GIVERGLEDE - Norges Blindeforbund

4Fremdeles reiselystenMen selv om onsdagsturene fradet røde huset på Nykirke tildagsenteret i Tønsberg, ikke heltkan måle seg med maratonetappenHorten-Nordkapp ellerNykirke-Karibien, er den omfattendenok. Spesielt for en somkun har sidesynet og en rullatorå hjelpe seg med. Men det erutrolig hva som går så lengeman har humøret i behold:Dagsenteret betyr mye- Dagsenteret betyr mye formeg. Vi kan være oss selv. Ingenbryr seg hvis man søler litt medkaffen… Det skal mye til før jegparkerer ”mercedesen” og holdermeg hjemme!Maren tar et godt tak i rullatoren.Den er god å støtte seg tilnår veien ligger speilblank oglunefull helt fra utgangsdøra tilTønsberg. Selv for en gammelturner er det nok best å unngåsaltomortaler på glattisen…Mot til å foreta nye reiserDa Maren mistet synet var hunraskt ute med å skaffe seg bådeleseskjerm og andre hjelpemidler.Men det var som sagt ikkehelt hennes stil å bare sitte der…Det var ikke før hun fikk besøkav en av Blindeforbundets besøkskontakter,hun kom seg -bokstavelig talt – på fote igjen.Og fikk mot til å foreta nye reiser.Ikke til Nordkapp eller detKaribiske hav, men rett og slettpå onsdagsklubb til NorgesBlindeforbund i Tønsberg.- Jeg husker første gang jeg komtil dagsenteret… Solfrid sto ute isneen og tok i mot meg!Da visste jeg at jeg hørte hjemme.Ut på glattisenKlokken er fem på ni. Det eronsdag. Om nøyaktig 12 minuttergår bussen fra Nykirke viaHorten til Tønsberg. Utenfor detrøde huset er hekken helt hvit avfrost. Det blåser surt fra havet.Under oss er bakken såpeglatt.Maren knyter på seg skjerfet oglegger veska i rullatoren. Hun vilnødig komme for sent.I Tønsberg venter Solfrid og deandre med kaffen.- Jeg husker førstegang jeg kom til dagsenteret...Solfrid sto ute i sneenog tok i mot meg...Ferden mot dagsenteret5Kl 0855:Det er surt. Maren tar et godttak i rullatoren. Nattefrostenhar glasert oppkjørselen. Hergjelder det å holde tunga retti munnen!Kl 0907:”En bussjåfør, en bussjåfør deter en mann med godt humør!”Maren får hjelp både med ”bil”og bagasje. Dessuten et stortsmil med på veien!