BYGGFAGBLADET - Tømrer og Byggfagforeningen

NR.02.2005BYGGFAGBLADETTømrere • Snekkere • Taktekkere • Blikkenslagere • Glassmestersvenner • Ventilasjon • Montørerwww.byggfag.orgFAGFORENINGS-KNUSING I ARENDALIntervju med Fredd Waraside 4INNEMILJØI HUS OGBYGNINGERside 10PPPP - po prostu po polsku:Kapittel 4POLSKEFAGFORENINGSKAMERATERside 7NYTT OM RØLPBOLAGSKJØP PÅ HUVUDSTA CENTRUMI SOLNA OG ANDRE AFFÄRER side 14 - 15

LEDERENLeder Egil MongstadDu förvärvar ej för penningarett enda litet år, Och du kaningenting ta med dej dit du går.(Gammelt Cornelis-tømrerord)avlederByråkratens ønskedrøm;Den problemfrie organisasjonhar følgende kjennetegn:- Den er strømlinjeformet,- den er toppstyrt,- og død.TØMRER OG BYGGFAG-FORENINGEN OG KAMPENMOT “VEDTEKTSREVISJONEN”“Vedtektsrevisjon” er et virkemiddel som Landsmøtet i Fellesforbundet har vedtatt,for å kontrollere at lokale fagforeninger gjør slik som Fellesforbundet vil.Konkret foregår dette ved at en av forbundets tillitsvalgte eller en funksjonærkommer ut med ei liste med spørsmål som foreningens leder skal besvare.BYGGFAGBLADETRedaktør:Red.sekr.:Egil MongstadKjell SkjærvøTelefon: 22 99 28 70Telefaks: 22 99 28 71E-post: post@byggfag.orgwww.byggfag.orgPå bakgrunn av disse, ofte nokså tilfeldige svarene skal så forbundet avgjøre kvaliteten av foreningens arbeid.I ettertid kan så forbundet vurdere foreningenes arbeid opp i mot vedtektene, og treffe administrative tiltak,inkludert nedleggelse, mot enkelte foreninger som har forbrutt seg. Da dette systemet ble innført på begynnelsenav 2000-tallet, protesterte styret i Tømrer og Byggfagforeningen, kraftig og Vedtektsrevisjon ble først gjennomførtetter trusler fra Forbundsstyret. Foreningen var skeptisk til en så teknisk og byråkratisk evaluering avfagforeninger, og at et slikt teknisk skjemavelde ville komme i stedet for en fagligpolitisk debatt om forbundets veifremover. Vår forening ønsker debatt velkommen, men vil fortsatt hevde at “Vedtektsrevisjonen” til Fellesforbundetikke tilfører forbundet kunnskap, - den stenger for reell informasjon.Åpningstider:Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.3015. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00Fredager kl. 8.00 - 13.30Dessuten legger den veien åpen for byråkratiske elementer i forbundet, som ønsker å overstyre medlemsdemokratietgjennom “tekniske” vedtak, for å unngå en åpen meningsbrytning om Fellesforbundets utvikling.Tilfellet Arendal Bygningsarbeiderforening (se side 4-5) viser at vår forening hadde god grunn til skepsis.FELLESFORBUNDETS PENGESEKKPå Fellesforbundets Representantskapsmøte redegjorde forbundets Hovedkasserer; Steinar Karlsen, for forbundets“konsern”-økonomi. Dvs. forbundets sparemidler. Balansen er for tiden på 1,2 milliarder kroner, hvorav i underkantav 900 millioner står på “bok”. Vi har stor sympati for Landsmøtevedtaket om at forbundets drift skal gåi regnskapsmessig balanse. Det som er oppsiktsvekkende er at forbundets ledelse ikke, etter vår oppfatning,presenterer noen vettuge forslag til hvordan denne sparekapitalen skal settes i virksomhet til medlemmenes beste.Grafisk Prod.: Gjerholm Design ASForsidefoto: ElvebakkenFotograf: Egil MongstadVenter man på den “store generalstreiken”?Per i dag synes denne pengekista å fungere som en møllestein omhalsen på et forbund der medlemstallet synker raskt.

BYGGFAGBLADET 2/2005Ukjent forfatterHvis du var en sjark,Og hadde problemer med motoren;Ville jeg vært slepebåten og hjulpet degtrygt i land…Hvorfor jeg valgte dette diktet?“Jeg har valgt dette diktet for jeg trordet er viktig å tenke på å hjelpe.”"Jeg utfordrer Pål-Richard Larseni AF Ragnar Evensen AS".Anders Kvifte3

INTERVJUFAGFORENINGSKNUSINGI ARENDALArendal Bygningsarbeiderforening tvangsnedlagt! Mot enstemmig Årsmøtevedtak.Arendal Bygningsarbeiderforening eksisterer ikke lenger. Den ertvangssammenslått med Arendal Jern og Metall til Arendal og OmegnArbeiderforening.TEKST: Egil MongstadTilbake til begynnelsen FreddWara, hva var det som skjedde?Den 18.10.2001 ble det gjennomført“Vedtektsrevisjon” i Arendal Bygningsarbeiderforening.Revisjonen besto avet møte mellom forbundets distriktssekretærog fagforeningens leder. Fradette møtet ble det skrevet en sværtensidig rapport over det som disse folkamente ikke fungerte i foreningen. Detsom fungerte ble i liten grad nevnt.Godtok dere dette?Nei, du faen. Foreningslederen fikk kritikkfor å ha gått alene i møtet med forbundet,og bidratt til en slik ensidig rapport.Deretter skrev jeg, på vegne av foreningsstyret,et svar som imøtegikk mestepartenav kritikken, bl.a. viste de til en delpåstander som ”var det rene tøv”.Distriktssekretæren syntes brevet varuhøflig, og opprettholdt kritikken avforeningen.Har du noen eksempler på sakersom forbundet “misforsto”?Ja.For eksempel fikk vi kritikk for at detvar 8 bedriftsklubber som ikke var repr.i foreningsstyret. (vi hadde et styre på 7)Et årsmøtevedtak om å sette nedkontingenten var ennå ikke utført. Styrethadde ikke full oversikt over antalluorganiserte innenfor sitt område, oghvilke bedrifter de var i. Kort sagt;Problemer som mange fagforeninger iFellesforbundet sliter med.Det kan se ut som om noenhar villet bli kvitt ArendalBygningsarbeiderforening?Distriktssekretæren og Regionsstyrethar, i ettertid, hatt underlig rolle her.Kritikken mot foreningen ble skriftligfremført i nov. 2001 med frist til å gitilsvar innen 1. mars 2002. Anklageneble ikke besvart før 24. april. 5. juli vardet møte i Regionens organisasjonsutvalg,de anbefalte regionstyret å vedtanedleggelse. Den 5. august fikk vibeskjed fra Distriktssekretæren, somhenviste til regionsstyret, om at detvar for seint, at svarene ikke vartilfredsstillende og saken ble oversendtforbundsstyret med anbefaling om nedlegging.Medlemmene skulle overførestil Grimstad. Ny svarfrist var 23. august.Dere skulle rette opp “alvorligefeil” på kort frist, - reagerteikke medlemmene på dette?Jo, folk ble virkelig forbanna, og 16. okt.ble det avholdt et godt besøkt ekstraordinærtÅrsmøte, som enstemmig gikki mot nedleggelsen av Arendal Bygningsarbeiderforening.Alle faggruppene iforeningen var representert på møtet,også industrien. Foreningens leder, ToreAanjesen var ikke tilstede på møtet. Menvi fikk ingen tilbakemelding. Saken varinnom Regionstyret som vedtok å støttenedleggelsen, uten at noen fra byggefagenedeltok i møtet.Men skal ikke forbundetkomme ut og sjekke opp påde tilsluttede fagforeningene?Jo da, men dette blir for dumt. Delokale fagforeningene må ha anledningtil å prioritere; Noe er viktig og noe eruviktig til en hver tid. Ved en mekaniskpraktisering av “Vedtektsrevisjon”, kunneman nedlegge flertallet av Fellesforbundetslokalavdelinger. Fagforeningerer, og skal være, levende organisasjoner,hovedoppgaven kan ikke være å svarepå rundskriv fra Fellesforbundet sentralt.Og så kommer sakenopp i forbundsstyret?Ja, 17. desember og forbundsstyret vedtarnedleggelse, så vidt jeg vet mot 8 stemmer,som mente at foreningen måtte fåtid til å ordne opp. Men jeg tror atforbundsstyret fikk ensidig informasjon,og det var skuffende at det bare var etav forbundsstyremedlemmene som tokseg bryet med å ringe til oss for å hørevår versjon av saken. Resultatet var nå ialle fall at Arendal Bygningsarbeiderforeningble satt under administrasjonfra 17. desember, og nedlagt f.o.m.01.01.03. Medlemmene ble overført tilArendal Jern og Metall.Ja vel, da er dere vel ferdigmed saken da?Nei da, det kommer mye mer. Midt undernedleggelsesprosessen, i begynnelsen avdesember, flyttet foreningen, etter LOs ogFFs anbefalinger til nye kontorlokaler.Foreningens ledelse tegnet husleiekontraktmed LO for 5 år, kjøpte nyemøbler, PC-utstyr m.m. Styret anteimidlertid fare og innkalte til styremøte,ettersom vedtektsrevisjonssaken skulleopp i forbundsstyret, og kunne få et neg.resultat for oss. ”Hva gjør vi med foreningenspenger”, spurte medlemmene, ogdet ble vedtatt å bevilge kr. 500.000,- tilMålekontorets “Bufferfond”. Dette vedtaketble imidlertid ikke effektuert føretter helga, og i mellomtiden var vedtaketi FF fattet, og Distriktssekretæren tokbeslag i alle foreningens konti. Vi varumyndiggjort. Det hører selvfølgeligmed til historien at Distriktssekretærenbeslagla husleiepenger i henhold til dennytegnede kontrakten, for kontorlokalersom vi ikke lenger hadde bruk for. Restenble sendt til Jern og Metall.Hva mente Arendal Jern og Metallom denne sammenslåingen?De var imot, men tilslutt fikk de beskjedom at hvis ikke de tok imot medlemmene,så ville de bli overført til Grimstad,så da ble sammenslåingen et faktum, vible til Arendal og Omegn Arbeiderforening.Ærlig talt, Fredd, dette høresbra vannvittig ut, hvor plassererdu ansvaret?Mange må nok dele ansvaret for dennemisæren, men Distriktssekretæren har4

BYGGFAGBLADET 2/2005• Navn: Fredd Wara• Alder: Snart 60 år• Kom fra militæret til Bygning i Kirkenes i 1966• Til Oslo i 1972, via 3 år på Gøteborg-teknikeren• Jobba på trafikkmaskinen i Bjørvika i 1973, medlem av Stein & Jord, deretter tømrerjobb i Drøbak• Til Arendal i 1976, studieleder i Arendal Bygningsarbeiderforening etter 2 uker• Sekretær i foreningen fra 1978, leder fra 1982 til 1987, forretningsfører fra 1987 til 1992• Ledet AOFs Industriskole for arbeidsledig ungdom fra 1989 til 92 – 50/50 stilling AOF/ArendalBygningsarbeiderforening• Tok LO-skolen i 1986• Geneveskolen i 1987• AOF-instruktør i Tromsø 1992 til 94• Sekretær i Vest-Agder AP 1994 til 1995• AOF-instruktør i Tromsø nok en gang 1995 til 97, AOF-instruktør i Arendal fra 1997• Sekretær i Arendal Bygningsarbeiderforening frem til tvangsnedleggelsen i 2003(og dette var kortversjonen)hele tiden kjørt sitt eget spill, og ikketatt hensyn til hva medlemmene ønsker.Men forbundsstyret sitter med detendelige ansvaret, - de har jo fulgt oppdette spillet.Hva tror du vil bli resultatet avdenne ”organisasjonsendringen”i Arendal?Mange har gitt opp foreningen, noenhar meldt seg ut, Det er vanskelig å fånoen bygningsarbeidere til å sitte istyret. Det eneste positive jeg ser nå, erat bygningsarbeiderne slutter opp omMålekontoret. Mange vil måle, ogsåuorganiserte, og når Målekontoretinviterer til møter og kurs, er det 100%oppslutning.Fredd Wara;Solid bakgrunn forkritiske meninger...Men fagforeningeneog forbundet da?Fagorganisasjonen er ikke blitt noesærlig mer attraktiv gjennom dette, ogdet gjelder ikke bare i øynene tilbygningsarbeidere.Du får ordet til slutt, Fredd, -hva gjør vi for å bygge en sterkfagbevegelse?Forbundet må ikke bli medlemsfiendtlig!Hva?Jeg mener at det ikke må bli ovenifraog ned. Det er ikke noe demokrati nårdu får beskjed om hva du skal mene.For våre grupper betyr lønnspørsmålmer og mer. Folk betaler målegebyr fordide ser at måling resulterer i økt lønn.Men når det gjelder kontingenten. - såspør folk; “Hva får jeg igjen for det da?”Forbundet har en stor utfordring i åfremstå troverdig overfor framtidasmedlemmer, i en skiftende verden i høyttempo. Flere og flere er tvilere.5

OPPRISSINNEMILJØ IHUS OG BYGNINGERav Gaute FlatheimDe senere ukers oppsiktsvekkende reportasjer fraØstfold bør - stor tragedie til tross - først og fremstvære et tankekors for mange ulike aktører i byggebransjen.Énsidig fokusering på kjøletårn tror jeg harvært skadelig for veien videre, fordi oppmerksomhetenmot mekanismene bak årsaken til legionellaepidemienikke er kommet frem.Spesialrådgiver i innemiljø,Gaute Flatheim6HistorikkI 1976 ringte en lege et sted i USA til enlegevenn langt unna. Det som var mentå være en venneprat, ble historisk. Denene fortalte at han hadde fått inn enpasient med lungebetennelse - men antibiotikahadde ingen virkning. Det blestille i den andre enden. Så kom det: ”Jeg har også...” Begge hadde pasientersom holdt på å dø. Legene fant fort utat begge pasientene hadde vært påsamme hotell i Philadelphia - på etkrigsveterantreff (legionærer). Alarmengikk, og man oppdaget at svært mangeav deltakerne var blitt syke. Etter hvertfant man ut at pasientene var smittetav bakterier som hadde blomstret oppi et kjøletårn som var plassert få meterfra luftinntaket til ventilasjonsaggregatenetil klimainstallasjonene til hotellet.Bakterien er siden blitt kalt legionella.Alarmen gikk, og EPA satte i gangproduksjon av vaksine. Men 33 døde.MekanismerDa utbruddet i Stavanger kom for 4 årsiden, var det en tilsvarende situasjonmed et kjøletårn på Radisson SASAtlantic Hotell. Men kjøletårnet sto ikkei nærheten av luftinntaket, og desmittede befant seg utenfor hotellet.Legionella-bakterien kan spres vedvinden i hvert fall opptil en kilometer(antakelig lenger, ser det ut til fra Østfold).Legionella-bakterien er vanlig i naturen,i overflatevann og i jord. Den forekommernormalt i vann som er infisert av blågrønnealger og amøber. Den kan ogsåfinnes i forurenset drikkevann, selvetter vanlig rensing. Selv om bakterienforekommer i naturen, er det sjeldent islike mengder at den utgjør et helseproblem.Problem blir det først nårvekstforholdene ligger til rette slik atman får en kraftig oppblomstring avbakterien og det dannes areosoler.Bakterien smitter altså ikke når manf.eks. drikker vann, men når vannetforstøves og man får bakterien inn vialuftveiene. Legionella-bakteriens optimaleveksttemperatur er 37°C. Bakterienformerer seg bra mellom 20°C og 45°C,men kan også formere seg langsomtved lavere temperatur. Ved temperaturerover 60°C dør bakterien i løpet av noenminutter. I forbindelse med utbruddeti Stavanger uttalte smittevernoverlegenat det kunne være fontenen i Breiavatneti sentrum som var smitte-kilden. Dettevar ikke mulig, fordi temperaturene varaltfor lave.Forstøvning av vannNår vekstbetingelsene er til stede ogman samtidig får forstøvning av vann,er det altså fare for legionella-smitte.Det finnes en lang rekke andre situasjonerenn i kjøletårn hvor vann kanforstøves. Én er dusjen. Hvis vi har forlav temperatur i varmtvannsberederen(62°C), kan vi få tilsvarende vekstvilkår.Et annet eksempel er en luftgardin.Dette er jo normalt en nedadgåendekraftig luftstrøm etablert for å hindrenedkjøling av rommet innenfor. Menhvis det er tåke eller dusjregn, kan viogså her få legionella-oppblomstringunder forutsetning av at vekst-betingelsene er til stede (skitt, løv,pollen og tilstrekkelig varme). Boblebader en mulig kilde. Og altså, som iØstfold, en såkalt scrubber.Vedlikehold/renholdDet mest positive med interessenomkring tragedien i Østfold nå – ogi Stavanger for 4 år siden – er søkelysetpå renhold/vedlikehold av tekniskeinstallasjoner. Vi har i BA-næringenvært for lite flinke til å fremme interessefor bygningshygiene og generellhygiene av tekniske installasjoner.Det er helt nødvendig å avsette midlertil kontinuerlig og tilstrekkelig godtvedlikehold og til en høy renholdsprofil.I neste nummer av bladet vil jegkomme nærmere inn på dette. Én av årsakeneer at vi fortsatt bruker himlingsplaterav aller simpleste kvalitet,og som vi allerede for 33 år siden visstehadde så dårlig kantforsegling at detvar uforsvarlig å bruke dem. Men så velGlava AS som Rockwool AS markedsførerfortsatt plater som er til alvorligbekymring for brukere av bygg, som fårbetydelige irritasjonseffekter av mineralfibersom kommer i kontakt med hudog slimhinner.

BYGGFAGBLADET 2/2005Kapittel 4FAGFORENINGSKAMERATERPPPP – po prostu po polskuNowe godziny otwarcia „polskiego biura“Moj ostatni dzien pracy przed wakacjami to byla sroda 29 czerwca.Poniewaz od jesieni rozpoczynam studia, zmieniaja sie godziny przyjec.Od 30 sierpnia sluze pomoca we wszystkiewtorki miedzy 16.00 a 19.30Møllergata 37, 8. pietrodzwonek: Tømrer og Byggfagforeningen albo Oslo Bygningsarbeiderforeningtlf. 22 36 81 42•W tym letnim czasie wakacyjnym troche praktycznych informacji na temat urlopu.UrlopPracodawca ma obowiazek zapewnic pracownikowi mozliwosc wziecia urlopu, ktorywynosi 25 dni roboczych w roku urlopowym. Pracownik, ktory konczy 60 lat przed 1.wrzesnia, ma prawo do 6 dni roboczych dodatkowo.Pracownik, ktory zostal zatrudniony najpozniej 30. wrzesnia roku urlopowego, ma prawodo pelnego urlopu, pod warunkiem, ze nie wykorzystal wczesniej urlopu u poprzedniegopracodawcy. Pracownik, ktory zostal zatrudniony po 30. wrzesnia, ma prawo do 6 dniroboczych urlopu.Dni robocze to wszystkie dni oprocz niedziel i oficjalnie ustanowionych dni swiatecznych.FeriepengerFeriepenger, to wyplata, ktora przysluguje pracownikowi raz w roku, i ktora zastepujejedna ze zwyklych pensji.Podstawa feriepenger jest poprzedni przepracowany rok kalendarzowy. Jesli ktos niepracowal poprzedniego roku, to ma prawo do urlopu, ale nie ma prawa do feriepenger.Feriepenger wynosza 10,2% pensji z poprzedniego roku. Dla osob powyzej 60lat - 12,5%. Nie wszystkie wyplacone pieniadze (np. zwrot kosztow dojazdu do pracy)sa podstawa do obliczania feriepenger. Kazde rozliczenie miesieczne ma pozycje, ktorasie nazywa „feriepengegrunnlag”. Kazdego roku, otrzymujac roczne rozliczenie, moznadokladnie obliczyc, ile dostanie sie feriepenger nastepnego roku. Jesli feriepengegrunnlagza 2004 wynosi np. 280 000,- to oblicza sie feriepenger w nastepujacy sposob: 280 000 x10,2% = 28 560,-. Pracownik nie ma prawa do zwyklej pensji w czasie urlopu, ktoramialaby zastapic procentowo obliczane feriepenger. Feriepenger wyplaca sie zazwyczajprzed okresem urlopowym. Pracownik moze zadac, aby mu wyplacono feriepengernajpozniej 1 tydzien przed urlopem. Jesli urlop bierze sie „na raty”, to takze feriepengerwyplacane sa ratami. Feriepenger nie moga byc wyplacane jako czesc pensji kazdegomiesiaca. Jesli pracownik nie wykorzysta urlopu i jednoczesnie nie umowi sie zpracodawca o przeniesieniu go na nastepny rok, to urlop przepada. Feriepenger zaniewykorzystany urlop wyplaca sie w styczniu po zakonczeniu roku urlopowego. Przyrozwiazaniu umowy o prace, pracownikowi naleza sie feriepenger, ktore wypracowal wokresie do daty ukonczenia pracy. Sa one wyplacane przy koncowym rozliczeniu. Jesli firmazmienia wlasciciela to pracownicy, ktorzy kontynuja tam prace, moga zadac aby nowywlasciciel spelnil obowiazek zapewnienia im urlopu i feriepenger. Ale feriepenger, ktorezostaly wypracowane u poprzedniego pracodawcy, musi wyplacic on a nie nowywlasciciel. PS! Pracownicy firm objetych umowa zbiorowa, maja korzystniejsze prawourlopowe i wyzszy procent obliczania feriepenger. Jest to rezultat negocjacji miedzyzwiazkami zawodowymi i zwiazkami pracodawcow.Na koniec zyczymy wszystkim wspanialych i slonecznychwakacji. Do zobaczenia jesienia.Elzbieta Maliszewska7

INTERVJUNAVN: Ken Gordon SolfjeldADFERDSKODEFORMYNDERISTILLING: Tømrer, nestleder i Bedriftsklubbeni AF-Ragnar Evensen og nestlederi Tømrer og Byggfagforeningen.ALDER: 50 årBYGGEPLASS: Våtromsprosjekt i Ola Narrs veiHVOR LENGE I FIRMAET: 27 årHVOR LENGE TØMRER: 31 år8Pål Austad SolfjeldAF-gruppen, som bl.a. omfatter AF-RagnarEvensen AS har innført en adferdskode forbedriftens ansatte; Et hefte med regler sominneholder bestemmelser som etter Byggfagbladetsoppfatning krenker de ansattes verdighetog integritet, og på enkelte punkter griperinn i privatlivets sfære. Som seg hør og bør erden innført ved hjelp av atskillige brudd påHovedavtalens informasjonsplikt. Som seg ogsåhør og bør har Bedriftsklubben i RagnarEvensen AS, fattet enstemmig vedtak i allmannamøteom å anbefale alle medlemmerom å nekte å undertegne på adferdskoden.Kampen om adferdskoden i AF er en viktigkamp. Over hele verden er det en trend atbedrifter profilerer seg, og gjør de ansatte tilen del av profilen. Neste skritt blir ofte å innførebåde rimelige og urimelige krav til hvordande ansatte skal te seg. Kampen handler om åtrekke grenser for hva man må finne seg i somansatt. Vi selger vår arbeidskraft, ikke sjelaog personligheten vår. Og privatlivet vårt, - jadet er akkurat det det er; Privat!Har du skrevet underpå adferdskoden?NeiHvorfor valgte du det?Jeg vil nok aldri skrive under på enadferdskode, uansett hvor bra den er,altså jeg vil aldri skrive under på at jegskal oppføre meg bra, uansett hvor myeenig jeg er i etikken i den.Ved å skrive under viser manlojalitet overfor bedriften, hardu ikke lojalitet?Jeg mener jeg har vist lojalitet, i og medat jeg har jobba der i 27 år, hvor myemer kan man kreve av lojalitet?Følte du noe press for å skriveunder?Ja, jeg har jo fått beskjed av direktørenat jeg bør slutte hvis jeg ikke er enig.Jeg spurte til og med om jeg burdeslutte hvis det var et punkt jeg ikke varenig i. Ja, svarte han.Hvilke grunner ser dufor å skrive under?Ingen.Hvilke grunner ser du forå ikke skrive under?Sånn det ser ut idag, ser det ut til at detblir et tystervelde. Og til syvende og sister det håndverkerne som blir straffa, forjeg tror hverken at håndverkere kommertil å tyste på hverandre eller funksjonærerkommer til å tyste på hverandre. Dettetror jeg ikke vil øke tiillitten mellomfunksjonærer og håndverkere, tvert om.Det er nettopp det de gamle østblokklandenefrigjorde seg fra; tysterveldet.Man kunne ikke si hva manmente om naboen engang. slik vil jegikke ha det.Hva tror du hensiktenmed adferdskoden er?Jeg tror hensikten er å få folk til å værelydig uansett.Er det noen spesielle punkterdu er uenig i?Å ikke kunne gå i shorts eller baroverkropp.Å ikke kunne henvende seg til pressauten godkjenning fra direktøren. Ogselvsagt det der med sladringa påhverandre da, det minner meg om oppvekstenmin på skolen og i militæret, påskolen skulle man sladre på elever somgjorde noe galt som lærene ikke så, ogi militæret skulle man sladre på folksom dreiv med politisk aktivitet, beggesteder skapte dette fronter.Hva synes du om at adferdskodennå er en del av ansettelseskontraktentil AF?Det syntest jeg er helt uhørt. Klubbenhar jo henvendt seg til Fellesforbundet,men med blandet resultat, vi har ikkefått så voldsom støtte. Vi mener atbedriftsledelsen har brutt hovedavtalens§9.3, drøftelsesplikten, så vi krevdeforhandlingsmøte, der ble resultatet enuenighetsprotokoll, og videre at klubbenoppfordrer medlemmer til å ikke skriveunder. Sånn ligger saken idag.Hva skjer videre med dette?Jeg har lite tiltro til at forbundet gårvidere med det. Men da har klubben etstandpunkt som kan brukes ved evt.disiplinærsaker i framtida. Så f.eks. hvisdet skulle komme sanksjoner pga. bruddpå adferdskoden i framtida, så har aldriklubben støtta det.Hvordan mener du Klubbenog/eller foreninga bør forholdeseg til koden?Avvisende.Påvirker adferdskoden dittforhold til firmaet på noenmåte?Ikke noe spesielt. Men jeg føler på enmåte at siden det er stor motstandogså blant funksjonærene, så føler jegat jeg har kommet litt nærmerefunksjonærene. Kanskje det var detkonserndirektøren ville, ho ho ho.Vil du beskrive ditt helhetligeinntrykk av adferdskoden sompositivt eller negativt?Hehe, negativt.

BYGGFAGBLADET 2/2005NAVN: Rolf Erik Dybli RaadenSTILLING: TømrerALDER: 31 årBYGGEPLASS: ÅrvollskogenHVOR LENGE I FIRMAET: 1,5 årHVOR LENGE TØMRER: 10 årNAVN: Vidar HafslundSTILLING: TømrerALDER: 24 årBYGGEPLASS: ElvebreddenHVOR LENGE I FIRMAET: 7 årHVOR LENGE TØMRER: 7 år med læraHar du skrevet underpå adferdskoden?NeiHvorfor valgte du det?Fordi klubben min anbefalte det.Er det den eneste grunnen?Nei, noen ting i den er jo litt merkelig.Og en del andre ting er jo normalfolkeskikk, men som man egentlig ikketrenger noe papir på.Ved å skrive under viser manlojalitet overfor bedriften, hardu ikke lojalitet?Trives man, så har man jo lojalitet, jegtrives jo jeg, så lojal er jeg jo.Følte du noe press for å skriveunder?Nei jeg vil ikke si det, ikke når man sittersammen med gutta, for å si det slik.Hvis jeg hadde vært i mindretall, ogstått direkte ovenfor ledelsen meddette så hadde det vært noe annet.Hvilke grunner ser du forå skrive under?Nei... Er det i det hele tatt nødvendigmed noe sånt da. Det er jo greit atfirmaet har retningslinjer, men det holderjo at overordnede sier ifra hvis noe ergalt.Hvilke grunner ser du forå ikke skrive under?Adferdskoden er skrevet på en sånnmåte at man føler hvis man bryter noe,så er det rett ut. Og at man i tilleggforplikter seg til det ved å skrive under.Det er jo menneskelig å begå feil.Hva tror du hensikten medadferdskoden er?Veit dem det sjøl a? Det er vel det atdet skal bli bedre arbeidsmiljø, men nårarbeidstakerne setter seg på bakbeina,så blir det jo ikke bedre arbeidsmiljø avdet. Det er jo mye usikkerhet rundt dette.Er det noen spesielle punkterdu er uenig i?Det er godt å gå i shorts når det er varmt,og musikk når man ærber er jo fint.Også er det jo det med at man skaldrive med småspioneri.Hva synes du om at adferdskodennå er en del av ansettelseskontraktentil AF?Jeg mener klubben bør ha mulighet til åinformere nyansatte om sitt standpunktfør de skriver under på adferdskoden.Som nyansatt så ville jeg nok haskrevet under på det, når man kommerpå nytt sted og må forholde seg til det,så ville det vært ganske naturlig.Hvordan mener du Klubbenog/eller foreninga bør forholdeseg til koden?Det er vel egentlig en advokat som børse på det, og hvis det er holdepunkt ikoden, så må vi bare forholde oss tildet., og hvis det ikke er det, børledelsen fjerne den.Påvirker adferdskoden dittforhold til firmaet på noenmåte?Man blir vel litt skeptisk kanskje, på hvaman har begitt seg ut på, jeg som errelativt nyansatt.Vil du beskrive ditt helhetligeinntrykk av adferdskoden sompositivt eller negativt?Hættata hært (litt av hvert på Odølsk.)Har du skrevet underpå adferdskoden?NeiHvorfor valgte du det?Det var vel måten det ble lagt fram påsom jeg syntes var litt spesiell. Ville ikkeskrive under før jeg fikk info om den,som jeg føler jeg ikke har fått noesærlig godt med enda. Også følger jegklubbens anbefaling om å ikke skriveunder.Ved å skrive under viser manlojalitet overfor bedriften, hardu ikke lojalitet?Jeg føler at jeg har lojalitet, men jegskjønner ikke hvorfor man må haunderskrift for å vise lojalitet overforfirmaet.Følte du noe press for å skriveunder?Jeg har vel egentlig ikke følt noe pressnei.Hvilke grunner ser dufor å skrive under?Jeg ser ikke noe kjempenegativt i adferdskoden,det meste er jo liksomnormal folkeskikk da.Hvilke grunner ser du forå ikke skrive under?Jeg føler at vi ikke har fått nok infoi forkant, bare fått et brev i posten somjeg ikke skjønte noe av egentlig. På detinfomøtet vi hadde på plassen så vardet så mye forskjellige tolkninger avkoden, at man lurer på hvem somegentlig bestemmer siste ordet hvisman er uenig i tolkningen på et evt.brudd på adferdskoden. Hvem er detsom bestemmer hva som er rett når desier på infomøtet at den kan tolkes påforskjellige måter?Hva tror du hensikten medadferdskoden er?Jeg tror hensikten er mest for nyansatte,for å få dem til å skjønne hvilke reglersom gjelder i AF.Fortsettelse neste side9

INTERVJUNAVN: Roger Henning JensenSTILLING: MurerALDER: 38 årBYGGEPLASS: ElvebreddenHVOR LENGE I FIRMAET: 22 - 23 årHVOR LENGE MURER: Like lengeFortsettelse fra forige sideEr det noen spesielle punkterdu er uenig i?Dette med at far og sønn ikke kanjobbe i samme lag er jo litt rart, i ogmed at dette har vært en «familiebedrift»i mange år. Det har jo fungerti alle år, hvorfor skal ikke det fungerelenger. Også dette med klær da.Hva synes du om at adferdskodennå er en del av ansettelseskontraktentil AF?Jeg tror det kan skremme folk litt, at demå skrive under på noe sånt. Men ellersså syntes jeg det er helt greit å vise tilen sånn bok ved en ansettelse. Men jegskjønner ikke at de som eventuelt gjøren dårlig jobb vil skjerpe seg ved åskrive under på en adferdskode.Hvordan mener du Klubbenog/eller foreninga bør forholdeseg til koden?Jeg er usikker. Det viser jo egentlig atman ikke skjønner hvordan den skalbrukes i praksis.Påvirker adferdskoden dittforhold til firmaet på noenmåte?NeiVil du beskrive ditt helhetligeinntrykk av adferdskoden sompositivt eller negativt?Både positiv og negativ.Har du skrevet underpå adferdskoden?NeiHvorfor valgte du det?Fordi de stiller spørsmålstegn ved minlojalitet når de skal ha underskriftenmin på noe sånt når jeg har jobbai bedriften i 23 år.Ved å skrive under viser manlojalitet overfor bedriften, hardu ikke lojalitet?Det syntes jeg at jeg har vist, i og medat jeg har vært der så lenge. Min oppgaveer at jeg skal tjene penger, ogbedriften skal tjene penger, jeg er joikke ute etter å skade denne bedriftenjeg trives i.Følte du noe press forå skrive under?Nei, det vil jeg ikke si.Hvilke grunner ser du forå skrive under?Ja det var det da, har ikke kommet pånoen enda jeg. Mye av det er jo greit,mye jeg vil kalle rein folkeskikk.Hvilke grunner ser du for å ikkeskrive under?Jeg blir litt skuffa når bedriften kommermed sånt, de stiller som sagt spørsmålstegnved min lojalitet, min lojalitet sierseg sjøl når jeg har jobba 23 åri bedriften. Og jeg følger jo norske reglersom gjelder for arbeidslivet og sånt,hvorfor skal AF lage egne regler?Hva tror du hensiktenmed adferdskoden er?Hensikten er jo for å ikke skade AFgruppensrenomé, ikke ødelegge noefor bedriften, som de har bygd opp imange år.man følger fars fotspor, jeg mener detmå være positivt for bransjen. Ogsådisse fryktelige advarslene de skal gihvis koden blir brutt, det er for drøytmed en skriftlig advarsel hvis man harmed en radiospiller liksom. Som jegleser adferdskoden så er minimumsstraffenfor ethvert brudd en advarsel,det syntes jeg er litt drøyt.Hva synes du om at adferdskodennå er en del av ansettelseskontraktentil AF?Du har jo i utgangspunktet et valg da,hvis du vil begynne i firmaet. Jeg ersånn at jeg stoler på et menneske, at etmenneske er et ærlig menneske til detmotsatte er bevist. Og nå er det sånn atman faktisk har prøvetid, der bedriftenkan vurdere om de vil ansette personeneller ikke.Hvordan mener du Klubbenog/eller foreninga bør forholdeseg til koden?Jeg ser helst at de ikke er enig ibedriften da. De har skrevet uenighetsprotokollmed bedriftsledelsen. Da erjeg enig med klubben for å si det sånn.Påvirker adferdskoden ditt forholdtil firmaet på noen måte?Nei. Det får være profesjonelt, jeg er påjobb uansett.Vil du beskrive ditt helhetligeinntrykk av adferdskoden sompositivt eller negativt?Det er jo positivt med kjøreregler, mennegativt hvor detaljert den skal være.10Er det noen spesielle punkterdu er uenig i?Det at far og sønn ikke kan jobbei samme lag , sånne regler veit jeg ikkeom det finnes andre steder, det blir fordumt i mine øyne. Jeg skjønner ikke atdet kan skade AF, det har vært entradisjon i mange år i byggebransjen at

BYGGFAGBLADET 2/2005EN LITEN ASSOSIASJONPÅ BYGGEPLASSENBjørn LarsenJeg sitter her på gipshaugen og venter på gutta. Vi har avtalt et intervjuvedrørende dagens situasjon for dem som er i siste lærehalvår. (Khalid toksvenneprøven for en måned siden). Han besto prøven i annet forsøk.Nå kommer den ene etter den andre ogvi er komplette; Khalid, Jatta Karuna ogmeg. Vi begynner med arbeidstiden(07.00 til 15.30).Kan det bli litt tidlig hvis manbor langt unna?Gutta forteller at de bor i nærområdettil vår byggeplass på Ullevål Universitetssykehus,der vi bygger nytt kreftsenterog isolatavdeling. Gutta er A-menneskerog liker å komme tidlig i gang. Det fineer at vi slutter 13.30 på fredager.Lang læretid, gutter?Gutta ler, - en er ferdig og de to andreskal opp til prøven like etter ferien. Forøvrig synes de at fire år må man ha. Påenkelte områder føles det som detkunne trenges litt lengre tid også. Jegsynes litt synd på dem, for her på vårjobb er det ikke så mye å lære; det ermye gips og stål, og det kan de tilgangs. Vi snakker litt frem og tilbake ogkonkluderer med at det måtte kunne gåan å ordne med en intensiv periode påca en måned før de går opp til prøven,med arbeide som er spesielt rettet motsvenneprøven. Mest tømrerfag sier guttaat de lærer når de sitter sammen medgamlekara og snakker om forskjelligeløsninger på mange jobber. Lønn, detmå man jo ha. Disse gutta har hatt enflat lønn hele perioden; De begynte påkr. 116,- og sluttet på kr. 126,- per time.Så har de fått andel av overskudd avakkorden, så de er fornøyd medlønna. De som bor i nærområdet, Khalidbor på Årvoll, og får ingen reisegodtgjørelse.Jatta og Karuna er pendlere,har gratis bil og får penger for å sitte.Kanskje man kunne gjort noe for delærlingene som faller utenfor reise- oggangtidsbestemmelsen?Sommer- og vinterarbeidetI løpet av kort tid i bransjen har guttaerfart at om sommeren jobber vi inne ognår det er 15 blå, da jobber vi ute. Jattahusker en gang det var 20 minusgrader.Hammeren hang fast i neven hans fordihan ikke klarte å rette ut fingrene.Fadderordningen vi har i PEAB synesgutta har fungert veldig bra, og de harvært godt oppfulgt og fått svar på allespørsmål. Vi driver nå og sliter med enstreng R.T.B. (dvs. rent, tørt bygg) når vibygger sykehus og vi håper at detteikke går ut over akkorden, istemmergutta. Kan nok ønske noe bedre tilretteleggingpå bygget. Vi har grønn, gul ogrød sone. I gul sone må det kun skjæresgips i egne rom med avtrekk som erplastet inn, og det er gul sone alle stederder vegger skal lukkes (dobles). Miljøeter veldig bra sier gutta. Gode arbeidskollegerog et fint samspill mellomledelse, bas og oss. Noe større garderobekunne vært ønskelig, men spisebrakkaer bra. Vi er lovet vanndispensere påbygget, og vi håper å få disse førbygget er ferdig. Vi får det verktøyet vimener fungerer best til de ulikejobbene, men av og til må vi vente littpå Frank (rigg-mann og støvsugersjef).Jeg krysser fingrene for gutta,og håper det går bra fordem når Svenneprøvenskal tas.11

OPPSLAGSTAVLARUNDE ÅR 3. KVARTAL 200590 ÅR:Arthur Rønningen 22.09.1915Ivar Pettersen 29.09.1915Håkon Molde 30.09.191585 ÅR:Peer Rustad 28.07.1920Håkon Lie 26.08.1920Harald Dyrseth 16.09.1920Gunnar Widen 21.09.192080 ÅR:Willy J. Larsen 02.07.1925Bjarne Bruget 30.07.1925Sverre Oscar Westli 03.08.192575 ÅR:Leif Larsen 31.08.1930Osvald Karstensen 28.09.1930Olav Watterud 29.09.193070 ÅR:Kåre Tom Lund 01.09.1935Knut Wold 23.09.193565 ÅR:Kjell Oddvar Lindheim 09.07.1940Lars Jørgen Bodding 11.07.194060 ÅR:Johnny Løkkemo 02.07.1945Reidar Mamelund 21.07.1945Roy E. Lindberg 17.08.1945Terje Tømte 27.08.194550 ÅR:Victor Deriabine 04.08.1955Per Wester 08.08.1955MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORTfødt dødHenry Oskar Bjerke 25.03.1927 27.02.2005Rasmus Øygård 02.04.1925 27.02.2005Thorbjørn Rønningen 16.02.1932 24.03.2005Asbjørn Buer 05.02.1912 06.04.2005Roy Erik Gustafsson 13.09.1926 15.04.2005Olav Aarthun 07.04.1925 19.04.2005Per M. Bekk 27.03.1918 01.05.2005Reidulf Edvardsen 12.12.1927 05.05.2005Karl Oliver Dahl 10.07.1913 11.05.2005STYREMØTER 2. HALVÅR 2005Foreningens styremøter er flyttet til følgende torsdager:11. august, 25. august, 8. september, 22. september, 6. oktober,20. oktober, 3. november, 17. november, 1. desember, 15. desemberPå disse dagene treffes leder, forretningsførerog en oppmåler mellom kl. 15.30 – 16.30.HALVÅRSMØTE TORSDAG 29. SEPTEMBER KL. 17.00 PÅ KVISTENDet vil bli sendt ut plakater til plasskontaktene, men sett av dagen.ForeningsstyretVI ØNSKER ALLE EN RIKTIGGOD OG VARM SOMMER!ANNONSEBAS OG TARIFFKURS, MED “BASSKOLEMODUL” FOR:• Blikkenslagere• Taktekkere• TømrereTre Onsdager: 7., 14. og 21. september fra kl. 16.30 til ca. 20.00Helgeavslutting 23. til 25. september på Quality Hotel Ringerike på HønefossTa kontakt på telefon 22 99 28 70 eller post@byggfag.orgPåmeldingsfrist: 1. september.Studiekomiteen12

BYGGFAGBLADET 2/2005MÅLEKONTORET BYGGFAGTAKTEKKINGSikring ved arbeid på takArbeidstilsynet i samarbeid med Fellesforbundet og Takentreprenørenes Forening harutarbeidet et praksisdokument som omfatter sikring ved arbeid på tak. Dokumentet erklart i juli og kan hentes på www.arbeidstilsynet.no eller kontakt målekontoret påtelefon 922 08 204.NY PÅSLAGSPROSENT PÅ AKKORDTARIFFEN FOR TAKTEKKEREFra 1. august 2005 skal prisene i akkordtariffen tillegges 2,3 %.Fra 1. april til 31. juli betales et tillegg på kr 1,- pr. time.Hvem måler Mest på tak?Det er i hovedsak taktekkerne i Icopaltak og Hesselbergtak som bruker akkordtariffenaktivt. I 2004 ble det gjort opp 693 akkordoppgjør fra Målekontoret Byggfag. Tekkernei Protantak forsøkte seg med ca 10 til 15 målinger. Snitt akkordlønn for 2004 var påkr. 176,- pr. time, og gikk noe ned fra 2003 som var kr. 188,30. Grunnen til dette er at detble målt flere bad og små terrasser enn i 2003.NY FORDELINGSLISTE I MÅLEPROGRAMMET - FOR TAKTEKKEREDette er en etterlengtet rettelse som nå er lik i alle tariffene. Eks. En ufaglært med 90%.90% betyr at han får 90% av fagarbeiderlønn. Akkorden blir heller ikke belastet med merenn 90%.Målekontorert Byggfag v/Ivar Dahl HansenTelefon: 922 08 204STYRET:Leder: Egil Roald MongstadNestleder: Ken Gordon SolfjeldSekretær: Jan-Åke PerssonStyremedlem: Svein Dagfinn VestheimStyremedlem: Frank Thomas KorslundStyremedlem: Bjørnar NilsenStyremedlem: Jarland AdresenMålekont.repr.: Ivar Dahl HansenStudieleder: Knut Frode FarholmUngdomsleder: Thomas Rustestuen1. vararepr.: Pål Richard Larsen2. vararepr.: Jan Erik Siggerud3. vararepr.: Bjørn Larsen4. vararepr.: Kjetil NygårdForretningsfører: Mette BoyeMedl.håndtering: Randi Grotterød22 99 28 72randi.avd601.ff@loit.noANNONSEwww.byggfag.orgJUBILEUMSFEST FOR TØMREROG BYGGFAGFORENINGEN!Det er mange saker å feire i år:- Foreningen fyller 120 år- Vi har mange Jubilanter- Styret vil ha en Årsfest.Styret og festkomiteen har besluttet å slåalt dette sammen til en Jubileumsfest.Datoen er: 28. september 2005.Her vil det bli : servering, taler, jubilanter, kultur og dansAlle medlemmer er invitert, med partner. Men bare de somhar meldt seg på innen 1.september! Ta kontakt påtelefon 22 99 28 70 eller post@byggfag.orgDe påmeldte vil få tilsendt nærmere invitasjon etter denne fristen.Vi bestemmer valg av lokale, blant annet, når vi ser hvor mangesom melder seg på.HUMORGAPVeilederSKRATTENPredikanten står på talerstolenog refser forsamlingen:”Alltid når jeg ser en mann kommeut fra en ølkneipe, sier jeg:Vend om min kjære venn, du er påfeil vei, vend om!”Styret og Festkomiteen13

NYTT OM RØLPTiltalte i saken var Ingmar Emilsson,Anders Jacobsson, Peter Friberg, HåkanLarsson og Urban Larsson. Her erhistoriene de har fortalt.BOLAGSKJØP PÅHUVUDSTA CENTRUMI SOLNA OG ANDREAFFÄRERTEKST OG FOTO: Kjell SkjervøI januar 2005 ble Ingmar Emilsson dømt vedVännersborgs tingsrätt til fengsel i ett og ethalvt år for ”bokföringsbrott och grovt skattebrott”.Tiltale mot Emilsson ble tatt ut i 1999.Men før saka kom opp for den daværendeTrollhättan tingsrätt, var det innledet ny etterforskingmot Emilsson. Ny tiltale ble tatt uti januar 2004. Emilsson har vært under mer ellermindre kontinuerlig politietterforsking for økonomiskkriminalitet i Sverige i ti år før sakahans omsider kom opp. Han har vært varetektsfengsleti til sammen 100 dager. Før det har hansonet en dom på ni måneder for grovt skattebedrageriog en del andre forhold i forbindelsemed to tidligere konkursselskaper. På Mariestadanstaltenble Emilsson kjent med sin kumpanAnders Jacobsson. Imens har Emilsson drevetforretningsvirksomhet i Norge i regi av en rekkeselskaper.STEELCONTRACTOR SWEDEN AB bleopprettet i mai 1999. Det tidligerelagerbolag Administrativ Läkarservice iStockholm AB endret da navn. Ny innehaver:Pukkøkonomi AS. Innehaverav Pukkøkonomi AS: Ingmar Emilsson.Steelcontractor drev med utleie avarbeidskraft i byggebransjen. Blant annethadde bolaget oppdrag på Borealiscrackeranlegg i Stenungsund. I mai2000 var det konkurs. Fire uker førkonkursen hentet politiet både regnskapeneog de ansvarlige i selskapet.Forundersøkelse med mistanke omformidling av svart arbeidskraft ogmomssvindel var innledet ved ekobrottsmyndigheteni Borås.Steelcontractor hadde et tredvetallspersoner i arbeid. Men de var angiveliginnleid fra to andre bolag: QualityClean i Stockholm AB og Steel TradingSverige AB.Quality Clean og Steel Trading harifølge tiltalen fakturert Steelcontractorfor arbeider som var utført avSteelcontractors egne rørmontører.Quality Clean har fakturert med over2,7 millioner kroner. Steel Tradinghadde fakturert med over 1,5 millionerkroner. Ut over dette var det ingen virksomheti de to selskapene.Det er fakturert med merverdiavgift,som Steelcontractor har trukket fra imomsoppgaven sin. På den måten harselskapet unndratt nærmere én millionkroner i merverdiavgift.ANDERS JACOBSSON ble oppringt avEmilsson i mai 1999. Emilsson villestarte et selskap, som skulle drive medaksjehåndtering og utleie av montører,og tilbød han ansettelse. Som arbeidsløsbankmann, takket Jacobsson ja.Emilsson ba Jacobsson om å ”skaffefram” et bolag, som skulle eies avPukkøkonomi AS. Jacobsson ringte nåsin gode venn Håkan Larsson. AvLarsson fikk han telefonnummeret til enperson som ”tok fram” et lagerbolag.Det ble overtatt av Pukkøkonomi AS ogendret til Steelcontractor Sweden AB.Jacobsson fikk nå i oppdrag av Emilsson å”skaffe fram” et bolag der SteelcontractorSwedens montører skullevære ansatt. Igjen tok Jacobsson kontaktmed sin gode venn Håkan Larsson.Av han fikk han navn på en person somsatte Jacobsson i kontakt med rengjøringsbolagetQuality Clean. En ellerannen gang på forsommeren 1999reiste Jacobsson til Stockholm for åkjøpe bolaget. Håkan Larsson var sjåfør.Bolaget skulle han kjøpe på vegne aven Peter Friberg og en Lars-ÅkeKarlsson. Karlsson skulle skjøtte lønnsutbetalingenetil de ansatte. Detteforegikk på den måten at Jacobssonfikk lønnsslipper av en Ahti Ylikärpää,som var ansatt ved Steelcontractorskontor i Trollhättan, som han viderebefordrettil Karlsson, som skulle utbetalelønningene.Under sommeren kom det gjentatteklager fra de ansatte på at lønna ikkekom. Jacobsson tok kontakt medKarlsson for et møte. Da de møttes,forsto han at dette ikke kom til å fungere.Karlsson var beruset, og ”såg inte fräsch"ut. Ved de neste avlønningene fikkJacobsson selv reise til Karlsson, ogmens Karlsson ventet på en café, gikkJacobsson i banken, tok ut pengenesom var satt inn på Quality Cleans kontoog betale ut lønningene. Så gikk hantilbake til Karlsson og ga han resten avpengene, ifølge Jacobsson.Jacobsson så seg nødt til å se seg ometter et nytt bolag. For tredje gang tokhan kontakt med Håkan Larsson. Dennegangen blir han henvist til en UrbanLarsson. Urban har et bolag som heterSteel Trading Sverige AB. Jacobsson fårsom før lønnsslipper av Ahti Ylikärpää,som han viderebefordrer til UrbanLarsson, som utbetaler lønninger.HÅKAN LARSSON kjente Jacobsson framange år tilbake. En eller annen gang i1999 sa Jacobsson at han ville ha etbolag. Jacobsson fikk telefonnummerettil en person som Larsson ikke kjenner14

BYGGFAGBLADET 2/2005nærmere. Ettersom Jacobsson ikkehadde førerkort, brukte Jacobsson iforskjellige sammenhenger en fellesbekjent, Peter Friberg, som sjåfør.Friberg fortalte på denne tida tilLarsson at han skulle kjøpe et selskap.Hva han skulle ha det til, og hvordanhan skulle finansiere kjøpet, visste hanikke. Bolagskjøpet skulle skje iStockholm. Larsson ble spurt om hankunne kjøre Jacobsson og Friberg dit.Larsson hadde tenkt seg til Stockholm ialle fall, og stilte opp. De kjørte til etkjøpsenter i Stockholm, der Larsson blemed inn og tok en kopp kaffe.Larsson dro nå inn til byen for å snakkemed børsmekleren sin. Men før hankom så langt, ringte Friberg og sa at devar klare og ville bli henta. Larssondropper børsmekleren og kjører tilbaketil kjøpsenteret. Larsson forsto det somom det hadde blitt noe ”strul” medkjøpet. Friberg ble av en eller annengrunn igjen i Stockholm. AndersJacobsson sa ikke mye om bolagskjøpetpå tilbakeveien. Dagen etter ringteFriberg og fortalte at han ”fått ta utpengar och ge til någon” og ”kände siglurad”. Larsson sa at Friberg skullekvitte seg med bolaget. Noen dagerseinere ringte Friberg og sa at hanhadde solgt bolaget og gått ut avstyret.PETER FRIBERG ble kontaktet avpersoner han kjente og spurt om hanville være med og kjøpe et bolag. Hanskulle få betaling. Friberg trengtepenger og takket ja. Han innfant segsom avtalt i et butikklokale i HuvudstaCentrum i Solna, der han traff ekteparetStankovic. Friberg undertegnet en kjøpeavtaleder han kjøpte bolaget for énkrone. Deretter bega Friberg og ektemakeneseg til postkontoret i HuvudstaCentrum for at Stancovic skulle ta ut610 000 kroner fra selskapets postgirokonto.Men de pengene Stancovicventet på, var ikke kommet inn. Dagenetter var de igjen på postkontoret, ogStancovic gjennomførte uttaket på610.000 kr. mot en postväxel. Deretterbega de seg til et växelkontor påVasagatan i Stockholm, der Friberg tokut beløpet i tyske DM. Pengene ga hantil ekteparet. Selv fikk han 1500 kr. tildekning av reise- og overnattingskostnader.Etter det har Friberg ikkehatt noen kontakt med bolaget.Under politiutredningen ble Friberg klarover at underskriften hans figurerer påen mengde dokumenter, blant annet enkjøpeavtale der Friberg overlater aksjenei selskapet til en Lars-Åke Karlsson. Hanskal også ha kvittert for å ha mottattregnskapene i bolaget. Men det enesteFriberg hadde undertegnet var kjøpeavtalenog en melding til Patent- ogregistreringsverket.URBAN LARSSON hadde nylig værtpersonlig konkurs. Urban og HåkanLarsson hadde tidligere drevet en nattklubbsammen. Urban var nå på jakt etteret bolag for handel med jordbruksmaskiner.Til det formål kjøpte han etbolag han fant i avisen, S-PostDirektreklam Sverige AB. Et par dageretterpå ble han kontaktet av Jacobsson,som spurte om han kunne ta hånd omansatt personale, noe som skulle gi hanei lønn på 15 000 kroner i måneden.Det sa han ja til. Nå ble selskapet endrettil Steel Trading Sverige.Steelcontractor påtok seg oppdrag ogholdt folkene som skulle utføre arbeidet.Men personalet skulle være ansatt iSteel Trading. Larsson har ikke selvansatt noen i bolaget. Han visste hellerikke hvor bolagets montører arbeidet.Fakturering og utbetaling av lønningerble skjøttet av Larsson på grunnlag avopplysninger han fikk fra Steelcontractor.Han reiste til Jacobsson, og de skrevfakturaer. Eller iblant var fakturaeneallerede klare. Av Jacobsson fikk hanopplysninger om arbeidede timer, og pågrunnlag av dette skrev han lønnsavregningertil de ansatte. Han var ogsåi kontakt med skattemyndighetene.Men ettersom han ikke fikk noen innbetalingsblanketter,kunne han ikke betaleinn noe. Ettersom han ikke betalte innnoe, så ”nullet” han også oppgavene tilskattemyndigheten. Og ettersom hanegentlig ikke visste hvordan han skullegjøre med skatter og avgifter, ga hani stedet de pengene som ble til overs etterat lønningene var betalt til Jacobsson.I slutten av 1999 begynte de ansatte åringe og klage. Han ville derfor dra segut, og solgte bolaget til en person somhan visste hadde alkoholproblemer, ogoverlot alle papirer til han.INGMAR EMILSSON fortalte at hanhøsten 1999 ville ha et svensk bolag.Han tilbød da Anders Jacobsson stillingensom VD. Jacobsson var positiv, menkunne ikke sitte styret på grunn avforestående personlig konkurs. Emilssonnektet for at han har vært eier tilSteelcontractor Sweden etter høsten1999. Han nektet for at han har værtfaktisk representant for, eller hatt noeansvar for selskapets regnskapsførseleller innberetning av moms og arbeidsgiveravgifttil skattemyndighetene. Hanhar ikke bedt Jacobsson om å ”skaffefram noe bolag. Han har ikke hatt noenkjennskap til verken Quality Clean,Steel Trading eller andre underentreprenører,før han hørte om disse selskapenei politiavhør.REVISOR I STEELCONTRACTOR SWEDENhar fortalt at det i desember 1999 bleholdt et møte på hans kontor. Her varIngmar Emilsson, Anders Jacobsson ogstyrets leder til stede. Møte ble hold påbegjæring fra bolagets representanter og forå diskutere skatterettslige konsekvenseneav at bolaget hadde leid inn personalefra underentreprenører. Ifølge revisor varEmilsson svært aktiv på dette møtet.STEELCONTRACTORS RØRMONTØRERfortalte at de hele tida trodde de varansatt i Steelcontractor. All kontakt medselskapet i forbindelse med ansettelsenog seinere skjedde med Steelcontractorskontor i Trollhättan. Ingen av dem haddehatt noe med sine påståtte ”arbeidsgivere”,eller Steelcontractors såkalte”underentreprenører”, å gjøre.VÄNNERSBORG TINGSRÄTT kom til atSteelcontractor har vært den egentligearbeidsgiveren til montørene. Lønnsutbetalingenegjennom Quality Cleanog Steel Trading har bare hatt til formål åunndra skatt. Fakturaene fra de to selskapenessom er inntatt i Steelcontractorsregnskaper gjenspeiler ingen virkeligeforhold. De er bare opprettet for synsskyld, og for å unndra merverdiavgift.Strafferammen for det Ingmar Emilssonog Anders Jacobsson har holdt på meder ifølge retten flere års fengsel.Imidlertid var det gått lang tid fraforundersøkelsen og til hovedforhandlingene.Dette måtte tas sterkt ibetraktning ved straffeutmålingen, heterdet i dommen.Ingmar Emilsson fikk fengsel iett og et halvt år. Jacobsson fikk to år.Peter Friberg ble trodd av retten og blefrikjent. Håkan Larsson fikk 6 månederfor medvirkning. Urban Larsson, somallerede soner en lengre fengselstrafffor blant annet grovt bedrageri, bledømt for medvirkning og fikk 4 månederstillegg til den straffen han allerede soner.kjell.skjaervo@fellesforbundet.no15

16ANNONSE

BYGGFAGBLADET 2/2005Visste du at...SIGURDLandsorganisasjonen og næringslivets hovedorganisasjon i Norgeerkjenner den store betydning økt utdanning har for denenkelte, bedriftens utvikling og samfunnet. Dette gjelder bådealmennutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanningog omskolering.Partene understreker det verdifulle i at arbeidstakerne stimulerestil å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt atbedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sineansatte, ved eksterne eller interne tilbud.Etter og videreutdanningMed etterutdanning menes vedlikehold av kompetanse innenfornåværende stilling, mens videreutdanning omfatter kvalifiseringfor nye og mer kvalifiserte oppgaver i bedriften.Både bedriften og den enkelte arbeidstaker har interesse avdette, og må derfor ta ansvar for for utvikling av slik kompetanse.Utgangspunktet må være de mål bedriften har for sin virksomhet.Tiltak og virkemidlerDen enkelte bedrift skal legge frem sine mål for fremtidigutvikling som grunnlag for kartlegging av behov for kompetanse.Det er bedriftens ansvar i samarbeid med de ansatte, åforeta karetleggingen og sette i gang eventuelle tiltak.Kartleggingen oppdateres vanligvis en gang i året. Der hvor deter gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidigebehov, forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltakeller med andre virkemidler.Kostnadene til etter og videreutdanning i samsvar med bedriftensbehov er bedriftens ansvar.Bedriften og de ansatte har alle ansvar for at eventueltkompetansegap blir tilfredsstillende dekket.Dagens tekst er hentet fra Hovedavtalens kapitel 16.Kranglefanter og egoister, eller “68-erne” som de også kalles. Ja det medegoister er vel kanskje noe de ikkesetter pris på, men det er velmente ordfra min side.Her har jeg gått i årevis og trodd at jegvar heldig som hadde noen som gikkføre og ryddet veg for seg selv og alleoss andre naive domstuter som komluskende etter.Ja, det har vært flere episoder oppigjennom som har fått meg til å tvile,men jeg har slått det fra meg i god tro.Det har ikke hatt så stor betydningmed disse andre sakene, ja og så harjeg glemt dem etter hvert. Men nå harde virkelig satt tingene på plass forseg selv igjen. Denne gangen såtydelig at det bare må skje noe.Det er denne helv... denne nye pensjonsordningenjeg tenker på. Mottoet ervisst, “først oss selv, og skitt i resten”.Tenk dere jeg er født to år for sent til åfå full uttelling. Ja hadde de flyttetdenne grensa disse to åra, så haddedet jo vært greit. Da hadde dennereformen vært alle tiders den. Men nei,du måkke komma her og komma her!68-light, ikkeno som heter det skjønnerdu vel!Jo takk, jeg skjønner det, men dere måogså huske at når dere tror dere sittertrygt i gyngestolen og koser dere, dakommer det enda en ny pensjonsordning...Hva da, eldreopprør? Eller "sit down"aksjoner?Ha, - glem det!17

REPORTASJETømrer og Byggfagforeningens PensjonistforeningOslo, rundet 20. mars i år 30 år, ogmarkerte dette med et festlig samvær i landligeomgivelser på restaurant Villa Sandvigen,torsdag 19. mai fra kl. 18.00 – 23.00, i en festligog hyggelig atmosfære.PENSJONISTENETEKST: Johan ØstbergJUBILERER!Pensjonistenes lille hjørneProgrammet for kvelden var utarbeidetog tilrettelagt av et utvalg på 3medlemmer i samråd med styret, oghadde som utgangspunkt at alt skullevære gratis for festdeltakerne. Busstransporttur-retur Terminalen GallerietOslo, var en del av dette.Det var i alt 28 deltakere med foreningensegne medlemmer og inviterte gjestersom deltok på markeringen.Leder Reidar Mørkhagen ønsketvelkommen under åpningen, hvor detble servert et glass Sherry eller alkoholfritt,med håpet om at det måtte bli enhyggelig og minnerik kveld. Kveldenstoastmaster Gunnvor Hedemann kunnederetter ønske alle velkomme til bordshvor menyen besto av følgende: Rekesalatmed et glass hvitvin, Kalvestek,kokte poteter, sukkererter, vårnepe,fløtesaus, og rognebærgele med etglass rødvin. Dessert: Jordbær medvaniljeis.Musiker Svein Pettersen Båstad som varengasjert for å spille under middagenog til dans etterpå, spilte behagelig ogdempet på sitt instrument undermåltidet, og dessuten ga han tonefølgetil de 3 sangene som var valgt ut foranledningen, hvorav to av de var knyttettil faget vårt.Toastmaster hadde 5 talere på sin listeog først ut var Arild Daleng som representertePensjonistforbundet og OsloFylkesforening av Norsk Pensjonistforbund.Han overbrakte hilsninger frasine oppdragsgivere som Mørkhagentakket hjertelig for på vegne avforeningen. Daleng ga uttrykk for atForbundet hadde en oppfatning om atforeningen vår var solid og vel fundertog ønsket oss alt godt i vårt viderearbeide.Tømrer og Byggfagforeningen varrepresentert ved sin nestleder KenGordon Solfjeld som ble neste taler somsærlig la vekt på det gode forholdetmellom hans og vår forening. Han pektemellom annet på innsatsen som en delpensjonister har utført på hyttene påFagerfjell. Videre syntes han det erpositivt med nærværende spalte iByggfagbladet, som han håper det blirholdt liv i med adresse til undertegnede.Helt tilslutt overrakte Solfjeld ensjekk som Mørkhagen glad overtok påvegne av jubilanten og som han takkethjertelig for.Johan Østberg var tildelt oppgaven å sinoe om pensjonistforeningens tilblivelsesom han valgte å kalle det, medbakgrunn i at han var involvert i dannelsensom formann i Tømrer ogSnekkernes fagforening Oslo på dentiden. Han ville særlig berømme de firekarene: Selmer Bøhren, Johan Hauger,Nils Grotterud og Johan Grøtvedt somvar med og gjorde oppstarten av pensjonistforeningenmulig. Og ikke minsttakke Tømrer og Byggfagforeningen forøkonomisk og annen støtte gjennom30 år. En avtale de aldri har sviktet!Innimellom alle talene dro toastmasterHedemann en del historier av forskjelligvalør som vakte munterhet.Per Johannessen som er et forholdsvisnytt medlem i pensjonistforeningen varblitt oppfordret til å komme med noenbetraktninger sett fra sitt ståsted, noehan var sporty og fulgte opp. Hyggeligvar det å høre at han synes å føles egvel til rette i foreningen.Nå var turen kommet til de samarbeidendepensjonistforeninger i Byggfagenesom var representert ved Leif Lauritzen- Stein- Jord og Sement, og HenningFlobakk – Malerne. Flobakk fikk ordetog hilste fra de nevnte foreninger samtfra rørleggernes pensjonistforening, ogpresiserte den store betydningen av detgode samarbeidet som er opparbeidetpensjonistforeningene i mellom og villepå vegne av de 3 andre foreningene fåoverrekke noen gaver med ønske om engod framtid for jubilanten. Mørkhagentok i mot gavene og takket hjertelig forbåde gavene og hyggelige ord.Daleng hadde nok et oppdrag igjen ogdet var å takke for maten noe hanutførte med bravur!Det var nå betimelig å forlate bordet ogHedemann benyttet da anledningen tilå takke for seg, samtidig som hun villetakke de 3 i utvalget: Kari Vambeseth,Hans Jørgen Hansen og Ole Røisehagensamt styret for innsatsen som haddegjort denne festaftenen mulig.Men enda var det mer igjen, det varkaffe og deilig jubileumskake og herunderbenyttet Mørkhagen anledningentil å takke Hedemann for god innsats.Samtidig spilte Pettersen opp til dannoe flere par benyttet seg av da spisesalenvar ryddet for det.Nå sto bare igjen å ta et gruppebilde avalle som innehadde et verv i pensjonistforeningen.Her er foreningen så heldigå ha en ypperlig fotograf i ErlingHenriksen, som i dette tilfelle måttesøke bistand hos Solfjeld, da han selvskulle væøre med på bildet.Presis kl. 23.00 satte bussen kursenmot Bussterminalen med en samlngfornøyde festdeltakere.18

I HISTORIENS LYS BYGGFAGBLADET 2/2005Arbeidarrørsla:Produktav arbeidarvandringarover landegrenseneTEKST: Harald BerntsenDet var arbeidarvandringar og annan påverknadover landegrensene som skapte den modernearbeidarrørsla, også i Norge. I første omgangvar det handverkssvennar som - i kraft av åkunne eit fag og få arbeid over alt - brakteideane om sosialisme, fagforeiningar og kollektiveavtaler frå land til land.Det var arbeidarvandringar og annanpåverknad over landegrensene somskapte den moderne arbeidarrørsla,også i Norge. I første omgang var dethandverkssvennar som - i kraft av åkunne eit fag og få arbeid over alt -brakte ideane om sosialisme, fagforeiningarog kollektive avtaler frå landtil land.I 1872 stod den svenskfødde snikkarenO. C. Ljungdahl bak stiftinga av ein avdei første fagforeiningane her i landet,snikkarforeininga i Kristiania. Med røtteri tidleg dansk arbeidarrørsle rundt LouisPio – som saman med mellom andreKarl Marx var med på å danne den1. internasjonalen i London i 1864 –kom den danske salmakarsvennenMarius Jantzen i 1873 til Norge. Samanmed Ljungdahl gjorde han eit mislukkaforsøk på å danne ei politisk sosialdemokratiskforeining. Da den internasjonalehøgkonjunkturen braut samani 1874, gikk for øvrig alle dei første fagforeininganesom hadde blitt danna heri landet i 1872, i oppløysing, med unntakav nettopp Snikkarforeininga og Dentypografiske foreining i Kristiania, someksisterer den dag i dag under namnetOslo Grafiske Fagforeining.På 1880-talet kom det ei ny bølgje meddanning av fagforeiningar som ikkjelenger lét seg stanse. Denne bølgja bleibori fram av mellom andre den danskesigarmakaren og børstebindaren CarlJeppesen, som brakte med seg røynslerfrå fagleg arbeid i København ogHamburg da han kom til Kristiania ogslog seg ned der i 1878. Jeppesen bleinærmaste medarbeidaren til Chr. H.Knudsen og var i fleire periodar redaktøri Social-Demokraten (nå Arbeiderbladet)og formann i Arbeidarpartiet. Han lasdagleg dei tyske sosialdemokratane sitthovudorgan Vorwärts og stod som einhovudformidlar av tysk sosialdemokratisktankegang til Norge. Han skreiv ogsåarbeidarsongar, mellom andre ”Gryr iNorden”. Til Bergen kom den danskesnikkaren Sophus Pihl, som hadde voriein av leiarane i den danske avdelingaav den 1. internasjonale. Frå 1860-taletav hadde han levd eit spanande liv somFAGFORENINGI OVER 120omvandrande handverkar i Hamburg,Frankfurt, Frankrike, Italia og Sør-Afrika.Han danna både ei politisk arbeidarforeingog fagforeiningar av Bergensine skipsbyggarar av alle slag. Da Pihldøydde i 1888, blei han avløyst av eintysk marxistisk student, som i eit par årarbeidde i Bergen og leia ein studiesirkelsom kom til å sette eit spesielt preg påden vidare utviklinga av arbeidarrørsla ihovudstaden på Vestlandet.Ein grunn til at Marius Jantzen haddehatt vanskar med å vinne fram i Kristianiapå 1870-talet, var at han blei nektaleige av eitkvart møtelokale. Ute i verdabyrja arbeidarane å bygge eigne FolketsHus for å løyse slike problem. Til Norgekom det første Folkets Hus med innvandrandesvenske steinhoggarar til Spjerøypå Hvaler i 1898. Svenskar dominertefullstendig denne industrien da denblomstra kraftig opp i granittområdai Østfold på slutten av 1800-talet.I tilslutnad til den svenske syndikalistiskesentralføderasjonen danna dei sin eigenlokale samorganisasjon og øvde sterkpåverknad også med si konsekventefråhaldsline. På festane sine i FolketsHus nøgde dei seg med å nyte sigararog seigmenn.Med anlegga av den nye elektrokjemiskeog metallurgiske storindustrienfrå 1905, og særleg etter nederlaget iden svenske storstreiken i 1909, komdet store mengder, dels svartelistaarbeidarar frå Sverige til Norge, i høggrad med ei anarko-syndikalistiskinnstilling. På ein stad som Rjukan kandette sporast i ein sterk anti-militarisme,fråhaldsrørsle, anti-sentralisme, direkteaksjonsline og anti-partipolitisk tendenssom så seint som på byrjinga av 1920-talet viste seg i eksistensen av Rjukanlokale samorganisasjon, avdeling avNorsk Syndikalistisk Federation, medden eigna avisa Maana og heile 522medlemmar.Men den svenske påverknaden visteseg også i Martin Tranmæl sin halv-syndikalistiskefagopposisjon og tilsvarandenye opposisjonsretning i Arbeidarpartietfrå 1911. Den revolusjoneringa som norskarbeidarrørsle gjennomgikk fram tilbyrjinga av 1920-talet, og det utanomogdels anti-parlamentariske straumdragetsom ut frå dette har sett sittpreg på norsk arbeidarrørsle heilt framtil våre dagar, kan neppe tenkast utaninnvandrarane frå grannelandet – ogsjølvsagt heller ikkje utan dei vandringanei andre land som norske handverkararog andre arbeidarar sjølv harvori ute på.19

ANNONSEBLADBBYGGFAGBLADETRETURADRESSE:Stiftelsen BækTømrer og Snekkernes FeriefondMøllergt. 370179 OsloSYNFIBERWORKWEARSynfiber er en av Norges ledendeleverandører av profil- og yrkesklær.Selskapet ble etablert i 1963og har over 40 års erfaring innenproduktutvikling, produksjon, salgog distribusjon av profil-, yrkes- ogvernebekledning.Synfiber leverer et fullsortiment avarbeidstøy tilpasset alle årstider,har bred dekning i Norge ogmarkedsfører i dag sine produkteri de fleste europeiske land.SYNFIBER KONFEKSJON ASProfessor Birkelands vei 35Postboks 12 Leirdal, 1008 OsloTelefon: 23 17 75 00Telefaks: 23 17 75 01E-mail: kundeservice@synfiber.nowww.synfiber.no20