Juristkontakt 1 - 2012

bymisjon.no
  • No tags were found...

Juristkontakt 1 - 2012

Join the teamthat keeps globaltrade afloatThe global economy could not function without the shipping industry.For more than 100 years Gard, one of the world’s leading marineinsurance organisations, has been helping shipowners to protecttheir assets and safeguard their income so that trade can flourish.Lawyer wanted for group legal departmentThe role plays a crucial part in the interface between our businessstrategy and the law - ensuring the group achieves its objectivesin compliance with relevant laws and regulations, and givinglegal advice and assistance on the group’s business activities.Successful candidates will have a Masters in Law with excellentacademic results and post-qualification experience.The closing date for applications is 7 February 2012.Register your application and CV, or find out more at: www.gard.no/jobs


Innhold5612LederPer-Thore BråthenSiden sist6Libya-aksjonenOberstløyntnant Per-ThoreBråthen gjorde juridiskevurderinger av de libyskebombemålene.14Justisdebatten og 22. juli20222526Året i HøyesterettDommer som bloggerDe historiske dokumenteneEurojuris med storavtale1422. juli debattenAdvokat Frode Sulland er gladfor at saken reiser ny debattom rettsregler og psykiatri.283032Gjenopptakelseskommisjoneni HøyesterettMenneskerettighetsutvalgetPatentstyret22DommerbloggTingrettsdommer Rune Liumblogger om livet som dommer.36Doktorgrader404244ArbeidslivetFagartikkelMagne Skram Hegerberg mener30GrunnlovenInge Lønning vil ha nytt kapittelom menneskerettigheter inni Grunnloven.4554Fag / Meninger / Debatt– Erling Grimstad og Lars Wilberg– Oddgeir Tryti– Ståle Eskeland– Atle Melø– Tamar ThorudStilling ledig32PatentstyretMøt Hedvig Bengtson og de andrejuristene i Patentstyret.62Nytt om navn”Hendelsene har skapt et klima hvor det er blittlov å snakke høyt om ting som før var mer tabufor advokater og jurister å uttale seg omPer Sandberg, side 17NY SPALTE: Doktorgrader (side 36)


Norges Juristforbunds prisfor rettssikkerhet og likhet for lovenHvem fortjenerRettssikkerhetsprisen 2012?Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus motrettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet.Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig måunderbygges og utvikles som en forutsetning forrettsstaten og demokratiet.Norges Juristforbund deler årlig ut Rettssikkerhetsprisentil én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjonsom i løpet av foregående år eller over lengre tid harutmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenforsitt virkeområde.• Bidra til økt forståelse for og innsikti lov- og regelverket.• Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrerebeslutninger gjennom utnyttelse av juridiskkompetanse.I 2011 ble prisen tildelt Tore Sandberg (bildet).Prisen for 2012 er et stipend på kr 50 000,-.Den deles ut på Rettssikkerhetskonferansenhøsten 2012.Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2012 er utnevnt avhovedstyret i Norges Juristforbund og består av:• Odd-Einar Dørum, bystyremedlem i Oslo,tidl. justisminister• Hanne Sophie Greve, lagdommer i Gulatinglagmannsrett, tidl. dommer i Menneskerettsdomstolen• Hanne Harlem, kommuneadvokat i Oslo,tidl. justisminister• Pål W. Lorentzen, advokat, representantfor Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg• Curt A. Lie, forbundsleder i Norges JuristforbundForslag på kandidater sendes til: Norges Juristforbund,Rettssikkerhetsprisen 2012, Att: Jan Lindgren, KristianAugusts gate 9, 0164 Oslo, alternativt på jl@jus.no.Forslagene må inneholde navn, kontaktinformasjonog en skriftlig begrunnelse.Øvrige kriterier og mer informasjon påwww.juristforbundet.no.Frist for nominering er 18. mars 2012.


å søke juriststilling i hæren for seks årsiden.– Forsvaret har bruk for beggekompetansene samtidig. For å beherskemilitærjuristrollen holder det ikkeå bare kunne jussen. Du må ogsåkjenne til mer operative forhold somvåpensystemer, rekkevidden for fly oghvordan virkeligheten er på bakkenfor de som er avhengig av dine juridiskevurderinger, forklarer Bråthen,som er en av bidragsyterne til læreboken«Jus og militærmakt».Før Bråthen kom til FOH var hanmilitærjurist i hærens styrker på Renaog Terningmoen. Her arbeidet han itre år, før han de siste tre årene hargjort bodøværing av seg. FOH, somligger inne i et fjell på Reitan, en drøyhalvtimes kjøretur fra Bodø, er påmange måter Forsvarets hjerte medansvar for å planlegge og lede nasjonaleog internasjonale militære operasjonerhvor norske styrker deltar.Her arbeider 42-åringen sammenmed rundt 300 andre offiserer,vervede og sivile medarbeidere underledelsen av viseadmiral HaakonBruun Hanssen. Bråthen er sjefsjuristi viseadmiralens stab, og en av hansnærmeste rådgivere.Det var imidlertid fungerende sjeffor FOH, generalmajor Lunde, sommars i fjor beordret oberstløytnantBråthen til operasjonene i Libya.– Det viser hvor sentral jussenbåde var og også ble ansett for å værei operasjonene for Forsvarets øversteledelse. Videre viser det tydelig atForsvaret har et stort behov for juridiskkompetanse, ettersom Norge istadig økende grad deltar i internasjonaleoperasjoner, fastslår han.I «Unified Protector» hadde Bråthenet ansvar for det som på militærspråketheter målvurdering – «target analysing».Mye ansvar– I det norske Red Card Holderteametfikk vi tilgang på viktig etterretningsinformasjonfor de målenesom ble foreslått av NATOs kommando.Jeg hadde også løpende dialogEn norsk F16 pilot viser oberstløytnant Bråthen tekniske forhold rundtkameraer og våpensystem på et F16 før det skal ut på et nytt tokt.”Det var et militærtkommandosenter. NATOhadde ingen forutsetningfor å vite om Gadaffioppholdt seg der eller ikkemed NATOs jurister, som gjorde sineegne vurderinger og skrev juridisketilrådninger. Ut fra den informasjonenvi mottok, skulle vi fastslå om hvorvidtmålene var lovlige sett opp motmandatet og øvrige folkerettsligebegrensninger.– Å inneha det røde kortet handletikke bare om å si ja eller nei, i praksishandler det vel så mye om å følge targetingprosessenetett, kreve merinformasjon, samt å anbefale tilpasningertil angrepet, forteller han.Bråthen viser et bilde av et bygg iLibyas hovedstad Tripoli for å gi eteksempel.– Sett at vi gjennom etterretningsinformasjonfår kjennskap til at regimetsstyrker har et kontor i dennebygningen hvor de driver kommandoog kontroll av styrker som begår overgrepmot sivile. Da har vi behov for åvite hva som ligger i de andre etasjene,herunder om de er til bruk formilitære eller sivile, og hva ellerhvilke bygninger som ligger i nærheten,slik som sivil infrastruktur. Meddisse opplysningene kan vi vurderesåkalt «CDE» - «Collateral DamageEstimation», som er en vurdering avfaren for skader på sivile objekt.CDE-analysen er veldig viktig for åbegrense denne faren, men også vurderingerav den militære nødvendighet,distinksjon, proporsjonalitet oghumanitet blir gjort for hvert mål forå avgjøre om objektet er et lovlig måleller ikke, sier Bråthen, som forklarerat en bombe kan programmeres slikat den detonerer i en bestemt etasjeog fortsetter alvorlig:– Det er klart at det hviler myeansvar på oss når beslutningen er tatt.«Red Card Holder”-teamet haddekontakt med pilotene både før og tidvisogså under selve oppdraget.Underveis kan piloten oppdage dynamiskemål, som kolonner med stridsvogner,og slik kan det oppstå tidskritiskevurderinger rundt målutvelgelse.8 Juristkontakt 1 • 2012


I Libya bidro Norge tilå avverge intet mindre enn”en humanitær katastrofeFra cockpit kan piloten følge bomben hele veien mot målet, og se effektenav den i etterkant gjennom kameraer som er montert på flyetPolitisk føringI målutvelgelsesprosessen var det ikkebare folkeretten som satte begrensninger.– Vi fikk få norske politiske føringerfør vi reiste. Men det var satt somen forutsetning at Norge fikk godtinnsyn i targeting- og taskerprosessene.En politisk føring var imidlertid«null policy» når det gjaldt å bombemål der det var menneskelige skjold,selv om det forelå etterretningsinformasjonom at de sivile var der frivillig,sier Bråthen og forklarer:– Folkerettslig sett vil man nokkunne argumentere for at sivile somfrivillig stiller opp som menneskeligeskjold på et viktig militært mål kansies å delta direkte i fiendtligheteneog slik miste sin beskyttelse etterGenèvekonvensjonene. Men samtidiger det særdeles vanskelig å finne klareholdepunkter for om de sivilebefinner seg på et militært objekt frivilligeller ikke. Sivile er beskyttetgjennom Genèveretten i væpnedekonflikter, men det er klart at dersomde sivile deltar aktivt i stridighetene,så mister de beskyttelsen så lenge dedeltar. Var det fare for at sivile liv villekunne gå tapt, så forhåndsgodkjentevi ikke målet.Betydningen av å følge krigensregler ble også satt på spissen av å ståoverfor en fiende som brøt dem, sierhan.– Vi går ikke på akkord med folkeretten.Skal vi vinne freden i en slikkonflikt, hvor mandatet er å beskyttesivilbefolkningen, så kan vi ikke brytefolkerettslige og menneskerettsligeregler.– Det ville ikke vært mulig for oss åvinne det libyske folks og verdensopinionenstillitt dersom vi brøt medgrunnleggende folkerettslige bestemmelser.Reglene er der for en godgrunn, og brytes disse reglene kan detfort oppstå en voldsspiral som er vanskeligå komme ut av, sier sjefsjuristen,som mener at «Operation UnifiedProtector» og dens mandat på mangemåter representerer FNs formål, selvom det var en intern konflikt.– I Libya bidro Norge til å avvergeintet mindre enn en humanitær katastrofe.Hvis Gadaffis regime ikke varblitt hindret i å gjennomføre sitt varsledefolkemord i Benghazi og Misratah,ville det kunne resultert i et nyttRwanda eller Srebrenica. Når man såGadaffis styrker omringe byer medartilleri og formelig lempet jern overdem, så forstår man hva de var i standtil, selv mot egen befolkning og sivile,sier oberstløytnanten.– Det er kanskje rart at jeg sierdette, men i en slik situasjon føles detgodt at man har kunnet bidra til ågjøre en forskjell, selv med bruk avdødelige maktmidler.Gir ikke ordrerSelv har Bråthen aldri vært i Libya,men håper å kunne besøke landet endag.– Jeg håper at FN gjennom sinbeslutning om å bruke militær maktfor å beskytte sivilbefolkningen iLibya, og resultatet av dette, har gittsivilbefolkningen i Libya mulighetentil å utvikle et samfunn tuftet pådemokrati og menneskerettigheter,sier han.– Det er forsiden av medaljen,men du har jo også tatt liv, når du giren ordre om at et mål kan bombes,eller endrer angrepet?– Vi i Red Card Holder-teamet gaingen order. Som juridisk rådgiver påmilitæroperativ jus gir jeg aldri ordrer.Det var NATO som ga ordrene. Minoppgave var å kvalitetssikre deres vurderingerfra et norsk perspektiv, og girettsråd underveis til Red Card Holderfor å ivareta norske interesser. Deter NATO som har ansvaret, selv omjeg som sagt har vurdert målene rettslig.Men jeg lyver hvis jeg sier at jegikke har tenkt en god del over denjobben jeg gjorde under operasjonene.Vi så jo også TV-bildene etter bombingene,og det er klart det går inn pådeg. Men jeg ser det slik at det vigjorde var å redde liv. Hvis vi ikkehadde gjort det vi gjorde, hadde kon-Juristkontakt 1 • 2012 9


BI blir ikke Norges fjerde jusstudieHandelshøyskolen BI har forkastetplanen om å skape et nytt femårigmasterstudie i jus, og vil hellerkonsentrere seg om å bli en avEuropas beste handelshøyskoler.Handelshøyskolen BI vurderte i fjor å tilbyet femårig masterstudium i forretningsjus.Ideen er nå skrinlagt av ledelsen ved universitetet.Begrunnelsen er at BI vil konsentrereseg om å være en ren handelshøyskole, ogderfor ikke kan prioritere å bli en ny ”lawschool”.– Handelshøyskolen BI ønsker å løfteseg til å bli blant Europas ledende handelshøyskoler.Det krever at vi konsentrerervåre ressurser om økonomiske ogadministrative fag og gir ikke rom for etAvviser klage på flytteprosessI forbindelse med en flytteprosess i Statensbygningstekniske etat ble både saksbehandlingenog manglende innsyn klagetinn til Sivilombudsmannen. Det varJuristforbundets lokale tillitsvalgte i forbindelsemed flyttesaken som var klager.Sivilombudsmannen avviser klagen. BådeJuristforbundet og Norsk Tjenestemannslagmener at statsrådens manglende involveringav de ansatte var brudd på Hovedavtalen.Men Sivilombudsmannen skriver:”Tolkningen av enkelte bestemmelser iMangler beredskapsplanerEn rekke kommuner manglerlovpålagte beredskapsplaner,melder KommunalRapport. Flere hendelserdet siste året har vist hvorviktig beredskapsplaneneer for sikkerheten for innbyggerne, entendet gjelder orkaner som Dagmar ellerflom og kraftig nedbør. Eller andre muligehendelser - kommunene skal gjennomføreberedskapsanalyser for alle typerHovedavtalen tilligger først og fremst departene i arbeidslivet som har fremforhandletavtalen. Dersom de ikke blirenige, kan saken bringes inn for Arbeidsrettenfor endelig avgjørelse.” Og videreom statsrådens håndtering at ”avgjørelsener videre basert på et politisk skjønn”.Klagen gjaldt også klage på avslag på innsyni sakens dokumenter. Sivilombudsmannentar ikke den delen av klagen tilbehandling fordi avslaget ikke ble påklaget.hendelser. I en kommuneundersøkelsefremgår at 283 kommuner har lagetberedskapsplaner, 14 kommuner er usikreog 56 kommuner har ikke gjort dette.Dessuten skal det øves på planene. – Planeneer null verdt om de ikke øves på.Kommunene må påse at planene utarbeides,og at de blir praktisert, sier avdelingsdirektørPer Brekke (bildet) i Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap.fullverdig femårigjuridisk studiumsom leder tiladvokatbevilgning,sier BI-rektorTom ColbjørnsentilJuristkontakt.BIs juskurs haret spesielt fokuspå næringslivsorientert jus. BI-rektorenpresiserer likevel at forretningsjus og skatterettfortsatt er viktige fag på BI.– Men da som innslag i vårt øvrige tilbudav økonomiske og administrative fag,ikke som et selvstendig femårig juridiskstudium, sier ColbjørnsenForretningsadvokat Morten Lund iadvokatfirmaet Vogt & Wiik var prosjektlederfor det nye masterstudiet i samarbeidmed professor dr. juris Tore Bråthen,som er leder for Institutt for regnskap,revisjon og jus og– Vi ser et klart behov for studieretningersom kombinerer økonomi og jus, og vihar utarbeidet et forslag til et masterstudiumi forretningsjus med både juridiskeog økonomiske fag, forklarte Bråthen tilJuristkontakt i høst, da forsalget ennå lå tilvurdering hos ledelsen.Han har tatt skrinleggelsen til etterretning.– Forretningsjus er likevel et satsingsområdeved BI og det tilbys svært myeundervisning i jus på forskjellige nivåerinnenfor eksisterende studieretninger, sierBråthen til Juristkontakt.Påstander om fryktkulturetter 22.juliStortingets 22. juli-komité krever at justisministerGrete Faremo (Ap) tar tak ipåstandene om at politiansatte i Oslotrues til taushet av sine sjefer, melderNTB. Det er forfatter og journalist KjetilStormark som i en kronikk forteller at hanhar gått til 22. juli-kommisjonen medinformasjon om tre tilfeller der det hevdesat politifolk skal ha blitt truet til taushetav sine sjefer i Oslo politidistrikt. Bakgrunnenskal ha vært at de tre på ulikemåter hadde uttalt seg kritisk internt tilpolitiets bemanning og operasjon 22. juli.Stormark fikk informasjonen om depåståtte hendelsene under arbeidet medboka «Da terroren rammet Norge». IfølgeStormark er det nå i ferd med å utvikleseg en fryktkultur internt i Oslo-politiet,fordi politiledere velger å møte diskusjonerog internkritikk med hatske motangrepog trusler, skriver Dagsavisen.– Dessverre passer disse tingene inn i etbilde av ting jeg har fått opplyst før. At dettekunne være tilfelle, slo meg også da det komså mange lekkasjer fra politiet kort tid etter22. juli. Det sa meg noe om at noen varredde for at det skulle legges lokk over ting,sier Høyres André Oktay Dahl.– Velger fredelig sameksistensEn rapport beskriver Oslopolitiets dialogmed Hells Angels og andre gjenger som ensuksessfaktor. Petter Gottschalk, professorved Handelshøyskolen BI, er motstanderav denne metoden. – Dialogmetoden innebærerat man synes det er greit at kriminellegjenger eksisterer, når det man egent-lig bør gjøre er å bekjempe dem, sier hantil Aftenposten. – Oslopolitiet har utvikletseg til en stat i staten, der man ser igjennomfingrene med kriminalitet for å holdekonfliktnivået nede. Man velger en fredeligsameksistens på bekostning av kriminalitetsbekjempelse,mener Gottschalk.Ville valgt jus igjenEn undersøkelse blant amerikanske ogkanadiske jusstudenter, The 2011 LawSchool Survey of Student Engagement,viser at 80 prosent ville valgt sammeutdanning om igjen hvis de fikk valget.Det melder ABA Journal.12 Juristkontakt 1 • 2012


Internasjonale byråkrater angripesByråkraters personopplysningerer blitt et politiskmål for hackere. FlereEU-ansatte ble i juleferienutsatt for datahacking, skriver nettavisenEUObserver. Det var personer ansatt iEU-kommisjonen, EU-parlamentet, tenketankenEuropean Policy Centre ogEurojust - EUs organ for bekjempelseorganisert kriminalitet - som mistet sikredepassord, e-postadresser, mobilnummereog kredittkortopplysninger. Opplysningeneble kringkastet offentlig på nettet.Gruppen «Anonymous», står ifølgeEUObserver bak angrepet. Gruppen er etløst nettverk av nettaktivister som driverRegjeringsutvalg ønsker hijab i politi og domstolSpørsmålet om politikvinnerkunne bruke hijab tiluniformen utløste sterkdebatt for tre år siden etterat Politidirektoratet foresloå tillate hijab. Etter sterkereaksjoner ble forslaget om hijab i politiettrukket av daværende justisminister KnutStorberget. Men både politi og dommeremed hijab kan bli resultatet hvis regjeringenslivssynspolitiske utvalg får viljen sin,skriver Vårt Land. Det er kulturministerAnniken Huitfeldt som har satt nedutvalget. – Ut i fra diskusjonen i utvalgetSuperlån for statsansatteen kampanje mot det de kaller en «NewWorld Order».Konspirasjonsteorien om en ny «verdensorden»går ut på at det på høyestenivå i de fleste regjeringer og internasjonaleorganer finnes en sammensvergelsehvis mål er å innføre en verdensregjeringsom kan overvåke alle verdens borgere. Inovember ifjor ble også ansatte i OECDog FN-organisasjonene UNDP og WHOutsatt for et lignende angrep med sammepolitiske motiv. Da ble personopplysningerom rundt ett tusen ansatte i organisasjonenelekket, og bak lekkasjene stod ennettaktivistgruppe som kaller seg TeamPoison.føler jeg meg helt sikker på at religiøsehodeplagg må kunne kombineres bådemed dommerkapper og politiuniformer.Diskusjonene om denne saken har værtkonkrete, sier et medlem av utvalget tilavisen. Det kan bety at Tros- og livssynspolitiskutvalg vil konkludere med at bådepoliti og dommere skal kunne bære hijab,noe som ikke er tillatt i dag. I en kronikkskriver utvalgsleder Sturla Stålsett (bildet)at det bør være opp til den som bærer detreligiøse symbolet, og ikke omgivelsene, åfortolke hvilken mening symbolet har.Eurokrisen har gjort rentene i Statens miljøinstitutt til NRK. Et par som søkerpensjonskasse enda mer gullkantet i forholdom maksbeløpet på 3,4 millioner kronertil det private lånemarkedet, melder kan spare omtrent en halv million kronerNRK. Banken, som kun statsansatte kan dersom de velger Statens pensjonskasselåne i, har boliglånsrenter som ved nyttår fremfor en privat bank. Kredittekspert Pålvar på 2, 72 prosentpoeng, ett poeng Ringholm i meglerhuset First påpeker atlavere enn hva de billigste bankene kan det er eurokrisen som har gjort statslånenetilby. – Rentetilbudet er egentlig overdådigså supre. – Det er mer fordelaktig forsjenerøst når man ser på hva som en statsbank å hente penger enn det er forellers er av lånetilbud, sier pensjonert bankene. Det har vært en dramatisk endringdet siste halvåret, sier Ringholm.direktør Trygve Eklund i Statens arbeids-180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1Juristkontakt for barenoen tiår siden ...Juristkontakt for 40 år siden”Det må være uheldig at unge advokater tvinges tilå bruke energi og fantasi på å snuse oppprøvesaker i stedet for å konsentrere seg omviktige oppgaver. I dag er diskusjonstemaet omman skal avertere i Rettstidende, skrive tilkolleger i Nord-Norge, gjennomgå lister overhenviste saker i Høyesterett, ”kjøpe” prøvesakereller arrangere prinsipptvister i skattesaker.”(Advokat Karl Glad kritiserer av hvordan”Høyesterettsprøven” fungerer)Juristkontakt for 30 år siden”Gjennom de senere års lønnsoppgjør harregjeringen hatt direkte kontakt medarbeidsgivere og arbeidstakere gjennom detsåkalte kontaktutvalg. I utvalget sitter NAF, LO ogfiskernes og bøndenes organisasjoner. For AF ogYS har det vært en hovedsak å få rett til å møte ikontaktutvalget. Den nye regjering ga løfte omdette, men til stor skuffelse førte en LO-protest tilat regjeringen trakk løftet tilbake.”(Men får samtaler i et ”skyggekontaktutvalg”– til protester fra LO)Juristkontakt for 20 år siden”Jeg har aldri bevisst brukt pressen for å bli kjenteller skaffe meg PR. Jeg hadde en streng prinsipali så måte i Claus Heidar. Han holdt en svært lavprofil i mediene. Jeg har beholdtbarnelærdommen.”(Forsvarsadvokat Janne Kristiansen)Juristkontakt for 10 år sidenDet ble opplyst at det legges stor vekt på utdanningog rehabilitering av de innsatte. Noe narkotikaproblemvar det ikke i fengselet, som heller ikke tarimot narkotikadømte. Besøket ble avsluttet ved atde innsatte oppførte en forestilling med temaerrundt De Olympiske Leker i Beijing i 2008.”(Delegasjon fra Norges Høyesterett rapporterer frabesøk i kinesisk fengsel)V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK.Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.noTranslationsJuristkontakt 1 • 2012 13


Etter 22. juliDen nye justisdebattenEr synspunkter og holdningertil norsk kriminalpolitikki endring etter 22.juli? Lovverket,straffeutmåling,soning og sakkyndiges rollediskuteres som aldri før.Juristkontakt har bedt to justispolitikereog to advokaterom å kommentere debatten.– Hendelsene har skapt etklima hvor det er blitt lov åsnakke høyt om ting som førvar mer tabu for advokaterog jurister å uttale seg om,mener Per Sandberg (Frp)Av Henrik Pryser Libell– Vi har lovet hverandre at samfunnetikke skal omdannes av en vanvittig terroristog av den typen ekstreme hendelser- og vi vil ikke ta noen forhastedegrep. Vi har rett nok satt inn noenallerede, blant annet på beredskapstroppen,men det er strakstiltak somikke berører prinsipielle spørsmål. Detprinsipielle skal vi ikke haste frem nå,sier Jan Bøhler til Juristkontakt.Bøhler er justispolitisk talsmann iArbeiderpartiet og nestleder i Stortingetsjustiskomité. Men på begynnelsenav året tok han likevel til ordefor at det må bli vanskeligere å bli løslattfra tvungent psykisk helsevern.– For dem som blir erklært utilregneligeav domstolen, må vi sikre atrutinene for å bli «friskmeldt» står iforhold til alvoret i den forbrytelsenman blir funnet skyldig i. Da må vi senøye over bestemmelsene som skalivareta samfunnsansvaret, om de ersterke nok, sa Bøhler til VG, og vistetil en dom i Høyesterett der en personsom ble «friskmeldt», deretter bleoverført til kriminalomsorgen ut frasamfunnsvern og gjentakelsesfare.– Dommen i Høyesterett er en delav denne beredskapen og må væremed i debatten.– Daværende justisminister KnutStorberget ble sitert i DagensNæringsliv i juli på at han «åpner forstrengere straffer». Er det en linjeArbeiderpartiet nå legger seg på?– Jeg kjenner ikke akkurat detoppslaget, men husk at enhver bisetningkunne bli blåst opp i ukene etterhendelsen. Det er jo forsåvidt riktig atvi nylig har økt strafferammene, blantannet for voldtekt. Det har skjedduavhengig av 22. juli.Bøhler mener en debatt om forvaringsinstituttetvar underveis på forhånd,men ble aktualisert av 22. jul.14 Juristkontakt 1 • 2012


Mediepress forskyver– Storberget sa lenge før 22. juli at hanville se på retningslinjene for forvaringog grunnlaget for hva som kan gi fortsattforvaring. Jeg tror også vi trengeren debatt om utilregnelighet og detmedisinske prinsippet som Norge brukerom tilregnelighet, kontra det psykologiskeprinsippet som Sverige har.Dette har jo også Tor Langbach iDomstoladministrasjonen tatt opp.Men vi skal ikke gjøre det i hurten ogsturten på basis av en enkeltsak, men istedet ha et bredt grunnlag for debatten.Vi har tidligere hatt utredningerom det vi kaller psykatridrap, slik detvi nettopp så i Larvik før jul.– Men tror du det flytter meningsblokkenei justispolitikken at 22. julihar vært en så ekstrem sak?– Ting som ikke er i orden må viutbedre, men vi må gjøre det på brederegrunnlag enn en sak.Bøhler misliker at mediepressetrundt 22. juli har, som han kaller det,satt «maktfordelingsprinsippet mellomlovgiver og domstol under press».– Ved stadig å ha oss til å ytremeninger om en enkeltsak settermediene press på fordelingen. Vi sådet særlig med hensyn til psykiatrirapportenom Breivik. Jeg tror mangemennesker ikke skjønner hvorfor vipolitikere ikke bare kunne mene noe,særlig når enkelte politikere gikk ut ogmente ting. Det er viktig at lovgiver,det vil si Stortinget, holder oss unnarettssaken og domstolene. Alle blir veldigengasjerte, men vi må holde oss tilprinsippet, sier Bøhler, med en klarreferanse til blant annet justiskomiteensformann, Per Sandberg.– Mener du det har påvirket venstresidensstandpunkter at terroristenvar høyreekstrem?– Nei, dette med solo-terroristersa jeg allerede på førstesiden avAftenposten 4. oktober 2010 atNorge må gjøre noe med. Det varetter erfaringen med selvradikaliserteterrorister i England. Vi hadde altsnakket om det i halvannet års tid da22. juli skjedde, sier Bøhler.Jan Bøhler (Ap) sier han tror mangemennesker ikke skjønner hvorfor politikereikke bare kan gå ut og «menenoe». – Vi så det særlig med hensyn tilpsykiatrirapporten om Breivik, sierhan. (Foto: Ap)– At hendelsen påvirker venstresidensholdning til lov og orden, gjelderi hvert fall ikke meg. Mange av forslageneer som sagt relevante og mye avdet ville det vært oppslutning omuansett, men det kan være at fokusetpå etterforskningen og faktumet atdet skjedde gjør at opinionen vil forstådem bedre, sier Bøhler”Det er viktig at lovgiver,det vil si Stortinget,holder oss unna rettssakenog domstolene(Jan Bøhler)Vant til debattAdvokat Frode Sulland i advokatfirmaetHestenes og Dramer har langerfaring med debatt om tilregnelighet.Han satt som medlem i Straffelovkommisjonenfra 1994 til 2002 og somsekretær for det foregående Særreaksjonsutvalgetfra 1985 til 1990. Det varSærreaksjonsutvalgets utredning - ogsåav utilregnelighetsreglene - som førte tilendringer i straffeloven i 1997.En av endringene var at overføringtil tvungent psykisk helsevern bleinnført som en del av straffesanksjonssystemet.Straffelovkommisjonenssenere utredning fra 2002 lå tilgrunn for den nye straffeloven somble vedtatt i 2005. Mens kommisjonenbestod utelukkende av jurister,bestod Særreaksjonsutvalget av etflertall psykiatere.– Særreaksjonsutvalget skullebygge broen mellom jurister og psy-Banksjef C.J. EgesStipendielegatLegatet utdeler stipendier til videreutdanning i utlandet for bankfolkog jurister fra Bergen og omegn i alderen 22–35 år.Søkere må i følge statuttene ha «enten juridisk embetseksamenog 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis».Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår.Søknadsfrist 15. mars 2012Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich,c/o Wikborg, Rein & Co.,Postboks 1233 Sentrum, 5811 BergenJuristkontakt 1 • 2012 15


”(FrodeJeg tror debatten kanbringe disse spørsmåleneet stykke videreSulland)kiatere når det gjaldt forholdet mellomstraff og behandling. Det var enstor kløft mellom de to faggruppenehelt fra første lovforslaget om samhandlingmellom psykatrien og domstolenei 1974, forklarer Sulland tilJuristkontakt om den historiske bakgrunnen.– 22. juli har skapt en ny debattom tilregnelighetsreglene, ikke minsti innad i det juridiske miljøet, sieradvokaten.– Jeg tror debatten kan bringedisse spørsmålene et stykke videre.Det som ble vedtatt i 1997 var ettermitt syn dårligere enn forslagetutvalgte fremmet. Derfor er det braat det blir en fornyet debatt omkringdette. Flertallet av sakene som Gjenopptakelseskommisjonenhar tatt innknytter seg til spørsmål om tilregnelighet.Enten feilen ligger i regelverkeller praksis, så er det ønskelig medfornyet oppmerksomhet, sier advokaten.To av Straffekommisjonens forslagvedrørende utilregnelighet ble forkastetunder det videre lovarbeidet. Detene var et forslag om en skjønnsmessigtilregnelighetsregel for å supplereden absolutte. Det andre gjaldt enpresisering av hva som skal kreves forå anse noen utilregnelig, et kvalifikasjonskravi forhold til bare å ansenoen psykotisk.– Det er problematisk når mansom i Norge opererer med en absoluttregel, det vil si at man skal frifinnesnår vilkårene i Straffelovens paragraf44 er oppfylt.Sulland tror det blir en debattetter 22. juli ikke bare om hvordandiagnoser stilles og sakkyndiges rolleog kommisjonens rolle, men hvilkerettslige følger en diagnose bør få.Advokat Frode Sulland fastslår at 22-juli har reist en helt ny debatt om båderettsreglene og psykiatrien.(Foto:TV2)ForvaringFrode Sulland mener det er et problemat det har vært en utvikling derforvaring er blitt den strengeste straffereaksjonen.– Forvaring brukes også der alternativetville være en maksimumfengslestraff. Det betenkelige i detteer at det er vanskelig på domstiden åforutsi noe om gjentakelsesfaren veden løslatelse etter soning som kanvære så lenge som 15-18 år fram i tid.Forvaring som institutt er ment åbeskytte samfunnet, der fengsel ikkegir tilstrekkelig beskyttelse. Men nårvi snakker straffer på 20 år, så blir detfort det rene gjettverk å mene omgjentakelsesfaren, mener Sulland.– At man likevel idømmer forvaringi slike tilfeller, er i mange tilfelleri strid med forvaringens intensjon.Det at forvaringen er tidsubestemtgjør at den kan føre til at folk blir sittendenærmest livsvarig i fengsel. Detpå kaller en diskusjon og Breiviksakenvil nok kunne være en brekkstangogså for en slik diskusjon.Sulland sier han nødig vil uttaleseg om Behring Breivik-saken konkretfør rettssaken, men mener at mye avdebatten er oppkonstruert.– I den politiske og den allmennedebatten blir det stadig brakt frem etskremsel om han kan løslates tidlig.Det er litt oppkonstruert, og ingensærlig realistisk problemstilling. Enmann med slik gjentakelsesfare vilneppe slippe ut tidlig – enten han bliransett tilregnelig eller ikke. Selv omhan alternativt skulle få maksimumstraff, så ville den massive gjentakelsesfareni dette helt spesielle tilfelletantakelig føre til en forvaringsdom.Hans sterke ideologiske overbevisningog den årelange planleggingen avhandlingene viser at det er et av de fåtilfellene der vi faktisk ville kunneforutse gjentakelsesfaren relativt langtinn i fremtiden. Breivik er kanskje detsærtilfellet politikerne tenkte på dadet ble åpnet for å anvende forvaringogså i tilfeller hvor alternativet ermaksimal fengselsstraff, sier forsvarsadvokaten.– Når det gjelder tvungent psykiskhelsevern: En slik reaksjon kan ogsåforlenges livet ut, og Breivik vil etteren egen bestemmelse i lov om psykiskhelsevern kunne overføres frabehandling til fengsel dersom gjentagelsesfarenog behovet for samfunnsbeskyttelsetilsier det.16 Juristkontakt 1 • 2012


– Saken har reist en spennende oghelt ny debatt både om rettsregleneog ikke minst om psykiatrien, sierSulland.Han mener likevel ikke at Norgetrenger høyere straffer.– Jeg håper man ikke lar denneenkeltsaken bli en sak som forstyrreren mer prinsipiell tankegang rundtmaksimumsstraffen i Norge. Vi harnylig hatt en svært omfattende oglangvarig debatt om straffeloven ogdet er bred politisk enighet om detstraffenivået vi har i dag, selv om vigjerne kan ha en fortsatt debatt. Detkan godt hende at det kommer endebatt rundt maksimumsstraffen ikjølevann av Breivik-saken, sier han.– Nytt klimaDebatt har også FremskrittspartietsPer Sandberg reist. Sandberg er lederav justiskomiteen på Stortinget.– 22. juli har fremskyndet endebatt som uansett ville kommet ombåde tvunget psykisk helsevern ogstraffenivået i Norge. For oss som hardrevet med justispolitikk i mange år,er det ikke overraskende å høre talsmennfor strengere straffer. Det somer overraskende i forhold til før er åhøre hvor mange jurister som tør tabladet fra munnen om temaet etter22. juli. Hendelsene har skapt etklima hvor det er blitt lov å snakkehøyt om ting som før var mer tabu foradvokater og jurister å uttale seg om,sier Sandberg til Juristkontakt.Han sier han blant annet harnotert seg at tidligere justisministerKnut Storberget snakket om mulig nydebatt om høyere straffer etter 22.juli, at forsvarsadvokat John ChristianElden har snakket om praktiseringenav tvunget helsevern, at forsvarsadvokatHarald Stabell har sagt at Norgeer blant de land i verden med flestutilregnelige siktede og at DomstoladministrasjonensTor Langbach harstilt spørsmålet om hvorfor ikke straffog behandling kan kombineres.– Det kan naturligvis skyldes atnoen av uttalelsene skyldes at mangePer Sandberg (Frp) mener 22. juli harfremskyndet en debatt som uansettville kommet om både tvunget psykiskhelsevern og straffenivået i Norge.”Det som eroverraskende i forholdtil før er å høre hvormange jurister som tørå ta bladet fra munnen(Per Sandberg)av de som ellers er forsvarsadvokater idenne saken er bistandsadvokater,men generelt tror jeg det skyldes atterrorsaken har åpnet for en ny typedebatt om justispolitikk, sier Sandbergtil Juristkontakt;– Holdningene har vært der, men 22.juli åpner for at de kan komme frem.– Da forvaringsreglene ble diskuterti 1997 var det mange partier,blant annet Arbeiderpartiet, som villesenke terskelen for hvem som skulleKontorfellesskap i OsloVi har ledige kontorer i kontorfellesskapi Drammensveien 82 c i Oslo.Kontorene er fra 12–30 kvm. De er malt i lyse fargerog det er god takhøyde. Det er mulighet for å knytte segtil felles sentralbord og tilgang til felles møterom. Det eregen parkering på eiendommen.Lokalene er ledige fra 15.01.2012.Ta kontakt på tlf 22 70 01 02 eller påadvokat@bruland.no for nærmere opplysninger.Advokat Thorleif G. BrulandDrammensveien 82c0271 OsloJuristkontakt 1 • 2012 17


”Jeg tror det vilkomme en debatt omdagens begrunnelse forstraff også skal få en merrettferdighetsbegrunnelsesom kan smake av hevn(John Christian Elden)anses som «utilregnelig» enda lavereenn i dag, sier Sandberg.– Debatten er ikke ny, og iblantkommer det saker som setter denhøyere på dagsorden. Trikkedrapet påBislett, er et klart eksempel. Vi må sepå sammenhengen mellom forvaringog ordinær soning og psykisk helsevern.Jeg ser ikke det problematiskemed både å idømme maksimal straffog samtidig gi behandling i straffeperioden.Jeg ser fler og fler kommer innpå det sporet. For eksempel har joHøyesterett slått fast at det er mulig åidømme både straff og samtidigdømme til behandling. Det har festetseg et inntrykk at en dømt person, foreksempel Breivik når han blir dømt,ikke overlates til kriminalomsorgennår han er ferdig behandlet. Systemetlegger ikke opp til det, selv om detofte er slik i praksis, sier Sandberg.Kritikk for utspillSandberg har blant annet uttalt atretten må oppnevne et bredere psykiatriteamfor å vurdere om den siktedeer tilregnelig.– Jeg har fått kritikk for utspilletav andre representanter. De menerjeg blander meg inn i domstolenesavgjørelser, men om ikke justispolitikerekan få lov å mene noe om rettssaker,hva kan de da få mene noe om?Dette handler om politikk også. Vikan ikke overlate alt til fagekspertisen,selv om vi som politikere ikkekan instruere i enkeltsaker. Vi må lagegenerelle lover på basis av både prinsipperog enkeltsaker og jeg tror 22.Advokat John Christian Elden tror ikke desakkyndiges rolle i særlig grad blirendret. – Men samfunnet vil være meropptatt av behovet for vern også motutilregnelige lovbrytere der det er farefor gjentakelse. Det blir en utfordringå ikke frihetsberøve for mange sykepersoner.juli er en sak som vil få fart på debattenom forvaringsinstituttet. I kjølevannav dette har det jo til og medvært en internasjonal debatt om norskrettsvesen, sier Sandberg.Frp-toppen sier at partiets kriminal-og justispolitikk ligger fast uavhengigav 22. juli, og mener norskrettsvesen hadde vært bedre rustet tilå takle saken om Stortinget haddevedtatt Frps forslag forrige gang straffelovenble gjennomgått i 1997.– Da ville vi hatt en maksimumsstraffi Norge på 30 år allerede. I tilleggville vi hatt tre fjerdedels soning istedet for to tredjedeler som i dag.Sandberg sier at Frp støtter 30 årsom maksimumsstraff, og et kumulativtstraffenivå der du kan få en domfor en voldtekt forlenget av en domtil og en dom til.– Domstolene utnytter ikke strafferammenede har allerede, selv omdet er en betydelig bevegelse nå, ettersignal fra Stortinget i 2009. Forsvarsadvokatenesnakker mye om beskyttelsenav de kriminelle, men vi måikke glemme noe annet viktig sombeskyttes gjennom straff, nemlig samfunnet,og folks tillit til at rettsvesenetsikrer også dette hensynet. Etter22. juli tror jeg det blir endringer inorsk lov som bedre sikrer dette hensynet,sier han.HevnperspektivAdvokat John Christian Elden trorogså debatten vil fortsette – menpeker på at hevnperspektivet kan blimer fremtredende.– Jeg tror det vil komme en debattom dagens begrunnelse for straff ogsåskal få en mer rettferdighetsbegrunnelsesom kan smake av hevn, i tilleggtil allmenn- og individualprevensjon.Da straffeloven av 2005 ble vedtatt, bledet flørtet med slike tanker i noen mindretallsmerknadersom viser at debattenlever, sier Elden til Juristkontakt.Hans kontor har opptil flere av deberørte partene i 22.juli-saken somklienter.– Jeg tror ikke de sakkyndiges rollei særlig grad blir endret, men jeg trorsamfunnet vil være mer opptatt avbehovet for vern også mot utilregneligelovbrytere der det er fare forgjentakelse, sier han.– Det blir en utfordring å ikke frihetsberøvefor mange syke personersom ikke har skyldevne.Elden presiserer at «samfunnetsoppfatning om straff vil alltid værepreget av hva som skjer i samfunnet».– Jeg husker fra min oppvekst historienfra da min bestefar var justisministerunder landssvikoppgjøret.Han var prinsipielt mot bruk av dødsstraff,men var likevel av den oppfatningat han i årene umiddelbart etter1945 ikke kunne benåde noen pådette grunnlaget - fordi samfunnetikke ville godta det uten revolt. Noenår etterpå startet han benådningsprosessenog det gikk uten ramaskrik.Samfunnet godtok at rettsystemet varhumant og at prinsippet om at statenikke tar liv for å vise at man ikke skalta liv ble satt i fokus, sier han.18 Juristkontakt 1 • 2012


Terrorlover og PSTJustispolitiker Jan Bøhler (Ap):– Mange av forslagene til lovendringer som PST kommed virker veldig relevante. Mange av forslagene erkloke, for eksempel forslaget om soloterrorister og omat man ikke trenger å være i et nettverk for å dømmesfor forberedelser til terror. Det er et spørsmål som terrorhendelserbåde hos oss selv og andre land i Nordenhar vist er viktig. Mange ganger har det vist seg vanskeligå påvise nettverk. Også punktet om straff for oppholdi treningsleir har jeg sans for. Uten å gå inn i formange enkeltheter nå, så virket forslaget solid.Advokat Frode Sulland:– PST forsøker å utnytte 22. juli til en ytterligereomdreining når det gjelder metoder og grenser for detstraffbare. Mange av forslagene var jo fremme da denåværende terrorbestemmelsenes skulle utformes. Jegser de nye forslagene som et forsøk på å i enda størregrad å kriminalisere forberedelser til terror. Riksadvokatenprotesterte mot Justisdepartementets forslag idenne retningen sist. Jeg opplever at PST nå omtrentønsker å kriminalisere enhver ond tanke, og det er etskremmende bilde av straffelovgivning som jeg sterktvil ta avstand fra. De senere års saker om terror ogPSTs håndtering av disse viser at det er mer dømmekraftenenn regelverket det er noe i veien med.– Det virker som om PST vil gi inntrykk av at det erregelverk og metoder som gjør at de ikke avslørte Breivikfør handlingen fant sted. Men dette er en dårligsituasjon for å fremme slike inngripende forslag. Jeghåper Breivik-saken ligger langt bak oss før de kommertil politisk behandling, så de kan behandles med ro oggod overveiing.Justispolitiker Per Sandberg (Frp):– Før PST begynner å rope om nye terrorlover, må de bliklar over hvilke verktøy de faktisk har. Det er tydelig atPST ikke vet, spesielt ikke PST-sjefen, at etaten har særfullmakttil å drive overvåking og registrering av enkeltpersoner.Jeg synes ropet om terrorlover i noen gradsmaker av en viss form for bortforklaring av at man ikkelyktes med å hindre bomben og massakren den 22. juli,slik PSTs oppgave er.Mange får ny erfaring som bistandsadvokat– Det at enda flere nå fårerfaring med denne rollentror jeg er positivt, sierFrode Sulland.Advokat Frode Sulland sier 22.julisakenhar skapt en god del debatt ombistandsadvokatenes rolle innad ijuristmiljøet.– Det er ingen lovhjemmel forhvordan man skal håndtere oppgavenmed et så voldsomt stort antall fornærmede.Det har gjort det nødvendigå finne praktiske løsninger, somfor eksempel de koordinerendebistandsadvokater. Utfrodringen er joat det ikke nødvendigvis er noenrepresentativitet i hvem som velges.De koordinerende bistandsadvokateneer oppnevnt av tingretten, menlovgiver har ikke regulert ordningen.Sulland trekker frem eksempelet derpolitietterforskerne hadde samtaler medgjerningsmannens slektninger i USA.– Bare en av bistandsadvokatenedro til USA for å være med på bevisopptak.Hvordan kan de andre fågarantert at denne ene ivaretar de fornærmedesinteresse når ingen vissteat hun dro og ingen fikk gi bidrag?Det er også tvil om hvordan et bevisopptakville kunne vært brukt prosessuelt.22. juli-saken er full av slikedilemmaer og vil nok før til en etiskog yrkesmessige debatt om bistandsadvokatrollen.Det er jo en rolle i sinutformingsfase, uten sterke tradisjonerknyttet til seg.– Tror du det vil endre holdningentil bistandsadvokatrollen at så mangeerfarne forsvarsadvokater har værtbistandsadvokater i denne saken?– Muligens. Jeg tror det skaper enøkt legitimitet for bistandsadvokatenehos forsvarsadvokatene. Det at endaflere nå får erfaring med denne rollentror jeg er positivt. Det er mange fordelerknyttet til å se saker fra ulikeståsteder, og i andre land skifter manjo på å være både forsvarer og aktor,inn og ut av den rollen. Vi som oftester forsvarsadvokater identifiserer osslett med den rollen vi har, men vi hargodt å se sakene fra både påtalesidenog offersiden også. Det gjelder ikkeminst de som representerer påtalemaktenogså, sier Sulland.


Generasjonskifte og 22. julipreget året i HøyesterettHalve Høyesterett fikk ødeleggelserda bomben smalt22. juli, men saksgangen harikke blitt forsinket, ifølgeHøyesteretts årsrapport for2011. Et generasjonsskiftehar preget dommerstaben.Av Henrik Pryser Libell2011 ble et år med store forandringerfor Høyesterett, som ellers er kjentfor sin mangel på endring. Det varåret da Høyesterett ble rammet avterror og samtidig året da hele tredommerseter ble ledig.– Det er klart 22. juli preget åretsom gikk, sa høyesterettsjustitiariusTore Schei under Høyesteretts årlige«pressefrokost» på nyåret.Terrorsaken satte blant annetfokus på en dom om tvungen psykiskhelsevern som Høyesterett avgjorde12. juli, brakte spørsmål om fengslingsmøtepå videolink og hvem somskulle få oppnevnt bistandsadvokater.I tillegg førte bomben til at flere avkontorene og rettssalene ble så ødelagtat de må bygges om og sikres.Høyesterett måtte derfor arbeide entid fra Oslo tingrett og resten av åretmåtte mange av de ansatte dele kontorer.Nye dommereDet andre som preget året var enekstraordinær høy utskifting av dommere.Kirsti Coward og Karin M. Bruzeliusfratrådte ved oppnådd aldersgrensehenholdsvis 1. januar og 1.mars 2011 og Erik Møse ble valgt til– Det er klart 22. juli preget året somgikk, sier høyesterettsjustitiariusTore Schei.ny norsk dommer ved Den europeiskemenneskerettsdomstol i Strasbourgfra 1. september 2011. De tresom overtar er Henrik Bull, Knut Kallerudog Per Erik Bergsjø. Bergsjø tiltrer1. mars i år.At det var få søkere til stillingenehar bekymret domstolens ledelse.– Det er alminnelig at det kun erfå søkere til toppstillinger i staten,men to søkere til dommerstillingen,det tar jeg vel ikke munnen for fullhvis jeg sier er for lite, sier Schei.I første utlysningsrunde var det såfå søkere at Høyesterett utlyste denene stillingen på ny.Høyesterett er ogforblir en åpen institusjon.”Det er lovpålagt– Bredde er viktig i rekrutteringentil Høyesterett. Det er bekymringsfullthvis trenden forsetter, sa Schei,men beroliget samtidig med at detantakelig er en stund til han trenger åsøke etter nye dommere.Schei forteller at Høyesterett driveraktiv rekruttering «ved at dommerenevner det for jurister de kjenner ogforklarer at det er et godt sted å væresom jurist». Han avviser at det er lavelønninger som gjør at Høyesterettikke har nok tiltrekkingskraft.– Vi kan uansett aldri konkurreremed mange av advokater i lønn og vifår mange søkere fra advokatstandenlikevel, sier Schei.Han oppfordret dommere i lavereretter til å vurdere fremtidige plasser iHøyesterett.I 2011 kom det inn 431 sivileanker over dom til Høyesterett motog 530 sivile anker over kjennelser ogbeslutninger. Det kom inn 444 ankerover dom i straffesaker og 661 ankerover kjennelser og beslutninger istraffesaker. Tallet er omtrent liktmed året før. Høyesterett behandlet i2011 i alt 82 sivile saker i avdeling,mens det tilsvarende tallet i 2010 var68. Det ble i 2011 behandlet 92 straffesakeri avdeling, mens det tilsvarendetallet for 2010 var 75.– Det har vært et betydelig antalltunge og arbeidskrevende saker.Mange av sakene reiste rettsspørsmål20 Juristkontakt 1 • 2012


Svart på hvitt – de historiske dokumenteneI et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt teksteneog dokumentene som skapte juridisk historieKongens neiReferatet fra resolusjonen i ekstraordinærtstatsråd i Trysil 10. april 1940hvor Haakon 7. nektet å etterkommedet tyske kravet om å utnevne «majorQuisling» til statsminister, og regjeringenbekrefter dette valget. Nektelsenom å etterkomme tyske krav er sidenblitt kjent som «Kongens nei».Resolusjonen ble senere lagt fremsom dokument 1 i landssviksakenmot Quisling, derfra stammer denrøde skriften på dokumentet.Begrepet «Kongens nei» festet seg iettertid og tilskrives også en tale KongHaakons holdt fra London 8. juli 1940der han avslo anmodningen om å abdisere.Anmodningen kom fra de medlemmerav Stortingets presidentskap somvar igjen i Norge, og Kongen avslo medden begrunnelse at anmodningen var etresultat av tysk maktbruk og at hansregjering hadde fått Stortingets enstemmigetillit ved Elverumsfullmakten.Kongens nei ble gitt under de hektisketre dagene etter angrepet påNorge 9. april, da kongefamilien,regjeringen og Stortinget var på fluktfra tyske styrker. Kongen kalte inn tilstatsråd etter å ha fått overbrakt detyske kravene, og sa:«Jeg kan ikke gå med på de tyskekravene. Det ville stride mot alt detsom jeg har oppfattet som min pliktsom Norges konge siden jeg kom tillandet for snart 35 år siden. Jeg harlagt an på å skape en tradisjon i detnye norske kongedømme, en tradisjoni samsvar med norsk ånd og norsk politisktenkemåte. Jeg har villet skape etkonstitusjonelt kongedømme i lojalitetmot det folk, hvis kall jeg mottok i1905. Jeg kan ikke bryte den linjen.”Dermed ble resolusjonen pådokumentet vedtatt.Stortinget holdt et stortingsmøtepå Hamar 9. april på dagen og et sistepå Elverum samme kveld. Den 10.april møtte Kongen og utenriksministerKoht den tyske sendemann Bräuerpå folkehøyskolen i Elverum.– Min farfar reiste aldri uten sjåfør,så jeg husker jeg siden stusset over åse at han satt alene bak rattet på bilentil møtet i Elverum. Jeg tror ikke hanregnet med å komme levende tilbakefra møtet, sa kong Harald i et intervjumed New York Times i fjor. KongHarald var tre år under flukten.Før Elverum-møtet hadde tyskernekun krevd norsk kapitulasjon og fullfrihet til å okkupere Norge uten ågripe inn i landets styre og stell. Påmøtet krevde tyskerne at regjeringenNygaardsvold måtte gå av, og at Kongenmåtte utnevne en ny regjeringmed Quisling som statsminister. Kongenhevdet at han som konstitusjonellmonark ikke kunne ha en regjeringsom manglet alminnelig tillit, menville først gi et endelig svar etter at hanhadde fremlagt saken for regjeringen.Kongen sa at han heller ville abdisereenn å utnevne en regjering Quisling.Da trusselen ble alminneligkjent, var den med å tegne bildet avden trossige konge.Kilde: Store Norske Leksikon,Riksarkivet & StatsarkiveneRiksarkivreferanse: Statsrådsekretariatet, resolusjonsprotokoll 1940-42.Juristkontakt 1 • 2012 25


Eurojuris-kontorene med omfattende NHO-avtale:– Et gjennombruddEurojuris Norge AS, somi Møre og Romsdal er representertved Larhammeraarseth Advokatfirma AS,har inngått en treårig avtalemed NHO om levering avjuridiske tjenester til NHOsmedlemsbedrifter. – Dette erhelt klart et gjennombruddfor oss. Og en anerkjennelse,sier Helge Aarseth og SverreLarhammer.Helge Aarseth (tv) og Sverre Larhammer i Advokatfirmaet Larhammer AarsethAS er ett av 13 firma over hele landet i Eurojuris som har fått stor-kontraktmed NHO. Larhammer Aarseth skal serve NHO i Møre og Romsdal som harnesten 1300 medlemsbedrifter.Av Thor A NagellLarhammer Aarseth Advokatfirmahar eksistert siden 1965, og SverreLarhammer, sønn av Odd Larhammer,har vært med siden han kom tilbaketil hjembyen i 1995. Senior Oddtrekker seg akkurat i disse dager utetter 46 år som advokat i romsdalsbyen.I tillegg er advokatene Nils IvarSylte og Peter Engebjerg tilsluttet firmaetsammen med Helge Aarseth.Rett før jul ble firma nummer 13innlemmet i Eurojuris-samarbeidet somdermed har kontorer over hele landet.– NHO-avtalen betyr at vi 13 skalbistå små og mellomstore bedrifterover hele landet. Sammen er vi sterke,og det er det som også er årsaken tilat vi har fått NHO-avtalen. Vi er blitteneleverandør til mange av de 20 000NHO-bedriftene i Norge. Avtalengjelder i tre år og vi i Molde skalhåndtere Møre og Romsdal. Her i fylketer det nesten 1300 NHO-bedrifter.Med andre ord et stort potensial,sier Sverre Larhammer som har værtden i Larhammer Aarseth som harjobbet mest med Eurojuris-prosjektetfor dette kontorets vedkommende.– Hva er årsaken til at nettoppdere fikk en slik avtale og ikke andre?– Det er nok en blanding av kvalitetog det at vi er tilstede over helelandet. Da vi la inn anbud på oppdragetvar det store advokatfirma somdeltok i konkurransen. Jeg tror det varviktig, og et stort fortrinn, at vi er derbedriftene er, sier Helge Aarseth.– Oppdraget er et gjennombrudd?– Ja, det mener vi helt klart vi kansi det er. Det er et gjennombrudd i ogmed at det ofte er store Oslo-firmasom får slike kontrakter, svarer Larhammer.Han legger til:– Jeg vil rett og slett anse det somen seier for vår måte å tenke på. Deter flott at du kan være stor i et nettverkselv om du er liten lokalt.– Men klarer dere å håndtere en såstor kundemasse uten å få bistand fraandre?– Det er der vi mener vi kanutnytte Eurojuris-nettverket. Hvis viskulle få så mange oppdrag at det blirfor stort for oss kan vi trekke vekslerpå andre, større kontor i nettverketvårt, svarer Larhammer.– Det er viktig å få presisert atdette er et medlemstilbud NHO gårut med til sine bedrifter. Det er selvsagtfortsatt opp til den enkeltebedrift om de ønsker å velge oss ellerfortsette med sine eksisterende advokatforbindelser,sier Aarseth.NæringslivsjusHan legger til at de i avtalen har forpliktetseg til blant annet å håndteresaker etter en viss responstid.De skal også gi rabatterte priser.Sverre Larhammer og Helge Aarsethhar tro på at avtalen vil gi dem nyekunder blant små og mellomstorebedrifter over hele industrifylketMøre og Romsdal.– Det har vi merket allerede. Vigikk inn i dette i september, og vi fikkraskt flere henvendelser fra bedriftervi ikke har jobbet for tidligere, sierAarseth.– Ved innledningen av avtaleperiodenble det i samråd med NHO Møre26 Juristkontakt 1 • 2012


og Romsdal lagt en plan for hvordanavtalen best mulig skulle gjøres kjentfor medlemmene. Jeg har blant annetdeltatt på et styremøte i NHO Møreog Romsdal der vi har orientert omavtalen og om vår bedrift. Og nå ijanuar er vi med på en regionsamlingi NHO. Både NHO og vi håper detteskal være til gjensidig nytte for beggeparter. Vi har intensjoner om å gi demrask hjelp av god kvalitet til fornuftigepriser – til en lavere pris enn dehonorarene et Oslo-firma ville ta, sierLarhammer.– Hva slags saker er det snakk om?– Det dreier seg om hele spekteretinnen næringslivsjus, bortsett fraarbeidsrett som NHO vil håndtere selv.– Vil dette resultere i at dere måutvide staben?– Det kan hende. Nå er vi helt istartfasen der vi prioriterer det å gå utmed informasjon. Og vi høster de førstefruktene. Vi er selvsagt opptatt avå serve bedriftene som henvender segtil oss på en absolutt best mulig måte,svarer Aarseth og legger til at det harde både plass og kapasitet til gjøre nå.– Kan dere antyde noe om hvadette vil kunne bety i omsetning forfirmaet?– Det er det for tidlig å ha noeneksakt formening om, svarer Aarseth.– Vi har selvsagt et godt håp om atdet vil kunne føre til en god vekstbåde for oss og for andre firma, supplererLarhammer.– Det vil være mye lettere å kunnesvare på det spørsmålet når vi harholdt på en stund.Vært med fra startLarhammer Aarseth Advokatfirma harvært med i Eurojuris siden starten forvel 20 år siden. Til nå har dette værtmest et faglig samarbeid der partenehar kunnet trekke veksler på hverandrenår de får saker der de kanskje ikkehar den beste ekspertisen – ogomvendt. Medlemmene har to, årligesamlinger og årsmøter med fagligekurs. Og Eurojuris Norge gir ut et tidsskriftfire ganger i året. Advokatene erInntil nå har Larhammer Aarsethbestått av denne staben: Foran SverreLarhammer (tv) og Helge Aarseth.Bak fra venstre Nils Ivar Sylte, OddLarhammer og Peter Engebjerg. OddLarhammer går nå i disse tider avetter 46 år på kontoret i Molde.inndelt i forskjellige spesialfelt. Gjennomsamarbeidet får bedriftene ogsågunstige avtaler ved innkjøp av diverseelektroniske databaser, for eksempel.– Det har med andre ord vært bådeet faglig og et økonomisk incitament åvære med, forklarer Larhammer.Larhammer og Aarseth vil ikkespekulere i hvor mange av de nærmere1300 NHO-bedriftene i fylketsom vil gå over til deres firma vedbehov for juridisk assistanse.– Når dette blir mer og mer kjent,og når vi etterlater oss et godt ettermæle,håper vi det vil danne grunnlagfor et større samarbeid med nyeNHO-bedrifter, sier Larhammer.– Det er også viktig å si at vi alleredei dag er tungt inne med bistandtil flere NHO-bedrifter, både små ogmellomstore. Vi regner med at avtalenvil være en styrking av den basenvi har i tillegg til å innebære enekspansjon. Det vi gjør nå er en videreføringav det vi driver med i dag,supplerer Aarseth.Eurojuris• Eurojuris har eksistert i Norgesiden 1991. Hele Eurojurisbestår av rundt 5000 advokater i650 firma i 40 land i Europa.• I Norge er følgende firma nåmed i samarbeidet:• Advokatfirmaet Eurojuris HarstadAS, Advokatfirmaet Holmog Benson ANS, Bodø, ADNORAdvokat, Trondheim, LarhammerAarseth Advokatfirma AS,Molde, Advokatfirmaet Tollefsen,Sogndal, Advokatfirma StieglerANS, Bergen, Advokatfirmaet• Eurojuris Haugesund AS, Pro-Jure Advokatfirma DA, Stavanger,Advokatfirmaet Alver AS,Lillehammer, AdvokatfirmaetNordia DA, Oslo, SvenssonNøkleby Advokatfirma ANS,Drammen, AdvokatfirmaetFrøstrup, Porsgrunn og nå vedårsskiftet Advokatfirma StorøAS, Narvik.På NHOs hjemmesider er det lagtut en link til Eurojuris. Der kan bedrifteneenkelt komme i kontakt med etsekretariat som sluser dem inn til detadvokatkontoret som er mest naturligå bruke i Eurojuris-systemet avhengigav hvor bedriften ligger i landet.– I det hele tatt har NHO lagt storvekt på å informere sine medlemmerom det tilbudet vi representerer. Herer det en lav terskel for at en bedriftskal kunne komme i kontakt med oss.I avtalen ligger det inne at en bedriftkan få en gratis førstekonsultasjon dervi vurderer om det er et poeng å gåvidere med en sak eller ikke, forklarerLarhammer.Før Eurojuris fikk avtalen var detet større Oslo-firma som hadde enlignende avtale med NHO.– Det var en omfattende prosedyrerundt anbudsprosessen. Det atNHO nå valgte Eurojuris-nettverketser vi på som en fjær i hatten både forEurojuris og for oss, sier Helge Aarseth.Juristkontakt 1 • 2012 27


ettskraftig avgjørelse i Baneheiasaken»,heter det fra Regjeringsadvokaten.Tennøe ønsker ingen stans ipåvente av Høyesterett for Torgersensakensdel.– Med en viss resignasjon konstatererjeg at man heller ikke ved dennekorsvei møter en konstruktiv holdningtil betydningen av de feil somTorgersen er blitt utsatt for, sier JanTennøeHan mener Torgersensaken ikkegjelder samme prosessuelle hovedspørsmålsom Baneheia/Kristiansen,altså omfanget av domstolenes prøvelsesrett.– Prøvelsesretten avhenger ikkebare av innholdet i rettsreglene omprøving av forvaltningens vedtak,Det er behov forraskt å få avklartdomstolenes kompetanse”(Høyesteretts ankeutvalg)men også av hvilke feil som påberopesav den som saksøker Staten. Feileneer ikke av samme karakter iViggo Kristiansens sak som i Torgersenssak, ifølge Tennøe.– Er ubehandletNår det gjelder selve søksmålet motkommisjonen, sier han:– Jeg har aldri gått i retten med enmer opplagt sak dersom den undergisnormal bevisvurdering. Men jeg erlikevel ikke sikker på å vinne. Allejurister og dommere som hittil harvurdert saken, gir meg bange anelserfor hvordan saken også i fremtidenkan bli vurdert av våre domstoler, sierTennøe til Juristkontakt.Han mener kommisjonen haravstått fra å behandle saken ved åikke gå inn på bevisene og at begjæringenom gjenopptakelse dermed erå betrakte som ubehandlet.– Norsk rett er et fornuftig system,men det er ikke mulig å gjøre noe sågalt som vedtaket i kommisjonen. Deter ikke beviser igjen. Jeg har værtadvokat i 30 år og jeg har aldri bruktslike ord: Men i denne saken mener jegdet er uredelig å hevde at de gjenværendebevisene holder til å opprettholdeden fellende dommen fra 1958.SETTER NORGEFOLKERETTENTIL SIDE?VI INVITERER TIL JURISTFORUMOG STORT MØTE IPOLYTEKNISK FORENINGONSDAG 15. FEBRUARKL. 17.00 GAMLE FESTSAL,UNIVERSITETET I OSLOSENTRUMwww.juristforbundet.noFri adgang for medlemmer av NorgesJuristforbund og Polyteknisk Forening,100 kr for andre. Påmelding, sewww.polyteknisk.noUlik forståelse av internasjonal rett kan bety liveller død for millioner av mennesker. Hvordanskal Norge forholde seg til folkerettsgrunnlagetnår vi går til krig? Hva har vi lært så langt,og hvilke kriterier er viktige for framtiden?Møt generalsekretær Liv Tørres, NorskFolkehjelp, professor Geir Ulfstein, Instituttfor Folkerett, UiO, fungerende forskningssjefAsle Toje, Nobelinstituttet ogSverre Lodgaard, seniorforsker NUPI.SAMARBEIDSMØTE MELLOM NORGESJURISTFORBUND, INSTITUTT FOROFFENTLIG RETT, UIO OGPOLYTEKNISK FORENINGJuristkontakt 1 • 2012 29


Skaper splid i StortingetForeslår største endringi Grunnloven siden 1814Stortingets menneskerettighetsutvalghar lagt fram sittforslag til revisjon av Grunnloven.Nå starter den politiskedebatten. Hvor myemakt skal flyttes fra Stortingssalentil rettssalen?– En diskusjon om rettighetervil også tydeliggjøreuenigheter mellom depolitiske partiene, sierHans Petter Graver.Av Henrik Pryser Libell– Vi håper at Stortinget vil vedta endringene 17. mai 2014, sa Inge Lønningda han la frem forslagene. Flere partier på Stortinget utrykker skepsis.(Foto: Kjetil Ree)Menneskerettighetsutvalget ble nedsatti 2009 for å se på eventuelle endringer iGrunnloven ved dets 200-årsjubileum i2014. Målet har vært å styrke menneskerettighetenesstilling i Grunnloven.Utvalget la i januar i år frem sin rapportfor Stortinget, og blir forslagene gjennomførtblir det en av de største endringenei den norske grunnloven sidenden ble skrevet i 1814.Lønning-utvalget foreslår å leggetil et helt nytt kapittel i dokumentet.Selv om mange av rettighetene alleredefinnes i Grunnloven, foreslås denå samlet på samme sted.– Flere av rettighetene i Grunnlovener foreldet og vanskelige å forstå,og rettighetsvernet i Grunnloven børmoderniseres, skriver utvalget i enpressemelding.Utvalget sier det har tatt «særlighensyn til tradisjonelle norske verdierpå området, til de sentrale prinsippenei de internasjonale menneskerettighetskonvensjonersom Norge erbundet av og til Verdenserklæringenom menneskerettigheter fra 1948».Utvalget foreslår blant å grunnlovfestestemmeretten, retten til liv, lovskravfor straff, uskyldspresumsjon,forbud mot dobbeltstraff, forbud mottilbakevirkende lover, ytringsfrihet,personvern, ekspropriasjonserstatningsvern,urfolksrettigheter, domstolenesrett og plikt til å prøve om loverog andre beslutninger truffet av statensmyndigheter strider mot Grunnlovenog en generell bestemmelse omnår og hvordan rettighetene kan fravikesi krigs- eller krisesituasjoner.Utvalget mener forslaget om nyttkapittel vil passe sammen med etgrunnlovsendringsforslag som alle depolitiske partiene har blitt enig om,nemlig en ny § 2, som sier at Grunnlovenskal sikre «Demokratiet, Rettstatenog Menneskerettighetene».Politisk kampFlertallet i utvalget har vært jurister.Foruten Inge Lønning har utvalgetbestått av politikerne Carl I. Hagenog Kari Nordheim-Larsen, statsviterprofessorJanne Haaland Matlary, jusprofessorJan Erik Helgesen, høyesterettsdommerHilde Indreberg ogadvokat Pål W. Lorentzen. Nordheim-30 Juristkontakt 1 • 2012


Larsen trådte inn for jurist og nåværendejustisminister Grete Faremo iden siste fasen, etter Faremos utnevningtil statsråd.– Vi håper at Stortinget vil vedtaendringene 17. mai 2014, sa IngeLønning da han la frem rapporten.Det vil det bli politisk kamp om.Mens Høyre, Krf og Venstre har uttaltseg positivt om forslagene, har Arbeiderpartiet,SV og Fremskrittspartietuttrykt skepsis.Aps Martin Kolberg kritiserer forslagetfor å innebære for mye rettsliggjøring;det flytter makt fra folkevalgtetil domstolene.– Ved siden av diskusjonen omenkelte forslag, blir det diskusjon omforslagene vil føre til en for sterkrettsliggjøring, sier Kolberg til Klassekampen.Det innebærer at norske domstolervil kunne avvise lover Stortingetvedtar. Kolberg får støtte av partietsparlamentariske leder Helga Pedersen,som til Aftenposten advarer moten «utvikling hvor domstolen overtarmakt og myndighet som i dag tilleggesStortinget».– Vi ønsker ikke at den politiskedebatten skal flyttes fra Stortinget tilAdvokatforeningen. Jeg vil advaremot at for mye makt flyttes fra stortingssalentil rettssalen, utdyper SVsHallgeir Langeland.Også lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteenpå Stortinget,Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet,er skeptisk - han frykter ikke bareat politisk makt forsvinner til domstoler,men også til utenlandske domstolerhvis utvalgets forslag vedtas.I et intervju med Klassekampensier dekan Hans Petter Graver vedJuridisk fakultet ved Universitetet iOslo at han neppe tror forslaget gårgjennom slik det er fremlagt.– Jeg håper det går igjennom, mendet skal nok mye til. Man vil få endiskusjon om hvorfor man ikke hartatt med alle rettighetene. En diskusjonom rettigheter vil også tydeliggjøreuenigheter mellom de politiskeForslagenepartiene, og du vil få se uenighetermellom dem som mener at undernormale forhold er det Stortingetsom er best egnet til å treffe avgjørelser,og ikke domstolene, sier dekanentil Klassekampen.Han mener utvalget har tatt forlett på rettsliggjøringsproblematikken,også sett fra domstolenes side;– Jeg vil si at en grunnlovsfestinglegger et stort ansvar på domstolene,både i forhold til å respektere utfalletav politiske prosesser i normale tiderog til å holde disse prosessene i sjakk imer utfordrende tider.Utvalget foreslår at følgende rettigheter grunnlovsfestes, hvoravenkelte rettigheter allerede følger av Grunnloven:• Stemmerett, herunder retten til å delta i frie og hemmelige valg• Statens generelle plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene• Personlig integritet, herunder retten til liv, forbud mot dødsstraff,forbud mot tortur m.v., slaveri og tvangsarbeid• Personlig frihet, herunder lovskrav og forholdsmessighet vedfrihetsberøvelse• Retten til rettferdig rettergang• Særlig vern på strafferettens område, herunder lovskrav forstraff, uskyldspresumsjon og forbud mot dobbeltstraff• Forbud mot tilbakevirkende lover• Likhetsprinsippet og forbud mot diskriminering• Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet• Ytringsfrihet og offentlighet• Forenings- og forsamlingsfrihet• Personvern og personopplysningsvern• Retten til å inngå ekteskap og vern om familien• Barns rettigheter• Ekspropriasjonserstatningsvern• Bevegelsesfrihet• Retten til kulturell identitet, deltakelse i kulturlivet og kunstensog vitenskapens frihet• Urfolksrettigheter• Rett til grunnleggende opplæring• Rett til utkomme fra arbeid eller næring• Rett til sosial trygghet, tilfredsstillende levestandard og helse• Rett til et sunt miljø• Lovgrunnlag for myndighetsinngrep (legalitetsprinsippet)• Domstolenes rett og plikt til å prøve om lover og andrebeslutninger truffet av statens myndigheter strider motGrunnloven (domstolskontroll)• Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kanbalanseres mot hverandre eller begrenses (generell begrensningshjemmel)• Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kanfravikes i krigs- eller krisesituasjoner (derogasjon)Juristkontakt 1 • 2012 31


Min arbeidsplassJuristkontakt besøker en juristarbeidsplass.Helt patentPatentstyrets juristerhar vært med å beskyttenorske oppfinnelser, fra ski -bin dinger til oljeplattformer,i over hundre år.Av Henrik Pryser LibellFoto: Thomas HaugersveenEtaten var en fortsettelse av Patentkommisjonenog er en del av rammeverketfor mange av de norskeindustrieventyrene, fra kunstgjødseltil olje.– Uten Patentstyret ville Norgevært en sinke på innovasjon, sier HedvigBengtson, jurist i design- og varemerkeavdelingeni Patentstyret og enav 35 jurister i et kontor med vel 260ansatte, hvorav ingeniører er en annenstor gruppe i tillegg til juristene.– Industrielle rettigheter er viktigefor at de som bruker tid og ressurserpå å fremskaffe noe nytt har enmulighet til å høste frukter av sin innsats,og et insentiv til å dermedfremme innovasjon og utvikling, sierhun til Juristkontakt.Hun mener det er viktig at disseoppfinnerne og innovatørene har etsystem de kan stole på som bidrar tilå forhindre snylting og piratkopieringav ideene. I dette systemet er juristenesentrale.– Det er ganske naturlig at dettrengs mange jurister når Patentstyretsoppgave er å tildele juridiske rettighetertil oppfinnelser, utseende avprodukter eller varemerker til de somsøker, sier Bengston.«Styret for det industrielle rettsvern«ble da også stiftet av en jurist.Styrets første direktør var ChristianHenry Hansson, som var både utdannetjurist og jernbaneingeniør. Hanssonble direktør etter å ha ledetPatentkommisjonen i 14 år. Hanssonog hans kolleger i kommisjonen varblant de røstene som under industrialiseringenpå 1800-tallet argumentertefor at moderne næringslivtrengte samfunnsordninger sombeskytter den eller de som kommermed en oppfinnelse. Dette ble opphavettil dagens patentsystem og patentlovgivning.Patentsystemet er en byttehandelmellom oppfinneren og samfunnet.Slik beskriver avdelingsdirektør vedpatentavdeling i Patentstyret, BjarneKvam prinsippet for patentordningeni Patentstyrets 100-årsjubileumsbok.Oppfinneren får enerett på sin idé «ibytte mot» at ideen blir offentliggjort.Resultatet skal etter oppskriften blimer fremskritt.Denne byttehandelen har sørget forat kjente oppfinnelser som kunstgjødselproduksjon,sprayboksen, ostehøvelen,hullkortene, røntgenkontrastvæske,Rottefellabindingen, klistersmøring,TrippTrapp-stolen, kjettinger32 Juristkontakt 1 • 2012


Ønsker du å fortelle omdin arbeidsplass?Kontakt omg@jus.nopå bilhjul, overbygninger på livbåterog blåsyre har oppnådd patentbeskyttelsehos Patentstyret.I dagens næringsliv dreier det segofte om meget avansert teknologi.– Det dreier seg ofte om oppfinnelserinnenfor olje- og skipsindustrien;utstyr til leting, boring, produksjonog utvinning av olje og gass,måleinstrumenter, flytende offshoreplattformer, metoder for CO2-rensingog CO2-lagring, borreskip, utformingav skrog til skip for å gi skipetspesielle egenskaper, for eksempeleffektiv drift, sier PatentstyretjuristUlrikke Asbøll;– Nordsjøen er i dag verdens størstelaboratorium. En vesentlig del avpatentsøknadene våre gjelder olje ogskip og kommer fra søkere nasjonaltog internasjonalt, sier hun.Norske oppfinnelserHun nevner også eksempler fra fiskeoppdrettsbransjen.– Det gjelder for eksempel innovasjonerinnenfor mærer, det som fiskene«bor» i, eller utstyr til disse mærene,fiskefor som har spesielle sammensetningerfor ulike formål som for eksempelå øke rødfargen på laks eller hindresykdommer og lignende, forklarerjuristene, som mener eksemplene er såmange og forkjellige at det er vanskeligå peke ut noe typisk.Patentavdelingen får også søknadersom kan gjelde probiotiske bakterier iyoghurt på bordet, samt fremgangsmåterfor å sekvensere DNA, medisinersom Viagra og ellers en lang rekkeandre oppfinnelser innenfor bådeelektronikk, fysikk, emballasje, bygningsteknikk,treforedling, energi,mekanisk industri og kjemisk industri.Mange av disse oppfinnelsene ersikkert ukjent for folk flest, ikkeminst metoden for å grave ned telefonkableruten å måtte grave i bakken.Men den mest kjente norske«hverdagsoppfinnelsen» er antakeligsprayboksen. Det er i alle fall den deter solgt mest av i verden. Metodenmed drivgass ble oppfunnet av ErikRotheim, og fikk patent i 1929.Den oppfinnelsen som ble kårettil tidenes norske oppfinnelse på enpublikumsundersøkelse på NRK i fjorhøst var imidlertid patent nummer12961; «Fremgansmaade til at fremstilleelektriske Lysbuer af størstmulig Overflader, særlig til Brug vedKemisk Binding eller Spaltning avGasblandinger eller Gasarter». Metodener grunnlaget for verdens førsteproduksjon av kunstgjødsel og varmed på å skape industrieventyretNorsk Hydro.Andre kandidater til «tidenes oppfinnelser»var også tidligere nevntekjente oppfinnelser, samt H-vinduet,den norske bindersen, gassturbinen,Troll A-plattformen, påhengsmotoren,panteautomaten og Ivo Caprinodukkene.”Nordsjøen er i dagverdens størstelaboratorium. Envesentlig del avpatentsøknadene våregjelder olje og skipPå kandidatlista var også de i dagmer glemte Krag-geværet, granatharpunenog «Ugelstad-kulene». Granatharpunen,oppfunnet av Svend Foyn i1870, skapte grunnlaget for Norgesrolle som ledende hvalfangstnasjon påslutten av 1800-tallet. «Ugelstadkulene»,som er beskyttet som «Fremgangsmåtefor fremstilling av findelteemulusjoner i et litt vannløselig materiale»,er plastkuler som fremstilles påen måte som gjør at de er helt like.De har hatt stor betydning for medisinskforskning og professor Ugelstadvar en av favorittene til Nobels kjemiprisfor kulene sine.Patentstyret• Etat administrativt underlagtNærings- og handelsdepartementet• Formål: Behandle søknader ombeskyttelse av oppfinnelser,varemerker og design og økebevisstheten om industriellerettigheter.• Antall ansatte: 260• Antall jurister: 35• Inntekter (2010): 210 mill. kr• Lover mest brukt: Patentloven,Varemerkeloven, DesignlovenBengston poengterer at regelverkeneom industrielt rettsvern ikkebare omfatter oppfinnelser, men ogsåvaremerker og design. Av kjente norskevaremerker er blant annet Solo,Kvikk Lunsj, Moods of Norway,Smørbukk og Grandiosa.Ett av de mindre kjente er varemerkettil butikken Topshop i Bergen.Topshop er en liten butikk i Bergen,- og en enorm kleskjede i England.Takket være at Bergensbutikken sikretseg varemerkebeskyttelse på navnettidlig, har klesgiganten fra Englandikke fått innvilget adgang til åselge klærne sine i Norge under navnetTopshop.Men å «sikre» seg store selskapersnavn er ikke noe man kan spekulere i.– Varemerkeloven har regler somskal forhindre at folk registrerer alleslags navn og «sitter på» dem til andrevil ha dem. Skal du registrere et varemerkemå du ta det i bruk innen femår. Dersom du ikke gjør dette kanmerket kreves slettet fra registeret,forklarer Bengtson til Juristkontakt.VaremerkerHvis varemerket tas i bruk kan det iprinsippet vare «evig», ved at det fornyeshvert tiende år. Det er annerledesmed varemerke enn med de toandre beskyttelsesformene patent ogdesign. Patent har man enerett til iJuristkontakt 1 • 2012 33


20 år fra du sender inn søknaden – sålenge årsavgifter betales, og designregistreringergjelder i maks 25 år.– For å få patent på en oppfinnelsemå den være ny og skille seg vesentligfra kjent teknikk. Enerett til utseendeav et produkt gjennom designregistreringkrever at utseendet representerernoe nytt og skiller seg tydelig fra tidligerekjente design, forklarer Bengtsonog Asbøll.Hovedregelen for å få enerett til etvaremerke er at det er særpreget ogikke er i strid med andres tidligererettigheter– Et varemerke kan bare registreresdersom det ivaretar den såkaltegarantifunksjonen, nemlig at det skalsette forbrukeren i stand til å gjenkjenneen vares opphav, forklarer PålLefsaker.Formålet er at forbrukeren skalkunne kjøpe varer han liker, og unngåvarer han misliker.– Følgen av regelen om varemerkeer at merker som «Oslo rørleggerservice»neppe vil kunne varemerkebeskyttesfordi alle som jobber med rørleggertjenestermå kunne si at det erslik virksomhet de driver med, og atde hører til i Oslo, forklarer Lefsaker;– Varemerket Swix, derimot, erfantasipreget og sier ikke noe om skismøring.Det er særpreget etter varemerkelovenog kan registreres.Andre kjente varemerker det harblitt strid om er fossilet Ida og KvikkLunsj. Ida-fossilet ble oppdaget av ennorsk forsker ved Universitetet i Osloog ble kjent i pressen som «the missinglink». Fossilet ble tatt i bruk av etpostordrefirma til å profilere blantannet kofferter, men universitetet klagettil Patentstyret og mente de «eide»varemerket Ida gjennom publiseringenav funnet. Patentstyret fant ikkeat publiseringen kunne regnes somvaremerkebruk og ga universitetetavslag. I Kvikk Lunsj-saken, somfremdeles verserer i rettssystemet, harFreia-eieren Kraft Foods stevnet forlagetJuritzen for å ha brukt fargene påsjokoladen på omslaget til en novel-Juristene er viktige for patentsystemetvårt, sier Hedvig Bengtson.beskytte sine produkter best mulig. Idet andre øyeblikket ringer en advokatsom på vegne av en stor bedrifthar detaljerte spørsmål om internasjonalesøknadsordninger.Patentstyrets jurister driver forutensaksbehandling av søknader ogsåmed internjuridisk bistand innenforen rekke rettsområder, som arbeidsrett,kontraktsrett og anskaffelser. Itillegg arbeides det mye med revisjonav lov og forskrifter, i samarbeid meddepartementene. Jurister deltar også iforhandlinger på IPR- området i frihandelsavtalerNorge inngår, er med iEØS-arbeidet gjennom deltagelse iEFTAs arbeidsgruppe for immaterialrettog jobber tett opp mot FNs organisasjonfor immaterialrett, i Geneve,WIPO.Asbøll jobber for tiden i juridisk oginternasjonal stab, ved siden av patentjuridiskseksjon i patentavdelingen.– Arbeidshverdagen i begge avdelingeneer veldig variert over et spekterfra ekstern og intern rådgivning tilinternasjonalt arbeid og deltagelse påinternasjonale møter, foredrag og juridiskeutredninger, forklarer hun.Blant dem hun er satt til å rådgi erde 80 saksbehandlere med tekniskutdannelse i patentavdelingen, somundersøker om oppfinnelsene oppfyllervilkårene til å få patent, det vil siom de er nye og om de har såkaltoppfinnelseshøyde.– Oppfinnelseshøyde vil si at enoppfinnelse i vesentlig grad skiller segfra kjent teknikk, forklarer Asbøll.– Mange av oppfinnelsene som detsøkes patent på er ofte en videreutviklingav eksisterende oppfinnelser– Hvordan finner man ut om noehar vært oppfunnet før?– Det er noe av kunsten. I gamledager lette man i papirarkiver. I dagsøkes det blant annet i store databasersom inneholder patenter fra hele verdenog i tidsskrifter. Saksbehandlernei Patentstyret er veldig flinke til åholde seg oppdaterte på sine fagfelt,blant annet ved å lese aktuelle tidsskrifter,delta på nasjonale og internalesamling.Kraft Foods mener fargeneer innarbeidet som varemerke.Stort spennArbeidshverdagen til juristene idesign- og varemerkeavdelingenbestår i stor grad av å utøve det lovskjønnsom reglene om varemerke ogdesign gir anvisning på.– De skjønnsmessige vurderingeneer utfordrende og morsomme åforeta, og praksis fra Patentstyret,domstolene i Norge og i EU er interessanterettskilder i denne forbindelse,forklarer Lefsaker.– Arbeidet preges av mange spennendefaglige diskusjoner, både medkollegaer internt og med utenforstående.I det ene øyeblikket kan vi haen gründerspire på tråden som lurerpå hvordan han skal gå frem for å34 Juristkontakt 1 • 2012


sjonale konferanser og holde seg oppdatertpå annet vis, sier rådgiveren.IndustrienSøkerne er ofte større bedrifter ogikke så mange individuelle «PetterSmart-typer» som man ofte forbindermed ordet oppfinner.– Patentstyret yter en ekstra innsatsfor å få ut informasjon om industriellerettigheter spesielt til små ogmellomstore bedrifter, presisererjurist Maria Duna, som er stabsdirektøri juridisk og internasjonal stab.Budskapet er at det lønner seg åsikre seg konkurransefortrinn ogbeskytte seg mot ulovlig konkurranseog kopiering ved å søke om beskyttelsebåde for patent, varemerke og design.– Det er i mange tilfeller deimmaterielle rettighetene som utgjørde største verdiene i et selskap ogikke de fysiske objektene som inventarog kjøretøy. Det er goodwillen duhar opparbeidet omkring et varemerkesom ofte er den egentlige verdieni et selskap, sier Duna.Gjennom sine første 97 år bare økte ogøkte saksbunken hos Patentstyret, menetter at Norge ble medlem av den EuropeiskePatentorganisasjonen (EPO) i2008 har det skjedd et drastisk fall avinternasjonale søknader. Gjennomsnittligmottar Patentstyret i dag 1200 norskepatentsøknader og 500 internasjonale.Før 2008 fikk etaten opp mot fire tilfem tusen internasjonale søknader. I2008 ble Norge medlem av EPO, slik aten søknad om europeisk patent kanleveres direkte til EPO, og få et patent ialle EPO-medlemslandene.– Til gjengjeld validerer nå Patentstyretpatenter fra EPO. I år er detanslått at vi vil validere 500, meninnen 2014 er det anslått at vi vil validere5000 patenter fra EPO, fortellerjurist Ulrikke Asbøll.– Patentstyret var klar over at”Det er i mangetilfeller de immateriellerettighetenesom utgjør de størsteverdiene i et selskapog ikke de fysiskeobjekteneI år skal patentloven i Norge tilrevidering i Stortinget, men Duna ogetatjurstene sier de ikke venter noenstørre endringer.– En god ordning for beskyttelseav immaterielle rettigheter sørger forat virksomhetene har insentiv for åskyte inn nok ressurser i innovasjon,sier hun og mener at det var slikbeskyttelse av immaterielle rettigheterla mye av grunnlaget for moderneindustri- og teknologiutvikling.– Det ligger en oppfinnelse bak defleste store industrieventyr, sier Duna.Internasjonalisering ga omstillingEPO-medlemskapet ville medførebetydelig færre innkommende internasjonalepatentsøknader. For å sikreat Patentstyret kunne beholde kompetentesaksbehandlere selv om søknadsmengdengikk ned, har Norge,sammen med Danmark og Island,etablert et eget Nordisk Patentinstitutt,NPI, forklarer Asbøll.– NPI er godkjent som internasjonalgranskingsmyndighet for patenteri PCT-systemet, og de tjenestene somNPI tilbyr, utføres av saksbehandlere idet norske og danske patentverket.Det kan være både vanlige granskingerav søknader, eller det kan væreandre oppdrag hvor NPI konkurrereri et marked for slike tjenester. Foreksempel kan NPI selge tjenester tilet amerikansk advokatfirma som drivermed patentrett, sier Asbøll.Hva gjorde du før lunsj?Pål Lefsaker– Jeg foretok en fornyet vurdering ien varemerkesak hvor Patentstyrettidligere hadde nektet registrering.Jeg kom til at vår tidligere nektelsemåtte fastholdes da merket varegnet til å forveksles med merket ien tidligere varemerkeregistrering.På bakgrunn avdette skrev jeg et brev til søkerensfullmektig hvor jeg argumentertefor vårt syn, og ga en ny frist til åkomme med motargumenter.Hedvig Bengtson– Jeg deltok på et internasjonaltmøte i WIPO i forrige uke. Det erviktig at Patentstyret rapporterervidere om hva som skjer i slikeinternasjonale fora, så før lunsjskrev jeg på møterapporten mensjeg enda har agendaen friskt iminne.Ulrikke Asbøll– Jeg forberedte meg til Patentlovkomitémøtei den EuropeiskePatentorganisasjonen (EPO) somfinner sted i München. I den sistetiden har harmonisering av denmaterielle patentretten kommetpå dagsorden igjen verden rundt.USA har blant annet kommet meden ny patentlov som går lenger i ånærme seg patentretten i Europa. IPatentlovkomitémøtet skalblant annet betydningen avden nye amerikanske patentloventas opp til drøftelse, ogom det kan være aktuelt forde europeiske landene som ermedlem av EPO å finne enfelles plattform som kandanne grunnlag for en ytterligereharmonisering i retningav den nye amerikanske loven.Maria Duna– Dagen startet med ledermøte,deretter hadde vi koordineringsmøtefør deltagelse i EPO-møte iMunchen. Så gikk jeg gjennom etlovforslag om ny Patentstyrelovsom er under arbeid i Nærings- oghandelsdepartementet.Juristkontakt 1 • 2012 35


DoktorgraderJuristkontakt presenterer doktorgraderi samarbeid med fakulteteneUniversitetet i OsloYue LiBiometri har begrenset effekti kampen mot terrorismeNy forskning slår fast atbiometrisk teknologi harstore svakheter knyttet tilkvalitet og nøyaktighet.Teknologien bør ikke ansessom et effektivt verktøy motterrorisme, og deling avbiometrisk informasjonbør strengt begrenses,mener forskeren.Av Jorunn Kanestrøm (UiO)Yue Lius doktorgradsavhandling erbrennaktuell ettersom biometriskteknologi i stadig økende grad tas ibruk i næringslivet og i offentlig sektor.Bruken ble særlig aktualisert etterterrorangrepet mot World Trade Center11. september 2001. Vyene sidenda har vært at teknologien skal økesikkerheten og hindre nye terrorangrepved å gjøre det vanskeligere forfolk å opptre under andre identiteterenn sin egen.Kroppen avslørerModerne biometrisk teknologi brukerkroppens karakteristika for å automatiskidentifisere eller autensiere personer.Fingeravtrykket, eller biometrisom det kalles, erstatter prosessenmed å vise legitimasjon. Andretypiske eksempler på biometriskedata er håndens fasong, øyets iris,ansiktsgeometri, håndskrift m.m.I avhandlingen har Liu sett påhvilke problemstillinger bruken avbiometrisk teknologi aktualiserer forpersonvernet og hvordan lovverkethåndterer disse problemstillingene idag.Hun drøfter hvorvidt gjeldende reguleringerer tilfredsstillende, og hvordande juridiske utfordringene vedbruk av biometri best kan løses ifremtiden.Ikke sikkert nok– Utviklingen innen biometiskteknologi per i dag tilbyr ikke degevinster innen sikkerhet som forventet.Det er store utfordringer knyttettil sikkerheten, kvaliteten og nøyaktighetenved denne teknologien, fortellerLiu.Hun understreker imidlertid atutviklingen av teknologien på sikt vilkunne redusere flere av disse utfordringene.Eksempler på problemstillingerforskeren peker på er uautorisertbruk av innsamlede biometriske data,data som blir brukt til andre formålenn de opprinnelige, problemstillingerknyttet til personvern, identitetstyveri,falsk «match» og overdreventillit til teknologien.I sin avhandling beskriver hun ensituasjon hvor overdreven tillit tildigitale bilder av fingeravtrykk fikkFBI til feilaktig å mistenke en advokatfra Oregon for å ha vært innblandet iterrorbombingen av et tog i Madrid i2004. I dette tilfellet ble den mistenkteadvokaten frigitt da spanskeetterforskere fant match mellom fingeravtrykkeneog en person fra Algerie.Dette tvang FBI til å innrømme atde hadde tatt feil mann.Hva er planen?– Teknikken kan heller ikke si noe omhva folks intensjoner er, understrekerLju.– Den kan brukes til å sile ut personersom står på en «svarteliste»,men den kan ikke fortolke menneskerskroppsspråk slik en tollbetjent f.eks. kan plukke ut folk som svetter,unnviker øyekontakt og ser nervøseut.– Biometrisk teknologi evner hellerikke å sile ut potensielle terroristersom har ren bakgrunn og brukerautentisk ID. Å finne ut «hvem folker» betyr ikke at man nødvendigvisvet hva en person allerede har gjortog hva han eller hun vil gjøre senere.I tillegg vil det alltid være deler avbefolkningen som har biometriskeverdier teknologien ikke klarer å lese.Finger eller øye?En ikke så allment kjent ulempe vedbruk av biometri, er at de ulike fysiologiskekarakteristika som brukes faktiskikke er tilgjengelige for alle men-36 Juristkontakt 1 • 2012


nesker. Noen har så tynne og fine linjerpå fingertuppene at de ikke kanleses av teknologien. Tørr hud og kjemikalierkan også ødelegge for fingeravtrykket.Ansiktstrekk og stemmerforandrer seg som kjent med årene, oger således lite robuste kriterier.Ideelt sett skal de biometriskemålene som brukes være robuste, haen egenart som er ulik fra individ tilindivid, være tilgjengelige og akseptableå bruke. I følge forskeren er detfortsatt en utfordring å finne mål somtil fredsstiller alle disse kriteriene.Biometri og helseinformasjonEn annen risikofaktor ved bruk av biometrier den iboende tette koblingenmellom biometriske data og data somkan si noe om folks helse. Risikoen forat man kan fremskaffe og misbrukeinformasjon om individers helse ut ifrainnsamlede biometriske data bør ikkeundervurderes, sier forskeren.Bedre egnet som supplementKonklusjonen hennes er at biometriskteknologi i større grad er egnet til åvære et supplement til tradisjonellegodkjenningsmetoder enn som etverktøy som alene skal øke sikkerheten.Den sikreste metoden vil være åkombinere mer tradisjonelle identifiseringsmetodermed bruk av biometri.Farlig deling av dataLiu er særlig bekymret for kobling ogsporing av biometrisk informasjongjennom deling av data og systemerinnad i offentlig sektor, mellomoffentlig og privat sektor og mellomaktører i privat sektor. Dette representereren stor trussel mot folks personvern,forteller forskeren.– Biometriske data er unike nøkkeldataom hvert individ, og deling oglinking av biometrisk informasjon børderfor strengt begrenses!Regulering nødvendig i forkant!Utviklingen av biometrisk teknologi ogdens samspill med juridiske og politiskeendringer viser at det er behovfor oppgradering av lovverket nasjonaltog internasjonalt. Det gjeldendelovverket i Europa, USA og Australia idag er langt fra tilstrekkelig til å håndtereproblemer som oppstår rundt øktbruk av biometrisk teknologi.– Vi står fortsatt i startgropa foranen omfattende innføring av biometriskteknologi i det offentlige og det privatenæringsliv. Det er avgjørende at lovgivningenskjer i forkant av denneutviklingen for at vi skal klare å ivaretapersonvernet, understreker Lju.Universitetet i OsloVibeke Blaker StrandKirken kan ikke lengerforskjellsbehandle kvinnerAll forskjellsbehandling pågrunn av kjønn i statskirkener ulovlig, viser ny juridiskforskning.Av Jorunn Kanestrøm (UiO)Skal du i kirken på søndag? Sjansen erda stor for at det er en mannlig prestsom står foran alteret. Selv om det vedpresteutdanningene i Norge nå er etflertall av kvinner, er kvinnelige presterlikevel i mindretall, femti år etter atNorge fikk sin første kvinnelige prest.Men den norske kirke har ikkelenger anledning til å forskjellsbehandlekvinner.Diskrimineringsvernet gjelderEn bred gjennomgang av rettskildematerialeherunder internasjonalemenneskerettskonvensjoner gjennomførtav Vibeke Blaker Strandviser at diskrimineringsvernet i daggjelder fullt ut i Den norske kirke.Det vil si at dersom biskoper i dagikke tilsetter kvinner i prestestillingerfordi de er kvinner, bryter de loven.– Gjennomgangen av eksisterenderettskildemateriale gir etter min oppfatninget tilstrekkelig grunnlag for åJuristkontakt 1 • 2012 37


slå fast at all forskjellsbehandling avkvinner i statskirken i dag er ulovlig.Staten har klare forpliktelser knyttettil å ivareta kvinner i arbeidslivet, ognår staten selv er arbeidsgiver er detikke rom for at den kan tillate forskjellsbehandlingav kvinner i egenvirksomhet. Nærheten mellom statenog Den norske kirke gjør at det er forskjellpå statskirken og andre trossamfunn,forteller Blaker Strand.Religiøs autoritetBlaker Strand er stipendiat ved Instituttfor offentlig rett, og disputerer idesember over sin avhandling «Diskrimineringsvernetsrekkevidde imøte med religionsutøvelse».Avhandlingen tar utgangspunkt ifire ulike problemkomplekser: Ansettelseri tros- og livssynssamfunn, brukav religiøse hodeplagg i skolen og iarbeidslivet, religion som skolefag ioffentlige grunnskoler, og statens plikttil å ta skritt for å ivareta skoleeleversdiskrimineringsvern innen religiøseprivatskoler.I avhandlingen analyserer hunspenninger mellom diskrimineringsvernog religionsutøvelse, og vernetmot diskriminering er brukt somrettslig innfallsvinkel.– Forskjellsbehandling av kvinner itrossamfunn blir gjerne begrunnet i etreligiøst ståsted som går ut på at detstilles krav til kjønn for at en personskal kunne tilsettes i en bestemt stilling.Innen kristendommen og andremonoteistiske religioner har menntradisjonelt hatt en særlig religiøsautoritet. Kvinner har ikke blitt ansettå kunne besitte de samme posisjonenesom menn.Kvinner som prestog vaktmesterTematikken omfavner et vell av ulikestillinger og arbeidsplasser i vårt religiøselandskap. Bare innen Den norskekirke finnes det et vidt spekter avstillinger. Noen er direkte knyttet tilutøvelse av religionen mens andrestillinger skal ivareta ulike praktiskeformål ved virksomheten. I kirken ogi andre trossamfunn vil en stillingsom prest og en stilling som vaktmesterrepresentere to ytterpunkter, fortellerBlaker Strand.– Nærheten til selve religionsutøvelsener svært ulik for de to stillingene.Mellom en stilling som prest ogen stilling som vaktmester finnes enrekke andre stillinger, hvor forbindelsenmellom arbeidsoppgavene og detreligiøse grunnlaget vil variere. I dennorske kirke har man for eksempeltre ulike stillingskategorier. Èn kategoriomfavner stillinger som inneholderforkynnende, undervisende ogliturgiske funksjoner. Det vil si prester,biskop og prost, kateketer, diakonerog pastorer. En annen kategoriomfavner stillinger som i hovedsakhar blitt ansett for å ha forkynnende,undervisende og liturgiske funksjoner,slik som klokkere, kirketjenere ogorganister. Den tredje kategorienomfatter stillinger som ikke inneholderslike funksjoner. Eksempler er kirkegårdbetjeningog renholdspersonale,oppsummerer Blaker Strand.– Avhandlingen slår fast at kvinnernå må vurderes på lik linje med menninnen alle tre stillingskategoriene iDen norske kirke.– Norge har et problematiskregelverkVernet mot diskriminering er blittbetydelig styrket som følge av Norgesinternasjonale forpliktelser etterEØS-avtalen og de internasjonalemenneskerettighetskonvensjonene.Blaker Strands brede gjennomgang avrettskildematerialet viser imidlertidat myndighetene gjennom å være tilbakeholdnemed å stille strengerekrav til Den norske kirke enn tiløvrige trossamfunn, i dag har et formeltregelverk som er problematisk ilys av Norges konvensjonsforpliktelser.Likestillingslovens §3 har en unntaksbestemmelsesom sier at forskjellsbehandlingi trossamfunn pågrunn av kjønn er tillatt dersom dener nødvendig for å oppnå et sakligformål, og dersom den ikke er uforholdsmessiginngripende overfor deneller dem som forskjellsbehandles.Ved ansettelser i trossamfunn må kravettil et bestemt kjønn i tillegg haavgjørende betydning for utøvelsenav arbeid eller yrke.– Slik jeg ser det har norske myndigheteren plikt til å tydeliggjøre ilovgivningen at kvinners diskrimineringsverngjelder fullt ut i statskirken.Dette betyr at likestillingsloven § 3må endres.Forholdet til andre trossamfunn– Norske myndigheter har plikt til åregulere mer i forhold til en statskirkeenn i forhold til øvrige trossamfunn.Også utenfor statskirken står imidlertidkjønnsdiskrimineringsvernet i dagsterkt. Utgangspunktet er at detenkelte trossamfunn må begrunnehvorfor forskjellsbehandling av kvinnermå finne sted. Det må eksistere etdokumentert religiøst grunnlag meden solid tilslutning for at forskjellsbehandlingenskal kunne anses som sakligbegrunnet. I tillegg må forskjellsbehandlingenvære nødvendig avhensyn til de arbeidsoppgaver somskal utøves. Blaker Strand slår fast atdet i trossamfunn utenfor statskirkenførst og fremst vil være stillingerknyttet til religiøs forkynnelse ogledelse som kan begrunne unntak fradiskrimineringsvernet. På arbeidsplassersom drives av trossamfunn med etreligiøst formål, slik som barnehager,sykehjem og skoler, vil det neppe finnesstillinger som kvinner lovlig kanavskjæres fra å bli ansatt i.Styrking avenkeltindividers stillingSpørsmål knyttet til trossamfunnsselvbestemmelsesrett og adgang til åforskjellsbehandle har lenge vært etstridstema i Norge. Blaker Strandsforskning viser hvordan internasjonalerettskilder får konkret betydningved at enkeltindividers stilling styrkes.Dette gjelder ikke bare i spørsmål om38 Juristkontakt 1 • 2012


forskjellsbehandling av kvinner, menogså i situasjoner der personer forskjellsbehandlespå grunn av sin seksuellelegning eller på grunn av sinreligion eller sitt livssyn.Utviklingen kommer med alltydelighet til syne når det gjelder diskrimineringsvernetsrekkevidde forkvinnelige prester i Den norske kirke.Så vil tiden vise om flere kvalifisertekvinner søker seg til ledende stillingeri Den norske kirke og om prosentandelenkvinner i stillingene øker. I lysav samfunnets og medias engasjementrundt problemstillingene vil utviklingenneppe gå upåaktet hen.Kilder:http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7554211Vibeke Blaker Strand. Diskrimineringsvernetsrekkevidde i møte med religionsutøvelse.Det juridiske fakultet, 2011Universitetet i TromsøMarkus Hoel LieKommunalrettslig representasjonAvhandlingen «Kommunalrettsligrepresentasjon» avMarkus Hoel Lie, godkjentfor graden Philosophiae doctori rettsvitenskap, behandlervirkningen av brudd påregler som bestemmer hvemsom kan fatte vedtak i kommunen.Studien behandler to hovedspørsmål.For det første drøftes det om kommunenkan bindes av en disposisjon somer truffet av feil person eller feil organ(binding ved legitimasjon og god tro).For det andre undersøkes det omkommunen kan bli erstatningsansvarligved slike feil.Interessekonflikten på områdetbestår i at det offentlige trengerbeskyttelse mot misbruk av kompetanse,samtidig som tredjemann harbehov for å kunne innrette seg etterdisposisjoner som tilsynelatende er iorden. Dersom en disposisjon kanvære gyldig til tross for brudd på personellekompetanseregler, uthules detvern disse reglene skal gi kommunen.På den andre siden kan den personellekompetansegrensen være vanskelig tilgjengelig,og tredjemann vil derforikke alltid kunne klandres for å væreuvitende om hvor denne grensen går.En hovedkonklusjon i avhandlingener at kommunen kan bindes ved overskridelseav personelle kompetansereglerfastsatt av kommunen, som vedtekterog delegasjonsvedtak. Detteskyldes primært at denne typen reglerkan være vanskelig tilgjengelige fortredjemann. Hensynet til overholdelseav personelle kompetansereglerfastsatt av kommunen må derfor ivisse tilfeller vike til fordel for hensynettil at tredjemann skal kunne innretteseg etter kompetansegrenseneslik de fremstår utad. Derimot skaldet mye til for at kommunen bindesved overskridelse av personelle reglerfastsatt i lov. Personelle kompetanse-regler i lov har stor gjennomslagskraftog hensynet til tredjemanns innrettelsemå derfor normalt vike ved slikekompetansebrudd.Et annet funn i avhandlingen er at detlettere oppstår binding på tross avpersonelle kompetansebrudd ved formuerettsligedisposisjoner enn vedutøving av offentlig myndighet. Detteskyldes primært at hensynet tilbeslutningens demokratiske legitimitethar større vekt ved utøving avoffentlig myndighet enn ved formuerettsligedisposisjoner.For øvrig nyter tredjemann et sterkereerstatningsrettslig vern ved utøvelseav offentlig myndighet enn vedformuerettslige disposisjoner. Dettemå ses i sammenheng med at regleneom binding ved legitimasjon gir tredjemannet sterkere vern ved formuerettsligedisposisjoner enn de gjørved utøving av offentlig myndighet.Avhandlingen anvender primærtrettsdogmatisk metode, det vil si atmålet er å drøfte hva som er gjeldenderett på området, samt å drøfteforskjellige tilnærmingsmåter til retten.I tillegg vurderes det om gjeldenderett er hensiktsmessig.Avhandlingen er utgitt på Universitetsforlageti desember 2011 under tittelen «Kommunalrettsligrepresentasjon – binding og erstatning».Juristkontakt 1 • 2012 39


Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperterJobben som tillitsvalgt– hva er viktigst?Erik Graff,spesialrådgiverTillitsvalgte på lokalt nivå forholder seg til et omfattende avtaleverk.Spesielt i offentlig sektor. Hovedtariffavtalene rommer etbredt register av forhandlingsbestemmelser. Lykkes man ikkeskorter det gjerne på arbeidsgivers vilje og evne, ikke bestemmelsene.I tillegg kommer hovedavtalene som gir mulighet foromfattende medbestemmelse. Sist, men ikke minst har vi særavtalersom forsterker innflytelsen på definerte områder.Slik sett kunne ikke utgangspunktetfor tillitsvalgte på lokalt nivå værtsærlig mye bedre. Men mulighetenerepresenterer samtidig en utfordring.Hva skal man ta tak i og hvilkeområde skal gis høyest prioritert? Nårmulighetene blir mange er behovetfor prioritering av innsats desto større.I noen grad styres selvfølgelig dette avmedlemmenes uttrykte ønsker. Menikke sjelden må de tillitsvalgte selvprioritere. Når det gjelder lønn gårdet stort sett greit. Målet er bestmulig resultat for gruppens medlemmer.Men også her er det strategiskeutfordringer. Er det greit å «toppe»,for eksempel ved å kjøre frem kravman vet arbeidsgiver støtter? Aksepteresen langsiktig strategi der noenmedlemmer tillates å få et lønnsmessigforsprang? Er man offensiv ogsånår det gjelder mellomledere ogledere det forhandles for? Eller er detbedre å helgardere med en utjevnet,«demokratisk» kravsprofil. Ikke alltidlike enkelt, og behovet for en gjennomtenkt,langsiktig og forankretstrategi er absolutt til stede.MedbestemmelseUtfordringene blir ikke mindre nårdet kommer til medinnflytelse ogpåvirkning av egen arbeidsplass.Utgangspunktet er et omfattendebatteri av muligheter. Medbestemmelseog medinnflytelse sikres gjennominformasjon, drøftinger og forhandlinger.Arbeidsgiver er ikke alltidlike entusiastisk. Men ganske ofte stårdet en arbeidsgiver på den andresiden som både ønsker og har behovfor en samarbeidspart. Derfor er detviktig å agere riktig i de rette situasjonene.På nytt er det behov for enutmeislet og tydelig strategi. Hvorforer vi organisert, hva forventes av megsom tillitsvalgt og hva er særlig viktigfor oss å oppnå som gruppe? Somorganisasjon av og for jurister er noenspørsmål helt sentrale. Hvordan inngårjuridisk kompetanse i virksomhetensstrategi, hvordan er arbeidslinjeneorganisert og hva slags internekarriere- og utviklingsmuligheter ertilgjengelige for våre medlemmer? Såkan det hende at andre tema fremstårsom ikke fullt så viktig, og kanskjenoe arbeidsgiver skal få lov til å håndterealene.Mange tillitsvalgte har programerklæringerfor sin aktivitet, mer ellermindre tydelig uttrykt. Disse er ikkealltid like hensiktsmessige. Tre ikkehelt tilfeldig valgte eksempler:


Må være med på alt!Spres oppmerksomheten på alle temaog arenaer mister man oversikten ogmuligheten for å konsentrere innsatsen.Som tillitsvalgt blir man invitert,eller kan kreve adgang til, et utallbegivenheter og beslutninger. Mangeer ganske trivielle. Noen ganger kreveravtaleverket tilstedeværelse. Mendet betyr ikke at alle spørsmål forutsetterlike mye oppmerksomhet. Åvære en god tillitsvalgt betyr ikkenødvendigvis å stemple inn på allesmå og store begivenheten, eller åfordele engasjementet jevnt på allesaker.Sørge for at reglene følges!Et fornuftig utgangspunkt, men kanskjeikke mer enn nettopp det. Lov ogavtaleverk er redskap for å oppnåmål, ikke mål i seg selv. At hovedavtalensprosedyrekrav er oppfylt betyrikke nødvendigvis at jobben er gjort.Innflytelse oppnås ofte utenfor dedefinerte kanalene. Innflytelse genereresgjerne av gode og konstruktiveinnspill. Dyktige tillitsvalgte er målorienterteog bruker møteplassene nårde kan legge frem gjennomarbeidedeog relevante bidrag. Formelle spillereglerhentes først frem når det butter.Å kreve et møte bare for å ha det eringen taktisk innertier.Passe på ledelsen!Enkelte tillitsvalgte ser seg selv somvakthund. Man skal passe på at ledelsenikke gjør noe galt og at den er en«god» ledelse. Igjen et utgangspunktsom kan føre feil av sted. De tillitsvalgtesskal primært ivareta medlemmenesinteresser. Til tider betyr detteat man må gå tett på arbeidsgiver foreksempel i diskusjoner om omorganiseringeller om hvordan juristene skaldisponeres i virksomheten. Og selvfølgeligmå medlemmene sikres tilfredsstillendearbeidsforhold osv. Mendet er noe annet enn å fotfølge ledelseni ett og alt. Tillitsvalgte er ikkeombudsmenn og heller ikke samfunnetsrepresentant i virksomheten. Entydeliggjøring av rollen som partsrepresentantopp mot ledelsensansvarsområde kan være nødvendig.Kanskje skal ledelsen skal få lov til åvære ledelse, og ta ansvaret som følger.Sannhetens øyeblikkTil tider er det vanskelig å være tillitsvalgt.Et romslig sett av bestemmelserfor medvirkning og medinnflytelsegjør det nødvendigvis ikke enklere.Gode intensjoner kan bære helt galtav sted. Et klart og gjennomtenkt forholdtil representasjonen man utøversom tillitsvalgt er avgjørende. Hva erde viktige målene for medlemmenepå kort og lang sikt? I tillegg krevestydelige strategier. I hvilke saker oghvilke typer situasjoner er det av særligbetydning å få gjennomslag? I envirksomhet vil noen faser være meravgjørende enn andre. For eksempelnår premissene for driften trekkesopp, - kanskje i form av en omorganisering,når nye planer og ambisjonerutformes eller når virksomhetensleveranse til omverdenen redefineres.Ofte er ledelsen innstilt på å gi medinnflytelsenettopp i slike situasjonerfordi forpliktende støtte er viktig.Som tillitsvalgt må man se og klare åutnytte disse situasjonene. Det er, janettopp, sannhetens øyeblikk.Så er det kanskje ikke så farlig omman ikke er helt på hugget i andresituasjoner når mer trivielle og rutinepregedesaker forelegges de tillitsvalgtemed hjemmel i hovedavtalensbestemmelser.Råd og bistand fraJuristforbundetJuristforbundet tilbyrsine medlemmer juridiskrådgivning og bistandinnenfor arbeidsrettsligespørsmål. Kommer dusom medlem i en vanskeligsituasjon på arbeidsplassen,er det bare å kontakteJuristforbundets advokater.KontaktSentralbord: 22 03 50 50E-post: bistand@jus.noRagnhild Bø RauglandAdvokat/Fagsjef juridiske tjenesterNina BergstedAdvokatfullmektigBirgitte Marie FormoAdvokatRoar T. WæggerAdvokatfullmektigJuristkontakt 1 • 2012 41


FagartikkelRåd ved inngåelse av forretningsavtalerUnngå å inngå avtaler duikke har ment å inngå. Dettehøres kanskje banalt ut, menstadig er det saker i domstolenehvor uenigheten nettoppbestår i om en avtale er inngåtteller ikke.Av advokat Knut Glad,Føyen Advokatfirma DANylig var en slik sak oppe i Høyesterett.Et av de store revisjonsfirmaeneble ansett for å ha bundet seg til enavtale om 5 års leie av kontorlokaler,selv om leiekontrakten aldri haddeblitt signert. Høyesterett la vekt på at«alle vesentlige forhold i avtalen varavklart». I norsk avtalerett gjelderingen formkrav. En avtale kan inngåsmuntlig eller f. eks. via e-post. Oversendelseav et avtaleutkast via e-postkan oppfattes som et tilbud. Dersommotparten aksepterer innholdet kanbindende avtale være inngått, selv omtilbyder hadde tenkt å arbeide videremed andre deler av avtalen. Huskderfor å ta nødvendige forbehold vedoversendelse av avtaleutkast dersomtilbudet ikke er ment å være endelig.Ved større avtaleforhandlinger løsesdette ved at partene inngår en intensjonsavtaleførst. Intensjonsavtalenregulerer betingelsene for senereavtaleforhandlinger og hva som skaltil for at en endelig avtale anses for åvære inngått. Intensjonsavtalen inneholderofte bestemmelser om taushetspliktom forretningshemmeligheterpartene utveksler i forbindelsemed avtaleforhandlingene. For det tilfellepartene ikke kommer frem til enbindene avtale vil taushetspliktenfortsatt gjelde.Keep It Simple, Stupid!KISS-prinsippet gjelder også for juridiskeavtaler. Skriv enkelt og forståelig.Ikke sjelden fylles avtaler oppmed lange og vidløftige avtaleklausuler,gjerne etter bruk av klipp og limfra avtalemaler på Internett. Dersomdu ikke selv helt skjønner meningenmed klausulen er nok sannsynlighetenstor for at ingen andre gjør detheller. Vidløftighet fører ofte til størreuklarhet, og i verste fall kan avtalen fået utilsiktet innhold eller motstridendebestemmelser.Pølsa – penga!Beskrivelsen av partenes ytelser erkjernen i avtalen. Gjør partene en innsatsog god jobb i denne fasen leggerman sannsynligvis også et godt grunnlagfor den fremtidige forretningsvirksomhetenmellom partene. Særligsamarbeidsavtaler med lang varighetbør være balanserte og «bærekraftige»for begge parter, og gi rom for endringerunderveis dersom forhold skulleendre seg. Se på arbeidet med avtalensom en forsikring mot senere problemer.Partene må ved avtaleinngåelsenta seg tid til å definere hva de har tilhensikt å levere av varer og tjenester,og hva de forventer av motparten.Egen leveranse kan være avhengig avat motparten medvirker og samarbeider.Har man en resultatforpliktelseeller innsatsforpliktelse? Dersom en avpartene har en resultatforpliktelse blirbeskrivelsen av ytelsen særlig viktig,både av hensyn til forutberegnelighet,men også en eventuell mangelsvurdering,som skjer i forhold til hva partenehar avtalt. Selv om en part ikke harresultatforpliktelser kan det være greitå gi uttrykk for hvilket kvalitetsnivåman forventer av motparten. Tenkgjennom alle sider av avtaleforholdet– hvem skal levere og gjøre hva, tilhvilken tid og til hvilken pris.Det vakke min skyld!Skyld eller ikke skyld – det går ikkealltid som partene forventer. Godeavtaler regulerer også hva som skalskje dersom ting ikke går som planlagt.Avtalepartene må synliggjørehvilke forutsetninger som ligger tilgrunn for å kunne levere egen ytelse,og fordele risikoen mellom partenedersom disse forutsetningene ikkeoppfylles. Hva skjer om en ytelse blirforsinket? Hva hvis forsinkelsen skyldesandre enn parten selv? Hva hvisen av ytelsene er mangelfull, hvordanvil dette endre avtalen? Hva hvis enav partene ønsker å endre på egenytelse eller den andres ytelse – skaldette være mulig, og eventuelt hvordanskal dette skje? I enkle avtaleforholdvil ofte en henvisning til bakgrunnsrettenvære nok i forhold tilregulering av misligholdsbeføyelser.Andre ganger kan det være hensiktsmessigå avtale konkrete misligholdsbeføyelser,f. eks. dagbøter, uten at enpart trenger å dokumentere at hanhar lidt noe tap som følge av denandres mislighold. Vær forsiktig medå benytte engelske avtalemaler medutførlig regulering av misligholdsbeføyelsermv, med mindre dette erbevisst og gjennomtenkt. Huskansvarsbegrensninger, og vær realistiskemed hensyn til beløp. Har din42 Juristkontakt 1 • 2012


edrift ryggrad til å bære et maksimalttap etter avtalen? Mange avtalerfastsetter et erstatningsansvar tilsvarendekontraktens verdi. Dette ansvareter i mange tilfeller urimelig stort.Spør deg selv om fortjenesten står iforhold til risikoen.Retten er satt!En konflikt mellom partene vil normaltmåtte løses ved de alminneligedomstolene med mindre partene haravtalt voldgift eller annen form forkonfliktløsning. Voldgift innebærer atpartene selv oppnevner en domstol,gjerne med en eller tre dommere.Avtalen om hvordan konflikter skalløses bør tilpasset avtalens innhold ogverdier. Voldgift er effektivt – man fåren endelig avgjørelse i «første instans»,mens en sak for de alminnelige domstolenekan ankes og kanskje vandre irettssystemet i flere år. Er tvistegjenstandenliten kan det være lite hensiktsmessigå avtale en voldgiftsprosesshvor sakskostnadene raskt overstigertvistegjenstandens verdi. I etslikt tilfelle vil voldgiftsbestemmelseni realiteten kunne hindre en part i åkreve sin rett etter avtalen. I andre tilfellerkan det være hensiktsmessig åavtale mekling eller bruk av en oppmannsom kan ta beslutninger parteneer uenige om – gjerne underveismens partene fortsetter å levere andreytelser etter avtalen. Krever saksområdeten særlig kompetanse hos dommerne?Da kan kanskje voldgift værehensiktsmessig; dommerne i en voldgiftsrettmå ikke være jurister. Ikkealle saker egner seg i avisen, eller partenehar kanskje særlige behov forkonfidensialitet om forretningsforholdmv. Alle har normalt tilgang tilsaker som føres for de alminneligedomstolene. Voldgift gir mulighet til åavtale hemmelighold av tvisten ogresultatet av avgjørelsen.Og til slutt – har du først brukt tid påå skrive en god avtale, ikke legg den iskuffen, men bruk den underveis!Testamentarisk gavetil hjerteforskningen!Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norskhjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 menneskerpå grunn av hjerte- og karsykdommer.Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direktetil hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt forarveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.noJuristkontakt 1 • 2012 43


Magne Skram Hegerberg menerJuristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretærDe mest attraktiveog lønnsomme arbeidsplasseneHvordan skaper vi de mest attraktive og lønnsommearbeidsplassene? Hvem er det som vinner konkurransenom de beste medarbeiderne i årene som kommer?Basert på en spørreundersøkelse blant 160.000 potensielleingeniører og økonomer i verdens tolv største økonomierhar Universum kåret «verdens mest attraktive arbeidsgiver2011». Vinneren er nok en gang Google. Og ifølge undersøkelsener det aller viktigste en arbeidsgiver kan tilby det vikaller «work-life-balance» - muligheten til å ha en god balansemellom jobben og privatlivet.Juristforbundets prosjekt «Arbeids- og livsnavigasjon» fantI vi det samme. Det som bidrar til å skape de mest attraktiveog lønnsomme arbeidsplassene er positive holdninger tilbalanse mellom arbeid og fritid, samt større mangfold ogfleksibilitet på arbeidsplassene. Det handler om å etablere enkultur i virksomheten slik at medarbeiderne kan drive en godarbeids- og livsnavigasjon, samtidig som man tiltrekker seg ogbeholder de beste medarbeiderne.Det som kjennetegner de virksomhetene som lykkes meddette er at de går fra hierarki, timetelling, fastlåst strukturog manglende respons til teamwork, fleksibilitet, tillit,avklaringer og innflytelse. Produksjonen går opp, selv om detikke arbeides flere timer. Medarbeiderne blir mer motiverteog innovasjonen og nyskapningen i virksomheten blir dermedstørre. Varemerket styrkes og dette fører blant annet til fleresøkere ved nyansettelser og god tilvekst. Samtidig går kostnadenened. Sykefraværet reduseres, noe som gir direkte kostnadskutt.Turnoveren går ned, slik at investeringer gjort imedarbeidernes kompetanse og utvikling blir værende i virksomheten,og kostnadene ved rekruttering reduseres. I tilleggblir det gjerne mindre endringsmotstand blant medarbeiderne.Altså vinn-vinn for alle parter.Virksomheter/arbeidsgivere som følger disse enklerådene vil kunne gi kundene sine bedre kvalitet for enrimeligere penge. Offentlige virksomheter vil kunne gi brukerneriktigere og raskere tjenester og beslutninger. Privatevirksomheter får bedre inntjening og mindre turnover, offentligevirksomheter beholder kvalifiserte arbeidstagere og oppnårstørre effektivitet. Og de ansatte får bedre kvalitet bådepå jobben og hjemme, produserer bedre og ønsker å værelengre i virksomheten.Ser vi på resultatene Great Place To Work ®har funnetgjennom over 20 års analysearbeid når det gjelder hvasom kjennetegner de aller beste arbeidsplassene, er nøkkelordettillit. På de beste arbeidsplassene har medarbeidere tillittil lederne, er stolte over jobben de gjør og føler fellesskapmed sine kolleger. Erfaringene deres viser at nøkkelen til åbygge tillit og skape gode arbeidsplasser nettopp er gode relasjonermellom ledere og medarbeidere. De beste lederneviser gjennom handling at de er interessert i sine medarbeidereog opptatt av deres utvikling. Gjennom å vise at de ser,anerkjenner og stoler på sine ansatte opplever den enkeltemedarbeider å være verdsatt, noe som gir et ønske om å gimer av seg selv tilbake. Det skaper en positiv syklus og enkultur bygget på tillit, hvor både ansatte og ledere yter merenn forventet.På Juristforbundets lederkonferansen 8. februar 2012 iGamle Logen i Oslo belyser vi disse temaene gjennom enrekke foredragsholdere: Grete Johansen fra Great Place toWork vil snakke om hva som preger det nye arbeidslivet, hvadet betyr for ledelse og hvordan man kan oppnå økt produktivitetog redusert turnover. Camilla Tepfers fra Infuture presentererhovedfunn fra rapporten «Fremtidens arbeidsliv»,med vekt på lederrollen. Pernille Backhausen fra Siriusadvokatenei Danmark deler sine erfaringer fra deres organisasjon.De har valgt en annen måte å organisere advokatkontoret påenn det som er vanlig i bransjen. Sist men ikke minst vil skuespillerPer Chr. Ellefsen («Elling») snakke om kommunikasjonog god ledelse som nøkkelen til å bygge gode arbeidsplasserog skape tillit.Og har du behov for å diskutere din videre karriere meden profesjonell sparringspartner, kan du benytte JuristforbundetsKarrieretelefon. Tilbudet ble lansert i fjor høst, ogble fulltegnet på kort tid, og vi utvider derfor tjenesten medflere rådgivningsdager kostnadsfritt nå i februar og mars. Sehjemmesiden vår www.juristforbundet for flere detaljer. Derfinner du også alle de andre tilbudene vi har om faglig utvikling,HR- og arbeidslivsrådgivning med mer, inkludert rapportenfra Arbeids- og livsnavigasjonsprosjektet.Magne SkramHegerberg44 Juristkontakt 1 • 2012


Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noGranskingDatagranskingNøkkelen er åskape forutsigbarhetfor den som blir utsatt”for slikt innsynAv advokat Erling Grimstad og Senior Manager Lars Wilbergi BDO Integrity ServicesTilgang til elektronisk lagretinformasjon er ofte avgjørendefor å kartlegge fakta ide fleste typer av undersøkelsessaker(granskinger). I hvilkengrad har arbeidsgiveranledning til å gjennomføreinnsyn og søk i det somkarakteriseres som personligefiler, herunder e-post oginformasjon lagret på personligområde på virksomhetsdatasystem? Artikkelen trekkeropp de rettslige rammenefor slike undersøkelser.Rettslige rammerForskriften om arbeidsgivers rett tilinnsyn i elektronisk lagret informasjoner av 1.3.2009. Forskriften regulererinnsyn i e-post og i arbeidstakerspersonlige områder på filservere ogandre elektroniske kommunikasjonsmedierstilt til arbeidstakers disposisjonfor bruk i arbeidet (lesebrett,mobiltelefon, minnepenner o.a.).Reglene i personopplysningsforskriftenskap 9 beskriver i hvilke tilfellerarbeidsgiver har rett til innsyn.Utgangspunktet er at innsyn kan skjenår:Erling Grimstad• Det er nødvendig for å ivareta dendaglige driften eller andre berettigedeinteresser ved virksomheten,eller• ved begrunnet mistanke om atarbeidstakers bruk av e-postkassenmedfører grovt brudd på deplikter som følger av arbeidsforholdet,eller kan gi grunnlag foroppsigelse eller avskjed.Det stilles flere krav før innsyn kangjennomføres. Arbeidsgiver skalforeta en konkret vurdering av omdet foreligger et kvalifisert behov fortilgang til den ansattes informasjonfor å kunne ivareta arbeidsgiversberettigede interesse.Forskriften stiller flere krav til prosedyrenfor innsynet. Blant annet skalden ansatte om mulig varsles i forkantog gis anledning til å uttale seg. Varseletskal inneholde en begrunnelse forLars Wilberginnsynet, samt en orientering om denansattes rettigheter. Dersom innsyngjennomføres uten forutgående varsel,skal den ansatte gis skriftligunderretning så snart innsynet ergjennomført. Underretningen skalinneholde en beskrivelse av metodensom ble benyttet ved innsynet, hvilkee-poster eller dokumenter som bleåpnet samt resultatet av undersøkelsene.Videre har den ansatte anledningtil å være tilstede under innsynet,eller utpeke en representant som kanvære tilstede.Innsynet må gjennomføres på enslik måte at dataene så langt muligikke endres og at frembrakte opplysningerkan etterprøves.Arbeidsgiver har ikke anledning tilå avtale innsyn til arbeidstakerensugunst i andre situasjoner enn detsom følger av bestemmelsene.Arbeidsgiver skal ikke utferdigeJuristkontakt 1 • 2012 45


Meninger | Fag | Debatthjelp av ulike filter og god arbeidsmetodikk.Den berørte arbeidstakerenønsker normalt ikke noen fullstendigblottlegging av hele sin private kommunikasjon.Særlige hensyn vedsaken kan tilsi at det er nødvendig åsøke i denne type data. En annen fordelved bruk av spesialverktøy ermuligheten til å finne informasjonsom er forsøkt slettet. Ofte kan slikinformasjon være avgjørende, foreksempel i komplekse saksforholdhvor påstand står mot påstand.Når innsynet eller søket er ferdig,skal arbeidstakeren ha full oversiktover hvilke filer eller e-poster somhar vært gjenstand for søket og hvilkeninformasjon som er hentet ut. Alloverskuddsinformasjon som ikke errelevant for saken skal slettes i henholdbestemmelsene i personopplysningsforskriften.Normalt vi dettefinne sted en viss tid etter at oppdrageter avsluttet.Artikkelen er skrevet av advokat ErlingGrimstad og Lars Wilberg i BDO IntegrityServices og er kun uttrykk for deres privatesynspunkter og forslag. Det innebærer atartikkelen ikke gir uttrykk for synspunktersom nødvendigvis deles av BDO eller eri samsvar med selskapets policy elleroppfatninger.InnkjøpOffentlige anskaffelser, - overregulert og uten styringAv Oddgeir Tryti, innkjøpsrådgiver i Dovre GroupeInnkjøpsprosessen til offentligevirksomheter er strengtregulert på detaljnivå, menhelhetsperspektivet forsvinneri alle detaljene.Databasen kanikke benyttes fordide nasjonale reglene”ikke tillater brukenKonkurransedirektør Christine Meyerskrev en interessant artikkel omutfordringer innenfor regelverk foroffentlige anskaffelser i DagensNæringsliv 21. desember.Meyer sier bl.a. i sitt innlegg at«problemet med regelverket slik deter utformet i dag er at det er for komplisert,utydelig og detaljert».Mange av årsakene til regelverketskompleksitet finner vi i EU/EØS-lovgivningen.Den utviklingsprosessenhar vi liten innflytelse på. Det sombør la seg påvirke er de nasjonale ogselvpålagte reguleringene.Tidlig på 90-tallet ble det satt kravom at alle tilbud skulle inkludereskatte- og mva attester for å unngåsvart arbeid og sikre like konkurransevilkår.Dette er viktige og gode poenger.Hvordan dette er regulert og organisertgir likevel grunn til ettertanke.Det foreligger i dag digitale databasermed oversikt over leverandørenesstatus mht skatt- og mva. Dennedatabasen kan ikke benyttes fordi denasjonale reglene ikke tillater bruken.Hvilke konsekvenser har så dette?En statlig virksomhet med budsjettpå 4 mdr vil ha ca 45 000 fakturaeri år. Virksomheten vil produsereca 10 000 kontrakter/bestillinger derdet er krav om innlevering av skatteogmva avgift sammen med tilbudet.Med fire tilbydere med to skjema vildette utgjøre mer enn 80 000 skjemaeri løpet av året.Hvert skjemas vei fra offentligeskatte-/mva register, via manuellutstedelse av blanketter, distribusjontil bedriften, innarbeidelse i tilbud,videre distribusjon til innkjøpsorganisasjonen,kontroll og arkivering, vilnøkternt sett koste mer enn kr 1 000pr blankett. I sum blir kostnaden 80millioner for å håndtere skjema knyttettil denne ene reguleringen for enenkelt virksomhet med bevilgning påfire milliarder.Når man vet at offentlig anskaffelserer på ca 400 mdr pr år så harforvaltningen en betydelig administrativkostnad knyttet til en enkeltregulering. I tillegg er det vanlig praksiså innhente både firmaattest ogerklæring om systematisk SHAarbeide.Dette gir en pekepinn på hvorstore kostnader enkeltreguleringerJuristkontakt 1 • 2012 47


Meninger | Fag | Debattkan medføre. Disse kunne værtbetraktelig redusert med enkle grepsom for eksempel å hente opplysningenedirekte fra en digital database.Utfordringene innenfor offentligeanskaffelser er sammensatte. Offentligeanskaffelser framstår som overregulertog med søkelyset på kontrollav detaljer, men det er lite oppmerksomhetog kompetanse på offentligverdiskapning og summen av samlededetaljreguleringene.Resultatet blir en forvaltning pregetav overregulert men uten styring.Operative innkjøpere fokuserernaturlig nok på det de blir målt på,etterlevelse av prosedyrer, mer ennverdiskapning for fellesskapet. Demåles på om de gjør det som er rett,mer enn hva som er gir verdiskapningfor brukere og skattebetalere.Dette må være en utfordring bådefor forvaltningen og for næringslivet.Rettsinstansene og KOFA (Klagenemdenfor offentlige anskaffelser)gjør en veldig god jobb sett i forholdtil å kontrollere at reglene blir fulgt,men de kan ikke klandres for omreglene er uhensiktsmessige elleruklokt organisert.Regelverket om offentlige anskaffelser(§1) har som intensjon å sikreøkt verdiskapning i samfunnet vedmest mulig effektiv ressursbruk vedoffentlige anskaffelser.Dersom offentlig sektor skal halegitimitet og forbli så stor som dener i dag, må kundene og skattebetalerneoppleve at de får tilført størreverdier enn summen av kostnadene.NobelkomiteenNobels viljeAv Ståle Eskeland, professor dr. juris, Universitetet i OsloStortinget har valgt BeritReiss-Andersen som nyttmedlem av Nobelkomiteen.Hun har aldri vært opptatt avnedrustning, fremgår det avet portrettintervju i Aftenposten.Nedrustning er detsentrale i det formål Nobelønsket å tilgodese med sinpris for «fredsförfäktare».Om hun mangler innsikt i den formfor fredspolitikk som er spesifisert iAlfred Nobels testament, har Reiss-Andersen til gjengjeld, som advokat,andre innsikter som må få avgjørendebetydning ved fremtidige prisutdelinger.Reiss-Andersen vet at testatorsvilje er grunnleggende ved tolkningav ethvert testament, og at dette selvsagtogså gjelder Nobels testament.Hun er derfor forpliktet til å informereNobelkomiteen om grensene idens mandat og hun kjenner også detansvar, både sivilt og strafferettslig,som gjelder for ethvert styremedlemdersom betrodde midler ikke forvaltespå lovlig måte.Mange prisutdelinger etter krigenhar ikke vært i samsvar med Nobelstestament. Ut fra sine kunnskaper ogsin faglige integritet kan Reiss-Andersenikke delta i en fortsatt neglisjeringav Nobels fredsvisjon.Det er viktig at hele komiteen stårbak utdelingene, slik hun selv understrekeri intervjuet. Dersom Reiss-Andersen ikke får de øvrige komitmedlemmenemed seg i en forsvarligjuridisk tolkning av testamentet somgrunnlag for utdelingene i årene somkommer, vil hun måtte gå ut av komiteen.Det skal bli spennende å følgeutviklingen.48 Juristkontakt 1 • 2012


Meninger | Fag | DebattNorges HøyesterettHøyesterett på flyttefotAv Atle Melø, juristNoe rettslokale stod ikkeklart for Norges Høyesteretti 1815. Det var kamp omplassen i datidens Christiania,siden byen måtte huseflere nye statsorganer i detsom ble hovedstad i et selvstendigrike. Også Stortingetmanglet egen bygning.Høyesterett har måttet finne seg i åflytte flere ganger siden 1815.Justitiarius Bull henvendte seg tilStortinget og fikk godkjenning om åbenytte Lagtingets sal i Dronningensgate 15 når Lagtinget selv ikke bruktesalen. Den gang kom ikke Stortingetsammen til forhandlinger mer ennhvert tredje år. Lagtingets presidentunderrettet Høyesterett om når Lagtingetselv hadde bruk for salen.Dette var biblioteksalen i ChristianiaKatedralskole – nå Oslo Katedralskole– i skolens daværende bygning, og denskulle bli Høyesteretts første rettssal.Da høsten kom i 1815, fremholdtejustitiarius at årstidens tiltagendestrenghet gjorde det umulig forretten å fungere i disse lokalene, idetsalen ikke tillot kunstig oppvarming.Regjeringen gikk derfor med på atretten kunne disponere rom i Stiftsgården,med det forbehold at denmåtte returnere til Katedralskolen nårsommeren igjen var i anmarsj.I 1821 tok Justisdepartementet,uten å rådføre seg med retten på forhånd,initiativ til å leie nye lokaler forHøyesterett på hjørnet av NedreSlottsgate og Rådhusgaten i en gårdDen gamle Justisbygningen i Oslo fotografert i 1955. Først på 1990-tallet ble detklart at Høyesterett skulle få disponere hele Justisbygningen alene, og i 1996stod bygningen ferdig oppusset/restaurert med nytt navn: Høyesteretts Hus.To ganger omdagen gikk rettsbetjenteneen rundemellom dommernes”hjem med dokumenterkalt Teknikken. Høyesterett bleværende i Teknikken helt frem til1846. Retten var hele tiden misfornøydmed lokalene, og det ble gjortmange forsøk på å skaffe retten bedrebekvemmeligheter. Retten betegnetlokalene i Teknikken som uhensiktsmessige,ubehagelige, og dessutenuanstendig som lokale for rikets øverstedomstol. Regjeringen foreslo påbudsjettet for 1826 midler til oppførelseav egen bygning for Høyesterett,men Stortinget nektet bevilgning.Planene om å skaffe Høyesterettet eget hus eller lokaler i en offentligbygning ble skrinlagt. Det dukketderetter opp flere tilbud om leie avlokaler i privat oppførte hus, meningen av forslagene ble godtatt. Samtligeav rettens assessorer bortsett fraén tok da saken i egen hånd, idet justitiariusikke ønsket å foreta seg noe.De innga 22. juni 1844 en «naadigstforestilling» til Kongen. I brevet hetdet blant annet:«Salens Kakkelovne ere dernæstanbragt saaledes, at de Medlemmer afRetten som sidde paa den Fløi, der erved de mange og aldrig ganske tætteVinduer, lide af Træk og Kulde og detsidste i den Grad, at de hyppig siddemed Galoscher, medens de, som siddepaa den modsatte Side, beklage sigover Heden, der saaledes generer deto Assessorer, som har Plads medJuristkontakt 1 • 2012 49


Meninger | Fag | DebattRyggen tæt foran den ene Kakkelovn,at de ere udsatte for Helbredstab.»Den langvarige striden om egnedelokaliteter endte med at Justisdepartementetgodtok et tilbud fra enkefruBølling om å føre opp en bygning iDronningens gate 18 B til bruk forHøyesterett. Høyesterett flyttet inn ide nye lokalene høsten 1846. Selv omfasilitetene i enkefru Bøllings gård varlangt bedre enn de tidligere, ble hellerikke disse funnet fullt ut tilfredsstillende.De var små, og det ble klagetover dårlig lys og mangel på varme. I1898 ble leiekontrakten sagt oppfordi gården skulle rives.I 1895 besluttet endelig Stortingetå kjøpe tomt i den forlengede Apotekergatentil en bygning til bruk blantannet for Høyesterett. Stortinget gabevilgning til «paabegynnelse av Justisbygning».Det ble besluttet å utlysearkitektkonkurranse og nedsette enjury. Ved fristens utløp i mars 1896var det kommet inn 23 forslag. De trepremiene gikk henholdsvis til H. Sinding-Larsen,H. Jürgensen samt H.Nissen og H. Astrup.Kort etter fristens utløp var detkommet inn et ekstra prosjekt undermottoet «Med Lov skal Land bygges».Det viste seg å være sendt inn av enforholdsvis ung arkitekt, 34 år, HansJakob Sparre.Siden utkastet kom etter fristen,ble det utelukket fra konkurransen,selv om det var det suverent beste.Komiteen kunne ikke premiere det,men da den ikke gikk til innkjøp avnoen av de andre, var det fordi «dengår du fra, at dette udkast lægges tilgrund for udførselen».Sparre betraktet lagmannsrettensom den institusjonen «der paa enmaade staar i den nærmeste rapporttil offentligheden, og som derfor børhave en beliggenhed, der lader denslokaler fremtræde som bygningenshovedmotiv. …»De to andre rettssalene, byrettenssal og Høyesteretts sal, ble lagt til sidefløyene.Sparre foretok også en horisontalfunksjonsdeling av bygningen,Atle Meløsvarende til de tre rettsinstansene. Lagmannsrettenfor Oslo og Akershus –senere Eidsivating, i dag Borgartinglagmannsrett – ble plassert i den midtersteetasjen. Den kollegiale civildomstol– i dag nærmest svarende til byretten– ble plassert i første etasje. NorgesHøyesterett ble lagt til tredje etasje.Bygget stod ferdig i 1903. I periodenfra 1898, da Høyesterett ble sagtopp fra lokalene i Dronningens gate,og frem til 1903, da Justisbygningenstod ferdig, holdt retten til i Palæetsom lå i Fred. Olsens gate.I januar 1903 kunne Høyesterettetter 90 års strev endelig flytte inn itilfredsstillende lokaler i Justisbygningen,der den disponerte rettssal, kontorfor justitiarius og advokatene ogrom for kjæremålsutvalget og justiskontoret.Derimot hadde dommerneikke egne kontorer. Inntil utgangen avannen verdenskrig bodde høyesterettsdommernestort sett på Frogner,Homansbyen, Briskeby, Majorstuenog Uranienborg og var henvist til åutføre atskillig arbeid hjemme. Toganger om dagen gikk rettsbetjenteneen runde mellom dommernes hjemmed dokumenter. Dette ledet til atdet i 1950-årene igjen begynte åkomme klager over rettens lokaler.Alle de tre som var justitiarier i 1950-årene, skrev til Justisdepartementetmed henstilling om egne kontorer fordommerne. Først omkring 1960 fikksamtlige av høyesterettsdommerneegne kontorer. Da hadde de delt kontori mange år.Den nye Justisbygningen viste segetter hvert å bli for liten til å huse treså viktige og ekspanderende rettsinstanser.Allerede i midten av 1930-årene ble det planlagt et nytt bygg iGrubbegaten – Oslo Nye Tinghus. Iårene etter annen verdenskrig økteatter behovet for mer tilfredsstillendelokaler, men først i 1994 kunne lagmannsrettenog byretten flytte inn inye lokaler på C.J. Hambros plass. Detåpnet en mulighet for å bøte på Høyesterettshardt tiltrengte plassbehov.Da det i 1991 ble klart at Høyesterettskulle få disponere hele den gamleJustisbygningen alene, tok den gang justitiariusCarsten Smith kontakt medRiksantikvaren. Som en grunnleggendeforutsetning for det forestående arbeidet,ble det understreket at oppussingog fornyelse måtte skje på bygningensegne premisser. Alle var enige om at entradisjonsbevarende grunnholdningskulle prege det bevarende og antikvariskearbeidet i bygningen. Riksantikvarenrådet til at de tekniske installasjoneneble bevart så langt det lot seggjøre, og at vinduer, dører, møbler ogannet inventar ble pusset opp og bruktpå ny. Videre i premissene ble detangitt at farger, gulvbelegg, belysning oginventar mest mulig skulle føres tilbaketil det opprinnelige og at nyanskaffelserdessuten skulle tilpasses den opprinneligestilen og formtradisjonen.I 1996 stod Justisbygningen ferdigoppusset, og Høyesterett fikk endelig eteget bygg som var en statsmakt verdig.Det som ble Høyesteretts Hus er blittbeskrevet som en av landets mestmonumentale bygninger, fornyet ogforskjønnet i den ånd som den var oppført,og som ved sin enkle verdighet,gjennomtenkte nøkternhet og velmodulerteformspråk er blitt et symbolskuttrykk for den statsmakten det huser.Dette er andre del av en artikkel som gårover tre utgaver av Juristkontakt. Den bleopprinnelig skrevet for en studentavis iTrondheim, hvor den ble publisert i sin helheti 2005.Første del: Etableringen av HøyesterettAnnen del: Høyesterett på flyttefotTredje del: Høyesterett i dag50 Juristkontakt 1 • 2012


Meninger | Fag | DebattGatejuristenØkt rettighetsfesting; en forutsetningfor realitet i en sosial boligpolitikkfor bostedsløse med rusproblemerAv Tamar Thorud, jusstudent ved UiO og frivillig medarbeider i GatejuristenMange av Gatejuristensklienter står uten bolig. Deter derfor med stor interesseGatejuristen har skrevet sitthøringssvar til NOU 2011:15Rom for alle – en sosialboligpolitikk for framtiden.I dette innlegget skal detknyttes noen kommentarertil hvorfor boligutvalget i sittforslag med fordel kunnegått lenger i retning avrettighetsfesting forbostedsløse.Om bostedsløseSiste gang det ble foretatt en kartleggingav bostedsløse i Norge ble antalletbostedsløse funnet å være i overkantav 6000 personer. Kartleggingen bleforetatt av Norsk institutt for by- ogregionsforskning i 2008. I denne kartleggingendefineres en bostedsløs somen som står uten egen eid eller leidbolig og som eksempelvis enten manglertak over hodet kommende natteller er henvist til midlertidig overnatting.Det er grunn til å anta at kartleggingenikke viser et fullstendig bilde.Kun bostedsløse som har vært i kontaktmed hjelpeapparatet er registrert.Derfor må en ta høyde for underrapporteringav antallet bostedsløse.”Det er beklageligat tildeling avkommunal boliger underlagtkommunenes frieforvaltningsskjønnGatejuristens erfaring er at mangerusavhengige faller inn under gruppenav bostedsløse. Bare i løpet av2011 har Gatejuristen i Oslo mottatti overkant av 120 saker fra klientermed boligproblemer. Gatejuristenssakstilfang er imidlertid kun toppenav isfjellet. Kartleggingen anslår at 60% av de bostedsløse har rusproblemer.Et moderat anslag tilsier altså at detfinnes 3600 bostedsløse personermed et rusproblem på landsbasis.Den rettslige reguleringen av boligtil bostedsløse ligger derfor i kjernenav Gatejuristens arbeidsfelt.Gatejuristen ser at en stabil bosituasjoner avgjørende for rehabiliteringog samfunnsdeltagelse. I kontaktenmellom hjelpeapparat og pasientJuristkontakt 1 • 2012 51


Meninger | Fag | Debatter pasientens bosituasjon en kritiskfaktor. Oppfølgingen av pasientenesvikter når pasienten bor på gata.Gatejuristen slutter seg til boligutvalgetsoppfatning om at en «stabil bosituasjoner en forutsetning for vellykketbehandling (og at fravær av) egnetbosted kan reversere behandlingseffekterog hindre rehabilitering». Åavhjelpe bostedsløshet er derfor å tade berørtes menneskeverd på alvor,på samme tid som det er en samfunnsøkonomisklønnsom investering.Med dette som bakteppe er detbeklagelig at boligutvalget ikke gårlenger i retning av rettighetsfestingfor bostedsløse. I det følgende skaldette standpunktet utdypes ved atdeler av de bostedløses rettsstillingbelyses.Midlertidig boligDet følger av Lov om sosiale tjenesteri NAV § 27 at «kommunen er forpliktettil å finne midlertidig botilbud fordem som ikke klarer det selv».Kommunens forpliktelse til åskaffe midlertidig bolig korresponderermed et rettskrav på søkerenshånd. I dette rettskravet ligger en kvalitativminstestandard. Sosial- og helsedirektoratethar i brev 24. oktober2007 til landets fylkemenn uttalt at«hospits (og) campinghytte» er overminstestandarden. Gatejuristen serikke at rettskildegrunnlaget gir holdepunkterfor å bestride dette. Utgangspunkteter at slike tilbud avhjelper etboligbehov. Tak over hodet og en sengå sove i.Lovens formålsbestemmelse i § 1tilsier at lovgiver har hatt ambisiøsemål med loven. Loven skal blantannet «bidra til sosial (...) trygghet»og «fremme overgang til arbeid, sosialinkludering og aktiv deltakelse i samfunnet».Det er et interessant spørsmålhvorvidt retten til midlertidigbolig etter § 27 oppfyller lovens overordnedeformål.Det er et stort sprik i kvaliteten påulike kommuners midlertidige boliger.I Oslo er hospits et vanlig tilbud.Ila, Marcus Thrane og Dalsbergstiener store hospits med henholdsvis 75,50 og 40 sengeplasser. Mange avbeboerne har komplekse diagnoser.Tunge psykiatriske lidelser kombinertmed rusproblemer er ikke uvanlig. Iintervju med NRK Østlandssendingen5. august 2008 har informasjonskonsulentAnlaug Lia i Rusmiddeletateni Oslo kommune uttalt at dissetilbudene «er alt for store til å noengang kunne bli et godt tilbud tildenne typen brukere (rusavhengige)».Erfaringen viser at uro, vold og vinningskriminalitetkjennetegner miljøeti slike botilbud.Gatejuristens erfaring er at mange avdem som trenger et sted å bo velger åforbli bostedsløse fremfor å benytteseg av kommunens midlertidige botilbud.Særlig for personer på vei ut avrusen er frykten for å bo i de sterktbelastede hospits-miljøene markant.Gatejuristen ser det derfor som uheldigat det ikke foreligger konkretekvalitetskrav til kommunenes tilbudom midlertidige boliger. Gatejuristenmener at lovens formål på dettepunkt best kan realiseres ved at fagligforsvarlige kvalitetskrav til kommunenesmidlertidige boliger utarbeides ogforskriftsfestes. Dessverre foreslåsdette ikke av boligutvalget.Sosial- og helsedirektoratet har iovernevnte brev til landets fylkesmennpåpekt at § 27 ikke gir kommunen«plikt til å løse mer permanenteboligproblemer». Heller ikkedette kan bestrides på rettslig grunnlag.Dagens regulering av midlertidigbolig innebærer ingen grense for hvorlenge en bostedsløs kan være hensatt ieksempelvis hospits.Gatejuristen mener at midlertidigebotilbud ikke bør benyttes gjennomlang tid. Det er derfor interessantat boligutvalget går inn for enendring av § 27 og foreslår at formuleringen«slikt midlertidig botilbudskal ikke gis for lenger enn totalt tremåneder» legges til bestemmelsen. Iseg selv er denne endringen imidlertidikke egnet til å styrke de bostedsløsesrettsstilling. Endringen er derimotegnet til å svekke denne gruppensrettsvern. For at en slik frist skal værehensiktsmessig må brukerne av midlertidigbolig være sikret en varigbolig ved utløpet av de tre månedene.Boligutvalget har imidlertid ikke gåttinn for en lovfesting av rett til varigbolig for gruppen som har oppholdtseg tre måneder i et midlertidig botilbud.Denne gruppen risikerer medden foreslåtte endringen å stå utenbolig ved utløpet av tremånedersfristen.Dette samsvarer ikke godt medboligutvalgets erkjennelse av at en«stabil bosituasjon» er avgjørende forrusavhengige.Varig boligFormålet med retten til midlertidigbolig er å avhjelpe et akutt boligbehov.Når det gjelder behovet for et varigbotilbud følger det av § 15 at for«vanskeligstilte personer som ikkeselv kan ivareta sine interesser påboligmarkedet» har kommuneneansvar for å «medvirke til å skaffeboliger».Denne medvirkningsplikten ivaretarkommunene på ulikt vis. Et av virkemidleneer kommunale boliger.Gatejuristen ser at et godt tilbud omkommunal bolig er helt avgjørendefor at bostedsløse med rusproblemerskal få en «stabil bosituasjon». Formange innenfor denne gruppen erandre boalternativ ikke realistiske.Derfor er det beklagelig at tildelingav kommunal bolig er underlagtkommunenes frie forvaltningsskjønn.Gatejuristen erfarer at kommuner ogbydeler har en svært ulik praksis hvagjelder tildeling av kommunal bolig.Boligutvalget beskriver situasjonensom preget av «saksbehandling avboligsøknader (med) mangel påskriftlig tilbakemelding på søknader,manglende informasjon om klageadgang,og manglende realitetsbehandlingav søknadene. Om lag halvpartenav kommunene har hatt rutiner hvor52 Juristkontakt 1 • 2012


Meninger | Fag | Debattsøkere blir satt på venteliste. Søkernefår dermed verken et positivt vedtakmed tildelt bolig eller plass på venteliste,eller et avslag. Uten et avslag fårde heller ikke klageadgang».Flere steder er ventetiden for tildelingav kommunal bolig opp mot etår. En uholdbar situasjon for menneskerpå vei ut av rusen. Kvaliteten påtilbudet til dem som får kommunalbolig er også en del av bildet. En forutsetningfor «stabil bosituasjon» ikommunal bolig vil for mange rusavhengigevære tett oppfølging og tilrettelegging.Boligutvalget går inn for å føye tilet nytt andre avsnitt i § 27: «Den sometter tre måneder (i midlertidig bolig)er uten et forsvarlig botilbud og ikkeselv er i stand til å skaffe seg dette,har krav på nødvendig hjelp fra kom-munen til å skaffe seg et egnet varigbotilbud».Dette forslaget innebærer ingen endringi den enkeltes rettsstilling. Et sliktmedvirkningsansvar for kommunen erallerede lovfestet i § 15 og legger intetrettskrav på søkers hånd. Å lovfeste retttil «nødvendig hjelp» vil gi inntrykk aven rettighet hos den enkelte. Derfor erforslaget egnet til å ha en tilslørendevirkning. Søkeren vil fortsatt i stor gradvære prisgitt kommunens skjønnsutøvelsehva gjelder varig bolig.Gatejuristen ser det som viktig attilgangen på kommunale boliger ergod nok, at tildelingen praktiseres liktog at tilbudet holder en tilfredsstillendekvalitet. Dette kan best realiseresgjennom statlige retningslinjer,men er dessverre ikke foreslått avboligutvalget.SammenfatningUtvalget definerer en «sosial boligpolitikk(som) å legge til rette for at allehar mulighet til å skaffe seg og opprettholdeen tilfredsstillende bosituasjon»og at «målet i boligpolitikken erat alle skal bo godt og trygt». I detteinnlegget er den svake rettsstillingentil de rusavhengige bostedsløse forsøktbelyst. NOU 2011:15 er i litengrad egnet til å styrke denne gruppensrettigheter. Ved å omsette de boligpolitiskemålene i rettighetsfestingkunne utvalget gått i retning av en«sosial boligpolitikk» for de bostedsløse.Gatejuristen håper at lovgiver tiltross for utvalgets forslag ser behovetfor å styrke rettsstillingen til bostedsløsemed rusproblemer.TESTAMENTARISKE GAVERKreftforeningen er fritatt forarveavgift på testamentariskegaver. Bidraget kommer derfor isin helhet kampen mot kreftsykdommenetil gode.Kreftforeningens arbeid er basertpå gaver og innsamlede midler.Testamentariske gaver utgjør heret meget viktig bidrag.Kontonummer 7032.05.11168GAVER GIR SKATTEFRADRAGGaver til kreftforskning som drivesunder medvirkning av Staten, kanføres til fradrag i selvangivelsen(skattelovens § 6-42).Kontonummer 5005.05.11011KreftforeningenPostboks 4 Sentrum, 0101 Osloservicetorget@kreftforeningen.notlf: 07877Tilsluttet Innsamlingskontrolleni Norge,registreringsnummer 007Illustrasjonsfoto: Scanpix CreativeNÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFTDette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand -lings metoder. Hjelp oss med å nå målet.FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkendemedlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammedeog pårørende.Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning iforbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse avtestament. Tilbudet er gratis.Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken> Sammen skaper vi håpjuristkontakt_halvside_jan10.indd 13/4/2010 1:12:08 PMJuristkontakt 1 • 2012 53


Den høyere påtalemyndighetDen høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim.Den høyere påtalemyndighet har ca 150 ansatte, hvoravomlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2012 er påca. 144 millioner kroner.Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den overordnedefaglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistrikteneog ved Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste.Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelseav politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å reduserekriminaliteten i Norge.Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i alle de alvorligstestraffesakene for hele landet, og har det administrativeansvaret for Den høyere påtalemyndighet. Sentrale oppgaverfor de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål,klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinnstanser ogutføre fagledelse overfor politiet.Riksadvokatembetet– statsadvokatVed Riksadvokatembetet er det ledig ett fast embetesom statsadvokat med snarlig tiltredelse.Riksadvokaten leder påtalemyndigheten i Norge. Hanhar sin egen stab som består av assisterende riksadvokat,seks førstestatsadvokater, tre statsadvokater, administrasjonssjefog seks saksbehandlere/kontortilsatte.Embetet har kontorlokaler i Oslo sentrum.Oslo statsadvokatembeter– statsadvokatVed Oslo statsadvokatembeter er det med snarligtiltredelse ledig ett faste embete som statsadvokat.Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetslederog er organisert i fire avdelinger somhver ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder.Embetskretsen dekker Oslo, Akershus, Buskerud ogØstfold fylker, og kontoret ligger i Oslo.------------------------------------For begge stillingene gjelder:Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master irettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktighet,samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillendevandel. Aktorater for Høyesterett må påregnes. CV skalfølge søknaden. Det ønskes opplyst om søkere beherskerbegge målformer. Søkerne vil bli ført opp påoffentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størstmulig grad er sammensatt slik at den samsvarer medbefolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder,kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer medinnvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.Stillingene lønnes etter lønnstrinn 79 – 84 i Statenslønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd.Spørsmål om stillingen ved Riksadvokatembetet kanrettes til riksadvokat Tor-Aksel Busch eller assisterenderiksadvokat Knut-Erik Sæther (telefon 22 47 78 50).Søknad sendes til Riksadvokatembetet,Postboks 8002 Dep, 0030 Oslo,eller på e-post til postmottak@riksadvokaten.no.Spørsmål om stillingen ved Oslo statsadvokatembeterkan rettes til førstestatsadvokatene Jørn Sigurd Maurudeller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00.Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter,Postboks 8021 Dep, 0030 OSLO,eller på e-post til post.oslo@statsadvokatene.no.Søknadsfrist for begge stillingene er 8. februar 2012.vMagasinet for hele jus-NorgeANNONSÉR I JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no


JURIDISKE RÅDGIVEREER DU SAMFUNNSORIENTERT, INTERESSERT I SPENNINGSFELTET JUSS OGPOLITIKK OG HAR LYST TIL Å JOBBE SOM JURIDISK RÅDGIVER I EN AVLANDETS MEST DYNAMISKE BYER?Foto: Odd Atle Edvardsen, Siv Egeli, Torgeir E. SørensenJuridisk stab hos direktøren for bymiljø og utbygging søker etter 2 dyktige ogengasjerte juridiske rådgivere.Juridisk stab har for tiden 12 jurister som arbeider med spennende og varierteproblemstillinger av offentligrettslig og privatrettslig karakter. Sentrale arbeidsoppgavervil være å foreta oppkjøp, salg, utleie og forvaltning av fast eiendomherunder å forberede og gjennomføre ekspropriasjon. Stavanger kommune haren aktiv utbyggingspolitikk, og juridisk rådgiver deltar i prosesser som tilretteleggerfor en videre utbygging av byen. Bevillingsseksjonen med ansvar for skjenkesakerog kommunens alkoholpolitikk er også lagt under juridisk. Juridisk rådgiver driverogså utstrakt intern rådgivning til direktørens øvrige virksomheter.Du har en velutviklet skriftlig og muntlig fremstillingsevnesamtidig som du har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner.Du trives i tverrfaglig team like gjerne som du arbeider selvstendig.Har du i tillegg godt humør og ønsker å bidra til å løseviktige samfunnsoppgaver – ja da er kanskje du den rette for oss!Lønn etter avtale – pliktig medlemskap i KLP.Har du spørsmål om stillingene,kontakt juridisk sjef Ove Rødstøl på tlf 908 99 970eller juridisk rådgiver Anita Wirak på tlf 901 84 624eller se www.stavanger.kommune.no/ledige-stillingerSøknadsfrist 10. februar 2012


Fylkesnemnda for barnevernog sosiale saker,TrøndelagFylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittståendedomstollignende organ som avgjør saker etter lov ombarneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenesterm.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noendekker flere fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenhetenfor fylkesnemndene.For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD.Fylkesnemnda i Trøndelag har følgende ledig engasjementut 2012:Fylkesnemndsleder (jurist),kontorsted TrondheimDet er mulighet for at dette engasjementet kan omgjørestil fast stilling.Søkere må ha juridisk embetseksamen/ universitetsgradencand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene tildommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil blilagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap tilfagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattestmå fremlegges.LiljedahlAdvokatVi er fire advokater som arbeider med stor bredde innenfor dealminnelige rettsområdene, herunder barnevern, familierett,arverett, skifterett, faste eiendommers rettsforhold, arbeidsrett,erstatningsrett, trygderett og strafferett.Vi holder til i en nyrenovert, moderne og godt utstyrt kontorvilla,sentralt beliggende på Jeløy i Moss kommune, med god adkomstog gode parkeringsforhold.Vi ønsker å utvide vårt kontorfellesskap med en advokat, gjernemed noe egen portefølje.Interesserte bes henvende seg skriftlig med CV tileller tilAdvokathuset LiljedahlHelgerødgaten 571515 Mosstb@advokathusetliljedahl.noYtterligere opplysninger om kontorfellesskapet kan fås vedhenvendelse til advokatassistent Tone Bakke, telefon 69 27 96 50.Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrendeoppgaver og stiller store krav til selvstendighet, godesamarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne,og evne til å arbeide under press. Noe reisevirksomhetinngår i stillingen.Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagtfor personer med redusert funksjonsevne. Denstatlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeilemangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitiskmål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning,og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tidenA-82 (kr. 778.800). Fra lønnen blir det trukket innskuddtil Statens pensjonskasse.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelsetil: Daglig leder Liv Myklebost Marum, tlf. 73 19 94 32.Stedfortredende daglig leder Christofer Eriksen,tlf 73 19 94 34. HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe,tlf. 22 00 39 58.Elektronisk søknad merket «FylkesnemndslederTrøndelag» sendes innen 08.02.2012 via www.jobbnorge.noNb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse ogarbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet.Tiltredelse snarest/etter avtale.Gjennom den selvstendigestillingenog den høyefaglige kvalitetener domstolenesamfunnets fremstekonfliktløsningsorganer.Domstolene bidrartil vern av denenkeltes rettigheter.Et viktig mål fordomstolene erå skape tillit ibefolkningenved forsvarlig,upartisk ogeffektiv dømmendevirksomhet.dOmSTOladmiNiSTRaSjONENLedige dommerembeter• To embeter somavdelingsleder/dommerved Oslo tingrett• Embete som sorenskriverved Jæren tingrett• Embete som sorenskriverved Romsdal tingrett• Embete som tingrettsdommerved Nedre Romerike tingrett• Embete som tingrettsdommerved Sør-Østerdal tingrettFullstendig utlysing, med bl.a.kontaktinformasjon på:www.jobbnorge.no ogwww.domstol.no/innstillingsradetSøknadsfrist: 9. februar 2012Jobbnorge.no


ArbeidsrettsadvokatPå Fagforbundets juridiske kontor, er viseks advokater, en advokatfullmektig ogto advokatassi stenter. Vi har ansvar forjuridisk råd givning til medlemmene ogovenfor forbundets ledelse. Vi prosederersaker for Arbeids retten og de alminneligedomstolene.Vi søker etter en advokat med brederfaring innenfor arbeidsrett. Det erønskelig med erfaring og/eller særliginteresse for den kollektive arbeidsretten,EU-rett og menneskerettigheter.Vi legger vekt på faglig integritet og evnetil å dele kunn skap. Det er viktig at våreadvokater motiveres av å arbeide i enorganisasjon med tydelig verdigrunnlag.omtanke solidaritetsamholdVi kan tilby et godt arbeidsmiljø, godeforsikrings ordninger og fleksibilitet, samtkonkurransedyktige lønnsbetingelser.Det gis anledning til faglig fordypningog mulighet til grundig juridisk arbeidmed saker av prinsipiell betydning forforbundet.Nærmere opplysninger om stillingenfås ved henvendelse til leder forForbundsadvokatene, advokatThrine Skaga, 23 06 43 60/905 28 444Søknadsfrist: 8. februar 2012Søknaden sendes via Fagforbundet.no– Ledig stilling (Webcruiter) referansenr:1290973811.Magasinet for hele jus-NorgeDu treffer bådejurister ogadvokater meddin stillings annonsei Juristkontakt!Ring: 64 95 29 11dhamme@online.noFagforbundet er landets største fagforbund med over 320 000 medlemmer og organisererarbeidstakere i kommunale, fylkes kommunale, private, statlige og offentlige virksomheterog arbeidstakere i sykehusene, inkludert alle støttefunksjoner.Vi søker advokater/adv.fullmektigerKPMG Law Advokatfirma DA vokser og søker nåetter flere advokater/adv.fullmektiger.Dersom du har det lille ekstra og motiveresav å prestere, vil du trives hos oss.Nå søker vi kolleger med erfaring innenforskatt, avgift og selskapsrett,til våre kontorer i:Oslo, Bergen, Bodø, Haugesund,Kristiansand, Stavanger og VestfoldFor søknad og mer informasjon:kpmg.no


Finansforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjonfor finansnæringen og tilknyttede næringer. Med 39 000 medlemmer og1 100 tillitsvalgte er forbundet en dominerende aktør i finansnæringen.Sekretariatet har 50 medarbeidere og holder til i moderne lokaler iBjørvika i Oslo. Finansforbundet er tilsluttet YrkesorganisasjonenesSentralforbund (YS), Nordiske Finansansattes Union (NFU) og UnionNetwork Inter national (UNI).SPESIALRÅDGIVER / FORHANDLERFinansforbundet søker en erfaren medarbeider til stillingensom spesialrådgiver. Stillingen er organisatorisk plassert ipolitisk avdeling. Avdelingens samlede arbeidsområdeomfatter blant annet internasjonalt arbeid, forhandlingerog tariffarbeid, nærings- og samfunnspolitikk og politiskpåvirkningsarbeid samt myndighetskontakt. Vi søker etteren medarbeider til forhandlinger og tariffarbeid.Hovedoppgaver• Forhandle med arbeidsgiverorganisasjoner• Være rådgiver for tillitsvalgte i lokale forhandlinger• I tarifforhandlinger vil du være Finansforbundetsrepresentant overfor motparten• Bidra innen avdelingens ansvarsområder som utredningsvirksomhet,fortolkning av avtaler, delta i politisk påvirkningsarbeidog inter nasjonalt arbeid• Foredrag og annen utadrettet virksomhet• Utarbeide notater og høringsuttalelser• Være en ressursperson på kollektiv arbeidsrett og tariffKvalifikasjoner• Master i rettsvitenskap• Erfaring fra forhandlinger av kollektive avtaler• Erfaring fra organisasjonsarbeid• God kunnskap om kollektiv arbeidsrett• 3-5 års relevant erfaringInteressert i lotteri- og pengespelfeltet?Lotteritilsynet søkjer etter fleire juristarLotteritilsynet i Førde har no ledig ei fast nyopprettastilling for jurist som rådgjevar/seniorrådgjevar i teamstatlege pengespel.Arbeidsoppgåvene for stillinga er knytt til tilsyn og kontrollmed speleverksemda til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.Dette gjeld regelverksarbeid, sakshandsaming, utgreiing ogrådgjeving i samsvar med pengespel- og totalisatorlova.Vi ønskjer at du har interesse/utdanning innan rettsinformatikk.Erfaring frå sakshandsaming i offentlegforvaltning er ein fordel.Vi tilbyr deg• tverrfagleg arbeidsmiljø• gode velferdsordningar og ein fleksibel personalpolitikk• nye og moderne kontorlokale i Førde sentrumSøknadsfristen er 20. februar 2012.For meir informasjon ta kontakt med avd. direktørElna Berge, mobil: 992 84 303I tillegg er det ledig to vikariat for juristar somførstekonsulent/rådgjevar i team marknadskontroll.Fullstendig utlysing for stillingane finn du påwww.lotteritilsynet.noEgenskaper• Analytisk og strategisk• Selvstendig og arbeidsom• Svært gode kommunikasjonsevner• Være velegnet som forhandlerVi tilbyr deg• En spennende stilling i et hektisk miljø• Utfordringer og varierende arbeidsoppgaver• Gode betingelser• Lønn og øvrige vilkår etter avtaleNoe reisevirksomhet må påregnes.Søknad med CV merket «Spesialrådgiver» sendes tilFinansforbundet, Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo,eller e-post: post@finansforbundet.no.Søknadsfrist: 15. februar 2012Kontaktperson: Avdelingsleder Gisle Salem,mobil 474 65 980 eller e-post: gsa@finansforbundet.nowww.stfk.noJus- og innkjøpstjenestenJuridisk rådgiverVi søker en motivert og serviceinnstilt medarbeider somevner å arbeide selvstendig og i ulike tverrfaglige prosjekter.Kontaktinfo:Jus- og innkjøpssjef Tove Jebens tlf. 990 12 537,e-post: tove.jebens@stfk.noSøknadsfrist: 01.02.2012For fullstendig utlysningstekst og elektronisksøknadsskjema se www.stfk.no/stillingKREATIVE †frantz.no


Våre verdier er likeverd, allsidig samfunn, økologisk balanse og nærhet til naturenVåre verdier er likeverd, allsidig samfunn, økologiskbalanse og Virksomhet nærhet til for naturen plan, bygg og geodataAdvokatfirma Iversen & Bäckström Iversen AS har gjennom mer enn 30 år levert100% Overingeniør / saksbehandler – 2 ledige stillingerSaksnr. 2011003809advokattjenester mer enn 30 av høy år levert kvalitet advokattjenester innenfor rekke av fagområder høy kvalitet til private, innenforrekke og det fagområder offentlige. til private, næringsdrivende og detVirksomhet for plan,næringsdrivendeVi tilbyr jobb i et sterkt og engasjert fagmiljø med fleksible utviklingsmuligheter på tvers ioffentlige.organisasjonen og et arbeidsmiljø som skårer høyt på trivsel.bygg og geodata100% Overingeniør / saksbehandler– 2 ledige stillingerFor mer informasjon om stillingen, vennligst besøk vår hjemmeside / ledige stillingerwww.nesodden.kommune.noSøknadsfrist: 17.02.2012Saksnr. 2011003809Vi tilbyr jobb i et sterkt og engasjert fagmiljø medfleksible utviklingsmuligheter på tvers i organisasjonenog et arbeidsmiljø som skårer høyt på trivsel.For mer informasjon om stillingen, vennligst besøkvår hjemmeside / ledige stillingerwww.nesodden.kommune.noSøknadsfrist: 17.02.2012Advokatfirma Iversen & Bäckström Iversen AS har gjennomADVOKAT SØKES TIL HARSTADADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG– HARSTADDa en av våre advokater har gått over i annen stilling, ønsker vi å knyttetil oss en advokat for langsiktig samarbeid. Vi legger vekt på fagligdyktighet, høy integritet, forståelse for firmaets og klientenes behovog gode samarbeidsevner, og søker en person som kan bidra til åVi ønsker å knytte til oss advokat/advokatfullmektigvidereutvikle virksomheten. Ulike tilknytningsformer kan diskuteres.for langsiktig samarbeid. Vi legger vekt på fagligNærmere dyktighet, opplysninger høy integritet om vårt firma og gode finnes samarbeidsevner,påwww.backstrom-iversen.no.og søker personer som kan bidra til å videreutvikleHenvendelservirksomheten.om stillingen rettes til advokat Sigrid Hovland Ytterstadpå telefon 77 04 06 40 eller e-post shy@backstrom-iversen.no.Søknad Nærmere vedlagt CV opplysninger og dokumentasjon om vårt ønskes firma mottatt finnes snarest. påwww.backstrom-iversen.no.Advokatfirma Iversen & Bäckström Iversen AS,Postboks Henvendelser 283, 9483 Harstad, om stillingen tlf. 77 04 rettes 06 40, til fax advokat 77 04 06 45Sigrid Hovland Ytterstad på telefon 77 04 06 40eller shy@backstrom-iversen.no. Søknad vedlagtCV og dokumentasjon ønskes mottatt snarest.Advokatfirma Iversen & Bäckström Iversen AS,Postboks 283, 9483 Harstad, tlf. 77 04 06 40,fax 77 04 06 45.Klar for nye utfordringar ?Stiftelsestilsynet søkjer to erfarne juristarStiftelsestilsynet ligg i Førde og er det leiande fagmiljøetinnan stiftelsesrett i Noreg. Vi har no ledig to faste stillingarsom rådgjevar/seniorrådgjevar i tilsynsteamet.Arbeidet vil i hovudsak gjelde tilsyn og kontroll med at drift ogforvaltning i norske stiftelsar er i samsvar med stiftelseslova.Vi ønskjer personar med god juridisk embetseksamen og erfaringfrå juridisk arbeid, gjerne innan domstol/advokatpraksis ellertilsyns- og kontrollarbeid. Rekneskaps- og økonomiforståing, ogkunnskapar innanfor selskapsrett vil vere ein fordel.Vi tilbyr deg• eit stort fagmiljø med breitt samansett kompetanseog erfaringsbakgrunn• muligheit til å påverke innhaldet i eigen arbeidskvardag• å vere med å vidareutvikle eit spanande fagområde• gode velferdsordningar og ein fleksibel personalpolitikk• nye og moderne kontorlokale i Førde sentrumSøknadsfristen er 3. februar 2012.For meir informasjon ta kontakt med avd.direktør Gunn Merete Paulsen, tlf. 992 84 338,eller seniorrådgjevar Liv Tystad, tlf. 992 84 310Fullstendig utlysing finn du påwww.stiftelsestilsynet.noRettsfullmektigar(juristar)Trygderetten er ein uavhengig ankeinstans som avgjer tvistar mellomprivate personar og forvaltninga i saker som gjeld trygde- eller pensjonsspørsmål.Arbeidsområdet går fram av lov om anke til Trygderetten av16. desember 1966.Trygderetten har om lag 65 årsverk og er delt inn i fire fagavdelingar ogei administrasjonsavdeling. Trygderetten har såvel juridiske, som medisinske-og attføringskunnige domarar (rettsmedlemmer), i tillegg til rettsfullmektigarog kontorfunksjonærar. Det er no ledig åremåls stillingarsom rettsfullmektig for tre år.Tenestegjering som rettsfullmektig dekkjer kravet til praksis foradvokatbevilling. Rettsfullmektigane vil på sitt arbeidsområde ha fulltansvar og avgjerdsfullmakt og vil være under faglig rettleiing og tilsyn.Det vert lagt vekt på gode eksamensresultat, relevant praksis, evne til samarbeidog god skriftleg framstilling. Det er krav om norsk statsborgarskap.Det er eit personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal spegle folkesetnadsmønsteretbåde når det gjeld kjønn og kulturelt mangfald.Trygderetten er ei IA-verksemd.Det er eigen lønnsstige for rettsfullmektigar.Lønnssteg fyrste året: 49, p.t. svarande til kr 398.000 pr. år. Andre året:lønnssteg 53, kr 426.000 pr. år. Tredje året: lønnssteg 55, kr 440.900 pr. år.Nærare opplysningar ved avdelingsleiar Marianne Kjøllesdal (telefon23 15 95 80) eller avdelingsdirektør Inger Lill Søberg (telefon 23 15 95 68).Du finn elektronisk søknadsskjema her: www.finn.no – Finn.no-kode:32739363. Vennligst fyll inn karakterar i CV’en. Vi ber vidare om at duskannar/legg ved vitnemål og fullstendig karakterutskrift i søknadsskjemaet(eller eventuelt sender oss desse i vanleg post eller e-post – tilTrygderetten, Administrasjonsavdelinga, Postboks 8022 Dep, 0030 Osloev. trygderetten@trygderetten.no).Søknadsfrist 16. februar 2012.


Kvalen, Maria Elena, advokat,Advokatfirmaet SteenstrupStordrange DALangbach, Kjetil, førstekonsulent,Forbrukerrådet Buskerud,Telemark, VestfoldLangnes, Marius Svendsvoll,advokat, Advokatfirmaet GretteDALevernes, Bente, advokat, KLPSkadeforsikring ASLindbekk, Oddvar, advokat,Advokatfirmaet Norman & Co.ANSLunde, Nina, advokat, AdvokathusetJustMeenen, Marianne Brinch van,fagsjef, Codan Forsikring NorgeNUFOlsen, Eirik Flaten,advokatfullmektig, Basale ASOpdahl, Merete Lossius, advokat,Advokatfirmaet Engelsen DAPaulsen, Gunn Merete,avdelingsdirektør, Lotteri- ogstiftelsestilsynetPiro, Hildegunn, dommerfullmektig,Oslo tingrettQvam, Håvard, advokat, SarpsborgkommuneRaunehaug, Kristine Stephansen,juridisk rådgiver, OljedirektoratetRobsrud, Dina, lead nominatedsignatory, AstraZenecaRørstad, Kyrre, forsikrings megler,Aon Grieg ASRøttum, Cicilie, ksttingrettsdommer, Asker ogBærum tingrettSandstad, Jeanette, advokat,Skanska Norge ASSchultze-Florey, Sunniva,førstekonsulent,UtdanningsdirektoratetSenum, Jan-Fredrik,politifullmektig, RomerikepolitidistriktSivertsen, Dan Christian, advokat,Advokatfirmaet Johansen &Sivertsen ASSivertsen, Vegard, advokat, AkerSolutions ASASkulstad, Håkon, sjef,PolitihøgskolenTerland, Ellen-Sofie, politiadvokat,KriposThuland, Randi Gro, advokat,Porsgrunn kommune -KommuneadvokatenTrengereid, Kim, advokatfullmektig,Skankred Norge ASWesenberg, Jane Elizabeth,advokat, Ernst & Young TaxAdvokatfirma ASWigers, Ane Margrete, advokat,Vestre Viken HF - SykehusetBuskerudWiik, Cecilie, jurist, Frogn kommuneWindspoll, Cecilie, førstekonsulent,MiljøverndepartementetÅbyholm-Brodal, Anne, advokat,Advokat Anne Åbyholm-BrodalAagaard, Marianne MathildeRødvei, advokatfullmektig,Advokatfirma Wikborg, Rein &Co.Nye medlemmer iJuristforbundetBråthen, Per Thore, sjefsjurist,Forsvarets OperativehovedkvarterHammer, Rebecca,advokatfullmektig, DeloitteAdvokatfirma ASOpsahl, Per Christian, adm direktør,Den Norske ForleggerforeningStrand, Laila, juristThielemann-Joys, Nina Helene,Høgskolen i LillehammerThomsen, Morten, tingrettsdommer,Øst-Finnmark tingrettFra 1. januar 2012 er Tor AnthonChristiansen tatt opp som partneri Advokatfirmaet Steenstrup StordrangeDA. Han har vært senioradvokati samme firma siden september 2009,og har tidligere vært dommerflm./konst. tingrettsdommer og advokati Haavind og Bull & Co. Christiansenarbeider særlig med bygg- og entreprise,offentlige anskaffelser, plan- ogbygningsrett, arbeidsrett ogprosedyre, og er tilknyttetfirmaets kontor i Tønsberg.Nye studentmedlemmeri JuristforbundetAndresen, Lisa Marie Sveen,Universitetet i OsloEian, Lisa, Universitetet i OsloElfving, Heidi Beate, Universitetet iOsloFeldborg, Torstein, Universitetet iOsloHoaas, Benedicte V., Universitetet iTromsøJenssen, Kine Fusche, Universiteteti OsloLarsen, Kjetil Mareno, Universiteteti OsloMartinsen, Jezzamine Faye,Universitetet i OsloRengård, Emil, FolkeuniversitetetMidt-NorgeResvold, Lise, Universiteteti StavangerRudi, Cathinka, Folkeuniversitetet iAgder– FU KristiansandRødnes, Ina Henriette, Universiteteti OsloSolaiman, Rony, Universitetet i OsloWestrum, Marthe Lillegård,FolkeuniversitetetMidt-NorgeWiig, Christoffer, Universiteteti OsloJuristkontakt 1 • 2012 63


Kurs for tillitsvalgteArbeidsrett IKurstittel:Arbeidsrettslige temaer IMålgruppe:Tillitsvalgte i alle sektorerFra: Mandag 26. mars 2011 kl. 11.00Til: Tirsdag 27. mars 2011 kl. 14.00Sted: Clarion Collection Hotel Gabelshus, OsloKursnummer: 2012655Arbeidslivet reguleres av flere rettsregler somutledes fra lover, forskrifter, tariffavtaler,rettspraksis og ulovfestede regler. Disse reglenebør våre tillitsvalgte kjenne til.Kurset tar sikte på å gi deltakerne en generell innføringi arbeidsrettslige regler med det formål å gi en oversiktover sentrale emner. Denne innføringen vil være en godbasis i forhold til våre øvrige kurs for tillitsvalgte, samtat det vil sette dem i stand til bedre å se tillitsvalgtrolleni forhold til ulike situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen,særlig med tanke på arbeidsmiljø. Sentrale temapå kurset er aktuelle rettskilder, arbeidsgivers styringsrett,varsling, innsyn i ansattes e-post, arbeidsavtaler,kommunikasjon og oppfølgning i utfordrende arbeidssituasjonerog trakassering/mobbing i arbeidsforhold.Deltakelse og opphold på enkeltrom er gratis.Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.Påmeldingsfrist: 4. februar 2012.Rollen somtillitsvalgtKurstittel:Tillitsvalgtes rolleMålgruppe:Tillitsvalgte i alle sektorer og kontaktpersoneri private virksomheterFra: Mandag 16. april 2012 kl. 11.15Til: Mandag 16. april 2012 kl. 17.00Sted: Thon Hotel Vettre, AskerKursnummer: 2012656Kurset har stor betydning for forståelsen avrollen som tillitsvalgt og det avtaleverket somligger til grunn for utøvelsen av rollen.Mål: Å gi deg som ny tillitsvalgt knagger og verktøyfor raskt å kunne fungere i rollen.Kurset vil gi deg kjennskap til det avtaleverk, idégrunnlagog rolleforståelse som ligger til grunn for utøvelsen avrollen som tillitsvalgt for Juristforbundet.Temaer på kurset:• Organisering og idégrunnlag for Juristforbundetog Akademikerne• Avtaler og regelverk som er bestemmendefor tillitsmannsarbeidet• Rollen som tillitsvalgt• Plikter og ansvar for den tillitsvalgte• Forholdet til andre aktører• Utfordringer i skjæringspunktet tillitsvalgtrollenog egen jobbKurset er en del av Juristforbundets grunnopplæring fortillitsvalgte. Kurset er beregnet på nye tillitsvalgte ogkontaktpersoner som ikke tidligere har deltatt på kurs.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.Påmeldingsfrist: 5. mars 2012Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgtSpørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.noTlf. 22 03 50 09NORGES JURISTFORBUNDPRIVAT


Hovedavtalen i statenKurstittel:Hovedavtalen i statenMålgruppe: Tillitsvalgte i statenFra: Tirsdag 17. april 2012 kl. 11.15Til: Onsdag 18. april 2012 kl. 16.00Sted: Thon Hotel Vettre, AskerKursnummer: 2012657Mål: Å gi deg som tillitsvalgt en grunnleggendeinnføring i Hovedavtalen i staten, samt etoverblikk over de viktigste avtalene du vilmøte på arbeidsplassen.Temaer på kurset:• Grunnleggende innføring i Hovedavtalen i staten• Reglene om medbestemmelse• Forhandlinger sentralt og lokalt• Tilpasningsavtaler• Kort overblikk over andre avtaler.• Policy – Akademikernes og Norges Juristforbundslønnspolitikk og det forhandlingssystemet vi er endel avKurset er en del av Juristforbundets grunnopplæringfor tillitsvalgte. Det er beregnet på nye tillitsvalgte ogkontaktpersoner som ikke tidligere har deltatt på kurs.Kurset bygger videre på kurset ”Tillitsvalgtes rolle”,men det er ikke en forutsetning å ha deltatt på det forå kunne være med her.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.Påmeldingsfrist: 5. mars 2012Kurskalender 2012Endringsprosesser i offentlig sektor7.-8. februar, Quality Spa og Resort, SonMålgruppe: primært statlig sektor, men åpent forkommunal sektor og Spekter-HelseForhandlingsteknikk16.-17. februar, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerArbeidsrettslige temaer I26.-27. mars, Clarion Collection Hotel Gabelshus, OsloMålgruppe: tillitsvalgte I alle sektorerTillitsvalgtes rolle16. april, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerHovedavtalen i staten17.-18. april, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i statlig sektorKommunikasjon for påvirkning21.-22. mai, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerHovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten5.-7. september, Sundvolden hotell, KrokkleivaMålgruppe: primært statlig sektor, men åpent forkommunal sektor og Spekter-HelseØkonomiforståelse17.-18.september, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerForhandlingsteknikk20.-21. september, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerKommunikasjon for påvirkning15.–16. oktober, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerArbeidsrettslige temaer II1.-2. november, Quality Spa og Resort, SonMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerArbeid i innstillings- og ansettelsesråd15.-16. november, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i statlig sektorKonflikthåndtering19.-20. desember, Clarion Hotell Bergen AirportMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer


Kristian Augusts gate 90164 OsloSentralbord: 22 03 50 50www.juristforbundet.noHovedstyretCurt A. Lier, lederKarianne Løken, nestlederJan Olav Frantsvold (NJ-Stat)Frank Grønås (NJ-Kommune)Håvard Holm (NJ-D/Dommerforeningen)Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)Trine Standal (direkte valgt)Kim Lind Villanger (NJ-Student)Nina Bergsted (ansattes repr.)Karen Oppegaard Haavik(fagsjef forretningsutvikling) koh@jus.noForretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.Trond Egil Hustad Jakobsen(fagsjef arrangement) teh@jus.noProsjekter, medlemstilbud, konferanser.SekretariatetMagne Skram Hegerberg(generalsekretær) msh@jus.noAnsvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson.Anne Wold(servicekonsulent) aw@jus.noKurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon,sekretærfunksjon, studentmedlemskap.Erik Graff(spesialrådgiver) eg@jus.noSpesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk.Ragnhild Bø Raugland(advokat MNA/fagsjef juridiske tjenester) rbr@jus.noArbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.Kristin Krogvold(advokat MNA/fagsjef samfunnspolitikk) krk@jus.noArbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredningog budskapsutvikling, høringer.Birgitte Marie Formo(advokat MNA) bmf@jus.noArbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.Nina Bergsted(advokatfullmektig MNA) nb@jus.noForhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Helse.Roar T. Wægger(advokatfullmektig MNA) rtw@jus.noArbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for NJ-Privat.Mette-Sofie Kjølsrød(advokatfullmektig MNA/fagsjef forhandling og tariff) msk@jus.noForhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.Rikke Ringsrød(forhandlingsleder) rcr@jus.noForhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat.Michael J. H. Rummelhoff(advokatfullmektig MNA/seniorrådgiver) mir@jus.noForhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune.Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.noForhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt forDommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.Alma Dizdar(prosjektmedarbeider) ald@jus.noAmparo Echeverría Vásquez(prosjektmedarbeider) amv@jus.noSolveig Dahl Kongsvik(servicekonsulent) sdk@jus.noKurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.Wenche Aulie Skaar(fagsjef HR og administrasjon) was@jus.noPersonaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging.Sissel Gisholt (servicekonsulent) sg@jus.noVedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter,inn- og utmelding, endringsmeldinger.Britt Solstad(fagsjef økonomi og IKT) brs@jus.noBudsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, kvalitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem.Hege Falch Irgens(økonomikonsulent) hfi@jus.noRegnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering avkontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice.Hilde Sandmoe(økonomikonsulent) hs@jus.noFagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice.Tove N. Voll(økonomikonsulent) tnv@jus.noFagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger.FellesfunksjonerJuristenes HusAdine Nåvik(kontormedarbeider) postrom@jus.noAnne-Kristine Rønningen(sentralbord) akr@jus.noJan Lindgren (fagsjef informasjon) jl@jus.noInformasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging,konferanser, medlemstilbud.


KalenderenKurs• 7.-8. februar 2012: Tillitsvalgskurs i endringsprosesser, Son.• 16.-17. februar 2012: Tillitsvalgskurs i forhandlingsteknikk, Asker.• 26.-27. mars 2012: Tillitsvalgtkurs i arbeidsrettslige temaer I, Oslo.• 16. april 2012: Kurs i tillitsvalgtes rolle, Asker.• 17.-18. april 2012: Kurs i hovedavtalen i staten, Asker.• 21.-22. mai 2012: Tillitsvalgtkurs i kommunikasjon for påvirkning, Asker.Konferanser• 1.-2. februar 2012: NJ-Stat tariffkonferanse, Asker.• 8. februar 2012: Lederkonferansen, Oslo.• 13. september 2012: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo• 29.-30. november 2012: JuristKongress, Lillestrøm.Justitias Døtre• 2. februar 2012: Motivasjonsforedrag, Fredrikstad.Organisasjon• 2.-4. mai 2012: Den norske Dommerforenings 100 års jubileum,årsmøte og lansering av jubileumsbok, Oslo.Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementenekan være fulltegnet.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjontil medlemsarkiv@jus.no eller på www.juristforbundet.no.Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt iJuristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordelerfra Juristforbundets samarbeidspartnere.


Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloBKristian Augusts gate 90164 OsloSentralbord: 22 03 50 50www.juristforbundet.noVi gjentar fjorårets suksess!KARRIERETELEFONEN– KOMMER I FEBRUAR OG MARS!Når hadde du karrieren din sist på service?Har du behov for en profesjonell sparringspartnernår det gjelder spørsmål knyttet til din karriere?Som et tilbud for våre medlemmer innen karrieretjenester tilbyr vi «Karrieretelefonen».Gjennom vår samarbeidspartner AS3 Companies Norge, får dumuligheten til å snakke med en profesjonell sparringspartner.Karrieresamtalen kan være en hjelp i forbindelse med spørsmål du har knyttet til:• Jobbmål – hva ønsker du deg videre?• Generell status for min karriere• Bruk av nettverk• CV og søknad• Jobbsøkingsprosessen• Jobbintervjuet• Rekrutteringsbransjen og headhuntereNB! Få plasser! Påmeldingsskjema til Karrieretelefonen finner du påwww.juristforbundet.no/arbeidsliv/karriere/karrieretelefonen

More magazines by this user
Similar magazines