Utdanning nummer 06 2011 - Utdanningsnytt.no

625. mars 2011www.utdanningsnytt.noprotester motkvalitetsprosjektside 12–17> tillitsvalgt i 30 år > her droppar nesten ingen ut > mestringsfølelse i tispann >

innhold.Utdanning > nr 6/25. mars 2011SIDE 12–17Tema:kvalitetsutviklingSIDE 1712 ..... Ferdighetskrav inn i barnehagen14 ..... Politisk kvalitetsprosjekt provoserer pedagoger16 ..... – Kvalitet = læring17 ...... – Språkundervisning i barnehagen fungerer ikkeAktuelt:4 ......... Kampen for likestilling fortsetter5 .......... Får ikke utdanne styrere6 ......... – Vemodig å forlate GCE7 .......... Støtte til Japan8 ......... Kuttar i barnehage og skole9 ......... Feiret med bollerVirke og viten:11 ....... Trenger en tøff strategi25 ....... Topper kompetansen26 ....... Her droppar nesten ingen ut28 ....... Språkreform i Estland: Elever skal lære på et språkde ikke kan31 ....... En reise i Mios verden36 ....... Mestringsfølelse i tispannSIDE 22SIDE 26SIDE 36SIDE 54Rett fram:Faste spalter:10 ....... Aktuell profil: Nils Bøhmer39 ....... «Langskudd»44 ....... Innspill: Anna Rogstad – lærerinne og første kvinnepå Stortinget46 ....... Innspill: To- eller trenivåmodellen i norske kommunar48 ....... Debatt53 ....... Rett på sak: Elisabeth Aspaker om rådene fra OECD54 ....... Kronikk: Nettet i våre hoder18 ....... Litt av hvert20 ....... Mitt tips: Kurs for kunnskap og nettverksbygging22 ........ Portrettet: Tillitsvalgt i tre tiår32 ....... Fotoreportasje: Barnehager til å base i40 ....... Aktuelle bøker41 ....... Kort om bøker42 ....... Lett43 ....... Gylne øyeblikk: – Jeg var stolt av mine eleverStilling ledig/kunngjøringer: 58–70 Forbundssider: 71–75

Utdanning > nr 6/25. mars 2011aktuelt.> AnnA RogsTAd-jubileumkampen forlikestillingfortsetterOnsdag 16. mars markerte Stortinget,i regi av presidentskapet ogStemmerettskomiteen, at AnnaRogstad møtte som første kvinneligerepresentant i Stortinget forhundre år siden.TeksT: Cecilie Holtan> – Anna Rogstad var en ledendekvinnesaksforkjemper og en aktivstortingsrepresentant. Da hunmøtte på Stortinget 17. mars 1911,var det en milepæl. Hun åpneten dør for alle oss som kom etter.Men kampen om kvinnens rettigheterer der fremdeles, og vi skalikke glemme utfordringene vi ståroverfor, sa Tora Aasland, konstituertbarne-, likestillings- og inkluderingsminister.Medlem av Stemmerettskomiteen,Torild Skard, poengterte atdet er skrevet forbløffende lite omkvinnesaksforkjemperen, stortingsrepresentantenog pedagogenAnna Rogstad.– Rogstad var en viktig aktørfor det pedagogiske reformarbeidet.Hun ville at jenter og gutterskulle lære det samme, og kjempetfor at kvinner skulle få sammelønn og arbeidsvilkår som menn.Selv arbeidet hun over 50 år i skoleverkettil en lønn som var langtunna en manns, fortalte Skard.Anna Rogstad var en viktigforegangskvinne, men kampenfor likestilling er ikke over, menerbåde statsråd Tora Aasland ogfylkesmann og tidligere stortingspresidentkirsti kolle grøndahl.Foto: Cecilie Holtan– Har ikke lyktes så braMen 100 år senere har Norge ennåikke oppnådd full likestilling. I2008 utgjorde månedslønnen tilkvinner i gjennomsnitt 85 prosentav menns. Og fremdeles er færreenn én av fem toppledere kvinner.Det gjelder også i utdanningssektoren.– Bare 20 prosent av lederstillingeneved høyskoler og universiteterer besatt av kvinner. Det er altforlavt, sier Aasland til Utdanning.I dag er det omtrent like mangekvinner og menn som tar høyereutdanning. Men fremdeles velgerflertallet tradisjonelt. Kvinnerutdanner seg oftere innen omsorgog undervisning. Menn utdannerseg oftere innen teknikk og naturvitenskap.Tidligere stortingsrepresentantKirsti Kolle Grøndahl er fylkesmanni Buskerud og leder av Stemmerettskomiteen.Som Kirke- ogundervisningsminister fra 1986til 1988 var hun spesielt opptatt avat kvinner skulle velge annerledesmed tanke på utdanning.– Dessverre har vi ikke lyktes såbra med det, sier Kolle Grøndahl,som i 1993 ble landets første kvinneligestortingspresident.lærerrinne Anna Rogstad skapte historie da hun som første kvinne møttepå stortinget 17. mars 1911. Her er hun portrettert av maleren eyolf soot.Foto: StortingsarkivetDårligere lønn og statusAasland tror mye av årsaken til atkvinner og menn fortsatt velger tradisjonelt,skyldes lønn og status.– Nettopp helse-, sosial- og skolesektorenvil tiltrekke flere gutter hvisdet blir likelønn. Vi har satset på åfå flere jenter til å studere realfag desiste årene, og har lykkes i å få oppkvinneandelen. Men det er tyngre årekruttere menn til yrker hvor kvinnerer i flertall. Der er statusen oglønnen lavere, sier Aasland.I 2003 ble Norge ble dømt avEFTAs overvåkingsorgan (ESA)for å øremerke stillinger til kvinnerved universiteter og høyskoler.Paragrafen måtte fjernes. MenAasland mener fortsatt at kjønnskvoteringkan være riktig. Helst vilhun se en jevnere balanse mellommenn og kvinner på alle trinn iutdanningssektoren.– Færre menn enn kvinnersøker seg til barnetrinnet i skolen.De søker seg heller til ungdomsskoletrinnetog videregående. Deter selvsagt viktig med mannligelærere på høyere utdanningstrinn,men det er også viktig å få dem inni barneskolen, sier Aasland.– TrengerholdningsendringerOgså i de aller øverste maktkorridoreneer kjønnsbalansen ujevn.I dag er det 38 prosent kvinner iStortinget og omtrent det sammei kommunestyrene.– Kvinnelige ordførere utgjørbare drøyt 20 prosent. Jeg håper atflere kvinner kommer inn i kommunestyrene,og dermed også iviktige styrer og råd, sier Aasland.Kolle Grøndahl sier hun forstårat en av partene i et parforholdnedprioriterer karrieren til fordelfor familien.– Men dessverre er det nestensystematisk kvinner som velgerbort karrieren i en slik situasjon,sier Ap-politikeren.Stortingspresident Dag TerjeAndersen (Ap) understreker at likestillingskampenfortsatt er viktig.– Det trengs holdningsendringerog retningslinjer. Likestilling,feminisme og kjønnsrolleperspektivetblir ikke mindre framover, sierAndersen.Se også innspill om Anna Rogstadpå side 44.4

Utdanning > nr 6/25. mars 2011aktuelt.> InTernasjonalT– Vemodig å forlate gCeFakta.– Vårt påvirkningsarbeid har gitt resultater,sier Helga Hjetland– Det er lett å føle seg maktesløs. Vi må vi ikkeglemme at det tross alt går framover, sier avtroppendestyremedlem i Global Campaign for Education(GCE), Helga Hjetland til Utdanning.TeksT og foTo: Marianne Ruud, Paris> Utdanning møter henne i en pause underGCEs 4. verdenskongress 22.–25. februar iParis. På spørsmål om det er vemodig å forlatestyrevervet etter tre år, er svaret et klart ja:– Jeg føler meg privilegert som har fått lov tilå jobbe med utdanning for alle internasjonalt,sier hun.I Paris ble danske Helle Gudmandsen, ogsåhun tidligere lærer, valgt til å ta over styrevervet.Som styremedlem jobbet Hjetland underkongressen for å sørge for bredest mulig oppslutningom strategidokumentet og resolusjonene.Delegasjoner og representanter kjempetfor sine formuleringer. Men hovedmålet stofast: – Alle barn skal ha rett til gratis utdanningav god kvalitet betalt av offentlige midler, sierHjetland.Øker ikke finansieringen, kan flere barn væreutenfor skolen i 2015 enn i dag, ifølge Unescorapporten.– Det er lett å miste motet. Da må vi tenkepå at 52 millioner flere barn nå er i skolen. Somtidligere statsminister i Storbritannia, GordonBrown, sa i sin tale her i Paris; vårt påvirkningsarbeidhar gitt resultater, sier Hjetland.Den tidligere lederen i Utdanningsforbundeter glad for at Brown, som også har lærerbakgrunn,har engasjert seg så sterkt.– Påvirkning viktigstHjetland ble valgt inn i styret i GCE under verdenskongresseni Brasil i 2008. I styret harhun representert Europa, USA og Canada. Hunsynes GCE-nettverket gjør en formidabel jobb.Hun skryter også av drahjelpen fra kampanjen1Goal, som ble lansert i og med fotball-VM iSør-Afrika. Den skaffet 18 millioner underskrifterfor målet om utdanning for alle. Selv omunderskrifter ikke skaffer skoleplasser, er påvirkningsarbeidetviktigst for GCE.– Utdanning må først og fremst finansieresglobal Campaign for education (gCe)> antall barn i verden som går på skole har økt med 52 millioner fra 1999 til 2008.Men 67 millioner barn gjenstår for å nå fns tusenårsmål om utdanning for alle innen2015, ifølge en Unesco-rapport som var tema under gCes 4. verdenskongress i Parisnylig. Mer enn 200 delegater fra 102 land deltok.Ifølge Unesco vil grunnutdanning for alle innen 2015 koste 16 milliarder amerikanskedollar årlig.av offentlige budsjetter. Da blir vår viktigste oppgaveå legge press på myndighetene i det enkelteland, sier Hjetland.I tillegg til Hjetland var Utdanningsforbundet,Den norske Unesco-kommisjonen, ReddBarna, Unicef Norge og Studentenes og akademikernesinternasjonale hjelpefond med i dennorske delegasjonen.Retten til utdanning er nedfelt i FNs menneskerettighetskonvensjonog i Barnekonvensjonen.Barnekonvensjonen er signert av alleland med unntak av Somalia og USA.– Trengs også etter 2015Generalsekretær Fred van Leeuwen i «EducationInternational» mener kampanjen også trengsetter 2015. I Afrika sør for Sahara og i Asia rammernaturkatastrofer, fattigdom, krig og konfliktbarns skolegang og finanskriser fører til kutt ibudsjettene verden rundt. Styrelederen i GCE,Kailash Satyarthi, mener det blir vanskelig – forikke å si umulig – å nå målet om grunnutdanningfor alle innen 2015, dersom ikke båderegjeringer og hjelpeorganisasjoner bidrar merøkonomisk. Dessuten må utdanningssystemeneetter hvert også tilby videregående opplæring,yrkesopplæring og høyere utdanning.Storbritannias tidligere statsminister GordonBrown oppfordret aktivistene i GCE til fortsattå legge press på regjeringer verden rundt for åskaffe tilstrekkelig offentlig finansiering.De gode nyhetene i Unesco-rapporten er ati Afrika sør for Sahara, der analfabetismen ermest utbredt, kan aktivistene glede seg overat andelen barn i skolen har økt med 30 prosentsiden 1999. Det skjer på tross av en sterkøkning i antall barn i grunnskolealder. Andelenjenter i skolen har også økt, selv om 54 prosentav jentene fremdeles står utenfor.mr@utdanningsnytt.noskatt ogkompetanse> Den viktigste resolusjonen GCE vedtok, dreideseg om offentlige myndigheters ansvar for åfinansiere utdanning gjennom progressiv skatt.EI fikk dessuten vedtatt en resolusjon somunderstreker betydningen av lærerrekrutteringog lærerkompetanse. Den norske delegasjonenfikk enstemmig støtte til sine resolusjoner omtilpasset eksamen for elever med særskilte behovog bekjempelse av vold mot lærere og studenter.Jenters rett til utdanning sto i fokus underkonferansen. 2.–8. mai 2011 arrangeres «GlobalAction Week» under overskriften: «Utdanningfor kvinner og jenter nå!»6

JordskJelveTsolidarisk støtte til JapanSentralstyret i Utdanningsforbundethar bevilget 75.000 kroner tilstøtte etter jordskjelvet og tsunamieni Japan 11. mars.TeksT: Lena Opseth> Det er ennå ikke tatt stillingtil hvilke organisasjoner støttenskal kanaliseres gjennom. EducationInternational har opprettetet solidaritetsfond og oppfordrermedlemsorganisasjoner til å gipenger dit for å vise solidaritet medmedlemmene i JTU, Japan Teachers'Union, og det japanske folk.Den japanske ambassaden iNorge anbefaler å gi penger til NorgesRøde Kors, men peker på at detogså fins andre steder å gi.Når ledelsen i Utdanningsforbundethar tatt en beslutning omhvilke organisasjoner de velger, vildet gå ut en oppfordring til medlemmeneog fylkeslag om å gjøredet samme.Da Utdanning gikk i trykken,var 6500 erklært døde etter jordskjelvkatastrofeni Japan, mens2400 var skadet og 10.250 meldtsavnet.Den japanske ambassadenmangler foreløpig oversikt overhvor mange skoler og barnehagersom er ødelagt etter jordskjelvet ogtsunamien.Ambassaden opplyser at det harkommet svært mange henvendelserdit etter katastrofen. Det er oppretteten kondolanseprotokoll hvorfolk kan komme innom og leggeigjen en hilsen eller kondolanse.Ambassaden holder for øvrigtil i Utdanningsforbundets lokaleri Wergelandsveien 15 i Oslo, dettidligere Lektorenes Hus.lo@utdanningsnytt.noInnbyggere i byen Minami senrikuer midlertidig innkvartert i gymsalenpå en skole. Mange skolebygningerblir brukt til å huse folk somer blitt hjemløse. Foto: Ilja Pitalev/Ria Novosti/Scanpixkraftige protester mot kutt i englandLørdag 26. mars vil nye titusenerstudenter og universitetslærere fylleLondons gater i protest mot denbritiske regjeringens budsjettpolitikkoverfor utdanningssystemet.TeksT og foTo:Arne Solli, Første steg> – Retten til utdanning er en menneskerettighet,men den kan ikketas for gitt, sa professor Marie-Bénédicte Dembour ved Universiteteti Sussex i England 10. marspå NERA-konferansen ved Universiteteti Jyväskylä i Finland. NERAer en nordisk forening for pedagogiskforskning.Den britiske regjeringen beståendeav de konservative og liberaldemokratenehar foreslått å økestudieavgiftene til opptil 14.000pund per år (rundt 125.000 norskekroner), ifølge avisen The Guardian.I tillegg har regjeringen foreslåttå kutte undervisningsbudsjettene,det vil primært si lærerlønningene,med 40 prosent. Dembour stårmidt i kampen mot kuttpolitikkenpå sin arbeidsplass. Ledelsen vedUniversitetet i Sussex vil i tilleggfjerne universitetets egne bestemmelserom ytringsfrihet og stillingsvernfor lærerne.I England sirkulerer nå underskriftslistermot regjeringenskuttforslag, i London har storedemonstrasjoner funnet sted,og neste store demonstrasjon erberammet til 26. mars (ifølge denengelske avisen the Guardians nettsider14. mars).Et av de mer hjerteskjærendeeksemplene Dembour trakk fram,var den nigerianske studentenLuqma. Luqma hadde spart pengeri fem år for å få råd til å ta denutdanningen han ønsket ved etengelsk universitet. Råd til å drafikk han likevel først etter å ha fåtten sponsor, en velstående mann iNigeria som ville hjelpe ham. Menda Luqma var vel framme i Storbritannia,døde sponsoren, og pengeneopphørte. Med studieavgifter i denstørrelsesorden det nå er tale om, erdet kroken på døra for Luqmas studieplaner,ifølge Marie-BénédicteDembour. Bare det å bruke universitetetsbibliotek vil koste hamtilsvarende 3600 kroner per år.Ved engelske skoler under universitetsnivåplanlegger rektorenenå å si opp opptil 20 prosent avlærerstaben, ut fra hva de er blittforespeilt av offentlige tilskudd,melder The Guardian. Dette, itillegg til student- og universitetslærerprotestene,har fått liberaldemokratenesnestleder SimonHughes til å be regjeringen om100 millioner pund (rundt 900millioner kroner) for å trygge defattigste elevenes og studentenesplass i utdanningssystemet, melderavisen.Universitetsprofessor Marie-Bénédictedembour kjemper mot denbritiske regjeringens kuttforslag.7

Utdanning > nr 6/25. mars 2011aktuelt.> kommuneøkonomikuttar i barnehageog skoleutdanningsnytt.noDei 58 kommunale barnehagane i Stavanger harfått kutta budsjettet med 9,4 millionar kroner.I fjor vart barnehagebudsjettet redusert med 8millionar.TeksT: Kirsten Ropeid> Barnehagesjef Rannveig Eriksen i Stavangerkommune vedgår at dette er så store kutt at detvil få konsekvensar for barnehagedrifta. På kvamåte vil ho ikkje seie noe om.– Vi har sett ned ei arbeidsgruppe med blantanna barnehagestyrarar frå alle bydelar. Gruppaskal levere ei innstilling om nettopp dette rundtmai-juni. Eg kan ikkje forskottere kva gruppagjer framlegg om, seier ho til Utdanning.Ho vedgår likevel at ein ikkje berre kan høvlepengebruken i barnehagane jamt ned, ein måta meir strukturelle grep. Kutta i fjor førte tilreduksjon i driftsbudsjettet, men den metodenkan ikkje nyttast ein gong til.– Kan kutta føre til redusert vikarbruk?– Som sagt, eg vil ikkje forskottere noe førvi har sett og vurdert kva arbeidsgruppa kjemfram til.– Kvifor kjem desse kutta?– Stavanger kommune har svikt i inntektstilgangen,og det er kutt over heile lina, ikkjeberre for barnehagane. Men i tillegg gjekk vednyttår statstilskottet for barnehagane over frå åvere øyremerkt og til å bli ein del av rammeoverføringafrå staten til kommunen. Det harfor vår del gitt mindre pengar til barnehagane,seier Rannveig Eriksen. Ho forklarar at isolertsett er nedgangen på 72 millionar kroner. Men42 millionar av dette blir kompensert av tiltakkalla inntektsgarantimiddel og skjønnsmiddel,slik at tapet er på 30 millionar kroner, seier barnehagesjefen.Svært stramtLeiar Eivind Rygh i Utdanningsforbundet Stavangerer redd kutta i barnehagesektoren vil føretil sterk reduksjon i vikarbruken. Han understrekarat økonomien i barnehagane alt er sværtstram.– Dessutan er førskolelærarmangelen stor,kommunen har fått dispensasjon for utdanningskravetfor 100 stillingar. Presset på deiutdanna pedagogane er sterkt som det alt er.Enda strammare økonomi vil gjere det endavanskelegare, seier han.Han fryktar òg for det han kallar «kjekketing» i barnehagane, som juleverkstad, påskeellersommaravslutning og turar. Barnehaganehadde pengar tilsvarande 2000 kroner for kvartbarn til dette, men summen er nå redusert til700 kroner. Eivind Ryg er redd dette nå forsvinnheilt.Overtalige lærararStavanger kommune reduserer skolebudsjettetmed 12,6 millionar kroner. Lærarar blir overtalige,og vikarar må gå.– Lærartettleiken vil gå ned, og det har vivarsla lenge, seier Eivind Rygh.Rektor Ingar Lee ved Revheim skole seier tilStavanger Aftenblad at han opplever situasjonensom dramatisk. Ekstra utsett er oppgåver somikkje er lovpålagt, som å dele klassar i basisfagsom norsk, matematikk og engelsk. Rektor eròg redd for korleis skolen skal få gjennomførttilpassa undervisning.Skolesjef Eli Gundersen seier til StavangerAftenblad at alle skolar vil merke kutta godt. Hovedgår at ho er uroleg over situasjonen. Blir detytterlegare kutt, ser ho ikkje korleis skolane skalklare det.kr@utdanningsnytt.noDet blir tronge tider for dei kommunale barnehaganeog skolane i stavanger.Ill. foto: Elisabeth ArnetUSA søker utdanningsrådfra NorgeStatssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementetog Utdanningsforbundetsnestleder Haldis Holst deltar påen internasjonal konferanse om læreryrketi New York 16.–17. mars.Det er første gang USA henter innutvalgte land for å søke råd til egen utdanningspolitikk,ifølge en pressemelding fradepartementet. [16.03.]Sverige satser på matematikk fraett års alderDet satses nå på matematikk fra barnehagenav i Sverige. Politikerne er skremt av dårligePISA- og TIMMS-tester, ifølge fil. dr. KarinFranzén fra Karlstads universitet underårets NERA-konferanse i Jyväskylä 11. marsi år. NERA står for Nordic Educational ResearchAssociation. [16.03]Motiverte og engasjerte studenterEt halvt år etter oppstart viser den førstestatusrapporten at de nye grunnskolelærerutdanningenehar motiverte og engasjertestudenter som er fornøyd medutdanningene, ifølge en pressemeldingfra Kunnskapsdepartementet. [15.03.]Finnmarkslærere spesielt utsattSentrale myndigheter forplikter ikke kommunenei Finnmark til å ta del i videreutdanningsstrategien.– Kommunene gjørstort sett som de vil, sier fylkesleder iUtdanningsforbundet Finnmark, ToreOlaussen, i en pressemelding. [15.03.]Nye masterprogram foryrkesfaglærereFra høsten 2011 oppretter Program forlærerutdanning ved Norges teknisknaturfagligeuniversitet to nye masterprogrammene,ett i lærerprofesjon ogyrkesutøvelse og ett i yrkesdidaktikk. Deter første gang det tilbys et masterstudiumi yrkesdidaktikk i Norge.– Yrkesfaglærere kan søke på beggeutdanningene, opplyser universitetslektorKlara Rokkones til Utdanning. [14.03.]8

BarnehagedagenkorT fra klodenkristin halvorsen har kjøpt opp hele fatet og byr villig vekk til Marie, Pernille Brandsnes-daniel, kajahagemoen-grøndahl, kari sofie Berge Jakobsen, henry Viste Beverfjord og sara krogsethagen.feiret med bollerDe som har penger, kan betale, men det er gratishvis man spør, er regelen som gjelder i MorGo’hjertas butikk i barnehagen med samme navnpå Bjølsen i Oslo.– En god regel, strålte kunnskapsministeren påbesøk under barnehagedagen.TeksT og foTo: Lena Opseth> Da Kristin Halvorsen litt seinere under besøketble spurt om hun vil betale regningen for bedrekvalitet i barnehagen, svarte hun kjapt at det er enkommunal oppgave.– Men vi følger med. Det er bekymringsfullt atkvaliteten varierer så mye, sa ministeren.Barnehagedagen 15. mars var ikke dagen fornegativ oppmerksomhet mot institusjonen. Ministerenbesøkte Mor Go’hjerta barnehage sammenmed lederen av Utdanningsforbundet, MimiBjerkestrand, og leder i Fagforbundets seksjonfor kirke, kultur og oppvekst, Mette HenriksenAas, for å gjøre ære på dagen, som markeres ibarnehagene over hele landet for sjuende år pårad. Den er et samarbeid mellom Utdanningsforbundetog Fagforbundet. «Vi kan» er årets slagord,og hensikten er å markere hva barna og de ansattei barnehagen kan.Mor Go’hjerta på dagsordenMor Go’hjerta barnehage hadde valgt MorGo’hjerta sjøl som tema for årets dag. Hun var ensnill butikkdame på Bjølsen og lot blant annet vanskeligstiltefå handle på krita. I anledning dagenhadde ungene selv laget butikk. Kristin Halvorsenkjøpte opp hele bollefatet mens hun skravleti vei med butikkekspeditørene som både regnetog leste ikke så rent lite, til tross for ung alder.De var fullt ut klar over hvem de hadde på besøk:Kristin Halvorsen. Ministertittelen var de mindreopptatt av.Halvorsen ble også vist en kunstutstilling ogen fotoutstilling i barnehagen med barnas bilder,samt en avdeling der det ble solgt reinsdyrfigurertil å henge smykker på. Da ministeren forlot barnehagen,hadde hun både tegninger, reinsdyrfigurerog boller i armene.Fagleder i barnehagen, Kine Bjørkdahl, sier athun bevisst bruker barnehagedagen i pedagogiskutvikling og for å markere hva barnehagen står for.Om ettermiddagen er foreldre invitert. Pengeneman får inn denne dagen, brukes til noe godt ogpositivt, blant annet perleutstyr til Rikshospitaletsbarneavdeling og fjernadopsjon av en isbjørn.Mørke skyerUnder Halvorsens formiddagsvisitt i Mor Go’hjertable ministeren konfrontert med Utdanningsforbundetsundersøkelse som viser at 40 prosent avkommunene vil kutte i barnehagetilbudet.– Kommunene må skjerpe seg. Vi følger nøyemed, svarte Halvorsen. Hun minnet om at statenhar skutt inn 14 milliarder til barnehageutbyggingde seinere årene.– I dag går over 90 prosent av barna i barnehagen,sa Halvorsen.Bjerkestrand understreket at staten må inn medpenger. Det er stor mangel på førskolelærere i barnehageneog statens ansvar å sørge for at kvaliteten ibarnehagene videreutvikles, understreket hun.lo@utdanningsnytt.no> england12.000 barnsavnes i skolen> Nesten 12.000 barn har falt ut av skolen,ifølge en undersøkelse Times EducationalSupplement har gjort. Noen av dem har ikkehatt undervisning på over en måned, noener tvunget til å vente på ledig skoleplass etterat de har flyttet, noen er holdt tilbake fraundervisningen av foreldrene. 1500 av dissebarna har droppet helt ut av systemet og kanikke oppspores. Hvert fylke plikter å rapportereantall barn som ikke er i skolen.> nigeriaslåss om gulvet> Ilogbo Junior High School i Lagos er i sådårlig stand at flere rom ikke brukes. Eleverhvis foreldre ikke har råd til å kjøpe skolepult,slåss om gulvplass. Skolen manglerogså drikkevann, ifølge nettstedet til avisenThe Punch.– I klassen min er vi 85, bare 25 harbord og stoler, sier en anonym elev. Avfrykt for represalier vil verken rektor ellerlærerne uttale seg. Mr. Ayo Obajinmi fra delokale skolemyndighetene sier at de er klarover situasjonen og vil sørge for møbler ogandre fasiliteter.> kenyakriminelle dyrkergrønnsaker> Rundt 40 kriminelle er blitt bønder iNairobis slum. Der dyrker de organiskegrønnsaker på en tidligere søppelfylling.Flere måneders arbeid måtte til for å renseden, sier prosjektleder Erick Ogoro Simbatil Agence France Presse. Grønnsakene selgesrimelig til lokalbefolkningen. Produkteneer godkjent i laboratorietester.– Uten gården ville jeg vært død eller ifengsel, sier Victor Matioli (25).Planene er å dyrke opp flere søppelhaugerog «omvende» flere kriminelle ungdommertil bio-bønder.9

Utdanning > nr 6/25. mars 2011reportasje.Trenger en tøff strategiI årets mellomoppgjør krever Unio en ramme på 4 prosent. Det måtil for å holde tritt med industrifunksjonærene i offentlig sektor,varsler Unio-leder Anders Folkestad. Folkestad kom med utspilletpå Unios inntektspolitiske konferanse i Oslo mandag 7. mars.TeksT: Marianne Ruud> Fjorårets tariffoppgjør endte med en lønnsvekstpå rundt 3,5 prosent for utdanningsgruppenei Unio. For industrifunksjonærene i privatsektor endte tallet på 4,25 prosent, mens den forindustriarbeiderne endte på 4,5 prosent, sa Folkestad.Han hevder utdanning og kompetansefremdeles verdsettes for lavt av arbeidsgivernei offentlig sektor.– Vi trenger en knallgod og tøff strategi frammot hovedtariffoppgjøret i 2012. Tall fra industrientyder nå på lysere tider. Da blir kampenom kompetansen tøffere. Selv om vi vet at handlingsrommeti mellomoppgjøret er begrenset,kommer vi til å kjempe for hver krone. Anslageti statsbudsjettet er på 3,25 prosent, men det eret anslag, sier han.Folkestad mener frontfagene i privat sektormå holde igjen. Her får han langt på vei støtte fraStatens personaldirektør, Siri Røine. Hun menerfrontfagene i privat sektor, som er først ute medsine oppgjør, bør følge bedre opp rammene somer avtalt i forkant av lønnsoppgjørene.Folkestad sa også at Unios ønske om en utvidetfrontfagsmodell ikke er innfridd. Det er hellerikke likelønnskravet, men her viste han til ensvak framgang.– Vi klarer oss godt fordi vi har en kunnskapsbasertindustri og er et kunnskapsbasertsamfunn. Da er det provoserende når arbeidsgiversidenmener vi kun er egoister, sa han.Også Folkestad var opptatt av Adecco-saken.– Det er grovt, det som er avdekket. Og detavgrenser seg ikke bare til vikarbyråene. Offentligsektor har brukt virkemidler som er lønnsundergravendeog ulovlige. I tillegg undergraverdette arbeidsvilkår for ansatte generelt, hevderhan.Han ser på avsløringene rundt Adecco somalvorlige også for Unio, særlig med tanke påomfanget. Derfor tok Folkestad nylig til ordefor å lovfeste tariffvilkår for å hindre lignendeutnytting av arbeidstakere i framtiden. Han vil– Vi vil kjempe for hver krone, forsikrer UniolederAnders Folkestad. Foto: Unioheller ha det enn forbud mot utbytte. Samtidigtar Unio-lederen til orde for å sette strenge vilkårfor å vedta EUs nye vikarbyrådirektiv.– Har norske myndigheter anledning til å vedtadet?– Ja, det har de.– Norsk økonomi tåler lønnsnivåetNorge har høy sysselsetting oghøye lønninger. Lønnsnivået tålesnår økonomien er så stabil. Norskeindustribedrifter går godt igjen.Rådgiver Stein Stugu i de Facto eroptimistisk.> – OECD har gitt kunnskapsministerKristin Halvorsen to råd omutdanningssektoren, «Styrk vurderingenav elevene.» «Gi lærerne øktlønn.» Dette er råd hun bør lytte til,hevdet Stein Stugu da han innledetpå Unios inntektspolitiske konferansei Oslo mandag 7. mars.– Kona mi er lærer og jobbersom rådgiver i skolen. Det tokhenne 20 år å oppnå høyere lønnenn meg som ufaglært arbeider.Men til slutt tok hun meg igjen, lahan til.Stugu var invitert til Unio for åsnakke om inntektspolitiske utfordringer.Han er rådgiver i de Facto– kunnskapssenter for fagorganiserte.Før det var han konserntillitsvalgti Ringnes Norge og Orkla.Han har også vært politisk aktiv iRød Valgallianse.– Norge har i liten grad værtrammet av finanskrisen, har høysysselsetting og høy grad av organisering.Dette har bidratt til stabiliteti arbeidsmarkedet og i økonomien,sa Stugu.Stugu mener det blir feil å måleNorges konkurranseevne kun påbasis av timelønn.– Høye lønnskostnader utløserinvesteringer og produktivitet, hevdethan, men han la til at det finnesen grense. Bedriftene må ha stabilerammevilkår, understreket han.For Stugu innebærer det blantannet en sterk offentlig sektor medgratis utdanning og helsevesen.Når staten betaler disse utgiftenei stedet for private og forsikringsbransjen,slipper bedriftene å tahensyn til at slike kostnader skaldekkes inn via lønnsmidler, sahan.Stugu avsluttet med en oppfordringom å rydde i vikarbyråbransjenetter Adecco-avsløringene imedia. Avsløringene betegner hansom en lissepasning til fagbevegelsen.Adecco er desidert størst. Deresarbeidstakere utgjør ifølge Stugu30 prosent av bransjen.– Jeg fant ut på nettet at NHOService har 435 medlemmer. Avdisse er 125 Adecco-selskap.Stugu la samtidig til at Adecco ibegynnelsen markedsførte seg somseriøse:– Adecco var første vikarbyråmed tariffavtale innen bygg oginnen elektro. Stugu mener det måinnføres langt bedre kontroll medvikarbyråenes virksomhet:– Arbeidstilsynet er helt utilstrekkeligeher. Derfor må myndighetenenå inn og kontrollerestein stugu. Foto: de Factoomfanget av vikarbruken, utbredelsenav tariffavtaler og vilkår forde ansatte.– EUs nye vikarbyrådirektiv måogså gjennomgås. Norge må stillekrav, hevdet Stugu.– Det som må kreves er likebehandlingav arbeidstakere, innsynsrettog tiltaksrett. Dette kan någjøres med bred folkelig støtte. Slikvar det ikke for noen uker siden,konkluderte han.mr@utdanningsnytt.no11

Ill.foto: Inger StenvollFerdighetskrav in

Utdanning > nr 6/25. mars 2011tema.Politisk ledelse i Oslo kommune vil innføre mål for ferdighetene barnaskal ha når de går ut av barnehagen. Det utarbeides nå kvalitetsmål forå oppnå dette. Barnehagene skal arbeide etter disse måla fra august2012. Pedagoger protesterer.Side 12–17 >n i barnehagen

Utdanning > nr 6/25. mars 2011tema.kvalitetsutviklingTeksT: Kirsten Ropeid, kr@utdanningsnytt.noFoTo: Erik M. SundtPolitisk kvalitetsprosjektprovosererpedagoger– Skal barn som ikke når språkmålene, stryke til barnehageeksamen?Torger Ødegaard parerer:– Hva med barn som snakker dårlig norsk etter tre år i barnehage?> Slik faller spørsmål og svar når Utdanningintervjuer byråd for utdanning i Oslo kommune,Torger Ødegaard fra Høyre. Vi er i Østre tårnsniende etasje i Oslo rådhus, og burde hatt enpraktfull utsikt mot Oslos østre bydeler. Det erder de fleste bor av de barna Ødegaard brukersom et særlig argument for å ha starta prosjektet«Oslobarnehagen». Det er de 40 prosent avbarna i Oslo som opplever at det snakkes et annaspråk enn norsk hjemme. Men denne dagen erdet hopprenn i Holmenkollen, og det slår aldrifeil: På slike dager ligger tåka tjukk over byen.Fra niende etasje ser vi snaut øst til Ekebergåsen.Og Ødegaard innrømmer at han ikke veit helthva som befinner seg i tåka.– Jeg savner det breie kunnskapstilfanget omhva som skjer i barnehagene i byen, og hva somskjer i andre byer, sier han.«Landets beste»Prosjektet har visjonen «Oslobarnehagen – landetsbeste». Målet er å styrke kvaliteten i barnehagenog spesielt styrke barnehagen somlæringsarena. Prosjektmandatet sier at det skalfastsettets resultatmål for norskferdigheter, og detvar bakgrunnen for dialogen referert over. Alleredeprosjektmandatet har vakt debatt, sjøl omdet er langt fram til august 2012, når resultatenefra prosjektet etter planen skal implementeres ibarnehagen.For å få et innblikk i debatten flytter vi ossbåde i tid og sted, østover fra Rådhustårnet tilOppsaltunet barnehage. Der lukter det godt avfersk gjærbakst. Men på personalrommet sitterde pedagogiske lederne og fomler med matpakka.Utdanning har invitert seg sjøl til matpausen ogkommer inn til en taus, anspent forsamling. Vifyrer av åpningsspørsmålet:– Er det ikke bra at politisk ledelse i byen tar initiativfor kvalitet i barnehagen?Alle kaster seg fram samtidig, som om det varstartskuddet i Vasaloppet vi hadde smelt av.– Ordstyrer, brøler styrer Liv Løvlien, og hyttermed blokk og blyant. Utrolig raskt klarer virvaretav høye stemmer, veivende armer og trippendebein å framstå med et enhetlig budskap: Basis forkvalitet er Rammeplan for barnehagen, barnehagenspedagogiske plan.Tilsett nok ansatte med solid barnehagefagligutdanning og gi dem tid og mulighet til å brukesin kompetanse i samvær med barna. Vanskeligereer det ikke, og bedre barnehage får man ikke.– Men her er jo kvalitet definert som «TorgerØdegaard får sine ønsker oppfylt», mumler enmellom tenna.Pedagogene i oppsaltunet barnehage er enige om at uttviklinga i oslobarnehagene går galeveien, og at kvalitetsprosjektet ikke snur utviklinga. Fra venstre erna Beate eia Bokle, eva Ørestad,Anne Lise Holstad og Line Ulven.– Gale veienMer offisielt samler pedagogene seg om å hevdeat utviklinga går gale veien: Bydelen mangler14

Nicolai Lystad, pedaogisk leder Vidar smith, Jørgen Andreas Bratland Bul (bak) og Halvor Romundset sandelien samler seg om boka. Guttene bryrseg ikke om det kalles språkstimulering eller høytlesing.førskolelærere i 30 prosent av avdelingslederstillingene.Vikarbruken er streng, og det skal ikkebrukes overtid. Dermed blir det ikke personalmøterpå kveldstid, ikke betalt for å delta på arrangementsammen med foreldre, som sommerfest,etter klokka fem, ett foreldremøte er kutta, detsamme er deltaking på Østlandske lærerstevne.Et prosjekt for økt kvalitet som ikke inkludererpenger til å rette opp og forbedre dette, provosereri stedet for å inspirere.Og det hjelper ikke på forventningene til dempå pauserommet at ingen i prosjektgruppa harformell barnehagefaglig bakgrunn.– Ikke engang byens egen førskolelærerutdanningved Høgskolen i Oslo er trukket inn, sierKari Mette Rudolf.– Barna framstår ikke som de viktigste brukernei mandatprosjektet, fortsetter Erna BeateEia Bokle, og blir supplert av de andre. De erenige om at da hadde man i prosjektet vært opptattav at støttetjenestene til barn med spesiellebehov er sterkt redusert og av småbarnas dag ibarnehagen.– Du kan ikke begynne med å bekymre deg omspråket til en fireåring. Du må jobbe godt medspråket til toåringene, sier Linn Ulven.– Men er det ikke viktig å skjerpe arbeidet for åsikre god overgang mellom barnehage og skole?Det blir stille en liten stund, før Erna Beate EiaBokle tankefullt bemerker at hun pleier å understrekefor femåringene at ingen tørker dem bak påfritids. Noen tekniske ferdigheter, som å kneppelåsen på sekken, er det godt å vite at barna kan førde forsvinner, er det enighet om.– Men i femårsgruppa arbeider vi nå medEdvard Munch. Vi driver ikke snever skoleforberedelse,men arbeider med det vi meiner er viktigog spennende ut fra livet i barnehagen, sier KariMette Rudolf.– Skolen forventer heller ikke at vi drillerungene i for eksempel å skrive navnet sitt. En avde siste forelesningene jeg var på, ga klart meldingom det, sier Tina Weckhorst, som er pedagogiskleder på dispensasjon og som tar førskolelærerutdanningved sida av arbeidet.– Men er det ikke viktig å diskutere innholdet ibarnehagen ut over det som står i rammeplanen?– I så fall har dette prosjektet lite å tilføre. Herstår det ingenting om innhold, bare om måling ogveiing. Måling og veiing uten innhold, det kommerdu ikke langt med, lyder det fra kroken.– SkuffefyllMats Andersson, førskolelærerstudent i praksishar sittet storøyd og hørt på, og han vedgår at detikke er så mye han har forstått. Men skremt erhan ikke blitt.– Nei, for dette her kan aldri bli til noe annaenn skuffefyll. Det går ikke å lage noe konkretbarnehagearbeid av det, sier han og nikker motprosjektmandatet.Det begynner å knitre i matpapir som krøllessammen, og en etter en reiser seg for å kommetilbake til avdelinga.– Drømmedagen er en full dag sammen medungene. Men det er ikke mange slike i løpet av enmåned. Administrasjon tar stadig mer tid, sier enidet hun haster forbi.– For å få flere førskolelærere til barnehagenmå vi ikke bare rekruttere flere. Vi må få flere tilå bli lenger i yrket. Da må de ha en meiningsfylthverdag hvor de får jobbe med barn, ikke medskjemaer og måleverktøy, sier styrer Liv Løvliennår vi til slutt sitter igjen aleine. Men akkuratder burde Oppsaltunet ha noe å tilføre: Én av niutdanna førskolelærere er under førti år. Så dergir de seg ikke så lett.Men det gjør ikke Torger Ødegaard heller. Vivender tilbake i tid og sted og til Østre Tårn i OsloRådhus.– Med den høye førskolelærermangelen byen har,er ikke kvalitetsarbeidet helt enkelt å skaffe nok førskolelærere?Torger Ødegaard gir ordet til prosjektleder EliAspelund, som han har tatt med til intervjuet itårnet:>15

– språkundervisningi barnehagenfungerer ikke– Lytt til barna– Barnehagens mål bør være at barn begynnerpå skolen overbevist om at voksne lytter og erinteresserte i hva de bringer med seg av kunnskapinn i skolen, sier Marit Semundseth.> Hun er høgskolelektor i norsk ved DronningMauds minne Høgskolen, som utdanner førskolelærere.Og hun har liten tro på at det kan settesresultatmål for norskferdigheter i barnehagen.– Å arbeide ut fra fastsatte resultatmålkan ødelegge viktige kvaliteter i barnehagensspråkarbeid. Barna må møtes ut fra de kvalifikasjonenede har her og nå, og språket må utviklesi naturlige sammenhenger, som i leik og i godesamtaler i hverdagen. Da kan vi ikke la oss styresByrådet i oslo ønsker resultatmål for norskferdigheteri barnehagene, og arbeidet medspråk er sentralt i kvalitetsprosjektet.av utaforliggende resultatmål, sier hun.– Men er det ikke riktig som det sies i prosjektmandatet,at språkproblemer øker risikoen for frafalli videregående skole, og at det derfor er viktig atbarna lærer språk i barnehagen?– Det må være grenser for hvor mye ansvar viskal gi barnehagebarn, og førskolelærere for densaks skyld. Barna har et liv å leve i barnehagen,og det livet er verdifullt i seg sjøl, all oppmerksomhetkan ikke ligge i framtida. Mekanismenebak frafallet i videregående skole er mange ogkompliserte. Sjøl om språk sikkert hører med ibildet, blir denne argumentasjonen for enkel,sier Marit Semundseth.– Språkundervisning etter skolemetoder haringen effekt for fire- og femåringer, slår SteffiSachse fast.> Hun er psykolog, og har som forskningsmedarbeiderved Universitetet i Ulm studert effektenav tiltak for å styrke tospråklige tyske barnstyskkunnskaper før skolestart. Mandatprosjektettil «Oslobarnehagen» trekker fram at for mangebarn trenger ekstra norskundervisning. Konklusjonenfra de tyske undersøkelsene er ikkeoppløftende for det norske prosjektarbeidet hvisdet er tilsvarende undervisning man tenker segher. De tyske undervisningsprosjektene, som harhatt stor politisk prestisje, har hatt ingen ellerminimal effekt på barnas tyskkunnskaper, konkludererforskerne. Sachse har studert prosjektai Hessen, der 50 000 femåringer siden 2002 harfått tyskkurs det siste året før skolestart. En skolelærerer kommet til barnehagen og hatt tyskkursmed barna, eller ei gruppe barn har besøkt skolenog fått undervisning av pedagoger der.– Vi har studert om ulike språkvitenskapeligeinnfallsvinkler har hatt bedre effekt enn andre,men har ikke registrert noen forskjell, sier Sachsetil Utdanning. Å starte med fireåringene ogutvide kursperioden til to år har heller ikke gitteffekt. Resultatene fra Ulm bekreftes av liknendeundersøkinger i andre delstater.– Det som gir resultater er å integrere arbeidetmed språk i hverdagslivet i barnehagene. Jo tidligerejo bedre. Barnehagepersonalet må få opplæringi interaktivt arbeid med språk, sier hun.Resultatene fra forskningsarbeidet har ikkefått konsekvenser for arbeidet med språk i barnehagene.Steffi Sachse forklarer det delvis medat siden skole og barnehage tilhører forskjelligedepartement er det tungrodd å snu pengebrukenfor et tiltak som klart berører begge parter. Menhun antyder også at siden kursene har vært etprestisjeprosjekt for politikere som vil vise handlekraft,er det vanskelig å foreta endringer.Prosjektet et kvalitetsstyringssystem for oslo-barnehagene> Visjon: «oslobarnehagen» – landets besteMålet med prosjektet er å styrke kvaliteten i barnehagen og spesieltstyrke barnehagen som læringsarena.> Oslos barn skal i større grad utvikle tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheterfør skolestart og en nysgjerrighet på å lære mer.> Det er spesielt viktig at barna tilegner seg grunnleggende norskkunnskaper,slik at de møter mest mulig forberedt til skolestart.> Det skal sikres en viss minstestandard, uten at det går ut over mangfoldeti barnehagetilbudet.> Kvalitetsstandarden skal omfatte både resultatmål (for eksempellæringsmål), strukturmål og prosessmål. (…) Hovedhensikten er å sikretreffsikre kvalitetsmål som gjør det mulig å styrke kvaliteten, slik at barnafår godt grunnlag før skolestart, bl.a. vil det fastsettes resultatmål fornorskferdigheter.Prosjektet skal utvikles mellom desember 2010 og august 2012 ogiverksettes i barnehagene fra august 2012. Prosjektleder: Siviløkonom EliAspelundFra prosjektmandatet «Oslobarnehagen»17

Utdanning > nr 6/25. mars 2011litt av hvert.Ungdommen valgteHelga FlatlandPortøryrket blir lærefag> For første gang har en kvinne blitt tildelt Ungdommens kritikerpris. DebutantHelga Flatland trakk det lengste strået med romanen «Bli hvis du kan.Reis hvis du må.» da 230 ungdommer skulle enes om vinneren. Boka harhøstet mye ros blant norske kritikere, og historien om de tre barndomsvennenesom må ut og vekk og verver seg til tjenestei Afghanistan, rørte og engasjerte også den storeungdomsjuryen, ifølge en pressemelding fra Ungdommenskritikerpris.Ann Helen Kvitle Bakk (Hemne vgs.) og Anders-Kristian Kalstad (Samisk vgs.), som delte ut prisen,sa blant annet:– Vi føler at vi virkelig kjenner personene i boka,og vi deler både gleder og sorger i livene deres. Vible sittende og le og gråte sammen med dem, oghele boken var så gripende at den var umulig ålegge fra seg. Boken er liten, men har mye innhold.Helga Flatland ervinner av åretsUngdommens kritikerpris.Foto: VibekeRøgler– Dere er framtidas lesere, og vi skal følge hverandreframover. Jeg gleder meg veldig, sa prisvinnereni sin takketale.Foreningen Les, Norsk kritikerlag, Utdanningsforbundetog Forleggerforeningen står bak prisen.Rådgiving i norsk skule> Ny rapport om skulane sitt rådgivingstilbod for elevane er klar.Sintef har etter oppdrag frå Utdanningsdirektoratet evaluert skulanesi rådgiving i Noreg. Sluttrapporten «På vei mot framtida – men i ulikfart» ligg no føre.Rapporten syner at rådgivinga utviklar seg i rett retning, men iulik fart i ulike skular.Nye arbeids- og organisasjonsformer er implementert og underutvikling, og dette har gjort rådgivinga betre. Samstundes oppleverelevar enkelte stader framleis møtet med skulen si rådgiving relativtlikt det som tidlegare har vore kritisert.Det er òg ei klar oppleving i feltet at ressursen som vert nytta tilrådgiving er for liten til å gje elevane rådgiving av den kvalitetendei har krav på. Mange elevar ønskjer meir tid med rådgivar, aleineeller i grupper, ifølgje Fylkesmannen.no.Rapporten understrekar at rådgivarrolla er i endring. Tilbodet ometter – og vidareutdanning for rådgivarar er blitt betre, og mangeskuleeigarar har oppfordra rådgivarane sine om å nytte seg avdesse tilboda. Rådgivarar som har nytta seg av slike studium, vurdererdei som relevante og nyttige. Det har skjedd ei positiv utviklingi kompetansen, særleg i vidaregåande skule. Rådgiving har og istørre grad enn tidlegare blitt heile skulen si oppgåve, men det ermeir å gå før ein kan snakke om ein rådgivande skule.Snart kan det bli tilbud om å ta fagbrev i portøryrket.Ill. foto: David Trood/Scanpix> Det blir trolig åpnet for å tafagbrev som portør. Faglig råd forhelse- og sosialfag har nedsattei arbeidsgruppe som i førsteomgang skal utarbeide forslag tilkompetansemål i videregåendetrinn 3, skriver fagbladet Kommuniké.Arbeidsgruppas leder,Lasse Haugland fra Fagforbundet,har tro på at kurs for praksiskandidaterkan starte til høsten ogat lærlinger i portørfaget kantas inn neste høst. Portørenesviktigste oppgave er å hente ogbringe pasienter og materiell vedsykehusene.Speil, speil på veggen derTilbodet om rådgiving i skulen går i riktig retning, konkludererSintef i ein rapport på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet.Ill. foto: Erik M. SundtSpeil, speil på veggen der,ser du hvem jeg egentlig er;ser du mine ønsker og mittbegjær;ser du hvem jeg lengter etter oghar kjær?Du ser bare maska jeg skjulermeg bak,du ser ikke at jeg er feig og svak;du ser hud og rynker og alderensskavanker;du kan ikke lese mine tanker,eller forstå hva jeg varsom barn,som ung;du gir ingen svarpå hvorfor livet ikke ble slik somdrømmene og håpethvisket om og lovet,da jeg var barn,da jeg var ung.Jeg holder mitt sanne JEGskjult for deg.Speil, speil på veggen der,du får aldri vite hvem jeg er!Gerd Nyland18

kurs for kunnskap ogUtdanning > nr 6/25. mars 2011mitt tips.> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan væretips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det omtrivselsledere i skolen.En gang i året får barnehageansatte på Haugalandet tre kurs på tvers av kommunegrensene.– Alle får noe de er ute etter, sier barnehagesjef Anne-Lise Myrvoll i Tysvær kommune.TeksT og foTo: Lise-M. Vikse Kallåk> I år gikk kurset av stabelen i tre ulike kommunerog hadde 765 påmeldte.– Kurset skal treffe hele personalet og værematnyttig for alle, sier Anne-Lise Myrvoll, somforteller at i Karmøy tilbyr de kurs i læringsstiler,i Haugesund handler det om språkutvikling og iTysvær er temaet relasjoner med barn.– Hvor krevende er det å organisere en slik fagdag?– Tysvær kommune har egen kursportal somtar seg av påmelding elektronisk, noe som gjørat det er lett å holde oversikt.Den største utfordringen mener Myrvoll erå få tak i gode kursholdere, som skal passe foralle ansatte i barnehagene. Hun opplyser at deter opp til arrangøren å velge tema og foredragsholdere.Samtidig påpeker hun at kommunenemå vite hva de vil med dagen.Hun har valgt å bruke kompetansehevingsmidlerfra Fylkesmannen til å dekke fagdageni Tysvær og røper at kommunen har 80.000kroner til disposisjon. Barnehagesjefen poengtererat de ikke har brukt alle pengene til fagdagen,som er et spleiselag med Vindafjordkommune.styrer Anne gry osnes Bråstein (t.v.) og pedagogiskleder Hege Therese Hellevik Nordgårdi kolnes Barnehage synes det er fint å treffekollegaer på tvers av kommunegrensene.Viktig med gode relasjonerStyrer i Kolnes barnehage, Anne Gry OsnesBråstein, har sendt hele personalet på kurs.Hun synes det er viktig at alle får samme inputog kan ha den samme innstillingen til barna.Utdanning møter henne sammen med kollegaHege Therese Hellevik Nordgård, pedagogiskleder i samme barnehage. Det er pause og 340kursdeltagere summer i foajeen i Tysværtunetkulturhus. Når vi spør hva de to pedagogene harfått ut av kurset så langt, legger de ut om hvorviktig det er med gode relasjoner.– Når barn er sammen med voksne heledagen, er det grunnleggende med gode relasjonerfor at barnet skal trives og å få en god utvikling.Dersom et barn oppleves som vanskelig, erdet alltid er en grunn. En må finne ut hva somligger bak, ikke overse det barnet, men prøve åforstå, forklarer Nordgård. Kollegaen fra Kolnesbarnehage påpeker at de erfaringene ungene fåri tidlig alder, vil prege dem resten av livet.– Hvis vi kan være en av de voksne som serdet barnet vil det ha større sjanse for å klare seggodt i voksen alder, understreker Bråstein.Det har blitt stille i foajeen. Pedagogene fraKolnes barnehage lister seg inn i storsalen, derforedragsholderne Herdis Palsdottir og DoraThorhallsdottirs har inntatt scenen. De er henholdsvismor og datter, sistnevnte med erfaringsom blant annet stand-up komiker, i tillegg tilrelasjonsterapeut og foredragsholder. Beggeer utdannet ved Kemplerinstituttet, en treårigutdannelse i familierådgivning/-terapi. Nå driverde Relasjonssenteret i Oslo, hvor de tilbyrbåde terapi og utdannelse innen relasjonsterapi,samtidig reiser de land og strand for å holdeforedrag basert på boka «Relasjoner med barn»ført i pennen av Palsdottir. Så langt har de kursetnærmere 10 000 foreldre og barnehageansattesiden høsten 2009.Ta bekymringene videreI salen veksler mor og datter på å ta ordet. Stemningenbølger fra humor til alvor. Relasjonsteorienknyttes opp mot historier fra virkeligheten.Palsdottir husker godt gutten på fire år som hunmøtte da hun jobbet i en barnehage. En guttsom var veldig urolig, smilte mye, og haddeflakkende blikk. Han ville så gjerne bli sett. DaInTerKoMMunaLFagdag> Fagdagen er et samarbeid mellom allekommunene på Haugalandet, det vil siSauda, Vindafjord, Tysvær, Haugesundog Karmøy. Suldal og Bokn har vært medtidligere, men deltar ikke i år.Kursene er gratis for alle både i kommunaleog ikke-kommunale barnehager.Kurset i Tysvær blir finansiert av Vindafjordog Tysvær kommune.Kurset på Karmøy finansieres av Karmøyog Sauda, mens kurset i Haugesundbetaler kommunen for selv.Tips:l interkommunalt samarbeid krever fastemøteplasserl det må være vilje til å arrangere kursfor så mange ansattel det må finnes lokaler som egner seg til ågjennomføre kursdagerhan var blitt voksen, møtte Palsdottir ham igjen.Han kunne fortelle at faren slo ham ofte sombarn. Moren blandet seg aldri inn. Fasaden varupåklagelig, ingen ante hva som foregikk innenforhusets fire vegger. Flere ganger har gutten ivoksen alder prøvd å ta sitt eget liv. Nå går han iterapi hos Palsdottir, som kan fortelle at det gårmye bedre med ham i dag.– Vær obs på barn som er veldig urolige elleruvanlig stille, sier terapeuten, som oppmuntrerbarnehageansatte til å ta eventuelle bekymringervidere.– Det viser seg at kun 13 prosent av bekymringsmeldingenetil barnevernet kommer frabarnehagene, sier Palsdottir.Har du et tips ...... som du vil dele med andre?send det til redaksjonen@utdanningsnytt.noMerk e-posten «Mitt tips».20

nettverksbyggingBarnehagesjef Anne-Lise Myrvoll i Tysvær kommune kan fortelle at tilbakemeldingene fra deltakerne til den interkommunale fagdagen er udeltpositive.21

Utdanning > nr 6/25. mars 2011portrettet.Tillitsvalgti tre tiår– Du skal få en krone for hver dag du ikkerømmer fra barnehagen, sa mammaen til GreteBremnes. I år runder rømlingen 30 års fartstidsom tillitsvalgt for lærere.TeksT og foTo: Ragnhild Nyland> Grete ble ingen rik femåring. Hun hadde altformange prosjekter gående til å ha tid til å være ibarnehagen i Svolvær. Grete og moren hennesmøtte en gang fru Løken på gaten. Hun utbryter:– Er det din datter? Hun kommer og drikkerkaffe hos oss hver dag og sier hun heter fruHansen!Det er med andre ord en livlig og fantasirik jentesom vokser opp i parken ved siden av rådhuset.– Ja, hadde jeg vokst opp i dag, så hadde jegnok fått diagnosen AD/HD. Problembarn, røperGrete.Isteden skled hun ned under kaiene i Svolværtil et aktivt liv i vær og vind.– Men det var nok ikke alltid like enkelt fordem der hjemme. Jeg sov bare fire timer om natta.Jeg sneik meg inn på en buss vestover, men fergemannenpå Lyngvær-Smorten oppdaget meg ogringte mine foreldre. Vi hadde jo ikke bil, så det bleen luftig hjemtur med scooter over Rørvik-skaretmed onkelen min. En annen gang skulle jeg reisetil mormor i Rørvik i seks uker for at mammaskulle få litt avlastning. Etter to uker ringte de ogsa: «kom og hent ho», forteller Grete Bremnes.Hun har trukket beina opp i sofaen hjemme istua. Vi er begge skjønt enig om at vedfyrt varmeer noe for seg selv. Hun gir ikke inntrykk av åville klatre under flere kaier med det første.– Det har jo roet seg med årene. Men jeg likerjo at det skjer litt rundt meg.Men ekstremsport driver hun ikke med.– Jeg liker friluftsliv, men ikke ski så godt lenger.Det stoppet opp da jeg skjønte at jeg gledetmeg mer til oppoverbakkene enn nedoverbakkene,smiler Grete.Hvem: Grete Bremnes (55)Yrke: Lærer ved Kabelvåg ungdomsskole. HovedtillitsvalgtUtdanningsforbundet i VåganBakgrunn: Lærerhøgskolen i Tromsø 1977–80. Engelskgrunnfag ved Universitetet i TromsøAktuell: Har i 2011 30 års fartstid som tillitsvalgt forlærerespørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:– Hvordan ser norsk skole ut om 10 år?– Da har pendelen svingt tilbake, og pedagogeneshovedoppgave er igjen å gi god undervisning oggrundige tilbakemeldinger til elevene, noe somfremmer god læring.– Vi skaper tapereMange elever opplever kunnskapsjaget som velbratte oppoverbakker. De sliter med motivasjonen.Over tretti prosent dropper ut i videregåendeskole, flertallet er gutter.– Folk forstår ikke helt hvor teoretisk og krevendeskolen er blitt, med seks timer teori omdagen. Valgfag, heimkunnskap og slikt er heltborte. Før kunne du få høvelige gode resultatermed jevn lesing. Nå skal det mye mer til. Og elevenemåles i resultater mye tidligere. Vi voksnehadde ikke funnet oss i å bli behandlet slik.– Ser du motivasjonsproblemene tidlig?– Ja, uten tvil. I dag skaper vi tapere langt nedei klassene. De skjønner ikke hvorfor de skal værepå skolen. De opplever at de ikke lykkes og slutterå ha forventninger. Ikke bare eleven, men ogsåtil dels foreldrene, melder pass.– Hva kan lærerne gjøre da?– Vi må treffe dem der interessene deres ligger.Og være genuint interessert, ta dem alvorlig.Er lærerne ikke det, blir de avslørt med en gang.Klarer du imidlertid å finne knagger å hengekunnskapen på, og de forstår at du bryr deg, dablir det mye vanskeligere å droppe ut.22

– Ville vi som voksne ha akseptert å blibehandlet så strengt og resultatorientert påvåre arbeidsplasser som elevene i dagensskole? spør grete Bremnes, hovedtillitsvalgt iVågan kommune i Lofoten.På rett hylle med ønske om reformfriNår vi krysser skolegården på barneskolen i Kabelvåg,er det friminutt. Grete kommer lett i prat medalle hun støter på. Smiler varmt og ler. Selv nårhun sitter i en fremmed bil, greier observanteungdomsskoleelever å se henne. De vinker ivrig.Ungdomsskolen i Kabelvåg har vært Gretesarbeidssted gjennom 30 år.– Jeg liker aldersgruppen 12 til 16 år. De erkrevende, men de gir også mye og er veldig åpne.Ingen dag, ja ingen time er lik, smiler Grete fornøydsom kan fortelle at skulle hun velge på nytt,hadde hun valgt det samme.– Har du problemer med uro i undervisningendin?– Nei, heldigvis ikke. Når det ringer inn, vetelevene at jeg er i klasserommet og klar til å gå igang. Sånn har det alltid vært. Dessuten har jegnok lært meg et og annet triks gjennom årene.Det jeg savner mest, er ro fra alle reformene. Vifår jo nesten ikke prøvd en plan før den erstattesav neste. Finland, som vi hele tiden strekkeross etter, har en fast skolepolitikk. Langsiktigheter viktig. Finnene setter inn masse ressurser forenkeltelever hvis de ser behov, mens vi utreder oglar tiden gå. Vi opplever her at spesialpedagogiskestillinger blir redusert på grunn av svak kommuneøkonomi.Tillitsvalgte Bremnes trer fram i lyset: – Vi låan til å miste fire slike stillinger i skoleverket førjul, men vi sto på, og heldigvis falt bare to stillingerbort.VeivalgDet var ikke læreryrket som sto på blokken daGrete selv var ferdig på gymnaset.– Jeg ble faktisk headhuntet rett etter gymnasetog jobbet som lærer uten godkjent utdanningved Kabelvåg ungdomsskole. Et fantastisk år dermøtet med elevene ga mersmak. Lærerskolen iTromsø ble neste stopp.Farens søskenbarn Ole Hagbart Bremnes varhennes lærer og en viktig inspirator.– Han lærte meg god studieteknikk og evnentil å hente ut nøkkelinformasjon. Vi er ikke såflinke til å lære bort god studieteknikk lengre.Dagens elever leser side opp og side ned og vetikke alltid å hente ut essensen.Ung bestemor – til fire, snart femI Tromsø fullførte hun lærerskolen og tok engelskgrunnfag. Kabelvåg-gutten Svein Orø fulgte medGrete til Tromsø i studietiden. De hadde blitt etpar allerede andre året i gymnaset. Etter endtstudium flyttet de tilbake til Kabelvåg. Først bleMarit født. Magnus kom fire år seinere. Gretegløtter etter melding på mobiltelefonen. >23

Utdanning > nr 6/25. mars 2011portrettet.«Det jeg savner mest,er ro fra alle reformene.»– Samboeren til Magnus har termin i dag!– Er det første barnebarn?– Nei, fjerde, og i løpet av våren kommer endaén, fem gutter. Den eldste er ni år. Han elsker åvære på besøk i Kabelvåg.Det er kanskje neste generasjon Grete måsette sin lit til at skal vende nordover, men det erjo litt lenge å vente.– Jeg skulle gjerne hatt dem her rundt megalle sammen, men det er jo ikke så enkelt. Likeveler det drømmen.Fagforeningspamp uten nykkerAllerede i 1981 ble Grete med i styret i NorskLærerlag.– Det er jo tretti års jubileum i år det, utbryterGrete og fortsetter: Jeg har hatt alle verv i lokallaget.Fra 2004 har jeg vært hovedtillitsvalgt iUtdanningsforbundet i Vågan.– Jeg ser for meg en uendelighet av møter og konferanserog en livlig fagforeningstilværelse i Oslo. Erdet slik?– Nei, jeg må nesten jages på kurs. Jeg prøver åskjerme meg mest mulig for reisevirksomhet. Deter her jeg hører hjemme, og så underviser jeg jo.Seksti prosent av stillingen er i Utdanningsforbundet,resten er undervisning: engelsk, norsk ogreligion, livssyn og etikk.– Fagforeningsjobben har faktisk blitt artigereenn da jeg begynte, med mer orden og færre tilfeldigheter.De plasstillitsvalgte på den enkelteskole har fått en sterkere posisjon for eksempelved ansettelser. Dermed blir det mer dialog ogsamhandling. Jeg er ikke først og fremst opptattav lønnspolitikken. Avtalerettslige vilkår, ryddighetog at kommunen opptrer profesjonelt er viktig formeg, både i skole- og barnehagedrift.To avbrekkSå satt jeg der i stua hos Grete og tenkte at detvar det: en fornøyd og engasjert lærer på rett hyllei livet. Men helt sånn var det ikke. I 1992 flyttetfamilien til Arendal. De hadde lyst til å prøvegrete ble konfirmert i svolvær kirke i mai 1971.Foto: Privatnoe annet, og Arendal passet ypperlig for dereshesteinteresserte barn.– Jeg jobbet på en ny skole. De første to ukenelo barna seg skakk hver gang jeg åpnet kjeften.Den eneste de kjente fra før med en slik dialektvar Oluf. Vi flyttet tilbake etter ett år. Der var hverdagenannerledes: Når arbeidsdagen var over, droalle hjem til sitt. Vi savnet er mer sosialt liv.I 1998 lot Grete seg lokke ut av skolen. Huntok jobb som prosjektleder for å skape arbeidsplasser/-trening for personer med psykiskelidelser i fire Lofotkommuner. Prosjektet ExtraTrivsel gikk over tre år. Rundt 30 brukere ble tilbudtarbeidsplasser. Oppgavene var strikking oggarnskyting. Noen fikk slik trygghet og styrke tilå gå tilbake i arbeidslivet. Andre opplevde hverdagensom mer meningsfylt, selv om håpet om åkomme tilbake i arbeidslivet ikke var så stort.– Jeg møtte mange flotte mennesker. Og detvar spesielt å oppleve at personer kjent som utagerendeog vanskelige, kunne møte punktlig tilarbeidstreningen og yte et godt dagsverk i fredog ro.Etter prosjektslutt ble prosjektet forankret iASVO-plasser (Arbeid, Service, Vekst og Opplæring)øremerket personer med psykiske lidelser.– Det ga meg erfaringer og menneskekunnskapsom jeg har tatt med meg inn i skolen igjen.Jeg ser ikke bort fra at hvis det dukker opp noetilsvarende, tar jeg et nytt avbrekk fra verdensfineste arbeidsplass, ler Grete Bremnes.GjennomslagskraftSønnen til Grete fikk et alvorlig anfall av falskkrupp da han var to år.– Det hjalp ikke med adrenalin. Han måttelegges i et surstofftelt. På Gravdal var det opptatt,og vi måtte i ambulanse med ekstraferge til Stokmarknes.Jeg husker jeg satt der i sykebilen, ogtenkte på hvor mange som bidro til å hjelpe sønnenvår og oss. Og jeg tenkte: – Jeg skal betale minskatt med glede!Denne dramatiske sykehusferden vender Greteofte tilbake til i tankene sine.– Jeg tenker på solidaritet og det å være sårbar.Jeg kan se folk som sliter og som opplever ikke åbli tatt alvorlig. Jeg kjenner at det gir meg meningå ha fått tyngde og gjennomslagskraft til å nå frammed saker som er viktige for den det gjelder.Men hun slår ikke inn noen dører på sin vei.Hun kommer med ganske sterke oppfatningerunderveis i intervjuet uten i særlig grad å hevestemmen.– Jeg hisser meg ikke opp lenger. Det er ingenfarbar vei. Det handler om å bygge allianser ogkomme folk i møte, helst ansikt til ansikt. Ettermange år vet jeg det.UtferdstrangJenta som var så nysgjerrig på hva som var på denI lokalavisa som seksåring: «grete Bremnes,svolvær, er ikke så gammel som bildet kanskjetyder på, hun var seks i mars. Hun har vågetspranget ut i den nordnorske sommer medkorte strømper, men det er ikke det som erhovedsaken. Hun har nemlig holdt tombola ogsamlet inn kr 1035 til Åndssvakehjemmet påTrastad i kvæfjord. og det er pent gjort. ellerskjører hun dukkevogn i ledige stunder.»Tekst og foto: Lofotpostenandre siden av fjorden er der fremdeles et sted.Grete drømmer om å reise verden rundt i ett årog se masse. I mellomtiden ser hun etter lysetsom tennes i øynene til elevene når hun når framtil dem. Dette glimtet når de bryter gjennom ogbegynner å forstå.Og på tampen ramler det ut av fagforeningspampen:– Engelsk er så artig at jeg gjerne kunne betaltfor å få lov til å undervise!24

Utdanning > nr 6/25. mars 2011reportasje.Topper kompetansenAurskog-Høland kommune i Akershus satser på å heve kompetansen hos de ansatte i barnehagene.– Målet vårt er god kvalitet i barnehagen etter at full barnehagedekning er nådd, sier barnehagesjefAnne Flaen.TeksT og foTo: Lena Opseth> Flere tiltak er i gang, forteller Flaen.Fem barnehageassistenter er i ferd med åutdanne seg til førskolelærere på kommunensregning mens de jobber 70 prosent i barnehagen.De tar yrkesrelatert førskolelærerutdanningi samarbeid med Høgskolen i Oslo.I tillegg dekker kommunen studieavgift oglegger forholdene til rette for sju førskolelæreresom studerer spesialpedagogikk ved siden avjobben. Resultatet er at samtlige sju kommunalebarnehager neste sommer vil ha hver sinfagleder med 2. avdeling spesialpedagogikk.Tre av de styrerne tar mastergrad i ledelse ogfår dekket deler av studieavgiftene.Utdanner assistentene– Hovedsatsingen i år er likevel at 26 assistenterfår utdanning der de kvalifiserer seg til å ta fagbrevsom barne- og ungdomsarbeider. 18 barnehageassistenterog åtte fra skolefritidsordningendeltar, sier Flaen, som forklarer at tilbudet ergratis for assistentene. De betaler bare bøkeneselv, kommunen legger til rette for vikarer nårde har kurs på dagtid.Bakgrunnen for satsingen er at et prøveprosjekti en barnehage i fjor, der sju assistenterfikk tilbud om å utdanne seg til fagarbeidere,viste seg så vellykket at kommunen ønsket åvidereføre det.– Så da tilbudet gikk ut til samtlige assistenteri sommer, hadde ryktet om prosjektet spreddseg, og hele 26 assistenter ønsket å delta, sierkursleder og yrkesfaglærer Silje Martinsen. Hunjobber som pedagogisk leder ved Burholtoppenbarnehage.Hun var også prosjektleder i fjor.silje Martinsen er lærer og tilrettelegger forassistentene som utdanner seg til fagarbeidere.Hanne kristine Rosmo, edel stenby og gunn elisabeth Johansen stortrives med å utdanne seg tilfagarbeidere ved siden av assistentjobb i barnehagen.KveldsundervisningPå rådhuset i kommunesenteret Bjørkelangener de 26 kursdeltagerne samlet dagen da Utdanninger innom.Deltagerne er i gang med gruppearbeid derde diskuterer ulike innganger til en oppgave deskal skrive. De er damer i ulik alder, fra 20 til59 år, i gjennomsnitt med 15 års relevant yrkesdeltagelsebak seg.– Det er aldri for seint å lære nytt. Dette erbåde morsomt, bevisstgjørende og lærerikt.Ikke minst lærer vi mye av hverandre, sier EdelStenby, 57 år. Hun har jobbet som barnehageassistentsiden 1995.– Kurstilbudet er veldig godt tilrettelagt foross som arbeider i barnehagen, kommentererGunn Elisabeth Johansen. De fleste av forelesningeneforegår på kveldstid en gang i uka, ogi tillegg er det seks dagsamlinger.– Det er spennende å diskutere de uliketemaene. Vi blir mer bevisste på barns medvirkning,på å være nøye med rutiner og på hvordankommunisere med barn, tilføyer hun.– Den største utfordringen er å finne tid tilå lese fagstoffet. Men vi klarer det! Det er flottå ha fått et slikt tilbud der vi kvalifiserer oss forfagbrev som også resulterer i en liten lønnsøkning.Et fagbrev gir også større valgmuligheteri yrkeslivet, sier Hanne Kristine Rosmo.Ikke frafallSamtlige kursdeltagere akter å ta fagbrev. Detinnebærer at de må melde seg opp til privatisteksamen,bestå den skriftlige oppgaven ogdernest melde seg til den praktiske delen avfagprøven og bestå.– Det at ingen av kursdeltagerne har falt fraså langt, tar jeg som et tegn på at folk trives, sierkursleder Martinsen smilende. Hun startet selvopp som barnehageassistent i sin tid, i Oslo, sierhun, der hun benyttet seg av et lignende tilbudkommunen hadde den gang om å ta fagbrev.Seinere utdannet hun seg til yrkesfaglærer ihelse- og sosialarbeiderfaget.– Det er viktig for en utkantkommune somAurskog-Høland å ha et barnehagetilbud medgod kvalitet. Det kan bidra til at folk ønsker åbosette seg her. I tillegg: Det er lettere både åbeholde og å rekruttere medarbeidere til barnehagerder alle jobber for å holde kvaliteten oppe.Det gjør noe med kulturen på et arbeidssted atde ansatte er faglig engasjerte, avslutter Flaen.lo@utdanningsnytt.no25

Utdanning > nr 6/25. mars 2011reportasje.Her droppar nestenFørre skuleår hadde Etne vidaregåande skule i Hordaland berre einelev som slutta og ein som strauk i eitt fag. Å få elevane på skulener eitt av tiltaka som har gjeve resultat.TeksT og foTo:Lise-M. Vikse Kallåk> Cirka kvar 14. dag går rektor Marion Kallevikog elevinspektør/lærar Ingelin Håheim gjennomalt fråveret. Når elevane ikkje dukkar opp, ringjersistnemnde eller kontaktlærar heimen for å høyrekva som står på. Skulen sine 25 hybelbuarar kontaktardei allereie etter to dagar. Det hender òg atskulen hentar og bringer elevane dersom dei harproblem med å koma seg på skulen og ikkje hargyldig fråveregrunn. Kallevik synest det er viktigå få elevane til å stilla på skulen.– Viss ikkje dei møter, går det nesten alltid utover karakterane, og det er då større sjanse for atdei sluttar, meiner rektoren på den nest minsteskulen i Hordaland. Ikkje meir enn 86 elevar gårpå den vesle skulen mellom fjord og fjell.– Me kan nok vere sårbare når me er så små,påpeikar Kallevik. Ho forklarar at dei ikkje harmeir enn 20 lærarar ved skulen, fleire i redusertestillingar. Heile arbeidsstokken ved skulen, inkludertvaktmeister, kontor- og reingjeringspersonelltel rundt 18 årsverk. For å få kabalen til å gå opper fleire tilsett i reduserte stillingar. Skulen satsardifor høgt på etterutdanning av lærarane. I år drivseks pedagogar kompetanseheving.– Me er ein liten skule, men satsar stort påkvalitet for elevane, legg ho til.Ein av dei som har nytta dette tilbodet, er kontaktlærari medium- og kommunikasjon Hanneetne vidaregåande skule skårar høgt pånasjonale elevundersøkingar både når detgjeld motivasjon og trivsel. Dette meiner rektorMarion kallevik (t.v.) har ringverknader fagleg.Her saman med kontaktlærer Hanne RullestadRosseland.Rullestad Rosseland. Ho skryt av rektoren somlegg forholda til rette for at lærarane skal utvikleseg fagleg. I norsk og matematikk er det berre topedagogar, ikkje akkurat er eit stort fagleg miljøpå skulen.Høg lærartettleikKallevik meiner høg lærartettleik er viktig for å fåelevane igjennom vidaregåande.– Me slår ikkje så ofte saman klassar, forklararho. I dei yrkesretta faga er dei ikkje meir enn 12elevar, i motsetnad til andre større skular, somgjerne har grupper på 15. Ved Etne har dei nokongonger til og med to lærarar på ei gruppe i einskildefag. Og så slår dei heller saman to ulikeprogramfag i til dømes norsk.– Med omsyn til helse, miljø og tryggleik erdet ikkje forsvarleg med fleire elevar i dei yrkesrettafaga hjå oss, påpeikar Kallevik, som detteskuleåret har hatt ein svært spesiell situasjon vedskulen. Dei held på å byggje ny skule, og i mellomtidaer elevane spreidde på sju ulike bygg.Me treff Kallevik og Rosseland i ein nedlagdblomebutikk, som no fungerer som klasserom.Ved skulen prøver dei å få alle elevane tilå bløme.– Styrking fagleg og pedagogisk tenkjer meallereie når me legg timeplanen før sommarferien,seier Kallevik, som prøver å ha alt klart tilelevane startar om hausten dersom dei veit at deter nokre som treng litt ekstra oppfølging.– Me vil så gjerne at alle skal få den oppfølgingasom dei treng for å klara seg vidare påutdanningsvegen, seier ho.Skulen jobbar òg for at alle elevane skal hakarakterar i alle fag.– For at elevane ikkje skal koma bakpå og prestasjonanegår ned har lærarane målretta samtalarmed elevane der dei får råd og retningslinerom korleis strekkje seg for å få ein 2-er i stadenfor stryk, forklarer ho, og fortel at skulen harunder 5 prosent stryk på påbygg til generell studiekompetanse,mens nokre skular har informertom at dei har 50 prosent.Nektar elevane å slutteNår det gjeld oppførsel, er dei òg påpasselegemed å motivere elevane til ikkje å få merknader,noko som er viktig saman med fråvær når deiskal søkje lærlingplass. For at elevane ikkje skalreise ein time kvar veg inn til Haugesund i skuletidafor å ta kjøretimar, samarbeidar skulen medein trafikkskule, som sender ein kjørelærar tilEtne. I tillegg kan alle elevane ta trafikalt grunnkurspå skulen. Dei som ikkje har fråvær ellermerknader, blir òg med på trekninga av gratiskjøretimar. Samstundes har Etne som ein av to26

ingen utelevane Lars Lundal eintveit(17) (t.v.), Caroline knudsen(22) og steffen Hegerlandflydal (17) ved etne vidaregåandeskule meinertrivsel har alt å seie formotivasjonen.og brukar blant anna trafikalt grunnkurs somgulrot.Skulen samarbeider med psykisk helseverni kommunen og Helsefonna, ein del av regionHelse Vest, for å få inn spisskompetanse, forbetre å kunne følgje opp elevane.Satsar sosialtKallevik ser òg at nokre av dei som går ut i lære,kjem tilbake for å ta påbygg. Caroline Knudsener ei av dei. Etter å ha utdanna seg til hudpleiar,starta ho sin eigen salong i Etne. Kundegrunnlagetvar for lite, og ho la ned salongen og drogi militæret for å ta fyrstegongstenesta i staden.22-åringen grudde seg for å setja seg på skulebenkenatt, var redd det skulle bli for tøft. Ho innrømmerat det periodevis er mykje innleveringar,men at ho stortrivst. Ein av grunnane er det godemiljøet på skulen.I starten på skuleåret set skulen av opptil tidagar til fagleg og sosial aktivitet, slik at elevaneskal bli godt kjende. Då står klasseturar, fellesmåltid på timeplanen for utan dataopplæring oginnføring i ulike maskinar elevane skal nytte i deiyrkesretta faga slik at dei skal kjenne seg tryggeog godt førebudde. Elevane kjem og med innspeltil elevrådet om aktivitetar, som dei dreg i gang.– Nå planlegg me ein treningskveld for alleelevane på skulen, seier Caroline, som er nestleiari elevrådet.– Kva betyr trivsel for prestasjonane dine?– For meg er det veldig viktig. Det har alt åseie, fastslår ho, og fortel om den dagen ho varsjuk og borte frå skulen. Då fekk ho ein sms avsidemannen i klasserommet som lurte på kor hoblei av. Det syns ho var fint.– Du blir meir motivert når nokon ventar pådeg.skular i Hordaland fått 100.000 statlege kronerfor å styrkje dette tiltaket.Samarbeidet med trafikkskulen har òg til hensiktat flest mogleg elevar får ta sertifikat, detteigjen med tanke på fråvær. Ho ottast for fyrsteklassingane,å få dei til å møta er noko skulenjobbar med. Held dei ut fyrste året, meiner hodet er større sjanse for at dei kjem seg vidare iutdanningssystemet.– Elevane får ikkje lov å slutte, me jobbar meddei i det lengste for å motivere dei til å halde ut.Berre dei som har valt feil, får slutte, legg ho til,«Elevane får ikkje lovå slutte, me jobbar meddei i det lengste for åmotivere dei tilå halde ut.»Rektor Marion Kallevik27

Utdanning > nr 6/25. mars 2011reportasje.Språkreform i Estland:elever skal lære på eNår Evelina Zubkova i Narva trenger hjelp med matematikkleksene, stiller pappa opp.Men til høsten begynner hun i videregående skole. Da vil matematikkoppgavene for første gang værepå estisk, et språk faren ikke behersker.– Da må jeg klare meg alene, sier Evelina.TeksT og foTo: Börge Nilsson> Akkurat som klassekompisene i 9A vedKreenholms gymnas i Narva er Evelina Zubkova(15) og hennes foreldre russiskspråklige.Helt siden den estiske republikken utroptesin selvstendighet for tjue år siden, har det værtført en kamp om undervisningsspråk for de russiskspråkligeelevene. De første lovforslagenekrevde en rask overgang til estisk.Mangel på russiskspråklige lærere sombehersker estisk godt nok, mangel på motivasjonog en het debatt om det russiske språketsLærer olga Razguljajeva kan skrive under påvisjonen om livslang læring. Da hun var overfemti år gammel, måtte hun lære estisk sågodt at hun fikk lov til å undervise på språket.stilling har bremset endringene.Men til høsten, når Evelina og 9 A begynner ivideregående skole, trer en ny lov i kraft. De blirdet første kullet som skal ha 60 prosent av allundervisning i videregående skole på estisk.– Det blir kjempevanskelig. Jeg tror ikke jegkommer til å skjønne noe som helst, sier Evelina,til tross for at hun, som alle andre russiskspråkligeelever, har hatt obligatorisk estisk påtimeplanen siden skolestart.Hennes skolebenkkamerat Irina Donina tilføyer:– En del fag greier vi ikke engang på russisk.Som kjemi, fysikk og matematikk.Elever vil til utlandetTil høsten fortsetter de med kjemi, fysikk og biologipå russisk. Og det meste av matematikken,men tjue prosent, den delen som består av å leseog løse skriftlige oppgaver der man bruker detman har lært, skal i sin helhet være på estisk.Derfor blir leksene som Evelinas far skalhjelpe henne med, ubegripelige for ham.At foreldrene ikke kan estisk, kan være enårsak til at de er motstandere av den nye loven.Et annet argument mot loven er at språkproblemenevil bremse kunnskapstilegnelsen hosde russiskspråklige elevene og gi dem dårligereforutsetninger på arbeidsmarkedet. Men detgjelder ikke dem, mener jentene.– Estisk er et viktig språk bare så lenge mangår i videregående. Ikke på universitetet.– Hvorfor?– Vi vil studere utenlands. Det finnes ikkenoen framtid her, sier Evelina skråsikkert.Blir utenlandsstudiene virkelighet, vil de tilhøreen liten minoritet. Av Kreenholms-gymnasetsavgangselever i fjor fortsatte 69 prosentå studere i Estland. Bare ti prosent flyttet utenlands.Og for dem som skal studere ved et statliguniversitet i Estland, er det nasjonale språkethelt sentralt. Allikevel frykter mange at dennye loven vil føre til at andelen russiskspråkligestudenter ved estiske universitet minker, stikkmotsatt av målet.Flue på veggen i andres timer– Det største problemet med de nye kraveneer att mange kanskje velger bort videregåendeskole, sier læreren Olga Razguljajeva (58), somakkurat nå underviser klasse 9A i musikk – pårussisk. Neste år blir det på estisk.Olga underviser i musikk og psykologi pågrunnskole og i videregående skole. 15 timer erpå russisk på 4.–9. trinn i grunnskolen. Firetimer på estisk i videregående. For å greie detimene har Olga jobbet hardt. Hun har videreutdannetseg i estisk etter at hun fylte femti.– Jeg skjønner alt, men ønsker å behersketalespråket bedre. Og som en slags selvlæringhar jeg vært «flue på veggen» i estiske læreresmusikktimer.– Kan du undervise i musikk for estisktalendeelever?– Å nei! Da ville jeg vært livredd, sier hunforskrekket.Og det er hovedproblemet. Estlands tredjestørste by Narva ligger rett ved den russiskegrensen. Mange av innbyggerne er russiskestatsborgere eller statsløse. Bare i underkantav fire prosent av befolkningen har estisk sommorsmål, de andre snakker russisk, ifølge Narvakommunes hjemmeside. Siden få estisktalendeFakta.kreenholms gymnas> skolen heter gymnas til tross for at bare 89 av 725 elever går i devideregående klassene 10–12. Resten går i grunnskoleklassene 1–9.I grunnskolen kan kommunen velge undervisningsspråk. De flestekommuner der det bor mest russisktalende velger russisk, selv omflere og flere foreldre lar barna gå i estisk skole.> kreenholm er Narvas nest største skole og har 56 lærere, mangeav dem unge og nyutdannete. eldre lærere som strever med estisk,som olga Razguljajeva, har flest timer i grunnskolen og bare noenfå timer i videregående skole på estisk. fra september skal minst 60prosent av all undervisning i videregående skole foregå på nasjonalspråketestisk.> etter niende trinn kan elevene også velge yrkesfaglig utdanningpå minst tre år som ikke gir adgang til universitet. Der går ogsåelever som ikke har greid grunnskolen.28

t språk de ikke kanI år har evelina Zubkova og Irina Donina musikktimer på russisk. Når de blir elever i videregående skoletil høsten, skal de som første årskull motta 60 prosent av timene på estisk. Musikk er ett av fagene.flytter til Narva, øker ikke andelen estisktalende.Her undervises derfor russisktalende foreldresrussisktalende barn på undermåls estisk.Den nye loven bra vil fremme integrasjon,mener Olga. På sikt vil den kanskje hjelpe derussiske elevene som klarer kravene til å fåbedre jobber i Estland. Utfordringen er et altforlavt kunnskapsnivå.– Men det er ikke først og fremst et språkproblem,men et spørsmål om studiemotivasjon,sier Olga Razguljajeva.Foran Norge i PISA-resultaterRiktignok er Estland et strengt segregertsamfunn der en tredjedel av befolkningen errussiskspråklig og lever i et samfunn som eksistererparallelt med majoritetssamfunnet. I denseneste PISA-undersøkelsen er kunnskapenei matematikk og naturfag imidlertid vesentligbedre i Estland enn i Norge. Dessuten er desosioøkonomiske forskjellene svært lave. Årsakenantas å være at alle elever i grunnskolen blirundervist i sitt opprinnelsesspråk.– Å bli undervist i naturfag eller matematikkpå et fremmed språk er en umulighet. Man måskjønne språket for å forstå innholdet, sier rektorved Kreenholms gymnas, Gennadij Bykov.Han avstår helt fra å kommentere konfliktenrundt det russiske språket. Det er politikk, sierhan og et følsomt emne.– Jeg følger bare loven.I Latvia ble samme regler innført allerede2004, noe som førte til omfattende protester fraden russiske minoriteten. I Estland har overgangenforegått mer gradvis, og det synes rektorBykov er bra.Rektor gennadijBykov ved kreenholmsgymnas iNarva er glad forat estland skynderseg langsomt nårdet gjelder overgangenfra estisktil russisk somundervisningsspråk.– Det store problemet er å finne lærere.Men der har vi også fått mulighet til å tilpassetimeplanen etter hva vi har av personale. Vi kansamle undervisningen i estisk til én periode, ogda låne en universitetslærer.Også når det gjelder andre ting er regleneganske fleksible, mener han.– Loven sier at vi skal undervise på estisk,men ifølge de utfyllende bestemmelser i lovener det lærerens plikt å passe på at eleven forstårdet som blir sagt. Derfor får vi lov til å bruke russisknår det trengs, selv i estisk undervisning. >29

Utdanning > nr 6/25. mars 2011reportasje.etter tjue år under estisk flagg undervises fortsatten stor del av estlands skolebarn på russisk.Alle elevene ved skolen kommer fra hjem der man snakker russisk, men alle skilt er på estisk.Håpet er at elevene integreres bedre slik i den nå tjue år gamle estlandske republikken.– Vi har alltid bodd herBykov vil ikke fyre opp under diskusjoner iandre europeiske land om att innvandrereleverburde bli undervist på sitt eget språk i tungefag som matematikk og naturfag. Landets språkskal gjelde, mener han.– Innflyttere må raskt oppnå et språknivåsom integrerer dem. Ellers greier de seg ikke,sier han.– Men pleier ikke det å være argumentet for atrussere i Estland skal lære seg estisk?– Det kan ikke sammenlignes. Den russiskeminoriteten i Estland har alltid bodd her. Vi harikke noe annet land å flytte til, sier GennadijBykov.Og der ligger nøkkelen til hele konfliktenrundt russerne, russisk og undervisningsspråki Baltikum. Før muren falt for tjue år siden, vardet offisielle språket russisk i Sovjetunionen.Estisk, latvisk og litauisk kunne folk snakkehjemme og med venner, men sjelden offisielt.Etter selvstendigheten ble russere som flyttet tilde baltiske landene i sovjettiden for å jobbe settpå som en trussel og som en del av en hatetokkupasjonsmakt.I Estland og Latvia utgjorde estere og latviereto tredjedeler henholdsvis halvparten av befolkningen,og særlig her ble russerne uglesett.Russere som i flere generasjoner hadde bodd ibaltiske byer fant dette både vanskelig å forståog forargelig.I de nye statene ble det krevd kunnskaper iestisk og latvisk ikke bare for en rekke jobber,men også bestått språktest for å få statsborgerskapog stemmerett. Bare i Litauen kunne allesom bodde i landet da det ble selvstendig, søkestatsborgerskap.I begynnelsen av 2011 mangler fortsatt rundt420.000 innbyggere i Estland og Latvia statsborgerskap,ifølge Estlands offisielle hjemmesideog Wikipedias redegjørelse for statsløseinnbyggere i Latvia. Mange av dem yter tausprotest ved ikke å lære seg landets språk ellerved å velge bort statsborgerskapet.I Estland er det i dag like vanlig blant russiskspråkligeå ha medborgerskap i Russland somå ha fremmedpass i Estland. Også i Latvia økerantallet innbyggere med russiske pass kraftig.– Estland kan ikke for alltid opprettholde tostatlige utdanningssystemer, ett på estisk ogett på russisk, som ikke er et offisielt språk,sier konsulent Asso Ladva i Estlands utdanningsdepartementpå spørsmål om hvorforloven er endret.– Dessuten viser eksamensresultater at eleverved skoler der undervisningen er på estisk gjørdet bedre enn ved de russiskspråklige skolene.Studenttallet i skoler der det undervises på russiskgår ned, sier han.– Hvor mye språkundervisning i estisk vil elevenefå for å klare de nye kravene?– De russisktalende skolene kan, takket værestatlige bidrag, velge hvordan de vil optimalisereestisklæringen. Rådgivingssentre for lærerne,fagordbøker og annet materiale skal lette overgangen,sier Ladva og nevner også språkbad,elev- og lærerutveksling, ekstratimer og spesiellkursing av lærere som andre mulige tiltak.– Hvorfor har mye av estiskundervisningen hattliten effekt?– På grunn av nivåforskjell mellom lærerneog at noen skoler er motvillige mot endringer.I for eksempel Narva og deler av Tallinntrenger russisktalende ikke bruke estisk utenforskolen.Det betyr imidlertid sjelden at de som harrussiske pass, ønsker å bo i Russland.Evelina Zubkova og Irina Donina i klass 9Asom sier at de skal studere ved et utenlandskuniversitet, har ikke tenkt å flytte till Russland.– Det blir nok Tyskland eller et annet europeiskland, sier Evelina.– gjør det best på estisk– Noen lærere frykter at de nye kravene vil føretil at elever velger bort videregående skole. Hvordantakler dere det?– Man har også fryktet at elever vil ta videregåendeskole i utlandet, men det har ikke slåtttil. De russisktalende skolene som allerede nåhar halvparten av undervisningen på estisk harogså bidratt til å minske redselen. Elevene derklarer seg perfekt. Det må også nevnes at internasjonaletester viser att estisk-russiske skolergjør det bedre enn skoler i Russland– Hvorfor ikke la estisk råde grunnen helt alenefra skolestart?– Det estiske skolesystemet vil skritt for skrittøke andelen estiskundervisning, fra grunnskoletil videregående skole, svarer Ladva.I Latvia er siden fem år tilbake undervisningsspråketi videregående skole hovedsakeliglatvisk. Ifølge Ladva er erfaringene derfraoppmuntrende. Eksamensstatistikk viser attnivåforskjellen mellom latviskspråklige og russiskspråkligeelever har avtatt siden overgangen.> Börge Nilsson er frilansjournalist med spesialområde(siden 2001) Baltikum, Russland, Ukrainaog Polen.> Oversatt fra svensk av Ylva Törngren.30

Utdanning > nr 6/25. mars 2011reportasje.en reise i Mios verdenIngen teaterstykker er for store for elevene på 5. og 6. trinn på Bogstad skole i Oslo, som tidligere århar spilt både Peer Gynt og En midtsommernatts drøm. I år sto «Mio min Mio på plakaten».TeksT og foTo: Lena Opseth> Selv en uhildet journalist måtte tørke borten tåre i øyekroken, rørt både over handling,over skuespillere og dansere med spillegledeog innlevelse, en flott scene, vakre kulisser ogkostymer, over overraskende musikk med trøkkog nerve.Og applausen ville ingen ende ta.– Takk for at dere har beveget og rørt oss, saen blussende rektor Ellen Larsen i talen etterendt kveldsforestilling.– Vi er stolt over at elevene gjennom en slikoppsetning får en opplevelse som de tar medseg resten av livet! takket hun videre, henvendttil foreldre og øvrig slekt og publikum i salen.I salen ble det nikket enig, positive kommentarersummet, noen trodde knapt det de haddebivånet: Sannelig om ikke poden har skuespillertalenter!– En skal aldri undervurdere hva elever kanklare å få til, sier dramapedagog Kim FjelkingSlaatsveen, en av ildsjelene bak dramasatsingenpå Bogstad skole. Siden skolen var ny for seksår siden, har ledelsen bevisst satset på dramamed to timeplanfestede dramatimer i uka på 5.og 6. trinn, to dramapedagoger er ansatt, teaterutstyrsom scene, lyd- og lysanlegg er kjøptinn litt etter litt.Tre ganger i løpet av skoletida får elevenedelta i større oppsetninger. En forestilling settesopp for 3. og 4. trinn, en for 5. og 6. trinn, på 7.trinn ved skoleavslutning spiller elevene revy.– Det er en stor satsing å sette opp en toaktersom Mio min Mio med spilletid 1 time og20 minutter. Alle elevene deltar på scenen, formange er det en kjempeseier å si én replikk, sierdramapedagog Åse Olving Lund.Det spesielle med «Mio min Mio» er at allespill med god innlevelse. Her gir kongen (Julie Bergheim ekrheim) hesten Miramis til Mio (edgarfürst Hellsegg) og sender dem ut på oppdagelsesferd i landet sammen med Jum-Jum (Bendikgranheim Harbo).fornøyde dramapedagoger etter endt forestilling:Åse olving Lund og kim fjelkingslaatsveen.måtte lese boka før arbeidet med teateroppsetningenbegynte.– Elevene leste med supermotivasjon, sierFjelking Slaatsveen, som tilføyer at samtaleneunderveis i lesingen ga elevene en dypere forståelseav de hyppige skiftene mellom virkelighet,drøm og fantasi i boka og av symbolikken.Selve manus ble delt ut en måned før premierenog alle fikk velge en rolle. Bare de siste14 dagene før premieren har det vært intensivøving uten manus. Elevene øver ikke hele skoledagen,men blir tatt ut i enkelttimer for å øvepå sine scener.– En viktig forutsetning for å få til en storoppsetning, er at hele lærerteamet bidrar.Lærere som ser den enkelte elev, motiverer ogfår med alle, er avgjørende for å få den fellesskapsfølelsensom skal til for å sikre suksess,avslutter rektor.lo@utdanningsnytt.no31

Utdanning > nr 6/25. mars 2011fotoreportasje.foto: Kristin Ellefsen/tekst: Kirsten RopeidVelkommen til basebarnehage> Christian Tosterud i Arendal ønsker velkommen til småbarnas rike iStrømmen oppvekstsenter, avdeling barnehage. Den gamle Strømmenbarnehage blei revet og erstatta av en nybygd og utvida basebarnehage for85 barn for halvanna år siden. Arkitekturen i basebarnehager er prega avstore områder for felles aktiviteter og stor bruk av åpne løsninger. Dessutenhar basebarnehagene oftest flere barn enn i de tradisjonelle tre- ellerfireavdelings barnehagene. Debatten om basebarnehagene har vært intens,ikke minst på Utdannings debattsider. Særlig sterk var den under førjulsvinteren,etter at forsker Monica Seland sa til NRK Brennpunkt at hun varbekymra for hvordan de minste barna har det i billige basebarnehager. DaUtdanning prøvde å komme på reportasje i basebarnehager blei vi møttmed uvanlig mye skepsis og direkte avvisning.Men i Strømmen ønska de oss velkommen. Det var kommunepolitikernesom bestemte at den nye barnehagen skulle være en basebarnehage,og de ansatte oppfattet ikke at de ga annen grunn for det enn atbasebarnehage var nytt og moderne. Men personalet var sterkt involverti planlegginga av den nye barnehagen.32

kjøkken som torg> Mille S. Johanssen og Vilde Marie Heggelund viser fram det storekjøkkenet midt i barnehagen. Her har 60 av de 85 barna spiseplassensin, og her lekes det.– Her får jeg en god følelse av å være på et stort, vakkert torg med livog aktivitet, sier pedagogisk leder Anne Mette Hovd. Skrekken var at kjøkkenetskulle bli en rundkjøring der ingen kjente trafikkreglene, men slik erdet ikke, påstår hun. Utdannings journalist, som får sitte i en krok mensbarna spiser, føler seg mest som på en avslappa men kultivert kafé.Midt under måltidet kommer bestemor Skogmus svinsende med paraplyensin, synger litt og forsvinner ut. Barna betrakter henne med roliginteresse. Hele barnehagen arbeider for tida med Thorbjørn Egner. At eni personalet kler seg ut og har en slik liten opptreden, kan være et synligeksempel på samarbeidet.– Samarbeid kommer ikke av seg sjøl i en basebarnehage. Og en kansamarbeide i tradisjonelle barnehager også. Men ønsker en samarbeid,kan baseorganisering oppleves som stimulerende. Jeg kan ikke lukke meginne på min egen avdeling og tenke at det er dem og oss, sier Anne MetteHovd.33

Utdanning > nr 6/25. mars 2011fotoreportasje.tradisjonell avdeling> Martin Skjelnes, Adrian Løvdal Osuldsen, Marcus Øygarden Pedersenog Carsten Nicolay Kvam Mathisen følger nøye med i fortellinga om liveti Kardemommeby. I Strømmen har de valgt ikke å være mer basebarnehageenn at de organiserer barna i tradisjonelle avdelinger med ganskejamngamle barn. Barnegruppene er faste, har eget personale og egneområder som er mest deres.– Det er viktig for å skape den tryggheten og tilhørigheten barna trengerfor å kunne ta hele huset i bruk, sier Anne Mette Hovd. Hun avviserbestemt at risikoen er større her for at små barn tusler rundt uten å blisett enn i en tradisjonell barnehage. Derimot har barna bedre mulighetertil å få venner utafor avdelinga. Blant godene er også å være med påå dele et innendørs hoppetårn som er så høyt at Utdannings journalistikke tør hoppe, en hemmelig grotte, et amfi med flott lyd- og lysanleggog andre spesialområder. Ett rom er for ubestemmelige «litt av hvert».Men en stor vask på kortveggen minner om arkitektens visjoner om etspesialrom for vannleik.34

klar til basehopp> Emma Nathalie Kjosas, Julie Moløkken og Angelica Herranes Hansentrekker pusten mellom mange basehopp i ett av barnehagens mangemjuke basemøbler, De baser av hjertens lyst og gir med det ny meiningtil ordet «basebamehage», nemlig en barnehage der det er lagt til rette formange aktiviteter. Marin Skjelnes lar ikke det forstyrre billeiken sin.– En basebamehage er en mer krevende arbeidsplass enn en tradisjonellbarnehage, sier Anne Mette Hovd. Framfor alt stiller det krav tilledelse. Baseorganiseringa skjerper kravet til både styrer og pedagogiskeledere. Styreren må være en klar leder som kan styre pedagogiske prosesser,og de pedagogiske lederne må være svært bevisste hvor og hvade vil.– Det er krevende, for i en god pedagogisk prosess veit du aldri hvordu havner, sier hun.Men om basebarnehagen krever mye, meiner Hovd at den også girmye igjen:– Vi er en samla personalgruppe som kan tenke og evaluere sammen.Vi har felles prosjekter og felles temaer. Det faglige utbyttet dette samarbeidetgir er en enorm styrke, sier Anne Mette Hovd.35

Utdanning > nr 6/25. mars 2011reportasje.Fem mil nordover, litt vest og et halvt tusen meter opp i fjellheimenligger Bølhaugen, ei gammel sæter på Hadeland hvor enutflytta lofotværing har slått seg ned sammen med kona Kjersti,ungene og 10 trekkhunder.Mesi tispannAnders kristensen tar seg rikelig tid til å kose med hundene sine.TeksT og foTo: Paal M. Svendsen> Når vi andre begynner å glede oss til vårsmelting,knopper på trærne, plussgrader ogsolbrune kinn, ønsker Anders Kristensen segmer snø, hvite vidder, kuldegrader og rim iskjegget.– Å drive med hundespann er en livsstil, ognår jeg er så heldig og kan kombinere livsstil ogyrke, føler jeg at livet er perfekt, sier den blide35-åringen.Får taktomslagKristensen ble hentet fra psykiatrien og inn iskoleverket i Gran kommune i Oppland somspesialpedagogikk-lærer på Sanne skole. Hanjobber i dag nesten fulltid med en paragrafelevhvor målet er å skape en ny arena hvor mestringog det å skape trygghet og ansvarsfølelse, stårsentralt.– Hvorfor er dette så viktig?– Når samspillet i klasserommet og i skolegårdenikke fungerer for en elev, kan småsituasjoner eskalere slik at hverdagen blir fyltmed problemer og konflikter. Det er en taptap-situasjon,både for paragrafeleven og for deandre elevene, forteller Kristensen.Opplegget han har satt i gang, er utvikletover tid og brukt i ulike sammenhenger, bådeinnen psykiatri og skole, og er en samhandlingmellom menneske og hund. Dette stimulerer tilansvarsfølelse og ikke minst empati.– Da jeg fikk oppgaven av kommunen, vardet naturlig for meg å spille på den kompetansenjeg kjenner best, nemlig friluftsliv. Jeg presenterteopplegget mitt for skolen, og de mentedet ville fungere for denne eleven, sier han.Og opplegget har vist seg å fungere veldigbra.– I dag gleder eleven seg til tirsdagene ogtimene på kennelen. Selve hundekjøringen erbare én del, men samtidig den samlende delenav opplegget. Bonusen, på en måte. Gjennomopplegget har jeg bygget svært tette relasjonertil eleven, forteller han.– Når han kommer hit til kennelen ser jeg athan gjør et taktomslag. Han står på og jobber, ognår han er ferdig er det strøkent, forteller han.Når de har gjort unna dagens gjøremål, spennerde på spannet og setter ut i naturen.– Er ikke dette en voksenidrett? Er det trygt forunger?Hundespannet gjør skogene på Hadelandtil en arena for mestring.– Det er absolutt trygt. Han deltar i alle prosesserog er blitt kjempeflink til å ta vare på hundeneog stelle dem, sier han.Utvidet tilbudetÅ få eleven til å utvikle ansvarsfølelse sto sværtsentralt i opplegget til Kristensen.– Han har utviklet en ansvarsfølelse for hundene.For ham er hundene mye mindre kompliserteenn folkene på skolen. Hundene synesdet er kult at han kommer, og de elsker at haner der – helt ubetinget. Det er en helt genuinglede hundene uttrykker over å se ham, og detgir eleven en følelse av å være velkommen ogønsket, sier Kristensen.36

Utdanning > nr 6/25. mars 2011tringsfølelse– Hundene sier: «Hei der er du, vi elskerdeg». «Kom nå skal vi ha det gøy». Det er ikkenoe han opplever ofte i skolehverdagen, sierKristensen.Eleven har gjennom hele skolegangen slittmed samhandling med medelever, spesielt nårhan får for mange andre rundt seg.– Jeg valgte derfor å ta ham ut av klassen,unntatt de praktisk estetiske fagene, fortellerKristensen.Ved å lage ny arena, i dette tilfellet kennelen,flytter de fokus bort fra områder eleven mestrerdårlig, og har skapt en arena han mestrer.– Dette skaper trygghet, forteller han.Etter noen uker bestemte Kristensen seg forå ta med en klassekompis, en ikke-paragrafelev,på tirsdagene.– Det har vært utrolig effektfullt. Nå følerparagrafeleven at han mestrer noe, og kan lærebort det han kan. Da oser det glede av ham. Deter akkurat det jeg mener med å skape en mestringsarena.Mestrings-tro er alfa og omega fordenne type elever. De er så psyket ned av segselv og et rollemønster de har havnet i, så detteer midt i blinken, sier han.Bedagelig tempoKristensen kaller opplegget sitt «enkelt, liteavansert men fullkomment».– Jeg vet det er mange lærere som driver medhunder, så dette er et veldig godt opplegg i spesialpedagogikken,sier han.– Men det møter vel sine naturlige utfordringernår snøen forsvinner. Hva da?– Når vi skriver april får hundene ferie, ogpå sommeren er det lite kjøring. Det blir kortelufteturer. Men på høsten kjører vi på barmarkmed doning, som er som en stor rullator på 120kilo. Veinettet her oppe er enormt, så det er bareå velge og vrake, sier han.På kennelen tar han elevene med på forskjelligeaktiviteter, men sentralt står kos meddyrene, fôring, stell og renhold, samt treningog kjøring av hundene. Og som vi har sett påfjernsyn, går hundekjøring ut på at et spann>37

Utdanning > nr 6/25. mars 2011reportasje.Hver tirsdag tar spes. ped-lærer Anderskristensen med seg to elever og ti hunder fleremil ut i skauen for å skape en mestringsarena.hunder trekker en slede med hundekjørerenbakpå, og ofte sitter det noen i sleden. I dettetilfellet er det elevene som får se naturen suseforbi i bedagelig tempo.Fullkommen dagEtter en 20 kilometers tur med Kristensen sinehunder, kan journalisten skrive under på at deter særdeles behagelig å sitte innpakket i et reinskinn,varm og god, å se Vinter-Norge passereforbi i en fart på 10–15 km/t.– Det var nemlig en liten baktanke med spesialpedagogikkopplegget,nemlig å gi eleven etfunksjonelt forhold til naturen og få ham til åsette pris på den. Når vi er ute og kjører, flyr detopp tiur og vi ser elg og rev. Da kommer naturentett på, og det har vi alle godt av å oppleve: detgir ro i sjelen, sier Kristensen.Etter et par tre timer på tur og etter at hundenehar fått sitt stell, går de gjennom dagen.– Da setter vi oss inn, koser oss med bollerog kakao og har det fint. Da er dagen fullkommen,sier Kristensen.ps@utdanningsnytt.no> se video fra hundekjøringen:www.utdanningsnytt.no/hundHundene er ivrige etter å sette av gårde.Det smaker med mat etter en forfriskende tur i skogen.38

Utdanning > nr 6/25. mars 2011aktuell bok.Nyttige tips frå barnehageni skogen«Har du nokon gong tenkt at duskulle vore meir ute i naturen medbarna, men har mangla den avgjerandegneisten for å kome i gang?»spør Hilde Alme i starten på boka«Barnehage på naturleg vis».> Hilde Alme er førskulelærarmed erfaring frå naturbarnehagesidan 1988, og ho er no pedagogiskleiar i Vieåsen barnehage iFørde i Sogn og Fjordane. I denneboka har ho samla erfaringar ogidear frå arbeid i naturbarnehagenog fletta inn teori og tankarom det å vere saman med barn inaturen.Erfaringane har forfattaren ihovudsak henta frå gruppa Tusseroi Vieåsen barnehage, der tovaksne og 10 barn har vore utei gjennomsnitt fem timar kvardag, året gjennom. I haust- ogvinterhalvåret har dei nytta ledigerom i barnehagen på morgon ogettermiddag.Boka er langt på veg formasom ei handbok i naturbarnehage.I første kapittel, Oppstart,fortel Alme korleis dei gjekkfram då dei etablerte Tussero i eitskogsområde i nærleiken av barnehagen.Samtidig kjem ho medei liste med mange konkrete rådog arbeidsoppgåver som ein måta føre seg ved oppstart av ei slikavdeling eller barnehage. Desseråda og tipsa, som ein også finn«Barnehage på naturleg vis» er ei nyttig handbok for dei som vil startenaturbarnehage, meiner bokmeldaren. Foto frå boka: Hilde Alme> aktuell BokBarnehage på naturleg visMed rammeplan og hjarte som kompassAv: Hilde AlmeKommuneforlaget168 sideri fleire kapittel seinare i boka,er utan tvil noko av det beste ogmest nyttige i «Barnehage pånaturleg vis».I boka finn ein også eit nyttigkapittel om sikkerheit og ansvar.For kva reglar gjeld når ein erute i skogen? Finst det lover forbarn og leik i skogen i regi avein barnehage? Svaret er ikkjeeintydig, men hovudregelenAlme har følgt, er «inga tilrettelegging– ingen reglar». Såsnart ein tilrettelegg eit områdemed leikeapparat eller liknande,kjem reglane inn. Resultatet blirdermed at dei ansvarlege vaksnelangt på veg må tenkje sjølve,noko som er ei nyttig øving i allesamanhengar. Og i tråd med dengode tanken gjennom heile boka,så listar Hilde Alme også her oppsi eiga «Sjekkliste i skogen».Alme skriv vidare om kvardageni skogen, om praktiskeløysingar dei har utvikla, og omhærverk – eit sørgjeleg faktumein må rekne med om ein etablererseg ute i det fri. I kapitlet Foreldresamarbeidskriv Alme mellomanna om foreldre som i utgangspunktetvar skeptiske, men somhar lovprisa opplegget i ettertid.«Jenta vår er mykje mindre slitenog meir opplagt etter ein dag påTussero enn etter ein dag i vanlegbarnehage», er ei av foreldreutsegnasom er sitert. «Frå dag einhar vi følt oss privilegerte somhar hatt gleda av å ha guten vår idenne gruppa» er ei anna utsegn.I del 2 av boka, Med rammeplanog hjarte som kompass, skriv Almeom den pedagogiske tenkinga deiarbeider etter i naturgruppa. Hoskriv om å følgje «læreenergien»til barna, om korleis leik, læringog sosial kompetanse får sineeigne uttrykk når dette går føreseg i skogen, og ho skriv om korleisdei har jobba med dei ulikefagområda i Rammeplanen. Del3 av boka har fått tittelen Mat ogaktivitetar i naturen. Dette er delsei rein oppskriftsavdeling, dels eitoversyn over årstidsaktivitetar deihar gjennomført.Styrken ved boka er, somtidlegare nemnt, dei konkrete,praktiske råda basert på erfaring.For den som har planar om åetablere ei slik gruppe eller einnaturbarnehage, er det utan tvilmykje nyttig å hente her. Nokrestader kan handbok-opplysninganebli vel detaljerte, til dømesder forfattaren skriv om kor ofteei prosjektgruppe som planleggutebarnehage, bør ha møte,men dette er småpirk og ikkjenoko vesentleg innvending. Eger meir i tvil om del 2, der Almeprøver å sette verksemda inn ieit større pedagogisk og teoretiskperspektiv. Her opplever eg nokreav refleksjonane som relativt overflatiske,og nokre av referansanesom heilt på kanten når det gjeldkoplinga til naturbarnehagen.Eg saknar også ei grundigaredrøfting av kvifor dei mange godesidene ved naturbarnehagen ikkjekan gjennomførast i ein tradisjonellbarnehage. Nokre er opplagtavhengige av miljøet rundt, menikkje alle vel?Til trass for innvendingane– som handbok for dei som viletablere naturbarnehage vil dettevere ei nyttig og verdifull bok.Omtalt av John Roald Pettersen40

Utdanning > nr 6/25. mars 2011KORT OM BØKER.Lekene på bestefars tidSpennende geologibok> Barn flest i dag i Norge haroverflod av leker. En tur medmor og/eller far på «senteret»resulterer ofte i en tur innomleketøysbutikken, og et nyttplastleketøy finner veien hjemtil de mange som er der fra før.Hva med den gangen lekeaktiviteterkom spontant ut frabarnas fantasi der og da. Oftevar det naturen og gjenstanderi nærområdet som ble tatt ibruk. Dette har bestefar HansOlav Brevig skrevet om i boka«Kronkegjengen på tur!» Den eren fortelling der bestefar fortellersine barnebarn hva barnalekte med «i gamle dager». Hantar barna med ut i naturen oginspirerer ungene til å brukeblant annet blomster, pinner ogkongler. Trebiter er båter i denlille bekken. Og selvfølgelig kandet lages et flott perlekjede avmarkjordbær. Å lage en enkel> AKTUELL BOKKRONKE-GJENGENPÅ TUR!Av: HansOlav BrevigKristin Brevig Karlsen(«konsulent»)Beate Brevig Garcia (ill.)32 siderMaerz Contemporary ASseljefløyte var også en del avlærdommen når en var så gammelat en ble betrodd en kniv,ellers måtte bestefar lage fløyta.Dette er ei bok som er med på åbringe generasjonene sammen.Av William Gunnesdal> Det må være fint å undervisei geografi/geologi i Røros, oglike spennende må elevenekunne ha det. NGU (Norgesgeologiske undersøkelse) harfaglig stått bak boka «Røros»,og undertittelen er «Verdensarvmed kåppår, krom og kvitsand».Den er skrevet av Knut Wolden,men mange fagpersoner ellershar vært med å kvalitetssikreinnholdet. Røros – Bergstaden– er spesielt kjent for utvinningav kobber 1644 og fram tilRøros kobberverk gikk konkursi 1977. I boka går det fram at detogså er utvunnet andre metallerrundt Røros, blant annet krom.De geologiske omvandlingeneområdet har gjennomgått blirogså redegjort for i boka. Massevisav informative fotografierbelyser fenomenene tekstenomtaler. Bebyggelsen i Røroskom på Unescos verdensarvliste> AKTUELL BOKRØROSAv: KnutWolsen184 sidertapirakademiskforlagi 1980, og landskapet rundt i ensirkel med radius ti kilometerfikk plass på lista 31. juli 2010.Med boka som guide vil en vandringi Røros-traktene gi stortmerutbytte.Av William GunnesdalSamarbeid gir fordelerFinn din pris på 1-2-3!Du kan raskt og enkelt finne ut hvor mye det koster å forsikredet du er glad i. Medlemskapet ditt hos Utdanningsforbundetgir deg ekstra gode priser hos Tryg.Du finner prisberegneren på www.tryg.no - hvis du velger åbestille forsikring, ringer vi deg og bekrefter kjøpet.Bruk medlemsfordelene dineTryg og Utdanningsforbundet samarbeider om forsikringer.Gjennom medlemskapet ditt får du inntil 29 prosent rabatt påprivate skadeforsikringer, samt andre fordeler.Ring oss også gjerne på grønt nummer 800 33 533, så hjelpervi deg med å velge forsikringer som passer dine behov.41

Utdanning > nr 6/25. mars 2011lett-side.Wienerpølse i brød – i all enkelhetTilbakeblikk:Foto: UtdanningsforbundetAv: Stein Gjulem> pensjonistog frilansskribentPetit:> På en måte er det jo fint at pølseselgernevil gi deg mer enn duber om. På den annen side var detallikevel greiere før, da jeg kunnebe om en pølse i brød – kanskje til90 øre for pølsa og 10 for brødet –og så fikk jeg det – med eller utenbestilt sennep og ketsjup. En pølsei lompe gikk også greit, for densom ønsket mindre innpakning avsnabben.Men det var før. Nå er det blittsånn at om du skal kjøpe deg enenkel pølse i brød, kan det fort blien diplomatisk kamp for å slippeunna rekesalat og beiken i tillegg.Slikt kan det fort bli pølsevev av –irriterende pølsevev. Og irritasjonener etter hvert blitt forholdsvisstor, for det var nemlig ikke førstegang det hendte – det som hendte.«Det er ikke rart Statoil skaffer milliardertil statskassen.»Igjen hadde jeg nemlig planlagtå fylle drivstoff en søndagskveld,siden oljeprisen på det tidspunktetnormalt er lav, og man derforopplever å få en pølse på kjøpet.Derfor var jeg innom Statoil forå fylle opp tanken med diesel –«ekstra diesel» eller «diesel extra»,som det står på pumpene. Og ikkevet jeg om verken pris eller effekter mer ekstra enn vanlig norskdiesel fra norsk sokkel.Men uansett! Da nesehåreneetter hvert sanset inn mer pølseluktenn diesellukt, utspant segfølgende konversasjonsscene medden sikkert velmenende damenbak disken:– En wienerpølse i brød, takk!– Wiener?– Ja, takk. En wiener i brød.– Vi har beiken-pølse på tilbud.– Fint, men jeg vil gjerne ha enwienerpølse, hvis de er varme ogikke har ligget for lenge i kjelen.– De er gode og varme. Noetilbehør?– Tilbehør? Ja, takk! Sennep ogketchup.– Dét står der, men vil du hamed rekesalat?– Nei, takk. Bare pølse i brød.En wiener.Det fikk jeg jammen. Og detvar jo fint, selv om det også var enliten kamp.Da jeg neste gang, skulle haen wiener i brød, tok jeg ikke oppkampen. I stedet tok jeg imottilbudet – om to. To wienerpølser iett brød. For det var spesialtilbud,om jeg kjøpte en meny, faktisk 3kroner billigere enn meny medbare én pølse.Det er ikke rart Statoil skaffermilliarder til statskassen. De erlure!For 25 år siden:Skoleverket kjøperundervisningstjenesterSkoleverket kjøper undervisningstjenesterfra det privatenæringslivet til en pris langtover tariffestet regulativlønn.(…) Grunnen til at skolene tvingesinn på slike veier, er at deter katastrofal mangel på kvalifisertelærere i håndverks- ogindustrifag, samt økonomi- ogdatafag. Det fører bl.a. med segat personer uten formell kompetanseblir tilsatt etter avtale om«personlig lønn». Dette betyr atmarkedskreftene er på full fartinn i skolen.Skoleforum nr. 6/1986For 50 år siden:TannvernkonkurranseDen store tannvernkonkurransensom ble startet i forbindelsemed tidsskriftet Liv og Helses25-årsjubileum fra 1959, fikksom det er opplyst om tidligerei bladet, stor oppslutning frafjerdeklassingene rundt omkringi landet. (…) Det som søkelysetnå i særlig grad må rettes mot,er mellommålsspisningen, somforlenger det ugunstige «klima»i munnhulen og dermed girbedre vilkår for de nedbrytendekrefter.Norsk skuleblad nr. 13/1961Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse42

Utdanning > nr 6/25. mars 2011innspill.Anna Rogstad – lærerinne og førstekvinne på Stortinget> «Kvinnen, den første blant folkets Kjerne- hun kom fra oss- og det forplikter,så hyller vi henne som heder oss hentet- høvding- vi hilser deg.»Etter hundre år kan en samlet lærerstand 17. mars igjen hylle likestillingspionerenog pedagogen Anna Rogstad.Stortingspresident Magnus Halvorsen introduserte henne for et samletstorting i høytidelige ordelag!«Ærede representanter!Denne dag, den 17.de mars 1911, vil bli en merkedag i vårt lands historie,fordi det i dag er første gang en kvinde fremmøter her i Stortingetsom en av dets repræsentanter – en begivenhet, som utvilsomt vil vækkeoppmerksomhet viden om.Om tidspunktet var inde for gjennemførelse av den reform, som dennebegivenhed skyldes, har meningerne været delte inden vor nation; menjeg føler mig overtydet om, at man i kommende tider i stedse øket gradvil få forståelsen av, at den har bragt vort land hæder og ære, og at denhar virket og end mer vil komme til at virke i politisk henseende for vortlands utvikling fordelaktig.»«Forsamlingen påhørte presidentens tale stående», opplyste Aftenposteni sitt førstesideoppslag neste dag, som var preget av reportasjetegningerog kommentarer fra inn- og utland. Utenfor stortingsbygningen vardet samlet en stor folkemengde som ikke hadde fått plass på publikumsgalleriet.Ved valget i 1909 fikk kvinnene for første gang begrenset stemmerett.Anna Rogstad møtte på ny for perioden 1912–13 som vararepresentantfor Jens Bratlie da han i februar 1912 ble statsminister. På Stortingetsnettsted beskrives hun som en energisk taler, og det fortelles at hun vedbehandling av hærbudsjettet talte med «kraft for vort forsvar» trass i atAnna Rogstad var landets første kvinnelige stortingsrepresentant. Hunstilte til valg for Frisinnede Venstre, i valgsamarbeid med Høyre.Foto: StortingsarkivetFoto: Harald F. WollebækAv: Brynjulv Aartun> fotograf og forfatterhun samtidig var en ivrig talskvinne for fredssaken. Hun arbeidet ogsåaktivt for nordisk samarbeid. Det var en viktig milepæl for likestillingsarbeidetsom ble markert 17. mars 1911. Det skulle ennå ta over to år førnorske kvinner fikk lovfestet alminnelig stemmerett. Ved 100-årsjubileet,11. juni 2013, vil forhåpentligvis Anna Rogstad få sin innsats belyst i fullbredde; som pedagog, skolereformator, forfatter, fjellpioner, og likestillingsforkjemper!«Om hundre år er allting glemt» påsto Knut Hamsun i et av sine kjentedikt. «Dei gløymde dei gjeve og alt det dei gjorde» var sambygdingen TorJonssons dystre spådom. Men de tok begge feil når det gjaldt kvinnehøvdingenAnna Rogstad, født i deres eget hjemfylke Oppland, på den vakregården Veisten i Søndre Land i 1854.Alt som 10-åring flyttet hun sammen med foreldre og tre eldre søskentil Trondheim, hvor hun fikk realskoleundervisning og utvidet lærerinneeksamen.Det blir hevdet at hennes rike oppvekstmiljø utviklet et uslokkeligvitebegjær og evne til nøktern og saklig vurdering, som preget hennesarbeid livet ut.Hun ble tidlig tiltrukket av lærergjerningen og avla i 1873 den høyerelærerinneutdannelsen og fikk deretter arbeid i «guttebetalingskolen» iTrondheim. I 1878 var turen kommet til Møllergaten skole i Kristiania,og siden kom hun til Sagene og Grunerløkken, hvor hun virket resten avsin tid i folkeskolen.Første store forslag som ble fremmet av Anna Rogstad, var å åpnelandets lærerseminarer både for kvinner og menn og å gi almueskolenslærerinner adgang til å studere ved statens høyskoler. I 1883 var tiden ennåikke moden for slike dristige tanker. Men da forslaget kom opp på ny i1885, ble det vedtatt. Og hennes engasjement bar frukter.I 1886 fikk Anna Rogstad statsstipend for å gjøre studier om finskelærerinneseminarer og omsette sine erfaringer til norske forhold. Samtidigstartet hennes omfattende forfatterskap med hovedvekt på pedagogikk,religion og språk – undervisning.Mangelen på utdannelsesmuligheter og rettigheter fikk Anna Rogstadtil å mobilisere nærmere 30 av sine yngre kampfeller til aktivt medlemskapi Kristiania lærerindeforening.«Selskapsklubben» ble snart forvandlet til et viktig diskusjonsforumog utviklingsmiljø for skolen og lærerinnenes interesser.Et nytt studieopphold i Sveits og Østerrike førte henne sammen medAnna Holsen. Det førte til et intimt samarbeid for å omplante studieerfaringenetil norske forhold. De la vekt på utvidet skolegang for ubemidledeunge piker, da det hersket stor fattigdom i Kristiania på den tiden.Høsten 1900 satte Anna Rogstad i gang sitt første aftenkurs på Gru-44

nerløkken skole for 25 piker som var ferdige med 7. klasse. Fagene varnorsk, husstell og bokføring – senere kom regning til. Allerede nesteår var tallet oppe i 70, og flere lærerinner meldte seg til frivillig tjenesteog det kunne deles opp. Tre grupper med husstell, kjolesøm og engelsksom hovedfag. Tredje skoleår kom bokføringsklassen til og skolen vokstejevnt og sikkert. I 7. skoleår (1906–1907) hadde pikeskolen 202 elever,fordelt på 10 klasser med 8 lærerinner- og flere folkeskoler måtte til forå gi plass for aftenskolen.«Forsettelseskolen» fortsatte å vokse, og fra skoleåret 1916–1917 varogså dagskolen et faktum. Skolene hadde da to avdelinger, Aftenskolenmed 682 elever og dagskolen med 160 elever. Skolen var nå blitt så storog tungdreven at kravet om et eget skolebygg for fortsettelsesskolen ikkelenger lot seg avvise. Det ble utsatt tomt på Hammersborg. Husspørsmåletvar likevel ikke løst da hun tok avskjed sommeren 1923. Hun var da 69år gammel.I 1922 fikk Anna Rogstad Kongens fortjenestemedalje i gull «for sittbanebrytende arbeid i barne- og ungdomsskolen». Hun var æresmedlemav Norges Lærerinneforbund, som etter hennes død, 8. november 1938,reiste en minnestøtte på Vår Frelsers gravlundAnna Rogstad var en ildsjel, «hun var en kraft som ingen kunne stansefør seieren lyste over hennes verk», sa Anna Sethne i sine minneord. Hunvar langt foran sin tid i synet på skolens oppgaver og arbeidsmåter, og ikkeminst i synet på disiplinen på skolen.Anna Rogstad sier selv: «Idealet er den ordnede frihet. Meget lettereer det å innføre en militærdisiplin. Men den fører ikke frem til skolensoppgaver og mål. Og den har ingen blivende verdi for eleven. De ungeskal lære å disiplinere seg selv, det er kultur og disiplin de skal tilegne seg.Da vil livet fremover ikke bli så vanskelig å leve.»Anna Rogstad fotografert på sin nye plass i stortingssalen. Bildet erdatert 19. mars 1911. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk FolkemuseumLingitLitteratur og kilder:Andr. Bacholm, «Kristiania Folkeskole før 1910»Einar Boyesen, «Kvinnedannelse og skole»Aftenposten 18. mars 1911Lillehammer Tilskuer 02.08.1884DNT `s årbøker fra 1880 årene.Kystprotokollen for Røisheim i LomStortingets arkivGro Hagemann, «Skolefolk»«Det var en viktig milepæl forlikestillingsarbeidet som blemarkert 17. mars 1911.»Det handler om å kunne lese og skrive……når andre leser og skriver. Om å forstå en tekst. Om å formidle det mankan. Om ikke å bli fratatt undervisning. Nær tjue prosent av elevene i norskskole har lese- og skrivevansker. Rundt fem prosent av disse har dysleksi. Ogalle har krav på tilpasset opplæring.Lingdys, Lingright og Lingspeak gir fullverdig lese- og skrivestøtte til lese- ogskrivesvake. Programmene er enkle å lære og enkle å bruke, og kan forandrehverdagen fra et slit til et smil for eleven, læreren og hjemmet.NAV Hjelpemiddelsentral gir støtte til programmene for elever med diagnosendysleksi, og lisensene kan installeres på pc-er som eleven benytter i det daglige.Ta kontakt på marked@lingit.no om du vil vite fremgangsmåten for NAV-søknad.For elever med lese- og skrivevansker, men ikke diagnosen dysleksi, kanskolelisenser bestilles på skole@lingit.nowww.lingit.noLingitSkolepakke– en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker45

Utdanning > nr 6/25. mars 2011innspill.To – eller trenivåmodellen i norske kommunar:Frå vondt til verre, eller berre: «Att og f> Eg har fått i oppdrag av Utdanningspolitisk utval i UtdanningsforbundetRogaland å leggja fram ei vettug drøfting av dei to mest nyttaadministrative modellane i norske kommunar. Synspunkta mine er fargaav politiske erfaringar frå 1980-talet. Den gongen var kommunane organisertei hovudutval. Eg har òg statsvitskapleg bakgrunn som gjer megnysgjerrig på saksfeltet.For å modernisera referanseramma har eg og intervjua kollegaer medny politisk og administrativ rektorerfaring frå Sauda kommune. Lars OlavFatland og Håkon Solheim har bidrege med synspunkt. I tillegg viser egtil eigne førelesingar (ernstagejohnsen.no/D4; D 72). Vidare har eg nyttaUtdanning nr 14, 2011, og Sauda kommune sitt Tilpassingsprosjekt, 2010(Fase 2).Ei drøfting treng ikkje vera balansert, og det vil gå klårt fram i konklusjonanemine.Kvifor tonivåmodell?Det kan vera nyttig å veta kvifor tonivåmodellen fekk så sterk gjennomslagskraftpå 1980-talet. Det har truleg å gjere med at ein gjekk frå densåkalla «konfliktmodellen» i politisk analyse. Dei radikale klassetenkjaranei norsk sosialdemokrati vart avløyste av framgang for høgrekreftenebåde her til lands og i utlandet. Thatcherismen i Storbritannia vart i storgrad basert på teorien om New Public Management. Dette var ei politisktenking frå næringslivet som bygde på Samuel Adams. Følgjande læresetningarvart viktige:1. Velferdssamfunnet kan gå konkurs på grunn av utgiftsauke.2. Privatisering av offentlege tenester og oppgåver kan spara samfunnetfor store beløp.3. Talet på offentlege tilsette må ned.I forsøket på å slanka personalutgiftene brukte ein argumentet om åkutta vekk eit administrativt nivå. Det gjekk utover den fagleg-administrativekompetansen på nivået mellom rådmann og den einskilde institusjoneni kvar sektor. Målet var såleis at leiarar/rektorar skulle få meirsjølvstende både politisk og økonomisk.No har det vist seg at 50 prosent av norske kommunar har vald dennemodellen. Samstundes har ein greidd å redusera administrative kostnader.Reduksjonen i norske kommunar går spesielt utover barnehage- ogskulefagleg kompetanse i tonivåkommunar. Skulesjefane er fjerna, oglikeins konsulentstillingar for skule, barnehage og teknisk sektor. I denneprosessen har ein òg vorte oppteken av å skilja meir mellom administrativog politisk sektor. Motivet er at ein ikkje vil at politikarar skal ”blandaseg inn i” administrative prosessar. Før var det meir vanleg at ordførararmøtte på etatsjefmøte.I åra etter vart det slutt på øyremerking av kommunale middel. Det harseinare vist seg at skulen tapar i kampen om kommunale ressursar. Nokoav årsaka er at ein har fjerna den kommunale skulefaglege kompetansen.Då vert denne sektoren lettare å køyra over av helse- og sosialsektoren. Iden siste sektoren er budsjettdisiplinen langt dårlegare. Der er liksom heiltnormalt at helse- og sosialetaten brukar meir enn dei har budsjett til.Når skulesjefen vert erstatta med ein «konsulent» utan styringsrett ellerinstruksjonsmynde, vert skulesektoren enda lettare svekka. Opplæringslovengjer det heldigvis umogleg å fjerna kompetansen heilt, men det erlikevel billegare å tilsetja ein «konsulent» enn ein skulesjef.Tonivåmodellen gjer det følgjeleg lettare å «målstyra» kommunalaktivitet gjennom å fjerna viktige administrative ressursar. Den gjer detdessutan lettare å skilja «politisk» og «administrativ» sektor. Dette går ògutover medråderetten. Før hadde hovudtillitsvalde til dømes regelmessigemøte med skulesjefen, men rådmannen ynskjer ofte ikkje slike møte lenger.Konklusjonen er at innføringa av tonivåmodellen gjer medråderettvanskelegare.I all rettferd må ein likevel innrømma at òg tonivåkommunar greiddeå byggja opp ein skulefagleg kompetanse i administrasjonen. Men det varmest tilfelle i store og rike kommunar.Kvifor trenivåmodellen?På mange måtar kan ein seia at tendensen mot fleire trenivåkommunarer ein «reaksjon» mot nyordning. Trenivåmodellen var nemleg vanlegarepå 1980-talet med hovudutval og etatssjefar.Sauda kommune går i 2011 inn for denne modellen igjen. Problemet erlikevel at få politikarar har tenkt gjennom korleis det skal gjennomførasti praksis. Korleis skal til dømes kommunen få tilsett så mange som firenye kommunalsjefar? Skal ein lysa ut eksternt, og kva for rettar har sådei som sit i sine stillingar allereie innanfor dei ulike sektorane? Kva skalein til dømes gjera med den gamle «kultursjefen» i ny struktur, når einhar definert at ein skal tilsetja ein ny kommunalsjef i den nye sektorensom har fått namnet «oppvekst»? Svaret finn ein til dømes i eksempletder «gamlerådmannen» vart erstatta med ein ny. Argumentet med admi-«Paradoksalt fører ofte tonivåmodellen til fleire heller enn færre leiarar.»Foto: Tor Egil Hoftun KvæstadAv: Ernst Åge Johnsen> cand.philol.46

am er like langt»Nyeutgaver2010nistrativ innsparing vart meiningslaus, i og med at gamlerådmannen vart«sparka oppover» («kicked upstairs» som engelskmennene seier). Hellerenn å bety innsparing, betydde det at gamlerådmannen fekk ny stillingmed både betre betaling og meir fridom, på grunn av det sterke stillingsvernetvi har i Noreg. Oppfinnarane av New Public Management visstenok ingenting om at Noreg har det sterkaste stillingsvernet i verda, og ialle fall langt sterkare enn i det private næringslivet.KonklusjonEg vil introdusera avrundinga med eit kjend sitat frå oldtida: «Jeg lærtemeg senere i livet at vi er tilbøyelige til å møte kvar ny situasjon gjennomomorganisering, og jeg lærte også hvilken vidunderlig metode dette varfor å skape en illusjon om framgang, mens det i virkeligheten forårsaketkaos, ineffektivitet og demoralisering.» Petronius, romersk embetsmann,66 e. Kr.Eg tykkjer Petronius oppsummerer godt mitt syn på trenivåmodellen.For å seia det på ein annan måte med Henrik Ibsen i Peer Gynt: «Att ogfram er like langt.»Eg nyttar òg Fafo-forskar Leif Moland til slutt som sanningsvitne omkvifor tonivåmodellen er tvilsam. Han meiner at norske kommunar følerseg overkøyrde av KS og konsulentfirma som går inn for tonivåmodellen.Han meiner dessutan dei kopierer denne modellen kritikklaust, og at hanikkje passar inn i norsk politisk analyse. Mantraet i dei siste åra har vore«mindre organisering».Faktum er likevel at velfungerande arbeidsplassar er avhengige av meirog betre organisering. Tonivåmodellen fører ikkje nødvendigvis til betrekommunikasjon eller dialog. Når private firma slår seg på brystet og seierat dei har ein «flat» organisasjon på sine sjukeheimar eller skular, er ikkjealltid det ein fordel.Når ein seier opp formelle leiarar, får ein ofte «uformelle leiarar» ellermaktstrukturar i staden. Desse står ikkje på noko formelt organisasjonskart.Den gjev grobotn for ein ukultur, og fører ofte med seg «småkongar»utan verken styringsrett eller instruksjonsmynde, men med sterk uformellmakt. Ein slik flat styringsmodell med to nivå kan faktisk verta einalvorlegare trussel mot demokratiet enn ein såkalla «byråkratisk» modellmed tre nivå. Paradoksalt fører ofte tonivåmodellen til fleire heller ennfærre leiarar. Skilnaden er berre at dei nye leiarane no finst i rådmannensin stab – og ikkje i dei ulike etatane.Eg har litt dårleg samvit for å bruka petroniussitatet i konklusjonenmin. Eg hugsar nemleg ein eldre lektorkollega frå Sogndal på 1970-talet(truleg i AFP-alder, som eg er no). Han erklærde ofte høgt og irriterandebombastisk at «det er intet nytt under solen». Ifølgje han var alle endringaridiotiske.Eg vil helst ikkje identifisera meg med slike reaksjonære haldningar,men i diskusjonen om den gamle trenivåmodellen er best, landar eg likevelpå at: «Jo, det er han».Bla i bøkene på nett!Å lykkestil eksamen ...Å lykkes med-bøkene er grundigrevidert etter Kunnskapsløftet!• Effektiv lesing til eksamen og prøver• Dekker sentrale læreplanmål• Oversiktlige og pedagogiske• Sentrale fakta og sammenhenger• Test deg selv på nettstedet:alykkesmed.cappelendamm.noGå til www.cdu.no, velg videregåendeog bla i bøkene!vgsinfo@cappelendamm.no47

Utdanning > nr 6/25. mars 2011debatt.Meiningarpå nettet> HovedsammenslutningerSterke sammen – i LORedaksjonen i Utdanning tekimot langt fleire meiningsytringarenn det er plass til i papirutgåva.Her følgjer presentasjon av nokremeiningsytringar som har vortepubliserte på Utdanningsnytt.no:En god skole for alleMens vi har økt kravene tilformell fagkompetanse i skolener det et tankekors at spesialundervisningenoverlates mer tilufaglærte, skriver Marit Mjøs,assisterende direktør ved StatpedVest. [25.11.]Bruke bilder som engrunnleggende ferdighet iskolenEtter at reformen Kunnskapsløftetble innført i 2006, gjelder detfor alle fag i skolen at grunnleggendeferdigheter skal integreresi oppgavene, skriver Rolf Øidvin,styremedlem i Kunst og design iskolen. [04.03.]Norskfaget – fremad i alleretninger på én gang?Språkrådet har nettopp hatt enundersøkelse blant lærere omnorskfaget. Ikke uventet viser denat det er stor frustrasjon blantnorsklærere, skriver AsbjørnHolm og Helene Fæste, norsklektorerved Kirkeparken videregåendeskole i Moss. [23.02.]Mikke Mus goes toHøgskolen i HedmarkNår det gjelder gunst og ugunsthar en kort uformell spørreundersøkelseblant venner og bekjentegitt meg inntrykk av at antallstudieår er omvendt proporsjonaltmed graden av overraskelseover sensurresultater, skriver NilsFatland. [07.02.]Rapport fra et digitalt partyFor ti år siden la jeg om minundervisning som lærer i norskog s-fag fra papir til skjerm, skriverKnut Michelsen. [19.02.]> Vi kan trekke en meget klarlærdom av streikene for tariffavtaleved Rockefeller i Oslo ogved Bekken & Strøm på Gjøvik.Solidariteten i fagbevegelsen førtetil seier. Ved Rockefeller sluttetNærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbundetå levere øl. Uten ølvarte det ikke lenge før eierne signertetariffavtalen. Da det ble klartat Transportarbeiderforbundetkunne gå til sympatiaksjoner forå støtte de streikende kamerateneved Bekken & Strøm, innså selvde steile eierne i den bedriften atslaget var tapt. Tariffavtalen var etfaktum.Det er denne slagkraften fagbevegelsentrenger for å vinne fram.Denne slagkraften blir borte når vi> vold i skolensplitter oss i forskjellige hovedorganisasjoner.Hvem skal gå tilsympatiaksjon for å hjelpe førskolelærerneved en privat barnehagetil å få tariffavtale? Lærerne? Sykepleierne?Ergoterapeutene?Håper med dette å få i gangtankene til medlemmer av hovedsammenslutningerutafor LO. Børikke vi som er arbeidstakere ståsammen i én hovedsammenslutning?Hvis vi da er solidariskemed hverandre, blir vi praktisktalt uovervinnelige.For ordens skyld: Jeg regnerikke hovedorganisasjonen Akademikernefor å tilhøre fagbevegelsen.Motstand mot kollektivlønnsdannelse ekskluderer en frafagbevegelsen.Geir Allan Stava> leder av LO i Haugesund ogomegnDet største problemet sidestilt medmobbing> I 2005 foretok Utdanningsforbundeten undersøkelse blantsine medlemmer som viste athele 57 prosent av medlemmenehadde opplevd vold og truendesituasjoner i yrkessammenhengi løpet av de fem siste årene. 45prosent av medlemmene haddeopplevd slike episoder mer ennen gang, mens ytterligere 23prosent hadde opplevd dette flereganger. «Elev angrep lærer medballtre» ble jeg møtt av en gangjeg leste avisen. I nyhetsmagasinet«Norge i dag» har vi sett atstadig flere skoleansatte tar kursi selvforsvar for å kunne møtevold bedre. Ønsker vi å ha detslik?Absolutt ikke! Etter snart 12 åri skolen ser jeg at det er en ukulturi skolen hvor skoleansatte oftetier om slike problemer, en kultursom må stoppes! Etter Utdanningsforbundetsundersøkelse i2005 er det all grunn til å tro atdette fortsatt er et problem, barelangt større nå enn for bare få årsiden. Jeg er ingen sosiolog ellerekspert på voldsbruk blant barnog unge, men jeg tror ikke at deter bare et enkelt svar på hvorfordette skjer. Dette er et sammensattarbeidsmiljøproblem, og detviktigste er å få stoppet det. Formange vil selvforsvarskurs værenyttige. Jeg mener imidlertid detbør arbeides mer med forebygging,og da bør andre yrkesgrupperkunne trekkes inn, foreksempel vernepleiere. Vernepleierehar meget god kompetanse imiljøarbeid og atferd. Samtidighar vernepleiere mye atferdsanalytiskkunnskap som kan kommetil nytte i svært mange skoler.Noen vil kanskje si at dettehandler om respekt. Kanskje?Sikkert er det at respekt ikke ernoe man får på grunn av en tittel.Det er noe man gjør seg fortjenttil. Innenfor psykologien har viden amerikanske sosialpsykologenRobert Rosenthal, kjent forBør ikke vi som er arbeidstakerestå sammen i én eneste hovedsammenslutning?da blir vipraktisk talt uovervinnelige, skriverinnsenderen. Foto: Kjetil Ree,Wikipedia Commonsrosenthaleffekten, en tese somgår ut på at elevers resultater blirbedre hvis lærernes forventningertil disse elevene er høye.Muligens handler dette ikkeom at skolepersonale opptrer literespektfullt ovenfor enkeltelever,men jeg holder en knapp på atdette kan være en av grunnene tilat dette problemet er så massivt.Man kan samtidig ikke konkluderemed at denne effekten erselve problemet, siden man børse litt kritisk på alle slike teorier.Uansett er det et svært problemsom ikke skal forties. Tvert om,det skal forsnakkes! Vi trengermer åpenhet om temaet, samtidigsom vi trenger å komme elevenesom utøver vold i forkjøpet!Skolepersonell er på jobb, ogalle skal ha et trygt og sikkertarbeidsmiljø!Oscar Aaslund Hovin (17)> leder i Gauldal og omegn UngeHøyre48

lærerrekrutteringGNIST: Noenrefleksjoner i startgropa> I februar 2009 lanserte daværendekunnskapsminister BårdVegard Solhjell og minister forforskning og høyere utdanningTora Aasland GNIST-kampanjen.Først i år finner kick-off virkeligsted i mange av landets fylker ogkommuner.GNIST er en storstilt ogpartnerskapsbasert satsing pånasjonalt, regionalt og lokalt nivåfor å sikre og øke rekrutteringentil læreryrket, og heve lærerneskompetanse i å undervise. Dettevil være en nøkkelstrategi for å nåKunnskapsløftets hovedmål: øktlæringstrykk og økt læringsbyttei norsk skole. Hva er hovedbetingelsenefor at de samarbeidendeaktører skal lykkes med det?Rent metaforisk er GNIST ettveegget sverd. Like lite som enenslig svale gjør en sommer, vilen gnist alene utløse en brann.Derfor kan det være nyttig åminne om den såkalte branntrekanten.Skal noe ta fyr, forutsettesspres ikke gnist-kampanjenregionalt og lokalt, hjelper det litemed velformulerte partnerskapsavtalerpå nasjonalt nivå, skriverinnsenderen.Arkivfoto: Marianne Ruudbrennbart materiale, tilførsel avoksygen og en temperatur som ervarm/ikke for lav.Landets kommuner og skolerutgjør det brennbare materialet.Spres ikke GNIST-kampanjenregionalt og lokalt, hjelper det litemed velformulerte partnerskapsavtalerpå nasjonalt nivå.Samtidig fordrer kampanjenlangsiktig, tålmodig og hardtarbeid av alle involverte parter.Da må man ha god kondisjon, tilstrekkeligmed «oksygenopptak»,for å overvinne vanskeligheterog hindringer som måtte oppståunderveis. Eller med andre ord:De med spesielle preferanser foranaerob trening, vil komme segraskt ut av startgropa, men etterhvert ha tunga hengende ut avmunnen.I tillegg må kampanjen oppfattessom inspirerende for og mobilisereentusiasme hos aktørene.Dabber engasjementet av,«synker temperaturen», sloknerfort glørne i bålet.Oversatt til et mer konkretstyringsspråk dreier det seg omgjennomføringsvilje, gjennomføringsevneog organisatoriskforankring. Sånn sett har GNISTkampanjengrunnleggende likhetstrekkmed andre kampanjerog prosjekter i samfunnslivet, ogmed alle muligheter for å lykkes –eller mislykkes.Selvsagt håper vi på suksess.Hans-Olav Gammelsrud> skolefaglig rådgiverHar du mykje på hjartet?> Det er du ikkje åleine om. Utdanning mottek store mengde kortare oglengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plass.Difor gjeng det ofte lang tid før tekstene kjem på trykk, nokre gangar sålang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: skriv kort! Held du debattinnleggetditt på under 2500 anslag (= tal på teikn inklusive mellomrom), ersjansen større for å få plass – på debattsidene: debatt@utdanningsnytt.noBestillvurderingseksemplarav nye læremidler nå!Underviser du i?matematikkmarkedsføringog ledelsenaturfag YFpsykologiSom faglærer ivideregåendeskole registrerer dudin forhåndsbestillingav vurderingseksemplarpåwww.cdu.novelg videregåendevgsinfo@cappelendamm.no49

Utdanning > nr 6/25. mars 2011debatt.> resolusjonOm kontaktlæreres tid til å gjøre jobben> I Siden 2003 har kontaktlærernei norsk skole blitt pålagtstadig flere oppgaver og meransvar. Kontaktlærerne haransvar for klassen og for hverelev, både faglig og sosialt.Kontaktlærerne har ansvar forå utarbeide differensierte undervisningsopplegg,samordneteammøter samt formell og uformellkontakt med elevene sineforesatte. Herunder ligger treforskjellige elevsamtaler, hvoraven med foresatte. Tiltakskjeden,tiden kontaktlærere har tilrådighet, har ikke økt i takt medat oppgavene er økt i mengde,skriver innsenderne.Arkivfoto: Inger Stenvollsom ble innført nå i høst, harogså ført til mye ekstraarbeid.Fraværsføring på Skolearenagir også merarbeid i forhold tiltidligere tiders manuelle føring.Det er også helt tydelig at økttilgjengelighet til foresatte viadigitale medier er med på å øketidsbruken ytterligere.Kontaktlærerne skal og samarbeidemed skolehelsetjenesten,rådgivere, oppfølgings- ogpedagogisk-psykologisk tjeneste(OT/PPT) og barneverntjenesten.I visse tilfeller er det og andreinstanser som Nav også inne ibildet.Arbeidet som kontaktlærerener pålagt er viktig og bidrar til etbedre opplæringstilbud for elevene.Problemet er imidlertid atarbeidet tar mye mer tid enn detsom er avsatt til kontaktlærerfunksjonen.Tiden kontaktlærerehar til rådighet, har ikke økt itakt med at oppgavene er økt imengde.Klubben ved Årstad videregåendeskole krever at Utdanningsforbundetintensiverer arbeidetmed å bedre kontaktlærernesarbeidssituasjon, slik at disse fårmer tid til å utføre pålagte oppgaverpå en pedagogisk forsvarligmåte.Enstemmig vedtatt avUtdanningsforbundets klubb vedÅrstad videregående skole,Bergen> til «om kontaktlæreres tid til å gjøre joBBen»Skandaløst lavlønnet arbeid> Jeg er ikke kontaktlærer i år.Det har gjort sitt til at arbeidetmitt har «lettet» med 50 prosent.Det føles i hvert fall slik. Ingentelefoner i friminuttene, ingenkontaktmøter, ingen foreldremøter,ingenting av alt det som gjørhverdagen til et rent mareritt avstress. Dette arbeidet skal utføresi løpet av 4,5 prosent av arbeidstida.Kanskje var det slik for 30år siden. Nå er hverdagen en heltannen.Tid er en sak. Avlønning enannen. Vi får kr 12.000,- i tillegglokalt hos oss. Noe som utgjør kr22.000,- til sammen per år. Deter en skandale at denne jobbenblir verdsatt til denne pengesummen.Med tanke på ansvaret ogkompetansen som dette arbeidetkrever, burde kontaktlærerfunksjonenvært avlønnet medminimum kr 50.000 sentralt +lokale tillegg.Hvor er Utdanningsforbundet?Jo, det kan jeg si. Utdanningsforbundeter det hjelpemiddelet KSbruker for å få til dårlige løsningerpå alle fronter. Hvem er det somforteller oss at vi har fått goderesultater i alle tariffoppgjør? Nåsnakkes det om 2–3 prosent ivårens tariffoppgjør. Det er skammelig!Vi burde stått i streik helt tilgrunnlønna ble kr 600.000,- forfolk uten opptjening.Kai Bråthen> til «om kontaktlæreres tid til å gjøre joBBen»Kontaktlærerressurs, sak for bådeKristin Halvorsen og KS!> Flott at klubben ved Årstadvideregående skole tar oppspørsmålet om ressurser tilkontaktlærere. Økte krav tilkontaktlærerne er svar på politiskemyndigheters og samfunnetsforventninger til skolen.I år skal arbeidstidsavtalenfor undervisningspersonaletreforhandles. KS må innfri kravom økt ressurs til kontaktlærere.Staten må om nødvendig bidratil finansieringen.Trond Hofvindvi burde stått i streik helt tilgrunnlønna ble kr 600.000,– forfolk uten opptjening, skriver kaiBråthen. Arkivfoto: Inger Stenvoll50

vurderingSkal vi ha karakterar på barnetrinnet?> Evalueringsforskrifta frå 2009gir oss karakterskalaen «lav,middels og høy måloppnåelse».Kvifor kjem denne skalaen no,sidan vi ikkje skal ha karakterarpå barnetrinnet?Eg har forstått det slik at dettekaraktersystemet skal brukast ihalvårsvurderingar frå 1. klasse.Det er for meg eit paradoks. Mensidan vi først skal innføre eitkaraktersystem på barnetrinnet;hadde det ikkje vore like greittmed «Nokså godt, godt og mykjegodt»? Det er iallfall meir positivtlada uttrykk.Sjølv om det er »nokså», såer det i alle fall «godt». Mens«lav måloppnåelse» er eit sværtnegativt lada uttrykk. Og detteuttrykket «lav måloppnåelse» vilalle elevar som har lærevanskareller som har svake intellektuelleføresetnader, møte to gongeri året alt ifrå 1. klasse. Er detteriktig medisin om vi ønskjer åskape gode samfunnsborgararom 20–30 år? Eg har mine sterketvil. Å stemple 6-åringar med«lav måloppnåelse», ser eg ingenpositive sider med.Korleis vil ein elev som har fåttservert «lav måloppnåelse» frå sinlærar gjennom heile skuleløpet,kunne motivere seg til å gjere eitgod innsats i det norske samfunnet?Mens ein før gjennomlæreplan skulle skape gode ogsamfunnsnyttige borgarar i heimog samfunn, skal vi no skape folksom kan strategiane med å scorehøgt på diverse testar. Er det einberekraftig filosofi som ligg bakdette knepet? Men norske skulestyresmaktertrur tydelegvis det,sidan dei har konstruert dette nyekaraktersystemet.Hadde det ikkje vore likegreitt om norske lærarar haddefått halde fram med å gi undervegsvurderingi klasserommetpå barnetrinnet, slik som deialltid har gjort, utan å få dette nyekaraktersystemet tredd ned overhovudet? Eit karaktersystem somvi har fått utan å ha bede om detein gong, og faktisk utan at vi skalha karakterar på barnetrinnet.klassifiseringa av måloppnåing liknar mykje på karaktersetjing. dåhadde det trass alt vore betre med dei gamle karakternamna, som varmeir positivt lada, meiner innsendaren. Ill. foto: Tom-Egil JensenEr det nye karaktersystemet einpanikkreaksjon frå norske styresmakteretter dei PISA-resultatasom kom ikring tusenårsskiftet?Var det slik at styresmaktene rettog slett gløymde at vi ikkje skal hakarakterar på barnetrinnet? Ellerer det nye karakteropplegget somvi no har fått på barnetrinnet eislags snikinnføring av karakterarsom etter kvart vil bli standardisertmed det karaktersystemetsom finst lenger opp i skulesystemet?Kristoffer Moen> skolemiljøMobbing – et tilbakeblikk> I gamle dager var ikke mobbingoppfunnet. Ingen ble mobbeti gamle dager. Litt erting i nyog ne, derimot, var noe en måtteregne med. Vi lærte tidlig å tålenoen sleivspark, og ingen voksnebrydde seg før det fløt blod, knaptnok da. Toleransegrensa for densom var annerledes var lav, alleskulle være like, og ingen bedreenn andre, ja, bortsett fra doktorungeneog prestedattera, de stoi en særstilling. En som i mangeår var «nyjenta» på forskjelligesteder i landet på grunn avfamilieoverhodets jobbsituasjon,erfarte fort hvor lite ett sted skilteseg fra et annet. Men noen stedervar det likevel verre, mønsteretvar så fastlåst, og det hadde værtså liten bevegelse i bosetningenat det skulle svært lite til for åprovosere til splid. Ungene varnådeløse, som foreldrene. Allehadde sin plass og posisjon. Ogdet å skille seg ut var den størstesynd. Du kvalifiserte sterkt tilsærbehandling om du var tjukkeller tynn, om du hadde rødt håreller fregner – eller om du varinnflytter.Det begrensa seg stort sett tilverbal erting, men å bli dynkai snøen eller stengt inne påutedoen så en kom for seint tiltimen, ble sett på som dagligdags.Og nåde den som sladra! Sladringvar verre enn noe. De voksneble holdt utenfor, og kom noenunger gråtende hjem, hadde desom regel en god grunn. I enkeltetilfeller førte det likevel til at illsintefedre tok saken i egne never,dette var før alle paragrafer motbarnemishandling.Å være innflytter var et sjansespill.Den nye ble møtt med storinteresse, ble veid og vurdert ogvar heldig om hun ble godtatt.Å snakke bymål var et lite taktisktrekk for å få innpass i bygda.Å være «fin på det» eller «tru envar noe» var farlig.Bygdas egne unge måtte ogsåpasse seg. Ungjenta som dro tilbyen på jobb og som kom hjemog brøt på dialekten, fikk hardmedfart. Og han som kom hjemiført bygdas første anorakk, blemøtt på jernbanestasjonen avhånflirende sambygdinger i busserull.Bygdas lov var hard, det foregikkmye bak ryggen på de fleste,men dette var i gamle dager – førmobbing var oppfunnet.Maria SzacinskiFølg debatten på www.utdanning.ws51

Utdanning > nr 6/25. mars 2011debatt.> etterutdanningSkoleeiere og Kompetanse for kvalitet> Søknadsfristen for å melde innkandidater til kompetanse for kvaliteter medio mars.Departementet har i sin høringfremmet forslag om innføring avkompetanseforskriften også forde praktisk-estetiske fagene. Detvil si at lærere skal ha minimum30 studiepoeng utdanning i fagsom Musikk, Kroppsøving ogKunst og håndverk.Utdanningen gjennomKompetanse for kvalitet er gratis.Skoleeier må bidra med vikar imedgått tid for den enkelte lærerog gjøre det mulig for læreren åreise på samlinger og/eller deltapå ukentlig nettundervisning ogveiledning. Erfaringene fra deto årene Høgskolen i Telemark,Høgskolen i Oslo og Høgskolen iVolda har tilbudt videreutdanningenhar vært særdeles gode. Menvi kan tenke oss flere studenter.Utfordringen blir stor forskoleeier når bare 50 prosent avlærerne på småskole og mellomtrinnetog kun 30 prosent påungdomstrinnet har formellkompetanse i faget Kunst oghåndverk. Kunst og håndverker grunnskolens femte størstefag målt i antall timer. Tungeaktører som NHO og LO harstilt krav om å styrke de praktiskefagene i norsk skole. Disseholdningene ser ut til å vinnegehør i korridorene i departementet.Vil vi nå se en økningav påmeldte søkere til de varigevidereutdanningene Kompetansefor kvalitet i for eksempel Kunstog håndverk? Ser skoleeier segtjent med lærere som gjennomfagkompetanse og metode evnerå engasjere elever inn i kreativeprosesser? Er samfunnet tjentmed elever med motoriskeferdigheter, som kan arbeide imaterialer og har utviklet en fagliginnsikt for innovasjonstenkning,design, arkitektur, kunst ogentreprenørvirksomhet?Hvilke konsekvenser vilen satsing på Kompetanse forkvalitet få for elevmiljøet på denenkelte skole, når skolen fårkompetente lærere som har tilegnetseg didaktisk kompetansegjennom planlegging, gjennomføringog vurdering og ser egenarbeidsplass som utviklingsarena?Skoleeiere har i løpet av videreutdanningenmeldt om engasjerteog oppdaterte lærere. Fagets målog innhold blir artikulert i kategorienekunnskap, ferdigheterog generell kunnskap. GjennomKompetanse for kvalitet oppleverlærerne energien i skapendeprosesser.Skoleeier må igjen fokusere påutdanning, spesialrom og materialer.Det er all grunn til å påståat vi da vil få en skole med eleversom tilegner seg ferdigheter såvel som kunnskaper.Forskningsrapporten «RoadMap for Arts Education» (2006)fra Unesco viser nettopp til dette.Elever som arbeider med kunstoghåndverksfag skåret høyt i alleandre fag, og i tillegg er de bedrei å samarbeide og dyktige til åformidle det de har lært.Jostein Sandven> Instituttleder for Forming ogformgivingHøgskolen i Telemark> til «HomoFile lærere står ikke Fram» i utdanning 02/2011Åpenhet om læreres seksuelle legning> I Utdanning 28. januar presentereset bredt oppsett der detproblematiseres at mange lærerevelger å skjule sin seksuellelegning overfor elevene. Somventelig kan være, er det homofilelærere artikkelen konsentrereroppmerksomheten om, ogbåde leder for Landsforeningenfor lesbiske, homofile, bifile ogdet kan være et høyst diskutabeltvalg å kringkaste sin seksuellelegning i klasserommet, skriverinnsenderen.Arkivfoto: Alf Ove Hansentranspersoner (LLH) Karen Pinholt,og lokale ledere lufter sinetanker om dette spørsmålet.Utgangspunktet for artikkelener en undersøkelse fraBergen kommune om «Homofile,lesbiske og bifile arbeidstakere istorbyen». Av de 1541 som svartepå det utsendte spørreskjema,definerte i underkant av tre prosentseg som lesbiske, homofileeller bifile. En så lav andel tyderpå at en relativt mange av demsom ikke var heterofile lot være åreturnere spørreskjemaet, eller,og mindre sannsynlig, usedvanligmange av arbeidstakerne iBergen kommune definerer segsom heterofile. Hva den påpekteunderrepresentasjon betyr forundersøkelsens gyldighet, er etåpent spørsmål.Det er rosverdig at Pinholtviser forståelse for at «mangehomofile og lesbiske lærereikke er åpne på skolen» fordide «setter seg selv i en sårbarsituasjon». Det faktum at det erunge mellom 12 og 18 år som harstørst fordommer mot homofile,kan tyde på at disse lærernesvalg er rasjonelt begrunnet. Ognår Pinholt også innrømmer at«Det er fortsatt sånn at mangeikke klarer å tenke på homofileog lesbiske uten å tenke på sex»,forteller det undertegnede at detkan være et høyst diskutabelt valgå kringkaste sin seksuelle legningi klasserommet.Forsker Arne Backer Grønningsæteri Fafo refererer fraBergens-undersøkelsen at «Profesjonalitetblir brukt som begrunnelsefor ikke å fortelle eleveneom sin legning». Og sannsynligviser en slik begrunnelse gyldig,konferer Pinholts uttalelse i forrigeavsnitt. På denne bakgrunnvirker Grønningsæters krav om atlærerne «skal være åpne overforbrukerne», det vil si elevene, temmeligurimelig.Vi hører ofte om vår tids intimitetstyranni.Man skal ikke sebort fra at dette preger holdningenetil artikkelens tema. Og selvom undersøkelsen fra Bergenforteller at ulike grupper homofilehar positive erfaringer med åpenhetom seksuell legning i yrkessituasjonen,innebærer ikke detteat skolesektorens mindre grad avåpenhet kan beskrives som «mindrepositivt», som Grønningsæterformulerer det.Lærerne har gjort sine veivalgut fra en helhetlig vurderingav hva som oppleves som enfornuftig reaksjonsmåte iundervisningssituasjonen. Grønningsætersargument om at denmanglende åpenhet er «sørgeligfor elever som blir snytt for godeforbilder», kan tyde på at han harmanglende respekt for den belastningden enkelte lærer oppleverved å gjennomføre et slikt kravom åpenhet.Vidar Mohn52

Utdanning > nr 6/25. mars 2011rett på sak.Rådene fra OECD –vil regjeringen følge opp?> I arbeidet med ungdomsskolemeldingen har regjeringen fått klare rådfra OECD om tiltak som bør settes inn for å styrke elevenes læring ogforebygge frafall. Utfordringen er at rådene omhandler tiltak langt nedi barneskolen og regjeringen settes ideologisk og økonomisk på prøvenår det gjelder deres prioriteringer. Den gode skolen må skapes fra 1.klasse.I lys av den skolepolitiske debatten er jeg i sterk tvil om regjeringensfaktiske vilje og evne til å følge opp sentrale anbefalinger fra OECD omendringer i norsk skole.Foto: tomas@icu.noAv: Elisabeth Aspaker> stortingsrepresentant for Høyre ogutdanningspolitisk talskvinneFor det første: OECD peker på behov for styrket vurdering og tydeligeretilbakemelding og krav til elevene på barnetrinnet og en innføring i hvatallkarakterer betyr. Regjeringen har så langt avvist ethvert fremstøt om åfå prøve ut karakterer i basisfag på mellomtrinnet.For det andre: OECD etterlyser strategier for at elevene skal prestere bedrepå alle nivåer i skolen. Regjeringens svar er frivillig leksehjelp med assistentersom leksehjelpere. Er det ikke viktigere med flere skoletimer somnår alle elever?For det tredje: OECD understreker behovet for tidlig innsats overfor eleversom sliter. Regjeringen innfører tiltak for de 10 prosent svakeste i 10.klasse, men foreslår ingen tilsvarende tiltak på andre klassetrinn. Hvorlenge skal norske elever gå gjennom hele grunnskolen uten å få hjelp tilå mestre lesing?For det fjerde: OECD mener myndighetene trenger bedre kartleggingsdatafor å gi bedre opplæring. Regjeringspartiet SV har svært motvilligakseptert nasjonale prøver for alle elever.For det femte: OECD vil ha strengere krav til lærerjobben og større fagligfordypning. Regjeringen vil skjerpe kompetansekravene på ungdomstrinnet,men stiller få krav på barnetrinnet der den viktige begynneropplæringenfinner sted. Og hvorfor står bevilgningene til etter- og videreutdanningpå stedet hvil når 7 av 10 lærere oppgir å ha behov for faglig påfyll?For det sjette: OECD ber regjeringen styrke skoleeiernes mulighet til ågjennomføre Kunnskapsløftet. Regjeringen legger opp til et svarteperspillmed kommunene der staten ikke vil ta medansvar for å avlaste lærerneog skoleledere for oppgaver.Foruten nasjonale prøver og forskning om norsk skole, er det viktig åanalysere utviklingen i lys av det som skjer i andre land. Vi må delta i internasjonaleundersøkelser for å få inspirasjon til hvordan vi kan gi norskebarn et enda bedre skoletilbud. Skolen må tåle å bli kikket i kortene, og vimå aktivt nyttiggjøre oss rådene fra institusjoner som OECD, med bredinnsikt i utviklingen på skolefronten globalt. Skolen må være dynamisk.Fra den rødgrønne leiren hører vi at skolepolitikken er avideologisert.Hvis det er riktig, hvorfor stritter da regjeringspartiene så kraftig imot derådene fra OECD som ikke stemmer med deres egne partiprogrammerog regjeringserklæringen?Høyre vil ha en kunnskapsbasert skolepolitikk fri for ideologiske «hangups»og basert på forskning om hva som virker, for å kunne heve kvaliteteni skolen. Derfor satser Høyre store penger på etter og videreutdanningav norske lærere fordi vi nå vet at ingenting er viktigere enn velkvalifisertelærere.«Høyre vil ha en kunnskapsbasert skolepolitikk fri for ideologiske«hang-ups» og basert på forskning om hva som virker, for å kunne hevekvaliteten i skolen.»53

Utdanning > nr 6/25. mars 2011kronikk.Nettet i våre hoderInternett har truffet oss hardt, og påvirker oss på mange finurlige måter. Kanskje det er på tide å se påde viktigste problemene forbundet med internett, og å se på hva vi er i ferd med å forlate ved å bli såabsorbert i nettvaner.> Vi holdt oss orientert om hva som skjedde i verden også før internett.Vi brukte til og med maskiner, men de var enkle og spilte en myemindre rolle i livene våre. Til sammen ga informasjonen vi samlet osset bilde av verden, og et bilde av oss selv som forbundet med verden.Kanaler inn, kanaler ut, de fleste stort sett enveis, noen toveis, men detmeste foregikk egentlig i våre egne hoder, for teknologien knyttet tildette var relativt enkel.På nettet har teknikken overtatt mange av hodets funksjoner. Istedenforå utføre noen få enkle handlinger og la tankene ordne resten,krever elektronikken i dag av oss at vi gjør massevis av små handlingeri cyberspace, som alle innebærer et klikk eller to med mus eller pad.Alle de kanalene som før så å si bare var tenkt eller følt, er nå i tillegg tilstede i PC-en vår og nettet den er koblet til.Vi er blitt avhengige av denne tilkoblingen til en maskin for å få vitehva som skjer i verden, og selve maskinegenskapene til alt PC-aktig harogså en evne til å forstyrre oss. Jeg har tidligere hevdet at PC-verdenenpå mange måter er en praktisk verden, og på internett mangedobleseffekten av dette. Sammenlignet med «den gamle verden» er det envariasjon i den praktiske siden av informasjonsinnhentingen som viikke har hatt før.Nysgjerrighet har alltid vært drivkraften i min utforskning av verden.Det er den til en viss grad fortsatt, men den blir mye mer forstyrret ogpåvirket av andres nysgjerrighet enn før, blant annet ved at alle lenkerog resultater på søkemotorer er valgt ut av andre. Hvordan de tenker,kan jeg selvsagt prøve å finne ut, men inntil jeg vet det er deres valg enpåvirkning som jeg lett mottar nokså ubevisst. Bøker er også skrevet avandre, men jeg pleide å finne dem selv, etter mine egne ideer og innfall.Idag har mine egne tanker om hva jeg skal lese mye større konkurransemed andres enn før, og de kommer ofte vel tett på, etter min smak.Å få oversikt over verdenInternett har et sterkt preg av uoversiktlighet. I «gamle dager» lesteman som regel én bok av gangen, ett tidsskrift, eller man satt i hvertfall med et begrenset antall på bordet. De trykte mediene er avgrenseti rommet, så de skaper også en avgrenset forestilling i hodet. Noen hartatt for seg et emne og presentert det på x antall sider, boken starter etFoto: Kari H. HøglundAv: Erik Gøthesen> frilanslærer og musikersted og slutter et sted, og når du har lest den har du også en oversiktover det boken handler om.Selvsagt var og er dette alltid delvis en illusjon, fordi det alltid finnesandre bøker om samme emne som ser ting fra en annen vinkel, og detkom (og kommer) også hele tiden nye tekster om alle slags emner. Menslike ting har vi alltid tatt hensyn til, og hvis boken var god og uttømmende(bruker noen det ordet lenger?), så hadde man fått med seg detviktigste om en sak fra en bestemt synsvinkel. Når du leser deg opp pånoe holder informasjonen en stund, til neste stasjon hvor du må utvidedin horisont. Dette skaper en viss ro i hodet som man raskt mister pånettet, hvor det kan være vanskelig å se hvor noe slutter og noe annetbegynner, og hvor også nye ting settes i gang hele tiden.Mengden distraksjoner har også mangedoblet seg, i tillegg til økningeni nyttig informasjon. Før var det vanlig å fortape seg i et leksikoneller en bokhylle fra tid til annen, men på nettet risikerer man når somhelst å forsvinne i alle slags interessante og uinteressante, for ikke åsi destruktive ting. Hele verden er servert oss i fanget, med alle slagsfristelser inkludert. Du kan få dem hjem i posten eller se dem direktepå skjermen, gratis eller betalt med Visa-kortet.Det er – selvfølgelig – ingen grenser for hva slags informasjonnettsider kan inneholde, noe som i seg selv ikke trenger å være merproblematisk enn i bøkenes verden. Det som kan være vanskelig erkanskje mengden og oppstykketheten, og også det at nærmest allemedier møtes der: Alle tekst-, bilde-, lyd- og filmvarianter er tenkelige,alle aktører er tenkbare bidragsytere, og alt møtes på samme «ark» –>54

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no www.tonelileng.blogspot.com55

Utdanning > nr 6/25. mars 2011kronikk.> Nettet i våre hoderdin PC-skjerm. Til sammen blir inntrykket ganske massivt, inntil manklarer å etablere nettvaner som systematiserer og lukker ute uinteressanteting.Anarki med systematikk?Når man «går på nettet» kan man få følelsen av å møte verden ufiltrertog usortert. Er det tilfelle? Nettet er et anarki, ja vel, men finnes det noesystem, noen felles egenskaper i den virvelen av nettsider vi svømmerrundt i?Internett er et sted hvor tilsynelatende alt går an, en verden mednærmest absolutt valgfrihet og handlingsfrihet, stort sett uten umiddelbartfølbare konsekvenser. Uansett hva eller hvem man ser på, så veti hvert fall ikke de – der og da – at man gjør det, og man kan gjøre og simange ting skjult bak et alias.Man kan legge ut nesten hva man vil ustraffet (om ikke nødvendigvisupåtalt). Man kan – virtuelt – reise verden rundt, se all mulig kunst,høre nærmest all slags musikk, titte på naboens hage på et satellittbilde,og gjøre tusen andre merkelige og ikke fullt så merkelige ting som manlikevel før måtte flytte på seg for å få gjort. For mange er denne frihetenetterlengtet, for andre irrelevant eller forstyrrende.Følelsen av å få hele verden rett inn i fanget krever nye mentaleforsvarsmekanismer. For eksempel krever det at du faktisk er på entelefonlinje med andre, har kontakt eller mulighet for kontakt mednær sagt hvem som helst, folk du kjenner og ikke kjenner, de du likerkjempegodt og absolutt ikke tåler trynet på, at vi må lage andre filtre ihodet enn de vi hadde før. I tillegg må vi lære oss å bruke de «konkrete»filtrene som lages i systemene på nettet.Deler av vårt sosiale liv får seg også en kilevink. Det er mulig å svarepå henvendelser på e-post, Facebook eller andre lignende kanaler meden gang, og det skaper en forventning om nettopp det, som om mansatt i telefonen. Samtidig ligner formen på en e-post eller en chattekommentarpå et gammeldags brev, så hvis man har litt mer å si enn mankan tenke ut på sekundet, hender det at man venter med å svare. Mantenker seg gjerne litt mer om før man skriver noe. Dermed oversitterman den tiden som betraktes som normal, og svaret blir tilsvarende forsinket,hvis man får noe i det hele tatt. Den gammeldagse høflighetener satt på vent, som man sier, og vi vet ikke helt hva som skjer med den.Alt som ligger ute er i prinsippet tilgjengelig for alle i verden med«Absolutt alle er potensielt til stede,ikke minst de som har tenkt minsti en sak, men har størst ønske om åsi noe. Mindretallstyranni som blirtil flertallstyranni er et nærliggendeproblem.»en nettilkoblet PC, altså er de egentlig grenseløse fenomener, for å låneet uttrykk fra psykologien. Det er nok ikke alltid så skarpe grenser forting som man deler med venner i andre sammenhenger heller, mentidligere var de man var i kontakt med et mye mindre antall mennesker.I dag er man via nettet synlig for alle som behersker det språket manskriver på, og det er i hvert fall en voldsom overgang.Det helt frie individNettet innbyr også til individualisme, særlig fordi det er så stort. Hverog en har sine nettvaner, og må danne seg sitt eget bilde av det meste,hver og en har sine ideer, sine favoritter – sitt verdensbilde. Selvstendighethar alltid vært et ideal – så hva er galt? Kanskje det at vi har tatten del ting for gitt allikevel, og i dag kan man i praksis ikke ta noe forgitt. Uansett hvilke tanker man gir uttrykk for finnes det noen som harinnvendinger og gjør dem gjeldende, enten de er fornuftige eller ikke.Man kan selvsagt løse dette problemet ved å ta med seg den gamleverden inn i den nye, å gjøre det til sitt individuelle verdensbilde, menman må være forberedt på å slåss for det på linje med alle andre oppfatninger.Noen mener at nettet har gjort samfunnet mer demokratisk, fordialle har fått mulighet til å si sin mening raskt og enkelt. Dette kanfungere, men det nye bakteppet for ditt eventuelle utspill består også avfantastiske usakligheter, uvitenhet, skjellsord og tull, i tillegg til seriøseinnvendinger. Absolutt alle er potensielt til stede, ikke minst de som hartenkt minst i en sak, men har størst ønske om å si noe. Mindretallstyrannisom blir til flertallstyranni er et nærliggende problem.At man bryter ned autoriteten til noen som har den bare i kraft avposisjon, har jeg alltid sett på som en god ting, men at det skapes enoppfatning om at alle er like smarte alltid, at alle ytringer er like lure, erikke fornuftig.Det at vi alle er forskjellige, er ett aspekt ved virkeligheten, på sammemåten som det at vi alle har likhetstrekk, også er det. Sannheten omtingene kommer vi aldri helt til bunns i. Men en del bruker det førstepoenget til å omgå diskusjoner og hegne om egne meninger. Vi er alleforskjellige, og alle har rett til å ha egne meninger, så ikke kom her ogsi noe galt om min oppfatning, er underteksten. Dette er mange gangeruredelig, fordi det fritar den som sier det fra å argumentere for sitt egetsyn, eller gjør alle utsagn til likeverdige meninger uten at man tar med ibetraktningen hvordan de er begrunnet.Hva som er forskjellen på oss, hva virkeligheten består i og hvilkeargumenter som er gode og dårlige må vi selvfølgelig alltid diskutere,men ikke det faktum at det finnes gode og dårlige argumenter i verden,sannheter og usannheter i et visst monn. Det er nødvendig å finnedem i hvert enkelt tilfelle, og vår evne til å skille snørr og barter blirutfordret. Vi må dessverre også minne oss selv og andre på at neppenoen viktige sannheter gjelder 100 prosent, men det kan hende at noenviktige sannheter likevel fortsatt gjelder. Hvilke det er og i hvilken gradde fortsatt er sanne får vi alle prøve å finne ut av.Digitaliseringen utelukker også delvis grupper som ikke helt beherskereller trives med den nye teknologien. Det gjelder mange på minalder (47) og oppover, og til en viss grad akademikere og folk med litenteknisk interesse. En god del av disse blir delvis rykket ut av den offent-56

lige diskusjonen og har i grunnen færre muligheter til å bli hørt enn før.Dette er ikke en pipeMan glemmer det kanskje, men internett er faktisk en representasjon avverden. Nettet er ikke verden, men en fremstilling av den. Den beståregentlig av mange enkeltstående representasjoner med sine egne spesielleegenskaper – alle slags ytringer og nettsider – men hele tingen harogså noen fellestrekk.Nettet er som nevnt uoversiktlig – som verden selv, hører jeg entusiastenesi. Men for å oppfatte verden i det hele tatt kreves det fortolkning,filtre, den må puttes inn i en eller annen ramme som gjør den forståeligog kommuniserbar. Verden «i seg selv» er kaos for oss, og man kanhevde at en eller annen form for fortolkning av verden alltid finnes i enfremstilling, også på nettet.Internett har en teknisk side som man til en viss grad må beherske,man må altså ha et minimum av praktisk, teknisk tenkemåte og ferdigheterfor å kunne ferdes noenlunde problemfritt i denne verdenen.Nettet inviterer til handlinger av mange slag, og dette forklarer noeav det «suget» man kan føle foran skjermen og som i hvert fall mangeunge lar seg absorbere av. De fleste av oss har udekte behov for å gjøreet eller annet, og både TV-skjermen og alle slags andre skjermer ersteder hvor man nettopp kan «gjøre» en masse, for så vidt uten å måtteutføre handlingene, fordi kroppen slipper å følge med. Man kan se påsport på nettet, men ikke spille virkelig håndball, bare (sikkert) en virtuellutgave som ikke engasjerer andre fysiske krefter enn de musklenesom beveger fingrene. Men følelsen av å gjøre det finnes likevel i fulltmonn.Vi trenes også gjennom alle de bitte små handlingene til intuitivtå fortolke alt rundt oss som handlinger. Den gamle måten å behandlekunnskap på gikk i stor grad ut på å huske fakta og forstå sammenhenger(mange vil mene at dette fortsatt er sånn eller bør være det). Dettevar en målestokk man fant igjen også utenfor utdanningsinstitusjonene.I dag er hurtighet, effektivitet og evnen til nettopp å handle, gjørenoe, blitt et vel så viktig mål på suksess eller kompetanse, i hvert fall ioffentligheten. Man glemmer ofte å fokusere på hva som egentlig blirgjort. Nettets egenskaper når det gjelder hurtighet og uoversiktlighetsvekker i hvert fall ikke denne tendensen.Elektroniske dingser og alt tilknyttet oppfattes ofte som «tøffe» påsamme måte som en kul motorsykkel eller bil er det, kanskje fordi ogsådisse tingene er knyttet til handlinger. En stor nyhet er at handlingenei og for seg er knyttet til bevissthetens sfære. Det som benyttes er dementale muskler, så å si, ikke de fysiske, i motsetning til for eksempeli en kul bil eller motorsykkel. Selv om en datamaskin ikke kan tenke,utfører den tankemessige rutineoppgaver, den systematiserer og flytterinformasjon hit og dit.De inntrykkene som sitter i etter en halvtime på nettet former segspontant og ganske kaotisk i bilder, snarere enn i ord. Layouten påskjermbildet er formet av visuelle hensyn, heller enn verbale eller tekstlige.Det finnes selvsagt nettsteder som elsker litteratur, men generelter det en tendens i tiden at bildet og symbolet overtar som et viktigerekommunikasjonsmiddel enn ordet, ikke bare på nettet.Internett skiller ikke mellom offentlig og privat, en ganske vedtattegenskap ved tradisjonelle tekster og kunstverk – de skal helst befinneseg i et allmennmenneskelig rom for å bli godtatt som interessante ogfor eksempel bli gitt ut, uansett om materialet som brukes er av privatkarakter eller ikke. På internett ligger private bryllupsbilder side om sidemed Shakespeare, og kategoriseringer må skje i vårt eget hode.Noe skille mellom godt og dårlig finnes heller ikke, og man vet ofteikke hvor informasjon som ligger ute kommer fra. Det må man selvfinne ut av, og man er nødt til å utvikle en sterk kildekritikk.Alt kan sees på, men nettets og PC-ens verden er temmelig steril,frigjort fra naturen og i det hele tatt den fysiske verden. Det er ingenlukt og ingen berøringsfølelse, derimot en god del lyd, selv om den ogsåi mange sammenhenger er fraværende. Denne verdenen er også rimelig«perfekt» i den forstand at mulighetene er store for å luke vekk alt manikke vil ha med. Denne tendensen forflater en del områder, ikke minstkreative, de gamle kunstformene og all eldre teknologi er langt mindreperfekte i denne forstand, og digital gjengivelse av for eksempel plateinnspillingermister noen dimensjoner, delvis på grunn av teknologien,og delvis på grunn av det stadig mer utbredte idealet om perfeksjon.Nettet er i høy grad en markedsplass og et salgsverktøy, enten manselger varer, tjenester eller et politisk budskap, og en del holdningerknyttet til dette sprer seg også. Man bør ha et sterkt ansikt utad, styrkeer bedre enn svakhet, salgbarhet er viktigere enn innhold, du kan velgevekk alt du ikke vil ha. Dette er tendenser også i andre deler av samfunnet.Man kan vel hevde at markedsføring er blitt et viktig fag for åforstå dagens medier, og holdninger som dette, som finnes på baksidenav fagets medalje, kommer også til uttrykk i alle andre slags medier.Dermed er markedsføring også en nøkkel til forståelse av for eksempelviktige tendenser i dagens politikk.La oss fordøye internett – ikke la det svelge ossKonkurransedyktighet og et ønske om internasjonalisering brukesgjerne som argumenter for PC- og nettilpasning i alle aldre og grupper.Vi er selvsagt nødt til å forholde oss til internett og PC-verdenen i dag –men da må vi nettopp prøve å beherske fenomenet, ikke innordne ossdet fordi vi ikke har tid til å tenke igjennom hva vi driver med og hvilkekonsekvenser det har for oss.Jeg har forsøkt å markere noen grenser for noe som for tiden virkeren smule grenseløst, og håper det kan bidra til å åpne de positive mulighetersom selvsagt også finnes. Da kan vi kanskje behandle internettsom det det er, nemlig en menneskeskapt verden, og ikke et naturfenomen.57

annonser: Øst-NorgeUtdanning > nr 6/25. mars 2011Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver somvideregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kulturog kulturminner. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med denregionale utviklingen og planleggingen i fylket, i sam arbeid med andreoff entlige og private aktører.UNDERVISNINGSSTILLINGERI AKERSHUS FYLKESKOMMUNESSKOLER FRA 01.08.2011Akershus har et bredt og variert undervisningstilbud oger det fylket i landet som har est elever i videregåendeopplæring.Vil du være med å skape et godt og utviklende læringsmiljøfor våre elever?Se ledige stillinger på Akershus fylkeskommuneshjemmeside www.akershus.noSøknadsfrist 31. mars 2011.Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrerderfor alle som er kvali sert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn,funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn.Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver somvideregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur ogkulturminner. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionaleutviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre off entlige ogprivate aktører.Fra 1. august 2011 har Akershus fylkeskommune ledig stilling somREKTORvedValler videregående skole ogNannestad videregående skoleFollo folkehøgskoleVi søker inkluderende og tydelige ledere med relevant ledererfaring oggode lederegenskaper som har evne til å videreutvikle skolen som enlærende organisasjon, der elevene får opplæring med utgangspunkti læreplanens mål og egne forutsetninger.Se fullstendig utlysingstekst på www.akershus.noSøknadsfrist til alle stillingene 7. april 2011Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derforalle som er kvalifisert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming,nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser arbeidsplassen om duhar behov for det.xDet fi nnes mange kommuner. Som en av Norges største, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vilha folk med ambisjoner –både på egne og samfunnets vegne. Våre 12 000 medarbeidere vet at resultaterog utvikling ikke kommer av seg selv. Derfor forventer også de mye; faglig utvikling, godt lederskap ogattraktive karrieremuligheter. Dette bidrar til å gjøre oss til en av landets beste arbeidsplasser.Bærum kommune – kanskje ditt viktigste valgwww.baerum.kommune.noHovedutlysning lærere 2011Vi søker engasjerte lærere til faste stillinger ogvikariater. Stillingene er ledige fra 1. august 2011.Vi tilbyr gode betingelser som blant annet• Lønnsstige over KS-stigen• Kompetansetillegg for lærere med ekstra studiepoengi engelsk, matematikk, naturfag og norskLedige stillinger publiseres på våre nettsider 25. mars.Se www.baerum.kommune.no/jobbSøknadsfrist 8. april 2011.58

Skedsmo kommuneOppvekst og kultur - Nannestad ungdomsskoleAvdelingsledere - ref. nr. 11/641Ved Nannestad ungdomsskole vil det fra 1. august 2011 bli ledig to100 % stillinger som avdelingsledere.Nærmere opplysninger om stillingene fås ved å kontakte rektorEva H. Jonskås på tlf. 66 10 54 00.Fullstendig utlysningstekst, skjema for elektronisk søknad og link tilskolens hjemmeside finnes på www.nannestad.kommune.no -«ledige stillinger».Søknadsfrist: 8. april 2011Nittedal kommune har i overkant av 20 000 innbyggere og ligger bare 20 minutter fra Oslosentrum i grønne og landlige omgivelser. Vi har et rikt kulturliv både innen idrett, friluftsliv,musikk, dans og teater, kunst og håndverk. Mer enn 150 ulike lag og foreninger gjør at defleste vil føle seg hjemme her også i fritiden. Vi er et populært utfartsmål for friluftsinteressertebåde sommer og vinter.LÆRERE TIL GRUNNSKOLEN - SKOLEÅRET 2011/2012Har du lyst til å jobbe i en kommune• der de 10 skolene ligger fantastisk til i forhold til naturen?• der vi tenker helhetlig rundt oppvekst?• der hele kommunen jobber forebyggende?• der lærerne gir uttrykk for at de trives på jobben?Da er Nittedal kommune stedet for deg!Vi ser etter deg som synes dette høres spennende ut og som• ønsker å jobbe i team• er utviklingsorientert• er en god klasseleder og ser hele eleven• er faglig dyktigfrantz.noInspektør Gjellerås skoleUtviklingsorientert og engasjert inspektør søkes.Gjellerås skole har ledig fast stilling som inspektør. Stillingen består av50 % administrasjonsressurs og 50 % knyttet til elever.Tiltredelse 1. august 2011 eller tidligere etter avtale.En ny inspektør vil inngå i skolens ledergruppe sammen mednåværende inspektør, SFO-leder og rektor.Gjellerås skole ligger på Skjetten like utenfor Lillestrøm og har godekommunikasjonsmuligheter til Lillestrøm og Oslo.Gjellerås skole er en 1–7 skole med ca. 530 elever og en SFO medca. 150 barn. Skolen er rehabilitert og vi flyttet inn i nye lokaler høsten2008. Hver klasse har sitt eget klasserom, og hvert trinn har egeninngang og garderobe. Lærerne er organisert i klassetrinnsteam.Hvert team har sitt eget arbeids-/forberedelsesrom.Skolen legger vekt på et godt samarbeid hjem – skole, godelæringsresultater og utvikling av et godt læringsmiljø. Skolen brukerblant annet Olweusprogrammet og ART til dette.Skolen ble sertifisert som Olweusskole høsten 2010.Det arbeides fortløpende med klasseledelse.Skolen har høy kompetanse på mange fagfelt.Gjellerås skole deltar i flere utviklingsprosjekter. Ett av dem erUtdanningsdirektoratets prosjekt Helhetlig skoledag. Deltakelsen hermedfører et tett samarbeid mellom skole og SFO.annonser: Øst-NorgeUtdanning > nr 6/25. mars 2011Nittedal kommune har ledige lærerstillinger både i barne- og ungdomsskolene.Søknadsfrist : 8. april 2011Alle som tilsettes i grunnskolen må legge fram politiattest før tilsetting, jfr. opplæringslovens § 10-9. Det tasforbehold om at tilbud om tilsetting vil bi trukket tilbake dersom politiattesten inneholder siktelse, tiltale eller domfor seksuelle overgrep mot barn.Se fullstendig utlysningstekst påwww.nittedal.kommune.no, under stilling ledig.Velkommen som søker !Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlige, jf. Lov om rett tilinnsyn i dokumenter i offentlig virksomhet (offentleglova § 25). Reservasjon mot oppføring påoffentlig søkerliste må begrunnesskriftlig. Søkeren vil bli varslet dersom ønsket om reservasjonikke tas til følge.Vi søker en pedagog som har:• stort engasjement, stor arbeidskapasitet og godt humør• fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater• vilje og evne til fornyelse og endring, samt gode samarbeidsevner• gode kommunikasjonsevner og evne til å motivere og engasjere• god kjennskap til gjeldende lovverk og Kunnskapsløftet• god kjennskap til IKT-baserte lederverktøy som SATS, ePhorte,Visma, Agresso og SkolearenaDet er ønskelig med ledererfaring. Personlig egnethet vil bli vektlagt.Arbeidsvilkår etter gjeldende reglement og tariffavtale. Lønn etteravtale.Rælingen kommune har ca 16 000 innbyggere og ligger sentralt i Akershus fylkemed kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Du vil møte en moderne ogutviklingsorientert kommune med nærhet til både det urbane og det landlige.Rud skoleAvdelingsleder/undervisningsinspektør100% fast stilling – ledig fra 1. august 2011Søknadsfrist: 8. april 2011Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finnes påwww.ralingen.kommune.no. Søkere kan ikke skjermes fra offentlig søkeliste.Tilsetting er betinget av at det før tiltredelse, om nødvendig, kan leggesfram tilfredsstillende tuberkulinstatus samt politiattest i tråd medopplæringslovens § 10–9.Spørsmål om stillingen kan rettes til rektor Lars O. Kvamsdal,tlf. 66 93 22 50.Søknad utfylles elektronisk på kommunens hjemmesidewww.skedsmo.kommune.no.Saksnr. US/SKOLE 278, søknadsfrist 1. april 2011.59

annonser: Øst-NorgeUtdanning > nr 6/25. mars 2011Ullensaker kommuneUllensaker er vertskommune for landets hovedflyplassog har ca 30.000 innbyggere. Kommunen har høybefolkningsvekst, noe som gir store muligheter og sværtspennende arbeidsoppgaver. Ullensakerskolen består av 14grunnskoler med 4137 elever. Vi satser sterkt på skole- ogkompetanseutvikling.Rektor – Borgen skoleSkolen er en grendeskole og har pr i dag 205 elever på 1. til 7. trinn.Skolen står sentralt i et meget aktivt nærmiljø, og det er en flottidrettshall i umiddelbar nærhet.Vi trenger en ny rektor som har fokus på elevenes læring.Opplysninger om stillingen ved ass. kommunaldirektør Olav Neander,telefon 66 10 80 00.Søknad med kopier av vitnemål og attester sendes Ullensakerkommune innen 1. april 2011. Elektronisk søknad anbefales.– Oppgi saksnr 11/1215Avdelingsledere – Hovin skoleSkolen er en barneskole med en herlig blanding av gammelt og nytt,rehabilitert og utvidet i 2010. Skolen er en PALS skole med 285 eleverog 30 ansatte.Vi trenger fra 1.8. to dyktige avdelingsledere som har fokus på eleveneslæring og utvikling.Opplysninger om stillingen ved rektor Katrine Grønneberg,telefon 66 10 85 80/415 12 049.Søknad med kopier av vitnemål og attester sendes Ullensakerkommune innen 1. april 2011. Elektronisk søknad anbefales.– Oppgi saksnr 2011/1239Vi er gode og vil bli bedre. Er du interessert i å være med?Se fullstendige utlysningstekster på www.ullensaker.kommune.noAschehoug Undervisning søkerforfattere imatematikkHar du lyst til å bidra til elevenes læring i matematikk,er dette muligheten du bør gripe!Aschehoug Undervisning utvikler et nyskapende digitaltlæringsverktøy i matematikk for grunnskolen 1–7.I den forbindelse søker vi forfattere som brenner formatematikkfaget og som er opptatt av god formidling.Prosjektet du skal være med på å utvikle tar matematikkutfordringenei skolen på alvor og gir elevene hjelp til åforstå og mestre matematikk.For fullstendig utlysning se:www.aschehoug.no/grunnskoleSøknadsfrist 1. mai 2011Ski kommune”Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode og stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.Rektor ved Vevelstadåsen skoleVevelstadåsen skole er en 1-7 skole med SFO. Ca 140 av skolens 320 elever går på SFO. Skolen har også det faglig-pedagogiske ansvaret for allemorsmålslærerne i Ski kommune, innføringsklasse for barnetrinnet i kommunen og en nyetablert forsterket avdeling for mulitfunksjonshemmedebarn. Totalt er det ca 80 ansatte fordelt på 54 hele årsverk. Virksomheten ligger på Langhus i Ski kommune, ca 20 km. sør for Oslo, og har flotte,nylig oppgraderte uteområder og grenser til turområder, som brukes flittig.Som virksomhetsleder/rektor har rektor drifts- personal- og økonomiansvar, med tilhørende fullmakter. Rektor inngår i kommunalsjefenslederteam, og følges også regelmessig opp individuelt. Kommunens mål for skoleverket og den enkelte skole revideres årlig. Det avholdes årligskoleeiers tilsynssamtale. Satsningsområdene for skoleverket i Ski i kommende periode er:• Holdningsskapende arbeid, herunder elevenes arbeids- og læringsmiljø og arbeid mot mobbing• Lesing som grunnleggende ferdighet på alle trinn, herunder lesning som grunnleggende forutsetning for godt læringsutbytte også i realfagenepå ungdomstrinnet• Vurdering, herunder underveis-vurdering for alle klassetrinn og felles vurderingskriterier på ungdomstrinnetFor stillingen kreves det vilje og evne til å lede gode utviklingsprosesser og pedagogisk- administrativ- og økonomisk kompetanse.Tiltredelsesdato: Snarest mulig etter 01.08.11Kontaktperson: Kommunalsjef Kjell-Arne Ekeberg, tlf. 977 42 970.Søknadsfrist: 6. aprilSaksnr.: 11/510For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema, se http://www.ski.kommune.no/NYHETER-OG-KUNNGJORINGER/Ledige-stillinger-i-ski-kommune/For stillinger i barnehage, SFO, skole og fritidsklubber, kreves politiattest ikke eldre enn 3 mndr. (Jf. opplæringsloven § 10 – 9).Ved behov for hjelp eller tilgang til PC, kontakt personalavdelingen, tlf. 64 87 85 21.Attester og vitnemål tas med til evt. intervju.60

Pedagogisk leder/førskolelærerLønneberget familiebarnehage søkerpedagogisk leder i 100% stillingVi består av 4 avdelinger med 8 barn og 2 assistenter i hver. Barna eri alder 0–3 år. Alle avdelingene ligger i Nordstrand Bydel. Du vil væreinnom alle avdelingene en dag i uka, med ubunden tid på fredag. Duvil får ansvar for månedsplaner, årsplan og foreldresamtaler, samtmedarbeidersamtale med assistentene.Ønskede kvalifikasjoner for denne stillingen er utdannelse somførskolelærer. Du brenner for å gi barna en trygg og god start, borte frahjemmet, og en meningsfylt hverdag.Som person er du omsorgsfull og strukturert.Vi kan tilby konkurransedyktig lønn.Vi har ferie i juli da vi har stengt hele måneden, romjulen og helepåskeuken + vi kan tilby 2 ukers ekstra ferie etter eget ønske.Vi gleder oss veldig til å bli kjent med deg!Gå gjerne inn på hjemmesiden vår og bli bedre kjent med oss:www.lonnebergetfb.noStillingen er ledig fra 1. april, men bare søk selv om du ikke kanbegynne før senere! Vi venter på den rette for oss!Send en e-mail med søknad og CV til post@lonnebergetfb.noSøknadfrist 1. mai 2011Ledig stillingLunner kommune har 8500 innbyggere, ligger sentralt på Hadeland,50 km nord for Oslo sentrum og med kort vei til Gardermoen.Basisnæringen er jord- og skogbruk, men kommunene har også mangependlere. Distriktet er med sin natur og sitt vakre kulturlandskap alleredeen attraktiv boregion. Kommunens visjon er: Det gode liv lever vi bedre iLunner. Nær naturen – Nær byen.PEDAGOGISKE LEDERELunner kommune har ledige stillinger sompedagogisk leder i barnehagene. For nærmereopplysninger se www.lunner.kommune.no.Hvorfor jobbe i Lunner kommune?• Mulighet til å jobbe med noe som betyr myefor andre - som barn og eldre.• Faglig interessante jobber, med mulighet forkompetanseutvikling og fornying.• Gode sykelønns- og pensjonsordninger.Søknadsfrist: 8. april 20112740 ROA. Tlf.: 61 32 40 00. Fax: 61 32 40 09.www.lunner.kommune.nofrantz.noannonser: Øst-NorgeUtdanning > nr 6/25. mars 2011Ledig stillingTynset, Alvdal og Tolga kommuner satser på utdanningsammen: TATO-skolene. Vi er inne i en aktiv skoleutviklingsperiodeder økt læringsutbytte er det sentrale.Ledig fra 1. august 2011:Spennende og utfordrende lærerstillingerFor fullstendig utlysningstekst: www.tynset.kommune.no,www.alvdal.kommune.no eller www.tolga.kommune.noRådgiverstillingHos utdanningssjefen med ansvar for skoleutvikling iTATO-skolene.For fullstendig utlysningstekst: www.tynset.kommune.noSøknadsfrist 4. april 2011Pedagogisk leder og førskolelærerKommunale barnehager i Tynset har ledige stillinger sompedagogisk leder og førskolelærer fra 15. august 2011.For fullstendig utlysningstekst: www.tynset.kommune.noSøknadsfrist: 4. april 2011frantz.noLunner kommune ligger sentralt til nord for Oslo. Kommunen har 8 700 innbyggereog har fine muligheter til rekreasjons- og fritidsaktiviteter med sin unike nærhet tilNordmarka. Med tog er det ca. 52 min. fra Grua til Oslo.REKTOR VED GRUA SKOLEEN PALS SKOLEVed Grua skole er det ledig stilling som rektor fra 1. august 2011.Grua skole er en barneskole med 173 elever fra 1. – 7. trinnog et budsjett på 10, 6 mill. I tillegg er det 64 brukere av SFO.Skolen har 30 ansatte.I Lunner kommune er fokuset satt på skolenes læringsmiljø for åutvikle ”den gode skole. Elever skal trives – og de skal lære.Skolene i Lunner er med i ”Læringsmiljø Hadeland” - et fireårigfelles utviklingsprosjekt i samarbeid medUtdanningsdirektoratet og Høgskolen I Hedmark (SEPU).Alle lærere er organisert i lærergrupper som deltar i etstrukturert utviklingsarbeid der temaet inneværende skoleårhar vært KLASSELEDELSE og RELASJONSKOMPETANSE.Neste skoleår blir VURDERING FOR LÆRING med hovedfokuspå utvikling av en god, riktig og systematiskTILBAKEMELDINGSKULTUR.For nærmere opplysninger: www.lunner.kommune.noSøknadsfrist: 8. april 20112740 ROA. Tlf.: 61 32 40 00. Fax: 61 32 40 09.www.lunner.kommune.nofrantz.no61

Søndre Land kommuneSøndre Land kommune ligger vakkert til på indre Østlandet.Kommunen har ca. 6000 innbyggere.Modum kommuneannonser: Øst-NorgeUtdanning > nr 6/25. mars 2011Førskolelærere og pedagogiske ledereFra august 2011 er det ledig flere faste og midlertidige stillinger bådesom pedagogisk leder og førskolelærer i barnehagene.Nærmere informasjon ved barnehagesjef Knut Åge Berge, tlf 61 12 64 64Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema er tilgjengeligpå www.sondre-land.kommune.noSøknadsfrist: 10. april 2011Østre Toten kommuneØstre Toten kommune med ca. 14.500 innbyggere er dentredje største i Oppland. Kommunens visjon er «livskvalitetved Mjøsa». Vi leverer gode tjenester til innbyggerne våretakket være arbeidstakerne med engasjement og høykompetanse. Vi kan tilby utfordrende og meningsfyltearbeidsoppgaver innenfor et stort spekter av fagområder. Vihar en god pensjonsordning og et inkluderende arbeidsmiljø.VoksenopplæringssjefVoksenopplæringen har ansvaret for grunnskole ogspesialundervisning for voksne, samt opplæring for voksneinnvandrere og flyktninger. Vi søker etter voksenopplæringssjef i 100%fast stilling. Stillingen består av faglig, økonomisk og personalansvarinnen området. Tiltredelse 01.08.2011. Søknadsfrist: 10.04.2011.Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside:www.ostre-toten.kommune.noRektor, voksenopplæringPga overgang til pensjon er stillingen som rektor i Voksenopplæringeni Modum ledig fra 1. august 2011. Voksenopplæringen omfatteri hovedsak opplæring etter Opplæringslovens Kap. 4A ogintroduksjonsloven. Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om6 måneders prøvetid. Lønn etter avtale. Medlemsskap i KLP.For ytterligere opplysninger, henvendelse undervisningssjef JanSamuelsen tlf. 32 78 93 43. Fullstendig utlysing finner du på:www.modum.kommune.no Søknad sendes Modum kommune,undervisningsetaten, Postboks 38, 3371 Vikersund innen 12.04.11Velkommen som søker.Parallellannonseringpå www.utdanningsnytt.nouten ekstra kostnaderFagmagasin for UtdanningsforbundetSigdal kommune,Modum kommune,Krødsherad kommunePEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE IMODUM, SIGDAL OG KRØDSHERADModum, Sigdal og Krødsherad har felles PP- tjeneste. Tjenesten haren samlet bemanning på ca 10 fagstillinger inkl kontorbemanning.Kontoret er plassert i Modum og Modum kommune hararbeidsgiveransvar for tjenesten. Skolefaglig ansvarlige i de trekommunene er styringsgruppe for tjenesten.Vi har ledig 100% fast stilling som leder fra 01.08.11.Lederen har det faglige ansvaret for samordning og utvikling avtjenesten.Saksbehandler, PPTVi har også ledig inntil 100% vikariat som saksbehandler fra 01.08.11 til31.07.12.De som tilsettes må kunne fremlegge tilfredsstillende politiattest, jfr.Opplæringsloven § 10–9.Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 6 månedersprøvetid. Lønn etter avtale. For ytterligere opplysninger, henvendelseundervisningssjef Jan Samuelsen, tlf. 32 78 93 43.Fullstendig utlysing finner du på:Modum kommune: www.modum.kommune.noSigdal kommune: www.sigdal.kommune.noKrødsherad kommune: www.krodsherad.kommune.noSøknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes:Modum kommune, undervisningsetaten, postboks 38,3371 VIKERSUND innen 12.04.11.Vestre Viken HF leverer sykehus- og spesialisthelsetjenester til 450 000mennesker i 27 kommuner i Buskerud, Vestfold, Akershus og Oppland.Helseforetaket har 6700 årsverk.BUPA Ungdomsenheten søker:Klinisk pedagog/familieterapeutSøknadsfrist: 15.04.2011 Søknad merkes ref.nr. 967789062Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Ungdomsenheten harledig 100 % fast fagstilling for klinisk pedagog/familieterapeut.Seksjonen arbeider hovedsakelig intensivt poliklinisk/ambulant,men har også to døgnplasser.Nærmere opplysninger ved seksjonsleder Liv Ristvedt,tlf. 971 97 480Vi ber om at du benytter vårt elektroniske søknadsskjemasom du finner sammen med fullstendig utlysningstekst påvåre hjemmesider – www.vestreviken.no62

Svelvik kommuneGrunnskolenÅmli kommuneLedige lærerstillingerFra 1. august 2010 vil vi få ledig et antall lærerstillinger, hele- ogdelstillinger, faste, årsvikariater og vikariater av kortere varighet.Vi søker etter dyktige klasseledere med ulik kompetanse. Svelvikkommune tilbyr framskrevet lønnsansiennitet til 10 år for allepedagoger.Ved Svelvik ungdomsskole er det i tillegg ledige lærerstillingermed rådgiverfunksjon, både sosialpedagogisk og for yrkes- ogutdanningsveiledning.For nærmere informasjon, samt utfylling av elektronisk søknadse kommunens hjemmesider: www.svelvik.kommune.noSøknadsfrist: 1.4.2011Søknad vedlagt CV sendes på e-post til:postmottak@svelvik.kommune.no eller som ordinær post til:Svelvik kommune, Sentraladministrasjon, Postboks 40, 3061 SvelvikOPPVEKSTLedige undervisningsstillingarved Åmli skuleÅmli skule har frå 1. august 2011 ledig inntil fire stillingar:Ei – to av desse er faste, dei resterande er årsvikariat. I tillegg er det ledigeit vikariat frå 1/8-11 til 31/12-11, dette kan bli forlenga ut skuleåret.Følgjande fag er ynskjelege:Musikk, matematikk og språkfag (engelsk, tysk og spansk), gjerne ikombinasjon med andre fag. IKT/Webkompetanse er ønskjeleg.Undervisingskompetanse på ungdomssteget vil bli vektlagt.Søknadsfrist: 4. april 2011.Kontakt: Rektor/einingsleiar Tore Flottorp tlf. 37 08 10 72For meir informasjon og søknad sjå kommunen si heimeside:www.amli.kommune.noØnsker du en spennende,inspirerende og utfordrendejobb?Fra 1. august 2011 vil 4 rektorstillinger,1 stilling som undervisningsinspektør i grunnskolene og1 avdelingslederstilling i voksenopplæringen bli ledige.Vi gleder oss til å motta din(e) søknad(er) elektronisksenest 1. april 2011. Kopier av vitnemål og attester sendes/leveres ved et eventuelt intervju. Nye annonser legges ut påinternett etter hvert hvis flere lederstillinger blir ledige på etsenere tidspunkt.Fullstendige annonser finnes på kommunens hjemmeside:www.kristiansand.kommune.no/jobb.annonser: Øst-Norge/sØr-Norge/Vest-NorgexFoto: Anders Martinsen fotograferUtdanning > nr 6/25. mars 2011Neste utgivelse 08.04For tekniske spesifikasjonerwww.utdanningsnytt.noFagmagasin for UtdanningsforbundetHøgskolelektor i praktisk-pedagogiskutdanning (100%)3-årig prosjektstilling. Søknadsfrist er13. april. Full utlysningstekst påwww.khib.no63

annonser: Vest-Norge/MiDt-Norge/NorD-NorgeUtdanning > nr 6/25. mars 2011Eide kommuneEide kommune med ca 3500 innbyggere er en vekstkommunemed størst prosentvis økning i regionen. Kommunen liggersentralt til mellom Molde og Kristiansund. Kommunenhar brukt betydelige summer de siste årene i nybygg ogoppgradering av skoler og barnehager. Disse gir nå gode ogframtidsrettede fysiske rammer for de ansatte. Kommunenhar gode kultur- og fritidstilbud med bl.a. idrettshall med fotball- ogfl erbrukshall. Den kjente Atlanterhavsveien ligger i kommunen. Vi har sværtvariert natur med fjord, fjell og hav som gir unike muligheter til aktiviteter.Fra 1. august 2011 er følgende stillinger ledige:Eide ungdomsskole: 80% vikariat for lærer skoleåret 2011/2012100% prosjektstilling som lærer, foreløpig for et år50% vikariat for lærer i kunst og håndverk skoleåret 2011/2012Fagønsker forøvrig: engelsk, norsk og spesialpedagogikkVevang oppvekstsenter: 100% fast stilling som lærerInntil 70% vikariat for lærer skoleåret 2011/2012Fagønsker: matematikk, spesialpedagogikk40% fast stilling som pedagogisk leder samt vikariat i 60%Eide barneskole: 100% vikariat for lærer skoleåret 2011/2012Lyngstad oppvekstsenter: 100% fast stilling som pedagogisk lederBarnehagene i kommunen: Eide kommune søker særskilt etterførskolelærere da det er vedtatt å styrke pedagogressursen ibarnehagene.Det vil i tillegg kunne bli stillinger ledig når en har ferdigbehandletpermisjonssøknader, overføringer, oppsigelser og lignende.Spørsmål om stillingene kan rettes til pedagogisk rådgivertlf. 71 29 91 30 eller den enkelte resultatenhet.Søknad m/CV skrives på kommunens søknadsskjema (kommunenshjemmeside skjema, vil bli brukt til utvidet søkerliste – se kommunenshjemmeside www.eide.kommune.no) og sendes sammen medgodkjente kopi av vitnemål og attester til: Eide kommune, Lønn- ogpersonalavdeling, 6490 EideSøknadsfrist 01.04.2011.Flatanger kommuneFlatanger kommune ligger på Trøndelagskysten og har vel 1100innbyggere. Kommunesenteret ligger på Lauvsnes, ca 1 timeskjøretur fra Namsos. Lauvsnes skole er en kombinert barne- ogungdomsskole med ca 100 elever. Skolen ble fullrestaurert i 2008.Ny idrettshall og nytt bibliotek er samlokalisert med skolen.Vi har ledig 100 % stilling somRektor ved Lauvsnes skoleNærmere opplysninger om stillingen kan fås hos oppvekstsjefGurid Halsvik, tlf 74 22 11 20/975 81 971 eller rådmann Rune Strøm, tlf.74 22 11 02/971 69 708.Søknadsfrist: 26. april 2011For å bli registrert som søker må det søkes på elektronisksøknadsskjema. Elektronisk søknadsskjema og fullstendigutlysningstekst fi nner dere på www.flatanger.kommune.no under ledigestillinger.Gildeskål kommune«Å, eg veit meg eit land…» – gildeskålværingenElias Blix ga oss sangen. Vi viser deg gjerne hvasom inspirerte han. Du fi nner oss vel en timeskjøring sør for Bodø.Spennende jobber i skoler og barnehagerGildeskål kommune har 5 skoler-/barnehager – kretser. De fleste erorganisert som oppvektsentre.Vi ønsker engasjerte medarbeidere som framstår som tydelige voksne,og som i et samspill med foresatte og lokalsamfunn bidrar til å utviklebarn og unges oppvekst- og læringsmiljø.Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søkerskjema fi nner du påwww.gildeskal.kommune.no eller på www.nav.noSøknadsfrist: 1. april 2011STEIGEN KOMMUNELEDIGE STILLINGER SKOLE/BARNEHAGESTyRER I STEIGENBARNEHAGEN NORDfOLDMed forbehold om ledighet vil det fra 01.08.11 bli ledig en100% styrerstilling. En to avdelingsbarnehage med ca 45 plassermed adm. ressurs på 40%.Skolene og barnehagene i Steigen er organisert som Steigenskolen,Steigenbarnehagen, med 5 skoleenheter med rektorer og 5 barnehageenhetersom har et forpliktende samarbeid mht bruk avressurser, materiell og personell.Stillingenes to hovedoppgaver er å lede den enkelte enhet og ådelta aktivt i lederteamet.Vi søker etter ledere som:• har tidligere ledelsespraksis fra skole og barnehage• har kompetanse i teamarbeid• er utviklingsrettet og kan lede endringsprosesser• har evne til å videreutvikle et godt arbeids- og læringsmiljøAktuelle søkere kan bli innkalt til intervju.Det er ønskelig at referanse blir oppgitt.UNDERVISNINGSSTILLINGERMed forbehold om ledighet og behov lyses det ut inntil 5 helevikariater i undervisningsstillinger i grunnskolen i Steigen kommunefor skoleåret 2011/2012. Undervisningsstedene er Nordfold, Leines,Laskestad og Leinesfjord.2x107 - modul 22b - 3 modulerSpesielle fagønsker er norsk, matematikk, engelsk og25.02.steig.ns.off.etterspesialpedagogikk.føRSKOLELæRERSTILLINGER I STEIGENBARNEHAGENMed forbehold om ledighet lyses flg. stillinger i Steigenbarnehagen:• 60-100% vikariat som pedagogisk leder i Leinesfjord forbarnehageåret 2011/2012.• 40-100% pedagogisk leder i Engeløy fra 01.08.11.• 35% pedagogisk leder i Bogen fra 01.08.11.• 100% vikariat pedagogisk leder Leines for barnehageåret2011/2012.• 140-200% pedagogisk leder Nordfold for barnehageåret 2011/2012.fAGARBEIDERSTILLING I BARNEHAGEMed forbehold om ledighet lyses det ut vikariat i 40% som fagarbeideri Steigenbarnehagen Bogen for barnehageåret 2011/2012.KULTURSKOLEmEDARBEIDERLedig 25% stilling kulturmedarbeider i Steigen Kulturskole fra04.04.2011.• Kontorfunksjoner• Informasjonsarbeid• Medarbeider i kulturskolens produksjonsarbeidSøkere må ha vid.g.sk. eller tilsvarende, det er ønskelig med kulturfagligetter- og/eller videreutdanning. Søkere må ha erfaring medkontortekniske dataprogram og ha grunnleggende kjennskap tilkulturskolens virke og egenart. Ønskelig med kunnskap og erfaringfra kulturarbeid i Steigen.Politiattest må forevises ved tiltredelse.felles for alle stillingene.Dersom søker ønsker å reservere seg fra oppføring på offentligsøkerliste må dette begrunnes. Opplysninger om søkeren kan blioffentliggjort selv om søkeren har bedt om ikke å bli oppført påsøkerlisten.Søkeren varsles dersom ønsket om reservasjon ikke tas til følge.Spørsmål ang. stillingene kan rettes til fagkoordinator, tlf. 974 24 425.Søkere oppfordres til å sende søknad elektronisk viawww.jobbnorge.noSøknadsfrist 1. april 2011.Jobbnorge.no64

Målselv kommuneFolkehøgskolen 69 o Nord er en av landets minste folkehøgskoler, med 53elevplasser og totalt ca. 7,5 årsverk. Skolen ligger i naturskjønne omgivelseri Malangen, 60 km fra Tromsø sentrum. Skolen har 4 linjer; Seiling & ski,Hundekjøring & Friluftsliv, Friluftsliv Nordkalotten, og Revy Teater ogimprovisajon.Lærer på hundekjøring & Friluftsliv linjaFra 01.08.2011 er det ledig fast 100 % stilling som lærer ved skolenshundekjørerlinje!Vi ønsker en hundekjørerlærer med pedagogisk utdannelse ogkompetanse på hundekjøring og hundekjøreløp til vår hundekjørerlinje.Du må like å jobbe med vekst, utvikling og dannelse hos ungemennesker samt være faglig dyktig på hund og hundekjøring. Det erønskelig at lærer har egne hunder og at skolen kan disponere dem iundervisningsøyemed. Personlig egnethet vil bli vektlagt.Skolen har personalboliger og hundegård til disposisjon, og stillingener tillagt boplikt. Tilsetting skjer på de vilkår og med de plikter somfølger av lov og forskrifter.Nærmere informasjon om skolen; se www.69nord.no eller ringtlf. 77 72 72 71/904 77 770. Søknad med attester sendesFolkehøgskolen 69 o Nord v/rektor, 9056 Mortenhals.Søknadsfrist: 11.04.2011Tromsø kommuneønsker din kunnskapFag- og utviklingsenhetenRådgiver - oppvekstI Rådmannens fag- og utviklingsenhet er det fra snarest ledig stillingsom rådgiver knyttet til oppvekstområdet – med særlig fokus på detbarnehagefaglige arbeidsfeltet.Nærmere informasjon: kommunalsjef Kari Henriksen, tlf. 474 52 044,eller kommunalsjef Irene Valstad Simonsen på tlf. 414 12 87.Søknadsfrist: 1. april 2011FULLSTENDIG UTLYSNINGSTEKSTfinner du under Ledige stillinger på kommunens hjemmesidewww.tromso.kommune.noDet gjøres oppmerksom på at navn på søkerne kan bli gjorttilgjengelig selv om søkeren har anmodet om ikke å bli ført opppå søkerlisten, jfr. offentleglova § 25 annet ledd.frantz.noREKTORSt.nr. 43/2011 v/ Olsborg skoleLÆRERESt.nr. 45-49/2011 v/ skolene i MålselvFullstendig annonsetekst ligger på www.malselv.kommune.noVi ønsker søknadene elektronisk. Søknadsskjema fi nnes på Målselvkommunes heimeside via annonseteksten.Søknadsfrist: 3. april 2011Hammerfest kommune har om lag 10 000 innbyggere og er enkommune i vekst og utvikling. Vi er fylkets petroleumssentrumog er vertskommune for Snøhvit LNG.Vi har fra august behov for flere dyktige medarbeidere,og søker etterLærerePedagogiske ledereFørskolelærereBunnStøttepedagogerFor faste stillinger er det mulighet for dekning av flytteutgifter,eller husleietilskudd, etter kommunale regler, med bindingstidSøknadsfrister: 10. og 24. mars 2011Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no,der fullstendig utlysningstekst også finnes.Ledige stillinger somlektorer i norskEn rekke universiteter i Europa har for tidenledige lektorat i norsk.Les komplett utlysning på:www.siu.no/utenlandslektoratJobbnorge.noannonser: NorD-Norge/utLANDetUtdanning > nr 6/25. mars 2011SE ALLE VÅRE LEDIGE STI LLINGER PÅ:www.tromso.kommune.no65

annonser: NorD-Norge/kuNNgjØriNgerUtdanning > nr 6/25. mars 2011Sør-Varanger- en grensesprengende kommune9.800 innbyggere med Kirkenes som kommunesenterhttp://www.svk.noPP – tjenesten og Barneverntjenesten:Ledige faste stillingerSaksnr.: 11/582• 1/1 stilling som fagleder/saksbehandler ved PP - tjenesten• 1/1 stilling som konsulent/veileder ved Barnevern- ogPP - tjenesten• 1/1 stilling som saksbehandler ved BarneverntjenestenNærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelsevirksomhetsleder Erna Bakken, tlf. 78 97 75 12 - epost: eba@svk.no eller til fungerende leder ved PP - Tjenesten, Anne Johansen,tlf. 78 97 74 30 - epost:ajh@svk.no.Søknadsfrist: 30. april 2011.Søk jobb i barnehager i Sør-Varanger kommuneFørskolelærereSaksnr.: 11 / 313Følgende barnehager har ledige faste og vikariater tilstillinger som førskolelærer, barne - og ungdomsarbeider,barnevernspedagog, lærere og ergoterapeuter:Einerveien barnehage, Jakobsnes oppvekstsenter avd.barnehage, Lisadellhaugen barnehage, Kirkenes barnehage,Knausen barnehage, Pasvik oppvekstområde avd. Pasvikbarnehage, Prestøya barnehage og Sandnes barnehage.VirksomhetsledereSaksnr.: 11 / 676Ved følgende barnehager har ledige faste og vikariater til stillingersom virksomhetsleder:Rallaren barnehage, Prestøya barnehage og Sandnes barnehage.Til stillingene ved Sandnes barnehage, søkes det etter samisktalende.Samisktalende ansatte gis lønnstillegg på kr 25.000.-For ytterligere opplysninger om alle stillingene,kontakt virksomhetsleder/ styrer for hver barnehage,eller spesialrådgiver for barnehagerEva Johanne Johnsen tlf. 78 97 74 41 -ejj@svk.no , kommunalsjefInge Walter Svendsen, tlf. 78 97 74 15 /41 32 51 68 - iws@svk.no , ellerkommunalsjef Judith Celius, tlf. 78 97 74 61,jce@svk.no.For mer informasjon om barnehagene,se kommunens barnehageportal:http://barnehage.svk.noSøknadsfrist: 8. april 2011.Askeladden Reiserer en liten turoperatør på Norderhov Prestegård i Hønefoss. Vihar turer med buss og y til mange spennende steder i Norgeog Europa.Baltikum rundt 28. juni. 8 dagers busstur. Vi besøker byeneGdansk, Vilnius, Riga, Tallinn og Stockholm. Reiselederøsteuropaspesialisten Knut Schrøder. Pris kr 12900.Vi har også bussturer til Syd-Tyskland 8.6. Flor og Fjære 29.6.og Nordord 11.7. Flyturer til St. Petersburg 9.6, Irland 7.7.Moseldalen/BUGA 29.7. Vi har turer med Hurtigruten i komb.med buss/ y. Lofoten, Helgelandskysten og Atlanterhavsveien.Tlf 32135450, rolf@askeladden.netEngelsk fordypning på 200-nivå (tilsvarende tidligere«mellomfagstillegg») ved University of YorkStudiet er godkjent av de norske universitetene og gir generell adgangtil Master-studier i Norge (med forbehold om godkjenning fra denenkelte institusjon). Høsten 2011 tilbyr University of York og Det NorskeStudiesenteret i Storbritannia (NSS) ett semesters undervisning i engelsk.Studiestart er 05.09.2011.Normalt opptakskrav er fullført grunnfag/årskurs eller tilsvarende i engelsk(60 studiepoeng på 100-nivå). Søkere med mellom 30 og 60 stp. i engelskvil bli vurdert for opptak dersom de har gjennomsnittlig karakternivå i fagetpå B eller bedre. Mer informasjon fi ns på studiesenterets hjemmeside. Lånog stipend på vanlig måte fra Statens Lånekasse. Dessuten reisestøtte påinntil kr. 5000,- etter regning, direkte fra Studiesenteret.Søknadsfristen er 1. mai 2011Søknadsskjema fås fra: http://www.york.ac.uk/inst/nsc/For ytterligere opplysninger, kontakt fordypningskoordinator Beck Sinar:beck.sinar@york.ac.uk (Kontakt bør skje på engelsk)VIL DU BETY NOE FOR ANDRE?www.askeladden.netPsykososialt arbeid med barn og unge.- En toårig deltidsutdanning (60sp) foralle som jobber med barn og ungdomFor alle stillingene gjelder:Fullstendig utlysning vil du finne påwww.svk.no.www.DIAkONhjEmmET.NO/VIDEREUTDANNINgJobbnorge.no66

Høgskolen i LillehammerEtter- og videreutdanning 2011/12Ønsker du kompetanse iindividuell vurdering?• 100% nettbasert studie i elevvurdering og læring,15 studiepoeng - Søknadsfrist: 15. april 2011• Nettbasert kurs i individuell vurdering(kurs uten studiepoeng) - Løpende opptak• Samlingsbasert studie i Elevvurdering og læring,15 studiepoeng, 3 samlinger á 2 dager- Søknadsfrist: 15. april 2011For mer informasjon, påmelding og flereutdanningstilbud se:hil.no/skoleKLASSETUR MEDCLUB ENGLANDSarboroughFavoritten fornorske klasseri 40 år!orkVerdenskjentspennendevikingbyBrightonBerømt badebykombinertmed LondonLondonVerdensbymed alt dukan tenke degdinburghSkottlandsimponerendehovedstadEn perfekt avslutning på skoleåret i juni, eller spennende start på 10. klassetil høsten. Turer hele året fra 3 til 10 dager.Fra kun 1795,- pr. elev for arrangementet i England. Gratis lederplasser.Velg pensjonat, vertsfamilie, hotell ellerungdomsherberge. Spennende program.F. eks. lærerike utflukter, fornøyelsespark,fotballkamp og besøk på engelsk skole.www.clubengland.net • info@clubengland.netTel: 22 11 13 33 • 90 02 23 10annonser: kuNNgjØriNgerUtdanning > nr 6/25. mars 201167

Høgskolen i Lillehammerhil.noStudie- og gruppereiserannonser: kuNNgjØriNgerUtdanning > nr 6/25. mars 2011PsYkososiaLt aRBEid MEd BaRn oG UnGEsamlingsbasert deltidsstudium over 2 år - 60 spMÅLGRUPPEStudiet er tverrfaglig og målgruppen er fagfolk som arbeider medbarn/unge (0 - 23 år).oPPtakskRavFullført bachelorgrad med relevant fagkrets, f. eks. lærer/førskolelærer.2 års praksis. Studentene må være i minst 50% stilling medbarn/unge.MER infoRMasjonFullstendig studieplan finner du på hil.no.søknad oM oPPtakDet søkes om opptak direkte til HiL gjennom lokalt opptak, sehil.no.Søknadsfrist:15. april 2011KILROY group travel er spesialister i å arrangere studieturer med høyt fagliginnhold, til meget bra priser. Her er et utvalg av våre reisemål:Amsterdam fra kr..... 2.730,-Athen fra kr. ................ 3.885,-Praha fra kr................. 1.610,-Berlin fra kr................. 2.260,-Barcelona fra kr........ 3.025,-Budapest fra kr.......... 2.300,-Dublin fra kr ............... 2.645,-London fra kr.............. 2.180,-Lisboa fra kr ............... 3.505,-Edinburgh fra kr........ 2.865,-Brussel fra kr ............. 2.740,-Istanbul fra kr ............ 3.130,-Paris fra kr .................. 2.535,-NB! Prisene inkl. fly fra Oslo, 4-6 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter.Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut frareisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode.Les mer på www.kilroygroups.noTlf.: 23 10 23 40groups@kilroy.noEtter- og videreutdanning i skoleledelse30 studiepoengEt praksisnært studium som utvikler din lederkompetanse, og gir støtte i skolehverdagen.Studiet har ingen kursavgift.Masterprogram i skoleledelse120 studiepoengEt studium som skal bidra til å øke dine analytiske, organisatoriske, kommunikativeog praktiske ferdigheter som leder i skoleverket.Studiet har kursavgift.Studiene er nettbaserte med samlinger.Søknadsfrist: 1. mai 2011. Oppstart høsten 2011.NTNU VIDERETelefon 977 14 704/73 55 10 90E-post: videre@adm.ntnu.noJobbnorge.nohttp://skoleledelse.no68

Utdanning > nr 6/25. mars 2011annonser: kuNNgjØriNger69

SIU er et kompetanse- og informasjonssenter for internasjonaltsamarbeid innen utdanning og forskning. SIU eret statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.Tlf: +47 55 30 38 00 www.siu.noannonser: kuNNgjØriNgerUtdanning > nr 6/25. mars 2011Etterutdanning i EuropaLærere kan søke om stipend for å delta på kursog hospiteringsopphold i Europa.Stipendet dekker reise og kursavgift og gir tilskudd til opphold.Lærere og andre ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole,voksenopplæring og lærerutdanning kan søke.Man kan reise til alle land som deltar i EUs program for livslang læring.For mer informasjon og søknadsskjema: www.siu.noSøknadsfrister i 2011:• 29. april (for kurs med oppstart etter 1. september)• 16. september (for kurs med oppstart etter 1. januar 2012)Kursene må være avsluttet innen 30. april 2012.-Master i undervisningVidereutdanning for lærere ( deltid )Universitetet i Bergen ønsker å bidra til å styrkefagkompetansen i skolen og har etablert enerfarings basert Mastergrad i undervisning medfordypning i engelsk, matematikk eller norsk (120 stp.)Studiet er et deltidstilbud for lærere som allerede har 60studie poeng i ett av skolefagene, og minimum to års relevantundervisningserfaring.Studiet er samlings- og nettbasert og går over fire år. Det bestårav emnegrupper på til sammen 60 stp. og en fagdidaktiskmasteroppgave på 60 stp. Ingen studieavgift.Oppstart: Høstsemesteret 2011. Søknadsfrist: 15. april 2011.Mer informasjon og søknadsskjema: Se nettadressen via.uib.no55 58 20 40 | post@sevu.uib.noIMP kommunikasjon | Sviggum, Foto: thinkstock.comVelkommen til konferanse:Kartlegging i barnehagen – innhold og konsekvenserTid og sted: 23. mai, Grand Hotel Terminus, Bergen 12. september, Victoria Hotel, Stavanger20. juni, Radisson BLU Hotel, Tromsø 26. september, Britannia Hotel, TrondheimKartlegging i barnehagen er et svært aktuelt tema. Det er et område som for tiden er preget av sterkdebatt. Med denne konferansen ønsker vi å belyse hva kartlegging innebærer, hvorfor kartlegging erkommet på dagsorden og mulige konsekvenser av kartlegging både med henblikk på barnashverdagsliv i barnehagen og med henblikk på enkeltbarns utvikling og ferdigheter.Fra programmet (kl. 10.00–15.30):Danske erfaringer med kartlegging i barnehagenLars Holm, lektor, Danmarks UniversitetsskoleFørskolelærerens profesjonsansvar i møte med kartleggingsverktøyog læremidlerSolveig Østrem, førsteamanuensis, Høgskolen i VestfoldKartlegging i barnehagen – hva, hvordan og hvorfor?Margareth Sandvik, førsteamanuensis, Høgskolen i OsloErfaringer med bruk av TRAS-observasjoner i barnehagenNella Bugge, logoped, Nord-Fosen PPTKartlegging i et profesjonsperspektiv –veien videreElin Bellika, sentralstyremedlem, UtdanningsforbundetMELD DEG PÅ I DAG!Pris:900 (medlem)1700 (ikke-medlem)600 (student)Påmelding:konferanse@udf.nowww.udf.no/kurs24 14 20 00 / 957 84 241Kontakt:Marianne AagedalBrit Adam70

Utdanning > nr 6/25. mars 2011fra forbundet.Hva skal vi medførskolelærere?> Vårens tall om «ståa» i Kommune-Norge er på plass. Vi kaller dette Kostra-tall.De kan fortelle at vi mangler3800 førskolelærere i hele landet –og nesten 1000 av disse mangler iOslo-barnehagene. Likevel er ikkerekruttering av førskolelærere enviktig del av Oslos kvalitetssatsing.Hva gjør førskolelærermangel medkvaliteten på barnehagene? Svaretpå dette spørsmålet er avhengig avøynene som ser – og perspektivetman ser fra. For barn betyr dette at Elin Bellikatusenvis kan risikere at hele eller > medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundetdeler av deres barnehageliv leves Foto: Privatuten at de til daglig blir sett av noensom er utdannet til å gjenkjennebarns særegne kommunikasjon, samhandling, lek og utvikling. Det kanbety at barn som strever – som trenger mer hjelp enn andre, kan bli oversett.I verste fall kan det bety at barn blir stigmatisert som «vanskelige»eller «urolige» barn, i stedet for at de får hjelp til å finne sin plass i enbarnegruppe.For grupper av barn i barnehager vil førskolelærermangelen kunne betyat det ikke finnes noen på deres avdeling som kan ta fatt på de gode intensjonenei barnehagens rammeplan. Målene i rammeplanen må gjøresom til spennende og morsom aktivitet for barn. Barn i barnehagen kanalltids finne på noe selv, så de blir ikke sittende med hendene i fanget.Men førskolelærere har en utdanning som skal gjøre dem rustet til å tilretteleggefor varierte læringserfaringer innenfor sju ulike fagområder. Førskolelærereer den eneste gruppen med akkurat denne kompetansen.Barn kommer til barnehagen med svært ulike erfaringer. Den ballastende har med seg, vil kunne avgjøre hvilke muligheter de har til å finnevenner, komme inn i gode samspill med andre barn og voksne og utvikleseg språklig. Noen barn opplever at deres erfaringer og referanser er liteverdt i barnehagen. For å hjelpe disse barna kreves det kunnskap ombarn og kunnskap om hvordan man lager et spennende og utviklendebarnehagemiljø.Politikere er opptatt av at barnehagene skal kunne gi alle barn felles opplevelserog erfaringer som bidrar til å gi barn mer like muligheter i utdanningssamfunnet.Sosial utjevning er formulert som et mål i barnehagensnye formålsparagraf. Skal barnehagen kunne arbeide med dette store ogviktige målet trengs det mange flere førskolelærere.Derfor er det forstemmende at Torger Ødegaard, som utdanningsbyrådi Oslo, bagatelliserer førskolelærermangelen. I Aftenposten 16.3sier han fra seg ansvaret for den alvorlige førskolelærermangelen i Oslo.Ødegaard ønsker å etablere begrepet «Oslo-barnehagen» som et kvalitetsstempel,men dette vil aldri lykkes uten en massiv satsing på å rekruttereførskolelærere.Pensjonistledere og styrekontakterper 7.3.11Utdanningsforbundet Østfold: Tlf.: 69 13 04 60Leder: Odd A. Strømnes, tlf. 90 17 39 81, odd-stro@online.noFylkesstyrekontakt: Dagrun Lundsvoll daglun@udf.noUtdanningsforbundet Akershus: Tlf. 23 13 80 40Kjell Romsås, tlf. 924 42 429, kjerom@online.noFylkesstyrekontakter: Anne-Margrete Benæs, tlf. 63 88 27 70, anne-margrete.benas@udf.no May-Britt Heimsæter, tlf. 23 13 80 52 mayhei@udf.noUtdanningsforbundet Oslo: Tlf. 23 13 81 00Leder seksjon gsk: Kari Lie, tlf. 936 05 203, karilie@frisurf.noFylkesstyrekontakt, gsk: Eldbjørg Newman, eldbjorg.newman@udf.noLeder seksjon vgo: Finn Holden, tlf. 997 43 866 finnhold@online.noFylkesstyrekontakt, vgo: Liv E. Langsjøen, liv.edel.langsjoen@udf.noUtdanningsforbundet Hedmark: Tlf. ip 23138250Leder og fylkesstyrekontakt: Frode Sørhus, tlf. 936 29 676, frode.sorhus@udf.noUtdanningsforbundet Oppland: Tlf. 61 13 74 00Leder: Arne Birger Nilsen, tlf. 995 13 610, ar-birge@online.noFylkesstyrekontakt: Trond Myhrer, tlf. 995 06 027, trond.myhrer@udf.noUtdanningsforbundet Buskerud: Tlf. 23 13 82 00Styremedl: Maria Skogstad Hauge, 908 67 401, ms-hauge@frisurf.noStyremedl: Tormod Høimyr, 948 29 444, toryr@online.noFylkesstyrekontakt: Karl Ingar Damli, 909 36 680, karl.ingar.damli@ebnett.noUtdanningsforbundet Vestfold: Tlf. 33 30 09 40Leder: Edgar Skow, tlf. 33 12 51 02, skow-e@frisurf.noFylkesstyrekontakt: Eli Fosland, eli.fosland@udf.noUtdanningsforbundet Telemark: Tlf. 35 58 34 40Leder: Olaf Baasland, tlf. 415 42 142, obaaslan@online.noFylkesstyrekontakt: Berit Lia, tlf. 900 98 339, berit.lia@udf.noUtdanningsforbundet Aust-Agder: Tlf. 37 00 23 23Leder: Reidar Hauge, tlf. 926 50 997, re-hauge@online.noFylkesstyrekontakt: Harald Alsvik, tlf. 908 65 599, harald.alsvik@udf.noUtdanningsforbundet Vest-Agder: Tlf. 38 12 79 79Leder: Tore Kleven, tlf. 92657355, tkleven2@online.noFylkesstyrekontakt: Svein Ove Olsen, tlf. 38 12 79 75, svein.ove.olsen@udf.noUtdanningsforbundet Rogaland: Tlf 51 53 79 50Leder: Harald Ottøy, tlf. 52 84 32 54 harald.ottoy@karmoyskolen.noFylkesstyrekontakt: Bjørn L. Vaaland, tlf. 959 22 208 bjorn.l.vaaland@udf.noUtdanningsforbundet Hordaland: Tlf. 56 12 50 00Leder: Liv Helgeland, tlf.: 480 96 207, livhelg@online.noFylkesstyrekontakt: Eva Steinfeld, eva.steinfeld@udf.noUtdanningsforbundet Sogn og Fjordane: Tlf. 23 13 86 50Leder: Tor W. Eikemo, tlf. 907 79 751, weikemo@online.noFylkesstyrekontakt: Jarle Hessevik, tlf. 957 24 205, jarle.hessevik@udf.noUtdanningsforbundet Møre og Romsdal: Tlf. 70 15 28 40Leder: John Arne Henden, tlf. 934 05 727, joahende@online.noFylkesstyrekontakt: Gerd Botn Brattli, 979 75 576, gerd.botn.brattli@udf.noUtdanningsforbundet Sør-Trøndelag: Tlf. 73 53 84 00Leder: Elin Østerberg, tlf. 911 34 094, elioes@online.noFylkesstyrekontakt: Unni Hegstad, tlf. 951 48 553, unni.hegstad@udf.noUtdanningsforbundet Nord-Trøndelag: Tlf. 74 13 53 40Leder: Liv Haug, tlf. 906 44 505, liv.j.haug@ntebb.noFylkesstyrekontakt: Inger Seem, tlf. 948 23 264, inger.seem@grong.kommune.noUtdanningsforbundet Nordland: Tlf. 75 50 69 00Leder: Kari Sletten, tlf. 951 18 170, kari-sle@online.noFylkesstyrekontakt: Svein O. Ludvigsen, tlf. 952 56 676, svein.olav.ludvigsen@udf.noUtdanningsforbundet Troms: Tlf. 77 60 53 30Leder: Aksel Sollie, tlf 907 42 211, aksel@funordtroms.noFylkesstyrets kontakt: Vigdis Ryeng, tlf. 905 20 997 vigdis.ryeng@udf.noUtdanningsforbundet Finnmark: Tlf. 78 43 25 80Leder: Karl Berg, tlf. 948 89 964, kanoberg@online.noFylkesstyrets kontakt: Kari Lium, tlf. 78 43 25 80, kari.lium@udf.no71

Utdanning > nr 6/25. mars 2011LOV&RETT.Arbeidstakers krav på ferie> Våren er her snart, og de flestehar begynt å planlegge årets sommerferie.Det er gitt nokså detaljerteregler om arbeidstakers rett til ferie,og i denne artikkelen skal vi gjennomgåde praktisk viktigste av dissereglene.Selv om ferie og feriepengerfor de fleste er to sider av sammesak, er retten til ferie og retten tilferiepenger rettslig sett uavhengigeav hverandre. Det er for eksempelikke slik at man må ha opparbeidetseg feriepengerettigheter for åkunne avvikle ferie. I praksis harlikevel feriepengeordningen storbetydning for at retten til feriefaktisk kan benyttes, ettersomferiepengene utbetales i stedet forlønn i den perioden arbeidstakerenavvikler ferie.Den enkelte arbeidstakers retttil ferie er regulert i ferieloven, ogeventuelt i tariffavtale og i den individuellearbeidsavtalen. Det følgerav ferieloven paragraf 3 at loven erufravikelig, det vil si at loven ikkekan fravikes til skade for arbeidstakeren.Arbeidsgiver og arbeidstakerstår imidlertid fritt til å avtalegunstigere ordninger enn det somfølger av lovens bestemmelser.Arbeidstakere har krav på feriei 25 virkedager, jf. ferieloven paragraf5. Ettersom lørdag i dennesammenheng er regnet med somvirkedag, innebærer dette at ferietidentilsvarer fire uker og én dagi løpet av et år. Arbeidstakere somblir ansatt etter 30. septemberhar likevel bare krav på å avvikleén ukes ferie i løpet av resten avåret, forutsatt at han ikke alleredehar avviklet full feriefritid hos dentidligere arbeidsgiveren. Arbeidstakersom har fylt 60 år har krav påferie i fem uker og én dag, og kanselv bestemme når og hvordan denekstra ferieuken skal avvikles.Arbeidstakere som er ansatt istat og kommune har et tariffavtalefestetkrav på fire feriedager itillegg til det som følger av ferieloven.Det samme gjelder for mangeansatte i private virksomheter.Dette tillegget kommer normaltogså på toppen av den ekstra ferieukensom arbeidstakere over 60 århar krav på.Ferie kommer i tillegg til detkravet arbeidstakere vanligvis hartil fri lørdag og søndag og lovbestemtehelge- eller høytidsdager.Retten til helgefri er regulert iarbeidsmiljøloven, den individuellearbeidsavtalen og som hovedregelogså i tariffavtale. Helligdagsfri erregulert i lov om helligdager oghelligdagsfred, mens lov om 1. og17. mai som høytidsdager regulererretten til fri på disse dagene.Etter ferielovens paragraf 6skal arbeidsgiver og arbeidstaker,ev. vedkommende arbeidstakerstillitsvalgte, drøfte tidspunktetfor ferieavviklingen «i god tid førferien». Det er noe uklart hva somligger i dette begrepet, men som etutgangspunkt kan man si at partenebør ha diskutert dette senestto måneder før ferien begynner.Oppnår man ikke enighet, erhovedregelen at det er arbeidsgiversom, i medhold av styringsretten,fastsetter tiden for ferien. Arbeidstakerenhar imidlertid krav på å fåavvikle tre ukers ferie i den såkaltehovedferieperioden som begynner1. juni og avsluttes 30. september.Arbeidsgiver er ikke forpliktet til ågi ferie før hovedferieperioden.Det er i denne sammenhengviktig å være oppmerksom på atHovedtariffavtalen har en egenFoto: Inger Stenvollbestemmelse om ferieavviklingfor undervisningspersonale ipunkt 7.2. Det følger av denne atundervisningspersonale er pålagtå avvikle hele den lovbestemteferiefritiden, altså fire uker og éndag, sammenhengende i løpet avjuli måned med avslutning sistevirkedag i måneden, med mindrenoe annet er fastsatt etter drøftingermellom arbeidsgiver og denenkelte arbeidstaker.Arbeidsgiver kan endre denfastsatte tid for ferien, men barenår dette er nødvendig på grunnav uforutsette hendelser, og disseuforutsette hendelsene vil skapevesentlige driftsproblemer og detikke kan skaffes stedfortreder.Ferieloven har egne bestemmelserom utsettelse av ferie og rett tilerstatningsferie dersom man somarbeidstaker blir syk enten førferien har begynt, eller man blirsyk i løpet av ferien. Det er viktigat arbeidsgiver får beskjed om sykdommenså fort som mulig. Sykdommenmå i begge tilfelle kunnedokumenteres med legeerklæring.Blir man syk i løpet av ferien, erdet et vilkår etter ferieloven at manmå ha vært 100 prosent arbeidsuføri minst seks dager for å få retttil erstatningsferie. For undervisningspersonalesom er omfattetav Hovedtariffavtalen gjelder detimidlertid en egen bestemmelse ipunkt 7.1 om rett til erstatningsferieved sykdom allerede fra førstevirkedag.Ferie som utsettes på grunn avsykdom før ferien og erstatningsferiefor sykdom i løpet av ferien,skal som hovedregel avvikles iløpet av ferieåret, det vil si innenutløpet av det samme kalenderåret.Arbeidstakeren har imidlertid retttil å overføre to uker av ferien tilneste kalenderår, så fremt krav omdette fremsettes innen utløpet avferieåret.Foto: Erik M. SundtAv: Vidar Raugland> advokat«… undervisningspersonale erpålagt å avvikle hele den lovbestemteferiefritiden, altså fire ukerog én dag, sammenhengende iløpet av juli måned med avslutningsiste virkedag i måneden …»72

Utdanning > nr 6/25. mars 2011fra forbundet.Rom for kreativitet> «Ein skal ikkje døype framtida før ho er fødd»,sa den tyske forfattaren Theodor Fontane. Egsyns han er inne på noko. Dei som startar sittutdanningsløp i dag, vil verte pensjonistar mellom2060 og 2070. Svært mange av desse barnaskal ein gong inn i jobbar som i dag ikkje eksisterer,der dei skal ta i bruk teknologi som ikkjeer funnen opp enno og det for å løyse utfordringarvi i vår tid ikkje kjenner til.Kva vil dei då ha nytte av? Det er det så vanskelegå svare presist på at vi etter mitt syn gjerklokt i å ha ei audmjuk tilnærming.Mitt råd vil vere å tenkje breitt, å sikre at vi harein skule og eit utdanningssystem med eit vidtspekter av innhald som gjer det sannsynlegat i alle fall ein del av dette vil kunne vere godballast også i møte med ein røyndom vi i dagikkje kjenner. Og eg trur at dei svara vi leiteretter når det gjeld dette, like gjerne er å finne ihaldningar og eigenskapar som i den spesifikkefaktakunnskap. Eg trur beint fram det er sværtrisikabelt å satse på kunnskap åleine.Mange såg sikkert på Skavlan fredag 11. mars,der han fekk besøk av den kjende engelske professorenSir Ken Robinson. Ei av Robinsonsmest kjende utsegner er den om at skulen drepkreativitet. Kva meiner du med å seie det, opnaSkavlan. At skulen drep kreativitet, svara professorensmilande.Så eksemplifiserte han dette på eit vis som nærmaster henta rett frå våre eigen Alf Prøysen.Prøysen skreiv om guten som ville teikne Babylon,og om læraren som sa nei. Robinson fortaldeom den vesle jenta som teikna så ivrig atlæraren måtte spørje kva ho laga. «Eg teiknarGud», svarte jenta. «Men det er ingen som veitkorleis Gud ser ut», innvendte læraren. «Det vildei snart få sjå», svarte jenta då.Det interessante perspektivet her er at vi blirfødde med stort kreativt potensial. Kreativitetener ein naturleg del av oss og vi tek den i brukutan at nokon treng be oss om det. Så skjer detnoko med oss etter kvart som åra går, noko somgjer at vi blir meir opptekne av å finne såkalla«rett» svar enn av å bruke vår kreative nyfikne.Eg er sikker på at Robinson har heilt rett nårhan seier at i framtida vil vår evne til å sjå nyemulegheiter kome til å spele ei avgjerande rolle.I grunn og botn handlar kreativitet om nett det,om å gjere ein forskjell, om å tilføre noko nyttog kanskje unikt. Det er snakk om vårt eige personlegestempel, det vi av eiga kraft kan leggje tiltil det som allereie finst. Skule må aldri reduserasttil å handle berre om det som allereie finst. Dåender vi opp med ei tenking og ein praksis derdet berre handlar om å overlevere og om å læreseg det overleverte.Når vi gjer det, endar vi – kan hende umedvitent– opp med å handsame barn og ungesom produkt i ein lineær transportetappe avkunnskapsoverlevering. Vi tek frå dei sjansentil å utvide tilfanget av kunnskap, til å leggjenoko nytt til det som allereie finst.Det lærarane har framfor seg er heilt ulike individ,alle med si eiga kreative kraft, men medheilt ulike interesser og evner og difor med heiltulike føresetnader for korleis og med kva aktivitetog emne, dei kan finne fram til og ta i bruksin eigen kreativitet. Ein folkeleg måte å omtaledette på, er å snakke om det å vere i sitt rette element.Det er når vi får vere i vårt rette elementat vi opplever å bli engasjerte. Og engasjementeter nærmast ein føresetnad for læring. Alle landetslærarar må difor få best mulege tilhøve forå undervise på ein slik måte at alle elevar titt ogofte får lære i sitt rette element.Ragnhild Lied> 2. nestleiar i UtdanningsforbundetFoto: Erik M. Sundt«Skule må aldrireduserast til å handleberre om det somallereie finst.»73

Utdanning > nr 6/25. mars 2011fra forbundet.Lønnsoppgj> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingeni Utdanningsforbundet.Har du det i deg?> Nå starter den årlige Gnist-kampanjenfor å rekruttere lærere. Det er tredje gangkampanjen arrangeres, og i år er søkelysetpå læreren og hva læreren kan utgjøre avforskjell for eleven. Du kan se film fra år 2069og se hvilken forskjell du kan utgjøre dersomdu blir lærer nå: http://www.hardudetideg.no/fremtidenSe The HumanCalculator!> Scott Flansburg var i Oslo 11. mars oginspirerte matematikklærere. Han har fått tilnavnet”The Human Calculator” fordi han harenestående kunnskaper og evner i matematikk.Vi har lagt ut en videosnutt påwww.udf.no/flansburgBli med påJentebølgen!> Utdanningsforbundet anbefaler barnehager,skoler, høgskoler og andre om å engasjereseg i Jentebølgen 2011. Bli med - ta medsmå og store barn, elever, kolleger og venner.Jentebølgen 2011 arrangeres av Bislettalliansenog går i år på 33 steder rundt om ilandet. Nye i år er Alta i nord og Flekkefjordi sør. Informasjon om påmelding finner du påarrangørenes informasjonssider. Sewww.sparjentebolgen.noLønnsforhandlingene i tariffområdenestat, KS og Oslo kommunestarter 27. april. Fristen er natt til1. mai.> Unio­styret har kommet med en inntektspolitiskuttalelse for 2011. Denne danner grunnlagetfor de ulike kravene som skal vedtasav forhandlingsutvalgene innenfor hverttariffområde.– Om vi skal holde tritt med funksjonærenei industrien må ambisjonen vår være etresultat på fire prosent, sier Unio-leder AndersFolkestad.Den inntektspolitiske uttalelsen dannergrunnlaget for kravene som forhandlingsutvalgenevedtar innenfor sine tariffområder.Lønnsoppgjøret 2011 er et mellomoppgjør, altsået tariffoppgjør i året mellom to hovedtariffoppgjør.Her forhandles det i hovedsak om lønnsreguleringfor annet avtaleår. Forhandlingeneføres vanligvis med bakgrunn i både pris- oglønnsutvikling i første avtaleår og utsiktene forannet avtaleår.– Den økonomiske avkastningen av utdanninger for lav i Norge sammenlignet medandre land. Grupper i offentlig sektor – herunderlærerne – har blitt hengende etter.Derfor må utdanning, kompetanse, ansvar ogrisiko verdsettes høyere. Det er nødvendig ogsåfor å nå målet om likelønn, sier Folkestad.Tall Teknisk beregningsutvalg (TBU) har lagtfram gir rom for en større økonomisk ramme imellomoppgjøret i år. Mens industrien landetpå 4 prosent, var lønnsveksten i offentlig sektormellom 3 1/2 og 3 3/4 prosent. De endeligeTBU-tallene kommer 7. april.Forhandlingene i privat sektor – det såkaltefrontfaget – avsluttes 1. april.Alt om årets lønnsoppgjør finner du påwww.udf.no/lonn2011Lønnsoppgjøret 2011 er et mellomoppgjør, altsået tariffoppgjør i året mellom to hovedtariffoppgjør.Foto: Luth.Har du sjekket dette før lønnsoppgjøret?Ungdomstrinnet –vår mening> Kunnskapsdepartementet kommer meden stortingsmelding om ungdomstrinnet iapril eller mai. Vi har sendt inn våre innspill iforkant av meldingen – du finner disse påwww.udf.no/ungdomstrinnetDette må du gjøre for at vi best mulig skal kunneivareta dine interesser i lønnsoppgjøret 2011.> Opplysningene om medlemskapet ditt måvære riktig registrert i vårt medlemsregister.Vi ber deg om å sjekke at følgende er korrekt:l Arbeidsplassl Kontingenten: sjekk lønnsslippen – betaler dusom du skal?l Stillingstittel/-kode og lønnsopplysningerl Hjemadresse, e-postadresse og mobilnummerDu sjekker opplysningene dine ved å loggedeg inn på Min side på www.udf.noDu kan eventuelt sende oss skjema for medlemsmelding,som du finner på www.udf.no/medlem. Skjemaet sendes til medlem@utdanningsforbundet.no,eller til Utdanningsforbundet,Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO – ellerpå faks 24 14 22 88.Ved spørsmål, ta kontakt med din lokale tillitsvalgteller medlemsregisteret på e-post, ellertelefon 02014 – tastevalg 3.74

øret 2011www.UDF.NOHar din arbeidsplasstariffavtale?> Utdanningsforbundet arbeider hardt for atalle medlemmer skal være omfattet av entariffavtale. Nå har vi laget en funksjon som larmedlemmene sjekke om Utdanningsforbundethar en tariffavtale på deres arbeidsplass. Sjekkselv på www.udf.no/tariffPresseklipp> Nå har vi lagt inn lett tilgjengelige presseklippfra utdanningsnytt.no og fra andremedier på forsiden på forbundets nettsider. Deligger plassert rett under våre egne nettsaker.Du finner altså alltid det siste om Utdanningsforbundetog våre områder på www.udf.no!Diskusjonsforum – forbedringer> Vi jobber med å forbedre diskusjonsforumetpå våre nettsider. Dette skal forhåpentligvisgjøre det enda enklere og morsommere åbruke forumet for våre medlemmer. Sjekk selvpå www.udf.no/diskusjonerNye faktaark> Tre nye faktaark lagt ut på www.udf.no/publikasjoner:l Faktaark 2/2011: Nøkkeltall for grunnskolent. o. m. skoleåret 2010/11l Faktaark 3/2011: Spesialundervisning iordinære kommunale og interkommunalegrunnskolerl Faktaark 4/2011: Jenter og kvinners rett tilutdanningSkal jobbe saman om ein betre kommuneMimi Bjerkestrand har signert ei ny avtale omkvalitetsarbeid i kommunane på vegne av Unio.> Avtala er ei vidareføring av Kvalitetskommuneprogrammet.Avtala om rammeprogrammet«Sammen om en bedre kommune» er mellomKommunal- og regionaldepartementet, KS, LOKommune, YS Kommune, Akademikerne ogUnio.Dei skal saman stimulere det arbeidet kommunanegjer for å gi gode tenester til innbyggarane.Dei vil gjere dette gjennom lokaleløysingar og kommunal forankring av utviklingsarbeidet,og gjennom samarbeid mellomdei folkevalde, dei administrative leiarane ogdei tillitsvalde, heiter det i avtala.– Vi meiner det er viktig at det blir ein betresamanheng mellom den nasjonale og denlokale politikken, og det fornyingsarbeidet somskjer lokalt. Vi trur samarbeidet kan bidra tildet, sa Mimi Bjerkestrand på vegne av Unio.Programmet er avgrensa til fire tema; sjukefråvær,heiltid/deltid, kompetanse og rekruttering,og omdømme. Eit av hovudmåla er atarbeidet skal generere kunnskap og erfaringom desse tema, som kan formidlast og spreiasttil andre kommunar. Kommunar som har godeprosjekt innanfor desse områda kan søke om åfå vere med.Mimi Bjerkestrand signerte ei vidareføringav Kvalitetskommuneprogrammet.Foto: Eli Kristine Korsmo75

B-PostabonnementReturadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland, 0134 OsloSpesialpedagogikk er det eneste norske tidsskriftet innenforsitt fagfelt. Bladet kommer ut med 10 nummer i året.La ikke sjansen gå fra deg til å holde deg orientertom hva som skjer på dette feltet!Tegn abonnement nå!Kr 150,- for medlem/studentmedlem av Utdanningsforbundet for 10 nummer.Kr 450,- for ordinært abonnement for 10 nummer.Du kan bruke epost: redaksjonen@spesialpedagogikk.noSpesialpedagogikks nettsider:• du kan bestille enkeltblader• du kan abonnere på bladet• på nettsiden ligger kortfattet omtaleav alle artikler fra 1999• finn bestemte temaer og forfattereved å bruke søkerfunksjonen• du kan få opplysninger om hvordanvi ønsker at artiklene skal utformes• du kan finne stillingsannonserwww.spesialpedagogikk.no