Juristkontakt 3 - 2009

Alle ombudene har vært juristerDen første var Eva KolstadEva Kolstad, tidligere partileder i Venstre,satt i ti år, fra 1978-88. Hun ble etterfulgtav Ingse Stabel fra 1988-1994, avløst avAnne Lise Ryel fra 1994-2000. Forrigeombud var Kristin Mile fra 2000-2006.Samtlige er jurister. I dag har den tidligerepolitijuristen Beate Gangås vervet.Hun er det første likestillings- og diskrimineringsombudet,etter sammenslåingenav likestillingsombudet, likestillingssenteretog senter for etnisk diskrimineringi 2006.Ombudskontoret har i alt 19 juristerplassert i juridisk avdeling.– Det er naturlig med fokuset på jusat ombudene har vært jurister. Ombudetsjobb har jo vært å håndheve lovverket,sier Gangås.– Nå er ansvarsområdet betydeligutvidet til også å gjelde annet pådriverarbeidog har mye bredere sammensetningav kompetanse, sier hun.Likestillingsombudet fungerer som etalternativ til domstolene. Saker som ikkeforlikes etter ombudets vurderinger, kan klagestil likestillings- og diskrimineringsnemnda.Saker kan også bringes inn for domstolene.Men det er sjelden det siste skjer.Gangås tror derfor ombudets jobb -Eva Kolstad (t.v.) ble verdens første likestillingsombud i 1979. Her sammen medKirsten Myklevoll, som da var forbruker- og administrasjonsminister.(Foto: NTB / SCANPIX)og rapporter - er viktig for mange som isitt arbeid trenger informasjon om ombudetshåndheving av lovene.Ombudet leverer hvert år en egen rapport- diskrimineringsjuss i praksis. Praksisvil være nyttig blant annet for juridiskefagmiljøer som vil følge med på utviklingeninnenfor diskrimineringsjussen, mendet har vist seg at langt flere enn jurister eropptatt av informasjon om dette.– Første opplag var på 500, fordi viventet et smalt publikum, sier Gangås.Men året etter måtte praksis trykkes i3000 eksemplarer. Interessen for de juridiskekonsekvensene av ombudets praksisvar stor.Jurister mer likelønnet enn gjennomsnittet30 år etter likestillingsloven og50 år etter at Norge sluttet segtil ILO-konvensjonen om likelønn,er det fortsatt et storlønnsgap mellom menn og kvinneri Norge. Men blant juristerer gapet mindre enn gjennomsnittet.Norske kvinners andel av menns lønn var84,3 % i 2007. I snitt vil det si 5426 kronermindre per måned, ifølge SSB.Det bringer Norge så langt ned sompå en 16. plass i Eurofonds oversikt overlikelønn i Europa. En viktig nyansering avlikelønnsbildet er imidlertid at mens norskekvinner gjerne både har jobb og familie,er det i mange land i Sør-Europa, somscorer høyere på likelønn, vanligere atkvinner har valgt jobb fremfor familie,eller omvendt. Ikke begge deler. Flerekvinner deltar i yrkeslivet i Norge.Likelønnskommisjonen forklarerlønnsgapet i Norge med et kjønnsdeltarbeidsmarked, og ikke med utdanningsforskjeller.Kommisjonen konkluderermed at lønnsforskjellene konsekvent økeri småbarnsfasen, og at lønnsforhandlingssystemetopprettholder ubalansen. Kvinneri Norge tar 90 % av foreldrepermisjonen,og bruker generelt dobbelt så langtid på husarbeid som menn.Privat forskjellerForskjellene i likelønn er størst i privatsektor. Generelt i befolkningen økerlønnsforskjellen mellom menn og kvinnermed høy utdanning. Men dette gjelder, ifølge Juristforbundets tall, ikke jurister.Mens kvinner i gjennomsnitt tjener 84 %av det menn gjør samlet sett i Norge, ertallet 81 % for alle høyutdanningsgrupper(studier over fire år).Blant jurister derimot, er kvinnersandel av menns lønn 89 %. Tallet erbasert på Juristforbundets lønnsstatistikkfor 2008.30 Juristkontakt 3 • 2009