Nr 4 - desember - Fellesforbundet

fellesforbundet.no

Nr 4 - desember - Fellesforbundet

Fors. fra side 5 - Fafo-undersøkelsen– Hva skyldes den lave organisasjonsprosenten,hvis du tillater en digresjon?– At kontingenten er for høy og at manikke vil ha tariffavtale, er det vi får høre.Vi prøver stadig å rekruttere nye medlemmerog våre beste innsalgsmomenterer økonomiske medlemsfordeler ogå peke på de positive sidene et stort nettverkkan gi.Med andre ord som i fagbevegelsen!Framtida– Over til kompetanse og først av altlærlinger. Nå har vi i fagforeningen ingenregistrert ledige trykkere og gjennomsnitsalderener i noen trykkerier54 år. I denne situasjonen svarer ledernei rapporten at de vil ta inn færre lærlingerde neste 2 årene enn de foregående.Hva skjer?– Lederne svarer nok med bakgrunn ien stor usikkerhet for bransjens framtid,mer enn sin egen bedrift. Det er også muligat det er de lederne som har hatt og harlærlinger som svarer. Lederne i småbedrifterFors. fra side 3 - Arbeidsplassen minarbeidsoppgaver er blitt enklere å utføreså hvorfor er hverdagen i dag mer krevende? Har det noe med bemanningen ågjøre? Eller kan det ha sammenheng medat tempo var lavere før?- Ellers vil jeg si vi har gode arbeidsforholdselv om ikke alt er rosenrødt såhar vi det vi ganske bra. Kunne kanskjehatt litt høyere grunnlønn siden viligger under Oslo-lønningene men likt medlandet ellers. Men jeg må si vi har værtheldig som har fått muligheten til åjobbe med det nyeste utstyret til enhvertid, maskinparken har blitt byttet ut mednytt utstyr fortløpende så lenge jeg harjobbet her.Gaute Hartberg fortellerJeg spurte Gaute Hartberg som er dagligleder og hovedaksjonær om han kunnefortelle noen ord om hvilke planer og tiltakPDC Tangen gjør for å møte den tøffe konkurransensom bransjen befinner seg i.Konkurransen fra utlandetGrafisk bransje har vært i en sterkutvikling – og PDC har hele tiden værti front med det nyeste av systemer ogmaskiner. Vi var tidlig ute med elektroniskutskyt-ing på film og plate, vi skaffetoss tidlig åttefargere og senere også endastørre maskiner.Etter hvert øket kravene til produk-er kanskje også redd for å utdanne ferdigetrykkere for sine konkurrenter, eller allerverst for avistrykkeriene, som kan tilbybedre lønn i sin skjermede verden.Fra den konkurranseskjermede verdenog tilbake til virkeligheten. Et paradoks,som også Fafo ble overasket over; Ledernei bedriftene mener det er et stort problemat de ansatte ikke er tilpasningsdyktigeoverfor forandringer. Blant tillitsvalgtesvarer hele 83 % at de aner ingen tingom bedriftens planer for framtida.– Har den dårlige, eller mangelfulledialogen på toppen i organisasjonenesmittet over til bedriftsplanet?– Her vil jeg ikke bruke egen bedriftsom mal, da jeg mener at slike forhold ersystematisert og blir sett på som en fordelav begge parter. I en del småbedrifterer det nok en beklagelig sannhet formange at ledelsen ikke ser verdien ifaste møter og jevnlig dialog. Det kanskyldes tidspress, at mye av ledernesarbeidstid benyttes mot kunder og atmange beslutninger kanskje tas i fora hvortivitet og ledelsen la stor vekt på automatiseringder det kunne lønne seg. Somførste bedrift i Norge (og i Skandinavia) innførtePDC Tangen et administrativtsystem som kunne takle JDF. Forkortelsestår for Job Definition Format ogkobler sammen alt utstyr i et nettverk og allinformasjon er tilgjengelig for alle. Dethar allerede gitt gevinster, men her harvi enda mer å hente.For vi er nødt til å være konkurransedyktige.Store deler av det vi produsererpå Aurskog i dag er i konkurranse medutlandet. De vi konkurrer med har laverelønn – da må vi til gjengjeld være merproduktive og vi må yte den beste servicen.På Aurskog er det mange som sørgerfor at kundene får varene som avtalt!I mange år har også PDCTangen tilbudt mangfoldiggjøringpå nett.Vi trykker over 100tidsskrifter og mangeav disse er tilgjengeligepå nett samtidigsom de kommer i postkassa.Det er derfor detheter parallellpublisering.For oss er det smartå tilby publiseringbåde på nett og papir– noen vil ha det eneog noe vil ha det andre,men de fleste vil habegge deler.de ansatte ikke er tilstede.Det vet jeg mye om som jobbet i mange år,også som produksjonssjef, i en bedrift hvordu gikk glipp av både småprat og store beslutningerhvis du ikke var på røykerommet.Men det gjelder vel her som mellomViskom og Fellesforbundet, at uten dialogså kan en ikke forvente enighet og at allejobber for bedriftens beste?–Vi i Viskom er forbauset over hvorstort sprik det er i resultatene fra Fafoundersøkelsenom intern dialog i bedrifteneog vil i tiden fremover forsøke å tydeliggjørefor våre medlemsbedrifter hvorviktig vi mener det er for bedriftens utviklingå ha en god dialog med de ansatte.Det er dessverre slik at vi i de flestetilfeller ikke har noe instruksjonsmyndighet– vi kan bare anbefale våre medlemmerhva de skal gjøre.Vi har sendt ut Fafo-rapporten til allebedriftene som var med i undersøkelsen,har saken oppe på styremøte i neste ukeog håper rappoprten og videre prosess fraBEGGE parter kan virke positivt inn påfelles fremtid for grafisk i Norge!!!Det viktigstePDC Tangen satser også på lærlinger.De siste årene har det vært 6-8 lærlingertil enhver tid, både trykkere og mediegrafikere.Bedriften har meget god erfaringmed å utdanne sine egne ansatte.Jeg begynte jo selv som lærling i bedriften!PDC Tangen vil også i framtida væreen bedrift som satser på det beste utstyretog de beste datasystemene. Men detviktigste er uansett dyktige medarbeidere.Kunden krever stadig bedre kvalitet ogkortere leveringstider. Da blir det vår jobbå sørge for at kundene blir fornøyde imange år fremover.Klubben@pdctangen.noAmicus – Fellesforbundet på engelsk!Med over en million medlemmer,er Amicus det størstebritiske og irske fagforbundet iprivat sektor. Forbundet dekkernærmest samtlige sektorerfra grafisk til verksteds- ognæringsmiddelindustri, finansoghelsesektor og ansatte isivil luftfart for å nevne noe.Av: BENEDIKTE STERNERForbundssekretær i FellesforbundetOrganisasjonsstrukturen teller over 20sektorer samt noen strukturelle spesialitetersom egen kvinne- og egen likeverdstruktur,vedtektsfestet støtte til LabourParty og pensjonistkomiteer.Amicus er resultatet av en rekke sammenslutningergjennom tidene. I dagframstår de som en organisasjon riggetfor fellesskap på tvers av fag, bransjer,næringer og sektorer med en vesentligstemme i politisk sammenheng. I sin visjonsnakk-er de om engasjement somstrekker seg lengre enn det nasjonale, ogutvikling av en medlemsstyrt og demokratiskorganisasjon med politiske ambisjoner.Da er det kjekt å ha medlemmerbåde i det engelske underhuset og i EUsparlament.Strukturen er i hovedsak veldig likFellesforbundets, med unntak av denspesielle kvinne- og likeverdstrukturen.Det vil si klubber, avdelinger, regionaleog nasjonale komiteer/råd både sektorvisog i kvinne- og likeverdsstrukturen,samt forbundsstyre (64 representanter)og den såkalte «Policy Conference» somøverste organ for behandling av den generellepolitikken. Konferansen finner stedhvert 2. år, og hvert 4. år foretas behandlingav vedtektene (Rule Amendment) itilknytning til denne konferansen. Selvedagsordenen kan virke noe ulik den vikjenner fra våre landsmøter.GPM SectorSiste tilskudd så langt er våre kamerater itidligere Graphical, Paper and Media Union(GPMU) som nå er blitt til GPM Sector.Akkurat som vi er blitt Seksjon grafiski Fellesforbundet. Sektorene har mandatfor utstrakt selvstyre såframt politikkenikke går på tvers av generelle standpunkterbehandlet av «Policy Conference». Slik jegkjenner det tidligere engelske forbundetskultur, vil jeg anta at de har klare ambisjonerom å bruke det nye fellesskapet tilfulle for sine medlemmer. Selv kjenner jegbest aktivitetene som retter seg inn motmitt eget arbeidsområde, fagopplæring ogkompetanseutvikling for medlemmene.GPM Sector har nettopp lykkes i å videreføredet nasjonale prosjektet «NationalSkills Initiative» og sikret seg finaniseringav opplæringsaktiviteter for medlemmerog deres familier gjennom «The UnionLearning Fund» fram til 2008. Aktiviteteneer stort sett rettet inn mot grunnleggendeIKT-kurs, men også andre tiltak ergjennomført i stor skala. Det interessanteer opprettingen av såkalte «Union LearnerReps» som har ansvar for organiseringog tilrettelegging av lokale opplæringsaktiviteter.En del av jobben er å motivere kollegertil å tørre å sette seg på «skolebenken»for å lære noe nytt. Jeg skulle ønske atvi i fellesskap kunne bli flinkere til dettegjennom klubb, forening og sentral innsatsher hjemme også. Vår egen akti-vitetinnen kompetanseutvikling ser ut til åvære i ferd med å tørke inn mange steder,samtidig som behovet for å holde seg fagligoppdatert aldri har vært større. Hvor bledet av den faglige nysgjerrigheten?Jeg ble veldig glad da Oslo-foreningensleder Terje ringte for å diskutereen mulig gjenoppretting av vår tidligereOslo Typo-Lito klubb, en klubb for fagliginteresserte medlemmer på førtrykksområdet.Jeg håper at det finnes noenunge i alder og unge i sinn der ute somvil gå sammen med Oslo-foreningen ogstarte opp på ny!Felles utfordringer i grafisk påtvers av landeneVi har stått, og står overfor mange avde samme utfordringene som følge avteknologiutvikling, endringer i bransje, nyeeierskapsstrukturer, nye medier osv.For å møte disse utfordringene harulike organisasjoner på arbeidsgiversidenog kompetanseutviklere tatt opp samarbeidmed Amicus gjennom initiativet«Partnership at Work» Det er utarbeideten strategisk plan for den grafiske industriensom man håper skal gi ny giv og forhind-revidere marginalisering. Den britiskegrafiske industrien består av rundt 12300 bedrifter med cirka 170 000 ansatte.Der, som i Norge, består bransjen hovedsakeligav små og mellomstore bedrifter.(90 prosent har færre enn 20 ansatte).Erkjennelsen ligger i at det må samarbeidtil for å makte dette. Denne dialogen synesfor meg som en mer fruktbar vei framoverenn den VISKOM har klart å demonstreregjennom sine kommentarer i AGI ettervårens tariffoppgjør her hjemme. Likevelskal det framheves med god vilje at partenei Grafisk Utdanningsfond har vært enigeom å få utarbeidet en bransjerapport gjennomFafo som ble presentert i oktober2006. Denne legger fram en del bransjefaktaog utviklingstanker basert på intervjuerog spørreundersøkelser i de tre overenskomstområdene,avis, sivil og kartonasje.Kanskje kan denne danne grunnlagfor interessante diskusjoner om hvordanvi kan gripe an utfordringene?Den grafiske identitetenTil slutt vil jeg anta at GPMU hadde noenav de samme tankene omkring sammenslutningsom vi hadde i NGF.Vil vi klare å beholde nærheten tilmedlemmene?Vil vi klare å beholde den grafiske identiteten?Amicus ser ut til å legge stor vektpå det regionale og lokale tillitsvalgtapparatetnært til sine medlemmer, og det eret valg av retning vi også kjenner fraFellesforbundet. Men det blir håpløst å forventeat Fellesforbundet skal ivareta dengrafiske identiteten hvis vi ikke selv er bevisstpå hva den innebærer og hvordan viskal fremme den. I tiden som kommer vilvi forhåpentligvis ha litt større pusteromtil å tenke framover og tenke utvikling,ikke bare brannslukking. Da bør vi brukedenne identiteten på en måte som bidrar po-6 TYPOgrafiskemeddelelserTYPOgrafiskemeddelelser 7

More magazines by this user
Similar magazines