Arkitektur og kvalitet i omgivelser - Arkitektur- og designhøgskolen i ...

aho.no

Arkitektur og kvalitet i omgivelser - Arkitektur- og designhøgskolen i ...

Arkitektur og kvalitet i omgivelserKunnskapsstatus og forskningsbehovDivisjon for vitenskapFakultet for Arkitektur og Billedkunst,Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i TrondheimArkitektur- og designhøgskolen i OsloMai 20093


©Norges forskningsråd 2009Norges forskningsrådPostboks 2700 St. Hanshaugen0131 OSLOTelefon: 22 03 70 00Telefaks: 22 03 70 01bibliotek@forskningsradet.nowww.forskningsradet.no/Publikasjonen kan bestilles via internett:www.forskningsradet.no/publikasjonereller grønt nummer telefaks: 800 83 001Grafisk design omslag: Agendum See DesignGrafisk design og ombrekking innmat: Synlig Design og FotoFoto omslagsside: Arkitekturmuseet i Oslo. Vandrehallen utenfor paviljongen,inne i den opprinnelige Grosch-bygningen. Foto: Jaro HollanTrykk: AllkopiOpplag: 700Mai 2009ISBN 978-82-12-02671-1 (trykksak)ISBN 978-82-12-02672-2 (pdf)4


Innholdsfortegnelse9Forord111. Hovedkonklusjoner152. Setting the scene – om arkitekturforskning2121303945543. Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov3.1 Endringstakt og omgivelsesproduksjon3.2 Klimautfordringer i arkitektur og bygde omgivelser3.3 Arkitektur som verk og kulturuttrykk3.4 Byggenæring og arkitekturpraksis som forskningsfelt3.5 Innovasjonsrettet forskning: Research by Design7


1. HovedkonklusjonerArkitektur er en profesjon og en vitenskapsdisiplin.Arkitektur kan betegne en kunstart og et kunstverk.Arkitektur kan brukes som generell betegnelsefor våre omgivelser sett som fysisk form, somen virksomhet og som en del av byggenæringen.Kunnskapsmessig sett henter disiplinen tradisjonerog elementer fra humaniora, samfunnsvitenskapog teknologi/ingeniørvitenskap. Et vesentligkjennetegn er at arkitektur som en av ”the makingdisciplines” også har karakter av ferdighet oghåndverk som er tilegnet gjennom anvendelse.Arkitekturfaget handler om å forstå og skapearkitektoniske løsninger som tilfredsstiller menneskeligeog samfunnsmessige behov for bygninger,anlegg og infrastruktur. Faget er utviklingsorientert,eksperimenterende og kan leggegrunnlag for innovasjon og verdiskaping i heleverdikjeden i BAE-næringen, fra idé-utvikling tilferdig verk.Fagets tilhold i forskjellige kunnskapsfelt gjør detforskningsmessig vanskelig plasserbart. Arkitekturforskninghar vært lavt prioritert i norsk forskningspolitikk.Dette er kritisk i forhold til de omfattendeendringene som skjer i det norske by- ogkulturlandskapet, og i forhold til arkitekturensbetydning som kulturuttrykk, som rammer omlevd liv og som bygge- og anleggsnæring. FoUkomponenterinngår i liten grad i de store investeringersom i de siste årene er gjennomført i destørre byene i Norge.Kunnskapsutvikling og forskning må styrkesI rapporten diskuteres kunnskapsstatus i forhold til5 ulike prioriterte samfunnsmessige utfordringer:• Endringstakten i norske omgivelser er megethøy. Det er i løpet av det siste tiåret produsertnye omgivelser i en høyere takt ennnoen gang tidligere i Norge. Endringeneskjer i kulturlandskapet, ved utbygging av nyteknisk infrastruktur, utvidelse av tettstederog byområder, men ikke minst gjennom transformasjonog utvikling av eldre byområdersom allerede er bygd. Kunnskapsbehovet erstort, både for å skaffe empiri om hva som harskjedd, evaluere konsekvenser og øke kvalitetenpå framtidige endringer av fysisk miljø.Økt kunnskap om arkitektur og kvalitet avomgivelser er sentralt for å løse utfordringeneknyttet til de store og omfattende endringeneog transformasjonsprosessene somskjer i det norske by- og kulturlandskapet.• Klimautfordringen vil påvirke hvordan viorganiserer vår arealbruk, produserer bygningerog anlegg og utformer byer, og kreverogså en type kompetanse som forvaltesav arkitekturfaget. Klimautfordringenegjør at vi må tenke nytt når vi skal definereomgivelseskvalitet, og utvikle målrettete strategierfor bærekraftig forbruk av ressurser. Deter nødvendig å utvikle løsninger, materialer,produkter, bygninger og byområder somreduserer energiforbruk og utslipp av klimagasser.Bygg og anlegg står for 40-50 % avmaterialforbruket på verdensbasis. I Norgeutgjør drift av bygninger ca. 40 % av energiforbruket.I global sammenheng står drift av bygningerfor ca. 40 % av utslippet av menneskeskapteklimagasser. Forskningsutfordringenkrever kompetanse og breddetilnærming somfinnes innenfor arkitekturfaget, men med ettverrfaglig samarbeid med andre fagområder.• Norsk arkitektur som verk og kulturuttrykknyter stor internasjonal anerkjennelse ogbrukes i UDs profileringsarbeid. Arkitekturinteresseni Norge er større enn noen gang. Detteøker relevansen av FoU innenfor arkitekturkritikk,arkitekturteori og arkitekturhistoriesom inngang til forståelse av samfunnetsmaterielle og kulturhistoriske grunnlag, forå etablere kunnskap som er avgjørende nårvalg skal foretas omkring byers og bygningersvidereutvikling, vern og fornying, og som utgangspunktfor refleksjon og kritikk av ny norskarkitektur. Norske arkitektbedrifter arbeider i et11


internasjonalt marked med både forventningerog krav om at bedrifter kan vise til engasjementi forskning og utvikling. Innenfor norskarkitektur er det nære sammenhenger mellompraksis og forsknings- og utdanningsmiljøene.• Det offentliges rolle i produksjon av bygningerog omgivelser er endret betraktelig og enaktuell problemstilling dreier seg om hvordanfellesskapets interesser skal forvaltes gjennomdemokratiske prosesser og kvalitetskontroll.Både en ny bygningslov med de krav dennestiller til kommunene og behovet for en nasjonalog kommunal arkitekturpolitikk understrekerbehovet for forskning og ny kunnskap.BAE-næringen (bygg, anlegg og eiendom)er Norges desidert største. Virksomhetenutgjør ca. 50 % av alle investeringer i fastrealkapital dersom petroleumssektorenholdes utenfor. Bygninger og infrastrukturhar en antatt gjenanskaffelsesverdi på ca.5 000 milliarder kroner, som representererca. 70 % av landets realkapital. Av dette utgjørbygninger 70-75 %. Næringen har et betydeligFoU-behov for å styrke verdiskapning,effektivisere og øke kvalitet på produktene.• Det er behov for å styrke innovasjonen bådeinnenfor byggenæringen generelt og innenforarkitekturfaget. I Research by Design – praksisbasertforskning – er tilnærmingsmåtenegjennom faget selv, gjennom kunnskaper,ferdigheter og teknikker som er utviklet iarbeid med arkitektur. Fordi kunnskapsoverføringenmellom tradisjonell akademiskforskning og arkitektpraksis er liten, er deten internasjonal erkjennelse av at forskningsmetodenemå suppleres for å kunne hente utog formidle den handlingsberedskapen somligger i praksis og som fører til innovasjon ogfagutvikling. Designfagene anvender og utviklerkunnskap gjennom praksis som utfyllerog supplerer den kunnskapen som oppnåsgjennom konvensjonell akademisk forskning.Research by Design er forankret i designfageneshandlingsrettede betraktningsmåterog tverrfaglige perspektiver, samt i metodersom er utviklet for å synliggjøre og evaluereforslag til fysiske løsninger.Hva vil en oppnå gjennom en økt FoU-innsats• Økt kunnskap om arkitektur og kvalitet avomgivelser for å løse utfordringene knyttettil de store og omfattende endringeneog transformasjonsprosessene somskjer i det norske by- og kulturlandskapet.• Et bedre teoretisk og metodisk grunnlag for åløse klimautfordringene, og utvikling av nyeløsninger for bygninger og bebyggelse basertpå en tverrfaglig forskningstilnærming.• Økt verdiskapning i faget og BAE-næringen,nasjonalt og i et internasjonalt marked.En utvikling basert på samarbeid og samspillmed andre aktører i byggnæringen.• Utvikling av løsninger av ”dagsaktuelle”utfordringer for arkitekter i praksis ogarkitektbedriftene (Smart building, BIM,Integrerte prosesser, Lean construction).• Styrket arkitektonisk kvalitet og økt nyskapingog innovasjon i landets største næringgjennom utvikling av nye fokus for forskningi arkitekturfaget (Research by design).• Gjennom økt arkitekturforskning leggegrunnlaget for utvikling og implementeringav en sterkere nasjonal arkitekturpolitikk.• Skape en sterk vitenskapelig og forskningsmessigplattform innen arkitekt- og planleggerutdanning,der nyutdannede arkitekter ogplanleggere blir sentrale for å implementereen større forskningstradisjon i praksis.• Styrke utdannings- og forskningsinstitusjoneneslik at de blir ytterligere konkurransedyktige forå delta og øke innsats i et europeisk forskningsmarkedog for å kunne være internasjonaltfremragende.Hvordan oppnå økt forskningsinnsats• En økt forskningsinnsats kan oppnåsved aktiv satsing fra flere departementer,Forskningsrådet og utdannings- og forskningsinstitusjonene.En bør stimulere bredde iinnfallsvinkler til kunnskapsutvikling og12


tematisk prioritering – styrking i akademiskforskning innenfor arkitektur, forskningsbasertundervisning og utviklingsarbeid,kunstnerisk utviklingsarbeid og innovasjonsrettetforskning gjennom Research by Design.• Næringen representert ved arkitektbedriftene,de andre aktørene i byggenæringen,byggherrer og eiendomsutviklingsbransjenmå medvirke sammen med utdannings- ogforskningsmiljøene. Det må derfor etableresbedre og sterkere samhandlingsarenaermellom utdanning, forskning og næringmed et aktivt fokus på felles kunnskapsutviklingog implementering av resultater.• Økt vitenskapelig satsing kan vi oppnå gjennomøkte rammer til PhD- og post doc.-stillinger, og økt støtte til prosjekter av akademiskog grunnforskningsmessig karakter.Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonenemå prioritere og stille økterammer til disposisjon innenfor prioritertesatsingsområder for kunnskapsutvikling.kunnskapsutvikling gjennom utdanningsbasertforskning, arkitektonisk og kunstnerisk virksomhet,gjennom vår akademiske forskning, oggjennom utviklingsarbeid og innovasjonsrettetforskning. Vi vil bidra til en videre utvikling ogetablering av et program for arkitekturforskningsom ivaretar kjerne, helheten og bredden i fagområdetarkitektur.Denne oppsummeringen av kunnskapsstatus kandanne grunnlag for utarbeiding av en handlingsplan.Arbeidet med handlingsplanen må skje isamarbeid med de departementer som finansiererFoU knyttet til de prioriterte satsingsområdene,og i dialog med Forskningsrådet. Arbeidet vil ogsåskje i samarbeid med offentlige planmyndigheter,BAE-næringen, Arkitektbedriftene og NAL, privateog offentlige byggherrer, eiendomsutviklereog -forvaltere.Et eget arkitekturforskningsprogram vil leggegrunnlaget for et samlet løft for kunnskaps-utviklingeni arkitektfaget, og bidra til en utviklingfra et sterk profesjonsorientert fag-område til etforsknings- og utviklingsorientert fag og næring.Et arkitekturforskningsprogram kan ta utgangspunkti prioriterte satsings-områder slik det erforeslått og beskrevet i denne rapporten, der detvektlegges å utvikle kompetanseområder og forskningsmiljøersom er konkurransedyktige i etinternasjonalt perspektiv. Et arkitekturforskningsprogrammå ha fokus på kvalitet, verdiskapningog innovasjon. Research by Design eller forskninggjennom systematisk, innovativt utviklingsarbeidrepresenterer en arbeidsmåte i arkitekturforskningensom kan være med på å utløse detstore potensialet som finnes for eksperimentering,utvikling og nyskaping i arkitektfaget. Dettesatsningsområdet har en stor grad av generiskkunnskapsutvikling, som vil være relevant for andreaktører i byggenæringen og andre næringer.Et handlingsprogram for arkitekturforskningAHO og NTNU AB vil arbeide aktivt med13


medier og fremstillingsformer. Arkitektur omfatterdetaljer og helheter, og danner både innhold ogrammer for våre fysiske omgivelser.Arkitekturen representerer et unikt prisme forstudiet av skiftende verdier og estetiske strategierinnenfor humanvitenskapene. Tilsvarende utgjørden bygde verden en uforlignelig kilde til forståelseav samfunnsutviklingens kulturelle, materielle ogpolitiske forutsetninger – og muligheter. Som feltog som praksisformer er arkitekturen og dens omlandusedvanlig tverrfaglig og disiplinovergripende:Det vage objektet vi refererer til som arkitekturlar seg tenke om og tenke med nær sagt i forholdtil enhver form for akademisk forankret disiplin.Når vi med dette lanserer ideen om et muligforskningsprogram under overskriften arkitekturforankret i Norges forskningsråd er begrunnelsenden at arkitekturen forvalter og preger en hel verden,som overskrider det disiplinære. Dette er enverden med tunge konstanter, og i evig endring.Begrepet arkitekturArkitektur er definert som den samlede ”betegnelsefor den kunstneriske og tekniske formåen,der til alle tider har dækket alle aspekter av brugsformåli dialog med rumformende, rituelle, socialeog politiske refleksioner”. 1 I diskusjonen avkunnskapsstatus og forskningsbehov anvender viarkitektur i en vid forstand som samsvarer medbåde hverdagsspråkets og fagets ulike betydninger.Arkitektur kan betegne en kunstart og et kunstverk.Arkitektur kan brukes som en generellbetegnelse for våre omgivelser sett som fysiskform, som en virksomhet og som en del av enstor og mektig byggenæring.Det greske arkhitekton betyr opphavsmann, skapereller byggmester. Betegnelsen er sammensatt avarkhi som betyr ”over”, ”overordnet” eller ”leder” ogtechné som refererer til både håndverk, det å bygge,innovasjon og hærførerkunst. I hverdagsspråketbrukes byggekunst ofte synonymt med arkitektur.(1) Med arkitektur forstått som arkitekturverkog arkitekturpraksis som verksproduksjon representererbegrepet en kvalitetsbetegnelse. Detbygde kan få rangen av arkitektur i kraft av sinearkitektoniske kvaliteter. Dermed kvalifisererikke alle bygg som arkitektur, og derfor er arkitekturhistorieni mange tilfeller skrevet som arkitekturverkeneshistorie. Nicolaus Pevsner innledeti 1942 sin arkitekturhistorie med å hevde at ”Etsykkelskur er en bygning. Lincoln Cathedral eret stykke arkitektur”. Definisjonen knytter segtil en tradisjon som vektlegger kunstaspektet ogarkitekturens romlige og estetiske sider, som ieuropeisk kulturhistorie er en arv fra AlexanderBaumgartens filosofiske estetikk fra 1750-tallet.Med Aestetica ble grunnlaget lagt for en autonomforståelse av kunsten; av arkitekturen, skulpturen,maleriet, musikken og poesien som tilhørende enegen sfære.Arkitektur ses som en kunstform, arkitektfagetsom en kunstnerisk praksis og arkitektene som enyrkesgruppe som utøver og ivaretar en mediespesifikkkunst. Arkitekturen er likevel, i motsetning tilkunsten, sjelden autonom. Arkitektur bygges forå tilfredsstille samfunnsmessige behov, den harredskapskarakter og derfor er nytte og funksjonviktige aspekter ved arkitekturverket. Arkitekturhar en offentlig karakter, er en del av stedlige sammenhenger,oppleves av alle og kan ikke, som deandre kunstene, velges bort.I løpet av den siste halvdelen av 1900-tallet erarkitekturbegrepet utvidet til å omfatte også helebygningsmiljøer, kulturlandskap og teknisk infrastruktursom viser verkskvaliteter. Tilsvarendeinkluderer arkitekturbegrepet i dag kulturminnerog historiske bygningsmiljøer som i sin tid ikkeintensjonalt var produsert som arkitekturverk. Idag framstår de likevel som resultat av fortidasbyggeskikk.(2) Arkitektur er et næringsfelt og en betegnelsepå resultatet av arkitekters arbeid. Denne begrepsforståelsentar utgangspunkt i at arkitektfaget eren profesjon og vektlegger de yrkesmessige og oftehåndverksmessige aspektene ved faget. Vi skillerhistorisk mellom på den ene side byggeskikkensom betegner tradisjonen og på den annen, dentradisjonelle arkitekturhistorien som historien ombygninger og bymessige omgivelser som arkitekterhar gitt form til. Dette skillet lar seg likevelvanskelig trekke på en fruktbar måte ettersomdet alltid har vært kulturelle utvekslinger mellomfolkelig byggeskikk og den signerte arkitekturen,16


men også fordi det i så stor grad er utfordret aven moderne omgivelsesproduksjon.(3) ”Arkitektur: Vitenskap som gjelder planleggingog kunstnerisk utforming av byggverk, anleggog bruksting”, definerer bokmålsordboka. 2Arkitektur er betegnelsen på en fagdisiplin, forvaltetav arkitekter og arkitekturhistorikere, ogen akademisk disiplin som i Norge har en hundreårighistorie som universitetsfag med sine egnebegrepsdannelser og forståelsesformer. Faget bleførst undervist ved kunstakademiene og seneretilpasset samfunnsmessige problemstillinger i depolytekniske høgskolene som ble etablert fra begynnelsenav 1800-tallet og framover. Nærheten tilingeniørvitenskapene la grunnlaget for spenningenmellom kunst, vitenskap og håndverk som fortsattpreger disiplinen.(4) Arkitektenes forståelsesformer, begrepsdannelserog analysemetoder er ikke forbeholdtarkitekturverket. Arkitekturbegrepet tjener ogsåsom en betegnelse på omgivelsene sett som fysiskform. Arkitektur er i dette tilfellet ikke et normativtbegrep reservert for bygninger og anlegg avhøy kunstnerisk og arkitektonisk kvalitet, menen betegnelse på omgivelsene når disse forståssom fysisk struktur, oppleves visuelt som fysiskform og tolkes som fysisk uttrykk. Et sted elleren by kan analyseres med utgangspunkt i ulikefagtradisjoner; som et økonomisk system, et sosialtsystem, et system for utveksling av informasjoneller et mønster som skaper, ordner og fordelertrafikk. Et av arkitektfagets spesifikke bidrag er ålese byen som fysisk form.Kunnskapsproduksjon i arkitekturfagetKunnskapsmessig hører den akademiske disiplinenarkitektur hjemme i vitenskapen så vel som blantde skjønne kunstene. Et vesentlig kjennetegn erat fagkunnskapen også har karakter av ferdighetog håndverk som er tilegnet gjennom anvendelse.Som en av ”the making diciplines”, støtterarkitekturen seg på ulike kunnskapstradisjoner;naturvitenskapelig, teknologisk/ingeniørvitenskapelig,samfunnsvitenskapelig, humanistisk ogkunstfaglig. Ved å trekke på et bredt spekter avteorier og metoder er arkitekturen en epistemologisksett hybrid disiplin. De mange kunnskapskulturenesom gjenspeiles i arkitekturforskningen ogfagets tilhold i forskjellige kunnskapsfelt, gjør detforskningsmessig vanskelig plasserbart. I Norgesforskningsråds kategorisering av vitenskapsdisiplinerer arkitekturens ”portal” humaniora, menssamfunnsvitenskap og teknologi i mange tilfellekan være minst like relevante kategorier. Resultateter at arkitekturforskning har en tendens til å fallemellom mange stoler i vurderings- og finansieringssammenheng.Arkitekturen ble forsøkt vitenskapeliggjort på1700-tallet med naturvitenskapene som forbilde.På 1800-tallet ble arkitekturforskningen videreførti to markante spor, det ene ingeniørvitenskapeligog teknologisk fundert, det andre i nærsammenheng med kunsthistorien og estetikken.Siden er faget komplettert med et stort omfangav arkitekturhistoriske og by- og byplanhistoriskearbeider - og har gjennom 1900-tallet vært åstedfor utprøving av nær sagt enhver ny teoridannelse,fra den historiske avantgarden, via strukturalismeog poststrukturalisme, og frem til i dag hvor ogsåden toneangivende arkitekturhistorieforskningenbefinner seg i en periode av ”postteoretisk” besinnelseog kildekritikk.Som tilfelle er i alle ”making disciplines” kan forskningenkategoriseres i forhold til intensjon ogrelevans: Forskning om arkitektur dreier seg omå utvikle akademisk kunnskap gjennom undersøkelseav det bygde eller av prosesser som førerfram til nye omgivelser. Forskning for arkitektur erhandlingsorientert og skal gi handlingsgrunnlagfor praksis. Forskning i arkitektur innebærer enrefleksjon omkring den kreative prosessen og prosjektetog innebærer ofte et dynamisk møte mellomarkitekturteori og arkitekturpraksis.Norsk arkitekturforskning foregår i dag i førsterekke i på de tre utdanningsinstitusjonene NTNU(arkitektur), AHO (arkitektur, landskapsarkitektur)og UMB (landskapsarkitektur), og ellers i noengrad ved de kunsthistoriske instituttene og i samfunnsvitenskapeligemiljøer ved universitetene.De bygde omgivelsene er også studieobjekt i delerav arbeidene på forskningsinstitutter som NIBR,SINTEF og TØI.17


Typologien i FoU ved arkitekturutdanningene ersammensatt av akademisk forskning, arkitekturkritikkog utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet kanogså spesifiseres som kunstnerisk utviklingsarbeid,”Research by Design” og/eller innovasjon.Akademisk forskning drives tematisk og disiplinærtinnen humaniora, samfunnsvitenskap, teknologiogingeniørfag og naturvitenskap. Nær sagt alledoktorgradene som er avlagt ved institusjoner har’normalakademisk’ karakter, og doktorgradsutdanningenessiktemål har vært å skolere kandidatenetil forskningsaktivitet. De betydeligste forskningstradisjoneneer arkitekturhistorie (NTNU, AHO),arkitekturteori (AHO), teknologisk og prosessuellforskning (NTNU) og urbanisme (NTNU, AHO).Et karakteristisk trekk ved kunnskapsproduksjonener den spesielle rollen fagkritikken har innenforarkitekturfaget, og som bunner i nødvendige sammenhengermellom verksproduksjon, offentligpublisering og verkskritikk. Mens kritikken erformalisert i akademiske disipliner som teatervitenskap,kunstvitenskap, musikkvitenskap oglitteraturvitenskap, har arkitekturens levende oginterdisiplinære fagkritikk avgjørende relevans forpraksis. Fagkritikk med ”peer-review” kategorisereseksempelvis som vitenskapelig publiseringi godkjente publiseringskanaler innenfor faget.”Man kan ikke etablere en praksis med regler alene,man trenger også eksempler. Våre regler har mangesmutthull, og praksisene må tale for seg selv,” fastsloLudwig Wittgenstein. 3 Kunstfagene og ”themaking disciplines” er kjennetegnet av at praksiser den viktigste kilden til kunnskap. Kunnskapsutviklingskjer gjerne gjennom prosjekter somhar karakter av et utviklingsarbeid som tematiskog metodisk skiller seg fra normalvitenskapeligarbeid. Arkitekter og designere forsøker å forstå ogutvikle sine ideer gjennom selve designprosessen.Store deler av staben ved arkitektskolene er treneti og dyrker nettopp denne typen utviklingsarbeid.Undervisningen er forskningsbasert, knyttet tilFoU-aktivitet, og heri ligger en viktig del av institusjonenesinnovasjonsvirksomhet.Et slikt utviklingsarbeid baserer seg i stor grad påutematisert ”taus” eller ”implisitt” kunnskap, etfagkulturelt felleseie som deles av de involvertepartene. En forskningsmessig innsats er avgjørendefor å få en slik vitensform skikkelig artikulert. Samtidigkreves både fantasi og teori for å uttrykkeden presist. 4 På den annen side lar ikke dennekunnskapen seg fullt ut begrepsliggjøre, og detteforklarer den sterke tradisjonen i faget for å diskutereog formidle arkitektur gjennom analogierog poetisk språk. Praksis-kunnskap – en fundamentalkunnskapsform som favner bruksferdighetog fenomenfortrolighet, ferdighetskunnskap ogfortrolighetskunnskap – er dominerende i formgivings-og profesjonskunnskap. Den hviler på personligtilegnelse som i liten grad kan allmenngjøresdiskursivt. Kunnskapen må stå sin prøve i praksisog kriteriet for tilegnelse ligger i vellykket utøvelse.Formidling av kunnskap skjer gjennom kyndigveiledning og et pragmatisk syn på dannelsen avbegreper og språklig betydning.I Universitetsloven 5 er begrepet kunstnerisk utviklingsarbeidinnført som en parallell til forskningog faglig utviklingsarbeid. Utredningen om kunstneriskutviklingsarbeid i regi av Universitets- oghøgskolerådet i 2007 presenterer en bred definisjonsom også fanger ”the making disciplines”.Kunnskapsproduksjonen i disse fagene samsvareri stor grad med kunstfagene og lar seg vanskeligmåle med kriteriene for vitenskapelig publisering:• Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriskeprosesser som fører fram til et offentligtilgjengelig kunstnerisk produkt. Idenne virksomheten kan det også inngåen eksplisitt refleksjon rundt utviklingenog presentasjonen av kunstproduktet• Kunstverket er selvstendig og meningsbærendei kraft av sitt iboende ”språk” og sine formaleløsninger, og i kraft av sitt diskursive forholdtil andre kunstverk og til de kulturelle konteksteneden inngår i. Kunstneriske uttrykk kanleses og tolkes av kvalifiserte fagpersoner påsamme måte som, for eksempel, matematikereleser matematikk eller filosofer leser filosofi.Kunstneriske uttrykk er intellektuelle, skapendeog ferdighetskrevende på egne premisserog fordrer ikke oversettelse til andre uttrykksformerfor å gi mening og sammenheng.18


• Det ligger i det kunstneriske uttrykkets egenartå fremelske det unike og nyskapende. Samtidiger produktenes pragmatiske samfunnsrelevans,redskapskarakter og produksjonstilpasningi noen sammenhenger viktigere ennproduktenes kunstkarakter. 6”Research by Design”, den internasjonale betegnelsenfor systematisk utviklingsarbeid, benytterseg av kreativ designmetodikk. En implisitt refleksjonkan ha karakter av kunstnerisk utviklingsarbeid,og fungere innovativt ved å integrerearbeidsmåter fra ulike forskningstradisjoner.Samfunnsmessige utfordringerArkitekturforskning har ikke vært prioritert i norskforskningspolitikk. Dette er et problem i forholdtil den samfunnsmessige og kulturelle kunnskapensom er nedfelt i de fysiske omgivelsene, de omfattendeendringene som skjer i det norske by- ogkulturlandskapet, og i forhold til arkitekturensbetydning som kulturuttrykk, som rammer omlevd liv og som bygge- og anleggsnæring. Hellerikke i privat sektor, i eiendomsutviklingsbransjeneller bygge- og anleggsbransjen prioriteres forskning,utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling.FoU-komponenter inngår i liten grad i de storeinvesteringer som i de siste årene er gjennomført ide større byene i Norge. Det er flere grunner til atkunnskapsutvikling bør fremheves i en framtidignorsk arkitekturpolitikk:Endringstakten i norske omgivelser er meget høy.Det er i løpet av det siste tiåret produsert nye omgivelseri en høyere takt enn noen gang tidligerei Norge. Kunnskapsbehovet er stort, både for åskaffe empiri om hva som har skjedd, evaluerekonsekvenser og øke kvaliteten på framtidige endringerav fysisk miljø innenfor byforskning og territorialtbasert regionalforskning, arkitekturvernog kulturminner.Klimautfordringen vil påvirke hvordan vi organiserervår arealbruk, produserer bygninger og anleggog utformer byer, og krever en kompetanse somforvaltes av arkitekturfaget. Klimautfordringenegjør at vi må tenke nytt når vi skal definere omgivelseskvalitet,og utvikle målrettete strategier forbærekraftig forbruk av ressurser. Det er nødvendigå utvikle løsninger, materialer, produkter, bygningerog byområder som reduserer energiforbruk ogutslipp av klimagasser.BA-sektoren blir ofte omtalt som 40 %-sektoren.Dette betyr:ca. 40 % av totalt energiforbrukca. 40 % av totalt materialforbrukca. 40 % av avfall til deponica. 40 % av utslipp globalt av klimagasserNorsk arkitektur som verk og kulturuttrykk nyterstor internasjonal anerkjennelse og brukes bevissti UDs profileringsarbeid. Arkitekturinteressen iNorge er større enn noen gang. Dette øker relevansenav FoU innenfor arkitekturkritikk, arkitekturteoriog arkitekturhistorie.Det offentliges rolle i produksjon av bygninger ogomgivelser er endret betraktelig de siste tiårene.Spørsmålet om hvordan fellesskapets interesserskal forvaltes gjennom demokratiske prosesserog kvalitetskontroll er meget sentralt. Både enny bygningslov med de krav denne stiller til kommuneneog behovet for en nasjonal og kommunalarkitekturpolitikk understreker behovet for forskningog ny kunnskap.BAE-næringen (bygg, anlegg og eiendom) erNorges desidert største. Virksomheten utgjør ca.50 % av alle investeringer i fast realkapital dersompetroleumssektoren holdes utenfor. Bygninger oginfrastruktur har en antatt gjenanskaffelsesverdi påca 5 000 milliarder kroner, som representerer ca. 70% av landets realkapital. Av dette utgjør bygninger70-75 %. Næringen har et betydelig FoU-behov for åstyrke verdiskapning, effektivisere og øke kvalitet påproduktene. Arkitekturfaget og arkitekt-næringener en viktig basis for den utviklingen og verdiskapningensom skjer i BAE-næringen, nasjonalt oginternasjonalt. Arkitekter og planleggere er deførste i verdikjeden fra konsept til ferdig byggverksom systematisk analyserer behov og utvikler løsningerpå bygnings-, område- og by-nivå.Samtidig er det behov for å styrke innovasjonenbåde innenfor byggenæringen generelt og innenforarkitekturfaget. Forskningspolitisk gjennomføresdette i enkelte land ved FoU-støtte til ”Research by19


Design”-prosjekter, en praksisorientert og praksisbasertforskning der utviklingsarbeidet står isentrum.Prioriterte satsningsområder for kunnskapsutviklingAHO og NTNU utreder muligheter for et FoUprogrammed arbeidstittel ”Arkitektur og kvaliteti omgivelser”. Denne rapporten dokumentererkunnskapsbehovet som kan danne grunnlag forprioriteringer i form av temaene: ”Endringstaktog omgivelsesproduksjon”, ”Klimautfordringenpå bygnings-, område- og bynivå”, ” Arkitektursom verk og kulturuttrykk”, ”Arkitekturpraksis iendring” og ”Innovasjonsrettet forskning – Researchby Design”.Arkitektur spenner vidt, fra enebolig til urbanisme,fra pragmatisk oppgaveløsning til avansertbyggekunst, fra historiske studier til teoretiskspekulasjon. Arkitektur reflekterer omfattendekollektive prosesser, i siste instans håndteringen avvår samlede materiellstruktur. Slik sett er arkitekturenen vital komponent i viktige statlige programområdersom boligpolitikk, storbypolitikk,miljøpolitikk osv.Arkitekturforskningens særegne bidrag er knyttettil det faktum at arkitekturen er blant våre viktigstehistoriefortellere og en nødvendig og dels styrendefysisk ramme om samfunnslivet. Med sinmultidisiplinære kunnskapsbasis og integrerte arbeidsmåterrepresenterer arkitekturforskningenen unik inngang til forståelsen av det historiske,det samtidige og det fremtidige.1Jens Fleischer (2007), Arkitekturleksikon, København: Nyt Nordisk Forlag/Arnold Busk, s. 34.2 Norsk bokmålsordbok, 2005.3 Ludwig Wittgenstein (1977), Vermischte Bemerkungen, Suhrkamp Verlag, Stutgart, s.654 Kjell S Johannesen (1990) ”Det ordløse møtet med virkeligheten” i Kunnskapshåndtering i arkitektfaget, Rapport fra seminar omarkitekturforskning i Arkitektenes hus, 5.10.1990. s.205 Innført som kategori parallell til forskning og faglig utviklingsarbeid i Universitets – og høgskoleloven av 1995.6 Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid. Innstilling fra Universitets- og høgskolerådet til Kunnskapsdepartementet, 23.2. 2007,UHR, The Norwegian Association of Higher Education Institutions, s.13.20


3. Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov3.1 Endringstakt og omgivelsesproduksjonArkitektur som omgivelser. (Foto: Institutt for urbanisme og landskap, AHO)BakgrunnEndringstakten i norske omgivelser er meget høy.I løpet av det siste tiåret er det produsert nye omgivelseri en raskere takt enn noen gang tidligere iNorge. Mens byutviklingen tidligere var preget avkonsentrisk byvekst og nybygging i byenes grønnerandsoner, har de senere tiårene vært karakterisertav transformasjon, ombygging, innfylling ogfortetting i allerede utbygde, og særlig sentrale,byområder. Samtidig er nye deler av natur- ogkulturlandskapet bygget ut. Økt fysisk mobilitet innebærerat ulike typer omgivelseselementer inngåri regionale funksjonelle nettverk som strekker segover store geografiske avstander. Det er i dag etstort kunnskapsbehov for evaluering av de sistetiårenes byggeboom og for å forstå de nye situasjoneneendringene skaper, ikke minst med tankepå å øke kvaliteten på fremtidig utvikling. Aktuelleproblemstillinger er knyttet til omgivelseskvaliteti boligområder, byrom, grønnstruktur, nye områdetyper,komplekse randsoneområder, fritidsland-21


skapet og forvaltning av kulturminner.Dette reiser vesentlige spørsmål knyttet til endringeri det offentliges rolle, og det offentligesmulighet til å styre og påvirke omgivelsene, og tilhvordan fellesskapets interesser skal forvaltes gjennomdemokratiske prosesser og kvalitetskontroll.Den nye bygningslovens krav til kommunene ogutviklingen av en nasjonal arkitekturpolitikk aksentuererbehovet for ny kunnskap om effektene avbyggeboomen og av hvordan nye styringsformer,markedsendringer og en offentlig politikk influererkvaliteten i de bygde omgivelser.Kunnskapsstatus innenfor ulike forskningstradisjonerI NFRs sluttrapport fra forskningsprogrammet ”Byutvikling– drivkrefter og planleggingsutfordringer”pekes det på at: ”Resultatene fra programmetdokumenterer også at det er stor kunnskapsmangelomkring de transformasjonsprosesser som skjer inorske byer, og det er også et behov for utvikling avteori som kan kaste lys over disse prosessene og sedem i sammenheng. […] Samtidig har resultatenefra programmet understreket betydningen av å seby- og regionalforskning i sammenheng. I de flestefunksjonelle kontekster er ikke den tradisjonellebyen, avgrenset av morfologiske kjennetegn ellerinstitusjonelle grenser, det naturlige område forvidere forskning. Byen forstås derimot best somet vidt territorium, en storbyregion, som funksjoneltsett bindes stadig tettere sammen. Det erderfor viktig at framtidig forskning ikke bindesopp i foreldete forestillinger om forholdet mellomby og omland eller periferi og senter.” 1I Norge og Norden, som i internasjonal byforskninggenerelt, har en vesentlig del av forskningenomkring bytransformasjon vært samfunnsfagligfundert. Forankret særlig i bysosiologi og bygeografiomfatter den empiriske og teoretiske studiersom reflekterer endringer i hvordan individersog gruppers praksis utspilles i fysiske omgivelserog hvordan økonomiske faktorer og funksjonerdistribueres i geografiske rom. Denne forskningenhar imidlertid liten arkitektonisk forklaringskraft:verken for forståelse av de eksisterendefysiske strukturer som kulturelle og materielleforutsetninger for samfunnsutviklingen, eller foromgivelsesendringene som resultat av denne.Dette er paradoksalt med tanke på den sterktøkende teoretiske interessen for ”space”, ”romligorganisering av samfunnsutviklingsprosesser” og”rumlige relationer” innenfor samfunnsfaglig byogregionsforskning de siste tiårene. 2 Ny forskningsom kaster lys over de fysiske og arkitektoniskeaspekter ved samfunnsutviklingen er avgjørendefor å sikre økt kvalitet på omgivelsesproduksjonen,og vil kunne berike både samfunnsforskningen ogforståelsen av omgivelsesendringene.Endringene i norske by- og bygdelandskap viser atdet historiske skillet mellom by og land – basertpå geografiske, sosiale, kulturelle, økonomiske,arkitektoniske og morfologiske skillelinjer – harmistet mye av sin gyldighet, både rent faktisk ogsom analytisk distinksjon. Det norske landskapeter, som i store deler av den vestlige verden, i dagkjennetegnet av integrerte regionale systemer derelementer og aspekter fra både by- og bygdelandskapetinngår i nye funksjonelle sammenhenger.Kulturutviklingen har et sterkt globalt og dynamisktilsnitt som i takt med medie- og IKT-revolusjonenbidrar til at de tradisjonelle by-land-dikotomieneoverskrides. En analytisk konsekvens er at tradisjonellenøkkelbegreper som ”urban”, ”suburban” og”rural” er frarøvet mye av sin analytiske substansog relevans, og fremstår som ”zombie”-begrepersom gir liten deskriptiv og analytisk innsikt i møtetmed komplekse transformasjonsprosesser. Derforidentifiseres aktuelle fenomener og tendenser iomgivelsesproduksjonen ved hjelp av begreper ogbetegnelser som ”edge city”, ”generic city”, ”mellomlandet”,”citta diffusa”, ”den grænseløse by”;betraktningsmåter arkitekturforskningen gjøranvendbare for en videre kunnskapsproduksjon.Med hensyn til teoritilfang står norsk forskningom fysiske omgivelsers kjennetegn og utviklingstrekkoverfor utfordringen om å operasjonalisere,appropriere og supplere perspektiver fra samfunnsvitenskapeligedisipliner, særlig med tankepå å tilrettelegge for empiriske analyser av fysiskeog arkitektoniske forhold. Tillempingen av f.eks.angloamerikansk byteori innebærer en egen kunst,tatt i betraktning at den er utviklet med utgangspunkti samfunnsforhold med andre grunntrekkenn hva man finner i Skandinavia, hvilket kangi begrenset kunnskapsmessig og teoretisk over-22


føringsverdi. Det samme gjelder for fortolkningenav det norske fritidslandskapet - som har lagt segsom et tungt lag av aktiviteter og investeringer ibebyggelse og infrastruktur over kultur- og bygdelandskapet.Den internasjonale teoretiseringen avopplevelsesindustrien møter begrensninger i tematiseringenav lokale særegenheter knyttet til norsktur- og rekreasjonskultur og betydningen av lokalevariasjoner i kulturlandskap, topografi og klima.Også analysen av sosialdemokratisk fordelings- ogutjevningspolitikk knyttet til distriktspolitikk, boligproduksjonog det norske boligmarkedet møterlignende oversettelsesproblemer.En god del av forskningsprosjektene under NFRsByforskningsprogram og det danske Realdaniafinansierteprogrammet ”Grænseløse by” diskutererlokal empiri i forhold til internasjonal teori.Tendensen er at man identifiserer lokale eksemplersom illustrerer og bekrefter den internasjonaleteorien, uten eksplisitte diskusjoner av relevans ogoverføringsverdi, og uten at de lokale empiriskeeksempelstudiene blir tilstrekkelig dyptgående analyserttil at de kan danne grunnlag for å utfordre deinternasjonale teoriene og/eller utvikle alternativeteoretiske forståelsesmodeller.Økt kunnskap om de komplekse transformasjonsprosessenesom skjer i norske byer, tettsteder og ikulturlandskapet krever empirisk forskning og teoriutviklingsom kan kaste lys over prosessene og sedem i sammenheng. Bare flerfaglige innfallsvinklerkan fange prosessenes kompleksitet. Det er særligbehov for perspektiveringer som kan gi forståelseav hvordan lokale særtrekk i den fysiske omgivelsesstrukturensamvirker med lokale og globalesamfunnsmessige mekanismer. Slik kunnskap erikke minst viktig fordi fysisk endring av omgivelseneer og vil være gjenstand for politisk behandling ogdermed i stor grad kan styres dersom kunnskapom konsekvenser av alternative politiske strategierkan bringes fram til diskusjon.Produksjonsapparat og resultatForholdet mellom private markedsaktører og offentligsektor er i endring. I de siste tiårene eroffentlig styring og forvaltning blitt sterkt influertav neo-liberal ideologi. Reduserte offentlige styringsambisjonerhar gitt markedsaktørene størrerom. Resultatet er økt privatisering, men også øktoffentlig-privat samarbeid om løsning av oppgaver.Videre er det innført nye typer av markedsmekanismerinnenfor offentlig sektor. Samlet sett hardisse endringene gitt nye rammebetingelser foromgivelsesproduksjon. I boligpolitikken er statligeretningslinjer om kvalitet forlatt. Markedsmekanismeneantas å ivareta forbrukernes etterspørsel.Markedsaktørene initierer og legger rammer forbyggingen gjennom privat reguleringsplanlegging.I enkelte byer ser vi at det offentlige reduserer sitteierskap til tomtegrunn. Samtidig utvikles det mereller mindre uformelle partnerskap mellom offentligeog private aktører (utbyggingsavtaler somformalisert verktøy). Det er en sterk tendens til atoffentlig eiendomsforvaltning underlegges kravom inntjening og organiseres innenfor halvprivate/halvoffentligeselskaper. Disse endringene harbetydning for hvordan prosessene organiseres oghvem som har makt og innflytelse i utformingenav de fysiske omgivelsene.I større og mindre byer manifesteres offentligemyndigheters rolle som strategisk entreprenør somen intensjon om å utvikle attraktive steder somkan tiltrekke seg kapital og den såkalte ”kreativeklassen”. En slik forståelse av byene som noder ien større regional økonomi har ført til en rekkenye byutviklingsprosjekter som favoriserer kulturog kreative næringer og der arkitektonisk kvalitetog omsorg for byrom settes i høysetet. Tidstypiskeeksempler er å finne i de fleste større norske byene,som Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger,Trondheim og Tromsø.Det har vært stor internasjonal oppmerksomhetrundt endrete styringsformer, særlig innenforangloamerikansk byutviklingslitteratur, som harligget noe i forkant av disse endringsprosessene.Også i Norge og i Norden finnes det samfunnsvitenskapeligeforskningsmiljøer der studier avbyutviklingsprosesser har stått sentralt. I Norgehar slik forskning delvis vært finansiert gjennombyforskningsprogrammet og det senere DEM-OSREG-programmet, i Danmark blant annetgjennom Realdanias Center for strategisk byforskning.Prosjektene i byforskningsprogrammetbeskriver endringen fra government til governance.Oppsummeringen peker på at styringen av byene23


fragmenteres, og at hendelser i skjæringsflatenmellom aktører og institusjoner blir viktigereslik at byenes handlingskapasitet (som politisksystem) økes snarere enn å reduseres. 3 Nettverk,eierstrukturer, byplanleggingens endrete rolle, byutviklingskostnader,konsulentrollen og bruk avavtaler er blitt studert. DEMOSREG-programmethar særlig fokusert på demokrati og deltagelse,der markedsaktørenes styrkede stilling på bekostningav sivilsamfunnsaktører beskrives i norskog nordisk kontekst.Andre forskningstradisjoner har vært opptatt av åstudere det fysiske resultatet per se, som en slagsarkitekturkritikk vendt særlig mot boligbygging,endringer i boligens planløsninger og kvalitet ibyboligers uteområder. Bymorfologiske byutviklingsstudierviser eksempler på utslag av enprosjektbasert og bitvis utbygging, men er i begrensetgrad koblet til bakenforliggende prosesser.I forskning som omhandler eiendomsutviklere,entreprenører, arkitekter og konsulenter er oppmerksomhetensærlig viet samhandlingen mellomaktørene og i forhold til offentlige myndigheter, etsamspill som er vesentlig for å forstå hvem sominitierer ideer om utviklingsprosjekter og hvordanarkitektoppdrag blir avgrenset og definert.Den kunnskapen som finnes om endringer i selveprosessene er i liten grad sett i sammenheng med defysiske resultatene endrete betingelser har ført til.Omfanget av endringene både i omgivelsesproduksjonenog i apparatet bak aktualiserer behovet for åevaluere resultatene og diskutere videre utvikling.Dette innebærer et behov for kritiske nærstudier avsammenhenger mellom omgivelsesresultat og nyekonstellasjoner i produksjonsapparatet.Endringer i boliglandskapetDe dramatiske endringene i boligproduksjon,omdanningen av sentrale bylandskap med tildels svært høy tetthet i norsk sammenheng, ogintroduksjon av nye bebyggelsestyper, reiser nyetyper problemstillinger. Utviklingen skyldes ønsketom mer kompakte byer, men også markedets interessefor bygging i sentrale områder. Offentligekrav og retningslinjer for bokvalitet er redusert,både med hensyn til leilighetsstørrelse, planløsning,fleksibilitet, dagslysforhold, rommelighet ogtilgang til private eller offentlige uterom. Utbyggingenav byområder kan representere opphopningav småboliger og reduksjon av, eventuelt økttilgang til andre typer, grønne områder.Sintef/Byggforsk, NTNU og NIBR har undersøktog vurdert kvalitet i omgivelsene gjennomkvantitative og enkelte kvalitative undersøkelser.Vi mangler imidlertid solide kunnskaper om, ogdette gjelder særlig småboligprosjektene, hvordanboligtypen inngår i boligkarrierer, og om beboernesoppfatninger og erfaringer. Utover et bruksfunksjoneltperspektiv er det behov for tydeligerekulturelt funderte studier av endringer i boligensom vare og som hjem. Flytting, migrasjon ogtendensen i retning av å ha to hjem reflekterer kulturellendring der materiellstrukturen både leggerføringer på, og endres av, utviklingen. Tydeligerearkitektur- og bymorfologiske perspektiver bør leggespå bygningstypene som utvikles og markedsføresmed suffiksene ”park”, "hage/garden”, ”brygge”og ”by”, for å kunne belyse prosessen bak et utbyggingsprosjekti sammenheng med det fysiske resultatet.Privat forslagsrett, regulering, finansieringog eiendom møter reduserte offentlige ambisjonerom styring av boligkvalitet når det forhandles omtomteregulering og finansiering av infrastruktur.Mens målet om økt boligproduksjon er politiskvedtatt, møter mange fortettingsprosjekter lokalmotstand. Beklagelser over tap av lokal identitet,karakter og nærmiljøkvaliteter som lekeplasserog 100-metersskoger kan forstås som generellendringsmotvilje og proteksjonistiske NIMBYposisjoner(’Not in my back yard!”), men også somuttrykk for neglisjert brukerperspektiv, stedstilhørighetog lokalsamfunnsengasjement. NFRsbyforskningsprogram inkluderte et par studierav lokale aksjoner, med et organisasjons- og styringsperspektiv.Det er imidlertid behov for studiersom diskuterer arkitektoniske omgivelsesaspektermer eksplisitt, med fokus på hvilke verdier omgivelsenetilskrives i skiftende sammenhenger.Grønnstruktur som del av boliglandskapet: Nordiskebyer er preget av et stort innslag av grønneområder. Samtidig som disse er under press forutbygging er det flere som skal dele på bruken. Forskningpå daglig aktivitet i et folkehelseperspektivunderstreker betydningen av grønne områder nær24


oligen. Tilrettelegging for fotgjengere, syklisterog et bredt spekter av utendørsaktiviteter, ikkeminst knyttet til endringer i ungdomskulturen,påvirkes av privatstyrt boligbygging. Mye tyder påat en styrket grønnstruktur er et viktig element iklimatilpasning med henblikk på å øke kapasitetenfor å håndtere overvann og for å redusere ”heatisland effect”. Studier av endringer i bylandskapet,både av det bebygde og av grønne mellomrom,vil derfor være en viktig del av en evaluering avboligbyggingen.Boligforskningen er karakterisert av forskningsmiljøersom undersøker boligutvikling og boligkvalitet.For de siste tiårenes boligproduksjon erkunnskapsbehovet i større grad knyttet til mangelpå empiri enn av svak teori. Det faktum at nyeboliger i tiltagende grad oppføres i eksisterendeby-/boligområder innebærer et behov for å utvidefeltet til studier av endringer i omgivelseskvalitetpå område- og bydelsnivå. Det fysiske resultat måses i sammenheng med endringer i produksjonsapparatetgjennom flerfaglige studier av endringer iboligmarked og livsførsel.Undervisningsbasert (ut)forskningParallelt med forskningsinstituttenes empiriskeforskning er et ”undervisningsbasert” forskningsarbeidutviklet innenfor de akademiske urbanismemiljøene:Eksperimentelle teori- og studiokurspå masternivå der nye problemstillinger kartleggesog analyseres, og forslag til handlingsalternativerutvikles og drøftes. Systematiske og tematiske undersøkelserav overordnede problemstillinger gjennomhele serier av kurs der utviklingsarbeidet erfritatt fra praktiske og formelle begrensinger, menlikevel i tett kontakt med både forskningsmiljøer,planleggingsmyndigheter og andre aktuelle aktører.Denne formen for utviklingsbasert undervisningsarbeidstimulerer kritikk, praksisanalyse ognye betraktningsmåter, analyseverktøy og handlingsalternativer,som over tid vil influere praksis.Eksempler er 80- og 90-tallets serie av bytransformasjons-og byanalysekurs (NTNU), kursserien”Urban Ruptures” som utforsket nye problemstillingerknyttet til globalisering og regional utvikling(AHO) omkring 2000, og den pågående satsningenpå ”Landscape Urbanism” på AHO.Undervisningsbasert forskning representerer etsupplement til mer tradisjonell forskningsbasertundervisning. Når materialet, diskusjoner og erfaringerfra slike systematisk utforskende kursserierbearbeides og publiseres vil denne formenfor kunnskapsproduksjon komme faget til gode.Kunnskapsbehov og aktuelle problemstillingerNye områdetyper i det regionale (by)landskapetDe siste tiårene har produsert nye områdetyperinnen den regionale omgivelsesstrukturen:• Sjøfrontutviklingen i mange norske byer innebærertransformasjon av tidligere industri-og logistikkarealer til kultur-, nærings- ogboligformål,• Knutepunktutviklingen omfatter sterk konsentrasjonav arbeidsplassintensiv næringsvirksomheti områder med særlig god kollektivdekningsamt i områder med bymessigerekreasjonskvaliteter,• Næringsutvikling i korridorer med visuell eksponeringmot transportsystemet,• Utviklingen av hyttebyer og regionalt spesialisertinfrastruktur for konsum og rekreasjonreflekterer og legger grunnlag for videre utviklingav regionale rekreasjonsmønstre ogytterligere økt mobilitet,• Utviklingen av regionale bolignoder:knutepunktutvikling av tette boligområdermed direkte tilkobling til det regionale transportsystemeteller områder med bymessigerekreasjonskvaliteter gir et nytt repertoar avlokale uteområder,• Akselererende utvikling av regionale kjøpesentreog spesialiserte shoppingclustre (trossMDs ”kjøpesenterstopp” 2001-04) har gitt nyeområdetyper som bygger på og forutsetter stormobilitet og regionale mønstre i varehandelen.Hver på sin måte og i sammenheng reiser framvekstenav nye bygningstyper problemstillingersom er lite undersøkt både som kulturelt produktav samfunnsutvikling og som rammebetingelsefor videre samfunnsutvikling. Kunnskapsbehovetrepresenterer forskningsutfordringer av ulik art:Utover behovet for kartlegging og dokumentas-25


jon er det behov for kritikk og analyse av typiskemønstre og problemstillinger knyttet til disse nyeomgivelsestypene. Dette innebærer undersøkelserav sammenhenger mellom arkitektonisk resultat,kvalitet og prosessene bak. For utvikling av handlingsalternativerer det behov for analyseverktøyog forståelsesmodeller som fanger kompleksiteteni kontekstene de nye omgivelsestypene er innskreveti.Sentrumsomdanning og tettstedsutviklingNFRs Byforskningsprogram (2000-2005) studertestorbyenes transformasjon i sammenhengmed offentlig byutvikling, og påviste at offentligbypolitikk har inngått som en sentral pådriver igentrifiseringsprosessene som har preget de norskestorbyene de siste to tiårene. Utviklingen reflekterer”en entreprenørisk vending i bypolitikken”;en vektlegging av byforedling fremfor boligforbedringog sterkere fokus på regional profilering avkultur og rekreasjon i den hensikt å tiltrekke turisterog investorer. Mens sosial boligbygging,industriutvikling og fordelingspolitiske spørsmåldominerte etterkrigstiden, har lokal posisjoneringi den regionale konkurransen om innbyggere,næringsetablering og tilreisende i større gradpreget lokalpolitiske strategier for by- og tettstedsutviklingende siste tiårene. Dette har pregetomgivelsesproduksjonen langt utenfor de størrebyene (se for eksempel www.tettsted.no, www.stedsforskning.no og www.kryss.no som viser etbredt utvalg utredninger, analyser og anbefalingerom hvordan dette ”best kan gjøres” – eller mesttypisk er utført).Det finnes derimot lite forskning på resultatet avdenne satsningen: Hva slags stedsforståelse liggertil grunn for strategiene for utvikling av stedsidentitetog ”attraktive tettsteder”? Hvilke virkemidler erbenyttet? Hvordan fungerer omgivelsesresultatetsom arkitektur, og hvilke føringer er gitt for utviklingav tettstedenes særpreg?Utfordringer knyttet til sosial endringGlobal migrasjon og sosiale endringer har gitt ogvil gi norske byer og tettsteder en vesentlig mersosiokulturelt sammensatt befolkning. Hvilke utfordringerreiser dette og hvordan kan utformingav byrom, møteplasser, grønnstruktur, nærmiljøerog bygninger påvirke beredskapen for å møte dem?Nyere internasjonale studier 4 undersøker, teoretisererog eksemplifiserer hvordan aspekter vedarkitektoniske og programmatiske forhold påvirkerrepertoaret av temporære, lekne, uforpliktendemøter mellom fremmede (og det fremmedartede)i ulike høyoffentlige byrom. Hva er disse studienesnorske overføringsverdi og hvordan kan nye utfordringerløses i omgivelsestyper som i større gradpreges av en struktur av fellesprivate og halvoffentligefellesrom?Som understreket i Byforskningsprogrammetssluttrapport 5 og utdypet i flere av programmetsstudier representerer norske drabantbyers organisasjonsprinsipper(både romlig/arkitektonisk ogadministrativt/borettslagsmodellen) vesentligeutfordringer knyttet til endringer i fritidspreferanser,mobilitet, regionale bybruksmønstre ogbefolkningssammensetning. Internasjonale studierav sammenhenger mellom sosiale og arkitektoniskeproblemstillinger og løsningsforslag knyttettil etterkrigstidens drabantbyer, antas å ha noebegrenset overføringsverdi pga. forskjeller i blantannet skala, eiendomsforhold og tilknytning tilkommunikasjon og rekreasjonsområder. Godeløsninger for framtidig utvikling av drabantbyenefordrer mer forskning knyttet til pågående sosiale,demografiske og kulturelle endringer.Med urbanitet og urbanisme som buzzwords harutviklingen i forstedene og tettsteder i distrikteneblitt viet mindre oppmerksomhet enn byene. Vivet derfor lite om hvordan ulike typer av forstedsområderendres, hvilke verdier og kulturer somutvikles eller vedlikeholdes, og om effektene avfortetting, selv om studier av arbeidsplasslokaliseringviser at mange forstedsområder oppfattessom attraktive for nyetableringer.Endringer i fritidslandskapetUtviklingen innenfor rekreasjonslandskapet harsammenheng med endringer i individers og grupperspreferanser og fritidsmønstre, endringer iopplevelsesnæringen og ikke minst i produksjonsapparatet(herunder landbruksnæringen, kommunenesarealpolitikk og kulturminnevernetsrolle). Et bredt spekter internasjonal samfunnsforskninggir kunnskap om typiske mekanismer,26


særtrekk og tendenser innen ulike segmenter avopplevelsesnæringen. 6 Kulturstudier dokumenterersærtrekk og tendenser i rekreasjonspraksiser. 7Det finnes enkelte norske studier av samspill mellomlokalsamfunn og turistnæringen i bygder medsterkt utviklet infrastruktur knyttet til hytte- ogfriluftsturisme, men minimalt med forskning somanalyserer det fysiske rekreasjonslandskapet somarkitektur, kulturuttrykk og rammebetingelse forvidere utvikling.Kulturminnevernets bidrag til estetiseringen avkulturminneobjekter og kulturlandskapet bør ses isammenheng med den generelle transformasjonenav bygdelandskapet henimot et rekreasjonslandskap,hvilket har et av flere uttrykk i prosjektetNasjonale turistveger. Se også http://routes.no/Den dramatiske omdanningen av landbrukslandskapetavspeiles i en generell nedgang i antallgardsbruk, samtidig som det utvikles størredriftsenheter i form av sammenslåinger, oppkjøpav driftskvoter og etablering av fellesfjøs. En slikrasjonalisering og industrialisering av landsbruksnæringenmanifesterer seg i bygdelandskapet iform av nedlagte bruk, forfalne driftsbygninger ognye bygningstyper som store fellesfjøs og drivhus.Større driftsenheter viser seg som store ensartedeåker- og innmarksflater, som forsterker bygdelandskapetspreg av monokultur. En annen tendensinnen landsbruksnæringen er oppkomstenav mer spesialiserte nisjevirksomheter innrettetmot økologiske driftsformer og produksjon avtradisjonsmat. Noen av disse er eksplisitt innrettetmot turistnæringen.Sammenhenger mellom endret offentlig styringspotensialog endret omgivelsesproduksjonByforskningsprogrammet satte fokus på et øktstyringspotensial knyttet til å koble ressursbesittere,enten det dreier seg om kunnskapsressurser,finansielle ressurser eller politisk makt. I kjølvannetav dette er det et særlig behov for å stille kritiske,forskningsbaserte spørsmål om makt, demokratiog planleggingsetikk – ikke minst i forhold til omgivelseskvalitet.Her er kunnskapsbehovet særligknyttet til følgende problemstillinger:Bitvis utbygging og offentlig planhierarki: Det offentligeplansystemet presenteres som et hierarkider overordnet planer setter rammer for senereog mer detaljerte planer. Virkeligheten er imidlertidlangt mer kompleks, og utbygginger oftemer prosjektstyrte enn planstyrte. For kommunalepolitikere er hensynet til lokal økonomisk vekstikke sjelden viktigere enn å følge opp en overordnetplanlegging. En ny planlov som opprettholderforståelsen av et hierarkisk system bør gjøres tilgjenstand for empiribasert forskning.Planprosessen i ny plan- og bygningslov foreskriverprivat ansvar for offentlig medvirkning i de tidligeikke-formaliserte fasene av private planforslag.Vi har begrenset kunnskap om offentlig-privatsamhandling i denne fasen, og vet derfor lite omhvordan kravet til tidlig medvirkning vil fungere.Behovet for komparative internasjonale studier erstort, ikke minst fordi Norge er nokså alene omå privatisere en slik tidlig fase i utviklingen av etplanforslag.Byutviklingsprosjekter og strategisk offentlig entreprenørskap:Det er behov for kunnskap om hvasom er blitt bygget som resultat av kommunenesrolle som strategisk entreprenør. I mange byutviklingsområderhar kommunen hatt en sterk rolle,i finansieringen av byrom, kultur- og signalbygg.Disse satsningene har vi liten kunnskap om. Hvilkenye former for byrom og bystruktur tilføres byene?Har byene oppfylt intensjonene for satsningene?Man vet også lite om samhandlingsprosessen bakslike strategiske satsninger. Hvem har deltatt? Hardet vært en lukket prosess for noen utpekte ressursrikeaktører, mens andre har blitt marginalisert?Hvordan brukes områdene i dag?Kommunens regulative, byråkratiske rolle: Det eri stor grad kommunenes ansvar å styre boligkvalitetgjennom reguleringsbestemmelser, som retningslinjerfor uteareal, boligstørrelser, solforholdetc. Det er behov for studier av boligkvalitet somutformes i samspillet mellom markedsmessigevurderinger, inntjening og offentlige krav. Deter et særlig behov for å studere utviklingen påbydelsnivå. Mange byer baserer seg på en fortettingsstrategii kommuneplanen for å oppnå merkompakte byer og dermed miljøgevinst. I mangetilfeller er private reguleringsplanforslag knyttet27


til enkelteiendommer som gjennomfører fortettingsstrategien,men det er pr. i dag lite kunnskapom hvordan man lykkes med å ivareta kvaliteterpå bydelsnivå.Offentlig eiendomspolitikk – styring gjennom eiendomi tillegg til regulering: Det er opprettet en rekkehalvprivate eiendomsselskaper for å utvikle ogregulere offentlige eiendommer. Mange offentligevirksomheter ser også eiendomsutvikling som enmulighet til å finansiere offentlige tiltak, jf. offentligetransportbedrifters ønske om å utviklekollektivknutepunkter til kommersielle rom. Slikeselskaper kan sette de samme krav til markedsmessigavkastning som private eiendomsselskaper,men vil samtidig møte forventninger om atde skal eller bør ivareta fellesinteresser av ikkekommersiellart. Havneutbyggingsselskaper kanmøte betydelige forventninger om å sikre grønnearealer og tilgjengelighet i strandsonen. Sentralespørsmål er: Hvilke effekter på tetthet og utnyttelseversus ivaretakelse av offentlige ikke-kommersiellehensyn har slike inntjeningskrav? Hvilke effekterhar slike endringer på bygd miljø og for byensutvikling på bydelsnivå?NORDISKE FORSKNINGSPROGRAMMER:(1) Det norske byforskningsprogrammet(NFR 2001-2005) hadde hovedoverskriftenByutvikling - drivkrefter og planleggingsutfordringerog var et empirisk orientert forskningsprograminnrettet mot å utvikle kunnskap omhva som faktisk hadde skjedd med de størstestorbyregionene i perioden 1975-2005. Programmetsprosjekter sorterte under 4 forskningstemaer:Storbyene i kunnskapsøkonomien,Regionalisering, mobilitet og boligmarked, Forvaltningsutfordringer– Governance, og Urbantransformasjon – by og byliv i endring.For byforskningsprogrammets sluttrapport ogflere relaterte publikasjoner, se www.forskningsradet.no(2) Center for Strategisk Byforskning eret forskningsprogram (2004-2009) finansiertav Realdania forskning, og organisert som etfellesprosjekt mellom følgende institusjoner: Institutfor Skov, Landskab & Planlænging, KøbenhavnsLandbrugsuniversitet, Institutt for By &Landskab, Arkitektskolen Aarhus og Instituttfor Geografi & Geologi, Københavns Universitet.Programmet, som har hovedoverskriftene”den grænseløse by” og ”strategisk forskningmellem teori og empiri” omfatter 6 hovedprosjekter/forskningstemaer:Bybegrepet og dengrænseløse by / representasjoner av byen, Kortleggingog dokumentation, Rammebetingelserog regional udvikling, Hverdagslivslandskapet/ bosetning, mobilitet og hverdagsliv, Miljø ogarealressourcer og Bypolitik og strategier / nyeforvaltningsmetoder.Se for øvrig www.byforskning.dk.(3) Forslaget til nordisk byforskningsprogram(utarbeidet av NIBR og NORREGIO for Nord-Forsk, 2007) Urban development – Nordicstrengths and challenges under the headingof a new global agenda diskuterer globaleutfordringer og behovet for å møte disse medinnovative og proaktive strategier som forutsetterkunnskap om den spesifikke regionale oglokale situasjonen. Programforslaget peker uttre forskningstemaer som særlig viktige: Mangfoldigebyer – kreativitet og segregasjon, Byenesrolle og funksjon i regional og (trans)nasjonalutvikling og Den karbonfrie by – reduksjon av denmenneskeskapte drivhuseffekten og tilpasningtil klimaendringer.28


LANDSCAPE URBANISMFagfeltet landskapsurbanisme har en innfallsvinkeltil byforståelse og til byutvikling som vektlegger atlandskapet i like stor grad som systemet av bygningerkan organisere byen og øke kvaliteten på byensom arkitektur og sosiokulturelt miljø. Landskapsurbanismeutvikles som et viktig fagfelt innenforurbanisme/landskapsarkitektur ved Arkitektur- ogdesignhøgskolen i Oslo i samarbeid med Universiteteti Leuven, Belgia, og et nettverk av europeiskeuniversiteter og ved hjelp av ledende amerikanskelandskapsurbanister som Charles Waldheim somgjesteprofessorer.Studentprosjektet som illustrasjonen viser er typiskfor fagets oppgaveforståelse og relevans.Prosjektet tar for seg to arealer i Groruddalen somhar begrensede arealbruksmuligheter på grunn av enakkumulert ”skrotområdekarakter” med gamle avfallsfyllingerog forurenset grunn. Gjennom analyserav områdekvaliteter, bruks- og utviklingsmuligheterdiskuterer oppgaven hvordan hvert av disse delvisubebyggbare arealene kan inngå som en ressurs ien mer omfattende byutviklingsstrategi for Groruddalen.Oppgaven skisserer en trinnvis langsiktigstrategi for estetisk, funksjonell og miljømessigoppgradering av de to studieområdene over en60-års periode, og viser hvordan en slik etappevisoppgradering kan inngå i en ny økonomi og utløsebyutviklingsmuligheter gjennom en overordnetstrategi for hele bydelen.Utsnitt av diplomoppgaven 'Landfill reclamation and Ventilator/Filter' av Geir Nummedal og Anders Folkedal, AHO mai 20091NFR (2006) s. 52Sentralt tema i vesentlige deler av senere internasjonal teoriutvikling, som også er diskutert og oppsummert i for eksempel dennyere antologien: Santa Arias & Barney Warft (2008) Spatial Turn, Interdisciplinary Perspectives, Routledge, London.3Fimreite, Medalen og Aars (2005) s. 19-204Quinten Stevens (2007) The Ludic City: Exploring the Potential of Public Space, Routledge.Helle Juul, red. (2008) Byens rum: det fremmede i det kendte, Arkitekturforlaget B.5NFR (2006).6Stort internasjonalt forskningsfelt, enkelte nyere nordiske eksempelstudier er publisert i: Jarkko Saarinen, Dieter K. Muller, C.Michael Hall (2008) Nordic Tourism, Issues and Cases, Channel View Publications Ltd.7Eksempelvis: Simon Coleman & Tamara Kohn, ed. (2008) The Discipline of Leisure. Embodying Cultures of “Recreation”, BargainBooks, Oxford.29


3.2 Klimautfordringer i arkitektur og bygde omgivelserStudentprosjektet 'Waterworld' av Jarand Midtgaard, AHO 2007Norge har sammen med EU forpliktet seg til et målom å unngå en global temperaturøkning på over2 °C frem til 2050. For å nå denne målsetningenmå globale utslipp av klimagasser reduseres medhele 80 % fra 2000-nivå. For den vestlige verdensvedkommende betyr det at vi bør redusere nettoutslipp med over 90 % i løpet av denne perioden,fordi vi må akseptere en noe lavere reduksjon ifattige land som vil ha behov for økt levestandard.Men også en økning på 2 °C kommer til å påvirkelokalklima, natur og samfunnsliv.Arkitektur og bygde omgivelser er sentrale elementeri samfunnets arbeid for å takle fremtidigeklimautfordringer. Vi må etablere en klarforståelse for hvordan bygde omgivelser påvirkerog påvirkes av klimaendringer for å kunne utviklearkitekturpolitikk og -strategier som bidrar til merbærekraftig forbruk av ressurser, og vi må tenkenytt når det gjelder måten vi definerer kvaliteteri våre bygde omgivelser på. Bærekraftig arkitekturmå forstås som en del av en samfunnsmessigog kulturell kontekst. Vi må utvikle helhetligevirkemidler for å endre arkitekturpraksis i en merbærekraftig retning, og skape og evaluere forbilledligeløsninger og verktøy som kan takle framtidigeklimautfordringer.Bygde omgivelser har stor påvirkning på samfunnetsmaterial- og energiforbruk, og etterspørselenøker eksponentielt i tråd med veksten i land somKina og India. I Kina har man de siste årene for30


eksempel bygd i størrelsesordenen 2 milliarderkvadratmeter nye bygg hvert år. 1 Bygninger eransvarlig for 40-50 % av materialforbruket på verdensbasis,inkludert produksjon og transport avmaterialer, samt oppføring, rehabilitering og rivingav bygde omgivelser. 2 Bygningers drift står foropp til 40 % av energiforbruket i Europa, hvoravrundt tre fjerdedeler går til boliger. 3 I tillegg harplanleggingen av byer og tettsteder stor påvirkningpå transport, forbruk og livsstil. Ukontrollerturban spredning, stor avhengighet av motoriserttransport og en urban livsstil som både skaper stortforbruk og mye avfall, er noen av de faktorene sombidrar mest til globale klimagassutslipp.For å redusere bygningers klimagassutslipp utviklesdet stadig bedre teknologi, mer kunnskap ogstrengere forskrifter. Reduksjon av energibruk tiloppvarming, kjøling og belysning er for eksempelblant de mest effektive og lønnsomme tiltakenefor å redusere klimagassutslipp, både i nye og eksisterendebygninger. Når forventet levetid for etbygg er 60 år eller mer, og antall kvadratmeternybygg vokser med kun 1 % av bygningsmassenårlig, er faktisk de fleste bygg i det planlagte nullutslippssamfunneti 2050 bygget allerede nå, ogmå derfor få redusert sine klimagassutslipp betrakteligraskest mulig.En mer bærekraftig utvikling vil også få konsekvenserfor livsstil og forbruk spesielt i vår del av verden.Til tross for stor teknologisk utvikling viser det segat nye bygninger altfor ofte forbruker mer energienn eldre bygg, 4 en tendens som demonstrererat ny teknologi alene ikke er tilstrekkelig til å løseklimautfordringene. Materielle strukturer inngåri et komplekst samspill med sosioøkonomiske ogkulturelle forhold, og kunnskap om dette samspilleter en forutsetning for å kunne utvikle godeløsninger og strategier.Klimautfordringene må få konsekvenser forarkitektonisk praksis og verdivalg. Arkitektur ogbygde omgivelser avspeiler samfunnets verdiergjennom de prioriteringene som gjøres for eksempeli forhold til valg av langsiktige løsninger forlokalisering, arealbruk, og det å bygge nytt versuså gjenbruke eksisterende strukturer. Kunnskapsom gjør oss i stand til å utvikle egnede løsninger,arbeidsmåter og virkemidler er avgjørende forå nå målene om et nullutslippssamfunn uten atdette går på bekostning av livskvalitet og kulturellutvikling.KunnskapsstatusTverrfaglig forskning med et helhetlig perspektiver nødvendig for å kunne takle klimautfordringeri arkitektur og bygde omgivelser. Samfunnet harsett en kontinuerlig og stadig raskere utvikling avnye materialer, komponenter og energikilder tilbygninger. Samtidig har forskning på samfunnsmessigerammebetingelser gitt oss økt innsikt ihindringene og begrensningene byggenæringenmøter på vei mot en bærekraftig praksis. Dessverreblir disse to formene for forskning sjeldenforent og undersøkt i et arkitektfaglig perspektiv,slik at løsningene og strategiene som blir foreslåtti altfor liten grad oppleves som relevante av beslutningstagereinnenfor arkitektur og planlegging.Arkitektur handler både om materielle og tekniskeaspekter, om de kulturelle og samfunnsmessigerammebetingelsene og ikke minst om sammenhengenmellom dem.Arkitektur og bygde omgivelser er redskaper somhar vært brukt til å løse klimautfordringer i helemenneskets historie. Først med den industriellerevolusjonen ble det utviklet byggemåter somgjorde at det ikke lenger var nødvendig å forholdeseg til lokalklimaets begrensninger for å oppnå godkomfort innendørs. Med oljekrisen i 1973 samten stadig økende forurensing, kom energibrukentilbake i fokus. Dette førte internasjonalt til etableringenav miljøvennlig arkitektur og planleggingsom et eget forskningsfelt, med NLH (Ås),SINTEF/NTH (Trondheim) og NBI (Oslo) somsentrale forskningsmiljøer i Norge. Mye av forskningenvar koblet til forsøksbygging for å skaffeerfaringer med miljøvennlige byggeprosesser ogbygninger i bruk. 5Med Brundtlandkommisjonens rapport i 1987 blebærekraftsbegrepet brakt inn i samfunnsdebatten.Energi- og miljøspørsmål ble i større gradsett i sammenheng med sosiale og økonomiskeforhold. Miljøspørsmålet ble for alvor løftet opp31


fra tekniske og bygningsmessige løsninger i enkeltbygg,gjerne småhus, til områdeutvikling ogplanspørsmål. Sammenhengen mellom lokalisering,bebyggelsesstruktur og energibruk, spesieltrelatert til transport, ble belyst i flere norske oginternasjonale forskningsprosjekter, 6 og dannetgrunnlag for samordnet transport- og arealplanleggingog en fortettingspolitikk som overordnetmål for byutviklingen på 1990- og 2000-tallet.Teknologistyrt utviklingEn teknologisk innfallsvinkel til klimatilpasninghar vært dominerende både i offentlige forskningssatsningerog i næringslivets interesse fortemaet. Konsepter som nullutslippsbygg og plussenergibyggforekommer som et langtidsmål i energi-og arkitekturpolitikk i visjonære prosjekterbåde i Europa og på verdensbasis. I tillegg utviklesstadig mer forskning på tilpasning av arkitektur tilfremtidig klima, med vurderinger som inkludererblant annet økende havnivå, varmebølger, ras ogflom, fuktproblemer, vannforvaltning, redusertoppvarmingsbehov om vinteren og økt kjølebehov(strøm) om sommeren. Det er imidlertid få eksemplerpå helhetlige arkitektoniske konsepter ogområdeplaner som støtter opp under og samtidigutfordrer den tekniske utviklingen.Når nye bygninger bruker mer energi enn gamle,skyldes det ofte at etablerte og utprøvde arkitektoniskeog teknologiske løsninger for å spare ogprodusere energi i bygninger ikke blir tatt i bruk.De siste tiårene er det publisert et stort antallveiledere som skal hjelpe byggenæringen medå ta hensyn til fremtidig ressursmangel og klimautfordringer.7 Men repertoaret av realisertearkitektoniske løsninger står ikke i samsvar meddenne informasjonsmengden. Fyrtårneksemplerog nye bygningsmaterialer og -komponenter somreflekterer utfordringene, gjenspeiles i liten gradi standard arkitekturpraksis.Delvis har dette sammenheng med mangel påkoordinering og langsiktig planlegging. For åkunne nå mål om reduserte klimagassutslipp, erdet behov for integrerte designprosesser fra førstedag i prosjektet, slik at det kan prosjekteres helhetligeløsninger som ofte er enklere og billigereenn om man løser hvert problem for seg. Problemstillingener utforsket i en rekke tverrfagligeinternasjonale prosjekter med deltagere fra bådeakademia og næringslivet. 8 I Norge er satsningenblant annet synliggjort gjennom det tverrfagligeforskningsprosjektet SMARTBYGG og det nyligopprettede forskningssenteret for miljøvennligenergi, ZEB (The Research Centre on Zero EmissionBuildings).ForbruksvekstSamfunnsutviklingen har ført til økende ”forbrukav omgivelser” i store deler av verden: Økendearealbruk per person, økende bilbruk (spesieltknyttet til fritidsreiser), økende ressursbruk tilhjemmeinnredning, og økt bruk av glass (spesielti kontorbygg) er noen eksempler. De siste tiåreneskommodifisering av boligmarkedet, liberaliseringav byggemarkedet og eiendomsutvikling har førttil at sentrale byområder har blitt preget av byggerimed relativ høy energibruk, lav miljøstandard, litenomtanke for offentlige rom og få arkitektoniskekvaliteter.Årsakene til økt forbruk er mange og sammensatte,og er nært knyttet til sosioøkonomiske endringsprosesser.Men de henger også sammen med enmanglende vilje til å fokusere på konsekvenseneav en ensidig vekstfilosofi og på grunnleggendeverdier knyttet til den sentrale rollen som forbrukhar i vårt samfunn. Forskning på livsstil, verdier,brukerperspektiv, medvirkningsprosesser, politiskevirkemidler og bransjeholdninger viser at tekniskeløsninger langt fra er tilstrekkelige for å nå måleneom en mer bærekraftig utvikling. 9 Dette er et områdeder arkitekter og planleggere i kraft av sinflerfaglige kunnskapsbasis, trening i å syntetisereløsninger og fokus på fysiske omgivelser kan utviklealternative og attraktive løsningsmodeller ogforbilder, stødig forankret i samfunnsmessige ogkulturelle rammebetingelser.Natur, arkitektur og bygde omgivelserI det 20. århundre har høy befolkningsvekst ogrikdom belastet økosystemer som følge av overutnyttelseog forurensing av naturlige ressurser.Utbygging av samfunnet utfordrer forvaltning avnatur- og kulturlandskap. Grenseflaten mellomarkitektur og natur endres når byer vokser og spisergrønne områder i og utenfor byene. Utbygging av32


infrastruktur og omforming av naturområder tillandbruk eller bygde omgivelser bidrar nesten likemye til verdens klimagassutslipp som bygninger. 10For å sikre god balanse mellom natur og arkitekturer det nødvendig med både en ny type forvaltningog innovative løsninger for å ta vare på og sikremangfold i lokale økosystemer nær by- og boområder.Enkle eksempler er grønne tak, fasader ogsmåhager i urbane strøk for å minske problemermed overvann og for å redusere overopphetingseffektenutstrakt asfaltering kan medføre. Ogsåmuligheten til lokal matproduksjon i tilknytningtil boligstrøk får stadig økende oppmerksomhet.Fokus kan synes å være i ferd med å skifte fra enfragmentert, sektoriell forvaltning av ressurser tilen mer helhetlig tilnærming som inkluderer bådemiljømessige, sosioøkonomiske og teknologiskeparametre.Globale utfordringerI Europa legges det vekt på å minimalisere påvirkningenfra bygde omgivelser på miljø og klima,samtidig som en både søker å fremme økonomiskutvikling og styrke omgivelseskvaliteter. Iutviklingsland er konteksten ofte en helt annen,og sikring av basisbehov som trygghet, beskyttelsefra klima og omverden, og tilgang til rent vann ogstrøm overskygger alt annet. Mens den vestligeverden har mulighet til å prioritere mellom miljøog økonomi, er resten av verden mest bekymretfor helse og fattigdom.Rundt halvparten av verdens befolkning lever i dagi byer, og innen to tiår er tallet forventet å stige til60 %. Mange byer ligger i kyststrøk eller i lavlandetog er utsatt for økende flomfare på grunn avstigning i havnivået og andre typer klimarelatertekstremvær. I tillegg innehar byer verden rundtparasittiske egenskaper, idet de legger beslag påkun 2 % av jordens overflate, men forbruker 75% av dens ressurser og skaper 80 % av klimagassutslippene.Disse tallene er ikke nødvendigvisknyttet til urbanisering i seg selv, men heller tilparametre som byens utforming, transport, livsstilog forbruket til byens innbyggere og pendlere. 11Samtidig tilbyr byer med sin dramatiske endringstaktviktige muligheter for å eksperimentere mednye urbane og arkitektoniske løsninger. Et økendeantall byer implementerer for eksempel innovativeløsninger når det gjelder forvaltning av energi,vann, avfall og grøntområder; en utvikling somikke bare påvirker selve bykjernen men også byensrandområder. Utfordringen er å tilrettelegge forredusert ressursbruk og økt livskvalitet for byensinnbyggere, samtidig som infrastruktur, offentligerom og kulturminner forvaltes på en bærekraftigmåte. Global byutvikling er selvfølgelig i hovedsaken politisk utfordring, men også en kunnskapspolitiskutfordring og et felt der det er behov forå skape gode forbilder.Arkitekturpolitiske virkemidlerEU-direktivet på Energy Performance in Buildings(EPBD) forplikter EØS-land til å skape nasjonaletiltaksplaner med tydelige definisjoner og målsetningernår det gjelder energibruk og klimagassutslippknyttet til bygde omgivelser. I Norgesynliggjøres denne målsetningen innenfor bådeforskning, virkemidler og praksis gjennom blantannet strengere forskriftskrav, innføring av energimerking,utforming av passivhusstandard ogfortettingspolitikk i byer og tettsteder.For å fremme en høyere markedsinteresse for lavenergi-og nullutslippsbygninger har byggenæringenopprettet en rekke tverrfaglige strategiske tenketanker.Lavenergiprogrammet for bygg og anlegg,for eksempel, har som mål å få ned energibrukenog å bidra til miljøvennlig energiomlegging i byggog anlegg. Programmet er et samarbeid mellomByggenæringens landsforening, Arkitektbedriftenei Norge, Statsbygg, Enova, Statens bygningstekniskeetat, Husbanken og Norges vassdrags- ogenergidirektorat. Slike konstellasjoner er nødvendigefordi det er mange beslutningstagere oginteressenter i byggenæringen, og fragmenteringeni samhandlingen vanskeliggjør implementeringenav en ressursvennlig arkitekturpolitikk.Det er utført en rekke undersøkelser rundt holdningerog kunnskapsbehov i byggenæringen. Undersøkelseneavdekker at næringen undervurdererbygningers potensiale til å redusere klimagassutslipp,overvurderer kostnadene, at næringen manglerkunnskap og ferdigheter i bærekraftfeltet ogat systemer for deling av erfaringer i liten grad eretablert. 12 Arkitektprofesjonen har vist en am-33


ivalent holdning til bærekraftig arkitektur fordidenne tematiserte eksperimentelle byggevirksomheteni mange tilfeller ikke har lagt vekt påarkitektonisk kvalitet. Innenfor arkitekturfeltetligger en potensiell konflikt mellom vitenskapog kunst. Verdien av symbolsk kapital tilleggesi konkrete prosjekter større vekt enn spørsmålom hvordan klimautfordringer faktisk håndteres.Som en indirekte følge overtar miljørådgivere stadigoftere den tradisjonelle arkitektens oppgavesom prosjekteringsleder med oversikt over dethelhetlige flerfaglige samarbeidet. 13 Dette er enutfordring som arkitektprofesjonen er i ferd medå ta inn over seg. Norske arkitekters landsforbund(NAL) har våren 2009 utarbeidet et innspilltil norsk arkitekturpolitikk som tar for seg disseproblemstillingene.Forskningsbehov - hva trenger vi å vitemer om?Det er behov for forskning som bidrar til å utvikleog evaluere løsninger og verktøy som kan taklefremtidige klimautfordringer, forstå bærekraftigarkitektur som en del av en samfunnsmessig ogkulturell kontekst, og utvikle helhetlige virkemidlerfor å endre arkitekturpraksis i en mer bærekraftigretning.Nyskaping i arkitekturenTilgang til ressurser som energi og vann blir stadigmer begrenset, særlig i lys av en raskt økende befolkningpå globalt plan. Uansett hvilke typer energisamfunnet kommer til å stole på og benytte segav i fremtiden, vil arkitektur og bygde omgvelsermåtte svare på de nye utfordringene.Et fyldig repertoar av arkitektoniske løsninger,verktøy og samhandlingsmåter som stadfesterbærekraftig arkitektur som standard er derfor enforutsetning for å kunne takle klimautfordringene.Forskningsutfordringen er å undersøke hvordanulike materialer og teknologier kan utformes ogintegreres i både ny og eksisterende arkitektur, og åevaluere hvilke typer samhandling som skal til forå oppnå velfungerende løsninger. Transformasjonav eksisterende bygninger stiller en rekke ekstrautfordringer til både tekniske løsninger, økonomiskebegrensninger og verneverdier.I teorien vet vi hva som kreves for å skapebærekraftig arkitektur og minimalisere konsekvenseneav klimaendringene, men vi vet lite om stimulanser,prioriteringer, prosesser og krav som kanfå både arkitekter og byggenæringen som helhettil å omsette kunnskapen til praksis i stor skala påen vellykket måte. Selv om behovet for tverrfagligetilnærmingsmåter med integrerte konsepter, prosesserog verktøy erkjennes av de fleste, er både FoUog praksis fortsatt fragmentert, i beste fall flerfaglig.Men det finnes en rekke lovende eksemplerpå byggeprosesser og byutviklingsprosesser derplanleggere og prosjekterende i tett samarbeidmed forskere skaper bærekraftige prosjekter. Nyteoretisk kunnskap og ”best practice”-erfaringermå informere hverandre og samlet utvikles til godeverktøy og arbeidsmåter.Bærekraftig arkitektur og omgivelser: Kulturell ogsamfunnsmessig kontekstArkitektur skapes i et felt av verdier og faglige ideologiersom utvikles innenfor profesjonen i samspillmed samfunnet for øvrig. Derfor er det behovfor arkitekturforskning som kan gi økt kunnskapom sammenhenger mellom sosioøkonomiskeforhold, livsstil, verdier, hverdagsliv og arkitektur.Forskningen bør være både kvantitativ i form avsammenlignende analyser av ulike typologier ogscenarier på bygnings- og områdenivå, og kvalitativved at den tar mål av seg til å analysere holdningerog tilnærminger innenfor fagfeltet og åøke forståelsen for hvilke barrierer, drivkrefterog muligheter som finnes for at arkitektur ogomgivelser skal kunne bidra til framtidens nullutslippssamfunn.Det finnes begrenset kunnskap om hvordan bygninger,infrastruktur og byplan påvirker og påvirkesav menneskers livsstil og strømmen av materialerog energi i et samfunn. For eksempel bruker entettere bystruktur internt i byen mindre energiper capita på privattransport, men kan samtidigskape mer reisevirksomhet ut av byen til ferieogrekreasjonsområder, overoppheting og størrebehov for vann og kjøling (strøm). Forskning børkartlegge og undersøke vekselvirkninger som oppståri møtet mellom ulike miljøstrategier og dannegrunnlag for å gjøre prioriteringer. Kartlegging og34


analyse av karakteristiske utforminger av bebyggelsesmønsterog åpne rom kan for eksempel giviktig informasjon knyttet til det typiske ressursforbrukettil en bydel, nedbryte kompleksitetentil overførbare og sammenlignbare kriterier ogdermed informere fremtidige planleggingsstrategier.Videre er kvalitativ forskning påkrevet for å økeforståelsen for hvordan miljøaspektene påvirkesav endrede kulturelle praksiser og verdier knyttettil opplevd livskvalitet og hvordan vi bor, lever ogarbeider. Det må undersøkes om klimaendringerog miljøfokus fører til nye former for livsstil,arbeidsmiljø og hjemforståelse som krever andrefysiske svar, og hva som er arkitekturens ogarkitekters rolle i disse endringsprosessene. Muligemålkonflikter mellom miljømål og oppfatningerav arkitektoniske kvaliteter og brukbarhet måidentifiseres og løses. Videre må det undersøkeshvordan arkitektur og fysiske omgivelser gjennomparametre som for eksempel arealbruk, endringsdyktighet,transformasjon av eksisterendebebyggelse, og estetiske og symbolske aspekter, kanbidra til å skape de samfunnsmessige og kulturelleendringene som er nødvendige for å redusere negativemiljøkonsekvenser og/eller lindre effekten avklimaendringene.I tillegg må forståelsen av fenomener som dannergrunnlag for utviklingen av bærekraftig arkitekturnasjonalt og internasjonalt, og dens sammenhengmed klimautfordringer, utdypes. Diskursenrundt klimautfordringenes plass og betydning iarkitekturpraksis, og arkitekt(ur)ens rolle for enbærekraftig utvikling i samfunnet generelt måundersøkes, gjerne i et historisk perspektiv. Detmå også analyseres hvordan et økende fokus påmiljø og ressursbruk påvirker nye arkitekturtendensersom økende bruk av glass, og hvordan disseaspektene inngår i arkitekturteori og fagdebatt.I arkitekturdiskursen har bærekraft vært sett påsom et tema for spesielt interesserte, som i litengrad har vært opptatt av arkitektoniske kvaliteter.For å kunne takle klimautfordringer er det nødvendigat kunst og vitenskap integreres i en helhetligarkitekturforståelse. Pilotprosjekter som forenerbærekrafthensyn med høy arkitektonisk kvalitet eren nøkkel for å skape gode forbiler. Internasjonalthar vi de siste årene sett en rekke eksempler pådenne typen prosjekter.Grunnlag for en ny arkitekturpolitikkArkitekturpolitikk må bygge på en grunnleggendekompetanse om hvordan arkitektur og bygde omgivelserkan utvikles på en måte som minsker deresinnvirkning på samfunnets ressursbruk.Samtidig er det behov for et målrettet sett medindikatorer, virkemidler og strategier for å sikre atkunnskap, verktøy og teknologi får de tilsiktedevirkningene i hele byggebransjen. Forvaltning avøkosystemer, sosialt miljø, etiske og estetiske utfordringermå ses i sammenheng. Denne typenevalueringer krever samarbeid på tvers av institusjonerog sektorer, samt utvikling av flerfaglige vurderings-og kommunikasjonsverktøy basert på GIS(landinformasjonssystemer), LCA (livssyklusanalyser),økologisk fotavtrykk og så videre, som kanbrukes til planlegging, forvaltning og evalueringav bygde omgivelser. Slike verktøy og virkemidlermå baseres på et samarbeid mellom vitenskapeligforskning og erfaringer fra praksis, og kommuniserespå en tydelig måte til beslutningstagere for åunderstøtte fremtidens arkitekturpolitikk.En bedre forståelse for hvilke strategier som får detilsiktede virkningene er nødvendig for å kunnefremskynde implementeringen og utviklingen avbærekraftig arkitektur. I dette ligger blant annet ateffekten av nye og strengere forskrifter må undersøkesog deres konsekvenser for arkitektonisk kvalitetanalyseres. Vi trenger ikke minst bedre innsikti hvordan rammevilkår som entreprisemodeller oganbudskonkurranser, og arkitektens rolle i dem,kan brukes aktivt for å fremme miljøpotensialeti arkitektur.Bygg- og anleggsnæringen har over 300 000 ansattesom alle sammen behøver økt innsikt, kunnskapog ferdigheter for å kunne planlegge og forvaltebygde omgivelser på en mer bærekraftig måte.Derfor må det utredes hvordan institusjoner somutdanner beslutningstagere i byggenæringen kanstøtte arbeidet med å løse klimautfordringene påbest mulig måte gjennom samling, kvalitetssikringog formidling av kunnskap og erfaringer fra bådeforskning og praksis, både som undervisningsinstitusjonog som samfunnsaktør.35


FORSKNINGSSENTER FOR MILJØVENNLIG ENERGIZERO EMISSION BUILDINGS (ZEB)bestå av eksperter innenfor material-, bygnings- ogenergiteknologi, arkitektur og samfunnsvitenskap,og vil dekke hele verdikjeden av aktører innenfor dennorske byggesektoren. Viktige områder vil bli avansertematerialteknologier, teknologier for adaptiveog energiproduserende klimaskall, energiforsyningog styringssystemer, energieffektiv bruk og drift,og konsepter og strategier for nullutslippsbygg.Senteret vil ha en varighet på 8 år (5 + 3), og ettotalt budsjett på ca. 300 millioner kroner. Det skalutdanne minst 15 PhD-er, 5 post doc.-er og 50mastergradsstudenterFakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU ervertskap for et nasjonalt forskningssenter som vilplassere Norge i front innen forskning, innovasjon ogimplementering mht bygninger med svært lavt energibehovog uten netto klimabelastninger. Sentereter ett av åtte forskningssentre som i februar 2009fikk status som forskningssenter for miljøvennligenergi (FME). Etableringen av sentrene er en direktefølge av klimaforliket på Stortinget i februar 2008.Hovedmålsetningen er å utvikle produkter og løsningerfor eksisterende og nye bygninger, boliger såvel som næringsbygg, som vil lede til markedsgjennombruddfor bygninger med null klimagassutslippknyttet til produksjon, drift og avhending. Senteret vilZEB representerer en historisk satsning innenfor byggesektorenpå å utvikle tekniske og arkitektoniskeløsninger som vil gjøre oss bedre rustet til å taklefremtidige klimautfordringer. Det vil også fremstå somen enestående satsning i et internasjonalt perspektivgjennom samarbeid med velrenommerte internasjonaleforskningsmiljøer med relevante aktiviteter. Disseer: VTT (Finland), Chalmers (Sverige), Fraunhofer(Tyskland), University of Strathclyde (Skottland), MIT(USA), lBNL (USA), Tsinghua University (Kina), og TNO(Nederland).Kontaktinformasjon:Professor og faglig leder, Anne Grete Hestnes,Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU36


FORSØKSPROSJEKTERInternasjonalt er det de siste årene gjennomført flerebyutviklingsprosjekter med uttalte bærekraftsmålog koblinger mot forskning, både i planleggings- oggjennomføringsfasen og i form av evalueringer oganalyser i ettertid.Det finnes lange tradisjoner for eksperiment- ogforsøksbygging, også i Norge, men det er færreeksempler her i landet på at forskere deltar i realistiskeby- og områdeutviklingsprosjekter med høygrad av kompleksitet og sammensatte interesserog perspektiver. Denne formen for samspill mellomforskning og praksis gir unike anledninger til påden ene siden å implementere forskningsbasertkunnskap i konkrete prosjekter og på den andresiden til å lære av prosessene og fra resultatenesom oppnås.Prosjekteksempler:Hammarby Sjöstad, StockholmHammarby Sjøstad er Stockholms største byutviklingsprosjektpå mange år og vil, når det stårferdig utbygd i 2017, ha boliger og arbeidsplasserfor ca. 35 000 mennesker. Det er et overordnetmål at Hammarby Sjöstad blir dobbelt så bra nårdet gjelder miljøpåvirkning som standard praksis:www.hammarbysjostad.se. Prosjektet har vært fulgt,og følges fortsatt, av en rekke forskningsprosjekter.Blant annet prosjektet Sitcit ved KTH, som analysererhva som kjennetegner såkalte “situations of opportunity”i byutviklingsprosjekter der muligheter for endringer tilstede: www.kth.se/abe/forskning/sitcit/Norwegian Wood, StavangerNorwegian Wood er et av de største prosjektenesom har inngått i Stavanger 2008 – Europeisk kulturhovedstad.Det har vært gjennomført av NAL |Ecobox i samarbeid med Stavanger kommune ogen rekke forskningsmiljøer med kompetanse påenergi- og miljøvennlig bygging. Norwegian Woodhar hatt som mål å videreutvikle norsk trehustradisjonved å realisere forbilledlige byggeprosjekter ogmiljøvennlig trearkitektur. Idéen har vært å teste utnye ideer i praksis gjennom konkrete byggeprosjekter,og å bruke dette som en arena for læringog utvikling hos alle involverte aktører og i bransjenforøvrig. Prosjektet har gått over fire år, og resulterti en rekke byggeprosjekter i hele Rogaland: www.arkitektur.no1Kinesisk Departement for Bygg- og Anleggsvirksomhet (2007) Presentasjon på Energy Efficiency in Buildings Forum i Beijing imars 2007, organisert av World Business Council for Sustainable Development.2 Roodman, D. M. & Lenssen, N. (1995) A building revolution: How ecology and health concerns are transforming construction.Washington D.C., Worldwatch Paper 124. Anink, D.; Boonstra, C. & Mak, J. (1996) Handbook of sustainable building. London:James & James Science Publishers.3 EU Atlas Project (2006) http://ec.europa.eu/energy/atlas/4 Enova Byggstatistikk (2007) http://www.enova.no5 For eksempel Danskerud-prosjektet (1977-78), lavenergiboliger på Heimdal (1980), bolig i medialandsbyen på Hamar (1992), BPSolar Skin i Trondheim (2000).6 Næss, P. (1996): Urban Form and Energy Use for Transport. A Nordic experience. Ph.D. thesis 1996:20, Trondheim: NTNU. EUprosjektCOST8 (1998-2004) Best practice for sustainable urban infrastructures. EU-prosjekt CONCERTO Eco-City http://www.ecocity-project.eu.7 For eksempel http://www.miljoprogrammering.no, http://www.usgbc.org/leed/, http://www.breeam.org8 For eksempel IEA-SHC Task 23 “Integrated Design Process” http://www.iea-shc.org/task23/. INTEND “Integrated Energy Designin Public Buildings” http://www.intendesign.com9 Aune, M. (2007) "Energy comes home". Energy Policy 35(11):5457-5465. Ryghaug, M. (2003) Towards A Sustainable Aesthetics.Architects Constructing Energy Efficient Buildings. Dr.polit avhandling i Statsvitenskap, NTNU/STS-rapport 62, 2003. Senterfor teknologi og samfunn, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Kanstad (2007) Arkitektur med skånsomme fotavtrykk.Satsingsfelter for målrettet informasjon og etterutdanning innen energieffektiv og miljøvennlig arkitektur. Rapport utarbeidet forNorske Arkitekters Landsforbund. http://www.arkitektur.no. Owen, C. & Dovey, Kim (2008). "Fields of sustainable architecture"The Journal of architecture 13(1): 9-21.10 UN-HABITAT (2008) State of the World’s Cities 2008/2009. Harmonious Cities. http://www.unhabitat.org11 UN-HABITAT (2008) State of the World’s Cities 2008/2009. Harmonious cities12 WBCSD (2008) Energy efficiency in buildings. Business realities and opportunities. World Business Council for Sustainable Development.http://www.wbcsd.org13 Kongsli, G.; Ryghaug, M. & Sørensen, K.H. (2008) ”Miljøarkitekten: Dirigent eller deltaker?” Nordisk Arkitekturforskning 20(3):7-20.37


3.3 Arkitektur som verk og kulturuttrykkPetter Dass-museet på Alstadhaug i Nordland. Arkitekt: Snøhetta (Foto: Ole Tolstad)39


Å dokumentere og fortolke de bygde omgivelseneog deres kulturelle, historiske og estetiske betydninger arkitekturhistorien og arkitekturteoriensoppgave. Internasjonalt har disse feltene i mangetiår vært karakterisert av et skarpt skille mellomteoretisk-spekulative og empiriske orienteringer.Mens etterkrigstiden var preget av en objekt- ogfaktafokusert arkitekturhistorieskriving, ble 1980-og 90-tallet karakterisert av en utpreget teoretiskvending, der de bygde omgivelser ble sett som etmentalitetshistorisk prisme som kunne diskuteresog tolkes utifra et bredt spekter humaniora- ogsamfunnsfaglig baserte tolkningsmodeller, så somkritisk teori, ny-marxisme, psykoanalyse, semiologieller poststrukturalisme. Disse to markantetradisjonene er i dag i ferd med å nærme seghverandre. Arkitekturhistorien har tatt inn overseg at de bygde omgivelser er produkter av etiske,politiske, kulturelle og ideologiske verdisett sombetinger måten vi bygger på såvel som måten viforstår det bygde. Arkitekturteorien, på sin side,har fjernet seg fra 1990-tallets teorivending og blittmer interessert i hvordan konkrete arkitektoniskeobjekter og kontekster relaterer seg til overgripendekulturelle sammenhenger. I likhet med andrehumanistiske fortolkningsvitenskaper gir det i dagmening å snakke om en post-teoretisk periode iarkitekturforskningen, en form for teoretisk besinnelsei forhold til det fortolkede objektet. Denamerikanske arkitekturhistorikeren og -teoretikerenSylvia Lavin har diskutert dette skiftet underoverskriften ”Theory into history” 1 – et forholdman også kan tenke den andre veien, som ”historyinto theory”. Arbeidene til dagens ledendearkitekturtenkere – Anthony Vidler, Berry Bergdoll,Beatriz Colomina eller Akos Moravanszky,for å nevne noen – minner oss om at en relevantog nyskapende arkitekturhistorie representereren forskningsform som er grundig og presis i sinempiri samtidig som den er teoretisk oppdatertog inkluderende i sine tolkninger. 2 Dette utgjøren stor utfordring for norsk arkitekturhistoriskog arkitekturteoretisk forskning i årene framover.RelevansArkitekturhistoriens og arkitekturteoriens relevansligger hovedsakelig på tre nivåer. For det førsteskaffer disse fagfeltene til veie kunnskap om ogforståelse av våre bygde omgivelser – en kunnskapsom er avgjørende når valg skal foretas omkringbyers og bygningers videreutvikling, vern og fornying.Arkitekturhistorisk kunnskap behøves bådeder det skal prosjekteres nytt og der historiske,eksisterende kontekster skal bevares eller endres.Forsvarets nye ledelsesbygg på Akershus er et godteksempel på hvordan arkitekturhistorisk kompetansekan bidra til slike endringsprosesser. Gjennomå involvere tung arkitekturhistorisk og verneteoretiskkompetanse i planleggingsprosessenoppnådde man både et nyskapende resultat og etkonstruktivt samarbeid med vernemyndigheteneomkring et ytterst sensitivt historisk område. 3Gjennom historisk kontekstualiserte, empiriske ogteoretiske studier kan arkitekturhistorien fungerebåde som en kunnskapsbase for planleggere, etkorrektiv for utbyggere og som et kreativt utgangspunktfor arkitekten. Størsteparten av våre framtidigeomgivelser er allerede bygget, og oppgavenmed å bevare og videreutvikle eksisterende bygningsmasseog bygningsmiljøer stiller høye krav tilvår kunnskap om omgivelsenes samfunnsmessige,materielle, historiske og estetiske betydning ogforutsetninger. Arkitekturhistorisk forskning ersåledes en betingelse for god by- og stedsutviklingog forutsetning for en meningsfull forvaltning avvåre historiske omgivelser. 4Det andre relevansnivået utgjøres av arkitekturhistorienog -teorien som inngang til forståelseav samfunnets materielle og kulturhistoriskegrunnlag. Arkitekturhistorien er i dette henseendeen sentral humanistisk disiplin, nært beslektetmed disipliner som historie, idéhistorie og kulturhistorie,arkeologi og kunsthistorie, filosofiog estetikk. Likesom humaniorafagene forøvrighar arkitekturhistorien en fortolkende, kritisk oghorisontutvidende ambisjon, som refleksjon overdet moderne samfunnets forståelsesformer ogverdisett. Om arkitekturhistorien og -teorien erdel av en humanistisk kunnskapstradisjon har denimidlertid også sin mediespesifikke egenart, somikke minst beror på den nære sammenviklingen avteori og praksis som har karakterisert arkitektfagetsiden antikken. 5 Arkitekturhistorisk forskning kandermed aldri helt absorberes av tilgrensende akademiskedisipliner, og av samme grunn vil arkitektfagetalltid kunne utfordre, utdype og modifiserede metodologiske og teoretiske forutsetningene40


som preger den øvrige humanistiske forskningen.”Det arkitektoniske objektet” – i presentertform, i betydningen bygde strukturer, eller i representertform, i betydningen det store og medialtomfattende feltet av representasjoner somomgir bygningene (tekster og tegninger av allemulige slag, fotografi, maleri, modeller, replikaer,utstillingsobjekter, computergenererte simulasjoner,etc.) – definerer en distinkt verden, medsine egne estetiske og epistemologiske muligheterog begrensinger. Det er i kraft av dette feltets autonomi,men også i kraft av dets unike mulighettil å berike humaniora forøvrig, at arkitektfagetbør tilkjennes sin selvskrevne plass innenfor humanvitenskapene,også innenfor de nasjonale oghumanistisk funderte forskningsprogrammene.I sin komplekse sammentenkning av materielleforutsetninger, estetiske føringer og historiskebetingelser tilbyr det arkitektoniske objektet i vidforstand et sjeldent prisme for gjennomtenkning,kritikk, elaborering og emulering av helt sentraleanliggender i kulturforskningen. Det viser denarkitekturforskningen som allerede inngår somdel av NFRs forskningsprogram KULVER, og deter i denne sammenhengen arkitekturen og denarkitekturhistoriske forskningen best kan forståssom en del av samfunnsutviklingens kulturelleforutsetninger.Om arkitekturforskningen kan bestemmes somen sentral humanistisk disiplin, er det ikke destomindre viktig å ha i mente fagets disiplinovergripendekarakter. De bygde omgivelsene kan betraktesmed optikk hentet fra nær sagt alle fag; teknisknaturvitenskapelige,samfunnsfaglige, økonomiskeog estetisk-praktiske perspektiver er alle relevante.Slik går arkitekturforskningen langt ut over ettradisjonelt humaniorafelt og griper over flere forståelsesformerog forskningstradisjoner. På tross avat tverrfaglighet lenge har vært et akademisk ideal,har arkitekturforskningen kun i liten grad klart åutnytte denne disiplinovergripende karakteren til åfå fram nyskapende forskning. Dette har ikke minstå gjøre med forskningsfinansieringens organisering,både i norsk og internasjonal sammenheng,der arkitekturforskningens hybride karakter lettfaller mellom stoler. Å utnytte den fulle bredden avdette interdisiplinære forskningslandskapet er enstor utfordring for framtidig arkitekturforskning.Kun gjennom en slik kunnskapsteoretisk holismevil vi kunne begripe og tolke de bygde omgivelsenei deres fulle materielle og samfunnsmessige, estetiskeog materielle eksistens, og dermed bidratil å kaste lys over arkitekturen som et kultureltfenomen.Arkitekturforskningens hybride karakter bringeross over på et tredje relevansnivå som har å gjøremed arkitekturforskningens kunnskapsteoretiskeselvrefleksjon. Om arkitekturteoriens viktigste oppgaveer å reflektere over de bygde omgivelser ogderes forutsetninger, er det utvilsomt også viktig åreflektere omkring arkitekturforskningens egenartqua forskning. Det er arkitekturteoriens oppgaveå undersøke hvordan en kan vinne kunnskap omarkitektur og å undersøke arkitekturforskningensmetodologiske og epistemologiske rammer. Slikespørsmål har blitt aktualisert i de siste tiårene,idet arkitekturforskningen i stadig større gradhar vendt seg bort fra tradisjonelle akademiskekunnskapsmodeller mot en form for forskningsom springer ut av formgivende praksis. Dennevendingen har vært knyttet til begreper som tauskunnskap, den reflekterte praktiker, og "Researchby Design". 6 Slik forskning reiser interessantekunnskapsteoretiske spørsmål om hva det er somdefinerer egentlig arkitekturforskning, og hva someventuelt distingverer den fra simpelthen "forskningpå arkitektur".Kunnskapsbehov og forskningskompetanseNorsk arkitekturhistorieskrivning kan med en diplomatiskvending karakteriseres som porøs. Forskningi akademisk forstand har spilt en marginalrolle i norske arkitektutdannelser, og kun unntaksvishar arkitekturhistorisk forskning fått være medpå å kaste lys over den fremtidige arkitekturensmaterielle og intellektuelle forutsetninger. Det eret akutt behov for styrking av både den empiriskegrunnlagsforskningen og det arkitekturteoretiskefortolkningsarbeidet. Mens våre naboland har engod tradisjon for dokumentasjon og fortolkning avviktige arkitekter, bygninger og bymiljø, er slike forskningsarbeideri Norge en sjeldenhet. Selv de allermest sentrale aktørene, verkene og miljøene i norskarkitektur og byplanlegging er ikke gjort gjenstandfor grundige, vitenskapelige studier. Det manglersystematisk og vitenskapelig fundert dokumentas-41


jon om store deler av bygningsarven, en mangelsom både gjør videre utviklings- og vernearbeidsærdeles vanskelig og som på en grunnleggendemåte truer forståelsen av vår egen historisitet.Det er imidlertid tegn som tyder på at denne situasjonener i endring. Utdanningsinstitusjoner,museumsvesen og vernemyndigheter står samleti å påpeke behovet for forskning, og det arbeideshardt med å få på plass de institusjonellerammene som skal fasilitere et slikt arbeid. Dennekonsolideringen av ulike forskningsmiljøer og -institusjonergår sammen med en øket tilgjengeliggjøringav viktig forskningsmateriale, som for eksempelden pågående organiseringen av et hittildelvis utilgjengelig og uregistrert arkivmaterialei nye, generøse magasiner i Nasjonalmuseetsarkitekturavdeling i Oslo. Dette kan innvarsle etnytt symbolsk og praktisk momentum for norskarkitekturforskning. Sammen med utallige andreprivate og offentlige arkiver som samler arkitekturmateriale,representerer Arkitekturmuseets arkiven underforsket kilde for ny innsikt og kunnskapom norsk arkitektur. Nitidige, systematiske ogkritiske studier av dette mangslungne materialet(alt fra tegninger og annet visuelt materiale tilbrev, forelesningsnotater, byggemeldinger, tekniskespesifikasjoner og modeller) kan komplisereog nyansere de perspektiver, konfliktlinjer, periodebestemmelserog generelle kanonbestemmelsersom stadig reproduseres og resirkuleres inorske arkitekturhistoriske fremstillinger. En slikempiri-nær men samtidig teori-bevisst forskningvil både bringe vesentlig nytt til forståelsen av ogfortellingene om norsk arkitektur, historisk og kontemporært,og styrke høyst aktuelle bånd mellomcutting edge norsk forskning og det internasjonalemiljøet denne forskningen tilhører.KonklusjonArkitekturtenkningen har siden 1960-tallet værtpreget av tre overgripende tilnærminger. 1) Appropriasjonog internalisering av teoridannelser fraandre felt; 2) en insistering på teori og en radikal"criticality" som en motstand mot det instrumentelle,det generiske og forbrukerkulturen, ogder bidragene i større grad har vært formulert avpraktikere, og designprosjekter har inngått somteoretiske eksempler, og 3) en sammentenkningav teori og design under overbevisningen om atteori produserer form, med andre ord; teoriutviklingsom en form for designstrategi. Disse delvisoverlappende posisjonene later i dag til å væreuttømt og også norsk arkitekturforskning står stiltoverfor den vendingen mot historien som pregermange humanistiske disipliner. Når Lavin ser historiskestudier som ”the locus of a next period oftheorization of architecture” og maner til en nygjennomtenkning av det historiske som en muligteoretisk provokasjon, kan holdningen løftes fremsom et motto for en norsk forskningspolitikk forarkitekturen som ansporer forskere og forskningsprogrammertil å vende seg mot historien ogforskjellige former for historisk materiale. En retableringav det empiriske som primat for historiskteoretiskeperspektiveringer innebærer å vende segmot mot det konkrete, enten dette nå dreier segom bygninger og bygningsmiljøer eller arkivenestegnings- og tekstmateriale.Bare i møte med historiske objekter, oversettedetaljer, glemte kontekster og originalmaterialeav mange slag og formater kan biografiske, institusjonelleog estetiske forhold nytenkes, ogalternative, underkommuniserte eller fortrengtegenealogier avdekkes. Bare slik kan det arkitektoniskeobjektet – i presentert og representertform – gjøres til gjenstand for studier som erfaktuelle og konkrete, og ikke styrt av generellefremstillinger og konvensjonelle historiografier.En nysatsning på empirisk basert arkitekturforskningvil bringe ny kompetanse og kunnskapmed betydning ikke bare for arkitekturhistorienog arkitekturteorien, men også for kulturminnevernet,landskapsarkitekturen, landskapsteorien,byplanhistorien; samlet sett for arkitekturen somen humanistisk disiplin. Norges forskningsråd kanbidra til gode rammebetingelser for en relevant,aktuell, empirisk orientert arkitekturforskning somkan inspirere og fremme revurdering og nyfortolkningav den norske tradisjonen og dens internasjonaleforbindelser, med feste i utstrakte og omfattendestudier av primærkilder. En slik satsning vilkunne koordineres med arkitektskolene, der deneksisterende historie- og teoriundervisningen børstyrkes til å inkludere håndtering og fortolkningav historiske objekter, arkiver og tolkningsmodeller.På denne måten vil man kunne sikre en hardt42


tiltrengt kunnskapsutvikling såvel som god fremtidigFORSKNINGSPROGRAMMER rekruttering til PhD- og postdoktor-stillingerMED RELEVANS FORinnenfor ARKITEKTURHISTORIE- humanistisk arkitekturforskning.OG TEORII det internasjonale forskningslandskapet ser man enstadig større åpenhet overfor arkitekturforskningenshybride karakter.• EU’s forskningsprogram Humanities in the EuropeanResearch Area (HERA 2009), oppfordrertil disiplinovergripende forskning og nevner innovasjon,kulturminner og de bygde omgivelsersom særlig interessante forskningsområder.Ved å utvide kulturbegrepet til eksplisitt å omfattede fysiske omgivelsene representererHERA et viktig gjennombrudd for arkitekturforskningensstatus som kulturforskning.• I norsk sammenheng har arkitekturhistoriskog –teoretisk forskning funnet innpass i noenfå pågående og planlagte forskningsprogrammeri de senere årene. Norges forskningsrådsKULVER-program (2008-2011) er et godt eksempelpå dette. KULVER (Kulturell Verdsetting)søker å få fram kunnskap om hvordankulturelle fenomener tilskrives verdi og hvordankulturell verdi endres, forskyves, overføres ogtilegnes. Programmet oppfordret spesifikt til samarbeidpå tvers av institusjoner, og har dermedmuliggjort prosjekter der både praksis-baserteog akademiske perspektiver blir involvert.• NFR’s MILJØ 2015 (2007-2016) er også etprogram der det tverrfaglige ble betonet iutlysningen, bl.a. ved å etterspørre forskningpå kulturminner og bygningsmiljøer i et ressursøkonomiskperspektiv. I den endelige tildelingenble dette perspektivet imidlertid tapt avsyne – en illustrasjon på arkitekturforskningensmarginalisering i forhold til natur- og samfunnsvitenskapeligeinnfallsvinkler.Et satsningsforslag som i høy grad skulle innreflekterede bygde omgivelsene som en kulturell faktorvar NFRs SAMKUL-initiativ (2009). "Samfunnsutviklingenskulturelle forutsetninger" skulle fokusere påsamfunnsutfordringer hvor kulturdimensjonen ersærlig fremtredende, og de fysiske omgivelsene ogderes utforming ble flagget opp som viktige tema.Fasadeskisse, Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning. Arkitekt: Jarmund og Vigsnæs.43


ROUTES, ROADS AND LANDSCAPES: AESTHETICPRACTICES EN ROUTE, 1750-2015Routes, Roads, and Landscapes er et flerfaglig forskningsprosjektfinansiert av NFRs KULVER-program.Prosjektet studerer det moderne landskapets estetisering,og bruker infrastruktur som sitt empiriskeutgangspunkt: veier, stier og jernbanelinjer som påulikt vis har gjort landskapet tilgjengelig og betingetmåten vi ser det på. Veien åpner bokstavelig taltlandskapet for menneskets bruk og blikk, og Routesprosjektetundersøker både de kulturhistoriske ogde estetiske implikasjonene av dette. For det førsteundersøkes hvordan veier og ruter har formet modernelandskapsforståelse gjennom å presenterelandskapet som et panorama og et estetisk objekt.For det andre studeres veiene og rutene i seg selv,både som estetiske objekter og som arenaer forulike handlinger. Fra danskekongens reiser i Norgepå 1700-tallet til dagens Turistvegprosjekter, rettessøkelys på veiens og landskapets gjensidige forhold,belyst gjennom en rekke ulike historiske eksemplerog et mangfold av faglige perspektiver.Routes-prosjektet er forankret ved Arkitektur- ogdesignhøgskolen i Oslo, i samarbeid med Universiteteti Oslo og Transportøkonomisk institutt. Prosjektetomfatter tre seniorforskere samt en post doc., toPhD-stipendiater og en internasjonal gjesteforsker.Prosjektet samarbeider med Statens vegvesen ogNorsk vegmuseum, og har et stort internasjonaltnettverk bestående av forskere fra disipliner somarkitekturhistorie, landskapshistorie, kulturstudier,kulturgeografi, kunsthistorie og sosiologi.1 Lavin (1999) “Theory into History, or; the Will to Antology”, JSAH vol. 58, #3.2 Se f.eks. Vidler (2008) Histories of the immediate present, Cambridge Mass.: MIT Press. Bergdoll (2000), European architecture1750-1890, Oxford University Press. Colomina (2006), Domesticity at war, Barcelona: Actar. Moravanszky (1998), Competing visions,Cambridge Mass.: MIT Press.3 Prosessen omkring arkitekturvernseminaret er dokumentert i Forsvarsbyggs notat, Forsvaret Akershus Festning: Etablering avintegrert og samlokalisert strategisk ledelse – ISL-prosjektet. Dokumentasjon av kulturminneprosess. Oslo, februar 2003.4 Maria Fabricius Hansen og Ellen Braae gir en artikulert utredning om dette i Fortiden for tiden, Aarhus arkitektskoles forlag(2007).5 En egenart som er teoretisert av bl.a. Karsten Harries (1997) The Ethical Function of Architecture, Cambridge Mass.: MIT Pressog Joseph Rykwert (2008) The judicious eye, architecture against the other arts, London: Reaktion.6 Se f.eks. Donald Schöns klassiske bok, The reflective practitioner: how professionals think in action. NY: Basic Books (1983). Eninteressant nylesning av det epistemologiske potensialet ved praksis er Richard Sennett (2008) The Craftsman, New Haven: YaleUniv. Press.44


3.4 Byggenæring og arkitekturpraksis som forskningsfeltCamera Obscura. Studentprosjekt 1-2-TRE ved NTNU 2006. (Foto: Øystein Hermstad)For noen hundre år tilbake kunne arkitektoniskpraksis i sin helhet utøves av én ”master builder”som var arkitekt, byggmester og bygningsingeniørmed inngående produkt- og materialkunnskap.Mesterbyggeren representerte alle arkitekturenselementer i en skikkelse.I dag ser dette helt annerledes ut. Det har funnetsted en langt drevet spesialisering i programmering,planlegging, prosjektering og organiseringav bygninger. De involverte aktørene er vesentligflere, og kravene som stilles til dem som planleggerog prosjekterer er mer komplekse. I denneutviklingen har arkitektfaget hele tiden stått sentralti omsettingen av klientenes behov og kravtil god arkitektur. Faget spiller slik en rolle somikke alltid er vesensforskjellig fra tidligere tidersmesterbygger.En rekke faktorer har ført til at arkitektens rolleog arkitektonisk praksis er radikalt endret. Nyeleveransemodeller og forretningsmodeller fører tilat de prosjekterende må forholde seg til andre typeroppdragsgivere og samarbeide med utførelsesleddetom formingsspørsmål de tidligere var alene omå definere. Spørsmålet er om og på hvilke måterslike modeller kan ivareta eiere, brukere og samfunnetsinteresser og krav til kvalitet, på kort oglang sikt.Industrialisering av prosesser og produkter erviktig for å bedre byggenæringens effektivitet og45


kvaliteten på det som bygges. Industrialiseringenhar likevel også resultert i en monoton arkitektur,som mange arkitekter ønsker å distansereseg fra. Mass-customization er introdusert sommotstykke til masseproduserte og lite kundetilpassedeprodukter. Spørsmålet er om byggenæringenog eiendomsutviklere er villige til å ta denneutfordringen og hvordan de prosjekterende kansikre arkitektonisk kvalitet tilpasset brukernes krav.Internasjonalt er integrerte designprosesser (IDP)lansert som svar på stadig mer komplekse funksjons-og kvalitetskrav fra samfunnet og byggherrer.I Norge har Statsbygg og andre store offentligebyggherrer vist interesse for modellen og i mangebyggesaker har en valgt å praktisere hybrider avdenne metoden, som involverer aktører fra alleledd i en bygnings livssyklus med utgangspunkti samarbeid om design, utførelse, drift og bruk.Denne tverrfaglige formen for prosjektering errelevant i forhold til nye leveransemodeller og industrielletilnærmingsmåter i byggeriet. Bygge- ogeiendomsnæringens kontraherings- og kontraktspraksiser imidlertid konkurranse- og konfliktorientert.Spørsmålet er i hvilken grad juridiske,økonomiske og kulturelle vaner motvirker ønsketom mer helhetlige arbeidsmåter i byggenæringen.Tverrfaglige og helhetlige modeller karakteriseresved at avgjørende beslutninger i utviklingen avprosjekter kan gjøres tydeligere, mer kommuniserbareog fattes på tidligere tidspunkter enn det harvært tradisjon for. Tverrfaglig bruk av informasjonsteknologii prosjekteringen kan systematiseresved hjelp av BygningsInformasjonsModeller(BIM) og relaterte arbeidsprosesser og aktiviteter.Statsbygg og Forsvarsbygg stiller nå krav om BIMbaserteleveranser i sine prosjektkonkurranser,hvilket vil få store konsekvenser for prosjekterings-og byggeprosessen og aktørenes praksis. Nyteknologi kan gi bygninger langt mer komplekseformale uttrykk og visualisere og omforme informasjonsom kan danne grunnlag for utførelse.Spørsmålet er hvordan nye teknologier påvirkerarkitektonisk praksis og kvalitet og kostnad på detsom bygges. Nye dynamiske rammebetingelser forarkitektonisk praksis avtegner et nytt forskningsfeltsom fordrer et oppdatert kunnskapsgrunnlagom hvordan arkitekturpraksis fungerer, og omhvilke metoder og verktøy som lar designprosessenmøte og utnytte en økende kompleksitet oginformasjonsmengde.Kunnskapsstatus og forskningsbehovEn empirisk og samfunnsvitenskapelig fundertforskning på arkitektonisk designpraksis har særlighandlet om samspillet mellom arkitekt og byggherre,om arkitekters yrkespraksis og arbeidsmåter,og om kreative designprosesser. 1 Forskning pådesignpraksis har i de senere år kritisert en merteknisk, ingeniørdrevet forskningstradisjon for åse planlegging, prosjektledelse og prosjekteringsarbeidsom en lineær og ikke iterativ prosess.Arkitekter er spesielt utdannet for å ha blikk forhelheten, til å fange krav og behov og foreslå løsningermed henblikk på kryssende interesser: ”I debeste arkitektene kryssbestøves den etiske integritetentil en kunstner og etikken som er knyttettil profesjonelt ansvar”. 2 Ikke desto mindre foregårprosjektering i skjæringspunktet mellom tekniskutvikling, kunstnerisk uttrykk og funksjonell utforming.Nye materialer, gjennomføringsmåter,teknologi og en klimakrise som krever nye angrepsmåterog løsninger, innebærer at arkitektoniskpraksis i mye større grad må bygge på enomfattende tverrfaglighet.Integrert designpraksisIntegrert designpraksis er lansert som et svar påstadig mer komplekse samfunns- og byggherrekravknyttet til energi, miljø og bærekraft, virksomhetseffektivitet,levetidskostnader og tilpasningsdyktighet.American Institute of Architects (AIA)ser integrert praksis som en ny modell for profesjonensom vil føre til bedre, raskere, mindrekostbare og mindre konfliktfylte byggeprosjekterog bidra til omfattende og raske endringer i byggenæringen.Modellen forutsetter at alle aktøreri et byggeprosjekt er involvert fra starten av, atbeslutninger er livssyklusbasert, at all kommunikasjoner presis, transparent og tillitsbasert, at deprosjekterende overskuer forgreningene av sinebeslutninger når de fattes, at risiko og belønninger gjensidig avveid og verdibasert, og at industrienleverer bygde omgivelser med høyere kvalitet og46


ærekraft. Filosofien er at jo tidligere godt belysteog konsekvensvurderte beslutninger kan fattes, jostørre kontroll over kvalitet og kostnader. Teametrepresenterer prosjektet fra konseptutvikling tilbruk og drift, hvilket innebærer en utvikling bortfra den tradisjonelle, sekvensielle prosjekteringsprosessen,og mot en prosess som i sin ytterstekonsekvens innebærer at de involverte representererhele prosjektets utvikling og livssyklus.Vi vet for lite om konsekvensene av integrertedesignprosesser. Forskning på energi- og miljøvennligbygging har studert redskaper, produkterog tekniske løsninger, og i mindre grad de arkitektoniskeprosessene. Et prosjekt i Zero EmissionBuildings-programmet (NTNU/Sintef 2009–2016)utvikler strategier for kostnads- og tidseffektivedesign- og byggeprosesser, men det er usikkert omdet vil omfatte empiriske studier og teoriutvikling.Mye taler for å erstatte sekvensielle og fagdelte arbeidsmåtermed integrerte og helhetlige modeller.Dette forutsetter forskning om hvordan slike arbeidsmåterkan utvikles i praksis, hvilke konsekvenserde vil ha for fagene og for utdannelsene,og om prosessene vil høyne effektiviteten totaltsett og bedre kvaliteten på det bygde resultatet.Studentprosjektet 'Empire' av Anders Eik Pilskog, AHO 2007.BIM og arkitektonisk praksisBuildingSMART og BygningsInformasjonsModelleringhandler om en metode for prosjekteringog bygningsdokumentasjon. Integrert BIMfremmes som “en bygningsinformasjonsmodellhvis informasjon skal deles og derfor er avhengig avåpne internasjonale standarder for informasjonsdeling”.3 Ambisjonen er en konsistent og sømløsinformasjonsflyt mellom aktørene og gjennombygningens livssyklus. “BIM vil føre til færre feil,færre forsinkelser i byggeprosessen - og rimeligereog bedre bygg,” hevder administrerende direktøri Statsbygg, Øivind Christoffersen. Statsbygg informerteallerede i 2007 at de fra 2010 vil krevebruk av “åpen BIM” i alle sine byggeprosjekter.Samtidig som presset for å ta i bruk ny teknologiøker på aktørene i byggenæringen, må mangeutfordringer mestres før Building-SMARTvisjonenekan gjøres operative. Praksiserfaringfanger i økende grad forskernes oppmerksomhet,hvilket reflekteres i antallet rapporter fra ”brukav BIM i praksis” presentert på konferanser ogi internasjonale tidskrifter. Behovet for forskningsom innlemmer flere dimensjoner enn denteknologiske er slående, ikke minst for studier avhvordan nye teknologier fungerer i praksis, knyttettil det sosiale, organisatoriske og det prosessuelle.4 Vi mangler forskning om hvordan BIM vilpåvirke arkitektonisk praksis kvalitativt, metodiskog i måten prosjekteringsprosessen organiseres oggjennomføres på. Vi mangler også kunnskap omhvordan teknologiutviklingen påvirker effektivitetenog informasjonsflyten i prosjekter.Industrielle arbeids- og produksjonsmåterIndustrielle produksjons- og prosessmodellerhar sammen med industrifremstilte elementerog moduler vært sett som en måte byggenæringenkan øke kvaliteten og senke kostnadene pådet bygde. Norske og skandinaviske boligbyggherrerhar i de siste årene satset tungt på brukav industrifremstilte elementer og moduler. Etav Byggekostnadsprogrammets prosjekter haddetil hensikt å spre erfaringer fra inn- og utland tilnorske bedrifter med interesse for industriell boligproduksjon(OBOS, Skanska, NCC, Byggholt,Selvaag). Denne formen for industrialisering harforeløpig lite omfang i Norge og er fra arkitekter47


møtt med skepsis og kritisert for å skape stereotyparkitektur og bygningsløsninger.Forskning i industrielle arbeids- og produksjonsmåterhar et vesentlig større omfang i de øvrigeskandinaviske landene og i regi av EU, enn i Norge.Forskningsprosjektet Open Building Manufacturing(ManuBuild, 2005–2009) er et industriledet samarbeidsprosjektfor industriell bygging, delfinansiertav EU under 6. rammeprogram og involverer25 partnere fra 8 europeiske land. Fra Skandinaviadeltar svenske og finske bedrifter, samt VTT, Centrumför Arkitektur och Industri ved Chalmers ogCINARK ved KAA i København. Ambisjonen erå kunnskapsintensivere byggenæringen, etablereet åpent system for produkter, prosesser, produksjonog IKT. FoU-prosjektene omfatter blant annetlean-prosesser, nye samarbeidsmetoder og-verktøy, material- og konstruksjonsstudier ogprosjekteringsmetodikk. 5 Centrum för Arkitekturoch Industri ved Chalmers forsker sammenmed bedrifter i byggenæringen på hvordan industrialiseringinnvirker på arkitektonisk kvalitet,kundeinnflytelse og variasjon, og hvordan kravetom bærekraftig arkitektur påvirker de industriellemetodene. 6 CINARK, Center for IndustriellArkitektur ved Kunstakademiets Arkitektskole iKøbenhavn, utvikler, koordinerer og publisererforskning på industriell arkitektur med fokus påbærekraftige løsninger, og spenner fra overordnedeproblemstillinger som forholdet mellom arkitektoniskkvalitet og ”mass customization” til treetsarkitektoniske utviklingspotensialer og fremtidensmurverk.Innovasjon i grensesnittet mellom arkitektur somkunst og integrering av ny material- og produktteknologiforandrer arkitektonisk praksis i kombinasjonmed utviklingen av lette, sterke materialermed høy ytelse som preger kostnadseffektivitet,transport, gjenbruk og avfallsomfang. BIM-teknologiener i dag paradigmatisk for industrielltenking og arkitekturfremstilling. 71-2-TRE:lab er NTNUs laboratorium for digitalmodellering og prefabrikasjon av bygninger (sewww.ntnu.no/1-2-tre/). Det Innovasjon Norgestøttedelaboratoriet utforsker digitale verktøysmuligheter for å skape høyere kvalitet i bygg ogbyggeprosesser og studerer den digitale kjedenfra prosjektmodell til produksjonsprosess.Hovedinnsatsen er innen verdikjeden for trebygg.En av de mest krevende utfordringene i utviklingenav industrielt produserte byggesystemer er knyttettil bærekraft, variasjon og tilpasningsdyktighet.”Mass-customization” brukes om produkter sombåde er masseproduserte, fleksible og individueltog kontekstuelt tilpassede, og muliggjort av industriellproduksjon og IT-teknologi. Både Centrumför Arkitektur och Industri ved Chalmers (Manubild)og CINARK forsker i mass-customization.Mens Manubuild hevder at byggeindustrien harmye å lære av bilindustrien, mener CINARK atbygninger må masseproduseres og spesiallagespå vesentlig mer komplekse måter enn biler. Ibilindustrien ligger plattformen fast og kun ytreestetiske elementer kan varieres, mens bygningersløsningsrom må omfatte romlige/organisatoriskevalgmuligheter, dvs. de mulighetene som gir variasjonog skaper verdi for brukeren. Dette fordrerat selve plattformen kan varieres og at variasjonenkan innføres tidlig i prosessen. I en industrialisertbygningsverden vil prosjekteringen først og fremsthandle om konseptutvikling og konfigurering avpredefinerte elementer.Tar vi utgangspunkt i mass-customization og kravom bærekraftig byggeri, handler industrialiseringom mer grunnleggende spørsmål enn såkalt leankonstruksjonog estetikk. Arkitektonisk praksishandler om å skape en individuelt tilpasset variantinnenfor et definert produksjonsmessig løsningsrom;en tilpasning av predefinerte elementer iprodukter som kan tilpasses brukerens behov overtid. Dette området representerer store praksisutfordringerfor arkitekter og hele BA-næringen. Vimangler kunnskap om hva mass-customizationvil medføre for arkitektonisk praksis, hvordan detvil påvirke prosjekterings- og byggeprosesser, ogikke minst hvordan det kan skapes individuelleog arkitektonisk interessante industrialiserte bygningsløsninger.Konflikter og samspill i byggeprosessenByggenæringen er preget av manglende samarbeidi byggeprosjekter og konfliktorienterte standarderog kontraktsregimer. Regjeringer i blant annet48


Storbritannia, Danmark, Sverige og Holland hargjennomført studier og igangsatt utviklingsprogrammersom har hatt som mål å forbedre samhandlingenmellom aktørene. I Norge var forskningsprogrammetSamspill i byggeprosessen i 90-årene(i regi av NFR og store aktører i byggenæringen)et slikt tiltak. STEP-gruppen hevder i en rapportutarbeidet på oppdrag av NFR at globaliseringenav moderne økonomier krever at produksjon merog mer skjer i organiserte nettverk av virksomheter,i industrielle systemer, der den fysiske produksjoneninvolverer mange aktører, og dynamikken iutviklingen av produkter og prosesser skjer på tversav konvensjonelle bedrifts- og institusjonsgrenser. 8Slik stilles BAE overfor nye krav til koordineringav virksomhetene. Økt interesse for å inngå ulikeformer for partnerskap i byggenæringen tyder påat mange har sett dette behovet.Integrerte designprosesser, tverrfaglige og helhetligepraksismodeller, partnering og BIM-teknologikrever nye arbeidsformer for å frembringearkitektur og omgivelser som svarer til samfunnetsog oppdragsgivernes krav til en akseptabel pris.Forholdet mellom aktørene i byggeprosjekter erimidlertid preget av manglende samarbeid og tillit.Keith Smith hevder at utvikling av nye og effektivesamhandlingsmodeller hemmes av at næringen befinnerseg i en ”lock-in”-situasjon. Aktørene holderhverandre fast i en situasjon der kunnskaper, praksis,prosessteknologi, infrastruktur, produktegenskaper,kvalifikasjoner og prosedyrer er formeti forhold til én bestemt måte å handle på somkanskje har vært hensiktsmessig tidligere. Dettekan være beskrivende for manglende tillit mellomaktørene i byggenæringen. Mange økonomisketransaksjoner kjennetegnes av to vilkår som gjørtillit til en viktig variabel: transaksjonene utsetteren eller flere av de som deltar for atferdsrisiko(noen taper hvis andre opptrer opportunistisk)og det er umulig å fjerne atferdsrisikoen gjennomfullstendige kontrakter. Nyere økonomisk kontraktsteorilegger vekt på at transaksjoner ofte erregulert av ufullstendige kontrakter. Derved oppstårdet opportunisme-problemer som igjen førertil transaksjonskostnader og ineffektivitet. Gradenav tillit kan påvirke utfallet av slike transaksjoner.Jo høyere atferdsrisiko partene eksponeres for, joviktigere er stabile og tette bånd mellom partene.Empiri viser at det danner seg tette personligehandelsmønstre rundt transaksjoner som eksponererpartene for atferdsrisiko. Det indikerer attette stabile, nettverk ”produserer” tillit, hevderprofessor Gaute Torsvik. 9I byggeprosjekter er tette og stabile samarbeidsnettverkuvanlig fordi kontraheringsmåtene er basertpå konkurranse. Selv når det gjelder prosjekteringer kontraheringsstrategiene ofte basert påpris og leveringsevne, ikke på kvalitet. Unntaketer når kontrahering av arkitekter skjer gjennomarkitekt- eller prosjektkonkurranser. Etter slikekonkurranser har ofte arkitektene og de rådgivendeingeniørene ulike økonomiske rammer forprosjektering, hvilket fører til skjevhet mht. prosjekteringsaktørenesleveringsvillighet og -evne, oghemmer samarbeid. Indiske bryllup – krav omsolidarisk gruppekontrakt på tross av at firmaeneer kontrahert hver for seg – skaper også problemermellom partene i prosjekteringsgruppen.Disse strategiene fra private og offentlige byggherrersside står i sterk kontrast til det som internasjonaltfortsatt er vanlig. Arkitektene harprosjekteringskontrakten med byggherren, og detfaglige, økonomiske og fremdriftsmessige ansvaretfor all dokumentasjon frem til de utførendeovertar. Rådgivere og andre eksperter er underleverandørertil arkitektbedriften og har kontraktmed denne. Dette gir arkitektene muligheter forå søke samarbeid med rådgivere og andre som devet kan levere god kvalitet. I de senere årene harstrukturen både på arkitekt- og rådgiversiden ogsåher i landet utviklet seg i retning av større, ofteflerfaglige og flernasjonale, firmaer som er bådevillige og i stand til å påta seg ansvar, forutsattat norske byggherrer gir dem nødvendig tillit ogmyndighet.Det er et stort behov for kunnskap om tillitsbasertsamarbeid og samarbeidskonstellasjoner. Hvahemmer og hva fremmer tillitsbasert samarbeid iarkitektoniske prosesser og i næringen som helhet?Hvordan påvirker kontraherings- og kontraktsformermulighetene for å etablere et tillitsbasertsamarbeid mellom partene? Fører lenger varendesamarbeidskonstellasjoner til mer effektive prosesserog kvalitativt bedre og rimeligere bygninger?49


Bygd kvalitet og arkitektonisk praksis”Prosjektering er den prosessen som omsetterbyggherrens verdikriterier til fysiske løsninger –dvs. skaper verdi,” hevder den danske rapportenDobbelt værdi til halv pris – på vej mod målet(2000). Til tross for prosjekteringens store betydningfor verdien av det bygde resultatet, er de flesteprivate og offentlige byggherrer mest opptatt avlave prosjekterings- og byggekostnader og mindreav bygningers levetids- og livssykluskostnader.Forholdet mellom bygningers prosjekteringskostnaderog byggekostnader i konvensjonelle prosesserer anslått til 1:10, mellom bygningers prosjekteringskostnaderog bygningers livsløpskostnader1:30, og mellom bygningers prosjekteringskostnaderog deres bruksverdi 1:300. 10 Dette illustrererhvor viktig det er at arkitektonisk praksis sikrerkvalitet og verdi i bygningers drifts- og bruksfase.Byggenæringen definerer verdibegrepene i bygdeomgivelser for snevert, og har en begrenset forståelsefor hvilke faktorer som bidrar til at kunderog samfunnet blir tilfredse med næringens produkterog tjenester. Selv om kundenes målsettingermed bygninger kan variere mye, er det sværtsjelden at målene deres handler om tjenesteneknyttet til design eller bygging per se. Bygningerer redskaper og kundene trenger bygninger for åbruke dem på måter som tjener organisasjonensmål, eller som investering. Selv om forskning påbygningers brukskvalitet og bruksverdi gjør enkeltefremskritt, er det stor mangel på kunnskapom betydningen av god kvalitet på arkitektur ogbygd miljø for brukere, eiere og samfunn, og hvorstor betydning planlegging, programmering ogprosjektering har for resultatet, sett over hele bygningenslivsløp.Historisk har byggenæringens forskningsagendaspeilet leveranseprosessen. I dag er fokus i størregrad knyttet til bygningers bruksfase. Hvordanen måler organisasjoners eller brukeres nytte avfunksjonalitet er imidlertid en krevende oppgave.Kunnskapen er ofte anekdotisk og uvitenskapelig.”Evidence-based design” brukes hyppig innenforsykehusplanlegging, knyttet til evalueringer avbygninger i bruk og brukerorienterte teorier. Forskningsom evaluerer bygninger i bruk kan nyttestil mange formål; både til å gjøre funksjonelle ogtekniske forbedringer i eksisterende bygninger ogsom erfaring for planlegging av nye bygninger. Hvabygninger generelt og planløsninger spesielt betyrfor verdiskapingen til de virksomhetene som brukerbygningene er et viktig motiv for de få, norskebyggeierne og brukerne som har gjennomført slikeevalueringer. Behovet for empirisk og teoretiskbasert kunnskap er stort på dette området.MetodeutfordringerEvolusjonen i arkitekturpraksis er fulgt av et utallforsøk på å håndtere utfordringen det er å forklare,forstå og mestre prosessene som ligger bak vårefysiske omgivelser. Fra flere hold observerer forskeregapet mellom den akademiske, profesjonellekunnskapen og kravene i ”den virkelige verden”.Heylighen stiller spørsmål ved den tradisjonelleen-veis-flyten av kunnskap fra akademiske miljøertil praksis og etterspør større behov for å ”lukkeopp” og anvende kunnskapen som er inkorporerti arkitekturpraksis. Schön kritiserer tradisjonellforskning for den begrensede evne til å takle kompleksitetenog usikkerheten i praksis og foreslårat vi erkjenner “science as a process in which scientistsgrapple with uncertainties and display artsof inquiry akin to the uncertainties and arts ofpractice”. Gibbons peker på økt samfunnsmessigog kognitivt press og tilhørende endring innenkunnskapsproduksjon, og har introdusert en Mode2-basert kunnskap karakterisert ved en konstantflyt frem og tilbake mellom det grunnleggendeog det anvendte, mellom teori og praksis. Alleetterlyser en to-veis kunnskapsflyt, og presentererbeslektede syn på behovet for et sterkere fokus iforskningen på å generere og åpne opp kunnskapsom ligger inkorporert i praksis om praksis.Undersøkelse av virkelige situasjoner støter på enrekke utfordringer og fallgruber. Her kan en ikkesom i en laboratoriesituasjon kontrollere variableneog teste deres eventuelle kausale forbindelser.Det virkelige liv representerer en forskningsarenasom er umulig å kontrollere og ha full oversiktover: “In real-world practice, problems do notpresent themselves to the practitioner as givens.They must be constructed from the materials ofproblematic situations which are puzzling, troubling,and uncertain,” fastslår Schön.50


Bygninger i et livsløpsperspektivStore deler av bygningsmassen Europa trenger erallerede bygd. Bygningene som prosjekteres ogbygges i dag skal vare i mange år. Både den eksisterendeog den nye bygningsmassen vil gjennomgåendringer og utbedringer før de eventuelt blir reveteller ødelagt av brann eller naturkatastrofer. Setti et miljø- og bærekraftperspektiv er bygningersom varer lenge og som ikke behøver å utbedreseller endres mer enn absolutt nødvendig, et viktigmål. Vi bruker tre levetidsbegreper for bygningerog bygningers levetider: teknisk, funksjonell ogøkonomisk. Funksjonell og økonomisk levetid ervesentlig kortere enn bygningers tekniske levetid.I tillegg har de ulike ”lagene” bygninger består av,ulik varighet.Det er forsket mye på bygningsmaterialer og -komponenterstekniske varighet under ulike klimatiske,bruks - og designrelaterte forhold. Hva som innvirkerpå bygningers funksjonelle og økonomiskelevetid har vi imidlertid svært begrenset kunnskapom. Økonomisk er den knyttet til hvor lenge bygningengenererer inntekter; funksjonelt er denknyttet til bruk.Bygningers funksjonelle levetid styres av endringeri arbeidsmåter, pedagogiske eller medisinskebehandlingsprinsipper, og av organisatorisk ogteknologisk endring. Med vår tids høyeendringstakt er behovet stort for forskningsbasertkunnskap om hvilke forhold som påvirker bygningersfunksjonelle levetid og hvilke som har størstinnvirkning for deres funksjonelle levetid.gjenstand for forskning på dette området. Vimangler kunnskap om ulike funksjoner påvirkerbygningers funksjonelle levetider ulikt, og i såfallhva forskjellene består i og hva de skyldes.Forskning om bygningers tilpasningsdyktighet ogfunksjonelle levetid tilhører fagfeltet Eiendomsutviklingog -forvaltning, og studerer endring ibygninger, eiendommer og by- og infrastruktur iet livsløpsperspektiv. NFR støttet i 2002–2006 ettverrfakultært prosjekt ved NTNU med hovedmålå utvikle et forskningsbasert utdanningstilbud ogkompetansemiljø på dette området. I dag er detteetablert som et tverrfaglig utdanningstilbud påmasternivå ved NTNU, og Senter for eiendomsutviklingog -forvaltning på AB-fakultetet driverbåde grunn- og anvendt forskning med arkitektfagligperspektiv.Tradisjonelt har arkitekter vært lite opptatt avarkitektur i et levetidsperspektiv. Krav om størrebevissthet om bærekraft tilsier at fagets fokus ogsåmå rettes mot dette perspektivet. Det er stortbehov for kunnskap om hvordan bygninger børutformes, drives og forvaltes på måter som samsvarermed høye idealer for arkitektonisk praksisog kvalitet i våre bygde omgivelser.Tilpasningsdyktighet i bygninger er et av de tiltakenesom kan iverksettes for å forlenge bygningersfunksjonelle og økonomiske levetid. SintefByggforsk og NTNU har utforsket forhold somgeneralitet, fleksibilitet og elastisitet i kontorbygninger.Internasjonalt arbeider CIB Working CommissionW104 ”Open Building Implementation”med problemstillinger som vedrører hvordan manutformer bygd miljø som støtter opp om stabilitetmed hensyn til langsiktige samfunnsinteresser, endring,individuelle behov og preferanser. Et viktigredskap er prinsippet om ”environmental levels”. 11Særlig boliger og kontorbygninger har vært51


USABILITYUsability, eller det vi kan kalle bygningers brukskvaliteteller egnethet i bruk, som arbeidsplass,er et sentralt forskningstema i Senter for eiendomsutviklingog -forvaltning. Sammen medSintef Byggforsk har Fakultet for arkitektur ogbilledkunst arbeidet med dette temaet siden2003.I perioden 2003-2005 etablerte senteret sammenmed forsknings- og universitetsmiljøeri England, Sverige, Frankrike og Finland CIBTask Group 51 for å studere temaet. Det blegjennomført en case-studie og en tilhørendefagsamling i hvert land, der case-studier og funnble diskutert. CIB Task Group 51 er nå blitt enpermanent arbeidsgruppe, CIB W111 Usabilityof Workplaces. Gruppen har pekt ut teori- ogmetodeutvikling som hovedsatsningsfelt, meduttesting gjennom case-studier.Et norsk prosjekt som omfatter metoder ogverktøy for å evaluere bygningers brukskvaliteteller egnethet i bruk ble etablert med deltakerefra StatoilHydro, Statsbygg og Sør-Trøndelagfylkeskommune i 2007 og skal avsluttes i 2009.Prosjektet inngår også i et nordisk samarbeidmellom NTNU, Sintef, Teknisk universitet i Helsinkiog Chalmers tekniske høgskole, finansiertav Erabuild og Nordic Innovation Centre, og dermålet er å utvikle en felles metode for vurderingav bygningers brukskvalitet i et bærekraftigperspektiv. Også dette prosjektet skal avsluttesi 2009.CIB Publication No 306 Usability of WorkplacesCIB Publication No. 316 Usability of WorkplacesPhase 2.CIB Task Group 51. Usability of Workplaces.Case study Nord-Trøndelag University CollegeNylåna, Røstad. SINTEF og NTNU 2005CINARK – CENTER FOR INDUSTRIELL ARKITEKTURCINARK er et forskningssenter ved Kunstakademietsarkitektskole i København.Senterets forskning fokuserer på følgendetemaer:• Arkitektonisk utvikling av bygninger og bygningsdelergjennom høyt industrialisertemetoder og nye materialer• Arkitektens rolle i byggeriets nye prosess-,organisasjons- og samarbeidsformer• Arkitektfaglig fokus på kvantitative ogkvalitative fordeler ved byggeindustriensserieproduksjon, nye leveranseformer ogøkt kundetilpasning.Blant senterets nåværende prosjekter er:Systemdesign, systemleverancer og byggekoncepteri industriel arkitekturEt PhD-projekt som har som mål å undersøkehvilken rolle systemdesign, systemtenkningog byggekonsepter spiller i forbindelse medmoderne industrialisert byggeri, med fokus påhvordan denne idéverdenen kommer til uttrykki arkitekturen.Adaptiv arkitektur og bæredygtighedEt industrifinansiert PhD-prosjekt som stillerspørsmålet: Hva betyr bygningers tilpasningsevnefor deres bæredyktighet? Prosjektetsindustripartner er Tegnestuen Vandkunsten.Revitalisering af teglmurenEt industrifinansiert PhD-prosjekt som har tilhensikt å revitalisere skallmuren som en teglmurved å innskrive den i en nåtidig kontekst ogsamtidig fokusere på teglets iboende fortrinn,gjennom undersøkelse av nye teknologier, nyekonstruksjonsmetoder og nye teglkomponenter,som kan fremme en ny teglarkitektur. Prosjekteter finansiert av Københavns Murerlaug.Senteret har gitt ut en rekke publikasjoner, sewww.cinark.dk blant annet Arkitektonisk kvalitet& industrielle byggesystemer (2007) ogIndustrialiseret arkitektur – økonomi, proces,produkt/værk (2005).52


1 Se feks. Friedman, A. (1998) Women and the making of the modern House: a social and architectural history. Harry N. Abrams,New York; Cuff, D. (1991) Architecture. The Story of Practice. The MIT Press, Boston, Blau, J. (1984) Architects and firms. A SociologicalPerspective on Architectural Practice. The MIT Press; Sarfatti Larson, M. (1996) On Patronage and Power. Reflections onArchitectural Practices in the Nineties. Saunders. W. Editor; Skogheim, R. (2008) Mellom kunsten og kundene. Arkitekters yrkessosialiseringog profesjonelle praksis. Dr.grad Universitetet i Oslo, og Schön, D. (1983) The Reflective Practitioner. Basic Books, USA;Lawson, B. Lawson, B. (2006) How designers think. 4th Edition. Elsvier Ltd.2 Richard Saxon (2006) The Future of the architectural profession: a question of values. Milo Lecture, RIBA.3 Kiviniemi, A., Tarando, V., Karlshøy. J., Bell, H. & Karud, O.J. (2007). Review of the development and implementation of IFC compatibleBIM. SINTEF report for Erabuild/The Research Council of Norway. SINTEF Building and Inftastructure, Norway4 Se for eksempel Wikforss, Ö. & Löfgren, A. (2007). Rethinking communication in construction. ITcon, 12, 337-346, http://www.itcon.org/2007/23 og Amor, R, Jiang, Y. & Chen, X. (2007). BIM in 2007 - are we there yet? In D. Rebolj (Ed.), Proceedings of 24thW78 Conference Maribor 2007, Bringing ITC knowledge to work (pp. 159-162). Slovenia: University of Maribor & CIB & EG-ICE.5 Lennart Apleberger, Rolf Jonsson, Pär Åhman (2007) Byggandets industrialisering. Nulägesbeskrivning. Rapport 0701 FoU-VÂST.6 Lean Architectural Design (2008 – 2011); Arkitektur, tektonikk og digital teknologi; og Mass customization i arkitekturen &ByggBraBostäderBilligare.7 Se Stephen Kieran & James Timberlake (2004) Refabricating Architecture. How manufacturing Methodologies are poised to transformbuilding construction. McGraw-Hill.8 Finn Ørstadvik, Markus Bugge, Trond Einar Pedersen (2003) Bare plankekjøring? Utvikling av en overordnet innovasjonsstrategi iBAE-næringen. STEP-group Senter for innovasjonsforskning. Oslo, september 2003.9 Gaute Torsvik Tillit og økonomi i Sosiologi i dag, årgang 30, nr. 3/2000.10 Richard Saxon (2007) Valuing Sustainability. Cambridge GB.11 Se Habraken, J. (1998) The Structure of The Ordinary. MIT Press.53


3.5 Innovasjonsrettet forskning: Research by DesignStudentprosjektet 'Submerged' av Joakim Hoen, AHO 2007Arkitektfaget er dynamisk og utvikles i intimkontakt med teknologiske og samfunnsmessigeforandringer. Faget har dermed et konstant behovfor å utvikle og implementere ny fagkunnskap, nyestrategier og nye løsninger. Denne beredskapenfor å imøtekomme nye situasjoner har vært karakteristiskfor arkitektfaglig yrkesutøvelse og harført til stadig utvikling av nye løsninger.Arkitekturforskning har tradisjonelt foregått gjennometablerte disipliner som historie, teknologiog samfunnsfag som har bidratt til en mangefasettertforståelse av arkitektur. Relativt lite forskninghar imidlertid omhandlet den praksisbasertekunnskapen, og bidratt til nye handlingsstrategier.I Research by Design – praksisbasert forskning –er tilnærmingsmåtene gjennom faget selv, gjennomkunnskaper, ferdigheter og teknikker somer utviklet i arbeid med arkitektur. Hensikten er åetablere arkitektur som et eget kunnskapsdomene.Research by Design er en paraplybetegnelse forundersøkelser som benytter design som verktøy.Slik sett kan det snarere betegnes som en metodeenn som et eget forskningsområde. Design (somdessverre ikke har en dekkende norsk oversettelse)betegner prosessen å gi opphav til og utvikleen plan for et produkt, en struktur, et system, enkomponent – med intensjon eller hensikt. Delviser selve designprosessen kunnskapsbasert, ved atulike spesifikke rammebetingelser sammenholdessom gir informasjon om hvilke beslutninger og valg54


Studentprosjektet Gangbro Ringve Herregård, NTNU 2007 (Foto: Pasi Olav Alto)prosessen tillater. Dette kan dreie seg om forholdsom program, topografi, konstruksjon, økonomi,etc. Men i tillegg innebærer designprosessen enkeltenøkkelbeslutninger som ikke er kunnskapsbasert,men som styres av designerens subjektivepreferanser eller affiniteter. For eksempel kankunnskap diktere det presise minimumsbehovetfor lysinnslipp i en bygning, men selve åpningensom slipper lyset inn kan ha et uendelig antallulike former som alle vil tilfredsstille det tekniskekravet. Designeren velger sin løsning på grunnlagav en subjektiv, kvalitativ vurdering.Research by Design som undersøkelsesmetode egnerseg til innovativ arkitekturforskning, der måleter å utvikle nye løsninger. Normalt er subjektivitetog affinitet innslag som ikke ønskes eller etterstrebesinnen tradisjonell vitenskapelig forskning.Likefullt viser praksis at nettopp slike kvaliteterkan utnyttes til å undersøke problemområder dersubjektiv opplevelse inngår som et viktig evalueringskriterium.Opplevelsen av objektet er likeviktig som den kunnskapen som måtte være nedfelti det; selve opplevelsen av objektet er det somgir oss ny eller større innsikt. De intuitive, tverrfagligeog handlingsorienterte tenkemåtene somarkitekter og designere er trenet i, er en mangelvarei konvensjonell disiplinorientert forskning.Til forskjell fra de etablerte vitenskapsområdenesom natur- og samfunnsvitenskap og humaniorader akademisk forskning danner kilden til fagenes55


utvikling, utvikler den enkelte praktiker i designfagenenye løsninger innenfor enkeltstående oppdragog i kontekst. I Research by Design utnyttesden profesjonelles kreative praksiskunnskaper iforskningsoppgaver. Dette innebærer ikke at praksiser en metode i seg selv, men at praksisutøvelsemedfører særlige perspektiver og angrepsmåter.For at resultatet av designerens arbeid skal fremståsom forskning må den skapende prosessen værebevisst, begrunnet og reflekterende. Den må finnesitt fundament i erfaring og realiseres i fremtidigeprosjekter. Slik dannes en interaktiv syklus, somlar nye løsninger utvikles på grunnlag av refleksjonover tidligere arbeid, en reflekterende praksis.Det er disse refleksjonene, før, under og etter atdesignarbeidet utføres, som utgjør den primærekilden for formidling av resultatet. Designfageneanvender og utvikler kunnskaper gjennom praksissom utfyller og supplerer den kunnskapen somoppnås gjennom konvensjonell disiplinbasertforskning.Ved arkitektskolene i Oslo og Trondheim er detinitiert egne RbD-programmer på PhD-nivå somarbeider kritisk med forskning i og om arkitektfagligeprosesser. Det er et overordnet siktemål atforskningsresultatene skal tilbakeføres til praksis,og styrke Norges investering i design som etprioritert økonomisk satsningsområde. Det erbehov for å utvikle en fagkompetanse med parathandlingsberedskap overfor komplekse og til delsukjente og foranderlige situasjoner.Kunnskapsutvikling gjennom Research by DesignEn av årsakene til den internasjonale veksten innenforarkitekturforskning de siste tiårene er endringeneinnen høyere utdanning, og som har hattvesentlige følger for arkitektfaget. En profesjonsogpraksisrettet utdanning er erstattet av en merdisiplinorientert utdanning med større innslag avteoretisk og akademisk forskning. Mester/svennmodellener erstattet av en mer fleksibel modellsom setter teori i mer direkte sammenheng medforskning og praksis, og bidrar dermed til større refleksjonrundt faget og til en forskningsmodus somkombinerer kreativitet med kritikk og refleksjon.Kunnskapsteoretikere som Giddens, Novotny,Siggard, Jensen peker på hvordan en ny form forkunnskapsproduksjon (betegnes som mode 2),vokser fram i transdisiplinære handlingssituasjoner.Dette er situasjoner som har felles trekk medarkitektur- og designfaglig praksis og innebærer enfagkompetanse med handlingsberedskap overforkomplekse og til dels ukjente, foranderlige situasjoner.Arkitektfaglige prosjekteringsprosesser er tverrfagligeog målrettede. Aktører fra ulike fagfeltdeltar i samarbeid om omforente løsninger, og detarbeides i grensesnitt mellom teknisk utvikling,kunstneriske uttrykk og sosial endring. Det skapesstadig nye produkter og/eller prosesser, menvi kjenner lite til hva slags arbeidsstrategier somutvikles og hvilken ny kunnskap som genereres idisse prosessene. Det er viktig å forstå og forklaremetoder som anvendes og erfaringer som vinnesgjennom samhandling i slike kunnskapsdrivendeprosesser. Det ligger store forskningsoppgaver iå forklare, begrepsliggjøre og strukturere dennekunnskapen.Prosessutviklet kunnskap er kontekstuell ogforanderlig. Den er ikke eksplisitt og allmenttilgjengelig, men kommer til syne gjennom anvendelse.Det er beredskapen til å utvikle slik situertkunnskap vi ønsker å få mer innsyn i. Et karakteristisktrekk ved arkitekters praksisutøvelse er atman må forholde seg til skiftende premisser og tilat kunnskap stadig må utvikles for å imøtekommeaktuelle og skiftende problemstillinger. Kreativanvendelse av ulike kunnskapstyper og teknikkerinngår i den arkitektfaglige kompetansen, og det erdenne sammensatte kompetansen som Researchby Design vil kunne gi oss mer innblikk i. Detteinnebærer et utvidet kunnskapsbegrep som inkluderererfaring, ferdigheter, læring og forståelse.Skiftende premisser fører til at innarbeidede arbeidsrutinerer utilstrekkelige, og at både kunnskapsgrunnlagog metoder stadig må videreutvikles.Mange prosjekteringsprosesser blir dermed verkstederfor interaktiv læring hvor grensene mellomkunnskapsutvikling og læring er flytende. Iarkitektutdanningen er denne typen læring endel av avanserte studiokurs og gir materiale tilundervisningsbasert forskning. Designprosesser gårogså under betegnelsen undersøkende handling.56


Evalueringsprosesser etableres gjennom skisser,prototyper, modeller og simuleringer – mediersom arkitekter benytter til å tenke med og sombibringer innsikter og kunnskaper gjennom utforskningog eksperimentering.Formidling av prosesskunnskap foregår i lukkedearbeidsfellesskaper og/eller nettverk. Mye verdifullkunnskap forblir derfor fragmentert ogutilgjengelig. Research by Design er en vei til ååpne opp arbeidserfaringer, gi oss større innsikter itverrfaglige arbeidsprosesser og deres styringsmekanismerog øke vårt felles potensial til nytenkningog innovasjon.I dag hevder kunnskapsteoretikere at de syntetiske,tverrfaglige og handlingsorienterte tenkemåtenesom arkitekter og designere er trenet opp i, eren mangelvare i konvensjonell disiplinorientertforskning, og at slike tilnærmingsmåter er heltnødvendige for å utvikle relevant kunnskap ipraksisorienterte fag. Det pekes på at det nettopper i kombinasjonen av disiplinorientert ogprosessforankret kunnskap at det kan etableresfremtidsrettede, forskningsbaserte kunnskapsfundamenter.Kunnskapsbehov i arkitektfagetGlobalisering og raske teknologiske og kulturelleendringer medfører at utøvende fag som arkitektur,design og urbanisme befinner seg i stadig endringmed nye krav, utfordringer og muligheter. Både deteoretiske, historiske og metodiske dimensjonenekrever styrking for å utvikle nødvendig kritisk refleksivitet,og handlingsstrategier for å opprettholdeen kvalitetspreget produksjon.Klima og bærekraft påvirker arkitektonisk utforming.Vi har i dag mye detaljert, teknisk kunnskapom feltene, men vi står overfor store utfordringeri hvordan denne kunnskapen skal implementeresog omsettes i arkitektoniske kvaliteter. Det ernødvendig å bygge opp nye løsningsreferanserog gjøre grunnleggende eksperimenter både nårdet gjelder bygningsmaterialer, deres ytelser, potensial,sammenstillingsmuligheter og bærekraftshensyni byggeprosess og bygningers bruks- oglivstidsperspektiv. Dette foregår i varierende gradgjennom samarbeid mellom byggherrer, prosjekterendeog utførende i dag, men med stadig strammereøkonomiske rammer stanses utforskningeni enkeltprosessene. Formidling og videreutviklingløsrevet fra prosjekt og prosjekteringsgrupper forekommersjelden. Systematisk Research by Designknytter forskning tettere opp mot praksis og giren ramme for å systematisere, teste og formidlealternative løsninger og utvikle prinsipper og referansersom ivaretar lovpålagte krav, og muliggjørevalueringer både av prosesser og bygd resultat.Vanlige byggeoppdrag gir sjelden eller aldri muligheterfor slik systematisk kunnskapsinnhenting.Kravene til arkitektur skjerpes. Det fører til størregrad av performance oriented design, til prosesserder arkitekturens ytelsesmessige kvaliteter eravgjørende. Bærekraft, bruksmuligheter, varighet,fleksibilitet og livsløp er viktige formingskriterier.Det innebærer at nye kunnskaper må utvikles ogimplementeres i designprosessene både i undervisningog praksis, og at nye arkitektoniske løsningermå utformes og testes. Datateknologi hargitt nye muligheter til undersøkelser og evalueringgjennom prosjekteringsprosesser. Store mengderdata kan behandles raskt og legges inn som premisserfor arkitektoniske løsninger. Det foregår enrask utvikling av integrerte responsive bygningsmaterialerhvor klimaskjermer (som eksempelbygningers ytterhud) både ivaretar menneskeligkomfort inne og klimatiske påkjenninger ute. Deter et stort behov for å videreutvikle og tilpasse slikeløsningsprinsipper for Norges ulike klimasonerog dermed nyansere de løsningene som inngår iinternasjonal lovgiving.Systematisering og prefabrikasjon er pågåendeprosesser i byggebransjen. Digitale verktøy åpnerfor helt nye design- og produksjonsformer medkompliserte formspråk, individuell kundetilpasning(customization), plasmaskjæring og komposittmaterialer.Det eksperimenteres med økonomisertog økologisk materialbruk, tilpasning og utnyttelseav katalogvarer og prefabrikkerte elementer somfinnes på markedet, likeledes gjenbruk av bygningsstrukturerog bygningselementer. Samtlige avdisse områdene vil bringes framover gjennom integrasjonav teknisk kunnskap og kunstnerisk bearbeidelsei arkitektfaglig praksis, men trenger ogsåundersøkende og eksperimentell forskningsinnsats57


for utvikling av alternative løsninger og nødvendigekritisk testing. Slike nyskapende eller innovasjonsrettedeforsøk vil være selvstendige uttrykk forResearch by Design.I dag er samfunnets ønske om forutsigbarhet i byggeprosessenog reduksjon av kostbare byggskaderskjerpet, og det er utviklet et lovverk som kanbidra til at nyskapning og innovasjon forhindres.Plan- og bygningsloven og tekniske forskrifterkrever ”pre-aksepterte” eller likeverdige løsninger.Dette innebærer at det innføres en bevisbyrdefor den forslagsstilleren som ønsker å utvikle nyeløsninger, noe som få byggherrer/byggesaker harøkonomisk og/eller kompetansemessig mulighettil å påta seg. På sikt vil dette kunne forhindreutvikling av nye løsninger. For å sikre utvikling avarkitektoniske løsninger er det derfor nødvendig åetablere nye, vitale og pålitelige arenaer for arkitektoniskeundersøkelser som lar dagens tradisjonelleempiriske forskning suppleres med undersøkelserog evaluering med et innovativt og kvalitetssikretsiktemål. Undersøkelsene vil kunne omfatte bådematerialanvendelse, klimatiske og teknologiskeløsninger og formgiving og produksjon av deler,elementer og sammenstillingsmuligheter av dissei utforming av arkitekturverk.Arkitekturfaget forvalter en omfattende tradisjoni bruk av fullskalaforsøk både innenfor undervisnings-og forskningsinstitusjonene og ved utstillingerav byggevarer og boliger. (Norwegian Wooder et ferskt eksempel). I dag er det et stort behovfor utprøvinger i 1:1 av bruksverdier i boliger,bærekraftige detaljer og tilgjengelighet, integrerti arkitektoniske sammenhenger. Det ville kunnegi direkte overførbare kunnskaper til arkitekterog planleggere, til byggherrer og produsenter. Eteksperimentelt forskningsverksted ville kunneinitiere samarbeid mellom ulike aktører og væreet forum for undersøkelser og formidling til allmennhet,næringsliv og akademia. Utstillinger ogfullskala-eksperimenter ville kunne bidra til nyemåter å takle utforming av boliger og omgivelserpå, til å skape nye forbilledlige løsninger og til åunderbygge innovasjon i moderne arkitektur.Tre som bygningsmateriale er et særlig aktuelt forskningsfelt.Grunnleggende studier av forekomsterog produksjonsforhold vil sammen med studierav egenskaper og brukspotensialer kunne vise tilnye anvendelsesmuligheter. Massivtre er i dag eteksempel på bearbeiding som har gitt nye bruksmuligheter.Tre har egenskaper som tradisjonelthar vært betraktet som negative i bygningssammenheng,men både hygroskopiske og plastiskeegenskaper og formstabilitet kan i dag forbedresog utnyttes i komposittkonstruksjoner til nye tekniskeog arkitektoniske løsninger.Norsk arkitektutdanning har vært praktisk orientert.Form og uttrykk har hatt konkret forankringi kunnskaper om å bygge. I dag utsettes praktikereog studenter for en massiv, global påvirkningav medieformidlet arkitektur, og våre tradisjonerutfordres. For å opprettholde status som byggekyndigearkitekter, er det nødvendig å styrke virkelighetsnærerfaring og vise hvordan nye premisserog krav kan imøtekommes gjennom nye løsninger.Research by Design innbyr til tilnærmingsmåter oglæringsprosesser som vil kunne gi slik erfaring, ogsom i tillegg vil kunne skape miljøer der forskningog undervisning foregår side om side. Samtligearkitektskoler i Norge har både datateknologi ogverksteder hvor løsninger formes, bygges og prøvesut i liten målestokk, men etableringen av et merpermanent, eksperimentelt verksted for undervisningog forskning i fullskalaforsøk ville kunnebrukes til å teste ut spesifikke problemstillingerbåde fra praksis og teori og generere direkte anvendbarkunnskap.Slike utprøvende arenaer vil være sentrale i forskningsbasertutvikling av arkitektfaget. Fordikunnskapsoverføringen mellom tradisjonellakademisk forskning og arkitektpraksis er liten,er det en internasjonal erkjennelse av at forskningsmetodenemå suppleres for å kunne henteut og formidle den handlingsberedskapen somligger i praksis og som fører til innovasjon ogfagutvikling. Designfagene anvender og utviklerkunnskap gjennom praksis som utfyller og supplererden kunnskapen som oppnås gjennom konvensjonellakademisk forskning. Research by Designer forankret i designfagenes handlingsrettedebetraktningsmåter og tverrfaglige perspektiver,samt i metoder som er utviklet for å synliggjøreog evaluere forslag til fysiske løsninger.58


Praksisbasert kunnskapDet er voksende interesse for Research by Designbåde i Norge og internasjonalt og ved arkitektskoleri Sverige, Danmark, Finland, UK, Belgia ogAustralia. Research by Design er utviklet i kjølvannetav Bolognaprosessen, og prioriteres også pågrunn av behovet for et tredje utdannelsesnivåfor fag med kunstfaglig innretning. Parallelt hardet vokst frem en kunnskapsteoretisk erkjennelseav praksisbasert kunnskap og av at denne er etnødvendig aspekt av vår tids kunnskapsutvikling.Utdanning ved norske arkitektskoler byggerpå studioundervisning, på læring og utforskninggjennom prosjekteringsprosesser. Både vedNTNU og AHO arbeides det med å introdusereelementer av prosjektering i forskningsprosesser.I forskerskolene og gjennom PhD-avhandlingergjøres det forsøk på å etablere metoder og kriterierfor Research by Design. Hensynet til utviklingenav fagspesifikk kunnskap og til et nærmere fellesskapmellom forskning og undervisning gjørat Research by Design har fått stort gjennomslagved arkitektskoler i Europa, USA og Australia.Det er imidlertid stor spredning i hvilke praksistyperog tilnærmingsmåter som anvendes og deter pågående diskusjoner om metoder og strategier.Ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo deltarForskningsrådet allerede i Research by Design.Prosjektene om servicedesign (AT ONE), interaksjonsdesign(TOUCH) og om innovativ utviklingav dynamisk interfacedesign (RECORD), har sommål å utvikle tverrfaglig formgivning- og/eller designekspertisegjennom forskning.SAMARBEID AHO OG OCEAN – ET EKSEMPELPÅ INNOVATIV ARKITEKTURUTVIKLING“Today we still do not have a material that rivalswood in its subtlety of structure and property.”Ball P. 1997. Made To Measure: New Materialsfor the 21st Century. Princeton: PrincetonUniversity Press.AHO samarbeider med den internasjonalearkitektgruppa OCEAN om utvikling av innovativarkitektur blant annet gjennom studioundervisningsom identifiserer og anvender spesielleegenskaper ved tre som vanligvis blir vurdertsom negative. Gjennom designbasert forskningblir treets karakteristiske egenskaper og detilhørende performative muligheter kartlagt oganvendt i en alternativ tilnærming til bærekraft.Spesielle egenskaper ved tre som vanligvis blirsett på som problematiske er heterogen materialstruktur,differensiert cellestruktur, anisotropiskoppbygging og hygroskopiske egenskaper.Arbeidet undersøker positiv utnyttelse av disseegenskapene.”Metapatch”. Michael Hensel, Achim Menges, JoeKellner, Dave Newton'Research by Design er et forskningsfelt rettet motarkitektfagets kjernekunnskap, mot studier av densæregne kombinasjonen av teknisk, analytisk ogestetisk kunnskap i tverrvitenskapelige miljøersom arkitekters praksis foregår i. Målet er å utviklerobuste, kritiske og innovative tilnærmingsmåtersom er forankret i reelle faglige problemstillinger,og som lett vil kunne føres tilbake til praksis, tilkultur, skole, samfunn og næringsliv (og dermedstyrke Norges investeringer i design som et politisksatsningsområde).59


RESEARCH BY DESIGN – ERFARINGERArts & Humanities Research Council:Review Report AHRC Reseach Review Practice-LedResearch in Art, Design and Architecture, Version2, November 2007Rapporten beskriver omfanget av Research byDesign (practice-led research ) i kunst, design ogarkitektur i Storbritannia, med referanser til et størreinternasjonalt forskningslandskap. Det pekes påavstanden mellom akademisk og praksisbasertkunnskap i disse fagene og nødvendigheten av enkunnskapsproduksjon som er relevant for skapendefag: ”creative practice can disrupt the status quoand allow us to explore new scenarios as well asthe ones that exist”. Det påvises sterke innslagav interdisiplinartitet i skapende fag, at tilnærmingsmåterer komplekse og handlingsorienterte.En lang rekke høyere undervisningsinstitusjonerinnen kunst-design og arkitektur i Storbritannia hari dag practice-led research i sin forskningsportfolio.Practice-led forskning er en forskningsaktivitet somvokser i omfang og har en positiv effekt ved atden forener akademisk og praktisk kompetanseved institusjonene. Rapporten legger stor vekt påat tilnærmingsmåten er et sentralt virkemiddel tilå utvikle kunst, design og arkitektur som akademiskedisipliner. Practice-led research er ofte interdisiplinær.Dette er en stor styrke særlig fordi dettilfører nye dimensjoner til de disiplinene/fagfeltenesom involveres. Interdisiplinaritet kan imidlertid bypå store utfordringer i akademia som har etablertedisiplinbaserte formidlingskanaler. Den store variasjoneninnen practice-led research lar seg ikke lettplassere i etablerte båser, men har vist seg å hatydelig relevans.FormasForskningsrådet före miljö, areella näringar ochsamhällsbyggandeEvaluation of Swedish Architectural Research 1995-2005Evalueringen omfattet 8 svenske universiteter sombefattet seg med arkitekturforskning og ble utførtav et ekspertpanel. Ett av de punktene som skullegis særlig oppmerksomhet var Design and research,”Research by Design”, om hvordan designfagenesvitenskapelige potensial skulle vurderes.Sverige har ligget langt fremme i forskning omarkitekturfagets kjerneaktiviteter gjennom forskningom designprosesser, bruk av space syntax-metoder,og nå gjennom initiativer innen Research by Design.I 2003 ble det etablert et tverrinstitusjonelt samarbeid(KTH, LTH og CTH) gjennom et eget forum,AKAD (The Academy of Practice-based Research inArchitecture and Design) for å utvikle Research byDesign. AKAD er finansiert av det svenske Vetenskapsrådetog har allerede vist stor aktivitet gjennomseminarer, konferanser, utstillinger og publikasjoner.Prosjektene som diskuteres har stor variasjon ogspenner fra materielle og teknologiske til sosialeog kulturelle aspekter ved design.Evalueringsrapporten viser til en rekke forskningsprosjektersom, til tross for at de ikke er definertsom RbD, kombinerer teoretiske studier medkunnskap om praksis, og samtidig etablerer forbindelsermellom tradisjonelle avgrensede forskningsfeltsom humaniora, naturvitenskap og teknologi.60


TEKTONIKK SOM FORSKNINGSFELTBegrepet tektonikk (fra gresk ”tekton” = håndverker/bygger) peker mot relasjonen mellom materiale, konstruksjonog kunstnerisk kvalitet i arkitekturen. Håndverketsomdanning til kunst, eller konstruksjonenspoetikk, er sentralt innenfor dette forskningstemaetsom tar for seg arkitektonisk utvikling av bygningerog bygningsdeler gjennom høyt industrialiserte metoderog nye materialer.didaktiske potensial er stort. Verdifull kompetanseog innovasjon kan gi bidrag til kvalitetsøkning ogeffektivisering i BA-bransjen.Det arkitektfaglig interessante ved å etablere tektonikksom et eget forskningsfelt i tillegg til rentteknologisk drevne FoU-aktiviteter, er at dette førertil et spesifikt arkitektonisk fokus på relasjonenmellom materiale, konstruksjon og form. Den modernenorske arkitekturtradisjonen skiller seg fraden kontinentale ved større fokus på materialerog tektonikk og mindre orientering mot typologi.Den tektoniske diskusjonen viderutvikler alleredeeksisterende kompetanse som gir et potensial forinternasjonal profilering av norsk arkitektur.Forskning innen tektonikk bør utvikles rundt et eksperimenterendeverkstedbasert laboratorium. DetStudentprosjekt Gløshaugen, Gløshaugplatået 2006.(Foto: Jürgen Spelda)61


Publikasjonen kan bestilles påwww.forskningsradet.no/publikasjonerNorges forskningsrådStensberggata 26Postboks 2700 St. HanshaugenN0-0131 OsloTelefon +47 22 03 70 00Telefaks +47 22 03 70 01post@forskningsradet.nowww.forskningsradet.noMai 2009ISBN 978-82-12-02671-1 (trykk)ISBN 978-82-12-02672-8 (pdf)Foto omslag: Jaro HollanDesign omslag: Agendum See DesignDesign og ombrekking innmat:Synlig Design og FotoTrykk: Allkopi62

More magazines by this user
Similar magazines