsler flere kampsaker somvil være kontroversielle. Les intervjuet medhenne lenger bak i bladet.Redaksjonen avsluttet24. mars 2009Forsidefoto:Thomas HaugersveenJuristkontakt arbeideretter redaktørplakaten oger en del av Fagpressen.Utgiver:Tips redaksjonen:omg@jus.noeller 22 03 50 19mob. 48 24 83 52For annonser:dhamme@online.notlf.: 64 95 29 11Ole-Martin Gangnesredaktøromg@jus.noJuristkontakt 3 • 2009 5


Styregrossistensom er bestuten ball6 Juristkontakt 3 • 2009


VG har kåret Mimi K. Berdal tilNorges største kvinnelige styregrossist– ikke i korporligomfang, men i antall styreverv.Juristkontakt møtte hennedagen etter at hun gikk av somstyreleder i Stabæk Fotball. Ifølge henne selv det dårligstbetalte, men definitivt mest tidkrevendeog engasjerende styrevervethun har hatt.Tekst: Morten E. MathiesenFoto: Thomas HaugersveenStig M. WestonMimi Kristine Berdal gikk fra en jobbmange jurister ville solgt mora si for å få.Hun var partner i advokatfirmaet Arntzende Besche, da hun i 2005 bestemteseg for å satse på egen praksis.– Jeg var rett og slett begynt å gå lei.Etter 17 år i samme firma - jeg ble ansattder før jeg var ferdig med studiene - haddejeg de siste par årene mistet litt av detpersonlige engasjementet for jobben.Som partner er man mer en prosjektledersom kontrollerer at fullmektigene gjør engod jobb og at oppdragsgiver får god service,enn at man selv går dypt inn i etspesielt problem, forteller Berdalomsvøpsløst.Og uten pause legger hun til:– Jeg hadde ingen klar plan for hva jegskulle gjøre, bare at jeg var lei av hele rollen,og at jeg så for meg at det måtte laseg gjøre å skape et marked for det jegvar mest opptatt av, nemlig strategiskkommersiell virksomhet, omstillinger ogselskapsendringer.Fotball og gulost– Isteden ble det fotball og gulost?– Hvis du med det mener styreverv, såer det riktig at jeg har dette som fulltidsjobbfor øyeblikket, men det er ikke gittat det kommer til å være slik også ifremtiden.– For å ta fotballen først. Toneangivendekrefter i Stabæk, med IngebrigtJensen som det tydeligste instrumentet,har alltid vært kritisk til Drillo. Var detEgil Olsens comeback som landslagssjefsom gjorde at du trakk deg fra styret? Vardette en form for protest siden du trossalt var midt i perioden?– Slett ikke, men som styreleder bruktejeg vannvittig mye tid på klubben. Jegtror det gikk med opp mot 1000 timer i2008, og det ble i overkant krevende somfritidsaktivitet. Dessuten ville jeg ha mertid til eget privatliv.– Og takket nei til hvor mange hundretusen kroner i honorar?– Ingen i styret i Stabæk Fotball får etrødt øre.– Så hvorfor da gå inn i noe så machoinfisertsom fotball? Ingen kvinne haddevært valgt til styreleder i en eliteserieklubbfør du ble det i 2006. Da hadde dudessuten sittet en toårsperiode som vanligstyremedlem.– Jeg hadde fulgt med i Stabæk Fotballnoen år, og da jeg ble spurt, svarte jegja, sier Berdal, kort og konsist.Som styreleder bruktejeg vannvittig mye tid påklubben. Jeg tror det gikk med”opp mot 1000 timer i 2008Stort fokus på trivselI hennes tid som styreleder ble Stabækseriemester (2008), og det er ikke mangeukene siden Nadderud ble skiftet ut medFornebu Arena, som ikke lengre heterdet, men Telenor Arena. Det nye stadionethar plass til 23.000 tilskuere, og Telenorhar forpliktet seg til å betale flerfoldigemillioner kroner i året over en tiårsperiodefor å få anlegget oppkalt etter seg.Nøyaktig hvor mange millioner kronerdette kostet Telenor, vil hun ikke røpe,men man kan til en viss grad skjønne atBerdal følte hun hadde gjort sitt forklubben.Sin egen karriere som aktiv spiller iStabæk, foregikk på en langt mindrebane. Hun spilte håndball til etter at hunvar ferdig med artium. Håndball ble detogså det knappe året hun studerte iFrankrike. Men så var det slutt.– Det var et veivalg jeg gjorde. Skulledet blitt til noe, måtte jeg trent medresten av laget to ganger om dagen. Jegvalgte i stedet å konsentrere meg om jusstudiene.Talentet var heller ikke påtrengendestort, så verken håndballen ellerjeg gikk glipp av så mye med denavgjørelsen.– Jeg merket meg at du ikke protestertepå påstanden om macho-kultur ifotballen. Hvordan fungerer denne kultureni styresammenheng der du er enestekvinne?– Nå varierer det hvem som sitter i etslikt styre, og rekrutteringen er annerledesenn til et styre for et ASA-selskap.Innen fotballen er det stort fokus på å hadet hyggelig sammen, sier Berdal, og kasterseg ut i en redegjørelse om fotballensnatur.– Mens det tidligere nok var en storovervekt av menn på tribunene, så gårbåde barn og koner, mødre og svigermødrepå fotballkamp i dag. Fotball vekkerenormt med følelser. Som lagspill kan tilskuerneidentifisere seg med laget og spilletpå en ganske annen måte enn når detgjelder individuelle øvelser. Dessutenframstår spillet som så gjenkjennelig atdet også av den grunn skaper en identitet,og fotballklubbene har naturlig appell tillokalpatriotisme.Drillo farlig for talentutviklingen– Så hvordan vurderer du som profesjonellstyrerepresentant kulturen i etfotballstyre?Mimi Berdal smiler elskverdig, ellerkanskje er det heller bittersøtt?– Det ligger litt i det jeg nettopp harsagt, nemlig at det ikke alltid opptrer fulltut profesjonelt. Det er liten kultur i fotballenfor å diskutere utfordringene. Altblir så fort emosjonelt, så derfor kan detoppfattes som tungt å ta opp enkelte problemstillinger,som det er helt naturlig åta opp i andre styresammenhenger.– Som når Stabæk-tillitsvalgte kritisererEgil «Drillo» Olsen for å satse påmøkkafotball, og så går mannen bort ogleder landslaget til seier over Tyskland – iTyskland – og det med et reservespekketmannskap?Berdal smil blir bredere, i hvert fallmer tvetydig:– Det var en god kamp, og en flottprestasjon og Drillo har nok fått ufortjentmye kritikk for holdninger og meningerhan kanskje ikke står for. Men Drillosresept for landslagsfotballen med ekstremgjennombruddsevne, gjerne med langeballer over halve banen, og fokuset på«ferdigheter uten ball», er en farlig filosofi▲Juristkontakt 3 • 2009 7


Det er liten kulturi fotballen for å diskutereutfordringene. Alt blir”så fort emosjoneltfor talentutvikling. Det er sannsynligvisen medvirkende årsak til at vi har færregode fotballspillere i dag enn da Drilloovertok landslaget første gang. Dessutener det ikke veldig vakkert å se på.– Det viktigste må vel da være å vinne,uansett hvordan det skjer?– Ikke for enhver pris. Hvis laget spillerunderholdende og god fotball, kanman forsvare et tap i ny og ne, sier Berdal.Sitter i 11 styrerMon tro om ikke Mimi Berdal ville fåttdet til å kladde i styrerommene hvis hunsom postulat til røde regnskapstall haddeslått fast at det er greit å tape penger baredet skjer med stil? Men det mener hunselvfølgelig ikke. I fotball er det følelserinvolvert.– …Eller?– Heller ikke i næringslivet må manvinne alle kamper for en hver pris. Mendet er viktig å legge en langsiktig strategifor virksomheten. Og hvis det viser seg atman må gå på akkord med selskapets verdierfor å hale i land en kontrakt, så fårman heller la den gå.– I følge landets største avis skal du hanoen-og-nitti styreverv. Det er ganskemange det?– Alt for mange, men så er da også 80av dem et resultat av styrevervet i DNBEiendomsfond alene. Selskapet forvalterverdier for mange milliarder kroner oghvert enkelt eiendomsprosjekt som hørerinn under fondet, er organisert som eteget aksjeselskap. Dette forsøkte jeg ågjøre VG-journalisten oppmerksom på,men det var visst ikke så interessant. Hvadet koker ned til er at jeg sitter i 11 forholdsvistunge verv.– Hva vet du om gulost?– Etter hvert en hel del, gliser Berdal.Hun har sittet i styret i Synnøve FindenASA siden 2006. – Men nå trenger ikkealle i et styre være bransjeinnsidere. Deter snakk om å sette sammen et godt lagder man har komplementære ferdigheter,for å sitere tidligere Rosenborgtrener,Nils Arne Eggen.– Hva er kursen i Synnøve Finden forøyeblikket?– Au da! Der satte du meg fast. Kandu ikke heller spørre om det samme foret av de andre selskapene, der vi har hatten tettere oppfølging den siste tiden.Kvartalstyranniet– Jeg kan heller spørre om de har rett desom påstår at dagens eiere tenker alt forkortsiktig til å kunne skape varigeverdier?– I et selskap har man aksjonærer somvil ut neste kvartal, mens andre aksjonærerønsker å være i selskapet også om 20år. Det er derfor viktig at styret har endiskusjon på hvilke aksjonærverdier manskal representere, sier Berdal.Hun legger til at når et selskap førstgår på børs, er det for å gjøre aksjenlikvid, og at dette ideelt sett innebærer atverdistigningen er lineær og bestandig.– Hvis aksjen faller i verdi eller utbyttetuteblir, er hensikten med å gå på børsfalt bort. Kvartalstyranniet kan være nyttig.Hvis det man sa ved forrige kvartalikke stemmer, må man rapportere dette.Tallene skal stemme hele tiden, og eventuelleavvik må forklares. Men det er enrisiko for at fokuset blir for kortsiktig, ogdet ligger et press på administrasjonen ogstyret til at man for hvert kvartal må fortelleen enda bedre historie til markedet,sier Berdal.På spørsmål om styrene er oppmerksommepå denne faren, svarer hun atdebatten rundt styrerollen i forhold tilmarkedsrapporteringen, tidvis blir littoverflatisk.8 Juristkontakt 3 • 2009


Jeg er ingenprinsipiell motstanderav opsjonsavtaler, men”styret må vite hva det gjør– Styrearbeidet fungerer best der profesjonalitetog erfaring er til stede, leggerhun til.– Hvor viktig er styrelederens rolle idenne sammenheng?– Veldig viktig. Styrelederen setteragendaen og preger hele prosessen.Arbeidsformen er dessuten viktig for å fåsakene skikkelig forberedt.– Har det hendt at du har gått ut av etstyre på grunn av styrelederen ellerarbeidsformen?– Nei, det har jeg til gode.Allsidig styrepraksis– Blant annet Arne Svelvik ved administrativtforskningsfond har advart mot å tapå seg mange styreverv. I følge ham er detuttrykk for at styreledere og styremedlemmerikke har tatt rollen sin alvorlignår de etter en fadese uttaler «dette burdevi ha tenkt på» eller «dette visste viikke». Føler du deg truffet av kritikken?– Slett ikke. Dette er jobben min. Omjeg har ti større klienter eller ti styrevervkommer arbeidsmessig ut på ett. For enkonsernsjef i et milliardforetak kan detstille seg annerledes, men dette er somsagt yrket mitt, og jeg arbeider hardt. Jegkan dessuten mye om styreansvar.– Du sitter i styrer for eiendom ogteknologi, skipsverft, forsikring, meieriprodukter,olje og fiskerier. Er det noe avdette hvor du føler deg på gyngendegrunn?– Nei, da ville jeg ikke tatt i mot vervene.Igjen er vi tilbake til spørsmålet omkomplementær kompetanse og erfaring.Det finnes styrer hvor det er lagt vekt påå få medlemmer med helt lik utdanning,holdninger og bakgrunn for å skape harmonii styret. Et styre er et kollegium, ogda er det en logisk brist hvis man søkeretter akkurat de samme ferdighetene hosalle medlemmene. Da kan man jo likegjerne ha bare én mann, eller én kvinnesom bestemmer. Dette er både billigereog mer effektivt. Kort sagt, hva skal manmed et styre hvis alle tenker likt?– På hvilke områder har du spesiellkompetanse å tilby som styremedlem?– Jeg kan en del om hvordan selskapenebør organisere sin ledelse, og jeg harstor kompetanse på petroleums- og selskapsrett,selv om jeg nå har beveget megbort fra advokatverdenen, sier Berdal.Toppledere tjener ikke myeMimi Berdal virker trygg på seg selv.Ingen spørsmål blir bryskt avvist. Hunnøler heller ikke når hun svarer, men utenå gi inntrykk av å gå på autopilot.På spørsmål om hun er blant demsom har vært med på å bevilge gullkantedeopsjonsavtaler og feite pensjonspakkertil allerede overbetalte næringslivsledere,svarer Berdal:– Det er én ting jeg er enig med TrygveHegnar i, og det er at lønnsnivået fornorske toppledere ikke er høyt. Det ertvert i mot svært edruelig, selv når visammenligner med Sverige og Danmark.Jeg har dessuten sans for insentiver ogmotivasjonstiltak til ledere som gjør enspesielt god jobb.– Inngår opsjonsavtaler blant disseinsentivene?– Jeg er ikke så engstelig for opsjoner,selv om det enkelte ganger kan virke litegjennomtenkt. Ankepunktet motopsjonsavtalene er gjerne at lederne ikketar noen risiko. Går det dårlig, lar de barevære å løse inn opsjonen, mens går detriktig bra, så får de en brukbar gevinst.Jeg ser ikke noe galt i det så lenge styreter klar over effekten, og hvilke konsekvenserdette kan få. Som en del av enpakke synes jeg dette er helt greit.– Det er mange, også økonomer, sommener at opsjonsavtaler kan være et vir-▲Juristkontakt 3 • 2009 9


Siden sistTariffavtale i advokatfirmaet BA-HRAdvokatfirmaet har inngått tariffavtale med de ansatte for å regulere arbeidstidsspørsmål.Av Ole-Martin GangnesI kjølvannet av Arbeidstilsynets varsledetilsyn av advokatbransjen opprettes detnå lokale bedriftsgrupper og inngås tariffavtaleri bransjen. I forrige utgave meldteJuristkontakt om etableringen av denlokale bedriftsgruppen i advokatfirmaetWiersholm i Oslo.Og i advokatfirmaet BA-HR er det nåinngått en lokal tariffavtale med advokatfullmektiggruppen,bekrefter advokat ogpartner Sam E. Harris i BA-HR.– Denne tariffavtalen har sammenhengmed arbeidstidsspørsmålene somhar vært reist den senere tid og er følgeliginngått for å sikre at vi har en praksis somer i samsvar med forståelsen av regelverkettil enhver tid. En lokal tariffavtaleutvider arbeidstidsrammene noe i forholdtil hva som kan avtales med hver enkeltadvokatfullmektig. Vi har hatt en prosessmed fullmektiggruppen om dette sidenslutten av fjoråret, sier Harris.– Hva omfatter avtalen? Går det påmer enn regulering av arbeidstid?– Denne avtalen regulerer arbeidstidsspørsmål.Vi har også en annen lokaltariffavtale.– Advokatforeningen har sagt atspørsmålet om tariffavtaler er vanskelig.Tror du det vil bli vanligere med tariffavtaleri advokatbransjen etter hvert? Hvablir utviklingen?– Jeg vil ikke spekulere i om det vil blimer vanlig med tariffavtaler i advokatbransjen.Det får tiden vise. En forutsetningfor at det skal være rasjonelt å tariffregulerenoe, er at begge parter ser segtjent med dette, sier Sam E. Harris.Flere nivåerJuristkontakt har tidligere skrevet omtariffarbeidet som foregår fra Juristforbundetside. Juristforbundets hovedstyrevedtok nylig at dette arbeidet skulle fortsette.Men tariffavtalen i BA-HR er gjortmed den lokale «husforeningen», somorganisatorisk ikke er underlagt Juristforbundet- i motsetning til for eksempelden lokale foreningen i advokatfirmaetWiersholm. Juristforbundet er dermedJurister i privat sektor organiserer segog i advokatfirmaet BA-HR er det inngåtttariffavtale.ikke noen part i tariffavtalen som er gjorti BA-HR, opplyser advokatfullmektigMagnus Buflod i Juristforbundet.Ifølge Buflod er en slik lokal avtalesom er gjort i BA-HR en av flere nivåerhvor det kan inngås en tariffavtale.– Arbeidstakerne kan selv velge omJuristforbundet skal være en part i avtalen,men fagforeninger av en viss størrelseer gitt rett til å avtale avvikende regler forarbeidstid på vegne av arbeidstakerne.Hvilket nivå avtalen inngås på, avhengerav hvilket innhold de ansatte ønsker iden.– Vil avtalene ha forskjellig innholdavhengig av hvem som er parter? Gjørdet noen forskjell om Juristforbundet eren part?– Innholdet i en tariffavtale kan iutgangspunktet være det samme. Men entariffavtale bør inneholde mer enn spørsmålom arbeidstid. Det bør også inneholdeavtaler som går på for eksempel spørsmålom full lønn under permisjon, ulikevelferdstiltak og medbestemmelsesrett.Bedriftsgrupper under Juristforbundet vilfå både rådgivning og mulighet til å koordinerekrav med arbeidstakere i andre firmaer,noe som vil lede til bedre vilkår ibransjen, sier Buflod.Leder av Juristforbundet privatgruppe(NJ-P), Henry Tengelsen sier også attariffavtaler bør inneholde mer enn reguleringav arbeidstid.– Men det er positivt at man tar innoverseg at advokatfullmektiger ikke harJeg vil ikke spekulerei om det vil bli mervanlig med tariffavtaler”i advokatbransjenen «særlig uavhengig stilling» og at manbegynner å registrere reell arbeidstid, sierhan til Juristkontakt.– Kommer det til å komme fleretariffavtaler i advokatbransjen?– Jeg tror vi kommer til å se flerebedriftsgrupper og flere tariffavtaler. Detteer en modningsprosess, men stadig flerevil oppdage at det er en god løsning,sier Tengelsen.OrganisasjonsjuristerJuristforbundets arbeid med lokal organiseringog tariffavtaler i privat sektor harfått mye oppmerksomhet når det gjelderadvokatbransjen. Men mange juristerarbeider også i organisasjoner – som foreksempel i juristenes egen organisasjon– Juristforbundet.Nå har juristene som arbeider forJuristforbundet, i Juristenes Hus i Oslo,samlet seg i en egen bedriftsgruppeunderlagt forbundets privatgruppeNJ-Privat.– Juristene i Norges Juristforbund stiftet12. mars den første bedriftsgruppenunderlagt NJ-Privat blant organisasjonsansatte.Bedriftsgruppen er etablert for åivareta juristenes interesser i Juristforbundet,forteller leder av gruppen, advokatfullmektigMagnus Buflod.Buflod sier at han allerede har avtaltde første bedriftsbesøkene hos ansatte iandre organisasjoner og regner nå med atflere organisasjonsansatte jurister vil følgeetter.– En bedriftsgruppe er et naturlig valgfor håndtering av felles problemstillingerknyttet til lønns- og arbeidsvilkår ogmedbestemmelse på arbeidsplassen.Gjennom lokal organisering er det lettereå samarbeide på tvers av organisasjonenefor å oppnå bedre bransjevilkår også blantorganisasjonsjuristene og organisasjonsadvokatene,sier Buflod.12 Juristkontakt 3 • 2009


Nettverk for kvinnelige jusstudenter– Hold dere i roKristin Clemet oppfordrer juristeri offentlig sektor til å holdeseg i ro og følge sin oppdragsgiver- selv om den politiske debattenraser. Hun deltok nylig ien debatt om offentlig sektor iregi av Juristforbundet. – Ledernei offentlig sektor må forstå det politiske spillet,men ikke delta, sier Clemet. – Tor Saglie i NAV må nåvære klar på hvem som er oppdragsgiver, sa hun forå nevne et eksempel.Hagen støtter mer jusforskningI slutten av mars arrangerteJuristforbundet etmøte om nettverk og karrierefor kvinnelige jusstudenter.Danske GitaKargo Larsen (bildet) varen av foredragsholderne.Larsen er jurist og initiativtaker bak nettverket«Kvindelige Jurister» i Danmark. Fra førav har Juristforbundet nettverket «JustitiasDøtre» for kvinnelige jurister og advokater.Nå vil forbundet se på muligheten for å etablereet kvinnenettverk som retter seg mermot jusstudenter. Det er innledet et samarbeidmellom Justitias Døtre, studentene i Juristforbundet(NJ-Stud) og Femme - gruppenfor kvinner i næringslivsforeningen CongregatioForensis. – Kanskje kan et kvinnenettverkfor studenter gjøre en bedre rustet til åmøte hverdagen som ung jurist. Jeg tror deter viktig at man i løpet av studiet blir mer bevisstpå hva man forventer og ønsker av sin yrkeskarriere,sier Henriette Evensen, leder avFemme. – Responsen etter dette møte tyderpå at vi har fokusert på et tema mange er opptattav. I samarbeid ønsker vi å iverksette etpilotprosjekt hvor vi ser nærmere på hvordanet studentnettverk kan fungere, sier Ane HegeNøstvold, styremedlem i Juristforbundetsstudentseksjon.Kurs i lov omsamvirkeforetakKurs i lov om samvirkeforetak, somble annonsert i forrige utgave avJuristkontakt, er godkjent som tretimer etterutdanning opplyser kursarrangørenSamvirkesenteret. Detteble ikke opplyst i kursannonsen.Program og påmelding påwww.samvirke.org.Politikerne vet ikke nok om hvordan jus styrersamfunnet, sier Carl I. Hagen, og støtter Juristforbundetskrav om mer satsning på juridiskforskning. – Vi politikere tror ofte at nårdet er vedtatt, så vil det bli slik. Men vi ser jo atdet ikke skjer. Det viser jo eksempelet med frittsykehusvalg, sier Carl I. Hagen. Den tidligerelederen av Frems krittspartiet var invitert tildebatt om «lovene politikerne vedtar virker etterhensikten» på Norges Juristforbunds årskonferanse.Hagen mente at det gjorde de ikkealltid, og nevnte eksempler som NAV og dagpenge-reformog den lovfestede retten til barnehager.– Vi kan som politikere juble over vedtak,men vi kjenner ikke alltid konsekvensene,sa Hagen, eller «nullkonsekvensen», - at lovenikke virker. – Vi har lover og regler som gårgreit. Og lover som vi vedtar fordi vi ikke harnok kunnskap, for syns skyld for våre oppdragsgivere,som er velgerne, sa Hagen. Hagenstøttet Gry Hellberg Munthe, utredningslederi Juristforbundet, som sier det satses altforlite på juridisk forskning. Politikerne vet ikkenok om lover som styringsverktøy, hevdet Hellberg.– Uten midler til juridisk forskning har viet demokratisk problem, sa hun.Juristkontakt for barenoen tiår siden ...Juristkontakt for 40 år siden”Selveierleiligheter eller eiendomsleiligheterhar nå også erobret det norske boligmarked.Denne konklusjon kunne man i hvert falltrekke etter en foredragsaften som bank- ogforsikringsgruppen innbød til 20. mars (…)Etter foredragene ble det en livlig diskusjon.»(Foredragsaften om selveierleiligheter)Juristkontakt for 30 år siden”Fra januar i år er alle dokumenter som ermottatt til tinglysning ved Strømmensorenskriverembete, blitt tinglyst ved hjelp avEDB. Prøvedriften skal vare ut 1979, ogresultatet vil bli nøye vurdert før EDB eventuelttas i bruk ved andre av landets embeter.»(Prøveprosjekt med EDB)Juristkontakt for 20 år siden”Genteknologi og etikk – jurister opp avgodstolen! Skal vi jurister overlate dennediskusjonen til legene, forskerne,medisinalmagnatene, politikerne? Ellerønsker vi som yrkesgruppe å være med på åbestemme ikke bare over menneskenesadferd, men også over deres liv? Det er viktigeetiske spørsmål som trenger seg på.»(Innkalling til debattmøtet «genteknologi ogetikk – hvor er juristene?”)Juristkontakt for 10 år siden”Russisk Høyesterett stadfestet kjennelsenom å returnere saken mot BellonamedarbeiderAleksandr Nikitin til detrussiske sikkerhetspolitiet FSB for«tilleggsetterforskning» (…) SidenHøyesteretts avgjørelse stadfester praksisenmed at domstolene sender grunnløsestraffesaker tilbake til etterforskning i stedetfor å avslutte dem, er det en høyst reellmulighet for at saken vil komme til å bli sendtfram og tilbake mellom domstolen og FSB iårevis.»(Jon Gauslaa, juridisk rådgiver for Bellona,spør hvor lenge Nikitin-saken vil vare)Vi oV ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, oV er100 adVokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt oVer hele landet.tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.noJuristkontakt 3 • 2009 13


Juristene deNansen ogDenne måneden møtes alle«Polhavets fem ministere» iTromsø. For et århundre sidengjaldt det å være først til Nordpolen.Nå gjelder å værestørst. Fem kystnasjoner gjørkrav på et smeltende Polhav,med folkeretten som instrument.Juristene tegner det nyekartet over Arktis. Juristkontakthar intervjuet lederen for UDsrettsavdeling om folkeretten iPolhavet.Av Henrik Pryser Libell– Vi er opptatt av at Polhavet ikke blirnoe «Ville Vesten». I stedet vil vi ha forskningsbaserte,velinformerte nasjonaletiltak og samarbeidsløsninger, sier Utenriksdepartementetsrettssjef Rolf EinarFife til Juristkontakt.Han legger til at dette krever iverksettelseav internasjonale avtaler som hittilikke er blitt satt ut i praksis i havområdenei Arktis på grunn av de rådendeisforholdene.Men nå smelter isen rundt Nordpolenog i Polhavet - og det raskere enn noenhadde ant.– Tiden er nå inne for å gjennomføreen rekke eksisterende folkerettslige forpliktelser,sier Rolf Einar Fife.Neste milepæl er i april, når de femkyststatene møtes til Arktisk Råd i Tromsø- med Norge som formannskapsland.Det var UD og Norge som i 2007 tokdet første initiativet til å samle de femstatene som grenser opp mot Arktis,Danmark, Russland, Canada, USA ogNorge, for å diskutere «hvem som eierPolhavet». Ekspedisjonssjef Fife ledetmøtet, som fant sted i oktober 2007.Oslo-møtets konklusjoner dannet grunnlagetfor en erklæring som heter «Ilulissat-erklæringen»da de fem utenriksministernesenere møttes i mai 2008.”Det virker som omenkelte forsøkte å piske oppen slags Klondyke-stemningeller varsle om en ny kald krig– Nordpolen ikke rettstomtDet er Fife som utad fronter Norges synpå hvem som egentlig har de juridiskerettighetene på Polhavet. Det forenkledesvaret er at det avgjør havretten, - som påalle hav: 200 mils soner og kontinentalsokkel,samt delelinjer der disse møtes.– Vi møter i blant påstanden om atNordpolen og havområdene rundt errettstomt rom – og at man derfor trengeren ny traktat, slik man har i Antarktis.Det er helt feil. Havområdene er alt regulertgjennom grunnleggende spillereglerog overordnede forpliktelser. Vi har rammeverket,men isforholdene har hittilikke gjort det praktisk å iverksette kon-krete reguleringer. Dette er i ferd med åendre seg nå, sier Fife.– FNs havrettkonvensjon er detgrunnleggende felles fundamentet. Ulikeandre traktater og institusjoner operererinnenfor konvensjonens rammer. Når stater,også Norge, kartlegger kontinentalsokkelensutstrekning innenfor fristersom er fastsatt i havrettskonvensjonen, erikke dette et «kappløp» for å komme«først» til olje eller andre ressurser, ellersignal om igangsetting av utvinning, sierekspedisjonssjef Fife.Derimot oppfyller man kyststatenesansvar og avklarer respektive myndighetsområderi Polhavet. Avklaring er viktigogså for å få mest mulig effektive samarbeidsordningerfor å forvalte levenderessurser, bevare miljøet, fremme redningsberedskap,- kort sagt for å unngåfremtidige Titanic- og Exxon Valdezkatastrofer,sier lederen av rettsavdelingeni UD.Is-jusMen havrettskonvensjonen til tross, regionensunike geografi gjør at havrettenikke kan anvendes helt problemfritt. Arktisrommer problemer som gjør at mangeaktører kaller det et juridiskspesialtilfelle.Blant uløste utfordringer finner vioppstykking av verdens lengste uutforskedekontinentalsokkel. Canada ogresten av verden er dessuten uenig omhvordan Nordvestpassasjen juridisk skaldefineres og havgrensene mellom USAog Canada i Beauforthavet er uklare.Likevel er ekspedisjonssjef Fife lei avflere internasjonale mediers bruk av14 Juristkontakt 3 • 2009


ordet «kappløp etter ressurser» for åbeskrive debatten om hva som skal skje iArktis, hvis isen smelter.– Det virker som om enkelte forsøkteå piske opp en slags Klondyke-stemningeller varsle om en ny kald krig, sier han.Kappløpsmetaforen toppet seg i 2007, daen privat russisk ekspedisjon «plantet» etrussisk flagg på Nordpolen ved å senkedet ned i en ubåtkapsel. De fleste landreagerte sterkt på symbolikken, sommange fordømte som en form for «middelalderjus»fra russernes side.Fife peker på at den russiske «flaggplantingen»i 2007 vakte oppsikt, mensRusslands fremleggelse av dokumentasjonom kontinentalsokkelens utstrekningi Polhavet, som skjedde i New York i2001, knapt ble omtalt i media. Den russiskeregjering var den første som igangsatteprosedyrene for kontinentalsokkelkommisjoneni New York.– Russland er enig med de øvrige firekyststatene i Polhavet om at havrettskonvensjonendanner de folkerettslige rammene,sier Fife og understreker at flaggplantingenvar et privat initiativ og ikkeoffisiell politikk fra Kreml.Norges 250 milNorge forholder seg til havrettskonvensjonensregler om kontinentalsokkelen ogNorge gjør krav på 250 nautiske milnordover fra kysten av Svalbard. Dettotale området i Atlanterhavet og Polhavet,som Norge mener å dokumenteresom norsk, utgjør et areal like stort somhalve fastlands-Norge. Dette er levert tilDen internasjonale kommisjonen forkontinentalsokkelens yttergrense somholder til i New York.Kommisjonen er resultatet av Havrettskonvensjonensartikkel 76s vedlegg2, som krever at alle statsparter må leveresin sokkeldokumentasjon for eventuelleområder utenfor 200 mil - med geologiskebegrunnelser - senest ti år etter at havrettskonvensjonenstrer i kraft.Russland leverte sitt krav allerede i2001. Danmark har frist til 2013, Canadatil 2012. USA får ti år fra året USAunderskriver.Samtlige land har drevet intenseundersøkelser av havbunnen og havdypetde siste årene. Blant annet for å underbyggeegne krav og vite mer om andreshavbunn. Russland krever eierrettighetertil havbunn helt fram til selve polpunk-Det vakte oppsikt da en privat russisk ekspedisjon i 2007 «plantet» et russisk flagg påNordpolen ved å senke det ned i en ubåtkapsel. – Flaggplantingen var et privat initiativog ikke offisiell politikk fra Kreml, sier Utenriksdepartementets rettssjef Rolf Einar Fife.på inntekten til fordel for utviklingsland.Er noe av Nordpolen derimot å regnesom havbunnsområdet, faller mineralressurseni det fri. Da blir det ikke kontinentalsokkel-kommisjonensom avgjør, menDen internasjonale havbunnsmyndighet -på Jamaica. Denne myndigheten har sålangt bare hatt generelle reguleringer, ognoen pilotprosjekter i det Indiske hav ogAtlanterhavet.Fife sier han er glad hvis kommisjonenog havretten kan føre til at avklaringen avPolhavets eierskap og ansvarsforhold kanløftes mest mulig «ut av det politiske oginn i en regelstyrt prosess».«Jus, ikke politikk» var også budskapetda de fem nordpollandene møttes påutenriksministernivå i Ilulisat, Grønland.Ilulissat-erklæringen ble underskretet,fordi de hevder at undervannsfjellkjedenLomonosov-ryggen løper frem tilNordpolen. Geologiske undersøkelserkan avgjøre utfallet.Fjellene avgjørOgså Canada og Danmark har innledetgeologiske undersøkelser i tilknytning tilLomonosov-ryggen. USA anser blantannet Tsjuktsji- platået for å være del avegen kontinentalsokkel.Havretten sier at en naturlig forlengelseav undersjøiske fjellkjeder på etlands sokkel er å regne som sokkel. Sokkelog havbunnsområdet utenfor eravgjørende forskjellige. Hvis området ersokkel, følger rett for kyststaten til åregulere og forvalte ressursene, men ogsåplikt til innbetaling av overskuddsavgift16 Juristkontakt 3 • 2009


vet av utenriksminister Støre, Per StigMøller, Sergej Lavrov, Canadas ressursministerGary Lunn og USAs viseutenriksministerJohn Negroponte. Beskjeden varklar: Havretten skal gjelde på Nordpolen.Europaparlamentet ytret i fjor ønskeom en slags Arktis-traktat. Men EU-kommisjonensforslag, som ble presentert ifebruar, la seg tett opp til Ilulissat-erklæringenog var enig i at havretten skullelegges til grunn. EU, som Norge, mener atFNs havrettstraktat, Arktisk Råd, Deninternasjonale skipsfartsorganisasjonen(IMO) og FNs sokkelkommisjon er godenok forvaltningsredskaper for et framtidigmer isfritt Arktis.Ny traktat for langsomFife legger vekt på at mens disse alleredeer på plass, vil det ta årevis å lage nye”Vi møter iblantpåstanden om at Nordpolenog havområdene rundt errettstomt rom. Det er helt feiltraktater og organer fra bunnen av, ogigjen lang tid før de blir anvendt.– Husk at Havrettskonferansens sisterunde varte fra 1973 til 1982, sier han.Norge ratifiserte konvensjonen i1996, og Danmark først i 2003. USA erden eneste kyststat rundt Polhavet somennå ikke har tiltrådt konvensjonen – detligger forslag om det for Senatet.– Hvorfor finne opp hjulet når vi alleredehar en juridisk verktøykasse?, sierFife.De uløste spørsmålene:– Kontinentalsoklene (Russland har et av verdens lengste uutforskede)– Behov for delelinjer inkluderer: Norge - Russland, Canada- Russland, USA-Canada(Beauforthavet). Norge og Danmark avklarte den lange delelinjen mellom Grønland ogSvalbard i 2006.– Ordninger for Nordvestpassasjen, men også for den nordlige sjørute langs den russiskekyst. Sentrale juridiske dokumenter om PolhavetWWF uenig i Norges standpunktMener det ikke blir godt nok vern av miljøet– Vi oppfatter at norsk UDmener Havrettskonvensjonen iseg selv er en tilstrekkeligavtale for å sikre en god nokbeskyttelse av miljøet i Arktis.Vi er uenig i det, sier miljøvernorganisasjonenWWF.Den internasjonale miljøorganisasjonenWorld Wildlife Fund (WWF) synes ikkeHavrettskonvensjonen vil gi tilstrekkeligvern av miljøet i Polhavet. De håper EUog USA vil presse på for flere juridiskbindende avtaler om området.– Vi mener at USAs presidentdirektivpå Arktis og EUs Arktisstrategi ikke absoluttnødvendigvis utelukker en ny avtaleom beskyttelse av det marine miljøet.Blant annet fordi EUs strategipapir foreslårå «undersøke alle muligheter påinternasjonalt nivå for å beskytte marinbiodiversitet i områder utenfor nasjonaljurisdiksjon, inkludert en implementeringsavtalefor UNCLOS (Havretteskonvensjonen,red), sier Tatiana Saksina, russiskjurist og ansatt i WWFs InternationalArctic Programme, som er basert i Norge.– Vi oppfatter at norsk UD menerUNCLOS i seg selv er en tilstrekkeligavtale for å sikre en god nok beskyttelseav miljøet i Arktis, og vi er uenig i det.UNCLOS er en avtale som åpner for åavtale mer detaljerte regler, sier Saksinaog viser spesielt til paragrafer i UNCLOSsom åpner for regionale samarbeid, basertpå spesielle regionale forhold.– Arktis er så spesielt som hav, medmangelen på lys, ekstrem kulde, is som flytterpå seg og kraftig vind, at det er mye mersårbart enn mange andre hav. En oljesølulykkeher, for eksempel, ville være mye merfatal her enn andre steder, sier hun.▲Juristkontakt 3 • 2009 17


UNCLOS møter ikke de spesielle forholdenesom isdekkede hav byr på,mener WWF.– Havområder andre steder i verdener forvaltet gjennom regionale avtaler,blant annet Middelhavet gjennom Barcelona-konvensjonenog Rødehavet gjennomJeddah-konvensjonen. Hvorfor skalArktis være noe unntak?, spør Saksina.– Nasjonal jurisdiksjon er et fragmentertsystem med store hull i implementeringog effektivitet. Mangler i russisk lovgivningog lovhåndheving tillater forurensingfra den industrialiserteKola-halvøya og overfiske og ulovlig fiske,sier den russiske juristen som mener deneneste løsningen er en ny, multilateralavtale.WWF savner spesielt bindende avtalerom regional fiskeriforvaltning, kontrollmed miljøkonsekvensene av oljeleting,bindende internasjonale regler for «operasjonellforurensing» fra offshoreinstallasjonerog bindende standarder på internasjonaleskip. De ønsker dette samletunder én paraply.– Vi foreslår ingen Antarktis-avtale,men en kombinasjon av Konvensjonenfor beskyttelse av det maritime miljøet iNord-Øst-Atlanterhevet (OSPAR), dennordøst-atlantiske fiskerikommisjonen(NEAFC) og kommisjonen for beskyttelseav antarktisk dyreliv (CCMLAR), samtSnarveiene gjennom Nordøstpassasjen (over Eurasia) og Nordvestpassasjen (overNord-Amerika) ville redusert dagens havgående transport med flere dager. Nordøstpassasjenville korte ned avstanden mellom Rotterdam og Yokohama med over 40 prosent.Flaskehalser som Malakkastredet ville ikke lenger kunne diktere verdens shippingmønster.Det vil åpne for en havets motorvei tvers over Nordpolen.IMO-reguleringer. Vi mener imidlertidHavrettskonvensjonen er tilstrekkeligsvar på utfordrninger som territoriellavklaring, også på kontinentalsoklene, sierhun.Disse er med i spilletom Polhavet:Fra Norge:UD og UDs RettsavdelingFiskeridepartementetMiljøverndepartementetOlje- og EnergidepartementetJustisdepartementetForsvarsdepartementetHandels og næringsdepartementetNorsk PolarinstituttOljedirektotatet (OD)Internasjonalt:Arktisk RådEU-kommisjojnenEU-parlamentetKommisjonen for Kontinentalsokkel,New York– Arktis er ikke hellig, hvor ellers skal vi hente energi fra? Boring etter olje og gass isårbare områder må støttes politisk og finansielt for EUs energisikkerhet, sa EUsenergkommisær Andris Piebalgs under et seminar i regi av Friends of Europe ogStatoilHydro, ifølge avisen EUObserver. (Foto: EU)Disse landene har krav på Polhavet:NorgeDanmarkUSACanadaRussland18 Juristkontakt 3 • 2009


– Viktig å spørre «hvorfor»før man spør «hvem»UDs rettsjef Rolf Einar Fife eropptatt av man ikke bare måspørre seg hvem som skalregulere Polhavet, men hvorfor- før man bestemmer dejuridiske instrumentene.UDs arbeid for å «kartlegge» Nordpolenjuridisk begynte med å spørre hvilkebehov som skal løse, ifølge UDs rettsjefRolf Einar Fife. Fife har ledet arbeidet.– Svaret er at vi har en lang rekkemenneskelige aktiviteter og behov, som iflere tilfeller er av avgjørende betydningfor urfolk i Arktis. Isen smelter, men deter ikke så enkelt som at den bare blirvekk – og at det åpnes nye skipsfartsårer,sier han.– I Arktis har det alltid vært store variasjonermellom sommeris og vinteris, ogmellom ulike former for drivis. Havstrømmene,som også har sammenhengmed jordens rotasjon ved polene, gjør detikke enkelt å forutsi isens raske bevegelser.Dette vil stille skipsfarten overfor storeutfordringer, og det internasjonalesamfunn må ta de nødvendige forholdsregler,sier han til Juristkontakt.Illulisat-erklæringen fra mai 2008 bleunderskrevet av utenriksminister Støre,Per Stig Møller, Sergej Lavrov, Canadasressursminister Gary Lunn og USAsviseutenriksminister John Negroponte.Isen smelter, mendet er ikke så enkelt”som at den bare blir vekkFNs sjøfartNår behovene var identifisert, begyntejakten på de juridiske instrumentene oginstitusjonene som forvalter dem og etforum der landene kunne møtes. For sjøfartenligger mye av svaret på dette i Deninternasjonale sjøfartsorganisasjonenIMO i London. Medlemslandene i IMOkan treffe vedtak om reguleringstiltak, iform av internasjonale transportkorridorereller andre tiltak for å forebygge ulykkerog oljesøl.– I IMO kan vi også innføre spesiellebetingelser for skip som seiler i polarestrøk – det er det ingen stat som kan gjøreensidig på åpent hav. Per i dag har vi en«polarkode» for skip i isdekkede områder,men den er frivillig å følge og ikke bindendeennå, sier Fife.”Området Russlandgjør krav på kan skjulehele 586 milliarder fat oljeMer olje enn Saudi-ArabiaArktis kan romme mye olje. Detspisser debatten om hvem somhar rettigheter.Det statseide russiske oljeselskapet Gazpromhar allerede rundt 4000 milliarderkubikkmeter gass under utvikling i sinefelter i Barentshavet. Det russiske naturressursdepartementethar ifølge Morgenbladetregnet ut at det området Russlandgjør krav på i Arktis, utover sitt nåværendeområde, kan skjule hele 586 milliarderfat olje.Det er dobbelt så mye som Saudi-Arabias samlede påviste oljereserver.U.S. Geological Survey har beregnetat Polhavet skjuler så mye som en fjerdedelav verdens uoppdagede olje- og gassforekomster.Polhavets langstrakte kontinentalsokkeler en indikator på potensialetfor kommersielt tilgjengelige olje- oggassressurser.Norge hevder delelinje i nord, menrusserne hevder «sektorlinje» rett opp frasitt nord-østligste og nord-vestligstepunkt.Under den kalde krigen så begge supermakterfor seg at Pol havet ville spille ensvært viktig rolle i en mulig atomkrig.Her kunne atomubåter opptre skjult medsine langtrekkende raketter. Ingen oljeselskaperslapp til med seismikk. En delmilitære kart over havdyp er nå offentliggjort,og man ser at Polhavet er som etalpelandskap med høye fjellrygger.Juristkontakt 3 • 2009 19


Jusstudenter i arbeidskonflikterskal få hjelp– Studenter er ofte i en sårbar posisjon når de skal søke jobb,sier jusstudentene i NJ-Stud - Ane Nøstvold, Simen Søgaard,Tone Hostvedt Aarthun, Jørgen Aas Eide, Sunniva Schultze-Florey og Merete B. Odland.20 Juristkontakt 3 • 2009


Jusstudenter som arbeiderved siden av studiene kan havnei arbeidskonflikter eller tilbyselendige arbeidskontrakter.Nå skal de få hjelp.Av Ole-Martin GangnesDet er jusstudenter med medlemskap iJuristforbundet som nå tilbys arbeidsrettsligbistand. Juristforbundet har tidligereikke gitt slik bistand til studenter,men etter at studentseksjonen i forbundetkrevde en endring på dette, er regleneforandret. Studenter kan få arbeidsrettsligbistand på lik linje med andre medlemmerav Juristforbundet.Leder for studentseksjonen i Juristforbundet(NJ-Stud), Tone HostvedtAarthun, er glad for at studentene harfått gjennomslag for dette i forbundet.Kontrakter– Det var alvorlig at vi ikke hadde rett tilslik bistand, så dette var en viktig sak foross. Mange studenter har deltidsjobber ogvi opplevde at flere jusstudenter meldteseg inn i andre fagforeninger som haddenettopp tilbud om arbeidsrettslig bistandtil studenter. Det viser at dette er et viktigtilbud for jusstudenter, sier hun.Hostvedt Aarthun forteller at mangedeltidsarbeidende studenter har spørsmålvedrørende arbeidskontrakter.– Det er flere eksempler på kontraktersom ikke holder mål. Nå kan studentenehenvende seg til Juristforbundet medspørsmål om kontrakter eller andre forholdknyttet til et arbeidsforhold. Hunpeker på at stadig flere studenter arbeiderved siden av studiet.– Studenter er ofte i en sårbar posisjonnår de skal søke jobb. De vet mindreom hva slags lønn og vilkår de bør kreveenn andre arbeidssøkere. Mange er såglad for at de har fått sitt første jobbtilbudat de overser uheldige vilkår. Ettilbud om arbeidsrettslig bistand kanpå den måten virke forebyggende, sierhun.Studentene arbeideri alt fra butikk til advokatkontor,noe som nok vil lede”til nye problemstillinger– Alvorlige saker for de berørteBistandsadvokatene i Juristforbundethar erfaringsmessighatt rundt ti henvendelseri året fra studenter. Nå kan talletøke.– Erfaringsmessig har vi fått rundt ti studenthenvendelserper år. Dette er ikke etspesielt høyt tall, men for de berørteoppleves konflikter med utspring iarbeidsforholdet alltid alvorlig, sier advokatfullmektigMagnus Buflod i Juristforbundettil Juristkontakt.Han arbeider blant annet med å ytebistand til jurister i arbeidskonflikter. Nåvil det også gjelde jusstudenter. Juristforbundethar besluttet å tilby den sammebistanden også til studenter.– Vi er glad for at vi nå kan ytebistand også til studentene, sier han.Buflod sier at han forventer at talletpå henvendelser vil øke noe etter hvertsom studentmedlemmene i Juristforbundetblir bedre kjent med tilbudet.– Studentene arbeider i alt fra butikktil advokatkontor, noe som nok vil ledetil nye problemstillinger for oss i Juristforbundet.Det blir spennende både å setallet på henvendelser og hvilke typesaker studentene kommer med når åreter omme, sier Buflod.ADVOKAT- og DOMMERKAPPERfor damer og herrer.Omgående fra lager.Pris fra kr. 4.500,- inkl. mva og frakt.Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 OsloJuristkontakt 3 • 2009 21


Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelsefikk RettsikkerhetsprisenJuristkritikernesom endret lovenAda Sofie Austegard mistet et barn til en drapsmann og følte hunmøtte en «mur» av advokater og dommere som holdt de pårørendevekk fra straffesaken. Ni år senere har Austergards arbeid for å byggened «juristmuren» ført til endringer i straffeprosessloven. Nå har hunfått juristenes anerkjennelse for å ha økt rettsikkerheten.Av Henrik Pryser Libell22 Juristkontakt 3 • 2009


– Jeg føler det litt som å bli tatt inn i varmen,sier grunnlegger og leder av leder avStine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard,da Juristkontakt besøker StineSofies Stiftelse i Grimstad.I mars mottok stiftelsen og AustegardRettsikkerhetsprisen for 2009. Prisendeles ut av Juristforbundet, og går til personereller organisasjoner som har utmerketseg ved å arbeide for å styrkerettssikkerheten.– Tenk at jeg, som aldri så mye somhar tenkt tanken om å ta juridisk embetseksamenskal vinne en juristpris, sierAustegard.Hun mottar prisen på vegne av segselv og stiftelsen hun har opprettet i navnettil sin datter.I juryens begrunnelse heter det blantannet at prisvinneren har «lagt ned et stortrettspolitisk arbeid for å bedre fornærmedesrettigheter», og «kommet med en rekkeinnspill til det kriminal-og justispolitiskearbeidet». Juryen legger vekt på at stiftelsenvar en «viktig bidragsyter når regjeringen i2007 forslo å styrke fornærmede og etterlattesprosessuelle rettigheter i straffesaker»,og at dette er «sentralt for å opprettholdetilliten til rettsystemet».Dissens– Nettopp denne prisen betyr mye foross, fordi den kommer fra det juridiskefagmiljøet. Dengir oss anerkjennelse for det rettspolitiskearbeidet vi gjør, forteller Austegard tilJuristkontakt.Stiftelsen er kjent for både sitt prosjektarbeidmed forebygging og avdekkingav vold mot barn, men også for sittrettspolitiske arbeid for å øke fornærmedesrettigheter.Austergard satt blant annet, som deneneste uten juridisk utdanning, i fornærmedeutvalgetsom så på fornærmedesstilling i straffeprosessen. Der, sier hun,følte hun ofte at hun jobbet i motvind frajuristenes verden, og hun dissenterte flereganger, spesielt i spørsmålene rundt rettighetertil pårørende. Stortinget valgtederimot å følge Austergard i flere av dissespørsmålene.En i utvalget beskrev forslagene våretil de nye endringene som en revolusjon,sier Austegard.– Revolusjon?!, sa jeg til ham. Det skalikke mye til i deres verden for å kalle noeen revolusjon.Hun sier hun har møtt mye skepsis fraadvokater og dommere for sine forslag ogmeninger.– Det ser ut til å være en holdningblant jurister, at hvis en har opplevd noetragisk eller krenkende så mister en sinsunne fornuft. Da tror de vi søker hevn.Men det handler ikke om hevn, men omå belyse saken best mulig. Det handlerom rettsikkerhet, sier hun.– Vi har følt og føler oss på mangeområder veldig alene. Det er ingen juristersom har organisert seg for å styrkerettsikkerheten for fornærmede og etterlatte,men opptil flere jurister og advokaterengasjerer seg i de tiltalte, siktede ogden dømte sine rettigheter.Bistandsadvokatene organiserte seg førstnår stykkprisordningen ble innført, sukkerAustegard.Det skal ikke myetil i deres verden for”å kalle noe en revolusjonJuristengasjement– Jeg vet ikke hva det er med juristene?Jeg var på et seminar på Juridisk fakultetom rettsikkerheten for den dømte. Detvar innsatte fra Ila og Bredtvedt der.Seminaret var stappfullt, det var fullt tilranden. Der sitter jusstudentene lydhøreog hører på de forferdelige rettighetsbrudddisse blir utsatt for i fengsler. Menjeg er sikkert på at om vi holdt et tilsvarendeseminar, hadde bare halvpartenmøtt opp. Det er ikke samme interessenfor etterlatte og pårørende. Jeg forstår detikke, sier hun til Juristkontakt.– Da vi begynte på arbeidet vårt forlovendringer møtte vi en «mur av velvilje».De lyttet høflig, men jeg mistenker atinnholdet i det jeg sa rant ut i en empatisksympati for det jeg hadde opplevd.Juristene skjønte ikke problemstillingen.De var helt ukjent for dem å tenke i debaner. Etter syv år på jusstudiet haddefornærmede og etterlatte sine rettigheterknapt vært nevnt, sier Austegard.Hun håper Rettsikkerhetsprisen vilgjøre det lettere å nå frem til juristene.– Jeg håper det fører til at enda flerejurister tar våre forslag på alvor og har lysttil å engasjere seg i vårt arbeid, sier hun.Selv begynte Ada Sofie Austegard sittengasjement etter sitt livs tragedie sommeren2000. Austegards datter StineSofie og hennes venninne ble brutaltdrept av to gjerningsmenn på Baneheiautenfor Kristiansand. Stine Sofie var åtteår. Venninnen var ti. I løpet av den seksuker lange rettsaken opplevde Ada athun ble satt helt på sidelinjen i sin egendatters drapssak.– Det jeg opplevde var at jeg var enuønsket gjest. Det fantes ikke en gang enegen stol og ingen muligheter til å stillespørsmål, verken selv eller gjennombistandsadvokaten. Jeg kunne ikke engang spørre statsadvokaten et enestespørsmål i pausene. Er du klar over hvordandet føles? Fordi han skal være «objektiv»og balansert, måtte jeg stå og høre påhans konversering om været! Har du hørtpå maken, sier hun.Austegard tror sinnet over denne«muren» ble måte å takle situasjonen på ide ukene rettsaken varte.«Lånte» pennerEtter rettsaken ble sinnet omgjort tilrettspolitisk arbeid, og det er nå en 24timers beskjeftigelse for henne. All tidhun ikke bruker på familien går til stiftelsenog gjerningen.– Jeg og medstarter Bente Bergsethstartet med to tomme hender. Vi vissteikke hvordan vi skulle gjøre det. Jeg «lånte»penner og papirer og jeg hadde aldriskrudd på en pc tidligere. Vi visste bare atvi ville jobbe for barns trygghet og øktrettsikkerhet, forteller Austegard.Deres arbeid ble kjent gjennommedia, og de fortalte om sine synspunkterder.– Vi snakker rett fra levra om det vimener. Jeg har ikke respekt for myndighetereller titler. Jeg har kun respekter formennesker, sier Austegard.For dette har det rent inn støtte frahele landet.En vegg på kontoret i Grimstad er fullav postkort fra mennesker i alle aldere,fra nord til sør. På veggen henger foreksempel bilder av båtene Normand Progressog Mayo - med hilsen fra besetetningen.Begge båtene har også gitt pengegavertil stiftelsen.Ni år senere driver stiftelsen blantannet prosjekter som skal fremme rettsmedisinskforskning på vold mot barn,øke kunnskapen om vold mot barn blant▲Juristkontakt 3 • 2009 23


De lyttet høflig, men jeg mistenkerat innholdet i det jeg sa rant ut i en”empatisk sympati for det jeg hadde opplevdAda Sofie Austegard startet i 2000 stiftelsensammen med Bente Bergseth (t.v).24 Juristkontakt 3 • 2009


faggrupper som helsepersonell ogbarnehageansatte samt nybakte foreldre.Stiftelsen tar også imot henvendelserfra mennesker som har vært,eller kjenner noen, som har værtutsatt for overgrep og som trengerhjelp til for eksempel møtet meddomstolen. På en måte er stiftelsen etslags rettshjelpskontor for pårørendeav barn – men ingen blir avvist om denå er blitt voksne. Samtidig jobber derettspolitisk, med endringer de menerer viktig.– Vi er ikke jurister, men vi inneharstor kompetanse takket være allehenvendelsene vi får og saker vi befatteross med på den måten, sierAustegard.I fjor satt stiftelsen personlig irettssalen for å følge saker somomhandlet vold og drap mot barn –for å lære.– Vi må hele tiden følge med påhva som skjer for å kunne bidra medforslag til konkrete endringer. For å blihørt i et juristmiljø, må du helst innehalaud. Vi har ingen juridisk bakgrunnog likevel har vi fått gehør forlovendringer. Det er vi svært stoltover, sier Austegard med et smil.”Æ tru du spøke”Fra før av har stiftelsen mottatt flerepriser, inkludert konges fortjenestemedaljei gull. Men prisen fra juristeneer spesiell - fordi den kommer frajuristene.– De andre prisene har vi fått forvårt engasjement, men dette er enfagpris, sier hun.I juryen satt både tidligere justisministereHanne Harlem og OddEinar Dørum, advokat Pål W. Lorentzenfra Advokatforeningens rettsikkerhetsutvalgog Kari Østerud, lederav Juristforbundet.Det var Odd Einar Dørum sommeddelte Ada Sofie Austegard ogBente Bergseth at de hadde fått prisen.«Æ tru du spøke», var det førsteAustegard sa.– Vi hadde overhodet ikke trodd ivår villeste fantasi at vi skulle nomineresog attpåtil motta en slik pris.– Jeg «lånte» penner og papirer og jeg hadde aldri skrudd på en pc tidligere. Vivisste bare at vi ville jobbe for barns trygghet og økt rettsikkerhet, forteller AdaSofie Austegard og Bente Bergseth om oppstarten av stiftelsen.Ikke minst når hun så skarpt haddekritisert tidligere utdelinger. I Juristkontakti 2007 kritiserte Austergardprisen og mente blant annet at det vartypisk at det nesten bare var jurister ijuryen. Hun var også kritisk til detarbeidet prisvinner Trygve Lange-Nielsen gjorde for å renvaske incestdømte.Hun sier hun fortsatt står vedkritikken av hvordan saker ble gjenopptattfør Gjenoppdagelseskommisjonenble etablert. Men siden 2007har Stortinget vedtatt ny rettigheterfor fornærmede også igjenåpningssaker.– Det har vært viktig for oss å viseat det er en «part» i strafferettssakensom ikke har blitt godt nok belyst. Nåhar Stortinget gitt oss rett. Det er ikkeviktig at saken blir mest mulig opplyst,men best mulig opplyst, sierAustegard.Hevn– En mer aktiv deltakelse fra fornærmedeog pårørende, hvis de frivilligønsker det, styrker rettsikkerheten irettsprosessen for alle parter. Vi jobberaktivt for er at de ikke skjer justismord.Advokatene sier gjerne «bedreat ti uskyldige går fri, enn at én uskyldigdømmes». Men er det alltid så braat én skyldig går fri? Vi mener detikke er riktig at noen skyldige går fri,og i hvert fall ikke hvis årsaken er atsaken ikke ble godt nok belyst, sierAustegard.Særlig statsadvokatembetenesmotstand mot lovendringen om fornærmedesrettigheter husker hungodt. Motstanderne av å øke fornærmedesrettigheter henviste ofte til tradisjonen,sier hun. Noen mente atobjektiviteten stod i fare og at det blefeil balanse i prosessen.– Jeg husker spesielt fra en setningfra høringsuttalelsene: «etterlatte somønsker å påberope seg partsrettigheterer uten tvil de som er mest opptattav hat og hevn og som har enoverdreven tro på egen fortreffelighet»,sier hun og fnyser. Hun kan setningenutenat ennå.– Det er feil. Det handler ikke omhevn eller fortreffelighet. Det handlerom rettsikkerhet for alle involverte. Detkan kun oppnås gjennom en rettssak deralle sider belyses. Det er også viktig å økekompetansen til domstolen på konsekvenseneav voldshandlingen, da spesieltpå barn. Det er altfor lite kunnskap blantjurister om traumer, senskader og andre▲Juristkontakt 3 • 2009 25


Endringenei straffeprosesslovenEn vegg på kontoret i Grimstad er full av postkort fra mennesker i alle aldere,fra nord til sør.• Bistandsadvokat tildeles til fornærmedei saker om seksuelleovergrep mot barn, vold i nærerelasjoner, menneskehandel ogkjønnslemlestelse.• Taushetsplikt for politi- og påtalemyndigheter ikke til hinder for ågi opplysninger til fornærmede• Fornærmede og etterlatte har retttil å være tilstede på allerettsmøter• Etterlatte får rett tildokumentinnsyn• Aldersgrensen for dommeravhørheves fra 14 til 16 år• Bistandsadvokaten gis rett til åstille spørsmål til tiltalte og vitnerog sakkyndige• Fornærmede gis anledning til åvære tilstede under hele hovedforhandlingen,rett til å kommenterebevisførsel underveis ogkomme med sluttbemerkning.• Etterlatte som ikke skal vitne kanlevere en fremstilling av konsekvenseneav handlingen.skader som barn blir utsatt for gjennomvold, sier hun.– Det er mulighetene for å få frem slikkunnskap i retten vi har kjempet for. Om10-15 år er det ingen som tør og innrømmetat de var imot. De vil selv se hvor dumt detvar sånn som det var før, mener hun.Flere kampsakerNettopp derfor tror hun ikke det er allesom er like glad for at henne selv og stiftelsenfår denne prisen. Den er en påminnelse,tror hun, om en kamp som mangejurister følte de tapte.– Vi har en veldig høy cred blant folk,det merker vi. Men vi har ikke følt vi harhatt like mye cred blant juristene, sier hun.Nå føler hun den har økt. Men hun vilfortsette å kjempe for flere endringer. Pålisten står rett til medbestemmelse overnår dømte som soner kan få permisjoner.– Det er grunnleggende feil at de somer offer for volden må holde seg innendørseller reise bort når den domfelte skalpå permisjoner om en ikke ønsker åpåtreffe vedkommende, som varslingsreglenesier, mener hun.Andre kampsaker er lenger foreldelsesfristved å ikke varsle om misbrukav barn og ankerett også for fornærmedeog pårørende. For å nevne noe. Hun– Men fortsatt arbeider statsadvokatenei en vernet bedrift, i den forstand at dukan ikke bytte dem ut. Nå, etter endringene,kan du i alle fall sørge for å få en oppegåendebistandsadvokat om du får en udugeligstatsadvokat. Og bistandsadvokatenkan hjelpe. Før var bistandsadvokateneNorges best betalte statister. Var du interesserti sudoko, var bistandsadvokat jobmenerogså at det skaper mørketall idrapsstatistikken i Norge at kun drap erdrap, mens «legemsbeskadigelse meddøden til følge» ikke regnes som drap.Dessuten er hun kritisk til at ungdomunder 18 år ikke skal straffes etter detnye straffelovsforslaget.Generelt ønsker Ada seg verdidebattom straffeutmåling i Norge.– Hvordan kan et malerityveri straffesmed syv år, mens barnedrap bare medfem, sier hun.– Tror du den nye straffeloven vilendre feltet?– Nei, egentlig ikke. De politiske signaleneom strengere straff i sanker ang,vold mot barn har vært likelydene i hundreår, men lite skjer. Politikerne sier deter domstolens feil at det ikke skjer, domstolensier det Høyesterett, Høyesterettsier det er Stortinget - eller de sier ingenting,for Høyesterett skal jo ikke si noe.– Godt betalte statisterAustegard er fortsatt ikke nådig i sin domover statsadvokatene, selv om hunberømmer riksadvokat Tor Aksel Buschfor å ha bidratt til å øke straffeutmålingenpå drap fra syv til ti år.Hun mener også at påtalemyndighetener blitt betraktelig bedre.Ada Sofie Austegard og Bente Bergsethfra Stine Sofies Stiftelse fikk utdelt Rettsikkerhetsprisenav tidligere justisministerHanne Harlem. – Prisen betyr mye foross, fordi den kommer fra det juridiskefagmiljøet, sier Austegard.26 Juristkontakt 3 • 2009


en for deg. De åpnet jo kjeften bare toganger i rettsaken, vedrørende spørsmåletom åpne eller lukkede dører og i erstatningsspørsmåletog det siste ble behandletetter straffesaken, sier Austegard.Hun håper de nye reglene vil gibistandsadvokater høyere status innad iadvokatverdenen og føre til at flere blir irollen lenger, spesialiser seg og blir bedre.– Kollega Bente hadde bistandsadvokati ett år for sin sak, før advokaten fantut at saken var foreldet. Hvis bistandsadvokatenevar spesialiserte, ville de visstslike ting, sier Austegard.Hun viser til Sverige, der hun sierbistandsadvokat og forsvarsadvokat harsamme «status.– I fremtiden tror jeg flere advokatervil slå seg på brystet av å være bistandsadvokater,sier hun.Hun føler at Rettsikkerhetsprisen eret lite skritt i den retningen. Prisen er på50 000 kroner.Pengene fra prisen skal gå til stiftelsensprosjekter, sier Austegard.– Kanskje øremerker vi dem til forskningsprosjektetBaby Justistica.Stine-Sofies StiftelseSted: GrimstadAntall ansatte: 5Antall jurister: 1Omsetning: ca. 7 millioner. Pengenetil driften kommer fra enkeltpersonerog bedrifter over hele landet.Formål: Forebygge og avdekke voldog overgrep mot barn, og ivaretavoldsutsatte barn/ pårørende og leggepress på myndighetene for å styrkerettsikkerheten for disse.Har ansatt juristStine Sofies Stiftelse har ansattsin første jurist - Marie Strand.Vi pleier å kalle dette kontorhjørnet«Juridisk avdeling», spøker Stine SofiesStiftelse-leder Ada Sofie Austegard. Hunsitter vegg i vegg med stiftelsens jurist,Marie Strand.Strand ble ansatt i fjor for å jobbemed oppdatering av en juridisk veilederstiftelsen gir ut.– Det er en slags tilsvarende trykksaktil Fangehåndboka, sammenlikner de.Stiftelsen distribuerer «Pårørendehåndboka»til politi, barnehus og ulikeinstitusjoner.– Vi sender den med glede til advokatersom kan bruke den i sitt arbeid eller gi den tilklienter de tror kan ha bruk for den. Trykksakeninneholder informasjon om hvem somkan hjelpe, hvordan rettsystemet fungerer,muligheter for økonomisk kompensasjon ogstøtte og hvordan takle media, sier hun.– Den oppdaterte utgaven handler ogsåom hvordan se signaler på vold og hvordanmelde fra og til hvem. Dette er spesielt viktigfor dem som arbeider med barn til dagligEn digital versjon ligger også på vårenettsider www.barnerett.com, forteller de.Marie Strand arbeider også med åskrive høringsutkast, drive rettspolitiskpåvirkning og gi råd til dem som kontakterstiftelsen for å be om råd.Vaktbikkje– Vi får daglig henvendelser fra personersom trenger juridisk veiledning, og vihjelper dem, sier Austegard.– Barneombudet, Redd Barna ogandre organisasjoner som vil det sammesom oss går ikke inn i enkeltsaker slik”Vi får daglighenvendelser fra personersom trenger juridiskveiledningsom vi gjør, sier hun.Stiftelsen betrakter seg som et slagsrettshjelpskontor.– Noen saker kan vi svare på her,andre sender vi videre. Noen går vi merinn i enn andre. Vi ser for eksempel fortder advokaten eller politiet har gjort ellergjør en dårlig jobb. Vi er på en måte envaktbikkje Det har vært en enorm lettelseå få inn en fagperson som er jurist, sierAustegard.Marie Strand mener Rettsikkerhetsprisener den viktigste prisen stiftelsenkunne motta.– Dette er en bekreftelse på at vi harlykkes i arbeidet og gir oss mer krefter tilå stå på videre, sier hun til Juristkontakt.Hans Petter GraverJuridisk overtalelseskunst«Graver har skrevet en viktig bok som viser at juristenes handlingsrom er større enn mange tenker på»Redaktør Ole-Martin Gangnes i Juristkontakt 6 2008.«Spørsmål om hvilke rettslige argumenter som får gjennomslag og hvordan argumentenebør legges frem, er interessante for jurister så vel som alle andre. (...) Det er derfor gledeligat Det juridiske fakultets dekan, Hans Petter Graver, har vist interesse for dette feltet vedførst å gi ut bøkene Rettsretorikk og deretter Juridisk overtalelseskunst.»Jacob Eidsbø Lindholm i Stud.Jur. nr. 6 2008ISBN 978-82-450-0751-0 Ι Kr 359,– Ι 246 siderwww.fagbokforlaget.no > e-post: ordre@fagbokforlaget.no > ordretelefon: 55 38 88 38Juristkontakt 3 • 2009 27


Likestillingsloven 30 årMye har skjedd siden 1979, dalikestillingsombudet fikk flestklager på at kvinner ikke fikkjobb på grunn av manglendetoalett for jenter.Av Henrik Pryser Libell– Loven har fått betydning på områderman neppe hadde forutsett i 1979 oglikestilling mellom kjønnene har på mangepunkter kommet langt, sier likestillings-og diskrimineringsombud BeateGangås til Jurisktontakt, i anledning likestillingslovens30 årsdag.– Men dessverre er det for eksempelfortsatt ikke ulovlig å spørre om graviditeti jobbintervjuer, menn har fremdelesikke selvstendig full opptjeningsrett tilforeldrepenger, vi har fortsatt ikke likelønnog retten til egg og sæddonasjon erikke lik, sier hun.Likestillingsloven som trådte i kraft15. mars 1979, skulle sikre likestillingmellom kjønnene og blant annet gi mennog kvinner lik rett til utdanning ogarbeid. For å håndheve loven ble det i1979 opprettet et likestillingsombud. I1979 var ombudets kontor én og en halvkontorstilling. I løpet av 2009 vil likestillings-og diskrimineringsombudet ha ca55 ansatte.På ombudets egen markering av jubileet,listet Beate Gangås opp noe av detsom har skjedd i løpet av de siste 30 årene:kvinnekonvensjonen er tatt inn i likestillingsloven,graviditetsvernet er styrketog forbud mot seksuell trakassering ertatt inn i loven.Til Juristkontakt nevner Gangås ogsåandre juridiske konsekvenser avlikestillingsloven.– Blant annet likestillingsklausuler iHovedavtalen, ny lov om barn og foreldre,endringer i navneloven, retten forkvinner til å avtjene verneplikt i 1983 ogfrivillig sesjon fra 2006, sier hun.Loven har fått betydning på områder man neppe hadde forutsett i 1979, sier Beate Gangås.Graviditet– Loven har også vært med på å formeverdier og normer for likestilling i samfunnet.Men kjønnsdiskriminering erfortsatt et betydelig problem i Norge idag. Vi ser det særlig når det gjelder diskrimineringav kvinner på grunn av graviditetog foreldrepermisjon. I 1987 bleforeldrepermisjonen utvidet fra 18 til 42uker. I år er foreldrepermisjonen 54 uker,hvor ti av ukene er forbeholdt far. Det ogrettigheter til foreldrepenger har åpenbartbidratt til at det i dag er bedremulighet til å kombinere barn og karriere,for både mor og far. Endringene har imidlertidogså medført en markant økning avsaker om diskriminering på grunn av graviditetsom er i strid med forbudet motdirekte diskriminering, sier Gangås.28 Juristkontakt 3 • 2009


I de neste 30 årene vil hun at det ogsåskal være fokus på menn og likestilling,og på de nye diskrimineringslovene.Dagens ombud håndhever også diskrimineringsloven,diskriminerings- og tilgjengelighetsloven,arbeidsmiljølovens kapittelom vern mot diskriminering og diskrimineringsbestemmelseri boliglovgivningen.Det er altså ikke bare diskrimineringpå grunn av kjønn ombudet skal bekjempe,men også etnisitet, religion, alder, sek-suell orientering og funksjonshemming.– På mange måter kan en sammenliknesituasjonen for kvinner da likestillingslovenkom, og mange andre grupper somdiskrimineringsloven dekker i dag, menerhun.– I løpet av de tre foregående årenefikk ombudet inn 14 klagesaker fra personermed nedsatt funksjonsevne. Med nylov har ombudet på drøye to månederfått inn nærmere 44 klager.”I løpet av de treforegående årene fikkombudet inn 14 klagesakerfra personer med nedsattfunksjonsevne. Med ny lov harombudet på drøye to månederfått inn nærmere 44 klagerLikestillingsloven – før og nå1979: Jenter kan ikke avtjene verneplikt2009: Jenter kan avtjene verneplikt (siden 1983)og innkalles på sesjon (siden 2006)1979: Fokus på forbud mot diskriminering av kvinner2009: Fokus på reell likestilling mellom kjønnene- særlig med tanke på menns rett til omsorg for barn1979: Flest saker om stillingsannonser.2009: Flest saker om diskriminering i arbeidslivet.1979: Mange henvendelser på titler og språkbruk,som «Direktoratet for sjømenn» og «helsesøster» mv.2009: Få språkklager.1979: Mange klager på manglende kvinnegarderober,og mange krav om «fysisk styrke».2009: Ingen klage på manglende garderober og få klagerpå krav om «fysisk styrke»1979 Fokus på pensjoner, tjenestepensjoner, ansiennitet forarbeid i hjemmet mv.2009: Fokus på lik lønn for arbeid av lik verdi oggraviditetsdiskriminering.1979: Likestillingsloven regulerte ikke foredlingen avkvinner og menn ved valg til forskjellige styrer, utvalg og råd.2009: I 1988 ble loven skjerpet slik at det i offentlige utvalg mv.skal være minst 40 % av hvert kjønn, likestillingsloven § 21. I2006 krevde Lov om almennaksjeselskaper at børsnoterte selskaperhar minst 40 % av begge kjønn i styrene.1979: 17 klager på forskjellige aldersgrenser for kvinnerog menn på restauranter (høyere for gutter).2009: Få klager på samme type henvendelse, men ulike praksiserfor kvinner og menn går igjen for eksempel hos frisører ogoffentlige toaletter.1979: Henvendelser på at kvinner ble nektet å gå påmannsdominerte utdanningslinjer som f. eks rørleggerlinjer.2009: Gutter og jenter, kvinner og menn velger fortsatt kjønnstradisjonelleutdanninger. Fere kvinner tar høyere utdanning ennmenn.1979: En henvendelse om ønske om fotball for jenter,og andre manglende jentelag2009: Relativt samme problem.1979: Prinsipperklæring om at alle offentlige myndigheterhadde en særskilt forpliktelse til å ivareta likestillingsaspektetog å arbeide aktivt med å fremme likestilling mellom kvinnerog menn.2009: Aktivitets- og redegjørelsesplikt fra 2002. I Ot.prp. nr. 77(200-2001) foreslo departementet en utvidelse av aktivitetsplikteni lovens § 1 annet ledd til å omfatte private arbeidsgivere,samt arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Likestillingsombudetble samtidig gitt en klarere hjemmel for å ta initiativoverfor en virksomhet uten at det nødvendigvis forelå en direkteovertredelse av loven. Redegjørelsesplikt om likestilling i alleårsberetninger fra 2002/2003.1979: Likestillingsombudet har to ansatte.(Juristene Eva Kolstad og Gunnar Bergeby)2008: Ombudet har 37 ansatte▲Juristkontakt 3 • 2009 29


Alle ombudene har vært juristerDen første var Eva KolstadEva Kolstad, tidligere partileder i Venstre,satt i ti år, fra 1978-88. Hun ble etterfulgtav Ingse Stabel fra 1988-1994, avløst avAnne Lise Ryel fra 1994-2000. Forrigeombud var Kristin Mile fra 2000-2006.Samtlige er jurister. I dag har den tidligerepolitijuristen Beate Gangås vervet.Hun er det første likestillings- og diskrimineringsombudet,etter sammenslåingenav likestillingsombudet, likestillingssenteretog senter for etnisk diskrimineringi 2006.Ombudskontoret har i alt 19 juristerplassert i juridisk avdeling.– Det er naturlig med fokuset på jusat ombudene har vært jurister. Ombudetsjobb har jo vært å håndheve lovverket,sier Gangås.– Nå er ansvarsområdet betydeligutvidet til også å gjelde annet pådriverarbeidog har mye bredere sammensetningav kompetanse, sier hun.Likestillingsombudet fungerer som etalternativ til domstolene. Saker som ikkeforlikes etter ombudets vurderinger, kan klagestil likestillings- og diskrimineringsnemnda.Saker kan også bringes inn for domstolene.Men det er sjelden det siste skjer.Gangås tror derfor ombudets jobb -Eva Kolstad (t.v.) ble verdens første likestillingsombud i 1979. Her sammen medKirsten Myklevoll, som da var forbruker- og administrasjonsminister.(Foto: NTB / SCANPIX)og rapporter - er viktig for mange som isitt arbeid trenger informasjon om ombudetshåndheving av lovene.Ombudet leverer hvert år en egen rapport- diskrimineringsjuss i praksis. Praksisvil være nyttig blant annet for juridiskefagmiljøer som vil følge med på utviklingeninnenfor diskrimineringsjussen, mendet har vist seg at langt flere enn jurister eropptatt av informasjon om dette.– Første opplag var på 500, fordi viventet et smalt publikum, sier Gangås.Men året etter måtte praksis trykkes i3000 eksemplarer. Interessen for de juridiskekonsekvensene av ombudets praksisvar stor.Jurister mer likelønnet enn gjennomsnittet30 år etter likestillingsloven og50 år etter at Norge sluttet segtil ILO-konvensjonen om likelønn,er det fortsatt et storlønnsgap mellom menn og kvinneri Norge. Men blant juristerer gapet mindre enn gjennomsnittet.Norske kvinners andel av menns lønn var84,3 % i 2007. I snitt vil det si 5426 kronermindre per måned, ifølge SSB.Det bringer Norge så langt ned sompå en 16. plass i Eurofonds oversikt overlikelønn i Europa. En viktig nyansering avlikelønnsbildet er imidlertid at mens norskekvinner gjerne både har jobb og familie,er det i mange land i Sør-Europa, somscorer høyere på likelønn, vanligere atkvinner har valgt jobb fremfor familie,eller omvendt. Ikke begge deler. Flerekvinner deltar i yrkeslivet i Norge.Likelønnskommisjonen forklarerlønnsgapet i Norge med et kjønnsdeltarbeidsmarked, og ikke med utdanningsforskjeller.Kommisjonen konkluderermed at lønnsforskjellene konsekvent økeri småbarnsfasen, og at lønnsforhandlingssystemetopprettholder ubalansen. Kvinneri Norge tar 90 % av foreldrepermisjonen,og bruker generelt dobbelt så langtid på husarbeid som menn.Privat forskjellerForskjellene i likelønn er størst i privatsektor. Generelt i befolkningen økerlønnsforskjellen mellom menn og kvinnermed høy utdanning. Men dette gjelder, ifølge Juristforbundets tall, ikke jurister.Mens kvinner i gjennomsnitt tjener 84 %av det menn gjør samlet sett i Norge, ertallet 81 % for alle høyutdanningsgrupper(studier over fire år).Blant jurister derimot, er kvinnersandel av menns lønn 89 %. Tallet erbasert på Juristforbundets lønnsstatistikkfor 2008.30 Juristkontakt 3 • 2009


Ombudsklager i 1979Mange klager gikk på brukenav ord i stillingsannonser ogmangelen på jentegarderoberpå arbeidsplassene.«Søker kristen jente»Spalte i Dagbladet om ordet « kristenjente» i stillingsannonse. Ombudet tokkun utgangspunktet i benyttelsen avbenevnelsen «jente». Men spaltisten argumentertemed at: «Sett at eg var styrar avein frilynd folkehøgskule og eg trong eijente til kjøkkenhjelp. Så må ein ikkjelenger lyse etter ei kjøkenjente, men etterein kjøkenperson. Eg er ikkje så likesæl avmeg at eg ville ta takke med ei tøs, eihore som kanskje både røyker og drikk oger med og sett uskikk på heile klassa..».Rørlegger og sløydEn kvinne som hadde søkt 80 plasser somrørleggerlærling fikk avslag på samtligesøknader fordi skolen «hadde mangelfulletoalett- og garderobeforhold». I 1981 mottokombudet også saker som gikk ut på atjenter fikk håndarbeidsundervisning, mensguttene fikk undervisning i sløyd.Christian RadichI mai 1979 annonserer skoleskipet ChristianRadich etter elever - «fortrinnsvisgutter». Likestillingsombudet kommer påbefaring og finner ingen gode grunner tilat ikke jenter skal være ombord. Aftenpostendekker disputten mellom ombudetog skoleskipets styre, blant annet medspørsmålet til kapteinen: «(Er du) Reddfor umoralen ombord ved å blandekjønn?»Fra DomstoleneKlage 73/893 og 79/159 på betegnelsen«lagrettsmand» og «domsmand».«Forholdet er ikke i strid med likestillingsloven,da både kvinner og menn kanvære lagmenn og domsmenn. (...) Likestillingsombudetvil imidlertid fremheveat språket er med å forme våre holdningertil hvilke roller menn og kvinner skalha i samfunnet (...)» - og vil kontakte Justisdepartementetfor å få kjønnsnøytralebestemmelser.Sett at eg var styrarav ein frilynd folkehøgskuleog eg trong ei jente til”kjøkkenhjelpKvinners juridiske historie1839 Kvinner «svagelig over 40 aar» kan bli adgang til å blihåndverksmester1842 Uforsørgede kvinner får handelsrett1854 Kvinner og menn får lik arverett1912 Kvinner får adgang til de fleste embeder1913 Allmenn stemmerett for statsborgerlig stemmerett1922 Kvinner får adgang til å bli statsråder1927 Ny ekteskapslov sidestiller menn og kvinner juridisk1936 Kvinner får rett til fri fra arbeid seks uker før og etter fødselog kan kreve arbeidet tilbake etter permisjonen.1937 Lov om pliktig underholdningsbidrag ved skillsmisse1938 Kvinner får rett til alle embeder1939 Høyesterett fastslår at ekteskap (at en kvinne er gift, i praksis)ikke ergrunn til oppsigelse fra arbeid.1959 Norge ratifiserer ILOkonvensjon nr 100 om likelønn1965 Første kvinnelige justisminister, Elisabeth Schweigaard Selmer(H)1978 Lov om likestilling, 9. juni 19781979 Likestillingsloven trer i kraft. Klagenemda for likestillingog likestillingsombudet opprettet.1980 Navnelovendring: hvis ingen enighet får barnet morensetternavn1982 Ny lov om barn og foreldre slår fast like omsorgsansvar1983 Kvinner får anledning til verneplikt1987 Fødselspermisjonen utvides fra 18 til 42 uker.1990 Grunnloven endres: arveretten til tronen er lik for beggekjønn1993 Fedrekvote i fødselspermisjon: fire uker2002 Endringer i likestillingsloven: arbeidsgivere og arbeidslivetsorganisasjoner får plikt til å iverksete tiltak for å fremmelikestilling2003 Redegjørelsesplikt om likestilling i årsmeldinger2006 Lov om 40% kvinner i styrer.2006 Diskrimineringsloven2009 Diskriminerings- og tilgjengelighetslovenJuristkontakt 3 • 2009 31


Nå skal pasientogså passe påElin Bakken er jurist og en avlandets nitten pasientombud.Åtte av ombudene er jurister.Pasientombudsordningen blir i år utvidet fra bare å gjeldede statlige sykehusene til også å gjelde kommunene.Dermed blir det bruk for flere jurister.Av Henrik Pryser Libell32 Juristkontakt 3 • 2009


ombudenekommunene– Vi har i mange år hatt saker fra kommunesektorenselv om vi ikke har hattdette underlagt vårt ansvarsområde. Detblir litt for stivbeint når folk er syke oghar bruk for vår bistand å si «vi kan barebistå deg i saken din etter 01.09.09», sierElin Bakken, jurist og pasientombud iSør-Trøndelag.I fjor hadde hun 600 saker og av demvar 80 fra kommunene. Også i landetunder ett var 20 % av alle henvendelsertil pasientombudene fra kommunesektoren.Men fra 1. september i år blir det flere.Da er ombudene instruert om å taogså saker fra fastleger med kommuneavtale,fra eldrehjem, sykehjem og denkommunale psykiatrien og rusomsorgen.Bakken sier at både hun og de 18andre pasientombudene i Norges fylkerer glad for at pasientombudsordningennå utvides til å omfatte kommunesektoren.Pasientombudsordningen har eksisterti Norge siden Nordland var førstefylke i 1984, og ordningen ble lovfestet i2001.Formålet er å informere pasienter omderes juridiske rettigheter som pasient -og bistå dem i saker der pasienter menerrettighetene brytes.Til nå har ordningen kun omfattetpasienter i den offentlige spesialisthelsetjeneste,den som inntil 2003 lå underfylkeskommunene og som nå liggerunder staten.MeglerePasientombudet kan - foruten å gi veiledning,rådgivning og informasjon om pasientrettigheter- bidra til å løse klager pået lavere nivå som megler eller internkonfliktløser.– Vi gir juridiske råd, forklarer Bakkenog sammenligner derfor ombudsrollenmed et slags advokatkontor, med den forskjellat tjenesten er gratis og kunomhandler klientens rolle som pasient.I fjor ga hennes kontor råd i vel 600saker. I år forventer de flere, som følge avreformen med kommuneansvaret.Fra 1. september i år skal derfor Pasientombudeti Sør-Trøndelag doble dagensstab med to nye stillinger. I hele landetskal det utvides med 20-25 stykker. Bakkenregner med at minst den ene av hennesnyansatte vil være jurist.– Jurister har seks års utdanning i juridiskmetode. I virkelige tunge saker kommerslik ekspertise til stor nytte. Med vårlovkunnskap greier vi å se en større sammenhengpå rettigheter i mange saker.Det er ingen absolutt nødvendighet å hajuridisk kompetanse, men min personligemening er at det er en klar fordel.Selv kom Elin Bakken fersk til jobben1. september i fjor etter fire år som Trygdesjef/NAV-lederi Overhalla kommune.35 år gammel er hun landets yngste pasientombud,og en av åtte ombud som erjurister.Ressurssvake og ressurssterke– Hvem oppsøker ombudet?– Det er en blanding, men de har somregel en viss ressursstyrke til felles. De vetat de har en rettighet, derfor kommer detil oss. Men det vet ikke helt hvilken oghvordan den kan benyttes.– Derimot er det andre grupper somkan falle helt utenfor. Det gjelder særlig irusomsorgen og psykiatrien. Av dengrunn har vi innledet et samarbeid medgatejuristene i Trondheim og med grup-Sykehusene vil helstunngå å komme”i media for enkeltsakerpen for fangers pårørende. Hvis vi ikkekan jobbe direkte med denne gruppen såkan vi jobbe ute hos dem. I Trondheimfungerer ordningen med gatejuristen«rett på gata» veldig fint. De gjør enkjempejobb på helserettens område. Pasientombudetprøver å bistå så godt det larseg gjøre i et samarbeid. Dette fungerersom en arena for læring for oss «fagpersoner»også.– I fjor fikk kontoret vårt ti henvendelserfra pasienter i rusomsorgen. Detreelle tallet burde vært mye høyere, sierBakken.Hun mener gatejuristene oppsøkerdem som utgjør mye av dette mørketallet,og sier hun selv har sett en del av detda hun bistod som frivillig på KirkensBymisjon i Trondheim.– Mange av dem sliter i dagens helseNorge og trenger bistand for å få håndhevetsine rettigheter.Blant mer ressurssterke opplever Bakkenen ytterligere bevisstgjøring om rettigheter.Vi opplever helt klart at pasienteneer blitt sterkere til å forsvare rettigheter.De leser seg opp på egne diagnoserpå internett, og de leser seg opp på sinerettigheter.– Den mest grunnleggende pasientrettighetener paragraf 2-1 i Pasientrettighetsloven.Den gir deg rett til nødvendigbehandling og innen 30 dager skal du ha▲Juristkontakt 3 • 2009 33


Henvendelser per pasientombud 2008Henvendelser per pasientombud AntallPasientombudet i Østfold 759Pasientombudet i Akershus 839Helse- og sosialombudet i Oslo 1445Pasientombudet i Hedmark 499Pasientombudet i Oppland 299Pasientombudet i Buskerud 675Pasientombudet i Vestfold 802Pasientombudet i Telemark 343Pasientombudet i Aust-Agder 307Pasientombudet i Vest-Agder 424Henvendelser per pasientombud AntallPasientombudet i Rogaland 774Pasientombudet i Hordaland 1040Pasientombodet i Sogn og Fjordane 220Pasientombudet i Møre og Romsdal 524Helse- og sosialombudet i Sør-Trøndelag 461Pasientombudet i Nord-Trøndelag 363Pasientombudet i Nordland 689Pasientombudet i Troms 319Pasientombudet i Finnmark 196fått en vurdering hos din lege og en datofor en behandling.Bestemmelsen sier at en «rett til nødvendighelsehjelp» skal gis en tidsfrist fornår helsehjelpen skal ytes. Dette er enavgjørelse som skal tas i spesialisthelsetjenestenpå grunnlag av en skjønnsmessigmedisinfaglig vurdering av den enkeltepasient.– Den paragrafen er sentral og vi harmange henvendelser om den. Den slurvesdet en del med.Hun sier mange sykehus dessutenslurver med å gi pasientene nok informa-sjon om fritt sykehusvalg, informasjonsom kan føre til at de slipperoperasjonskø.Fattige kommuner– Et problem vi ofte møter er at kommunenesier de gjerne vil hjelpe, men har fordårlig råd. Det er imidlertid ikke enakseptabel begrunnelse. Pasientrettigheteneer rettighetsbaserte og ikke avhengigom en kommune er rik eller fattig, sierBakken.Men dårlig kommuneøkonomi er likevelen utfordring i arbeidet med å sikrepasientenes rettigheter. Dårlig økonomiregner hun med kan bli et problemargumentpasientombudene vil møte nårkommunesektoren trer inn iombudsordningen.– Opplever du at ombudet har tyngdeutad?– Vi har helt klart stor prestisje og viopplever at alle parter ønsker å holdekontakt med oss. Sykehusene vil helstunngå å komme i media for enkeltsaker,og generelt er de opptatt av å sikre pasientrettighetene.Bevisstheten rundt hvilkerettigheter pasienter har og ikke har er34 Juristkontakt 3 • 2009


Pasientombudet i Sør-TrøndelagAntall arbeidsplasser: 2 (4 fra 1.9)Antall jurister: 1Budsjett: 1, 7 millioner (Sør-Trøndelag)Formål: Ivareta pasienters interessererog bistå pasienter på helserettensområde. Skal bidra til å sikre befolkningenlik tilgang på helsehjelp av godkvalitet ved å gi pasienter rettigheterovenfor helsetjenesten.Antall saker 2008: 600noe vi jobber med også blant leger oghelsepersonell, sier hun.– Teoretisk har vi ganske stor maktogså. Hvis pasientene ønsker det, sikrerpasientrettighetsloven pasientombudenetilgang til lokaler hvor det drives offentligpasientbehandling: Altså en slags ”RødeKors-funksjon”. Hittil har jeg ikke hørtnoen bruke denne retten. De flesteønsker jo å ha dialog og løse en sak på etså lavt nivå som mulig, sier hun.Dialog og konfliktDe langt fleste sakene løses med dialog,selv om publikum ofte kjenner ombudetfra konfliktsakene som havner i media.– Hva slags konflikter tror du vil følgeav utvidelsen til kommunene?– Kommunenes økonomi vil nok føre tilnoen problemer, men jeg tror likevel de vilse på dette positivt. Det tror jeg også leger,sykepleiere og annet helsepersonell vil. Desom jobber i de kommunale helseinstitusjoneneog som ønsker å si fra om dårligeforhold for pasienter. Nå får de et pasientombudtil å bistå pasientene. Det er bra,bare det ikke fører til en ansvarsfraskrivelse.– Hva med ombudet selv? Dere er jounderlagt Sosial- og helsedirektoratet. Fårikke direktoratet fort for mange hatter?Kan dere «bite hånda som gir dere mat»?– Ombudene jobber uavhengig ogfritt for å oppnå tillit i befolkningen.Direktoratet kan ikke instruere oss ienkeltsaker. Vi har også vårt eget budsjettog står fritt til å organisere vår internePasientombudet i NorgeEtt ombud i hvert fylke. 9 av dem erjuristerOpprettet: 1984 (Nordland), lovefestet2001, statlig fra 2003. UnderlagtHelse og sosialdirektoratet fra 2003.Viktigste lover: Lover: Pasientrettighetslovenog Helsepersonellloven,Lov om psykisk helsevern.Spesialisthelsetjensteloven, Kommunehelsetjenesten,Lov om sosial tjenesterBudsjett: Totalt for 2009 ca 38 millinkl midler til utvidelsen fra 010909.Antall saker 2008: 11 218Web: www.pasientombudet.novirksomhet innenfor de rammer direktoratettrekker opp. For å unngå at liggerunder andre fagavdelinger er vi organisertrett under administrasjonen i direktoratet,ikke fagavdelingene, sier hun.– Pasientens personvern truesHelsepersonell snokeri journaler og lekker taushetsbelagteopplysninger.”Ut fra henvendelser vi mottar, ser vi atpersonvernet trues”, skriver pasientombudenei sin felles årsrapport for 2008.Rapporten poengterer at mangeenkelthenvendelser avdekker systematisksvikt.Det avdekkes flere brudd på personvernlover,for eksempel saker der helsepersonellsnoker i pasientjournaler.”Opplysninger skal kun være tilgjengeligefor helsepersonell med behandlingsansvar.Det er for store tilgangsmulighetertil pasientjournaler, og systemerfor å avdekke misbruk er ikke tilstrekkeligetablert”, konkluder ombudene.De er også bekymret over at helsepersonellsubetenksomhet gjør at sensitivepasientopplysninger omtales i sammenhengerog i omgivelser der de kan overhøresav uvedkommende.”Ved unntak fra taushetsplikt, må helsepersonellforeta en selvstendig vurderingav om opplysninger skal utleveres.Helsepersonell har for eksempel ikkeplikt til å utlevere hele journalen til forsikringsselskapselv om det foreligger samtykketil dette, sier ombudeneDe kritiserer også at pasientjournalerbrukes for lett og anonymiseres for lite isykehusenes internkontroller ogrevisjoner.Juristkontakt 3 • 2009 35


Nettverkskaffer jurister jobb”Mange bytterjobb 10-15 gangeri en karriereJurister får jobb gjennom kontakter.Og jo høyere stilling deter - desto viktigere er nettverketfor å få den, sier rekrutteringsekspert.Av Henrik Pryser LibellAntall jurister som får jobb på grunn avnettverk er ikke kartlagt i Norge, men enundersøkelse fra Sverige viser at 41 prosentav juristene fikk sin nåværende jobbgjennom kontakter. Det er ingen grunn tilå tro at forholdene er annerledes i Norge,sier Marianne Hagen, kompetanseforvalteri firmaet Right Managment – en spesialisertjobbformidlingstjeneste underManpower-gruppen. Det er «opplest ogvedtatt» blant rekruttere generelt at nettverker en svært viktig jobbannonsør.– Ifølge NAV sine tall har cirka 60prosent av dem som får seg jobb fått jobbenvia nettverk, sier hun.Blant firmaets egne kandidater er talletenda høyere, sier Hagen - ca 70 - 80prosent.– Jo høyere stilling, desto viktigere ernettverket for å få den, sier hun.1 prosent fra arbeidsformidlingenEn undersøkelse utført av det «svenskejuristforbundet» Jusek (Jusek organisererogså siviløkonomer) viser at nettverk erviktig for jurister på jobbjakt.Bare 1 prosent av de spurte fikk jobbengjennom den svenskearbeidsformidlingen.Juseks undersøkelse baserer seg på desom var ferdig utdannet mellom september2006 og august 2007. Undersøkelsenviser at 41 prosent fikk nåværende jobbtakket være kontakter. 18 prosent denfikk via annonser på internett, og bare 6prosent via annonse i avisen. 10 prosentfikk jobb gjennom rekrutteringsbedrifter,9 prosent via universitetet de gikk påeller oppgaven de leverte. Det skriversvenske Jusektidningen.Marianne Hagen i Right Managmenttror nettverk er blitt viktigere, blantannet fordi det har vært reell mangel påarbeidskraft i mange bransjer og i mangeregioner. Dessuten ønsker medarbeidereå ha betydning.– Farten på endringer i både næringslivetog samfunnet har dessuten økt ogmange bytter jobb 10-15 ganger i en karriere,sier hun.Juseks undersøkelse fra Sverige viserat 50 prosent av de spurte kunne tenkeseg ny jobb i løpet av de neste to årene.36 Juristkontakt 3 • 2009


Tette og stabile nettverkblant advokaterBI-professor Petter Gottschalk har studert norske forretningsadvokater. – Det er overraskende hvor mange advokater som har den«gammeldagse» formen for nettverk, der ryggraden er de man studerte juss sammen med, sier han.Advokater har mer lukkede ogstabile nettverk enn kunnskapsyrkerflest, og egne «advokatmåter»å nettverke på, sier BIprofessorPetter Gottschalk.Han har studert forretningsadvokatfirmaeri mange år.– Det er jo vanlig blant kunnskapsarbeidereå ha store nettverk, men det er overraskendehvor mange advokater som harden «gammeldagse» formen for nettverk,der ryggraden er de man studerte jusssammen med. I alle fall de andre manstuderte med som også fikk laud, og departnerne man senere jobbet for, sierGottschalk.BI-professoren har studert flere av destore advokatfirmaene i Norge, som hankaller «postadresse Vika eller Solli Plass».Han sammenligner nettverkingenadvokater bedriver med andre kunn-skapsyrker, som hans eget, professoryrket.Og sier det er store forskjeller.Tette bånd– Mange kunnskapsgrupper jobber i nettverk,men de skifter ut nodene – knutene- i nettverket underveis og tilpasser nettverkettil det man arbeider med for tiden.Jeg for eksempel, har ikke en gang truffetalle de jeg har publisert artikler og bøkersammen med før publisering. Min forrigebok er skrevet sammen en forskerkollegasom både er fra og satt i Australia mens viskrev boken. Jeg skifter ut personer fordidet er innholdet i relasjonen, og ikke relasjoneni seg selv, som avgjør om man harinteresse av samarbeidet, sier Gottschalk.– På BI er vi nærmere 70 professorer iNydalen i Oslo. Mange av dem har jeg aldritruffet, fordi vi ikke har noe samarbeid. Jegsamarbeider med personer uavhengig avsted og tid i hele verden. Det er det faglige,ikke det geografiske som avgjør.Men med advokater er det annerledes,ifølge Gottschalk. Båndene er tettere og”Arenaene de spillerpå er ofte klart avgrensedeNettverk er…• § Ordnett.no: «det sosiale nettverk,de personer el. grupper manhar nær kontakt med (og kan fåhjelp og støtte av)»• § Wikipedia.no: «Nettverksbygging,social networking, uttrykkerat mennesker kommer sammen,direkte eller via digitale nettverk,for å sosialisere og assistanse faglig,forretningsmessig eller påandre måter som deltakerne drarnytte av”• § Business.no: «Med nettverk tenkervi på den kontaktflaten vi harav personer i privatliv, studieliveller i arbeidslivet.»▲Juristkontakt 3 • 2009 37


nettverkene mer stabile. I alle fall i destore forretningsadvokatfirmaene derGottschalk gjorde «feltarbeidet».Samarbeider– Arenaene de spiller på er ofte klartavgrensede. På den ene siden konkurrererfirmaene seg i mellom på organisasjonsnivå.Men på individnivå samarbeider advokatene.Advokatene i firmaer som Wickborg,Wiersholm, Selmer, Thomessen, Schjødt ogBAHR samarbeider og deler kunnskap omskatterett, oppkjøp og andre faglige temaer.De har god kontakt. De møtes ofte i offisiellesammenhenger, og mange av demmøtes også privat. Jeg har selv vært med påflere slike tilstelninger, sier Gottschalk.Dessuten kan det være viktig å bevareet tett forhold til juridiske avdelinger i destore bedriftene, som kan være store viktigekunder.Men når det gjelder jobbskifter, kanovergang fra et firma til et annet oppfattessom svik overfor det forlatteadvokatfirmaet.Det er også stor forskjell på advokatenesom individer og advokatfirmaenesom organisasjoner, ifølge BI-professoren.– På individplan er advokater genereltveldig konservative i sine nettverk, menpå organisasjonsplan har man flereeksempler på nettverking, som blantannet nettverket Eurojuris som består avflere advokatbyråer langs Norgeskystenog i hele Europa.Jeg vet om få andresom er så rett på sak”når de ringerRett på sakEt annet særkjennetegn ved advokatnettverker en mangel på «snikksnakk» iarbeidstiden.– Jeg vet om få andre enn advokatersom er så rett på sak når de ringer. Det erbefriende, spør du meg. De ringer ikkehver jul for å si god jul eller prater omhvordan man har det når de ringer. Deringer for saken, diskuterer og avslutter,sier Gottschalk.Han tror det skyldes en form for kultur,en form for effektivitet, enarbeidsstil.– Det er ikke fordi advokatene erbetalt per time. Konsulenter skriver ogsåtimer, men det er ikke tilfeldig at konsulenteri Accenture tjener dårligere ennadvokater i Thomessen. Det har hellermed arbeidsoppgavens natur og effektivitetå gjøre. Mange kunnskapsyrker kankomme ut med kompromisser ellerløsninger med diverse resultater. Foreksempel er det mange typer råd en legekan gi om en diagnose, alt fra diett viamedisinering til inngrep.Norske juristnettverk:• Norges Juristforbund• Advokatforeningen• Amnesty International JuridiskStudentnettverk (på UiO)• Norske Kvinnelige JuristerForening• Sagførerforeningen i Stavanger• Bodø og HedemarkenJuristforum,• Molde, Førde, Tromsø og StavangerJuristforening• Samisk Juristforening• Norges Kristelige Juristforbund• Juridisk studentnettverk på Universiteteti Oslo• Barnejuridisk Forum• Den norske Sjørettsforening• Funksjonshemmedes ForeningsJuridiske Forum• Foreningen for komparativ rett• Foreningen for landbruksrett• Idrettsjuridisk forening• Norsk Arbeidsrettslig Forening• Norsk forening for Jus og Edb• PAK-Jurister (Pakistanske jurister)• Norsk Forening for Rettsfilosofi• Trondheim Juridiske StudentersForening• Glædeskoret Justitia• Tysk-Nordisk Juristforening(Kilde: Norges Juristforbund.Oppdatert sist: 2008)Pasienten føler seg som regel derettermye bedre eller mye verre. Med advokatener det ikke «tusen mulige måter» å fårett på, sier Gottschalk.Han viser til at når en sak havner i retten,så blir ikke en klient delvis frikjenteller delvis dømt. Utfallet er enten eller.Gottschalk skiller mellom konsulentenes«verdiskapende» arbeidsmetode og38 Juristkontakt 3 • 2009


JUS-ann-41x260-ny.qxp:Layout 1 18-1Nettverk i nettsamfunnNettsamfunn er internettbaserte samlingssteder som gjør det mulig for mennesker åkommunisere med andre ved å utveksle personlig informasjon, meninger, nyheter, bilder,filer m.m. Ved å opprette en personlig profil og knytte til seg andres profiler dannes storesosiale sosialt nettverk med store mengder av personlig informasjon.Noen internasjonale nettsamfunn:Facebook, Linkedin, MySpace, Twitter, YouTube, Orkut, FlickrNoen norske nettsamfunn:Nettby, Blink, Biip, Zyphnet, Alias, ME, GaysirI tillegg kan man delvis definere tjenester som MSN, IRC og andre som nettsamfunn.(Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Tema 1/2008: sikkerhet og nettsamfunn)advokatenes «problemløsende»arbeidsform.– Advokater driver problemløsendevirksomhet. Og enten lykkes man, ogproblemet blir løst, eller det mislykkes.Et annet særtrekk som skiller advokaterfra andre kunnskapsyrker er hvordanadvokater kommuniserer med et«mottakerperspektiv».– Facebook har et klassisk et avsenderperspektiv.Det er veldig lite «hva kanandre ha glede av», og handler mye omdet avsenderen vil uttrykke. Advokater,og særlig forretningsadvokater, er trent tilå kommunisere med tanke på mottakeren.Det de sier eller skriver skal værenyttig for den som hører på eller leser.Det blir lite «hei jeg er på fjellet» ellerforklaring om hva slags diskusjon man vargjennom for å komme frem til det mottakerenskal vite, sier han.Politi mest lukketNår det gjelder andre juristnettverk, sierGottschalk at politijurister er blant demsom nettverker om mulig enda mindre ogenda mer stabilt enn forretningsadvokatene.– De har en selvpålagt taushet som erhelt unødvendig. Statsadvokatene står littfriere enn politijuristene, men beggegrupper kan nok med fordel nettverkemer for egen kunnskapsutvikling, men erredd for å dele for mye opplysninger omenkeltsaker. Men man kan snakke genereltom jus, uten å snakke om sak.Professoren sier han har stor sans for åha en «managing partner» ved ledelsen avkunnskapsorganisasjoner.– Hver gang en universitetsrektor ellerkonsulentdirektør forsøker å «sjefe», gårdet gjerne galt. I en kunnskapsorganisasjonnytter det ikke med styring. Det ertilrettelegging som gjelder, og det harmange «managing partnere» i advokatfirmaeneskjønt. Derfor har det skåret segfor mange ikke-jurister som daglige lederei advokatfirmaer, mener han.Kursoversiktsewww.juskurs.noJuristenesUtdanningssenter(JUS)KristianAugustsgt. 9,0164 OSLOtlf. 22 03 50 50juskurs@jus.noJuristkontakt 3 • 2009 39


Min arbeidsplassJuristkontakt besøker en juristarbeidsplass.Ønsker du å fortelle omdin arbeidsplass?Kontakt omg@jus.noEr mobilreklame-gründeri SingaporeJurist Cato Gullichsen var knapt ferdigutdannet før han kastet seg ut i et mobiloppstartseventyri Asia. Nå jobber han meden fot i Norge, og en i Singapore.Av Henrik Pryser Libell40 Juristkontakt 3 • 2009


– Det er jo et stort sprang fra jusstudier iOslo til å drive med mobilkommunikasjoni Singapore. Men jeg får faktisk ikkespørsmål om dette så ofte som man skulletro, sier Cato Gullichsen.Han er 30 år, gründer på heltid, ogbærer tittelen managing director i et selvstartetfirma med kontor i både Oslo ogSingapore. Firmaet spesialiserer seg på åhjelpe store og små annonsører med å ta ibruk mobiltelefon i sin kundekontakt.Å bruke mobiltelefonen til markedsføringog kundedialog er en forholdsvis nyutvikling, derfor er mye på feltet juridisksett upløyd mark. InCents har, ifølge Gullichsen,vært med å påvirke bransjen i retningav klarere retningslinjer og kontroll.– Siden massekommunikasjon påmobiltelefonen er et forholdsvis nyttfenomen tok InCent initiativet til utarbeidelsenav en bransjenorm for dennetypen direktemarkedsføring, fortellerhan.Den ble lansert gjennom NorskDirekte Markedsførings Forening(NORDMA)– Normen gir viktige presiseringer ogutfyllende retningslinjer til markedsføringsloven,sier juristen.Hotell i Brunei«Oppfinnelsen», eller forretningsideen, tilInCent ble til da Cato Gullichsen gikk påGründerskolen i Singapore i 2004. Detteer et tilbud til avgangsstudenter ved UiOog flere andre universiteter som vil læremer om innovasjon og entreprenørskap.– I denne perioden reiste vi mye rundtog mottok velkomstmeldinger på mobilenfra teleselskapene i hvert land vi komtil. Det var alltid irriterende, helt til vi enkveld stod uten hotell i Brunei og detdatt inn en melding med tilbud om overnatting.Da så vi hvor effektivt mobilmarkedsføringkan være dersom man mottarriktig budskap til rett tid.Siden den gangen har vi jobbet med åutvikle gode løsninger for mobilmarkedsføring,sier han.Til dette har de tre norske gründernebak InCent - det vil si han selv, John Folkvordog Geir Nilsen - ni ansatte. Selskapetshovedkontor er i Singapore, hvor debåde driver all teknisk utvikling og har enkreativ avdeling. I Norge har selskapetkun medarbeidere som jobber kreativtsammen med kunder, alle tekniskeløsninger blir levert fra Singapore.Singapore byJuristen Gullichsen har sitt dagelige virkeved selskapets hovedkontor i Singapore,en bystat med tretti plussgrader hele året,like mange mennesker som Norge på en1/600 del av arealet og en enorm statligsatsning på innovasjon, særlig innenIT-sektoren.Gullichsen forteller at arbeidsdagenvarer fra 9 til 18 - med en times langlunsj midt på dagen. Dagen starter medmorgenmøter på kontoret, deretter følgermøter med annonsører, mediebyråer ogmedieeiere.Etter timeslunsjen kl 14 er Norge«kommet på nett» og så er det «felleskontortid» i fire timer, før det blir kveld.Det meste av kommunikasjonen medNorge løses gjennom internett - og mobil- så det er sjelden han trenger å fly hjem ijobbformål.– Ved hovedkontoret, som er lokalisertrett ved Raffles Hotell, lager vi utkasttil og går igjennom alle selskapets avtalermed investorer, partnere, leverandører,kunder og ansatte. Selv om InCent er etrelativt lite selskap er det likevel myearbeid som krever større eller mindreinnslag av juridisk kompetanse, sier han.Særlig innen selskapsrett og avtalerett.Juridisk ballast var dessuten viktig ietableringsprosessen.– Jeg bruker faktisk juridiske kunnskaperoverraskende ofte, reflektererGullichsen.Men han vil likevel ikke overdriveverdien av jus for å drive business. De toandre gründerne er fra økonomi og IT, ogdet er vel så viktig, mener han.– Jeg kan nesten garantere at selskapetaldri hadde gått like bra om det var startetav tre jurister eller tre IT- folk. Medforskjellig bakgrunn angriper man ofteproblemer fra forskjellige vinkler og hvisman samarbeider bra blir ofte resultatetlangt bedre.Fremtidens reklame– Mobiltelefonen blir det neste medietsom annonsører kommer til å erobre. Iløpet av de siste årene har man sett eneksplosiv utvikling av internett som etannonsemedium, og vi tror at man vilkomme til å se en liknende utvikling påmobiltelefonen. Basert på tilgjengelig statistikkog et stadig økende antall kunder iNorge og Singapore merker vi at denneutviklingen allerede godt i gang, sier han.Jeg kan nestengarantere at selskapetaldri hadde gått like bra omdet var startet av tre jurister”eller tre IT- folkBlant kundene InCent allerede harjobbet med i Norge, kan nevnes Gjensidige,Montér, Viking, Falck og Cedreroth.Siktemålet er høyere enn bare norskekunder. Selskapet er overbevis om atderes tekniske plattform kan brukes overhele verden.– Målet er å bli best på brukerstyrtdirektemarkedsføring til mobilen. Å væremed på å bygge opp et selskap fra grunnenav er veldig spennende. Det er jo høyrisiko for å mislykkes og det er ikke spesieltøkonomisk attraktivt den første perioden,men jeg er kjempefornøyd og villeikke bytte med noen.Det samme, sier han, gjelder kort veitil thailandske strender, - samt den godefølelsen av å kunne spise søndagsfrokost ishorts og t-skjorte midt på vinteren.InCent Pte LtdFormål: InCent hjelper bedrifter til åta i bruk mobiltelefonen i sin markedskommunikasjon.Selskapet levererbåde tekniske losninger ogmarkedskompetanse.Sted: Singapore og NorgeAntall ansatte: 12Antall jurister: 1Omsetning: Ikke offentliggjortJuristkontakt 3 • 2009 41


Bokanmeldelse«Gransking»Av Johan GiertsenProblematiserer overbevisendeden rettslige uklarhetsom fortsatt råder.Anmeldt av Geir Kjell Andersland,(tidl. regiondirektør i Bufetat,påtroppende fylkesnemndleder)Boken er et pionerarbeid på et felt som irettsikkerhetens og allmenhetens interessenå krever sin egen lov, skriveranmelder Geir Kjell Andersland.Den såkalte Valla/Yssen -saken kulminertemed en granskingsrapport (Fougnerrapporten)som førte til at Gerd-Liv Vallatok sin hatt og gikk fra jobben som LOleder,fra en posisjon hvori hun like førhadde blitt omtalt som «landets mektigsteleder», også foran statsministeren.Det offentlige ordskiftet rundt sakenberørte selvsagt dens politiske dimensjonerog konsekvenser. Men i tillegg bleogså rapporten som sådan satt i fokus,først og fremst av jusprofessor JohanGiertsen (UiB) med sine poengterte ogkritiske spørsmål om hvorvidt granskingsutvalgeti tiltrekkelig grad hadde ivaretatthensynene til kontradiksjon og rettssikkerhetfor «den skyldige» Gerd-Liv Valla.Nå har Giertsen videreført sineanførsler og har forfattet, så vidt vites,den første samlede juridiske fremstillingav den særegne undersøkelsesformen somgransking representerer.Boken (Universitetsforlaget 2008), somogså er interessant lest med politiske oghistoriske briller, minner leseren om atgransking ikke er noe nytt fenomen. Somvirkemiddel til å avklare kritiske forhold iekstraordinære situasjoner, har granskingvært iverksatt av både forvaltningsorganerog private rettssubjekter i årevis. Forfatterengjennomgår de to hovedgrupperav begivenheter som har utløst gransking:Først og fremst dreier det seg om de størreulykker, som forliset til Alexander L.Kielland plattformen, gruveulykken påSvalbard i 1962, brannen på ScandinavianStar og rasulykken i Vassdalen. Denandre hovedgruppen gjelder begivenheterhvor det er spørsmål om det harskjedd brudd på lov eller regelverk.Giertsen trekker her frem eksempler somgranskingen av misligheter i Oslo kommune,Liland-saken, Lillehammer-drapet,politivoldrapporten, Reksten-saken m.fl.Johan Giertsens bok gir en grei oversiktover både rådende og manglenderettstilstand. Det er, ikke overraskende,store forskjeller om man har med enoffentlig eller en privat gransking å gjøre.En offentlig gransking må forholde seg tilforvaltningslovens regler om habilitet ogtaushetsplikt, samt offentlighetsloven,arkivloven og ulovfestede forvaltningsrettsligeprinsipper for forsvarlig saksbehandling.I tillegg kommer Eckhoff-utvalgetsinnstilling om gransking (1968), Justisdepartementetsrundskriv (fra 1975)vedrørende regler for granskingskommisjoner,sivilombudsmannens uttalelser oguttalelser fra lovavdelingen iJustisdepartementet.Ovennevnte kilder til tross, problematisererGiertsen overbevisende den rettsligeuklarhet som fortsatt råder. En viktigobservasjon, blant flere han poengterer,er at i forhold til en generell anvendelseav forvaltningslovensregler, så forutsettesdetat saksbehandlingenfører frem tilen avgjørelse.Men somforfatterenpresiserer, vilrapportensom avslutterden aktuellegransking rettslig sett bare være en ytring,uansett hvor mye oppmerksomhet ogbelastninger på de involverte den måtteforårsake.Private granskinger opptrer i størregrad i et uregulert område, men må selvsagtforholde seg til grensene for culpa oguforsvarlighet i sitt arbeid, foruten denoppdragsavtalen og det mandatet somligger til grunn for også det private granskingsutvalgetsengasjement.Bokens avsluttende kapittel om rettspolitikkgir en presis og kortfattet oppsummeringav status og munner ut i envelbegrunnet anbefaling om at granskingnå bør få sin egen lovgivning. På bokensfire siste sider gir forfatteren til beste enforbilledlig, nærmest en pedagogisk godbit,drøftelse av hovedprinsippene:varsomhet, rettssikkerhet, fleksibilitet ogoffentlighet, i en eventuell ny lov. Heletiden advarer han mot at en lovreguleringskal føre til hyppigere bruk av granskinger.Forfatterens grunnleggende skepsistilsier at gransking som undersøkelsesformstadig skal forbeholdes de få ogekstraordinære situasjoner.Boken har også et relevant register med,foruten aktuelt lovstoff og autoritativeuttalelser, henvisning til de viktigste granskingsrapporterfra Undersøkelsekommisjonenav 1945 til «Terra saken» i Ranakommune fra 2008.Tidvis blir fremstillingen kanskje littmye preget av oppramsing, men det erfor bagatellmessig pirk å regne.Hovedinntrykket er at professorJohan Giertsen med denne boken harlevert et pionerarbeid på et felt som irettsikkerhetens og allmenhetens interessenå krever sin egen lov.42 Juristkontakt 3 • 2009


Erik Graff menerJuristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges JuristforbundNy vår, nytt lønnsoppgjørSå er vi der igjen. Vårens store og gjentagendebegivenhet – lønnsoppgjøret. Denne gangen iskyggen av en verdensomfattende finanskrise,gryende arbeidsledighet og betydelig usikkerhetenrundt vår økonomiske fremtid. Et dystert utgangspunktfor årets forhandlinger, og «moderasjon» erallerede hentet opp fra den språklige verktøykassen.Men oppgjør skal det uansett bli. Det er noensæregne problemstillinger ved årets oppgjør somkan skape temperatur og dramatikk, selv medmoderasjon i bunnen.Det ene er likelønnsdimensjonen. Likelønnsutvalgetforeslo en massiv overføring av statligemidler som en gang for alle skulle sørge for lønnsmessiglikestilling. Diagnosen er at menn og kvinnersøker til ulike sektorer og til yrker som tradisjonelter lønnet ulikt. Gjennom et gigantisk justeringsoppgjørtenkes dette utjevnet. Kanskje en littnaiv idé fordi man ikke tar hensyn til markedskrefter,forhandlingssystemet og andre underliggendedrivere som nok vil bidra til at skjevhetene gjenopprettes,men på et høyere nivå.Akademikerne har lagt vekt på den dokumentertebetydning lokale forhandlinger har for åfremme likelønn. Stedlige forhandlinger med tydeligeog forutsigbare kriterier er et bedre redskapfor å oppnå likelønn enn gigantiske statlige omfordelinger.Skal vi tippe, så tror vi likevel ikke likelønnssakenblir den viktigste i årets oppgjør. Vi er ogsåredd for at våre veldokumenterte synspunkter ombehovet for ny tenkning rundt offentlig lønnsfordelingvil bli oversett nok en gang.Hovedårsaken er ikke at likelønn er uviktig,men at den andre store steinen tar all oppmerksomhet.Vi snakker om pensjonsordningene ioffentlig sektor. Dette er i seg selv et betydeligtema. Dagens offentlige tjenestepensjonsordningergår ikke uten videre greit sammen med densåkalte moderniserte folketrygden. Og så langt harikke pensjonsreformen påvirket de offentlige tjenestepensjonsordningene.I noen grad dreier dette seg om tekniske tilpasninger.Men det er også mye mer. Bruttoprinsippetom 66 prosent av sluttlønn står sentralt. Det påståså være i sterk motsats til arbeidslinjen som ligger ibunnen for ny folketrygd. I tillegg kommer spørsmålom fleksibel pensjonsalder, AFP-opptjeningstidog særaldersgrenser.Det er mye å ta tak i, og temaene har enikke uvesentlig betydning for våremedlemmer. Lønnsforskjellene i forhold tilprivat sektor har tidvis vært begrunnet medbl.a. gode sosiale støtteordningen i detoffentlige. Reduseres pensjonsordningene,blir det et enda større press på lønnssiden.Skal vi ta en sjanse, så tror vi likevel atdet ordner seg. Det er valgår, og regjeringenvil møte en samlet front av fagforeningermed regjeringsvenn LO i spissen.Det skal være tøffe politikere somangriper fundamentale interesser akkuratnå. Da er det my lettere å skyve problemenefremfor seg, eventuelt under etegnet teppe. Sakskompleks av dennetypen egner seg heller ikke spesielt godtfor improvisering og omformuleringeren sen natt hos meglingsmannen. Skal vitippe at det allerede sitter noen et stedog jobber med løsningene?Uansett – vi ser frem til oppgjøretmed stor forventning!Juristkontakt 3 • 2009 43


tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.noMeninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noVurdering av tekniske bevis«Uvitenskapelig kriminalteknikk»– forholdene i NorgeAv Terje Kjeldsen, kvalitetssjef ved kriminalteknisk avdeling i KriposI forrige utgave av Juristkontakthar man en artikkel om kvalitetenpå kriminaltekniske undersøkelseri USA, basert på en rapportfra National Academy of Sciences(NAS). I Norge har det ikkevært gjennomført tilsvarendeundersøkelser som direkte harfokusert på kvaliteten på de kriminalteknisketjenester.Justisdepartementet og Politidirektoratethar imidlertid flere ganger utredet eksisterendeordning bl.a. med hensyn påorganisering, uavhengighet og habilitet,senest i 2004 (Backe-Hansen utvalget) ogi 2006 (Hareide utvalget). Begge utvalgeneanbefalte tiltak som langt på vei samsvarermed NASs konklusjoner. Foreløpighar ikke disse anbefalingene blittrealisert.Når man leser artikkelen er det viktigå være klar over at forholdene i Norgeinnen kriminalteknikk og forensisk vitenskap(forensisk = som angår rettergang,domstolene) er forskjellige fra dem vikjenner fra USA. Vi har annerledes lovgivningog prosedyrer for etterforskningog bevisbedømmelse, og vi har en totaltforskjellig tradisjon og praksis hva gjelderrettsbehandlingen. Bl.a. har man i USA etvell av offentlige og private laboratoriersom kappes om å bistå på kommersiellbasis, mens man i Norge har valgt å samleekspertisen i institusjoner (RettsmedisinskInstitutt, Folkehelseinstituttet, Kripos)som er underlagt offentlig styring ogkontroll. Vi har også domstoler med høygrad av integritet som synes å kunne vurdererealiteten i bevisene, og sondre mellomreell og hypotetisk tvil.”Det er imidlertidviktig å skille mellomvitenskapelig basert forskningog en praktisk tilnærmingtil tenkte problemstillingerKvalitetenDette er selvfølgelig ingen garanti for atalt som gjøres i Norge nødvendigvis erperfekt. Vi må aldri miste fokus på atkvaliteten på bevisene må være høy, og atalt vi foretar oss må være gjenstand forkontinuerlig forbedring. Det blir allikevelnoe upresist når den amerikanske rapportenhevder at all kriminalteknikk somikke dreier seg om DNA trenger grunnleggendeforskning for å vurdere premissenefor metodene, finne ut hvilkebegrensinger som ligger i dem og hvoromfattende feilkildene er. Dette er forholdman alltid har vært opptatt av bådei Norge og i resten av Europa.Det er imidlertid viktig å skille mellomvitenskapelig basert forskning og enpraktisk tilnærming til tenkte problemstillinger.Grunnforskning, statistikk ogsannsynlighetsvurderinger er viktig for enSiden sistAmerikansk vitenskapsakademi peker på uvitenskapeligkriminalteknikk – kun DNA som er sikkert nokKriminaltekniske «bevis», somhar fått dømt tusener av menneskeri USA, er ofte resultat avslurvete og tvilsom vitenskapligpraksis, konkluderer anerkjenteNational Academy of Sciences ien rapport. Oppgradering ogstandardisering etterlyses påområdet.Av Ole-Martin GangnesDet er National Research Council, somer en del av National Academy of Sciences(NAS), som har laget rapporten medmandat fra den amerikanske kongressen.Det er ikke hvem som helst som står bakrapporten. NAS ble etablert i 1863 ogbestår av 2100 medlemmer hvorav 200er Nobelprisvinnere. En av akademietsviktigste oppgaver er å gi råd til nasjonensledere om vitenskap og forskning. Derforvekker det oppsikt i USA når NAS nå tartil orde for at området kriminalteknikktrenger så omfattende reformer som rapportenpeker på. Rapporten, som blepubliser 18. februar, er resultat av to årsarbeid.– Med unntak av DNA-analyse, er detingen av dagens kriminaltekniske metodersom gjennom rigorøse forsøk har visthøy grad av sikkerhet for at de kan beviseen sammenheng mellom beviset og etspesielt individ eller kilde, heter det irapporten.Kriminaltekniske bevis brukes nettoppofte for å konkludere med at en kan12 Juristkontakt 2 • 2009”Hver enesteforsvarsadvokat i landethar ventet på denne rapporten• Etablere et nytt uavhengig nasjonaltinstitutt for kriminalteknikk og-vitenskap• Offentlige kriminallaboratorier børvære uavhengige enheter i forhold tilpolitiet• Streng obligatorisk sertifisering ogakreditering av personell oglaboratorier• Det trengs mer kunnskap om allemetoder utenom DNA-analyse, selvom det er variasjoner innen feltene.«matche» et bevis til en bestemt person – Man må finne ut mer om hvor sikreenten det er et våpen eller en annenmetodene egentlig er. Også f. eks.kilde.fingeravtrykk.– Kriminalteknikk som ikke dreier seg • Sakkyndiguttalelser i retten må funomDNA spiller fortsatt en viktig rolle, deres mer vitenskapelig, eventuellemen trenger grunnleggende forskning for usikkerhetsmomenter må erkjennes.å vurdere premisset for metoden, finne ut Utrykk og terminologi fra sakkyndigehvilke begrensninger som ligger i metoden må standardiseres mer.og hvor omfattende feilkildene er.Samtidig anbefales det ikke å legge de Ifølge kilder avisen New York Times hargamle metodene bort.snakket med, skal National Institute of– Selv metoder som er for upresise til Justice, en forskningsavdeling i det amerikanskejustisdepartementet, ha forsøkt åå identifisere en bestemt person kan giverdifull informasjon og bidra til å snevre stoppe rapporten ved å nekte finansieringinn søket etter mistenkte.og ved å kreve å få gå gjennom den før– Fordi juridiske vurderinger alene publisering. Arbeidet kom likevel i gangikke kan løse svakhetene innen kriminalteknikk,er det et stort behov for at det dollar til prosjektet. En av dem avisen haretter at Kongressen bevilget 1,5 millionerkriminaltekniske miljøet forbedres, sier snakket sier:dommer Harry T. Edwards, som har deltatti utvalget bak rapporten.har ventet på denne rapporten. Den– Hver eneste forsvarsadvokat i landetutfordrer fingeravtrykk og skytevåpenDette er blant tiltakene som anbefales i som bevis og den generelle mangelen pårapporten:empiri. Dette er store saker, sier han.Vi oV ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, oV er100 adVokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt oVer hele landet.Det var i forrige utgave Juristkontaktskrev om den kritiske rapporten fraamerikanske National Academyof Sciences.enkeltstående bevisgjenstand, men manmå huske på at det sjelden er den vitenskapeligeundersøkelsen alene som avgjøren sak. En tiltale og eventuell dom byggerofte på en totalvurdering av en rekkeforhold hvorav de tekniske bevis utgjør etstørre eller mindre bidrag.RammeneHvordan er så rammene for kriminalteknikki Norge? En generell tendens erman med et snevert miljø i et lite landmed begrensede ressurser og erfarings-44 Juristkontakt 3 • 2009


Meninger | Fag | Debattgrunnlag, må sørge for å ha et relevant ogvelfungerende referansenettverk. Kriposhar valgt å prioritere deltakelse i ENFSI(European Network of Forensic ScienceInstitutes). ENFSI består i dag av 55medlemslaboratorier i 33 land i Europa,har en offisiell posisjon som kriminaltekniskrådgiver overfor EU, og arbeider forat kvalitetsnivået hos medlemmene skalvære på topp i verdensmålestokk. Vi deltari 12 av 16 faglige arbeidsgrupper iENFSI hvor fokus er på fagrelaterteutfordringer, kvalitet og Best Practice.Samtidig som man har en faglig referanserammeer det også viktig at man harkontroll på alle funksjoner som kanpåvirke resultatet av en undersøkelse.Dette er et av punktene den amerikanskerapporten fokuserer på. Kriminaltekniskavdeling ved Kripos er akkreditert i hhtden internasjonale standarden ISO17025, og jobber kontinuerlig for å utvidedenne godkjennelsen, samt også å sertifiserede ansatte og eksterne arbeidsoperasjoner(åstedsundersøkelser).Et annet moment for å opprettholdeet akseptabelt nivå for tjenestene, er atman følger med i den teknologiskeutviklingen. Investeringer både i relevantinstrumentering og i datahjelpemidler vilsammen med målrettet forskning og etkontinuerlig fokus på kvalitetsforbedringer,formentlig kunne bidra til å forhindreen utvikling av tilstander tilsvarende demman nå mener å ha i USA.Tvangssalg av boligerTvangssalg ivaretasResultatet avmedhjelpersalg er atskyldneren og hans familie”kommer bedre utAv Leif Villars-Dahl, dommer Oslo byfogdembeteI Juristkontakt nr. 2/2009 hartingrettsdommer BernhardHalvorsen et innlegg hvor hananfører at domstolene ikke i tilstrekkeliggrad prioriterertvangssalg av boliger med detresultat at skyldneren rammes.Han kritiserer også bruken avmedhjelpere ved tvangssalg.Jeg kjenner meg ikke igjen i denvirkelighetsbeskrivelse somHalvorsen tegner.Oslo byfogdembete har ca. 12 % av alletvangssalg i Norge. I de siste år har vårdomstol behandlet rundt 1700 begjæringeri året. Vi anser dette som et viktigsaksområde, hvor vi har faste rutiner for åivareta både skyldnerens og kreditorsinteresser.Av de begjæringer vi mottar er detbare et fåtall, ca. 80 pr. år, dvs. ca. 5 %,som blir gjennomført som tvangssalg.Med andre ord klarer de aller flesteunderveis å gjøre opp for seg eller finneDommer Leif Villars-Dahl ved Oslo byfogdembete,skriver at han ikke kjenner segikke igjen i den virkelighetsbeskrivelsesom dommer Bernhard Halvorsen tegner.en ordning med kreditor, eventuelt vedfrivillig salg underveis. Det er svært fåtvangssalg som innstilles fordi det ikkeoppnås bud som dekker foranståendeheftelser og kostnadene ved salget.Våre rutiner gjør at saksøkte (skyldneren)har god mulighet for å bli hørt i prosessen.For det første skal begjæringenom tvangssalg etter tvangsloven § 11-7forelegges saksøkte med en frist på enmåned til å uttale seg. Allerede på dettestadium er det mange skyldnere som klarerå løse saken. Domstolen tar oftedirekte telefonisk kontakt med skyldnerenfor å undersøke muligheten for å løsesaken. Vi forelegger videre saken for sosialkontoreti alle saker hvor begjæringenbegrunnes med manglende betaling avfelleskostnader (husleie), samt i andresaker hvor retten finner det hensiktsmessig.Sosialkontoret kan derved kommeinn og bistå skyldneren slik at tvangssalgunngås.MedhjelperneVi har også den rutine å innkalle til rettsmøtei de saker der skyldneren ber omdet eller hvor dommeren finner det hensiktsmessig.Her kan skyldneren fremleggesin sak før retten beslutter å igangsettetvangssalg.Vi er godt fornøyd med det arbeidsom utføres av medhjelperne i Oslo, og vivurderer dette løpende. Oslo byfogdem-▲Juristkontakt 3 • 2009 45


Meninger | Fag | Debattbete gjennomfører p.t. en evaluering avmedhjelperne. Dette gjør domstolen forå sikre best mulig kvalitet i prosessen.I Oslo har vi i de 15 siste årene så å sialltid benyttet medhjelpersalg. Dette eren ordning vi mener fungerer godt. Jegvil minne om at medhjelpersalg ble innførtved tvangsloven av 1992 nettoppfordi det hadde vist seg at den tidligereordning med tvangsauksjon i regi av rettenfungerte svært dårlig, både for skyldnerenog for kreditor. Erfaringen var atkjøp på tvangsauksjon var så komplisertog forbundet med så stor usikkerhet atstort sett bare spekulanter og kreditoreneselv bød på auksjonen. Salgssummen varden gang markant lavere enn boligenesmarkedspris.Vår erfaring er at medhjelper får godpris ved tvangssalget. Kjøperne føler atslikt salg er forutsigbart og trygt. Normalter prisen tilnærmet den samme somved vanlig salg, til tross for at kjøper harbegrenset reklamasjonsrett og er bundetav budet lengre tid. En medhjelper iform av en dyktig eiendomsmegler /advokat vil også markedsføre eiendommenpå en god og profesjonell måte;langt ut over det namsmyndighetene(uansett ressurstilgang) vil ha mulighetfor. Bare dette vil i mange tilfeller medføreat salgssummen vil øke langt merenn kostnadene til medhjelper.Kommer bedre utI motsetning til det Halvorsen anfører, viljeg hevde at erfaringen tilsier at resultatetav medhjelpersalg er at skyldneren oghans familie kommer bedre ut og medredusert gjeldsbyrde i forhold til om retteneller namsfogden skulle gjennomføretvangssalg. Det var nettopp den tidligereordning med tvangsauksjon som medførteat skyldnerne kom dårlig ut og måtteslite med økt gjeldsbyrde. For skyldnerenoppleves dagens ordning med medhjelpersalggjennom ordinære salgskanalersom mindre belastende enn salg gjennomnamnsmyndighetene.Ved Oslo byfogdembete ser vi imidlertidat man i kjølvannet av finanskrisenkan få tvangssalg av borettslagsleiligheter,hvor andelen er uten særlig verdi da fellesgjeldener like stor som eiendommensverdi. I slike tilfeller er det lite selv endyktig medhjelper kan gjøre. For domstolenvil da tvangsauksjon være et alternativ,hvis det kan forventes at seriøsebydere vil gi bud. Beboernes problemermå imidlertid løses på annen måte –utenfor domstolene, f.eks. i form av statligrefinansiering m.v.Det er ikke domstolenes håndteringeller tvangslovens system som er problemeteller gir skyldneren en dårlig pris.Det reelle problem er at det i en del tilfellerblir gitt lån som låntager ikke klarerMeninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noTvangssalgDomstolenes manglende prioriteringav tvangssalg av boligerAv Bernhard Halvorsen, tingrettsdommerDette er saker som, for densom rammes, fortjener merressurser.At domstolene må bestemme seg forhvilke type saker hvor ressursene skal settesinn er åpenbart. Resultatet er at viprioriterer straffesaker, saker om tvangsinngrepog særlige sakene om fordelingav barn og samvær for barn. I tillegg forsøkerden nye tvisteloven å presse oss tilgenerell hurtigere behandling av de øvrigetvistesakene.Sett fra de fleste ståsted er det selvsagtviktig at sakene blir behandlet rasktog at prioriteringen er riktig. Og så er detlett målbart å telle antall behandledesaker og saksbehandlingstiden – til gledefor DA og domstolledere.Men en type saker synes jeg blir forsømt,nemlig tvangssalgene av bolig. Detteer saker som, for den som rammes, fortjenermer ressurser. Det smerter litt åregistrere at vi i foreleggssaker, med relativtbeskjeden bøtestraff for snart det eneog snart det andre, bruker ikke ubetydeligeressurser til full hovedforhandling ogenedommerbehandling – mens den tragiskebegivenhet at en hel familie får sinbolig tvangssolgt, i stor utstrekning får enstemoderlig behandling på de fleste vis.For det første blir disse sakene i storgrad bare saksbehandlet når domstolsansattefår ledig tid. Og ledig tid har de liteav. Dernest blir de, i stor utsterkning, realitetsbehandletav funksjonærer som ikkeer jurister. Dette ikke til forkleinelse forflinke funksjonærer, men det viser at man46 Juristkontakt 2 • 2009– Den tragiske begivenhet at en helfamilie får sin bolig tvangssolgt, får iistor utstrekning en stemoderlig behandlingpå de fleste vis, skriver tingrettsdommerBernhard Halvorsen.liten grad setter inn dommerkapasitet avbetydning på disse sakene.Resultatet blirat de familier som fra førav sliter tungt økonomisk”kommer enda dårlige utVokst kraftigForholdet er at antall tvangssalg av boligerhar vokst kraftig de siste par årene.Og den generelle økonomiske situasjonengir all grunn til å regne med at antalltvangssalg av boliger vil fortsette å øke –med den fortvilelse dette fører med segfor tusener av familier. For meg er detderfor uforståelig at ikke disse sakene skalbli tilført forholdsvis minst like mye ressursersom vi bruker på foreleggssaker ogmer bagatellmessige enedommersaker.Tvangssalg av bolig skjer enten sommedhjelpersalg eller ved tvangsauksjon.Vanligvis oppnevner retten en meglereller advokat til å foreta salget som medhjelper– hvilket reelt påfører skyldnerenikke ubetydelige salærkostnader. Omnamsmannen oppnevnes som medhjelper,vil salærkostnaden unngås. Det sammegjelder dersom salget skjer somtvangsauksjon.Med de stadig lavere priser som i dagoppnås på tvangssalg av bolig ved hjelpav medhjelper, oppleves i sterkt økendegrad at dekningsprinsippet (at det måoppnås bud som dekker kostnader ogheftelser med bedre prioritet enn saksøkerenskrav) medfører at salget blir umuligå gjennomføre. Situasjonen vil kunnearte seg annerledes dersom salget blegjennomført som auksjonssalg eller mednamsmannen som medhjelper – fordiman da ikke får kostnadene til medhjelper.Men namsmenn, som jeg har vært ikontakt med, kvier seg for å påta segmedhjelper- og auksjonssalg av bolig fordidet tar for mye av namsmannens ressurser.Domstolene er i samme situasjon– at man ikke har ressurser i form av stillingertil å foreta auksjonssalg med etterfølgendeøkonomisk oppgjør.Resultatet blir at de familier som frafør av sliter tungt økonomisk kommerenda dårlige ut – med økt gjeldsbyrde.Jeg forstår langt på vei dagens prioriteringsom reelt er politikerstyrt. Men deter på tide at også de økonomisk svakeste isamfunnet blir prioritert. Det er få somtaler deres sak – også fordi tvangssalgeneav bolig ikke fremstår som viktige saker.Men det er de for de som rammes.Tingrettsdommer Bernhard Halvorsenvar i forrige utgave av Juristkontaktkritisk til domstolenes prioritering avtvangssalg av boliger.å betjene med den følge at långiverbegjærer tvangssalg. I tillegg kommer aten god del låntagere som får problemerikke klarer å ta kontakt på et tidlig tidspunktfor å få løst sinebetalingsproblemer.Opptjeningstid for pensjon i statenStatens Pensjonskasse og midlertidig ansatteAv Ellen Birgitte Røsgaard, dommerfullmektig og styremedlem i Dommerfullmektigforeningen i Juristforbundet.Statens pensjonskasse harsakket akterut sammenlignetmed de private tjenestepensjonsordningenei alle fall på ettviktig område: Kravet til opptjeningstid.Det rammer midlertidigansatte.Det er ingen tvil om at offentlig tjenestepensjonblir et viktig tema i åretslønnsoppgjør.Finn Melbø, direktør i Statens pensjonskasseskrev i den forbindelse en kronikki Aftenposten den 24. februar 2009om viktigheten av pensjonssparing, ogsåfor unge mennesker. Melbø sammenlignerblant annet den dårligste private tjenestepensjonsordningenmed den offentligepensjonsordningen, og hevder differansenmellom disse utgjør 34.400kroner pr. år.Dommerfullmektigforeningen er enigi at den offentlige pensjonsordningen ervel og bra for de som kan dra nytte avdet. Statens pensjonskasse har imidlertidsakket akterut sammenlignet med de privatetjenestepensjonsordningene i alle fallpå ett viktig område, kravet tilopptjeningstid.Tre års opptjeningstidKravet til opptjeningstid i Statens Pensjonskasseer på tre år. Det innebærer atman må ha vært ansatt i minst tre år i det46 Juristkontakt 3 • 2009


– Kravet til opptjeningstid i Statens Pensjonskassemå harmoniseres med kravettil opptjeningstid i private pensjonsordninger,skriver dommerfullmektig EllenBirgitte Røsgaard.offentlige før man har krav alderspensjonfra Statens Pensjonskasse ved fylte 67 år,eller den aldersgrense som gjelder for stillingen.Til sammenligning er opptjeningstidenfor alderspensjon ved fylte 67 år idet private 12 måneder. Kravet til opptjeningstider således langt gunstigere i detprivate enn i det offentlige.Dagens arbeidsmarked preges at stormobilitet både innenfor og på tvers avsektorer. Hvor lang opptjeningstid de ulikepensjonsordningene opererer medpåvirker denne mobiliteten. Grunnen erat arbeidstakerne risikerer å tape opparbeidedepensjonsrettigheter dersom deskifter jobb før pensjonsordningens opptjeningskraver oppfylt. Pengene de harskutt inn i ordningen går da tapt. En godpensjonsordning bør ha kort opptjeningstidslik at muligheten til å skifte jobb ikkeinnskrenkes.Taper pensjonsrettigheterStaten har et høyt antall midlertidig ansattesom med dagens regelverk kan tapesine pensjonsrettigheter om de ikke fårfornyet sitt engasjement, utvidet denmidlertidige ansettelsen eller får enannen stilling i staten slik at opptjeningskravetoppfylles. Dommerfullmektigstillingener et eksempel på en slik midlertidigstilling. Uansett hvor lenge en arbeidersom dommerfullmektig i domstolenvil vedkommende ikke oppfylle kravet tilminstetid, siden stillingen er midlertidig isin karakter og normalt begrenset til 3 år.Likevel er midlertidig ansatte forpliktettil å betale 2 % av lønnen til Statens Pensjonskasse.For en dommerfullmektigutgjør dette eksempelvis i gjennomsnittkroner 7.891 pr. år.Det er store forskjeller i lønn mellomprivat- og statlig sektor. Muligheten til åtilby høye lønninger er et konkurransefortrinnfor privat sektor. Melbø oppfordreri sin kronikk jobbsøkere til å undersøkepensjonsordningene en arbeidsgiverkan tilby i en ansettelsesprosess. Vel såviktig kan det være å undersøke hvilkerettigheter jobbsøkerne taper når de skifterjobb. Det kan argumenteres for at statensom arbeidsgiver og lovgiver har innvilgetseg selv et konkurransefortrinnovenfor private arbeidsgivere som ikkeMeninger | Fag | Debatt”Vedkommende vilikke oppfylle kravettil minstetid. Likevel ermidlertidig ansatte forpliktettil å betale 2 % av lønnentil Statens Pensjonskasse.har anledning til å sette samme vilkår forsine pensjonsordninger.Må harmoniseresTradisjonelt fremheves det at øvrigegoder, som kommer i tillegg til lønn,kompenserer for det lave lønnsnivået istatlig sektor. En av de viktigste faktorenevil da være er en god pensjonsordningsom blant annet sikrer fleksibilitet. Det erderfor en forutsetning for at stillingene istaten skal være attraktive at gode pensjonsordningeropprettholdes og at deomfatter alle arbeidstagerne, også midlertidigansatte.Vi vil derfor oppfordre direktøren iStatens Pensjonskasse til å arbeide for atkravet til opptjeningstid i Statens Pensjonskasseharmoniseres med kravet tilopptjeningstid i privatepensjonsordninger.RusbehandlingKortere behandlingstid og nedleggelseav private behandlingsplasserAv Jan Henrik Danielsen, frivilllig jurist i GatejuristenDen siste tiden har ventetiden for behandling for rusavhengige iOslo økt betraktelig samtidig som private behandlingsplasser blirnedlagt. Dette tilsynelatende paradokset må ses i sammenhengmed rusreformen og sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst,men det finnes ingen god nok forklaringen på hvorfor regjeringenikke klarer å oppfylle løftene sine.I 2004 tok staten over rusbehandlingenfra kommunene i det som ble kalt rusreformen.Det skjedde tre år etter at femstatlige helseregioner (nå 4 helseregioner)overtok ansvaret for sykehusene somfylkeskommunene tidligere hadde hatt.Ved reformen ble samtidig eiendomsrettentil de fylkeskommunalt eide institu-▲Juristkontakt 3 • 2009 47


Meninger | Fag | DebattRusbehandlingen i OsloRegjeringen lovte i Soria Moria erklæringenskapittel 8 at:Regjeringen vil sikre rusmiddelavhengigetilgang til raskere hjelp på alle nivåer ibehandlings- og habiliteringskjeden, ogsørge for at alt av behandlingstilbudkvalitetssikres.Regjeringen vil gjennomføre tiltak forstyrking av habiliteringstiltak overfor russjoneneoverført til de regionale helseforetakene.De regionale helseforetakenetrådte også inn i fylkeskommunenes avtalermed private tjenesteytere.Den mest prinsipielle endringen er atrusavhengighet nå blir ansett som et helseproblempå lik linje med somatisk ogpsykisk sykdom og blir regulert av denordinære helselovgivningen i Norge.Tidligere var behandlingen av rusmiddelmisbrukregulert gjennom sosialtjenestelovenog var dermed kommunenesansvarsområde. Ansvaret etter sosialtjenestelovenomfattet etablering og drift avinstitusjoner med spesialisttjenester foromsorg og behandling av rusmiddelavhengige.Tilsvarende ansvar fikk nå betegnelsen«tverrfaglig spesialisert behandlingfor rusmiddelmisbruk» etterspesialisthelsetjenesteloven.Ansvaret for behandlingen av rusmisbrukerei Oslo var inntil rusreformenOslo kommunes ansvar, men ble etterrusreformen overdratt til Helse Sør-Østsom foruten Oslo har ansvar for spesialisthelsetjenestenei Østfold, Akershus,Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold,Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.Rettigheter etter reformenBehandling for rusmiddelmisbruk bleetter rusreformen definert som en spesialisthelsetjenestesom medfører atbehandlingstiltak for rusmiddelmisbruker en helsetjeneste regulert av spesialisthelsetjenestelovenog den generelle helselovgivningenfor øvrig.De regionale helseforetakene skal sørgefor tilbud om tverrfaglig spesialisertbehandling for rusmiddelmisbruk, herunderinstitusjonsplasser som kan ta imotrusmiddelmisbrukere.Behandling kan ytes av de regionalehelseforetakene selv, eller ved at de inngåravtale med andre tjenesteytere. Detteer ment som en garanti for at nødvendigbehandling blir gitt selv i de tilfeller sykehuseneselv ikke kan tilby tjenestene. Deter også på dette grunnlag HSØ kan inngåprivatrettslige avtaler med behandlingsinstitusjoneri Oslo.En annen konsekvens av rusreformenvar at rusmisbrukere skal ha de sammepasientrettighetene som andre pasienteretter pasientrettighetsloven. Dette innebæreren rett for rusmisbrukere som henvisestil en institusjon, som tilbyr tverrfagligspesialisert behandling for rusmid-– Regjeringen lovte i Soria Moria erklæringenå sikre rusmisbrukere raskerehjelp. Det er vanskelig å se hvordan detteløftet skal holdes samtidig som behandlingsplasserlegges ned, skriver JanHenrik Danielsen, som jobber somfrivillig jurist i Gatejuristen.Ventetiden dobletVentetiden for kortidsbehandling forrusmiddelmisbruk i Oslo var i 2007 dobbeltså lang som i 2003, mens ventetidenfor langtidsbehandling har gått fra 12uker 2003 til 19 uker 2007, en økning iventetiden på over 50 %, (Aftenposten09.09.2008).Ulf Jansen ved Tyrelistiftelsen uttalerat ventetid hos dem er mellom 48 ukertil 1,5 år.For rusmiddelmisbrukere i Oslo kan manse en klar utvikling de siste årene; køeneer blitt lenger og situasjonen for en alleredesårbar gruppe har blitt enda mer sårbar.Tall fra norskpasientregister viser atgjennomsnittlig ventetid for tverrfagligspesialist rusbehandling i 2007 gikk opptil 71 dager fra 50 dager i 2006, enøkning på ca. 40 prosent.Helse Sør-Østs forklaring på situasjonener at etterspørselen etter rustilbudhar blitt betraktelig større. Konstituertbyråd for velferd og sosial tjeneste i Oslo,Jøran Kallmyr, har en annen forklaring;«man overtok behandlingsinstitusjonene iOslo, men bygget ikke opp kapasitetentilsvarende det nye ansvarsområdet. Detdelmisbruk,en rett til å få sinhelsetilstand vurdert innen 30 virkedagerfra henvisningen er mottatt. Videre skaldet vurderes om det er nødvendig medhelsehjelp, og gis informasjon om nårbehandlingen forventes å bli gitt. Rusmisbrukereblir videre omfattet av retten tilen fornyet vurdering og retten til valg avsykehus eller tverrfaglig spesialisertbehandling for rusmiddelmisbruk.Sosialtjenesteloven som tidligere varden primære lovgivningen for rusbehandlinger nå redusert til en slags mellomfunksjonmellom spesialisthelsetjenestenog rusmisbrukeren. Sosialtjenesten skal nåsamarbeide med den ordinære helsetjenestenog skal kun bistå med å etablere etbehandlingsopplegg, så lenge klientenønsker det. Sosialtjenesten er redusert tilen rådgivende funksjon, særlig ved etableringog avslutning av et behandlingsopplegg.Et behandlingsopplegg som spesialisthelsetjenestennå er ansvarlig for.”Det umiddelbareresultatet er at ca. 70behandlingsplasser blir bortemiddelavhengige. Regjeringen vil byggeut ettervernet – bolig, utdanning/jobb,hjelp til økonomistyring/gjeldsslette.Antall plasser ved HSØ for «tverrfagligspesialisert behandling for rusmisbrukere»i 2007 var 1.044. Antall oppholdsdøgnsamme år var 335.011. Behandlingsplasseneer alle i bruk og mange rusavhengigeventer på å bli lagt inn. I Norgei dag er det mellom 11000 og 18000sprøytemisbrukere. Det antas at flertalletav denne gruppen hører inn under HSØansvarsområde, og beskjedent anslagbasert på disse tallene vil tilsi at Oslo harmellom 4000 og 8000 sprøytenarkomane.Det synes klart at det antall behandlingsplassersom finnes for rusavhengigepå langt er tilstrekkelig i forhold til hvormange personer som er rusavhengige ogtrenger behandling. Holder regjeringenløftene sine?48 Juristkontakt 3 • 2009


Meninger | Fag | Debattte går mest utover Oslo, som hadde etgodt tilbud fra før».Kallmyr peker på det åpenbare, fra åvære behandlingsinstitusjoner som hørteinn under Oslo kommune, er behandlingsinstitusjonenenå åpne for alle somhører inn under HSØ ansvarsområde.Rusreformen har økt presset på Oslosbehandlingsinstitusjoner, noe de langeventetidene viser. Grunnen til at mangevil behandles i Oslo er trolig at Oslo regnessom den byen med mest erfaring ogmest ekspertise, og også med de flestebehandlingstilbudene.En annen mulig forklaring på dagensventetid er at rusreformen førte til at detble lettere å få krav på behandling og derforer det flere i kø for behandling nå enntidligere. Tidligere avgjorde de enkeltesosialkontorene i bydelene hvem somkunne søke om behandling, mens det nåer fastlegen som tar den vurderingen avsin pasient.Nedleggelse av privateI april 2008 ble det klart at HSØ villeinngå avtale med 15 institusjoner omtverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere,med hjemmel i spesialhelsetjenesteloven§ 2-1a fjerde ledd.Dette innebar samtidig at flere institusjonerikke fikk forlenget sin driftsavtalemed HSØ. Det umiddelbare resultatet erat ca. 70 behandlingsplasser blir borteved følgende institusjoner; Fossumkollektivet,Langørjan (Buenstiftelsen), Valdresklinikken,Håpets Dør og KimerudGård.Reaksjonene har ikke vært udelt positive.Ved Fossumkollektivet ble det stilt14 plasser tilgjengelig for HSØ, hvorav 0ble benyttet i første omgang. I dag harHSØ 3 plasser på Fossumkollektivet.Ventetiden for å få behandling hos demer i dag mellom 6 måneder til 1 år. Paradokseter at på tross av ønsket om effektiviseringog større gjennomstrømning avpasienter, er ikke behandlingskøene blittredusert. For andre er konsekvensenestørre, Håpets Dør må etter all sannsynlighetlegge ned etter at det ikke ble noenavtale med HSØ og 19 behandlingsplasserforsvinner. Alle 19 behandlingsplasserer alle langtidsplasser på opptil 2 år.Samtidig som HSØ legger ned privatebehandlingsplasser, virker det heller ikkesom det er ønskelig å erstatte disse plassenemed nye. Et eksempel på dette erFossanåsen senter, som etter positive signalerfra daværende Helse Sør, ble oppretteti den tro at det var bruk for flerebehandlingsplasser. Helse Sør-Øst haddeet annet syn på saken og ville ikke tilbydem driftsavtale, angivelig pga beliggenhet,men det resultat at 22 behandlingsplasserikke vil bli brukt.Samtidig som behandlingsplasser erblitt nedlagt, har HSØ omdefinert begrepetlangtidsbehandling. På rusfeltet hardette i årevis blitt tolket som «behandlingover ett år». Nå legger HSØ til grunn atdet skal tolkes som «behandling inntil ettår».”Samtidig sombehandlingsplasser er blittnedlagt, har HSØ omdefinertbegrepet langtidsbehandlingAv de 15 tiltakene som har fått avtaleer det bare Solliakollektivet, med 22 plasser,som får drive langtidsbehandling ikategorien «over et år - alle typer avhengighetmed tilleggsproblematikk og særligebehov for et individualisert»behandlingsopplegg.Langørjan er et LAR-fritt langtidstilbud,og daglig leder mener å se at detnettopp er langtidstilbud og LAR-frie tiltaksom nå blir forsøkt lagt ned.Mens HSØ prøver å effektivisere vedå foretrekke behandlingsinstitusjonersom legger vekt på kortere behandlingstiderkan det være interessant å lese atLegemiddelfirmaet Schering-Plough ibrev til Statens legemiddelverk skriver;«Vi tror at 9 måneders behandling er forkort tid til at pasientene også har fått tilstrekkeligorden på sine «psykiske, sosiale,yrkesmessige, juridiske og økonomiskeproblemer» til at de klarer seg helt utenmedikamentbehandling» (Aftenposten10.06.08).HSØ svarer på kritikken fra rusbehandlingsinstitusjonenemed at bedrekvalitet vil redusere behovet for langbehandlingstid. Pasientgjennomstrømningenblir større og flere vil få hjelp, HSØhar nylig bevilget 15 millioner ut 2008for å styrke kapasiteten i rusfeltet, særligfor å møte den økende ventetiden formange behandlingstilbud. Det er videreuttrykt at HSØ skal kjøpe flere behandlingsplasser,uten at dette er konkretisert.OppsummeringDet som synes helt klart er at rusavhengigei dag må vente lenger på å få behandlingenn de gjorde tidligere. Regjeringenlovte i Soria Moria erklæringen å sikrerusmisbrukere raskere hjelp. Det er vanskeligå se hvordan dette løftet skal holdessamtidig som behandlingsplasser leggesned. Den økte ventetiden må den møtesmed tiltak som går ut på å bygge oppbehandlingsinstitusjonene, ikke å rivedem ned.De fleste aktørene på rusfeltet er alleenige om at behandling av rusmisbrukerebør ses på som en langtidsbehandling,kortere behandlingstid gir ikke den sammesjansen for en vellykket behandling.Dette innebærer at det er mindre gradmulighet for å effektivisere behandlingstidenmed kortere behandlingstid og færreinstitusjonsplasser. Regjeringen lovte åstyrke habiliteringstiltak og bygge utettervernet for rusavhengige. Det kanneppe sies å være i tråd med løftet å foretrekkeen kortere behandlingstid, som vilmedføre mindre sjanse for suksessfullbehandling, og samtidige har mange avde institusjonene som tilbyr langtidsbehandlingsærlig rettet mot habilitering ogettervern, måttet legge nedbehandlingsplasser.Etter at denne artikkelen ble skrevet,har regjeringen i statsbudsjettet satt av300 millioner som skal brukes på rusavhengige.Dette er et skritt i riktig retning,men det gjenstår å se hva disse bevilgningenefaktisk vil medføre av endringer dadet ennå er usikkert hvordan disse pengenekonkret skal fordeles.(Innlegget har tidligere vært trykketi Kritisk Juss)▲Juristkontakt 3 • 2009 49


Meninger | Fag | DebattJushistorieKeiser Justinian – lovgiveren,men hvem var juristene?Jeg tviler på atvi i våre dager hadde klart”å holde samme tempoAv Torvald C. Løchen, Rettshistorisk foreningGjemt bak de statsledere som iettertiden har fremstått storelovgivere, står flokken av juristersom førte lovene i pennen.Enkelte statsledere har i ettertiden fremståttsom store lovgivere, som Hammurabimed sitt lovverk 1750 år før Kristus,Magnus Lagabøte med den norske landslovenav 1274 og den østromerske keiserJustinian med Corpus Juris omkring 530etter Kristus. Gjemt bak disse statsmennstår flokken av jurister som førte lovene ipennen, ofte med utgangspunkt i grundigestudier av eldre lovgivning og rettslitteratur.Vi vet ikke noe om Hammurabismedhjelpere, men bak Magnus var detjurister med studier og doktorgrad fra detledende universitetet i Bologna. De kjentede mest moderne lover i kongerikenepå Sicilia og Castilla.Justinian nedsatte komiteer medadvokater, embetsmenn og juridiske professorer.En komite på 10 medlemmerfikk til oppgave å lage en samling av keiserligekonstitusjoner. De brukte ett år påoppgaven og kalte resultatet Codex. Særligble juristen Tribonian benyttet, og hanble formann ved utarbeidelsen av denneste oppgaven Digestene. Her kodifiserteman skriftene til de klassiske jurister,39 i alt. Der deltok 4 professorer, 11advokater og en embetsmann. Det erimponerende hvor hurtig de fikk fra segdette omfattende arbeidet. På 3 år haddede gjennomgått 9100 fragmenter elleremner fra de enkelte forfattere. Dettesamlet de til 430 titler, som de fordeltepå 50 bøker. Deretter fikk Tribonian ogde to juridiske professorene Dorotheusog Theophilus i oppgave å lage en elementærjuridisk lærebok. Den ble kaltInstitutiones. Dermed skulle målsetnin-Den østromerske keiseren Justinian nedsatte komiteer med advokater, embetsmennog juridiske professorer. – Det er imponerende hvor hurtig de fikk fra seg det omfattendearbeidet, skriver advokat Torvald C. Løchen i Rettshistorisk forening.50 Juristkontakt 3 • 2009


Meninger | Fag | Debattgen være nådd når det gjaldt å samle ogrydde opp i gjeldende rett. Men det blenødvendig med en revidert Codex derman fikk med mange nye forordninger.Igjen ble Tribonian og fire andre satt isving. De klarte jobben fra januar tilutgangen av desember 534.Alle disse delene ble sammen kaltCorpus Juris Civilis. Jeg tviler på at vi ivåre dager, med tekstbehandlig på EDBog alle våre hjelpemidler til trykking ogkopiering hadde klart å holde sammetempo, særlig med tanke på at resultatetmåtte bli leselig og brukelig i praksis. Justiniantrengte et enhetlig juridisk lovverktil å sikre rettsenheten og rettssikkerheteni det store riket han klarte å samle,med erobringen av Italia og deler av Spaniaog Nord-Afrika i tillegg til de Østromerskeprovinsene han hadde overtatt.Nye regler om innsynInnsyn i ansattes e-postAv Magnus Buflod, advokatfullmektig i Norges JuristforbundPersonopplysningsforskriftenfikk 28. januar ett nytt kapittel 9som regulerer innsyn i e-postkassemv. Reglene trådte i kraft1. mars i år.Reglene henger sammen med arbeidsgiversrett til å iverksette kontrolltiltak påarbeidsplassen etter arbeidsmiljølovenskapittel 9, hvor det henvises til reglene ipersonopplysningsloven.Bestemmelsene i forskriften regulererarbeidsgivers adgang til innsyn i e-postkassertil personlig bruk. Postkasser forfelles bruk vil arbeidsgiver normalt harrett til fullt innsyn i selv om det normaltbare er en bestemt ansatt som betjenermottak av e-post til denne postkassen.Reglene gjelder tilsvarende forarbeidsgivers adgang til gjennomsøkingav og innsyn i arbeidstakers personligeområde i virksomhetens datanettverk og iandre elektroniske kommunikasjonsmediereller elektronisk utstyr. Arbeidsgivervil således ha hjemmel for gjennomsøkingav for eksempel den ansattes mobiltelefonetter bestemmelsen, dersom vilkårenefor innsyn er oppfylt.HovedregelArbeidsgiver har som hovedregel ikkerett til innsyn i de ansattes e-post. Innsynkrever særskilt grunnlag. Forskriften opplisterflere alternative vilkår som kan girett til innsyn.– Hvor raskt retten til innsyn utløses vilavhenge av innholdet som kan forventesmottatt, skriver advokatfullmektig MagnusBuflod.Etter § 9-2 bokstav a kan arbeidstakergjøre innsyn når det er nødvendig for åivareta den daglige driften eller andreberettigede interesser ved virksomheten.Dette unntaket gjelder først og fremstsituasjoner hvor de ansatte mottar virksomhetsrelaterte-post til sin postkassesom det er avgjørende for virksomheten åbehandle. En eiendomsmegler som mottartilbud om kjøp av boliger til sine-postadresse er et typisk eksempel.Hvor raskt retten til innsyn utløses vilavhenge av innholdet som kan forventesmottatt. Vilkårene for innsyn vil normaltraskere vært oppfylt i eiendomsmeglerense-postkasse enn for en saksbehandleri det offentlige.Innsyn krever”særskilt grunnlagArbeidsgiver har også rett til innsynhvis det foreligger mistanke om atarbeidstakers bruk av e-postkassen medførergrovt brudd på de plikter som følgerav arbeidsforholdet. Datatilsynet nevnerbruk av e-postkassen til videreformidlingav barnepornografi som eksempel. Mistankeom forhold som kan gi grunnlag foroppsigelse eller avskjed vil også kunne gigrunnlag for innsyn.Hvordan innsyn skal skjeArbeidstaker skal som hovedregel bådevarsles og få anledning til å uttale seg førarbeidsgiver gjennomfører innsyn. Varseletskal inneholde informasjon om hvorforarbeidsgiver mener vilkårene er oppfyltog hvilke rettigheter arbeidstaker haretter forskriften.Foretas innsyn skal arbeidstaker sålangt som mulig gis anledning til å væretilstede, og hun har også rett til å la segbistå av tillitsvalgt eller annenrepresentant.Det er gitt egne regler for situasjonerhvor arbeidstaker ikke varsles i forkant.Datatilsynet anbefaler at man utformerlokale regelverk innenfor rammen avforskriften, slik at de finnes klare spillereglerfor bruk av arbeidsgivers utstyr påarbeidsplassen. Det kan ikke avtalesregler som gir arbeidstakeren dårligerevern enn reglene i forskriften. Slike regelverker gjenstand for drøfting etterarbeidsmiljøloven og hovedavtalen.▲Juristkontakt 3 • 2009 51


Meninger | Fag | DebattEtterutdannelseJuristutdanningen og etterutdanningenAv Merethe Sunde, prosjektleder/jurist i Juristenes UtdanningssenterJuristutdanningen er i endring.Jusen er under kontinuerligutvikling. Samfunnet endrerseg. Dette medfører behov forendringer i studiet - og i etterutdanningen.Spørsmålet er omikke skillet mellom studiet ogarbeidslivet burde vært langtmindre, og etterutdanningenlangt mer opprustet.På Det juridiske fakultet i Oslo pågår nåen prosess som skal munne ut i en fornyelseav studiet. Vi har fått «endringer isamfunnet og samfunnets krav til juristerblant annet som følge av internasjonaliseringog rettsliggjøring, og med en jusssom er polysentrisk og under stadig forandring»,i følge dekanus Han Petter Graveri et brev til Universitetsdirektøren.Jeg skal ikke gjenta eller forsøke åsummere de gode argumenter som kommeropp i debatten som nå foregår påDet juridiske fakultet. Juristkontaktsnettutgave har et lengre intervju medGraver samt videre henvisninger tildebatten m.m. i linker. Mitt poeng i denneartikkelen er snarere å slutte meg tilsynspunktet om at det er behov for åvære bevisst den kontinuerlige strøm avendringer som skjer rettslig sett, og senærmere på hvilken konsekvens dette harfor studiet – men også foretterutdannelse.Juristenes Utdanningssenter (JUS) harhatt et prosjekt mot offentlig sektor dermange kursene som fulgte kan sies å væremotivert av noen av de nyere endringene.Men utgangspunktet for prosjektet motoffentlig sektor var påstanden om at vi istor grad har vært rettet mot advokatene,og at Juristforbundet nå ønsket flere kursmot offentlig sektor.Midt i norsk kaffekosdukker de helt store”spørsmål oppDet er riktig at JUS har hatt myefokus mot advokatene. Mye av årsaken tildette ligger i at advokatene har pålagtobligatorisk etterutdannelse og derfor ilangt større grad etterspør kurs. Dette påtross av at de nær 7000 medlemmene istat og kommune tallmessig utkonkurrererøvrige. Som deltagere er de likevel imindretall. Prosjektet mot offentlig sektorhar så langt ikke i noen stor gradendret dette misforholdet.Endringsarbeid kommer ikke av segselv, men krever avsatt tid og ressurser foren liten stab som i det vesentlige skaldrifte den alminnelige porteføljen utarbeideti 37 fagutvalg.Hvert fagutvalg har fra tre til åtte medlemmerog lager 2-3 kurs i året. I dissefagutvalgene plukkes mange endringermer direkte opp, men i og med at ogsådisse er avgrenset innenfor rettsområderkan lett nye rettsområder eller vinklingerfalle utenfor.InternasjonaliseringOffentlig sektor har gjennomgått mangeendringer etter at trender som NewPublic Management i sin fornorskedevariant har forplantet seg inn i ulike for-valtningsprogrammer som igjen har medførtfornyelser i form av privatisering,utvisking av grenser mellom privat- ogoffentlig rett, økning i antall tilsyn, opprettelse/utflyttingav direktorater ogomstillinger internt. Nå ser det ut til at vigår mot trender som peker mer mot helhetog sammenheng, såkalt «Whole ofGovernment», og mulig en liten oppjusteringav den gamle byråkraten les: juristrolleni forvaltningen – i alle fall om professorPer Lægreid fra UiB hadde rett dahan foredro om fornyelse av forvaltningen.Erik Boe har i flere kurs begrunnetat vi nok må leve med en ny forståelse avhva som er offentlig og hva som er privat.En sone hvor disse to ikke blir et enteneller,men et både-og.Det har skjedd en oppvåkning ift korrupsjon/økonomiskkriminalitet og entrend mot mer helhetlig styring, etiskeretningslinjer, varslingsregler m.m. og etstadig større fokus mot systemet somsådan, i motsetning til det enkelteindividet.Internasjonalisering innebærer ikkebare nye folkerettslige forpliktelser ellerat EU pøser ut direktiver som gjennomEØS-avtalen er bindende for Norge. Terrortrusselenhar flyttet grensene for personvernet.Folkeretten er i stadig bevegelsepå mange områder, og ikke bare i forutsigbarretning. Det er et press påytringsfriheten til fordel for religionsfriheten,et trekk vi også i Norge så politisk/juridiske overraskende utslag av gjennomSenterpartiets overraskende forslag.Hijab-debatten kom brått på mangenordmenn, deriblant jurister. Hva er jus,hva er politikk, hva er kulturelt begrunnetog hva er helt irrasjonelt? Hva erprinsipielt og hvor langt bør vi være erpragmatiske? Og har vi dekning for dettei lovgivningen? I skrivende stund er Jusitisministerenfremdeles sykemeldt ogLikestillingsombudet er fremdeles ikkeferdig med saken.52 Juristkontakt 3 • 2009


Denne prosessen er nå i gang, fortellererstatning – etter bilansvarsloven - fordirett om menneskerettighetene, er over 302 semester / 30 studiepoeng.mer. Vi ønsker å beholde de tradisjonelleMeninger | Fag | DebattJuridisk fakultet på Universiteteti Oslo er nå inne i en prosessfor å legge om jusstudiet. Detskal bli færre studenter og tettereoppfølging. Dessuten skalstudiet ta mer innover seginternasjonalisering av faget.prosent av dem skatte- og reguleringssaker.Der det er ressurser til det er manoppdatert på internasjonaliseringen, mendet er nok dårligere stilt ellers, sier han.– De juristene som utdannes nå, måhåndtere internasjonaliseringen. Ved ikkeå endre jussutdanningen overfører vi vårkunnskapsløshet til kommendejuristgenerasjoner.”Ved ikke å endrejussutdanningen overførervi vår kunnskapsløshet tilkommende juristgenerasjonerAv Ole-Martin GangnesPå slutten av fjoråret ble det kjent atNytt pedagogisk oppleggSpørsmålet er hvordan man skal klare deti løpet av et studium på fem år.– Vi må nok trene studentene til åDet jobbes med å utvikle et pedagogiskopplegg som gir en tettere oppfølgingav studentene.– Selv om det blir færre studenterkommer det til å bli behov for flere lærere.Dessuten vurderes nye evalueringsfor-antall jusstudenter skal ned med 200 personerhvert år i løpet av en femårsperiode.Opptaksrammen kuttes fra 600 til400 i året de neste fem årene, det innebærerat det i løpet av denne perioden vilbli 1000 færre jusstudenter i Oslo.Antall jusstudenter i Oslo blir da2000 mot dagens 3000.Samtidig skal fakultetet beholde ressursenesine. Forutsetningen er imidlertidat det settes i gang tiltak som kan fornyestudiet.bruke flere kilder. Det er behov for spesialisering,men det er også behov for åutvikle evnen til å tilpasse seg nye situasjonerog sette seg inn i nytt stoff. Detskjer stadige endringer både nasjonalt oginternasjonalt. Rettsliggjøring får storbetydning og vi får et mer dynamisk samfunn.Kultur og religion får betydning. Altdette må juristene klare å forholde seg til,sier Graver.avdelingseksamenene, men kanskje reduserebetydningen. Alt dette er under diskusjonnå.I løpet av året skal fakultet kommefram til en modell for «det nye»jusstudiet.– Kanskje ikke en ferdig modell, menen modell for hvordan endringer vil skjegradvis over tid. Vi skal bestemme oss forhvordan veien bør gå videre.dekan ved juridisk fakultet, Hans PetterGraver. Han mener jussutdanningen stårVil du bli mekler?Jusstudiet underomleggingoverfor store utfordringer for å levereden kvaliteten som vil kreves av utdanningenframover.Internasjonalisering– Det er faglige grunner til at det er nødvendigå legge om studiet. Ikke minstinternasjonalisering av jussen. Det kommerfor fullt og påvirker allerede mer ennmange er klar over, sier han.For de siste femten års utvikling harsatt sitt preg på norsk rett. Dette måreflekteres i studiet, sier han. Graver nevnersom et eksempel den såkalte Finanger-saken.Victoria Finanger ble skadet ien trafikkulykke, men fikk avkortetTa en videreutdanning i:Konflikthåndtering -ulike meklingsmetoderKonflikter kan oppstå i arbeidslivet,såvel som i familie og nærmiljø.Studiet gir en grunnleggendeinnføring i teori om konfliktforståelseog konflikthåndtering; herunderulike meklingstradisjoner. Gruppeveiledninger en viktig del av studiet.Advokatforeningen har godkjentutdanningen som fullførtmeklerutdanning.sjåføren var påvirket av alkohol. Høyesteretti plenum kom imidlertid til at denMer info og påmelding:www.diakonhjemmet.no/videreutdanningnorske bilansvarsloven på dette punktetvar i strid med EØS-avtalen– Det var en tilfeldighet at den sakenFaglig ansvarlig:Psykolog og advokat Grethe NordhelleStudieavgift:Kr 13.500 pr. semesterSøknadsfrist:15. aprilkom inn på EØS-sporet. Hvem vet hvormange andre slike saker som finnes? Hvamed saker som gjelder rett til helsebehandlingi utlandet. Eller avslag i NAV.Ser man på antall sivile saker i Høyeste-Varighet: Deltidsutdanning over10 Juristkontakt 2 • 2009 Juristkontakt 2 • 2009 11Det var i forrige utgave Juristkontakt omtalte planene for å legge om jusstudiet.Kompleks jusSlike eksempler tvinger oss til noe nytt.Midt i norsk kaffekos dukker de helt storespørsmål opp. Tilsynelatende filosofiske,men i stor grad plukket opp i det juridiskesystemet. En norsk juriststandbevitner stadig oftere at det refereres tilregler vi vagt aner vi var familiære med,men hvor vi som en lite belest studentleter etter en fasit vi tvinges til å finneopp spontant. De vi normalt ikke praktiserersærlig mye av, men hvor jusens evnetil å holde hodet kaldt, metoden ren oganalysen åpen kan komme til å væreavgjørende for gode løsninger. I tillegg tilde endringer Graver nevner tror jeg derforat det er også er et behov for en mergrunnleggende gjenforståelse av bærenderettsprinsipper i det norske samfunnet.Jusen er ekstremt kompleks. Fra desmå daglige endringer som gjennomsnittligsummerer seg til 100 nye lover og1500 forskrifter årlig, til de store, overordnedelinjer er det mye som rører seg,og bør røre seg, i en jurists hode. Det erkrevende og det er god grunn til å holdeseg våken. I tillegg kommer at andre akademiskedisipliner har blitt finurlige ogavanserte, har funnet frem til metoder ogteknikker vi burde skjønt noe av.Mange av disse endringene er fremdelesikke plukket opp gjennom prosjektetmot offentlig sektor.I lys av dette er det er for undertegnedeet mysterium at juristene – i motsetningtil legene, psykologene, revisorene,internrevisorene og advokatene, ikke istørre grad arbeider mot en obligatorisketterutdannelse. Det ville være sunt forjurister å ha en slik, og det vil også gimulighet for å opparbeide en helt annenkursbase og tilbudsbredde enn hva JUSer i stand til i dag.Det er en helt klar sammenheng mellomutdannelse og etterutdannelse. Etterutdannelsener ikke noe svar på fakultetetsproblemstillinger. Men det er åpenbartat livslang læring ikke er til å kommeunna, og at livslang læring er et svar på enstadig mer sammenvevet verden i kontinuerligendring. Uansett hvilken strategisom velges for studiet vil en student aldrifor alltid bli ferdig utlært. Den tid er definitivtforbi.Juristkontakt 3 • 2009 53


Gjennom den selvstendigestillingen ogden høye fagligekvaliteten er domstolenesamfunnets fremstekonfliktløsningsorganer.Domstolenebidrar til vern av denenkeltes rettigheter.Et viktig mål fordomstolene er åskape tillit ibefolkningen vedforsvarlig, upartisk ogeffektiv dømmendevirksomhet.Dommerarbeidet stillerstrenge krav til fagligdyktighet, personligegnethet og bredyrkes- og livserfaring.Det er et sentraltpersonalpolitiskmål at de ansatte idomstolene skal haen variert erfaringsbakgrunnog gjenspeilebefolkningssammensetningengenerelt– både når det gjelderkjønn og kultureltmangfold.Ledige dommerembeterEmbete som lagmannved Agder lagmannsrettDet blir ledig et embete som lagmann ved Agderlagmannsrett med snarlig tiltredelse.Domstolen blir ledet av en førstelagmann og har itillegg en lagmann, 19 lagdommere, administrasjonssjefog 12 saksbehandlerstillinger. Domstolen harlokaler i Skien.Embete som sorenskriverved Inntrøndelag tingrettDet blir ledig et embete som sorenskriver vedInntrøndelag tingrett. I sammenheng med strukturendringenei domstolene, skal Inderøy tingrett ogStjør- og Verdal tingrett slås sammen til Inntrøndelagtingrett. Den som utnevnes skal lede arbeidet medgjennomføringen av sammenslåingen fram mot planlagttidspunkt høsten 2010. Tiltredelse etter nærmereavtale. Den framtidige bemanninga ved den nyedomstolen forventes å være ca 7,5 dømmende årsverkinklusive sorenskriver, og 11 saksbehandlerårsverk.Den nye domstolen skal ha lokaler på Steinkjer.Stilling som lagmannlønnes for tiden med kr 939 000,-Stilling som domstolleder 10-24 årsverklønnes for tiden med kr 904 000,-Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskuddtil Statens pensjonskasse for tiden 2 %.Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgradencand.jur eller master i rettsvitenskap. Søkeremå være norske statsborgere. Generell informasjontil søkerne finnes på www.domstol.no. Den som blirutnevnt må finne seg i de bestemmelser som måttebli truffet med hensyn til eventuelle endringer iembetets forretningskrets og organisering avembetet, herunder sammenslåing med andre embeterog eventuell endring av tittel som følge av dette.Etter søknadsfristens utløp vil offentlig søkerlistevære tilgjengelig på www.domstol.noYtterligere opplysninger om embetetfås ved henvendelse til:• Innstillingsrådet for dommerev/sorenskriver Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50.• Domstoladministrasjonenv/avd.direktør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00• Domstolleder ved den aktuelle domstolSøknad med CV, vitnemål og attester sendeselektronisk via www.jobbnorge.no.Søknadsfrist: 16. april 2009.Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommerutnevnelser til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer.CICERO abDommerfullmektigVed Namdal tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektigfra 10.august 2009, tiltredelse etter nærmere avtale.Advokatfirmaet Oddgeir Lydersen AS søkeradvokat/advokatfullmektigfortrinnsvis med noe praksis, som vil arbeide innenfor fleresaksfelt og med muligheter for prosedyrer.For nærmere opplysninger se: www.a-h.noSøknad sendes på e-post til: post@a-h.noHenvendelse til advokat Kari Tveter Iverseneller advokat Oddgeir Lydersen på telefon 69 13 34 00.Magasinet for hele jus-NorgeTingretten er en fullfaglig domstol med sorenskriver,tingrettsdommer og dommerfullmektig.Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger.Politiattest vil bli innhentet.Rettskretsen omfatter et stort område i Nord-Trøndelagog strekker seg fra kysten til svenskegrensen. Søkere måderfor disponere bil.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriverAre Kobro, tingrettsdommer Lisa Bech eller dommerfullmektigTor Anthon Christiansen, tlf. 74 22 62 00.Søknad sendes innen 27.april 2009 til:Namdal tingrett, postboks 25, 7801 Namsos.ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no54 Juristkontakt 3 • 2009


ADVOKATFELLESKAP– GRIMSTADFra høsten d.å. avslutter/avvikler advokat H Duesund sinpraksis, og advokat Lars Ths. Rodvelt flytter over i nyelokaler. Det blir ledig for 2 eventuelt 3 advokater i nyere ogsentralt beliggende lokaler.Interesserte kan overta portefølje til advokat Duesund– samt bøker og litteratur og annet utstyr etter avtale.Vi har drevet i kontorfelleskap siden tidlig på 1970 tallet, oghar arbeidet innenfor et bredt spekter av juridiske saker.Vi har velegnet lokaler med trivelig utsikt til Grimstad havnog tidsmessig kontorutstyr. Kort avstand til tingrettene iKristiansand og Arendal.Grimstad – en by i vekst – nå også universitetsby.Henvendelse til:ADVOKATENE i kontorfelleskapHalvard Duesund og Lars Ths. RodveltSmith Petersensgt. 34876 GrimstadTlf 37 25 25 80 og 37 25 81 80Telefaks 37 04 46 46e-post: h.duesund@c2i.netlars.rodvelt@c2i.netMed støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIGetablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelpog sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til enlandsdekkende kjede.Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydeligetterspørsel. Virksomheten er tildelt pris fra Språkrådet(se reportasje i Juristkontakt nr. 1/2008) og har vært omtalti blant annet Aftenposten, Båtliv, Dine Penger, Finansavisenog Seilas, i tillegg til diverse nettsteder, samt regionsoglokalaviserVi har etablert virksomheter i Larvik, Verdal, Ski, Kongsbergog Notodden, og rekrutterer fortløpende dyktigeJurister / rettshjelpere/ advokaterAktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner somfranchisetakere med geografisk spredning.Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger,sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter.Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert ogfleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagårdpå telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post tiljes@rettogrimelig.no.Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchisePostboks 80 | 3671 Notodden | kontor: Storgt. 46 | 3674 Notoddden | tlf: 988 64 800post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.noDommerfullmektigerDet vil bli ledig en til to faste dommerfullmektigstillingerved Fredrikstad tingrett. Den ene stillingen er ledig fra1. september 2009, mens tiltredelse i den andre stillingen vilvære etter nærmere avtale. Det er sorenskriver, tre tingrettsdommereog tre dommerfullmektiger ved tingretten.Den som tilsettes vil få variert praksis. Det er gode muligheterfor faglig og personlig utvikling.Utvidet politiattest innhentes for aktuelle søkere.Opplysninger om stillingene gis av administrasjonssjefWendla Dehli Evensen eller sorenskriver Arnfinn Agnalt(tlf. 69797700). Se for øvrig www.domstol.no/fredrikstad.Søknad sendes innen 15. mai 2009 til:Fredrikstad tingrettPostboks 1131601 FredrikstadADVOKATFULLMEKTIG- SORTLANDVi har behov for advokat/advokatfullmektigved vårt kontor på Sortland.Ved kontoret er det 5 advokater/fullmektigerog 2 sekretærer.Allsidig praksis med god anledning til prosedyre.Søknad med vitnemål og attestersendes innen 15. april 2009Telefon 76 11 36 00www.enoksensteiro.nooddmund@enoksensteiro.noJuristkontakt 3 • 2009 55


Advokatene Cramer & co består for tiden av i alt 10 med arbeidere, hvorav6 advokater. Fellesskapet tilbyr næringsliv, private og offentlig sektor bredrådgivning og prosedyre kompetanse innenfor de fleste rettsområder. Vi har øktfokus på forebyggende rådgivning og legger vekt på høy faglig kvalitet, tilgjengelighetog god service. Kontoret er Danmarks konsulat i Tønsberg. Innen kontorfellesskapeteies og drives kontorer i Spania med advokatpraksis.ADVOKATVi søker en dyktig advokat som kan tiltre vårt kontorfellesskapog som vil være med på å videreutvikle et faglig sterkt advokatkontor.Du må være serviceinnstilt med god forretningsforståelseog ha gode samarbeidsevner.Vi holder til i sentralt beliggende lokaler i Tønsbergsentrum og har oppdrag innenfor de fleste rettsområder.Henvendelser rettes til advokat Christofer Arnø, arno@cramerco.no, eller advokat Are Bohne, bohne@cramerco.no.Søknad med CV sendes per e-post eller post innen 10. april d.å.Besøk gjerne vår hjemmeside www.cramerco.noStorgaten 41 - P.b. 130, 3101 TønsbergTelefon 33 30 76 90Ledig stilling somførsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i juridiske emnerAktuelle fagområder er trygde- og velferdsrett,arbeids- og diskrimineringsrett, lovgivning omorganiseringen av NAV og forvaltningsrett.Søknadsfrist 16. april.For mer informasjon se: http://stillinger.hio.no/eller kontakt studielederIngvild Marheim Larsen på tlf: 22 45 35 10•••••• • • •••••• • • • 56 Juristkontakt 3 • 2009


SeniorskattejuristerSkattedirektoratets Rettsavdelingbestår av 6 juridiske seksjoner oghar ansvaret for å forvalte regelverketpå skatteetatens rettsområder.Stillingene er plassert i seksjon foravgift som har ansvar for de materielledeler av merverdiavgiftsregelverketog lov om kompensasjonav merverdiavgift.Stillingene gir interessante mulighetertil å bidra til utviklingen avmerverdiavgiftsområdet. I tilleggtil rettsutvikling, vil dette omfatteå sikre riktig praktisering og fellesregelverksforståelse både innadi skatteetaten og i forhold til næringsdrivendeog deres rådgivere.Søknadsfrist: 20.april 2009Ref. nr: 2009/154071Vi ser etter jurister medfølgende egenskaper:• god kjennskap til og erfaring frafagområdet• godt faglig skjønn og godskriftlig fremstillingsevne• initiativrik, utviklings- ogresultatorientert og må kunnearbeide selvstendig• gode kommunikasjons- ogsamarbeidsevner• motivasjon og evne til å ledearbeidsgrupper, holde foredragog annen utadrettet virksomhet.Arbeidssted er Skattedirektoratetskontor på Helsfyr i Oslo.Lønn: kr 468 700 – kr 704 300For særlig kvalifiserte søkere kanhøyere lønn vurderes.Kontaktperson: seksjonssjefHanne Kjørholt mobil 905 85 885Skatteetaten består av Skattedirektoratetog fem regioner:Skatt nord, Skatt Midt-Norge,Skatt vest, Skatt sør og Skattøst i tillegg til Skatteopplysningen,Oljeskattekontoret ogskatteetatens IT- og servicepartner.Skattedirektoratet harden faglige og administrativeledelsen av Skatteetaten.ProfesjonellNytenkendeImøtekommendeVi trenger nye og dyktigemedarbeidere. For merinformasjon om oss ogflere ledige stillinger, sewww.skatteetaten.noFor fullstendig kunngjøringstekst se: www.skatteetaten.no.AdvokatVi søker en ny advokat som deltaker i firmaet.Firmaet har lokaler i Steinkjer sentrum og yter bistandpå mange rettsområder med en betydelig oppdragsmengdefor kommuner og andre offentlige institusjoner.Henvendelse kan rettes til advokatene Jostein Østeraasog Kjell Horseng.Kirkegt. 12, boks 3003, 7709 Steinkjer,telefon 74 17 07 90, telefax 74 17 07 91post@advokat-steinkjer.no.Ledig plass i advokatfellesskapEn, muligens to ledige plasser i veletablertadvokatfirma for advokat med egen portefølje.Vi holder til sentralt i Oslo sentrum i moderne,nyoppussede lokaler med tidsmessige tekniske og datamessigeløsninger til et konkurransedyktig kostnadsnivå.Vi er fem advokater med virksomhet rettet mot et bredtspekter innenfor privat- og strafferettsmarkedet. Vi serfortrinnsvis etter en advokat som kan passe til denneprofilen. Plassen er ledig omgående.Henvendelse til Advokatfirmaet Haugland & Co ANS,postboks 187 Sentrum, 0102 Oslov/advokat Øystein Haugland, tlf. 24 14 45 50e-post: oystein.haugland@hauglandco.noJuristkontakt 3 • 2009 57


Advokatfirma DAAdvokatfirmaet Ness & Co DA består av 20 medarbeidere, hvorav15 advokater/ advokatfullmektiger. Firmaet driver en variert praksismed hovedvekt på erstatnings- og forsikringsrett, bobehandling,arbeidsrett og fast eiendom. Hovedkontoret ligger i Oslo og vihar avdelingskontor i Trondheim, Haugesund og på Lillestrøm.Vi har et hyggelig, ungt og personlig miljø.ADVOKAT / ADVOKATFULLMEKTIGVi søker etter advokat / advokatfullmektig til vårt kontor i Oslo.Porteføljen er i hovedsak sivilrettslig, og mange saker reiser prinsipiellespørsmål. Vi har de siste årene prosedert jevnlig saker forHøyesterett. Foruten forberedelse og gjennom føring av rettssaker,vil arbeidet bestå i saksbehandling og rådgivning overfor skadelidtei erstatningssaker, og overfor kontorets øvrige klienter.For ansettelsen kreves gode juridiske kunnskaper. Vi søker primærtetter advokat med noen års erfaring, men nyutdannede kandidaterkan også søke. Det legges vekt på evne til å arbeide selvstendig,«stå på evne» i en hektisk hverdag med til tider stort arbeidspress,og interesse for utfordrende juridiske problemstillinger.Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til adv. ChristianLundin, tlf 23 29 90 09 eller adv. Tom Sørum på tlf 23 29 90 16.Søknad sendes til firmapost@ness-co.no eller pr. post innen11. april 2009. Se for øvrig www.ness-co.no for nærmere infoom vårt firma.Hovedkontor: Lakkegt. 3, 0187 Oslo, tlf 23 29 90 00Avd. kont.: Gryta 2 A, 7010 Trondheim, tlf 73 87 02 50DommerfullmektigVed Tønsberg tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektigmed tiltredelse etter nærmere avtale.Alternativt blir det ledig et engasjement som dommerfullmektigfrem til 31.desember 2009 med mulighet for forlengelse.Embetet har full fagkrets med sorenskriver, 4 tingrettsdommere,2-3 dommerfullmektiger, administrasjonssjefog 91/2 saksbehandlerstillinger. Dommerfullmektigenegis anledning til å arbeide med alle saksområder innenforgjeldende retningslinjer.Politiattest vil bli innhentet for aktuelle kandidater.Ønskes ytterligere opplysninger kan det tas kontakt overtelefon 33 30 70 80 med administrasjonssjef John Sandvik.Søknad bilagt bekreftede attestkopier (returneres ikke)sendes Tønsberg tingrett, postboks 2013, 3103 Tønsberg,innen 27.april 2009. Det bes angitt om søknaden ogsåomfatter det alternative engasjementet.Magasinet for hele jus-NorgeANNONSÉR I JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.noVI SØKER HANDLEKRAFTIGEOG ERFARNE ADVOKATERBrækhus Dege har totalt 75 medarbeidere, og har kompetanse innenforde fleste fagfelt. Vi har nå behov for flere advokater og søker etter kandidatermed 5-10 års erfaring. Advokater med klientportefølje av enviss størrelse vil være spesielt interessante.OSLO: Her søker vi primært advokater innenfor arbeidsrett og fast eiendom.Kontoret ligger sentralt i Vika.SANDVIKA: Vi ønsker å rette ytterligere fokus mot næringslivet i Asker og Bærum,og kandidater med erfaring innen det forretningsjuridiske området er derformest aktuelle. Kontoret er blant de største i Asker og Bærum, lokalisertsentralt ved Sandvika Storsenter.Våkn opp til en spennende arbeidsdag!Oslo: Dronning Maudsgt. 10Pb.1369 Vika, 0114 Oslo - 23 23 90 90Sandvika: Kinoveien 14Pb. 216, 1300 Sandvika - 67 80 90 60www.bd.no - advokat@bd.noSøknad sendes vårt Oslokontorv/adm. partner Stein E. Hove.Søknadsfrist 08.05.2009.58 Juristkontakt 3 • 2009


Meek, Ragnhild, spesialkonsulent, Oslokommune - Helse- og sosialombudetMjøs, Erik Kjær, kontraktsansvarlig, OdfjellDrilling ASNygren, Marie, seniorrådgiver, Fornyings- ogadministrasjonsdepartementetOlsen, Elisabeth, fagkonsulent, Oslo kommune- NæringsetatenOlsson, Anne-Brit, advokatOppegaard, Martin Hill, seniorrådgiver,Kommunal- og regionaldepartementetRamm, Anine Tennøe, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DAResare, Karianne Karlsen, daglig leder, Skienkommune - GrenlandssamarbeidetRieber-Mohn, Cathrine Konow, juridiskrådgiver, Nittedal kommuneRuud, Line Gjengedal, head of uw employeebenefit, If SkadeforsikringRøysland, Trine, spesialkonsulent, Oslokommune - Vann- og avløpsetatenSager, Henrik, førstekonsulent, ForbrukerrådetAsker og Bærum, Follo, ØstfoldSand, Hege Kristin, seniorrådgiver, Ernst &Young Tax Advokatfirma ASSandøy, Unni, fylkesnemndsleder,Fylkesnemnda for sosiale saker i Sør ogNord-TrøndelagSkjevling, Marit, rådgiver, KredittilsynetSkjold, Henriette, spesialkonsulent, Bydel 4 St.HanshaugenSkotte, Sven-Erik, lektor, KriminalomsorgensUtdanningssenter KRUSSkaara, Øyvind, legal adviser, Norges BankInvestment ManagementSmedal, Thomas, advokat, AdvokatfirmaetRæder DAStamnes, Line Beate, spesialkonsulent, Bærumkommune - AnskaffelsesavdelingenStenberg, Jan Petter, seksjonssjef,ForsvarsbyggStoreheier, Thea Margrethe, spesialkonsulent,Bydel 2 GrünerløkkaSætre, Linn Skaar, dommerfullmektig,Sunnhordland tingrettSøndersrød, Vebjørn, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Ræder DATornes, Inger A. Folkestad, rådgiver,ErgoGroup ASTundal, Hege, førstekonsulent, MedietilsynetTvinnereim, Håvard, avdelingsdirektør,UtdanningsdirektoratetWestly, Jens Christian, førstekonsulent,FinansdepartementetWittemann, Elisabeth, tingrettsdommer, OslotingrettØgrey, Andreas, claims handler, RaetsMarineInsurance B.V.Økland, Anne Berit, skattejurist, Skatt Øst -OsloNye medlemmer av JuristforbundetBru, Per Øyvind, rådgiver, Kystverket VestEgeland, Siri Helen, advokatfullmektig,Kristiansand kommune -KommuneadvokatenErdal, Ingvild, førstekonsulent, PatentstyretEriksen, Stian, universitetslektor, Universitetet iTromsø, Juridisk fakultetGiske, Susanne, rådgiver, KystverketshovedkontorGran, Haaken, skattejurist, Skatt Øst - OsloGrødal, Lars Erik, skattejurist, Skatt Øst - OsloGøhtesen, Atle, førstekonsulent, Helse- ogomsorgsdepartementetHansson, Anders, førstekonsulent,MiljøverndepartementetKjensteberg, Asgeir Rytterager, skattejurist,Skatt Øst - OsloKristing, Marianne Engeset, rådgiver,SamferdselsdepartementetLura, Odd Inge, skattejurist, Skatt Vest -StavangerMikkelsen, Frank Håvard, senior manager,Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers ASNilsen, Henrik Julius, skattejurist, Skatt Vest -OsPettersen, Ellinor Wessel, internrevisjonssjef,Helse Midt-Norge RHFSandnes, Inger Uleberg, førstekonsulent, NAVForvaltning FauskeSøyseth, Ingvild Dønnem, dommerfullmektig,Sunnhordland tingrettTaube, Caroline, rådgiver, UtlendingsnemndaThorstensen, Jarle, sen contr spec., Eni NorgeASThrondsen, Kristin, legal adviser, AlbatrossProsjektledelse ASWikstrøm, Trine Myrvold, sektorsjef, SkedsmokommuneWilliams, Martin M., advokatfullmektig,Advokatfirmaet Velund & CoNORGES JURISTFORBUNDPRIVATØkonomisk støttetil studentgrupper 2009Nye studentmedlemmer i JuristforbundetAndersen, Nicolai, Universitetet i OsloAndersen, Stine Rømmen, Universitetet i OsloAnsnes, Johan Ivar, Universitetet i OsloAziz, Kiran, Universitetet i OsloBains, Rajvinder, Universitetet i OsloBirkeland, Nina Anette, Universitetet i OsloBuljo, Inga Julie, Universitetet i TromsøBusch, Julianne Lund, Universitetet i OsloChristiansen, Andreas, Universitetet i OsloEriksen, Daniel, Universitetet i OsloFagernes, Kenneth, Universitetet i OsloGilje, Ragnhild Tønnesen, Universitetet i OsloGravdal, Kristian, Universitetet i OsloHaugerud, Helle Holst, Universitetet i OsloImsland, Marie, Universitetet i OsloJensen, Frida Farstad, Universitetet i OsloJensen, Siv-Tove, Universitetet i OsloLundgaard, Karianne Francoise Aamdal,Universitetet i OsloRunde, Kristine Skeie, Universitetet i BergenRødsten, Marichen, Universitetet i OsloSandrib, Trine, Universitetet i OsloSeverinsen, Hanna Elise, Universitetet i OsloStridsklev, Silje, Universitetet i BergenTyvold, Thea Fürst, Universitetet i BergenWestbye, Chatrine, Universitetet i OsloØhren, Johan C. Alstad, Universitetet i OsloØvergård, Tor, Universitetet i TromsøÅnestad, Pål Magne, Universitetet i BergenAdvokatforeningen og Juristforbundet gir årlig økonomisk støttetil studentgrupper tilknyttet de juridiske fakultetene i Oslo,Bergen og Tromsø etter søknad. Det kan søkes om generelldriftsstøtte og støtte til særskilte arrangementer innenforkalenderåret 2009.Det sendes felles søknad til Advokatforeningen/Juristforbundet,og studentorganisasjoner med undergrupper sender en samletsøknad. Søknaden skal spesifisere og begrunne formålet, samtgi en kortfattet oversikt over gruppens/organisasjonens formål,økonomiske rammer, medlemstall og annen relevant informasjon.Kontaktpersoner er Jan Rino Austdal, Advokatforeningen(jra@jus.no – 22 03 50 54) og Jan Lindgren, Juristforbundet(jl@jus.no – 22 03 50 06).Søknaden sendes Advokatforeningen,att: Jan Rino Austdal, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo.Merk konvolutten «Studentstøtte».Søknadsfristen er 20. april 2009.Juristkontakt 3 • 2009 61


NJ-ButikkNJ-Butikk er tilbake med nye produkter. Hele produktutvalgetfinner du på www.juristforbundet.no, der du også bestiller.Fargerike ullskjerf med striperKr 312,- + porto og ekspedisjonsgebyr.Reisemappe i okseskinn8 kredittkortlommer og2 innvendige glidelåslommer.Kr 225,- + porto og ekspedisjonsgebyr.Meget pen dokumentmappeKr 412,50 + porto og ekspedisjonsgebyr.Eksklusivt pennesettCannes-serien fra Orient Express.Leveres i gaveeske.Kr 222,- + porto og ekspedisjonsgebyr.NJ-Butikk er en nettbutikk som selger kvalitetsprodukter til normalt lavere pris enn i vanligbutikk. Produktutvalget skifter med sesongen. Alle priser er inklusive mva, eksklusive porto/ekspedisjonsgebyr (kr 50-70). Noen av produktene er dekorert med logo for Juristforbundet.NJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund.www.juristforbundet.noNORGES JURISTFORBUNDPRIVAT


NJ-forum i TromsøEn hundi HøyesterettRettsretorikk – hva,hvordan og hvorfor?Retorikk er læren om talekunst og veltalenhet. I politisksammenheng hører vi ofte om retorikken, men den er vel sårelevant innenfor det juridiske retts- og kommunikasjonsfellesskapet.Professor dr. juris Hans Petter Graver, dekanus ved Det juridiske fakulteti Oslo, tar for seg juridisk overtalelseskunst generelt og juridisk retorikk spesielt.Og utfordrer til synspunkter og debatt!Tid:Sted:Tirsdag 12. mai 2009 kl 09.00-11.15 (merk tidspunktet)Rica Ishavshotell, Fredrik Langes Gate 2, 9008 TromsøOrdstyrer: Hans Kristian Amundsen, sjefsredaktør i NordlysRespondent: advokat Brynjar Østgård, Advokatfirmaet Østgård og Wikasteen, TromsøRespondent: dr.juris Ande Somby, Universitetet i TromsøFrokost serveres fra kl 08.00. Gratis for medlemmer, kr 100 for andre.Begrenset antall plasser. Førstemann til mølla prinsippet gjelder.Påmelding til nj-forum@jus.noinnen fredag 7. mai 2009.NJ forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. -Målsettingen med forumet er å skape debatt om samfunnsjuridiskeproblemstillinger.NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse ogskape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not


Kurs for tillitsvalgteLarvik-konferanNorges Juristforbund inviterer sine tillitsvalgte i statlig/kommunal sektor og Spekter helse, styret i NJ-Privatog hovedstyret til den årlige tillitsvalgtkonferansen.Årets konferanse finner sted i Larvik med hovedtemaArbeidstakeren i fokus.Fra: Tirsdag 9. juni 2009 kl. 10.45Til: Onsdag 10. juni 2009 kl. 14.00Sted: Farris Bad, LarvikKursnr: 209650Alle temaer på konferansen er gjennomgåendeog aktuelle for alle våre tillitsvalgte,samtidig som det legges vekt påat konferansen skal gi deltakerneanledning til å bli kjent med andretillitsvalgte, utveksle erfaringer og byggenettverk.Målgruppen for konferansen er erfarnetillitsvalgte. Vi tar forbehold om åprioritere deltakelsen basert påobjektive kriterier som en hensiktsmessigrepresentasjon av foreningene,geografisk fordeling, størrelse påmedlemsmassen i virksomheten m.m.Les mer om hotellet påwww.farrisbad.no.Deltakelse og opphold i enkeltrom ergratis. Det settes opp egen buss fra OsloBussterminal tirsdag kl. 09.00 med returfra hotellet onsdag kl. 14.00. Reiseutgifterdekkes etter billigste reisemåtefor dem som ikke kommer fra eller viaOslo.Påmelding innen 20. april 2009 påhttp://juristforbundet.no/Tillitsvalgt/Kurs-for-tillitsvalgte/Pameldingsskjema/eller med tilsendt påmeldingsslipp.(Oppgi om du skal være medfelles bussen.)www.farrisbad.noSpørsmål om kurset: Jorunn Nagel Rygge jnr@jus.noeller Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no.NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse ogskape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not


sen 2009ProgramTirsdag 9. juni10.45 Kaffe/te/rundstykker11.15 Åpning11.30 Arbeidsmiljøloven – forslag til endringerTerje Gerhard Andersen, advokat, Advokatfirmaet Storeng,Beck & Due Lund ANS14.00 Medarbeidersamtalen og juristrollen– kommunikasjon og fokus på egen kompetanseCecilie Klæboe og Kristin Vislie,bedriftsrådgivere Hartmark Consulting AS17.00 Seksjonstyrenes timeSeksjonsvise møterLarvikLarvikOnsdag 10. juni09.30 Rekruttering og kompetanse i offentlig sektorOddbjørn Tønder, avdelingsdirektør for Personal-,organisasjons- og ledelsesenheten (POL) i Fornyingsogadministrasjonsdepartementet11.45 MotivasjonstimenLarvikJohn John14.00 BussavgangVi tar forbehold om endringer i programmetNORGES JURISTFORBUNDPRIVAT


Norges Juristforbunder profesjons- og arbeidstagerorganisasjonenfor norske jurister. Forbundet har mer enn17 600 medlemmer.HovedstyretKari Østerud, lederLiselotte Aune Lee, nestleder (NJ-K)Kjetil Gjøen (NJ-D/DnD)Curt A. LierKarianne Løken (NJ-S)Thomas TalénHenry Tengelsen (NJ-P)Anne Cathrine Vogt (NJ-A/Advokatforeningen)Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud)SekretariatetGeneralsekretær/stabsfunksjonerErik Graff (generalsekretær) eg@jus.noWenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.noSolveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.noOddvar Larsen (kontormedarbeider) ol@jus.noAnne-Kristine Rønningen (sekretær/sentralbord) akr@jus.noAnne Wold (sekretær) aw@jus.noSamfunnspolitikk/utredningGry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.noForhandling/rådgivningMette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.noNina Bergsted (forhandlingskonsulent)Marianne Kringlebotn (forhandlingsleder) mk@jus.noRikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.noJorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.noArbeidsrettslig bistandRagnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.noMagnus Buflod (advokatfullmektig) mb@jus.noRoar T. Wægger (advokatfullmektig/forhandlingskonsulent) rtw@jus.noØkonomi/medlemsadministrasjonBritt Solstad (økonomisjef) brs@jus.noSissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.noHege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.noHilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.noTove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.noMediekontakt/kvinnenettverkKaren Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.noMedl.tilb./statistikk/konferanser/juristforbundet.noJan Lindgren (avdelingsleder) jl@jus.noMina Grindland (dokumentasjonskonsulent) mg@jus.noTrond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonskonsulent) teh@jus.noJuristkontakt/juristkontakt.noOle-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.noHenrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.noKalenderen• 3.-4. mars 2009: Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte.• 5. mars 2009: Hovedstyremøte, Oslo.• 16.-17. mars 2009: Kurs om verv i innstillingsogansettelsesråd.• 18. mars 2009: Årskonferansen, Oslo.• 18. mars 2009: Ordinært representantskapsmøte, Oslo.• 16.-17. april 2009: Kurs for tillitsvalgte:Innføring i arbeidsrett.• 29. april 2009: Hovedstyremøte, Oslo.• 11.-13. mai 2009: Introduksjonskurs for tillitsvalgte.• 17. juni 2009: Hovedstyremøte, Oslo.Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller atarrangementene kan være fulltegnet.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjontil Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.noeller www.juristforbundet.no.Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding påwww.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet medAvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnti Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjonpå e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundetssamarbeidspartnere.Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no


Endelig i ny ogoppdatert utgave!Nicolay Skarning:Rettsmøtene skritt for skritt2. utgave ved Øyvind Bø, Tor Anthon Christiansen, Thalina Kofoed og Jørgen MyhreDen nye utgaven er oppdaterti forhold til den nye tvistelovenog endringene i straffeprosesslovenom styrking av fornærmedesog etterlattes stilling.Nicolay SkarN i N gKr 250,-(fritt tilsendt)r ettS møteN eS kritt for S krittf remgaN g S måteN for rettS møteN e i t i N gretteN2. uT g Ave ved Øyvind BØ , TO r AnT h O n ChrisT i A nsen,ThA linA KOFOed O g JØ rgen MyhreKristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 www.juristforbundet.no82889_dommer_veil_v6.indd 1 18.03.2009 07:58:05Bestilling hos Oddvar Larsen i Norges Juristforbunds sekretariat:ol@jus.no / tlf 22 03 50 53NORGES JURISTFORBUNDPRIVAT


B-PostAbonnementEttersendes ikke ved varigadresseendring, men sendes tilbaketil senderen med opplysning omden nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloTestamentarisk gavetil hjerteforskningen!Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norskhjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 menneskerpå grunn av hjerte- og karsykdommer.Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direktetil hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt forarveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.noAlltidoversiktligCresco Unique3,50 % sparerentefra første kroneHK Reklamebyrå / Foto: Lasse Berre Tor Arne Hetland og Vibeke Skofterud– ingen begrensninger i antall uttakCresco Unique er en konto som tilbysmedlemmer i foreninger tilknyttetAkademikerne. Cresco Unique kan brukesbåde som sparekonto og kredittkonto,alt etter behov. Uavhengig av hvordandu bruker kontoen, er vilkårene blantde beste i markedet:• 3,50 %* sparerente fra første krone• Gebyrfrie varekjøp over hele verden• Gebyrfri nettbank• Kredittreserve på inntil kr 75 000For mer informasjon og søknadsskjema,se www.unique.cresco.no eller kontaktMedlemsrådgiveren på telefon 04700.Betingelser pr. mars 2009. Nominell kredittrente 10,40% årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (14,25%), kr 25.000 (12,24%), kr 50.000 (11,57%).

More magazines by this user
Similar magazines