NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. - Lovdata

Nr. 10 – 2009 

Side 1659 – 1722 

NORSK LOVTIDEND 

Avd. I 

Lover og sentrale forskrifter mv. 

Nr. 10 

Utgitt 14. oktober 2009

Innhold 

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 

2009 

Sept. 4. Iverks. av lov 19. juni 2009 nr. 76 om endring i tomtefestelova (Nr. 1152)............................ 1681 

Sept. 4. Ikrafttr. av lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 

(Nr. 1155)................................................................................................................................. 1683 

Sept. 14. Deleg. av myndighet til Norges vassdrags- og energidirektorat til å vedta forskrift etter 

energiloven – energieffektivitet i bygninger (Nr. 1191) .......................................................... 1724 

Sept. 18. Delvis ikrafts. av lov 9. januar 2009 nr. 1 om endringar i utlendingslovgivinga (reglar for 

EØS- og EFTA-borgarar o.a.) (Nr. 1207)................................................................................ 1738 

Sept. 18. Opph. av kgl.res. 11. juni 1971 nr. 1 avsnitt II om delegering av myndighet etter 

merverdiavgiftsloven § 70 (Nr. 1208)...................................................................................... 1738 

Sept. 23. Endr. i vedtak om delegering av myndighet etter Stortingets årlige avgiftsvedtak, 

dokumentavgiftsloven § 3, særavgiftsloven § 4 første ledd, tolloven § 9–5 annet ledd, 

merverdiavgiftsloven § 70 og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 3 fjerde ledd (Nr. 1209) 1739 

Sept. 23. Deleg. av myndighet til Skattedirektoratet etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd 

(Nr. 1214)................................................................................................................................. 1746 

Forskrifter 

2009 

Sept. 4. Forskrift om overgangsreglar ved iverksetjing av lov 19. juni 2009 nr. 76 om endring i 

tomtefestelova (Nr. 1153) ........................................................................................................ 1682 

Aug. 27. Forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2009 (Nr. 1165) ..................................... 1697 

Sept. 7. Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner (Nr. 1168) ............................................. 1703 

Sept. 9. Forskrift om tilgang til boligannonsering på Internett (Nr. 1169)............................................ 1709 

Sept. 10. Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av 

bedriftshelsetjeneste (Nr. 1173) ............................................................................................... 1712 

Sept. 9. Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som fysioterapeut 

(Nr. 1175)................................................................................................................................. 1713 

Sept. 10. Forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer 

fra tredjestater (Nr. 1186) ........................................................................................................ 1718 

Sept. 11. Forskrift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyrer og byggavfall i 

Longyearbyen planområde (Nr. 1188)..................................................................................... 1721 

Sept. 15. Forskrift om overgangsregler for personer som ved innføringen av 

arbeidsavklaringspenger mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, attføringsstønader 

eller tidsbegrenset uførestønad (Nr. 1194)............................................................................... 1727 

Sept. 18. Midlertidig forskrift om utvidelse av personellmessig virkeområde for lov om helsemessig 

og sosial beredskap (Nr. 1200) ................................................................................................ 1733 

Sept. 18. Forskrift om kompensasjon for ekstra kostnader i melkeproduksjon som følge av 

beiterestriksjoner i 2009 på grunn av utbrudd av dyresykdommen «Blåtunge» (Nr. 1202) .... 1735 

Sept. 24. Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon (Nr. 1210).............................................................. 1739 

Sept. 23. Forskrift om ferdselsforbud ved automatisk freda kulturminner ved Midterhuken, Bellsund 

(Nr. 1220)................................................................................................................................. 1762 

Sept 25. Forskrift om stopp i fisket etter øyepål i EU-sonen (Nr. 1221)................................................ 1764 

Sept. 25. Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning (Nr. 1222).................................................. 1764 

Okt. 1. Forskrift om krav til taksametre (Nr. 1226) ............................................................................. 1766 

Endringsforskrifter 

2009 

Aug. 25. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2009 

(Nr. 1121)................................................................................................................................. 1659 

Aug. 28. Endr. i forskrift om folkeregistrering (Nr. 1122) ..................................................................... 1660 

Aug. 31. Endr. i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer (Nr. 1123).............................. 1664 

Aug. 19. Endr. i forskrift om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. (Nr. 1139) ......... 1665 

Aug. 27. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1140) ........................................................ 1665 

Aug. 28. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 

(utlendingsforskriften) (Nr. 1141)............................................................................................ 1665 

Side

Sept. 1. Endr. i forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr 

og anlegg som benyttes ved håndteringen (Nr. 1142).............................................................. 1666 

Sept. 1. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege 

(Nr. 1143)................................................................................................................................. 1666 

Sept. 3. Endr. i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) (Nr. 1145) ............... 1667 

Sept. 4. Endr. i forskrift om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard 

(Nr. 1146)................................................................................................................................. 1670 

Sept. 4. Endr. i forskrift til sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområde for samisk 

språk (Nr. 1147)....................................................................................................................... 1680 

Aug. 31. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter vassild nord for 62° N i 2009 (Nr. 1149).......... 1680 

Sept. 2. Endr. i forskrift om birøkt (Nr. 1150) ...................................................................................... 1680 

Sept. 4. Endr. i forskrift til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften) (Nr. 1151) ................................... 1680 

Sept. 4. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1154) ........................................................ 1682 

Sept. 4. Endr. i forskrift til lov om felles regler for det indre marked for naturgass 

(naturgassforskriften) (Nr. 1156) ............................................................................................. 1683 

Aug. 26. Endr. i forskrift om nedsatt tollsats for konservesindustrien (Nr. 1164).................................. 1696 

Sept. 3. Endr. i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo (Nr. 1166) ....................... 1697 

Sept. 9. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2009 (Nr. 1171) .......................... 1711 

Sept. 9. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 

(Nr. 1172)................................................................................................................................. 1711 

Sept. 10. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i 

enkelte land innen EØS (Nr. 1174).......................................................................................... 1713 

Sept. 11. Endr. i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2009–2010 

(Nr. 1176)................................................................................................................................. 1716 

Sept. 11. Endr. i forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2009 (Nr. 1177)................................. 1717 

Juni 22. Endr. i forskrift om opptak til 1–2-årige masterprogrammer ved Universitetet i Oslo 

(Nr. 1185)................................................................................................................................. 1717 

Sept. 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2009 (Nr. 1189)................................. 1723 

Sept. 14. Endr. i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for 

produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (Nr. 1190)....................................................... 1724 

Sept. 14. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 

(Nr. 1192)................................................................................................................................. 1726 

Sept. 15. Endr. i forskrift om forvaltning av Statens pensjonsfond – Utland (Nr. 1193)........................ 1726 

Sept. 15. Endr. i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. (Nr. 1195) ......................................................... 1728 

Sept. 16. Endr. i forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn (Nr. 1196)........................................ 1730 

Sept. 17. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 


Sept. 11. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, eggceller 

og embryo av visse dyrearter og forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og 

utførsel av dyr av hestefamilien (Nr. 1198) ............................................................................. 1732 

Sept. 18. Endr. i forskrift om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og 

landinger til norsk havn (Nr. 1199).......................................................................................... 1733 




Sept. 22. Endr. i forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 

1. april 2007 til og med 31. mars 2012 (Nr. 1204)................................................................... 1737 


(utlendingsforskriften) – Midlertidig gjennomføring av direktiv 2004/38/EF om 

unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på 

medlemsstatenesterritorium, jf. lovens § 58b (Nr. 1206) ........................................................ 1737 

Sept. 25. Endr. i forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) (Nr. 1211) .............. 1740 

Juli 27. Endr. i forskrift om satser for visse tilskuddsordninger for bearbeidede jordbruksvarer 

(Nr. 1212)................................................................................................................................. 1744 

Sept. 15. Endr. i forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner (Nr. 1213)......... 1746 

Sept. 25. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter tobis og øyepål i 2009 (Nr. 1215)..................... 1747 

Aug. 25. Endr. i forskrift til opplæringslova (Nr. 1216)......................................................................... 1747 

Aug. 31. Endr. i forskrift til opplæringslova (Nr. 1217)......................................................................... 1747 

Sept. 10. Endr. i forskrifter som følge av forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av 

tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater 

(Nr. 1218)................................................................................................................................. 1748 

Sept. 17. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1219) ........ 1749


Sept. 30. Endr. i forskrift om overgangsregler til lov 19. juni 2009 nr. 48 om endringer i lov 12. juni 

1981 nr. 52 om verdipapirfond og enkelte andre lover (Nr. 1224) .......................................... 1765 

Sept. 30. Endr. i forskrift om målenheter og måling (Nr. 1225) ............................................................. 1765 

Diverse 

2009 

Sept. 2. Deleg. av departementets myndighet til å fremme sivile krav i straffesaker om skatte- og 

avgiftsunndragelser (Nr. 1144) ................................................................................................ 1667 

Aug. 21. Anerkjennelse av Norges Røde Kors' rett til til bruk av navn og emblem som Norges 

nasjonale forening i samsvar med Genève-konvensjonene (Nr. 1148).................................... 1680 

Mai 29. Særskilte regler ved de kirkelige valg i 2009 (Nr. 1163) ......................................................... 1683 

Sept. 4. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (Nr. 1167) ............... 1698 

Sept. 9. Stadfestelse av forskrift 26. januar 2007 nr. 96 om endring i forskrift om krav til byggverk 

og produkter til byggverk (TEK), nytt kapittel XI (Nr. 1170) ................................................. 1710 

Sept. 10. Meddelelse om tilføyelse av EØS-henvisning i forskrift om dyrehelsemessige betingelser 

for omsetning og import av visse animalske produkter til konsum (Nr. 1187)........................ 1721 

Rettelser 

Nr. 11/2007 s. 1539 (i forskrift 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering)................. 1772 

Nr. 8/2009 s. 1362 (i vedtak 26. juni 2009 nr. 866 om delvis ikraftsetting av lov 19. juni 

2009 nr. 73 om utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent 

psykisk lidelse har tatt liv) ....................................................................................................... 1772 

Nr. 9/2009 s. 1461 (i forskrift 17. juni 2009 nr. 959 om stipendiaters pliktarbeid og 

ansettelsesforhold ved Norges teknisk-naturvitenskapelige fakultet (NTNU))........................ 1772 

Oversikt over rettelser ............................................................................................ 3. omslagsside 

Bestillinger, adresseendringer m.v. ........................................................................ 4. omslagsside

25. aug. Nr. 1121 2009 1659 

Norsk Lovtidend 


Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. 

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. 

Utgitt 14. oktober 2009 Nr. 10 

25. aug. Nr. 1121 2009 

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2009 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 25. august 2009 med hjemmel i forskrift 17. desember 2008 nr. 1505 om regulering av fisket etter torsk, 

hyse og sei nord for 62° N i 2009 § 35. Kunngjort 1. september 2009 kl. 13.20. 

I 

I forskrift 17. desember 2008 nr. 1505 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2009 

gjøres følgende endringer: 

§ 17 første ledd skal lyde: 

Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimalkvote Herav garantert Maksimalkvote Herav garantert 

2009 st.l. under 11 m st.l. under 11 m st.l. over 11 m st.l. over 11 m 

under 7 meter 1,18 Ubegrenset 21,0 Ubegrenset 18,5 

7–7,9 1,4 Ubegrenset 25,0 Ubegrenset 21,9 




11–11,9 2,99 68,6 44,0 65,5 42,0 

12–12,9 3,55 81,5 52,2 77,8 49,9 

13–13,9 4,3 98,7 63,3 94,2 60,4 

14–14,9 4,9 112,5 72,1 107,3 68,8 

15–15,9 5,78 132,6 85,0 126,6 81,2 

16–16,9 6,43 147,6 94,6 140,9 90,3 

17–17,9 7,1 162,9 104,5 155,5 99,7 

18–18,9 7,84 179,9 115,3 171,7 110,1 

19–19,9 8,5 195,1 125,0 186,2 119,4 

20–20,9 9,09 208,6 133,7 199,1 127,6 

21–21,9 8,75 186,1 119,3 184,3 118,1 

22–22,9 9,13 194,2 124,5 192,3 123,3 

23–23,9 9,49 201,9 129,4 199,9 128,1 

24–24,9 9,86 209,7 134,4 207,7 133,1 

25–25,9 10,15 215,9 138,4 213,8 137,0 

26–26,9 10,53 224,0 143,6 221,8 142,2 

27–27,9 10,82 230,2 147,5 227,9 146,1 

§ 17 fjerde ledd skal lyde: 

Kvoteenheten for torsk fremgår av følgende tabell: 

Hj.lengde St.lengde Kvoteenhet 

Kvoteenhet 

(maksimalkvote) 

(garantert) 

Under 11 m Under 11 m Fritt fiske/27,8268 * 

17,8377 

Over 11 m Fritt fiske/24,4092 * 

15,6469 

11–14,9 m Under 11 m 22,9504 14,7118 

Over 11 m 21,9072 14,0431 

15–20,9 m Under 11 m 22,9498 14,7114 

Over 11 m 21,9066 14,0427

28. aug. Nr. 1122 2009 1660 


Hj.lengde St.lengde Kvoteenhet 

Kvoteenhet 

(maksimalkvote) 

(garantert) 

21–27,9 m Under 11 m 21,2720 13,6359 

Over 11 m 21,0636 13,5023 

* Kvoteenhet for strukturerte kvoter tilhørende hjemmelslengde under 11 meter og som tilhører fartøy med hjemmelslengde over 11 meter. 

Endringene trer i kraft straks. 

28. aug. Nr. 1122 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om folkeregistrering 

Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 28. august 2009 med hjemmel i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering § 14 og § 15, jf. 

delegeringsvedtak 2. mars 2007 nr. 1263 og delegeringsvedtak 24. oktober 2007 nr. 1266. Kunngjort 1. september 2009 kl. 13.20. 

I 

I forskrift 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering gjøres følgende endringer: 

§ 1–2 skal lyde: 

Skattedirektoratet fastsetter i instruks nærmere regler 

a) for føring og ordning av de opplysninger det etter § 2–1 er hjemmel til å registrere, 

b) for når faktiske og rettslige forhold som har funnet sted i utlandet skal registreres i Det sentrale folkeregister, 

og 

c) om dokumentasjon som skal framlegges for at folkeregistermyndigheten skal legge til grunn at en person har 

lovlig opphold i Norge, jf. § 4–2. 

§ 2–1 annet ledd skal lyde: 

Knyttet til det enkelte fødselsnummer og D-nummer kan registeret inneholde opplysninger om følgende forhold: 

Fullt navn 

Fødested 

Registreringsstatus for person med fødselsnummer: 

1 = Bosatt 

3 = Utvandret 

4 = Forsvunnet 

5 = Død 

6 = Utgått fødselsnummer 

7 = Fødselsregistrert 

8 = Annullert tilgang 

9 = Uregistrert person 

Registreringsstatus for person med D-nummer: 

a. Dnr. status 

2 = I bruk 

5 = Utgått, link til fødselsnummer 

6 = Utgått, dublett 

7 = Utgått, avgang 

9 = Utgått, korrigert til nytt Dnr. 

b. Dnr. registreringsstatus 

1 = Aktiv 

2 = Død 

4 = Savnet 

Henvisning til nytt/tidligere fnr./Dnr. 

Statsborgerskap 

Samemanntall: 

I = Innmeldt 

U = Utmeldt 

Umyndiggjort: 

J = Ja 

N eller blank = Nei 

Verge 

Hjelpeverge 

Sted/myndighet sivilstand 

Dato for sivilstand

28. aug. Nr. 1122 2009 1661 


Sivilstand: 

0 = Uoppgitt 

1 = Ugift 

2 = Gift 

3 = Enke/Enkemann 

4 = Skilt 

5 = Separert 

6 = Registrert partner 

7 = Separert partner 

8 = Skilt partner 

9 = Gjenlevende partner 

Aktuell adresse: 

– Registreringsdato 

– Flyttedato 

– Kommunenummer 

– Gatekode/gårdsnummer 

– Adressenavn 

– Husnummer/bruksnummer 

– Bokstav/festenummer 

– Undernummer 

– Bolignummer 

Adressetype: 

0 = Vanlig bosatt 

1 = Tilleggsadresse 

2 = Postadresse 

3 = Oppholds-/kontaktadresse i Norge 

Postnummer 

Kretser 

Innflytting fra kommune/land 

Utflytting til kommune/land 

Dødsdato 

Familienummer 

Dato for familienummer 

Personkode som viser hvilken relasjon personen har til familienummeret: 

1 = Referanseperson 

2 = Kvinnen hos ektefeller av ulikt kjønn; yngste person hos partnere og ektefeller av samme kjønn 

3 = Barn som bor sammen med foreldre 

Foreldres fødselsnummer – eller fødselsdato, navn og statsborgerskap 

Ektefelles/registrert partners fødselsnummer – eller fødselsdato, navn og statsborgerskap 

Barns fødselsnummer – eller fødselsdato, navn og kjønn 

Spesifisert registreringstype: 

1 = Utenriks 

2 = Militær 

3 = Svalbard 

4 = Klientadresse 

5 = Uten fast bosted 

6 = Sperret adresse, strengt fortrolig 

7 = Sperret adresse, fortrolig 

8 = Pendler 

Dato for spesifisert registreringstype 

Foreldreansvar: 

D = Delt 

M = Mor 

F = Far 

C = Medmor 

A = Andre 

Dato for endring av foreldreansvar 

Arbeidsgiver 

Yrke 

Arbeids-, bosettings- og oppholdstillatelse: 

A = Arbeidstillatelse 

B = Bosettingstillatelse

28. aug. Nr. 1122 2009 1662 


E = Oppholdstillatelse etter EØS 

M = Opplysning mangler 

O = Oppholdstillatelse 

Arbeidstillatelsens varighet 

Tilhørighet til Den norske kirke 

Merknad (hjemmel) for hver opplysning 

Henvisning til journal 

Utenlandsk 

– passnummer 

– nasjonalt id-nummer 

– Tax Identification Number (TIN) 

– trygdenummer 

DUF-nummer (løpenummer fra Datasystem for Utlendinger og Flyktninger). 

§ 2–6 første ledd bokstav d skal lyde: 

d) rolleinnehaver i juridiske enheter, jf. Enhetsregisterloven § 5 annet ledd bokstav f og § 6 første ledd bokstav a– 

e og h, eller har tilsvarende rolle i utenlandsk deltakerlignet selskap (DLS) eller i selskap som nevnt i 

skatteloven § 2–4 eller som utfører rapporteringsoppgaver på vegne av slike rolleinnehavere, 

§ 2–6 første ledd bokstavene g og h samt ny bokstav i skal lyde: 

g) omfattet av ordning som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, eller som har rettighet avledet fra slik person, 

h) bosatt på Svalbard, jf. forskrift om register over befolkningen på Svalbard § 2, 

i) under autorisering av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). 

§ 2–7 tredje til sjette ledd skal lyde: 

I tillegg skal det gis opplysning om adresse i hjemlandet og om oppholds-/kontaktadresse i Norge. Dersom 

rekvirenten mener det er nødvendig, skal det også gis opplysning om sivilstand. 

Det eller de legitimasjonsdokumenter som fremlegges, skal være utstedt av offentlig myndighet eller av et annet 

organ hvis kontrollrutiner for dokumentutstedelser er betryggende og det er allment akseptert at dokumentet for øvrig 

har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. 

Kravet til innsendt kopi av legitimasjonsdokument gjelder imidlertid ikke når arbeids- eller oppdragsgiver 

overfor det skattekontor som Skattedirektoratet bestemmer, har bekreftet at en persons identitet er riktig oppgitt. 

Kravet til innsending gjelder heller ikke for personer som kommer inn under § 2–6 bokstav g når Arbeids- og 

velferdsetaten bekrefter på rekvisisjonen at legitimasjonsdokument som nevnt i foregående ledd ikke er tilgjengelig 

for personen. Når rekvisisjonen gjelder asylsøker, skal likevel bekreftet kopi av registreringsbevis for asylsøkere 

(asylsøkerbevis) vedlegges. 

Skattedirektoratet kan i særlige tilfelle dispensere fra kravet til legitimering og fra kravet til innsending av 

legitimasjon. Skattedirektoratet kan også i forbindelse med etablering av prøveordninger for utenlandske 

arbeidssøkende gi andre regler om rekvirering mv. og tildeling av D-nummer. 

§ 4–2 første ledd første punktum skal lyde: 

Personer som kommer fra utlandet, regnes som bosatt i Norge når de har lovlig opphold i norsk kommune, og har 

til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. 

§ 4–2 tredje ledd første punktum skal lyde: 

Personer som trenger oppholdstillatelse regnes ikke som bosatt før det kan fremlegges slik tillatelse gjeldende for 

minimum seks måneder. 

§ 4–7 nr. 1 annet ledd annet og tredje punktum oppheves. 

§ 4–7 nytt nr. 2 skal lyde: 

2. Personer som de siste to år ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge regnes som utflyttet. Dette gjelder likevel 

ikke dersom forholdet skal avgjøres etter § 8–2. Skattekontoret skal straks åpne sak om endring av 

bostedsregistrering for disse personene, jf. § 7–9. 

Personer som studerer i utlandet skal, med mindre de anses utflyttet etter nr. 1, likevel anses bosatt samme 

sted som før utdanningen ble påbegynt dersom de senest i forbindelse med sak som er reist etter første ledd, 

dokumenterer studiesituasjonen og at de fortsatt har tilknytning til det tidligere bosted i Norge. 

§ 4–7 nåværende nr. 2 blir nytt nr. 3. 


Flyttemelding gitt på papir skal være underskrevet av den som har meldeplikt etter loven, eller av den som den 

meldepliktige har gitt fullmakt. For umyndiggjorte skal vergen underskrive. For personer under 18 år er det den eller 

de som har foreldreansvar og som barnet bor fast sammen med som skal underskrive. For personer som har fått

31. aug. Nr. 1123 2009 1663 


oppnevnt hjelpeverge som nevnt i vergemålsloven § 16 eller § 90a, kan denne underskrive meldingen alene dersom 

dette faller inn under hjelpevergens oppdrag. 


Utlevering av opplysninger som er nevnt i § 2–1 annet ledd, reguleres av folkeregisterloven § 13 og § 14 og § 9– 

3 til § 9–6 i denne forskrift. Når det gjelder materiale som er avlevert Arkivverket, treffer Riksarkivaren vedtak om 

utlevering av opplysninger. 

Utlevering av personopplysninger som skal behandles med elektroniske hjelpemidler, skal ikke foretas før 

mottaker av opplysningene dokumenterer at han har sendt melding til Datatilsynet om den planlagte behandling, jf. 

personopplysningsloven § 31. Når det kreves konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger, 

jf. personopplysningsloven § 33, må mottaker dokumentere at han har slik konsesjon før opplysningene kan 

utleveres. 

Til vedtak om å utlevere opplysninger kan det knyttes vilkår. 

Når det er knyttet vilkår til vedtak som nevnt i tredje ledd, skal registermyndigheten sikre dokumentasjon om 

hvem som har fått opplysningene, hvilke typer av opplysninger som er utlevert og de vilkår som er knyttet til 

vedtaket. Registermyndigheten skal følge opp om vilkårene blir overholdt. 

Dersom skattekontoret får mistanke om at eller oppdager at vilkårene ikke blir overholdt, skal forholdet straks 

undersøkes. Skattekontoret gir en skriftlig redegjørelse til Skattedirektoratet som treffer beslutning i saken. 

Sak om elektronisk tilgang til eller kopi av Det sentrale folkeregister eller del av dette, avgjøres av 

Skattedirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt. Bestemmelsene i annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. 

§ 9–3 nr. 1 første ledd fjerde og femte punktum oppheves. 

§ 9–3 nr. 1 nytt annet og tredje ledd skal lyde: 

Når opplysningene kan hentes ut ved elektroniske hjelpemidler fra Det sentrale folkeregister, kan det etter 

skriftlig søknad gis opplysninger som nevnt i første ledd om mer enn noen få personer. Det må foreligge et begrunnet 

behov for at disse opplysningene kan utleveres. Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet av den som søker etter 

opplysninger. 

Andre forespørsler som omfatter mer enn noen få personer eller regelmessige forespørsler, skal oversendes 

Skattedirektoratet. 

§ 9–3 nåværende annet til fjerde ledd blir fjerde til sjette ledd. 

§ 9–3 nr. 1 femte ledd nytt annet punktum skal lyde: 

Tilsvarende skal skatte- og avgiftsmyndighetene få de opplysninger som de finner nødvendig. 

§ 9–4 nr. 1 annet og tredje ledd skal lyde: 

Når opplysningene kan hentes ut ved elektroniske hjelpemidler fra Det sentrale folkeregister, kan det etter 

skriftlig søknad gis opplysninger som nevnt i første ledd om mer enn noen få personer. Det må foreligge en 

lovmessig rettighet eller plikt for at disse opplysningene kan utleveres. Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet 

av den som søker etter opplysninger. Alle slike bestillinger om uthenting av opplysninger fra en datasentral sendes 

via Skattedirektoratet. 

Andre forespørsler som omfatter mer enn noen få personer eller regelmessige forespørsler om regelmessige 

utleveringer av opplysninger, skal oversendes Skattedirektoratet. 

§ 10–2 første ledd annet punktum skal lyde: 

Det samme gjelder hjelpeverge for myndige dersom dette faller inn under hjelpevergens oppdrag, jf. 

vergemålsloven § 90b, og for hjelpeverge som nevnt i samme lov § 16. 

Endringene trer i kraft 1. oktober 2009. 

31. aug. Nr. 1123 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer 

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 31. august 2009 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel 

(tolloven) § 9–4. Kunngjort 1. september 2009 kl. 13.20. 

I 

I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer: 

§ 2 skal lyde: 

§ 2. Definisjoner 

I denne forskrift menes med:

31. aug. Nr. 1123 2009 1664 


1. Budgiver: Virksomhet som er registrert hos Statens landbruksforvaltning og har fått tildelt brukernavn og 

passord for å delta på auksjon. 

2. Kvoteandel: Den andel av en tollkvote som tildeles en virksomhet gjennom auksjon eller annen form for 

tildeling. 

3. Kvoteeier: Virksomhet som har fått tildelt kvoteandel fra Statens landbruksforvaltning, jf. § 23. 

4. Kvoteperiode: Den periode kvoteandelen skal importeres innenfor (jf. vedlegg 1, kolonne V). 

5. Kvotesøker: Virksomhet som søker om å få tildelt kvoteandel. 

6. Kvoteår: Perioden, maksimalt ett år, som tollkvoten gjelder for. 

7. Skriftlig: Også elektronisk melding dersom ikke Statens landbruksforvaltning på grunn av behov for sikker 

identifisering krever henvendelser per brev eller telefaks. 


§ 17. Bud 

Bud skal gis elektronisk i Statens landbruksforvaltnings auksjonssystem og anses som bindende avgitt på det 

tidspunktet budet er registrert inn i auksjonssystemet. 

Bud skal gis pr. hele kilo, med unntak for kornkvotene hvor budet skal gis pr. tonn. 

Bud for kvoter som auksjoneres i kilo skal gis i kronebeløp med to desimaler. Minstepris skal være kr 0,01 pr. 

kilo og minste budøkning kr 0,01 pr. kilo. For kvoter som auksjoneres i tonn skal minstepris være kr 10 pr. tonn, og 

minste budøkning være i hele kroner og minimum kr 1 pr. tonn. 


§ 18. Åpningsbud 

Innenfor minimums- og maksimumsandel fastsatt av Statens landbruksforvaltning, jf. § 14, kan budgiver i sitt 

første bud velge hvor stor mengde det bys på. 

Frist for å legge inn første bud er 30 minutter før åpningstidspunktet for auksjonen, jf. § 13. Budgiver skal gis 

anledning til å legge inn bud i en periode på minimum 24 timer før fristen for å legge inn første bud går ut. I denne 

perioden kan budgiver endre sitt opprinnelige bud. Budet offentliggjøres ikke før åpningstidspunktet. 

Dersom en budgiver legger inn sitt første bud etter at fristen for dette har gått ut, avvises budet slik at budgiver 

utelukkes fra auksjonen. 


§ 19. Videre budgivning 

Etter åpningstidspunktet for auksjonen forlenges auksjonen med et tidsintervall angitt av Statens 

landbruksforvaltning. Tidsintervallet fornyes hver gang det legges inn nytt bud. 

Tollkvoten fordeles til budgiver eller budgivere med høyeste bud. I tilfeller hvor denne eller disse ikke har lagt 

inn bud på hele kvoten, eller tildelingen begrenses av regelen om maksimalgrensen for kvoten, fordeles resterende 

kvote til budgiver eller budgivere med nest høyeste bud osv. inntil hele kvoten er fordelt. Dersom mengden det er 

budt på medfører at totalt kvantum for kvoten overskrides, foretas avkorting i det eller de laveste bud som gir 

tildeling. I slike tilfeller avkortes like bud i forhold til mengde angitt i budgivernes siste bud. 

Nytt bud kan ikke innebære endring av kvantum i forhold til budgivers første bud, jf. § 18. Så fremt budprisen 

økes, kan budgivere som ikke har fått tildeling eller har fått avkortet mengde i samsvar med reglene i foregående 

ledd, likevel redusere mengden i det nye budet ned til tildelt kvantum. 


Budgivere som har fått tildelt kvoteandel, herunder andeler som følge av avkorting etter § 19 annet ledd, plikter å 

betale faktura med auksjonsbeløpet innen fastsatt forfallsdato. Dersom faktura ikke betales innen fristen, faller retten 

til kvoteandel bort. Dersom markedsmessige hensyn tilsier det, skal kvoteandelen legges ut til ny auksjon på et 

senere tidspunkt. 

§ 23 annet ledd skal lyde: 

Kjøper må oppfylle vilkårene i § 4 jf. § 15 tredje ledd siste punktum. Selger skal gi Statens landbruksforvaltning 

skriftlig melding om overdragelse av kvoteandel. Dersom vilkårene i § 4 jf. § 15 tredje ledd er oppfylt, utstedes 

innførselstillatelse for tollkvote til kjøper i samsvar med § 21 annet og tredje ledd. 

Vedlegg 1 skal lyde: 

Vedlegg 1. Tollkvoter omfattet av forskriften 

Kvotene gjelder for de produkter som var omfattet av de varenummer i tolltariffen som gjaldt ved iverksettelsen 

av forskriften. Eventuelle endringer i tolltariffens varenummer medfører ingen endringer i hvilke produkter som kan 

importeres innenfor kvotene. 

Tollsatser som fremgår av kolonne III er det som er avtalt ved avtaleinngåelse. I tillegg er det inngått 

frihandelsavtaler som kan åpne for import til lavere tollsatser enn det som fremkommer av kolonnen. Dette vil 

fremkomme i informasjon fra SLF i forkant av fordeling.

28. aug. Nr. 1141 2009 1665 


For å lese vedlegget i pdf se her: 


19. aug. Nr. 1139 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. 

Hjemmel: Fastsatt av Kredittilsynet 19. august 2009 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner 

(finansieringsvirksomhetsloven) § 2a–9 sjette ledd første punktum. Kunngjort 4. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 31. januar 2007 nr. 121 om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. gjøres følgende 

endring: 

§ 4 sjuende ledd skal lyde: 

(7) Verdivurderingsprinsippene i selskapsregnskapet for de operative foretakene skal legges til grunn. For 

eierandeler i utenlandske selskap som konsolideres inn, skal verdivurderingsprinsipper som legges til grunn i 

soliditetsberegninger på nasjonalt nivå i de respektive selskap benyttes. 

Endringen trer i kraft straks. 

27. aug. Nr. 1140 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 27. august 2009 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 forvaltning av viltlevande marine ressursar 

(havressurslova) § 16 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98. Kunngjort 4. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring: 

§ 47 nytt andre ledd skal lyde: 

For å begrense fisket av torsk under 35 cm, hyse under 30 cm, sei under 35 cm og hvitting under 27 cm, kan 

Fiskeridirektoratet forby fisket etter disse artene i visse områder sør for 62° N. 

Endringen trer i kraft 1. september 2009. 

28. aug. Nr. 1141 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 

(utlendingsforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 28. august 2009 med hjemmel i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres 

opphold her (utlendingsloven) § 6 åttende ledd siste punktum og forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres 

opphold her (utlendingsforskriften) § 13 tredje ledd. Kunngjort 4. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 

(utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: 


Vedlegg 12. Utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge spesialistarbeidstillatelse 

Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om arbeidstillatelse (avgjørelsesmyndighet) pr. 2. 

september 2009, jf. utlendingsforskriftens § 13 tredje og fjerde ledd, jf. utlendingslovens § 6 åttende ledd siste 

punktum: 

Utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om arbeidstillatelse etter utlendingsforskriftens § 3 

annet ledd bokstav a:

1. sept. Nr. 1143 2009 1666 


Ambassaden i Baku, Aserbajdsjan 

Ambassaden i Beijing, Kina 

Ambassaden i Budapest, Ungarn 

Ambassaden i Canberra, Australia 

Ambassaden i Kiev, Ukraina 

Ambassaden i Manila, Filippinene 

Ambassaden i Moskva, Russland 

Ambassaden i New Delhi, India 

Ambassaden i Ottawa, Canada 

Ambassaden i Praha, Tsjekkia 

Ambassaden i Riga, Latvia 

Ambassaden i Tallinn, Estland 

Ambassaden i Vilnius, Litauen 

Ambassaden i Warszawa, Polen 

Generalkonsulatet i Houston, USA 

Generalkonsulatet i Murmansk, Russland 

Generalkonsulatet i St. Petersburg, Russland. 


1. sept. Nr. 1142 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff 

samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. september 2009 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot 

brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 5, § 6, § 22, § 26, § 27 

og § 43, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161. Kunngjort 4. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og 

anlegg som benyttes ved håndteringen gjøres følgende endring: 

§ 26 siste ledd skal lyde: 

For reaksjonsfarlig stoff gjelder denne forskriften fra 1. oktober 2009. 


1. sept. Nr. 1143 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos 

lege 

Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. september 2009 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd 

(folketrygdloven) § 5–4 fjerde ledd og § 22–2 andre ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2, lov 2. juli 1999 

nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) § 5– 1 siste ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5–5 nr. 1 og nr. 

2. Kunngjort 4. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 25. juni 2009 nr. 949 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege gjøres 

følgende endringer: 

Kapittel II, «Konsultasjon», teksten i kolonne 2 til takst 3c skal lyde: 

Tillegg for pasient som ikke har henvisning fra lege, kiropraktor, manuellterapeut eller optiker. Taksten 

refunderes ikke av folketrygden. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 3a. 

Kapittel II, «Konsultasjon», «Merknad B3» skal lyde: 

For at legespesialisten skal kunne innkreve takster utover 3a og 3c, må pasienten ha henvisning fra lege, 

kiropraktor eller manuellterapeut. Dette gjelder også ved psykoterapi. Øyelegespesialist kan i tillegg innkreve takster 

utover 3a og 3c dersom pasienten har henvisning fra optiker. Det kreves ikke henvisning ved øyeblikkelig hjelp og 

nødvendig oppfølging av denne tilstanden. Med øyeblikkelig hjelp menes arbeid innenfor spesialiteten som ikke kan 

utsettes til neste dag. En henvisning gjelder til behandlingen for den aktuelle sykdomstilstanden er avsluttet. 

Henvisningen skal følge første regningskort for behandlingen. Kravene til henvisning gjelder ikke for pasienter hos

3. sept. Nr. 1145 2009 1667 


leger som omfattes av overgangsordningen etter § 2 punkt 1 i forskrift om rett til trygderefusjon (dvs. leger som 

hadde refusjonsrett per 1. juli 1998 og er over 70 år per 1. juli 2006) eller for pasient som hadde et fast etablert 

pasientforhold til spesialist i gynekologi før 1. juni 2001. 


2. sept. Nr. 1144 2009 

I 

Ikrafttredelse 

Delegering av departementets myndighet til å fremme sivile krav i straffesaker om skatte- og 

avgiftsunndragelser 

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 2. september 2009. Kunngjort 4. september 2009 kl. 14.10. 

I 

Finansdepartementets myndighet til å fremme sivile krav i straffesaker om skatte- og avgiftsunndragelser 

delegeres til Skattedirektoratet. 

Delegeringen trer i kraft straks. 

3. sept. Nr. 1145 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) 

Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 3. september 2009 med hjemmel i planog bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 6. 

Kunngjort 4. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) gjøres følgende endring: 

§ 7–32 nr. 2 skal lyde: 

2. Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred 

Byggverk hvor konsekvensene av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor skal ikke 

plasseres i skredfarlig område. 

Sikkerheten mot skred antas å være tilfredsstillende når byggverk i sikkerhetsklasse 1, 2 og 3 og medhørende 

utvendige bruksarealer dimensjoneres eller sikres mot skred slik at normtallene i tabellen nedenfor oppnås. 

Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområder 

Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige 

sannsynlighet 

1 liten 10 -2 

2 middels 10 -3 

3 stor < 10 -3 

For byggverk som ikke omfattes av første ledd kan det likevel tillates utbygging i områder med fare for 

flodbølger som skyldes fjellskred, der alle følgende vilkår er oppfylt: 

a. konsekvensene av byggerestriksjoner er alvorlige og utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning, 

b. personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som er basert på sanntids overvåking, 

varsling og evakuering, og det er foretatt en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner for oppføring 

av byggverk som er vanskelige å evakuere. Varslingstiden skal ikke være kortere enn 72 timer og 

evakueringstiden skal være på maksimum 12 timer, 

c. det finnes ikke andre alternative, hensiktsmessige og sikre byggearealer, 

d. fysiske sikringstiltak mot sekundære virkninger av fjellskred er utredet, og 

e. utbyggingen er avklart i regional plan, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan (områderegulering), 

herunder gjennom konsekvensutredning. 

Mindre tilbygging, påbygging eller underbygging av eksisterende byggverk kan tillates uten krav om plan, jf. § 

7–32 nr. 2 tredje ledd og dispensasjon, jf. planog bygningsloven kapittel 19, så fremt utvidelsen ikke medfører øket 

fare for skade på liv og helse. 

Byggverk skal plasseres og utføres slik at byggegrunn og tilstøtende terreng har tilfredsstillende sikkerhet mot at 

det blir utløst skred eller oppstår skadelige setninger.

3. sept. Nr. 1145 2009 1668 



Merknader 

II 

Til § 7–32 nr. 2 første ledd: 

Gjeldende teknisk forskrift setter krav til at byggverk i pålitelighetsklasse 4 ikke skal plasseres i skredfarlig 

område. Pålitelighetsklasse 4 er byggverk med særlig stor konsekvens ved sammenbrudd. Dagens forskriftstekst har 

vært basert på at byggverk hvor en skredhendelse vil være særlig stor, ikke skal plasseres i skredfarlig område. Det 

har ikke vært meningen at byggverket nødvendigvis skal prosjekteres (laststandarder) etter kravene i 

pålitelighetsklasse 4. 

Inndelingen i pålitelighetsklasser baseres på mulige konsekvenser av at det oppstår brudd i en konstruksjon eller 

konstruksjonsdel. Pålitelighetsklassene brukes i hovedsak for å differensiere krav til kontroll av prosjektering, 

grunnforhold, materialer, tilstand og vedlikehold for forskjellige konstruksjonstyper, og for å differensiere kravene til 

og omfanget av kontroll under utførelse og bruk (NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner Krav til pålitelighet/NS- 

EN 1990 Eurokode Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner). 

Kravet til pålitelighetsklasse er endret til at byggverk hvor konsekvenser av et skred er særlig stor ikke skal 

plasseres i skredfarlig område. Endringen innebærer ingen realitetsendring. 

Hvilke byggverk som vil falle inn under denne bestemmelsen vil være avhengig av skredhendelse og 

skadefenomenets type. Eksempler på byggverk hvor en skredhendelse vil få særlig stor konsekvens, f.eks. i form av 

uakseptable konsekvenser for samfunnet, kan være 

– bygninger som må fungere i beredskapssituasjoner. Dette kan være sykehus, brannvesen, politistasjoner, 

sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning så som telekommunikasjon og 

energiforsyning. 

– bygninger med beboere/brukere som ikke kan evakueres ved egen hjelp. Dette kan være barnehager, sykehjem, 

omsorgsboliger og enkelte rehabiliteringsinstitusjoner. 

– byggverk og installasjoner som kan medføre akutt forurensning, så som tankanlegg for lagring/omsetting av 

drivstoff. 

Bestemmelsen omfatter også tiltak på eksisterende byggverk. 

Til § 7–32 nr. 2 annet ledd: 

Det er ikke foretatt øvrige endringer enn det som fremkommer av merknadene til første ledd. 

Til § 7–32 nr. 2 tredje ledd: 

Unntaksbestemmelsen i nr. 2 tredje ledd er ny. Bestemmelsen åpner for å tillate utbygging på visse vilkår i 

områder hvor det er fare for flodbølger som skyldes fjellskred selv om kravene til materiell sikkerhet etter annet ledd 

ikke er oppfylt. Tredje ledd må sammenholdes med bestemmelsens første ledd, dvs. at den ikke kommer til 

anvendelse for byggverk hvor konsekvensen av flodbølger som følge av skredhendelse er særlig stor. Unntaket 

gjelder alle typer sekundære flodbølger som følge av fjellskred, også flodbølger som følge av oppdemminger (ikke 

neddemte områder oppstrøms). Ansvaret for kostnadene ved utarbeidelse av nødvendig planarbeid og utredning vil 

avhenge av om reguleringsplanen fremsettes av kommunen eller privat utbygger. 

Bestemmelsen åpner for at byggverk som inngår i de tre sikkerhetsklassene for skred likevel kan plasseres i et 

fareområde, selv om kravet til sikkerhet i henhold til annet ledd ikke er oppfylt. 

Tredje ledd inneholder kumulative og ufravikelige vilkår som må være oppfylt for at bestemmelsen skal kunne 

komme til anvendelse. 

a. konsekvensene av byggerestriksjoner er alvorlige og utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning 

Med alvorlig menes her at samfunnet mister muligheten for utvikling som følge av manglende aktuelle 

alternative utviklingsarealer, jf. bokstav b. I tillegg må utbygging være av avgjørende samfunnsmessig betydning. 

Det vil for eksempel være tilfelle dersom byggeforbudet medfører at utbygging av infrastruktur stopper opp og/eller 

viktig næringsvirksomhet flyttes ut av kommunen. Vurderingen av om utbygging er av avgjørende samfunnsmessig 

betydning må gjøres på bakgrunn av en samfunnsøkonomisk kost-nytte-analyse. I analysen må det gjøres en 

vurdering av de negative konsekvensene som følge av økte materielle tap ved en naturkatastrofe, opp mot positive 

konsekvenser for samfunnsutviklingen ved å tillate utbygging i de berørte områdene. 

b. personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som er basert på sanntids overvåking, varsling 

og evakuering, og det er foretatt en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner for oppføring av byggverk 

som er vanskelige å evakuere. Varslingstiden skal ikke være kortere enn 72 timer og evakueringstiden skal være på 

maksimum 12 timer 

Det skal til enhver tid foreligge en operativ beredskap av høy kvalitet som kan redusere risikoen for at 

menneskeliv går tapt til et minimum. 

Det må finnes rutiner og et apparat for forsvarlig system for overvåking, varsling og evakuering. Det er mange 

forhold som må tas hensyn til i vurderingen av om dette vilkåret er tilstede, eksempelvis: 

Det stilles strenge krav til overvåkings- og beredskapssystemene.

3. sept. Nr. 1145 2009 1669 


– Dette krever at det finnes et apparat for døgnkontinuerlig overvåking av situasjonen, som for eksempel måling 

av bevegelse (strekkstag, laser, GPS, radar o.l.). Det må foreligge uavhengige måleinstrumenter og duplisert 

signaloverføring. Beredskapssystemet skal være basert på sanntids overvåking, dvs. at måledata overføres 

fortløpende, uten særlige forsinkelser. Selv om dataprosesseringen medfører noe forsinkelse (titalls minutter), 

så gir systemet en tilnærmet sanntids kontroll av fjellsiden. 

– Det må være tilstrekkelig kompetanse for betjening av døgnkontinuerlig overvåking og tolking av resultatene. 

– Det kreves tilstrekkelig bemanning og kompetanse for å ivareta et pålitelig system for overvåking, varsling og 

evakuering. 

– Det må være kontinuerlig drift av overvåkingssystemet – eksempelvis teknisk tilsyn med sensorer, 

strømforsyning, kommunikasjon, signaloverføring mv. 

– Det må gjennomføres jevnlige varslings- og evakueringsprøver for å påse at overvåkingen fungerer 

tilfredsstillende. 

– Det må foreligge gode beredskapsplaner for varsling og evakuering. 

– Det kreves pålitelige og effektive varslingssystemer. Varsling skjer ved hjelp av eksempelvis tyfonanlegg, 

automatisk varsling med telefon, mobiltelefon, SMS, media, radio mv. slik at hele befolkningen i det aktuelle 

området kan varsles. 

– Varslingstiden skal være tilstrekkelig for å kunne sikre en forsvarlig evakuering. Varslingstiden skal derfor 

aldri være under 72 timer. Evakuering av faresonen må være over i god tid før en forventer at skredet kan gå. 

Virkningene utbyggingen kan få på evakueringstiden må vurderes. Utbygging vil kunne forlenge 

evakueringstiden, og hva som kan tillates uten at det går ut over kravene til forsvarlig evakuering, bør avgjøres 

for hvert enkelt lokalsamfunn i samråd med politiet. Det kan være aktuelt med egne funksjonskrav til 

byggverk, slik at disse ikke kan utformes på en måte som kan forlenge evakueringstiden. Evakueringstiden 

settes til 12 timer da det må antas at dette vil være tilstrekkelig for å evakuere innbyggerne til et tryggere sted i 

kommunen. 

– Sikringstiltaket må ha lang levetid, fungere tilfredsstillende over tid og ha tilstrekkelig driftssikkerhet, 

herunder må det gjennomføres jevnlig vedlikehold og tilsyn. 

Videre kreves det at det alltid skal foretas en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner for oppføring 

av byggverk som er vanskelige å evakuere. 

En slik vurdering er et nødvendig ledd i en forsvarlig saksbehandling. Enkelte bygninger vil kunne være av en 

slik karakter at evakuering vil være svært utfordrende. Dette kan for eksempel være skoler og enkelte institusjoner. 

Det vil være helt nødvendig at kommunen vurderer og synliggjør hvilke utfordringer som foreligger og hvordan 

disse skal løses på en forsvarlig måte. I dette arbeidet vil det være viktig å samarbeide med relevante 

beredskapsmyndigheter. Endrede forutsetninger i bruken/brukergruppen kan medføre krav om bruksendring. 

Barnehager, sykehjem, rehabiliteringssenter eller andre institusjoner hvor brukerne/beboere ikke kan rømme for 

egen hjelp, vil være omfattet av § 7–32 første ledd og tillates dermed ikke oppført. 

c. det finnes ikke andre alternative, hensiktsmessige og sikre byggearealer 

Dette innebærer imidlertid ikke at det vil være fritt frem for kommunen å benytte områder som ligger i 

oppskyllingsområdet selv om disse fremstår som mer attraktive. Det må foretas en grundig vurdering av andre areal i 

forhold til hensiktsmessighet og sikkerhet. Presiseringen vil imidlertid gi kommunene større mulighet til å 

videreutvikle sentrale sentrumsfunksjoner. 

d. fysiske sikringstiltak mot sekundære virkninger av fjellskred er utredet 

Det er viktig at man vurderer mulighetene for fysiske beskyttelsestiltak mot sekundærvirkningene av fjellskred, 

slik at man reduserer fareområdene og skadepotensialet både for eksisterende og framtidig bebyggelse. Av mulige 

beskyttelsestiltak mot flodbølge kan det vises til at det bl.a. kan bygges bølgebrytere i sjø eller på land som reduserer 

eller eliminerer flodbølgenes skadepotensial. Videre vil terrengutforming kunne sikre bebyggelse. Byggverk kan 

også konstrueres og dimensjoneres slik at de tåler flodbølger. 

e. utbyggingen er avklart i regional plan, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan (områderegulering), 

herunder gjennom konsekvensutredning 

Vilkårene i forhold til utbygging og overvåking og beredskap skal være avklart i en forutgående planprosess, dvs. 

i regional plan (jf. ny pbl. § 8–1), kommuneplanens arealdel (jf. ny pbl. § 11–5) eller i reguleringsplan 

/områderegulering (jf. ny pbl. § 12–2). Planformene og begrepene regional plan, kommuneplanens arealdel og 

områderegulering er i samsvar med ny planog bygningslov – plandelen, som er vedtatt med ikrafttredelse 1. juli 

2009. Planprosessen må være gjennomført etter at endringen i teknisk forskrift er vedtatt og trådt i kraft. Utredninger 

og planer som er foretatt før ikrafttredelse 3. september 2009 kan likevel legges til grunn for utbygging dersom det 

kan dokumenteres at de tilfredsstiller kravene i ny forskrift. 

Planprosessen må omfatte nødvendige utredninger og nødvendige prosesser, herunder: 

– belyse hva arealene skal benyttes til for å sikre at endringen er del av en helhetlig plan 

– utrede hvilken risiko man står overfor (ROS-analyse), dvs. tydeliggjøre faren og konsekvensene ved flodbølger 

som skyldes fjellskred for ny, planlagt bebyggelse

4. sept. Nr. 1146 2009 1670 


– utrede hvilke samfunnsmessige konsekvenser et byggeforbud vil ha (konsekvensanalyse) og sannsynliggjøre at 

disse er så vesentlige at unntak er nødvendig 

– dokumentere at alternative tomtearealer som kan benyttes er utredet og begrunne hvorfor de er uaktuelle 

– dokumentere at samfunnsøkonomiske tiltak for å sikre mot skredulykker er gjennomført, både farereduserende 

tiltak (sikring av skredfarlig område) og konsekvensreduserende tiltak (sikring av bygninger og infrastruktur 

mot skader fra skredmasser) 

– sikre involvering fra fagetater som NVE, fylkesmannen, DSB mv., som etter planog bygningsloven har en 

rolle som fagmyndighet og som har innsigelsesrett. 

Videre innebærer kravet til plan krav om konsekvensutredning, jf. planog bygningsloven (plandelen) § 4–2. For 

å dekke områder hvor ny pbl. ikke krever konsekvensutredning er dette kravet presisert i forskriften. Kravet om 

konsekvensutredning gjøres også gjeldende for eksisterende bebyggelse og vedtatte planer. Det presiseres at det ikke 

kan dispenseres fra plankravet. Dette på bakgrunn av de omfattende utredningskravene som følger av § 7–32. 

Under forutsetning av at det ikke er snakk om oppføring av bygninger hvor konsekvensene av skred, herunder 

flodbølger som skyldes fjellskred, er særlig stor og vilkårene i teknisk forskrift § 7–32 tredje ledd er oppfylt, vil det 

etter bestemmelsen kunne oppføres blant annet hoteller, fabrikker, forretninger, restauranter, leilighetskompleks, 

lagerbygg og dypvannskaier. 

Til § 7–32 nr. 2 fjerde ledd: 

Fjerde ledd er nytt og innebærer kun en kodifisering av gjeldende praksis som angitt i departementets brev av 12. 

februar 2008 til Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedrørende avklaringer knyttet til saksbehandling av planog 

byggesaker langs Storfjorden. 

Bestemmelsen innebærer at det for eksisterende byggverk kan gis tillatelse til å gjennomføre mindre tiltak i 

områder med fare for flodbølger som skyldes fjellskred uten at dette utløser krav om plan, herunder ROS-analyser og 

konsekvensutredning, eller dispensasjon fra sikkerhetskravene i teknisk forskrift. Forutsetningen for anvendelsen av 

denne bestemmelsen er at det ikke opprettes flere boenheter. For eiendommer for andre formål enn bolig, innebærer 

regelen at tilbygg mv. ikke må medføre økt antall brukere. Dersom dette likevel skulle være ønskelig, vil vilkårene i 

tredje ledd måtte oppfylles. 

Til § 7–32 nr. 2 femte ledd: 

Bestemmelsen er kun en videreføring av tidligere annet ledd i teknisk forskrift § 7–32. 

4. sept. Nr. 1146 2009 

Forskrift om endring i forskrift om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på 

Svalbard 

Hjemmel: Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 4. september 2009 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard 

(svalbardmiljøloven) § 12, § 16, § 17, § 21, § 22, § 39, § 42 og § 99, jf. § 102. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 4. september 2009 

kl. 14.10. 

I 

I forskrift 1. juni 1973 nr. 3780 om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard gjøres 


1. Kap. I skal lyde: 

I medhold av lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, fra 1. juli 2002 i medhold av lov 15. juni 2001 nr. 79 om 

miljøvern på Svalbard § 12, § 16, § 17, § 21, § 22, § 39, § 42 og § 99, jf. § 102, jf. traktat angående Spitsbergen av 9. 

februar 1920 nr. 1 artikkel 2, opprettes 3 nasjonalparker, 2 naturreservater og 15 fuglereservater på Svalbard i 

samsvar med og med slike grenser som angitt i vedlagte bestemmelser. 

2. Kap. V, pkt. II, nr. 1, ny bokstav f skal lyde: 

For skip som anløper nasjonalparkene er det ikke tillatt å medbringe eller benytte annet drivstoff enn kvalitet 

DMA i henhold til ISO 8217 Fuel Standard, med unntak for korteste sikre rute gjennom: 

– den nordvestlige delen av Sør-Spitsbergen nasjonalpark for seiling til og fra Sveagruva 

– den nordlige delen av Forlandet nasjonalpark og den sørlige delen av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark for 

seiling til og fra Ny-Ålesund fram til 1. januar 2015 

– Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark for seiling til og fra Magdalenefjorden fram til 1. januar 2015. 

3. Kap. V, pkt. II, nr. 1, ny bokstav g skal lyde: 

Ilandstigning og ferdsel på land er forbudt hele året i nærmere avgrensede områder som vist på vedlagte kart ved 

automatisk fredede kulturminner på Ytre Norskøya, Likneset, Ebeltofthamna og Lægerneset.

4. sept. Nr. 1146 2009 1671 


4. Kap. V, pkt. II, nr. 1, tidligere bokstav f. Unntak blir ny bokstav h. 

5. Kap. V, pkt. II, nr. 2, bokstav f skal lyde: 

Bortsett fra gjennomfart i Hinlopenstredet, Heleysundet og Freemansundet kan Sysselmannen i samråd med 

departementet forby enhver ferdsel på land eller sjø når det ansees nødvendig for å bevare kulturminner og plante- 

eller dyrelivet. 

6. Kap. V, pkt. II, nr. 2, ny bokstav j skal lyde: 

Ilandstigning og ferdsel på land er forbudt hele året i nærmere avgrensede områder som vist på vedlagte kart ved 

automatisk fredede kulturminner ved Habenichtbukta, Zieglerøya/Delitschøya/Spekkholmen med tilliggende holmer 

og skjær, Haudegen og på Halvmåneøya. 

7. Kap. V, pkt. II, nr. 2, tidligere bokstav i. Unntak blir ny bokstav k. 

Endringene trer i kraft 1. januar 2010. 

II

4. sept. Nr. 1146 2009 1672 


Vedlegg

4. sept. Nr. 1146 2009 1673 

Norsk Lovtidend

4. sept. Nr. 1146 2009 1674 

Norsk Lovtidend

4. sept. Nr. 1146 2009 1675 

Norsk Lovtidend

4. sept. Nr. 1146 2009 1676 

Norsk Lovtidend

4. sept. Nr. 1146 2009 1677 

Norsk Lovtidend

4. sept. Nr. 1146 2009 1678 

Norsk Lovtidend

4. sept. Nr. 1147 2009 1679 

Norsk Lovtidend

2. sept. Nr. 1150 2009 1680 


4. sept. Nr. 1147 2009 

Forskrift om endring i forskrift til sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområde for 

samisk språk 

Hjemmel: Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 4. september 2009 med hjemmel i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold 

(sameloven) § 3– 1. Fremmet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 4. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 17. juni 2005 nr. 657 til sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområde for samisk språk 

gjøres følgende endring: 


Med forvaltningsområdet for samisk språk menes kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, 

Kåfjord, Lavangen, Tysfjord og Snåsa. 

Endringen trer i kraft 1. oktober 2009. 

21. aug. Nr. 1148 2009 

Anerkjennelse av Norges Røde Kors' rett til til bruk av navn og emblem som Norges nasjonale 

forening i samsvar med Genève-konvensjonene 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. august 2009. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 8. september 2009 kl. 14.35. 

II 

Norges Røde Kors' rett til bruk av navn og emblem som Norges nasjonale forening i samsvar med Genèvekonvensjonene 

av 1949 og tilleggsprotokollene av 1977 og 2005 og med funksjoner som støtteaktør for norske 

myndigheter på det humanitære området i henhold til første Genève-konvensjon artikkel 44, paragraf 2, anerkjennes. 

31. aug. Nr. 1149 2009 

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter vassild nord for 62° N i 2009 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 31. august 2009 med hjemmel i forskrift 12. desember 2008 nr. 1336 om regulering av fisket etter 

vassild i 2009 § 9 annet ledd. Kunngjort 8. september 2009 kl. 14.35. 

I 

I forskrift 12. desember 2008 nr. 1336 om regulering av fisket etter vassild i 2009 gjøres følgende endring: 


Det enkelte fartøy som er tildelt vassildtråltillatelse kan fiske og lande inntil 900 tonn vassild. 


2. sept. Nr. 1150 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om birøkt 

Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 2. september 2009 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. 

(matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. Kunngjort 8. september 2009 kl. 14.35. 

I 

I forskrift 6. april 2009 nr. 416 om birøkt gjøres følgende endring: 

Vedlegg 1 Region B og C skal lyde: 

Region B Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, unntatt kommunene Lund, 

Sokndal, Eigersund, Hå, Time, Klepp, Bjerkreim, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg 

og Rennesøy. 

Region C Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- 

Agder, Vest-Agder og kommunene Lund, Sokndal, Eigersund, Hå, Time, Klepp, Bjerkreim, 

Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg og Rennesøy i Rogaland og følgende kommuner i 

Nord-Trøndelag: Stjørdal, Meråker, Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Mosvik, Inderøy, Verran, 

Steinkjer, Namdalseid og Flatanger.

4. sept. Nr. 1152 2009 1681 



4. sept. Nr. 1151 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften) 

Heimel: Fastsett ved Kronprinsreg.res. 4. september 2009 med heimel i lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av 

forfalte pengekrav (inkassoloven) § 19 og § 20. Fremja av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 8. september 2009 kl. 14.35. 

I 

I forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften) blir det gjort følgjande endringar: 

§ 1–4 andre ledd skal lyde: 

Dersom skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker, er den gebyrmessige 

erstatningen etter første ledd: 

for krav t.o.m. kr 2 500 0,5 ganger inkassosatsen 

for krav t.o.m. kr 10 000 1 ganger inkassosatsen 



for krav over kr 250 000 8 ganger inkassosatsen 

I andre tilfeller er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd halvannen ganger satsen i forbrukerforhold. 

§ 2–1 nytt andre ledd skal lyde: 

De maksimale beløpssatsene i § 2–2 og § 2–3 gjelder der skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av 

å være forbruker. I andre tilfeller er maksimalsatsene i § 2–2 og § 2–3 halvannen ganger satsene i forbrukerforhold. 


Maksimale beløpssatser for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader 

er for det enkelte krav: 

for krav t.o.m. kr 2 500 0,5 ganger inkassosatsen 





§ 2–3 første ledd skal lyde: 

Dersom skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring, jf. annet ledd, med mer enn 28 dager, 

er de maksimale beløpssatsene for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige 

inndrivingskostnader for det enkelte krav: 






II 

Endringane gjeld frå 1. januar 2010. 

Endringane gjeld berre for krav som forfell 1. januar 2010 eller seinare. 

4. sept. Nr. 1152 2009 

Iverksetjing av lov 19. juni 2009 nr. 76 om endring i tomtefestelova 

Heimel: Fastsett ved Kronprinsreg.res. 4. september 2009 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 76 om endring i tomtefestelova del II. Fremja av 

Justis- og politidepartementet. Kunngjort 8. september 2009 kl. 14.35. 

Lov 19. juni 2009 nr. 76 om endring i tomtefestelova tek til å gjelde 1. oktober 2009.

4. sept. Nr. 1154 2009 1682 


4. sept. Nr. 1153 2009 

Forskrift om overgangsreglar ved iverksetjing av lov 19. juni 2009 nr. 76 om endring i 

tomtefestelova 

Heimel: Fastsett ved Kronprinsreg.res. 4. september 2009 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 76 om endring i tomtefestelova del II. Fremja av 

Justis- og politidepartementet. Kunngjort 8. september 2009 kl. 14.35. 

§ 1. Lov 19. juni 2009 nr. 76 om endring i tomtefestelova § 37 skal gjelde der krav om innløysing vert fremja på 

grunnlag av at innløysingstida er inne eller festetida er ute 1. oktober 2010 eller seinare. 

§ 2. Ved krav om innløysing når festetida er ute for ei tomt som er festa bort for festaren si livstid, gjeld likevel 

endringa i § 37 der festaren døyr 1. oktober 2009 eller seinare. 

§ 3. Forskrifta gjeld frå 1. oktober 2009. 

4. sept. Nr. 1154 2009 

Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 4. september 2009 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande 

marine ressursar (havressurslova) § 16 og § 22. Kunngjort 8. september 2009 kl. 14.35. 

I 

I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer: 


(1) Hummer kan bare fiskes med hummerteiner. Manntallsførte fiskere som driver fiske med merkeregistrert 

fartøy kan drive fiske etter hummer med inntil 100 teiner. Personer som driver fiske med fartøy som ikke er 

merkeregistrerte eller fra land kan drive fiske etter hummer med inntil 10 teiner. Fra et enkelt fartøy kan det ikke 

fiskes etter hummer med større antall teiner enn nevnt i annet og tredje punktum. 

§ 33a annet ledd skal lyde: 

I teiner som er satt ut for fangst av krabbe på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Tysfjord 

kommune i Nordland fylke, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning med diameter på minst 80 mm på hver 

side av redskapet. På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Rogaland fylke kan manntallsførte fiskere 

som fisker krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy likevel benytte teiner der fluktåpningene er minst 70 

mm. På kyststrekningen fra og med Hordaland fylke til og med Tysfjord kommune i Nordland fylke gjelder kravet 

nevnt i første punktum ikke for manntallsførte fiskere som fisker krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy i 

perioden fra og med 1. oktober 2009 til og med 31. desember 2009. 

§ 33b skal lyde: 

§ 33b. Forbud mot bruk av ruser 

På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Møre og Romsdal fylke er det i tiden fra og med 1. mai til 

og med 31. desember forbudt å sette ut ruser. Forbudet er ikke til hinder for å sette ut ruser til fangst av ål for 

manntallsførte fiskere som fisker ål for omsetning med merkeregistrert fartøy i henhold til enhver tid gjeldende 

forskrifter om fangst av ål. Fiskeridirektoratets regionkontor kan videre gi tillatelse til å sette ut ruser til fangst av 

leppefisk for fiskere som skal fiske leppefisk for omsetning. 

Personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrerte eller fra land kan uten hinder av forbudet i 

første ledd drive fiske med inntil 10 ruser i perioden fra og med 1. oktober til og med 31. desember. Antall teiner for 

hummerfiske og antall ruser for fisk kan til sammen ikke overstige 10 stk. totalt. Fra et enkelt fartøy kan det ikke 

fiskes med større redskapsmengde enn nevnt i første og annet punktum. 

Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra forbudet i første ledd for manntallsførte fiskere som skal 

drive fiske for omsetning med merkeregistrert fartøy. Manntallsførte fiskere kan uten dispensasjon benytte inntil 10 

ruser per person og per fartøy i perioden 1. oktober til 31. desember. 

II 

Endringene trer i kraft straks, med unntak av endringene i § 33a annet ledd som trer i kraft 1. oktober 2009.

29. mai Nr. 1163 2009 1683 


4. sept. Nr. 1155 2009 

Ikrafttredelse av lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 

Hjemmel: Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 4. september 2009 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod 

(krisesenterlova) § 11. Fremmet av Barne- og likestillingsdepartementet. Kunngjort 8. september 2009 kl. 14.35. 

Ikrafttredelse av Stortingets vedtak til lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisetilbod. 

Loven trer i kraft 1. januar 2010. 

4. sept. Nr. 1156 2009 

Forskrift om endring i forskrift til lov om felles regler for det indre marked for naturgass 

(naturgassforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 4. september 2009 med hjemmel i lov 28. juni 2002 nr. 61 om felles regler for det indre marked for 

naturgass (naturgassloven) § 4. Fremmet av Olje- og energidepartementet. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 23 (direktiv 2003/55/EF). Kunngjort 8. september 2009 kl. 14.35. 

I 

I forskrift 14. november 2003 nr. 1342 til lov om felles regler for det indre marked for naturgass 

(naturgassforskriften) gjøres følgende endring: 

§ 3–4 femte ledd skal lyde: 

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av tredje og fjerde ledd straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig 

Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 (Straffeloven) § 339 nr. 2, jf. § 48a og § 48b. 


29. mai Nr. 1163 2009 

II 

Særskilte regler ved de kirkelige valg i 2009 

Hjemmel: Fastsatt av Kirkemøtet 15. november 2008 (KM 11/08) og Kirkerådet 6. mars 2009 og stadfestet av Kultur- og kirkedepartementet ved 

godkjenningsbrev 29. mai 2009 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) § 6, § 8 tredje ledd, § 13 tredje ledd, § 23 

andre ledd, § 24 sjuende og åttende ledd, § 25 fjerde ledd. Reglene trer i stedet for reglene om valg og sammensetning av Kirkemøtet og 

bispedømmeråd i kirkeloven § 23 og § 24 og gjeldende Regler 15. november 1996 nr. 1451 for valg av bispedømmeråd. Kunngjort 11. september 

2009 kl. 14.10. 

A. Særskilte regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet i 2009 

Fastsatt av Kirkemøtet 15. november 2008 (KM 11/08) og Kirkerådet 6. mars 2009 og stadfestet av Kultur- og kirkedepartementet ved 

godkjenningsbrev 29. mai 2009 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) § 23 andre ledd og § 24 sjuende og 

åttende ledd. Reglene trer i stedet for reglene om valg og sammensetning av Kirkemøtet og bispedømmeråd i kirkeloven § 23 og § 24 og 

gjeldende Regler for valg av bispedømmeråd. 

I. Regler om sammensetning og valg av bispedømmeråd 

Fastsatt med hjemmel i kirkeloven § 24 åttende ledd, og under forutsetning av Kultur- og kirkedepartementets godkjenning. 

Reglene om sammensetning og valg av bispedømmeråd (kirkeloven § 23, første og annet ledd) erstattes ved 

valget i 2009 av følgende regler: 

Bispedømmerådet består av: 

a) biskopen 

b) en prest valgt av prestene i bispedømmet 

c) en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet og 

d) sju andre leke. De leke representantene velges enten ved rent direkte valg, slik at sju representanter velges av 

bispedømmets stemmeberettigede medlemmer; eller ved kombinasjon av direkte og indirekte valg, slik at tre 

til fire representanter velges av bispedømmets stemmeberettigede medlemmer (direkte valg), mens tre til fire 

representanter velges av menighetsrådsmedlemmene i bispedømmet (indirekte valg). Bispedømmerådet avgjør 

om flertallet i kombinasjonsordningen skal velges ved direkte eller indirekte valg. 

e) en nordsamisk representant i Nord-Hålogaland bispedømmeråd, en lulesamisk representant i Sør-Hålogaland 

bispedømmeråd og en sørsamisk representant i Nidaros bispedømmeråd. 

f) en representant fra døvemenighetene i Oslo bispedømmeråd. 

Sammen med medlemmene valgt etter første ledd bokstavene b, c, e og f velges to varamedlemmer. Sammen 

med medlemmene valgt etter første ledd bokstav d velges 6 varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer velges 

for 2 år. Kirkemøtet gir nærmere regler om valget, herunder regler som presiserer hvem som er stemmeberettiget og 

valgbar etter første ledd bokstavene b, c, d, e og f.

29. mai Nr. 1163 2009 1684 


II. Regler om sammensetning og valg av Kirkemøtet 

Fastsatt med hjemmel i kirkeloven § 24 åttende ledd, og under forutsetning av Kultur- og kirkedepartementets godkjenning. 

Reglene om sammensetning og valg av Kirkemøtet (kirkeloven § 24, første ledd) erstattes ved valget i 2009 av 

følgende regler: 

Kirkemøtet består av medlemmene av bispedømmerådene og leder av Samisk kirkeråd. Kirkemøtet samles ordinært 

til møte en gang i året. Har et medlem forfall, skal varamedlem kalles inn. 

III. Regler for valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet 

§ 1. Valgråd 

§ 1–1. Til å styre valgene oppnevner bispedømmerådet i god tid før valget et valgråd på 5 medlemmer og 2 

varamedlemmer. Daglig leder eller den vedkommende utpeker, er sekretær for valgrådet. 

§ 2. Fastsetting av valgdager og valgsteder 

Ved direkte valg av leke medlemmer (jf. Regler for valg av menighetsråd § 2) 

§ 2–1. Direkte valg/direkte valgomgang av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet skal i 2009 holdes i 

alle landets menigheter på en og samme dag, mandag 14. september. Menighetsrådet kan selv vedta at det på ett eller 

flere steder skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. 

§ 2–2. Det er ikke anledning til å avholde valget på andre dager. 

§ 2–3. Valget finner sted samtidig med og på samme sted som menighetsrådsvalget, jf. Regler for valg av 

menighetsråd § 2–3, § 2– 4 og § 2–5. 

Ved indirekte valg av leke medlemmer 

§ 2–4. I indirekte valgomgang av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet finner stemmegivningen sted i 

menighetsrådsmøte. 

§ 2–5. Menighetsrådsmøtet hvor stemmegivningen finner sted avholdes i tidsrommet mellom 1. og 30. november. 

Stemmene må være valgrådet i hende innen 1. desember 2009. 

§ 3. Stemmerett og valgbarhet ved valg av leke medlemmer 

Stemmerett ved direkte valg av leke medlemmer (jf. Regler for valg av menighetsråd § 3) 

§ 3–1. Stemmerett ved direkte valg/direkte valgomgang til bispedømmeråd og Kirkemøtet har de som har 

stemmerett ved menighetsrådsvalget, og som ikke har stemmerett som prest eller lek kirkelig tilsatt etter VI § 2–1 og 

VII § 2–1. 

§ 3–2. Stemmeretten utøves i det soknet hvor vedkommende har stemmerett ved menighetsrådsvalget. 

Stemmerett ved indirekte valg av leke medlemmer 

§ 3–3. Stemmerett ved indirekte valgomgang på leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet har de leke 

medlemmene av menighetsrådet. 

§ 3–4. Medlem av menighetsrådet med stemmerett som lek kirkelig tilsatt, kan ikke avgi stemme på leke 

medlemmer. I slike tilfeller innkalles et lekt varamedlem. Prest som sitter i menighetsrådet kan ikke avgi stemme på 

leke medlemmer. 

Valgbarhet ved valg av leke medlemmer (både direkte og indirekte valg) 

§ 3–5. Valgbar som leke medlemmer av bispedømmeråd og Kirkemøtet er enhver som har rett til å stemme ved 

valget, som senest i det år det stemmes vil ha fylt 18 år, og som ikke er valgbar som prest eller som lek kirkelig tilsatt 

etter VI § 2–1 og VII § 2–1. 

§ 3–6. Kirkerådet avgjør i tvilstilfelle om og hvor en person har stemmerett eller er valgbar. 

§ 4. Manntall 

Manntall ved direkte valg av leke medlemmer 

§ 4–1. Ved direkte valg av leke medlemmer av bispedømmeråd og Kirkemøtet legges samme manntall til grunn 

som ved menighetsrådsvalget. 

§ 4–2. I manntallet markeres det hvem som har stemmerett som prest eller lek kirkelig tilsatt. Disse kan ikke avgi 

stemme ved direkte valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet.

29. mai Nr. 1163 2009 1685 


§ 5. Utlegging av manntall og kunngjøring om utlegging 

§ 5–1. Utlegging av manntall og kunngjøring om utlegging skjer etter bestemmelsene i Regler for valg av 

menighetsråd § 5. 

§ 6. Valgform 

§ 6–1. Valg på leke medlemmer til bispedømmerådet finner sted som preferansevalg. 

§ 6–2. Valget kan finne sted etter to alternative ordninger. 

a. tre til fire leke representanter velges av bispedømmets stemmeberettigede medlemmer (direkte valgomgang), 

mens tre til fire leke representanter velges av menighetsrådsmedlemmene i bispedømmet (indirekte 

valgomgang). Samme kandidatliste benyttes ved begge valgomganger. Representanter som er valgt i den 

direkte valgomgangen strykes fra kandidatlisten før den indirekte valgomgangen. Det kåres seks 

vararepresentanter, tre blant de som har oppnådd flest stemmer ved indirekte valgomgang uten å være valgt til 

representanter, og tre blant de som har oppnådd flest stemmer ved den direkte valgomgangen uten å være valgt 

til representanter. 

b. sju representanter velges av bispedømmets stemmeberettigede medlemmer ved direkte valg. De seks som 

deretter har flest stemmer blir vararepresentanter. 

§ 6–3. Kirkemøtet avgjør etter forslag fra bispedømmerådene hvilken ordning som skal benyttes i hvilket 

bispedømme ved valget på leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet i 2009. 

§ 6–4. Direkte valgomgang etter § 6–2, bokstav a og direkte valg etter § 6–2, bokstav b finner sted samtidig med 

menighetsrådsvalget. 

§ 7. Nominasjon av leke medlemmer 

Valg av nominasjonskomité 

§ 7–1. Nominasjonskomiteen for leke medlemmer består av et lekt medlem fra hvert prosti. Det velges også et 

varamedlem fra hvert prosti. 

I tillegg oppnevner bispedømmerådene i de tre nordligste bispedømmene en samisk representant hver til 

nominasjonskomiteen etter forslag fra Samisk kirkeråd, jf. IV § 2–1. Bispedømmerådene informerer valgrådet og 

prostene om dette senest innen 1. januar 2009. 

Begge kjønn skal være representert i nominasjonskomiteen. Dersom nominasjonskomiteen ikke får 

representasjon av begge kjønn, anses i stedet det varamedlem av det motsatte kjønn som har fått prosentvis flest 

stemmer i et prosti, som valgt. 

Det bør tilstrebes ungdomsrepresentasjon i nominasjonskomiteen. 

Medlemmer av bispedømmerådet er utelukket fra å være representert i nominasjonskomiteen. 

Komiteen velger selv sin leder. 

§ 7–2. Valgrådet i samarbeid med prosten innkaller leder eller et medlem fra hvert menighetsråd innen prostiet til et 

møte hvor valget finner sted. Møtet finner sted innen 15. mars. 

Innhenting av forslag til nominasjonskomiteen 

§ 7–3. Bispedømmerådet skal i god tid, senest 15. januar 2009, sende en oppfordring til menighetsrådene om innen 

1. april å fremme forslag på inntil 4 leke kandidater til bispedømmerådet. 

Menighetsrådet kan foreslå leke kandidater fra hele bispedømmet. Ungdomsråd eller tilsvarende organ bør 

overfor bispedømmerådet fremme forslag på kandidater. I tillegg til de innkomne forslag kan nominasjonskomiteens 

medlemmer dessuten fremme forslag om en kandidat hver. 

De som foreslås skal forespørres av forslagsstiller om de er villige til å la seg nominere. 

Oppstilling av nominasjonskomiteens foreløpige kandidatliste 

§ 7–4. Etter utløpet av fristen innkalles nominasjonskomiteen til ett eller flere møter der en setter opp en liste på det 

tredobbelte antall i forhold til antall leke representanter som skal velges. Kandidatlisten skal da ha 21 navn. 

§ 7–5. Nominasjonen foregår ved vanlig flertallsvotering. Kandidatene føres opp på listen i alfabetisk rekkefølge 

med angivelse av fullstendig navn, stilling, menighet og alder. 

§ 7–6. Begge kjønn skal være representert med ikke mindre enn 40 prosent. Nominasjonskomiteen skal dessuten ta 

med kandidater fra forskjellige distrikter og sørge for at listen inneholder en andel kandidater som er under 30 år på 

minst 20 prosent. 

§ 7–7. Bare personer som er valgbare, kan oppføres på kandidatlisten.

29. mai Nr. 1163 2009 1686 


§ 7–8. Valgperioden 2009–2011 settes ut av betraktning i forhold til regelen om at den som har sittet i to 

sammenhengende perioder ikke kan gjenvelges. Ved valget i 2009 kan derfor også den som har gjort tjeneste som 

valgt medlem av bispedømmerådet i to sammenhengende valgperioder, velges igjen for den derpå følgende 

valgperiode. 

§ 7–9. Medlemmer av nominasjonskomiteen kan settes opp på valglisten. 

Supplerende nominasjon (ved et antall kirkemedlemmer) 

§ 7–10. Etter at nominasjonskomiteens foreløpige kandidatliste er offentliggjort, gis det 1 måneds frist med 

anledning til å fremme supplerende kandidater. Forslagene sendes valgrådet. 

§ 7–11. Et antall kirkemedlemmer i bispedømmet, minimum 50 kirkemedlemmer fra minst 3 ulike sokn, kan 

fremme alternative kandidater i den supplerende nominasjon. Forslagsstillerne kan kun nominere én kandidat. Det 

må foreligge underskrift fra forslagsstillerne, det må oppgis en tillitsperson for forslagsstillerne. Det må også 

foreligge skriftlig bekreftelse fra kandidaten om at vedkommende er villig til å stille til valg. For øvrig gjelder Regler 

for valg av menighetsråd § 7–2 så langt den passer. 

§ 7–12. Forslag på kandidater ved supplerende nominasjon skal føres opp på den endelige kandidatlisten så sant de 

er kommet inn innen fristens utløp (§ 7–10) og vilkårene i § 7–11 er oppfylt. 

Oppstilling av endelig kandidatliste 

§ 7–13. Etter fristens utløp setter valgrådet opp den endelige kandidatlisten. 

§ 7–14. På den endelige kandidatliste føres kandidatene opp i alfabetisk rekkefølge. 

Presentasjon av kandidatene 

§ 7–15. Nominasjonskomiteen utarbeider i forståelse med valgrådet en egen oversikt over kandidatene der disse blir 

nærmere presentert. Foruten de opplysninger som finnes på kandidatlisten, jf. § 7–5, tas det her med opplysninger 

om utdanning/yrke, verv i offisiell og kirkelig sammenheng og andre opplysninger som vil være av betydning for de 

som skal avgi stemme. Kandidatene presenteres også med bilde. Det forutsettes at presentasjonen også omfatter hva 

kandidatene særlig vil arbeide for/ser som viktige satsingsområder. Forslagsstillerne ved den supplerende 

nominasjonen sender inn tilsvarende opplysninger om sin kandidat. Valgrådet innarbeider disse opplysningene i den 

samlede presentasjon av kandidatene. 

Justering av kandidatliste før indirekte valgrunde (ved kombinasjon av direkte og indirekte valg) 

§ 7–16. Der valget finner sted som kombinasjon av direkte og indirekte valg, strykes de (tre–fem) som er valgt til 

medlemmer av bispedømmeråd og Kirkemøtet ved direkte valg fra valglisten før den indirekte valgomgangen. 

§ 8. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutter 

§ 8–1. Bispedømmerådet sørger for at det til direkte valg/direkte valgomgang blir trykt et tilstrekkelig antall 

stemmesedler til bruk for velgerne i valglokalene. Stemmesedlene skal være maskinlesbare. Stemmesedlenes 

utforming fastsettes av Kirkerådet. 

For indirekte valgomgang vises til VIII § 1–1. 

§ 8–2. Bispedømmerådet/valgrådet sørger for at det til direkte valg/direkte valgomgang er tilgjengelig trykte 

valgkonvolutter. Det lokale valgstyret/stemmestyret sørger for at valgkonvolutter og omslagskonvolutter er 

tilgjengelig ved forhåndsstemming og i valglokalet, jf. Regler for valg av menighetsråd § 8–5. 

For indirekte valgomgang vises til VIII § 1–1. 

§ 9. Kunngjøring av valget (direkte valgomgang) 

§ 9–1. Tid og sted for direkte valg/direkte valgomgang kunngjøres på samme tid og på samme måte som 

menighetsrådsvalget, jf. Regler for valg av menighetsråd § 2–6. 

§ 10. Forhåndsstemming (direkte valgomgang) 

§ 10–1. Forhåndsstemming ved direkte valg/direkte valgomgang finner sted etter samme regler som for 

forhåndsstemming ved menighetsrådsvalget, jf. Regler for valg av menighetsråd § 10 med særskilte regler om 

perioden for forhåndsstemming (§ 10–2) for valget i 2009. 

§ 11. Stemmegivning 

§ 11–1. For stemmegivning på valgtinget ved direkte valg/direkte valgomgang følges prosedyrene i Regler for valg 

av menighetsråd § 11– 1 til § 11–4 og § 11–6.

29. mai Nr. 1163 2009 1687 


De avgitte stemmesedler telles. Antallet kontrolleres mot antall avkrysninger i manntallet. Stemmesedlene sendes 

sammen med et følgeskriv i omslagskonvolutt direkte til valgrådet innen 16. september. 

I følgeskrivet skal det gis opplysninger om a) navn på soknet b) antall avgitte stemmer c) underskrift. 

§ 11–2. Stemmegivning ved indirekte valgomgang foregår på et menighetsrådsmøte og skal være skriftlig. Hvert 

enkelt lekt medlem av menighetsrådet avgir stemme. 

Stemmesedlene legges i tilsendt konvolutt som lukkes i møtet og sendes sammen med et følgeskriv i 

omslagskonvolutt direkte til valgrådet innen 1. desember. 

I følgeskrivet skal det gis opplysninger om a) navn på menighetsrådet b) hvor mange stemmeberettigede som var 

til stede c) hvor mange stemmer som ble avgitt d) underskrift. 

§ 11–3. Ved preferansevalg kan velgeren rangere inntil 5 kandidater, ved å sette ett kryss på stemmeseddelen i 

kolonnen for «mitt førstevalg», ett i kolonnen for «mitt andrevalg» osv. Velgeren skal rangere minst en kandidat. 

§ 12. Opptelling 

§ 12–1. Valgrådet foretar prøving og opptelling av stemmene. En stemmeseddel skal godkjennes om den inneholder 

rangering av ett navn. Inneholder stemmeseddelen flere avkrysninger i hver kolonne, eller andre avmerkninger eller 

tegn, anses de nederste avkrysningene for uskrevne. 

Kåring av representanter ved preferansevalg 

§ 12–2. Antallet avgitte stemmesedler divideres med antallet representantplasser økt med 1. Kvotienten avrundes 

oppover. Resultatet kalles valgtallet. 

§ 12–3. Deretter telles opp hvor mange stemmer hver enkelt kandidat har fått på førsteplass. Har noen fått så mange 

stemmer på førsteplass at kandidaten når opp til valgtallet, er kandidaten valgt til representant. 

§ 12–4. Har ingen kandidat så mange førstestemmer at vedkommende er valgt, og står det igjen flere kandidater enn 

det skal velges representanter, skal den kandidat som har lavest stemmetall som nr. 1 strykes fra alle stemmesedlene. 

Har to eller flere kandidater i slike tilfeller likt stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes. 

§ 12–5. På de stemmesedler der den strøkne opprinnelig sto først, skal det telles opp hvem som har kommet frem på 

førsteplass. Dette regnes som førstestemmer og kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Er ikke 

dette tilstrekkelig til at noen kandidat når opp til valgtallet, skal den som nå har det laveste stemmetall på førsteplass 

strykes. En fortsetter slik inntil en kandidat når opp til valgtallet. 

§ 12–6. Når en kandidat på denne måten er valgt, skal det telles hvem som står på andreplassen på de stemmesedler 

der den valgte sto øverst. I oppgjøret videre skal disse regnes som førstestemmer for vedkommende kandidat, men 

disse stemmene teller bare med redusert vekt. 

§ 12–7. En stemmeseddels reduserte vekt kommer en frem til ved å dividere stemmeoverskuddet (antall 

førstestemmer fratrukket valgtallet) med antall førstestemmer. Dette vekttallet multipliserer en så med 

stemmeseddelens tidligere vekt. 

§ 12–8. Slik skal en fortsette med stryking av kandidater og med tildeling av overskuddsstemmer fra de valgte inntil 

det fastsatte antall representanter er valgt. 

§ 12–9. Ved kombinasjon av direkte og indirekte valg gjennomføres slik opptelling separat for hver valgomgang. 

Kåring av vararepresentanter ved en valgomgang 

§ 12–10. Første vararepresentant utpekes i et nytt valgoppgjør der en går frem som om det skulle velges én 

representant mer enn det som er fastsatt. Ved dette oppgjøret skal en kandidat som er blitt valgt som representant 

ikke strykes etter reglene i § 12–5. Den kandidat som først når opp til valgtallet og som ikke er valgt til representant, 

er valgt til første vararepresentant. 

§ 12–11. De følgende vararepresentanter utpekes på tilsvarende måte, inntil det er valgt det fastsatte antall 

vararepresentanter. 

Kåring av vararepresentanter ved kombinasjon av direkte og indirekte valg 

§ 12–12. Når det antall representanter som skal kåres etter den direkte valgomgangen er kåret, fortsetter 

opptellingen etter reglene i § 12– 10 og § 12–11 slik at det rangeres så mange kandidater som det samlet skal velges 

representanter ved den indirekte valgomgangen og vararepresentanter (fire pluss seks). 

§ 12–13. Når det antall representanter som skal kåres etter den indirekte valgomgangen er kåret, fortsetter 

opptellingen etter reglene i § 12–10 og § 12–11 slik at det rangeres så mange kandidater som det skal velges 

vararepresentanter (seks). 

§ 12–14. Etter at begge valgomgangene er gjennomført kåres det seks vararepresentanter slik: Først kåres den som 

står for tur etter den indirekte valgomgangen til første vararepresentant. Deretter kåres den som står for tur etter den

29. mai Nr. 1163 2009 1688 


direkte valgomgangen til andre vararepresentant (som ikke er valgt til representant i den indirekte valgomgangen 

eller til første vararepresentant). Deretter kåres den som da står for tur etter den indirekte valgomgangen, og så videre 

annen hver gang til det er kåret seks vararepresentanter. 

IV. Regler for valg av representanter for samisk kirkeliv til bispedømmeråd og Kirkemøtet 


Valgrådene i de tre nordligste bispedømmene styrer valget av samiske representanter. 

§ 2. Nominasjon og valg av representanter for samisk kirkeliv 

§ 2–1. I de tre nordligste bispedømmene oppnevner bispedømmerådene en samisk representant til 

nominasjonskomiteen for valg av leke medlemmer, etter forslag fra Samisk kirkeråd. 

§ 2–2. Bispedømmerådene i de tre nordligste bispedømmene skal i god tid, senest 15. januar 2009, sende en 

oppfordring til samtlige menighetsråd i de respektive samiske språkområder om å fremme forslag på henholdsvis 3 

nord-, lule- og sørsamiske representanter, hvorav minst 2 leke. Samisk kirkeråd fastsetter nærmere hvilke sokn som 

faller inn under de respektive samiske språkområder. 

§ 2–3. Nominasjonskomiteen for leke bispedømmerådsmedlemmer i de tre nordligste bispedømmene, skal sette opp 

en liste på henholdsvis 5 nord-, lule- og sørsamiske representanter, hvorav minst 3 leke. 

Begge kjønn skal være representert med ikke mindre enn 40 prosent. Nominasjonskomiteen skal dessuten ta med 

kandidater fra forskjellige distrikter og sørge for at listen inneholder kandidater som er under 30 år. 

Bare personer som er valgbare, kan oppføres på kandidatlisten. De samiske kandidatene må stå i samemanntallet 

eller oppfylle kriteriene for å bli registrert, og være bosatt i det respektive samiske språkområdet. 

Medlemmer av nominasjonskomiteen og elektorer kan settes opp på kandidatlisten. 

§ 2–4. Nominasjonskomiteen i de tre nordligste bispedømmene sender kandidatliste med forslag til 5 samiske 

kandidater til valgrådet. 

Kandidatlisten for nordsamiske og lulesamiske representanter oversendes til de 10 elektorene for de respektive 

områdene som er oppnevnt av Samisk kirkeråd til å foreta valget av de nordsamiske og lulesamiske representantene. 

Nærmere regler for valg av de sørsamiske representantene fastsettes av Kirkerådet etter forslag fra Samisk kirkeråd. 

§ 2–5. Valget på samiske representanter skjer som postvalg. Hver elektor skal avgi stemme på to kandidater på 

listen for eget språkområde. 

§ 2–6. For øvrig anvendes reglene for valg av leke medlemmer (III) ved indirekte valgomgang så langt de passer. 

V. Regler for valg av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet 


Valgrådet i Oslo bispedømme styrer valget av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd. 

§ 2. Nominasjon og valg av representant for døvemenighetene i Oslo bispedømmeråd 

§ 2–1. Nominasjonskomiteen for valg av leke medlemmer i Oslo bispedømme er nominasjonskomité for det 

særskilte valget av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd. * 

* Prøveordning vedtatt av Kirkerådet i mars 2009 (sak KR 20/09) etter ønske fra døvekirkens organer. 

§ 2–2. Oslo bispedømmeråd skal i god tid, senest innen 15. januar 2009, sende en oppfordring til samtlige 

menighetsråd i Døvekirken om å fremme forslag på fire leke kandidater til det ordinære valget. Dessuten bes 

menighetsrådene i Døvekirken om å fremme forslag på 3 leke medlemmer, til det særskilte valget av representant fra 

døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd. 

§ 2–3. Nominasjonskomiteen for det særskilte valget av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd 

setter opp en liste med 5 representanter. 

Begge kjønn skal være representert med ikke mindre enn 40 prosent. Nominasjonskomiteen skal dessuten ta med 

kandidater fra forskjellige distrikter og sørge for at listen inneholder kandidater som er under 30 år. 

Bare personer som er valgbare, kan oppføres på valglisten. Kandidatene til valg av representant fra 

døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd må ha stemmerett i døvemenighetene, jf. «Regler om sammensetning og 

valg til de døvekirkelige organer, og om formene for deres virksomhet» § 1. 

Medlemmer av nominasjonskomiteen kan settes opp på kandidatlisten. 

§ 2–4. Nominasjonskomiteen for valg av døvemenighetens representant til Oslo bispedømmeråd sender 

kandidatlisten til valgrådet i Oslo bispedømme. En kandidat på listen for valg til det døvekirkelige valget, kan ikke 

samtidig stå som kandidat til det ordinære valget. 

Kandidatlisten for valg av døvemenighetenes representant til Oslo bispedømmeråd sendes til menighetsrådene i 

Døvekirken.

29. mai Nr. 1163 2009 1689 


§ 2–5. Ved valg av representant fra døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet, avgir hvert enkelt 

medlem av døvemenighetenes menighetsråd stemme på 2 forskjellige kandidater. Avstemningen foregår på et 

menighetsrådsmøte og skal være skriftlig. 

§ 2–6. For øvrig anvendes reglene for valg av leke medlemmer (III) ved indirekte valgomgang så langt de passer. 

VI. Regler for valg av prest til medlem av bispedømmeråd og Kirkemøtet 

§ 1. Nominasjon og valg av prest til medlem av bispedømmeråd og Kirkemøtet 

§ 1–1. Nominasjonskomiteen for prestene består av en prest fra hvert prosti som velges av prostiets prester på et 

møte som valgrådet i samarbeid med prosten innkaller til. Møtet avholdes innen 15. mars 2009. Det velges et 

medlem og et varamedlem fra hvert prosti. Det bør tilstrebes ungdomsrepresentasjon og at begge kjønn er 

representert. Medlemmer av bispedømmerådet er utelukket fra å være representert i nominasjonskomiteen. Komiteen 

velger selv sin leder. Bispedømmerådet informerer valgrådet og prostene om dette senest 1. januar. 

§ 1–2. Bispedømmerådet skal i god tid, senest 15. januar 2009, sende en oppfordring til prestene i offentlig kirkelig 

prestestilling i bispedømmet om innen 1. april å fremme forslag til geistlig medlem av bispedømmerådet. Oslo 

bispedømmeråd skal sende en oppfordring til samtlige prester i Døvekirken om å fremme forslag til geistlig medlem. 

De som foreslås skal forespørres om de er villige til å la seg nominere. I tillegg til de innkomne forslag kan 

nominasjonskomiteens medlemmer dessuten fremme forslag om en kandidat hver. 

§ 1–3. Etter utløpet av fristen innkalles nominasjonskomiteen til et eller flere møter der den setter opp en foreløpig 

kandidatliste på 5 kandidater. Nominasjonen foregår ved vanlig flertallsvotering. Kandidatene føres opp på listen i 

alfabetisk rekkefølge med angivelse av fullstendig navn, stilling, menighet og alder. 

Begge kjønn skal være representert. Nominasjonskomiteen skal dessuten ta med kandidater fra forskjellige 

distrikter og om mulig sørge for at listen inneholder minst én kandidat under 30 år. 

Bare personer som er valgbare kan oppføres på kandidatlisten. 


Kandidatene spørres på forhånd om de er villige til å stå på kandidatlisten. 

Nominasjonskomiteen utarbeider i forståelse med valgrådet, en egen oversikt over kandidatene der disse blir 

nærmere presentert. Foruten de opplysninger som finnes på kandidatlisten (jf. første ledd, siste punktum), tas det her 

med opplysninger om utdanning/yrke, verv i offisiell og kirkelig sammenheng og andre opplysninger som vil være 

av betydning for de som skal avgi stemme. Kandidatene presenteres også med bilde. Det forutsettes at 

presentasjonen også omfatter hva kandidatene særlig vil arbeide for/ser som viktige satsingsområder. 

§ 1–4. Nominasjonskomiteen sender kandidatlisten med de 5 kandidatene til valgrådet innen 15. mai, sammen med 

en liste over øvrige opplysninger om kandidatene. Kandidatlisten offentliggjøres samtidig. 

Etter at nominasjonskomiteens foreløpige kandidatliste er offentliggjort, gis det 1 måneds frist med anledning til 

å fremme supplerende kandidater. Forslagene sendes valgrådet. 

Et antall stemmeberettigede prester i bispedømmet, minst 10, hvor det skal være stemmeberettigede fra minst 2 

prostier, kan fremme alternative kandidater i den supplerende nominasjon. Forslagsstillerne kan kun nominere én 

kandidat. Det må foreligge underskrift fra forslagsstillerne, det må oppgis en tillitsperson for forslagsstillerne. Det 

må også foreligge skriftlig bekreftelse fra kandidaten om at vedkommende er villig til å stille til valg. 

Forslag på kandidater ved supplerende nominasjon skal føres opp på den endelige kandidatlisten så sant de er 

kommet inn innen fristens utløp og vilkårene i forrige ledd er oppfylt. 

Valgrådet setter opp den endelige kandidatlisten innen 20. juni og sørger for at kandidatlisten/stemmeseddelen 

blir mangfoldiggjort og sendt prestene i offentlig kirkelig prestestilling i bispedømmet, herunder for Oslo 

bispedømmes del prester i Døvekirken, innen 1. oktober sammen med en egen presentasjon av kandidatene, jf. § 1–3, 

siste ledd, og med angivelse av frist for innsending av stemmesedler (innen 1. desember). 

§ 1–5. Som stemmeseddel skal nyttes den tilsendte stemmeseddel. Valget finner sted som preferansevalg. 

Stemmeseddelen skal gi anledning til å rangere inntil tre kandidater som henholdvis første, annet og tredje valg. 

Stemmesedler hvor ingen kandidater er rangert, blir forkastet. 

§ 1–6. Stemmeseddelen legges i tilsendt konvolutt som lukkes og sendes sammen med et følgeskriv i 

omslagskonvolutt direkte til valgrådet innen 1. desember. Stemmesedler fra flere prester i en menighet kan legges 

sammen i tilsendte konvolutt. Det skal i følgeskrivet fremgå hvem som har stemt. 


rangering av én kandidat. 

Ved preferansevalg er den kandidat valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de godkjente 

stemmesedler. 

Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som har færrest førstestemmer, 

og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det telles opp hvem som har kommet frem på førsteplass.

29. mai Nr. 1163 2009 1690 


Dette regnes som førstestemmer som kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en 

kandidat er valgt etter 1. ledd. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, avgjøres det ved 

loddtrekning hvem som skal strykes. 

Deretter gås det fram på samme måte ved valg av 2 varamedlemmer. 

§ 2. Om stemmerett og valgbarhet 

§ 2–1. Enhver ordinert prest som tjenestegjør i en fast offentlig kirkelig prestestilling i bispedømmet er valgbar og 

har forslagsog stemmerett på den geistlige representant i bispedømmeråd og Kirkemøtet. Dette gjelder 

institusjonsprester, sykehusprester, studentprester, feltprester, menighetsprester og vikarprester som er tilsatt av 

offentlig (kirkelig, statlig, fylkeskommunal eller kommunal) myndighet. Døveprestene er valgbare og har forslagsog 

stemmerett på geistlig medlem til Oslo bispedømmeråd. Ordinerte prester tilsatt i prestestilling av private organer, 

organisasjoner, stiftelser og lignende faller utenfor, likeså prestevikarer. Ordinert prest ved bispedømmekontoret er 

ikke valgbar, men har forslagsog stemmerett. Ordinert prest ved de sentralkirkelige råd er ikke valgbar, og har ikke 

forslagsog stemmerett ved valg av prest. 

Ved permisjon under 1 år vil vedkommende fortsatt være valgbar, men det vil være den som vikarierer i 

stillingen som deltar i valg av nominasjonskomité, jf. § 1–1, og som har forslagsog stemmerett, jf. § 1–2 og § 1–5, 

dersom vedkommende for øvrig oppfyller kravene. 

Valgperioden 2009–2011 settes ut av betraktning i forhold til regelen om at den som har sittet i to 



valgperiode. 


VII. Regler for valg av lek kirkelig tilsatt medlem av bispedømmeråd og Kirkemøtet 

§ 1. Nominasjon og valg av lek kirkelig tilsatt til medlem av bispedømmeråd og Kirkemøtet 

§ 1–1. Nominasjonskomiteen for kirkelig tilsatte består av en kirkelig tilsatt fra hvert prosti som velges av de 

kirkelige tilsatte i prostiet på et møte som valgrådet i samarbeid med kirkevergen ved prostesetet innkaller til. Møtet 

avholdes innen 15. mars 2009. Det velges et medlem og et varamedlem fra hvert prosti. Det bør tilstrebes 

ungdomsrepresentasjon og at begge kjønn er representert. Medlemmer av bispedømmerådet er utelukket fra å være 

representert i nominasjonskomiteen. Komiteen velger selv sin leder. Bispedømmerådet informerer valgrådet, 

prostene og kirkevergene om dette senest 1. januar. 

§ 1–2. Bispedømmerådet skal i god tid, senest 15. januar 2009, sende en oppfordring til de leke kirkelig tilsatte i 

bispedømmet om innen 1. april å fremme forslag til lek kirkelig tilsatt medlem av bispedømmerådet. Oslo 

bispedømmeråd skal sende en oppfordring til de leke kirkelig tilsatte i Døvekirken om å fremme forslag til lek 

kirkelig tilsatt medlem. De som foreslås skal forespørres om de er villige til å la seg nominere. I tillegg til de 

innkomne forslag kan nominasjonskomiteens medlemmer dessuten fremme forslag om en kandidat hver. 

§ 1–3. Etter utløpet av fristen innkalles nominasjonskomiteen til et eller flere møter der den setter opp en foreløpig 

kandidatliste på 5 kandidater. Nominasjonen foregår ved vanlig flertallsvotering. Kandidatene føres opp på listen i 

alfabetisk rekkefølge med angivelse av fullstendig navn, stilling, menighet og alder. 

Begge kjønn skal være representert. Nominasjonskomiteen skal dessuten ta med kandidater fra forskjellige 

distrikter og tjenestekategorier, og sørge for at listen om mulig inneholder minst én kandidat under 30 år. 

Bare personer som er valgbare kan oppføres på kandidatlisten. 


Kandidatene spørres på forhånd om de er villige til å stå på kandidatlisten. 

Nominasjonskomiteen utarbeider i forståelse med valgrådet, en egen oversikt over kandidatene der disse blir 

nærmere presentert. Foruten de opplysninger som finnes på kandidatlisten (jf. første ledd, siste punktum), tas det her 

med opplysninger om utdanning/yrke, verv i offisiell og kirkelig sammenheng og andre opplysninger som vil være 

av betydning for de som skal avgi stemme. Kandidatene presenteres også med bilde. Det forutsettes at 

presentasjonen også omfatter hva kandidatene særlig vil arbeide for/ser som viktige satsingsområder. 

§ 1–4. Nominasjonskomiteen sender kandidatlisten med de 5 kandidatene til valgrådet innen 15. mai, sammen med 

en liste over øvrige opplysninger om kandidatene. Kandidatlisten offentliggjøres samtidig. 

Etter at nominasjonskomiteens foreløpige kandidatliste er offentliggjort, gis det 1 måneds frist med anledning til 

å fremme supplerende kandidater. Forslagene sendes valgrådet. 

Et antall stemmeberettigede leke kirkelig tilsatte i bispedømmet, minst 10, hvor det skal være stemmeberettigede 

fra minst 2 prostier, kan fremme alternative kandidater i den supplerende nominasjon. Forslagsstillerne kan kun 

nominere én kandidat. Det må foreligge underskrift fra forslagsstillerne, det må oppgis en tillitsperson for 

forslagsstillerne. Det må også foreligge skriftlig bekreftelse fra kandidaten om at vedkommende er villig til å stille til 

valg.

29. mai Nr. 1163 2009 1691 


Forslag på kandidater ved supplerende nominasjon skal føres opp på den endelige kandidatlisten så sant de er 

kommet inn innen fristens utløp og vilkårene i forrige ledd er oppfylt. 

Valgrådet setter opp den endelige kandidatlisten innen 20. juni og sørger for at kandidatlisten/stemmeseddelen 

blir mangfoldiggjort og sendt samtlige stemmeberettigede leke kirkelig tilsatte i bispedømmet, herunder for Oslo 

bispedømmes del leke kirkelig tilsatte i Døvekirken, innen 1. oktober sammen med en egen presentasjon av 

kandidatene, jf. § 1–3, siste ledd, og med angivelse av frist for innsending av stemmesedler (innen 1. desember). 

§ 1–5. Som stemmeseddel skal nyttes den tilsendte stemmeseddel. Valget finner sted som preferansevalg. 

Stemmeseddelen skal gi anledning til å rangere inntil tre kandidater som henholdvis første, annet og tredje valg. 

Stemmesedler hvor ingen kandidater er rangert, blir forkastet. 

§ 1–6. Stemmeseddelen legges i tilsendt konvolutt som lukkes og sendes sammen med et følgeskriv i 

omslagskonvolutt direkte til valgrådet innen 1. desember. Stemmesedler fra leke kirkelig tilsatte i en menighet kan 

legges sammen i tilsendte konvolutt. Det skal i følgeskrivet fremgå hvem som har stemt. 


rangering av én kandidat. 

Ved preferansevalg er den kandidat valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de godkjente 

stemmesedler. 

Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som har færrest førstestemmer, 

og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det telles opp hvem som har kommet frem på førsteplass. 

Dette regnes som førstestemmer som kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en 

kandidat er valgt etter 1. ledd. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, avgjøres det ved 

loddtrekning hvem som skal strykes. 

Deretter gås det fram på samme måte ved valg av 2 varamedlemmer. 

§ 2. Om stemmerett og valgbarhet 

§ 2–1. Med «lek kirkelig tilsatt» menes i disse regler enhver person som er tilsatt av kirkelig fellesråd, menighetsråd 

eller bispedømmeråd i en lek kirkelig stilling på minst 15 timer i uken. Lek kirkelig tilsatt i Døvekirken er valgbar og 

har forslagsog stemmerett på lek kirkelig tilsatt til Oslo bispedømmeråd. 

Daglig leder av bispedømmerådet og andre leke kirkelig tilsatte ved bispedømmekontoret er ikke valgbare, men 

har forslagsog stemmerett. Lek tilsatt ved de sentralkirkelige råd er ikke valgbar, og har ikke forslagsog 

stemmerett ved valg av lek kirkelig tilsatt. 

Ved permisjon under 1 år vil vedkommende fortsatt være valgbar, men det vil være den som vikarierer i 

stillingen som deltar i valg av nominasjonskomité, jf. § 1–1, og som har forslagsog stemmerett, jf. § 1–2 og § 1–5, 

dersom vedkommende for øvrig oppfyller kravene. 

Valgperioden 2009–2011 settes ut av betraktning i forhold til regelen om at den som har sittet i to 



valgperiode. 


VIII. Felles bestemmelser 

§ 1. Forskjellige felles bestemmelser 

§ 1–1. Bispedømmerådet sørger for trykking og utsendelse av stemmesedler og valgkonvolutter til bruk ved 

forhåndsstemming, og til menighetsrådene, de stemmeberettigede ved valg av representanter for samisk kirkeliv og 

Døvekirken, de stemmeberettigede prester og leke kirkelig tilsatte. Det trykkes og sendes ut til valgstyrene egne 

konvolutter for innsending av stemmesedler ved direkte valg/direkte valgomgang på leke medlemmer. 

§ 1–2. Valgrådet meddeler utfallet av stemmegivningen til bispedømmerådet, som fører resultatet inn i 

bispedømmerådets møtebok og offentliggjør valgresultatet omgående. Frist for innberetning av resultatet ved direkte 

valg/direkte valgomgang på leke medlemmer er 25. september. * Frist for innberetning av resultatet ved de øvrige 

valg er 8. desember. 

Bispedømmerådet sender uten opphold melding om valget til dem som er valgt, og utskrift av møteboken til 

Kirkerådet. 

Stemmesedlene skal oppbevares på et trygt sted under sikker forvaring til valgperioden er utløpet. 

* Fristen 25. september 2009 er justert etter vedtak i Kirkerådet i mars 2009 (sak KR 20/09). 

§ 1–3. For uttreden av bispedømmeråd og Kirkemøtet gjelder reglene i kirkeloven § 7 tilsvarende. 

§ 1–4. Klager i anledning av valget og forberedelsen av det, samt over valgoppgjøret, kan gis inn av enhver som er 

stemmeberettiget ved valget og av biskopen. Klagen må være fremmet for valgrådet innen syv dager etter 

valgets/valgomgangens avslutning.

29. mai Nr. 1163 2009 1692 


Klage over valgoppgjøret må være fremmet for valgrådet innen syv dager etter at valgresultatet offentliggjøres. 

Klager sendes Kirkerådet som kan påby nytt valgoppgjør eller omvalg. 

§ 1–5. Blir en plass i bispedømmerådet og Kirkemøtet ubesatt etter at varamedlemmene i vedkommende kategori i 

tilfelle er rykket opp, skal lederen i bispedømmerådet underrette Kirkerådet, som i så fall kan påby nytt valgoppgjør. 

Dersom det i valgperioden trer endelig ut av bispedømmerådet og Kirkemøtet så mange medlemmer og 

varamedlemmer at bispedømmerådet ikke kan bli vedtaksført og forholdet ikke kan avhjelpes ved nytt valgoppgjør, 

kan Kirkerådet samtykke i at det holdes utfyllingsvalg etter nærmere bestemmelser som det fastsetter. 

§ 1–6. Det nyvalgte bispedømmerådet trer i funksjon 1. januar 2010. Dette medfører at bispedømmeråd valgt for 

perioden 2006–2010 fratrer 31. desember 2009. 

§ 2. Utfyllende bestemmelser 

§ 2–1. Kirkemøtet gir Kirkerådet myndighet til å foreta mindre endringer i valgrelgene og til å gi utfyllende 

bestemmelser om reglene, herunder bestemmelser om formene for nominasjonskomiteens arbeid, om manntall og 

utlegging av manntall, om utsendelse av valgkort, og om valg av sørsamisk representant. 

§ 2–2. Kirkerådet har myndighet til å gjennomføre andre forsøk med valgordningene. Kirkerådet setter nærmere 

vilkår for gjennomføringen av slike forsøk. Ved utforming av forsøk og prøveordninger gis Kirkerådet myndighet til 

å fravike bestemmelsene her. 

§ 3. Bestemmelse om virkeområde 

§ 3–1. Reglene gjøres gjeldende ved valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet i 2009. 

B. Særskilte regler for valg av menighetsråd ved valgordningsforsøkene i 2009 

Med hjemmel i kirkeloven § 6 og § 24 sjuende ledd, fastsettes følgende særskilte regler for menighetsrådsvalget i 2009: 


Valg av menighetsråd skal i 2009 holdes i alle landets menigheter på en og samme dag, mandag 14. september. 

Valget finner sted samtidig og på samme sted som direkte valg/direkte valgomgang av leke medlemmer til 

bispedømmeråd og Kirkemøtet. Menighetsrådet kan selv vedta at det på ett eller flere steder i soknet skal holdes valg 

også søndagen før den offisielle valgdagen. 


Det er ikke anledning til avholde valget på andre dager. 

I døvemenighetene kan valget finne sted i tilknytning til gudstjeneste søndag 13. september, og for øvrig 

gjennomføres som forhåndsstemming. 


Menighetsrådet bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå. Valget holdes i lokaler som gir god 

tilgjengelighet, om mulig i umiddelbar nærhet av kommunens valglokaler. 

Menighetsrådet fastsetter tiden for stemmegivningen. Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn kl. 

20. 

§ 2–4 nytt andre punktum skal lyde: 

Der menighetsrådet bestemmer at inndelingen skal følge kommunens stemmekretser, og disse ikke samsvarer 

med soknegrensene eller de kirkelige stemmekretsene, kan menighetsrådene i de berørte sokn inngå samarbeid om 

avviklingen av valget i en stemmekrets. 

§ 2–4 nåværende andre og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum. 

§ 2–6 nytt første, andre og tredje punktum skal lyde: 

Menighetsrådet kunngjør tid og sted for stemmegivningen senest innen forhåndsstemmingen starter 10. august. 

Kunngjøringen skjer i kirken, ved utsendelse av valgkort, i lokalavis eller menighetsblad og for øvrig på den måte 

menighetsrådet bestemmer. Valget bør kunngjøres flere ganger. Nærmere regler om utsendelse av valgkort i 

forbindelse med valget i 2009 gis av Kirkerådet. 

§ 2–6 nåværende andre og tredje punktum blir nye fjerde og femte punktum. 


Stemmerett ved valget har hvert medlem av Den norske kirke som bor i soknet og som senest i det år det 

stemmes vil ha fylt 15 år og ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender, jf. kirkeloven § 4 første ledd. 

§ 3–5 første punktum skal lyde: 

Valgbar til menighetsrådet og pliktig til å ta imot valg er enhver som har rett til å stemme ved valget og som 

senest i det år det stemmes vil ha fylt 18 år.

29. mai Nr. 1163 2009 1693 


§ 4. Manntall * 

* Vedtatt av Kirkerådet mars 2009 (sak KR 20/09). 

§ 4–1. I anledning valget benyttes et eget kirkelig manntall utarbeidet på grunnlag av det kirkelige 

medlemsregisteret. Manntallet skal inneholde alle stemmeberettigede medlemmer av Den norske kirke bosatt i 

soknet, jf. § 3–1 og § 3–2. 

§ 4–2. Opphevet. 

§ 4–3. Personer som ikke står oppført i det kirkelige manntall, men som mener seg stemmeberettiget ved 

menighetsrådsvalget, skal på den måte som finnes tjenlig, oppfordres til å melde seg til menighetskontoret innen 1. 

september. 

På dette grunnlag utarbeider menighetsrådet et kirkelig manntall over personer som antas å ha stemmerett ved 

valget. 

Også personer som er flyttet til menigheten etter 1. september og frem til valgdagen, kan avgi stemme, jf. § 11–4 

fjerde ledd. 

§ 4–4. Det utarbeidede manntall blir gjeldende for valgperioden. I denne tid skal dog personer føres inn i manntallet 

når de overfor menighetsrådets leder godtgjør at de har fått stemmerett i soknet og eventuelt strykes hvis det 

godtgjøres at de ikke lenger har slik stemmerett. 

§ 5. Utlegging av manntall og kunngjøring om utlegging. * 

* Vedtatt av Kirkerådet mars 2009 (sak KR 20/09). 

§ 5–1. Det kirkelige manntall skal senest 10. august legges ut til alminnelig ettersyn på offentlig kunngjort sted. 

Ettersynet reguleres på en slik måte at den enkelte person kun får kjennskap til opplysninger angående seg selv eller 

en annen person som en har fått fullmakt fra. 

§ 5–2. Den som mener at vedkommende selv eller noen annen uriktig er blitt innført eller utelatt fra manntallet i 

soknet, kan kreve at valgstyret retter opp feilen. Kravet skal være skriftlig og begrunnet. 

Menighetsrådet kan oppdatere manntallet så lenge det er praktisk mulig. 

§ 5–3. Kunngjøring om utlegging av manntall og adgangen til og framgangsmåten for å kreve feil rettet, skjer på 

den måten som menighetsrådet i samsvar med stedlig praksis finner nødvendig og tilstrekkelig. * 

* Endring fastsatt av Kirkerådets direktør i Rundskriv nr. 4 – 2009 av 30. april 2009. 

§ 7–1 pkt. a) skal lyde: 

a) skal være kommet inn til menighetsrådets leder senest 15. mai 2009. 


Menighetsrådet skal kunngjøre de godkjente kandidatlistene snarest mulig og senest 10. august 2009, når 

forhåndsstemmingen starter. 

§ 9. Kunngjøring av valget 

§ 9–1. Utgår. 


Forhåndsstemmegivning kan foregå i tiden fra 10. august i valgåret fram til og med siste fredag før valgdagen. 

§ 11–4 første til tredje ledd skal lyde: * 

Når valget er åpnet får de velgerne som er innført i manntallet, anledning til å stemme etter hvert som de møter 

frem. Også velgere som har stemt på forhånd kan avgi stemme. 

Fremgangsmåten er slik: Velgeren går til de utlagte stemmesedlene, og vises deretter til en del av valglokalet, 

hvor vedkommende usett kan gjøre eventuelle endringer på stemmeseddelen. Stemmeseddelen og ev. 

stemmeseddelen for valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet, brettes deretter sammen med teksten inn. 

Stemmesedlene stemples deretter med et stempel som identifiserer hvilket sokn stemmen(e) er avlagt i, og det settes 

et kryss i manntallet i kolonnen for menighetsrådsvalget, samt ev. også ett kryss i kolonnen for valg av 

bispedømmeråd og Kirkemøtet. Velgeren legger så de(n) stemplede stemmeseddelen(-dlene) i en låst urne. 

Alternativt kan det fortsatt benyttes konvolutt. Velgeren følger da samme prosedyre som ovenfor, men legger 

stemmesedlene i hver sin konvolutt. Konvoluttene stemples og legges i urnen. 

* Fastsatt av Kirkerådets direktør i Rundskriv nr. 2 – 2009 av 23. mars 2009, justert av Kirkerådets direktør i Valghåndbok for Kirkevalget 

2009, mai 2009. 

§ 13 første ledd oppheves. * 

* Fastsatt av Kirkerådets direktør i Valghåndbok for Kirkevalget 2009, mai 2009. 

§ 13 tidligere tredje, nå andre ledd, første og nytt andre punktum skal lyde: 

Klagen må være framført muntlig i valgstyrets møter eller skriftlig være kommet inn til lederen i valgstyret innen 

sju dager etter valgdagen. Klage over valgoppgjøret må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret er 

offentliggjort av menighetsrådet.

29. mai Nr. 1163 2009 1694 


§ 13 tidligere tredje, nå andre ledd, nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum. 

Endringene gjøres gjeldende ved menighetsrådsvalget i 2009. 

C. Særskilte regler om formene for menighetsrådets og kirkelig fellesråds virksomhet som følge av 

valgordningsforsøkene i 2009 

Med hjemmel i kirkeloven § 8 tredje ledd og § 13 tredje ledd fastsettes følgende særskilte regler om formene for menighetsrådets og kirkelig 

fellesråds virksomhet som følge av valgordningsforsøkene i 2009 – vedtatt av Kirkemøtet 15. november 2008, endret av Kirkerådets AU 12. 

desember 2008 (sak KR/AU 5/08) med hjemmel i Kirkemøtets vedtak sak KM 11/08, pkt. 3.: 

§ 1. Konstituering 

1. Menighetsrådet trer i funksjon 1. november 2009. Valgperioden strekker seg til og med 31. oktober 2011. 

Dette medfører at menighetsråd valgt for perioden 2006–2009 fratrer 31. oktober 2009. Kirkelig fellesråd trer i 

funksjon 1. desember 2009. Valgperioden strekker seg til og med 30. november 2011. Dette medfører at 

kirkelig fellesråd valgt for perioden 2006–2009 fratrer 30. november 2009. 

Menighetsråd med fellesrådsfunksjoner trer i funksjon som menighetsråd 1. november 2009, og i 

fellesrådsfunksjonene 1. desember 2009. Menighetsråd med fellesrådsfunksjoner valgt for perioden 2006– 

2009 fratrer som menighetsråd 31. oktober 2009, og fratrer i fellesrådsfunksjonene 30. november 2009. 

2. Konstituerende møte i det nyvalgte menighetsrådet avholdes innen utgangen av oktober 2009. Konstituerende 

møte i det nyvalgte kirkelig fellesråd avholdes innen utgangen av november 2009. Møtet kalles sammen av 

lederen av det fratredende rådet med minst 14 dagers varsel. Det er vedtaksført når minst 2/3 av medlemmene 

er til stede. 

Endringen gjøres gjeldende ved tiltredelsen av nye menighetsråd og kirkelige fellesråd i 2009. 

D. Særskilte regler for valg av Kirkeråd som følge av valgordningsforsøkene i 2009 

Med hjemmel i kirkeloven § 25 fjerde ledd fastsettes følgende særskilte regler for valg av Kirkeråd som følge av valgordningsforsøkene i 

2009: 


Kirkerådet velges for en periode på 2 år, og trer i funksjon 1. januar året etter at valget har funnet sted. 

Nominasjon av kandidater fra bispedømmene 


Nominasjonskomiteen fremlegger på grunnlag av bispedømmerådenes prioriteringer forslag på 3 kandidater fra 

hvert bispedømme. Listen skal inneholde 21 leke kandidater, 3 kandidater som er lek kirkelig tilsatt og 9 prester. 

Nominasjonskomiteen bør ta hensyn til hvilke kategorier bispedømmene tidligere har vært representert ved. Dersom 

de innsendte forslag ikke innfrir de ovenfornevnte krav, innhenter nominasjonskomiteen supplerende forslag. 

Nominasjon av kandidater blant alle Kirkemøtets medlemmer 


Nominasjonskomiteen legger frem forslag til kandidater blant alle Kirkemøtets medlemmer, minimum 2 leke 

kandidater og 2 prester. Hvis en av lederkandidatene er prest, legges det fram forslag på minimum 4 leke kandidater. 


Bispedømmerådene kan komme med forslag til kandidater blant alle Kirkemøtets medlemmer. 


Nominasjonskomiteen setter opp en tredelt kandidatliste. Første del skal inneholde kandidater til leder av 

Kirkerådet. Andre del skal inneholde kandidatene fra bispedømmene og ordnes bispedømmevis og i prioritert 

rekkefølge. Tredje del skal inneholde kandidatene som skal velges blant alle Kirkemøtets medlemmer og settes opp 

alfabetisk. Kandidatene føres opp på listen med angivelse av fullstendig navn, adresse, stilling og alder, og ev. andre 

opplysninger om kandidatene. Det må videre fremgå om vedkommende er lek, lek kirkelig tilsatt eller prest. 

Valg av representanter fra bispedømmene 


Deretter velges de 11 bispedømmerepresentantene, 1 fra hvert bispedømme. Hvert medlem av Kirkemøtet skal 

avgi 11 stemmer på henholdsvis 7 leke, 1 lek kirkelig tilsatt og 3 prester. 

Valg av representanter blant alle Kirkemøtets medlemmer 


Etter at resultatet av ovenstående valg foreligger, foretas det valg av representanter blant alle Kirkemøtets 

medlemmer. Hvert medlem av Kirkemøtet skal avgi 2 stemmer på henholdsvis 1 lek og 1 prest. 

Dersom den som er valgt til leder er prest, velges 2 leke.

29. mai Nr. 1163 2009 1695 



Varamedlem for lek representant fra et bispedømme, er den leke kandidaten fra vedkommende bispedømme som 

har fått nest flest stemmer. Hvis det ikke er avgitt stemmer på annen kandidat eller hvis det ikke er annen kandidat, 

utpeker vedkommende bispedømmeråd vararepresentanten. 


Varamedlem for representanter valgt blant alle Kirkemøtets medlemmer, er de(n) representant(er) som kommer 

deretter i stemmetall. Der det er 2 representanter fra en kategori, er vararepresentanten med flest stemmer personlig 

varamedlem for den representanten som har fått flest stemmer, og vararepresentanten som har fått nest flest stemmer 

er personlig varamedlem for den representanten som har fått nest flest stemmer. 


Valgbar til Kirkerådet er Kirkemøtets valgte medlemmer. 

§ 6–2 og § 6–3 utgår. 

Endringen gjøres gjeldende ved valg av Kirkeråd i 2010. 

E. Særskilte regler i statutter for Mellomkirkelig råd som følge av valgordningsforsøkene i 2009 

Følgende særskilte regler i statutter for Mellomkirkelig råd fastsettes som følge av valgordningsforsøkene i 2009: 


Rådet består av 

a. En representant for hvert bispedømme, etter forslag fra bispedømmerådet, valgt av Kirkemøtet. For hver av 

representantene velges en vararepresentant fra samme bispedømme. 

b. (utgår) 

c. En representant for Kirkens Nødhjelp med vararepresentant. Disse velges av Kirkens Nødhjelps styre. 

d. En biskop med vararepresentant oppnevnt av Bispemøtet. 

e. Den norske kirkes medlem(mer) av Det lutherske verdensforbunds råd. 

f. Den norske kirkes medlem(mer) av Kirkenes verdensråds sentralkomité. 

g. Den norske kirkes medlem(mer) av Konferansen av europeiske kirkers sentralkomité. 

Representantene i pkt. a velges for fire år av gangen med mulighet til gjenvalg. 

Representantene i pkt. c–d oppnevnes for fire år av gangen. 

Rådet trer i funksjon 1. januar året etter at valget har funnet sted. 

Ledere i faste underutvalg møter i Rådet uten stemmerett. 


Kirkemøtet velger ved særskilt avstemning leder for en periode på to år. Den som velges til leder, er samtidig 

valgt til medlem av Rådet for en periode på 4 år, med mindre lederen faller inn under § 5 e–g. 

Leder kan gjenvelges. Kirkemøtets valgkomité forbereder og gjennomfører valget av leder midt i valgperioden. 

Rådet velger selv nestleder for en periode på to år. 

Såfremt lederen ikke er valgt medlem av Kirkemøtet, møter lederen på Kirkemøtet med tale- og forslagsrett. 

Lederen møter fast i Kirkerådet med tale- og forslagsrett. Nestlederen er vararepresentant. 

Endringene gjøres gjeldende ved valg av Mellomkirkelig råd og ledervalg til Mellomkirkelig råd på Kirkemøtet 

2010. 

F. Særskilte regler om formene for bispedømmerådets virksomhet i perioden 1. januar 2010–31. desember 

2011: 

Med hjemmel i kirkeloven § 23 siste ledd fastsettes følgende særskilte regler om formene for bispedømmerådets virksomhet i perioden 1. 

januar 2010– 31. desember 2011 

Ny § 1–3 skal lyde: 

De av Kirkerådets medlemmer som er valgt som representanter fra bispedømmerådene for perioden 2006–2010, 

har møte og talerett i bispedømmerådet i alle saker fram til nytt Kirkeråd er valgt på Kirkemøtet 2010. 

Særskilte regler i Kirkemøtets forretningsorden 

Kirkemøtet vedtok som vedtakets pkt. 5.: Følgende særskilte regler i Kirkemøtets forretningsorden fastsettes som 

følge av valgordningsforsøkene i 2009: 


Kirkemøtet består av medlemmene av bispedømmerådene og leder av Samisk kirkeråd (jf. pkt. A, romertall II). 


§ 1–4. Andre representanter på Kirkemøtet 

Med tale- og forslagsrett møter:

26. aug. Nr. 1164 2009 1696 


– leder av mellomkirkelig råd, såfremt vedkommende ikke er valgt medlem av Kirkemøtet 

– 4 representanter for Ungdommens kirkemøte 

– 1 representant for hver av de tre teologiske fakultetene, oppnevnt av fakultet selv 

– avtroppende medlemmer av Kirkerådet. 

Med talerett møter: 

– Kirkerådets direktør 

– generalsekretærene i Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd 

– 1 representant fra kirkeavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet 

– representanter fra kirkesamfunn som Den norske kirke har kirkefellesskap med. 

Med talerett i saker som angår egen virksomhet møter: 

– 1 representant for Den norske Sjømannskirken/Norsk kirke i utlandet 

– 1 representant for Døvekirkens fellesråd. 

Møtet kan gi talerett i enkeltsaker til andre personer etter forslag fra dirigenten. 

Endringene gjøres gjeldende ved valg av Mellomkirkelig råd og ledervalg til Mellomkirkelig råd på Kirkemøtet 

2010, samt for § 1–4, annet ledd, fjerde strekpunkt, ved Kirkemøtet i 2012. 

26. aug. Nr. 1164 2009 

Forskrift om endring i forskrift om nedsatt tollsats for konservesindustrien 

Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 26. august 2009 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) 

§ 9–1 første ledd bokstav b, delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708 og forskrift 5. juli 2002 nr. 828 om individuelle tollnedsettelser og 

fordeling av tollkvoter til konservesindustrien § 5. Kunngjort 11. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 24. august 2004 nr. 1223 om nedsatt tollsats for konservesindustrien gjøres følgende endring: 


Nedsatt tollsats for innførsel av varer som nevnt i forskrift 5. juli 2002 nr. 828 om individuelle tollnedsettelser og 

fordeling av tollkvoter til konservesindustrien (konservesforskriften) § 5 annet ledd skal være: 

Vareslag Varenummer Produkt Nedsatt tollsats 

1 2 3 4 

Sølvløk 07.10.8050 Sølvløk, fryst 4,08 

Sukkererter 07.10.2100 Sukkererter, fryst 0,50 

Stangselleri 07.10.8060 Stangselleri, fryst 4,60 

Minigulrot/ 

07.10.8091 

Minigulrot, fryst 

6,55 

pariserrot 

07.10.8091 

Pariserrot, fryst 

6,55 

Tomatterninger 07.10.8099 Tomatterninger, fryst 2,00 

Kirsebær/moreller 08.11.9003 

Kirsebær, fryst 

5,00 

20.07.9905/9909 Kirsebærpulp 

5,30 

20.09.8093 

Kirsebærsaft/kons. 

0,00 

Rips 08.11.2001 

Rips, fryst m/sukker 

1,60 

08.11.2008 

Rips, fryst u/sukker 

0,60 

20.09.8099 

Ripssaft/kons. 

5,75 

Stikkelsbær 08.11.2001 

Stikkelsbær, fryst m/sukker 

1,60 

08.11.2008 

Stikkelsbær, fryst u/sukker 

0,60 

20.09.8099 

Stikkelsbærsaft/kons. 

5,75 

Bjørne-, logan-, morbær 08.11.2001 

Div. bær, fryst m/sukker 

1,60 

08.11.2008 

Div. bær, fryst u/sukker 

0,60 

20.07.9905/9909 Bjørnebærpulp mfl. 

5,30 

20.09.8099 

Bjørnebærsaft/kons. mfl. 

5,75 

Boysenbær 08.11.9008 Boysenbær fryst m/sukker 

1,60 

Boysenbær fryst u/sukker 

0,60 

Tyttebær 08.11.9001 Tyttebær, fryst 0,00 

Multer 08.11.9002 Multer, fryst 0,00 

Blåbær 08.11.9004 

Blåbær, fryst 

0,60 

20.07.9904/9909 Blåbærpulp 

1,76 

20.09.8099 

Blåbærsaft/kons. 

0,00 

Bringebær 20.07.9905/9906 Bringebærpulp 

5,30 

20.09.8091 

Bringebærsaft/kons. 

5,75 

Jordbær 20.07.9905/9906 Jordbærpulp 

5,30 

20.09.8092 

Jordbærsaft/kons. 

5,75

3. sept. Nr. 1166 2009 1697 


Vareslag Varenummer Produkt Nedsatt tollsats 

1 2 3 4 

Skogsbær 20.07.9905/9909 Skogsbærpulp 

5,30 

20.09.9000 

Skogsbærsaft/kons. 

5,75 

Solbær 20.07.9905/9906 Solbærpulp 5,30 

Plomme 08.11.9008 

Plommer, fryst 

1,60 

20.07.9905/9909 Plomme-/sviskepulp 

5,30 

20.09.8099 

Plommesaft/kons. 

5,75 

Pære 20.07.9905/9909 Pærepulp 

1,75 

20.09.8099 

Pæresaft/kons. 

5,75 

I tillegg ilegges skogsbærblandinger (08.11.2008/9008) tariffbestemt toll etter bærinnhold, men maksimalt 4,00 

kr/kg. 


27. aug. Nr. 1165 2009 

II 

Forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2009 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 27. august 2009 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine 

ressursar (havressurslova) § 11 og § 16. Kunngjort 11. september 2009 kl. 14.10. 

§ 1. Generelt forbud 

Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande hestmakrell (taggmakrell) i 2009. 

§ 2. Totalkvote og områdekvote 

Uten hinder av § 1 kan norske fartøy fiske og lande totalt 54 000 tonn hestmakrell i Norges indre farvann, 

sjøterritorium, økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt 

farvann. 

Norske fartøy kan fiske inntil 3600 tonn i EU-sonen i statistikkområde IV. 

§ 3. Bifangst av hestmakrell 

Uten hinder av § 1 kan hestmakrell fiskes som bifangst i et direkte fiske etter andre arter. 

§ 4. Bemyndigelse 

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter hestmakrell når kvoten er beregnet oppfisket. 

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå 

en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 

§ 5. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37 

om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61 og § 64. På samme måte straffes 

medvirkning og forsøk. 

§ 6. Ikrafttredelse 

Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2009. 

3. sept. Nr. 1166 2009 

Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo 

Hjemmel: Fastsatt av universitetsstyret ved rektor 3. september 2009 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 

(universitets- og høyskoleloven) § 3–11. Kunngjort 11. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 20. desember 2005 nr. 1798 om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo gjøres følgende endring: 


(1) Karakterutskrifter skal inneholde en oversikt over alle emner en person har bestått ved Universitetet i Oslo. 

En karakterutskrift kan inneholde både emner som ikke inngår i en grad eller fullført utdanning, og emner som gjør 

det. 


II

4. sept. Nr. 1167 2009 1698 


4. sept. Nr. 1167 2009 

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene 

Hjemmel: Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 4. september 2009 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling 

(planog bygningsloven) § 6– 2 første ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 11. september 2009 kl. 14.10. 

1. Nasjonale mål for klima- og energiplanlegging i kommunene 

Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og 

virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. 

Som det fremgår av St.meld.nr.34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk har kommunene ulike roller og besitter 

virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske og 

kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging 

og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av 

klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. 

Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: 

a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. 

b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. 

c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere 

klimagassutslipp. 

2. Virkning 

Denne statlige planretningslinjen skal legges til grunn ved (jf. planog bygningsloven § 6–2): 

a) statlig, regional og kommunal planlegging etter planog bygningsloven, 

b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter planog bygningsloven eller annen 

lovgivning. 

3. Klima- og energiplanlegging 

Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere 

utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne 

retningslinjen. 

Fylkeskommunen skal legge denne retningslinjen til grunn for regional planlegging innenfor eget ansvars- og 

påvirkningsfelt. 

Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi 

føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighets- og virksomhetsutøvelse. Plan- og 

bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjelder tilsvarende. 

Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år, 

jf. bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi (planog bygningsloven § 10–1). 

4. Innholdet i plan som behandler klima- og energispørsmål 

Planen bør inneholde: 

a) Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte 

utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. 

b) Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder 

tilgang på miljøvennlige energiressurser. 

c) Fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter 

energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år. 

d) Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. 

e) Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i 

kommunen for øvrig. 

f) Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig 

energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er 

satt av kommunen. 

g) Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. 

h) Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. 

Kommunen bør vurdere om klima- og energiplanleggingen skal inkludere andre elementer enn dem som fremgår 

av bokstavene a)–h). 

5. Endringer 

Mindre endringer i statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene kan foretas av 

Miljøverndepartementet. 

6. Ikrafttredelse 

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene trer i kraft straks.

4. sept. Nr. 1167 2009 1699 


Utfyllende kommentar til statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene 

1. Nasjonale mål for klima- og energiplanlegging i kommunene 

Det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene. Dette 

er en av hovedkonklusjonene i FNs klimapanels fjerde hovedrapport som ble lagt frem i 2007. Denne rapporten 

består av fire delrapporter. Ifølge den første delrapporten om det vitenskapelige grunnlaget ligger konsentrasjonene 

av CO2 og metan i atmosfæren nå på et nivå langt over den naturlige variasjonen de siste 650 000 årene. I perioden 

fra den industrielle revolusjonen har temperaturen på jorda økt med om lag 0,8 grader Celsius globalt. Temperaturen 

har økt mer over landområder enn over hav, og vi ser den største økningen i Arktis. Global oppvarming har mange 

alvorlige konsekvenser. 

Klimaproblemet er globalt. Utslipp av klimagasser har samme miljøskadeeffekt uavhengig av utslippskilde og 

beliggenhet. Samtidig er det viktig at industriland, herunder Norge som et rikt industriland, demonstrerer tydelig 

vilje til å gå foran og redusere sine egne utslipp. Sektorovergripende økonomiske virkemidler er sentralt i norsk 

klimapolitikk, men også kommuner og fylkeskommuner i Norge (heretter bare kalt «kommuner» der noe annet ikke 

fremgår av sammenhengen) må se videre på sine muligheter til å påvirke utslipp av klimagasser. Kommunene har 

ulike roller og besitter virkemidler som har betydning for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både 

politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og ansvarlige for planlegging og 

tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges 

utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan 

kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. 

2. Virkning 

Den statlige planretningslinjen skal legges til grunn for statlig, regional og kommunal planlegging etter planog 

bygningsloven. 

Den skal også legges til grunn når ulike statlige, regionale og kommunale organer treffer enkeltvedtak etter plan- 

og bygningsloven. Dette innebærer at den statlige retningslinjen også kan gi grunnlag for innsigelse fra 

fylkesmennene, som fagmyndighet på miljøområdet, der arealplaner anses å være i strid med retningslinjen. 

Dersom planlegging og enkeltvedtak etter planog bygningsloven berører natur, skal også naturmangfoldlovens 

mål, prinsipper og bestemmelser legges til grunn. Siktemålet er å redusere klimautslipp samtidig som man sikrer en 

bærekraftig bruk av naturmangfoldet. 

3. Klima- og energiplanlegging 

Bakgrunn 

Plan- og bygningsloven er et av de viktigste eksisterende virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren på 

området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den 

enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner, jf. planog bygningsloven § 1. Gitt de klimautfordringene verden står 

overfor, jf. pkt. 1, er det viktig å fremme lokal og regional handling på området for klima og miljøvennlig 

energiomlegging. 

Etter denne planretningslinjen skal kommunene gjøre helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging som 

omfatter alle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde. Dette kravet har sin bakgrunn blant annet i arbeidet 

med ny plandel i planog bygningsloven, som er blitt et mer effektivt redskap for klimaplanlegging, og Olje- og 

energidepartementets Strategi for økt utbygging av bioenergi av 1. april 2008 hvor det fremgår at alle kommuner skal 

ha en energi- og klimaplan innen 1. januar 2010, se www.regjeringen.no/upload/OED/Bioenergistrategien2008w.pdf. 

Målsettingen med denne statlige planretningslinjen er at kommunene i sin kommuneplan eller som egen 

kommunedelplan skal behandle klima- og energispørsmål. Kommunene har ulikt utgangspunkt for å oppfylle dette. 

Enkelte kommuner er allerede godt i gang med klima- og energiplanlegging, mens andre kommuner ikke har 

kommet like langt. Det forventes at alle kommuner innen 1. juli 2010 skal gjøre første generasjons klima- og 

energiplanlegging (i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan, jf. ovenfor). Blant annet skal kommunen 

presentere hvordan den skal ivareta hensynet til klima, energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging under 

de løpende planprosessene under planog bygningsloven. På lengre sikt forventes det at alle kommuner gjør en mer 

detaljert klima- og energiplanlegging. Samtidig understrekes at kommunene generelt skal prioritere tiltak som har 

positiv effekt både for å motvirke klimaendringer og for bevaring av naturmangfold og andre viktige miljøverdier i 

tråd med prinsippene i naturmangfoldloven. 

Det vises i denne forbindelse også til det omfattende veiledningsmaterialet Enova har utarbeidet for energi- og 

klimaplanlegging i kommunene. Dette er utarbeidet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og Statens 

forurensningstilsyn (SFT). For Enovas veileder, se www.enova.no. 

Det skal regelmessig (minst hvert fjerde år) vurderes om planene som behandler klima- og energispørsmål, skal 

revideres. 

Interkommunalt samarbeid og fylkeskommunal innsats 

Av planog bygningsloven § 9–1 fremgår det at to eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging (etter 

planog bygningsloven) når det er hensiktsmessig å samordne planlegging over kommunegrenser. På lik linje er det 

aktuelt at kommuner samarbeider om sin energi- og klimaplanlegging. Selv om man samarbeider, er det viktig at

4. sept. Nr. 1167 2009 1700 


hver kommune integrerer planleggingen i sitt eget planverk. Det bør klart fremgå av vedkommende plan hvor klima- 

og energispørsmålene behandles slik at innbyggere og offentligheten i den enkelte kommune kan bidra med 

kommentarer og innspill. Det er viktig å trekke på lokal kompetanse. 

Fylkeskommunene skal også legge retningslinjene til grunn i sin regionale planlegging. Det kan også være 

hensiktsmessig med samarbeid mellom kommunale og fylkeskommunale myndigheter for å sikre en mest mulig 

målrettet og koordinert innsats. Kommunen har rett og plikt til å delta i regional planlegging når den berører deres 

virkeområde eller egne planer og vedtak, jf. § 8–3 (1). 

Involvering 

Når kommunene skal drive klima- og energiplanlegging, er det viktig å sørge for at relevante myndigheter, 

organisasjoner, næringsliv, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å involveres i planprosessen slik at 

kunnskap og erfaring kommer frem. Områdekonsesjonæren og eventuelle fjernvarmekonsesjonærer etter energiloven 

er viktige parter. Involvering er viktig også med tanke på å få frem eventuelle utilsiktede konsekvenser. 

Planen som behandler klima- og energispørsmål skal være et offentlig dokument og kan med fordel legges på 

kommunens hjemmeside både under høringsprosessen og etter fastsettelse. 

4. Innholdet i en plan som behandler klima- og energispørsmål 

Situasjon vedrørende klimagassutslipp og forbruk av energi 

Det er viktig at planer som behandler klima- og energispørsmål, viser klimagassutslippet i kommunene, med 

fordeling på kilder. Planene bør også nevne historisk utslippsutvikling. Historiske utslipp for alle kommuner for 

1991, 1995, 2000, 2005 osv. kan lastes ned fra Statistisk sentralbyrås websider (www.ssb.no/klimagassr). 

Kommunene bør også gi en oversikt over forbruket av energi i kommunen. Her bør det også redegjøres for 

historisk utvikling av energibruk samlet og fordelt på ulike energibærere som elektrisitet, fyringsolje, biobrensel med 

videre i tråd med den informasjonen som finnes i Statistisk sentralbyrås oversikter for kommunene, se 

www.ssb.no/emner/01/03/10/energikomm. 

Det anbefales at statistikkene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) brukes for å danne seg et første bilde av situasjonen 

i kommunen. Statistikken bør suppleres med lokal kunnskap og informasjon før det tas beslutninger om hvilke tiltak 

kommunen skal iverksette. 

Fremskrivninger 

Kommunene bør gjøre en fremskrivning av hvordan utslipp blir i fremtiden dersom det ikke gjennomføres nye 

tiltak. Disse fremskrivningene baseres på punktene over og på informasjon om utviklingen i innbyggertall, effekter 

av allerede vedtatt kommuneplanlegging mv. Se for øvrig SFTs veileder (www.sft.no/artikkel____40817.aspx og 

www.sft.no/artikkel____40919.aspx). 

Fremskrivningene bør også inneholde forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. 

Mål 

Det skal settes mål for utslippsreduksjoner. Dette betyr at alle kommuner skal vedta politiske mål for 

utslippsreduksjoner og for tiltak som skal iverksettes. Det skal også settes mål for energieffektivisering og 

miljøvennlig energiomlegging i kommunen. 

Kildene til klimagassutslipp i kommunene vil variere fra kommune til kommune og er blant annet avhengig av 

næringsstruktur og befolkningsmønster. Hver kommune oppfordres til å sette ambisiøse mål. Kommunen skal som et 

minimum sette seg mål som inkluderer de sektorene kommunene har særlige virkemidler innenfor. 

Kommunene oppfordres også til å sette seg egne tiltaksmål. Dette kan være for eksempel mål om at alle 

kommunens biler skal ha utslipp mindre enn 120 g CO2 /km innen 2012, at kommunen skal ha faset ut oljefyring 

(uten overgang til strøm) innen 2010 mv. 

Tiltak og virkemidler 

I tilknytning til at kommunene redegjør for sine fremtidige utslipp gitt dagens virkemidler, og at de setter seg mål 

for hva slags utslippsnivå de vil begrense seg til i fremtiden, må kommunene gjøre en vurdering som viser hvilke 

tiltak og virkemidler som må til for å innfri målet. Dette kan være fastsetting av tallfestet minimumsmål for 

reduksjon av energibruk i egen bygningsmasse, omlegging til bruk av fornybar energi, utbygging av vannbåren 

varme, kompakt utbyggingsmønster og øvrig arealplanlegging for redusert energibruk, forbedret avfallshåndtering, 

tiltak i landbruket, klimariktige kommunale innkjøp osv. Flere av disse tiltakene/virkemidlene står sentralt i krav til 

kommunal planlegging etter planog bygningsloven. 

En studie SFT fikk gjennomført i forkant av Klimameldingen (St.meld.nr.34 (2006–2007)) viste et 

reduksjonspotensial på over 8 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i 2020 i kommunal sektor, noe som tilsvarer 14 

prosent av 2020-utslippene i Norge. Reduksjonspotensialet omfatter alt fra tiltak som kommunen i liten eller middels 

grad har virkemidler for, til tiltak som kommunen har stor grad av virkemidler til å utløse. Av de 8 millionene nevnt 

over har kommunene stor grad av virkemidler for tiltak som kan gi 2,8 millioner tonn i reduksjon. Drøyt halve 

reduksjonspotensialet er knyttet til stasjonær energibruk.

4. sept. Nr. 1167 2009 1701 


Planen som behandler klima- og energispørsmål, skal angi hvilke aktører som er ansvarlig for å iverksette 

tiltakene/virkemidlene. Det bør også sies noe om hvordan man eventuelt tenker seg et samarbeid med andre 

forvaltningsnivåer eller private aktører i kommunen. 

Nedenfor følger eksempler på tiltak som kommunene kan gjennomføre. Den enkelte kommune står imidlertid 

fritt til å velge hva slags tiltak som iverksettes basert på vurderinger av hva som er hensiktsmessig for den enkelte 

kommune og kostnadseffektivitet. 

Areal- og transporttiltak 

For å redusere utslipp fra transportsektoren er det nødvendig å ta i bruk en rekke virkemidler. Viktige grep er å 

tilrettelegge for økt kollektivsatsing, sykkel og gange, innføre restriksjoner på bilbruken, utvikle et 

transportbesparende arealbruksmønster og legge til rette for reduserte utslipp fra det enkelte kjøretøy. 

Kommunene kan gjennom arealplanleggingen påvirke transportomfang og transportmiddelfordeling og bygge 

opp under kollektivtransporten. Dette gjelder i særskilt grad fylkeskommunene som har en viktig rolle gjennom 

regionalplanlegging i ny planog bygningslov. Denne type planlegging vil få betydelige virkninger, særlig på lang 

sikt. Strukturelle endringer i arealbruken kan bestå i at handel og næringsvirksomhet legges til steder som genererer 

lite bilkjøring, og at utbygging av slike funksjoner og boliger legges konsentrert til knutepunkter som betjenes av 

kollektivtrafikk. 

Det er behov for et nært samarbeid mellom fylkeskommuner, bykommuner og omlandskommuner for å 

tilrettelegge for gode og sammenhengende gang-, sykkel- og kollektivtilbud og en konsentrert arealbrukspolitikk. 

Spesielt i regioner med befolkningsvekst og høy byggeaktivitet er dette viktig. Kommunen kan i klima- og 

energiplanleggingen utrede virkemidler som for eksempel å styrke kollektivtilbudet og bygge flere gang- og 

sykkelveier kombinert med virkemidler for personbiltrafikken som rushtidsavgift og parkeringsrestriksjoner. Bruk av 

disse virkemidlene fordrer et nært samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og staten på regionalt og 

sentralt nivå. 

Fylkeskommunen kan medvirke til at kollektivtransporten benytter lavutslippskjøretøy, og de lokale myndigheter 

kan gjennom innkjøpspolitikken selv gå foran med et godt eksempel, bl.a. ved å kjøpe biler med lavt utslipp av 

klimagasser pr. kilometer eller nullutslippsbiler. 

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging av 20. august 1993 gir føringer for 

arealbruk og legges til grunn ved klima- og energiplanleggingen (www.lovdata.no/cgi–wift/ldles?doc=/sf/sf/sf– 

19930820–0817.html). 

St.meld.nr.23 (2001–2002) Bedre miljø i byer og tettsteder (www.md.dep.no) og den til enhver tid gjeldende 

Nasjonal Transportplan (www.sd.dep.no) gir informasjon om tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp 

innen transportsektoren. 

Det må være sammenheng mellom mål og mulig virkemiddelbruk i klima- og energiplanleggingen og annen 

kommunal og fylkeskommunal planlegging på areal- og transportområdet. 

Tiltak knyttet til stasjonær energibruk 

Kommunen kan bidra til økt utbredelse av lavenergibygg og passivhus i kommunen gjennom pålegg og 

utbyggingsavtaler der kommunen selv er utbygger, grunneier eller står som selger av arealer. Kommunen bør også 

kartlegge hvilke muligheter kommunen har for å stille energikrav ut over revidert forskrift om krav til byggverk 

(TEK 07) for egne nybygg og rehabiliteringsprosjekt. Muligheter for å fremme bygg med passivhusnivå bør vurderes 

særskilt. 

Omlegging fra bruk av fossile energikilder til fornybare energikilder til oppvarming og 

energieffektiviseringstiltak i bygg vil kunne bidra til en mer miljøvennlig energibruk. Blant annet kan det bidra til 

reduserte klimagassutslipp. 

Kommunen kan bidra til fornybar oppvarming gjennom å tilrettelegge for fjernvarme, eller ved å satse på lokale 

biobaserte energisentraler. For kommunens egne bygg, eller bygg som blir oppført på kommunens områder, kan 

kommunen sikre at byggene blir installert med vannbårne systemer gjennom henholdsvis pålegg og 

utbyggingsavtaler. For bygg som faller utenfor ovennevnte kategorier, har kommunen mulighet til å sikre at byggene 

blir installert med vannbårne systemer gjennom at tilknytningsplikt blir lagt inn i reguleringsplan, jf. ny planog 

bygningslov § 12–7 nr. 2 og 8 (plandelen) og § 27–5 (byggesaksdelen). 

Når fjernvarmekonsesjon er gitt og tilknytningsplikt er lagt inn i plan, følger tilknytningsplikten direkte av § 27–5 

i planog bygningsloven, jf. også § 8–23 i byggeforskriftene. Etter overgangsbestemmelsene i § 34–2 (9) i ny 

plandel til planog bygningsloven gjelder kommunale vedtekter inntil de erstattes av nye planbestemmelser mv. 

Inntil tilknytningsplikt er lagt inn i plan, vil kommunens vedtekter etter § 66a i planog bygningsloven av 1985 

gjelde. Tilknytningsplikten vil da måtte forankres der og i § 8–23 i byggeforskriftene. I tillegg til dette har 

kommunen gjennom plandelene mulighet for å kreve at det skal legges til rette for forsyning av vannbåren varme til 

ny bebyggelse gjennom hensynssoner og reguleringsplaner i plandelen. 

Enova forvalter midlene fra Energifondet og skal bidra til en miljøvennlig energiomlegging. Enova har 

støtteordninger som skal bidra til redusert energibruk og økt bruk av miljøvennlige energiressurser til oppvarming, 

herunder mer effektiv energibruk i industri, boliger, næringsbygg og anlegg, og fjernvarme og lokale energisentraler.

4. sept. Nr. 1167 2009 1702 


Landbrukstiltak 

Tiltakene vil i all hovedsak bestå i reduserte utslipp av klimagassene metan og lystgass. I tillegg kommer 

energieffektiviserende tiltak og tiltak for energiomlegging i landbrukssektoren. Det er i Norge et stort potensial for 

produksjon av biogass basert på behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall i anaerobe anlegg med dannelse 

av biogass og gjødselprodukter. Biogass kan produseres ved alt fra gårdsanlegg til større enheter. De store anleggene 

vil kunne samle husdyrgjødsel fra flere kommuner med gjødseloverskudd, og en fordel vil være at disse anleggene 

kan levere sertifiserte gjødselprodukter fra en definert gjødselrest til erstatning for mineralgjødsel. Det er også et 

betydelig potensial for utslippsreduksjoner ved overgang fra fossil energi til bioenergi til oppvarmingsformål innen 

landbruket. Andre tiltak kan bestå i utnyttelse av biologisk avfall til varmeproduksjon (halm og liknende), bedret 

gjødselplanlegging for reduserte lystgassutslipp fra gjødsel eller endret foringsregime for reduserte metanutslipp fra 

husdyr. Gjennomføring av tiltak kan kreve bruk av virkemidler på både kommunalt, regionalt og statlig nivå. 

Energieffektiviseringstiltak og overgang til fornybar energi bør vurderes innen alle sektorer av landbruket. Alt fra 

oppvarming av driftsbygninger til tiltak innen veksthusbransjen bør utredes, men også overgang til 

landbruksmaskiner/-utstyr som går på biobrensel eller elektrisitet, kan inngå i planene. Landbruket kan også 

indirekte bidra til utslippsreduksjoner gjennom leveranser av råstoff til bioenergi og ved leveranser av småskala 

biovarme til andre samfunnssektorer. 

Opptak av CO2 og binding av karbon i skog og skogsjord og reduksjon i lekkasje av klimagasser fra 

jordbruksarealer skal holdes utenfor kommunens samlede klimamål, men kommunene oppfordres likevel til å sette 

seg sektormål for opptak i skog og jord samt for å bevare karbonlagrene i skog og skogsjord. Tiltak for å øke 

opptaket og binding av karbon i skog og skogsjord gir betydelige langsiktige bidrag i klimasammenheng. En 

gjennomgang av kommunenes potensial med hensyn på å øke opptak og binding av karbon i skog og skogsjord 

gjennom skogskjøtselstiltak kan derfor inngå i kommunenes klima- og energiplanlegging. I en slik gjennomgang kan 

det også vurderes tiltak for å øke produksjonen av bioenergi basert på råstoff fra landbruket. Hogst eller uttak av 

råstoff til bioenergi skal innrettes slik at det har en positiv eller akseptabel effekt for naturmangfold og andre 

miljøverdier, jf. regjeringens bioenergistrategi. 

Tiltak i avfallssektoren 

Behandling av nedbrytbart avfall (kompostering, biogassproduksjon og forbrenning) vil på sikt være det mest 

betydelige klimatiltaket i avfallssektoren, men også avfallsminimering, tilrettelegging for gjenbruk og 

materialgjenvinning av råstoff fra ikke-fornybare råvarer kan være viktige elementer i tiltak innen avfallssektoren. 

Tiltak i avfallssektoren vil med fordel kunne sees i sammenheng med tiltak i landbruket. 

Kommunens egen drift 

Det er viktig å ta hensyn til klima og energi også i forbindelse med kommunens egne kjøp av varer og tjenester til 

kommunal drift. 

Offentlig sektor har som stor kunde et spesielt ansvar for å bidra til at miljøbelastningene knyttet til innkjøp av 

varer og tjenester blir minimale. Økt vekt på miljø, livsløpskostnader og positivt omdømme kan bidra til en bedre og 

mer økonomisk effektiv offentlig sektor. Innføring av miljøledelsessystemer i kommunale virksomheter er et godt 

tiltak for å arbeide systematisk med å redusere miljøbelastninger – inkludert klimagassutslippene – fra innkjøp og 

drift i virksomhetene. Regjeringen har fastsatt en handlingsplan for 2007–2010 om miljø- og samfunnsansvar i 

offentlig sektor, hvor tiltak knyttet til klima og energi er ett av fire prioriterte områder. Handlingsplanen omtaler også 

innføring av miljøledelsessystemer. 

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har et særansvar for å følge opp handlingsplanen. For å gi offentlige 

virksomheter den hjelp de måtte trenge for å gjennomføre handlingsplanen, skal det etableres en faglig støttetjeneste 

(knutepunkt) i hvert fylke/region innen utgangen av 2009, som skal stå til rådighet for både statlige, kommunale og 

fylkeskommunale virksomheter. Det vil også foreligge anbefalte miljøkriterier for prioriterte produktgrupper, hvor 

bl.a. klima og energi er ett av de prioriterte elementene. 

Mer informasjon finnes på hjemmesiden til DIFI – www.anskaffelser.no og i handlingsplanen for miljø- og 

samfunnsansvar i offentlige anskaffelser – 

www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Konkurransepolitikk/samfansvar_off_ansk.pdf. 

Eksisterende hjelpemidler og verktøy 

Kilder til informasjon og veiledning ved utarbeidelse av klima- og energiplaner generelt er: 

– SFTs klimaveileder (www.sft.no/klimaplaner) 

– Miljøstatus (www.miljostatus.no/) 

– SFTs nettsted for Klimakur (www.klimakur2020.no/) 

– SSBs utslippsstatstikk og energistatistikk (www.ssb.no) 

– Indikatorer for miljø- og samfunnsutvikling (www.bedrekommune.no) 

– Offentlige anskaffelser (www.anskaffelser.no). 

For stasjonær energibruk er følgene kilder relevante: 

– Enovas veileder (www.enova.no) 

– Nettselskapenes energiutredning (www.nve.no).

7. sept. Nr. 1168 2009 1703 


For klimatiltak i landbruket: 

– Regjeringens strategi for økt utbygging av bioenergi – 2008 

(www.regjeringen.no/upload/OED/Bioenergistrategien2008w.pdf) 

– Bioforskrapport om klimagasser fra landbruket på Statens landbruksforvaltnings hjemmeside 

(www.slf.dep.no) 

– DSBs veileder for sikkerhetstiltak knyttet til etablering og drift av biogassanlegg 

(dynaweb.dsb.no/dynaweb/dbelover/belovrigedokumenter) 

– St.meld.nr.39 (2008–2009): Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen 

(www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld.html?id=660). 

I tillegg kan kommuneplaner som allerede er utarbeidet, være en kilde til ideer og inspirasjon. Enova har i dag en 

støtteordning for utarbeidelse av klima- og energiplaner. En oversikt over kommunenes arbeid med klima- og 

energiplaner finnes på www.norskeklimakommuner.no. 

7. sept. Nr. 1168 2009 

Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner 

Hjemmel: Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 7. september 2009 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 11. september 

2009 kl. 14.10. 

Kapittel 1. Generelle bestemmelser 

§ 1–1. Virkeområde 

Forskriften gir regler om Norsk filminstitutts tildeling av tilskudd til audiovisuelle produksjoner over Kultur- og 

kirkedepartementets budsjettkapittel 334 – Film- og medieformål. 

Vilkår for bruk av statstilskudd til regionale filmtiltak fastsettes i tilskuddsbrev til de enkelte regionale 

filmvirksomhetene. 

§ 1–2. Overordnet formål 

Formålet med tilskuddsordningene er å fremme audiovisuelle produksjoner som kulturuttrykk og bidra til å 

oppfylle gjeldende politiske mål på det audiovisuelle området. 

Tilskuddene skal bidra til kontinuerlig og kostnadseffektiv produksjon av et mangfold av audiovisuelle 

produksjoner som 

– er basert på norsk eller samisk språk, kultur og samfunnsforhold, 

– er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, 

– utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. 

Tilskuddene skal også bidra til et profesjonelt og sterkt miljø for audiovisuell produksjon i Norge, til at norske 

audiovisuelle produksjoner har en sterk posisjon blant barn og unge og skal over tid bidra til å oppnå målet om 

likestilling i filmbransjen. 

§ 1–3. Forvaltning 

Tilskuddsordningene forvaltes av Norsk filminstitutt. Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne forskriften kan 

påklages til Kultur- og kirkedepartementet, jf. forvaltningsloven § 28. 

Departementet fastsetter årlig hovedfordelingen av midler mellom tilskuddsordningene, jf. vedtektene for Norsk 

filminstitutt, og kan peke ut prioriterte satsingsområder eller særskilte hensyn som skal vektlegges ved forvaltningen 

av tilskuddsordningene. Departementet kan også fastsette nærmere instruks om saksbehandlingen i Norsk 

filminstitutt. 

§ 1–4. Definisjoner 

I denne forskriften betyr 

a) audiovisuell produksjon, en fiksjonsfilm, dokumentarfilm eller interaktiv produksjon produsert for offentlig 

visning eller omsetning. 

b) kinofilm, en audiovisuell produksjon med visningstid på minimum 60 minutter og som er produsert for visning 

på kino. Norsk filminstitutt kan i særskilte tilfeller beslutte at filmer med kortere lengde faller inn under 

definisjonen av kinofilm. 

c) kortfilm, en audiovisuell produksjon med visningstid på under 60 minutter produsert for visning på kino, 

fjernsyn e.l. 

d) barnefilm, en kinofilm som er særskilt rettet mot barn under 11 år og har aldersgrense tillatt for alle eller sju år, 

jf. lov om film og videogram § 5. 

e) fjernsynsserie, en audiovisuell produksjon i flere deler produsert for visning på fjernsyn. 

f) interaktiv produksjon, et dataspill eller en annen digital audiovisuell produksjon som forutsetter 

brukermedvirkning.

7. sept. Nr. 1168 2009 1704 


§ 1–5. Kunngjøring og informasjon om tilskuddsordningene 

Norsk filminstitutt skal på egnet måte kunngjøre muligheten for å søke om tilskudd etter denne forskriften, jf. 

bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.3.2. Kunngjøringen skal opplyse om søknadsfrister, 

søknadsprosedyrer og om hvor søkere kan innhente nærmere informasjon om tilskuddsordningene. 

Norsk filminstitutt skal sørge for at søkere på en enkel måte har tilgang til nærmere informasjon om regelverket 

for tilskuddsordningene, søknadsprosedyrer, målformuleringer, prioriteringer, klageadgang, krav til 

avleveringsmateriale og regnskapsføring og eventuell annen informasjon som er nødvendig for søkeren. 

§ 1–6. Generelle vilkår 

Med mindre noe annet følger av denne forskriften gjelder følgende vilkår for tilskudd: 

a) Søkeren må være et uavhengig audiovisuelt produksjonsforetak som er etablert i Norge, et annet EØS-land 

eller Sveits. Foretaket må være registrert i det norske enhetsregisteret. Med uavhengig audiovisuelt 

produksjonsforetak menes her et foretak som har produksjon av audiovisuelle produksjoner som sitt 

hovedformål og som ikke har det offentlige som hovedeier eller i vesentlig grad er knyttet til et 

kringkastingsforetak. Vesentlig grad av tilknytning foreligger der ett enkelt kringkastingsforetak har 

eierandeler eller stemmerettigheter på 25 prosent eller mer i produksjonsforetaket. Når flere 

kringkastingsforetak er eiere, er grensen 50 prosent. 

b) Søkeren må på forespørsel kunne dokumentere tilfredsstillende økonomisk evne til å gjennomføre 

produksjonen. 

c) Søknaden må gjelde et kulturprodukt. En audiovisuell produksjon er et kulturprodukt når den oppfyller minst 

tre av følgende kriterier: 

1. Manuskript eller litterært forelegg er originalskrevet på norsk eller samisk. 

2. Hovedtemaet er knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold. 

3. Handlingen utspiller seg i Norge, et annet EØS-land eller Sveits. 

4. Verket har et vesentlig bidrag fra opphavsmenn eller utøvende kunstnere bosatt i Norge, et annet EØSland 

eller Sveits. 

Tilskudd etter § 2–4 kan også gis dersom den audiovisuelle produksjonen er definert som kulturprodukt i 

opphavslandet. 

d) Søkeren er ansvarlig part overfor Norsk filminstitutt, og må kunne påta seg forpliktelser på vegne av 

produksjonen. Søkeren skal føre produksjonens regnskap. 

e) Søknad om tilskudd skal være datert, undertegnet og utfylt på søknadsskjema fastsatt av Norsk filminstitutt. 

Alle nødvendige vedlegg skal følge søknaden, og alle søknadsdokumenter skal være på norsk. I særlige 

tilfeller kan Norsk filminstitutt gjøre unntak fra språkkravet. 

§ 1–7. Vurdering av og prioritering mellom søknader 

Med mindre annet følger av forskriften skal vurdering av og prioritering mellom søknader baseres på en samlet 

vurdering av kunstneriske, produksjonsmessige, økonomiske, tekniske og markedsmessige hensyn. Det skal i denne 

sammenheng blant annet legges vekt på 

a) formålet med tilskuddsordningene, jf. § 1–2, 

b) nærmere formål og hensyn angitt under reguleringen av de forskjellige tilskuddsordningene og 

c) prioriterte satsingsområder eller hensyn fastsatt av departementet, jf. § 1–3. 

Ved vurdering av og prioritering mellom søknader etter § 2–1, § 3–1 og § 3–2 kan Norsk filminstitutt prioritere 

prosjekter som bidrar til utvikling av talentfulle regissører og manuskriptforfattere. 

§ 1–8. Kumulasjon av offentlig støtte 

Dersom produksjonen mottar offentlig støtte fra flere kilder i tillegg til tilskuddet fra Norsk filminstitutt, skal den 

samlede støtten ikke overstige grensene fastsatt for den enkelte tilskuddsordning. 

Med offentlig støtte menes støtte som faller inn under EØS-avtalen artikkel 61 (1), herunder tilskudd fra 

kommuner og fylkeskommuner og offentlige investeringer som ikke er på markedsvilkår. Tilskudd fra overnasjonale 

eller internasjonale organer regnes ikke som offentlig støtte. 

§ 1–9. Underretning om vedtak 

Når Norsk filminstitutt har fattet vedtak, skal søkeren underrettes skriftlig om dette så snart som mulig, jf. 

forvaltningsloven § 27. 

Underretningen om vedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket, inkludert en henvisning til de regler og 

faktiske forhold som vedtaket bygger på, jf. forvaltningsloven § 25. 

Underretningen skal videre inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere 

fremgangsmåten ved klage, samt retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 27. 

Når vedtaket innebærer tilsagn om tildeling av tilskudd skal dette bekreftes med et tilskuddsbrev, jf. 

bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.3.3. 

Ved utbetaling av tilskudd anses søkeren for å ha akseptert de forutsetninger for tilskudd og krav til bruken av 

tilskuddet som framgår av tilskuddsbrevet.

7. sept. Nr. 1168 2009 1705 


§ 1–10. Opplysningsplikt 

Søkeren plikter å gi Norsk filminstitutt alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, inkludert 

informasjon om eventuell annen offentlig støtte til produksjonen, jf. § 1–8. 

Etter at tilsagn om tilskudd foreligger, plikter tilskuddsmottakeren av eget tiltak å gi melding om eventuelle 

endringer i forutsetningene for tilskuddet. Tilskuddsmottakeren kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle 

prosjektet eller tiltaket uten at dette er skriftlig forelagt for og skriftlig godkjent av Norsk filminstitutt. En reduksjon 

av godkjent budsjett som forandrer tilskuddsprosenten vil alltid regnes som en vesentlig endring. 

§ 1–11. Rapportering og kontroll 

Norsk filminstitutt skal sørge for nødvendig kontroll med bruken av tilskuddsmidlene. Tilskuddmottakere skal 

innen en frist fastsatt av Norsk filminstitutt avgi rapport om bruken av tilskuddet. 

Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. 

reglement for økonomistyring i staten § 15 og riksrevisjonsloven § 12 tredje ledd. 

Tilskuddsmottaker plikter å oppbevare regnskapet i ti år og skal i denne perioden fremlegge regnskapet på 

anmodning fra Norsk filminstitutt, Kultur- og kirkedepartementet eller Riksrevisjonen. 

§ 1–12. Tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd 

Norsk filminstitutt skal kreve tilbakebetaling av tilskudd dersom en sluttavregning viser at tilskuddsmottakeren 

har mottatt for mye i utbetalt beløp, jf. bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.3.5. 

Tilskudd etter denne forskriften er tilskudd mot avregning, det vil si at tilskuddets størrelse fastsettes som del av 

et budsjett eller faktisk regnskap. Dersom de faktiske utgiftene er lavere enn budsjettert, vil det for slike tilskudd 

kreves tilbakebetaling slik at tilskuddsprosenten opprettholdes. 

§ 1–13. Sanksjoner 

Norsk filminstitutt kan trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av 

utbetalte tilskudd dersom 

a) tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten i § 1–10, 

b) tilskuddet ikke blir benyttet i henhold til forutsetninger fastsatt i tilskuddsbrevet etter § 1–9 eller 

c) tilskuddsmottaker på annen vesentlig måte har brutt bestemmelsene i denne forskriften eller bestemmelser eller 

vilkår fastsatt av Norsk filminstitutt med hjemmel i denne forskriften. 

Ved krav om tilbakebetaling kan det fastsettes rente etter forsinkelsesrenteloven. 

Ved grovt mislighold skal Norsk filminstitutt umiddelbart stanse alle anvisninger av tilskudd og 

etterhåndstilskudd til vedkommende prosjekt eller tiltak. 

Dersom prosjektet helt eller delvis ikke er gjennomført, eller ved grovt mislighold eller konkurs, kan Norsk 

filminstitutt kreve at alle rettigheter til produksjon og visning av filmen overføres til Norsk filminstitutt. 

Dersom tilbaketrukne midler ikke blir tilbakebetalt, kan tilskuddsmottakeren utelukkes fra tilskuddsordningene i 

inntil tre år. Dette gjelder også ved gjentatte brudd på regelverk eller forutsetninger som nevnt i første ledd. 

Fastsatte sanksjoner må være rimelige og stå i forhold til det aktuelle bruddet på regelverket eller øvrige 

forutsetninger som tilskuddsmottakeren har gjort seg skyldig i. 

§ 1–14. Visningsrettigheter 

Det er en forutsetning for tilskudd at tilskuddsmottakeren inngår avtale med Norsk filminstitutt om rett til ikkekommersiell 

visning av filmen på festivaler og kulturelle arrangementer utenfor Norge. 

Norsk filminstitutt skal på forhånd klarere med tilskuddsmottakeren at visning etter første ledd ikke kommer i 

konflikt med filmens kommersielle interesser. 

§ 1–15. Kostnadskontroll 

Tilskuddsmottakeren skal ved kjøp og leie av utstyr velge det alternativet som er rimeligst for produksjonen. 

Vederlag for egne ytelser og leie av eget utstyr skal ikke overstige markedspris. 

Innkjøpt utstyr skal avhendes til markedspris etter produksjonen. 

§ 1–16. Indeksregulering 

Der denne forskriften angir kriterier eller beløpsgrenser i kroner, justeres beløpet med virkning fra 1. januar hvert 

år tilsvarende endring i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (hovedindeksen). Beregningen skal ta utgangspunkt 

i indeksnivået i januar 2010 og indeksnivået som offentliggjøres i januar måned det aktuelle året. 

§ 1–17. Nærmere bestemmelser 

Norsk filminstitutt kan i forskrift fastsette nærmere regler om 

a) krav til søknaden, 

b) hvilke kostnader som kan godkjennes som utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader, 

c) utbetaling av rater og krav til dokumentasjon før utbetaling av rater, 

d) krav om føring av filmregnskap, 

e) krav til materiale for profilering av produksjonen i utlandet, 

f) rapportering om bruken av tilskudd og måloppnåelse. Kravene til rapportering skal tilpasses type tilskudd og 

størrelsen på det tildelte tilskuddet,

7. sept. Nr. 1168 2009 1706 


g) dokumenterte inntekter som gir grunnlag for beregning av etterhåndstilskudd etter § 2–5 – § 2–7 og 

h) kreditering av Norsk filminstitutt. 

Kapittel 2. Tilskudd til kinofilm 

§ 2–1. Forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm etter kunstnerisk vurdering 

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til produksjon av kinofilmer av høy kunstnerisk og 

produksjonsmessig kvalitet. 

Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av kinofilm. Utviklingstilskudd kan dekke manuskriptutvikling, 

forundersøkelser, finansieringsarbeid o.l. Produksjonstilskudd kan gis til produksjon fram til ferdigstillelse av A-kopi 

eller tilsvarende. 

For å motta tilskudd må søkeren være organisert som aksjeselskap. I tillegg må nøkkelmedarbeidere i 

produksjonen ha betydelig profesjonell erfaring med filmproduksjon. 

§ 2–2. Forhåndstilskudd til produksjon av kinofilm etter markedsvurdering 

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til produksjon av kinofilmer med høyt publikumspotensial. 

Tilskudd kan gis til produksjon av kinofilm. Produksjonstilskudd kan gis til produksjon fram til ferdigstillelse av 

A-kopi eller tilsvarende. 

For å motta tilskudd må produksjonsforetaket være organisert som aksjeselskap. Den ansvarlige produsenten for 

filmen samt andre nøkkelmedarbeidere, må ha betydelig profesjonell erfaring med filmproduksjon. Filmen må etter 

Norsk filminstitutts vurdering ha et forventet høyt publikumsbesøk på kino i Norge. 

Ved vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd skal Norsk filminstitutt legge vekt på vurderinger 

av filmens forventede publikumspotensial. 

Produksjonstilskudd skal ikke overstige 50 prosent av filmens regnskapsførte produksjonskostnader. 

§ 2–3. Forhåndstilskudd til pakkefinansiert utvikling og produksjon av flere kinofilmer 

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke produksjonsforetakenes mulighet til langsiktig kunstnerisk satsing 

på utvikling og produksjon av filmprosjekter. Videre er formålet å bidra til langsiktig samarbeid mellom 

produksjonsforetak og filmskapere. 

Tilskudd kan gis til 

a) utvikling av tre til seks kinofilmer. Norsk filminstitutt fastsetter antallet filmer som inngår i rammen. 

b) produksjon av inntil tre kinofilmer. Norsk filminstitutt fastsetter antallet filmer som inngår i rammen. 

Utviklingstilskudd kan dekke manuskriptutvikling, forundersøkelser, finansieringsarbeid o.l. Produksjonstilskudd 

kan gis til produksjon fram til ferdigstillelse av A-kopi eller tilsvarende. 

For å motta tilskudd må søkeren være organisert som aksjeselskap og ha vært hovedansvarlig for minst én 

kinofilm med allmenn kinodistribusjon de siste fem årene før søknad. 

Ved vurdering av og prioritering mellom søknader skal Norsk filminstitutt særlig legge vekt på 

produksjonsforetakets soliditet, erfaring og dokumenterte resultater, samt produksjonsforetakets kompetanse innen 

prosjektutvikling og dets evne til å skape et kreativt miljø. For tilskudd etter annet ledd bokstav b skal det i tillegg 

legges vekt på samarbeid mellom produsent, regissør og manuskriptforfatter og på regissørens dokumenterbare 

kunstneriske resultater. Tildelingene skal bidra til å oppnå målet om likestilling i filmbransjen. 

Samlet tilskudd fra Norsk filminstitutt til hver enkelt film skal ikke overstige grensene fastsatt i § 2–8. 

§ 2–4. Forhåndstilskudd til samproduksjon av kinofilm med utenlandsk hovedprodusent 

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til produksjon av kinofilmer av høy kunstnerisk og 

produksjonsmessig kvalitet, samt å bidra til kunstnerisk og produksjonsmessig profesjonalisering av norsk 

filmbransje gjennom økt internasjonalt samarbeid. 

Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til samproduksjon av kinofilm med en utenlandsk hovedprodusent. 

Produksjonstilskudd kan gis til produksjon fram til ferdigstillelse av A-kopi eller tilsvarende. 

For å motta tilskudd må søkeren være organisert som aksjeselskap. I tillegg må produksjonen ha et visst norsk 

bidrag. 

Ved vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd skal Norsk filminstitutt legge vekt på samarbeidet 

mellom samprodusentene, prosjektets kreative og tekniske norske bidrag og andelen av filmens budsjett som er brukt 

i Norge. 

Tilskuddet kan ikke overstige grensene fastsatt i § 2–8 for den norske andelen i prosjektet. 

§ 2–5. Etterhåndstilskudd til kinofilm som har mottatt forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt 

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utnyttelse av markedspotensialet til kinofilmer, økt 

produksjon av barnefilm og å stimulere til høyest mulig andel av privat kapital i norsk filmproduksjon. 

Kinofilmer som har mottatt forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt etter kapittel 2, og som har solgt minimum 

10 000 billetter gjennom ordinær kinodistribusjon i Norge, er berettiget til etterhåndstilskudd. Norsk filminstitutt kan 

i særlige tilfeller fastsette lavere terskel for kort- og dokumentarfilmer. 

Søknad om etterhåndstilskudd etter denne bestemmelsen må fremmes av tilskuddsmottakeren før filmens 

opptaksstart.

7. sept. Nr. 1168 2009 1707 


§ 2–6. Etterhåndstilskudd til kinofilmer som ikke har mottatt forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt 

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utnyttelse av markedspotensialet til kinofilmer, økt 

produksjon av barnefilm og å stimulere til høyest mulig andel av privat kapital i norsk filmproduksjon. 

Kinofilmer som ikke har mottatt forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt, vil være berettiget til etterhåndstilskudd 

dersom filmen 

a) har solgt minimum 10 000 billetter gjennom ordinær kinodistribusjon i Norge og 

b) oppfyller alle vilkårene i § 1–6 c). 

Søknad om forhåndstilsagn av etterhåndstilskudd skal foreligge hos Norsk filminstitutt minimum fire uker før 

premiere. Tilsagnet gis på grunnlag av filmens produksjons- og lanseringsbudsjett. 

§ 2–7. Beregning av etterhåndstilskudd 

Etterhåndstilskuddet etter § 2–5 og § 2–6 skal tilsvare 100 prosent av produksjonsforetakets dokumenterte 

inntekter eksklusiv merverdiavgift fra salg av rettighetene til filmen de tre første år etter filmens første offentlige 

kinopremiere i Norge. Dersom filmen har dokumenterte inntekter fra forhåndssalg, vil disse også danne grunnlag for 

etterhåndstilskudd. 

Dersom en kinofilm ikke primært retter seg mot det norske kinofilmmarkedet, vil etterhåndstilskudd kun tilsvare 

100 prosent av produksjonsforetakets dokumenterte inntekter i Norge. 

For barnefilm skal etterhåndstilskuddet tilsvare 200 prosent av dokumenterte inntekter. 

§ 2–8. Prosenttak for offentlig tilskudd til kinofilm 

Samlet offentlig tilskudd til kinofilm skal ikke overstige 50 prosent av utviklings-, produksjons- og 

lanseringskostnadene. Dersom lanseringskostnadene overstiger 4 millioner kroner, vil det overskytende beløp ikke 

være en del av grunnlaget for utregning av tilskuddsprosenten. 

Dersom kinofilmen har begrenset markedspotensial eller et produksjonsbudsjett på under 17,2 millioner kroner, 

kan tilskuddssatsen likevel settes til 75 prosent. En kinofilm har begrenset markedspotensial dersom den oppfyller ett 

av følgende vilkår: 

a) Filmen inneholder mer enn 50 prosent norsk eller samisk dialog. 

b) Filmen er av tydelig kunstnerisk karakter. 

c) Filmen bruker eksperimentelt eller innovativt filmspråk. 

d) Filmen fokuserer på norsk kultur eller historie. 

e) Filmen er rettet mot barn eller unge og basert på et originalmanuskript skrevet av norsk manusforfatter. 

En kinofilm som oppfyller kriteriene i andre eller tredje ledd og får tilskudd etter § 2–1 eller § 2–3, kan motta 

tilskudd på opptil 85 prosent av sine utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader dersom Norsk filminstitutt 

vurderer filmen å ha spesielt høy kunstnerisk kvalitet og særlig begrenset markedspotensial. 

§ 2–9. Absolutte tak for etterhåndstilskudd 

Etterhåndstilskudd til norske kinofilmer skal ikke overstige 7 millioner kroner. Barnefilmer kan motta 

etterhåndstilskudd opp til 9 millioner kroner. I særlige tilfeller kan filmer med spesielt stort behov for risikokapital i 

finansieringen, motta opptil 15 millioner kroner. 

§ 2–10. Absolutt tak på tilskudd fra Norsk filminstitutt til én kinofilm 

Samlet tilskudd fra Norsk filminstitutt til én enkelt kinofilm – inkludert utviklings-, produksjons-, lanserings- og 

etterhåndstilskudd – skal ikke overstige 35 millioner kroner. 

Kapittel 3. Tilskudd til andre audiovisuelle produksjoner 

§ 3–1. Forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av kortfilm 

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til produksjon av kortfilmer av høy kunstnerisk og 


Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av kortfilm for visning på kino, fjernsyn eller annet. 

Utviklingstilskudd kan dekke manuskriptutvikling, forundersøkelser, finansieringsarbeid o.l. Produksjonstilskudd 

kan dekke produksjon fram til ferdigstillelse av A-kopi eller tilsvarende. Tilskudd etter denne ordningen gis ikke til 

utvikling og produksjon av dokumentarfilm. 

Samlet offentlig tilskudd skal ikke overstige 100 prosent av filmens regnskapsførte utviklings-, produksjons- og 

lanseringskostnader. 

§ 3–2. Forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av dokumentarfilm 

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til produksjon av dokumentarfilmer av høy kunstnerisk og 


Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av enkeltstående dokumentarfilmer. 

Tilskudd til utvikling kan også gis i form av pakkefinansiering etter reglene i § 2–3, likevel slik at det ikke er noe 

vilkår at søker må ha vært hovedansvarlig for minst én kinofilm med allmenn kinodistribusjon de siste fem årene. 

Pakkefinansiering kan også gis til dokumentarfilmer som ikke er kinofilmer i henhold til definisjonen i § 1–4. 

Utviklingstilskudd kan dekke manuskriptutvikling, forundersøkelser, pilot, finansieringsarbeid o.l. 

Produksjonstilskudd kan dekke produksjon fram til ferdigstillelse av digital visningskopi eller tilsvarende.

7. sept. Nr. 1168 2009 1708 


For å motta tilskudd må nøkkelmedarbeidere i produksjonen ha betydelig profesjonell erfaring med 

filmproduksjon. 

Samlet offentlig tilskudd skal ikke overstige 90 prosent av filmens regnskapsførte utviklings-, produksjons- og 

lanseringskostnader. 

§ 3–3. Forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av fjernsynsserier 

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å heve den kunstneriske og produksjonsmessige kvaliteten på 

fjernsynsserier. 

Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av serier for visning på fjernsyn. Utviklingstilskudd kan dekke 

manuskriptutvikling, pilot, forundersøkelser, finansieringsarbeid o.l. Produksjonstilskudd kan dekke produksjon fram 

til ferdigstillelse av digital visningskopi eller tilsvarende. 

For å motta tilskudd må 

a) søkeren være organisert som aksjeselskap, 

b) nøkkelmedarbeidere i produksjonen ha betydelig profesjonell erfaring med film- eller fjernsynsproduksjon og 

c) søkeren ha inngått en avtale med et fjernsynsforetak som skal bidra med en vesentlig andel av finansieringen. 

Samlet tilskudd til utvikling og produksjon skal ikke overstige 50 prosent av seriens regnskapsførte utviklings- og 

produksjonskostnader. I særlige tilfeller kan Norsk filminstitutt godkjenne lavere egenfinansiering for 

dokumentarserier og serier for barn og unge. 

§ 3–4. Forhåndstilskudd til utvikling av interaktive produksjoner 

Formålet med tilskuddsordningen er å gi barn og unge tilgang til norskspråklige interaktive produksjoner av høy 

kunstnerisk og produksjonsmessig kvalitet. 

Tilskudd kan gis til utvikling av interaktive produksjoner for barn og unge. Det kan ikke gis tilskudd til prosjekter 

som primært markedsfører kommersielle produkter, versjoneringer av eksisterende prosjekter eller lignende. Det kan 

heller ikke gis tilskudd til opplæringsprodukter, pedagogiske verktøy, oppslagsverk eller manualer. 

For å motta tilskudd til utvikling av større produksjoner må søkeren være organisert som aksjeselskap og 

nøkkelmedarbeidere i produksjonen må ha profesjonell erfaring med utvikling av interaktive produksjoner. 

Utviklingstilskudd skal ikke overstige 75 prosent av den interaktive produksjonens regnskapsførte 

utviklingskostnader. 

Kapittel 4. Tilskudd til lansering og teksting av audiovisuelle produksjoner 

§ 4–1. Forhåndstilskudd til lansering av kinofilm i Norge 

Formålet med tilskuddsordningen er at filmkunst og filmkultur skal nå et størst mulig publikum i Norge. 

Tilskudd kan gis til lansering av kinofilm for ordinær kinodistribusjon, herunder markedsføring og fremstilling av 

kopier. I særlige tilfeller kan det gis tilskudd til kinolansering av kortfilm og sammensatte kortfilmprogram. 

Ved vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd skal Norsk filminstitutt legge vekt på fremlagte 

lanseringsplaner, lanseringstidspunkt og filmens forventede publikumspotensial sett i forhold til søknadsbeløp. 

Norsk filminstitutt kan fastsette satser for lanseringstilskuddet. 

Tilskudd til lansering skal ikke overstige 50 prosent av regnskapsførte lanseringskostnader eller 2 millioner 

kroner. 

§ 4–2. Forhåndstilskudd til lansering av interaktive produksjoner i Norge 

Formålet med tilskuddsordningen er at interaktive produksjoner skal nå et størst mulig publikum i Norge. 

Tilskudd kan gis til lansering, herunder markedsføring, av interaktive produksjoner som har mottatt tilskudd etter 

§ 3–4. 


lanseringsplaner sett i forhold til søknadsbeløp. 


Tilskudd til lansering skal ikke overstige 50 prosent av regnskapsførte lanseringskostnader eller 1 mill. kroner. 

§ 4–3. Forhåndstilskudd til lansering i utlandet 

Formålet med tilskuddsordningen er å profilere filmkunst og filmkultur i utlandet og nå et størst mulig publikum 

internasjonalt. 

Tilskudd kan gis til lansering av audiovisuelle produksjoner på festivaler eller salgsmarkeder, herunder 

markedsføring, fremstilling av filmkopier, deltakelse på festival, oversettelse og teksting av kortfilm og i særlige 

tilfeller andre audiovisuelle produksjoner. Det kan ikke gis tilskudd til dekning av kostnader knyttet til pålagt 

pliktavlevert materiale eller materiale produksjonsforetaket er forpliktet til å fremskaffe i medhold av forskrift eller 

tilskuddsbrev. 

For å motta tilskudd til lansering av kinofilm må produksjonsforetaket ha inngått kontrakt med en salgsagent. 


lanseringsplaner og filmens forventede salgspotensial sett i forhold til søknadsbeløp. 


Tilskudd til lansering skal ikke overstige regnskapsførte lanseringskostnader.

9. sept. Nr. 1169 2009 1709 


§ 4–4. Forhåndstilskudd til teksting av kinofilm 

Formålet med tilskuddsordningen er å gjøre norsk- og samiskspråklige kinofilmer tilgjengelige for 

hørselshemmede. 

Tilskudd kan gis til dekning av kostnader forbundet med teksting av kinofilm med norsk eller samisk tale. Det 

kan også gis tilskudd til ekstra markedsføring av tekstingen. 

For å motta tilskudd må produksjonsforetak forplikte seg til å tekste alle kopier ment for kinovisning i Norge. 

Tilskudd til teksting skal ikke overstige godkjente kostnader forbundet med tilrettelegging av dialog til teksting, 

teksting av den enkelte kopi eller fremstilling av digitalt tekstspor og markedsføring knyttet til tekstingen. Tilskudd 

til ekstra markedsføring skal ikke overstige 100 000 kroner. 

Kapittel 5. Ikrafttredelse og overgangsregler 

§ 5–1. Ikrafttredelse og overgangsregler 

Forskriften trer i kraft 1. januar 2010 og gjelder for søknader som mottas etter dette tidspunkt. Forskriften gjelder 

også for søknader om tilskudd med søknadsfrist etter 1. januar 2010, uavhengig av når søknaden er mottatt. 

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 8. august 2007 nr. 979 om tilskudd til audiovisuelle produksjoner, 

forskrift 23. november 2007 nr. 1283 om tilskudd til produksjonsselskaper og forskrift 23. november 2007 nr. 1284 

om tilskudd til teksting av statsstøttede norske filmer som vises på kino. Disse forskriftene får likevel anvendelse for 

søknader som etter første ledd ikke skal behandles etter ny forskrift. 

9. sept. Nr. 1169 2009 

Forskrift om tilgang til boligannonsering på Internett 

Hjemmel: Fastsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet 9. september 2009 med hjemmel i lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse 

mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. april 2004 nr. 631. Kunngjort 11. 

september 2009 kl. 14.10. 

§ 1. Tilgang til boligannonsering 

Foretak som tilbyr annonsering av salg av boligeiendom på Internett, plikter å gi enhver tilgang til 

annonseringstjenesten på ikke-diskriminerende vilkår. 

Foretak etter første ledd kan ikke stille vilkår for tilgang til annonseringstjenesten som medfører at etterspørrerne 

av annonsering må bruke tjenester som bare kan leveres av foretak, advokat eller rettshjelper som har tillatelse til å 

drive eiendomsmegling etter lov om eiendomsmegling § 2–1 med forskrifter. 

Første og annet ledd gjelder ikke for foretak og advokater som yter eiendomsmeglingstjenester etter lov om 

eiendomsmegling, når de annonserer bare boligeiendommer de selv tilbyr for salg. Tilsvarende gjelder for 

rettshjelpere med tillatelse til å drive eiendomsmegling etter eiendomsmeglingsforskriften § 2–1. Første og annet 

ledd gjelder heller ikke andre foretak som i det vesentlige tilbyr andre tjenester knyttet til omsetning av boliger enn 

boligannonsering, når de annonserer bare boligeiendommer knyttet til disse andre tjenestene foretaket selv tilbyr. 


Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. 

Merknader til bestemmelsene i forskriften 

Til § 1 Tilgang til boligannonsering 

Formålet med forskriften er å legge til rette for at boligselgere kan få tilgang til å annonsere boliger for salg på 

eiendomsportaler på Internett uten å måtte benytte tradisjonelle eiendomsformidlere med tillatelse til å yte 

eiendomsmeglingstjenester etter eiendomsmeglingsloven med forskrifter. 

Paragrafens første ledd pålegger alle foretak som tilbyr annonsering av boliger for salg på Internett å gi enhver 

tilgang til annonseringstjenesten på ikke-diskriminerende vilkår. Vilkåret om at tilgang skal gis på ikkediskriminerende 

vilkår innebærer en begrensning i adgangen for tilbyderne av boligannonsering på Internett til å 

stille ulike vilkår overfor ulike kundegrupper, eksempelvis mellom de som har tillatelse til å drive eiendomsmegling 

og de som ikke har slik tillatelse. Forskriften er ikke til hinder for at tilbyderne av boligannonsering på Internett 

stiller nærmere vilkår for bruk av annonseringstjenesten, herunder krav til annonsens innhold og utforming, såfremt 

enhver som etterspør tjenesten har reell tilgang til den og vilkårene ikke virker diskriminerende. Forskriften er ikke 

til hinder for at det fremgår av annonsen om annonsøren er underlagt kravene i eiendomsmeglerloven og 

bransjenormen, såfremt kravet ikke virker diskriminerende. Forskjeller i teknisk brukervennlighet for annonser fra 

ulike aktører vil kunne være diskriminerende. Bestemmelsen gjelder bare for salg av boligeiendommer i Norge. 

Annonsering av boliger i utlandet, fritidseiendommer eller tomter er ikke omfattet av påbudet. Forskriften gjelder 

både norske og utenlandske nettportaler som tilbyr boliger for salg i Norge. 

Annet ledd setter forbud mot at det stilles vilkår for tilgang til annonseringstjenesten at etterspørrerne av 

annonseringstjenesten må bruke tjenester som bare kan leveres av foretak, advokat eller rettshjelper med tillatelse til 

å drive eiendomsmegling etter lov om eiendomsmegling § 2–1 med forskrifter.

9. sept. Nr. 1170 2009 1710 


Tredje ledd gir unntak fra første ledd og annet ledd for foretak som i det vesentlige yter andre tjenester knyttet til 

kjøp og salg av bolig enn boligannonsering, når de annonserer bare eiendommer de selv tilbyr slike andre tjenester i 

tilknytning til. Foretak som i det vesentlige tilbyr annonseringstjenester er underlagt hovedregelen i første ledd. 

Begrunnelsen for unntaket er at formålet med forskriften ikke gjør det nødvendig å pålegge også slike foretak å gi 

andre aktører tilgang til disse annonseringstjenestene. Første og annet punktum gir unntak for eiendomsmeglere, 

advokater og rettshjelpere med tillatelse til å drive eiendomsmegling etter eiendomsmeglingstjenesten med 

forskrifter, når de annonserer bare boliger de selv har for salg. Bestemmelsen er tatt inn for å klargjøre forholdet til 

konkurranseloven. Bestemmelsen har ikke betydning for anvendelsen av eiendomsmeglingsforskriften § 5–1. Tredje 

punktum gir et tilsvarende unntak for foretak som leverer andre typer tjenester knyttet til omsetning av bolig enn 

eiendomsmegling. Eksempler på slike foretak er boligbyggelag og andre utbyggere som selv annonserer nye boliger 

for salg og foretak som sminker boliger for salg. 

Forskriften håndheves av Konkurransetilsynet, jf. konkurranseloven § 9. 

Foretak som overtrer forskriften, kan ilegges sanksjoner etter konkurranseloven § 29 og § 30. 

Til § 2 Ikrafttredelse 


9. sept. Nr. 1170 2009 

Stadfestelse av forskrift 26. januar 2007 nr. 96 om endring i forskrift om krav til byggverk og 

produkter til byggverk (TEK), nytt kapittel XI 

Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 26. januar 2007 med hjemmel i planog bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 6, § 77, § 

81, § 82, § 84 og § 106a. Gjennomfører delvis EØS-avtalen vedlegg IV nr. 17 (direktiv 2002/91/EF). Stadfestet av Kommunal- og 

regionaldepartementet 9. september 2009 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler (EØShøringsloven) 

§ 4. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF endret ved direktiv 98/48/EF). Kunngjort 11. september 2009 kl. 

14.10. 

I 

Kunngjøring av nytt kapittel XI i forskrift 26. januar 2007 nr. 96 om endring i forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om 

krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) stadfestes med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 101 om 

europeisk meldeplikt for tekniske regler (EØS-høringsloven) § 4 og gjengis som kunngjort: 

Kap. XI. Vannforsynings- og avløpsanlegg 

§ 11–1. Vannforsynings- og avløpsanlegg 

Vannforsynings- og avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres slik at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. 

Vannforsynings- og avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres slik at anlegget gir de ytelser som er forutsatt og 

tåler de indre og ytre belastninger som normalt forekommer. Vannforsynings- og avløpsanlegg skal prosjekteres og 

utføres med tilstrekkelig tetthet mot lekkasjer. Materialer skal ha tilfredsstillende bestandighet mot forekommende 

termiske, mekaniske og kjemiske påvirkninger og skal være vurdert med hensyn til virkninger på omgivelsene. 

Vannforsynings- og avløpsanlegg skal tilrettelegges for drift og vedlikehold. Lekkasje skal være lett å oppdage. 

Vannforsynings- og avløpsanlegg skal sikres mot frost. 

§ 11–2. Vannforsyningsanlegg 

Anleggene skal prosjekteres og utføres slik at vannkvaliteten ikke forringes. Materialer skal ikke avgi sjenerende 

eller helsefarlige stoffer. 

Anlegg skal være dimensjonert slik at det er tilstrekkelig mengde og tilfredsstillende trykk til å dekke 

vannbehovet for husholdninger, næringsvirksomhet, institusjoner o.l., samt til alminnelig brannslukking. 

Levering av vann til næringsvirksomhet og brannslukking kan være begrenset av lokale forhold. 

§ 11–21. Ledningsnett for vannforsyning 

Vannledning skal ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasjer ut av ledningen ved maksimalt forekommende driftstrykk. 

Ledningsnettet skal sikres slik at tilbakestrømming eller inntrenging av urene væsker, stoffer eller gasser ikke kan 

finne sted. Dette gjelder også for tilbakesuging og tilførsel av vann fra andre vannkilder og installasjoner. 

§ 11–3. Avløpsanlegg 

Avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres slik at avløpsvann kan bortledes i takt med tilført vannmengde, og slik 

at god hygiene og helse ivaretas. 

Avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår unødig oversvømmelse eller sjenanse i form av 

lukt. 

Overvann skal infiltreres, fordrøyes eller bortledes slik at det ikke oppstår skade eller ulempe ved 

dimensjonerende vannmengde. Vannmengde større enn dimensjonerende vannmengde skal på annen måte søkes 

ledet bort med minst mulig skade eller ulempe for miljø og omgivelser.

9. sept. Nr. 1172 2009 1711 


§ 11–31. Ledningsnett for avløp 

Avløpsledninger skal ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasjer ut av ledningen ved normal bruk. Ledningsnettet skal 

virke uten tilstopping. Avløpsledninger skal normalt være selvrensende og ha nødvendige punkter for inspeksjon og 

rengjøring. 

Bygninger skal sikres mot oversvømmelser på grunn av høy vannstand eller overtrykk i avløpsledninger, normalt 

ved at lavest liggende vannlås skal ha nødvendig høyde over innvendig topp på hovedledning i forgreningspunktet. 

§ 11–4. Kommunale vilkår ved opparbeidingsplikt etter pbl. § 67 

Ved opparbeiding etter planog bygningsloven § 67 kan kommunen stille vilkår om løsninger og produktvalg så 

langt det er nødvendig for å sikre rasjonell drift og vedlikehold av anlegget. 

Stadfestelsen trer i kraft straks. 

9. sept. Nr. 1171 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2009 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 9. september 2009 med hjemmel i forskrift 27. august 2009 nr. 1165 om regulering av fisket etter 

hestmakrell i 2009 § 4 annet ledd. Kunngjort 11. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 27. august 2009 nr. 1165 om regulering av fisket etter hestmakrell i 2009 gjøres følgende endring: 

§ 2 nytt tredje ledd skal lyde: 

Norske fartøy kan fiske inntil 50 tonn i færøysk sone. 


9. sept. Nr. 1172 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 9. september 2009 med hjemmel i forskrift 18. desember 2008 nr. 1417 om regulering av fisket etter sild 

i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 § 25. Kunngjort 11. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 18. desember 2008 nr. 1417 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 gjøres 

følgende endring: 


Fartøy som har adgang til å delta i lukket gruppe kan fiske og lande følgende kvanta: 

Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimalkvote 

Herav garantert 

(tonn) 

(tonn) 

Under 7,0 meter 1 10 5,5 

7,0–7,99 meter 2 20 11 

8,0–8,99 meter 3 30 16,5 

9,0–9,99 meter 4 40 22 

10,0–10,99 meter 5 50 27,5 

11,0–11,99 meter 6 60 33 

12,0–12,99 meter 7 70 38,5 

13,0–13,99 meter 8 80 44 

14,0–14,99 meter 9 90 49,5 

15,0–15,99 meter 10 100 55 

16,0–16,99 meter 11 110 60,5 

17,0–17,99 meter 12 120 66 

18,0–18,99 meter 13 130 71,5 

19,0–19,99 meter 14 140 77 

20,0–20,99 meter 15 150 82,5 

21,0–21,35 meter 16 160 88

10. sept. Nr. 1173 2009 1712 



10. sept. Nr. 1173 2009 

II 

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av 

bedriftshelsetjeneste 

Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10. september 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, 

arbeidstid, stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 3–3 fjerde og femte ledd. Kunngjort 11. september 2009 kl. 14.10. 

Kapittel I. Innledende bestemmelser 

§ 1. Virkeområde 

Forskriften gjelder de oppgaver arbeidsgiver skal få bistand til fra bedriftshelsetjenesten i det systematiske helse-, 

miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Forskriften stiller krav om at bedriftshelsetjenesten må være godkjent av 

Arbeidstilsynet. 

§ 2. Definisjon 

Med bedriftshelsetjeneste menes personell som er organisert i en tjeneste som skal bistå arbeidsgiver som angitt i 

arbeidsmiljøloven § 3–3 andre ledd og denne forskriften. 

§ 3. Hvem forskriften retter seg mot 

Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i kapittel II i denne forskrift blir gjennomført. 

Bedriftshelsetjenesten skal sørge for å innhente Arbeidstilsynets godkjenning etter bestemmelsene i kapittel III. 

Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 

§ 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten 

Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten 

a) bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder 

etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser 

b) bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr og øvrige 

arbeidsprosesser 

c) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og 

arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare 

d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer 

risikoen for helseskade 

e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og foretar 

nødvendig oppfølging 

f) bistår ved individuell tilrettelegging, herunder deltakelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan i 

henhold til arbeidsmiljøloven § 4–6 

g) bistår med informasjon og opplæring om relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak 

h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. 

§ 5. Planer, årsrapporter og meldinger 

Arbeidsgiver skal i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide følgende dokumentasjon som skal inngå i 

virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 

a) planer og årsrapporter for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten 

b) periodevise meldinger og resultater av kartlegginger, risikovurderinger, målinger o.l. som beskriver 

helsefarlige arbeidsforhold, forslag til forebyggende tiltak og resultater 

c) rutiner for utarbeidelse av oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak. 

Kapittel III. Godkjenningskrav til bedriftshelsetjenesten 

§ 6. Plikt til å søke om godkjenning 

Bedriftshelsetjeneste som skal bistå arbeidsgiver i henhold til kapittel II må innhente godkjenning av 

Arbeidstilsynet. 

§ 7. Vilkår for å bli godkjent 

For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten 

a) samlet sett være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand i det systematiske helse-, miljø- og 

sikkerhetsarbeidet, jf. arbeidsmiljøloven § 3–3 og denne forskriftens kapittel II 

b) ha et kvalitetssikringssystem som sikrer at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver som beskrevet i § 4 og § 5 

på tilfredsstillende måte, og sikrer kompetanseutvikling for bedriftshelsetjenestens personale

9. sept. Nr. 1175 2009 1713 


c) ha en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi rådgivning innen følgende 

kompetanseområder: 

arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og 

systematisk HMS-arbeid 

d) ha et faglig personale som dekker minimum tre årsverk. De enkelte fagområder (arbeidsmedisin, yrkeshygiene, 

ergonomi og psykososialt – organisatorisk) må være dekket med minimum 30 prosent av et årsverk. 

e) I særlige tilfeller kan en bedriftshelsetjeneste hvor det faglige personale dekker to årsverk, likevel bli godkjent 

hvis det kan dokumenteres at bedriftshelsetjenesten har et samarbeid med ett eller flere relevante 

kompetansemiljøer som dekker manglende fagområder. 

Kapittel IV. Administrative bestemmelser, straff og ikrafttredelse 

§ 8. Varighet av godkjenning mv. 

Når vilkårene er tilstede, gir Arbeidstilsynet godkjenning for en periode på fem år. Arbeidstilsynet kan trekke 

godkjenningen tilbake dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt, eller hvis de ikke oppfylles innen en fastsatt frist. 

Arbeidstilsynet kan stille de vilkår som anses nødvendig i forbindelse med vedtak om godkjenning, jf. 

arbeidsmiljøloven § 18–6 sjette ledd. 

§ 9. Klage 

Direktoratet for arbeidstilsynet er klageorgan for enkeltvedtak om godkjenning og andre enkeltvedtak etter denne 

forskrift, jf. arbeidsmiljøloven § 18–6 sjuende ledd. 

§ 10. Straff 

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne, eller medvirkning 

til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19. 

§ 11. Overgangsordninger 

Bedriftshelsetjeneste som ikke oppfyller kravene i § 7 kan, i stedet for søknad om godkjenning etter § 6, søke om 

å få godkjent en plan for hvordan de skal oppfylle vilkårene innen 3 år etter ikrafttredelse. 


Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 21. april 1994 nr. 333 om 

verne- og helsepersonale. 

10. sept. Nr. 1174 2009 

Forskrift om endring i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i 

enkelte land innen EØS 


(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12 og § 19. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 3 b (vedtak 2009/423/EF). Kunngjort 11. september 2009 kl. 14.10. 

I 

I forskrift 16. februar 2009 nr. 198 om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i enkelte 

land innen EØS gjøres følgende endringer: 

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes vedtak 2009/423/EF. 

I vedlegget, del I, 1. Tyskland, A. Rheinland-Pfalz, tilføyes følgende: 

e) I landkretsen Südwestpfalz byene Thaleischweiler-Fröschen, Waldfischbach-Burgalben og Wallhalben. 

f) I kretsen Kaiserslautern byene Bruchmühlbach-Miesau syd for motorvei A6, Kaiserslautern Süd og Landstuhl. 

g) Byen Kaiserslautern syd for motorvei A6. 


9. sept. Nr. 1175 2009 

II 

Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som fysioterapeut 

Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 9. september 2009 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 

(helsepersonelloven) § 48 annet ledd bokstav b, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6–1 og lov 2. juli 1999 nr. 61 om 

spesialisthelsetjenesten m.m. § 3–5 annet ledd. Kunngjort 15. september 2009 kl. 13.05.

9. sept. Nr. 1175 2009 1714 


Kapittel 1. Generelle bestemmelser 

§ 1. Formål 

Formålet med praktisk tjeneste er at turnusfysioterapeuten ved å arbeide under veiledning, opplæring og 

supervisjon skal få nødvendig erfaring og tilegne seg ferdigheter for selvstendig å kunne utføre faglig forsvarlig 

virksomhet som fysioterapeut. 

§ 2. Forskriftens virkeområde 

Forskriften gjelder for: 

a) personer som har norsk utdanning som fysioterapeut og som må gjennomføre praktisk tjeneste som vilkår for å 

få autorisasjon som fysioterapeut i Norge, 

b) personer som har utenlandsk utdanning som fysioterapeut, og som helt eller delvis må gjennomføre praktisk 

tjeneste i Norge for å få autorisasjon som fysioterapeut i Norge og 

c) turnusstedet der den praktiske tjenesten allerede blir eller skal utføres, herunder for fysioterapeut som er 

veileder og fysioterapeut som er ansvarlig for tjenesten. 


I denne forskriften menes med: 

a) turnussted: virksomhet i spesialisthelsetjenesten eller kommunen der praktisk tjeneste allerede blir eller skal 

utføres. 

b) turnusplass: tidsbegrenset stilling som allerede er eller skal bli godkjent av Helsedirektoratet. 

c) turnusfysioterapeut: person som har avsluttet fysioterapiutdanning, har påbegynt praktisk tjeneste og har lisens 

til å utføre slik tjeneste. 

§ 4. Krav om lisens 

Turnusfysioterapeut som skal utføre praktisk tjeneste må ha lisens utstedt av Helsedirektoratet eller den det 

bemyndiger før tjenesten påbegynnes. 

Kapittel 2. Krav til den praktiske tjenesten mv. 

§ 5. Innholdet i den praktiske tjenesten 

Følgende praktiske tjeneste må være tilfredsstillende utført i Norge for å få autorisasjon som fysioterapeut: 

a) 6 måneders tjeneste i spesialisthelsetjenesten og 

b) 6 måneders tjeneste i kommunehelsetjenesten. 

Tjenesteperioder på under 2 måneder eller tjeneste fordelt på flere enn 3 tjenestesteder godkjennes som 

hovedregel ikke. 

Helsedirektoratet, eller den det bemyndiger, kan gjøre unntak fra første ledd bokstav a) for tjeneste som skal 

utføres eller har vært utført i utlandet. 

§ 6. Godkjenning av turnusplass før tiltredelse 

Før den praktiske tjenesten tiltres må turnusplassen være godkjent av Helsedirektoratet eller den det bemyndiger. 

Kapittel 3. Gjennomføring og utsettelse av den praktiske tjenesten – søknad om særplass 

§ 7. Gjennomføring av praktisk tjeneste 

Den praktiske tjenesten skal som hovedregel utføres i direkte tilknytning til bestått avsluttende eksamen ved 

norsk utdanningsinstitusjon med fysioterapeututdanning. 

§ 8. Utsettelse av praktisk tjeneste 

Helsedirektoratet, eller den det bemyndiger, kan etter søknad samtykke i utsettelse av praktisk tjeneste når det 

foreligger særlige grunner. 

Søknad om utsettelse, før eller etter oppstart av den praktiske tjenesten, sendes Helsedirektoratet eller den det 

bemyndiger så snart utsettelsesgrunnen foreligger. Dersom utsettelse innvilges, må studenten/turnusfysioterapeuten 

selv melde seg til ny tjeneste i henhold til retningslinjer gitt av Helsedirektoratet. 

Eventuell annen tjeneste i utsettelsestiden godkjennes verken helt eller delvis som praktisk tjeneste. 

§ 9. Særplass 

Den som har påbegynt eller skal påbegynne praktisk tjeneste, kan søke Helsedirektoratet eller den det 

bemyndiger om å få utføre praktisk tjeneste på et bestemt sted (særplass). Søknad om særplass skal som hovedregel 

fremsettes innen fastsatt frist før den praktiske tjenesten påbegynnes. 

Særplass kan tildeles dersom vedkommende: 

a) er enslig forsørger til barn under 12 år, 

b) har barn under 12 år og ønsker å utføre praktisk tjeneste på samme sted eller i rimelig nærhet av 

ektefelle/samboer som avtjener militær førstegangstjeneste eller siviltjeneste, 

c) er samisktalende og ønsker å utføre den praktiske tjenesten i områder med samisktalende befolkning eller 

d) oppgir andre særlige grunner som etter en helhetsvurdering tilsier at vedkommende bør få utføre praktisk 

tjeneste på et bestemt sted.

9. sept. Nr. 1175 2009 1715 


Kapittel 4. Godkjenning og valg av turnusplasser m.m. 

§ 10. Fremskaffing av godkjente turnusplasser 

Helsedirektoratet, eller den det bemyndiger, fremskaffer hvert år et tilstrekkelig antall godkjente turnusplasser i 

kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

§ 11. Pålegg om å motta turnusfysioterapeuter 

Helsedirektoratet, eller den det bemyndiger, kan om nødvendig pålegge det enkelte regionale helseforetak og den 

enkelte kommune å motta turnusfysioterapeuter til tjeneste, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3–5 og 

kommunehelsetjenesteloven § 6–1. 

Pålegg om å motta turnusfysioterapeuter skal så langt som mulig gis i god tid før turnusfysioterapeuten(e) skal 

mottas. Turnusstedet skal få anledning til å uttale seg før slikt pålegg gis. 

§ 12. Valg av turnusplass 

Utdanningsinstitusjonene ved turnuskomiteen sørger for trekning som angir rekkefølgen for valg av 

turnusplasser. 

Kapittel 5. Turnusstedets plikter 

§ 13. Turnusstedets plikter 

Den praktiske tjenesten skal tilrettelegges på forsvarlig måte i henhold til retningslinjer fastsatt av 

Helsedirektoratet, herunder at tjenesten kan gjennomføres på anvist turnusplass. 

Turnusstedet skal sørge for at turnusfysioterapeuten kan utføre tjenesten i tråd med gjeldende regelverk, 

herunder: 

a) gi nødvendig opplæring, veiledning og supervisjon, 

b) oppnevne fysioterapeut med norsk autorisasjon som personlig veileder for turnusfysioterapeuten og 

c) påse at turnusfysioterapeuten gis evaluering underveis og ved slutten av hver praktiske periode som en del av 

grunnlaget for attestasjon i forbindelse med godkjenning av den praktiske tjenesten. 

Turnusstedet skal etter endt praktisk tjeneste både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten sørge for 

at det gis en attest fra veileder og den fysioterapeuten som er ansvarlig for tjenesten. Av attesten skal det fremgå om 

den praktiske tjenesten er fullført tilfredsstillende og om den praktiske tjenesten bør godkjennes. Anbefalingen skal 

gis til Helsedirektoratet eller den det bemyndiger. 

§ 14. Manglende evne til gjennomføring 

Hvis det avdekkes at turnusfysioterapeuten ikke klarer å gjennomføre den praktiske tjenesten i tråd med 

gjeldende regelverk, skal turnusstedet ut fra situasjonen i det enkelte tilfellet forsøke å hjelpe turnusfysioterapeuten 

til rette. Hvis dette ikke fører frem skal turnusstedet, etter å ha varslet turnusfysioterapeuten, gi en begrunnet melding 

til Helsedirektoratet eller den det bemyndiger. 

Om nødvendig kan turnusstedet ta turnusfysioterapeuten ut av tjenesten. 

§ 15. Arbeidsgiveransvar og plikt til å motta turnusfysioterapeut 

Turnusfysioterapeut er arbeidstaker og arbeidsgiveransvaret påhviler turnusstedet. 

Turnusstedet har plikt til å motta den turnusfysioterapeuten som blir tildelt. 

§ 16. Lønns- og driftsutgifter 

Lønns- og driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av den praktiske tjenesten skal dekkes av 

turnusstedet. 

§ 17. Bolig 

Turnusstedet skal skaffe turnusfysioterapeuten bolig til vanlig leie. 

Kapittel 6. Plikter for turnusfysioterapeuten 

§ 18. Tjeneste på godkjent turnusplass 

Turnusfysioterapeuten har plikt til å ta den plassen han/hun har valgt eller blitt tildelt. Dersom 

turnusfysioterapeuten ikke tar den plassen som er valgt eller tildelt, stiller kandidaten sist ved valg av turnusplass ved 

neste fordeling av turnusplasser. 

Dersom turnusfysioterapeuten ikke møter til praktisk tjeneste, skal turnusstedet uten opphold varsle 

Helsedirektoratet eller den direktoratet bemyndiger. 

Kapittel 7. Øvrige bestemmelser 

§ 19. Retningslinjer 

Helsedirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for utfylling og gjennomføring av denne forskriften. 

§ 20. Klageadgang 

Vedtak truffet i henhold til forskriften her kan påklages i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser.

11. sept. Nr. 1176 2009 1716 




§ 22. Endringer i andre forskrifter 

Fra samme tidspunkt som denne forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer: 

1. I forskrift 21. desember 2000 nr. 1382 om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for helsepersonell gjøres følgende 

endringer: 

Forskriftens tittel skal lyde: 

Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som ortopediingeniør og kiropraktor 

Kapittel 3 oppheves. 

Kapittel 4 oppheves. 

2. Forskrift 24. juni 1983 nr. 1229 om turnusordningen for fysioterapikandidater i kommunehelsetjenesten oppheves. 

11. sept. Nr. 1176 2009 

Forskrift om endring i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2009–2010 

Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. september 2009 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte 

(utdanningsstøtteloven) kapittel II. Kunngjort 15. september 2009 kl. 13.05. 

I 

I forskrift 18. februar 2009 nr. 232 om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2009–2010 gjøres 


Vedlegg til fjerde del bokstav C skal lyde: 

C 

Bergeland videregående skole, Stavanger, i samarbeid med Somerset College of Arts and Technology, 

England (utdanningsprogram for studiespesialisering, formgivingsfag, videregående trinn 2) 

Danielsen videregående skole, Bergen, i samarbeid med: 

Hillcrest Lutheran Academy, Minnesota, Cuyahoga Valley Christian Academy og Mansfield Christian School, 

Ohio, USA (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2) 

Drottningborg videregående skole, Grimstad, i samarbeid med Lincoln Lutheran High School, Nebraska, USA 

(utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2) 

Heltberg Private Gymnas, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, 

Bournemouth, England eller York College, York, til sammen én klasse (utdanningsprogram for 

studiespesialisering, videregående trinn 2) 

Hetland videregående skole, Stavanger, i samarbeid med Oxford College of Further Education, England 


Knarvik vidaregåande skule/Internasjonal vidaregående skule i samarbeid med disse sju videregående skolene 

i og omkring Cardiff, South Glamorgan, Wales (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående 

trinn 2): 

– Barry Comprehensive School 

– Bryn Hafren Comprehensive School 

– Cardiff High School 

– Coleg Glan Hafren 

– Fitzalan High School 

– St. Teilo's Church in Wales High School 

– Whitchurch High School. 

Kvadraturen videregående skole, Kristiansand, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of 

Further Education, Bournemouth, England (utdanningsprogram for elektrofag, videregående trinn 2) 

Nord- og Sør-Trøndelags fylkeskommuner i samarbeid med Norfolk County, England (utdanningsprogram for 

studiespesialisering, videregående trinn 2)

22. juni Nr. 1185 2009 1717 


Nordstrand videregående skole i samarbeid med Paul Natorp Oberschule, Rheingau-Oberschule, Heinrich- 

Schliemann-Oberschule og Käthe-Kollwitz Oberschule i Berlin, Tyskland (utdanningsprogram for 

studiespesialisering, videregående trinn 2) 

Oslo Handelsgymnasium i samarbeid med Beechen Cliff School, Bath, England (utdanningsprogram for 

studiespesialisering, ett semester, videregående trinn 2) 

Skedsmo videregående skole, Skedsmo, i samarbeid med Norsk-russisk videregående skole i Moskva, 

Russland (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 3) 

Sogn videregående skole, Oslo, i samarbeid med The Bournemouth and Poole College of Further Education, 

Bournemouth, England (utdanningsprogram for elektrofag og utdanningsprogram for medier og 

kommunikasjon, videregående trinn 2) 

Stovner videregående skole, Oslo, i samarbeid med Hammersmith and West London College, London, 

England (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2) 

Troms fylkeskommune i samarbeid med Norsk-russisk videregående skole i Murmansk, Russland 


Tromsdalen videregående skole i samarbeid med Cambridge Regional College, England (utdanningsprogram 

for studiespesialisering, videregående trinn 2) 

Ulsrud videregående skole, Oslo, i samarbeid med Cambridge Regional College, England (utdanningsprogram 

for studiespesialisering, videregående trinn 2) 

Øystese videregående skole, i samarbeid med St. Paul's Lutheran High School, USA (utdanningsprogram for 

studiespesialisering, videregående trinn 2). 

Endringen trer i kraft undervisningsåret 2009–2010. 

11. sept. Nr. 1177 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2009 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 11. september 2009 med hjemmel i forskrift 6. mars 2009 nr. 268 om regulering av fangst av vågehval i 

2009 § 3 tredje ledd og § 9 annet ledd. Kunngjort 15. september 2009 kl. 13.05. 

I 

I forskrift 6. mars 2009 nr. 268 om regulering av fangst av vågehval i 2009 gjøres følgende endring: 


Fangst av vågehval kan starte 1. april og skal være avsluttet innen 30. september kl. 2400. 


22. juni Nr. 1185 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om opptak til 1–2-årige masterprogrammer ved Universitetet i Oslo 

Hjemmel: Fastsatt av universitetsstyret ved Universitetet i oslo ved rektor 22. juni 2009 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter 

og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–4, § 3–6 og § 3–7, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad og forskrift 31. 

januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Kunngjort 18. september 2009 kl. 14.30. 

I 

I forskrift 17. mars 2009 nr. 388 om opptak til 1–2-årige masterprogrammer ved Universitetet i Oslo gjøres 


§ 2–2 nytt fjerde ledd skal lyde: 

(4) For opptak til masterprogrammet i arkeologi og konservering, studieretning kulturarv og 

bevaringskunnskap, kreves det legeattest som viser normalt fargesyn, bedømt etter «Ishihara test for colour 

blindness». 

§ 5–6 annet ledd ny bokstav e skal lyde: 

e) egne arbeider

10. sept. Nr. 1186 2009 1718 



10. sept. Nr. 1186 2009 

II 

Forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra 

tredjestater 


(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12, § 15, § 16, § 19 og § 20. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2007/777/EF sist endret ved vedtak 2008/817/EF, vedtak 

2000/572/EF sist endret ved vedtak 2008/592/EF og vedtak 2004/432/EF sist endret ved vedtak 2008/772/EF). Kunngjort 18. september 2009 kl. 

14.30. 

§ 1. Formål 

Formålet med forskriften er å forebygge spredning av smittsomme sykdommer ved import og transitt av tilberedt 

kjøtt, kjøttprodukter og behandlede mager, blærer og tarmer av husdyr, fjørfe, haredyr, oppdrettsvilt og viltlevende 

vilt. 


Forskriften fastsetter folkehelse-, dyrehelse- og dyrevelferdskrav ved import og transitt av tilberedt kjøtt, 

kjøttprodukter og behandlede mager, blærer og tarmer av husdyr, fjørfe, haredyr, oppdrettsvilt og viltlevende vilt til 

humant konsum fra tredjestater. 

Unntatt er produkter som nevnt i første ledd og som importeres eller transitteres til konsum for personell og 

passasjerer innen internasjonal transport. 

Unntatt er import av naturtarm som er rengjort, skrapet og enten saltet med NaCl i 14 dager, bleket eller tørket 

etter skrapingen. 


I denne forskrift menes med: 

a) Kjøttprodukter: foredlede produkter som er fremstilt ved foredling av kjøtt eller ved videre foredling av slike 

foredlede produkter, slik at snittflaten viser at produktet ikke lenger har kjennetegnene til ferskt kjøtt. 

b) Tilberedt kjøtt: ferskt kjøtt, herunder kjøtt som er findelt, som er tilsatt næringsmidler, smaksingredienser eller 

tilsetningsstoffer, eller som har gjennomgått en foredling som ikke er tilstrekkelig til å endre den indre 

muskelfiberstrukturen i kjøttet og dermed fjerne de egenskaper som kjennetegner ferskt kjøtt. 

c) Kjøtt: alle spiselige deler av dyreartene nevnt i forskriften, herunder blod. 

d) Ferskt kjøtt: kjøtt som ikke er behandlet på noen annen måte enn ved kjøling, frysing eller hurtigfrysing for å 

sikre holdbarheten, herunder kjøtt som er vakuumpakket eller pakket i kontrollert atmosfære. 

e) Behandlede mager, blærer og tarmer: mager, blærer og tarmer som etter at de er tatt ut og rengjort, er blitt 

behandlet ved salting, varmebehandling eller tørking. 

f) Fjørfe: høns, kalkuner, perlehøns, ender, gjess, vakler, duer, fasaner og åkerhøne som oppdrettes eller holdes i 

fangenskap for avl, produksjon av kjøtt eller egg eller for utsetting av vilt. 

g) Husdyr: storfe, svin, småfe og hest. 

h) Fuglevilt: viltlevende fugler som det drives jakt på til konsum. 

i) Haredyr: kaniner, harer og gnagere. 

j) Oppdrettsvilt: struts og ville landpattedyr som oppdrettes som husdyr. 

k) Viltlevende vilt: ville landpattedyr som det drives jakt på, herunder ville pattedyr som lever i innhegnet område 

under liknende frihetsvilkår som ville dyr. 

l) Offentlig veterinær: veterinær gitt offentlig myndighet av kompetent sentral myndighet i den aktuelle staten. 

m) Tredjestater: stater som ikke er medlem i Den Europeiske Union (EU) eller gjennom EØS-avtalen har inngått 

avtale med EU om handel. 

§ 4. Godkjente tredjestater 

Det er kun tillatt å importere kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra godkjente tredjestater, 

områder, soner eller segmenter av tredjestater som angitt i vedleggene II og III. Forklaring på regioner i tredjestater 

fremgår av vedlegg I. Forklaring på kodene, som angir krav til produkter, brukt i vedlegg II og III fremgår av 

vedlegg IV. 

Det er kun tillatt å importere tilberedt kjøtt som stammer fra ferskt kjøtt som kommer fra en godkjent tredjestat 

eller et område i en tredjestat opplistet i forskrift 3. juli 2008 nr. 784 om import av ferskt kjøtt av landpattedyr fra 

tredjestater, forskrift 18. desember 2008 nr. 1510 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra 

tredjestater og forskrift 28. mai 2009 nr. 577 om import og transitt av ferskt kjøtt av viltlevende haredyr, visse 

viltlevende landpattedyr og oppdrettskanin fra tredjestater. 

§ 5. Godkjente overvåkningsprogram for reststoffer 

Det er kun tillatt å importere tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater 

som har godkjente overvåkningsprogram for reststoffer for de respektive dyreartene som angitt i vedlegg VII.

10. sept. Nr. 1186 2009 1719 


§ 7. Godkjente virksomheter 

Det er kun tillatt å importere tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra godkjente 

virksomheter, publisert på Mattilsynets internettside. 

§ 8. Helse- og hygienesertifikat 

Forsendelser av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer skal følges av et sertifikat 

som angitt i vedlegg V og VI. Sertifikatet skal være underskrevet av offentlig veterinær. 

§ 9. Krav til helsestatus 

Import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater skal oppfylle 

kravene som er angitt i respektivt sertifikatet i vedlegg V. 

§ 10. Særskilte krav til kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer 

Kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer som har gjennomgått en uspesifikk behandling som angitt i 

vedlegg IV skal inneholde ferskt kjøtt som er godkjent for import til EØS. 

Kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer som har gjennomgått en spesifikk behandling som angitt i 

vedlegg IV skal: 

1. inneholde kjøtt og/eller kjøttprodukter fra en enkelt art og ha gjennomgått minst den spesifikke behandlingen 

som er påkrevd for arten, 

2. inneholde ferskt, bearbeidet eller delvis bearbeidet kjøtt fra mer enn én dyreart, eller mer enn ett dyr, som etter 

blanding har gjennomgått en spesifikk behandling som er minst like omfattende som den av 

behandlingsmåtene i vedlegg IV som er den mest omfattende for dyreartene som inngår i produktet, eller 

3. de ferdige kjøttproduktene eller de behandlede mager, blærer og tarmer skal være fremstilt ved blanding av 

forbearbeidet kjøtt eller behandlede mager, blærer og tarmer fra mer enn én dyreart eller enkeltdyr, og hvor 

hver av kjøttartene som inngår i produktet tidligere har gjennomgått en spesifikk behandling i henhold til 

vedlegg IV og i henhold til vedleggene II og III for den enkelte dyreart. 

§ 11. Unntak for innmat og visse virksomheter 

Innmat som på grunn av dyrehelsekrav ikke tillates importert, kan importeres som kjøttprodukt eller som 

behandlede mager, blærer og tarmer, eller brukes i et kjøttprodukt dersom behandling som angitt i vedlegg II er 

gjennomført og folkehelsekravene er oppfylt. 

Virksomheter beliggende i en tredjestat som er angitt i vedleggene II og III, kan tillates å fremstille 

kjøttprodukter og behandlede mager, blærer og tarmer i henhold til behandlingskravene B, C eller D i vedlegg IV, 

selv om virksomheten er beliggende i en tredjestat eller område i en tredjestat som ikke er godkjent for eksport av 

ferskt kjøtt til EØS, dersom folkehelsekravene er oppfylt. 

§ 12. Transitt og lagring av kjøttprodukter mv. 

Kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater som lagres midlertidig eller transporteres 

videre til en tredjestat i henhold til forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt 

mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland, skal oppfylle følgende 

krav: 

1) Produktene skal komme fra en godkjent tredjestat eller områder i en godkjent tredjestat som angitt i vedlegg I, 

II eller III. Produktene skal, for de respektive dyreartene, ha gjennomgått behandling som beskrevet i vedlegg 

IV. 

2) Produktene skal følges av et transittsertifikat angitt i vedlegg VI. Sertifikatet skal være undertegnet av offentlig 

veterinær. 

3) Produktene skal oppfylle dyrehelsekravene i importsertifikatet for kjøttprodukter mv. som er angitt i vedlegg 

V. 

4) Offentlig veterinær på grensekontrollstasjonen skal attestere at produktene er godkjent til transitt eller lagring. 

§ 13. Transitt og lagring av tilberedt kjøtt 

Tilberedt kjøtt som lagres midlertidig eller transporteres videre til en tredjestat i henhold til forskrift 18. oktober 

1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk 

opprinnelse mv. fra tredjeland, skal oppfylle følgende krav: 

1) Produktene skal komme fra en tredjestat eller et område i en tredjestat angitt i forskrift 3. juli 2008 nr. 784 om 

import av ferskt kjøtt av landpattedyr fra tredjestater, forskrift 18. desember 2008 nr. 1510 om import og 

transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater og forskrift 28. mai 2009 nr. 577 om import og transitt 

av ferskt kjøtt av viltlevende haredyr, visse viltlevende landpattedyr og oppdrettskanin fra tredjestater. 

2) Produktene skal følges av et transittsertifikat angitt i vedlegg VI. Sertifikatet skal være undertegnet av offentlig 

veterinær. 

3) Produktene skal oppfylle de dyrehelsekravene som er beskrevet i helsesertifikatet for den respektive dyrearten 

i forskrift 3. juli 2008 nr. 784 om import av ferskt kjøtt av landpattedyr fra tredjestater, forskrift 18. desember 

2008 nr. 1510 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater og forskrift 28. mai 2009 

nr. 577 om import og transitt av ferskt kjøtt av viltlevende haredyr, visse viltlevende landpattedyr og 

oppdrettskanin fra tredjestater.

10. sept. Nr. 1186 2009 1720 


4) Offentlig veterinær på grensekontrollstasjonen skal attestere at forsendelsen er godkjent til transitt eller 

lagring. 

§ 14. Tilsyn mv. 

Mattilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften og enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i forskriften blir 

oppfylt, jf. matloven § 23. 

§ 15. Dispensasjon 

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride 

mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. 

§ 16. Straff 

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak truffet i medhold av den, 

er straffbart i henhold til matloven § 28. 


Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 18. desember 2008 nr. 1508 om import av visse 

kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer av landpattedyr og fjørfe, struts og fuglevilt fra tredjestater. 

Vedlegg I. De regionaliserte områder i tredjestater som fastsatt i vedleggene II og III og som er godkjente 

for import av kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer til EØS-området (vedtak 2007/777/EF, 

sist endret ved vedtak 2008/638/EF) 

Liste over regioner 

Vedlegg II. Tredjestater og områder av tredjestater som er godkjent for import av kjøttprodukter, 

behandlede mager, blærer og tarmer til EØS (vedtak 2007/777/EF, endret ved vedtak 2008/817/EF) 

Tredjelandslister 

Vedlegg III. Tredjestater eller områder i tredjestater som ikke er godkjent for produkter etter «Abehandling», 

men som kan eksportere biltong/tørket kjøtt og pasteuriserte kjøttprodukter til EØS (vedtak 

2007/777/EF) 

Tredjelandsliste 

Vedlegg IV. Koder og behandlingskrav for produktene som angitt i vedleggene II og III 

Behandlingskrav 

Vedlegg V. Sertifikatmodeller for import av kjøttprodukter og tilberedt kjøtt 

Import 

Kjøttprodukter 

Import 

Tilberedt kjøtt 

Vedlegg VI. Sertifikatmodeller for transitt av kjøttprodukter og tilberedt kjøtt 

Transitt 

Kjøttprodukter 

Transitt 

Tilberedt kjøtt

11. sept. Nr. 1188 2009 1721 


Vedlegg VII. Liste over tredjestater som har godkjente overvåkningsprogrammer for reststoffer (vedtak 

2004/432/EF sist endret ved vedtak 2008/772/EF). 

Reststoffer 

10. sept. Nr. 1187 2009 

Meddelelse om tilføyelse av EØS-henvisning i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for 

omsetning og import av visse animalske produkter til konsum 

Hjemmel: Meddelelse fra Mattilsynet 10. september 2009, jf. forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for omsetning 

og import av visse animalske produkter til konsum. Kunngjort 18. september 2009 kl. 14.30. 

Vedtak 2003/779/EF ble 1. november 2003 innlemmet i EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 7 

med ikrafttredelse 1. november 2003. Vedtaket tilføyes EØS-henvisningsfeltet i forskrift 13. august 1999 nr. 1074 

om dyrehelsemessige betingelser for omsetning og import av visse animalske produkter til konsum. 

11. sept. Nr. 1188 2009 

Forskrift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyrer og byggavfall i Longyearbyen 

planområde 

Hjemmel: Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 11. september 2009 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard 

(svalbardmiljøloven) § 71 og § 72 og forskrift 24. juni 2002 nr. 724 om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard § 9 og § 15. 


Kap. 1. Alminnelige bestemmelser 


Denne forskriften gjelder for håndtering av avfall m.m. i Longyearbyen arealplanområde. Kapittel 2 gir regler om 

sortering, levering og innsamling av husholdnings- og næringsavfall og installering og bruk av avfallskvern for 

matavfall. Kapittel 3 gir regler om avfallsgebyr og innkreving av gebyret. 

Kapittel 4 gjelder opplysninger om planlagt og faktisk håndtering av byggavfall i forbindelse med tiltak som 

krever søknad og tillatelse i henhold til forskrift 24. februar 2003 nr. 274 Byggesaksforskrift for Longyearbyen 

(byggesaksforskriften) § 14, jf. planog bygningsloven § 93 – § 99. 

Andre forskrifter om regulering av avfall supplerer denne forskriften dersom ikke annet uttrykkelig fremkommer. 


I denne forskrift forstås med: 

a) avfall: kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander, og 

stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv., men ikke avløpsvann eller avgasser. 

b) husholdningsavfall: avfall fra private husholdninger, hytter og fritidshus, herunder større gjenstander som 

inventar og liknende. 

c) næringsavfall: avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. 

d) farlig avfall: avfall som ikke skal behandles sammen med annet avfall fordi det kan medføre alvorlige 

forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr, og som for øvrig omfattes av forskrift 1. juni 2004 

nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11 vedlegg 1 (den europeiske 

avfallslisten, EAL) og vedlegg 3. 

e) matavfall: lett nedbrytbart organisk avfall, planterester og vått husholdningspapir. 

f) smittefarlig avfall: avfall fra medisinsk behandling eller veterinærbehandling og/eller tilhørende undervisning, 

forskning og diagnostikk som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner, som kan forårsake 

sykdom hos mennesker eller andre levende organismer. 

g) boenhet: bruksenhet brukt som bolig. Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat 

inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. 

h) avfallsprodusent: alle som genererer avfall eller etterlater seg løsøregjenstander eller anlegg som kan anses 

som avfall. 

i) lovlig mottak: mottak på fastlandet som er lovlige etter regelverket der, og mottak for behandling av avfall på 

Svalbard som er lovlig etter forskrift 24. juni 2002 nr. 724 om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall 

på Svalbard (forurensningsforskriften) § 11. 

j) byggavfall: materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller riving av bygninger, konstruksjoner og 

anlegg, men ikke gravemasser fra byggevirksomhet. 

k) ansvarlig søker: tiltakshavers bindeledd overfor bevilgende myndighet, jf. byggesaksforskriften § 14 jf. planog 

bygningsloven § 93 – § 99.

11. sept. Nr. 1188 2009 1722 


Kap. 2. Sortering, levering og innsamling av avfall 

§ 3. Plikt til å kildesortere avfall 

Alle avfallsprodusenter som er omfattet av forskriften, plikter å kildesortere avfallet for de avfallstyper som 

Longyearbyen lokalstyre har etablert innsamlings- og mottaksordninger for. 

§ 4. Avfallskvern 

Alle bygningseiere plikter å sørge for installasjon, drift og vedlikehold av avfallskvern for matavfall i alle 

kjøkken med avløp. For eksisterende bygg er fristen 1. juli 2010. Longyearbyen lokalstyre er ansvarlig for 

anskaffelse av avfallskverner. Alle avfallsprodusenter skal destruere alt egnet matavfall gjennom avfallskvernen. 

§ 5. Plikt til å levere sortert husholdningsavfall 

Alle avfallsprodusenter skal levere alt husholdningsavfall, med unntak av matavfall, i de lokalt etablerte 

oppsamlingsenhetene og sortert for den enkelte avfallstype, jf. § 6 i forskriften her. Eventuelle luker i 

oppsamlingsenheten skal lukkes slik at hygieniske ulemper ikke oppstår. Brenning av husholdningsavfall er ikke 

tillatt. 

Følgende avfall skal leveres direkte til lovlig mottak: 

– avfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene, 

– avfallstyper det ikke er etablert særskilt mottak for lokalt, 

– farlig avfall, flytende avfall, smittefarlig avfall, varm aske, større mengder dyre-/fiskeavfall, asbest, eksplosivt 

eller selvantennelig avfall. 

§ 6. Oppsamlingsenheter for sortert husholdningsavfall og innsamling av dette 

Longyearbyen lokalstyre skal anskaffe og vedlikeholde oppsamlingsenheter og samle inn avfall fra disse. 

Enhetene skal være av en slik type at avfallet sikres mot nedbør, vind og skadedyr. 

Alle oppsamlingsenheter må plasseres på plant underlag, slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til 

sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. 

Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe med hensyn til støy, støv og lukt og 

lignende. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av. Eventuelt søl skal fjernes av renovatør. 

§ 7. Plikt til å levere sortert næringsavfall 

Næringsavfall skal sorteres og leveres til lovlig mottak. Brenning av næringsavfall er ikke tillatt. 

Kap. 3. Avfallsgebyr 

§ 8. Gebyrplikt 

Bruker av boenhet som er omfattet av denne forskriften, skal betale gebyr for avfallsordningen. Gebyrplikten 

inntrer fra det tidspunktet boenheten tas i bruk eller når bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse eller 

ferdigattest. 

Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av Sysselmannen eller den departementet bemyndiger. 

Det kan fastsettes graderte gebyrsatser. Gebyrene settes slik at de fullt ut dekker kostnadene ved investering og 

drift av avfallsordningen, men samlet ikke overstiger disse kostnadene. For øvrig fastsettes satsene slik at de skal 

fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning. 

§ 9. Innkreving, renter, mv. 

Avfallsgebyr med påløpne renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant jf. forurensningsforskriften § 

16. Tilsvarende gjelder for inndriving av avfallsgebyr og renteplikt ved for sen betaling. 

Kap. 4. Byggavfall 

§ 10. Opplysninger om planlagt håndtering av byggavfall (avfallsplan) 

Ansvarlig søker skal sørge for at det utarbeides en oversikt over byggavfall som forventes å oppstå i forbindelse 

med bygge-, rehabiliterings- og rivingstiltak som er søknadspliktige etter Byggesaksforskrift for Longyearbyen. 

Avfallsprodusenten skal gjøre rede for planlagt håndtering og disponering av byggavfallet fordelt på ulike 

avfallstyper. 

Ansvarlig søker skal sende inn avfallsplanen i samsvar med første ledd sammen med byggesøknad, jf. 

byggesaksforskriften § 14. 

Avfallsplan skal utformes i samsvar med mal fastsatt av Sysselmannen. 

§ 11. Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse 

I forbindelse med rehabilitering og riving skal ansvarlig søker sørge for kartlegging av bygningsdeler, 

byggtekniske installasjoner, inventar og lignende som vil utgjøre farlig avfall og at det utarbeides en egen 

miljøsaneringsbeskrivelse. Miljøkartlegging og miljøsanering skal utføres av personell med relevant utdanning og 

praksis. Beskrivelsen skal som et minimum inneholde opplysninger om: 

a) hvem kartleggingen er utført av 

b) dato for kartleggingen 

c) resultatet av representative materialprøver og analyser

11. sept. Nr. 1189 2009 1723 


d) forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type 

e) plasseringen av farlig avfall i bygget, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil 

f) hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert 

g) hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet 

h) hvor det farlige avfallet er planlagt levert 

i) alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell 

j) byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent. 

Ved rehabilitering og riving av all bolig- og fritidsbebyggelse, kan miljøsaneringsbeskrivelsen utarbeides ved å 

bruke standard skjema fastsatt av Sysselmannen. 

§ 12. Opplysninger om faktisk håndtering av byggavfall (sluttrapport) 

Ansvarlig søker skal levere sluttrapport til Longyearbyen lokalstyre senest ved anmodning om ferdigattest. 

Rapporten skal beskrive hvordan byggavfall som har oppstått i forbindelse med tiltaket har blitt disponert. 

Dokumentasjon på leverte mengder avfall til gjenvinning eller lovlig mottak skal vedlegges. Dersom avfallsmengder 

eller disponering avviker vesentlig fra det som er oppgitt i avfallsplanen, jf. § 11, skal dette grunngis og 

dokumenteres særskilt. 

Sluttrapporten skal utformes i samsvar med mal fastsatt av Sysselmannen. 

Ansvarlig søker skal sørge for at dokumentasjon er tilgjengelig på forespørsel fra planansvarlig eller 

miljøvernmyndighet. 

Kap. 5. Avsluttende bestemmelser 

§ 13. Unntak 

Sysselmannen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i forskriften her. 

§ 14. Tilsyn 

Sysselmannen fører tilsyn med at forskriften blir overholdt. 

§ 15. Tvangsmulkt 

For å sikre at bestemmelsene i forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan 

Sysselmannen fastsette tvangsmulkt etter svalbardmiljøloven § 96. 

§ 16. Klage 

Enkeltvedtak som er fattet etter forskriften her, kan påklages til overordnet miljøvernmyndighet etter 

forvaltningslovens bestemmelser. 

§ 17. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne forskriften, straffes 

med bøter eller fengsel inntil 1 år. Er det inntrådt eller foreligger det fare for betydelig miljøskade, eller det for øvrig 

foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 3 år anvendes. 


Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010. 

11. sept. Nr. 1189 2009 

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2009 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 11. september 2009 med hjemmel i forskrift 1. april 2009 nr. 385 om regulering av fisket etter makrell i 

2009 § 27. Kunngjort 18. september 2009 kl. 14.30. 

I 

I forskrift 1. april 2009 nr. 385 om regulering av fisket etter makrell i 2009 gjøres følgende endring: 


Fartøy med største lengde under 13 meter og fartøy med største lengde mellom 13 og 14,99 meter med 

hjemmelslengde mellom 10 og 12,99 meter, med adgang til å delta i fisket med not, kan fra og med 10. august fiske 

og lande følgende kvanta makrell: 

Fartøyets hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimal kvote Herav garantert 

0–9,99 1,2145 121,96 32 

10–12,99 1,5303 153,67 40 

13–14,99 4,4617 448,05 117 

Kvoteenheten for fartøy under 13 meter største lengde er 50,2108 tonn. Kvoteenheten økes til 100,4216 fra og 

med 14. september 2009.

14. sept. Nr. 1191 2009 1724 



14. sept. Nr. 1190 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for 

produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør 

Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 14. september 2009 med hjemmel i forskrift 29. juni 2007 nr. 832 om prisutjevningsordningen 

for melk § 13 og forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer § 3 nr. 4, jf. 

lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 6 og § 11 andre og tredje ledd. Kunngjort 18. september 2009 kl. 14.30. 

I 

I forskrift 29. juni 2007 nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og 

tilvirkningsverdi på smør gjøres følgende endringer: 

Vedlegg 1 post 1503 og 1556 oppheves. 

Vedlegg 1 ny post 1505 skal lyde: 

Kommune Satser 

1505 Kristiansund 23 

Endringene gis virkning fra 1. juli 2009. 

14. sept. Nr. 1191 2009 

II 

Delegering av myndighet til Norges vassdrags- og energidirektorat til å vedta forskrift etter 

energiloven – energieffektivitet i bygninger 

Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 14. september 2009 med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, 

overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 8–1, § 8–5, samt lov 24. april 2009 nr. 22 om endringer i lov 29. juni 

1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). Kunngjort 18. september 2009 kl. 

14.30. 

Bakgrunn for delegeringen 

Departementet viser til Stortingets behandling av forslagene til endringer i energiloven knyttet til 

gjennomføringen av direktiv 2002/91/EF om energieffektivitet i bygninger (bygningsenergidirektivet), jf. 

Ot.prp.nr.24 (2008–2009), Innst.O.nr.52 (2008–2009), Besl.O.nr.64 (2008–2009) og Lagtingets vedtak av 24. mars 

2009 til lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og 

bruk av energi m.m. (energiloven). 

Lagtingets vedtak ble sanksjonert ved kgl.res. av 24. april 2009 som samtidig fastsatte ikrafttredelsestidspunktet 

for endringsloven til 1. januar 2010. Kopi av resolusjonen og endringsloven ble oversendt ved brev 7. mai 2009. 

Departementet viser videre til Stortingets behandling av forslagene til endringer i energiloven, jf. Ot.prp.nr.62 

(2008–2009), Innst.O.nr.104 (2008–2009), Besl.O.nr.107 (2008–2009), samt Lagtingets vedtak 16. juni 2009 om lov 

om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av 

energi m.m. (energiloven). 

Lagtingets vedtak ble sanksjonert ved kgl.res. av 19. juni 2009 som samtidig fastsatte ikrafttredelsestidspunktet 

for endringsloven til 1. januar 2010. Kopi av resolusjonen og endringsloven følger vedlagt. 

Lovendringene gjør det nødvendig med delegering av myndighet til NVE etter de nye bestemmelsene som er 

innført ved endringslovene. Departementet anser det hensiktsmessig å foreta en ny delegering til NVE for hele 

energiloven til erstatning for tidligere delegering av 23. august 2006 nr. 993. 

Myndighet som delegeres til NVE 

Departementet delegerer med dette all myndighet etter lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, 

overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) til Norges vassdrags- og energidirektorat med 

følgende unntak: 

Departementets forskriftskompetanse etter energiloven omfattes ikke av delegeringen. Dette gjelder ikke for 

forskriftskompetanse etter kapittel 8, som er inntatt i energiloven ved endringslov 24. april 2009 nr. 22. Det vises til 

særskilt delegering av denne myndigheten nedenfor. 

Hvilken kompetanse NVE har til å fastsette forskrifter er angitt i § 7–1 i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om 

produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) med 

endringer, sist med ikrafttredelse 1. januar 2007.

14. sept. Nr. 1191 2009 1725 


Endringslovene medfører at benevnelsen til de ulike bestemmelsene endres. Det vises til vedlagte lovspeil. 

Myndighet etter følgende bestemmelser i energiloven omfattes ikke av delegeringen: 

Nåværende benevnelse Benevnelse etter 

endringslovene som trer i 

kraft 1. januar 2010 

Tema 

Ikke-eksisterende 3–4 tredje ledd Unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten for 

forbruk 

§ 3–5 § 3–6 Ekspropriasjon av elektriske anlegg 

§ 4–2 § 4–2 Utførsel og innførsel av elektrisk energi 

§ 4–4 § 4–4 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 

§ 5A–2 første og annet ledd § 6–2 første og annet ledd Rasjonering 

§ 7–2 § 10–2 Frister knyttet til § 4–2 om utførsel og innførsel av 

elektrisk energi 

NVE utpekes som konsesjonsmyndighet etter loven § 2–1 og § 5–5, som beredskapsmyndighet etter § 6–7 og 

som rasjoneringsmyndighet etter energiloven § 5A–2 annet ledd. Etter ikrafttredelsen av lovendringene 1. januar 

2010 vil NVE anses som beredskapssmyndighet etter energiloven § 9–7 (tilsvarer § 6–7) og som 

rasjoneringsmyndighet etter § 6–2 annet ledd (tilsvarer § 5A–2 annet ledd). 

Rapportering i henhold til § 7–1 tredje ledd annet punktum, som etter ikrafttredelsen av lovendringene 1. januar 

2010 blir § 10–1 tredje ledd annet punktum, skal gjennomføres etter samråd med departementet. 

Det er en forutsetning for delegeringen at saker av prinsipiell karakter eller med betydelig motstridende 

samfunnsinteresser avgjøres av Olje- og energidepartementet. 

Delegering av forskriftskompetanse 

Ved brev 7. mai 2009 ba departementet NVE om å ferdigstille utkast til forskrift om energieffektivitet i 

bygninger. Departementet ba også om at NVE utarbeidet høringsnotat og at NVE gjennomførte høringsprosessen i 

sin helhet. Olje- og energidepartementet delegerer herved myndighet til NVE til også å vedta forskriften i sin helhet, 

jf. lov 24. april 2009 nr. 22 om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, 

omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 8–1 og § 8–5. Ikrafttredelsestidspunktet for forskriften 

må i likhet med endringsloven settes til 1. januar 2010. 

Lovspeil – benevnelse av ulike bestemmelser i energiloven etter ikrafttredelse av endringslover 1. januar 

2010 

Nåværende benevnelse Benevnelse etter endringslov som 

trer i kraft 1. januar 2010 

Tema 

Kapittel 1. Samme benevnelse som i dag Alminnelige bestemmelser 

Kapittel 2. Samme benevnelse som i dag Saksbehandling 

Kapittel 3. Elektriske anlegg 

§ 3–1 § 3–1 Konsesjon på anlegg 

§ 3–2 § 3–2 Områdekonsesjon 

§ 3–3 § 3–3 Leveringsplikt 

§ 3–4 (ny) Tilknytningsplikt 

§ 3–4 § 3–5 Vilkår 

§ 3–5 § 3–6 Ekspropriasjon av elektriske anlegg 

Kapittel 4. Samme benevnelser som i dag Omsetning av elektrisk energi 

Kapittel 5. Samme benevnelser som i dag Fjernvarmeanlegg 

Kapittel 5A. Kapittel 6. Systemansvar, rasjonering og leveringskvalitet 

§ 5A–1 § 6–1 Systemansvaret 

§ 5A–2 § 6–2 Rasjonering 

§ 5A–3 § 6–3 Leveringskvalitet 

Kapittel 5B. Kapittel 7. Energiplanlegging 

§ 5B–1 § 7–1 Energiplanlegging 

Kapittel 8. (nytt) Energitilstand i bygninger 

§ 8–1 Energiattest 

§ 8–2 Energiattest ved salg og utleie av bygning 

§ 8–3 Energiattest ved oppføring av nye bygninger 

§ 8–4 Energiattest for yrkesbygninger og offentlige 

bygninger 

§ 8–5 Energivurdering av tekniske anlegg i yrkesbygninger 

og offentlige bygninger 

Kapittel 6. Kapittel 9. Beredskap

15. sept. Nr. 1193 2009 1726 


Nåværende benevnelse Benevnelse etter endringslov som 

trer i kraft 1. januar 2010 

Tema 

§ 6–1 § 9–1 Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon 

§ 6–2 § 9–2 Vedtaksmyndighet 

§ 6–3 § 9–3 Sikringstiltak 

§ 6–4 § 9–4 Pålegg 

§ 6–5 § 9–5 Fordeling av utgifter og vederlag 

§ 6–6 § 9–6 Meldeplikt 

§ 6–7 § 9–7 Gebyr til dekning av utgifter 

Kapittel 7. Kapittel 10. Diverse bestemmelser 

§ 7–1 § 10–1 Kontroll 

§ 7–2 § 10–2 Frister mv. 

§ 7–3 § 10–3 Overtredelse av vilkår og pålegg 

§ 7–4 § 10–4 Omgjøring 

§ 7–5 § 10–5 Straff 

§ 7–6 § 10–6 Forskrifter 

§ 7–7 § 10–7 Overtredelsesgebyr 

§ 7–8 § 10–8 Foretak 

Kapittel 8. Kapittel 11 Ikrafttreden. Endring i andre lover 

§ 8–1 § 11–1 Ikrafttreden og overgangsregler 

§ 8–2 § 11–2 Forholdet til eldre lovgivning 

§ 8–3 § 11–3 Endring i andre lover 

14. sept. Nr. 1192 2009 

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. september 2009 med hjemmel i forskrift 12. desember 2008 nr. 1333 om regulering av fisket etter 

torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 § 9. Kunngjort 18. september 2009 kl. 14.30. 

I 

I forskrift 12. desember 2008 nr. 1333 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 gjøres 



Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe i fisket etter torsk med konvensjonelle redskap i Nordsjøen kan 

maksimalt fiske følgende kvanta torsk i Nordsjøen: 

Fartøyets hjemmelslengde: Garanterte kvoter (tonn) Maksimalkvote (tonn) 

under 15 meter 5 34,5 

mellom 15,00 og 20,99 meter 10 69 

på eller over 21 meter 20 138 


15. sept. Nr. 1193 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om forvaltning av Statens pensjonsfond – Utland 

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 15. september 2009 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 7. 


I 

I forskrift 22. desember 2005 nr. 1725 om forvaltning av Statens pensjonsfond – Utland gjøres følgende endring: 


§ 4. Investeringsunivers 

Fondet skal plasseres i henhold til følgende fordeling på aktivaklasser: 

Rentebærende instrumenter 30–50 pst. 

Egenkapitalinstrumenter 50–70 pst.

15. sept. Nr. 1194 2009 1727 


Det kan benyttes finansielle instrumenter, herunder derivater, som henger naturlig sammen med aktivaklassene 

som er nevnt i første ledd. Det kan også investeres i råvarebaserte kontrakter og fondsandeler. Ved beregning av 

aktivafordeling etter første ledd, skal råvarebaserte instrumenter holdes utenfor. 

Porteføljen av rentebærende instrumenter skal plasseres i henhold til følgende valuta- og regionfordeling: 

Europa 50–70 pst. 

Amerika og Afrika 25–45 pst. 

Asia og Oseania 0–15 pst. 

Finansdepartementet kan fastsette nærmere regler for hvilke rentebærende instrumenter som skal utelukkes fra 

investeringsuniverset. 

Porteføljen for egenkapitalinstrumenter skal plasseres i egenkapitalinstrumenter notert på regulert og anerkjent 

markedsplass i henhold til følgende valuta- og regionfordeling: 

Europa 40–60 pst. 

Amerika og Afrika 25–45 pst. 

Asia og Oseania 5–25 pst. 

Det er ikke tillatt å investere i verdipapirer utstedt av norske foretak. Med norsk foretak menes ethvert foretak 

med hovedkontor i Norge. 

Endringen under I trer i kraft 15. september 2009. 

15. sept. Nr. 1194 2009 

II 

Forskrift om overgangsregler for personer som ved innføringen av arbeidsavklaringspenger mottar 

rehabiliteringspenger, attføringspenger, attføringsstønader eller tidsbegrenset uførestønad 

Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 15. september 2009 med hjemmel i lov 19. desember 2008 nr. 106 om endringer i 

folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) del XIX. Kunngjort 18. september 

2009 kl. 14.30. 

§ 1. Overgangssak 

Forskriften gjelder for saker der et medlem av folketrygden, jf. folketrygdloven kapittel 2, eller en person som 

har rettigheter iht. avtale med annet land, jf. folketrygdloven § 1–3: 

a) har et vedtak om rehabiliteringspenger, attføringspenger, attføringsstønader eller tidsbegrenset uførestønad 

som går ut over 28. februar 2010, 

b) har søkt om og fyller vilkårene for rehabiliteringspenger, attføringspenger, attføringsstønader eller 

tidsbegrenset uførestønad før 1. mars 2010, 

c) urettmessig har fått avslag på søknad om rehabiliteringspenger, attføringspenger, attføringsstønader eller 

tidsbegrenset uførestønad og får vedtaket omgjort etter 1. mars 2010, 

d) har mottatt tidsbegrenset uførestønad og før 1. mars 2010 hadde en hvilende pensjonsrett som medlemmet ville 

ha kunnet gjøre gjeldende innen 31. desember 2012, eller 

e) har et vedtak om rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som går ut over 28. 

februar 2010 og som etter endt opphold i helseinstitusjon eller lignende eller fengsel igjen kan motta ytelsen. 

Overgangssaker etter forskrift 11. september 2001 nr. 1078 om overgangsregler i forbindelse med nye 

bestemmelser i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kapittel 11 – Ytelser under yrkesrettet attføring, skal 

beregnes på nytt etter folketrygdloven kapittel 11 – Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader. 

§ 2. Overgang til arbeidsavklaringspenger 

Et medlem som har en overgangssak etter § 1 skal overføres til arbeidsavklaringspenger. 

Arbeidsavklaringspengene skal i overgangssaker etter § 1 første ledd fastsettes etter de særregler som følger av 

denne forskriften 

Hovedytelsen skal fastsettes med grunnlag i den dagsats medlemmet hadde per 28. februar 2010. 

§ 3. Overgangsperiode 

Overgangsreglene etter denne forskriften kommer til anvendelse ut vedtaksperioden. Overgangsperioden skal 

likevel ikke vare lenger enn til og med 31. desember 2012. 

For et medlem som mottar rehabiliteringspenger skal vedtaksperioden minst fastsettes til 52 uker fra det 

opprinnelige virkningstidspunktet forutsatt at vilkårene for å motta ytelsen er oppfylt. 

§ 4. Barnetillegg 

For barn hvor forsørgeransvar er oppstått etter 28. februar 2010, ytes barnetillegg etter folketrygdloven § 11–16 

fjerde ledd.

15. sept. Nr. 1195 2009 1728 


Folketrygdloven § 11–16 femte ledd kommer ikke til anvendelse i overgangssaker etter denne forskriften § 1 

første ledd. 

§ 5. Kompensasjon for bortfall av behovsprøvd barnetillegg til tidsbegrenset uførestønad 

Til et medlem som før 1. mars 2010 ville hatt krav på barnetillegg til tidsbegrenset uførestønad, skal det i stedet 

for barnetillegg etter folketrygdloven § 11–16 fjerde ledd utbetales en kompensasjon som svarer til det barnetillegget 

personen ville mottatt per 28. februar 2010. For et medlem som før 28. februar 2010 har søkt om og fyller vilkårene 

for tidsbegrenset uførestønad, skal kompensasjonen fastsettes med grunnlag i vedkommendes inntekt på det 

tidspunktet da kravet ble satt fram. 

Dersom vilkårene for rett til barnetillegg bortfaller fordi et barn fyller 18 år eller blir selvforsørget, skal tillegget 

reduseres. Barnets andel av barnetillegget fastsettes da slik at det yngste barnet mottar det som overstiger 17 kroner 

per stønadsdag til hvert av de eldre barna. Andre endringer fører ikke til ny beregning. Kompensasjon for bortfall av 

behovsprøvd barnetillegg skal regnes som barnetillegg etter annen lovgivning. 

§ 6. Kompensasjon for bortfall av skattemessig særfradrag for alder og uførhet mv. til tidsbegrenset uførestønad 

Til et medlem som før 1. mars 2010 ville hatt krav på tidsbegrenset uførestønad med rett til skattemessig 

særfradrag for alder og uførhet mv. jf. skatteloven § 6–81, skal det utbetales en kompensasjon som svarer til det 

skattemessige særfradraget vedkommende hadde i alminnelig inntekt. 

Kompensasjonen skal utgjøre 39 prosent av særfradraget for 2010 per år for et medlem med en uføregrad på 

minst 67 prosent, og 19 prosent av særfradraget for 2010 per år for et medlem med en uføregrad lavere enn 67 

prosent. Senere endringer i særfradragssatsene fører ikke til ny beregning. 

§ 7. Kompensasjon for bortfall av friinntekt til tidsbegrenset uførestønad 

Et medlem som før 1. mars 2010 ville hatt krav på tidsbegrenset uførestønad kan arbeide inntil 16 timer per 

meldeperiode (jf. folketrygdloven § 11– 7) uten at arbeidsavklaringspengene reduseres. 

§ 8. Reduksjon av ytelse på grunn av samtidig arbeid 

Et medlem som før 1. mars 2010 ville hatt krav på rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad kan 

motta arbeidsavklaringspenger når arbeidsevnen er redusert med minst 20 prosent. 

§ 9. Ytelser fra arbeidsgiver 

Et medlem som før 1. mars 2010 ville hatt krav på rehabiliteringspenger kan motta fulle ytelser etter kapittel 11 

ut overgangsperioden uten hensyn til bestemmelsene i folketrygdloven § 11–19 første og annet ledd. 

§ 10. Ytelser under utenlandsopphold 

Folketrygdloven § 11–3 kommer i overgangsperioden (jf. denne forskriften § 3) ikke til anvendelse for medlem 

som før 1. mars 2010 ville hatt krav på rehabiliteringspenger ved yrkesskade eller tidsbegrenset uførestønad. 


Denne forskriften trer i kraft 1. mars 2010. 

Forskrift 11. september 2001 nr. 1078 om overgangsregler i forbindelse med nye bestemmelser i lov 28. februar 

1997 nr. 19 om folketrygd, kapittel 11 – ytelser under yrkesrettet attføring, oppheves med virkning fra 1. mars 2010. 

Overgangsregler 30. september 1993 nr. 917 ved yrkesrettet attføring oppheves med virkning fra 1. mars 2010. 

15. sept. Nr. 1195 2009 

Forskrift om endring i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. 

Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 15. september 2009 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om 

arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13. Kunngjort 18. september 2009 kl. 14.30. 

I 

I forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. gjøres følgende endring: 

Kapittel 8 skal lyde: 

Kapittel 8. Bedriftsintern opplæring 

§ 8–1. Innhold 

Tilskudd til bedriftsintern opplæring skal bidra til å motvirke utstøting fra arbeidslivet ved å styrke kompetansen 

til ansatte i bedrifter som har alvorlige omstillingsproblemer, og som på bakgrunn av omstillingsproblemene må 

foreta en vesentlig endring av bedriftens produksjon eller etablere seg på nye markeder. 

Det gis ikke tilskudd til bedriftsintern opplæring for ansatte som er helt permitterte. Delvis permitterte kan delta i 

opplæringstiltak i den tiden de er i jobb. Det gis heller ikke tilskudd dersom det er knyttet bindingstid til 

opplæringen. 

Inntil 1. januar 2012 kan tilskudd til bedriftsintern opplæring også gis til bedrifter som midlertidig er rammet av 

markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold. Det er en forutsetning at disse forholdene er av særlig alvorlig 

karakter for arbeidsmarkedet.

15. sept. Nr. 1195 2009 1729 


§ 8–2. Definisjoner 

I dette kapitlet menes med 

a) små og mellomstore bedrifter – bedrifter som har færre enn 250 sysselsatte, og har en årsomsetning som ikke 

overstiger 50 millioner euro, og/eller en samlet årsbalanse som ikke overstiger 43 millioner euro, 

b) store bedrifter – bedrifter som har 250 sysselsatte eller mer, og har en årsomsetning som overstiger 50 

millioner euro, og/eller en samlet årsbalanse som overstiger 43 millioner euro, 

c) særskilt opplæring – opplæring som omfatter undervisning som er direkte knyttet til arbeidstakerens 

nåværende eller framtidige stilling i mottakerbedriften, og som gir kvalifikasjoner som i liten grad kan 

benyttes i andre foretak eller på andre arbeidsområder, 

d) generell opplæring – opplæring som omfatter undervisning som i hovedsak ikke er knyttet til arbeidstakerens 

nåværende eller framtidige stilling i mottakerbedriften, men som gir kvalifikasjoner som kan benyttes i andre 

foretak eller på andre arbeidsområder og dermed forbedrer arbeidstakerens muligheter på arbeidsmarkedet, 

e) støttesats – bruttostøttebeløpet uttrykt i prosent av prosjektets støtteberettigede kostnader. Alle tall som 

benyttes skal angi beløpene før eventuell direkte beskatning, 

f) utsatte arbeidstakere – arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne, arbeidstakere over 50 år og arbeidstakere uten 

fullført videregående opplæring. 

§ 8–3. Krav til opplæringen 

Det kan gis tilskudd til gjennomføring av opplæring av egne ansatte. Bedriftsintern opplæring skal inneholde 

teori, eventuelt kombinert med praktisk trening. Det gis kun tilskudd til opplæring som kommer i tillegg til bedriftens 

ordinære opplæring. 

§ 8–4. Tilskudd til tiltaksarrangør 

Bedriftsintern opplæring gis i form av tilskudd til bedriften for kostnader knyttet til opplæringen og tilskudd til 

lønnsutgifter til deltakerne. Det kan gis tilskudd til dekning av følgende utgifter: 

a) utgifter til opplæringspersonale, 

b) reiseutgifter for opplæringspersonale og opplæringsdeltakere, 

c) andre løpende utgifter, f.eks. til materiell og utstyr som er direkte knyttet til opplæringen, 

d) avskrivning av verktøy og utstyr i den grad de er brukt utelukkende til opplæringsprosjektet, 

e) utgifter til veiledning og rådgivningstjenester i forbindelse med opplæringen, 

f) lønnsutgifter for deltakere i opplæringen. Tilskudd til lønnsutgifter kan ikke overstige summen av de andre 

støtteberettigede kostnadene til opplæring omhandlet i bokstavene a) til e). I deltakernes lønnsutgifter inngår 

bare de timene som deltakerne faktisk deltar i opplæringen, etter fratrekk av eventuell produktiv tid. 

Støtteberettigede kostnader skal dokumenteres. 

Det kan ikke gis flere tilskudd til det samme opplæringsprosjektet. 

§ 8–5. Tilskuddets størrelse 

Når det gis støtte til særskilt opplæring, skal støttesatsen ikke overstige 25 prosent for store bedrifter og 35 

prosent for små og mellomstore bedrifter. 

Når det gis støtte til generell opplæring, skal støttesatsen ikke overstige 50 prosent for store bedrifter og 70 

prosent for små og mellomstore bedrifter. 

Støttesatsene i første og annet ledd kan økes med inntil ti prosentpoeng dersom det dreier seg om opplæring av 

utsatte arbeidstakere, og med fem prosentpoeng for foretak innenfor virkeområdet for de distriktspolitiske 

virkemidlene, områdene A, B og C. 

Den samlede støttesatsen kan ikke overstige 80 prosent. 

Når det gis støtte til sjøtransportsektoren, kan støtteintensiteten likevel være på 100 prosent, uansett om støtten 

gjelder særskilt eller generell opplæring, dersom 

a) den som mottar opplæring ikke er et aktivt medlem av besetningen, men er en del av reservebesetningen om 

bord, og 

b) opplæringen skal skje om bord på skip som er registrert i EØS-området. 

I de tilfeller der støtteprosjektet omfatter elementer fra både særskilt og generell opplæring som ikke kan skilles 

fra hverandre for beregningen av støttesats, og i tilfeller der det ikke kan fastslås om prosjektet til støtte for 

opplæring er av særskilt eller generell karakter, gjelder satsene for særskilt opplæring. 

§ 8–6. Varighet 

Opplæringstiden for hver deltaker skal som hovedregel ikke overstige 13 uker. Inntil 1. januar 2012 kan det i 

særlige tilfeller godkjennes opplæringsprosjekt som har en opplæringstid for hver enkelt deltaker på inntil 26 uker. 

§ 8–7. Krav til bedrifter som gjennomfører bedriftsintern opplæring 

Søknad om tilskudd til bedriftsintern opplæring skal være framsatt og godkjent av Arbeids- og velferdsetaten før 

opplæring iverksettes. 

Bedriftsintern opplæring skal foregå etter konkret opplæringsplan som omfatter teori i tillegg til eventuell 

praktisk trening. Planen skal godkjennes av Arbeids- og velferdsetaten. Dersom bedriften som mottar tilskudd til 

bedriftsintern opplæring har et partssammensatt utvalg, skal dette påse at opplæringen gjennomføres i henhold til

17. sept. Nr. 1197 2009 1730 


godkjent opplæringsplan. Dersom slikt utvalg ikke finnes, skal det opprettes et opplæringsutvalg. Utvalget skal bestå 

av minimum to personer, hvorav den ene representerer arbeidstakerne. 

Arbeidsgiver skal rapportere til Arbeids- og velferdsetaten om gjennomføringen av opplæringen. Krav til 

rapportering fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. 


16. sept. Nr. 1196 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn 

Heimel: Fastsett av Fiskeri- og kystdepartementet 16. september 2009 med heimel i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 4. 


I 

I forskrift 18. desember 2008 nr. 1436 om manntal for fiskarar og fangstmenn blir det gjort følgjande endringar: 

§ 4 første ledd første punktum skal lyde: 

Det kan gjerast unntak frå vilkåra i § 3 nr. 4–nr. 6 for personar som tek imot alderspensjon eller uførepensjon 

etter ein uføregrad på 60 % eller høgre, anten dersom dei har hatt fiske eller fangst som hovudyrke i fem av dei siste 

20 åra før overgang til pensjon, eller dersom særlege høve tilseier det når dei i det vesentlege av sitt yrkesaktive liv 

har oppfylt vilkåra for opptak på blad B. 

Endringa trer i kraft straks. 

17. sept. Nr. 1197 2009 

II 



Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 17. september 2009 med hjemmel i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og 

deres opphold her (utlendingsloven) § 25 sjette ledd, forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 

(utlendingsforskriften) § 110 og delegeringsvedtak 15. august 2006 nr. 979. Kunngjort 18. september 2009 kl. 14.30. 

I 


(utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer: 


Vedlegget ble sist oppdatert 17. september 2009. 

Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om besøksvisum (avgjørelsesmyndighet), jf. § 

110 tredje ledd: 

Ambassader: 

Ambassaden i Alger, Algerie 

Ambassaden i Beirut, Libanon 

Ambassaden i Washington DC, USA 

Ambassaden i Luanda, Angola 

Ambassaden i Buenos Aires, Argentina 

Ambassaden i Baku, Aserbajdsjan 

Ambassaden i Canberra, Australia 

Ambassaden i Dhaka, Bangladesh 

Ambassaden i Brussel, Belgia 

Ambassaden i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina 

Ambassaden i Brasilia, Brasil 

Ambassaden i Sofia, Bulgaria 

Ambassaden i Ottawa, Canada 

Ambassaden i Santiago de Chile, Chile 

Ambassaden i Havanna, Cuba 

Ambassaden i København, Danmark 

Ambassaden i Abu Dhabi, De forente arabiske emirater 

Ambassaden i Kairo, Egypt 

Ambassaden i Abidjan, Elfenbenskysten

17. sept. Nr. 1197 2009 1731 


Ambassaden i Asmara, Eritrea 

Ambassaden i Tallinn, Estland 

Ambassaden i Addis Abeba, Etiopia 

Ambassaden i Manila, Filippinene 

Ambassaden i Helsingfors, Finland 

Ambassaden i Paris, Frankrike 

Ambassaden i Guatemala by, Guatemala 

Ambassaden i Athen, Hellas 

Ambassaden i New Delhi, India 

Ambassaden i Jakarta, Indonesia 

Ambassaden i Teheran, Iran 

Ambassaden i Dublin, Irland 

Ambassaden i Reykjavik, Island 

Ambassaden i Tel Aviv, Israel 

Ambassaden i Roma, Italia 

Ambassaden i Tokyo, Japan 

Ambassaden i Amman, Jordan 

Ambassaden i Nairobi, Kenya 

Ambassaden i Beijing, Kina 

Ambassaden i Zagreb, Kroatia 

Ambassaden i Riga, Latvia 

Ambassaden i Vilnius, Litauen 

Ambassaden i Antananarivo, Madagaskar 

Ambassaden i Skopje, Makedonia 

Ambassaden i Lilongwe, Malawi 

Ambassaden i Kuala Lumpur, Malaysia 

Ambassaden i Rabat, Marokko 

Ambassaden i Mexico by, Mexico 

Ambassaden i Maputo, Mosambik 

Ambassaden i Haag, Nederland 

Ambassaden i Katmandu, Nepal 

Ambassaden i Managua, Nicaragua 

Ambassaden i Abuja, Nigeria 

Ambassaden i Islamabad, Pakistan 

Ambassaden i Warszawa, Polen 

Ambassaden i Lisboa, Portugal 

Ambassaden i Bucuresti, Romania 

Ambassaden i Moskva, Russland 

Ambassaden i Riyadh, Saudi-Arabia 

Ambassaden i Beograd, Serbia 

Ambassaden i Singapore, Singapore 

Ambassaden i Bratislava, Slovakia 

Ambassaden i Ljubljana, Slovenia 

Ambassaden i Madrid, Spania 

Ambassaden i Colombo, Sri Lanka 

Ambassaden i London, Storbritannia 

Ambassaden i Bern, Sveits 

Ambassaden i Stockholm, Sverige 

Ambassaden i Karthoum, Sudan 

Ambassaden i Damaskus, Syria 

Ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika 

Ambassaden i Seoul, Sør-Korea 

Ambassaden i Dar-es-Salaam, Tanzania 

Ambassaden i Bangkok, Thailand 

Ambassaden i Praha, Den tsjekkiske republikk 

Ambassaden i Ankara, Tyrkia 

Ambassaden i Berlin, Tyskland 

Ambassaden i Kampala, Uganda 

Ambassaden i Kiev, Ukraina 

Ambassaden i Budapest, Ungarn 

Ambassaden i Caracas, Venezuela 

Ambassaden i Hanoi, Vietnam

11. sept. Nr. 1198 2009 1732 


Ambassaden i Lusaka, Zambia 

Ambassaden i Harare, Zimbabwe 

Ambassaden i Wien, Østerrike 

Generalkonsulater: 

Generalkonsulatet i Houston, USA 

Generalkonsulatet i Minneapolis, USA 

Generalkonsulatet i New York, USA 

Generalkonsulatet i San Francisco, USA 

Generalkonsulatet i Rio de Janeiro, Brasil 

Generalkonsulatet i Shanghai, Kina 

Generalkonsulatet i Murmansk, Russland 

Generalkonsulatet i St. Petersburg, Russland 

Endringen trer i kraft umiddelbart. 

11. sept. Nr. 1198 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, 

eggceller og embryo av visse dyrearter og forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og 

utførsel av dyr av hestefamilien 


(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12, § 15 og § 19. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2009/624/EF). Kunngjort 22. september 2009 kl. 13.50. 

I 

I forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, eggceller 

og embryo av visse dyrearter gjøres følgende endringer: 

I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 tilføyes følgende: 

(vedtak 2009/624/EF). 

Vedlegg F skal lyde: 

Vedlegg F. Liste over tredjestater og områder i tredjestater hvorfra import av sæd, eggceller og embryo 

fra dyr av hestefamilien er tillatt 

For å lese vedlegget se her: 

II 

I forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av 

hestefamilien gjøres følgende endringer: 

Hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen skal lyde: 

EØS-avtalen vedlegg I (vedtak 92/260/EØF, vedtak 93/195/EØF, vedtak 93/196/EØF, vedtak 93/197/EØF, 

direktiv 2004/68/EF, vedtak 2004/211/EF sist endra ved vedtak 2009/624/EF og vedtak 2008/698/EF). 

Vedlegg A skal lyde: 

Vedlegg A. Liste over godkjente land og regionar 



III

18. sept. Nr. 1201 2009 1733 


18. sept. Nr. 1199 2009 

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og 

landinger til norsk havn 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 18. september 2009 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske 

sone § 4 og § 6, jf. delegeringsvedtak 20. august 1993 nr. 813, samt lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 

(havressurslova) § 16 og § 52. Kunngjort 22. september 2009 kl. 13.50. 

I 

I forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til 

norsk havn gjøres følgende endringer: 

§ 13 nytt fjerde ledd skal lyde: 

Fartøy som har fisk om bord fanget i NAFOs reguleringsområde som skal landes i norsk havn, skal sende 

forhåndsmelding minst tre virkedager før ankomst landingshavn. Tilsvarende gjelder dersom fisk skal omlastes i 

havn eller i territorialfarvannet. 

§ 13 nåværende fjerde og femte ledd blir nye femte og sjette ledd. 

I vedlegg 2 pkt. 5 skal elementet «fangst om bord» (OB) tas ut. 






18. sept. Nr. 1200 2009 

II 

Midlertidig forskrift om utvidelse av personellmessig virkeområde for lov om helsemessig og sosial 

beredskap 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2009 med med hjemmel i lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 1–4. 

Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 22. september 2009 kl. 13.50. 

§ 1. Utvidelse av lovens personellmessige virkeområde 

Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap skal også omfatte personell som har tjenestegjort i 

slike virksomheter som loven omfatter, og særskilt kvalifisert personell, jf. lovens § 1–4 andre punktum. 

§ 2. Ikrafttredelse og opphør 

Forskriften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Forskriften opphører å gjelde 31. desember 2010. 

18. sept. Nr. 1201 2009 



Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 18. september 2009 med hjemmel i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og 

deres opphold her (utlendingsloven) § 25 sjette ledd, forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 

(utlendingsforskriften) § 110 og delegeringsvedtak 15. august 2006 nr. 979. Kunngjort 22. september 2009 kl. 13.50. 

I 




Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum 

(innvilgelsesmyndighet) pr. 18. september 2009, jf. § 110 første ledd, jf. tredje ledd annet punktum.

18. sept. Nr. 1201 2009 1734 


Norge blir representert av: 

Danmark i: Syria Damaskus 

Zambia Lusaka 

Australia Sydney 

Benin Cotonou 

Bolivia La Paz 

Burkina Faso Ouagadougou 

Ghana Accra 

Kina Kanton 

Taiwan Teipei 

Singapore Singapore 

Albania Tirana 

Canada Ottawa 

Mali Bamako 

Nicaragua Managua 

Mexico Mexico by 

Nepal Katmandu 

Sverige i: Etiopia Adis Abeba 

Irland Dublin 

Colombia Bogotá 

Argentina Buenos Aires 

Bangladesh Dhaka 

Guatemala Guatemala by 

Malaysia Kuala Lumpur 

Cuba Havana 

Chile Santiago 

Sør-Korea Seoul 

USA Washington 

USA Los Angeles 

Kongo DR Kinshasa 

Senegal Dakar 

Slovenia Ljubljana 

Sveits Bern 

Russland Kaliningrad 

Nord-Korea Pyongyang 

Finland i: Kina Hongkong 

Namibia Windhoek 

Peru Lima 

Tunisia Tunis 

Tyskland i: Bahrain Manama 

India Chennai 

Kirgistan Bisjkek 

Kuwait Kuwait 

Kypros Nicosia 

Libya Tripoli 

Myanmar Yangon 

Qatar Doha 

Tadsjikistan Dusjanbe 

Turkmenistan Asjkabad 

Italia i: India Calcutta 

Usbekistan Tasjkent 

Nederland i: Den dominikanske republikk Santo Domingo 

Jemen Sana'a 

Kasakhstan Almaty 

New Zealand Wellington 

Oman Muscat 

Surinam Paramaribo 

Trinidad og Tobago Port of Spain 

Uruguay Montevideo

18. sept. Nr. 1202 2009 1735 


Frankrike i: Armenia Jerevan 

Brunei Bandar Seri Begawan 

Fiji Suva 

Georgia Tbilisi 

Haiti Port-au-Prince 

Hviterussland/Belarus Minsk 

Jamaica Kingston 

Kambodsja Phnom Penh 

Mauritius Port Louis 

Papua Ny-Guinea Port Moresby 

Seychellene Victoria 

Portugal i: Øst-Timor Dili 

Belgia i: Kamerun Yaounde 

Ungarn i: Tyrkia Istanbul 

Endringen trer i kraft umiddelbart. 

18. sept. Nr. 1202 2009 

II 

Forskrift om kompensasjon for ekstra kostnader i melkeproduksjon som følge av beiterestriksjoner 

i 2009 på grunn av utbrudd av dyresykdommen «Blåtunge» 

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 18. september 2009 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og 

§ 18, jf. delegeringsvedtak 12. mai 1995 nr. 413. Kunngjort 22. september 2009 kl. 13.50. 

§ 1. Formål 

Formålet med forskriften er å yte en kompensasjon til melkeprodusenter som sommeren 2009 ikke fikk sendt sine 

melkekyr til fellesbeite på grunn av restriksjoner mot flytting av dyr som Mattilsynet innførte for å redusere 

smittefaren av dyresykdommen «Blåtunge». 

§ 2. Vilkår 

Kompensasjon etter denne forskriften kan gis til foretak som har rett til produksjonstilskudd etter § 3 og § 4 i 

forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. Foretaket må ha blitt forhindret fra å sende sine 

melkekyr på fellesbeite for melkeproduksjon sommeren 2009 som følge av fastlagt sperresone i forskrift 20. februar 

2009 nr. 215 om opprettelse av soner for å bekjempe bluetongue. 

Det gis ikke kompensasjon dersom foretaket får dekket tapet på annen måte. 

§ 3. Kompensasjonens størrelse 

Det kan gis en kompensasjon på 6 000 kroner per melkeku som skulle vært sendt på fellesbeite for 

melkeproduksjon sommeren 2009. 

§ 4. Søknad og utbetaling 

Søknad om kompensasjon skal sendes kommunen innen 31. oktober 2009. Dokumentasjon på antall melkekyr 

som skulle vært sendt på fellesbeite skal vedlegges søknaden. 

Krav på kompensasjon kan ikke overdras eller pantsettes. 

§ 5. Opplysningsplikt og kontroll 

Søkere av kompensasjon plikter å gi alle opplysninger som kommunen, fylkesmannen og Statens 

landbruksforvaltning finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. 

Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av kompensasjon er 

riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer kompensasjonen. Det kan 

kreves at opplysningene bekreftes av revisor. 

Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning kan foreta stedlig kontroll hos mottaker av 

kompensasjonen. 

§ 6. Retting av feilutbetalinger 

Statens landbruksforvaltning kan rette feil i utbetalt kompensasjon, enten ved etterbetaling eller krav om 

tilbakebetaling av kompensasjon fra mottaker. 

§ 7. Avkorting mv. 

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknad, rapportering eller 

på annen måte, som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig kompensasjonsutbetaling, kan hele eller deler 

av kompensasjonen som tilfaller foretaket avkortes.

18. sept. Nr. 1203 2009 1736 


Dersom foretaket, i henhold til forvaltningsvedtak eller dom, driver eller har drevet sin virksomhet i strid med 

regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av kompensasjonen holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er 

det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av kompensasjonen 

som tilfaller foretaket avkortes. 

§ 8. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv. 

Differansen mellom utbetalt beløp og berettiget kompensasjon som følge av vedtak om tilbakebetaling etter § 6 

eller avkorting etter § 7, kan kreves tilbakebetalt fra foretaket. 

Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i 

kompensasjonsutbetalingen til foretaket. 

Der foretaket ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet 

er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av 

det urettmessige tilskuddet. Rentefoten skal settes lik den rentefot som til enhver tid er fastsatt av 

Finansdepartementet i medhold av § 3 i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 

§ 9. Administrasjon, klage og dispensasjon 

Vedtak om kompensasjon fattes av fylkesmannen. Kommunen skal gi en uttalelse til søknaden før saken 

oversendes fylkesmannen. 

Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 

Statens landbruksforvaltning kan dispensere fra forskriften når særlige grunner tilsier det. 

Statens landbruksforvaltning kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. 


Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder frem til 31. desember 2009. 

18. sept. Nr. 1203 2009 



2009 § 27. Kunngjort 22. september 2009 kl. 13.50. 

I 

I forskrift 1. april 2009 nr. 385 om regulering av fisket etter makrell i 2009 gjøres følgende endringer: 


Fartøy med største lengde under 13 meter og fartøy med største lengde mellom 13 og 14,99 meter med 

hjemmelslengde mellom 10 og 12,99 meter, med adgang til å delta i fisket med not, kan fra og med 10. august fiske 

og lande følgende kvanta makrell: 

Fartøyets hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimal kvote Herav garantert 

0–9,99 1,2145 Fritt fiske 32 

10–12,99 1,5303 Fritt fiske 40 

13–14,99 4,4617 Fritt fiske 117 

Kvoteenheten for fartøy under 13 meter største lengde er 50,2108 tonn. Kvoteenheten økes til 100,4216 fra og 

med 14. september 2009. Det åpnes for fritt fiske fra og med 18. september 2009. 


Fartøy med adgang til å delta med garn eller snøre kan fra og med 10. august fiske og lande følgende kvanta 

makrell: 

Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimal kvote Herav garantert 

0–9,99 1,00 44,11 27 

10–10,99 1,75 77,19 48 

11–14,99 1,75 77,19 48 

15–21,35 2,13 93,96 58 

Kvoteenheten er 34,1142 tonn. Kvoteenheten økes til 44,1142 fra og med 21. september 2009. 


II

1. sept. Nr. 1206 2009 1737 


22. sept. Nr. 1204 2009 

Forskrift om endring i forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for 

jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 22. september 2009 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 

(viltloven) § 9, § 24 og § 44, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592, jf. delegeringsvedtak 30. april 2001 nr. 1670. Kunngjort 22. september 

2009 kl. 13.50. 

I 

I forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. 

april 2007 til og med 31. mars 2012 gjøres følgende endring: 

§ 2 punkt om ærfugl skal lyde: 

Art Område Jakttid 

Fra og med Til og med 

Ærfugl Østfold, Buskerud og Vest-Agder fylker 01.10 30.11. 

Aust-Agder fylke med unntak av Risør 01.10 30.11. 

kommune hvor arten er fredet 

Vestfold fylke med unntak av Larvik 

kommune hvor arten er fredet 

II 

Endringen trer i kraft straks med virkning til og med 31. mars 2010. 

1. sept. Nr. 1206 2009 

01.10 30.11. 


(utlendingsforskriften) – Midlertidig gjennomføring av direktiv 2004/38/EF om unionsborgere og 

deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium, jf. 

lovens § 58b 

Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 1. september 2009 med hjemmel i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang 

til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 58b, jf. delegeringsvedtak 30. juni 2006 nr. 761. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg V nr. 2 (direktiv 2004/38/EF). Kunngjort 25. september 2009 kl. 14.40. 

I 



Ny deloverskrift med nye § 196a, § 196b og § 196c skal lyde: 

Midlertidig gjennomføring av direktiv 2004/38/EF om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til 

å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium, jf. lovens § 58b 

§ 196a. Hvem som er omfattet av § 196b og § 196c 

Ved anvendelsen av bestemmelsene i § 196b og § 196c vil «EØS-borgere» omfatte EFTA-borgere. 

Når arbeidstaker som er EØS-borger fra Bulgaria eller Romania, har hatt lovlig opphold med oppholdstillatelse 

etter lovens § 58a i minst de tolv forutgående månedene, får bestemmelsene i § 196b og § 196c anvendelse. 

§ 196b. Registreringsplikt ved opphold utover tre måneder 

En EØS-borger som har gyldig identitetskort eller pass, har oppholdsrett i inntil tre måneder. EØS-borgere som 

oppholder seg i riket utover tre måneder, skal registrere seg. Registreringsplikten omfatter arbeidstakere, personer 

som driver ervervsvirksomhet, personer som skal yte eller motta tjenester, utdanningssøkende og personer som 

oppebærer faste periodiske ytelser eller har egne midler. Fristen for registrering er tre måneder fra innreisedato. 

Registrering og utstedelse av registreringsbevis skjer ved personlig fremmøte hos politiet i oppholdsdistriktet 

eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere. I tillegg til gyldig identitetskort eller pass kan det kreves 

fremlagt fra 

a) arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende; bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelse eller dokumentasjon 

på at utlendingen er selvstendig næringsdrivende, 

b) tjenesteytere; bekreftelse på avtale om tjenesteytelse,

18. sept. Nr. 1208 2009 1738 


c) borgere med egne midler; sykeforsikring og dokumentasjon på at vedkommende har tilstrekkelige midler til å 

dekke sitt underhold, 

d) studenter; bekreftelse på at vedkommende er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon, sykeforsikring og 

en erklæring om at vedkommende råder over tilstrekkelige midler til å dekke sitt underhold. 

Politiet utsteder straks et registreringsbevis med opplysning om den registrertes navn, adresse og dato for 

registrering. Registreringsbeviset skal ikke fornyes. 

Kravet til sykeforsikring anses oppfylt ved at EØS-borgeren besitter gyldig Europeisk helsetrygdkort eller privat 

sykeforsikring. 

Det kan ikke fastsettes et bestemt beløp som anses tilstrekkelig, men det må ved vurderingen tas hensyn til EØSborgerens 

personlige situasjon. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som ligger i begrepet 

tilstrekkelige midler. 

Ved utstedelse av registreringsbevis kan politiet hvis absolutt nødvendig, anmode hjemlandet til borgeren og ved 

behov andre medlemsland, om opplysninger om vedkommende tidligere er oppført i strafferegisteret for å fastslå om 

vedkommende utgjør en risiko for offentlig orden eller sikkerhet. Når politiet avgjør at det ikke skal utstedes 

registreringsbevis, kan politiet fatte vedtak om bortvisning. Vedtak om bortvisning kan ikke iverksettes før fristen for 

registrering etter tre måneder er utløpt. Avgjørelsen om ikke å utstede registreringsbevis kan ikke påklages. Et vedtak 

om bortvisning kan påklages til Utlendingsdirektoratet. Klagen fremsettes for politiet for forberedende behandling. 

Arbeidssøkende som kan dokumentere at de er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten og aktivt søker arbeid, kan 

oppholde seg i riket i inntil seks måneder uten at registreringsplikten inntrer. I særlige tilfeller kan det gis opphold 

utover seks måneder. For arbeidssøkende som får arbeid og som har oppholdt seg i riket i tre måneder eller mer, 

inntrer registreringsplikten straks arbeidsforholdet påbegynnes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer 

om hva som ligger i begrepet særlige tilfeller. 

§ 196c. Registreringsplikt for familiemedlemmer som er EØS-borgere 

Familiemedlem som selv er EØS-borger og som følger eller gjenforenes med borger nevnt i § 196b første ledd, 

må registrere seg ved personlig fremmøte hos politiet ved opphold utover tre måneder. 

Ved registrering av familiemedlem som nevnt i første ledd, skal det i tillegg til gyldig identitetskort eller pass 

kreves fremlagt 

a) dokument som attesterer familieforholdet, 

b) registreringsbevis til den det søkes gjenforening med og 

c) dokumentasjon på forsørgelse, i tilfeller hvor status som familiemedlem er betinget av at familiemedlemmet 

forsørges av borger nevnt i § 196b. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som er 

dokumentasjon på forsørgelse. 


18. sept. Nr. 1207 2009 

II 

Delvis ikraftsetting av lov 9. januar 2009 nr. 1 om endringar i utlendingslovgivinga (reglar for EØS- 

og EFTA-borgarar o.a.) 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2009 med hjemmel i lov 9. januar 2009 nr. 1 om endringar i utlendingslovgivinga (reglar for EØS- 

og EFTA-borgarar o.a.) del IV. Fremmet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 25. september 2009 kl. 14.40. 

1. Delvis ikraftsetting av lov 9. januar 2009 nr. 1 om endringar i utlendingslovgivinga. 

2. Del II om ny § 58b Midlertidig gjennomføring av bestemmelsene i direktiv 2004/38/EF skal gjelde fra 1. 

oktober 2009. 

18. sept. Nr. 1208 2009 

Oppheving av kgl.res. 11. juni 1971 nr. 1 avsnitt II om delegering av myndighet etter 

merverdiavgiftsloven § 70 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2009 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 70. Fremmet av 

Finansdepartementet. Kunngjort 25. september 2009 kl. 14.40. 

Oppheving av kgl.res. 11. juni 1971 nr. 1 avsnitt II om delegering av myndighet etter merverdiavgiftsloven § 70 

fra den tid lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) trer i kraft.

24. sept. Nr. 1210 2009 1739 


23. sept. Nr. 1209 2009 

Vedtak om endring i vedtak om delegering av myndighet etter Stortingets årlige avgiftsvedtak, 

dokumentavgiftsloven § 3, særavgiftsloven § 4 første ledd, tolloven § 9–5 annet ledd, 

merverdiavgiftsloven § 70 og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 3 fjerde ledd 

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 23. september 2009 med hjemmel i Stortingets årlige avgiftsvedtak, lov 12. desember 1975 nr. 59 om 

dokumentavgift § 3, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 første ledd, lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll- og vareførsel (tolloven) § 9–5 

annet ledd, lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 19–3 annet ledd og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende 

motorkjøretøyer og båter § 3 fjerde ledd. Kunngjort 25. september 2009 kl. 14.40. 

I 

I vedtak 17. juni 1999 nr. 728 om delegering av myndighet etter Stortingets årlige avgiftsvedtak, 

dokumentavgiftsloven § 3, særavgiftsloven § 4 første ledd, tolloven § 9–5 annet ledd, merverdiavgiftsloven § 70 og 

motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 3 fjerde ledd gjøres følgende endringer: 

Vedtakets tittel skal lyde: 

Delegering av myndighet etter Stortingets årlige avgiftsvedtak, dokumentavgiftsloven § 3, særavgiftsloven § 4 første 

ledd, tolloven § 9–5 annet ledd, merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 3 

fjerde ledd 

Hjemmelshenvisningen skal lyde: 

Fastsatt av Finans- og tolldepartementet 17. juni 1999 med hjemmel i Stortingets årlige avgiftsvedtak, lov 19. mai 

1933 nr. 11 om særavgifter § 4 første ledd, lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 9–5 

annet ledd, lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 19–3 første ledd og lov 19. juni 

1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3 fjerde ledd. 

Vedtaket del I skal lyde: 

Finans- og tolldepartementet har etter nærmere fastsatte retningslinjer delegert til Toll- og avgiftsdirektoratet sin 

myndighet til å fatte vedtak om fritak for eller nedsettelse av toll- og avgiftskrav, herunder tilleggsavgift, tilleggstoll 

og renter, i medhold av Stortingets årlige avgiftsvedtak, lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift § 3, lov 

19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 første ledd, lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel § 9–5 annet 

ledd, lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 19– 3 første ledd og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter 

vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3 fjerde ledd. 


24. sept. Nr. 1210 2009 

II 

Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon 

Hjemmel: Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 24. september 2009 med hjemmel i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester 

mv. (barnevernloven) § 2– 5. Kunngjort 25. september 2009 kl. 14.40. 

§ 1. Kommisjonens sammensetning 

Medlemmene av Barnesakkyndig kommisjon oppnevnes av Kongen for tre år av gangen. Kongen fastsetter antall 

medlemmer og oppnevner en leder for kommisjonen. Høy barnefaglig kompetanse skal vektlegges ved 

oppnevnelsen. 

§ 2. Kommisjonens oppgaver 

Barnesakkyndig kommisjon skal gjennomgå innsendte sakkyndige rapporter avgitt til barneverntjeneste, 

fylkesnemnd eller domstol. Også rapporter avgitt av sakkyndige engasjert av private parter skal gjennomgås. 

Forskrift 18. desember 2008 nr. 1486 om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l., fastsatt av Helse- og 

omsorgsdepartementet med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 15 fjerde ledd gjelder så langt 

den passer for sakkyndige som ikke er helsepersonell. 

Kommisjonen skal nytte retningslinjer for sakkyndig arbeid som underlag for sin vurdering. 

Kommisjonen underretter oppdragsgiver og den som har avgitt rapporten om sin vurdering. Kommisjonen kan 

også pålegge de sakkyndige å avgi en tilleggsrapport innen en gitt frist. 

Kommisjonens uttalelser legges ved de sakkyndige rapporter i saken. 

Kommisjonen og sekretariatet kan tillegges andre tilgrensede oppgaver. 

Kommisjonen skal gi departementet en årlig beretning om sin virksomhet. 

§ 3. Kommisjonens sekretariat 

Kommisjonen skal ha et sekretariat.

25. sept. Nr. 1211 2009 1740 


§ 4. Kommisjonens saksbehandling 

Kommisjonen skal uten opphold behandle de sakene som sendes inn. Hver sak skal behandles av minst to 

medlemmer. Kommisjonens leder bestemmer hvilke medlemmer som skal behandle den enkelte sak, og hvilken 

tidsfrist saken skal behandles innenfor. Kommisjonens leder kan også bestemme at en sak skal behandles i felles 

møte. 

Kommisjonens vurdering av de innsendte rapporter og eventuelle dissenser, skal utformes skriftlig. 

Når kommisjonens leder krever det, trer kommisjonen sammen til felles møte. 



25. sept. Nr. 1211 2009 

Forskrift om endring i forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 25. september 2009 med hjemmel i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker 

(Straffeprosessloven) § 62. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 25. september 2009 kl. 14.40. 

I 

I forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) gjøres følgende 

endringer: 

I § 2–2 første ledd endres henvisningen til § 8–12 til henvisning til § 8–15. 

§ 3–3 nr. 1 skal lyde: 

1) at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for etterlatte, eller deres 

representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder, 


Fornærmede og etterlatte kan kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en avsluttet straffesak. 


§ 7–6. Orientering til fornærmede og etterlatte 

Fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal holdes orientert om sakens utvikling 

og fremdrift med mindre hensynet til etterforskingen eller andre grunner gjør det utilrådelig. Andre fornærmede skal 

informeres etter behov. 

Så langt det er mulig skal fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge varsles før det 

holdes pressekonferanse eller opplysninger om saken offentliggjøres på annen måte. 

Nytt kapittel 7A skal ha overskriften «Enkelte særlige rettigheter for fornærmede og etterlatte». 

§ 7A–1 skal lyde: 

§ 7A–1. Kontaktperson i politiet 

Politiet skal oppnevne en kontaktperson for fornærmede med bistandsadvokat og for etterlatte i lovbestemt 

rekkefølge. Kontaktpersonen skal blant annet ha ansvaret for at fornærmede og etterlatte får den informasjonen de 

har krav på etter § 7–6. 


§ 7A–2. Rett for fornærmede og etterlatte til å utpeke en stedfortreder 

Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge kan utpeke en stedfortreder som på deres vegne kan utøve 

retten til innsyn og til å motta informasjon fra politi og påtalemyndighet. 

Hvis det er oppnevnt bistandsadvokat, skal politi og påtalemyndighet gi all skriftlig informasjon både til 

bistandsadvokaten og stedfortrederen. Muntlig informasjon behøver bare gis til bistandsadvokaten. Stedfortrederen 

kan få samme informasjon ved å henvende seg til politi eller påtalemyndighet. 


§ 7A–3. Varsel om rekonstruksjoner og lignende 

Skal fornærmede eller etterlatte delta ved åstedsbefaringer, rekonstruksjoner eller andre etterforskingsskritt, skal 

bistandsadvokaten varsles. Bistandsadvokaten har rett til å være til stede. 

Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal også ellers varsles om rekonstruksjoner dersom slik 

underretning vil være av betydning for dem. 

I § 8–1 tredje ledd endres henvisningen til § 8–12 til henvisning til § 8–15.

25. sept. Nr. 1211 2009 1741 


I kapittel 8, underavsnittet «Avhør av mistenkte (siktede)» skal § 8–5 lyde: 

§ 8–5. Underretning til fornærmede om at mistenkte er avhørt 

Fornærmede med bistandsadvokat skal i alminnelighet varsles når den mistenkte er avhørt første gang. 

Nytt underavsnitt med § 8–6 til § 8–8 skal ha overskriften: «Avhør av fornærmede og etterlatte» 


§ 8–6. Opplysninger som skal gis ved avhør 

Fornærmede skal ved første gangs avhør alltid spørres om han eller hun begjærer påtale. 

Fornærmede og etterlatte skal gjøres kjent med adgangen til å få fremmet sivile krav i forbindelse med 

straffesaken. Tilsvarende gjelder ved avhør av andre som kan fremme sivile krav i saken, jf. straffeprosessloven § 3. 

Hvis de ikke har krav på bistandsadvokat, skal de spørres om de ønsker at påtalemyndigheten fremmer kravet for 

dem og orienteres om hvilke prosessuelle konsekvenser dette har fremfor at de fremmer kravet selv etter 

straffeprosessloven § 428. De skal også informeres om at de må gi nærmere opplysninger om grunnlaget for og 

størrelsen på kravet, samt hvilke bevis de kan oppgi. Det skal opplyses om at fornærmede, hvis tiltale tas ut, vil gis 

en kort frist til eventuelt å fremme kravet selv eller til å be om endringer i kravet slik det er angitt i 

tiltalebeslutningen. 

Fornærmede som er blitt skadet ved en straffbar voldshandling, skal gjøres kjent med adgangen til å kreve 

erstatning av staten, og at erstatning kan nektes dersom kravet ikke er forsøkt tatt med i straffesaken. Det samme 

gjelder for etterlatte. 


§ 8–7. Opplysning om rett til advokat 

I saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a første og annet ledd skal fornærmede og etterlatte før forklaring 

gis, gjøres kjent med sin rett til å få bistandsadvokat. Det samme gjelder den som et besøksforbud skal beskytte, i 

saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a femte ledd. De skal også gjøres kjent med sin rett til å vente med å 

forklare seg til advokaten er til stede. 

Politiet skal spørre om en bestemt advokat ønskes oppnevnt i saken. Dersom den ønskede advokaten har kontor 

utenfor rettskretsen, skal politiet opplyse at merutgiftene ved dette kan kreves av den advokaten oppnevnes for. Har 

fornærmede eller etterlatte ikke ønske om en bestemt advokat, kan politiet vise til oversikten over faste 

bistandsadvokater ved ting- og lagmannsrettene, jf. straffeprosessloven § 107g. 

Det skal gå fram av rapporten om det er gitt slik informasjon som nevnt i første og annet ledd. 


§ 8–8. Gjennomføring av avhøret 

Om gjennomføringen av avhøret gjelder reglene om avhør av vitner så langt de passer. 


§ 8–9. Rett til avhør om lovbruddets virkninger 

Dersom bistandsadvokaten anmoder om det, skal politiet gjennomføre et særskilt avhør av fornærmede og 

etterlatte for å belyse hvilke virkninger lovbruddet har hatt for dem. 

I underavsnitt «Avhør av vitne» blir nåværende § 8–5 § 8–10 og skal ha overskriften «Avhør av vitne». 

Nåværende § 8–6 blir § 8–11. 

Nåværende § 8–7 og § 8–8 oppheves. 

Nåværende § 8–9 blir § 8–12. § 8–12 annet ledd skal lyde: 

I en sak om seksuallovbrudd bør avhør av vitne under 16 år fortrinnsvis begjæres foretatt av dommeren utenfor 

rettsmøte etter reglene i straffeprosessloven § 239. Samme fremgangsmåte kan brukes ved avhør av vitne med 

psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt. Fremgangsmåten bør også overveies i saker om andre 

straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Gjentatt avhør skal i slike tilfeller så vidt mulig unngås. 

Fornærmede mellom 14 og 16 år skal gjøres kjent med at de har rett til å avgi forklaring i hovedforhandlingen, 

dersom de ønsker det. 

Nåværende § 8–10 blir § 8–13 og skal lyde: 

§ 8–13. Hvem kan være til stede ved avhøret eller observasjonen 

Politiet kan tillate at forsvareren er til stede ved avhør av vitne dersom dette kan skje uten skade for 

etterforskingen. 

Er det oppnevnt bistandsadvokat i medhold av straffeprosessloven § 107a, skal advokaten varsles om tidspunktet 

for avhør av klienten, og om advokatens rett til å overvære avhøret eller observasjonen i henhold til forskrift 2. 

oktober 1998 nr. 925 om dommeravhør og observasjon.

25. sept. Nr. 1211 2009 1742 


Dersom fornærmede ønsker det og ikke særlige grunner taler mot det, kan en person fornærmede har tiltro til 

være til stede ved avhøret. Politiet kan nekte fornærmede å ha til stede en person som selv er vitne i saken, jf. § 8–11 

første ledd. 

Fornærmede skal før avhøret tar til gjøres kjent med sin rett etter tredje ledd. 

I underavsnittet «Utarbeidelse av rapport og bruk av lydopptak» blir § 8–11 til § 8–13 § 8–14 til § 8–16. 

I § 8–14 annet ledd endres henvisningen til § 8–12 til henvisning til § 8–15. 

I § 8–14 annet ledd endres henvisningen til § 8–5 annet ledd til henvisning til § 8–10 annet ledd. 

I § 8–14 sjette ledd endres henvisningen til § 8–13 sjette ledd til henvisning til § 8–16 sjette ledd. 


§ 9–6. Underretning om varetektsfengsling mv. av siktede til fornærmede ved visse typer forbrytelser 

Politiet skal så snart som mulig underrette fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge 

om at siktede er varetektsfengslet og for hvor lang tid. 

Likeledes skal fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge underrettes så snart som 

mulig dersom siktede løslates eller fengsling forlenges. 


§ 16–4. Fornærmedes og etterlattes rett til kopi av saksdokumentene 

Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge kan få kopi av sakens dokumenter i den grad det er nødvendig 

for at de skal kunne ivareta sine interesser i saken og det for øvrig anses ubetenkelig. Det samme gjelder andre som 

har fremmet sivile krav i saken. 

Bistandsadvokaten skal få tilsendt kopi av forklaringen til sin klient. Fornærmede og etterlatte må ikke uten 

politiets samtykke selv gis kopi av egen forklaring i saken. 

§ 17–2 første ledd bokstav c skal lyde: 

c) etterlatte i lovbestemt rekkefølge, 

§ 17–2 første ledd bokstav f skal lyde: 

f) bistandsadvokat. 

§ 17–2 første ledd bokstav g oppheves. 

§ 17–6 nytt annet punktum skal lyde: 

I underretningen skal det opplyses om klageadgangen etter straffeprosessloven § 59a første ledd første punktum 

nr. 6, muligheten for selv å fremme kravet etter straffeprosessloven § 428 såfremt hovedforhandling blir holdt, og at 

det vil bli gitt en kort frist for å fremsette slikt krav overfor retten dersom det blir tatt ut tiltale. 


Når saken er avgjort ved påtaleunnlatelse skal det straks gis skriftlig underretning til: 

a) fornærmede som har inngitt anmeldelse, 

b) etterlatte i lovbestemt rekkefølge, 

c) andre som har inngitt anmeldelse og som antas å ha rettslig klageinteresse, 

d) vedkommende forvaltningsorgan når saken direkte gjelder dets saksområde, 

e) bistandsadvokat. 

I § 18A–1 tredje ledd endres henvisningen til § 8–12 til henvisning til § 8–15. 


§ 20–7. Underretning om vedtatt forelegg 

Når saken er avgjort ved vedtatt forelegg, skal det straks gis skriftlig underretning til: 

a) fornærmede som har inngitt anmeldelse, 

b) etterlatte i lovbestemt rekkefølge, 

c) andre som har inngitt anmeldelse og som antas å ha rettslig klageinteresse, 

d) vedkommende forvaltningsorgan når saken direkte gjelder dets sakområde, 

e) bistandsadvokat. 


§ 21–3. Varsel til bistandsadvokat 

Fornærmede med bistandsadvokat og bistandsadvokaten skal underrettes om at saken begjæres pådømt etter 

straffeprosessloven § 248 og gis kopi av siktelsen. Fornærmede med bistandsadvokat har klagerett over siktelsens 

innhold etter straffeprosessloven § 59a annet ledd annet punktum.

25. sept. Nr. 1211 2009 1743 


Påtalemyndigheten skal samtidig fastsette en frist for fornærmede for å fremsette krav som nevnt i 

straffeprosessloven § 3 overfor retten, jf. § 428 første ledd tredje punktum. 

Fornærmede skal angi kravets størrelse, dets faktiske og rettslige grunnlag samt hvilke bevis som vil bli ført. 

Retten sender kopi av kravet til siktede og fastsetter en frist for bemerkninger til kravet. 

§ 22–1 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde: 

Fremmer påtalemyndigheten krav etter straffeprosessloven § 427, bør det i bevisoppgaven spesifiseres hvilke 

bevis som knytter seg til kravet. 


§ 25–7. Oversendelse av sakens dokumenter til bistandsadvokaten mv. 

I saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat, skal kopi av tiltalebeslutningen, av bevisoppgaven og så vidt mulig 

av sakens dokumenter sendes til advokaten når tiltalebeslutningen sendes til forkynning for tiltalte. 

Påtalemyndigheten skal også angi når saken bør behandles. Dokumenter som ikke blir sendt til advokaten, skal 

gjøres tilgjengelig for denne på hensiktsmessig måte. 

Fornærmede og etterlatte må ikke uten påtalemyndighetens samtykke gis kopi av egen eller andres forklaring i 

saken. 


§ 25–8. Underretning om tiltale og dokumentinnsyn til fornærmede og etterlatte 

Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal underrettes om at det er tatt ut tiltale i saken, og om at de 

kan kreve å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen. 

Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal gis underretning om adgangen til dokumentinnsyn etter § 

264a tredje ledd. 


§ 25–10. Samtale med aktor før hovedforhandling 

Fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge har rett til å på begjæring få en samtale 

før hovedforhandlingen med den aktor som skal føre saken. 

Overskriften til kap. 26 skal lyde: «Hovedforhandlingen. Saksbehandling etter domsavsigelse». 

§ 26–3 tiende ledd oppheves. 


§ 26–5. Underretning om rettskraftig dom 

Når dommen er rettskraftig, skal påtalemyndigheten underrette fornærmede og etterlatte med kjent navn og 

adresse om domsresultatet og om rett til innsyn etter straffeprosessloven § 28, såfremt de ikke har fått beskjed på 

annen måte. 


§ 28–6. Underretning om anke 

Påtalemyndigheten gir underretning til bistandsadvokat og til fornærmede som har fått behandlet krav etter § 3 i 

dommen, om at dommen er anket, hvem som har anket og hva det er anket over. 


§ 28–7. Varsel om ankeforhandling i Høyesterett 

Påtalemyndigheten skal underrette fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a første ledd og 

etterlatte i lovbestemt rekkefølge om berammelse av hovedforhandling i Høyesterett, selv om bistandsadvokat ikke 

er oppnevnt for Høyesterett. 


Når erstatnings- og oppreisningskrav er pådømt i straffesak, skal politiet opplyse fornærmede og andre skadelidte 

som har fått krav pådømt i saken om at Statens innkrevingssentral vil gi nærmere redegjørelse om eventuell 

innkreving. Dersom det i saken er besluttet inndragning av vinning, skal fornærmede og andre skadelidte gjøres kjent 

med adgangen til å kreve inndragningsbeløpet brukt til dekning av deres erstatningskrav, jf. straffeloven § 37d annet 

ledd. 

Endringene trer i kraft 1. november 2009. 

II

27. juli Nr. 1212 2009 1744 


27. juli Nr. 1212 2009 

Forskrift om endring i forskrift om satser for visse tilskuddsordninger for bearbeidede 

jordbruksvarer 

Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 27. juli 2009 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova), forskrift 21. desember 

2004 nr. 1746 om tilskudd til industrielt bearbeidede jordbruksvarer ved eksport og leveranser til spesialmarkeder § 7 og forskrift 21. desember 

2004 nr. 1747 om tilskudd til enkelte bearbeidede kjøttvarer ved leveranser til spesialmarkeder § 7. Kunngjort 29. september 2009 kl. 13.45. 

I 

I forskrift 28. januar 2005 nr. 60 om satser for visse tilskuddsordninger for bearbeidede jordbruksvarer gjøres 


§ 1 og § 2 skal lyde: 

§ 1. Tilskuddssatser for XR-ordningen 

Satsene for tilskudd etter forskrift 21. desember 2004 nr. 1746 om tilskudd til industrielt bearbeidede 

jordbruksvarer ved eksport og leveranser til spesialmarkeder (XR-ordningen) skal være: 

Råvarenr. Råvarenavn Sats med 

prisnedskrivning 

(kr/kg) 

Sats uten 


(kr/kg) 

1100 Helmelk flytende 1,30 1,84 

1200 Skummet melk flytende 0,92 1,37 

1300 Yoghurt 0,00 2,97 

1450 Melk til drikkevarer 2,88 2,88 

1500 Kondensert melk fet 5,16 6,36 

1550 Kondensert melk mager 5,02 5,82 

1600 Helmelkpulver 28 % 10,23 17,66 

1601 Helmelkpulver 28 % til iskrem 10,83 17,66 

1650 Melkepulver 20 % 10,66 14,70 

1651 Melkepulver 20 % til iskrem 11,26 14,70 

1700 Skummetmelkpulver 10,82 17,75 

1701 Skummetmelkpulver til iskrem 11,22 17,75 

1750 Yoghurtpulver 15,35 17,75 

1800 Kjernemelkpulver 15,37 15,37 

2100 Fløte 3,48 5,58 

2101 Fløte til iskrem 3,48 5,58 

2300 Rømme 5,74 5,74 

2400 Helmelkpulver 35 % 9,71 13,87 

2440 Fløtepulver 42 % 6,94 19,64 

2450 Fløtepulver 55 % 5,16 15,66 

3200 Mysepulver 2,09 3,86 

3201 Mysepulver til iskrem 2,09 3,86 

5100 Smør 12,26 16,41 

5101 Smør til iskrem 12,66 16,41 

5300 Smørolje 14,30 20,01 

6100 Ost, naturell 20,85 27,15 

6200 Ostepulver 15,35 15,35 

10100 Egg i skall 8,56 8,56 

11100 Heleggmasse 6,24 13,43 

11200 Heleggpulver 43,18 59,28 

12100 Eggeplomme konservert 28,27 28,27 

12200 Eggeplommepulver 57,37 64,27 

20300 Bygg 0,80 0,80 

20400 Havre 0,66 0,66 

20550 Rughvete 0,79 0,79 

21100 Hvetekli 3,04 3,04 

21200 Havrekli 3,04 3,04 

22300 Byggmel 3,04 3,04 

22400 Havregryn 3,04 3,04 

22550 Rughvetemel 3,04 3,04 

30100 Poteter 1,20 1,21 

31200 Mel og flak av poteter 11,31 12,38 

32100 Potetstivelse 6,35 7,40

27. juli Nr. 1212 2009 1745 


Råvarenr. Råvarenavn Sats med 


(kr/kg) 

Sats uten 


(kr/kg) 

40200 Glykose 5,66 5,87 

70750 Svinekjøttsortering 23 % 15,58 15,58 

71400 Storfekjøttsortering 14 % 31,44 31,44 

73000 Fårekjøttsortering 25 % 9,30 10,47 

74000 Høns 3,64 3,68 

74200 Fjørfe generelt 0,00 3,68 

Kolonnen «Sats uten prisnedskriving» benyttes hvis det ikke mottas tilskudd etter forskrift 21. desember 2004 nr. 

1821 om tilskudd i form av prisnedskrivning til industrielt bearbeidede jordbruksvarer. 

§ 2. Tilskuddsatser for XRK-ordningen 

Satsene for tilskudd etter forskrift 21. desember 2004 nr. 1747 om tilskudd til enkelte bearbeidede kjøttvarer ved 

leveranser til spesialmarkeder (XRK-ordningen) skal være: 

Råvarenr. Råvarenavn Sats (kr/kg) 

70000 Svin indrefilet 45,93 

70050 Svin ytrefilet 45,93 

70100 Svin flatbiff 44,72 

70200 Skinke m/knoke 21,76 

70250 Skinke u/ben m/svor 26,12 

70350 Svinekam u/ben 28,36 

70450 Svinenakke u/ben 31,85 

70500 Picnicråstoff 29,05 

70510 Ribberull 29,05 

70550 Sideflesk u/ben sort 1 35,90 

70600 Westfalerråstoff 57,73 

70630 Purkekjøttsortering 6 % 43,83 

70640 Purkekjøttsortering 23 % 14,48 

70700 Svinekjøttsortering 6 % 45,93 

70750 Svinekjøttsortering 23 % 15,58 

70800 Svin småflesk u/svor 13,96 

70850 Svinespekk u/svor 18,38 

70900 Svinelever 4,41 

71000 Storfe indrefilet 70,53 

71050 Storfe ytrefilet 70,53 

71100 Storfe flatbiff 70,53 

71150 Storfe rundbiff 70,53 

71200 Storfe mørbrad u/ben 70,53 

71250 Storfe bankekjøtt 70,53 

71300 Okserullsortering 4 % 70,53 

71350 Storfekjøttsortering 5 % 70,53 



71850 Storfe kam u/ben 70,53 

71900 Storfe høyrygg u/ben 51,41 

71950 Storfe bogstek 51,41 

72300 Kalvekjøttsortering 8 % 53,48 

73000 Fårekjøttsortering 25 % 29,35 

73100 Fårelår m/knoke u/mørbrad 56,33 

73150 Fårelår u/ben 84,50 

73200 Lammelår m/isben 44,98 

73250 Lammelår u/ben 62,98 

73400 Lammerullsortering 85,95 

73500 Lam pinnekjøttråstoff u/nakke 41,55 

73600 Lam pinnekjøttråstoff m/nakke 41,55 

Endringen trer i kraft 1. august 2009. 

II

23. sept. Nr. 1214 2009 1746 


15. sept. Nr. 1213 2009 

Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner 

Hjemmel: Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 15. september 2009 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 29. 

september 2009 kl. 13.45. 

I 

I forskrift 29. november 2007 nr. 1346 om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner gjøres følgende 

endringer: 


Tilskudd kan gis til frivillige landsomfattende organisasjoner som ved sine vedtekter: 

a) kan vise til at organisasjonen arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom, og har 

barn og ungdom som deltakere i sine aktiviteter, 

b) ikke er i strid med norsk lovgivning, og kan vise til at eventuelt overskudd tilfaller organisasjonen eller andre 

samfunnsnyttige formål, 

c) ikke skaper hindre for full deltakelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, 

etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, og 

d) sikrer at også medlemmer under 15 år har arenaer hvor de kan fremme sine synspunkter eller øve innflytelse 

over arbeidet i organisasjonen. 

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende 

overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke å være i strid med kravet i bokstav c). 

§ 13 første ledd bokstav c og d skal lyde: 

c) et landsmøte minst hvert fjerde år. Representanter med rett til å stemme på landsmøtet skal være valgt av og 

blant medlemmene i organisasjonens lokale og/eller regionale ledd. Det valgte, sittende sentralstyret og 

representanter valgt av og blant de ansatte kan også møte med stemmerett på landsmøtet, 

d) et sentralstyre valgt av landsmøtet, som har den daglige og/eller øverste ledelse av organisasjonen mellom 

landsmøtene, 

§ 16 tredje ledd bokstav a og b skal lyde: 

a) Minimum 40 % av hvert kjønn i sentralstyret = 10 % av grunnpoengene. 

b) Mer enn 50 % medlemmer i sentralstyret under 27 år pr. 31. desember i grunnlagsåret = 20 % av 

grunnpoengene. For å få bonuspoeng etter dette kriteriet må de medlemmene i sentralstyret som er under 27 år 

per 31. desember i grunnlagsåret ha vært tellende medlem da de ble valgt inn i sentralstyret. 

§ 40 tredje ledd første punktum skal lyde: 

Lederen tjenestegjør i fire år og de øvrige medlemmene i tre år. 

§ 42 tredje ledd skal lyde: 

Følgende utmålingskriterier vil ikke komme til anvendelse før grunnlagsåret 2008: 

a) andel representanter av hvert kjønn i sentralstyret, jf. § 16 tredje ledd a) og 

b) andel tellende medlemmer i sentralstyret, jf. § 16 tredje ledd b). 

Endringene trer i kraft 15. september 2009. 

23. sept. Nr. 1214 2009 

II 

Delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd 

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 23. september 2009 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) 

§ 19–3 første ledd. Kunngjort 29. september 2009 kl. 13.45. 

I 

Finansdepartementets myndighet etter merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd delegeres til Skattedirektoratet. 

Delegeringen omfatter myndighet til å avslå søknader og til å innvilge søknader dersom tilsvarende saksforhold ved 

en tidligere anledning har vært vurdert av departementet og departementet har innvilget fritak. 

Delegeringen trer i kraft 1. januar 2010. 

II

31. aug. Nr. 1217 2009 1747 


25. sept. Nr. 1215 2009 

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter tobis og øyepål i 2009 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 25. september 2009 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande 

marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20. 


I 

I forskrift 18. desember 2008 nr. 1416 om regulering av fisket etter tobis og øyepål i 2009 gjøres følgende 

endringer: 


Uten hinder av § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta fiske og lande 127 170 tonn øyepål i perioden fra og 

med 1. mai til og med 1. november 2009. 

§ 2 nytt fjerde ledd skal lyde: 

Det er påbudt å bruke sorteringsrist fra 1. oktober 2009. Sorteringsristen skal være utformet og installert i 

samsvar med bestemmelsene i § 2 – § 6 i forskrift 30. april 2009 nr. 471 om utforming og innmontering av 

sorteringsrist i fisket etter kolmule med småmasket trål. 


25. aug. Nr. 1216 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova 

Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 25. august 2009 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande 

opplæringa (opplæringslova) § 7–2 og § 3–1 niande ledd. Kunngjort 2. oktober 2009 kl. 13.50. 

I 

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endring: 

§ 19–6 og ny deloverskrift til denne skal lyde: 

Økonomisk ansvar for utgifter til nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr 

§ 19–6. Fylkeskommunen sitt økonomiske ansvar for utgifter til læremiddel og utstyr 

Frå 1. august 2007 skal skoleeigar halde elevar på vidaregåande trinn 2 med nødvendige trykte og digitale 

læremiddel og digitalt utstyr. Frå 1. august 2008 gjeld ansvaret for elevar på vidaregåande trinn 3 og frå 1. august 

2009 gjeld ansvaret elevar på vidaregåande trinn 1. 

Dersom skoleeigar organiserer opplæringa på ein måte som krev at elevane må ha berbar pc, kan skolen krevje 

ein årleg eigendel frå eleven for å dekkje delar av kostnaden for pc-en. Eigendelen kan ikkje setjast høgare enn den 

lågaste stipendsatsen i det årlege ikkje-behovsprøvde utstyrsstipendet. Etter vidaregåande skole skal eleven få 

behalde pc-en. 

Elevar som ikkje fullfører opplæringa skal få tilbod om å kjøpe pc-en. Samla betaling kan ikkje overstige tre 

gonger den lågaste stipendsatsen i det årlege ikkje-behovsprøvde utstyrsstipendet berekna på avbrotstidspunktet. 


31. aug. Nr. 1217 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova 

Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 31. august 2009 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande 

opplæringa (opplæringslova) § 7–2 og § 3–1 niande ledd. Kunngjort 2. oktober 2009 kl. 13.50. 

I 

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endring: 


Ved bruk av privat bil, skal skysskostnadene bli dekte etter satsane for dekning av utgifter ved reise for 

undersøkelse og behandling, jf. forskrift 4. juli 2008 nr. 788. Eventuelle naudsynte kostnader som er større enn det 

satsen dekkjer, må dokumenterast. Slike kostnader kan mellom anna vere betaling av bompengar og fergeturar.

10. sept. Nr. 1218 2009 1748 



10. sept. Nr. 1218 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrifter som følge av forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av 

tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater 


(matloven) § 23 tredje ledd. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2008/592/EF). Kunngjort 2. oktober 2009 kl. 13.50. 

I 

I forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler 

og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland gjøres følgende endring: 

Fotnote 1 til § 3 skal lyde: 

1 Forskrift 8. juli 2003 nr. 931 om honning, forskrift 18. august 1994 nr. 833 for produksjon m.v. av eggprodukter, forskrift 6. april 1995 nr. 

353 om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse, forskrift 21. mars 

1995 nr. 265 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av ferskt fjørfekjøtt, forskrift 2. februar 1996 nr. 133 om hygiene 

og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt, forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, 

varmebehandlet melk og melkebaserte produkter, kvalitetsforskrift 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer, forskrift 25. april 1994 nr. 

320 om kjøttkontroll og omsetning mv. av ferskt kjøtt, forskrift 2. februar 1996 nr. 132 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og 

omsetning mv. av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt, forskrift 23. desember 1998 nr. 1470 om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt og 

hygiene ved produksjon m.v., forskrift 18. desember 2008 nr. 1510 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater, 

forskrift 3. juli 2008 nr. 784 om import av ferskt kjøtt av landpattedyr fra tredjestater, forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av 

tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater, forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av 

akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr, forskrift 9. 

september 2005 nr. 1045 om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av 

næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum og forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av 

overførbare spongiforme encefalopatier (TSE). 

II 

I forskrift 23. desember 1998 nr. 1470 om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt og hygiene ved produksjon m.v. 

gjøres følgende endringer: 

§ 10 nr. 3 skal lyde: 

3. være produsert av ferskt kjøtt som oppfyller forskrift 9. september 2005 nr. 1045 om generelle 

dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av 

næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum, forskrift 18. desember 2008 nr. 1510 om import og transitt 

av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater, forskrift 3. juli 2008 nr. 784 om import av ferskt kjøtt av 

landpattedyr fra tredjestater og forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, 

kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater. 

§ 17 nr. 3 skal lyde: 

3. være produsert av ferskt kjøtt som oppfyller forskrift 9. september 2005 nr. 1045 om generelle 

dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av 

næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum, forskrift 18. desember 2008 nr. 1510 om import og transitt 

av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater, forskrift 3. juli 2008 nr. 784 om import av ferskt kjøtt av 

landpattedyr fra tredjestater og forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, 


Fotnote 1 til § 30 skal lyde: 

1 Forskrift 9. september 2005 nr. 1045 om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra 

tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum, forskrift 18. desember 2008 nr. 1510 om import og transitt av fjørfe og 

visse fjørfeprodukter fra tredjestater, forskrift 3. juli 2008 nr. 784 om import av ferskt kjøtt av landpattedyr fra tredjestater og forskrift 10. 

september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater. 

III 

I forskrift 2. februar 1996 nr. 133 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt gjøres 


Fotnote 1 i § 35h skal lyde: 

1 Forskrift 18. desember 2008 nr. 1510 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater, forskrift 3. juli 2008 nr. 784 

om import av ferskt kjøtt av landpattedyr fra tredjestater og forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, 

kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater.

17. sept. Nr. 1219 2009 1749 


IV 

I forskrift 6. april 1995 nr. 353 om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre 

produkter av animalsk opprinnelse gjøres følgende endring: 

Fotnote 1 i § 59a skal lyde: 




V 

I forskrift 2. februar 1996 nr. 132 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning mv. av kaninkjøtt og 

kjøtt av oppdrettsvilt gjøres følgende endring: 

Fotnote 1 til § 10d skal lyde: 





17. sept. Nr. 1219 2009 

VI 

Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om 

avfall (Forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 1, 2 og 3. Kunngjort 2. oktober 2009 kl. 13.50. 

I 

I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende 

endringer: 

Kapittel 24 skal lyde: 

Kapittel 24. Forurensninger fra asfaltverk 

Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 9. 

§ 24–1. Virkeområde og definisjoner 

Dette kapitlet gjelder for stasjonære og mobile asfaltverk med en produksjonskapasitet på inntil 200 tonn 

vegmasse pr. time. 

Med asfaltverk menes produksjonsenhet for framstilling av asfaltmasse som består av en blanding av tilslag og 

bituminøst bindemiddel. 

Med mobile asfaltverk menes anlegg med produksjon på samme sted inntil 2 år. 

Med stasjonære asfaltverk menes anlegg med beregnet produksjon på samme sted mer enn 2 år, samt mobile 

verk fra det tidspunkt faktisk produksjon likevel skjer ut over 2 år. 

Med bebyggelse menes bygninger og anlegg hvor folk jevnlig oppholder seg og hvor støv eller støy fra asfaltverk 

kan utgjøre en ikke ubetydelig merbelastning til bebyggelsens egne støv- og støykilder. 

Med naturområde menes områder som av hensyn til vegetasjon, dyreliv, kulturminner eller andre forhold er 

særlig verneverdige eller som er av særlig interesse for friluftslivet. 

§ 24–2. Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven 

Asfaltverk med en produksjonskapasitet på 200 tonn eller mer vegmasse pr. time eller plassering av asfaltverk 

som avviker fra bestemmelsen i § 24–3 første ledd, krever særskilt tillatelse fra fylkesmannen etter 

forurensningslovens § 11. 

Når særlige forhold tilsier det, kan fylkesmannen kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal 

ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11. 

§ 24–3. Plassering av asfaltverk 

Stasjonære asfaltverk skal ikke plasseres nærmere enn 300 m fra nærmeste bebyggelse eller naturområde. 

Mobile asfaltverk skal ikke plasseres nærmere enn 200 m fra nærmeste bebyggelse eller naturområde. 

§ 24–4. Støvflukt 

Virksomheten plikter til enhver tid å gjøre det som er nødvendig for å hindre spredning av diffust støv. 

Trafikkarealer m.m. skal fuktes med vann etter behov.

17. sept. Nr. 1219 2009 1750 


§ 24–5. Utslipp av støv til luft 

Støvholdig avgass fra tørketrommel skal føres gjennom renseanlegg, som består av tekstilfilter. Renset avgass 

skal deretter slippes ut gjennom skorstein. 

Støvkonsentrasjonen i skorstein skal ikke overstige 50 mg/Nm 3 tørr gass. 

Sikteanlegg og andre anleggsdeler som avgir støv skal være innebygget. Avsug fra disse skal være tilkoblet filter. 

Renseeffekten skal være slik at støvutslippet ikke blir synlig. 

§ 24–6. Skorsteinshøyde 

Krav til skorsteinshøyde for renset avgass fra tørketrommel fra stasjonære asfaltverk er minst 15 meter over 

bakken og fra mobile asfaltverk minst 10 meter over bakken. 

§ 24–7. Lukt 

Virksomheten skal søke å forhindre utslipp som utsetter omgivelsene for sjenerende luktulemper. 

§ 24–8. Støy 

Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, 

utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi 

ved mest støyutsatte fasade: 

Mandag–fredag Kveld mandag–fredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23–07) Natt (kl. 23–07) 

55 Lden 50 Levening 50 Lden 45 Lden 45 Lnight 60 LAFmax 

Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste 

grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. 

Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19–23. 

Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23–07. 

LAFmax , er gjennomsnitt av de 5–10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) 

fra en industribedrift i nattperioden 23–07. 

Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av 

typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 

hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. 

Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og 

lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av 

virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. 

Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet 

opp. 

§ 24–9. Måling og beregning av utslipp 

Stasjonære og mobile asfaltverk skal gjennomføre målinger av støy ved nærmeste nabo og av støvutslipp til luft 

fra skorstein for røykgasser fra tørketrommel. Målingene skal gjennomføres hvert år for stasjonære verk og første 

gang innen 1 år etter at forskriften er trådt i kraft. For mobile verk skal målingen skje senest 8 uker etter oppstart for 

sesongen. Målingene skal om nødvendig gjentas inntil målingene dokumenterer at kravene i § 24–5 og § 24–8 

overholdes. 

Målingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard 

(NS) der slik standard finnes. Annen metode brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir 

minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret. 

Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling av 

utslipp til luft og støy som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å 

dokumentere at gitte krav overholdes. 

§ 24–10. Journalføring 

Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om målinger som er utført i henhold til § 24–9. 

Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra 

forurensningsmyndigheten 

§ 24–11. Meldeplikt 

I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av 

en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til fylkesmannen med opplysninger om virksomheten. 

Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på 

virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante. 

Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter 

planog bygningsloven. 

§ 24–12. Unntak, tilsyn, klage, straff mv. 

Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. 

Fylkesmannen fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.

17. sept. Nr. 1219 2009 1751 


§ 24–13. Overgangsbestemmelser 

For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 24–1 og som i dag ikke har tillatelse etter 

forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette 

kapittelet fra 1. januar 2011. 

Krav i tillatelse etter forurensningslovens § 11 fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav 

fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil fylkesmannen opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak. 

Nytt kapittel 26 skal lyde: 

Kapittel 26. Forurensninger fra fiskeforedlingsbedrifter 




Kravene i dette kapittelet gjelder virksomheter som foredler fisk, skjell, bløtdyr og skalldyr og som benytter 50 

tonn råstoff pr. år eller mer og har utslipp til sjø. 

Dette kapittelet gjelder likevel ikke virksomheter med en produksjonskapasitet for ferdig produkt på mer enn 75 

tonn per døgn eller fabrikkskip og virksomheter som produserer fiskeolje, fiskemel eller fiskefôr. 

Med mindre anlegg menes anlegg med et forbruk på inntil 1000 tonn råstoff pr. år. 

Med store anlegg menes anlegg med et forbruk på 1000 tonn råstoff pr. år eller mer. 

Med prosessavløpsvann menes spylevann, rengjøringsvann, transportvann, blodvann, slaktevann eller vann som 

har vært i direkte kontakt med råstoff, produkt eller avfall, eller som er tilført forurensende komponenter fra andre 

kilder. 


Virksomheter med en produksjonskapasitet for ferdig produkt på mer enn 75 tonn ferdig produkt pr. døgn samt 

fabrikkskip og virksomheter som produserer fiskeolje, fiskemel eller fiskefôr skal ha særskilt tillatelse fra 

fylkesmannen etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 behandling av 

tillatelser etter forurensningsloven (direktiv 96/61/EF, IPPC). 

Når særlige forhold tilsier det, kan fylkesmannen kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet 

eller som har et forbruk på under 50 tonn råstoff pr. år skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11. 

§ 26–3. Prosessavløpsvann 

Prosessavløpsvann skal før det slippes ut i sjøen passere et renseanlegg. 

Mindre anlegg skal ha et renseanlegg med en effektivitet tilsvarende silanlegg med spalteåpning på 3 mm eller 

mindre. 

Store anlegg skal ha et renseanlegg med en effektivitet tilsvarende silanlegg med spalteåpning på 1 mm eller 

mindre. 

Store anlegg som bruker råstoff med over 7 % fett skal ha fettavskiller. Fettavskilleren skal som et minimum 

være dimensjonert for en effektiv oppholdstid på 15 minutter og overflatebelastning på maksimum 10 m 3 /m 2 pr. 

time. 

§ 26–4. Utslippsledning 

Utslippsledningen for prosessavløpsvannet skal enten knyttes til offentlig avløpsnett eller legges til sjø med god 

vannutskiftning. Utslippspunktet skal til enhver tid ligge under vannoverflaten. 

Utslippsledning fra store anlegg skal ha et utslippspunkt som ligger minst 10 meter under vannoverflaten regnet 

ved laveste vannstand. Det må installeres målekum eller lignende på utslippsledningen slik at det kan utføres reelle 

utslippsmålinger. Utslippsledningen skal være godt forankret og avmerket på kart. 


a) Måling av prosessavløpsvann 

Virksomheter som må ha fettutskiller i henhold til § 26–3 skal måle vannmengde og fettinnhold i 

prosessavløpsvannet. 

Fylkesmannen kan bestemme at også andre virksomheter enn dem som omfattes av første ledd skal foreta 

målinger av prosessavløpsvannet. 

b) Generelle bestemmelser 

Utslippsmålingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk 

Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som 

brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret. 

Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av 

utslipp til vann som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere 

at gitte krav overholdes. 

§ 26–6. Lukt 

Virksomheten skal søke å forhindre utslipp som utsetter omgivelsene for sjenerende luktulemper.

17. sept. Nr. 1219 2009 1752 



Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om følgende: 

– mengde råstoff mottatt ved anlegget 

– produsert mengde 

– vannforbruk 

– fiskeavfall/biprodukter (mengde sammensetning håndtering og levering) 

– kjemikalieforbruk (mengde og type) 

– silgods, avskummet fett i fettutskiller og lignende (kvantum og disponering) 

– resultater av prøvetaking. 


forurensningsmyndigheten. 









Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensingsforskriftens kapittel 41. 

Fylkesmannen fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet. 





Krav i utslippstillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, 

gjelder inntil fylkesmannen opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak. 


Kapittel 27. Forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler 




Dette kapittelet gjelder for forbrenningsanlegg/fyringsenheter basert på rene brensler med nominell tilført termisk 

effekt fra 1 til og med 50 MW. Dette kapittelet gjelder ikke for anlegg som faller inn under forurensningsforskriftens 

kapittel 7, § 7–4, fjerde ledd. 

Dette kapittelet gjelder ikke på kontinentalsokkelen. 

Følgende definisjoner gjelder: 

Fyringsenhet: teknisk innretning hvor brensel oksideres med sikte på anvendelse av den frembrakte varme (avgitt 

effekt). Effekt fra eventuell røykgasskondensering. 

Forbrenningsanlegg: en eller flere fyringsenheter som drives samtidig. 

Anleggsstørrelse: summen av den innfyrte effekten for fyringsenhetene som anlegget består av. Kapasiteten 

defineres ut fra de enheter som er i fysisk eller driftsmessig sammenheng på samme lokalitet. 

Normal drift: driftsperioden med unntak av oppkjøring og nedkjøring av anlegget. 

Eksisterende fyringsenhet: fyringsenhet som er satt i drift før dette kapittelets ikrafttredelse. Ombygget fyringsenhet 

til bruk av ny type brensel eller for å øke kapasiteten regnes som ny fyringsenhet, jf. § 27–5. 

Ny fyringsenhet: fyringsenhet som er satt i drift eller ombygd eller hvor kapasiteten er utvidet etter dette kapittelets 

ikrafttredelse. 

Rene brensler er oljer, kull, biobrensel og gass definert som følger: 

– Oljer: diesel og fyringsoljer av fossil opprinnelse (lettolje og tungolje) samt flytende biobrensel (vegetabilske 

og animalske oljer). Med animalske oljer menes fiskeoljer og annet rent flytende animalsk fett. 

– Fast biobrensel: Faste brenselsprodukter fra jord og skogbruk, rent treavfall/trevirke, barkavfall og annet rent 

vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk. Som fast biobrensel regnes også rent fiberholdig vegetabilsk avfall fra 

produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse forutsatt at avfallet 

forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet, jf. avfallsforskriftens kapittel 10 «Forbrenning av 

avfall» § 10–2 a, b og c. 

– Treavfall som er forurenset med fremmedstoffer i form av malte flater, impregnering, lim, plast, metall og 

papir regnes ikke som rene brensler. Treavfall som kan inneholde miljøgifter som PCB, PAH, tungmetaller, 

halogener (fluor, klor, brom, jod) o.l. regnes heller ikke som rene brensler.

17. sept. Nr. 1219 2009 1753 


– Gass: biogass og naturgass (tørrgass, Compressed Natural Gas (CNG) og Liquified Natural Gas (LNG)), samt 

flytende gassolje (Liquified Petroleum Gas (LPG)). 


Den som driver forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt på mer enn 50 MW må ha særskilt 

tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningslovens § 11 første ledd, jf. forurensingsforskriftens 

kapittel 36 vedlegg I. 

Den som driver forbrenningsanlegg som er kvotepliktig etter klimakvoteloven § 4, må ha særskilt tillatelse til 

kvotepliktige utslipp av CO2 etter forurensningslovens § 11 annet ledd. 

Når særlige forhold tilsier det, kan forurensningsmyndigheten kreve at også anlegg som omfattes av dette 

kapittelet skal ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11. 

§ 27–3. Brensel 

Fast biobrensel skal være i en form som er teknisk egnet for anlegget. Dette gjelder for eksempel 

kornstørrelse/oppmalingsgrad, brennverdi og vanninnhold. Ansvarlig for anlegget plikter å forsikre seg om at brensel 

som benyttes er rent. 

§ 27–4. Bestemmelser som gjelder eksisterende fyringsenheter 

Fram til 31. desember 2014 gjelder følgende bestemmelser for eksisterende fyringsenheter, jf. § 27–10: 

a) Utslippsgrenser til luft ved normal drift 

Normalisert til tørr gass, temperatur 273 K, trykk 101,3 kPa og den volumprosent O2 (vol % O2 ) som er angitt i 

høyre kolonne. 

Brensel Enhetsstørrelse 

(innfyrt effekt) 

Støv mg/Nm 3 12 

timers middelverdi 

NOx mg/Nm 3 

timesmiddel 

CO mg/Nm 3 

timesmiddel 

vol % O2 

Animalske og 1 < 5 MW 

50 

– 

80 3 vol % O2 

vegetabilske oljer 5–50 MW 

50 

300 

80 

Lettolje/spesial- 1–10 MW 

50 

– 

80 3 vol % O2 

destillater 

> 10–50 MW 

50 

250 

80 

Tungolje 1 < 5 MW 

100 

– 

200 3 vol % O2 

5–50 MW 

Fast biobrensel 1 < 10 MW 

10 < 20 MW 

20–50 MW 

100 

225 

75 

30 

600 

– 

450 

450 

200 

350 

350 

200 

6 vol % O2 

Kull 5–50 MW 50 200 150 6 vol % O2 

Gass 5–50 MW – 250 80 3 vol % O2 

NOx måles som summen av NO og NO2 beregnet som NO2 . 

Svovelinnhold i tungolje reguleres av forurensningsforskriftens kapittel 8 og svovelinnholdet i kull skal ikke 

overstige 1 %. Kull tillates ikke forbrent i fyringsenheter med nominell tilført termisk effekt under 5 MW. 

Fyringsenheter for kornavrens er unntatt fra CO-kravet. 

§ 27–5. Bestemmelser som gjelder nye fyringsenheter 

a) Krav til styring 

Fyringsenheter for fast biobrensel og kull samt fyringsenheter for oljer med nominell tilført termisk effekt > 5 

MW skal ha oksygenstyrt forbrenning. 

b) Utslippsgrenser til luft ved normal drift 

Normalisert til tørr gass, temperatur 273 K, trykk 101,3 kPa og den volumprosent O2 (vol % O2 ) som er angitt i 

høyre kolonne. 

Brensel Enhetsstørrelse Støv mg/Nm 

(innfyrt effekt) 

3 12 NOx mg/Nm 

timers middelverdi 

3 

CO mg/Nm 

timesmiddel 

3 

vol % O2 

timesmiddel 

Animalske og 1 < 5 MW 

30 

– 

80 3 vol % O2 

vegetabilske oljer 5–50 MW 

30 

300 

80 3 vol % O2 

Lettolje/spesialdestillater 

1–10 MW 

> 10–50 MW 

20 

20 

– 

250 

80 

80 

3 vol % O2 

Tungolje 

Fast biobrensel 

5 < 20 MW 

1 < 5 MW 

5 < 20 MW 

20 

225 

75 

600 

– 

300 

100 

200/300 

3 vol % O2 

20–50 MW 

30 

300 

* 

200/300 * 

150/300 * 

6 vol % O2 

Kull 5–50 MW 50 200 150 6 vol % O2 

Gass 5–50 MW – 170 80 3 vol % O2 

* Fyringsenhet for trepulver.

17. sept. Nr. 1219 2009 1754 


NOx måles som summen av NO og NO2 beregnet som NO2 . 

Svovelinnhold i tungolje reguleres av forurensingsforskriftens kapittel 8 og svovelinnholdet i kull skal ikke 

overstige 1 %. 

Tungolje og kull tillates ikke forbrent i anlegg med nominell tilført termisk effekt under 5 MW. 

c) Spredningsberegninger og skorsteinshøyde for nye fyringsenheter 

For nye forbrenningsanlegg/fyringsenheter 1 < 5 MW skal skorsteinshøyden fastsettes ut fra 

spredningsberegninger eller andre metoder basert på utslippets størrelse, høyde på nærliggende bygg, luftinntak og 

topografi, samt avstand til disse. 

Før etablering av nye forbrenningsanlegg/fyringsenheter ≥ 5 MW skal det gjennomføres spredningsberegning for 

å bestemme høyden på utslippspunktet for røykgassen. Beregningen skal utføres av en uavhengig, kompetent 

faginstans. 

Beregninger for fastsettelse av utslippshøyde skal gjøres på bakgrunn av utslippsmengder, 

bakgrunnskonsentrasjoner og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Utslippshøyden skal beregnes 

slik at bidraget fra forbrenningsanlegget/fyringsenheten normalt ikke overskrider 50 % av differansen mellom 

bakgrunnsverdiene og maksimalt tillatte grenser for luftkvalitet, jf. forurensningsforskriftens kapittel 7. 

§ 27–6. Måling og beregning av utslipp til luft 

a) Fyringsenheter for oljer: 

Fyringsenhet 1–10 MW skal måle støv og CO én gang annet hvert år 

Fyringsenhet > 10–50 MW skal måle støv, NOX og CO én gang hvert år 

Fyringsenheter for olje 20–50 MW skal ha oksygenstyrt forbrenning. 

For støv skal det foretas 3 støvmålinger gjennom en 6 timers periode. Snittet av disse 3 målingene gjelder som 12 

timers middelverdi inklusive driftsvariasjoner. 

For NOX og CO skal kontrollmåling bestå av 6 separate målinger à ½ time. Utslippsgrensene regnes som 

overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor oppgitt timesmiddelgrense. 

b) Fyringsenheter for fast biobrensel eller kull: 

Fyringsenhetene skal ha oksygenstyrt forbrenning. 

Fyringsenheter 20–50 MW skal måle og registrere støvutslipp kontinuerlig. 

Eksisterende fyringsenheter 10–50 MW og nye fyringsenheter 5–50 MW skal måle og registrere CO og NOX 

kontinuerlig. 

Kontinuerlige målinger/registreringer skal kvalitetssikres én gang hvert år. 

For fyringsenheter der det ikke er krav om kontinuerlige målinger gjelder følgende: 

– Fyringsenheter 1 < 5 MW skal annet hvert år foreta 3 støvmålinger gjennom en 6 timers periode og 6 separate 

målinger à ½ time av CO. 

– Fyringsenheter 5 < 20 MW skal hvert år foreta 3 støvmålinger gjennom en 6 timers periode. Snittet av disse 3 

målingene gjelder som 12 times middelverdi inklusive driftsvariasjoner. 

– Fyringsenheter 5 ≤ 10 MW skal hvert år foreta 6 separate målinger à ½ time av NOX og CO. Utslippsgrensene 

for NOx og CO regnes som overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor oppgitt timesmiddelgrense. 

c) Fyringsenheter for gass 

Fyringsenheter 5–50 MW skal måle NOX og CO en gang hvert år. Kontrollmåling av NOX og CO skal bestå av 

10 separate målinger à ½ time. Utslippsgrensene regnes som overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor det 

oppgitte ½ times middel. 

d) Generelle bestemmelser 

Utslippsmålingene skal gjennomføres slik at måleresultatene er representative for normal drift. Prøvetaking og 

analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan 

dokumenteres at metoden gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret. 

Virksomheten skal innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av 

utslipp til luft som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at 

gitte krav overholdes. 



– forbruk av type og mengde brensel 

– håndteringen av avfall fra forbrenningsprosessen 

– resultater av utslippsmålinger jf. § 27–6 

– Fyringsenheter for oljer skal oppbevare sertifikat fra hver oljeleveranse på anlegget der innhold av nitrogen 

(N) – og svovel (S) – framgår og som kan brukes som grunnlag for eventuell beregning av NOX og SOx - 

utslipp. 


forurensningsmyndigheten.

17. sept. Nr. 1219 2009 1755 



I god til før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en 

virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til forurensningsmyndigheten med opplysninger om virksomheten. 







Fylkesmannen eller Statens forurensningstilsyn fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette 

kapittelet. 





Krav i utslippstillatelse, fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, 

gjelder inntil forurensningsmyndigheten opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak. 

Fra 31. desember 2014 skal alle anlegg oppfylle kravene som gjelder for nye fyringsenheter. 


Kapittel 28. Forurensninger fra anlegg for kjemisk/ elektrolytisk overflatebehandling 




Dette kapitelet gjelder virksomheter som driver kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling med en 

avløpsvannmengde på under 100 m 3 /døgn og/eller virksomheter der totalvolumet av prosessbadene er under 30 m 3 . 

Med anlegg for kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling menes virksomheter der en eller flere av følgende 

prosesser inngår for å belegge en metall- eller plastoverflate med metall eller bearbeide slik overflate kjemisk. 

– forbehandling (rensing, avfetting, beising) 

– elektrolytisk eller kjemisk plettering 

– passivering/etterbehandling 

– «stripping» 

– fosfatering 

– pulverlakkering. 

Dette kapitelet gjelder ikke utslipp fra varmforsinkning. 



Virksomheter med en avløpsvannmengde på 100 m 3 /døgn eller mer og virksomheter der totalvolumet av 

prosessbadene er på 30 m 3 eller mer, må ha særskilt tillatelse fra fylkesmannen etter forurensningslovens § 11, jf. 

vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 behandling av tillatelser etter forurensningsloven (direktiv 

96/61/EF, IPPC). 


ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11. 

§ 28–3. Utslipp til vann 

Mengden av prosessavløpsvann skal holdes så lav som mulig. 

Prosessavløpsvann fra overflatebehandlingen skal ikke overstige følgende konsentrasjonsgrenser målt etter 

metoder beskrevet i Norsk Standard: 

Komponent Måleparameter Konsesjonsgrense (mg/l) 

Aluminium Al 10,0 

Bly Pb 0,5 

Cyanid CN - (fritt) 0,2 

Fluor F 10,0 

Flyktige klororganiske løsemidler (VOX) CH-Cl 0,1 (uttrykt som klor) 

Fosfor P-tot 5,0 

Gull Au 0,1 

Jern Fe 5,0 

Kadmium Cd 0 1 

Kobber Cu 0,5 

Krom (VI) Cr-VI + 0,05 

Krom Cr-tot 0,5

17. sept. Nr. 1219 2009 1756 


Komponent Måleparameter Konsesjonsgrense (mg/l) 

Kvikksølv Hg 0,002 

Mangan Mn 2,0 

Molybden Mo 1,0 

Nikkel Ni 0,5 

Olje Olje 20,0 

Sink Zn 1,0 

Sølv Ag 0,1 

Sulfat SO4 300 

Tinn Sn 2,0 

Magnesium Mg 5,0 

Fett FETT 20 

1 I forbindelse med plettering av flydeler tillates utslipp av inntil 0,05 mg/l Cd. 

pH-verdien i avløpsvannet skal ligge mellom 6,0–9,5. Hurtige forandringer av pH innenfor dette området er ikke 

tillatt. 

Grenseverdiene skal overholdes uten noen form for fortynning før prøvetaking/måling. 

§ 28–4. Måling og beregning av utslipp til vann 

a) Alle virksomheter 

Alle virksomheter skal måle avløpsvannmengde, pH og relevante utslippskomponenter pH skal måles 

kontinuerlig i utslippspunktet. 

b) Virksomheter med kontinuerlig utslipp og avløpsvann som inneholder kadmium, krom eller cyanid 

Det skal tas prøver av avløpsvannet 12 ganger pr. år. Prøvene tas som mengdeproporsjonale ukeblandprøver i en 

på forhånd fastsatt driftsuke hver måned. 

c) Virksomheter med kontinuerlig utslipp over 1,0 m 3 /t som ikke inneholder kadmium, krom eller cyanid 

Det skal tas prøver av avløpsvannet 6 ganger pr. år. Prøvene skal tas som mengdeproporsjonale ukeblandprøver i 

en på forhånd fastsatt driftsuke annenhver måned. 

d) Andre virksomheter med kontinuerlig utslipp lik eller mindre enn 1,0 m 3 /t som ikke inneholder kadmium, krom 

eller cyanid 

Det skal tas prøver av avløpsvannet 6 ganger pr. år. Prøvene skal tas i en på forhånd fastsatt driftsuke annenhver 

måned. Prøvene skal tas som stikkprøver (momentanverdier). 

e) Virksomheter med satsvis avgiftning av avløpsvann som inneholder kadmium, krom eller cyanid 

Vannprøve tas ved utslipp av ferdig avgiftet avløpsvann av inntil 12 satser pr. år. Dersom det avgiftes over 12 

satser pr. år, skal prøvene fordeles jevnt over året. Avgiftes det færre satser pr. år, skal det tas prøve av hver sats. 

f) Virksomheter med satsvis avgiftning som ikke inneholder kadmium, krom eller cyanid 

Vannprøver skal tas ved utslipp av ferdig avgiftet avløpsvann av inntil 6 satser pr. år. Dersom det avgiftes over 6 

satser pr. år, skal prøvene fordeles jevnt over året. 

g) Generelle bestemmelser 


Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som 


Virksomheten skal innen 1 år etter at dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling 

av utslipp til vann som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å 


§ 28–5. Lagring, sikring og merking 

Kjemikalier, prosessbad, farlig avfall m.m. skal sikres slik at uhell ikke kan medføre avrenning til grunnen, 

overflatevann eller avløpsnett. Disse skal også være merket med hovedinnhold og helsefaresymbol. 

For prosessbad, flytende kjemikalier og flytende farlig avfall skal bedriften ha oppsamlingsbasseng med stort nok 

volum til å romme tankenes/beholdernes volum dersom lekkasjer skulle oppstå. Oppsamlingsbasseng skal minst 

kunne ta opp det største badvolum i bedriften. Utløpsledning fra oppsamlingsbasseng skal være stengt med tanke på 

tilbakepumping av badvæsken til prosessbadet. 



– resultat av utslippsmålinger inkludert vannmengde og pH jf. § 28–4 

– mengde og type kjemikalier benyttet av virksomheten 

– mengde og type avfall fra prosessene og hvordan dette er disponert.

17. sept. Nr. 1219 2009 1757 





















Kapittel 29. Forurensninger fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner 

(inkludert skipsverft) 




Dette kapittelet gjelder for mekanisk overflatebehandling av metallkonstruksjoner samt vedlikehold og 

reparasjoner av metallkonstruksjoner, inkludert skipsverft med faste anlegg/installasjoner. 

Dette kapittelet gjelder ikke for anlegg som har en kapasitet til å forbruke over 150 kg/time eller over 200 tonn/år 

av innsatsstoffer til mekanisk overflatebehandling som er basert på organiske løsemidler. 

Med mekanisk overflatebehandling menes høytrykksspyling med eller uten tilsetting av blåsemiddel, 

blåserensing med eller uten blåsemiddel, metallisering og sprøytemaling/lakkering. Virksomhet som gjennomfører 

mekanisk overflatebehandling under tak, men på et sted uten bunntetting, vil omfattes av kravene i dette kapittelet. 



Virksomheter som har en forbrukskapasitet på over 150 kg/time eller over 200 tonn/år av innsatsstoffer til 

overflatebehandling som er basert på organiske løsemidler, må ha særskilt tillatelse fra Statens forurensningstilsyn 

etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 behandling av tillatelser etter 

forurensningsloven (direktiv 96/61/EF, IPPC). 

Når særlige forhold tilsier det, kan fylkesmannen kreve at virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha 

særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11. 

§ 29–3. Overflatebehandling av skip/installasjoner 

Det er ikke tillatt for virksomheten å drive overflatebehandling av skip/installasjoner i sjøen dersom det medfører 

forurensende utslipp til sjø, jf. § 29– 4. 

§ 29–4. Tiltak for å hindre utslipp av miljøskadelige stoffer 

For å forhindre forurensning til det ytre miljø, skal virksomheter som driver overflatebehandling utføre arbeidene 

under tildekking eller, der dette ikke er mulig, gjennomføre andre tiltak som begrenser utslippene. 

Brukt blåsesand og avvirket materiale samt overflødig materiale fra påføringer skal samles opp. 

Oppsamlet materiale skal leveres godkjent mottak. 

§ 29–5. Utslipp til luft 

Utslipp av støv/partikler fra blåserensing av metallkonstruksjoner skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv 

overstiger 5 g/m 2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som 

eventuelt blir mer utsatt. 

Utslipp av støv fra punktkilder skal ikke ha høyere støvkonsentrasjon enn 50 mg/Nm 3 som timemiddel. 


Utslipp av prioriterte stoffer (jf. vedlegg 1) til vann skal begrenses mest mulig, og er kun tillatt dersom det skjer 

på en slik måte at utslippene er uten miljømessig betydning, jf. § 29–9 b. 

Ved blåserensing/høytrykkspyling av overflater påført begroingshindrende midler skal det utvises særskilt 

aktsomhet for å begrense utslipp av miljøskadelige stoffer.

17. sept. Nr. 1219 2009 1758 


§ 29–7. Støy 


utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet 

som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: 




grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. 












opp. 

§ 29–8. Unntak fra krav som gjelder støy fastsatt i § 29–7 

For virksomheter som driver overflatebehandling og vedlikehold av skip/offshoreinstallasjoner kan de generelle 

støykravene fravikes i inntil 30 dager pr. år inklusive 4 søn- og helligdager/offentlige fridager, men maksimalt 4 

dager pr. løpende uke. Maksimum 20 dager kan tas ut i perioden 1. mai–30. september. Støyen skal likevel ikke 

overstige 60 Lden på hverdager og 55 Lden på søn- og helligdager/offentlige fridager. Naboer/berørte skal varsles før 

slik støyende aktivitet settes i gang. 


a) Utslipp til luft 

Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp av støv fra punktkilder til luft. 

Virksomheter som driver blåserensing som en del av produksjonsprosessen skal måle støvnedfall i månedlige 

intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i § 29–4 

overholdes. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig faginstans. Virksomheten skal også kunne 

dokumentere at støvnedfallet ikke inneholder miljøskadelige stoffer 

Målinger av støv fra punktkilder og støvnedfallsmålinger skal gjennomføres første gang innen ett år etter at dette 

kapittelet trer i kraft. 

Krav om støvnedfallsmålinger gjelder ikke for virksomheter i byer og tettsteder der luftkvaliteten overvåkes av 

offentlige myndigheter, og der det er åpenbart at virksomheten ikke bidrar vesentlig til det totale støvnedfallet i 

området. 

b) Utslipp til vann 

Dersom virksomheten har utslipp til vann, skal den kunne dokumentere hvordan utslipp av prioriterte stoffer (jf. 

vedlegg 1) blir målt/kontrollert og hvilke tiltak som er gjort for å begrense utslippene. 

c) Støy 

Virksomheten skal innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft foreta måling av støy ved nærmeste nabo. 

d) Generelle bestemmelser 


Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som 


Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling av 

utslipp til luft, vann og støy som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å 



Virksomheten skal journalføre opplysninger om: 

– målinger av utslipp til luft, vann og støy, jf. § 29–8 

– mengde og type oppsamlet materiale jf. § 29–5 og disponeringen av dette 

– i hvilke perioder de særskilte støykravene i § 29–7 er benyttet. 


forurensningsmyndigheten.

17. sept. Nr. 1219 2009 1759 


















Nytt vedlegg 1 til kapittel 29 skal lyde: 

Vedlegg 1. Liste over prioriterte stoffer, jf. § 29–6 første ledd 

Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 

flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Fylkesmannen kan gi veiledning med å 

vurdere hva som anses å være uten miljømessig betydning. 

Metaller og metallforbindelser: 

Arsen og arsenforbindelser 

Forkortelser 

As og As-forbindelser 

Bly og blyforbindelser Pb og Pb-forbindelser 

Kadmium og kadmiumforbindelser Cd og Cd-forbindelser 

Krom og kromforbindelser Cr og Cr-forbindelser 

Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Hg og Hg-forbindelser 

Organiske forbindelser: 

Vanlige forkortelser 

Bromerte flammehemmere: 

Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Penta-BDE 

Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Okta-BDE, octa-BDE 

Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-BDE 

Heksabromcyclododekan HBCDD 

Tetrabrombisfenol A (2.2,6,6-tetrabromo-4,4isopropyliden difenol) TBBPA 

Dietylheksylftalat (bis((2-etylheksyl)ftalat) 

Klorholdige organiske forbindelser 

DEHP 

1,2-Dikloretan EDC 

Klorerte dioksiner og furaner Dioksiner, PCDD/PCDF 

Heksaklorbenzen HCB 

Kortkjedete klorparafiner C10 – C13 (kloralkaner C10 – C13 ) SCCP 

Klorerte alkylbenzener KAB 

Mellomkjedete klorparafiner C14 – C17 (kloralkaner C14 – C17 ) MCCP 

Pentaklorfenol PCF, PCP 

Polyklorerte bifenyler PCB 

Tetrakloreten 

Tensidene: 

PER 

Ditalg-dimetylammoniumklorid DTDMAC 

Dimetyldioktadekylammoniumklorid DSDMAC 

Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid DHTMAC 

Triklorbenzen TCB 

Trikloreten 

Muskxylener (nitromuskforbindelser): 

Muskxylen 

Muskketon 

TRI 

Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE

17. sept. Nr. 1219 2009 1760 


Vanlige forkortelser 

Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE 

Perfluor oktylsulfonat og andre perfluorerte alkylsulfonater PFOS, PFAS 

Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH 

Tinnorganiske forbindelser: 

Tributyltinn TBT 

Trifenyltinn TFT, TPT 


Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel 




Dette kapittelet omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, 

grus, sand og singel. 

Midlertidige/mobile virksomheter regnes som stasjonære etter at virksomheten har foregått på samme sted mer 

enn et år. 



ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten jf. forurensningsloven § 11. 

§ 30–3. Skjerming 

Stasjonære virksomheter skal anlegges slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjon i størst mulig grad vil 

skjerme aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer. 

Mobile/midlertidige virksomheter skal skjermes mot innsyn og støy med voller/lagerhauger etter hvert som 

pukk/masser tas ut. 

§ 30–4. Støvdempende tiltak 

Virksomheten skal gjennomføre effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som 

knusing, sikting, transport og lagring. 

Borerigger skal ha støvavsug med rensing, eller det skal påsprøytes vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å 

dempe støving mest mulig. 

Annet prosessutstyr skal enten være innebygget med en varig tett konstruksjon med avsug og effektivt 

støvfiltrering, eller det skal benyttes et automatisk vannpåsprøytingsanlegg med hensiktsmessig plasserte dyser 

beregnet til bruk ned til –10 °C ved knusing, sikting og transport. Vannet skal være tilsatt overflateaktivt stoff. 

Åpne lager av råvarer og produkter, trafikkarealer og støvdeponi skal fuktes med vann tilsatt et overflateaktivt 

stoff for å hindre støvflukt. 

§ 30–5. Utslipp av støv 

Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv 

overstiger 5 g/m 2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som 

eventuelt blir mer utsatt, jf. § 30–9. 


Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient 

dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom 

utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. 

Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. 

Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder skal benyttes ved vurdering av 

tilstandsklasser. 

Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av 

faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles 

opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng. 

§ 30–7. Støy 


utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi 

ved mest støyutsatte fasade: 




grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.

17. sept. Nr. 1219 2009 1761 













opp. 

§ 30–8. Støy fra sprengninger 

Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i § 30–7. Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til 

fredag kl. 0700–1600. Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. 

§ 30–9. Måling av beregning av utslipp 

a) Støvnedfall 

Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers 

intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i § 30–5 

overholdes. 

Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målingene innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og 

midlertidige/mobile innen 8 uker. 

Fylkesmannen kan bestemme at også virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo skal foreta 

støvnedfallsmålinger. 

Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. 

b) Utslipp til vann og støy 

Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp til vann og støy i omgivelsene. 

Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret. For pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nærmeste 

nabo kreves en støyvurdering før oppstart, jf. § 30–11 annet ledd. 

Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målinger av støy og utslipp til vann første gang innen 1 år etter at 

dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker. 

For utslipp til vann kreves dokumentasjon på at utslippene ikke er helse- eller miljøskadelige og hvilke 

vurderinger og/eller tiltak som er gjort for å hindre nedslamming og for å sikre resipientens tilstandsklasse. 

c) Generelle bestemmelser 

Målingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard 

(NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes også der NS finnes dersom det kan dokumenteres at den 

metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret. 

Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av 

støvnedfall og utslipp til vann og støy som skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Formålet med 

målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes. 


Virksomheten skal journalføre opplysninger om støvnedfallsmålinger i henhold til § 30–9 b, «Utslipp til vann og 

støy», herunder vurderinger og tiltak for å hindre nedslamming og sikre tilstandsklasse i resipienten. I tillegg skal 

støy i henhold til § 30–9 b og dato og tidsrom for sprengninger samt hvordan naboer er varslet journalføres, jf. § 30– 

8. Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra 






virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante. Pukkverk som etableres nærmere enn 

200 meter til nabo må legge en støyvurdering med meldingen. 



§ 30–12. Avfallsplan 

Dersom virksomheten genererer mineralavfall som lagres i mer enn 3 år eller deponeres skal det lages en plan for 

håndtering av dette avfallet. Planen skal kunne forelegges forurensningsmyndigheten ved tilsyn.

23. sept. Nr. 1220 2009 1762 









Krav i tillatelse etter forurensningslovens § 11 fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav 

fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil fylkesmannen opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak. 


23. sept. Nr. 1220 2009 

II 

Forskrift om ferdselsforbud ved automatisk freda kulturminner ved Midterhuken, Bellsund 

Hjemmel: Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 23. september 2009 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard 

(svalbardmiljøloven) § 42 tredje ledd. Kunngjort 2. oktober 2009 kl. 13.50. 

§ 1. Formålet med forskriften er å beskytte automatisk freda kulturminner av særlig stor vitenskapelig verdi mot 

ferdselsslitasje og annen menneskelig påvirkning. 

§ 2. Ilandstigning og ferdsel på land er forbudt hele året i et nærmere avgrenset område ved Midterhuken, Bellsund 

som vist på vedlagte kart. 

§ 3. Ferdselsforbudet gjelder ikke ambulanse-, politi-, rednings- eller oppsynsvirksomhet. 

§ 4. Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon fra ferdselsforbudet: 

a) for vitenskapelige undersøkelser 

b) når andre særlige grunner foreligger 

Dispensasjon kan bare gis for virksomhet som ikke kommer i strid med forskriftens formål. 

§ 5. Forvaltningen av forskriften tillegges Sysselmannen på Svalbard. 

§ 6. Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010.

23. sept. Nr. 1220 2009 1763 


Kart

25. sept. Nr. 1222 2009 1764 


25. sept Nr. 1221 2009 

Forskrift om stopp i fisket etter øyepål i EU-sonen 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 25. september 2009 med hjemmel i forskrift 18. desember 2008 nr. 1416 om regulering av fisket etter 

tobis og øyepål i 2009 § 12. Kunngjort 2. oktober 2009 kl. 13.50. 

§ 1. Stopp i fisket 

Norsk fiske etter øyepål i EU-sonen er stoppet med umiddelbar virkning fra 25. september 2009. 

§ 2. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter § 60, § 61 og § 64 i lov 

6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). På samme måte straffes 

medvirkning og forsøk. 


Denne forskriften trer i kraft straks. 

25. sept. Nr. 1222 2009 

Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 25. september 2009 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker 

(forvaltningsloven) § 15a. Fremmet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Kunngjort 2. oktober 2009 kl. 13.50. 

§ 1. Formål og anvendelsesområde 

Forskriftens formål er å bidra til at ethvert organ for stat eller kommune (jf. forvaltningsloven § 1 første 

punktum), tar i bruk IT-standarder som legger til rette for og fremmer elektronisk samhandling mellom offentlige 

virksomheter og mellom offentlig sektor og samfunnet for øvrig. 

Forskriften kan omfatte tekniske, semantiske og organisatoriske standarder. 

§ 2. Begreper 

I forskriften her menes med: 

1. standard: normative dokumenter, herunder også spesifikasjoner, retningslinjer og veiledninger 

2. dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, 

framføring, overføring eller lignende 

3. publisering av dokumenter: tilgjengeliggjøring av dokumenter for allmenheten eller en større målgruppe 

utenfor den virksomheter som publiserer dokumentene 

4. forvaltningsstandard: nærmere angitte krav, anbefalinger eller retningslinjer gitt av en relevant myndighet om 

at visse standarder skal legges til grunn for hele eller større deler av forvaltningen 

5. teknisk standard: standarder for hvordan IKT-systemer skal være utformet, herunder også brukergrensesnitt og 

grensesnitt mot andre IKT-systemer 

6. semantisk standard (menings- eller fortolkningsmessig standard): standarder som klargjør det 

betydningsmessige innholdet av data 

7. organisatorisk standard: standarder som klargjør organisatoriske, rollemessige, prosessuelle eller 

avtalemessige forhold mellom samhandlende parter 

8. standardiseringsrådet: rådgivende organ nedsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Rådet er 

bredt sammensatt og har representasjon fra både statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor. 

Standardiseringsrådet har en rolle som tilrettelegger og pådriver for systematisk bruk av IT-standarder i offentlig 

sektor. Rådet skal gi anbefaling til Fornyings- og administrasjonsdepartementet om hvilke IT-standarder som bør 

legges til grunn i forvaltningen. Rådet skal primært beskjeftige seg med standarder som har relevans for en stor 

bredde av offentlige aktører. 

§ 3. Prosess, endringer, mv. 

(1) Obligatoriske standarder fastsettes av FAD. Standardiseringsrådet skal behandle konkrete forslag til slike 

standarder i henhold til fastsatte retningslinjer for rådet. 

(2) Øvrige retningslinjer og forslag til standarder skal publiseres på Standardiseringsrådets hjemmeside og skal 

være tilgjengelig gjennom www.regjeringen.no. 

§ 4. Obligatoriske standarder 

Når dokumenter beregnet for lesing skal publiseres på offentlige Internett-sider, gjelder følgende obligatoriske 

krav om de tekniske standardene som skal benyttes: 

(1) Ved publisering av ferdigstilte dokumenter skal det benyttes 

a. HyperText Markup Language, HTML 4.01/Extensible HyperText Markup Language, XHTML 1.0, eller 

b. Portable Document Format (PDF), versjon PDF/A–1 (ISO 19005–1:2005), PDF 1.4, PDF 1.5, PDF 1.6 

eller PDF 1.7 (ISO 32000–1:2008) 

(2) Ved publisering av dokumenter som skal kunne bearbeides videre, skal det benyttes Open Document Format 

(ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007).

30. sept. Nr. 1225 2009 1765 


Det er anledning til å publisere et dokument i andre formater i tillegg til dem som er spesifisert ovenfor. 

Offentlige nettsider skal tilfredsstille kravene i forskriften her ved publisering av nye dokumenter på nettsider fra 

og med 1. januar 2010, og på alle tidligere publiserte dokumenter innen 1. januar 2014. 

§ 5. Frist for å tilpasse seg spesifiserte obligatoriske standarder 

Frist for å tilfredsstille kravene i forskriften her angående bruk av obligatoriske standarder er fastsatt i tilknytning 

til hver enkelt standard og fremgår av § 4. 



29. sept. Nr. 1223 2009 



2009 § 27. Kunngjort 2. oktober 2009 kl. 13.50. 

I 

I forskrift 1. april 2009 nr. 385 om regulering av fisket etter makrell i 2009 gjøres følgende endring: 


Fartøy med adgang til å delta med garn eller snøre kan fra og med 10. august fiske og lande følgende kvanta 

makrell: 

Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimal kvote Herav garantert 

0–9,99 1,00 Fritt fiske 27 

10–10,99 1,75 Fritt fiske 48 

11–14,99 1,75 Fritt fiske 48 

15–21,35 2,13 Fritt fiske 58 

Kvoteenheten er 34,1142 tonn. Kvoteenheten økes til 44,1142 fra og med 21. september 2009. Det åpnes for fritt 

fiske fra og med 29. september 2009. 


30. sept. Nr. 1224 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om overgangsregler til lov 19. juni 2009 nr. 48 om endringer i lov 

12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og enkelte andre lover 

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 30. september 2009 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 48 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om 

verdipapirfond og enkelte andre lover del XV, jf. ikrafttredelsesvedtak 19. juni 2009 nr. 693. Kunngjort 2. oktober 2009 kl. 13.50. 

I 

I forskrift 26. juni 2009 nr. 908 om overgangsregler til lov 19. juni 2009 nr. 48 om endringer i lov 12. juni 1981 

nr. 52 om verdipapirfond og enkelte andre lover gjøres følgende endring: 

§ 1 nytt annet ledd skal lyde: 

Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven § 11–13 første ledd og § 11–14 første ledd, skal gjelde for 

kontrakter som sies opp av kunden 1. oktober 2009 eller senere. 


30. sept. Nr. 1225 2009 

II 

Forskrift om endring i forskrift om målenheter og måling 

Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 30. september 2009 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og 

normaltid § 7, § 10 og § 17. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. IX nr. 27b (direktiv 2004/22/EF). Kunngjort 2. oktober 2009 kl. 13.50. 

I 

I forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling gjøres følgende endringer:

1. okt. Nr. 1226 2009 1766 


§ 3–1 bokstav p skal lyde: 

p. Taksametre 

§ 3–1 nåværende bokstav p og q blir nye bokstaver q og r. 

§ 3–4 første ledd ny bokstav n skal lyde: 

n. Taksametre 

§ 4–2 første ledd bokstav k skal lyde: 

k. Taksametre, jf. forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksametre 

§ 4–2 første ledd nåværende bokstav k, l og m blir nye bokstaver l, m og n. 

§ 4–11 tabell 10 første rad skal lyde: 

Måleredskap Beskrivelse av prosedyre for samsvarsvurdering Moduler 

Vannmålere, varmemålere, elektrisitetsmålere, 

avgassmålere og taksametre 

Typeprøving og førstegangsverifikasjon B + F 

Typeprøving og erklæring om samsvar med type 

basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen. 

B + D 

Samsvarserklæring basert på full kvalitetssikring og 

konstruksjonsundersøkelse 

H1 

§ 5–1 første ledd bokstav m skal lyde: 

m. Taksametre, jf. forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksametre 

§ 5–1 første ledd nåværende bokstav m blir ny bokstav n. 


Justervesenet kan i instrumentspesifikke forskrifter fastsette tillegg til kontrollordningen i dette kapittelet og 

særskilte kontrollordninger for andre måleredskaper. 


1. okt. Nr. 1226 2009 

II 

Forskrift om krav til taksametre 

Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 1. oktober 2009 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid § 7, § 8, § 10, 

12, § 13, § 15, § 19 og § 30 og forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling § 1–2, § 5–1 og § 5–2. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. IX nr. 27b (direktiv 2004/22/EF) og kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). Kunngjort 2. oktober 

2009 kl. 13.50. 

Kapittel 1 – Innledende bestemmelser 


Forskriften fastsetter hvilke krav som gjelder for taksametre når disse 

a) selges eller tilbys for salg, jf. forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling § 3–1 

b) brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør, jf. forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om 

målenheter og måling § 3–4. 

Forskriften fastsetter krav til installasjon og bruk av taksametre og gir utfyllende regler om kontroll og 

godkjenning ved installasjon og under bruk. Forskriften fastsetter også krav til tilleggsinnretninger. 


I forskriften menes med 

a) taksameter: en innretning som sammen med en signalgenerator utgjør et måleredskap. Innretningen måler 

varighet og beregner distanse på grunnlag av et signal levert av avstandssignalgeneratoren og beregner og 

angir beløpet som skal betales for en tur, på grunnlag av turens beregnede distanse og/eller målt varighet 

b) tilleggsinnretning: en innretning eller programvare som kobles til taksameterets grensesnitt 

c) målestørrelsen: den bestemte størrelsen som skal måles 

d) oppdragspris: det samlede pengebeløp som skal betales for en tur basert på en fast starttakst og/eller turens 

lengde og/eller varighet uten tillegg for ekstra tjenester 

e) brytningspunkt: hastighetsverdien man får ved å dividere en tidstakst med avstandstakst 

f) normal beregningsmåte S (anvendelse av enkelttakst): prisberegning basert på anvendelse av tidstaksten under 

brytningspunktet og anvendelsen av avstandstaksten over brytningspunktet

1. okt. Nr. 1226 2009 1767 


g) normal beregningsmåte D (anvendelse av parallelltakst): prisberegning basert på samtidig anvendelse av 

tidstakst og avstandstakst under hele turen 

h) driftsstillinger: forskjellige modus for taksameterets ulike funksjoner. Driftsstillingene kjennetegnes av 

følgende: 

I) Ledig: driftsstilling der prisberegningen er deaktivert 

II) Opptatt: driftsstilling der prisberegningen gjøres på grunnlag av en takst for turens tilbakelagte distanse 

og/eller tid og en eventuell starttakst 

III) Stopp: driftsstilling der oppdragsprisen for turen er angitt, og i hvert fall prisberegningen som er basert 

på tid, er deaktivert. 

i) påvirkende størrelse: en størrelse som ikke er målestørrelsen, men som påvirker måleresultatet 

j) angitte driftsbetingelser: de verdier av målestørrelsen og påvirkende størrelser som utgjør taksameterets 

normale driftsbetingelser 

k) forstyrrelse: en påvirkende størrelse med en verdi som er innenfor de grenser som er spesifisert i de relevante 

krav, men utenfor taksameterets angitte driftsbetingelser. En påvirkende størrelse er en forstyrrelse dersom den 

ikke er spesifisert i de angitte driftsbetingelser 

l) klimatiske miljøer: de omgivelser der taksameteret kan benyttes. 

§ 3. Kontroll og godkjenning ved salg av taksametre 

Taksametre som selges eller tilbys for salg, skal ha gyldig samsvarsvurdering etter bestemmelsene i forskrift 20. 

desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling kapittel 4. 

Samsvarsvurderingen skal omfatte taksameterets tilkoblingsmuligheter til de påkrevde tilleggsinnretninger, jf. § 8 

og muligheten for automatisk forhindring av drift av taksameteret dersom de påkrevde tilleggsinnretningene ikke er 

installert eller ikke fungerer korrekt. 

§ 4. Kontroll og godkjenning av taksametre under bruk 

Taksametre skal til enhver tid ha gyldig godkjenning under bruk etter bestemmelsene i forskrift 20. desember 

2007 nr. 1723 om målenheter og måling kapittel 5. Godkjenning av taksametre under bruk er tidsbegrenset, jf. 

forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling § 5–2 annet ledd. Gyldighetsperioden for 

godkjenning av taksametre er ett år. 

Kapittel 2 – Konstruksjonskrav mv. 

§ 5. Konstruksjonskrav 

Et taksameter skal ha en høy grad av måleteknisk beskyttelse slik at alle berørte parter kan ha tillit til 

måleresultatet, og det skal konstrueres og fremstilles etter tilfredsstillende kvalitetsnivå med hensyn til måleteknologi 

og måledataenes sikkerhet. 

Et taksameter skal være konstruert slik at det lett kan vurderes om det er i samsvar med kravene i denne 

forskriften. Det skal tas hensyn til taksameterets påtenkte bruk og påregnelig feilbruk ved valg av løsninger som 

anvendes for å oppfylle kravene. 

Et taksameter skal være konstruert slik at dets måletekniske egenskaper er tilstrekkelig stabile i et tidsrom fastsatt 

av produsenten, forutsatt at det monteres, vedlikeholdes og brukes korrekt i samsvar med produsentens anvisninger 

og i det miljø det er bestemt for. 

Et taksameter skal være konstruert slik at det kan overholde maksimale tillatte målefeil uten regulering over et 

tidsrom på minst ett år med normal bruk. 

Et taksameter skal være konstruert slik at det beregner distansen og måler varigheten av en tur. For at 

taksameteret skal kunne prøves etter installasjon, skal det ha mulighet til separat prøving av nøyaktigheten i tids- og 

avstandsmålingen og av nøyaktigheten i beregningen. 

§ 6. Egnethet mv. 

Et taksameter skal være 

a) egnet til den påtenkte bruk ved at det tas hensyn til driftsbetingelser som forekommer i praksis, og ved at det 

ikke skal stilles urimelige krav til brukeren for å oppnå et korrekt måleresultat 

b) robust og framstilt av materialer som er velegnet til de påtenkte driftsbetingelser 

c) konstruert slik at målefunksjonen skal kunne kontrolleres etter at taksameteret er markedsført og tatt i bruk, og 

om nødvendig skal særskilt utstyr eller programvare til kontrollen være en del av taksameteret. Testprosedyren 

skal være beskrevet i bruksanvisningen 

d) tilstrekkelig følsomt og ha tilstrekkelig oppløsning tilpasset måleoppgaven 

e) konstruert slik at virkningen av en funksjonsfeil som medfører et unøyaktig måleresultat reduseres så langt 

som mulig, med mindre feilen er åpenbar. 

Et taksameter skal ikke ha noen egenskaper som gjør det egnet for bruk til bedrageri, og muligheten for feilbruk 

skal være minst mulig. Kravet skal oppfylles på en slik måte at interessene til kunde, fører, førerens arbeidsgiver og 

skatte- og avgiftsmyndigheter beskyttes. 

Dersom et taksameter kobles til en annen innretning direkte eller ved fjerntilkobling, skal dets måletekniske 

egenskaper ikke påvirkes av innretningen på en feilaktig måte.

1. okt. Nr. 1226 2009 1768 


Dersom et taksameter har tilknyttet programvare med andre funksjoner enn målefunksjonen, skal programvaren 

som har avgjørende betydning for målefunksjonen kunne identifiseres, og den skal ikke utsettes for forstyrrende 

påvirkning fra de tilknyttede programvarefunksjonene. 

§ 7. Krav til normaltidsklokke 

Et taksameter skal være utstyrt med en sanntidsklokke som holder rede på klokkeslett og dato, som kan brukes til 

automatisk endring av takster. Kravene til sanntidsklokken er følgende: 

a) Tidsmålingen skal ha en nøyaktighet på minimum 0,02 % 

b) Korrigeringsmuligheten skal ikke være på mer enn 2 minutter per uke og korrigering for sommer- og vintertid 

skal utføres automatisk 

c) Automatisk og manuell korrigering under en tur skal forhindres. 

§ 8. Krav til tilleggsinnretninger som skal kunne tilkobles taksametre 

Følgende tilleggsinnretninger skal kunne tilkobles et taksameter: 

a) Skriver 

b) Takskilt 

c) Betalingsterminal 

d) Kommunikasjonsenhet for overføring av data. 

Tilleggsinnretningenes funksjoner kan bygges inn i taksameteret helt eller delvis. 

Dersom tilleggsinnretningene som er angitt i første ledd, ikke er installert eller ikke fungerer korrekt, skal det ved 

hjelp av en sikret innstilling være mulig å automatisk forhindre drift av taksameteret. 

§ 9. Opplysninger som skal påføres taksametre 

Et taksameter skal være påført produsentens merke eller navn og opplysninger om taksameterets nøyaktighet. I 

den grad det er relevant skal også følgende opplysninger påføres: 

a) Opplysninger om bruksbetingelser 

b) Målekapasitet 

c) Måleområde 

d) Unikt identitetsmerke 

e) Nummer på sertifikat for EF-typegodkjenning eller EF-konstruksjonsundersøkelse 

f) Informasjon om hvorvidt tilleggsinnretninger som angir måleresultater er omfattet av samsvarsvurderingen av 

taksameteret. 

Alle merker og påskrifter skal være tydelige og utvetydige, og de skal ikke kunne fjernes eller flyttes. 

§ 10. Opplysninger som skal følge taksametre 

Opplysninger om betjening skal følge taksameteret med mindre taksameteret er så enkelt at dette er unødvendig. 

Opplysningene skal være lette å forstå og i relevant omfang omfatte følgende: 

a) Angitte driftsbetingelser 

b) Elektromagnetisk miljø 

c) Øvre og nedre temperaturgrense 

d) Anvisninger for montering, vedlikehold, reparasjoner og tillatte innstillinger 

e) Anvisninger for korrekt betjening og eventuelle særlige bruksvilkår 

f) Vilkår for kompatibilitet med grensesnitt, underenheter eller måleredskap 

g) Vilkårene for kompatibilitet mellom taksameteret og avstandssignalgeneratoren. 

For grupper av identiske taksametre er det ikke nødvendig med individuell bruksanvisning for hver enkelt. 

§ 11. Krav til installasjonsanvisningen 

Et taksameter og installasjonsanvisningene fra produsenten skal være slik at en installasjon i samsvar med 

produsentens anvisning ikke gjør det mulig å endre målesignalet som representerer turens tilbakelagte avstand. 

§ 12. Beskyttelse mot manipulering (plombering) 

Komponenter som har avgjørende betydning for de måletekniske egenskapene, skal være konstruert slik at de kan 

sikres. De anvendte sikkerhetstiltak skal gjøre det mulig å påvise om inngrep har funnet sted. 

Programvare som har avgjørende betydning for de måletekniske egenskapene, skal være identifisert som dette, og 

skal være sikret. Identifikasjon av slik programvare skal lett kunne framskaffes fra taksameteret. Eventuell 

informasjon om eller indikasjon på at det har funnet sted et inngrep skal være tilgjengelig i to år. 

Taksameter skal ha midler til sikring av forbindelsen mellom taksameteret og kjøretøyet det er installert i. 

§ 13. Sikring av data og innstillinger 

Det skal være mulig å sikre innstillingen av kalibreringsfaktoren for avstandssignalgeneratoren i et taksameter. 

Endringer i kalibreringsfaktoren skal medføre at dato og klokkeslett registreres i et separat register som skal være lett 

tilgjengelig for kontroll. Endringer i kalibreringsfaktoren skal lagres i taksameteret i to år. 

Dersom oppdragsprisen som skal betales, eller tiltakene som skal treffes mot uredelig bruk, kan påvirkes av 

valget av funksjonalitet fra en forhåndsprogrammert innstilling eller ved fri datainnstilling, skal det være mulig å 

sikre instrumentinnstillingene og de innmatede dataene. 

De sikringsmulighetene som finnes i et taksameter skal være slik at separat sikring av innstillingene er mulig.

1. okt. Nr. 1226 2009 1769 


Kapittel 3 – Funksjonskrav mv. 

§ 14. Beregning av oppdragspris 

Et taksameter skal kunne anvende de normale beregningsmåtene S og D. Det skal være mulig å velge mellom 

disse beregningsmåtene ved hjelp av en sikret innstilling. 

§ 15. Automatisk endring av takst 

Automatisk endring av takst er bare tillatt på grunnlag av: 

a) Turens avstand 

b) Turens varighet 

c) Klokkeslett 

d) Dato 

e) Ukedag. 

§ 16. Strømforsyningsfeil 

Et taksameter skal ved reduksjon i spenningsforsyningen til en verdi under nedre driftsgrense angitt av 

produsenten 

a) fortsette å fungere korrekt eller gjenoppta korrekt drift uten tap av dataene som var tilgjengelige før 

spenningsfallet dersom spenningsfallet er midlertidig, dvs. pga. gjenoppstarting av motoren 

b) stoppe en eksisterende måling og gå tilbake til driftsstillingen «Ledig» dersom spenningsfallet er mer 

langvarig. 

§ 17. Summeringsinnretninger og summerte verdier 

Et taksameter skal være utstyrt med en summeringsinnretning som ikke kan nullstilles for følgende verdier: 

a) Samlet avstand tilbakelagt av kjøretøyet 

b) Samlet avstand tilbakelagt i driftsstilling «Opptatt» 

c) Samlet antall turer i driftsstillingen «Opptatt» 

d) Samlet pengebeløp innkrevd som tillegg 

e) Samlet pengebeløp innkrevd som oppdragspris. 

De summerte verdiene skal omfatte verdier som er lagret under bortfall av strømforsyningen, jf. § 16. Dersom 

strømforsyningen til et taksameter frakobles, skal de summerte verdiene kunne lagres i ett år slik at verdiene fra 

taksameteret kan avleses til et annet medium. 

Det skal treffes hensiktsmessige tiltak for å hindre at de summerte verdiene brukes til å bedra passasjerer. 

Bestemmelsen er ikke til hinder for at andre verdier summeres og lagres dersom dette er nødvendig for å etterleve 

krav i annet regelverk eller av andre grunner er hensiktsmessig. 

§ 18. Krav til levering av data 

Et taksameter skal kunne levere følgende data gjennom ett eller flere egnede sikre grensesnitt: 

a) Driftsstilling: «Ledig», «Opptatt», «Stopp» 

b) Summeringsdata i samsvar med § 17 

c) Alminnelige opplysninger: kalibreringsfaktor for avstandssignalgeneratoren, dato for sikring, drosje-ID, 

sanntid, takstidentifikasjon 

d) Oppdragspris for en tur: samlet beløp, oppdragspris, beregning av oppdragspris, tillegg, dato, starttid, sluttid, 

tilbakelagt distanse 

e) Takstopplysninger: takstparametre. 

Data som er angitt i første ledd, må kunne overføres elektronisk for ekstern avlesning eller lagring. 

Første ledd er ikke til hinder for at annen data leveres og overføres dersom dette er nødvendig for å etterleve krav 

i annet regelverk eller av andre grunner er hensiktsmessig. 

§ 19. Krav til sikker lagring av måledata 

Måledata som er angitt i § 18 bokstav b og d, må lagres så lenge det er aktuelt å benytte måleverdiene som 

grunnlag for økonomisk oppgjør eller så lenge lagring er påkrevd etter annet regelverk. 

Takster, måledata, programvare som er av avgjørende betydning for måleegenskapene, og måleteknisk viktige 

parametre som lagres eller overføres, skal være beskyttet på hensiktsmessig vis mot tilsiktede eller utilsiktede 

endringer. 

§ 20. Ytterligere behandling av data for å avslutte en handelstransaksjon 

Et taksameter skal på en varig måte registrere måleresultatet sammen med opplysninger som identifiserer den 

bestemte transaksjonen, når målingen ikke kan gjentas og taksameteret normalt er beregnet brukt i tilfeller hvor den 

ene parten i transaksjonen er fraværende. 

I tillegg skal et varig bevis på måleresultatet og opplysninger for identifikasjon av transaksjonen kunne stilles til 

rådighet på anmodning idet målingen avsluttes. 

§ 21. Visning av resultat 

Resultatet skal vises på en visningsanordning og som papirutskrift. Resultatet på visningsanordningen skal vises 

for begge parter i transaksjonen. Ved utskrift skal skriften eller registreringen være lett lesbar og ikke kunne fjernes.

1. okt. Nr. 1226 2009 1770 


Alle resultater skal være tydelige og utvetydige og ledsaget av de merker og påskrifter som er nødvendige for å 

opplyse brukeren om resultatets betydning. Resultatet som vises skal være lett lesbart under normale bruksforhold. 

Ytterligere informasjon kan vises under forutsetning av at den ikke kan forveksles med de måleteknisk kontrollerte 

resultatene. 

Dersom det skal betales et tillegg for en ekstratjeneste som føreren taster inn manuelt, skal denne utelates fra den 

viste oppdragsprisen. I et slikt tilfelle kan et taksameter midlertidig vise verdien av oppdragsprisen, med tillegget 

medregnet. 

Dersom oppdragsprisen beregnes etter beregningsmåte D, kan et taksameter ha en ytterligere visningsmåte der 

bare den samlede avstanden og turens varighet vises i sanntid. 

Alle verdier som vises for passasjeren, skal identifiseres på en hensiktsmessig måte. Disse verdiene og deres 

identifikasjon skal være klart leselige i dagslys og om natten. 

§ 22. Angivelse av måleverdi/målenheter 

Et taksameter skal være konstruert slik at det beregner og viser oppdragsprisen i kroner i driftsstillingen 

«Opptatt». Taksameteret skal også være konstruert slik at det viser den endelige prisen for turen i driftsstillingen 

«Stopp». 

Verdiene for tilbakelagt avstand og medgått tid skal, når de vises eller skrives ut i samsvar med forskriften, 

benytte følgende enheter: 

a) For tilbakelagt avstand: kilometer 

b) For medgått tid: sekunder, minutter eller timer, etter egnethet, idet det tas hensyn til den nødvendige 

oppløsning og behovet for å unngå misforståelser. 

Minstedelingen for en målt verdi skal være på formen 1 × 10n, 2 × 10n eller 5 × 10n, hvor n er et heltall eller 

null. Målenheten eller dens symbol skal vises nær tallverdien. 

Kapittel 4 – Målefeil og påvirkende størrelser 

§ 23. Maksimale tillatte målefeil ved salg 

Med unntak for eventuelle feil som skyldes anvendelse av taksameteret i et kjøretøy, er maksimale tillatte 

målefeil under de angitte driftsbetingelser og i fravær av forstyrrelse 

a) for medgått tid: ±0,1 %, minimumsverdi for maksimale tillatte målefeil: 0,2 s 

b) for tilbakelagt distanse: ±0,2 %, minimumsverdi for maksimale tillatte målefeil: 4 m 

c) for beregning av oppdragspris: ±0,1 %, minimum, herunder avrunding: tilsvarende det minst signifikante siffer 

i prisangivelsen. 

Den maksimale tillatte målefeil uttrykkes som avviket fra den sanne måleverdi som et tosidig intervall. 

§ 24. Reproduserbarhet og repeterbarhet 

Dersom et taksameter brukes til å måle den samme målestørrelsen, men på ulike steder og av ulike brukere, skal 

resultatene av påfølgende målinger være i nært samsvar. Variasjonen i måleresultatene skal være liten i forhold til 

maksimale tillatte målefeil. 

Dersom målestørrelsen har samme verdi og måleforholdene er uendret, skal de påfølgende måleresultatene 

stemme godt overens. Variasjonen i måleresultatene skal være liten i forhold til maksimale tillatte målefeil. 

§ 25. Grunnleggende regler for forsøk og bestemmelse av feil 

Maksimale tillatte målefeil skal kontrolleres for hver relevant påvirkende størrelse. Disse grunnleggende kravene 

gjelder når hver påvirkende størrelse påføres og virkningen av den vurderes separat, idet alle andre påvirkende 

størrelser holdes relativt konstante ved sine referanseverdier. 

Måleforsøk skal utføres under og etter påføring av den påvirkende størrelsen, alt etter hva som tilsvarer normal 

driftsstatus for taksameteret når denne påvirkende størrelsen kan antas å opptre. 

§ 26. Påvirkende størrelser 

Under hensyn til kravene i forskriften skal produsenten angi det klimatiske, mekaniske og elektromagnetiske 

miljø som taksameteret er beregnet brukt i, og strømforsyning og andre størrelser som kan påvirke 

målenøyaktigheten. 

§ 27. Klimatiske miljø 

Produsenten skal angi øvre og nedre temperaturgrense med et minste temperaturområde på 80 °C. Øvre grense 

skal være 40, 55 eller 70 °C. Nedre grense skal være –10, –25 eller –40 °C. Taksameteret skal være egnet til den 

påtenkte bruk, idet det tas hensyn til de i praksis forekommende driftsbetingelser, jf. § 6. 

§ 28. Mekaniske miljø 

Det mekaniske miljø klassifiseres i klasse M1, M2 og M3. Den mekaniske miljøklassen som får anvendelse for 

taksametre, er M3. Denne klassen omfatter måleredskap som anvendes på steder med høyt og meget høyt vibrasjonsog 

sjokknivå, for eksempel måleredskap montert direkte på maskiner, transportbånd osv. 

Det skal tas hensyn til følgende påvirkende størrelser i forbindelse med det mekaniske miljø: 

a) Vibrasjon 

b) Mekanisk sjokk.

1. okt. Nr. 1226 2009 1771 


§ 29. Elektromagnetiske miljø 

Det elektromagnetiske miljø klassifiseres i klasse E1, E2 og E3. Den elektromagnetiske miljøklassen som får 

anvendelse for taksametre, er E3. Maksimale tillatte målefeil fastsatt i § 23 skal overholdes også i nærvær av en 

elektromagnetisk forstyrrelse. 

Klassen E3 omfatter måleredskap som får strøm fra batteriet i et kjøretøy. Slike måleredskap skal oppfylle 

kravene for klasse E2. Klasse E2 omfatter måleredskap som anvendes på steder med elektromagnetiske forstyrrelser 

tilsvarende dem man kan finne i industribygg. For klasse E3 gjelder kravene i tillegg ved: 

a) Spenningsfall forårsaket av oppladning av startkretsen i forbrenningsmotorer 

b) Spenningstransienter ved frakobling av utladet batteri mens motoren er i drift. 

Det skal tas hensyn til følgende påvirkende størrelser i forbindelse med elektromagnetiske miljø: 

a) Spenningsavbrudd 

b) Kortvarig redusert spenning 

c) Spenningstransienter på forsyningsledninger og/eller signalledninger, elektrostatiske utladninger 

d) Høyfrekvente elektromagnetisk felt 

e) Overførte høyfrekvente elektromagnetiske felt på forsyningsledninger og/eller signalledninger 

f) Overspenning på forsyningsledninger og/eller signalledninger. 

Det skal tas hensyn til følgende andre påvirkende størrelser når dette er hensiktsmessig: 

a) Spenningsvariasjon 

b) Andre størrelser som kan påvirke taksameterets nøyaktighet i vesentlig grad. 

§ 30. Luftfuktighet 

Avhengig av det klimatiske miljø taksameteret er ment brukt i, kan det mest hensiktsmessige testforløp enten 

være stasjonær fuktig varme (ikke-kondenserende), eller syklisk fuktig varme (kondenserende). 

Testforløp med syklisk varierende fuktighet er hensiktsmessig dersom kondensering er viktig, eller dersom 

dampgjennomtrengning vil bli fremskyndet av ventilasjon. Ved forhold der ikke-kondenserende luftfuktighet er 

viktig, er testforløp med stasjonær fuktig varme hensiktsmessig. 

Kapittel 5 – Krav til installasjon og bruk av taksametre 

§ 31. Hvem som er ansvarlig 

Bruker av et taksameter er ansvarlig for etterlevelse av kravene i dette kapittelet. Løyvehaver anses normalt som 

bruker av et taksameter dersom ingen særlige grunner taler for at sjåfør eller andre skal anses som bruker. 

§ 32. Krav til bruk av taksametre 

Et taksameter er bare tillatt å ta i bruk dersom 

a) det foreligger en gyldig samsvarsvurdering i henhold til § 3 og 

b) Justervesenet har kontrollert og godkjent installasjonen av taksameteret i kjøretøyet og tilkoblingen til de 

tilleggsinnretninger som er påkrevd i henhold til § 8. 

Et taksameter som ikke er rettmessig samsvarsmerket, er ikke tillatt å bruke. Et taksameter kan bare brukes 

innenfor de angitte driftsbetingelsene som er omfattet av samsvarsvurderingen. Et taksameter skal brukes i henhold 

til produsentens anvisninger. 

Det er ikke tillatt å bruke et taksameter slik at måleresultatet som fremskaffes av taksameteret kan påvirkes på en 

feilaktig måte. 

§ 33. Krav til installasjon 

Et taksameter skal installeres i henhold til produsentens anvisninger. Ved installasjon av et taksameter i et 

kjøretøy skal strømtilførselen sikres slik at frakobling ikke er mulig uten at det etterlater spor. 

§ 34. Krav til tilleggsinnretninger som skal være tilkoblet taksametre under bruk 

Følgende tilleggsinnretninger skal være tilkoblet et taksameter under bruk: 

a) Takskilt 

b) Visningsanordning og skriver 

c) Betalingsterminal dersom det skal benyttes 

d) Kommunikasjonsenhet for overføring av data. 

Tilleggsinnretningene og tilkoblingen til disse skal ikke ha egenskaper som gjør dem egnet for bruk til bedrageri, 

og muligheten for utilsiktet feilbruk skal være minst mulig. Takskilt skal fungere slik at lampen er tent i 

driftsstillingen «Ledig». I øvrige driftsstillinger skal lampen være slukket. 

§ 35. Maksimale tillatte målefeil ved installasjon og under bruk 

Maksimale tillatte målefeil for taksametre ved installasjon og under bruk er 

a) for medgått tid: ±0,25 % 

b) for tilbakelagt distanse: ±3 % 

c) for beregning av oppdragspris: ±0,1 %.

1. okt. Nr. 1226 2009 1772 


§ 36. Opplysninger som skal være tilgjengelig ved måleteknisk kontroll 

Følgende opplysninger skal være lett tilgjengelig ved måleteknisk kontroll og lagres i taksameteret i minimum to 

år: 

a) Alle endringer i kalibreringsfaktor 

b) Alle endringer i programvare som har avgjørende betydning for de måletekniske egenskapene. 

§ 37. Oppfølgingskontroll 

Bruker er ansvarlig for at det foretas oppfølgingskontroll og ny godkjenning dersom det foretas dekkskifte med 

endring av dekkdimensjonen som kan føre til at måleresultatet i vesentlig grad påvirkes. Taksameteret kan ikke tas i 

bruk før bruker av måleredskapet har rekvirert oppfølgingskontroll hos Justervesenet. 

§ 38. Plombebrudd 

Ved plombebrudd skal bruker ta taksameteret ut av bruk dersom det ikke blir foretatt en ny plombering av en 

installatør eller andre med tilsvarende kompetanse. Plomberingen må ha et unikt identitetsmerke, som skal oppgis til 

Justervesenet samtidig med rekvisisjon av oppfølgingskontroll, jf. forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om 

målenheter og måling § 5–6 annet ledd. 

Kapittel 6 – Avsluttende bestemmelser 

§ 39. Overtredelsesgebyr 

Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften kan medføre overtredelsesgebyr utmålt etter bestemmelsene i 

forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling kapittel 7. 

§ 40. Overgangsordning 

Taksametre uten gyldig samsvarsvurdering solgt før 1. januar 2010 kan brukes frem til 1. januar 2012. 

Justervesenet kan etter søknad gi tillatelse til at et taksameter eller en gruppe taksametre som er uten gyldig 

samsvarsvurdering og produsert før forskriftens ikrafttredelse, kan selges og brukes frem til 1. januar 2012. 



Rettelser 

Det som er rettet er satt i kursiv. 

Nr. 11/2007 s. 1539 (i forskrift 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering) 

§ 4–7 nr. 1 er ved en inkurie delt inn i tre ledd. Avsnittet som begynner med «Arbeid og opphold på Svalbard ...» 

skal begynne fra marg under nr. 1, slik at nr. 1 er delt inn i to ledd. 

Nr. 8/2009 s. 1362 (i vedtak 26. juni 2009 nr. 866 om delvis ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 73 

om utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv) 

Ikrafttredelsesvdtaket var ikke «delvis», ettersom det ikke stod igjen deler av loven som ikke var vedtatt ikraftsatt 

ennå. Vedtakets tittel skal lyde: 

Ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 73 om utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent 

psykisk lidelse har tatt liv) 

Nr. 9/2009 s. 1461 (i forskrift 17. juni 2009 nr. 959 om stipendiaters pliktarbeid og 

ansettelsesforhold ved Norges teknisk-naturvitenskapelige fakultet (NTNU)) 

Forskriftens tittel skal lyde: 

Forskrift om stipendiaters pliktarbeid og ansettelsesforhold ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 

(NTNU) 

_______________________________ 

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2009-årgangen 

År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 

2005 11 1835 Forskrift nr. 1055 1 

2006 13 1642 Forskrift nr. 1081 5 

2007 8 1199 Forskrift nr. 904 2 

2007 11 1539 Forskrift nr. 1268 10 

2007 12 1669, 1670, 1671 Forskrift nr. 1369 3 

2008 3 525, 526, 544 Forskrift nr. 240 2 

2008 4 627 Lov nr. 9 3 

2008 4 639 Forskrift nr. 1809 2 

2008 6 1028 Forskrift nr. 559 2 

2008 13 1774 Forskrift nr. 1266 1 

2009 1 95 Forskrift nr. 1544 8 

2009 1 149 Forskrift nr. 1617 2 

2009 1 157 Forskrift nr. 1622 3 

2009 2 294 Forskrift nr. 153 5 

2009 2 295 Forskrift nr. 154 5 

2009 3 466 Forskrift nr. 240 4 

2009 4 565 Lov nr. 22 5 

2009 4 636 Forskrift nr. 441 9 

2009 6 840 Forskrift nr. 554 9 

2009 8 1362 Vedtak nr. 866 10 

2009 9 1461 Forskrift nr. 959 10


Avd I Lover og sentrale forskrifter 

Avd II Regionale og lokale forskrifter 

Utgiver: Justis- og politidepartementet 

Redaksjon: Stiftelsen Lovdata 

B-PostAbonnement 

Returadresse: 

Lovdata 

Postboks 2016, Vika 

N-0125 Oslo 

Manuskripter for kunngjøring 

Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: 

Med E-post: ltavd1@lovdata.no for avdeling I 

ltavd2@lovdata.no for avdeling II 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no). 

Med post: Norsk Lovtidend 


0125 Oslo 

Bestilling av abonnement 

Med post: Samme adresse som over. 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. 

Norge Norden Verden 

Abonnement for 2009 koster Avd I kr 1140 kr 1700 kr 2360 

Avd. I og II kr 1430 kr 2470 kr 3480 

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no 

- også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. 

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. 

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. 

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: 

Lovdata 


0125 Oslo 

Tlf. 23 11 83 00 

Fax 23 11 83 01 

E-post: lovtid@lovdata.no 

Lobo Media AS, Oslo. 10.2009. ISSN 0333-0753 (Trykt) 

ISSN 1503-8297 (Elektronisk) 

2009110

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. - Lovdata

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?