11.07.2015 Views

Forprosjekt Ypsilon - Drammen kommune

Forprosjekt Ypsilon - Drammen kommune

Forprosjekt Ypsilon - Drammen kommune

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

”YPSILON”05.11.05FORPROSJEKTGANGBRU OVER DRAMMENSELVAARNE EGGEN ARKITEKTER AS - HAUG OG BLOM-BAKKE BAKKE AS - MULTICONSULT AS 13.3 LANDSKAPSARKITEKTER - KAARE SKALLERUD AS1


KORTFATTET SAMMENDRAG – KONKLUSJONERBru og landskapBrua er en ett tårns skråstagsbru med tårnet plassert i elva. Ved tårnet deler brubanen seg, og føresvidere som to sidespenn på Bragernessiden. På Strømsøsiden lander brua på elvebredden vest forpollen. Det lages ikke fysiske skiller mellom ulike trafikkantgrupper på brua.Det har vært en overordnet intensjon å sette brua inn i landskapet uten store endringer i det bestående.Eksisterende verdifulle trær på Bragernessiden kan bevares. Eksisterende skulptur vedelvepromenaden må flyttes. Ny plassering er foreslått i en lund nord for brua.Universell utformingBrua må gjøres tilgjengelig for flest mulig brukergrupper. Man har valget mellom å gi brua jevn stigningmot toppunktet, eller å legge spesielt til rette for manuelt drevne rullestoler ved å bygge et system avramper med horisontale hvilereposer mellom. Jevn stigning på brubanen vil være å foretrekke for defleste av bruas brukere; motoriserte rullestoler, blinde og svaksynte, syklende og funksjonsfriskefotgjengere. Arkitektonisk vil en jevn stigning være best. Konstruktivt vil jevn stigning utgjøre en enklereog mindre kostbar løsning.Konklusjon: Jevn stigning uten ramper og reposer anbefales.VindskjermingBrua kan bygges med eller uten vindskjerm av herdet laminert glass. En vindskjerm vil bidra til å svekkeopplevelsen av bruas lette og elegante uttrykk. Glass er aldri helt transparent, reflekser og smuss kansløre inntrykket av bruas linjeføring. Skjermen vil medføre ekstra driftsutgifter. Fra brua vil den frieutsikten til elvelandskapet forringes. I forholdet til kollisjonsrisiko for fugler, utgjør vindskjermen etbetydelig problem.Konklusjon: Vindskjerm anbefales ikke.SnøsmelteanleggBrua kan bygges med eller uten snøsmelteanlegg. <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> har et godt utbyggetsnøsmelteanlegg i sentrale deler av Bragernes. Når sentrumsfunksjoner flyttes over til Strømsø-siden,er det viktig med god tilgjengelighet. Snøsmelteanlegg i brua vil gjøre forbindelsen attraktiv, og øketilgjengeligheten til kunnskapsparken vinterstid for alle trafikantgrupper, og spesielt forfunksjonshemmede.Med gatevarme i brua vil det fortsatt mangle en sammenkobling mellom gangbrua og eksisterende nettmed snøsmelteanlegg på Bragernes. Først når denne forbindelsen er på plass, er tilgjengeligheten tilKunnskapsparken fullgod.Konklusjon: Snøsmelteanlegg i brua anbefales.Kollisjonsrisiko for fuglerDet er reist spørsmål om det er stor risiko for kollisjoner mellom fugler og denne typen bru med masterog skråstag. Det er utarbeidet en rapport for å belyse dette forholdet. I rapporten vurderes faren for atknoppsvaner og andre vannfugler skades eller dør i stort omfang pga kollisjoner, som relativt liten. Detpekes på to mulige avbøtende tiltak; å unnlate å bygge vindskjerm samt å belyse master og stag. Dissetiltakene kan gjennomføres innenfor konseptet som foreligger, og blir nærmere avklart gjennomkommende detaljprosjekt.3


INNHOLDSFORTEGNELSEOPPDRAGET SIDE:Konkurransen - forord 2Kortfattet sammendrag - konklusjoner 3Innholdsfortegnelse 4BESKRIVELSEOverordnet landskap 6Landskap og terrengUniversell utforming 7Brukerkrav og naturgitte premisserRampeløsningRekkverkVindskjermingFargesetting av bruaElektro 8Belysning; konsept og løsningForholdet til gang- og sykkelveger langs elvaEl-fordelingSnøsmelteanlegg; generelle betraktninger og kostnadsoverslag 9Fare for kollisjon med fugler 10Konstruktive vurderinger og beregningerHovedstruktur, belastninger, grunnforhold, materialbruk, master, brubane 11Landkarene, mastefundament, vindskjerm, brua bygges, fremdrift, drift og vedlikehold 12Kostnadsoverslag; bruarbeider, landskapsarbeider, endringer eks. anlegg,sammenstilling kostnader, mulige besparelser 13Driftsutgifter 14TEGNINGEROversiktsplan 1:800 L 001Situasjonsplan 1:400 L 002Utsnitt av situasjonsplan 1:400 L 002Plan 1:400 A 001Oppriss 1:400 A 002Oppriss sidespenn på Bragernessiden 1:200 A 003Tverrsnitt hovedspenn: løsning med rampe/repos 1:20 A 004Oppriss hovedspenn: med vindskjerm 1:20 A 005Oppriss hovedspenn: uten vindskjerm 1:20 A 006Oversikt: oppriss 1:500 K 001Oversikt: plantegning 1:500 K 002Typisk seksjon hovedspenn: løsning med rampe/reposer 1:40 K 003Typisk tverrsnitt: løsning med rampe/reposer 1:40 K 004KONKURRANSEUTKASTET5 plansjer4


Foto: J Havran5


OVERORDNET LANDSKAPDet er en overordnet intensjon å sette brua inn i landskapet uten store endringer i det bestående.Med utgangspunkt i bruhodet på Strømsø-siden forholder bruas hovedløp seg tilnærmet vinkelrett tilkaifronten og det planlagte nybygget. Brua deler seg i en Y-form i møtepunktet mellom nevnte akse ogaksen gjennom parkens sentralfontene og buktas trappeanlegg. Denne visuelle sammenhengen mellombrua og parken søkes poengtert ved etablering av et utsiktsplatå i Y-ens delingspunkt, som henvenderseg mot den lille bukta og vrir retningen og blikket mot fonteneaksen.Etterprøving av konkurranseutkastet viser at eksisterende verdifulle trær på Bragernessiden kanbevares.LANDSKAP OG TERRENGProsjektet forutsetter få endringer av bestående landskap ut over nødvendige funksjonelle forhold. Denåpne landskapskarakteren med gressflater og store trær opprettholdes. I foreliggende parkplan somennå ikke er gjennomført er bare den sentrale gangaksen fra fontenen til strandpromenaden justert.Landkarene på Bragernes-siden etableres som trekantede betongbastioner. Disse trekantene dannerogså bruas adkomstsoner. Disse struktureres med et brosteinsfelt utformet noe konkavt, som i tillegghar en ledende funksjon for svaksynte og muliggjør integrasjon av eksisterende trær ved øvre brukar.Fri høyde på elvepromenaden er minimum 2.4 meter. Skråningen under brua er belagt med elvestein.Langs kanten med elvestein plantes villvin og klatrehortensia for å få en myk overgang mellom gress ogelvestein. Etterhvert vokser plantene, som ligger utenfor "regnskyggen", over elvesteinen og skaper etforholdsvis tiltalende område under brua.Som adkomst til brua etableres langs Øvre Strandgate et nytt asfaltert fortau med granittkantstein somtilknytter seg til eksisterende fortau i nordvest og fører ned til elvepromenaden mot sentrum/sydvest.(Det er tenkt å sette kantstein på nytt langs veien for å ivareta helheten. Fortauet ligger klemt mellom eneksisterende trerekke og Øvre Strandgate og har derfor kun en bredde av 2.0 m. For å beholde trærnemå det fylles opp rundt trærne med masser som kan sikre gjennomlufting til trærnes rotsone. Motelvepromenaden avslutter kantsteinen med et granittelement.Den eksisterende trappa i fonteneaksen som fører fra elvepromenaden mot fortauet opprettholdes ogheves med to trinn - stien fra trapp mot fortau utvides til trappebredden.For øvrig er det ikke planlagt noen endringer av strandpromenaden og parkdraget langs denne. Etterbygging må de arealene som er berørt av anleggsarbeidene istandsettes og opprustes. I forbindelsemed tilpassing av terrenget får den buede skråningen en presis utforming.Den store skulpturen må flyttes. Vi foreslår å beholde den i området og flytte den oppstrøms hvor denkan plasseres i en lund.På Strømsø-siden fører bru og rekkverk trygt inn på land hvor landkaret blir en del av kaifronten.Belegget av den "blå" plassen føres inntil brua.6


UNIVERSELL UTFORMINGI hele området er det lagt vekt på universell utforming. Fallforholdet på asfalterte områder utenom bruaer aldri større en 1:20. Mot <strong>Drammen</strong> Park etableres et nedsenkelement mellom fortau og brukar for åsikre en rullestolvennlig overgang. I slutten av brua skal det etableres en granittstripe med innfreste rillerfor å markere bruas avslutning. På Strømsø-siden etableres en tilsvarende løsning. Brosteinsfeltene påStrømsøsiden har også en ledende funksjon for svaksynte.Brukerkrav og naturgitte premisserBrukerkrav, samt naturgitte/eksisterende høyde- og fallforhold har lagt premisser for utformingen;- krav til fri seilingshøyde/bredde 6x15m- fri høyde på promenaden 3.1m (brøyteutstyr)- min. høyde i gangsone 2.4m (person/sykkel)- eks. kote øvre brukar ca. kote +3.7- eks. kote nedre brukar ca. kote +3.0Manuelle rullestoler har behov for maksimal stigning 1:20 alternativt maksimal stigning 1:12 med repos forhver 60 cm høydeforskjell (standard krav universell utforming) med reposlengde 1.4 meter. Dennebrukergruppen vil følgelig være best tjent med en slik løsning.Ved en nylig avholdt prekvalifiseringskonkurranse om gangbru over riksvegen ved Elvebakken i Alta var denmaksimale stigningen på rampe opp satt til 1:11. Argumentet her var at alle etter hvert bruker motorisertrullestol.Motoriserte rullestoler har ikke behov for repos på brubanen og klarer en stigningsgrad på 10 o (1:6).For blinde og svaksynte er det en fordel med så få overraskende overganger som mulig. En bru uten reposmed jevn stigning vil derfor være å foretrekke, for de to sistnevnte brukergruppene, fremfor en bru medrepos og ramper.RampeløsningI løsningen er det lagt vekt på å gi brua universell utforming og møte alle brukergrupper og stedligeforhold på best mulig måte.Kun øvre bruarm, som ligger høyest i eksisterende terrengsituasjon, har en rampe- og reposløsning.Stigningsgrad på rampene avtar ettersom brukeren beveger seg mot toppunktet på brua med hhv. torampelengder 1:12, en 1:15, en 1:20. Siste rampe går over fra 1:22 til en vertikalkurve hvorstigningsgraden avtar mot toppunktet.Nedre bruarm har en avtagende stigningsgrad uten reposer, hhv. 1:12, 1:14, 1:16 og 1:18.På Strømsø-siden har avtagende stigningsgrad med rampe- og reposløsning, hhv. seks rampelengder1:12 og to 1:15 før brubanen går over i en kurve.De avtagende stigningsgradene kan være en god løsning for manuelle gå- og rullestolbrukere, som vilvære mer slitne mot slutten av stigningsforholdet enn i begynnelsen. Avtagende stigningsgrad gir ogsåen høyere frihøyde under brua på elvepromenaden.Jevn stigning på hovedspenn og begge sidespennEn jevn rampe over samme strekning som viste rampe/repos løsninger tilsvarer;- 7.2 meter rampe med stigningsgrad: 1:12 og 1.4 meter repos gir en stigningsgrad på: 1:14- 9.0 ” ” ” ” : 1:15 ” ” ” ” ” ” : 1:17- 12.0 ” ” ” ” : 1:20 ” ” ” ” ” ” : 1:22Et jevnt stigningsforhold av brubanen vil være å foretrekke:- For brukere med motoriserte rullestoler, blinde- og svaksynte, samt syklende og funksjonsfriskefotgjengere.- Tilpasning av innstøpte installasjoner for snøsmelteanlegg er enklere med en jevn stigning- Konstruktivt vil jevn stigning utgjøre en enklere og mindre kostbar løsning.- Arkitektonisk vil en jevn stigning være best.Det anbefales en jevn stigning på brobanen, ikke ramper og reposer.REKKVERKRekkverket er utført i flattjernsballustre med senteravstand 2 meter og horisontale rundjernsløpere.Rekkverket skrånes innover mot brubanen for å oppnå klatrebarriere som krevet i Vegdirektoratetsrekkverkshåndbok 6.Det foreslås håndløpere i oljet eik montert hhv. 1.2 m og 0.8 m over brubane. Ballustre og håndløperemonteres på ståløret som løper på begge sider av brubanen i hovedspennet og ensidig i sidespenneneog får en jevn stigningskurve. Rampe- og reposløsning vil bevege seg uavhengig av denne og høyde tilrekkverk her vil variere hhv. fra 1.2-1.3m og 0.75-0.85.VINDSKJERMINGSom beskyttelse for herskende vindretning fra nordvest kan man montere felt i herdet laminert glassmed høyde 2 meter fortrinnsvis på oppstrøms side langs hovedspennet og langs øvre sidespenn.Løsningen betinger et stående stålprofil for montering av glasset lagt utenpå rekkverksballustrene isenteravstand 2 meter.Løsningen vil medføre driftsomkostninger som renhold og eventuell utskifting av beskadigedeelementer. Vegvesenets- og <strong>kommune</strong>ns egne erfaringer fra vind- og støyskjermer i glass langs våreriksveger og bruer viser at disse ikke er vedlikeholdsfrie, kfr. driftsutgifter side 13.Det er på nåværende tidspunkt usikkert om vindskjerming vil få betydning for bruas stabilitet ogkostnader. En avklaring her vil kreve at man går nøyere inn på de statiske forhold.Det er et relevant problem at, så vel vannfugler som småfugler, kolliderer med denne typen vindskjerm.Det vises for øvrig til rapport utarbeidet av Spikkeland Naturundersøkelser.En vindskjerming vil, som også juryen påpeker, kunne bidra til å svekke opplevelsen av bruas lette ogelegante uttrykk. Glass er aldri helt transparent, reflekser og smuss kan sløre inntrykket av bruaslinjeføring. Fra brua vil den frie utsikten til elvelandskapet forringes.Det anbefales at vindskjermingen utelates.FARGESETTING AV BRUASom et utgangspunkt tenkes brua fargesatt og utført i en sober hvit-/gråtoneskala:- Dekkekonstruksjon, også underside,rekkverk og master Hvit- Kabler Hvit- Håndløpere Eik, oljet- Landkar Betong m/lyst tilslag, ubehandlet- Brudekke Knust lokal naturstein valset ned i slitelag7


ELEKTROElektroanleggene begrenser seg til belysning og rør for fremtidig fremføring av kraft- og/eller telekabler.Kraft- og telenett er blitt forespurt om eventuelle behov for fremføring av kraft- og/eller telekabler.Brukerne har imidlertid ikke konkludert om det ønskelig, eller behov for føringer over gangbrua. Disseanleggene ligger derfor ikke inne i planer eller budsjetter for selve brua. Det legges kun til rette for slikefremføringer. Merkostnadene ved eventuelle rørføringer vil betales av brukerne.BELYSNINGBelysningskonseptet tar utgangspunkt i krav og ønsker fra ulike brukergrupper og søker å integrerefunksjonskravene på en måte som underbygger bruas identitet og forsterker dens visuelle profil.KonseptBelysningen skal gjøre det enkelt for bruker å orientere seg mot brua fra områdene rundt, samtidig sombruas funksjon, plassering, retning og ferdselslinjer lett kan oppfattes av flest mulige brukergrupper.FORHOLDET TIL GANG- OG SYKKELVEGER LANGS ELVAPå Bragernessiden foreslås at eksisterende parklykter langs elevpromenaden fortsetter som en linjeunder brua og opp forbi denne. Brua er et nytt element, men skal ikke dominere linjeføringene langselvebreddene. Den skal derfor søke å underordne seg gang- og sykkelvegene på begge sider av elva.Det er tatt med en mindre post for tilpassing og flytting av eksisterende armaturer og kabler. Denneposten er noe usikker, men vil kunne bli nærmere avklart på et senere tidspunkt i planprosessen.På Strømsøsiden fortsettes den planlagte rekken med lave pullerter opp langs Unions Pollenkvartal ogopp til møtet med brua og Kunnskapsparken. Dette ligger utenfor dette prosjektet, men prosjektgruppenhar deltatt i koordineringsmøter for å oppnå de ønskete linjeføringer og helhetsløsninger.EL-FORDELINGDet er regnet med et mindre fordelingsskap for vern og styring av belysningen på brua. Dette skapetbør kunne plasseres i eller ved det ene landkaret på Bragernessiden.Belysning skal også markere det sentrale brukar og den særpregede bærekontruksjon som bruassentrale og bærende element både visuelt og funksjonelt.Det legges stor vekt på tekniske løsninger som har lave energi- og driftskostnader.Praktisk løsningBelysningsanlegget deles i to adskilte deler:1. Funksjonell belysningDen funksjonelle belysning har til hensikt å markere gang- sykkelveien og gi orienteringslys på denneuten at dette reduserer brukerens evne til å oppleve det landskapsrommet brua inngår i. Dette oppnåsved å montere en ”lysslange” i håndløperen i hele dens lengde.På den brede hovedbrua ble det således lys på begge sider, mens det i sidespennene kun blir montertlys i ytre håndløper.”Lysslangen” består av LED-dioder innstøpt i et plastmateriale med ytre mål ca. 20x30 mm (bxh).Denne monteres for eksempel i et utfrest spor på håndløperens underside og belyser gangbanen i heledens lengde. Gangbanens ytre deler vil bli noe mer belyst enn midtlinjen, og belysningen vil på denmåten definere bruas fysiske mål, form og retning. Samtidig vil det nedadrettede lyset ikke forstyrrebrukerens opplevelse av stjernehimmel, åsene rundt og elvas løp.De praktiske løsninger er forelagt spesialister innen universell utforming, som har uttrykt sin akseptsamtidig som de har påpekt at linjeføringen og samspillet mellom lys og markeringer i gangbanen gir etpositivt bidrag til orienteringen for svaksynte brukere.2. Dekorativ belysningDen dekorative belysningen er konsentrert på brukaret ute i elva.To smalstrålende oppadrettede armaturer blir montert på hver side av karet og kaster lys opp langshovedkonstruksjonens søyler og fremhever deres form og størrelse. Strølys vil i en viss grad sive ut påkablene. Som et tiltak for å motvirke kollisjonsfare for fugler, kan kablene belyses i større grad.Smale lyskastere belyser bruas underside fra det samme brukaret. Lyset taper seg utover motlandkarene på hver side og understreker brukaret som bruas sentrale element.8


SNØSMELTEANLEGG<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> har etter hvert et godt utbygget snøsmelteanlegg i de sentrale bydeler påBragernes. Det planlegges videre snøsmelteanlegg i forbindelse med hovedinngangen tilKunnskapsparken.Brua planlegges med snøsmelteanlegg. Dette vil skje ved tilkobling til fjernvarmeanleggene påStrømsøsiden.Fordeler• Bedre fremkommelighet ved vinterstid for alle trafikanter, og spesielt funksjonshemmede• Snø- og isfri overflate som er trygg å gå på (færre fallulykker)• Brøyting, strøing og salting ikke nødvendig• Færre skader på brukonstruksjonen når snøen fjernes ved smelting sammenlignet med bruk avmaskinelt utstyr.• Snøsmelteanlegg gjør <strong>Drammen</strong> til en mer attraktiv by vinterstid• Snøsmelteanleggene i sentrum er i ferd med å bli sammenhengendeUlemper• Høyere driftskostnad enn ved vanlig brøyting, strøing og salting• Økte brukostnader, stål og kablerOversikt over etablerte og planlagte snøsmelteanlegg i <strong>Drammen</strong>:KOSTNADER VED SNØSMELTEANLEGG, INVESTERING OG DRIFTEtter opplysninger fra EM teknikk A/S, Arild Larsen, 17.10.05.Kostnadsoverslaget er basert på at det i teknisk rom i kjelleren i Kunnskapsparken etableresvarmevekslersentral tilknyttet byens fjernvarmenett. Det er kalkulert to helt atskilte systemer, ett forselve brua og ett for gangveien mellom brua og Grønland.BruOppvarmet areal ca. 830 m².Effektbehov 210 kW.Rørtekniske installasjoner kr 680.000,-Elektrotekniske arbeider kr 30.000,-Bygningsmessige hjelpearb. i Kunnskapsparken kr 20.000,-Byggeplassadministrasjon kr 70.000,-Entreprisekostnad kr 800.000,-GangveiDette arealet tilhører Kunnskapsparken. Gårdeier bekoster og drifter denne del av anlegget.Oppvarmet areal ca. 450 m².Effektbehov 120 kW.Rørtekniske installasjoner kr 330.000,-Elektrotekniske arbeider kr 20.000,-Bygningsmessige hjelpearb. i Kunnskapsparken kr 20.000,-Byggeplassadministrasjon kr 30.000,-Entreprisekostnad kr 400.000,-Alle priser forstås eks. mva. Bygningsmessige arbeider, som bærelag for varmeslynger, asfaltering,isolasjon etc. er medregnet i kostnadsoverslaget for bruarbeidene.DriftsutgifterSnøsmelteanlegg er energikrevende, og det er derfor viktig å installere et reguleringsutstyr somreduserer driftskostnadene. Vi har valgt å kalkulere et system som registrerer temperatur og fuktighetbåde i bakken og i luften. Systemet detekterer snøfall i forkant, slik at pumper kan starte og shuntventilåpne før snøfallet starter. Oppvarmingstiden reduseres og smelteprosessen starter langt tidligere.Energi spares ved at anlegget slås av mellom hvert snøfall. Med dette systemet kan anlegget driftesned mot et forbruk på ca. 60 kWt/m².Tradisjonelt styrte anlegg har et årlig energiforbruk fra 250 til 300 kWt/m².Systemet har åpen Modbus-protokoll, slik at alle data kan videreføres til for eksempel byens anlegg forsentral driftskontroll. Det forutsettes et årlig energiforbruk på 120 kWt/m² for brua og 100 kWt/m² forgangveien, utgjør dette henholdsvis ca. 100 000 kWt og ca. 45 000 kWt på årsbasis.<strong>Drammen</strong> Fjernvarmenett hadde sist vinter en gjennomsnittlig energipris på kr 0,70. inkl. mva.Illustrasjon: Byprosjekter, <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong>.Blå farge: Vannbåren Gul farge: Kjeller under fortauRød farge: Elektrisk Lilla farge: Manglende snøsmelteanleggDette medfører årlig driftskostnader for:Brua: kr. 70.000,-Gangvei: kr. 31.500,-Begge summer inkl. mva.9


FARE FOR KOLLISJON MED FUGLER<strong>Drammen</strong>selva er et av landets viktigste trekk- og vinteroppholdsområder for vannfugler. En hel rekkearter og artsgrupper av vannfugler skal være representert (ender, svaner, gjess, skarv mfl). Disse harulike størrelser, kroppsbygning og atferdsmønstre, og antas derfor å reagere ulikt på fysiske hindre overvannspeilet.I forbindelse med <strong>Ypsilon</strong>-prosjektet har det derfor blitt fokusert på faren for at vannfugler og spesieltknoppsvaner som trekker langsetter <strong>Drammen</strong>selva vil kunne kollidere med kablene og påføres storeskader.SPIKKELAND: ”Ny gangbru over <strong>Drammen</strong>selva - vurdering av kollisjonsrisiko for flygende vilt”I den forbindelse har <strong>kommune</strong>n engasjert Ole Kristian Spikkeland fra firma ”Ole Kristian SpikkelandNaturundersøkelser” for en vurdering av dette problemområdet. Han har levert en egen rapport omdette, ”Ny gangbru over <strong>Drammen</strong>selva - vurdering av kollisjonsrisiko for flygende vilt”. oktober 2005.Rapporten fokuserer både kablene og den foreslåtte vindskjermen.Rapporten konkluderer med følgende:- Det er sannsynliggjort at planlagt gangbru vil ha negative effekter på flygende vilt.- Bærekablene forventes først og fremst å forårsake kollisjoner med vannfugler som svaner,gjess, ender og skarv. Måker og terner vil være lite kollisjonsutsatte. Situasjonen antas å væremest kritisk i perioder med dårlige værforhold (tåke eller snøvær) - og gjerne når elva samtidig erislagt/snølagt. Også vanskelige lysforhold (skumring/demring og nattemørke) forventes å økekollisjonsrisikoen.- Vindskjermene i herdet laminert glass forventes å resultere i et betydelig antall fuglekollisjoner,spesielt under dårlige lysforhold (skumring/demring og nattemørke) og i perioder hvorglasskjermene er ”rene”. Kollisjonsrisikoen er sannsynligvis stor både for vannfugler og ikkevannfugler(i første rekke spurvefugler og mindre rovfugler).SAMLET KONKLUSJONIllustrasjonsfoto: OK Spikkeland.TILBAKEMELDING FRA VEGDIREKTORATET - erfaringer fra bestående bruerVidere er Statens vegvesen blitt kontaktet for å få et inntrykk av i hvilken grad fuglekollisjoner med bruerer registrert som noe stort problem. I vegnettet i Norge befinner det seg i overkant av 100 henge- ogskråstagbruer av tilsvarende eller lignende konstruksjon som <strong>Ypsilon</strong>, dvs. bruer der hovedbæresystemeter fritthengende kabler med diametre fra ca. 30 til 120 mm. De aller fleste av disse krysserfjorder eller elver.Sjefsing. Olav Grindland ved Bruteknisk seksjon i Vegdirektoratet har i en årrekke hatt ansvaret for driftog vedlikehold av bruene i Norge og har svært god kjennskap til disse. Han har også foretatt enrundspørring i regionene vedrørende dette spørsmålet.Resultatet av denne henvendelsen var negativ. Det ble riktignok ikke avvist at individer fra vissefuglearter kan ha blitt påført skader pga. kollisjoner med disse bruene, men omfanget har ikke vært såstort at det har blitt registrert hos vegmyndighetene.På bakgrunn av Spikkelands rapport og tilbakemeldinger fra Vegdirektoratet, vil vi vurdere faren for atknoppsvaner og andre vannfugler skades eller drepes i stort omfang pga kollisjoner med <strong>Ypsilon</strong> masterog skråstag som relativt liten. De foreslåtte avbøtende tiltak gjennomføres innenfor konseptet somforeligger, og blir nærmere avklart gjennom kommende detaljprosjekt.- Vindskjermer i herdet laminert glass kan; (1) merkes med loddrette hvite striper;(2) stå med skitne/uvaskede glassflater. Pålimte rovfuglsilhuetter gir erfaringsmessig liten virkning.Faren for kollisjon med planlagt vindskjerm ansees som betydelig. Primært foreslås det derfor åikke montere vindskjermer i herdet laminert glass.- Bærekablene kan gjøres mer synlige ved å: (1) øke ”tykkelsen” på dem(2) feste markerende objekter til dem og (3) belyse dem mer direkte. Tiltak 3 foreslås prioritert.Det foreslås at virkningen av avbøtende tiltak evalueres en tid etter at gangbua er ferdigstilt. Omnødvendig skal det da være mulig å skjerpe kravet til avbøtende tiltak.10


KONSTRUKTIVE VURDERINGER OG BEREGNINGERBruas hovedstrukturDen valgte brutypen er en ett tårns skråstagbru basert på et tradisjonelt konsept som er bearbeidet ogoptimalisert i mange bruprosjekter gjennom mange år. Utført på vanlig måte, har konstruksjonen tobruspenn som er opphengt i tårnet vha. skråttstilte kabler. Strekkraften i de skråttstilte bærekablenemedfører at det bygges opp en trykkraft i brubanen og dersom spennene er like store, vil trykkraften i deto spennene utbalanseres. Normalt er imidlertid hovedspennet større enn sidespennet, noe som gir enviss ubalanse i systemet. Denne ubalansen gjenopprettes imidlertid ved at hovedspennets ytterstebærekabler forankres i sidespennets landkar og den overskytende trykkraften fra hovedspennet opptasav sidespennets landkar. Løsningen innebærer en enkel og logisk bæring og sørger samtidig for å gitårnet en trygg fastholding i lengderetning.Den foreslåtte løsningen skiller seg imidlertid fra den tradisjonelle ved at brubanen deler seg ved tårnetog gir brua to sidespenn. Dette medfører at den overskytende trykkraften fra hovedspennet fordeler segpå sidespennenes to landkar. Dette gir brua en ualminnelig god sidestabilitet. Man kan nærmestbetrakte brubanen som en stor omvendt Y som står trygt på sine skrevende ben. Løsningen er vist påvedlagte tegninger K001 og K002.Hovedspennet er 82.8 m og opphengt i 8 kabelpar i avstand 10 m. Hvert sidespenn er på 50.9 m ogopphengt eksentrisk i 4 enkeltkabler. Hovedspennets 4 ytterste kabelpar er forankret i sidespenneneslandkar.BelastningerBrua er dimensjonert for vegvesenets trafikklaster for gang/sykkelvegbruer iht. Håndbok 184 ogvindlaster iht. NS 3491-4.GrunnforholdFundamentering i og langs <strong>Drammen</strong>selva er komplisert da det er så stor dybde til fjell. Det betyr atman må basere seg på svevende peler. Ulempen med en slik fundamentering er at setninger ikke er tilå unngå. En myk skråstagbru som denne tåler en god del setninger, men man må forberedekonstruksjonen slik at man kan takle disse dersom de blir for store. For mastefundamentet gjøres detteved at mastenes fotpunkter forberedes på en mulig framtidig jekking. Når det gjelder landkarene, erbelastningen så pass lav at vi kan se bort fra setninger av betydning.MaterialbrukUnderbygningen utføres i armert betong. Overbygningen utføres i stål. For brubane og tårn har vi basertoss på standard stålkvalitet S355. Når det gjelder kablene, foreslår vi spiralslåtte, lukkede kabler ihøyfast stål, levert iht. vegvesenets spesifikasjoner, Håndbok 122.MasterBrua bæres av to skråttstilte ”sigarformede” stålmaster forbundet med tverrstag. Diameteren varierer fra250 til 1000 mm og tårnet har varierende veggtykkelse fra 16mm i toppen til 40 mm i foten. De øvrekabelfestene er samlet så tett som mulig for å gi kablene en optimal vifteform og effektiv kraftoverføring.De to mastene er fundamentert på et felles betongfundament i elva.BrubaneBrubanen spenner fritt fra landkar til landkar, svever fritt mellom brumastene og bæres utelukkende avkablene.I hovedspennet består brubanen av et ståldekke mellom to kraftige Ø610 mm stålrør der bærekableneer festet i egne konsoller. Veggtykkelsen i røret er 25 mm. Ståldekket er utført som en vanligplatekonstruksjon som bæres av tverrbjelker med senteravstand 1.43 m. Brudekkets bredde er her 5 m.I sidespennene vinkles de to kraftige stålrørene ut 45 o til hver side og bærer brubanen som et utkragetdekke med bredde på 3.5 m. Dette medfører en kraftig vridning av brubanen pga. eksentrisitetenmellom brubanen og den ensidige bærebjelken. Dette er mulig pga. stålrørets svært store11


vridningsstivhet. Vridningsmomentet overføres til landkaret på den ene siden og til koblingen mothovedspennet på den andre. Rørets veggtykkelse økes her til 40 mm.Det vises til tegningene K 003 og K 004. Disse tegningene viser løsning med reposer for hver 60 cmstigning. Aksepteres jevn stigning, vil brudekket ligge i ”øverste posisjon” langs hele brubjelken for å giplass til de underliggende tverrbjelkene ved stagfestene. Å sløyfe reposene vil også forenkleproduksjonen av brubjelken, noe som vil resultere i reduserte byggekostnader. Størrelsen av dennereduksjonen er vanskelig å anslå.LandkareneLandkarene på Bragernes-siden har flere funksjoner. Hovedfunksjonen er selvfølgelig å danne ennaturlig landing for brua her, men de må også ta imot de store trykk- og vridningskreftene fra brubanen.Dette medfører at brubanen i praksis vil være fastpent til landkaret og det vil derfor heller ikke værebehov for bevegelsesfuger her. I tillegg fungerer landkarene som forankring for de fire ytterstebærekablene fra hovedspennet. Horisontalkomponenten av denne kabelkraften balanseres mottrykkraften fra brubjelken, men vertikalkomponenten må fastholdes av landkarets egenvekt som derformå dimensjoneres for dette. Hvert av disse landkarene fundamenteres på 8 stk. svevende betongpelermed lengde 30 m..På Strømsø-siden er forholdene mye enklere. Her lander brua på et vanlig landkar som understøttertuppen av hovedspennet. Alle temperaturbevegelser i brubanen tas opp her ved hjelp av en vanligbrufuge. Dette landkaret fundamenteres på 4 stk. svevende betongpeler med lengde 30 m.MastefundamentetMastene fundamenteres i elva på ca. 10 m dyp. Fundamentet består av en massiv betongvegg på enbunnplate. Øverste delen av veggen som ligger i vannspeilet er gitt båtform av arkitektoniske grunner.Hele fundamentet bæres av på 8 stk. svevende, utstøpte stålrørspeler med lengde 30 m.Løsningen er forelagt NVE region sør til vurdering. De har ingen innvendinger til plassering og størrelseav fundamentet, men ønsker å delta i detaljprosjekteringen for å finne en god løsning som sikrer moterosjon av elvebunnen.Vindskjerm - konstruktive betraktningerDet er ytret ønske om å montere en 2 m høy vindskjerm i glass på oppstrøms side av brua. En slikskjerm medfører omtrent en tredobling av vindbelastningen, men pga. bruas gunstige konstruksjon, Y-formen, vil ikke denne lasten medføre noen økning av dimensjonene og burde således være problemfri.En slik skjerm påvirker imidlertid luftstrømmen rundt brubanen på en måte som kan være uheldig. Vi harhatt eksempler på at lette brukonstruksjoner med ugunstig geometri har vært utsatt for svingninger –selv i moderate vindstyrker. Slike svingninger er som regel helt ufarlige for brua, men kan virke sværtskremmende på publikum. Vi har ingen indikasjoner på at den foreslåtte skjermen vil kunne initiere slikesvingninger på <strong>Ypsilon</strong>, men før en beslutning om vindskjerm fattes, vil vi anbefale at det gjennomføreset vindtunnelforsøk da slike svingninger er mer eller mindre umulig å forutse med analytiske metoder.Kostnadene med et slikt vindtunnelforsøk vil ligge i området kr. 150-200.000,- og er lagt inn ikostnadsoverslaget med kr. 175.000,-.7. Hovedspennet heises på plass i passende seksjoner og monteres til kablene samtidig sommotsvarende kabler festes til sidespennene/ landkarene.8. Når siste seksjon av hovedspennet er montert, kan de midlertidige understøttelsene påmastefundamentet og elvekanten på Bragernes-siden rives.FremdriftEn naturlig framdrift for prosjektet vil være som følger:ID Aktivitetsnavn Varighet Start1 Detaljplanlegging 190 dager Tor 01.12.052 Tilbudsutsendelse 0 dager Man 03.07.063 Tilbudsperiode 73 dager Man 03.07.064 Kontrakt 0 dager Ons 11.10.065 Bygging 225 dager Tor 12.10.066 Ferdigstillelse 0 dager Ons 22.08.072006 2007nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt novDet er ytret et sterkt ønske om å forsere byggingen av landkaret på Strømsø-siden og evt. skille dette utsom en egen entreprise. Som det fremgår av fremdriftsplanen, vil ikke arbeidene kunne starte opp førtidligst oktober 2006. Det vil imidlertid være mulig å skille ut fundameneringsarbeidene helt eller delvissom en egne entreprise og forsere dette arbeidet. Det samarbeides med Kunnskapsparken for åkoordinere dette arbeidet med hva som ellers skjer på Strømsøsiden.Drift og vedlikeholdOverbygningen vil i sin helhet bli utført i stål. Stålbruer har generelt hatt et dårlig rykte når det gjelderholdbarhet. Dette skyldes så å si utelukkende dårlig utført overflatebehandling.Vi vil foreslå at det benyttes System 3 iht. Statens vegvesens Prosesskode-2. Dette er et såkaltduplexsystem, dvs. et system som består av ren sink pluss maling. System 3 utføres med 100µm rensprøytesink på sandblåst flate pluss 3 strøk maling.Det er to fordeler med dette systemet. For det første er det svært holdbart, min 15 år uten andre tiltakenn rengjøring fra tid til annen. For det andre så er det ikke nødvendig å sandblåse overflaten nårbelegget skal fornyes. Med et duplexsystem er det tilstrekkelig å foreta en grundig høytrykkspyling,reparere evt. punktskader og fornye dekkstrøket.Når det gjelder kablene, så er spiralslåtte lukkede kabler generelt svært robuste. De leveres 100%varmforsinkede og males i tillegg. I tillegg er utførelsen slik at enkeltkabler kan skiftes ut, dersom detskulle vise seg nødvendig.03.0711.1022.08Brua byggesBrua kan bygges på følgende måte:1. Nødvendige pelearbeider utføres under mastefundament og landkar.2. Landkar og mastefundament støpes.3. Det etableres en midlertidig understøttelse for brubanen på mastefundamentet.4. Det samme gjøres i elvekanten på Bragernes-siden, (omtrent midt i sidespennet).5. Hvert av sidespennene fløtes inn i to deler og heises på plass, understøttet ved landkar,elvekant og mastefundament.6. Mastene monteres og gis midlertidig avstaging.12


KOSTNADSOVERSLAGBRUARBEIDERPost Mengde Enh. Enh.pris PrisRigg og drift, 20% av øvrige poster 4 678 400Landkar Strømsø 20 m 3 4 250 85 000Peler Strømsø 120 m 600 72 000Landkar Bragernes, 2 stk. 220 m 3 4 250 935 000Peler Bragernes 480 m 600 288 000Mastefundament inkl. peler RS 4 475 000Brubane i stål 290 tonn 29 500 8 555 000Master i stål 60 tonn 61 500 3 690 000Kabler 25 tonn 90 000 2 250 000Asfalt 780 m 2 390 304 200Rekkverk bru 400 m 3 000 1 200 000Fuge 5 m 3 000 15 000Sluk 10 stk. 2 000 20 000Snøsmelteanlegg 800 000Glasskjerm - 12 mm glass 294 m 2 1 200 352 800Vindtunnelforsøk 175 000Belysning RS 175 000Sum entreprisekostnad eks. mva: kr 28 070 400LANDSKAPSARBEIDER (KUN BRAGERNES-SIDE)PostPrisRigg og drift, 7% av øvrige poster 100 000Uspesifisert 30 000Flytting av skulpturen 200 000Terrengbehandling 150 000Veier, plasser 550 000Park, hage 320 000Diverse 30 000Sum entreprisekostnad eks. mva.: kr 1 380 000ENDRINGER I EKSISTERENDE ANLEGGPostPrisFlytting av eksisterende anlegg/parklykter på Bragernes 30 000Avsatt tilflytting av øvrige kabler, reserve 100 000Sum entreprisekostnad eks. mva.: kr 130 000SAMMENSTILLING KOSTNADERBruarbeider 28 070 400Landskapsarbeider 1 380 000Endringer i eks. anlegg 130 000Sum entreprisekostnad eks. mva.: kr 29 580 400Samlet prosjektering og oppfølging 12% 3 549 648Byggherreutgifter 6% 1 987 803Sum eks uforutsett kr 35 117 851Uforutsett 15% 5 267 678Sum eks. mva. kr 40 385 529Mva. ca. 12% 4 442 408Samlet sum: kr 44 827 937MULIGE BESPARELSER I ENTREPRISEKOSTNAD1. Snøsmelteanlegget gir en direkte kostnad på kr. 800.000,- eks. mva, se foran. I tillegg medførersnøsmelteanlegget en økning av brukostnadene med ca. kr. 900.000,-. Dette er medregnet ikostnadsoverslaget ovenfor. Økningen skyldes at snøsmelteanlegget innebærer en ekstra egenvektsom gir en økning av totalbelastningen på 18%. Resultatet er større strekkrefter i kablene og størretrykkrefter i master og brubane. På den annen side så gir øket vekt mindre bøyemomenter som ergunstig. Alt i alt medfører snøsmelteanlegget en total masseøkning av stål på ca. 7% og kabler ca.15%. Til sammen medfører snøsmelteanlegget en kostnadsøkning på ca. kr. 1.700.000,-.2. Å sløyfe vindskjermen gir en besparelse på ca. kr. 525.000,- eks. mva.3. Dersom kravet til ramper/repos i universell utforming kan fravikes, gir dette en anslagsvisbesparelse i verkstedsarbeidene på ca. kr. 400.000,- da reposene i så fall kan sløyfes.4. Med en ”minimal løsning” innenfor landskapsarbeider finnes det mulighet for å reduserekostnadene. Forenkling av landskapsmessige arbeider kan medføre en besparelse på ca. kr.840.000,- eks. mva. I den ”minimale løsningen” er gangveiforbindelsen til elvepromenaden utelattsamt elvestein under sidespennene inklusiv beplantning, brostein ved landkarene, all kantstein,utbyggingen av trappen, skilt og avfallsstativer.Vi vil anbefale den komplette løsning for landskapet omkring landingspunktene av broen. Denneløsningen garanterer en optimal tilknytning til det eksisterende gangveinett og vil visuelt bli oppfattetsom en naturlig del av parkdraget langs elven. Ved valg av den ”minimale løsningen” vil brua ikke bligodt nok tilknyttet det eksisterende gangveinett og hele området vil virke uferdig.Samlet gir dette mulige besparelser på til sammen kr. 3.465.000,- eks. mva.ANBEFALT LØSNING: Det bygges en komplett bro, men uten vindskjerm. Samlet sum foranbefalt løsning: ca. kr. 44 mill.13


DRIFTSUTGIFTERBeregningen er basert på at brua bygges med snøsmelteanlegg. Årlige driftsutgifter kan, medutgangspunkt i erfaring fra bl.a. Bybrua, stipuleres slik:PostPrisKonstruktivt vedlikehold, dvs. fornyelse av overflatebehandling hvert 15. år samtreparasjoner av eventuelle konstruktive skader 190 000Drift og vedlikehold av belysning 30 000Drift av snøsmelteanlegg samt feiing 80 000Taggefjerning 30 000Skifting av glass i vindskjerm eks. montering 75 000Årlig rengjøring 25 000Samlet sum årlige driftsutgifter inkl. mva.: kr 430 000Dersom brua bygges uten snøsmelteanlegg, kan denne posten erstattes med en post for brøyting,strøing og feiing på kr. 15.000,-. I tillegg må kostnaden for reparasjon av skader på konstruksjon økesbetydelig.14

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!