Sykehusdrift på helsa løs - Rød Ungdom

sosialisme.no

Sykehusdrift på helsa løs - Rød Ungdom

2 Nr. 10 2012LEDERRedaktør:Brage Aronsenbrage@roedt.noE-post:roedt@roedt.noTelefon: 22 98 90 50Konto: 7874 05 56478Bjørnar Moxnesb.moxnes@roedt.noLeder i RødtKamp motvelferdskuttDesember er ikke bare kjøpefest og julestri,det er også den tida på året da politikernesvinger sparekniven over budsjettene.Selv sitter jeg i Oslo bystyre. Her i byenbruker Høyre de aller minste blant oss somsalderingspost. Tidligere i år sa kommunenopp bemanningsavtalen for barnehagene, somsikret én voksen per tre barn under tre år, ogén voksen per seks barn over tre år. Så kutterHøyre i bydelsbudsjettene med 300 millioner i2013. Resultatet blir at flere barn presses inn ibarnehagene neste år, uten flere ansatte. Sliksparer man penger.Situasjonen i Oslo er ikke unik. Over helelandet kutter kommunepolitikerne i desember.Kommunal fattigdom side om side med privatkjøpefest. Vi kunne imidlertid styrka velferden.Det handler om politisk vilje til å prioriterefellesskapet. Dessverre har regjeringa valgt feili statsbudsjettet for 2013, som legger rammenefor kommuneøkonomien. De sier nemlig nei tilen bankskatt, som ville gitt 13 milliarder kroneri felleskassa. I stedet legger de opp til at privatforbruk skal øke dobbelt så mye som offentligforbruk neste år. Det betyr halvparten så mye tilvelferd som til privat kjøpefest i 2013.Veksten i privat forbruk viser at det fins romfor mer felles velferd, men regjeringa tviholderdessverre på Høyres skattenivå fra 2004.Stoltenberg prioriterer privat forbruksvekstframfor offentlig velferd. Det var ikke en slikpolitikk flertallet stemte for i 2005 og 2009.En del tror at offentlig sektor eser ut påbekostning av privat sektor. Realiteten er atdet private forbruket har økt enormt de sistetiårene, mens kommunene har fått storeunderskudd og økt gjeld. Samtidig somstaten har store overskudd, hører vi jevnlig omkommuner som sier opp lærere eller kutter ieldreomsorg.Å la privat forbruk øke dobbelt så rasktsom det offentlige når det er store mangler ieldreomsorgen, er lite annet enn Høyre lightpolitikk.Derfor må alle som ønsker en styrketoffentlig velferd og mindre forskjeller mellomfolk, nå mobilisere. Vi må mobilisere motvelferdskutt i kommunene – og vi må mobiliserefor at fellesskapet skal få førsteprioritet.ISSN: 1504-7660 (avis)1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1TrykkUtgiver: RødtOsterhaus’ gate 270183 OsloSykehusdrifthelsa løKampen mot de røde tallene: Markedstenkningen får stadig større innflytelse i helsevesenet. Foto: YAY Micro.SYKEHUSMaren Rismyhr maren@roedt.no– Det mest overraskende for meg erhvor gjennomgripende og alvorligdet oppleves med New PublicManagement-tenkningen som styrendefor utvikling og drift av sykehus iNorge.Slik oppsummerer Eli Berg erfaringene sine fraAkershus universitetssykehus i boka På helsaløs – Økonomifokuset i norske sykehus. Hunhar fulgt 80 ansatte i fire år før, under og etterflyttingen til det nye Ahus. Berg har bakgrunnsom allmennpraktiker, men er i dag tilknyttetUniversitetet i Oslo, hvor hun forsker påhelsetjenester. Framfor å lage en forskningsrapportfor et fåtall, har hun valgt å la de som har kontaktmed pasientene på sykehuset få komme til orde.Helse eller business?– Det slo meg da jeg analyserte utsagnene tilpleierne og legene jeg fulgte, hvordan tankegodsetfra den såkalte moderniseringen av offentlig sektorgrep inn i deres arbeid med pasientene, sier Bergtil Rødt Nytt.– Jeg har registrert at begreper som tidligerevar ukjente i sykehusverdenen, blir brukt idokumenter og muntlig på møter for ansatte. Foreksempel kunne det å gi helsehjelp til pasientenebli omtalt som «leveranse» og venteliste ble til«ordrereserve». Når det hopte seg opp i sykehusetsmottak, kunne det bli til «manglende avsetningav varene». Sykehusets oppgave er som kjent åhjelpe syke mennesker. Når dette blir omskrevet til«verdiskapning», har det etter min mening gått altfor langt.Er det slik at sykehusene styres som om alt skulledreie seg om penger?– Kampen mot de røde tallene er det som lettdominerer i sykehus i dag. Alle pleiere og leger jegsnakket med var fortvilet over dette. Det handlerom innsatsstyrt finansiering, ISF, innført alleredei 1997. Det vil si at sykehusene får en viss prosenttil driften som en rammebevilgning, resten somtakster ut fra diagnosen og behandlingen man girden enkelte pasient. Etter helseforetaksreformensom ble innført i 2002 - uten demokratisk prosessog i hurtigtogsfart - så er økonomifokuset blittbokstavelig talt skadelig i sykehusene. Det skaleffektiviseres fordi vi angivelig bruker så myepenger på helsevesenet, og mye mer enn resten avOECD. Men det er ikke sant. Det er juks med tallog grundig tilbakevist.Samhandlingsreformenrammer idellePSYKIATRIBrage Aronsen brage@roedt.noKirkens Bymisjons psykiatriskedøgnrehabilitering (BPR) i Oslostår i fare for å bli lagt ned. Ettersamhandlingsreformen vil ingen lengerta regninga.– BPR er en rehabiliteringsinstitusjon forunge mennesker med alvorlig psykisk sykdom,hovedsaklig psykoselidelser og schizofreni.Etter utskrivning fra sykehus fungerer visom en mellomstasjon før en mer selvstendigboligsituasjon. Vi følger beboerne våre tettopp over tid med alt de måtte trenge av støtte ihverdagen for bedre å mestre sine liv. Dersomvåre to avdelinger blir lagt ned, mister 33 ungemennesker et spesialisert døgntilbud og må flytterett fra sykehus til bydel, sier tillitsvalgt ved BPR,Magnus Tindberg.– Vi har vært driftet på oppdrag fraOslo Universitetssykehus. Med bakgrunn isamhandlingsreformen har de nå sagt oppdriftavtalen. Planen er at vi skal legge ned tilsommeren. Siden avtalen ble sagt opp i fjor harvi kjempet for å reversere dette. Det har vi ikkelykkes i. Vi har også forsøkt å skape dialog medkommunen for å få til en annen finansieringsplan,også dette uten hell så langt.– Vi konstaterer at samhandlingsreformenfører til nedleggelser både i sykehusene og i dekommunale helsetjenestene uten at alternative


Nr. 10 20123s?Foretaksreformen må reverseres– Løp fortere, fortere, sier de høyt oppe isystemet. Men jeg kan ikke løpe fortere, svarerleger og pleiere. De er dønn slitne og oppgitt ogføler at de går på akkord med sin yrkesetikk oger redde både for at de overser viktige forholdved pasientene og at pasientene ikke blir godtivaretatt som medmennesker. Og pasientene erknapt kommet innenfor dørene før de kastes utigjen, såkalt utskrivningsklare. Da snakker vi omsamhandlingsreformen.– Foretaksreformen innførte regnskapsførselsom er lagd for private aksjeselskap ognæringsvirksomhet der målet er profitt. Medforetaksregnskapene ser det ut som om vi harunderskudd i milliardklassen. Vi blir lurt, allesammen. Velferdstjenester skal vi ikke tjenepenger på, men skal solidarisk betales overskatteseddelen. Det er dette som har karakterisertvår velferdsstat etter krigen.Hva mener du må til for å rette opp dette?– Vi trenger å avvikle foretaksreformen forsykehusene, og vi må få en nasjonal sykehusplan,et arbeid politikere må sette i gang i dialog medhelsepersonell. I en sykehusplan ville jeg gåttto skritt tilbake og videreutviklet den modellenvi hadde tidligere. Det betyr for det første enstyrking av primærhelsetjenesten med både flerehelsearbeidere innenfor pleie og omsorg, men ikketilbud kommer på plass. For den pasientgruppavi behandler kan dette få svært alvorligekonsekvenser. Vi erfarer idag at det er langeventetider og begrensa tilbud i bydelene, og atmange ikke vil få den hjelpa de trenger. Vi frykterat våre pasienter kommer til å bli overlatt mereller mindre til seg selv med økt selvmordsfare,hyppigere innleggelser og forverret prognose.Derfor bragte vi saken inn for fylkesmannenmed støtte fra Kontrollkommisjonen forPsykisk helsevern for barn og unge, som delerbekymringen for våre 33 beboere og helepasientgruppa for øvrig.– Fylkesmannen har gitt oss medhold itilsynssaken. Nå jobbes det i Bymisjonen medmål om å hente midler fra Helsedepartementetfor å forlenge driften. Men noen må være villigetil å ta regninga hvis dette tilbudet ikke skalforsvinne. Vi håper at Oslo kommune og Oslouniversitetssykehus kan komme til enighet omfortsatt finansiering av BPR, sier Tindberg.Forsker: Eli Berg. Foto: Brage Aronsen.minst flere fastleger for å få en god helsetjenestefor innbyggerne gjennom hele livsløpet.– Videre er det slik at de fleste helseplagersom trenger sykehusbehandling, kan dekkes i etlokalsykehus med en viss minimumsstandardog breddekompetanse. Det ville bli billigere, gikortere vei og mer trygghet for befolkningen ogframstå som et flaggskip i lokalmiljøet. Så kan viha fylkesvise sentralsykehus og Rikshospitaletfor hele landet. Kanskje bør vi begynne å drøfteom vi skal ha ett felles forvaltningsnivå for helehelsetjenesten, ikke to som i dag. Muligheten forsvarteper-spill mellom stat og kommune vil alltidvære tilstede med to nivåer.– Jeg mener økonomien må være basert pårammer som er politisk bestemt, slik at man i nesteomgang kan gå til politikerne og ansvarliggjøredem. Og fagfolkene må være edruelige innenforde rammene som politikerne setter, men somaltså kan drøftes i egnet forum, for eksempel i etsykehusstyre.Tillitsvalgt: Magnus Tindberg. Foto: Brage AronsenRØDTNorgeRUNDTOSLO:Langer utmot kuttBjørnar Moxnes mener sparekniven vil blisvingt over alt som ikke er lovpålagt som følgeav Oslo-byrådets bydelskutt.– Vi ønsker et bredest mulig opprørmot nedskjæringen av budsjettet som deborgerlige partiene har lagt fram. De ønskerå kutte over 300 millioner kroner i bydelene,og det vil føre til at de minste av oss,barnehagebarna, må ta støyten, sier Moxnestil Akers Avis Groruddalen.TRONDHEIM:AFP-sjefmister AFPArne Byrkjeflot, leder av LO i Trondheim oggruppeleder for Rødt i bystyret, har værtfrontfigur i kampen mot omleggingen avtidligpensjonsordningen AFP. Nylig fikk han etbrev med dyster melding fra Nav: Trass i overtretti år ansatt i bedrifter med AFP-ordning fårhan ikke selv AFP.– Jeg taper 5500 kroner i måneden, restenav livet, sier han til Klassekampen.BERGEN:Vil kasteut G4SRødt protesterer mot at sikkerhetsselskapetG4S skal sikre havnen i Bergen, fordiselskapet beskytter israelske bosetninger påVestbredden.– Dette er et stort selskap som leverersikkerhetstjenester veldig mange forskjelligesteder, blant annet til israelsk militær ogpoliti. Vi mener forbrytelsene på Vestbreddener veldig alvorlige, og at kommunen derforbør si opp kontrakten med G4S, sierbystyrerepresentant for Rødt i Bergen, SofieMarhaug til Bergens Tidende.KONGSBERG:KreversluttbrukererklæringI begynnelsen av oktober tok Rødt initiativtil en markering i Kongsberg mot norskvåpeneksport til utlandet.– Kongsberg Gruppen er ett av to storevåpenproduserende selskaper i Norge,staten er medeier og det er helt klart at vi mådiskutere ting som sluttbrukererklæringer slikat utstyr herfra ikke havner i gale hender, sierVeslemøy Fjerdingstad til Laagendalsposten.


Nr. 10 20125Seier i FN: Palestinerne har tatt et viktig skritt i kampenfor en stat. Illustrasjon: Tariq Ramad.Solidaritet: Fagforbundets Stein Guldbrandsen holder appell foran den israelske ambassaden. Foto: Magne Hagesæter.Større Palestinaengasjementi fagrørslaSOLIDARITETMagne Hagesæter magne@roedt.noTida då norsk fagrørsle hadde sterkeband til Israel er for lengst over.Palestina-satsinga til Fagforbundetog Norsk Folkehjelp er eit eksempelpå det aukande engasjementet forPalestina. Rødt Nytt har snakka medPalestina-ambassadør i FagforbundetOslo, Stein Asthøy.– Fagforbundet har valt ut 25 tillitsvalde tilå vere Palestina-ambassadørar i Noreg. Deiskal informere om Palestina-spørsmålet ogsamarbeidsprosjektet med Norsk Folkehjelp. Alleambassadørane skal ha reist til Palestina ellerLibanon i løpet av prosjektet som vart starta 2009og ender etter landsmøteperioden er ferdig i 2013.– Vi kom heim frå Vestbreidda for ei veke sidan.Vi var der akkurat då Israel bomba Gaza. 17medlemmar frå Fagforbundet Oslo. Det gjer nokomed folk å vere der, seier Palestina-ambassadøren.God respons i organisasjonen– Prosjektet går ut i 2013, men engasjementet vilheilt klart halde fram. Engasjementet er veldiggodt forankra i organisasjonen. Eg reiser ein delrundt i lokale foreiningar og snakkar med folkom Palestina. Eg har omtrent ikkje møtt nokonmed motførestellingar. Reaksjonane har voreforbausande gode.Asthøy var i tillegg med på båten Ship to Gazabåten«Estelle» eit lite stykke, frå Horten til Oslo.– Det var eit kort symbolsk stykke, men varviktig for å markere at Fagforbundet stilte seg bakekspedisjonen, seier Asthøy.I mai i år lanserte Norsk Folkehjelp ogFagforbundet rapporten Farlige forbindelser– norske bånd til den israelske okkupasjonen.Rapporten påviser at eit fleirtal av dei storenorske bankane har investeringar i selskapmed verksemder i dei okkuperte områda,pengar som medverkar til brot på folkeretten ogmenneskerettar.Norsk våpenhandel med IsraelDen nyaste rapporten utgjeve frå Fagforbundetog Norsk Folkehjelp er Norsk våpenhandel ogmilitært samarbeid med Israel. Rapporten påviserat norsk krigsmateriell finn vegen til Israel, påPalestina-ambassadør: Stein Asthøy.Foto: Fagforbundet Oslo.tross av det norske forbodet mot å selje våpen tilland i krig, inkludert Israel. Ifølge rapporten vertvåpen produsert i norskeigde fabrikkar i utlandetog våpensystem med norskproduserte delar brukt istort omfang av Israel.I rapporten vert det peika på at Noregeksporterer krigsmateriell til våre allierte utanå krevje garanti for at dette materiellet ikkjevidareeksporterast til Israel, og desse alliertespraksis er å eksportere krigsmateriell nettopp tilIsrael.På tross av eksportforbodet importerereksempelvis Noreg store mengder krigsmateriellfrå Israel. Det er òg et viktig sals-argument forisraelsk krigsmateriell at utstyret er «stridstesta» idet okkuperte palestinske området.Ber Barth Eide rydde oppLeiar i Raudt, Bjørnar Moxnes krev opprydding idet militære samarbeidet mellom Noreg og Israel.– Norske våpenfabrikkar i utlandet måunderleggast dei same krava til eksportforbodi Israel. Regjeringa må bruke eigarmakta tilå hindre at den norskeide fabrikken Nammo-Talley i USA, eksporterer våpen til Israel. I tilleggmå reglane for del-leveransar og eksport avvåpenkomponentar skjerpast, seier Raudt-leiaren.Han reagerer òg sterkt på at Noreg importerervåpen frå Israel:– Vi må få samsvar mellom reglar forimport og eksport av våpen til Israel. Så lengeregjeringa tillèt import, stør Noreg den israelskeokkupasjonsmakta. Raudt krev eit importforbodfor våpen frå Israel på same grunnlag som Norgeforbyr våpeneksport til landet, avsluttar Moxnes.Glede overPalestinaanerkjennelseSOLIDARITETBrage Aronsen brage@roedt.no29. november fikk Palestinaobservatørstatus i FN. Vedtaket endrerlite av virkeligheten på bakken, men eren viktig symbolsk seier, mener norskePalestina-venner.138 av landene i Hovedforsamlingen stemte for å gide palestinske områdene status som observatørstati FN. 9 stemte imot, mens 41 land unnlot åstemme. Rødt-leder Bjørnar Moxnes er blant demsom er glad for den norske støtten til FN-vedtaket.– Det var på høy tid at Norge sluttet seg til deandre nasjonene som nå vil gi Palestina status somobservatørstat i FN, sier Moxnes.– Palestina-spørsmålet hører hjemme i FN, ikkehos den såkalte Kvartetten, som lar seg diktere avUSA. Derfor er det viktig at palestinerne nå harfått observatørstatus i FN, sier Moxnes.– Dette er også et viktig signal fra detinternasjonale samfunnet til Israel, men dettrengs langt kraftigere signaler framover. Israeler blant de veldig få landene som ikke møtes medsanksjoner for gjentatte brudd på FN-resolusjoner.Også i norsk fagbevegelse er reaksjonenepositive:– Forutsetningen for å få til en varligfredsløsning i området er at palestinerne fåren selvstendighet og grunnlag for å danneen palestinsk stat. Derfor vil status somobservatørland i FN være et viktig skritt iriktig retning. Det er en anerkjennelse fraverdenssamfunnet, sier Fagforbundets SteinGuldbrandsen.– LO i Norge støtter FNs generalforsamlingsvedtak om å anerkjenne Palestina somobservatørstat og gratulerer det palestinske folk ogderes myndighet med denne viktige oppnåelsen.Vi er veldig glade for at den norske regjering harstemt for resolusjonen. Vi håper at dette kanåpne nye dører for politisk stabilitet og velstandi Palestina og hele regionen, sier LO-leder RoarFlåthen i et brev til Shaher Saed, generalsekretær iPalestinian General Federation of Trade Unions.Peder Martin Lysestøl, mangeårigsolidaritetsaktivist og forfatter av bokaPalestinerne, skriver i en kommentar påPalestinakomiteens nettsider:– Det vakre palestinske landskapet er mer ogmer dekt med betong og asfalt, av kolonier, avmuren, av veisystemer og sjekkpoints. Men detpalestinske folket lever. De har fortsatt drømmer,planer og håp. Det er vanskelig å forstå hvordan dekan gå videre etter svikene og nederlagene.– Å gi Palestina «permant observatørstatus»i FN endrer ikke mye på dette. Men for en gangsskyld er det Palestina som er vinner og ikke Israel.Håpet er at dette ikke bare blir en symbolsk seiermen et vendepunkt i måten verden behandlerdet palestinske folkets rettmessige krav, skriverLystestøl.


6 Nr. 10 2012Samferdelspolitiker: Elin Voler Rutle.Foto: Ingar Haug Steinholt.Alternativ nasjonaltransportplan– Raudt meiner det er naudsynt å tenke langsiktignår vi skal forme norsk samferdselspolitikk fordei neste åra, seier samferdselspolitisk talspersoni Raudt, Elin Volder Rutle. Utvalet ho er leiar for,klima- og næringsutvalet arbeidar for tida med eitalternativ til Nasjonal Transportplan (NTP).– For å få fortgang i dei viktigejernbaneprosjekta meiner Raudt det er heiltnaudsynt å innføre offentleg prosjektfinansiering.Dette kan vere enten ved å sette av eit naudsyntbeløp på førehand, eller ved å ta lån som bliretterbetalt. Dette fører til ei langt raskareutbygging, som både vil vere bra for passasjeraneog klima. I tillegg slepp ein unødvendig høgeprisar fordi ein bygger stykkevis og delt.– Raudt vil ha gode og trygge norske vegar.Vår hovudprioritering med omsyn til veg i NTPvil difor gå på trafikktryggleik. Vi meiner ògat rassikring, utkjøringsvern og andre tiltaksom betrar tryggleiken i distrikta er spesieltviktig. Gode arbeidskår for yrkessjåførar aukartrafikktryggleiken. Utbygging av mellom annatrygge døgnkvileplassar må prioriterast.Magne Hagesætermagne@roedt.noPapirløse: Får støtte i fagbevegelsen. Foto: Rødt Nytt.LO-senter for papirløse?Ingen vet hvor mange papirløse som oppholder segi Norge. Anslagene varierer fra 15 til 50 000. Ettermodell fra Sverige ønsker nå krefter i LO å lage etfaglig hjelpesenter for papirløse.– Et slikt senter vil bidra til at vi får oversiktover omfanget. Dessuten kan det skremmearbeidsgivere fra å utnytte folk, sier Anna-SabinaSoggiu i FO til frifagbevegelse.no.– Mange tror at hvis du oppholder deg ulovlig ilandet, så har du ingen rettigheter. Det er feil, sierGamborg-Nielsen i Arbeidsmannsforbundet tilsamme nettsted.Ulike forslag om at LO må ta ansvar for å hjelpepapirløse arbeidstakere vil komme opp på LOkongressenneste år. Norsk folkehjelp har alleredesignalisert at de vil støtte et slikt prosjekt.– Hvis LO-kongressen bestemmer at LO skalopprette et faglig senter for papirløse, står videfinitivt klare, sier Liv Tørres, generalsekretær iNorsk folkehjelp.– Vi samarbeider allerede med fagbevegelsen forå bekjempe rasisme. Og vi har mer erfaring meddriftsansvar. Vi driver for eksempel flere mottak,sier hun.Brage Aronsenbrage@roedt.noLO: Bør bryte med israelsk fagbevegelse som støtter okkupasjonen. Foto: Kjetil Ree/Wikipedia.– Bryt med HistadrutFaglig leder i Rødt, Joachim Espe,mener LO må bryte samarbeidet medden israelske landsorganisasjonenHistadrut.– Israels mer enn 60 år lange okkupasjon avPalestina har vist at Israel ikke lar seg stogge avinternasjonal rett og FN-resolusjoner. Israelsstrategi kan oppsummeres ved å se på kartet overPalestina og hvordan det år for år har krympettil i dag å bestå av strengt bevoktede enklaver.Gjennom ulovlige bosettinger, den såkalteapartheidmuren og militære checkpoints isoleresog splittes de palestinske områdene opp, sier Espe.– Histadrut har siden før etableringen av statenIsrael vært knyttet til det sionistiske prosjektet omen jødisk stat i Palestina. De har stått samlet bakokkupasjonen av Palestina, byggingen av muren,de har vært involvert i byggingen av ulovligekolonier på okkupert jord, og de støttet angrepenepå Gaza i 2008–2009. Histadrut støttet ogsåbordingen av Freedom Flotilla, hvor ni menneskerble drept i et fredelig forsøk på å trenge igjennomden ulovlige blokaden av Gaza i 2010. Histadrutbryter med ethvert prinsipp for internasjonal ognorsk fagbevegelse.For en rettferdig fiskeripolitikk– Norges fiskeressurser tilhører detnorske folk. Rødt går mot at Røkkeskal betales for å levere kvotenetilbake, sier Marie Sneve Martinussen,nestleder i Rødt.– Det trengs radikale forandringer i dagensfiskeripolitikk. Det eventyrlige skreifisket i Lofotenog Vesterålen, samt kystfisket i Finnmark desiste årene viser at kystflåten både kan og måvære ryggraden i fiskerinæringa. Da kan ikkeRåfiskloven svekkes, slik FrP og Høyre vil. Detmå legges til rette for å bedre rekrutteringatil fiskeryrket gjennom blant annet å redusereinngangsbilletten kraftig for unge folk som vilbli fiskere. På sikt må vi få vekk omsetteligefiskekvoter, sier Sneve Martinussen.Etter massivt press fra fagforeninger,fiskarlagene, fra egne lokale partilag, ordførereog andre i Kyst-Norge kom regjeringamed høringsutkast til innstramming avleveringsforpliktelsene for trålere.– Dette er en kamp det er verdt å støtte,mot privatisering av en fornybar, evigvarendematressurs som ikke kan måles i penger, sier SneveFaglig leder i Rødt: Joachim Espe. Foto: Jørgen Nordby.– Det er på høy tid at norsk fagbevegelse bryterbåndene til Histadrut og sier klart ifra at vi ikkeaksepterer deres rolle i okkupasjonen av Palestinaog undertrykkelsen av palestinerne. Det betyrikke at ikke norsk fagbevegelse kan ha kontaktmed fagforeningskamerater i Israel, det handlerom at vi ikke kan ha formalisert samarbeid medinstitusjoner som bidrar aktivt til en ulovligokkupasjon.Brage Aronsenbrage@roedt.noRødt-nestleder: Marie Sneve Martinussen. Foto: JørgenNordby.Martinussen.Rødt mener at dersom leveringsforpliktelseneikke blir overholdt, så må konsesjonene inndras fraRøkke og refordeles til andre fartøygrupper i Nord-Norge.– Vi går mot forslag som innebærer at Røkke ogandre som bryter de avtalte forpliktelsene, skalbetales for å levere kvotene tilbake. Regjeringamå tilbakeføre det regelverket som Høyresfiskeriminister Svein Ludvigsen endret i 2003, ogdermed gjeninnføre trålerflåtens leveringsplikttil landanleggene langs kysten, sier SneveMartinussen.Brage Aronsenbrage@roedt.no

More magazines by this user
Similar magazines