Lokale modeller - Byavisa Larvik & Stavern

4Byavisa Onsdag 6. april 2011Lykkeligvoksenlærling34 år tok det Tea Anita Rugsveen å finne ut hva hun villebli når hun ble stor. Som glassblåserlærling gleder hun segtil å gå på jobb. Hver eneste dag.Det er en egen ro i glasshytta i Verkensgårdenpå Langestrand. Ingenhøye stemmer eller brå bevegelser.Kunstglass i spennende former ogfarger deler sjenerøst plass med redskaper,fargeblandinger og en brennhetovn. De 1.100 gradene innenfor,merkes også godt for de som tilbringerstore deler av arbeidsdagen iumiddelbar nærhet.– Det å takle varmen var en av dealler største utfordringene i starten.En blir litt svidd, men det er en tilvenningssak,sier Tea mens hun tålmodigvarmer opp glasset på nytt,snurrer kontrollert og blåser forsiktig.– Jeg føler meg priviligert som fårmuligheten til å ta fagbrev i glasshåndverkfagether i Larvik, hos tokunnskapsrike og generøse menneskersom Lene og Jonas. De fleste somønsker denne utdannelsen reiser tilDanmark eller Sverige.35-åringen har vært innom flere bransjeri løpet av sin yrkesaktive karriere,men det har aldri klaffet hundreprosent.– Det tok litt tid før jeg fant ut hvajeg ville bli når jeg ble stor. Jeg varikke den som satt meg på skolebenkenrett etter videregående for åstarte et langt og målrettet utdanningsløp.Fordelen med at det ikkeble sånn, er at jeg slapp å gå i fella ogvelge «feil» yrke.Tea beveger seg med målbevissteskritt rundt i verkstedet. Kun en svakrødflammende hudfarge viser at hunfremdeles er forholdsvis fersk i detutradisjonelle faget.– Jeg har aldri drevet med noehåndverk tidligere, men i fjor bestemtejeg meg for at det var akkuratdet jeg ville gjøre framover. Jeg visstebare ikke hvilket håndverk jeg skullevelge.Tilfeldigheter sørget for at Tea tokturen inn i Verkensgården.– Ei venninne av meg tipset omLene og Jonas i glasshytta, og møtetble absolutt vellykket.Lærlingkontrakt ble ordnet på rekordfart,og markerte starten på treog et halvt år i lære for å bli glassblåser.Teas alder og tidligere utdanninggjør at hun slipper skolegang vedsiden av så lenge hun passer på å lesepå egen hånd parallelt med praksisen.Også for Lene Bakke Bjørnestad ogJonas Sivertsen var det full klaff dade møtte Tea.– Det føltes veldig riktig med Tea.Vi jobber så tett i hytta at god kjemier helt avgjørende, sier Lene.Dermed satt glassblåserne i gangprosessen for å bli godkjent som lærlingbedrift.– En lærling er utfordrende for ossogså. Hun tvinger også oss til virkeligå tenke gjennom hva vi gjør. Ettermange år er det lett at mange arbeidsoppgavergår på autopilot. Nåsyns vi bare det er veldig gøy å læreTea nye ting.Og voksenlærlingen tar imot allkunnskap hun kan få med åpnearmer. Med et helt nytt yrkesvalg harhun ikke noe annet valg enn å begynnehelt fra starten.– Det første året har jeg brukt på ålære meg helt grunnleggende ferdighetersom motorikk med glasset, tadet ut av ovnen og lære de forskjelligegrunnformene. Det som gjelderer repetisjon, repetisjon og repetisjon.– Er du veldig tålmodig?– Ja, jeg er nok det. Glassblåsing erveldig vanskelig og absolutt alt tartid. I tillegg kan det fort skje at tingen har jobbet med i lang tid plutseligblir ødelagt. Det nytter ikke gråteover det. Da er det bare å gå rett igang med noe nytt, sier Tea bestemt.Repetisjoner, knuste glass og krevendepensumlesing til tross, smileter aldri langt unna hos den takknemligelærlingen.– Jeg har aldri tidligere hatt enjobb hvor jeg har gledet meg til hvereneste arbeidsdag. Dette er så spennende,og det fine er at en aldri blirutlært.Så fort glasset er varmt nok skal det blåses opp oGlasskålen i Teas favorittfarger begynnerfor alvor å ta form. Litt småtrøbbelunderveis er effektivt rettetopp under kyndig veiledning fra læremesterne.– Se hvor flink hun har blitt allerede.Det er veldig motiverende foross når vi ser hvor mye Tea har lærtpå denne tida, smiler Lene.Sammen med makker Jonas, harhun drevet glasshytta i Verkensgårdensiden 2003.– Det var nok en del som mente vivar ganske sprø da vi startet opp foråtte år siden. Men skepsisen har blittborte etter hvert, og vi har opparbeidetoss et antall faste bestillinger somgir oss den økonomiske trygghetenvi trenger for å utvikle oss videre.Lene og Jonas’ mange erfaringerhar også gitt Tea et realistisk syn påframtiden.– Jeg har ikke lagt for mange planer.Akkurat nå tenker jeg at veien– Jeg har alltid hatt en fascinasjon for glass, særlig gamle glass, men jeg kan ikkepåstå at det var en stor interesse, sier Tea Rugsveen.Lene Bakke Bjørnestad stortrives med å lære bort stadig nye ferdigheter til lærlingTea Rugsveen. – Hun har blitt så flink allerede, skryter Lene.