Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

SagbladetForum for Norske BygdesagerOrganisasjonsnytts 4-5Årsmøte 2006s 6-9DokkaBiovarmes 10-11Regnskap/balanse NBF2006s 13Sitkagran somkonstruksjonsvirkes 14Kystskogbrukets 15Medlemsblad forNorsk Bygdesagforening.Årgang 21, Nr. 115. april 2007ISSN-nr.: 0804-4066“Mannen medkrakken”(Harald Grytten)www.sag.no

LeiararFrå redaktørkrakkenVårsola varmar og sagblada gårfor fullt på mange av bygdesagenei Noregs land. Lukta avnysaga virke og synet av kvit finmaterial er eit godt vårteikn.Ut frå dei tilbakemeldingane vi harfått her på kontoret er det stor aktivitet,men råstoffmangelen set einstoppar enkelte plassar. Dette ersjølvsagt svært frustrerande då skogeigar-foreininganehar garantert forleveransar. Vi må her ta inn over ossat ikkje alle av sagbruks-eigarane erlike flinke til å planlegge drifta. Omein ikkje har bestilt tømmer innanfristane kan ein heller ikkje forventeleveransar når avverkinga erliten. Ein må vere ”tøffe” nok til åbestille eit talfesta kvantum innandei fristane tilbydarane set ut frådei forventningane ein har til aktivitetpå saga.Godt samarbeid med skogeigarforeininganeer til det beste for bådebygdesagene og skogeig-arane, sjølvom planlegging av driftsforhold, leveransarog arbeidskapasitet kan verevanskeleg å forutsjå for begge partar.Bioenergi ser ut til å verte eit hovudtemaogså gjennom 2007. Vi harmange spørsmål om temaet i foreiningaog av den grunn vel vi åfokusere på dette også i bladet framover.Håpar ingen gir frå seg hunog flis til ein billeg penge når detteåret er omme, for no veks det oppbioenergianlegg både i små ogstore variantar i heile landet. Følgmed i din region og set krav til betalingnår du inngår leverings-avtalar!Dette er fyrste medlemsbladet etterfagdagen og årsmøtet i Ålesund.Arrangementet hadde for liten deltaking,men dei som deltok har berregitt rosande ord. Tema som bedriftsutvikling,sal/marknadsføring ogsamarbeid er tema som vi har vedtekei vår strategiske plan. Vi skalarbeide med dette og desse temafekk mykje av tida på fagdagen. Påutstyrsleverandørsida hadde vi 3 stk.:Falkenberg, Inmark og Wood-Mizer.Desse hadde flotte presentasjonar ogsette eit flott preg på arrangementet.Dette bladet vil sjølvsagt ha mykjestoff frå årsmøtet i Ålesund. Bygdesagforeningabrukar ein del ressursarpå dette arrangementet, og vi haddesvært dyktige foredragshaldarar. Vitakkar alle for innsatsen. Det var forøvrig ein del av dei faste årsmøtedeltakaranesom ikkje kunne møtei år. Grunnen var hovud-sakleg atdei hadde for mykje å gjere på saga!Dette er sjølvsagt bra for bedriftenedeira, men de skal vite at de varsakna.Vil beklage at bladet denne gongener sterkt forsinka. På grunn av alvorlegsjukdom i familien har eg ikkjekunne vore i full jobb den siste tida.Beklagar sjølvsagt dette.Håpar alle får ein flott vår.Inger-MarieDette er det første medlemsbladetpå et nytt år. Vi har nå hatt vårtårsmøte i Ålesund, og det var etinnholdsrikt og variert årsmøtemed aktuelle emner. Dere kan leseom det herunder og på enkeltesider i dette nummeret av Sagbladet.Det ble noen forandringer i styret somvanlig. Samson Hjortland har værtmed i 6 år og det ble stilt inn motkandidat,Jostein Ljones fra Tørvikbygd.Han ble valgt inn og det er enfra samme del av landet som Samson,slik at intensjonen om å være landsdekkeneopprettholdes. Vi takker fordin innsats i disse år, Samson, ogønsker deg velkommen Jostein. Vi fikktil en vedtektsendring på dette årsmøtet.Det blir heretter som før valgten formann hvert år og 2 styremedlemmer.For å få til dette måtteArnold Øverås og Einar Morken taloddtrekning, Arnold kommer nå innpå samme valg-periode som Jostein.Så neste år er Leif og Einar på valgKjære lesere!sammen med meg. Jeg takker fortilliten og håper på godt samarbeidmed styret og sekretæren. Anmoderdere også i denne anledning til å takontakt med oss hvis dere føler for det.Inger-Marie har ledet oss inn i et nyttår, og vi er glade for hennes godearbeid og velvillighet for alle medlemmerog styrehjelp.Momenter som jeg selv sitter igjenmed etter et årsmøte, er at det alltider hyggelig og nyttig å kommesammen både faglig og sosialt.Gunnar Høygilt presenterte forskjelligesuksesskriterier og der var “meg selvog hvem er jeg god til å samarbeidemed” veldig viktig. Visjon og mål forbedriften er viktig og målet må være“SMART”, som betyr Spesifikke, Målbare,Ambisiøse, Realistiske og Tidsbegrenset.Vi hadde med oss LøtenBygdesag, og de fortalte om seg selvog sin suksess. Vi hadde også medJan Heggheim som orienterte oss omsalg. Han sa blant annet at vi skullefinne de rette “knappene” hoskunden og trykke på dem, og finneut hvem som påvirker kunden ogstå i din egen plan. Dokka Biovarmekom med et godt innlegg om bioenergiog bioenergianlegg som eri daglig drift. Vi hadde en fin byvandringmed Harald Grytten somvar svært dyktig på fortellerkunst.Dette er en måte man kan øve segpå, tenk å kunne selge sine produktermed en slik innlevelse til kundene!Norsk Bygdesag forening er 20 år i år,noe vi stadfestet i Ålesund. TorbjørnStavset kunne sette oss inn i denspede start. Det var et forrykendevær, det ble sitert at “nå kan vi ikkela dette skure og gå lengre”. Takktil dere som møtte opp på Høvringenog startet denne foreningen! Takktil dere som jeg traff i Ålesund ogvelkommen til neste årsmøte somblir i Kristiansand.Godt driftsår til alle rundt om ilandet!Hilsen Johanwww.sag.no 3

OrganisasjonsnyttNytt brukarnamn og passordAlle betalande medlemmar vil fåtilsendt nytt brukarnamn og passordtil nettsida www.sag.no i postenom kort tid.Dette betyr at alle som ikkje harbetalt medlemskontingenten vilvere utan tilgang til ”salgssida” pånettet. Med dette oppmodar vi alleom å betale kontingenten så snartsom råd.Kurs i 2007• Høvelkurs 4. og 5 mai: Teori påMyklegard (Veikro/Motell) og praksispå Løten Bygdesag. Invitasjon vertutsendt pr. brev til medlemmar ogabonnentar i Hedmark, Oppland,Akershus. Interesserte melder innan25. april. Ope for alle interesserte.Vi har planar om Sorteringskursbåde i Vestfold og i Agder, men deier ikkje datofesta enno. Invitasjonvert utsendt til dei nærliggandefylke, og program blir lagt ut pånettsidene når det er klart.Til hausten vert det kurs i ”Drift avBygdesag” i Rogaland.Årsmøte i ÅlesundDet vart nokon endringar i organisasjonenvår etter årsmøtet i Ålesund.Styret er no slik samansett:• Johan Skammelsrud, Degernes,leiar, gjenval• Leif Grøndahl, Løten, nestleiar,ikkje på val• Einar Morken, Lesja, styremedlem,ikkje på val• Arnold Øverås, Bardu,styremedlem, gjenval• Jostein Ljones, Tørvikbygd,styremedlemSamson Hjortland, Hatlestrand takkafor seg etter lang og tru tenestei styret. Han har også vore leiari foreininga i fleire år. Vi takkar såmykje for innsatsen for foreininga.Ny kontingent for 2008På årsmøtet vart det vedteke å hevemedlemskontingenten for 2008 fråkr. 1500 til kr. 1750.Nye vedtekterStyret hadde forslag om å endrevedtektene i foreininga då det harvore nokon mistydingar om valordninga.Forslaget til styret varteinstemmig ved-tekne for 2007.Styrets forslag til endring av §5• Foreningen ledes av et styre på5 medlemmer.• Årsmøtet velger formann vedeget valg.• Formannen velges for 1 år omgangen.• Årsmøtet velger styremedlemmerfor 2 år om gangen.• To styremedlemmer skal vere påvalg hvert år.• Dersom et styremedlem blir valgttil formann i styreperioden, skal detvelges nytt styremedlem for restenav styreperioden.• Det skal velges 2 varamenn tilstyret.• Etter 6 år i styret skal det stillesmotkandidat.Kva med å skifte namn påforeininga vår???Det har ved ulike høve vore diskutertom det er aktuelt å endre namnpå foreininga vår. Temaet var ogsånemnt under årsmøtet. Styret vilvurdere dette, men det er viktig atein brukar tid på slike prosessar.Styret bed no medlemmane komemed tilbakemelding på om deiønskjer at vi skal endre namn. Argumentafor dei som ønskjer å endrenamn er: Send gjerne mail til redaktørenav Sagbladet.Forslag til nytt namnPå årsmøtet kom dette forslagetfram: Foreningen for NorskeSpesialsager.ØkonomiDriftsresultatet for 2006 vart framlagtmed eit negativt resultat påkr. 2.775,- Dette er dårlegare ennforventa, men skuldast i stor gradat prosjekt ”TradisjonsbasertTrevirke” enno ikkje er avslutta,og vi har lagt ut ein del pengar pådet som skal dekkast gjennom prosjektet.Vidare var det forventa atvi ville få fleire medlemmar gjennomvår vervekampanje. På sluttenav året var det og planlagt 2 kurssom ikkje vart gjennomførte, mensom kjem som aktivitet i 2007.Administrasjonsutgiftene til dessekom i 2006. Kursa vart ikkjegjennomført grunna sjukdom sjåkursleiar.Generelt er økonomien i foreiningastram og budsjettet for 2007 vartgodkjent med eit overskot på kr.3.500,-“Sjå rekneskap og balanse på side 13”Arbeidsplan for 2007Årsmøtet gjekk inn for følgjandearbeidsplan for 2007:1. Kurs og Kompetansetiltak2. ”Sagbladet”3. Få i gang eit prosjekt med tankepå å få laga ei bransjenorm for allujustert kledning og kjernevedkledning4. Avslutning av prosjektet”Tradisjonsbasert Trevirke”.Medlemstilbod• Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,-• Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,-• Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,-• Dimensjonstabellar kr. 100,-• Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,-• HMS perm for medlemmar kr. 2.000,-• HMS-perm for ikkje-medlemmar kr. 2.500,-Prisane er eks. mva.Ring til Norsk Bygdesagforening, 57 87 66 60eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling.Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg.4Forum for norske bygdesager

Organisasjonsnyttwww.sag.no5 Vidareutvikling av nettsida:www.sag.no6. Årsmøte og fagdag i Kristiansand7. Medlemsverving.Årsmøte 2008 i KristiansandSom de ser av arbeidsplanen er detno bestemt at neste årsmøte bliri Kristiansand. Tidspunkt er ennoikkje eksakt fastlagt, men 1. eller2. helga i februar er mest sannsynleg.Vi kjem tilbake med meirinformasjon om dette arrangementetseinare, men set eit kryssi kalendaren no!Årsmøte for avd. ØstfoldØstfold har avhelde sitt årsmøte ogdet vart ingen endringar i styret.Formann Johan Skammelsrud melderom god interesse for fylkeslaget ogambisjonar om stor aktivitet ogsåi 2007. Det skal blant anna søkjastom midlar til Innovasjon Norge forå få i gang eit nettverk for sal ogmarknadsføring av bygdesagenei Østfold. Mulig dette kan vere einide også for andre fylkeslag?Problemet med levering av bakhon/flisvart løyst i fjor i Østfold.Dersom det er nokon som ikkje harlevering på desse produkta i år, bedvi dei ta kontakt med Johan Skammelsrud.Sjå kontaktopplysningarpå side 2 i bladet.Dyrsku’nNorsk Bygdesagforening har tidlegarevore representert på Dyrsku’n.Det er både foreininga og medlemsbedriftersom har blitt profilert. Viønskjer at dette skal vere eit tilbodfor medlemmane også i år. I praksisbetyr dette at vi leiger ein fellesutstillingsplass. Vi skal då leige einplass innanfor området for skog/tre,slik at vi ikkje hamnar ilag med”jalla” selgarane.Er du interessert i å delta på Dyrsku’nta kontakt med vår administrasjonså vil vi bestille plass ut frå korleisinteressa er blant våre medlemmar.Pris vil avhenge av kor mange medlemmarsom melder seg på . MeldFra byvandringa iårsmøtebyen Ålesund.di interesse innan 15. april. Vi måha bindande påmelding. Gå inn pånettsidene www.dyrskun.no for åfå meir informasjon eller ringkontakt Norsk Bygdesagforening.Johan Skammelsrud har påtatt segoppgåva med å representere organisasjonenvår på denne utstillinga.Så får vi håpe at dette kan vereinteressant for ein del av våremedlemmar.www.sag.no5

FagdagFagdagen i Ålesund fredag 2.februarKorleis kan vi gjere bygdesagabetre? Dette var temaet for fagdageni Ålesund. Styret haddevalt dette temaet ut frå fokuspå vår strategiske plan, derbedriftsutvikling er eit prioritertområde. Gunnar Høygilt, somleia første del av dagen, har langerfaring innan det næringslivetog som kjenner godt bygdesagforeningagjennom eiga sag oggjennom styrearbeid. Jan Heggheimsom er marknadsdirektørfor Dooria konsernet tok ossvidare i prosessen og gav ossein inspirerande leksjon innansal og marknadsføring. Beggehadde klare mål for deltakaranedenne dagen og det vart arbeiddgodt både i grupper og iplenum.Som resultat av arbeidet dennedagen skulle deltakarane gå heimmed svar på følgjande spørsmål.• Kva langsiktige mål har eg foreiga bedrift?• Kva kortsiktige mål har eg foreiga bedrift?• Kva faktorar er viktige å fokuserepå for å lukkast?•Kva type utfordringar vil eg møtepå vegen?• Kven skal eg spele på lag med?Kva er suksessfaktorar for mibedrift?• Heilt avgjerande er MEG SJØLV!Start med å ta eit oppgjer med degsjølv (personleg): Kven er eg? Kvabetyr saga for deg? Korleis vil duat framtida skal sjå ut og kva vil dubruke tida di på?• Du blir aldri god ALEINE. Sjå rundtdeg og finn samarbeidspartnararsom du ønskjer å bli god i lag med!• Planlegging og fokus på målsetjingar.Lag deg ein StrategiskPlan med handlingsplan for eigabedrift.Gunnar presenterte ei såkalla SWOTanalyse som er svært nyttig å brukefor å kartleggje no-situasjon ogframtid.Her vart deltakarane ”tvinga” til åsjå på :1.Styrker i bedrifta2.Svakheiter i bedrifta3.Muligheiter i bedrifta4.Truslar for bedrifta.Hovudtrekka som kom fram vedpresentasjon av gruppearbeida.• Styrken til bygdesagene er :Miljøvennlege, fleksible, god logistikkpå råstoff, kompetanse på treog material, små og oversiktlegebedrifter.• Svakheiter for bygdesagene:Plassering (ofte langt frå annanindustri/senter), liten produksjon,sårbar/personavhengig, mangel pånettverk, lite kompetanse på sal ogmarknadsføring.• Muligheter:Kapasitetsauke, marknad i vekst,prisauke/auka inntening,• Truslar:Arbeidskraft/Arbeidsmarknad,Straumprisar, Renteoppgang.Utviklingstendensane generelt blantbygdesagene er:• Aukande profesjonalitet blantbrukarane• Færre, men meir profesjonellebruk i framtida• Bør behalde nisjeprodukt, kundeorientertproduksjon, leieskur• Kombinasjon med eige trevareutsal• Kjøp av halvfabrikata, spesialisereseg på få unike produkt.Sal/Marknadsføring har ei sentralrolle i den vidare utviklinga tilbygdesagene. Dette er eit områdesom har blitt lite prioritert blantfleirtalet av bygdesagene, mensom framover vil vert fokusert påi foreininga.Jan Heggheim frå Dooria(www.dooria.no) inspirerte forsamlingatil å ta dette arbeidet påalvor. Heggheim starta med følgjandeutfordring. Lag deg eit overordnamål for ditt arbeid og vertrufast mot målet i ”tjukt og tynt”.Ver stolt av ditt produkt og ta degskikkeleg betalt for det! Start medå finne ut kva du er god på ogarbeid ut frå det. At du trivast, ertrygg og stolt er den viktigastesuksessfaktoren for å kunne lukkast.På førehand hadde Heggheim lesegjennom Strategisk Plan for NorskBygdesagforening og han haddeberre lovord å seie om den. Denligg ute på nettsidene www.sag.noVi har ein klar visjon:Bygdesagene - best på verdiskaping,kvalitet og miljø!Ei lydhør forsamling under fagdagen i ÅlesundArbeidet med sal og marknadsføringtek utgangspunkt i6Forum for norske bygdesager

Fagdagfølgjande 4 P’ar• Promosjon (alle aktivitetar forå fremje sal)• Plassering (kor tilgjengeleg einer, kvar kan eg kjøpe?, distribusjon)• Pris• Produkt (kvalitet)I tillegg vil gjerne Jan Heggheimføye til 2 nye P-ar (Power (makt)og Personell.Komplett høvleri til salgs• Waco 3000 høvel, Doleden bandsag, Flessum sorterbord, Jonabpakkemaskin, slipemaskiner, kappasitet ca. 5000 - 8000m 3 pr år• 1 stk ARI dobbelkanteH. I. TradingGunnar Grepperud, Grepperud, 1970 Hemnes, Norwaye-post: hit@hemnesit.comTlf.: 901 25 384Marknadsføringsarbeidet erofte vanskeleg å ta fatt i fordiingen heng over deg og roparat det er noko du må gripe fatti. Ein prioriterer produksjon ogkundar først og så får marknadsføringakome når ein har tid, ergjennomgangstonen i dei flestebedrifter. For å få oversikt trengein ikkje noko plan, men det erei lærerik øving for å kartleggesin eigen ståstad. Heggheimanbefalte å legge den strategiskeplanen til Bygdesagforeningai botnen og vidare bygge sineigen handlingsplan ut frå dette.Medlemstilbod• Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,-• Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,-• Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,-• Dimensjonstabellar kr. 100,-• Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,-• HMS perm for medlemmar kr. 2.000,-• HMS-perm for ikkje-medlemmar kr. 2.500,-Prisane er eks. mva.Ring til Norsk Bygdesagforening, 57 87 66 60eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling.Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg.Ein marknadsplan/strategi vartutarbeidd i grupper, der kvarenkelt laga ein plan for eigabedrift.Plan for eiga bedrift bør innehalde:• Definisjon på ide/bedrift og kvaden skal dekke.• Lag deg hovudmål der du talfestarslik at du heile tida kanmåle dei.• Kva type produkt skal du satsepå (husk å ha nokon få hovudprodukt)?• Kva for marknad vil duoperere i?• Kva type kundar møter du idenne marknaden og kva gjerat dei vil handle med nettoppdeg?• Kva type kompetanse har duog kva må du vidareutvikle?• Kva type teknologi/utstyr hardu og kva bør investerast i?Kontakt oss når det gjelderVi rydder lageret og selger følgende JAJOD-maskiner til høyestbydende:• 4 stk. Kløvsag G-230 Venstre • 1 stk. Kløvsag G-230 Høyre • 1 stk.Tørrkløvsag G-120 Høyre • 1 stk. Tømmerkantsag D-210 Høyre • 1 stk. Tømmerkantsag D-110 Høyre• 1 stk. Kantsag D-240 Høyre Sagene selges som de er.Teroteknisk Service ASTelefon 62 57 46 00Telefaks 62 58 25 59Sagtomta, 2337 TangenStehle SML for fressliping m/delehodeCa 25 cm vandring. Mod år/mnd: 1976/9Vollmer Cana SL m/sidesliperVenstre maskin mod 1981Sidesliper EMSL mod 19822607 VingromTlf. 61 26 74 85Fax 61 26 23 58arne-even@owren.noKjører egne sliperuterwww.teroteknisk.nowww.sag.no7

FagdagFagdagen i Ålesund fredag 2.februarKva blir hovudutfordringa for ånå måla? Sett opp ein prioriterthandlingsplan på kva du vil gjerefor å nå måla og når du skal gjeredet. For eksempel kan det vere åta eit kurs i sal og marknadsføring,lage nettside, å få betre avtale medskogeigarforeininga på leveranseav råstoff dersom det ikkje ertilfredstillande i forhold til kvalitetentil dine produkt.Dette er øvingar kvar enkelt kangjere med eigne bedrifter. Ved åvere konkret og realistisk er detteein god måte å kome i gang medbedriftsutvikling på.Om ein går meir inn på kundaneog marknadsføringa er det nødvendigå velje seg marknadar ogkundegrupper ein vil nå. Still degfølgjande spørsmål:• Kva type sluttkundar ønskjer viå nå og korleis skal vi marknadsføreoss overfor desse.• Kva er vårt totale tilbod tilgruppa?• Kva fordelar opplever dennemålgruppa med vårt tilbod?• Kva er det som gjer at denneJan Heggheim frå Dooria.kundegruppa vil velje mitt produkt?(kvalitet, pris, service?)• Kven er det som påverkar avgjerdsprosessen?• Kven tek den endelege avgjerda?(kunden?, arkitekten?)• Kva slags salskanalar er mellomoss og sluttbrukarane?• Kva aktivitetar når vi målgruppabest med? (annonse, besøk, telefon,brosjyre??)Leif Grøndahl frå Løten BygdesagA/S presenterte si bedrift som eiteksempel på ei offensiv og vellukkasatsing på etablering og driftav ei bygdesag.Løten Bygdesag A/SVart starta i 1994 som eit enkeltmannsføretak.I januar 99 vartføretaket eit A/S. Bedrifta er i dageit familieeigd aksjeselskap. Leifhadde lang erfaring innan trelastbransjenfør han etablerte eigesagbruk. Han har tatt Trelastskolen,har 35 års erfaring på LundbySagbruk, og han har vore innomOpplæringsnemnda for den vidaregåandeopplæring innan trelastfagsom lærar.Leif kjøpte si første sag i 1994.Produksjonen var lafteplank oggjerder. Det har skjedd mykje sidanden tid og Løten Bygdesag beståri dag av: Kara-sag, høvleri, stormotorsag, fres for laftetømmer,kondensasjonstørke, trelast/byggevareutsalg,barkemaskin, vakuumtørke,Kara sag nr. 2 (KaraMaster),Toyota Truck og siste investeringer ei lastebilkran med tømmerklo.I tillegg har dei bygd hus til deiulike produksjonslinjene.På sagbruket er det i dag 6 heiltidstilsettepluss litt ekstrahjelp. Hovudproduktaer lafteplank, firkant,lange lengder og åsar. Lafteplanker det som blir produsert mest av .I 2006 kjøpte Løten Bygdesag omlag 5000 m 3 furutømmer. Det erGlommen Skogeierforening, LøitenAlmenn-ing , Romedal Almenningog Scan Pool som leverer tømmertil Løten Bygdesag i dag.Gunnar Høygilt losa deltakaranegjennom eit utfordrande gruppearbeid.Av forsking og utviklingsarbeiddeltek Løten Bygdesag i dag i eitspennande tørkeprosjekt som tekføre seg tørking av grove dimensjonar.Prosjektet skjer i samarbeidmed Treteknisk Institutt, og fleireandre Bygdesager. Med ei nyvakuumtørke på plass er dette eitviktig arbeid å delta i og sværtlærerikt, kan Leif meddele. Medtanke på kundeservice og leveringsdyktigheiter tørking heilt nødvendigog jo kortare tid dette tar,desto betre. Vakuumtørka redusertetørketida frå 3 veker ned til7-9 dagar. Dette er svært verdifulltid for oss, stadfestar Leif.Løten Bygdesag hadde i 1995 eiomsetning på 800.000 kr. og i 2006var omsetninga på 14 mill. Omsetningahar auka kraftig etter at8Forum for norske bygdesager

Fagdagdet vart bygd trelast- og byggevareutsal,elles har det gått gradvisoppover. Det har vore mykjearbeid og mange lange dagar forå få bedrifta til å gå, og i periodarhar det vore tøft innrømmer Leif.Når det gjeld vidare utvikling seierLeif at dei ikkje har som mål åbli større. Bruket har i dag eitproduksjonsapparat som fungerergodt. Vi har mykje igjen å lære ogvi skal i framtida bli betre på denproduksjonen vi har lagt opp tilmed dagens utstyr, men Leif kanikkje leggje skul på at han ønskjerseg både flisfyr og åsfres. Straumrekningahar blitt veldig stor i løpetav dei siste åra og ønskje om åbruke eiga flis til oppvarming, driftav tørker er freistande kan Leifavsløre. Han opp-modar alle medlemmarom å vere observante i forholdtil straumrekningane, det kanvere mange kroner å spare pågode avtalar.Visjonen er: ” Løten Bygdesag skalvere best på lafteplank og firkant”.Løten Bygdesag A/S har i dag eingod del samarbeid med andre iBygdesagforeninga og dette er tilnytte for alle partar. Samarbeidkan bli ein av nøklane for deimindre bruka i framtida, meinarLeif. Vi må vere ferdige med dentida da vi var redde for at naboenskulle tene peng, vi må heller gledeoss på vegne av bransjen, oppmodaLeif.Det har aldri vore større etterspørselenn det er i dag og byggeaktivitetenser ut til å halde seg høg i lang tidframover. Dei som ikkje har bratider no, søv i timen er Leif Grøndahl`spåstand.Når det gjeld marknadsarbeid, harogså dei på Løten liten erfaring,fordi det ikkje har vore nødvendigå arbeide med denne biten. Marknadener der og etterspørselen erstørre enn dei pr. dato klarar åprodusere. Dette er sjølvsagt einav dei viktigaste suksessfaktoranefor denne bedrifta, men spesialiseringpå få produkt og truskapmot denne forretningsideen er detviktigaste for å lukkast, meinarLeif.Med mange nyinvesteringar og medfleire tilsette har HMS arbeidetvore ei utfordring, men Leif vil girosande ord til HMS- permen somer produsert av Norsk Bygdesagforening.Den brukar vi til alldokumentasjon og til ”huskeliste”på saga. Som avslutning oppmodahan alle medlemmar om å kjøpedenne og ikkje minst ta den i bruk!Gruppearbeid med stor intensitet. Denne gruppa består av: fv. Arnold Øverås, Einar Morken, Audun Jøssang, Ola Sætren,Herman Hervåg og Idar Sunnset.www.sag.no9

SagbladetDokka Biovarme A/S -ei suksesshistorieBioenergi er i vinden som aldrifør og Ole Helmer Bjørlien deltokpå vårt årsmøte og informerteom prosessen ”frå ide til virkelighet”ved Dokka Biovarme A/S.Prosessen med å få etablert detteselskapet hadde ei lang modningstid.Dei tidlegaste planane vartomtala i 1986 og først vinteren2002-2003 vart det teke initiativtil å starte prosjektet.Ein viktig grunn for at prosjektetkom i gang var at Nordre Landkommune har prioritert vannbårenvarme i sine kommunale bygg fråca. 1990 og i 2003 vart det vedtekei kommunen at dei skulle nytte bioenergitil oppvarming av dessebygga. Ved å ha desse grunnleggandefaktorane på plass gjorde detinteressant å sjå på prosjektet.Dokka Biovarme A/S blir i dag eigdav ei gruppe skogeigarar og er detførste bioenergianlegget som eretablert i Noreg med berre skogeigararpå eigarsida.Skogeigargruppa vart etablertvåren 2003. Gruppa bestod av niskogeigarar som var interessert i ådanne eit driftsselskap og stå somleverandørar av varme til offentlegebygg. 2 sagbruk var og blantskogeigarane. Eit ”Skisseprosjekt”vart gjennomført i 2003-2004, derinnsamling av informasjon var eiviktig oppgåve. Prosjektet vartavgrensa til 3 skular, ein idrettshallinkl. symjehall og ein barnehage,men med høve til å kunne utvideved seinare høve.Gjennom 2003 og 2004 føregjekkarbeidet med tileigne seg kunnskap,kontakte konsulentar og delta påstudieturar. På hausten 2004 vartdet starta eit forprosjekt der konsulentarvar innkopla og økonomiskekalkylar var utarbeidde. Mangemøter med kommune og fylkeskommunenvart gjennomførte.Vidare deltok dei på veldig mangestudieturar til andre bioenergianlegg.Totalt har dei vitja over 40Bildet syner anlegget til Dokka Biovarme - eit suksessrikt bioenergikonsept.anlegg gjennom planleggingsprosessen.Vidare starta dei medplanlegginga av varmesentral medbygg og distribusjonsnett, samtplanlegging av flisterminal medbygg og logistikk.Andre tunge og viktige oppgåverpå denne tida var:1. Forhandling med bankar.2. Søknad om pengar frå Bioenergiprogrammet.Søknaden vart positivt mottekenav Bioenergiprogrammet og deifekk støtte som Pilotprosjekt. Selskapeter i samband med dennestatusen forplikta til å vise framog dele sine erfaringar med andresom er interesse for same typeforretningsopplegg. Dokka Biovarmehar hatt utruleg mangegrupper på besøk sidan oppstarten,kan Ole Helmer fortelje. Rundt1000 personar har vore innom påbesøk sidan oppstarten.Etter at dei hadde fått midlar fråBioenergiprogrammet kunne deigå i gang med stifting av eit selskap.Dei valde då å bruke advokat tildette arbeidet og dei fekk og bistandfrå ein revisor. Dette var sværtnyttig og ein unngikk mange fallgruverved å knytte til seg ekspertisepå dette området. Blant anna vartvedtektene for selskapetutarbeidde ved hjelp av denneekspertisen.Den 1. februar 2005 fekk det etablerteselskapet Dokka BiovarmeA/S beskjed om at dei fekk ordrenpå levering av varme i konkurransemed 2 andre leverandørar.I neste omgang måtte dei ut medinformasjon til naboar, skulaneosv om bioenergi, forureining, transportosv, desse forhandlingane varmeir tidkrevjande enn dei haddeforutsett. Når desse avklaringanevar gjorde kunne detaljprosjekteringastarte.Råstoff er hun, tørrgran og energigran.For lagring av råstoffet hardei bygd ein 1000 m 2 stor stålhall(20 x 50m) der dei legg virket i 2ranker. Hallen har 5 m høgde.Bygget er stort nok til å lagre 1.årsforbruk. Det er og støypt ei plate ienden av hallen på 6 m x breiddapå hallen. Dette for at ein skal unngåå skitne til råstoffet ved mellomlagringav/pålessing osv. Dei harleigd flishoggar på hausten (etter0-1 års lagring) som høgg hun ogstokkar til flis. Det blir no vurdertinnkjøp av eigen hoggar.10Forum for norske bygdesager

SagbladetDokka Biovarme A/SDokka kan fyre med virke med 40% fuktighet, men anlegget går idag med virke på 25% fuktighet.Dess råare flisa er dess dyrare vertdet å fyre. Det viser seg at det lønnerseg å lagre flisa og fyre med fuktighetmellom 20-25%. Hausten 2006hogg dei lagra virke den 15. septemberetter ein lang tørkeperiode.Det viste seg då at flisa hadde 25%fukt.Resultatmessig er selskapet sværtnøgd med første heile driftsår. Sjølvom Ole Helmer ikkje hadde det nøyaktigedriftsresultatet klart forførste driftsår visste dei at resultatetvart positivt. Innteninga har ikkjeblitt dårlegare enn budsjettert ialle fall, smiler Bjørlien. Logistikker den viktigaste faktoren for å fålønnsemd i bedrifta.Selskapet har inngått ei langsiktigleveringsavtale med Nordre LandKommune, noko som var avgjerandefor å kunne våge å satse.• Anlegget leverer i dag ca 2 GWhpr. år.• Totalbudsjettet var på 7,5 mill kr.• Avviket frå budsjettet vartunder 1%!• Anlegget vart starta 1. desember2005, og med offisiell opning v/Oljeog Energiminister Odd RogerEnoksen den 6. desember.Finansiering• Aksjekapital• Tilskot frå Innovasjon Norge(Bioenergiprogrammet 3,3 mill)• Lån i lokal bank.Pris på levert varme er delt i fastavgift (fordelt på antal KWh) og eivariabel avgift (fliskostnad). Prisenpå levert varme vert regulert kvartår. I tillegg har dei offentlegebygga betalt ei tilknytningsavgiftpå ca. 1 mill.kr. Pris pr.KWh for forbrukaraneer litt over 60 øre/KWh.Erfaringane med anlegget etter 1.års drift er at anlegget er driftssikkert,med veldig lite driftsstans.Tilsyn med anlegget vert utført 1gong pr. døgn. 3 personar som stårfor drifta av anlegget.Dersom dei får driftsstans blirvakthavande varsla på SMS. Detbør då startast opp igjen i løpetav 30 min.Feiing skjer automatisk ca. 1 gongpr. månad, men på grunn av forhøg røykgasstemperatur har deimåtte feie noko oftare i ein prøveperiode.Fyranlegget er levert avJustsen, SverigeProsessen med å få i gang anleggethar vore veldig spennande og læreriktog her er ting vi kunne gjortannleis, innrømmer Ole Helmer.Ofte blir leverandørar av utstyrbrukt som konsulentar og det erikkje alltid like lurt. Ein må setjeseg så godt inn i dette sjølv, at einikkje let seg lure av seljarar. Viopplevde at leverandørar ikkje varseriøse nok.Å lage seg eit godt budsjett erviktig og ein må få med alle utgifter.Gode avtalar med erfarnefolk på røyrlegging er svært viktig.Det viser seg at mange i Norgeenno ikkje har nok erfaring pådette området, noko som fort kanverte kostbart.Dokka Biovarme AS har besøksadresseThomlevold Rute 538, 2870Dokka (Nordre Land kommune).Det er store dimensjonar på anlegget som leverer ca 2 GWh pr. år.www.sag.no11

SagbladetAnnonserwww.logosol.noToppklyvfor grove stokkerMonteres på sirkelsaga5kw motor, 40 cm sverdPris kr. 15.950,- + mvaPanelhøvelPH 2605 motorer, 5 matevalser,41cm bredde,egen katalogover profilstålGodeog effektivesagmaskinerSirkelsager • Utrustning for sirkelsagerKantverk • Slipemaskiner • SaglinjerKapsagerPris kr. 59.500,- + mvaSe video av produktene på nettsiden.Røra, 7670 InderøyTlf. 74 15 52 51Faks. 74 15 47 12E-post: arve@logosol.noKARA har produsert smasagbruk siden 1918Kallion Konepaja Oywww.karasaw.comKJØSNES MASKINArn Olav Kjøsnes7580 SELBU, Tlf. 915 97357www.k-maskin.noSAGTEKNIKKIng. Carl H. Svensen3425 REISTAD, Tlf. 952 37460www.sagteknikk.noPrøv oss når det gjelder•Fuktmålere• Rundkuttere, profilkuttere•Rillestål, rundkutterstål•Laserlys•Strammeverktøy•Binol smøre/renseolje•Titac plaststifter, stiftemaskiner•Barkriverstål•Huggerkniver og barkriverstål•Tømmerkritt•Stempel, fargeruller m.m•KjedekappsagerDessuten nye og brukte maskinerfor sagbruk og høvleri.Hegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf. 33 16 56 50Fax 33 16 56 60e-post info@fonhus.nowww.fonhus.no12Forum for norske bygdesager

Resultatregnskap og balanse200631.12 31.12Noter 2006 20051 Salgsinntekt 938 922 879 7382 Annen driftsinntektSum driftsinntekter 938 922 879 7384 Varekostnad 7 8805 Lønnskostn., styrehonorar, møtegodtgj. 420 573 395 2956 Avskrivning 11 420 11 4208 Annen driftskostnad 500 577 404 906Sum driftskostnader 940 490 811 6219 Driftsresultat -1 528 68 11714 Renteinntekt 0 015 Annen finansinntekt 1 291 35120 Rentekostnad -2 538 -61621 Annen finanskostnad22 Resultat før skattekostnad -2 775 67 85223 Skattekostnad28 Årsresultat -2 775 67 852BalanseAOverføringerTil utbytteTil annen egenkapitalSum overføringer 0 031.12 31.12Noter 2006 2005EIENDELERAnleggsmidlerI 44 Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner 11 420Sum anleggsmidler 11 420BCDOmløpsmidlerI Varer 15 000 15 000II 1 Kundefordringer 35 106 54 0502 Opptjente inntekter 0 14 1453 Forskotsbetalte kostnader 04 Akt. kostn. trelastkalkulatorIII 5 Andre finansielle omløpsmidlerIV Bankinnskudd, kontanter og lignende 149 246 120 200Sum omløpsmidler 199 352 203 395SUM EIENDELER 199 352 214 815EGENKAPITAL OG GJELDEgenkapitalI 1 Egenkapital 49 893 49 893II 2 Annen egenkapital 44 620 47 395Sum egenkapital 94 513 97 288GjeldI 2 Utsatt skattII 4 Øvrig langsiktig gjeldSum langsiktig gjeldIII 3 Kassekreditt4 Leverandørgjeld 26 953 29 9116 Skyldige offentlige avgifter 26 722 26 5817 Prosjekt: Tradisjonsbasert Trevirke 15 1868 Annen kortsiktig gjeld 35 978 61 035Sum kortsiktig gjeld 104 839 117 527Sum gjeld 104 839 117 527SUM EGENKAPITAL OG GJELD 199 352 214 815www.sag.no13

SagbladetSitkagran somkonstruksjonsvirkeNorskvokst sitkagran har nåfått europeisk aksept som konstruksjonsvirke,og kan styrkesorteresbåde maskinelt og visuelt.Dette medfører blant annetmulighet for CE-merking.For Dynagrade styrkesorteringsmaskiner norskvokst sitkagrangodkjent for sortering av fasthetsklasseneC18 og C24 under forutsetningav at de sorteres i én ogsamme operasjon.For Computermatic styrkesorteringsmaskiner norskvokst sitkagrangodkjent for sortering av fasthetssklasseneC18 og C30 under forutsetningav at de sorteres i én ogsamme operasjon.Innstillingsverdier for begge maskinenevil i bli angitt i NS-EN 14081-4 A3.For visuell styrkesortering i heholdtil NS-INSTA 142, kan det sorteres isorteringsklassene T0, T1, T2 ogInnerpanel av sitkagran gir en vakker og hvit farge. Foto: Per Skogstad.bedre (felles klasse for virket somer T2 og bedre). Disse sorteringsklassenekorresponderer med fasthetsklasseneC14, C18 og C24.Treteknisk har utført beregningerog utarbeidet rapporter som harvært nødvendig for å få saken behandleti CEN.Prosjektet har på bakgrunn av detteåpnet opp nye store muligheterfor anvendelse av sitkagran sområstoff i trelastindustrien.Formålet med prosjektet ”Sitkagran– et fullverdig konstrusjonsvirke?”var å dokumentere egenskapenetil sitkagran i Norge opp mot sorteringsstandarderog –metoder.Vestskog BA, Sogn og FjordaneSkogeigarlag BA og Allskog BA harvært prosjekteiere, mens Skog oglandskap og Treteknisk har ståttfor gjennomføringen av prosjektarbeidet.I tillegg har det vært en betydeliginnsats fra andre aktører, blantannet fra offentlig skogforvalning,spesielt i Nordland. Prosjektarbeidethar vært finansiert av Skogtiltaksfondet,SND/InnovasjonNorge og SkatteFunn, i tillegg tilen betydelig egeninnsats fra prosjektdeltakerne.Som grunnlag for vurderingen toklokale skogeiere i samarbeid medSkog og landskap ut sitkagran fraRogaland og nordover til og medNordland nord for Saltfjellet.Treteknisk har styrkesortert 1500planker av sitkagran i henhold tilde visuelle nordiske sorteringsreglenegitt i NS-INSTA 142. I tillegger det benyttet maskinell styrkesortering(Dynagrade og Computermatic).Prøvestykkene var liktfordelt på følgende tre dimensjoner:36 mm x 98 mm, 48 mm x 148mm og 48 mm x 198 mm. Materialeneble deretter testet gjennomen standard bøyetest hvor bådestivhet (E-modul), bøyefasthet ogdensitet ble registrert.Her testes bruddstyrken til sitkagran.Det vil komme både rapport fråprosjektet og en ”Fokus på Tre”brosjyre om sitka i løpet av vårensommaren.Bestill hos TretekniskInstitutt.14Forum for norske bygdesager

Prosjekt KystskogbruketNy offensiv satsing på skogbruketi kystfylkaBakgrunnen for prosjektet er behovetfor å få utarbeida ei skogbruksmeldingfor kystskog-bruketi Noreg. Kystskogbruket har fåttmerkbart dårlegare rammebetingelsarde seinare åra. Fylkesrådsleiari Nord-Trøndelag AlfDaniel Moen er idemakaren oginitiativtakaren etter at han fekki oppdrag å sette i gang konkreteinitiativ med tanke på å påverkeden nasjonale skogpolitkken slikat de store næringsmessige potensialeti skognæringa blir synleggjortog utnytta til det beste for distrikta.Prosjektet har no blitt eit samarbeidsprosjektmellom alle fylkeskommunanefrå Rogaland tilFinnmark. Prosjektet er organisertgjennom landsdels-samarbeida iVestlandsrådet, Midt-Norge ogLandsdelsutvalet for Nord-Norgeog Nord-Trøndelag.Berre 30% av skogressursane langskysten blir nytta, mot 75% i skogstrøka.Ni fylkeskommunar langskysten har difor gått saman om ålage ein strategi for berekraftigutnytting av kystskogen.Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelaghar dratt i gang prosessen og allefylka frå Finnmark i nord til Rogalandi sør er no involvert i prosessen.Det var halde ein Oppstartskonferansei Trøndelag 8. og 9. februar.Formålet med denne konferansenvar å presentere det arbeidet somer gjort i Trøndelag og få i ganggode prosessar i dei andre fylkamed bakgrunn i det som er gjorti desse to fylka. På konferanseni Trøndelag deltok det rundt 60representantar frå dei ulike fylka.Politikarar, fylkesadministrasjon,kommunar, skogeigarorganisasjonar,treforedling, sagbruk, papirindustri,skoler med fler varrepresentert.“Kystskogbruker”- gruppen fra Sogn og Fjordane på oppstartseminaret.Foran fra venstre: Jorun Eide Kirketeig (fylkespolitiker), Olai Tefre (lederkontaktutvalget), Inger- Marie Svingeset (dagl. leder Norsk Bygdesagforening).Bak fra venstre: Arne Storm (dagl. leder Sunnfjord sag), Terje Engvik (disp. SESkogeierlag BA), Hans F. Lauvstad (fylkesskogsjef).representantar frå heileverdikjeda. Resultata av dessefylkesprosessane skal syast saman tilei felles melding omKystskogbruket. Meldinga skalderetter handsamast politisk i denenkelte fylkeskommune i løpet av2008.Utfordringer for kystskogbruket:• Infrastruktur (meir skogsbilvegarog tilrettelegging for banedrifter)• Kompetanse til skogeier• Entreprenørutvikling• Små eigedomar- lite samabeid.• Kompetanse• Organisering• Marknad• EnergiFramdrift i prosjektet:1. år: Utarbeiding av melding forKystskogbruket2. år: Handsaming i fylkestingasamt oppfølging i næringa og oppfølgingpolitisk.I Rogaland er Audun Jøssang sommedlem i Norsk Bygdesagforeningmed i styringsgruppa. I Sogn ogFjordane er Inger-Marie Svingesetsom tilsett i Norsk Bygdesagforeningmed i styringsgruppa.Det er lagt opp til at kvart fylkeskal ha sine prosjekt og utarbeidesine mål ut frå ei felles ramme.Det skal opprettast styringsgrupperfor kvart enkelt fylke medwww.sag.no15

SagbladetTreformidling NordTreformidling Nord - ein marknadskanalfor nisjeprodusentar.Dei fleste har nok høyrd omTreformidling Nord, som er eitdotterselskap av Allskog B/A.-Selskapet er 100% eigd avAllskog. Under års-møtehelgafekk vi god informasjon omTreformidlinga og spesielt omShowroom 333.Treformidling Nord leverer tømmermed spesielle krav til dimensjonar,lengder og treslag. Spesialleveransarer hovudproduktet. Trelast tilrestaurering og antikvariske formåler ein del av sortimentet. Panelar,møblar og innreiingar i lauvtresamt naturemner til produksjon avhusflidsartiklar er og produkt somvert omsett gjennom TreformidlingNord.Tanken bak selskapet er at skogeigarenskal ta meir del i foredlingaav eget virke gjennom eit omsetningsledd.Reduksjon av slipandelenog betre pris på skogen erhovudmålsettinga. Råstoffet blirmeir tilpassa det enkelte produktog kvart produkt skal ha ei dokumenterthistorie frå stubben og tilferdig produkt. For å få dette tilhar Treformidling Nord med StåleSolem i spissen kartlagt råstoff,Spon til vegg og tak er produkt som vert omsett gjemmom TreformidlingNord.sagbruk, vidareforedlingsbedrifterog oppretta eit salsapparat forferdige produkt. Fleire av medlemmanei Norsk Bygdesagforeninghar vore samarbeidspartnarar tilTreformidling Nord og dei har godeerfaringar med organiseringa.Ein del av utfordringa er kompetansentil dei ulike aktørane i verdikjeda.Ujamn kvalitet på produktmå unngåast og ein må ha fellesforståing både for råstoff og forferdig produkt. Det har difor vorenaudsynt med ein del kompetansefremjandetiltak og kurs og temamøterhar vore arrangert fleirestader i Allskog sitt område. Ei annautfordring har vore å finne kundanetil desse produkta og å nå framtil dei som tek avgjerder i form avmaterialval. Med bakgrunn i dettesatsa Treformidling Nord på eitShowromm med namnet:Showroom 333Showroom 333 er plassert i Trondheim,i Skogeierforeningen Nordsine lokaler (Ingvald Ystgaardsveg13 A). Dette er ein fysisk møtestadsom skal betre og utvide informasjonom spesialprodukt av trevirke.I tillegg er det etablert ein nettportalmed stort bildegalleri forspesialprodukt.Målet med denne etableringa er åmaksimalisere informasjon, verdiog bruk av nisjeprodukt frå trebransjensverdikjede i eit ”Utstillingsvindauge”.Ein skal på denne måtenbidra til kompetanseheving om treog bruk av tre shjå bransjemedlemmane,studentar og kundar.Showroom 333 skal vere eit knytepunktder fleire ledd i verdikjedakan møtast og lære av kvarandre.Her kan innovasjon og kreativitetidear vekse og kompetanse ogsamarbeid skal bli eit resultat avdette prosjektet.Her kommer skillet mellom kjerneved og ytterveden klart fram.Slik utviklinga går no vil Arkitekturog Design få ei viktigare rolle forkundane. Miljø og helse vil ogsåverte viktigare, og kompetanse omprodukt/identiteten til varen vil bliverdifull. Det er høve for denenkelte bedrift å få utstilt produkti dette rommet, og lokalitetane ertilpassa møteverksemd og servering.16Forum for norske bygdesager

SagbladetTreformidling NordKva nytte har kunden av åkomme til Showroom 333?• Riktig informasjon som fører tilmeir kjøp og bruk av trevirke• Visuell oversikt over bransje ogmarknad• Alt samla på ein stad• Møtestad• Inspirasjon til produktutvikling• Spennande utstillingar• Et Showroom som er med i tida• LæreriktVegg av spon gir et dekroativt og spennende inntrykk.Nisjeprodusentar har få gode kanalartil å nå sine kundar pr. i dag.Showroom i Trondheim er ein måteå kunne gje kunden praktisk informasjonom dei ulike produkta ogdet viser seg at kompetansen tilfor eksempel byggmeistrar og arkitektarikkje er god nok på spesialvarersom for eksempel kjernevedkledning,spontak osv. Med godemoderne framvisingsteknikk ogmed kvalitet på produkta er detteein god måte å nå kundane på.Marianne Thomassen som er ansattsom har vore prosjektansvarlegfor Showroom 333.Verv nye medlemmar og få gratis årsmøtehelg i Kristiansand 2008!Vi arbeider med å få fleire medlemmar til vår organisasjon, og den som vervar flest medlemmar vil få eiårsmøtehelg gratis (verdi ca. 2500 kr.) Vi oppfordrar med dette alle våre medlemmar om å marknadsføre ossog hjelpe å gjere oss sterkare.___________________________________________________________________________Send tilbod om medlemskap/Bladabonnement til:Namn:________________________________________Adresse:_______________________________________Postnr.__________ Poststad_______________________Telefon:_______________Mobil: ________________E-post:________________Namn på deg som vervar:___________________________________________Når vi mottek innbetaling frå den nye medlemmen vil du bli registrert som vervar.Send slippen til Norsk Bygdesagforening, Ytrehorn Industriområde, 6763 HornindalOpplysningane kan og sendast på E-post: norbygd@online.nowww.sag.no17

Annonserwww.sag.noLei av dårlig tørking?BygdeMart`nSAGBRUK TIL SALSKARA YS 1/10, 10 m benk, utbygd matevalsfor ekstra stort tømmer, bakgutt,kompl. m/ alt el. utstyr og hydr. tømmerinntak+ JAJOD G 230 HD, råklyvekompl. m/ returbane og alt el. utstyr +kompl. sponavsug m/ syklon, selges helstsamla, sagene passar å stå saman.Foldal Sag a/s, ØrstaTlf. 70 06 10 12e-post: post@foldalsag.noVi kan trelasttørking!• IM Kondensasjonstørker• Kondensasjonstørker• Vacumtørker• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr• Fuktighetsmålere - flere modellerINMARK ASBoks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004e-post: e-post@inmark.noSe vår hjemmeside: www.inmark.no- Maskiner- VerktøyInnpostning av stål- RekvisitaVi har detdu trenger!LinjelaserMeterteller18Forum for norske bygdesager

KuttersponStort energipotensial i norskeskogerNorske skoger produserer i dagvesentlig mer tømmer enn vi utnytter.Dette overskuddet utgjør etstort potensial som bør brukes tilbioenergi. Det er det stor politiskvilje til i dag, men dessverre ogsåen manglende evne til handlingfra myndighetenes side, sier styrelederHelge Evju i Skogeierforbundet.Det er allerede foreslått tilskudd tilbiokraft på 10 øre/kWh. Dette erikke tilstrekkelig til å gi lønsomheti produksjonen siden bare en fjerdedelav energien blir elektrisitet ogresten blir varme.Ordningen vil derfor ha vesentligstørre effekt om den også omfattervarmeproduksjon. 10 øre i støttefor hver kilowattime vil gi umiddelbareffekt i markedet. Prinsippenefor en slik ordning er godkjenti forhold til EØS-regelverket, ogvarmeproduksjon kan realiseresraskt, slår Evju fast.Både myndighetenes og skognæringensambisjoner er å økebioenergi fra skog med 10 TWh,noe som tilsvarer 5 millioner kubikkmetertømmer.Dette kommer i tillegg til tømmerleveransenetil sagbrukene og treforedlingsindustriensom i dag liggerpå ca. 8 millioner kubikkmeter.Den årlige tilveksten i norske skogerer i dag på over 25 millioner kubikkmeter,så det er et stort uutnyttetpotensial.Men for at skogbruket skal kunnegreie å oppfylle våre felles ambisjoner,trenger næringen langtbedre rammebetingelser enn hvatilfellet er i dag. Vi mangler tilstrekkeligestøtteordninger til produksjonav energivirke. Derfor erdet ikke lønnsomt å levere skogsvirketil dette formålet i dag, sierEvju.Han sier at i tillegg til bedre lønnsomhetmå skogbruket få rammebetingelsersom gir mer forutsigbarhetog langsiktighet for enbioenergisatsing i skogbruket. Franæringens egen side arbeider manaktivt for å styrke bioenergi ogdeltar kommersielt i mange prosjekterog konkrete leveranser.Wood-Mizer Nordic ASVardelia 172020 SkedsmokorsetSkogeiersamvirket leverer ferdigvarmeløsninger, er største flisleverandøri Norge, er produsentav pellets, deltar i utvikling av biodrivstoffog utvikler mer rasjonellesystemer for leveranse av bioenergifra skogen. Skog.noKomplett Wood-Mizer trelasttørkewww.woodmizer.noLeveres komplett montertog ferdig til bruk i en bruktisolert container. Tørkingeller varemebehandling.Kapasitet fra 6 - 8 m 3Effektbehov 9,5 kWPris fra kr. 106.500,- eks.mva og frakt.Telefon 63 87 49 89Telefaks 63 87 37 66firmapost@woodmizer.noMedlemstilbod• Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,-• Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,-• Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,-• Dimensjonstabellar kr. 100,-• Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,-• HMS perm for medlemmar kr. 2.000,-• HMS-perm for ikkje-medlemmar kr. 2.500,-Prisane er eks. mva.Ring til Norsk Bygdesagforening, 57 87 66 60eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling.Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg.Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 StangeTrenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelserpå lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer!Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.netwww.sag.no19

AnnonserVI HAR FOR SALG FØLGENDE BRUKTUTSTYR:• Avlegger etter høvel med kappbenker• Kjeder med og uten medbringere• Diverse tverrtransportører• Inn/utmating tørrkløve• Endefresapparater• Kapptransportører• Reimtransportører• Endefreseverktøy• Skaketransportør• Komplett høvleri• Høvelinnmatere• Rulleskinnerm. m.Alt bruktutstyr skal bort!Kontakt Dag eller Steinar på telefon: 33165574/33165576steinar@john-flessum.no20Forum for norske bygdesager

Pressemeldingwww.sag.noEn sterk aktør for treindustrien- WoodTech ASSist høst ble nyskapingen Wood-Tech AS lansert overfor treindustrien.Aktørene er velkjentei Norge, men det nye navnetindikerer at man vil forsøke ånå ut over landets grenser. Bakdet nye selskapet står de kjenteleverandør-firmaene FlessumAS og Tredata AS, som beggehar tilhold på industriområdetHegdal utenfor Larvik.Det er ingen nykommere i bransjensom nå satser på et enda tetteresamarbeide og nytt navn. Flessumnavnetkom inn med IngeniørfimaetJohn Flessum AS i 1964.I 1990 etablerte man spesialselskapetTredata AS, som dermedble et eget produkts- og salgsselskap,med produkter tilgjengeligogså for andre aktører.Tredata produktene var noe «alle»skulle ha, og kunne dermed ikkelenger være direkte tilknyttetFlessum, sier markedssjefen i Wood-Tech, Steinar Kaldhussæter.Høvleriløsninger meddatapakkeBegge virksomhetene har primærtarbeidet mot høvlerier. Dessutenfår man selvsagt visse synergieffekterved sammenslutningen.Det er mange praktiske forholdsom tilsier at man vil stå sterkeresammen.Det nyetablerte WoodTech harogså en klar målsetting om å gåøstover med sine produkter.I Sverige og Finland finnes alleredeflere anlegg fra WoodTech,og de Baltiske landene er ogsåinteressante. - Vi har hatt enkeltleveranserfør, samt enkelte kompletteanlegg, sier Kaldhussæter,men nå vil det bli satset med størretyngde. Det norske markedet erlitt for begrenset, og vi mener vihar noe å by på ute.WoodTech er totalleverandør avhøvleriløsninger, men stiller ogsåopp med enkeltleveranser og ombyggingerav eksisterende anlegg.Det er ikke lagt ressurser i å byggeanlegg for de høyeste hastighetene,da bransjen i Norge stort sett opererermed høvelhastigheter påunder 250 meter pr. minutt. Derforhar det vært lagt vekt på de nyesteløsningene for tradisjonellehøvlerier. I de senere år er ulikeformer for videreforedling ogoverflatebehandling blitt produktersom markedet krever, og ogsåpå dette området kan WoodTechtilby, og har levert flere kompletteløsninger.Kvalifisert personaletDet nye selskapet har 16 ansattemed egen konstruksjonsavdeling,eget mekaniskverksted og egneavdelinger for baserer seg i tilleggpå mye innleid arbeidskraft ogunderleverandører. Man har høyfagkompetanse, de fleste er ingeniørereller teknikere med ett ellerflere fagbrev. Kundene skal kunneringe til oss når de har problemer.Blant kundene finner man de storeaktørene i norsk treindustri, somMoelven, Bergene Holm, InnTre ogHaslestad, men også svært mangeav de øvrige. De seneste store høvlerileveranserhar gått til FåvangSag & Høvleri og Gran Tre ANS iNorge, og N.K. Lundstrøm i Sverige.I tillegg er det nylig kjørt i gang enstør overflatebehandlingslinje forlistverk hos O. Olsen i Mo i Rana.Nå skal det leveres til Bringo Sag,Brøttum Almenning, Hasås, Weikleog InnTre i Steinkjer. Leveransenebestår i både større beiselinjer oghøvleriløsninger.I tillegg til eget utstyr, som i hovedsaker transportløsninger, inngårelektriske anlegg, avsugingsanlegg,trykkluft, elektronikk, PC styringsutstyro. l. i en leveranse fra Woodtech.Firmaet leverer også tradisjonsrikeFlessumprodukter somendefresmaskiner, pakkemaskiner,buntleggere, trelastvipper osv.Allsidige dataløsningerTredatadelen av Woodtech utviklerog leverer løsninger for innhentingav data på produksjonsplassene,frem til det salgbare produkt erferdig, eksempelvis som en trelastpakke.De innhentede data girinformasjon til merkeutstyr ogoverføres til økonomisystemeti bedriften. Opp gjennom åreneer det utviklet en naturlig kommunikasjonmed Skog-Data, som levereradministrative systemer tiltreindustrien og andre virksomheter.Her er det viktig at protokollenestemmer, og Skog-Data er storeinnen Tredatas område.Vi kan selvsagt «snakke» medandre systemer også, sier Kaldhussæter,- det blir stadig tetteresamarbeide mellom systemene.Innen dataområdet skjer det fortsattsterk utvikling. Det nyeste fraWoodtech er Tredata Nett, somkan gi grunnlag for fjernstyring avproduksjonen, fra eksempelvis salgsavdelingensom registrerer innkomneordre.I det hele er det en entusiastiskgjeng i Larvik som nå går inn i enny æra for velkjente virksomheter.De føler at de allerede er godtmottatt i markedet, som for tidenutviser stor aktivitet.www.sag.no21

BransjenyttBygge med massivtreelementer– Ny håndbokInteressene for bruk og byggingmed massivtre har økt betydeligde siste årene. Kunnskap om massivtre,egenskaper og hvordan åbruke det er nå samlet i en nyhåndbok. Treteknisk har stått ansvarligfor utarbeidelsen av håndbokasammen med andre ledendekunnskapsmiljøer og industri.Håndboka forener på denne måtenbåde teoretisk kunnskap og praktiskerfaring og dekker alle relevantetemaer knyttet til byggeri.Håndboka skal være et hjelpemiddeli planlegging og prosjekteringog kan bestilles hos Treteknisk.Håndboka gir en god veiledningfor hele byggeprosessen og girforslag til gode løsninger basert påden aller siste kunnskap fra inn- ogutland. Bygge med massivtreelementeregner seg for arkitekter,rådgivende ingeniører, entreprenører,profesjonelle byggherrer,boligprodusenter, treindustri ogstudenter.Boka utgis i form av en samlepermmed 6 hefter:• Generelt• Byggeteknikk• Dimensjonering• Brann• Lyd• ProsjekterPris kr 1500,- for samleperm, ogkan bestilles via det vedlagtebestillingsarket eller via onlinebestillingsskjema oppe til høyre pådenne siden. Etter mottatt bestillingsender vi deg samlepermen(e)og faktura for bestillingen.Skjema for bestilling kommer oppunder denne teksten når du trykkerpå lenken for online bestilling oppetil høyre.Treteknisk.noVÅRE TRESLAGI moderne tid har det aldri værtmer tømmer i de norske skogeneenn det som er tilfellet i dag. Andelenav lauvtre har heller aldrivært større, og den øker stadig.I 1994 importerte vi trelast av lauvtrefor ca. en kvart milliard norskekroner.Tar vi med finèr, emner, parkettstaverog lignende, nærmer vi ossdet dobbelte. Brukerne av dette eri hovedsak norske bedrifter innentrevare, innredning og møbel.Ser vi på trelastdelen av dette erdet eik, bjørk og bøk som utgjørhovedtyngden. De mørke tropisketreslagene opplever fall av markedsandeler.Man stiller seg uvilkårlig spørsmålethvorfor det importeres betydeligekvanta av lauvtrelast nårdet finnes ressurser i norske skoger.Mye av svaret ligger i tradisjoner,eller glemte tradisjoner. Someksempel kan man trekke fram atman fra gammelt av benyttet bjørki alskens husgeråd, redskaper ogannet hvor man trengte et slitesterktmateriale.Men med industrialiseringen forsvantflere gamle produksjostradisjoner.Lauvtre ble “et ikkeinteressant råstoff” for sagbruksindustrien,og “glemt” som ressursfor skogeierne.Norske Lauvtre.noTrøndelag skal satse på treTrøndelagsfylkene skal bli endabedre på nyskaping og verdiskapingmed trevirke som utgangspunktgjennom felles prosjekt.Skognæringa i Trøndelag er dentredje største næringa målt etterproduksjonsverdier og sysselsettermange. Det er likevel et stortpotensial for nyskaping og øktverdiskaping, melder Fylkesmanneni Sør-Trøndelag.Prosjektet “Verdiskaping i Trebransjeni Trøndelag” (ViT) hardette som mål og vil ha som målgruppebedrifter som driver medproduksjon eller utvikling av treprodukter.Seniorrådgiver Per Reidar Næssved Trøndelag Forskning og UtviklingAS vil være prosjektleder.I tillegg er Joakim Dørum engasjertsom prosjektmedarbeidermed kontorsted ved Tresentereti Trondheim. Tresenteret i Trondheimvil bli en sentral samarbeidspartneri prosjektperioden.ViT skal ha en tett kopling motskognæringen i Trøndelagsfylkene,og det etableres en bredt sammensattreferansegruppe for å ivaretadette. Et sentralt tema både forskognæringen i og prosjektet erå bidra til markedstenkning i heleverdikjeden. Prosjektet vil gå overtre år og er finansiert med midlerfra Fylkesmennene, InnovasjonNorge, Fylkeskommunene og Trebasertinnovasjonsprogram.Skog.no22Forum for norske bygdesager

Bygdesagenes leverandørguideTlf.: 33 42 05 05www.stihl.noStridsberg Norge ASStensrudveien 3, 2335 StangeTlf.: 62 58 53 33Fax: 62 57 30 17Heggdal Næringspark, 3261 LarvikTlf.: 33 16 56 50 Fax: 33 16 56 60e-post: info@fonhus.no www.fonhus.noSagtomta2337 TangenTlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59Mob.: 907 38 655www.teroteknisk.noTeroTeknisk Service asLieds Verktøy ASPostboks 8040 Spjelkavik, 6022 ÅlesundTlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01www.lieds.no e-post: post@lieds.no2607 VingromTlf.: 61 26 74 85 Fax: 61 26 23 58e-post: arne-even@owren.nonettadresse: www.owren.noPostboks 2293251 Larvikwww.buland.noTlf.: 33 11 57 71e-post: inge@buland.noGunnestadveien 6, 3140 BorgheimTlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004www.inmark.no- En stokklengdeforanKjøsnes Maskin SAGTEKNIKKArn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen7580 Selbu Reistad-SentretTlf.: 915 97 357 3425 REISTADFax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60Fax: 32 84 23 316763 HornindalTlf.: 57 87 66 60www.sag.no 23

BReturadresse:Norsk Bygdesag Forening6763 HornindalTenk sikkerhet - bruk verneutstyr!Til brukmed motorsag erdet påkrevet følgende(godkjent) verneutstyr:Hode/hørselvern, vernebukseog vernestøvler.STIHL tilbyr et bredt sortiment avverneutstyr og tilbehør tilpassetde fleste bruksområder. Gjennomkontinuerlig produktutviklingønsker STIHL til enhver tid å væresitt ansvar bevisst, og ligge i forkantav utviklingen.NYHET:STIHL ForestWear Comfort:En helt ny serie verneklær for degsom vil ha det aller beste. Ekstremtslitesterkt materiale med 13%stretch, noe som gir en unik passformog bevegelighet.Kvalitet og sikkerhet!STIHL sager til all slags arbeide!Stell, opprettholdelse, men samtidig utnyttelse av skogens ressurser så skånsomt ogøkonomisk som mulig, hører til blandt vår tids utfordringer. Siden 1926 har STIHL gåttforan med nyskapende teknikk og stadig sikrere produkter, tilpasset vår tids profesjonelleskogsarbeid- og landskapspleie.STIHL - verdens desidert største produsent av motorsager, er din garanti for kvalitet, driftsikkerhetog brukervennlighet. Sagene utmerker seg med høy motoreffekt, kompakt ogergonomisk riktig konstruksjon, lav vekt og høy grad av sikkerhet.MOTORSAGDIN KJØPFAGHANDELENKUNNSKAP &ISERVICEDu får kjøpt STIHL hos faghandelenHos din STIHL faghandel er du sikker på å motta den beste mulige oppfølging - både før, under og etter at du harkjøpt et STIHL produkt. For nærmeste STIHL faghandel, gå inn på www.stihl.no eller ring oss på tlf: 33 42 05 05.Forum for norske bygdesager