Arkitektur og kvalitet i omgivelser - Arkitektur- og designhøgskolen i ...

ivalent holdning til bærekraftig arkitektur fordidenne tematiserte eksperimentelle byggevirksomheteni mange tilfeller ikke har lagt vekt påarkitektonisk kvalitet. Innenfor arkitekturfeltetligger en potensiell konflikt mellom vitenskapog kunst. Verdien av symbolsk kapital tilleggesi konkrete prosjekter større vekt enn spørsmålom hvordan klimautfordringer faktisk håndteres.Som en indirekte følge overtar miljørådgivere stadigoftere den tradisjonelle arkitektens oppgavesom prosjekteringsleder med oversikt over dethelhetlige flerfaglige samarbeidet. 13 Dette er enutfordring som arkitektprofesjonen er i ferd medå ta inn over seg. Norske arkitekters landsforbund(NAL) har våren 2009 utarbeidet et innspilltil norsk arkitekturpolitikk som tar for seg disseproblemstillingene.Forskningsbehov - hva trenger vi å vitemer om?Det er behov for forskning som bidrar til å utvikleog evaluere løsninger og verktøy som kan taklefremtidige klimautfordringer, forstå bærekraftigarkitektur som en del av en samfunnsmessig ogkulturell kontekst, og utvikle helhetlige virkemidlerfor å endre arkitekturpraksis i en mer bærekraftigretning.Nyskaping i arkitekturenTilgang til ressurser som energi og vann blir stadigmer begrenset, særlig i lys av en raskt økende befolkningpå globalt plan. Uansett hvilke typer energisamfunnet kommer til å stole på og benytte segav i fremtiden, vil arkitektur og bygde omgvelsermåtte svare på de nye utfordringene.Et fyldig repertoar av arkitektoniske løsninger,verktøy og samhandlingsmåter som stadfesterbærekraftig arkitektur som standard er derfor enforutsetning for å kunne takle klimautfordringene.Forskningsutfordringen er å undersøke hvordanulike materialer og teknologier kan utformes ogintegreres i både ny og eksisterende arkitektur, og åevaluere hvilke typer samhandling som skal til forå oppnå velfungerende løsninger. Transformasjonav eksisterende bygninger stiller en rekke ekstrautfordringer til både tekniske løsninger, økonomiskebegrensninger og verneverdier.I teorien vet vi hva som kreves for å skapebærekraftig arkitektur og minimalisere konsekvenseneav klimaendringene, men vi vet lite om stimulanser,prioriteringer, prosesser og krav som kanfå både arkitekter og byggenæringen som helhettil å omsette kunnskapen til praksis i stor skala påen vellykket måte. Selv om behovet for tverrfagligetilnærmingsmåter med integrerte konsepter, prosesserog verktøy erkjennes av de fleste, er både FoUog praksis fortsatt fragmentert, i beste fall flerfaglig.Men det finnes en rekke lovende eksemplerpå byggeprosesser og byutviklingsprosesser derplanleggere og prosjekterende i tett samarbeidmed forskere skaper bærekraftige prosjekter. Nyteoretisk kunnskap og ”best practice”-erfaringermå informere hverandre og samlet utvikles til godeverktøy og arbeidsmåter.Bærekraftig arkitektur og omgivelser: Kulturell ogsamfunnsmessig kontekstArkitektur skapes i et felt av verdier og faglige ideologiersom utvikles innenfor profesjonen i samspillmed samfunnet for øvrig. Derfor er det behovfor arkitekturforskning som kan gi økt kunnskapom sammenhenger mellom sosioøkonomiskeforhold, livsstil, verdier, hverdagsliv og arkitektur.Forskningen bør være både kvantitativ i form avsammenlignende analyser av ulike typologier ogscenarier på bygnings- og områdenivå, og kvalitativved at den tar mål av seg til å analysere holdningerog tilnærminger innenfor fagfeltet og åøke forståelsen for hvilke barrierer, drivkrefterog muligheter som finnes for at arkitektur ogomgivelser skal kunne bidra til framtidens nullutslippssamfunn.Det finnes begrenset kunnskap om hvordan bygninger,infrastruktur og byplan påvirker og påvirkesav menneskers livsstil og strømmen av materialerog energi i et samfunn. For eksempel bruker entettere bystruktur internt i byen mindre energiper capita på privattransport, men kan samtidigskape mer reisevirksomhet ut av byen til ferieogrekreasjonsområder, overoppheting og størrebehov for vann og kjøling (strøm). Forskning børkartlegge og undersøke vekselvirkninger som oppståri møtet mellom ulike miljøstrategier og dannegrunnlag for å gjøre prioriteringer. Kartlegging og34