Ramazzini nr 3 2011 - tema Hud - Legeforeningen

RAMAZZININorsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin • Årgang 18 • 2011 • Nr. 3Tema: HUD

SPIRARE 3 for WindowsPC-basert spirometri Spirometri, med denEKG mest moderne og 24 timers softwareblodtrykk.og sensor-teknologi.Norskutviklet Støtter ultralyd-basert system SPIRARE somhar sensor, vært EasyOne ledende og i Norge Microog Medical Sverige turbinspirometere.i mer enn 15 år.Veltilpasset Vanlig spirometri, for bedriftshelsetjenestereversibilitets-test og (post BD)HMS og provokasjonstester.arbeid.Kontakt Visuell instruksjon oss i dag for barn. etkostnadsfritt prøveutlån!DIAGNOSTICASondreveien 1, 0378 Oslo • Tlf.: 22 92 40 00 • Fax: 22 92 40 09www.spirare.comHØRSELSSCREENING- et “touch” mer intuitivtENKEL OG INTUITIVNye Madsen AccuScreen har et enkelt ogintuitivt touch-panel med norsk språk forrask og nøyaktig hørselsscreening -DPOAE/TEOAE. Med dockingstasjoner det enkelt å overføre data ogresultater til PC, og apparatet eralltid fulladet. Grafiske vinduerviser raskt testforløp og testsvar.Ønsker du mer informasjon elleren demonstrasjon av AccuScreeneller andre Otometricsprodukter, kontakt vårerepresentanter i ReSound,eller gå tilwww.otometrics.comFinn pasientHistorikkKvalitetstesty pasientNy pasientOppsettSlettSlettSkriv utKvalitetstestFinn pasientSlettNy pasientHistorikkHurtigGN ReSound AS - Postboks 132 Sentrum - 0102Oslo - Tlf 22 47 75 30 - www.resound.no2 - Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18

RAMAZZINIISSN 0805-5238Norsk tidsskriftfor arbeidsogmiljømedisinÅrgang 18 • 2011NR. 3Utgitt avNorsk arbeidsmedisinsk foreningLegenes Hus, Akersgaten 2Postboks 1152 sentrum, 0107 OsloTelefon 23 10 90 00Telefax 23 10 91 00Innhold:Leder s. 3Kontakteksem i yrkessammenheng s. 4Kjemisk arbeidsmiljø -hudeksponering og hudplager s. 7Gode smørevaner i arbeidslivet s. 10Hansker og hanskebruk -i industrien, i helsevesenet og ihjemmet - hva er RIKTIG hanske? s. 12Eksponeringsanamnese foridentifisering av arbeidsrelatertesykdommer s. 14Bokanmeldelse s. 16Foreningsnytt s. 17Videre framgang forarbeidsmedisinen! s. 18Protokoll fra Generalforsamling iNorsk arbeidsmedisinsk foreningog Norsk forening forarbeidsmedisin 2011 s. 19Styrene 01.09.2011 - 31.08.2013 s. 21Forsidebilde:Her har en pølsemaker blandet deig tilpaprikapølse. Han flytter deretter deigenover til en pølsemaskin. Dette gir stor gradav hudkontakt med fuktig paprikaholdigkjøttdeig som gir risiko for eksem både påhender og armer. Akk, dette burde unngås!Ta vare på huda - ”fordi du fortjener det!”Huda er kroppen sitt største organ – og den er det første vi møter omverda med,vårt vern mot ei til tider ”ugjestmild” omverd… det var difor på tide med eit temanummerom hud i Ramazzini.Huda sin barrierefunksjon, mot mekaniske, kjemiske, mikrobiologiske og temperatur-relatertepåkjenningar og traumer, inneber at den er utsett for ei rad ulikeskader og sjukdomar – også påført i arbeidslivet. ”Sjukdomar i hud og underhud”ligg såleis i lag med sjukdomar i andedrettssystemet og i muskel-skjelett- og bindevevssystemetpå ”delt andreplass” i hyppighet når det gjeld norske legar sinemeldingar til Arbeidstilsynet (AT) om arbeidsrelatert sjukdom eller skade. Meldingarom støyskade på høyrselen har imidlertid i alle år utgjort større antal ennalle dei andre diagnosegruppene til saman.Andelen hudsjukdomar utgjorde i perioden 2005-2010 4,6 – 8,6% av totalantaletmeldingar til AT – men antalet varierte mellom 127 og 236 pr. år, så vi kan noktrygt slå fast at (også) dette er grovt underrapportert!NAV si godkjenning av yrkessjukdom inkluderar kun ”allergiske og idiosynkratiskehudsjukdomar”. I 2004 utgjorde dette 157 tilfelle, eller 15% av alle 1025 godkjendetilfella av yrkessjukdom det året. I Europa elles er det estimert at hudsjukdomomfattar 10-40% av registrerte yrkessjukdomar.I eine artikkelen i dette bladet er det vist til data frå norske levekårsundersøkingar,som syner at 7%, d.v.s. 170 000 norske arbeidstakarar, i stor grad er eksponerte forhudirriterande stoff. 13%, d.v.s. 300 000 arbeidstakerar, opplyser at dei har hudplageruansett årsak, og ca ein fjerdedel av desse, d.v.s. 3–4% av alle yrkesaktive,meinar at dette skuldast deira noverande arbeid.I 1998 estimerte Arbeidstilsynet at 3% av sjukefraværet i Norge skuldast eksponeringfor kjemikalier (St. melding nr 14, 2006-2007). Sjølv om dette ikkje berreomfattar hudsjukdomar, vil t.d. allergisk kontakteksem ofte føra til at arbeidstakarenikkje kan halda fram i yrket sitt, og omskolering eller uførhet er alternativa.Arbeidstilsynets kampanje i frisørbransjen har m.a. sett fokus på dette.Det er såleis ikkje berre kosmetikkindustrien som kjem med sine oppmodingarom å ta vare på huda – ”because we’re worth it”! Også hudsjukdomar kan forebyggjastved god hudpleie og riktig bruk av hanskar for å verna huda, slik vi får råd omi to andre artiklar i bladet.Anne-Marie B. Eggerud, gjesteredaktørHuden – livetI sommer har vi blitt rystet over å oppleve at forferdelige ting kan skje også i Norge.Jeg vet ikke om Ramazzinis lesere leser dikt, men i dag synes jeg at et dikt av JanErik Vold passer. Det omhandler både huden og livet.Her står jeg ved et treEn stanset vandrer hud mot hud mot énsom har sitt feste i muldens mørke himmelslik står jeg og hviler min panne mot treetsom reiser seg rolig mellom stjerneneog uro som hamrer innenfor min hudfinner fred ved møtet med denne hardere barkog jeg som intet visste om mitt livvet nå dette. Her står jeg ved et tre.Bente E. Moen, redaktørREDAKSJONSKOMITÉ 2011Bente Elisabeth MoenDet medisinske fakultetUniversitetet i BergenKalfarveien 31, 5018 BergenTel: 55 58 61 12Faks: 55 58 61 05E-post: bente.moen@isf.uib.noPetter KristensenStatens arbeidsmiljøinstituttPostboks 8149 Dep, 0033 OsloTel: 23 19 51 00Faks.: 23 19 52 00E-post: Petter.Kristensen@stami.noKristin BuhaugHaukeland sykehusYrkesmedisinsk avdeling, 5021 BergenTel: 55 97 38 75Faks: 55 97 51 37E-post: kristin.buhaug@helse-bergen.noAnne-Marie Botnen EggerudHMS-tenesta Helse Fonna HFc/o Stord sjukehusPostboks 4000, 5409 StordTel: 53 49 11 6705253E-post: Anne.Marie.Botnen.Eggerud@helse-fonna.noFORENINGSADRESSENorsk arbeidsmedisinsk foreningLegenes Hus, Akersgaten 2Postboks 1152 sentrum, 0107 OsloTel.: 23 10 90 00Faks: 23 10 91 00Foreningssekretær: Bjørn Oscar HoftvedtE-post: bjoern.hoftvedt@legeforeningen.noTel 23 10 91 04Sekretær: Eli Marie Berg-HansenE-post: eli.berg.hansen@legeforeningen.noTel 23 10 91 23 – privat 63 99 11 14 (fredag)Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18 - 3

Kontakteksem i yrkessammenhengHilde Kristin Vindenes, spesialist i hud- og veneriske sykdommer,Yrkesmedisinsk avdeling og Hudavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus, BergenHudplager er vanlig blant yrkesaktive. Enarbeidstakers hud kan i løpet av arbeidsdagenkomme i kontakt med flere ulikeirritanter og allergener. Type og grad aveksponering avhenger av arbeidsoppgavenetil den enkelte. Ved mange arbeidsplasservil huden bli eksponert for kjemikalier,biologisk materiale og mekaniske/fysiske faktorer, og selv om huden fungerersom en barriere for ytre påvirkning vilmange forbindelser kunne svekke barrieren.Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførerhvert tredje år en intervjubasertlevekårsundersøkelse med særlig fokuspå arbeidsmiljøet. Basert på SSB data fra2006 viser rapporten fra 2009 utarbeidetfra nasjonal overvåkning av arbeidsmiljøog helse (NOA) at blant 9961 yrkesaktiveoppga 13 % plager med eksem, hudkløeeller utslett. Av disse mente 31 % at plagenehelt eller delvis skyldes nåværendejobb. I yrkesgruppen servicepersonellmente 79 % av arbeidstakerne med hudplagerat problemene skyldes arbeidet(1). En tysk populasjonsbasert studie aven større cohort (48 665 arbeidstakere)påviste kontakteksem hos 8.9 % av deltagerneved klinisk undersøkelse (14,7 %kvinner, 7 % menn) (2), i studiet var detikke tatt stilling til om eksemet var forårsaketav arbeidet.EUs rapport fra 2009 om hudsykdom ogeksponering i arbeidslivet (3) oppgir athudsykdom utgjør mer enn 7 % av allearbeidsrelaterte sykdommer. Det anslåssamtidig videre økning på grunn avutstrakt bruk av og eksponering for kjemikalier.Det blir også fastslått at underrapportering av forekomsten av yrkesbetingedehudsykdommer er et faktum iEU-landene, noe som nok også er situasjoneni Norge.Mer enn 90 % av yrkesdermatoser er kontakteksemhvor irritativt kontakteksemer hyppigere enn allergisk kontakteksem(3). Brudd på hudbarrieren er første stegi patofysiologien ved begge tilstandene.Det kan være vanskelig å skille mellomirritativt utløst og allergisk utløst kontakteksemda både det kliniske og det histologiskebilde har fellestrekk. Hendeneer hyppigst affisert og håndeksem er denvanligste arbeidsrelaterte hudsykdom (3-5). Flere yrkesgrupper er klassifisert somhøyrisiko for utvikling av håndeksem(tabell 1) (5). Arbeidsrelatert kontakteksemkan ha en betydelig påvirkning pålivskvalitet hos den enkelte (6).KontakteksemKontakteksem deles inn i hovedgruppene4 - Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18irritativt betinget og allergisk betingetkontakteksem. En viktig differensialdiagnoseer protein kontakteksem (PCD),en variant av kontakturtikaria (7). Kontakteksemkan oppstå også ved luftbårenkontakt med fysiske, kjemiske eller biologiskeagens (3).Irritativt kontakteksem (ICD) er et resultatav en ikke-immunologisk reaksjon (3)og kan skyldes kjemiske irritanter, mekaniskeeller klimatiske faktorer. Vanligehudirritanter er vann / håndvask, kjemikalierog matvarer. En svensk studie visteat ca 10 % av befolkningen var yrkesmessigeksponert for vann i mer enn 2 timerdaglig eller vasket hendene mer enn 20ganger daglig (8).Det er langt flere kvinner enn menn somrapporterer om hyppig hudkontakt medvann, det samme gjelder for renhold ogløsemidler (1). Disse produktene bidrartil å fjerne hudens beskyttende lag avfett og disponerer derav for utviklingav eksem. Den enkeltes disposisjon vilkunne påvirke risikoen for utvikling avICD og det er kjent at atopikere har enøkt risiko for irritativt håndeksem (4, 9).Atopisk eksem i barndom gir økt risiko forjobbskifte, sykefravær og legekonsultasjon,hovedsakelig grunnet økt risiko forhåndeksem. Det må imidlertid påpekesat et stort antall personer med anamnesepå atopisk eksem er eksponert for irritanteri jobbsammenheng uten å utviklehåndeksem (4). Der er ikke tilgjengeligdiagnostiske tester for ICD. Diagnosenirritativt kontakteksem må derav baserespå klinikk og kjennskap til eksponeringfor irritanter på arbeidsplass, hvor entidsmessig relasjon og opplysninger ombedring i friperioder er viktig. Tilstandener en eksklusjonsdiagnose hvor allergiskemekanismer bør utelukkes.Allergisk kontakteksem skyldes hudkontaktmed et stoff som igangsetter en cellemedierthypersensitivitetsreaksjon (3,10). Forut for eksemutvikling forutsettesderav sensibilisering for et allergifremkallendestoff. Kjemikalier som hyppigstgir sensibilisering er av lav molekylvekt,fettløselige og reaktive med vevsprotein(10). Det er ikke uvanlig med et kombinertallergisk og irritativt eksem. Allergiskkontakteksem kan oppstå i jobbsammenheng,men også i privatlivet ogvære relatert til hobbyaktiviteter. Medianprevalens av kontakt allergi i befolkningengenerelt er blitt estimert til 28 % hosvoksne (11).Proteinkontakteksem (PCD) Hjorth ogRoed-Petersen registrerte i 1976 en variantav kontakteksem som ble benevntprotein kontakt eksem (PCD) .Vanligstekliniske funn er et kronisk eller residiverendeeksem som kan være lokalisert tilfingertupper, men kan også strekke segopp til håndledd og armer. Der oppstårurtikarielle eller vesikuløse ekserserbasjonerved kontakt med aktuelle proteinpå tidligere affisert hud.Patogenesen reflekterer en type I hypersensitivitetsreaksjon,men eksakt patofysiologiskmekanisme er fremdeles uklar.Prikktesting med ferskt materiale ellerkommersielle allergener er gullstandard,måling av spesifikk IgE samt provokasjonstestmed f.eks. matvarer på affiserthud kan også benyttes. Protein kildene erinndelt i 4 hovedgrupper:1. Frukt, grønnsaker, krydder, planter ogtresorter.2. Dyreprotein3. Korn4. Enzymer.PCD kan også oppstå ved kontakt medlavmolekylære kjemikalier som ammoniumpersulfat (7).Utredning ved mistanke om kontakteksemved Yrkesmedisinsk avdelingYrkesbetinget kontakteksem blir diagnostisertved nøyaktig anamneseopptak,klinisk undersøkelse samt epikutantestingog evt prikktesting.Henvisning til yrkesdermatologisk utredningbør inneholde pasientens yrkesanamnese,evt.tidsmessig sammenhengmellom utslett og arbeid (bedring i friperioder),samt opplysninger om produkterpasienten er i kontakt med i jobbsituasjon.Det er flere forhold som er viktig å vurderei møte med pasienten. Utseende oglokalisasjon av eksemet vil kunne gi noenholdepunkt. Eksponering vil finne stedpå ikke dekkede overflater via direktekontakt (hyppigst hender, ansikt) ellerluftbåren kontakt.I en arbeidssituasjon vil flere forhold hainnvirkning og er viktig å vurdere:– Struktur og konsentrasjon av de aktuellestoffene pasienten er eksponert for– Arbeidsforhold hvor både varighet oghyppighet av eksponering samt brukav verneutstyr er viktig. Eksponeringvil kunne skje ved bruk av kontaminertverneutstyr, defekt verneutstyr ellerfeil bruk av verneutstyr

Tabell 1. Yrker klassifisert som høyrisiko forhåndeksem (5).Tabell 2. Patch test products. Chemotechnique diagnostics.2011 (12).Håndverk og industriSkomakerTannteknikerGull og sølvsmedVerkstedmekanikerMaskinmontørMaskin/bilverkstedBilmekanikerRørleggerMalereMurereBetongarbeidereTrykkeriBakeriNæringsmiddelindustriSlakterMeieri/ysteriKjemisk industriGummiindustriPlastindustriGarveriFotolaboratorierHelse/omsorgstjenesteVeterinærLegeTannlegeSykepleiereJordmorHjelpepleierTannpleierBarnepleierServicenæringCateringansatteKokkKjøkkenhjelp/servitørHushjelpVaktmesterRenholdFrisør, hudpleieVaskeriLappetest produkterEuropean Baseline Series S-1000International Comprehensive Baseline Series (New) ICB-1000Bakery Series B-1000Corticosteroid SeriesCS-1000Cosmetic Series (Extended) C-1000Cutaneous Adverse Drug Reaction SeriesCAD-1000Dental ScreeningDS-1000Dental Materials PatientsDMP-1000Dental Materials StaffDMS-1000Epoxy Series E-1000Fragrance Series F-1000Hairdressing Series H-1000International Standard SeriesIS-1000Isocyanate Series I-1000Leg Ulcer SeriesLU-1000Medicament SeriesME-1000Metal SeriesMET-1000(Meth) Acrylate Series (Adhesives, Dental & Other) MA-1000(Meth) Acrylate Series (Nails-Artificia)MN-1000(Meth) Acrylate Series (Printing)MP-1000Oil & Cooling Fluid Series O-1000Photographic Chemicals Series P-1000Plant SeriesPL-1000Plastics & Glues SeriesPG-1000Rubber Additives Series R-1000Scandinavian Photo PatchSP-1000Shoe SeriesSH-1000Sunscreen SeriesSU-1000Textile Colours & FinishTF-1000Various Haptens V-1000Supplemental HaptensSA-1000Figur 1. Bilde av tester lagt på ryggtavle før testområde dekkes av beskyttende tape.6 - Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18

Kjemisk arbeidsmiljø -hudeksponering og hudplagerNOA, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Oslo, med innledning av Anne-Marie B. EggerdBakgrunnSituasjonar og stoff som irriterar ellerskadar huda er svært hyppige i nokreyrkesgrupper og sjeldan i andre. I einskildeyrke er mellom 60 og 90 prosentav arbeidstakarane utsette for vatn påhuda store deler av dagen.Vatn og reingjeringsmiddelpå huda er mest vanlegi kvinnedominerte yrke knytt tilreinhald, matlaging og helsesektoren,medan hudkontakt med olje-, smøreogløysemiddel fyrst og fremst skjer imannsdominerte yrke knytt til verkstader,industri og tekniske fag.Hudplager er hyppige i befolkninga, ogyrkesgrupper der hudeksponering ervanleg oppgjev oftare enn andre at plagenehar samanhang med jobben.NOA (Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljøog –helse), som er ei avdeling vedSTAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt),gav i 2008 ut ein serie rapportar somkartla eksponeringar og helseplager inorsk arbeidsliv.Serien besto av hovudrapporten”Arbeidsmiljø og helse – slik norskeyrkesaktive opplever det” og delrapportane”Psykososialt arbeidsmiljø”,”Organisatorisk arbeidsmiljø”, ”Fysiskarbeidsmiljø”, ”Ergonomisk arbeidsmiljø”og ”Kjemisk arbeidsmiljø”.Rapportane var baserte på Statistisksentralbyrå (SSB) si levekårsundersøkingfor 2006 (LKU 2006). Data vartdå samla inn gjennom telefonbaserteintervjuundersøkingar blant tilfeldiguttrekte personar, i alt ei befolkningsrepresentativgruppe på omlag 10 000 sysselsette.Arbeidsmiljø og helsetilhøve vert i rapportanepresentert i høve til alder ogkjønn, samt inndelt i høve til 45 yrkesgrupper.NOA valde yrke heller ennnæring for inndelinga, avdi dette gjevmeir homogene grupper, og avdi detgjev ein sterkare assosiasjon til kva fortype arbeid som vert utført. NOA antokogså at yrkesgrupper gjev oss ein meirstabil bakgrunn for å vurdere endringari arbeidsmiljøet over tid.Rapporten om kjemisk arbeidsmiljøvart skriven av overlege Tom KristianGrimsrud som hovudansvarleg, samtseniorrådgjevar Trine Eiken, overlegeTore Tynes, seniorrådgjevar Tom Sterudog avdelingsdirektør Steinar Aasnæss.Med løyve frå NOA publiserer vi herden delen av rapporten som omhandlarkjemisk arbeidsmiljø og hud, og korleisdette fordeler seg mellom ulike yrkesgrupper.Vi tek også med oversikten overalders- og kjønnsfordeling når det gjeldhudeksponering.NOA vil i løpet av hausten 2011 publisereei ny Faktabok 2011, der data frå SSB silevekårsundersøking om arbeidsmiljø2009 vil bli presentert. Følg med påSTAMI sine nettsider!HudeksponeringSituasjoner og stoffer som irriterer ellerskader huden, forekommer hyppig inoen yrkesgrupper og sjelden i andre.I noen typiske kvinneyrker innenforrenhold og matlaging, i helse-/omsorgssektorenog i servicenæringen (hotell/restaurant/frisør) forekommer hudkontaktmed vann og rengjøringsmidlersvært ofte. Hudkontakt med olje-,smøre- og løsemidler skjer først ogfremst i mannsdominerte yrker knyttettil verksteder, industri og tekniske fag.Arbeidsrelaterte hudlidelser, særlighåndeksem, er en vanlig yrkesbetingetsykdom og omfatter 10 prosent avalle yrkessykdommer som meldes tilArbeidstilsynet. Kjemikalier kan forårsakeeller forverre hudeksem, eller forårsakeirritasjon, etseskader eller brannsåri huden. Noen stoffer kan trengegjennom huden, tas opp i blodet og deretterspres til andre deler av kroppen.Vann på hudenHyppig kontakt med vann kan svekkehudens motstands¬kraft og føre til ellermedvirke til akutte og kroniske hudplager.Blant de yrkesaktive oppgir 31 prosentav kvinnene og 13 prosent av menneneat de i sitt daglige arbeid har hyppighudkontakt med vann inkludert håndvask.Dette tilsvarer rundt 330 000 kvinnerog 150 000 menn. Det er også langtflere kvinner enn menn som rapportererom hyppig hudkontakt med vann gjennomnesten hele arbeidsdagen.Spørsmål som ble stilt i LKU 2006: Fårdu i ditt daglige arbeid vann på hudenflere ganger i timen? Ta også med håndvask.Hvis svaret er ja: Kan du anslå hvor stordel av arbeidsdagen?Svarfordelingen etter yrkesgruppe visesi figur 1. Kokker og kjøkkenassistenterutgjør den yrkesgruppen der det er flestsom hyppig får vann på huden. Halvpartenav kokkene og kjøkkenassistenteneer utsatt for hyppig kontakt med vanngjennom tre fjerdedeler av arbeidsdageneller mer. Typisk for denne og de andreutsatte yrkesgruppene er at de brukervann i tilberedning av mat, til renholdog til håndvask. Yrkesgruppene er langtpå vei sammenfallende med dem somofte er utsatt for rengjørings- og løsemidler(se neste avsnitt).Rengjørings- eller løsemidlerRengjørings- og løsemidler er uheldigefor huden fordi de bidrar til å fjernehudens beskyttende lag av fett. Dermedmister huden mye av sin motstandskraft,både mot kjemikalier, allergenerog mekanisk slitasje. Rengjøringsmidler,desinfeksjonsmidler, løsemidlerog andre avfettingsmidler, eller tilsetningsstofferi slike produkter, kan ogsåi seg selv forårsake allergier eller eksem.I tillegg er det viktig å være klar over atorganiske løsemidler kan fordampe ogpustes inn, noe som over lang tid kanforårsake alvorlig skade på nervesystemet.Spørsmål som ble stilt i LKU 2006: Erdu i ditt daglige arbeid utsatt for hudkontaktmed rengjøringsmidler, desinfek-Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18 - 7

sjonsmidler, løsemidler eller andre avfettingsmidler?Hvis svaret er ja: Kan du anslå hvor stordel av arbeidsdagen?Det ville vært naturlig å se på rengjørings-og desinfeksjonsmidler på denene siden og løsemidler og andre avfettingsmidlerpå den andre, det vil si somto atskilte stoffgrupper. Rengjøringsmidlerog desinfeksjonsmidler brukesved rengjøring av rom og inventar og ihygieniske prosedyrer. Yrker hvor slikeoppgaver utføres, er ofte kvinnedominerte.Løsemidler og avfettingsmidler erofte det vi kaller organiske løsemidler,og brukes ved håndtering av maskiner,motorer og verktøy, det vil si i yrkesgruppermed en overvekt av menn. Løsemidlerbrukes også i yrker med tekniskkjemisk arbeid, for eksempel laboratoriearbeid.Skillet mellom renhold og desinfeksjonpå den ene siden og løsemidler på denandre bør tas i betraktning når man serpå svarfordelingen i de enkelte yrkesgruppene(figur 2). Vi ser at de mestutsatte yrkesgruppene i hovedsak entener kvinne- eller mannsdominerte, og atde ser ut til å stemme overens med deto stoffgruppene beskrevet i avsnittetover. Totalt sett er det flere kvinner ennmenn, henholdsvis 13 og 8 prosent, somoppgir hudkontakt med rengjørings- ogløsemidler en fjerdedel av arbeidstideneller mer.Oljer eller smøremidlerOljer, smøremidler og skjærevæsker kani seg selv virke irriterende på huden, ellerde kan inneholde komponenter som harslik virkning. De kan dermed forårsakeeksem og føre til allergier. I noen tilfellerkan stoffer tas opp i blodbanen ogføre til skade på kroppens indre organer.Enkelte av innholdsstoffene kan ogsåvære kreftfremkallende.Det er langt flere menn enn kvinner somer i daglig kontakt med oljer, smøremidlereller skjærevæsker. Slike stoffer brukesgjerne i forbindelse med motorer,maskiner, verktøy og kjøretøyer. Daglighudkontakt med disse stoffene rapporteresav 8 prosent av mennene mot bare1 prosent av kvinnene.Spørsmål som ble stilt i LKU 2006: Erdu i ditt daglige arbeid utsatt for hudkontaktmed oljer, smøremidler eller skjærevæsker?Hvis svaret er ja: Kan du anslå hvor stordel av arbeidsdagen?Andelen arbeidstakere som daglig erutsatt for olje, smøremidler og skjærevæskeri de ulike yrkesgruppene, fremgårav figur 3. Olje og smøremidler ermest vanlig i gruppen ”mekaniker, sveiser,plate-/ verkstedarbeider” der mellom40 og 50 prosent rapporterer slikhudkontakt en fjerdedel av arbeidsdageneller mer. Mer enn 20 prosent oppgirdet samme i yrkesgruppene ”prosessoperatør(industri/ olje/ gass/ kjemisk)”og ”rørlegger, bygghåndverker”.Eksem, hudkløe, utslettHudplager er vanlig blant alle yrkesaktive.I noen yrkesgrupper oppgir halvpartenav dem som har hudplager, atplagene skyldes nåværende jobb. Problemetkan være større idet mange kanha skiftet jobb eller falt ut av arbeidslivetpå grunn av hudplager.Hudplager kan sette begrensninger påaktiviteten både i yrkeslivet og privatlivet.Kjemiske stoffer i arbeidslivet kanforårsake hudallergi og utslett. En tidelav meldingene om arbeidsrelatert sykdomtil Arbeidstilsynet gjelder hudsykdommer.Spørsmålet om forekomst av hudplagerble i LKU 2006 stilt på to litt forskjelligemåter. For vårt formål har vi valgtå se på spørsmålene som likeverdige:Har du i løpet av den siste måneden værtsvært plaget, ganske plaget, litt plagetav eksem eller allergisk utslett? Har dui løpet av den siste måneden vært svært/ganske/litt plaget av eksem, hudkløe ellerutslett?Hvis svaret er ja: Skyldes dette helt ellerdelvis din nåværende jobb?Svaralternativer: Ja/nei.Ser vi alle arbeidstakere under ett, oppgir13 prosent at de har hudplager uansettårsak. Dette tilsvarer om lag 300000 personer på landsbasis. Ca. en fjerdedelav dem som har plager (3–4 % avalle yrkesaktive), oppgir at de har hudplagersom skyldes deres nåværendejobb. Kvinner er noe oftere plaget ennmenn, både når det gjelder arbeidsrelaterteog ikke-arbeidsrelaterte hudplager.En eventuell sammenheng mellomyrkeseksponering og hudplager kan, i entverrsnittsundersøkelse som denne, blitilslørt av at personer som får hudplager,skifter til annet arbeid eller går av medpensjon.Unge og eldre, kvinner og mennDet er en gjennomgående tendens til atandelen eksponerte er større blant yngreenn eldre arbeidstakere, både når detgjelder hud og luftveier (se tabell 1). Noeav dette kan skyldes at mange er underutdanning frem til de er 25 år. Dermedvil det relativt sett være færre medadministrativ og akademiske utdanningog tilsvarende flere med manueltarbeid blant yngre arbeidstakere.Likevel kan det være grunn til å se nærmerepå unge arbeidstakeres arbeidsmiljø,både fordi unge mennesker kanvære mer utsatt for skader i en alder hvorde vokser og utvikles, og fordi de kanskjeikke har samme erfaring og mot når deter spørsmål om å beskytte seg eller beom vernetiltak.Blant eldre arbeidstakere finner vi, påtilsvarende måte, en lavere andel somoppgir at de er utsatt for kjemisk eksponering.En av forklaringene på dette kanvære at arbeidstakere med kontorarbeidlettere kan fungere i jobb frem til fylte67 år, og at arbeidstakere som kommer ikontakt med kjemiske stoffer, gjerne haret arbeid som fører til tidligere pensjonering.Om lag halvparten av de yngste mennene(under 25 år) arbeider som butikkmedarbeidere,håndverkere, industriarbeidereog vakt- og sikkerhetsansatte.Blant de yngste kvinnene arbeideromtrent halvparten i butikkyrker, medpleie- og omsorgsarbeid, som servitør/frisør, som kokk og kjøkkenassistent,med barn og unge og i renholds- oglæreryrket.Det er også noen markerte forskjeller ieksponering mellom kvinner og menn(Tabell 1). Mens vann og rengjøringsmidlerpå huden forekommer hyppigstblant kvinner, er det relativt sett fleremenn som er utsatt for oljer og skjærevæsker.I opptellingen av resultatene fra LKU2006 har vi tatt hensyn til daglig eksponeringsom strekker seg fra ca. en fjerdedelav arbeidsdagen til nesten helearbeidsdagen. For kjemisk eksponeringsom er kreftfremkallende, skadelig fornervesystemet eller giftig på annenmåte, kan imidlertid også kortvarigedaglige eksponeringer være av betydning.Referanse:STAMI-rapport Årg. 9, nr. 14 (2008) ISSN:1502-0932 Dato: 10/06/20088 - Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18

Tabell 1. Prosentandel av alle yrkesaktive som er utsatt for hudeksponeringer,etter alder og kjønn (antall spurte i hver gruppe står oppført i siste kolonne).Hudeksponering ¼ av arbeidsdagen eller merAlder Vann Rengjørings-/ Oljer/skjære- Antall(år) løsemidler væsker spurteMenn 16–24 23 15 14 51125–39 15 9 9 171740–54 11 7 6 198455–66 10 4 4 102416–66 13 8 7 5236Kvinner 16–24 44 22 2 48825–39 30 14 1 161540–54 29 11 1 175755–66 27 9 1 86516–66 31 13 1 4725Figur 1. Prosentandel som får vann påhuden flere ganger i timen, etter yrkesgruppe.Antall spurte i hver gruppestår oppført i parentes.(Kilde: SSB, LKU 2006).Figur 2. Prosentandel som er utsatt forhudkontakt med rengjøringsmidler,desinfeksjonsmidler eller løsemidler,etter yrkesgruppe. Antall spurte i hvergruppe står oppført i parentes.(Kilde: SSB, LKU 2006).Figur 3. Prosentandel som er utsatt forhudkontakt med oljer, smøremidlereller skjærevæsker, etter yrkesgruppe.Antall spurte i hver gruppe står oppførti parentes.(Kilde: SSB, LKU 2006).Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18 - 9

Gode smørevaner i arbeidslivetFagkonsulent Kristin Bondevik, Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen/Uni helseInnledningUtvalget håndkremer er stort, både idagligvarebutikken og på apoteket, ogdet er ikke alltid lett å velge produkt.Enkelte tuber ser mer tiltalende ut ennandre, tubens størrelse kan ha praktiskbetydning, og for noen kan håndkremensduft være avgjørende for hvaman til slutt velger. Skal man imidlertidfokusere på forebygging av hudplager, erdet viktig å ha en viss kunnskap om hvahåndkremer består av og hvilke stoffersom bør være blant ingrediensene.Dette kommer vi tilbake til, men førstlitt om vått arbeid.Vått arbeidInformasjon om bruk av håndkrem iforbindelse med jobb er viktig forebyggendearbeid. Dette gjelder særlig forarbeidstakere i yrker som kan defineressom ”vått arbeid”. En dansk dokumentasjonsrapportfra Arbejdsmiljøinstituttetom risikofaktorer og forebyggingav arbeidsbetingede hudplager (1) visertil den tyske forskriften TRGS 531 fra1996 som gir følgende definisjon av våttarbeid:• arbeid med hender i fuktig miljø merenn 2 timer pr. arbeidsdag, eller• tilsvarende tidsrom med vanntettebeskyttelseshansker, eller• krav om hyppig eller intensiv håndvask(2).Vått arbeid forekommer blant anneti helsevesenet, blant frisører, i byggebransjenfor eksempel blant murere, irenholdsbransjen og i restaurantbransjen.Flere internasjonale studier avulike yrkesgrupper viser at det er sammenhengmellom arbeidsbetingedehudplager og vått arbeid, for eksempeli helsevesenet (3) og blant rengjøringspersonale(3,4,5). En oppfølgingsstudieblant renholdspersonale viser at risikofor utvikling av hudplager er større blantde arbeidstakerne som forblir i yrketenn blant dem som slutter (6). Studienpeker videre på behovet for å se nærmerepå både organisering av arbeidetog på rengjøringsmetoder, for å reduserevått arbeid for den enkelte arbeidstaker.Hyppig håndvaskVed håndvask fjerner vann og såpe dettynne fettlaget fra hudens ytterste lag,også kalt hudbarrieren (1). Dersom hendeneer mye i vann, vil fuktighet, såpe,sjampoer m.m. virke irriterende påhuden og kunne ødelegge hudbarrierensom står i fare for å tørke ut og sprekke10 - Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18Kristin Bondevik.opp. Dette er både smertefullt, og en harikke lenger en beskyttelse mot hudirriterendeog allergifremkallende stoffersom nå kan trenge inn i den ubeskyttedehuden.Hudens pH-verdi ligger vanligvis mellom5 og 6. pH-verdien gjør det vanskeligfor fremmedlegemer å trenge gjennom.En bør velge såper med en pH-verdi sålik hudens som mulig, for å opprettholdeden normale bakteriefloraen som vanligvisfinnes i huden. Slike såper finnesfor eksempel på apoteket. De skummerofte lite, men er likevel gode rengjøringsmidlersamtidig som de er hudvennlige.HåndkremerVått arbeid, hyppig håndvask og brukav håndkrem hører sammen. En ru oguttørret hud som følge av vått arbeid kanutvikle seg til en arbeidsbetinget hudplage(1). En håndkrem har som formål åtilføre fuktighet og beskytte huden. Denskal forsterke hudbarrieren og dermedøke hudens egen motstandskraft, ogden skal midlertidig kunne reparere enskadet hudbarriere inntil hudens reparasjonsmekanismehar trådt i kraft.I internasjonal litteratur kan man sebegreper som ”barrierekrem” og ”kjemiskhanske” (1). En barrierekrem kanfor eksempel defineres som en kremsom påføres hendene før arbeidet for åbeskytte mot skadelige stoffer, samtidigsom den sikrer en fortsatt tilhelingav hudbarrieren. Begge betegnelsenekan imidlertid være misvisende ved ågi inntrykk av at kremene gir en like godbeskyttelse som en fysisk barriere, altsåen intakt hanske, gjør. Ifølge Flyvholmog Jepsen er det høy enighet i fagmiljøetom at det ennå ikke er utviklet en kremsom kan danne en effektiv barriere ogdermed hindre potensielt skadelige stofferå trenge inn i huden (1). I internasjonallitteratur er betegnelsen ”barrierekrem”derfor ofte erstattet med begrepet”beskyttelseskrem”.Håndkremer består av vann og en rekkefett- eller vannoppløselige stoffer somskal etterligne eller erstatte de stoffenesom naturlig finnes i hudens øverste lag.Det finnes mange forskjellige håndkremerpå markedet og ikke alle er like godtmerket med hva de inneholder. I listenover ingredienser skal stoffene det ermest av, nevnes først (7). Enkelte stofferhar en spesielt god tilhelende og beskyttendeeffekt og det kan derfor være bra åvenne seg til å se etter hva håndkremeneinneholder.Generelt bør håndkremer inneholdemye hvit vaselin (petrolatum) og litevann. Videre har håndkremer med ethøyt fettinnhold en beskyttende effektmot vann og såpe.Nedenfor følger noen eksempler påingredienser i håndkremer. Ingrediensenekan forkomme alene eller sammen.Det er ikke nødvendig at alle ingrediensenefinnes i håndkremen men dette ernoe en kan se etter, slik at man i alle fall

Håndkrem er viktig – også for menn!kan velge håndkremer som har noen avdisse ingrediensene:• Petrolatum (hvit vaselin) virker tilhelendeog beskyttende og virker umiddelbartetter påføring. Som en tommelfingerregelkan man anbefale åvelge håndkremer der petrolatum ernevnt blant de første stoffene i listenover ingredienser.• Glycerin, sorbitol og karbamid trekkertil seg og holder på vann fra deunderliggende hudlagene, og hudbarrierenfår dermed tilført fuktighet.• Dimethicone (silikon) virker vannoppløsendeog vannavstøtende ogbeskytter hendene.• Konserveringsmidler, fargestoffereller parfyme har ingen innvirkningpå håndkremens tilhelende ellerbeskyttende effekt. Det anbefales åbruke håndkremer uten parfymestofferog fargestoffer på grunn av fare forallergi. Videre bør håndkremen helstikke være tilsatt konserveringsmidler,eventuelt ha konserveringsmidlermed minst mulig risiko for å fremkalleallergi.Generelle anbefalingerDet danske arbeidsmiljøinstituttet harfølgende anbefalinger om forebyggingav hudproblemer ved vått arbeid (1):• Unngå eller redusér våte og skitnemanuelle arbeidsprosesser• Bruk beskyttelseshansker til slikeoppgaver. Hansker er den eneste formfor beskyttelse som ved riktig brukkan gi en fullstendig barriere motvann og andre irritative påvirkninger• Beskyttelseshanskene skal være hele,rene og tørre innvendig og brukes påren, tørr og velstelt hud• Bruk en stoffhanske, f.eks. en bomullshanske,inni beskyttelseshansken• Bruk håndkrem etter behov i løpet avarbeidsdagen og alltid før du går hjem• Bruk håndkrem før vått og skittentarbeid hvis du ikke bruker beskyttelseshansker• Håndkremen skal inneholde mye hvitvaselin (petrolatum) og lite vann• Ikke bruk ringer, smykker eller armbåndsurunder arbeidet. Mekaniskirritasjon av huden kan være årsak tileller medvirke til at det oppstår håndeksem.Denne type eksem oppstårofte under ringer ved for eksempel atsåperester fester seg• Vask hendene i kjølig vann, skyllsåpen grundig av og tørk hendenegodt i mykt materiale• Hvis hendene ikke er synlig skitne,kan håndvask med fordel erstattesmed alkoholbasert hånddesinfeksjon• Beskyttelseshansker, håndsåper,hudpleiemidler og hånddesinfeksjonsmidlerskal være uten, eller medminst mulig innhold av kjente irriterendeeller allergifremkallende stoffer.Referanser1. Flyvholm MA & Jepsen KF. Dokumentationsrapportom risikofaktorerog forebyggelse af arbejdsbetingedehudlidelser ved vådt arbejde. AMIDokumentation. 2004.2. Bundesministerium für Arbeit undSozialordnung. Gefährdung der Hautdurch Arbeiten im feuchten Milieu(Feuchtarbeit). Technische Regel fürGefahrstoffe. 1996.http://www.hygieneinspektoren-rlp.de/gesetze/trgs531.pdf3. Lammintausta K. Course of hand dermatitisin hospital workers. ContactDermatitis. 1982 a: 8: 327-332.4. Hansen KS. Occupational dermatosisin hospital cleaning women. ContactDermatitis. 1983: 9: 343-351.5. Singgih SI, Lantinga H, Nater JP,Woest TE & Kruyt-Gaspersz JA. Occupationalhand dermatosis in hospitalcleaning personnel. Contact Dermatitis.1986: 14: 14-19.6. Nielsen J. The occurrence and courseof skin symptoms on the handsamong female cleaners. Contact Dermatitis.1996: 34: 284-291.7. Kosmetikkforskriften. FOR 1995-10-26 nr 871: Generell forskrift for produksjon,import og frambud mv avkosmetikk og kroppspleieprodukter.Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18 - 11

Hansker og hanskebruk – i industrien,i helsevesenet og i hjemmet- hva er RIKTIG hanske?Randi Hag , sertifisert yrkeshygieniker / Sivilingeniør, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen HFDet finnes i dag et utall av hansker oghanskemodeller på markedet, fra ”boksehansker”til ”kjemisk hanske” (= ”Keiserensnye klær”?), med ulik tykkelseog stivhet, i ulike farger, og med ulikeegenskaper når det gjelder beskyttelsemot fysiske/mekaniske forhold, kjemiskestoffer og som smittevern. Noen ogenhver kan gå surr i denne ”urskogen”,her trengs det kunnskaper om både kjemikalierog deres egenskaper, forutenom arbeidsoppgaver og hanskematerialersegenskaper og kjemikalieresistensog gjennombruddstid før man kan gjøreet trygt valg.Det er dessverre nokså umulig å gi enkort og brukervennlig fyllestgjørendeinformasjon om råd og anbefalinger forhansker og hanskebruk. En arbeidstagershanskevalg og hanskebruk må oftenesten ”skreddersys” til den enkelte, bl.a.pga. individuelle forskjeller når det gjeldertoleranse og opptak, men også individuelleforskjeller i jobbutførelse og kjemikaliehåndtering.En del overordnete allmenngyldige tipsog anbefalinger forsøkes foreslått her.Den enkelte arbeidstagers valg av hanskertil en spesiell arbeidsoppgave kankun omtales som eksempler på gode evt.dårlige/feile valg av hansker.Både i industri, forskning og helsevesenbrukes det store mengder ulike kjemikalier.Mange av kjemikaliene som er islik bruk, er rene kjemiske stoffer somfor eksempel aceton og isopropanol (=2-propanol). Det finnes mange oversiktligetabeller med mye nyttig informasjonom riktig hanskemateriale til hvert avdisse enkeltkjemikaliene, bl.a. fra forhandlereog produsenter av slike hansker(ref. SKYDDA – Personlig verneutstyr2010-2011).Det finnes også bøker som inneholderslik informasjon. I HANSKEGUIDEN(Mellström m.fl. HANSKEGUIDEN, 2001)er det listet opp anbefalte hanskematerialerfor rundt 600 forskjellige enkeltkjemikalier,der disse er inndelt i stoffgrupper(alkoholer, ketoner, aminer,uorganiske syrer osv.). Det er tatt med16 ulike hanskematerialer/-kvaliteter idenne tabellen, og de mest vanlige erblitt testet på de fleste opplistede kjemikaliene.De 16 aktuelle hanskematerialene/-typene som er på markedet nå, er følgende:Hvilke hansker skal man velge? Her er tre typersom passer for frisører, laget av nitril, vinyl ogpolyetylen.Butyl(gummi), naturgummi (lateks),neopren, nitril, PE (polyetylen), PVA(polyvinylalkohol), PVC (polyvinylklorid;vinyl), Teflon (polytetrafluoretylen),Viton, Saranex, 4H, Barricade (Barrier),CPF 3, Responder, Trellchen HPS, Tychen10 000.Noen av disse typebetegnelsene beskrivermaterialet i hanskene (vinyl, nitril)som gjerne har mange produsenter,mens andre har produkt- og produsentspesifikkenavn som gir liten eller ingeninformasjon om materialkvaliteten (Barricade,4H, Responder).Det er mulig å skaffe noe nyttig informasjonom hansketyper og hanskematerialervia Internet på bl.a. følgende nettadresse:http://www.guide.eu/, men ihovedsak inneholder disse sidene mestinformasjon om arbeidshansker av groveretyper, dvs. typer som skal beskyttemot fysisk / mekanisk påvirkning.Arbeidshansker versus engangshanskerHansker som skal beskytte mot smitteeller kjemikalier er hovedsakelig av typen”engangshansker”. De grove arbeidshanskenesom beskytter mot mekaniskpåvirkning er som regel ikke egnet tilarbeid med kjemikalier, bl.a. fordi dehar sømmer som er utette. Materialet idisse hanskene er som oftest av tekstil,lær el.lign., og dette penetreres av alleflytende kjemikalier de utsettes for. Dissehanskematerialene egner seg derfor baretil ”tørt” og grovt arbeid, der ”fingerspitzgefühl”ikke er nødvendig. Der finnesimidlertid noen få hederlige unntak, foreksempel butylgummi-hansker. Disse er”meget egnet” til bl.a. arbeid med aceton,som ett av de få materialene som faktiskegner seg til det, men de er stive og tykke,og derfor igjen uegnet til ”finarbeid”.Kombinasjon av flere hansketyperDersom en arbeidstager trenger bådemekanisk og kjemisk beskyttelse tilsamme arbeid, som for eksempel vedbearbeiding og skjæring i metaller derskjærevæske med mange kjemiske komponenterbenyttes, foruten at det finnesfinrevet metallspon i nærområdet, utfordreskreativiteten, og kombinasjoner avflere hansketyper må gjerne benyttesutenpå hverandre samtidig. Det finnesikke noe fasitsvar på hvilke hanskematerialersom er minst uegnet! En kombinasjonav 4H-hanske, som er stiv oghar dårlig passform, sammen med entettsittende hanske av nitril- eller latekstype,har vært anbefalt og brukt til finarbeidpå oljeplattformer i Nordsjøen. Dentynne ytterhansken må kanskje skiftesofte, men de er som regel svært billige ianskaffelse. Løsningen har blitt anbefalttil mange arbeidstagere siden den blelansert tidlig på 90-tallet.AcetonEn spesiell utfordring gjelder arbeid medaceton, et kortkjedet keton som brukessom løsemiddel i svært mange sammenhengerpga. sine fettløsende egenskaper.Aceton brukes rent bl.a. i plastbåtindustrien,til vask av redskap som har værtbenyttet til pålegging eller sprøyting avGUP (glassfiberarmert umettet polyester).Hanskekledde hender blir ofte stukketned i aceton-badet når utstyret skaltas ut. Husholdningsgummihansker somvanligvis er laget av naturgummi / latekser da ikke rette typen å bruke. Disse erimidlertid lett å få tak i og rimelige i innkjøp,men de gir ikke nødvendig beskyttelse.Butylgummihansker eller hanskerav typene 4H eller Barrier/barricade villekunne gi god nok beskyttelse her. Acetoninngår også svært ofte som komponenti løsemiddelholdige produkter både iindustrien og i forskning, og det finnesingen type engangshansker som girgod nok beskyttelse mot slike kjemiskeblandinger. I slike situasjoner må mankanskje ty til andre hjelpemidler som foreksempel ”pølseklyper” eller ”hullsleiver”til å hente opp gjenstandene.Smittevern og spritvasking - tørkingInnenfor helsevesenet er vask av hendermed desinfeksjonssprit et svært12 - Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18

viktig hygienetiltak, og det finnes klarerutiner for dette. Til alle tider har hanskerav lateks blitt benyttet i alle delerav helse¬vesenet, fra kirurger til kjøkken-og renholdspersonale. Lateks haren unik beskyttelsesevne i denne sammenheng,men kjemikaliebestandighetentil lateks er svært dårlig. Etterden store ”lateks-boomen” på slutten av90-tallet, ble latekshansker fjernet fra defleste arbeidsoppgavene i helsevesenet,og erstattet med hansker av PVC ellernitril. Kirurgene fikk likevel i stor gradbeholde sine nå pudderfrie sterile latekshansker,pga. materialets uovertrufnesmitte¬vern¬egenskaper. Kirurgene måogså benytte desinfeksjonssprit ettersvært strenge prosedyrer før hanskenetaes på. Desinfeksjonsspriten inneholder70% etanol, og dersom den ikke fårtørke helt, vil gjenværende sprit på hudenfølge med inn i operasjonshanskene, ogha en negativ påvirkning på huden medmulig uttørking og oppsprekking somfølge.Er husholdningshansker brukbare?Er disse hanskene egnet til arbeid i industrider sterke kjemikalier eller løsemidlerer i bruk, og arbeidstagerne kommer idaglig hudkontakt med disse kjemikaliene?”Nei, skaff hansker av den typen somer oppgitt i HMS-databladet / Sikkerhetsdatabladet”,er mitt svar på det spørsmålet.Da er man på den sikre siden, fori HMS-databladet skal hanskematerialetfor hvert enkelt produkt være spesifisert.Det er ikke å anbefale å eksperimentereseg frem til dette, til det er risikoen forkjemikaliegjennomtrengning for stor.På Arbeidstilsynets hjemmesider omHansker ved håndtering av kjemikalierkan man lese følgende:Velg riktig hanskeVernehansker mot kjemikalier finnes iulike utgaver, og er laget av en rekke forskjelligematerialer. De ulike materialenehar varierende evne til motstå forskjelligestoffer. Derfor er det viktig å velge hanskerav rett materiale, slik at kjemikaliene ikketrenger igjennom hansken. En dårlig hanskekan faktisk være verre enn å ikke brukehansker.Sikkerhetsdatabladet skal inneholde opplysningerom riktig hanskemateriale fordet aktuelle kjemikaliet. I mange tilfellervil også etiketten inneholde slike opplysninger.For øvrig ansees ”husholdningshansker”å være god nok beskyttelse ved de flestearbeidsoppgaver i hjemmet, arbeid somofte innebærer bruk av vann, både vedmatlaging og vask.Ved mer tekniske arbeidsoppgaverhjemme, som for eksempel med malingog bruk av white spirit eller oljeholdigeprodukter, vil husholdningshansker ikkeha varig god beskyttelse, dvs. dersomman arbeider med slike oppgaver i noentid. Ved kortvarig kontakt kan nytteverdienlikevel være stor, fordi hanskenevil redusere behovet for vask etter endtarbeid.HMS-databladEt sikkerhetsdatablad (HMS-datablad,produktdatablad) skal inneholde 16punkter med informasjon om det kjemiskeproduktet man skal håndtere.Denne informasjonen skal etter gjennomlesinggjøre arbeidstageren i stand tilå arbeide sikkert ved håndtering av kjemikaliet.Under pkt. 8 (”Eksponeringskontrollog personlig verneutstyr”) skalhåndvern eller hudbeskyttelse være spesifisert.Dette er produsentens ansvar,men arbeidsgiver og hans allierte (HMSogBHT-personell) bør ha noe kunnskapom slike kjemikalier, slik at de grovt settkan kontrollere at denne informasjonener logisk og mest mulig korrekt.Er det nødvendig med beskyttelseshanskerpå supermarkedet og ved spebarnsstell?Svaret er vel helst ”tja”, ettersom det neppeer noen direkte helsefarlige bestanddeleri noen av disse sammenhengene. Imidlertidmedfører begge arbeidssituasjonermye vask av hendene, spesielt i en ferskvarediskder nye kunder som skal ha flereforskjellige varer betjenes hele tiden. Forå unngå kontaminering mellom de ulikevarene, er det strenge krav til håndvaskog hygiene, men ettersom hyppig vannkontaktog vask også er en stor påkjenningog derfor svært uheldig for huden, erenkle engangshansker av vinyl eller nitriltil stor nytte. Her er selvsagt også hyppigehanskeskift nødvendig.Kjemikalierester i hanskematerialetNår beskyttelseshansker av plastmaterialerproduseres, kan hanskematerialetofte inneholde rester av produksjonskjemikaliene,evt. myknere (ftalater) når detaes i bruk. Disse restkjemikaliene harvært viet liten oppmerksomhet, ettersomde ”ikke inngikk i det ferdige produktet”,eller mengdene var så små at de var lavereenn grense for å bli oppgitt.En del slike kjemikalierester har vist segå være uheldige og plagsomme for endel brukere, og sågar ført til allergiskereaksjoner hos noen. Dette fenomeneter dessverre svært uforutsigbart og tilnærmetumulig å forebygge, men ikkedesto mindre er det svært plagsomt forde få som opplever dette. Alternativettil de aktuelle hanskene er ofte ikke lettå finne hvis de i det hele tatt eksisterer.I slike tilfeller må arbeidstager kanskjevurdere endret arbeid, hvilket ikke er lettfor høyt kvalifisert spesialpersonell innevisse yrker.Bruk av feil hanskematerialeÅ benytte feil hanskemateriale ved håndteringav kjemikalier vil kunne medføre”falsk trygghet”, dvs. arbeidstageren trorhan er beskyttet og er kanskje mer uforsiktigeller søler mer enn om han ikkebrukte hudbeskyttelse.På Arbeidstilsynets nettsider om valg avhansker, er følgende punktliste å finne:Vedlikehold og kontroll av hanskene– Det er viktig med renhold og kontrollav hanskene. Over tid vil kjemikalienetrenge igjennom hansken. Hansker somhar gått i stykker eller hvor kjemikalieneer i ferd med å trenge igjennom, må skiftesut.– Kontrollér at hanskene du kjøper erberegnet til formålet.– Sjekk at hanskene er tette.– Sjekk at kjemikaliene ikke er i ferd med åtrenge igjennom hansken.– Vask hendene nøye før du tar på hanskeneog etter at arbeidet er ferdig.– Rengjør hanskene utvendig før du tardem av. Da unngår du den vanlige feilenå ta på en skitten hanske med bare hender.– Vask hanskene grundig innvendig ogutvendig etter endt arbeidsdag.– Det er viktig at hansken er tørr innvendignår du tar den på. Fuktig hud taropp stoffer raskere enn tørr hud.– Ha alltid minst et par ekstra hanskerliggende i tilfelle du oppdager hull ellerhanskene ikke blir tilstrekkelig rene.AnnetEttersom veldig mange av de kjemikaliervi omgir oss med og håndterer både påarbeidsplassen og hjemme i dag kan hasvært negative og hudskadelige effekterpå lengre sikt, er det viktig å forebyggedette og derfor beskytte seg før skadener oppstått. Det ligger imidlertid mangeutfordringer i dette i mange år fremoverenda. En av disse heter ”bevisstgjøring”,og gjelder på alle plan, dvs. både hosarbeidstager og hos arbeidsgiver og hansallierte.Veldig mange bedrifter i Norgeer i dag pålagt å ha en godkjentbedrifts¬helsetjeneste (BHT). BHTpersoneller igjen forpliktet til å ha nokkompetanse på bl.a. kjemikalier og sikkerhåndtering av dem for å bli godkjent.Disse er ment å være en ressurs som deulike bedriftene skal kunne benytte segav, også når det gjelder spørsmål omhanskematerialer i ”produksjonen”. Enekstra stor utfordring blir det for arbeidsgiverog BHT i fellesskap å plukke ut eneller et fåtall av hansketyper som skalbrukes innen samme bedrift. Effekten avå ha kun én hansketype til alle, vil væresvært negativ dersom hanskematerialetsom blir valgt kun er godt nok til rundthalvparten av kjemikaliene som håndteresi bedriften. Da er løsningen heller en”for god” hanske til alle. Da kommer detofte opp spørsmål om kostnader, og detkan dessverre ødelegge argumentasjonenfor og viktigheten av å ha den ”bestehansketypen”.Relevante internettlenkerwww.arbeidstilsynet.no/resultat.html?q=Hansker+ved+h%E5ndtering+av+kjemikalierwww.guide.eu/no/www.guide.eu/files/pdf/kemikalieskyddstabell_Guide_2008_C.pdfRamazzini nr. 3. 2011. Årgang 18 - 13

Eksponeringsanamnese for identifiseringav arbeidsrelaterte sykdommerSverre Langård, Marija Rokic og Per Søstrand, Miljø- og yrkesmedisin, Oslo Universitetssykehus, 0424 OsloEnkelte norske kollegaer var allerede i1930-årene langt fremme med å identifiseresykdommer utløst av eksponeringi arbeid (1), også andre lidelser ennsilikose (2). Det var neppe mange kollegaersom hadde gjennomgått opplæringi – eller selv hadde lært seg – kunsten åidentifisere årsaker til arbeidsrelatertesykdommer gjennom en grundig eksponeringsanamnese.Selv om kollegaerved de yrkesmedisinske avdelingenei Sverige fra midten av 1960-årene varkommet et stykke på vei med å utviklemetoder for systematisk kartlegging avtidligere eksponering ved mistanke omarbeidsrelatert sykdom, ble slik systematiskanamnese utviklet i Norge vedden yrkesmedisinske avdelingen vedTelemark sentralsjukehus fra den avdelingenble etablert i 1977. Metodene blealdri publisert – bortsett fra kortfattet i1994 (3), men ble distribuert til de nyeavdelingene som etter hvert ble etablerti Trondheim, Tromsø, Bergen og Oslo.Eksponeringsanamnese – en forutsetningfor å identifisere arbeidsrelatert sykdoma. Identifisering gjennom eksponeringsanamneseEttersom de fleste arbeidsrelaterte sykdomstilfelleneer identiske med ikkearbeidsrelaterte tilfelle med sammediagnose, har spesialisten behov for enfintfølende metode som kan gi støtte tilå identifisere arbeidsrelaterte sykdommer.Oss bekjent finnes det ikke et meregnet hjelpemiddel for dette enn engrundig eksponeringsanamnese. Selvmed en slik anamnese kan en fortsattikke med sikkerhet skille arbeidsrelatertefra andre tilfelle, men metodengir et egnet grunnlag for å identifiseremulige og/eller sannsynlige årsaker tilen gitt sykdom.I arbeids- og eksponeringsanamnesenidentifiserer og (semi)kvantifiserer en:a. Alle arbeidsforhold med tidsrammesom en pasient har hatt gjennom helearbeidslivet.b. Alle eksponeringsfaktorer vedkommendehar vært utsatt for som erkjent fra faglitteraturen å kunne økerisikoen for sykdommen, samt varighetog intensitet av eksponeringenfor hver enkelt antatt betydningsfulleksponeringsfaktor gjennom allearbeidsforhold.c. Alle ikke arbeidsrelaterte eksponeringsfaktorergjennom hele livsløpet,som kan ha bidratt til elevert risiko forden aktuelle og andre sykdommer;personlige vaner, eksponering fra detytre miljøet og fra hjemmemiljøet;eksponering for andres tobakksrøykhjemme og under arbeid, eksponeringfor radon døtre i hjem og i arbeid;dette gjelder særlig for luftveiskreft.d. Potensielt helseskadelig eksponeringgjennom placenta før skadelidtesfødsel.Gjennom et systematisk intervju kanpasienten som oftest gi egnet informasjonom tidligere arbeidsforhold ogeksponering, men det kan være problemmed presisjon. Som støtte for nøyaktigheti tidsangivelser for ulike arbeidsforhold,kan f.eks. NAV sørge for å sendemed kopi av håndskrevne oversikterover arbeidsforhold fra 1950-, 60-, 70- og80-årene og kopi av f.eks. tidligere sjømennsfartsbok. Som støtte til at legenskal ha et nøytralt forhold til pasienten,er det tjenlig at henvisende lege/instanssørger for tverrsnittsinformasjon omtidligere røyking og alkoholvaner – fraungdomsårene og utover – f.eks. fra tidligejournaler ved sykehus, hos primærlegeog i bedriftshelsetjeneste.Grundig kjennskap til den/de arbeidsplassenepasienten har arbeidet ved, ogtil de ulike arbeidsprosessene, er til storhjelp ved opptak av eksponeringsanamneseog kan bidra til å øke presisjonenpå opplysningene. Det er nødvendig åha kunnskap både om endringer av produksjonsprosessenog endringer i f.eks.type prosesser og metoder for maling,dreiing, rulling av glassfiber, sliping ogsveising. Gitt at arbeidsforholdene harvært om lag like, vil eksponering vedutførelse av slike felles arbeidsprosesserha en tendens til å være tilnærmet likeved de fleste virksomhetene der prosesseneutføres. Derfor er det av vesentligbetydning å besøke og kjenne mangetypiske arbeidsplasser og prosesser hvoreksponeringen kan ha vært høy.b. Tilleggskilder med informasjon omeksponeringSelv om pasienten kan gi egnede opplysningerom tidligere eksponering,kan det være krevende å få tilstrekkeligpresis informasjon til å gi et klart bildeav intensiteten av eksponeringen underulike arbeidsforhold gjennom alle faserav pasientens arbeidsliv,særlig for arbeidsforhold tilbake i tid.Selv ved gode opplysninger om tidligereeksponering fra pasienten og henvisendelege/instans, er det nesten alltidå supplere eksponeringsanamnesen fraandre kilder som måtte være tilgjengelig:Andre kilder til informasjon om eksponering:a. Tidligere yrkeshygieniske målingerved pasientens arbeidsplasser - fortrinnsvisfra tidsrommene da pasientenarbeidet der;b. eksponeringsanamneser fra pasienteren har undersøkt tidligere fra densamme eller tilsvarende arbeidsplasser- med eksponering i tilsvarendetidsrom som pasienten;c. målinger tilgjengelig fra tilsvarendearbeidsplasser eller arbeidsoperasjonerom lag i det samme tidsrommet;d. måledata i andre land fra tilsvarendearbeidsplasser, publisert i faglitteraturen;e. opplysninger fra databaser for tidligereeksponeringsmålinger somNorge og noen andre land har; ogf. opplysninger fra bøker, bl.a. fra Tysklandmed historiske måledata og/eller bedømmelse av grad av eksponeringover tid (4).Ved hjelp av disse og eventuelle andrekilder til eksponeringsinformasjon,kommer en ofte nærmere en riktigbedømmelse av eksponeringsgrad ennnår en kun har opplysninger fra pasienten.Dette tilleggsarbeidet er nødvendigfor å kunne sammenholde pasientenseksponering gjennom mange arbeidsårmed dose-responsdata fra publisertevitenskapelige artikler vedrørende tilsvarendeårsakssammenhenger i tilknytningtil sykdommen pasienten har.c. UtviklingstidDet er mange epidemiologiske studiersom viser at forskjellige arbeidsrelatertesykdommer først opptrer etter ganskemange års eksponering, samt mange åretter første eksponering; det siste kallesgjerne ”latenstid”. Uttrykket er neppebiologisk riktig, for biologiske prosessersom leder frem til en sykdom pågårgjerne gjennom deler av denne tiden,slik at sykdommen ikke er ”latent” itidsrommet. Utviklingstid er derfor et14 - Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18

foretrukket uttrykk. Den/de studiene enidentifiserer som relevant(e) for pasientenseksponering og sykdom, kan ha tatthøyde for utviklingstid for sykdommen,eller kan ha presentert dataene slik at enselv kan forholde seg til utviklingstid ibruken av dataene.Arbeidsrelatert kreft har typisk en langutviklingstid fra første eksponering tilpåvisning av sykdommen (5). Jo grundigereeksponeringsanamnesen er, destolenger blir den observerte utviklingstiden.Mesoteliom er en av kreftformenemed lengst latenstid (6) og den er gjernelengre ved lavgradig enn ved høygradigeksponering for asbest. Det er som oftestlavgradig eksponering tidlig i arbeidskarierensom er vanskeligst å identifisere.Derfor gir en ufullstendig anamnese forde tidlige arbeidsforholdene ofte en forkort observert utviklingstid. Lungekrefthar nesten alltid en utviklingstid på merenn 25 år, men ved meget sterk eksponeringog/eller høy potens for det kreftfremkallendeagens, forekommer detutviklingstider på 15 år eller mindre (7).En konsekvens av utviklingstiden forsykdom – særlig for kreft – er at eksponeringtidlig i livet nesten uten unntakbidrar mer til elevert risiko enn hva tilsvarendeeksponering senere bidrarmed. Dette må tas høyde for ved utredningav enkeltpasienter når en bedømmerom det kan være sammenheng mellomeksponering og utvikling av kreft.Dette understreker også behovet for presiseksponeringsanamnese for de tidligefasene av arbeidskarrieren og bekrefterbehovet for kunnskap om eksponeringsforholdi norsk arbeidsliv for 25-60 årsiden.Differensiering mellom arbeidsrelatert ogikke arbeidsrelatert sykdomFor leger som utreder sykdomstilfellesom mulig arbeidsrelatert, og som byggerpå faglitteratur, er graden – ellerandelen – av de samlede sykdomsårsakene,som réelt kan knyttes til eksponeringi arbeid (workrelatedness), essensiellfor å kunne vurdere sammenhengmellom eksponering og sykdom. Legenhar kun én oppgave i utredningen; åavklare hvor stor del av sykdomsårsakensom kan tilskrives hver enkelt eksponeringsfaktor.Forutsetningen for at legenskal kunne bedømme bidragene fraulike årsaker til et sykdomstilfelle, erat hun/han identifiserer alle de vesentligeeksponeringsfaktorene som kan habidratt til sykdomstilfellet, óg dessutendanner seg et bilde av eventuell genetiskpredisposisjon. Utfordringen for legener først å identifisere og (semi)kvantifisereralle vesentlige bidragende eksponeringsfaktoreri tidsvinduer gjennomhele livet, dernest kvantifisere dosenfor hver enkelt faktor i disse tidsvinduene.Disse eksponeringsopplysningenegjør legen i stand til å sammenholdepasientens samlede dose(r) med korresponderendedose(r) i faglitteraturen– fortrinnsvis hentet fra robuste, veldesignedeog systematisk gjennomførteepidemiologiske studier som omhandlerde samme eksponeringsfaktoreneog den samme sykdommen. Gjennomdette får legen det best mulige estimatav hvilket risikonivå for å få sykdommenpasienten hadde opparbeidet forut forsykdomsopptreden.Vi mener at forhåndsrisiko for sykdommen,knyttet til hver enkelt eksponeringsfaktor,er etegnet surrogat for årsaksbidrag til sykdom,og at dette gir et egnet grunnlagsom basis for fordeling av årsaksbidrag.På det samme grunnlaget kan en overforoppdragsgiver avgi et risikobasert estimatav hvor mye henholdsvis arbeidsrelatertog ikke arbeidsrelaterteksponering har bidratt med som årsaktil sykdommen. Oppdragsgivere (NAV,forsikringsselskap, retten, henvisendelege og eventuelle andre) vil da kunnevurdere estimatet fra den sakkyndigeopp mot sitt regelverk og bedømmehvorvidt pasientens forhåndsrisikoimøtekommer gjeldende regler for kompensasjon/ménerstatning.Tilfelle av arbeidsrelatert kreft forbliruidentifisertArbeidsrelatert kreft ble først rapporterti Norge i 1950 (8). Frem til 1970-åreneble kun få slike tilfelle identifisert. Fraslutten av 1970-årene og frem til i daghar antallet årlige rapporterte tilfellearbeidsrelatert kreft økt betydelig og fåandre land – hvis noen – identifisererflere - sett i forhold til folketallet. Enmeget grundig eksponeringsanamneseer en forutsetning for å kunne identifiserearbeidsrelatert kreft. Ufullstendigearbeids- og eksponeringsanamneserfører til at et stort antall tilfelle arbeidsbetingetkreft ikke identifiseres.Eksempelvis var det i en tidlig rapportom tre tilfelle av mesoteliom, to kvinnerog en 71 år gammel mann som haddevært snekker, ingen henvisning til evt.eksponering for asbest (9), noe som hellerikke kunne ventes, fordi dette vardet samme året som denne årsakssammenhengenble avdekket (6). Et anneteksempel er Solheim et al (10) som publiserteen serie på 19 mesoteliomtilfelleog fant at kun tre ”med sikkerhet” ogni hadde ”sannsynligvis eller muligensvært eksponert” for asbest. Forfatternekonkluderte med at ”materialet gir såledesikke positiv støtte til teorien om asbestsom mesoteliom-induserende agens”. Enmå anta at en systematisk arbeids- ogeksponeringsanamnese for alle dissetilfellene ville ha påvist eksponering forasbest i større grad enn forfatterne fant.Forfatterne hadde da trolig trukket enannen konklusjon om årsakssammenheng.Bedømmelse av kausalitetFor de ganske få karakteristiske arbeidsbetingedesykdommene, er identifiseringav årsak enkel, f.eks. silikose – derdiagnosen kan stilles med stor grad avsikkerhet av erfarne røntgenologer påbasis av analyse av røntgen eller HRCTbilder.En annen karakteristisk sykdomer pleuralt og peritonealt mesoteliom,en ”signalkreft” for eksponering forasbest. Hovedårsaken til utvikling avmesoteliom, uansett lokalisasjon, ernesten alltid eksponering for asbest (6).En grundig eksponeringsanamnese erimidlertid en forutsetning for å få fremen klar sammenheng. Ved fullstendiganamnese er det publikasjoner somviser at opptil 100 % av henviste tilfelleav mesoteliom tidligere har vært eksponertfor asbest. Studier med mindregrundige eksponeringsopplysninger påindividnivå, avdekker gjerne – feilaktig– at en lavere andel av tilfellene kanknyttes til asbesteksponering.Fagbasert bedømmelse av graden avsammenheng mellom eksponering ogsykdom er mye mer komplisert for dealler fleste arbeidsrelaterte sykdommeneenn for de nevnte karakteristiske”signalsykdommene”. Vanskelighetsgradenøker dessuten med avtagendegrad av tilskrivbarhet til arbeidseksponering:Ved en tilskrivbarhet på 20-30% eller høyere, er det av og til ganskeenkelt å komme frem til en konklusjonom årsakssammenheng – også ved samvirkingmellom to eksponeringsfaktorer.Ved tilskrivbarhet på 10-15 % ellermindre, kan det fortsatt være lett å identifiserebidragende eksponeringsfaktorer,men i disse tilfellene er det nestenalltid konkurrerende, ikke arbeidsrelatertehovedårsaker til sykdom, og detkan være vanskelig å (semi)kvantifiseresykdomsrisiko knyttet til hver avde bidragende eksponeringsfaktorenei arbeid og fra miljøet for øvrig. I dissetilfellene stilles det svært høye krav tileksponeringsanamnesen.Vi anser det å være av vesentlig betydningat en lege, som gir sakkyndige rådtil kollegaer, NAV, forsikringsselskapeller retten, ikke skjeler til hvilke sykdommersom de ulike lover og forskriftertilsier at kan godkjennes. Sakkyndigesoppgave er å forsøke å fremstille etså sant bilde av alle sykdommens årsakersom mulig, uavhengig av om sykdommenetter lover og forskrifter kangodkjennes som yrkessykdom. En slikarbeidsmåte vil på sikt bidra til bevisstgjøringog forebygging.KommentarerDet kan synes unødig å repetere behovetfor nøyaktige eksponeringsanamneseretter at vi i om lag fire dekader har arbei-Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18 - 15

det med disse problemstillingene. Gjennom arbeid med ”secondopinion” saker i mange år, har vi imidlertid erfart at eksponeringsanamnesenofte er ufullstendig, og det kan resultere i ateksponeringsopplysningene ikke gir grunnlag for å bedømmesammenhenger mellom eksponering og sykdom.Når en pasient har en kronisk, ikke livstruende lidelse, kan en i defleste tilfelle innhente supplerende opplysninger ved ny konsultasjon.Første gangs anamnese bør imidlertid være så grundig at nykonsultasjon ikke er nødvendig. For pasienter med en livstruendelidelse er første gangs konsultasjon ofte den eneste mulighetenen har til å skaffe fyllestgjørende opplysninger fra ham/henne.Mangelfulle og upresise opplysninger om relevant eksponering iden første konsultasjonen, er da vanskelig å rette opp igjen senereettersom pasienten ikke kan bidra med flere opplysninger. Ogsåved second opinion er en da avskåret fra å gi faglig velfundert rådtil oppdragsgiver.Ved uttalelser til NAV, forsikringsselskap eller rettsapparatet,er det nødvendig å informere pasienten ved undersøkelsen omat legen i denne sammenhengen skal være nøytral. Sakkyndigoppgaveninnebærer at en verken skal være pasientens eller forsikringsgivers”venn”, men alltid lar faglitteraturen være talerør,m.a.o. at en i enhver sammenheng, så langt det er mulig, lar relevantevidens i faglitteratur være styrende for bedømmelser av ihvilken grad de ulike identifiserte eksponeringsfaktorene harbidratt til sykdommen. Når en f.eks. fra NAV anmodes om å ta stillingtil årsakssammenheng, bør en kun fremstille de faglige premissenefor svarene. I denne sammenhengen er det nødvendig åklargjøre graden av evidens; altså angi presist når vi gjør en rentfaglig bedømmelse- og når gjør vi i mangel av evidens en anvenderskjønn. Går en lenger enn å fremstille det faglige grunnlaget,øker faren for å gå inn i forvalterens rolle. Denne rollen må utrederen– den sakkyndige – ikke gå inn i. Det er andre enn legen somskal ta stilling til om det faglige grunnlaget som legen har framskaffeti sin uttalelse, tilfredsstiller beslutningsgrunnlaget somlovverket krever for godkjenning som yrkessykdom. Når en harskaffet tilnærmet fullstendige opplysninger om eksponering foralle potensielle årsaksfaktorer, blir svarene på spørsmål fra oppdragsgivergjerne opplagte, men det eksisterer ingen absoluttemål på hva som er tilstrekkelig eksponering til å gi en gitt sykdom.Vi har ikke funnet noen publikasjoner som gir svar på hva som ertilstrekkelig eksponering for å få en gitt sykdom. Faglitteraturengir imidlertid ofte svar på hva risikoen for sykdom er ved en gitteksponering.Referanser1. Evang K. Silicosis pulmonum i Norge. Tidsskr N Lægeforen1937;22:1174-86.2. Natvig H. Sinkfeber i Messingindustrien. Nord Hyg Tidsskr1936;17:223-374.3. Langård S. Prevention of lung cancer through the use of knowledgeon asbestos and other work-related causes – Norwegian experience.Scand J Work Environ Health 1994;20 special issue;100-7.4. Faserjahre. Haubtverband der gewerblichen Berufsgenossenschaften.1/94. 157 s.5. Selikoff IJ, Lee DHK. Asbestos and disease. Academic Press, New York1978:241-306.6. Wagner JC, Slegg CA, Marchand P. Diffuse pleural mesotheliomaand asbestos exposure in the North Western Capek Province. Br J IndMed 1960;17:260-271.7. Langård S, Vigander T. Occurrence of cancer in workers producingchromium pigments. Br J Ind Med 1983;40:71-4.8. Løken Aa C. Lungecarcinom hos nikkelarbeidere. T Norsk Lægeforen1950;70:376-8.9. Andersen N, Berg K, Noer GH. Mesothelioma of the pleura. Acta TubScand 1960;39;320-30.10. Solheim ØP, Mathisen Ø. Mesoteliom og asbest. Nord Med 1970;51:53-9.BokanmeldelseDag S. Thelle: Innføring i epidemiologi.4. opplag 2009. Cappelen Akademisk Forlag.167 sider. ISBN 978-82-456-0047-6Anmeldt av Petter Kristensen, STAMIpkr@stami.noTittelen på denne boken er dekkende. Dette er eninnføring og innføringen er enkel. Boken er ettermin mening innrettet på leseren og brukeren avepidemiologiske studier og ikke på de som skalgjennomføre slike studier.Enkelhet er en av bokens sterke sider. Begrepene ogessensen i epidemiologisk metode blir fremstilt påen måte som kan forstås av dem som ikke har værtinnom faget tidligere. Den pedagogiske verdienøker ved at kapitlene ender opp i kontrollspørsmålfor selvevaluering (med fasit i slutten).En annen bra side ved denne boken er spesiellvektlegging av begreper og elementer i epidemiologiensom kan være vanskelige for mange ikkeepidemiologer.Et eksempel: For epidemiologen ernevnerdata nødvendig for å kunne beregne sykdomsforekomsti en befolkning. Dette er et poengsom kanskje klinikeren ikke verdsetter like mye –de som ikke er pasienter er kanskje en grå masseuten spesiell interesse. Behovet for nevnerdata tasopp grundig og med et illustrativt eksempel. For åforebygge hanggliderulykker som ble stadig vanligerepå 1970-tallet undersøkte en gruppe kirurger iInnsbruck karakteristika ved ulykkene de behandlet.Dette ga dem grunnlag for anbefalingen om åunngå hanggliding i den farligste tiden mellomklokken 11 og 15 (s. 24).Dette og andre eksempler gjør boken morsom ålese. Flere av eksemplene henter Thelle fra egenforskning på det samfunnsmedisinske området,noe som bidrar til å gi teksten et personlig anstrøk.Det er ikke alt ved denne boken som er like bra. Denstørste svakheten er nok at den begynner å bli gammel.Den kom ut første gang i 1998, og er nå tryktopp i nytt uendret opplag. En ting er at eksempleneer gamle. Det er verre at boken mangler oppdatertereferanser. Det henvises for eksempel til den førsteutgaven fra 1986 av en standard lærebok somRothmans ”Modern Epidemiology”, mens den komi en tredje utgave i 2008 med omfattende revisjoner.Passer boken for arbeidsmedisineren? Boken haret kort kapittel om miljømedisin men omtaler ikkearbeidsmedisinske problemstillinger spesielt.Dette betyr etter min mening ikke så mye for atden interesserte arbeidsmedisineren skal kunne fåen basal innføring i epidemiologi. Den som ønskerspesiell innføring i yrkesepidemiologi i norskelærebøker kan finne dette i for eksempel Laake ogmedarbeideres ”Epidemiologiske og kliniske forskningsmetoder”fra 2007 og Mæland og medarbeideres”Sosial epidemiologi” fra 2009. Begge dissebøkene er imidlertid langt mer omfattende.Boken er morsom og lett å lese og kan anbefales tilarbeidsmedisinere som har interesse av epidemiologiskmetode. Men jeg håper at forlag og forfattervurderer å investere i en revidert ny utgave og ikkebare opptrykk av den gamle i neste runde.16 - Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18

ForeningsnyttRedaksjonen samler informasjon fra foreningen under overskriften ”Foreningsnytt”. Her vil du finne referater fra styremøtene ogannen informasjon fra Norsk arbeidsmedisinsk forening. Referatene vil være noe forkortet, av plasshensyn i bladet. For fullstendigereferater, henvises til foreningens nettsider (http://www.legeforeningen.no/).Protokoll fra 122. ordinære styremøte i Norskarbeidsmedisinsk forening og Norsk foreningfor arbeidsmedisin tirsdag 4. juni 2011Evaluering av vårkonferansen 2011. Vårkonferansen 2012.I tilknytning til vårkonferansen ble det arrangert et kurs spesieltfor bedriftshelsepersonell som arbeider i olje- og gassindustrien.Trond Skaflestad, som var med å arrangere kurset,rapporterte at evalueringene var svært gode, men det komogså forslag til forbedringer. Skaflestad arbeider med videreutviklingav kurset.Marit Skogstad oppsummerte vårkonferansen. Evalueringeneviste at temaene passet godt for deltakerne med en godbalanse mellom institusjon og bedriftshelsetjenesten. Styrenemente at vårkonferansen hadde funnet en god form somvil danne grunnlag også for framtidige vårkonferanser. Nykomité for vårkonferansen velges på neste møte.Det var enighet om å forsøke å legge fremtidige generalforsamlingertil Oslo-området, fortrinnsvis Soria Moria.Kurs i akuttmedisin for arbeidsmedisinere.Marit Skogstad og Agneta Iversen utarbeider forslag til innholdtil kurs i akuttmedisin for bedriftshelsetjenesten til nestemøte.Erfaringer fra LandsstyremøteStyrene var fornøyd med presidentvalget, og den nye presidentenhadde utfordret Namf/Nfam til å foreslå én sak de vilprioritere i neste periode. Hvilken sak som skal prioriteres tasopp på neste møte.Veileder for sykmeldereKristian Vetlesen har vært medlem av gruppen som arbeidermed utviklingen av en ”Veileder for sykemeldere”. Veiledningener nå ferdig, men vil bearbeides videre i elektronisk form.Vetlesen kunne opplyse at BHTs rolle vil bli mer formalisert iden nye veilederen.RekrutteringTor Erik Danielsen kunne opplyse at det er få stillinger utlystfor arbeidsmedisinere. Styret er bekymret for at rollen sombedriftslege etter hvert kan bli mindre interessant. Det kantyde på at de arbeidsmedisinske oppgavene begrenses til kontrollerog annet arbeid på legekontoret og mindre arbeid utepå arbeidsplassene. Styret mente at det er helt nødvendig atbedriftslegerollen oppfattes som attraktiv for å kunne rekruttereleger til faget. Styret vil vurdere om det skal gjennomføreen questback-undersøkelse for å kartlegge arbeidsforholdeneblant medlemmene.Undervisning i arbeidsmedisin ved de medisinske fakulteter iNorge.Styret sendte 18. januar 2011 en henvendelse til Legeforeningenvedrørende undervisning i arbeidsmedisin ved de medisinskefakultetene i Norge. Det forelå svar fra Legeforeningenvedlagt uttalelse fra de fire fakultetene. Tor Erik Danielsenoppsummerte svarene fra fakultetene og utarbeider et brevmed en oversikt over undervisningstilbudet ved de ulikefakultetene. Brevet sendes fakultetene med en anbefaling omat de fakultetene som har mer begrensete undervisningstilbudhar ambisjoner om å komme opp på nivå med Bergen ogTrondheim.Styret diskuterte også mulighetene for å få Legeforeningen ogarbeidslivets parter med i et forsøk på å styrke den arbeidsmedisinskeundervisningen ved universitetene.BHT for helsesektorenLegeforeningen er opptatt av arbeidsmiljøet i helsesektoren oghar nylig publisert en veileder til hjelp i dette arbeidet. Styretvurderer å samle leger som arbeider i bedriftshelsetjenesten ihelsesektoren for å diskutere hvordan utvikle gode bht-tilbudfor helsesektoren.Protokoll fra 123. ordinære styremøte i Norskarbeidsmedisinsk forening og Norsk foreningfor arbeidsmedisin tirsdag 23. august 2011Valg av komité for vårkonferansen 2012Vårkonferansen 2012 arrangeres i dagene 9. – 11.5. i Son.Som arrangementskomite ble valgt Tore Tynes, Tone Eriksenog Jarand Hindenes.Forslag til prioritert sak på landsmøtet 2012På siste landsstyremøte hadde den nye presidenten utfordretNamf/Nfam til å foreslå èn sak de ønsket å prioritere i nesteperiode. Styret diskuterte flere aktuelle temaer:• Arbeidsmedisinerens rolle i sykefraværsarbeidet• Bedriftshelsetjenestens tilhørighet – Arbeids- og inkluderingsdepartementeteller Helse- og omsorgsdepartementet• Samhandling allmennmedisin – arbeidsmedisin• Arbeidsmiljø i helsesektoren (for leger)Det ble også nevnt muligheten av at Namf/Nfam kunne knytteseg til Standard Norge. Namf/Nfam kunne eventuelt væremed å bidra til standarder innenfor det arbeidsmedisinskeområdet.Medisinskfaglig ansvarligHill Øien hadde sendt en henvendelse til Legeforeningen medproblemstillingen medisinskfaglig ansvarlig. Øien redegjordefor bakgrunnen for saken blant annet at hun var kjent med atkollegaer i arbeidsmedisinen ikke fikk oppgaver som var relevantfor deres medisinsk-faglige bakgrunn. Styret mente detvar lite å gjøre med dette på generell basis, eventuelle konfliktermellom arbeidstaker og arbeidsgiver må løses innenfororganisasjonen i hvert enkelt tilfelle.Høring: Forslag til lovendringer i forbindelse med etablering avNorsk helsearkiv og HelsearkivregisteretLise Sørbø utarbeider forslag til høringssvar som sendes styretinnen15.9. med frist for tilbakemelding innen 20.9. Svarfrist30. september.Høring: Etablering av nasjonal kjernejournal.Tone Eriksen utarbeider forslag til høringssvar som sendesstyret innen 15.9. med frist for tilbakemelding innen 20.9.Svarfrist 30. september.Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18 - 17

Protokoll fra generalforsamling iNorsk arbeidsmedisinsk forening ogNorsk forening for arbeidsmedisin 2011torsdag 5. mai kl. 17.00 – 18.00på Solstrand Hotel og Bad1. Åpning v/lederne av Namf og NfamMøtet ble åpnet av leder i Namf, Kristian Vetlesen og leder iNfam, Marit Skogstad.2. Valg av møteledelseInger-Lise Fjellanger ble valgt til møteleder.3. Årsmelding 2010 fra Namf og NfamÅrsmeldingene fra Namf og Nfam ble godkjent.4. Regnskap 2010 for Namf og NfamRegnskapene fra Namf og Nfam ble godkjent.5. Honorar til styrene:30.000 til leder av Namf30.000 til leder av Nfam15.000 til hver av styremedlemmeneHonorarene til ledere og styremedlemmer ble vedtatt.6. Budsjett 2011 for Namf og NfamBudsjettene for Namf og Nfam ble godkjent.7. Valga. Styre til Namf.b. Styre til Nfam.Knut Skyberg ble valgt til ny leder av Namf og Tore Tynesble ny leder av Nfam.Valgt til styremedlemmer ble:Tone Eriksen, Jarand Hindenes, Agneta Iversen, Helle LaierJohnsen og Lise Sørbø.Valgt til varamedlemmer ble:Gro Klara Altenau,Wenche Røysted og Gunnar Skipenes.8. Forslag til endringer i § 8 i Vedtekter for Norsk arbeidsmedisinskforening.Det forelå forslag til endringer av § 8 i Vedtekter for Norskarbeidsmedisinsk forening om at funksjonstiden for medlemmeri redaksjonsutvalget forlenges fra to til fire år og atmedlemmer av utvalget kan gjenoppnevnes maksimalt toganger.Endringene i § 8 ble vedtatt. Paragrafen får da slik ordlyd:§ 8 RedaksjonsutvalgForeningen utgir bladet Ramazzini. Styrene i Namf og Nfamvelger redaktør og et redaksjonsutvalg på inntil tre medlemmer.Funksjonstiden for medlemmene er fire år, og medlemmenekan gjenoppnevnes maksimalt 2 ganger.Årsmøtet ble holdt på Solstrand Fjord Hotel. Det var april, og det var sol, ogtro det eller ei: Tore Tynes og Ingrid Sivesind Mehlum er i vannet, og MaritSkogstad jubler!De tre på broen er vår nye leder, Knut Skyberg, samt styremedlemmeneTone Eriksen og Tore Tynes. Stedet er Oscarsborg, der de Arbeidsmedisinskeavdelinger nylig hadde sitt årlige fellesmøte.Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18 - 19

Januarkurset i aktuell arbeidsmedisin25. - 27. januar 2012Statens arbeidsmiljøinstituttProgram:Onsdag 25 januar 2012.Kommunikasjon om arbeidsmiljø og helse.09.00-09.30 Registrering09.30-09.45 Velkommen.Knut Skyberg, overlege/forskningssjef, Statensarbeidsmiljøinstitutt.09.45-10.45 Hva er kommunikasjon? Pellegrino Riccardi.Pellegrino Riccardi er utdannet filolog ogpedagog med to universitetsgrader fra Leeds ogOslo. Pellegrino har tidligere vært ansatt i DetNorske Veritas og har arbeidet med flere internasjonaleselskap over store deler av verden innenforområdene tverrkulturell kommunikasjon, salg ogforhandlingsteknikk.11.00-11.45 Om risikokommunikasjon.Petter Kristensen, overlege/forskningssjef, Statensarbeidsmiljøinstitutt12.00-12.30 Om formidling av kunnskap om arbeidsmiljø oghelse.Sture Bye, kommunikasjonsdirektør, Statensarbeidsmiljøinstitutt.12.30-13.30 Lunsj13.30-14.15 Når de som skal hjelpe selv trenger hjelp.Martin Apenes, kommunikasjonsrådgiver ogpartner i Wergeland/Apenes AS, tidligere kommunikasjonsdirektøri NAV.14.30-15.15 Empati og kommunikasjon.Reidar Pedersen, lege og filosof, forsker vedSenter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo.15.30-16.15 Hvordan kommunisere for å få gjennomslag i enbedrift.Audun Veggeland, bedriftslege/spesialist i arbeidsmedisin,Hjelp 24 HMS SandnesTorsdag 26 januar 2012.Aktuelle temaer for BHT.08.30-09.15 Samhandlingsreformens betydning for BHT –hvordan kommer forebygging og arbeidsmedisininn?Bedriftsoverlege Kristian Vetlesen, Orkla Brands,Oslo, tidligere leder av Norsk ArbeidsmedisinskForening.09.30-10.15 Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljøog sikkerhet – betydning for utviklingen avarbeidsmedisinen.Pål Molander, direktør, Statens arbeidsmiljøinstitutt.10.45-11.30 PTSD-rapporten. Hva vet vi om posttraumatiskstresslidelse og debriefing?Marit Skogstad, overlege/forskningssjef, Statensarbeidsmiljøinstitutt.11.45-12.30 Tore Moen, Siv ing, M. Sc. Brekke & StrandAkustikk AS. Bruk av akustiker i utforming avarbeidslokaler – vekt på åpne kontorlandskap.12.30-13.30 Lunsj13.30-14.15 Om utviklingen i resuscitering/førstehjelp inklstrategi for utplassering av hjertestartere.Thomas Lindner, overlege og fagsjef i luftambulansemedisini NLA.14.30-15.00 Forbud eller forebygging? – Nervesystemseffekterpå grunn av toksisk eksponering vedtetting av fjell i tunneler. Ny doktorgrad.Lars Ole Goffeng, psykolog/forsker, Statensarbeidsmiljøinstitutt.15.00-15.30 Lungesykdommer og eksponering i silisiumkarbidindustrien.Ny doktorgrad.Merete Bugge, overlege/forsker, Statens arbeidsmiljøinstituttFredag 27 januar 2012.Nytt fra arbeidstilsynet og aktuelle prosjekter.08.30-09.30 Nytt fra arbeidstilsynet. Herunder: Gravide,veiledning om forebygging av arbeidsrelatertemuskel-skjelettplager.Tone Eriksen, Yogi Samanth, mfl., Arbeidstilsynet.09.45-10.30 Godkjenningsenhetens erfaringer fra revisjon avgodkjente BHT-er.Foreleser: En representant fra Godkjenningsenheten,Arbeidstilsynet.10.45-11.15 Er formstøpte ørepropper løsningen?En intervensjonsstudie ved Hydro AluminiumSunndal.Eva Strand, master i helsefag / bedriftssykepleierHydro Aluminium Sunndal.11.15-11.45 Annet aktuelt STAMI-prosjekt.11.45-12.00 Evaluering og avslutning. Velkommen til neste år.Knut Skyberg.Forbehold vedrørende endringer.Spørsmål rettes til Terje Pettersen20 - Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18

Styrene 01.09.2011 – 31.08.2013Knut Skyberg, leder NamfStatens arbeidsmiljøinstituttPostboks 8149 Dep, 0033 OsloTel: 23 19 51 00e-post: knutsk@stami.noTore Tynes, leder NfamStatens arbeidsmiljøinstituttPostboks 8149 Dep, 0033 OsloTel: 23 19 51 00e-post: tore.tynes@stami.noTone EriksenArbeidstilsynet Østfold og AkershusPostboks 386, 1502 MossTel: 815 42 222 Mobil: 97985146e-post: tone.eriksen@arbeidstilsynet.noJarand HindenesHaugaland HMS-senter, avd SandVerven 1, 4230 SandTel: 52 79 05 10e-post: jarand@mac.comVararepresentanter:Gro Klara AltenauArsana HMSStrandgaten 14, 5013 BergenTel 55 55 05 80e-post: gro.altenau@arsana.noWenche RøystedSeksjon for arbeidsmedisinSykehuset Telemark, 3710 SkienTel: 35 00 35 00e-post: wenche.roysted@sthf.noGunnar SkipenesTroms Militære SykehusForsvaret, Postboks 314, 9356 BarduTel: 77 89 71 01e-post: gskipenes@mil.noAgneta IversenNordea Bank Norge ASAPostboks 1166 Sentrum, 0107 OsloTel: 22 48 63 21e-post: agneta.iversen@nordea.comHelle Laier JohnsenFrisk HMS, Storgata 133Pb 14, 2391 MoelvTel: 62 33 01 33Mobil tlf. 92042621e-post: helle.laier@dadlnet.dkLise SørbøHjelp 24 ASSinsenveien 53 A, 0585 OsloTel: 02442 Mobil: 41242009e-post: lise.sorbo@hjelp24.noRamazzini nr. 3. 2011. Årgang 18 - 21

Kurs i Prosjektarbeid og forskningsmetoderi arbeidsmedisin 5. – 9. mars 2012Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)Målgruppe: Leger med tilknytning til det arbeidsmedisinske fagområde. Kurset er obligatoriskog teller som 40 timer i spesialiteten arbeidsmedisin.Målsetning: Stimulere systematikk og dokumentasjon i arbeidsmedisinsk virksomhet. Gi en innføringi prosjektplanlegging, herunder kvantitative og kvalitative metoder, basert på praktiske øvelser.Sterkere basis i vitenskapelige metoder gir grunnlag for å gjennomføre prosjekter med bedrekvalitet i bedriftshelsetjenesten.Arbeidsmedisinsk virksomhet har basis i kunnskaper som vi løpende må oppdatere. Vi har derfor allebehov for å skjerpe vår evne til å lese artikler kritisk. I gruppearbeidene blir det lagt vekt på å gågjennom artikler på en systematisk måte.Kurssted: Statens arbeidsmiljøinstitutt, Gydas vei 8, Majorstua, Oslo.Kursavgift: Kr 4700. Bespisning i pauser og lunsjer kr 1000. Leger kan søke dekning av kost,overnatting og reise fra Legeforeningens fond.Påmeldingsfrist: Bindende påmelding innen 1. februar 2012. Maksimalt antall deltakere 40.Ved overtegning vil leger som trenger kurset i spesialiteten prioriteres.Påmelding: Kontor for legers videre- og etterutdanning (Oslo), Den norske legeforening,Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLOPåmelding E-post: kurs.oslo@legeforeningen.noKurskomité:Knut Skyberg (KS), forskningssjef dr.med., Avd. for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI (kursleder)Petter Kristensen (PK), forskningssjef dr.med. og professor, Avd. for arbeidsmedisin og epidemiologi,STAMI Tor Erik Danielsen (TED), avdelingsoverlege dr.med., Avd. for miljø og yrkesmedisin (AMY),Oslo universitetssykehus, Ullevål.Lillian Leknes (LL), lege i utdanning, Avd. for miljø og yrkesmedisin (AMY), Oslo universitetssykehus, Ullevål.Forelesere forøvrig:Berit Bakke (BB), gruppeleder/forsker dr.philos., Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, STAMIMerete Drevvatne Bugge (MDB), forskningsstipendiat/lege, Avd. for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMITrine Dale (TD), medieviter, TNS GallupDag Ellingsen (DE), avdelingsdirektør dr. med., Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, STAMIBjørn Hilt, avdelingsleder dr. med. og professor, Arbeidsmedisinsk avd., St. Olavs hospitalBente Hole (BH), sosiolog, Statistisk SentralbyråKirsti Jacobsen (KJ), cand. arbeidshelse, Avd. for arbeidspsykologi og -fysiologi, STAMIKarl Christian Nordby (KCN), overlege dr.med., Avd. for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMIKnut Ruyter (KR), professor dr. philos., Avdelingsdirektør, Regional Etisk Komité (REK) SørøstBo Veiersted (BV), overlege dr.med., Avd. for arbeidspsykologi og -fysiologi, STAMITemaer:Prosjektarbeid i BHT.Epidemiologi.Kvalitet av eksponeringsdata.Intervensjonsstudier.Tverrsnittsundersøkelser.Statistikk.Systematisering av data i BHT.Doktorgrader og NFAMs forskningsutvalg.Planlegging av undersøkelser.Utforming av rapporter og artikler.Spørreskjemaer. Muligheter og fallgruver.Kvalitative metoder.Praktisk litteratursøk.Etikk og forskning.22 - Ramazzini nr. 3. 2011. Årgang 18

Arbeidsmedisinsk kurs, Svalbard 22. – 27. august 2012Mary-Ann’s Polarrigg, Longyearbyenwww.polarriggen.comMålgruppe: Leger med tilknytning til det arbeidsmedisinske fagområde. Kurset søkes som tellendei spesialitetene arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin.Målsetning: Kurset er primært et etterutdanningstilbud innen arbeidsmedisin, og skal oppdateredeg innen hovedtemaene.Arrangør: Norsk Forening for Arbeidsmedisin.Kursavgift: Kr 5000. Reise, opphold og sosiale aktiviteter kommer i tillegg. Leger kan søke dekning av kost,overnatting og reise fra Legeforeningens fond. Ekstra dager overnatting kan bestilles, pris kr 850 (enkeltrom)– 955 (dobbeltrom) pr døgn, frokost kr 120. Enkel standard – felles bad. Det er kun plass til 21 i Polarriggen,utover dette må vi bestille rom på Radisson eller Basecamp hotell (pris pt ca kr 1500 for enkeltrominkl frokost. Eget bad).Ledsager: Det er bestilt noen dobbeltrom, da det erfaringsmessig er en del som ønsker å ha med ledsager.Påmeldingsfrist: Bindende påmelding og betaling innen 15. april 2012. Maksimalt antall deltakere 30.Ved overtegning gjelder først til mølla. Påmelding regnes som gjeldende når kursavgiften er betalt.Registrering: Vennligst registrer din interesse snarlig, så vi kan beregne behov for antall rom.Registrering og påmelding: anne.berit.iversen@stami.noFlyreise: Den enkelte bestiller flyreise selv. Det anbefales ankomst onsdag 22. august 2012 kl. 14 og returmandag 27. august 14.45 (evt 04.50 for direktefly til Oslo), hvis man ikke vil legge til dager på egen hånd.Forlenget opphold? De som ønsker å forlenge oppholdet før eller etter kurset tar direkte kontakt medovernattingsstedet. For planlegging av sosiale aktiviteter ved forlenget opphold kontakt gjernebedriftslege Jon Sandmo, Longyearbyen om dette: jsandmo@online.noKurskomité:Knut Skyberg (KS), forskningssjef, Avd. for arbeidsmedisin og epidemiologi,Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)Arve Lie (AL), overlege, Avd. for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMIHåkon Lasse Leira (HLL), overlege, Arbeidsmedisinsk avd., St. Olavs hospitalHovedtemaer:KOLS og arbeidsrelasjon.Helseeffekter av skiftarbeid og uregelmessig arbeidstid.Hovedforelesere:Per Bakke, professor, lungeavdelingen, Haukeland universitetssykehus.Arve Lie.Tidsplan:Onsdag ettermiddag: Sightseeing i Longyearbyen – Svalbard museum, GallerietTorsdag og fredag: Faglig programLørdag: Fridag, velg mellom flere alternativer- Gruvebesøk- Båttur til Barentsburg eller Pyramiden- Fossiljakt og/eller fottur til Nordenskiöldtoppen- Besøk til dinosaurutgraving med båtSøndag: Faglig programMandag formiddag: FritidRamazzini nr. 3. 2011. Årgang 18 - 23

Returadresse:Doktor i NordPostboks 665,8001 BodøB - ØkonomiVED JERNMANGEL OG JERNMANGELANEMIÅ finne et jernpreparatsom tåles braer ikke lenger et spørsmålom flaks…NIFEREX ®Niferex «Schwarz Pharma»Jernpreparat.ATC-nr.: B03A A03KAPSLER, harde 100 mg:Hver enterokapsel inneh.: Ferroglysinsulfatkomplekspentahydrattilsv. Fe 2+ 100 mg, askorbinsyre,hjelpestoffer. Fargestoff:(gult, rødt og sortjernoksid (E 172), titandioksid (E 171)Indikasjoner: Jernmangel.Dosering: Voksne og barn over 6 år: 1 enterokapseldaglig. Ved mer utpreget jernmangelanemikan voksne og ungdom over 15 år eller som veierminst 50 kg øke dosen til 1 kapsel 2-3 gangerdaglig i innledende fase. Maks daglig dose 5mg/kg kroppsvekt. Enterokapslene må svelgeshele uten å tygges sammen med 1/2 glassvann. Enterokapslene inneholder granulat somkan tømmes ut og svelges med rikelig vann.Niferex bør ikke tas samtidig med mat. Behandlingenbør fortsette til normale hemoglobinverdierer oppnådd. Behandlingen kan fortsette så lengedet er nødvendig for å fylle opp jernreservene ikroppen. Barn under 6 år bør ikke bruke preparatetuten anvisning fra lege.Kontraindikasjoner: Øsofagusstriktur. Overfølsomhetfor innholdsstoffene. Haemochromatoseog andre tilstander med jernoverskudd.Forsiktighetsregler: Jernpreparater kan forårsakeforgiftninger, spesielt hos barn. Spesiell forsiktighetmå utvises hvis annet kosthold og/eller jernsalttilskuddbrukes. Spesiell forsiktighet må ogsåutvises ved bruk av Niferex hos pasienter medhemolytisk anemi, hemoglobinopati, myelodysplasiog ved tilstander med forstyrrelse i opptakeller lagring av jern.Interaksjoner: (I: B03A A jern II-verdig, orale preparater)Graviditet/Amming: Ingen kjente risikoer.Bivirkninger: Gastrointestinale bivirkninger somdiaré, forstoppelse, plager i øvre delen av maven,halsbrann og brekninger kan forekomme. Frekvensenøker med økende dose. Til de sjeldnebivirkningene hører eksantem. Avføringen kan fåen mørk farge.Overdosering/Forgiftning: (F:37 d jerntabletter).Egenskaper: Klassifisering: Toverdig jernpreparat.Absorpsjon: Enterokapslene inneholder granulatkornsom er uløselige i mavesaft. Selve enterokapselenløses opp i maven. Granulatkorneneholder seg intakte til de slippes ut i duodenum.Der frigjøres den aktive ingrediensen jernglysinsulfatraskt. Hos pasienter med tømte jernlagre erden relative biologiske tilgjengeligheten 95 % aven vannbasert jernsulfatløsning som referanse.Pakning: 50 stk.Representant i Norge: Jan F Andersen A/SPostboks 1132 Flattum, 3503 HØNEFOSSTlf.: 61 31 49 49, Faks: 61 31 49 50